Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2020:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for Kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, der også årsregnskap og revisorberetning fremkommer. Det kongelige hoff beholder disposisjonsretten til utbetalte midler dersom årsregnskapet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølgning av prosjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Skaugum. Denne eiendommen har status som tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle formål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tronarvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører.

I 2020 skal deler av sikringsprosjektet, som bevilges over kap. 1 post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, bli operativt, samtidig som nytt logistikkbygg vil bli tatt i bruk. Til økt bemanning og drift av sikringstiltakene, foreslås det å øke posten med 9,6 mill. kroner. I tillegg foreslås det en økning av posten på 2 mill. kroner til lagerutgifter grunnet økt lagringsbehov for de kongelige samlinger.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de statlige og private kongelige eiendommer. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble vedtatt i behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Per 1. juli 2020 er kostnadsrammen på 606,9 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak. Faseforskyvning gjør at sikkerhetsprosjektet forventes ferdigstilt i 2021. Det foreslås en bevilgningen på 50 mill. kroner til prosjektet i 2020.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til enkelte fagområder.

Departementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven med forskrifter. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene.

Departementet har ansvaret for sikring av departementsbygningene. Dette omfatter grunnsikring i henhold til sikkerhetsloven og gjelder felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og de midlertidige lokalene for Statsministerens kontor.

Departementet har ansvar for arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) som leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Departementets arbeid med øvrige fagområder omtales samlet under den tilhørende programkategorien.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på felles prinsipper og verdier. Virksomhetene er ulike og må utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpasset sine oppgaver, organisering, størrelse og samfunnsoppdrag. Det er derfor nødvendig å gi dem større lokalt handlingsrom.

Rapport, strategier og tiltak

Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og føringer må være godt forankret i arbeidsgiverstrategien og i virksomhetenes behov, samtidig som de må legge til rette for lokale tilpasninger.

Den statlige arbeidsgiverstrategien ble fastsatt i 2016 og løper ut 2019. Departementet er i gang med å revidere arbeidsgiverstrategien, basert på bred involvering og deltakelse fra statlige arbeidsgivere og Arbeidsgiverrådet.

Arbeidsgiverrådet har gitt råd og prioriteringer til departementet knyttet til både lønnsoppgjør og sentrale arbeidsgiverpolitiske satsinger. Rådets anbefalinger veier tungt i departementets arbeid med videreutvikling av den statlige arbeidsgiverpolitikken.

Fra 1. januar 2020 overføres blant annet ansvarsområdene under avdelingene for ledelse og for utredning og analyse i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Ansvarsområdene utgjør viktige deler av statens arbeidsgiverpolitikk og forvaltningspolitikk, og skal styres faglig fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med Finansdepartementet som ansvarlig etatsstyrer for direktoratet som helhet. Det restrukturerte DFØ vil få navnet Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Gode resultater i en virksomhet fordrer god styring, ledelse og organisering. En samling av fagområdene økonomi, styring, ledelse, organisering og anskaffelser i ett direktorat legger til rette for en mer samordnet utvikling av disse fagområdene. En mer samordnet utvikling vil bety at statlige virksomheter kan få bedre og mer helhetlige tjenester enn hva Difi og DFØ har kunnet tilby hver for seg. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.40.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fortsatt ha det faglige styringsansvaret for direktoratets oppgaver innenfor den statlige arbeidsgiverpolitikken. Viktige elementer er å gi statlige virksomheter et bedre tilbud om støtte og rådgivning, særlig knyttet til omstilling og en digital arbeidsgiverportal. I tillegg kommer oppgaver knyttet til ledelse, kompetanseutvikling, tiltak for flere lærlinger i staten, mangfold og sekretariatsfunksjonen for Arbeidsgiverrådet.

Regjeringen har invitert hele arbeidslivet til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet. Regjeringen vil at staten skal gå foran, og har satt som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Departementene følger opp virksomhetenes arbeid. Difi tilbyr støtte og veiledning. I juni 2019 annonserte Difi 43 utlyste stillinger i et nytt traineeprogram for mennesker med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Dette er en god mulighet for virksomhetene til å komme i kontakt med og rekruttere jobbsøkere i målgruppen og et bidrag til å realisere inkluderingsdugnaden. Statlige virksomheter har i årsrapportene for 2018 rapportert resultatene fra sine første erfaringer med 5 prosent-målet. Arbeids- og sosialdepartementet er det departementsområdet som rapporterer best tall for sin sektor. Her er andelen ansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en 4,5 pst. De fleste andre departementsområdene ligger derimot på under 1 pst. Etter en gjennomgang av resultatene har regjeringen forutsatt at departementene og virksomhetene intensiverer arbeidet med dugnaden. Forslag om endringer i forskriften til statsansatteloven er sendt på høring. De foreslåtte endringene i reglene for ansettelse skal gjøre det lettere for virksomhetene å oppnå resultater i dugnaden.

Som en del av integreringsløftet gjennomføres det forsøk med anonyme søknader i statlige virksomheter. Formålet med forsøket er å finne ut om det å anonymisere søknader i statlige rekrutteringsprosesser kan være et godt virkemiddel for å integrere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. 15 virksomheter skal delta i forsøket. Blant deltakerne er Arbeids- og velferdsdirektoratet, Universitetet i Bergen, Nasjonalbiblioteket og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. DFØ skal utarbeide en rapport om forsøket i 2020.

Difi la i februar 2019 fram Statsansatteundersøkelsen 2018. Undersøkelsen omfatter ledelse, samarbeidsforhold, inkludering, innovasjonsklima, omstilling og hvordan staten er som arbeidsplass. Difi har gjennomført aktiviteter for å spre informasjon om undersøkelsen og har arbeidet med å utvikle kompetansetilbudet på basis av resultatene. Slike systematiske undersøkelser i staten er et viktig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens arbeidsgiverpolitikk og iverksette relevante tiltak.

Etter initiativ fra den tidligere LO-lederen og kommunal- og moderniseringsministeren, og etter invitasjon fra de sentrale parter, ble det satt i gang arbeid med forsøk i staten, hovedsakelig med alternative arbeidstidsordninger. Forsøkene med alternative arbeidstidsordninger – langvakter – i Forsvaret og Kriminalomsorgen og ønsketurnus i Tolletaten ble avsluttet 1. kvartal 2019. En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, som har fulgt forsøkene med arbeidstid, viser at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i stor grad er fornøyd med forsøkene. Arbeidstakerne som har deltatt i forsøkene er særlig fornøyd med at de har ført til en bedre balanse mellom arbeidstid og fritid. De sentrale parter i staten har åpnet for at forsøkene kan fortsette ut 2020. Forsøket med kompetanse- og organisasjonsutvikling i Statens vegvesen er avsluttet.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har på oppdrag fra departementet gjennomført en effektevaluering av de nye reglene for midlertidig ansettelse i staten. Evalueringen er nærmere omtalt under anmodningsvedtak nr. 872, 12. juni 2017 om midlertidig ansettelser i staten i del I Innledende del pkt. 4.

Økt digitaliseringstakt og hyppigere omstillinger stiller andre krav til kompetanse og kompetanseutvikling hos ledere og medarbeidere.

Satsing på felles digital opplæring i staten, gjennom programmet På nett med læring (2014–2018), er fullført og departementet vil bidra til å sikre at satsingen får varig effekt. En læringsplattform er tilgjengelig for alle og tilbyr et stort antall e-læringskurs. Difi har også tilbud om en egen virksomhetsplattform med kompetansestyringsmodul til virksomhetene. Disse får med plattformen et «eget rom» hvor de kan administrere og styre kompetanseutviklingsprosesser og konkrete kompetansetiltak. DSS og alle departementene vil fra høsten 2019 ta plattformen i bruk.

Lønnsoppgjørene i 2018 og 2019 ble gjennomført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. Store deler av rammene har blitt delegert til fordeling gjennom lokale forhandlinger og i tråd med lokal lønnspolitikk.

Staten har siden 2016 hatt to tariffavtaler. I tariffavtalen med Akademikerne ble lønnssystemet skrittvis modernisert som ledd i tariffoppgjørene i 2017 og 2018. Høsten 2018 ble det gjennomført et partssammensatt arbeid for å vurdere et modernisert lønnssystem også for tariffavtalen med LO Stat, Unio og YS Stat i forbindelse med mellomoppgjøret i 2019. Det var imidlertid enighet mellom partene om at utviklingen av et nytt system vil kreve mer arbeid. Det er intensjonen å videreføre arbeidet med modernisering i forbindelse med hovedoppgjøret i 2020.

De lokale lønnsforhandlingene har blitt en viktigere del av lønnsutviklingen i staten. Den årlige spørreundersøkelsen om de lokale lønnsforhandlingene i staten viste at forhandlingene i 2018 forløp bedre enn tidligere år. Mye tyder på at virksomhetene i større grad har utnyttet handlingsrommet som følger av at en større del av rammen skal fordeles etter forhandlinger mellom partene lokalt. Departementet vil følge opp tilbakemeldingene i samhandlingen med hovedsammenslutningene.

Statens sentrale særavtaler regulerer arbeidsvilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at særavtalene moderniseres i tråd med de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor.

Hovedavtalen i staten legger grunnlaget for medbestemmelse i de statlige virksomhetene. Hovedavtalen løper ut 31. desember 2019 og arbeidet med ny avtale pågår. Departementet ønsker en modernisering og forenkling av avtalen, som speiler utviklingen i arbeidsliv og i organisasjonsformer og som viderefører et godt partsamarbeid. Arbeidsgiverrådets anbefalinger vil være viktige for statens posisjoner i forhandlingene.

Det statlige opplæringskontoret for lærlinger (OK stat) ble etablert som en fast ordning i 2017. Dette som et ledd i regjeringens satsing for å øke antallet lærlinger. Det er et krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, knytte seg til det statlige opplæringskontoret eller et annet opplæringskontor og vurdere nye lærefag årlig. For å imøtekomme behovet for flere læreplasser, utvides OK stat med to personressurser, som skal ha de nordligste fylkene som sitt ansvarsområde. Disse får sitt arbeidssted i Harstad. Satsingen vil innledningsvis ha særlig oppmerksomhet på sikkerhetsfaget og byggdrifterfaget.

For å sikre tilliten til statsforvaltningen har departementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Forslag til retningslinjer har vært på høring, og departementet arbeider med den videre oppfølgingen.

Det er skjedd lite med lederlønnssystemets sammensetning siden det ble etablert. En rekke av statens virksomhetslederstillinger er fortsatt utenfor systemet, mens flere stillinger på lavere nivå er en del av systemet. Departementet vil derfor arbeide med systemet for at det kan bli mer enhetlig. Endringer må gjøres i forhandlinger med hovedsammenslutningene.

I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår det at departementet vil følge opp anbefalingene fra Karantenenemnda om å se nærmere på godgjørelsesreglene. I tillegg er det naturlig at departementet i det videre arbeidet også ser på innspill som er gitt fra Karantenenemnda i årsmeldingen for 2018, om at det er behov for å se på sanksjonsreglene i karanteneloven. Departementet vil også ta i betraktning representantforslaget om karanteneordningen som ble behandlet tidligere i år.

Departementet er, som ansvarlig for statens arbeidsgiverfunksjon, avtalepart i den nye IA-avtalen for perioden 2019–2022. Avtalen forplikter staten til å arbeide for å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall. Selv om det statlige tariffområdet ikke har virksomheter som inngår i IA-bransjeprogrammene, vil departementet støtte opp om innsatsen for å utvikle og følge opp de andre nyvinningene i avtalen.

Departementet vil se nærmere på muligheten for å utnytte kompetansen i slutten av karrieren, der vedkommende leder ønsker å tre tilbake fra lederstillingen, men arbeide med faglige oppgaver før pensjonering.

Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

Gode og effektive administrative tjenester er en forutsetning for at departementene skal kunne ivareta sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og ny teknologi vil kunne gi stordriftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Det er derfor viktig med en økende grad av standardisering og etablering av sterke administrative fagmiljøer.

Rapport, strategier og tiltak

Departementet har videreført oppfølgingen av Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020) med etablering av et effektiviseringsprosjekt i samarbeid med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Prosjektet skal legge til rette for å redusere kostnadene ved de administrative tjenestene i departementsfellesskapet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med departementene og DSS prioritert hvilke administrative funksjoner det er hensiktsmessig å etablere som nye eller utvidede fellestjenester. Effektiviseringsprosjektet arbeider også for å standardisere kjerneprosesser i departementene og på den måten legge til rette for enklere lagring og arkivering av informasjon.

Departementet har et overordnet ansvar for at de nye og utvidede fellestjenestene tas i bruk av departementene og Statsministerens kontor. Departementet skal i samarbeid med de øvrige departementene utarbeide en konkret plan for realisering av gevinster forbundet med bruk av administrative fellestjenester levert av DSS.

Arbeidet med å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet fra DSS til departementene videreføres. DSS leverer nå enkelte HR-tjenester til departementene og Statsministerens kontor. I 2019 vil det etableres nye tjenester innenfor rekruttering, kompetanseutvikling og HR-statistikk.

I tillegg til utvikling av nye tjenester arbeider DSS også med å utvide eksisterende tjenestetilbud. Alle fylkesmannsembetene og departementene er nå på samme sentralbordløsning, DSS har inngått avtale om leveranse av renholdstjenester til samtlige departement, det er etablert et miljøledelsessystem som er felles for alle departementene og det er etablert en løsning for automatisk varsling av departementsansatte ved hendelser.

Innenfor IKT-området er det utarbeidet en felles digital samarbeidsløsning for arbeidet med statsbudsjettet og prosessen med å besvare spørsmål fra Stortinget, og det er inngått avtale om ny IKT-løsning for saksbehandling og arkiv som skal være lik for samtlige departementer. Implementeringen av ny saks- og arkivløsning er under planlegging, med sikte på oppstart i 2020. Arbeidet med å etablere en felles IKT-løsning for departementene fortsetter i 2020.

Mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, være åpent og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter og nødvendig sikkerhetsnivå.

Rapport, strategier og tiltak

På oppdrag fra departementet ferdigstilte Statsbygg skisseprosjektet ved årsskiftet 2018–2019. Forprosjektet for byggetrinn 1, byggene H, A, og D, Møllergata 19 og kjellerarealer, er nå under utarbeidelse.

I tillegg planlegges tiltak på Ring 1 og perimetersikring. For å holde kostnadene i prosjektet nede, planlegger regjeringen å utnytte bestemmelsene i reguleringsplanen om byggehøyder for bygg D (byggetrinn 1) og C (byggetrinn 2). Avhengig av utviklingen i antall ansatte vil bygg B (som inngår i byggetrinn 3) da kunne utgå, og arealene utnyttes på annen måte, for eksempel til byrom. Det er viktig at de nye regjeringsbygningene får en utforming som understøtter effektivt arbeid i og mellom departementene og effektive fellestjenester.

For å kunne bevare så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, jf. anmodningsvedtak 609, 18. juni 2019, har regjeringen nå konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokka. Konkret vurderes innplassering av Statsministerens kontor i ett av byggene som skal stå ferdig i byggetrinn 1. En omplassering av Statsministerens kontor vil kunne påvirke plasseringen av andre funksjoner i nytt regjeringskvartal. Omprosjektering som følge av flytting av funksjoner vil føre til økte prosjekteringskostnader, og vil kunne få konsekvenser for framdrift og byggestart. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte, og senest i forbindelse med fremleggelse for Stortinget av prosjektets kostnadsramme.

Det er lagt vekt på at nytt regjeringskvartal skal være mest mulig åpent og ha flere trygge og gode gang- og sykkelforbindelser enn i dag. Sikkerheten som ligger i det valgte konseptet er ikke til hinder for et åpent byrom. Det nye regjeringskvartalet med regjeringsparken legger til rette for at publikum kan bruke området på en ny måte. Konseptet forutsetter riving av Y-blokka. Regjeringen har etter anbefaling fra KORO og Statsbygg konkludert med at de integrerte kunstverkene «Fiskerne» og «Måken» skal integreres i bygg A i det nye regjeringskvartalet.

Regjeringen tar sikte på legge fram forslag til kostnadsramme og oppstartsbevilgning for første byggetrinn når forprosjektet for denne delen av regjeringskvartalet er gjennomført og kvalitetssikret. I forbindelse med fremleggelse av forprosjekt og oppstartsbevilgning vil regjeringen komme tilbake til framdrift og når de første byggene vil være innflyttingsklare. Statsbygg igangsatte arbeidet med riving av Møllergata 17 og R4 våren 2019. Riving av Y-blokka er planlagt startet høsten 2019, men grunnet klage til Oslo kommune på rivetillatelsen vil antakelig rivetidspunktet bli noe forskjøvet. Dette vurderes foreløpig ikke til å ha vesentlige fremdriftsmessige konsekvenser for øvrige deler av prosjekt nytt regjeringskvartal.

22. juli-senteret vil måtte flytte til R5-kvartalet mens rive- og byggearbeidene i regjeringskvartalet pågår. I desember vil dagens senter i Høyblokka stenge, og 22. juli-senteret vil åpne ny utstilling i midlertidige lokaler i Teatergata i løpet av første kvartal 2020. Ansvaret for senterets faglige virksomhet ble fra 1. juli 2019 overført til Kunnskapsdepartementet. Det vises til omtale under kap. 510, post 23.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå i utviklingen og gjennomføringen av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Departementet skal sikre en effektiv ressursforvaltning innen vårt forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer og resultatorientert styring av departementet og underliggende etater er viktig for å oppnå dette.

Departementet vurderer fortløpende forbedringer av styringssystemene, sikring av en god internkontroll og en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er et mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med hull i CV.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle kunnskap om departementets saksfelt, samt de politiske målene og resultatene.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen i 2019 foreslås det å øke bevilgningen med 14,8 mill. kroner. Økningen skyldes flytting av budsjettmidler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, og motsvares av forslag om bevilgningsreduksjoner med 1,7 mill. kroner under kap. 900, post 01 og 13,1 mill. kroner under kap. 1300, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 930 000 kroner mot en tilsvarende økning av Finansdepartementets kap. 1605, post 01 som følge av at enkelte statistikkoppgaver innenfor det forvaltningspolitiske og IT-politiske området overføres til DFØ, jf. omtale av endret ansvars- og oppgavefordeling mellom Digitaliseringsdirektoratet og DFØ under programkategori 13.40.

Som følge av at Kulturrådet har overtatt forvaltningen av tilskuddsordningen for romanifolket/taterne, jf. omtale under kap. 567, post 25 og 75, foreslås det å redusere bevilgningen med 600 000 kroner mot en tilsvarende økning av Kulturdepartementets kap. 320 Norsk kulturråd, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, post 01 til leie av lokaler i Kongens gate 20, jf. omtale på kap. 510, post 01.

Som følge av overgang til bevilgningsfinansiering av administrative tjenester fra 2020 foreslås det å redusere bevilgningen med 156 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til arbeid med tinglysing mot en tilsvarende reduksjon på kap. 595, post 01, jf. omtale på kap. 595, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 19,3 mill. kroner til 417,3 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke departementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap, samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter. Prosjektene skal bidra til et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområde.

Rapport

Arbeidsgiverpolitikk

Det er benyttet midler til en felles satsing på digital opplæring, lederutviklingstilbud og gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Videre er det benyttet midler til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføring av lønnsoppgjøret i staten.

Effektivisering og fornying

I 2018 er det benyttet midler til arbeidet med å utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. nærmere omtale under programkategori 13.40. Det er også satt av midler til dette formålet i 2019. Det er benyttet midler til arbeidet med klart språk i staten, blant annet har Universitetet i Oslo (UiO) fått 3 mill. kroner til satsing på å integrere klart språk i juridisk utdanning og forskning, og til dekning av Norges årlige kontingent til deltagelse i European Institute of Public Administration (EIPA). Midlene til UiO og EIPA er fra 2019 budsjettert under kap. 500, post 50. Det er også benyttet midler til Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning, og til forvaltningslovutvalget, som departementet finansierer sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg er det i 2018 og 2019 benyttet midler til evaluering av Statens innkjøpssenter.

Fylkesmennenes fellesadministrasjon

Det ble i 2018 tildelt 1,7 mill. kroner til prosjektet Etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Midlene ble benyttet til utredningsarbeid for avklaring av oppgavefordeling mellom departementet, embetene og FMFA, og til omstilling for berørte medarbeidere. I tillegg dekket midlene lønnskostnader til fremtidig direktør i FMFA i en interimsperiode på slutten av året, og etableringskostnader til hovedsetet for FMFA i Arendal.

For å forberede innføring av lønns- og regnskapssystemer i FMFA, samt harmonisere lønns- og regnskapssystemer i fylkesmannsembeter som fusjonerte fra 1. januar 2019, ble det tildelt 2 mill. kroner til et prosjekt som ble gjennomført i samarbeid mellom DFØ og departementet.

Regional stat

Som del av regionreformen gav Kommunal- og moderniseringsdepartementet Difi i oppdrag å gjennomgå regional stats inndeling. Formålet med gjennomgangen var å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat.

I 2018 ble Difi tildelt 500 000 kroner for å sluttføre arbeidet, og Difi leverte sine anbefalinger høsten 2018. Departementets vurderinger av funnene ble presentert for Stortinget i Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.

Planlegging og bypolitikk

I 2018 og 2019 er midlene benyttet til utvikling av bedre og mer effektive planprosesser for å bidra til at kommunene kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte. Det er satt av midler til utredninger, analyser og dialogarenaer til bruk i politikkutvikling, og lov- og forskriftsutvikling på områdene planlegging og kart- og eiendomsinformasjon. Departementets arbeid med digitalisering av planprosesser finansieres over posten. Midlene har også blitt brukt til tiltak for økt plankompetanse og tilrettelegging av kunnskapgrunnlaget for planleggingen. Det arbeides med å gjøre veiledningen til planområdet oppdatert og digital, og gi relevant og tilgjengelig statistikk om arealbruk. Videre er midlene benyttet til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Midlene er også anvendt til regjeringens arbeid med områdesatsinger og statlig plan. Departementet har støttet opp om fylkesmennenes arbeid med samordning av innsigelser, byvekstavtaler og plankompetanse i kommunene.

Regional- og distriktspolitikk

Midlene har gått til analyser, utredninger og dialogarenaer i forbindelse med politikkutvikling og virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspolitikken. I 2018 finansierte posten blant annet evalueringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften, Norges deltakelse i Interreg og Utviklingsprogram for byregioner. Det har videre blitt utarbeidet en veileder for Smart Spesialisering og en rekke mindre utredninger som er blitt brukt i arbeidet med stortingsmelding om distriktspolitikken. I 2019 gjennomføres det blant annet en faglig ekstern gjennomgang av Distriktsindeksen, oppdatering og revidering av inndeling av kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregioner og en sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om utviklingstrekk i Nord-Norge.

Bolig- og bygningspolitikk

I 2018 og 2019 er det brukt midler til blant annet en utredning om bolig og eldre i lys av en aldrende befolkning og hvordan boligsektoren kan avlaste omsorgssektoren. Det er også bevilget midler til et forprosjekt som skal avklare behov for digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger. Over posten finansieres en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikk og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og byggkvalitet. Videre vurderer Byggkvalitetutvalget tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen, og skal levere sin tilrådning i februar 2020. Overvannsutvalget foreslo i 2015 endringer i plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Departementet har, i samarbeid med Miljødirektoratet, anskaffet en samfunnsøkonomisk analyse og en juridisk vurdering av enkelte av lovendringene som ble foreslått av utvalget. Videre har departementet igangsatt et arbeid med å vurdere om det er behov for å klargjøre kommunenes boligsosiale ansvar, og hvordan dette i så fall skal gjøres. Det gjennomføres også et prosjekt om transformasjonspiloter, som skal kartlegge og avdekke hvordan forenkling av regelverket, digitalisering eller andre virkemidler kan bidra til raskere og mindre ressurskrevende prosesser, lavere konfliktnivå og mer fornøyde parter. Over posten er det også finansiert en rapport som vurderer hvordan offentlig infrastruktur i utbyggingsområder kan finansieres i fremtiden, uten å forsinke eller være til hinder for utvikling av utbyggingsområder.

Departementslokaler og nytt regjeringskvartal

Departementslokalene er skjermingsverdige objekter og underlagt krav til kontinuerlig sikkerhetsstyring. Det er benyttet midler til analyser og utredning av sikringsbehov og tiltak for både midlertidige og øvrige departementslokaler i tråd med lov og forskrift. I utviklingen av nytt regjeringskvartal er det i 2018 benyttet midler til sikkerhetsmessig analyse og utredning av planer for å sikre at krav som er satt til sikkerhet ivaretas. Arbeidet videreføres i 2019.

Samer og nasjonale minoriteter

Midler på posten har blant annet gått til å dekke departementets utgifter til arbeid med Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020, oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten, og til arrangement i forbindelse med utdeling av Nordisk samisk språkpris, Gollegiella, i 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til arbeid med lærlinger i staten, mot en tilsvarende reduksjon under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. kroner som følge av ferdigstilling av prosjekter som var finansiert ved omdisponering.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 76,6 mill. kroner, en samlet reduksjon på 5,8 mill. kroner.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til husleie for ledige arealer i R5, utgifter i forbindelse med erstatningslokaler og driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 25,3 mill. kroner.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal, herunder vurderinger av sikkerhetsspørsmål og gevinstrealisering, samt kvalitetssikring av prosjektet.

I 2018 er midlene, av sikkerhetsmessige årsaker, benyttet til utbedring av lokalene i departementet og til faglig bistand til departementets arbeid med prosjektet.

For 2020 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner til faglig bistand, innleid prosjektledelse, samt prosjektstøtte og analysearbeid.

Post 27 Felles IKT-løsning, kan overføres

Forsvarsdepartementets to-nivåløsning skal innføres som felles IKT-løsning for Statsministerens kontor, departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Prosjektet er omstrukturert og ansvaret fordelt mellom Forsvarsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet har fra 2019 ansvar for følgende elementer:

• Innføring av sak-/arkiv.

• Organisering av opplæring og brukerstøtte.

• Rollefordeling mellom prosjektene og det enkelte departement.

• Standardisering og prioritering av applikasjonsportefølje.

• Oppfølging av inngått omstillingsavtale.

• Bestillinger til Forsvarsdepartementet i henhold til departementenes behov.

Budsjettforslag

Det foreslås 30 mill. kroner til innføring av sak-/arkiv og 10 mill. kroner til videre arbeid med tjenester og organisasjon.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 40,6 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen. Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• Økt vitenskapelig kvalitet.

• Økt verdiskaping i næringslivet.

• Møte store samfunnsutfordringer.

• Et velfungerende forskningssystem.

• God rådgiving.

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2018 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2020.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig forskningsprogram med oppstart i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et mål for DEMOS er å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette.

Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot offentlig sektor, både på statlig, regionalt eller kommunalt nivå, og mange belyser forholdet mellom nivåene. Statlig styring og forvaltning, kommunereformen og styrings- og samarbeidsformer er noen av temaene. Det er en klar økning både i vitenskapelige publiseringer og i bruker- og allmennrettet formidling fra 2017 til 2018. Prosjektene har klar relevans for norsk politikkutforming og forvaltningsutvikling.

I 2018 tildelte DEMOS midler til prosjektet «NoReg» ved Transportøkonomisk institutt. Prosjektet skal utvikle en lett tilgjengelig og relevant regionalmodell for norsk økonomi (NoReg). Modellen skal være tilgjengelig for lokale, regionale og nasjonale myndigheter, og for akademiske miljøer for studier av politikkreformer og strukturelle endringer i norsk økonomi over tid. EVAPLAN 2008 – en forskningsbasert evaluering av hvordan plandelen av plan- og bygningsloven har fungert – ble avsluttet i 2018. Prosjektet har resultert i blant annet to rapporter utgitt i bokform og dokumenterer at plan- og bygningsloven i hovedsak har høy legitimitet og er godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører. EVAPLAN har gitt klare anbefalinger til forbedringer i lovverk og forvaltningspraksis som departementet er i gang med å følge opp. Det er dessuten pekt på behov for videre forskning på planfeltet. Dette er fulgt opp gjennom at departementet ga Forskningsrådet i oppdrag å lyse ut samarbeidsprosjekter innenfor planforskning med en totalramme på 20 mill. kroner tidlig i 2019. Satsingen er ledd i et langsiktig arbeid for å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven, bygge sterke fagmiljøer, øke forskningskapasiteten og også bidra til å koble forskningsmiljøene tetter på utdanninger innenfor dette feltet. Departementets bidrag til DEMOS var 39,1 mill. kroner i 2019.

Velferd, arbeid og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Programmets hovedmål er å gi kunnskap av høy kvalitet som bidrar til at samfunnet får bedre evne, virkemidler og kapasitet til å håndtere og løse samfunnsutfordringer innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon. VAM har et bredt nedslagsfelt og har grenseflater til andre satsingsområder i Forskningsrådet og internasjonalt. Handlingsrettet samfunnsforskning favner vidt og har mange brukere og interessenter. Det er definert syv delmål for programmet:

• Gi kunnskapsgrunnlag for utvikling av samfunn, sektorer og politikk.

• Bidra til bredere forståelse av utviklingstrekk og samfunnsendringer.

• Bidra til en opplyst og deltakende offentlighet.

• Bidra til å finne løsninger på samfunnsutfordringer.

• Styrke faglig og metodisk kvalitet og bredde.

• Styrke forskningens internasjonale orientering og samarbeid.

• Bygge kompetanse og kapasitet og styrke strategiske forskningsområder.

Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt.

Departementets bidrag er 7,4 mill. kroner i 2019.

Programplanen for forskningsprogrammet VAM er revidert og den nye planen gjelder fra 2019. Programplanen for VAM II omfatter tre temaområder, herunder: «velferd, levekår og ulikhet», hvor boligtematikk er forankret i VAMs reviderte programplan. Det omfatter blant annet behov for kunnskap om hva som skaper inklusjon og eksklusjon på områder som helse, bolig, utdanning og arbeid, og sammenhengene mellom slike prosesser på disse områdene. Videre er det behov for kunnskap om mobilitet mellom generasjoner i befolkningen og om hvilke nye typer sosial og kulturell segregering som finnes må ses i sammenheng med prosesser i familien, i lokalmiljøet, på boligmarkedet, i arbeidsmarkedet og i velferdsstaten. Sammenhengen mellom de ulike velferdsområdene, blant annet hvilken betydning boligsituasjonen har for arbeidslivstilknytning, utdanningsløp og helse, er også fremhevet som viktig.

FORKOMMUNE

Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon og forskning i offentlig sektor for å kunne løse viktige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og gi brukerne bedre tjenester. FORKOMMUNE er Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i kommunesektoren. Departementet bevilget 5 mill. kroner til FORKOMMUNE i 2019. Fem prosjekter mottok midler gjennom programmet i 2019, med temaer som blant annet samarbeid mellom kommune og universitet, innbyggerinvolvering og bedre arealplanlegging i kystsonen. Fra 2019 ses søknadene til FORKOMMUNE i sammenheng med andre forskningsprogrammer, som HELSEVEL og FINNUT. I første halvår 2019 delte Forskningsrådet ut 130 mill. kroner til over 50 kommuner som søkte om innovasjonsprosjekter i fjor høst. Både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer deltar i samtlige prosjekter. I tillegg er flere nettverk og private virksomheter involvert i prosjektene.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 og omfatter i dag 20 europeiske land, hvorav 14 land er fullverdige medlemmer. Mer enn 80 forsknings- og innovasjonsprosjekter har blitt finansiert siden oppstart, med et samlet volum på om lag 85 mill. euro, og med nærmere 500 prosjektpartnere involvert. EU-kommisjonen deltar som observatør. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020.

Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Viktige mål for samarbeidet er å belyse og legge grunnlaget for utviklingen av byer som er bærekraftige og gode å leve i, gjennom en sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming til forskning og innovasjon. I den reviderte forsknings- og innovasjonsagendaen fra februar 2019 vektlegges koblingen til FNs bærekraftsmål og det å oppnå resultater som er relevante for pågående politiske prosesser, herunder arbeidet med EUs Urban Agenda. Det fremheves at de ulike dilemmaene byene og deres omland står overfor i sine bestrebelser på å møte sosiale, næringspolitiske og miljømessige utfordringer ved byutvikling, bør være utgangspunktet for videre forskning og innovasjon. Norske forskningsmiljøer er aktive i utlysningene som JPI Urbant Europa er involvert i, samt i forskernettverket som er etablert. Departementets bidrag er 2,7 mill. kroner i 2019.

Samisk forskning (SAMISK)

Programmet Samisk forskning III er et løpende program med en ikke-definert tidsperiode. Det er et faglig bredt grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Departementets bidrag er 3,4 mill. kroner i 2019.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL)

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter finansieres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Departementets bidrag er 2,9 mill. kroner i 2019.

I Forskningsrådets satsing inngår flere prosjekter som følger opp regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2017–2021). Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har igangsatt forskningsprosjektene Skiftende grenser og Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge og Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge. Forskningsstiftelsen Fafo har igangsatt prosjektet «Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen».

Forskningsrådet finansierer også Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitets forskningsprosjekt Intangiblization, Materializations and Mobilities of Kven Heritage: Contemporary Articulations in Fields of Family, Museums, and Culture Industry.

Direkte støtte til statlige forskningsinstitusjoner

Høsten 2018 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet OsloMet, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi i oppdrag å etablere et nytt senter for boligmarkedsforskning. Det nye senteret, Housing Lab, skal forske på hva som er driverne i boligmarkedet, og sammenhenger mellom boligmarkedet, makroøkonomien og finansmarkedene. Miljøet skal legge til rette for at det forskes mer på forhold i boligmarkedet der forskningen er mangelfull, og da særlig på tilbudssiden. Et av formålene med Housing Lab er å danne bedre beslutningsgrunnlag for politikkutformingen, blant annet for å sikre en mer treffsikker politikk. Senteret er nå etablert med ansatte og lokaler, og er i oppstartsfasen med flere relevante forskningsprosjekter. Nytt boligforskningsmiljø ble tildelt 2,5 mill. kroner i 2019.

Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kroner til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen. UiO, ARENA Senter for europaforskning er tildelt 1 mill. kroner i 2019.

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2019.

Det er bevilget 1,2 mill. kroner i 2019 til en ph.d i rettsinformatikk over tre år. Midlene bidrar til å øke kompetansen om forholdet mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosess.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen til IKTPLUSS reduseres fra 14,75 mill. kroner til 10 mill. kroner, som er samme nivå som i 2018. Det foreslås videre at IKTPLUSS flyttes til en ny samlet post for IKT- og ekomforskning under programkategori 13.40. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541, ny post 50 Forskningsprogrammer, jf. omtale under kap. 541, post 50.

Samlet foreslås det en bevilgning på 70,6 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer framgår av tabellen under.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen skal dekke kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter.

Budsjettforslag

Bevilgningen skal dekke Norges årlige kontingent for medlemskap i European Institute of Public Administration (EIPA), i European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services and Services of general interest (CEEP) og i International Hydrographic Organization (IHO).

Bevilgningen skal videre dekke utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim.

Bevilgningen skal også dekke noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss på bolig, bomiljø og byggområdet, samt prispenger til Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling.

Samlet foreslås det en bevilgning på 3 mill. kroner.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen er benyttet i hovedsak til honorarer i forbindelse med de sentrale partenes satsing på forsøk i statens felles regel- og avtaleverk.

Det foreslås ikke bevilgning for 2020. Dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020, vil forslag til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid og har blant annet bidratt til å legge til rette for en god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse. Dette skjer gjennom delfinansiering av prosjekter basert på samarbeid mellom partene i virksomhetene, og sentrale tiltak. Gjennom å stimulere organisasjons- og ledelsesutvikling, oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv, større mangfold og flere lærlinger i staten, har partene ønsket å bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter.

Midlene har også finansiert regionale konferanser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjoner mellom partene lokalt. Midlene fordeles av Difi etter vedtak av de sentrale parter, basert på søknader fra virksomhetene.

Som følge av tariffoppgjøret 2019 er det startet et partssammensatt arbeid for å revitalisere bruken av midlene. Dette skal være ferdig før tariffoppgjøret 2020.

Det foreslås ikke bevilgning for 2020. Dersom partene foretar en avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020, vil forslag til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalene i staten 2018–2020 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (fastlønn før fratrekk for pensjon) og utgjør 195 mill. kroner, jf. Prop. 123 S Endringar i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2019 mv.) og Innst. 406 (2018–2019).

Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 400 kroner per arbeidstaker (forholdsmessig etter stillingsandel) per år og utgjør 58,8 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 136,2 mill. kroner.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Det foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner i 2020.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT og digitale innholdstjenester, vakthold og sikring mv. DSS skal styrkes som hovedleverandør av fellestjenester, og oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

DSS har arbeidet med å utvikle standardiserte fellesløsninger som understøtter og effektiviserer departementenes kjerneprosesser. I 2018 er det blant annet lansert løsninger for utarbeidelse av statsbudsjettet og spørsmål fra Stortinget. DSS har inngått avtale om levering av renholdstjenester til Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor fra 2019.

DSS hadde også i 2018 et særlig høyt antall lærlinger med totalt 15 lærlinger. 12 av lærlingene er plassert innenfor sikkerhetsområdet, to innenfor digitale tjenester og en innenfor grafisk område.

DSS har hatt ansvaret for driften av 22. juli-senteret fram til det ble overført til Kunnskapsdepartementet 1. juli 2019.

Klareringen av egne ansatte er overført til Sivil klareringsmyndighet.

Budsjettforslag

Posten foreslås økt med 3,1 mill. kroner for å dekke merkostnader til husleie ved flytting fra Y-blokka til lokaler i Kongensgate.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjusteringer, foreslås det en samlet bevilgning på 640,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 61,2 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet. Dette gjelder blant annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og vedlikeholdsavtaler samt utviklingskostnader for regjeringen.no.

Om lag 100 mill. kroner av utgiftene gikk i 2018 til dekning av husleie, energi og brukeravhengige driftskostnader for felles arealer i regjeringskvartalet. Til dekning av statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til kjøp av tjenester for drift og utvikling av regjeringen.no

Bevilgningen foreslås økt med 1,8 mill. kroner til husleie for 22. juli-senteret, jf. omtale under post 23. Bevilgningen foreslås redusert med 1,3 mill. kroner som følge av redusert husleie etter riving av R4.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 134,7 mill. kroner.

Post 23 22. juli-senteret

Bevilgningen har dekket drift av 22. juli-senteret. 22. juli-senterets oppgave er å formidle kunnskap om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingen og pedagogisk opplegg bidra til refleksjon og læring for nye generasjoner.

Senteret er åpent for alle, men har skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring som sin primære målgruppe. Læringssenteret har i 2018 tilbudt flere egenutviklede undervisningstilbud til skoleklasser og hadde undervisning for 11 500 elever. Senteret har samarbeidet med formidlings- og læringssenteret på Utøya og Det Europeiske Wergelandssenteret om et opplegg for demokratilæring for elever. Siden åpningen i 2015 og til 31. juli 2019 har det totalt vært over 197 000 besøkende.

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 besluttet at ansvaret for 22. juli-senteret skulle overføres til Kunnskapsdepartementet fra 1. juli 2019. Lokalene til senteret med tilhørende husleie skal fortsatt ivaretas av DSS.

Det foreslås å overføre 9,1 mill. kroner fra kap. 510, post 23 til kap. 251, post 01 under Kunnskapsdepartementet. Utgiftene til husleie er redusert fra 3,5 mill. kroner til 1,8 mill. kroner og foreslås overført til kap. 510, post 22. Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2020.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, vedlikehold og utskiftinger av utstyr.

Bevilgningen ble i 2018 benyttet til å utbedre kantineløsningen for departementene, nye maskiner til renholdstjenesten, teknisk utstyr for vakt- og resepsjonstjenestene og utstyr til IKT infrastruktur.

Arbeidet med etablering av løsning for sikring av informasjon ved samhandling er sluttført i 2018, og løsningen er tilgjengelig i 2019 for innføring i departementene på felles plattform. Løsningen kan benyttes for samhandling med både interne og eksterne aktører.

Arbeidet med omplassering av funksjoner i DSS og ombygging og flytting til nye midlertidige lokaler for 22. juli-senteret skal sluttføres i 2019. Bevilgningen gitt i 2018 er benyttet til å klargjøre de nye lokalene for funksjonene som er flyttet.

Bevilgningen foreslås redusert med 29,3 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner i forbindelse med flytting av 22. juli-senteret og 21,3 mill. kroner til flytting av DSS-ansatte i forbindelse med riving av Y-blokka og R4/M1.

Inkludert prisjustering foreslås det en samlet bevilgning på 21,1 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskiftning av elektroniske sikringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i regjeringsbyggene.

Bevilgningen er i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av elektroniske sikkerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt vedlikehold av kjøretøysperrer.

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning på 8,8 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggstjenester til Stortinget, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Det foreslås en bevilgning på 22,8 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Fra 2020 endres flere tjenester fra fakturering av departementene til bevilgningsfinansiering. Det gjelder tjenestene JobbPort, miljøledelse, tilleggstjenester på WebSak, felles inventarregister og renhold. Som en følge av dette foreslås bevilgningen redusert med 7,1 mill. kroner. Departementenes utgiftsrammer foreslås redusert tilsvarende.

Samlet foreslås det å redusere posten med 5,2 mill. kroner til 62,3 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene mv.

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Fra 1. januar 2019 ble ny fylkesmannsstruktur med ti embeter iverksatt. Ny struktur skal styrke fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner av regional stat overfor kommuner, understøtte fylkesmannens rolle som det sentrale bindeleddet mellom stat og kommune, og sikre at rettssikkerhetsfunksjonen blir ivaretatt.

Fra 1. januar 2019 ble Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) etablert som eget forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De ansatte har kontorsted ved embetene, og hovedsetet er i Arendal. FMFA har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for fylkesmannsembetene. Målet med etableringen er gode administrative tjenester tilpasset framtidens embeter.

Utviklingstrekk og utfordringer

Mange kommuner som opplever befolkningsnedgang og aldring, har små organisasjoner og store utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å dekke opp alle fagområder. I mange byområder er det sterk befolkningsvekst og uhensiktsmessige kommunegrenser, noe som vanskeliggjør en bærekraftig samfunnsutvikling der samlet areal og effektive transportløsninger mellom bosted, arbeid og fritid sees i sammenheng. Større kommuner og en mer ensartet og framtidsrettet kommunestruktur er viktig for å sikre sterke og bærekraftige velferdskommuner over hele landet.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Sterk inntektsvekst og god innsats fra både fylkesmannsembetene og kommunene har de siste årene ført til en stor nedgang i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). For å holde antall kommuner i ROBEK på et lavt nivå er det viktig at fylkesmannen fortsetter å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og prioriterer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Å løse klima- og miljøutfordringene er blant vår tids største utfordringer. Vi står overfor flere alvorlige utviklingstrekk knyttet til både endringer i klimaet, tap av naturmangfold, marin forsøpling og spredning av mikroplast i havet. Press på arealer som følge av arealinngrep og arealbruksendringer er en viktig del av disse utfordringene. Klima- og miljøutfordringene medfører endringer som påvirker befolkningens helse, livsgrunnlag og verdiskaping, og utfordringene må løses på alle nivå.

Endringene i det helhetlige utfordringsbildet på samfunnssikkerhetsområdet krever planlegging for å sikre at vi er godt forberedt lokalt, regionalt og nasjonalt. Konsekvensene av klimaendringer og ekstremvær vil trolig gi flere alvorlige naturhendelser. Digitalisering av samfunnet skaper ikke bare muligheter, men også sårbarheter. Endret sikkerhetspolitisk situasjon har medført behov for økt sivil-militært samarbeid. Disse tendensene i samfunnet og flere til, krever at vi har en tydelig og proaktiv rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap, og at det sikres god samhandling.

Sårbare grupper har behov for at samfunnet ivaretar dem og beskytter deres interesser. Tilsynserfaringer og funn fra landsomfattende tilsyn viser at det forekommer svikt i tjenesteytingen. Fylkesmannens tilsyn utgjør et sikkerhetsnett for disse gruppene og for øvrig befolkning. For å få et virkningsfullt tilsyn, som bidrar til styrket kvalitet og sikkerhet i tjenestene, er det viktig at brukeres og pasienters perspektiv og erfaring blir brukt. Utvidede varselordninger om alvorlige hendelser skal bidra til bedre pasient- og brukersikkerhet. Behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene må gjøres ressurseffektiv og målrettet, og virksomhetenes ansvar for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av helselovgivningen må tydeliggjøres.

Vergemål er en velferdsordning som legger til rette for at mennesker med behov for bistand kan få hjelp til å ivareta sin rettslige handleevne. Gjennom god beslutningsstøtte bidrar vergemål til at selvbestemmelse og rettsikkerhet blir ivaretatt. Vergemålsordningen er under utvikling for å gi bedre tjenester til brukerne. Det er særlig et sterkt fokus på individtilpasning, kompetanseheving blant verger og økt digitalisering som vil bidra til å styrke kvaliteten i vergemålene framover.

Både antall barn som lever i fattigdom og antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp i mer enn seks måneder sammenhengende har økt de siste årene.

De kommunale sosiale tjenestene er velferdsstatens siste sikkerhetsnett og retter seg mot de vanskeligst stilte. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Tjenestene skal bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet for tjenestemottakerne. Det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov.

Vold og overgrep i nære relasjoner og mot barn og unge er både et alvorlig samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Det fører til store lidelser for den enkelte og påfører samfunnet store kostnader. Derfor er det behov for både statlig og kommunal innsats. Samordning på tvers av sektorer er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet.

