5 Fastsetting av den subsidiære straffen
5.1 Departementets forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet redegjør departementet nærmere for de enkelte lovforslagene som er nødvendige for å innføre samfunnsstraff som subsidiær reaksjon hvis botlagte ikke betaler boten.
Om forslaget til endring i straffeloven § 28 uttaler departementet blant annet følgende på side 16–18:
”Skal samfunnsstraff erstatte fengselsstraff som subsidiær straff ved bot, må straffeloven § 28 om fastsetting av subsidiær fengselsstraff i dom på bot endres. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at det i dommen skal fastsettes en subsidiær samfunnsstraff med et timetall fra to til 120 timer som den botlagte kan samtykke i å gjennomføre dersom boten ikke betales. I tillegg må det fastsettes en gjennomføringstid. En passende gjennomføringstid kan være inntil 120 dager.
Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff bør straffeloven § 25 og § 28 a tredje ledd bokstav b gjelde tilsvarende. Henvisningen til § 28 a innebærer at forholdstallet mellom boten og den subsidiære fengselsstraffen som utgangspunkt bør være 1:2, jf. punkt 2.2 ovenfor. Straffeloven § 25 bør også gjelde tilsvarende ved fastsetting av gjennomføringstid.
Et annet viktig spørsmål er hvilke utmålingsprinsipper den subsidiære samfunnsstraffen bør følge. Ettersom gjennomføringen av den subsidiære samfunnsstraffen skal basere seg på samtykke, kan ikke timetallet settes så høyt at gjennomføringen av samfunnsstraffen fremstår som mer tyngende enn et kortere fengselsopphold. Dette er det ikke uten videre lett å forene med ønsket om å bevare den subsidiære straffens funksjon som betalingspressmiddel. Departementet bemerker samtidig at Statens innkrevingssentral har gode rutiner for effektiv inndriving av bøtekrav, og at endringsforslaget viderefører ordningen med subsidiær straff som fastsettes allerede når boten blir idømt eller ilagt. Dette bidrar til å sikre at det ikke blir opp til botlagte selv å velge mellom betaling av boten og gjennomføring samfunnsstraff. Departementet foreslår at 500 kroner i bot normalt bør tilsvare to timer samfunnsstraff og 5000 kroner i bot tjue timer samfunnsstraff. Det bes imidlertid om høringsinstansens syn på hva forholdstallet mellom botens størrelse og antall timer samfunnsstraff bør være.
Slik det her er lagt opp, vil endringen innebære at det ved ileggelsen av en bot på 2000 kroner skal fastsettes en subsidiær samfunnsstraff på åtte timer og en subsidiær fengselsstraff på fire dager. Dette gir et annet forholdstall mellom timetallet og den subsidiære fengselsstraffen enn det som normalt fastsettes ved samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a, hvor antallet samfunnsstrafftimer normalt svarer til antallet subsidiære dager i fengsel.”
Om forslaget til endring i straffeprosessloven § 256 om forelegg uttaler departementet blant annet følgende på side 18:
”Også når en fysisk person ilegges en bot i form av et forelegg skal det fastsettes en subsidiær fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, jf. straffeprosessloven § 256 første ledd nr. 4. I dag omfatter den subsidiære straffen bare fengsel. For å gi sammenheng i regelverket foreslås også straffeprosessloven § 256 endret slik at den også åpner for samfunnsstraff som subsidiær straff.”
Om forslaget til endringer i reglene om forenklet forelegg i vegtrafikkloven, tolloven, matloven og fritids- og småbåtloven uttaler departementet blant annet følgende på side 18–19:
”Som nevnt i punkt 2.2 er bot ilagt ved forenklet forelegg straff på samme måte som bot ilagt ved ordinært forelegg. Den subsidiære straffen bør være lik enten boten ilegges ved dom etter straffeloven, forelegg etter straffeprosessloven, eller forenklet forelegg etter regler i spesiallovgivningen. Dette innebærer at også vegtrafikkloven § 31 b femte ledd, lov om fritids- og småbåter § 42 femte ledd, matloven § 28 sjette ledd og tolloven § 16–9 sjette ledd bør endres slik at det ved ileggelse av forenklet forelegget etter disse bestemmelsene fastsettes en subsidiær samfunnsstraff som et alternativ til fengselsstraffen.”
