Del 1
Innleiande del

1 Hovudinnleiing

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

1.1 Ansvarsområde og organisering

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorga, konfliktrådet, politiet og påtalemakta, redningstenesta og utlendingsmyndigheitene og har samordningsansvar for samfunnstryggleik og rikstryggleiken på sivil side. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområda og svalbardbudsjettet ligg òg til departementet. Departementet har ansvar for om lag 150 lover og har i tillegg som oppgåve å bidra til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departement. Totalt har Justis- og beredskapsdepartementet 19 underliggjande og tilknytte verksemder som saman bidrar til å oppfylle samfunnsoppdraget til sektoren.

1.2 Mål for justis- og beredskapssektoren

For 2026 gjeld desse måla for justis- og beredskapssektoren:

Kapittel 1.5 til 1.10 er inndelt etter måla for justissektoren. For kvart av dei seks måla gjer departementet greie for tilstanden og dei sentrale utfordringane på feltet. Dei tiltaka regjeringa vil sette inn blir lagt fram til sist.

1.3 Resultat i regjeringsperioden

1.3.1 Innleiing

Regjeringa har i regjeringsperioden 2022–2025 jobba målretta for å få eit betre og sterkare politi, eit meir digitalisert og effektivt rettsstell og ei moderne kriminalomsorg som kan handtere ei ny samansetjing av innsette. Regjeringa har styrkt beredskapen på ei rekkje område. Det er gitt løyving til fleire større investeringar i perioden, som rehabilitering av tinghus i Bergen, ny løysing for Oslo fengsel, auka kapasitet ved ungdomseiningane og betre soningsforhold for kvinner, digitalisering i domstolane, modernisering av IT-systema i utlendingsforvaltninga, Schengen IT-system, nye redningshelikopter og ny fagskule i Tjeldsund for brann- og redningspersonell.

1.3.2 Effektiv kamp mot kriminalitet

Regjeringa har styrkt politiet i kampen mot kriminalitet. Budsjettet til politiet har fått ein nominell auke på 5,4 mrd. kroner sidan regjeringa tiltredde. Det er ein auke på 26 pst. sidan 2021.

Politiinnsatsen mot kriminelle nettverk har auka, og politiet har derfor kunna møte trusselen frå organiserte kriminelle nettverk meir treffsikkert og effektivt. Den nasjonale innsatsen har sett politiet betre i stand til å få bukt med dei kriminelle nettverka som blir vurderte å utgjere dei mest alvorlege trusselaktørane. Fleire drap er avverja og talet på rettskraftige inndragingar har auka med nærmare 40 prosent dei siste to åra.

Regjeringa har òg sett i verk ei rekkje tiltak og innsatsar for å både førebyggje og kjempe mot barne- og ungdomskriminalitet. Barne- og ungdomskriminalitet må løysast på tvers av sektorar, og regjeringa har prioritert auka løyving til dette arbeidet. Tiltaka er målretta mot område og miljø i Noreg med kriminalitetsutfordringar over tid.

Lovendringar for å sikre betre og raskare reaksjonar for unge lovbrytarar vart sette i verk i perioden, og det er i budsjettet gitt løyving til å følgje opp lovendringane. Regjeringa har prioritert ein særskild innsats for hurtigare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo, Sør-Vest og Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor.

Det er behov for auka kapasitet i ungdomseiningane i kriminalomsorga. Regjeringa har derfor sett i gang tiltak for å auke talet på plassar og i 2025 er ein ny ungdomseining opna på Evje. Regjeringa har òg sørgt for «ein-til-ein-oppfølging» for ungdom som gjer seg skuldig i gjenteken kriminalitet, eller står i fare for å gjere det. Sjå òg omtale under Barne- og familiedepartementet.

Med eit krevjande trusselbilete og eit kriminalitetsbilete i endring er det viktig at politiet har tilgang på dei maktmidla og verkemidla som er nødvendige. Stortinget har i 2025 vedteke endringar i politilova som opnar for at Politidirektoratet (POD) kan avgjere at politiet skal bere våpen i dagleg teneste. På dette grunnlaget har POD bestemt at politiet skal bere våpen i dagleg teneste frå 1. juli 2025. Det blir arbeidd med eit lovforslag om innføring av permanent generell væpning av norsk politi.

For å gi Politiets tryggingsteneste (PST) verkemiddel som er tilpassa både samfunnet sine behov og den digitale utviklinga, har regjeringa i perioden fremma lovendringar som lovfestar og tydeleggjer PST sine oppgåver som innanlands etterretningsteneste, og som opnar for behandling av ope tilgjengeleg informasjon for etterretningsformål. Lovendringane gjer at PST skal utarbeide analysar og etterretningsvurderingar om forhold i Noreg som kan true nasjonale tryggleiksinteresser, og legg til rette for at PST har verkemiddel som gjer at PST kan sjå samanhengar og identifisere trusselaktørar i tide.

Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep er alvorleg kriminalitet og blant dei lovbrota som skal prioriterast høgt i heile straffesakskjeda, frå førebygging til straffegjennomføring. Regjeringa har derfor lagt fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar som gjeld for perioden 2024–2028. Regjeringa har òg følgt opp dette arbeidet med auka løyvingar, bl.a. til politiet. Kapasiteten til Statens barnehus er styrkt, og det er rulla ut ein tverrfagleg modell for å førebyggje vald i nære relasjonar i distrikta Sør-Aust, Sør-Vest og Nordland, etter modell frå avsnitt for risikoanalyse og kriminalitetsførebygging av vald i nære relasjonar (RISK) i Oslo politidistrikt. I 2023 vart omvend valdsalarm brukt 21 gonger. I 2024 var det tilsvarande talet 194. Bakgrunnen for den store auken er lovendringa som tredde i kraft 8. april 2024, og som opna for bruk av omvend valdsalarm også ved eit besøksforbod. Ein førebels prognose på bruken av omvend valdsalarm basert på utviklinga så langt i 2025 ligg på mellom 350 og 400. For å styrke kunnskapsgrunnlaget om førebygging av vald i nære relasjonar ytterlegare har regjeringa etablert ein partnardrapskommisjon.

For å kjempe betre mot grensekryssande kriminalitet, terror og ulovleg migrasjon er det sett i gang eit større utviklingsarbeid i Schengen-samarbeidet. Det vil hjelpe til med å gjere både Noreg og Europa tryggare, gjennom betre grense- og territorialkontroll og meir målretta førebygging, avdekking og etterforsking av kriminalitet og terrorisme og gjennom at det blir færre personar med ulovleg opphald. Noreg er bunde av rettsaktene frå EU gjennom Schengen- og Dublin-avtalane. Eit viktig tiltak er å utvikle og implementere fleire felleseuropeiske IT-system (Schengen IT-systema) for styrkt grensekontroll, betre deling av informasjon og større tryggleik. Regjeringa har prioritert midlar til implementering av rettsaktene og IT-systema.

Regjeringa har i perioden lagt fram ei stortingsmelding om førebygging og motverking av økonomisk kriminalitet. Dei fleste tiltaka som blir omtalte i meldinga, er sette i verk eller er under arbeid. Politiet har fått auka løyving til å styrke arbeidet mot kvitvaskings- og korrupsjonskriminalitet. Som ei oppfølging av meldinga har regjeringa også styrkt Økokrim og lagt til rette for betre bruk av finansiell etterretning i politiet og kontrolletatane.

Innsatsen mot radikalisering og valdeleg ekstremisme og terrorisme er breitt innretta, og mange sektorar har eit ansvar for tidleg førebyggjande innsats. Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om førebygging av ekstremisme, som følgjer opp ekstremismekommisjonen sin rapport. Som ein del av oppfølginga av meldinga opprettar regjeringa eit nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme i Kristiansand. Senteret skal bl.a. støtte og rettleie kommunar, førstelinjetenester og andre som møter personar som står i fare for radikalisering.

1.3.3 Rettsstat og rettargang

Domstolane har blitt kraftig styrkte dei siste åra, med auka dommarressursar og digitalisering. Domstolane har fått auka kapasitet gjennom bl.a. løyvingar til bemanning, teknologi, nye tinghusprosjekt, trygging av rettslokala og utstyr for opptak av lyd og bilete. Det ordinære driftsbudsjettet til domstolane, Høgsterett (post 01) og Domstoladministrasjonen har auka med 544 mill. kroner i perioden (17,4 pst.), inkludert lønns- og prisvekst, frå 3 077 mill. kroner i 2022 til 3 670 mill. kroner i 2025 (saldert budsjett).

Det er løyvd midlar til fleire domstolsbygg. Rehabilitering av tinghus i Bergen pågår, det nye tinghuset i Drammen vart ferdig i 2023, og det nye tinghuset i Tønsberg har innflytting hausten 2025. Vidare er det i 2025 løyva midlar til forprosjekt til nytt tinghus i Stavanger.

Regjeringa vil redusere den økonomiske risikoen det inneber å få ei sak avgjord av domstolane, for særleg utsette grupper. Fleire tiltak er sette i verk for å auke effektiviteten, redusere tidsbruken og gjere det enklare for domstolane å redusere urimelege krav. Blant anna går det for seg ein stor digitaliseringsprosess i domstolane, og det har i regjeringsperioden blitt løyvd betydelege midlar til digitalisering og sikker og stabil drift av IT-systema i domstolane. Det har òg blitt lagt til rette for at alle rettsstadene i landet skal ha utstyr til å kunne gjere opptak av lyd og bilete i minst éin rettssal innan utgangen av 2025.

Prosjektet elektronisk samhandling i straffesakskjeda (ESAS) har etablert ein effektiv, sikker og robust felleskomponent (Justishub) for utveksling av data innanfor straffesakskjeda. Prosjektet vart avslutta i juni 2025.

Det er løyvd midlar til eit mellombels prosjekt i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker til nedbygging av restansar. Prosjektet vil vare ut 2026. Spesialeininga for politisaker har fått styrkt grunnfinansieringa over fleire år. Den høgare påtalemakta har fått løyvd midlar til å styrke fagleiinga av straffesaksbehandlinga i politiet.

Regjeringa har endra modellen for verjegodtgjersle ved å fjerne det tidlegare skiljet mellom verjeoppdrag som omfatta økonomiske forhold, og verjeoppdrag som omfatta personlege forhold. Det er òg innført ein ny, høgare sats for oppdrag som blir vurderte som særskilt krevjande. Formålet med endringane er å forenkle regelverket og fremme rettstryggleik og likebehandling i behandlinga av søknader om verjegodtgjersle hos Statsforvaltaren. I tillegg er dei fleste satsane for verjegodtgjersle auka. På denne måten har regjeringa medverka til at godtgjersla i større grad står i samsvar med arbeidsmengda, og at eit tilstrekkeleg tal verjer ønskjer å ta på seg oppdrag.

Regjeringa har fremma og fått tilslutning til endringar i tvistelova, for ei meir effektiv rettspleie, meir aktiv saksstyring og større grad av proporsjonalitet i prosessen. Endringane gir bl.a. utvida mogelegheit til ankesiling i lagmannsretten og utvida åtgang til rettsmekling.

Regjeringa har gjort endringar i straffeprosesslova som går ut på å innføre eit unntak frå lengstefristen på ti år for å krevje gjenopning av sivile krav som er fremma i samband med ei straffesak. Det er òg fremma forslag om endringar i domstollova som skal styrke sjølvstendet til domstolane, og sikre openheit og tillit til dei. Vidare er det sendt på høyring eit forslag om eit nytt kapittel i domstollova, med beredskapsheimlar som skal gjelde når riket er i krig, krig truar eller sjølvstendet eller tryggleiken til riket er i fare, og ved ekstraordinære situasjonar i fredstid.

Regjeringa har gjort endringar i rettshjelpslova, som skal sørge for at fleire personar faller inn under ordninga og dermed får rett til offentleg støtta rettshjelp, og dessutan føre til at ein kan få rettshjelp i fleire sakstyper. I revidert nasjonalbudsjett vart det løyvd midlar til rettshjelp til innsette i fengsel i visse sakstyper.

I 2025 tok ny advokatlov og ny advokatforskrift til å gjelde. Med det vart monopolet for rettsråd oppheva, noko som gjer rettsleg bistand meir tilgjengeleg. Tilsyns- og disiplinærsystemet for advokatar vart effektivisert, og Tilsynsrådet for advokatverksemd endra namn til Advokattilsynet.

1.3.4 Straffegjennomføring

Straffegjennomføring skal redusere kriminalitet gjennom å setje den domfelte betre i stand til å leve utan kriminalitet etter at straffa er gjennomført. Som ein del av tryggingssatsinga si har regjeringa styrkt kriminalomsorga kvart år.

I 2025 har regjeringa lagt fram ei stortingsmelding om straffegjennomføring, Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge. Meldinga tek for seg dei sentrale utfordringane ved dagens straffegjennomføring, og foreslår fleire tiltak for å møte desse. Kriminalomsorga har bl.a. utfordringar med redusert bemanning, særleg i fengsla. Bemanning er heilt avgjerande for ei trygg straffegjennomføring som førebyggjer kriminalitet, og er dermed ein føresetnad for at kriminalomsorga kan utføre samfunnsoppdraget sitt.

Regjeringa har i perioden prioritert auka løyvingar til kriminalomsorga for å oppretthalde aktivitet, styrke bemanninga og betre straffegjennomføringa. Bemanningssituasjonen i kriminalomsorga er framleis utfordrande, og det er forventa ein reduksjon i talet på fengselsbetjentar framover fordi fleire enn før vil gå av med pensjon. Regjeringa har derfor prioritert auka opptak med 75 plassar ved Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga KRUS, slik at det blir utdanna 75 fleire fengselsbetjentar årleg. Av desse skal 50 inngå i eit desentralisert studietilbod som inneber deltids tilsetjing ved eit fengsel. Den desentraliserte utdanninga skal gjere utdanninga meir fleksibel og auke rekrutteringa i heile landet.

Midlane som regjeringa kvart år har prioritert til styrkt bemanning i kriminalomsorga, er nødvendige for å betre arbeidsforholda til dei tilsette og for å redusere omfanget av isolasjon og ta betre vare på innsette med psykiske lidingar. For få tilsette gjer det vanskeleg å sikre tilstrekkeleg aktivitet og fellesskap for dei innsette. Regjeringa har lagt fram eit lovforslag som særleg har som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsel, auke graden av menneskeleg kontakt og leggje betre til rette for at dei som blir tekne ut av det ordinære fengselsfellesskapet, får nok oppfølging.

Kvinner er overrepresenterte blant innsette med psykiske lidingar. Regjeringa har sett i verk fleire tiltak for å betre situasjonen. Det er bl.a. løyvd midlar til eit forsterka team som skal gi kvinner med særskilde psykiske helseutfordringar tilstrekkeleg oppfølging. I tillegg er ei forsterka fellesskapsavdeling for kvinner ved Telemark fengsel, Skien avdeling under etablering (lik den som er teken i bruk ved Ila fengsel og forvaringsanstalt). Regjeringa har òg gitt Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å greie ut nytt kvinnefengsel på Bredtvet.

Regjeringa har gjennomført og sett i gang fleire byggje- og vedlikehaldsprosjekt i perioden, fordi det er behov for å betre tilstanden ved fleire fengsel. Oslo fengsel skal bl.a. bli erstatta gjennom utviding av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, Innlandet fengsel, Ilseng avdeling og gjennom eit nytt fengsel på dagens fengselstomt på Grønland. Dei første innsette vil flytte frå Oslo fengsel til nye plassar på Ullersmo i november/desember 2025. Utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling er starta opp i 2025.

Bruk av elektronisk kontroll (fotlenke) har betyding for kapasiteten i kriminalomsorga. Frå 15. august 2025 kan retten bestemme at varetekt skal gjennomførast med elektronisk kontroll.

1.3.5 Ein berekraftig innvandringspolitikk

Regjeringa fører ein kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandringspolitikk innanfor rammene av internasjonale forpliktingar. Migrasjonsutfordringane er uføreseielege. Regjeringa har lagt vekt på å ha beredskap for raske skiftingar.

Fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 utløyste den største flyktningstraumen i Europa sidan 2. verdskrigen. Regjeringa innførte i mars 2022 ei ordning med mellombels kollektivt vern for fordrivne frå Ukraina, og i midten av september 2025 hadde om lag 93 200 personar fått innvilga slikt vern i Noreg. Regjeringa har med sine forslag til løyvingar lagt til rette for å handtere innkomstane frå Ukraina.

Regjeringa vurderer heile tida om det kan vere behov for endringar i regelverk eller praksis, slik at Noreg ikkje er eit meir gunstig land å søke vern i enn andre samanliknbare land. Det blir lagt til rette for lovleg bevegelse over landegrensene, bl.a. gjennom visum, familieinnvandring, opphaldsløyve for studentar og arbeidsinnvandring.

Regjeringa arbeider for å sikre at det beste for barnet er eit grunnleggjande omsyn i behandlinga av asylsaker som gjeld barn, og at mindreårige asylsøkarar blir prioriterte i saksbehandlinga. Regjeringa har gjennomført fleire tiltak som har styrkt rettstryggleiken til barn i utvisingssaker.

Ei stor utfordring for utlendingsforvaltninga er at IT-systema er utdaterte, noko som gjer både at dei er til hinder for effektiv behandling av saker, og at det er aukande kostnader med å halde dei i drift. Det er òg risiko for nedetid i dei eksisterande systema, og utfordringar med informasjonstryggleik og personvern. I dagens ustabile globale situasjon, med auka migrasjonspress og grensekryssande kriminalitet, er samfunnet avhengig av at utlendingsforvaltninga fangar opp og kontrollerer opplysningar om identitet tidleg. Regjeringa har derfor sett i gang ei betydeleg satsing for å modernisere IT-systema i utlendingsforvaltninga. Saman med nye eller betre IT-system innanfor Schengen-området vil det gi betre oversikt over og kontroll med asylsøkarar og andre tredjelandsborgarar og effektivisere utlendingsforvaltninga, bl.a. ved å leggje til rette for automatisert behandling av saker og betre samhandling mellom aktørane i utlendingsforvaltninga. Dette blir følgt opp med nødvendige justeringar i regelverket for å få ei meir effektiv saksbehandling. Nokre er allereie på plass, medan andre vil bli foreslått i tida framover.

For å møte dei store migrasjonsutfordringane i Europa har EU vedteke ei samla regelverkspakke kalla pakta for migrasjon og asyl (pakta). Pakta inneber ei omfattande og heilskapleg reform av EUs regelverk for migrasjon og asyl, som skal forbetre og harmonisere samarbeid og prosedyrar på migrasjons- og asylfeltet i Europa. Noreg ventar samfunnsgevinstar av eit tettare europeisk samarbeid på feltet, bl.a. som følgje av betre grensekontroll for å stanse irregulær migrasjon og hindre sekundærmigrasjon innanfor Europa. Noreg er heilt eller dels bunde av fem av rettsaktene, som følgje av Schengen- og Dublin-avtalane. Dei nye reglane skal takast i bruk frå sommaren 2026. For å oppnå måla med pakta og sikre norske interesser har regjeringa i løyvingsforslaga sine prioritert implementering av pakta innan fristen.

Arbeidet med retur av personar utan lovleg opphald i Noreg er prioritert. Effektiv retur skal sikrast gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Det er foreslått ei ny returforordning i EU/Schengen for å effektivisere det europeiske retursamarbeidet. For å bidra til heilskapleg returarbeid har Justis- og beredskapsdepartementet og Utanriksdepartementet samarbeidd om ein returstrategi for perioden 2025–2030 som gjeld for alle etatar som arbeider med retur. Effektivt returarbeid bidrar til å oppretthalde tilliten til asylordninga. Godt samarbeid og dialog med myndigheitene i andre land over tid er det som gir dei beste resultata i returarbeidet. Regjeringa sin utviklingspolitikk har bidratt til å betre levekåra i fleire av landa som Noreg returnerer borgarar til, og støttar dermed opp under berekraftig retur.

Det er vedteke tilpassingar i utlendingslova som legg til rette for at utlendingar utan lovleg opphald effektivt forlèt Noreg og resten av Schengen- og EU-området, og om nødvendig blir hindra i å reise tilbake igjen.

1.3.6 Beredskap

Noreg står i den mest alvorlege tryggleikssituasjonen sidan andre verdskrigen. Etter tiår med fred er ei ny tid innleia for Noreg og Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina held fram, og konfliktnivået i Midtausten er stadig høgt. Regjeringa har gjort ei rekkje prioriteringar for å styrkje beredskapen.

Regjeringa har i perioden auka løyvinga til den sivile beredskapen på ei rekkje område. Tiltaka omfattar bl.a. auka evne i politiet og PST til å avdekke samansette truslar og framande statar sin aktivitet i Noreg. Andre tiltak er auka operativ evne i Sivilforsvaret, utvikling av varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), utvikling av ein myndigheitsportal og støtteverktøy for digital tryggleik, auka saksbehandlingskapasitet hos Sivil klareringsmyndigheit på grunn av auka behov for klareringar, tilskot til dei frivillige i redningstenesta, etablering av mobilbasert befolkningsvarsling og styrking av beredskapsarbeidet hos statsforvaltarane.

Førebyggjing og handtering av truslar mot nasjonal tryggleik er eit viktig arbeid. For å underbyggje dette har det bl.a. blitt straffbart å samarbeide med framand etterretning om påverknadsverksemd. Som ledd i arbeidet mot etterretningsaktiviteten til framande statar har regjeringa innført ytterlegare innstrammingar i regelverket for russiske fiskefartøy, og lagt til rette for forsterka kontrollaktivitet og nærvær til politiet og PST. Den nasjonale tryggleiksstrategien, som vart lansert 8. mai 2025, løftar fram det særskilde ansvaret til politiet og PST i arbeidet med avskrekking, mottiltak og førebuing for å redusere handlingsrommet for statlege og ikkje-statlege aktørar som opererer i Norge. Budsjettet til PST har fått ein nominell auke på 0,5 mrd. kroner sidan regjeringa tiltredde.

Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å vareta nasjonal tryggleik (Meld. St. 9 (2022–2023)). Meldinga gir ei strategisk retning for arbeidet med å styrke nasjonal og digital tryggleik. Tiltaka omfattar bl.a. regulering, nasjonalt eigarskap og kontroll, betre oversikt over verdiar og auka kompetanse og kunnskap. Det er gjort endringar i tryggingslova for å styrke kontrollen med oppkjøp som kan vere i strid med nasjonale tryggingsinteresser. Blant anna er terskelen senka for når ein må melde frå om oppkjøp, og både kjøpar, seljar og verksemda får plikt til å melde frå. Nokre av dei fastsette lovendringane har tredd i kraft, medan andre ikkje har blitt iverksette fordi det må utarbeidast forskrifter til dei nye reglane.

Regjeringa har lagt fram Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – forberedt på kriser og krig, som vart behandla i Stortinget våren 2025. Dei tre hovudmåla i totalberedskapsmeldinga (2025) er:

• eit sivilt samfunn som er førebudd på krise og krig

• eit sivilt samfunn som motstår samansette truslar

• eit sivilt samfunn som støttar opp under militær innsats.

