2 Bakgrunnen for lovforslaget
I 2009 utgjorde bot mer enn 90 prosent av de strafferettslige reaksjonene (ca. 300 000). Bot er således den mest brukte straffen i Norge – ved mindre alvorlige lovbrudd den helt dominerende.
Bare en mindre andel av bøtene ender med at botlagte må sone den subsidiære straffen. I 2008 mottok kriminalomsorgen 5927 bøtesaker og iverksatte soning i fengsel i 1842 av disse sakene. I 2009 mottok kriminalomsorgen 5858 saker, og 1182 ble iverksatt. Tallene antyder hvor mange reaksjoner utenfor fengsel som kriminalomsorgen eventuelt skal iverksette, hvis forslaget vedtas. I 2009 satt bøtesonere til sammen 34 634 dager i fengsel, herunder 12 419 dager i fengsel med høy sikkerhet.
Det daglige middeltall for bøtesonere i fengslene i 2009 var 95. Dette tilsvarer 101 fengselsplasser med 94 % belegg. Gjennomsnittlig sittetid i fengsel var 20 dager. Den høye sittetiden skyldes at tallet også omfatter domfelte som sonet flere bøtedommer.
Tidligere kunne domfelte etter straffeloven § 28 tjene opp boten ved arbeid for det offentlige. Bestemmelsen var lite brukt i praksis og ble opphevet da den nye straffeprosessloven trådte i kraft, jf. Ot.prp. nr. 35 (1978–79) s. 242. Senere ble det imidlertid reist spørsmål om å innføre en ordning med adgang til opptjening av bot ved arbeid for det offentlige, jf. NOU 1983:57 og Røstad Lov og Rett 1984.
I St.meld. nr. 37 (2007–2008) tar departementet opp igjen ideen og drøfter mulige endringer som skal bidra til å øke bruken av samfunnsstraff, blant annet å erstatte fengsel med samfunnsstraff som subsidiær straff ved bot. Om dette skriver departementet følgende i pkt. 10.3:
”I Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff gikk departementet inn for at det fortsatt skal fastsettes en obligatorisk subsidiær fengselsstraff ved bruk av bøtestraff, men slik at straffen bare bør fullbyrdes dersom boten faktisk kan betales eller allmenne hensyn ikke taler mot fengsling. Departementet foreslo også en maksimallengde for den subsidiære fengselsstraffen på 120 dager. Stortinget sluttet seg til dette forslaget, og understreket at formålet med den subsidiære fengselsstraffen først og fremst bør være å gi den siktede et tilstrekkelig motiv til å betale boten.
Spørsmålet om subsidiær fengselsstraff kom opp igjen i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) som gjaldt tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i straffegjennomføringen. I Innst. O. nr. 82 (2006–2007) uttaler en samlet justiskomité:
’Komiteen er også oppteken av at det bør skje ei endring vedrørande bøtesoning. Komiteen er samd i at lukka fengselsplassar ikkje bør nyttast i slike høve, og ber og om at regjeringen kjem attende til Stortinget på eigna måte med ei utgreiing vedrørande bøtesoning der det subsidiert også kan vera samfunnsstraff og ikkje berre fengselsstraff.’
Departementet ser betenkelighetene ved dagens ordning og vil i stedet utrede en ordning hvor subsidiær fengselsstraff erstattes med subsidiær samfunnsstraff. En endring med bruk av samfunnsstraff innebærer en betydelig økning i bruk av denne type straff, og vil derved være en avlastning for fengslene.”
I Innst. S. nr. 169 (2008–2009) støtter justiskomiteen departementets forslag og uttaler på side 6 at
”Komiteen er svært nøgd med at ein ved bøter no endrar subsidiær straff til samfunnsstraff, i staden for fengselsstraff, dersom bota ikkje vert betalt.”
Justisdepartementet sendte 3. mai 2010 forslag om endringer i straffeloven mv. på høring med frist 2. august 2010 til disse adressatene:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Politihøgskolen
Statens innkrevingssentral
Kriminalomsorgsregionene
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
Tilsynsrådene for fengslene
Justissekretariatene (nå Statens sivilrettsforvaltning)
Sekretariatet for konfliktrådene
Toll- og avgiftsdirektoratet
Vegdirektoratet
Regjeringsadvokaten
Generaladvokaten
Sivilombudsmannen
Barneombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Akademikerne
Amnesty International Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Fellesorganisasjonen (FO)
Foreningen for fangers pårørende (FFP)
Forum for ytringsfrihet
Forsvarergruppen av 1977
Hovedverneombudet for kriminalomsorgen
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO
Institutt for menneskerettigheter, UiO
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlinga i Bergen
Kontoret for fri rettshjelp
Kriminalomsorgens Lederforbund
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
LO Stat
Medietilsynet
Norges Juristforbund
Norges Politilederlag
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske kvinnelige juristers forening
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Stine Sofies Stiftelse
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker
WayBack
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Departementet har mottatt uttalelse med merknader til høringsnotatet fra følgende instanser:
Forsvarsdepartementet
Aust-Agder tingrett
Fredrikstad tingrett
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Romerike politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Telemark politidistrikt
Statens innkrevingssentral
Kriminalomsorgsregionene
Sekretariatet for konfliktrådene
Toll- og avgiftsdirektoratet
Generaladvokaten
Barneombudet
Den Norske Advokatforening
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge
Foreningen for fangers pårørende (FFP)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Stine Sofies Stiftelse
Følgende instansene har svart at de ikke har kommentarer eller ikke ser noen grunn til å uttale seg om forslaget:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstoladministrasjonen
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Høyesterett
Regjeringsadvokaten
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Medietilsynet
Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter ønsket om endring slik at botlagte kan velge å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen utenfor fengsel. Noen er imidlertid kritiske til forslaget fordi ordningen vil forsinke og komplisere, mens behovet og nytten er liten. Departementet kommer nærmere inn på høringsinstansenes syn i kapittel 3.
Forslaget om å endre straffegjennomføringsloven § 27 tredje ledd første punktum er en konsekvensendring av lov 29. juni 2007 nr. 84 som blant annet tok sikte på å bringe reglene i straffegjennomføringsloven §§ 30–32 om kommunikasjonskontroll med advokater som ikke er offentlige forsvarere, i samsvar med EMK artikkel 8. Ved en forglemmelse ble straffegjennomføringsloven § 27 tredje ledd første punktum ikke endret tilsvarende. Forslaget har ikke vært på høring da departementet har ansett dette for åpenbart unødvendig.