5.2 Høringsinstansenes syn
Hordaland statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt, Romerike politidistrikt, Telemark politidistrikt, Politiets Fellesforbund, Kriminalomsorgsregionene nordøst, nord og sørvest og Konfliktrådet slutter seg til departementets forslag i høringsnotatet. Kriminalomsorgen region nord bemerker imidlertid at forarbeidene bør presisere at departementets forslag til utmålingsprinsipper bare er ment som et utgangspunkt.
Kriminalomsorgen region sørvest peker på at høringsforslaget skjerper den subsidiære straffen, men ser ingen problemer med dette:
”Forslaget skjerper den subsidiære straffen, da forholdstallet med subsidiær fengselsstraff er kr 1000,- i bot, som gir 2 dager i fengsel, mens forslaget innebærer at kr 500,- i bot, gir to timer samfunnsstraff.
Region sørvest ser ingen problemer med forskjellen, da de fleste vil oppleve soning i fengsel som tyngre enn soning i frihet. Forutsetningen er at forslaget ikke kalles subsidiær samfunnsstraff. Forholdstallet vil ellers være forskjellig for to typer samfunnsstraff, noe som er uheldig (’ordinær’ samfunnsstraff - antall timer tilsvarer antall dager i fengsel, mens det nye forslaget innebærer at antall dager i fengsel tilsvarer halvparten av subsidiære samfunnsstrafftimer).”
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har fått ulike tilbakemeldinger fra sine medlemmer og uttaler:
”Noen støtter forslaget om at 500 kr i bot bør tilsvare 2 timer samfunnsstraff. Det foreligger også forslag om å benytte dagens forholdstall slik at 500 kr i bot tilsvarer 1 dag i fengsel eventuelt 1 time samfunnsstraff. På den annen side foreslås også at 100 kr i bot skal tilsvare 1 time samfunnsstraff.”
Fredrikstad tingrett, Hordaland politidistrikt, Statens innkrevingssentral,Kriminalomsorgsregionene øst og sør og Akershus friomsorgskontor er skeptiske til eller går imot departementets forslag.
Fredrikstad tingrett uttaler:
”I tillegg bør det vurderes om det er heldig å sette bot på 500 kroner til to timers samfunnsstraff. Dette vil bety at det for de fleste arbeidstakere vil være langt rimeligere å gjennomføre samfunnsstraff enn å betale boten av arbeidsinntekten.”
Hordaland politidistrikt uttaler:
”Hordaland politidistrikt mener det ikke er grunn å fravike det alminnelige prinsipp om at det er samsvar mellom timer samfunnsstraff og antall subsidiære dager i fengsel.
Et svært praktisk eksempel er ordensforstyrrelse på offentlig sted (straffeloven § 350) som i Hordaland politidistrikt straffes med bøter på kr 10.000,-, subsidiært 20 dager fengsel. Et slikt tilfelle vil etter den nye utmålingen gi 40 timer samfunnsstraff som subsidiær straff. En kan ikke se at dette vil fremstå som forholdsmessig, verken når det gjelder det straffbare forhold eller når det gjelder sammenlignet med utmåling av samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a.”
Statens innkrevingssentral uttaler:
”Når det gjelder utmålingsprinsippene for den subsidiære samfunnsstraffen bør disse følge gjeldende regler for utmåling, slik at antallet samfunnsstrafftimer normalt skal svare til antallet subsidiære fengselsdager, jf. straffeloven § 28a. Dette gir en enkel måte å fastsette den subsidiære straffen på. En ordning med fastsettelse av ulike subsidiære dager for hhv. fengselsstraff og samfunnsstraff vil etter vår oppfatning ikke være hensiktsmessig. Hensynet til likebehandling taler dessuten for at utmålingen følger gjeldende regler, også ved ’frivillig’ gjennomføring av samfunnstraff.”
