4 Lovendringsforslag

4.1 Frist for innlevering av listeforslag

4.1.1 Bakgrunn/gjeldende rett

Valgloven § 6-1 (1) første og andre punktum fastsetter at:

«Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.»

Lovens ordlyd må forstås slik at fristen løper ut kl. 24.00 den 31. mars.

Hva som ligger i lovens uttrykk «kommet inn» er nærmere omtalt i departementets valghåndbok punkt 7.3. Her heter det at posten må være kommet frem, eller forslaget må være levert direkte innen fristen. Med dette menes at forslaget må være kommet fysisk frem, ikke nødvendigvis til valgstyret, men til kommunen eller fylkeskommunen. Det er forslagsstillernes ansvar å påse at listeforslaget er kommet frem i tide. Dersom listeforslaget blir sendt på faks eller e-post innen 31. mars, vil dette være innenfor fristen. Men det er en nødvendig forutsetning at liste med originale underskrifter sendes i posten/leveres umiddelbart.

Frist for tilbakekalling av listeforslag er i henhold til valgloven § 6-5 den 20. april i valgåret. På samme måte som for innlevering av listeforslag må loven forstås slik at fristen løper ut kl. 24.00.

4.1.2 Høringsnotatet

Departementet behandlet spørsmålet om endringer i fristene for innlevering/tilbakekalling av listeforslag i det høringsnotatet om evaluering av valget 2009, og om endringer i valgloven som ble sendt ut 31. mai 2010.

Departementet vurderte i høringsnotatet om det bør angis en nærmere tidsangivelse for når listeforslagene må være kommet inn til valgstyret/fylkesvalgstyret.

Departementet viste til at det forekommer tilfeller der det er reist tvil om hvorvidt listeforslag er kommet inn i rett tid, dvs. innen kl. 24.00 den 31. mars. Det har hendt at et listeforslag er blitt funnet i postkassen til kommunens rådhus om morgenen 1. april, og det er oppstått diskusjon om forslaget er blitt lagt der før eller etter kl. 24.00.

I utgangspunktet må det være opp til forslagsstillerne å bevise at forslaget er kommet inn innen fristens utløp. Departementet mente det er uheldig at det kan oppstå tvil om hvorvidt fristen er overholdt.

Stortingsvalgloven av 1920 og kommunestyrevalgloven av 1925 fastsatte fristen for innlevering av listeforslag til kl. 15.00. Listeforslagene ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skulle leveres lederen i fylkesvalgstyret, mens valgstyrets leder var rett adressat ved kommunestyrevalg. Da felles valglov ble vedtatt i 1985, ble innleveringsfristen fastsatt uten angivelse av klokkeslett.

Departementet påpekte at det kan være uheldig at innleveringsfristens utløp etter loven er kl. 24.00. Dette er utenfor ordinær arbeidstid. Ingen tar imot listeforslaget og kontrollerer at det er levert i tide. Som det har vist seg i praksis, kan det oppstå spørsmål om fristen er overholdt når man ikke kan dokumentere eksakt tidspunkt for innlevering av listeforslag som ikke er registrert i løpet av kontortiden denne dagen. Det hender fra tid til annen at listeforslag blir avvist som for sent innkommet. Departementet mener det ikke er aktuelt å pålegge valgmyndighetene å innføre en vaktordning frem til kl. 24.00, for å kunne fange opp eventuelle listeforslag som blir levert innen dette klokkeslettet. Dette anses å være unødig ressurskrevende sammenlignet med å fastsette et mer hensiktsmessig og konkret tidspunkt for innlevering.

Departementet uttalte:

«Etter departementets vurdering bør det settes et bestemt klokkeslett i løpet av 31. mars for utløp av fristen. Dette klokkeslettet bør settes innenfor rammen av vanlig arbeidstid, slik at man har oversikt over om fristen etterleves. Fristen kunne tenkes satt til kl. 15.00. Det kan imidlertid forekomme at 31. mars kan falle på onsdag dagen før skjærtorsdag. Det er vanlig at det er kortere arbeidstid denne dagen enn andre arbeidsdager. Dette tilsier at en bør velge et tidligere klokkeslett. Departementet mente at klokken 12.00 er et passende tidspunkt. Dette klokkeslettet vil også gjelde for de tilfelle der 31. mars er vanlig arbeidsdag.

Etter departementets vurdering bør det være samme klokkeslettet når det gjelder tilbakekalling av listeforslag. I høringsnotatet ble det derfor foreslått at den fristen utløper kl. 12.00 den 20. april.»

4.1.3 Høringsinstansene

Samtlige høringsinstanser – unntatt én – støttet departementets forslag, eller de hadde ingen merknader.

Ørskog kommune gikk mot forslaget og uttalte:

«Ørskog kommunestyre vil gå imot at tidspunktet for endeleg innlevering av lister vert endra med å setje eit klokkeslett. Det bør framleis vere innan 31. mars i valåret.»

Østfold fylkeskommune uttalte at

«Informasjon er viktig for at forslagsstillerne skal kjenne til regelendringen i god tid.»

Nordland fylkeskommune støttet departementets forslag, men uttalte:

«En streng tolking av bestemmelsen vil hos oss innebære at innleverne må gå på posten og der få påført at konvolutten til valgstyret er postlagt innen kl 12 – eller postlegge den dagen før fristen går ut.»

4.1.4 Departementets vurdering og forslag

I Prop. 64 L (2010 – 2011) uttalte departementet:

«Det er kort tid før fristen før innlevering av listeforslag til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Departementet vil derfor ikke fremme forslag om endring i fristen for innlevering av listeforslag nå. Departementet vil komme tilbake til forslaget på et senere tidspunkt.»

Departementet fremmer nå forslag om å endre fristen for innlevering og tilbakekalling av listeforslag. Departementet bygger på de tilbakemeldinger man fikk i forbindelse med høringsrunden i 2010, og har ikke funnet grunn til å sende forslaget ut på høring en gang til. Vi viser til det som er sagt foran, og vil fremme forslag om at fristen for innlevering av listeforslag settes til kl. 12.00 den 31. mars i valgåret. Fristen for å kalle tilbake listeforslag foreslås endret til kl. 12.00 den 20. april i valgåret.

Fordi det er kort tid igjen til stortingsvalget 2013 mener departementet at disse lovendringene ikke bør tre i kraft foran dette valget. Det foreslås derfor at endringene trer i kraft 1. januar 2014, og dermed først gjøres gjeldende for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015.

4.2 Manntall

4.2.1 Bakgrunn/gjeldende rett

Av valgloven § 2-3 (1) følger det at det er valgstyret i den enkelte kommune som er ansvarlig for at det blir ført manntall over alle personer som har stemmerett i kommunen ved det kommende valget. Stemmeberettigede etter valgloven §§ 2-1 og 2-2 skal manntallsføres i den kommunen de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni (skjæringsdatoen) i valgåret, jf. valgloven § 2-4. Det finnes videre i § 2-4 regler for i hvilken kommune stemmeberettigede på Svalbard og Jan Mayen og utenriksbosatte skal manntallsføres. Velgere som har vært bosatt mer enn ti år i utlandet må søke seg innført i manntallet. Det skal føres felles manntall for kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Folkeregistermyndigheten (Skattedirektoratet – SKD) har etter valgloven § 2-5 (b) et selvstendig ansvar for på hensiktsmessig måte, å stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet i kommunen. Dette innebærer at folkeregisteret så snart som mulig etter skjæringsdatoen skal stille manntallet til disposisjon for kommunen.

Ansvaret innebærer også at folkeregistermyndigheten etter skjæringsdatoen og frem til valgdagen skal stille til disposisjon for kommunene de endringer i folkeregisteret som har betydning for innskrivinger og utskrivinger i manntallet, jf. valgforskriften § 1.

For å kontrollere valgbarheten til de foreslåtte kandidatene og underskriftene på valglistene har fylkeskommunene og kommunene behov for tilgang til manntallsopplysninger 1. april i valgåret. Folkeregistermyndigheten plikter derfor etter valgloven § 2-5 (a) også å stille til disposisjon et uttrekk av folkeregisteret per 1. april i valgåret basert på stemmerettsvilkårene på det tidspunktet. Dette manntallet betegnes som et «foreløpig manntall».

Folkeregistermyndigheten har i dag kun plikt til å stille nødvendige rådata til disposisjon for kommunene. Kommunene er etter valgloven § 2-3 ansvarlige for å bearbeide disse til bruk ved selve stemmegivningen.

Av valgforskriften § 2 fremgår det at kommunene skal oppdatere manntallet på bakgrunn av endringer som er skjedd etter forskriftens § 1. Dette skjer i følgende tilfeller:

1. Ved feilføringer (kan skje etter klage eller hvis kommunen oppdager feil).

2. Hvis melding om flytting skjedde før 30. juni, men ikke er blitt registrert.

3. Søknad fra norske statsborgere bosatt i mer enn 10 år i utlandet – søknad sendes kommune.

4. Utenlandsboende som flytter tilbake til landet. Disse føres automatisk inn av SKD.

5. De som får norsk statsborgerskap.

6. Dødsfall.

7. Stryke utenlandske statsborgere som flytter ut av landet etter 30. juni.

Valgforskriften § 2 sier at oppdateringer skal skje så langt opp til valgdagen som mulig med sikte på å få flest mulig velgere ført inn i rett manntall.

4.2.2 Høringsnotatet

Ansvarsfordeling

I høringsnotatet viste departementet til at rutiner for opprettelse og oppdatering av manntall både til stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg har blitt utviklet i samarbeid mellom SKD og departementet. Ved innføringen av det nye valgadministrative systemet EVA vil opprettelsen og oppdateringen av manntallet skje i dette systemet. Data over hvem som skal innføres i manntallet og oppdateringer av manntallet oversendes departementet fra SKD.

Departementet mente at bearbeiding av data fra SKD til ferdige manntall bør skje på statlig hånd, ikke av private dataleverandører på vegne av kommunene slik tilfellet har vært hittil. Grunnen er at det sikrer full offentlig kontroll over manntallets innhold. Videre vil en felles statlig manntallsløsning sikre at ingen velgere kan bli manntallsført flere steder, eller at noen velgere urettmessig faller ut av manntallet.

Departementet har med bakgrunn i ovennevnte vurdert at det er nødvendig og hensiktsmessig å endre de juridiske ansvarsforholdene rundt manntallsføringen. Et korrekt og pålitelig manntall er nødvendig for å sikre prinsipper om allmenn stemmerett og statlige myndigheter bør i sterkere grad ha ansvar for etablering av manntall ved valg. Dette har også vært et ønske fra kommunene over lengre tid.

