2 Generelt om importvernet for landbruksvarer

Importen av landbruksvarer til Norge er stadig økende. I løpet av de siste ti år har importen av landbruksvarer økt med rundt 40 prosent. Målt i verdi kommer nærmere 70 prosent av importen fra EU. Tabell 2.1 viser importutvikling til Norge målt i både kvantum og verdi.

Regjeringen legger til grunn at importvernet er – og vil fortsatt komme til å være – en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen som grunnlag for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket.

Regjeringen anser at ulike internasjonale forhandlinger og andre nasjonale prosesser som berører importvernet må ses i sammenheng. Dette gjelder både WTO-forhandlingene og forhandlinger om bilaterale avtaler innenfor både EØS (artikkel 19 og protokoll 3) og EFTA, samt markedsåpninger til Norge gjennom vårt importregime for handel med u-land. Virkningen av ulike importlettelser må være på et nivå som er forenlig med Regjeringens målsettinger for landbrukspolitikken.

For viktige produksjoner i norsk landbruk, som for eksempel meierivarer og kjøtt, vil håndteringen av importvernet være helt sentralt for å kunne opprettholde produksjonen i næringen, både i primærjordbruket og industrien. For kjøtt, som er en viktig handelsvare, er det i dag totalt sett tilnærmet markedsbalanse i Norge gjennom nasjonal produksjon og eksisterende importkvoter. Norge har i dag importkvoter gjennom WTO, EØS-avtalen og også fra u-land. For Namibia, Botswana og Swaziland er det etablert årlige tollfrie importkvoter og indikative tak for benfritt storfekjøtt på i alt 3700 tonn, hvilket utgjør 6 prosent av norsk storfekjøttproduksjon i 2009. Dette er et betydelig kvantum sammenlignet med samlet eksport fra disse landene til EU på i alt 9000 tonn.