Kriminalomsorgen region øst uttaler:
”Ordninga med subsidiær straff for bøter skal vere ei oppmoding til den domfelte om å betale bota. Viss den domfelte får ein for god uttelling for samfunnsnyttig teneste, vil denne gjennomføringsforma kunne stå fram som meir attraktiv enn det å skulle betale bota. Det er reist framlegg om at 500 kroner skal tilsvare to timer samfunnsnyttig teneste. For å fremje betalingsviljen, meiner difor region øst at timetalet bør aukast.”
Kriminalomsorgen region sør uttaler:
”Som påpekt i vedlagte høringsuttalelse fra Ringerike fengsel kan boten bli fastsatt etter tiltaltes inntektsforhold, mens den subsidiære fengselsstraffen fastsettes uavhengig av inntektsforhold. Fastsettelse av subsidiær samfunnsstraff basert på botens størrelse kan derfor virke urimelig.”
Akershus friomsorgskontor uttaler:
”Dersom man tenker seg slik det nå er foreslått; at en time samfunnsstraff tilsvarer kr 250,- pr time, så er det til sammenligning brutto timelønn for en som har kr 450.000,- i brutto årslønn. Dette kan nok virke provoserende på befolkningen og stride mot den allmenne rettsoppfatning, da dette er en svært god ’timelønn’, faktisk bedre enn det for eksempel arbeidslederen i friomsorgen vil ha i timelønn. Akershus friomsorgskontor mener derfor at det bør diskuteres nærmere om forholdstallet bør være noe annerledes.”
Når det gjelder forholdstallet mellom boten og samfunnsstrafftimer, uttaler Toll- og avgiftsdirektoratet følgende:
”Dessuten vil dette kunne påvirke siktede til ikke å betale boten. Vi mener at det i størst mulig grad bør tilstrebes at vedkommende gjør opp for seg i form av betaling, fremfor å iverksette kriminalomsorgen. Samfunnsstraff skal være et alternativ til fengselsstraff og ikke til betaling av bot. Dette oppnås best ved å tilby samfunnsstraff når inndrivelsen av pengekravet har vist seg mislykket.
På denne bakgrunn fraråder vi at tollvesenet skal fastsette den subsidiære samfunnsstraffen. ”
Riksadvokaten kan ikke se at høringsnotatet drøfter hvordan avsoningen skal skje hvis en del av boten er betalt eller samfunnsstraffen er delvis avtjent. Riksadvokaten mener det vil virke urimelig om den subsidiære straffen skal sones fullt ut i disse tilfellene.
Ullersmo fengsel mener det ikke er tilstrekkelig å kreve bosted i Norge, men at botlagte også må oppholde seg i Norge over tid, slik at det er realistisk å få gjennomført en eventuell samfunnsstraff.
Fredrikstad tingrett har følgende innspill til utformingen av straffeloven § 28 første ledd:
”Fredrikstad tingrett er av den oppfatning at angivelsene i forslag til ny lovbestemmelse bør være i samsvar med straffeloven § 25, slik at straff inntil 120 dager angis i dager. Vi går ut fra at det er det man har ment med henvisning til straffeloven § 25 i § 28 første ledd siste punktum. Fengsel i 41/2 måned er også spesielt i forhold til straffeloven § 25. Det bør vurderes ut fra hvordan straffeloven § 62 nå lyder om ikke den subsidiære fengselsstraffen i straffeloven § 63 bør være inntil seks måneder.
