6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

I de siste års jordbruksavtaler har det vært gjennomført en snuoperasjon i jordbrukspolitikken. Det har vært lagt til rette for et inntektsløft for jordbruksbedriftene. Avtalene har prioritert det grasbaserte husdyr­holdet, beiting med husdyr, og distrikts- og strukturprofilen i budsjett­støtten til næringen er styrket. Miljøtiltakene er ytterligere målrettet og det er startet et arbeid med å følge opp klimautfordringen i sektoren.

Prisene har samtidig økt relativt mye, bl.a. etter den inter­nasjonale matkrisen, spesielt i form av meget stor prisøkning på gjødsel og fôrråvarer. Prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser har økt igjen. Matsektorens konkurransekraft danner en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene, både på kort og lengre sikt. Norsk mat­industris hjemmemarkedsandel har vært svakt fallende, men har ligget rundt 84 pst. de siste 3 årene iflg. NILF.

Iflg. Regjeringens politiske plattform er det å produsere trygg og ren mat for egen befolkn­ing landbrukets viktigste rolle. Samtidig er målet å opprettholde et levende og mangfoldig land­bruk over hele landet. Produksjonen av fellesgoder for samfunnet er en vesentlig begrunnelse for overføringene og utformingen av dem.

Rundt gjennomsnittstallene for en sektor med mange småbedrifter er det betydelig variasjon. Bl.a. ser vi variasjon i arealutviklingen, en viss omfordeling av produksjon og stor variasjon i økonomisk resultat for enkeltbedrifter. Avtalepartene har i flere år vært opptatt av utviklingen i en del jordbruks­områder i kystkommuner, i Nord-Norge, på Vestlandet og i Agder/Telemark og gjort tilpasninger i virkemiddelbruken for å sikre måloppnåelse.

Mange i jordbruket står overfor viktige investeringsbeslutninger 30 år etter de store invest­eringene som ble gjennomført etter opptrappingen på 70-tallet og for å følge opp offentlige pålegg gitt av dyrevelferds­hensyn. Teknologiutviklingen har over tid redusert behovet for arbeidskraft. Mange steder med vanskelige driftsforhold i jordbruket har også arbeidskraften høy alternativ verdi. Når konkurransen i matsektoren samtidig øker og forbruk­ernes etter­spørsel endres, øker utfordringene med å opprettholde produksjonen og drift av de minst produktive/mest tungdrevne arealene.

Avtalepartene har det siste året gjennomført to utredninger med relevans til disse spørsmål­ene, om innfraktordningen for kjøtt og om utmåling av arealtilskudd. Av den siste framgår bl.a. at grasarealet per gjødseldyrenhet har økt relativt mye det siste tiåret. Ved redusert behov for grasareal vil marginale areal kunne tas ut av drift og dermed gro igjen. Gjennom avtalen målrettes virkemidlene ytterligere i forhold til målet om et aktivt landbruk over hele landet, gitt de eksterne ramme­beting­elsene og de avveiningene som følger av dem.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse, jf. figur 6.1. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjett­overføringer og inntekts­muligheter fra markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôr­kostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene.

Selv om en del tilfeldig variasjon mellom enkeltår er utjevnet i Budsjettnemndas normaliserte regnskap, er det likevel påregnelig at et sektorregnskap vil vise variasjon mellom år, jf. endringen i beregnet resultat for året 2008 i år sammenlignet med foreløpig regnskap for 2008 i fjor. Dette understreker behovet for å vurdere inntekts­utviklingen i jordbruket over noe tid.

Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønns­statistikk for lønnsmottagere. Jordbruksoppgjøret skiller seg også fra lønns­oppgjør, ved at det i jordbruks­oppgjøret forhandles om, og bare kan forhandles om, inntekts­muligheter for de nærings­drivende. Resultatet i det enkelte foretak er resultat av en rekke disposisjoner som foretas i foretaket. Det er dokumentert betydelige inntektsforskjeller mellom noenlunde like foretak. I mange jordbruksforetak utgjør jordbruket en liten del av inntektsgrunnlaget i husholdningen, og det er grunn til å anta at maksimering av velferd ikke er identisk med overskudds­maksi­mering. St.meld. nr. 19 (1999-2000) peker på at Totalkalkylen ikke er egnet til å måle inntekts­nivå, men inntektsutvikling, og det er det formelle grunnlaget avtalepartene har for å vurdere inntekt i forhandlingssammenheng.