I høringsnotatet foreslo departementet en ansvarsdeling der departementet overtar kommunens ansvar for selve opprettelse av manntallet og for den delen av oppdateringene som gjøres maskinelt. På grunn av ulike stemmerettsvilkår utarbeidet SKD to typer utrekk av folkeregisteret for å generere manntall, et for stortingsvalg og et for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Uttrekket overføres til departementet, som sørger for at manntallsutkastet legges inn i EVA. Deretter skal SKD overføre de daglige endringer som gjøres i folkeregisteret, og som skal ha innvirkning på manntallet. Endringene overføres til departementet daglig på et tidspunkt som avtales særskilt mellom SKD og departementet. Departementet sørger for at manntallet blir oppdatert. For å synliggjøre SKDs forpliktelse til å stille til disposisjon for valgmyndighetene ikke bare manntallsutkast men også endringer, ble det i høringsnotatet foreslått å ta dette inn i loven.

Vedr. spørsmålet om permanente manntall

I høringsnotatet forut for Prop. 64 L (2010-2011) vurderte departementet om det burde innføres permanente manntall. EVA skal i 2013 implementeres og benyttes i alle kommuner og fylkeskommuner. EVA vil ha et elektronisk manntall som fullt ut driftes av statlige myndigheter. SKD vil overføre både rådata og endringer direkte til systemet. I høringsnotatet sier departementets at EVA bør tas i bruk i hele landet før det tas stilling til om det også bør etableres permanente manntall i systemet.

Valgmyndighetenes behov for personopplysninger – foreløpig manntall

Utover selve manntallet som benyttes ved valget, har valgmyndighetene behov for manntallsopplysninger for forberedelse av valget. Dette gjelder blant annet for kontroll av listekandidater, underskrifter på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling.

Etter valgloven § 2-5 (a) skal folkeregisteret stille til disposisjon et uttrekk av folkeregisteret basert på stemmerettsvilkårene 1. april, dette uttrekket kan kun benyttes til kontroll av listekandidater og underskrifter på listeforslag. Dette har blitt betegnet som et «foreløpig» manntall. Betegnelsen «foreløpig» benyttes for å markere at dette er et utrekk av folkeregisteret som produseres før skjæringsdatoen 30. juni, som er det utrekket som gir opplysning om hvem som skal føres inn i manntallet i kommunen.

For å kunne gjennomføre nødvendig forberedende arbeid til valget på en forsvarlig måte, har kommunene og fylkeskommunene behov for tilgang til manntallsopplysninger tidligere enn 1. april i valgåret. For å imøtekomme kommunens og fylkeskommunenes behov har departementet i høringsnotatet vurdert det som nødvendig å produsere et foreløpig manntall tidlig i valgåret. I høringsnotat foreslo departementet at dette produseres per 2. januar. Dette utkastet oppdateres månedlig frem til skjæringsdatoen 30. juni. Ordinært valgmanntall per 30. juni oppdateres daglig frem til lørdag før valgdagen. Bestemmelsen i valgloven § 2-5 ble foreslått endret i henhold til dette. Oppdateringsintervaller fastsettes i forskrift.

Frysdato for når det ikke lenger kan gjøres endringer i manntallet

Manntallet skal etter valgforskriften § 2 oppdateres av valgstyrene så langt det er praktisk mulig. Departementet er kjent med at dette praktiseres forskjellig av de ulike valgstyrene. Formålet med å oppdatere manntallet så langt det er praktisk mulig, er å sikre at manntallet er mest mulig korrekt på valgdagen, og at flest mulig velgere får avlagt sin stemme i rett kommune.

I høringsnotatet foreslo departementet at manntallet fryses lørdag før valgdagen etter siste overføringen fra SKD ble mottatt, slik at ingen endringer kan gjøres etter dette. Å fryse manntallet etter at den siste oppdateringen fra SKD er mottatt lørdag før valgdagen sikrer at alle kommuner har likt manntall på valgdagen(e). Det var departementets vurdering at det manntallet som legges til grunn ved åpning av valgtinget, skal være likt for alle.

I høringsnotatet foreslo departementet at det gjøres unntak for utenlandsboende som har avgitt forhåndsstemme i rett tid ved en utenriksstasjon og som samtidig har søkt om innføring i manntallet. Søknader fra disse som mottas etter lørdagen skal kommunene føre inn i manntallet selv.

Forskriftshjemmelen

Departementet har med hjemmel i valgloven § 2-9 myndighet til å fastsette forskrifter om manntallsføringen. Departementet foreslo i høringsnotatet at forskriftshjemmelen utvides til å omfatte statlig myndighets tilgang til og behandling av manntallsopplysninger. Videre ble det foreslått at oppdateringsintervaller, inklusive for det foreløpige manntallet, fastsettes i forskrift. Det ble også foreslått at det i forskrift fastsettes regler for uttrekk av folkeregisteret basert på stemmevilkårene til bruk for testformål i det administrative valgdatasystemet.

4.2.3 Høringsinstansene

Av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til endringer i regelverket for manntallet, er alle positive til departementets forslag. Der pekes på at forslagene innebærer en positiv endring ved at departementet tar ansvar for føring av manntallet. Det sies videre at en slik sentral styring vil bidra til ytterligere å heve kvaliteten på manntallet. Både kommunene og fylkeskommunene slutter seg til forslaget om å produsere et foreløpig manntall per 2. januar i valgåret. De slutter seg også til at bruksområdet for det foreløpige manntallet utvides til også å omfatte forberedende arbeid til valget, som eksempelvis inndeling av valgkretser. Valgforum sier at et foreløpig manntall er nødvendig for å kunne kontrollere listeforslag.

Bergen kommune skriver:

«Bergen kommune gir i sin helhet tilslutning til at ansvaret for oppretting og oppdatering overføres til statlig myndighet, og at opprettelsen og oppdatering vil være i det nye valgadministrasjonssystemet EVA. Siste oppdatering av manntallet siste lørdag før valgdagen sikrer et likt manntall for alle kommuner valgdagen. Et foreløpig manntall per 2. januar, som oppdateres helt fram til skjæringsdatoen 30. juni vil gi forutsigbarhet og forenkle kommunenes arbeid med stemmekretsinndelingen og gjennomgangen av listeforslagene. Kommunenes ansvar for innføring av velgere som ikke har vært bosatt i Norge noen gang de siste 10 år frem til valgdagen kl 21, vurderes som mulig å gjennomføre.»

Odda kommune sier:

«Odda kommune er særskilt glade for at staten no tek ansvar for å sikra basiskvalitet for gjennomføring av val ved…at staten som ein del av EVA stiller oppdaterte elektroniske valmanntal (både til stortingsval og kommunestyre-/fylkestingsval) og førebels valmanntal (for m.a. sjekk av listekandidater) til disposisjon for kommunane og ikkje som tidlegare berre grunnlaget for å danna manntalet.»

Drammen kommune skriver:

«Drammen kommune har ikke innvendinger hva angår departementets forslåtte endringer i valglovens kapittel 3. Et korrekt og pålitelig manntall er nødvendig for å sikre prinsippene om allmenn stemmerett, og statlige myndigheter bør på denne bakgrunn ha ansvar for etablering av manntallet.»

Vefsn kommune skriver:

«Permanente manntall bør etableres fra nå av, men det kan aksepteres at det skjer først etter at EVA tas i bruk i hele landet. Et permanent manntall bør være så fleksibelt at kommunene gjennom bruk av EVA kan gjennomføre lokale folkeavstemninger også til andre tider enn stortingsvalg og kommunestyrevalg.»

Kristiansand kommune skriver:

«Kristiansand kommune slutter seg til de vurderinger som er gjort når det gjelder de juridiske ansvarsforholdene rundt manntallsføringen. Kommunen er enig i at bearbeiding av data fra SKD til ferdige manntall bør skje på statlig hånd slik at det sikrer full offentlig kontroll med at ingen velgere kan bli manntallsført flere steder eller at noen velgere urettmessig faller ut av manntallet.

Kristiansand er også enig i at det fastsettes en felles dag for alle kommuner for frysing av manntallet og ta dette settes til lørdag før valgdagen».

4.2.4 Departementets vurdering og forslag

Alle høringsinstansene støtter departementets forslag om at staten overtar ansvaret for oppretting av manntallet og bearbeiding av de oppdateringene som kommer fra SKD. Dette skjer gjennom det valgadministrative datasystemet EVA som alle kommuner og fylkeskommuner har tilgang til.

Det enkelte valgstyre vil ha ansvar for å oppdatere manntallet med eventuelle manuelle endringer som ikke kommer via oppdateringene fra SKD. Dette gjelder kun innføring av norske statsborgere som har bodd i utlandet i mer enn 10 år og som søker og avgir stemme innen utgangen av valgdagen. Disse er ikke en del av de oppdateringene som kommer fra SKD. Alle andre endringer i manntallet skjer via automatiske oppdateringer fra SKD.

Gjennom EVA vil det være mulig å produsere manntall på papir som skal brukes i valglokalene på valgdagen, til utlegging av manntallet til offentlig ettersyn og til partier som ber om det. Det er valgstyrets ansvar å sørge for utskift og kvalitetssikring av manntallene som skal benyttes til avkryssing valgdagen.

Departementets forslag om å stille et foreløpig manntall til disposisjon for valgmyndighetene fra 2. januar i valgåret støttes av høringsinstansene. Det gjør også forslaget om utvidelse av bruksområdet for det foreløpige manntallet til også å omfatte nødvendige forberedelser av valget, som stemmekretsinndelingen, i tillegg til kontroll og behandling av listeforslag. Det foreløpige manntallet skal oppdateres av SKD en gang per måned frem til skjæringsdatoen.

Departementets forslag om at det fastsettes en frysdato for når det ikke lenger skal være mulig å gjøre oppdateringer i manntallet støttes av høringsinstansene. Manntallet oppdateres basert på meldinger fra Skattedirektoratet frem til lørdag før valgdagen, dette sikrer et likt manntall for hele landet når valgtinget åpner. Det gjøres unntak for utenlandsboende norske statsborgere som har avgitt forhåndsstemme i rett tid og samtidig søk om innføring i manntallet. Valgstyrene fører disse velgerne inn i manntallet selv. Dette gjelder for forhåndsstemmer med manntallssøknader som mottas frem til og med fristen kl 21.00 på valgdagen.

Høringsinstansene støtter også departementets forslag om at en utvidelse av forskriftshjemmelen er nødvendig når statlig myndighet overtar ansvaret for oppretting og oppdatering av manntallet.

4.3 Tilgjengelighet til og i valglokaler

4.3.1 Bakgrunn/gjeldende rett

Ulike lov- og regelverk spiller inn ved kommunenes tilrettelegging til valg. Tilgjengelighet til valg handler både om hvilke lokaler som benyttes til stemmegivning, og hvordan lokalene tilrettelegges.

Det følger av valgloven § 8-3 at forhåndsstemmegivningen skal foregå i «egnet lokale». Tilsvarende formulering benyttes ikke i loven for stemmegivning på valgtinget.

Etter valgforskriften §§ 26 og 30 skal kommunene både ved forhånds- og valgtingsstemmegivningen bruke valglokaler som er «lett tilgjengelige» og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige grunner». Dersom det ikke finnes lokaler som velgeren kan ta seg inn i uten å måtte be om hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre lokaler benyttes. Det er ikke fastsatt særskilte krav i lov eller forskrift til merking av hyller/avlukker.

Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet. For eksempel skal blinde og svaksynte kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Dersom en velger har behov for hjelp til å avgi stemme, kan velgeren be om hjelp fra en valgfunksjonær. Valgfunksjonærene har taushetsplikt. Velgere med alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemming kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper – etter eget valg – blant dem som er til stede, jf. valgloven §§ 8-4 (1) og 9-5 (5). For å beskytte velgere mot utilbørlig press, skal det alltid være en valgfunksjonær til stede når velgere mottar hjelp ved stemmegivningen.

Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å tilrettelegge slik at kravet til tilgjengelighet oppfylles. Ved valg av fremgangsmåte må det legges avgjørende vekt på at valget skal være hemmelig, og at den valgte løsningen skal være enkel å forholde seg til.

Når det gjelder kravet til universell utforming inneholder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven krav kommunen må forholde seg til, og som dermed legger føringer på kommunenes tilrettlegging. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf § 1. Lovens § 3a, 1. ledd sier at «offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål». Denne aktivitetsplikten fordrer at kommunene har et bevisst forhold til hvordan valglokalene tilfredsstiller kravene til universell utforming. Også plan- og bygningsloven inneholder krav til universell utforming. Blant annet stilles det krav om at nybygg skal tilpasses bruk for alle, samt at det er hjemmel til å kunne gi forskrift om oppgradering av eksisterende bygg rettet mot allmennheten til en standard tilsvarende universell utforming. Slike forskrifter er ikke gitt.

4.3.2 Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet enkelte presiseringer i regelverket når det gjelder tilgjengelighet til og i valglokaler.

Departementet foreslo at valgforskriftens bestemmelser om tilgjengelighet flyttes til valgloven. Videre ble det foreslått at tilsvarende bestemmelse som valglovens § 8-3 (1) tas inn i valglovens kapittel om valgtingsstemmegivning. Det ble vist til at § 8-3 (1) som gjelder for forhåndsstemmegivningen krever at stemmegivningen skal foregå i «egnet lokale». Tilsvarende formulering benyttes ikke i loven for stemmegivning på valgtinget.

En annen problemstilling departementet tok opp er om det bør fastsettes krav til merking av hyller/avlukker i forskrift.

Kravet til egnethet

I høringsnotatet viste departementet til at valgregelverketes bestemmelser om egnethet, tilgjengelighet og tilrettelegging finnes til dels i valgloven og dels i valgforskriften. Flest regler er å finne i forskriften. Departementet mente det var grunn til å rydde i regelverket slik at bestemmelsene om tilgjengelighet og tilrettelegging til valg får en mer systematisk plassering.

Departementet pekte på at kravet til egnethet når det gjelder valglokaler handler om noe mer enn bare tilgjengelighet. For eksempel innebærer kravet til egnethet at rammene rundt stemmegivningen skal være slik at velgerne føler seg bekvemme i situasjonen og trygge på at grunnleggende sikkerhetsrutiner blir ivaretatt. Lokaler hvor det blir avviklet stemmegivning bør ha et visst offisielt preg. Stemmegivning er derfor først og fremst aktuelt i offentlige lokaler. Andre lokaler vil også kunne benyttes, men stemmegivning i lokaler hvor det foregår aktivitet med kommersielt preg vil ikke tilfredsstille kravet om at stemmegivningen skal foregå i rolige og verdige former. Departementet trakk frem at dette likevel ikke er til hinder for at det gjennomføres forhåndsstemmegivning på kjøpesentre eller tilsvarende steder. Man kan da for eksempel ta i mot stemmer i midlertidige oppsatte lokaler eller liknende utenfor kjøpesenteret, eller man kan innrede et stemmelokale i et egnet område eller rom inne på kjøpesenteret. Departementet la vekt på at det vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvorvidt et lokale er egnet. I denne vurderingen må valgstyret vurdere både lokalets utforming og den type aktivitet som for øvrig foregår i lokalet.

Videre viste departementet til at valgloven av 1985 § 27 inneholdt en bestemmelse som sa at valgtingene skal holdes i «høvelige lokaler» som valgstyret velger. Kravet til høvelige lokaler på valgtinget ble ikke tatt inn i den nye valgloven, men må likevel antas å følge mer indirekte av valgforskriftens bestemmelser.

Departementet mente at valglovens regler om forhåndsstemmegivning og valgstingsstemmegivning i størst mulig grad bør harmoniseres. Dette vil gi en mer oversiktlig og ryddig fremstilling, slik at det vil bli lettere å finne frem i regelverket.

Departementet påpekte at kravet om at stemmegivningen på valgtinget skal foregå i egnede lokaler allerede er praksis i dag, og departementet kunne ikke se noen grunn til at kravet til egnethet ikke fremkommer direkte av loven også for valgting.

Departementet foreslo at krav til egnethet bør fremgå direkte av loven både for forhåndsstemmelokaler og lokaler som benyttes ved valgtinget. På denne bakgrunn ble det foreslått at kravet til egnethet tas inn i valglovens bestemmelse om stemmegivning på valgtinget.

Kravet til tilgjengelighet

I høringsnotatet viste departementet til at kravet omfatter både tilgjengelighet til valglokaler og inne i selve valglokalene. Tilgjengelighet til valglokaler omfatter ruten fra parkeringsplass/stoppested for kollektivtransport og frem til inngangen, samt inngangsparti, trapper, ganger etc. inne i bygningen som velgeren må passere på vei til det rommet som benyttes som valglokale. Særlig umerkede trapper/trinn og terskler kan oppleves som problematisk for mange velgere. Valglokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp nær valglokalet, om det er trafikknutepunkt, sted der mange ferdes etc.

Departementet trakk frem at tilgjengelighet til valglokalene omfatter alle forhold inne i valglokalet som kan påvirke muligheten til å avlegge stemme. Dette omfatter blant annet skilting/merking, fremkommelighet, logistikk, lysforhold og valgutstyr som avlukke, urne og stemmesedler.

Det ble vist til at målsettingen er at samtlige valglokaler skal være lagt til rette for alle velgergrupper, slik at alle med stemmerett skal få mulighet til delta i valg. Videre foreslo departementet at valgforskriftenes bestemmelser om tilgjengelighet og tilrettelegging flyttes fra valgforskriften til valgloven.

Departementet presiserte at de overnevnte forslagene til lovendring kun er en presisering av gjeldende rett, og innebærer ingen endring i kommunenes plikter.

Merking av kassetter/avlukker

Departementet har anbefalt at stemmeseddelkassetter merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Alternativt kan man bruke en kartotekløsning, hvor navnet på partiet (eller blank stemme) er trykket i punktskrift og storskrift på arkfaner til skilleark. Ordinære stemmesedler legges bak skillearket. På denne måten kan blinde og svaksynte finne frem til riktig stemmeseddel uten hjelp fra andre.

I høringsnotatet vurderte departementet å fastsette krav til merking av hyller/avlukker i forskrift for å sikre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte velgere, og uttalte at departementet vil se nærmere på hva slags merking som vil være mest hensiktsmessig. Blant annet om det bør brukes punktskrift eller taktil utforming i form av opphøyde følbare bokstaver, eventuelt begge deler. Det må undersøkes hvor mange som eventuelt kan lese taktilt utformet skrift. Det må videre vurderes hvor omfattende kravet til merking skal være, for eksempel om særskilt merking eller bruk av eventuell kartotekløsning skal kreves for alle avlukker eller kun for det enkelte valglokale.

Departementet var av den oppfatning at en forskriftregulering av merking av hyller/avlukker kan bidra til sikre god tilgjengelighet for blinde og svaksynte. Blindeforbundet oppgir at det på landsbasis er ca 3000 personer som kan lese punktskrift. Antallet svaksynte som har behov for stor skrift er langt høyere.

4.3.3 Høringsinstansene

Av de som har uttalt seg om tilgjengelighet er samtlige positive til departementets forslag, med unntak av en kommune. Høringsinstansene slutter seg til departementets vurdering om at bestemmelsene om tilgjengelighet bør fremkomme av loven, og det pekes på at det er bra at det foretas en opprydding og systematisering av reglene. Det trekkes også frem at dette vil bidra til større grad av lik praksis i kommunene.

Rindal kommune er den eneste kommunen som uttrykker skepsis i forhold til departementets forslag, og kommer med følgende kommentar:

«Kommunen vil imidlertid advare mot å gjøre regelverket vedrørende tilgjengelighet til valglokalene for strengt. Det må fortsatt være en mulighet for lokalt skjønn (etter en totalvurdering), ellers kan det godt ende ut med at den totale tilgjengeligheten for befolkningen sett under ett blir dårligere enn i dag, ved at mange valglokaler (særlig ute i kretsene) ikke kan godkjennes og ikke kan brukes.»

Tre fylkeskommuner har uttalt seg om departementets lovforslag. Hordaland fylkeskommune skriver:

«Fylkesrådmannen ser at det er behov for å harmonisera reglane som gjeld dette. Det er og viktig at reglane vert lovfesta slik at det vert formalisert og at man får ein lik praksis i kommunane.»

Nordland fylkeskommene uttaler:

«Fylkesordføreren vil si seg fornøyd med at det foreslås en opprydding og systematisering når det kommer til bestemmelsene som skal sikre alle god tilgang til valglokalene og valghandlingen. Kommunal- og regionaldepartementet har de siste årene brukt betydelige ressurser i arbeidet for å bidra til universell utforming av valglokalene, innredning og utstyr som brukes ved valghandlingen. Fylkesordføreren forutsetter at arbeidet fortsetter.»

I alt atten kommuner uttaler særskilt at de støtter forslagene, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger, Ålesund, Kristiansand, Tønsberg, Bodø, og Drammen kommune. Sarpsborg kommune slår fast at det er ryddig at bestemmelsene om egnethet og tilgjengelighet til lokaler for forhåndsstemmegivning og valgting blir like.

Trondheim kommune uttaler at:

«Endringsforslagene fastslår med enda større tydelighet det som er målsettingen også i dag.»

Saltdal kommune slår fast at forslag om krav til lokalene er i tråd med prinsippene ved universell utforming, samt at det på dette punktet kan være nødvendig å endre hvor en del av stemmegivningen i Saltdal skal foregå.

Jevnaker kommune bemerker at det er bra med presiseringer i form av forskrifter, men at det bør gjelde alle funksjonshemminger, ikke bare blinde/svaksynte, samt at det bør vurderes å fastsettes krav til valgavlukkenes utforming i forskrift.

4.3.4 Departementets vurdering og forslag

Flertallet av høringsinstansene støtter departementets forslag om å flytte valgforskriftens bestemmelser om tilgjengelighet til valgloven, samt presiseringen av at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig valglokale også på valgtinget.

