10 Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet foreslår lovendringer som innebærer at botlagte kan samtykke til å gjennomføre subsidiær fengselsstraff som bøtetjeneste, hvis boten ikke betales. Som omtalt over, antar departementet at bøtetjeneste ofte vil være en mer egnet og rettferdig subsidiær reaksjon enn fengsel, og en slik ordning vil dessuten frigi fengselsplasser.

Bruk av bøtetjeneste vil øke friomsorgskontorenes oppgavemengde. Kostnaden pr. samfunnsstraffsak er vanligvis 30 000–40 000 kroner per sak eller om lag 350–400 kroner per time. Merkostnaden for friomsorgskontorene anslås å kunne utgjøre inntil 20 millioner kroner per år. I oppstartsåret vil det påløpe om lag 4 millioner kroner til engangsutgifter og IKT-investeringer.

Som omtalt tidligere, vil forslaget redusere behovet for fengselsplasser. Det daglige middeltall for bøtesonere i fengslene i 2009 var 95. Dette tilsvarer 101 fengselsplasser med 94 % belegg. Mens en fengselsplass med lavere sikkerhetsnivå i 2009 i gjennomsnitt kostet om lag 0,5 millioner kroner, kostet en fengselsplass med høyt sikkerhetsnivå om lag 0,83 millioner kroner.

Gitt en gjennomsnittlig kostnad på ca. 0,6 millioner kroner per plass per år, koster det kriminalomsorgen om lag 60 millioner kroner å gjennomføre bøtetjeneste for bøtesonere. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at bøtetjeneste etter forslaget bare kan benyttes hvis domfelte samtykker, og at den subsidiære fengselsstraffen dessuten må fullbyrdes hvis bøtetjenesten ikke gjennomføres.

Forslaget kan medføre at færre bøter blir betalt. I perioden 2004–2007 ble mellom 9,5 til 22,9 millioner kroner innbetalt etter at soningsanmodning var sendt. Eksempelvis vil 10 % reduksjon i innbetalt beløp etter at soningsanmodning er sendt, redusere innbetalingene med 1–2 millioner kroner.

Et av fortrinnene ved straffegjennomføring utenfor fengsel vil være at det ikke forårsaker noe oppbrudd i den botlagtes liv. Siden skolegang og yrkesaktivitet kan fortsette som før, familie og venner i mindre grad enn i dag vil betale boten og færre botlagte vil oppta lån eller finansiere boten gjennom kriminelle handlinger, vil etter departementets vurdering forslaget ha en positiv samfunnsøkonomisk konsekvens.