Prop. 1 S (2022–2023)

FOR BUDSJETTÅRET 2023 — Utgiftskapitler: 300–353 Inntektskapitler: 3300–3339 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10. Det fordeles midler til helse- og rehabiliteringsformål, idrettsformål, kulturformål, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner samt overskudd fra bingo og midler til tiltak i tilknytning til spilleavhengighet. I tillegg fordeles midler gjennom Grasrotandelen. Ny lov om pengespill ble vedtatt i mars 2022 og trer i kraft 1. januar 2023. Fordelingen av Norsk Tippings overskudd er regulert i § 12 i den nye loven.

Overskuddet fra Norsk Tippings spillevirksomhet til fire av formålene blir først fordelt med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter blir resten av overskuddet fordelt med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, jf. pengespilloven § 10 andre ledd. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

Årsresultatet til Norsk Tipping AS i 2021 til fordeling i 2022 var 6 286,3 mill. kroner. Dette er 119,7 mill. kroner mer enn det som ble fordelt til formålene i 2021.

5.2 Fordelingen av spilleoverskudd til kulturformål

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Det samlede overskuddet til fordeling på kulturformål i 2022 var 926,1 mill. kroner. Fordelingen for 2022 ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 6. mai 2022.

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål 2022

(i 1 000 kr)

Tiltak

Tildeling 2022

Den kulturelle skolesekken

310 000

Frifond

190 000

Ungdom og Fritid

11 000

Regionale kulturbygg

56 250

Arkivtiltak

12 300

Bibliotektiltak

49 700

Museumstiltak

25 750

Scenekunsttiltak

10 000

Historiske spel

4 100

Amatørteatertiltak

23 000

Nasjonale musikkorganisasjoner

21 930

Kulturrom

46 050

Instrumentfondet

30 000

Krafttak for sang

5 610

Folkeakademienes Landsforbund

8 925

Norske kirkeakademier

2 190

Aktivitetsmidler for kor

12 100

Ordninger for kordirigenter

3 250

Gaveforsterkningsordningen

70 000

Studieforbund

9 380

Frivillighetens år 2022

6 000

Skeivt kulturår 2022

5 000

Midler til senere fordeling

13 543

Sum

926 078

Departementet er gitt fullmakt til å disponere opptjente rente av innestående midler til kulturformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2022, jf. tabellen over.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken (DKS) forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Ungdom og Fritid

Landsforeningen Ungdom og Fritid fikk tidligere tilskudd gjennom Frifond. Fra 2022 gis det tilskudd direkte til Ungdom og Fritid. Tilskuddet skal fordeles videre etter søknad til de lokale medlemsklubbene. Bidraget skal brukes til å styrke ungdommers egne initiativer og aktiviteter, slik at flere skal ha tilgang til et fritidstilbud uten kostnader.

Regionale kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gir tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Arkivtiltak

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger. Deler av tilskuddsrammen skal disponeres til planmessig arbeid med å sikre at privatarkiver fra alle landets regioner og viktige samfunnssektorer blir bevart, gjort tilgjengelig og formidlet. Titlene på programmene for perioden 2020–2022 er Videreutvikling av privatarkivfeltet og Innovasjon i offentlig sektor.

Bibliotektiltak

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Tiltakene skal ha verdi utover det enkelte bibliotek, og de skal fremme nye tilbud. Utviklingsmidlene finansierer også felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, jf. omtale under kap. 326.

Museumstiltak

Norsk kulturråd forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2021–2023 er

  • Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid

  • Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur

  • Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft

Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene.

Scenekunsttiltak

Norsk kulturråd forvalter det meste av spillemidlene til scenekunsttiltak gjennom

  • ordninger som ivaretar etablering av nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst

  • ordninger som ivaretar formidling, gjestespill og arrangørstøtte på scenekunstfeltet

  • ordningen for tidsskrift og kritikk

Talent Norge får tilskudd til talentutviklingsprogrammet «Scenekunstløftet».

Amatørteatertiltak og Historiske spel

Norsk kulturråd forvalter midler til ordningen Historiske spel. De forvalter også ulike ordninger for amatørteater, Driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater og Amatørteateraktivitet i grupper. Det gis også tilskudd til manustjenesten Dramas og til enkelte navngitte amatørteatre.

Frivillig kulturliv

Som del av regjeringens kulturpolitikk er tilskudd til det frivillige kulturlivet et viktig bidrag. Det gis spillemidler til nasjonale musikkorganisasjoner, til innkjøp av musikkinstrumenter, til teknisk musikkutstyr og øvingslokaler, til sang og kor, til amatørteater, spel og til folke- og kirkeakademier.

Tilskudd til det frivillige kulturlivet bidrar til gode fritidsopplevelser i hele landet. Frivillige kulturorganisasjoner spiller en viktig rolle i å skape gode møteplasser for lokalbefolkningen, samt gi barn og unge tilgang til å utfolde seg kreativt og lære seg ferdigheter innen musikk, dans eller sang. Det frivillige kulturlivet har fokus på inkludering og å nå et bredt utvalg av befolkningen. Tilskuddene bidrar til å skape et mangfoldig og levende kulturliv i hele landet.

I regjeringens nye arbeid med å utvikle en strategi for kulturfrivilligheten vil inntekter og en gjennomgang av tilskuddsordninger være en vesentlig del. Se for øvrig omtale under kap. 325.

Gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen ble avviklet 1. januar 2022. Midler til fordeling i 2022 gjelder søknader fra andre halvår 2021. Departementet viser til at private gaver ikke skal styre fordelingen av offentlige kulturmidler, og viser videre til at utbetalingene fra ordningen også har vært ujevnt fordelt geografisk. Ordningen er en lite effektiv måte å støtte kulturlivet på. Ved fordelingen av spillemidler til kulturformål i 2023 vil departementet i stedet blant annet søke å prioritere formål som skal støtte opp under tilgjengelig kultur i hele landet, herunder litteratur, samt brede ordninger for lokalt, regionalt og frivillig kulturliv.

Andre tiltak

I 2022 er det gitt særskilte tilskudd til markeringene av Frivillighetens år 2022 og Skeivt kulturår 2022. Det er også gitt tilskudd til studieforbund for å sikre at de totalt sett fikk tilsvarende tilskudd i 2022 som i 2021. Det gjenstående av overskuddet til fordeling i 2022, 13,5 mill. kroner, fordeles på ulike tiltak innenfor kulturformål.

5.2.1 Spilleoverskudd til kulturformål i 2023

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2022 tilsier et årsresultat på 6 515 mill. kroner, en økning på 228,7 mill. kroner fra årsresultatet i 2021. Dette vil gi 956,8 mill. kroner til fordeling til kulturformål i 2023, en økning på 30,7 mill. kroner fra 2022.

Regjeringen har avviklet Gaveforsterkningsordningen, og 2022 var siste år med midler til ordningen. I tillegg ble det i 2022 gitt særskilte tilskudd til markeringene av hhv. Frivillighetens år og Skeivt kulturår. Utfasing av disse tilskuddsformålene vil gi økt handlingsrom for tildeling av spillemidler til andre kulturformål i 2023.

Tilskudd til Kulturstøtta, tidligere LNU Kultur foreslås overført fra statsbudsjettet til spillemidlene til kulturformål i 2023, jf. omtale under kap. 315, post 72. Det samme gjelder tilskudd til Tvibit, jf. omtale under kap. 334, post 78. Det legges opp til at disse tilskuddene skal videreføres på samme nivå som i 2022.

I perioden 2020–2022 ble det på statsbudsjettet innarbeidet diverse tilskudd til kulturinstitusjoner som har søkt om midler til prosjekter som skal bidra til større mangfold og mer inkludering i kulturlivet. Disse prosjekttilskuddene foreslås overført til spillemidler til kulturformål i 2023, jf. omtale under kap. 320, post 75, kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70. Det legges opp til at tilskuddene skal videreføres på samme nivå som i 2022. Utover dette legges det opp til at også andre kulturinstitusjoner som har søkt om midler til tiltak og prosjekter for publikumsutvikling, mangfold og inkludering, vil kunne få tildelt tilskudd fra spillemidlene til kulturformål i 2023.

I tillegg er det lagt opp til å tildele spillemidler til kulturformål til tiltak i forbindelse med en strategi for kulturfrivillighet, som regjeringen vil legge fram. Strategien skal vurdere virkemidler og tiltak som kan legge til rette for et samspill mellom den profesjonelle og frivillige kulturen og bidra til å nå overordnede mål om bred deltakelse og tilgang på kunst og kultur over hele landet.

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2023 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2022 er godkjent.

5.3 Fordelingen av spilleoverskudd til idrettsformål

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Det samlede overskuddet til fordeling på idrettsformål i 2022 var 3 292,7 mill. kroner. Fordelingen for 2022 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 6. mai 2022.

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål 2022

(i 1000 kr)

Tiltak

Tildeling 2022

Idrettsanlegg i kommunene

1 706 065

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

32 000

Utstyr

32 500

Nasjonalanlegg

30 076

Spesielle anlegg

63 670

Forsknings- og utviklingsarbeid

36 312

Antidopingarbeid mv.

53 600

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

31 500

Friluftstiltak for barn og ungdom

40 000

Egenorganisert fysisk aktivitet

13 000

Arrangementstilskudd

25 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

775 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

428 000

Særskilte tilskudd

26 000

Sum

3 292 723

Departementet er gitt fullmakt til å disponere opptjente renter av innestående midler til idrettsformål og til å omfordele ikke utbetalte midler fra tidligere år. Det blir gitt tilskudd av slike midler til ulike tiltak i 2022.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2022, jf. tabellen over.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Etter departementets gjennomgang av tilskuddsordningen i 2019, har fylkeskommunene fått en tydeligere rolle og større rom til å fatte beslutninger i søknadsbehandlingen. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv har ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg er det gitt tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2022 er det gitt tilskudd til Holmenkollen, Hafjell, Kvitfjell, Vikingskipet, Vikersund og Ullevaal Stadion.

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal bl.a. dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse). Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Det er innført en prøveordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap for senior innenfor idrett eller fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner, eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere oppsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner. For staten er det viktig å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå i tilskuddsbrevet til NIF. I tilskuddsbrevet gir departementet blant annet føringer om at NIF skal prioritere arbeidet med å redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse i idrett, arbeidet med å sikre god kjønnsbalanse i alle organisasjonsledd samt arbeidet med inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn. Det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (145 mill. kroner i 2022), Grunnstøtte særforbund (285 mill. kroner), Barn, ungdom og bredde (175 mill. kroner) og Toppidrett (170 mill. kroner).

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Særskilte tilskudd

Det er etablert en søknadsbasert ordning for tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet med virkeperiode 2022 og 2023. Ordningen finansieres av statsbudsjettmidler, spillemidler til idrettsformål og private midler. Hele beløpet til særskilte tilskudd i 2022 er fordelt til ordningen.

5.3.1 Spilleoverskudd til idrettsformål i 2023

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2022 tilsier et årsresultat på 6 515 mill. kroner, en økning på 228,7 mill. kroner fra årsresultatet i 2021. Det vil gi 3 402 mill. kroner til fordeling til idrettsformål i 2023, en økning på 109,2 mill. kroner fra 2022.

Det legges opp til at det gjenstående av det statlige bidraget på 100 mill. kroner til tilskuddsordningen for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet finansieres av spillemidler til idrettsformål i 2023. Hittil er det fordelt 50 mill. kroner av spillemidlene og bevilget 26 mill. kroner fra statsbudsjettet på kap. 315, kap. 86.

I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2022 ble det bevilget 1,3 mill. kroner til Stolpejakten, et tiltak med formål å bidra til økt fysisk aktivitet blant befolkningen i hele landet. Det er lagt opp til å kunne videreføre tilskudd til Stolpejakten innenfor rammen av spillemidlene til idrettsformål i 2023.

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2023 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2022 er godkjent.

5.4 Fordelingen av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 4. mai 2018 nr. 678 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Beredskapsorganisasjonene Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp mottar følgende andel av samlet tilskudd, uten søknad: Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst. og Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det er innført en minstegrense for å kunne delta i ordningen på 10 mill. kroner i søknadsgrunnlag.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Overskuddet i Norsk Tipping i 2021 til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2022 var 926,1 mill. kroner. I tillegg er det benyttet 200 000 kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2022 er 926,3 mill. kroner.

Tabell 5.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2022

(i 1 000 kr)

Tiltak

Tildeling 2022

Norges Røde Kors

292 704

Redningsselskapet

180 624

Norsk Folkehjelp

22 231

Andre organisasjoner som kan søke midler i ordningen

430 719

Sum

926 278

5.5 Fordelingen av spilleoverskudd til helse- og rehabiliteringsformål

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar 4/12 av forventet overskudd fra Norsk Tipping til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai, når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helseorganisasjoner, som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for den norske befolkningen.

I 2022 er det fordelt 351,8 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål av Norsk Tippings overskudd i 2021.

I 2021 fordelte Stiftelsen Dam totalt 275 mill. kroner gjennom tre ordinære programmer og et pilotprogram. Ut over dette driftet Stiftelsen Dam for andre år på rad også to koronarelaterte programmer og fordelte gjennom dem totalt 145 mill. kroner, 82 mill. kroner på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og 63 mill. kroner på vegne av Helsedirektoratet. Mot slutten av 2021 hadde stiftelsen rundt 1 200 pågående prosjekter.

5.6 Grasrotandelen

Grasrotandelen gjør det mulig for den enkelte spiller hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen til et selvvalgt lag eller en selvvalgt forening. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. For å kunne motta midler gjennom Grasrotandelen må enheten være registrert i Frivillighetsregisteret og være registrert med deltakelse i Grasrotandelen.

I 2021 ble 737 mill. kroner fordelt gjennom ordningen, en økning på 20 mill. kroner fra 2020. Midlene går til norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet Grasrotandelen. Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. Nær 1,4 mill. grasrotgivere sørget for at over 30 000 organisasjoner mottok midler fra Grasrotandelen i 2021.

Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping. Disse midlene skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets overskudd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. De nærmere rammene for Grasrotandelen følger av forskrift 15. desember 2017 nr. 2136 om grasrotandel.

5.7 Overskudd fra bingo

I 2022 er det fordelt 35,5 mill. kroner til bingoentreprenørenes overskuddsformål. I 2021 ble det fordelt 40,1 mill. kroner.

Overskuddet fra de utbetalingsautomater som kun er tillatt oppstilt i bingohaller (bingoterminaler), kan fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige bingospill i bingohallen. Forskrift for fordelingen er fastsatt av departementet. Dette overskuddet utbetales direkte fra Norsk Tipping.

5.8 Tiltak mot spilleproblemer

I 2022 er det avsatt 17 mill. kroner av overskuddet i Norsk Tipping fra 2021 til tiltak mot spilleproblemer, det samme som året før. Midlene som er avsatt i 2022 vil komme til fordeling i 2023.

Ny lov om pengespill ble vedtatt i mars 2022 og trer i kraft 1. januar 2023. Den nye loven fastsetter at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer. Dette innebærer en betydelig økning av midler fra dagens nivå. For å få en gradvis økning vil det i 2023 benyttes 8 mill. kroner av tidligere avsatte, ikke utbetalte midler til formålet. Det vil da bli 25 mill. kroner til fordeling i 2023.

Overskuddet fra Norsk Tipping til tiltak mot spilleproblemer fordeles til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. I tillegg finnes det et uregulert marked som i all hovedsak består av private aktører på internett, som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet uten å ha tillatelse til dette.

En befolkningsundersøkelse fra 2019 viser at andelen av befolkningen som er moderate risikospillere eller problemspillere har økt noe siden 2015. Årsaken antas blant annet å være økt bruk av mobil til pengespill og økt tilgjengelighet av pengespill med høyere risiko for spilleproblemer. Undersøkelsen viser også at det er en større andel problemspillere knyttet til pengespill hos utenlandske spillselskap enn sammenlignbare spill hos Norsk Tipping.

Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige økte gradvis i perioden 2014 til 2017. De siste årene har antallet gått noe ned igjen, og det har vært en merkbar nedgang etter koronapandemien, med generelt færre samtaler i 2020 enn i 2019. I 2021 kom tallet på kontakter til Hjelpelinjen tilbake til nivået før korona- pandemien. Samtidig som flere kontakter Hjelpelinjen, har det igjen vært en sterk økning i bruk av nettsiden www.hjelpelinjen.no. Antall brukere av nettsiden har økt med 58 prosent fra 2020 til 2021. Det kommer etter at det var en sterk vekst i bruk av nettsiden fra 2019 til 2020. Samtaler om kasinospill, og særlig fra utenlandske tilbydere, fortsetter å dominere samtalene ved Hjelpelinjen.

Befolkningsundersøkelsen og resultater fra Hjelpelinjen viser at det er viktig å fortsatt ha en pengespillpolitikk som har ansvarlighet som hovedmål. Departementet har foreslått flere regelverksendringer som skal ivareta og styrke dette.

I 2022 er det avsatt 17 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer, samme beløp som i 2021. Ny pengespillov ble vedtatt i mars 2022 og fastsetter at minst 0,5 prosent av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer. Dette innebærer en betydelig økning av den økonomiske rammen for handlingsplanen for kommende år. Loven trer i kraft 01. januar 2023, hvilket betyr at avsetningen som blir gjort i 2023 først blir utbetalt i 2024. For å få en gradvis økning vil det i 2023 benyttes 8 mill. kroner av tidligere avsatte, ikke utbetalte midler til formålet. Det vil da bli 25 mill. kroner til fordeling i 2023.

Avsetningen går til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd

1. januar 2021 trådte det i kraft en ny bestemmelse i kringkastingsloven. Bestemmelsen gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill i strid med norsk rett. Formålet er å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen.

Stortinget vedtok i mars 2022 en ny lov om pengespill, jf. Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven). Loven erstatter dagens tre lover på feltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven), og trer i kraft 1. januar 2023. Ny pengespillov vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering, og vil samle forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kultur- og likestillingsdepartementet. Lovens hovedformål er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, og å sikre at slike pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Lovforslaget viderefører enerettsmodellen.

Det er også et hensyn i pengespillpolitikken å legge til rette for at inntekter fra pengespill kommer gode formål til gode. Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig av selskapets inntekter skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Hurdalsplattformens omtale av frivillighet og idrett. Den følger også opp Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019) som hadde bred oppslutning i Stortinget. Regjeringen har fire hovedmål for frivillighetspolitikken:

  • bred deltakelse og aktivitet i hele landet

  • gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

  • enkle regelverk og ordninger

  • en samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene ligger til grunn for bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer, noe som utdypes videre i beskrivelsen av de ulike målene under.

Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt om innspill fra departementene som har utstrakt kontakt med frivillige organisasjoner for å få bedre oversikt over aktivitetstilbudet frivillige organisasjoner bidrar med på ulike sektorområder. Disse er innarbeidet i beskrivelsen nedenfor. For en mer utfyllende beskrivelse av virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder vises det til omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kultur- og likestillingsdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2023 i kat. 08.15, kap. 315 og kap. 325.

Frivillighetens år 2022

2022 er Frivillighetens år. Frivillighetens år skal vise fram hele bredden av frivilligheten – tradisjonshåndverk, nærmiljø, redningstjeneste, idrett, korps, fartøyvern og alt imellom. Frivillighetens år har tre mål: 1) Økt deltakelse i frivillig sektor, 2) Økt tilgjengelighet og mangfold i frivillig sektor og 3) Økt synlighet og kunnskap om verdien av frivillig sektor i samfunnet. Frivillighet Norge har koordinert innsatsen rundt dette året, i samarbeid med bredden av frivilligheten. Det er gjennomført hundrevis av større og mindre markeringer over hele landet. Året har vært med på å synliggjøre frivillighetens bidrag i lokalsamfunnene. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner i 2023 til å sluttføre og evaluere Frivillighetens år.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

Frivilligheten er en bærebjelke i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er sentrale aktører og møtesteder for interessefellesskap og samfunnsdeltakelse. Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det skal ha muligheten til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid.

Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet. Frivillige organisasjoner gir barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og oppleve mestring og tilhørighet. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan bidra til sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Høy grad av deltakelse i frivillige organisasjoner er også viktig for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen, noe som har kommet tydelig til uttrykk under pandemien. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape robuste lokalsamfunn.

I Norge var det i 2019 nesten 100 000 frivillige organisasjoner, hvorav 3 875 hadde nasjonal utbredelse.1 Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner systematiserer grunnleggende statistikk om ideell og frivillig sektor, og viser frivillighetens bidrag til brutto nasjonalprodukt. Siste satellittregnskap er fra november 2020 og viser at verdiskapningen i sektoren var 139 mrd. kroner i 2018, inkludert ulønnet arbeid. Ulønnet innsats sto for om lag 78 mrd. kroner av dette.2 Deltakelse i frivillige organisasjoner har ligget på et stabilt, høyt nivå de siste årene. Pandemien har imidlertid påvirket aktivitetsnivået i organisasjonene. Forskning utført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at organisasjonene har hatt et lavere aktivitetsnivå under pandemien, at flere organisasjoner sliter med å rekruttere nye frivillige og nye medlemmer og at andelen frivillige i befolkningen har gått noe ned.3 Medlemsoversikten til Norges idrettsforbund viser også at antall aktive har gått noe ned, men at antall medlemskap steg fra 2020 til 2021.4 Det er foreløpig for tidlig å slå fast om frafall av medlemmer og frivillige og utfordringer med å rekruttere nye representerer en midlertidig eller varig tendens.

Ulikhet i deltakelse

Både den statlige frivillighetspolitikken og frivilligheten legger til grunn at frivillige organisasjoner skal oppleves som inkluderende, mangfoldige, representative og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er likevel viktige forskjeller blant ulike grupper når det gjelder deltakelse og innflytelse i frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor publiserte i 2020 en rapport som viser at like mange kvinner som menn deltar i frivillig arbeid. Kvinners representasjon i styrer og ledelse, både i lokale og nasjonale organisasjoner, har imidlertid gått noe tilbake de siste årene.5 Minoritetsbefolkningen har hatt en jevn økning når det gjelder deltakelse i frivillig aktivitet, men også denne gruppen er underrepresentert i styreverv i organisasjonene.6 Barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjoner er i stor grad påvirket av foreldrenes nettverk, utdanning, inntekt og yrkesdeltakelse. Det er store forventninger til foreldreinnsats i norsk frivillighet, og foreldres innsats ses i sammenheng med barn og unges deltakelse. I tillegg synes gode norskkunnskaper å være en nøkkelfaktor for å kunne delta i samfunnsliv og i frivillige organisasjoner.

Senke terskler for deltakelse

Flere aktører i frivillig sektor har tatt grep i arbeidet med ulikhet i deltakelse. Samarbeidsforum mot fattigdom, som er en sammenslutning av ti landsdekkende organisasjoner, har siden etableringen i 2009 arbeidet systematisk mot sosial ekskludering på flere samfunnsarenaer. Årsmøtet til Frivillighet Norge vedtok i mai 2020 Mangfoldsplakaten, et verktøy for å større etnisk og kulturelt mangfold i frivillige organisasjoner. Bakgrunnen for vedtaket er at frivillig sektor ikke speiler befolkningen. Økonomi, funksjonsnedsettelser, kjønn, seksualitet og utdanning trekkes fram som barrierer for deltakelse.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at idrettsanlegg er tilgjengelig i hele landet, og har igangsatt en gjennomgang av ordningen for spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Berørte parter vil involveres i prosessen, blant annet i form av innspillsmøter.

Regjeringen har i august 2022 fornyet og videreført Fritidserklæringen, en intensjonsavtale mellom frivilligheten, regjeringen og KS. Erklæringen er viktig for å motvirke ulikhet i deltakelse, og slår fast at alle barn og unge skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter med andre.

I tillegg til de brede, universelle ordningene, gis det støtte til målrettede tiltak i organisasjonene for å senke terskler for deltakelse og for å rekruttere flere inn i organiserte aktiviteter og fellesskap. Inkludering i idrettslag og Inkludering i kulturliv er eksempler på slike ordninger. Det samme er tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge under Barne- og familiedepartementet. Denne ordningen er styrket med 85 mill. kroner i 2022. Gjennom ordningen kan kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører søke om tilskudd til blant annet kultur-, fritids- og ferieaktiviteter, åpne møteplasser, aktivitetsguider, utstyrssentraler og ungdomsloser. Regjeringen foreslår 96 mill. kroner til å styrke Tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023. Av disse skal 20 mill. kroner prioriteres til utstyrssentraler.

I 2022 og 2023 kan organisasjoner, lag og foreninger i tillegg søke om tilskudd i ordningen Tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet. Blant målgruppene er barn og ungdom i lavinntektsfamilier, personer med funksjonsnedsettelse, jenter med minoritetsbakgrunn og jenter generelt i sammenhenger der de er underrepresentert eller opplever særlige barrierer. Ordningen finansieres i samarbeid mellom staten og de private bidragsyterne OBOS, Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen VI. På helse- og omsorgsfeltet er det en rekke tiltak som er ment å fremme bred deltakelse og fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratet, i samarbeid med Frivillighet Norge, arrangerer Møteplass for folkehelse to ganger årlig. For 2022 har tema vært forebygging av ensomhet og økt deltakelse. Helsedirektoratet forvalter også tilskudd der frivillige organisasjoner kan søke om støtte til å mobilisere mot ensomhet og utenforskap i skolen.

Frivilligsentraler

Regjeringen støtter opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Frivillig aktivitet drives der mennesker bor – i lokalsamfunnene, og frivilligsentralene er helt sentrale for å sikre lokal forankring og utbredelse i hele landet. Kultur- og likestillingsdepartementet har laget en ny tilskuddsordning for frivilligsentralene med virkning fra 2023. Ordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentralene. Sentralene skal videre stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Lotteri- og stiftelsestilsynet skal forvalte den nye ordningen.

Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoners viktige samfunnsrolle, og ønsker å skape gode rammevilkår for å legge til rette for deltakelse og mangfold i frivilligheten.

Frivilligheten utfører en rekke viktige samfunnsoppgaver og understøtter også det offentlige tjenestetilbudet. Dette kommer blant annet til uttrykk i folkehelseloven som pålegger kommunen å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Bruker- og pårørendeorganisasjoner er sentrale i utviklingen av gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har gjennom langvarig innsats sørget for reelle og viktige endringer i både organisering, innhold og kvalitet i disse tjenestene. Frivillige brukerorganisasjoner for barnevernsbarn representerer en viktig arena for læring, fellesskap, deling av erfaring og økt livsmestring, og organisasjonene på dette området bidrar til å fremme barneperspektivet i barnevernssaker.

På justis- og beredskapsfeltet er frivillige organisasjoner viktige bidragsytere. Tilskudd til frivillige i redningstjenesten er med på å redde liv. Tilskuddsordningen for gratis rettshjelp i sivile saker til særlig utsatte grupper og mennesker med lav inntekt er basert på frivillighet; det samme er aktivitetstilbudet til barn i asylmottak og informasjonsformidling til ulike grupper av innvandrere. Flere av tilskuddsordningene til Justis- og beredskapsdepartementet er rettet mot kriminalitetsforebygging. Tilskudd til frivillige organisasjoner bidrar til å hindre tilbakefall til ny kriminalitet gjennom å reintegrere domfelte under og etter soning, blant annet ved å fokusere på økt samfunnsdeltakelse og økt livsmestring. Liknende tiltak er også rettet mot utsatt ungdom, og er med på å fremme mestring og utvikling av trygge ungdomsmiljøer.

I tillegg til de konkrete samfunnsoppgavene frivilligheten er med på å løse, bidrar frivillige organisasjoner til å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter mellom enkeltmennesket og storsamfunnet på en rekke ulike felt. Frivillige organisasjoner er aktive kunnskapsformidlere om alt fra landbruk, matproduksjon og matkultur til forsvars- og sikkerhetspolitikk. Forsvarsdepartementet forvalter en rekke tilskudd til frivillige organisasjoner. Tilskuddene skal stimulere til en opplyst forsvarspolitikk og økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhetspolitikk. Andre tilskudd er rettet mot historie- og minnekulturprosjekter, særlig i tilknytning til andre verdenskrig. Forsvarsdepartementet gir også tilskudd til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter, som er ment å fremme aktivitet og oppmerksomhet omkring dem som har deltatt i internasjonale operasjoner. Videre er det gjennom deltakelse i organisasjonslivet mange lærer om de viktigste spillereglene i et demokrati, blant annet knyttet til medbestemmelse, flertallsbeslutninger og en åpen og tolerant ytringskultur. Ett eksempel er tros- og livssynssamfunnene, som er viktige arenaer for fellesskap og læring, og bidrar til myndighetskontakt, demokrati- og organisasjonsopplæring, dialog og fellesskap. Frivilligheten er derfor en helt sentral aktør i et demokratisk samfunn, og organisasjonene utgjør viktige arenaer for meningsutveksling.

Gode rammevilkår innebærer forutsigbar finansiering. Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner både fra statsbudsjettet og av spillemidler, overskuddet i Norsk Tipping AS som fordeles til ulike formål. Spillemidlene utgjør størsteparten av departementets finansiering til frivillig sektor. Se nærmere omtale i kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet. I statsbudsjettet prioriterer regjeringen særlig de generelle og universelle ordningene som når ut til hele bredden av frivilligheten. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner står her i en særstilling.

Kultur- og likestillingsdepartementet har til nå kartlagt statlige tilskudd til frivillige organisasjoner – enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, samt tilskuddsordninger hvor frivillige organisasjoner kan søke. Hele 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillige organisasjoner.

Kartleggingen var basert på informasjon fra departementene som gir tilskudd til frivillige organisasjoner. Utenriksdepartementets tilskudd til norske frivillige organisasjoner for å styrke sivilsamfunn i utviklingsland ble tatt med, men ikke midler til bistands- og nødhjelpsarbeid i utlandet som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner. I 2020 ble det ifølge denne kartleggingen utbetalt minst 11,3 mrd. kroner til frivillige organisasjoner som enkelttilskudd eller gjennom ordninger forbeholdt frivillige organisasjoner7. Av dette var 2,6 mrd. kroner tilskudd av spillemidler fra overskuddet i Norsk Tipping på Kultur- og likestillingsdepartementets område.

I tillegg til enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, kan frivillige organisasjoner motta midler fra tilskuddsordninger som også er åpne for andre søkere. Frivillige organisasjoner mottar også midler via Grasrotandelen, en ordning der spillere hos Norsk Tipping kan gi en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Rundt 1,3 mill. givere sørget for at over 30 000 norske lag, foreninger og organisasjoner mottok 737 mill. kroner i 2021, en økning på 20 mill. kroner fra 2020. For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Fra og med 2023 vil Digitilskudd erstatte Kultur- og likestillingsdepartementets kartlegging av tilskudd til frivillige organisasjoner. Digitilskudd beskrives under overskriften Digitalisering nedenfor.

Enkle regelverk og ordninger

Regjeringen ønsker å legge til rette for at ordningene som etableres for frivilligheten skal være enkle å forstå. Det skal være enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Forenklingsarbeidet skal legge til rette for at frivillige kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på administrasjon, og understøtter målene om bred deltakelse og aktivitet i hele landet og en frivillig sektor som fyller sin viktige samfunnsrolle. Flere ulike grep bidrar til forenkling. I 2022 er Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner revidert. Hovedmålet med revideringen er å oppnå forenkling. Forskriften er nå mer pedagogisk, noe som gjør den lettere å anvende for både organisasjonene og forvaltere. Barne- og familiedepartementet har videre slått sammen tre ulike tilskuddsordninger rettet mot å inkludere barn og unge til én ordning – Tilskudd til inkludering av barn og unge. Dette grepet er ment å forenkle og effektivisere statlige tilskudd, og gir også økt handlingsrom når det gjelder hvordan tilskuddene benyttes.

Digitalisering

Forenklingsarbeidet kan i stor grad ses i sammenheng med digitalisering. Regjeringen følger opp hovedprioriteringene i Digitaliseringsstrategien (2020–2025). Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Strategien peker ut syv prioriterte livshendelser. Starte og drive en frivillig organisasjon er én av de prioriterte livshendelsene.

Kultur- og likestillingsdepartementet har overordnet ansvar for oppfølging av livshendelsen. Det ble i 2021 gjennomført et Stimulab-prosjekt, ledet av Brønnøysundregistrene, i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, Frivillighet Norge og Fundraising Norge. Prosjektet hadde livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon som tematisk ramme, og har gitt et godt kunnskapsgrunnlag og flere konkrete forenklingstiltak som følges opp videre.

Kultur- og likestillingsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring samarbeider om å lage en digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor. Prosjektet Digitilskudd består av en registreringsløsning for innhenting av data, og en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger og enkelttilskudd og hva som er blitt tildelt til frivillige organisasjoner. Prosjektet har mottatt 15 mill. kroner fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter fra Digitaliseringsdirektoratet. Målet er at det skal være enkelt å finne informasjon om relevante tilskuddordninger, mottakere og tilskuddsbeløp, både for frivillig sektor og for forvaltningen. Løsningen skal etter planen lanseres i desember 2022.

Frivillighetsregisteret

Det ble i Frivillighetsmeldingen slått fast at Frivillighetsregisteret skal videreutvikles i tråd med at tilskuddsforvaltningen digitaliseres. Høsten 2019 ble det nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Kultur- og likestillingsdepartementet, som har vurdert hvordan Frivillighetsregisteret kan få en mer sentral funksjon i statlig forvaltning. Rapporten er nå ferdigstilt. Den fokuserer på registreringsrett i Frivillighetsregisteret, bruken av Frivillighetsregisteret i offentlig forvaltning og hvordan registeret kan bidra til forenkling og bedre samordning i forvaltningen. Rapportens kunnskapsgrunnlag og anbefalinger følges nå opp av Kultur- og likestillingsdepartementet. I løpet av høsten 2022 vil det nedsettes en arbeidsgruppe som skal revidere Lov om register for frivillig virksomhet, blant annet i lys av anbefalingene i rapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Revisjonsarbeidet vil fokusere på registreringsrett og forenklingsgrep.

En samordnet frivillighetspolitikk

Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer, og følger sektorprinsippet.

En viktig prioritering for Kultur- og likestillingsdepartementet er å samordne og forenkle forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor, jf. beskrivelse i tidligere avsnitt. En annen prioritering er å sørge for jevnlig og åpen dialog med frivillig sektor. Dette er avgjørende for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig støtte til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må ses i denne sammenhengen. Føringer for samspillet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner er nedfelt i Frivillighetserklæringen, som ble vedtatt i 2015.

Alle aspekter av frivillighetspolitikken fordrer oppdatert kunnskap om hele bredden av frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har et særskilt sektoransvar for forskning på idrett. Dette forvaltes i hovedsak gjennom årlig grunntilskudd til fire ulike sentre for idrettsforskning; Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Senter for toppidrettsforskning og Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Departementets overordnede formål med tilskudd til de ovennevnte sentrene er å bidra til å styrke og videreutvikle forskning på idrettsområdet. Forskningen skal være anvendt og komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og formidlingen skal være brukerrettet.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i tillegg ansvar for, og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er

  • å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

  • å utvikle frivillighetspolitikken

  • å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departement og i dialog med frivillig sektor. En ny femårig forskningsperiode startet i 2020. Forskningen er sentrert rundt fire programområder:

  • perspektiver på deltakelse

  • frivillige organisasjoners rammevilkår

  • endringer i frivillig sektor

  • frivillighetens samfunnseffekter

Senteret har fått i tilleggsoppdrag å undersøke koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten. Prosjektet vil særlig ta for seg økonomiske konsekvenser og problemstillinger knyttet til frafall og rekruttering. Senterets publikasjoner er tilgjengelige på nettstedet www.sivilsamfunn.no.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og likestillingsdepartementets hovedmål i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren er å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvensene dersom slike hendelser skulle oppstå. Departementet har stor oppmerksomhet på å utvikle en bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren.

Kultur- og likestillingsdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en eventuell krise. Medarbeiderne i Kultur- og likestillingsdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise. Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse, opp mot det samfunnsoppdrag og ansvaret den har og den rollen den kan få i en eventuell krisesituasjon.

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser og krise- og beredskapsplaner og at de gjennomfører øvelser for å teste sin egen beredskap. Departementet stiller også krav om at virksomhetene har internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Kultur- og likestillingsdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

  • KUD GNF 1: Kultur- og likestillingsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

  • KUD GNF 2 Krisekommunikasjon til befolkningen, er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kultur- og likestillingsdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

9 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

9.1 Overordnet om departementets arbeid med likestillings- og diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering og for å koordinere oppfølgingen av tre av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner, jf. omtale under kap. 351 Likestilling og kap. 352 Nedsatt Funksjonsevne. Departementet bidrar aktivt inn i andre departementers arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en viktig del av rammeverket for departementets likestillingsarbeid. Kultur- og likestillingsdepartementet skal, som offentlig myndighet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlagene som har et vern etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, jf. § 24. Plikten omfatter all virksomhet, og innebærer at likestillings- og diskrimineringsperspektivet skal innlemmes i alle departementets ansvarsområder, både internt og i de enkelte sektorområdene. Aktivitetsplikten innebærer blant annet å forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold og motarbeide stereotypisering.

Redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 innebærer at departementet skal redegjøre for hva det gjør for å integrere hensynet til likestilling og diskriminering i sitt arbeid. Det skal redegjøres for hvordan prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og diskriminering omsettes til handling. Departementet skal også vurdere resultatene av arbeidet og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover. Redegjørelsesplikten trådte i kraft 1. januar 2020.

9.2 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

9.2.1 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Pliktene som følger av likestillings- og diskrimineringsloven tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å peke på forskjellsbehandling. Derfor må beslutningstakere jobbe med dette på eget initiativ.

Departementet arbeider bredt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi arbeider som forvaltningsorgan overfor egne underliggende virksomheter, og overfor andre sektordepartement.

Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Aktivitets- og redegjørelsespliktene er et viktig verktøy i arbeidet for et mer likestilt samfunn. Fra 1. januar 2020 ble pliktene styrket, gjennom skjerpet aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Endringene betyr blant annet at også arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst 20 ansatte kan bli pålagt en mer omfattende aktivitetsplikt enn tidligere, i tillegg til redegjørelsesplikt. Arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og private virksomheter over en viss størrelse skal kartlegge og redegjøre for lønnsforskjeller og ufrivillig deltidsarbeid i virksomheten annethvert år.

I 2021 har Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) videreutviklet det digitale veiledningsmateriellet, utviklet webinarer og opplæringsvideoer, og gjennomført en kommunikasjonskampanje for å gjøre pliktene bedre kjent blant arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Bufdir har videre tatt initiativ til et større og langsiktig forskningsprosjekt i regi av ISF/CORE som skal gi mer kunnskap om aktivitets- og redegjørelsesplikten og aktivt likestillingsarbeid.

Arbeidet med mangfold i kultur, frivillighet og idrett

Et særlig prioritert område i Kultur- og likestillingsdepartementet er og har de siste årene vært arbeidet med å fremme mangfold i kultur, frivillighet og idrett. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen.

Kulturrådet fungerer som nasjonal koordinator for arbeidet med å fremme økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Det er allikevel viktig å tydeliggjøre at kunst- og kulturinstitusjoner selv har ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene skal utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

Arbeid mot hatefulle ytringer og netthets

Kultur- og likestillingsdepartementet prioriterer kunnskapsutvikling, møteplasser og informasjonstiltak i arbeidet mot hatefulle ytringer. Den lokale og nasjonale innsatsen videreføres, blant annet gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Regjeringen vil særlig legge vekt på hets og hatefulle ytringer som foregår på nett, slik det er varslet i Hurdalsplattformen. Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport danner et viktig grunnlag for å vurdere denne innsatsen.

Arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Regjeringen ser med uro på omfanget av rasisme og andre ytterliggående ideer. Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet med den nye handlingsplanen koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer vil begge gjelde ut 2023.

En forutsetning for likestilt mulighet til å fremme en sak om diskriminering, er tilgjengelig informasjonen om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker. Kultur- og likestillingsdepartementet vil styrke informasjonen om både diskrimineringslovgivningen, veiledningstjenesten i Likestillings- og diskrimineringsombudet, og klagebehandlingen i Diskrimineringsnemnda.

I tillegg til den nasjonale innsatsen, er det viktig at det også jobbes mot rasisme og diskriminering på lokalt nivå. Gjennom tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer legger regjeringen til rette for nasjonale, regionale og lokale initiativer som bidrar til å fremme antirasisme, mangfold og dialog.

Likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringens ambisjon er en styrket innsats i arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens likestillingspolitikk og vil følge opp denne ambisjonen i samarbeid med aktuelle sektordepartementer.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider for å fremme likestilling mellom kvinner og menn, bl.a. gjennom Stortingsmeldingen om seksuell trakassering og det offentlige nedsatte Mannsutvalget som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer.

Likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Kultur- og likestillingsdepartementets politikk for personer med funksjonsnedsettelse er forankret i menneskerettslige prinsipper om likeverd, likestilling, selvbestemmelse, deltakelse og inkludering. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ligger til grunn for regjeringens politikk.

Politikken for personer med funksjonsnedsettelse omfatter alle samfunnsområder, og vernet av rettene går på tvers av sektorene. Strategien Et samfunn for alle, som gjelder for perioden 2020-2030 og handlingsplanen Et samfunn for alle (2020–2025) videreføres, og er styrende for politikken. Handlingsplanen er sektorovergripende og fremmer likestilling og like muligheter knyttet til områder som utdanning, arbeid, helse- og omsorgstjenester og kultur- og fritidsaktiviteter. Den legger til rette for selvbestemmelse og demokratisk deltakelse og bidrar til å bryte barrierer og fjerne fordommer.

Styrking av universell utforming i samfunnet

Det er et mål for regjeringen å styrke den universell utformingen av samfunnet. Regjeringen stiller høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder og sørger for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor. Det arbeides systematisk for universell utforming innenfor alle sentrale samfunnsområder. Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 Bærekraft og like muligheter– et universelt utformet Norge inneholder rundt 70 tiltak på sentrale samfunnsområder. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer handlingsplanen som er utarbeidet i samarbeid mellom åtte departementer.

Nasjonal gjennomføring av EU-direktiver om tilgjengelighet

EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) har som mål å gi funksjonshemmede lik tilgang til produkter og tjenester i EU. Direktivet stiller krav om tilgjengelighet til en rekke forskjellige typer varer og tjenester, herunder E-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester. Kultur- og likestillingsdepartementet har hovedansvar for å koordinere arbeidet med den nasjonale gjennomføringen av direktivet. Kultur- og likestillingsdepartementet utredet, i samarbeid med flere andre departementer hvilke konsekvenser direktivet vil få for norsk lovgivning. En utredning gjennomført i 2020, konkluderte med at endring i nasjonal lovgivning er nødvendig for å gjennomføre direktivets krav. Forslag til hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett, var på høring i 2021. Departementet jobber nå med å følge opp høringen.

EUs Web Accessibility Directive (EU 2016/2102) stiller krav om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeidet, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med gjennomføringen av direktivet. Solberg-regjeringen fremmet forslag til lovendring for Stortinget våren 2021. Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i likestillings- og diskrimineringsloven, som gjennomfører direktivets krav. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2022.

Handlingsplan mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsmangfold

Fortsatt opplever mange lhbt+-personer å bli møtt med fordommer, forskjellbehandling og hatkriminalitet. Regjeringen vil bidra til å endre dette gjennom å arbeide for at lhbt+-personer får bedre livskvalitet, sikre rettighetene deres og arbeide for større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en ny handlingsplan for nasjonale prioriteringer og innsatser. Ekstra innsats vil være rettet mot lhbt+-personer med minoritetsbakgrunn og i religiøse samfunn, personer med kjønnsinkongruens (trans) og i kultur- og idrettslivet. Planen skal gjelde fra 2023.

Høringsnotat om regulering av konverteringsterapi

Det er et viktig mål for regjeringen å sikre lhbt+-personers rettigheter, bidra til åpenhet og aktivt motarbeide diskriminering. Å forby konverteringsterapi er en viktig del av dette arbeidet. Regjeringen har nedfelt i Hurdalsplattformen at konverteringsterapi skal forbys.

Et lovforslag om regulering av konverteringsterapi ble sendt på høring av Solberg-regjeringen i juli 2021 med høringsfrist 15. oktober 2021. Forslaget møtte betydelig kritikk under høringen. Regjeringen sendte derfor 23. juni 2022 nytt lovforslag om endringer i straffeloven på høring, der det foreslås et forbud mot å anvende «metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Det foreslås også et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Høringsfristen er satt til 10. oktober 2022.

Parallelt med lovarbeidet, fikk Nordlandsforskning desember 2021 i oppdrag av Bufdir å utvikle kunnskap om erfaringer med konverteringsterapi blant skeive i Norge. Etter planen skal dette ferdigstilles i juni 2023.

Lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering

Seksuell trakassering er fortsatt et omfattende problem blant annet i arbeidslivet. Diskrimineringsnemnda er etablert som et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Dette tilbudet gir personer som utsettes for seksuell trakassering et kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling. I 2021 begynte man å se effektene av økt kunnskap om dette tilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda behandlet i alt 25 saker om seksuell trakassering i 2021. Antallet klager er forventet å øke.

Internasjonal innsats

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere myndighetenes oppfølging av tre FN-konvensjoner: FNs kvinnekonvensjon, FNs konvensjon mot rasediskriminering og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. I 2021 var det internasjonale arbeidet sterkt preget av covid-19. FNs kvinnekommisjon, som arrangeres i mars hvert år i New York, ble gjennomført i svært nedskalert versjon. I 2022 deltok Kultur- og likestillingsdepartementet på kvinnekommisjonen og på statspartsmøtet for FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

9.2.2 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Hensynet til likestilling er stadfestet i Bufdir og Bufetats overordnede strategier og på de enkelte fagområdene i virksomheten. Bufdir har en egen strategi for sitt arbeid som fagdirektorat på likestillingsfeltet.

Bufdir jobber med å framskaffe kunnskap om likestilling og diskriminering gjennom FoU-oppdrag, undersøkelser blant organisasjoner, kommuner og brukere av tjenestene, samt brukermedvirkning. Bufdir har også en avtale med SSB om koordinering av likestillingsstatistikk. Analyseavdelingen jobber med å fremskaffe og systematisere kunnskap om likestillingsutfordringer på Bufdirs ansvarsområder.

Bufdir har et sektorovergripende ansvar for oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, og skal være en rollemodell for alle arbeidsgivere og offentlige myndigheter.

Bufdir har også utviklet verktøy og veiledning for arbeidsgiveres rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Videre er det utviklet verktøy og veiledning til arbeidsgivere og lønnssystemer som de kan bruke for å utarbeide rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Veiledningsmateriellet skal hjelpe arbeidsgivere og offentlige myndigheter til å oppfylle de lovbestemte pliktene, samtidig som det aktive, målrettede og planmessige likestillingsarbeidet skaper reelle resultater.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Samfunnsoppdraget til Likestillings- og diskrimineringsombudet er å arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder. Ombudet har en ambisjon om å være synlige og nyttige for folk.

Hvert år mottar ombudet over 2 000 veiledningssaker der folk tar kontakt for å få svar på spørsmål om diskriminering. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk der det er behov for det. Målet er at de som tar kontakt skal få rask veiledning som er tilpasset dem og det de lurer på.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper. De har som mål å treffe dem som selv opplever diskriminering, og andre instanser som hjelper dem som opplever diskriminering og kan stå i fare for å diskriminere.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda er et domstolslignende, uavhengig forvaltningsorgan som avgjør klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Nemnda skal være et reelt lavterskelalternativ til domstolsbehandling i disse sakene. Det er gratis å få en diskrimineringssak behandlet i nemnda, og det er ikke krav til at partene må benytte juridisk bistand. Personer som ønsker å klage et forhold inn for nemnda, kan få veiledning, og hvis nødvendig, bistand til å utforme klagen. All informasjon er tilrettelagt, både med hensyn til tilgjengelighet og språk.

Nemnda fastslår om et forhold er i strid med likestillings- og diskrimineringsregelverket, eventuelt forbudet mot gjengjeldelse etter varsling. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak for å sikre at det diskriminerende forholdet opphører, og for å hindre gjentakelse. Diskrimineringsnemnda treffer vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av et pålegg, dersom fristen for å etterkomme pålegget er brutt. Nemndsleder kan også utstede hastepålegg om retting, stansing eller andre tiltak når en sak ikke kan avvente ordinær nemndsbehandling.

Diskrimineringsnemnda har også myndighet til å tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saksforhold, når en part har fremsatt krav om dette.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd stimulerer samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulige ulike samfunnsgrupper ved å være representativt og relevant for disse. Som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kulturlivet har Norsk kulturråd bygget kunnskap og mobilisert til handling i kunst- og kulturlivet.

Rådet for Norsk kulturråd vedtok i 2021 en ny strategi for forvaltningen av Norsk kulturfond for perioden 2021–2024, der mangfold er ett av to strategiske satsingsområder. Enkelte tilskuddsordninger er endret for å kunne treffe et større søkermangfold, og det arbeides kontinuerlig med strukturelle elementer som språk og kvalitetsforståelse for å kunne nå ut til nye søkere, stemmer og uttrykk.

Medietilsynet

Arbeidet med likestilling er for Medietilsynet som offentlig styringsorgan og tjenesteyter en integrert del av virksomhetsstyringen. Medietilsynet har kartlagt arbeidet med likestilling knyttet til oppgavene tildeling av mediestøtte, tilsyn og innsikt/analyse. Kartleggingen viste at Medietilsynets arbeid med likestilling og ikke-diskriminering er en integrert del av arbeidet med flere av tilskuddsordningene ved at innvandrere og språklige minoritetsgrupper er prioritert. I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet opp i hvilken grad kringkasterne som plikter å gjøre tilbudet tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, oppfyller sine forpliktelser, og ev. styrker arbeidet med å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kjønnsforskjeller i mediebruk, medierepresentasjon og mediekompetanse er områder Medietilsynet undersøker og rapporterer om jevnlig. I 2021 ble det på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Medietilsynet, Kunnskapsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennomført en kartlegging av mediebruk blant innvandrere under pandemien. Medietilsynet er involvert i SSBs arbeid med å utvikle mediebruksundersøkelser, slik at innvandreres medievaner kan kartlegges mer regelmessig.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter en rekke tilskuddsordninger og har i 2022 fått ansvar for forvaltning av en toårig tilskuddsordning for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet. Formålet med ordningen er å skape varig økt deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Målgruppen for ordningen er bl.a. jenter med minoritetsbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelse og nåværende og fremtidige unge ledere og trenere som er jenter/kvinner, personer med funksjonsnedsettelser eller personer med minoritetsbakgrunn.

Språkrådet

I Språkrådets strategi for 2020–2024 heter det at innbyggerne i Norge skal ha mulighet til å møte og bruke språket sitt, til det beste for den enkelte og samfunnet. Målet med strategien er blant annet å fremme likestilling og hindre diskriminering på språklig grunnlag. Strategien er fulgt opp med konkrete tiltak. Språkrådet bidrar til å sikre at mangfold og likestilling gjenspeiles i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut litteratur i tilrettelagte formater til personer med funksjonsnedsettelser som medfører lesevansker, og arbeider for å fremme universell utforming av utgivelser. Slik bidrar NLB til økt tilgang til litteratur og informasjon, og dermed økt samfunnsmessig likestilling for målgruppen. NLB er bevisst på å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv både i samlingsutvikling og formidlingsvirksomhet.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) og forvalter statlige midler til ordningen. DKS tilbyr et mangfold av kunst- og kulturopplevelser til alle barn og unge i skolen. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjoner og apparatet som elevene møter speiler mangfoldet i samfunnet, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til inkluderende og mangfoldige fellesskap. Fylkeskommunene og kommunene ivaretar en viktig oppgave for å sikre mangfoldet i DKS, blant annet med egne program tilpasset elever i tilrettelagt opplæring. Kulturtanken har over tid hatt en målrettet satsing for å øke andelen produksjoner med samisk innhold og andelen nynorske produksjoner på nasjonalt nivå.

KORO

KORO skal sikre at flest mulig møter et mangfold av kunst av høy kvalitet i offentlige bygg og på offentlige arenaer. I KOROs strategi for 2020–2024 heter det at KOROs produksjoner og arbeidsmåter skal fremme mangfold og likestilling. En intern arbeidsgruppe har utarbeidet en handlingsplan for KOROs kontinuerlige arbeid med mangfold og likestilling. Tiltakene er å etablere en kritisk praksis som vedvarende undersøker disse spørsmålene, iverksette tiltak innen personale, produksjon/program, publikum og samling, gjøre KORO til en relevant og attraktiv samarbeidspartner for flere aktører og være rådgivende overfor KOROs samarbeidspartnere i spørsmål knyttet til mangfold og inkludering.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket skal samle inn, registrere og bevare alt som publiseres i den norske offentligheten, og skal dermed være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold. Nasjonalbiblioteket skal bidra til å øke interessen for kunnskap, historie og kulturarv ved å formidle innholdet i samlingen til et bredt, allment publikum. Nasjonalbiblioteket har også i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museum, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk. Nasjonalbiblioteket skal videre medvirke til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt (NFI) forvalter de statlige virkemidlene på film- og dataspillområdet, og er departementets rådgivende organ på disse feltene. NFI tildeler blant annet tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av filmer og serier, og til utvikling, lansering og formidling av dataspill.

NFI har siden 2017 hatt som mål en 50/50 kjønnsfordeling mellom kvinner og menn som mottar utviklings- og produksjonstilskudd, og at dette skal vedvare over tid. Det arbeides for å nå dette målet blant annet gjennom moderat kjønnskvotering i flere av tilskuddsordningene. Gjennomsnittlig kvinneandel i utviklings- og produksjonstilskuddet de siste tre årene er 46 pst. Kvinneandelen har variert mellom 36 prosent og 57 prosent for de ulike formatene (dramaserier, kortfilm, spillefilm og dokumentar) og nøkkelposisjonene (produsent, regi og manus). For dataspill var kvinneandelen i spill som fikk utviklingstilskudd 23 prosent i 2021.

Når det gjelder mangfold, fastsatte NFI i 2019 en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur. Handlingsplanen har varighet ut 2023. Mangfold er innført som et prioriteringskriterium i tilskuddsforvaltningen, og det er innført et utviklingsprogram (UP 2.0) for filmskapere som tilhører underrepresenterte grupper. I 2021 har NFI utarbeidet en metodikk for å måle mangfold blant søkere og mottakere av utviklings- og produksjonstilskudd. Målet er å hente inn informasjon om søkere for å kunne følge utviklingen på feltet og vurdere i hvilken grad NFI lykkes i arbeidet med å bidra til en mer mangfoldig filmbransje.

Arkivverket

Arkivverket har en målsetting om at samfunnets historiske arkiver og data skal være lett tilgjengelig for alle. Arkivene er unike kilder som dokumenterer og gir kunnskap om samfunnsutvikling og vår felles historie, og på personnivå kan de gi innsikt i egen livshistorie og dokumentere at urett har skjedd. I arbeidet med å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av historiske arkiv og data er et viktig brukerhensyn å tilrettelegge arkivene på en slik måte at de kan gjenfinnes uavhengig av forhåndskunnskap om hvordan offentlig forvaltning har vært og er organisert, den enkeltes funksjonsdyktighet, hvor en bor i verden eller på hvilket tidspunkt av døgnet det er behov for informasjonen. Bevaringsinstitusjoner både i privat, kommunal og statlig sektor inviteres til å ta i bruk løsningen slik at et størst mulig antall og variasjon av arkivmateriale fra hele landet kan søkes i, framvises og avspilles på ett og samme sted.

Mangfold i arkivene er også en sentral målsetting. Arkivene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, i dag og for framtida. Viktige deler av samfunnets materielle og immaterielle kulturarv og identitet er underrepresentert i arkivbevarende institusjoner, og mange samfunnsgruppers historie kan ikke fortelles fullt og helt. Arkivverket har derfor utarbeidet en bevaringsplan over privatarkiver av nasjonal betydning som virksomheten skal bidra til å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre. En egen bevaringsplan for Samisk arkiv er under arbeid. Arkivverket koordinerer arbeidet med at tilsvarende bevaringsplaner utarbeides i det enkelte fylke slik at også arkiver av særlig betydning på regionalt og lokalt plan blir sikret og bevart.

Nidaros domkirkes restureringsarbeider (NDR)

NDR arbeider aktivt for å nå ut til nye grupper med sine tilbud. I NDRs formidlingsplan og i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, er målet å skape et publikumstilbud som engasjerer, inkluderer og utfordrer, og på den måten motvirke utenforskap og fremme toleranse.

NDR har sluttet seg til jubileumsplattformen for Nasjonaljubileet 2030, og vil hvert år fram mot 2030 belyse Olavsarvens påvirkning gjennom historien og hva den betyr for oss i dag, gjennom tema som kulturmøte og endring, migrasjon og identitet, og tilhørighet og fellesskap.

NDR ønsker å skape et publikumstilbud som er relevant og representativt, og vil utarbeide et skisseprosjekt for nye utstillinger i Erkebispegården som i større grad vektlegger temaer som demokratiutvikling og mangfoldet som er representert i anleggenes 1000-årige historie.

NDR ser involvering av aktører som representerer ulike kulturer og verdisett som en viktig suksessfaktor. I 2021 utarbeidet NDR planer for samarbeidsprosjekter som skal bidra til å nå ut til nye grupper og bidra til et større mangfold av brukere, deltakere og utøvere. Arbeidet fortsatte i 2022 med ulike prosjekter som involverer minoritetsspråklige elever i videregående skole, samiske miljøer og samarbeid mellom Foreningen Fri og Nidaros Domkirkes Menighet ifb. Skeivt kulturår 2022.

9.3 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Tabell 9.1 Rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten som arbeidsgiver

Virksomhet

Kjønnsbalanse

(oppgis i antall)

Midlertidig ansatte

(oppgis i antall eller pst.andel av alle ansatte)

Foreldrepermisjon

(oppgis i gj.sn. antall uker)

Faktisk deltid

(faktisk deltid)

Ufrivillig deltid

(oppgis i antall eller pst.andel av alle ansatte)

K

M

K

M

K

M

K

M

K

M

Kultur- og likestillingsdepartementet

104

52

7,1 pst.

3,2 pst.

22

15

2,6 pst

0

0

0

Norsk kulturråd

102

56

21 stk.

6

9

10

2,5 pst.

0,6 pst.

0

0

Kunst i offentlige rom (KORO)

20

6

4

0

5

2

2 stk.

0

0

0

Riksteatret

39

37

55

70

5,5

0

2

3

0

0

Kulturtanken

23

25

30,4 pst.

20 pst.

0

7,4

4,3

0

0

0

Nasjonalbiblioteket

287

289

37

30

20

17

13

9

-

-

Norsk lyd- og blindeskrift bibliotek

30

14

4 stk.

0

3

15

5

0

0

0

Språkrådet

25

16

9,8 pst.

2,4 pst.

26

0

9,8 pst

4,9 pst.

00

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

29

30

3,3 pst

1,4 pst

14

0

12,7 pst

6,4 pst

0

0

Arkivverket

170

151

2,2 pst.

3,4 pst.

21,6

1

2,2 pst.

0,6 pst.

0

0

Norsk filminstitutt

51

46

6 pst.

9 pst.

15

0

4

7

0

0

Medietilsynet

27

10

2 stk

0

15

0

0

0

0

0

Lotteri- og stiftelsestilsynet

38

40

23,6 pst.

33,3 pst.

15

12

8,3 pst.

2,9 pst.

0

0

Likestilling- og diskrimineringsombudet

28

10

3 stk.

0

19

4

0

0

0

0

Tabell 9.2 Kultur- og likestillingsdepartementet (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2021. Prosent og tall (N)

Antall (N)

Menn

Kvinner

Lønn1

Totalt i departementet inkl. midl. ansettelser

156

33

67

91

Toppledere

7

57

43

103

Avdelingsdirektører

14

57

43

102

Fagdirektører

12

42

58

103

Seniorrådgivere

97

68

32

96

Rådgivere

15

27

73

102

Seniorkonsulenter

7

0

100

100

1 Tallene i kolonnen viser kvinners gjennomsnittslønn i pst. av mennenes gjennomsnittslønn.

Likestilling og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet

Et mål i departementet er å ha et mangfoldig arbeidsmiljø, og vi arbeider aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene ønsker Kultur- og likestillingsdepartementet at alle skal føle seg likestilt og inkludert.

For å sikre at departementet ivaretar hensynet til likestilling og å hindre diskriminering, ble det i 2019 etablerte en partssammensatt arbeidsgruppe. Her ble risikoer for diskriminering i organisasjonen identifisert, undersøkt og analysert, og det ble utarbeidet forslag til mål og forebyggende tiltak. Arbeidet med tiltakene tas opp jevnlig i aktuelle fora.

Kultur- og likestillingsdepartementet etterstreber å gi rom for ansatte med ulik bakgrunn, og at vår organisasjonskultur kjennetegnes av toleranse og respekt. Departementet har egne retningslinjer for utøvelse av religion og livssyn, og alle ansatte har rett til å gi uttrykk for sin overbevisning om religion og livssyn på arbeidsplassen. Departementet har egne retningslinjer for å hindre mobbing og trakassering på arbeidsplassen, og har oppdaterte varslingsrutiner.

I Kultur- og likestillingsdepartementet følger personal- og organisasjonsseksjonen hele rekrutteringsprosessen tett for å blant annet sikre likebehandling i hele prosessen.

Slik det fremgår av tabellen overfor var kjønnsfordelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet 67 pst. kvinner og 33 pst. menn i 2021. I toppledergruppen, som består av stillingskategoriene departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef og kommunikasjonssjef, er kjønnsfordeling 43 pst kvinner og 57 pst menn. I departementets arbeid med likestilling og å hindre diskriminering i egen organisasjon, er det utarbeidet en handlingsplan for vårt arbeid på området. Det er en målsetting for departementet å ha en jevn kjønnsfordeling og gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er i forlengelse av dette foreslått flere tiltak i forbindelse med rekrutteringsarbeidet til departementet som vi jobber aktivt med for å forsøke å justere denne skjevheten.

Departementet legger til rette for at alle ansatte skal ha like muligheter for utvikling og forfremmelse. Det er også utarbeidet retningslinjer for lønnsfastsettelse i lønnspolitikken, for å redusere diskrimineringsrisiko, og for at den skal oppleves forutsigbar og rimelig.

Generelt er det lite lønnsforskjeller mellom kjønnene i Kultur- og likestillingsdepartementet. Kvinner har høyere gjennomsnittslønn enn menn i flere av departementets stillingsgrupper. Det gjelder både blant topplederne, avdelingsdirektørene, fagdirektørene og rådgiverne.

Kultur- og likestillingsdepartementet evaluerer årlig, med de ansattes representanter, bruken av midlertidige stillinger og følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av både deltidsstillinger og midlertidige stillinger.

I tabellen ovenfor framkommer status for deltidsarbeid, midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær for kvinner og menn i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Departementet har ikke identifisert at det er ansatte som arbeider ufrivillig deltid. Dette kartlegges gjennom medarbeidersamtaler. Departementet har fleksible arbeidstidsordninger, og legger til rette for fleksibilitet i ulike livsfaser. Departementet samarbeider tett med NAV og bedriftshelsetjeneste for å tilrettelegge etter ansattes behov og det vektlegges å tilrettelegge for personer som har eller har fått nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette å arbeide fullt eller delvis.

I løpet av 2021 hadde åtte ansatte uttak av foreldrepermisjon i Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2021 var gjennomsnittlig antall sykefraværsdager 14 for kvinner og fem for menn.

Virksomhetene under Kultur- og likestillingsdepartementet

I Norsk kulturråd er det både i virksomheten generelt og i ledergruppen en større andel kvinner enn menn. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 98 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe. I 2020 ble det satt i gang et omfattende mangfoldsarbeid med en systematisk likestillings- og mangfoldsplan internt, herunder forebyggende arbeid mot diskriminering i arbeidslivet og hvordan aktivt jobbe med mangfold og ledelse for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette arbeidet ble videreført i 2021.

Riksteatret har en god kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen samlet sett. Det er skjevheter i kjønnsfordelingen i enkelte fagavdelinger, som teatret bevisst forsøker å rette opp gjennom ansettelsesprosesser. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har bedret seg sammenlignet med 2020. Gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte utgjorde 95 pst. av gjennomsnittslønnen til sine mannlige kollegaer. Årsaken til forskjellen skyldes at de to topplederne for tiden er menn. Riksteatret arbeider bevisst med mangfold og representativitet i sin virksomhet, både rettet mot publikum og kunstnerisk program, og i rekruttering av kunstnere og andre ansatte.

Nasjonalbiblioteket har 515 ansatte i 2021. Kjønnsbalansen i virksomheten har jevnet seg ut de siste årene. I 2021 er lederstillingene besatt av 53 pst. kvinner og 47 pst. menn. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn er den samme som i 2020. Det vil si at kvinnelige ansatte tjener 97 pst. av sine mannlige kollegaer i 2021.

Nasjonalbiblioteket legger vekt på å oppfylle aktivitetsplikten og følge opp alle tilsettingsprosesser basert på lovpålagte krav og anbefalinger. Blant annet arbeider Nasjonalbiblioteket for å fremme integrering, mangfold og likestilling, og virksomheten legger særlig vekt på å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og hindre diskriminering av utsatte grupper. Nasjonalbiblioteket vil fortsatt arbeide for å fremme likestilling og unngå diskriminering ved alle ansettelser. Som tiltak innenfor aktivitetsplikten arbeider Nasjonalbiblioteket målrettet med analyser basert på nøkkeltall av ansattmassen for å minimere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Dette gjøres blant annet gjennom kartlegginger, prosedyrer for tilsettinger, revisjoner av internkontroller og medarbeiderundersøkelser.

Arkivverket hadde ved utgangen av 2021 333 ansatte, av dem 321 i faste stillinger. Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. Lederstillingene besittes av 57 pst. kvinner og 43 pst. menn. Mannlige ansatte har en høyere gjennomsnittslønn enn kvinner, men den lønnsmessige forskjellen har minsket noe siden 2020. Kvinnelige ansatte tjente nær 96 pst. av det deres mannlige kollegaer tjente i 2021, mot 94 pst. i 2020. Arkivverkets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse. Virksomheten har stor aktivitet knyttet til rekruttering av ny kompetanse. Det er viktig for virksomheten å sikre god kvalitet i disse prosessene. Det er en stor variasjon i søkermassen til ledige stillinger. I rekrutteringsprosessene sikres likebehandling og at kvalifiserte søkere med hull i CV eller redusert funksjonsevne blir invitert til intervju. For å forhindre kjønnsbaserte lønnsforskjeller utarbeider Arkivverket oversikter over gjennomsnittslønn i ulike stillingsgrupper. Individuell lønnsplassering for nye medarbeidere skjer med utgangspunkt i gjennomsnittslønn for stillingsgruppen.

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Språkrådets ledelse arbeider sammen med de tillitsvalgte og vernetjenesten målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Målet for lønnspolitikken er å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis. Om lag 60 pst. av de ansatte i Språkrådet er kvinner. Gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn er omtrent like høy. Ufrivillig deltid kartlegges i medarbeidersamtaler gjennom året. Gjennom covid-19-pandemien har Språkrådet lagt arbeidssituasjonen til rette slik at ansatte kan kombinere arbeid og omsorgsoppgaver i hjemmet.

I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til å nå målet om at fem pst. av statens nytilsettinger er medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Av de 40 faste og fire midlertidig ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er det 30 kvinner og 14 menn. I 2021 har det vært 67 pst. menn i ledergruppen. NLB har ikke indentifisert vesentlige risikoområder på likestillingsområdet. Tiltak omfatter å følge med på status for likestilling og sikre at virksomhetens rutiner ivaretar hensyn til likestilling, for eksempel ved ansettelser. Det er små ulikheter i lønnsnivå mellom kjønnene, og NLB har stor oppmerksomhet rettet mot å unngå forskjellsbehandling.

For NLB er det naturlig å legge til rette for medarbeidere som har behov for det, enten det er knyttet til funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige utfordringer. NLB samarbeider med bedriftshelsetjenesten og relevante fagmiljøer om dette. Det er ikke tilsatt personer med funksjonsnedsettelser eller hull i CV i 2021.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) jobber planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i virksomheten, og utfører sin aktivitetsplikt gjennom utarbeidelse og årlig oppfølging av handlingsplan for likestilling.

NDR legger ved rekruttering vekt på å få en balansert kjønns- og aldersfordeling innenfor de ulike stillingsgruppene og å rekruttere fra hele befolkningen, også internasjonalt. Kjønnsbalansen er god for virksomheten samlet sett, men skjev når det gjelder ulike funksjoner, for eksempel i publikumsrettet virksomhet og restaureringsarbeidet/verkstedet. Det er et mål for virksomheten å utjevne disse forskjellene. Ledergruppen består av fem personer, hvorav tre menn og to kvinner. Totalt sett ligger kvinners gjennomsnittslønn noe under menns gjennomsnittslønn.

Kulturtanken hadde i overkant av 41 årsverk i 2021. Kjønnsbalansen er totalt sett nokså jevn, med 23 kvinner og 25 menn. Det er en noe høyere andel kvinner blant midlertidige ansatte og for faktisk deltid. Kulturtanken hadde få rekrutteringsprosesser i 2021 og nådde ikke målet om at minimum fem prosent av nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. I 2021 har Kulturtanken jobbet for å forbedre annonsetekster, brukt flere målrettede rekrutteringskanaler og oppdatert rekutteringsverktøyene for å styrke rekrutteringsprosessene. Opplæring i relevant lovverk og retningslinjer er en obligatorisk del av Kulturtankens kompetanseplan for 2021–2023 og samtlige ledere har gjennomført kurset mangfoldsrekruttering fra DFØ.

Kunst i offentlige rom (KORO) er en relativt liten organisasjon med 26 ansatte. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner har gått litt opp, fra 84 pst. til 86 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Lønnsforskjellene skyldes for en stor del forskjellen på ledernivå. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 98 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe, mot 96 pst. i 2020. Selv om kvinnelige kunstnere er i flertall blant de innleide kunstnerne, ser KORO at mannlige kunstnere samlet har fått utbetalt et større beløp enn kvinnelige kunstnere. Det kan tyde på at mannlige kunstnere er tildelt større oppdrag. KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og å hindre diskriminering etter samme mal som tidligere.

Medietilsynet hadde i 2021 totalt 37 ansatte i gjennomsnitt, 27 kvinner og 10 menn. Ledergruppen består av tre kvinner og to menn. Gjennomsnittslønnen i 2021 for kvinner var 94 pst. i forhold til gjennomsnittslønnen for menn.

Lotteri- og stiftelsestilsynet hadde i 2021 totalt 78 ansatte i gjennomsnitt, 38 kvinner og 40 menn. Ledergruppen består av fire kvinner og fire menn. For virksomheten som helhet tjener kvinnelige ansatte 95,3 pst. av det mannlige kolleger tjener.

Norsk filminstitutt (NFI) hadde i 2021 totalt 93 ansatte, hvorav 47 kvinner og 46 menn. Blant lederstillingene var sju kvinner og seks menn. Kjønnsfordelingen blant alle ansatte og lederstillingene er med dette god. Gjennomsnittlig lønn per årsverk for alle stillinger er 7 pst. høyere for kvinner enn for menn, og gjennomsnittlig lønn per årsverk for lederstillingene er 13 pst. høyere for kvinner enn for menn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde per 31.12 2021 38 ansatte. Av de ansatte var 26 pst. menn og 74 pst. kvinner. LDO har som mål å rekruttere kvalifiserte medarbeidere som i størst mulig grad speiler befolkningen. Det er et stort fokus på likestilt rekruttering.

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2021 totalt 18 nemndmedlemmer, 12 faste og 6 varamedlemmer, herunder 4 ledere. Blant disse var 8 menn og 10 kvinner. Det var totalt 23 personer som var ansatt i sekretariatet per 31.12.2021. Av de juridiske saksbehandlerne og administrasjonsmedarbeiderne var 16 kvinner og 4 menn. Direktøren er mann og de 2 øvrige lederne er kvinner. Totalt arbeidet det altså 5 menn og 18 kvinner i sekretariatet, fordelt på 20,11 årsverk. I tillegg har Sekretariatet deler av året hatt to innleide arkivassistenter, en mann og en kvinne.

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda har hatt fem stillingsutlysninger i 2021. Ved ansettelser gjelder kvalifikasjonsprinsippet, samt regjeringens inkluderingsdugnad. Sekretariatet ønsker en jevnere kjønnsfordeling og at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Kunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd på kap. 323, post 70 i 2021, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn henholdsvis 49 pst. og 51 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 52 pst. kvinner og 48 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 63 pst. De minste operatiltakene er ikke medregnet her.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 var andel kvinner og menn i faste stillinger i 2021 henholdsvis 58 pst. og 42 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Av styrelederne var 31 pst. kvinner.

Idrettsområdet

De aller fleste norske barn, uavhengig av kjønn, er innom den organiserte idretten. Det viser tydelig at terskelen for å begynne med idrett ikke er særlig høyere for jenter enn for gutter. Samtidig viser Norges idrettsforbunds egne tall at jenter deltar kortere, satser sjeldnere og er underrepresentert som trenere og ledere.

En bedre kjønnsbalanse vil styrke idretten. Idrettsforbundet lanserte i 2022 kampanjen #Gnist som en landsdekkende satsing på kjønnsbalanse og mangfold. Som ledd i kampanjen er det utarbeidet en verktøykasse som inneholder nyttige redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Målet er å gjøre det enklere for lokale lag og foreninger å oppfordre kvinner i og rundt lagene til å bidra med sin kompetanse og personlige egenskaper.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Norsk idrett står sammen og sier #STOPP til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. For å tydeliggjøre idrettens klare standpunkt har NIF laget en samleside hvor alle organisasjonsledd i norsk idrett kan laste ned #STOPP-materiell til sine digitale flater.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viste at det er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor publiserte i 2020 en rapport som viser at dette har jevnet seg ut, og at like mange kvinner som menn deltar i frivillig arbeid. Kjønnsfordelingen varier riktignok innenfor de ulike delene av frivillig sektor. Kvinners representasjon i styrer og ledelse, både i lokale og nasjonale organisasjoner, har imidlertid gått noe tilbake de siste årene.8 I nasjonale organisasjoner var det i gjennomsnitt 47 pst. kvinner i styrene i 2013, i 2019 var det 44 pst. I lokallagene var det i gjennomsnitt 50 pst. kvinner i styrene i 2009, i 2019 var det 43 pst.9

Frivillig sektor har fokus på likestilling. I Frivillighetspolitisk plattform 2019–202310 står det blant annet at frivillige organisasjoner skal

  • drive inkluderende rekruttering og arbeide for at medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte skal reflektere mangfoldet i befolkningen i alle nivå av organisasjonen

  • være trygge arenaer for å møte andre på tvers av bakgrunn, kultur og alder, blant annet ved å tilby rusfrie arenaer

  • ha retningslinjer som sikrer at personer ikke utsettes for trakassering av noe slag, og retningslinjer for å følge opp varslingssaker som ivaretar alle parters rettssikkerhet

10 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøene som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Museene rapporterer at de forvalter ca. 4 800 kulturhistoriske bygninger i 2021. Det er et stort etterslep på istandsetting og restaurering av disse, ikke minst i lys av de globale klimaendringene. Museene rapporterer videre at de forvalter ca. 170 kulturlandskap og ca. 190 hageanlegg. Museene forvalter også teknisk-industrielle kulturminner, flytende fartøy og museumsbaner, som alle har betydelige og spesialiserte behov for vedlikehold.

Som kunnskapsgrunnlag til Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, gjennomførte museene i Det nasjonale museumsnettverket i 2019 en kartlegging og tilstandsvurdering av sine kulturhistoriske bygninger. Bygningsvernundersøkelsen viser at vedlikeholdet av mange av de 4 400 kulturhistoriske bygningene som inngikk i kartleggingen, er mangelfullt. Tallene viser at 55 pst. av bygningene (2 400 bygninger) er i en tilstand som krever restaurering.

Museene forvalter også handlingsbåren kunnskap og annen immateriell kulturarv. Interessen for slik kunnskap er økende i vår tid, når bærekraft og samspill mellom natur og kultur for alvor er satt på dagsordenen. Museene har en viktig rolle i dette arbeidet framover, ikke minst sett i lys av bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra styresmakter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

I Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid inngår oppfølgingspunkt 5.6.4. «styrke museets arbeid med handlingsbåren kunnskap og annen immateriell kulturarv» og 8.7.4: «innretta ei særleg satsing for heilskapleg ivaretaking av bygningsarven».

Departementet legger til grunn at museenes kunnskap om materialbruk, tradisjonshåndverk og tradisjonelle former for samspill mellom kultur og natur, bør videreutvikles for å komme storsamfunnet til gode på flere måter. Museene har et viktig samfunnsansvar i dette arbeidet. Tradisjonskunnskap knyttet både til kultur- og naturarv kommer ikke minst til nytte i samtiden – i utviklingen mot en mer bærekraftig framtid. Kunnskapen om museenes arbeid med den immaterielle kulturarven er fragmentert og lite systematisk, og departementet ønsker at det framover blir lagt til rette for økt kunnskapsutvikling på dette området.

Med henvisning til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, sies det i museumsmeldingen at museene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å nå målet om å ta vare på et mangfold av kulturmiljø som grunnlag for kunnskap, opplevelser og bruk. Den nevnte bygningsvernundersøkelsen fra 2019 vil være del av kunnskapsgrunnlaget for å sikre et godt samarbeid i forvaltningen av bygningsarven som museene forvalter.

Rapporteringen for 2021 viser at mange museer har avdelinger med Miljøfyrtårnsertifisering. Flere museer deltar i samarbeid med kommunen om merket for bærekraftige reisemål fra Innovasjon Norge, og andre samarbeider på samme måte om sertifisering som Fairtrade-kommune. Nesten alle museene har en eller annen form for energisparingstiltak eller andre tiltak for å redusere klimagassutslipp.

De fleste museene driver også formidling om klima og miljø eller FNs bærekraftsmål, gjennom utstillinger, pedagogiske tilbud og samarbeidsprosjekter. Enkelte museer har knyttet forsknings- og dokumentasjonsarbeid til disse temaene.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over denne ordningen, som finansieres over spillemidlene, ble det for 2021 gitt tilskudd på om lag 9,3 mill. kroner til 31 sikringstiltak ved i alt 24 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade. Kostnadskrevende tiltak for brannsikring ble i stor grad prioritert også for tildeling i 2021.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

Det er et stort engasjement for klima og bærekraft i kunst- og kultursektoren, og temaet står høyt på agendaen. I mars 2021 lanserte Virke Kultur og opplevelser, Virke Produsentforeningen, Norske Konsertarrangører, Norsk teater- og orkesterforening og Norske kulturhus Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. Veikartet er et overordnet strategidokument og er ment som en veiviser for hvordan hver enkelt kan gjøre kunst- og kultursektoren grønnere og mer bærekraftig.

Veikartet setter dagsorden med overordnede, anbefalte grep for at hele sektoren skal lykkes med grønn omstilling. Målet er at veikartet skal bidra til målbare reduksjoner i sektorens klimaavtrykk og konkret praksisendring hos virksomheter og enkeltaktører innen kunst- og kultursektoren.

Norsk teater- og orkesterforening har på vegne av musikk- og scenekunstinstitusjonene utarbeidet en overordnet bransjestandard på klima- og miljøområdet. Standarden består av seks tydelige mål som gir uttrykk for foreningens og bransjefellesskapets forventninger til seg selv.

I de årlige tilskuddsbrevene til institusjonene har Kultur- og likestillingsdepartementet lagt inn krav om rapportering av aktuelle miljø- og klimatiltak for den enkelte virksomhet. Rapporteringen for 2021 viser at mange har ambisjoner og en offensiv holdning, der bærekraft, klima og miljø inngår i strategier med konkrete tiltak for drift, produksjon og formidling. Flere institusjoner er sertifisert som miljøfyrtårn eller er i ferd med å bli det.

Kultur- og likestillingsdepartementet slutter seg til at det er viktig at også kultursektoren arbeider aktivt for å nå regjeringens klimamål. Kultur- og likestillingsministeren har i september 2022 inngått en intensjonsavtale med kunst- og kultursektoren ved aktørene bak Grønt veikart for kunst- og kultursektoren samt LO med mål om å utvikle kunnskapsgrunnlag og identifisere konkrete forslag til regjeringen og kultursektoren om hvilke tiltak som kan bidra til kutt av klimagasser.

Norsk kulturråd

I 2021 har Norsk kulturråd oppdatert egen kunnskap om bærekraftmålene for bruk i strategiutvikling og planverk. Som ledd i arbeid med gjenoppbygging av kulturlivet har Kulturrådet delt kunnskap om virkemidler for bærekraft og klima for kulturfeltet. Bærekraft har vært ett av tre tematiske satsingsområder ved tildeling av museumsutviklingsprogram for 2021-2023. Fagutvalg diskuterte bærekraft under søknadsbehandling. Flere søknader tematiserer bærekraft, klima og miljø og at bevisstheten om grønnere produksjon sees klarere i kulturlivet.

Mesteparten av Kulturrådets direkte klimaavtrykk skyldes reiseaktivitet. Reiseaktiviteten var lav i 2021.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har trukket fram to av FNs bærekraftsmål 1) Med utgangspunkt i mål 5 Likestilling mellom kjønnene arbeider KORO bevisst for å rekruttere kvinnelige kunstnere og for å øke samlingens andel av verk laget av kvinner til over 50 pst. 2) Med utgangspunkt i mål 11 Bærekraftige byer er KORO engasjert i samarbeidsprosjekter som belyser kunstens rolle i en mer inkluderende, levende og bærekraftig by- og stedsutvikling.

Ved nyanskaffelser har KORO rutiner som ivaretar kravet om grønne og sosiale anskaffelser, dette gjelder også flere av KOROs innkjøpsavtaler. Tildelinger fra KOROs kunstproduksjoner har gått til prosjekter med et spesifikt klima- og miljøfokus. KOROs reisevirksomhet har blitt redusert under koronapandemien og større bruk av digitale møter og konferanser vil bli videreført.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer.

NDR, som har forvaltningsansvaret for byggene, har også en overordnet oppgave i å holde ved like og føre videre unike håndverkstradisjoner, og å utvikle disse. I 2020 ble NDR, sammen med bygghytter i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike, innskrevet på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser for immateriell kulturarv. Dette er en viktig anerkjennelse for arbeidet med utvikling av gamle og verneverdige håndverksfag og med organiseringen av arbeidsprosessene rundt restaurering av kirkebygg.

Nasjonalt pilegrimsenter er en del av virksomheten ved NDR og fungerer som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimsatsingen. Satsingen skal oppfylle målsettinger innenfor både kirke, kultur, næring og miljø. Pilegrimsferdsel er «grønn» turisme, og sammen med andre initiativer utgjør miljøaspektet en viktig del av pilegrimsatsingen, både for miljøet, de ulike aktører og for pilegrimene selv. Pilegrimsatsingen skal legge FNs ti bærekraftprinsipper for reiseliv til grunn for arbeidet, med blant annet spesiell vekt på å respektere, videreutvikle og framheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg og å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.

Riksteatret

Riksteatret har vurdert FNs 17 bærekraftsmål, og har valgt å konsentrere seg om de som er mest relevante for sin virksomhet i Nydalen og på turné over hele Norge. Turnévirksomheten i seg selv bidrar til at flere får kortere reisevei til teateropplevelser, og dermed et redusert karbonavtrykk. De mest vesentlige klima- og miljøutfordringene ved teatrets virksomhet er knyttet til transport, scenografi og eiendomsdrift. Gjennom rutiner for anskaffelser og andre interne rutiner har teatret fokus på miljø og bærekraft.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og aktuelle forskrifter, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker.

11 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, det vil si at alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. I april 2022 behandlet Stortinget Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, som gir føringer for det videre arbeidet med målene. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under flere av hovedmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 5 Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

1.4) Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.

1.b) Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å øke investeringer i tiltak som bekjemper fattigdom.

Det vises til omtale av programmet Likestilling for utvikling under delmål 16.b.

4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

4.5) Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan forklares med unges kjønnsdelte utdanningsvalg. Et kjønnsdelt arbeidsmarked bidrar til forskjeller i lønn, og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling, og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Regjeringen vil jobbe for bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning. Arbeidet er startet, blant annet med et pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgsutdanning og en satsing for å få flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning ledet av Høgskolen på Vestlandet. Regjeringen støtter også prosjektet Jenter og teknologi.

Regjeringen har startet arbeidet med en melding til Stortinget om profesjonsutdanningene i universitets- og høyskolesektoren med hovedvekt på, men ikke avgrenset til, lærerutdanningene, ingeniørutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene. Meldingen skal ha et eksplisitt kjønnsperspektiv og foreslå løsninger for hvordan regjeringen skal legge til rette for at flere menn velger utdanninger innenfor lærerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene og flere kvinner velger ingeniørutdanningene.

Kjønnspoeng ved opptak til studier er et virkemiddel som kan bidra til å fremme kjønnslikestilling og kjønnsbalanse i utdanningssektoren. Men kjønnspoeng er ikke nok. Utdanningsinstitusjoner har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. De må kartlegge og analysere årsakene til kjønnsubalanse på studiene, lage en plan for hvordan de skal arbeide aktivt for å sikre bedre kjønnsbalanse og sette i verk nødvendige tiltak.

4.a) Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.

Bygningsmassen for opplæring og utdanning har mangler med hensyn til universell utforming. Dette påvirker læringsmiljøet for barn og unge med funksjonsnedsettelser negativt. Det medfører i noen tilfeller at barn ikke kan gå på sin nærskole. Kartlegginger viser at 1/3 av undervisningsbygningene i grunnskolesektoren har mangler. Bufdir har en tilskuddsordning som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet for støtte til kartlegging av manglende universell utforming av skolebygninger og tidlig prosjektering av oppgradering. Utdanningsdirektoratet (Udir) samarbeider med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet (Hdir) og KS for å veilede barnehage- og skoleeiere om universell utforming av barnehage- og skolebygg.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gir faglig rådgivning og veiledning om universell utforming av læringsmiljø i høyere utdanning og i fagskolesektoren. HK-dir forvalter også et tilskudd for kompetanseheving om universell utforming i sektoren.

5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5. Hvert departement har ansvar for likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat for likestilling. Regjeringen arbeider sammen med sivilsamfunnet, næringslivet, partene i arbeidslivet og andre aktører for å styrke likestillingen. I World Economic Forums Gender Gap Report 2022 er Norge rangert på tredje plass av 146 land, etter Island og Finland. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse og økonomi, utdanning, helse og politisk gjennomslag. I Norge er den generelle forskjellen mellom kvinner og menn marginalt større i 2022 enn i 2021. Norge har lukket forskjellene mellom kvinner og menn (kjønnsgapet) med 84,5 pst. i år mot 84,9 pst. i fjor, der 100 pst. angir lik fordeling mellom kvinner og menn.

Selv om Norge ligger på toppen av statistikken over likestilte land, er Regjeringen ikke fornøyd. Vi har fortsatt store likestillingsutfordringer i Norge. Regjeringen vil ha en fornyet og mer kraftfull innsats i likestillingspolitikken. Flere skal oppleve økonomisk frihet, og dermed selvstendighet. Vi skal få bedre kjønnsbalanse på toppen i arbeidslivet, bekjempe vold, seksuell trakassering og negativ sosial kontroll, prioritere kvinners helse, se på menns likestillingsutfordringer og motvirke tilbakeslag for likestilling internasjonalt. Regjeringen vil bygge på innsatser vunnet av fagbevegelsen og ønsker et forsterket trepartssamarbeid som er tettere, mer forpliktende og mer strategisk for å møte de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer.

5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides målrettet for økt mangfold i arbeidslivet og bedre kjønnsbalanse i de kjønnsskjeve bransjene.

Regjeringen vil styrke virkemiddelapparatet på likestillingsfeltet. Arbeidet mot seksuell trakassering skal styrkes, blant annet ved å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 og ved å få arbeid mot seksuell trakassering inn i HMS-reglene i arbeidsmiljøloven. Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om seksuell trakassering.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Kvinner, fred og sikkerhet er en av Norges fire hovedprioriteringer i FNs sikkerhetsråd. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. En handlingsplan mot voldtekt ble lagt fram i 2019. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen samisk del, ble lansert i august 2021. Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Regjeringen har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som arbeider med hvilke regelendringer som må gjøres før Norge kan ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen ble vedtatt på ILOs arbeidskonferanse i 2019 og trådte i kraft i juni 2021.

Risikoutsatte voksne, herunder personer med ulike funksjonsnedsettelser, høy alder eller andre utfordringer, er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner.

På vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet driver Bufdir prosjektet TryggEst, en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, som for eksempel utviklingshemmede og mennesker med funksjonsnedsettelse. Piloten TryggEst ble prøvd ut i 12 kommuner (2018–2020). Følgeforskning har kartlagt hvordan kommunene har arbeidet mot vold mot målgruppene de to årene før piloteringen startet. Forskningen viser at kommunene har hatt en seksdobling av antall saker etter innføringen av TryggEst. I 2022 ble TryggEst styrket, og det ble åpnet for at nye kommuner kunne delta i programmet. I løpet av 2022 dekker kommuner som har innført TryggEst over 30 pst. av befolkningen.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.

5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Det er en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Etter en lovendring våren 2021 er det vedtatt at ekteskap inngått før 18 år etter utenlandsk rett, som en klar hovedregel heller ikke vil bli anerkjent i Norge.

Arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse følges opp gjennom handlingsplanen på området, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2121–2024). Viktige innsatsområder er kompetanseheving av ansatte i hjelpetjenestene og styrking av rettsvernet for utsatte personer.

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å fremme delt ansvar i husholdet og familien. Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinner og menn likere på arbeidsmarkedet. Det vises til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Foreldre til barn med alvorlig funksjonshemning og sykdom er pårørende med store omsorgsoppgaver. De må ofte forholde seg til flere deler av det offentlige tjenesteapparatet. Mange opplever at det er utfordrende å forholde seg til hjelpesystemet som helhet, og å få hjelp fra riktig instans. De bruker ofte mye ressurser på å koordinere og administrere tjenester framfor det å være foreldre. Forskning viser samtidig at det er en systematisk skjevhet i hvem som har hovedansvaret for pårørendearbeid i familien, og at kvinner oftere har hovedansvaret.

Pårørendestrategi og handlingsplan, Vi – de pårørende har tre hovedmål; 1. Anerkjenne pårørende som en ressurs, 2. God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid, 3. ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre. Strategien har seks innsatsområder med tilhørende tiltak som i sum skal bidra til å løfte pårørendes situasjon, og nå strategiens hovedmål for å bidra til å ivareta og inkludere pårørende. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp strategien slik at tiltakene fases inn i planperioden.

5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

På Stortinget er 44,9 pst. kvinner, og i kommunestyrene er 40,5 pst. kvinner. 35 pst. av ordførerne er kvinner. Det er likevel partipolitiske forskjeller, noe som betyr at representasjonen på overordnet nivå ikke nødvendigvis gjenspeiler kjønnsfordelingen i de enkelte partiene.

I følge CORE Topplederbarometer 2022 er kun 15,5 pst. av administrerende direktører kvinner i Norges 200 største selskaper. Færre enn tre av ti toppledere i toppledergruppene er kvinner. 41 selskaper har fått ny styreleder siden forrige måling (2020). Seks av disse var kvinner.

Det er stor forskjell på hva slags lederstillinger kvinner og menn får. Kvinner er i mindretall i operative stillinger med resultatansvar (19 pst. kvinner). Dette er stillinger som ofte anses som viktige å ha innehatt for å bli toppsjef. Kvinner er i flertall i stillinger med støttefunksjon (62 pst. kvinner). Dette er stillinger som langt sjeldnere leder til toppen. Kvinner innehar mellomposisjoner i langt mindre grad enn menn (32 pst. kvinner). Dette er stillinger med tett kobling til resultatansvar.

CORE – Senter for likestillingsforskning har gjennomført et forskningsprosjekt om hva som kan øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet. Den viser at kvinner oftere tar mer omsorgsansvar, noe som reduserer sannsynligheten både for å ha en stilling på høyt nivå med resultatansvar og høy inntekt. Menn har oftere partnere som jobber mindre og som tar mer ansvar hjemme. Dermed har de bedre betingelser for å kunne fortsette å jobbe mer og si ja til jobbmuligheter med mer ansvar og lønn. Derfor blir det viktig å iverksette gode tiltak som kan bidra til bedre balanse mellom jobb og familieliv. Tredelt foreldrepermisjon er et slikt tiltak. I statlig sektor har det vært en jevn økning i andelen kvinnelige ledere de senere år. I 2021 er flertallet av lederne i statlig sektor kvinner (51 pst.).

Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av privat næringsliv og vil etter planen sende et forslag om kvotering i norske aksjeselskaper på høring før jul 2022.

5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi.

Det vises for øvrig til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

5.b) Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet.

Norge er et av landene i verden med den høyeste andelen av kvinner som har tilgang til og bruker digital teknologi daglig. SSBs mediebarometer for 2021 viser at 92 pst. av kvinner i alderen 9 til 79 år benytter internett på en gjennomsnittsdag.

Det vises til Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

5.c) Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer. Likevel har vi likestillingsutfordringer i Norge i dag. Regjeringen vil sikre aktivt likestillingsarbeid og løfte samarbeidet med arbeidslivets parter om likestilling.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

8.5) Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder arbeidsdeltakelse. Forskjellen mellom menns og kvinners sysselsettingsgrad er blant de minste i OECD. Stadig flere kvinner jobber heltid. Likevel er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Regjeringen vil øke bruken av hele stillinger i offentlig og privat virksomhet, jf. forslag om endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Dette er viktig for å øke kvinners økonomiske selvstendighet og styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet. Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle, noe som fører til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Regjeringen har satt i gang arbeid for bedre kjønnsbalanse i utdanningssektoren, jf. omtale under mål 4.

Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn. I 2021 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,9 pst. av menns lønn. Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn.

1. januar 2020 trådte endringer i likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter ble styrket. Store private arbeidsgivere og alle offentlige arbeidsgivere har nå plikt til å gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn. De skal også kartlegge ufrivillig deltidsarbeid. Offentlige myndigheter har fått en mer konkret aktivitetsplikt, samt plikt til å redegjøre for hvordan de jobber med likestilling i sin myndighetsutøvelse.

Lønnskartleggingen er en nøkkel til mer likestilling i arbeidslivet fordi det gir oss kunnskap om situasjonen på den enkelte arbeidsplass. Den gir arbeidsgiverne grunnlag for å vurdere om det er lønnsforskjeller mellom kjønn hos dem, slik at de kan sette inn tiltak. De ansatte får mulighet til å sammenligne lønnen sin med gjennomsnittet for egen stillingsgruppe. Opplysningene skal framgå av virksomhetens årsrapport for 2021 eller et annet offentlig dokument.

Mange personer med funksjonsnedsettelse er utenfor arbeidslivet. I 2021 var 37,5 pst. av personer med funksjonsnedsettelse mellom 15 og 66 år sysselsatt. Blant befolkningen for øvrig var andelen 78,4 pst.

Regjeringen vil at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Mennesker med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. Regjeringen følger opp strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030, der arbeid er et av innsatsområdene.

Diskriminering på arbeidsmarkedet er en barriere for deltagelse i arbeidslivet for etniske minoriteter. Regjeringen følger opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Begge handlingsplaner gjelder for perioden 2020-2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang arbeidet med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Veien inn og opp i arbeidslivet er noen av hovedinnsatsområdene i planen.

10. Redusere ulikhet i og mellom land

10.2) Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Organisasjonene som fremmer likestilling, organisasjonene for funksjonshemmede, lhbt+-organisasjoner, innvandrerorganisasjoner, religiøse organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonene fremmer synspunktene til medlemmene overfor lokale og nasjonale myndigheter. Departementene har kontakt med organisasjonene i utforming og gjennomføring av politikken og gir støtte til en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. For mer informasjon, se budsjettproposisjonen programkategori 08.45.

Personer med funksjonsnedsettelser skal på lik linje med alle andre ha mulighet til deltakelse i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Norsk politikk følger prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og regjeringen vil inkorporere den i norsk lov.

For å kunne måle utviklingen for personer med funksjonsnedsettelser er det nødvendig å ha god statistikk også for denne gruppen. I 2021 startet Bufdir en større gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Arbeidet skal bidra til synliggjøring av likestillings-, diskriminerings- og menneskerettsutfordringer blant personer med funksjonsnedsettelse på tvers av sektorer, og kunnskapsbehov på området. Arbeidet omfatter blant annet en gjennomgang av statistikk som brukes til å dokumentere status for likestilling og diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, blant annet SSBs utvalgsundersøkelser.

Fra 2020 har Bufdir i samarbeid med SSB publisert årlig statistikk om levekårssituasjonen til personer med funksjonsnedsettelse basert på ulik registerdata.

Regjeringen følger opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (begge 2020–2023). I 2021 trådte en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i kraft. Tilskuddsordningen, som forvaltes av Bufdir, støtter initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. I samarbeid med de regionale likestillingssentrene har Bufdir lagt til rette for lokale og regionale dialogmøter. Formålet har vært å skape lokalt engasjement og eierskap til å forebygge og forhindre rasisme og diskriminering. Det vises også til at regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, som tenkes lagt fram innen utgangen av 2023.

Skeive har vesentlig dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen. Regjeringen skal lage en ny handlingsplan for lhbt+-personer og tar sikte på å legge fram denne innen utgangen av 2022. Regjeringen vil forby konverteringsterapi. Et lovforslag ble sendt på høring i juni 2022.

10.3) Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet.

Det vises til omtale av endringer i likestillings- og diskrimineringsloven under delmål 8.5.

11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Tilgang for alle til boliger, tjenester, transportsystemer, grøntområder og offentlige rom er grunnleggende for å gjøre byer og tettsteder inkluderende og bærekraftige. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 som omfatter tiltak for å sikre allmenn tilgang til samfunnet. Planen har blant annet tiltak innen transport, samfunns- og arealplanlegging og bygninger, boliger og anlegg. Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, som fremheves i bærekraftsmål 11, men også for eldre, barn og befolkningen generelt. Planen bidrar spesielt til delmålene 11.1, 11.2, 11,3, 11.7, 16.7 og 16.b.

De ulike sektordepartementene er ansvarlige for tiltak for universell utforming på de ulike sektorene. Kultur- og likestillingsdepartementet forvalter stimuleringsmidler til gjennomføring av handlingsplanen og støtte til tiltak på flere av sektorene. En betydelig del av stimuleringsmidlene fordeles av Bufdir til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon i offentlig og privat sektor.

Bufdir samordner og analyserer status for utvikling av universell utforming på de ulike sektorene. I en rapport med tilstandsanalyse og kunnskapsstatus for universell utforming våren 2020 vurderer Bufdir at det er positiv utvikling på flere områder, men at det fortsatt er behov for betydelig innsats. Dette gjelder spesielt oppgradering av eksisterende bygg, uteområder, infrastruktur og transportmidler. Det er usikkert om målet om allmenn tilgang til de deler av samfunnet som er eksplisitt nevnt under bærekraftmål 11 kan nås innen 2030.

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

16.10) Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler

Bibliotekenes arbeid er synlig i alle av FNs bærekrafts hovedmål, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Norske folkebibliotek hadde over 17 mill. besøk i 2021, og det viser at bibliotekene har en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen.

16.b) Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling

Norge prioriterer kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar til Likestilling for utvikling, som er et av programmene for institusjonssamarbeid i Kunnskapsbanken i Norad. Målet for programmet er å redusere fattigdom og kjønnsdiskriminering gjennom å styrke samarbeidslands kapasitet til å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som i neste omgang bedrer kvinners rettigheter og likestilling. Målet for Kunnskapsbanken er å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland, jf. Kunnskapsbankens strategi for perioden 2020-2025. Det er et mål at likestilling skal integreres i de andre kunnskapsprogrammene under Kunnskapsbanken.

12 Mediepolitisk styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting

12 Mediepolitisk styringssignal 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting 187

12.1 Innledning og bakgrunn 188

12.1.1 Innledning – regjeringens mediepolitikk 188

12.1.2 Fireårige økonomiske styrings- signaler 191

12.2 Tendenser i mediemarkedet 191

12.2.1 Mediebruk og tilgang 191

12.2.2 Mediemarkedet og økonomi 194

12.3 De direkte mediestøtte- ordningene 195

12.3.1 Innledning – direkte mediestøtte 195

12.3.2 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier 195

12.3.3 Tilskudd til samiske aviser 196

12.3.4 Tilskudd til innovasjon og utvikling 196

12.3.5 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 197

12.3.6 Tilskudd til lokale lyd- og bilde- medier 197

12.3.7 Forslag om en egen tilskudds- ordning for lokalkringkasting 198

12.3.8 Konklusjon: fireårig styrings- signal for direkte mediestøtte 199

12.4 NRKs allmennkringkastings- oppdrag 199

12.4.1 Innledning – NRKs oppdrag 199

12.4.2 Avgrensning av NRKs oppdrag 200

12.4.3 Avtalevilkår mv. 203

12.4.4 Arkiv 204

12.4.5 Musikk 205

12.4.6 Universell utforming 207

12.4.7 Språk 208

12.4.8 Inkludering og representasjon 210

12.4.9 Kulturdekning 211

12.4.10 Mengdekrav til ekstern program- produksjon 211

12.4.11 Blindsoner og særskilt regionalt ansvar 212

12.4.12 NRKs beredskapsansvar 213

12.4.13 Fireårig styringssignal for NRK 214

12.4.14 Ny NRK-plakat 216

12.5 Kommersiell allmennkring- kasting 217

12.5.1 Kommersiell allmennkring- kasting på TV 217

12.5.2 Kommersiell allmenn- kringkasting radio 224

12.6 Avvikling av fritak for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgifts- loven 225

12.1 Innledning og bakgrunn

12.1.1 Innledning – regjeringens mediepolitikk

Mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Covid-19-pandemien og krigen i Ukraina illustrerer et stort behov for troverdige og uavhengige redaktørstyrte medier av høy kvalitet. Regjeringens mål er å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har tilgang til et godt medietilbud og å sikre sterke norske medier. Regjeringen skal sikre ytringsfrihet gjennom de frie mediene, og redaktører og journalister skal ha et spesielt vern.

I denne meldingsdelen legger regjeringen fram forslag til fireårige økonomiske styringssignal for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Utover dette er det flere andre politikkområder som har betydning for medienes rammevilkår. Eksemplene spenner fra Samferdselsdepartementets avtaler om levering av abonnementsaviser i områder som enkelte hverdager ikke lenger har postdistribusjon eller dekning av kommersielle avisbudnett, til momsfritak som har hatt, og fortsatt har, stor betydning for medienes digitale transformasjon. Arbeidet med en internasjonal reform av skattleggingen av multinasjonale selskaper og EUs regulering av store plattformselskap som Facebook, Google og Apple er eksempler på rammevilkår som utformes gjennom internasjonalt samarbeid og som vil få innvirkning på norske medievirksomheter. Det er en prioritet for regjeringen å bidra i slike prosesser for å sikre at de globale aktørene viser åpenhet om bruk av data og betaler skatter og avgifter i de landene de opererer i.

12.1.2 Fireårige økonomiske styringssignaler

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid ble det foreslått å innføre et system med fireårige økonomiske styringssignaler for den direkte mediestøtten og tilskuddet til NRK. Mediestøtteloven § 3 sier at regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal legges fram for Stortinget i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon året etter stortingsvalg.

Forslaget skal bygge på en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene. Formålet med denne nye modellen for arbeidet med mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene er å bidra til en mer helhetlig tilnærming, økt forutsigbarhet for mediebransjen, samt å styrke medienes uavhengighet fra politiske myndigheter.

Kultur- og likestillingsdepartementet, med bistand fra Medietilsynet, har siden 2021 arbeidet med å utforme grunnlag for et forslag til nytt fireårig styringssignal som vil gjelde for perioden 2023-2026. I det følgende redegjør departementet for forslag til nytt fireårig styringssignal for den direkte mediestøtten og NRK, i tillegg til en vurdering av utlysning av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023. Departementet går også gjennom status for de økonomiske forutsetningene for å drive medievirksomheter i Norge.

Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men som Ytringsfrihetskommisjonens mandat gjenspeiler har det offentlige rom gjennomgått grunnleggende endringer siden den første kommisjonens rapport ble lagt fram i 1999. Ytringsfrihetskommisjonen leverte sin utredning, En åpen og opplyst offentlig samtale11, 15. august 2022.

Kommisjonen konkluderer med at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag. Den peker på at vi de siste 20 årene, som følge av et omfattende teknologiskifte, har opplevd en sterk demokratisering av ytringsmulighetene. Tilgangen på informasjon og mulighetene for deltakelse er revolusjonert. Samtidig har det teknologiske skiftet skapt problemer knyttet til overvåkning, spredning av feilinformasjon og ordvekslinger «hinsides alminnelig høflighet», noe som ifølge kommisjonen setter ytringsfriheten på prøve.

Kommisjonen trekker også fram funksjonsnedsattes situasjon som særlig alvorlig og påpeker at ytringsfrihetens infrastruktur ikke er god nok for denne gruppen i Norge i dag. Kommisjonen peker også på utfordringer som samer og mennesker med minoritetsbakgrunn kan oppleve når de ytrer seg i offentligheten.

For medienes del er rammevilkårene kraftig endret siden forrige utredning om ytringsfrihet12. Kommisjonen beskriver et mediemarked med skjerpet konkurranse om folks oppmerksomhet, og et annonsemarked som langt på vei er overtatt av Facebook og Google. Likevel konstaterer kommisjonen at den norske mediebransjen fortsatt har god lønnsømhet, opplagstall som stiger og et godt mediemangfold, samtidig som digitaliseringen har muliggjort nye journalistiske metoder og presentasjonsformer.

Kommisjonen fremmer en rekke anbefalinger og forslag til tiltak. Flere av disse berører mediene og mediepolitikken, blant annet:

  • Oppfølging av plattformselskaper gjennom innlemming av ny EU-regulering samt nasjonale og nordiske tiltak.

  • Etablering av et uavhengig ytringsfrihetsråd som samler og vurderer kunnskap og kommer med forslag og anbefalinger til myndighetene, blant annet om plattformselskapenes virksomhet i Norge.

  • Å sikre robuste støtteordninger som tilrettelegger for et mangfold av medier og meningsmangfold.

  • Å utrede behov for å endre organisering av NRKs og NRK Sápmis eierskap eller andre tiltak for å sikre uavhengigheten.

  • At mediene må intensivere arbeidet med universell utforming av sine tjenester og at tilgjengelighet må defineres som en del av medienes samfunnsoppdrag.

  • At mediene bør utvise enda større åpenhet om eierforhold og avtaler om stoffutveksling.

  • At mediene bør jobbe for en bredere representasjon av mennesker med funksjonsnedsettelser og andre minoriteter i redaksjonene, både som kilder og internt i redaksjonene.

Etter at Ytringsfrihetskommisjonens utredning har vært på offentlig høring, vil regjeringen komme tilbake til hvordan den vil følge opp kommisjonens anbefalinger.

Kritisk medieforståelse

Det digitale medielandskapet stiller stadig strengere krav til mediebrukerne. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjon er riktig eller troverdig. Kritisk medieforståelse er nøkkelen til at befolkningen skal kunne forstå og bruke mediene på en aktiv og bevisst måte. Kritisk medieforståelse styrker også befolkningens evne til å ta del i den offentlige samtalen, som er viktig for et velfungerende demokrati. Medietilsynet definerer kritisk medieforståelse som ferdigheter og kunnskap som folk trenger for å ta gode informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler. Regjeringen vil bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern i befolkningen. Dette er et høyt prioritert område for Medietilsynet. Tilsynet gjennomfører annethvert år en undersøkelse om kritisk medieforståelse i befolkningen. Kartleggingen omfatter bl.a. eksponering for/håndtering av desinformasjon og falske nyheter, kunnskap om forskjeller på redaksjonelt og kommersielt innhold, personvern, kildekunnskap og tillit til medier. Medietilsynets rapport om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen fra 2021 viser blant annet at 44 pst. rapporterer at de har fått tilsendt eller kommet over falske eller usanne nyheter på internett. 68 pst. oppgir at de har opplevd å «komme over informasjon de var i tvil om var sann». Den første befolkningsundersøkelsen om kritisk medieforståelse ble gjennomført i 2019 og den neste undersøkelsen gjennomføres i 2023. Medietilsynets mål er å utvikle et rammeverk med gode måleparametere som gjør det mulig å følge utviklingen av den kritisk medieforståelsen i befolkningen over tid. Dette gir et bedre kunnskapsgrunnlag og mulighet til å iverksette målrettede tiltak der det er nødvendig. Videre er det iverksatt et samarbeid mellom de nordiske mediemyndighetene med mål om å utvikle en felles indeks for kritisk medieforståelse, slik at man kan sammenligne status og utvikling på feltet på tvers av de nordiske landene.

Kritisk medieforståelse er nært beslektet med digitale ferdigheter slik det er definert i læreplanverket LK20 og rammeverk for grunnleggende ferdigheter for grunnopplæringen. Digitale ferdigheter innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier. Videre innebærer det å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet, samt å behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning.

Tenk er skoleavdelingen til faktasjekktjenesten Faktisk.no. Tenk utvikler undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet. Undervisningsoppleggene legger til rette for elevaktivitet og refleksjon, og legges ut digitalt, åpent og tilgjengelig for alle. Fra 2020 har Tenk fått tilskudd over statsbudsjettet. I 2022 var bevilgningen til Tenk 5 mill. kroner for utvikling av digitale læremidler.

Mediemangfold

Regjeringens mål er å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. For å oppnå det er mediemangfold sentralt. Et mangfold av medier er en grunnleggende forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Medietilsynet dokumenterer utviklingen i det norske mediemangfoldet gjennom Mediemangfoldsregnskapet. Medietilsynet kartlegger mediemangfoldet langs tre dimensjoner: Avsendermangfold, innholdsmangfold og bruksmangfold.

I juni i år la Medietilsynet fram en oppdatert status for det norske mediemangfoldet i et avsenderperspektiv. Dette er en del av ansvaret Medietilsynet har gjennom Lov om åpenhet om eierskap i norske medier. En bred sammensetning av aktører og eiere har betydning for å sikre mediemangfoldet og borgernes informasjons- og ytringsfrihet. I rapporten om avsendermangfoldet skriver Medietilsynet at Norge har et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier både nasjonalt og lokalt, og at antall medietilbydere har vært stabilt det siste året. Generelt kjennetegnes det norske avis- og radiomarkedet av en desentralisert struktur med mange medietilbydere en rekke steder i landet. TV-markedet er i større grad konsentrert, der allmennkringkasternes hovedkanaler har en sterk posisjon. Medietilsynet viser videre til at allmennkringkasterne, mediekonsernene og de mindre, uavhengige aktørene på hver sin måte bidrar til mediemangfold.

Rapporten fra 2022 viser at konsolideringen i det norske avismarkedet fortsetter, og at de største eierne økte sin andel av det totale avisopplaget med 0,5 pst. fra 2020 til 2021. Det var 234 medietilbydere i det norske avismarkedet i 2021, mot 231 i 2016. 211 tilbydere var i 2021 rettet mot lokale eller regionale markedet og 23 mot det nasjonale markedet. Schibsted, Amedia og Polaris kontrollerte til sammen 72,5 pst. av det totale opplaget i 2021. Alle de tre største aktørene har i 2021 kjøpt seg opp i lokalavismarkedet, og dermed styrket sine posisjoner. At en stadig større andel av totalopplaget kontrolleres av de tre store konsernene kan på den ene siden være negativt dersom det fører til at avisene blir mer like innholdsmessig. På den andre siden kan det å inngå i et konsern bidra til å sikre det framtidige driftsgrunnlaget for små aviser, noe som igjen kan bidra til å opprettholde mediemangfoldet.

De tre største aktørene i det nasjonale radiomarkedet (NRK, Viaplay Group og Bauer Media) dominerte markedet i 2021, målt i markedsandel av lyttere, ifølge Medietilsynet. NRK er fortsatt den største aktøren. Av totalt 562 innholdskonsesjoner for radio er 330 av disse på DAB og 232 på FM, per februar 2022. Lokalradiomarkedet har ifølge Medietilsynet tradisjonelt vært desentralisert, med en kombinasjon av små og store aktører spredt rundt i landet. Det er stor variasjon blant lokalradiovirksomhetene, som varierer fra å tilby et bredt og allment innhold til å rette seg mot bestemte interesser og målgrupper. Bredden i lokalradiomarkedet bidrar derfor til det samlede mediemangfoldet. Antallet innholdskonsesjoner for lokalradio har økt. Fra utgangen av 2021 til 24. februar 2022 delte tilsynet ut 77 nye innholdskonsesjoner, hvorav de fleste (66) ble gitt til andre eiere enn de tre største. Dette kan bidra til å øke avsendermangfoldet i lokalradiomarkedet.

Avsendermangfoldet i det norske tv-markedet er preget av stabilitet, både målt i antall eiere og markedsandeler. Det norske tv-markedet har i lang tid hatt fire store eiere av riksdekkende tv-kanaler målt i seertall: NRK, TV 2, Viaplay Group og Discovery. I motsetning til avis- og radiomarkedet er tv-markedet i hovedsak nasjonalt. Det er kun NRK av de store tv-aktørene som har regionale tv-sendinger. For lokal-tv-markedet har det skjedd endringer som følge av digitaliseringen av det riksdekkende bakkenettet i 2009. Mange lokalaviser har nå nett-tv-sendinger, mens antallet tradisjonelle lokal-tv-kanaler har stabilisert seg etter en reduksjon fra 22 i 2009 til åtte i 2019. Det er ikke kommet til noen nye lokal-tv-aktører i 2021, men Medietilsynet har registrert syv nye nett-tv-aktører i 2021.

I analysen av mediemangfoldet i et bruksperspektiv fra 2021 finner Medietilsynet at store deler av befolkningen bruker et mangfold av norske medier, både til konsum av nyheter og underholdning. Hele 80 pst. av befolkningen bruker minst én av følgende plattformer for nyheter daglig; avis på papir eller digitalt, nyhetstjenester på nett eller direktesendt/lineær tv. Interessen for nyheter er stor; bare én pst. oppgir at de ikke bruker noen nyhetskilder og sier at de ikke følger med på nyheter, ifølge rapporten fra 2021. TV og gratis nettavis er nordmenns viktigste nyhetskilder. I rapporten framkommer det også at det fra 2019 til 2020 var et fall i andelen som oppga sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder. Samtidig økte andelen som oppga betalt nettavis som en av sine viktigste nyhetskilder. Utviklingen i bruksmangfoldet viser et tydelig generasjonsskille. De yngre bruker internett som plattform for både tekst, lyd og bilde og benytter i stor grad strømmetjenester, mens de eldre foretrekker lineære og tradisjonelle plattformer som radio, direktesendt tv og papiravis. Kjønn, utdanning og inntektsnivå spiller også inn på mediebruken. Yngre, kvinner, de med lav utdanning og lav inntekt orienterer seg i noe mindre grad enn andre grupper mot norske redaktørstyrte medier. Det kan lede til informasjonskløfter mellom ulike grupper i befolkningen.

Heldigvis står det relativt bra til med mediebransjen og ytringsfriheten i Norge, men regjeringen vil jobbe videre for å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud i framtiden.

Teknologigigantene

Med globalisering og digitalisering kommer omverdenen stadig tettere på, og internasjonale forhold spiller en stadig større rolle – både for medieøkonomien og mediemangfoldet. De globale teknologigigantene har på mange måter forenklet livene våre, åpnet nye muligheter for å innhente informasjon og senket terskelen for å ytre seg. Samtidig er det flere forhold ved de store globale plattformene som vi må følge nøye, bl.a. med tanke på plattformenes betydning for medienes rammevilkår.

Kultur- og likestillingsministeren tok i mars 2022 derfor initiativ til et dialogmøte mellom norske medier og plattformselskapene. Mediene viste i møtet blant annet til fire typer makt plattformselskapene utøver på det norske mediemangfoldet:

  • Økonomisk makt gjennom kontroll over pengestrømmer

  • Distribusjonsmakt gjennom kontroll over distribusjonskanalene

  • Datamakt gjennom kontroll på datastrømmene

  • Oppmerksomhetsmakt gjennom algoritmer og daglige kontaktpunkter med norske borgere som åpner for egne nyhetssatsinger som Google News, Apple News og Facebook News.

Videre viste mediene til utfordringene ved at en tredjepart, som et plattformselskap, med henvisning til egne brukervilkår noen ganger overprøver norske ansvarlige redaktørers selvstendige vurderinger knyttet til publisering av innhold.

Hensikten med møtet var å legge til rette for dialog mellom mediene og plattformene om mulighetene for selvregulering utviklet av norske redaktørstyrte medier og plattformene i fellesskap for å ivareta hensynet til ytringsfrihet og pressefrihet i Norge på best mulig måte. Plattformene ga uttrykk for at dialog er viktig og noe de ønsker, men det ble også uttrykt tvil om hvorvidt det vil være mulig å definere felles mål. Resultatet av dialogen vil være opp til partene selv, men departementet vil følge opp dette arbeidet.

Parallelt vil regjeringen følge opp EUs regelverkspakke om digitale tjenester. Forslaget består av forordningen om digitale tjenester (DSA) og forordningen om digitale markeder (DMA). Forordningene skal regulere tilbydere av ulike digitale tjenester (f.eks. e-handelstjenester, sosiale medier og digitale plattformer). Målet er å skape et tryggere digitalt rom hvor grunnleggende rettigheter for alle brukere av digitale tjenester sikres, gi større demokratisk kontroll og oversikt over plattformer, redusere risiko for manipulasjon og desinformasjon, og å skape like vilkår for å fremme innovasjon, vekst og konkurransekraft, både i det indre marked og globalt.

Dersom forordningene blir vurdert som EØS-relevante og akseptable, skal de innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. DSA skal håndheves delvis på nasjonalt nivå og delvis på europeisk nivå. Samtidig som regjeringen forbereder en eventuell innlemmelse av forordningene i norsk lov, vil det bli startet et arbeid for å koordinere tilsynsvirksomheten knyttet til DSA på norsk side gjennom å utpeke en nasjonal koordinator for digitale tjenester (Digital Services Coordinator). EUs regelverkspakke favner bredt og en rekke departementer vil derfor delta i arbeidet med å vurdere disse rettsaktene.

12.2 Tendenser i mediemarkedet

I dette kapitlet beskrives det norske mediemarkedet og hvordan markedet vil kunne utvikle seg, og utviklingen innenfor bruk og tilgang av mediene. Kapitlet beskriver også den økonomiske situasjonen for nyhetsmediene, markedet for brukerbetaling, kostnadsutviklingen og trykke- og distribusjonskostnadene.

12.2.1 Mediebruk og tilgang

12.2.1.1 Utvikling i mediebruk

Befolkningens mediebruk er i stor endring. SSBs mediebarometer viser tydelig hvor stor endringen har vært de siste 20 årene, særlig for to av de tradisjonelt viktigste nyhetsmediene – papiravisen og fjernsyn (lineært tv). Disse mediene har hatt en kraftig nedgang, særlig i det siste tiåret. I 2021 bruker ni av ti personer i alderen 9-79 år internett en gjennomsnittsdag, og de siste årene har strømmet innhold (inkludert i kategoriene video-/filmmedier13 og lydmedier14 i SSBs mediebarometer) hatt stor framgang. 48 pst. av befolkningen ser på strømmede videomedier en gjennomsnittsdag i 2021 og 74 pst. av befolkningen har tilgang til ett eller flere abonnement på strømmetjenester. Lytterne i alderen 16 til 19 år hører lengst på lydmedier med 2 timer og 46 minutter en gjennomsnittsdag. Dette er en økning på hele 35 minutter.

Figur 12.1 Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag

Figur 12.1 Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag

Kilde: Norsk Mediebarometer 2021 – Statistisk Sentralbyrå

I 2021 la Medietilsynet fram sin første rapport om bruksmangfold i Norge15. Hovedkonklusjonen er at den norske befolkningen alt i alt må sies å ha et godt bruksmangfold. Medietilsynet viser til at Norge lenge har vært i front når det gjelder digital mediebruk, men det har oppstått et tydelig generasjonsskille, hvor befolkningens mediekonsum er delt etter alder, og at dette både gjelder for mediebruk generelt og for nyhetskonsumet. Medietilsynet skriver at skillet synes å gå rundt 45 år, og at «der yngre bruker internett som plattform for både tekst, lyd og bilde og i stor grad benytter seg av strømmetjenester, foretrekker de eldre lineære og tradisjonelle plattformer som radio, direktesendt tv og papiravis». Medietilsynet konkluderer med at en konsekvens er at mediebruken til de eldre blir tidsbestemt og avhengig av hva som sendes direkte, mens yngre generasjoner er mer uavhengige av tid og sted i sin mediebruk. Tilsynet utrykker bekymring for dette skillet, dersom en konsekvens blir at den eldste gruppen får begrenset tilgang på informasjon og dårligere muligheter for å delta aktivt i den offentlige samtalen og demokratiske prosesser enn andre.

12.2.1.2 Nyhetskonsum

Ifølge Medietilsynet er interessen for nyheter stor, og tilsynets befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse fra 2019 fant at det bare er én pst. som oppgir at de ikke bruker noen nyhetskilder og sier at de ikke følger med på nyheter. Men måten nyheter blir konsumert på har gått gjennom store endringer de siste årene. I 2021 er det 39 pst. av befolkningen som oppdaterer seg på nyheter på sosiale medier en gjennomsnittsdag, ifølge SSBs mediebarometer. Samtidig er det fortsatt 79 pst. av befolkningen som får med seg nyheter fra minst en kilde på tradisjonelle plattformer en gjennomsnittsdag i 2021.

Viktigste nyhetskilde

Fra 2020 er nettavis og sosiale medier tatt inn i undersøkelsen om nordmenns viktigste nyhetskilde i Forbruker & Media-undersøkelsen til Kantar TNS. I 2021 er det kun 5 pst. som oppgir papiravisen som sin viktigste nyhetskilde, mens nettavis oppgis av 37 pst. MBLs rapport «Betaling for nyheter» fra 2021 viser at det er de riksdekkende avisene og NRK som rangeres som folks viktigste nyhetskilde16.

Figur 12.2 Viktigste nyhetskilde (15 år+) i pst.

Figur 12.2 Viktigste nyhetskilde (15 år+) i pst.

Kilde: Kantar TNS via medienorge

Når det gjelder sosiale medier som nyhetskilde er det en fallende tendens. Fra 2020 til 2021 har andelen som oppgir sosiale medier som viktigste nyhetskilde gått ned fra 11 til 10 pst. Ifølge MBLs undersøkelse om betaling for nyheter er det er færre som bruker Facebook til nyheter, og bare 2 pst. svarer at Facebook er deres viktigste nyhetskilde.

I Medietilsynets rapport om bruksmangfold fra 2021 vises det til at andelen som oppgir sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder, faller markant (fra 26 pst. i 2019 til 18 pst. i oktober 2020), og at andelen som oppgir betalt nettavis som en av sine viktigste nyhetskilder, øker betydelig fra mars/april til oktober 2020 (Kantar 24 timer, 2020). Medietilsynet skriver at dette kan indikere tre utviklingstrekk: at de redaktørstyrte journalistiske medienes rolle som nyhetskilder er i ferd med å styrke seg ytterligere, at det digitale mediekonsumet forsterkes, og at betalingsviljen for nyheter er økende.

Betalingsvilje for nyheter

Norge er fortsatt landet der befolkningen har størst betalingsvillighet for nyheter på nett (41 pst.), ifølge Reuters Digital News Report 202217. Men veksten i betalingsvilje ser ut til å ha avtatt, og årets undersøkelse viser en nedgang på fire prosentpoeng fra i fjor. Reuters Digital News Report viser videre at over halvparten (53 pst.) av de som betaler for nyheter oppgir at de abonnerer på en lokalavis.

Ifølge MBLs undersøkelse «Betaling for nyheter» har andelen som oppgir å ha tilgang til avisabonnement i husstanden, uavhengig av alder, økt fra 63 til 69 pst. fra 2018 til 2021. I gruppen som ikke har tilgang, er personer under 45 år og personer med lavere inntekt overrepresentert.

Nyhetsunnvikere

Tall fra Norsk mediebarometer for 202118 viser at 21 pst. av befolkningen ikke bruker noen av de tradisjonelle redaktørstyrte mediene som avis, nettavis, radio eller TV for å oppdatere seg på nyheter en gjennomsnittsdag. Legger man til sosiale medier som plattform for kilder til nyheter, er det fortsatt 14 pst. av befolkningen som ikke følger med på nyheter en gjennomsnittsdag. I 2020 økte andelen av befolkningen som fulgte med på nyheter, men i 2021 er det en liten nedgang i andelen som bruker de tradisjonelle mediene for å oppdatere seg på nyheter en gjennomsnittsdag.

12.2.2 Mediemarkedet og økonomi

Medietilsynets rapport «Økonomien i norske aviser 2017-2021» viser at 2021 var et svært godt år for avisene. Rapporten viser at driftsresultatet for avisene i sum økte med 25 pst. fra året før. Avisene som inngår i rapporten økte den samlede driftsmarginen fra 6 pst. i 2020 til 7 pst. i 2021 før statlige tilskudd. I 2021 gikk 203 av 232 aviser med overskudd etter tilskudd, som var 14 flere enn i 2020. Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike avistypene, og i 2021 styrket de nasjonale avisene og de mellomstore lokalavisene lønnsomheten, mens de andre lokalavisene fikk svekket lønnsomhet. Medietilsynet skriver at det ser ut til at de minste lokalavisene får svekket lønnsomhet før tilskudd år for år. Disse avisene fikk en kraftig økning i det statlige tilskuddet i 2020 og i 2020 og 2021 var det samlede resultatet til de minste lokalavisene etter støtte vesentlig høyere enn årene før. Ifølge Medietilsynet betyr dette at disse avisene har tilpasset seg et høyere støttenivå ved å øke driftskostnadene, men samtidig unngått at kostnadsveksten har kommet ut av kontroll. Økte kostnader kan f.eks. komme av styrking av det redaksjonelle produktet.

En stor del av forbedringen i lønnsomheten skyldes at avisene klarte å hente tilbake tapte inntekter etter covid-19-pandemien. Avisenes inntekter var imidlertid også høyere i 2021 enn i 2019, noe som kan indikere at trenden med fallende inntekter har snudd. De siste fem årene har avisenes inntekter holdt seg stabile eller økt, med unntak av 2020. Tidligere var annonseinntektene avisenes største inntektskilde, men siden 2015 har brukerinntektene (fra abonnement og løssalg) vært avisenes største inntektskilde. Dette skyldes at globale aktører som Facebook og Google har mer enn doblet inntektene sine fra det norske annonsemarkedet i løpet av de siste fem årene. De siste fem årene har avisenes totale annonseinntekter falt med 228 mill. kroner, eller litt over 5 pst., men i 2021 økte annonseinntektene med 547 mill. kroner, tilsvarende 14,8 pst. Årsaken til dette kan delvis være at tapte inntekter fra pandemien er hentet tilbake, men annonseinntektene var i 2021 også høyere enn i 2019. Det er store variasjoner i den økonomiske utviklingen blant ulike avistyper. Medietilsynet skriver at hovedtrekkene for de fem siste årene viser at de nasjonale avisene og regionavisene har økt inntektene, mens lokalavisene taper inntekter, særlig de minste avisene. Alle aviskategorier har fått økte brukerinntekter og reduserte annonseinntekter de siste fem årene, med unntak av de nasjonale avisene som har økt både bruker- og annonseinntekter.

Medietilsynet viser til at digitaliseringen av driftsøkonomien til avisene innebærer at de digitale produktene i større grad er styrende for inntekter, utgifter og organiseringen av avisdriften. Det rene digitale opplaget økte med vel 16 pst. i 2021 og digitale brukerinntekter utgjør nå knappe 37 pst. av totale brukerinntekter. I 2021 var digitale annonseinntekter for første gang høyere enn annonseinntekter på papir.

Avisene gjennomførte betydelige kostnadsreduksjoner i 2020 som følge av usikkerheten knyttet til covid-19-pandemien. I 2021 økte driftskostnadene med 5,5 pst. fra året før. En viktig årsak til økte kostnader i 2021 er at avisene har ansatt flere, ifølge Medietilsynets rapport. Avisene rapporterte om totalt 139 flere årsverk i 2021 enn i 2020.

Økonomiske prognoser

Medietilsynet har også på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomført en utredning19 av de direkte mediestøtteordningene i 2021. Utredningen er gjort i en prosess med dialog og innspill fra mediebransjen, for å sikre at utviklingstrekk og innspill om framtidige behov blir inkludert. I denne utredningen er de økonomiske prognosene for kommende år en del av oppdraget. Departementet har også bedt Mediebedriftenes Landsforening (MBL) utarbeide en prognose for den økonomiske utviklingen i avisbransjen fra 2023 til 2026.

MBL viser til at den pågående digitaliseringen, konkurransen fra de globale aktørene og uavklarte regulatoriske forhold skaper usikkerhet om framtidig utvikling. MBL har derfor lagt fram tre ulike prognoser, hvorav grunnprognosen er basert på en framskriving av eksisterende trender i brukermarkedet, kombinert med samtaler med aktører i sentrale mediebedrifter og en langtidsprognose for reklameinntekter. Grunnprognosen suppleres med to andre scenarier, hvorav et viser noe bedre inntektsutvikling enn grunnprognosen og et siste hvor inntektsutviklingen er noe svakere enn grunnprognosen. Ifølge MBLs grunnprognose vil reklameinntektene falle fra 2021 til 2026, mens brukerinntektene øker. Samlet er MBLs anslag for grunnprognosen at driftsinntektene vil falle fra 11,5 mrd. kroner i 2021 til 11,3 mrd. kroner i 2026. Videre vurderer MBL at driftskostnadene vil øke fra 10,9 mrd. kroner i 2021 til 12,4 mrd. i 2026. MBL baserer kostnadsprognosen på et uendret kostnadsbilde justert for lønns- og prisvekst. MBL har ikke tatt høyde for ev. innsparinger som følge av digitaliseringen, men heller ikke økte kostnader som følge av ev. økt aktivitet i kommende år.

Norsk Lokalradioforbund (NLR) har på forespørsel fra Kultur- og likestillingsdepartementet lagt fram prognoser for den økonomiske utviklingen i lokalradioene for årene 2021 til 2026. Sentralt for prognosene er en framskriving av lyttertall for lokalradioer for perioden. Prognosen anslår at lokalradioenes daglige dekning blir redusert med 40 pst. fra 2021 til 2026. Utvikling i lyttertallene har stor betydning for lokalradioenes inntekter. NLR peker også på at inntekter fra radiobingo og gaveinntekter vil bli redusert i femårsperioden. Samlet anslår NLR at driftsinntektene for lokalradioene vil falle fra 223 mill. kroner i 2021 til 177 mill. kroner i 2026. Samtidig anslås det at driftskostnadene vil øke fra 214 mill. kroner i 2021 til 249 mill. kroner i 2026.

12.3 De direkte mediestøtteordningene

12.3.1 Innledning – direkte mediestøtte

Medietilsynets rapport om de direkte mediestøtteordningene konkluderer med at de direkte mediestøtteordningene fortsatt er viktige bidrag til å bevare og utvikle et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier. Etter en helhetlig og grundig evaluering av ordningene, har Medietilsynet foreslått flere endringer. Målet med endringsforslagene er at de skal bidra til at de direkte mediestøtteordningene er tilpasset utfordringene i dagens mediemarked, er mest mulig framtidsrettet og i enda større grad bidrar til å oppfylle mediepolitiske mål. Departementet viser til Medietilsynets utredning for den fullstendige vurderingen av de ulike ordningene. I det følgende vurderer departementet hovedforslagene til Medietilsynet.

12.3.2 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

12.3.2.1 Bakgrunn

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid varslet regjeringen at det skal foretas en gjennomgang av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Målet er å modernisere og forenkle tilskuddsordningen for å møte medieutviklingen, samt å sikre at beregningsmodellen for tilskudd i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger.

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er den største direkte mediestøtteordningen i Norge målt i kroner og antall mottakere. Produksjonstilskuddet skal stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier, med et bredt journalistisk innhold rettet mot allmenheten. Videre skal ordningen fremme uavhengig journalistikk karakterisert ved høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, eller i nyhets- og aktualitetsmedier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene.

Medietilsynet har i sin vurdering konkludert med at produksjonstilskuddet i stor grad når fram til potensielle støttemottakere og at ordningen i stor grad er treffsikker. De fleste avisene som får produksjonstilskudd er generelt i en utfordrende økonomisk situasjon, enten fordi de betjener små lokale markeder, er lite attraktive for annonsørene eller har liten konkurransekraft i møte med større medier. Dette indikerer at det foreligger markedssvikt, og at statsstøtte er en forutsetning for å kunne opprettholde nasjonal og lokal mediekonkurranse og et bærekraftig mediemangfold i små markeder. Produksjonstilskuddet har vært viktig for målgruppenes driftsgrunnlag, og vurderes å ha hatt størst betydning for de minste avisene med mest sårbar økonomi.

Medietilsynet vurderer altså at ordningen har relativt høy treffsikkerhet, men har foreslått tiltak for å øke treffsikkerheten. Medietilsynet mener at det er grunnlag for å styrke de minste lokalavisene, som er i en sårbar økonomisk situasjon, for å fremme deres bidrag til journalistikk av høy kvalitet i sine lokalsamfunn. Videre har tilsynet anbefalt flere endringer som er knyttet til kvalifikasjonskriterier, beregningsmetode for tilskudd og de ulike tilskuddskategoriene.

12.3.2.2 Departementets vurdering

Departementet har hatt forslag til endringer i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på høring i 2022. I høringsnotatet foreslo departementet en modernisering av gjeldende vilkår og å innta nye bestemmelser i tråd med ordningens intensjon og utviklingen i mediemarkedet. Hovedendringene i forslaget til ny forskrift er knyttet til vilkårene for å kvalifisere til støtte og til kriteriene for fordeling og beregning av tilskudd til støtteberettigede medier. Departementet foreslo i tillegg presiseringer i forskriften for å tydeliggjøre og operasjonalisere ordningens krav til innholdet i mediene som kan motta tilskudd. I tråd med Medietilsynets forslag ble det i høringsnotatet også foreslått å utvide produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med en ny tilskuddskategori for aviser med 750-1000 i antall abonnement/løssalg og som er lokalisert i utkantkommuner, samt at aviser med 1000-2000 i antall abonnement/løssalg får ekstra tilskudd. I det gjeldende regelverket finnes det ingen øvre grense for den konkrete størrelsen på tilskuddet et medieselskap kan motta, kun en begrensning om at samlet offentlig produksjonstilskudd ikke kan utgjøre mer enn 40 pst. av driftskostnadene. I en rammestyrt ordning som produksjonstilskuddet er det viktig å sikre at ikke et fåtall aktører mottar en uforholdsmessig stor andel av tilskuddet. Departementet foreslo i høringsnotatet at det bør innføres et tilskuddstak på 40 mill. kroner for nasjonale og lokale nummertomedier og et tilskuddstak på 15 mill. kroner for nasjonale nisjemedier. Uten en øvre begrensning på tilskuddets størrelse, vil enkelte medier kunne få en støtteintensitet som ikke samsvarer med ordningens formål.

Departementet viser til høringsnotatet for utfyllende beskrivelser av endringsforslagene i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier.

Departementet har mottatt 37 høringssvar, 34 med merknader. Flere av høringsinstansene er kritiske til at den egne satsen for aviser i storbyene er fjernet. Regjeringen har merket seg dette, og vil se på løsninger som kan bidra til å sikre et mediemangfold i de største byene. Høringsinnspillene er nå til behandling og departementet tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023.

Bevilgningen til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier har økt fra 318 mill. kroner i 2019 til 389 mill. kroner i 2022. Departementet foreslår en bevilgning til produksjonstilskuddet på 400 mill. kroner i 2023, en økning på 11,5 mill. kroner fra året før.

12.3.3 Tilskudd til samiske aviser

12.3.3.1 Bakgrunn

Tilskudd til samiske aviser gis som et driftstilskudd til aviser med den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, og til aviser som utgir avissider på lule- og sørsamisk. Formålet med ordningen er å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. Medietilsynet vurderer at tilskuddet blir brukt i samsvar med intensjonen og tildelingskriteriene. Tilsynet mener at støttemottakerne både hver for seg og samlet bidrar til å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. Tilskuddet til samiske aviser bidrar på denne måten til å opprettholde den demokratiske infrastrukturen i det samiske samfunnet. Medietilsynet konkluderer med at ordningen er treffsikker og har høy grad av måloppnåelse.

I sin vurdering har Medietilsynet vist til at tilskuddsordningen ikke er plattformnøytral og at dette ikke er i tråd med utviklingen i mediebransjen. Tilsynet mener at det er mulig å oppnå økt digitalisering i de samiske avisene ved å gjøre ordningen plattformnøytral. Medietilsynet har flere forslag for å øke treffsikkerheten av tilskuddet, blant annet at ordningen bør endres slik at produksjonstilskuddet fordeles på to tilskuddsgrupper: lavfrekvente og høyfrekvente nyhets- og aktualitetsmedier. Medietilsynet mener også at ordningen bør utvides med en ny tilskuddskategori for aviser med egenproduserte saker på nordsamisk, for å øke måloppnåelsen knyttet til samisk språkutvikling.

12.3.3.2 Departementets vurdering

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til revidert forskrift om tilskudd til samiske aviser på høring i 2023, med mål om å modernisere og gjøre ordningen mer treffsikker, blant annet ved å gjøre ordningen plattformnøytral. Medietilsynets øvrige forslag vil vurderes i forbindelse med forskriftsrevisjonen.

Tilskuddet til samiske aviser har økt fra 27 mill. kroner i 2017 til 39 mill. kroner i 2022. Departementet foreslår en bevilgning på 40,3 mill. kroner i 2023, en økning på 1,2 mill. kroner fra året før.

12.3.4 Tilskudd til innovasjon og utvikling

12.3.4.1 Bakgrunn

Innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er en prosjektbasert støtteordning. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og den opplyste offentlige samtalen ved å gjøre det lettere for kvalifiserte nyhets- og aktualitetsmedier å digitalisere og drive innovasjon. Ordningen skal særlig stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier.

Medietilsynet vurderer at ordningen har god treffsikkerhet. En av nyhetsmedienes største utfordringer er å tilpasse seg endringene i brukervaner og inntektsstrømmer, og å håndtere overgangen til digital publisering. Medietilsynet viser til at støtten bidrar til innovasjon og utvikling hos mottakerne, og at flere prosjekter har overføringsverdi for andre medier. Medietilsynet foreslår enkelte endringer i innretningen av ordningen for å øke måloppnåelsen ytterligere. Medietilsynet mener at fagmedier som inneholder nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, eller samfunnsliv, herunder økonomi og kultur, og som er rettet mot allmennheten, bør innlemmes i ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Forslaget begrunnes med at disse mediene er viktige bidragsytere til mediemangfoldet og samfunnsdebatten, og står også i en krevende digital overgang. Medietilsynet foreslår også å senke egenandelen for små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier, slik at makstaket for støtte til prosjekter som retter seg mot små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier, økes fra inntil 50 pst. til inntil 75 pst. av prosjektkostnadene. Egenandelen blir da 25 pst.

12.3.4.2 Departementets vurdering

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i forskrift om tilskudd til innovasjon- og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I tråd med Medietilsynets forslag har departementet foreslått en utvidelse av ordningen til å omfatte fagmedier på visse vilkår. Videre har departementet foreslått å øke støttetaket for prosjekter som retter seg mot små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier. Departementet foreslår en bevilgning til tilskudd til innovasjon og utvikling på 21,5 mill. kroner i 2023, en økning på 0,6 mill. kroner fra året før.

12.3.5 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

12.3.5.1 Bakgrunn

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark skal legge til rette for avismangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for papirbaserte nyhets- og aktualitetsmedier i denne regionen. Tilskuddet kommer i tillegg til ev. produksjonstilskudd og tilskudd til samiske aviser. Medietilsynet vurderer at det er sannsynlig at mediene i Finnmark har noe høyere distribusjonskostnader per papiraviseksemplar enn medier i sentrale strøk. Medietilsynet viser imidlertid til at andre geografiske områder har tilsvarende utfordringer knyttet til infrastruktur og spredd bosetning, slik at aviser andre steder i landet har tilsvarende høye distribusjonskostnader. Videre er antall distribuerte papiraviseksemplarer generelt fallende, samtidig som avisene har en høy andel digitale utgaver. Dette gjelder også avisene i Finnmark. Medietilsynet har på denne bakgrunn kommet til at behovet for ordningen ikke er fullt ut tilstede, og at ordningen ikke får de forutsatte resultatene og effektene for tilskuddsmottakerne og samfunnet.

12.3.5.2 Departementets vurdering

I tråd med Medietilsynets forslag foreslår departementet å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, fra og med 2023.

12.3.6 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

12.3.6.1 Bakgrunn

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier er i utgangspunktet en prosjektbasert tilskuddsordning, men det tildeles også drifts- og investeringstilskudd til visse formål. Ordningen skal fremme mediemangfold og ytringsfrihet og styrke de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet. Tilskudd kan søkes av lokalkringkastingskonsesjonærer, registrerte kringkastere, nasjonale sammenslutninger for lokale lyd- og bildemedier og anleggskonsesjonærer i det digitale lokalradionettet. Medietilsynet vurderer at tilskuddsordningen har høy grad av treffsikkerhet og i stor grad når fram til potensielle støttemottakere. Støttemottakerne, både hver for seg og samlet, bidrar til mediemangfold, ytringsfrihet og til å styrke de lokale lyd- og bildemedienes funksjon i samfunnet. Medietilsynet har anbefalt flere tiltak for å styrke ordningen. Blant annet har tilsynet foreslått å øke bevilgningen for tilskuddsrammen til digitaliseringsformål og at denne økningen bør gå til driftsstøtte for å digitalisere lokalradio.

12.3.6.2 Departementets vurdering

I tråd med Medietilsynets forslag vil departementet sende på høring et forslag om å heve tilskuddstaket for driftstilskudd til etniske og språklige minoritetsradioer og å utvide ordningen slik at audiovisuelle bestillingstjenester og podkast også kan motta tilskudd fra ordningen. Det tas sikte på å sende endringer i forskriften på høring i løpet av 2023 slik at endringene kan tre i kraft 1.1.2024.

Lokalradio befinner seg i en omstillingsfase der en stadig større andel av konsumet av lydmedier skjer digitalt. Tilskuddsordningen for lyd- og bildemedier spiller en viktig rolle for lokalradioene i denne omstillingsprosessen. Departementet foreslår en bevilgning på 22,2 mill. kroner til ordningen i 2023, en økning på 0,6 mill. kroner fra året før.

12.3.7 Forslag om en egen tilskuddsordning for lokalkringkasting

12.3.7.1 Bakgrunn

Medietilsynet viser til at lokalradioene bidrar til det samlede norske mediemangfoldet, og at den økonomiske utviklingen tilsier at mange lokalradioaktører har en sårbar driftsøkonomi. Prognosene fra Norsk Lokalradioforbund (NLR) indikerer et fall både i lyttertall og inntekter framover. Medietilsynet konkluderer med at det bør opprettes en ny, egen driftstilskuddsordning for lokalradio med konsesjon til radiodrift på enten FM eller DAB og med egne redaksjonelt ansatte. Formålet er å styrke den løpende journalistiske produksjonen av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt i disse mediene. Medietilsynet viser til flere områder som bør utredes nærmere før en driftstilskuddsordning opprettes, blant annet peker de på behovet for empirisk baserte innholdsanalyser i lokalradioene.

12.3.7.2 Departementets vurdering

Staten bidrar til lokalt nyhetsinnhold gjennom produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskuddet til innovasjon og utvikling, og tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. I tillegg har NRK distriktssendinger på tv og radio. Markedet for lydmedier er i stor endring, blant annet på grunn av overgangen til digitalradio, økning i lytting via podkast, og satsing på tekst-til-tale i avishusene. Hvordan lyttervanene vil utvikle seg framover er usikkert. Det er også store forskjeller mellom lokalradioene når det gjelder hvor mye lokalt nyhetsinnhold de tilbyr. Lokalradiobransjen er preget av mange små aktører, og en ev. driftstilskuddsordning ville måtte rettes inn mot aktører som tilbyr lokalt redaksjonelt stoff. Trolig ville det kreve store ressurser å føre tilsyn med en ordning for driftstilskudd til lokalradio. Det ville antakelig også kreve utstrakt bruk av skjønn fordi man må føre tilsyn med innholdet for å sikre ordningens treffsikkerhet. Dette ville vært administrativt krevende og dessuten utfordre prinsippet om armlengdes avstand.

På bakgrunn av det ovennevnte og i lys av det begrensede handlingsrommet for nye satsinger i statsbudsjettet, vil departementet ikke foreslå å etablere en egen tilskuddsordning for lokalradio. Departementet mener det beste virkemiddelet for å støtte lokalradio på nåværende tidspunkt er å bidra til digitalisering gjennom den eksisterende tilskuddsordningen for lyd- og bildemedier.

Styringssignal for årene 2024-2026

I tråd med lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) skal regjeringen foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal legges fram for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg. Departementet vurderer at det er viktig å opprettholde bevilgningsnivået til de direkte mediestøtteordningene i årene som kommer, for å sikre forutsigbarhet og å bidra til å sikre sterke norske medier. Usikkerheten knyttet til fremtidig prisvekst vil bli ivaretatt dersom tilskuddsordningene justeres i tråd med pris- og lønnsvekst.

Sett i lys av det ovennevnte foreslår departementet å videreføre bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene justert for pris- og lønnsvekst i årene 2024–2026. Justeringen vil være i samsvar med prisomregningen av tilskuddsposter i statsbudsjettet.

12.3.8 Konklusjon: fireårige styringssignal for direkte mediestøtte

Boks 12.1 Departementets konklusjon om direkte mediestøtte

  • Bevilgningsforslaget til de direkte mediestøtteordningene i 2023 framgår av kap. 335, post 71 og 74, samt omtale av de enkelte ordningene ovenfor.

  • Bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene justeres for pris- og lønnsvekst i perioden 2024-2026.

  • Distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark avvikles.

12.4 NRKs allmennkringkastingsoppdrag

12.4.1 Innledning – NRKs oppdrag

12.4.1.1 Regjeringens allmennkringkastingspolitikk

Hurdalsplattformen fra 13. oktober 2021 slår fast at regjeringen vil:

  • sikre NRKs rolle som ein brei allmennkringkastar med sterk nærvær i heile landet gjennom føreseieleg styring og finansiering.

  • sikre kommersiell allmennkringkasting med hovudkontor i og nyheitssendingar frå Bergen.

NRK er et av våre viktigste mediepolitiske virkemidler. NRK er en samlende fellesarena, en sentral nyhetsformidler og en viktig plattform for formidling av kunst, kultur og språk i Norge. NRK har også en helt sentral beredskapsfunksjon. NRK informerer, underholder og utvikler oss. NRK binder oss sammen og bidrar til et samfunn preget av tillit, forståelse og respekt. NRKs oppgaver blir bare viktigere ettersom digitalisering og globalisering gjør at nyheter og kulturelle uttrykk er i stand til å reise grenseløst over hele verden i løpet av sekunder.

NRKs tilbud brukes daglig av mer enn 90 pst. av alle nordmenn. Spørreundersøkelser viser at befolkningen har høy tillit til NRK og i stor grad føler at den får valuta for skattepengene.20 Covid-19-pandemien viste betydningen av å ha et sted å oppsøke for pålitelig informasjon, en felles arena for debatt og et felles samlingspunkt for fortellinger og underholdning. For at NRK fortsatt skal kunne ivareta rollen som en bred allmennkringkaster, er det nødvendig at NRK når bredt ut med innholdet sitt. Samtidig bør NRK, av hensyn til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum, i minst mulig grad svekke aktivitetsgrunnlaget til kommersielle medier.

I arbeidet med å gjennomgå NRKs allmennkringkastingsoppdrag er det avgjørende å ivareta NRKs redaksjonelle uavhengighet. Befolkningens tillit til NRK bygger på en opplevelse av at NRK tjener fellesskapet og opptrer uavhengig av politiske myndigheter. Et annet grunnleggende prinsipp har gjennom en årrekke vært at NRKs oppdrag i hovedsak utformes som positivt formulerte krav og forventninger knyttet til NRKs innhold og publisering. Ved siden av stabil finansiering og et krav om å være til stede og utvikle tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud, har disse prinsippene gjort NRK i stand til å bygge opp en sterk stilling og høy tillit i befolkningen.

De kommersielle mediene og NRK er sammen avgjørende for å sikre et bredt og mangfoldig norskspråklig medietilbud.

EUs Ministerråd vedtok i 1997 den såkalte Amsterdamprotokollen om allmennkringkasting.21 Den gir uttrykk for at allmennkringkasting er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og nødvendig for å holde ved like et bredt spekter av ulike medier. Amsterdamprotokollen slår fast at systemet med allmennkringkasting har direkte sammenheng med demokratiske, sosiale og kulturelle behov i alle samfunn, og at medlemsstatene selv skal kunne avgjøre finansieringsform, organisering og mandat for allmennkringkasterne. Samtidig stiller protokollen krav om tydelig avgrensing av mandatet til allmennkringkasterne og hvilke oppgaver som kan finansieres med lisens eller andre former for offentlig tilskudd.

På bakgrunn av EU-retten og praksis fra EU-domstolen har EU-kommisjonen satt opp retningslinjer for offentlig støtte til allmennkringkastere. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har utarbeidet tilsvarende retningslinjer som bygger på EU-kommisjonens retningslinjer.

I vedtak 8. juli 2009 konkluderte ESA med at finansieringen av NRK ikke var i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. ESA rådet norske myndigheter til å gjennomføre visse konkrete tiltak, blant annet en klarere definisjon av NRKs allmennkringkastingsoppdrag og etablering av en prosedyre for forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester. Etter at norske myndigheter aksepterte forslagene og gjennomførte tiltak, avsluttet ESA saken.22

12.4.1.2 NRKs oppdrag

NRKs allmennkringkastingsoppdrag følger av NRK-plakaten og NRKs vedtekter. De overordnede kravene til oppdraget følger av NRK-plakaten, som legges fram for Stortinget. Utfyllende bestemmelser fastsettes av Kultur- og likestillingsdepartementet i egenskap av NRKs generalforsamling, innenfor rammen av NRK-plakaten. Allmennkringkastingsoppdraget består altså av to deler:

  • NRK-plakaten. NRK-plakaten inneholder Stortingets overordnede krav og rammer for NRK. Den fastsetter fellesskapets forventninger til NRKs tilbud. De overordnede kravene drøftes og besluttes av Stortinget for å sikre en åpen debatt og demokratisk forankring av oppdraget. Generalforsamlingen står for den formelle eierstyringen av NRK. Plakatens bestemmelser inntas derfor i NRKs vedtekter (del II) i tråd med Stortingets behandling for å bli formelt bindende for NRK. Kultur- og likestillingsdepartementet fastsetter NRKs vedtekter i egenskap av NRKs generalforsamling.

  • Utfyllende bestemmelser til NRK-plakaten. Generalforsamlingen har fastsatt mer detaljerte krav i NRKs vedtekter (del III), innenfor de føringene som ligger i NRK-plakaten.

Ved at NRKs allmennkringkastingsoppdrag, dvs. både NRK-plakaten og utfyllende bestemmelser, i sin helhet er tatt inn i NRKs vedtekter, er det også formelt bindende for NRK. Medietilsynet fører tilsyn med NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget. Resultatet av tilsynet publiseres i den årlige Allmennkringkastingsrappporten. Rapporten behandles som egen sak på NRKs generalforsamling, som følger opp Medietilsynets vurdering av NRK og eventuelle brudd på kravene i vedtektene. Videre omtales rapporten i Kultur- og likestillingsdepartementets årlige budsjettproposisjon, slik at Stortinget er orientert om NRKs oppfyllelse av oppdraget.

I november 2021 ble NRKs allmennkringkastingsoppdrag lagt ut på åpen høring. Nedenfor vil departementet, med utgangspunkt i høringsuttalelsene, drøfte behovet for justeringer av NRKs samfunnsoppdrag.

12.4.2 Avgrensning av NRKs oppdrag

Nordmenns mediebruk endrer seg kontinuerlig. Det samme gjør NRKs tilbud. I St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital framtid ble det lagt til grunn at kravene til NRKs kringkastingstilbud skal gjelde både for tradisjonell programvirksomhet og for nye medietjenester på internett. Dette ble senere fulgt opp med endringer i NRK-plakaten og NRKs vedtekter, som ga NRK et eksplisitt mandat til å utvikle tjenester på nett. Gjeldende NRK-plakat pålegger NRK å være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.

I debatten om NRKs posisjon og rolle har enkelte kommersielle medier problematisert at NRK har et omfattende tilbud av tekstbaserte nyhetssaker på nett. Disse mener at NRK i praksis tilbyr en gratis elektronisk nyhetsavis og at dette undergraver de kommersielle medieaktørenes mulighet til å ta seg betalt for sine digitale publikasjoner. Videre har kommersielle medieaktører hevdet at NRK i for stor grad tilbyr samme type innhold som de kommersielle aktørene. Disse aktørene har ment at NRK i større grad bør fokusere på å tilby innhold som supplerer og utfyller det redaksjonelle tilbudet til de kommersielle aktørene.

12.4.2.1 NRKs nyhetstilbud på nett
12.4.2.1.1 Medietilsynets vurdering av NRKs innvirkning på konkurransen

Som et ledd i arbeidet med fireårige styringssignaler og gjennomgang av de mediepolitiske virkemidlene, fikk Medietilsynet 20. november 2020 i oppdrag å utarbeide en rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet og hvordan NRKs virksomhet virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet. Departementet ba Medietilsynet vurdere hvordan NRKs tilbud, sammenlignet med tilbudet til andre aktører, bidrar til innholds- og bruksmangfold. Videre skulle Medietilsynet vurdere eventuelle konkurransemessige virkninger av et utvalg av NRKs tjenester, særlig det digitale nyhets- og aktualitetstilbudet, og hvorvidt NRKs tilstedeværelse i markedet påvirker konkurransen på en slik måte at det samlede tilbudet til publikum blir svekket. Medietilsynet innhentet et bredt faktagrunnlag i utredningsarbeidet, der bransjeaktørene fikk komme med innspill. Oslo Economics har på oppdrag fra Medietilsynet utført en empirisk basert analyse av de konkurransemessige virkningene av NRKs digitale nyhets- og aktualitetstjenester. Analysen omfatter både NRKs nasjonale, og et utvalg regionale, nyhets- og aktualitetstjenester på nett. Videre har forskere ved Universitetet i Bergen, på oppdrag fra Medietilsynet, utarbeidet en rapport om sammenhengen mellom bruk av NRKs digitale nyhetstilbud og betalingsvilje for digitale nyheter23. I utredningen NRKs bidrag til mediemangfoldet (2021) slår Medietilsynet fast at majoriteten av befolkningen har NRK som en av sine tre mest brukte nyhetskilder. NRK brukes langt oftere i kombinasjon med andre norske redaktørstyrte nyhetskilder enn alene. Dette indikerer ifølge Medietilsynet at NRK i større grad er en komplementær nyhetskilde enn et substitutt for andre kilder. Med bakgrunn i analysene som er gjort, fant ikke Medietilsynet grunnlag for å anbefale begrensninger i NRKs digitale handlingsrom.

Blant Medietilsynets konklusjoner er at:

  • Det er en positiv sammenheng mellom regelmessig bruk av NRKs digitale nyhets- og aktualitetstilbud og å ha betalt tilgang til digitale nyheter. Det er imidlertid ikke belegg for å si at det å bruke NRKs digitale nyhetstilbud fører direkte til betaling for nyheter. Sammenhengen kan være omvendt – at de som betaler for nyheter, også oftere oppsøker NRK.

  • Siden forrige rapport i 201824 har konkurransepresset NRK utøver overfor kommersielle aktører i det digitale nyhets- og aktualitetsmarkedet nasjonalt, økt noe. Samtidig er det en positiv utvikling i det kommersielle mediemarkedet, og konkurransepresset vurderes derfor å ha virket skjerpende og til beste for publikum. Per i dag vurderes det ikke å være risiko på kort eller mellomlang sikt for at tilbudet fra NRK skal ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører i det digitale markedet nasjonalt – og dermed heller ikke på det totale publikumstilbudet.

  • NRKs digitale nyhets- og aktualitetstilbud regionalt er svært differensiert fra lokalaviser og utøver, som i 2018, i liten grad et konkurransepress på lokalavisene.

Oslo Economics konkluderer med at NRK nå er blitt VGs nærmeste konkurrent, men viser til at markedsdata tyder på at VGs posisjon i mediemarkedet like fullt er ytterligere styrket, tross økt konkurranse fra NRK. Når det gjelder konkurransepresset NRK utøver på Aftenposten er Oslo Economics’ vurdering at dette primært virker skjerpende, bidrar til et godt tilbud til publikum og muligens lavere priser. Vurderingen bygger på at Aftenposten synes å ha både vekst i antall abonnenter og tilfredsstillende økonomiske resultater. Oslo Economics viser imidlertid til at både 2018- og 2021-analysen tyder på at NRK i høy grad er andrevalget for dem som har Aftenposten som førstevalg når de velger nyhetstjeneste på nett. Oslo Economics mener dette tyder på at det finnes en grense for hvor attraktivt tilbud NRK kan ha før det går på bekostning av Aftenpostens insentiver til å investere i innhold.

En ytterligere styrking av NRK, som baserer seg på innhold som er viktig for brukernes betalingsvilje for nettaviser, representerer ifølge Oslo Economics en risiko for fortrengningseffekter for de kommersielle aktørene. Oslo Economics mener dette særlig kan gjelde for Aftenposten, som har den mest rendyrkede abonnementsmodellen. Oslo Economics konkluderer med at det tilbudet NRK har i dag, ikke gir noen umiddelbar risiko for negative effekter på tilbudet publikum får fra kommersielle aktører på kort eller middels lang sikt. Vurderingen er gjort med bakgrunn i at dagens tilbud fra NRK i begrenset grad virker å svekke de kommersielle aktørenes mulighet til å finansiere innhold med brukerbetaling, og en forventning om at riksdekkende aktører kommer til å finansiere innhold med annonser også i tiden framover.

12.4.2.1.2 Høringsinnspill

Flere høringsinnspill tar spesifikt opp NRKs publisering av tekstbaserte saker på internett. Mediebedriftenes landsforening (MBL) mener NRKs innhold på internett i stor grad ligner på innholdet som private redaktørstyrte mediehus tilbyr, og derfor konkurrerer direkte med deres betalte tilbud. MBL mener NRK i større grad bør tilby innhold som private redaktørstyrte mediehus ikke tilbyr, og at det må stilles krav om at tilbudene på NRK.no skal tilføre reell økt samfunnsverdi. Schibsted mener det er unødvendig med en eksplisitt «bestilling» til NRK om å tilby skriftbasert innhold på internett. Aller Media mener NRKs oppdrag må avgrenses for ikke å være i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Konkret mener Aller Media at §§ 24 og 50 bør endres, for eksempel ved at NRK kun kan publisere korte tekster i tilknytning til audiovisuelt innhold. Landslaget for lokalaviser (LLA) mener NRK bør prioritere å utføre det klassiske oppdraget som allmennkringkaster med produksjon av lyd og levende bilde.

12.4.2.1.3 Departementets vurdering

Det er viktig at publikum finner fram til innhold fra NRK på de samme plattformene som de vanligvis benytter til å konsumere medieinnhold. Dersom befolkningen ikke enkelt finner fram til NRKs innhold, kan NRK på sikt bli marginalisert i publikums bevissthet. Dette gjelder særlig for den yngre delen av befolkningen, som i mindre grad enn andre grupper benytter seg av de tradisjonelle, lineære medieplattformene. Det har vært et bærende prinsipp i over ti år at NRK skal stå fritt til å bruke alle relevante medieplattformer for å nå ut med innholdet sitt. NRK må kunne forsvare sin plass i det digitale mediemarkedet i takt med at befolkningen gradvis flytter sin mediebruk bort fra tradisjonelle plattformer. En begrensning på nett kan redusere NRKs mulighet til nå ut til hele befolkningen, særlig blant de gruppene som i mindre grad enn andre benytter seg av NRKs tilbud på radio og tv. Departementet viser til Medietilsynets vurdering av NRKs konkurransepress overfor kommersielle aktører i det digitale nyhets- og aktualitetsmarkedet nasjonalt. Til tross for at konkurransepresset har økt noe siden forrige analyse i 2018, har presset likevel virket skjerpende og ikke hatt negative konsekvenser for de kommersielle aktørenes tilstedeværelse i markedet. Med bakgrunn i Medietilsynets vurderinger legger departementet til grunn at konkurransen er positiv for tilbudet til publikum og det samlede mediemangfoldet i Norge. Departementet slutter seg videre til tilsynets anbefaling om at det bør gjøres regelmessige faktabaserte vurderinger av NRKs oppdrag og konkurransemessige virkninger i markedet for å sikre at NRK fyller sin samfunnsfunksjon og for å jevnlig vurdere risikoen for fortrengningseffekter av NRKs virksomhet på de kommersielle aktørene. Når det gjelder forholdet til EØS-avtalen viser departementet til ESAs tidligere saksbehandling (se kapittel 12.4.1).

Departementets konklusjon er at NRKs nyhetstilbud på nett ikke bør begrenses. Departementet legger opp til at Medietilsynet gjennomfører en ny utredning av NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRKs virksomhet virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet om fire år.

12.4.2.2 Bredt og smalt innhold
12.4.2.2.1 Medietilsynets vurdering

Medietilsynet skriver i Allmennkringkastingsrapporten for programåret 2021 at NRK har et innholdsmangfold og en sjangerbredde som skiller seg fra tilbudet til de kommersielle medieaktørene i det norske mediemarkedet. Medietilsynet vurderer det folkelige tilbudet med bred appell som viktig for at NRK både fyller funksjonen som samlende fellesarena i befolkningen, og som en «lead in»-effekt til det smalere tilbudet som appellerer til bestemte målgrupper. Ved å være nyskapende og ta opp samfunnsaktuelle tema på en fordypende og engasjerende måte som treffer bredt, vurderer Medietilsynet at NRK tilfører en samfunnsverdi i det totale innholdstilbudet som er tilgjengelig for publikum. Følgelig konkluderer tilsynet med at NRK oppfylte kravet om å tilføre tilbudet sitt et element av økt samfunnsverdi sammenliknet med det kommersielle tilbudet.

12.4.2.2.2 Høringsinnspill

I henhold til § 41 NRKs vedtekter25 kan NRK formidle samme type innhold som kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye tilbudet et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet. MBL mener det må være et tydelig krav, ikke bare en anmodning, at det tilføres økt samfunnsverdi dersom NRK skal tilby samme type innhold som tilbys av private redaktørstyrte mediehus. Amedia foreslår at NRK pålegges å utvikle mediemangfoldet i form av tjenester som skiller seg vesentlig fra andre tjenester som allerede tilbys i mediemarkedet, tjenester som tilfører merverdi utover det som allerede tilbys i markedet, og ved å vurdere om tjenestene har negative konkurransemessige effekter i mediemarkedet og påvirker mediemarkedet negativt. P4 mener NRKs virksomhet først og fremst bør handle om å tilby det innholdet som ikke tilbys på de kommersielle kanalene. Norsk Lokalradioforbund mener NRK heller bør supplere private aktører enn å gå i direkte konkurranse i de mest kommersielle segmentene.

12.4.2.2.3 Departementets vurdering

Bredt innhold gir drahjelp til smalere innhold. Dersom NRKs oppdrag defineres smalt, slik at NRK må avstå fra å tilby innhold som appellerer til mange, vil oppslutningen om NRK kunne falle. Dersom bruken av NRKs tjenester faller, kan det på sikt bli krevende å opprettholde den politiske oppslutningen om finansieringen av NRK. Dersom finansieringsgrunnlaget til NRK svekkes, vil dette undergrave NRKs evne til å dekke demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

Departementet ser det som helt sentralt at NRK må ha anledning til å tilby et bredt innhold for å kunne opprettholde sin posisjon som allmennkringkaster. Bredt og populært innhold bidrar til å styrke NRK som merkevare og etablere medievaner som er viktige for at NRK skal kunne lykkes i å levere på hele allmennkringkastingsoppdraget nå og i framtiden.

At de kommersielle aktørene uttrykker bekymring for sitt framtidige inntektsgrunnlag er legitimt. Konkurransen om oppmerksomheten og om mediebrukernes tid skjerpes stadig og dette utgjør en utfordring for aktører som er avhengige av kommersielle inntekter. Det er derfor gode grunner til at NRK fortsatt bør etterstrebe å tilføye et element av økt samfunnsverdi når det formidles samme type innhold som de kommersielle aktørene. Departementets vurdering er at dagens formulering i vedtektene balanserer de ulike hensynene på en god måte.

Boks 12.2 Departementets konklusjon om avgrensning av NRKs oppdrag

  • Departementet vil ikke begrense NRKs tilbud på nett.

  • Departementet vil videreføre NRKs adgang til å tilby både bredt og smalt innhold, inkludert samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører.

12.4.3 Avtalevilkår mv.

12.4.3.1 Høringsinnspill

En rekke høringsinstanser tar til orde for å pålegge NRK å følge gjeldende lover og regler. Kunstnernettverket foreslår for eksempel en ny bestemmelse som pålegger NRK å følge åndsverklovens26 regler om kreditering etter god skikk og rett til rimelig vederlag som kompensasjon for bruk av åndsverk. Videre foreslår nettverket å ta inn i NRKs oppdrag at NRK skal respektere den enkelte kunstners rett til å gi en kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å forvalte kunstnernes rettigheter, med henvisning til lov om kollektiv forvaltning27. Bransjerådet for film og Norsk filmforbund og Norske Filmregissører fremmer lignende forslag, med en tilføyelse om at NRK skal etterstrebe å inngå kollektive avtaler med bransjens organisasjoner for å skape ryddige og regulerte forhold på sine produksjoner.

Bransjerådet for film, Kunstnernettverket, Norsk filmforbund og Norske Filmregissører og Virke foreslår videre å ta inn en bestemmelse om at NRK i samarbeid med representanter for det norske uavhengige produksjonsmiljøet skal utarbeide eller forhandle fram retningslinjer for NRKs erverv av rettigheter og eierskap.

12.4.3.2 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at NRK følger gjeldende lover og regler, herunder de konvensjoner som er gjennomført i norsk rett. Departementets vurdering er at det ikke er ønskelig å dobbeltregulere gjennom å henvise i allmennkringkastingsoppdraget til regelverk som NRK allerede er underlagt.

Flere høringsinstanser foreslår å formulere krav i NRKs oppdrag til hvordan NRK skal forholde seg i forhandlinger og ved avtaleinngåelser med tredjeparter, opphavere, osv. Innspillene knytter seg særlig til kjøp av rettigheter i forbindelse med tilgjengeliggjøring av NRKs arkiv og sendeflater på nett og andre plattformer. Tilgjengeliggjøring av NRKs arkiv for befolkningen er en sentral del av NRKs oppdrag. Det samme er kravet om å gjøre mest mulig av radio- og fjernsynsprogrammene tilgjengelig på internett. De senere årene har NRK brukt betydelige ressurser på å gjøre mer innhold tilgjengelig. I hvilken grad dette faktisk er mulig, beror bl.a. på om NRK får klarert rettighetene til slik tilgjengeliggjøring. NRK forhandler med mange ulike rettighetshavere om avtalevilkår og innkjøp av rettigheter. Ansvaret for slike forhandlinger og den overordnede driften av NRK ligger hos NRKs styre og kringkastingssjefen. Departementet legger til grunn at NRKs avtalemessige forhold ikke bør reguleres i NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første tilsier NRKs redaksjonelle uavhengighet at NRK selv må ta ansvar for de løpende vurderingene som er nødvendige for at NRK skal kunne levere tilfredsstillende på det samlede allmennkringkastingsoppdraget. For det andre bør styringen av NRK som et aksjeselskap følge vanlige prinsipper for eierstyring, noe som innebærer at ansvaret for den forretnngsmessige driften av selskapet, herunder inngåelse av avtaler med rettighetshavere, ligger hos administrasjonen og styret.

Departementet vil samtidig uttrykke forståelse for rettighetshavernes forventninger om rimelig vederlag, slik dette også kommer til uttrykk gjennom lovverket. Som nevnt ovenfor ser departementet imidlertid ikke noe behov for at dette uttrykkes i NRK-plakaten, siden det må kunne legges til grunn at selskapet følger opp sine lovfestede forpliktelser på en tilfredsstillende måte.

Boks 12.3 Departementets konklusjon om NRKs avtalevilkår mv.

  • Departementet vil ikke ta inn henvisninger til lover og regler i NRKs oppdrag.

  • Departementet vil ikke regulere NRKs opptreden i avtalemessige forhold.

12.4.4 Arkiv

12.4.4.1 Høringsinnspill

En rekke høringsinstanser har innspill til § 37 i de utfyllende bestemmelsene om NRKs arkiver som del av kulturarven, og forpliktelsen til å «arbeide for å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen». Bransjerådet for film, Kunstnernettverket, Norsk filmforbund og Norske Filmregissører og Norsk Komponistforening foreslår nye formuleringer som pålegger NRK å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivene, samt å betale et rimelig vederlag for dette. Også Dramatikerforbundet foreslår at bestemmelsen endres til at NRK skal digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivene for befolkningen.

FONO, NOPA, Musikkindustriens næringsråd, GramArt og Norwaco gir i sine høringsinnspill uttrykk for at NRK bør pålegges et tydeligere ansvar for å tilgjengeliggjøre hele arkivet med full kompensasjon til rettighetshaverne, eventuelt ved at regjeringen forplikter seg til økte bevilgninger over NRKs budsjett.

BFF, Norsk filmforbund og Norske Filmregissører foreslår å ta inn en formulering i de utfyllende bestemmelsene § 51 som forplikter NRK til å betale rimelig vederlag til rettighetshaverne eller deres organisasjoner, samt utvide perioden sendeflaten gjøres tilgjengelig som arkivtjeneste fra en uke til et helt år.

12.4.4.2 Departementets vurdering

NRK opplyser at ambisjonen deres er å gjøre så mye som mulig av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på internett så lenge som mulig. Ifølge NRK gir gjeldende krav om at NRK minst skal tilgjengeliggjøre NRKs egenproduserte sendeflate fra de siste sju dager uttrykk for et uhensiktsmessig minimumskrav til NRK som allmennkringkaster. Skal NRK kunne nå befolkningen med sitt allmennkringkastingstilbud, må innholdet for de fleste innholdssjangre (med unntak av nyheter, aktualitetsinnhold og sport) gjøres tilgjengelig over betydelig lengre tid enn syv dager. NRK har derfor framforhandlet avtaler som sikrer retten til å gjøre egenprodusert innhold tilgjengelig på ubegrenset tid. På denne bakgrunn kan tidsangivelsen på «sju dager» med fordel strykes. Denne forpliktelsen er ikke nedfelt i NRK-plakaten, men i de supplerende bestemmelsene i vedtektene. Endringen vil ifølge NRKs opplysninger ikke få praktiske konsekvenser av betydning. Departementets vurdering er i tråd med dette at minimumskravet knyttet til tilgjengeliggjøring av NRKs sendeflate på internett bør fjernes. Departementet legger som nevnt over til grunn at NRK etterlever åndsverklovens28 bestemmelser om rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å ta inn et pålegg om dette i NRK-plakaten.

Boks 12.4 Departementets konklusjon om NRKs forpliktelse til å gjøre radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på internett

Bestemmelsen om at NRK skal gjøre flest mulig av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på internett, både ved samtidig distribusjon og som arkivtjeneste for nedlasting og/eller individuell avspilling, endres ved at minimumskravet om syv dagers tilgjengelighet fjernes.

12.4.5 Musikk

12.4.5.1 Høringsinnspill

En rekke høringsinstanser foreslår å utvide NRKs plikt til å sende norsk musikk i radio, et krav som i dag omfatter NRK-kanalene P1, P2 og P3. Flere av høringsinstansene viser til at Medietilsynet i sin utredning29 anbefalte at kravet om 40 pst. norsk musikk bør utvides til å omfatte NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk. Medietilsynets anbefaling bygger på en deskriptiv analyse av radiomarkedet, der tilsynet blant annet har sett på andelen norsk musikk i kommersielle kanaler og i NRK.

Fono, Kunstnernettverket, MIR, NKF, NOPA, Norsk Viseforum, P4 og GramArt foreslår å utvide kravet om minst 40 pst. norsk musikk til å gjelde alle NRKs radiokanaler. Fono, Kunstnernettverket og NKF foreslår at det spesifiseres at kravet gjelder både norske utøvere og komponister. Kunstnernettverket og NKF mener videre det bør presiseres at NRK i oppfyllelsen av bestemmelsen skal legge vekt på musikk med tekst på norsk og samisk. Et par av høringsinstansene foreslår å presisere at NRK skal fordele norskandelen jevnt utover døgnet.

Sametinget mener at NRK skal fremme og spille musikk fra Norge, inkludert samisk musikk, herunder samiske artister, komponister og tekstforfattere.

Språkrådet foreslår å tilføye til § 35 at NRK skal fremme samiskspråklig og samiskkomponert musikk, musikk på nasjonale minoritetsspråk og musikk komponert av nasjonale minoriteter.

Medietilsynet mener NRKs formidlingsansvar for samisk musikk bør tydeliggjøres. Medietilsynets forslag er å ta inn i vedtektene § 16 at NRK skal fremme samiske musikere, artister, komponister og tekstforfattere, herunder ny og tradisjonell samisk musikk og musikk på alle de tre samiske språkene.

En rekke høringsinstanser tar til orde for å stille krav om at minst 75 pst. av musikken i NRKs egne tv-produksjoner skal være norsk.

12.4.5.2 Departementets vurdering

NRK legger stor vekt på å presentere norsk musikk i radio, men andelen varierer fra kanal til kanal. Sett under ett oppgir NRK at cirka halvparten av musikken som spilles på radio er norsk.

Kanalnavn

Norskandel 2019 (i pst.)

Norskandel 2020 (i pst.)

Norskandel 2021 (i pst.)

Krav norskandel

Totalt

45,8

48,4

48

Nei

NRK P1

50,2

55,1

55

40 pst.

NRK P2

33,3

39,9

42,9

40 pst.

NRK P3

54,4

57,3

59,3

40 pst.

NRK P1+

47

48

48,2

Nei

NRK P13

21,3

23,3

23,8

Nei

NRK Super

80,1

83,9

90,5

Nei

NRK Sápmi1

28,6

27,1

41,9

Nei

NRK Jazz

19,4

20,8

26,1

Nei

NRK Klassisk

31,2

27,5

28,3

Nei

NRK mP3

41,2

48,2

47,5

Nei

NRK Sport

29,3

26,2

26,7

Nei

NRK Folkemusikk2

76

76,2

76,6

Nei

NRK Nyheter

44,5

51,1

56,9

Nei

1 Kanalen skal fremme samisk språk og kultur.

2 Noe metadata mangler og eldre musikk er ikke norskmerket i databasen. NRK oppgir at norskandelen i realiteten er opp mot 100 pst. Norskandelen omfatter samisk musikk og joik.

Kilde: NRK mai 2022.

Ifølge Medietilsynet har de tidligere allmennkringkasterne Radio Norge og P4 redusert sin andel av norsk musikk etter FM-avviklingen i 2017. Åtte av de kommersielle riksdekkende kanalene hadde i 2020 mindre enn ti pst. norsk musikk, og ytterligere fire kanaler hadde mellom ti og 15 pst. norsk musikk30.

NRK har et ekstra ansvar for å fremme norsk musikk, som en sentral del av NRKs oppdrag med å oppfylle kulturelle behov i samfunnet og formidle norsk kultur. Diskusjonen om hvordan begrepet «norsk musikk» skal forstås har pågått så lenge NRK har hatt et krav om å spille en viss andel norsk musikk. De fire elementene som kan tillegges vekt er opphavsmann/komponist, artist/utøver, produsent og språk. Ulike interesser har ulike oppfatninger om hva som bør veie tyngst. Et sentralt hensyn har vært å sørge for at kringkasteren spiller både norskspråklig og norskkomponert musikk. Derfor ble det i etterkant av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid, jf. Innst. S. nr. 24 (2007–2008), tatt inn en presisering i NRKs vedtekter § 35 om at vekten skal ligge nettopp på norskspråklig eller norskkomponert musikk.

I Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst – Allmennkringkasting og mediemangfald presiserte departementet ytterligere hva som regnes som «norsk musikk». Det er nok at enten utøver, språk og/eller opphavsperson (kompinst, tekstforfatter og lignende) er norsk. Norsk musikk inkluderer også norsk samisk musikk og joik.

Det følger av dette at NRK har en svært viktig rolle i å fremme norske musikere, komponister og tekstforfattere. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom NRK P1, P2 og P3 og de øvrige kanalene. Departementets vurdering er at plikten til å spille minst 40 pst. norsk musikk bør utvides til å gjelde flertallet av NRKs radiokanaler. Denne forpliktelsen er ikke nedfelt i NRK-plakaten, men i de supplerende bestemmelsene i vedtektene.

Når det gjelder de to sjangerspesifikke musikkanalene NRK Klassisk og NRK Jazz vil departementet ikke pålegge disse et krav om 40 pst. norsk musikk på nåværende tidspunkt. NRK oppgir at norskandelen på disse kanalene i årene 2019-2021 har variert fra 19 til 31 pst. NRK Jazz og NRK Klassisk er relativt alene om å tilby jazz og klassisk musikk på radio i Norge.31 Kanalene bidrar til at NRK oppfyller krav til sjangermessig bredde og kravet om at NRK skal formidle en bred variasjon av kunstuttrykk. NRK bør imidlertid etterstrebe en høyere andel norsk musikk i disse to kanalene og fortsette å legge vekt på norske komponister og utøvere og musikere, både i dekningen av konserter, festivaler og i kringkastingen av innspilt materiale. NRK bør i sine årlige rapporter om oppfyllelsen av allmennkringkastingsoppdraget oppgi hvordan og i hvilken grad norske komponister, tekstforfattere og utøvere vektlegges og fremmes i disse to musikkanalene. Departementet legger opp til å foreta en ny vurdering av krav til norskandel på disse kanalene om fire år.

NRK Sápmi skal fremme samisk språk og kultur. Departementet mener det heller ikke er hensiktsmessig at denne kanalen underlegges kravet om 40 pst. norsk musikk. Departementet vil imidlertid tydeliggjøre NRKs forpliktelse til å spille musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere, og talenter fra nasjonale minoriteter i Norge.

Flere av NRKs kanaler har en høy andel norsk musikk sunget på norsk, såkalt «norsk på norsk». Dette er en god indikator på andelen norske opphavsmenn/komponister. NRK Super hadde 88 pst. norsk på norsk i 2020, ifølge tall fra Medietilsynet. Også P1+, P1 og NRK Nyheter hadde mer enn 40 pst. norsk på norsk i 2020, mens P2 og P3 lå på henholdsvis 31 og 29 pst. norsk på norsk32. Det er imidlertid flere hensyn å ta dersom NRK skal være i stand til både å speile norsk musikkliv og være en viktig bidragsyter til den norske musikkindustrien. Musikkmarkedet er globalt, og med sin posisjon kan NRK bidra til å løfte fram norske artister som bruker engelsk med sikte på en mulig internasjonal karriere. Departementet vil følgelig ikke fastsette spesifikke krav til andelen norskspråklig musikk eller norskkomponert musikk.

Musikk på TV har en annen funksjon enn musikk på radio. Ofte er musikken et integrert virkemiddel i TV-dramaturgien. Å pålegge NRK en viss andel norsk musikk på TV vil etter departementets vurdering kunne oppfattes som et inngrep i NRKs kunstneriske og redaksjonelle frihet. Departementet vil derfor ikke følge opp forslaget om å pålegge NRK en viss andel norsk musikk i TV-produksjoner. Departementet påpeker samtidig viktigheten av at NRK tar et ansvar for å formidle norsk musikk også i sine tv-produksjoner og øvrige audiovisuelle tilbud.

Boks 12.5 Departementets konklusjon om NRKs musikkforpliktelser

Departementet vil utvide NRKs plikt til å sende minst 40 pst. norsk musikk til å omfatte NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk. Departementet understreker NRKs plikt til å fremme lokale komponister og tekstforfattere, samt musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere, og talenter fra nasjonale minoriteter i Norge.

12.4.6 Universell utforming

12.4.6.1 Høringsinnspill

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) foreslår å spesifisere at kravet til NRK om å ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne inkluderer personer med funksjonsnedsettelse. Videre foreslår FFO å synliggjøre at ytringsfrihet både handler om muligheten til å gjengi egne meninger, men også om å ha tilgang til debatten. For personer med sansetap er de største utfordringene å få tilgang til informasjon og dermed ha mulighet til å delta i den offentlige debatten. FFO foreslår å spesifisere at kravet inkluderer teksting og synstolkning.

Døves Media, Norges Døveforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Press har innspill til bestemmelsen i § 15 om at NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen og at NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud. Døves Media foreslår at NRK skal legge til grunn prinsipper for universell utforming for sitt tilbud. Norges Døveforbund foreslår å styrke forpliktelsene i bestemmelsen slik at døve, i likhet med resten av befolkningen, også kan benytte seg av andre plattformer enn lineær-TV. Språkrådet foreslår å inkludere tegnspråk i oppramsingen av hvilke former NRKs tjenester på internett skal ha i § 50. FFO foreslår her å spesifisere at tilbudet til NRK også skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse samt å tilføye at NRK må fremme Barnekonvensjonen og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Også Press og NFU foreslår å ta inn en henvisning til Barnekonvensjonen og CRPD.

FFO foreslår å presisere beredskapsbestemmelsen i § 23 slik at det framgår at beredskapen omfatter alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse, og at informasjon gis på flere språk.

FFO og Press foreslår å ta inn krav om brukervennlighet og universell utforming i bestemmelsen i § 24 om at NRK skal være til stede på, og utvikle tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.

FFO foreslår å innta krav i § 44 om teksting og synstolking av innhold for utdanning og læring. Innholdet bør være tilgjengelig i format som alle elever og ansatte kan bruke, inkludert de med funksjonsnedsettelse.

12.4.6.2 Departementets vurdering

Krav til universell utforming og tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne er regulert av flere forskjellige lover og forskrifter som NRK er underlagt.33 NRKs ambisjon er at alle skal kunne bruke NRKs innhold og tjenester, også personer med hindringer knyttet til syn, hørsel og fysiske og kognitive ferdigheter. Medietilsynet vurderte at NRK i 2021 oppfylte kravet om å ta hensyn til personer med funksjonsnedsettelser ved utformingen av tilbudet sitt34. NRK må også etterleve bildeprogramloven35, som stiller krav om beskyttelse av mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Både regelverk og praksis er under utvikling. Departementets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å innføre nye, særskilte bestemmelser i NRK-plakaten på dette området. I stedet bør NRK, i likhet med kommersielle aktører som er pålagt krav om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser, på dette området reguleres i lov og forskrift. Hensynet til brukerne tilsier også at det er en fordel at bestemmelser om mediers tilgjengeliggjøring og tilrettelegging er samlet på ett sted.

12.4.7 Språk

12.4.7.1 Høringsinnspill

Flere høringsinstanser har forslag til endringer i NRK-plakaten § 16 om NRKs ansvar for å styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. Sametinget mener § 16 bør formuleres som et krav om at en stor andel av tilbudet skal ha forankring og speile det kulturelle mangfoldet i Norge, mens § 17 bør ha en formulering som sier at NRK skal formidle ulike kulturer i Norge, samt musikk, film og drama i/fra Norge, og stimulere ulike produksjonsmiljøer i Norge. Norske kveners forbund foreslår å tilføye en ny setning i § 16 som pålegger NRK å styrke kvensk, romani og romanes, og ha program som synliggjør alle nasjonale minoriteters språk, kultur og historie.

Nordland fylkesting mener de fire levende samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk og sørsamisk, bør behandles som egne språk ved navns nevnelse i NRK-plakaten. Formålet er å bidra til at alle disse språkene, kulturene og identitetene kan fortsette å være levedyktige, og slik at disse forskjellige samiske kulturene får et tilfredsstillende tilbud gjennom NRKs plattformer både i generell programproduksjon og i produksjon spesielt rettet mot barn og unge.

Språkrådet foreslår å styrke § 16 ved å nevne de tegnspråklige sammen med den samiske befolkningen i kravet om hvilke grupper NRK skal ha daglige sendinger for. Språkrådet foreslår videre å nevne kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk som språk NRK skal være pålagt å styrke.

Norges Døveforbund vil at NRK skal opprette en egen tegnspråkredaksjon slik at den tegnspråklige minoriteten i større grad får mulighet til å ytre seg og delta i samfunnet. Døves Media mener NRK-plakaten enten bør få en egen paragraf om norsk tegnspråk, eller at dette må inngå som en del av en større paragraf, for eksempel § 16. Døves Media viser til stadfestelsen i språkloven36 av at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som kulturell og språklig uttrykksform. Dette må også avspeiles i NRKs satsing på norsk tegnspråk som kulturbærende språk, argumenterer Døves Media.

Språkrådet foreslår å styrke nynorskkravet i § 19 ved å tilføye at minst 25 pst. av det muntlige og skriftlige innholdet skal være på nynorsk. Sametinget mener at NRKs tilbud i hovedsak skal ha innhold på norsk og andre språk brukt i Norge.

12.4.7.2 Departementets vurdering

Flere høringsinstanser foreslår på ulike måter å styrke tegnspråk og kravene til NRKs tegnspråklige tilbud. NRK har en egen tegnspråkredaksjon, som blant annet lager Tegnspråknytt, som er fire-fem-minutters sendinger på ukedager med de viktigste nasjonale og internasjonale nyhetene. Det ble i 2021 nedsatt et utvalg som skal utrede situasjonen for norsk tegnspråk. Tegnspråkutvalget skal levere sin utredning sommeren 2023. Utvalgets hovedoppdrag er å foreslå hvordan tilgangen til tegnspråk kan økes i relevante sektorer.

NRKs virksomhet er omfattet av språkloven. Departementet arbeider med forslag til forskrift som skal regulere nærmere virkeområdet for loven, der det legges opp til at NRKs redaksjons- og programvirksomhet unntas lovens pliktregler for bruk av bokmål og nynorsk (§ 12-18). Selv om NRKs redaksjons- og programvirksomhet vil unntas de nevnte pliktreglene i språkloven er det lang tradisjon for at departementet stiller krav om bruk av bokmål og nynorsk i tilbudet til NRK. NRK skal ha minst 25 pst. nynorsk på TV, radio og nett, og prosentkravet må være oppfylt for hver enkelt medieplattform.

Det er fortsatt behov for å regulere NRKs språkkrav i allmennkringkastingsoppdraget. Departementet mener videre det er behov for å justere § 16 for å gjenspeile det kulturelle og språklige mangfoldet i Norge. Departementet foreslår å erstatte uttrykket «norsk forankring» med «forankring i Norge» for å imøtekomme innspill fra Sametinget. Endringen i ordlyd er rent språklig og vil ikke medføre endrede forpliktelser for NRK. Departementet foreslår videre at NRKs ansvar for å gi et tilbud til tegnspråklige som språklig minoritet bør tydeliggjøres i § 16. Dette vil innebære en ny forpliktelse for NRK.

Departementet foreslår en mindre språklig justering av § 19 første setning, i tråd med innspill fra Sametinget. Departementet mener bestemmelsen i § 19 bør omformuleres for å understreke NRKs forpliktelser til å tilby innhold på de samiske språkene og minoritetsspråkene, i tillegg til norsk som samfunnsbærende språk. Til de samiske språkene regnes her nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk (se omtale av pitesamisk under). Endringen i § 19 innebærer en presisert forpliktelse for NRK til å tilby innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk, men uten at det stilles kvantitative krav. For å kunne oppfylle oppdraget må NRK blant annet ha samiskspråklige journalister som lager innhold som faktisk treffer et samisk publikum. Det finnes i dag svært få samiskspråklige journalister og få samisktalende som utdanner seg innen journalistikk. NRK beskriver det som spesielt krevende å rekruttere journalister som behersker de mest truede samiske språkene, dvs. lule- og sørsamisk37. NRK har derfor startet et arbeid med sikte på å motivere og utvikle framtidige journalister med samisk språkkompetanse. Et eget samisk talentprogram ble i 2021 videreutviklet med vekt på lule- og sørsamisk kompetanse. Programmet går over ett skoleår og sju ungdommer lærer å lage innhold for nett, radio/lyd, video/TV og sosiale medier, spesielt for yngre målgrupper. Hittil har talentprogrammet utviklet 12 unge samisktalende journalister. Fire av fem journalister i det første kullet jobber i NRK Sápmi. Som et ledd i styrkingen av de truede språkene ble nyhetene i Ođđasat i september 2021 for første gang i historien presentert på lulesamisk.

Pitesamisk er klassifisert som utdødd i Norge38 og blir i dag bare snakket i Sverige av en mindre gruppe på anslagsvis 30 mennesker39. Det tas imidlertid initiativ både på norsk og svensk side for å revitalisere pitesamisk.40 Departementets vurdering er at forpliktelsen i § 16 til å ivareta de samiske språkene i prinsippet omfatter pitesamisk og andre samiske språk. Innføringen av en forpliktelse i § 19 til å tilby innhold på de samiske språkene kan imidlertid ikke innebære en plikt til å tilby innhold på pitesamisk. Både omtale og bruk av pitesamisk i NRK vil likevel kunne være verdifulle bidrag til arbeidet med å revitalisere det pitesamiske språket.

Boks 12.6 Departementets konklusjon om NRKs forpliktelser angående språk

  • § 16 om at NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur, omformuleres i andre setning slik at det framgår at en stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge.

  • Det blir tatt inn en bestemmelse i § 16 om at NRK skal ha innhold for tegnspråklige.

  • I bestemmelsen i § 19 om at NRK i hovedsak skal ha norskspråklig innhold gjøres en språklig endring slik at bestemmelsens ordlyd blir at NRKs tilbud skal i hovedsak ha innhold på norsk. Videre tilføyes at NRK også skal tilby innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

12.4.8 Inkludering og representasjon

12.4.8.1 Høringsinnspill

Sametinget har i sin høringsuttalelse tatt til orde for å omformulere flere bestemmelser i plakaten slik at de blir mer inkluderende både for det samiske samfunnet og andre kulturer i Norge. Begrunnelsen er at bruk av uttrykk som «norsk kultur» kan skape inntrykk av at for eksempel samisk kultur og samiske språk er ekskludert fra det «norske».

Flere høringsinstanser foreslår å spesifisere bestemmelsen i § 32 om at NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. FFO foreslår å tilføye at NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om mennesker med funksjonsnedsettelse, om kjønnsidentitet og seksuell orientering. Nordland fylkesting og Språkrådet foreslår å pålegge NRK å skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt og et henholdsvis flerfunksjonelt eller flerspråklig samfunn.

Nordland fylkesting foreslår å tillegge NRK en spesiell rolle med mål om å involvere og inkludere de menneskene i samfunnet som enten allerede står i utenforskap, eller som står i fare for å havne i utenforskap. Fylkestinget mener også at plakaten bør tydeliggjøre for NRKs medarbeidere at det må gis rom til kunstnere med ulike funksjonsnivåer i formidlingen av norsk kunst og kultur.

12.4.8.2 Forslag fra Medietilsynet

Medietilsynet mener det kan være formålstjenlig å innta et overordnet krav i NRKs allmennkringkastingsoppdrag som formaliserer at NRK har en plikt til å arbeide aktivt for å fremme kjønnsbalanse og minoriteters representasjon i NRKs organisasjon, særlig blant redaksjonelle medarbeidere41.

12.4.8.3 Departementets vurdering

For å oppfylle det samiske oppdraget har NRK en egen innholds- og publiseringslinje i NRK Sápmi med hovedkontor i Karasjok, et eget nettsted og en egen radiokanal for samiskspråklige. Når det gjelder NRKs innholdstilbud til nasjonale og språklige minoriteter er NRKs mål å speile nasjonale og språklige minoriteter i det daglige innholdstilbudet. Det regionale ansvaret for å speile de enkelte minoritetskulturene mer systematisk i innholdet er utviklet videre i 2021 gjennom jevnlig kontakt og dialogmøter med minoritetsmiljøene. NRK Troms har ansvaret for kvensk innhold. Skogfinnene hører naturlig til NRK Innlandet. Region Sørøst har et særskilt blikk på rom og romani, mens livssynsredaksjonen ved NRK Tyholt har dialog med de jødiske miljøene.

Departementet foreslår en justering av § 17 som imøtekommer Sametingets innspill ved at bestemmelsen gjenspeiler NRKs plikt til å formidle ikke bare norske kunstuttrykk, men ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge.

Departementet stiller seg positivt til intensjonen bak Medietilsynets forslag om å innføre en plikt for NRK til å arbeide aktivt for å fremme kjønnsbalanse og minoriteters representasjon i organisasjonen. Departementet viser til at NRK fra 2020 årlig rapporterer i tråd med den nylig forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.42 Loven pålegger alle arbeidsgivere en plikt til å arbeide aktivt, planmessig og målrettet for å fremme likestilling. Videre har staten som eier en forventning om at statens selskaper har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt likestilling og mangfold i alle deler av selskapet. Bred representasjon i mediene er en viktig del av mediemangfoldet. Departementets vurdering er at NRK arbeider svært bevisst med kjønnsbalanse, mangfold og representasjon, blant annet gjennom et eget mangfoldsteam og rekrutteringsprogrammet FleRe. NRK er i § 42 pålagt at NRKs tilbud skal speile mangfoldet i befolkningen. Departementets vurdering er at denne bestemmelsen har en hensiktsmessig utforming og kan antas å være egnet til å ivareta intensjonen i Medietilsynets forslag.

Boks 12.7 Departementets konklusjon om NRKs forpliktelser angående inkludering og representasjon

  • § 17 endres fra at NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner, til at NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge.

12.4.9 Kulturdekning

12.4.9.1 Høringsinnspill

Fem høringsinstanser foreslår endringer i § 42, som fastsetter en plikt til å tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer, samt pålegger NRK å gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Bransjerådet for film (BFF), Kunstnernettverket, Norsk Filmforbund og Norske Filmfotografer (NFNF) og Norsk Komponistforening (NKF) foreslår å skjerpe kravet ved å pålegge NRK å ha egne kulturprogrammer som formidles bredt på alle plattformer inkludert NRKs hovedkanaler. Norsk Viseforum har en lignende formulering og foreslår et pålegg om egne daglige kulturprogrammer på alle kanaler både på TV og radio. BFF, Kunstnernettverket, NFNF og NKF foreslår videre at tilbudet fra NRK ikke bare skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen, men også i norsk kulturliv.

I høringsrunden ble det fremmet flere spesifikke krav (§§ 17 og 42) til form, hyppighet og distribusjon av NRKs kulturstoff. Medietilsynet viser til at det store digitale medietilbudet som mediebrukere i dag har tilgang til, blant annet fra globale aktører, gjør tilgangen til norsk kulturjournalistikk, kulturdebatt og den undersøkende kulturjournalistikken enda viktigere43. Medietilsynet mener videre at NRKs kulturdekning er et viktig bidrag til innholdsmangfoldet.

12.4.9.2 Departementets vurdering

Flere høringsinstanser foreslår å pålegge NRK å formidle en rekke nye kulturuttrykk. Departementets vurdering er at en oppramsing for å inkludere flere spesifikke kulturuttrykk vil innebære en detaljstyring som kan komme i konflikt med hensynet til NRKs redaksjonelle frihet og uavhengighet. Høringsrunden avdekker også ulike meninger om hvilke kulturuttrykk som eventuelt burde bli inkludert. Dette illustrerer hvor utfordrende det er å utarbeide en uttømmende, omforent liste over hvilke kulturuttrykk NRK skal formidle, og hvilke som eventuelt ikke skal stå på en slik liste.

Departementets oppfatning er at NRK kontinuerlig arbeider for å forbedre kulturdekningen, utvikle nye formater og tilpasse tilbudet slik at det treffer et publikum som endrer sine medievaner raskt. Departementets vurdering er videre at forslagene fra høringsinstansene griper inn i spørsmål som det ligger til NRKs redaksjonelle ledelse å ta stilling til.

Departementet vil på grunnlag av dette videreføre gjeldende krav til NRKs kulturformidling.

12.4.10 Mengdekrav til ekstern programproduksjon

12.4.10.1 Høringsinnspill

BFF, NFNF Kunstnernettverket og Virke foreslår å øke kravet om at NRK skal legge ut produksjoner til eksterne produsenter fra 40 til 50 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV. BFF, NFNF og Kunstnernettverket foreslår å presisere at minst 50 pst. skal legges ut til et mangfold av eksterne produsenter i åpen konkurranse. Disse høringsinstansene vil videre presisere at det som legges ut skal representere en bredde i format og genre og utgjøre et betydelig volum målt i sendetid. Kunstnernettverket og Virke foreslår endringer i hvordan den andelen NRK investerer i eksterne produksjoner skal beregnes. Kunstnernettverket foreslår å tilføye at NRKs vederlag for rettighetskjøp og andel investering i eksterne produksjoner skal være rimelig fordelt og følge markedsmessige vilkår. Norsk Journalistlag (NJ) foreslår å fjerne bestemmelsen, og viser til at et tallfestet krav til ekstern utsetting av produksjon begrenser redaksjonell frihet og NRKs uavhengighet.

12.4.10.2 Departementets vurdering

NRK spiller en svært viktig rolle i det norske økosystemet for idé- og innholdsutvikling, finansiering og produksjon av medie- og kulturinnhold i de fleste genre og formater. Av NRKs årsregnskap framgår det at den årlige summen til eksterne produksjoner har økt fra 320 mill. kroner i 2016 til 463 mill. kroner i 2020 og 470 mill. kroner i 2021. I 2021 brukte NRK 44,5 pst. av det frie programbudsjettet for TV på eksterne produksjoner. Året før var andelen 44,8 pst., mens det tilsvarende tallet for 2019 var 42 pst. Den gjennomsnittlige andelen for treårsperioden 2019-2021 var 43,8 pst., opp fra 42 pst. i perioden 2018–2020. NRK oppfyller dermed dagens prosentkrav på 40 pst. med god margin. Utover dette gjør NRK også andre investeringer i eksterne produksjoner som ikke er medregnet i målingene ovenfor. For eksempel har NRK de siste årene økt satsingen på eksterne radio- og lydinnholdsproduksjoner. NRKs investeringer i kulturinnhold innebærer en betydelig overføring av midler til norsk kulturliv. NRK oppgir at av et samlet budsjett på ca. 6 mrd. kroner, går mer enn én mrd. kroner til artister, utøvere, opphavere, eksterne produsenter og kreative miljøer.

I Meld. St. 38 Open og opplyst viste departementet til at spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til NRK om eksternutsetting, dreier seg om å finne god balanse mellom hensynet til NRKs interne kompetansemiljø på den ene siden og hensynet til et vitalt miljø av uavhengige produsenter på den andre. I dagens konkurransesituasjon bidrar en rekke nye strømmetjenester til økt etterspørsel etter norske produksjoner og produksjonskrefter. Dermed blir spørsmålet om utsetting av produksjoner i NRK også et spørsmål om hvilken effekt NRKs kjøp av eksterne produksjoner vil ha på det private TV-produksjonsmarkedet. Departementets vurdering er at det i dagens situasjon ikke er hensiktsmessig å heve kravet til hvor mye NRK skal kjøpe fra eksterne TV-produsenter. Departementet vil derfor videreføre gjeldende krav til NRK om å legge minst 40 pst. av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter.

Boks 12.8 Departementets konklusjon om NRKs forpliktelse til å legge tv-produksjoner ut til eksterne produsenter.

Departementet vil videreføre kravet om at NRK skal legge ut minst 40 pst. av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter.

12.4.11 Blindsoner og særskilt regionalt ansvar

12.4.11.1 Høringsinnspill

NRK-plakaten § 26 pålegger NRK et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner. Amedia mener formuleringen om geografiske blindsoner bør fjernes. Det samme foreslår Mediebedriftenes landsforening (MBL). Schibsted har et ambivalent forhold til bestemmelsen i NRK-plakaten § 26. Mens det kan gi mening å holde tematiske blindsoner fram som et særskilt ansvar for NRK, mener Schibsted det er en riktigere offentlig prioritering å legge bedre til rette for at private redaksjoner kan gjøre mer for å dekke geografiske blindsoner. Medietilsynet foreslår at NRK bør få et særskilt ansvar for å bidra til en systematisk dekning av det regionale forvaltningsnivået. Tilsynet begrunner dette med at det over tid er blitt mindre regionaljournalistikk i Norge, samtidig som region- og kommunereformen forsterker behovet for journalistisk dekning av regionene. Nordland fylkesting tar også til orde for dette. Landslaget for lokalaviser (LLA) ser at dekningen av det regionale nivået er svekket og at det kan være naturlig at NRK får et tydeligere mandat om å fylle dette journalistiske tomrommet. Men LLA har også forståelse for reaksjonene fra private redaktørstyrte medier som har regionale ambisjoner. Norsk Lokalradioforbund (NLR) mener NRK bør prioritere å dekke «hvite flekker» i medielandskapet, og unngå å etablere eller opprettholde tilbud der de er i direkte konkurranse med aktører som finansierer tilsvarende tilbud med annonseinntekter.

Ifølge NJ vil ytterligere krav om «å bidra til en systematisk dekning av det regionale forvaltningsnivået» stride mot prinsippet om redaksjonell uavhengighet, da løpende journalistiske beslutninger omfatter redaktørens rett til å avgjøre hva som skal publiseres, inkludert utvalg av materiale, presentasjoner av oppfatninger og vinklinger. MBL støtter NJs syn og advarer videre om at forslaget kan redusere handlingsrommet for kommersielle redaktørstyrte medier. Norsk Redaktørforening (NR) foreslår å stryke § 26 om «geografiske og tematiske blindsoner» i stedet for å pålegge NRK mer detaljerte forpliktelser. NRs begrunnelse er for det første at forpliktelsen framstår som uklar, og for det andre at bestemmelsen etter NRs mening griper inn i den generelle redaksjonelle friheten som NRK og kringkastingssjefen er omfattet av. NR vil dessuten forenkle kravet i § 20 til å pålegge NRK å være til stede i alle fylker.

12.4.11.2 Departementets vurdering

NRK-plakaten pålegger NRK et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfoldet regionalt (§ 14), å reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og være til stede i alle fylker (§ 20), samt et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner (§ 26). Utover dette plikter NRK å tilby innhold som er produsert i og tar utgangspunkt i distriktene og ha distriktssendinger alle hverdager (§ 33), samt å ha et eget løpende oppdatert regionalt nyhets- og innholdstilbud på internett (§ 50).

Departementet ser ikke behov for å justere de aktuelle bestemmelsene. Medietilsynets påpekning av viktigheten av at det regionale forvaltningsnivået belyses er relevant. Departementet legger imidlertid til grunn at § 26 legger føringer som innebærer at NRK vil måtte styrke dekningen av det regionale forvaltningsnivået dersom dette utvikler seg til å bli en blindsone. Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet viser også at NRK har satt i verk konkrete tiltak for å fange opp slike blindsoner. Distriktskontorene har fått i oppdrag å gjøre analyser av geografiske og tematiske blindsoner i hvert enkelt distriktskontors nedslagsfelt. Videre skal distriktskontorene årlig lage en oversikt over hvilke geografiske områder som blir journalistisk dekket i deres områder. NRK skal være spesielt oppmerksom på områder som per i dag ikke er dekket av en region- eller lokalavis. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke er nødvendig å pålegge NRK et særskilt ansvar for å bidra til en systematisk dekning av det regionale forvaltningsnivået. I denne vurderingen har departementet også lagt vekt på de prinsipielle betraktningene til bl.a. NR om at en nærmere konkretisering av kravene til NRKs redaksjonelle dekning kan være problematisk for NRKs redaksjonelle uavhengighet.

12.4.12 NRKs beredskapsansvar

12.4.12.1 Innspill fra NRK

NRK har foreslått endringer i NRK-plakaten § 23 om NRKs beredskapsansvar. Det følger av gjeldende bestemmelse at NRK skal ha et særlig beredskapsansvar, samt at NRK skal legge til rette for at styresmaktene kan nå ut til befolkningen med informasjon over kringkastingsnett ved nasjonale kriser og katastrofer. NRKs forslag innebærer en tydeliggjøring av at plikten til å legge til rette for at styresmaktene kan nå ut til befolkningen med informasjon ved kriser ikke er begrenset til spesielle distribusjonsplattformer, som for eksempel «kringkastingsnett». NRK har videre foreslått at formuleringen «nasjonale kriser og katastrofer» forenkles til «nasjonale kriser», med den begrunnelse at katastrofer også vil være nasjonale kriser. Videre foreslår NRK å presisere at allmennkringkastingsoppdraget i slike krisesituasjoner også innebærer en plikt til å holde befolkningen oppdatert med nyheter og et bredt allmennkringkastingstilbud.

12.4.12.2 Departementets vurdering

NRKs ansvar for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap er fastsatt i forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig44, jf. kringkastingsloven45 § 2-4. I forskriften § 1 første ledd framgår det at «Norsk rikskringkasting plikter å treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig».

Det følger av NRKs vedtekter § 23 at NRK skal legge til rette for at styresmaktene kan nå ut til befolkningen med informasjon over kringkastingsnett ved nasjonale kriser og katastrofer. NRKs beredskapskanal er i praksis NRK Radio P1. NRKs interne beredskapsplaner er imidlertid mer omfattende og inkluderer både direkte TV-sendinger og publisering på internett. I en krisesituasjon vil NRK søke å opprettholde driften og nå ut med informasjon til publikum på alle relevante plattformer. Plikten til å opprettholde et tilfredsstillende allmennkringkastingstilbud i slike situasjoner foreslås innarbeidet i bestemmelsen. En stadig større del av publikum er vant til å ha tilgang til NRKs tilbud både på de tradisjonelle medieplattformene som radio og tv, og for eksempel via mobiltelefon, nettbrett eller pc. NRKs beredskapsforpliktelser bør derfor også oppdateres for å reflektere dagens mediebruk.

Forpliktelsen innebærer at NRK skal organisere seg slik at informasjon fra styresmaktene til befolkningen kan formidles også via internett og andre teknologiske plattformer ved nasjonale kriser. Departementet legger imidlertid til grunn at NRK Radio P1 fortsatt bør være NRKs primære beredskapskanal. Det ligger i dette at NRK har et ansvar å sikre at DAB-nettet er bygget ut og vedlikeholdt på en måte som sikrer tilstrekkelig robusthet. For å reflektere at beredskapsforpliktelsen også omfatter andre nett enn tradisjonelle kringkastingsnett, foreslår departementet imidlertid at henvisningen til spesielle teknologiske distribusjonsplattformer utgår. Dette skal ikke forstås slik at NRK pålegges et selvstendig ansvar for internettets infrastruktur, som mobil- og bredbåndsnett.

Departementet er for øvrig enig i NRKs innspill om at katastrofer også vil være nasjonale kriser, og foreslår å forenkle § 23 i tråd med NRKs forslag på dette punktet.

Sametinget har vært forelagt forslag til endringer i NRKs allmennkringkastingsoppdrag som berører samiske forhold. Når det gjelder § 23 uttrykte Sametinget støtte til et forslag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) om å presisere ordlyden i vedtektene § 23. FFO mener det bør framgå at informasjon fra styremaktene må kunne nå alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse, og at informasjon gis på flere språk. Sametinget oppfordrer departementet til å vurdere å inkludere nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og kvensk blant språkene. Vedrørende universell utforming og tilpasning til personer med funksjonsnedsettelser vises det til departementets vurderinger under kapittel 4.6 Universell utforming. Når det gjelder oppfordringen til å inkludere flere språk, er departementets vurdering at det ikke er hensiktsmessig å spesifisere språkkrav i vedtektene § 23.

Boks 12.9 Departementets konklusjon om NRKs beredskapsforpliktelser

  • Henvisningen til en spesiell teknologisk distribusjonsplattform utgår fra bestemmelsen om at NRK skal legge til rette for at styremaktene ved nasjonale kriser kan nå ut til befolkningen med informasjon.

  • Bestemmelsen om NRKs beredskapsforpliktelse forenkles ved at benevnelsen katastrofe utgår.

  • Det blir tatt inn en bestemmelse om at NRK i slike situasjoner skal tilstrebe å opprettholde en omfattende nyhetsdekning og et bredt allmennkringkastingstilbud som dekker befolkningens behov for oppdatert informasjon.

12.4.13 Fireårig styringssignal for NRK

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid ble det varslet at det skal legges fram forslag til fireårig økonomisk styringssignal for tilskuddet til NRK i budsjettproposisjonen året etter stortingsvalg. Fireårig økonomisk styringssignal bidrar til stabilitet for NRK. En sterk offentlig allmennkringkaster finansiert over statsbudsjettet forutsetter en grundig vurdering av hvordan disse midlene best nyttes. Som et ledd i dette arbeidet har NRK-plakaten vært på åpen høring og alle høringsinnspill er vurdert. Som det framgår av omtalen i kapitlene over er det ikke avdekket behov for omfattende endringer i NRKs allmennkringkastingsoppdrag.

I arbeidet med å utforme nytt fireårig styringssignal for NRK har regjeringen lagt til grunn at målet er å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringaster med sterk tilstedeværelse i hele landet. Medietilsynet har utarbeidet en rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRK virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet. Tilsynet skriver i sin rapport at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum. Dette oppnår NRK ved å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget og gjennom samarbeid med andre aktører i det norske mediemarkedet. NRK har et bredt og variert tilbud av samfunnsviktig stoff med stor tematisk og geografisk bredde. Majoriteten av befolkningen har NRK som en av sine tre mest brukte nyhetskilder og 92 pst. oppgir å bruke ett av NRKs tilbud hver dag. Det kan bli mer utfordrende for NRK å beholde denne posisjon i tiden som kommer. I mediemarkedet konkurrerer NRK, nasjonale medieaktører og de globale strømmetjenestene om seerne, leserne og lytterne. Konkurransen fører til at mediekonsumet blir stadig mer fragmentert. Selv om en stor andel av befolkningen benytter seg av NRKs tilbud daglig, kan det ikke utelukkes at fragmenteringen av mediekonsumet gjør at publikum gradvis vil bruke mindre tid på NRKs tilbud i årene som kommer. Dette kan være særlig aktuelt for de yngre aldersgruppene. De globale medieaktørene opptar stadig mer av unges mediekonsum, og det er vesentlig at NRK i framtiden, har tilstrekkelige ressurser til å utvikle innhold og publisere det på en måte som treffer dagens unge. Dersom NRKs ressurser reduseres, kan konsekvensen bli at oppslutningen og bruken av NRK svekkes, noe som vil ha konsekvenser for NRKs funksjon som en norskspråklig fellesarena. Videre er det også en utfordring for NRK å opprettholde et godt lineært tilbud til særlig den eldre delen av befolkningen, samtidig som allmennkringkasteren skal ha ressurser til å utvikle innhold, tjenester og publiseringsplattformer med en brukervennlighet tilpasset dagens og morgendagens mediebruker.

Medietilsynets sammenstilling av de samlede driftsinntektene til alle norske medievirksomheter tilbake til 201046, viser at NRKs andel av totalen har økt i andre halvdel av perioden. I årene 2010-2014 varierte NRKs andel mellom 19 og 20 pst. Mellom 2015 og 2020 økte NRKs andel fra 21 til 23 pst. Målt mot avisene har NRKs inntekter styrket seg. I begynnelsen av perioden utgjorde NRKs inntekter 33 pst. av avisenes samlede inntekter. I 2019 og 2020 hadde NRK inntekter som tilsvarte 50 pst. av avisenes inntekter. Den viktigste forklaringen er at avisene har mistet store inntekter i annonsemarkedet til utenlandske annonseplattformer. De kommersielle kringkasterne har imidlertid styrket seg kraftig sammenlignet med NRK gjennom perioden. Mens NRK i 2010 hadde inntekter som tilsvarte 110 pst. av de kommersielle kringkasternes inntekter, hadde NRK inntekter i 2020 som tilsvarte 77 pst. av de kommersielles inntekter.

Departementet ser det som helt avgjørende at NRK får økonomiske rammer som gjør det mulig for NRK å opprettholde sin posisjon i den kommende fireårsperioden. Samlet skal bevilgningen sette NRK i stand til å utvikle seg videre i en situasjon med sterk global konkurranse, økte krav til teknologisk kompetanse og beredskap og økte kostnader på flere områder.

Oslo Economics’47 gjennomgang av NRKs arbeid med effektivisering viser at NRK jobber målrettet for å sikre mer effektiv drift. Flere igangsatte tiltak for kostnadseffektivisering er imidlertid ikke ferdig gjennomført, og det kan forventes konkrete resultater av disse i neste periode. Rapporten indikerte også at NRK fortsatt kan – og bør – effektivisere driften. Departementet mener også at NRK bør ha som ambisjon å effektivisere driften ytterligere.

For 2023 foreslås det en bevilgning på 6 088 mill. kroner til NRK, som tilsvarer en økning på 109 mill. kroner fra 2022. I tillegg er det i budsjettforslaget for 2023 innarbeidet 731,6 mill. kroner som skal dekke NRKs utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. Dette innebærer en lavere økning enn det som ellers er lagt til grunn for pris- og lønnsvekstjustering i statsbudsjettet. Sett i lys av behovet for å begrense offentlig ressursbruk forutsetter budsjettforslaget at NRK arbeider med å ytterligere effektivisere driften og vurdere hvordan samfunnsoppdraget løses best mulig innenfor de økonomiske rammene. Som følge av at kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020, er NRKs lisensavdeling i Mo i Rana lagt ned. Ettersom NRK fortsatt hadde kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i en treårsperiode, har NRK i årene 2020–2022 årlig blitt kompensert med 22 mill. kroner. I forslaget til driftstilskudd for 2023 er det tatt hensyn til at denne kompensasjonen ikke skal videreføres.

For årene 2024–2026 foreslår regjeringen å justere tilskuddet til NRK i tråd med pris- og lønnsvekst , jf. forslag til vedtak VI. Justeringen vil være i samsvar med prisomregningen av tilskuddsposter i statsbudsjettet.

12.4.14 Ny NRK-plakat

Boks 12.10 Ny NRK-plakat

Forslag til strykninger er markert med gjennomstreking. Forslag til tilføyelser er markert med kursiv. Nummereringen av bestemmelsene tilsvarer NRKs gjeldende vedtekter.

§ 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

§ 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

§ 14 NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt).

§ 15 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud.

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i folketNorge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter, samt innhold for tegnspråklige. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

§ 17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.

§ 18 NRKs tilbud skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet.

§ 19 NRKs tilbud skal i hovedsak ha norskspråklig innhold på norsk, og m. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. NRK skal også tilby innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

§ 20 NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. NRK skal være til stede i alle fylker.

§ 21 NRKs tilbud skal i hovedsak være av redaksjonell karakter. NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper.

§ 22 NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene.

§ 23 NRK skal har et særlig beredskapsansvar. NRK skal legge til rette for at styremaktene kanr ut til befolkningen med informasjon over kringkastingsnett ved nasjonale kriser og katastrofer. NRK skal i slike situasjoner også tilstrebe å opprettholde en omfattende nyhetsdekning og et bredt allmennkringkastingstilbud som dekker befolkningens behov for oppdatert informasjon.

§ 24 NRK skal være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, herunder Internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.

§ 25 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.

§ 26 NRK skal ha et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner.

12.5 Kommersiell allmennkringkasting

12.5.1 Kommersiell allmennkringkasting på TV

12.5.1.1 Innledning

Myndighetene har i en årrekke lagt til rette for kommersiell allmennkringkasting på TV. De mediepolitiske begrunnelsene for kommersiell allmennkringkasting har i noen grad endret seg i takt med utviklingen i mediemarkedet. På begynnelsen av 90-tallet var utnyttelse av frekvensressurser for kringkasting et knapphetsgode som det ble knyttet vilkår til. I nyere tid har målene bl.a. vært å sikre formidling av innhold som markedet ikke alene i tilstrekkelig grad leverer, bl.a. produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo-området.

Kommersiell allmennkringkasting på TV ble sist vurdert av departementet i Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting. Departementet konkluderte her med at offentlig kompensasjon måtte til for å sikre de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting, og la til grunn at kun én aktør burde få kompensasjon for merkostnadene ved å ha et allmennkringkastingsoppdrag. Videre konkluderte departementet med at kompensasjonsordningen ville bli innrettet i tråd med gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk verdi i EØS-regelverket. Dette innebar at kompensasjonen årlig kan være maksimalt 15 mill. euro og ikke overstige nettokostnadene med oppdraget, inkludert en rimelig fortjeneste. Oppdraget ville bli tildelt etter en skjønnhetskonkurranse som var åpen for alle interessenter. Hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen til allmennkringkasteren måtte plasseres utenfor Oslo. Avtalens varighet skulle være fem år. Ved behandlingen av meldingen stilte Stortinget seg bak vurderingene og konklusjonene om hva de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkring burde være, jf. Innst. 235 S (2016–2017). Videre sluttet Stortinget seg til foreslått opplegg for og kunngjøring av en ny kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting.

Dagens avtale mellom staten og TV 2 om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester48 gjelder fra 2019 og ut 2023. I sammenheng med regjeringens forslag til nye fireårige styringssignaler for den direkte mediestøtten og NRK vurderer Kultur- og likestillingsdepartementet i det følgende behovet for og innholdet i kunngjøring av en ny avtale om kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV etter 2023.

12.5.1.2 Bakgrunn
12.5.1.2.1 Kunngjøringen forut for inngåelse av gjeldende avtale med TV 2

23. juni 2017 kunngjorde Kultur- og likestillingsdepartementet muligheten til å søke om å inngå en femårig avtale med staten om å tilby kommersiell allmennkringkasting.

Kunngjøringen stilte bl.a. krav om at hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen til allmennkringkasteren skal være lokalisert i Norge, minst 100 km utenfor Oslo.

Kompensasjonen var oppad begrenset til 135 mill. kroner. For å kvalifisere til å delta i konkurransen ble det stilt en rekke krav til søkeren og til minimumskrav til innholdet i TV-kanalen hvor allmennkringkastingsoppdraget skal gjøres tilgjengelig. Kostnader for å oppfylle minimumskravene til TV-kanalen blir ikke dekket av avtalen.

Allmennkringkastingsoppdraget (dvs. de elementene som staten vil dekke nettokostnadene for) var konkretisert til:

  • egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen

  • norskspråklige programmer for hhv. barn og unge

  • førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama

  • distribusjon av allmennkringkastingsinnholdet på en navngitt TV-kanal og tilgjengeliggjøring av dette innholdet på en navngitt audiovisuell bestillingstjeneste

  • lokalisering av TV-kanalens hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon minst 100 km utenfor Oslo sentrum mv.

Kunngjøringen spesifiserte at oppdraget ville bli tildelt etter en åpen skjønnhetskonkurranse til den søkeren som kvalitativt og kvantitativt hadde de beste planene for allmennkringkastingsinnholdet (dvs. nyheter, programmer for barn og unge samt førstegangsvisning av norsk film og TV-drama).

TV 2 var eneste søker til avtalen, og høsten 2018 inngikk staten ved Kultur- og likestillingsdepartementet en femårig avtale med TV 2 om å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2019 og varer til 31. desember 2023.

12.5.1.3 Overordnet om innholdet i avtalen mellom staten og TV 2

Avtalen stiller en rekke krav som TV 2 må oppfylle, både når det gjelder hvilket innhold som skal leveres, hvordan innholdet skal distribueres og lokalisering. Allmennkringkastingsinnholdet skal leveres på TV 2 Hovedkanalen (nå TV 2 Direkte), som skal kunne tas imot av 95 pst. av alle husstander i Norge. Allmennkringkastingsinnholdet som formidles ikke-lineært skal gjøres tilgjengelig i TV 2 Sumo (nå TV 2 Play). Når det gjelder det konkrete allmennkringkastingsinnholdet, har TV 2 forpliktet seg til følgende gjennom søknaden om oppdraget:

Nyheter: TV 2 skal sende minimum 40 minutter nyheter (inkludert sportsnyheter) mandag til torsdag mellom kl. 17.00 og kl. 24.00, og minimum 25 minutter fredag til søndag mellom kl. 17.00 og kl. 24.00. Tidsangivelsen er eksklusiv reklamepauser. TV 2 skal avsette minimum 250 mill. kroner årlig i direkte redaksjonelle kostnader knyttet til nyhetssendingene på kanalen.

Norskspråklige programmer for hhv. barn og unge: TV 2 vil minimum tilby ukentlig norskspråklig barne-TV på lørdag og søndag og i høytider, totalt 72 timer pr år. TV 2 vil levere 20 timer programmer for unge årlig. TV 2 har under søknadsbehandlingen etter anmodning fra departementet presisert at programmene vil bli fordelt utover året, med månedlige programmer i minst 9 av 12 måneder. TV 2 vil bruke minimum 5 mill. kroner i året på programmer for barn og 5 mill. på programmer for unge.

Førstegangsvisning av norsk film- og TV-drama: TV 2 vil investere minimum 250 mill. kroner i avtaleperioden.

TV 2 mottar kompensasjon oppad begrenset til 135 mill. kroner i året, inkludert en rimelig fortjeneste for å levere på de tre kravene beskrevet over, samt oppfyllelse av krav til distribusjon og lokalisering utenfor Oslo. Disse tre elementene utgjør «allmennkringkastingsoppdraget». I tillegg til «allmennkringkastingsoppdraget» må TV 2 oppfylle minimumskravene i kunngjøringen og søknaden når det gjelder øvrig programprofil på kanalen hvor «allmennkringkastingsoppholdet» leveres og distribusjon. Disse minimumskravene inngår ikke i «allmennkringkastingsoppdraget», og inntekter og utgifter knyttet til disse kravene skal følgelig ikke inngå i beregningen av nettokostnader og rimelig fortjeneste som staten vil kompensere. Med «rimelig fortjeneste» menes 10 pst. driftsmargin (EBIT) på den virksomheten som omfattes av allmennkringkastingsoppdraget.

Medietilsynet fører årlig tilsyn med at TV 2 overholder forpliktelsene i avtalen. Ifølge avtalen skal Medietilsynet utbetale og fastsette størrelsen på den endelige kompensasjonen til TV 2. Medietilsynet skal også føre tilsyn med om TV 2 oppfyller forpliktelsene i avtalen og har et regnskapsmessig skille mellom allmennkringkastingsvirksomheten og den andre virksomheten for å unngå overkompensasjon og kryss-subsidiering av TV 2s øvrige aktiviteter.

12.5.1.3.1 Medietilsynets rapport «Evaluering av kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting»

Etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet la Medietilsynet 31. mai 2022 fram rapporten «Evaluering av kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting».49 I rapporten vurderer Medietilsynet bl.a. behovet for endringer i konkurransegrunnlaget ved kunngjøring av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Hensikten med evalueringen er å framskaffe et faktabasert grunnlag for å kunne vurdere om det er behov for å justere innretningen av en eventuell ny avtale om kompensasjon for kommersiell allmennkringkasting. Medietilsynet har i arbeidet med evalueringen lagt til grunn at kompensasjonsordningen for kommersiell allmennkringkasting skal videreføres som mediepolitisk virkemiddel, og vurderer derfor ikke eventuelle alternativer til dagens kompensasjonsordning.

Under oppsummeres noen av de viktigste anbefalingene til Medietilsynet:

  • Medietilsynet anbefaler å videreføre at ny avtale om kommersiell allmennkringkasting omfatter innhold som blir formidlet på både lineære og ikke-lineære plattformer.

  • For å fremme de mediepolitiske målene for allmennkringkasting bør kravene til nyheter, norskspråklige programmer for barn og unge og norskspråklig film- og TV-drama videreføres i allmennkringkastingsoppdraget. For å sikre at kommersiell allmennkringkasting stimulerer både nyhetsproduksjon og det meningsdannende innholdet, som er viktig i et velfungerende demokrati, bør debatt inkluderes i oppdraget.

  • Kravene om en sentral nyhetsredaksjon med en viss geografisk avstand fra Oslo sentrum og at majoriteten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted i den sentrale nyhetsredaksjonen, bør videreføres. Det bør i tillegg være et krav om tilstedeværelse i distriktene.

  • Majoritetskravet for redaksjonelt ansatte ved hovedredaksjonen og lokalisering med en viss geografisk avstand fra Oslo sentrum anbefales videreført. Definisjonen av redaksjonelt ansatte ved hovedredaksjonen bør gjennomgås for å sikre at definisjonen er dynamisk og i takt med den teknologiske utviklingen.

  • Framtidig kunngjøring av avtale bør utformes med tanke på å skape konkurranse om allmennkringkastingsoppdraget. For å sikre at kontraktsperioden er tilstrekkelig for å bidra til konkurranse, foreslår Medietilsynet å forlenge avtalens varighet fra fem til åtte år.

12.5.1.4 Mediepolitiske mål for kommersiell allmennkringkasting på TV

Infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 gir myndighetene ansvar for å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Kjernen i infrastrukturansvaret er ansvaret myndighetene har for å treffe tiltak dersom de tre prosessene som begrunner ytringsfriheten (sannhetssøking, demokrati og fri meningsdanning for individet) ikke fungerer etter forutsetningene. Hvordan myndighetene legger til rett for dette, og hvilke tiltak som må settes i verk, må vurderes kontinuerlig i lys av endringene i mediemarkedet.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil «sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i og nyhetssendinger fra Bergen». For øvrig framgår det av plattformen at regjeringens mål er å sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud.

I Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting ble det konkludert med at de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting bør forankres i infrastrukturkravet i Grunnloven § 100. Mer konkret ble det i meldingen pekt på følgende tre mediepolitiske mål for kommersiell allmennkringkasting a) opprettholde mediemangfoldet, b) sikre en reell konkurrent til NRK og c) sikre riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo. De tre nevnte mediepolitiske målene er fortsatt relevante og viktige for å legge til for et åpent og opplyst offentlig ordskifte jf. infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 og målsetningene regjeringen har for mediepolitikken. Departementet mener derfor de mediepolitiske målene som ble lagt til grunn i Meld. St. 14 (2016–2017) bør opprettholdes.

Boks 12.11 Departementets konklusjon om mediepolitiske mål for kommersiell allmennkringkasting

De mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting skal være å:

  • opprettholde mediemangfoldet

  • sikre en reell konkurrent til NRK

  • sikre riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo

12.5.1.5 Behovet for å videreføre en avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023

Dagens avtale innebærer i korte trekk at staten kompenserer én aktør for å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV. Medietilsynets rapport konkluderer med at avtalen bidrar til å oppfylle de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting. Når det gjelder målet om å opprettholde mediemangfoldet, vurderer tilsynet at kompensasjonsordningen bidrar til å fremme produksjon og formidling på programområdene nyheter, norskspråklige programmer for barn og unge og norskspråklig film og TV-drama. Medietilsynet vurderer videre at avtalens utforming bidrar til å sikre en reell konkurrent til NRK når det gjelder det definerte allmennkringkastingsinnholdet som omfattes av oppdraget. Endelig mener Medietilsynet at avtalen sikrer riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo. Tilsynet peker blant annet på at lokaliseringskravene til sentral nyhetsredaksjon og hovedredaksjon er viktige for å sikre at TV 2 har en fortsatt tydelig redaksjonell tilstedeværelse i Bergen. På bakgrunn av Medietilsynets konklusjoner og erfaringer fra tilsynet med avtalen, mener departementet at ordningen med en avtale som gir kompensasjon til én aktør for å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV bør videreføres etter 2023.

Boks 12.12 Departementets konklusjon om videreføring av avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023

Departementet vil så snart som mulig kunngjøre en ny avtale om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV med virkning fra og med 2024.

12.5.1.6 Hovedtrekkene i kunngjøringen av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting

Departementet vurderer i det følgende hvordan hovedtrekkene i kunngjøringen av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV bør innrettes. Departementet legger opp til å avholde en-til-en-møter med potensielle interessenter for dialog om den nærmere utformingen av kunngjøringen. Slike samtaler kan avdekke om det er behov for å justere kunngjøringen. Det kan også være behov for å gjøre enkelte justeringer i kunngjøringen for å overholde EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Departementet tar derfor forbehold om at det kan komme justeringer i kunngjøringsopplegget.

12.5.1.6.1 Kompensasjonens størrelse og forholdet til regelverket om offentlig støtte

Kompensasjonens størrelse er i dag oppad begrenset til 135 mill. kroner årlig, og kan kun dekke nettokostnader knyttet til allmennkringkastingsoppdraget med tillegg av en rimelig fortjeneste.

Medietilsynets rapport viser en nedadgående trend for reklameinntekter i tilknytning til lineære sendinger på kommersiell fjernsyn. Samtidig øker distribusjons- og brukerinntekter/abonnementsinntekter, noe som delvis veier opp for fallende reklameinntekter. Ifølge en analyse Medietilsynet har innhentet fra BDO, er det vanskelig å vurdere hvor mye av vekstpotensialet i brukerinntekter som allerede er realisert, og at det ikke kan utelukkes at markedets betalingsvilje for blant annet strømmetjenester vil fortsette å stige med endrede seervaner. På den annen side er det etter BDOs vurdering ingen grunn til å forvente at annonsørenes betalingsvilje for reklame på lineære flater opprettholdes når flere seere forlater denne plattformen. Medietilsynet anbefaler derfor at det bør vurderes alternativer som kan gi høyere kompensasjon enn 135 mill. kroner per år dersom dette blir aktuelt i ny avtaleperiode.

Erfaringen fra de tre siste årene indikerer at rammen på 135 mill. kroner har vært tilstrekkelig for å ivareta de mediepolitiske målene. TV 2s regnskapsresultat i 2020 utløste en kompensasjon fra staten på 68,8 mill. kroner. At støttebeløpet i 2020 var lavt, henger primært sammen med økt nyhets og mediekonsum som følge av covid-19-pandemien. For 2021 vil TV 2 igjen få full kompensasjon på 135 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til at kompensasjonens størrelse for avtaleperioden som løper fra 2024 innrettes med om lag samme økonomisk ramme som i dag, oppad begrenset til 15 mill. euro årlig. Basert på gjeldende omregningskurs for euro indikerer dette en ramme oppad begrenset til cirka 150 mill. kroner per år. Det tas forbehold om kursutviklingen. Rammen skal ikke justeres årlig for å kompensere for pris- og lønnsvekst.

Kompensasjonen etter dagens avtale anses som offentlig støtte i EØS-avtalens forstand. Den offentlige støtten er innrettet i tråd med gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning50 (gruppeunntaket). Gruppeunntaket er anvendelig for årlig støtte opp til 15 mill. euro. Støtten kan heller ikke overstige nettokostnadene knyttet til allmennkringkastingsoppdraget, inkludert en rimelig fortjeneste, jf. gruppeunntaket artikkel 5 (1). Med nettokostnader menes kostnader knyttet til allmennkringkastingsoppdraget etter at inntekter fra allmennkringkastingsoppdraget er trukket fra. Dette kan for eksempel være inntekter fra reklame, brukerbetaling eller liknende som er fra allmennkringkastingsvirksomheten. Dette betyr at dersom tjenesten har høy lønnsomhet, vil statens kompensasjon kunne bli redusert. Utbetalt støtte som overstiger nettokostnader, inkludert en rimelig fortjeneste, skal som hovedregel betales tilbake av støttemottakeren. Støtte som oppfyller kravene i gruppeunntaket krever ikke godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan. Et alternativ til gruppeunntaket er de såkalte Altmark-kriteriene.51 Altmark-kriteriene krever at det har vært reell/virksom konkurranse om oppdraget. Tildeling av oppdrag/kompensasjon i tråd med Altmark-kriteriene regnes ikke som statsstøtte. En tildeling i tråd med Altmark-kriteriene krever, i tillegg til at oppdraget er definert som en allmennyttig tjeneste og en kompensasjonsmodell som hindrer overkompensasjon, at det må være virksom konkurranse om oppdraget. Det holder med én utfordrer for at det skal være virksom konkurranse. Dersom kunngjøringen ikke tiltrekker seg flere tilbydere og det viser seg at nytt oppdrag heller ikke denne gangen kan tildeles i tråd med Altmark-kriteriet om virksom konkurranse, må gruppeunntaket anvendes som rettslig grunnlag. En eventuell høyere kompensasjonssum enn 15 mill. euro (150 mill. kroner) som ikke oppfyller Altmark-kriteriene må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan. Hvilket statsstøtterettslig grunnlag som skal brukes vil vurderes nærmere før inngåelse av en ny avtale.

12.5.1.6.2 Krav til innholdet

Allmennkringkastingsinnhold som kompenseres iht. avtalen

For å fremme de mediepolitiske målene for allmennkringkasting konkluderer Medietilsynet med at kravene på programområdene nyheter, norskspråklige programmer for barn og unge og norskspråklig film- og TV-drama bør videreføres i en ny kunngjøring. Medietilsynet foreslår enkelte endringer i allmennkringkastingsoppdraget på nyhetsområdet. For å stimulere innhold som er avgjørende for det offentlige ordskiftet, og at det produseres nok av den journalistikken som er viktig for et velfungerende demokrati – nyheter, aktualiteter og debatt, anbefaler Medietilsynet at debatt vurderes inkludert i oppdraget. Videre anbefaler Medietilsynet at ny kunngjøring gir leverandøren insentiver til å utvikle og tilby audiovisuelle nyhetsprodukter på digitale flater – i tillegg til nyhetssendinger på lineær-TV. Departementet legger opp til å stille følgende minimumskrav til innholdet i allmennkringkastingsoppdraget i kunngjøringen:

Nyheter:

  • Egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen

  • Debattprogrammer (nytt)

Barn og unge:

  • Norsk- eller samiskspråklige programmer for hhv. barn og unge.

Norsk film- og tv-drama:

  • Førstegangsvisninger av norsk eller samisk film og TV-drama

Departementet mener at kravene til innhold for barn og unge bør kunne oppfylles ved å produsere norsk- eller samiskspråklige programmer, og at dette presiseres i kunngjøringen. Det følger av dagens avtale at kravet til førstegangsvisninger av norsk film og TV-drama inkluderer norsk film eller tv-drama der manuset er originalskrevet på norsk eller samisk, og /eller hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold. Departementet mener derfor at det bør presiseres at kravene til norsk film og TV-drama omfatter førstegangsvisninger av norsk eller samisk film og TV-drama.

I tillegg til kravene over, vil de detaljerte planene for allmennkringkastingsinnholdet som blir presentert i søknaden på kunngjøringen inngå som forpliktende deler av oppdraget gjennom hele avtaleperioden. Departementet vil vurdere om det skal stilles krav som gir insentiver til å utvikle og tilby audiovisuelle nyhetsprodukter på digitale flater og hvordan et slikt krav ev. bør utformes før kunngjøringen.

Minimumskrav til innholdet som faller utenfor allmennkringkastingsoppdraget og ikke kompenseres av avtalen

I tillegg til allmennkringkastingsinnholdet (som kompenseres av staten), må det også oppfylles en rekke minimumskrav som ikke kompenseres av staten. Kravene til det samlede innholdstilbudet er tatt inn for å sikre at oppdraget oppfylles av en reell allmennkringkaster som når mange seere. Videre er det krav knyttet til omfanget av norskspråklige programmer og bruk av både nynorsk og bokmål i sendingene og for å sikre norsk språklig innhold. Minimumskravene til innholdet er som følger:

Det samlede innholdet i TV-kanalen som skal tilby allmennkringkastingsinnholdet, må idet minste oppfylle følgende krav:

  • 1. Programtilbudet skal baseres på prinsippene for allmennkringkasting.

  • 2. Programtilbudets profil skal være av allmenn karakter og interesse.

  • 3. Det skal tilbys programmer for både brede og smale grupper.

  • 4. Norskspråklige programmer skal utgjøre minst 50 pst. av sendetiden.

  • 5. Begge de offisielle norske målformene skal benyttes.

  • 6. Programtilbudet skal ha tematisk bredde på minst fem av ti programkategorier med hyppighet og omfang.52

  • 7. Programtilbudet skal ha sjangermessig bredde, både hva gjelder sammensetningen av programkategorier og sammensetningen innenfor den enkelte programkategori.

Medietilsynet anbefaler at ny avtale fortsatt innrettes slik at den sikrer overordnede prinsipper for allmennkringkasting, som tematisk og sjangermessig bredde, programmer for både brede og smale grupper, norskspråklig andel og bruk av begge de offisielle norske målformene. Medietilsynet foreslår to justeringer: a) kravet til nynorskandel bør kvantifiseres og b) det bør foretas enkelte justeringer i kravene til tematisk bredde i programtilbudet, slik at kravets utforming i større grad samsvarer med bransjepraksis og seervaner.

Når det gjelder forslaget om å kvantifisere kravene nynorsk, viser departementet til at minimumskravene til språk ikke dekkes av kompensasjonen som staten yter. Departementet mener derfor at det ikke vil være rimelig å stille kvantitative krav til hvor mye av innholdet som skal være på nynorsk, ut over at begge de offisielle norske målformene skal benyttes.

Når det gjelder forslaget om å justere kravene til tematisk bredde, foreslår tilsynet bl.a. en økning i de totale timekravene som skal leveres i løpet av et år, men at kravene til henholdsvis ukentlig og månedlig frekvens erstattes med et krav om å spre programmene på både første og andre halvår. Medietilsynet legger til grunn at en slik justering i minimumskravene som stilles til det samlede programtilbudet vil bidra til å styrke de smalere temakategoriene i den kommersielle allmennkringkasterens tilbud, samtidig som den gir større frihet til å programsette i tråd med ordinær sesongplanlegging av TV-virksomheten. Departementet mener at tilsynets forslag knyttet til tematisk bredde kan være fornuftige, men at de nærmere detaljene i en ev. justering bør foretas før kunngjøring, slik at disse kan tilpasses i lys av tilbakemeldingen fra potensielle interessenter før kunngjøring.

Departementets konklusjon er at minimumskravene til innholdet i TV-kanalen som skal tilby allmennkringkastingsinnholdet videreføres i ny avtale. Eventuelle justeringer i kravene til bredde i programinnholdet foretas før ny kunngjøring.

12.5.1.6.3 Krav til lokalisering

Det er et sentralt mål for kommersiell allmennkringkasting å sikre et riksdekkende medietilbud utenfor Oslo. Avtalen om kommersiell allmennkringkasting stiller derfor krav til TV 2 om å lokalisere både hovedredaksjon og sentral nyhetsredaksjon i Norge, minst 100 kilometer utenfor Oslo sentrum. TV 2 har lagt både hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen til Bergen, noe som tilfredsstiller kravet om at begge disse redaksjonene skal være lokalisert minst 100 kilometer utenfor Oslo sentrum. Lokaliseringskravene omfatter spesifikke krav om at majoriteten av de redaksjonelle beslutningene og majoriteten av de redaksjonelle medarbeiderne har sitt arbeidssted 100 km utenfor Oslo. Merkostnader som følger av krav om lokalisering minst 100 kilometer utenfor Oslo skal kunne henføres til allmennkringkastingsoppdraget (AKO) og inngå i beregningen av kompensasjonens størrelse.

I rapporten foreslår Medietilsynet å videreføre dagens krav til lokalisering av hovedredaksjon og sentral nyhetsredaksjon 100 km utenfor Oslo, men med enkelte justeringer av hvordan kravene til redaksjonelle beslutninger og redaksjonelt ansatte skal oppfylles. For å unngå at kravet om at majoriteten av de redaksjonelt ansatte ved hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen motvirker regional journalistisk tilstedeværelse, foreslår tilsynet at det stilles krav om redaksjonell tilstedeværelse i distriktene, og at de ansatte som er lokalisert ved distriktskontorene holdes utenfor brøken som beregner om majoriteten av de redaksjonelt ansatte har sitt arbeidssted ved den sentrale nyhetsredaksjonen og hovedredaksjonen.

Departementet slutter seg til Medietilsynets vurderinger om at tilbyderens hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon fortsatt bør lokaliseres minst 100 km utenfor Oslo. Departementet slutter seg også til Medietilsynets konklusjon om at det bør stilles krav om redaksjonell tilstedeværelse i distriktene. De nærmere kravene til allmennkringkasterens lokalisering besluttes senere før kunngjøringen.

12.5.1.6.4 Distribusjon og tilgjengelighet

Medietilsynet anbefaler at allmennkringkastingsinnholdet (som i dag) skal gjøres tilgjengelig lineært via en TV-kanal. Allmennkringkastingsinnholdet som har blitt gjort tilgjengelig lineært på TV-kanalen skal også gjøres tilgjengelig ikke-lineært i en navngitt audiovisuell bestillingstjeneste. Departementet slutter seg til denne vurderingen, og legger derfor opp til å videreføre disse kravene den nye kunngjøringen.

Etter gjeldende avtale skal TV-kanalen som tilbyr allmennkringkastingsinnholdet kunne tas imot av minst 95 pst. av alle husstander i Norge (teknisk dekning). Allmennkringkastingsinnholdet skal også gjøres tilgjengelig i en audiovisuell bestillingstjeneste som er åpent distribuert over Internett. TV 2 oppfyller kravene slik de er formulert i avtalen. Men brudd i forhandlingene mellom TV 2 og distributører om avtalevilkår har ført til at hovedkanalen i perioder likevel ikke har vært tilgjengelig for den aktuelle distributørens kunder.

Departementet mener at det er uheldig at det kommersielle allmennkringkastingstilbudet periodevis ikke har nådd ut til alle seerne. Det er imidlertid vanskelig å se for seg løsninger på dette som sikrer publikum tilgang til tilbudet, uten at en samtidig ikke svekker leverandørens forhandlingsmuligheter. Dersom forhandlingsmulighetene svekkes, er det en risiko for at ingen leverandører ser seg tjent med å inngå en avtale om kommersiell allmennkringkasting. Departementet legger derfor opp til at dagens krav til distribusjon, herunder krav om teknisk dekning på 95 pst. av befolkningen, opprettholdes i den nye kunngjøringen.

Deler av befolkningen kan ha utfordringer med å skaffe tilgang til kommersielt allmennkringkastingsinnhold som formidles via internettbaserte tjenester som gir tilgang til fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester). For å sikre at flest mulig kan skaffe seg tilgang til kommersielt allmennkringkastingsinnhold, vil departementet vurdere om det skal stilles krav til at allmennkringkastingsinnhold som formidles i strømmetjenester skal gjøres enkelt tilgjengelig for seerne. Dette kan f.eks. omfatte krav om at det skal være lett å finne fram til allmennkringkastingsinnholdet i en strømmetjeneste, ved at dette innholdet gis en framtredende plassering. Videre kan det innebære krav om at ev. registrering for å få tilgang til allmennkringkastingsinnholdet i en strømmetjeneste skal gjøres så enkelt som mulig.

12.5.1.6.5 Avtaleperiode

Dagens avtale har en varighet på fem år. For å sikre at kontraktsperioden er tilstrekkelig for å bidra til konkurranse, foreslår Medietilsynet å forlenge avtalens varighet fra fem til åtte år.

Departementet deler Medietilsynets syn på at en forlengelse av avtalens varighet kan bidra til å skape økt konkurranse om oppdraget. En eventuell konkurrerende tilbyder av det kommersielle allmennkringkastingsoppdraget må påregne å etablere et helt nytt programtilbud samtidig som virksomheten kan måtte re-lokaliseres. Dette kan sees på som en konkurransehindring, fordi det gjør det mindre attraktivt for konkurrerende selskaper å by på oppdraget. En avtaleperiode på åtte år vil dessuten være administrativt enklere for departementet å forholde seg til, fordi det går lenger tid mellom hver kunngjøring. Etter gjeldende avtale kan leverandøren si opp avtalen med seks måneders varsel, og departementet kan, dersom det foreligger saklig grunn, gjøre det samme. Departementets konklusjon er at det bør kunngjøres en ny avtale med varighet på åtte år.

12.5.1.6.6 Tildelingsmåte

Gjeldende avtale ble tildelt etter en skjønnhetskonkurranse, hvor oppdraget ville bli tildelt den aktøren som kvantitativt hadde de beste planene for allmennkringkastingsinnholdet (dvs. egenproduserte daglige riksdekkende nyhetssendinger med base i sentral nyhetsredaksjon, programmer for hhv. barn og unge og førstegangsvisning av norsk film- og TV-drama). Det ble i tillegg vektlagt kvalitet og realisme i søkernes planer for drift for de tre kategoriene. Departementet legger opp til at en ny avtale tildeles på tilsvarende måte.

12.5.1.6.7 Tilsyn

Departementet legger til grunn at Medietilsynet, som i dag, fører tilsyn med hvordan tilbyderen oppfyller forpliktelsene i en ny avtale. Dette vil for det første innebære tilsyn med hvordan tilbyderen oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Videre vil det føres regelmessig og effektivt kontroll med bruken av kompensasjonen og tilbyderens separate regnskapsføring av inntekter og utgifter knyttet til oppdraget. Departementet legger dessuten opp til at det, som i dag, skal medføre sanksjoner å bryte forpliktelsene i avtalen.

12.5.1.6.8 Innspill fra Sametinget

Sametinget har gitt innspill til departementets planer for kunngjøring av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Sametinget forventer at den kommersielle allmennkringkasteren må være forpliktet til å ha samisk programinnhold, for å sikre et visst mediemangfold også for samer. Sametinget mener derfor at det i kunngjøringen av ny avtale om kommersiell allmennkringkasting må stilles innholdsforpliktelser om egne program eller programinnslag for det samiske folket, og at disse som hovedregel skal være på samisk. Samtinget viser videre til at Samelovens § 1–5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Denne likeverdigheten må etter Sametingets syn reflekteres og uttrykkes i kunngjøring av en ny avtale om kommersielle kommersiell allmennkringkasting.

Det følger av punkt 12.5.1.6.2 at det i tillegg til allmennkringkastingsoppdraget som kompenseres av staten må oppfylles en rekke minimumskrav som ikke kompenseres. Det vil bl.a. bli stilt krav om at det skal tilbys programmer for både smale og brede grupper og at programtilbudet må ha en tematisk bredde på minst fem av ti programkategorier med en viss hyppighet og omfang. Programmer for den samiske befolkningen vil utgjøre én av de ti programkategoriene. Kunngjøringen åpner derfor for at allmennkringkasteren kan velge å løse oppdraget ved å ha programmer for den samiske befolkningen. Departementet viser dessuten til at støtten vil være begrenset. På denne bakgrunn mener departementet det ikke vil være hensiktsmessig å ta inn et spesifikt krav om samisk programinnhold eller stille krav til bruk av samiske språk.

Boks 12.13 Departementets konklusjon om hovedtrekkene i kunngjøringen av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023

Kunngjøringen av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV innrettes i tråd konklusjonene i kapittel 12.5 og EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

12.5.2 Kommersiell allmennkringkasting radio

Radio Norge og P4 hadde begge konsesjon til å sende i FM-nettet fram til det ble slukket i 2017, og hadde dermed plikt til å tilby allmennkringkastingsinnhold. Plikten innebar blant annet krav om å ha en programprofil av allmenn karakter og interesse, kringkaste egne nyheter, spille 35 pst. norsk musikk og ha program for både brede og smale grupper. I konsesjonene for kringkasting i DAB-nettet er det ikke stilt krav om å tilby allmennkringkasting. Begge de to kommersielle aktørene har likevel regelmessige nyhetssendinger.

Mediemangfoldsutvalget53 foreslo i 2017 å tilby én riksdekkende radiokanal kompensasjon for merutgifter knyttet til det å tilby allmennkringkastingsinnhold, i første rekke i form av egenproduserte nyheter og aktualitetsstoff, minst 25 pst. norsk musikk og lokalisering utenfor Oslo, i tillegg til krav om programvirksomhet av allmenn karakter og interesse. Utvalget foreslo en kompensasjon på 3 mill. kroner årlig.

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – mediepolitikk for en ny tid vurderte departementet at det er viktig at andre enn NRK tilbyr nyheter på radio, men at fragmenteringen av radiolytting gjør det lite treffsikkert å gi støtte til én radiokanal. Departementet viste videre til at det fortsatt var kort tid siden det riksdekkende FM-nettet ble slukket, og at man ville se an utviklingen i radiomarkedet før en eventuelt ny ordning for kommersiell allmennkringkasting ble opprettet.

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringen sikre en kommersiell allmennkringkaster på radio med hovedkontor på Lillehammer. Departementet viser til Medietilsynets omtale av kommersiell allmennkringkasting på radio i utredningen av de direkte mediestøtteordningene.54 Medietilsynet mener det er behov for mer kunnskap om utviklingen i markedet for å kunne vurdere det reelle behovet for en kompensasjonsordning eller andre støtteordninger rettet mot nasjonale radioaktører. Det er også usikkerhet knyttet til hvilke områder eller programkategorier det ev. er størst behov for tilskudd til, og hvor stor støtterammen eventuelt bør være. Medietilsynet anbefaler derfor at det utarbeides en egen utredning om det nasjonale radiomarkedet som ser nærmere på mulige utfordringer og reelle behov. Departementet er enig med Medietilsynet om at det er behov for mer kunnskap om behovet for en ev. avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio. Departementet vil ta stilling til behovet for en avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio i løpet av inneværende stortingsperiode.

Boks 12.14 Departementets konklusjon om kommersiell allmennkringkasting på radio

Departementet vil ta stilling til behovet for en avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio i løpet av inneværende stortingsperiode.

12.6 Avvikling av fritak for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2 med virkning fra 1. januar 2023. Fritaket i § 6-2 ble innført i 2016 og omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder, og gjelder f.eks. TV 2 Nyhetskanalen og utenlandske nyhetstjenester som BBC News og CNN. Bakgrunnen for innføringen av fritaket var et ønske om å støtte slik nyhetsproduksjon på linje med nyheter i papiraviser. Bakgrunnen for å avvikle fritaket er at dette er kostbart og lite målrettet tiltak mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker. Fritaket har dermed fått en videre anvendelse enn det som var lagt til grunn ved innføringen, og innebærer i praksis støtte til selskaper som distribuerer TV-kanaler. Avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester i § 6-2 innebærer at det ved omsetning av TV-kanaler skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats, jf. omtale i kap. 7.3 i Prop. 1 LS (2022–2023). Fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, i merverdiavgiftsloven § 6-1 videreføres uendret.

13 Forskning og utvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet

Forskning og kunnskapsinnhenting inngår i mange deler av Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling, faglig utvikling, lovgivning og forvaltning. Norsk forskningspolitikk er organisert etter sektorprinsippet. Det enkelte departement har ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innenfor sine sektorer for å bidra til faglig utvikling og god måloppnåelse på de aktuelle områdene. Kultur- og likestillingsdepartementet har sektoransvar innenfor områdene kultur, frivillighet, medier, idrett, pengespill og lotteri. Kultur- og likestillingsdepartementet er også med på å stimulere til og koordinere forskning og kunnskapsutvikling på tvers av departementer og sektorer på de områder departementet har et koordineringsansvar for. Dette gjelder den statlige likestillings- og diskrimineringspolitikken og frivillighetspolitikken.

I tråd med sektoransvaret skal departementene

  • ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov

  • systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål

  • bidra til forskning og kompetanseutvikling for sektoren

  • sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning

  • legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen

  • være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering

  • samarbeide med andre departementer

  • følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp dette på ulike måter. De viktigste virkemidlene er:

  • bevilgninger til Forskningsrådet

  • bevilgninger til underliggende etater med FoU-ansvar

  • tilskudd til forskningssentre

  • tilskudd og bevilgninger til statistikkutvikling, blant annet til SSB

  • fortløpende utlysninger/bestillinger av kunnskapsoppdrag, evalueringer og utredninger.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

Et sentralt forskningspolitisk virkemiddel er Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen rulleres hvert fjerde år. Regjeringen legger fram ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med årets budsjettproposisjon. Det er stor kontinuitet i målene og prioriteringene mellom den nye planen og den forrige, men også noen viktige endringer for å løfte fram bærekraft, helse, samfunnssikkerhet og tillit på en tydeligere måte. De tre målene er:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

  • miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

  • høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

I tillegg til målene har regjeringen seks prioriterte områder:

  • hav og kyst

  • helse

  • klima, miljø og energi

  • muliggjørende og industrielle teknologier

  • samfunnssikkerhet og beredskap

  • tillit og fellesskap

Behovet for langsiktig kunnskapsutvikling innenfor Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder blir løftet særlig fram under prioriteringen «tillit og fellesskap» i den nye langtidsplanen.

For en utdypende omtale vises det til Del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet.

Tematiske områder

  • Under følger en kort presentasjon av de viktigste tematiske områdene når det gjelder forskning og kunnskapsinnhenting på Kultur- og likestillingsdepartements områder.

Idrett, sivilsamfunn og frivillighet

Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å finansiere forskningsinnsatsen ved blant annet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (Norges idrettshøgskole) og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Institutt for samfunnsforskning). Sistnevnte fokuserer på temaer som rammevilkår for frivilligheten, endringer i organisasjonslandskapet i frivillig sektor og sivilsamfunnets samfunnseffekter. Et viktig felles tema ved begge sentre er perspektiver på deltakelse, både i barne- og ungdomsidretten og i frivillige organisasjoner generelt. Denne forskningen er viktig for å forstå hva som fremmer og hva som hemmer deltakelse i frivilligheten. Faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne påvirker alle graden av deltakelse i frivillige organisasjoner. Denne forskningen er dermed med på å avdekke sentrale ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i det norske samfunnet. Forskningen på dette området utgjør derfor et viktig bidrag når det gjelder kunnskap om utviklingen av sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse og inkludering i det norske samfunnet.

Likestilling og diskriminering

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, som Kultur- og likestillingsdepartementets fagdirektorat for likestilling og diskriminering, ansvar for å bidra til forskning og utvikling på dette feltet. En rekke forsknings- og evalueringsprosjekter gjennomføres hvert år som del av implementeringen av ulike meldinger, handlingsplaner og strategier. Direktoratet har de senere år utviklet et indikatorsett som blant annet dekker likestilling, diskriminering og levekår blant utsatte grupper. Det gis i tillegg årlige tilskudd til CORE, kjernemiljø for forskning om likestilling og til en likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå.

Kultur- og likestillingsdepartementet har sett behov for en gjennomgang og analyse av tilstand og behov på forskingsområdene knyttet til likestilling og diskriminering. Departmentet har derfor etablert et samarbeid med Forskningsrådet med sikte på å fremme en tverrsektoriell strategi for forskning og utvikling. Aktuelle departementer vil bli involvert i strategiutviklingen. Arbeidet skal bidra til en mer målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Formålet er å sørge for relevant og oppdatert kunnskap av høy kvalitet, som grunnlag for politikk, lov- og tjenesteutvikling, i årene framover.

Som første leveranse i samarbeidet med Forskningsrådet, la NIFU fram den aller første kartleggingen av foreliggende forskning om likestilling og diskriminering i november 2021. Forskningsrådet la samtidig fram en aktørmatrise over feltet. Arbeidet med en ny FoU-strategi startet i 2022 og gjennomføres i 2023-2024 (se nærmere omtale under programkategori 08.45 Likestilling). Strategiarbeidet er ett av regjeringens tiltak i ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2027.

Kunst, kultur og medier

Kultur- og likestillingsdepartementets viktigste innsats overfor kultur- og medieforskningen kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet lyser ut midler til forskningsprosjekter gjennom porteføljen Velferd, kultur og samfunn. Forskningen belyser temaer knyttet til digitalisering, til samfunnsrolle og offentlighet, økonomiske endringstrekk og politikkutvikling i sektorene. Det forskes også på kunst og samisk identitetspolitikk. Faglig tyngdepunkt er i samfunnsvitenskap og humaniora. Porteføljen omfatter fag som medievitenskap og journalistikk, bibliotekvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, rettsvitenskap, kulturvitenskap, kulturhistorie, filmvitenskap, musikkvitenskap, og det er mye tverrfaglig samarbeid.

Også underliggende virksomheter som Norsk kulturråd og Kulturtanken bidrar på ulike måter til forskning og kunnskapsutvikling på departementets områder gjennom sitt FoU-arbeid. Dette innbefatter ny kunnskap om kunstfeltenes utvikling og kunstens rolle i samfunnet, og barn og unges møter med kunst og kultur.

Tilskudd til SSB sikrer statistikk på departementets områder og ligger til grunn for en rekke analyser og forskningsarbeider utført av vitenskapelige miljøer.

Medietilsynet innhenter og formidler kunnskap om den økonomiske og markedsmessige situasjonen for norske medier. Videre rapporterer tilsynet jevnlig om status for kritisk medieforståelse i befolkningen, befolkningens tillit til mediene og utviklingen i mediemangfoldet. Medietilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med innsikt, analyse og kommunikasjon innenfor tilsynets arbeidsområder.

Deler av kultursektoren er også en forskende sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet og gir for eksempel driftsstøtte til 61 museer i det nasjonale museumsnettverket. Kunnskapsarbeidet i disse institusjonene, samt i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket bidrar til ny viten om den kulturarven som disse institusjonene ivaretar.

Fotnoter

1.

Arnesen og Sivesind 2020 Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse, Bergen/Oslo, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

2.

Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner – SSB

3.

5 hovedfunn om frivillig sektor etter pandemien – Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no)

4.

Antall medlemskap øker igjen – antall aktive går litt ned (idrettsforbundet.no)

5.

Arnesen og Sivesind 2020.

6.

Arnesen og Sivesind 2020.

7.

Beløpet inkluderer ikke kompensasjonsordningene for idrett og frivillighet som følge av covid-19. Gjennom disse ordningene ble det utbetalt 2,2 mrd. kroner i kompensasjon til frivillige organisasjoner for 2020 og om lag 1,5 mrd. kroner i 2021.

8.

Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017.

9.

Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind. (2020:5) Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

10.

Plattformen ble vedtatt av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner etter en bred og inkluderende prosess i 2019.

11.

NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

12.

NOU 1999: 27 Ytringsfrihed bør finde Sted.

13.

Både DVD/Blu-ray, harddiskopptak, nedlastet og strømmet innhold er inkludert i tallene for video-/filmmedier.

14.

Lydmedier omfatter vinylplater, CD-er, MP3-filer, nedlastet musikk og strømmet musikk.

15.

Medietilsynet (2021), Mediemangfold i et bruksperspektiv.

16.

Mediebedriftenes landsforening (2021), Undersøkelse om betaling for nyheter 2021.

17.

Reuters Institute (2022), Digital News Report 2022.

18.

Statistisk sentralbyrå (2022), Norsk mediebarometer 2021.

19.

Medietilsynet (2021), De direkte mediestøtteordningene – 2021.

20.

NRK undersøker løpende profilen og omdømmet til NRK i befolkningen. Tall gjengitt i NRKs allmennkringkasterregnskap 2021 viser at 85 pst., av befolkningen over 15 år har tillit til NRK. 39 pst. oppgir å ha «svært stor tillit», mens 46 pst. har «ganske stor tillit». 72,2 pst. synes NRK gir valuta for skattepengene. 35 pst. svarer «i meget stor grad», mens 37 pst. svarer «i ganske stor grad».

21.

Amsterdam Protocol on Public Service Broadcasting

22.

Efta Surveillance Authority Decision of 3 February 2010 Case No: 48095

23.

Knudsen, Erik og Moe, Hallvard (2021), En analyse av sammenhengen mellom bruk av NRKs digitale nyhetstilbud og betalingsvilje for digitale nyheter, Universitetet i Bergen.

24.

Medietilsynet (2018), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

25.

§ 41 NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.

26.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

27.

Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

28.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

29.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

30.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

31.

Medietilsynet oppgir at Bauer Media har nettradiokanalene Klassiske perler og Jazzradioen.

32.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

33.

Kringkastingsloven og kringkastingsforskriften stiller omfattende krav til NRKs tilgjengeliggjøring av programmer for personer med funksjonsnedsettelser. Disse er mer omfattende enn kravene som stilles til de kommersielle aktørene. Øvrige krav til universell utforming av NRKs tilbud følger bl.a. av forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. NRK vil også bli underlagt krav til universell utforming av tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester etter at EUs tilgjengelighetsdirektiv er gjennomført i norsk rett. Videre er Norge bundet av internasjonale konvensjoner som FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som NRK dermed må forholde seg til.

34.

Medietilsynet (2022), Allmennkringkastingsrapporten for programåret 2021 – NRK.

35.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

36.

Lov om språk (språklova) § 7. Norsk teiknspråk: Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg. Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.

37.

NRK (2022), NRKs årsrapport og årsregnskap 2021.

38.

Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova)

39.

Store norske leksikon.

40.

Sámediggi – Sametinget (2021), Pitesamisk språk på norsk side.

41.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

42.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) § 26 fastsetter arbeidsgivers aktivitetsplikt, som innebærer at alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. § 26 a forplikter arbeidsgivere til å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 26.

43.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

44.

Forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig

45.

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven)

46.

Medietilsynet (2021), NRKs bidrag til mediemangfoldet.

47.

Oslo Economics (2021), Evaluering av NRKs arbeid med effektiv drift.

48.

Avtale om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester mellom staten ved Kulturdepartementet og TV 2 AS.

49.

Medietilsynet (2022), Evaluering av kompensasjonsordning for kommersiell allmennkringkasting.

50.

Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU

51.

EU-domstolen slo i Altmark-saken (sak C-280/00) om kompensasjon for rutetransport i byer, forsteder og regioner blant annet fast at godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ikke er å anse som statsstøtte etter EF-traktaten artikkel 87 (tilsvarende EØS-avtalen artikkel 61).

52.

De ti programkategoriene er 1) undervisningsprogrammer, 2) samfunns/informasjonsprogrammer, 3) underholdning, 4) sport, 5) kunst, kultur og musikk, 6) religion, livssyn og livsfilosofi, 7) natur og vitenskap, 8) programmer for språklige ellet etniske minoriteter, 9) programmer for den samiske befolkningen, 10) dokumentarprogrammer.

53.

NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne.

54.

Medietilsynet (2021), De direkte mediestøtteordningene – 2021.

Til forsiden