Høringsinstansene deler departementets syn på at det er behov for en opprydding og presisering av regelverket om tilrettelegging og tilgjengelighet. En opprydding vil bidra til at bestemmelsene blir enklere å finne frem i, og det vil innebære en større grad av harmonisering av valglovens regler om forhåndsstemmegivning og stemmegivning på valgtinget. Departementet er av den oppfatning at regler av denne art er av en slik grunnleggende karakter at det vil være naturlig at de fremkommer direkte av loven, noe også flere høringsinstanser imøteser. En lovregulering vil være med på å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes ansvar til å tilrettlegge ved valg.

I høringsrunden ble det ytret bekymring for at den totale tilgjengeligheten for befolkningen skal bli dårligere som følge av de foreslåtte endringene. Departementet understreker at forslagene kun er en presisering av gjeldende rett, og innebærer ingen forandring i kommunenes plikter.

Departementet ser utfordringen med at enkelte lokaler ikke tilfredsstiler valglovens krav til egnethet og tilgjengelighet, og dermed i utgangspunktet ikke skal benyttes til stemmegivning. Det er likevel viktig å presisere at alle som ønsker å delta ved valg skal få muligheten til det, uanhengig av funksjonsevne, og det vises til departementets målsetting om at samtlige valglokaler skal være lagt til rette for alle velgergrupper. Dette innebærer at velgere skal kunne ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler kan benyttes når det foreligger «særlige grunner». Slike «særlige grunner» foreligger dersom det ikke finnes lokaler som velgeren kan ta seg inn i uten å måtte be om hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne.

Departementet opprettholder forslaget om at tilsvarende bestemmelse som § 8-3 (1) tas inn i valglovens kapittel om valgtingsstemmegivning, samt at valgforskriftens bestemmelser om tilgjengelighet flyttes til valgloven. Departementet er enig i at det ved utforming av valglokaler må tas hensyn til alle velgergrupper. Departementet vil før valget vurdere om det bør forskriftsfastsettes nærmere krav.

4.4 Forhåndsstemmegivning innenriks: Fjerne stemmeseddelkonvolutt egen kommune

4.4.1 Bakgrunn/gjeldende rett

Tidsrom og frister for forhåndsstemmegivningen

Skjæringsdato for manntallet er 30. juni i valgåret. Velgerne har stemmerett i den kommunen der de er folkeregistrert bosatt denne datoen, jf. valgloven § 2-4.

Tidligstemmegivningen starter 1. juli, jf. § 8-1(4). Dette er en ordning som gir velgere anledning til å avgi sin forhåndsstemme før den ordinære forhåndsstemmegivningen starter.

1. juli begynner også utenriksstemmegivningen, samt stemmegivning på Svalbard og Jan Mayen. Utenriks kan forhåndsstemmegivning foregå på norsk utenriksstasjon, hos stemmemottaker oppnevnt av departementet, jf. § 8-2 (1) b) og (2), eller ved brevstemmegivning, jf § 8-2 (3) etter nærmere beskrevne prosedyrer. På Svalbard skjer stemmegivningen hos sysselmannen. Utenriks, og på Svalbard og Jan Mayen pågår stemmegivningen helt frem til nest siste fredag før valgdagen.

Den ordinære forhåndsstemmeperioden løper fra 10. august i valgåret til fredag før valgdagen, jf. § 8-1(1) og (2). Fristen er satt for at forhåndstemmer avgitt i annen kommune skal rekke å komme frem til hjemkommunens valgstyre innen kl 2100 på valgdagen. Velgeren er likevel selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer frem innen fristen, jf. § 8-1(3).

Valgstyret i kommunen er ansvarlig for produksjon og distribusjon av valgkort, jf. valgforskriften §§ 22 og 23. Alle velgere som har stemmerett i kommunen skal få tilsendt valgkort, jf. valgloven § 2-3 (3).

Fremgangsmåte ved forhåndsstemmegivningen

Ingen forhåndsstemmegivninger er gjenstand for prøving og godkjenning samtidig med at stemmen avgis. Valgstyret foretar alltid prøvingen i ettertid.

Fordi godkjenning skjer i ettertid må velger kunne identifiseres. Til dette brukes valgkortet, som blant annet inneholder velgerens personinformasjon. Dette legges sammen med stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt.

Ordningen med obligatorisk valgkort og stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen ble innført da posten fikk ansvar for forhåndsstemmemottak i 1997. Alle stemmer ble da sendt til den kommunen der velgeren var manntallsført.

Ved ambulerende stemmegivning og institusjonsstemmegivning er det et krav om at det skal være to stemmemottakere, jf. § 8-4 (4). I disse tilfellene har stemmemottakerne med seg et sett stemmesedler. Velgeren velger sin stemmeseddel i enerom og usett, og beholder de ubrukte stemmesedlene.

Det er ikke krav til to stemmemottakere ved den ordinære forhåndsstemmegivningen.

Prosedyren rundt forhåndsstemmegivning er vesensforskjellig fra slik velgeren avgir stemme ved valgtinget, der det ikke brukes stemmeseddelkonvolutt og velgeren selv legger stemmeseddelen i urnen.

Prøving av forhåndsstemmegivningene

Stemmegivningen beholdes og behandles i kommunen der velgeren har stemmerett, eller videresendes dersom velgeren avgir sin forhåndsstemme i en annen kommune, jf. valgloven § 8-4 (1) og valgforskriften § 27.

Stemmegivninger bør i størst mulig grad prøves før valgdagen slik at avkryssingsmanntallet valgdagen er mest mulig oppdatert, jf. § 10-1 (3). Det skal alltid være to valgfunksjonærer til stede når stemmegivninger åpnes, se valgforskriftens § 35.

Før stemmegivningen åpnes sjekker valgfunksjonæren velgerens identitet slik den fremkommer på valgkortet. Velgeren sjekkes mot manntallet, og deretter sjekkes det om alle kravene til godkjenning i valgloven § 10-1 er oppfylt.

Hvis det viser seg at stemmegivningen ikke fyller kravene, må valgstyret forkaste den. Det vil si at omslagskonvolutten med innhold legges uåpnet til side, og forkastelsen protokolleres med korrekt forkastelsesgrunn i valgstyrets møtebok.

Godkjennes stemmegivningen, krysses velgeren av i manntallet. Deretter åpner de omslagskonvolutten og skiller stemmeseddelkonvolutt og valgkort.

Før foreløpig opptelling, som ikke kan starte før valgdagen mandag, tar valgstyret stilling til om stemmeseddelen kan godkjennes. Det er i loven ikke noe krav til kretsvis opptelling av stemmesedler.

Særlig om prinsippet for hemmelig valg

Et helt grunnleggende prinsipp i valgordningen er at valget skal være hemmelig. Det vil si at velgeren skal avgi stemme i enerom og usett. Under hele ferden fra velgerens hånd til opptelling skal det i tillegg være gode rutiner som sikrer at ikke noen skal kunne tilegne seg informasjon om hva velgeren faktisk stemte. Dagens ordning har skapt usikkerhet hos mange velgere. Det stilles spørsmål om stemmen faktisk er hemmelig, i og med at den legges sammen med valgkortet.

Enhver omslagskonvolutt med stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutt og valgkort vil innebære en risiko for brudd på prinsippet om hemmelig valg. Opplæring og regelforståelse hos alle sentrale aktører er selvfølgelig helt grunnleggende, det samme er planlegging av valg, og valgstyrets rutiner. Det er også grunn til å påpeke at valgfunksjonærer har taushetsplikt dersom de får kunnskap om hvordan en velger har stemt. Likevel kan omslagskonvolutter komme på avveie i posten, eller de kan feilaktig bli åpnet av noen som ikke vet hva det er, eller ikke kjenner reglene. Hva valgstyret og senere fylkesvalgstyret gjør med forkastede stemmegivninger er også av betydning.

Når det er mulig å forhåndsstemme i en annen kommune enn der man har stemmerett, må det finnes prosedyrer for forsendelse og identifisering av velger slik at mottakerkommunen kan prøve stemmegivningen. Ordningen ble, til tross for risikoen, innført etter en vurdering av tilgjengeligheten for velgeren. Man anså at løsningen med stemmeseddelkonvolutt, omslagskonvolutt samt gode rutinebeskrivelser og krav til prøvingsprosessen i tilstrekkelig grad reduserer risikoen. Ordningen var nødvendig den gangen posten hadde ansvaret og alle stemmer måtte sendes.

Departementet har mottatt både klager på og henvendelser med spørsmål om prosedyrene rundt forhåndsstemmegivningen fordi velgeren ikke har tillit til at stemmen er hemmelig når valgkort og stemmeseddelkonvolutt med stemmeseddel legges sammen i en omslagskonvolutt. De mener da at valgfunksjonærer lett kan se hva vedkommende har stemt når stemmegivningen åpnes ved prøvingen. Hemmeligholdet er ment ivaretatt av de strenge prosedyrene som gjelder for behandlingen av forhåndsstemmer, men disse kan være vanskelig å forklare for velgeren. Det kan også tenkes at stemmemottakere misforstår hvordan stemmegivningen behandles i ettertid og at dette kan være grunnlag for feilinformasjon.

4.4.2 Høringsnotatet

Hovedelementer i forslaget

Departementet viste i høringsnotatet til at dagens forhåndsstemmeordning ble til på en tid med manuelt manntall på papir og varierende kvalitet og kompetanse på de IKT-hjelpemidler som valgstyrene hadde tilgjengelig. Med innføring av et nytt valgadministrativt datasystem og et elektronisk online manntall tilgjengelig i alle kommuner ligger forholdene, slik departementet ser det, godt til rette for å vurdere endringer i dagens ordning.

I høringsnotatet foreslo departementet en forenkling av forhåndsstemmeprosedyren for velgere som i den ordinære forhåndsstemmeperioden forhåndsstemmer i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført.

Bakgrunnen var todelt. For det første kan det stilles spørsmål ved om dagens prosedyrer i tilstrekkelig grad sikrer kravet til hemmelig valg. For det andre er prosedyrene relativt omstendelige og departementet mente de burde forenkles.

Departementet foreslo i høringsnotatet en ny prosedyre, tilsvarende den som benyttes på valgdagen, der velgeren vises inn i avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen i en forseglet urne.

Dagens ordning for forhåndsstemmegivning er relativt komplisert, omfattende, tids-, og ressurskrevende. Den krever mye papir til konvolutter, valgkort og omslagskonvolutter i alle forhåndsstemmemottak. Den medfører også en omfattende prøvingsprosess, særlig i større kommuner med mange forhåndsstemmer.

I hovedtrekk innebar forslaget en løsning med følgende elementer:

1. Stemmemottakeren skal ha online tilknytning til manntallet når stemmen avgis.

2. Stemmeseddelen skal stemples av stemmemottakeren.

3. Hovedregel:

   1. Velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført, skal ikke benytte stemmeseddelkonvolutt, men legge sin stemme direkte i urnen.