Et jordbruks­oppgjør kan ikke bedømm­es ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjons­utviklingen har også vesentlig betydning for hvilken inntekts­utvikling rammen kan legge til rette for. Fra i fjor til i år utgjør rente­utviklingen en vesentlig forskjell. Samtidig ble storfe tatt ut av målprissystemet i 2009, og derfor er også innholdet i rammen annerledes enn tidligere. Det brukes også midler over avtalen til infra­struktur- og utviklings­­tiltak m.v. som ikke inntektsføres direkte i totalregns­kapet, men likevel har stor betydning for utviklingen over tid og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Det påhviler partene et ansvar for å gjøre virkemidlene enkle og effektive og at de virker i tråd med formålet. Struktur­differensieringens hensikt er å legge til rette for en variert bedriftsstruktur, gjennom å kompensere for faktiske skalaulemper og bidra til tilfreds­stillende inntektsmuligheter ved ulikt produksjonsomfang.

Transaksjonskostnadene knyttet til virkemidlene må også holdes så lave som mulig. Det vil likevel være klare forskjeller mellom ulike typer virkemidler. De store rettighetsbaserte til­skuddene, som bare krever registrering og kontroll av karakteristika ved fore­takene, vil ha lave transaksjonskostnader. Samtidig er de mindre egnet til å nå mer spesi­fikke mål. Det krever eksempelvis ordninger med lokal/regional prioritering av mål, og enkeltsaksbehandling og prioritering mellom søkere for å iverksette de beste prosjektene, med sikte på best mulig måloppnåelse. Slike virkemidler vil naturlig måtte ha høyere transaksjonskostnader. Det må likevel arbeides for at transaksjonskostnadene blir så lave som mulig.

Det formelle grunnlaget

Viktige deler av det formelle grunnlaget for forhandlingene er gjengitt i kapittel 2. Avtalen er basert på premissene i Regjeringens politiske plattform, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk land­bruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), og Stor­tingets behandling av inne­værende jord­bruks­­­avtale, Innst. S. nr. 375 (2008-2009). I sistnevnte innstilling heter det:

«Komiteen er oppteken av å sikre lønsemda i landbruket og stimulera til eit aktivt landbruk med ein variert bruksstruktur over heile landet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at jordbruksavtala bidreg til denne utviklinga gjennom ei markert satsing på det grasbaserte husdyrhaldet, og ein klar distriktsprofil i verkemiddelbruken. Mangfaldet i storleik på bruka og produksjon spredt over heile landet er eit fundament for landbruket sin legitimitet. Budsjettoverføringane over jordbruksavtala kan berre forsvarast gjennom at distriktslandbruket blir oppretthaldt, og at landbruket også i åra som kjem skal produsere ein stor del av det norske matforbruket.

Komiteen er særleg oppteken av at rammevilkåra må vera langsiktige og stabile.»

Om produksjonsvolumet uttalte komiteen:

«Komiteen er også kjend med berekningar som viser at den norske befolkninga vil auke monaleg i åra som kjem. Av den grunn bør vi stimulera og leggja til rette for vekst i matproduksjon, på dei områder der me har naturgitte føresetnader.»

Om inntekt uttalte flertallet bl.a.:

«Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at jordbruksoppgjeret fører vidare den kursendringa i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtale i 2006, m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving av inntekta.»

I Regjeringens politiske plattform heter det:

«Regjeringen vil videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode.»

Disse sitatene utgjør vesentlige premisser for utformingen av avtalen, både når det gjelder økonomisk ramme og fordelingsprofilen. Både Regjeringens politiske plattform og et bredt flertall i næringskomitéen legger vekt på betydningen av en variert bedrifts­struktur og at jordbruket skal opprettholdes over hele landet. Dette har Regjeringen, og avtalepartene, fulgt opp de siste årene gjennom sterk prioritering av det grasbaserte husdyr­holdet, og distrikts- og strukturprofilen i fordelingen. Avtalen innebærer ytterligere målretting av virkemiddelbruken for å styrke det grasbaserte husdyrholdet og for å opprettholde produksjon over hele landet.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. I forhandlingssammenheng måles inntektsutviklingen i jordbruket på resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i Totalkalkylens normaliserte regn­skap, inkludert inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Årets normaliserte totalregnskap viser for perioden 2000 til 2010 gjennom­snittlig inntektsøkning per årsverk på 4,1 pst. per år. Lønns­økningen for andre grupper har for denne perioden vært 4,5 pst. (med anslag om 3 ¼ pst. i 2010). Inntekts­varia­sjon mellom år gjør at gjennomsnittet påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i beregn­ingen. Budsjett­­nemndas tall for 2010 er et budsjett, og derfor usikre. Siden dette er tall fra et sektor­regn­skap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid.