Fylkesmannen spiller en viktig rolle for gjennomføringen av kompetansestrategien i det kommunale barnevernet. Fylkesmannen skal ha en aktiv oppfølging av kommunene og av at alle kommuner får en forsvarlig og god organisering av sin akuttberedskap. Fylkesmannens årsrapporter viser generelt god måloppnåelse på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Samtidig er det en uheldig utvikling at antall tilsyn gradvis blir redusert. Nedgangen i antall tilsyn skyldes ikke et redusert risikobilde. Dette er bekymringsfullt fordi tilsyn skal bidra til at barn og unge får det de har rett og krav på etter regelverket.

Særlig oppmerksomhet skal rettes mot å veilede og støtte kommunene i deres arbeid med å sette framtidens omsorgsutfordringer på dagsorden lokalt og iverksette tiltak i tråd med kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet, jf. Meld. St. 15 (2017–2018). Videre skal embetene i 2020 ha oppmerksomhet mot hvordan fastlegeordningen fungerer for innbyggerne, og bidra til å styrke de kommunale forebyggende helsetjenestene, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, implementering av forskrift om oversikt over folkehelsen, støtte i forebyggende helseberedskap, samt prioriteringsforskriften for pakkeforløp.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departement. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sine ansvarsområder. Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og private tjenesteleverandører medvirke til å iverksette nasjonal politikk.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område. Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2018. Lovens kapitler 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020.

Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i å veilede kommuner, folkevalgte og private i ny kommunelov og tilhørende forskrifter når disse trer i kraft. Det vil trolig være økt behov for veiledning fra fylkesmannen i forbindelse med ny kommunelov, både ved ikrafttredelse og i 2020. For å gi god informasjon, har departementet sendt ut et ikraftsettingsrundskriv og et konstitueringsrundskriv. Årets konstitueringsrundskriv er særlig viktig, siden konstitueringen av kommunestyrene og fylkestingene skal skje i medhold av den nye kommuneloven.

Økonomiforvaltning

Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene.

Fylkesmannen har en viktig rolle med å veilede kommunene i rapportering og bruken av styringsdata som KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA). Det er viktig at fylkesmannen formidler til kommunene hvordan de kan bruke KOSTRA-data til styringen i egen kommune, samtidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i dialogen med kommunene.

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen har gitt om lag 139,5 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene i 2018. Også i 2020 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virksomhet, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Helse og omsorgstjenester

Fylkesmannen skal bidra til mer likeverdige helse- og omsorgstjenester, herunder økt tilgjengelighet, kapasitet og styrket kvalitet. Fylkesmannen støtter tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak som fagdager for helsepersonell på levevaneområdet og tverrfaglige nettverk. Fylkesmannen har i 2018 nedlagt mye arbeid for å understøtte regjeringens mål om å skape en helsetjeneste rettet mot pasientens behov jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkesmannen har en sentral rolle i gjennomføringen av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og kommunesektoren ved KS, er det etablert regionale støtteapparat som skal støtte og veilede kommunene i deres arbeid med å planlegge og gjennomføre reformen lokalt.

Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgingen av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet, Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020 og Demensplan 2020. Fylkesmannen skal være en sentral pådriver innenfor rus og psykisk helse, og har en sentral rolle i gjennomføringen av Prop. 15 S Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016). Fylkesmannens innsats på rusfeltet, herunder oppfølging av Nasjonal overdosestrategi 2019–2022, må ses i sammenheng med områdene psykisk helse og voldsproblematikk. Fylkesmannen skal følge opp Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022).

Folkehelse

Fylkesmannen skal være pådriver for et styrket og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet ved formidling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, jf. folkehelselovens § 24. Videre skal fylkesmannen påse at kommuner og fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller som synliggjøres i planer etter plan- og bygningsloven.

Rapporteringen fra embetene i 2018 viser at kommunene i varierende grad har etablert et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fylkesmannen skal fortsatt arbeide for at kommunene etablerer et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Embetene skal prioritere innsatsen mot kommuner der det er avdekket særlige utfordringer.

5. april 2019 ble ny folkehelsemelding Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga– Gode liv i eit trygt samfunn lagt fram. Fylkesmannen skal legge denne og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 til grunn ved formidling av statlig politikk og vurdering av planer etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven. I Prop. 91 L Endringer i smittevernloven, jf. Innst. 328 L (2018–2019) § 7-4 er det vedtatt at «fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittevernet i fylket, herunder ha oversikt over og kunnskap om lokale planer om smittevern, samt yte bistand ved behov».

Barnevern og beskyttelse mot vold og overgrep

Fylkesmannen skal ha god oversikt over situasjonen og utfordringer i det kommunale barnevernet og har en viktig oppgave i å følge opp regjeringens mål om økt kvalitet i barnevernstjenestene. Fylkesmannen har fått flere oppgaver gjennom kompetansestrategien Mer Kunnskap – bedre barnevern, som ble lansert høsten 2017.

Fylkesmannen har i 2018 og 2019 hatt møter med kommunene for å drøfte tilstanden og utviklingsbehov i barnevernstjenestene, samt bidratt til å identifisere og motivere barnevernstjenester som har behov for ekstra tjenestestøtte og veiledning. Fylkesmannen har også startet arbeidet med å etablere og følge opp læringsnettverk der kommunene samarbeider om kvalitetsutviklingsarbeid og tiltak til barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet. Dette arbeidet ble i 2019 styrket med sikte på å etablere veilednings- og oppfølgingstilbud til fosterhjem.

Dette er arbeidsområder som fortsatt vil være viktige i 2020. Fylkesmannen skal også bistå i arbeidet med å forberede kommunene på ansvarsendringer i barnevernsreformen som skal tre i kraft i 2022.

Fylkesmannen skal bidra til at kommunene styrker innsatsen mot vold og overgrep, og til at Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021 gjøres kjent i kommunene. I tillegg skal fylkesmannen bidra til at kommunene tar i bruk de voldsforebyggende verktøyene: «Jeg Vet» og «SNAKKE».

Barn som vokser opp med omsorgspersoner med vedvarende lavinntekt

Andelen barn som vokser opp med omsorgspersoner med vedvarende lavinntekt øker. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som kunnskapsformidler, og skal bidra til at veileder for tverrsektorielt arbeid mot fattigdom i barnefamilier og indikatorene på kommunenivå blir kjent.

Barnehage og grunnopplæring

Gjennom informasjon og veiledning medvirker fylkesmannen til at nytt regelverk blir kjent og implementert i kommunene. Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) trådte i kraft 1. august 2017. I 2018 har fylkesmannsembetene hatt tett dialog med barnehagemyndigheter for å sikre implementeringen.

Fylkesmannen har fulgt opp arbeidet med revidert kompetansestrategi for barnehagen gjennom regional ordning for kompetanseutvikling, som er nærmere omtalt under mål 4.

Sosiale tjenester

Fylkesmannen skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og kompetanseheving bidra til gode sosiale tjenester som oppfyller regelverkets krav.

Fylkesmannen skal i 2020 medvirke til god regelverksetterlevelse og god praktisering av sosialtjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfaringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig kontakt med de kommunale tjenestene til å utforme kompetansehevende tiltak som kan bidra til styrket ivaretakelse av innbyggerne i kommunene. Fylkesmannen skal også medvirke til at individuelle vurderinger, barneperspektivet og tilgjengelighet til tjenestene sikres.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet regionalt, og er et viktig kompetansesenter og bindeledd mellom kommunene og staten i gjennomføring av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen har utstrakt samarbeid med andre regionale aktører.

Fra 2020 forsterkes kommunenes rolle og ansvar som landbruksmyndighet som del av kommunereformen. Samtidig utvides fylkeskommunenes rolle og ansvar på landbruksområdet med bakgrunn i rollen som regional samfunnsutvikler. Fylkesmannen vil i 2020 videreutvikle veiledning, dialog og oppfølging av kommunene. Samtidig vil samarbeidet med fylkeskommunen bli videreutviklet, slik Stortinget har lagt til grunn for i regionreformen.

Fylkesmannen har i 2018 ivaretatt forvaltningsoppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket. I fylker som ble berørt av tørkesommeren 2018 har fylkesmannen lagt ned en omfattende innsats for å sikre en rask og effektiv behandling av erstatningssakene. Fylkesmannen vil i 2020 videreføre arbeidet med å sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt.

Fylkesmannen har gjennom dialog med kommunene bidratt til en reduksjon i omdisponering av dyrket jord fra 2017 til 2018. Det er nødvendig at fylkesmannen også prioriterer dialogen med kommunene i 2020, for å holde omdisponeringen på et lavt nivå framover.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jordbruket for perioden 2021–2030. Fylkesmannen har en viktig rolle når det gjelder å følge med på kunnskapsutviklingen om jordbrukets samlede utslipp og bidrag til utslippsreduksjoner, og bidra til at denne kunnskapen når ut til forvaltning og næring.

Infrastrukturtiltak i skogbruket har fortsatt høy prioritet. Investeringene i videreutvikling av både skogsveinettet og tømmerkaier har økt, og foryngelse og foryngelsestiltak har vært en satsing i flere fylker. Fylkesmannen vil arbeide videre for å styrke verdiskapingen i skognæringen og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked. Fylkesmannens arbeid med å koordinere innsatsen i skogbruksplanlegging med miljøregistreringer videreføres. Embetene vil på egnet måte følge opp strategidokumentet Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling, som ble lagt fram i 2019.

Arbeidet med å bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv skal fortsatt være en prioritert oppgave, jf. Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. NIBIOs evaluering av endringene av den offentlige forvaltningen av reindriften viser til at avviklingen av områdestyrene og overføring av oppgaver til fylkesmannen har vært vellykket. Målene om en mer oversiktlig og effektiv forvaltning med hensyn til kjerneoppgavene er nådd. Evalueringen framhever behovet for å styrke dialogen med reindriftsnæringen, samt at ordningen med områdekontor og geografisk nærhet til næringen bør opprettholdes. Evalueringen er til vurdering i departementet.

Målrettet klima- og miljøarbeid

Fylkesmannen er viktig for iverksettingen av nasjonal klima- og miljøpolitikk. Fylkesmannen utøver myndighet og har en rekke oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning og klima.

Fylkesmannen har i 2018 bidratt til at kommunene tar klima- og miljøhensyn i plansaker. Embetene har også levert resultater knyttet til marin forsøpling og opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder. Fylkesmannen har gjort et viktig arbeid med vern, og bidratt til at 4,9 pst. av norsk skog nå er vernet. Fylkesmannens arbeid har vært viktig for å sikre gode prosesser innen vannforvaltning, og embetene har også bidratt til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av naturmangfold i 2018. Fylkesmannen har vurdert søknader for Miljødirektoratet til støtteordningen Klimasats.

Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer er prioritert i 2020. Videre vil fylkesmannens arbeid med arealplanlegging, skogvern og revidering av avløpstillatelser bli viktig. Embetene skal også prioritere arbeidet med vannforvaltning, inkludert opprydding i forurenset sjøbunn på prioriterte skipsverft.

Samfunnssikkerhet og beredskap – veiledning og tilsyn i kommunene

Fylkesmannen bistår i arbeidet med å fremme samfunnssikkerhet, vurderer mulige virkninger av samfunnsplanleggingen og gir råd om tiltak som kan bidra til å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn.

Fylkesmannen er en viktig pådriver i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet. Pådriverrollen innebærer at alle embeter bidrar til å styrke kommunens samordningsrolle gjennom veiledning, øvelser og tilsyn. Måloppnåelsen hos embetene for 2018 har vært god samtidig som regionreformen har påvirket arbeidssituasjonen til flere av embetene.

For 2020 skal fylkesmannen fortsatt ha oppmerksomhet på kommunerettet samfunnssikkerhetsarbeid. Fylkesmannen har et viktig pådriveransvar for å få kommunene til å jobbe systematisk med mål og strategier inn i kommunenes samfunns-, areal- og beredskapsplanlegging. Fylkesmannen har også en viktig rolle i å bidra til kompetanseheving og videreutvikling av totalforsvaret i sitt arbeid ut mot kommunene.

Planlegging, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal i kraft av sin samordningsrolle ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen. Utviklingen i ulike sektorer må ses i sammenheng. Samfunnsutviklingen og arealbruken må bli mer bærekraftig, samtidig som verdiskapingen skal øke. I mai 2019 ble Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 lagt fram. Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale hensyn skal ivaretas. FNs 17 bærekraftsmål er tatt inn som et grunnlag for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen.

Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet. Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunen som planmyndighet har oppdaterte kommuneplaner, som tar inn i seg nye føringer og oppdatert kunnskap, herunder innen samfunnssikkerhet. Dette gjøres gjennom tidlig dialog, veiledning og samordning av statlige interesser. Fylkesmannens samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven er innført som permanent ordning i alle embeter fra 2019.

Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen har siden 2018 hatt oppgaver knyttet til ivaretakelse av arealdimensjonen i arbeidet med byvekstavtaler.

Fylkesmannen har fulgt opp og rapportert om sin rolle på planområdet i 2018 i tråd med ovennevnte føringer. Disse videreføres i 2020, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. I 2019 har fylkesmannen fått som oppgave å legge til rette for at nyvalgte kommunestyrer gis opplæring i kommunalt planarbeid innenfor sektorene fylkesmannen er ansvarlig for.

Mål 2 Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannen er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Rapport, strategier og tiltak

Samordning av tilsyn

Fylkesmannen samordner det statlige tilsynet med kommunene, med hjemmel i kommuneloven kapittel 30. Fylkesmannen arbeider også for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer læring og forbedring etter tilsyn. Høsten 2017 ble det etablert en arena for nasjonal samordning av statlig tilsyn med kommunesektoren i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet der tolv nasjonale tilsynsmyndigheter deltar. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn.

Bolig for velferd

Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) gir retningen for arbeidet med boliger og oppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet fram til 2020, se nærmere omtale av resultater fra strategiperioden under programkategori 13.80. Fylkesmannen skal bidra til at strategien følges opp i kommunene, og skal fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av sektorovergripende oppgaver og virkemidler. Fylkesmannen skal se ulike statlige satsinger i sammenheng med Bolig for velferd. Videre skal fylkesmannen bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges helhetlig i kommunal planlegging. Fylkesmannen skal legge til rette for at regionale aktører møter kommunene samordnet, for å løse boligsosiale problemstillinger. Der det ikke eksisterer regionale samordningsfora, skal fylkesmannen sammen med Husbanken, opprette dette.

Strategien har to prioriterte tiltak for perioden 2018–2020. Det første er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til et helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og kvalifiseringsprogram

Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene om plikten for kommunen til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år. En delrapport fra evalueringen fra juni 2019 basert på casestudier ved seks NAV-kontor beskriver hvordan lovendringen har blitt implementert, hva som har fungert godt og områder hvor ansatte og brukere mener at det er rom for forbedringer. Sluttrapport fra evalueringen skal foreligge høsten 2020.

Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet skal være arbeidsrettet og tilrettelagt for den enkelte bruker og er en rettighet for de som fyller vilkårene. Det er fra 1. januar 2019 innført enkelte endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet. Endringene gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, og skal samlet sett bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag. Fylkesmannen skal gjennom kompetansehevende tiltak medvirke til at retten til kvalifiseringsprogram blir oppfylt.

Bosetting og integrering av flyktninger

Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I 2018 bosatte kommunene til sammen 4 903 flyktninger. Det er lavere enn 2017 (11 078) og toppåret 2016 (15 291). Overføringsflyktninger utgjorde om lag halvparten av de bosatte flyktningene i 2018. Etter den store asyltilstrømmingen i 2015, har det kommet færre nye asylsøkere til Norge. Bosettingen har derfor gått betydelig raskere de siste årene. I 2015 ble 51 pst. av flyktningene bosatt innen seks måneder, mens den i 2018 økte til 83 pst. Dette var mulig fordi det fortsatt er god kapasitet i tjenesteapparatet i kommunene etter den store oppbyggingen i 2016. Prognoser tilsier at kommunene må bosette om lag 5 150 flyktninger i 2019. I 2020 anslås det at kommunene må bosette om lag 5 220 flyktninger.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene etter introduksjonsloven. Individuell plan er videreført som tilsynstema i 2020. Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og tilhørende forskrifter kan påklages til fylkesmannen.

Klimahensyn

I samarbeid med andre statlige aktører bidrar fylkesmannen til at kommunene og næringslivet reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets samlede sårbarhet for klimaendringer. Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige planretningslinjene om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal ligge til grunn i kommunale og regionale planprosesser, og embetene arbeider også for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger.

I 2018 har fylkesmannen fulgt opp og veiledet kommunene i deres arbeid med klimatilpasning og klima- og energiplanlegging, blant annet ved å gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har bidratt i gjennomføring av byvekstavtalene og i ivaretakelsen av klimahensyn i plansaker. Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis har vært lagt til grunn for arbeidet med plan- og energisaker.

Fylkesmannen skal i 2020 fortsette arbeidet med å ivareta klimahensyn i alle sektorer for å bidra til reduserte klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer.

Utsatte barn og unge

Fylkesmannen skal bidra til at barnekonvensjonen legges til grunn for arbeidet med barn og unge i kommunene. Det er viktig at Fylkesmannen følger opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene med råd og veiledning.

0-24-samarbeidet er en egen satsing for å styrke samarbeidet mellom tjenestene til utsatte barn og unge og deres familier. Departementene i 0-24-samarbeidet har de fire siste årene gitt fylkesmannen et felles oppdrag som pådriver for tverrfaglig samarbeid og samordning rundt utsatte barn, unge og deres familier (0-24-oppdraget). Alle embetene har utarbeidet strategiske og lederforankrede planer for sitt arbeid med 0-24-oppdraget.

Årsrapporteringen for 2018 viser at embetene har iverksatt en rekke tiltak på området. Embetene vurderer at samordningen og samarbeidet om utsatte barn og unge er forbedret, både hos kommunene og regionale samarbeidsaktører, som følge av innsatsen.

I 2020 skal fylkesmannen ha særlig oppmerksomhet på hvordan det regionale samarbeidet best kan understøtte kommunenes arbeid på dette området.

Samfunnssikkerhet og beredskap – samordning

Fylkesmannen er pådriver for at det arbeides helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i fylket.

Samtlige embeter hadde i 2018 et oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag som gir oversikt over risiko og sårbarhet, og en plan med tiltak for å styrke samfunnssikkerheten i fylket de neste årene. Basert på endringer i trusselbildet er det fortsatt behov for videreutvikling av totalforsvaret. I 2018 hadde embetene stor oppmerksomhet på kompetansehevingstiltak og gjennomføring av NATO-øvelsen Trident Juncture. Arbeidet må fortsette i 2020 blant annet gjennom oppfølging av erfaringene etter øvelsen. Det vil være særlig oppmerksomhet på det regionale og lokale nivået i totalforsvarsarbeidet i perioden 2019–2020. Det forventes at fylkesmannen bidrar i dette arbeidet, blant annet ved å jobbe med regional vertslandsstøtte, og i større grad inkluderer sikkerhetspolitisk krise og krig i planverk og ROS-analyser.

For 2020 skal fylkesmannen ha oppmerksomhet på systematikk i det regionale samordningsarbeidet. Dette innebærer at fylkesmannen legger vekt på kontinuerlig utvikling av et godt og oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag. Grunnlaget skal ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet både i forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering i eget embete og som pådriver for regionale aktører.

Planlegging, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Plan- og bygningsloven og geodataloven med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Innsigelser skal bare fremmes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, der tidlig dialog og interesseavveining ikke har ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges.

Embetenes rapportering for 2018 synliggjør at samordning av statlige innsigelser bidrar til mer effektive planprosesser, et bedre samarbeid mellom kommunene og statlige planer, og bedre planer. Fylkesmannen har også samarbeidet med Kartverket for at flere kommuner skal få på plass digitale planregistre og effektiv elektronisk plandialog. Fylkesmannen skal i 2020 prioritere å følge opp Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 i sin samordningsrolle.

Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsynsmyndighet for statlig og privat drevet barnevern, familievern, krisesentre, helseforetak og private tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Overordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmonisert og enhetlig praksis i embetene.

Rapport, strategier og tiltak

Vergemål

Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og førstelinje på vergemålsområdet. Det var en betydelig økning i antall vergemål etter reformstart i 2013, men de siste to årene har utviklingen flatet ut og antallet har stabilisert seg. Det er i dag om lag 63 000 personer som får hjelp gjennom vergemålsordningen. Av disse er det om lag 42 000 voksne som har verge. De resterende er i hovedsak mindreårige som har formue som forvaltes av fylkesmannen og mindreårige som har en midlertidig setteverge. Det er også en liten gruppe enslige mindreårige asylsøkere.

«Tolga-saken» viste at det kunne være enkelte som har fått opprettet vergemål mot sin vilje. Det ble våren 2019 gjennomført en kartlegging for å avdekke eventuelle uønskede vergemål. Funnene fra kartleggingen vil bli fulgt opp i 2019 og 2020. Dette gjelder både oppfølging av konkrete enkeltsaker og gjennomføring av tiltak for å sikre frivillighet i vergemålsordningen.

Det vil framover særlig vektlegges å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på vergemålsfeltet. CRPD-komiteens (Committee on the Rights of Persons with Disabilities) anbefalinger og Riksrevisjonens rapport har gitt viktige innspill til dette arbeidet. Sentrale satsingsområder vil være selvbestemmelse for vergehavere og individtilpasning av det enkelte vergemål. Arbeidet som gjøres ved oppstart av vergemål skal også styrkes. Bedre legeerklæringer og systematiske samtaler med vergehaver og verger er en del av dette. Opplæring av og tilsyn med verger vil også vektlegges. Vergens rolle knyttet til å gi beslutningsstøtte til vergehaver vil stå sentralt.

Rettshjelp

Fylkesmannen behandler saker i første instans etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans og skal som etatsstyrer av fylkesmennene på rettshjelpsområdet, bidra til å sikre en mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på rettsfeltet. Det har vært en nedgang i saksinngangen de senere årene. Nedgangen har vært særlig stor i utlendingsrelaterte saker.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Alle som trenger det skal få gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med helse- og omsorgstjenestene og de sosiale tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all hovedsak av fylkesmannen.

I 2018 ble det to-årige landsomfattende tilsynet med tjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet avsluttet. Tilsynet omfattet både spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. I tillegg gjennomførte embetene siste fase i tilsynet med helseforetakene somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av sepsis.

Fylkesmannsembetenes tilsynsaktiviteter i 2018 er nærmere beskrevet under kapittel 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Hvordan brukeres, pasienters og pårørendes erfaringer kan bli brukt i tilsynsarbeid har vært utprøvd gjennom et prosjekt som har pågått i årene 2015–2018 i Statens helsetilsyn og hos landets fylkesmenn. Basert på erfaringene er det gitt anbefalinger for det videre arbeidet med brukerinvolvering i Statens helsetilsyn og hos fylkesmannen.

I 2020 skal alle fylkesmannsembetene føre tilsyn med bruk av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A i kommunene. I tillegg videreføres det landsomfattende tilsynet som startet i 2019 med somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter som på grunn av plassmangel, er plassert på annen avdeling/sengepost/enhet enn den som har spesifikk kompetanse og medisinsk ansvar.

I 2020 skal alle embetene føre tilsyn med tilgjengelighet til sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Som følge av ny varslingsplikt for kommunale helse- og omsorgstjenester og ny varslingsrett for pasienter og pårørende, som trådte i kraft 1. juli 2019, vil fylkesmannsembetene måtte påregne å få overført flere saker til oppfølging i 2020. Statens helsetilsyns pågående utviklingsprosjekt for håndtering av tilsynssaker tar sikte på bedre ressursutnyttelse og effekt av tilsynet. Embetene må bidra til å realisere gevinster som følger av prosjektet.

Barnehage og grunnopplæring

Myndighetsoppgaver knyttet til rettsikkerhet er fylkesmannens viktigste oppgave på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og veiledning er fylkesmannens virkemidler for å sikre at barn og unge får det tilbudet de har rett og krav på.

Tilsyn er en sentral myndighetsoppgave og et viktig virkemiddel for at regelverket blir forstått og etterlevd. Rapporteringen for 2018 viser en markant nedgang i antall tilsyn med 87 færre tilsyn enn i 2017. For at tilsyn skal være virkningsfullt og ha effekt i sektor, må fylkesmannen i større grad dekke risikoen i hele fylket. Dette innebærer at fylkesmannen må føre tilsyn med flere tilsynsobjekter hvor risiko for brudd på regelverket er avdekket.

I 2018 rapporterte fylkesmannsembetene om hvilke forhold som kan føre til at embetene fører tilsyn direkte med barnehager i særlige tilfeller. Utdanningsdirektoratet sammenstilte funnene og leverte en oppsummeringsrapport til Kunnskapsdepartementet. Se omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet, del I, kap. 3, Anmodningsvedtak nr. 788, 7. juni 2016.

I 2020 skal fylkesmannen benytte tilsyn som et mer proaktivt virkemiddel. For å sikre god kvalitet på tilsynene skal treffsikre risikovurderinger ligge til grunn for valg av tilsynsobjekter, tema og innretning av tilsyn.

Nytt kapittel 9 A i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen fikk gjennom denne lovendringen en ny rolle som håndhevningsmyndighet i skolemiljøsaker. Embetene rapporterer om et stort antall meldte saker og lang saksbehandlingstid grunnet komplekse og vanskelige saker.

I 2020 skal fylkesmannen arbeide for en trygg og raskere behandling av saker under håndhevingsordningen. Fylkesmannen skal fortsette å benytte sin kunnskap og erfaring fra håndhevingsordningen til å arbeide forebyggende og systematisk for at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Se også omtale av rapport fra konsulenfirmaet Deloitte fra juni 2019 om evaluering av de nye reglene for skolemiljø i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Barnevern, krisesenter og familievern

Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, og følger særlig opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning. Fylkesmannen skal gi råd og være pådriver for at alle kommuner får en forsvarlig og god organisering av akuttberedskapen i kommunene. Fylkesmannen skal utarbeide og benytte en systematisk modell for vurdering av risikobildet i kommunal barneverntjeneste. Fylkesmannen skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltakene i kompetansestrategien for det kommunale barnevernet. Fylkesmannen skal blant annet gjennomføre konkrete tiltak og dialogmøter med kommunene, legge til rette for samarbeid mellom kommunene gjennom kommunale læringsnettverk og forvalte midler til lokale utviklingsprosjekter.

I 2018 førte alle fylkesmannsembetene tilsyn med forsvarlig omsorg og behandling i barneverninstitusjoner. I 2020 skal fylkesmannen føre tilsyn med undersøkelser i barnevernet.

De aller fleste fylkesmannsembeter har gjennomført tilsyn med kommunenes krisesentertilbud og med virksomheten ved familievernkontorene i 2018 eller innenfor de tre siste årene. Embetene følger opp de avvik som er avdekket.

Fylkesmannen skal i 2020 føre tilsyn med kommunens ansvar for krisesentertilbudet, og videreføre arbeidet med å gjøre kjent veileder om innhold og kvalitet i krisesentertilbud utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Oppfølging av næringslivet på områder fylkesmannen er forurensningsmyndighet

Fylkesmannen arbeider med oppfølging av bedrifter og virksomheter innenfor områder der embetene er forurensningsmyndighet. Embetene har en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsyn er gebyrlagt etter prinsippet om at forurenser betaler. Miljødirektoratet, som overordnet tilsynsmyndighet, legger til rette for harmonisert og enhetlig praksis i embetene. I 2018 økte embetene tilsynet med næringslivet på svært tilfredsstillende måte. Både risikobasert tilsyn og landsdekkende tilrettelagte tilsynsaksjoner ble gjennomført. I 2020 skal arbeidet med risikobasert tilsyn og oppfølging av konsesjonsbehandling videreføres.

Byggesaker – veiledning og klagesaker

Fylkesmannen skal behandle enkelte førsteinstansvedtak og klager over kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal i sin saksbehandling bidra til å sikre at målene for bygningspolitikken ivaretas på best mulig måte, slik de er nedfelt i lov, forskrift og kommunenes arealplaner. Fylkesmannen skal behandle begjæringer om utsatt iverksettelse av vedtak etter forvaltningsloven § 42, og krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

Fylkesmannen skal bistå departementet der varsel om rettslig skritt er mottatt, og utarbeide utkast til tilsvar, møte som partsrepresentant og bistå Regjeringsadvokaten i rettssaker der Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet er saksøkt.

Fylkesmannen skal informere og veilede kommuner, private parter, næringslivet og eventuelt andre brukere om plan- og bygningslovgivningen. Fylkesmannen behandlet 3 631 klagesaker på byggesaksområdet i 2018, en økning på ca. 200 saker fra 2017. 2 090 klagesaker ble behandlet innen behandlingsfristen på tolv uker, mens saksbehandlingstiden i 1 541 klagesaker var over tolv uker.

Lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser

Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighetskontroller av kommunale vedtak etter kommuneloven kapittel 27. I 2018 er 72 lovlighetskontroller gjennomført etter klage, hvorav tolv vedtak er kjent ulovlig. 14 lovlighetskontroller er gjennomført etter embetenes egne initiativ, hvorav to vedtak er kjent ulovlig.

Mål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk.

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport, strategier og tiltak

Barnehage og grunnopplæring

Fylkesmannen har en sentral oppgave i å støtte, tilrettelegge og stimulere barnehage- og skoleeiere i deres arbeid med kompetanseutvikling. I 2018 har fylkesmannen lagt til rette for desentralisert kompetanseutvikling for barnehager og skoler. Regionale samarbeidsfora er etablert i alle fylker, og er en viktig arena for langsiktig planlegging og prioritering av kompetansetiltak basert på lokale behov. I 2018 har det vært en god utvikling i samarbeidet om kompetanseutvikling. Fylkesmannen har bidratt til dette, i dialog med universiteter, høyskoler og andre regionale aktører.

I 2020 skal fylkesmannen koordinere arbeidet til samarbeidsforumene og påse at strukturer for å kartlegge og prioritere kompetansebehov er på plass. Intensjonen er at samarbeidsforumene blir utviklet til bærekraftige kompetanseutviklingsdrivere for barnehager og skoler i fylkene.

Oppfølgingsordningen er et statlig tiltak for de kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvikling på sentrale områder i opplæringen. I 2018 har fylkesmannen fulgt opp og støttet disse kommunene i deres utviklingsarbeid, og samarbeidet med veilederkorps som bistår kommunene. I 2020 vil fylkesmannen få et utvidet ansvar i oppfølgingsordningen ved å disponere midler til lokale utviklingstiltak, vurderer søknad og tildele midler til kommunene.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

For mange kommuner har det blitt vanskeligere å rekruttere fastleger. Fylkesmannen skal vurdere og rapportere om utviklingstrekk som gjelder befolkningens tilgang til fastlegetjeneste i kommunene, og om eventuelle tiltak for å kompensere for mangel på fastlegetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt flere tiltak for å bedre situasjonen, blant annet ytes tilskudd til rekruttering og til å tilrettelegge for spesialistutdanning for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin. Embetene skal informere om tilskudd som ytes og følge med på effekten av dem.

Planperioden for Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019 utløper i 2019. Fylkesmannen skal følge med på effekten av tilskudd som er ytt og utviklingen i etterkant. Utviklingsarbeidet skal ha særlig vekt på de nasjonale målene om å styrke tjenestene i kommunene slik at de blir bedre i stand til å yte gode tjenester «der livet leves».

Fylkesmannen skal i forvaltningen av det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet blant annet stimulere og veilede kommunene slik at de jobber strategisk og målrettet med å utvikle egen kompetanse innen feltet. Evalueringen av Kompetanseløft 2020 (Sintef-rapport 2019:00317) viser at fylkesmannen har en god dialog med kommunene i forvaltningen av tilskuddet.

Klima og miljø

Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Embetene skal gi råd, veilede og følge opp kommunene i klima- og miljøsaker, herunder bidra til å spre informasjon om støtteordningen Klimasats og andre tilskuddsordninger på klima- og miljøområdet. I 2020 er klimaarbeidet fortsatt prioritert, blant annet gjennom formidling av veiledningsmateriale og klimagasstatistikk for kommuner.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer og ti direktorater og tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene og for Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av elleve departementer.

Rapport

Det ble i 2018 tildelt 5 mill. kroner for å tilrettelegge for gode prosesser i embetene som var berørt av sammenslåinger fra 1. januar 2019. Embetene ble gitt stor grad av frihet i bruken av midlene som i stor grad gikk til å dekke samlinger hvor nye kollegaer kunne møtes.

Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2018 fordelt på departementsområder.

Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Rapport, strategier og tiltak for Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA)

Fylkesmennenes fellesadministrasjon skal levere gode administrative tjenester som understøtter fylkesmannsembetenes samfunnsoppdrag. FMFA er delegert ansvar for alle tjenester innen IKT, dokumentforvaltning, anskaffelser og informasjonssikkerhet, unntatt informasjonssikkerhet i løpende drift, for fylkesmannsembetene. I tillegg har FMFA ansvar for deler av embetenes oppgaver innen økonomi og HR.

FMFA ble etablert 1. januar 2019 gjennom at det ble overført rundt 200 årsverk fra embetene og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I oppstarten har hovedprioriteringen vært å sørge for god drift av administrative tjenester til embetene, etablere rutiner i FMFA og for samhandling med embetene. I tillegg har FMFA iverksatt nødvendige tiltak for å øke IKT-sikkerheten etter IKT-hendelsen i 2018. FMFA har fra og med 2019 overtatt ansvaret for forvaltning av IKT-strategien for fylkesmannen.

Mer om det langsiktige arbeidet med gevinstrealisering

Regjeringen har vedtatt en ny geografisk inndeling av fylkesmannsembetene med ti embeter fra 1. januar 2019. Styrking av fylkesmannens roller som bindeledd mellom stat og kommune, samordningsinstans og rettssikkerhetsgarantist har vært viktige målsettinger for ny fylkesmannsstruktur. Sammenslåingene forventes å gi noen stordriftsfordeler, blant annet i form av reduksjon i embetsledelser og styrket kompetanse. I tillegg til ny fylkesmannsstruktur er FMFA etablert fra 1. januar 2019. FMFA skal sørge for kostnadseffektive administrative tjenester som understøtter fylkesmannsembetenes samfunnsoppdrag.

Innenfor rammen av finansieringsordningen for fylkesmannen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte departementer, direktorater og tilsyn utarbeidet en plan for å realisere gevinster av ny geografisk inndeling av embetene og effektivisering av det administrative området. Fratrukket nødvendige investeringer blant annet knyttet til digitalisering, er det foreløpig anslått at netto gevinster gradvis vil øke til mellom 50 og 60 mill. kroner fram til 2026. Det legges opp til at 50 pst. av nettobesparelsene skal bidra til økt handlingsrom i årene framover.

Budsjettforslag

I 2019 ble det tildelt 12 mill. kroner for å dekke engangskostnader i forbindelse med etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon. Det foreslås å videreføre 7 mill. kroner av denne ekstrabevilgningen til og med 2020.

Som en del av kommunereformen overføres ansvaret for forvaltning av nærings- og miljøtiltak i skogbruket, tilskudd til tiltak i beiteområder og tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap fra fylkesmannen til kommunene. Fylkeskommunene vil som en del av regionreformen få overført ansvaret for forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak og utarbeidelse av regionalt næringsprogram for landbruket fra fylkesmannen. Oppgaveoverføringen til kommuner og fylkeskommuner innebærer overføring av 18,4 mill. kroner fra fylkesmannen. Tilsvarende overføres oppgaver fra fylkesmannen til kommuner og fylkeskommuner på klimaområdet for 5,9 mill. kroner.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Som et resultat av nye leiekontrakter for Fylkesmannen i Oslo og Viken trekkes det ut 2,7 mill. kroner i 2020.

Som en følge av endrete tjenestemodeller, og andre endringer i kundeforhold på lønns- og regnskapsområdet for FMFA og fylkesmannsembetene, rammeoverføres 112 000 kroner fra Direktoratet for økonomistyring til kap. 525, post 01.

Det foreslås at bevilgningen økes med 6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Klima- og miljødepartementet sitt kap. 1420 Miljødirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med overføring av seks naturvernforvalterstillinger.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8,9 mill. kroner til 1 897 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjusteringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen som er finansiert av departement, direktorat, tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper.

For rapportering om oppgavene som finansieres av departement, direktorater og tilsyn, vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Det foreslås en bevilgning på 172,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525, post 21, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen og Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Midlene gis fra departement, direktorat, tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel fylkeskommunene.

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner til 172,3 mill. kroner, Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjusteringer.

Post 02 Diverse inntekter

Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter og organisasjoner.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet gir retningslinjer for hvordan statens byggeprosjekter og leie av lokaler i markedet skal gjennomføres. I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, har departementet et koordineringsansvar og sørger for en samlet budsjettmessig oppfølging av prosjektene fra oppstart til ferdigstillelse. Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte eiendommer på en god måte.

Programkategorien omfatter bevilgninger til alle byggeprosjekter som Statsbygg har ansvaret for. Bevilgningene dekker også forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende eiendommer.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samlede investeringer i byggeprosjekter reduseres i 2020, sammenliknet med 2019. Dette skyldes at store prosjekter er ferdigstilt eller nærmer seg sluttføring. Prosjektene sluttføres samlet sett til en kostnad godt under Stortingets fastsatte kostnadsrammer. Et unntak er nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås. Prosjektet har hatt betydelige kostnadsmessige utfordringer. Det vises til egen omtale under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Lokaler utgjør en stor utgift og er en vesentlig innsatsfaktor for at statlige virksomheter skal nå sine mål. Det legges derfor vekt på kostnad-nytte-analyse og realisering av samfunns- og effektmål i nye prosjekter. I større grad enn tidligere vil statlig eiendomsutvikling handle om god arealbruk og ressursutnyttelse i eksisterende bygningsmasse, slik at behovet for nybygg begrenses.

Omorganiseringer, digitalisering, nye arbeidsformer og økt behov for samhandling krever tilpassing av lokaler. Ved å ta i bruk nye digitale løsninger legges det til rette for mer effektive produksjonsformer og byggeprosesser, god arealutnyttelse, energireduksjon og rasjonell drift av byggene.

Staten er en betydelig leietaker i markedet. Det er etablert en egen database (statenslokaler.no) som blant annet skal gi oversikt over alle leiekontrakter staten har i markedet. Databasen vil danne grunnlag for en mer helhetlig oversikt og for å styre porteføljen av statens leiekontrakter på en bedre måte. En profesjonalisering av statens innleie av lokaler forventes å kunne gi betydelige årlige besparelser.

Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen har utfordringer med useriøse aktører. Staten må arbeide for å hindre at useriøse aktører vinner fram i konkurransen om statlige anbud, og for at de som utfører arbeid for staten etterlever lover og regler.

Regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp krever høy miljøfaglig kompetanse i forbindelse med lokalisering og konseptvalg samt betydelige tiltak i byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen. Energi, miljø og klima hensyntas innenfor alle virksomhetsområder i Statsbygg.

Som ledd i en områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, har ekstern konsulent vurdert mål for området og mulige tiltak for økt kostnadseffektivitet. Det dreier seg om tiltak blant annet for statens leie av lokaler i markedet, statens forvaltning av egne eiendommer og gjennomføring av statlige byggeprosjekter. Det vurderes å være et betydelig potensial for innsparinger gjennom en mer profesjonell håndtering av statens innleie av lokaler. Innenfor statlig eiendomsforvaltning vil regjeringen vurdere ulike modeller. Det er vesentlig å sikre en effektiv og verdibevarende forvaltning av statens eiendommer. Det krever profesjonell eiendomsdrift, gode vedlikeholdsplaner og forutsigbare budsjettmessige avsetninger til formålet. I gjennomføringen av statlige byggeprosjekter anses det å være et effektiviseringspotensial særlig innenfor områdene gjennomføringsmodeller og standardisering. Regjeringen utreder nå ulike tiltak, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål

Rapport, strategier og tiltak

I 2018 arbeidet Statsbygg med 146 oppdrag innen utredning, analyse, utviklingsplaner og rådgivning ved leie i markedet. Av disse ble 55 ferdigstilt i 2018.

I 2018 fikk Statsbygg 21 nye oppdrag om rådgivning for leie i markedet, og det ble inngått 13 nye leieavtaler. Disse ga en kostnadsbesparelse på 291 mill. kroner i nåverdi beregnet for ti år, tilsvarende en kostnadsreduksjon på 28 pst. og en arealeffektivisering på 38 pst., sammenliknet med tidligere leieavtaler. Gjennomsnittlig bruttoareal per ansatt i disse oppdragene er 20,3 kvm.

Statsbygg leverte i 2018 konseptvalgutredninger blant annet for Det kongelige hoff og Nord universitet, eierskapsutredninger for Ocean Space Centre og Meteorologisk institutt, arealutredninger for blant annet Folkehelseinstituttet og Oslo tinghus og lokaliseringsutredninger for Havforskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet og Bioteknologirådet. Statsbygg har også bidratt i arbeidet med konseptvalgutredninger for Oslo fengsel og Oslo politihus.

I 2018 igangsatte Statsbygg et program for arealutvikling. Programmet har etablert en kunnskaps- og formidlingsplattform for modernisering av lokaler og optimalisering av arealbruk i statlig sivil sektor. Arbeidet har gitt økt kunnskap om nye arbeidsformer og arbeidsplasskonsepter samt nye verktøy og metoder for arbeid med arealstrategier for statlige virksomheter og arealeffektivisering i prosjekter. I 2019 videreføres programmet med FoU-prosjekter, der utvikling og gjennomføring av pilotprosjekter og evaluering av løsninger inngår.

Statsbyggs arbeid med campusutviklingsplaner videreutvikles i tråd med Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planene skal bidra til en helhetlig campusutvikling som støtter utdanningsinstitusjonenes strategiske utvikling, utnytter eksisterende arealer og styrker lokal stedsutvikling. I 2018 ble det igangsatt tre nye campusutviklingsplaner, i tillegg til tre revisjoner av eldre planer. Tilsvarende utviklingsplaner planlegges utført for flere eiendommer i Statsbyggs portefølje.

I tråd med statlige planretningslinjer og Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt skal lokalisering av statlige publikumsrettede virksomheter og større statlige arbeidsplasser medvirke til redusert biltransport, økt kollektivandel og et styrket bymiljø. Statsbygg gir departementer og statlige virksomheter råd om egnet lokalisering både ved nybygg og ved leie i markedet.

Statens byggeprosjekter gjennomføres ved utlysing av konkurranser i markedet. Det gjelder både prosjektering og bygging. Grundige beslutningsgrunnlag er viktige for å oppnå anskaffelser av god kvalitet, og for at staten skal ha effektive og bærekraftige lokaler. Anskaffelsene skal også bidra til innovasjon og utvikling av næringen.

Regjeringen har styrket arbeidet med kostnadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbygg har benyttet metodikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for blant annet nytt regjeringskvartal og Nationaltheatret. Så langt er erfaringene at arbeidet bidrar til at endringsforslag og kostnadskonsekvenser vurderes mer systematisk tidlig i prosjektutviklingen. Dette gir en større bevissthet i oppdragsdepartementet om beslutninger som må tas i forprosjektfasen, før forslag til kostnadsramme og startbevilgning fremmes for Stortinget.

Statsbyggs miljøstrategi ble revidert i 2018. Den reviderte miljøstrategien for 2019–2020 skal sammen med Statsbyggs miljøstyringssystem levere bærekraftige byggeprosjekter. Miljøstrategien har tre satsingsområder: klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljø. Det er opprettet et utviklingsprosjekt for å kunne gjøre gode kostnad-nytte-vurderinger av miljøtiltakene i et livsløpsperspektiv. For porteføljen av byggeprosjekter har Statsbygg som mål å redusere klimagassutslippene med 40 pst., målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift og standard materialvalg i norsk byggenæring.

I løpet av 2017 og 2018 er passivhus blitt normalen, både for byggene Statsbygg prosjekterer, og for byggene som ferdigstilles. Tilsvarende er andelen nybyggprosjekter med energimerke A i energimerkeordningen økende og ligger på ca. 2/3 de siste årene. Klimagassutslippene for ferdigstilte bygg i 2018 ble redusert med 29 pst. målt mot forskriftskravene i TEK10. Ett av Statsbyggs prosjekter ble nominert til en pris under verdens arkitekturfestival for beste bruk av sertifiserte trevarer. Det jobbes systematisk med å øke avfallssortering på byggeplass, og i 2018 var gjennomsnittet 83 pst., mot forskriftskravet på 60 pst.

De siste årene har statlige byggeprosjekter blitt fullført godt innenfor Stortingets godkjente kostnadsrammer. Statsbygg har de siste fem årene ferdigstilt byggeprosjekter til en sluttkostnad tilsvarende 97 pst. av styringsrammen for porteføljen som helhet. I 2018 pågikk det 41 byggeprosjekter i tidligfase og 45 prosjekter i gjennomføringsfase. Tolv av disse ble ferdigstilt, samtlige til avtalt tid. De største ferdigstilte prosjektene var medisin- og helsefagbygg ved Universitet i Tromsø, Framsenteret og midtbygg/nordfløy ved Universitetsmuseet i Bergen. Av prosjektene i gjennomføringsfase var de største nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet, magasin for Nasjonalbiblioteket i Rana og Agder fengsel.