   2. Stemmeseddelen skal først stemples av valgfunksjonæren.

   3. Det vil si at stemmegivningen godkjennes idet velgeren krysses av i manntallet og stemmen legges i urnen.

4. Unntak: Stemmeseddelkonvolutt benyttes, og stemmegivningen godkjennes i ettertid når

   1. stemmemottakeren ikke har online tilgang til manntallet,

   2. velger avgir stemme i en annen kommune enn der vedkommende er manntallsført,

   3. velgeren ikke står i manntallet eller allerede er avkrysset i manntallet,

   4. valgstyret i særlige tilfeller har bestemt at det også av andre årsaker bør benyttes stemmeseddelkonvolutt.

5. Det innføres krav om at det skal være to stemmemottakere tilstede ved stemmegivningen.

6. Det innføres krav om at stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges i omslagskonvolutten.

7. Ordningen gjelder innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen.

Forenklet prosedyre for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune

For velgere som avgir stemme i den kommunen der de er ført inn i manntallet ble det foreslått en forenklet prosedyre for stemmegivning.

Den største prinsipielle endringen en slik ordning vil medføre, er at tidspunktet for godkjenning av stemmegivningen flyttes. I dag godkjennes stemmegivningen av valgstyret i ettertid. Etter ny ordning skjer dette samtidig med at velger avgir stemme, og godkjenning gjøres av stemmemottaker. For mellom 90-95 % av forhåndsstemmene vil dette bety at stemmeseddelen går rett fra velgerens hånd, til urnen, til opptelling på valgdagen. Dette er en effektiv og enkel prosedyre som er lett for velgerne å forstå, og lett for valgfunksjonærene å forholde seg til.

Etter dagens lov har ikke stemmemottakere ved forhåndsstemmegivningen myndighet til å godkjenne forhåndsstemmer. Når tidspunktet for godkjenning flyttes betyr det også at de som etter loven oppnevnes som stemmemottakere, samtidig gis myndighet til å godkjenne ordinære stemmegivninger som legges i urnen. Forhåndsstemmemottakerne i kommunene er erfaringsvis betrodde medarbeidere med god valgopplæring. Man må likevel være særlig oppmerksom ved innføring av nye regler og rutiner, og god opplæring blir viktig.

Departementet foreslo at hovedregelen skulle følges på alle steder der det ble tatt i mot forhåndsstemmer, men at særskilte forhold lokalt kunne tilsi unntak fra dette, se nedenfor.

Ordningen ble foreslått brukt ved innenriks stemmegivning, unntatt på Svalbard og Jan Mayen. Velgere kan tidligstemme fra 1. juli. Departementet foreslo likevel at de nye prosedyrene bare skulle gjelde fra den ordinære forhåndsstemmingen begynner 10. august. Den nye prosedyren krever at et online manntall er tilgjengelig og ajourført. Særlig på grunn av sen registrering av endringer i folkeregisteret skjer det en del endringer i manntallet de første dagene etter skjæringsdatoen 30. juni og departementet mente det ikke var mulig å få dette på plass alt fra 1. juli.

Krav til stempel på stemmeseddelen

Når stemmeseddelkonvolutten fjernes, må det etableres en ordning for å sikre at velgere ikke får godkjent flere stemmer. Uten konvolutt godkjennes stemmen i det den legges i urnen. Departementet foreslo derfor at stemmeseddelen stemples før den legges i urnen slik ordningen er på valgtinget. Når stemmesedlene i urnen skal telles må stemmesedler uten stempel forkastes.

Valgtingsstemmer og forhåndsstemmer skal telles hver for seg. For å hindre sammenblanding mellom forhåndsstemmene og valgtingsstemmene, ble det foreslått at stempelet burde være et annet enn det som brukes på valgtinget.

Elektronisk online manntall

For at stemmemottakeren skal kunne kontrollere at velgeren har stemmerett i kommunen og ikke allerede har fått godkjent en stemme, er det en forutsetning at stemmemottaker har tilgang til et oppdatert online manntall under stemmegivningen.

På grunn av innføringen av EVA, der alle kommunene blant annet vil få tilgang til online manntall, mente departementet det ikke ville by på store tekniske problemer for kommunene å gå over til godkjenning samtidig med at stemmen avgis.

Prosedyren vil likevel stille strenge krav til teknologi og beredskapsrutiner hos kommunene.

Unntak – tilfeller der en avvikende prosedyre med stemmeseddelkonvolutt fremdeles skal/kan benyttes

Departementet påpekte i høringsnotatet at den nye prosedyren bare kan brukes når velger avgir stemme i den kommunen vedkommende er ført inn i manntallet, og den som tar i mot stemmen har tilgang til et online manntall. Dersom kommunen ikke har tilgang til et online manntall idet stemmen avgis, må velgeren legge sin stemme i en stemmeseddelkonvolutt. Det kan også være andre årsaker til at enkelte forhåndsstemmer bør avgis i stemmeseddelkonvolutt og godkjennes i ettertid.

Det elektroniske online manntallet vil gi stemmemottaker tilgang på manntallsopplysninger fra hele landet. Man vil dermed raskt se om stemmen skal videresendes til en annen kommune, eller om velgeren ikke har stemmerett. Det kan likevel tenkes at det er feil i manntallet, at velgeren ikke står i manntallet eller allerede er registrert med godkjent stemme. Som ved valgtinget, må velgeren få anledning til å avgi stemme i påvente av nærmere undersøkelser. Departementet foreslo at velgeren i slike tilfeller avgir stemme ved bruk av stemmeseddelkonvolutt siden stemmen naturlig nok ikke kan godkjennes der og da, men må prøves av valgstyret senere.

Hvis et online manntall ikke er tilgjengelig

Departementet viste i høringsnotatet til at selv med den beste teknologi, beredskapsplanlegging og den mest omfattende opplæring, kan man ikke sikre seg helt mot at situasjoner kan inntreffe som medfører at manntallet midlertidig ikke er tilgjengelig. Dermed kan man heller ikke krysse av i manntallet og godkjenne velgerens stemmegivning. I disse tilfellene vil det være nødvendig med en særskilt beredskapsrutine der velgeren legger stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt, og at stemmegivningen godkjennes i etterkant. Alternativet vil være at velgeren må vente lenge, eller vises bort med beskjed om å komme tilbake. Dette vil være uheldig.

Departementet foreslo å fastsette nærmere rutiner i disse tilfellene i forskrift. Beskrivelser av prosedyrer, kriterier for bruk av rutinen; som sikkerhet, servicenivå, velgerinformasjon, tidsbruk og lik håndtering vil være viktige faktorer i dette arbeidet.

Hvis prosedyren særlige tilfeller ikke kan benyttes

Det er viktig å skille mellom tilfellene ovenfor, der et vanligvis fungerende online manntall periodisk er nede og tilfeller der kommunen noen steder har så dårlig infrastruktur at det ikke er tilrådelig å følge hovedregelen med å legge stemmeseddelen rett i urnen.

Departementet åpnet i høringen for at kommunene i særlige tilfeller, skal kunne bestemme at stemmegivning bør gjennomføres med bruk av stemmeseddelkonvolutt. Dette gjelder blant annet der manglende nettverk eller dårlig infrastruktur gjør det vanskelig eller umulig å sikre et stabilt online manntall. Det ble i høringsnotatet også pekt på at det enkelte steder kan være vanskelig å organisere stemmegivningen etter forenklede prosedyrer. Ved stemmegivning for eksempel i fengsel, hvor det gjerne er mange som tilhører andre kommuner og som uansett må bruke stemmeseddelkonvolutt, kan det tenkes at alle velgere bør avgi stemme etter samme prosedyrer.

Det er viktig å presisere at det kreves særskilte forhold for å benytte avvikende prosedyrer. Av hensyn til velgerne, for å sikre at flest mulig stemmer kan legges direkte i urnen av velgerne, bør færrest mulig benytte stemmeseddelkonvolutt. Valgstyret bestemmer ut fra lokale forhold om det foreligger slike særskilte forhold at velgere i enkelte tilfeller må benytte stemmeseddelkonvolutt.

Krav til stempel på stemmeseddelen

I høringsnotatet mente departementet at avvikende prosedyrer så langt det er mulig bør være i samsvar med dagens regler for avgivelse av forhåndsstemmer ved bruk av stemmeseddelkonvolutt, valgkort og omslagskonvolutt.

Departementet foreslo at det også ved tilfeller hvor avvikende prosedyre med stemmeseddelkonvolutt og etterfølgende prøving benyttes, likevel ble innført krav om at stemmeseddelen ble stemplet før den ble lagt i konvolutt.

Departementet foreslo å innføre en regel i forskriften om at stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt som ved en feil ikke er stemplet da stemmen ble avgitt, stemples av valgfunksjonæren når konvolutten åpnes og innholdet kontrolleres. Dette vil være samme prosedyre som følges når stemmesedler i særskilt omslag ved valgtinget ikke er stemplet, jf. valgforskriften § 39 a.

Krav til at stemmeseddelkonvolutten limes igjen

Som nevnt over kan en velger oppleve at retten til å avgi stemme ved hemmelige valg er kompromittert når stemmeseddelkonvolutten legges sammen med valgkortet. Selv om forhåndsstemmegivningsprosedyren endres for velgere som stemmer der de er manntallsført, vil dette problemet forbli det samme i tilfellene nedenfor, der prosedyren med stemmeseddelkonvolutt, valgkort og omslagskonvolutt er foreslått beholdt.

Departementet foreslo derfor et alternativ som i noen grad møter velgernes usikkerhet: At velgeren limer igjen stemmeseddelkonvolutten etter å ha valgt stemmeseddel og lagt denne i konvolutten. Departementet mente at liming vil være en god løsning som en tilleggssikring for de stemmene som fremdeles skal avlegges med valgkort i omslagskonvolutt. Selv om velgeren ikke har limt igjen stemmeseddelkonvolutten, skal stemmeseddelen likevel godkjennes.

Antallet stemmemottakere ved stemmemottak

Departementet mente at det er nødvendig å innføre krav om at det skal være to stemmemottakere til stede når stemmen godkjennes i det den avgis, slik tilfellet også er på valgtinget.

Stemmemottakerne har både manntallet, stemmesedler, stempel til stempling av stemmeseddelen og urne tilgjengelig. Når stemmen godkjennes og legges i urnen i det den avgis, kan den ikke tilbakespores. Eventuelle feil vil derfor få større konsekvenser i det disse ikke kan rettes. At to personer er til stede vil på denne måten øke kvaliteten på gjennomføringen. Det er også nødvendig for å sikre tilliten til valgordningen, og beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring.

Om kretsvis opptelling av forhåndsstemmer

Dersom man skal fjerne stemmeseddelkonvolutten ved forhåndsstemmegivningen vil eventuell kretsvis telling av forhåndsstemmene bli en utfordring for de kommunene som ønsker slik opptelling. Så vidt departementet kjenner til er det tre (store) kommuner som i dag teller forhåndsstemmer kretsvis.

De store kommunene har flere forhåndsstemmesteder, men disse er ikke tilknyttet velgernes kretstilhørighet slik det er på valgdagen. Når stemmesedlene blir lagt direkte i urnen, vil man ikke ha noen måte å vite fra hvilken krets velgeren som har avgitt stemmen opprinnelig kommer.