For perioden 2006 til 2010, som denne Regjeringen har hatt ansvar for, ble det i fjor lagt til grunn en prognose for inntektsveksten i jordbruket på vel 46 pst., eller 72 700 kroner per årsverk. Årets materiale viser en vekst på 52 ½ pst., eller 81 500 kroner per årsverk, altså klart høyere enn lagt til grunn i fjor. Årets totalregnskap viser at inntektene økte med 3,3 pst. per årsverk fra 2007 til 2008. I fjorårets materiale var det beregnet en reduksjon på 1,4 pst. Budsjettnemnda reviderer årlig dataserier med grunnlag i nytt datatilfang, med sikte på å måle utvikling mellom år og unngå brudd i tallserier. I årets materiale har det særlig påvirket regnskaps­året 2008 og det gir et annet utgangspunkt for å vurdere perioden 2008 til 2010 enn det som ble lagt til grunn i fjor.

For perioden 2008 til 2010 skulle fjorårets jordbruksavtale legge til rette for en inntektsvekst på vel 28 pst., eller 50 700 kroner per årsverk. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntekts­økning på 51 100 kroner per årsverk for denne perioden, altså om lag som forutsatt, men fra et høyere utgangspunkt i 2008 enn forutsatt i fjor.

Tabell 6.1 og figur 6.2 viser inntektsutviklingen beregnet/prognosert i fjor, sammen­lignet med årets tall.

Samlet produksjon er budsjettert 0,6 pst. lavere i 2010 enn i 2008 og det er grovt sett markeds­balanse for råvarene, men noe overskudd for sau, svin og egg. Nedgang i rentenivået gjør at totale kostnader er beregnet å ligge på samme nivå i 2010 som i 2008. Arbeids­forbruket i jordbruket anslås redusert med 2,6 pst. i 2010.

Etter flere år med sterk investerings­vekst, regner Budsjettnemnda med en volumreduksjon på 25 pst. fra 2008 til 2010. Jordbruksarealet er marginalt fallende, men avgangen er større i noen områder med vanskeligere driftsforhold. Det er en tendens til at sentrale jordbruksområder øker sin andel av produksjonen, særlig innenfor kjøttproduksjonen.

De siste 10 årene har sektoren hatt en årlig vekst i brutto arbeidsproduk­tivitet på 4,8 pst. og en økning i multifaktor­prod­ukt­ivitet på 2,0 pst. per år. Iflg. Nasjonalregnskapet var økningen i arbeids­kraftproduktiviteten for private fastlands­næringer (utenom bolig, primær­­næringer og el-forsyning) i perioden 1991-2008 2,6 pst. per år, mens total faktorproduktivitet økte med 2,2 pst. per år. Iflg. SSB økte arbeidskraft­produkti­viteten for indu­strien totalt med 2,7 pst. per år for perioden 1997-2003 og 0,9 pst. per år i perioden 2004-2009.

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regn­skapstall fra 2008 i NILFs Driftsgranskinger som regnes fram til 2010. For perioden 2008 til 2010 viser referansebrukene svakere inntekts­utvikl­ing enn normali­serte regnskaper. En forskjell i beregningsopplegget er at avskrivningene i NILFs drifts­granskinger beregnes etter historiske kostnader og at lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. Samtidig er inntektsnivået høyere i referanse­brukene, som er valgt ut blant foretak som ligger over et minste økonomisk driftsomfang. Materialet viser at det er det grasbaserte husdyrholdet som har hatt den sterkeste inntektsøkningen i perioden.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruks­fradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntekts­­­verdien før skatt av jordbruksfra­draget de siste årene som vist i tabell 6.2.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2008, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er om lag 1¼ mrd. kroner i 2008. Iflg. Budsjettnemndas anslag øker utnytt­elsesgraden fra 44 pst. i 2008 til 50 pst. i 2010.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelses­graden av jordbruksfradraget. Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ har avtalepartene lagt til grunn at 29 pst. av en økning i Vederlag til arbeid og kapital (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jord­brukets produksjon, kostnadene, samt arbeids­forbruk og anslag på lønns­vekst for andre grupper, jf. tabell 6.3. For de makroøkonomiske størrelsene er avtalen basert på SSBs prognoser i Økonomisk utsyn nr. 1/2010.