Gjennom målrettet arbeid med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet har Statsbygg bidratt til en tryggere og mer seriøs bygge-, anleggs- og eiendomsnæring. Skadefrekvensen i 2018 viser 8,2 fraværsskader per million arbeidede timer. For å sikre effektiv og målrettet oppfølging av seriøsitet i hele leverandørkjeden benytter Statsbygg et system for føring av elektroniske oversiktslister over tilstedeværelse på byggeplass (HMSREG). Systemet tilrettelegger for effektiv og målrettet oppfølging av seriøsitet i hele leverandørkjeden. I tillegg har Statsbygg innført leverandørevaluering som benyttes i nye anskaffelser, med tilbakemelding til leverandører slik at næringen utvikler seg i riktig retning innenfor disse områdene. Statsbygg fortsetter samarbeidsavtalen med Skatteetaten, som ble inngått i 2017. I 2018 har avtalen blant annet bidratt til utestengelse av tolv firmaer fra Statsbyggs byggeplasser og til innbetaling av 28 mill. kroner i skatterestanser.

Statsbygg jobber aktivt for økt digitalisering i bygge- og eiendomsnæringen. Dette skjer i samarbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer. Ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og entreprenørene i statens anbudskonkurranser er Statsbygg en pådriver for digitalisering og innovasjon i bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg tar selv i bruk nye digitale løsninger for å bidra til rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Digitaliseringen gir også muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser.

Statsbygg har gjennom prosjektet Digibygg igangsatt flere pilotprosjekter for å effektivisere prosjektgjennomføring og eiendomsdrift ved bruk av digitale verktøy. Ett av tiltakene er krav om papirløs byggeplass i alle prosjekter. Effektene av digitale verktøy i byggefase er blant annet økt grad av digital samhandling, mer effektiv tidsbruk på byggeplass, bedre forståelse av byggeprosjektet for alle aktører og høy rapporteringsvillighet på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Digitalisering er også viktig for å muliggjøre gjenbruk, resirkulering og redusert bruk av blant annet byggematerialer og energi, såkalt sirkulær økonomi. Statsbygg samarbeider blant annet med Circular Norway og Building Smart Norge om dette. I 2018 etablerte Statsbygg en eiendomslab for å teste ut hvordan eiendommer kan driftes mer effektivt. I 2018 ble også prosjektet Digital tvilling igangsatt. Prosjektet skal gi gevinster i form av forbedring og effektivisering både i byggeprosjekter og eiendomsdrift. Blant annet vil digitale modeller av byggene legge til rette for langt bedre analyser av forvaltning, drift og vedlikehold, energiflyt, tilstand og vedlikeholdsbehov. Det er grunn til å anta at bruksmulighetene som kommer ut av prosjektet vil øke ytterligere i årene framover.

Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Rapport, strategier og tiltak

Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer som inngår i den statlige husleieordningen. Statsbygg forvalter også eiendommer til kongelige formål under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål og kulturhistoriske eiendommer under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen.

Statsbygg har i 2018 utført vedlikehold for 823,8 mill. kroner og investeringstiltak for 203,5 mill. kroner innenfor statens husleieordning. Samlet sett er dette en økning på om lag 20 pst. fra 2017. Målet med tiltakene er å opprettholde statens verdier og sørge for at lokalene tilfredsstiller brukernes endrede behov. Statsbyggs vurdering er at bygningsmassens gjennomsnittlige tilstandsgrad på 1 er opprettholdt i 2018. Vedlikeholdet utgjorde 570 kroner per kvm for fengsler og 327 kroner per kvm for øvrige eiendommer i husleieordningen.

Det er utført større vedlikeholdsprosjekter ved blant annet Justisbygget i Kristiansand, politihuset i Oslo, Samisk videregående skole i Karasjok, Havforskningsinstituttet på Matre, Ullersmo fengsel og Oslo fengsel.

Det ble i 2017 og 2018 avsatt tilsammen 90 mill. kroner til vedlikehold på Folkehelseinstituttet i Oslo. Det gjenstår tiltak for 29 mill. kroner som ferdigstilles i løpet av 2019. Tiltakene innebærer nødvendig vedlikehold av tekniske anlegg og bygningsmasse. Tiltakene som gjennomføres ses i sammenheng med Folkehelseinstituttets arealplan og fremtidig effektiv bruk av lokalene.

Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbygg i 2009, har fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. I perioden 2009–2018 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 731 mill. kroner i fengslene. Det økte vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, og det pågående arbeidet med utskifting av gammel og utrangert bygningsmasse bidrar til bedre sikkerhets- og soningsforhold og mer effektiv drift. Nedlegging av fengselsenheter med stort vedlikeholdsetterslep og bygging av nye fengsler bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Arbeidet med to nye avdelinger ved Agder fengsel i Froland og Mandal ble igangsatt i 2017 og vil ved ferdigstillelse i 2020 gi 300 nye fengselsplasser.

Statsbygg forvalter ca. 140 vernede eiendommer klassifisert som kulturhistoriske eiendommer. Den største andelen av disse ligger innenfor husleieordningen på kap. 2445 Statsbygg. De resterende eiendommene, som er uten leieinntekter, finansieres over kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. På disse eiendommene utføres det forvaltning, drift og vedlikehold i tråd med kulturminnefaglige forutsetninger og anbefalinger. Fra 2008 til og med 2018 er det ferdigstilt totalt 119 forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendommer. I 2018 ble forvaltningsansvaret for statens eiendommer etter Røros Kobberverk overført fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg. Kobberverket består av totalt 49 bygninger på til sammen ca. 7 700 kvm. Eiendommene er fredet etter kulturminneloven og inngår i området som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Forvaltningsplanen for eiendommene etter Røros Kobberverk ferdigstilles i 2019. I 2018 startet arbeid med å utvikle forvaltningsplaner for utvalgte norske ambassader og for eiendommene på Svalbard.

I 2018 er det ferdigstilt tiltak for universell utforming ved 60 bygg med et samlet areal på 200 000 kvm. I henhold til planen gjenstår tiltak på i underkant av 290 bygg med et samlet areal på 550 000 kvm som skal være universelt utformet innen 2025.

Departementets krav til driftskostnader per kvm ble innfridd i 2018, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene.

Statsbygg har i 2018 anskaffet og tatt i bruk et nytt system for eiendoms- og kontraktsforvaltning. Systemet har effektivisert arbeidsprosessene, gitt bedre grunnlagsdata og styrket internkontrollen. Effektiviseringen av arbeidsprosesser har bidratt til å øke forvaltningsareal per driftsårsverk fra 8 463 kvm i 2017 til 8 673 kvm i 2018 for ordinær portefølje og fra 6 832 kvm i 2017 til 7 494 kvm i 2018 for fengselsporteføljen.

Departementets krav til energibruk ble innfridd i 2018, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene. Energiforbruket for eiendommene var i 2018 på 203 kWh/kvm for ordinær portefølje og 257 kWh/kvm for fengselsporteføljen. Statsbygg har redusert energibruken og sørget for mer lokal fornybar energiproduksjon. Dette er oppnådd gjennom betydelig satsing på ENØK, god energiledelse og systematisk oppfølging i eiendomsforvaltningen. I 2018 brukte Statsbygg om lag 35 mill. kroner på særskilte ENØK-tiltak i eksisterende bygningsmasse. Disse investeringene vil gi staten årlige energibesparelser i størrelsesorden 10 mill. kWh i flere tiår fremover. Videre installerte Statsbygg automatiske måleravlesere på om lag 100 eiendommer. Dette gir et bedre grunnlag for energianalyser og gjør det enklere å prioritere energieffektiviseringstiltak.

Det gjennomføres også vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak som får stor effekt på energiforbruket i porteføljen, blant annet rehabilitering av forlegninger på Ullersmo fengsel, med etterisolering av bygg og etablering av nye energiløsninger. I tillegg etableres det solfangere for produksjon av varmtvann på flere av eiendommene.

I 2018 hadde Statsbygg 13 lærlinger fordelt på IKT-servicefaget og byggdrifterfaget, og ble tildelt prisen «Beste statlige lærebedrift 2018».

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2018 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy og Veksthuset på Tøyen ved Universitet i Oslo (UiO) og Nationaltheatret. I tillegg ble bevilgningen benyttet til prosjektering av Odontologisk fakultet ved UiO og Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Videre ble det benyttet midler til forprosjektet for rehabilitering ved Norges Handelshøyskole.

Budsjettforslag

I 2020 videreføres prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med 23 mill. kroner. Det foreslås 4 mill. kroner til videreføring av forprosjekt for Odontologisk fakultet ved UiO. I 2018 startet prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Det foreslås 78 mill. kroner til videre prosjektering. I tillegg foreslås det 39 mill. kroner til prosjektering av Campus NTNU og 35 mill. kroner til prosjektering av Ocean Space Laboratories.

Samlet foreslås det en bevilgning på 179 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

I 2018 startet bygging av nytt livsvitenskapsbygg ved UiO, ny midlertidig vaktsentral for regjeringskvartalet og infrastruktur for nye boliger på Svalbard. Det har ikke blitt igangsatt nye byggeprosjekter i 2019.

Det foreslås 30 mill. kroner til nybygg for Vikingtidsmuseet ved UiO. Kostnadsrammen foreslås satt til 2 135 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2025.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 som er under bygging i 2020:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2020.

Stortinget vedtok nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013). Ved behandlingen av Prop. 20 S (2018–2019) Endringer av statsbudsjettet 2018 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Innst. 118 S (2018–2019), ble indeksjustert kostnadsramme vedtatt økt med 150 mill. kroner til 7 203,8 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2018. Prosjektet er planlagt ferdigstilt 1. halvår 2020. Prosjektet på Ås vil samle NMBU og Veterinærinstituttet. Det omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk, som ble ferdigstilt i 2015. Prosjektet er unikt, med samlokalisering av dyrehospital, avanserte laboratorier og undervisningslokaler i samme bygg.

Det er i mai 2019 gjennomført en ny ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet. Analysen viser at sluttkostnaden for prosjektet ventes å bli betydelig høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes i hovedsak utfordrende fremdrift, prosjektets kompleksitet og behov for utfyllende prosjektering. Ytterligere kostnadsreduksjoner kan bare gjøres ved å ta ut vesentlige funksjoner i prosjektet. For å sluttføre prosjektet rasjonelt, og for ikke å ta ut vesentlige funksjoner, foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen med 681,7 mill. kroner til 8 015 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2020.

Nytt livsvitenskapsbygg skal sikre utstrakt tverrfaglig samarbeid for å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Bygget skal blant annet huse Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Farmasøytisk institutt og livsvitenskap med blant annet Det medisinske fakultet. Prosjektet skal legge til rette for fremragende forskning på tvers av fagområdene. Bygget blir Norges største forsknings- og undervisningsbygg.

Bevilgningen foreslås redusert med 309,2 mill. kroner til 1 471,2 mill. kroner.

Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Posten inneholder midler til arbeidet med etterbruk og forberedelser til salg av statens eiendom på Adamstuen i Oslo. Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved NMBU på Ås, fraflyttes statens lokaler som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen. Dette skjer etter planen andre halvår 2020. Statsbygg er gitt i oppdrag å selge eiendommen.

Bevilgningen foreslås videreført med 7,5 mill. kroner.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg, også for byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Bevilgningen for 2018 ble stilt til disposisjon for Kunst i offentlige rom (KORO), som gjennomfører prosjektene.

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner til 28 mill. kroner. Midlene skal benyttes til kunstprosjekter i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder anskaffelse av brukerutstyr til byggeprosjektene i de tilfeller Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe dette. Bevilgningen gjelder også brukerutstyr i byggeprosjekter som bevilges over kap. 2445 Statsbygg, fordi kostnader til brukerutstyr ikke husleieberegnes.

I 2018 ble midlene benyttet til brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo, til nye bygg ved NMBU på Ås og livsvitenskap ved UiO. Videre ble midlene brukt til prosjektering av brukerutstyr til Nationaltheatret og Veksthuset ved UiO. Brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo ferdigstilles for det vesentligste i 2019. Kostnadsrammene for brukerutstyrsprosjektene ved NMBU og livsvitenskap ved UiO er henholdsvis 1 209,1 mill. kroner og 1 185,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020).

Budsjettforslag

Bevilgningene foreslås videreført til brukerutstyr for NMBU og Veterinærinstituttets nybygg på Ås, til nytt livsvitenskapsbygg ved UiO og til prosjektering av brukerutstyr for Nationaltheatret. Anslått behov er 676,6 mill. kroner til NMBU og Veterinærinstituttet, 40 mill. kroner til livsvitenskapsbygget og 10 mill. kroner til Nationaltheatret. Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis tredje kvartal 2020, fjerde kvartal 2024 og andre kvartal 2021.Videre er det anslått et behov på 77 mill. kroner til sluttføring av brukerutstyr til Nasjonalmuseet.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til brukerutstyr til nybygg til Vikingtidsmuseet ved UiO. Det foreslås en kostnadsramme på 268,6 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020).

I tillegg foreslås det bevilgninger på 1 mill. kroner til prosjektering av brukerutstyr ved Campus NTNU og 20 mill. kroner til Ocean Space Laboratories.

Samlet foreslås det en bevilgning på 829,6 mill. kroner.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

Det foreslås en bevilgning på 27,2 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider.

I 2018 ble midlene hovedsakelig benyttet til logistikkbygg ved Det kongelige slott, rehabilitering av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott.

Budsjettforslag

For 2020 foreslås det å bruke 16,6 mill. kroner til investeringer på statens kongelige eiendommer. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til rehabiliteringstiltak ved Gamlehaugen og Ridehuset ved Det kongelige slott.

Videre foreslås 27 mill. kroner til nytt logistikkbygg som er under arbeid, jf. omtale over. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 124,8 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020.

Samlet foreslås det en bevilgning på 63,6 mill. kroner.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Staten har, som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd med en inngått avtale mellom partene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. Det foreslås en bevilgning på 97 000 kroner.

Post 30 Investeringer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Infrastrukturarbeidet tilpasses framdriften i utbyggingen på Fornebu, noe som har ført til lave utbetalinger i 2018.

Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros Kobberverk, Villa Stenersen, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Det ble derfor fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2014–2015).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2018 ble det utført vedlikeholdstiltak blant annet ved Bygdø kongsgård, Mollesjok fjellstue, Bergenhus og Bjørgan prestegård.

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

I 2018 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet ved Gartneriområdet og Villa Gjøa på Bygdøy, fyrhuset ved Bygdø kongsgård og rehabilitering av Hengsengen hovedhus samt tiltak på Villa Stenersen.

Regjeringen besluttet i 2017 at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia, og ikke på Sørbråten. Arbeidet er derfor forsinket. Det er hittil bevilget 32,7 mill. kroner. I regi av Statsbygg planlegges det nå for etablering av et nasjonalt minnested på Utøyakaia. Det tas sikte på å fremme forslag til kostnadsramme for minnestedet når det foreligger et ferdig forprosjekt.

Ansvaret for forvaltningen av statens eiendommer på Røros ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg i 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018.

Vedlikeholdsetterslepet på flere av eiendommene er stort.

Budsjettforslag

Arbeidet med minnestedet på Utøyakaia i Hole kommune i 2020 finansieres med overførte midler.

Det foreslås å øke bevilgningen til 35 mill. kroner, for å styrke vedlikehold og rehabilitering av kulturhistoriske eiendommer. I 2020 vil forsering av ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av Rosenkrantztårnet bli prioritert, slik at arbeidet kan ferdigstilles i 2021.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 286 bygninger. Virksomheten har 856 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem lokalkontorer og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering og bygging, samt kjøp av eiendom.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og brukerfinansierte byggeprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes for Stortinget med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt, og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

I brukerfinansierte byggeprosjekter finansieres investeringen gjennom økt husleie som dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer. I 2020 vil Statsbygg over driftsbudsjettet dekke 1,13 mrd. kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 på om lag 3 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra leietakerne. Husleiene dekker forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål, og kan ses på som en delfinansiering av byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Det er imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom størrelsen på underpost 24.5 og de samlede investeringsbevilgningene på kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene, til sammen 2 286 bygninger i inn- og utland. For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå. I Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet er dette nivået anslått til minimum 300 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 var beholdningen på reguleringsfondet 321 mill. kroner.

Departementet kan overskride årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av midler fra fondet. Det gjelder både tilførsel av likviditet for å holde optimal framdrift i byggeprosjekter under arbeid, og kjøp av eiendom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romertallsvedtak.

Rapport

Fra kap. 2445 Statsbygg ble det i 2018 inntektsført nær 3,2 mrd. kroner til statskassen i form av driftsresultat, avskrivninger, renter og avsetning til investeringsformål.

Statsbygg videreførte i 2018 sitt effektiviseringsprogram, som startet ved årsskiftet 2015/2016. Programmet har hatt som mål å effektivisere med ti prosent i løpet av tre år, enten ved direkte kostnadskutt eller vekst i produksjonen uten tilsvarende vekst i kostnader. Det er vurdert at 75 pst. av gevinstpotensialet er realisert ved utgangen av 2018.

Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdibevarende og forebyggende vedlikehold. I 2018 ble det brukt om lag 226 mill. kroner til vedlikehold av fengsler. Det vises til rapport under mål 2.

Budsjettforslag

Bevilgningen til riving av Y-blokken og R4/Møllergata 17 i regjeringskvartalet i 2019 på 190 mill. kroner videreføres ikke i 2020. Driftsresultatet økes derfor tilsvarende.

Det foreslås at kravet til driftsresultatet økes med 100 mill. kroner som følge av økte husleieinntekter og økt rente i statens husleieordning.

Det foreslås å omdisponere 15 mill. kroner til kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, post 45, for å styrke vedlikeholdet av kulturhistoriske eiendommer. Dette medfører at kravet til driftsresultat økes tilsvarende.

Dette gir et samlet forslag til driftsresultat på 651,1 mill. kroner, en økning på 305 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt.

I 2018 ble midlene blant annet brukt til prosjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt for ny energiløsning i regjeringskvartalet basert på sjøvann, samt prosjektering av nye arealer for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Budsjettforslag

Det foreslås bevilget 500 mill. kroner i 2020 til arbeidet med forprosjekt nytt regjeringskvartal, for å kunne ferdigstille forprosjektet for byggetrinn 1 i 2020. Det vises til programkategori 13.00 Administrasjon, mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal for en nærmere omtale av arbeidet med forprosjektet, og til Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. I tillegg foreslås det 15 mill. kroner til prosjektering av nytt fengsel i Oslo.

Samlet foreslås det en bevilgning på 515 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2018 ble det bevilget midler til oppstart av Svalbard Globale Frøhvelv, ny adkomsttunnel. I 2019 ble det bevilget midler til oppstart av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa, ny energiløsning i regjeringskvartalet og forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

For 2020 foreslås det en bevilgning på 170 mill. kroner til forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal.

Videre foreslås det 17 mill. kroner til rehabilitering av Ila fengsel. Kostnadsrammen foreslås satt til 353 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2022.

Samlet foreslås det en bevilgning på 187 mill. kroner.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Det foreslås en bevilgning til prosjektering og igangsetting av nye prosjekter på 327 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten omfatter midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2020:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2020.

Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019), ble det vedtatt kostnadsramme for energiløsning for nytt regjeringskvartal.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det vedtatt en samlet kostnadsramme for nye bygg for Arkivverket. Prosjektet omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset, som ble ferdigstilt i 2019, og et depotmagasin for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbiblioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet for Arkivverket gjennomføres samtidig med sikringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffektene med en felles prosjektorganisasjon og for å redusere kostnadene. For 2020 er det til sammen planlagt å bruke 220 mill. kroner til videreføring av prosjektene.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), ble det vedtatt kostnadsrammer for nytt fengsel i Agder, avdeling Froland og avdeling Mandal. For 2020 foreslås det en bevilgning på 73,4 mill. kroner til avdeling Froland og 41,7 mill. kroner til avdeling Mandal.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det vedtatt kostnadsramme for nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa. For 2020 foreslås det en bevilgning på 29,8 mill. kroner til videreføring av nytt museumsbygg.

Samlet foreslås det en bevilgning på 799,7 mill. kroner.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

I 2018 var 30 prosjekter i byggefase. Av disse ble ni prosjekter ferdigstilt i 2018. Alle disse prosjektene ble ferdigstilt til avtalt tid innenfor styringsrammen, med unntak av Bragebygget ved Høgskulen på Vestlandet.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2020 er nybygg for lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, nybygg på nordtomt ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen, Norges Handelshøyskole, oppgradering og utvikling ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i Narvik.

Det foreslås en bevilgning på 800 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2018 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres i balansen og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til perimetersikring i regjeringskvartalet.

Budsjettforslag

I 2020 foreslås det å avsette 103,9 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Samlet foreslås det en bevilgning på 303,9 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2018 ble det blant annet kjøpt tomter til bygging av Agder fengsel i Mandal og Froland, leilighet til generalkonsulatet i New York, leilighet til Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen og bygg for lensmannskontor i Mehamn. Samlet kjøpesum var 244 mill. kroner. Dette inkluderer 46 mill. kroner fra Statsbyggs driftsregnskap (reguleringsfond) som ble tilført kjøpsbevilgningen på 198 mill. kroner, jf. fullmakt gitt i romertallsvedtak.

Det foreslås en bevilgning på 103,8 mill. kroner, hvor 75,1 mill. kroner gjelder kjøp av eiendom til nytt regjeringskvartal.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

På posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål. Reduksjonen på posten på 110,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019 skyldes boligbygging på Svalbard, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringens IT-politikk og politikken for elektronisk kommunikasjon.

Forvaltningspolitikken handler om sektorovergripende spørsmål som innovasjon i offentlig sektor, styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Den bygger på viktige verdier som effektivitet, rettssikkerhet, faglig integritet og demokrati. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en rolle som pådriver og tilrettelegger for en åpen forvaltning som har høy tillit i befolkningen. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene nås.

Formålet med IT-politikken er å sørge for at digitaliseringen av samfunnet skjer på en bærekraftig måte slik at man oppnår forenkling og effektivisering i både offentlig og privat sektor og motvirker eventuelle negative konsekvenser. IT-politikken skal sikre at digitaliseringen understøtter innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. IT-politikken griper inn på tvers av samfunnssektorene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne politikken på dette feltet. Ansvaret innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i statsforvaltningen.

Formålet med ekompolitikken er å legge til rette for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur, som kan betraktes som grunnmuren i et digitalisert samfunn. Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige elektroniske kommunikasjonstjenester, som høyhastighetsbredbånd og mobil- og internettjenester, for å utføre sine oppgaver. Ekompolitikken griper inn på tvers av samfunnssektorene. Elektroniske kommunikasjonstjenester er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til konkurransedyktige priser, over hele landet. Ansvarsområdet for elektronisk kommunikasjon og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet styres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved digitaliseringsministeren (overført fra Samferdselsdepartementet).

Endringer i det IT- og forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet

Regjeringen besluttet i 2019 å endre ansvars- og oppgavefordelingen mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Brønnøysundregistrene og Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

Den organisatoriske endringen innebærer at Altinn skilles ut fra Brønnøysundregistrene og slås sammen med Difi. Ansvarsområdene under avdelingene for ledelse og for utredning og analyse i Difi overføres til DFØ fra 1. januar 2020. I tillegg overføres fagområdet offentlige anskaffelser, inkludert Statens innkjøpssenter, til DFØ i løpet av andre halvår 2020.

Et viktig mål med å flytte Altinn fra Brønnøysundregistrene til Difi er å legge til rette for raskere og mer samordnet digitalisering og effektivisering av offentlig sektor. I tillegg ønsker regjeringen å samle fagkompetansen på ledelse, organisering, styring og anskaffelser i DFØ for å legge til rette for en mer samordnet utvikling av fagområdene, og at statlige virksomheter kan få bedre og mer helhetlige tjenester enn før.

Det restrukturerte Difi sammen med Altinn vil få navnet Digitaliseringsdirektoratet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved digitaliseringsministeren vil ha ansvaret for styringen av Digitaliseringsdirektoratet. Det restrukturerte DFØ vil få navnet Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Finansdepartementet vil ha ansvaret for styringen av DFØ. Ansvarsområdene for ledelse, organisering og Statens innkjøpssenter skal styres faglig fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved kommunal- og moderniseringsministeren. Ansvarsområdet for offentlige anskaffelser, med unntak av Statens innkjøpssenter, styres faglig fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det gjøres ingen endringer i den faglige ansvarsdelingen mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.

De organisatoriske endringene vil gi et mer slagkraftig IT- og forvaltningspolitisk virkemiddelapparat. Samtidig vil det fortsatt være behov for samordning mellom DFØ og Digitaliseringsdirektoratet og mellom Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene. Dette vil følges opp både på direktoratsnivå og på departementsnivå.

Digitaliseringsdirektoratet vil få om lag 290 ansatte fordelt på kontorer i Brønnøysund, Leikanger og Oslo, og skal være i drift fra 1. januar 2020.

Et rendyrket digitaliseringsdirektorat

Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av offentlig sektor. En samling av digitaliseringskompetansen i Altinn og Difi gir grunnlag for bedre ressursutnyttelse ved drift og videreutvikling av viktige nasjonale felleskomponenter og felles IT-løsninger. Samtidig vil det legge til rette for innovasjon i offentlig sektor, god informasjonssikkerhet og effektiv og formålstjenlig utvikling av digitale tjenester for innbyggere, kommuner og næringsliv. Digitaliseringsdirektoratet får det overordnede ansvaret for en samordnet digitalisering av offentlig sektor i et godt samspill mellom stat og kommune. Dette innebærer at Digitaliseringsdirektoratet vil ha følgende hovedfunksjoner:

• premissgiver for digitalisering og helhetlig informasjonsforvaltning

• koordinering av tverrgående digitaliseringstiltak

• utvikling av digitale tjenester for innbyggere, kommuner og næringsliv

• drift og forvaltning av flere nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger

• strategisk planlegging av videreutvikling av en helhetlig digital infrastruktur for offentlig sektor

• tilsyn for universell utforming av IKT

• bidra til utvikling og gjennomføring av regjeringens IT-politikk

Digitaliseringsdirektoratet vil ha staten, kommunene, næringsdrivende, frivillig sektor og innbyggerne som målgrupper.

Digitaliseringsdirektoratet skal være det sentrale fagorganet for digitalisering. Direktoratet skal være en pådriver og premissgiver i arbeidet med å realisere fastsatte mål og utvikle kunnskapsgrunnlaget for ny politikk på sine fagområder. Det er virksomhetene selv som er ansvarlig for egen omstilling, men Digitaliseringsdirektoratet skal legge til rette og støtte dem ved blant annet å redusere felles hindringer for omstilling og tilby rådgiving, relevante verktøy og virkemidler.

Digitaliseringsdirektoratet vil fra 1. januar 2020 forvalte de nasjonale felleskomponentene Altinn, Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og flere andre fellesløsninger. Direktoratet vil ha ansvaret for samordning av arbeidet med gjennomføring av Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, ledelse av Skate (styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) og NIFS (nettverk for informasjonssikkerhet). Direktoratet skal også være sekretariat for Digitaliseringsrådet og Arkitektur- og standardiseringsrådet.

Digitaliseringsdirektoratet skal være et fagorgan for sektorovergripende oppgaver innenfor informasjonsforvaltning og deling av data.

Et godt samarbeid med andre offentlige og private aktører vil være vesentlig i Digitaliseringsdirektoratets arbeid. Det vil være spesielt viktig med et godt samarbeid med Brønnøysundregistrene.

Direktoratet skal være et fagorgan og en premissgiver for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet skal styrke arbeidet med informasjonssikkerhet rettet mot kommunene. Det skal ha ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Et samlet forvaltnings- og økonomistyringsdirektorat

Gode resultater i en virksomhet fordrer god styring, ledelse og organisering. En samling av fagområdene økonomi, styring, ledelse, organisering og anskaffelser i ett direktorat legger til rette for en mer samordnet utvikling av disse fagområdene. En mer samordnet utvikling vil bety at statlige virksomheter kan få bedre og mer helhetlige tjenester enn hva Difi og DFØ har kunnet tilby hver for seg.

De oppgavene som i løpet av 2020 skal overføres fra Difi til DFØ, omfatter organisering, ledelse og arbeidsgiverstøtte og anskaffelser, inkludert Statens innkjøpssenter. DFØ har fra før ansvar for å forvalte regelverket for økonomistyring i staten, forvalte utredningsinstruksen, gi veiledning om samfunnsøkonomiske analyser, levere lønns- og regnskapstjenester til statlige virksomheter og forvalte statens konsernkontoordning og konsernsystemet for statsregnskapet. DFØs fagansvar vil etter omorganiseringen strekke seg fra beslutningsgrunnlaget før et forslag til tiltak fremmes, til rapportering på gjennomførte tiltak og oppnådde resultater.

Anskaffelser er et sentralt virkemiddel i effektivisering av offentlige virksomheter. Med anskaffelser som en integrert del av DFØ er det mulig å se økonomiregelverket og anskaffelsesregelverket i en større helhet. Dette kan blant annet bidra til et mer enhetlig tilbud innen veiledning og kompetansetiltak og muligheter for å utarbeide bedre innkjøpsstatistikk. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. Direktoratet vil være sekretariat for Arbeidsgiverrådet i staten.

Omstruktureringen gjør at DFØ får en utvidet målgruppe. Innenfor fagområdet offentlige anskaffelser vil DFØ ha stat, kommuner og næringslivet som målgruppe.

DFØ vil også etter omorganiseringen ha behov for å jobbe tett med Digitaliseringsdirektoratet for å koordinere tjenestetilbudet.

Et direktorat for grunnmuren i digitaliseringen – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedet for elektronisk kommunikasjon, og å føre kontroll med at regelverket på området etterleves. Tilsynsoppgavene omfatter blant annet å kontrollere kvaliteten og sikkerheten i nett og tjenester, og å legge til rette for gode og fremtidsrettede tjenester gjennom regulering av ekomsektoren.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistår departementet med å utarbeide lov- og forskriftsutkast, treffer enkeltvedtak om markedsregulering og forvalter radiofrekvens-, navne- og nummerressurser. Videre har etaten ansvar for markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap på ekommarkedet. Etaten representerer også norske interesser internasjonalt på ekomområdet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ansvarlig myndighet for Norges frekvensforvaltning. Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs, og det stiller høye krav til forvaltningen.

Utviklingstrekk og utfordringer

Forvaltningsutvikling

Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet går fram av internasjonale sammenligninger. Verdensbankens indikatorer for effektiv forvaltning fra 2017 rangerer Singapore, Sveits og Norge på topp.

OECD har pekt på at tillit er en driver for effektiv forvaltning og økonomisk utvikling og et mål på hvordan offentlig sektor lykkes. Norsk offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale sammenligninger av tillit. OECDs World Gallup Poll fra 2017 finner at nordmenns tillit til nasjonale myndigheter er blant det høyeste i OECD, og at nivået har vært tilnærmet uendret de siste ti årene. OECD rangerer i sin undersøkelse Sveits, Luxembourg og Norge på topp.

For å opprettholde og videreutvikle en offentlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen, må offentlig sektor kunne håndtere de utfordringene som vil påvirke den norske velferdsmodellen. I Difis innbyggerundersøkelse for 2019 viser resultatene stabilitet eller en liten nedgang i tilfredsheten med kommunale og statlige tjenester. På spørsmål om kvalitet på tjenestene i forhold til pris i form av skatter og avgifter ser Difi en positiv tendens. På spørsmål om tillit til kommune- og stortingspolitikere er det en mer nedadgående tendens.

Effektiv organisering og drift forutsetter kontinuerlig forbedring. Offentlig sektor må derfor vurdere om oppgavene kan løses på nye måter ved blant annet å utnytte digitaliseringsmuligheter, og om oppgaver bør løses på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet med innovasjon og spredning av innovasjon vil prioriteres høyt, og det vil arbeides mer systematisk for å få til den omstillingstakten som det offentlige trenger framover. Det er i dag ingen felles, helhetlig nasjonal politikk for hvordan vi skal tilrettelegge for innovasjon i offentlig sektor, selv om mange aktører arbeider med avgrensede innsatser innenfor sine fagfelt. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor.

De samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor var i 2017 vel 523 mrd. kroner. Offentlige anskaffelser spiller derfor en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor, og er viktig for næringslivet. Det er behov for en økt profesjonalisering av innkjøp gjennom blant annet økt satsing på kompetanse og bedre styring, ledelse og organisering. Anskaffelsesprosessen er blitt mer digital, men det er et større potensial for offentlige oppdragsgivere i å ta i bruk digitale løsninger for denne prosessen.

Et mye brukt virkemiddel de siste årene for å frigjøre ressurser til faglige oppgaver og få sterkere kompetansemiljøer, er omfattende endringer i organisasjonsstrukturen innen statlig forvaltning. Både politiet, universitets- og høyskolesektoren og samferdselssektoren har gjennomført store strukturendringer. Fra 2019 er antall fylkesmannsembeter redusert fra 18 til 10.

Det er gjennomført en rekke endringer i statlige virksomheters organisasjons- og tilknytningsformer siden 2000. Endringene er gjennomført for å fremme en formålseffektiv og kostnadseffektiv oppgaveløsning ved å tilpasse styrings- og organisasjonsformene etter oppgavenes karakter. Utviklingen har samtidig medført en mer differensiert og spesialisert statsforvaltning. En kartlegging gjennomført av Difi i 2018 (Organisasjonsformer i staten – Rapport 2018:8) viser at fra 2000 til 2018 er samlet antall forvaltningsorganer redusert med om lag en fjerdedel, jf. figur under. Nedgangen tidlig på 2000-tallet var særlig stor. Den skyldes blant annet omdanning til forvaltningsorganer med særskilte fullmakter eller til heleide statsaksjeselskap, men også sammenslåinger og noe desentralisering til andre forvaltningsnivåer. Fra 2006 og utover har endringene i antall forvaltningsorganer vært færre.

Kilde: Organisasjonsformer i offentlig sektor. Difi-rapport 2018:8. Basert på tall fra NSD/Forvaltningsdatabasen.

Økende kompleksitet i statens organisering reflekterer statens mange roller og formål i et moderne samfunn. Samtidig er det avgjørende at staten makter å samordne sin mangeartede virksomhet på en effektiv måte. Det er en voksende erkjennelse av at store samfunnsmessige utfordringer blir stadig mer sammensatte og komplekse. Utfordringene er tverrsektorielle og kan kreve innsats fra mange offentlige organer for å nå sentrale politiske mål. Forvaltningens evne til å håndtere slike utfordringer vil bli viktig for å opprettholde innbyggernes tillit til offentlig sektor.

Antall statsansatte som andel av total sysselsetting i Norge har ifølge Difi ligget jevnt på 6 pst. fra 2000 til 2018. Det meste av veksten i antall statsansatte i perioden 2013 til 2018 har kommet på prioriterte områder for regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og politiet. En kartlegging av sentralforvaltningen gjort av Difi, viser at antall ansatte i departementene har gått ned fra 2013 til 2019. Veksten i direktoratene har bremset opp fra 2013 til 2016 når det sammenlignes med perioden 2009 til 2013. Fra 2016 til 2017 var det en nedgang i antall ansatte i direktoratene. Fra 2017 til 2018 har antall ansatte i direktoratene økt, i hovedsak på grunn av omorganiseringer internt i statsforvaltningen. Veksten er fortsatt lavere enn i perioden 2009 til 2013. Hvis det justeres for disse omorganiseringene, har antall ansatte gått ned i direktoratene fra 2017 til 2018. Det vises til Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse av utviklingen i offentlig sektor.

IT-politikk og digitalisering

En av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor, er digitalisering. Teknologiutviklingen åpner for nye måter å organisere forvaltningen på, forbedre eksisterende tjenestetilbud, tilby nye offentlige tjenester, og eventuelt også utvikle nye måter å løse de offentlige arbeidsoppgavene på. Dette forutsetter omstillingsevne og god utnyttelse av markedet. I tillegg gir digitalisering muligheter for nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med digitalisering. The Digital Economy and Society Index (DESI) måler EU-landene samt Norge, Island og Tyrkia på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet. Indeksen for 2019 viser at Norge rangeres som nummer fem i Europa etter Finland, Sverige, Nederland og Danmark. Norges rangering er den samme som i 2018.

Kilde: European Commission.

DESI 2019-undersøkelsen viser at andelen brukere av digitale offentlige tjenester ligger på 91 pst. i Norge mot et gjennomsnitt på 64 pst. i EU. Andelen som bruker banktjenester på nett er i Norge 96 pst. mot et gjennomsnitt på 64 pst. i EU. På områdene «bruk av IKT i næringslivet» og «offentlige digitale tjenester» viser Norge særlig framgang.

Samtidig viser indeksen at Norge siden 2018 har hatt mindre framgang på området teknologikompetanse. Andelen IT-spesialister (4,6 pst.) og uteksaminerte med IT-utdanning (3,2 pst.) ligger stabilt i forhold til tilsvarende måling i 2017.

I et digitalisert samfunn blir stadig flere produkter koblet til internett over ekomnettene. Dette genererer store mengder data, omtalt som stordata. Med en effektiv dataforvaltning vil bruken av stordata kunne bidra til økt effektivitet og innovasjon i privat og offentlig sektor forutsatt at offentlige data deles i sektoren og overfor privat næringsliv. Norge har uutnyttet potensial knyttet til bruk av stordata og deling av dette. Utstrakt bruk av stordata forutsetter at personvernet ivaretas. Utviklingen av kunstig intelligens (KI) er avhengig av store mengder kvalitetsdata. Norge har et stort potensial for å utvikle KI-løsninger, særlig i helsesektoren, men også i mange andre sektorer.

Digitaliseringen av samfunnet innebærer at alle offentlige og private virksomheter vil ha økt behov for personer som kan designe nye (digitale) produkter og tjenester, drive produksjonsprosessene, programmere, overvåke og styre tjenesteproduksjon eller maskiner. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft som følge av at mange arbeidsoppgaver kan automatiseres og robotiseres. Digitaliseringen vil likevel på noe lengre sikt skape nye arbeidsplasser, men kompetansekravene vil bli høyere.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor.

Ved økt digitalisering vil noen sikkerhetsutfordringer forsvinne og nye komme til. Det er viktig at sikkerhetsutfordringene håndteres slik at næringslivet, offentlig forvaltning og ikke minst innbyggerne har tillit til at digital teknologi og tjenester fungerer for deres beste. Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på IT-sikkerheten i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet skal være en del av ethvert digitaliseringsprosjekt i forvaltningen, fra starten og i hele systemets livssyklus, såkalt innebygd informasjonssikkerhet.

Siden digitalisering er et globalt fenomen, må IT-politikk formes i et internasjonalt perspektiv. Norge bør være til stede i de fora hvor denne politikken formes, som for eksempel i OECD, EU, FN, G20-samarbeidet og det nordisk-baltiske samarbeidet (Digital North).

Elektronisk kommunikasjon og digitalisering

Norge har gode ekomnett og -tjenester sammenlignet med Europa og verden for øvrig. Et eksempel på dette finner vi i Ookla Speedtest Global IndexTM fra mai 2019, som basert på faktiske målinger rangerer Norge som nummer to på verdensbasis når det gjelder gjennomsnittlig mobil nedlastningshastighet (67,9 Mbit per sekund), bak Sør-Korea på førsteplass.

Gode ekomnett er en forutsetning for den digitaliserte samfunnsutviklingen. Markedet for elektronisk kommunikasjon er preget av rask teknologisk utvikling og markedsmessige endringer. Noen aktuelle eksempler på dette er:

• Neste generasjons mobilnett (5G) skal fases inn, samtidig som tidligere generasjoner må vedlikeholdes (4G, 2G), og en av de tidligere generasjonene (3G) skal slukkes.

• Telenor har annonsert at de faser ut kobbernettet (det historiske fasttelefoninettet) og prioriterer utbygging av mobil- og fibernett.

Sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet er nødvendige og forventes i dagens samfunn. Dette er grunnleggende innsatsfaktorer i digitaliseringen som preger hele samfunnsutviklingen. I deler av markedet er det fortsatt behov for å legge til rette for bærekraftig konkurranse for å fremme sikre, gode, rimelige og fremtidsrettede tjenester.

5G vil sammen med utviklingen innen stordata og kunstig intelligens bane vei for en teknologisk revolusjon med store samfunnsøkonomiske gevinster. Områder som det globalt knyttes store forventninger til, er automatisering av industri, autonom transport og e-helsetjenester. Norge satser på tidlig innføring av 5G, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har påbegynt arbeidet med tildeling av frekvensressurser som er viktige for 5G. Norske tilbydere har igangsatt flere 5G-piloter som blant annet skal øke kunnskapen og forberede kommersialisering av autonome skip/busser, smart havbruk, neste generasjons nød- og beredskapstjenester, høyhastighets bredbånd med mer.

En hovedutfordring er å legge forholdene til rette for videre nettutbygging og et godt tilbud av elektroniske kommunikasjonstjenester over hele landet. Ved utbygging av bredbånd utgjør bygge- og anleggskostnader opp mot 80 pst. av totalkostnaden. Regjeringen fastsatte høsten 2017 endringer i den såkalte ledningsforskriften som vil gjøre det vesentlig enklere og billigere å bygge ut bredbånd. Endringene vil blant annet bidra til mer enhetlige krav til hvordan man legger eller flytter ledninger over, under og langs offentlig vei og legger til rette for bruk av moderne og rimeligere graveteknikker som «microtrenching».

En utfordring for nettutbygging er at områder med få brukere kan være kommersielt ulønnsomme å bygge ut.

Utviklingen i teknologi og tjenester innenfor elektronisk kommunikasjon skaper utfordringer for personvern, integritet og konfidensialitet. Disse må håndteres på en tilfredsstillende måte for brukerne, blant annet i forbindelse med forvaltningen av fritak fra tilbydernes taushetsplikt overfor politi og påtalemyndighet. Særlig vil dette bli viktig for nye tjenester innenfor tingenes internett (Internet of Things – IoT).

I forbindelse med EUs nye regler for personvern er det fremdeles diskusjoner i EU om nye regler for sikring av kommunikasjonsvernet. En forordning er fortsatt ikke vedtatt. Departementet har over tid arbeidet for å fremme norske posisjoner.

Endringer i teknologi, bruksmønstre og internasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning internasjonalt. Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektronisk kommunikasjon. Bortfall eller kompromittering av ekomtjenester som følge av blant annet ekstremvær, sabotasje og teknisk eller menneskelig svikt, kan derfor få store konsekvenser for samfunnet. Ordningen med tilskudd til telesikkerhet og -beredskap videreføres og utvikles i takt med endringene i teknologi og bruk.

Norge ligger langt fremme innenfor digitalisering, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kritisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil styrke både egen og sektorens IT-sikkerhet og beredskapsevne, og bidra aktivt i arbeidet med neste generasjons nødnett. Utviklingen av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets EkomCERT er viktig for koordinering av informasjonsflyt mellom myndigheter, sikkerhetsaktører og ekomtilbyderne innenfor Cyberdomenet.

I arbeidet med frekvensforvaltningen skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet blant annet forvalte frekvensressursene slik at de gir mest mulig samfunnsnytte. Dette oppnås blant annet ved at disse ressursene utnyttes effektivt og at det legges til rette for bærekraftig konkurranse. Frekvenser er avgjørende for produksjon av mobiltjenester og utgjør en verdifull og begrenset naturressurs. Dette stiller høye krav til forvaltningen av ressursene. Når det er konkurranse om verdifulle frekvensressurser f.eks. til mobile bredbåndstjenester, vil blant annet regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett være førende for reguleringen. Tilgang til og fordeling av ressursene kan styrke konkurransen i mobilmarkedet, som i neste steg vil bidra til konkurransedyktige og innovative tjenester for sluttbrukerne.

Ved å legge vekt på en teknologinøytral og fleksibel forvaltning legger Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til rette for å utvikle nye, fremtidsrettede tjenester til nytte for befolkningen i hele landet. Dette er særlig viktig for planlegging og tilrettelegging av nye frekvensressurser til mobil bredbåndskommunikasjon og innføring av neste generasjons mobilnett (5G). Introduksjonen av 5G vil blant annet være viktig for å nå målet om bredbånd til hele befolkningen, for å ta i bruk ny teknologi, for offentlig tjenesteproduksjon på tvers av sektorer, for eksempel helseteknologi, og for introduksjon av autonome kjøretøyer mv.

Videre fører Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tilsyn med frekvensbruk og arbeider med å avdekke støy- og interferenskilder som skaper problemer for elektronisk kommunikasjon. Forstyrrelser av elektronisk kommunikasjon vil i mange tilfeller være kritisk, og det er derfor viktig å være forberedt gjennom kompetansebygging og innkjøp av avansert utstyr.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Videreutviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Utviklingen av forvaltningen skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Dette er også omtalt i del I under pkt. 2.3 En enklere hverdag.

Rapport, strategier og tiltak

Forvaltningsutvikling og innovasjon

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode rammevilkår og legger til rette for en kultur for økt innovasjon. Den skal også gi konkrete verktøy for ledere og ansatte som stimulerer til nytenkning og innovasjon.

Gjennom en åpen og inkluderende prosess skal meldingsarbeidet bidra til økt forståelse i hele offentlig sektor for hva innovasjon innebærer og hvordan innovasjon utfordrer tradisjonelle måter å arbeide på i forvaltningen. På denne måten nyttiggjøres de ressursene og den kompetansen som allerede finnes.

Som et grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen er det behov for mer kunnskap. KS lanserte i februar 2018 et innovasjonsbarometer, en større undersøkelse om innovasjon i kommunesektoren. Difi lanserte et tilsvarende innovasjonsbarometer for statlig sektor i november 2018 samt en rapport om departementenes styring og tilrettelegging for innovasjon i underliggende virksomheter. Dette gir oss et bilde av innovasjon i både stat og kommune.

Meldingsarbeidet skal skje parallelt med utvikling av virkemidler og konkret innovasjonsarbeid. Økt kunnskap og erfaring reduserer risiko ved innovasjon. Det vises til nærmere omtale av stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26.