Slik departementet vurderte det må fordelen med at den enkelte velger selv får legge sin stemmeseddel direkte i urnen, tillegges vesentlig større vekt enn eventuelle ulemper med ikke å få stemmesedlene sortert kretsvis.

4.4.3 Høringsinstansene

Blant høringsinstansene er det stor støtte for de foreslåtte endringene. Av 70 høringssvar er det bare to som uttaler seg mot. Alle de andre er enten uttalt for, gir sin tilslutning, eller har ikke merknader til de foreslåtte endringene.

Bergen kommunes uttalelse er representativ for høringsinstansene i det den

«gir sin tilslutning til forslag til endringer i prosedyren for behandling av forhåndsstemmegivninger. … Forslaget vurderes å være i tråd med dagens bruk av elektroniske valgdatasystemer, og vil være arbeidsbesparende for valgadministrasjonene. Valghandlingen blir mer forståelig for velgeren, og velgeren kan føle seg trygg på at valget er hemmelig.»

Lenvik kommune ser at forslaget vil kreve endringer i rutinene som har vært ved tidligere valg, men vurderer imidlertid at dette er gjennomførbart.

De to motstanderne er henholdsvis Bømlo og Hof kommuner. Bømlo ønsker å beholde gjeldende prosedyre for å ikke bli avhengig av internettilgang og strøm for å kunne motta forhåndsstemmer, mens Hof kommune ikke ønsker endringene innført «ut fra henholdsvis dagens lokalitet samt krav til effektivitet», uten at dette utdypes nærmere.

Forenklet prosedyre for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune

Høringsinstansene ser store gevinster når det gjelder velgerens oppfatning av hemmelig valg. Flere av høringsinstansene påpeker at den nye prosedyren vil være enklere og mer praktisk både for valgfunksjonærer og velgerne.

Trondheim kommune mener at

«den foreslåtte endringen tilfredsstiller i større grad prinsippet om hemmelig valg. Ved gjeldende regler sendes velgerens stemme sammen med valgkortet, noe som i teorien gjør det mulig å finne ut hva den enkelte velgeren har stemt. Dette vil riktig nok ikke skje når prosedyrene følges. Likevel kan vi oppleve at velgerne reagerer på dette. Valget er avhengig av stor tillit i befolkningen, og dette forslaget vil kunne bidra til at tilliten opprettholdes.»

[…]

«forslaget vil bety mindre manuelt arbeid for valgfunksjonærene, noe som sparer arbeid og reduserer mulighetene for feil. Det vil også være enklere å forklare fremgangsmåten for velgerne når det gjøres på samme måten ved forhåndstemming og valgting.»

Også Hordaland fylkeskommune

«meiner at dei endringane som vert foreslått i høve prosedyre for førehandsrøysting er ein positiv endring. Dette vil gjera måten å røysta på lik for dei som høyrer til i kommunen same uansett om ein røyster på førehand eller på valgdagen»

Bremanger kommune forteller om velgere som har stilt spørsmål ved om prinsippet om hemmelig valg er opprettholdt. Halden kommune har også opplevd mange velgere som har spørsmål om dagens forhåndsstemmesystem og forholdet til kravet om hemmelig valg. Noen få velgere har også etter inngående forklaring fra valgfunksjonæren besluttet ikke å avgi stemme.

Oslo kommune legger stor vekt på velgernes oppfatning av hva som er hemmelig valg og tilliten til valgsystemet. I saksfremlegget til høringsuttalelsen heter det at

«forhåndsstemming med bruk av stemmeseddelkonvolutt og omslagskonvolutt er en fremgangsmåte som kan misforstås av velgeren hva gjelder hemmelig valg. Det er hensiktsmessig at alle forhåndsstemmesedler som avgis i egen kommune legges rett i valgurnen. Det er også hensiktsmessig for velgerne at stemmegivning ved forhåndstemming og på valgting gjennomføres mest mulig likt.

Kontrollen med at velgeren blir krysset av korrekt i manntallet overføres fra valgfunksjonærer i Oslo rådhus til valgfunksjonærer ute på forhåndsstemmestedene. Bystyrets sekretariat ser at dette krever en annen opplæring, men at det trolig vil kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Bystyrets sekretariat ønsker allikevel å bemerke at det ved dagens ordning er en mulighet til å oppdage og rette opp eventuelle avkryssingsfeil i manntallet ved at stemmen først blir godkjent ved prøving av forhåndsstemmene. Det er en mulighet for at antall feil avkrysninger i manntallet kan øke med departementets forslag. Bystyrets sekretariat erkjenner videre at det på den ene siden er knyttet større utfordringer til det store antallet forhåndsstemmer i folkerike kommuner som for eksempel Oslo. Sekretariatet er på den andre siden av den oppfatning at denne muligheten for feil ikke bør tillegges avgjørende vekt i forhold til velgernes tillit til at det gjennomføres et hemmelig valg.»

Tidspunktet for godkjenning av stemmegivningen

Ingen høringsinstanser har betenkeligheter når det kommer til å flytte tidspunktet for godkjenning av stemmegivningen fra valgstyret i etterkant, til stemmemottakeren samtidig som stemmen avgis. Halden kommune mener at forhåndsstemmemottakerne med dette får et uopprettelig feilproblem fordi utenbys velgeres stemmeseddel (i et hektisk stemmemottak ved menneskelig feil) fort kan havne i «egne forhåndsstemmer urnen».

Stempel på stemmeseddelen

Høringsinstansene er gjennomgående enige med departementet i at en konsekvens av at stemmeseddelen legges rett i urnen er at de må stemples for å sikre at hver velger bare kan avgi en stemme.

Hordaland fylkeskommune minner om behovet for å kunne holde forhåndsstemmer adskilt fra valgtingsstemmene under opptelling og at det derfor er viktig at stemplene er ulike og lette å skille.

Hamar kommune sier at

«departementet bør vurdere å utarbeide en mal for utformingen av stemplene som gjør at de ikke kan knyttes opp mot den enkelte kommune, da stemmen til velgere som avlegger forhåndsstemmer i små kommuner kan bli identifisert i tellingen dersom vedkommende er den eneste i fra denne kommunen som har avgitt forhåndsstemme som skal telles i mottakerkommunen».

Rana kommune deler bekymringen og foreslår like stempler i alle kommuner, sentralt administrert.

Antallet stemmemottakere ved stemmemottak

De fleste høringsinstansene gir enten sin tilslutning til, eller har ingen merknader til forslaget. De av høringsinstansene som uttaler seg om innføring av et krav om to valgfunksjonærer (29 av 70) er alle enige i at dette er en nødvendig konsekvens av forslaget. Både velgerens tillit til valget, kvalitetssikring, hindre at feil skjer, og å beskytte valgfunksjonærene fremholdes som viktige argumenter.

For eksempel sier Bodø kommune:

«Det vil både for stemmemottaker og velger være en trygghet i at det er to valgfunksjonærer tilstede når velger avgir sin stemme. Det at en får lovfestet et krav om to valgfunksjonærer ved mottak av stemmer gjør at en unngår en situasjon der velgeren ikke føler at stemmegivningen blir behandlet etter valglovens intensjon om hemmelige valg».

Om risiko for at stemmesedler som skulle vært lagt i omslagskonvolutt havner i urnen, er Halden kommune enige i:

«at innføringen av et minimumskrav om at minst to stemmemottakere da alltid skal være tilstede ved forhåndsstemmegivningen, vil øke muligheten for at slike feil ikke skal oppstå, samt at det sikrer tilliten og beskytter valgfunksjonærene mor mistenkeliggjøring.»

Når det gjelder hvorvidt og i hvilken grad endringen vil ha uheldige konsekvenser, har høringsinstansene ulike synspunkter. Noen kommuner forteller at de allerede har innført et slikt krav og at endringen er uproblematisk, herunder store kommuner som Hamar, Kristiansand, Bergen og Trondheim.

Andre mener at det vil føre til økt ressursbruk, men at dette (til dels) fanges opp av at man sparer inn ressurser på enklere valghandling og mindre omfang av etterfølgende godkjenning av stemmegivninger. Som for eksempel i Mandal kommune:

«Endring i antall valgfunksjonærer ved forhåndsstemmemottak krever at vi må sette inn mer ressurser i forhåndsstemmemottaket men vi sparer ressurser som vi i dag bruker ved godkjenning av stemmer hos valgstyret og i prosessen rundt opptelling av forhåndsstemmer. Rådmannen er positiv til denne endringen.»

Halden kommune er ikke enige i at økt ressursbruk, som de oppgir til å kunne utgjøre ca et månedsverk, veies opp av at den foreslåtte prosedyren er enklere, og de legger til grunn at Staten dekker inn en lovpålagt økning i arbeidsoppgaver/kostnader.

Drammen kommune støtter forslaget om to valgfunksjonærer. Sammen med fire andre kommuner ser de likevel at en mulig konsekvens kan være at noen kommuner vil redusere åpningstiden eller antallet valglokaler:

«Ved kommunestyrevalget i 2011 hadde Drammen kommune i tidsrommet 10. august til 9. september forhåndsstemmemottak ved 11 lokasjoner. Flere av forhåndsstemmemottakene, eksempelvis bo- og servicesentrene var bemannet med en merkantilt ansatt. Vedkommende utførte oppgaven som valgfunksjonær i tillegg til løpende driftsoppgaver. Foreslått endring vil med stor sannsynlighet medføre at antall forhåndsstemmemottak ved valget i 2013 blir redusert, da kommunen i henhold til nytt krav vil få en bemanningsutfordring.

Sett i sammenheng med bruk av stemmeseddelkonvolutt bortfaller, og at tidspunktet for prøving fremskyndes, er likevel kravet om to stemmemottakere en naturlig konsekvens. Når stemmen godkjennes i det den avgis, kan stemmeseddelen i urnen ikke tilbakespores. Eventuelle feil vil, sammenlignet med tidligere ordning, få større konsekvens ved at de ikke kan rettes på et senere tidspunkt. Endret ordning er i den forbindelse nødvendig for å sikre tilliten til valgordningen, og beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring.»

Kongsberg kommune gir også sin tilslutning til forslaget. De er likevel bekymret for at kravet kan bli ressurskrevende og at mindre kommuner skal få problemer med å opprettholde lange åpningstider og mange forhåndsstemmesteder. De foreslår at det lages en unntaksbestemmelse til i valgloven § 8-1 pkt 5 som gir mulighet for å benytte omslagskonvolutt, stemmeseddelkonvolutt og valgkort med ettertidig godkjenning på små ordinære forhåndsstemmemottak, slik at disse ikke må bemannes opp ekstra. Dette selv om de rent teknisk kan benytte online manntallsavkryssing. De mener at det bør være opp til den enkelte kommune om en ønsker å benytte ordningen.

