Prop. 1 S (2021–2022)

FOR BUDSJETTÅRET 2022 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2022

1.1 Hovedtrekk

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvannet året. Konsekvensene har vært store for mange personer, familier og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi.

Regjeringens mål har vært å håndtere pandemien slik at vi ivaretar helse, reduserer forstyrrelser i samfunnet og beskytter økonomien. Regjeringens politikk sørger for at Norge også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Den økonomiske utviklingen gjennom det siste året viser at vi langt på vei har lyktes med å nå disse målene. Omfattende vaksinering har gitt kontroll med pandemien, og aktivitetsbegrensende smitteverntiltak er i all hovedsak avviklet. Gjenåpningen av samfunnet har gitt et kraftig økonomisk oppsving, og oppgangen i fastlandsøkonomien er nå sterk. Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover. Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. Norsk økonomi er nå ute av krisen selv om noen bransjer fortsatt er påvirket.

I 2022 ser det ut til at aktiviteten vil være høy, jobbmulighetene gode og over 90 prosent av alle voksne vil være vaksinerte. Det ligger an til at norsk økonomi vil komme inn i en høykonjunktur, og at den registrerte arbeidsledigheten vil ligge godt under gjennomsnittet de siste 20 årene.

Norge har svart på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Det er tatt viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn, og det blir skapt rekordmange nye bedrifter. Denne omstillingen er samtidig en del av svaret på de langsiktige utfordringene. Med statsbudsjettet for 2022 legger regjeringen til rette for grønn omstilling og vekst.

Krisen har rammet skjevt. Det er blitt satt i gang mange tiltak for å hjelpe de som er blitt rammet av ledighet, psykiske helseutfordringer eller hjemmeskole. Også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Regjeringen har som mål at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet.

Nå som den økonomiske krisen i stor grad er bak oss, må oljepengebruken tas ned igjen. Vi er på vei inn i en ny fase i finanspolitikken, der utgiftene i statsbudsjettet anslås å vokse mer enn inntektene. I budsjettene fremover må vi derfor prioritere hardere. Budsjettet for 2022 er et steg på veien mot å møte de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor. Bruken av oljeinntekter i budsjettet for 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, og er i tråd med handlingsregelen. God fart i norsk økonomi og kraftig oppgang i fondet de siste årene tilsier at fondsuttaket nå bør ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. Regjeringen vil legge til rette for økt sysselsetting i privat sektor og fjerne flaskehalser for vekst og grønn omstilling.

Regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2022 er å:

  • legge til rette for flere nye jobber i private bedrifter

  • hjelpe de som fortsatt er rammet av krisen

  • bidra til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger

  • sette fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn

  • legge til rette for trygge og gode liv over hele landet

  • bidra til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler

1.2 Hovedprioriteringer i 2022

Hovedprioriteringene i 2022 er:

Legge til rette for flere nye jobber i private bedrifter

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Vi må investere fremtidsrettet, omstille oss og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å tilpasse oljepengebruken til konjunkturene innenfor handlingsregelens rammer. Moderate lønnsoppgjør og svekkelse av kronen har over flere år bidratt til en kraftig bedring i næringslivets konkurranseevne.

Gode rammevilkår for privat næringsvirksomhet legger til rette for en vekstkraftig og omstillingsdyktig økonomi, samtidig som det over tid er avgjørende for bærekraftige offentlige velferdsordninger. Et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid, er sentralt for å lykkes med vekst og omstilling. Regjeringens skattepolitikk bygger på brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer. Skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap er blitt gradvis redusert fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. fra 2019. Budsjettet for 2022 styrker insentivene til arbeid og verdiskaping ytterligere gjennom lettelser i inntekts- og formuesskatten. Regjeringen arbeider systematisk med å redusere næringslivets kostnader ved rapportering og etterlevelse av lover og regler. Fra 2017 er det gjennomført tiltak som er beregnet å redusere årlige kostnader for næringslivet med 11 mrd. kroner.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det gir en enklere hverdag for folk flest og næringslivet i hele landet. Med budsjettforslaget legges det til rette for et bedre togtilbud, utbygging og vedlikehold av vei i hele landet samt bedre kollektivtilbud i byområdene. På jernbanen videreføres blant annet utbygging av InterCity på Østlandet, nytt signalsystem (ERTMS-prosjektet) og Bergensbanen. Regjeringen arbeider samtidig målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Konkurranseutsetting av jernbanen skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Ny organisering av Statens vegvesen skal legge til rette for å bedre ressursbruken. Samferdselsinvesteringene har økt nominelt med hele 23 mrd. kroner fra revidert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2022.

