Prop. 1 S (2022–2023)

FOR BUDSJETTÅRET 2023 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

204 526

204 326

208 721

2,2

Sum kategori 08.10

204 526

204 326

208 721

2,2

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

01–29

Statens egne driftsutgifter

181 711

182 041

186 141

2,3

50–89

Overføringer til andre

22 815

22 285

22 580

1,3

Sum kategori 08.10

204 526

204 326

208 721

2,2

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

180 601

180 891

184 961

21

Spesielle driftsutgifter

1 110

1 150

1 180

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

9 760

10 355

10 380

79

Til disposisjon

13 055

11 930

12 200

Sum kap. 300

204 526

204 326

208 721

Innledning

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, medier, idrett, frivillighet, pengespill og lotteri.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke særskilte driftsutgifter i Kultur- og likestillingsdepartementet som ikke naturlig dekkes av bevilgningen på post 01.

Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til ulike prisutdelinger og konkurranser. Forslag til tilskudd til disse formål for 2023 fremkommer av vedlegg 2. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Mål for tilskuddet

Tilskuddets formål er å gi tilskudd til ulike priser og konkurranser på kultur- og medieområdet.

Kriterier for måloppnåelse

Juryene for de enkelte prisene avgjør hvem som tildeles pris.

Oppfølging og kontroll

De krav som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring, gjelder på vanlig måte.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon, og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten kan også nyttes til å dekke tilskudd til enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

Rapport 2021

Organisering og drift av departementet

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen. Departementet skal samtidig være en tydelig etatsstyrer og utføre forvaltningsoppgaver på en god måte. For å nå målene arbeider departementet blant annet med kontinuerlig utvikling av organisasjon, ledelse og medarbeiderskap. Arbeidet i 2021 var i stor grad preget av covid-19-tiltakene.

Underliggende virksomheter

Kultur- og likestillingsdepartementet har følgende underliggende virksomheter: Arkivverket, Diskrimineringsnemda, Kunst i offentlige rom (KORO), Kulturtanken, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk filminstitutt, Norsk kulturråd, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Riksteatret og Språkrådet.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsbevilgninger utgjør den klart største delen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Av de samlede utgiftene på om lag 25,7 mrd. kroner som var ført under Kultur- og likestillingsdepartementet i statsregnskapet for 2021, utgjorde tilskudd (overføringer til andre) nær 23,5 mrd. kroner, eller tilsvarende om lag 91 pst. av de samlede utgiftene. Mer enn halvparten av budsjettet ble fordelt på ulike enkelttilskudd (navngitte tilskudd), mens de øvrige tilskuddsbevilgningene var fordelt på ulike søkbare ordninger. Søkbare ordninger forvaltes i hovedsak av Kultur- og likestillingsdepartementets underliggende virksomheter. Det er Stortinget som endelig fastsetter størrelsen på navngitte tilskudd.

Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

93

96

Sum kap. 3300

93

96

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra egenbetalinger i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

315

Frivillighetsformål

2 583 012

2 702 209

3 561 520

31,8

Sum kategori 08.15

2 583 012

2 702 209

3 561 520

31,8

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

01–29

Statens egne driftsutgifter

7 384

6 555

10 230

56,1

50–89

Overføringer til andre

2 575 628

2 695 654

3 551 290

31,7

Sum kategori 08.15

2 583 012

2 702 209

3 561 520

31,8

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til frivillighetsformål, herunder idrett og frivillig kulturliv.

Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

  • 1. forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

  • 2. samordning av statlig frivillighetspolitikk

Den statlige frivillighetspolitikken omtales i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Mål

Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldre mulighet til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Frivilligheten er med på å skape tillit og binder folk sammen uavhengig av hvem de er. Idrett og frivillig kulturliv bidrar særskilt til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte.

Den statlige frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende og mangfoldig sivilsamfunn som gir folk like muligheter til å delta. Regjeringen vil sikre frivilligheten god finansiering og stor frihet, slik at den kan fylle sin viktige samfunnsrolle.

Aktuelle saker

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringen har som mål at merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner skal gjøres regelstyrt. Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene som når hele frivilligheten. Regjeringen sørget for at bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble økt i nysaldert budsjett 2021, slik at innvilgelsesprosenten av godkjent søknadsbeløp var 100 pst. Regjeringen har som mål å legge til rette for full innvilgelse av godkjent søknadsbeløp.

Det er igangsatt en gjennomgang av ordningen, og eventuelle endringer vil bli sendt på høring i 2023. Regjeringen vil i denne sammenhengen vurdere tiltak for å kunne gjøre ordningen regelstyrt.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Regjeringen har som mål at merverdiavgiftskompensasjonsordningen for idrettsanlegg skal gjøres regelstyrt. Lokale idrettslag og foreninger bidrar i stor grad til bygging av idrettsanlegg. Kompensasjon av merverdiavgift skal lette den økonomiske belastningen for disse lagene og foreningene og bidra til bred anleggsbygging i hele landet. Målet er å sikre full innvilgelse av godkjent søknadsbeløp i 2023.

Frivilligsentraler

Regjeringen støtter opp om gode lokalsamfunn. Frivilligsentraler er viktige møteplasser og legger til rette for at folk kan bidra i sitt lokalmiljø. I perioden 2017–2020 lå tilskuddet til frivilligsentralene på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Midlene ble overført til Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021 og fordelt til kommunene basert på kommunenes rapportering om antall frivilligsentraler. Regjeringen har vedtatt en ny forskrift for tilskuddet til frivilligsentraler. Forskriften vil gjelde for tilskudd i 2023. Se også omtale under kap. 315, post 60.

Digitilskudd

Kultur- og likestillingsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) samarbeider om å lage en digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor. Løsningen består av en registreringsløsning for innhenting av data fra forvaltere og en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger og enkelttilskudd til frivillige organisasjoner. Løsningen skal etter planen lanseres i desember 2022.

Innsats for barn og unge

Alle barn og unge har rett til å delta og være aktive på fritiden. En fornyet Fritidserklæring ble undertegnet 11. august 2022 av Statsministerens kontor, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, frivillige organisasjoner, KS og andre relevante aktører. Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet har oppfølgingsansvaret for Fritidserklæringen.

For å utjevne forskjeller i deltakelse er det behov for å styrke mangfolds- og inkluderingsperspektivet og senke terskler og barrierer for deltakelse for barn og unge. Innsatsområdet krever samordnet innsats fra flere sektorer og forvaltningsnivåer for å legge til rette for bred, mangfoldig og inkluderende deltakelse i fritidsaktiviteter.

Andre saker

Regjeringen har etablert en strømstøtteordning for frivillige organisasjoner for å gjøre frivilligheten i stand til å opprettholde aktiviteten til tross for høye strømpriser. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Det vedvarende lave aktivitetsnivået under pandemien kan komme til å ha konsekvenser i lang tid, særlig med tanke på frafall av medlemmer og frivillige samt manglende rekruttering. Regjeringen er oppmerksom på disse utfordringene, og vil fortsette å støtte opp om frivilligheten.

Kap. 315 Frivillighetsformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 384

6 555

10 230

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800

214 940

221 280

61

Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

770 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 818 703

1 900 000

2 025 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 000

4 080

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000

166 260

171 165

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

16 809

7 415

78

Frivillighetstiltak

23 140

29 920

21 350

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

292 945

298 970

300 000

86

Idrettstiltak

67 040

64 675

35 080

Sum kap. 315

2 583 012

2 702 209

3 561 520

Innledning

Kapitlet omhandler tilskudd til frivillig sektor, herunder tilskudd til idrettsformål. Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de overordnede målene for den statlige frivillighets- og idrettspolitikken. Frivilligheten er uavhengig, og de frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og utvikling. Den endelige måloppnåelsen på området er derfor i stor grad avhengig av frivillighetens egne prioriteringer.

Departementet foreslår at tilskudd til Kulturstøtta – tidligere LNU Kultur, som har vært bevilget på post 72, skal finansieres av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping til kulturformål fra 2023, jf. omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet. Departementet legger til grunn at tildelingen til formålet skal videreføres på samme nivå som i dag. Ordningen skal fortsatt administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Som følge av dette foreslås post 72 avviklet.

Mål og strategier for 2023

Bevilgningene til frivillighetsformål skal bidra til å skape en selvstendig og sterk frivillig sektor. Dette gir frivilligheten gode vilkår for å inkludere flere og skape aktivitet i hele landet. Regjeringen legger følgende mål til grunn for frivillighetspolitikken:

  • i. Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

  • ii. Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

  • iii. Enkle regelverk og ordninger

  • iv. En samordnet frivillighetspolitikk

Det overordnede målet for frivillighets- og idrettspolitikken er å gi alle anledning til å delta og engasjere seg i organisasjonsliv og i fritidsaktiviteter. Regjeringen ønsker å skape gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor, slik at frivilligheten kan fylle sin viktige samfunnsrolle. Dette inkluderer blant annet forutsigbar finansiering og forenkling av regelverk og støtteordninger.

Det vil i kommende budsjettperiode være særlig viktig å vurdere pandemiens konsekvenser for frivilligheten. Det er foreløpig usikkert hvordan utfordringer knyttet til manglende rekruttering og frafall av medlemmer og frivillige vil slå ut i tiden framover. Regjeringen følger utviklingen, blant annet ved å støtte forskning på de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Budsjettforslag 2023

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver på frivillighetsområdet. Forskning og kunnskapsutvikling er et sentralt virkemiddel for å nå frivillighetspolitiske mål.

Bevilgningen på posten skal dekke kostnadene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som er et femårig forskningsprogram med særlig fokus på sivilsamfunnets vilkår. Senteret er basert på et forpliktende samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre AS, og har følgende programområder:

  • Perspektiver på deltakelse

  • Frivillige organisasjoners rammevilkår

  • Endringer i frivillig sektor

  • Frivillighetens samfunnseffekter.

Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver og samordner arbeidet.

Senteret har også fått i oppdrag å følge opp pandemiens konsekvenser for frivilligheten, deriblant økonomiske konsekvenser og utfordringer knyttet til frafall, rekruttering og synlighet.

Bevilgningen på posten er foreslått økt for å dekke utgiftene til drift og videreutvikling av Digitilskudd i 2023. Digitilskudd er et prosjekt som skal resultere i en digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor, og vil gi forenkling for både forvaltningen og for frivillige organisasjoner. Digitilskudd skal etter planen lanseres i desember 2022.

Av bevilgningen på posten er det videre foreslått å sette av midler til oppfølging av rapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Rapporten ble ferdigstilt i mai 2022 og anbefaler en gjennomgang av lov om register for frivillig virksomhet.

For en oversikt over departementets samlede prioriteringer på forsknings- og utviklingsfeltet vises det til Del III, kap. 13.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene og til interesseorganisasjoner mv.

Frivillig aktivitet skjer der mennesker bor – i lokalsamfunnene. Regjeringen vil støtte opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Kultur- og likestillingsdepartementet har fra 2022 fastsatt ny forskrift for tilskudd til frivilligsentraler. Hovedelementene i tilskuddsordningen framgår av omtalen nedenfor.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Kommunene søker tilskudd på vegne av frivilligsentraler i sin kommune.

Kriterier for tildeling

Frivilligsentralene skal drive virksomhet i samsvar med formålet i tilskuddsordningen og ha egne regnskap og årsrapporter. Videre skal det være minst ett årsverk tilknyttet frivilligsentralen, som hovedregel én person i 100 pst. stilling. Frivilligsentralene må ha lokal finansiering tilsvarende minst 40 pst. av frivilligsentralens totale driftsinntekter. Frivillig sektor skal involveres i opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentraler. Den totale tilskuddsrammen fordeles mellom alle eksisterende frivilligsentraler.

Oppfølging og kontroll

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen og kan foreta kontroll med at vilkårene i forskriften er oppfylt. Kommunene skal rapportere på bruken av tilskuddet.

Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

Regjeringen opprettet i 2022 en egen strømstøtteordning for frivillig sektor, jf. Innst. 251 S (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022). Formålet med ordningen er å motvirke negative konsekvenser av de høye strømprisene for frivillig sektor.

Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår og foreslår derfor å forlenge strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner til og med juni 2023, med en samlet bevilgning på 770 mill. kroner.

Fra og med april 2022 forvaltes ordningen av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det legges opp til kvartalsvise søknader der tilskudd beregnes basert på dokumentert forbruk. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer midler til administrasjon av ordningen.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er regjeringens viktigste virkemiddel for å styrke hele bredden av frivillig sektor. Ordningen gjør frivillige organisasjoner i stand til å legge til rette for aktivitet og deltakelse i hele landet. Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten.

Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene. For å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, foreslås bevilgningen på posten økt med 125 mill. kroner, til totalt 2 025 mill. kroner i 2023. Bevilgningen i 2023 skal kompensere for utgifter som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift i 2022. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Utgiftene til forvaltning av ordningen dekkes av driftsbevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 01. Ordningen blir gjennomgått i 2022. Regjeringen vil sende eventuelle forslag til justeringer i ordningen som følge av gjennomgangen på høring i første kvartal 2023.

Det vises til presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Bevilgningen på posten skal gå til tilskudd til studieforbund og tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo), studieforbundenes interesseorganisasjon. Det er lagt til grunn at studieforbundene i tillegg skal tildeles spillemidler til kulturformål på samme nivå som i 2022, jf. omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Tilskuddet til studieforbund skal gå til opplæring i regi av frivillige organisasjoner i hele landet og skal redusere opplæringskostnader for deltakerne. Fordelingen mellom studieforbundene beregnes blant annet med utgangspunkt i tidligere års aktivitet. På samme måte som i 2022 vil beregningen av tilskuddet bli justert for å ta hensyn til at aktiviteten i studieforbundene har vært sterkt påvirket av smittevernrestriksjonene i 2020 og 2021. Studieforbundene er en viktig arena for læring, deltakelse, bevaring av kulturarven og frivillig aktivitet. Regjeringen vil bidra til å sikre en finansiering som er forutsigbar og treffsikker. Evaluering av dagens finansieringsmodell og fordeling mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet skal evalueres innen 2026.

Tilskuddet til Voksenopplæringsforbundet (Vofo) skal bidra til drift av Vofo slik at de kan gjøre studieforbundene bedre i stand til å tilby voksne fleksibel og brukertilpasset opplæring av høy kvalitet, for eksempel gjennom digitaliseringsprosjekter. Vofo skal arbeide for mer kunnskap om og utvikling av voksenopplæring som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonene. I 2022 ble det gitt et tilskudd på 10 mill. kroner til Vofo. Det foreslås en videreføring av tilskuddet.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Formue fra avdøde som ikke har arvinger etter arveloven eller etter testament kalles også herreløs arv. Hvis den avdøde ikke har arvinger etter arveloven eller etter testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, jf. § 76 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven). Bevilgningen på posten tilsvarer det som ble regnskapsført i 2021, en inntekt på 7,4 mill. kroner.

Midlene på posten fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennom tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta. Fordelingen følger retningslinjer for ordningen datert 17. oktober 2021, fastsatt av LNU og godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet. Midlene skal gå til frivillig virksomhet for barn og unge der barn og unge med funksjonsnedsettelser skal prioriteres. Nasjonale og regionale organisasjoner som driver frivillig virksomhet for barn og unge kan søke om midler. Organisasjonene må være registrert i Frivillighetsregisteret.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Post 78 Frivillighetstiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på frivillighetsområdet. Hoveddelen av tilskuddene fordeles til paraplyorganisasjoner som representerer bredden av frivilligheten, og bygger opp under målene i den statlige frivillighetspolitikken om bred deltakelse i hele landet. Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum. Frivillighet Norge er sekretariat for Frivillighetens år 2022, et år som skal vise aktivitetsmangfoldet frivilligheten tilbyr. Av bevilgningen på posten foreslås 1,5 mill. kroner til Frivillighet Norge for å sluttføre og evaluere dette prosjektet.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Lokale idrettslag og foreninger bidrar i stor grad til bygging av idrettsanlegg. Kompensasjon av merverdiavgift skal lette den økonomiske belastningen for disse og bidra til bred anleggsbygging i hele landet. Ordningen støtter opp om regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.

Kompensasjonsordningen foreslås videreført på samme nivå som i 2022. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det gis kompensasjon innenfor rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader. I perioden 2014–2022 er det gjennom tilleggsbevilgninger gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, blant annet en tilskuddsordning for sykkelritt.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge kan tildeles på bakgrunn av søknad og skal utgjøre et bidrag til gjennomføringen av arrangementet. For å motta statlig tilskudd til idrettsarrangementer er det en forutsetning at arrangementet er fullfinansiert. Staten påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser utover tilskuddet, og har ikke ansvar for arrangementets totalbudsjett. Det forutsettes også et godt antidopingarbeid og en antidopingavtale med Stiftelsen Antidoping Norge.

Av bevilgningen på posten foreslås videreført 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for internasjonale sykkelritt i Norge. Gjennom denne ordningen gis det tilskudd til ritt som kan ha deltakende lag på UCI Women’s World Tour og UCI World Tour-nivå. For å bidra til å utvikle kvinnesykling vil internasjonale sykkelritt for kvinner i Norge bli prioritert.

Tilskuddet til Arctic Race of Norway foreslås overført fra kap. 325, post 71 til denne posten. Tilskuddet, som er næringspolitisk begrunnet, utbetales på bakgrunn av avtale med Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Posten inneholder videre driftstilskudd til to anlegg av nasjonal verdi.

Den søknadsbaserte ordningen for tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet finansieres av både statlige og private bidrag. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 26 mill. kroner til ordningen på denne posten. Det legges opp til at det gjenstående statlige bidraget finansieres av spillemidler til idrettsformål i 2023, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framkommer av vedlegg 2.

Rapport 2021

2021 var preget av covid-19-pandemien, noe som har påvirket måloppnåelsen på dette området. Med unntak av perioden fra slutten av september til midten av desember var det smittevernrestriksjoner i hele 2021. Dette har begrenset aktivitetsnivået i de frivillige organisasjonene, noe som også har gjort det vanskeligere å nå målet om bred deltakelse i idretten og frivilligheten. Pandemien har også begrenset organisasjonenes muligheter for å drive inntektsbringende aktivitet.

Det ble i 2021 utarbeidet to nye covid-19-støtteordninger for idretten og frivilligheten: Tilskuddsordning for frivillig sektor som følge av covid-19 og Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren. Disse er nærmere omtalt i rapportdelen på kapittel 325, post 77. Det ble i 2021 utbetalt om lag 1,5 mrd. kroner i støtte gjennom ordningene. Dette har bidratt til å hjelpe sektoren gjennom krisen, og må ses i sammenheng med overordnede frivillighetspolitiske mål om en sterk og uavhengig frivillig sektor, preget av mangfold og bred deltakelse.

Forskning og utredning

Bred deltakelse, en sterk og uavhengig frivillig sektor og en samordnet frivillighetspolitikk er sentrale frivillighetspolitiske mål. Forskning og kunnskapsutvikling er virkemidler for å nå disse målene.

Norge er på topp når det gjelder deltakelse i frivillighet, men deltakelsen varierer med sosioøkonomiske faktorer. Sosiale forskjeller i deltakelse gjenspeiles også i barn og unges deltakelse. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i 2021 publisert to rapporter som belyser deltakelse i frivillig organisasjonsliv: Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter (2021:01) og Sivilsamfunn og integrering: en kunnskapsoppsummering (2021:03). Senteret har også publisert Frivillighet og koronakrisen (2021:02) som er en studie av befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen.

Alle rapporter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, er tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

Frivilligsentraler

Tilskuddsordningen for frivilligsentraler ble overført fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet fra og med 2021. I 2021 ble det fordelt 206,3 mill. kroner til frivilligsentralene i Norge på kap. 315 post 60. Fordelingen var basert på kommunenes innrapporterte opplysninger om antall frivilligsentraler i kommunen.

Det ble utarbeidet et utkast til ny forskrift for fordeling av tilskuddet som ble sendt på høring høsten 2021. Den nye forskriften trådte i kraft 1. august 2022 og skal gjelde fra og med tilskuddet for 2023.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er den største ordningen for frivillig sektor og når hele bredden av sektoren både geografisk, på ulike organisasjonsnivå og på tvers av sektorer. Flertallet av mottakerne er små lag og foreninger på lokalt nivå, og det kreves ingen rapportering på bruk av midlene.

I 2021 mottok nærmere 22 000 frivillige lag og organisasjoner midler fra ordningen. Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene fremfor å opprette nye prosjektstøtteordninger. Derfor ble bevilgningen til kompensasjonsordningen i 2021 økt slik at innvilgelsen av godkjent søknadsbeløp basert på 2020-regnskap var 100 pst. For første gang siden ordningen ble innført fikk dermed alle frivillige lag og organisasjoner utbetalt hele den godkjente søknadssummen. Samlet godkjent søknadsbeløp i 2021 var 1 815 mill. kroner. Rundt 95 pst. av tildelt beløp går til organisasjoner som benytter forenklet søknadsmodell. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd fremmes søknaden av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Dette bidrar til en vesentlig forenkling for små lag og foreninger.

Kulturstøtta – tidligere LNU Kultur

Formålet med tilskuddet er å styrke og stimulere barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter. Kultur- og likestillingsdepartementet har besluttet at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene bevilget til ordningen.

I 2021 mottok LNU 62 søknader, hvorav 36 fra tilskuddsberettigede organisasjoner. Totalt ble det søkt om 7,7 mill. kroner. Det ble innvilget 4,7 mill. kroner fordelt på 23 søknader.

2021 var et år preget av pandemien, noe som gjorde planlegging av aktivitet vanskelig. Det ble i 2021, som i 2020, lagt vekt på veiledning av søkere i forkant av søknadsfrister, noe som bidro til økt kvalitet på de innsendte søknadene. Ved årsslutt i 2021 var det om lag 0,5 mill. kroner som ikke var fordelt. LNU vil fordele disse midlene i 2022.

Studieforbund

I statsbudsjettet for 2020 varslet regjeringen at tilskuddet til studieforbund skulle deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. 10 av 14 studieforbund ble overført til Kultur- og likestillingsdepartementet fra 2021.

Det er voksenopplæringsloven som gjelder for godkjenning av statstilskudd for godkjente studieforbund og vilkår for slike tilskudd. I forbindelse med delingen av ordningen ble voksenopplæringsloven revidert, og forskrift om studieforbund, godkjent av daværende Kulturdepartementet, trådte i kraft 1. januar 2021.

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta – Herreløs arv finansieres av såkalt herreløs arv, nettoformue fra avdøde som ikke har arvinger etter loven eller etter testament. Etter en ekstern evaluering av ordningen fastsatte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) nye retningslinjer i 2021. Retningslinjene er godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet. De nye retningslinjene tydeliggjør at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal prioriteres i ordningen. Retningslinjene skal også bidra til forenkling av søknader og rapporteringer for organisasjonene.

LNU fordelte 5,4 mill. kroner til 23 prosjekter gjennom tilskuddsordningen i 2021. Åtte av prosjektene var rettet mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det relativt lave antall søknader rettet mot barn og unge med funksjonsnedsettelser skyldes sannsynligvis at mye av aktiviteten for denne gruppen ble satt på pause under pandemien. Endringer som følge av evalueringen av ordningen, herunder forenklingsgrep og at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal bli prioritert, trer i kraft først fra søknadsfristen for 2022.

Områdesatsing

I 2021 ble det gitt 5 mill. kroner til områdesatsingen Groruddalssatsingen i Oslo kommune. Midlene er benyttet innenfor programområdet nærmiljø til tiltak innen frivillighet, kunst og kultur med vekt på barn og unge.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. I 2021 godkjente Lotteritilsynet 532 søknader om kompensasjon. Samlet godkjent søknadssum var 292,7 mill. kroner. Alle søkere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjente søknadsbeløp.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer

Det ble i 2021 gitt tilskudd til følgende internasjonale idrettsarrangementer i Norge på kap. 315, post 86:

  • X Games, 13 mill. kroner

  • Ladies Tour of Norway, 3,5 mill. kroner

  • Tour of Norway, 5 mill. kroner

  • Ekstremsportveko Voss, 4 mill. kroner

  • VM i skiflyging 2022 i Vikersund, 10 mill. kroner

  • Ridderrennet, 2 mill. kroner

Det ble opprinnelig bevilget 15 mill. kroner til X Games Norway på kap. 315, post 86 i 2021. På grunn av pandemien ble arrangementet for 2021 nedskalert og avholdt som en nasjonal kvalifisering. På bakgrunn av dette utbetalte departementet 3 mill. kroner. Det ble i tillegg utbetalt 10 mill. kroner til forberedelser og planlegging av arrangementet i 2022. Resten av bevilgningen, 2 mill. kroner, ble omdisponert til Ridderrennet.

Det ble bevilget 10 mill. kroner til internasjonale sykkelritt i Norge. Det ble gitt tilskudd på 5 mill. kroner til Tour of Norway og 3,5 mill. kroner til Ladies Tour of Norway. Tilskuddet til Ladies Tour of Norway ble sett i sammenheng med overførte midler fra 2020. Fordelingen innebar at ikke hele bevilgningen på 10 mill. kroner ble brukt i 2021. Bevilgningen på kap. 315, post 86 ble derfor redusert med 1,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

320

Norsk kulturråd

2 179 490

2 185 544

2 253 062

3,1

322

Bygg og offentlige rom

457 681

619 528

517 981

-16,4

323

Musikk og scenekunst

2 936 457

2 832 022

2 909 372

2,7

325

Allmenne kulturformål

4 954 858

475 243

460 253

-3,2

326

Språk- og bibliotekformål

950 940

995 589

1 011 691

1,6

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

89 112

93 443

95 188

1,9

328

Museer m.m.

2 425 602

2 114 935

2 366 415

11,9

329

Arkivformål

442 172

490 449

492 849

0,5

Sum kategori 08.20

14 436 312

9 806 753

10 106 811

3,1

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

01–29

Statens egne driftsutgifter

1 769 125

1 850 825

1 884 083

1,8

30–49

Nybygg, anlegg mv.

91 326

117 287

119 448

1,8

50–89

Overføringer til andre

12 575 861

7 838 641

8 103 280

3,4

Sum kategori 08.20

14 436 312

9 806 753

10 106 811

3,1

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kunst- og kulturformål. Bevilgningene skal bidra til et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig.

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

Regjeringens kulturpolitikk vil støtte opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv og satse særlig på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet, sikre institusjonene og satse på det frie feltet. Regjeringen vil legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Kunstnere er også arbeidsfolk.

Regjeringen vil sikre både materielle og immaterielle uttrykk som dokumenterer landets historie. Museene, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha økonomiske og bygningsmessige rammevilkår som gir disse viktige institusjonene handlingsrom for å bygge opp, ta vare på, forske på, gjøre tilgjengelig og formidle et bredt spekter av samlinger. Fysiske og digitale arenaer for kunnskap om fortid og samtid skal være lett tilgjengelige for folk flest i hele landet.

Regjeringen vil sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt. Nynorsk og bokmål skal være likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Alle språk er bærere og formidlere av identitet, innhold og kultur. Spesielt for små språksamfunn er dette sentrale perspektiv. Regjeringen vil derfor sikre arbeidet med å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk i tråd med språkloven.

Internasjonal aktivitet og samarbeid er en forutsetning for å skape og utvikle kunst og kultur som speiler mangfoldet av befolkningen, og gir publikum i hele landet tilgang til et bredt kulturtilbud. Kunstnerisk frihet og ytringsfrihet er under press flere steder i verden, og regjeringen vil kjempe mot en innskrenkning av demokratiske verdier internasjonalt. Regjeringen vil fremme norsk kultur i utlandet og bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press. Regjeringen gir støtte til et mangfold av institusjoner og ordninger som bidrar til at norsk kunst- og kulturliv utvikles gjennom internasjonalt samarbeid, og vil jobbe for en mer helhetlig forvaltning av de statlige midlene til internasjonal kultur.

Kulturlivets rammer er basert på den samlede innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene og en rekke private aktører og finansiører. Enkelte oppgaver innenfor kategorien blir løst av statlige virksomheter. Et godt samspill mellom offentlig og privat engasjement er viktig for å nå målene.

Aktuelle saker

Kunstnermelding

Kultur- og likestillingsdepartementet har gjenopptatt arbeidet med kunstnermeldingen. Den vil bygge på overordnede politiske mål i Hurdalsplattformen. Kultur- og kunstnerpolitikken skal på den ene siden sikre at befolkningen har tilgang til et mangfold av kunstuttrykk i hele landet og på den andre siden sikre et vitalt og mangfoldig kunstfelt med rimelige arbeidsvilkår for kunstnere. I meldingen skal dagens tiltak og virkemidler gjennomgås, og det skal legges fram forslag til en helhetlig kunstnerpolitikk.

Nasjonalmuseet

Nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo er nå ferdigstilt. Museet åpnet for publikum 11. juni 2022 og har vært en stor suksess med om lag 400 000 besøkende i løpet av de tre første månedene. Gjennom dette prosjektet er det etablert helt andre rammevilkår for Nasjonalmuseets virksomhet. Utstillingsarealer på mer enn 13 000 kvm representerer om lag en dobling av størrelsen sammenliknet med de tidligere utstillingarenaene. Dette gir stor fleksibilitet for å formidle alle former for visuelle kunstuttrykk, arkitektur og design på nye måter. Både utstillingsrommene og magasinene vil gi optimale klimatiske forhold for oppbevaring av kunsten. Museet vil også tilfredsstille de strenge kravene som ofte stilles ved innlån av verdifulle kunstverk fra museer i andre land.

Ordning for scenekunstgrupper

Regjeringen har tidligere varslet en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. På grunn av den stramme budsjettsituasjonen er det ikke funnet rom for opprettelsen av en slik ordning i budsjettet for 2023. Kultur- og likestillingsdepartementet vil bruke 2023 til å vurdere innretning på en ny ordning, sammen med feltet, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Situasjonen i Ukraina – forholdet til Russland

Myndighetssamarbeid med Russland er stilt i bero grunnet krigshandlingene i Ukraina. Kultursamarbeid i nordområdene er viktig, men situasjonen er uavklart. I lys av utviklingen synes det vanskelig å engasjere Russland i et bredt og dypt samarbeid. Dagens situasjon kan bli langvarig. Det må derfor tas forbehold når det gjelder det internasjonale samarbeidet med Russland.

Mye av det bilaterale samarbeidet med Russland i nord har funnet sted innen multilaterale fora, som Barentsrådet. Aktiviteter vil kunne fortsette med de øvrige aktørene i dette samarbeidet.

Digitalisering av kulturarv

Siden 2020 har Nasjonalbiblioteket hatt i oppdrag å digitalisere Norges kulturarv, herunder papirmateriale, fotografi, film og lydopptak fra arkiv, bibliotek og museum over hele landet. Arbeidet gjøres ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana. Satsingen på kulturarvdigitalisering gjør det mulig å øke digitaliseringstakten og tilgjengeliggjøre enda mer av Norges felles kulturarv. Digitaliseringen skal sikre framtidig bevaring og bedre tilgangen til kulturarvmaterialet. Senter for kulturarvdigitalisering, som ligger under Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, skal sørge for god kontakt og dialog mellom Nasjonalbiblioteket og institusjoner i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Det er en stor mengde materiale som skal digitaliseres, og arbeidet vil pågå i mange år framover.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket digitaliserer Arkivverket de mest brukte og prioriterte arkiv. Digitalisert materiale blir publisert i Digitalarkivet, som er etablert som fellesløsning for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiver fra både statlig, kommunal og privat sektor. Brukere får dermed tilgang til historiske arkiv og data fra hele landet, hvor hen de er og når som helst. Dette tilrettelegger også for mer effektiv saksbehandling i det offentlige og bidrar til et forbedret tjenestetilbud til innbyggerne. Regjeringen foreslår å videreføre denne satsingen.

Offentlig utredning (NOU) om tegnspråk

Et sentralt tiltak i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova), jf. Innst. 253 L (2020–2021) er en utredning om tilgang på tegnspråk i ulike samfunnssektorer. Et offentlig utvalg ble nedsatt ved kongelig resolusjon 13. august 2021. Utvalget skal gå gjennom lovverk, ordninger og tiltak som omfatter norsk tegnspråk og innhente kunnskap om hvordan regelverket blir etterlevd, og hva som er hovedutfordringene. Utvalget skal gi innspill til tiltak som kan øke tilgangen på norsk tegnspråk, og foreslå relevante perspektiv og strategisk innsats som vil være egnet til å skape tillit mellom døvesamfunnet og storsamfunnet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2023.

Arkivlov

Utredningen fra Arkivlovutvalget, NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø, ble sendt på høring i 2019. Departementet sendte deretter et forslag til ny arkivlov på alminnelig høring med høringsfrist i januar 2022. Departementet forbereder nå en lovproposisjon.

Litteratur

Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. Et godt utvalg av litteratur sikrer tilgang til kunnskap og kultur, og er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. De fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastprisordningen, momsfritak, samt stipend og vederlagsordninger (jf. omtale under kap. 337, post 71). Kultur- og likestillingsdepartementet starter opp arbeidet med en leselyststrategi i 2022. Arbeidet vil skje i tett samarbeid med andre departement og i dialog med sentrale aktører. Strategien skal bidra til å oppnå litteraturpolitiske mål. Kultur- og likestillingsdepartementet vil i tillegg revidere nasjonal bibliotekstrategi 2020–2024. Departementet arbeider med forslag til en ny boklov som blant annet skal sikre fastprissystemet. En boklov skal bidra til målene om bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og sikre at alle har god tilgang til litteratur. Et lovforslag ble sendt på høring 18. august 2022.

Nasjonale kulturbygg

Både museer og andre kulturinstitusjoner trenger bygninger som gir tidsmessige rammer både for formidling og andre funksjoner. Tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg bidrar med statlige investeringstilskudd til bygninger og lokaler som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Statistikken fra de siste ti årene viser at tildelinger over posten Nasjonale kulturbygg har en klar overvekt til landets to største byer. Av de totalt 3,9 mrd. kronene som er vedtatt på denne posten i perioden 2013–2022, har 18,9 pst. gått til Oslo og 15,6 pst. gått til Bergen. Regjeringen tar sikte på en bredere geografisk fordeling av prosjekter i årene framover. Innenfor foreslått bevilgningsramme og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår, vil igangsatte prosjekter videreføres i 2023 i tråd med prosjektenes fremdrift. Den økonomiske situasjonen medfører at det i 2023 ikke er funnet rom for å igangsette nye byggeprosjekter.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Nationaltheatrets hovedbygning fra 1899 har behov for rehabilitering. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen skal bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Det ble i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 besluttet at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang. Regjeringen foreslår å videreføre dette arbeidet i 2023.

Samisk kultur og språk

Samiske perspektiver skal være en selvsagt og naturlig del av den nasjonale kultur- og språkpolitikken. Sametinget har prioritert arbeidet med å styrke samisk kunst, kultur og språk i lang tid, og er derfor regjeringens viktigste samarbeidspartner i arbeidet med å løfte samisk kultur og språk.

Samiske kunst- og kulturinstitusjoner er viktige i arbeidet med å styrke samisk kultur. De forvalter de samiske språkene, og er sentrale i produksjon, formidling, dokumentasjon, bevaring og visning av samisk kunst og kulturarv.

Flere museer i og utenfor Europa har samiske gjenstander i sine samlinger som man har lite systematisk kunnskap om. Gjennom prosjektet Dávvirat Duiskkas, som betyr «Gjenstander i Tyskland», samarbeider tyske og samiske museer om kartlegging og kunnskapsutveksling om samiske gjenstander i tyske samlinger. Prosjektet går over en femårsperiode og skal blant annet åpne for samarbeid om utstillinger, digitalisering av samlinger og tilgjengeliggjøring av samlinger internasjonalt. Kultur- og likestillingsdepartementet har tilrettelagt og finansiert prosjektet, Sametinget er prosjekteier, mens Samisk museumslag er prosjektansvarlig, jf. kap. 328, post 78.

Samiske kulturbygg danner viktig infrastruktur for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur. Nybygg for det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa er ferdigstilt og nye Saemien Sijte åpnet for publikum i juni 2022, jf. nærmere omtale under kap. 322.

Det samiske museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok har behov for nye lokaler, bl.a. for å kunne vise fram den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet, og for å kunne ta imot gjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede-prosjektet. Regjeringen foreslår 5 mill. kroner til planlegging av prosjektet i 2023.

Videre har Statsbygg igangsatt bygging av et samlokalisert nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Bodø ble i 2019 tildelt status som Europeisk kulturhovedstad i 2024 av en jury oppnevnt av EU. Prosjektet har et budsjett på 300 mill. kroner, hvorav Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar med 1/3. Samiske språk og samisk kultur vil være bærende elementer i programmet for 2024, som vil omfatte en rekke samiske kulturprosjekter i løpet av kulturhovedstadsåret.

Kulturlivet etter pandemien

Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet kartlagt koronapandemiens konsekvenser for kulturlivet og foreslått virkemidler som kan styrke sektoren etter pandemien. Sluttrapporten Sterkere tilbake. Pandemiens konsekvenser og mulige virkemidler for gjenoppbygging ble levert i april 2022.

Rapporten peker blant annet på at tilgjengeligheten av kunst og kultur ble kraftig redusert som en følge av smittevernrestriksjonene. Fallet i aktivitet, og tegn til tilbakeholdenhet blant publikum, gjør det ikke urimelig å anta at virksomheter, kunstnere og kulturarbeidere i lang tid framover vil ha redusert evne til å produsere, digitalisere og formidle kunst og kultur. På den annen side så er det tegn til at publikum er på vei tilbake, særlig de store festivalene har opplevd gode besøkstall sommeren 2022.

Kap. 320 Norsk kulturråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

197 891

195 536

199 202

51

Fond for lyd og bilde

44 970

47 670

49 080

55

Norsk kulturfond

875 590

905 771

926 910

71

Statsstipend

8 492

7 350

6 600

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

304 190

258 850

266 620

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

154 113

162 457

167 330

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

324 145

334 150

353 405

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

247 069

273 760

283 915

76

Amatørteaterformål

23 030

Sum kap. 320

2 179 490

2 185 544

2 253 062

Innledning

Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til virksomheten Norsk kulturråd, statsstipend, tilskuddsmidler til kulturtiltak og avsetninger til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Mål og strategier for 2023

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2023 er:

  • et nyskapende og bærekraftig kulturliv

  • en inkluderende og mangfoldig kultursektor

  • kulturaktører som gir og henter internasjonale impulser

  • effektiv og treffsikker tilskuddsforvaltning

  • god og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Virksomheten gir statlige tilskudd til kunst- og kultur over hele landet, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Norsk kulturråd er statens viktigste aktør for det frie kunst- og kulturfeltet, det vil si det prosjektbaserte, ikke-institusjonelle feltet.

Norsk kulturråd består av et kollegialt organ og en fagadministrasjon. Administrasjonen forvalter en rekke direktoratsoppgaver på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Direktoratsoppgavene innebærer blant annet tilskuddsforvaltning, produksjon av statistikk, oppgaver knyttet til nasjonal museumsutvikling, kulturell og kreativ næring, nasjonale minoriteter, forvaltning av tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, og internasjonalt kultursamarbeid. Kulturrådet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et godt faglig grunnlag for kulturpolitiske beslutninger. Virksomheten er også nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren og er sekretariat for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Hva gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet, er de kollegiale organene derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i sitt arbeid og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend og garantiinntekter.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av det kollegiale organet Norsk kulturråd, som er et råd på ti personer oppnevnt av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er per nå 126 utvalgsmedlemmer totalt. Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader til Kulturfondet etter en første gjennomgang av administrasjonen. Fagutvalgene har full myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker i de fleste tilskuddsordninger.

Rådet kan omgjøre utvalgenes vedtak til søkers gunst. Hvis det oppstår dissens i et fagutvalg, eller hvis saken er viktig eller prinsipiell i den forstand at den krever det brede skjønn som bare kan utøves av et samlet råd, løftes saken til rådet for endelig vedtak.

Statens kunstnerstipend

Kultur- og likestillingsdepartementet oppnevner utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere hvert fjerde år. To av fem representanter er oppnevnt etter innstilling fra Kunstnernettverket. Utvalget tildeler midler etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Det er per nå 125 komitémedlemmer totalt.

Fordelingen av midlene mellom de ulike kunstnergruppene (kvotefordelingen), blir fastsatt av departementet etter høringsinnspill fra kunstnerorganisasjoner og innstilling fra utvalget.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg og underutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er per nå 39 utvalgsmedlemmer totalt.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for de ansatte i Norsk kulturråd og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Bevilgningen på posten er økt med 450 000 kroner som følge av at Kulturrådet fra 2023 skal overta forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen for kvensk språk og kultur fra Troms og Finnmark fylkeskommune, jf. omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023).

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Fond for lyd og bilde.

Posten gjelder også en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk, jf. omtale under kap. 337, post 70.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Rom for Dans og Kulturfestivalen Peer Gynt, som i 2022 har mottatt tilskudd fra ordningene under Norsk kulturfond, foreslås fra 2023 overført til hhv. post 74 og 75, jf. omtale på disse postene.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen går til statsstipendiater. I løpet av 2022 har to stipendiater gått av med pensjon. Ved inngangen til 2023 er det tolv statsstipendiater, og én av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. Regjeringen legger ikke opp til at det skal utnevnes nye statsstipendiater i 2023.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, sikre et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid.

Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende stipendordninger:

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås 16,5 mill. kroner til diversestipend og 17,5 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2023. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

Det foreslås å videreføre 656 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 8 719 kroner fra 2022 til 2023, tilsvarende en økning på om lag 3 pst.

Andre stipend

I bevilgningsforslaget er det innarbeidet midler til ulike stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere. I tillegg er det innarbeidet 200 000 kroner til en æreslønn.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved totalt 65 garantiinntekter og 425 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2023. I løpet av 2023 vil det bli frigjort totalt seks hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendenes størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 8 719 kroner fra 2022 til 2023, tilsvarende en økning på om lag 3 pst.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansentre m.m. på kulturområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Tilskuddet til Balansekunst foreslås økt med 3 mill. kroner for å styrke organisasjonens arbeid mot seksuell trakassering og for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Tilskuddet til Stiftelsen Fargespill foreslås økt med 2 mill. kroner til å styrke fargespillmetodikken og det landsomfattende arbeidet med kunstformidling og mangfold. Fargespill synliggjør mangfoldets muligheter ved å gi barn mellom 7 og 25 år mulighet til å utvikle seg ut fra egne ressurser og interesser. Mangfold og inkludering inngår i alle Fargespills aktiviteter.

Videre foreslås tilskuddet til FolkOrg økt med 1 mill. kroner som et engangstilskudd øremerket jubileumsåret 2023. Bevilgningen vil bidra til økt kunnskap om en viktig del av norsk kulturarv, samt bidra til utvikling, mangfold og rekruttering i framtida for folkemusikk og folkedans i Norge.

Music Norway fikk i 2021 en økning på 0,5 mill. kroner for å styrke kunnskapsgrunnlaget om norsk musikkeksport. For 2023 foreslås midlene omdisponert til EX.TRA – et treårig eksportprogram for tradisjonsmusikkfeltet som skal gjennomføres i samarbeid med FolkOrg. Tilskuddet gis som et engangstilskudd for 2023. Det vises til programkateri 08.20 for nærmere omtale av det internasjonale kulturarbeidet.

Norsk publikumsutvikling er et nasjonalt kunnskaps- og medlemsnettverk som arbeider for å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet og utvikle verktøy for å jobbe mer målrettet med å nå ulike publikumsgrupper. Det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner til drift av organisasjonen.

Rom for Dans har i 2022 mottatt tilskudd fra post 55 Norsk kulturfond. Etter forslag fra rådet som forvalter Norsk kulturfond, foreslås tilskuddet overført til denne posten fra 2023.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Mål og målgruppe

Formålet med de statlige tilskuddene er å bidra til drift og utvikling av kunst- og kulturtiltak av mer varig karakter, som driver med samarbeid, faglig utvikling og tilrettelegging av vilkår for produksjon og formidling på kunst- og kulturområdet over hele landet. Målgruppen er organisasjoner og kompetansesentre innenfor musikk, scenekunst, litteratur, kulturvern, visuell kunst og tverrfaglige tiltak.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsmottakeren skal ha kontinuerlig drift i samsvar med formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Oppfølging og kontroll

Kultur- og likestillingsdepartementet har delegert den administrative behandlingen av de øremerkede tilskuddene på posten til Norsk kulturråd. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Norsk kulturråd om hvordan tilskuddet er anvendt, i samsvar med formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Regjeringen har tidligere varslet en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Det er ikke funnet rom for opprettelsen av en slik ordning i budsjettet for 2023. Kultur- og likestillingsdepartementet vil bruke 2023 til å vurdere innretning på en ny ordning, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Black Box Teater står fra 2024 uten lokaler siden det nåværende bygget skal rives og bygges opp på nytt. Tilskuddet foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke økte kostnader til leie og investeringer i nye midlertidige lokaler.

Kulturfestivalen Peer Gynt har fram til 2022 mottatt tilskudd fra post 55 Norsk kulturfond. Etter forslag fra rådet som forvalter Norsk kulturfond, foreslås tilskuddet overført til denne posten fra 2023. Tilskuddet foreslås videre økt med 1 mill. kroner til 4,3 mill. kroner.

I perioden 2020–2022 ble det innarbeidet diverse tilskudd til kulturinstitusjoner som har søkt om midler til prosjekter som skal bidra til større mangfold og mer inkludering i kulturlivet. Fra 2023 foreslås det at slike særskilte prosjektmidler til tiltak rettet mot publikumsutvikling, mangfold og inkludering fordeles fra spillemidlene til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Mål og målgruppe

Formålet med de statlige tilskuddene er å bidra til drift og utvikling av kunst- og kulturtiltak av mer varig karakter, som driver med produksjon og formidling av kunst og kultur over hele landet. Målgruppen er litteraturhus, kunstscener, visningssteder, kunsthaller, ensembler og kompanier innenfor litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst og tverrfaglige tiltak.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsmottakeren skal ha kontinuerlig drift i samsvar med formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Oppfølging og kontroll

Kultur- og likestillingsdepartementet har delegert den administrative behandlingen av de øremerkede tilskuddene på posten til Norsk kulturråd. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Norsk kulturråd om hvordan tilskuddet er anvendt, i samsvar med formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Rapport 2021

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om oppnådde resultater for 2021. Tallene er i all hovedsak hentet fra Kulturrådets årsrapport for 2021.

Målene for bevilgningen til Norsk kulturråd i 2021 var å fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle rollen som kunnskapskapsprodusent, utvikle kunst- og kulturfeltet, stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke, styrke internasjonalt samarbeid og bidra til at kunst- og kulturlivet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant.

Pandemien gjorde også 2021 til et utfordrende år for Norsk kulturråd og satte sitt preg på virksomheten på flere måter. Dette gjaldt både forvaltningen av Norsk kulturfond, rollen som kunnskapsprodusent, og ikke minst at virksomheten forvaltet de midlertidige kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren, jf. omtale under kap. 325.

Pandemien påvirket forutsetningene for å nå Norsk kulturråds mål for bevilgningene, særlig målene om tilgjengelighet og internasjonalt samarbeid. Samlet sett vurderer departementet likevel måloppnåelsen til å være tilfredsstillende.

Fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2021 var på om lag 45 mill. kroner. Fondet ble i tillegg midlertidig styrket med 40 mill. kroner for å treffe grupper som falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren i forbindelse med covid-19.

Styret for Fond for lyd og bilde fordelte i 2021 midler til elleve tilskuddsordninger innen musikk, film, scenekunst og billedkunst. Styret vurderer ordningenes treffsikkerhet jevnlig. Under covid-19-pandemien har flere vært nødt til å tenke nytt om hvordan de skal nå ut til publikum med verkene sine. Særlig økte antallet søknader til markedsføring av utgivelser kraftig.

I 2021 ble det gitt tilskudd til markedsføring av film og musikk, produksjon av videokunst og gjenopptakelse av sceneforestillinger. Det ble videre gitt tilskudd til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, turnévirksomhet, komponering og utvikling av tekst til musikk, samt produksjon og formidling av scenekunst, foto, videokunst og digital kunst. Det ble også gitt tilskudd til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, manus, originalmusikk i audiovisuelle produksjoner og til tverrkunstneriske prosjekter. Fond for lyd og bilde bidro også med midler til markedsføring av musikkutgivelser, markedsføring av kortfilmer og dokumentarer og til gjenopptakelse av sceneforestillinger på nye arenaer.

Tabell 4.1 Nøkkeltall Fond for lyd og bilde 2020–2021

2020

2021

Antall søknader

2 994

3 281

Antall tildelinger

679

1 005

Søknadssum (i 1 000 kroner)

262 700

317 460

Tildelt sum (i 1 000 kroner)

48 100

84 970

Samlet tildelingssum inkluderer overføring av ubrukte midler fra tidligere år og tilbakeføring av midler for ikke-fullførte prosjekter.

Norsk kulturfond

Tabell 4.2 Norsk kulturfond – hovedfordeling av midler 2021

2021

Tverrgående tilskuddsordninger

62 907

Visuell kunst

75 757

Musikk

351 540

Scenekunst

162 717

Litteratur

181 974

Tidsskrift og kritikk

27 311

Kulturvern

13 384

Totalt

875 590

Bevilgningen til Norsk kulturfond var i 2021 på om lag 875,6 mill. kroner. Fondet ble i tillegg midlertidig styrket med 90 mill. kroner for å treffe grupper som falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren i forbindelse med covid-19.

Norsk kulturfond bidro i 2021 til at det ble skapt kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer i hele landet. Den midlertidige styrkingen bidro til mangfold i kulturlivet og å støtte kunstnere og arrangører som var særlig rammet av pandemien.

Fondet retter seg i hovedsak mot det frie kunst- og kulturfeltet og omfatter rundt 40 tilskudds- og innkjøpsordninger. Tilskudd fordeles på grunnlag av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Ut fra et helhetlig blikk på kunst- og kulturfeltet foretok rådet i 2021 løpende justeringer av ordninger og tok initiativ til særskilte utlysninger.

Det ble i 2021 tildelt både ettårige og flerårige tilskudd, samt noen mer varige tilskudd til både kunstnere og virksomheter.

Som følge av at 75 tiltak ble flyttet over til andre poster på statsbudsjettet, var fondet i 2021 redusert med om lag 145 mill. kroner fra 2020.

Tabell 4.3 Antall søknader og tildelinger

Søknader

Tildelinger

2020

2021

2020

2021

Tverrgående tilskuddsordninger

401

354

190

174

Visuell kunst

1 303

1 284

483

631

Musikk

3 093

3 636

1 375

1 607

Scenekunst

1 215

1 257

365

462

Litteratur

342

325

207

232

Kulturvern

244

216

104

111

Tidsskrift og kritikk

103

160

66

86

Koronautlysning

1 387

-

294

-

Totalt

8 088

7 232

3 084

3 303

Sett bort fra innkjøpsordningene for litteratur, mottok fondet 7 232 søknader i 2021. Antallet er noe lavere enn i 2020, men 500 flere enn i 2019. Antall tildelinger gikk opp fra 3 084 til 3 303. Samlet tildelingsprosent gikk opp fra 38 pst. i 2020 til 46 pst. i 2021.

Tverrgående tilskuddsordninger

Kulturfondets avsetning i 2021 til tverrgående tilskuddsordninger omfattet ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, gjesteoppholdsstøtte for arenaer, tverrfaglig kulturvirksomhet, tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte og aspirantordningen.

Samlet bidro ordningene til å oppfylle kulturfondets mål gjennom å stimulere til tverrfaglige praksiser, styrke mangfold og motvirke strukturell diskriminering i kunst- og kulturrelaterte yrker. Pandemien har skapt behov for nye former for digitale og fysiske plattformer for produksjon og formidling av kunst. Fondets tildelinger støttet opp under arenaenes infrastrukturbehov i 2021, og har bidratt til at befolkningen har tilgang til et bredt spekter av framtidsrettede og levende kulturarenaer over hele landet.

Til fondets tverrgående ordninger ble det i 2021 mottatt 354 søknader, og 49 pst. av disse ble innvilget.

Visuell kunst

Kulturfondets avsetning til visuell kunst fremmer produksjon og formidling av uttrykk innenfor alle sjangre. Det ble i 2021 gitt tilskudd til utstillinger, visningssteder, kunstfestivaler, publikasjoner, manusutvikling, assistenter, utstyr og drift. En tidligere tilskuddsordning for arrangørstøtte for kunstnerdrevne visningssteder og festivaler ble i 2021 omgjort til arrangørstøtte for visuell kunst. Den nye ordningen har en åpen profil med muligheter for både virksomhetstilskudd og utviklingstilskudd for inntil tre år.

Pandemien rammet enkeltkunstnere og institusjoner i det visuelle kunstfeltet hardt ved at flertallet av kunstnere, kritikere og kuratorer opplevde reduserte muligheter til å stille ut og selge kunst, reise og samhandle. Kulturfondets tildelinger bidro til fortsatt aktivitet og til å sikre grunnleggende økonomiske vilkår for å skape og formidle visuell kunst.

Under visuell kunst ble det i 2021 mottatt 1 284 søknader, og 49 pst. av dem ble innvilget.

Musikk

Avsetningen til musikkformål stimulerer til produksjon, formidling og utvikling av musikkuttrykk i det frie profesjonelle musikklivet utenfor de store musikkinstitusjonene.

Tildelingene i 2021 bidro til å gi nye virksomheter og musikere tilgang til det profesjonelle musikkfeltet, og det ble gitt tilskudd til et bredt spekter av musikkproduksjoner, arrangører og festivaler. Rådet vedtok i 2021 nye bestemmelser for flerårig tilskudd på musikkordningene ved å skjerme mot rask utfasing av tilskudd. Målet med endringen er å sikre muligheten for langsiktig utvikling for slik å styrke det profesjonelle nivået på musikkproduksjon og programmering.

Kulturfondet hadde betydelig økning i antall søknader til musikkordningen for komposisjon og produksjon i 2021, trolig fordi pandemien bidro til at musikere og artister fikk frigjort tid til skapende virksomhet. Antall søknader fra arrangører og festivaler holdt seg stabilt, mens det ble gitt langt flere tildelinger enn tidligere til populærmusikkfeltet.

Under musikkformål i 2021 ble det mottatt 3 636 søknader, og 44 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunst

Avsetningen til scenekunstformål bidrar til at scenekunst på høyt kunstnerisk nivå utvikles og skapes, sikrer rekruttering av nye arrangører og styrker infrastrukturen for visning av scenekunst.

Pandemien påvirket scenekunstfeltet i 2021 med mange avlysninger og utsettelser av forestillinger, samtidig som antall søknader til forprosjektordningen økte sterkt. Ordningen gir mulighet til utprøving av nye ideer og kunstnerskap, og bidrar til rekruttering av nye stemmer og uttrykk til scenekunsten. 2021 var også preget av at scenekunstnere i lys av smittevernrestriksjonene flyttet visninger til uterom og prøvde ut ulike digitale virkemidler. Som i 2020 ble det gitt betydelige tilskudd fra kulturfondet til gjenopptakelse av prosjekter som var utsatt grunnet smittevernrestriksjonene, for å sikre at utsatte produksjoner når et publikum.

Under scenekunstformål ble det totalt mottatt 1 257 søknader i 2021, og 37 pst. av disse ble innvilget.

Litteratur

Avsetningen til litteraturformål legger til rette for at det blir utgitt en mangfoldig litteratur av høy kvalitet på både bokmål og nynorsk, og at denne litteraturen blir gjort tilgjengelig for lesere gjennom folkebibliotekene.

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør hoveddelen av avsetningen og bidrar til økte forfatterinntekter, styrking av de redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i skole- og folkebibliotekene. Grunnet høye påmeldingstall ble maksavkortningen på 15 pst. benyttet gjennom hele året for den automatiske innkjøpsordningen for voksne.

Skriving og utgivelse av ny litteratur på norsk har i stor grad fortsatt som før under pandemien, men forfatternes og andre opphaveres fremføringsinntekter har falt. Formidlingsarrangement og litteraturfestivaler har vært direkte påvirket av smittevernrestriksjoner. Antallet søknader til tilskuddsordningen for litteraturformidling var på nivå med 2020, og de fleste søkerne etterstrebet et tilnærmet vanlig aktivitetsnivå.

Antall påmeldte titler til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur gikk ned fra 391 i 2020 til 363 i 2021. 251 titler ble vedtatt innkjøpt. Under litteraturformål ble det mottatt 325 søknader (unntatt innkjøpsordningene) i 2021, og 71 pst. av dem ble innvilget.

Kulturvern

Avsetningen til kulturvernformål skal stimulere til innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturarv i Norge.

I 2021 prioriterte rådet å gi tilskudd fra avsetningen til prosjekter hvor urfolk, minoriteter og marginaliserte gruppers historie og kulturarv blir dokumentert og formidlet, og der kunst og kultur som springer ut fra ulike tradisjoner ivaretas. Det ble også gitt prioritet til tiltak som fornyer formidlingen og gir økt deltakelse blant barn og unge. Prosjekter hvor barn og unge involveres og får innsikt i historie og kulturarv gjennom egen utforsking og bruk ble spesielt prioritert. Det samme har prosjekter med dokumentasjon og formidling av vår samtid og nære fortid.

Under kulturvernformål ble det i 2021 mottatt 216 søknader, og 49 pst. av søknadene ble innvilget.

Tidsskrift og kritikk

Kulturfondets avsetning til tidsskrift og kritikk skal styrke og kvalitetssikre den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen. Tidsskriftene formidler, fortolker og kritiserer bredden av kunstens og kulturens formuttrykk, idétilfang og temaer. De skal stimulere til interesse for, og debatt om, kunst og kultur.

En pågående digitalisering av kulturtidsskriftene og kritikken åpner for flere lesere, mer aktualitet og økt offentlig interesse. Søknader til avsetningen i 2021 viste at kulturtidsskriftene står i et strategisk viktig digitalt skifte i likhet med øvrige medier. Det ble i 2021 lyst ut midler med mål om å nå nye og mer mangfoldige stemmer. Tilskuddene bidrar til at flere skribenter får mulighet til å engasjere seg og delta i det offentlige rom.

Til tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk ble det i 2021 mottatt 160 søknader, og 54 pst. av søknadene ble innvilget.

Tabell 4.4 Norsk kulturfond: Forholdet mellom antall søknader og antall tildelinger fordelt på fylke i 2021

Bostedfylke

Antall søknader

Antall tildelinger

Tildelingsprosent nasjonalt

Tildelingsprosent i fylket

Agder

234

94

3

40

Innlandet

291

130

4

45

Møre og Romsdal

122

58

2

48

Nordland

185

95

3

51

Oslo

3 031

1 396

42

46

Rogaland

297

123

4

41

Svalbard

6

4

0

67

Troms og Finnmark

322

196

6

61

Trøndelag

556

254

8

46

Utlandet

93

37

1

40

Vestfold og Telemark

312

138

4

44

Vestland

888

430

13

48

Viken

895

348

11

39

Totalt

7 232

3 303

46

100

Tabellen er basert på søkernes egne opplysninger. Inkluderer ikke innkjøpsordningene for litteratur.

Statens kunstnerstipend

Bevilgningen til Statens kunstnerstipend var om lag 488,7 mill. kroner i 2021. Av disse var 100 mill. kroner ekstraordinære stimuleringsmidler for å opprettholde kunstnerisk produksjon og sikre sysselsetting under pandemien.

Statens kunstnerstipend tildelte 1 198 nye stipend til 23 kunstnergrupper innen litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst, film, design, arkitektur, journalistikk og kritikk i 2021. Formålet med stipendordningene er å gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene treffer kunstnere i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og for seniorkunstnere.

Av de 1 198 stipendene var 309 midlertidige arbeidsstipend følge av den ekstra bevilgningen på 100 mill. kroner. Ved å kanalisere bevilgningen gjennom Statens kunstnerstipend sikret man at stipendene kom raskt ut på en ressurseffektiv måte.

Statens kunstnerstipend hadde en betydelig økning i antall unike søkere også i 2021, med størst økning fra musikkfeltet. Her var også andelen nye søkere til ordningene størst.

Tabell 4.5 Antall søkere og tildelinger av stipend og garantiinntekt

Stipendordning

Søknader

Nytildelte/mottakere

2020

2021

2020

2021

Arbeidsstipend

3 089

3 962

191/398

429/647

Arbeidsstipend yngre/nyetablerte kunstnere

1 380

1 666

75/134

145/198

Diversestipend

3 196

3 984

344

359

Diversestipend nyutdannede kunstnere

308

298

233

234

Midlertidig stipend – covid-19

3 675

-

679

-

Stipend for etablerte kunstnere

833

962

27/206

26/234

Stipend for seniorkunstnere

320

336

13/175

5/167

Stipend for eldre fortjente kunstnere

0

0

156

147

Garantiinntekt

0

109

89

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til Norsk kulturråd. I 2021 var antall statsstipendiater 17. I løpet av året gikk tre stipendiater ut av ordningen.

Driftstilskudd til kulturinstitusjoner og -organisasjoner

Norsk kulturråd fikk fra 2021 et større ansvar for den administrative søknadsbehandlingen for tilskuddsmottakere på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, jf. post 74, 75 og 76. Den administrative delen av søknadsbehandlingen innebærer gjennomgang og formalkontroll av enkeltsøknader og rapporter, og vurderinger av måloppnåelse på aggregert nivå. Det ble i 2021 bevilget midler til drift og aktivitet for 83 virksomheter på post 74, og til 44 virksomheter på post 75, som bidro til eller tilrettela for målet om produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk.

Norsk kulturråd forvaltet i 2021 tilskuddsordninger til amatørteater. Det ble overført 12,2 mill. kroner til ordningene. Tilskuddene gikk til drift og aktivitet. Fra post 76 ble det også gitt tilskudd på totalt 10,8 mill. kroner til fire navngitte amatørteatre.

Utvikle rollen som kunnskapsprodusent

Norsk kulturråd arbeider kontinuerlig med å bygge kunnskap om kunst- og kultursektoren, både for å sikre at Kulturrådets virkemidler er mest mulig treffsikre, og for å levere et godt kunnskapsgrunnlag til utviklingen av norsk kulturpolitikk. Arbeidet har i 2021 omfattet nye bestillinger fra rådet for Norsk kulturfond og Kultur- og likestillingsdepartementet, oppfølging av kunnskapsprosjekter som gjennomføres av eksterne forskningsmiljøer, identifisering av nye kunnskapsbehov, og egen kunnskapsproduksjon blant annet basert på data fra egne søknadssystemer.

Arbeidet med å kartlegge konsekvensene av pandemien og vurdere virkemidler for en styrket framtidig kultursektor, dominerte mye av Kulturrådets kunnskapsproduksjon i 2021. Det ble gjennomført omfattende kunnskapsinnhenting med fokus på tre hovedområder: sektorens økonomi, produksjon og formidling og kulturbruk. Fire delrapporter ble publisert i 2021. Sluttrapporten om pandemiens konsekvenser ble ferdigstilt i april 2022.

Kulturrådet publiserte i 2021 to rapporter fra forskningssatsingen Barn og unge og kunst og kultur. Barnehagebarns kunstmøter på museum viser betydningen av de barnekulturelle felleskapene i møter med kunst og kultur. Samarbeid mellom små og store vesen utforsker barns likestilte medvirkning i kunstprosjekter.

Rapporten Kunst i tall 2020 – inntekter fra musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst ble lansert høsten 2021. Rapporten viderefører og oppdaterer tilsvarende målinger fra tidligere år, og viser blant annet hvordan smitteverntiltakene i forbindelse med pandemien i særlig grad rammet fremføring av musikk og scenekunst.

Som del av oppdraget som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren, lyste Kulturrådet i 2021 ut et kunnskapsprosjekt som skal identifisere hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å virke som profesjonelle kunstnere i Norge. Rapport med resultater fra undersøkelsen kommer i 2022. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse for å få kunnskap om hvordan kunst- og kulturvirksomheter jobber med mangfold. Undersøkelsen viste at 87 pst. av norske kunst- og kulturvirksomheter har konkrete tiltak for å fremme mangfold i innhold og blant ansatte og besøkende. Samtidig svarte mange at økonomi og kompetanse er hindre i arbeidet med mangfold.

Det ble i 2021 jobbet med følgende forskningsprosjekter: Digital kultur, estetiske praksiser,Kunst og sosiale fellesskap ogSkapende praksiser i musikk. Resultater fra prosjektene publiseres i 2022 og 2023.

Utvikle kunst- og kulturfeltet

Museum

Norsk kulturråd la i 2021 til rette for faglig samarbeid og tiltak med overføringsverdi for hele museumssektoren. Innsamling og analyse av museumsstatistikk er en del av Kulturrådets kvantitative kunnskapsproduksjon.

Kulturrådet ledet i 2021 arbeidet med implementering av forskningsregistreringssystemet Cristin i museene, bidro til utvikling av nasjonale datasett og arrangerte en rekke museumswebinarer og fagdager.

Programbaserte utviklingsmidler skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. I perioden 2021–2023 er det tre nye programområder: Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid, Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur og Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft.

I perioden 2021–2023 får 17 museumsprosjekter over hele landet tilskudd på til sammen 45 mill. kroner. Midlene bidrar til at museene har nødvendig kompetanse, organisasjon og verktøy for å løse sine museumsfaglige oppgaver. Prosjektene bidrar videre til å styrke prioritering, dialog og kritisk refleksjon i de enkelte deltakermuseene, og har overføringsverdi til resten av museumssektoren. Museene som får tilskudd bidrar aktivt i samlinger og fagdager om programmene som Kulturrådet arrangerer.

Det ble i 2021 tildelt 9,3 mill. kroner i sikringsmidler til museene, fordelt på 31 ulike tiltak. Sikringsmidlene finansierer tiltak som forebygger og reduserer omfanget av ødeleggelser i forbindelse med brann, tyveri, ran, hærverk og naturskade, samt utarbeidelse av sikringsplaner.

Utviklingsprogram for kulturinstitusjoner

Kulturrådets utviklingsprogram for kulturinstitusjoner har som formål å støtte prosjekter i kulturinstitusjonene som kan resultere i nye verktøy, metoder og modeller med vekt på det digitale markedet, for markedsføring, effektivisering av inntektsmodeller og tilrettelegging av informasjon til publikum. Utviklingsprogrammet har erfaringsutveksling mellom institusjonene som et definert mål, og institusjoner som mottar tilskudd blir en del av et nettverk hvor erfaringer deles underveis og etter prosjektperioden.

I 2021 fikk 13 kulturinstitusjoner finansiering gjennom utviklingsprogrammet til prosjekter innenfor digitalisering og publikumskontakt. Ordningen mottok 35 søknader med et samlet søknadsbeløp på 12,3 mill. kroner. Utviklingsprogrammet hadde en ramme på 5 mill. kroner.

Stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke

Norsk kulturråd skal legge til rette for økt bruk, investering i og omsetning av kunst og kultur gjennom å styrke strukturene rundt kunstnere og institusjoner som jobber med distribusjon, salg og formidling, som en del av oppdraget om kulturell og kreativ næring. Se omtale under Rapport 2021 for kap. 325.

I 2018 igangsatte Kulturrådet prosjektet Kulturøkonomi, med mål om å legge til rette for at Kulturrådet i større grad kan bidra til at aktører i kunst- og kultursektoren styrker sitt inntektsgrunnlag, og for at kunst og kultur kan nå ut til et større og bredere marked. Prosjektet ble avsluttet i 2021.

Styrke internasjonalt samarbeid

Norsk kulturråd skal styrke internasjonalt kultursamarbeid. I oppfølgingen av dette målet har Kulturrådet lagt vekt på samfunnsaktuelle tema som demokrati, inkludering og involvering.

Pandemien førte til at svært mange planlagte framføringer, gjesteopptredener og samarbeid med aktører i utlandet i 2021 ble utsatt eller avlyst. Mange aktører har likevel videreutviklet internasjonalt samarbeid gjennom digitale verktøy.

2021 var det første året i den nye programperioden for EUs kulturprogram Kreativt Europa. Tilskuddet til kulturproduksjoner og samarbeid har økt betraktelig fra forrige programperiode.

I 2021 var det 10 søkere som prosjektledere til ordningen og 57 søkere som partnere fra Norge til samarbeidsprosjekter i Kreativt Europa veiledet av Norsk kulturråd.

Internasjonalt samarbeid har blitt styrket gjennom Kreativt Europa i 2021. Gjennom EØS-midlene arbeider Kulturrådet som norsk programpartner i kulturprogrammer i åtte land. Dette arbeidet har fortsatt under pandemien, mens implementering av enkeltprosjekter finansiert gjennom EØS-programmene i stor grad ble utsatt. Prosjektene forventes gjennomført i 2022.

Tross pandemien har det vært stor interesse for å delta i nye EØS-prosjekter og det har vært et høyt antall partnere fra Norge i prosjektsøknader til de 12 utlysningene hvor norske aktører kan delta som partnere. Totalt har 140 norske partnere blitt tildelt midler så langt i perioden, de fleste i 2021.

Norsk-islandsk kultursamarbeid skal bidra til et mangfoldig kultursamarbeid mellom Norge og Island. Kulturrådet og det islandske kulturdepartementet innvilget 14 av 45 søknader til norsk-islandsk kultursamarbeid i 2021. Ordningen når ut til aktuelle søknadsgrupper, og fyller intensjonen om å skape mer samarbeid mellom Norge og Island.

Nedgangen i internasjonale gjester til litteraturarrangement var i 2021 markant, og de som har deltatt har primært vært fra nordiske land. Noe av utenlandsturneringen for artister og musikere fra Norge og utenlandske artisters besøk til festivaler og konsertarenaer i Norge ble tatt opp igjen sommer og høst 2021, før internasjonal utveksling stoppet opp igjen.

Kulturrådet arbeidet i 2021 med spørsmål knyttet til nordområdene i ulike sammenhenger, herunder samarbeid om planlegging og innretning av Arctic Arts Summit 2022 med Canada Council for the Arts, Sametinget og andre samarbeidspartnere. Kulturrådet samarbeider også med Sametinget om oppfølging av UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, herunder med periodisk rapportering til UNESCO.

Bidra til et kunst- og kulturtilbud som oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant

Mangfold i kunst- og kulturlivet var en viktig del av Norsk kulturråds arbeid i 2021. Som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren bygget Kulturrådet kunnskap og mobiliserte til handling i kunst- og kulturlivet, og i egen virksomhet. Det er gjennomført aktiviteter langs syv satsingsområder: strategi, dialog, virkemidler, kunnskap, kompetanse, data og rekruttering.

Kulturrådet gjennomførte i 2021 flere dialogmøter, kommunikasjonstiltak og arrangementer som hevet kunnskapen og debatten om, og kompetansen på, innholds-, bruker- og skapermangfold. Kulturrådet gjennomførte også kartlegging av arbeid med mangfold i kunst- og kulturvirksomheter og startet opp forskningsprosjektet Tilgjengelige kunstnerskap. Prosjektet skal gi kunnskap om hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å jobbe som profesjonelle kunstnere.

Kulturrådet har også målrettet arbeidet for å styrke mangfoldet i andre deler av Kulturrådets virkemidler. Rådet for Norsk kulturfond vedtok i 2021 en ny strategi for forvaltningen av Norsk kulturfond for perioden 2021–2024, der mangfold er ett av to strategiske satsingsområder. Forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser ble etablert og skal sørge for at flere får arbeidspraksis i kultursektoren. Videre ble det i 2021 blant annet lyst ut midler for å nå nye og mer mangfoldige stemmer innen tidsskrift og kritikk.

Det ble gjennomført to seminarer for utvalgsmedlemmer i Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde, der problemstillinger knyttet til mangfold og kvalitet i arbeidet med å vurdere søknader, var tema for diskusjon. Et etableringsskurs for flerkulturelle kulturgründere nådde søkere som tidligere ikke har søkt Kulturrådets ordninger.

Kulturrådet forvalter ordningene for driftstilskudd og prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter og den kollektive oppreisingen til romanifolket/taterne. Det ble i 2021 tildelt driftstilskudd til sju organisasjoner for nasjonale minoriteter, til 21 prosjekter for nasjonale minoriteter og til 24 prosjekter i den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Det ble også opprettet en faggruppe for den kollektive oppreisningen.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

4 285

4 540

4 676

03

Refusjon

6 269

Sum kap. 3320

10 554

4 540

4 676

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av spillemidler blir bl.a. ført på posten.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

24 528

24 096

29 491

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 453

40 082

41 140

50

Kunst i offentlige rom

12 500

11 750

11 750

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

395 200

543 600

435 600

Sum kap. 322

457 681

619 528

517 981

Innledning

Egnede lokaler for kunst og kultur legger til rette for at kulturlivet kan tilby møteplasser og arenaer for kulturaktiviteter tilgjengelig for alle, og gi rom for å skape, bevare og formidle kunst og kultur av høy kvalitet. Midlene som bevilges over dette kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og investeringstilskudd til Nasjonale kulturbygg. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver.

Lokaler for kulturaktiviteter som oppføres med statlige midler skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis slike lokaler bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Kunst i offentlige rom skal bidra til at alle kan møte relevant kunst i samspill med omgivelsene.

Kultur- og likestillingsdepartementet har også et ansvar for å styrke den offentlige debatten, og bidra til arenaer for kritisk refleksjon om arkitektur og kunst i offentlige rom i samarbeid med relevante aktører.

Mål og strategier for 2023

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2023 er å legge til rette for

  • produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

  • oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og er organisert som en statlig etat under Kultur- og likestillingsdepartementet. Virksomheten produserer og finansierer kunst i offentlige rom over hele Norge og ved norske utenriksstasjoner. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand.

Kjernevirksomheten til KORO er å produsere kunstprosjekter i statlige nybygg, samt å gi oppdrag og utviklingsmuligheter til kunstfeltet. KORO er en nær samarbeidspart for Statsbygg, Forsvarsbygg og andre statlige byggherrer. I tillegg forvalter KORO to kunstordninger for hhv. leiebygg og eldre statsbygg (LES) og for kommuner, fylkeskommuner og det frie feltet (LOK). KORO driver rådgivningstjenester innenfor sitt fagfelt for aktører over hele landet.

Det mest omfattende prosjektet for KORO i årene framover vil være kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. KORO vil være faglig og administrativt ansvarlig for beslutninger og gjennomføring av kunstprosjektet. Arbeidet vil skje i samarbeid med Statsbygg. KOROs arbeid omfatter både konservering og flytting av eldre verk, samt større nyproduksjoner.

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens kunstsamling i offentlige rom, som er bygget opp siden virksomheten ble etablert i 1977. Samlingen utgjør over 8100 registrerte verk, fordelt på over 1000 lokasjoner. Den landsdekkende samlingen er unik i sitt slag og er i sin helhet offentlig tilgjengelig på Digitalt Museum. Best mulig registrering av samlingen er en viktig del av KOROs oppdrag. Fra 1992 og frem til nå er samlingen fullregistrert. Det arbeides med å komplettere registreringene fra 1978 og frem til 1992. Arbeidet med å registrere denne tidsperioden er mer tidkrevende enn antatt da kunsten enten kan ha blitt flyttet, eller på annen måte er mer krevende å dokumentere. Arbeidet har høy prioritet, og en tar sikte at dette er fullført innen utgangen av 2024.

Gjennom oppfølging av brukeravtaler, befaringer og løpende kontakt med mottakerinstitusjonene, samt seminarer og andre former for kunnskapsdeling, driver KORO en omfattende rådgivning og veiledning av forvaltning om kunst i offentlige rom. KOROs forvaltningskompetanse er en del av kunstproduksjonen under statlig ordning, der råd om materialvalg og produksjonsmåter kan forlenge levetid, begrense vedlikeholdskostnader og forebygge verdiforringelse av samlingen. KORO gir også råd til kommuner og fylkeskommuner om forvaltning av kunst i offentlig rom.

Nasjonale kulturbygg

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. Målet med tilskudd til Nasjonale kulturbygg er å bidra med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis prosjektet bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten. Det vil være en fordel at øvrig finansiering er bekreftet i form av bindende tilsagn fra andre tilskuddsytere. Tilsagnene om statlig tilskudd til mottakere fra denne posten er fast og blir ikke justert for eventuelle endringer i kroneverdi, kostnadsutvikling eller endringer i prosjektets innhold. Departementet følger opp prosjektene ut fra framdrift og de rapporterte likviditetsbehovene.

Statistikken fra de siste ti årene viser at tildelinger over denne posten har en klar overvekt til Bergen og Oslo. Regjeringen tar sikte på en bredere geografisk fordeling av prosjekter i kommende år.

Statlige byggeprosjekter

Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble ferdigstilt i 2021 og åpnet for publikum 11. juni 2022, jf. nærmere omtale nedenfor og under kap. 328.

Utvidelse av fjellanlegget til Nasjonalbiblioteket med nytt sikringsmagasin og arkivmagasin ble ferdigstilt i 2022, jf. nærmere omtale under. Nasjonalbiblioteket har også behov for lokaler for 70 nye medarbeidere ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det er i 2022 igangsatt utvidelse av anlegget til dette formålet. Prosjektet gjennomføres av Statsbygg som et brukerfinansiert prosjekt innenfor husleieordningen i staten.

Statsbygg gjennomfører på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt, og arbeidet ble igangsatt i andre halvår 2018. Det ble i 2021 også gitt oppdrag om forenkling og omprosjektering av prosjektet. Anslaget for kostnadsrammen for prosjektet innebærer en betydelig økning sammenliknet med anslaget ved oppstart av forprosjektet i 2018. Det ble i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 derfor besluttet at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre før det ev. fremmes forslag om gjennomføring, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang. Arbeidet med planlegging og sikring er igangsatt i 2022, og regjeringen vil videreføre arbeidet i 2023. Midler er fremmet over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Når det gjelder samiske kulturbygg, er nybygg for det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa ferdigstilt og nye Saemien Sijte åpnet for publikum i juni 2022, jf. nærmere omtale under.

Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet igangsatt bygging av samlokalisert nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Det samlokaliserte prosjektet vil ha stor betydning for den samiske kulturen i Norge og vil være en viktig del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur.

Det samiske museet RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok har behov for nye lokaler, bl.a. for å kunne vise den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet for publikum, og for å kunne ta imot gjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede-avtalen. Statsbygg har på oppdrag fra Sametinget og Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomført en konseptutredning om lokaler for RDM. Dette er et prosjekt som er høyt prioritert av Sametinget, og Sametingets plenum gjorde vedtak om Sametingets vurdering av de utredete konseptene for prosjektet i juni 2022. Sammen med Statsbyggs utredning vil Sametingets vedtak være grunnlag for konseptvalg og igangsetting av videre planlegging av prosjektet. Regjeringen har lagt fram forslag om 5 mill. kroner til igangsetting av videre planlegging av prosjektet i 2023. Midlene er foreslått bevilget under kap. 322, post 01.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner til videre planlegging av nye lokaler for det samiske museet RiddoDuottarMuseat, jf. omtalen under statlige byggeprosjekter over.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder hovedsakelig prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet). Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Kommunal- og distriktsdepartementet gjennom Statsbygg. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen omfatter også KOROs prosjektkostnader for de søkbare kunstsordningene som KORO forvalter. Prosjektkostnadene knyttet til disse ordningene er budsjettert til 6,8 mill. kroner i 2023.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på posten skal benyttes til lokalsamfunnsordningen (LOK), som ble etablert i 2019.

Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 5,8 mill. kroner utover bevilgningen i 2023 til denne ordningen, jf. forslag til vedtak III.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til nasjonale kulturbygg.

Det er foreslått en bevilgning på 435,6 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2023. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 416,7 mill. kroner utover bevilgningen for 2023, jf. forslag til vedtak III. Forslag til fordeling av bevilgning framgår av tabell 4.6.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Prosjektsøknader 2023

For 2023 er det vurdert i alt 35 prosjektsøknader til Nasjonale kulturbygg. Prosjektene fordeler seg over hele landet og gjelder i hovedsak museer og scenekunstinstitusjoner. Av disse søknadene er 24 fornyet fra tidligere år, mens 11 er nye. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om 4,6 mrd. kroner.

Innenfor foreslått bevilgningsramme og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår, vil igangsatte prosjekter videreføres i tråd med prosjektenes framdrift. Den økonomiske situasjonen medfører at det i 2023 ikke er funnet rom for å igangsette nye byggeprosjekter.

Tabell 4.6 Nasjonale kulturbygg – fordeling av bevilgning

(i mill. kroner)

Prosjekter

Vedtaksår

Samlet tilsagn

Tidl. bevilget

Bevilgn. forslag 2023

Gjenstår til senere år

Munchmuseet – nybygg i Bjørvika, Oslo

2014

605

535

70

0

Bergen kommune – ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus

2016

230

175

30

25

Sørlandets kunstmuseum – Kunstsiloen

2018

175

160

15

0

Helgeland museum, nytt museumsanlegg i Sjøgata i Mosjøen

2018

32,5

21,5

5

6

Østfoldmuseene – ombygging av St. Olavs Vold arbeiderbolig, Sarpsborg

2018

11,8

6

5,8

0

Museene i Akershus – Viken bygningsvernsenter ved Follo museum, Drøbak

2018

16

13

3

0

Sunnhordland museum – Nye Sunnhordlandstunet, fornying av administrasjonssenteret

2019

15,2

13,2

2

0

Musea i Sogn og Fjordane – fellesmagasin i Angedalen, Førde

2019

40

22,3

10

7,7

Kristiansund kommune – nye lokaler for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum

2019

150

55

50

45

Norsk Skogfinsk Museum – nytt formidlingsbygg på Svullrya, Grue

2020

106,6

11

45

50,6

Norsk Bergverksmuseum – Jakten på sølvet

2020

26

13

13

0

Den Nationale Scene i Bergen – modernisering av teaterbygningen

2021

608,4

324,2

101,8

182,4

Hardanger og Voss museum – Fartøyvernsenteret Tett på

2021

38

5

25

8

Museum Nord, Skrei opplevelsessenter i Lofoten

2021

162

10

60

92

Sum prosjekter med tilsagn

435,6

416,7

Rapport 2021

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2021 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Norsk kulturfonds avsetning til det visuelle kunstfeltet og tilskudd til arkitektur og offentlige rom budsjettert under kap. 320 rapporteres under kap. 320.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom som tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs virksomhet har som mål å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon og finansiering, formidling og forvaltning av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid skal også bidra til å utvikle samtidskunsten, og til å gi kunstnere oppdrag.

Samlet sett vurderer departementet at måloppnåelsen for bevilgningene til KORO er tilfredsstillende, jf. rapport nedenfor.

KORO gjennomførte i 2021 andre år av strategiplanen 2020–2024. KORO er organisert i en tverrfaglig organisasjonsmodell, hvor fagkompetansen fra alle fire seksjoner er involvert i alle prosjekter fra oppstart til ferdigstillelse.

Administrasjonen opprettholdt i all hovedsak full aktivitet innenfor alle målområder til tross for covid-pandemien. KORO mottok 10 mill. kroner i stimuleringsmidler fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021 over kap. 325, post 77.

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2021 i tillegg to søkbare kunstordninger, LES og LOK, samt utfasing av de to tidligere kunstordningene KOM og URO.

Tabell 4.7 KORO – antall prosjekter i arbeid 2019–2021

2019

2020

2021

Statlige bygg

53

42

45

LES – Leiebygg / eldre statlige bygg

21

13

32

LOK – Lokalsamfunnsordningen (ny i 2019)

36

155

236

KOM – Kommunale og fylkeskommunale bygg

URO – Offentlige uterom

164

148

671

Sum

274

358

380

1 KOM og URO samlet

Kilde: KORO

I 2021 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 380 prosjekter. Av disse var 77 knyttet til statlige nybygg og leiebygg, og 303 knyttet mot regionale og lokale miljøer.

I ordningen for nye statlige bygg påtar KORO seg oppdrag fra statlige byggherrer og andre statsfinansierte oppdragsgivere. Blant de statlige byggherrene er Statsbygg den klart største oppdragsgiveren. Tilveksten i antallet nye oppdrag i statlig ordning var moderat i 2021. I 2021 fikk KORO også oppdrag fra Forsvarsbygg, Stortinget, helsesektoren og universitetssektoren.

Produksjon av kunst, og spesielt bygningsintegrert kunst, strekker seg normalt over tre–fire år. De fleste kunstprosjektene varierer i størrelse og omfatter mer enn ett kunstverk, med et antall varierende fra ett til flere titalls verk per prosjekt. Kunsten i nytt regjeringskvartal vil være KOROs største oppdrag noensinne. Kunstplanens første del ble godkjent høsten 2021. Gjennom 2021 har KORO hatt løpende dialog med fremtidige brukere om hva denne arenaen skal bli for de som arbeider i regjeringskvartalet, byens befolkning og kunstfeltet.

Stimuleringsmidlene KORO mottok i 2021 ble fordelt mellom LES- og LOK-ordningene med hhv. 4 mill. kroner og 6 mill. kroner.

Fra 2020 er de to tidligere kunstordningene KOM og URO erstattet av Lokalsamfunnsordningen (LOK). Uavsluttede prosjekter fra de to tidligere ordningene gjennomføres innenfor rammen av den nye ordningen.

KORO har et overordnet ansvar for forvaltningen av kunst fra statlige prosjekter og kan pålegge tiltak. Arbeidet med forvaltning av kunstsamlingen har hatt gode resultater gjennom hele 2021. I tillegg til å iverksette tiltak for å ivareta eksisterende kunst, arbeidet KORO også med forebyggende forvaltningstiltak i alle pågående prosjekter.

Arbeidet med produksjon, formidling og forvaltning av kunst gjør at KORO er en stor oppdragsgiver for kunstnere, kuratorer og kunstkonsulenter. I 2021 var tre kuratorer ansatt på åremål i KORO. Videre ga KORO oppdrag til 74 kunstnere og 45 kuratorer og kunstkonsulenter og gikk til innkjøp av 83 kunstverk gjennom stimuleringsmidler tildelt fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I 2021-budsjettet bevilget Stortinget tilskudd og tilsagn til i alt 21 ulike investeringsprosjekter fra denne posten. Prosjektene omfatter både museer og scenekunstarenaer og har god geografisk spredning. Ett av prosjektene er det nye Munchmuseet i Bjørvika, som åpnet for publikum i oktober 2021. Av andre store prosjekter kan nevnes Bergen kommunes ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus, Sørlandets kunstmuseums nye anlegg, Kunstsiloen i Kristiansand, Kristiansund kommunes realisering av nye lokaler for både Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum, Den Nationale Scene i Bergen, Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya samt Museum Nords opplevelsessenter Skrei i Lofoten. Ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektene på denne posten ligger hos tilskuddsmottakeren.

Poster på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Rehabilitering av Nationaltheatret

Stortinget vedtok i forbindelse med 2018-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 til at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang. Arbeidet med planlegging og sikring er igangsatt i 2022.

Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av midler til videre planlegging og utredning over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkap. 530, post 30 Prosjektering av bygg.

Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av midler til videre arbeid med nødvendig sikring over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkap. 530, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Videreføring av igangsatte prosjekter – status

Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole – nybygg

Stortinget vedtok i desember 2021 igangsetting av prosjektet om nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i 2022. Aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet i første halvår 2022, har hatt hovedvekt på regulering, detaljprosjektering, forberedende arbeider og igangsetting på byggeplass. Prosjektet er i gjennomføringsfasen og skal etter planen ferdigstilles andre halvår 2024.

Utgiftene til byggeprosjektet for nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole bevilges over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg vil prosjektet realiseres som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Ferdigstilte prosjekter – rapport

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Prosjektet om et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo ble vedtatt igangsatt av Stortinget i juni 2013. Byggeprosjektet ble ferdigstilt i 2021 og åpnet for publikum 11. juni 2022. Byggeprosjektet om nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen har blitt gjennomført innenfor de kostnadsrammer Stortinget har vedtatt for prosjektet. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget innebærer en betydelig satsing på visuell kunst, og bygningen er i seg selv et eksempel på fremragende arkitektur.

Utfordringer knyttet til enkelte entrepriser og pandemien har ført til forsinkelser, og byggeprosjektet ble først klar for at Nasjonalmuseet kunne ta hele bygningen i bruk første halvår 2021. Det ble gjennomført delvis innflytting i Nasjonalmuseets kontorlokaler i nybygget i november 2019, og innflyttingen av kunst startet i april 2021. Aktiviteter i byggeprosjektet i 2021 hadde hovedvekt på avsluttende arbeider i tekniske entrepriser, testing og prøvedrift.

Byggeprosjektet ble gjennomført innenfor husleieordningen i staten, og bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg.

Fjellanlegget i Mo i Rana

Prosjektet om nytt sikringsmagasin og nytt arkivmagasin i Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana ble vedtatt av Stortinget i desember 2016. Prosjektet innebærer en betydelig utvidelse av den fysiske og digitale magasinkapasiteten for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, og vil ha en viktig rolle i å sikre vår felles hukommelse for kommende generasjoner. Prosjektet øker Arkivverkets magasinkapasitet med ca. 73 000 hyllemeter, og Nasjonalbibliotekets magasinkapasitet med ca. 40 000 hyllemeter. Prosjektet ble noe forsinket pga. covid-19-pandemien, og ble ferdigstilt første halvår 2022. Aktiviteter som ble gjennomført i 2021 hadde hovedvekt på ferdigstillelse av bygg og installasjon av automatiske lagringsløsninger.

Byggeprosjektet ble gjennomført innenfor husleieordningen i staten, og bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg.

Saemien Sijte

Prosjektet om nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa ble vedtatt igangsatt av Stortinget i desember 2018. Nybygget ble ferdigstilt ved årsskiftet 2021/2022 og museet åpnet for publikum 18. juni 2022. Målet for prosjektet er at Saemien Sijte skal ha funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested og fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap og forståelse om sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse.

Aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet i 2021, hadde hovedvekt på fysisk ferdigstillelse av byggearbeidene og tekniske anlegg.

Byggeprosjektet ble i tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Statsbygg er byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

390

145

149

02

Inntekter ved oppdrag

21 273

33 342

34 342

Sum kap. 3322

21 663

33 487

34 491

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter knyttet til KOROs oppdragsvirksomhet ved kunstprosjekter ved nye statlige bygg, jf. kap. 322, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

94 924

98 834

100 556

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

62 286

64 458

66 046

22

Forsvarets musikk

49 860

51 215

52 745

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 033

23 145

23 830

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 672 878

2 594 370

2 666 195

77

Tilskudd til institusjoner ifb. covid-19

33 476

Sum kap. 323

2 936 457

2 832 022

2 909 372

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgningene til Riksteatret og 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt, tilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og Kultur- og likestillingsdepartementets andel av bevilgningene til Forsvarets musikk. Norsk kulturråd forvalter også tilskudd til festivaler, arrangører, scener, kompanier, ensembler og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet, jf. kap. 320 Norsk kulturråd.

Mål og strategier for 2023

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2023 er å legge til rette for

  • produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

  • kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

  • et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen bidrar til tilgang til kunst og kultur, kulturarbeidsplasser og gode levevilkår over hele landet. De offentlig støttede institusjonene er også viktige arbeids- og oppdragsgivere for frilans kunstnere. Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst, slik at de sammen bidrar til å nå de overordnede målene i et langsiktig perspektiv.

Institusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Samlet bidrar de til måloppnåelsen på feltet, de skal ikke hver for seg innfri alle mål. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst.

Smittevernrestriksjonene som følge av covid-19 har satt begrensninger for aktiviteten til musikk- og scenekunstinstitusjonene. Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennom pandemien gitt ekstra støtte i ulike runder til institusjonene, dels for å kompensere for inntektsbortfall og dels for å stimulere til aktivitet. Denne støtten har blant annet bidratt til økt digitalt tilbud og også sikret at institusjonene har kunnet holde sine ansatte i størst mulig aktivitet.

En av utfordringene framover er om publikum vil komme tilbake og benytte seg av musikk- og scenekunsttilbudene både i og utenfor institusjonene i samme grad som før pandemien. Publikumsundersøkelsen som inngår i delrapporten fra Norsk kulturråd om gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien, gir grunn til optimisme fordi den viser at folk har savnet det fysiske kulturtilbudet og ønsker seg tilbake. De offentlig finansierte institusjonene er sentrale pådrivere i arbeidet med å få publikum tilbake til kulturlivet.

Institusjonene utgjør en nasjonal infrastruktur for produksjon og formidling av levende musikk og scenekunst, og er viktige bidragsytere for at folk over hele landet får tilgang til kunst og kultur. Kultur- og likestillingsdepartementet forventer at institusjonene utvikler egne strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet og arbeider aktivt for å sikre at disse arenaene oppleves som relevante, tilgjengelige og inkluderende for alle i befolkningen. Fra 2023 vil særskilte prosjektmidler til tiltak rettet mot publikumsutvikling, mangfold og inkludering bli fordelt fra spillemidlene til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping i 2022 er 10 mill. kroner fordelt til ulike prosjekt- og utviklingsmidler på scenekunstfeltet, jf. Del III, kap. 5.

Regjeringen vil sette i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.

Riksteatret

Riksteatret ble opprettet ved lov i 1948 og har som formål «å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst», jf. lov om Riksteatret av 13. desember 1948. Gjennom å tilby profesjonell scenekunst i hele landet supplerer teatret det øvrige scenekunsttilbudet. Teatret har årlig et allsidig repertoar med 10–12 produksjoner på om lag 70 faste spillesteder over hele landet. Riksteatret presenterer både egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner og innkjøpte produksjoner fra andre teatre og frie grupper.

Departementet vil igangsette en evaluering av Riksteatret som vil se nærmere på Riksteatrets rolle og funksjon og hvordan virksomheten svarer på behov og utfordringer som finnes på scenekunstområdet.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter ved Riksteatrets turnévirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1720 i Prop. 1 S (2022–2023) Forsvarsdepartementet og Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Dette omfatter Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Hærens musikkorps i Harstad, Kongelig norske marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim. Departementet har et godt samarbeid med Forsvarsdepartementet om videre utvikling av korpsene.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Kultur i Troms, Scene Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge produserer og formidler musikk av høy kvalitet som formidles i hele Nord-Norge.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet, jf. vedlegg 2. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien. For de øvrige institusjonene på posten er finansieringen delt mellom staten og regionen, der det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst., jf. forslag til vedtak IV, nr. 1.

I tilskuddet til Musikkselskapet Harmonien inngår et særskilt tilskudd som skal dekke renter og avdrag for den statlige delen av rehabiliteringsprosjekt ved Grieghallen. Iht. avtale er departementets andel av låneutgiftene økt, og tilskuddet er økt med 2,1 mill. kroner knyttet til disse merutgiftene. Videre foreslås tilskuddet til Ringsakeroperaen økt med 0,6 mill. kroner til oppgradering av lokaler.

I perioden 2020–2022 ble det innarbeidet diverse tilskudd til kulturinstitusjoner som har søkt om midler til prosjekter som skal bidra til større mangfold og mer inkludering i kulturlivet. Fra 2023 foreslås det at slike særskilte prosjektmidler til tiltak rettet mot publikumsutvikling, mangfold og inkludering skal fordeles fra spillemidlene til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette redusert med 7,4 mill. kroner.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte mottakere på musikk- og scenekunstfeltet.

Mål og målgruppe

Formålet med de statlige tilskuddene til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet er å bidra til å nå de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av dette. I 2023 omfatter dette 33 institusjoner, som sikrer en landsdekkende struktur av nasjonale institusjoner og regionale institusjoner som driver med produksjon og formidling av musikk og scenekunst.

Kriterier for måloppnåelse

  • Tilskuddsmottakeren skal ha kontinuerlig drift i samsvar med mål/formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

  • Tilskuddsmottakeren skal utforme hensiktsmessige systemer for oppfølging av måloppnåelse og effektiv ressursutnyttelse.

  • Tilskuddsmottaker skal sikre at driften er økonomisk forsvarlig, og at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt.

  • Tilskuddsmottakeren skal utvikle egne strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet.

Oppfølging og kontroll

De krav som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring, gjelder på vanlig måte. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, i samsvar med mål/formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Departementet gjennomfører periodiske evalueringer av institusjonene for vurdering av måloppnåelse over tid.

Rapport 2021

Rapporten omfatter institusjoner og tiltak under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2021 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen på kap. 325, post 53.1 Norsk kulturråd presenterer en utvidet statistikk for musikk- og scenekunstinstitusjonene på sine nettsider.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2021 var å legge til rette for

  • produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

  • kunstnerisk utvikling og fornyelse

  • et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet til departementet. Rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Kultur- og likestillingsdepartementet hadde gjennom pandemien dialog med institusjonene om måloppnåelsen i den ekstraordinære situasjonen. Departementet har også gitt særskilt covid-støtte, dels for å kompensere for inntektsbortfall og dels for å stimulere til aktivitet.

Samlet sett vurderer departementet at musikk- og scenekunstinstitusjonene har levert en rapportering for 2021 som er tilfredsstillende, med gode beskrivelser og vurderinger av koronapandemiens konsekvenser.

Produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2021 var at teatret skal tilby et scenekunstrepertoar av høy kvalitet, og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, bygge fellesskap gjennom et scenekunsttilbud som er tilgjengelig, representativt og relevant for publikum i hele Norge, og være en aktiv samarbeidspartner for ulike aktører i scenekunstfeltet.

Også i 2021 førte pandemien til færre visninger på turné, avlysninger, utsettelser og en betydelig reduksjon i antall publikummere sammenlignet med et normalår for Riksteatret. Likevel kunne Riksteatret presentere et variert repertoar som ble vist på 73 spillesteder over hele landet. Teatret spilte 281 forestillinger for om lag 50 000 publikummere. Tilsvarende tall for 2020 var 215 forestillinger og om lag 35 000 publikummere. Totalt antall produksjoner i 2021 var 9 (9 i 2020). Av disse var én innkjøpt og resten egenproduserte eller produsert i samarbeid med andre teatre og grupper. I tillegg deltok vel 5 000 publikummere på 20 formidlingsarrangementer, mot om lag 6 600 publikummere og 54 formidlingsarrangementer i 2020.

Samtidig kunne Riksteatret tilby digitale visninger av ulike forestillinger. Forestillingen Havboka ble filmatisert i 2020 og var tilgjengelig for leie hele 2021, samt kunne ses gratis én søndag i mars. Våren 2021 viste NRK og SVT opptak av forestillingen Liv. Begge disse forestillingene var opprinnelig produsert av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret.

Teatret har også utforsket det digitale formatet gjennom å se på nye måter å kombinere spillteknologi på for å skape interaktivitet i en forestilling, og har også utforsket nye forestillingsformater innen VR og AR.

Publikumsutvikling er et innarbeidet satsingsområde for Riksteatret. Gjennom egne tiltak og i samarbeid med kulturhusene jobber teatret aktivt med å styrke kontakten med og kunnskapen om publikum med tanke på å utvide publikumsgrunnlaget. I 2021 testet teatret ut nye digitale konsepter i arbeidet med å engasjere publikum.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2021 var Hålogaland Teater, Den Nationale Scene, Haugesund Teater, Det Norske Teatret, Teater Vestland og Rimfrost Produksjoner.

Rikspitch er et initiativ fra Riksteatret hvor unge og etablerte kunstnere inviteres til å sende inn sine ideer til nye forestillinger. Alle produserende institusjoner inviteres til å overvære de som velges ut til å pitche sin idé, og kan finne nye ideer til egne repertoarvalg. Hele 250 ideer kom inn i 2021, og resultatet ble at både Teatret Vårt, Hålogaland Teater, Haugesund Teater og Dramatikkens hus deltar som bidragsytere sammen med Riksteatret for fire prosjekter som ble valgt til videre utvikling.

Figur 4.1 Antall publikummere totalt for musikk- og scenekunstinstitusjoner (post 70) 2019–2021

Figur 4.1 Antall publikummere totalt for musikk- og scenekunstinstitusjoner (post 70) 2019–2021

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I 2021 mottok 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner tilskudd over kap. 323, post 70. Institusjonene har ulik størrelse og profil, og de har også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. De ble sterkt berørt av pandemiens konsekvenser, og en rekke arrangementer ble avlyst, stengt eller utsatt. I tillegg fikk streiken i kultursektoren høsten 2021 også konsekvenser for aktivitet og besøk. Særlig målet om å tilgjengeliggjøre musikk- og scenekunsttilbud for et bredt publikum har vært utfordrende også i 2021.

De fleste av musikk- og scenekunstinstitusjonene får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd, men mange er avhengige av betydelige egeninntekter for å kunne utøve sin virksomhet og gi publikum et godt tilbud. De offentlige tilskuddene ble opprettholdt i 2021, og det ble også gitt ekstra covid-tilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjonene i 2021 for å stimulere til publikumsrettet aktivitet.

Figur 4.2 Antall arrangementer totalt for musikk- og scenekunstinstitusjoner (post 70) 2019–2021

Figur 4.2 Antall arrangementer totalt for musikk- og scenekunstinstitusjoner (post 70) 2019–2021

Nedgangen i samlet antall publikummere fortsatte i 2021, fra om lag 790 000 i 2020 til om lag 690 000 i 2021, en nedgang på 12,4 pst. Nedgangen i aktivitet fortsatte også i 2021. Institusjonene viste om lag 7 200 forestillinger, konserter og formidlingsaktiviteter i 2021 (mot i underkant av 7 700 i 2020), en nedgang på 6 pst. fra året før. Nedgangen i aktiviteter var mindre enn nedgang i publikumsbesøk, noe som kan tyde på at mange institusjoner har klart å opprettholde et aktivitetsnivå, men med antallsrestriksjoner.

I tillegg har institusjonene holdt produksjonen i gang med tanke på gjenåpning av samfunnet. I 2021 har institusjonene unngått permitteringer av ansatte.

Tabell 4.8 Antall publikum og arrangementer totalt og på turné i 2021 for musikk- og scenekunstinstitusjoner (post 70) og Riksteatret1

Antall publikummere totalt

Antall arrangementer totalt

Publikum på turné

Arrangementer på turné

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

689 822

7 190

95 683

1 823

Riksteatret

55 164

301

49 190

260

Totalt

744 986

7 491

144 873

2 083

1 Inkluderer både kunstnerisk aktivitet og formidlingsarrangementer.

Kunstnerisk utvikling og fornyelse

Under pandemien har mange av institusjonene tatt i bruk alternative måter å nå ut til publikum på. Det har oppstått nye konsepter og visningsformer. Et generelt inntrykk er likevel at det har vært mindre aktivitet og utvikling når det gjelder digital formidling og teknologi i 2021 sammenlignet med 2020, men det er store forskjeller mellom institusjonene. Mange har prioritert og satset på større produksjoner for et fysisk publikum med forventninger om å kunne gjennomføre disse i 2021. Flere framhever verdien av musikk og scenekunst som levende kunstformer med fysisk tilstedeværende publikum. Andre igjen rapporterer om et godt utviklet digitalt tilbud, noen også som en del av en eksisterende satsing allerede før pandemien.

I 2021 presenterte musikk- og scenekunstinstitusjonene til sammen 151 uroppføringer/-framføringer (125 i 2020).

Scenekunstinstitusjonene viste til sammen om lag 630 ulike produksjoner (670 i 2020). Av dette var vel 290 egenproduksjoner. Antall produksjoner av norsk samtidsdramatikk var 130. Av dette var 47 produksjoner norsk samtidsdramatikk rettet mot barn og unge. Antall produksjoner av utenlandsk samtidsdramatikk var 24. Antall produksjoner av ny norsk koreografi var 46, mens antall produksjoner av ny utenlandsk koreografi var 13.

Totalt antall framførte verk (musikk) var 1 845 i 2021 (1 737 i 2020). Antall norske samtidsverk (musikk) som ble presentert, var 195, mens antall utenlandske samtidsverk (musikk) var 190.

Et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

Alle institusjonene, så nær som de minste operatiltakene, rapporterer særskilt om formidlingsaktiviteter rettet mot et fysisk publikum. Med formidlingsaktivitet menes arrangement som ikke primært er av kunstnerisk karakter, men som for eksempel prøver å gi dypere innsikt i og økt engasjement for de kunstneriske aktivitetene i institusjonen, og å øke tilgjengeligheten til dette. I pandemiens andre år har besøket på disse arrangementene tatt seg opp, men besøk og aktivitet var likevel under halvparten av 2019-nivået. Institusjonene rapporterer om til sammen 143 200 publikummere på omlag 1 500 formidlingsarrangementer i 2021. Tilsvarende tall i 2020 var om lag 67 100 publikummere på vel 2 200 formidlingsarrangementer.

Som følge av pandemien var operativt arbeid med publikumsutvikling vanskelig også i 2021, men bevisstheten om dette er tydelig hos institusjonene ved at temaet er med i strategier og rapportering om måloppnåelse. Flere melder om gjennomførte eller planlagte publikumsundersøkelser, og det rapporteres på en rekke målgruppeorienterte tiltak, særlig mot barn og unge.

Andelen barn og unge i publikum økte til 35 pst. av institusjonenes totale publikumstall i 2021, mot 23 pst. i 2020. Andelen aktiviteter rettet mot barn og unge av institusjonenes totale arrangementer utgjorde 30 pst., mot 29 pst. i 2020.

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til musikk og scenekunst av høy kvalitet. I 2021 gjennomførte musikk- og scenekunstinstitusjonene om lag 1 820 forestillinger, konserter og formidlingsarrangementer på turné i Norge for et publikum på om lag 95 700. Tilsvarende var det om lag 1 460 arrangementer og 115 200 publikummere på turné i 2020. Nedgangen i turnépublikum fortsatte i 2021, med 20,4 pst., mens aktiviteten har økt med 24,7 pst.

Mange av institusjonene har kulturelt mangfold høyt på dagsordenen, og gir et overveiende godt inntrykk av ambisjonene på dette området. Rapporteringen viser et bredt spekter av tiltak, og flere fikk også ekstra tilskudd i 2021 til arbeidet med kulturelt mangfold. Samtidig er bildet blandet, der noen av institusjonene i liten grad omtaler kulturelt mangfold, verken i egen rekruttering eller i produksjon, programmering og arbeid med målgrupper. Noen institusjoner rapporterer heller ikke om utvikling av egne strategier for å medvirke til økt mangfold i kulturlivet.

Andre musikk- og scenekunsttiltak

Det ble i 2021 bevilget midler til andre tiltak, jf. post 60 og kap. 320, postene 74 og 75, som også bidro til eller tilrettela for måloppnåelsen.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 124 forestillinger (mot 94 i 2020) for om lag 11 600 publikummere i 2021 (mot 5 600 i 2020). 24 (mot 57 i 2020) av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på vel 10 652 (4 300 i 2020).

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

29

361

372

02

Billett- og salgsinntekter m.m.

16 438

30 136

31 040

Sum kap. 3323

16 467

30 497

31 412

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

73 412

74 928

76 079

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

22 935

23 762

28 389

52

Norges forskningsråd

14 480

14 770

15 205

71

Kultur som næring

60 344

60 938

45 940

72

Kultursamarbeid i nordområdene

12 633

12 960

13 130

73

Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

34 000

33 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

62 521

95 080

97 900

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

4 425 986

78

Barne- og ungdomstiltak

58 252

69 250

60 045

82

Nobels Fredssenter

33 645

34 320

35 330

85

Gaveforsterkningsordningen

136 500

86

Talentutvikling

54 150

55 235

55 235

Sum kap. 325

4 954 858

475 243

460 253

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgningen til Kulturtanken, midler til forskning og utvikling, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt arbeid i nordområdene, kulturtiltak på Svalbard, europeisk kultursamarbeid og arbeid med UNESCO, Nobels Fredssenter, barne- og ungdomstiltak, talentutvikling og tilskudd til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå målene.

Mål og strategier for 2023

Bevilgningene til allmenne kulturformål skal i 2023 bygge opp under de overordnede nasjonale målene for kulturpolitikken, jf. programomtalen 08.20.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2023 er å legge til rette for:

  • barn og unges tilgang til og deltakelse i et kunst- og kulturliv av høy kvalitet

  • å øke mangfoldet i rekrutteringen i kulturlivet gjennom et bredt talentutviklingsarbeid over hele landet

  • å styrke kunnskapen om kultur som næring og sektorens økonomiske bærekraft

  • økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser

Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Bevilgningene til Kulturtanken, til barne- og ungdomstiltak og talentutvikling skal bidra til at alle barn og unge får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Barn og unge skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i. Og de skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Frivillig kulturliv

Deltakelse i kor, korps, band, festivaler, dansegrupper, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, spel, lesesirkler, historielag, venneforeninger for museum, kunstklubber og et mangfold av andre aktiviteter har stor betydning for levende lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor igangsette arbeidet med å utvikle en strategi for å kartlegge hva kulturfrivillighetens utfordringer består i, og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for den lokale kulturfrivilligheten.

Den frivillige innsatsen fra lokale ressurspersoner er helt avgjørende for å skape aktivitet i det lokale kulturlivet. Kulturfrivilligheten er også en viktig oppdragsgiver for profesjonelle kunstnere. Strategien skal derfor se på samspillet mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, og en styrking av det frivillige kulturlivet. En av de store lokale utfordringene er tilgangen til egnede møteplasser for øvelse og framføring, i tillegg til bærekraftig økonomi. Dette vil også være en del av regjeringens nye strategi for kulturfrivilligheten.

Arbeidet med strategien vil skje i samarbeid med organisasjoner for kulturfrivilligheten, kommunesektoren og departementer. Se for øvrig omtale av frivillig kulturliv under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Kulturtanken

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge er organisert som en virksomhet under Kultur- og likestillingsdepartementet, med et oppdrag for arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) som er fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken for alle kunst- og kulturuttrykk og forvalter statlige midler til ordningen. Kulturtanken bidrar i tillegg bl.a. i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse.

Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, har satt i gang en utredning av Den kulturelle skolesekken (DKS), som skal belyse virkemidler og tiltak for å nå de nasjonale målene for ordningen. Oppdraget omfatter en evaluering av Kulturtanken og en analyse av endringer i lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og utøvere i DKS. Utredningen skal danne grunnlag for videre utvikling av det nasjonale kulturtilbudet for barn og unge, og legge til rette for gode lønns- og arbeidsvilkår for kulturarbeiderne i ordningen.

Internasjonalt, multilateralt samarbeid

Internasjonal aktivitet og samarbeid er en forutsetning for å skape og utvikle kunst og kultur som speiler mangfoldet av befolkningen, og gir publikum i hele landet tilgang til et bredt kulturtilbud. Demokratiske verdier er under press internasjonalt, også i Europa. Nasjonalisme og antiliberalisme er på frammarsj i flere land, og begrenser ytringsfrihet og kunstnerisk frihet og dermed også mulighetene for fri kunst- og kulturutøvelse.

Et fritt og levende kulturliv er en forutsetning for demokratiet. Regjeringen legger derfor stor vekt på å delta på internasjonale arenaer der tiltak for å fremme ytringsfrihet og kunstnerisk frihet diskuteres, og hvor normer for ny kulturpolitikk utvikles, både i nordisk, europeisk og global sammenheng.

Norge har en rekke internasjonale forpliktelser gjennom UNESCO, Europarådet, EU/EØS, og nordisk og arktisk samarbeid på kulturfeltet. Under Nordisk ministerråd samarbeider regjeringen om en rekke innsatser for økt nordisk kultursamarbeid. I 2023 er det Island som ivaretar ordførerskapet i det nordiske samarbeidet.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Videre skal bevilgningen dekke evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredninger og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter. En omtale av dette er gitt under Del III, kap. 13 Forskning og utvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet.

Regjeringen har nylig oppnevnt et nytt mannsutvalg. Mannsutvalget skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer. Utvalget skal gi en helhetlig oversikt over utfordringer på temaer som familie, fritid, helse, vold og seksuell trakassering, utdanning og arbeidsliv, integrering og skeives levevilkår og foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn på disse områdene. Bevilgningen på posten er økt med 4 mill. kroner, blant annet for å dekke utgiftene til utvalgssekretariatet.

Også utgifter til tegnspråkutvalget og likeverds- og mangfoldsutvalget og prosjekter i regi av Kultur- og likestillingsdepartementets underliggende virksomheter, dekkes på posten.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet og forvaltes av Norges forskningsråd. Norges forskningsråd er et viktig virkemiddel for å nå de forskningspolitiske målene til regjeringen. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskingsrådet utarbeidet et system for departementenes styring av Forskningsrådet. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Norges forskingsråd er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2023.

Bevilgningene på posten finansierer forskning om kultur- og mediesektoren, bredere orientert kulturforskning, forskning på spillproblematikk og reiseliv. Det legges til rette for kultur- og medieforskning av høy vitenskapelig kvalitet og styrking av forskningsmiljøene på disse områdene. Forskningen skal bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget for kultur- og mediepolitikken og for å møte store samfunnsutfordringer. Det samarbeides også om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for FoU på likestillings- og diskrimineringsområdet for videre innsats på feltet.

Post 71 Kultur som næring

Bevilgningen på posten omfatter tiltak som skal bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft, og skal dekke utgifter til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Videre skal bevilgningen dekke utgifter til tiltak som skal bidra til økt investering i og omsetning av kunst, kulturelle og kreative produkter, tjenester, talenter og verk, samt til at kunst- og kulturproduksjoner når et større publikum og marked.

Tilskuddet til Arctic Race of Norway foreslås fra 2023 overført til kap. 315, post 86, jf. omtale under kap. 315. På denne bakgrunn er bevilgningen på posten redusert med 15 mill. kroner.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som dekkes av bevilgningen på posten, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.9.

Tabell 4.9 Fordeling av bevilgningen på kap. 325, post 71

(i 1000 kr)

2022

2023

Innovasjon Norge

31 113

31 113

Norsk kulturråd

14 825

14 825

Arctic Race of Norway

15 000

Sum

60 938

45 938

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene støtter opp om regjeringens nordområdeinnsats. Gjennom deltagelse i internasjonale samarbeidsfora i regionen og finansiering av kulturprosjekter, og bidrag til utvikling av nettverk og samarbeidsarenaer, bidrar satsingen til samarbeid og kontakt over grensene i nordområdene. Urfolkskultur står sentralt, og Sametinget er en viktig samarbeidspartner i nordområdepolitikken.

Kultur- og likestillingsdepartementet er medstifter av Artica Svalbard. Etableringen skjedde ut fra en kombinasjon av kulturfaglige og nordområdepolitiske hensyn. Artica Svalbard styrker kulturlivet i Longyearbyen, samtidig som etableringen understøtter kultursektoren og samfunnslivet og dermed også norsk tilstedeværelse på Svalbard. Pikene på broen er en sentral aktør i norsk innsats for internasjonalt samarbeid i Barentsregionen. De er en viktig aktør i kultursektoren i Sør-Varanger og Øst-Finnmark og bidrar tungt til kulturtilbudet i fylket og dermed til bosettingen i Øst-Finnmark.

Bevilgningen på posten foreslås fordelt med 2,9 mill. kroner til stiftelsen Artica Svalbard, 2,7 mill. kroner til Pikene på broen, samt 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene.

Videre foreslås det å fordele 300 000 kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. I bevilgningsforslaget er det også innarbeidet 500 000 kroner til utvikling av og deltakelse på møteplassen Arctic Arts Summit. Posten omfatter også tilskudd til Longyearbyen lokalstyre, til bruk til kulturtiltak på Svalbard.

Disponeringen av midlene på posten vil i stor grad avhenge av situasjonen som er oppstått etter Russlands krigføring i Ukraina. Det vil derfor måtte tas forbehold om endringer i disponeringen av midlene. Kultur- og likestillingsdepartementet følger signaler fra Utenriksdepartementet og samarbeidspartnere i ulike internasjonale fora når det gjelder sanksjoner overfor Russland og kontaktene med russiske kulturaktører for øvrig.

Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 samtykket Stortinget i at Kultur- og likestillingsdepartementet kunne inngå avtale om at staten i årene 2022–2024 forplikter seg til å bidra med en tredjedel av de samlede utgiftene til planlegging og gjennomføring av prosjektet Bodø – europeisk kulturhovedstad 2024. Statens samlede bidrag skal ikke overstige 100 mill. kroner (2020-kroner).

Det foreslås på denne bakgrunn et tilskudd i 2023 på 33 mill. kroner til prosjektet Bodø – europeisk kulturhovedstad 2024.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for alle deler av kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Formålet med Kreativt Europa er todelt: å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv, og å fremme konkurranseevnen i sektoren. Gjennom Kreativt Europa får norske kultur- og medieaktører tilgang til europeiske nettverk og prosjekter, faglig og kunstnerisk utvikling, økt kulturelt og språklig mangfold, samt større publikum og marked. Programmet er en unik samarbeidsarena der nærmere 40 land deltar. Det er også en viktig arena for politisk kultursamarbeid og erfaringsutveksling.

Ansvaret for å veilede norske søkere er også for programperioden 2021–2027 delt mellom Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, med Kulturrådet som koordinator.

Posten dekker i tillegg Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturruter, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten omfatter ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet. Dette inkluderer både tilskudd til drift og utvikling av organisasjoner og kompetansesentre mv. på barne- og ungdomskulturfeltet, og søkbare tilskuddsordninger som er særskilt rettet mot å fremme deltakelse og aktivitet i kulturlivet blant barn og unge. Forslaget til fordeling av enkeltstående tilskudd på posten framgår av vedlegg 2.

Av bevilgningen på posten foreslås 13 mill. kroner fordelt til tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv, som er en søknadsbasert ordning for få gi barn og unge økt tilgang til fritidsaktiviteter. Det vises til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet for presentasjon av hovedelementene i ordningen.

De midlertidige tiltakene som ble igangsatt tilknyttet arbeidet med Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge, foreslås i hovedsak avsluttet. På den bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 11 mill. kroner. Av bevilgningen på posten foreslås 2 mill. kroner fordelt til tiltak som bidrar til å nå målene for kunst og kultur for, med og av barn og unge. Utover dette legges det opp til at tilskuddet til Den kulturelle skolesekken fra spillemidlene til kulturformål skal styrkes. Se for øvrig omtale under Del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte barne- og ungdomstiltak.

Mål og målgruppe

Bevilgningen på posten skal bidra til at alle barn og unge får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i, og at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene fordeles til aktører på barne- og ungdomskulturfeltet og i det frivillige kulturlivet som gjennom tiltak rettet mot barn og unge bidrar til å gi økt tilgang til kunst og kultur og legge til rette for et bredt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud til barn og unge.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv, tilskudd til markeder og visningsarenaer for Den kulturelle skolesekken og oppfølging av tiltak for å inkludere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging er delegert til Kulturtanken. Øvrige tilskudd følges opp av departementet. Søker må gjøre rede for hvordan tiltaket skal bidra til måloppnåelsen, og hvordan arbeidet er planlagt gjennomført.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private.

Talent Norge støtter per i dag 52 programmer, som involverer om lag 700 talenter over hele landet. Programmene omfatter satsinger blant annet innenfor film, dans, ballett, musikk, teater, koreografi, vokal, og visuell kunst. Talent Norge fyller en viktig rolle for mange talenter som står i et avgjørende stadium i utviklingen fra talentfull utøver til levedyktig karriere. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Bevilgningen på posten foreslås videreført fra 2022.

Rapport 2021

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19 fikk også i 2021 store konsekvenser for kultur, frivillighet og idrett. Aktivitetsnivået i sektoren var lavt i store deler av året, og med unntak av perioden mellom 24. september og 13. desember var det nasjonale smittevernrestriksjoner i hele 2021.

De midlertidige støtteordningene for kultur, idrett og frivillighet har bidratt til at sektorene har kunnet planlegge og gjennomføre arrangementer innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Ordningene har også lagt til rette for at idretten, frivilligheten og kulturlivet har kunnet gjenoppta et variert aktivitetstilbud etter hvert som samfunnet har blitt gjenåpnet.

Støtte til kultursektoren

Koronastøtten til kultursektoren i 2021 besto i hovedsak av en kompensasjonsordning, en stimuleringsordning, og stimulering gjennom eksisterende virkemiddelapparat.

Formålet med kompensasjonsordningen for kultursektoren var i 2021 å kompensere arrangører og underleverandører i kultursektoren for tap knyttet til avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer som følge av råd eller pålegg gitt av offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19.

Kompensasjonsordningen var videreført med noen endringer fra 2020. I januar–oktober 2021 ble det gitt kompensasjon basert på uunngåelige økonomiske forpliktelser, mens det fra november 2021 til februar 2022 ble gitt kompensasjon for tapte inntekter. For underleverandører ble kompensasjonsgraden økt fra 50 til 70 pst., og arrangører ble likestilt med underleverandørene. For denne perioden ble også kompensasjonsmottakerne gitt mulighet til å ende opp med et positivt resultat i foretaket. I tillegg ble den øvre grensen for kompensasjon per foretak økt fra 3,5 mill. kroner per to måneder til 2,25 mill. kroner per måned. Det ble også innført et forbud mot å utdele utbytte. Til sammen ble det satt av 643 mill. kroner til ordningen fordelt på januar–juni og juli–oktober i 2021. I disse to periodene kom det inn 1 024 søknader med en samlet søknadssum på 369 mill. kroner. Av disse mottok 848 søknader kompensasjon, fordelt slik: 418 mottok under 100 000 kroner, 363 mottok mellom 100 000 kroner og 1 mill. kroner, 62 mottok mellom 1 og 5 mill. kroner og 5 mottok over 5 mill. kroner. For perioden november 2021 til februar 2022 ble det satt av 480 mill. kroner til ordningen. Til denne perioden kom det inn 712 søknader med en samlet søknadssum på 208 mill. kroner. Støtten ble fordelt til arrangører og underleverandører over hele landet. Ordningen var rettighetsbasert, slik at alle som oppfylte kravene i ordningen, hadde krav på kompensasjon.

Stimuleringsordningen som var innført siste kvartal 2020, ble videreført med noen endringer til og med oktober 2021. Grunnet nye smittevernrestriksjoner ble den gjeninnført fra 8. desember. Formålet med ordningen var å stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren. Det var også et mål å skape aktivitet i hele næringskjeden ved at tilskuddsmottakerne overholdt økonomiske forpliktelser overfor involverte parter i samsvar med inngåtte avtaler. I vurderingen av søknadene ble det lagt vekt på formålet med tilskuddsordningen, med særlig vekt på god geografisk spredning, mangfold av kulturuttrykk, og at kulturtilbudet opplevdes som tilgjengelig og relevant for publikum.

Til sammen ble det bevilget 1,2 mrd. kroner til stimuleringsordningen i januar–oktober 2021. I denne perioden ble det totalt fordelt 1,1 mrd. kroner på 2 446 søknader. Av disse mottok 854 under 100 000 kroner, 1 364 mottok mellom 100 000 kroner og 1 mill. kroner, 201 mottok mellom 1 og 5 mill. kroner, og 27 mottok over 5 mill. kroner. For perioden 8. desember 2021 til 31. mars 2022 ble det satt av 300 mill. kroner til ordningen. Til denne perioden kom det inn 1 177 søknader med en samlet søknadssum på 575 mill. kroner. Av disse mottok 326 søknader støtte på til sammen 116 mill. kroner. Dette tallet kan endre seg som følge av klagebehandling, etterkontroller og eventuelle krav om tilbakebetaling. Det høye antallet søknader og den totale søknadssummen viser at stimuleringsordningen traff kultursektoren godt. Støtten ble fordelt til arrangører over hele landet.

Enkelte kulturaktører, for eksempel komponister, billedkunstnere, forfattere og filmprodusenter falt utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene. Disse ble i 2021 ivaretatt gjennom bevilgninger på totalt 457 mill. kroner til tiltak og ordninger blant annet innenfor filmfeltet, det visuelle kunstfeltet, Norsk kulturråd, og som kompensasjon til rettighetshavere for bortfall av vederlagsinntekter.

Totalt ble det utbetalt om lag 2,4 mrd. kroner i kompensasjons- og stimuleringsmidler til kultur.

Støtte til frivilligheten og idretten

Det ble i 2021 etablert to nye covid-19-støtteordninger for idrett og frivillighet: Tilskuddsordning for frivillig sektor som følge av covid-19 og Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren.

Ordningene var virksomme gjennom hele 2021, selv om arrangementer og aktiviteter i perioder uten myndighetspålagte restriksjoner ikke var støtteberettiget. Begge ordningene krevde registrering i Frivillighetsregisteret og ble forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Gjennom ordningene kunne organisasjonene søke om å få dekket en andel av sine merkostnader og mindreinntekter som følge av pålegg, råd og anbefalinger gitt av offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19-utbruddet. Både avlyste og nedskalerte arrangementer og aktiviteter var støtteberettiget. Dekningsgraden for nedskalerte aktiviteter og arrangementer var 70 pst. av godkjent søknadsbeløp. For avlyste arrangementer og aktiviteter var dekningsgraden 50 pst. Med virkning fra 8. desember ble dette skillet opphevet, slik at både avlyste og nedskalerte arrangementer og aktiviteter hadde dekningsgrad på 70 pst.

Gjennom Tilskuddsordning for frivillig sektor som følge av covid-19 ble det utbetalt 1 mrd. kroner til 6 262 mottakere. Kategoriene idrett (532 mill. kroner) og kultur og kunst (227 mill. kroner) utgjorde de største mottakergruppene. I tillegg ble det gjennom denne ordningen tildelt 255 mill. kroner til 20 633 organisasjoner, basert på regnskapstallene fra 2020 i momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Gjennom Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren ble det i 2021 utbetalt 212 mill. kroner til 128 mottakere. Totalt ble det utbetalt om lag 1,5 mrd. kroner gjennom ordningene.

Kultur- og likestillingsdepartementet tildelte også 34,5 mill. kroner til aktører med betydelig frivillig innsats, men som ikke har registreringsrett i Frivillighetsregisteret. Disse midlene ble fordelt til Lillehammer Olympiapark (10 mill. kroner), til frivillig innsats i menigheter i Den norske kirke (18 mill. kroner), til frivillig innsats i samvirkeforetak (5 mill. kroner) og til Friskis & Svettis, Oslo og Fredrikstad (1,5 mill. kroner).

Kulturelt mangfold

I 2021 videreførte regjeringen samlet sett om lag 30 mill. kroner til å videreføre og styrke arbeidet med mangfold, integrering og likestilling på kunst- og kulturfeltet ved å støtte institusjoner og aktører som søkte om støtte til mangfoldsarbeid. Dette innebærer blant annet at Norsk kulturråd sin rolle som nasjonal koordinator for arbeidet med mangfold i kunst- og kulturlivet ble videreført.

Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Våren 2021 ble det lagt fram en melding til Stortinget som presenterer barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Stortinget sluttet seg til målsettingene om at alle barn og unge skal ha et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i, og at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, jf. Innst. 622 S (2020–2021) og Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Kulturtanken har i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene, og ulike fagmiljøer på regionalt og nasjonalt nivå, bidratt til gjennomføring og utvikling av Den kulturelle skolesekken (DKS) og kunst- og kulturformidlingen til barn og unge. I 2021 ble 20-årsjubileet for DKS som en nasjonal og landsdekkende ordning markert. Kulturtanken fikk i oppgave å følge opp de nye nasjonale målene for DKS, som ble presentert i barne- og ungdomskulturmeldingen. 306,5 mill. kroner ble fordelt fra overskuddet fra Norsk Tipping AS til DKS. Videre utvikling av DKS-portalen var en prioritert oppgave også i 2021, herunder arbeidet med et verktøy der elevene kan gi tilbakemeldinger. På grunn av covid-19 måtte kommuner og fylkeskommuner også i 2021 avlyse flere aktiviteter, og det ble lagt ned en betydelig innsats for å endre og tilpasse formidlingen og utvikle nye, digitale DKS-tilbud. For å styrke det digitale tilbudet i DKS fordelte Kulturtanken såkornmidler på 1,5 mill. kroner til utviklingsarbeid som skal bidra til at flere barn og unge får tilgang til å oppleve og skape kunst og kultur digitalt.

Kulturtanken har i tillegg bidratt i arbeidet med barne- og ungdomskultur, og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse. Til sammen ble 15,5 mill. kroner fordelt til 51 tilskuddsmottakere, fordelt på fire ulike ordninger. Dette omfatter blant annet tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid med inkludering i kulturliv, inkludering av barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging, midler til utviklingsarbeid for digitale satsinger og nyproduksjoner til DKS. Den nasjonale konferansen «Veien videre: Neste generasjons kulturpolitikk» ble arrangert av Kulturtanken i samarbeid med en rekke aktører, og bidro til å løfte fram barn og unges stemmer om kulturbruk og hva som er viktig for å få med flere.

Øvrige tilskudd til ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet ble fordelt av departementet. Disse har bidratt til å gi barn og unge tilgang til et kulturtilbud av høy kvalitet, og har gitt barn og unge anledning til å delta og utfolde seg i et fritt og uavhengig kulturliv.

Forskning

Forskningssatsingen på kultur- og mediesektoren belyser digitalisering og teknologi, kulturpolitikk, kulturøkonomi, mediepolitikk, medieøkonomi og journalistikk. I alt tolv forskerprosjekter var i aktivitet i 2021, hvorav fire nye. Midlene til den allmenne kulturforskningen ble i 2021 prioritert til forskning om forholdet mellom menneske, kultur og natur. Ellers er kulturelt mangfold og likestilling, integrering og diskriminering sentralt i flere prosjekter. 30 forskerprosjekter og to formidlingsprosjekter var i aktivitet i 2021, innenfor budsjettformålet SAMKUL.

På området likestilling og ikke-diskriminering ble det iverksatt en tverrsektoriell gjennomgang av forskning og utvikling på feltet, se omtale under kap. 351, post 21 og i Del III, kap. 13 Forskning og utvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet.

Forskningen på Kultur- og likestillingsdepartementets sektorområder samsvarer med de langsiktige prioriteringene i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Samlet resultat av virksomheten til Norges forskningsråd i 2021 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2022 og i Forskningsrådets årsrapport.

Kultur som næring

Kultur- og likestillingsdepartementet iverksatte i 2017 en målrettet satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen ble forsterket i 2018 og er siden videreført. Bevilgningen til kulturell og kreativ næring i 2021 hadde som mål å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser gjennom økt investering i og omsetning av kunst- og kulturproduksjoner.

For å bidra til økt investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, verk og talenter, samt utvikling av flere vekstkraftige virksomheter innenfor kulturell og kreativ næring, forvaltet Innovasjon Norge en bevilgning på 31,2 mill. kroner til låneordninger, eksportprogram, mentortjeneste, samt klynge- og investorprogram.

Med mål om å bidra til økte inntekter basert på kunstnerisk virksomhet og styrke mindre virksomheter og institusjoner som jobber med distribusjon, salg og formidling, forvaltet Norsk kulturråd en bevilgning på 14,5 mill. kroner til en tilskuddsordning for etablerte institusjoner, et kompetanseprogram om entreprenørskap og tilskuddsordningen Næringsutvikling. I tillegg ble det i forbindelse med regjeringens stimuleringsmidler til etablerte ordninger i kultursektoren som følge av covid-19-pandemien, gitt en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til tilskuddsordningen Næringsutvikling. I alt forvaltet Kulturrådet en bevilgning på 24,5 mill. kroner til kulturell og kreativ næring i 2021. Som oppfølging av regionreformen ble tilskuddsordningen Regional bransjeutvikling, og en bevilgning på 11,4 mill. kroner, overført fra Kulturrådet til fylkeskommunene fra 1. januar 2021.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har Norsk kulturråd igangsatt en følgeevaluering som skal vurdere innretningen på og effekten av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. Sluttrapport vil foreligge medio 2023. Første delrapport ble lagt fram i 2020 og en midtveisrapport i 2021. Den første delrapporten var en nullpunktsanalyse som beskriver økonomiske data for næringen, noen strukturelle trekk og virksomhetenes tidligere bruk av næringsrettede virkemidler, mens midtveisrapporten fokuserte på måloppnåelse.

I 2021 ble Arctic Race of Norway avholdt i august. Tilskuddet på 15 mill. kroner ble fordelt likt mellom Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Kultursamarbeid over grensene i nordområdene

For 2021 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Kultur- og likestillingsdepartementet ga tilskudd blant annet til Pikene på broen, Samovarteateret, kulturprogrammet Barentskult og til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Som del av nordområdearbeidet deltar Kultur- og likestillingsdepartementet i Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC). EU har bidratt økonomisk til kulturpartnerskapet, til gjennomføring av samarbeidsprosjekter. Disse er særlig rettet mot utvikling av kulturell og kreativ næring.

Det inngås treårige samarbeidsprogrammer for det bilaterale norsk-russiske kultursamarbeidet i nord. Til oppfølging av programmet gis treårig støtte til prosjekter til utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid i nord, til ni nordnorske aktører innenfor urfolkskultur og scenekunstfeltet. I programperioden 2019–2021 var fokusområdene for innsatsen utvikling av norsk-russisk samarbeid innenfor urfolkskultur og på scenekunstfeltet.

Norge hadde ordførerskapet i Barentsrådet i 2019–2021, herunder også for arbeidet på kulturområdet. I Joint Working Group on Culture delte Norge ordførerskapet med Västerbotten. Arbeidsgruppen foretok utvelgelse av kandidater til Barents kulturstipend, og en kulturaktør fra hvert av de fire samarbeidslandene ble tildelt stipendet under utenriksministermøtet som avsluttet den norske ordførerskapsperioden i oktober 2021.

Det norske initiativet Arctic Arts Summit har hatt som mål å etablere en arena for diskusjon om kulturfeltets og kulturpolitikkens bidrag til utvikling i nord, gjennom en bredt anlagt internasjonal konferanse i Harstad i 2017, der kulturministeren var vertskap sammen med Festspillene i Nord-Norge. Etter at Finland sto som vertskap for arrangementet i 2019, inviterte Canada til det tredje Arctic Arts Summit i 2021. Grunnet pandemien valgte man å utsette arrangementet til 2022. Fra norsk side har man bidratt til utviklingen av arrangementet sammen med det kanadiske vertskapet. Arctic Arts Summit samler bred internasjonal deltakelse fra hele det sirkumpolare nordområdet, herunder også representanter fra nordlige urfolk.

Det internasjonale samarbeidet i nord har vært sterkt påvirket av pandemien. I en situasjon der internasjonale reiser er redusert til et minimum, er det svært krevende å opprettholde og etablere kontakt, samarbeid og utvikling av prosjekter. Det har ført til omlegginger, forsinkelser og utsettelser. I noen grad har det vært mulig å samarbeide via digitale plattformer. I Barentskult-programmet har retningslinjene for programmet vært justert med sikte på å understøtte norsk-russisk samarbeid også uten fysiske møter, og ved å åpne for å søke mindre bidrag til reisestøtte.

Til dels har økt bruk av digitale løsninger gjort noen kanaler og møteplasser lettere tilgjengelig, men sett under ett har det vært en ikke ubetydelig reduksjon i de internasjonale aktivitetene på kulturområdet i nord.

Til tross for utfordringer under pandemien klarte stiftelsen Artica Svalbard å opprettholde sin aktivitet i 2021. Det ble blant annet prioritert stipend og residensopphold for kunstnere som bor i Norge, samt avholdt arrangementer for og med lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Kreativt Europa

EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen tv, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til større publikum. Programdeltakelsen har etter hvert gitt store økonomiske gevinster til norske kulturaktører.

2021 markerte første år i ny programperiode for EUs kulturprogram, Kreativt Europa. Perioden varer fra 2021–2027 og tilskuddet til kulturproduksjoner og samarbeid har økt betraktelig fra forrige programperiode. Veiledning og de fleste informasjonsmøtene har foregått digitalt, men konferansen Kultur over grenser, der Kulturrådet var en av hovedarrangørene i samarbeid med blant andre Norsk Kulturforum og Forskningsrådet, ble gjennomført fysisk i oktober med deltakelse av en rekke representanter fra sektoren.

I 2021 var det ti søkere med norske prosjektledere til programmet, og 57 søkere med partnere fra Norge til samarbeidsprosjekter i Kreativt Europa. Det ble gjennomført en rekke digitale veiledningsmøter og informasjonsmøter gjennom året.

Internasjonalt samarbeid har blitt styrket gjennom Kreativt Europa i 2021. Ordningen er et effektivt og godt virkemiddel for å få flere norske kulturaktører involvert i internasjonalt kultursamarbeid. Den geografiske spredningen er god, og det er både prosjektleder- og partnersøkere fra hele landet.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid samt problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Som følge av pandemien var det også i 2021 stengte perioder og færre tilreisende. Til gjengjeld fikk blant andre skoleklasser over hele landet ta del i undervisningsopplegg om demokrati, menneskerettigheter og medborgerskap gjennom digitale løsninger. Videre satsing på digital omlegging og formidling doblet det digitale besøket. En ombygging av Fredssenteret har gitt mer optimal utnyttelse av arealene og utstillingene, og i 2021 ble de opprinnelige buegangene i Toghallen gjenåpnet mot Museumsplassen og Nasjonalmuseet.

Talentutvikling

Talent Norge har siden etableringen i 2015 bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 492,6 mill. kroner. 217,4 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 275,2 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. De 52 satsingene i porteføljen finansierer nå rundt 700 talentutviklingsplasser i året.

Talent Norge engasjerte i 2021 enda flere talenter og etablerte nye programmer, herunder Talent Norden. Samtidig fikk man flere private aktører til å investere i talentutviklingsprogrammene. Talent Norge arbeidet også med den store satsingen Like muligheter, som er et lederutviklingsprogram over fem år i samarbeid med Olympiatoppen, Norsk Tipping og Sparebankstiftelsen DNB med målsetning om å skape en ny kultur for styrket mangfold innenfor kunst og idrett.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

2 004

2 273

2 341

Sum kap. 3325

2 004

2 273

2 341

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

722 171

761 431

771 155

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 415

16 746

17 188

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

62 552

54 827

55 838

73

Språktiltak

36 442

36 780

35 365

74

Det Norske Samlaget

19 835

21 435

22 065

75

Tilskudd til ordboksarbeid

14 090

14 370

13 790

80

Bibliotek- og litteraturtiltak

82 435

90 000

96 290

Sum kap. 326

950 940

995 589

1 011 691

Innledning

Store deler av bevilgningen under kapitlet går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 01. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet budsjetteres også på post 01. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner, ordboksarbeid og andre særlige tiltak på språk- og bibliotekfeltet.

Mål og strategier for 2023

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapitlet:

  • Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

  • Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

  • Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

  • Det skal legges til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

  • Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

  • God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, registrere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur og kulturarv skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Tilgjengeliggjøring av litteratur handler om å sikre deltakelse for alle og å utjevne forskjeller i samfunnet. Å sikre alle retten til å lese bidrar til å fremme demokrati og kunnskapsutvikling over hele landet.

Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon. Virksomheten har også ansvar for å koordinere forfatterjubileer, herunder det kommende 200-årsjubileet for Henrik Ibsen i 2028. Språkbanken er en tjeneste i Nasjonalbiblioteket og inneholder digitale tekst- og taledata som danner grunnlaget for utvikling av språkteknologi på norsk. Nasjonalbiblioteket har i overkant av 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket på Solli plass. De tre virksomhetene har et utstrakt administrativt samarbeid.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, og for å sikre tilstrekkelig lagringskapasitet og forsvarlig bevaring av samlingene, har det de siste årene blitt bygd nye sikringsmagasiner i fjellet i Mo i Rana. Fjellmagasinene er tatt i bruk i 2022 og skal romme arkiver for både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Nasjonalbiblioteket har også behov for lokaler for 70 nye medarbeidere ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det er i 2022 igangsatt utvidelse av anlegget til dette formålet. Prosjektet gjennomføres av Statsbygg som et brukerfinansiert prosjekt innenfor husleieordningen i staten. For nærmere omtale av byggeprosjektet i Mo i Rana, se kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå en stor del av Nasjonalbibliotekets samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter bl.a. alle historiske bokutgivelser på norsk, nærmere 70 pst. av samtlige norske avisutgivelser, og store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrift. I 2020 fikk Nasjonalbiblioteket en betydelig økning i budsjettet for å styrke satsingen på digitalisering og formidling, og satsingen ble utvidet til å gjelde kulturarvmateriale fra både arkiv, bibliotek og museer. Arbeidet med digitaliseringsprogrammet forsetter i 2023.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler (spillemidler) til folkebibliotekene og er hovedansvarlig for å følge opp Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020 – 2024. Målet for strategien er å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler skal fordeles i 2023. Kultur- og likestillingsdepartementet vil revidere bibliotekstrategien og i tillegg styrke litteraturformidling blant annet gjennom en leselyststrategi. Hensikten er å få flere til å lese, og å gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks (NLB) oppgave er å bidra til at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Slik bidrar NLB til økt samfunnsmessig likestilling for en betydelig del av landets innbyggere. NLB har om lag 38 årsverk.

NLB produserer og låner ut bøker, tidsskrifter og aviser i tilgjengelige formater som lydbøker, tilrettelagte e-bøker og punktskrift. Tilbudet omfatter allmenn litteratur for alle aldersgrupper samt studielitteratur for studenter ved universitet, høgskoler og fagskoler. Virksomheten er hjemlet i §§ 55, 56 og 56 a i åndsverkloven.

Samarbeid med og pådriverarbeid overfor andre relevante aktører har vist seg å være viktig for at NLBs målgruppe skal få et best mulig tilbud. NLB samarbeider med andre offentlige og private utgivere, opplærings- og utdanningssektoren, biblioteksektoren for øvrig samt flere internasjonale organisasjoner.

NLB arbeider kontinuerlig med å effektivisere interne prosesser for å skape rom for utvikling av tjenester som oppleves som relevante og tilgjengelige av en sammensatt brukergruppe.

Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan for språk. Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk språks status og bruk i samfunnet. Språkrådet har også ansvar for å bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, som alle har lovfestet vern etter språkloven. Språkrådet har om lag 34 årsverk.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Loven pålegger hele offentlig sektor et ansvar for de språkene som omfattes av loven. En hovedoppgave for Språkrådet i årene som kommer er å bidra til at loven etterleves og at språkpolitikken blir fulgt opp som sektorovergripende politikkområde. Dette omfatter blant annet rådgiving, veiledning og tilsynsvirksomhet med offentlige organers etterlevelse av språkloven.

Språkrådet skal bidra til at norsk er et godt og velfungerende kultur- og bruksspråk, og har ansvar for å forvalte skriftnormalene for bokmål og nynorsk. Arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, i samarbeid med Universitetet i Bergen, fortsetter i 2023, jf. omtale under post 75. Revisjonsarbeidet skal sikre språkbrukerne tilgang til oppdatert og riktig informasjon om rettskriving.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. I tillegg foreslås 5,7 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. I bevilgningen er det innarbeidet en økning på 1 mill. kroner til Språkrådet for oppfølging av språkloven. Bevilgningen dekker dessuten enkelte utgifter i departementets regi.

I 2022 er nye fjellmagasiner i Mo i Rana tatt i bruk. Vel 30 mill. kroner til drift og husleie til magasinene er videreført i 2023.

Som følge av at Lydbokavtalen i 2023 erstattes av en ny kompensasjonsordning for framstilling av litteratur i tilgjengelige formater for blinde mv., jf. omtale under kap. 337, post 71, skal ikke lenger Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek utbetale vederlag. Bevilgningen på posten er derfor redusert med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 337, post 71.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten. Posten kan også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin og investeringer i forbindelse med utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana.

Post 73 Språktiltak

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak. Det statlige tilskuddet utgjør en betydelig del av finansieringen av organisasjonene og er viktig for å legge til rette for kontinuerlig drift og langsiktig planlegging.

I tillegg til enkelttilskudd på posten, jf. vedlegg 2, er det budsjettert med 1 465 000 kroner til tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn. Det vises til omtale av tilskuddsordningen i Prop. 1 S (2021–2022). På posten er det videre budsjettert med 100 000 kroner til prisen Årets nynorskkommune.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte språkorganisasjoner.

Mål og målgruppe

Formålet med statlige tilskudd til språkorganisasjoner og språktiltak er å støtte opp under de overordnede kultur- og språkpolitiske målene om å ta vare på og fremme nynorsk, bokmål, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Kriterier for måloppnåelse

Flere av tilskuddsmottakerne er institusjoner og organisasjoner som arbeider for å fremme språkbrukeres interesser eller som driver faglig arbeid som ikke bør underlegges statlig styring. Den enkelte organisasjon formulerer selv formålet med virksomheten og planlagt drift, og tilskuddet fra departementet gis med henvisning til disse formålene.

Oppfølging og kontroll

De kravene som stilles til forvaltning av statstilskuddet i henhold til regelverk for økonomistyring i staten, gjelder på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet fastsettes av departementet. Den administrative forvaltningen av budsjettsøknader og rapportering er delegert fra departementet til Språkrådet. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Språkrådet om bruken av midlene, i samsvar med krav som framgår av tilskuddsbrevet.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten gjelder Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, kultur og litteratur. I bevilgningsforslaget for 2023 er avsetningen fra 2022 på 1,2 mill. kroner til en nynorsk forfatterskole for minoriteter i regi av Samlaget og Minotenk, videreført. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddet til Det Norske Samlaget.

Mål og målgruppe

Formålet med tilskuddet er å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og bidra til at litteratur på nynorsk, som ellers ikke ville blitt utgitt, blir gitt ut.

Kriterier for måloppnåelse

Vurdering av måloppnåelse skjer ved gjennomgang av Det Norske Samlagets årsrapport som redegjør for utviklingen og utfordringer for nynorsk litteratur og data som viser utviklingen for tilbudet og etterspørselen.

Oppfølging og kontroll

De kravene som stilles til forvaltning av statstilskuddet i henhold til regelverk for økonomistyring i staten, gjelder på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet fastsettes av departementet.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

På denne posten gis det tilskudd til ordboksarbeid og arbeid med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk. Bevilgningsforslaget foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 2 og omtale nedenfor.

Av bevilgningen på posten foreslås 2,1 mill. kroner til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder på norsk.

Det foreslås et tilskudd på 5,3 mill. kroner til arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka (revisjonsprosjektet) i regi av Språkrådet og Universitetet i Bergen i 2023.

Tilskudd til Universitetet i Bergens arbeid med digitalisering og utvikling av Norsk Ordbok er foreslått videreført med 2,2 mill. kroner. I tillegg videreføres 2 mill. kroner til det samlede ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Det Norske Akademis ordbok på 2,2 mill. kroner.

De nevnte ordboksverkene er sentrale dokumentasjonsordbøker og rettskrivingsordbøker som har blitt bygget opp med betydelige midler fra staten. Det tas sikte på å støtte opp om prosjektene videre, jf. Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til ordboksarbeid.

Mål og målgruppe

Arbeidet med ordbøker og terminologi skal bidra til å sikre norsk som et komplett og samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder og om alle tema. Befolkningen skal ha tilgang til kvalitetssikrede ordbøker. Tilskuddene bygger opp under de overordnede kultur- og språkpolitiske målene om å bruke, utvikle og styrke nynorsk og bokmål. Det er et mål å styrke det samlede arbeidet med de statlig finansierte ordbøkene og å bidra til et styrket fagmiljø for ordboksarbeid. Som oppfølging av språklovsproposisjonen, har departementet bedt Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur samarbeide om en plan for samordning av deres ordboksprosjekter.

Det er videre et mål å få til en infrastruktur for norsk språk og et samvirke mellom ulike ordboksbaser.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen vurderes ut fra progresjonen i arbeidet med revisjon av Nynorskordboka og Bokmålsordboka samt ordbøkene fram til ferdige produkt.

Oppfølging og kontroll

De kravene som stilles til forvaltning av statstilskudd etter regelverk for økonomistyring i staten, gjelder på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet fastsettes av departementet. Tilskuddet til revisjonsprosjektet forvaltes av Språkrådet. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Språkrådet og departementet om bruken av midlene, i samsvar med krav som framgår av tilskuddsbrevet.

Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Det statlige tilskuddet utgjør en betydelig del av finansieringen av tilskuddsmottakerne og er viktig for å legge til rette for kontinuerlig drift og langsiktig planlegging.

En av regjeringens viktigste stolper i kulturpolitikken er å gjøre kultur tilgjengelig for folk i hele landet. Tilgjengeliggjøring av litteratur og bøker utgjør en stor del av dette. Posten foreslås økt med 3,2 mill. kroner for å styrke litteraturformidlingen. Økningen fordeles med 1 mill. kroner hver til Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk barnebokinstitutt, og med 165 000 kroner til Norsk bibliotekforening. I tillegg foreslås tilskuddet til Norsk barnebokinstitutt økt med 590 000 kroner for dekning av økte husleieutgifter.

Det vises til omtale av ny kompensasjonsordning for framstilling av litteratur i tilgjengelige formater for blinde mv. under kap. 337, post 71. I forbindelse med omleggingen foreslås det å redusere tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte med kr 130 000 mot tilsvarende økning av kap. 337, post 71.

Den administrative forvaltningen av budsjettsøknader og rapportering på posten er delegert til Nasjonalbiblioteket. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Nasjonalbiblioteket om bruken av midlene, i samsvar med krav som framgår av tilskuddsbrevet.

På posten er det budsjettert med 30 850 000 kroner til bibliotektjeneste i fengsel. Bevilgningsforslaget forøvrig foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 2.

Rapport 2021

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Enkelte nøkkeltall fra litteraturfeltet er tatt med, jf. ellers rapporteringen under kap. 320. Departementets samlede vurdering er at målene for bevilgningene til språk- og bibliotekformål er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2021, jf. rapport nedenfor.

Bibliotek

Nasjonalbiblioteket

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2021:

  • Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

  • Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

  • Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

Som i 2020, hadde Nasjonalbiblioteket i 2021 stengt for fysiske arrangementer i rundt 20 uker. På linje med andre kulturinstitusjoner har også Nasjonalbiblioteket erfart at det har vært utfordrende å trekke publikum tilbake til arrangementene etter pandemien. Nasjonalbiblioteket har videreført satsingen på digital kulturformidling gjennom podkast, video, tekst og sosiale medier. Nasjonalbibliotekets skoletilbud nådde ut til mer enn 30 pst. av landets videregående skoler. Nærmere 14 700 elever i videregående skoler fra hele landet fikk med seg skoleformidling fysisk eller digitalt i løpet av 2021.

Ved å utvikle og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2021 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av vår felles historie og kulturarv tilgjengelig for samtiden og ettertiden. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. Alt materialet er registrert og katalogisert for å gjøre det lett å finne igjen for bruk.

Nasjonalbibliotekets materialinnsamling blir stadig mer digital. I 2021 ble det bl.a. digitalt avlevert 131 000 timer med radiomateriale, 108 000 timer med TV-sendinger, 5 108 e-bøker og 30 000 aviser. Når Nasjonalbiblioteket mottar digitale trykkefiler trenger virksomheten ikke digitalisere de fysiske eksemplarene av materialet.

I løpet av 2021 har Nasjonalbiblioteket bl.a. digitalisert om lag 39 000 bøker, 14 600 tidsskrifthefter, 896 000 fotografier og 10 mill. sider arkivmateriale fra Arkivverket. Ved utgangen av året var om lag 69 pst. av alle aviser utgitt i Norge, digitalisert. Over 54 mill. avissider er digitalt tilgjengelig i norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket har i 2021 videreført det omfattende arbeidet med å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra landets arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren). Nasjonalbibliotekets Senter for kulturarvdigitalisering har vært i kontakt med om lag 100 ABM-institusjoner i løpet av året, hvorav 30 har sendt materiale til Mo i Rana for digitalisering. I løpet av 2021 har Nasjonalbiblioteket arbeidet med å utvikle digitaliseringsløyper for ulike medie- og materialtyper, herunder foto, lyd, film, video, arkivmateriale, bøker, tidsskrift og aviser.

Samarbeidet med Arkivverket ble ytterligere utvidet i løpet av 2021. Arkivverket opprettet et eget kontor med fem ansatte i Nasjonalbibliotekets lokaler i Mo i Rana. Aktivitet knyttet til digitalisering av materiale fra Arkivverket er økt betydelig. Nasjonalbiblioteket har tatt i bruk nye maskiner og ny teknologi i digitaliseringsarbeidet.

Nasjonalbibliotekets hovedkanal for formidling av kulturarv til et bredt publikum er bygget rundt det digitale biblioteket nb.no og nettbasert formidling. Nettsidene til Nasjonalbiblioteket hadde 7 millioner besøk i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 4 pst. fra rekordåret 2020, men ligger 36 pst. over nivået i 2019. Antall avspillinger av Nasjonalbibliotekets podkaster og strømmetjenester var ca. 512 000 i 2021, en liten økning fra 2020.

Kartsenteret og Nasjonalbibliotekets faste utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie, ble gjenåpnet for publikum i 2021, etter å ha vært stengt i store deler av 2020 som følge av pandemien. I tillegg åpnet Nasjonalbiblioteket to utstillinger i 2021: Utstillingen Ja er det korteste ordet i verden, som åpnet 26. august, markerte 100-årsjubileet for forfatteren Gunvor Hofmo. I september åpnet utstillingen Nansenpasset om det første internasjonale identitetskortet for flyktninger som ble etablert for 100 år siden. Utstillingen omfattet materiale fra både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, og det er første gang en utstilling i Nasjonalbiblioteket i så stor grad baserer seg på materiale fra Arkivverket.

Nasjonalbiblioteket er med sine samlinger, sin fagkompetanse og sine publikumstjenester en viktig del av infrastrukturen for norsk forskning. I 2021 har Nasjonalbiblioteket deltatt i 15 forskningsprosjekter, noe som utgjør flere prosjekter enn noen gang.

Nasjonalbiblioteket har siden 2018 samarbeidet med Språkrådet om å utvikle språkteknologiprogrammet Målfrid som har til hensikt å effektivisere innrapporteringen av bruk av bokmål og nynorsk i offentlig sektor. Gjennom Målfrid kan Nasjonalbiblioteket høste inn og prosessere alt av tekst som finnes på nettsidene til offentlige virksomheter, for å beregne hva slags målform som er brukt. I 2021 ble beregningen gjort for første gang, og tall for 2020 ble sendt til Språkrådet. Se også omtale under Språk nedenfor. Nasjonalbibliotekets lab for kunstig intelligens, AI-lab, framstilte i 2021 en første versjon av en ny type matematisk basert språkmodell basert på maskinlæring og store digitaliserte tekstmengder. Slike modeller er en grunnleggende komponent i utvikling av ulike språkteknologiske produkter fra oversettelsesprogram, chattetjenester o.l. Den norske modellens (Nb-bert) gode ytelsesgrad skyldes at den baseres på Nasjonalbibliotekets store og raskt voksende digitale tekstmengde.

Tabell 4.10 Utvalgte produksjonstall fra digitaliseringsprogrammet

Materiale

Antall 2019

Antall 2020

Antall 2021

Bøker (sider)

2,3 mill.

6,4 mill.

7,2 mill.

Tidsskrift (sider)

1,2 mill.

1,3 mill.

1 mill.

Aviser (sider)

4,7 mill.

5,6 mill.

7,2 mill.

Foto (antall fotografier)

502 000

956 000

895 540

Digitalisering for Arkivverket

2,3 mill.

10,2 mill.

9,9 mill.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)

Hovedmålet for NLB i 2021 var å arbeide for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester. NLB produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilgjengelige formater. Utstrakt utviklingsvirksomhet, pådriverarbeid og samarbeid med aktører i Norge og internasjonalt har dessuten vært viktig for måloppnåelsen.

NLB har kunnet levere tjenester til lånerne og drive internt utviklingsarbeid i stort omfang og med god kvalitet til tross for begrensningene som covid-19-pandemien har satt.

I 2021 var det registrert vel 113 000 lånere i NLB, en økning på 15 pst. fra året før. Det samlede utlånet var på nær 1,3 millioner, en økning på vel 10 pst. fra 2020. Tilbudet av innleste titler har vokst gjennom egen innlesing og innkjøp. Tilbudet av e-bøker har vokst vesentlig. Formatet gir leseren økt frihet til å lytte til boka, skifte fonter eller forstørre skriften, kombinere lytting og lesing eller lese punktskrift med en leselist.

Barn opp til 16 år utgjør 40 pst. av lånerne til NLB, og det er satt i verk flere tiltak for å utvikle tilbudet og stimulere unge lånere til å lese. Blant annet har NLB lansert appen Maneno som skal bidra til leselyst for barn med dysleksi og andre lesevansker.

NLB arbeider aktivt for å utnytte ressursene på en god måte, blant annet gjennom å utvikle effektive selvbetjeningsløsninger og effektiv digital produksjon. Samtidig opprettholder NLB tilbudet til lånere som har behov for fysiske formater eller å låne over telefon. NLB har gjennomgått egne rutiner slik at virksomheten er klar for å følge opp Marrakechdirektivet og Marrakechtraktaten som ble gjennomført i norsk rett i 2021.

I tillegg til å sikre lånerne et godt bibliotektilbud gjennom å produsere litteratur i tilgjengelige formater, samarbeider NLB med kommersielle utgivere for å gjøre flere utgivelser tilgjengelige for målgruppen i utgangspunktet. Sammen med Forleggerforeningen og Statped er det utviklet en veileder for universell utforming av digitale utgivelser. Målet er at veilederen kan bidra til at norske utgivelser tilfredsstiller kravene i tilgjengelighetsdirektivet som skal gjennomføres i norsk rett.

Med en ekstra bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 2 mill. kroner har NLB fortsatt arbeidet med å kartlegge konsekvensene av å gi alle studenter med behov for tilrettelagt studielitteratur, adgang til å få pensumet sitt produsert hos NLB. I dag er det bare studenter med sterkt nedsatt syn som har denne muligheten. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Høgskolen Innlandet, Universitetet i Agder og Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole.

Språk

Språkrådet

Hovedmålet for Språkrådet i 2021 var gjennom målrettede aktiviteter å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Språkrådet har ansvar for å veilede, gi råd og føre tilsyn slik at offentlige organer kan følge opp sitt ansvar etter loven. I 2021 har Språkrådet arbeidet med å lage veiledningsmateriell om loven, se for eksempel språklov.no, samt språkressurser som skal gi offentlige organer hjelp til å publisere godt, korrekt og brukerrettet språk. Språkrådet publiserte Språkstatus – språkpolitisk tilstandsrapport 2021 som gir en statusrapport for de språkene som Norge har et særskilt ansvar for, før språkloven trådte i kraft.

Etterspørselen etter Språkrådets faglige råd har vært høy også i 2021. Mange finner svar i svarbasen og språkhjelpsidene på språkrådet.no. Av direkte forespørsler fra eksterne har Språkrådet sett seg nødt til å prioritere henvendelser fra fagmiljø og profesjonelle aktører som gjennom sitt virke, har stor påvirkning på språkbruken hos andre. Befolkningen finner oppdatert informasjon om rettskriving i Bokmålsordboka og Nynorskordboka som er under revisjon. I 2021 var det om lag 58 millioner oppslag i ordbøkene på nett og i app.

Som følge av covid-19-pandemien har Språkrådet videreutviklet sin kompetanse i gjennomføring av digitale arrangementer. Formatet bidrar til at Språkrådet når ut til flere, og de positive erfaringene vil bli tatt med videre.

Språkloven lovfester Språkrådets normeringsoppdrag, og Språkrådet har hørt og fastsatt en ny allmenn høringsordning for rettskrivingssaker. Høringsordningen bidrar til ytterligere demokratisk og faglig forankring av rettskrivingsvedtak.

Fordi sektoren er særlig viktig for utviklingen av norsk språk har Språkrådet gjennom mange år arbeidet med kartlegging, innhenting av kunnskap og utvikling av metoder for god parallellspråkbruk i universitets- og høgskolesektoren. Erfaringen er at mange aktører bruker Språkrådets kunnskapsressurser, og at råd om relevante tiltak for å bedre balansen mellom norsk og engelsk i sektoren blir lyttet til.

Ansvaret for tilsyn med hvordan statsorganer etterlever reglene om bruk av bokmål og nynorsk i lov om målbruk i offentlig tjeneste er delegert til Språkrådet. Verktøyet Målfrid som automatisk høster inn bruken av bokmål og nynorsk i tekster på nett fra statlige virksomheter, effektiviserer tilsynsarbeidet og får gode tilbakemeldinger (se også rapport under Nasjonalbiblioteket over). Også i 2021 er det registrert mange brudd på målloven, som fra 2022 ble avløst av regler i språkloven. Statlige virksomheter må prioritere arbeid med språk vesentlig høyere for å etterleve kravene i språkloven.

Språkrådet og Nasjonalbiblioteket har videreført det strategiske og koordinerte samarbeidet om utviklingen av ressursene i Språkbanken i Nasjonalbiblioteket, som legger grunnlag for utvikling av språkteknologi på norsk. Det er særlig knapphet på grunnlagsressurser for utvikling av språkteknologi på nynorsk og norske dialekter, og derfor har slike ressurser vært prioritert i 2021.

Språkrådet er stedsnavntjeneste for norske og kvenske stedsnavn, jf. § 13 i stedsnavnloven. Språkrådet har i 2021 lansert et e-læringskurs i stedsnavnarbeid.

Språkrådet skal verne og fremme nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. I 2021 har Språkrådet medvirket til etableringen av et førskoletilbud i romanes og norsk i Oslo, og til å ferdigstille en abc-bok på romanes. Språkrådets arbeid med å styrke norsk tegnspråk har blant annet omfattet initiativ til å etablere et helhetlig grep om tegnspråk i opplæringen, et kartleggingsseminar og en undersøkelse om barns tilgang til tegnspråk i Norden.

Litteratur

Det norske bokmarkedet steg med 9,7 pst. til 5,9 mrd. kroner i beregnet utsalgsverdi i 2021. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening for totalmarkedet viser at fysiske bøker fortsatte å falle i omsetning, mens lydbøker og e-bøker fortsatte å vokse. Strømming av lydbøker fortsatte den sterke veksten, og vokste til 8,2 millioner lyttinger (økning på 25 pst.). I tillegg til Fabel, Storytel og Ebok Premium, har Nextory og Podimo etablert seg i det norske markedet i løpet av 2021. Skolebokmarkedet vokste med 38 pst., drevet av fagfornyelsen (innføringen av nye læreplaner for grunnskole og videregående skole fra høsten 2020). Den digitale andelen har økt kraftig de siste årene, og er nå 33 pst. innenfor dette markedet. Allmennmarkedet vokste med 3,3 pst., etter flere år med fall i omsetning. Salget gjennom bokhandel, dagligvare og strømming økte, mens salg gjennom bokklubb fortsatte å falle. Forlagsomsetningen av lydbøker på fil vokste med 21 pst. til 265 mill. kroner drevet av strømming, mens lydbok i fysiske formater falt med 51 pst. E-bøker for allmennmarkedet falt med 12 pst., selv om omsetningsnivået fortsatt er beskjedent; 48 mill. kroner i 2021.

Hurdalsplattformen sier at regjeringen skal legge fram en boklov som sikrer fastprissystemet. Departementet har siden november 2021 arbeidet med oppdatering av kunnskapsgrunnlag og analyser, og gjennomført en rekke dialog- og arbeidsmøter med aktører fra hele bransjen. Loven vil erstatte gjeldende forskrift av 19. desember 2014 om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Et lovforslag ble sendt på allmenn høring 18. august 2022. Forslaget vil bidra til å sikre god og tilgjengelig litteratur til lik pris over hele landet.

NORLA – Senter for norsk litteratur i utlandet har flere støtteordninger som skal stimulere til oversettelse av norske skjønn- og faglitterære verk. NORLA støttet oversettelse av 521 bøker til 50 språk i 2021, hvorav 394 skjønnlitterære titler, 127 sakprosatitler og 136 bøker for barn og unge.

Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

18 501

22 015

22 675

02

Inntekter ved oppdrag

14 800

17 052

17 564

Sum kap. 3326

33 301

39 067

40 239

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

74 600

76 786

78 053

21

Spesielle driftsutgifter

3 402

4 297

4 410

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

3 870

3 975

4 095

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240

8 385

8 630

Sum kap. 327

89 112

93 443

95 188

Innledning

Bevilgningene under kapitlet omfatter driftsutgiftene til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), en statlig virksomhet som forvalter Nidarosdomen og Erkebispegården, og som har ansvaret for det statlige pilegrimsarbeidet.

NDR skal ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og regnes som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er likevel en kontinuerlig prosess. NDR driver Bygghytta – et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein som også tilbyr sin unike kompetanse innen stein, mur, gips og blyglass over hele landet.

NDRs virksomhet er knyttet til det overordnede kulturpolitiske målet om å verne og formidle kulturarven. Det innebærer blant annet å vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven blant folk, og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner.

Det gis også tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge under kapitlet.

Mål og strategier for 2023

  • Nidaros domkirke og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

  • Nidaros domkirke og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

  • Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

  • Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

  • Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet deres egenart tilsier.

For å løse samfunnsoppdraget på en god måte også på lang sikt, er det sentralt at den særskilte kompetansen innen de kulturhistoriske håndverksfagene som er samlet i virksomheten, sikres for kommende år. Med dette bevares ikke kun Nidarosdomen og Erkebispegården, men også den immaterielle kulturarven som håndverksfagene representerer. NDR satser derfor bevisst på lærlinger og kompetanseoverføring.

I tiden framover vil sikring av Nidarosdomen mot økt klimabelastning kreve oppmerksomhet.

Videre vil arbeide med oppfølging av vedtatt langtidsplan for pilegrimsarbeidet fortsette.

NDR vil ha fortsatt kontinuerlig fokus på å utvikle og tilby gjeste- og publikumstilbud i Nidarosdomen og resten av anlegget, økt egeninntjening og utvikling av digital formidling.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs-, billett- og leieinntekter, jf. kap. 3327, post 01.

I bevilgningsforslaget inngår 100 000 kroner for å dekke utgifter ved Krigsgravtjenesten.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved NDRs oppdragsvirksomhet. Bevilgningen på posten kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Bevilgningen på posten er knyttet til at staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde 28 000 utenlandske krigsgraver i Norge. Bestemmelser om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker er fastsatt i forskrift.

Utgiftene til vedlikehold av krigsgravene dekkes av staten gjennom tilskudd til de lokale gravplassmyndighetene. Posten kan også brukes til nødvendig utskiftingsbehov ved de norske krigsgravene i utlandet. Falstadsenteret får et tilskudd på om lag 490 000 kroner for registrering og formidling av dokumentasjon av krigsgravene. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til utenlandske krigsgraver i Norge.

Mål og målgruppe

Tilskuddet skal legge til rette for at lokale gravplassmyndigheter kan ivareta sitt ansvar for vedlikehold av utenlandske krigsgraver som befinner seg på gravplasser de forvalter og krigsminnesmerker i kommunen ellers. Ansvaret omfatter i hovedsak beplantning og alminnelig vedlikehold av gravsteiner og murer i anlegget.

Kriterier for måloppnåelse

Departementet fører tilsyn med vedlikeholdet av krigsgravplassene og krigsminnesmerkene og kan gi pålegg dersom vedlikeholdet ikke anses å være forsvarlig.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer ved stedlig tilsyn, kontakt med og veiledning av de lokale gravplassmyndighetene. Tilskuddsmottakere som mottar kr 100 000 eller mer skal gi en kortfattet rapport om utførte arbeider. Rapporten skal også inneholde regnskapsoversikt som angir hvordan midlene er anvendt.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Formålet med tilskuddet er å stimulere pilegrimsarbeidets fire arbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur. Ordningen forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022).

Rapport 2021

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 2021:

  • Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

  • Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

  • Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

  • Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til NDR under kap. 327 er tilfredsstillende innfridd i 2021, jf. rapporten nedenfor.

NDRs mest ressurskrevende oppgaver er knyttet til sikring, vedlikehold og restaurering av Nidaros domkirke og Erkebispegården. Arbeidet med restaurering av Kongeinngangen på domkirken ble påbegynt i 2010, og har fulgt planen i 2021. Etter 12 års omfattende restaurering ble Kongeinngangen offisielt åpnet i juni 2022.

Virksomheten har over år arbeidet for å sikre leveranse av riktig steinkvalitet til ulike behov framover. NDR har sikret slike leveranser gjennom åpningen av et nytt steinbrudd i Grundnes i Målselv i 2021.

De eldste delene av kobbertaket på katedralen er over 100 år gamle og arbeidet med å identifisere lekkasjer og utbedre disse er en kompleks oppgave som vil kreve tiltak i årene framover. I 2021 er det gjort noe utvendig tetningsarbeid for å hindre lekkasjer inn i Nidarosdomen.

NDR er et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, og har også i 2021 utført eksterne oppdrag. På grunn av covid-19-pandemien har rådgivnings-, bistands- og konferansevirksomheten vært redusert. Flere eksterne oppdrag har likevel gått som planlagt.

NDR har i 2021 arbeidet med oppgradering av infrastrukturen i Gudbrandsdalsleden gjennom Servicebuprosjektet, utviklingsprosjekt for Østerdalsleden og prosjektet «Post korona». Sistnevnte prosjekt innebærer å tilpasse tilrettelegging og markedsføring av pilegrimsledene til endrede reisevaner. Som en følge av covid-19-pandemien ser det ut til at langt flere nordmenn tar i bruk pilegrimsleden. Arbeidet til Norsk pilegrimssenter er også blitt preget av pandemien i 2021, og har ført til at enkelte planlagte oppgaver ikke har latt seg gjennomføre.

Formidlingen av Nidarosdomen og Erkebispegården som levende kulturminner og kirkelige byggverk ble i 2021 også preget av covid-19-pandemien. Antall utstedte billetter økte fra 2020 til 2021, men er likevel betydelig lavere enn i 2019. Fokuset er i både 2020 og 2021 rettet mot et norsk publikum, især familier. Av større ressurskrevende tiltak i 2021 nevnes utvikling av besøkssenter og butikk, med strukturelle grep for bedre kundeflyt og system for billettsalg på nett, nye formidlingstilbud og videreutvikling av konseptet Sommer i Borggården som startet opp i 2020. Sistnevnte var vellykket med et bredt og omfangsrikt antall arrangementer i perioden 2.–18. juli 2021.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen i 2021:

  • Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Det er departementets vurdering at målene for bevilgningene til utenlandske krigsgraver i Norge er tilfredsstillende innfridd i 2021, jf. rapport under.

Departementet gjennomfører inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission. Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik, Alstahaug og Saltdal. De lokale gravplassmyndighetene rapporterer årlig til departementet om virksomheten.

I 2021 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 3,1 mill. kroner. Det ble gjennomført navnemerking av sovjetiske krigsgraver i Gjøvik, Kristiansund N, Orkdal, Sande i Vestfold og Sunndal, og arbeidet med forberedelser til navnemerking ved Jørstadmoen krigsgravplass ved Fåberg utenfor Lillehammer. Det ble gjennomført restaurerings- eller vedlikeholdsprosjekter i Aukra, Bergen, Flesberg, Fyresdal, Gjøvik, Håkvik, Oppdal, Os, Oslo, Porsanger, Sandefjord, Sørreisa, Sørfold og Trondheim.

Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

15 348

32 165

33 130

02

Inntekter ved oppdrag

4 274

4 297

4 426

Sum kap. 3327

19 622

36 462

37 556

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs-, billett- og leieinntekter knyttet til Nidarosdomen og anleggene i Erkebispegården, jf. kap. 327, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, samt gaver mv., jf. kap. 327, post 21.

Kap. 328 Museer m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 352 648

2 028 555

2 283 040

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 954

86 380

83 375

Sum kap. 328

2 425 602

2 114 935

2 366 415

Innledning

Bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak bygger opp under de nasjonale målene om å bidra til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid ble behandlet i Stortinget juni 2021. I Innst. 573 S (2020–2021) var det en bred politisk enighet om retningen for museumspolitikken framover.

Museumsmeldingen løfter fram museer som relevante samfunnsinstitusjoner som bidrar til å sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Det legges vekt på at museer må være oppdaterte og aktuelle i hva de samler på, hvordan de formidler kunnskap og hvordan de samhandler med omverden. Meldingen framhever museenes rolle som kunnskapsinstitusjoner med høy tillit og som viktige arenaer for troverdig kunnskapsformidling.

Kapitlet omfatter årlige driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket samt driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. I tillegg omfatter bevilgningen midler til andre museums- og kulturverntiltak.

Mål og strategier for 2023

I Innst. 573 S (2020–2021) sluttet en samlet stortingskomité seg til nye målformuleringer for videre utvikling av museumssektoren.

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker at museumssektoren på best mulig faglig grunnlag er offensivt rettet mot sine omgivelser og profesjonell i sine arbeidsformer og faglige prioriteringer.

Målene for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak er å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom:

  • solid kunnskapsproduksjon

  • relevant formidling

  • helhetlig samlingsutvikling

  • trygg ivaretagelse

  • aktiv samhandling

Kultur- og likestillingsdepartementet legger til grunn at museene selv er sentrale aktører i sin utvikling. Profesjonell og solid drift er avgjørende for å få dette til. Trygg økonomi- og ressursstyring, systematiske prioriteringer, godt planverk, god digital kompetanse og effektiv bruk av digitale verktøy, god museumsfaglig kompetanse og godt samspill med andre aktører vil framover være viktige styringsparameter for museumspolitikken. Det er også avgjørende at museene aktivt søker partnerskap som legger grunnlag for solid økonomi forankret i ulike finansieringskilder.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke museer og andre museums- og kulturverntiltak som i ulik grad bidrar til å nå målene innenfor dette området. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Museum

Det viktigste statlige virkemidlet på området er tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, som er et resultat av museumsreformen iverksatt i 2001. I 2023 omfatter Det nasjonale museumsnettverket 61 institusjoner. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, gjennom å bygge større museumsenheter.

Resultatene av museumsreformen er forskjellige i ulike regioner og institusjoner. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner, men i store deler av landet er målet med museumsreformen langt på vei innfridd organisatorisk. Gjennom strukturelle grep og styrket økonomi har staten bidratt til å bygge opp en mer profesjonell og organisatorisk robust museumssektor som er i stand til å foreta gode faglige prioriteringer og ha sterke fagmiljøer. Departementet legger til grunn at det i alle regioner og institusjoner i Det nasjonale museumsnettverket i dag er bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn før museumsreformens tid.

Museene i Det nasjonale museumsnettverket kan sies å være kjernen i Kultur- og likestillingsdepartementets museumspolitikk. Dels handler dette om at disse museene systematisk har blitt styrket gjennom økte bevilgninger og faglig utvikling som følge av museumsreformen. Dels handler det om at det er disse museene det er samlet mest systematisk kunnskap om. Disse museene kan derfor sies å ha et særlig godt utgangspunkt for å være ledende i den videre utviklingen av sektoren. Samtidig er det viktig framover å bygge sterkere faglige broer mellom disse museene og museer som forvaltes under andre departementer og forvaltningsstrukturer.

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Det er dette som først og fremst legitimerer at det offentlige engasjerer seg for museumssektoren. I dette er det særlig viktig å sikre mangfold og representativitet. Den videre utviklingen av museumssektoren vil også være preget av noen store utviklingstrekk som globalisering, digitalisering, klimautfordringer og arbeidet for en bærekraftig framtid.

Museer er kunnskapsinstitusjoner i bred forstand. De er steder for læring og videreformidling av kunnskap for et bredt sammensatt publikum. Å få mer innsikt og forståelse er en av de viktigste motivasjonene brukere har for å gå på museum. Solid kunnskapsproduksjon er en viktig forutsetning for utvikling av relevante formidlingstilbud. Museer skal framover ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver.

Formidling av kunnskap til ulike brukergrupper er en av de viktigste oppgavene for museer. Det er viktig at formidlingen oppleves relevant og interessant for de ulike brukerne. Formidling ved museer handler både om budskap som museer deler med sitt publikum, og samspill og dialog med sine brukere. Den fysiske og den digitale formidlingen må utfylle hverandre på måter som styrker museumsformidlingen i stort. Museer kan gi barn og unge unike læringserfaringer og det er viktig at museene videreutvikler sin posisjon som læringsarenaer i bred betydning, samt at det skjer i samspill med forskning om læringsprosesser i museer og i tett dialog med skoleverket.

Museer forvalter store samlinger av gjenstander, bygninger, foto, arkiv m.m. Museenes samlinger er grunnlaget for alt arbeid disse institusjonene gjør både når det gjelder kunnskapsutvikling og formidling. Det er sentralt å være faglig oppdatert på tendenser som medvirker til at kulturuttrykk enten kan dominere eller være marginalisert. Det er viktig at museene, gjennom ulike samarbeidsformer, bidrar til en mer koordinert og helhetlig samlingsutvikling. Målet er at samlingsarbeidet er dekkende og balansert med tanke på mangfold og representativitet både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Å ta vare på gjenstandssamlinger i museer krever gode oppbevaringsforhold og tilstrekkelig grad av sikring. Trygg ivaretagelse av samlinger må ses i sammenheng med en helhetlig samlingsutvikling. En viktig oppgave er også å ta vare på den immaterielle delen av kulturarven gjennom å legge til rette for at håndverkstradisjoner og kulturuttrykk blir ivaretatt gjennom aktiv bruk.

Samarbeid utover egen institusjon har lenge vært en viktig del av museenes arbeidsform. Det er viktig at museene framover legger vekt på sin rolle som en samhandlende aktør på tvers av fagfelt, institusjoner, brukergrupper og interessenter.

Den digitale utviklingen vil også framover prege museumshverdagen og kreve økt digital forståelse og kompetanse. Den teknologiske utviklingen fordrer gode løsninger for raskt å kunne tilpasse seg nye forventninger. Digitalisering har så langt gjerne handlet om registrering og formidling for museenes del. Framover vil det også være nødvendig å øke den digitale kompetansen til å håndtere spørsmål knyttet til rettigheter og eierskap til digitalt materiale. Ikke minst er dette sentralt i møte med de store, globale aktørene for publisering og deling. Det ligger også et stort formidlingspotensial i digitale plattformer og digital teknologi. Museene forventes å ha økt fokus på dette området framover.

Samspillet mellom museer og de frivillige er også en verdifull ressurs som må tas vare på framover. Frivillig innsats står sterkt i Norge. Høy frivillig deltakelse er blant annet viktig for den tilliten vi har i samfunnet vårt, en tillit som også museer er med på å forvalte. Frivillig innsats medvirker til å sikre felles kulturarv og er avgjørende for mye virksomhet i museene. Det legges hvert år ned flere hundre årsverk med frivillig innsats i museumssektoren. Museenes samarbeid med de frivillige er en viktig del av museumsarbeidet. Lokal forankring, større aktivitet og kunnskapsdeling er sentrale gevinster av slikt samarbeid. Dette må videreutvikles i takt med endringer i både de frivillige sine interesser og samfunnsutviklingen ellers. Departementet ønsker å styrke forskning og kunnskapsarbeid om museene og de frivillige i tiden som kommer.

Skværriggerne

Kultur- og likestillingsdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og SS Christian Radich, som har hjemmehavn i hhv. Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk. Vedlikehold og drift av alle de tre skipene er krevende og kostbart som følge av at det er nødvendig å ivareta skutene etter antikvariske prinsipper, samtidig som de skal innfri internasjonale krav til sertifisering for at de skal kunne fortsette å være operative som skoleskip for ungdom i dag og i framtiden.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Den nye museumsbygningen på Vestbanen i Oslo åpnet 11. juni 2022. Erfaringer fra åpningen så langt er at om lag 400 000 besøkende har vært på museet de første tre månedene etter åpningen, noe som viser svært stor interesse for det nye museet fra både lokalbefolkningen og turister.

Det nye museet er Nordens største kunstmuseum med 90 utstillingsrom. Den store lyshallen på hele 2 400 kvm skal brukes til skiftende utstillinger. Dette vil gi nye muligheter for formidling av et bredt spekter av visuelle kunstuttrykk. Samtidig etablerer bygget helt nye rammer for optimal bevaring av nasjonale kunstskatter.

Ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving; ABM-meldingen. Stortinget sluttet seg til dette, og Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst ble opprettet av staten ved Kultur- og kirkedepartementet 1. juli 2003. Virksomhetene ved de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum inngikk i det nye museet. Fra 1. juli 2005 ble Riksutstillingers virksomhet innlemmet i Nasjonalmuseet, og i 2014 fikk museet også forvaltningsansvaret for Villa Stenersen.

Stortinget besluttet i 2013 å reise et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, jf. Innst. 337 S (2012–2013) og Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.

Nasjonalmuseet har flyttet sin tidligere virksomhet fra Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet til nybygget på Vestbanen. I tillegg er eksterne verksteder avviklet, og omfanget av magasiner andre steder enn i den nye museet betydelig redusert.

Budsjettforslag 2023

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av vedlegg 2.

Det foreslås et økt tilskudd til Preus museum på 2 mill. kroner for å sette museet bedre i stand til å forvalte to historiske gjenstandssamlinger – den filmtekniske samlingen som tidligere ble oppbevart av Norsk Filminstitutt og den tekniske delen av Preus museums fotohistoriske samling.

Det nye Nasjonalmuseet åpnet for publikum 11. juni 2022. Museet er det største kunstmuseet i Norden og vekker også stor interesse internasjonalt. 2023 vil være museets første ordinære driftsår i det nye bygget. Det foreslås et driftstilskudd til Nasjonalmuseet som legger til rette for nødvendig vakthold og sikring av museets samlinger, samt et bredt publikumstilbud både i Oslo og ellers i landet.

Det foreslås å videreføre midler til Interregionalt marinarkeologisk samarbeid (IRMAS) mellom Museum Stavanger, Norsk Folkemuseum og Museum Vest. Midlene til tiltaket kanaliseres via Museum Stavanger.

I tilskuddet til KODE Kunstmuseer og komponisthjem er det i 2022 innarbeidet 15 mill. kroner til rehabilitering av Ole Bulls villa Lysøen, jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022). Den statlige finansieringen av prosjektet var ikke forutsatt videreført i 2023, og bevilgningen til museet foreslås tilsvarende redusert.

I perioden 2020–2022 ble det innarbeidet diverse tilskudd til kulturinstitusjoner som har søkt om midler til prosjekter som skal bidra til større mangfold og mer inkludering i kulturlivet. Fra 2023 foreslås det at slike særskilte prosjektmidler til tiltak rettet mot publikumsutvikling, mangfold og inkludering skal fordeles fra spillemidlene til kulturformål, jf. omtale under Del III, kap. 5. På denne bakgrunn er bevilgningen på posten redusert med 4 mill. kroner.

For 2022 ble det fra denne posten bevilget 2 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter til sekretariatsoppgaver i forbindelse med museets arbeid med 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Det foreslås at midlene rammeoverføres til Barne- og familiedepartementet og tildeles fra 2023 over Barne- og familiedepartementets budsjett, jf. også omtale under kap. 328, post 78.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til Det nasjonale museumsnettverket.

Mål og målgruppe

Formålet med de statlige tilskuddene til museer er å bidra til å nå målene for museumspolitikken. Dette ivaretas ved at det fremmes øremerket tilskudd til museene i den årlige budsjettproposisjonen. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene. I 2023 omfatter Det nasjonale museumsnettverket 61 enheter. Nettverket er et resultat av et systematisk arbeid fra statens side med å pådrive konsolidering av flere hundre museer til færre enheter for å oppnå mer bærekraftige museer med sterkere fagmiljøer.

Kriterier for måloppnåelse

  • Tilskuddsmottakeren skal ha kontinuerlig drift i samsvar med mål/formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

  • Tilskuddsmottakeren skal utforme hensiktsmessige systemer for oppfølging av egen måloppnåelse og god ressursutnyttelse.

  • Tilskuddsmottakeren skal sikre at driften er økonomisk forsvarlig, og at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt.

  • Tilskuddsmottakeren skal utvikle egne strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet.

Oppfølging og kontroll

De kravene som stilles til forvaltning av statstilskuddet i henhold til regelverk for økonomistyring i staten gjelder på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet fastsettes av departementet. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til departementet om hvordan tilskuddet er anvendt, i samsvar med mål/formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som legges til grunn ved tildelingen av statstilskuddet.

Det avgis med jevne mellomrom meldinger til Stortinget som beskriver utviklingstrekk og status for museumssektoren, senest i Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet. Dette gjelder bl.a. særskilte museer, de tre skværriggerne og ulike andre tiltak.

Det vises til omtalen under kap. 328, post 70, når det gjelder mål for tilskuddene, samt oppfølging og kontroll av tilskuddsmidlene.

Det ble i 2022 bevilget 3 mill. kroner fra denne posten til jubileumstiltak som har relevans for arbeidet fram mot 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Midlene foreslås rammeoverført til Barne- og familiedepartementet, jf. også omtalen under kap. 328, post 70.

Fra 2021 dekker staten visningsinstitusjonenes utgifter til kommersiell forsikring for innlån av gjenstander fra utlandet til utstillinger i Norge. Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt retningslinjer som angir vilkår for gjennomføring, samt ordningens omfang og avgrensning. Det foreslås 8 350 000 kroner til ordningen. Ordningen administreres av Norsk kulturråd.

Det foreslås å videreføre midler til håndverksutdanningen ved NTNU (2 475 000 kroner). Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartement og Klima- og miljødepartementet om tiltaket.

Av bevilgningen på posten foreslås 5 150 000 kroner til videreføring av stipendiatstillinger til museumsforskning. Midlene forvaltes av Forskningsrådet.

Også tilskuddet til tiltaket Årets museum som fordeles av Norges museumsforbund foreslås videreført med 70 000 kroner.

Den øvrige bevilgningen på posten foreslås fordelt til enkelttiltak. Forslag til fordeling av enkelttilskudd på posten i 2023 framgår av vedlegg 2.

Rapport 2021

Rapporten omfatter museene under kap. 328.

I 2021 var det i alt 69 museer som fikk driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet. 61 av disse fikk tilskudd over kap. 328 post 70 og 8 tiltak over kap. 328, post 78.

Målene for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak i 2021 var å legge til rette for at

  • museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

  • museene formidler kunnskap og opplevelse

  • museenes samlinger sikres og bevares best mulig, samt gjøres tilgjengelige

  • museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Museene er ulike både når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar og har ulik statlig finansiering. Med grunnlag i de overordnede målene for bevilgningene definerer museene selv konkrete mål for sin virksomhet. Samlet bidrar institusjonene til å nå de overordnede målene for sektoren. Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak som tilfredsstillende.

Rapporten bygger på innsendte rapporter og statistikk fra museene2 på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Selv om året 2021 var preget av ettervirkningene av covid-19-pandemien, viser rapporteringen at museene har arbeidet i samsvar med målene og de faglige forventningene som kan stilles til profesjonell museumsdrift. Tall for hele museumssektoren blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Kulturrådet.

Det nasjonale museumsnettverket

Museumssektoren, som samfunnet ellers, var også i 2021 preget av usikkerhet knyttet til covid-19-pandemien. Dette gav særlig utslag for den publikumsrelaterte aktiviteten med periodevis nedstenging og begrensninger grunnet smitteverntiltak. Flere museer måtte avlyse arrangementer, men situasjonen var likevel noe bedre enn i 2020. Museene har hatt ulike forutsetninger, da smitteverntiltakene vekslet mellom nasjonale, regionale og lokale tiltak i løpet av året. Det samlede besøkstallet ble omtrent halvert i 2020, men økte igjen i 2021. Samlet nådde besøkstallet likevel bare 3,9 millioner (mot 6,5 millioner i 2019).

Billettinntekter og andre egeninntekter var i 2021 fremdeles lavere enn i et normalår, men de statlige kompensasjons- og stimuleringstilskuddene som kom museene til gode også i 2021, har i stor grad kompensert for lavere egeninntekter.

Pandemien har virket inn på gjennomføring av det museumsfaglige arbeidet, men har også bidratt til utvikling av museenes evne til omstilling, fornying og tilpasningsevne i forhold til uforutsette hendelser.

Fornying

Museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

Museenes rapportering viser at samfunnsrolle- og fornyingsperspektivet er i økende grad innlemmet i arbeidet på de ulike ansvarsområdene.

Det er et hovedinntrykk at museene er opptatt av å profesjonalisere virksomheten og videreutvikle rollen som aktive kulturinstitusjoner i sitt nærområde, og at det arbeides aktivt for å nå ut til nye målgrupper.

Arbeidet med mangfold og inkludering er for stadig flere museer blitt forankret i planverk og strategier, noe som gir en mer helthetlig tilnærming og knytter arbeidet til alle museets virkeområder. For mange er det viktigste tiltaket fortsatt å være en arena for språkopplæring og arbeidstrening for innvandrere. Flere er opptatt av å formidle urfolks og nasjonale minoriteters historier og sørger for at tematikken er forankret i museets arbeid. I Trøndelag har alle museene gått sammen med Saemien Sijte i et prosjekt for å synliggjøre samisk kulturarv og tilstedeværelse i regionen. Flere museer har fokus på å sikre mangfold i egen stab, både for å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, men også for å få inn mangfoldskompetanse i formidlingsarbeidet. Enkelte museer mangler konkrete planer og tiltak for arbeid med mangfold og inkludering, men framstår likevel som åpne og inkluderende institusjoner som ønsker å tilrettelegge sitt tilbud til alle.

For 2021 skulle museene for første gang rapportere særskilt for klima- og miljøtiltak i sin virksomhet. Nær alle museene rapporterer om energisparingstiltak eller andre tiltak for å redusere klimagassutslipp, og de fleste driver også formidling om klima og miljø eller FNs bærekraftsmål gjennom f.eks. utstillinger, pedagogiske tilbud og samarbeidsprosjekter. Museene ser og melder også fra om klimaendringer som gir utfordringer og skaper større vedlikeholdsbehov for den kulturarven de forvalter, bl.a. når det gjelder museenes bygningssamlinger.

De vel 20 faglige museumsnettverkene dekker samlet de museumsfaglige områdene, og arbeider gjennom prosjekter, samlinger og seminarer for faglig utvikling innenfor sine respektive områder. Størstedelen av de rapporterende museene er med i ett eller flere av disse museumsnettverkene. Kulturrådet har en koordinerende rolle i utviklingen av de nasjonale nettverkene, og har også prioritert prosjektsøknader fra nettverkene ved tildeling av utviklingsmidler for programperioden 2021-2023. De tre programområdene er Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft, Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid og Forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur. Programarbeidet er et viktig virkemiddel for å styrke kvalitet, kunnskap og kompetanse i landets museer.

Museene arbeider fremdeles med å etablere og videreutvikle samarbeid og fellestjenester både mellom og innenfor de konsoliderte museene, i fylkene og på tvers i museumssektoren. I rapporteringsåret skjedde det ikke ytterlige sammenslåinger av museer, men flere har startet arbeidet med å se på tydeligere avtaler mellom driftsenhet og eierstiftelser om forvaltningsansvaret for museumssamlingene.

I museene med driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet var det i 2021 sysselsatt 3 116 årsverk, jf. tabell 4.11. Dette er kulturarbeidsplasser spredt over hele landet.

Museene er også viktige lokale møteplasser og samarbeidsarenaer for frivillig kulturvernarbeid. Nedstenging og smittevernrestriksjoner har lagt en demper på slik aktivitet også i 2021, det ble likevel utført frivillig innsats tilsvarende 144 ubetalte årsverk ved de rapporterende museene. Den frivillige innsatsen er på vei opp, men ligger fortsatt vesentlig under 2019 da det ble rapportert om 215 ubetalte årsverk. Antall frivillige personer knyttet til de samme museene er oppe igjen omtrent på nivå som før pandemien, med om lag 4 850 frivillige personer (vel 4 900 i 2019).

Formidling

Museene formidler kunnskap og opplevelse

Rapporteringen for 2021 viser en stor og økende bredde i museenes digitale formidling. Så godt som alle museene driver en eller annen form for formidling og dialog i sosiale medier, og de fleste tilbyr digital tilgang til samlinger, fagstoff og utstillinger. Tid og kompetanse er nødvendig for å møte de digitale formidlingsutfordringene. Selv om digital aktivitet ble tonet ned på en del museer ved gjenåpning, har museene fått gode erfaringer fra arbeidet med digital formidlingsaktivitet som det bygges videre på. Ikke minst har mange museer erfart hvordan de kan nå ut til nettbesøkende som i antall og bredde overgår museenes besøkstall på fysiske arenaer. Nærmere 80 pst. av museene tilbyr mulighet for brukeraktivitet på ulike digitale plattformer, og 70 pst. tilbyr digital formidling i form av omvisninger, foredrag og seminarer.

Selv om publikum også fysisk er på vei tilbake til museene, var et samlet besøkstall i 2021 på om lag 3,9 millioner fortsatt langt under 2019-nivået. Besøksutviklingen var også varierende. Mens de fleste museene hadde økning i besøkstallet i forhold til året før, var det 20 museer som opplevde en ytterligere nedgang i besøkstallet sammenlignet med 2019. Særlig har stans i cruisetrafikken gitt store utslag for enkelte muser.

Det ble åpnet flere nye utstillinger i 2021 enn året før, og det ble gjennomført 1 620 flere arrangement i 2021 enn i 2020, men det var likevel 4 380 færre enn i 2019. I alt 426 000 barn og unge deltok i pedagogiske opplegg ved museene, noe som er en solid økning fra 2020.

For 2021 har museene redegjort for tiltak som har gitt barn og unge mulighet til medvirkning i formidlingsarbeidet, og 59 pst. av museene rapporterte at de har hatt slike tiltak i 2021. En del har gode koblinger mellom dette arbeidet og innsatsen for økt mangfold og inkludering.

Museer har de siste årene tatt i bruk ny formidlingsmetodikk. Mange kunstmuseer har vært opptatt av å bruke teknologi og brukermedvirkning i videreutvikling av sin formidlingspedagogikk, bl.a. «Blikkåpner»-metodikk for medvirkning fra unge. Et økende antall museer anvender «skaperverksted» som metodikk i sitt formidlings- og pedagogiske arbeid både for å tilby aktiv deltakelse og for å inkludere nye og til dels marginaliserte grupper, bl.a. museer med vitensentrene og en del museer med kunstsamlinger.

Forvaltning

Museenes samlinger sikres og bevares best mulig, samt gjøres tilgjengelige

Museene under Kultur- og likestillingsdepartementet forvalter store og komplekse samlinger, og museene har store utfordringer innen samlingsforvaltning og bevaring. Det er betydelige utfordringer når det gjelder bevaring, men stor variasjon mellom museene og mellom forskjellige objektkategorier. Det er også utfordringer knyttet til manglende oversikt over samlingene, og samlinger og kataloger som må digitaliseres for oversikt, prioritering og tilgjengeliggjøring.

Statistikken viser betydelige endringer i samlingenes omfang sammenlignet med foregående år. Det totale antallet gjenstander er redusert sammenlignet med foregående år, noe som trolig er et uttrykk for at museene har fått en bedre oversikt over samlingene. Antall foto i samlingene viser en vesentlig økning med over 8 millioner objekter. Mye av denne økningen er knyttet til overtaking av et avisarkiv. Reelt var etterslepet for tilfredsstillende registrering ved inngangen til 2022 på mer enn 1,6 millioner gjenstander og 37,6 millioner fotografier. For de fleste objektkategorier har det over tid skjedd noe forbedring av oppbevaringsforhold.

Kulturrådet forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Ordningen finansieres over spillemidlene. I 2021 ble det over ordningen gitt tilskudd på til sammen 9,1 mill. kroner til 23 museer. Formålet med ordningen er å sikre kulturarven i museene ved å medfinansiere større tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelser i forbindelse med brann, tyveri, ran, hærverk og naturskade.

Forskning

Museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Museene arbeider stadig bedre med forskning og kunnskapsutvikling. Antallet museer med forskningsplan har økt slik at det i 2021 var 60 av museene som får driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet som hadde dette på plass. Det er fortsatt en positiv utvikling i antall ansatte med doktorgrad. Tallene for fagfellevurderte forskningsartikler varierer fra år til år. Forskning er tidkrevende og den årlige rapporteringen på publikasjoner gir ikke et dekkende bilde av aktiviteten på dette området, og må sees over flere år. Selv om det var færre slike publikasjoner enn året før, synes det samlet sett som museene arbeider systematisk med å heve arbeidet med forskning både i enkeltinstitusjoner og i sektoren som helhet. Det var også en markant økning i antallet prosjekter i regi av faglige museumsnettverk i 2021. Det mangler likevel ressurser og kompetanse i flere av museene til å i tilstrekkelig grad kunne drive egen forskning, og det kan arbeides bedre med å få på plass konkretiserte og kontrollerbare forskingsmål.

Få museer omtaler Cristin (Current Research Information System in Norway) i rapporteringen for 2021. Samtidig er det mange museer som, gjennom arbeidet med pilotnettverket Museene inn i Cristin, har startet opplæring og registrering av egne resultater i systemet. I 2021 var det 30 museer med registrert bruker i Cristin, og registreringene av publikasjoner øker.

Universell utforming

Museene har fokus på universell utforming og tilgjengeliggjøring av bygg og formidling. Andelen tilrettelagte lokaler har gått litt ned, fra 50 pst. i 2020 til 49 pst. i 2021, og andelen arenaer med tilrettelagt formidling har gått ned fra 40 pst. til 39 pst. Det skyldes sannsynligvis at flere har vurdert egen tilrettelegging på nytt og konkludert med at den ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming. Mange melder om utfordringer med å gjøre fredede eller vernede bygg mer tilgjengelige. Noen museer 3D-skanner byggene for på den måten å åpne dem for alle. 83 pst. av museene har nettsider som er i tråd med krav fra Tilsynet for universell utforming av IKT. Dette er samme tall som i 2020.

Tabell 4.11 Fordeling av årsverk og besøkstall, sortert etter fylke

Museum

Årsverk1 2021

Besøk 2021

Blaafarveværket

38

227 989

Buskerudmuseet

63

56 304

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie

14

24 554

Galleri F 15

15

23 243

Henie Onstad Kunstsenter

25

42 633

MiA – Museene i Akershus

114

129 901

Norsk Bergverksmuseum

25

29 309

Østfoldmuseene

62

107 648

Nasjonalmuseet

269

79 3412

Norsk Folkemuseum

209

152 174

Norsk Teknisk Museum

65

107 443

Oslo Museum

36

33 155

Anno museum

141

119 156

Gudbrandsdalsmusea

14

67 748

Lillehammer museum

92

174 191

Mjøsmuseet

33

47 187

Randsfjordmuseet

20

21 180

Valdresmusea

22

28 572

Norsk Industriarbeidermuseum

49

71 733

Preus museum

16

29 336

Telemark Museum

42

38 458

Vest-Telemark Museum

21

29 400

Vestfoldmuseene

79

102 170

Aust-Agder museum og arkiv

58

42 013

Næs Jernverksmuseum

8

13 280

Sørlandets Kunstmuseum

32

20 394

Vest-Agder-museet

68

89 754

Dalane Folkemuseum

16

41 581

Haugalandmuseet

24

19 573

Jærmuseet

76

187 319

Museum Stavanger

59

109 640

Ryfylkemuseet

16

14 585

Baroniet Rosendal

21

64 500

Bymuseet i Bergen

63

43 227

Hardanger og Voss museum

64

32 024

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

68

103 233

Kraftmuseet

16

18 430

Musea i Sogn og Fjordane

66

34 717

Museum Vest

64

96 615

Museumssenteret i Hordaland

44

15 945

Sunnhordland Museum

9

79 977

Viti

34

60 528

Nordmøre museum

24

24 771

Nynorsk kultursentrum

33

80 807

Romsdalsmuseet

48

32 796

Museene i Sør-Trøndelag

193

196 523

Museet Midt

38

34 874

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

54

34 022

Helgeland Museum

39

70 521

Museum Nord

91

129 197

Nordlandsmuseet

56

59 521

Norsk Luftfartsmuseum

32

36 094

Midt-Troms Museum

23

11 170

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

23

14 786

Nord-Troms Museum

9

4 847

Nordnorsk Kunstmuseum

11

8 873

Perspektivet Museum

8

12 089

Sør-Troms Museum

29

25 076

Varanger museum

24

45 834

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

27

26 531

Svalbard Museum

9

14 421

Astrup Fearnley Museet

16

55 092

Det Internasjonale Barnekunstmuseet

3

3 175

Jødisk Museum i Oslo

7

3 409

Kistefos-museet

13

111 930

Norsk Skogfinsk Museum

10

13 445

Skibladner

16

11 224

Ishavsmuseet Aarvak

6

3 591

Jødisk museum Trondheim

4

5 945

Sum

3 116

3 900 724

1 Årsverk inkluderer også frivillige årsverk.

2 Museet hadde totalt 79 341 besøkende i 2021. Besøkstallet gjenspeiler museumsstatistikken, og er fratrukket besøkende i andre museer, hvor vandreutstillingen i regi av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har vært vist i løpet av 2021. Dette er nødvendig for å unngå dobbeltrapportering av utstillinger på turné. Hovedårsaken til nedgangen i besøkstallet de siste årene er stenging av museets største visningssteder grunnet flyttingen til Vestbanen: Kunstindustrimuseet (2016), Museet for samtidskunst (2017) og Nasjonalgalleriet (januar 2019), samt situasjonen med Covid-19.

Økonomiske nøkkeltall

Tabell 4.12 Fordeling av museenes totale inntekter 2019–2021

Inntektstype

Pst. av totale inntekter 2019

Pst. av totale inntekter 2020

Pst. av totale inntekter 2021

Egeninntekter

26,8

16,7

18,8

Tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

45,3

54,6

54,3

Samlet regionalt tilskudd

22,4

22,1

21,2

Annet offentlig tilskudd

5,4

6,5

5,7

Museenes totale inntekter var i 2021 vel 4,6 mrd. kroner (4,2 mrd. i 2020). Egeninntektene er på vei oppover igjen, men var i 2021 fremdeles ikke tilbake på 2019-nivå.

Tabell 4.13 Fordeling av museenes totale kostnader 2019–2021

Kostnadstype

Pst. av totale kostnader 2019

Pst. av totale kostnader 2020

Pst. av totale kostnader 2021

Lønns- og pensjonskostnader

51,4

49,2

45,9

Drift av lokaler, husleie og vedlikehold

18,2

21,4

24,5

Varer og tjenester, andre driftskostnader

28,4

27,2

27,6

Avskrivninger

2,0

2,3

2,0

Museenes totale kostnader var i underkant av 4,5 mrd. kroner i 2021, en økning fra ca. 3,8 mrd. kroner i 2020. Lønns- og pensjonskostnader utgjorde sammen med drift, husleie og vedlikehold av lokaler om lag 70 pst. av museenes utgifter.

Kap. 329 Arkivformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

400 105

413 811

414 658

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 143

4 843

4 971

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

28 774

62 460

63 610

78

Arkivtiltak

9 150

9 335

9 610

Sum kap. 329

442 172

490 449

492 849

Innledning

Målene for bevilgningene under kapitlet inngår blant annet i departementets overordnede mål om å ta vare på og formidle kulturarv. Som kulturarv er arkivene unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid. Disse kildene er viktige for forskning og historieframstilling. Arkiver inneholder dokumentasjon av at handlinger og hendelser har funnet sted, og at vedtak er fattet. Når enkeltpersoner og grupper har behov for å kjenne egen historie og kultur, vil innsyn i arkivene være avgjørende. Arkiver er i tillegg en del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati. Arkiver er avgjørende for forsvarlig offentlig virksomhet og for dokumentasjon av rettigheter. Kontroll med offentlige organers myndighetsutøvelse krever mulighet for innsyn i arkivene. Tilgang til arkiver beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter.

Mål og strategier for 2023

Bevilgningene til Arkivverket i 2023 skal fremme følgende mål:

  • velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

  • avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

  • planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

  • nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Arkivverkets oppgave er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivverket er statens arkivmyndighet og bevaringsinstitusjon for arkiver. Som direktorat og faglig myndighet har Arkivverket ansvar for arkivfaglige standarder, retningslinjer og forskrifter, og for tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for å langtidsbevare, tilgjengeliggjøre og formidle statlige arkiver og prioriterte privatarkiver. Arkivverket skal iverksette nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren.

Kapitlet omfatter drifts- og investeringsutgifter for Arkivverket. Kapitlet omfatter også tilskudd til to tiltak på arkivområdet.

Offentlige virksomheter har arkivplikt og skal overføre sine eldre og avsluttede arkiver til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger for langtidsbevaring. Private bedrifter, organisasjoner og personer har verken arkivplikt eller plikt til å langtidsbevare arkivene. Det er en utfordring å sikre at privatarkiver også blir godt representert i den samlede nasjonale arkivbestanden. For å sikre at et representativt utvalg av privatarkiver inngår som en del av norsk kulturarv, blir de bevart og gjort tilgjengelig i Arkivverket, i fylkeskommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner, og i museer og bibliotek. Arkivverket har ansvar for oversikt over verneverdige privatarkiver og for registrering av privatarkiver som er i bevaringsinstitusjoner.

Riksrevisjonens oppfølging i 2021 av undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning fra 2017 (Dokument 3:3 (2021–2022)), viser at svakheter ved arkivering og journalføring i statlig forvaltning svekker mulighetene for offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll, og det etterlyses nye tiltak som kan bedre etterlevelsen av arkivregelverket og offentligloven. I Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv ble det vist til at den største utfordringen på arkivområdet er håndteringen av digitalt skapte arkiver, og utfordringen er fremdeles like relevant. Det dreier seg om sikring av bevaringsverdig digital informasjon fra så vel manuelle som automatiserte prosesser i digitale systemer og samhandlingsløsninger, overføring av informasjon fra det opprinnelige systemet til en arkivversjon for langtidsbevaring og vedlikehold av arkivversjoner og befolkningens tilgang til digitalt arkivmateriale. Økt tilgang til digitalt arkivmateriale er spesielt viktig for personer som har begrenset mulighet til å oppsøke lesesaler rundt omkring i landet. Arkivene må gjøres tilgjengelig for flere ved å tilrettelegge innholdet bedre og gjøre det relevant. I dette arbeidet må Arkivverket og bevaringsinstitusjoner med offentlig tilskudd utnytte mulighetene som ligger i digitalisering av arkiver og løsninger for digital tilgjengeliggjøring og videreformidling.

I de senere år er bevilgningene til Arkivverket styrket for å kunne iverksette tiltak rettet mot dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor og for å bedre håndteringen av digitalt skapte arkiver. Nye måter å løse oppgavene på i offentlig sektor kombinert med sterkt økende dokumentasjonsmengde, medfører risiko for at ikke arkivverdig dokumentasjon tas vare på i tilstrekkelig grad. Det innebærer at Arkivverket både som utviklingsaktør og fagmyndighet må løse oppgaver på nye, utforskende og mer brukerorienterte måter. Pågående tiltak omfatter omstilling i Arkivverket og satsingen Innebygd arkivering, som blant annet retter seg mot regelverksutvikling og standardisering og effektivisering av vedlikehold og overføring av digitalt arkivmateriale. Det omfatter også fellesløsningen Digitalarkivet for langtidsbevaring av digitalt arkivmateriale og enkel digital tilgang for publikum til alle typer arkivmateriale. Digitalarkivet.no er åpent for alle og gratis å bruke, og tjenestene som utvikles, støtter opp om regjeringens målsetting om å gjøre kulturarven enkelt tilgjengelig – hvor og når som helst, for enda flere.

Arkivverket vil motta store mengder digitaliserte og digitale arkiver i årene framover. Til tross for at overføringsprosessen er forenklet, er det fremdeles utfordrende for statlige virksomheter å produsere pålagte arkivversjoner (uttrekk) av systemer som skal avleveres til Arkivverket. For å håndtere økende datavolum, sikre bevaring og gjøre samfunnets arkiver tilgjengelig for bruk, vil omstillingen og oppgraderingen av Arkivverket videreføres.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

I 2022 ble det nye arkivmagasinet i Mo i Rana tatt i bruk. Bevilgningen på totalt 16,4 mill. kroner går til drift og husleie for magasinet og er foreslått videreført i 2023.

Bevilgningen omfatter også omstillingsarbeidet i Arkivverket og styrking av Arkivverkets lovpålagte oppgaver knyttet til tilsyn og mottak av arkivmateriale. Bevilgningen til disse oppgavene foreslås videreført i 2023.

Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner som følge av at inntekter ved fremleie skal tas som utgiftsreduksjon på posten, jf. omtale under kap 3329, post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter på kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv, som er en avdeling i Arkivverket, foreslås i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 704 Norsk helsearkiv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.

Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Arkivverket.

Bevilgningen på posten ble i statsbudsjettet for 2020 økt med 35 mill. kroner for å utvikle nasjonale fellesløsninger som skal gi brukerne av Digitalarkivet tilgang til digitalt skapte arkiver og trygg langtidsbevaring av alle typer digitale arkiver. Det ble lagt til grunn at investeringene i de nye løsningene skal fordeles over fire år, slik at den samlede innsatsen på området vil utgjøre 140 mill. kroner. I utviklingsarbeidet har Arkivverket dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale arkivinstitusjoner og pilotbrukere.

I forbindelse med drift av det nye arkivmagasinet i Mo i Rana er det behov for anskaffelse av stålkasser og brukerutstyr til transport og bevaring av arkivmateriale. I statsbudsjettet for 2022 ble det avsatt totalt 8,7 mill. kroner til dette formålet, og beløpet foreslås videreført i 2023.

Post 78 Arkivtiltak

På denne posten gis det tilskudd til tiltak som bidrar til å ivareta overordnede oppgaver og felles infrastruktur på arkivområdet.

Av bevilgningen på posten foreslås driftstilskudd på 8,3 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks arbeid med å dokumentere, bevare og formidle arkivmateriale fra arbeiderbevegelsen og den politiske venstresiden.

Tilskuddet til Stiftelsen Asta foreslås videreført med 1,3 mill. kroner for å ivareta forvaltning, vedlikehold og utvikling av informasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

Rapport 2021

Rapporten gjelder Arkivverkets virksomhet. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene under kap. 329 i 2021:

  • velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

  • avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

  • planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

  • nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Arkivverket under kap. 329 er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2021, jf. rapporten nedenfor.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv ble gitt fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett under kap. 704 Norsk helsearkiv, se rapportering i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Omstilling av Arkivverket har fortsatt i 2021, og både strategiske satsinger, målsettinger og ambisjoner bidrar inn i det nasjonale arbeidet for å nå FNs bærekraftmål.

Dokumentasjonsforvaltning og arkivering

Arkivverket har opprettholdt sin veiledningsvirksomhet mot både forvaltningen og publikum. Tre veiledere er ferdig i løpet av året, og flere er under testing. E-læringskurs om journalføring og arkivering for ansatte i statsforvaltningen er publisert på Læringsplattformen hos Direktoratet for økonomistyring og KS Læring. Veilederne bidrar til en forenklet hverdag for arkivhåndtering og arkivhold, mer effektiv tilsyns- og veiledningsvirksomhet, og gjør publikum mer selvhjulpne i deres bruk av arkiver. Tilsyn er utført på planlagt nivå med 60 tilsyn av offentlige virksomheter, og er dermed nesten tilbake på 2019-nivå etter en merkbar nedgang i 2020 grunnet covid-19-restriksjoner. I Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning (Dokument 3:3 (2021–2022)) ble det trukket fram som positivt at Arkivverkets veiledningsmateriell er lett tilgjengelig og at tilsynsaktiviteten mot statlige virksomheter er økt vesentlig.

Regulatorisk sandkasse for arkiv, data og offentlighet ble etablert i mars 2021 i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, som et tiltak i arbeidet med Innebygd arkivering. Målene med den regulatoriske sandkassen er å:

  • utvikle og utforske det juridiske handlingsrommet på arkiv- og dokumentasjonsfeltet

  • tilrettelegge for innovasjon, teknologiutvikling og nye aktører i markedet

  • øke virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene og teknologiske mulighetene

  • øke Arkivverket og Digitaliseringsdirektoratets kompetanse på nye teknologiske løsninger.

To sandkasseprosjekter ble gjennomført i 2021, og to nye prosjekt ble tatt opp før årsskiftet.

Avlevering av statlige arkiver

Arkivverket hadde ambisjoner og planlagt kapasitet til å kunne motta 150 digitalt skapte arkiver i 2021, men kun 92 ble avlevert fra statlig forvaltning, en nedgang på vel 15 pst. fra 2020. Arkivverket er bekymret over den lave avleveringstakten – det er en fare for at data i eldre, avsluttede systemer kan gå tapt eller miste sin rettslige verdi. I et langsiktig perspektiv er hovedutfordringen for digital avlevering manglende IT-kompetanse hos avleverende virksomhet som dermed ikke er i stand til å produsere påkrevd uttrekk av systemene.

Sikring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv

Antall bevaringsinstitusjoner som tilgjengeliggjør sine arkiver i Digitalarkivet har økt til 38 i 2021, en økning på over 20 pst., og økningen omfatter utelukkende arkivbevarende institusjoner i privat sektor. Det har også vært en økning i digitale uttrekk fra private virksomheter.

Det arbeides med en bevaringsplan for viktige arkiver fra det samiske samfunnet og hvordan samarbeidet mellom Arkivverket og samiske bevaringsinstitusjoner best kan innrettes slik at dokumentasjons- og arkivmateriale kan digitaliseres. Lappekodisillen, samenes viktigste dokument og grunnlaget for samenes juridiske rettigheter, ble flyttet «hjem» til Sapmi og Samisk arkiv i 2021. Det har vært oppbevart i Arkivverkets magasiner i Oslo siden det ble overført fra Danmark rundt 1820.

Tilgang til arkivene

Digitaliseringen av Arkivverkets arkiver har skutt fart i 2021 – hele 16 millioner sider ble skannet, en økning på 20 pst. fra fjoråret. Den økte produksjonskapasiteten resulterer i at også klausulert materiale kan prioriteres for digitalisering, noe som legger til rette for økt stedsuavhengig saksbehandling. Samtidig er arkivinformasjon (katalog) om alle digitalt skapte arkiver som oppbevares i Arkivverket nå søkbar i Arkivportalen. Dette letter saksbehandlingen også for offentlige virksomheter som i sin saksbehandling har behov for å finne fram til relevant, historisk dokumentasjon som er skapt i andre etater. Bruk av kunstig intelligens på materialet skal bidra til økt søkbarhet.

Utviklingen av Digitalarkivet har ikke den planlagte fremdriften – det er utfordrende å rekruttere ønsket kompetanse. Konkurransen om samme type kompetanse er stor i markedet. Av funksjonalitet og tjenester som er implementert i 2021 kan nevnes selvbetjent opplasting og overføring av filer for institusjoner som skal langtidsbevare og tilgjengeliggjøre sine arkiver – også audiovisuelt materiale, ny søkemotor som legger grunn for fremtidig funksjonalitet, og institusjoner som ikke har et eget registreringsverktøy kan nå registrere arkivene direkte i Digitalarkivet. Det er også utarbeidet et målbilde for forskning.

Tabell 4.14 Tilgjengelige sider og besøk i Digitalarkivet i 2019, 2020 og 2021

(i mill.)

2019

2020

2021

Antall tilgjengelige sider

53,5

68,3

83,8

Besøk

6,2

7,4

6,7

Antall besøkende

1,1

1,6

1,3

Arkivverket vurderer fortløpende hvordan lesesalstjenestene kan tilpasses for å utnytte ressursene på en best mulig måte og samtidig gi brukerne mer fleksibilitet. Effektivisering av veiledningen til publikum har vært prioritert for å kunne gjøre brukerne mer selvbetjente. En kunnskapsbase med spørsmål/svar er etablert, og denne skal gjøres tilgjengelig for brukerne.

Kap. 3329 Arkivformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

2 203

7 127

2 341

02

Inntekter ved oppdrag

2 981

5 345

5 505

Sum kap. 3329

5 184

12 472

7 846

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Inntekter fra framleie skal ikke lenger inntektføres og posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

334

Film- og dataspillformål

923 543

926 549

963 902

4,0

335

Medieformål

6 859 351

7 416 443

7 523 958

1,4

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

277 349

290 905

315 030

8,3

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

92 801

98 449

102 615

4,2

Sum kategori 08.30

8 153 044

8 732 346

8 905 505

2,0

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

01–29

Statens egne driftsutgifter

280 369

290 241

298 295

2,8

50–89

Overføringer til andre

7 872 675

8 442 105

8 607 210

2,0

Sum kategori 08.30

8 153 044

8 732 346

8 905 505

2,0

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til film- og medieformål.

Mål

De overordnede målene for politikken på film-, spill- og mediefeltet er nærmere beskrevet i del I.

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. For å sikre at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud, vil regjeringen bidra til god nyhetsproduksjon over hele landet. Regjeringen vil legge til rette for en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Dette fremmer dannelse og kritisk refleksjon samt styrker det norske og de samiske språkene.

Målene for mediepolitikken er å legge til rette for

  • at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

  • å understøtte medienes demokratiske funksjon og sikre ytringsfriheten gjennom de frie mediene

  • troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet

  • en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter

Regjeringen skal stimulere til et mangfoldig og tilgjengelig tilbud av audiovisuelt innhold med høy kvalitet, som styrker demokratiet gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbryting. For å styrke norsk språk, identitet og kultur skal regjeringen bidra til produksjon og formidling av audiovisuelt innhold på norsk og samisk språk av høy kvalitet. Regjeringen skal videre bidra til likestilling og mangfold i de audiovisuelle bransjene.

Målene for film, serie- og dataspillpolitikken er å legge til rette for

  • produksjon av film, serier og dataspill av høy kvalitet

  • gode publikumsopplevelser i hele landet

  • sterke bransjer

Kategorien omfatter kompensasjons- og vederlagsordninger. Kompensasjonsordningen under kategorien bidrar til tilgjengeliggjøring av kunst og kultur gjennom å sikre rettighetshavere kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk. Vederlagsordningene gir opphavere betaling for offentlig bruk av deres verk og bidrar med dette til å sikre befolkningens tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv.

Kategorien omfatter også bevilgninger til drift av Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. Del III, kap. 6. En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk.

Aktuelle saker

Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonen, som ble oppnevnt i februar 2020, har hatt i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av rammene for ytringsfriheten i Norge i dag. Kommisjonen la fram sin utredning 15. august 2022, jf. NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Overordnet finner kommisjonen at det i det store og hele står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge, og viser blant annet til at demokratiseringen av den reelle ytrings- og informasjonsfriheten via internett har vært formidabel. Samtidig peker kommisjonen på en rekke utfordringer. Når det gjelder løsninger og tiltak, konkluderer kommisjonen overordnet med at den demokratiske beredskapen må bygges gjennom tiltak som kan styrke folks kritiske sans, mediekunnskap og den opplyste offentlige samtalen, og at dette primært bør skje gjennom å videreutvikle ytringsfrihetens infrastruktur, inkludert utdannings- og mediesystemene. Kommisjonen kommer for øvrig med en rekke konkrete forslag, inkludert lovendringer, utredninger, utarbeidelse av instrukser, veiledninger og handlingsplaner, institusjonelle anbefalinger og anbefalinger knyttet til opplæring, utdanning og forskning mv. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger rettet mot både ulike deler av næringslivet og sivilsamfunnet. Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt utredningen på en bred høring.

Endringer i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

Departementet sendte i april 2022 på høring forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Høringsfristen var 8. juli 2022. Målet med endringene er å modernisere og forenkle tilskuddsordningen for å møte medieutviklingen, samt å sikre at beregningsmodellen for tilskudd i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger. Medietilsynet har vurdert treffsikkerheten og ev. behov for endringer i de direkte mediestøtteordningene i rapporten Utredning om de direkte mediestøtteordningene 2021. Hovedendringene i forslaget til ny forskrift er knyttet til vilkårene for å kvalifisere til støtte og til kriteriene for fordeling og beregning av tilskudd til støtteberettigede medier. Departementet foreslår i tillegg presisieringer i forskriften for å tydeliggjøre og operasjonalisere ordningens krav til innholdet i mediene som kan motta tilskudd. Departementet tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Departementet viser til høringsnotatet om endringer i produksjonstilskuddet for utfyllende beskrivelser av endringsforslagene.

Endringer i innovasjonstilskuddet

Departementet har sendt på høring et forslag til endringer i forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. For det første foreslås det å utvide ordningen til å inkludere nyhets- og aktualitetsmedier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv. Dette vil åpne for at flere fagmedier kan søke om støtte enn før. For det andre foreslås det å endre kravet om offentlig støtte, slik at støtten for prosjekter som retter seg mot små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier, kan utgjøre inntil 75 pst. av prosjektkostnadene. Kravet til egenandel foreslås dermed redusert fra 50 til 25 pst.

Gjennomføring av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808)

Endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808) ble vedtatt i november 2018. Direktivet endrer direktivet om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet) som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012. AMT-direktivet er gjennomført i norsk rett, i hovedsak i kringkastingsloven. AMT-direktivet inneholder en rekke minimumsregler for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester bl.a. når det gjelder innhold og omfang av reklame, produktplassering og sponsing, samt bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder skadelig innhold.

Endringsdirektivet til AMT-direktivet er EØS-relevant. Endringsdirektivet inneholder en rekke materielle endringer av AMT-direktivet som må gjennomføres i norsk rett. Departementet sendte på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i september 2022.

Ny pengespillov

Ny pengespillov ble vedtatt av Stortinget i mars 2022 og trer i kraft 1. januar 2023. Loven viderefører enerettsmodellen og erstatter de tre gjeldende lovene for pengespill, som er lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Ny pengespillov skal forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Lovforslaget viderefører enerettsmodellen. Ny pengespillov åpner for at det i forskrift kan gis utfyllende regler om pengespill. Forslag til ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022, og er ment å erstatte gjeldende forskrifter vedtatt med hjemmel i lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Departementet tar sikte på at ny pengespillforskrift trer i kraft samtidig som ny pengespillov.

Strategi for kino- og formidling

Kinoene er en viktig møteplass for folk og arena for fellesskap, og det mest brukte kulturtilbudet i Norge. Kinotilbudet når et bredt lag av befolkningen over hele landet. Kinoene og Bygdekinoen tilgjengeliggjør film gjennom en landsomfattende infrastruktur og utgjør normalt den største inntektskilden for norsk film. Regjeringen vil sikre en desentralisert kinostruktur, og departementet vil derfor se nærmere på hvordan det offentlige kan tilrettelegge for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud i hele landet framover. For å bidra til at filmene i større grad når fram til folk er det også nødvendig med aktiv formidling. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å utarbeide en strategi for kino- og formidling for å videreutvikle denne delen av filmpolitikken i løpet av 2023.

Ny dataspillstrategi

Dataspill er et betydningsfullt kunst- og kulturuttrykk, en viktig bransje i den kreative næringen og en populær fritidsaktivitet – spesielt blant barn og unge. Regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny strategi for dataspillpolitikken, som vil gjelde fra 2023. Strategien vil vurdere målene for dataspillpolitikken, omhandle utvikling av nye norske dataspill og av norsk dataspillbransje og se på hvordan dataspill kan styrkes i samfunnet, herunder utvikling av en tilgjengelig, inkluderende og trygg dataspillkultur. Regjeringen tar sikte på å legge frem den nye strategien i første kvartal 2023. Regjeringen styrket bevilgningene til dataspillformål i 2022 og foreslår å trappe opp satsingen på dataspill også i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen vil i strategien legge vekt på å tilgjengeliggjøre datautstyr og rom for å senke terskler for deltakelse samt bidra med egnede statlige virkemidler. Arenaene og virkemidlene som treffer bredt i samfunnet, som fritidsklubber, bibliotek og DKS, vil bli særlig viktige.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner er en del av regjeringens satsing for å få flere internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge. Oslo Economics gjennomførte, på oppdrag fra Norsk filminstitutt, en evaluering av ordningen i 2021. Evalueringen konkluderte med at insentivordningen har hatt god filmpolitisk måloppnåelse og at den også bidrar til økt økonomisk aktivitet regionalt. Regjeringen har et mål om å gjennomgå ordningen med mål om å sikre flere filmproduksjoner i Norge og har igangsatt en ekstern analyse av ordningen for å vurdere behovet for endringer. Analysen vil foreligge i begynnelsen av 2023.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

126 403

124 486

126 449

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

3 291

6 818

6 998

50

Filmfondet

549 335

588 200

625 550

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

104 507

38 360

39 500

73

Regionale filmvirksomheter, kan overføres

122 554

111 340

114 620

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

17 453

19 485

20 060

78

Film- og dataspilltiltak

37 860

30 725

Sum kap. 334

923 543

926 549

963 902

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under nasjonale mål for kulturpolitikken og skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig.

Bevilgningene skal stimulere til et mangfoldig og tilgjengelig tilbud av audiovisuelt innhold med høy kvalitet, som styrker demokratiet gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbryting. For å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur er det viktig at bevilgningene bidrar til produksjon og formidling av audiovisuelt innhold av høy kvalitet på norsk og samisk språk. Videre skal bevilgningen bidra til likestilling og mangfold i de audiovisuelle bransjene.

Mål og strategier for 2023

Bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for

  • et mangfoldig filmtilbud av høy kvalitet i hele landet

  • likestilling og mangfold både foran og bak kamera

  • en sterk og bærekraftig bransje

  • gjennomslagskraft for norske produksjoner nasjonalt og internasjonalt

Målene for bevilgningene på dataspillområdet er å legge til rette for

  • et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet

  • en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje

  • gjennomslagskraft for norske dataspill

  • en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur

Regjeringen satser på å styrke mangfoldet på det audiovisuelle feltet i 2023. Økt mangfold i film og dataspill er et mål i seg selv, men også et middel for å nå de øvrige målene på film- og dataspillfeltet, samt overordnede mål for kulturpolitikken. Satsingen skal bidra til å bygge og styrke mangfold og nye talenter i hele landet og vil treffe skaperne, selve innholdet og visningsleddet. Folk skal kjenne seg igjen i og ha et aktivt forhold til historiene som fortelles. Satsingen skal også bidra til en tryggere og mer inkluderende dataspillkultur. NFIs strategi mot 2025 innebærer blant annet en satsing på barn og unge og på å fremme mangfold og talentutvikling. Satsingen skal også bidra til å styrke NFIs arbeid på disse områdene.

Regjeringen legger til rette for nye norske dataspill og dataspillkulturen gjennom bl.a. tilskudd til utvikling og formidling av dataspill og har igangsatt arbeidet med en ny strategi for dataspillpolitikken, som vil gjelde fra 2023. Strategien vil vurdere målene for dataspillpolitikken, omhandle utvikling av nye norske dataspill og av norsk dataspillbransje og se på hvordan dataspill kan styrkes i samfunnet, herunder utvikling av en tilgjengelig, inkluderende og trygg dataspillkultur. Regjeringen tar sikte på å legge frem den nye strategien i første kvartal 2023. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på dataspill også i 2023 gjennom å øke bevilgningen til tilskudd til utvikling og formidling av dataspill og ved å satse på mangfold i film og dataspill, jf. omtale på post 50.

Norsk kulturråd og Norsk filminstitutts rapport for gjenoppbygging etter covid-19-pandemien viser til at usikkerhet i kinomarkedet kan bidra til redusert risikovillighet og et mindre mangfoldig kinotilbud. Rapporten foreslår bl.a. en satsing på tilgjengelighet og mangfold og peker på behovet for et rekrutteringsløft for mangfold i hele kultursektoren. Arbeidet er nærmere omtalt i kap. 320.

Direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) åpner for å pålegge audiovisuelle bestillingstjenester en plikt til å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner – en såkalt medfinansieringsplikt. Regjeringen la i september 2022 fram et høringsnotat med forslag om å pålegge tilbydere av audiovisuelle medietjenester en plikt til å investere i norsk audiovisuell produksjon. Etter høringsrunden vil et lovforslag bli lagt fram for Stortinget.

Kinoene er en viktig møteplass for folk og arena for fellesskap, og det mest brukte kulturtilbudet i Norge. Gjennom året når kinoene og Bygdekinoen et bredt lag av befolkningen over hele landet. Kinoene fungerer for mange som en inngangsport til filmkultur og filmkunst, og treffer befolkningen der de er, med et tilbud som favner bredt. Den digitale utviklingen utfordrer imidlertid kinoens posisjon i markedet og i lokalsamfunn landet rundt. Regjeringen vil sikre en desentralisert kinostruktur. Kultur- og likestillingsdepartementet vil derfor se nærmere på hvordan det offentlige kan tilrettelegge for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud i hele landet framover. For å bidra til at filmene i større grad når fram til sitt publikum, er det dessuten nødvendig med en aktiv filmformidling. Departementet tar sikte på å utarbeide en strategi for kino- og formidling for å videreutvikle denne delen av filmpolitikken i løpet av 2023.

De regionale filmsentrene og filmfondene er viktige virkemidler for å utvikle og produsere film, serier og dataspill i regionene. Stortinget har, jf. Innst. 14 S (2018–2019), bedt departementet om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer. Norsk filminstitutt gjennomførte i 2021 en evaluering i tråd med anmodningen fra Stortinget. Departementet gjennomførte i 2022 en høring av evalueringen og vil vurdere ny organisering og arbeidsdeling mellom de regionale filmvirksomhetene. Arbeidet med å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom de regionale filmsentrene, fondene og de øvrige statlige virkemidlene er i gang og vil fortsette i 2023. Dette arbeidet vil skje i nær dialog med aktørene og være en forlengelse av evalueringsarbeidet som ble gjennomført i 2021.

Staten eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS, som tilbyr fasiliteter for innspilling av film, herunder studioer og kontorbygg. Filmparken er i positiv utvikling og det arbeides framover med utvikling av selskapet i lys av langsiktige endringer i markedet. Nærmere omtale av eierskapets begrunnelse, statens mål som eier og kategorisering av eierskapet vil omtales i den kommende eierskapsmeldingen.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling fram til ferdigstilling og formidling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner for å styrke mangfold i film og dataspill. Bevilgningen skal blant annet bidra til å bygge og styrke mangfold blant skaperne av innhold, i selve innholdet og i visningsleddet, slik at flere kan kjenne seg igjen i og ha et aktivt forhold til historiene som blir fortalt.

Videre foreslås posten økt med 5 mill. kroner til satsing på dataspill. Bevilgningen skal blant annet nyttes til tilskudd til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling samt til formidling av dataspill.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner i Norge. Ordningen er refusjonsbasert, hvilket innebærer at store, internasjonale produksjoner som produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd til refusjon på inntil 25 pst. av godkjente kostnader.

Den budsjetterte bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger i 2023 til produksjoner som det er gitt tilsagn om tilskudd til innenfor rammen av tidligere års bevilgninger og tilsagnsfullmakter. Fordi ordningen er refusjonsbasert, og fordi tilsagnene som det gis tilsagn til ikke forventes å komme til utbetaling før i senere budsjettår, ble det fra statsbudsjettet 2021 knyttet en tilsagnsfullmakt til bevilgningen på posten, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Kulturdepartementet. For 2023 foreslås en videreføring av fullmakt til å gi tilskudd utover gitte bevilgninger på posten, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Dette innebærer at ordningen vil ha en økonomisk ramme på inntil 38,8 mill. kroner i tilskudd til nye forpliktelser i 2023, dersom en legger til grunn at alle produksjoner som det er gitt tilsagn til, gjennomføres iht. omsøkt beløp.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner er en del av regjeringens satsing for å få flere internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge. Regjeringen vil videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner, men har samtidig varslet at den vil gjennomgå ordningen. En tidligere evaluering viser at ordningen har god filmpolitisk måloppnåelse, at ordningens konkurransekraft er relativt lav, men at antall søkere likevel overstiger tilskuddsrammen. I lys av denne evalueringen og de generelle erfaringene med ordningen, vil regjeringen gjennomgå filminsentivordningen med mål om å sikre flere filmproduksjoner i Norge. Regjeringen har derfor igangsatt en ekstern analyse av ordningen for å vurdere behovet for endringer. Analysen skal blant annet omfatte en vurdering av ordningens samfunnsøkonomiske lønnsomhet og en vurdering av virkningene av endret innretning av ordningen. Analysen skal etter planen foreligge i begynnelsen av 2023.

Post 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til regionale filmvirksomheter. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og dekker tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Regionale filmvirksomheter bidrar i stadig flere produksjoner og er med på å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Bygdekinoen, Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter og stiftelsen Den nasjonale filmkommisjonen.

I statsbudsjettet for 2022 ble Bygdekinoen tildelt et engangstilskudd til anskaffelse av nytt kinoutstyr. Bevilgningen på posten foreslås av den grunn redusert med 5 mill. kroner.

Tilskuddet til Filmveksthuset Tvibit foreslås overført til spillemidlene for kulturformål fra 2023, jf. omtale under del III, kap. 5. Av denne grunn foreslås bevilgningen redusert med 2,7 millioner kroner.

Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av vedlegg 2.

Rapport 2021

2021 har på mange måter vært et godt år for norske filmer, serier og dataspill, til tross for at covid-19-pandemien har preget store deler av året.

Norske filmer, serier og dataspill har blitt nominert til, og i flere tilfeller vunnet, viktige internasjonale priser, blant annet i Cannes, under Emmy-utdelingene, European Film Awards og Nordic Games Awards. Norske dataspill ble samlet kjøpt eller lastet ned over 23 millioner ganger i 2021. Norske filmer sikret seg langt høyere markedsandel (30 pst.) på kino enn i et normalår. I oktober 2021 ble det målt det høyeste besøkstallet på kino i Norge i dette årtusenet.

Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på film- og dataspillområdet, og har et bredt sett av tiltak og virkemidler som skal bidra til å oppfylle de film- og dataspillpolitiske målene. Norsk filminstitutts virksomhet kan deles i de tre hovedfunksjonene tilskuddsforvalter, kunnskaps- og kompetansesenter og filmformidler.

I løpet av 2021 har Norsk filminstitutt lagt fram omfattende endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon, gjort endringer i forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner og fastsatt ny forskrift om tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill. Endringene i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon innebærer blant annet en styrket kontroll med etterhåndstilskuddet. Det er også gjort justeringer for å ivareta plattformnøytralitet i tilskuddsforvaltningen, og det er åpnet opp for at regionale filmvirksomheters tilskudd er kvalifiserende for etterhåndstilskudd.

Ikrafttredelsen av dataspillforskriften innebærer at det for første gang er fastsatt en egen forskrift for tilskudd til dataspillområdet. Forskriften gjør det mulig å gi større tilskudd til hele utviklingsløpet frem til ferdigstilling av dataspillet, og åpner for tilskudd til formidling av dataspill.

Til sammen fordelte Norsk filminstitutt om lag 746 mill. kroner i 2021 gjennom de ulike tilskuddsordningene for utvikling, produksjon, lansering og filmformidling, samt gjennom innkjøpsordninger, stipender, insentivordningen og tilskudd til regionale filmvirksomheter.

På oppdrag fra Norsk filminstitutt gjennomførte Oslo Economics i 2021 en evaluering av insentivordningens måloppnåelse jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 669. Analysen viser at insentivordningen har hatt en god måloppnåelse. Ordningen bidrar til å trekke flere filmproduksjoner til Norge, og stimulerer til økt økonomisk aktivitet i og utenfor filmbransjen. Oslo Economics fikk også i oppdrag å evaluere satsingen på regionale filmsentre og fond. Evalueringen ble ferdigstilt før jul 2021, og sendt på høring med frist i mars 2022. Evalueringen inneholdt tre alternativer for endring av ordningen. Høringen avdekket at det ikke er bred tilslutning om noen av de tre modellene, men relativt bred oppslutning om behovet for tett dialog og forankring med sentrale aktører i den videre prosessen og en politisk avklaring av formål og sentrale begreper før prosessen fortsetter.

Norsk filminstitutt lanserte sin nye strategi fram mot 2025 i januar 2021. Strategien har bidratt til å tydeliggjøre filminstituttets rolle og posisjon i en sektor som stadig preges av endringer. På bakgrunn av strategiarbeidet ble det også gjennomført en omfattende omorganiseringsprosess i 2021. Prosessen resulterte i ny organisasjonsstruktur, iverksatt fra 1. september 2021.

Den nasjonale filmkommisjonen ble i 2021 etablert som en stiftelse, med kontor i Bergen. Filmkommisjonen jobber for å tiltrekke internasjonale film- og tv-produksjoner til Norge. Filmkommisjonen var tidligere tilknyttet Norsk filminstitutt.

Tabell 4.15 Nøkkeltall fra Norsk filminstitutt 2019–2021

2019

2020

2021

Norske kinofilmer – besøkstall

2 077 459

1 732 394

1 705 904

Norsk markedsandel – kinofilm, (i pst.)

18

36

30

Antall kinofilmer med ordinær distribusjon

21

27

21

Antall kinofilmer for barn (premiereår)

8

7

4

Kvinneandel i spillefilm med produksjonstilskudd, (i pst.)

52

40

42

Kvinneandel i dokumentarfilm med produksjonstilskudd, (i pst.)

49

47

64

Kvinneandel i kortfilm med produksjonstilskudd, (i pst.)

53

48

35

Kvinneandel i dataspill med utviklingstilskudd, (i pst.)

-

11

23

Totalt tildelt barnefilm (produksjonstilskudd og etterhåndstilskudd), (i 1 000 kr)

131 000

116 014

58 743

Tilskudd til filmsentre og filmfond, (i 1 000 kr)

80 356

99 569

100 816

Samlet besøkstall for cinematekene i Norge

127 316

74 260

65 308

Besøk på filmfestivaler med tilskudd fra NFI

337 000

172 000

165 114

Covid-19-pandemien hadde innvirkning på oppnåelsen av de filmpolitiske målene og Norsk filminstitutts arbeid, prioriteringer og samfunnsoppdrag også i 2021. Derfor har en hovedprioritet også i 2021 vært å gjennomføre tiltak for å hjelpe bransjen gjennom pandemien. Kompensasjons- og stimuleringsmidlene til kultur har hatt avgjørende betydning for oppfølging av de filmpolitiske målene. Norsk filminstitutt har i 2021 fordelt om lag 86,5 mill. kroner som covid-19-støtte gjennom ulike ordninger. I tillegg ble det satt av 25 mill. kroner til en garantiordning som hadde som formål å dekke opp for manglende tilgang på produksjonsforsikring i markedet som en følge av pandemien. Det ble ikke behov for utbetaling av midler fra ordningen i 2021. Tabellen nedenfor viser fordelingen av filminstituttets ekstra bevilgninger som følge av pandemien. For ytterligere rapportering på kompensasjons- og stimuleringsmidlene, se kap. 325.

Tabell 4.16 Fordeling av ekstra bevilgninger fra NFI i forbindelse med koronapandemien

(i 1 000 kr)

Formål

Tildelt

Produksjon 2

42 018

Ekstrabevilgning International Sami Film Institute (ISFI)

2 000

Stimuleringsmidler

24 981

Kompensasjon tapte billettinntekter

9 588

Lansering 2

5 000

Promotering av norsk film i utlandet

2 911

Totalt

86 498

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

Gjennom Filmfondet kanaliserte Norsk filminstitutt om lag 477 mill. kroner i tilskuddsmidler til filmer, serier, dokumentarer og dataspill i 2021. Disse tilskuddsmidlene er Norsk filminstitutts viktigste virkemidler for å bidra til et bredt og variert tilbud av høy kvalitet. De offentlige tilskuddene er avgjørende for å utløse privat finansiering. Uten tilskuddsmidlene ville majoriteten av norske filmer, og en betydelig andel av norske dokumentarer og dataspill, trolig ikke blitt produsert. Norsk filminstitutt anser større vektlegging av utviklingsarbeidet som et viktig grep for å oppnå målet om bredde, variasjon og høy kvalitet. Derfor har en større andel av fondsmidlene i 2021 gått til utviklingen av prosjekter. Denne satsingen fortsetter frem mot 2025.

Norsk filminstitutt har per 2021 gjennomført eller påbegynt alle tiltakene i dataspillstrategien Spillerom, som gjelder for perioden 2020–2022. Blant annet er det fastsatt en egen forskrift for dataspill, som åpner for tilskudd til utvikling helt fram til ferdigstilling og tilskudd til formidling, for eksempel på datatreff og andre spillarenaer. NFI har styrket satsingen på dataspill ved å opprette en egen spillseksjon i 2021. Andelen av fondsmidler som går til dataspill, ble økt i 2021 sammenlignet med tidligere år.

Bredde og variasjon i tilbudet innebærer blant annet at norske filmer, serier og dataspill skal oppleves som relevante og være representative for hele befolkningen. Dette ivaretas særlig av Norsk filminstitutts arbeid for inkludering og representativitet. Norsk filminstitutts praksis med moderat kjønnskvotering i tilskuddsordningene bidro i 2021 til at den totale kvinneandelen for alle formater (dramaserier, kortfilm, spillefilm og dokumentar) var på 46 pst., som er likt som i 2020. NFI endret i 2021 definisjonene av nøkkelposisjoner i utviklingen av dataspill. De nye nøkkelposisjonene er produsent, art lead og spilldesigner. Kvinneandelen blant mottakere av utviklingstilskudd til dataspill var 23 pst. i 2021. NFI har i 2021 utarbeidet en metodikk for å måle mangfold blant søkere og mottakere av utviklings- og produksjonstilskudd. Formålet er å kunne følge utviklingen på feltet og vurdere i hvilken grad NFI lykkes med å bidra til en mer mangfoldig filmbransje. Det nye spørreskjemaet ble lansert i januar 2022.

NFIs tilskuddsordninger legger også til rette for produksjon av filmer og dataspill for barn og unge. I 2021 ble forskrift om audiovisuell produksjon endret slik at barne- og ungdomsfilm får høyere uttelling ved utmåling av etterhåndstilskudd. Formålet er å gjøre barne- og ungdomsfilm enda mer attraktivt å produsere. Blant filmer med premiere i 2021 gikk om lag 58 mill. kroner i produksjons- og etterhåndstilskudd til filmer rettet mot barn og unge. Det tilsvarer ca. 30 pst. av de totale midlene til produksjons- og etterhåndstilskudd for filmer med premiere dette året. 7 av totalt 23 planlagte kinopremierer i 2021 var rettet mot barn og unge. Det ble i 2021 utdelt om lag 34 mill. kroner i tilskudd til utvikling av dataspill rettet mot barn og unge.

Sammenlagt ble det tildelt om lag 196 mill. kroner i produksjonstilskudd til formatene spillefilm, dramaserier, dokumentar og kortfilm. Det finnes flere sterke produksjonsmiljøer rundt i landet, men produksjon av spillefilm er fortsatt særlig sentrert rundt Oslo. Det ble tildelt 37 mill. kroner til utvikling av dataspill i 2021. Også når det gjelder dataspill, er det selskaper i Oslo som dominerer. Selskaper i Oslo ble tildelt 48 pst. av utviklingsmidlene til dataspill i 2021. Andelen av midlene som tildeles selskaper utenfor Oslo er imidlertid på nivå med 2020, som sammenlignet med tidligere år innebærer et markant løft.

Tilskudd til regionale filmsentre og filmfond bidrar til å styrke produksjonsmiljøene i ulike deler av landet. I 2021 tildelte Norsk filminstitutt 66,2 mill. kroner til regionale filmsentre, og 34,6 mill. kroner til regionale filmfond, totalt 100,8 mill. kroner. Midlene bidrar til vekst ved at regionale produksjonsselskaper viser stadig større profesjonalitet både kvalitativt og kommersielt. De regionale filmsentrene bidrar bredt fra talentutvikling til finansiering av profesjonelt innhold. De regionale filmfondene bidrar til økte midler for norsk film ved å matche det statlige tilskuddet med andre offentlige eller private midler.

Det er økt etterspørsel etter dramaserier globalt, som resulterer i et høyt produksjonsvolum i bransjen. Denne trenden gjorde seg gjeldende også for norske dramaserier i 2021. NFI gir tilskudd til dramaserier, og den samlede tildelingen i 2021 var 48,5 mill. kroner.

Norsk filminstitutts tilskudd etter kunstnerisk vurdering, de såkalte konsulentordningene, er et viktig virkemiddel for å stimulere til filmer og serier av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi. I 2021 ga Norsk filminstitutt utviklings- og/eller produksjonstilskudd til 283 ulike prosjekter gjennom konsulentordningene.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt har det nasjonale ansvaret for filmformidling. Formidling av film og filmkultur handler om å tilrettelegge for økt tilgang til norske og utenlandske filmer utover det som er lønnsomt i markedet, samt sette filmene inn i et større kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Filmformidlingsarbeid kan også være av mer pedagogisk art og bidra til at barn og unge får en mer reflektert og kritisk bruk av levende bilder. Norsk filminstitutt gir også tilskudd til formidling av dataspill for å presentere dataspill for publikum i en pedagogisk, kulturell, samfunnsmessig eller historisk sammenheng.

I 2021 har arenaene for formidling av film, serier og dataspill vært påvirket av pandemi og smittevernrestriksjoner. NFIs virkemidler for å fremme det kulturelle møtet mellom mennesker har derfor ikke latt seg realisere slik man ønsker. Samtidig har flere filmfestivaler lansert hybride løsninger, som både har søkt å ivareta de fysiske møtene og tilrettelagt for å nå bredere ut med både filmer og seminarer ved hjelp av digitale plattformer. Til tross for aktørenes tilpasning til smitteverntiltakene, har pandemien resultert i lavere deltakelse på kulturelle arenaer, og kan ha bidratt til svekket følelse av fellesskap, samfunnsdeltakelse og kulturell tilhørighet blant publikum.

I 2021 gjennomførte NFI et forprosjekt i samarbeid med Kulturtanken der målet var å undersøke hvordan bruk av filmpedagogiske opplegg med levende bilder kan være et utgangspunkt for læring og filmforståelse. Testingen av verktøyene ble knyttet til filmvisninger i Den kulturelle skolesekken høsten 2021, med påfølgende evaluering og tilbakemeldinger fra elever og lærere. Forprosjektet ga viktige innspill til det videre arbeidet med prosjektet.

Barn og unge skal få oppleve og møte kunst som er relevant og representativ. Fra 2021 har NFI gitt tilskudd til tiltak som bidrar til at barn og unge får medvirke i utformingen eller gjennomføringen av formidlingsopplegg på etablerte arenaer for film og dataspill. Målet med ordningen er at barn og unge blir reflekterte og kritiske brukere av levende bilder.

Norsk filminstitutt tildelte totalt 51,2 mill. kroner i tilskudd til filmformidling i 2021. Om lag 23 mill. kroner ble tildelt til arrangementer, hvorav støtte til filmfestivaler utgjorde 20,6 mill. kroner. Tilskuddene til filmfestivaler sikrer en solid bredde i filmfestivalene i Norge, med tanke på geografisk spredning, tematisk mangfold og sjanger. 10,1 mill. kroner ble tildelt som tilskudd til cinematek- og filmklubbvirksomhet, mens hhv. 5,2 og 2,7 mill. kroner ble gitt til distribusjon- og kompetansehevende tiltak. Tilskudd til cinematek- og filmklubbvirksomhet bidrar til formidling av filmkulturen lokalt og til å sikre formidling av filmhistorie. Tilskudd til distribusjon bidrar til å styrke bredden i utvalget av utenlandsk film i Norge. Formidlingstiltak til dataspill utgjorde 1,2 mill. kroner i 2021.

En desentralisert kinostruktur er en av bærebjelkene i formidlingen av film i Norge. NFI bidrar til dette gjennom tilskudd til kinoteknisk rådgivning og aktiviteter for kinobransjen som filmtreff og kompetansehevende kurs for bransjen, i tillegg til å bidra med tilskudd til lokale kinotiltak i hele landet. Kultur- og likestillingsdepartementets tilskudd til Bygdekinoen utgjør et betydelig bidrag til den desentraliserte kinostrukturen. Bygdekinoen har visninger i om lag 140 kommuner. Kultur- og likestillingsdepartementet har tidligere varslet at en strategi for kino- og filmformidling skulle legges frem i 2021. Arbeidet med strategien ble utsatt som følge av covid-19-pandemien, men er planlagt gjennomført i 2023, jf. omtale under mål og strategier for 2023.

Norsk filminstitutt arbeider for å gjøre norsk film og dataspill synlig og tilgjengelig, uavhengig av visningsplattform. Norsk film er i stor grad tilgjengelig på digitale plattformer. Kinofilmer med og uten forhåndstilskudd er også godt representert på filmleietjenester i det norske markedet, mens tilgjengeligheten synker betraktelig på strømmetjenestene. I 2021 ble 88 filmer og 9 dataspill tilgjengelige i norske bibliotek gjennom innkjøpsordningene.

Publikumsoppslutning

Publikumsoppslutning vurderes på bakgrunn av norske filmer og seriers markedsandel på kino, tv og strømmetjenester. Oppslutningen om norske filmer på kino ble i 2021 også preget av covid-19-pandemien. Totalt ble kinobesøket for norske filmer 1,7 millioner i 2021. Dette er på nivå med 2020, men langt lavere enn før pandemien. Tre av de fem mest sette filmene på kino i 2021 var norske, og norskandelen var 30 pst. Andelen utgjør den nest høyeste norskandelen noensinne, men er allikevel noe lavere enn i 2020.

Med begrenset tilgang til kinotilbudet har publikum i stedet sett filmer og serier på andre plattformer. NFIs undersøkelser i forbindelse med årsrapporten for 2021 viser at strømmetjenestene har størst betydning for befolkningens film- og seriekonsum og at denne trenden har forsterket seg fra 2020 til 2021. Undersøkelsen viser også at 67 pst. av befolkningen sier de har sett norsk spillefilm, 68 pst. har sett norsk drama og 64 pst. har sett norsk dokumentar i løpet av det siste året, uavhengig av visningsplattform.

Bruken av Filmbib har som forventet stabilisert seg med gode påsynstall per måned etter et rekordår i 2020.

Norsk filminstitutt har tilskuddsordninger som stimulerer til å lage filmer med stort publikumspotensial, slik som tilskudd etter markedsvurdering og etterhåndstilskudd. Filminstituttet tildelte 99 mill. kroner etter markedsvurdering i 2021. Filmer som produseres med tilskudd fra markedsordningen, oppnår under normale forhold et høyt besøkstall. Dette tyder på at ordningen fungerer i tråd med formålet. Etterhåndstilskudd stimulerer blant annet til oppnåelse av målet om solid publikumsoppslutning. Norsk filminstitutt tildelte totalt 115 mill. kroner i etterhåndstilskudd i 2021. Tilskudd til lansering bidrar til at filmene når ut til publikum og realiserer sitt publikumspotensial i Norge og i utlandet. I 2021 ble 41 mill. kroner tildelt i lanseringstilskudd til spillefilm, dokumentar og dataspill i Norge, hvorav 34 mill. kroner til spillefilm.

En profesjonell bransje med sunn økonomi

Norsk filminstitutt skal legge til rette for at den audiovisuelle bransjen har økonomi til å drive på en god måte. Filmfondet er det viktigste virkemiddelet Norsk filminstitutt har for å påvirke økonomien i den audiovisuelle bransjen. Gjennom tilskudd fra fondet bidrar NFI til kontinuitet i fagmiljøene og risikoreduksjon i de mest økonomisk kritiske fasene av audiovisuelle produksjoner. Særlig rammetilskuddene til produksjonsforetak og etterhåndstilskudd bidrar til profesjonalitet i filmbransjen. I tråd med regjeringens dataspillstrategi Spillerom har NFI valgt å spisse tildelingen av tilskudd til utvikling av dataspill. Dette har bidratt til økt profesjonalisering av dataspillbransjen.

De fleste norske filmene som ble rammet av nedstengning av kinoer, ble lansert digitalt kort tid etterpå. Det var gode salgstall på strømmetjenester, men det erstatter ikke inntektene som et ordinært kinosalg ville gitt.

Norsk filminstitutt skal bidra slik at den audiovisuelle bransjen har kompetanse til å drive på en profesjonell måte. Norsk filminstitutts internasjonale arbeid og samproduksjonstilskudd bidrar også til kompetanseheving, og insentivordningen for film- og serieproduksjon styrker kompetanse og erfaring hos norske filmarbeidere gjennom samarbeid med utenlandske aktører.

Norsk filminstitutt bidrar også til kompetanse i og om bransjene gjennom kunnskap og statistikk om utviklingen innen økonomi, marked og publikum.

Den nasjonale filmkommisjonen skal fungere som bindeledd mellom norsk og internasjonal filmbransje gjennom å promotere Norge som innspillingsland og bidra til å realisere målet om en profesjonell bransje med sunn økonomi.

Med bakgrunn i resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at målene i 2021 i all hovedsak ble tilfredsstillende ivaretatt.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Ymse inntekter

6 448

6 251

6 439

02

Inntekter ved oppdrag

3 528

7 196

7 412

Sum kap. 3334

9 976

13 447

13 851

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra Cinemateket i Oslo, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Kap. 335 Medieformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

56 218

58 342

59 277

21

Spesielle driftsutgifter

1 656

2 146

2 956

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

62 957

135 000

135 000

71

Mediestøtte

430 935

451 075

461 985

73

Medietiltak

24 109

26 600

22 530

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

20 490

21 600

22 240

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 262 986

6 721 680

6 819 970

Sum kap. 335

6 859 351

7 416 443

7 523 958

Innledning

Kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapitlet omfatter også tilskudd til NRK, kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til medieforskning og tilskudd til samiske aviser.

Mål og strategier for 2023

Gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, skal bevilgningene understøtte medienes demokratiske funksjon. Regjeringen vil utforme innovasjons- og pressestøtten på en måte som sikrer god utvikling i lokalmediene, samtidig som de større riks- og regionmediene i størst mulig grad blir ivaretatt. Regjeringen vil videre arbeide for at de globale medie- og teknologiaktørene viser åpenhet om bruk av data og betaler skatter og avgifter i landene de opererer i.

Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for

  • at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

  • ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet

  • et mangfold av redaktørstyrte medier, som bidrar til god nyhetsproduksjon og meningsutveksling over hele landet

  • lokale medier i hele landet og å unngå geografiske blindsoner

  • innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid

  • samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og å unngå tematiske blindsoner

  • å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper

  • å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet og å sikre en kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor utenfor Oslo

  • å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Gjennomføring av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808)

Endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808) ble vedtatt i november 2018. Direktivet endrer direktivet om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet). AMT-direktivet er gjennomført i norsk rett, i hovedsak i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Endringsdirektivet inneholder en rekke endringer i AMT-direktivet. De viktigste endringene er bl.a. en utvidelse av virkeområdet til å omfatte videodelingsplattformer, skjerpede krav til universell utforming av programmer, krav om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har minst 30 pst. europeisk programinnhold i sine kataloger og økt fleksibilitet for visning av reklame i fjernsyn. Endringsdirektivet gir også et handlingsrom til å stille krav om at tilbydere av audiovisuelle medietjenester bidrar til produksjon av europeiske verk, jf. omtale under kap. 334, Mål og strategier for 2023.

Departementet sendte på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet og enkelte andre endringer i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften i september 2022.

Regjeringen foreslår i dette høringsnotatet også en utvidelse av kringkastingsforskriftens liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning til å omfatte fotball-VM og -EM for kvinner og håndball-EM og -VM for menn.

Lokalradio på FM

I november 2021 ble konsesjonene for lokalradioaktører som sender på FM forlenget fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026. Dette sikret at de aller fleste lokalradioene kunne fortsette akkurat som før. Regjeringen vil i 2025 utlyse ny konsesjonsrunde, som gir lokalradioene mulighet til å sende på FM-nettet fram til 2031.

Nye fireårige styringssignaler for den direkte mediestøtten

Regjeringen skal, i tråd med § 3 i mediestøtteloven, foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal legges fram for Stortinget i budsjettproposisjonen året etter stortingsvalg. Regjeringens mål er å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud og å sikre sterke norske medier. Regjeringen vil sikre en god utvikling i lokalmediene, samtidig som de større riks- og regionmediene blir ivaretatt i størst mulig grad. Departementet viser til meldingsdelen i Del III, kap. 12 Mediepolitisk styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting, for vurderinger av behov for endringer i de ulike ordningene, samt vurderinger av bevilgningsnivået for de direkte mediestøtteordningene. Forslag til bevilgning til de direkte mediestøtteordningene framkommer av post 71 og post 74.

Nye fireårige styringssignaler for NRK

For å sikre befolkningen et best mulig medietilbud vil regjeringen sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet. I henhold til mediestøtteloven skal regjeringen legge fram forslag til fireårige økonomiske styringssignal for tilskuddet til NRK i budsjettproposisjonen året etter stortingsvalg. Regjeringen ønsker en forutsigbar styring og finansiering av NRK, og de fireårige økonomiske styringssignalene birar til en slik stabilitet. Departementet viser til Del III, kap. 12 for vurderinger av behovet for endringer i allmennkringkastingsoppdraget, hvordan NRKs tilbud påvirker kommersielle medier og det totale medietilbudet til publikum.

En sterk offentlig allmennkringkaster finansiert over statsbudsjettet forutsetter en grundig vurdering av hvordan disse midlene best nyttes. Som et ledd i dette arbeidet la Kultur- og likestillingsdepartementet ut NRK-plakaten på åpen høring i 2021. NRK-plakaten beskriver NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Departementet mottok en rekke høringsinnspill. Departementet viser til meldingsdelen i Del III kap. 12, for vurderinger av behovet for endringer i NRKs allmennkringkastingsoppdrag.

Kunngjøring av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV

Høsten 2018 inngikk staten en avtale med TV 2 om kommersiell allmennkrinkasting fra 2019 og ut 2023. Avtalen innebærer at TV 2 kan motta inntil 135 mill. kroner i året i perioden. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Innst. 235 S (2016–2017) og Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting. Regjeringen vil kunngjøre en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting som vil gjelde etter avtalen med TV 2 utløper i 2023. Kultur- og likestillingsdepartementet viser til meldingsdelen om mediestøtte i Del III, kap. 12 for videre omtale av utlysning av ny avtale og hovedtrekkene i ny kunngjøring.

Utvikling av DigiUng-programmet

Barn og unge trenger og etterspør kvalitetssikret informasjon, råd, veiledning og hjelp via digitale flater. De ønsker tjenester som er tilgjengelige her og nå, på deres premisser. Regjeringen har besluttet at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer gjennom realisering av DigiUng-programmet. Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet utvikle DigiUng videre, og utarbeide felles styringssignaler til relevante virksomheter om deltakelse i DigiUng. For Kultur- og likestillingsdepartementet gjelder dette Medietilsynet. Det vises også til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, Programkategori 11.10 Familie- og oppvekst og Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon, kap. 762, post 21.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet samt mindre utredningsoppgaver på medieområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II. Bevilgningen er foreslått økt med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 3335, post 02, knyttet til økte inntekter og utgifter til EU-prosjekter.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til kunngjøring av avtale om allmennkringkasting 23. juni 2017. Departementet inngikk avtale om kommersiell allmennkringkasting med TV 2 26. september 2018. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2019 og varer til 31. desember 2023. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Innst. 235 S (2016–2017) og Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting.

Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2023, i henhold til avtalen.

Post 71 Mediestøtte

Bevilgningen på posten omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og tilskudd til samiske aviser. Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark er foreslått avviklet. jf. omtale i meldingsdelen i Del III, kap. 12.

Ifølge mediestøtteloven skal den økonomiske rammen for mediestøtten fastsettes for fire år av gangen, og regjeringen skal legge fram forslag til fireårige økonomiske styringssignal året etter stortingsvalg. Forslag til bevilgning for 2023 til de ulike tilskuddsordningene framkommer av tabell 4.17 under. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår videre at den direkte mediestøtten i perioden 2024 til 2026 årlig justeres for pris- og lønnsvekst, jf. forslag til vedtak VI.

Tabell 4.17 Fordeling av bevilgningen på post 71

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Produksjonstilskudd

369 792

388 700

400 155

Innovasjon og utvikling

20 898

20 900

21 520

Tilskudd til samiske aviser

37 922

39 155

40 310

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

2 321

2 320

Sum

430 933

451 075

461 985

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som er finansiert av bevilgningene på posten.

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet og kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift. Kultur- og likestillingsdepartementet sendte våren 2022 forslag til endringer i produksjonstilskuddet på høring, jf. omtale i Del III, kap. 12. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Innovasjon og utvikling

I tråd med Stortingets behandling av Innst. S 400 (2017–2018), jf. Prop. 85 S (2017–2018), ble det i statsbudsjettet for 2018 vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Ordningen forvaltes av Medietilsynet etter forskrift som trådte i kraft 1. juli 2018. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser og er regulert i forskrift. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

Distribusjonstilskuddet til aviser i Finnmark foreslås avviklet fra og med 2023, jf. omtale i Del III, kap. 12.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning og etterutdanning som skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen m.m.

Av bevilgningen på posten foreslås 8,9 mill. kroner fordelt til Norges forskningsråd. KULMEDIA (2014–2018) har vært et handlingsrettet forskningsprogram under Forskningsrådet med hovedmål om å bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av kultur- og mediepolitikk. Det er besluttet å videreføre tilskuddet til forskning på kultur- og mediefeltet i en ny femårsperiode fra 2019, under navnet VELKULSAM.

Bevilgningen på posten er redusert med 2,4 mill. kroner knyttet til tilskudd til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk Mediebarometer. Midlene skal fra 2023 inngå i SSBs grunnfinansiering og er derfor overført til kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter på Finansdepartementets budsjett.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten foreslås 4,2 mill. kroner fordelt til til Rådet for anvendt medieforskning. Midlene til anvendt medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra Fagutvalget for medieforskning (tidligere Rådet for anvendt medieforskning).

For 2023 har Fagutvalget for medieforskning følgende mandat:

  • Innstille til Medietilsynet om fordeling av midler til forskning og utviklingsarbeid på mediefeltet, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse, samt problemstillinger relatert til dataspill (jf. handlingsplanen mot spilleproblemer). Aktuelle prosjekter skal ha en teoretisk forankring og en klar praktisk nytteverdi.

  • Være en premissleverandør for Kultur- og likestillingsdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for.

  • Medvirke til at resultatene blir gjort lett tilgjengelige.

Kultur- og likestillingsdepartementet mener det er hensiktsmessig å samle mest mulig av oppdrag om innhenting og utarbeiding av mediestatistikk og -analyse hos én aktør. Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på feltet og har denne oppgaven allerede. Tilskuddet til Medienorge foreslås på denne bakgrunn avviklet.

Bevilgningen foreslås for øvrig fordelt som tilskudd til ulike medietiltak. Forslag til fordeling av tilskudd til enkelttiltak framgår av vedlegg 2. Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til medietiltak.

Mål og målgruppe

Tilskuddene på posten bidrar til å oppnå mediepolitiske mål som innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen, samt å legge til rette for ytringsfrihet, tilgjengelighet og nyhetsproduksjon over hele landet. Regjeringen vil sikre sterke norske medier og bidra til å stimulere kvalitetsjournalistikken, som igjen kan øke kvaliteten på medietilbudet til innbyggerne.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsmottakerne på posten sender årlige søknader om tilskudd til ulike medietiltak til Medietilsynet, som forvalter de øremerkede tilskuddene på posten på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilskuddene som gis over posten er tiltak på mediefeltet som ikke faller inn under andre tilskuddsordninger.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne på posten sender årsrapport til Medietilsynet eller Kultur- og likestillingsdepartementet med rapportering på bruk av tilskuddet.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 79 Norsk rikskringkasting – NRK

Kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020 og fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet.

Som følge av at kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020, er virksomheten ved NRKs lisensavdeling i Mo i Rana lagt ned. NRK hadde fortsatt kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i en treårsperiode, anslått til 66 mill. kroner. Kompensasjon for disse kostnadene ble innarbeidet i rammetilskuddet for 2020, og ble videreført i 2021 og 2022. I forslaget til driftstilskudd for 2023 er det tatt hensyn til at denne kompensasjonen ikke skal videreføres.

Samlet foreslås en bevilgning til Norsk rikskringkasting AS (NRK) på 6 820 mill. kroner i 2023. Bevilgningen skal dekke driften av NRK, samt utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. Merverdiavgift etter lav sats av det statlige driftstilskuddet til NRKs kringkastingsvirksomhet i 2023 vil utgjøre om lag 732 mill. kroner. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår videre at den økonomiske rammen til NRK i perioden 2024 til 2026 årlig justeres for pris- og lønnsvekst, jf. forslag til vedtak VI.

Bevilgningen forvaltes av Medietilsynet, som forestår utbetalingene av de statlige overføringene til NRK.

Departementet viser til Del III Kap 12 for drøfting av nivået på tilskuddet til NRK og behovet for endringer i allmennkringkastingsoppdraget. Bevilgningsforslaget på posten for 2023 er basert på en videreføring av tilskuddet for 2022, med en redusert justering for pris- og lønnsvekst.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Rapport 2021

Samtidig som de tradisjonelle forretningsmodellene til avisene, radio- og TV-virksomhetene er satt under press, er det norske medielandskapet fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til mediesektoren er tilfredsstillende innfridd, jf. rapport nedenfor.

Mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier

Ett av målene for bevilgningene under kapitlet i 2021 var å legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier har særlig bidratt til et stabilt høyt antall små lokalaviser. Ved utgangen av 2021 ble det gitt ut 241 aviser på 175 ulike steder i Norge.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i norsk presse og kringkasting. Som i 2020 hadde norsk avisbransje god lønnsomhet i 2021. Det samlede driftsresultatet var på 865 mill. kroner i fjor, en økning fra 679 mill. kroner i 2020. I 2021 var avisenes driftsinntekter på 12,2 mrd. kroner, mot 11,3 mrd. kroner i 2020. Avisenes annonseinntekter økte med 578 mill. kroner, eller vel 15 pst., fra 2020. Noe av økningen er innhenting av inntekter som gikk tapt som en konsekvens av covid-19-pandemien. Samtidig økte brukerinntektene med 341 mill. kroner. Inntektsfallet avisene har opplevd de seneste årene har bremset kraftig opp, og i 2021 økte inntektene for første gang siden 2011.

Ett av målene for bevilgningene på medieområdet i 2021 var å legge til rette for lokale medier i hele landet og å unngå geografiske hvite flekker, ved å sørge for omfordeling av produksjonstilskuddet til små, lokale aviser. Medietilsynet opplyser at 148 aviser mottok produksjonstilskudd på til sammen 369,6 mill. kroner i 2021, mens 366,5 mill. kroner ble fordelt på 152 aviser i 2020.

I 2021 mottok Medietilsynet 395 søknader på til sammen 61,4 mill. kroner til tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Medietilsynet fordelte 21 mill. kroner på 88 tilskuddsmottakere. Om lag halvparten av midlene gikk til å digitalisere lokalradio. Nær 6 mill. kroner gikk til 23 prosjekter for å bygge ut lokale digitale nett.

Endringer i lov om film og videogram og bildeprogramloven

I Prop. 31 L (2021–2022) foreslo Kultur- og likestillingsdepartementet å oppheve bestemmelsene i lov om film og videogram kap. IV som pålegger aktører som omsetter videogram i næring å registrere og merke videogram og betale gebyr for registreringen. Bakgrunnen for forslaget er at beskyttelsesformålet som begrunnet ordningen med videogramregisteret i dag er ivaretatt av bildeprogramloven. Stortinget vedtok 22. desember 2021 å fjerne plikten i film- og videogramloven som påla aktørene som omsetter videogram i næring, å registrere og merke videogram og betale gebyr for dette.

Medieskadelighetsutvalgets NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen ble avgitt til departementet 15. mars 2021. Utvalget foreslo bl.a. å oppheve den statlige forhåndskontrollen og aldersklassifiseringen av kinofilm (kinofilmkontrollen). Dette innebærer at kinofilm reguleres som de øvrige formene for tilgjengeliggjøring – dvs. fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og videogram. Utvalget foreslo også å avvikle Barneombudets formelle klagerett over aldersgrensevedtak i Medietilsynet. Med bakgrunn i dette foreslo regjeringen i Prop. 79 L (2021–2022) å avvikle den statlige kinofilmkontrollen og Barneombudets formelle klagerett over aldersgrensevedtak i Medietilsynet. Stortinget vedtok lovendringen 8. juni 2022.

Innovasjon, utvikling og nyskaping

I 2021 var ett av målene for bevilgningene på medieområdet at det skal legges til rette for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Målet med innovasjonstilskuddet er å fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I 2020 ga Kultur- og likestillingsdepartementet Medietilsynet i oppdrag å prioritere tjenester rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og prosjekter rettet mot særlige grupper som innvandrere og språklige minoriteter ved tildeling av innovasjon- og utviklingstilskudd. Prioriteringen ble videreført i 2021 og det ble tildelt om lag 3 mill. kroner til slike prosjekter. I 2021 fordelte Medietilsynet om lag 21 mill. kroner på 53 prosjekter innenfor denne tilskuddsordningen. Over 40 pst. av midlene gikk i 2021 til små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier.

Kommersiell allmennkringkasting

Høsten 2018 inngikk Kultur- og likestillingsdepartementet en femårig avtale med TV 2 om å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV fra 1. januar 2019 til 31. desember 2023. Medietilsynet vurderer hvert år om TV 2 overholder sine forpliktelser i avtalen. Medietilsynets tilsyn med TV 2 i 2021 viser at TV 2 oppfylte de aller fleste kravene innenfor selve allmennkringkastingsoppdraget. Medietilsynets gjennomgang viser imidlertid at TV 2 i 2021 verken oppfylte kravet om at nyhetsredaktøren skal ha sitt arbeidssted ved den sentrale nyhetsredaksjonen i Bergen for den delen av stillingen som er knyttet til allmennkringkastingsoppdraget, eller kravet om at majoriteten av både større og mindre avgjørelser knyttet til nyhetene ble tatt ved den sentrale nyhetsredaksjonen i Bergen.

Ved brudd på krav i avtalen skal Medietilsynet redusere kompensasjonen TV 2 mottar, men Medietilsynet vurderer at bruddene på lokaliseringskravene skyldes hindringer som ligger utenfor TV 2s kontroll, på grunn av smittevernstiltak knyttet til covid-19-pandemien. Medietilsynet vil derfor ikke følge opp disse bruddene.

I allmennkringkastingsrapporten for 2021 viser Medietilsynet til at pandemiåret 2020 økte interessen for nyhetsinnhold i Norge, og synliggjorde hvor viktig informasjonsformidling og kritisk journalistikk er. 2021 ble også et år med stort behov og høy interesse for nyhetsinnhold.

I henhold til avtalen kan TV 2 få utbetalt maksimalt 135 mill. kroner i kompensasjon for kostnader knyttet til kommersiell allmennkringkasting. I 2021 fikk TV 2 utbetalt 62,96 mill. kroner, som følge av at selskapet hadde lavere nettokostnader knyttet til allmennkringkastingsoppdraget i 2020. Medietilsynet viser til at regnskapsresultatet tilsier at TV 2 skal få full kompensasjon på 135 mill. kroner for 2021 for å ha levert allmennkringkastingsoppdraget.

Forskning på medieområdet

Tilgangen til informasjon har aldri vært større. Dette stiller økte krav til befolkningens mediekompetanse og kritisk medieforståelse er et av de viktigste arbeidsområdene for Medietilsynet. Kritisk medieforståelse handler om den kompetansen mediebrukerne må ha for å kunne orientere seg i medielandskapet på en aktiv og trygg måte, og ta informerte valg knyttet til medieinnholdet de bruker eller produserer. Medietilsynet arbeider med å hente inn og systematisere fakta og innsikt på feltet, og utvikler råd og verktøy rettet mot ulike grupper i befolkningen.

For å sikre et faktabasert grunnlag for utformingen av mediepolitikken og de regulatoriske virkemidlene på mediefeltet er det nødvendig å følge utviklingen i det norske mediemangfoldet jevnlig og systematisk over tid. Medietilsynet utvikler et mediemangfoldsregnskap som gjennom fastsatte indikatorer hvert år skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i mediemangfoldet i Norge i et avsender-, innholds- og bruksperspektiv.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd bidrar Kultur- og likestillingsdepartementet til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og styrking av relevante forskningsmiljøer.

Fagutvalget for medieforskning (tidligere Rådet for anvendt medieforskning) fordelte 3,98 mill. kroner til 11 forskningsprosjekter og åtte mastergradstipender i 2021. I tillegg ble det i 2021 øremerket 250 000 kroner til forskning på dataspill gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Norsk mediebarometer, SSBs årlige undersøkelse om massemediebruk, ble tildelt 2,3 mill. kroner. Institutt for Journalistikk (IJ) mottok 5,6 mill. kroner til etterutdanning i mediebransjen. Landslaget for lokalaviser fikk 0,7 mill. kroner i kurstilskudd.

Norsk rikskringkasting

Norsk rikskringkasting (NRK) var finansiert ved en apparatbasert kringkastingsavgift fra etableringen i 1933 og fram til 1. januar 2020. Fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet.

Rapport for tilskudd til NRK i 2021

Tabell 4.18 Tall for NRK AS 2017–2022

(i mill. kroner)

År

2017

2018

2019

2020

2021

20222

Brutto kostnader allmennkringkasting

5 874

5 930

6 197

5 889

6 001

6 141

Andre inntekter fra allmennkringkastingsoppdrag

-214

-163

-112

-77

-49

-74

Kommersielle inntekter

-86

-98

-96

-71

-77

-65

Utbytte fra datterselskaper

0

0

0

0

0

0

Netto kostnader ved allmennkringkasting

5 570

5 668

5 988

5 742

5 876

6 002

Kringkastingsavgift/tilskudd1

5 575

5 684

5 781

5 727

5 879

6 002

Overskudd/underskudd

5

16

-206

-13

0,1

5

Resultat i pst. av brutto kostnader

0,1

0,3

-3,3

-0,2

0

0,1

1 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso mv. for årene 2015-2019. Kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020 og erstattet med tilskudd over statsbudsjettet.

2 Tallene for 2022 er budsjettall utarbeidet av NRK.

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med tilskuddet til NRK ble tilfredsstillende innfridd i 2021, jf. rapportering nedenfor.

Nøkkeltall for NRKs inntekter de fem seneste årene framgår av tabell 4.18. Kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020 og 2021 var det andre året NRK mottok tilskudd over statsbudsjettet.

Samlede driftsinntekter i NRK AS var 6,02 mrd. kroner i 2021 mot 5,89 mrd. kroner i 2020, en økning på 130 mill. kroner. Statstilskuddet i 2021 utgjorde 5,88 mrd. kroner, mot 5,73 mrd. kroner i 2020. Dette tilsvarer en økning på 152 mill. kroner.

Regnskapet for NRK AS viser et overskudd på 5 mill. kroner i 2021, mot et underskudd på 13 mill. kroner i 2020. For konsernet som helhet viser regnskapet for 2021 et overskudd på 140 mill. kroner, mot et underskudd på 24 mill. kroner i 2020. Inkludert i konsernets resultat ligger bl.a. gevinst fra salg av aksjer. Underskuddet i 2020 var drevet av ekstraordinære kostnader knyttet til nytt hovedkontor.

NRK rapporterer hvert år om selskapets driftsøkonomi sett i et femårsperspektiv, med hovedvekt på de to seneste årene i rapport om effektiv drift. I tillegg utarbeider NRK allmennkringkasterregnskap og årsregnskap.

Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynsresultatet for programåret 2021 viser at NRK i det store og det hele oppfylte samfunnsoppdraget i samsvar med kravene. Allmennkringkastingsregnskapet for 2021 viser at NRK har et bredt nyhets- og aktualitetstilbud. En rekke debattprogrammer og andre faste programmer forklarer nyhetsbildet og setter det inn i en større sammenheng. Under politiske valg stilles det særskilte krav til NRK om å ha en bred og balansert dekning. Medietilsynet vurderer at NRK oppfyller dette kravet bl.a. ved å gjennom valgdekningen bidra til at befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å aktivt kunne delta i demokratiske prosesser.

NRK har et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet, både regionalt og nasjonalt. Medietilsynet vurderer at NRK i 2021 oppfylte dette ansvaret, blant annet ved at NRK samarbeider med andre norske medieaktører om deling og samarbeid om kvalitet, kompetanse og kunnskap – samt større tilgang til NRKs arkiv.

Medietilsynet vurderer også at NRK oppfylte kravet om å legge vekt på å tilføre sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi sammenlignet med det kommersielle tilbudet.

Av rundt 50 krav i NRKs allmennkringkastingsoppdrag var det kun ett som ikke ble oppfylt: NRK leverte ikke 25 pst. nynorsk på alle plattformer. NRK har i flere år hatt utfordringer med å oppfylle kravet for alle medieplattformene. NRK hadde 29,1 pst. nynorsk på TV, 22,7 pst. på radio og 18,8 pst. på nett. Kravet til nynorskandel på radio og nett er derfor ikke oppfylt i 2021. Medietilsynet viser til at NRK har satt i gang tiltak for å øke nynorskandelen, men ber NRK om en konkret handlingsplan for å sikre tiltak som resulterer i at kravet kan bli nådd også på radio og nett. Generalforsamlingen i NRK påpekte 20. juni 2022 at det forventes at NRK legger fram en handlingsplan med mål om at kravet kan bli nådd også for radio og nett.

Det framgår av NRKs årsrapport for 2021 at 92 pst. av befolkningen bruker et tilbud fra NRK daglig, mot 89 pst. i 2020. I takt med medieendringene har internett blitt en stadig mer dominerende plattform og NRK.no fortsetter veksten fra 2020. Samtidig har tilliten til redaksjonelle medier, også på nett, holdt seg sterk mens de utenlandske aktørene som sosiale medier stadig taper tillit.

Norske og globale strømmetjenester har intensivert kampen om publikums tid. I 2021 var det flere som strømmet enn som så kringkastet TV i alle segmenter under 50 år. Nå har nesten 6 av 10 husstander tre eller flere abonnementer, mens 1 av 10 husstander har seks eller flere abonnementer. Den tradisjonelle TV-seingen har falt dramatisk for aldersgruppene under 50 år, mens de over 50 år fortsatt ser mye lineær-TV. I 2021 så NRK for første gang en nedgang blant de eldste. Samtidig vokser strømming raskere enn nedgangen i lineær-TV-seing. De globale medieaktørene og sosiale medier opptar stadig mer av unges mediekonsum, og NRK er avhengig av å lykkes med å treffe morgendagens mediebruker med både innhold og form. NRKs viktigste publikumsmål for bruk er at minst 80 pst. i alle segmenter skal bruke et av NRKs tilbud daglig. Målet nås i alle segmenter unntatt barn, tenåringer og blant innvandrere.

Daglig lyttetid i minutter for det totale radiomarkedet falt noe i 2021. Samtidig har podkastlytting økt. NRKs posisjon på lydområdet er sterk. NRK har om lag to tredjedeler av lyttingen på radiokanaler i Norge og er den største norske aktøren på podkast.

Evaluering av NRKs arbeid med effektiv drift

Oslo Economics gjennomførte på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet en evaluering av NRKs arbeid med effektiv drift i 2021. Formålet med evalueringsoppdraget har vært å utarbeide et best mulig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om effektiviseringskravet til NRK bør endres i forslag til nye fireårige styringssignaler for 2023–2026. Oslo Economics viser til at funnene i evalueringen tyder på at NRK jobber målrettet for å sikre en mer effektiv drift, og at NRK i stor grad har fulgt opp anbefalingene fra forrige evaluering. Videre skriver Oslo Economics at flere igangsatte tiltak for kostnadseffektivisering ikke er ferdig implementert og at man kan forvente konkrete resultater av disse i kommende år.

Kap. 3335 Medieformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

02

Inntekter ved oppdrag

2 368

2 297

3 120

70

Gebyr

617

Sum kap. 3335

2 985

2 297

3 120

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21. Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 335, post 21.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

51 660

53 000

54 600

71

Vederlagsordninger mv., kan overføres

225 689

237 905

260 430

Sum kap. 337

277 349

290 905

315 030

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgninger til en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk og vederlags- og kompensasjonsordninger til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk.

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter loven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet.

Vederlags- og kompensasjonsordningene skal sikre vederlag og kompensasjon til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk. Forvaltningen ivaretas av organisasjoner for opphavere innen de aktuelle områdene.

Mål og strategier for 2023

Målet med bevilgningene er å sikre at rettighetshavere kompenseres for lovlig kopiering til privat bruk gjennom kompensasjonsordningen for kopiering av åndsverk til privat bruk, og at opphavere får vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av sine åndsverk.

Departementet er i gang med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.

Budsjettforslag 2023

Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen forvaltes av Norwaco og må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 71 Vederlagsordninger mv., kan overføres

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke utgifter for vederlagsavtaler staten har inngått.

Bibliotekvederlag

Bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning der staten årlig bevilger et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres for utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. For 2023 er bibliotekvederlaget budsjettert med 148,8 mill. kroner.

Ordningen skal gi vederlag for publikums bruk av verk i offentlige bibliotek, herunder forsknings- og spesialbibliotek. Vederlaget ytes kollektivt og utbetales til fond forvaltet av opphaverorganisasjonene. Fondsmidlene nyttes til fordel for opphaverne, bl.a. gjennom stipendtildelinger, og til formål som kommer vedkommende gruppe av opphavere til gode.

Vederlaget fastsettes hvert år på bakgrunn av avtale inngått mellom departementet og forhandlingsutvalget for opphaverorganisasjonene. Gjeldende avtale er for perioden 1. januar 2022–2031. desember 2024. Avtalen innebærer at vederlaget justeres hvert år i samsvar med prisvekst og økningen i verkbestanden. Fordelingen av vederlaget på de ulike fondene avtales mellom opphaverorganisasjonene.

Visningsvederlag

Visningsvederlaget er hjemlet i lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk m.v. (lov 28. mai 1993 nr. 52), og gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie.

Avtalen som regulerer vederlagets størrelse ble forhandlet frem mellom kunstnerorganisasjonene; Norske billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samiske Kunstneres Forbund og Kultur- og likestillingsdepartementet i 2007. Avtalen løper for ett år om gangen, og fornyes automatisk hvis den ikke blir sagt opp med seks måneders varsel. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst. og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Vederlaget fordeles til Norske Billedkunstneres Vederlagsfond, Norske Kunsthåndtverkeres Vederlagsfond, Norsk Fotografisk Fond og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond og forvaltes av kunstnerorganisasjonene.

Med bakgrunn i dette er visningsvederlaget budsjettert med 98,3 mill. kroner for 2023.

Utstillingshonorar

Det foreslås å videreføre prosjektet med særskilte midler til statlig finansierte visningssteder for utbetaling av honorar til billedkunstnere og kunsthåndtverkere i forbindelse med utstillinger. Formålet med ordningen er å sikre at kunstnere får inntekt fra arbeidet med utstillinger og å ansvarliggjøre statlig finansierte visningssteder. Ordningen treffer kunstnere i det visuelle kunstfeltet over hele landet gjennom de 24 museene og kunsthallene som inngår i prosjektet. Det foreslås 6 mill. kroner til ordningen i 2023.

I tillegg skal det ytes utstillingsvederlag når kunstverk lånes ut til utstillinger som staten konkret eller gjennom generell driftsstøtte har gitt tilskudd til. Utstillingsvederlaget er fastsatt på bakgrunn av avtale inngått mellom staten og kunstnerorganisasjonene og ytes som kompensasjon til kunstner for framvisning av billedkunst, kunsthåndverk og fotografisk kunst som er i kunstners eie, samt for at kunstner selv ikke kan disponere verket i utstillingsperioden. Vederlaget reguleres hvert år i tråd med lønnsveksten i staten. I årlige tilskuddsbrev fra departementet til aktuelle institusjoner forutsettes det at den enkelte utstiller dekker utstillingsvederlaget innenfor rammen av statstilskuddet.

Kompensasjon for musikk brukt i seremonier m.m.

Kompensasjonen omfatter nærmere angitt bruk av musikk i religiøse seremonier og seremonier basert på ikke-religiøse livssyn. Kompensasjonen utbetales gjennom TONO. Kompensasjonen fastsettes i løpet av høsten og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Kompensasjonsordning – framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

Som følge av at Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet om tilgang til litteratur for blinde mv. er gjennomført i ny forskrift til åndsverkloven, har staten sagt opp Lydbokavtalen med virkning fra 31. desember 2022. Lydbokavtalen har regulert rettighetshaveres krav på vederlag for framstilling av lydbøker til bruk for personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst. Vederlag som etter avtalen er betalt av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, Statped og Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, bortfaller. Lydbokavtalen erstattes av en ny kompensasjonsordning, jf. § 15 første ledd i FOR-2021-08-26-2608 forskrift til åndsverkloven.

Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner til den nye ordningen. Dette er vel 2 mill. kroner mer enn det som har vært utbetalt i vederlag etter Lydbokavtalen. Midlene i den nye ordningen skal forvaltes av Kopinor. Kompensasjonen skal fordeles til opphavere og er ikke en rettighet på lik linje med andre opphavsrettigheter etter åndsverkloven og er ikke en rettighet som kan overdras ved avtale eller arv.

Rapport 2021

Norwaco utbetalte om lag 52 mill. kroner i kompensasjon for kopiering til privat bruk til Norwacos medlemmer, utenlandske og individuelle rettighetshavere og kringkastingsselskap i 2021.

Vederlagsordninger

For 2021 ble det tildelt 6 mill. kroner til utstillingshonorar, fordelt på 24 statlig støttede visningssteder som deltar i pilotprosjektet.

For å sikre opphavere vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2021 fordelt midler under følgende ordninger:

Tabell 4.19 Utbetalt vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Vederlag

(i mill. kroner)

2020

2021

Bibliotekvederlag, 17 fond i 28 organisasjoner

129,5

133,3

Visningsvederlag, 4 fond

78,4

84,0

Kompensasjon til TONO for musikk brukt i gudstjenester mv.

2,3

2,4

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

85 737

92 329

96 333

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 064

6 120

6 282

Sum kap. 339

92 801

98 449

102 615

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under regjeringens overordnede mål om en ansvarlig pengespillpolitikk. Dette målet er nærmere omtalt i Del III, kap. 6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk. Kapitlet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, lotteri- og stiftelsesområdet.

Mål og strategier for 2023

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å

  • sikre ansvarlige pengespill, forebygge spilleavhengighet og negative sosiale konsekvenser av pengespill- og lotteritilbudet

  • legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur

  • legge til rette for en effektiv og trygg forvaltning av pengestøtte til frivilligheten

  • sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning

  • bidra til at tilsynet er ledende i å bygge og formidle kunnskap og troverdig informasjon om pengespill, stiftelser og støtteordninger for frivilligheten

Ny pengespillov

Ny pengespillov ble vedtatt av Stortinget i mars 2022 og trer i kraft 1. januar 2023. Loven viderefører enerettsmodellen og erstatter de tre gjeldende lovene for pengespill, som er lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Ny pengespillov skal forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Det innføres nye krav om bl.a. risikovurderinger, begrensninger i markedsføring, krav om 18-årsgrense for pengespill og forbud mot pengespill på kreditt. Samtidig tydeliggjøres det at tilbud og markedsføring av pengespill rettet mot Norge uten norsk tillatelse er forbudt og straffbart. Lotteritilsynet gis nye virkemidler, som mulighet til å kreve opplysninger og mulighet til å ilegge forhåndsfastsatt tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Ny pengespillov åpner for at det i forskrift kan gis utfyllende regler om pengespill. Forslag til ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022, og er ment å erstatte gjeldende forskrifter vedtatt med hjemmel i lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Ny pengespillforskrift er den siste byggesteinen i et omfattende regelverksarbeid på pengespillfeltet. Sammen skal den nye loven og forskriften sikre en mer helhetlig ivaretakelse av de overordnede målene for pengespillpolitikken på hele pengespillfeltet.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Utgiftene finansieres av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser samt overføringer fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

Gebyr og årsavgift for stiftelser foreslås justert i tråd med endringen i konsumprisindeksen siden henholdsvis januar 2012 og januar 2016. Det er foreslått at endringen i satsene får virkning fra 1. januar 2023 og bevilgningsforslaget på posten er i tråd med dette økt med 3,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 5568, post 71 Årsavgift – stiftelser, jf. omtale under kap. 5568, post 71.

Posten er videre foreslått redusert med 1,2 mill. kroner, som følge av at forvaltningsansvaret for pyramidespill fra 1. januar 2023 skal overføres til Barne- og familiedepartementet og Forbrukertilsynet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 02 og 04 og kap. 5568, post 71, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2021

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Videre skal bevilgningene legge til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål, sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og en forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er tilstrekkelig innfridd, jf. rapport nedenfor.

Pengespill og lotterier

Også 2021 var preget av pandemi, smittevernrestriksjoner og hjemmekontor. Koronatiltakene har påvirket både tilbydere og brukere av pengespill. Flere har brukt digitale pengespilltilbud fremfor de tradisjonelle fysiske, som fører til at tilgjengeligheten til pengespill øker. Det kan gi økt forbruk og dermed økt risiko for pengespillproblemer. Lotteritilsynet har i 2021 hatt en informasjonskampanje på Snapchat rettet mot brukergruppen med høyest risiko for å utvikle spilleproblemer.

Videre har Lotteritilsynet i 2021 prioritert bistand til Kultur- og likestillingsdepartementet i forbindelse med ny pengespillov, tilsyn etter hvitvaskingsloven, forvaltningsoppgaver og tilsyn med pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Lotteritilsynet mener det ser ut til at kunnskapen i befolkningen om hvem som har lov til å tilby pengespill i Norge øker. Dette er et tiltak i handlingsplanen mot spilleproblemer. Undersøkelser fra 2021 viser at det er litt flere som kjenner til hvem som har lov til å tilby pengespill i Norge. Tilsynet mener at dette kan være en indikasjon på at tiltakene mot de uregulerte aktørene, f.eks. betalingsformidlingsforbudet og reklameformidlingsforbudet, er i ferd med å få god effekt.

Norske banker og andre som tilbyr betalingstjenester i Norge har ikke lov til å formidle innsats og utbetaling fra pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Dette er et effektivt virkemiddel for å stanse ulovlige pengespill. Norge blir også mindre attraktivt for utenlandske betalingsformidlere av pengespill, og tiltaket virker derfor forebyggende. Lotteritilsynet har god dialog med banker og finansforetak og får daglige tips fra norske banker. Nytt i 2021 er at tilsynet har fattet flere vedtak som rammer innskudd direkte. Det medfører i større grad at spillere i Norge ikke får spilt i det hele tatt, mens tidligere vedtak stort sett har rammet utbetaling av gevinster.

Stortinget vedtok i 2020 en ny bestemmelse i kringkastingsloven § 4-7, som trådte i kraft 1. januar 2021. Dette innebærer at Medietilsynet kan pålegge norske distributører å gripe inn og stoppe ulovlig pengespillreklame på tv og i bestillingstjenester som blir sendt fra utlandet. Den nye regelen skal bidra til å forebygge spilleproblemer og skadevirkninger for spillere og deres pårørende. Her samarbeider Lotteritilsynet tett med Medietilsynet. Endringen i kringkastingsloven har allerede hatt stor effekt ved at Viaplay Group har sluttet å sende ulovlig pengespillreklame fra 1. januar 2021. Discovery varslet også i august 2022 at selskapet vil gjennomføre midlertidig stans av pengespillreklame for utenlandske aktører.

Lotteritilsynet har ansvar for å føre tilsyn med enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Tilsynet leverer hvert år en ansvarlighetsrapport til generalforsamlingen i Norsk Tipping, hvor det vurderes hvorvidt Norsk Tipping oppfyller kravene til et ansvarlig spilltilbud. Videre vurderer og estimerer tilsynet Norsk Tippings evne til å kanalisere spillere bort fra det ulovlige markedet. I 2021 har tilsynet gjennomført tilsyn for å kontrollere hvordan Norsk Rikstoto sikrer at markedsføringsaktivitetene er i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer. Videre ble det gjennomført tilsyn for å kontrollere om Norsk Rikstotos ansvarlighetstiltak var i tråd med konsesjonen. Resultatene viste at ansvarlighet var bedre forankret både i ledelsen og organisasjonen enn tidligere.

Ett av målene til Lotteritilsynet er å hindre manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Tilsynet har i 2021 jobbet løpende med nye saker knyttet til kampfiksing, samt prioritert produksjon av ny kunnskap på området. Det har blitt gjennomført en ny undersøkelse blant flere idretter, som viser at kjennskapen til regelverket om kampfiksing er relativt liten.

Lotteritilsynet gjennomførte i 2021 ingen fysiske kontroller i bingohaller. Hovedårsaken var stengte bingohaller og koronasituasjonen. I 2021 prioriterte Lotteritilsynet tilsyn med hovedspill på internett. Bingoentreprenørene skal hvert kvartal sende inn bingoregnskap til Lotteritilsynet. I 2021 kontrollerte tilsynet rundt 220 bingoregnskap hvert kvartal, som var på nivå med 2020.

Forsvarlig forvaltning av stiftelser

Stiftelsestilsynet skal sikre at norske stiftelser driver lovlig og i tråd med formålet, samt bidra til at stiftelser er en attraktiv måte å utvikle samfunnet på. I 2021 har Stiftelsestilsynet prioritert å videreutvikle forebyggende tilsynsarbeid. Som et ledd i det forebyggende arbeidet med å styrke brukerne, startet tilsynet tidlig i 2021 med å sende brev til nye styremedlemmer, for å gi en innføring i styrets ansvar. Videre har Stiftelsestilsynet i 2021 gjennomført tematilsyn med formålsrealisering i norske stiftelser.

Stiftelsestilsynet har i 2021 økt det strategiske samarbeidet med andre tilsynsorgan. Utfordringer i stiftelser går ofte på tvers av flere regelverk og det er derfor et stort behov for tett samarbeid mellom ulike tilsynsorgan.

Stiftelsestilsynet registrerte 212 saker i 2021 hvor det ble sett avvik eller risiko for avvik, mot 207 i 2020. Tilsynet jobbet med tre større tilsynssaker i 2021, mot 15 i 2020. De siste årene har Stiftelsestilsynet gjort et strategisk valg om å gå i dialog med styrene i stiftelsene så tidlig som mulig, for å jobbe med veiledning.

Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

02

Gebyr – lotterier

8 260

8 695

8 695

04

Gebyr – stiftelser

174

180

180

07

Inntekter ved oppdrag

8 827

7 319

7 539

Sum kap. 3339

17 261

16 194

16 414

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

71

Årsavgift – stiftelser

24 935

24 175

27 775

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

46 644

46 635

46 845

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

2 525

4 700

75

Kino- og videogramavgift

12 334

32 000

32 000

Sum kap. 5568

86 438

107 510

106 620

Innledning

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill og kino- og videogramavgift.

Kinofilm som vises i Norge skal være gitt aldersgrense jf. §§ 3 og 4 i Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Medietilsynet har hatt ansvaret for å aldersklassifisere kinofilmer som skal vises i Norge jf. § 5 i lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. I juni 2022 ble det vedtatt å avvikle den statlige kinofilmkontrollen og Barneombudets formelle klagerett over aldersgrensevedtak i Medietilsynet, jf. Innst. 348 L (2021–2022) og Prop. 79 L (2021–2022). Dette innebærer at ansvaret for å aldersklassifisere kinofilm legges til den enkelte kinofilmdistributør fra 2023. Medietilsynet skal fortsatt ha ansvar for å utarbeide retningslinjer for aldersklassifisering og for å gjennomføre opplæring og gi veiledning til kinofilmdistributørene. Medietilsynet skal også føre tilsyn med kinofilmdistributørene og kan overprøve aldersgrensene på samme måte som for de øvrige bildeprogramdistributørene. Post 74 Avgift – forhåndskontroll av kinofilm foreslås på denne bakgrunn avviklet.

Budsjettforslag 2023

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Avgiften bidrar til å finansiere Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, som blant annet innebærer å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter, at stiftelsene har tilstrekkelig grunnkapital, og at kapitalen forvaltes på en forsvarlig måte. Tilsynet driver også Stiftelsesregisteret, som gir en oversikt over alle stiftelser, og driver informasjonsarbeid for å øke kunnskapen om regelverket og om stiftelser som organisasjonsform.

I høring av ny pengespillforskrift foreslås gebyr og årsavgift for stiftelser justert i tråd med endringen i konsumprisindeksen siden henholdsvis januar 2012 og januar 2016. Det er foreslått at endringen i satsene får virkning fra 1. januar 2023 og bevilgningsforslaget er i tråd med dette økt med 3,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 339, 01 Driftsutgifter, jf. omtale på kap. 339, post 01.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Kontrollen innebærer å føre tilsyn med at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping overholder regelverket for pengespill. Dette innebærer blant annet regler om utforming og omfang av reklame, hvilke spill som kan tilbys og hvordan spillene tilbys.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene omfatter avgift på visning av film og videogram i næring, jf. § 3 i lov om film og videogram. Avgiften utgjør 2,5 pst. av bruttoomsetning.

Inntektene omfatter også avgift per videogram for registrering av videogram for omsetning i næring. Avgiften for registrering av videogram foreslås videreført på samme nivå som i 2022, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak V.

Programkategori 08.45 Likestilling (kap. 350–353)

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

22 476

25 075

26 496

5,7

351

Likestilling

77 198

115 409

134 634

16,7

352

Nedsatt funksjonsevne

341 176

323 912

332 637

2,7

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

49 042

49 040

50 195

2,4

Sum kategori 08.45

489 892

513 436

543 962

5,9

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

01–29

Statens egne driftsutgifter

52 391

62 326

67 837

8,8

50–89

Overføringer til andre

437 501

451 110

476 125

5,5

Sum kategori 08.45

489 892

513 436

543 962

5,9

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til likestillingsformål, herunder arbeid for å hindre diskriminering.

Departementets hovedoppgaver på dette feltet er:

  • Koordinering av regjeringens likestillingspolitikk og oppfølging av regjeringens mål i samarbeid med aktuelle sektordepartement.

  • Forvaltning og implementering av diskrimineringslovverket og oppfølging av håndhevingsapparatet.

  • Forvaltning av tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottakere som skal bidra til at frivillige organisasjoner og andre aktører kan arbeide for et mer likestilt samfunn.

Mål

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Den enkeltes muligheter, helse og handlingsrom skal ikke defineres av kjønn eller bakgrunn. Regjeringens likestillingspolitikk skal støtte oppunder økonomisk uavhengighet for kvinner og et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette er en forutsetning for et mer likestilt samfunn. Økonomisk uavhengighet handler om trygghet til å kunne leve et fritt liv, der man kan ta selvstendige valg og gå fra skadelige og voldelige forhold. Seksuell trakassering er et alvorlig problem og til hinder for likestilling i arbeidslivet. Regjeringen vil styrke arbeidet mot seksuell trakassering og trappe opp innsatsen mot vold i nære relasjoner. Regjeringen vil ha en aktiv politikk for å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

På mange områder kommer menn dårligere ut enn kvinner. For å sikre en god likestillingspolitikk er det behov for en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet.

Fortsatt opplever mange lhbt+-personer å bli møtt med fordommer, forskjellsbehandling og hatkriminalitet. Regjeringen vil bidra til å endre dette gjennom å arbeide for at lhbt+-personer får bedre livskvalitet, sikre deres rettigheter og arbeide for større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer. Regjeringen vil arbeide for et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelse har mulighet til å delta i arbeidslivet, til å ta den utdanningen de vil, til å delta i kunst- og kulturlivet og på de fritidsaktivitetene de ønsker.

Rasisme og diskriminering hindrer mennesker i å føle seg trygge, ha et godt arbeidsliv eller oppleve tilhørighet i samfunnet. Regjeringens samlede innsats skal bidra til å forebygge rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

En slagkraftig likestillingspolitikk er basert på samarbeid mellom alle sektordepartement, offentlige aktører og sivilt samfunn. Regjeringen vil ivareta et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet for å sikre at folk flest får ivaretatt sine rettigheter.

De siste årene har demokratiet i verden vært i tilbakegang med alvorlige tilbakeslag internasjonalt for rettighetene til kvinner, etniske minoriteter og lhbt+-personer. Også i Europa utfordres demokrati og rettsstatsverdier. En rettferdig verden er også en likestilt verden.

Regjeringen vil styrke demokratiets stilling gjennom å sikre menneskerettigheter, likestilling, ytringsfrihet og kunstnerisk frihet nasjonalt og kjempe mot en innskrenkning av demokratiske verdier internasjonalt.

Aktuelle saker

Likestilling og mangfold

Arbeidet med likestilling og mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kultur- og likestillingsdepartementets politikkområder.

Likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringen vil styrke arbeidet med kjønnslikestilling, og foreslår derfor en videreføring av bevilgningsøkningene til likestillingspolitiske tiltak som ble innarbeidet ved behandlingen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2022.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Meldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering, samt foreslå forebyggende tiltak når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg, Mannsutvalget, som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer. Utvalget skal gi en helhetlig oversikt over utfordringer på temaer som familie, fritid, helse, vold og seksuell trakassering, utdanning og arbeidsliv, integrering og skeives levekår og foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn på disse områdene. Utvalget skal avgi sin innstilling til Kultur- og likestillingsdepartementet i første halvår 2024.

Handlingsplan mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsmangfold

Angrepet som skjedde natt til 25. juni 2022 er en smertelig påminnelse om at det fortsatt må arbeides – også politisk – for at Norge skal bli et tryggere, mer likestilt og inkluderende samfunn for alle lhbt+-personer. Regjeringen ønsker en styrket innsats mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Regjeringen vil utarbeide en ny fireårig handlingsplan for lhbt+-området, som skal gjelde fra 2023. Handlingsplanen skal ramme inn regjeringens nye innsats og prioriteringer for de kommende årene. Handlingsplanen skal ha en særlig innsats for å bedre livskvaliteten til lhbt+-personer, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Ekstra innsats vil være rettet mot lhbt+-personer med minoritetsbakgrunn og i religiøse samfunn, personer med kjønnsinkongruens (trans) og kultur- og idrettslivet.

Handlingsplan for universell utforming

Universell utforming er en samfunnskvalitet med betydning for hele befolkningen og et viktig virkemiddel for å oppnå likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Universell utforming er innarbeidet som en nødvendig samfunnskvalitet innen blant annet transport, bygg og IKT. Lover, forskrifter og økt kunnskap om universell utforming i offentlig og privat virksomhet gir et godt grunnlag for videre utvikling.

Gjeldende handlingsplan Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025), videreføres ut planperioden 2025.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Arbeids- og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet med regjeringens nye handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Gjennom den nye handlingsplanen vil regjeringen styrke innsatsen mot rasisme og diskriminering i arbeidslivet, samt legge spesiell vekt på rasisme og diskriminering rettet mot barn og unge.

Tiltakene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, vil gjelde ut 2023.

Arbeidet mot netthets og hatefulle ytringer

Innsatsene som ble igangsatt gjennom Strategi mot hatefulle ytringer, videreføres. I det videre arbeidet vil regjeringen særlig legge vekt på tiltak som kan bidra til å bekjempe hets og hatefulle ytringer som foregår på nett. Ytringsfrihetskommisjonens rapport danner et viktig grunnlag for å vurdere innsatsen på dette området.

Tverrsektoriell FoU-strategi og -satsing

Arbeidet med en tverrsektoriell satsing på FoU for likestilling og mot diskriminering ble iverksatt i 2022 og videreføres i 2023–2024. Formålet er mer målrettet og effektiv innsats, gjennom et oppdatert, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, i tråd med sektoransvaret for forskning.

Det er avsatt 20 mill. kroner til satsingen, som er todelt. Det skal utvikles en ny tverrsektoriell FoU-strategi som dekker alle diskrimineringsgrunnlagene. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere strategiarbeidet. Det skal videre utvikles en FoU-portefølje som skal forbedre kunnskapsgrunnlaget om seksuell orientering og kjønnsmangfold. Aktuelle tema er blant annet hatkriminalitet og terror, lhbt+-personers livskvalitet og utfordringer, og deltakelse i europeisk/internasjonalt FoU-samarbeid.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

01

Driftsutgifter

22 476

25 075

26 496

Sum kap. 350

22 476

25 075

26 496

Innledning

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Nemnda er et kostnadsfritt lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen, og et reelt alternativ til domstolsbehandling.

Diskrimineringsnemnda består i dag av fem avdelinger som hver består av en leder og to medlemmer. Det er i tillegg oppnevnt seks varamedlemmer. Nemnda har et faglig sekretariat som forbereder møtene i nemnda.

Mål og strategier for 2023

Diskriminering er et alvorlig hinder for at folk kan leve de livene de ønsker. Å få behandlet klagen sin, er et spørsmål om rettssikkerhet for den som utsettes for diskriminering. Målet er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet. Håndhevingsapparatet består av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som er et rent veilednings- og pådriverorgan, og Diskrimineringsnemnda som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker.

Budsjettforslag 2023

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Nemnda har de siste årene fått to nye ansvarsområder, saker om seksuell trakassering og saker om gjengjeldelse ved varsling. Dette har medført en økning i antall innkomne klagesaker. I tillegg har antall klagesaker på andre områder, særlig universell utforming, økt betydelig gjennom 2022. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen på posten økt med 1 mill. kroner.

Rapport 2021

Rapporten omfatter Diskrimineringsnemndas resultater som et effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet. Diskrimineringsnemnda har i 2021 behandlet 430 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 133 dager. Til sammenligning behandlet Diskrimineringsnemnda 313 saker i 2020. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 216 dager.

Departementet vurderer at Diskrimineringsnemnda har innfridd målene for bevilgningen i 2021.

God og effektiv klagesaksbehandling

For Diskrimineringsnemnda har en av hovedprioriteringene i 2021 vært å sørge for en god og effektiv klagesaksbehandling. Nemnda reduserte gjennomsnittlig saksbehandlingstid betydelig sammenlignet med 2020.

Saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet

Diskrimineringsnemnda fikk fra og med 1. juli 2021 myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet.

I 2021 mottok Diskrimineringsnemnda totalt 17 saker med påstand om gjengjeldelse etter varsling. Det er stor variasjon i hvilke gjengjeldelseshandlinger som påstås begått i sakene som er mottatt, alt fra utfrysning og annen mobbing, til manglende intern ansettelse på stilling arbeidstakeren mener seg kvalifisert for. Ingen av de mottatte sakene på dette feltet har så langt blitt behandlet i nemnda.

Nemnda har også satt i gang arbeidet med forberedelser til de nye retningslinjene for tilgjengelig innhold på nett (WCAG – Web Content Accessibility Guidelines – 2.1-regelverket som trer i kraft i 2022/2023). WCAG er den internasjonale standarden for universell utforming av nettsider og apper. 1. februar 2023 blir WCAG 2.1 standarden del av norsk lov og derved også et krav for alle offentlige nettsteder.

Kap. 351 Likestilling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

14 688

16 354

20 659

70

Tilskudd til likestilling

28 620

55 530

54 165

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold

15 780

22 095

37 750

73

Likestillingssentre

18 110

21 430

22 060

Sum kap. 351

77 198

115 409

134 634

Innledning

Kapitlet omfatter tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottakere og forsknings- og utviklingsmidler som skal finansiere prosjekter av særlig relevans på likestillingsområdet. Bevilgningene understøtter de overordnede målene for likestillingspolitikken.

Mål og strategier for 2023

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker.

Norge ligger på toppen av statistikken over likestilte land, men det er fortsatt viktige likestillingsutfordringer i Norge i dag. Likestillingsfeltet ble betraktelig styrket ved behandlingen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2022 og denne satsingen foreslås videreført i 2023. Regjeringen ser et særlig behov for et taktskifte i innsatsen for økt likestilling mellom kvinner og menn.

Ved behandlingen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2022 ble innsatsen på lhbt+-feltet styrket med 2 mill. kroner. Regjeringen foreslår en ytterligere styrking på 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2023, blant annet for å bidra i lhbt+-organisasjonenes oppfølging etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

Regjeringen vil arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, bedre kjønnsbalanse på toppen i arbeidslivet, bekjempe vold og seksuell trakassering og fokusere på menns likestillingsutfordringer. Den enkeltes muligheter, helse og handlingsrom skal ikke defineres av kjønn eller bakgrunn.

Tilskuddsordningene skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Regjeringen ønsker også å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle god og treffsikker politikk, gjennom å bevilge midler til relevante forskningsprosjekter.

Bevilgningen under dette kapitlet skal bygge opp under regjeringens likestillingsmål omtalt i del 1. Regjeringen legger følgende mål til grunn for likestillingspolitikken:

  • Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv.

  • Mindre kjønnsdelte utdanningsvalg.

  • Et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll.

  • Bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+-personer, og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

For å sikre likestilling i praksis, ønsker regjeringen et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Regjeringen ønsker også å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for politikk, lovgivning og tjenester.

Som en del av regjeringens mål om økt likestilling, er regjeringen særlig opptatt av et godt samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, og hovedorganisasjonene i arbeidslivet vil fortsette samarbeidet om å fremme likestilling i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

I Norge opplever lhbt+-personer fortsatt hatkriminalitet, diskriminering, trakassering og vold. Den siste levekårsundersøkelsen om lhbt+-personer (2021) viser betydelige levekårsutfordringer, særlig blant bifile og transpersoner.

Regjeringen vil legge fram en ny fireårig lhbt+-handlingsplan for nasjonale prioriteringer og innsats som skal gjelde fra 2023. Handlingsplanen skal ha en særlig innsats for å bedre livskvaliteten til lhbt+-personer, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Ekstra innsats vil være rettet mot lhbt+-personer med minoritetsbakgrunn og i religiøse samfunn, personer med kjønnsinkongruens (trans) og i kultur- og idrettslivet.

Regjeringen tar sikte på å fremme lov om forbud mot konverteringsterapi for Stortinget i vårsesjonen 2023. Bufdir har igangsatt en utredning om en tredje juridisk kjønnskategori, som etter planen skal leveres i løpet av 2023.

Regjeringen ser med uro på omfanget av rasisme og andre ytterliggående ideer. Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringen vil styrke innsatsen mot rasisme og diskriminering i arbeidslivet, samt legge spesiell vekt på rasisme og diskriminering rettet mot barn og unge.

Ytringsfrihetskommisjonens rapport som ble lagt fram i august 2022, bidrar til kunnskap om hets og hatefulle ytringer på nett, og hvilke tiltak som er egnet for å bekjempe slike ytringer. Dette er et viktig innsatsområde for regjeringen.

Regjeringen ønsker å styrke informasjonen om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, til personer som er utsatt for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Gjennom tilskuddordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer legger regjeringen til rette for nasjonale, regionale og lokale initiativer, som bidrar til å hindre rasisme, og fremme mangfold og dialog.

Tiltakene i den pågående Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer vil gjelde ut 2023.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Det er store utfordringer internasjonalt når det gjelder likestilling og diskriminering. Hardt tilkjempede rettigheter er under press, og nasjonalisme og antiliberalisme er på fremmarsj i flere land, også i Europa. Dette går ut over rettighetene til etniske minoriteter, kvinner og lhbt+-personer.

Regjeringen legger derfor stor vekt på å delta på internasjonale arenaer der tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering diskuteres, og hvor normer for ny politikk utvikles, både i nordisk, europeisk og global sammenheng.

Norge har en rekke internasjonale forpliktelser overfor FN, OECD, EU/EØS, Europarådet og nordisk samarbeid på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Under Nordisk ministerråd samarbeider regjeringen om en rekke innsatser for økt likestilling mellom kvinner og menn, og på lhbt+-området. I 2023 er det Island som ivaretar ordførerskapet i det nordiske samarbeidet. Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar sammen med underliggende etater i kunnskapsprogrammet Likestilling for utvikling (LiFU) under Kunnskapsbanken i Norad. Målet for programmet er å redusere fattigdom og kjønnsdiskriminering gjennom å styrke samarbeidslandenes kapasitet til å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som vil bidra til å bedre kvinners rettigheter og likestilling.

FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), legger føringer for den norske lovgivningen og politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I 2023 skal Norge etter planen rapportere til CERD-komiteen og CRPD-komiteen om oppfølging av konvensjonsforpliktelsene. CEDAW-komiteen skal gjennomføre høring av Norge i begynnelsen av 2023.

Budsjettforslag 2023

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres , kan nyttes under post 70

Midlene på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for kunnskap for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner for å dekke utgifter som Bufdir har til forvaltning og oppfølging av ordningen TryggEst - en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Dette er utgifter som tidligere har vært budsjettert under kap. 351, post 70, men som ut fra sin art skal dekkes av driftsbevilgningen, jf. omtale under post 70.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner til videreutvikling av arbeidet med Skeivt arkiv. Bevilgningen på posten er nedjustert med 130 000 kroner knyttet til tilskudd til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Tidsbrukerundersøkelsen. Midlene skal fra 2023 inngå i SSBs grunnfinansiering og er derfor overført til kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter på Finansdepartementets budsjett.

Post 70 Tilskudd til likestilling

Bevilgningen på posten omfatter tilskuddsordningene til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner og til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Det vises til presentasjon av hovedelementene i disse tilskuddsordningene i Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås fordelt med 12,5 mill. kroner til tilskuddsordningen til familie- og likestillingsorganisasjoner og 19,6 mill. kroner til den søkbare ordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Av bevilgningen på posten foreslås 7,5 mill. kroner fordelt til tilskuddsordningen TryggEst. Den samlede avsetningen til ordningen foreslås videreført med til sammen 10,5 mill. kroner, jf. omtale under post 21.

Regjeringen skal i 2023 levere Norges 25. og 26. rapport til FN-komiteen som overvåker FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD). I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet et tilskudd på 300 000 kroner til Antirasistisk senter for koordinering av arbeidet med en alternativ rapport fra sivilt samfunn.

I bevilgningsforslaget er det for øvrig innarbeidet 2,1 mill. kroner til disposisjon for andre tiltak på likestillingsområdet, herunder bidrag til Europarådets arbeid med likestilling mv.

Bevilgningen omfatter også midler til særskilte tilskuddsmottakere som på ulike måter arbeider for å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag. En fullstendig oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddene til særskilte tilskuddsmottakere på likestillingsområdet:

Mål og målgruppe

Formålet med de statlige tilskuddene er å bidra til:

  • økt likestilling mellom kvinner og menn i praksis

  • et mer likestilt arbeidsliv og mindre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv

  • å støtte oppunder regjeringens innsats mot netthets på ulike diskrimineringsgrunnlag

  • vern av voksne i sårbare livssituasjoner

  • å støtte regjeringens innsats for likestilling og kvinners og jenters rettigheter internasjonalt

  • forskning om likestillingsutfordringer av høy kvalitet og relevans, og at det blir videreutviklet metoder og modeller for kunnskaps- og nettverksbygging og forskningsformidling

Kriterier for måloppnåelse

Alle tilskuddene blir vurdert på bakgrunn av søknad. Tilskuddsmottakeren skal ha kontinuerlig drift i samsvar med virksomhetens formål, og andre krav og forutsetninger som går fram av tilskuddsbrevet.

Oppfølging og kontroll

De krav som stilles for forvaltning av statstilskudd i henhold til regelverket for økonomistyring, gjelder på vanlig måte. Overordnede retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet fastsettes av departementet.

Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Kultur- og likestillingsdepartementet eller Bufdir om hvordan tilskuddet er anvendt, i samsvar med formål for virksomheten og andre krav og forutsetninger som går fram av tilskuddsbrevet.

Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Bevilgningen på posten finansierer i hovedsak tilskuddsordningen for å styrke arbeidet med kjønns- og seksualitetsmangfold. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i Norge. Ordningen skal skape økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner. Økningen skal nyttes til å styrke tilskuddsordningen for lhbt+-organisasjonene, og skal blant annet bidra i organisasjonenes oppfølging etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

Det vises til omtale av hovedelementene i tilskuddsordningen i Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Innenfor rammen av bevilgningsforslaget på posten foreslås 2 mill. kroner i driftsstøtte til Oslo Pride, som er en fordobling av driftsstøtten i 2022. Oslo Pride organiserer årlig Norges største markering av skeiv kultur og lhbt+-personers rettigheter.

Det særskilte tilskuddet til foreningen FRI for arbeidet med Rosa kompetanse på 700 000 kroner foreslås videreført.

Post 73 Likestillingssentre

Bevilgningen delfinansierer Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Likestillingssentrene jobber bredt med likestilling. Reform har i tillegg et særskilt mannsperspektiv.

Regjeringen vil styrke arbeidet med kjønnslikestilling, og foreslår derfor videreføring av bevilgningsøkningene til likestillingssentrene som ble innarbeidet ved behandlingen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2022.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddene til likestillingssentrene.

Mål og målgruppe

Tilskuddet på posten skal styrke likestillingsarbeidet som gjøres i regionene og støtte opp om regjeringens ambisjon om en mer offensiv likestillingspolitikk. Målet med bevilgningen er at sentrene fortsetter sin viktige rolle i arbeidet med å fremme kunnskap og kompetanse om likestilling regionalt, lokalt og nasjonalt.

Kriterier for måloppnåelse

Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Offentlig, privat og frivillig sektor samt befolkningen er målgrupper for arbeidet. Sentrene skal bygge sin virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Sentrene har et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Videre skal sentrene være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag.

Oppfølging og kontroll

Sentrene utarbeider årlig rapporter om deres aktiviteter. Bufdir gjennomfører et årlig dialogmøte med tilskuddsmottakerne. Bufdir forvalter tildeling til sentrene og gjennomfører årlige dialogmøter med tilskuddsmottakerne.

Rapport 2021

Rapporten omhandler regjeringens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering i flere sektorer, med særlig vekt på deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Rapporten omfatter også tilskuddsordninger og øremerkede mottakere. Departementet vurderer måloppnåelsen og framdriften på feltet som tilfredsstillende.

Et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

Kjønnsdelte utdanningsvalg

I 2021 har Bufdir hatt oppdrag om å bygge opp en nettside som samler gode tiltak og informasjon om hvordan ungdomsskoler kan legge bedre til rette for at unge skal velge kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg. Nettressursen ble lansert i 2021. På oppdrag fra departementet, har Bufdir også utredet tiltak for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgssektoren.

Et godt trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet

Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet er et organisert samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og regjeringen. I 2021 har arbeidsgruppen diskutert sentrale utfordringer knyttet til likestilling i arbeidslivet. Kultur- og likestillingsministeren deltok i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i 2021, der statsråden drøftet likestillingspolitiske konsekvenser av koronapandemien som gjaldt arbeidslivet.

Likestillingssentrene

I 2021 mottok likestillingssentrene 16,1 mill. kroner i grunntilskudd fra departementet. Tilskuddet har bidratt til at likestillingssentrene har fortsatt, og videreutviklet drift som kunnskaps- og kompetansesentre. I 2021 har sentrene bidratt med veiledning og pådriverarbeid for aktivt likestillingsarbeid regionalt og lokalt, herunder arbeid med å gjøre aktivitets- og redegjørelsespliktene kjent. Sentrene jobber med likestilling knyttet til flere diskrimineringsgrunnlag. Departementet vurderer at bevilgningen bidrar til målet om færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Tilskuddsordningen Familie- og likestillingspolitiske tiltak

I 2021 var det avsatt 7,14 mill. kroner til tilskuddsordningen Familie- og likestillingspolitiske tiltak. Aktiviteter som har blitt prioritert gjennom ordningen er tiltak som bidrar til å bedre likestilling for kvinner og menn, tiltak som bidrar til å engasjere gutter og menn i likestillingsarbeid og tiltak rettet mot likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer som barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid. I 2021 ble det til sammen fordelt driftstilskudd til 15 organisasjoner, mens 12 prosjekter mottok prosjekttilskudd. Med bakgrunn i disse resultatene, vurderer departementet at bevilgningen bidrar til økt likestilling.

CORE – Senter for likestillingsforskning

CORE – Senter for likestillingsforskning er et senter ved Institutt for samfunnsforskning. CORE mottok 4,6 mill. kroner i tilskudd i 2021. COREs forskning har blant annet handlet om velferdsstatens betydning for likestilling, oppslutning om likestillingspolitikk, framtidens arbeidsliv i et likestillingsperspektiv, samt likestilling og ulikhet i lys av covid-19-pandemien. Departementets vurdering er at COREs forskning har gitt et godt grunnlag for politikkutforming og er et viktig kunnskapsgrunnlag for likestilling i arbeidslivet.

Jenter og teknologi

Jenter og teknologi mottok 3,5 mill. kroner i tilskudd i 2021. I 2021 har Jenter og teknologi nådd ut til unge jenter for å inspirere til å velge teknologiutdanning på videregående nivå. Dette er blant annet gjort gjennom en nasjonal livesending hvor rollemodeller informerte og inspirerte jenter på 9. og 10. trinn til å velge teknologiutdanninger på videregående nivå. Arrangementet nådde omtrent 11 000 ungdomsskoleelever. I tillegg deltok over 1 600 jenter på bedriftsbesøk hos over 60 bedrifter nasjonalt. Prosjektet retter seg også mot studenter på universitets- og høyskolenivå.

Likestilt arbeidsliv

Pilotprosjektet Likestilt arbeidsliv mottok 1 mill. kroner i tilskudd i 2021. Likestilt arbeidsliv sertifiserer virksomheter som skal bidra til økt likestilling og mangfold i arbeidslivet. I 2021 har sertifiseringsordningen 30 virksomheter i porteføljen. Prosjektet holder også kurs for virksomheter som ønsker å jobbe bedre med likestilling, inkludering og mangfold.

Færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

Bufdir drifter veiledning og maler utviklet til bruk for offentlige myndigheter og arbeidsgivere i deres arbeid med å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering, og til å redegjøre for arbeidet.

I 2021 har Bufdir jobbet for å videreutvikle det digitale veiledningsmateriellet, utviklet webinarer og opplæringsvideoer, og gjennomført en kommunikasjonskampanje for å gjøre pliktene bedre kjent blant arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Bufdir har videre tatt initiativ til et større og langsiktig forskningsprosjekt i regi av ISF/CORE, som skal gi mer kunnskap om ARP og aktivt likestillingsarbeid.

Ivareta rettighetene til lhbt+-personer, bidra til åpenhet og aktivt motarbeide diskriminering.

I juni 2021 ble undersøkelsen om Levekår blant skeive 2021 lansert, ved Nordlandsforskning og Universitetet i Bergen. For første gang inneholder en levekårsundersøkelse data om transpersoner.

På oppdrag fra Bufdir evaluerte Proba samfunnsanalyse den tidligere handlingsplanen, Trygghet, mangfold og åpenhet (2017-2020). Siste delrapport (2021-3) ble lagt fram i mars 2021.

Det ble lagt fram en lhbt+-handlingsplan i juni 2021.

I 2021 ble det bevilget 15,8 mill. kroner i tilskudd til aktiviteter og drift av frivillige organisasjoner og andre som bidrar til bedre levekår og livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Det ble gitt 29 tilskudd til 24 forskjellige søkere.

Bekjempe rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

I samarbeid med de regionale likestillingssentrene har Bufdir lagt til rette for lokale og regionale dialogmøter. Dette har bidratt til å skape lokalt engasjement og eierskap i arbeidet mot rasisme og diskriminering. En kartlegging fra Rambøll viser at det er behov for økt kompetanse og mer deling av god praksis mellom kommunene. For å imøtekomme dette, samarbeider Bufdir og IMDi om å legge til rette for at lokale handlingsplaner, veiledningsmateriell og god praksis blir mer tilgjengelig for allmenheten.

I 2021 ble NIBR-rapporten Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte lagt fram. Dette temaet har i liten grad vært gjenstand for forskning tidligere, og rapporten har bidratt til ny kunnskap og oppmerksomhet om forskjellsbehandling av utenlandsadopterte. Rundt halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen har opplevd forskjellsbehandling. Funnene inngår som kunnskapsgrunnlag for Bufdirs utredning om etteradopsjonstilbud til adopterte og familiene deres. Dette var tema for et innspillsmøte som barne- og familieministeren inviterte til i juni 2022, der også rasisme ble tatt opp.

På oppdrag fra Bufdir har Minotenk laget en videoutstilling som løfter fram mangfoldet i den muslimske befolkningen. Utstillingen skal bidra til å forebygge hat mot og diskriminering av muslimer.

I september 2021 åpnet utstillingen U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). HL-senteret har utviklet et undervisningsopplegg knyttet til utstillingen. Utstillingen og undervisningsopplegget når mange ulike grupper i befolkningen.

Tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

I 2021 trådte en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i kraft. Tilskuddsordningen, som forvaltes av Bufdir, støtter initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og kommuner kan søke støtte fra ordningen. I 2021 fikk 29 prosjekter støtte. Det er stor søkning til ordningen.

Bekjempe vold, trakassering og hatefulle ytringer

Bufdir har i 2021 innhentet innspill om utfordringsbildet og behov for videre innsats for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Innspillene ble innhentet gjennom en nasjonal konferanse om hatefulle ytringer, digitale innspillsmøter og en nettbasert undersøkelse. Bufdir vurderer at det er viktig å følge med på utviklingen av hatefulle ytringer, og anbefaler at barn og unge særlig bør prioriteres i den videre innsatsen.

Det er gjennomført flere studier som har tilført ny kunnskap om hatefulle ytringer. For eksempel har Institutt for samfunnsforskning (ISF) innhentet kunnskap om deltagere i debatter med hard tone, og hva som bidrar til å skape slike debatter. Forskerne finner at andelen av befolkningen som deltar i opphetede eller aggressive nettdebatter er lav. Menn har nesten dobbelt så stor sannsynlighet som kvinner for å delta i slike debatter. Meningene om moderering er ulike. Flere informanter etterlyser mer transparente kriterier for moderering og tydeligere begrunnelser for hvorfor de får sine kommentarer slettet (ISF Rapport 2021:1).

OsloMet har gjennomført en stordataanalyse av hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier. Rapporten gir et bilde av de mest eksplisitte og ytterliggående hatefulle ytringene rettet mot muslimer i dag. Resultatene viser at hatefulle ytringer mot muslimer utgjør en liten andel av alle ytringer på norske sosiale medier, men at det har vært en markant økning de siste årene.

TryggEst

I løpet av 2021 fikk elleve kommuner vedtak om å bli med i TryggEst.

For å gi kommunene et redskap for å vurdere alvorlighetsgraden i bekymringsmeldinger, er det utarbeidet et verktøy for risikovurdering, samt holdt kurs i risikovurdering. Det ble også inngått en kontrakt om utarbeiding av i alt 13 e-læringskurs på KS-Læring. De tre første kursene ble levert i 2021.

Det ble avholdt en nasjonal konferanse om TryggEst, og avholdt nettverksmøte for kommunene som inngår i TryggEst.

Antall saker kommunene får som inngår i TryggEst, er økende. Sakene handler om voldtekt av personer med utviklingshemming, økonomisk utnytting av eldre, fysisk vold mot personer med rus/psykiatriutfordringer, seksuell utnyttelse av døende med mer. Mange av sakene har pågått over lengre tid, og har medført alvorlige konsekvenser for de utsatte. Flere av sakene har også ført til rettssak og domfellelse. Interessen fra kommuner, konferanser, frivillige organisasjoner og andre, tyder på at TryggEst møter et udekket behov.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Det internasjonale arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering har, i likhet med alt annet internasjonalt arbeid, vært sterkt preget av covid-19-situasjonen også i 2021. Internasjonale møter har blitt utsatt, gjennomført i mindre skala eller vært avholdt digitalt.

FNs kvinnekommisjon (CSW)

FNs kvinnekommisjon (CSW) er en sentral møteplass for å diskutere situasjonen for kvinner globalt. Møtene i kvinnekommisjonen finner sted i mars hvert år. I 2021 var tema for kvinnekommisjonen kvinners deltakelse i det offentlige liv og avskaffelse av vold for å oppnå likestilling og myndiggjøring av alle kvinner og jenter. På grunn av covid-19 ble møtet i 2021 gjennomført i hybrid form med hovedsakelig digitale møter. Statene kom etter vanskelige forhandlinger til enighet om et sluttdokument fra møtet.

Ministerrådet for likestilling og LGBTI (MR-JÄM)

Norge deltar i det nordiske likestillingssamarbeidet i Nordisk ministerråd. Siden 1. januar 2020 har likestillingsministrene i tillegg til å arbeide for kjønnslikestilling, hatt ansvar for å fremme lhbt+-personers rettigheter.

De nordiske likestillingsministerne har gjennom flere år arbeidet for økt likestilling på utdannings- og arbeidsmarkedet. I 2020 vedtok likestillingsministrene et langsiktig forskningsprosjektet for å motvirke seksuell trakassering på arbeidsmarkedet. Prosjektet skal ferdigstilles i 2023 og er et samarbeid mellom arbeidsmarkedssektoren (MR-A), kultursektoren (MR-K) og barn- og ungefeltet (NORDBUK). På lhbt+-feltet har satsingen vært rettet mot å innhente mer kunnskap om arbeid mot hatkriminalitet rettet mot lhbt+-personer i Norden.

EUs Web Accessibility Directive (WAD)

EUs Web Accessibility Directive (WAD) stiller nye krav om universell utforming av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Direktivet stiller krav om synstolkning av forhåndsinnspilt video som publiseres på nett, at offentlige organers intranett og nettsider utformes universelt og at offentlige organer utarbeider en tilgjengelighetserklæring og sørger for en tilbakemeldingsfunksjon for brukere. Offentlige organer plikter å oppfylle den oppdaterte tekniske standarden (WCAG 2.1) som viderefører kravene fra den tidligere standarden (WCAG 2.0). WAD-direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i likestillings- og diskrimineringslovgivningen som gjennomfører direktivets krav i norsk rett. Lovendringene trådte i kraft i januar 2022, med en ovregangsperiode fram til 1. januar 2023. De tekniske kravene er gjennomført gjennom endringer i Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger som forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet.

The European Accessibility Act – tilgjengelighetsdirektivet

Tilgjengelighetsdirektivet – European Accessibility Act, EU 2019/882 – ble vedtatt i EU i 2019. Direktivet stiller krav om at markedsdeltakere sørger for universell utforming av visse produkter og tjenester, som for eksempel bankterminaler, minibank og billettautomater samt banktjenester rettet mot forbrukere, e-handel og e-bøker. Direktivet handler både om å bedre rammebetingelsene for næringslivet (markedsperspektiv), og å underbygge medlemslandenes innsats for å bidra til inkludering av personer med ulike funksjonsnedsettelser og aldrende befolkning til det digitale samfunnet, samt å oppfylle kravene i FNs konvensjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (rettighetsperspektiv). Direktivet anses som EØS-relevant og er under vurdering i EØS- og EFTA-landene.

Tilgjengelighetsdirektivet behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføring i norsk rett. Direktivet berører flere departementets ansvarsområder, og arbeidet med gjennomføring i norsk rett utføres i tett samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kultur- og likestillingsdepartementet har utarbeidet et høringsnotat med forslag om gjennomføring av direktivet. Departementet har også hentet inn to eksterne juridiske utredninger og en samfunnsøkonomisk utredning som har dannet grunnlaget for utarbeidelsen av forslaget i høringsnotatet. Høringsnotatet ble sendt på høring i juni 2021. Departementet følger opp innspillene i høringsnotatet og skal deretter utarbeide en lovproposisjon for Stortinget.

Styrket kunnskapsgrunnlag for mer likestilling og mindre diskriminering på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag.

Som grunnlag for det videre arbeid med en tverrsektoriell kunnskapsstrategi finansierte Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021 to viktige leveranser:

  • En aktørmatrise for likestillingsfeltet, utarbeidet av Norges forskningsråd i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og Bufdir.

  • En samlet kartlegging av publisert norsk og nordisk forskning om likestilling og diskriminering, gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

NIFU identifiserte gjennom sin kartlegging om lag 2 500 nordiske forskningspublikasjoner om likestilling og diskriminering fra perioden 2010–2020. Et hovedfunn etter kartleggingen er at det er svært store forskjeller i tilfanget av forskningsbasert kunnskap relatert til de ulike diskrimineringsgrunnlagene – og relatert til ulike samfunnsarenaer.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

15 227

20 897

20 682

70

Funksjonshemmedes organisasjoner

249 350

246 550

253 820

71

Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan nyttes under post 21

33 224

31 175

32 095

72

Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet

24 894

25 290

26 040

73

Aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse

18 481

Sum kap. 352

341 176

323 912

332 637

Innledning

Kapitlet omfatter tilskuddsordninger, tilskudd til navngitte mottakere, prosjekter og forsknings- og utviklingsmidler av særlig relevans på området funksjonsnedsettelse. Bevilgningene bygger opp under regjeringens overordnede likestillingsmål på området funksjonsnedsettelse.

Mål og strategier for 2023

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Tilskuddsordningene skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling for alle. Regjeringen ønsker også å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for politikkutvikling, gjennom å bevilge midler til relevante forskningsprosjekter.

Bevilgingen under dette kapitlet skal bygge opp under regjeringens likestillingsmål omtalt i del 1.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil støtte opp under offentlige myndigheters og arbeidsgiveres plikter til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering innenfor sin virksomhet. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsespliktene omfatter blant annet tiltak for å bygge ned barrierer mot deltakelse i arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse.

Det er et mål for regjeringen at alle skal ha like muligheter til å delta på de arenaene de selv ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Det gjelder blant annet valg av utdanning og mulighet til å delta i arbeidslivet, samt deltakelse og inkludering i idrett og kunst- og kulturlivet.

I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Regjeringen legger CRPD til grunn for arbeidet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse og vil inkorporere den i norsk lov.

I 2023 vil arbeidet med å bygge opp kunnskap om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne hos statsforvaltere og i kommunene fortsette. Bufdir har utarbeidet veiledning om artikkel 24, lik rett til utdanning, og vil gi kommunene opplæring i hvordan de kan jobbe for å oppfylle plikten til å sikre lik rett til utdanning i sin virksomhet. Bufdir vil utarbeide veiledning til ytterligere to bestemmelser i konvensjonen, og har igangsatt et forskningsprosjekt som skal kartlegge effektene av veiledningen som gis fra statsforvalterne og direktoratet.

Det er behov for kunnskap om hatefulle ytringer og trakassering rettet mot personer med funksjonsnedsettelse. Bufdir er i gang med å innhente kunnskap om hvordan hatefulle ytringer, hatkriminalitet og trakassering rettet mot personer med funksjonsnedsettelse arter seg, og hvilke konsekvenser det har. Prosjektet, som skal ferdigstilles innen utgangen av 2023, skal undersøke hets, trakassering og hatefulle ytringer i sammenheng med andre typer krenkelser og vold som personer med funksjonsnedsettelse opplever.

Universell utforming er en samfunnskvalitet med betydning for hele befolkningen og et viktig virkemiddel for å oppnå likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere politikken på området. Sektordepartementene har ansvaret for politikk og tiltak for universell utforming på eget sektorområde.

Det er fortsatt behov for mer forskning og kunnskap om temaet innenfor flere sektorer for å sikre reell universell utforming av samfunnet. Regjeringen vil bidra til økt kunnskap om universell utforming, særlig på sektorer med store utfordringer.

Regjeringen vil videreføre handlingsplanen Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge for perioden 2021–2025.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Regjeringen legger stor vekt på å delta i internasjonale fora der tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering diskuteres, og hvor normer for ny politikk utvikles, både i nordisk, europeisk og global sammenheng. Norge deltar blant annet i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet gjennom Nordisk Ministerråd som omfatter nordisk samarbeid på området funksjonsnedsettelse.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), legger føringer for den norske lovgivningen og politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere det internasjonale arbeidet om menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelse. I 2023 skal Norge etter planen rapportere til CRPD-komiteen om oppfølging av konvensjonsforpliktelsene.

Budsjettforslag 2023

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingstiltak som er av særlig relevans på området nedsatt funksjonsevne. Enkelte av tiltakene har varighet over flere år. Bevilgningen på posten er nedjustert med 770 000 kroner knyttet til tilskudd til Statistisk sentralbyrå (SSB) og registerbasert statistikk om nedsatt funksjonsevne. Midlene skal fra 2023 inngå i SSBs grunnfinansiering og er derfor overført til kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter på Finansdepartementets budsjett.

Post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

Bevilgningen på posten skal finansiere tilskuddsordningene til funksjonshemmedes organisasjoner og fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

I statsbudsjettet for 2022 ble det innarbeidet et tilskudd til Stiftelsen TV BRA, som er en TV-kanal av, for og med utviklingshemmede. Tilskuddet foreslås videreført i 2023 med 3,7 mill. kroner.

Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten skal stimulere og støtte tiltak for universell utforming og bidra til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen for universell utforming. Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet, bedre livskvalitet og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse.

I bevilgningsforslaget inngår også tilskudd til Standard Norge til utvikling av standarder for universell utforming, Norsk design- og arkitektursenter til innovasjonstiltak og kompetanseheving av formgivere og KS til nettverksprosjekt for universell utforming i kommunesektoren. Disse mottakerne har unik kompetanse og posisjon innen sine sektorer til å gjennomføre oppgavene de får tilskudd til. Det er av denne grunn også ønskelig at mottakerne får mulighet til å utvikle tiltakene over tid. Midler tilstås etter søknad, og det kreves både faglig og økonomisk rapportering på bruk av midlene.

Regjeringen skal i 2023 levere Norges 2. og 3. rapport til FN-komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet et tilskudd på 300 000 kroner til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for koordinering av arbeidet med alternativ rapport fra sivilt samfunn.

Bevilgningen på posten skal utover dette dekke utgifter i Bufdir til forvaltning og oppfølging av tilskuddsordningen til universell utforming – kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon.

Det kan gis støtte til tiltak som bidrar til:

  • forskning og kunnskapsutvikling på området universell utforming

  • nyskapning i form av produkt-, plan- eller systemutvikling innen universell utforming

  • kompetanseheving og effektiv spredning av informasjon om universell utforming

Post 72 Funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet

Bevilgningen på posten skal finansiere tilskuddsordningen til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tiltak som er direkte rettet mot å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne kan få støtte gjennom ordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

I statsbudsjettet for 2022 ble det innarbeidet et tilskudd til stiftelsen HELT MED. Stiftelsen HELT MED bidrar med mangfold og inkludering ved at det opprettes arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming. Bevilgningen foreslås videreført i 2023 med 11,3 mill. kroner.

Rapport 2021

Rapporten omfatter arbeid for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, med særlig vekt på kompetanseheving og kunnskapsutvikling. Rapporten omfatter også universell utforming, med vekt på et samfunn der alle kan delta. Internasjonalt arbeid er også inkludert. Departementets samlede vurdering er at måloppnåelsen og fremdriften på feltet er tilfredsstillende.

Færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv

Et samfunn for alle

Strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030, Et samfunn for alle, ble lagt fram i 2018. Strategien hviler på fire pilarer:

  • utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak,

  • jobbe for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering,

  • bedre samordning på alle nivåer,

  • fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid.

Strategien ble fulgt opp av en handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse: Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter som ble lansert i 2019. Planen gjelder for perioden 2020–2025 og er dynamisk.

Kunnskap om status for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

I 2021 startet Bufdir en større gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Arbeidet skal bidra til synliggjøring av likestillings-, diskriminerings- og menneskerettsutfordringer blant personer med funksjonsnedsettelse på tvers av sektorer, og kunnskapsbehov på området. Arbeidet omfatter blant annet en gjennomgang av statistikk som brukes til å dokumentere status for likestilling og diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, blant annet SSBs utvalgsundersøkelser.

Likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er integrert i direktoratets FoU om aktivitets- og redegjørelsespliktene og risiko for diskriminering ved bruk av kunstig intelligens i offentlig forvaltning.

CRPD-prosjektet

Et viktig tiltak i handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er å øke kunnskapen om CRPD i norske kommuner. Bufdir driver CRPD-prosjektet i samarbeid med statsforvalterne i Troms og Finnmark, Trøndelag, Rogaland, Oslo og Viken.

Disse statsforvalterne fikk i 2020 i oppdrag å samarbeide med Bufdir om å utvikle og spre opplærings- og informasjonsmateriell om CRPD. Oppdraget ble videreført for 2021/22, og Bufdir har i samarbeid med statsforvalterne og berørte etater utviklet et helhetlig kunnskapsmateriell for kommunene knyttet til konvensjonen

Det er per nå 26 pilotkommuner som deltar i prosjektet.

Veiledning om ARP

Bufdir har utarbeidet veiledning til offentlige myndigheter og offentlige og private arbeidsgivere om hvordan de kan arbeide aktivt for likestilling, blant annet av personer med funksjonsnedsettelse i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24 og 26. Veiledningen gir konkrete råd om hvordan arbeidsgivere kan kartlegge risikoer for diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse innenfor sin virksomhet, og ideer om tiltak som kan iverksettes for å sikre likestilling. I 2021 har Bufdir jobbet for å videreutvikle veiledningsmateriellet, og har tatt initiativ til et større forskningsprosjekt som skal gi mer forskningsbasert kunnskap om ARP og aktivt likestillingsarbeid.

Tilskudd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Aktivitetstiltak til barn og unge med funksjonsnedsettelse

I revidert nasjonalbudsjett i juni 2021, ble det besluttet å opprette en ettårig tilskuddordning for å dempe konsekvensene som barn og unge med nedsatt funksjonsevne har hatt under pandemien. Det kunne søkes om prosjekttilskudd til gjennomføring av, tilrettelegging for, utstyr til aktivitet og deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for målgruppen.

Det ble tildelt i underkant av 14 mill. kroner til 62 aktører. I disse søknadene var det søkt om deltakelse på ulike aktiviteter for i underkant av 6 000 personer med funksjonsnedsettelse under 26 år.

Interessepolitisk arbeid

Målet med tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke muligheten for frivillige og landsomfattende organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne til å jobbe mot diskriminering og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse i samfunnet. Det ble utbetalt 234 mill. kroner i 2021. Størstedelen av midlene gikk til driftstilskudd til organisasjoner (198 mill. kroner).

Bufdir mottok 136 søknader om ordinært tilskudd, og 133 organisasjoner med til sammen 420 000 medlemmer fikk tildelt ordinært tilskudd. Seks organisasjoner mottok særskilt tilskudd etter øremerking.

Bufdir gjennomførte i juli 2020 en kartlegging som tyder på at koronapandemien har hatt negative konsekvenser for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. På bakgrunn av dette ble det i revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Som følge av koronapandemien ble det besluttet å tilføye midlertidige bestemmelser for tilskuddsårene 2022 og 2023 i forskriften. For tilskuddsåret 2023 kan organisasjonene selv velge om de vil benytte 2019 eller 2021 som grunnlagsår. Generelt kan man forvente at aktiviteten i organisasjonene i 2021 har vært lavere i forhold til årene før pandemien.

Bedre levekårene og livskvaliteten for personer med funksjonsnedsettelse

I 2021 ble tiltak som bidrar til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utdanning eller arbeid og tiltak som bidrar til kunnskap om og bevisstgjøring rundt CRPD, prioritert i tilskuddsordningen for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med funksjonsnedsettelse. Bufdir mottok 55 søknader i 2021, og innvilget 10 søknader. 8,4 mill. kroner var bundet opp til 16 flerårige prosjekter som var innvilget i tidligere år. Det ble bevilget til sammen 24,9 mill. kroner.

På grunn av koronapandemien ble det i 2020 besluttet at tilskuddsmottakerne fikk mulighet til å gjennomføre alternative typer tiltak, så lenge dette var i tråd med målet for tilskuddsordningen, og at tiltaket ble gjennomført i tråd med anbefalinger og råd fra helsemyndighetene. Dette unntaket gjaldt også for 2021.

Fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

Målet er å gi det sivile samfunnet, ved frivillige organisasjoner og stiftelser, mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Bufdir mottok 106 søknader i 2021, og innvilget 83 søknader. Det ble bevilget til sammen 15,3 mill. kroner.

Bevilgingen skal prioriteres til sommerleir i regi av organisasjoner som er godkjente under regelverket for Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. I 2021 ble det søkt om deltakelse på ulike fritidsaktiviteter for nærmere 5 049 personer med funksjonsnedsettelse totalt. Av disse var i underkant av 3 485 under 26 år. Det var nærmere 4 823 ledsagere/hjelpere som bisto ved gjennomføring av prosjektene

Fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

EUs direktiv om tilgjengelighet

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeidet sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet om den nasjonale gjennomføringen av EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, WAD (EU 2016/2102). Direktivet er gjennomført i norsk rett.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider videre sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet om den nasjonale gjennomføringen av EUs direktiv om tilgjengelighetskrav for varer og tjenester, EAA (EU 2018/882). Et forslag til gjennomføring ble sendt på høring medio 2021.

Handlingsplan for universell utforming

Handlingsplanen for universell utforming for perioden 2021-2025 med tittelen Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet samfunn, ble lagt fram i august 2021. Planen skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Handlingsplanen inneholder 65 tiltak blant annet innen arealplanlegging, infrastruktur, bygg, transport og digitalisering i tillegg til utvikling av universelle løsninger på nye områder. Åtte departementer har tiltak i planen.

Handlingsplanen bygger på evaluering av tre tidligere handlingsplaner for universell utforming og tilstandsanalyse på feltet. Evalueringen viser at de aller fleste tiltakene er gjennomført i samsvar med planer og budsjetter.

Bufdir har ansvar for flere nettverk og samarbeidsorganer som dekker ulike sektorer av handlingsplanen. I tillegg har direktoratet ansvar for samlet rapportering av tiltakene i planen.

Bufdir, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har etablert en koordineringsgruppe for å samarbeide om å løfte temaet universell utforming i barnehage- og skolebygg.

Tilskudd til Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming

Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet, og bedre livskvalitet og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Bufdir mottok 73 søknader i hovedutlysningen og innvilget 36 søknader. Det ble bevilget til sammen 14,5 mill. kroner.

I tilleggsutlysningen rettet mot kommuner i KS-nettverket for universell utforming, mottok Bufdir 22 søknader og innvilget 19 søknader. Det ble bevilget om lag 3 mill. kroner.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt samarbeid

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Det 14. statspartsmøtet i forbindelse med FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ble gjennomført i New York i perioden 15.–17. juni 2021. Hovedtema var covid-19 og hvordan man i denne sammenheng kan sikre behov og rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Møtet var i hovedsak digitalt.

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

50

Basisbevilgning

49 042

49 040

50 195

Sum kap. 353

49 042

49 040

50 195

Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. LDO er administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Organisering og virksomhet fremgår av diskrimineringsombudsloven. Ombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet skal også arbeide for å fremme likebehandling i arbeidslivet, uavhengig av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Ombudet skal være en aktiv pådriver for mer likestilling i samfunnet. Ombudet skal gi informasjon, støtte og veiledning om likestillingsregelverket, og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ombudet skal videre føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) og konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Mål og strategier for 2023

Regjeringens mål er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet. Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som er et veilednings- og pådriverorgan, og som skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter de nye reglene, og Diskrimineringsnemnda som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker.

Budsjettforslag 2023

Post 50 Basisbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Rapport 2021

Rapporten omfatter Likestillings- og diskrimineringsombudets aktivitet som et veilednings- og pådriverorgan på likestillings- og diskrimineringsområdet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet under kap. 353 er innfridd.

Antall forespørsler til ombudets veiledningstjeneste har økt med 26 pst. I 2021 mottok ombudet totalt 2 483 forespørsler om veiledning. 50 pst. av henvendelsene dreier seg om arbeidsliv; kjønn ligger på topp med 25 pst. tett fulgt av funksjonsnedsettelse 20 pst. Til tross for økningen har ikke responstiden til LDO økt.

Seksuell trakassering

Seksuell trakassering har vært et av hovedsatsingsområdene til ombudet i 2021. Ombudet har blant annet tilpasset Sette strek-veilederen (som gir en praktisk hjelp til å forebygge og håndtere seksuell trakassering) til helse- og omsorgssektoren. LDO har samarbeidet med forsvaret og politihøyskolen i arbeidet mot seksuell trakassering

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

I 2021 har ombudet utviklet og oppdatert hjemmesidene for å gi grundig informasjon om hvordan arbeidsgivere og offentlige virksomheter både skal og kan jobbe for likestilling og hindre diskriminering i sine virksomheter. Ombudet har videre utarbeidet en egen side på engelsk med informasjon om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Fotnoter

1.

Kilde: Norsk kulturråd og institusjonenes årsrapporter.

2.

Dette omfatter museene på kap. 328, post 70 samt følgende institusjoner på kap. 328, post 78: Astrup Fearnley Museet, Det Internasjonale Barnekunstmuseet, Jødisk museum i Oslo, Kistefos-museet, Norsk Skogfinsk Museum, Ishavsmuseet Aarvak, Jødisk Museum Trondheim og Skibladner.

Til forsiden