Innbyggernes tillit til offentlig sektor må bygges over tid. Det er derfor en god investering å satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og tiltak, for eksempel på opplærings- og kompetansetiltak, herunder kunnskap om god rolleforståelse og om forvaltningens verdigrunnlag. Å utarbeide faglig gode beslutningsgrunnlag er en kjerneoppgave for forvaltningen og bidrar til å opprettholde tilliten til både politikere og byråkratiet. For å understøtte dette har departementet i februar 2019 utgitt en ny veileder om utvalgsarbeid i staten. Veilederen er beregnet både på ledere, medlemmer og sekretærer i faglig uavhengige utvalg. Den gir råd om hvordan arbeidet i utvalg kan skje så målrettet og effektivt som mulig og med god faglig kvalitet. Et annet eksempel på tiltak som skal opprettholde og aller helst øke tilliten til forvaltningen, er retningslinjer om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk med tilhørende dilemmasamling. Begge dokumentene ble publisert av departementet i januar 2019. Retningslinjene inneholder syv plikter for embetsverket: lovlighet, sannhet, lojalitet, faglighet og faglig uavhengighet, partipolitisk nøytralitet og objektivitet, åpenhet, god styring og ledelse.

I tillegg til tiltak på det individuelle plan må forvaltningen investere i strukturelle eller organisatoriske tiltak, blant annet ved å legge til rette for at det sivile samfunn og innbyggerne kan kontrollere at de offentlige ressursene brukes effektivt og at rettssikkerheten ivaretas. Dette fordrer også at det sivile samfunn kan delta i politikkutformingen på et tidlig tidspunkt og at forvaltningen er åpen om hvem som er med på å påvirke offentlige beslutningsprosesser.

For å sikre forskning og kompetansebygging på EU og hvordan norsk forvaltning er integrert i den fremvoksende flernivåforvaltningen i Europa, foreslås det bevilget 1 mill. kroner til ARENA senter for europaforsking på kap. 500, post 50.

Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Government Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Norges fjerde toårige handlingsplan i OGP ble fastsatt i 2019. Det vises til nærmere omtale av OGP under kap. 541, post 70.

For å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dermed bidra til større åpenhet i forvaltningen, har Difi utviklet den nye innsynsløsningen eInnsyn. eInnsyn erstattet Offentlig elektronisk postjournal (OEP) og brukes til å publisere offentlige virksomheters postjournaler på internett. Postjournalene blir deretter samlet i en felles database som blir gjort søkbar for brukerne. Løsningen ble lansert 5. februar 2018. 121 statlige virksomheter samt Oslo kommune bruker nå eInnsyn. Per 1. mai 2019 inneholder eInnsyn 30,3 millioner journalposter fra statlig sektor, 4,8 millioner av disse ble registret i 2018. Det ble i 2018 rettet 254 471 innsynsforespørsler gjennom eInnsyn.

Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og tillit, innovasjon og effektivisering. Et klart og brukertilpasset språk er en viktig forutsetning for at digitale tjenester blir tatt i bruk. I de siste ti årene er det utviklet forskjellige verktøy og tiltak for å gjøre språket i den norske forvaltningen mer forståelig. Mange virksomheter lykkes, både i staten og i kommunene. Dette viser blant annet vinnerne av klarspråkprisene. Samtidig har mange innbyggere fortsatt problemer med å forstå tekster fra offentlig forvaltning. Regjeringen satser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere. KS får støtte til sin satsing på klart språk i kommunal sektor, jf. omtale under programkategori 13.70. Universitetet i Oslo får støtte til å integrere klart språk i jusutdanningen, jf. omtale under kap. 500, post 50. Departementet arbeider også med tiltak for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Norge var vertskap for den internasjonale klarspråkkonferansen PLAIN i slutten av september 2019 hvor deltakere fra 32 land diskuterte erfaringer og utfordringer.

Det vil fortsatt være viktig å gi statlige virksomheter et bedre tilbud om støtte og rådgivning, særlig knyttet til omstilling. Denne oppgaven overføres nå til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Kompetansemiljøet som er etablert i samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Difi skal overføres til DFØ og videreutvikles i et samspill mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, DFØ og Arbeidsgiverrådet. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.00 og Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet.

Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige tjenester

Departementet har i 2019 utarbeidet Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, jf. nærmere omtale under hovedmål 2 nedenfor. En enklere hverdag for innbyggere og næringsdrivende og mer effektiv ressursbruk, både i staten og i kommunesektoren, er viktige overordnende mål for strategien. Ambisjonene om én digital offentlig sektor krever endring i arbeidsmåter og strukturer. Det er også behov for å samarbeide på nye måter på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Strategien er felles for staten og kommunesektoren.

Digitalt førstevalg er et grunnleggende prinsipp for kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. Dette innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett med tjenester som sikrer likeverdig digital deltakelse, og at nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. Digitaliseringsdirektoratet utvikler en tjeneste hvor innbyggerne kan få innsyn i hvordan forvaltningen har brukt data fra registeret om den enkelte. Tjenesten vil bli tilgjengelig for innbyggerne via norge.no mot slutten av 2019.

Innbyggerne har anledning til å reservere seg mot digital kommunikasjon i Kontakt- og reservasjonsregisteret. Dette registret skal brukes av forvaltningen til å gjøre oppslag for å sjekke innbyggeres reservasjonsstatus og for å få tilgang til innbyggers registrerte e-postadresse og mobilnummer.

Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til statlige virksomheter om at digitaliseringstiltak som berører kommunal sektor, skal drøftes med KS på et tidlig tidspunkt. Digitaliseringsstrategien inneholder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning i statlige digitaliseringstiltak som berører kommuner og/eller fylkeskommuner.

Departementet har satt av totalt 125 mill. kroner til DigiFin-ordningen. DigiFin er en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning, og tilbys hele kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner som deltar i ordningen, betaler en grunnavgift til DigiFin-ordningen. KS bidrar med et engangsbeløp på inntil 40 mill. kroner for å nå målet om en grunnkapital på 250 mill. kroner. Over 340 kommuner og ti fylkeskommuner er med i ordningen. Det vises til nærmere omtale av DigiFin-ordningen under programkategori 13.70.

Digitaliseringsstrategien legger opp til at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Digisos er et eksempel på et slikt samordnet digitaliseringstiltak. Digisos tilbyr digitale tjenester for sosialhjelpmottakere. Kommuner, NAV, KS og leverandører av sosialsystemer til kommunene er involvert.

Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er krevende og komplekse. Digitaliseringsrådet bidrar til at statlige virksomheter skal lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet bidrar også til at statlige etater lærer av hverandres suksesser og feil. Det er frivillig å bruke rådet. Digitaliseringsrådet har per august 2019 behandlet 56 saker fra 46 virksomheter. I sin erfaringsrapport for 2018 kommenterer rådet at flere virksomheter er blitt mer modne i sitt utviklingsarbeid, men variasjonen mellom virksomhetene er fremdeles stor. De viktigste utfordringene er å få til samarbeid på tvers, å realisere gevinster og å skape fornyelse. I tråd med planene ved etablering av rådet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt i gang en evaluering. Evalueringen skal gi anbefalinger om eventuelle endringer i rådets mandat og sammensetning før et nytt Digitaliseringsråd oppnevnes høsten 2019.

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter er et tiltak for å bidra til gjennomføring av flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Rammen for ordningen foreslås økt med 60 mill. kroner. Innretningen av ordningen endres noe, blant annet slik at den også kan bidra med finansiering av sammenhengende tjenester, i tråd med føringene i regjeringens strategi for digitalisering i offentlig sektor. Ordningen forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25.

Felles IT-løsninger i offentlig sektor

Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal benytte fellesløsninger for å utvikle brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. De mest sentrale fellesløsningene omtales som nasjonale felleskomponenter, for eksempel Altinn, Digital postkasse for innbyggere og ID-porten. Kommunal sektor har etablert fellesløsninger og tjenester der FIKS-plattformen til KS er sentral. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil samarbeide med berørte departementer og KS for å sikre samordnet styring og utvikling av felles datakilder, fellesløsninger, nasjonale arkitekturer mv. gjennom et felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling.

Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsninger når de kommuniserer med det offentlige. ID-porten hadde over 139 mill. innlogginger i 2018. Dette er en økning på over 22 pst. fra 2017. Bruken av Digital postkasse øker også selv om det fortsatt er potensial for en videre utbredelse. Direktoratet jobber med å videreutvikle løsningen for å bidra til å gjøre den enda mer brukervennlig.

Kilde: Difi.

Ny lov om elektroniske tillitstjenester som implementerer eIDAS-forordningen, trådte i kraft 15. juni 2018. Loven erstatter e-signaturloven og regulerer, i tillegg til e-signatur, bruk av eID med og i offentlig sektor. Loven ble overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3. mai 2019 i forbindelse med overføring av ansvaret for næringsrettet IKT. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, i tillegg til ansvaret for bruk av e-signatur og eID i offentlig sektor, etter overføringen også nå ansvaret for e-signatur og eID generelt.

Som en følge av ny eIDAS-forordning har Difi over tid arbeidet med å tilpasse ID-porten til kravene for samhandling på tvers av landegrenser. Det stilles også krav om gjenkjenning av utenlandske borgere i Folkeregisteret.

Maskinporten, en løsning for å dele og bruke data på tvers i offentlig forvaltning, ble lansert av Difi i september 2019. Maskinporten vil bidra til en mer effektiv og sikrere håndtering av prosessene rundt deling av data, noe som igjen vil gi effekter i hurtigere og bedre tjenesteutvikling. Effektene vil tilfalle både privat og offentlig sektor.

Forslag til nytt rammeverk for bruk av eID i offentlig sektor har vært på høring sammen med utkast til forskrifter til lov om elektroniske tillitstjenester som implementerer gjennomføringsaktene til eIDAS-forordningen. Rammeverk og forskrifter, herunder forskrift om selvdeklarasjon, skal etter planen fastsettes i tredje kvartal 2019. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet skal brukes der markedet kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger. Lansering av nasjonale ID-kort med eID er utsatt til 2020.

Forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet ble evaluert av Difi i 2018. Evalueringen viser at det fortsatt er behov for å arbeide målrettet med informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. På bakgrunn av hovedfunn i kunnskapsgrunnlaget har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, igangsatt et prosjekt som skal følge opp flere av rapportens anbefalinger. Formålet med prosjektet er å styrke arbeidet med informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Difi, Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Offentlige anskaffelser

I 2020 blir fagområdet anskaffelser overført fra Difi til DFØ, jf. omtale innledningsvis i programkategorien.

Regjeringen la frem Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser 10. april 2019. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk for å sette det offentlige i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på feltet. Midlene som brukes på offentlige anskaffelser er fellesskapets midler som oppdragsgiverne skal utnytte på best mulig måte. Det krever en økt profesjonalisering av innkjøpene gjennom blant annet økt satsing på kompetanse og bedre styring, ledelse og organisering.

Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av produkter og tjenester. Bruk av innovative anskaffelser kan også være et viktig bidrag til å fornye offentlig sektor. Offentlig sektor må åpne opp for nye måter å samarbeide med markedet på og utnytte mulighetene som ligger i innovative offentlige anskaffelser. For å stimulere til dette vil regjeringen igangsette et arbeid med etablering av et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper.

Veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Anskaffelser.no er hovedkanalen for kommunikasjon og veiledning. Antall brukere av portalen økte med 8 pst. i 2018.

Difi har ansvar for å utvikle veiledning om hvordan det offentlige kan stille krav til redusert klima- og miljøbelastning i offentlige anskaffelser. Difi utarbeider, i samarbeid med andre aktører, krav og kriterier, verktøy og maler innenfor konkrete innkjøpskategorier.

I 2018 ble Program for digitale anskaffelser etablert. Programmet er tverrsektorielt, ledes av Difi og vil vare fram til 2024. Målet er at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesprosessen, og at det skal være sømløs informasjonsflyt mellom ulike digitale løsninger. En heldigital anskaffelsesprosess vil legge til rette for at det blir enklere og tar kortere tid å gjennomføre konkurranser. Dette vil kunne bidra til at det blir mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser, samtidig som det vil forenkle prosessene for offentlige oppdragsgivere.

Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikeholdes av Difi og er basert på europeisk standardiseringsarbeid, noe som også gir støtte for grenseoverskridende fakturering. I 2018 ble det gjennomført 90 millioner EHF-fakturatransaksjoner i Norge. Dette er en vekst på mer enn 56 pst. fra 2017. DFØ rapporterer at for de statlige virksomhetene de betjener, er ca. 80 pst. av alle inngående fakturaer i EHF. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser som implementerer Direktiv 2014/55/EU. Forskriften er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser og pålegger offentlige oppdragsgivere å kreve elektronisk faktura på EHF-format når de anskaffer varer og tjenester. Forskriften trådte i kraft i april 2019.

Markedsplass for skytjenester

I 2019 startet Difi arbeidet med å forberede en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester. Gjennom markedsplassen skal virksomhetene få en oversikt over tilbudet i markedet, prosesstøtte i anskaffelsesprosessen og støtte til sikkerhets- og risikovurderinger. Markedsplassen er planlagt etablert i løpet av 2020 og vil deretter videreutvikles og utvides ut fra offentlig sektors behov.

Statens innkjøpssenter

Statens innkjøpssenter ble opprettet i Difi i 2016 som en fireårig prøveordning. Ved etableringen ble det lagt til grunn at prøveordningen skulle evalueres før eventuell permanent videreføring. Alle sivile virksomheter i statsforvaltningen er obligatorisk omfattet av innkjøpsordningen, men virksomhetene kan melde fra om de ikke vil delta i enkelte konkurranser. Fram til i dag er det inngått sju statlige fellesavtaler.

Statens innkjøpssenter ble evaluert av Oslo Economics og Inventura høsten 2018. Evalueringsrapporten konkluderte med at innkjøpssenteret er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Statens innkjøpssenter gir mer effektive innkjøp i form av reduserte priser og transaksjonskostnader for staten, sikrer god etterlevelse av regelverket, profesjonelle innkjøpsprosesser og ivaretar relevante samfunnshensyn. Ordningen bidrar også til økt bruk av elektronisk handel i de statlige virksomhetene. Evalueringen fant ingen negative virkninger på konkurransen i markedene hvor det er inngått statlige fellesavtaler.

Rapporten estimerer at staten vil spare ca. 500 mill. kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som hittil er inngått (årlig snitt på 125 mill. kroner). Gevinstene vil øke med økt kapasitet til å inngå nye avtaler. Anslagene ble imidlertid vurdert som usikre. Dette skyldes særlig at avtalene har vært implementert i løpet av kort tid, og at de statlige virksomhetene har liten oversikt over kostnadene før og etter implementeringen av avtalene. Departementet mener det foreløpig er for tidlig å vurdere om senteret bør bli videreført permanent. Prøveperioden for Statens innkjøpssenter forlenges derfor i to år. En lengre prøveperiode vil gi et bedre grunnlag for å vurdere effekten av innkjøpsavtalene og til å ta stilling til om en varig finansieringsordning skal innrettes på linje med de som finnes i våre naboland.

Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. For å understøtte dette er det viktig å øke digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse, slik at alle kan ta i bruk mulighetene digitaliseringen gir. Det er viktig å ha gode rammebetingelser som understøtter utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Rapport, strategier og tiltak

Utvikling og samordning av digitaliseringspolitikken

IT-politikk for framtiden handler om å digitalisere på en smart måte og å ruste samfunnet for digitalisering. Behovet for å se helhet og sammenheng er derfor blitt helt avgjørende. Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samordningsansvaret for regjeringens IT-politikk, samtidig som alle departementene er ansvarlige for digitalisering innenfor sin sektor.

Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025

Departementet og KS har i 2019 gått sammen om en strategi for digitalisering av offentlig sektor, Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Målet med denne er at innbyggerne, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter skal oppleve én digital offentlig sektor. Retningen for dette arbeidet ligger fast i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Strategien gjelder på et overordnet nivå og gir prioriteringer for digitaliseringsarbeidet i statlig og kommunal sektor og eventuelle sektorspesifikke strategier. Departementet har overordnet ansvar for oppfølging av digitaliseringsstrategien.

Digital agenda fastsetter rammene for den helhetlige IT-politikken som departementet følger opp i dialog med berørte departement og aktører. Departementets oppfølging involverer saksforberedelser for regjeringens digitaliseringsutvalg, opprettet i april 2017, og etablering av ulike samarbeidsarenaer og nettverk med andre berørte sektorer.

Departementet har også fått et helhetlig ansvar for å følge opp anbefalingene i Digital21, som representerer næringslivets samlede vurderinger om behovet for digitalisering i næringslivet. I tillegg peker Digital21 på behovet for tilgjengelige offentlige data samt forenklet og digitaliseringsvennlig regelverk. De fleste av anbefalingene i Digital21 omfatter pågående arbeid som sorterer under flere departementers ansvarsområder. Tiltakene i Digital21 adresseres også i stor grad i digitaliseringsstrategien. For å se helheten i dette arbeidet har regjeringen besluttet at ansvarlige departement skal rapportere på samlet gjennomføring på aktuelle anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, innen utgangen av 2019.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt deling og bruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer. I 2018 utarbeidet konsulentselskapet Agenda Kaupang en kartlegging av smarte byer og kommuner i Norge på oppdrag fra departementet. Kartleggingen gir innsikt i strategier, motivasjon for og organisering av smartby-arbeidet i kommunene samt hva som oppleves som de viktigste barrierene og suksesskriteriene. Innspillene fra rapporten vil bli tatt med i det videre arbeidet med smarte byer.

Departementet legger stor vekt på det internasjonale samarbeidet når det gjelder digitalisering. Regjeringen følger blant annet samarbeidet på digitalisering som er etablert gjennom Nordisk ministerråd, initiert under det norske formannskapet i 2017, (jf. ministererklæringen «Digital North»). Oppfølging av eIDAS-forordningen og å sikre felles løsninger for bruk av eID på tvers av landegrensene i EU/EØS er en prioritert satsing, ledet av Difi. Videre er kunstig intelligens og 5G viktige innsatsområder innen dette samarbeidet.

Departementet jobber kontinuerlig med digital inkludering slik at flest mulig av innbyggerne kan tilegne seg grunnleggende digitale ferdigheter og kompetanse. Departementet samarbeider med Kompetanse Norge og KS om videreutvikling av gratis opplæringsmateriell som kurs- og veiledningspersonell kan benytte til dette formålet. KS i samarbeid med Kompetanse Norge og departementet har igangsatt koordinering og prosjektledelse for å bistå kommuner med utvikling av lavterskel Digihjelpen-tilbud i hele landet. Departementet har som mål å starte systematisk måling av befolkningens digitale deltakelse og kompetansenivå fra 2020.

For å ivareta brukerperspektivet har departementet bestilt en studie2 om hvordan den digitale hverdagen fortoner seg for innbyggerne. Den illustrerer at mange ønsker en kontakt med det offentlige som er rask, effektiv og friksjonsfri. Studien framhever også behovet for å legge til rette for helhet og sømløshet i tilbudet av digitale tjenester.

Departementet arbeider med å implementere EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. Høsten 2018 vedtok EU-kommisjonen tre gjennomføringsrettsakter under direktivet. Konkrete forslag til gjennomføring av direktivet og tilhørende gjennomføringsrettsakter ble sendt på høring i 2019. Tre ulike modeller for gjennomføring av regelverket ble vurdert, og departementet foreslo en av modellene i høringen. I tillegg arbeider departementet med å følge EUs prosess for å vedta et direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenester (Tilgjengelighetsdirektivet) i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet.

Departementet vil fokusere på å styrke etterlevelsen av regelverket for universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor, i tråd med Granavolden-plattformen. Difi har i sin rolle som tilsyn så langt ført risikobasert tilsyn med universell utforming av IT. Tilsynet har prioritert områder og tjenester med stort bruksvolum og som er av stor betydning for innbyggernes samfunnsdeltakelse. De prioriterte områdene er offentlige tjenester, bank- og finanstjenester, media, transport og reiser. I 2018 målte tilsynet etterlevelsen av regelverket på 278 nettsteder. Resultatet viste at i gjennomsnitt skåret nettstedene 60 pst. av totalt oppnåelig resultat. I 2019 er 14 tilsyn fra 2018 fulgt opp, i tillegg til tilsyn av seks medievirksomheter og åtte nettbutikker. Videre har tilsynet fokusert på informasjonsarbeid rettet mot utdanningssektoren, blant annet gjennom e-læringskurs, som oppfølging av utvidelsen av regelverket mot utdanningssektoren fra 2018. Tilsynet har også engasjert Vista Analyse til å gjennomføre en kartlegging av mobilapplikasjoner. Videre arbeider tilsynet med å forberede seg til regelverksendringene som kommer ved gjennomføring av EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner. I tillegg følger tilsynet opp EUs direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenester i samarbeid med departementet.

En datadrevet forvaltning

En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning og deling av offentlige data er et viktig element i å nå det langsiktige målet om at innbyggernes og næringslivets informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. For å få dette på plass, må arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen prioriteres. Difis rammeverk for informasjonsforvaltning gir føringer, og vil være et verktøy, i det videre arbeidet med å etablere «kun én gang» som et førende prinsipp. Informasjonsforvaltning og deling av data er fokusområder i digitaliseringsstrategien. Økt deling av data er en forutsetning for utvikling av sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Mer offentlige data må tilgjengeliggjøres for viderebruk i næringslivet for utvikling av nye tjenester og verdiskaping. Det skal etableres et ressurssenter for deling av data som læremiljø og kompetansebank for hele offentlig sektor, og det skal, i samarbeid med KS, utredes og gjennomføres tiltak som vil understøtte digitaliseringsstrategiens prioriteringer når det gjelder deling av data.

Et viktig element i arbeidet med informasjonsforvaltning har vært etableringen av en felles datakatalog. Datakatalogen skal være en oversikt over hvilke data og begreper som finnes hvor og således legge til rette for gjenbruk. Datakatalogen tar opp i seg innholdet i data.norge.no. En grunnleggende forutsetning for å dele data er kunnskap om hvilke data som finnes hvor, hva de betyr og hvordan disse kan deles. Katalogene må fortsatt fylles med innhold og utnyttes som grunnlag for datadeling og tjenesteutvikling. Digitaliseringsdirektoratet vil få et nasjonalt samordningsansvar for arbeidet med informasjonsforvaltning i offentlig sektor.

Digitaliseringsstrategien peker på prioriterte tiltak. Det er lansert strategier for tilgjengeliggjøring av data innen områdene kultur, offentlig finansiert forskning og transport. Strategi for tilgjengeliggjøring av geodata er i sluttfasen, og på området statlige utgifter er publiseringsløsningen statsregnskapet.no utviklet.

Arbeidet med gjenbruk av offentlige data vil fortsette, og det er viktig at flere offentlige virksomheter følger Retningslinjerved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Departementet vil, i samarbeid med berørte departementer, utrede virkemidler og hvordan reguleringen av tilgangen til åpne offentlige data kan innrettes for å oppnå målsetninger om økt bruk av offentlige data. Departementet vil vurdere behovet for å styrke satsingen på tilgjengeliggjøring av data i andre sektorer enn de som er omtalt i Digital agenda for Norge.

Departementet vil arbeide med å implementere et revidert direktiv om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor 2013/37/EU. Endringene vil innebære regulatoriske endringer, først og fremst i offentlige forskrifter.

Norge har signert deklarasjoner om samarbeid med EU om blant annet blokkjedeteknologi (engelsk: Blockchain) og kunstig intelligens. Dette er teknologier som har stort potensial og hvor det er behov for en felleseuropeisk tilnærming, dels fordi det er viktig for europeisk konkurransekraft og innovasjonsevne, og dels fordi en utvikling basert på europeiske grunnverdier for personvern og individuell frihet er ønskelig.

For å undersøke potensial og barrierer for bruk av blokkjeder i norsk offentlig sektor, har departementet fått utarbeidet en studie som vurderer mulige anvendelsesområder for teknologien med særlig vekt på offentlig sektor i Norge. Norge samarbeider med EU om blokkjedeteknologi gjennom European Blockchain Partnership. Videre arbeider departementet med å bidra til vurderinger av hvordan blokkjedeteknologi kan legge grunnlag for ny verdiskapning.

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er et teknologiområde som vil få stadig større betydning i årene som kommer. Regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides en nasjonal strategi for kunstig intelligens som skal legges fram i 2019. Arbeidet med strategien koordineres av departementet.

For å sikre at bruken av denne teknologien ivaretar våre grunnleggende verdier, er det nødvendig å følge utviklingen tett. Departementet vil følge opp regjeringens intensjon med å utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens. Dette vil skje i samarbeid med de nordiske land og EU.

Forordning om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger (FFD-forordningen)

EU-parlamentet og Rådet vedtok den 14. november 2018 en forordning om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU (FFD-forordningen). Sammen med personvernforordningen skal forordningen sikre at data kan flyte fritt over landegrensene i Europa. Det blir ikke lenger tillatt å ha regelverk som stiller krav til hvor opplysninger kan lagres og behandles innenfor EØS-området, med unntak for opplysninger som må lagres og behandles nasjonalt av hensyn til offentlig sikkerhet. Departementet har i 2019 arbeidet med å implementere forordningen, og med å følge opp arbeidet med å vurdere konsekvensene for eksisterende regelverk der det stilles krav om nasjonal lagring.

Forordning om transparens og god forretningspraksis ved bruk av nettbaserte mellomledd (Platform to Business forordningen)

EU har fremmet en regulering som skal legge til rette for at nettbaserte mellomledd, plattformer, følger en harmonisert og forutsigbar regulering i Europa. Målet er å skape et rettferdig, gjennomsiktig og forutsigbart forretningsmiljø for enkeltindivider og bedrifter som er brukerne av plattformene. Dette fordi den store betydning disse aktørene får i den digitale økonomien, herunder i realiseringen av det digitale indre markedet. Spørsmål vil handle om forbrukervern, opphavsrett, tilgang til markeder, handel og fremme av innhold på nett. Å sikre felles regler på europeisk nivå skal sikre forutsigbarhet, likebehandling og bærekraftig og tillitsvekkende regulering av aktørene. Reguleringen vil gjelde aktører også utenfor Europa, gitt visse forutsetninger.

Departementet vil vurdere EØS-relevansen av forordningen og koordinere arbeidet med eventuell implementering, da reguleringen berører mange departementers ansvarsområder.

Forordning om Single Digital Gateway

Single Digital Gateway omfatter forordning (EU) 2018/1724 (Single Digital Gateway) om etablering av en felles digital portal for informasjon, prosedyrer, assistanse og problemløsningstjenester og om endring av forordning (EU) 1024/2012. Overordnet formål er å gjøre det enklere for innbyggere og næringsliv å få tilgang til relevant informasjon når de ønsker å benytte sine rettigheter i det indre marked til å forflytte seg over landegrensene. Formålet er videre å digitalisere enkelte administrative prosedyrer og gjøre dem tilgjengelige også for brukere i andre EØS-land. Portalen skal hjelpe brukerne å finne relevant informasjon om rettigheter, plikter og regler som angår det indre marked, herunder informasjon relatert til arbeid, reise, utdannelse, helsetjenester og forbrukerrettigheter. Forordningen pålegger medlemslandene å opprette full digital tilgang til enkelte offentlige tjenester. Forordningen trer delvis i kraft 12. desember 2020 og 12. desember 2022. Forordningen omfatter flere tjenester enn hva som omfattes av EØS-avtalen, det må derfor vurderes behov for tilpasninger. Det er allerede laget et felles kontaktpunkt i Brønnøysundregistrene i tråd med tjenestedirektivet, Europaportalen, som er en portal for utlendinger som ønsker å starte en bedrift i Norge. Informasjon om en del tjenester er derfor allerede på plass.

Departementet har også overtatt ansvaret for lov om elektronisk handel (e-handelsloven) fra Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet vil følge opp utviklingen i EU når det gjelder mulig revisjon av e-handelsdirektivet som lå til grunn for loven og eventuelle behov for lovendringer.

Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Rapport, strategier og tiltak

Legge til rette for konkurranse, utbygging og utvikling av tjenester

I det norske ekommarkedet var totalomsetningen om lag 33,9 mrd. kroner i 2018, en økning på 270 mill. kroner fra 2017. Tilbyderne investerte mer enn 9,4 mrd. kroner i elektroniske kommunikasjonstjenester og utbygging av tilhørende infrastruktur i 2018. Det er en liten nedgang sammenlignet med 2017, men utgjorde fortsatt 28 pst. av samlet omsetning. Det er derfor ikke noe som tyder på mindre vilje i markedet til å satse. Investeringenes andel av den samlede omsetningen er blant de aller høyeste i Europa. Nøkkeltall for investeringer går fram av tabellen under.

I 2018 var om lag 91 pst. av den totale taletrafikken i norske nett fra mobiltelefon, mot 89 pst. i 2017. Mobilnettene brukes også i svært stor grad til oppkobling mot internett. Den totale datatrafikken i mobilnett økte med over 26 pst. fra 2017 til 2018, fra om lag 236 millioner gigabyte til om lag 298 millioner gigabyte.

Mobilkundene kjøper nå i stor grad pakker der data prises og der tjenester som tale og meldingstjenester inngår. Dedikerte dataabonnement gjelder i dag stort sett maskin-til-maskin-kommunikasjon (hytteovner, alarmsystemer og lignende). Basert på trenden de siste to årene ventes det at antall mobilabonnement totalt vil flate ut. Ved utgangen av 2018 var det 5,72 millioner mobilabonnement, uendret fra 2017.

I Norge er det gitt tillatelser for etablering og drift av flere systemer for offentlig mobilkommunikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste teknologiene er GSM (2G), UMTS (3G) og LTE (4G). Neste generasjons mobilnett (5G) er under utvikling, og det pågår utprøving og introduksjon av denne teknologien i utvalgte byer i Norge. Både Telia og Telenor har gjennomført 5G-testing i 2018 og 2019. Telenor har valgt ut Trondheim som første by for lansering av et kommersielt 5G-nett. Dette vil åpne i løpet av høsten 2019. I 2019 begynte også Telia og Telenor slukkingen av sine 3G-nett med sikte på utfasing i løpet av 2020. På lengre sikt vil også GSM-teknologien (2G) gradvis fases ut. Dekningsgraden for de ulike mobilnettene går fram av tabellen under.

Tallene for flatedekning og befolkningsdekning er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tallene for 2G har økt noe siden 2018 på grunn av at det noen steder har blitt etablert nye 2G-sendere i forbindelse med utbygging av nye 4G-sendere. Dekningsgraden for 3G er redusert betydelig sammenlignet med første halvår 2018 ettersom tilbyderne har satt i gang et arbeid for å fase ut 3G-nettet, for å gi plass til satsing på 4G og 5G. 3G-dekningen forventes å forsvinne i løpet av et par år. Dekningstallet for 4G er den samlede dekningen for de tre mobilnettene til Telenor, Telia og Ice og inkluderer 450 MHz-båndet. Mobiltelefoner som bruker 450 MHz-båndet er ikke tilgjengelig. Flatedekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er på 81,2 pst., mens befolkningsdekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er 99,9 pst.

Etterspørselen og konkurransen i markedet har bidratt til en utbygging som langt overgår utbyggingskravene som ble fastsatt ved nettetablering og i forbindelse med tildeling av enkelte frekvensressurser.

I dag har Telenor Norge AS, Telia Norge AS og ICE Norge AS frekvenstillatelser som gir grunnlag for utbygging av mobilnett. Mobilnettene oppgraderes stadig for å tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere dataoverføringshastigheter og bedre dekning.

En av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets oppgaver er å legge til rette for videre utvikling av tjenester og konkurranse i markedet for elektronisk kommunikasjon. Regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett står fast. Det legges til grunn at dette vil styrke konkurransen i mobilmarkedet og bidra til mer konkurransedyktige priser og innovative tjenester for sluttbrukere.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i 2020 fortsatt følge opp markedsreguleringen gjennom analyser og vedtak i de ulike markedene. I dag analyserer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet seks forhåndsdefinerte markeder. Etaten avgjør hvilke tilbydere som har sterk markedsstilling og pålegger deretter virkemidler for å hindre at den sterke markedsstillingen misbrukes. Arbeidet er en kontinuerlig, ressurskrevende prosess og følges opp gjennom tilsyn og behandling av klagesaker.

EU vedtok 11. desember 2018 en ny regelverkspakke (European Electronic Communications Code (EECC)) til erstatning for EUs ekompakke som er gjennomført i ekomloven med forskrifter. Den nye reguleringen er EØS-relevant. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har påbegynt arbeidet med å revidere ekomloven og tar sikte på et lovfremlegg for Stortinget i høstsesjonen 2020. EUs reviderte ekomregelverk trer i kraft for EUs medlemsstater ved årsskiftet 2020/2021.

Regjeringen vil videreføre en markedsbasert, teknologinøytral bredbåndpolitikk og arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Departementet vil i 2020 fortsatt prioritere tiltak som bidrar til størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god kapasitet.

Regjeringen har startet arbeidet med et nytt tiltak knyttet til forenklet fiberutbygging, som består av to deler. Ekommarkedet er deregulert, og det finnes ingen nasjonal koordinering eller samordning av føringsveier som sikrer robusthet og diversitet i nettene. Det er derfor behov for å etablere en tjeneste hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som bidrar til at tilbydere som vil legge ny fiber eller leie fiberkapasitet fra andre tilbydere, får kjennskap til eksisterende fibertraseer, slik at de kan velge nye, alternative føringsveier som sikrer økt sikkerhet og robusthet. Tiltaket skal bidra til både nasjonal samordning av fiberinfrastruktur og dekning av nødvendige kostnader ved offentlige oppgaver som følger av bredbåndsutbyggingsloven.

Bredbånd

En forsert utbygging av høyhastighets mobilt bredbånd basert på LTE-teknologi har gitt et godt tilbud til store deler av landet i løpet av svært kort tid, jf. tabell ovenfor.

I dag har nesten alle et bredbåndstilbud der de bor. Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet pågår for fullt, men det er fortsatt betydelige geografiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet hos bredbåndsbrukere stadig økende.

Ved utgangen av 2018 var det i underkant av 2,21 millioner faste bredbåndsabonnement i Norge, fordelt på 2,08 millioner privatabonnement og 127 000 bedriftsabonnement. 87 pst. av alle husstander har abonnement på fast bredbånd. Fiber var den mest utbredte teknologien og passerte én million privatabonnement dette året. Antall bredbåndsabonnement via kabel-TV-nett (HFC) lå rett i overkant av 600 000, mens bredbånd over kobbernettet (DSL) hadde en klart fallende tendens ned til 427 000 abonnement. Dette har naturlig sammenheng med at gamle kobberkabler erstattes med fibernett. Telenor har varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utgangen av 2022. Bredbåndskundene abonnerer på stadig høyere hastigheter, og ved utgangen av 2018 hadde nesten 35 pst. (721 000) av alle privatkunder et bredbåndsabonnement med hastighet 100 Mbit/s eller høyere.

Gjennomsnittlig hastighet for private bredbåndsabonnement var 112 Mbit/s (nedlasting) (median: 52 Mbit/s) ved utgangen av 2018, mot 81 Mbit/s i 2017 (median: 43 Mbit/s). For bedrifter var tilsvarende om lag 56 Mbit/s (median: 21 Mbit/s) ved utgangen av 2018, mot om lag 46 Mbit/s i 2017 (median: 17 Mbit/s) (kilde: Statistisk sentralbyrå). Disse tallene illustrerer den raske utviklingen og økte etterspørselen i befolkningen etter høyhastighets bredbåndstjenester.

Regjeringens mål er et bredbåndstilbud med hastighet 100 Mbit/s (nedlasting) til 90 pst. av husstandene i 2020 basert på kommersiell utbygging, og på sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Ved utgangen av første halvår 2019 hadde 86 pst. tilbud om slik nedlastingshastighet. Satsingen på forenklet fiberutbygging skal, sammen med allerede vedtatte endringer i ledningsforskriften, legge til rette for viktige forenklinger og effektiviseringer som vil bidra til mer kostnadseffektiv fiberutbygging. Dette skal bidra til bedre bredbåndstilbud og gjøre det på en måte som øker sikkerheten og robustheten. I enkelte geografiske områder er det ikke kommersielt grunnlag for investering i bredbåndsutbygging. Den statlige ordningen med tilskudd til utbygging i slike områder blir videreført i 2020. Fra og med 2020 skal forvaltningen av ordningen overtas av fylkeskommunene, jf. nærmere omtale under kap. 541, post 60.

I 2018 ble det bevilget 149,7 mill. kroner i statlig bredbåndsstøtte. I tillegg bevilget kommuner og fylkeskommuner om lag 180 mill. kroner, og private bidro med om lag 140 mill. kroner. Til sammen utløste altså de statlige midlene om lag 320 mill. kroner i lokal medfinansiering. Utbyggers antatte andel av prosjektene var om lag 380 mill. kroner. Sammen med offentlig og privat støtte, medførte dette bredbåndsprosjekter i ulønnsomme områder til en samlet verdi av mer enn 850 mill. kroner.

Prosjektene gir over 17 000 husholdninger ny eller bedre bredbåndstilknytning. Hver tilknytning koster i gjennomsnitt om lag 50 000 kroner, hvorav statlig støtte utgjør om lag 8 600 kroner og lokal offentlig støtte utgjør om lag 10 400 kroner.

Det vil være en prioritert oppgave å sikre langsiktige løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud for elektronisk kommunikasjon til alle. Departementet sendte 3. september 2019 et forslag om endring av ekomloven på alminnelig høring som vil gi hjemmel for å inkludere bredbånd med en viss hastighet i leveringsplikten. Høringsfristen er 3. desember 2019.

Frekvensforvaltning

I 2018 ble det inngått avtale mellom staten og Norges televisjon AS (NTV) om tidlig frigjøring av frekvensene i 700 MHz-båndet, slik at disse kan brukes til mobilkommunikasjon og etter hvert 5G allerede fra 1. november 2019. I 2018 arbeidet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og departementet videre med planleggingen av frekvensressurser til 5G og mobilkommunikasjon, for å sikre at tilbyderne tidlig skal få tilgang til og ta i bruk tilgjengelige ressurser til nye tjenester og teknologier. I dette arbeidet er det viktig å følge opp regjeringens mål om minst tre konkurrerende mobilnett. Ved tildelingen av 700 MHz-båndet har det også vært viktig å legge til rette for økt dekning langs viktige vei- og jernbanestrekninger.

Mange basestasjoner og TV- og radiosendere har ikke tilgang til fiber eller andre faste aksessløsninger, men er i stedet avhengig av trådløse kommunikasjonsløsninger som radiolinje for å kunne sende og motta data. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har arbeidet med å tildele store frekvensressurser som benyttes til radiolinje. Dette er ressurser som er svært viktige for å kunne tilby mobilnett i Norge, inklusive Nødnettet.

Neste generasjons mobilnett (5G) vil være viktig blant annet for å sikre bredbånd til hele befolkningen, for å utnytte ny teknologi og for å bidra til offentlig tjenesteproduksjon på tvers av sektorer. Særlig viktig blir planlegging og tilrettelegging av nye frekvensressurser til mobil bredbåndskommunikasjon, og spesielt frekvensressurser som er identifisert for tidlig innføring av 5G. Tildeling og bruk av disse frekvensbåndene, spesielt 3,6 GHz-båndet (3400–3800 MHz) vil være avgjørende for fullverdige 5G-tjenester i Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil forberede og tildele disse frekvensressursene for at tilbyderne tidlig skal få tilgang til og ta i bruk tilgjengelige ressurser til nye tjenester eller teknologier. Dette vil være spesielt viktig for å legge til rette for konkurranse, tidlig oppstart av 5G og for næringsutvikling som bruker tingenes internett (IoT). Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomførte den første 5G-frekvensauksjonen allerede i 2019, og har dermed lagt til rette for at mobiloperatører kan begynne å bruke 5G tidlig.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i 2020 gjennomføre tilsyn etter regelverk for satellittjordstasjoner på Svalbard og i Antarktis. Samtidig vil det introduseres nye analyseverktøy som vil effektivisere tilsynet og gjøre Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bedre i stand til å analysere hvilke satellitter jordstasjonene kommuniserer med.

Samfunnssikkerhet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider med sikkerhet og beredskap i de norske ekomnettene gjennom tilsyn, veiledning, risiko- og sårbarhetsanalyser, hendelsesrapportering, øvelser, systematisk kartlegging av infrastruktur og forvaltning av tilskuddsmidler. Formålet er at myndighetene skal være oppdatert på sikkerhetstilstanden i nettene, gjennomføre nødvendige tiltak og foreslå kostnadseffektive tiltak dersom det er nødvendig.

I 2019 startet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vurdering av ny teknologi for å øke beredskapen i norske mobilnett. Befolkningen har behov for mobildekning ved hendelser, som for eksempel jordras, flom og uvær. Det vil, i samråd med fagmiljøer, bli vurdert mulige løsninger for å sikre raskere gjenopprettelse av mobilnett ved utfall. Et eksempel på en slik løsning kan være droner med mobildekning.

Den første helhetlige, nasjonale risiko- og sårbarhetsanalysen for ekomsektoren (EkomROS 2016) ble levert i april 2016. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet leverte den nyeste utgaven av EkomROS i juni 2019. Denne analysen rettet blant annet søkelyset mot ekomsektorens stadig viktigere rolle som digital grunnmur i det norske samfunnet.

I utredningene «Nasjonal autonomi i norske elektroniske kommunikasjonsnett» (mars 2017) og «Robuste og sikre nasjonale transportnett» (april 2017) har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomført risikovurderinger i tilknytning til fiberinfrastrukturen i landet og mellom Norge og utlandet. Særlig har det blitt lagt vekt på å utforme målbilder for den nasjonale ekominfrastrukturen for å redusere de identifiserte sårbarhetene. De nevnte risikovurderingene danner også et viktig grunnlag for arbeidet med pilot for alternativt kjernenett (transportnett) og for å legge til rette for fiberkabler til utlandet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styrket tilsynsvirksomheten på sikkerhetsområdet. Det ble i 2019 ført omfattende stedlige tilsyn og dokumenttilsyn etter hendelser med ekomtilbydere, for å sikre at krav satt i ekomloven og i sikkerhetsloven tilfredsstilles. Flere av tilsynsbesøkene avdekket avvik som selskapene ble pålagt å rette. I tilsynene ble det særlig sett på fysisk sikring og sikkerhetskompetanse.

EkomCERT (Computer Emergency Response Team) ble satt i drift i juli 2017 som sektorresponsmiljø (SRM) for ekomsektoren. Responsmiljøet har et grunnleggende operativt aktivitetsnivå i forbindelse med innhenting, sammenstilling og analyse av sikkerhetsrelatert informasjon, koordinering og håndtering av cyberhendelser og utarbeiding av situasjonsbilde.

I 2019 ble det satt i gang tiltak i seks nye kommuner under programmet for forsterket ekom, og planer ble lagt for ytterligere syv kommuner i 2020. Til sammen er forsterket ekom etablert, under etablering eller planlagt etablert i 50 kommuner. Videre er det etablert en ny fiberkabel mellom Bodø og Røst. Fiberkabelen og etablering av forsterket ekom i de seks kommunene i Lofoten ble ferdigstilt våren 2018 og har gitt hele regionen en betydelig styrket ekominfrastruktur. I tillegg har midler fra programmet delfinansiert ny fiberforbindelse mellom Lom og Stryn.

I 2018 og videre i 2019 ble det iverksatt nye tiltak i pilot for alternativt kjernenett, som redundante koblinger mellom fastlandet og Svalbardfiberen, og økt redundans i det sentrale transportnettet/kjernenettet. Piloten har som formål å teste ut løsninger som fører til høyere robusthet i norske ekomnett.

I 2019 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobbet med implementeringen av ny sikkerhetslov for norske ekomnett. Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) er definert for ekomsektoren, og arbeidet med å bryte ned GNF til underfunksjoner er startet og planer for skadevurderinger er lagt. Norske ekomnett er en stadig viktigere bærebjelke i det norske samfunnet, og fokus på sikkerhet øker i takt med denne utviklingen.

Til tross for positiv utvikling i den senere tid, er fortsatt samtlige ekomtilbydere avhengig av sentrale funksjoner i Telenors kjernenett for å kunne levere sine tjenester. Større feil i dette nettet vil kunne lamme ekomnett- og tjenester over hele landet, og få alvorlige konsekvenser på tvers av sektorer. Arbeidet med pilottiltak for alternativt kjernenett/transportnett vil fortsette i 2020, og har som mål å teste ut løsninger som styrker robustheten i norske ekomnett.

For å legge til rette for fiberkabler til utlandet skal det settes av totalt 100 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. Bakgrunnen er at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har avdekket en betydelig sårbarhet. Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbarheten som følger av at mesteparten av norsk ekomtrafikk går via samme trasé gjennom Sverige, men vil samtidig kunne legge til rette for databasert næringsvirksomhet, blant annet datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nord-Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal føre tilsyn med og følge opp klassifisering og sikring av anlegg, sikkerhet/beredskap/varslingsrutiner hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og -integritet, utfallshendelser, tjenesteutsetting, personvern og datalagring, samt relevante bestemmelser i sikkerhetsloven.

Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fortsette arbeidet med å tydeliggjøre og skjerpe kravene til robusthet i ekomnettene. Årlige nasjonale risiko- og sårbarhetsanalyser, med løpende oppdatering av nettenes logiske og fysiske oppbygning, vil styrke evnen til tidlig identifisering og kost-/nytteanalyse av aktuelle tiltak. Økende kompleksitet i tjenesteproduksjonen og avhengigheter stiller økte krav til sårbarhetsanalyser, veiledning og tilsynsvirksomhet, og disse områdene vil bli prioritert i 2020.

Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg imellom og med myndighetene for å håndtere kritiske situasjoner bedres gjennom hendelser, øvelser og videreutvikling av rutiner. Erfaringer fra øvelser og hendelser er benyttet til å styrke hendelseshåndteringen ved cyberangrep. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i 2020 fortsette å styrke egen evne til hendelseshåndtering, blant annet ved å videreutvikle verktøy for krisehåndtering og kompetanse for å håndtere cyberhendelser.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styrket arbeidet med regelverksveiledning for tilbyderne på sikkerhets- og beredskapsområdet. Arbeidet har gitt god effekt og videreføres i 2020.

I dialog med bransjen og øvrige myndigheter, vurderer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og departementet om det er behov for presiseringer eller endring i ekomregelverkets sikkerhetsbestemmelser. Arbeidet fortsetter i 2020, og det vises her til relevante regelverksprosesser nasjonalt og i EU, herunder den nye sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2019, EUs nye regelverk for elektronisk kommunikasjon (EECC), EU-direktivet for informasjonssikkerhet (NIS-direktivet) og utarbeidelse av den nye kommunikasjonsvernforordningen (E-privacy).

Programmet Forsterket ekom er svært viktig for å understøtte en bedre lokal og regional krisehåndteringsevne med mobil kommunikasjon i krisesituasjoner, og videreføres og styrkes i 2020 med utbygging i nye kommuner. Det langsiktige målet er å etablere ett område i alle landets kommuner med forsterket ekom, slik at lokal kriseledelse og den øvrige befolkningen skal ha ett sted i nærområdet for å gi og motta beskjeder, selv ved bortfall av strøm over lengre tid.

Legge til rette for at Norge er klargjort for neste generasjons mobilnett/5G

Neste generasjons mobilnett (5G) baner vei for en teknologisk revolusjon med muligheter for store samfunnsøkonomiske gevinster. Tidlig innføring av 5G vil være til nytte for samfunnet som helhet og berøre både myndigheter, mobiloperatører og befolkningen generelt. Innføringen av 5G vil bli en viktig del av regjeringens mål om økt digitalisering. Norge, sammen med de nordiske og baltiske landene, har et tydelig mål om å være i front av 5G-innføringen. Regjeringen har vist både ønske og vilje til å lede an i satsingen på 5G, blant annet ved bruk av 150 mill. kroner til frigjøring av frekvensressurser i 700 MHz-båndet for å legge til rette for tidlig innføring av 5G.

Vellykket omlegging til digitale tjenester vil gi samfunnet store gevinster, både for privat og offentlig sektor. Neste generasjons mobilnett vil være viktig blant annet for å sikre bredbånd til hele befolkningen, for å ta i bruk ny teknologi for offentlig tjenesteproduksjon på tvers av sektorer (for eksempel helseteknologi, land- og havbruk etc.) og for å utvikle transportsektoren ved blant annet introduksjon av autonome kjøretøy.

Regjeringen har lagt til rette for at nødvendige frekvensressurser blir gjort tilgjengelige for markedet slik at tilgang til nødvendige ressurser ikke hindrer rask innføring av 5G i Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil gjennom sitt tilsyn kontrollere og verifisere at 5G-nettene har en robust og redundant infrastruktur med høy kvalitet. I dialog og samarbeid med andre relevante myndigheter, fylker og kommuner vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bidra til at 5G-lokasjoner for basestasjoner og føringsveier gjøres enkelt tilgjengelige slik at en rask utbygging av 5G blir mulig. Det må også legges til rette for økt samlokalisering av operatører, spesielt ettersom 5G i tettbygde strøk vil medføre økt tetthet av basestasjoner og dermed et større innplasseringsbehov.

Gode 4G- og 5G-nett er en forutsetning for hurtig innføring av tingenes internett. Antall kommuniserende enheter i mobilnettene vil mangedobles de nærmeste årene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet må forholde seg til denne veksten og styrke kapasiteten til å føre tilsyn med ulovlig radioutstyr som skaper forstyrrelser i nettene. Samtidig må kompetansen på måling av stråling fra 5G-utstyr videreutvikles for å kunne gi god og relevant informasjon til befolkningen.

Leveringspliktige tjenester

Telenor Norge AS og departementet inngikk i juli 2019 en ny avtale om leveringspliktige tjenester, med ikrafttredelse 3. august 2019. Avtalen erstatter avtalen som ble inngått i februar 2019, og har i utgangspunktet en varighet på seks måneder, men med mulighet for forlengelse. Den omfatter offentlig telefontjeneste og tilknytning som gjør det mulig å bruke internett, men innebærer ingen plikt til å levere bredbånd. Telenor kan oppfylle pliktene etter avtalen ved å tilby faste eller mobile tjenester. Dersom telefontjenesten baseres på mobilnett, skal Telenor tilby løsning for innendørs dekning for kunder som i dag kun har utendørs mobildekning fra Telenor eller andre mobilnetteiere.

Avtalen omfatter ikke tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov, der avtalen gjaldt til 1. september 2018. Departementet har pålagt Telenor å tilby tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og andre sluttbrukere med spesielle behov frem til august 2020. Telenor har klaget på vedtaket.

Det vil være en prioritert oppgave å sikre langsiktige løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud for elektronisk kommunikasjon til alle.

Departementet sendte 3. september 2019 et forslag om endring av ekomloven på alminnelig høring som vil gi hjemmel for å inkludere bredbånd med en viss hastighet i leveringsplikten. Høringsfristen er 3. desember 2019.

Internett

For å sikre at Internett forblir en åpen og demokratisk plattform som stimulerer til økonomisk utvikling og innovasjon, vil departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2020 fortsette arbeidet i internasjonale fora der utviklingen formes. Det er behov for nasjonal og internasjonal koordinering for å bidra til god internettforvaltning og internettsikkerhet og -stabilitet, herunder sikring av domenenavnshierarkiet og tildeling av IP-adresser.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet deltar blant annet i den internasjonale domenenavnsforvalteren ICANNs arbeid. Videre deltar ekommyndigheten i arbeid på europeisk nivå samt i OECDs og FNs arbeid med internettforvaltning. Det foregår også arbeid i regi av Den internasjonale teleunion (ITU) knyttet til «Internet governance» som må følges opp, særlig i forbindelse med ITUs høynivåkonferanser. Fra norsk side vil det være fokus på forvaltning av internasjonale domenenavn, ITUs rolle i internasjonal politikk for internett og forvaltning av internetts ressurser samt forhold innenfor sikkerhetsområdet. Norges aktive engasjement i internasjonale fora og arbeidsgrupper vil videreføres.

Anmodningsvedtak nr. 1004, 20. juni 2017

Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, pkt. 4:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»

I begrunnelsen for representantforslaget gjengis eksempler som representantene mener viser at staten tar på seg oppgaver som burde ha vært overlatt til markedet, deriblant eksempler på at staten tilbyr eller vil tilby tjenester til publikum som allerede blir tilbudt av kommersielle aktører. Det vises også til tilfeller der statlige virksomheter selv utfører oppgaver som tidligere ble satt ut i markedet, dette gjelder spesielt forskningsoppdrag.

Tilsvarende problemstilling har også blitt kommentert av Produktivitetskommisjonen. I kommisjonens første rapport, NOU 2015: 1, står følgende i kapittel 10.2: «Offentlig eide virksomheter opererer på en rekke ulike områder, ofte i konkurranse med private. Videre ser man at private i økende grad ønsker å tilby samme type tjenester som det offentlige tradisjonelt har hatt ansvaret for. De siste tiårene har det funnet sted en liberalisering av markeder slik at mer av den tradisjonelt offentlige tjenesteproduksjonen drives som kommersiell virksomhet, og private har også sluppet til. Eksempler er parkeringstjenester, avfallshåndtering, undervisning, drift av sykehjem mv. Utviklingen innebærer at det offentlige har blitt aktive både på tilbuds- og innkjøpssiden i markedet, og grensedragningen mellom offentlig og privat tjenesteproduksjon er blitt langt mindre klar.»

Anmodningsvedtaket uttrykker at siktemålet er å unngå at statlige virksomheter starter eller opprettholder aktivitet på områder der det allerede finnes et velfungerende kommersielt marked av private aktører. Perspektivet kan imidlertid utvides til også å omfatte aktiviteter der man kan tenke seg at det kunne bli et velfungerende marked for tjenesten dersom staten ikke hadde gått inn, selv om det ikke nødvendigvis er det i dag.

Kartlegging av prinsipper, retningslinjer og praksis

Departementet gjennomførte våren 2018 en kartlegging blant alle departementene av hva som finnes i ulike statlige virksomheter av prinsipper, retningslinjer og praksis knyttet til bruk av markedsaktører. I materialet som departementet fikk inn, finnes eksempler både på konkrete retningslinjer og på etablert praksis uten nedskrevne regler eller retningslinjer. Omtrent halvparten av de ca. 70 virksomhetene som ga tilbakemelding, oppgis å ha offisielle dokumenter som gir retningslinjer for deres forhold til markedet. De mest vanlige dokumentene det henvises til, er tildelingsbrev og instrukser. Selv om halvparten av virksomhetene ikke har formelle dokumenter som omtaler hvordan de skal forholde seg til markedet, oppgir de fleste å ha et bevisst forhold til dette. Dette gjelder særlig virksomheter som har aktiviteter både i velfungerende markeder og i ikke-velfungerende markeder. Mange av virksomhetene oppgir at de er i gang med å utarbeide egne strategier for valget mellom å utføre aktiviteter selv eller å sette ut aktivitetene til markedet, særlig innenfor IKT.

Enkelte virksomheter oppgir at det er ønskelig å øke kompetansen hos og stimulere tilbudet av private leverandører. For eksempel er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i tildelingsbrevet for 2019 blitt bedt om å fortsette omstillingen av anleggsvirksomheten, slik at private entreprenører i større grad brukes til å utføre permanente sikringstiltak mot flom- og skredskader. NVEs egen utførelse av anlegg skal begrenses til sikringstiltak som er spesielt viktig for å opprettholde kompetanse i NVE, for å kunne bistå og rådgi kommunene i beredskapssituasjoner.

Hovedinntrykket fra departementets kartlegging er at virksomhetene er bevisste på hvorvidt de opererer i et såkalt velfungerende marked eller ikke, men at de har ulik oppfatning av hvordan de er berørt av dette. Noen er mest opptatt av hvordan de organiserer virksomheten sin internt, hvilke aktiviteter de gjør selv, og hva som settes ut til markedet. Andre er også opptatt av hvordan deres tjenester fungerer i markedet, mens noen ikke oppfatter at de tjenestene de tilbyr, berører markedet. De statlige virksomhetene har ulike rammebetingelser og behov selv innenfor samme sektor. Dette tilsier at det bør gis rom for skjønn, for å unngå løsninger som gir dårligere ressursbruk.

Mye er gjort

Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som skal sikre samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, øke konkurransen og stimulere innovasjonskraften hos private markedsaktører:

• Nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene.

• Økt deling av offentlige data for viderebruk.

• Forenklet anskaffelsesregelverk.

• Påslag for kostnader til tjenestepensjon for virksomhetene i staten. Det innebærer at en arbeidsgiverandel av pensjonspremien belastes virksomheten og dermed bedre reflekterer virksomhetenes lønnskostnader. Ordningen, i kombinasjon med nøytral merverdiavgift, har bidratt til en riktigere avveining mellom lønns- og andre kostnader ved egenproduksjon versus kjøp av tjenester.

• Metoder for og veiledning i bruk av innovative anskaffelser, blant annet gjennom Leverandørutviklingsprogrammet. Dette er et samarbeid mellom NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å få mer innovasjon gjennom offentlige anskaffelser.

• Krav i Digitaliseringsrundskrivet (rundskriv H-8/18) om at statlige virksomheter skal utarbeide en strategi for hvordan oppgaven skal løses. Som veiledning står: «Ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger, må virksomheten ta stilling til hva de skal utføre selv gjennom intern organisering og ansettelser, og hva som helt eller delvis skal overlates til eksterne aktører.»

• Tiltak for støtte til oppstartsbedrifter og utvikling av nye produkter. Siden 2013 er bevilgningene til tiltak for å legge til rette for innovasjon og omstilling økt betydelig, blant annet gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, muliggjørende teknologier, bioøkonomi, presåkornfond, FORNY2020 og næringsrettet forskning. Videre er det etablert en ordning med tilskudd til testfasiliteter (katapultordningen). Katapultordningen gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Målgruppen er bedrifter og utviklings- og forskningsmiljø over hele landet. Det er så langt utpekt fem katapultsentre, lokalisert på Raufoss, Stord, Bergen, Kristiansand og Ålesund.

Pågående arbeider

Flere departementer er berørt av anmodningsvedtaket og tilgrensende og pågående arbeider/utredninger. Viktige tilgrensende saker som er under arbeid, er:

• Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av en ekstern arbeidsgruppes rapport fra 2018 om konkurranse på like vilkår. Regjeringen ønsker å finne fornuftige løsninger som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører når de driver økonomisk aktivitet. Saken handler overordnet om hvilke regler vi skal ha når det offentlige driver kommersielt.

• Regjeringen nedsatte i september 2018 et ekspertutvalg som skal gå igjennom og kartlegge bruk av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester. Etter mandatet skal ekspertutvalget blant annet kartlegge ulike former for offentlig finansierte velferdstjenester der private aktører tar del i tjenesteproduksjonen og gi en oversikt over tjenester som kun utføres i egenregi. Videre skal utvalget kartlegge begrunnelser for å bruke private aktører på de ulike velferdstjenesteområdene og om målene for bruk av private aktører er nådd. Utvalget skal også se på private velferdsleverandørers eierskap, organisering og pengestrømmer og hvordan private velferdsleverandører tilpasser seg offentlige reguleringer.

• Regjeringen ønsker større rolleklarhet på e-helseområdet. Dette skal oppnås ved å etablere et tydelig skille mellom Direktoratet for e-helses rolle som fagorgan, premissgiver og pådriver på e-helseområdet fra funksjonen som tjenesteleverandør. Regjeringen tar sikte på å etablere ny tjenesteleverandør på e-helseområdet med utgangspunkt i Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 97).

• Kunnskapsdepartementet gjennomgår, i samarbeid med andre berørte departementer, den norske forskningsinstituttsektoren og politikken som angår sektoren. Ett av temaene som blir belyst, er forholdet mellom departementenes konkurranseutsetting av forskningsmidler og direktetildeling av midler fra departementer til forskningsinstitusjoner. Granavolden-plattformen slår fast at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne, nasjonale forskningsprogrammer. Et hovedprinsipp i forskningspolitikken ble formulert i den såkalte Langslet-doktrinen, som ble introdusert allerede i St.meld. nr. 60 (1984–85) Om forskningen i Norge. Den har siden ligget til grunn for departementenes forskningspolitikk. Hovedprinsippet i doktrinen er at det enkelte departement skal ha ansvar for forskningen innenfor sin sektor slik at departementene kanaliserer sine langsiktige forsknings-/kunnskapsbehov gjennom forskningsrådssystemet, mens de kortsiktige, beslutningsrettede forskningsbehovene dekkes gjennom kjøp av forskningstjenester i et oppdragsmarked. Det følger av Langslet-doktrinen at midler til forskning og utviklingsarbeid (FoU) fortrinnsvis bør konkurranseutsettes. For institutter som i stor grad opererer i et oppdragsmarked, er dette særlig viktig. På den annen side kan direktetildelinger ha en god strategisk eller politisk begrunnelse. Det gjelder for eksempel grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskning som vanskelig kan skilles fra forvaltning. Det er viktig at departementene er bevisste på hvilken kanal de velger for finansiering av forskning, jf. Veileder for sektoransvaret for forskning (Kunnskapsdepartementet 2017). Departementene bør være tilbakeholdne med direktetildelinger der det eksisterer et velfungerende marked.

Regjeringens prinsipielle holdning til forholdet mellom offentlig sektor og markedet

Regjeringsplattformen (Granavolden) inneholder flere punkter og tiltak om forholdet mellom offentlig sektor og markedet. Konkret heter det her blant annet at regjeringen vil:

• Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.

• Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.

I tillegg står det i regjeringsplattformen at regjeringen vil:

• Hindre at offentlige økonomiske virksomheter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.

• Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.

Ideelle aktører er også en viktig del av velferdssamfunnet og utgjør et viktig alternativ til både det offentlige og kommersielle tilbudet. Regjeringen er derfor opptatt av å tilrettelegge for økt bruk av ideell virksomhet innen relevante samfunnssektorer.

Regjeringens prinsipielle holdning til forholdet mellom offentlig sektor og markedet er tydelig uttrykt i flere dokumenter, blant annet i Nasjonalbudsjettet 2017: «Samfunnets samlede ressurser må utnyttes på en god måte. Offentlig sektor bør i utgangspunktet ikke skjermes fra konkurranse fra private. Effektiv ressursbruk tilsier at en gitt tjeneste må leveres av den mest effektive leverandøren, uavhengig av om den er privat eller offentlig.».

Ulike sektorvise, strategiske dokumenter markerer også tilsvarende prinsipper:

• Regjeringen la våren 2019 fram Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Stortingsmeldingen ser regjeringens næringspolitiske og helsepolitiske mål i sammenheng, og omtaler en rekke temaer som belyser behovet for samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet. Da kan det dras nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i norske bedrifter. Innledningsvis i kapittel 5 om de næringspolitiske og helsepolitiske målene markeres blant annet at markedsløsninger skal prioriteres (s. 37): «En effektiv offentlig sektor er nødvendig for å møte behovet for velferdstjenester uten at dette reduserer tilgangen på arbeidskraft i privat sektor. Regjeringen vil føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet. Dette innebærer at den offentlige helse- og omsorgstjenesten både kjøper varer og tjenester i markedet, og at den etterspør løsninger fra privat sektor framfor å utvikle egne løsninger.»

• Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 slår fast at offentlig sektor skal unngå å utvikle digitale løsninger i konkurranse med privat sektor. Offentlig sektor skal utnytte innovasjonskraften i privat sektor i utviklingen av digitale løsninger og tjenester. I tillegg skal offentlig sektor publisere åpne, offentlige data for å stimulere til innovasjon, både i offentlig og privat sektor. Erfaringer viser at offentlige oppdragsgivere i stor grad detaljspesifiserer løsninger når de lyser ut oppdrag istedenfor å beskrive behovet sitt. Oppstartsselskaper og andre små og mellomstore IT-leverandører med gode og innovative løsninger på offentlige behov blir da sjelden aktuelle. I USA har offentlig sektor i mange år hatt ulike ordninger som stimulerer til samarbeid mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper. Nå begynner også slike ordninger å bre om seg i Europa. Nederland, Spania og Storbritannia har etablert programmer som kobler offentlig sektors behov sammen med oppstartsselskaper og legger til rette for samhandling. Regjeringen vil nå forberede tiltak for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper også i Norge, etter modell av liknende programmer i USA og Europa.

Som det går fram av redegjørelsen foran, er det utført mye, og det pågår fortsatt mye viktig arbeid som utvikler samarbeidet mellom staten og private aktører. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Digitaliseringsdirektoratet. Direktoratet er lokalisert i Brønnøysund, Leikanger og Oslo.

Budsjettforslag

Som følge av overføring av ansvarsområdene under avdelingene for ledelse og for utredning og analyse til Direktoratet for forvalting og økonomistyring fra 1. januar 2020, foreslås bevilgningen redusert med om lag 63,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter. Utgiftsanslagene er usikre, og det kan være behov for senere justeringer. Overføringsbeløpet inkluderer 4 mill. kroner til et forsøksprosjekt for OK stat i Nord-Norge som er planlagt ut 2021. Midlene til OK stat er redusert med 2 mill. kroner som følge av at antall nye lærlinger har flatet ut, jf. nærmere omtale under kap. 540, post 27.

Som følge av at Digitaliseringsdirektoratet ikke lenger skal bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land, foreslås det at bevilgningen reduseres med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 3540, post 04.

Det foreslås videre at bevilgningen på posten økes med 1 mill. kroner til forvaltning av medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i forbindelse med at rammen for ordningen økes, jf. kap. 540, post 25.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 57,7 mill. kroner til 233,3 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratets utviklingsoppgaver og IT-prosjekter. Bevilgningen dekker videre midler til program for digitale anskaffelser som har en ramme på 13 mill. kroner i 2020. Programmet varer til 2024, og de direkte gjennomføringskostnadene forventes å være 91 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018).

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner til etablering og drift av en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester.

Økt deling og gjenbruk av data er en av de viktigste forutsetningene for utvikling av mer sammenhengende og brukerrettede tjenester. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til en styrking av direktoratets arbeid med deling av data.

Som følge av overføring av ansvarsområder til Direktoratet for forvalting og økonomistyring fra 1. januar 2020, foreslås bevilgningen redusert med om lag 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 541, post 22 som følge av at Digitaliseringsdirektoratet skal følge opp tilskudd til IT-statistikk til Statistisk sentralbyrå.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 19,7 mill. kroner til 44,1 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale felleskomponenter

Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlige virksomheter har Difi inngått avtale med flere kommersielle aktører. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, hvor det er inngått avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og signaturkostnader knyttet til Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Budsjettforslag

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene, foreslås det å øke bevilgningen med 6,3 mill. kroner til 80 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og drift av nasjonale felleskomponenter, som inkluderer ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dekker posten utvikling, forvaltning og drift av Signeringstjenesten og nødvendige tilpasninger som følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samarbeid. Videre dekker posten deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale felleskomponenter, slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Difi enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 7,2 mill. kroner til å etablere et felles integrasjonspunkt for meldingsutveksling mellom offentlige virksomheter. Dette gjør det blant annet mulig å sende dokumenter mellom sak-/arkivsystemer i statlige og kommunale virksomheter, noe som kan bidra til betydelig forenkling for utveksling av digital korrespondanse i forvaltningen. Som følge av økt utbredelse av fellesløsningen ble bevilgningen økt med 950 000 kroner i 2019, og foreslås økt med ytterligere 1 mill. kroner i 2020.

Som følge av overføring av ansvarsområder til Direktoratet for forvalting og økonomistyring fra 1. januar 2020, foreslås bevilgningen redusert med 126 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner til 111,6 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Bevilgningen skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og finansiere tverrgående prosjekter som understøtter digitaliseringsstrategien. Innretningen av ordningen endres noe. Blant annet utvides ordningen til også å omfatte finansiering av tverrgående digitaliseringstiltak som støtter opp under målet om sammenhengende tjenester i digitaliseringsstrategien. Statlige virksomheter kan søke om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. Virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale 50 pst. av netto interne gevinster i tråd med vedtatt gevinstrealiseringsplan som følger sluttrapporten. Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordningen.

I vurderingen av søknadene vil Digitaliseringsdirektoratet vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet, måloppnåelse i digitaliseringsstrategien og virksomhetens plan for realisering av gevinster.

Rapport

I 2018 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen, innenfor en samlet tilsagnsramme på 120,4 mill. kroner. I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn om til sammen 124,4 mill. kroner i medfinansiering. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018 er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Blant prosjektene som har fått tilsagn i 2019 finner vi automatisert utstedelse av personlige sertifikater for sjøfolk, utvikling av e-læringskurs og tilrettelegging for digital kommunikasjon med lærere i skole og barnehager, skoleledelse, og med de som utdanner lærere og lærerstudentene. Det er også gitt tilskudd til utvikling av en DigiHelsestasjon rettet mot ungdom, foreldre med små barn og gravide som bruker helsestasjonene.

I årene 2016–2019 er det gjennom ordningen gitt tilsagn om til sammen 461,6 mill. kroner til i alt 53 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag 991,6 mill. kroner. Prosjektene har en antatt samlet nåverdi på om lag 20 mrd. kroner. Den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 53 prosjektene er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet over ti år.

Budsjettforslag

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. For informasjon om budsjetteringssystemet vises det til boks 6.2 under programkategori 13.80 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det foreslås en tilsagnsramme på 187,9 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 60,7 mill. kroner fra 2019. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år og tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25,1 mill. kroner til 146,1 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 150,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 26 StimuLab, kan overføres

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og kompetansen i offentlige virksomheter, samt bidra til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om samordnede tjenester til beste for brukerne.

Nytt regelverk for ordningen ble vedtatt i mars 2019. Tildelingskriteriene legger vekt på hvorvidt prosjektene har et tydelig brukerfokus og et innovasjonspotensial på problemstillinger der det ikke allerede finnes løsninger. Det skal også legges vekt på gjennomføringsevne hos søkerne, gevinstpotensial, samt lærings- og overføringsverdi i prosjektet. StimuLab skal prioritere prosjekter som er krevende å utvikle fordi de må finne sin løsning i samarbeid mellom ulike sektorer («faller mellom stoler»). StimuLab kan prioritere særskilte tema eller problemstillinger for det enkelte år.

Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordningen i et samarbeid med Design og arkitektur Norge (DOGA). Resultater formidles gjennom erfaringsspredning samt Digitaliseringsdirektoratets årsrapport.

Rapport

Basert på erfaringer fra prøveperioden 2016–2017, ble StimuLab etablert som en fast ordning fra 2018. Samtidig ble ordningen utvidet til også å omfatte kommunene.

I 2019 har ordningen mottatt 38 søknader. Difi har gitt tilsagn om midler til sju prosjekter. Disse har til felles at de skal utvikle løsninger som har til hensikt å løse utfordringer på tvers. StimuLab har tildelt midler til prosjekter i både statlige virksomheter (NAV, Arkivverket, Direktoratet for e-helse /Helsedirektoratet, helseforetak, Brønnøysundregistrene) og kommuner (Oslo kommune/Bydel Nordre Aker, Bærum kommune og Lillestrøm kommune). Flere av prosjektene er et samarbeid mellom stat og kommune og mellom nivåer i staten. Utlysningen i 2019 har vært spesielt rettet mot prosjekter som har et forebyggende formål. Et eksempel er prosjektet «Helhetlige tjenester for forebygging av økonomiske problemer», et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, NAV og Lillestrøm kommune.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 20,3 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Bevilgningen har dekket utbetaling av lærlingtilskudd til statlige virksomheter som har lærlinger og er tilknyttet OK stat. OK stat er en fast ordning som har vært tilknyttet Difi, men som fra 2020 vil bli forvaltet av DFØ.

Utviklingen viser at antall nye lærlinger har flatet ut og at estimatet for antall nye lærlinger fremover var satt for høyt. Bevilgningsbehovet for 2020 reduseres derfor til 6,3 mill. kroner og foreslås som følge av endret ansvars- og oppgavefordeling mellom Difi og DFØ bevilget under 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 22 Opplæringskontoret OK stat.

Det vises også til omtale av OK stat under programkategori 13.00.

Post 28 (Ny) Altinn, kan overføres

Ansvaret for Altinn er overført fra Nærings- og fiskeridepartementet. Bevilgningen skal dekke utgiftene til forvaltning av Altinn-løsningen, herunder lønns- og driftsutgifter, som Digitaliseringsdirektoratet fra 2020 skal forvalte på vegne av de deltagende etatene. Altinn driftes og utvikles gjennom kontrakter med eksterne leverandører. Digitaliseringsdirektoratet vil viderefakturere tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom de berørte etatene, jf. tilsvarende bevilgningsforslag under kap. 3540, post 07.

Budsjettforslag

Det foreslås bevilget 221,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 904, post 22. Det kan bli nødvendig å justere de budsjettmessige forutsetningene og overføringene på et senere tidspunkt.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvikles gjennom månedlige oppdateringer. Det meste av innholdet i ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 IT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IT.

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskuddsbrev stille krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

I 2019 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området. Standard Norge har spesielt arbeidet innen områdene IT-sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelsesprosesser og efaktura og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Difis standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

I 2020 vil Standard Norge øke innsatsen knyttet til standardisering i EU.

Det foreslås en bevilgning på 811 000 kroner.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 02 Opplæringskontoret OK stat

På posten har det vært budsjettert inntekter knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd.

Utviklingen viser at antall nye lærlinger har flatet ut. Bevilgningsbehovet for 2020 reduseres derfor til 9,7 mill. kroner og foreslås som følge av endret ansvars- og oppgavefordeling mellom Difi og DFØ bevilget under kap. 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 02 Opplæringskontoret OK stat.

Post 03 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 433 000 kroner.

Post 04 Internasjonale oppdrag

På posten har det vært budsjettert inntekter til dekning av utgifter Difi har hatt ved å bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. Samlede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene. Som følge av avvikling av aktiviteten, foreslås det ikke bevilgning på posten. Kap. 540, post 01 reduseres tilsvarende.

Post 05 Bruk av nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, SMS-kostnader for bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til postkassene via ID-porten og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det en bevilgning på 80 mill. kroner.

Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Digitaliseringsdirektoratet gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 23.

Det foreslås en bevilgning på 799 000 kroner.

Post 07 (Ny) Altinn

Ansvaret for Altinn er overført fra Nærings- og fiskeridepartementet. På posten budsjetteres inntekter knyttet til refusjoner i forbindelse med samarbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag i tilknytning til forvaltning av Altinn-løsningen. Digitaliseringsdirektoratet blir fakturert for alle utgifter til drifts- og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel basert på retningslinjene for Altinn-samarbeidet.

Det foreslås bevilget 91,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av Nærings- og fiskeridepartementets kap. 3904, post 03.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging av mål og tiltak i Digital agenda for Norge, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Midlene skal også benyttes til tiltak som understøtter digitalisering av næringslivet.

Bevilgningen er i 2018 blant annet benyttet til å gjennomføre tiltak for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen på feltet, herunder OECDs arbeid med tilgang til data.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet vinteren 2019, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgningen økt med 13,7 mill. kroner. Økningen er knyttet til flytting av oppfølgingen av Digital 21-strategien og medlemskontingent til Toppindustrisenteret fra Nærings- og fiskeridepartementet. Økningen er videre knyttet til overføring av utredningsmidler innen elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet. Økningen motsvares av forslag om bevilgningsreduksjoner med 10,3 mill. kroner under kap. 900, post 21, 2 mill. kroner på post 23 og 1,4 mill. kroner under kap. 1301, post 21.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 540, post 21 Driftsutgifter som følge av at Digitaliseringsdirektoratet skal følge opp tilskudd til IT-statistikk til Statistisk sentralbyrå.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 13,4 mill. kroner til 20,7 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 50 (Ny) Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilgningen skal videre dekke Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory. For en omtale av regjeringens mål for Norges forskningsråd vises det til omtale under kap. 500, post 50.

Muliggjørende teknologier, herunder IKT og EuroHPC

Muliggjørende teknologiers betydning for omstilling og digitalisering er gjennomgripende, og Forskningsrådets totale innsats på området i 2018 var på om lag 2,9 mrd. kroner. Den målrettede innsatsen har vært mot grunnleggende IT-forskning og rekruttering, internasjonalt samarbeid, herunder i EU og med India og Kina. Det har også vært fokus på å stimulere til forskning og innovasjon innenfor kunstig intelligens, stordata, robotikk, tingenes internett, digital sikkerhet, e-vitenskap og e-helse. Innsatsen er essensiell for digitalisering i alle sektorer og har i 2018 bragt videre utviklingen av autonome biler og skip, bidratt til omstilling i prosessindustrien og til modernisering av tjenester i offentlig sektor. I de åpne, næringsrettede satsingene utgjør IT-prosjekter en stor andel og inkluderer prosjekter med stor IT-tyngde herunder stor digitaliseringskomponent, innenfor nærmest alle anvendelses- og bransjeområder.

Det er tydelige samarbeidsrelasjoner i prosjektporteføljen mellom forskningsaktører, næringsliv og offentlig sektor og godt samspill mellom forskning og innovasjon. Næringslivet deltar i økende grad i samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøene gjennom prosjekter finansiert av IKTPLUSS.

Tydelige samarbeidsrelasjoner er kjennetegn som departementet ønsker videreført i arbeidet med IT-forskning i 2020. Departementet vil ta opp behovet for revisjon av gjeldende nasjonal strategi for IT-forskning og -utvikling i lys av revidert langtidsplan for høyere utdanning og forskning og den generelle samfunns- og teknologiutviklingen.

Departementet vil følge opp IT-porteføljen i en nærmere fagdialog med Norges forskningsråd.

For å sikre tilgang til superdatamaskiner, gikk Norge fra og med 1. januar 2019 inn i samarbeidet EuroHPC – et europeisk samarbeid om å bygge europeiske superdatamaskiner og kompetansemiljø som skal sikre god utnytting av kapasiteten. Uninett Sigma2 er Norges nasjonale kompetansesenter for tungregning. I juni i år ble det klart at et konsortium med Uninett Sigma2 og syv andre europeiske land er ett av tre konsortium som hver er tildelt 1 mrd. kroner fra EU. Det er viktig at kompetansen hos aktuelle brukere av de nye superdatamaskinene blir styrket. For å bidra til dette arbeidet får Uninett Sigma2 et tilskudd fra IKTPLUSS på 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner over to år.

Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet, kap. 285 og Del III, kap. 5.

Elektronisk kommunikasjon

Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunnskritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å utføre sine oppgaver. Ekommarkedet er i stadig endring, og ekomnettene bærer stadig høyere verdier.

For å kunne drive god politikkutvikling for sektoren, legge til rette for trygge og robuste nett og tjenester, videre vekst i markedet og for å ivareta nasjonale interesser, er forskning viktig. Bevilgningen til ekomforskning skal bidra til forskning på sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsmessige, og samfunnsmessige problemstillinger innen elektronisk kommunikasjon. I 2019 ble den i hovedsak fordelt mellom Norges Forskningsråds IKTPLUSS (IKT og digital innovasjon) og Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory. Også i 2020 vil departementet fordele midlene til ekomforskning mellom Forskningsrådets utlysninger og Simula.

IKTPLUSS sitt faglige område «Data og tjenester overalt» omfatter forskning på fremtidsrettede ekomtjenester i hele landet. Simula Research Laboratory driver grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innenfor programvare og kommunikasjonsteknologi. Via Norges Forskningsråd mottar Simula Research Laboratory en grunnfinansiering og støtte til to forskningssentre fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Simula ble i 2016/2017 evaluert av et internasjonalt panel av anerkjente forskere. Evalueringen bekreftet at Simula leverer forskning av høy kvalitet, har et velutviklet internasjonalt nettverk og er en driver for innovasjon gjennom oppstartsbedrifter og langsiktige partnerskap. Videre viste evalueringen at Simula har lært av og forbedret områder der det i den forrige evalueringen i 2012 ble trukket frem at det var behov for justeringer. Robuste nett senter (CRNA) har også blitt evaluert av en internasjonal jury med meget gode resultater. Det er en forutsetning for departementets støtte til Simula at denne typen uavhengige evalueringer gjennomføres jevnlig, og at resultatene er gode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal ha årlige dialogmøter med Robuste nett senter og Simula@UiB.

Budsjettforslag

Det vises til endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019).

Det foreslås bevilget 195,5 mill. kroner knyttet til overføringen av ansvar for IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Forslaget motsvares av en reduksjon på 136 mill. kroner under kap. 920, post 50 og en reduksjon på 59,5 mill. kroner under kap. 1301, post 50.

Det foreslås videre at departementets bidrag til IKTPLUSS med 10 mill. kroner flyttes fra kap. 500, post 50 til posten, jf. omtale under kap. 500, post 50.

Samlet foreslås det en bevilgning på 205,6 mill. kroner.

Post 60 (Ny) Bredbåndsutbygging

Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen har vært forvaltet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Fra og med 2020 skal forvaltningen av ordningen overtas av fylkeskommunene.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og private og offentlige virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ordningen.

Midlene skal fordeles til fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel fastsatt av departementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Departementet vil i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også fastsette kriterier for bruk av midlene. Kriteriene kan gjelde blant annet hvilke områder som skal prioriteres i ordningen, eventuelle krav til lokal medfinansiering, krav til hastighet på bredbåndet som bygges ut og krav til teknologinøytralitet i utbyggingen. Selv om fylkeskommunene overtar forvaltningsansvaret av ordningen, legges det ikke opp til store endringer. For å sikre overenstemmelse med EØS-avtalens statsstøtteregler, tas det sikte på å notifisere ordningen hos ESA høsten 2019.

Fylkeskommunene vil ha forvaltningsansvaret for de tildelte midlene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil videreføre en aktiv, faglig veiledningsrolle for bruk av midlene, blant annet når det gjelder spørsmål om statsstøtteregelverk og om regler om tredjepartstilgang.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås en bevilgning på 206,1 mill. kroner. Bevilgningsforslaget motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, post 71.

Videre foreslås en økning på 50 mill. kroner som følge av behovet for å legge til rette for et godt bredbåndstilbud i alle deler av landet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 256,1 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Tilskudd til økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Veiledningen skal inkludere bruk av grunnleggende digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor.

Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen som er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS i 2018.

Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduksjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale verktøy blant dem over 65 år og andre grupper som har lav digital kompetanse i samfunnet. Tilskuddet skal også bidra til at det utvikles permanente kommunale Digihjelpen-tilbud i grunnleggende digital kompetanse.

Kommuner som ikke har et tilbud fra tidligere vil bli prioritert.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I 2018 ble bevilgningen økt med 3 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og til sammen 5 mill. kroner ble tildelt 34 kommuner.

Tilskudd til Seniornett

Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt og i samarbeid med andre aktører. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

I forbindelse med Seniornett Norges måloppnåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter bidrar til å understøtte departementets og KS’ samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale veiledningstilbud, jf. omtale av Digihjelpen ovenfor. Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet klubber, geografisk plassering av disse samt tilbudet av kurs og veiledning i klubbene.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse.

I 2018 ble 3,55 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har ca. 9 000 medlemmer og har per februar 2019 232 lokalforeninger. Seniornett Norge har gjennomført opplæringstiltak for ca. 20 000 seniorer i 2018.

Tilskudd til Norsk Teknisk Museum

Det foreslås et tilskudd på 7,3 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum. Telenor har avviklet sin støtte til Telemuseet. For å sikre bevaring av Telemuseets museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og frem til i dag, og kompetansen Telemuseet har bygd opp om samlingene, er Norsk Teknisk Museum og Telemuseet slått sammen. Tilskuddet vil bidra til ta vare på samlingene og kompetansen på teleområdet.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammet. Programmets formål er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900, post 81.

Kontingent til Open Government Partnership

Målet med det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) er å bidra til økt velstand for befolkningen. Dette skjer ved at offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider om å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning. Norge var i 2010 én av åtte initiativtakere til OGP som nå har vokst til ca. 80 deltakerstater, flere regioner og byer og et stort antall sivilsamfunnsorganisasjoner. OGP samarbeider med multilaterale organisasjoner som OECD og Verdensbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er koordinator og pådriver for Norges OGP-handlingsplaner og har i 2019 overtatt budsjettansvaret for medlemskontingenten fra Utenriksdepartementet.

Norge la i 2019 fram sin fjerde OGP-handlingsplan. Den ble satt i verk 1. juli 2019. Varigheten er to år. Planen inneholder i alt åtte forpliktelser og er et ledd i regjeringens moderniseringsarbeid. Forpliktelsenes temaer er integritet og åpenhet i forvaltningen, åpne data og viderebruk av offentlige data, åpenhet om offentlige anskaffelser, reelle rettighetshavere og antikorrupsjon.

Planen er lagd i et samarbeid mellom departementene og det sivile samfunn i tråd med prinsippene som OGP legger til grunn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blant annet etablert et interessentforum med deltakere fra forvaltningen og det sivile samfunn som skal bidra i arbeidet med å implementere handlingsplanene.

Det budsjetteres med en medlemskontingent på 1,6 mill. kroner i 2020.

Tilskudd til OGP-rådet

Regjeringen har i 2019 opprettet et nytt OGP-råd på seks personer. Rådet skal bistå departementene i åpenhetsarbeidet og spille en sentral rolle i å implementere tiltakene i Norges fjerde OGP-handlingsplan.

Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sektor settes på dagsordenen.

Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet på 350 000 kroner i 2020. Bevilgningen skal forvaltes av Transparency International Norge på vegne av OGP-rådet. Det er utarbeidet et eget mandat for OGP-rådet.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgningen økt med 7,3 mill. kroner. Økningen skyldes flytting av tilskuddet til Norsk Teknisk Museum fra Samferdselsdepartementet og motsvares av et forslag om tilsvarende bevilgningsreduksjon under kap. 1300, post 75.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 7,3 mill. kroner til 15,3 mill. kroner.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av Det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til EU-kommisjonen på områder som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitaliseringsprogram for årene 2021–2027 – Digital Europe Programme (DEP). Flere tiltak og løpende programmer der Norge deltar i dag foreslås inkludert i DEP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foretar, i samarbeid med Utenriksdepartementet og alle berørte departementer, en vurdering av Norges mulige tilknytning til DEP.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for tre nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IT-politikken i EU.

Det foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Post 70 Internasjonale program, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Bevilgningen finansierer videre kontingenter knyttet til Norges deltakelse i Den internasjonale teleunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA). Ansvaret for å finansiere disse kontigentene er i 2019 overført fra Samferdselsdepartementet.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til programdelen CEF Telecom som omfatter områdene bredbånd og digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur. EU har også etablert støtteordningen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble operativ i 2018 og skal vare ut 2019. Ordningen finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i ordningen på linje med medlemsland.

EU-programmet ISA² (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. Formålet med programmet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i.

50 pst. av utgiftene til ISA² dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, mens ni andre berørte departementer dekker med like deler den resterende halvparten av utgiftene til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Telecom siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. Siden 2014 har antallet infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 til 20 i 2018, pluss WiFi4EU-initiativet. De nyeste infrastrukturene gjelder samarbeid om e-arkivering, blokkjedeteknologi, digital kompetanse og feilinformasjon på nett.

I perioden 2014–2018 er 17 norske prosjekter tildelt 4,8 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom programmet. Nytt i 2018 var mulighet til å søke om finansiering for etablering av gratis wifi-soner i offentlige rom under WiFi4EU-initiativet. 34 norske kommuner ble tildelt til sammen 510 00 euro mot slutten av 2018. Flere kommuner har søkt om finansiering under en ny utlysning for WiFi4EU i begynnelsen av 2019. Mobilisering av norske virksomheter for å søke om finansiering for andre prosjektområder, blant annet eArchiving, eTranslation og Public Open Data, er i gang.

ISA²-programmet har i 2018 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (Testa-ng) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området, blant annet i Schengen-samarbeidet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. European Interoperability framework (EIF), utviklet av ISA²-programmet, er viktig for den nasjonale IT-arkitekturen og nasjonalt rammeverk for elektronisk samhandling. Felles prinsipper, rammeverk og referansearkitektur er et viktig grunnlag i utviklingen av nye digitale tjenester og infrastrukturer i Norge og i Europa. I arbeidet med å etablere et rammeverk for informasjonsforvaltning og felles datakatalog brukes elementer og standarder fra ISA²-programmet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 58,8 mill. kroner til å dekke det norske bidraget til CEF Digital og ISA² i 2019 og til etterslep etter de avsluttede programmene ISA og CIP IKT. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2019.

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner. Økningen er knyttet til flytting av tilskudd til ovennevnte internasjonale organisasjoner og programmer fra Samferdselsdepartementet. Økningen motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 1300, post 75.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 27,4 mill. kroner til 73,8 mill. kroner.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2020 på 2,3 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 542, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås det bevilget 2,3 mill. kroner. Bevilgningen er knyttet til flytting av tilskudd til ovennevnte internasjonale organisasjoner og programmer fra Samferdselsdepartementet. Bevilgningen motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 4300, post 01.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har sitt hovedkontor i Lillesand.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås det bevilget 223,3 mill. kroner. Dette er knyttet til overføringen av ansvar for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fra Samferdselsdepartementet, og motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, post 01. I beløpet er det inkludert en reduksjon på 6 mill. kroner på grunn av bortfall av etableringskostnader og en økning på 1 mill. kroner i årlige driftskostnader knyttet til satsing på forenklet fiberutbygging.

Posten foreslås videre økt med 8,6 mill. kroner for å legge til rette for at Norge blir klargjort for neste generasjons mobilnett/5G. Økningen skal både bidra til tidskritiske oppgaver knyttet til etableringen, og til å følge utviklingen tett når 5G tas i kommersiell bruk.

Samlet foreslås en bevilgning på 231,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal blant annet brukes til måleutstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og til utvikling av analysemodeller som benyttes i etatens arbeid med reguleringen av ekommarkedet.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgningen økt med 15,8 mill. kroner. Økningen er knyttet til overføringen av ansvar for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fra Samferdselsdepartementet. Økningen motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, post 45. I beløpet er det inkludert en reduksjon på 1 mill. kroner på grunn av bortfall av kostnader knyttet til å legge en alternativ fiberlinje til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets bygg.

Samlet foreslås en bevilgning på 15,8 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til avtaler om sikkerhet og beredskap, programmet Forsterket ekom, tilrettelegging for fiberkabler til utlandet og Pilot for alternativt transportnett/kjernenett.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtaler om sikkerhet og beredskap med tilbydere av ekomnett og -tjenester om tiltak utover det som kan pålegges tilbyderne i henhold til ekomloven uten at staten må kompensere for det.

Tildelte midler skal brukes til administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt til investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Tiltakene skal bidra til en mer robust infrastruktur, alternative fremføringsveier og bedre håndtering av hendelser der elektronisk kommunikasjon faller ut. I tillegg dekkes tilbydernes merkostnader til særskilte lovpålagte oppgaver.

Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene. Midlene skal blant annet brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale transportnettet for elektronisk kommunikasjon, forsterke basestasjoner for mobiltelefon (reservestrømforsyning og transmisjon) utvalgt i samråd med berørte fylkesmenn og utplassere beredskapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr på beredskapslagre over hele landet.