Regjeringen foreslår også andre tiltak for å støtte opp om vekst og innovasjon i næringslivet. Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet følges opp. Dette vil gjøre apparatet enklere og mer brukervennlig. Støtteordningene i Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene videreføres på et høyt nivå. Regjeringen prioriterer deltakelse i EU-programmet InvestEU i perioden 2021–2027, slik at norske bedrifter får økt tilgang til kapitalvirkemidler som kan utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Regjeringen foreslår også å starte byggingen av Ocean Space Centre. Senteret skal gjøre de norske havbaserte næringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringslivet.

Hjelpe de som fortsatt er rammet av krisen

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og har nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Mange tiltak er satt i gang under krisen for å hjelpe de som ble rammet av ledighet, psykiske helseutfordringer og hjemmeskole.

Arbeidsmarkedet tar seg nå tydelig opp, men også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet og tette kunnskapshull. Regjeringen foreslår en bevilgning til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere i 2022 som gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, men tilpasset utviklingen i arbeidsmarkedet. Forslaget vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak til dem som står utenfor. Innsatsen må nå rettes mot å unngå at langtidsledige blir varig stående utenfor, og å gi utsatte grupper den bistanden de trenger for å komme i jobb. Regjeringen foreslår å videreføre den særlige ungdomsinnsatsen som skal øke deltakelsen i utdanning og arbeidsliv. Det samme gjelder inkluderingsdugnaden, som legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid.

Regjeringen vil, som en oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor , bedre Arbeids- og velferdsetatens målrettede arbeid med utsatte grupper. Blant annet skal det gjennomføres et forsøk med en ny felles finansieringsordning for Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene, som skal støtte opp om tilrettelagt videregående opplæring.

Det er innført nye regler for å gjøre det lettere å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden fra 1. oktober 2021. De nye reglene prioriterer fag- og yrkesopplæring fra videregående nivå og fagskoler. Mulighetene for å skaffe seg ny kunnskap er spesielt rettet mot helt ledige og helt permitterte som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring, men det gis også muligheter til å ta høyere utdanning.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) følges opp med ytterligere 200 mill. kroner i 2022. Det foreslås blant annet å etablere flere oppsøkende og tverrfaglige FACT ung-team og utvikling og et pilotprosjekt med et lavterskeltilbud for barn og unge i kommunene. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunesektoren begrunnes videre med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i skole og utdanning. Særskilte tiltak som ble iverksatt som følge av pandemien, blant annet styrking av familievernet og Alternativ til Vold, videreføres i 2022.

Regjeringen foreslår å videreføre midler til tiltak for å støtte barn og unge som følge av de konsekvensene koronapandemien har hatt for skoler og barnehager. I tillegg til å ta igjen tapt læring, skal midlene gå til økt faglig og sosial støtte. Regjeringen foreslår også midler til flere videreutdanningsplasser for spesialpedagoger.

Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning til Arbeids- og velferdsetaten på 75 mill. kroner i 2022 som følge av koronapandemien. Selv med bedre utsikter på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon, vil ettervirkningene av pandemien prege etatens drift også i 2022. Regjeringen foreslår også et ferietillegg i 2022 for dagpenger mottatt i 2021, men at ordningen gjøres mindre omfattende enn den som ble gjennomført i 2021, ved at den i større grad målrettes mot personer med lange ledighetsperioder.