Lyngdal og Sarpsborg kommuner tar også til orde for at valgstyret skal kunne bestemme å bruke stemmeseddelkonvolutt også ved andre situasjoner enn der det blir vanskelig med tanke på internettforbindelse og online manntall.

Om kretsvis opptelling av forhåndsstemmer

Alle de tre kommunene som teller forhåndsstemmene kretsvis har levert høringsuttalelse.

Mens Stavanger kommune ikke kommenterer særskilt, behandler både Oslo kommune og Bergen kommune temaet utførlig.

Begge mener at velgerens rett til å legge stemmeseddelen i urnen selv (hemmelig valg) oppveier de grunnene de har til å kunne telle og rapportere forhåndsstemmene på kretsnivå.

Bystyrets sekretariat i Oslo kommune skriver i saksfremlegget til valgstyrets høringsuttalelse:

«En endring der velgeren legger stemmeseddelen rett i urnen også ved forhåndsstemmegivning i egen kommune innebærer at det ikke vil være mulig å gjennomføre kretsvise valgoppgjør for forhåndsstemmer. Dette har ingen praktisk betydning for gjennomføring av valgoppgjør til stortingsvalg der fordelingen av mandater skjer på kommunenivå

[…]

Det er sekretariatets oppfatning at stor tillit til hemmelig valg er et mer overordnet hensyn enn kretsvise resultater for forhåndsstemmene.

For Oslos vedkommende var det avgitt 83 886 stemmer i forhåndstemmeperioden til kommunestyre- og bydelsvalget 2011. Det vil fortsatt være mulig å få en kretsvis oversikt over valgdeltakelsen.»

På dette grunnlaget støtter Oslo kommune forslaget.

Lime igjen stemmeseddelkonvolutten?

To høringsinnstanser kommenterer forslaget om at stemmeseddelkonvolutten, når den brukes, skal limes igjen. Lyngdal kommune presiserer at det vil medføre betydelig merarbeid dersom konvoluttene limes, særlig for store kommuner som mottar mange forhåndsstemmer. Samtidig vil det øke faren for at stemmesedlene blir skadet under åpningen. Den største kommunen, Oslo kommune, sier på sin side i saksfremlegget i forkant av valgstyrets behandling av høringen, at de anser det som hensiktsmessig at stemmeseddelkonvolutten limes igjen av velgeren i de tilfellene da det benyttes avvikende prosedyre.

4.4.4 Departementets vurdering og forslag

Forenklet prosedyre for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune

Departementet opprettholder forslaget om innføring av en forenklet prosedyre for forhåndsstemmegivning for velgere som i den ordinære forhåndsstemmeperioden forhåndsstemmer i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget. Den foreslåtte endringen har lenge vært etterspurt av kommunene og velgere. Høringsinstansene er da også, med et par unntak enige i forslaget. To kommuner gir uttrykk for at de ønsker å beholde dagens ordning med stemmeseddelkonvolutt blant annet fordi en ikke ønsker å være avhengige av internettilgang i valglokaler.

Etter departementets vurdering vil innføring av EVA og dermed mulighet for online tilgang til et elektronisk manntall, gi en vesentlig forbedret og mer korrekt prosedyre for forhåndsstemmegivning. Departementet vektlegger det faktum at velgerne med den nye ordningen selv vil få legge sin stemme i urnen også når de forhåndsstemmer. Videre at valgkort og stemmeseddel normalt ikke lenger skal følges ad for senere vurdering. Dette ivaretar prinsippet om hemmelig valg på en god måte.

Ordningen medfører en vesentlig forenkling for velgerne. De fleste velgere vil møte tilnærmet samme prosedyre uansett om de stemmer på forhånd eller på valgtinget. Departementet ser det som en fordel at ordningen bidrar til gjenkjennelse for velgerne.

Forhåndsstemmemottakerne vil få forenklede prosedyrer ved mottak av de fleste forhåndsstemmene ved at velger søkes opp i det elektroniske manntallet. Mottaker kan umiddelbart ta stilling til velgerens stemmerett, krysse av for avgitt stemme og således godkjenne stemmegivningen der og da. Deretter skal stemmeseddelen stemples og velger legger seddelen rett i urnen.

I høringsrunden er det pekt på muligheten for at antall feil avkrysninger i manntallet kan øke når disse ikke kan rettes i ettertid. Det er imidlertid departementets vurdering at når stemmer godkjennes i det de avgis, reduseres risikoen for feil ved at flere mulige feilkilder fjernes. Elektronisk oppslag i manntallet reduserer risikoen for avkryssing ved feil person.

Med en samtidig godkjenning av stemmegivningene og elektronisk avkryssing i manntallet, betyr det at avkryssingsmanntallet kan skrives ut ferdig avkrysset for godkjente forhåndsstemmer. Slik departementet ser det vil dette bedre kvaliteten på avkryssingsmanntallet betydelig. En slik samtidig avkryssing i manntallet vil kunne bidra til å redusere avvik mellom antall kryss i manntallet og antall stemmer i urnen.

Hovedregelen skal følges på alle steder valgstyret etter valgloven § 8-3 (2) beslutter at det skal mottas stemmer. Dette inkluderer for eksempel også ulike institusjoner, fengsel, militære og lignende. I tillegg skal også hovedregelen følges når stemme mottas hjemme hos velger. De som tar i mot stemmer må i så fall ha med seg urne, stemmesedler og pc med tilgang til Internett for å kunne logge seg på EVA med online tilgang til manntallet når stemmen skal mottas. Særskilte forhold lokalt kan imidlertid tilsi at stemmeseddelkonvolutt og prøving av stemmegivning bør gjøres i ettertid, se nedenfor.

Hvis online manntall ikke er tilgjengelig – midlertidig beredskapsprosedyre

Hovedregelen krever online tilgang til det elektroniske manntallet.

Tilgang til online manntall krever tilstrekkelige oppetider, teknisk utstyr og kommunikasjon. Selv med alt dette kontrollert og sikret i forkant kan det skje at manntallet periodisk vil være utilgjengelig for stemmemottaker når velgeren ønsker å avgi stemme. I disse tilfellene foreslås det bruk av særskilt beredskapsrutine. Departementet foreslår at nærmere rutiner for dette fastsettes i forskrift. Beskrivelser av prosedyrer, kriterier for bruk av rutinen; som sikkerhet, servicenivå, velgerinformasjon, tidsbruk og lik håndtering vil være viktige faktorer.

Det åpnes for at stemmeseddelen skal legges i en stemmeseddelkonvolutt og beredskapskonvolutt for etterfølgende prøving av stemmegivningen. Dette vil bare gjelde hvis stemmemottakeren av uforutsette tekniske årsaker ikke har tilgang til online manntallet når stemmen skal avgis.

Det elektroniske online manntallet vil bli daglig ajourført med siste døgns endringer. Oppdateringer foretas om natten og burde ikke påvirke manntallets oppetid. Når stemmegivningen godkjennes i det velgeren avgir stemmen, kan det skje at manntallet endres etter stemmegivning, men før valgdagen. Mest typisk kan være forsinket registrering av flyttemeldinger. I henhold til skatteetaten er de aller fleste flyttemeldinger à jour per 10. august når forhåndsstemmegivningen begynner. Det forekommer likevel at manuelle skjemaer blir funnet og registrert senere. Hvis velgeren feilaktig får avgitt stemme i fraflyttingskommunen, er likevel konsekvensen at han ikke får stemt igjen i den nye kommunen.

Unntak – tilfeller der valgkort og stemmeseddelkonvolutt kan benyttes

Særskilte forhold kan etter departementets vurdering tilsi at hovedregelen ikke kan følges også for velgere som avgir stemme i kommunen de er manntallsført i, og at det dermed bør brukes stemmeseddelkonvolutt som i dag. Det kan for eksempel tenkes at det enkelte steder ikke er mulig å få på plass tilstrekkelig infrastruktur til å sikre online manntall, eller at det kan være særlig krevende å bringe med urne og utstyr når stemme avgis hjemme. Ved stemmegivning, for eksempel i fengsel, hvor det gjerne er mange som tilhører andre kommuner og som uansett må bruke stemmeseddelkonvolutt, kan det også tenkes at alle velgere bør avgi stemme etter samme prosedyrer, for å sikre tilstrekkelig hemmelighold.

Høringsinstansene støtter behovet for et unntak fra hovedreglen i slike tilfeller.

Tre kommuner tar til orde for at valgstyret selv bør vurdere når avvikende prosedyre er aktuelt uten at det stilles krav om særskilt grunn. De mener for eksempel at valgstyret bør kunne velge å bruke stemmeseddelkonvolutt i stedet for å legge stemmesedlene rett i urnen dersom det er for ressurskrevende å ha to valgfunksjonærer.

Etter departementets vurdering er det uheldig med ordninger som i for stort omfang vil avvike fra hovedregelen. Det er et poeng at stemmegivningen skal tilrettelegges på en slik måte at de fleste velgere får legge sin stemmeseddel rett i urnen og at den godkjennes i det den avgis. Antallet stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt bør holdes til et absolutt minimum, og bare der det foreligger en særskilt grunn til at hovedregelen skal fravikes. Dette ivaretar i størst grad hensikten med lovendringen, nemlig å sikre hemmelighold. Det er også en ordning som er lettere å videreformidle og forholde seg til for velgerne, samtidig som stemmemottakere får mest mulig ens prosedyrer.

Dersom man åpner for at valgstyret selv beslutter prosedyre medfører det etter departementets vurdering lite forutsigbarhet, det er vanskelig å kommunisere og det er stor risiko for sammenblanding og feil, både fra valgfunksjonærer og velgere.

Det foreslås derfor at avvikende prosedyrer med bruk av stemmeseddelkonvolutt benyttes kun i særskilte tilfeller. Disse tenkes brukt helt unntaksvis, og bare etter en grundig vurdering av behovet og om det foreligger et særskilt tilfelle. Det kan ikke gjøres unntak for å omgå kravet til to stemmemottakere, og heller ikke kravet til opplæring og planlegging, eller tilstrekkelig sikring av teknologi og infrastruktur.

Det særlige tilfellet skal knytte seg til et foreliggende forhold, eller en oppstått situasjon. Vedtak kan ikke treffes for hele kommunen eller en type stemmemottak. Særskilte forhold kan for eksempel være knyttet til kjente tekniske problemer lokalt, fordi det er særlig upraktisk eller vanskelig å få stabil tilgang til manntallet online, eller at man mottar stemmer i et fengsel der (nesten) alle er manntallsført i andre kommuner og man uansett må bruke avvikende prosedyre.

Også i disse tilfellene hvor det besluttes brukt stemmeseddelkonvolutt er det krav til bruk av to stemmemottakere.

Unntak – tilfeller der valgkort og stemmeseddelkonvolutt skal benyttes

I enkelte tilfeller er det nødvendig med ettertidig prøving av stemmegivningene, og bruk av valgkort og stemmeseddelkonvolutt er nødvendig. Normalt er det uproblematisk å gjenkjenne slike situasjoner.