Desse måla ligg til grunn for regjeringas arbeid med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft og gjere Noreg betre rusta til å møte både naturkatastrofar, digitale truslar og tryggingspolitiske utfordringar.

Regjeringa er i gang med å følgje opp meldinga. Sentralt i oppfølginga er bl.a. etablering av rådsstruktur for beredskapsplanlegging, vurderingar av tilstanden innanfor kritiske samfunnsområde, og utvikling av ein langtidsplan for sivil beredskap. Totalberedskapsmeldinga må sjåast i samanheng med langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) i oppfølgingsarbeidet.

Noreg fekk sin første nasjonale tryggleiksstrategi i mai 2025. Strategien trekker opp tre strategiske hovudprioriteringar i møte med dei tryggingspolitiske utfordringane vi står ovanfor. Justis- og beredskapsdepartementet har eit særskilt ansvar for å følgje opp hovudprioriteringa som handlar om å gjere samfunnet meir motstandsdyktig. Det er eigne prosessar knytte til oppfølginga av strategien, som må sjåast i samanheng med oppfølginga av totalberedskapsmeldinga.

Noreg har anskaffa 16 nye redningshelikopter av typen AW101 – SAR Queen. Innfasinga av dei nye redningshelikoptera representerer eit betydeleg løft for den norske redningstenesta. Dei nye redningshelikoptera er på plass på alle dei seks basane; Sola, Ørlandet, Banak, Bodø, Rygge og Florø. Helikopteret har større rekkjevidd, flyg raskare, kan ta med fleire nødstilte, flyg betre i dårleg vêr og har betre søkeutstyr. SAR Queen kan fly direkte til målet i staden for å fly rundt kysten eller følgje dalar og fjordar under ugunstige vêrforhold. Dei nye helikoptera gir Noreg auka beredskap.

Brann- og redningsskulen vart opna i 2024. Skulen er ein del av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og har kapasitet til 160 studentar og 2500 kursdeltakarar årleg. Anlegget inneheld moderne fasilitetar som brannstasjon og øvingsobjekt for bustadbrannar, dyreredning og søk i samanraste bygningar. Opninga markerte eit historisk kompetanseløft for brann- og redningsvesenet i Noreg, og skal ruste det for framtidas utfordringar. Nokre effektar av den nye brannskulen er bl.a. styrkt nasjonal beredskap og betre og meir einskapleg kompetanse i nødetatane, sidan skulen utdannar framtidas brann- og redningspersonell frå heile landet.

1.3.7 Svalbard og dei andre polarområda

Regjeringa la fram ei melding til Stortinget om Svalbard, Meld. St. 26 (2023–2024) i mai 2024.

Meldinga reflekterer at Svalbard er ein viktig del av Noreg, og at det alltid har vore sterke nasjonale interesser knytte til forvaltninga av øygruppa. I meldinga skriv regjeringa at ein vil ha sterkare statleg styring og nasjonal kontroll på Svalbard, og styrkje Longyearbyen for å halde oppe det norske familiesamfunnet. I 2026 og framover vil regjeringa prioritere å følgje opp tiltak som bl.a. er omtalte i meldinga til Stortinget om Svalbard.

I svalbardmeldinga viser regjeringa til at ein har som intensjon at staten skal ta eit større ansvar for energiforsyninga i Longyearbyen. Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS og Longyearbyen lokalstyre har inngått ein avtale om overføring av Svalbard Energi AS (SEAS) frå lokalstyret til Store Norske. Føresett at Stortinget sluttar seg til vilkåra for overføring, overtar Store Norske eigarskapen til og ansvaret for SEAS, og med det ansvaret for energiforsyninga i Longyearbyen. Store Norske vil gjennomføre oppgradering av dagens energiforsyning i Longyearbyen.

Klimaendringar gir større fare for skred i Longyearbyen. Sikringa av sentrumsområdet mot snøskred frå fjellet Sukkertoppen og sørpeskred frå Vannledningsdalen er ferdigstilt. Oppryddinga etter kolverksemda til Store Norske i Svea og Lunckefjell vart fullført i 2023. Beredskapslova vart innført på Svalbard i 2023. Regjeringa innførte personkontroll og kontroll med vareførselen til og frå Svalbard i 2022.

Eit forslag til ny forskrift om tryggleik i felt på Svalbard vart vedteke 6 juni 2025 og tar til å gjelde 1. januar 2026.

I 2022 vart det etablert forsterka reservesatellittsamband mellom Svalbard og fastlandet. Etter forslag frå regjeringa vedtok Stortinget våren 2025 løyving til nytt sjøfibersamband mellom Svalbard, Jan Mayen og fastlandet. Sommaren 2024 starta arbeidet med å byggje nytt stasjonsbygg med tilhøyrande fasilitetar på Jan Mayen.

I 2024 stramma regjeringa inn på reglane for stemmerett og valbarheit til Longyearbyen lokalstyre, og for andre enn norske statsborgarar krev ein no tre års butid i ein norsk kommune for å kunne ha stemmerett og vere valbar til lokalstyret. Det er vedteke omfattande endringar i miljøregelverket på Svalbard. Ferielova og allmenngjeringslova er innførte på øygruppa, og det er foreslått heimel for frikortordning for ungdom i Longyearbyen. Stortinget vedtok 10. juni 2025 ny lov om besøksbidrag. Lova inneheld ein heimel for å gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Inntektene frå besøksbidraget skal komme Longyearbyen lokalstyre til gode.

1.4 Hovudsatsingar i 2026

Innleiing

Regjeringa vil halde fram med å sikre tryggleik og rettstryggleik og tilgjengelege tenester for innbyggjarane i heile landet. Regjeringa sitt budsjettforslag for 2026 inneber fleire nye satsingar som vil leggje til rette for å styrke måloppnåinga i justis- og beredskapssektoren.

Regjeringa vil ha best mogleg utnytting av ressursane innanfor Justis- og beredskapssektoren. Derfor er det viktig å utgreie og setje i gang tiltak både på kort og lang sikt for å betre måloppnåing og effektivisere tenester innanfor politi, kriminalomsorg og samfunnstryggleik. Det har vore ein betydeleg kostnadsvekst i politiet dei siste åra. Det gjer det krevjande å nå sentrale mål, på tross av betydelege budsjettaukingar. Regjeringa er oppteken av at politiet får handlingsrom til å bruke ressursane sine der dei gjer mest nytte. På bakgrunn av politifaglege råd vil regjeringa derfor legge ned 14 passkontor, og erstatte kapasiteten med passbussar. Regjeringa vil vidare be politiet utgreie korleis den underliggjande kostnadsveksten kan reduserast og korleis ressursane kan nyttast best mogleg. Utredninga vil være eit viktig innspel til vidare politiske prioriteringar av retningsval for politiet.

Redusere kriminalitet

Regjeringa ønskjer å halde fram satsinga på politiet i 2026 og foreslår å auke løyvinga til politiet og Spesialeininga for politisaker med til saman 200 mill. kroner. Auka midlar til grunnfinansiering til politiet på 196 mill. kroner bidrar bl.a. til at politiet får mest mogleg effekt ut av satsingane mot bl.a. kriminelle nettverk.

Regjeringa foreslår å løyve 44,6 mill. kroner i 2026 til den særskilde innsatsen for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Midlane skal gå til å utvide innsatsen til å gjelde Sør-Vest politidistrikt og til å vidareføre innsatsen og sikre tilstrekkeleg kapasitet til å prioritere arbeidet med raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt.

Rettstryggleik

I statsbudsjettet for 2026 blir det foreslått å auke løyvinga til domstolane med 10 mill. kroner. Løyvinga er varig og skal gå til ytterlegare digitalisering av domstolane. Domstolane skal utvikle nye tenester og ny teknologi som skal effektivisere arbeidsprosessar og redusere saksbehandlingstida, mellom anna gjennom innføring av bruk av KI i domstolane.

Fleire av tinghusa er gamle og har behov for rehabilitering eller utskifting. I revidert nasjonalbudsjett 2025 vart det løyva midlar til vidare arbeid med nytt tinghus i Stavanger. Samla utgifter til forprosjektet er berekna til om lag 15 mill. kroner fordelt over tre år. Det blir foreslått å løyve 8 mill. kroner til formålet i 2026. Arbeidet med rehabilitering av Bergen tinghus blir ført vidare i 2026.

Regjeringa har styrkt budsjettet til kriminalomsorga kvart år for å møte den krevjande økonomiske situasjonen etaten har opplevd dei siste åra. God bemanning og høg kompetanse er avgjerande for ei forsvarleg og trygg straffegjennomføring, og for at kriminalomsorga kan førebyggje vidare kriminalitet. Regjeringa fortset styrkinga med 179 mill. kroner i 2026. Satsinga vil gi kriminalomsorga eit nødvendig løft og legg til rette for ein betydeleg opptrappingsplan for auka bemanning og kompetanse. Dette skal bl.a. skje gjennom å utdanne fleire folk som kan arbeide i kriminalomsorga, inkludert eit desentralisert utdanningstilbod som vil gjere utdanninga meir fleksibel og auke rekrutteringa på kort sikt i heile landet. For å betre bemanninga og arbeidsforholda i kriminalomsorga vil regjeringa også vurdere fleire tiltak for å styrke rekrutteringa til kriminalomsorga, og om det bør opnast for fleire vegar inn i yrket. Tiltaka skal redusere omfanget av isolasjon i fengsla og bidra til at innsette i fengsel får tilbod om meir tid utanfor fengselscella og meir menneskeleg kontakt. Det planleggjast for å overføre forvaltningsansvaret for Trandum utlendingsinternat frå politiet til kriminalomsorga frå 1. januar 2027. Dette er ein del av arbeidet med betre tilbodet til dei internerte.

Stortinget har vedteke startløyving i 2025 til utviding av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Arbeidet blir ført vidare i 2026.

Spesialeininga for politisaker har i fleire år hatt behov for å styrke grunnbemanninga og auke kapasiteten. Dei siste åra har sakene blitt meir komplekse òg. På denne bakgrunnen blir det foreslått å auke grunnløyvinga til Spesialeininga for politisaker med 4 mill. kroner i 2026.

Regjeringa har forskriftsfesta i salærforskrifta at salærsatsen skal prisjusterast årleg. Det blir foreslått ein salærsats på 1 375 kroner i 2026, som er ein auke på 60 kroner frå 2025.

Tryggleik i samfunnet

Eitt av dei tre hovudmåla i totalberedskapsmeldinga er eit sivilt samfunn som motstår samansette truslar. Regjeringa foreslår å auke løyvingane til PST, Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) og politiet med til saman 10 mill. kroner i 2026. Løyvingane skal nyttast til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS).

Den krevjande tryggleikspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Regjeringa foreslår derfor å varig auke løyvinga til PST med 100 mill. kroner i 2026.

I totalberedskapsmeldinga set regjeringa retninga for den sivile motstandskrafta og for ei omlegging av den sivile delen av totalforsvaret. Bl.a. vil regjeringa etablere ein felles rådsstruktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderingar på nasjonalt nivå, og utarbeide ein langtidsplan for sivil beredskap. Den nye rådsstrukturen skal styrke koordineringa av beredskapsarbeidet. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) med 10 mill. kroner. Midlane skal nyttast til å styrke samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet og følgje opp måla i totalberedskapsmeldinga.

Regjeringa har lagt fram ein ny nordområdestrategi. I strategien kjem det bl.a. fram at regjeringa vil utvikle ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark. Eitt av tiltaka er at regjeringa vil sørge for auka statleg nærvær i Aust-Finnmark. Dette gjer dei ved å etablere ein statleg samhandlingshub i Kirkenes, for ulike aktørar med viktige roller i arbeidet med beredskap. Det blir foreslått auka løyving til DSB og statsforvaltaren sitt arbeid med dette.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å etablere ei nasjonal skyteneste. Formålet er å sikre auka nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, viktige samfunnsfunksjonar og digitale verdiar. Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner i 2026 til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) sitt arbeid med å følgje opp forprosjekt som gjeld nasjonal skyteneste.

Lova om digital tryggleik med tilhøyrande forskrift vart sett i kraft 1. oktober 2025. Regelverket skal bidra til å sikre grunnleggjande krav til digital tryggleik i verksemder med særleg betyding for samfunnet. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til NSM med 15 mill. kroner, til å handtere myndigheitsoppgåver etter digitaltryggingslova med tilhøyrande forskrift.

Justis- og beredskapsdepartementet inngjekk i desember 2013 kontrakt for levering av 16 nye redningshelikopter til erstatning for Sea King-maskiner. Anskaffinga er no gjennomført, og nye SAR Queen-helikopter er sette i drift på alle dei seks redningsbasane. I tillegg til dei nye redningshelikoptera omfattar kostnadsramma utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpassingar ved redningshelikopterbasane og tilpassing av landingsmoglegheitene ved enkelte sjukehus. Regjeringa foreslår å løyve om lag 750 mill. kroner til dette arbeidet i 2026.

Godt forvalta polarområde

I svalbardmeldinga, lagt fram 31. mai 2024, viser regjeringa til at ein har som intensjon at staten skal ta eit større ansvar for energiforsyninga i Longyearbyen. Som ein del av dette skal Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) overta ansvaret for energiproduksjon og -forsyning i Longyearbyen framover, frå Longyearbyen lokalstyre. Store Norske vil òg oppgradere dagens energiforsyning. Regjeringa foreslår å løyve midlar til å dekke kostnadene Longyearbyen lokalstyre vil ha til sanering og opprydding etter kolkraftverket og avfallsdeponiet i Adventdalen. I 2026 utgjer dette 25 mill. kroner. I samband med innføring av Norgespris for straum på fastlandet frå 1. oktober 2025 foreslo regjeringa å leggje til rette for reduserte straumprisar for hushalda på Svalbard òg. Regjeringa foreslår å løyve til saman 118,8 mill. kroner i 2026 for å bidra til reduserte energiprisar i Longyearbyen. Regjeringa foreslår samstundes å auke løyvinga til Longyearbyen lokalstyre med 23,1 mill. kroner, for å styrke lokalstyret sin økonomi, og leggje til rette for eit framleis godt tenestetilbod i Longyearbyen. Regjeringa foreslår òg 8,1 mill. kroner for å styrkje Sysselmeisteren på Svalbard.

Kontrollert og berekraftig innvandring

Det er svært uvisst korleis situasjonen i Ukraina vil utvikle seg framover. Regjeringa vil med løyvingsforslaget sitt leggje til rette for å handtere innkomstane frå Ukraina, både dei som har komme til no, og dei som ut frå prognosen er venta å komme i 2026. Regjeringa foreslår derfor å delvis vidareføre ei mellombels løyving til UDI og politiet frå 2025, med til saman 100 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringa å vidareføre ramma for overskridingsfullmakt til innkvartering av asylsøkarar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak.

For å møte dei store migrasjonsutfordringane i Europa har EU vedteke ei samla regelverkspakke kalla pakta for migrasjon og asyl (pakta). Pakta skal sikre betre kontroll og ei meir effektiv saksbehandling for irregulære migrantar og asylsøkarar. Blant reglane er ei ny screeningforordning med felleseuropeiske reglar for innhenting av opplysningar og innleiande kontroll av irregulære migrantar og asylsøkarar ved Schengens yttergrense eller på territoriet. Regjeringa foreslår å løyve 200 mill. kroner til å halde fram med arbeidet med å sette i verk pakta i 2026. Løyvinga vil dekke nødvendige tiltak i UDI, UNE, POD og politiet.

Krigen i Ukraina har medført at mange fordrivne har komme til Noreg, og det er press på tenestetilbodet i kommunane der personane blir busette. Derfor foreslår regjeringa å redusere kvoten for overføringsflyktningar m.m. frå 500 plassar i 2025 til 100 plassar i 2026. Regjeringa meiner at den årlege kvoten må sjåast i samanheng over år, i den forstand at det er rom for noko fleksibilitet frå eitt år til eit anna.

1.5 Rettstryggleik

Rettstryggleik inneber at befolkninga i Noreg er trygg på at alle rettsforholda mellom offentlege myndigheiter og den enkelte er føreseielege og forholdsmessige. Avgjerder og inngrep overfor den enkelte skal vere basert på lover og reglar, og det skal vere openheit rundt avgjerder slik at dei kan kontrollerast. Myndigheitene skal opptre upartisk, og reglane for saksbehandling skal følgjast. Alle skal ha reelt høve til å forsvare interessene sine overfor myndigheitene og kvarandre.

1.5.1 Innleiing

Verksemder som er særleg viktige for rettstryggleiken, er politiet, Den høgare påtalemakta, Spesialeininga for politisaker, forliksråda, domstolane, kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, Statens sivilrettsforvaltning, kriminalomsorga, konfliktrådet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar òg ei rekkje ordningar som varetek rettstryggleiken til individa i samfunnet. Døme på slike ordningar er fri rettshjelp og tilskot til spesielle rettshjelpstiltak, fri sakførsel i straffesaker, erstatning til valdsoffer, erstatning i samband med straffeforfølging og verjemålsordninga.

1.5.2 Tilstandsvurdering

Garantiar for rettstryggleiken kjem til uttrykk i Grunnlova og i dei internasjonale forpliktingane Noreg har, t.d. retten til ein rettvis rettargang, legalitetsprinsippet, forbod mot å gi lover tilbakeverkande kraft og forbod mot diskriminering. Krav til rettstryggleik inngår òg i ulike menneskerettsforpliktingar, som gjennomgåande stiller krav om at inngrep i menneskerettar må ha eit rettsleg grunnlag, forfølgje eit legitimt formål og vere forholdsmessige. Både norske domstolar og Den europeiske menneskerettsdomstolen bidrar til å sikre at Noreg oppfyller sentrale krav til rettstryggleik.

Noreg er eit land med svært høg tillit, samanlikna med andre land. Denne tilliten blir spegla i resultata i undersøkingar om tillit til både politiet og rettsvesenet. Likevel står justissektoren føre fleire utfordringar knytte til rettstryggleik på både kort og lang sikt.

Politiet og påtalemakta

Hovudmålet for påtalemakta og politiet er å medverke til redusert kriminalitet ved målretta og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som ein innfrir krava til høg kvalitet og rettstryggleik. Rettstryggleik i vid forstand er av avgjerande betydning, også i eit tillitsperspektiv til påtalemakta og politiet. Det betyr bl.a. at etterforskinga skal vurdere bevis som taler for mistenkte sin uskyld og bevis som trekker i retning av skyld. Videre at det skal arbeidast for høy oppklaringsprosent i alvorlege saker og at det ikkje er store ulikheiter i oppklaringsprosent for likearta lovbrot mellom dei ulike politidistrikta.

I 2024 ble det i alt meldt 341 509 lovbrot til politiet, 13 pst. færre enn i 2006. Nedgangen skuldast i hovudsak færre politimelde eigedomstjuveri. I 2024 var 34 pst. av alle politimeldte lovbrot eigedomstjuveri, medan trafikklovbrot var nest størst med 13 pst. av alle registrerte lovbrot.

For alvorleg, integritetskrenkande kriminalitet ble det i 2024 meldt nesten åtte gonger så mange tilfelle av mishandling i nære relasjonar enn tilfellet var i 2006. Det var fram mot 2014 at aukinga var markant. For valdtekt og grov valdtekt har politianmelde lovbrot auka fra 1 313 i 2006 til 2 174 i 2024. Det har samstundes blitt fleire meldte kroppskrenkingar medan meir alvorleg vald som kroppsskade har gått ned.

Kjelde: SSB 2025, tabell 08484

Det er avgjerande for rettstryggleiken til den enkelte, både for offer og for mistenkte, at lovbrot blir oppklarte innan rimeleg tid. Høg oppklaringsprosent for lovbrot er også avgjerande for den generelle rettsoppfatninga i samfunnet. Spesielt for alvorlege lovbrot er det sentralt at dei blir oppklarte på ein rettstrygg måte. For vald, mishandling i nære relasjonar og valdtekt har det over lang tid vore ein fallande oppklaringsprosent.

Kjelde: SSB 2025, tabell 09406

Lovbrot utan tydelege personoffer blir i hovudsak melde av politiet og administrative kontrolletatar, og det er i stor grad kontrollverksemda deira som avdekker slike lovbrot. Døme på slike lovbrot er rusmiddellovbrot, trafikklovbrot og fleire typar ordens- og integritetskrenkingar. For rettstryggleiken til etterforska personar og den generelle rettsoppfatninga i samfunnet er det avgjerande at slike saker blir straffa på ein rettvis og legitim måte. Dei siste åra har det vore ein auke i slike melde saker som blir lagde bort av politiet og påtalemakta.

Domstolsbehandling

Tilgjengelege og effektive domstolar som tek avgjerder med høg kvalitet, er avgjerande for rettstryggleiken til den enkelte. Saksbehandlingstida i domstolane er sentral for rettstryggleiken til både offera og dei tiltalte. I 2024 var saksbehandlingstida i meddomsrettssaker i tingrettane 3 md., ein auke frå 2,7 md. i 2023. Fleire tingrettar enn før har lengre saksbehandlingstid i meddomsrettssaker enn det som er målsetjinga (åtte tingrettar i 2024, mot seks i 2023). For sivile ankesaker i lagmannsrettane er saksbehandlingstida uendra frå 2023 til 2024. Samla for alle lagmannsrettane var saksbehandlingstida i 2024 innanfor målet på seks md. i sivile anker over dom, og alle dei seks lagmannsrettane var innanfor målet som er sett av Stortinget for desse sakene, og innanfor fristen i tvistelova. Saksbehandlingstida auka i alle straffesakstypar i 2024. Fem av seks lagmannsrettar hadde ei saksbehandlingstid i straffesakene som var lengre enn målet på 3 md.

Den reelle tilgjengelegheita til domstolane er bl.a. knytt til kva det kostar å ta ei sak for domstolane. Sakskostnader i tvistesaker for domstolane har auka dei seinare åra, og det kan vere eit problem med tanke på befolkninga sin tilgang til domstolane. I straffesaker får dei tiltalte dekt utgifta til forsvarar, og i ei rekkje tilfelle har offera krav på bistandsadvokat. Når det gjeld sivile saker, kan ein få dekt utgifta til advokatbistand i bestemte sakstypar. Når det gjeld støtte til rettshjelp i sakstypar som er behovsprøvde, har det bl.a. vore ei utfordring at få har komme inn under ordninga.

Utfallet av domstolsbehandling i straffesaker er eit uttrykk for i kva grad domstolane er materielt samde i straffesaksbehandlinga i politiet og påtalemakta, og behandlinga er viktig for å vareta rettsvernet til tiltalte personar i straffesaker. I gjennomsnitt for alle lovbrot har delen tiltalar som endar med straffereaksjon i domstol, over lang tid lege på i overkant av 90 pst. Delen for seksuallovbrot og vald og mishandling har gjennomgåande lege noko lågare.

Anke er eit ordinært rettsmiddel som blir brukt for å få ei sak bringa inn for ein høgare rett etter at ho er avgjord i ein lågare rett. Både den domfelte og påtalemakta kan anke. I 2024 fekk lagmannsrettane inn omtrent 2 500 straffeankar til ankeprøving. Delen saker som vart vist til behandling, var på om lag 40 pst. Tilsvarande del i 2023 var 38 pst.

Straff i fengsel

Ei fengselsstraff skal vere tap eller innskrenking av fridom, ikkje tap av andre grunnleggjande menneskerettar. Straffegjennomføringslova set klare rammer for maktutøvinga til kriminalomsorga. Bortsett frå fridomsrøvinga har innsette dei same rettane som andre norske borgarar. Det at livet skal vere så normalt som mogleg, er derfor ein viktig del av verdigrunnlaget for kriminalomsorga, der skulen, helsetenesta og andre etatar kjem inn i fengsla og leverer dei tenestene som innsette har krav på.

Innsettepopulasjonen har blitt meir krevjande, bl.a. fordi fleire innsette er dømde for alvorlege lovbrot som vald, mishandling og seksuallovbrot, og fordi ein betydeleg del har samansette utfordringar og treng psykiatrisk hjelp. Det har vore ein auke i delen innsette med psykiske lidingar. Arbeidet med å førebyggje sjølvmord, sjølvmordsforsøk og alvorleg sjølvskading fell inn under folkerettslege forpliktingar. I 2024 var det ein nedgang i talet på sjølvmordsforsøk og sjølvskading, og Kriminalomsorgsdirektoratet har rapportert at nedgangen held frem i fyrste halvdel av 2025. Sjølvmordsforsøk og sjølvskading i fengsel er i stor grad knytt til kvinnelege innsette. I 2024 var det elleve kvinnelege innsette som stod for 70 pst. av alle tilfelle med sjølvskading.

Auken i talet på barn under 18 år som blir sikta for vald, mishandling og seksuallovbrot, har ført til ein kraftig auke i etterspurnaden etter plassar for mindreårige i kriminalomsorga. Dei siste to åra har det i gjennomsnitt vore ei nær tredobling av innsetjingar ved ungdomseiningane. Auken inneber ein risiko for at det i periodar kan vere fleire mindreårige innsette enn det er plass til i ungdomseiningane. Det er også ein risiko for at kriminalomsorga ikkje klarer å stille tilstrekkeleg med varetektsplassar til disposisjon for politiet. Det er derfor behov for å auke kapasiteten på plassar for barn i ungdomseiningane.

Samstundes som gruppa av innsette har endra seg, har det vore ein betydeleg reduksjon i talet på tilsette. I perioden 2021 til 2024 har det blitt over 300 færre faste årsverk i førstelinja. Det er no ein høg og aukande turnover blant dei unge tilsette, noko som bidrar til høg snittalder og auka arbeidsvolum og belastning for dei tilsette fengselsbetjentane.

1.5.3 Tiltak

Regjeringa har styrkt budsjettet til kriminalomsorga kvart år for å møte den krevjande økonomiske situasjonen etaten har opplevd dei siste åra. Regjeringa fortset styrkinga med 179 mill. kroner i 2026. Satsinga vil gi kriminalomsorga eit nødvendig løft med ein plan for auka bemanning og kompetanse. Dette skal bl.a. skje gjennom å utdanne fleire folk som kan arbeide i kriminalomsorga, inkludert eit desentralisert utdanningstilbod som vil gjere utdanninga meir fleksibel og auke rekrutteringa på kort sikt i heile landet. For å betre bemanninga og arbeidsforholda i kriminalomsorga vil regjeringa også vurdere fleire tiltak for å styrke rekrutteringa til kriminalomsorga, og om det bør opnast for fleire vegar inn i yrket.

Regjeringa si satsing på styrkt bemanning og kompetanse i kriminalomsorga skal støtte opp under Justis- og beredskapsdepartementet sitt forslag til lovendringar som er lagt fram for Stortinget, jf. Prop. 165 L (2024–2025). Lovforslaget har som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsla og bidra til at innsette i fengsel får tilbod om meir tid utanfor fengselscella og meir menneskeleg kontakt. Lovforslaget omfattar bl.a. føresegner om tid utanfor fengselscella, tydelegare lovvilkår og auka kontroll med bruk av utelukking, tryggingscelle og tryggingsseng, og dessutan krav til oppfølging og helsemessig tilsyn.

Regjeringa har sett i verk tiltak for å auke kapasiteten ved ungdomseiningane, frå 8 plassar i 2023 til 27 plassar i 2026. For å sikre betre kapasitet i ungdomseiningane foreslår regjeringa å løyve 21 mill. kroner til nye plassar ved Ungdomseining aust.

Stortinget har vedteke startløyving i 2025 til utviding av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Arbeidet blir ført vidare i 2026.

Stortinget har vedteke startløyving i 2024 til rehabilitering av Bergen tinghus. Arbeidet med rehabiliteringa blir ført vidare i 2026.

Stortinget vedtok 15. desember 2023 forslag til endringar i rettshjelpslova, jf. Prop. 124 L (2022–2023), som inneber ein ny modell for behovsprøvd rettshjelp. Endringane vil sikre at fleire personar kjem inn under ordninga, og grensa for å kunne få fri rettshjelp vil bli justert årleg. Den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp er planlagt å tre i kraft hausten 2025. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70.

1.6 Tryggleik i samfunnet

Tryggleik i samfunnet inneber at samfunnet skal vere verna mot hendingar som set liv og helse i fare, og som truar grunnleggjande verdiar og viktige samfunnsfunksjonar. Det skal vere trygt å bu og ferdast i heile Noreg.

1.6.1 Innleiing

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), Sivil klareringsmyndigheit (SKM), Hovudredningssentralen (HRS), politiet og Politiets tryggingsteneste (PST) gjer alle eit viktig arbeid for å tryggje samfunnet. Norsk redningsteneste er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege, frivillige og private aktørar og bidrar ved hendingar der livet eller helsa til menneske er i fare.

Dei samla beredskapsressursane inkluderer i tillegg til stat og kommune/fylkeskommune, eigenberedskapen vår, næringsliv og dei frivillige organisasjonane sin kapasitet til krisehandtering.

1.6.2 Tilstandsvurdering

Tryggingspolitisk utvikling

Stormaktsrivalisering, rask teknologiutvikling og stadige endringar i den tryggingspolitiske situasjonen påverkar i stor grad det nasjonale trusselbiletet og utfordrar tryggleiken vår. Russlands angrepskrig mot Ukraina bidrar framleis til å skjerpe etterretningstrusselen nasjonalt. Rolla vår som energileverandør og det at nordområda er meir strategisk viktige enn tidlegare, gjer at Noreg er særleg utsett for etterretnings- og sabotasjeverksemd og anna uønskt aktivitet frå Russland. Kina er òg eit land som har betydeleg etterretningskapasitet1. Eit av dei viktigaste verkemidla til Kina er økonomiske, som investeringar og oppkjøp. Det kjem fram i trussel- og risikovurderingane frå Etterretningstenesta, PST og NSM.

Riksrevisjonen la i mai 2025 fram ein rapport om totalforsvaret i tryggingspolitisk krise og krig (Dokument 3:11(2024–2025)). Undersøkinga rettar seg mot Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Målet var todelt: Å vurdere sivile totalforsvarsaktørar sin evne til å støtte militære behov på lokalt og regionalt nivå, og å undersøke kva konsekvensar utfordringane som Totalberedskapskommisjonen peikte på, har for totalforsvarsaktørar på regionalt og lokalt nivå. På bakgrunn av undersøkinga ga Riksrevisjonen tilråding om tydelegare styring, betre samordning og auka framdrift i totalforsvarsarbeidet. Regjeringa vil følgje opp tilrådingane i det vidare forbetringsarbeidet gjennom bl.a. oppfølging av totalberedskapsmeldinga, sjå under tiltak i teksten under.

Regjeringa la fram den nasjonale tryggleiksstrategien i mai 2025. Justis- og beredskapsdepartementet har eit særskilt ansvar for å følgje opp hovudprioriteringa som handlar om å gjere samfunnet meir motstandsdyktig. Det er eigne prosessar knytte til oppfølginga av strategien, som må sjåast i samanheng med oppfølginga av totalberedskapsmeldinga.

Terrortrusselnivået i Noreg har dei siste åra i hovudsak vore på eit moderat nivå, men utfordringsbiletet er i stadig endring, og terrortrusselen i Noreg er reell. I Nasjonal trusselvurdering 2025 peikar PST på ekstrem islamisme og høgreekstremisme som dei største terrortruslane i Noreg.

Sivil motstandskraft

Motstandskraft er eit uttrykk for evna eit samfunn har til å halde ut og handtere store hendingar, vinne att viktige funksjonar etter at noko har hendt, og om nødvendig tilpasse seg endra føresetnader. Motstandskrafta vår er utfordra av samtidige kriser og eit meir samansett trusselbilete enn før. Eit land med stor motstandskraft vil vere mindre sårbart for samansette truslar, men òg for naturhendingar og ulukker.

Noreg er eit land som har stor evne til å handtere større hendingar og kriser. Eit viktig grunnlag for denne motstandskrafta er den store tilliten til myndigheitene. Innbyggjarundersøkinga til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) frå 2024 viser at sjølv om tilliten er litt lågare enn ved den førre undersøkinga, har folk framleis høg tillit til Stortinget, regjeringa og offentleg forvaltning, bl.a. domstolane og politiet. OECD sin rapport frå 2024 viser likeins at om lag fem av ti nordmenn har tillit til myndigheitene, medan gjennomsnittet i OECD-landa er om lag fire av ti.

Offentlege verksemder arbeider med å utvikle og halde ved like evna til å handtere hendingar som set liv og helse i fare, på tvers av sektorar og nivå. For å byggje eit trygt samfunn krevst det samarbeid mellom offentlege ressursar, privat næringsliv, frivillige organisasjonar, lokalsamfunn og kvar og ein av oss.

Kommunane har ansvar for samfunnstryggleiken i spennet frå cyberhendingar til flaum og skred, og dei må ha kunnskap og evne til å kunne handtere ei rekkje truslar. I kommuneundersøkinga til DSB for 20252 rapporterer 99 pst. av kommunane at dei har utarbeidd ein overordna beredskapsplan, men 22 pst. av dei rapporterer at planen deira er for gammal, dvs. meir enn fire år. I befolkningsundersøkinga til DSB for 2024 svarer 84 pst. at dei er samde i at hushalda må være budde på å klare seg utan samfunnet si hjelp i ei veke, samanlikna med 78 pst. i 2023. Dette er ei positiv utvikling.

Politiet og Forsvaret er dei sentrale aktørane i utøvinga av maktmonopolet til staten. Forsvaret skal bidra til samfunnstryggleik gjennom samarbeid med og bistand til politiet og sivile beredskapsmyndigheiter. Den gjensidige avhengnaden aukar mellom militære og sivile aktørar og mellom offentleg og privat sektor.

Ei av dei viktigaste oppgåvene til politiet er å tryggje samfunnet og innbyggjarane. Saman med andre aktørar skal politiet førebyggje kriminalitet og ulukker og agere raskt, kompetent og samordna når alvorlege hendingar likevel skjer. Innbyggjarundersøkinga til politiet for 2024 viser at befolkninga i Noreg har høg tillit til politiet, og like høg som i 2023.

For å auke sivil motstandskraft jobbar PST målretta med trusselformidling og kommunikasjon. PST offentleggjer fleire trusselvurderingar og arbeider med å tydeleggjere kommunikasjonen, både til publikum generelt og til trusselutsette grupper.

Digital tryggleik

Stadig fleire verdiar som er viktige for nasjonal tryggleik, er digitaliserte og blir forvalta og behandla ved bruk av datasystem og internett. Digitalisering og teknologiutvikling fører til meir effektivisering og fornying, men det introduserer samstundes nye sårbarheiter og avhengnader. Den raske utviklingstakta og endringane i den tryggingspolitiske situasjonen gjer det stadig meir krevjande for både offentlege og private verksemder å halde oppe eit forsvarleg tryggingsnivå gjennom heile krisespennet, dvs. i fred, krise og krig.

Cyberoperasjonar som metode for bl.a. etterretning og påverknad er forsterka av den nye tryggingspolitiske situasjonen som Russland sitt angrep på Ukraina har skapt. Slike operasjonar vil kunne gi høg effekt utan stor risiko for den som står bak. Statlege aktørar har vist evne til å bruke heile verkemiddelapparatet sitt for å oppnå politiske mål, gjennom såkalla samansett verkemiddelbruk.

Meld. St. 9 (2024–2025) om totalberedskap viser til fleire tiltak som skal sørgje for at Noreg etablerer tilstrekkelege nasjonale cybertryggleikskapasitetar og held dei ved like. Blant anna blir det jobba med ny tverrsektoriell regulering om grunnsikring av samfunnsviktige verksemder. Reguleringa skal stille felles krav til grunnsikring hos verksemder som er viktige for at samfunnet fungerer i heile krisespekteret. Arbeidet må sjåast i samanheng med arbeidet med å førebu gjennomføring av direktiv som stiller grunnleggjande krav til digital og fysisk tryggleik (NIS2 og CER-direktiva) i norsk rett. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.50.

Klima

Det blir meir ekstremt vêr, og klimapanelet i FN er tydeleg på at auken i ekstremvêr kjem av klimaendringane. Ekstreme hendingar som storm, mykje nedbør, flaum og tørke vil bli kraftigare, meir uføreseielege, og dermed true liv og helse, materielle verdiar og nødvendig infrastruktur i større grad enn før. I kommuneundersøkinga til DSB (2025) rapporterer 75 pst. av kommunane at dei har handtert ei alvorleg naturhending dei siste to åra. Sterk vind, skred og vatn på avvegar er det ein ser mest av. Noreg har gode ordningar for dei som er råka av slike hendingar.

På lokalplanet må kommunane førebyggje dei mest alvorlege utfalla av klimaendringane, bl.a. gjennom god arealplanlegging. Lokale myndigheiter må òg kunne handtere alvorlege klimarelaterte hendingar.

Grenseoverskridande konsekvensar av klimaendringar kan påverke samfunnstryggleiken i Noreg. Tørke, ekstrem nedbør og flaum kan føre til matmangel, menneskeleg liding og økonomisk samanbrot i andre land, og dette kan føre til migrasjon og spreiing av sjukdommar.

1.6.3 Tiltak

Samansette truslar er blitt eit sentralt tema i tryggingspolitiske diskusjonar. Eitt av dei tre hovudmåla i totalberedskapsmeldinga er eit sivilt samfunn som motstår samansette truslar. Regjeringa er opptatt av å styrkje kunnskapen og kompetanse om samansette truslar, og foreslår derfor å auke løyvingane til PST, Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) og politiet med til saman 10 mill. kroner i 2026. Løyvingane skal nyttast til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar, gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS).

Den krevjande tryggleikspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Regjeringa foreslår derfor å varig auke løyvinga til PST med 100 mill. kroner i 2026.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å etablere ei nasjonal skyteneste. Formålet er å sikre auka nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, viktige samfunnsfunksjonar og digitale verdiar. Med utgangspunkt i samanfallande behov skal utviklinga av ei nasjonal skyteneste samkøyrast med utviklinga av ei felles IT-løysing for departementsfellesskapet. Samkøyringa vil gi viktig erfaringsgrunnlag for den vidare utviklinga av ei nasjonal skyteneste for andre delar av forvaltninga. Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner til eit forprosjekt for ei nasjonal skyteneste.

Lova om digital tryggleik med tilhøyrande forskrift vart sett i kraft 1. oktober 2025. Regelverket skal bidra til å sikre grunnleggjande krav til digital tryggleik i verksemder med særleg betyding for samfunnet. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til NSM med 15 mill. kroner. Midlane skal nyttast til å handtere myndigheitsoppgåver etter digitaltryggingslova med tilhøyrande forskrift. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å førebu gjennomføring av CER-direktivet og NIS2-direktivet i norsk rett. Direktiva omfattar fleire sektorar og set krav til fysisk og digital tryggleik i dei aktuelle verksemdene. Direktiva har som mål å styrke tryggleiken i kritisk infrastruktur og digitale tenester i EU og EØS-området.

Totalberedskapsmeldinga følgjer opp det politiske grunnlaget for den strategiske retninga, prioriteringane og tiltaka for digital tryggleik frå Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Sentralt i meldinga er bruken av regulatoriske verkemiddel for å ansvarleggjere verksemder. Samstundes må myndigheitene bidra til at arbeidet med førebyggjande tryggleik blir samordna, styrkt og forenkla. I tillegg til at førebyggjing blir prioritert, må Noreg sørge for å ha tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til å handtere digitale angrep, som stadig aukar i tal.

I totalberedskapsmeldinga set regjeringa retninga for den sivile motstandskrafta og for ei omlegging av den sivile delen av totalforsvaret. Blant anna er regjeringa i gang med å etablere ein felles rådsstruktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderingar på nasjonalt nivå, og utarbeide ein langtidsplan for sivil beredskap. Den nye rådsstrukturen skal styrke koordineringa av beredskapsarbeidet. Han skal sikre at private og frivillige aktørar blir meir systematisk involverte i tryggleiks- og beredskapsarbeidet, og bidra til best mogleg utnytting av den samla kompetansen og dei samla ressursane i samfunnet, nasjonalt, regionalt og lokalt. Blant anna er det private verksemder som eig store delar av den kritiske infrastrukturen i Noreg, dei er derfor sentrale i arbeidet mot samansette truslar.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) med 10 mill. kroner. Midlane skal nyttast til å styrke samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet og følgje opp måla i totalberedskapsmeldinga.

Det vart i 2013 inngått kontrakt for levering av 16 nye redningshelikopter til erstatning for Sea King-maskiner. Anskaffinga er no gjennomført, og dei nye SAR Queen-helikoptera er sette i drift på alle dei seks redningsbasane. I tillegg til dei nye redningshelikoptera omfattar kostnadsramma utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpassingar ved redningshelikopterbasane og tilpassing av landingsmoglegheitene ved enkelte sjukehus. Regjeringa foreslår å løyve om lag 750 mill. kroner til dette arbeidet i 2026.

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har utarbeidd eit forprosjekt for eit nytt nødnett. Ansvaret for nytt nødnett er overført frå Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Regjeringa foreslår ei løyving på 100 mill. kroner på kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til vidare arbeid med nytt nødnett. Sjå programkategori 06.50. for nærmare omtale.

Som ein del av oppfølginga av totalberedskapsmeldinga har politiet og PST fått i oppdrag å vurdere kva slags rolle politiet og PST skal ha i den øvre delen av krisespekteret. Oppdraget inneber å sjå nærmare på korleis ein skal prioritere oppgåver og ressursar, og på kva kompetanse-, ressurs- og regelverksbehov som kan oppstå.

Regjeringa opprettar eit nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme i Kristiansand. Senteret skal bl.a. støtte og rettleie kommunar, førstelinjetenester og andre som møter personar som står i fare for å bli radikaliserte.

1.7 Låg kriminalitet

Låg kriminalitet inneber at omfanget av lovbrot, og særleg alvorlege lovbrot, som enkeltpersonar og verksemder blir utsette for, er lite.

1.7.1 Innleiing

Verksemder som er viktige for at ein skal ha låg kriminalitet, er politiet, domstolane, Den høgare påtalemakta, Spesialeininga for politisaker, kriminalomsorga og konfliktrådet. Samstundes krev det innsats frå fleire aktørar i samfunnet, frå verksemder som arbeider med eller har ansvar for tidleg førebygging av kriminalitet, som utdanningssektoren, barnevernet, helsesektoren, frivillige organisasjonar m.m.

Det er klare samanhengar mellom kriminalitet og alder, kjønn og ulike sosioøkonomiske faktorar. Særleg unge menn utanfor arbeid og utdanning har klart større risiko for å utføre lovbrot enn resten av befolkninga. Den same gruppa er også den som sjølv oftast er registrert som ofre for lovbrot. Det er òg ein samanheng mellom kriminalitet og geografi: Det er meir kriminalitet i byar. Men skilnadene mellom byar og mindre stader har blitt mindre over tid. Ulike økonomiske drivkrefter påverkar omfanget av kriminalitet, slik som arbeidsløyse og inflasjon.

Kriminaliteten i Noreg er låg i internasjonal samanheng, og det har vore ein trend i retning av mindre kriminalitet i Noreg dei siste tiåra. Det er derimot indikasjonar på eit trendbrot no, sidan både opplevd og meld kriminalitet har auka.

1.7.2 Tilstandsvurdering

Omfanget av kriminalitet

Kunnskap om mørketal, eller kriminalitet som ikkje blir meld til politiet, er viktig for å ha oversikt over det reelle omfanget av kriminalitet. Den nasjonale tryggleiksundersøkinga kartlegg omfanget av lovbrot retta mot den vaksne befolkninga i løpet av eit år. Undersøkinga vart første gong gjennomført for 2020 og er gjenteken for 2022, 2023 og 2024. I 2024 hadde 38 pst. av respondentane vore utsette for minst eitt lovbrot eller éi lovbrotsliknande handling, noko som er langt meir enn mengda kriminalitet som blir meld til politiet.

¹ Spørsmåla om seksuell vald vart betydeleg endra frå 2020 til 2022, og tala for 2022 og 2023 er ikkje direkte samanliknbare med tala for 2020.

Kjelde: Nasjonal tryggleiksundersøking

Delen som oppgjer at dei har vore utsette for lovbrot, auka frå 2020 til 2023. For 2024 er talet tilnærma likt. Hovudgrunnen til auken er at fleire er utsette for svindel og bedrageri, t.d. ved kjøp av varer eller tenester eller gjennom misbruk av kortopplysningar. Det er ein klar samanheng mellom storleiken på det økonomiske tapet og om lovbrotet vart meldt eller ikkje. Ei offerundersøkning av omfanget av vald og overgrep i befolkninga, gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS), viser at nesten 40 pst. av mennene har vore utsett for alvorleg fysisk vald ein eller fleire gonger i livet. Fleire menn (46 pst. enn kvinner (29 pst.) var ofre for alvorleg fysisk vald, medan langt fleire kvinner var ofre for gjentatte hendingar med slik vald. Studien viser at de fleste som utøver alvorleg fysisk vald er menn, og at tre av fire menn som hadde opplevd alvorleg fysisk vald, ikkje kjente utøvaren frå før av. Yngre personar er oftare utsette for seksuell vald enn eldre personar, og kvinner er langt oftare utsette for seksuell vald enn menn. Tal frå NKVTS syner at éi av fem kvinner hadde opplevd valdtekt ved makt og tvang eller sovevaldtekt minst éin gong i løpet av livet.

Vald i nære relasjonar er eit vedvarande problem, og i 2024 registrerte politiet rundt 13 pst. fleire meldingar om mishandling i nære relasjonar samanlikna med året før. Auken i talet på meldingar finn ein i nær alle politidistrikta. Mange barn veks opp i vald, og barn under 18 år utgjorde nær 60 pst. av dei unike fornærma i melde saker om mishandling i nære relasjonar i 2024.

Hatkriminalitet er lovbrot som er motiverte av negative haldningar til religion, etnisitet, seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. I den nasjonale tryggleiksundersøkinga for 2024, oppgjer 2 pst. å ha blitt utsett for hatkriminalitet- same nivå som i 2023 og 2022.

Etter ein lang periode med reduksjon har talet på barn og unge som blir sikta for kriminalitet auka fra 2015 og fram til idag. Auken har vore særleg stor blant barn under 15 år, med ei dobling av sikta frå 2015 til 2024. Endringa har vore mest tydeleg for valdskriminalitet. Frå 2023 til 2024 har tala på barn sikta for kriminalitet likevel gått litt ned, av dette også talet på barn sikta for vald med låg strafferamme. Tala er frå SSB, og som teller alle under 15 år som sikta, sjølv om barna reint juridisk berre er meld for lovbrot. Sidan dei er under straffbar alder, blir dei ikkje sikta for lovbrot på linje med unge som er 15 år og eldre. Ulikt tallgrunnlag gjer kriminalitetsutviklinga hos barn over og under straffbar alder lite samanliknbar. For unge mellom 15 og 17 år har talet på sikta for lovbrot auka med 8 pst sidan 2015. Det er samstundes ei lita gruppe av unge som står for ein betydeleg del av den registrerte, alvorlege kriminaliteten.

I sum fører dette til eit stort behov for meir kapasitet og kompetanse i straffesakskjeda. Ein auke i talet på saker frå politiet og påtalemakta medfører behov for større kapasitet i dei neste ledda i straffesakskjeda, som i domstol, kriminalomsorga og konfliktrådet.

Kriminelle nettverk, kriminelle gjengar og organisert kriminalitet

Kriminelle nettverk er eit samleomgrep for miljø, gjengar, grupperingar eller individ som er knytte saman gjennom kriminalitet. Slike nettverk kan vere både kortvarige og langvarige, og ha varierande grad av struktur og organisering. Digitaliseringa har gjort kriminaliteten meir global, anonym og tilgjengeleg, og påverkar både rekrutteringa til kriminelle nettverk og organiseringa av dei. Den organiserte kriminaliteten omfattar bl.a. alvorlege narkotikalovbrot, bedrageri, kvitvasking, datakriminalitet, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Kriminaliteten er profittmotivert, men har ofte stort valdspotensial òg.

Trusselvurderinga til politiet dei siste åra peikar på at kriminelle nettverk er ein aukande trussel, bl.a. pga. auka profesjonalisering, grensekryssande samarbeid, digitalisering og stadig nye måtar å gjennomføre kriminalitet på. Det er særleg det auka konfliktnivået som uroar politiet, og trusselen frå svenske organiserte kriminelle peikar seg ut.

I trusselvurderinga for 2025 skriv politiet at det nå er eksemplar på at svenske valdsutøvarar har reist til Noreg for å gjennomføre valdsoppdrag. Dette er ei ny utvikling der valdsoppdrag i aukande grad er ei vare som blir kjøpt og seld på digitale plattformer, både på det mørke nettet og i aukande grad på sosiale medium.

1.7.3 Tiltak

Regjeringa har møtt utviklinga i kriminalitetsbiletet med ei kraftfull satsing på politiet. Totalt er driftsbudsjettet til politiet auka med 5,4 mrd. kroner i perioden 2021 til 2025.

Regjeringa ønskjer å halde fram satsinga i 2026 og foreslår å auke løyvinga til politiet med 196 mill. kroner. Auka midlar til grunnfinansiering bidrar til at politiet får mest mogleg effekt ut av satsingane mot bl.a. kriminelle nettverk.

Det digitale etterslepet i politiet er stort. Ein del av den auka løyvinga til grunnfinansieringa av politiet dei seinare åra har bl.a. gått til å sikre sikker og stabil drift av IT-systema, som er eit av dei viktigaste verktøya i oppgåveløysinga til politiet. Ei konseptvalutgreiing for å vurdere korleis ein kan gjennomføre ei heilskapleg styrking av digitaliseringsarbeidet i politiet er no gjennomgått av ein ekstern kvalitetssikrar. Regjeringa vil ta stilling til vegen vidare.

Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep er alvorleg kriminalitet og blant dei lovbrota som skal prioriterast høgt i heile straffesakskjeda, frå førebygging til straffegjennomføring. I budsjettet for 2025 fekk politiet ei varig auke av løyvinga til bl.a. Statens barnehus og utrulling av ein tverrfagleg modell for å førebyggje vald i nære relasjonar (RISK) i distrikta Sør-Aust, Sør-Vest og Nordland, etter modell frå Oslo politidistrikt. Politiet skal prioritere dette arbeidet i 2026 òg.

Regjeringa foreslår å løyve 44,6 mill. kroner i 2026 til den særskilde innsatsen for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Løyvinga skal gå til å utvide innsatsen til å gjelde Sør-Vest politidistrikt og til å vidareføre innsatsen og sikre tilstrekkeleg kapasitet til å prioritere arbeidet med raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt. Midlane skal fordelast på politiet, domstolane, kriminalomsorga, konfliktrådet og til involvering av forsvarar.

Regjeringa er oppteken av at styrkinga av politiet skal gi oss den polititenesta som innbyggjarane og samfunnet har behov for. Politiet treng tilstrekkeleg handlingsrom og føreseielegheit. Politiet må kunne disponere sine eigne ressursar på den mest formålstenlege måten for å sørge for at vi får den beste polititenesta vi kan få, og som er i tråd med politiske ambisjonar og målsetjingar. Regjeringa arbeider derfor med å innføre langsiktige plandokument for politiet.

1.8 Kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandring

Det overordna målet om kontrollert, rettferdig og berekraftig innvandring inneber at innvandringa til Noreg skal regulerast i samsvar med utviklinga i verda kring oss og samfunnsbehovet. Det skal leggjast til rette for lovleg bevegelse over landegrensene. Noreg skal vareta rettstryggleiken til utlendingar og den enkelte sitt behov for vern, samstundes som tryggleiken i landet blir bevart.

1.8.1 Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordna ansvaret for å forme og samordne innvandringspolitikken, med eit særskilt ansvar for bl.a. vern (asyl), familieinnvandring, visum, bortvising, utvising og kontroll. Det sentrale juridiske rammeverket som regulerer innvandringa til Noreg, er utlendingslova, den europeiske menneskerettskonvensjonen, flyktningkonvensjonen og ei rekkje internasjonale forpliktingar i samband med EØS-avtalen, Schengen- og Dublin-samarbeidet og FN.

Dei operative oppgåvene som saksbehandling og kontroll blir utførte i Utlendingsdirektoratet (UDI), i Utlendingsnemnda (UNE), i Utlendingsforvaltningas fageining for landinformasjon (Landinfo), i POD og dei underliggjande einingane deira, i PST og på utanriksstasjonane.

Andre departement med særleg ansvar innanfor utlendingsforvaltninga er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (arbeidsinnvandring, innvandring frå EØS-land, busetjing, statsborgarskap og samordning av integreringspolitikken), Barne- og familiedepartementet (omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkarar under 15 år) og Utanriksdepartementet (samarbeid med opphavsland og utanriksstasjonar som førstelinje for søknader om visum og opphald).

1.8.2 Tilstandsvurdering

Fordrivne i verda

Ifølgje tal frå FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) var det rundt 123 millionar tvangsfordrivne i verda ved utgangen av 2024. Dette er 6 pst. fleire enn ved utgangen av 2023, og det 8. året på rad det er ein auke i talet på menneske på flukt. Over halvparten av dei fordrivne er menneske på flukt i eige land. Dei fleste tvangsfordrivne i 2024 var frå Sudan, Syria, Afghanistan og Ukraina. Hovudårsaka til auken i talet på tvangsfordrivne både i 2023 og i 2024 er konflikten i Sudan. Samanlikna med 2023 var det i 2024 ein nedgang i talet ukrainarar som søkte om mellombels kollektivt vern i Europa. I 2024 var det om lag ein million menneske som søkte asyl i Europa, ein liten nedgang frå året før. Dei fleste søknadene om vern kom frå Syria, Ukraina, Tyrkia, Eritrea og Colombia.

Innvandring til Noreg

Figuren nedanfor viser utviklinga i talet på personar som har innvandra til Noreg (dvs. blitt bustadregistrerte og fått fødselsnummer) dei siste åra, fordelte etter innvandringsgrunn. Innvandringa til Noreg auka betrakteleg i 2022 og 2023 som følgje av at det kom fleire som søkte om vern, primært fordrivne frå Ukraina (sjå nærmare omtale nedanfor). Det var om lag 51 000 personar som vart registrerte som innvandra til Noreg i 2024.3 Dette er ein nedgang på 30 pst. samanlikna med året før. Den nest største gruppa innvandrarar, etter flukt, var personar som søker om familieinnvandring (23 pst.), og dernest arbeidsinnvandrarar (20 pst.).

Kjelde: SSB

Talet på familieinnvandrarar heng som regel saman med talet på flyktningar og arbeidsinnvandrarar. Dei største gruppene som har fått innvilga søknad om familieinnvandring til Noreg dei seinaste åra frå land utanom EØS-området, er personar frå Syria og India. Når det gjeld innvilga søknad om arbeid frå land utanom EØS, er indarar den klart største gruppa, dernest personar frå Storbritannia.

Nærmare om innkomstar til Noreg

Innkomstane til Noreg gjekk ned i 2024 samanlikna med dei to føregåande åra, men nivået er framleis høgt, og dette krev mykje ressursar i utlendingsforvaltninga og i det offentlege tenestetilbodet elles.

Noreg samarbeider med UNHCR og andre organisasjonar om å overføre flyktningar til Noreg frå aktuelle vertsland. Det blir fastsett ein årleg kvote for slike overføringsflyktningar. Krigen i Ukraina har medført at mange fordrivne har komme til Noreg, og det er press på tenestetilbodet i kommunane der personane blir busette. Derfor reduserte regjeringa kvoten for overføringsflyktningar m.m. frå 1 000 plassar i 2024 til 500 plassar i 2025. I 2026 foreslår regjeringa ei kvote på 100 plassar.

Figuren nedanfor viser utviklinga i talet på innkomstar av personar som søker om vern, og myndigheitsstyrt overføring av flyktningar/asylsøkarar/fordrivne til Noreg sidan 2015.

Kjelde: UDI

I ein massefluktsituasjon opnar utlendingslova for ei ordning med mellombels kollektivt vern. Regjeringa sette i verk denne ordninga for fordrivne frå Ukraina i mars 2022. Det er óg regjeringa som vedtek når ordninga skal opphøyre. Opphald blir gitt for eitt år av gangen og kan fornyast eller forlengast i inntil fem år.

Frå fullskalainvasjonen av Ukraina starta, og til midten av september 2025, er det innvilga løyve om mellombels kollektivt vern til 93 200 personar. I løpet av 2023 kom det langt fleire ukrainarar til Noreg enn til dei andre nordiske landa. Regjeringa har sidan slutten av 2023 innført fleire innstrammingstiltak for at innkomstane til Noreg skulle vere meir på nivå med nabolanda våre. I 2024 innsnevra regjeringa ordninga med mellombels kollektivt vern slik at dei som kjem frå det som er vurdert som trygge område i Ukraina, ikkje får innvilga løyve om mellombels kollektivt vern. Vidare utvida UDI i byrjinga av 2025 talet på område som er vurderte som trygge i asylrettsleg forstand.

Talet på ukrainske fordrivne til Noreg har gått ned det siste året. Det same gjeld Noreg sin del av dei ukrainske fordrivne som kom til Norden. I første halvår 2025 kom 23 pst. av dei fordrivne frå Ukraina til Norden til Noreg. Til samanlikning låg denne delen ved inngangen til 2024 på 43 pst., medan han hausten 2023 låg på om lag 60 pst. Per 15. september har Noreg teke imot om lag 7 200 søknader om vern frå ukrainarar i 2025, og per 1. september har 6 100 personar fått innvilga løyve om mellombels kollektivt vern. Hittil i 2025 har det komme færre ukrainarar enn i same periode dei siste to åra. Dette kjem truleg dels av dei innstrammande tiltaka, men må òg sjåast i samanheng med lågare tal på fordrivne frå Ukraina til Europa og strengare reglar for utreise frå Ukraina. Det er samstundes fleire ukrainarar som ikkje oppfyller vilkåra for mellombels kollektivt vern i Noreg, og som må få saka si vurdert individuelt. Sjå òg omtale av handteringa av fordrivne frå Ukraina under programkategori 06.90 og i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I 2024 vart det registrert 4 970 søknader om vern frå ordinære søkarar. Det er ein nedgang på 8 pst. samanlikna med 2023. Per 30. juni er det registrert 1 677 ordinære søknader om vern i 2025, som er ein nedgang på 15 pst. samanlikna med same periode i 2024. Dei største søkargruppene er personar frå Ukraina (dei som ikkje er omfatta av mellombels kollektivt vern), Syria og Eritrea. Personar frå Syria var den klart største gruppa som søkte vern i Noreg i 2024 blant dei ikkje-ukrainske søkargruppene. Det er usikkert korleis den vidare utviklinga i Syria vil påverke innkomstar derfrå framover, men innkomstane i første halvdel av 2025 er kraftig reduserte.

Samstundes som Noreg skal leggje til rette for å ta imot dei som har behov for vern, er det viktig å ta omsyn til berekraft og internasjonale behov òg. Noreg har ei ordning med å gi økonomisk støtte til personar som har opphald med fluktbakgrunn, og som ønskjer å vende tilbake til heimlandet. Tilbakevendingsordninga var lite brukt før det vart mogleg for ukrainarar å søke på ordninga frå september 2022. Talet på personar som har reist tilbake med tilbakevendingsstønad, auka frå nokre få i 2019 til 475 i 2023, 1 600 i 2024 og om lag 1 000 i første halvår 2025. Det var i all hovudsak ukrainarar som vende heim. Utover 2025 var det ein kraftig auke i prognosen for talet som ønskte å vende heim. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2025 foreslo derfor regjeringa å auke løyvinga til tilbakevendingar.

Saksbehandlingstida er lang i mange saker

Utlendingsforvaltninga har over tid hatt ein auke i saksinngangen og oppgåvemengda elles.

Den aldrande IT-systemporteføljen krev stadig meir vedlikehald for å fungere, og er til hinder for effektiv behandling av saker. Det er aukande kostnader med å halde han i drift, og det er òg risiko knytt til nedetid, informasjonstryggleik og personvern. Regjeringa har derfor sett i gang eit fleirårig investeringsprogram for å modernisere IT-løysingane, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Justis- og beredskapsdepartementet. Programmet vil etter kvart bidra til betre og meir effektiv saksavvikling som vil gi gevinstar for både søkarane, forvaltninga og samfunnstryggleiken.

Verksemdene i utlendingsforvaltninga har dessutan fått store nye oppgåver med å implementere felleseuropeiske IT-system knytte til Schengen- og Dublin-avtalane. Systema vil gi styrkt grense- og migrasjonskontroll og betre informasjonsdeling og tryggleik. Som følgje av forseinkingar i EU er gjennomføringsperioden forlengd. Regjeringa foreslo derfor i samband med revidert nasjonalbudsjett 2025 å auke styrings- og kostnadsramma for Schengen IT-prosjekta. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.40.

Implementeringa av reglane i EUs pakt for migrasjon og asyl (pakta) krev òg ressursar i utlendingsforvaltninga. Fristen til Noreg for å implementere pakta er sommaren 2026, og for å rekkje det må arbeidet starte i 2025. Regjeringa foreslo å auke løyvinga til implementeringa i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025. Tiltaka skal på lengre sikt bidra til ei meir koordinert og effektiv handtering av asylsøknader, meir effektiv retur, redusert sekundærflytting av asylsøkarar mellom land, og dessutan styrkt tryggleik gjennom betre grensekontroll ved yttergrensene til EU. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.90.

Auken i saker og oppgåvemengd samstundes med at handtering av innkvartering og saksbehandling av ukrainarar har vore ein nødvendig førsteprioritet, har gjort at talet på ubehandla saker er på eit høgt nivå. Saksbehandlingstida er lengre enn ønskjeleg for fleire sakstypar, og forvaltninga er i ein krevjande driftssituasjon. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.90.

Vidare er det stor uvisse knytt til ukrainarane sitt framtidige opphald i Noreg. Dei fleste ukrainarane med mellombels kollektivt vern skal i utgangspunktet vende tilbake til Ukraina når det blir mogleg. Dersom fleire etter kvart vil ønskje å bli verande i Noreg på lengre sikt, vil dei måtte søke om vern eller andre langvarige løyve, som må behandlast individuelt. Dette vil vere ressurskrevjande for utlendingsforvaltninga.

Kontrolloppgåver held fram med å vere viktige

Å kjenne identiteten til personar som oppheld seg i Europa og Noreg, er viktig for at utlendingsmyndigheitene skal gjere riktige vedtak i utlendingssaker, og er ein føresetnad for å nå målet om kontrollert innvandring og for å vareta rettstryggleiken til søkarane. Eit viktig grep er utviklinga av felleseuropeiske IT-system for styrkt grensekontroll, betre deling av informasjon og større tryggleik (t.d. Schengen Information System (SIS) og Entry Exit System (EES)). Fleire europeiske IT-system skal etter planen tre i kraft i løpet av dei neste åra.

I 2018 danna politiet og UDI, saman med andre relevante direktorat, eit forum for å betre samarbeidet om identitetsforvaltninga (koordineringsgruppa for ID-forvaltninga, KoID). Hovudmålet med samarbeidet er å bidra til ei styrkt identitetsforvaltning i Noreg slik at innsatsen på området blir meir heilskapleg og koordinert. Ei tilsvarande koordineringsgruppe som KoID er no etablert mellom fleire departement. Den skal bidra til ein meir målretta og heilskapleg tilnærming til departementa sitt arbeid med å styrke ID-forvaltninga.

Dei som ikkje har gyldig opphaldsgrunnlag, skal returnere til heimlandet eller eit anna land der dei har lovleg opphald. Regjeringa er oppteken av å oppretthalde tilliten til asylordninga gjennom eit effektivt returarbeid, med nødvendig kapasitet i politiet, UDI og UNE til arbeidet med returar, og å halde fram med insentivordningar for personar som samarbeider om retur. Regjeringa er òg oppteken av at personar som bryt norsk lov, skal utvisast, og at utlendingsforvaltninga særleg prioriterer utvisingssaker for dei som har gjort seg skuldige i alvorleg og gjenteken kriminalitet. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2025 vart derfor løyvinga til saksbehandling av utvisingssaker i utlendingsforvaltninga auka med 30 mill. kroner for 2025, sjå nærmare omtale under programkategori 06.90.

Talet på returar er relativt stabilt, med ein liten auke sidan 2022. Ved utgangen av 2024 hadde 179 personar reist heim med assistert retur. Totalt 2 458 personar vart tvangsreturnerte, og Ukraina, Russland, Romania og Syria utgjorde dei største nasjonalitetane. Av desse vart 1431 personar returnert til andre Schengen-land. Talet på utreisepliktige i mottak vart redusert frå 380 i 2023 til 330 ved utgangen av 2024. Dei tre største nasjonalitetane blant utreisepliktige i asylmottak var Etiopia, Eritrea og Iran. Frå 2025 er etatane bedne om å rapportere på returar ut av Schengen-området, i tillegg til andre returar. Dette skal bidra til betre samanlikningsgrunnlag for utveksling av statistikk med EU.

1.8.3 Tiltak

Det er svært uvisst korleis situasjonen i Ukraina vil utvikle seg framover. Regjeringa vil med løyvingsforslaget sitt leggje til rette for å handtere innkomstane frå Ukraina, både dei som har komme til no, og dei som ut frå prognosen er venta å komme i 2026. Regjeringa foreslår derfor å delvis vidareføre ei mellombels løyving til UDI og politiet på 100 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringa å vidareføre ramma for overskridingsfullmakt til innkvartering av asylsøkarar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak.

EUs pakt for migrasjon og asyl (pakta) skal gjennomførast sommaren 2026. Regjeringa sette i gang arbeidet med implementeringa i 2025, og foreslår å løyve 200 mill. kroner til å halde fram dette arbeidet i 2026. Løyvinga vil dekke nødvendige tiltak i UDI, UNE, POD og politiet.

Krigen i Ukraina har medført at mange fordrivne har komme til Noreg, og det er press på tenestetilbodet i kommunane der personane blir busette. Derfor foreslår regjeringa å redusere kvoten for overføringsflyktningar m.m. frå 500 plassar i 2025 til 100 plassar i 2026. Dette inneber at Noreg vil ta i mot færre flyktningar som har vore prioriterte på kvoten dei seinaste åra, til dømes flyktningar frå Syria, Afghanistan og evakuerte frå Libya. Regjeringa meiner at den årlege kvoten må sjåast i samanheng over år, i den forstand at det er rom for noko fleksibilitet frå eitt år til eit anna.

Regjeringa held fram innsatsen for å betre forholda for menneske på flukt ved å utvikle samspelet mellom humanitær støtte, utviklingsbistand og fredsinnsats på flukt- og migrasjonsfeltet, og gjennom Nansen-programmet for Ukraina. Sjå omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Utanriksdepartementet.

Regjeringa vil og halde fram å støtte europeiske land som er utsette for eit særleg migrasjonspress, bl.a. ved å sende ut ekspertar i støtteoperasjonar gjennom asylbyrået EUAA og grense- og kystvaktbyrået Frontex. Vidare har Noreg gjennom EØS-midlane bidratt til å styrke asyl- og migrasjonsforvaltninga i land som Hellas, Romania og Bulgaria. Samarbeid innan asyl, migrasjon og integrering er eit av dei prioriterte programområda for EØS-midlane 2021-2028. Sjå òg omtalen av EØS-midlane i Prop. 1 S (2025–2026) for Utanriksdepartementet.

1.9 Godt forvalta polarområde

Godt forvalta polarområde inneber at polarområda skal forvaltast slik at samordning og styring byggjer opp under dei overordna måla for Svalbard og andre polare strøk. Desse måla omhandlar bl.a. å bevare ro og stabilitet, å bevare natur og å halde oppe eksisterande norske samfunn i desse områda.

1.9.1 Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet er det overordna departementet for Sysselmeisteren på Svalbard. Sysselmeisteren på Svalbard er den øvste representanten for regjeringa på øygruppa og varetek dei statlege interessene der. Sysselmeisteren er politimeister og har same mynde som ein statsforvaltar.

Longyearbyen lokalstyre har som formål å utøve eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre får tildelt løyving over svalbardbudsjettet. Longyearbyen lokalstyre har oppgåver av same type som kommunane på fastlandet, men Longyearbyen lokalstyre har eit snevrare ansvarsområde og yter færre velferdstenester.

På svalbardbudsjettet blir det løyvd midlar til fleire statlege aktørar som er fagleg styrte av dei respektive fagdepartementa. I tillegg har ei rekkje andre statlege aktørar verksemd på Svalbard som blir finansiert utanfor svalbardbudsjettet.

Justis- og beredskapsdepartementet har budsjettansvaret for og koordinerer drifta av Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen blir drifta av Cyberforsvaret, som er ei avdeling i Forsvaret. I tillegg har fleire statlege verksemder ansvar for eller verksemd på Jan Mayen.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for koordineringa av norsk politikk for Jan Mayen, Bouvetøya og dei norske bilanda Dronning Maud land og Peter I øy i Antarktis.

1.9.2 Tilstandsvurdering og tiltak

Regjeringa la i mai 2024 fram ei melding til Stortinget om Svalbard, Meld. St. 26 (2023–2024). Heilskaplege meldingar til Stortinget om Svalbard (svalbardmeldingar) legg grunnlaget for ei stabil og føreseieleg forvaltning av Svalbard og føringar for aktiviteten i tida framover. Stortinget behandla meldinga og voterte over ho 21. november 2024.

Svalbard er ein viktig del av Noreg, og det har alltid vore knytt sterke nasjonale interesser til forvaltninga av Svalbard. Svalbardmeldinga reflekterer dette. Meldinga inneheld to gjennomgåande tema, som eit einstemmig Storting har slutta seg til: sterkare statleg styring og nasjonal kontroll på Svalbard, og styrking av Longyearbyen for å halde oppe det norske familiesamfunnet. Nasjonal kontroll bidrar bl.a. til å nå dei stortingsforankra måla for svalbardpolitikken. Regjeringa foreslår i Meld. St. 26 (2023–2024) bl.a. å gjennomgå ansvaret for kritisk infrastruktur, som t.d. energiforsyninga, i Longyearbyen.

I svalbardmeldinga viser regjeringa til at ein har som intensjon at staten skal ta eit større ansvar for energiforsyninga i Longyearbyen, til dømes gjennom Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske), og at ansvaret skal avklarast så snart som mogleg. Store Norske og Longyearbyen lokalstyre har inngått ein avtale om overføring av Svalbard Energi AS (SEAS) frå lokalstyret til Store Norske. Føresett at Stortinget sluttar seg til vilkåra for overføring, overtar Store Norske eigarskapen til og ansvaret for SEAS, og med det ansvaret for energiforsyninga i Longyearbyen. Store Norske vil gjennomføre ein vesentleg oppgradering av dagens energiforsyning i Longyearbyen.

Som ein del av avtalen blir gjelda som SEAS har til Longyearbyen lokalstyre innfridd, og pliktene til lokalstyret knytte til sanering og opprydding etter kolkraftverket og det tilhøyrande avfallsdeponiet m.m. blir dekte av staten. Overføringa, med innløysing av pliktene som er omtalte her, føreset tilslutning frå Stortinget. Regjeringa foreslår òg å løyve midlar til å dekke kostnadene Longyearbyen lokalstyre vil ha til sanering og opprydding etter avfallsdeponiet i Adventdalen er avslutta.

I samband med innføring av Norgespris for straum på fastlandet frå 1. oktober 2025 foreslo regjeringa å leggje til rette for reduserte straumprisar for hushalda på Svalbard òg, jf. Prop. 146 S (2024–2025). Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Løyvinga til Longyearbyen lokalstyre vart auka med 4,7 mill. kroner som vart øyremerkte til dette formålet. Heilårseffekten av tiltaket er 18,8 mill. kroner. Regjeringa foreslår å løyve til saman 118,8 mill. kroner i 2026 for å bidra til reduserte energiprisar i Longyearbyen. Det er eit mål framover at Longyearbyen skal vere ein attraktiv stad for norske familiar, og at ein slik kan bidra til å oppfylle målet om norske samfunn på øygruppa. Regjeringa foreslår bl.a. av den grunn å auke løyvinga til Longyearbyen lokalstyre med 23,1 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Sysselmeisteren med 8,1 mill. kroner, bl.a. for å styrkje Sysselmeisteren si evne til å utføre oppgåvene sine, og for å tilføre Sysselmeisteren ressursar på beredskapsområdet.

Forsvarsbygg har starta arbeidet med å oppføre eit nytt hovudbygg på Jan Mayen, saman med to nye garasjar og eit naust. Prosjektet skal gjennomførast i åra 2024–2028, med ein kostnadsramme på 1 641 mill. kroner. Prisnivået er oppgitt i 2024-kroner.

Norsk Polarinstitutt, som er underlagt Klima- og miljødepartementet, driv forsking i Antarktis. Instituttet har heilårsdrift på forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud land og driv tokt i Sørishavet. Stasjonen nærmar seg slutten av levetida si og treng oppgradering. Våren 2025 underteikna Statsbygg kontrakt med entreprenør for totalentreprise med samspel for nye Troll forskingsstasjon. Sjå Prop. 1 S (2025–2026) Klima og miljødepartementet for utfyllande informasjon om oppgradering av Troll-stasjonen.

1.10 Godt og tilgjengeleg lovverk

Eit godt og tilgjengeleg lovverk er eit lovverk som både varetek viktige prinsipp i ein rettsstat – som rettstryggleik og respekt for grunnleggjande rettar – og bidrar til å fremme måla bak dei enkelte delane av lovverket. Eit godt og tilgjengeleg lovverk skal gi uttrykk for rettar og plikter på ein klar måte og fremme føreseielege løysingar, og det skal vere enkelt å finne fram til dei relevante lovene. Det skal bidra til vekst og verdiskaping for befolkninga og næringslivet og til at offentlege organ effektivt kan utøve mynde og yte tenester på ein god og framtidsretta måte.

1.10.1 Innleiing

Gode og fornuftige lover og reglar påverkar åtferd og medverkar til å hindre og løyse konfliktar. Rettsreglane skal vareta viktige prinsipp i ein rettsstat, som rettstryggleik og respekt for grunnleggjande rettar. Dette er spesielt viktig når det gjeld reglar som opnar for inngrep overfor den enkelte, som straffelovgivinga, men slike grunnleggjande prinsipp må varetakast i andre regelverk òg.

Det er Stortinget som vedtek, endrar og opphevar lovene i Noreg, men regjeringa speler ei nøkkelrolle i lovprosessen. Det er som oftast regjeringa som fremmar lovforslag for Stortinget, og lovforslaga er utarbeidde av det departementet som har ansvaret for det aktuelle området. Alle lovforslaga skal formast ut i tråd med utgreiingsinstruksen og med utgangspunkt i rettleiinga Lovteknikk og lovforberedelse frå Lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet. Dette er sentrale utgangspunkt for å sikre god kvalitet på lovene og at relevante omsyn og konsekvensar blir vurderte og varetekne.

Lovgivinga må vere av god kvalitet dersom ein skal oppnå dei formåla lovene er meinte å vareta. Meininga bak lovføresegnene bør komme tydeleg fram, og lovteksten bør vere tilgjengeleg for flest mogleg. Dette oppnår ein typisk ved å byggje opp lovene og dei enkelte paragrafane på ein logisk og oversiktleg måte, tilpasse dei godt til andre regelverk og bruke eit tydeleg og forståeleg språk. Lovverket bør formast ut teknologinøytralt der det er mogleg og naturleg.

Eit godt lovverk bør ikkje vere for omfattande, og det bør ikkje innehalde reglar som det ikkje lenger er behov for, eller for mange detaljreglar. Eit sentralt spørsmål er kva som skal regulerast i lov, og kva som heller bør følgje av forskrift. Tidlegare hadde mange lover vide og generelle forskriftsheimlar, og dette finn ein framleis i enkelte lover, men ei slik fullmaktslovgiving høyrer i mindre grad heime i eit godt og tilgjengeleg lovverk i dag.

1.10.2 Tilstandsvurdering og tiltak

Eit klart og forståeleg regelverk

Lovverket i Noreg er langt meir tilgjengeleg og forståeleg enn i mange andre land når det gjeld både språk og struktur. Lovtekstane er gjennomgåande relativt kortfatta, og detaljane finn ein i hovudsak i forskriftene. Mange land har langt meir detaljerte og omfattande lover, noko som kan gjere det vanskelegare å finne fram til reglane og setje seg inn i dei. Enkelte land baserer seg dessutan i større grad på sedvanerett, noko som gjerne er vanskelegare tilgjengeleg enn skriftlege lover. Store delar av det norske lovverket har i seinare tid blitt bytt ut med nye lover, og ein har dermed fått eit meir moderne og oppdatert lovspråk. Alle lover og forskrifter er gratis tilgjengelege elektronisk på lovdata.no.

Det vil likevel alltid vere høve til forbetringar, og regjeringa vil arbeide for at regelverket skal bli endå betre og meir tilgjengeleg.

Eit klart og forståeleg regelverk er ein føresetnad for rettstryggleik for den enkelte. Klare og forståelege reglar er t.d. eit nødvendig grunnlag for å sikre at forvaltninga sine avgjerder og inngrep overfor den enkelte baserer seg på eit riktig rettsleg grunnlag, for at den enkelte kan føresjå kva tiltak forvaltninga kan setje i verk, og for ein effektiv kontroll frå domstolane. Menneskerettane stiller òg krav til klare reglar når reglane skal gi grunnlag for inngrep i rettane til den enkelte.

Det er avgjerande for å kunne sikre eit klart og forståeleg regelverk at ein har gode grunnlagsdokument som legg rammer for regelverksarbeidet til forvaltninga, som rettleiinga Lovteknikk og lovforberedelse. Denne rettleiinga er under revisjon og vil etter kvart komme i ny utgåve.

God gjennomføring av internasjonale plikter

Lovverket blir stadig meir omfattande. Dette kjem i stor grad av gjennomføring av EØS-regelverk, og det gjeld både formelle lover og forskrifter. Ein viktig del av eit godt og tilgjengeleg lovverk er at internasjonale plikter er gjennomførte på ein klar og forståeleg måte. Det kan vere særleg utfordrande å sørge for at internasjonale plikter går klart og forståeleg fram, bl.a. fordi det er ulike tradisjonar for regelutforming i Noreg og utlandet. Når EØS-rettsakter skal gjennomførast, kan t.d. omsynet til å forme ut reglar på ein måte som er tilpassa norske forhold, og som harmonerer med norsk lovgiving elles, stå i motstrid til omsynet til nøyaktig og fullstendig gjennomføring og ein einsarta rettstilstand i heile EØS. Dersom vage eller fleirtydige reglar skal gjennomførast, må omsynet til korrekt gjennomføring vegast opp mot omsynet til klare reglar. Regjeringa vil arbeide for at lovverket balanserer desse omsyna på ein god måte. I tilfelle der regelverk må gjennomførast i norsk rett utan omarbeiding (inkorporasjon), slik som t.d. EØS-forordningar, kan ikkje reglane tilpassast på same måte. Det blir arbeidd med å finne løysingar for å gjere regelverket meir tilgjengeleg i slike tilfelle òg. Lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet har oppdatert rettleiinga om EØS-gjennomføring for bl.a. å vise i kva for tilfelle det er mogleg å supplere forordningar for å gjere regelverket meir tilgjengeleg, og korleis ein generelt kan sikre klare og føreseielege reglar ved gjennomføring av EØS-rett i norsk rett. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider òg saman med Utanriksdepartementet med bl.a. å betre kvaliteten på tilpassingstekstar og å utgreie høvet for konsoliderte versjonar av EØS-rettsakter.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider generelt for å medverke til at internasjonale plikter blir gjennomførte på ein god måte, både på eigne ansvarsområde og gjennom hjelp med lovarbeid i andre departement. I tillegg er departementet med i internasjonale forum der sentralt regelverk blir forma ut, og søker såleis å medverke til utforminga av internasjonalt regelverk.

Forholdet til EØS-retten skal, der det er aktuelt, vurderast grundig i samband med førebuinga av nye lover og anna regelverk. Det same gjeld forholdet til Grunnlova og menneskerettane. Den eksisterande lovgivinga må dessutan kontinuerleg vurderast for å sikre at ho framleis er i samsvar med menneskerettskonvensjonane og EØS-retten, særleg i samband med at det kjem nye dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstolen, EFTA-domstolen og EU-domstolen.

Eit framtidsretta lovverk

Eit godt lovverk må vere framtidsretta og i takt med utviklinga og nye behov. Regjeringa vil medverke til at lovverket blir utforma teknologinøytralt og legg til rette for digitalisering, innovasjon og bruk av ny teknologi, t.d. kunstig intelligens på område der det er aktuelt. Samstundes må ein vareta rettstryggleiken, personvernet og andre grunnleggjande rettar. Der utviklinga gir høve til å vareta dei aktuelle omsyna på ein mindre inngripande eller meir effektiv måte, bør eksisterande reglar endrast og gjerast enklare.

Justis- og beredskapsdepartementet har dei siste åra teke aktivt del i forhandlingar i Europarådet om ein konvensjon om kunstig intelligens. Denne konvensjonen er den første internasjonalt bindande konvensjonen om kunstig intelligens. Noreg var eit av landa som signerte konvensjonen då det vart opna for signering 5. september 2024. Departementet har òg leia ei interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert spørsmål rundt gjennomføringa av EU si KI-forordning i norsk rett.

Regjeringa la våren 2025 fram eit forslag til ny forvaltningslov, og Stortinget vedtok den nye lova i juni 2025. Lova skal leggje til rette for god, tillitsskapande og effektiv saksbehandling i forvaltninga og verne omsynet til den enkelte og til samfunnet. Det har blitt lagt stor vekt på at lova skal vere brukarvennleg og utforma språkleg klart. Lova er oppdatert og godt tilpassa oppgåvene og organiseringa i den moderne forvaltninga. Eit døme er regulering av automatisert saksbehandling.

Regjeringa vil arbeide vidare med dette, bl.a. gjennom utarbeiding av forskrifter til forvaltningslova. Eit sentralt moment her vil vere balansen mellom omsynet til rettstryggleiken for den enkelte og ei effektiv og moderne forvaltning der ein utnyttar høvet til automatisert og digitalisert saksbehandling.

På den andre sida er det viktig å ha alternativ til det digitale på sentrale område. Stortinget vedtok i juni 2024 endringar i finansavtalelova som styrker forbrukarane sin rett til å betale med kontantar. Endringane tok til å gjelde 1. oktober 2024. Kontantar er viktige av omsyn til beredskapen, samstundes som det gir ein tryggleik for mange som finn det krevjande å nytte digitale betalingsløysingar.

Fleire aktuelle lovarbeid har tilknyting til digitaliseringa og utfordringane ho fører med seg. Det gjeld bl.a. forslaget om aldersgrenser i sosiale medium, som er sendt på høyring.

Innhaldet i eit framtidsretta lovverk må vere tilpassa endringar i samfunnet. Lovverket er eit verkemiddel for å oppnå og reflektere ønskte samfunnsendringar, og det blir, og har blitt, arbeidd med ei rekkje lovsaker som illustrerer dette. Arbeidet med endringar i reglane om seksuallovbrot er eitt døme. Straffelovrådet gjekk i NOU 2022: 21 gjennom reglane i straffelova om seksuelle krenkingar. Utgreiinga vart følgd opp gjennom Prop. 132 L med forslag til endringar i straffelova, bl.a. slik at seksuell omgang utan samtykke no er definert som valdtekt, og med nye prinsipp for utmåling av straff for ulike former for valdtekt. Stortinget vedtok dei foreslåtte endringane i straffelova i juni 2025, og dei fleste endringane tok til å gjelde 1. juli 2025.

Fleire lovarbeid som er i gang, har samanheng med endringane i samfunnet og behovet for tilpassing til dette. Det gjeld bl.a. forslaget til ny inkassolov, som regulerer inndriving av pengekrav. Eit anna døme er forslaget om nye reglar om såkalla sjølvstendig inndraging, som har vore på høyring. Forslaget skal gi større høve til inndraging av utbyte frå kriminalitet. Dette er særleg viktig når vi har fått eit meir utfordrande kriminalitetsbilete. Regjeringa vil følgje opp forslaget med ein proposisjon med forslag til lovendringar som kan handsamast i inneverande stortingssesjon. Regjeringa har òg nyleg sendt på høyring eit forslag til ei ny straffeføresegn som gjer det til eit sjølvstendig straffbart forhold å involvere mindreårige i kriminalitet.

Truslane mot nasjonal tryggleik har endra seg og blitt meir alvorlege dei seinare åra. Eit forslag om å styrke det strafferettslege vernet mot skadeleg påverknadsverksemd frå framand etterretning i Noreg vart lagt fram i Prop. 42 L (2023–2024) og vedteke som lov i mai 2024, og reglane tok til å gjelde 1. juli 2024. Dei nye reglane gjer det straffbart å bidra på vegner av eller etter avtale med ein framand etterretningsaktør i verksemd som har til formål å påverke avgjerder eller den allmenne meiningsdanninga, når verksemda kan skade betydelege samfunnsinteresser.

Det er viktig at lover blir utforma slik at dei både kan nyttast i unormale tider og er i stand til å møte nye former for kriser. Men både koronapandemien og situasjonen med mange fordrivne frå Ukraina har vist at det kan vere behov for å utarbeide nye lover og forskrifter òg, og å tilpasse eksisterande regelverk til den aktuelle situasjonen. Eit forslag om lovregulering av sivil arbeidskraftberedskap vart fremma i Prop. 11 L (2024–2025). Stortinget vedtok lovendringar i juni 2025. Forslaget stiller opp klarare rammer for regulering av det sivile arbeidslivet under krig eller alvorlege tryggleikspolitiske kriser. Dette legg til rette for betre beredskapsplanlegging og øvingar, og det gjer situasjonen meir føreseieleg for befolkninga.

Regelverket må utviklast i tråd med at kriminaliteten endrar seg. Regjeringa ønskjer at politi og påtalemakta skal få meir effektive verkemiddel mot alvorleg økonomisk kriminalitet og ulike former for gjengkriminalitet. Blant prioriterte verkemiddel er forsterka arbeid med regelverksutvikling for å motverke særleg den mest samfunnsskadelege, organiserte og profittmotiverte gjengkriminaliteten. Dette arbeidet held fram i 2026.

Eit viktig moment i samband med arbeidet mot alvorleg kriminalitet er høvet til informasjonsdeling mellom offentlege organ og i nokre tilfelle òg mellom offentlege organ og private. I slike samanhengar kan det òg vere behov for å dele opplysningar som i utgangspunktet er omfatta av teieplikt. Det er sett i verk fleire arbeid for å oppnå gode og formålstenlege høve til slik informasjonsdeling. To arbeidsgrupper er oppretta, den eine leia av Justis- og beredskapsdepartementet, den andre av Økokrim. Det er òg sett ned eit ekspertutval som både ser på høvet til informasjonsdeling og enkelte andre nærliggjande problemstillingar og emne i arbeidet mot alvorleg kriminalitet. Denne gruppa blir leia av professor Asbjørn Strandbakken. Departementet har òg arbeidd med eit forslag om endra høve til deling av opplysningar knytte til Nasjonalt tverretatleg analyse- og etterretningssenter (NTAES), som er eit samarbeid mellom politiet, skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Forslaget vart sendt på høyring i juni 2025.

1.11 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor gir departementet ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Justis- og beredskapsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2024–2025, i tillegg til dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var følgde opp. I enkelte tilfelle kan oppfølginga av vedtaka vere meir omfattande forklart under det aktuelle programområdet i proposisjonen. I desse tilfella vil det vere ein referanse til kvar denne teksten finst.

I den fjerde kolonnen i tabellen nedanfor går det fram om departementet planlegg at rapporteringa på oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen til neste år òg.

Sjølv om det i tabellen blir opplyst at rapporteringa blir avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkje er endeleg avslutta. Dette kan t.d. gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli orientert om den vidare oppfølginga på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

1.11.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Vurdering av endringar i namnelova

Vedtak nr. 26, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere endringer i navneloven, slik at etterkommere av urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 19 (2022–2023) og Innst. 30 S (2024–2025) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Oppretthalde flyfraktkapasiteten mellom fastlandet og Svalbard

Vedtak nr. 47, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at flyfrakt-kapasitet mellom fastlandet og Svalbard opprettholdes inntil en permanent løsning er på plass.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard, og Innst. 36 S (2024–2025) frå utanriks- og forsvarskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa foreslo i samband med nysalderinga av 2024-budsjettet å auke løyvinga på kap. 0003, post 50 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre på svalbardbudsjettet med 15 mill. kroner, til støtte for å halde oppe flyfraktkapasiteten mellom Svalbard og fastlandet. Den auka løyvinga vart foreslått som eit ekstraordinært omstillingstilskot for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kunne skaffe til vegar nødvendig flyfraktkapasitet i 2025, inntil dei lokale aktørane hadde komme fram til ei langsiktig løysing.

Ettergiving av idømde sakskostnader kyrkjeasylantar

Vedtak nr. 358, 18. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen ettergi idømte saksomkostninger, inkl. renter og gebyrer, til utlendinger som har gått til søksmål mot staten v/Utlendingsnemnda for å få omgjort avslag på søknader om asyl og som senere har fått opphold i Norge gjennom engangsløsningen for kirkeasylanter, jf. utlendingsforskriften § 8-13. Eventuelle innbetalte beløp skal også ettergis og tilbakebetales»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 98 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i brev til Statens innkrevjingssentral (SI) 19. desember 2024 bede SI om å stanse innkrevjinga av krava og slette gjelda til dei aktuelle personane.

Gjere det enklare å inndra verdiar som er eit resultat av kriminelle handlingar

Vedtak nr. 473, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I oktober 2023 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som mellom anna skulle utarbeide reglar om sivilrettsleg inndraging. Arbeidsgruppa sitt lovforslag blei sendt på høyring 20. september 2024, og høyringsfristen utløp 15. november 2024. Regjeringa vil fremje ein proposisjon med forslag til lovendringar som kan handsamast i inneverande stortingssesjon. Sjå òg vedtak 446, 18. desember 2020.

Skjerping av straffenivået for ulovleg våpenhald

Vedtak nr. 474, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025), Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Kriminalisering av utnytting av barn og unge i kriminell verksemd

Vedtak nr. 475, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet i et eget straffebud. Lovverket bør gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025), Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende eit lovforslag på høyring 2. september 2025.

Prøveprosjekt for automatisk skotdeteksjon i Oslo

Vedtak nr. 476, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt for automatisk skuddeteksjon i Oslo.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Raskare bortvising eller utvising av utlendingar som har utført, eller som det er grunn til å tru vil komme til å utføre, kriminalitet

Vedtak nr. 478, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at utlendinger som har begått eller som det er grunn til å tro at vil komme til å begå kriminalitet, bortvises eller utvises fra landet raskere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Visitasjonssoner for våpenkontroll

Vedtak nr. 479, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen innen 1. september 2025 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Ei utgreiing er sett i gang og skal ferdigstillast før årsskiftet 2025-2026. Deretter vil eit lovforslag bli sendt på høyring.

Hurtigspor for rask domsavseiing ved lovbrot der gjerningspersonen er under 18 år

Vedtak nr. 480, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen innen 2026 legge til rette for implementering av hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet, i de resterende politidistriktene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Utrullinga er i gang. I 2025 er det prioritert midlar til ein særskild innsats for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor, i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt. Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2026 å utvide innsatsen til Sør-Vest politidistrikt. Regjeringa foreslår òg midlar til å konsolidere arbeidet med hurtigspor slik at det blir mest mogleg lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga.

Fri rettshjelp i barnevernssaker

Vedtak nr. 517, dato 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i rettshjelploven som vil gi private parter rett til fri rettshjelp fra og med undersøkelsesfasen i barnevernet i samværssaker og i tvangssaker som går for Barneverns- og helsenemnda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:15 S (2024–2025) og Innst. 154 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Departementet har gjennom to proposisjonar følgt opp dei viktigaste forslaga til rettshjelpsutvalet. Det er vedteke ein ny økonomisk modell for behovsprøving, og det er føreteke ein heilskapleg gjennomgang av kva for sakstypar som bør vere prioriterte etter lova. Forslaget til fleirtalet i rettshjelpsutvalet om endringar i rettshjelpslova knytte til behandlinga av barnevernssaker må eventuelt greiast ut nærmare, og er derfor ikkje følgt opp i proposisjonen, jf. Prop. 103 L (2024–2025).

Handteringa til myndigheitene av koronapandemien

Vedtak nr. 600, 29. april 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle krise- og beredskapslover og, der det er naturlig, fremme forslag om en bestemmelse som sikrer at hensynet til barnets beste og å bevare en mest mulig normal hverdag for barn og unge skal vektlegges i all krisehåndtering.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 151 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Tilfluktsrom – bruk av eksisterande infrastruktur

Vedtak nr. 624, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan man kan ta i bruk eksisterende infrastruktur som tunneler og underjordiske stasjoner på jernbane og T-bane, som mulige tilfluktsrom.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil innføre eit nytt vernekonsept. I denne samanhengen vil regjeringa justere det gjeldande regelverket med nye kriterium for bygging av vernerom. Vurdering av bruk av eksisterande infrastruktur som mogelege tilfluktsrom vil vere del av arbeidet.

Politirolleutval

Vedtak nr. 625, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen nedsette et politirolleutvalg innen 1. september 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er følgt opp. Den 24. juni 2025 sette regjeringa ned eit utval som skal bidra til å definere og tydeleggjere politirolla. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Stortingsmelding om langtidsplan for politiet

Vedtak nr. 626, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen basert på politidirektørens faglige råd og politirolleutvalget fremme en stortingsmelding om langtidsplan for politiet så snart som mulig og gi en orientering om fremdrift i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Den kommande utgreiinga til politirolleutvalet vil vere eit sentralt bidrag, saman med anna relevant kunnskapsgrunnlag som blir utarbeidd. Utgreiinga vil kunne leggje til rette for å behandle retningsval for politiet, som det vil vere naturleg å leggje fram for Stortinget i form av ei melding eller ein proposisjon. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Organisasjonar med omsorgsberedskap i kriser og katastrofar

Vedtak nr. 627, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa fører god dialog med frivillige organisasjonar som er ein del av beredskapsapparatet. Regjeringa vil halde fram arbeidet med å vurdere korleis frivillige ressursar best kan nyttast i beredskapsarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kartlegging av frivillige beredskapsressursar

Vedtak nr. 628, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge de frivillige beredskapsressursenes omfang, kapasitet og tilgjengelighet, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Det blir vurdert å gi HRS/DSB i oppdrag å gjennomføre ei kartlegging av omfang, kapasitet og tilgjengelegheit for dei frivillige beredskapsressursane i tildelingsbrevet for 2026.

Tilfluktsrom – forenkling i regelverk

Vedtak nr. 633, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forenklinger i relevant forskrifts- og regelverk for å sikre kostnadsreduserende tiltak som tilsvarer om lag de økte kostnadene ved å innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Som ein del av arbeidet med nye kriterium for bygging av tilfluktsrom, vil økonomiske konsekvensar for utbyggjarar bli vurderte.

Dispensasjon frå plikt til å byggje tilfluktsrom

Vedtak nr 634, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen, når nytt regelverk og kriterier er vedtatt, oppheve den gjeldende midlertidige dispensasjonen fra plikten til bygging av tilfluktsrom gitt i forskrift om tilfluktsrom, for offentlige og private tiltakshavere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025)

Vedtaket er under behandling og vil sjåast i samanheng med pågåande arbeid med utvikling av nytt vernekonsept og nye kriterium for bygging av vernerom.

Tilgang til flyplasstenester for beredskapsressursar

Vedtak nr. 637, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre beredskap på flyplasser som gjør at redningshelikoptre, luftambulanser og andre helikoptre som bidrar i søk, redning og transport av skadde og syke, har en forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelighet av flyplasstjenester»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. HRS har gjennomført ei kartlegging av døgnkontinuerleg tilgang til drivstoff for redningstenesta og luftambulanse. Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet, vil følgje opp utgreiinga HRS har gjort.

Internasjonalt samarbeid om tryggleik og beredskap

Vedtak nr. 652, 6 mai. 2025

«Stortinget ber regjeringen identifisere hvilken kunnskap det er kritisk at Norge har i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og hvilke områder Norge kan samarbeide med andre på, for eksempel Norden, Europa og USA.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), og Innst. 242 S (2024–2025)

Vedtaket er blitt følgt opp. Alle departement skal i samsvar med Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (Samfunnssikkerhetsinstruksen) ha analysar av risiko- og sårbarheit som skal omfatte vurderingar av både tilsikta og utilsikta hendingar som kan true departementet og sektoren si funksjonsevne, og setje liv, helse og materielle verdiar i fare. Arbeidet skal mellom anna ta utgangspunkt i strategiske dokument om risiko, truslar og sårbarheiter. Totalberedskapsmeldinga (Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025)) og den Nasjonal tryggleiksstrategien er, saman med dei årlege vurderingane frå Etterretningstenesta, Politiets tryggleiksteneste og Nasjonal tryggleiksmyndigheit, sentrale dokument.

Tryggleiksstrategien understrekar òg betydinga av å fordjupe det nordeuropeiske samarbeidet og å vidareutvikle det breie tryggleiks- og forsvarspolitiske samarbeidet med EU.

Innstrammingar på innvandringsområdet

Vedtak nr. 721, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:94 S (2024–2025) og Innst. 282 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Samanlikning med andre land om innvandring

Vedtak nr. 722, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:94 S (2024–2025) og Innst. 282 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Innstramming på familieinnvandringsområdet

Vedtak nr. 724, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:156 S og Innst. 284 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Informasjonsdeling om økonomisk kriminalitet

Vedtak nr. 782, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:129 S (2024–2025) og Innst. 364 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. I juni 2025 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som skal greie ut lovgrunnlaget for deling av informasjon mellom offentlege organ i innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det er også oppretta ei arbeidsgruppe som skal sjå nærmare på samarbeid mellom det offentlege og private verksemder i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Politiutdanning innanfor økonomisk kriminalitet

Vedtak nr. 783, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:129 S (2024–2025) og Innst. 364 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 789, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for fullverdig deltakelse i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 794, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak, herunder eventuelle nødvendige regelverksendringer, for å sikre at politiet deltar i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene gjennom gode og effektive ansvars- og oppgavedelinger med de øvrige akrim-etatene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 800, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for fullverdig deltakelse i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Hovudregel om omvend valdsalarm ved besøks- og kontaktforbod

Vedtak nr. 810, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:130 S (2024–2025) og Innst. 363 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regelverket knytt til elektronisk kontroll av besøks- og kontaktforbod (omvendt valdsalarm) vart endra ved lov 20. desember 2023 nr. 111. Endringane tredde i kraft 8. april 2024. Etter at lovendringa tredde i kraft, viser statistikken ein markant auke i bruken av elektronisk kontroll av besøks- og kontaktforbod, og prognosane tyder på ein vidare auke framover. Riksadvokaten har gitt retningslinjer for påtalemakta som legg til rette for at elektronisk kontroll blir vurdert i alle tilfelle der vilkåra er oppfylte og tiltaket er eigna. Dette tyder på at elektronisk kontroll i stor grad er den praktiske hovudregelen i tilfelle der dette er eit forholdsmessig og eigna vernetiltak.

Det strafferettslege vernet til vektarar og andre utsette yrkesgrupper mot vald og truslar

Vedtak nr. 927, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet i straffeloven §§ 265 og 286 eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold og kroppskrenkelser i forbindelse med utøvelse av yrket.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:203 S (2024–2025) og Innst. 507 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Effekten av endringane i valdtektsføresegna

Vedtak nr. 928, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 132 L (2024–2025) og Innst. 451 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Førstelinjeteneste for rettshjelp

Vedtak nr. 930, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023 og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 103 L (2024–2025) og Innst. 468 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Endringar i forvaringsstraffa

Vedtak nr. 931, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av forvaringsstraffen, herunder innstramning i reglene for å begjære prøveløslatelse, krav til bruk av elektronisk kontroll ved permisjon og prøveløslatelse og en sikrere risikovurdering av domfelte med forvaringsstraff.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:209 L (2024–2025) og Innst. 482 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Manglande svar frå offentleg forvaltning og lang saksbehandlingstid

Vedtak nr. 942, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Offentleg statistikk over venta saksbehandlingstid

Vedtak nr. 943, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (202–-2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Saksbehandlingsreglar ved nye lovforslag

Vedtak nr. 944, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det ved nye lovforslag som innebærer behandling av søknader, og ved større revisjoner av eksisterende søknadsordninger, også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa vil ta omsyn til vedtaket i arbeidet med nye lover som regulerer behandling av søknader til forvaltninga, og ved revisjon av eksisterande ordningar.

Saksbehandlingstida i klareringssaker

Vedtak 948 6 juni 2025

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 7 (2024–2025), Innst. 393 S (2024–2025),

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Vedtaket er under behandling. Regjeringa har beslutta å starte eit arbeid med å modernisere klareringsinstituttet til eit system rusta for fremtida. Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med dette arbeidet. Til grunn for arbeidet har Justis- og beredskapsdepartementet fått ei einmannsutgreiing om korleis klareringsinstituttet bør organiserast, som blei levert i midten av juni 2025. Rapporten, saman med rapporten frå Gjedrem II-utvalet, er no til behandling i Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 960, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, innen våren 2026, utrede og sende på høring et lovforslag som sikrer at politiet ikke straffeforfølger narkotikaovertredelser etter legemiddelloven og mindre alvorlige overtredelser av straffeloven § 231, der lovbryteren yter assistanse, er til stede eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold, med sikte på deretter uten unødig opphold å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 963, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket om tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk og gi veiledning om praksis for å sikre at hensynet til rettssikkerhet og forholdsmessighet ivaretas.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 964, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennom tildelingsbrev legge til rette for at Den høyrere påtalemyndighet følger med på politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotiasaker, herunder ved å føre en åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting. Videre bes regjeringen legge til rette for at Den høyere påtalemyndighet gjennomfører en undersøkelse av tvangsmiddelbruk, tilsvarende den som ble gjennomført i 2022, etter at de foreslåtte endringene i legemiddelloven har virket i ett år.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – Personalsalsaker i interkommunale selskap som enkeltvedtak

Vedtak nr. 966, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om personalsaker i interkommunale selskaper og oppgavesamarbeid fortsatt skal defineres som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, eller om det er mest hensiktsmessig at det utelukkende reguleres gjennom arbeidsmiljøloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – beredskapsheimel

Vedtak nr. 967, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene for bruk av beredskapshjemmelen i forvaltningsloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – automatisert saksbehandling

Vedtak nr. 968, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere virkningene av lovendringene i forvaltningsloven om automatisert saksbehandling og automatiserte avgjørelser innen tre år etter lovens ikrafttredelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – rettleiingsplikta

Vedtak nr. 969, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp overfor forvaltningen gjennom forskrift, veiledninger etc. og understreke at veiledningsplikten først kan anses som oppfylt når informasjonen er mottatt og forstått av den enkelte.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – saksbehandlingstid

Vedtak nr. 970, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte innskjerpe overfor forvaltningen at forvaltningslovens bestemmelser vedrørende krav til saksbehandlingstid og personer og virksomheters rett til svar blir ivaretatt.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 47 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningsllova - administrative sanksjonar

Vedtak nr. 971, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – alternativ til digitale løysingar

Vedtak nr. 972, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan forvaltningen skal imøtekomme behovet for alternative løsninger som ivaretar rettighetene til personer som ikke kan eller ønsker å ta i bruk digitale løsninger.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Generell væpning av norsk politi

Vedtak nr. 1061, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre generell bevæpning av politiet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:89 S (2024–2025) og Innst. 523 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Strengare og meir effektiv praksis for bortvising, utvising og utsending

Vedtak nr. 1219, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene sammen med politiet foretar en gjennomgang av mulighetene for en strengere og mer effektiv praksis for bortvisning, utvisning og utsendelse av utlendinger uten lovlig opphold og uten sterk familietilknytning, som politiet har konkrete holdepunkter for at også er involvert i kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått i oppdrag å saman med politiet se på moglegheitene for ei meir effektiv handtering av bortvising, utvisning og utsending, jf. oppdrag 5 i supplerande tildelingsbrev til UDI nr. 2 datert 30. juni 2025.

Prioritering av utvising ved alvorleg og gjenteken kriminalitet

Vedtak nr. 1220, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene prioriterer utvisning av personer som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. I supplerande tildelingsbrev nr. 2 2025 er det gitt føring til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om å fortsette å prioritere utvising av personar som har begått alvorleg og gjenteken kriminalitet, inkludert narkotikakriminalitet, samt brot på utlendingsloven. UDI og UNE har òg, i samband med revidert nasjonalbudsjett, fått ekstra løyving til utvisingssaker for 2025. Sjå supplerande tildelingsbrev nr 2 til UDI og UNE datert 30. juni 2025. Stortingssesjonen 2023–2024.

1.11.2 Stortingssesjonen 2023-2024

Fritt rettsråd ved utvising av utlending

Vedtak nr. 70, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 fremme et forslag om innføring av fritt rettsråd for flyktninger med barn i Norge, som er foreslått utvist på grunn av brudd på straffeloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet greidde i Prop. 113 L punkt 6.1 ut om korleis vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein ny § 17-18a i utlendingsforskrifta.

Alternativ til utvising av utlending med barn

Vedtak nr. 71, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 følgje opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet greidde i Prop. 113 L (2024–2025) punkt 6.2 ut om korleis vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein ny § 14-1a i utlendingsforskrifta, som tredde i kraft 20. januar 2025.

Advokatordning for innsette i fengsel

Vedtak nr. 83, 21. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen opprette en advokatordning for innsatte i norske fengsler innen 1.1.2025, og komme tilbake til hvordan en slik ordning kan innrettes i løpet av 2024.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Ved lov 20. juni 2025 nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) er nærmare definerte tilfelle av utelukking frå fellesskap, bruk av tryggingsseng og tryggingscelle tekne inn som prioriterte saker utan behovsprøving etter rettshjelpslova. For saker som ikkje er omfatta av det som er teke inn som prioriterte område etter rettshjelpslova, vil det vere mogleg å søke om rettshjelp etter unntaksføresegna i rettshjelpslova § 11. Lovendringane tredde i kraft 1. juli 2025.

Forbod mot marknadsføring av kreditt

Vedtak nr. 109, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:5 S (2023–2024) og Innst. 81 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. EU har vedteke nytt direktiv om forbrukarkredittavtalar, (EU) 2023/2225, som bl.a. inneheld reglar om marknadsføring av kredittavtalar. Frist for iverksetjing av direktivet i EU er 20. november 2026. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med eit høyringsnotat.

Omvend valdsalarm skal vurderast før hemmeleg adresse for barn

Vedtak nr. 136, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 L (2022–2023) og Innst. 89 L (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Omsynet til barnet skal følgje direkte av lova ved elektronisk kontroll av besøksforbod

Vedtak nr. 137, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 L (2022–2023) og Innst. 89 L (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Finansiering av senteret C-REX

Vedtak nr. 139, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt finansiering av senteret C-REX også ut over 2026 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for oppmodingsvedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Departementet foreslår å følgje opp oppmodingsvedtaket med ei noko anna innretning enn vidare finansiering av C-REX. Departementet legg til grunn at Stortingets intensjon med vedtaket er å sikre forsking om dei største terrortrugslane mot Noreg som eit sentralt verkemiddel i arbeidet med å førebyggje radikalisering og framvekst av ekstremisme og terrorisme. Ekstremismefeltet er svært relevant for politikkutforming på feltet og utviklinga og trugselbiletet er i stadig endring. Departementet meiner derfor at det ved behov bør opnast opp for å justere innretninga på dei tematiske rammene som midlane til ekstremismeforsking skal dekke. Vidare at fleire fagmiljø jamleg kan konkurrere om midlar og bidra til å styrke forskinga. Slik sikrar vi eit solid og relevant fagmiljø i Noreg. Sjå elles stortingsmeldinga om førebygging av ekstremisme, Meld. St. 13 (2024–2025). Departementet vil be Noregs forskingsråd om å halde fram å forvalte midlane til forsking på ekstremisme, og å lyse ut midlane i ein ny, open konkurranse, slik Forskingsrådet sjølv tilrår. Gjennomføring av ein slik konkurranse vil ta noko tid, men vil kunne sluttførast innan desember 2026. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår derfor at løyvinga til C-REX blir vidareført ut 2026.

Betre reintegrering av ekstremistar

Vedtak nr. 140, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre reintegrering av ekstreme gjennom forbedrede exit-program, blant annet gjennom å oppdatere veilederen for exit-arbeid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. I Noreg har vi ikkje eit eige nasjonalt exit-program for enkeltpersonar som søker bistand for å trekkje seg ut av ekstreme miljø. Dette arbeidet blir handtert i dei etablerte strukturane som har ansvar for og kompetanse til å førebyggje radikalisering og ekstremisme. Exit-arbeidet blir skreddarsydd til den enkelte som ønskjer seg ut av eit ekstremistisk miljø eller tankesett, og blir gjennomført på tvers av etatar og fagmiljø. Regjeringa vil, som nemnd i Meld. St. 13 (2024–2025), gi relevante underliggjande verksemder i oppdrag til å oppdatere rettleiaren for exit-arbeid.

Oppfølging etter straffesoning

Vedtak nr. 141, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen følge opp evalueringsrapporten om reintegreringstiltak etter endt straffesoning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet legg til grunn at evalueringsrapporten som regjeringa blir beden om å følgje opp, er rapporten Evaluering av forebyggingstiltak mot radikalisering under straffegjennomføringen, som vart utarbeidd av Rambøll på oppdrag frå kriminalomsorga, og offentleggjord i april 2023. Kriminalomsorgsdirektoratet har vurdert rapporten og følgt opp dei relevante tiltaka, gitt direktoratet sine gjeldande budsjettrammer.

Lovverk knytt til teieplikt og informasjonsplikt i samband med lovbrot som blir utførte av barn og unge

Vedtak nr. 160, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for alle relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med spesielt henblikk på mulighetsrommet for informasjonsflyt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 139 L (2022–2023), Innst. 86 L (2023–2024) frå justiskomiteen og Lovvedtak 23 (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Vedtaket blir sett i samanheng med arbeidet til ekspertgruppa som skal greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsutveksling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjonar. Ekspertgruppa blir leidd av professor Asbjørn Strandbakken og skal levere utgreiinga si i løpet av sommaren 2026.

Styrke den kommunale beredskapen for ekstremvêr og følgjehendingar

Vedtak nr. 457, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å styrke den kommunale beredskapen for ekstremvær og følgehendelser, herunder støtte oppunder økt øvingsfrekvens, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred beskriver tiltak for å styrke den kommunale beredskapen. Oppfølgingstiltaka som blir vurderte er bl.a. å skjerpe krava til kunnskapsgrunnlaget som skal leggjast til grunn ved utarbeiding av heilskapleg ROS, og å betre oppfølginga av funn i heilskapleg ROS. I tildelingsbrevet for 2025 har DSB fått i oppdrag å bidra i utarbeidinga av nasjonal klimasårbarheitsanalyse. Analysen skal gje eit heilskapleg bilete av klimasårbarheit i Noreg framover, og vil fungere som eit breitt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med klimatilpassing. Med bakgrunn i dei analysane og vurderingane som er gjorde, vil regjeringa kome tilbake til Stortinget om vidare oppfølging av problemstillinga.

Habilitet

Vedtak nr. 507, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en tverrgående analyse av hvordan departementene driver opplæring i habilitetsregelverket, hvordan det praktiseres, og hvordan embetsverket bistår politisk ledelse. Basert på dette ber Stortinget regjeringen om å vurdere å utforme en felles mønsterpraksis som legges til grunn som et minimum i alle departementene.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein brei gjennomgang av opplegget for opplæring av den politiske leiinga i departementa. Revisjonen inneber bl.a. ei omstrukturering av Håndbok for politisk ledelse, slik at handboka tydelegare skil mellom forhold som angår arbeidsvilkåra for den politiske leiinga i departementa på den eine sida, og oversikt over generelle rettsreglar som skal sikre tillit til avgjerdene som blir tekne av departementa og regjeringa på den andre. Det er også innført felles retningslinjer for opplæring av den politiske leiinga i dei enkelt departementa, med utgangspunkt i standardiserte plansjar som er utarbeidde i samarbeid mellom Statsministerens kontor og dei enkelte fagdepartementa. Det vil bli gjennomført felles samlingar for dei som skal halde opplæring i departementa. Opplæringa omfattar ikkje berre habilitetsregelverket, men det er eit sentralt tema. Spørsmålet om offentlegheit rundt habilitetsvurderingar blir òg teke opp. I utgangspunktet er habilitetsvurderingar interne i departementa eller i regjeringa, men i dei tilfella der det ligg føre habilitetsutfordringar, er det praksis for å opplyse om at det har blitt gjort ei vurdering. Den konkrete habilitetsvurderinga blir normalt ikkje gitt ut. Bakgrunnen for det er behovet for å leggje til rette for at dei som ønskjer det, skal kunne få bistand til habilitetsvurderinga i fortrulegheit. Forholdet som personen har behov for å undersøke, kan vere av personleg karakter, og det er viktig at omsynet til openheit ikkje kjem i vegen for moglegheita til den politiske leiinga til å ha fortrulege drøftingar med embetsverket sitt. Dersom ein har konkludert med at ein statsråd er inhabil, er det vanleg å opplyse kort om årsaka til inhabiliteten. Inhabilitet på eige område inneber òg at det blir utnemnt ein setjestatsråd.

Habilitet

Vedtak nr. 508, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen fremme en proposisjon med forslag til fornyelse av habilitetsreguleringen i forvaltningsloven basert på NOU 2019: 5. Proposisjonen må fremmes i tide for at den kan behandles av Stortinget i inneværende stortingsperiode.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp i Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven), som vart fremma i april 2025.

Habilitet

Vedtak nr. 509, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gjøre en gjennomgang av gjeldende rutiner og regelverk, der man både er tydeligere på hvilke føringer som er regulert på hvilket nivå, og samtidig vurderer hva som bør reguleres på hvilket nivå.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. I arbeidet med Prop. 79 L (2024–2025) (ny forvaltningslov) har det blitt gjort ei grundig vurdering av kva for reglar som bør følgje av lova, og det er gjort ei grundig vurdering av rutinar og retningslinjer i samband med oppfølginga av vedtak nr. 507.

Habilitet

Vedtak 510, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en rutine om å skriftliggjøre habilitetsvurderinger gjort av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. I Prop. 79 L (2024–2025) (ny forvaltningslov) er det gitt føringar for når det er behov for å skriftleggjere habilitetsvurderingar.

Habilitet

Vedtak 511, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere en større grad av åpenhet om habilitetsvurderinger som foretas i departementene av politisk ledelse i departementene.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024)

Vedtaket har blitt følgt opp. Som nemnt i omtalen av oppfølginga av vedtak nr. 507 blir spørsmålet om offentlegheit rundt habilitetsvurderingar av den politiske leiinga i departementa teke opp i opplæringa i habilitetsregelverket. I utgangspunktet er slike habilitetsvurderingar interne i departementa eller i regjeringa, men i dei tilfella der det ligg føre habilitetsutfordringar, er det praksis for å opplyse om at det er gjort ei vurdering. Den konkrete habilitetsvurderinga gir ein normalt ikkje ut. Bakgrunnen for det er behovet for å leggje til rette for at dei som ønskjer det, skal kunne få bistand til habilitetsvurderinga i fortrulegheit. Forholdet som personen har behov for å undersøke, kan vere av svært personleg karakter, og det er viktig at omsynet til openheit ikkje kjem i vegen for moglegheita til den politiske leiinga til å ha fortrulege drøftingar med embetsverket sitt. Dersom ein har konkludert med at ein statsråd er inhabil, er det vanleg å opplyse kort om årsaka til inhabiliteten. Inhabilitet på eiget område inneber òg at det blir utnemnt ein setjestatsråd.

Oppfølginga av vedtaket blir sett i samanheng med prosessar som er knytte til oppfølginga av vedtak nr. 507.

Forsyningstryggleik – oppfølging av totalberedskapskommisjonen

Vedtak nr. 561, 18. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vektlegge Norges beredskapspotensial i den videre oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og Innst. 258 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. På bakgrunn av bl.a. Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 har regjeringa i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldinga påpekt at nok og trygg mat er ein forutsetning for eit samfunn, og regjeringa har prioritert å styrke norsk matproduksjon og tiltak for auka mattryggleik høgt sidan den tilrådde. Norsk matforsyning er basert på nasjonal produksjon og fordeling av råvarer frå landbruk, fiskeri og havbruk samt import av rå- og ferdigvarer. Regjeringas politikk om økt sjølvforsyning, beredskapslagring av korn og eit sterkt jordvern vil gi synlege resultat i form av auka beredskap og tryggleik. Regjeringa har derfor i meldinga varsla at vi vil legge til rette for auka samarbeid med nordiske land om mattryggleik og matberedskap, bygge opp beredskapslagringen av matkorn til tre månaders forbruk, auke graden av sjølvforsyning av jordbruksvarer og sikre eit sterkt jordvern, redusere vår avhengigheit til andre kva gjeld kritiske varer eller funksjoner og sikre eit godt samarbeid om forsyningstryggleik med allierte og nære strategiske partnarar.

Forsyningstryggleik – sikre mest mogleg normal handel med og produksjon av mat i kriser

Vedtak nr. 562, 18. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at kritiske samfunnsfunksjoner gis fortrinn ved kriser slik at blant annet handel og produksjon av matvarer går mest mulig normalt under en krise.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og Innst. 258 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere vedtaket i samband med arbeidet med oppfølginga av Totalberedskapsmeldinga og regjeringas nye Nasjonale tryggleiksstrategi. Nasjonal tryggleiksstrategi slår bl.a. fast at vi må ha god matvareberedskap og trygg mat- og vann forsyning.

Utgreiing av forslag til lovfesting av kommunale handlingsplanar

Vedtak nr. 613, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og sende lovforslag på høring innen våren 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Ei tverrdepartemental arbeidsgruppe under leiing av Justis- og beredskapsdepartementet, med representantar frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, har følgt opp oppmodingsvedtaket og greidd ut lovfesting av kommunale handlingsplanar. Utgreiinga, med tilråding, vart ferdigstilt sommaren 2025.

Utvide målgruppa for barnehusa

Vedtak nr. 616, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av planperioden (2024–2028) utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde mistenkte barn, innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Frå 2024 er målgruppa for barnehusa utvida slik at mistenkte under 16 år i saker som gjeld seksuelle overgrep, er omfatta òg. Med utgangspunkt i erfaringane som blir innhenta, vil regjeringa planleggje for ei utviding av målgruppa slik at ho omfattar mindreårige som er mistenkte for dei same typane lovbrot som gjeld for mindreårige fornærma i dag.

Forslag om å utvide målgruppa for barnehusa til barn mellom 16 og 18 år

Vedtak nr. 617, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvdel av planperioden (2024–2028) utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide målgruppen for barnehusene, slik at også barn mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagte avhør på lik linje med andre barn».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket krev ei nærmare utgreiing som førebels ikkje er igangsett. Det må bl.a. greiast ut om ei utviding av målgruppa for tilrettelagt avhøyr vil innebere ei utviding av tilgangen til å forklare seg utanfor retten òg, sidan fleire då vil bli omfatta av føresegna om tilrettelagde avhøyr.

Gjennomgang av reglane for dødsstadsundersøkingar

Vedtak nr. 618, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene om dødsstedsundersøkelse når barn dør plutselig og uventet, og vurdere behovet for lovendringer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I ei tolkingsfråsegn frå 2009 har Lovavdelinga gitt uttrykk for at det er tvilsamt om ein kan etablere ei ordning med obligatorisk dødsstadsundersøking innanfor ramma av Grunnlova § 102 (og EMK artikkel 8), men det er ikkje gjort ei full ny vurdering av dette spørsmålet. Det kan ikkje utelukkast at det kan vere rom for å gi reglar som opnar for dødsstadsundersøking i fleire tilfelle enn i dag, men det føreset krevjande rettslege vurderingar.

Før det eventuelt blir sett i gang nærmare vurderingar av det rettslege handlingsrommet, må behovet for obligatorisk dødsstadsundersøking, og korleis ei slik ordning bør avgrensast, greiast ut.

Endringar i politilova og vaktverksemdlova

Vedtak nr. 634, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nytt forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven § 2. I arbeidet med et nytt forslag må berørte parter involveres, med hensikt å unngå negative følger for yrkesgrupper som jobber på lufthavner.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 45 L (2023–2024) og Innst. 275 L (2023–2024) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet jobbar med forslag til endringar i verkeområdet til vaktverksemdlova og vil etter planen leggje fram ein ny lovproposisjon hausten 2025.

Tiltak mot æreskriminalitet, lik rett til skilsmisse

Vedtak nr. 658, 23. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje og at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 96 S (2023–2024) og Innst. 320 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Organisering av advokatverksemd

Vedtak nr. 719, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet som en del av rettshjelpforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift § 9 som tidligere foreslått i høring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 61 L (2023–2024) Lov om endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.), Innst. 392 L (2023–2024) og Lovvedtak 84 (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Evaluering av valdserstatningslova

Vedtak nr. 723, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2023–2024) og Innst. 415 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Oppdraget med å evaluere lova vart tildelt i januar 2025, og evalueringa er i rute. Den endelege rapporten blir levert i juni 2026.

Fri rettshjelp til offer for lønnstjuveri

Vedtak nr. 727, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:142 S (2023–2024) og Innst. 376 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp, jf. Prop. 103 L (2024–2025), Innst. 468 L (2024–2025) og Lovvedtak 114 (2024–2025). Lovvedtaket inneber at innkrevjing av lønn blir ein prioritert sakstype på rettsrådsstadiet. Tidspunktet for i kraftsetjing avhenger av at det blir løyvd midlar til formålet.

Førehandsdeklarering av inn- og utførsel av kontantar

Vedtak nr. 753, dato 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektronisk forhåndsdeklarering av større pengeverdier som skal fraktes inn og ut av landet, samt innføre krav om å opplyse om pengenes opprinnelse, og komme tilbake til Stortinget om dette innen revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med Finansdepartementet gi eit oppdrag til relevante etatar i løpet av hausten 2025.

Opprette nytt politirolleutval

Vedtak nr. 754, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg hvor målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være fremover, og hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Den 24. juni 2025 sette regjeringa ned eit utval som skal bidra til å definere og tydeleggjere politirolla. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Fleirårige planar for politiet

Vedtak nr. 755, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa arbeider med å innføre langtidsplanar for politiet. Langtidsplanarbeidet er delt inn i to trinn. Regjeringa vil i første trinn prioritere tiltak for å få kontroll på den underliggjande utgiftsveksten og effektivisere drifta for å få ei berekraftig utvikling av politiet. For å sikra ei tydeleg retning i første del av langtidsplanarbeidet, er samfunnsmålet konkretisert i tre effektmål, høvesvis eit politi som har effektiv ressursutnytting, eit politi som har føreseielege rammevilkår som gir handlingsrom til utvikling, og eit politi som har ein oppgåveportefølje som støttar opp under samfunnsoppdraget. I trinn 2 av langtidsplanarbeidet er ambisjonen ei meir gjennomgripande endring i retning av ei meir kunnskapsbasert styring og utvikling av politisektoren. Her inngår politirolleutvalgets utgreiing, som vil leggje til rette for å behandle retningsval for politiet. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Utgreiing av søknadsplikt ved kjøp av visse eigedommar i Noreg

Vedtak nr. 758, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede en plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, herunder om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I totalberedskapsmeldinga går det fram at regjeringa vil auke kontrollen med eigedom av omsyn til nasjonal tryggleik. Regjeringa vil greie ut pliktig eigarskapsregistrering for å oppnå tilstrekkeleg oversikt over og kontroll med eigarskap til fast eigedom, og vil foreslå nødvendige regelendringar som sikrar ein godkjenningsmekanisme for kjøp av visse eigedommar. Kartverket har gjennomført ei konseptvalutgreiing for pliktig eigarskapsregistrering. Rapporten vart overlevert til kommunal- og distriktsministeren 19. juni 2025. Regjeringa arbeider med å finne ei formålstenleg innretning på ein godkjenningsmekanisme for kjøp av visse eigedommar.

Nasjonal tryggleiksstrategi

Vedtak nr. 762, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:124 S (2023–2024) og Innst. 414 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Den nasjonale tryggleiksstrategien vart lagt fram 8. mai 2025, som den første samla strategien for å styrke Noregs tryggleik. Strategien gjev ei oversikt over dei grunnleggjande tryggleiksinteressene til landet, vurderer den aktuelle tryggleikssituasjonen, og peikar ut dei viktigaste strategiske prioriteringane framover.

Forelding av krav som er under klagebehandling

Vedtak nr. 766, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å sikre at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe så lenge et krav er gjenstand for klagebehandling i forvaltningen eller gjenstand for klagebehandling hos privat motpart.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:75 S (2023–2024) og Innst. 418 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Bevisførsel om opplysning som er underlagd teieplikt hos Sivilombodet

Vedtak nr. 767, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp brev til Stortingets presidentskap fra Sivilombudet av 20.april 2023 om – Oppfølging av Dokument 21 (2020–2021) – bevisførsel om opplysning underlagt taushetsplikt hos Sivilombudet – og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som ivaretar intensjonen i brevet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er, Dokument 21 (2020–2021) og Innst. 352 L (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Utanlandske kvinner som blir utsette for vald, vidare opphald

Vedtak nr. 771, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringsforslag vedrørende oppfølgingen av kvinner som utsettes for vold, men som ikke tør å be om hjelp av bekymring for å bli sendt til hjemlandet. Saken må inkludere en vurdering av utlendingsloven § 53 b, som i dag regulerer fortsatt opphold etter samlivsbrudd på bakgrunn av vold.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 99 L (2023–2024) Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger) og Innst. 427 L (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Lov om forbrukarleige av ting

Vedtak nr. 916, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

1.11.3 Stortingssesjonen 2022–2023

Nasjonalt førebyggingsprogram mot partnarvald og partnardrap

Vedtak nr. 132, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med den nyetablerte direktoratsgruppa som følgjer arbeidet mot vald mot barn og vald i nære relasjonar for utforming av eit nasjonalt førebyggingsprogram. Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som har sekretariatsansvar for partnardrapskommisjonen, deltek i direktoratsgruppa.

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar

Vedtak nr. 133, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen påse at kommunene, enten i egen regi eller i interkommunalt samarbeid, har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling og må sjåast i samanheng med vedtak nr. 613 av 7. mai 2024.

Betre dokumentering og informasjonsutveksling i hjelpeapparatet

Vedtak nr. 136, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bedre dokumentasjonsrutiner og styrke kompetansen på reglene om informasjonsutveksling mellom politi og annet hjelpeapparat, i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Vedtaket blir sett i samanheng med arbeidet til ekspertgruppa som skal greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsutveksling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitetet, ekstremisme og mishandling i nære relasjonar. Ekspertgruppa skal levere utgreiinga si i løpet av sommaren 2026. Det er sett i gang spreiing av informasjon om rettleiar for teieplikt, opplysingsrett og opplysingsplikt, gitt ut av Justis- og beredskapsdepartementet i 2023, i regi av nettstadene dinutvei.no og plikt.no.

Elektronisk kontroll ved fotlenke med GPS-sendar for forvaringsdømde

Vedtak nr. 139, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre adgang til å sette vilkår om elektronisk kontroll ved fotlenke med GPS-sender for forvaringsdømte under permisjon fra soning, og om nødvendig fremme forslag om nødvendige lovendringer for å oppnå formålet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:261 S (2021–2022) og Innst. 93 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling. Eit forslag som følgjer opp oppmodingsvedtaket, vart sendt på høyring 8. mai 2024, sjå høyring av forslag til endring av straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring mv. (bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen), punkt 7.7 Nærmere om forslaget om å åpne for bruk av digitale kontrolltiltak ved utganger og prøveløslatelse fra forvaring. Høyringsfristen var 2. september 2024. Departementet følgjer no opp høyringa.

Greie ut forliksrådsordninga

Vedtak nr. 445, 5. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre den.»

Dokumenta som ligg til grunn for saka, er Dokument 8:6 S (2022–2023) og Innst. 123 S (2022–2023).

Vedtaket er følgt opp. På oppdrag frå Justisdepartementet leverte Politihøgskolen ein rapport om forliksrådsordninga i januar 2025. Rapporten er til oppfølging i departementet. Statens sivilrettsforvaltning har fått i oppdrag å sjå på innretninga av opplæringa av medlemmene i forliksråda. Dei har utvikla eit nytt system for opplæring som starta i januar 2025, og jobbar vidare med utvikling av kurs og opplæringssystem.

Endringar i tvistelova – innstilling av saker i forliksrådet som følgje av lang behandlingstid

Vedtak nr. 616, 25. april 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i tvisteloven kapittel 6 for saker som kreves innstilt som følge av at behandlingen ikke er avsluttet innen fristen i § 6-11 fjerde ledd.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 273 L (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Sakskostnader i sivile saker

Vedtak nr. 618, 25. april 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 34 L (2022–2023) og Innst. 273 L (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Enklare og meir forbrukarvennleg regelverk for gåvekort

Vedtak nr. 644, 9. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking av forbrukernes rettigheter ved erverv og bruk av gavekort. Videre bes regjeringen vurdere innføring av et forbud mot at gavekortutsteder kan trekke gebyr fra kortet etter at det er solgt og overlevert til kunden, samt å innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet. Det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:122 S (2022–2023) og Innst. 299 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Stortingsmelding om kriminalomsorga

Vedtak nr. 653, 11. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen, som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen, utrede de samlede behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinnelige og mannlige innsatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:152 S (2022–2023) og Innst. 318 S (2022–2023).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa la fram Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge 20. juni 2025.

A-krimsenter

Vedtak nr. 729, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:198 S (2022–2023) og Innst. 388 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling i eit samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Eit lovforslag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet vart sendt på høyring i starten av juli 2024, med høyringsfrist 15. oktober 2024.

1.11.4 Stortingssesjonen 2021–2022

Ny rettshjelpsordning

Vedtak nr. 35.49, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp i løpet av våren 2023, og vurdere ulike tiltak som kan forsterke rettshjelpsordningen for befolkningen, herunder forslagene i NOU 2020: 5»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket har blitt følgt opp, dels gjennom lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelpsloven (ny modell for økonomisk behovsprøving) som vart vedteken av Stortinget i desember 2023, og dels gjennom Prop. 103 L (2024–2025), Innst. 468 L (2024–2025) og Lovvedtak 114 (2024–2025). Forslag til ny rettshjelpsforskrift vart sendt på høyring med frist 26. august 2024, og trer i kraft hausten 2025.

Utgreiing av fråvikelege lovreglar om sambuarskap

Vedtak nr. 372, 3. februar 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig samboerlov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:5 S (2021–2022) og Innst. 121 S (2021–2022) frå familie- og kulturkomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sambuarlovutvalet vart oppnemnt i mars 2023. Utgreiinga frå utvalet, NOU 2025: 6 Samboerloven – Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere, vart overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 23 mai 2025. Utgreiinga er sendt på offentleg høyring, med frist for innspel 1. desember 2025.

Straffeføresegn om seksuell utnytting av barn

Vedtak nr. 420, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordet ‘livssituasjon’ i straffeloven § 295 første ledd bokstav c bør endres til ‘situasjon’, slik at bestemmelsen rammer det ‘å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon’.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:26 S (2021–2022) og Innst. 177 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. I Prop. 132 L (2024–2025) som vart fremma i april 2025, vart det foreslått at straffelova § 295 første ledd bokstav c skulle endrast slik at føresegna rammar den som skaffar seg sjølv eller ein annan seksuell omgang, eller får nokon til å utføre handlingar som svarer til seksuell omgang med seg sjølv, ved «å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon». Lovforslaget vart einstemmig vedteke av Stortinget, jf. Innst. 451 L (2024–2025) og lovvedtak 112 (2024–2025), og tredde i kraft 1. juli 2025.

Organisering av advokatverksemd

Vedtak nr. 504, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift etter § 19 andre ledd, hvor forsikringsselskap kan tilby advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), Innst. 234 L (2021–2022) og Lovvedtak 61 (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Vedtak nr. 506, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen iverksette forskrift for berørte forsikringsselskap i god tid før overgangsreglene som vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsettingen av advokatloven, utløper i tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), Innst. 234 L (2021–2022) og Lovvedtak 61 (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Vurdering av naturskadeforsikringsordninga

Vedtak nr. 579, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet.»

Dokumenta som ligg til grunn for forslaget, er Prop. 62 L (2021–2022) og Innst. 308 L (2021–2022).

Vedtaket har blitt følgt opp. Departementet vurderte moglegheitene for å innrette naturskadeforsikringslova slik at ho betre tar omsyn til førebygging, i høyringsnotat om ny naturskadeforsikringslov 24. juni 2024.

Utgreiing av meldeplikt for norske tenesteleverandørar

Vedtak nr. 581, 30. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:126 S (2021–2022) og Innst. 309 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet ser denne saka i samanheng med EUs forslag om å innføre ei tilsvarande plikt, men EUs arbeid er forseinka, då det ikkje er semje om heile forordninga. Ei mellombels forordning er vedteken, som gir tenestetilbydarane ein heimel til å melde frå om mogleg overgrepsmateriale, og forordninga vil bli teken inn i norsk rett ved ikraftsetjinga av den nye e-komlova. I samband med arbeidet er det gjennomført ein høyring av et tidligare utkast frå Kommisjonen, og ei interdepartemental arbeidsgruppe har hatt fleire møter, også med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom), Kripos og Datatilsynet. Da forhandlingane i EU har tatt lenger tid enn venta, er den mellombelse forordninga forlenga til 3. april 2026, og anmodningsvedtaket vil følgast opp innafor den endelege forordninga i EU når denne er vedteke.

Regelverk om varsling frå kriminalomsorga

Vedtak nr. 582, 30. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen, der hensynet til fornærmede og etterlatte vektlegges sterkere enn det som ligger i dagens regler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:133 S (2021–2022) og Innst. 311 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Eit forslag om varslingsplikt for kriminalomsorga om straffegjennomføringa til domfelte har vore på høyring. Høyringsfristen gjekk ut 1. april 2025 og høyringa er no til oppfølging i departementet.

Tryggleik for personar med funksjonshindring

Vedtak nr. 654, 3. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan myndighetene kan treffe nødvendige tiltak for å sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner i hele krisespekteret, og sikre at funksjonshindredes organisasjoner høres i forbindelse med dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:213 S (2021–2022) og Innst. 367 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling og vil sjåast i samanheng med pågåande arbeidet med utvikling av nytt vernekonsept og nye kriterium for bygging av vernerom. Forslag til nytt regelverk vil bli sendt på alminneleg høyring slik at også funksjonshindras organisasjonar vil bli høyrt.

Forbod mot sal av forfalne fordringar

Vedtak nr. 795, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:200 S (2021–2022) og Innst. 373 S (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil behandle vedtaket i samband med arbeidet med ny inkassolov og sjå vedtaket i samanheng med reglar i direktiv (EU) 2021/2167 om kredittenestefirma og kredittkjøparar og direktiv (EU) 2023/2225 om forbrukarkredittavtalar.

1.11.5 Stortingssesjonen 2020–2021

Utviding av avverjingsplikta

Vedtak nr. 47, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om avvergingsplikten i straffeloven § 196 bør utvides til også å omfatte flere straffbare handlinger, særlig straffeloven §§ 257, 260, 261, 272 b, 292, 293, 294, 300,301, 302, 304 og 305.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 66 L (2019–2020) og Innst. 41 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Lovbrot som nemnde i straffelova § 293 (grov valdtekt), § 300 (minstestraff for valdtekt til samleie av barn under 14 år) og § 301 (grov valdtekt av barn under 14 år) var omfatta av avverjingsplikta allereie då oppmodingsvedtaket vart fatta, jf. at § 291 (valdtekt) og § 299 (valdtekt av barn under 14 år) er, og var, nemnde i § 196. Straffelova § 292 er oppheva med verknad frå 1. juli 2025. Resten av vedtaket er under behandling. Lovutvalet om negativ sosial kontroll m.m. har i NOU 2024: 13 foreslått at avverjingsplikta blir utvida til å omfatte lovbrota som er nemnde i straffelova § 261 (omsorgsunndraging). Utgreiinga vart send på høyring 28. juni 2024, med høyringsfrist 28. oktober 2024.

Forelding av lovbrot mot mindreårige

Vedtak nr. 50, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 66 L (2019–2020) og Innst. 41 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Sjå òg vedtak nr. 1159 av 7. juni 2021.

Tilgjengelege dopingopplysningar

Vedtak nr. 64, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov for endring av lovgivning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:95 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Straff for den som tener pengar på idrettsprestasjonar som følgje av doping

Vedtak nr. 65, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:95 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern

Vedtak nr. 206, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer som innenfor rammen av internasjonale forpliktelser gir et klarere skille mellom konvensjonstatus (asyl) og subsidiær beskyttelse, gjennom å begrense retten til familiegjenforening samt utvide bruken av midlertidige tillatelser ved subsidiær beskyttelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:71 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling.

Klarlegging av identitet

Vedtak nr. 208, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen stille de samme krav til klarlegging av identitet for permanent oppholdstillatelse og familieetablering som for statsborgerskap.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:71 L (2020–2021).

Det blir lagt til grunn at intensjonen bak oppmodingsvedtaket er eit ønske om strengare kontroll av identiteten til utlendingar med opphaldsløyve i Noreg. Departementet meiner at det å kjenne identiteten til utlendingar som oppheld seg i Noreg er viktig både for utlendingsstyresmaktene og for politiet. Ein gjennomgang av regelverk og praksis viser likevel at innføring av vilkår om klarlagt identitet i dei to nemnde sakstypane berre i svært avgrensa grad vil innebere ein høgare juridisk terskel samanlikna med dei gjeldande vilkåra om dokumentert og sannsynleggjord identitet. Unntaka frå ID-krava er tilnærma identiske i statsborgarforskrifta og utlendingsforskrifta. Eit endra beviskrav vil få utslag i ein svært liten del av søknadene. Samtidig vil saksbehandlinga bli meir ressurskrevjande, og truleg òg føre til auka ressursbruk til rettleiing til søkarar og intern opplæring. Det blir bl.a. vist til at vedtaket inneber at ID-kravet i saker om familieinnvandring blir ulikt i saker om etablering og gjenforeining, slik at utlendingsstyresmaktene må vurdere kva kategori saken fell inn under (utan at dette skiljet elles har nokon praktisk betydning for saka).

Samla sett meiner departementet at tiltaket berre i svært avgrensa grad sikrar betre ID-kontroll, samtidig som saksbehandlinga vil bli meir ressurskrevjande, særleg i saker om familieinnvandring. Regjeringa foreslår at vedtaket blir oppheva.

Høgare straff for barn som er involverte i gjenteken kriminalitet

Vedtak nr. 443, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Tiltak for å auke talet på inndragingar

Vedtak nr. 446, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode legge fram tiltak og forslag til lovendringer for å øke omfanget av antallet inndragninger og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og i straffesaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa fremma 24. september 2021 ei rekkje forslag til endringar som bidreg til eit meir effektivt og pedagogisk regelverk om inndraging, sjå Prop. 241 L (2020–2021). Forslaga vart vedtekne av Stortinget i april 2022, jf. lov 8. april 2022 nr. 22 om endringer i straffeloven mv. (klargjøring av inndragningsregler m.m.), og tredde i kraft 1. juli 2022. Regjeringa la 22. mars 2024 fram ei stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, sjå Meld. St. 15 (2023–2024). I meldinga er det foreslått ei rekkje tiltak for å betre resultata innanfor inndraging av utbytte, inkludert endringar i lovverket. Eit lovforslag om sivilrettsleg inndraging av utbytte frå straffbare handlingar har vore på høyring, og regjeringa vil følgje opp forslaget med ein proposisjon med forslag til lovendringar som kan handsamast i inneverande stortingssesjon, sjå òg vedtak nr. 473, 20. februar 2025.

Fornyingsordning for barneomsorgsattest

Vedtak nr. 627, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjeninnføre en fornyelsesordning for barneomsorgsattest.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:136 S (2019–2020) og Innst. 210 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet har fått vurderingar og førebelse berekningar frå Politidirektoratet av økonomiske og administrative konsekvensar ved å innføre ei fornyingsordning for politiattestar generelt og barneomsorgsattestar spesielt. Departementet vurderer behovet for regelendringar og eventuelle andre tiltak. Sjå òg omtale under vedtak nr. 628 av 18. februar 2021.

Gjennomgang av barneomsorgsattestordninga

Vedtak nr. 628, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av barneomsorgsattestordningen, som også innbefatter en utredning av digitale forenklingsmuligheter, en vurdering av muligheten for informasjonsdeling av gjeldende lovbrudd i andre land og en vurdering av om straffeloven § 272 og § 273 skal være en del av politiattesten.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:136 S (2019–2020) og Innst. 210 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet arbeider med ein gjennomgang av barneomsorgsattestordninga. Departementet har fått vurderingar og førebelse berekningar frå Politidirektoratet av økonomiske og administrative konsekvensar av ulike digitale forenklingsmoglegheiter. I samråd med andre involverte departement vurderer Justis- og beredskapsdepartementet behovet for å utvide barneomsorgsattesten slik at han gir merknader om fleire straffebod. Sjå òg omtale under vedtak nr. 627 av 18. februar 2021.

Oppretting av eit nasjonalt våpenregister

Vedtak nr. 681, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt våpenregister som legges til Brønnøysundregistrene og til Nordland politidistrikt med forvaltning i Mosjøen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 29 (2019–2020) og Innst. 248 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Politidirektoratet har fått i oppdrag å setje i gang eit prosjekt for ei ny digital våpenforvaltning, der ein tek omsyn til dette oppmodingsvedtaket. Brønnøysundregistera og Politidirektoratet har inngått ein avtale for å utvikle ei digital løysing for våpenforvaltning som er planlagt ferdigstilt innan utgangen av 2025. Parallelt har Brønnøysundregistera starta utviklinga av eit nytt nasjonalt våpenregister. Arbeidet med å etablere eit våpenforvaltningskontor i Mosjøen er i gang, og oppstarten er planlagd i løpet av hausten 2025.

Identitetsskjerming for polititilsette

Vedtak nr. 682, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikre full identitetsskjerming for politiansatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 29. (2019–2020) og Innst. 248 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. NOU 2024: 5 Maktens ansikt – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?, som vart overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2024, har vore på høyring med frist 15. august 2024. Departementet vurderer korleis forslaga i utgreiinga skal følgjast opp.

Straff for å tvinge barn til utlandet

Vedtak nr. 712, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:137 S (2019–2020) og Innst. 269 S (2020–2021) frå familie- og kulturkomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Lovutvalet om negativ sosial kontroll mv. har sett nærmare på kva straffebod som gjeld i saker der barn og unge ufrivillig blir etterlatne i utlandet, og om det er behov for å klargjere heimlar i straffelova som held foreldre ansvarlege dersom barn blir sende på utanlandsopphald mot sin eigen vilje. I NOU 2024: 13 peikar utvalet på at ein del ufrivillige utanlandsopphald vil bli ramma av straffelova § 254 (om fridomsrøving), § 261 (om omsorgsunndraging) eller § 288 (om å etterlate nokon i hjelpelaus tilstand). Utvalet foreslår fleire lovendringar for å styrke barns strafferettslege vern mot skadelege utanlandsopphald, mellom anna nye føresegner om utreiseforbod i barnevernslova og ei endring i straffelovens føresegn omsorgsunndraging slik at ho omfattar brot på utreiseforbod. I Prop. 159 L (2024–2025), som vart fremma i juni 2025, har regjeringa følgt opp dette forslaget. Etter lovforslaget kan barneverns- og helsenemnda vedta straffesanksjonerte utreiseforbod for barn i tilfelle der det er ein nærliggjande fare for at barnet vil bli utsett for mishandling, alvorleg fare for livet eller helsa til barnet eller annan alvorleg omsorgssvikt i utlandet. Barnevernstenesta kan treffe straffesanksjonerte akuttvedtak. Som varsla i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald for 2025–2028 vil regjeringa vurdere dei andre forslaga til lovutvalet.

Nasjonal langtidsplan for beredskap

Vedtak nr. 729, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal langtidsplan for beredskap, som ser beredskapsressursene nasjonalt og regionalt i en sammenheng og legger grunnlaget for konkrete planer for utbedringer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Langtidsplanen for sivil beredskap skal leggje til rette for langsiktig og heilskapleg styring, planlegging og utvikling av sentrale beredskapsressursar i sivile sektorar, og sikre evna til å prioritere på tvers av sektorar, jf. totalberedskapsmeldinga. Arbeidet med å utvikle planen er starta. Ho må favne breidda i beredskapsarbeidet, men samstundes kunne spissast mot utvalde beredskapsområde eller utfordringar dersom utfordringsbiletet tilseier det. Planen må òg avstemmast med strategiske dokument i ulike sektorar, som Nasjonal transportplan og Langtidsplanen for forsvarssektoren. Vidare må planen utviklast over tid, og utviklingsarbeidet må sjåast i samanheng med etableringa av den nye rådsstrukturen (sjå Del 1, tryggleik i samfunnet, tiltak). Innspel frå tilstandsvurderingane i den nye rådsstrukturen vil vere viktige bidrag til utarbeidinga av planen.

Totalberedskapsutval

Vedtak nr. 730, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere et fast totalberedskapsutvalg som rapporterer til regjeringen hvert år, slik at man sikrer koordinert ledelse overordnet og på tvers, og helhetlige og koordinerte trusselvurderinger. Både beredskapsmyndigheter, samfunnets organisasjoner og næringsliv skal være representert i utvalget.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa etablerer ein ny rådsstruktur for tilstandsvurderingar og beredskapsplanlegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Privat næringsliv og frivillige skal vere involverte i strukturen. På sentralt nivå vil det bli peika ut kritiske samfunnsområde med eit ansvarleg departement for kvart område. Innanfor desse områda skal det etablerast eit råd leia av departementet, med høveleg deltaking frå private og frivillige aktørar. Rådsstrukturen skal mellom anna brukast til å utarbeide tilstandsvurderingar, som skal vere ein del av grunnlaget for regjeringa sine prioriteringar knytte til arbeidet med tryggleik og beredskap.

Nordisk samarbeid innan samfunnstryggleik

Vedtak nr. 739, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av muligheten for tettere samarbeid med nordiske naboland knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, herunder felles sikkerhetsklarering, planverk på tvers av landegrensene og øvelser på tvers av landegrensene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sidan 2021 har det vore ei brei intensivering av både sivilt og militært samarbeid mellom dei nordiske landa, både gjennom tidlegare eksisterande samarbeidsarenaer som Haga-samarbeidet og NORDEFCO, men òg gjennom NATO etter at Sverige og Finland vart med.

Når det gjeld tryggingsklareringar, finst det i dag tryggingsavtalar mellom Noreg og dei nordiske nabolanda som gjer det mogleg å utveksle gradert informasjon mellom landa. Avtalane omfattar òg gjensidig godkjenning av kvarandre sine tryggingsklareringar. Vidare vil Sverige og Finland bli innlemma i NATOs system for tryggingsklareringar og deltaking i gradert informasjonsdeling, noko som vil gjere samhandlinga enklare.

Brann til sjøs

Vedtak nr. 742, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke Redningsselskapet og gjennomgå hvordan de kan bistå brann- og redningsetaten ved brann til sjøs.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Tilskotet til Redningsselskapet (RS) har hatt ein jamn og kraftig auke dei seinare åra, frå om lag 56 mill. kroner i 2013 til om lag 140 mill. kroner i 2023.

Tilfluktsrom

Vedtak nr. 743, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes slik at de holdes i stand samt inngår som en del av den nasjonale beredskapen i forbindelse med for eksempel migrasjon, pandemi eller forsyningskrise.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp ifm. Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Oppmodinga er vurdert og viser at det er lite formålstenleg å nytte eksisterande private tilfluktsrom til andre beredskapsformål, bl.a. grunna klargjeringstid og at tilfluktsromma er byggeigar sin eigedel. I tillegg vil ei bandlegging av areala til beredskapsformål gå ut over eigar sin råderett over eigen eigedom. Enkelte offentlege tilfluktsrom har ein fleirbruksfunksjon. Slik funksjonalitet vil også vere relevant å vurdere ved ei eventuell framtidig etablering av offentlege tilfluktsrom eller dekningsrom.

ADR-kontroll

Vedtak nr. 799, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å overføre myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjente tungbilverksteder.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021) frå transport- og kommunikasjonskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. DSB har vurdert moglegheita for å overføre myndigheit til å gjennomføre ADR-kontroll til både godkjende tungbilverkstader og andre godkjende køyretøyverkstader som er godkjende som kontrollorgan for periodisk køyretøykontroll (PKK) òg. Det er Statens vegvesen som utfører ADR-kontroll i dag, medan PKK blir utført av private aktørar. Det er ca. 4 500 ADR-godkjende køyretøy i Noreg, og berre omkring 1 800 av desse er tunge køyretøy. Til samanlikning blir det gjennomført over to millionar PKK-ar årleg.

DSB tilrår ikkje ei overføring av ADR-kontrollar til private aktørar. Køyretøya som skal inn til årleg ADR-kontroll, er dei som utfører den mest risikofylte transporten av farleg gods på norske veger. For at risikoen for ulukker med farleg gods ikkje skal auke, er det viktig at kontrollane blir gjennomførte einskapleg og av kompetente kontrollørar som held kompetansen sin ved like, bl.a. ved å gjennomføre ei tilstrekkeleg mengd kontrollar kvart år.

ADR-kontroll og PKK blir vurderte som vesensforskjellige med omsyn til både innhald og kommersiell lønnsemd. Statens vegvesen har i dag eit landsdekkjande, einskapleg og gratis tilbod om ADR-kontrollar. Ei overføring til private aktørar vil føre til at tilbydarar må ta betalt for tenesta. ADR-kontroll vil føre til kostnader for dei private aktørane, bl.a. til personell, utvikling av kompetanse og system. Etter DSB si vurdering vil det vere for få ADR-køyretøy på landsbasis som skal kontrollerast kvart år, til at mange nok køyretøyverkstader vil sjå på ADR-kontroll som ei lønnsam teneste. Dersom verkstader ønskjer å tilby tenesta, vil det mest sannsynleg vere i område med stor etterspurnad. Med ei privatisering vil det dermed vere ein risiko for færre og meir sentraliserte ADR-kontrollstasjonar enn i dag, og dermed eit dårlegare distriktstilbod med lengre avstandar. På bakgrunn av rapporten til DSB er det etter Justis- og beredskapsdepartementet si vurdering ikkje tilrådeleg å overføre myndigheit til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjende tungbilverkstader no.

Nasjonal eigarskap og kontroll

Vedtak nr. 814, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre norsk eigarskap av kritisk infrastruktur og eigedom samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2020–2021) og Innst. 289 S (2020–2021) frå utanriks- og forsvarskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet, jf. Innst. 247 S (2022–2023), vart behandla i Stortinget 30. mars 2023. Ei rekkje tiltak i meldinga peikar på korleis regjeringa skal bidra til å sikre nasjonal kontroll og eigarskap over strategisk viktig infrastruktur og eigedom og over naturressursar. Regjeringa har trappa opp arbeidet med å kartleggje verdiar med heimel i tryggingslova, bl.a. ved å forsterke arbeidet med å leggje verksemder under tryggingslova.

Regjeringa vurderer òg korleis ein kan få betre oversikt over verksemder og verdiar som ikkje er omfatta av tryggingslova, men som likevel kan ha betyding for nasjonal tryggleik, bl.a. ved gjennomgangar av sektorar.

I tillegg vil regjeringa vurdere korleis ein kan få betre oversikt over kven som er reelle eigarar av verdiar av betyding for nasjonal tryggleik. Frå 1. oktober 2024 har selskap og andre juridiske einingar hatt høve til å registrere opplysningar i det nye registeret over reelle rettshavarar i Brønnøysundregistera. Frå 31. juli 2025 er det plikt til å registrere slike opplysningar. Verdikartlegginga og innsikta i reell eigarskap vil danne grunnlag for å vurdere relevante verkemiddel for å vareta nasjonal tryggleik, bl.a. gjennom førebyggjande tryggingstiltak med heimel i tryggingslova, bruk av anna relevant regelverk og nasjonal eigarskap. Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å greie ut korleis pliktig eigarregistrering kan gi norske myndigheiter tilstrekkeleg kontroll over eigarskap i fast eigedom.

Regjeringa går òg gjennom relevant eksisterande lovverk for å sørge for at omsyn til nasjonal tryggleik inngår som vurderingskriterium der det er aktuelt. På bakgrunn av forslag i Prop. 95 L (2022–2023) Endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde), vedtok Stortinget i juni 2023 ei plikt for eigarar av skjermingsverdige objekt eller skjermingsverdig infrastruktur til å identifisere eigedom som på grunn av plasseringa kan leggje til rette for truslar mot det skjermingsverdige objektet eller den skjermingsverdige infrastrukturen til verksemda.

Regjeringa gjer fortløpande vurderingar og set inn nødvendige tiltak for å sikre norsk eigarskap til kritisk infrastruktur og eigedom, samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.

Heilskapleg gjennomgang av verjemålsordninga

Vedtak nr. 848, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:77 S (2020–2021) og Innst. 285 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Stortinget vedtok i mars 2023 endringar i verjemålslova, som tredde i kraft 1. april 2023 (endringslov 31. mars 2023 nr. 5). Etter endringane er bl.a. prinsippet om sjølvråderett tydeleggjort i fleire føresegner i verjemålslova. I Prop. 141 L (2021–2022), punkt 2.4 gjorde departementet greie for nokre prioriteringar for den vidare oppfølginga av oppmodingsvedtaket, bl.a. at terminologien i lova skulle vurderast nærmare. Fleire endringar i lova, bl.a. i terminologien, vart foreslått i eit høyringsnotat datert 18. november 2024, med høyringsfrist 14. februar 2025. Departementet arbeider no vidare med oppfølginga av høyringa og den vidare gjennomgangen av ordninga. Vidare vart det innført ein ny modell for godtgjering til verjer frå og med 1. januar 2025. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70. Arbeidet med den vidare revisjonen av lova blir gjennomført i dialog med sivilt samfunn og andre relevante aktørar.

Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med helikoptertenesta til Sysselmeisteren

Vedtak nr. 983, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 85 S (2020–2021) og Innst. 393 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Hovudredningssentralen (HRS) har levert ei utgreiing av konsekvensane ved å gjennomføre vedtaket. Utgreiinga synleggjer to modellar som begge vil kunne levere tilfredsstillande redningshelikoptertenester, men som kvar på sin måte har ulike fordelar og ulemper: ein modell med vidareføring av sivil operatør, og ein modell der Forsvaret overtek som operatør av basen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut. Utgreiinga skal følgjast opp vidare.

Sperring av opplysningar i reaksjonsregisteret

Vedtak nr. 1116, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 92 L (2020–2021), Innst. 612 L (2020–2021) og Lovvedtak 148 (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. Behovet for sperring av ilagde reaksjonar for brot på legemiddellova § 24 er endra etter at Stortinget har vedteke den nye rusreforma. Regjeringa vil gjere greie for og vurdere reglane om sperring i samband med vidare oppfølging av rusreforma.

Unntak frå forelding for seksuallovbrot mot barn

Vedtak nr. 1159, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser mot barn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:273 S (2020–2021) og Innst. 634 S (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Sjå òg vedtak nr. 50 av 3. november 2020.

Internasjonale kriminelle organisasjonar

Vedtak nr. 1161, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 190 L (2020–2021) og Innst. 629 L (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. I orskurd 8. oktober 2024 stadfesta Høgsterett eit forbod mot ein motorsykkelklubb som dermed ble rekna som ein kriminell samanslutning. Klubben hadde opphav i utlandet. Orskurden er eit uttrykk for at reglane som ble vedtekne i 2021 verkar etter siktemålet, og er egna til å hindre etableringar av slike samanslutningar, også dei med internasjonale forgreiningar. Departementet har for øvrig sett i gang eit større arbeid knytt til regelverksutvikling for å motverke gjengkriminalitet, og vil i den samanhengen vurdere behovet for ytterlegare lovendringar.

Tilgang på straffeprosessuelle tvangsmiddel

Vedtak nr. 1162, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års fengsel for deltagelse, rekruttering eller videreføring av en kriminell sammenslutning, tilsier.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 190 L (2020–2021) og Innst. 629 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil vurdere behovet for fleire straffeprosessuelle tvangsmiddel når dei gjeldande føresegnene har fått verke ei tid. Departementet tek sikte på å vurdere spørsmålet i samanheng med eit større arbeid knytt til regelverksutvikling for å motverke gjengkriminalitet.

Kompensasjonsordning for tapt arbeidsforteneste for frivillige i redningstenesta

Vedtak nr. 1343, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt arbeidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nødetatene om å bistå i redningsoppdrag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldinga gjort greie for frivilligheita si rolle i totalberedskapen, og behovet for å styrkje og formalisere samarbeidet mellom offentlege myndigheiter og frivillige beredskapsorganisasjonar. Meldinga viser òg at regjeringa vil styrkje dei økonomiske rammene for frivillige organisasjonar i redningstenesta, og formalisere samarbeidet gjennom beredskapsavtalar og tydeleggjering av roller. I det vidare arbeidet med oppfølging av meldinga og utvikling av tilskotsordningar vil regjeringa vurdere korleis innsatsen frå frivillige kan kompenserast på ein rettferdig og berekraftig måte.

1.11.6 Stortingssesjonen 2019–2020

Elektroniske fraktbrev

Vedtak nr. 436, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).

Vedtaket har blitt følgt opp. Fraktbrev regulerer forholdet mellom avsendaren, fraktføraren og mottakaren ved godstransport. Ved internasjonal transport krev CMR-konvensjonen papirbaserte fraktbrev, men med eCMR er det opna for elektroniske alternativ. Tilleggsprotokollen, som vart gjeldande i Noreg i 2020, gjer elektroniske fraktbrev og digitale signaturar til eit frivillig og fullverdig alternativ både innanlands og internasjonalt.

Eit krav om elektroniske fraktbrev ved innanriks transport kan føre til ulik behandling av aktørar, sidan berre innanriks transportørar blir pålagde investeringar. Reglane må utformast slik at dei ikkje hindrar utanlandske EØS-selskap frå å operere i Noreg. Noreg må framleis godta papirfraktbrev ved grensekryssande transport. Det er òg usikkert om fraktbrev er eigna til å oppfylle intensjonen bak forslaget, sidan partane har stor avtalefridom og kan endre transportoppdraget undervegs. Det blir derfor ikkje innført krav om obligatorisk bruk av elektroniske fraktbrev ved innanriks godstransport no.

Det blir vidare vist til at EUs mobilitetspakke og regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping inneheld fleire tiltak for rettvise vilkår og betre kontroll i transportsektoren. Tiltaka omfattar nye reglar, styrkt kontroll og krav om smarte fartsskrivarar. Ei ny forskrift gir høve til å ileggje gebyr på staden ved brot på transportreglane. Samferdselsdepartementet arbeider òg med å gjennomføre EU-reglar om elektronisk dokumentasjon ved godstransport.

Reklamasjonsfrist på bustader

Vedtak nr. 515, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019) og Innst. 171 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. EU har vedteke nye forbrukarvernreglar som gjere at ein bør vurdere norske reglar om absolutte reklamasjonsfristar i ein større samanheng.

1.11.7 Stortingssesjonen 2017–2018

Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sjå omtale under vedtak nr. 712 av 9. mars 2021.

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens barnehus.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil i samarbeid med Politidirektoratet setje i gang eit utgreiingsarbeid om eit eige lovverk for Statens barnehus. Oppstarten av ei slik utgreiing vil skje etter at Politidirektoratet har avslutta revisjonen av Felles retningslinjer for Statens barnehus i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Revisjonen av retningslinene skal ferdigstillast innan utgangen av 2025.

1.11.8 Stortingssesjonen 2016–2017

Korrupsjonsføresegnene i straffelova

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om å utvide ansvaret som selskap har for korrupsjonshandlingar.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet gav ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vart overlevert i mai 2021 og har vore på høyring. Rapporten er no til oppfølging i departementet.