Bidra til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger

Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger av høy kompetanse, forskning og utvikling. Kompetansepolitikken må bidra til godt samsvar mellom bedriftenes behov og tilbudet av arbeidskraft. I de senere års statsbudsjetter har regjeringen prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og har i budsjettforslaget prioritert de tre opptrappingsplanene for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i bevilgningene til norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

For at flere skal fullføre videregående skole og at flere skal få den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, foreslås over 800 mill. kroner til å følge opp Fullføringsreformen. Dette omfatter videreføring av tilskudd for at personer som har brukt opp retten til videregående opplæring, kan fullføre. Midlene skal også bidra til å gjøre opplæringen mer fleksibel og tilpasset til elevene. Fullføring av videregående skole har økt og ligger på et rekordhøyt nivå. Blant elever som startet i videregående opplæring i 2014, har nesten 80 prosent fullført opplæringen.

I møte med den økte arbeidsledigheten og permitteringene som fulgte av koronapandemien, lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020. Dette er en satsing på økt kapasitet og fleksibilitet i utdanningene på alle nivåer. Deler av Utdanningsløftet videreføres også i 2022. Blant annet legges det til rette for å videreføre bransjeprogrammene etablert i 2020 og forsøk med modulbasert opplæring, som skal legge til rette for kompetanseheving for voksne. 4 000 studieplasser i universiteter og høyskoler videreføres og trappes opp med opptak av ett nytt kull. 300 av disse plassene omprioriteres fra juridiske og økonomisk-administrative fag til barnevernsutdanning på masternivå. Regjeringen foreslår også å videreføre de 1 600 studieplassene som ble opprettet i 2020, og at det kan gis lån fra Lånekassen for kortere utdanningsløp fra studieåret 2023–24.

Regjeringen foreslår midler til å innføre en ekstra skoletime i naturfag på ungdomstrinnet.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til fleksible studietilbud til 149,5 mill. kroner, inkludert minimum 40 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for studiesenter og et distriktsprogram for kompetanseutvikling.

Det foreslås startbevilgning til byggeprosjektet om samlokalisert nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteateret Beaivvàš i Kautokeino. Videre foreslås startbevilgning til oppføring av Blått bygg ved Nord universitet. Forslaget skal bidra til regjeringens satsing på hav og helse, og bidra til å heve den marine- og helsevitenskapelige kompetansen. Regjeringen foreslår også å øke kostnadsrammen til Nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo, for å ta høyde for kostnadsøkning og legge til rette for samlokalisering med klinikkmiljøer ved Oslo universitetssykehus.

Sette fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer og må møtes gjennom globalt samarbeid og nasjonale tiltak. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk er prising av utslipp i form av klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter. Politikken må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt.

Regjeringens klimapolitikk er basert på at forurenser skal betale, at det skal være insentiver til utvikling og bruk av grønn teknologi, og at vi skal bidra til markeder for nullutslippsløsninger. Deltakelse i EUs kvotesystem gir en pris på kvotepliktige utslipp som vil øke over tid etter hvert som kvotemengden reduseres. Regjeringen la i januar 2021 frem Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 , hvor det ble signalisert en økning i avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn i 2030. I budsjettet foreslår derfor regjeringen at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp økes med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Merprovenyet fra økte klimaavgifter brukes til skatte- og avgiftslettelser, ved å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, og å øke reisefradraget i personbeskatningen. I tillegg økes bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeriene, og det settes av kompensasjon for transportører med kontrakter med det offentlige. Provenyet brukes dermed på en måte som ivaretar de positive klimavirkningene av avgiftsøkningen. Se nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget nedenfor.

Regjeringen vil satse mer på grønn teknologi og nullutslippsløsninger. Enovas formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enovas styringsavtale vektlegger derfor reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Langskip-prosjektet med 1,2 mrd. kroner. Prosjektet skal fange CO 2 -utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lageret vil bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Prosjektet omfatter også statsstøtte til Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder til prosjektet. Kostnadsrammen for statens bidrag til Langskip utgjør 19,4 mrd. kroner. Nye anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO 2 -håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen har derfor uttrykt en klar forventning om at Europa nå følger etter, og at restkapasiteten i lageret skal kunne benyttes av tredjeparter som ikke den norske stat finansierer direkte.

Regjeringen foreslår å bevilge 528 mill. kroner til næringsrettede tiltak innenfor Grønn plattform. Ordningen er en felles konkurransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva SF, i samarbeid med Enova. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen foreslår også 900 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.