Teknisk framregning til 2011

Avtalepartene har lagt følgende prognoser til grunn for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:

• For produksjonsvolum og volumet av driftskostnader er det for 2011 lagt til grunn samme prosentvise endring som gjennomsnittet av 5 forgående år.

• Generell prisvekst på 1,3 pst. for inntektsposter som ikke er avtaleregulert, som utgjør om lag 0,4 pst. i gjennomsnitt, regnet på hele produksjonsvolumet.

• 2 pst. prisøkning på jordbrukets driftsmidler, med grunnlag i at historiske data viser at prisveksten på jordbrukets driftsmidler har steget mer enn generell prisvekst.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av BFJs sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2011 som i 2010, generell prisvekst på 1,3 pst., og 0,5 pst. økning i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen på 1 mrd. kroner.

• 2,5 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av BFJ.

• 3 ¼ pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2009 til 2010 og 3,4 pst. fra 2010 til 2011.

Årets materiale viser en inntektsvekst for perioden 2006 til 2010 som er 6 ½ prosent poeng større en det som ble lagt til grunn for avtalen i fjor. Det ble i fjorårets avtale gitt ett tillegg på 570 mill. kroner med grunnlag i svak utvikling fra 2007 til 2008. Årets totalregnskap, særlig regnskapstallene for 2008, viser en vesentlig gunstigere utvikling for de siste årene enn det som ble lagt til grunn i fjor.

Rammen

På dette grunnlag har avtalen en ramme på 950 mill. kroner.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.4. Målprisene økes fra 01.07.10 med en årsvirkning på 420 mill. kroner. Fra 2009 er det 60 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene dispo­neres som en del av rammen. Bevilgningen over kapittel 1150 økes med 375 mill. kroner i 2011. Med forutsetningene i tabell 6.3, øker utnyttingen av jordbruks­fradraget tilsvarende en inntektsverdi på om lag 95 mill. kroner.

Samtidig som jordbruket har hatt en større inntektsvekst enn lagt til grunn i fjor, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på om lag 5 pst., om lag 11 500 kroner per årsverk i 2011, i forhold til 2010 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget er inkludert.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2010. Inkludert verdien av jord­bruks­fradraget økes inntektsnivået i 2010 med vel 2 ¼ pst., eller om lag 4 500 kroner per årsverk, dersom økningene i målpriser realiseres fra 1. juli.

Udisponerte midler

I alt kan 116,7 mill. kroner omdisponeres i 2010. Partene er enige om at det omdisponeres 10 mill. kroner som økt bevilgning til Landbrukets skadefond, kapittel 1150 post 50.12. Videre er partene enige om at 7,1 mill. kroner disponeres til utvikling av elektronisk fagsystem for regionale miljøprogram, post 74.19 og at 1 mill. kroner overføres til post 77.15 for informasjonskampanje om GMO. De resterende udisponerte midlene tilsvarende 98,6 mill. kroner, tilføres LUF, kapittel 1150 post. 50.11.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.5.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 420 mill. kroner. Det vises til brev fra Finansdepartementet datert 14. mai 2010 (gjengitt i kapittel 2), hvor det informeres om at Regjeringen vil foreslå overgang til å anvende prosenttoll for meieriprodukter under tolltariffens kapittel 04.01, som omfatter flytende melk og fløte. Partene har lagt denne informasjonen til grunn og på dette grunn­laget avtalt en økning av målprisene med til sammen 140 mill. kroner ut over statens tilbud. Partene er på det grunnlaget enige om en samlet økning av målprisen for melk med 13 øre per liter. Målprisene på korn holdes uendret, bortsett fra målprisen for havre, som reduseres med 3 øre/kg.

Næringsmiddelindustrien

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen på post 70.12 Tilskudd til råvarepris­utjevning skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. På dette grunnlag kan bevilgningen reduseres med 54,1 mill. kroner i 2011.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningspostene over kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg 1. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.7 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Partene har i fordelingen prioritert det grasbaserte husdyrholdet, melk- og storfekjøttproduksjonen. Tabell 6.7 viser både det isolerte utslaget av pris- og tilskudds­endringer i avtalen og utslag inkludert forutsetn­inger om pris- og kostnads­endringer, og økt utnytting av jordbruks­fradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.3.

6.5 Andre hovedpunkter

6.5.1 Grasbasert husdyrhold - distrikts- og strukturprofil

I fordelingen er det lagt vekt på å styrke øko­no­mien i melk- og storfekjøttproduksjonen og det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet.

