Prop. 159 L (2012–2013)

Endringer i sivilombudsmannsloven (nasjonal forebyggende mekanisme)

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til ny § 3 a

Bestemmelsen i loven § 3 a første ledd er ny og utpeker Sivilombudsmannen som norsk nasjonal forebyggende mekanisme i henhold til valgfri protokoll av 18. desember 2002 til FNs konvensjon av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Bestemmelsen i loven § 3 a annet ledd er ny og fastsetter at Sivilombudsmannen skal etablere et rådgivende utvalg. Nærmere bestemmelser om utvalget kan gis i ombudsmannens instruks.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.1.

Til § 4 nytt første ledd annet punktum

Etter sivilombudsmannsloven § 4 første ledd omfatter ombudsmannens oppgaver i dag den offentlige forvaltning, og alle som virker i dens tjeneste.

Som nasjonal forebyggende mekanisme skal Sivilombudsmannen kunne foreta besøk ved alle steder for frihetsberøvelse, også ved private og halvoffentlige institusjoner som for eksempel sykehjem og barneverninstitusjoner.

Arbeidsområdet utvides ved § 4 første ledd annet punktum til også å omfatte private og halvoffentlige institusjoner. Forutsetningen er at det dreier seg om et sted hvor det er eller kan være personer som er berøvet sin frihet, og at frihetsberøvelsen har grunnlag i en beslutning truffet av en offentlig myndighet eller etter dens tilskyndelse eller med dens uttrykkelige eller stilltiende samtykke. Denne ordlyden er i samsvar med protokollens artikkel 4.

Nåværende § 4 første ledd annet punktum blir ny § 4 annet ledd. Innledningen er språklig endret ved at «Hans» endres til «Ombudsmannens».

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.2.

Til § 7 første ledd nytt annet punktum

Sivilombudsmannsloven § 7 første ledd første punktum omhandler ombudsmannens rett til å få opplysninger. Idet arbeidsområdet utvides til også å omfatte private og halvoffentlige institusjoner der det er frihetsberøvede personer, må retten til å kreve opplysninger utvides tilsvarende ved at det inntas et nytt annet punktum i § 7 første ledd. Retten til å få opplysninger vil dermed også omfatte person i tjeneste for private institusjoner. Begrepet «i tjeneste» er valgt for å dekke alle som har en tilknytning til institusjonen, herunder ansatte, konsulenter, styremedlemmer og eiere. Denne retten gjelder bare når ombudsmannen opptrer som nasjonal forebyggende mekanisme.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.3.

Til § 8 ny overskrift

Nåværende § 8 har overskriften «Adgang til forvaltningens kontorer». Siden arbeidsområdet utvides til å omfatte private og halvoffentlige institusjoner, endres overskriften til «Adgang til lokaler, tjenestesteder mv.»

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.6.

Til § 9 nytt annet ledd fjerde punktum

Ombudsmannen har i henhold til § 9 annet ledd taushetsplikt med hensyn til opplysninger han får i sin tjeneste om forhold av personlig karakter. Den samme taushetsplikt påhviler hans personale, jf. § 9 annet ledd fjerde punktum. Som nasjonal forebyggende mekanisme skal ombudsmannen kunne få bistand fra personer med særlig fagkyndighet, og han vil etablere et rådgivende utvalg med representanter fra ulike organer og sivilt samfunn. For å sikre at også disse blir underlagt taushetsplikt, utvides taushetsplikten til også å gjelde andre som bistår ved utførelsen av Ombudsmannens arbeidsoppgaver.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.7.

Til § 10 ny overskrift og nytt sjuende ledd

Overskriften i nåværende lov er «Avslutning av klagesak». Ombudsmannen kan etter nåværende lovgivning også ta saker opp av eget tiltak, og det har i praksis vært tolket utvidende slik at han også har uttalt sin mening om forhold som går inn under hans arbeidsområde selv om det formelt sett ikke har vært en klagesak. For at overskriften skal harmonere bedre med de forhold bestemmelsen regulerer, endres overskriften til «Avslutning av ombudsmannens saksbehandling».

Nytt sjuende ledd i § 10 synliggjør ombudsmannens oppgave ved avslutning av saksbehandlingen i sitt arbeid som nasjonal forebyggende mekanisme. Det følger av OPCAT artikkel 22 jf. artikkel 19 b at den nasjonale forebyggende mekanismen som et minimum skal ha myndighet til å gi myndighetene anbefalinger der kritikkverdige forhold avdekkes, og at myndighetene skal gjennomgå anbefalingene og innlede en dialog med den nasjonale forebyggende mekanismen om mulige gjennomføringstiltak.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.8.

Til § 12 nytt første ledd annet punktum

Ombudsmannen skal gi Stortinget årlig melding om sin virksomhet. Når Sivilombudsmannens virksomhet utvides til også å omfatte hans oppgaver som nasjonal forebyggende mekanisme, er det naturlig at dette kommer tydelig til uttrykk i lovteksten. § 12 første ledd får således et nytt annet punktum som pålegger ombudsmannen å gi Stortinget melding også om sin virksomhet som nasjonal forebyggende mekanisme. Dette bør være en særskilt melding.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.9.