Det foreslås å videreføre Klimasatsordningen i 2022. Kommuner og fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre, kan søke om støtte til prosjekter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

For å redusere klimagassutslipp fra skipsfart foreslår regjeringen å videreføre bevilgninger til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband gjennom Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet. Det foreslås også en ny satsing på utvikling av nullutslippsteknologi for store lasteskip i nasjonal og internasjonal fart. Regjeringen stiller krav til null- eller lavutslippsløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud, der det ligger til rette for det.

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til energiforskning, som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energiressursene. I 2022 åpnes også et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi innen hydrogen og ammoniakk.

Klimapolitikken virker. Utslippene har gått ned fem år på rad og var i 2020 på det laveste nivået siden 1993.

Regjeringen bidrar også til klimatilpasning og reduserte utslipp i andre land. Det foreslås 8,2 mrd. kroner til klimatiltak på bistandsbudsjettet, en økning på 1,9 mrd. kroner fra 2021. I tillegg vil Norfund sette av 1 mrd. kroner fra sin egenkapital til det nyopprettede klimainvesteringsfondet for fornybar energi i utviklingsland.

Mye tyder på at Norge er godt stilt til å dra nytte av gevinstene fra digitalisering. Vi ligger langt fremme både når det gjelder digital infrastruktur, digital kompetanse og bruk av digital teknologi og tjenester i næringslivet og offentlig sektor. Koronapandemien har bidratt til å forsterke den digitale omstillingen. Den teknologiske utviklingen skaper muligheter for nye arbeidsplasser, effektivisering og nye og bedre tjenester, men stiller også krav til omstilling og ny kompetanse. Regjeringen foreslår midler til å fortsette digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor, herunder gjennom IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten.

Det er behov for en helhetlig modernisering av lovverk, systemstøtte og prosesser for skatteinnkrevingen. Regjeringen foreslår oppstart av første steg i prosjektet for modernisert innkreving, med mål om å etablere effektive, brukerrettede og sammenhengende tjenester.

Legge til rette for trygge og gode liv over hele landet

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller og tillit mellom folk. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke felleskap, må vi redusere fattigdom og sørge for god integrering, samtidig som samfunnet gir mulighet til frie og selvstendige liv.

Viktige velferdstjenester styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. De offentlige velferdstjenestene ytes i stor grad av kommunesektoren. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er derfor viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er blitt kraftig forbedret de senere årene, blant annet fordi skatteinngangen har vært høyere og merkostnadene til demografi og pensjon er blitt lavere enn lagt til grunn i budsjettene. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i 2022.

En kraftig satsing på samferdsel har bidratt til bedre fremkommelighet både for person og varetransport i hele landet. Gode veier og godt kollektivtilbud legger grunnlag for en positiv utvikling i både bygd og by. I 2022 fortsetter regjeringen en kraftig satsing på både vei og bane.

Pandemien har hatt store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Regjeringen vil bidra til forutsigbarhet ved gjenåpning av sektoren og foreslår i all hovedsak å videreføre faste tilskudd innenfor sektoren. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til en rekke museer og kulturbygg. Det foreslås blant annet å videreføre oppgraderingen og moderniseringen av Den Nationale Scene i Bergen og å ta høyde for mulig oppstart av rehabilitering av Nationaltheatrets bygning. Regjeringen foreslår også midler til å kunne sluttføre rehabiliteringen av Ole Bulls villa Lysøen. Det foreslås også tilskudd til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 og en tilskuddsordning for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet.

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås en ramme som gir rom for å øke aktiviteten i sykehusene med 1,4 pst. sammenlignet med 2021, korrigert for ekstraordinære koronarelaterte tiltak. Det foreslås også å øke bevilgningen med 225 mill. kroner til oppfølging av anmodningsvedtak og lovendringer i bioteknologiloven. Dette gjelder blant annet tidlig ultralyd og endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT-test.

Regjeringen fortsetter den sterke satsingen på allmennlegetjenesten og foreslår ytterligere 300 mill. kroner til tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2022. Det foreslås også midler til barnekoordinatorer i kommunene og til kommunale enheter for rus-saker. Videre foreslås det å legge til rette for investeringstilskudd til 500 heldøgns omsorgsplasser og et pilotprosjekt med investeringstilskudd til trygghetsboliger.

Barnevernsreformen skal gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målet er at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov. Reformen innebærer at deler av finansieringsansvaret for tjenestene flyttes fra staten til kommunene, og regjeringen vil kompensere kommunene for dette. Oppgavene i barnevernet krever også mye av de ansatte, både i form av kompetanse og faglig skjønn. Det vil fra 1. januar 2022 innføres kompetansekrav for kommunalt og statlig barnevern, og regjeringen vil kompensere kommunene for merutgifter som følge av dette.

Regjeringen har i perioden prioritert å bedre barnefamilienes økonomi gjennom økt barnetrygd for barn under 6 år med 8 200 kr i året og med 1 000 kroner for barn over 6 år. I 2022 innføres én øvre grense for foreldrefradraget på 25 000 kroner. Det gjør at familier med utgifter til barnehage og SFO mv. får inntil 2 100 kroner i redusert skatt for hvert barn utover det første.

Regjeringens mål er at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt. Regjeringen foreslår å starte en nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort. Ordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Det foreslås også midler til tilbud om gratis eller rimelige ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og ungdomsloser for utsatte barn og unge. Tilskuddsordningen med gratis SFO for familier med lav inntekt utvides til flere kommuner høsten 2022.

Alle som kan jobbe, må få muligheten til det. Bred inkludering i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for å forebygge utenforskap og gi den enkelte økonomisk trygghet. Samtidig bidrar gode velferdsordninger til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for et godt liv, uavhengig av bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.

Regjeringen vil legge til rette for å kombinere trygd og arbeid, og har de siste årene endret ordningene for inntektssikring i denne retningen. Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som trådte i kraft i henholdsvis 2018 og 2020, skal gi bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. I 2017 ble det også innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år. For å bedre insentivene til arbeid for uføre foreslår regjeringen nå å følge opp sysselsettingsutvalgets forslag om å erstatte dagens fribeløp på 0,4 G med halvert avkorting opptil 1,2 G. Slik kan uføre jobbe mer mens de beholder deler av uføretrygden. Som del av skatte- og avgiftsopplegget foreslår regjeringen også et nytt jobbfradrag for unge. Dette gir en målrettet skattelette til unge med lav arbeidsinntekt. Jobbfradraget gir også en stor reduksjon i den effektive marginalskatten på arbeidsinntekt for unge som kombinerer trygd med noe arbeid.

Samfunnssikkerhet er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for implementering av nye IT-systemer for å bedre håndteringen av den felles yttergrensen og sikkerheten i Schengen-området. Regjeringen foreslår å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø, som vil gi økt redningsberedskap i Nord-Norge. Videre vil regjeringen øke bevilgningen til politiet for å opprettholde målet om to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere.

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,2 mrd. kroner til oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren, med det formål å øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet. Om lag halvparten av bevilgningsøkningen gjelder økte investeringer i nytt forsvarsmateriell, mens resten skal dekke kostnader til nye investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og til etablering, innfasing og drift av nytt utstyr og operativ virksomhet i Forsvaret.

Norge skal videreføre et sterkt engasjement også utenfor landets grenser, ikke minst under en pandemi som rammer mange av de fattigste landene særlig hardt. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 41,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,01 pst. av anslått BNI for 2022.

Bidra til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler

Pandemien bidrar fortsatt til usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover, men tempoet i vaksineringen gjør usikkerheten klart mindre enn tidligere. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss.

Risiko for utvikling av nye virusvarianter, samtidig som virkningen av vaksinen avtar over tid, tilsier at vi bør legge opp til vaksinasjon mot covid-19 også i 2022. Regjeringen foreslår derfor 3,2 mrd. kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 og 150 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet. For å bedre den nasjonale helseberedskapen foreslås det videre 300 mill. kroner til nasjonal beredskapslagring av legemidler og 150 mill. kroner til nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.

Med budsjettet for 2022 tar regjeringen viktige steg for å bringe Norge ut av koronakrisen, og samtidig møte de langsiktige utfordringene landet står overfor.

Til dokumentets forside