Prop. 86 L (2011–2012)

Endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke

Til innholdsfortegnelse

4 Endringer i andre lover

Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)

I finnmarksloven foreslås nytt første og annet ledd i § 28 og ny § 28 a.

Et utvalg som utredet lokal forvaltning av fisket med videre i Tanavassdraget (Tanautvalget) avla sin rapport i desember 2009. Utvalget utarbeidet utkast til forskrift om forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, som nå er i kraft. Samtidig berørte utvalget spørsmålet om lovendring, som følge av overgang fra statlig til lokal forvaltning. Utvalget anbefalte å beholde Tanaloven av 1888, samtidig som det ble foreslått å lovfeste stangfiskeretten og fastslå allmennhetens adgang til fiske i et nytt ledd i finnmarksloven § 28. Utvalget begrunnet sitt forslag om å beholde Tanaloven med at loven tradisjonelt har hatt stor betydning for de fiskeberettigede laksebreveierne i elvedalen og regulerer deres særlige fiskerett.

Utvalgets rapport har vært på alminnelig høring. Justis- og politidepartementet mente i den forbindelse at Tanalovens regler av lovstrukturelle grunner burde samles i finnmarksloven sammen med den nye foreslåtte bestemmelsen. Som et mindre aktuelt alternativ mente Justis- og politidepartementet at bestemmelsene om retten til fiske i Tanavassdragets kunne samles i Tanaloven. Justis- og politidepartementet viste også til følgende merknad fra Justiskomiteen i Innst. O. nr. 80 (2004-2005): ”... i det videre arbeidet med å utvikle et lokalt rettighetsbasert forvaltningssystem vil en modernisering av bestemmelsene i lov 23. juni 1888 nr. 1 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finnmarkens Amt stå sentralt… Den nærmere reguleringen av rettighetsforholdene må tas inn i finnmarksloven på et senere tidspunkt”. Sametinget har i konsultasjoner med Miljøverndepartementet gått inn for en løsning med samlet lovhjemmel for tradisjonelt fiske og stangfiske i finnmarksloven § 28. Generalforsamlingen for Laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT) vedtok derimot 6. november 2010 en resolusjon der det understrekes at LBT ikke ser behov eller grunnlag for å gå nye runder om Tanaloven, og at Tanautvalgets enstemmighet om lokal forvaltning bygger på et kompromiss der opprettholdelse av Tanaloven inngikk.

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget ble fastsatt ved kongelig resolusjon i februar 2011, og det er nå naturlig å ta opp spørsmålet om lovplassering av rettighetene. Dessuten må lakse- og innlandsfiskloven § 24 tilpasses de nye reglene, og spørsmålet tas derfor opp i denne proposisjonen.

Departementet mener det vil være en fordel om alle bestemmelser knyttet til rettigheter til fisket i Tanavassdragets samles i finnmarksloven. Finnmarksloven har et eget kapittel om fisket i Tanavassdraget og Neidenvassdraget som fastslår at lokalbefolkningen har ”særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane”. Bestemmelsen er å anse som en konstatering av gjeldende rett. Hva disse særskilte rettighetene er, går imidlertid ikke frem av loven. Departementet slutter seg videre til Tanautvalgets forslag om at stangfiskeretten og allmennhetens adgang til fiske lovfestes i finnmarksloven. I samme lov bør det imidlertid også fremgå hvem som har den generelle fiskeretten, slik at man for denne gruppen ikke må søke tilbake til Tanaloven av 1888 og forskriften. Tanaloven er gammel, og lovens innhold har i stor grad blitt konkretisert gjennom forskrifter og praksis. Ordlyden i Tanaloven § 1 er derfor i dag ikke tilstrekkelig til å gi informasjon om hvem som har fiskeretten. Når nå innholdet i stangfiskeretten lovfestes, mener departementet at det er viktig at også det reelle innholdet av den mest omfattende fiskeretten, fiske med garn og stengsler, går klart fram av loven. Departementet mener at Tanautvalget har presisert innholdet i fiskeretten i Tana og dens sideelver på en god måte, og denne presiseringen bør gå fram av finnmarksloven.

På denne bakgrunn har departementet kommet til at bestemmelsene om retten til fiske i Tanaloven bør samles i finnmarksloven. Det er dessuten en nyere lov, som ved tvil vil gå foran en eldre lov. Blir bare fiskeretten for noen av gruppene nedfelt i finnmarksloven, kan det oppstå tvil ved tolkningen om forholdet mellom finnmarksloven og Tanaloven. Miljøverndepartementet mener, som Justisdepartementet, at det ville være en dårligere løsning å samle bestemmelsene i Tanaloven. Endringen i ordlyden i loven ville være så omfattende at det i realiteten ville være tale om en ny lov, selv om innholdet skal være det samme. Dessuten ville det også da kunne oppstå tvil om forholdet mellom finnmarksloven og Tanaloven.

