Prop. 133 S (2012–2013)

Samtykke til ratifikasjon av protokoll av 14. oktober 2005 til konvensjon av 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart og protokoll av 14. oktober 2005 til protokoll av 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen

Til innholdsfortegnelse

4 Forholdet til norsk rett

4.1 Gjennomføring av kriminaliseringsforpliktelser i Skipsfartsprotokollen 2005 og Plattformprotokollen 2005

Utformingen av bestemmelsene i straffeloven 2005 kapittel 18 om terror og terrorrelaterte handlinger er generelt en videreføring av reglene i straffeloven 1902 kapittel 14 om allmennfarlige forbrytelser. Graden av nykriminalisering er beskjeden. Det primære siktemålet er å gjøre straffansvaret for terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger mer synlig, bl.a. av hensyn til de internasjonale forpliktelsene (Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.1 side 154):

«De internasjonale forpliktelsene på dette området er dessuten så omfattende og komplekse at det er hensiktsmessig å gjennomføre dem i et eget kapittel. Det er derfor naturlig å supplere forslaget til kapittel 17 i loven om vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser med et kapittel med straffebud som retter seg mot terrorhandlinger. Også straffeloven 1902 inneholder bestemmelser som retter seg mot terrorhandlinger, se særlig §§ 147 a og 147 b, men departementet foreslår flere lovendringer for å gjennomføre nye internasjonale forpliktelser som påhviler Norge som ledd i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe terrorisme.»

Om synliggjøring av de internasjonale forpliktelsene i lovstrukturen, heter det videre (Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.1 side 154-155):

«Departementet foreslår en annen lovstruktur enn i dag, ved at internasjonale instrumenter i større grad skal gjennomføres med egne straffebestemmelser, i stedet for den tradisjonelle passive transformasjonen ved henvisning til generelle straffebud. En slik tilnærming gjør det blant annet mulig å gjennomføre forpliktelsene på en klar og lojal måte, samtidig som det ikke oppstilles unødig generelle strafftrusler mot for eksempel forberedelseshandlinger som ellers i stor grad er og fortsatt bør være straffrie etter norsk rett.»

Kriminaliseringsforpliktelsene i SUA-konvensjonen 1988 og plattformprotokollen 1988 er gjennomført i flere bestemmelser i straffeloven 1902 kapittel 14 om allmennfarlige forbrytelser. Spørsmålet om i hvilken grad straffeloven 1902 oppfyller kriminaliseringsforpliktelsene i skipsfartsprotokollen 2005 og plattformprotokollen 2005, ble omtalt slik i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.7.2.2 side 180:

«Kriminaliseringsforpliktelsene i SUA-konvensjonen 1988 og plattformprotokollen 2005 1988, som svarer til SUA-konvensjonen 2005 artikkel 3 sammenholdt med 3quater og plattformprotokollen 2005 2005 artikkel 2 sammenholdt med 2ter, ble i norsk rett ansett som gjennomført ved blant annet straffeloven 1902 §§ 148, 150, 151 a, 161 og 349 samt straffeloven 1902 kapittel 22 og 28, jf. St.prp. nr. 60 (1989 – 90) punkt 3 side 3, jf. punkt 4 side 5. Forpliktelsene i konvensjonen artikkel 3bis og 3ter, jf. 3quater og protokollen artikkel 2bis sammenholdt med artikkel 2ter dekkes blant annet av straffeloven 1902 §§ 152 a, 152 b og 153 a.»

Etter en gjennomgåelse av straffeloven 1902 slik den lyder etter siste endringslov 22. juni 2012 nr. 52, og i lys av forslag om endringer i straffeloven 1902 § 147 a i Prop. 53 L (2012-2013), legger Justis- og politidepartementet til grunn at norsk rett tilfredsstiller de materielle kriminaliseringsforpliktelsene som følger av skipsfartsprotokollen 2005 og plattformprotokollen 2005.

Skipsfartsprotokollen 2005 artikkel 12bis regulerer adgangen til å overføre en person som er fengslet eller som soner en dom her, til «identifisering, vitneutsagn eller annen bistand i å innhente bevis til etterforskning eller straffeforfølgning av straffbare handlinger». Dette skal bare kunne skje dersom den det gjelder samtykker, og de statene det gjelder, blir enige om en ordning. Etter norsk rett reguleres dette i dag i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven) § 25. Således nødvendiggjør ikke denne artikkelen noen endringer i norsk rett.

4.2 Gjennomføring av regler om internasjonalt samarbeid for å håndheve skipsfartsprotokollen 2005

Adgang til å håndheve norske strafferegler på norske fartøy, følger av straffeloven 1902 § 12 nr. 2.

Adgang til internasjonalt politisamarbeid antas å kunne organiseres innenfor rammene av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).

Norsk påtalemyndighet kan ikke uten særskilt lovhjemmel gi andre staters myndigheter tillatelse til å bruke tvangsmidler som følger av den norske straffeprosessloven overfor et norsk skip. Forslag til ny § 4 a i straffeprosessloven er fremmet i Prop. 132 L (2012-2013) om endringer i straffeprosessloven (regler om bording av skip for å bekjempe terrorhandlinger til sjøs m.m.). Nærmere regulering av påtalemyndighetens kompetanse vil bli inntatt i påtaleinstruksen.

Bestemmelsen om erstatning er foreslått inntatt i straffeprosessloven som ny § 446a, jfr ovennevnte Prop. 132 L.