En andel av bevilgningen vil benyttes til programmet Forsterket ekom. I samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og fylkesmennene utpekes ett område i den enkelte kommune som er særlig viktig for lokal krisehåndtering. Mobilnettet i området forsterkes både med utvidet reservestrømkapasitet (tre døgn) for basestasjonene og alternative transmisjonsløsninger for å sikre vedvarende tilgjengelighet til mobile ekomtjenester ved langvarig strømutfall. De mest sårbare kommunene prioriteres. Dette er et viktig bidrag til å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, herunder styrke lokal krisehåndteringsevne. I 2020 vil utbyggingen fortsette i nye kommuner.

Tilgang til mobildata og mobilsamtale er viktig i mange situasjoner og sammenhenger. Departementet legger derfor opp til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også vil kunne vurdere støtte til mobilutbygging på utfartssteder, veistrekninger eller lignende, der de kommersielle utbyggerne finner det for kostbart å bygge ut, men som likevel har stor betydning for næringsdrift, varsling av hendelser, turisme eller andre samfunnsviktige forhold.

Budsjettforslag

Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgningen økt med 126,4 mill. kroner. Økningen er knyttet til overføringen av ansvar for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fra Samferdselsdepartementet. Økningen motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, post 70.

Rammen for satsingen Pilot for alternativt kjernenett er 80 mill. kroner, jf. forutsetningene i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. Midlene ble bevilget i 2018 og 2019. I beløpet ovenfor ligger det derfor inne en reduksjon på 40 mill. kroner i 2020.

Rammen for tilrettelegging for fiberkabler til utlandet er 100 mill. kroner, jf. forutsetningene i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. 80 mill. kroner ble bevilget i 2018 og 2019. De resterende 20 mill. kroner foreslås bevilget i 2020.

For å styrke beredskapen og lokal krisehåndteringsevne, foreslås det en økning på 15 mill. kroner til programmet Forsterket ekom. Dette innebærer at det til sammen blir planlagt innført forsterket ekom i anslagsvis ti kommuner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 141,4 mill. kroner.

Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Diverse gebyrer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg skal inntektene også dekke merverdiavgift som belastes sentralt på kap. 1633, post 01.

I selvfinansieringsordningen inngår ikke:

• 10,0 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen

• 0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene i forbindelse med tilskudd til bredbåndsutbygging.

Det er budsjettert med 597 000 kroner i gebyrinntekter som i hovedsak består av gebyrer knyttet til tillatelser for radioamatører og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond er et hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige inntekts- og utgiftvariasjoner. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fullmakt til å kompensere for tilfeldige inntektsvariasjoner knyttet til gebyr- og avgiftsfinansiert virksomhet ved å overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet som inngår som del av virksomhetens mellomværende med statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene 01 og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet administrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til organisasjoner og virksomheter. Inntektene føres på kap. 5583 Særskilte avgifter i bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadene med å administrere ordningen inntektsføres på kap. 5570, post 70.

Sektoravgiftene er anslått til 247,9 mill. kroner. Det er en økning på 9,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Økningen gjelder styrking av ressurser i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet knyttet til etableringen av 5G, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor.

Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i medhold av personopplysningsloven § 20 jf. personvernforordningen artikkel 51. Tilsynet skal kontrollere at personvernregelverket følges, veilede om behandling av personopplysninger og behandle klager på behandling av personopplysninger. De skal også oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og mekanismer for personvernsertifisering, holde seg orientert om utviklingen på personvernområdet og delta i internasjonalt personvernsamarbeid.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemndas oppgaver og organisering følger av personopplysningsloven § 22 med forskrifter.

Departementet legger årlig fram en melding til Stortinget om Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet.

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda.

Utviklingstrekk og utfordringer

Stadig flere tjenester og teknologiske hjelpemidler er koblet til internett. Innbyggernes bruk av disse genererer enorme informasjonsmengder. Informasjonen er verdifull i produksjon og utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter for å ivareta personvernet, og derigjennom håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Personvernspørsmål må drøftes tidlig i utredningsprosesser slik at de registrertes personvern kan ivaretas best mulig. Personvernregelverket forutsetter bruk av innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Løsninger skal designes slik at personvernhensyn ivaretas og personvernvennlige alternativer er forhåndsprogrammerte førstevalg.

Digitale tjenester er effektivt både for innbyggerne og forvaltningen. Bruk av digitale løsninger forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene og teknologien. Stabile, pålitelige og personvernvennlige systemer er grunnleggende for innbyggernes vilje til elektronisk samhandling med både forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal informasjonsutveksling øker. Internasjonalt personvernregelverk har stor betydning også for norske borgere og virksomheter. Personopplysningsloven gjennomfører EUs forordning 2016/679 om vern av personopplysninger i norsk rett. Forordningen forutsetter et betydelig samarbeid mellom europeiske personvernmyndigheter både for å løse enkeltsaker og mer overgripende personvernutfordringer. Også virksomheter basert utenfor Europa, men som retter tjenester til europeiske borgere, må forholde seg til europeisk personvernregelverk. Personvernreglene som trådte i kraft i 2018 har ført til økt oppmerksomhet om personvern.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et godt personvern for alle

Personvern som menneskerett følger av både Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Regler både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Personopplysningsvern, som personopplysningsloven og personvernforordningen ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i lovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• All behandling av personopplysninger skal ha et rettslig grunnlag.

• Den som behandler personopplysninger, skal gi de registrerte innsyn i opplysningene som er lagret om dem, og gi informasjon om behandlingen.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Feil skal rettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres.

• Når nye teknologiske løsninger utvikles, skal det legges vekt på innebygd personvern og personvern som standardinnstilling.

Rapport, strategier og tiltak

Det finnes i dag knapt noen teknologiske eller geografiske grenser for innsamling og bruk av personopplysninger. Det ligger store verdier i god bruk av personopplysninger. De kommersielle driverne for innsamling og bruk av opplysninger er sterke. De rettslige rammene for å sikre ivaretakelse av personvernet er derfor viktige.

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet, Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans og et robust internasjonalt personvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å kjenne og handle i samsvar med personvernlovgivningen. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne gode løsninger. Regjeringen vil videreføre arbeidet for at personvern skal tidlig inn i utredningsprosesser, og at offentlig sektor ivaretar prinsippet om innebygd personvern.

Datatilsynet har avdekket at mange virksomheter har mangelfulle rutiner for behandling av personopplysninger. Tilsynsmyndigheten legger derfor vekt på å informere om verdien av og plikten til å ha gode og dokumenterte rutiner for behandling av personopplysninger.

Både departementet og Datatilsynet deltar i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for et oppdatert regelverk som ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv håndheving av reglene forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser. I 2020 vil betydelige ressurser gå til å tilpasse virksomheten til å håndtere oppgaver etter nytt personvernregelverk.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsoppgaver. Tilsynsoppgavene følger blant annet av personopplysningsloven og personvernforordningen, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for kontroll av at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets løpende oppgaver, samt kostnader ved tilpasning til personvernregelverket som trådte i kraft i 2018.

Rapport

Datatilsynet har i 2018 bygget kompetanse internt og forberedt organisasjonen på å håndtere oppgaver etter ny personvernlovgivning, herunder modernisert intern IKT-infrastruktur, utviklet og etablert forvaltningspraksis tilpasset nytt regelverk og avviklet saker etter gammelt regelverk. I tillegg har de forberedt behandlingsansvarlige virksomheter på å etterleve det nye regelverket, utarbeidet veiledninger og gjort personvernombudsordningen kjent.

Datatilsynet har prioritert EU-/EØS-relatert personvernarbeid, samarbeid med de nordiske datatilsynene samt møter i Personvernrådet og flere av dets ekspertundergrupper. Tilsynet har også deltatt i arbeidet med flere ressurskrevende internasjonale saker. I 2018 registrerte Datatilsynet 2 654 nye saker, en betydelig økning fra 2017. Det ble fattet 13 vedtak om overtredelsesgebyr, hvorav ett etter ny lovgivning. Ni av de 13 overtredelsesgebyrene ble gitt til ulike helseforetak for brudd på personopplysningslovens regler om informasjonssikkerhet. Datatilsynet mottok i perioden 1 276 avviksmeldinger, en tredobling fra 2017. 821 avviksmeldinger kom etter at nytt regelverk trådte i kraft i juli 2018, og antall meldte avvik øker stadig.

Datatilsynet avga 36 høringsuttalelser med dels omfattende merknader, blant annet om behovet for utredning av personvernkonsekvenser. Tilsynet vektlegger informasjons- og veiledningsarbeid. Det ble publisert ni nye veiledere som skal hjelpe norske virksomheter til å etterleve personvernreglene, blant annet om personvernprinsipper, behandlingsgrunnlag, atferdsnormer og kunstig intelligens. Nye nettsider ble publisert.

I 2018 holdt Datatilsynet 257 foredrag, og det ble registrert 11 971 henvendelser om personvern til tilsynets veiledningstjeneste, en økning på ca. 10 pst. fra 2017. Tilsynet publiserte flere debatt- og blogginnlegg, besvarte 698 mediehenvendelser og fikk 4 239 medieoppslag.

Tilsynsvirksomhet er et strategisk virkemiddel for å avklare praksis og etterlevelse av regelverk. I 2018 ble det gjennomført 196 brevlige tilsyn. 177 kontrollerte opprettelse av personvernombud i offentlige virksomheter, og 19 var tilsyn med organer i helsesektoren.

Budsjettforslag

I 2018 og 2019 ble bevilgningen økt med henholdsvis 11 og 2 mill. kroner for å dekke kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk. I 2020 foreslås det en ytterligere økning på 7,8 mill. kroner. Midlene skal dekke bemanningsbehov, ressurser til videreutvikling og drift av IKT-systemer, nye digitale kommunikasjonsløsninger, informasjons- og kommunikasjonstiltak, kompetanseutvikling, kostnader knyttet til økt deltakelse i internasjonalt personvernarbeid og lovpålagt samhandling med andre personvernmyndigheter.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 66,5 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stortinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt ved kgl. res. Nåværende medlemmer er oppnevnt for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, som ble økt fra 80 pst. til 100 pst. stilling i 2018, og godtgjørelse til medlemmene.

Rapport

Personvernnemnda avholdt ti møter i 2018, og ferdigbehandlet 15 saker. Fire av sakene var innkommet i 2017. Totalt kom det inn 20 saker i 2018, hvorav ni ble overført til behandling i 2019. To saker gjaldt krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 og utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42. De øvrige sakene gjaldt personvernrettslige spørsmål. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i seks saker, mens åtte vedtak ble helt eller delvis omgjort. Omgjøringsprosenten er noe høyere enn de foregående årene, noe som kan skyldes at Datatilsynet behandlet sakene etter personopplysningsloven 2000, mens nemnda, i samsvar med lovens overgangsregler, behandlet sakene etter personopplysningsloven 2018. Antall klagesaker og omgjøringer er likevel fremdeles lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 246 vedtak i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2018 var ca. 4,3 måneder.

Personvernnemnda har i meldingsåret hatt fokus på kvalitet, og har som ambisjon å skrive faglig gode vedtak som kan gi veiledning i senere liknende saker. Behandlede saker gjaldt blant annet avindeksering på nett, sletting og overtredelsesgebyr. Flere saker var prinsipielle.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner for å dekke økte kostnader som følge av nytt personvernregelverk. Midlene skal i hovedsak dekke økte lønnskostnader og godtgjørelse som følge av mer komplekse saker.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 2,6 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Blant annet er satsing på samferdsel, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, gode helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon viktig for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge omlag 44,6 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 2 pst. fra 2019.

Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,3 mrd. kroner under programkategorien. Som følge av regionreformen er det flere endringer i programkategorien, se boks 6.1. Omleggingen medfører en betydelig desentralisering, og en tydeliggjøring av ansvarsområder, innsats og resultater.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en samordningsrolle i saker som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål. Departementet koordinerer regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser, og bidrar med dette til å styrke kompetansemiljøer over hele landet. Departementet arbeider aktivt for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for regional- og distriktspolitisk innsats. Departementet skal bidra til bedre samordning mellom regjeringens nordområdesatsing og annen innsats i Nord-Norge.

Fylkeskommunene har, som regionalt folkevalgt nivå, ansvar for å legge til rette for verdiskaping og samfunnsutvikling i sine fylker. Om lag 74 pst. av midlene over programkategori 13.50 blir overført til fylkeskommunene. Som følge av regionreformen får fylkeskommunene økt ansvar for virkemidler som er sentrale for å mobilisere og utvikle særlig små og mellomstore bedrifter og gründere i alle deler av landet. Kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er en støttespiller og rådgiver for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Senteret skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret skal bistå fylkeskommunene i deres arbeid med å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet. Dette er et virkemiddel for å sikre tilgang til grunnleggende private tjenester, med vekt på dagligvarer og drivstofftilbud, i områder med få innbyggere.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) forvalter økonomiske virkemidler i regional- og distriktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning, forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Virkemiddelaktørene samarbeider tett med fylkeskommunene. Oppdragsgiveransvaret for flere ordninger under Innovasjon Norge og Siva flyttes fra departementene til fylkeskommunene fra 2020, se boks 6.1 og omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling.

Utviklingstrekk og utfordringer

Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt, og arbeidsledigheten har avtatt de siste to årene. Arbeidsledigheten i Distrikts-Norge er på et lavere nivå enn i resten av landet, og mange steder også lavere enn før oljeprisfallet.

Befolkningen i Norge har vært i kraftig vekst de siste tiårene, men Statistisk sentralbyrå forventer lavere vekst framover. Lavere innvandring og fruktbarhet gjør at aldringen av befolkningen vil bli sterkere enn tidligere antatt. Demografiske endringer vil føre til færre personer i arbeidsfør alder, særlig i distriktskommuner. Konkurransen om arbeidskraften blir større. Mange bedrifter og offentlige virksomheter i distriktskommuner mangler kompetent arbeidskraft. Tilgang på relevant kompetanse er en viktig forutsetning for å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor og i næringslivet.

At en stor andel står utenfor arbeidslivet forsterker utfordringene. Det er store forskjeller i sysselsettingsandelen mellom kommuner, men distriktskommuner har i gjennomsnitt like høy sysselsettingsandel som mer sentrale kommuner. De siste par årene har flere kommet i jobb, og nedgangen i sysselsettingsandelen er snudd til oppgang.

Distriktsområder har strukturelle utfordringer på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, små næringsmiljøer, mindre markeder og større avstander til kompetansemiljøer, investorer og andre samarbeidspartnere. Slike strukturelle ulemper gjør det mer krevende å utnytte ressursene for vekst og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer større endringer i marked, teknologi, råvaretilgang eller krav til kompetanse.

Norske regioner er klassifisert som ledende eller sterke innovatører i Europa.3 Over halvparten av foretakene i næringslivet utfører innovasjonsaktiviteter, og det er like mye som næringslivet i de andre nordiske landene.4 Graden av innovasjonsaktivitet i Norge er relativt jevnt fordelt mellom regionene. Det er en styrke for landet og indikerer at norske regioner evner å respondere på endringer i markedet og har kapasitet til omstilling.

Rammene for vekst og omstilling i bedrifter og næringsmiljøer er likevel ulike fra en region til en annen. Blant annet er det store variasjoner i tilgangen på relevante samarbeidspartnere, investorer, kunnskap og kompetent arbeidskraft. Skal Norge opprettholde den høye velferden, må ressursene i hele landet utnyttes effektivt. Geografisk spredning av verdiskapende aktivitet vil være en forutsetning for full ressursutnyttelse og høyest mulig nasjonalinntekt.

Med dette som bakgrunn retter programkategori 13.50 seg mot følgende utfordringer:

Utfordringer for vekstkraft

Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt, spesielt i områder med avstand til store markeder. Bedrifter i distriktsområder har ofte mindre tilgang på privat risikokapital enn bedrifter i mer sentrale strøk, og lange avstander gir dårligere tilgang på informasjon for investorer og banker. I tillegg kan risikoen oppleves som høy fordi annenhåndsverdien på pant er lav, for eksempel for eiendom, bygg og maskiner.5

Nyetablerte bedrifter kan oppleve mangel på kapital for å realisere prosjekter og for å vokse, da private investorer kan vurdere risikoen som for høy. Nye virksomheter er viktige, da de ofte vokser raskere og har høyere produktivitet enn virksomhetene de erstatter.6 Over tid vil nye og innovative bedrifter stå for en stadig større andel av samlet sysselsetting og verdiskaping.7 Å starte ny virksomhet krever kunnskap og ferdigheter, og mangel på forretningskompetanse og nettverk er vesentlige hindringer for suksess.

God tilgang på kompetent arbeidskraft er en hovedutfordring for vekst og verdiskaping i hele landet, og er en særlig stor og gjennomgående utfordring i distriktene. Mange bedrifter og kommuner har begrenset mulighet å ta ut sitt potensial, fordi de har vanskelig for å rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Manglende tilgang på kompetanse kan også svekke muligheten for å utvikle nye næringer i distriktene som etterspør andre typer arbeidskraft og kompetanse enn den som tilbys.

Norsk næringsliv investerer mindre i FoU som andel av BNP enn andre land. Investeringene varierer med bransjetilknytning, men er mulige å påvirke ved å fremme økt erfaring med forskning, økt kompetansenivå i bedrifter og økt kjennskap til finansieringsmuligheter og FoU-institusjoner. Manglende samhandling mellom bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktører er også noe som begrenser innovasjons- og omstillingsevnen. For å utnytte potensialet for økonomisk vekst og utvikling i bedrifter og verdikjeder, er det behov for strukturer for deling og utvikling av kunnskap og kompetanse og for nettverk eller arenaer hvor dette kan skje.

Enkelte steder opplever nedleggelser, store nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. Det gir negative ringvirkninger for enkeltmennesker og lokalsamfunnet. Særlig små arbeidsmarkeder med sårbare næringsmiljøer og få pendlingsmuligheter kan oppleve behov for omstillingsinnsats. For landet som helhet er det lønnsomt med omstilling av slike arbeidsmarkeder og næringsmiljøer.

Grenseregionale utfordringer

Landegrenser og kulturforskjeller kan være hindre for flyt av varer, tjenester, kapital og personer, og dermed samlet økonomisk vekst i grenseregioner. Det er behov for utvikling og deling av kunnskap og kompetanse og for nettverk eller arenaer for samarbeid som bidrar til å styrke grenseregionenes økonomiske vekst. De fleste grensekommunene ligger i det distriktspolitiske virkeområdet og har naturlige samarbeidspartnere i Norges naboland. Dette bildet er særlig tydelig i Nord-Norge, der mange utfordringer best løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Utfordringer for lokal utviklingsevne og tilgang til private tjenester i områder med få innbyggere

Samfunnet er komplekst og i stadig endring. Det krever i økende grad samarbeid mellom forvaltningsnivåer og aktører for å legge til rette for vekst og likeverdige levekår. Det er viktig for kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige og private aktører å være oppdatert på kunnskap og erfaringer om gode arbeidsmåter i samfunnsutviklingsarbeidet. Flere kommuner i mindre arbeidsmarkeder har små administrasjoner og fagmiljø som gjør det ekstra krevende å tilegne seg slik kunnskap. I områder med få innbyggere kan et svakt kundegrunnlag gjøre det utfordrende å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og andre tjenester som er viktige for innbyggere og tilreisende.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Departementet foreslår en del endringer under programkategorien som følge av regionreformen, jf. boks 6.1. Departementet har derfor endret målene fra Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hensikten er å legge til rette for desentralisering, tydeligere ansvarsfordeling og tydeligere prioriteringer, både geografisk og mellom mål. For å gi en mer sammenhengende beskrivelse av regjeringens politikk og resultater, har departementet valgt å legge de nye målene til grunn for videre omtale av rapportering fra 2018, status i 2019 og strategier og tiltak i 2020.

Mål 1 Vekstkraftig næringsliv i regioner og distrikt

Regjeringen vil bidra til vekstkraftig næringsliv i regioner og distrikt gjennom innsats tilpasset regionale muligheter og utfordringer.

Rapport, strategier og tiltak

Fylkeskommunene får fra 2020 oppdragsgiveransvar for en rekke næringsrettede ordninger i regi av Innovasjon Norge og Siva, og skal mobilisere og legge til rette for bedriftsutvikling og nyskaping i alle deler av sine fylker, jf. boks 6.1. Bevilgningene til disse virkemidlene er samlet under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling:

• Distriktsrettede låne-, garanti- og tilskuddsordninger via Innovasjon Norge kan redusere bedriftenes risiko når de investerer i nye produksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdaterer nødvendig kunnskap mv. Disse ordningene har over tid gitt gode resultater, blant annet i form av verdiskaping og sysselsetting hos bedriftene som mottar støtte. Se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

• Gründervirksomhet skaper arbeidsplasser og kan øke tilgangen på tilbud og tjenester i lokalsamfunnet. Mentortjenesten og etablerertilskudd via Innovasjon Norge bidrar til at gründere får økt kunnskap om bedriftsutviklingsprosessen og støtter opp under utvikling av nyskapende og markedsorienterte forretningsideer. Se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddordninger i distriktene, kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond og kap. 2421, post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse.

• Næringshager tilbyr bedrifter et miljø og tjenester som legger til rette for vekst og fornying og bedre utviklingsmuligheter. Næringshageprogrammet i regi av Siva kan vise til gode resultater på omsetning, sysselsetting og verdiskaping. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

• Bedriftsnettverk og Inkubasjonsprogrammet, forvaltet av henholdsvis Innovasjon Norge og Siva, viser gode resultater på blant annet verdiskaping og økt kommersielt samarbeid mellom bedrifter. Se rapportering under kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon og budsjettproposisjonene fra Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 2421, post 71 Innovative Næringsmiljøer og kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd, samt Kulturdepartementet, kap. 325 Almenne kulturformål, post 71 Kultur som næring.

Departementet skal fortsatt være oppdragsgiver for Innovasjon Norge og Forskningsrådet for følgende virkemidler, se rapportering under kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon:

• Klyngeprogrammet har vist gode resultater over tid. Programmet bidrar til innovasjon, verdiskaping og økt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

• FORREGION skal styrke regionenes næringsmiljøer og omstillingsevne og har mobilisert næringsliv til å ta i bruk FoU i hele landet.

• Mange næringsmiljøer i distriktene er basert på fornybare ressurser. Norge har en sterk posisjon som leverandør av forholdsvis lite bearbeidede bioressurser innen blant annet trevirke og sjømat. Bioøkonomiordningen mobiliserer til utviklingsprosjekter basert på ressurser fra hav, jord og skog.

• Hele landet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor, som samtidig er et betydelig marked for næringslivet. Innovasjonspartnerskap skal bidra til innovasjon i offentlig sektor og næringslivet via offentlig-privat samarbeid om offentlige innkjøp.

I 2020 foreslår departementet en ny ordning med kompetansepiloter. Ordningen er rettet mot Distrikts-Norge og skal stimulere etterspørsel og tilrettelegge for et regionalt tilpasset tilbud av utdanning og kompetanseutvikling, se kap. 553, post 62 Kompetansepiloter.

Enkelte steder opplever nedleggelser, store nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. Målet med regional omstilling er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. Omstillingsprosjektene sikret og/eller skapte 637 arbeidsplasser i 2018, se rapportering under kap. 553, post 65 Omstilling.

Regjeringen foreslår om lag 1,1 mrd. kroner i 2020 på poster som skal bidra til vekstkraftig næringsliv i regioner og distrikt.

Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene, er det for næringsrettede ordninger et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. I 2018 var 35 pst. av tilsagnsbeløpene og 40 pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvinnerettede. Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger i Sivas næringshageprogram var 35 pst. Det er en økning på seks prosentpoeng fra 2013 til 2018. I Sivas Inkubasjonsprogram var andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger 22 pst. i 2018, det vil si omtrent uendret fra 2013. I Forskningsrådets program FORREGION hadde 49 pst. av prosjektene en kvinne som prosjektansvarlig eller prosjektleder i 2018. Det ble også gitt tilskudd til to prosjekter for stimuleringstiltak og konkrete aktiviteter for å øke kvinneandelen i programmets prosjektportefølje.

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og i nordområdene.

Rapport, strategier og tiltak

Interreg bidrar til samarbeid om forskning og innovasjon, transport, miljø og klima og økt konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter. Deltagelsen fremmer en aktiv norsk europapolitikk og ivaretar norske interesser i EUs regionalpolitikk. Evalueringer som er gjort av EU-kommisjonen viser at Interreg-programmene har bidratt til økt samarbeid om etablering og utvidelse av økonomiske klynger, høyere utdanning og opplæringssentre, rådgivningstjenester for bedrifter og gründere og samarbeidsnettverk mellom forskningsinstitusjoner.

En evaluering av norsk deltakelse i perioden 2007–2013 (COWI 2019) viser at det er god kobling mellom regionale og nasjonale mål og strategier og de prosjektene som finansieres gjennom Interreg. Departementet vurderer nytten av programmene i perioden 2007–2013 som varierende. Dette bygger på evaluators funn av samfunnseffekter og vurdering av nytte. Blant de mest interessante samfunnseffektene er nye produkter og tjenester, nye og oppgraderte utdanningstilbud, sertifisering av grønnere reiselivsprodukter, gode kulturtilbud eller økt produktivitet og verdiskaping. Se rapportering for enkeltprogrammene Norge deltar i under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030 og kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Norge har inngått avtaler om deltakelse i Interreg-programmer med om lag 700 mill. kroner for perioden 2014–2020, med forbehold om Stortingets godkjenning. Den statlige norske finansieringen av Interreg-programmene Sverige-Norge, Øresund-Kattegat-Skagerrak, Botnia-Atlantica, Østersjøen, Nordsjøen og Interreg Europa ble noe redusert ift. opprinnelige avtaler i 2017, og videreført på dette nivået i 2018 og 2019. URBACT mottar ikke lenger statlig norsk finansiering. Det foreslås at Interreg-programmene og andre internasjonale tiltak videreføres på nivå med bevilgningen i 2019 med til sammen 85,3 mill. kroner.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Granavolden-plattformen og nordområdestrategien fra 2017 fastslår at regjeringen vil arbeide for at Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. I nord må både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske interesser legges til grunn for politikkutformingen. Regjeringen samarbeider med andre land for å ivareta norske interesser i nord og sikre at Arktis forblir en fredelig og stabil region preget av internasjonalt samarbeid. En stortingsmelding om nordområdepolitikken skal etter planen legges frem høsten 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene i nord, sammen med Utenriksdepartementet, har sentrale roller i nordområdepolitikken. Regjeringen har dialog med de nordligste fylkeskommunene og Sametinget gjennom Regionalt nordområdeforum som ble opprettet høsten 2016. Forumet er et ikke-besluttende organ for dialog og felles forståelse av spørsmål som er særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til å styrke samordningen mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Som en oppfølging av regionreformen får fylkeskommunene i nord nye oppgaver som har betydning for nordområdepolitikken. Tilskuddsordningen Arktis 2030 bidrar til å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig polarnasjon, samt å støtte opp under innsatsområdene for regjeringens nordområdepolitikk. Denne tilskuddsordningen foreslås delt i to i 2020. En nasjonal innsats, som ivaretas av Utenriksdepartementet over kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, og en regional innsats over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030. Den regionale innsatsen overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Regjeringen foreslår en bevilgning på 45,5 mill. kroner i 2020. Troms og Finnmark fylkeskommune får fra 1. januar 2020 i tillegg ansvar for et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Regjeringen foreslår 1,5 mill. kroner til finansiering av sekretariatet over kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030.

Mål 3 Styrket utviklingsevne og tilgang til grunnleggende private tjenester i distriktene

Regjeringen vil bidra til å styrke lokal utviklingsevne og grunnleggende privat tjenestetilgang i distriktene, herunder tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og tilleggstjenester.

Rapport, strategier og tiltak

Kommunene skal være gode samfunnsutviklere som skaper attraktive lokalsamfunn for fastboende, besøkende og næringsdrivende. Distriktssenteret skal fortsette sitt arbeid med å sørge for oppdatert kunnskap om, og erfaringer med, gode arbeidsmåter i samfunnsutviklingsarbeidet. Det foreslås 33,3 mill. kroner til Kompetansesenter for distriktsutvikling, se omtale under kap. 554, post 01 Driftsutgifter.

Merkur-programmet bidrar til økt tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med spredt bosetting. Programmet vektlegger å utvikle tilleggstjenester som øker dagligvarebutikkens lønnsomhet og styrker det samlede tjenestetilbudet for befolkningen. Merkurbutikkene har gode resultater på omsetningsutvikling for dagligvarebutikker i områder med små markeder. Se rapportering under kap. 554, post 73 Merkur. Bevilgningen til Merkur-programmet foreslås videreført med 59,4 mill. kroner i 2020.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser

Det overordnede målet for statens lokaliseringspolitikk er å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser i hele landet, og samtidig sikre god kvalitet i de statlige tjenestene, effektiv bruk av fellesskapets ressurser og en forsvarlig omstilling for de som berøres.

Regjeringen følger opp plan for lokalisering, som ble lagt fram i 2017, og arbeider for ytterligere utflyttinger. Regjeringen har så langt vedtatt å lokalisere vel 1170 arbeidsplasser utenfor Oslo. Dette arbeidet fortsetter, særlig i forbindelse med strukturendringer.

Regjeringen vil ta nye grep for å nå de høye ambisjonene i Granavolden-plattformen. Det er i plattformen blant annet formulert et nytt mål om å sikre en mer helhetlig oversikt og koordinering av flytting, nedleggelse og opprettelse av statlige arbeidsplasser. Det er videre et mål å sikre en god regional fordeling av statlige kompetansearbeidsplasser i hele landet, også utenfor de største byene, og redusere negative, samlede virkninger av strukturendringer i statlig virksomhet.

Distriktsindeksen

Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut distriktskommuner, og er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Distriktsindeksen måler kommunenes utfordringer knyttet til geografiske ulemper i tillegg til samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene. Distriktsindeksen blir brukt i forbindelse med fordeling av distriktspolitiske virkemidler. Bruken av indeksen blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene.

Asplan Viak har foretatt en ekstern og uavhengig gjennomgang av distriktsindeksen. Forslaget fra Asplan Viak har blitt sendt til kommuner og fylkeskommuner som har hatt mulighet for å gi innspill. Det kom i alt 32 innspill. Gjennomgangen og innspillene er dokumentert i en rapport som er lagt ut på regjeringen.no.

Departementet vil nå gå gjennom rapporten og innspillene. Departementet vil også vurdere utforming av ulike virkemidler hvor distriktsindeksen brukes. Departementet tar sikte på å komme tilbake til ny distriktsindeks i kommuneproposisjonen for 2021. Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2020 legger departementet opp til å vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene nærmere, primært med fokus på bruken av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene i inntektssystemet. Departementet tar sikte på å komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2021.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under post 64

Posten foreslås avviklet fra og med 2020. Posten dekket investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og distriktsrettet etablerertilskudd, forvaltet av Innovasjon Norge på oppdrag fra fylkeskommunene. Fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for disse og andre næringsrettede virkemidler foreslås fra 2020 samlet på en felles post, se omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Rapportering fra 2018 for disse ordningene følger under.

Rapport

I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 487,7 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, inkludert 51,2 mill. kroner i administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene. Oppdragene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge utgjorde 353 mill. kroner og 64,1 mill. kroner ble overført til kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Inkludert overførte midler ga Innovasjon Norge over 684 tilsagn for 392 mill. kroner, i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd. Det ble gitt 114 distriktsrettede risikolån og garantier for til sammen 374 mill. kroner. Tapsfondsavsetninger for lån og garantier var på 76,6 mill. kroner.

Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån av Innovasjon Norge, finansiert av de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har gjennomsnittlig 5,5 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges øvrige oppdrag. Det kan tyde på at prosjektene er gode selv om bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer.

Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene har gjennomsnittlig 2,4 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte enn sammenlignbare bedrifter. Effektindikatorene for verdiskaping og sysselsetting gjelder for tilskudd og lån tildelt i perioden 2003–2014, med effekter i opptil tre år etterpå.

Innovasjon Norge måler nyskaping ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. 63 pst. av de finansierte prosjektene skaper noe som er nytt nasjonalt eller internasjonalt. Sett over en femårsperiode er trenden at andelen prosjekter som er innovasjon på bedriftsnivå har gått ned.

For å måle omstillingsevne, benytter Innovasjon Norge forholdstallet mellom antall tildelinger til vekstbedrifter og gründere. Dette gir en indikasjon på etableringshyppighet som er viktig for omstilling. Forholdstallet mellom antall bedrifter og gründere som fikk støtte fra Innovasjon Norge har ligget rundt 0,7 gründere per bedrift fra 2009 til 2013, og økte kraftig til 1,2 gründere per bedrift i 2015. Indikatoren gikk ned i 2016 og 2017 til 0,8 gründere per bedrift. I 2018 er indikatoren tilbake til nivået før oljeprisfallet.

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under post 62

Posten foreslås innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020, jf. Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn er særlig knyttet til å inkludere tilflyttere, styrke sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide om og gjennomføre utviklingstiltak. Midlene vil bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for nærings- og samfunnsutvikling. Posten innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd sammen med kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse. For å ivareta dagens geografiske fordeling vil midlene i 2020 bli gitt en særskilt fordeling (tabell c).

I perioden 2018–2020 er det varslet at den årlige rammen til Buskerud fylkeskommunene fra kap. 550, post 64 økes med 1 mill. kroner, der midlene skal gå til Hallingdal regionråd og deres arbeid med utvikling av et kompetansemiljø for reiseliv. Dette ivaretas i den særskilte fordelingen for 2020, men regjeringen legger til grunn at det vil være opp til Viken fylkeskommune å vurdere dette hensynet.

Rapport

I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 154,4 mill. kroner til posten og 64,1 mill. kroner ble overført fra kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Det ble gitt tilsagn for 201 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2018. De høyest prioriterte områdene på tvers av fylkeskommunene var destinasjon og reiseliv (21 pst.), fysisk infrastruktur (13 pst.), utviklingstiltak i avgrensede områder (10 pst.), tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (9 pst.), forskningsbasert innovasjon (7 pst.) og forstudier og forprosjekter for å fremme gode næringsmiljøer og vekstkraftige lokalsamfunn (6 pst.).

Det ble gitt 103 mill. kroner i tilsagn fra kommunale og regionale næringsfond i 2018. Midlene går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (50 pst.), tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (14 pst.) og destinasjon og reiseliv (9 pst.). Fylkeskommunene har anledning til å disponere bevilgningen uavhengig av budsjettår, samt å overføre bevilgninger mellom postene 62 og 64. Det er derfor ikke samsvar mellom bevilgningstall og tilsagnstall.

Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning, kan overføres

Departementet satte i 2016 i gang en forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen, med mål om å styrke kommunenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myndighet i utmarksforvaltningen. Ordningen ble avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter i Lom, Åfjord og Tynset/Alvdal kommuner har fått til sammen 1,8 mill. kroner.

Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Posten foreslås avviklet fra og med 2020. Posten dekket Næringshageprogrammet i regi av Siva og Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere forvaltet av Innovasjon Norge. Finansiering av Bioøkonomiordningen er flyttet til kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon og omtales i sin helhet under denne posten. Oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og Mentortjenesten for gründere foreslås overført til fylkeskommunene, se omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling.

Siva har fram til i dag ikke hatt en egen driftspost på statsbudsjettet. Basiskostnader har i stedet vært hentet fra tilskuddsmidlene fra oppdragsgivende departementer. Departementet og Nærings- og fiskeridepartementet innfører en grunnfinansiering av Siva fra 2020. I og med at staten er eneeier i Siva, må det legges grunnlag for at staten fortsatt skal kunne ta et helhetlig ansvar for selskapet. Se Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Departementet overfører derfor 11,2 mill. kroner fra denne posten, og 7,5 mill. kroner fra kap. 553, post 74 Klynger og Innovasjon, til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd. Midlene skal gå til grunnfinansiering, finansiering for å følge opp Sivas eierskap i innovasjonsselskaper og klyngeprogrammet og til å delta i politikkutforming og utviklingsprosesser regionalt.

Rapportering fra 2018 for Næringshageprogrammet og Mentortjenesten for gründere følger under.

Rapport

Næringshageprogrammet

Bevilgningen til Næringshageprogrammet i 2018 var 85,5 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om totalt 84,6 mill. kroner. I alt 2 227 målbedrifter med over 39 000 ansatte fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 40 næringshager i 2018. Dette er en økning på 206 målbedrifter fra året før. Antall ansatte i bedriftene øker fortsatt, men flere bedrifter opplever en nedgang i antall ansatte (39 pst.) enn de som øker (27 pst.).

Midtveisevalueringen av Næringshageprogrammet8 viser at verdiskapingen i bedrifter tilknyttet næringshager er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år.

I alt 37 av de 40 næringshagene har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og 81 pst. av ordinære programmidler ble i 2018 gitt til næringshager innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

Mentortjenesten for gründere

I 2018 var rammen for Mentortjenesten 17,2 mill. kroner, hvorav 12,1 mill. kroner var distriktsrettede midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og 5,1 mill. kroner var landsdekkende midler fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det ble gjennomført 192 koblinger til mentorer i 2018. I tillegg er 24 mentorkoblinger gitt fra rammen for etablerertilskudd.

Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. Av de distriktsrettede prosjektene i Mentortjenesten, har 58 pst. innovasjonsgrad på nasjonalt og internasjonalt nivå i 2017 og 2018. Dette er to prosentpoeng lavere enn i 2016 og 31 prosentpoeng lavere enn de landsdekkende prosjektene. Mentortjenesten ble evaluert av Menon Economics i 2018. Evaluator anser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompetanse tilpasset gründeres behov, og at det er liten grad av overlapp mellom mentortjenesten og andre tjenester. Effektanalysene gir tydelige indikasjoner på at Mentortjenesten har hatt en positiv innvirkning på bedriftenes verdiskapings- og sysselsettingsvekst. Det estimeres at den årlige verdiskapingsveksten er 29 prosentpoeng høyere for de som benyttet tjenesten, og tilsvarende er veksten i lønnskostnader og antall ansatte henholdsvis 19 og 38 prosentpoeng høyere for de som benyttet tjenesten enn i kontrollgruppen. Mentortjenesten bidrar også til økt nyskaping i form av at programmet bidrar til å kommersialisere nyskapende produkter til forbrukerne.

Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Posten foreslås flyttet til kapittel 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling, og ordningen omtales i sin helhet under dette kapitlet.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Posten er avviklet fra og med 2017. Regnskapsførte midler i 2018 er knyttet til avsluttende utbetalinger fra Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker, forvaltet av departementet.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under post 63 og 65

Posten foreslås innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020, jf. Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse har hatt som mål å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø, og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft. Posten innlemmes i fylkeskommunens rammetilskudd sammen med kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. For å ivareta dagens geografiske fordeling, vil midlene i 2020 bli gitt en særskilt fordeling (tabell c). Midlene vil bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for nærings- og samfunnsutvikling.

I perioden 2018–2020 er det varslet at de årlige rammene til de tre nordligste fylkeskommunene fra kap. 553, post 60 økes med 3 mill. kroner, som en oppfølging av nordområdestrategien. Dette ivaretas i den særskilte fordelingen for 2020, og regjeringen legger til grunn at det vil være opp til de berørte fylkeskommunene å vurdere disse hensynene.

Rapport

Det ble gitt tilsagn for om lag 133 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2018. De høyest prioriterte områdene var: forskningsbasert innovasjon (FORREGION) (20 pst.), tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (19 pst.), fremme tilgang på kompetanse (12 pst.), inkubasjon (10 pst.) og tilrettelegging for utdanning og kompetanse for næringslivet (5 pst.).

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Som en del av regionreformen får fylkeskommunene et større oppdragsgiveransvar for mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Tidligere kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene legges også inn i denne posten. Med denne endringen er oppdragsgiveransvaret for en stor del av de distriktsrettede næringsvirkemidlene overført fra staten til fylkeskommunene.

Boks 6.2 gir oversikt over virkemidlene.

Mål for ordningen

Posten omfatter bevilgninger til fylkeskommunene til finansiering av virkemidler for å mobilisere og utvikle et verdiskapende næringsliv i distrikt og regioner. Målgruppen er bedrifter og entreprenører i hele landet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er vekst i verdiskaping, omsetning, sysselsetting og nyskaping i distrikt og regioner. Kriteriene varierer mellom de ulike virkemidlene.

Tildelingskriterier

Midlene fordeles til fylkeskommunene etter to komponenter; en distriktsdel og en regionaldel. Den distriktsrettede delen skal utjevne geografiske forskjeller ved å kompensere for ulemper i distriktsområder, og utgjør mesteparten av bevilgningen (om lag 70 pst.). Disse midlene fordeles til fylkeskommunene etter antall innbyggere innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte,9 med høyere vekting av kommuner som skårer lavt på Distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms). Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i hele landet ved at hvert fylke realiserer sitt potensial, basert på muligheter og utfordringer. Den regionale andelen fordeles med utgangspunkt i tilskuddsprofilen i 2018 for Inkubasjonsprogrammet og gjennomsnittlig forbruksprofil i årene 2017–2018 for Bedriftsnettverk, Mentortjenesten og det landsdekkende etablerertilskuddet.

Overføringen av oppdragsgiveransvaret fra staten innebærer at fylkeskommunene får ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Norge og Siva i sitt fylke, i tråd med regionale behov og prioriteringer. Fylkeskommunene prioriterer selv fordelingen mellom de ulike virkemidlene i boks 6.2.

Innovasjon Norge og Siva skal fremdeles være programoperatør for virkemidlene og forvalte midler som tildeles fra fylkeskommunene, i tråd med gjeldende programplaner og mål- og tildelingskriterier, jf. boks 6.2. Det er ikke anledning for fylkeskommunene å forvalte midlene selv, og det er kun Innovasjon Norge og Siva som skal motta oppdrag med midler fra posten.

Fylkeskommunene vil ha ansvar for styringsdialog med Innovasjon Norge og Siva for de fylkeskommunale oppdragene.

Oppfølging og kontroll

Midlene overføres til fylkeskommunene, som har oppdragsgiveransvar overfor Innovasjon Norge og Siva. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og planer, i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Departementet skal lage retningslinjer for posten og vil involvere fylkeskommunene, Siva, Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet. Retningslinjene vil blant annet angi aktørenes oppgaver og ansvarsområder, herunder grunnleggende krav til forvaltning av midlene. En arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, fylkeskommunene og KS samarbeider om best mulige løsninger for overføring av oppdragsgiveransvaret til fylkeskommunene.

For tilskudds- og låneforvaltningen har Innovasjon Norge utarbeidet en intern bedriftsfinansieringshåndbok, retningslinjer og standardvilkår for de ulike finansieringsordningene. Reglene i EØS-avtalen har definert hvilke formål det kan gis tilskudd til, og angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering.

For tildelinger under virkemidlene på posten (bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, etablerertilskudd, mentortjenesten, bedriftsnettverk, næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet), skal betingelsene innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1-9, samt:

1. artikkel 14 for investeringsstøtte i distriktene

2. artikkel 14, 17–20, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for etablerertilskudd

3. artikkel 14, 17–20, 21–22, 25–30, 31,36–49, 53, 54, 55 og 56 for regional utvikling

4. artikkel 18–20, 21–22, 25–30, 31, 36–49 og 53 for kompetanse- og rådgivningstjenster

5. artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk

6. artikkel 27 og 28 for næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil samarbeide med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva om videreutvikling av virkemidlene på budsjettposten.

Den årlige rapporteringen til Stortinget vil være basert på rapportering fra fylkeskommunene og virkemiddelaktørene. Fylkeskommunene og virkemiddelaktørene skal i den årlige rapporteringen synliggjøre oppnådde resultater i henhold til kriteriene for måloppnåelse.

Departementet vil arbeide videre med å utvikle rutiner for dialog med fylkeskommunene, herunder rapportering og erfaringsoverføring.

Rapport

Posten er ny i 2020. Rapportering fra 2018 for de enkelte virkemidlene fremgår under tidligere poster, jf. boks 6.1 for oversikt.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 763,3 mill. kroner i 2020. Se boks 6.1 for oversikt over hvilke beløp som er overført fra hvilket departement. Dette inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge og Siva. Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Departementet samarbeider med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva om utforming av modeller for finansiering av Innovasjon Norge og Sivas kostnader ved forvaltning av fylkeskommunenes oppdrag. Modellen vil beskrives i retningslinjene for posten.

Gjeldende programperiode for næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet skal i henhold til programplan avsluttes i løpet av 2021. I lys av overføringen av oppdragsgiveransvaret for virkemidlene til fylkeskommunene, forlenges dagens programperiode til å gjelde ut år 2022.

Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres

Kompetansepiloter er en ny, tidsavgrenset og søknadsbasert ordning som skal mobilisere etterspørsel og legge til rette for et regionalt tilpasset etter- og videreutdanningstilbud. Kompetansepilotene i fylkene skal mobilisere til kompetanseutvikling i samsvar med ulike målgruppers behov og skal være rettet mot Distrikts-Norge. Pilotene skal kartlegge kompetansebehov, mobilisere og legge til rette for utdanning og kompetanseutvikling lokalt. Ordningen skal støtte fylkeskommunenes kompetansepolitiske strategiske rolle og ansvar.

Det er fylkeskommunene som kan søke om tilskudd. Fylkeskommuner som får tilskudd skal utvikle og prøve ut nye måter å koble sammen etterspørselen etter, og tilbudet av, etter- og videreutdanning i distriktsområdene. Pilotene skal gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommunen, næringslivet, kommunene og relevante utdannings-, kompetanse- og arbeidsmarkedsaktører regionalt.