Departementet har forståelse for at tradisjonen knyttet til Tanaloven står sterkt, men mener at rettighetene vil bli bedre ivaretatt ved den konkretiseringen og plasseringen som foreslås i finnmarksloven. Departementet vil understreke at ingen opparbeidete rettigheter laksebreveierne har i dag på bakgrunn av lov, alders tids bruk og lokal sedvane skal endres på grunn av flyttingen av lovinnholdet til finnmarksloven. Utkastet til første ledd bygger på ordlyden i Tanaloven og er i samsvar med forskrift 4. februar 2011 nr. 119 om fisk og fisket i Tanavassdraget § 3. Ved å innta bestemmelsene om de fiskeberettigete laksebreveierne i Tanavassdraget, vil finnmarkslovens kapittel 4 for Tanavassdragets del gi et riktig bilde av rettstilstanden i vassdraget. Begge rettighetsgrupper i vassdraget vil klart fremgå av bestemmelsen, ved at laksebreveiernes særlige rettigheter følger av første ledd, og lokalbefolkningens stangfiskerett fremgår av annet ledd.

Bestemmelsen foreslås plassert i finnmarkloven kapittel 4. Det innebærer at reglene er særregler i forhold til de øvrige kapitlene i loven, og går foran bestemmelsene der. Ingen av de øvrige bestemmelsene i finnmarksloven vil derfor kunne gripe inn i de rettighetene som fastslås i kapittel 4.

Tanaloven har en straffebestemmelse med bøtestraff. Miljøverndepartementet mener at brudd på de fiskeberettigete laksebreveiernes rettigheter fortsatt bør være straffbart. Straffetrusselen i Tanaloven § 2 er overflødig ved siden av straffetrusselen i straffeloven 1902 § 407, som rammer enhver som krenker en annens rett til fiske. En tilsvarende bestemmelse foreslås derfor ikke inntatt i finnmarksloven. Den nye straffeloven 2005/2009 inneholder imidlertid ingen bestemmelse som direkte tilsvarer straffeloven 1902 § 407. Justisdepartementet vil vurdere hvilke lovjusteringer som bør foretas, slik at ulovlig fiske i Tanavassdraget vil være like straffbart som ulovlig fiske i andre vassdrag også etter at ny straffelov har trådt i kraft.

Departementet tilrår at finnmarksloven § 28 nytt første og annet ledd og ny § 28 a vedtas som foreslått i det følgende:

§ 28 Fisket i Tanavassdraget
Den som avler minst 2000 kg høy i året eller tilsvarende mengde annet grovfôr på grunn som vedkommende eier eller leier på åremål og bor på eller i nærheten av, og som ligger mindre enn to kilometer fra elvebredden, har rett til å fiske etter alle fiskeslag og med alle tillatte fiskeredskaper i de lakseførende delene av Tana og dens sideelver. Fiskeretten ligger til ett medlem av husstanden. Dersom flere personer driver fiskeberettiget jordbruk i fellesskap på samme grunn, har bare én av dem rett til garnfiske.
Den som bor i elvedalen til Tana med sideelver, har rett til å fiske med stang og håndsnøre fra land og båt i de lakseførende delene av Tana og dens sideelver mot løsning av fiskekort til lav pris. Det samme har reindriftsutøvere når de driver reindrift langs de lakseførende delene av Tana og dens sideelver. Andres adgang til fiske reguleres ved forskrift. Fiske etter dette ledd må ikke skje til fortrengsel for de fiskeberettigete etter første ledd.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om forvaltningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i samsvar med overenskomster med Finland om fisket i Tanavassdraget.
Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i Tanavassdraget skal skje i samråd med Sametinget, berørte kommuner og de som har særskilte rettigheter til fisket i vassdraget.
§ 28 a Fisket i Neidenvassdraget
I Neidenvassdraget har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av alders tids bruk og lokal sedvane.
§ 28 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Det har i tiden etter naturmangfoldlovens ikrafttredelse vist seg å være noen uklarheter om forholdet mellom naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven, slik at det er behov for noen presiseringer. Det foreslås derfor noen endringer i naturmangfoldloven §§ 15, 20 og 30.

§ 15 forslag til nytt fjerde ledd:

Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk, gjelder også for ferskvannskreps.

§ 20 forslag til endring i tredje ledd:

Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om høsting og annet uttak av landlevende virvelløse dyr. Forskrift eller enkeltvedtak om høsting og annet uttak av virvelløse ferskvannsdyr treffes etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34.

§ 30 forslag til endret første ledd bokstav c:

  • c) organismer, unntatt av stedegen stamme, i sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 10.

Til dokumentets forside