For det annet er det ikke fastsatt noe om antall timer samfunnsstraff som kan idømmes når straffeloven § 63 kommer til anvendelse. Forslag til ny ordlyd i § 28 første ledd:
I dom på bot fastsettes subsidiær samfunnsstraff med et timetall fra to til 120 timer og en gjennomføringstid på 120 dager, som den dømte kan samtykke til å gjennomføre dersom boten ikke betales og den dømte har bosted i Norge. Dersom straffeloven § 63 er gitt anvendelse, kan timetallet fastsettes til inntil 240 timer og gjennomføringstiden inntil 240 dager. I dommen fastsettes også en subsidiær fengselsstraff fra en til 90 dager, eller i de i § 63 nevnte tilfelle, fengsel inntil seks måneder. Den subsidiære fengselsstraffen fullbyrdes dersom den botlagte ikke samtykker i gjennomføring av fengselsstraff eller ikke gjennomfører samfunnsstraffen.
Vi er usikre på om henvisning til § 28 tredje ledd bokstav b og § 25 får noen selvstendig betydning.”
5.3 Departementets vurdering
Et sentralt spørsmål er hvordan kriminalomsorgen skal omregne straffen til bøtetjeneste. Er det boten eller den subsidiære fengselsstraffen som skal være grunnlaget for omregningen? Og hvordan bør forholdstallet være mellom straffen og bøtetjenesten? I høringsutkastet foreslår departementet å omregne boten til samfunnsstraff (nå bøtetjeneste) slik at 500 kroner i bot normalt tilsvarer 2 timer samfunnsstraff. En annen løsning kan være å omregne den subsidiære fengselsstraffen til bøtetjeneste slik at 1 dag fengsel tilsvarer 2 timer bøtetjeneste.
De ulike alternativene kan i praksis føre til ulike resultater. Dette kan best illustreres ved følgende eksempel:
Samme straffbare forhold, begått samme sted, på samme tid og under samme omstendigheter, men av ungdom uten lønnsinntekt og voksen med lønnsinntekt, kan gi følgende utslag:
Skoleelev 16 år ilegges 2000 kroner i bot, subsidiært 10 dager fengsel
Omregning fra bot gir 8 timer bøtetjeneste
Omregning fra subsidiær fengselsstraff gir 20 timer bøtetjeneste
Voksen person i arbeidsforhold ilegges bot på 5 000 kroner, subsidiært 10 dager fengsel
Omregning fra bot gir 20 timer bøtetjeneste
Omregning fra subsidiær fengselsstraff gir 20 timer bøtetjeneste
Etter forslaget er bøtetjeneste et alternativ til den subsidiære fengselsstraffen – ikke til boten. Botlagte kan samtykke til å gjennomføre fengselsstraffen som bøtetjeneste. Dette taler etter departementets syn for å omregne bøtetjenesten fra fengselsstraffen. Som eksempelet viser, vil dessuten denne beregningsmåten vanligvis være mer rettferdig fordi like tilfeller behandles likt. Som Ringerike fengsel peker på i høringsuttalelsen, kan nemlig boten bli fastsatt etter botlagtes inntektsforhold, mens den subsidiære fengselsstraffen fastsettes uavhengig av inntektsforhold. Fastsettelse av subsidiær samfunnsstraff basert på botens størrelse kan derfor i noen tilfeller virke urimelig.
Departementet går etter dette inn for at kriminalomsorgen omregner den subsidiære fengselsstraffen – som etter straffeloven § 28 kan være fra en dag til tre måneder – til bøtetjeneste. Som rettesnor forslår departementet at en dag fengsel tilsvarer to timer bøtetjeneste. Dette innebærer at kriminalomsorgen fastsetter et timetall for bøtetjenesten fra to til 180 timer, som samsvarer med rammene for den subsidiære fengselsstraffen etter § 28. Kriminalomsorgen har derimot ikke myndighet til å fastsette et timetall etter skjønn som bygger på en samlet vurdering av subjektive og objektive kriterier.
Ved flere lovovertredelser (konkurrens), jf. straffeloven § 63, fastsetter kriminalomsorgen et timetall for bøtetjeneste fra 2 til 270 timer. Timetallet samsvarer med rammene for den subsidiære fengselsstraffen på 4 ½ måned etter straffeloven § 28.