• For å bidra til prisutjevning for produsentene uavhengig av geografi, er frakt­ordningen for slakt lagt om med sikte på økt målretting i tråd med flertallsforslaget fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått ordningen. Bevilgningen til ordningen økes med 60 mill. kroner. Bevilgingen til stedsfrakttilskudd for kraftfôr økes med 8 mill. kroner. Samtidig reduseres distriktstilskudd til kraftfôrkrevende produksjoner noe.

• Satsene i driftstilskuddet til melke­produksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon økes tilsvarende vel 140 mill. kroner. Tilskuddet for melkeproduksjon differensieres i 3 soner: Jæren, det øvrige Sør-Norge og Nord-Norge.

• Satsene i beitetilskuddene økes tilsvarende 77 mill. kroner, hvorav om lag 46 mill. kroner til utmarksbeite.

• Satsene i tilskudd til husdyr økes tilsvarende vel 100 mill. kroner for de grasbaserte produk­sjonene, mens satsene for kraftfôrkrevende produksjoner foreslås redusert tilsvarende vel 20 mill. kroner.

• Satsene i arealtilskuddet til grovfôr økes med tilsammen 55 mill. kroner ved at nedre satsintervall utvides fra de første 200 dekar til de første 250 dekar per foretak.

• Satser og maksimalbeløp i distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 10 pst. Bevilgningen økes med 6,3 mill. kroner.

6.5.2 Landbrukets utviklingsfond

Fordi inntektsgivende tiltak for det grasbaserte husdyr­holdet prioriteres, innebærer avtalen mindre endringer innenfor Landbrukets utviklings­fond. Partene er enige om at Landbrukets utviklingsfond (LUF) tilføres 98,6 mill. kroner gjenn­om omdisponering av midler i 2010, og at bevilgningen til fondet økes med 31,9 mill. kroner i 2011. Strategien «Ta landet i bruk!» skal legges til grunn for bruk av midlene. Avtalen innebærer bl.a. følgende endringer:

• Avsetningen til fylkesvise bygdeutviklingsmidler i 2011 økes med 26,5 mill. kroner, hvorav bedriftsrettede midler er økt med 31,5 mill. kroner, og utviklings- og tilretteleggingsmidlene er redusert med 5 mill. kroner.

• Bioenergi og skogbruk økes med 10 mill. kroner.

• Det avsettes en ramme på 62 mill. kroner til Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk i 2011.

• Avsetningen til forskning økes med 4 mill. kroner.

• Spesielle miljøtiltak i jordbruket reduseres med 5 mill. kroner.

6.5.3 Miljø- og klimatiltak

Partene er enige om en samlet økning til miljøtiltak på om lag 154 mill. kroner. Nasjonalt miljøprogram økes med om lag 150 mill. kroner.

Regionale miljøprogram (RMP) videreføres innenfor avtalt ramme på 410 mill. kroner. Partene er enige om at det er behov for en viss harmonisering mellom fylker med ellers like miljøutfordringer, slik at det ikke er store forskjeller i utmåling av miljøtilskudd for samme miljøutfordring. Det innebærer at tilskudd til bratt areal blir gjeninnført i de fylkene som har fjernet denne ordningen, og som har disse landskapsutfordringene.

Partene er enige om å avsette 14 mill. kroner til nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel for 2011. Partene er også enige om å gi SLF i oppdrag å evaluere prosjektet.

Partene er enige om å øke avsetningen til organisert beitebruk med 5 mill. kroner til 11 mill. kroner for 2011. Økningen innrettes mot finansiering av kjøp av radiobjeller. Tilskudd til innkjøp av radiobjeller rettes mot beitelag med store rovvilttap og som har en helhetlig strategi for å redusere tap til rovvilt.

6.5.4 Økologisk jordbruk

Partene er enige om en samlet økning på økologisk jordbruk på om lag 20 mill. kroner, som har bakgrunn i økt produksjon. For å sikre forutsigbarhet og stabilitet legger partene vekt på å videreføre ordningene på eksisterende nivå. Det avsettes videre 44 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk i 2011.

6.5.5 Velferdsordningene

Avtalen innebærer:

• Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 5 pst. og maksimal­beløpet per foretak heves med 3 000 kroner til 64 000 kroner.

• Partene er enige om å gjennomgå juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på delt utbetaling av avløsertilskudd ferie og fritid.

• Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom økes med 4 pst. til 1 250 kroner. Det vil også styrke landbruksvikarordningen.

• Det åpnes for å kunne motta fleksibel alderspensjon uten avkorting i ytelsen fra tidligpensjonsordningen for jordbrukere. Satsene foreslås videreført.