Forhåndsstemmer avgitt av velgere som er hjemmehørende og dermed manntallsført i en annen kommune, skal fortsatt avgis som i dag, med bruk av valgkort og stemmeseddelkonvolutt. Dette fordi slike stemmer skal sendes en annen kommunes valgstyre for etterfølgende prøving. Det er ikke mulig for velgerne å legge stemmeseddelen rett i urnen i disse tifellene. Etter departementets vurdering bør det ikke by på særlige problemer å ha ulike prosedyrer for egne velgere versus velgere fra andre kommuner. Velgere som stemmer i annen kommune vil være oppmerksom på at en særskilt prosedyre er nødvendig.

De samme hensynene til velgerens oppfatning av hemmelig valg gjør seg gjeldende her. Departementet foreslår derfor krav til at stemmeseddelkonvoluttene skal limes igjen. Antallet stemmer som avgis utenfor egen kommune og som må videresendes er betydelig lavere enn stemmer som avgis i egen kommune.

Dersom velgeren ikke står i eller allerede er krysset av i manntallet, må det benyttes stemmeseddelkonvolutt. Departementet vil foreslå bestemmelser for dette i valgforskriften. Slike stemmegivninger bør legges i særskilt omslag for etterfølgende prøving hos valgstyret. Dette tilsvarer rutiner som i dag brukes ved valgtinget.

Krav om stempel på stemmeseddelen

Kravet om stempel på stemmesedlene støttes av høringsinstansene. For å sikre at velger bare får godkjent én stemme skal alle stemmer som avgis i den kommunen velger er manntallsført stemples før de legges i urnen. Det foreslås at det lovfestes krav om stempel for godkjenning av stemmegivningen.

Departementet har vurdert på hvilket tidspunkt stemmesedler avgitt i stemmeseddelkonvolutt skal stemples: Av stemmemottakeren når stemmen avgis, eller av valgfunksjonæren som åpner stemmeseddelkonvolutten etter at stemmegivningen er godkjent. Hensikten med krav om stempel på stemmeseddel er at velger ikke skal få godkjent flere stemmesedler. Krav om stempel er derfor nødvendig i de tilfeller velger legger stemmeseddelen direkte i urnen og stemmegivningen således godkjennes der og da. Dersom stemmeseddelen skal legges i konvolutt er det i utgangspunktet ikke nødvendig å stemple stemmeseddelen. Stemmegivningen skal da vurderes for godkjenning i ettertid og kan stemples da. Andre hensyn ved vurderingen av dette spørsmålet er hva som blir den enkleste rutinen å forholde seg til for valgfunksjonærene og som medfører minst feil.

Departementet har kommet til at alle stemmesedler skal stemples før stemmen legges enten i urnen eller i en stemmeseddelkonvolutt. Dette betyr at alle velgere, uavhengig av om stemmen skal legges i urne eller i stemmeseddelkonvolutt, må vises til avlukket først. Når vedkommende deretter kommer til stemmemottaker tas det stilling til hvilken prosedyre som skal benyttes videre.

Dersom en stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutt mangler stempel ved godkjenningen, skyldes det feil fra stemmemottakeren. Stemmeseddelkonvolutten erstatter stempelet og det er ikke tvil om at stemmeseddelen er gyldig. Departementet vil derfor foreslå at forskriften får en regel om at eventuelt ustemplede stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt stemples av valgfunksjonæren når konvolutten åpnes, innholdet kontrolleres og det tas stilling til stemmegivningen. Dette vil være samme prosedyre som følges når stemmesedler i særskilt omslag ved valgtinget ikke er stemplet, jf. valgforskriften § 39 a.

Forslaget medfører at stempel på stemmeseddelen vil være vilkår for godkjenning av alle stemmesedler uavhengig av om de er avgitt som forhåndsstemme eller ved valgtinget. Valgloven § 10-3 1) a) endres i samsvar med dette.

Mange uttaler seg til støtte for departementets syn om at stempelet må fravike fra det som skal brukes til valgtinget for å hindre at forhåndsstemmer og valgtingsstemmer blir blandet sammen under opptelling. Flere av høringsinstansene mener det er viktig at stempelet er likt over hele landet for å hindre at det fremgår i hvilken kommune en forhåndsstemme er avgitt. Dette for å sikre hemmelig valg for velgere med stemmerett i små kommuner. For bedre å sikre hemmelig valg når velgeren stemmer i en annen kommune enn der han er manntallsført, bør det ikke fremgå av selve stempelet i hvilken kommune stemmen er avgitt.

Etter departementets vurdering bør ikke stemplene være like i hele landet. Dette for å forhindre misbruk. Det er tilstrekkelig at stemplene for forhånds- og valgtingsstemmer er ulike og at stempelet ikke avslører i hvilken kommune stemmen er avgitt. Departementet foreslår derfor at det lovfestes at stempelet ved forhåndsstemmegivningen skal skille seg fra valgtingsstempelet, og at det ikke skal inneholde informasjon om hvilken kommune det er stemplet i.

Krav til at stemmeseddelkonvolutten limes igjen

Departementets foreslo at stemmeseddelkonvolutter skal limes igjen. I høringsrunden reises det bekymring for at åpning av gjenlimte konvolutter vil medføre stor ressursbruk og risiko for at stemmesedlene blir ødelagt. I dag er det ikke krav til å lime stemmeseddelkonvolutten igjen, men konvolutten er påtrykket teksten «kan limes igjen». I store kommuner som har hatt mange forhåndsstemmer medførte limte konvolutter at åpningen av stemmeseddelkonvoluttene, og dermed behandlingen av forhåndsstemmene tok en del ressurser. Når det nå åpnes for endringer i prosedyren for forhåndsstemmegivningen ved at stemmeseddelen i de fleste tilfeller legges rett i urnen, vil selv de store kommunene få betydelig færre stemmeseddelkonvolutter å åpne. Departementet opprettholder forslaget om at velgeren skal lime igjen stemmeseddelkonvolutten. Departementet mener at liming vil være en god løsning som en tilleggssikring for de stemmene som fremdeles skal avlegges med valgkort i omslagskonvolutt. Dette ivaretar best hensynet bak lovendringsforslaget.

Den praktiske innføringen av en slik ordning gjøres enklest ved at konvoluttene produseres med selvklebende lukking og påtrykkes teksten som sier at konvolutten skal limes igjen. Dersom velgeren ikke har limt konvolutten igjen, skal stemmemottakeren gjøre det. Manglende gjenliming av konvolutten bør ikke ha konsekvenser for gyldigheten av stemmeseddelen.

Antallet stemmemottakere ved stemmemottak

Forslaget støttes av høringsinstansene og departementet opprettholder kravet om at to stemmemottakere er til stede når det tas i mot stemmer. Et slikt krav skal hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.

I høringsrunden pekes det på risikoen for at stemmesedler fra velgere som er manntallsført i en annen kommune kan havne i urnen for stemmesedler fra kommunens egne velgere. Dette tilsier at to stemmemottakere bør være til stede og et slikt krav vil bidra til å redusere denne risikoen.

Noen kommuner mener at man kan risikere å miste noen forhåndsstemmemottak, eller få reduserte åpningstider hvis det innføres et krav om at det skal være to stemmemottakere tilstede. Men kommunene som er bekymret for redusert tilgjengelighet støtter også forslaget om ny prosedyre og krav til to stemmemottakere. Departementet ser at dette kan skje, særlig i små kommuner med stor utstrekning og få velgere. Med tanke på den omfattende støtten for forslaget og det at svært mange kommuner allerede har innført krav om minst to stemmemottakere, kan ikke departementet se at dette bør være et stort problem. Det blir likevel viktig å være bevisst på problemet og tidlig sette inn avhjelpende tiltak for i størst mulig grad opprettholde velgernes tilgang til et valglokale. Det er valgstyrets ansvar å sørge for god tilgang til og tilgjengelighet til valglokaler slik at alle velgere får avgitt stemme.

Departementet foreslår at det skal være to personer tilstede når stemmegivning pågår. Dette gir kommunene muligheten til å komme opp med fleksible løsninger og bemanne opp til flere oppgaver enn bare forhåndsstemmemottak. På sikt vil nok også disse kommunene merke at valgarbeidet blir enklere og mindre ressursskrevende.

Begrepet stemmemottaker brukes om de som av valgstyret oppnevnes til å ta i mot forhåndsstemmer. På valgtinget vil ikke en tilsvarende oppnevning være nødvendig siden det er krav til bruk av stemmestyrer og de skal ha minst tre medlemmer. Både stemmestyremedlemmer og stemmemottakere er valgfunksjonærer.

Ved siden av at det på valgtinget er krav om at stemmestyret skal bestå av minst tre medlemmer, er det krav om at to stemmemottakere er til stede når stemme avgis umiddelbart utenfor valglokalet, jf. valgloven § 9-6. Valgordningen krever også at det skal være to stemmemottakere ved ambulerende mottak og institusjonsstemmegivning, jf. valgloven § 8-4 (4), og ved godkjenning av forhåndsstemmene, jf. valgforskriftens § 35. Dessuten kreves at det etableres betryggende rutiner for oppbevaring i alle faser av valggjennomføringen, jf. valgforskriftens § 34 (1). Dette vil som regel bety at valgmateriell behandles, lagres og transporteres i nærvær av (minst) to valgfunksjonærer. Særlig gjelder dette i situasjoner der manntallet er tilgjengelig for avkryssing, og urne, stempel/stemmeseddelkonvolutter og stemmesedler er på samme sted. Det er altså bare ved mottak av ordinære forhåndsstemmer det er opp til valgstyret å bestemme på hvilken måte de skal ivareta kravet om forsvarlighet som valgforskriften setter.

Etter departementets vurdering er krav om minst to stemmemottakere nødvendig for å sikre tilstrekkelig tillit til korrekt valggjennomføring.

Konklusjon

Oppsummert foreslår departementet følgende ordning for forhåndsstemmegivningen innenriks:

1. Det innføres krav om at det skal være to stemmemottakere tilstede ved stemmegivningen.

2. Alle stemmesedler som avgis skal stemples.

3. Hovedregel:

   1. Velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført, skal ikke benytte stemmeseddelkonvolutt, men legge sin stemme direkte i urnen.

   2. Stemmemottakeren skal ha online tilknytning til manntallet når stemmen avgis.

   3. Stemmegivningen godkjennes idet velgeren krysses av i manntallet og velger legger stemmen i urnen.

4. Unntak: Stemmeseddelkonvolutt skal benyttes, og stemmegivningen godkjennes i ettertid når

   1. stemmemottakeren ikke har online tilgang til manntallet,

   2. velger avgir stemme i en annen kommune enn der vedkommende er manntallsført.

5. Unntak: Stemmeseddelkonvolutt kan benyttes, og stemmegivningen godkjennes i ettertid når

   1. valgstyret i særskilte tilfeller har bestemt det.

6. Det innføres krav om at stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges i omslagskonvolutten.

7. Ordningen gjelder innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen.