Forsiden

Prop. 1 S (2022–2023)

FOR BUDSJETTÅRET 2023 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Overordnete mål for kultur- og likestillingspolitikken

Målet for kultur- og likestillingspolitikken er at folk i hele landet skal få frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker.

Mulighetene for deltakelse skal ikke defineres av forhold som sosial bakgrunn, økonomi, kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering, alder, funksjonsevne, etnisitet, eller hvor i landet du bor. Alle skal kunne ha gleden av kultur- og idrettsopplevelser. Derfor bygger regjeringen videre på fellesskapsløsningene i den norske modellen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.

Kulturen bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og med mål om gradvis å øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent. I dette kulturløftet vil regjeringen særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Regjeringen vil styrke de universelle ordningene, slik som bibliotek, fritidsklubber og Den kulturelle skolesekken. Målet er å bygge opp under fellesskapsløsningene, der målgruppen er alle.

Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser, sikre kulturinstitusjonene og satse på det frie feltet. Det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje med andre arbeidsfolk. Regjeringen har derfor iverksatt arbeidet med en ny kunstnermelding. Kultur- og kunstnerpolitikken skal på den ene siden sikre at befolkningen har tilgang til et mangfold av kunstuttrykk i hele landet og på den andre siden sikre et vitalt og mangfoldig kunstfelt med rimelige arbeidsvilkår for kunstnere. I meldingen skal dagens tiltak og virkemidler gjennomgås, og det skal legges fram forslag til en helhetlig kunstnerpolitikk.

Å styrke lokal og regional kultur handler både om økonomiske ressurser og et forsterket lovverk. Regjeringen har derfor iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.

Kulturlivets rammer er basert på den samlede innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene og en rekke private aktører. Et godt samspill mellom offentlig og privat engasjement er viktig for å realisere de kulturpolitiske målene. Regjeringen har styrket samarbeidet med KS, slik at alle forvaltningsnivåer skal trekke i samme retning.

Fritidsaktiviteter og idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle. Deltakelse i kor, korps, band, festivaler, dansegrupper, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, lesesirkler, historielag, kunstklubber og et mangfold av andre aktiviteter har stor betydning for den enkelte og i lokalsamfunnet. Regjeringen vil derfor igangsette arbeidet med å utvikle en strategi for hva kulturfrivilligheten består i, og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for aktivtitet og deltakelse.

Kulturfrivilligheten er også viktig for arbeidsmarkedet for profesjonelle kunstnere. Strategien for kulturfrivilligheten skal derfor se på samspillet mellom den profesjonelle og frivillige kulturen. Det er et mål å sikre tilgang på gode og riktige møteplasser for øvelse og framføring, samt å bidra til en bærekraftig økonomi gjennom gode tilskuddsordninger for kulturfrivilligheten. Arbeidet med strategien vil skje i nært samarbeid med organisasjonene for kulturfrivilligheten, kommunesektoren og andre statlige instanser.

Regjeringen vil særlig satse på barn og unge, og at terskelen for deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter blir så lav som mulig. Regjeringen vil legge til rette for at det blir bygd flere idrettsanlegg og at prisene og utstyrspresset blir redusert. Frivilligheten og idretten skal ha god finansiering og stor frihet, slik at de blir i stand til å oppfylle sin samfunnsrolle som fellesskapsarena.

Regjeringens mål er at alle grupper i samfunnet har tilgang til et godt medietilbud og en opplyst offentlig samtale. Mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati, og mediepolitikken er derfor grunnleggende demokratipolitikk. Det er viktig med troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet. Regjeringen vil sikre ytringsfrihet gjennom de frie mediene, og redaktører og journalister skal ha et spesielt vern.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering står sentralt for regjeringen, og må foregå på alle sentrale samfunnsområder. Det omfatter en særskilt innsats på områdene likestilling mellom kvinner og menn, mellom mennesker med ulik seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, i tillegg til funksjonsevne, etnisitet, religion og alder.

Regjeringen anerkjenner at selv om vi er kommet langt i arbeidet for et likestilt, mangfoldig og trygt samfunn for alle i Norge, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår.

Regjeringen vil arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Det er et mål å sørge for at flere kvinner i større grad blir økonomisk uavhengige. Regjeringen vil også styrke arbeidet mot seksuell trakassering og trappe opp innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Natt til 25. juni 2022 ble skeive i Norge hardt rammet i det som virker som et målrettet angrep. Det ble en smertelig påminnelse om at det fortsatt må arbeides for at Norge skal bli et tryggere, mer likestilt og inkluderende samfunn for alle lhbt+-personer. Organisasjonene som arbeider for å fremme mangfold innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, spiller en særlig viktig rolle her.

Arbeidet med likestilling og mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kultur- og likestillingsdepartementets politikkområder.

1.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2023

Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjett er på til sammen 23,3 mrd. kroner. Det er en økning på 1 367 mill. kroner fra saldert budsjett 2022, eller tilsvarende 6,2 pst.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er:

  • Regjeringen vil legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, og foreslår å øke bevilgningene til ordningen med 125 mill. kroner, til totalt 2 025 mill. kroner i 2023. Sammen med økningen på 150 mill. kroner som ble innarbeidet ved behandlingen av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2022, innebærer det at ordningen er styrket med til sammen 275 mill. kroner.

  • Regjeringen har etablert en strømstøtteordning for frivillige organisasjoner for å gjøre frivilligheten i stand til å opprettholde aktiviteten til tross for økte strømpriser. Ordningen foreslås videreført i første halvår 2023 med en samlet bevilgning på 770 mill. kroner.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til organisasjonene som arbeider med å fremme aksept for mangfoldet innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og foreslår å styrke tilskuddsordningen for lhbt+-organisasjonene med 15 mill. kroner. Økningen skal blant annet bidra til å styrke oppfølgingen av lhbt+-feltet etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.

  • Regjeringen vil fremme mangfold og talentutvikling innen film og dataspill, og foreslår å øke bevilgningene til Filmfondet med 20 mill. kroner i 2023. 5 mill. kroner av denne økningen er øremerket satsing på dataspill og dataspillkultur.

  • Regjeringen vil styrke litteratur- og leselysttiltak med en økning på 1 mill. kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler til kulturformål skal fordeles i 2023.

  • Regjeringen vil fremme samisk kunst og kultur og foreslår 5 mill. kroner til videre planlegging av prosjektet om nye lokaler for det samiske museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok.

  • Bevilgningene til kunstnerstipendordningene foreslås videreført med til sammen 434 mill. kroner, hvilket innebærer en videreføring av de 100 nye stipendhjemlene som ordningene ble styrket med i forbindelse med behandlingen av tilleggsproposisjonen til 2022-budsjettet. Videreføringen av stipendhjemlene og økningen i stipendsatsene er et ledd i regjeringens arbeid med å sikre kunstnere gode arbeidsmuligheter og arbeidsvilkår.

  • Regjeringen vil styrke arbeidet med kjønnslikestilling. Bevilgningene til likestillingssentrene og andre likestillingspolitiske tiltak ble styrket ved behandlingen av tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2022. Regjeringen foreslår å videreføre denne økningen i 2023.

Den økonomiske situasjonen er sterkt preget av krigen i Ukraina, engergikrisen i Europa og kraftig prisvekst. Samtidig som norsk økonomi går for fullt, blir det dyrere å leve for folk. Hovedmålet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er å få kontroll med den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene.

Trygg økonomisk styring beskytter vanlige folk mot høyere og raskere renteøkninger. I denne situasjonen handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre penger. Dette vil også måtte gjelde for overføringene over kulturbudsjettet. Kultur- og frivillighetssektoren vil, som alle andre prioriterte sektorområder, måtte forholde seg til gjeldende økonomiske rammevilkår.

De statlige overføringene over kulturbudsjettet er i all hovedsak foreslått videreført i forslaget til statsbudsjett for 2023. I lys av den økonomiske situasjonen representerer det i seg selv en viktig prioritering.

1.3 Andre saker

Navngitte tilskuddsmottakere

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen, utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen har derfor startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Se Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok for ytterligere beskrivelse.

På Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett for 2022 er det navngitt om lag 320 tilskuddsmottakere med angitte beløp. Den samlede bevilgningen til disse formålene er på om lag 5,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2022, noe som utgjør 37 pst. av det samlede budsjettet på ca. 21 mrd. kroner.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil i lys av områdegjennomgangen sette i gang en prosess for å se på mulighetene for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere på departementets budsjettområde og innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger. Slike søkbare ordninger må imidlertid utformes på en slik måte at de ivaretar overordnede kulturpolitiske mål, slik som f.eks. geografisk spredning, bredde i kulturtilbud og nødvendig forutsigbarhet for det profesjonelle kulturlivet. Departementet vil legge vekt på å forankre et slikt arbeid i nær dialog med sektoren og berørte aktører.

Justeringer i tilskuddsforvaltningen

De senere år er store deler av tilskuddsforvaltningen i Kultur- og likestillingsdepartementet delegert til underliggende virksomheter. Dette gjelder forvaltning av både tilskuddsordninger og enkeltvise tilskudd til navngitte mottakere. Et gjennomgående prinsipp i forvaltning av tilskudd er at den skal tilpasses tilskuddets omfang, risiko og vesentlighet. Med bakgrunn i utvikling av regelverk og at en større andel av tilskuddsforvaltningen er overført til underliggende virksomheter, har departementet modifisert inndelingen i ulike styringsnivåer fastsatt i Prop. 1 S (2010–2011). Det er utarbeidet egne regler for oppfølging av tilskudd der forvaltningen er delegert. I den grad forvaltning av tilskudd gjennomføres av departementet selv, er den basert på risikovurderinger som er knyttet til tilskuddets vesentlighet, størrelse og tidshorisont.

Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse (SPK) innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Saken var omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Arbeids- og sosialdepartementet på sidene 28 og 29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene i saldert budsjett 2022 av pensjonspremier etter gammel premiemodell var basert på estimert pensjonsgrunnlag per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. Regjeringen foreslår som følge av dette å redusere bevilgningene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett med til sammen 2,6 mill. kroner. Forslaget berører utgiftsbevilgningene på driftspostene (01-postene). Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) for nærmere omtale.

Endrede jobbreisevaner

Covid-19-pandemien endret våre jobbreisevaner og førte til økt samhandling på digitale plattformer. Erfaringer etter pandemien viser at disse endringene vedvarer. På bakgrunn av dette foreslås de samlede driftsbevilgningene (01-postene) under Kultur- og likestillingsdepartementet redusert med 9 mill. kroner.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2023

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

204 526

204 326

208 721

2,2

Sum kategori 08.10

204 526

204 326

208 721

2,2

Frivillighetsformål

315

Frivillighetsformål

2 583 012

2 702 209

3 561 520

31,8

Sum kategori 08.15

2 583 012

2 702 209

3 561 520

31,8

Kulturformål

320

Norsk kulturråd

2 179 490

2 185 544

2 253 062

3,1

322

Bygg og offentlige rom

457 681

619 528

517 981

-16,4

323

Musikk og scenekunst

2 936 457

2 832 022

2 909 372

2,7

325

Allmenne kulturformål

4 954 858

475 243

460 253

-3,2

326

Språk- og bibliotekformål

950 940

995 589

1 011 691

1,6

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

89 112

93 443

95 188

1,9

328

Museer m.m.

2 425 602

2 114 935

2 366 415

11,9

329

Arkivformål

442 172

490 449

492 849

0,5

Sum kategori 08.20

14 436 312

9 806 753

10 106 811

3,1

Medieformål m.m.

334

Film- og dataspillformål

923 543

926 549

963 902

4,0

335

Medieformål

6 859 351

7 416 443

7 523 958

1,4

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

277 349

290 905

315 030

8,3

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

92 801

98 449

102 615

4,2

Sum kategori 08.30

8 153 044

8 732 346

8 905 505

2,0

Likestilling

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

22 476

25 075

26 496

5,7

351

Likestilling

77 198

115 409

134 634

16,7

352

Nedsatt funksjonsevne

341 176

323 912

332 637

2,7

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

49 042

49 040

50 195

2,4

Sum kategori 08.45

489 892

513 436

543 962

5,9

Sum programområde 08

25 866 786

21 959 070

23 326 519

6,2

Sum utgifter

25 866 786

21 959 070

23 326 519

6,2

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon

3300

Kultur- og likestillingsdepartementet

93

96

3,2

Sum kategori 08.10

93

96

3,2

Kulturformål

3320

Norsk kulturråd

10 554

4 540

4 676

3,0

3322

Bygg og offentlige rom

21 663

33 487

34 491

3,0

3323

Musikk og scenekunst

16 467

30 497

31 412

3,0

3325

Allmenne kulturformål

2 004

2 273

2 341

3,0

3326

Språk- og bibliotekformål

33 301

39 067

40 239

3,0

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

19 622

36 462

37 556

3,0

3329

Arkivformål

5 184

12 472

7 846

-37,1

Sum kategori 08.20

108 795

158 798

158 561

-0,1

Medieformål m.m.

3334

Film- og dataspillformål

9 976

13 447

13 851

3,0

3335

Medieformål

2 985

2 297

3 120

35,8

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

17 261

16 194

16 414

1,4

Sum kategori 08.30

30 222

31 938

33 385

4,5

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

86 438

107 510

106 620

-0,8

Sum kategori 08.50

86 438

107 510

106 620

-0,8

Sum programområde 08

225 455

298 339

298 662

0,1

Sum inntekter

225 455

298 339

298 662

0,1

Under Kultur- og likestillingsdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2022

Forslag 2023

315

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

7 661

10 230

320

72

Kunstnerstipend m.m.

26 139

266 620

322

21

Spesielle driftsutgifter

4 402

41 140

322

70

Nasjonale kulturbygg

44 923

435 600

323

21

Spesielle driftsutgifter

11 802

66 046

325

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

25 062

28 389

325

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

7 480

97 900

326

21

Spesielle driftsutgifter

3 695

17 188

329

21

Spesielle driftsutgifter

3 301

4 971

334

21

Spesielle driftsutgifter

6 998

334

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

44 583

39 500

334

73

Regionale filmvirksomheter

3 501

114 620

334

75

Internasjonale film- og medieavtaler

3 449

20 060

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

11 856

22 240

337

71

Vederlagsordninger mv.

5 246

260 430

339

21

Spesielle driftsutgifter

610

6 282

351

21

Spesielle driftsutgifter

1 082

20 659

352

21

Spesielle driftsutgifter

5 122

20 682

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2021–2022

35, nr. 48

Mål om å sikre et trygt arbeidsliv

Ja

2021–2022

397

Sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune

Ja

2021–2022

402

Utvide definisjonen av pengespill på hest

Ja

2021–2022

403

Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»

Nei

2021–2022

501

Styrke samarbeidet for en sunnere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Nei

2021–2022

502

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe

Nei

2021–2022

503

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Nei

2020–2021

66

Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge

Ja

2020–2021

755

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Nei

2020–2021

788

Innlemme symbolspråk i språkloven

Nei

2018–2019

706

Endre forskrift om kringkasting

Nei

2017–2018

199

Kunstnermelding

Nei

2017–2018

690

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige spillaktører

Ja

2017–2018

695

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper.

Nei

2017–2018

729

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Nei

2017–2018

730

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Nei

2017–2018

731

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Nei

2017–2018

894

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Nei

2017–2018

895

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Nei

2017–2018

896

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Nei

2017–2018

897

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Nei

2017–2018

900

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Nei

2017–2018

901

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Nei

2017–2018

902

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Nei

2017–2018

903

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Nei

2017–2018

904

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Nei

2017–2018

905

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Nei

2017–2018

906

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Nei

2016–2017

638

Hovedbingospill via internett

Ja

2014–2015

60

Nasjonalgalleriet

Nei

Stortingssesjon (2021–2022)

Mål om å sikre et trygt arbeidsliv

Vedtak 35, nr. 48, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at blant målene som fremmes for institusjoner som mottar hele sitt tilskudd fra staten, eller gjennom en 70/30-deling, også inkluderes at institusjonene går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med særlig vekt på faste ansettelser og ivaretakelse av opphavsrett.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2021–2022) og Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022.

Kultur- og likestillingsdepartementet la inn følgende tekst i tilskuddsbrev til aktuelle tilskuddsmottakere for 2022: «De etablerte, offentlig finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold, og for å sørge for at opphavsretten ivaretas, herunder reglene om rett til rimelig vederlag i åndsverkloven.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune.

Vedtak nr. 397, 17. februar 2022

«Stortinget ber regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune med om lag tilsvarende dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger, og komme tilbake med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 151 S (2021–2022) og Prop. 58 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kultur- og likestillingsdepartementet (midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser).

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt ekstra bevilgninger til alle kommuner som har rapportert at de ikke fikk tildelt tilstrekkelig midler for å betale ut strømstøtte til frivillige organisasjoner i sin kommune. Det har ikke vært behov for økte bevilgninger.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Utvide definisjonen av pengespill på hest

Vedtak nr. 402, 1. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utvide definisjonen av pengespill på hest til også å omfatte digitale og virtuelle spill på hest.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 163 L (2021–2022) og Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven).

Ved behandlingen av pengespilloven fremmet flertallet i familie- og kulturkomiteen (H, FrP, SV og V) anmodningsvedtaket som ber regjeringen «utvide definisjonen av pengespill på hest til også å omfatte digitale og virtuelle spill på hest». I første behandling av loven fikk dette forslaget flertall, men i forbindelse med annen gangs votering viste KrF til at de hadde stemt for forslaget ved en inkurie, og trakk sin støtte. Anmodningsvedtaket har derfor i realiteten ikke flertall på Stortinget.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve vedtak nr. 402, 1. mars 2022, jf. forslag til vedtak VII. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»

Vedtak nr. 403, 1. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 155 S (2021–2022) og Dokument 8:24 S (2021–2022) Representantforslag om et løft for den digitale spillkulturen.

Regjeringen vil følge opp vedtaket med den kommende strategien for dataspillpolitikken.

Styrke samarbeidet for en sunnere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Vedtak 501, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen om å ha god dialog med idretten for å styrke samarbeidet for en sunnere idrett og å bidra til å hindre kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe

Vedtak 502, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe hvor Norges idrettsforbund inviteres til administrativt å lede utarbeidelsen av et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Vedtak 503, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2020–2021)

Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge

Vedtak nr. 66, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 48 S (2020–2021) og Dokument 8:95 S (2018–2019) Representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping og krav til endringer i internasjonal idrett.

Anmodningsvedtaket ble i sin tid fremmet av stortingsrepresentanter fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse partiene har i dag 68 av i alt 169 representanter på Stortinget. Med dette som utgangspunkt er det ikke lenger flertallsgrunnlag for dette vedtaket på Stortinget.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen å oppheve vedtak nr. 66, 10. november 2020, jf. forslag til vedtak VII. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Regjeringen har igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Meldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering, samt foreslå forebyggende tiltak når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trådte i kraft fra 1. januar 2022. Språkloven gir ingen konkrete, individuelle rettigheter, bortsett fra de rettene som er videreført fra målloven, og som gjelder nynorsk og bokmål. Formålet med loven er å sikre status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Gjennom dialogmøter er det har avklart at interesseorganisasjonene ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som språk – ut fra en argumentasjon om at ASK er språk på linje med de andre språkene som er omfattet av språkloven. Departementet anerkjenner på den ene siden det viktige likestillingsperspektivet som ligger i en slik argumentasjon. På den annen side viser relevante språkfaglige miljøer til at ASK er et kommunikativt verktøy for å uttrykke språk, men regnes vanligvis ikke som et språk i konvensjonell lingvistisk forstand. Kultur- og likestillingsdepartementet skal arbeide videre med oppfølging av anmodningsvedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og aktuelle aktører i relevante fagmiljøer. Regjeringen kommer etter det tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Kultur- og likestillingsdepartementet har i lang tid arbeidet med en kunstnermelding. Arbeidet med meldingen har blitt utsatt på grunn av koronapandemiens konsekvenser for kunst- og kulturlivet, med uforutsigbarhet og dårligere oversikt når det gjelder aktivitet og økonomi. Meldingen bygger på målene i Hurdalsplattformen og vil vektlegge kunstneres arbeidsvilkår og sosiale rettigheter, samt muligheter for å virke som kunstner i hele landet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Med virkning fra 1. januar 2021 strammet Kultur- og likestillingsdepartementet inn retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, blant annet med krav om at virkemiddelbruken i markedsføring av høye gevinster og penger til gode formål tones ned. Ny lov om pengespill (pengespilloven) trer i kraft 1. januar 2023. Etter loven kan lovlige pengespill bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere om spilltilbudet og å lede spillelysten i samfunnet til ansvarlige og trygge spilltilbud. Videre er det forbudt å markedsføre pengespill mot mindreårige og direkte mot dem som har reservert seg mot slik markedsføring hos pengespilltilbyderen. Ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022. Her foreslås det ytterligere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, herunder et krav om å merke all markedsføring med tydelig informasjon om aldersgrense og kontaktinformasjon til Hjelpelinjen, krav om at markedsføringen skal være balansert i forholdet mellom risiko og ansvarlighet, forbud mot å bruke personer under 18 år i markedsføringen og forbud mot å markedsføre høyrisikospill som kasinospill.

Når det gjelder anmodningen om å vurdere andre målemetoder enn pengebruk i regulering av omfanget, ble det i høringsnotatet til ny pengespillforskrift vurdert at det ikke er hensiktsmessig å ta i bruk målemetoder basert på verken pengebruk, rekkevidde eller effekt i reguleringen av omfanget av markedsføring av pengespill. Dette henger sammen med at det allerede er innført og foreslått sterkere begrensninger på innholdet og omfanget av de lovlige pengespilltilbydernes markedsføring både i ny pengespillov og i dette forslaget til ny pengespillforskrift, herunder den nevnte nødvendighetsavgrensningen i ny pengespillov, med de presiseringer som er gitt i forslag til ny pengespillforskrift. Det ble vist til at de begrensningene som allerede er innført eller foreslått, herunder strengere regulering av hvilke pengespill som kan markedsføres og begrensninger i markedsføringens innhold, også vil bidra til å begrense det totale markedsføringstrykket for pengespill i Norge. Dette reduserer behovet for å innføre krav til bruk av konkrete målemetoder for å regulere omfanget av markedsføringen. Det ble for øvrig vist til at pengespillmarkedet er preget av en rask utvikling i teknologi og spilltilbud, og det er vanskelig å skulle spå utviklingen fram i tid. Enerettstilbydernes behov for å møte den ulovlige konkurransen fra utenlandske pengespillselskap gjør derfor at det ikke vurderes som formålstjenlig å fastsette noen konkret grense for omfanget av markedsføringen for de statlig kontrollerte spillene.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 21. september 2021 et lovforslag på høring om DNS-blokkering på nettsider med uregulerte pengespill. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kultur- og likestillingsdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.

Stortingssesjon (2016–2017)

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.

Departementet har mottatt Lotteritilsynets evaluering av effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Når det gjaldt muligheten til å spille hovedspill på internett, konkluderte Lotteritilsynet med at det vil være forsvarlig å videreføre denne muligheten under forutsetning av at muligheten til pause og utestengelse videreføres. I tillegg bør det ifølge Lotteritilsynet også ses på innføring av nye ansvarlighetsverktøy. Forslag til ny pengespillforskrift ble sendt på høring i mai 2022. Som del av dette forslaget ble det foreslått å innføre flere nye ansvarlighetstiltak for bingo, herunder forslag om å innføre tapsgrenser og obligatorisk spillpause for elektronisk hovedspill og databingo. Hovedspill på nett vil også være omfattet av dette. Det ble på denne bakgrunn foreslått i høringsnotatet at muligheten til å spille hovedspill på nett videreføres.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Statsbygg er gitt i oppdrag å se nærmere på muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I den forbindelse skal det også vurderes om en del av arealbehovet kan dekkes ved å plassere publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er naturlig å avvente utfallet av denne mulighetsstudien før det eventuelt arbeides videre med andre alternativer. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Til dokumentets forside