Kriterier for måloppnåelse er etablering av tilbud som bidrar til å dekke behov for etter- og videreutdanning i områdene som deltar i pilotene.

Tildelingskriterier

Ved utvelgelse av fylkeskommunenes prosjektforslag til piloter, vil departementet vektlegge blant annet følgende kriterier:

1. Piloter som er rettet mot små kommuner/arbeidsmarkeder, eller områder som er kjennetegnet av lange avstander til utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer.

2. Prosjekter som primært har ansatte i små virksomheter som målgruppe.

Det forutsettes at kompetansepiloter forankres i regionale partnerskap og planer.

Tildeling forutsetter fylkeskommunal delfinansiering. Fylkeskommunene søker om deltakelse etter kunngjøring.

Oppfølging og kontroll

Ordningen er planlagt å vare i tre år. Departementet vil evaluere ordningen. Det legges vekt på bred formidling av erfaringene fra kompetansepilotene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 16,4 mill. kroner i 2020. Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 63 Interreg og Arktis 2030

Posten omfatter tilskudd til grenseregionale Interreg-program og tilskudd til Arktis 2030.

Grenseregionale Interreg-program

Mål for ordningen

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid mellom land i Europa. De grenseregionale programmene organiserer samarbeid mellom naboland.

Innsatsen er målrettet innenfor elleve satsingsområder. Den norske innsatsen er spesielt konsentrert om:

• Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon.

• Øke konkurransekraften hos små og mellomstore bedrifter.

• Beskytte miljøet og fremme bærekraftig bruk av ressurser.

• Fremme bærekraftige transporter og ta bort flaskehalser i viktig nettinfrastruktur.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse finnes i programdokumentene for hvert Interreg-program. Disse er godkjent av norske myndigheter, samarbeidslandene og Europakommisjonen, se www.interreg.no.

Hvert program formulerer arbeidsmål og styringsparametere og vurderer måloppnåelse. Aktivitetsindikatorer rapporteres årlig, mens resultatindikatorer rapporteres i 2018 og 2023. Alle programmene har utarbeidet evalueringsplaner.

Tildelingskriterier

Bevilgningen på posten utgjør den statlige norske finansieringsandelen i programmene, og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen.

Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program innenfor rammen av EUs regelverk.10 Programspesifikke tildelingskriterier og prosjekttildelinger besluttes av programmenes overvåknings- og styringskomiteer. Prosjekter må dokumentere at aktivitetene vil skape resultater av varig betydning. Aktivitetene skal være tydelig koblet til programmets mål og resultatindikatorer. Videre må prosjektene dokumentere at de er nyskapende innenfor sine samarbeidsområder, og at det internasjonale samarbeidet er nødvendig for å skape ønsket resultat.

Oppfølging og kontroll

Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommuner som er sekretariat for et Interreg-program. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle og justere innsatsen.

Rapport

Det ble gitt tilsagn om 52,7 mill. kroner i 2018 til grenseregionale Interreg-programmer.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) – Norge, Sverige og Danmark

Programmet omfatter kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt svenske og danske regioner i gjeldende kystområder. Aktivitetsmålene i programmet er i all hovedsak nådd. Unntaket er innenfor transport på grunn av få prosjekt. En evaluering (Kontigo 2018) viser at næringslivet deltar for å dra nytte av resultat innen forskning og utviklingsarbeid, for å styrke sine nettverk og for å få økt kunnskap om konkurrenter og nye markeder. Ut fra de ulike satsingsområdene skriver evaluator blant annet: Innenfor innovasjon bidrar prosjektene til å øke antall forskere som jobber grenseregionalt og styrker andelen som jobber med anvendt forskning. Innenfor sysselsetting er resultatet både nye bedrifter og økt antall grensependlere, men resultatene er fortsatt av begrenset omfang. Innenfor grønn økonomi og transport er det for tidlig å oppsummere resultater av innsatsen. Rammen til ØKS er 9,0 mill. kroner i 2019.

Sverige-Norge

Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Østfold til Trøndelag og 61 kommuner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, utløse bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, redusere grensebarrierer og utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer. Rammen til Sverige-Norge er 23,5 mill. kroner i 2019.

Over 80 pst av midlene er gitt til prosjekter med hovedvekt på innovative næringsmiljøer og små- og mellomstore bedrifter.

Konsulentselskapet Kontigo har evaluert næringslivets deltakelse i hhv. Sverige-Norge-programmet og Botnia-Atlantica-programmet. Evalueringen viser at bedriftene som deltar aktivt i samarbeidsprosjektene har nytte av kunnskapen og nettverket de får tilgang til. Samtidig er det krevende å få bedriftene til å delta som aktive partnere i prosjektene. Evaluator anbefaler derfor å følge opp med tiltak som kan bidra til at flere bedrifter ser nytten av mer aktiv deltakelse i prosjektene, og kommer tidlig inn i prosjektutviklingen. Programstyret vil ta stilling til disse anbefalingene.

Botnia-Atlantica – Norge, Sverige og Finland

I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nordland med aktører i Nord-Sverige og Nord-Finland for å øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge til rette for grønne og samordnede transportløsninger som bedrer samhandlingen i regionen og finne gode løsninger for natur- og kulturarv på begge sider av grensen. En evaluering av næringslivets deltakelse i Sverige-Norge og Botnia-Atlantica viser at bedriftene som deltar aktivt i samarbeidsprosjektene har nytte av kunnskapen og nettverket de får tilgang til. Samtidig er det krevende å få bedriftene til å delta som aktive partnere i prosjektene. Rammen til Botnia-Atlantica er 2 mill. kroner i 2019.

Nord – Norge, Sverige og Finland

Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Området omfatter Finnmark, Troms og Nordland, regioner i Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området fra Hedmark til Finnmark). Rammen til Nord er 10,2 mill. kroner i 2019.

Evaluator (Kontigo 2018) skriver bl.a. at prosjektene har gode forutsetninger for å nå sine mål, er godt forankret blant prosjektpartnerne og hos sine målgrupper samt legger stor vekt på den grenseregionale merverdien. Innenfor innsatsområdet forskning og innovasjon skriver evaluator at prosjektene i stor grad bidrar til å forsterke bedriftenes evne til å gjennomføre kommersialiserbare innovasjoner.

Kolarctic – Norge, Sverige, Finland og Russland

Programmets kjerneområde er Nordland, Troms, Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013 og bidrar til samarbeid med Russland i nordområdene. Fra og med 2018 er programmet i full drift. Rammen til Kolarctic er 8 mill. kroner i 2019.

Programmet skal bidra til bærekraftig økonomisk utvikling, og mobilitet av personer, ideer og teknologi. Prioriterte områder er bl.a. bedriftsutvikling, miljø og klima, grensesikkerhet og forbedret tilgjengelighet innenfor Barentsregionen og mot resten av Europa. Folk-til-folk samarbeid er viktig, bl.a. med vekt på ungdom, kreative næringer og samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Samarbeid over grensene i nord, bærekraft og likestilling (gender equality) er gjennomgående temaer.

Arktis 2030

Stortinget har sluttet seg til at deler av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 skal overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Fylkeskommunenes kompetanse og plassering i nordområdene vil gi en merverdi for å nå målene for Arktis 2030.

Oppgaveoverføringen vil samtidig bidra til å styrke de nordlige fylkeskommunenes ansvar for å gi strategisk retning, mobilisere og koordinere innsats og virkemiddelbruk i Nord-Norge.

Mål for ordningen

Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Tilskuddsmidlene skal bidra til å støtte opp under regjeringens nordområdepolitikk. Innsatsen er to-delt. En nasjonal innsats, rettet mot utenrikspolitisk prioriterte tiltak, som ivaretas av Utenriksdepartementet over kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet og en regional innsats som overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Den regionale innsatsen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene.

Prosjekter av utenrikspolitisk karakter skal søke støtte fra Utenriksdepartementet.

Kriterier for måloppnåelse

Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for måloppnåelse innenfor fire innsatsområder:

• Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvaltning og miljø, og naturressurser i nordområdene.

• Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrettelegging for infrastrukturbehov som følge av økt aktivitet i nordområdene.

• Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klimaendringer: Økt kunnskap om og kapasitet til forebygging og håndtering av forurensning og ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om klimaendringer, konsekvenser av dette og grønn omstilling.

• Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområdene.

Tildelingskriterier

Tiltakene skal bidra til et helhetlig nordområdeperspektiv i tråd med Regjeringens nordområdestrategi. Prosjekter skal bidra til operativ bruk av nyutviklet kunnskap, teknologi og kompetanse om nordområdene. Det skal legges vekt på situasjonen for urfolk. Midlene kan gå til forprosjekter og større flerårige strategiske prosjekter.

Tilskuddsmottakere kan være næringsliv, interesseorganisasjoner, offentlig aktører og kunnskapsmiljøer knyttet til nordområdene. Fylkeskommunen kan finansiere tiltak og programmer i egen regi, samt delegere forvaltning til Nordland fylkeskommune.

Departementet vil videreutvikle den regionale delen av Arktis 2030 i samarbeid med fylkeskommunene.

Oppfølging og kontroll

Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Arktis 2030 skal ha et landsdelsperspektiv. Direkte bedriftsrettede tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge, gjennom oppdragsbrev fra fylkeskommunen.

Departementet arbeider med en forskrift for ordningen. Målet er at forskrift skal tre i kraft 1. januar 2020.

Rapport

For rapportering for 2018 se budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet, kap. 118, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet.

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø

Regionalt nordområdeforum er en politisk dialogarena. Forumets faste medlemmer er den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, de nordnorske fylkeskommunene og Sametinget. Formålet med forumet er å bedre dialogen og forståelsen mellom nasjonalt og regionalt nivå om problemstillinger som er særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til å bedre samordningen mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Stortinget har sluttet seg til at det skal etableres et sekretariat for forumet i Vadsø. Sekretariatet skal blant annet forberede og følge opp møtene i Regionalt nordområdeforum, fremstille fagnotater på oppdrag fra Regionalt nordområdeforum og utarbeide forslag til strategier for arbeidet.

For å sikre formålet til Regionalt nordområdeforum, vil departementet drøfte utforming av sekretariatsfunksjonen med forumets medlemmer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 101,4 mill. kroner på posten i 2020.

Av dette skal 54,4 mill. kroner dekke Interreg-programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, Nord og Kolarctic. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene utover dette, dersom de ønsker å prioritere det. Forslaget innebærer at den norske statlige finansieringsandelen av Interreg-programmene videreføres på samme nivå som i 2019.

Det settes av 45,5 mill. kroner til Arktis 2030. Inntil 5 pst. av bevilgningen kan nyttes til å forvalte ordningen. Det foreslås 1,5 mill. kroner for å dekke sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 65 Omstilling

Mål for ordningen

Ordningen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Kriterier for måloppnåelse

Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret som følge av omstillingsarbeidet. Det andre kriteriet er et styrket næringsgrunnlag, slik at kommunene og regionene framstår mer robuste og har en mer variert næringsstruktur. Det tredje kriteriet er styrket utviklingsevne i området i løpet av omstillingsperioden.

Tildelingskriterier

Departementet legger fylkeskommunenes innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer til grunn for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene skal legge de følgende kriteriene til grunn ved tildeling til omstillingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder, c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene og d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning.

Fra tid til annen oppstår det situasjoner med større endringer, som kan føre til at virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene ikke har ressurser til å bidra i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

Det er fylkeskommunene som har ansvar for omstillingsarbeid i eget fylke. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rapport

I saldert budsjett for 2018 ble det bevilget 112 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 10 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune. Det ble gitt tilsagn om 104 mill. kroner i 2018, via fylkeskommuner, kommuner og regionråd.

For 2019 er det bevilget 79,9 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 15 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune.

For 2018 er det hentet inn informasjon fra 26 omstillingskommuner/regioner. Hovedresultatene er 480 nye arbeidsplasser, 157 sikrede arbeidsplasser og 103 nye bedrifter. Innovasjon Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på annen måte. Omstillingsorganisasjonene trekker i tillegg fram følgende resultater som sentrale: Nettverksbygging mellom bedrifter, og mellom bedrifter og det offentlige, og kompetanseheving i næringslivet.

Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. I 2018 ble det gjennomført sluttevalueringer av programmene i Vestre Toten, Hurum, Elverum-regionen og Meløy. Evalueringene viser at resultatene som oftest kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år. Det viser at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på omstillingsarbeidet.

Hovedmålet for omstillingsprogrammet i Meløy kommune var å bidra til etablering av 400 nye arbeidsplasser og 6 500 innbyggere i Meløy kommune. Det var en klar oppfatning at dette var et ambisiøst måltall, og måltallet for nye arbeidsplasser ble nedjustert underveis i programmet. Bakgrunnen for omstillingsprogrammet var at ca. 650 industriarbeidsplasser forsvant da REC Wafer Norway Glomfjord ble lagt ned. Dette utgjorde om lag 20 pst. av arbeidsplassene i kommunen. Omfanget av arbeidsplasser som ble borte, medførte at kommunen fikk innvilget ekstraordinære statlige omstillingsmidler.

Programmet ble gjennomført i perioden 2012–2018 med et budsjett på om lag 108 mill. kroner. Finansieringen var delt mellom departementet (50 mill. kroner), Nordland fylkeskommune (25 mill. kroner), kommunen (28 mill. kroner) og finansinntekter (5 mill. kroner).

Totalt ble det etablert ca. 310 arbeidsplasser i omstillingsperioden. Meløy har dermed ikke nådd sin opprinnelige målsetting. Evaluator mener likevel at resultatet er godt, gitt ressursinnsatsen. De mener også at det er rimelig å hevde at programmet har hatt vesentlig betydning for utviklingen i kommunen.

Om lag 190 av de nye arbeidsplassene har kommet innenfor ny industrivirksomhet, og etableringen av Norwegian Crystals utgjør ca. 150 arbeidsplasser. Om lag 80 av de nye arbeidsplassene er knyttet til eksisterende bedrifter og om lag 40 arbeidsplasser har kommet innenfor reiseliv.

Meløy Utvikling KF er vedtatt videreført. Evaluator påpeker at en videreføring av dette selskapet er et svært godt og viktig resultat av omstillingsarbeidet, ettersom det innebærer en oppgradert utviklingsevne i kommunen.

Innovasjon Norge hadde 7,7 mill. kroner i gjennomføringskostnader i 2018. I tillegg disponerte Innovasjon Norge 7,3 mill. kroner til evalueringer, støtte til enkeltprosjekt og utvikling av verktøy og metoder.

Budsjettforslag

Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med konjunkturoppgang. Veksten er sterk, stadig flere kommer i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019. På bakgrunn av dette og innspill fra fylkeskommunene foreslås det en bevilgning på 66,0 mill. kroner i 2020.

Regjeringen har så langt bidratt med 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Andøy. Det settes ikke av særskilte midler til Andøy kommune i budsjettet for 2020, men Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 mill. kroner til omstilling i Andøy kommune i årene som kommer. Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet.

Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkeskommunene hjelpe omstillingsprosjekt i hele landet med råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring. En andel av bevilgningen går derfor til Innovasjon Norge til gjennomføring av evalueringer og lignende, samt administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 74 Klynger og innovasjon

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspartnerskap og Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet. Til og med 2019 ble Bedriftsnettverk og Inkubasjonsprogrammet finansiert på posten. Oppdragsgiveransvaret for disse ordningene er overført til fylkeskommunene fra 2020, se omtale under kap. 553, post 61. Rapportering fra 2018 for disse ordningene følger under.

Norwegian Innovation Clusters

Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge, og driftes av Innovasjon Norge. Programmet består av tre typer klynger: Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE).

Norwegian Innovation Clusters skal øke innovasjonsevnen og verdiskapingen til de bedriftene som deltar i klyngesamarbeidet, forsterke klyngenes rolle som tilrettelegger for fornyelse og vekst i næringslivet, og øke klyngenes bidrag til å utvikle attraktive innovasjonsøkosystemer regionalt og nasjonalt.

Kriterier for måloppnåelse i klyngeprogrammet er verdiskaping i deltakerbedriftene, innovasjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirkninger regionalt.

Norwegian Innovation Clusters tar opp de beste prosjektene i en nasjonal konkurranse, etter en vurdering av 1) klyngens ambisjoner og mål, 2) klyngens ressursgrunnlag, 3) potensial for økt verdiskaping som kan utløses gjennom samarbeid, 4) en godt strukturert og realiserbar gjennomføringsplan for å initiere, forsterke og akselerere samarbeidsaktiviteter, 5) klyngens rolle i utviklingen av et innovasjonsøkosystem i regionen, og opp mot regionale og nasjonale satsinger.

Rapport

Norwegian Innovation Clusters ga tilskudd til prosjekter for 150,5 mill. kroner fra posten, av totalt 182,8 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Fordeling mellom modulene i klyngeprogrammet var: Arena 33,5 mill. kroner, NCE 29 mill. kroner og GCE 13,8 mill. kroner.

Klyngeprogrammet ble evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse i 2017 og Innovasjon Norge har i 2018 arbeidet med videreutvikling av klyngeprogrammet basert på evalueringens resultater og anbefalinger. Videreutviklingen tar tak i problemstillinger knyttet til utvikling av kompetansetilbud, regionalt samarbeid, internasjonalt samarbeid, digitalisering og klyngene som omstillingsmotor. Det ble i 2018 gjennomført en nasjonal utlysning hvor det ble tatt opp tre nye NCE-prosjekter og syv nye Arena-prosjekter. I tillegg ble tre Arena-prosjekter finansiert av andre, med regionale midler eller bedriftenes egne midler.

Innovasjon Norge implementerte i 2018 et rapporteringssystem for bærekraftig innovasjon i klyngene. Effektindikatorer for klyngenes medlemsbedrifter viser at klyngene de første tre årene har en mervekst sammenlignet med kontrollgruppen på 5,6 prosentpoeng for salgsinntekter, 2 prosentpoeng i verdiskaping og 5,1 prosentpoeng på antall årsverk, men minus 1,5 prosentpoeng på produktivitet.

Bedrifter i klyngene bruker i større grad SkatteFunn enn bedrifter som ikke er med i klynger. Det kan indikere at innovasjonsaktiviteten går opp.

Innovasjonspartnerskap

Innovasjonspartnerskap forvaltes av Innovasjon Norge. Målet med innovasjonspartnerskap er økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester i offentlig sektor, og nye markedsmuligheter for næringslivet som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige.

Innovasjonspartnerskap blir evaluert og kriterier for måloppnåelse er under utvikling. Aktuelle kriterier er ny innsikt, kompetanse og praksis hos offentlig og privat sektor, koordinering av offentlige behov, kommersialisering og spredning av innovative løsninger, og å løse utfordringer ved innovasjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i nasjonal konkurranse utfra kriteriene 1) effekt av prosjektene, 2) relevans for utlysningen, 3) gjennomføringsevne.

Rapport

Ordningen Innovasjonspartnerskap ble initiert i 2017, og så langt har 14 offentlig-private innovasjonssamarbeid fått risikoavlastning og prosessveiledning fra Innovasjon Norge. Utviklingsprosjektene favner 51 offentlige prosjektdeltakere og over 400 små og store selskaper har deltatt i markedsdialogene. Blant produktene som er i test er system for å lose folk ut av brennende tunneler, treningsrobot for bruk i rehabilitering og smart-rullator som hjelper eldre til aktivitet.

Bioøkonomiordningen

Bioøkonomiordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Bioøkonomiordningen skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene.

Målet med Bioøkonomiordningen er å bidra til økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte det markedspotensialet som bionæringene representerer, basert på ressurser fra hav, jord og skog. Målgruppen er bedrifter eller grupper av bedrifter, samt unntaksvis kunnskapsmiljøer, som bygger opp om målsettingen til ordningen.

Kriterier for måloppnåelse i Bioøkonomiordningen er internasjonalt innovasjonsnivå, bevisstgjøring om nye markedsmessige og teknologiske muligheter, utløsning av privat kapital, nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer og økt verdiskaping.

Departementets bevilgning til Bioøkonomiordningen skal bare benyttes i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og være i samsvar med regionale utviklingsstrategier. Det kan gis tilskudd til små, mellomstore og store bedrifter, eller grupper av slike bedrifter, som utvikler og tar i bruk løsninger for produksjon, foredling og distribusjon av bioressurser. Ordningen dekker utviklingsstøtte både i og på tvers av eksisterende verdikjeder.

Rapport

Bioøkonomiordningen hadde en ramme på totalt 77 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det ble i 2018 gitt tilsagn for 18,1 mill. kroner til 16 bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

I en undersøkelse svarte 80 pst. av bedriftene at de ikke kunne ha gjennomført utviklingsprosjektet uten støtten fra Innovasjon Norge. Prosjektene har et høyt innovasjonsnivå. 55 pst. av prosjektene har et internasjonalt innovasjonsnivå og 19 pst. et nasjonalt innovasjonsnivå.

Innovasjon Norge rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor bioøkonomi. Mange av bedriftene ligger i distriktskommuner, og alle tilskuddene fra departementets ramme gis innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Bioøkonomiordningen jobber med mobilisering på fem strategiske områder: merkevarebygging – sunn mat fra hav og land, bioraffinering – industrialisering basert på nye råvarer og sidestrømmer, bygg i tre – kompetanse og marked, bruk av tre – industrialisering og biosmart – digitalisering og automatisering i biosektorene.

FORREGION

Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og omstillingsevne. Kriterier for måloppnåelse er økt antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer, styrket regional forskningskapasitet for næringslivets behov og at regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker og utfyller hverandre.

Tildelingskriterier

Følgende tildelingskriterier gjelder for ordningen:

• Breddevirkemidler for mobilisering til forskningsbasert innovasjon: Målgruppen for mobiliseringsprosjekter er bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter dialog med, og anbefaling fra, fylkeskommunene. Kriteriene er: Strategisk innretning, forventede effekter, kvalitet og effektivitet i gjennomføring, kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og bærekraft.

• Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region: Hovedmålgruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU-institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i nasjonal konkurranse etter kriteriene: Strategisk forankring, næringsmessig relevans, nasjonal kompetansebygging, gjennomføringsevne, utløsende effekt for gjennomføring og finansiering fra andre kilder, internasjonalt samarbeid og koblinger, og samlet vurdering fra panelet. I tillegg vurderes sjekkpunktene etikk, rekruttering av kvinner og kjønnsbalanse i prosjektene.

• Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon: Programmet skal fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon.

Innenfor rammen av FORREGION vil det bli prioritert midler til å mobilisere bedrifter til økt bruk av FoU i Nord-Norge, som oppfølging av nordområdestrategien.

Rapport

Det ble bevilget 80 mill. kroner til FORREGION fra posten i 2018. De 15 mobiliseringsprosjektene har samlet sett gitt gode resultater og mobiliserer næringsliv til å ta i bruk FoU i hele landet. Over 1000 bedrifter har mottatt kompetansemegling i 2018. Det ble i 2018 satt i gang sju kapasitetsløft. Aktivitetene i kapasitetsløftene er bygging av forskningskapasitet, utvikling av studietilbud som næringslivet etterspør og økt næringsrettet samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Inkubasjonsprogrammet

Oppdragsgiveransvaret for Inkubasjonsprogrammet er overført til fylkeskommunene, se omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Departementet og Nærings- og fiskeridepartementet innfører en grunnfinansiering av Siva fra 2020, se Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og omtale under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Departementet overfører derfor 7,5 mill. kroner fra denne posten til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd.

Rapport

Det ble bevilget 55,2 mill. kroner til Inkubasjonsprogrammet fra posten i 2018. Siva ga tilsagn om 43,9 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag 46,6 mill. kroner i tilsagn fra andre departementers rammer, herunder Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Det har vært en økning i antallet bedrifter som benytter seg av programmet, fra 827 bedrifter i 2013 til 2 081 bedrifter i 2018. Fra 2017 til 2018 var det en økning på 102 bedrifter – en økning på 5 pst.

Sivas årsrapport viser at over halvparten av bedriftene i programmet har hatt en økning i omsetning og verdiskaping fra 2016 til 2017. Samlet for perioden 2012–2017 har inkubatorbedriftene oppnådd en akkumulert verdiskaping og omsetning på henholdsvis 4,7 mrd. kroner og 26,4 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at inkubasjonsprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling.

En evaluering av Sivas virkemidler11 viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at de kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringen12 av programmet viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom de lokale operatørene, til å bygge lokal kapasitet for tilrettelegging av entreprenørskap og bedriftsutvikling.

Bedriftsnettverk

Oppdragsgiveransvaret for Bedriftsnettverk overføres til fylkeskommunene, se omtale under kap. 553, post 61. Rapportering fra 2018 ordningen følger under.

Rapport

Bedriftsnettverks forbruk i 2018 var på 17,5 mill. kroner fra posten, av totalt 31,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Innovasjon Norge har i 2018 støttet 20 nye bedriftsnettverk, og samlet sett var det 58 bedriftsnettverk i programmet. Bedriftsnettverk rapporterer mer strategisk samarbeid med nye partnere både innenfor prosjektet, i regionen, i landet og i utlandet i 2018 enn tidligere år. De rapporterer mer strategisk prosjektsamarbeid nasjonalt og internasjonalt og mer kommersielt samarbeid med nye partnere internasjonalt. Bedriftene i ordningen svarer også at samarbeidet bidrar til økt innovasjon.

I oppfølging av nordområdestrategien er det i perioden 2017–2019, innenfor rammen til Bedriftsnettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling av leverandørmiljøer i Nord-Norge. De avsatte midlene er en del av leverandørutviklingssatsingen «N2 – Fremtidens leverandører innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge». Ansvar og oppfølging av satsingen er lagt til Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget. Våren 2019 ble de ansvarlige enige om plan, mål og innretning av satsingen. Derfor er midlene innenfor rammen til Bedriftsnettverk ikke blitt bevilget til prosjekter før i år.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 216,0 mill. kroner i 2020.

Midlene fordeles med totalt 136,2 mill. kroner til Norwegian Innovation Clusters, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Det settes av 79,8 mill. kroner til FORREGION i Forskningsrådet. Norwegian Innovation Clusters og Bioøkonomiordningen skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1-9, samt:

• artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk

• artikkel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bioraffineringsprogrammet.

Nærings- og fiskeridepartementet bidrar også med finansiering av Norwegian Innovation Clusters, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap. Landbruks- og matdepartementet bidrar med finansiering av Bioøkonomiordningen og FORREGION. Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet bidrar med finansiering av henholdsvis FORREGION og Innovasjonspartnerskap. I tillegg er prosjekter innenfor FORREGION i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene.

Norwegian Innovation Clusters er under revidering som følge av en evaluering gjennomført i 2017. Evalueringen inneholder faglig sterke vurderinger og gir gode innspill til hvordan et velfungerende klyngeprogram bør innrettes. Revidert klyngeprogram vil ha tilbud til tidligfase klynger/nettverk, klynger og modne klynger. Revideringen ses i sammenheng med den pågående virkemiddelgjennomgangen, og berørte næringsmiljøer er involvert.

Innenfor rammen av FORREGION skal det prioriteres 4,1 mill. kroner til mobilisering av bedrifter til økt brukt av FoU innenfor FORREGION 2018–2020. Midlene skal brukes i Nord-Norge, som en oppfølging av nordområdestrategien.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Posten omfatter Norges deltagelse i Interreg-program som dekker større europeiske regioner og annet internasjonalt samarbeid. Se informasjon om hvilke Interreg-program Norge deltar i under Rapport.

Transnasjonale og internasjonale Interreg-programmer

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Kriteriene for måloppnåelse er unike for hvert program. Bevilgningen på posten utgjør den statlige finansieringsandelen i programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen. Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program. Se nærmere omtale av mål for ordningen, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av Interreg er lagt til ulike myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle og justere innsatsen.

Rapport

Internasjonalt samarbeid

Bidraget i 2018 fra posten var i underkant av 23 mill. kroner til de transnasjonale programmene og om lag 5 mill. kroner til de all-europeiske programmene. Det ble samlet gitt tilsagn på 270 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg Nordlig Periferi og Arktis, og ESPON, til henholdsvis Nordland og Hedmark fylkeskommuner. Det ble gitt tilsagn for om lag 940 000 kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED), og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeid.

De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer hvor flere land må samarbeide for felles løsninger, som miljø- og klima, bærekraftig transport og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling i større europeiske regioner, som for eksempel rundt havbassenger. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring, og dekker hele Europa. Det ble gitt tilsagn om 30,9 mill. kroner i 2019 til transnasjonale og all-europeiske Interreg-programmer.

Nordlig Periferi og Arktis – Norge, Sverige, Finland, Island, Grønland, Færøyene, Irland, Skottland og Nord-Irland

Målet er levende, konkurransedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter arktiske og kystnære regioner i deltakerlandene. Regioner i Russland og Canada kan delta i prosjekter. Innsatsen skal fremme nødvendig samarbeid knyttet til lav befolkningstetthet, lange avstander, begrenset økonomisk mangfold og store naturressurser.

En evaluering (European Policies Research Centre 2018) viser at programmet bidrar til økte vekstmuligheter for små og mellomstore bedrifter, gir bedre tilgang til tjenester i tynt befolkede områder, bygger strategiske partnerskap over landegrensene og skaper merverdi som blant annet økt tilgang på kompetanse, nye ideer og økt kapasitet til lokal utvikling og omstilling.

Interreg Nordsjøen – hele Norge og Danmark samt deler av Sverige, Storbritannia, Belgia, Nederland og Tyskland

Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk vekst gjennom samarbeid mellom landene i Nordsjøen.

Innsatsområdene i programmet er: forskning, utvikling og innovasjon, klimatilpasning, miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning samt bærekraftig transport. Eksempler på hva programmet har oppnådd i 2018 er 1 063 virksomheter som samarbeider i kunnskapspartnerskap og 45 grønne transportløsninger som har blitt iverksatt.

Interreg Østersjøen – Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Latvia, Litauen, Estland, Hviterussland, Nordvest-Russland og deler av Tyskland

Målet er å fremme en integrert territoriell utvikling, styrke samarbeidet og bidra til en mer innovativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. Programmet vektlegger å rydde opp i miljøforurensninger i havet, og utvikle og ta i bruk potensialet i nye grønne maritime teknologier.

Ved utgangen av 2018 har programmet fordelt tilnærmet hele programmets budsjett på programmets innsatsområder: innovasjon, naturressurser, transport eller støtte til EUs Østersjøstrategi.

Blant resultater som kan trekkes fram er: Bedre koordinering av energiplanlegging mellom landene i regionen og styrkede redningstjenester til sjøs og i havner.

Interreg Europe – EUs 28 medlemsland, Norge og Sveits

Målet er å bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. Programmet skal gi en bedre gjennomføring av regionalpolitikken gjennom erfaringsutveksling og politikkutvikling mellom regionale aktører. Programmet har i større grad enn andre Interreg-program offentlige myndigheter som primær målgruppe, men også universitets- og høyskolesektoren, FoU-institusjoner og interesse- og bransjeorganisasjoner kan delta. Programmet har påvirket 121 politikkinstrumenter i kommuner og regioner over hele Europa og bidratt til 274 handlingsplaner innenfor temaene forskning og innovasjon, økt konkurransekraft hos små og mellomstore bedrifter, miljø og bærekraftig bruk av ressurser og lavkarbonøkonomi.

Interreg Europe har også en åpen læringsplattform med over 16 000 registrerte brukere, som får ta del i 700 beste praksis-eksempler, fagartikler, seminarer og workshops. Programmet tilbyr peer reviews og setter lokale og regionale myndigheter i ulike deler av Europa i kontakt med hverandre om konkrete problemstillinger også utenom prosjektene. Midtveisvalueringen viser at programmet er på god vei til å nå sine aktivitetsmål, og at det ser ut til å levere på sine mål i løpet av programperioden.

ESPON – EUs 28 medlemsland, Norge, Sveits, Island og Liechtenstein

Målet er å øke effektiviteten av politikk som skal bidra til territoriell utvikling og arealplanlegging i Europa. Programmet frambringer sammenlignbare fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutsetningene i europeiske regioner og byer. Norske kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater kan sammen med aktører i andre europeiske land bestille forskning fra programmet. Hedmark fylkeskommune har tatt initiativ til å forbedre og standardisere metoden for å vurdere resultater og effekter av grenseoverskridende Interreg-programmer. ESPON-prosjektet gir en metode for å vurdere alle sider ved samarbeidet, herunder økonomisk og sosial utjevning, økologiske konsekvenser, infrastruktur og politiske styringsarenaer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 30,9 mill. kroner i 2020. Bevilgningen skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON og Interreg Europe. Dette er en videreføring av nivået i 2019. For alle programmer unntatt ESPON kommer i tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering. I den foreslåtte tildelingen inngår om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg og ESPON, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 31 900 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Det er ikke avsatt noen bevilgning til URBACT III, men norske aktører kan delta i programmet med egen finansiering.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp av forskning og utredninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Distriktssenteret skal bistå aktører lokalt og regionalt i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå styrket utviklingevne i områder med særlige distriktsutfordringer. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet.

Rapport

Distriktssenteret lanserte til sitt 10-års jubileum et hefte med gode eksempler på utviklingsarbeid og akademiske artikler. På området verdiskaping basert på kultur- og naturressurser ble det utviklet et temahefte og en film. Distriktssenteret utviklet også kunnskap om næringsutvikling og om stedsutvikling.

I 2018 laget Telemarksforsking rapporten Suksessrike distriktskommuner anno 2018 på oppdrag fra Distriktssenteret. Rapporten dokumenterer hvordan det har gått med de 15 kommunene som i 2012 var med i studien «Suksessrike distriktskommuner». I rapporten drøftes blant annet hvilke strukturelle vekstbetingelser som er viktige for å forstå og forklare utvikling i folketall og arbeidsplasser i de aktuelle kommunene de siste årene.

Distriktssenteret har vektlagt å utvikle kunnskap som kommunene og øvrige brukere kan anvende i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 33,3 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overføres

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Merkur-programmet) er et utviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene.

Målet for Merkur er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Merkur arbeider for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikkene og å legge sterkere vekt på lokal samfunnsutvikling.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Merkur er rettet mot helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere, som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer. I kompetanseprogrammet går midlene i hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser. Butikker som oppfyller et av følgende punkt kan være med: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste alternative innkjøpssted. Programstyret kan unntaksvis godkjenne andre butikker.

Merkur-programmet forvaltes fra 1. januar 2019 av Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Departementet oppnevner et styre som gir strategiske føringer for arbeidet med Merkur. Distriktssenteret tildeler tilskudd og fører tilsyn med at kravene i forskrift av 1. juni 2018 og tilskuddsbrev blir oppfylt.

Effektene av tilleggstjenester rapporteres ikke årlig, men gjennom evalueringer.

Investeringstilskudd til dagligvarebutikker

Målet med investeringsstøtten er å bidra til at dagligvarebutikker blir moderniserte, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted.

Det gis investeringsstøtte til fysiske investeringer i butikkene.

Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker

Målet med utviklingsstøtten er å bidra til å bygge opp større kompetanse i dagligvarebutikken, mobilisere bygdefolket til lokal handel og legge til rette for de tilleggsaktivitetene som kan knyttes til butikken, og som passer best for lokalsamfunnet.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted. Utviklingsstøtte skal gå til utviklings-, mobiliserings-, kompetanse- og lokalsamfunnstiltak, samt vurdering av og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner med videre.

Servicetilskudd til de minste dagligvarebutikkene

Målet med servicestøtten er å bidra til at de minste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å opprettholde driften.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til tilleggstjenester, omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted.

Det gis tilskudd til å dekke utviklings- og driftskostnader, og mindre investeringer som bidrar til å nå målet med ordningen.

Investeringstilskudd til drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved dagligvarebutikker

Målet med investeringsstøtten til drivstoffanlegg er å sikre drivstofftilgangen i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at antall butikker som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil opprettholdes/øker og at omsetningsutviklingen for butikken er positiv.

Ordningen gjelder i hovedsak drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved Merkur-butikker. Andre virksomheter som driver eller eier drivstoffanlegg kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgsvolumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Investeringsstøtten skal gå til opprusting av eksisterende og etablering av nye drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil i tilknytning til dagligvarebutikker.

Utviklingstilskudd til bokhandlere

Målet med utviklingstilskuddet er å bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er å utvikle driften av butikken for å styrke omsetningsutvikling.

Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det kan gis tilskudd til bokhandlere som er den eneste bokhandelen i tettstedet og har en omsetning på mindre enn 7 millioner kroner. Utviklingsstøtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrke og utvikle driften av butikken, blant annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner.

Rapport for ordningene

Det ble i 2018 gitt tilsagn om 14,3 mill. kroner fra Kompetanseprogrammet for dagligvarebutikker og 34,4 mill. kroner i tilsagn til investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker og i investeringsstøtte til drivstoffanlegg. 171 dagligvarebutikker og bokhandlere fikk tilsagn om støtte til viktige investeringer gjennom Merkur-programmets ulike investeringsstøtteordninger i 2018.

Regjeringens føring om å prioritere de minste butikkene i de mest perifere områdene er fulgt opp gjennom en ny støtteordning som går til butikker med årlig dagligvareomsetning under 3 mill. kroner. Ordningen ble iverksatt våren 2017.

Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 2,3 pst. i 2017. Dette er en bedre omsetningsutvikling enn de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene, som hadde en økning i omsetning på 1,1 pst. i 2017. Alle landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2017 med 1,9 pst.13

Per 1. august 2019 er det registrert 591 Merkur-butikker. Dette er en tilvekst på seks butikker sammenlignet med 2012. Det ble satt i gang ti nye hovedprogram i 2018 med om lag 100 butikkdrivere som deltakere. Hovedprogrammet er et kompetanseprogram skreddersydd for Merkur-butikkene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 59,4 mill. kroner i 2020. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har de et ansvar når det kommer til å sikre retten til opplæring i samisk.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en økning i antall personer som skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det samiske mangfoldet er også mer synlig.

De senere årene har det vært befolkningsnedgang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. Endringene har ført til at flere kommuner er gitt et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mange tapte sitt samiske språk som følge av fornorskingspolitikken. Flere ønsker nå å lære seg språket og føre det videre til neste generasjon. De samiske språkene er viktige kulturbærere. Samtidig er språkene små og sårbare. Dette gjelder særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er klassifisert som alvorlig truede språk.

I de samiske områdene er det i dag et stort engasjement omkring samenes rettigheter, og det pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig tema er samenes rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som direkte berører samiske interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjennom klare lovregler om konsultasjoner.

Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser – både for samer og andre. Det gjenstår også spørsmål knyttet til hvordan grunn og naturressurser på statsgrunn i Nordland og Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan motvirke hatytringer, diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Økt kunnskap gjør det også enklere å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold.

Rapport, strategier og tiltak

I oktober 2016 leverte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag. Sametinget vil bli konsultert om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer i den framforhandlede teksten til regjeringene i Norge, Sverige og Finland. Kulturdepartementet i Sverige besvarte henvendelsen i juni 2019, i samråd med berørte departement i Norge og Finland. I svaret ble det gitt uttrykk for at man på departementsnivå ikke er avvisende til å åpne for nye forhandlinger, begrenset til de punktene Samisk parlamentarisk råd tar opp – under forutsetning av at det ikke forandrer på balansen i den framforhandlede teksten. Det understrekes at det vil kreve at alle de tre konvensjonspartene er enige om å reforhandle de aktuelle delene av teksten.

Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder saker som berører samene, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonene skal være å oppnå enighet.

Rapport, strategier og tiltak

Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sørger for at de statlige myndighetene blir kjent med og må vurdere Sametingets synspunkter. Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om konsultasjoner.

Samerettsutvalget foreslo i NOU 2007: 13 Den nye sameretten en egen lov om saksbehandling og konsultasjoner. Regjeringen har konsultert med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppfølgingen av samerettsutvalgets forslag. Regjeringen fremmet 14. september 2018 en proposisjon for Stortinget med forslag om å forankre konsultasjonsplikten i et eget kapittel i sameloven. Lovforslaget bygger i all hovedsak på dagens konsultasjonsprosedyrer. I tillegg forankres konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i loven. For å gi kommunene nødvendig fleksibilitet lovfestes bare hovedprinsippene i plikten, mens nærmere retningslinjer for gjennomføring gis i en veileder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utformer utkast til veileder i samråd med kommunal sektor (KS) og Sametinget. Norske Reindriftsamers Landsforbund blir også involvert.

Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå, legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsippene for konsultasjonsplikten og gi nærmere regler i forskrift. Departementet vil utarbeide utkast til og sende på høring forskrifter med nærmere regler for statlig sektor, etter at loven er vedtatt. Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og ba samtidig regjeringen om å sende lovforslaget ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget på nytt. Stortinget understreket at det er viktig at utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner er klar på samme tid, og høres samtidig som lovforslaget. Departementet tar derfor sikte på å sende de to dokumentene på høring samtidig høsten 2019.

Etter enighet med Sametinget ble det i statsbudsjettet for 2019 vedtatt å samle årlige overføringer til Sametinget under én post i statsbudsjettet. Med den nye ordningen får Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.

Som en del av konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning ble det besluttet at det fra 2019 blir lagt fram en kortfattet situasjonsbeskrivelse og framoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Regjeringen fremmet Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv 21. juni 2019.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan den nye budsjettordningen skal håndteres i departementene. Retningslinjene skal blant annet bidra til å håndtere de utfordringene én samlet post vil kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen mellom departementene. Et viktig utgangspunkt er at hvert departement fortsatt har ansvaret for samiske saker innenfor egen sektor.

Som folkevalgt organ er Sametinget ikke underordnet Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsministeren har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets virksomhet. Kommunal- og moderniseringsministeren har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. Ansvaret innebærer at kommunal- og moderniseringsministeren, på overordnet nivå, skal følge opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt økonomiregelverk og Stortingets bevilgningsvedtak.

Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester

Rapport, strategier og tiltak

Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene. Sametinget støtter opp under tjenester som er viktige for samiske brukere, på flere områder. Som følge av den nye budsjettordningen får Sametinget økt frihet til selv å prioritere mellom økonomiske virkemidler. Videre er det et mål at arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket vil lede fram til tiltak for å legge til rette for gode tjenester for samene.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget.

Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding 2018.

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2020 på regjeringen.no.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner til å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing, mot en tilsvarende reduksjon under Kunnskapsdepartementets kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 74 Prosjekttilskudd. Tilsvarende overføring ble også gjort i 2019, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

I forbindelse med Sametingets arbeid med det internasjonale urfolksspråkåret ble bevilgningen i 2019 økt med 1,1 mill. kroner. Økningen var ettårig og bevilgningen foreslås derfor redusert tilsvarende i 2020.

Samlet foreslås en bevilgning på 512,9 mill. kroner i 2020. Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Divvuns oppgave er å drifte og utvikle retteprogrammer for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Divvun har i 2018 arbeidet videre med utviklingen av et grammatikkontrollprogram for nordsamisk, og har planer om å lansere en første versjon i 2019. De har også lansert en stavekontroll. I tillegg har Divvun lansert et installeringsprogram for alle språk, som gjør det lettere å installere de ulike språkverktøyene og som sørger for automatiske oppdateringer. Det er også lansert et oppdatert mobiltastatur med innebygd stavekontroll. Divvun samler inn digitale tekster på de samiske språkene for å øke ordtilfanget i ordbøkene. De arbeider også for å legge til rette for administrativ terminologi på lule- og sørsamisk.

Divvun har publikumsrettet virksomhet for å spre informasjon til de samiske miljøene om hvilke språkverktøy som finnes og hvordan de kan brukes. Divvun bruker sosiale medier aktivt for å nå ut med informasjon om hva de kan tilby.

Divvun vil i 2019 og 2020 arbeide videre med å oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverktøyene.

Det foreslås en bevilgning på 7,4 mill. kroner i 2020.

Post 54 Samefolkets fond

Bevilgningen i 2018 utgjorde 5,6 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene ble gitt i Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Posten ble fra 2019 innlemmet i bevilgningen til Sametinget på kap. 560, post 50.

Post 55 Samisk høgskole

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og av ordningen Samiske veivisere.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Samisk høgskole fungert som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen Samiske veivisere. De samiske veiviserne inngår i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020.

For å supplere foredragene som gjennomføres av Samiske veivisere, utarbeides det egne nettsider med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk høgskole lanserer nettsidene høsten 2019. Sidene vil inkludere materiale fra tidligere Gáldus informasjonsside om urfolks- og menneskerettigheter.

Samlet foreslås det en bevilgning til Samisk høgskole på 5,4 mill. kroner i 2020 til dekning av utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere, herunder en nettside med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet mot ungdom.

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Posten ble i 2019 flyttet til kap. 560, post 55 Samisk høgskole.

Post 51 Divvun

Posten ble i 2019 flyttet til kap. 560, post 51 Divvun.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer, andre fagmiljøer, internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ.

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2018 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging.

Senteret jobber med nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer, globalisering og industriell utbygging.

Det foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner i 2020.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, post 02.

Internasjonalt reindriftssenter har i 2018 igangsatt og gjennomført flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs matprogram (FAO), i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske og pastorale urfolkssamfunn, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging, og har vært gjenstand for internasjonal oppmerksomhet.

Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner i 2020.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner i 2020.

Post 03 Leieinntekter

På posten føres leieinntekter fra Internasjonalt reindriftssenters utleie av ledige kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino.

Det foreslås en bevilgning på 279 000 kroner i 2020.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en nasjonal minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner også følger opp aktuelle forpliktelser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Det er positivt at flere blant de nasjonale minoritetene taler sin sak, både i offentligheten og overfor myndighetene. De nasjonale minoritetsgruppene har ulike saker de er opptatt av og forskjellige ønsker, behov og interesser.

De nasjonale minoritetene har ulike historier i Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og nedbrytende politikk, noe som fremdeles kan påvirke forholdet gruppene har til myndighetene. Noen opplever også diskriminering og hatytringer i dag. Det er en utfordring at det er lavt kunnskapsnivå i befolkningen om nasjonale minoriteters historie og deres situasjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter i samarbeid med berørte departementer. Arbeidet gjøres i kontakt med de nasjonale minoritetene. I forbindelse med meldingsarbeidet vil tilskuddsordningene for de nasjonale minoritetene være ett av virkemidlene som blir evaluert. Meldingen skal etter planen legges fram innen utgangen av 2020.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport, strategier og tiltak

Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Tiltakene i handlingsplanen er iverksatt og pågår. Målet er at de elleve tiltakene i planen samlet skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge.

Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til drift av Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom.

Regjeringen la i januar 2018 fram en målrettet plan for kvensk språk for perioden fram til 2021. Planen inneholder ulike tiltak og innsatsområder for å styrke kvensk språk. Som oppfølging av planen er det bevilget midler til etablering av tre nye språksentre for kvensk i Kvænangen, Porsanger og Vadsø. I tillegg er det kvenske språksentre i Storfjord og Nordreisa.

I 2015 mottok Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Departementet arbeider med å følge opp rapporten og innspillene fra høringen av rapporten.

Mål 2 Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser

Rapport, strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerer årlig «kontaktforum», som er en dialogarena mellom nasjonale minoritetsorganisasjoner og myndighetene. I tillegg har departementet kontakt med representanter for nasjonale minoriteter i ulike saker og prosesser, for eksempel i arbeidet med å følge opp Handlingsplan mot antisemittisme og Målrettet plan for kvensk språk. Dialog med med de berørte gruppene er også et viktig grunnlag for arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.

I oppfølgingen av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand har departementet etablert en referansegruppe med representanter fra romanifolket/taterne, hvor blant annet videre forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne har vært tatt opp.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets dialog med representanter for norske rom har vært viktig i utredningen av Romano Kher.

Mål 3 Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester

Rapport, strategier og tiltak

Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling og gode demokratiske prosesser, og styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være nødvendig med særskilte tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt Oslo kommune midler til en skolelosordning for romelever. Skolelostjenesten har arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, redusere fravær og øke antallet elever som fullfører grunnopplæringen. Videre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildelt Kirkens Bymisjon midler til drift av brobyggertjenesten i Romano Kher. Brobyggertjenesten bistår blant annet rom i kontakt med det offentlige, og holder kurs og foredrag for offentlige etater.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter knyttet til kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen har utformet oppreisningen i dialog med representanter for rom, og 1. mars 2018 ble Romano Kher åpnet, jf. kap. 567, post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom.

Bevilgningen har i 2018 og 2019 dekket kostnader for å finne nye, permanente lokaler til Romano Kher. Arbeidet har vært utført av Statsbygg.

Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til arbeidet med å etablere permanente lokaler for Romano Kher i 2020 og eventuelt andre kostnader knyttet til arbeidet med den kollektive oppreisningen.

Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2020.

Post 25 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 75

Bevilgningen dekker driftsutgifter knyttet til forvaltning av tilskuddsordningen for romanifolket/taterne, jf. omtale under post 75.

I påvente av overføring av tilskuddsordningen til Kulturrådet, ble deler av bevilgningen i 2018 brukt til kostnader knyttet til utlysning av en midlertidig tilskuddsordning, jf. omtale under post 75.

Kulturrådet overtok i 2019 forvaltningen av tilskuddsordningen. Til dekning av Kulturrådets administrasjonsutgifter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 400 000 kroner mot en tilsvarende økning under Kulturdepartementets kap. 320 Norsk kulturråd, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås videre at gjenværende bevilgning på 630 000 kroner flyttes til post 75 for å sikre at størst mulig andel av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne blir fordelt som tilskudd til tiltak innenfor målgruppen.

Post 60 Rom, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom, særlig gjennom tiltak i skolen. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som har ansvar for gjennomføringen.

Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i tiltaket, og gis mulighet til å bidra i utformingen av det.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Oslo kommune driver en skolelosordning for romelever. Ved utgangen av 2018 var ordningen til stede på 11 ulike skoler i Oslo. Skolelosene har arbeidet med å styrke læringsutbyttet til elever med rombakgrunn, redusere fravær og øke andelen elever som fullfører grunnopplæringen.

Det foreslås en bevilgning på 3,6 mill. kroner i 2020.

Post 70 Nasjonale minoriteter

Målet med ordningen er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er et særlig mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene og antall barn og unge som blir nådd.

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen blant annet har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert blant annet på antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene.

I forbindelse med at Kulturrådet overtok forvaltningen av ordningen i 2019, blir det utarbeidet ny forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter. Forskriften sendes på høring høsten 2019. Tildelingskriteriene kan bli justert som følge av høringen.

Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Av en total ramme på 7,5 mill. kroner i 2018 ga departementet 5,2 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,2 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro til å styrke minoritetenes språk og kultur, og til økt barne- og ungdomsarbeid blant minoritetene.

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i 2020.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til å motvirke antisemittisme. Tilskuddet tildeles DMT.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt, i og rundt lokalene til DMT.

For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

I 2018 fikk DMT tildelt 3,4 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak. Store deler av midlene til informasjonstiltak finansierer prosjektet Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2020, hvorav 3,4 mill. kroner benyttes til sikkerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak.

Post 73 Kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til å revitalisere kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk kultur.

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Det vil etter søknad bli gitt prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk og identitet, herunder etablering og drift av kvenske språksentre. Tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert. Nærmere tildelingskriterier vil bli fastsatt i forskrift.

Forvaltningen av tilskuddsordningen overtas av Troms og Finnmark fylkeskommune i 2020. Forskrift for ordningen sendes på høring høsten 2019, og vil etter planen tre i kraft 1. januar 2020.

Ordningen blir kunngjort via Troms og Finnmark fylkeskommunes nettsider og andre relevante kanaler. Troms og Finnmark fylkeskommune følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som blir satt i forskrift og i tilskuddsbrev.

Av en total ramme på 7 mill. kroner i 2018 ble det tildelt 750 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 750 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 800 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg tildelt 2,6 mill. kroner til etablering av nye språksentre i Porsanger, Vadsø og Kvænangen. Det ble også tildelt totalt 2,1 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på ulike nivåer.

Det foreslås en bevilgning på 10,5 mill. kroner i 2020. Det vil bli gitt driftstilskudd over posten til Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og den kvenske avisen Ruijan Kaiku.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering, drift og aktiviteter tilknyttet Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom.

Formålet med tilskuddet er å etablere og drifte et kultur- og ressurssenter for rom, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret skal fungere som et sted hvor rom og majoritetsbefolkningen kan møtes. Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som driver senteret i tett samarbeid med norske rom.

Måloppnåelsen måles i første omgang i deltakelse. Norske rom skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innhold og drift av senteret. På sikt skal senteret og tiltakene der evalueres.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Kirkens Bymisjon har etablert Romano Kher, som også inkluderer en brobyggertjeneste. Senteret utvikles etter planen etappevis med kulturarbeid, kafé, åpen barnehage, tiltak rettet mot barn og ungdom, inkludering av rommenigheten og enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i midlertidige lokaler 1. mars 2018.

Arbeidet med å etablere Romano Kher i permanente lokaler vil fortsette i 2020, jf. omtale under kap. 567, post 22.

Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner i 2020. I bevilgningen inngår midler til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske rom.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur og historie. Det kan også være aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme romanifolket/taterne til gode.

Gjennom prosjektrapporteringen skal det vurderes i hvilken grad prosjektet har oppnådd de målene som er satt i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet har ført til i form av aktiviteter eller tiltak.

Det vil bli gitt tilskudd til prosjekter som bidrar til å synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolkets/taternes situasjon og til holdningsskapende arbeid.

Fra 2019 blir den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne forvaltet av Kulturrådet som en tilskuddsordning. Representanter for romanifolket/taterne vil bli involvert i arbeidet med tilskuddsordningen. Hvordan involveringen skal foregå vil bli bestemt i dialog mellom Kulturrådet og representanter fra romanifolket/taterne. Det er utarbeidet en forskrift for tilskuddsordningen som har vært ute på bred høring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut en midlertidig tilskuddsordning på 3 mill. kroner til romanifolket/taterne i 2018, med søknadsfrist 11. juni og 15. september 2018. Departementet ga tilskudd til 17 prosjekter innenfor formålet med tilskuddsordningen. Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til konserter, filmprosjekt, bøker, samlingssted og ulike arrangementer.

Det foreslås at 630 000 kroner flyttes fra post 25 til denne posten for å sikre at størst mulig andel av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne blir fordelt som tilskudd til tiltak innenfor målgruppen, jf. omtale under post 25.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i 2020.

For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå til det tiltenkte formålet, foreslås det at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2020 til 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar oppgaver som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og som en demokratisk arena for innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fra 2020 trer regionreformen i kraft, og det overføres oppgaver til fylkeskommunene på områdene kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, samferdsel og kommunikasjon, næringsutvikling og landbruk.

Departementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har et særlig ansvar for at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommuneloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg. Departementet har også ansvaret for tilskudd til de politiske partiene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenester som er svært viktige for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til om lag 556 mrd. kroner i 2020, tilsvarende om lag 18 pst. av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Endringer i befolkningens sammensetning har over flere år trukket i retning av lavere vekst i utgiftsbehovet i kommunesektoren, men dette vil endres i løpet av få år. Kommunesektoren vil de neste tiårene stå overfor en utvikling der andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig. Dette vil gi utfordringer for både finansieringen av velferdsstaten og for kommunesektoren. Økte utgifter som følge av aldring i befolkningen vil sette sektorens handlingsrom under press, og vil stille krav til at oppgavene løses på en effektiv måte. Samtidig er det mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter i offentlig sektor. Det betyr at det vil være et fortsatt behov for omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten.

Fra 2020 etableres 43 nye og større kommuner med sterkere organisasjoner og større fagmiljøer, som både kan levere bedre tjenester og ta en mer aktiv rolle for samfunns- og næringsutvikling. Totalt i kommunereformen slås 119 kommuner sammen til 47 nye kommuner. Disse kommunene vil kunne framstå som attraktive både for innbyggere og næringsliv og utgjøre et tyngdepunkt i sin region med større gjennomslagskraft både regionalt og nasjonalt. Fortsatt vil mange av de mindre kommunene ha små og sårbare organisasjoner. Mange små kommuner har utfordringer med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i organisasjonen til å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Befolkningsnedgangen og aldringen er størst i de små kommunene, noe som vil medføre svært krevende utfordringer knyttet til å håndtere de kommunale oppgavene i tiden framover. Mange av disse kommunene må inngå samarbeid med nabokommuner for å gi innbyggerne de tjenestene de har krav på. Dette er ingen god og langsiktig løsning. Selv om store kommuner også kan ha utfordringer med rekruttering på enkelte felt, vil de likevel ikke være så sårbare som de små kommunene som har mindre fagmiljøer.

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte framtidens utfordringer. Siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 har kommunesektorens frie inntekter økt med 30 mrd. kroner. Dette har lagt til rette for vekst i kommunal tjenesteproduksjon. Sektoren har oppnådd svært gode driftsresultater de senere årene. I perioden 2015–2018 var gjennomsnittlig netto driftsresultat 3,5 pst. av inntektene, som er klart høyere enn anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). De gode driftsresultatene har bidratt til at antall kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er sterkt redusert etter 2016. I september 2019 var det kun 10 kommuner i ROBEK. Dette er det laveste antallet registrerte kommuner siden registeret ble opprettet i 2001.

For en nærmere redegjørelse om regjeringens politikk for kommunesektoren, utfordringer, utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det til Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et velfungerende demokrati

Demokrati er en styreform hvor innbyggerne velger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I et demokrati skal innbyggerne fritt kunne ytre seg for å påvirke politiske beslutninger.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partiene må ha rammebetingelser for å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle, og borgerne må få informasjon og være trygge på å utøve sine demokratiske rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Frie og hemmelige valg er grunnleggende i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. For å få til dette er det viktig med åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og tillit til at teknologien som brukes ved valg er sikker. I tillegg er det nødvendig å sikre at det demokratisk representative systemet og selve valgordningen har legitimitet, og at regelverket er i tråd med internasjonale standarder.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse også mellom valg er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Rapport, strategier og tiltak

Valg

Kommunal- og moderniseringsdepartementet videreførte i 2017, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, et eksperiment med utsendelse av SMS og brev til enkelte velgergrupper med oppfordring til bruk av stemmeretten. Utsendelse av SMS til alle velgere viste seg å ha liten effekt ved stortingsvalget sammenliknet med lokalvalget i 2015. Det antas at noe av grunnen til dette er at det allerede er høy valgdeltakelse ved stortingsvalg. En gruppe som SMS-tiltaket likevel hadde en effekt på i 2017, var velgere med innvandrerbakgrunn som kunne stemme for første gang ved stortingsvalget. Ved valget i 2015 viste det seg at effekten var størst blant unge velgere under 30 år og blant velgere med innvandrerbakgrunn. Brev til velgere med innvandrerbakgrunn hadde noe effekt. Velgere som mottok et slikt brev hadde noe høyere deltakelse enn velgere med innvandrerbakgrunn som ikke mottok et slikt brev.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble det sendt ut SMS med påminnelse om valget til alle stemmeberettigede. I tillegg sendte Valgdirektoratet brev med oppfordring om å benytte stemmeretten til stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn.

Som en begrenset forsøksordning ble valgkort i 2019 distribuert elektronisk til velgere i utvalgte kommuner. Forsøket skal evalueres.

I kommuner og fylker som er berørt av sammenslåinger eller grensejusteringer, ble valget i 2019 gjennomført som om endringene allerede hadde funnet sted.

Departementet har satt ned et lovutvalg som skal vurdere endringer i valgloven. Utvalget skal se på både praktiske spørsmål knyttet til valggjennomføring og mer prinsipielle problemstillinger. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. mai 2020.

Det er grupper i befolkningen som aldri eller sjelden deltar i valg. Departementet har satt i gang et forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om hva som er årsaken til dette. Sluttrapport skal leveres september 2020. Blant problemstillingene som skal undersøkes er hvorvidt sosialt og økonomisk marginaliserte grupper også er politisk marginaliserte, og hvor sosialt lagdelt norske stemmeberettigedes tillit til demokratiet er.

Institutt for samfunnsforskning gjennomførte på oppdrag fra departementet i 2017 en undersøkelse om lokale folkeavstemninger. Undersøkelsen viste at de fleste lokale folkeavstemningene i forbindelse med kommunereformen ble gjennomført på en god måte, men at det var utfordringer særlig knyttet til utforming av stemmesedler og valgalternativer. Departementet utarbeider en veileder for lokale rådgivende folkeavstemninger som planlegges ferdigstilt høsten 2019.

Lokaldemokrati

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i 2017 og 2018 prosjektet Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner. Prosjektets formål var å mobilisere og inspirere kommuner med vedtak om sammenslåing til å sette demokratispørsmål på dagsorden når de skal «bygge» sin nye kommune. Blant annet ble det gitt tilskudd til de 32 nye kommunene på 100 000 kroner hver for å drive fornyings- og utviklingsarbeid på lokaldemokratiområdet.

De ulike lokaldemokratitiltakene som er planlagt i de nye kommunene som deltar i prosjektet, blir evaluert av OsloMet. Sluttrapporten skal være klar 1. desember 2019.

I forkant av nominasjonene til listene til kommunevalget, gjennomførte departementet i 2018 en motivasjonskampanje for å bidra til god balanse av kvinner og menn i alle landets kommunestyrer, formannskap, i ordførervervet, og ellers å øke andelen kvinner i ledende verv i lokalpolitikken. Det ble også laget et digitalt kommunebarometer som gir oversikt over representasjon av kvinner i lokalpolitikken.

Evalueringer av tidligere tiltak for å øke kvinneandelen, tilsier at oppmerksomhet om temaet i offentligheten kan øke kvinneandelen i lokalpolitikken.

Arbeid knyttet til rammebetingelser for de politiske partiene omtales under kap. 577.

Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og god bruk av ressurser.

Kommuneloven legger juridiske rammer for all kommunal virksomhet og det kommunale selvstyret, herunder prinsipper for den statlige styringen av kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til lokal handlefrihet.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Stortinget vedtok 22. juni 2018 ny kommunelov, jf. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018). Mesteparten av loven vil tre i kraft i forbindelse med konstitueringen av det enkelte kommunestyret og fylkestinget etter valget i september 2019, jf. kongelig resolusjon 20. desember 2018.

Departementet har et omfattende oppfølgingsarbeid for å sikre at ikrafttredelsen av loven skjer på en god måte. I tillegg legger departementet stor vekt på å gi kommunene god informasjon om både loven og ikrafttredelsen av denne. Departementet har i samarbeid med KS hatt 15 regionale opplæringssamlinger for kommunene og fylkeskommunene. Opplæringssamlingene ble holdt over hele landet, og var godt besøkte.

Alle forskriftene til kommuneloven revideres. Som del av oppfølgingsarbeidet har departementet sendt på høring forslag til endringer av internkontrollbestemmelser i en rekke lover og forskrifter i ulike sektorer. Endringene er en konsekvens av at reglene om internkontroll med kommuneplikter i hovedsak skal følge av den nye kommuneloven og ikke av særlovgivningen. Departementet har også sendt på høring forslag til ny lovbestemmelse om privatrettslige virkninger av ugyldige disposisjoner etter den nye kommunelovens økonomibestemmelser.

For å gi god informasjon, har departementet også sendt ut en ikraftsettingsveileder og et konstitueringsrundskriv. Ikraftsettingsveilederen gir informasjon om hvilke regler som gjelder og inneholder også en omtale av de overgangsbestemmelsene som departementet har vedtatt at skal gjelde. Konstitueringsrundskrivet gir veiledning om hvordan nye kommunestyrer og fylkesting skal konstituere seg. Rundskrivet gir også veiledning om valg til folkevalgte organer.

I ny kommunelov reguleres eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd. For å bidra til at regelverket for medvirkningsordningene er lett tilgjengelig, er det utarbeidet veiledere. Departementet har utarbeidet veileder for eldreråd og har i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse og veileder for ungdomsråd.

Samordnet statlig styring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider tett med øvrige departementer for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn for sin politikk overfor kommunesektoren. Departementet arbeider for en samordnet statlig styring av kommunene i tråd med utredningsinstruksen og retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Den nye kommuneloven har bestemmelser av betydning for en samordnet statlig styring. Loven styrker det kommunale selvstyret gjennom blant annet den nye formålsbestemmelsen og gjennom en eksplisitt lovfesting av det kommunale selvstyret. Selvstyret får med det en klar rettslig forankring i kommuneloven. I den nye loven er det også tatt inn tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at det kommunale selvstyret ikke skal begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Nærhetsprinsippet innebærer at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Det tredje prinsippet, finansieringsprinsippet, innebærer at innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

Departementets retningslinjer for statlig styring av kommunesektoren revideres, blant annet for å gjenspeile endringene i den nye kommuneloven.

Som en oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd og regionreformen, varslet regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i 2020. Innlemming av øremerkede tilskudd styrker det kommunale selvstyret og fører til mindre byråkrati i både staten og kommunesektoren. Regjeringen vil over tid avvikle flere øremerkede tilskudd og redusere det totale omfanget av øremerking. Se også kapittel 3.3 og omtale av endringene i rammetilskuddet nedenfor, jf. tabell 6.21.

Arena for nasjonal samordning av statlig tilsyn med kommunesektoren ble etablert høsten 2017. Arenaen består av tolv nasjonale tilsynsmyndigheter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn.

Mål 3 Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige kommuner

Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist. For å kunne opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder som utdanning, helse og eldreomsorg, vil det være nødvendig å tenke nytt om hvordan offentlig sektor arbeider og er organisert.

Kommunestrukturen må tilpasses dagens og framtidens utfordringer. Større og sterkere kommuner legger til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere kommunalt selvstyre.

I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. 1. januar 2020 vil det være 356 kommuner i Norge. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i perioden, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover.

Fra 1. januar 2020 har vi elleve fylkeskommuner i Norge. Færre og sterkere fylkeskommuner gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået.

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til oppgavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen baserer sin politikk på effektiv bruk av samfunnets ressurser og ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet i kommunesektoren. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil øke den enkelte kommunes handlingsrom, blant annet til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må derfor til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud.

Rapport, strategier og tiltak

Kommune- og regionreform

Målene for kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunns- og næringsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere og flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Mange av disse vil være sårbare i møte med krav, forventninger og utfordringer de står overfor. Det betyr at det fortsatt er behov for endringer i kommunestrukturen.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opplegg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Departementet vil følge opp gjensidige vedtak fra kommuner om sammenslåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova.

Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommuner som blir vedtatt slått sammen, vil motta engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kommuner i sammenslåingen. De nye kommunene vil også motta et inndelingstilskudd hvor kommunene får kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 sluttet Stortinget seg til at regionsentertilskuddet opprettholdes som et økonomisk virkemiddel for kommuner som slår seg sammen og oppfyller kravene for tildeling av tilskuddet.

I tillegg til disse tilskuddene gjeninnfører regjeringen støtten til kommuner som ønsker å ta opp igjen nabopraten. Selv om det i arbeidet med kommunereformen ble etablert et bredt kunnskapsgrunnlag om utfordringer og muligheter ved sammenslåing, kan det være behov for å fornye og oppdatere dette kunnskapsgrunnlaget i kommuner som setter nabopraten på dagsorden i den neste kommunestyreperioden. Det gis også støtte til informasjon og folkehøring for kommuner som utarbeider informasjon og gjennomfører folkehøring om kommunesammenslåing.

Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune, jf. Prop. 84 S og Innst. 385 S (2016–2017). 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til seks nye, slik at vi får elleve fylker fra 2020: ti fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Målene med reformen er å styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere og som demokratisk arena, gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å kunne påta seg nye oppgaver. Større fylkeskommuner vil også kunne samhandle med statlige aktører på en bedre måte.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble lagt fram høsten 2018. Bakgrunnen var anmodningsvedtak i Stortinget om en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på Hagen-utvalgets rapport om desentralisering av oppgaver fra stat til fylkeskommunene. Stortinget sluttet seg til forslagene om oppgaveoverføringer, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Fylkeskommunene får fra 2020 nye oppgaver og virkemidler blant annet innen samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk. Det utredes også om ytterligere oppgaver kan overføres. Oppgavene og virkemidlene som skal overføres, er på områder der fylkeskommunene allerede har oppgaver og kompetanse. Dette styrker fylkeskommunene som samfunnsutviklere.

Innovasjon, digitalisering og omstilling

Offentlig sektor og velferdssamfunnet vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig. Vi må derfor kontinuerlig vurdere om vi kan løse oppgavene på nye måter – ikke minst gjennom innovasjon og digitalisering.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor våren 2020. Meldingen retter seg mot både stat og kommunesektoren, og skal bidra til å øke forståelsen for behovet for innovasjon, kunnskapen om innovasjon og mobilisere aktører som kan bidra til å øke innovasjonen i offentlig sektor. Se også nærmere omtale under programkategori 13.40.

Trondheim kommune ble i juni kåret til vinner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for 2019. Departementet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen også i 2020. Difi har ansvar for søknadsprosessen for innovasjonsprisen, og kommunene oppfordres til å følge med på Difis nettsider for mer informasjon om prisen. Forskningsrådet har opprettet et program for forskning og innovasjon i kommunesektoren, FORKOMMUNE. Målet er å bidra til innovasjon ved å utvikle ny kunnskap og sørge for en bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører.

Digitalisering legger til rette for helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Regjeringen la derfor i juni 2019 fram en strategi for digitalisering i offentlig sektor. Strategien er utarbeidet i tett samarbeid med KS, og er rettet mot både stat, kommuner og fylkeskommuner. Den bygger videre på Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge.

I 2017 og 2018 tildelte departementet totalt 125 mill. kroner til finansieringsordningen DigiFin. Ordningen gir støtte til IKT-prosjekter av nasjonal betydning som kan komme hele kommunal sektor til gode. I tråd med forutsetningene fra departementet bidrar kommunesektoren selv med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner per innbygger for fylkeskommunene. Løsningene som utvikles kan kun tas i bruk av de kommunene som er med i ordningen og som har betalt engangsbeløpet. I tillegg må kommunen betale sin andel av utviklingskostnadene. Disse midlene tilbakeføres til ordningen for utvikling av nye prosjekter for å sikre at finansieringsordningen er varig. Nå deltar om lag 300 kommuner og ni fylkeskommuner, og det er fortsatt mulig å bli med i ordningen.

Departementet har videre tatt initiativ til den kommunale veiledningsordningen Digihjelpen. Det er etablert et samarbeid med KS om ordningen, og departementet har i 2019 tildelt 1 mill. kroner til dette. Tilbudet skal bidra til å videreutvikle og samordne veiledningstilbudet i grunnleggende digital kompetanse som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere, med den hensikt å hjelpe innbyggere med lave eller ingen digitale ferdigheter.

Departementet har inngått en avtale med KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune om et prosjekt for økt digital kompetanse i kommunene. Prosjektet startet opp våren 2018, og gir tilbud til 40 prosjekter med til sammen 71 kommuner. Det er tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i 2019. Utviklingsprosjektet skal stimulere til digitalisering av kommunesektoren, og skape en forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og omstillingen en slik digitalisering medfører for alle aktører i kommunen. Prosjektet er etter planen ferdig ved utgangen av 2019.

Et klart og brukertilpasset språk fra kommuner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet har siden høsten 2015 støttet et femårig program i KS for klart språk i kommunene. Programmet skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper. Departementet støtter programmet med 3,5 mill. kroner i 2019. Programmet skal etter planen vare til sommeren 2020, og departementet legger opp til å støtte programmet også i 2020.

Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser for å gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF), publisert i rapport fra TBU i november 2018, viser likevel forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet mellom kommunene, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Resultater fra SØFs analyser for den enkelte kommune er tilgjengelige på nettsiden kommunedata.no. Her vises effektivitetspotensialet for den enkelte kommune i 2016 og 2017 innenfor sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.

Departementet tar sikte på også framover å publisere kommunevise tall over effektivitetspotensialet på kommunedata.no. De kommunale tjenestene er komplekse. Det er mulig å skissere, men ikke fullt ut beskrive, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av indikatorer for produksjon og innsatsfaktorer. SØFs effektivitetsanalyse kan danne et grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kommunene, men fra kommunens perspektiv vil andre tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i produksjonen av egne tjenester.

Inntektssystemet for kommunene

Inntektssystemet for kommunene legger til rette for et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller i kommunal tjenesteproduksjon, og gjennom inntektsutjevningen omfordeles skatteinntekter mellom kommunene. Med endringene i inntektssystemet i 2017 fikk vi et system som er mer nøytralt med tanke på kommunestruktur, men systemet er fremdeles ikke fullt ut nøytralt. Fra 1. januar 2020 slår 119 kommuner seg sammen til 47 nye kommuner, og antallet kommuner reduseres fra 422 til 356. For at ikke beløpet som utløses av gradert basiskriterium i utgiftsutjevningen skal øke på grunn av antallet sammenslåinger, justeres vektingen av dette kriteriet fra og med 2020, slik at beløpet dette kriteriet utløser isolert sett beholdes på samme nivå som før sammenslåingene. Også grenseverdien på strukturkriteriet for å motta fullt basistilskudd beholdes i 2020 på samme nivå som i 2019.

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Forslaget må ses i sammenheng med regionreformen og behovet for å tilpasse inntektssystemet til den nye fylkesinndelingen som trer i kraft neste år. Kostnadsnøkkelen er oppdatert for å gjøre den sammenslåingsnøytral, slik at sammenslåingene i seg selv ikke gir fordelingsvirkninger mellom fylkeskommunene. Oppdateringen fanger også opp endringer i befolkningssammensetning, reiseavstander og andre strukturelle forhold. Fire av dagens kriterier utgår i den nye nøkkelen, mens det tas inn tre nye kriterier. Regionreformen gir samtidig behov for økonomisk forutsigbarhet for fylkeskommunene, og forslaget omfattet derfor kompensasjons- og overgangsordninger.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også driftsmidler til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2018 og 2019 har det vært utredninger og evalueringer innenfor blant annet følgende tema:

• Hvordan små kommuner fyller sin rolle innenfor generalistkommunesystemet

• Digitale verktøy for e-demokrati i kommuner

• Delkostnadsnøkkelen for grunnskole

• Kommuner i ROBEK-registeret

Posten har i 2018 og 2019 også finansiert arbeid med valglovutvalget, opplæring i ny kommunelov og enkelte utgifter i forbindelse med kommunereformen. Det er blant annet gitt midler til fylkesmennenes arbeid med kommunesammenslåing, og til Kartverket for å være teknisk koordinator for kommuner og statlige virksomheter i forbindelse med kommune- og fylkessammenslåinger.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner i 2020, som er en økning på 0,9 mill. kroner fra saldert budsjett for 2019. Forslaget inkluderer midler til videreføring av fylkesmennenes arbeid med kommunesammenslåing.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler.

For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Grønt hefte (H-2454 N).

I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstilskudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensasjonen overføres til innbyggertilskuddet med en særskilt fordeling.

Kostnadsnøkkel for kommunene i 2020

Utgiftsutjevningen skjer gjennom kostnadsnøkkelen. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Vektingen av de ulike delkostnadsnøklene oppdateres årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2020 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2018. Det er korrigert for oppgaveendringer og for innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2020. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som ligger inne i netto driftsutgifter i 2018, men som ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt over korreksjoner for 2020, se tabell 6.21. Tabell 6.15 viser de nye sektorandelene i 2020, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2020 er vist i tabell 6.16.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 5 531,5 mill. kroner til 137 050,8 mill. kroner i 2020.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Asplan Viak foretatt en faglig gjennomgang av distriktsindeksen. Departementet vil se nærmere på konsekvensene av Asplan Viak sitt forslag og deretter fastsette ny distriktsindeks. Departementet vil vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene nærmere, og tar sikte på å komme tilbake til bruk av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene i kommuneproposisjonen for 2021. Distriktsindeksen for 2017, som ble benyttet ved fordelingen av distriktstilskudd Sør-Norge i 2019, benyttes også ved fordelingen av distriktstilskudd Sør-Norge i 2020.

Distriktstilskudd Sør-Norge blir tildelt kommuner i Sør-Norge (utenom Namdalen) som har under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere, samt gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar ett tilskudd per kommune. Satsene er differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommune og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar ikke tilskudd.

Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2020 er prisjustert og vist i tabell 6.17.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 75,3 mill. kroner til 785,1 mill. kroner i 2020. Reduksjonen skyldes at flere av kommunene som mottok tilskuddet i 2019, slår seg sammen med andre kommuner fra og med 2020, og at den nye kommunen ikke kvalifiserer for tilskuddet. Kommuner som slår seg sammen, blir kompensert for bortfall av distriktstilskudd Sør-Norge gjennom inndelingstilskuddet. Reduksjonen i tilskuddet må derfor ses i sammenheng med økningen i inndelingstilskuddet. Se Grønt hefte for nærmere omtale av inndelingstilskuddet.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkommunetillegg etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Finnmark og tiltakssonen i Troms som får småkommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats.

Departementet foreslår at distriktsindeksen for 2017, som ble benyttet ved fordelingen av distriktstilskudd Nord-Norge i 2019, også benyttes ved fordelingen av distriktstilskudd Nord-Norge i 2020. Den geografiske inndelingen av satsene som ble benyttet ved fordelingen av tilskuddet i 2019, videreføres i 2020. Satsen for den enkelte kommune blir dermed ikke påvirket av sammenslåingen av Troms og Finnmark. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2020 er prisjustert og vist i tabell 6.18.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 5,1 mill. kroner til 2 205 mill. kroner i 2020. Den lave økningen skyldes at noen kommuner som mottok småkommunetillegg i 2019, slår seg sammen med andre kommuner fra og med 2020, og at den nye kommunen ikke kvalifiserer for tillegget. Kommuner som slår seg sammen, blir kompensert for reduksjon i distriktstilskudd Nord-Norge gjennom inndelingstilskuddet. Den svake økningen i tilskuddet må derfor ses i sammenheng med økningen i inndelingstilskuddet. Se Grønt hefte for nærmere omtale av inndelingstilskuddet.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og bidra til fornying og utvikling. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt fylkesmannsembete for skjønnstildeling til kommunene. Fylkesmannen fordeler tilskuddet til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2020 på 1 466 mill. kroner, hvorav 1 084 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er en økning på 32 mill. kroner sammenliknet med vedtak ved behandling av kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale av fylkeskommunenes basisramme. Det vises til kommuneproposisjonen for 2020 for nærmere omtale av skjønnsrammen 2020 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2018.

Kommunene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 084 mill. kroner i 2020, som er en reduksjon på 153 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Basisrammen for kommunene foreslås satt til 950 mill. kroner, som er en reduksjon på 50 mill. kroner sammenliknet med 2019. De frigjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet, som sikrer en fordeling etter faste kriterier og gir større forutsigbarhet for kommunene.

Det er fortsatt forskjeller i størrelsen på skjønnstilskuddet mellom fylkesmannsembetene, uten at dette er begrunnet i reelle behov. Basisrammen er derfor justert slik at forskjellene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. Fylkesmannsembetene skal vurdere behovet for å tildele skjønnsmidler til kommuner som slår seg sammen, og som får tap på grunn av utilsiktede virkninger av inntektssystemet. Det er derfor også tatt hensyn til antall kommunesammenslåinger ved fordeling av basisrammen. Fylkesmannsembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene. Fordelingen vises i Grønt hefte.

Fra og med 1. januar 2020 blir 119 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner. I kommunereformen ble det innført en rekke gode økonomiske ordninger for kommuner som vedtok å slå seg sammen, og noen av disse har kommunene fått allerede før sammenslåingen trer i kraft. For å legge til rette for gode overganger til en ny kommune blir det i 2020 gitt kompensasjon til kommuner som får utilsiktede virkninger i inntektssystemet som følge av sammenslåingen.

Innenfor basisrammen i 2020 skal fylkesmannsembetene prioritere kommuner som slår seg sammen, og som får tap på grunn av utilsiktede virkninger av sammenslåingen i inntektssystemet, i sin fordeling av skjønnstilskudd. Kompensasjon for utilsiktede virkninger av en sammenslåing avgjøres og fastsettes av fylkesmannen, og finansieres innenfor det enkelte embetes skjønnsramme. I tillegg legges det i 2020 opp til en egen kompensasjonsordning for kommuner som får en reduksjon i veksttilskuddet som følge av en sammenslåing. Det legges opp til at kommunene blir kompensert for 80 pst. av reduksjonen i 2020, 40 pst. i 2021 og at kompensasjonen avvikles fra 2022. Denne ordningen finansieres innenfor departementets tilbakeholdte skjønnstilskudd.

Av kommunenes skjønnstilskudd settes det av 120 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant til kompensasjon etter naturskade. Erfaringer fra tidligere år viser at 120 mill. kroner er mer enn tilstrekkelig for å kompensere for uforutsette hendelser, inkludert naturskader. I perioden 2016 til og med 2018 er det i gjennomsnitt betalt ut i underkant av 40 mill. kroner årlig til kommuner og fylkeskommuner i kompensasjon for naturskader.

Videre settes det av 14 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Prosjektskjønnet dekker også driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), til sammen 540 000 kroner. For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2020 vises det til kommuneproposisjonen for 2020.

I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstilskudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensasjonen overføres til post 60 Innbyggertilskudd med en særskilt fordeling.

Fylkeskommunene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 382 mill. kroner i 2020, som er samme bevilgning som i saldert budsjett for 2019.

Fylkeskommunes basisramme settes til 332 mill. kroner. Dette er en økning på 32 mill. kroner sammenliknet med vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjonen, og skyldes behovet for skjønnstilskudd ettersom fylkeskommunene står overfor fylkessammenslåing, nytt inntektssystem samt krevende miljøtilpasninger. Størrelsen på skjønnstilskuddet og fordelingen mellom fylkeskommunene vil vurderes årlig.

Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fylkene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant kompensasjon for naturskader.

Post 65 Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden 2014–2017, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 68 kroner og en sats per sammenslåing på 3,256 mill. kroner. 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med en lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med en lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Fra 2020 foreslås det at Drammen kommune mottar storbytilskudd, og kommunen vil derfor ikke lenger motta regionsentertilskudd.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 3,1 mill. kroner til 196,9 mill. kroner i 2020.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2020 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås prisjustert og satt til 60 615 kroner i 2020.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 28 mill. kroner til 203,9 mill. kroner i 2020. Reduksjonen skyldes blant annet at færre kommuner har hatt høy befolkningsvekst i perioden 2016–2019 enn i perioden 2015–2018. Noen kommuner som slår seg sammen får også en reduksjon i veksttilskuddet som følge av sammenslåingen, og dette vil bli kompensert gjennom en egen kompensasjonsordning innenfor skjønnstilskuddet.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskudd tildeles i 2020 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Departementet foreslår at Drammen kommune også mottar storbytilskudd fra 2020. Tilskuddet fordeles med en sats på 383 kroner per innbygger. Satsen er prisjustert.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 72,4 mill. kroner til 581,2 mill. kroner i 2020. Økningen skyldes at Drammen kommune er foreslått inkludert i tilskuddet fra 2020, samt at kommunene Stavanger, Kristiansand og Trondheim får økt innbyggertall som følge av kommunesammenslåinger.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2020 ikke er kjent før i februar 2021, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2021 i 2020. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2021.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2019 på rammetilskudd for 2020 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2018–2019). På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2019, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2019. Fram til oktober 2019 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2020.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Se Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Grønt hefte for nærmere omtale av innbyggertilskuddet.

Regjeringen la i kommuneproposisjonen for 2020 fram forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen for fylkeskommunene, med virkning fra 2020. Stortinget sluttet seg til forslagene, jf. Innst. 405 S (2018–2019). For nærmere omtale av endringene vises det til Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.

Som varslet i kommuneproposisjonen foreslås det at dagens kompensasjon for endringer i inntektssystemet omfordeles til en ny kompensasjonsordning. Den nye kompensasjonen utgjør 335 mill. kroner og gis med en særskilt fordeling innenfor innbyggertilskuddet. Kompensasjonen er fordelt i tråd med prinsippene som ble foreslått i kommuneproposisjonen, og tar utgangspunkt i de endelige fordelingsvirkningene beregnet til statsbudsjettet for 2020. Kompensasjonen sikrer at ingen fylkeskommuner får en nedgang i rammetilskudd på mer enn om lag 70 kroner per innbygger som følge av endringene i kostnadsnøkkelen, avviklingen av dagens kompensasjonsordning og omfordeling av midler som tidligere ble gitt med særskilt fordeling. Det foreslås at kompensasjonen ligger fast på nominelt nivå så lenge fylkeskommunene står i en omstilling som følge av regionreformen.

Det foreslås videre en overgangsordning innenfor innbyggertilskuddet, der fordelingsvirkningene etter omfordelingen av kompensasjonsordningen fases inn over fire år.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 2 198,4 mill. kroner til 35 761,7 mill. kroner i 2020.

Anmodningsvedtak nr. 88, 3. desember 2018

Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, pkt. 4:

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Ferjeavløsningsordningen ble presentert for Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2016, jf. Prop. 121 S (2014–2015), og inngår som en del av inntektssystemet for fylkeskommunene. Retningslinjer for ferjeavløsningsordningen ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet 22. februar 2016, og presentert i kommuneproposisjonen for 2017, jf. Prop. 123 S (2015–2016). Oppdaterte retningslinjer ble presentert i kommuneproposisjonen for 2018, jf. Prop. 128 S (2016–2017). Retningslinjene er sist revidert 10. november 2017. Retningslinjene ble lagt ut på regjeringen.no, og fylkeskommunene ble orientert om den siste revisjonen i eget brev.

Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blir bygget et nytt veisamband, det vil si en bro eller undersjøisk tunnel, som erstatter eller innkorter et ferjesamband. Gjennom ferjeavløsningsordningen kan fylkeskommunene delfinansiere slike prosjekter med midlene de ville fått for ferjesambandet gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Samlet beløp som kan dekkes med ferjeavløsningsmidler beregnes i dag med utgangspunkt i byggekostnaden, eksklusive renteutgifter, merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter. Dette beløpet fastsettes i forbindelse med behandling av endelig søknad fra fylkeskommunen.

Ferjeavløsningsmidler blir utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Årlig beløp i ferjeavløsningsmidler beregnes ut ifra reduksjon i rammetilskuddet når et veiprosjekt erstatter eller korter inn på et ferjesamband, det vil si det reduserte tilskuddet gjennom ferjenøkkelen, justert for tilskudd grunnet nytt veinett. Dette beløpet ligger fast i hele utbetalingsperioden, men gis en årlig prisjustering på 2,5 pst. Det årlige beløpet utbetales til den nominelle byggekostnaden fratrukket rentekostnader, merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter er nådd, eller i maksimalt 40 år.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019, jf. Prop. 88 S og Innst. 393 S (2017–2018), fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 931, 13. juni 2018, der regjeringen ble bedt om å endre ferjeavløsningsordningen slik at også kapitalkostnader kan dekkes av ordningen. Som et svar på Stortingets anmodningsvedtak foreslo departementet i Prop. 1 S (2018–2019) en utvidelse av ferjeavløsningsordningen til å dekke inntil 30 pst. av rentekostnadene knyttet til byggekostnaden, eksklusive merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter. Videre ble det foreslått en delvis dekning av rentekostnader ved å øke antall år med utbetaling av ferjeavløsningsmidler, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler holdes fast, noe som sikrer at ferjeavløsningsmidlene ikke blir høyere enn årlig netto reduksjon i rammetilskuddet ved å avløse eller korte inn på et ferjesamband.

Kommunal- og forvaltningskomiteen kommenterte ikke departementets forslag da statsbudsjettet ble behandlet, men Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 88.

Ferjeavløsningsordningen finansieres innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene, og ved en utvidelse av ordningen må bidraget fra de øvrige fylkeskommunene økes ytterligere. En fylkeskommunal medfinansiering av ferjeavløsningsprosjekter vil også bidra til at samfunnsnyttige prosjekter og en effektiv ressursbruk prioriteres. Ferjeavløsningsordningen er allerede en svært god ordning for fylkeskommuner som benytter seg av den. Den enkelte fylkeskommune bør, på linje med andre fylkeskommunale investeringsprosjekter, bidra med egne midler for å dekke renteutgifter knyttet til egne låneopptak. Dette taler for at finansiering gjennom rammetilskuddet fortsatt begrenses.

På bakgrunn av dette foreslår departementet en utvidelse av ferjeavløsningsordningen til å dekke inntil 50 pst. av rentekostnadene knyttet til byggekostnaden, eksklusive merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter. Delvis dekning av rentekostnader gjøres, som foreslått i Prop. 1 (2018–2019), ved å øke antall år med utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Departementet foreslår i tillegg at utbetalingen begrenses til maksimalt 45 år i stedet for 40 år. Årlig beløp i ferjeavløsningsmidler beregnes, som i dag, ut ifra netto reduksjon i rammetilskuddet når et veiprosjekt erstatter eller korter inn på et ferjesamband. Beløpet ligger fast i hele utbetalingsperioden, men gis en årlig prisjustering på 2,5 pst. Det årlige beløpet utbetales til den nominelle byggekostnaden fratrukket merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, og inklusive 50 pst. av rentekostnader er nådd, eller i maksimalt 45 år.

Departementet foreslår at rentekostnadene som skal dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen baseres på en beregnet størrelse når endelig søknad om ferjeavløsningsprosjektet foreligger. Dette sikrer at alle ferjeavløsningsprosjekter behandles likt, uavhengig av fylkeskommunenes faktiske låneavtaler og rentebetingelser. Det foreslås videre at det benyttes et flytende rentenivå. Dette gjør at den samlede utbetalingen av ferjeavløsningsmidler ikke vil være kjent når endelig søknad behandles, men det gir mindre risiko for fylkeskommunene for at ferjeavløsningsmidlene ikke dekker den gitte andelen av rentekostnadene.

Beregning av rentekostnader foreslås gjort på samme måte som foreslått i Prop. 1 S (2018–2019), det vil si en gitt referanserente som oppdateres årlig, tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 6.19. Satsene for 2019 er prisjustert. Som varslet i Prop. 113 S (2018–2019) foreslås det at satsen for Troms og Finnmark fylkeskommune justeres slik at den nye fylkeskommunen mottar det samme i Nord-Norge-tilskudd som de tidligere fylkeskommunene ellers ville mottatt hver for seg.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 21,7 mill. kroner til 697,7 mill. kroner i 2020.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til fylkeskommunene på 382 mill. kroner. Dette er en økning på 32 mill. kroner sammenliknet med vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 64.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2020 ikke er kjent før i februar 2021, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2021 i 2020. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2020 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2021.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2019 på rammetilskudd for 2020 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2018–2019). Fram til oktober 2019 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2020.

Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2019 og 2020

Tabell 6.20 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2019 og 2020. Anslag på regnskap 2019 tilsvarer vedtatt bevilgning for 2019 ved framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert anslag på regnskap 2019 er det tatt hensyn til endringer fra 2019 til 2020 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. Det gjør tallene for 2019 og 2020 sammenliknbare. Se tabell 6.21 med tilhørende omtale av korreksjonene.