7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Lovforslag

Forslaget om endring i regler for forhåndsstemmegivningen vil medføre enkelte mindre administrative konsekvenser for kommunene ved krav om minst to stemmemottakere. Mange kommuner oppfyller alt kravet. Ressurser som i dag brukes ved godkjenningen av stemmer hos valgstyret i ettertid, vil måtte brukes ved mottak av stemmer. Samtidig blir ressursbruken mindre når det gjelder manntallet og administrativt valgdatasystem. Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad.

7.2 Kostnader ved EVA og forsøk med internettstemmegivning

Systemet som ble brukt til internettstemmegivning i 2011 ble anskaffet som en del av det nye sentrale elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA. EVA består av tre deler. Hoveddelen er et valgadministrativt system, og de to andre delene gir mulighet til å skanne stemmesedler og for å stemme over Internett. Ved anskaffelsen ble EVA dimensjonert for å kunne tas i bruk i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Alle kommuner og fylkeskommuner får tilbud om å benytte den valgadministrative delen av EVA i 2013.

I Kommuneproposisjonen 2010 (St. prp. Nr 68 (2008-2009)), hvor e-valgsprosjektet ble beskrevet i den initierende fasen, var estimatet for prosjektperioden 2008-2012 på 123 millioner, pluss/minus 30 prosent. Det fremgikk at anslaget var beheftet med usikkerhet, siden det var basert på foreløpige estimater innhentet i dialogfasen fra sju leverandører.

Det ble i Prop. 1 S (2011-2012) angitt at totalbudsjettet for e-valg 2011-prosjektet fra 2008 til juni 2012, inkludert usikkerhetsrammer, ville være på 195 millioner kroner. Dette skulle dekke kostnadene til utvikling både av den valgadministrative løsningen, skannerløsningen og løsningen for internettstemmegivning i EVA. Regnskapet viste et totalt forbruk på 149,5 mill. kroner per 1. juli 2012 da prosjektet ble avsluttet.

For annet halvår 2012 ble det avsatt 19 millioner kroner av prosjektskjønnsrammen til videreutvikling og implementering av EVA slik at det kunne tas i bruk ved valget i 2013. Deler av disse midlene ble satt av til videreutvikling av e-valgløsningen, som er en del av EVA.

I Prop. 1 S (2012-2013) er det for 2013 foreslått 66 mill kroner over prosjektskjønnet. Beløpet skal dekke statens kostnader til videreutvikling, forvaltning og drift av EVA. Beløpet skal også dekke kostnader knyttet til innføring av EVA i landets kommuner og fylkeskommuner i 2013, herunder kostnader knyttet til opplæring. Alle kostnader knyttet til gjennomføring av forsøk med internettstemmegivning i 2013 dekkes av budsjetterammen for 2013. En oversikt som inkluderer tidligere prosjektregnskap og budsjetterte utgifter ut 2013 angis i kostnadsoppstilling i tabell 7.1.

Budsjettet er basert på en usikkerhetsanalyse utført i samsvar med den metodikken Finansdepartementet har utviklet for kvalitetssikring av større statlige investeringsprosjekter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført av Det Norske Veritas. Et estimat viser at rundt 80 prosent av alle kostnadene fra 2008 til 2013 går til utvikling av valgadministrasjonssystemet og skanningsystemet. Rundt 20 prosent går til utvikling av systemet for internettstemmegivning.

Ved stortings- og sametingsvalget i 2013 blir den delen av EVA som omfatter valgadministrasjonssystemet tatt i bruk av alle landets kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at de kommunene som skal ha forsøk med internettstemmegivning, uansett skal ta i bruk deler av EVA i valggjennomføringen. Det å bruke modulen for internettstemmegivning medfører noe merarbeid for forsøkskommunene.

Departementet dekket i forbindelse med forsøket i 2011 kommunenes ekstrakostnader knyttet til å gjennomføre forsøket med internettstemmegivning. Departementet vil dekke tilsvarende ekstrakostnader for nye forsøkskommuner knyttet til forsøk i 2013. Dette vil i 2013 hovedsakelig omfatte utstyr som gjør det mulig med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, noe som er en forutseting ved bruk av internettstemmegivning. Forsøket med internettstemmegivning i 2013 vil dermed ikke medføre kostnader for forsøkskommunene knyttet til å ta i bruk e-valgløsningen.

I tråd med anbefalingene fra evalueringen av forsøket i 2011, vil forsøket med internettstemmegivning i 2013 kreve enkelte forbedringer av e-valgløsningen og driftrutiner, samt mer informasjon til velgerne. Kommunene må påregne økt informasjonsvirksomhet for å informere velgere om forsøket.

Omfanget av fremtidige besparelser på grunn av internettstemmegivning er i stor grad knyttet til i hvor stort omfang løsningen gjøres tilgjengelig. På sikt vil internettstemmegivning således kunne medføre redusere kostnader til trykking og distribusjon av stemmesedler. Det vil også kunne medføre reduserte ressurser til opptelling av stemmesedler i kommunene. På kort sikt vil internettstemmegivning ikke medføre raskere valgoppgjør enn ved papirvalg, siden eventuelle doble internettstemmer samt papirstemmer må tas ut før de endelige internettstemmene kan telles opp.