Del 2
Nærmare om budsjettforslaget

2 Nærmare om budsjettforslaget

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorga, politiet og påtalemakta, redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap, utlendingsforvaltninga m.m. Justis- og beredskapsdepartementet er samordningsdepartement for norsk politikk i polarområda og for svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet har eit særleg ansvar for å medverke til eit oversiktleg lovverk med samanheng og god lovstruktur. Alle lovforslag utanom dei som gjeld skattelover, skal leggjast fram for Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgang. Justis- og beredskapsdepartementet gir òg råd til andre departement om lovarbeid.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker lønn og godtgjersle til tilsette i departementet. Løyvinga skal òg dekke driftsutgifter i tillegg til investeringar og utviklingstiltak. Unntaksvis kan løyvinga på posten brukast til enkelte driftsutgifter i domstolane og ytre etatar.

I samband med at ei fjerde spesialrådsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel skal opprettast, blir det rammeoverført 1,2 mill. kroner til Utanriksdepartementet. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga på kap. 400, post 01 med 1,2 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 100, post 01.

Budsjettmidlar for tenestereiser for den politiske leiinga blir flytta til driftsbudsjettet til dei respektive departementa, slik at reisekostnadene knytte til verksemda til departementet blir vurderte og prioriterte samla. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga på kap. 400, post 01 med 1,0 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 21, post 01.

I Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030) er eit av tiltaka å vidareutvikle ansvars- og samarbeidsstrukturar på feltet. Oppgåver som er å rekne som koordinering på departementsnivå, politikkutvikling og internasjonale oppgåver knytte til policy og regelverk blir flytta frå politiet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga på kap. 400, post 01 med 1,6 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 01.

Innanfor arbeidet mot organisert kriminalitet skal oppgåvefordelinga mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kripos justerast. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga på kap. 400, post 01 med 200 000 kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 440, post 01.

Finansieringa av forvaltninga og drifta av ein ny EØS- og Schengen-notatbase skal fordelast mellom departementa. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga på kap. 400, post 01 med 400 000 kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 1515, post 01.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 400, post 01, mot meirinntekter på kap. 3400, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 489 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekker lønns- og driftsutgifter til råd og utval.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 14,5 mill. kroner.

Post 23 Særskilde driftsutgifter, forsking, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overførast

Løyvinga på post 23 skal brukast til kortvarige utgreiingar, evalueringar, kartleggingar og anna innhenting av kunnskap som skal dekke Justis- og beredskapsdepartementet eige behov for kunnskap som kan danne grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning.

Det har dei siste åra blitt tildelt midlar frå kap. 400, post 23 til prosjekt om totalforsvaret og forsking på terrorisme. I tillegg kjem bl.a. ei årleg tildeling til Simula@UiB – Simula Research Laboratory – til utvikling av nasjonal spisskompetanse innanfor digital tryggleik og kryptologi. Løyvinga bidrar òg til at fleire kandidatar kan tryggingsklarerast. Regjeringa foreslår at tildelinga til Simula@UiB blir forvalta av Noregs forskingsråd frå og med 2026. Regjeringa foreslår derfor at løyvinga blir redusert med 4 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke i løyvinga på kap. 400, post 73 Tilskot til Noregs forskingsråd.

Midlane på posten har òg blitt nytta til nokre representative omfangsundersøkingar av kriminalitet, t.d. vald i nære relasjonar, seksuelle overgrep, økonomisk kriminalitet og digitale lovbrot. Nasjonal trygghetsundersøkelse gir kunnskap om uro og sårbarheit for lovbrot i den vaksne befolkninga. Tryggleiksundersøkinga gir eit heilskapleg bilete av kriminalitetsutfordringane. Politiet skal forvalte midlane frå 2026. Regjeringa foreslår derfor at løyvinga blir redusert med 3,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auka i løyvinga på kap. 440, post 21.

Justis- og beredskapsdepartementet har saman med Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet tildelt driftstilskot til Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS). Sekretariatet for konfliktråda skal forvalte midlane frå 2026. Regjeringa foreslår derfor at løyvinga blir redusert med 3,4 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke i løyvinga på kap. 433, post 70.

Regjeringa foreslår vidare at løyvinga blir auka med 1 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 400, post 70. Midlane finansierer evalueringa av regjeringa sin opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 14,9 mill. kroner.

Post 70 Overføringar til private

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 800 000 kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 440, (ny) post 21 til evaluering politiets nettpatrulje.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 400, post 23 til evaluering av regjeringas opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar (2024–2028).

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 8,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 433, post 01 og post 70, til tiltak for å førebyggje vald i nære relasjonar, inkludert å bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving på området, ivareta det overordna ansvaret for samarbeidsforumet om vald og overgrep i samiske samfunn, og drift av nettportal om vald i nære relasjonar og valdtekt (dinutvei.no).

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar òg, som ikkje blir omtalte nærmare.

Post 71 Tilskot til internasjonale organisasjonar

Løyvinga skal dekke Noregs tilskot og kontingentar til internasjonale organisasjonar og internasjonalt samarbeid på saksområda til Justis- og beredskapsdepartementet, i hovudsak desse:

• Den internasjonale domstolen i Haag

• Haagkonferansen for internasjonal privatrett

• World Intellectual Property Organization (WIPO)

• Det internasjonale instituttet i Roma for einsarta privatrett (UNIDROIT)

• Group of States against Corruption (GRECO)

• Tilskot til rådssekretariatet og fellesorganet i samband med Schengen-samarbeidet

• Council of the Baltic Sea States (CBSS)

• Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

• Finansielt bidrag til EU-kommisjonen for norsk deltaking i Schengen-komiteane

• European Union Agency for Cybersecurity (ENISA)

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 23,3 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til Noregs forskingsråd, kan overførast

Noregs forskingsråd er eit forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskingsrådet har fem mål:

• betre vitskapleg kvalitet

• større verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignala frå departementa og har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd eit system for korleis departementa skal styre Forskingsrådet. Den samla måloppnåinga for Forskingsrådet i 2024 er omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for langsiktig forsking innanfor justis- og beredskapssektoren. Løyvingane frå departementet til Forskingsrådet over kap. 400, post 73 skal i hovudsak sørge for det breie sektoransvaret for forsking og bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innanfor sektorområda til Justis- og beredskapsdepartementet.

Tildelinga i 2024 over kap. 400, post 50 var på 69,1 mill. kroner. Den samla tildelinga til Noregs forskingsråd i 2025 over kap. 400, post 73 var 81,7 mill. kroner.

Det har vore satsa på forsking innanfor området samfunnstryggleik over fleire år. Forskinga som er finansiert gjennom Noregs forskingsråd, bl.a. med tildeling frå Justis- og beredskapsdepartementet, gir kunnskap som gjer det mogleg å identifisere, forstå og handtere risiko og sårbarheit og å gi forskingsbaserte råd til myndigheiter og beredskapsaktørar innanfor det tverrsektorielle samfunnstryggleiksarbeidet.

Saman med Nasjonalt tryggingsorgan fekk Forskingsrådet i 2024 etablert Nasjonalt koordineringssenter for forsking og innovasjon innan cybertryggleik (NCC-NO), som bl.a. jobbar med å utløyse potensialet for auka deltaking frå norske aktørar i europeiske utlysingar.

Dei siste åra har Justis- og beredskapsdepartementet løyvd midlar til å styrke forskinga på vald, overgrep og hatkriminalitet. Frå 2025 har departementet dessutan gitt Forskingsrådet i oppdrag å styrke forskinga på vald i nære relasjonar, som ei oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): Trygghet for alle.

Justis- og beredskapsdepartementet har sidan 2022 tildelt Noregs forskingsråd 5,5 mill. kroner til EØS-rettsvitskapleg forsking òg. Midlane er ein del av ei felles satsing med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og finansierer eitt senter ved Universitetet i Oslo og eitt ved Universitetet i Bergen.

Justis- og beredskapsdepartementets løyving til forsking på migrasjonsområdet skal bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for innvandringspolitikken, med vekt på asyl- og flyktningsystemet.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 4 mill. kroner i 2026, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 400, post 23. Beløpet dekker den årlege tildelinga til Simula@UiB Simula Research Laboratory for utvikling av nasjonal spisskompetanse innan digital tryggleik og kryptologi.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har sektoransvaret for ekstremismeforsking. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten i 2026 med 10 mill. kroner til finansiering av senter for forsking på høgreekstremisme og relaterte fagfelt, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 285, post 71. Tildelinga til C-REX utvidast til å gjelde ut 2026.

Løyvinga på kap. 400, post 73 i 2026 skal dekke forventa utbetalingar av tilsegner som Forskingsrådet allereie har inngått tidlegare år, og av nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 98,6 mill. kroner i 2026.

Posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi Forskingsrådet finansierer fleirårige forskingsprosjekt og treng fullmakt frå Stortinget til å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta skal vise dei uteståande forpliktingane staten har på posten ved utgangen av budsjettåret, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalt. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 314,3 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 blir brukt til å føre inntekter frå kantina som departementet driv i Nydalen, refusjonar gjennom rolla departementet har som programpartnar i EØS-midlane, og ymse inntekter. Desse inntektene varierer årleg. Regjeringa foreslår at meirinntektene på kap. 3400, post 01 kan brukast til å overskride løyvinga på kap. 400, post 01 tilsvarande, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 6,8 mill. kroner.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelte på kapittel

Innleiing

Målet for programkategori 06.20 Rettsvesen er rettstryggleik.

Programkategori 06.20 omfattar Høgsterett, lagmannsrettane, tingrettane, jordskifterettane, forliksråda, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Domstoladministrasjonen.

Domstolane er den tredje statsmakta. Rettsstaten føreset tilgang til uavhengige og upartiske domstolar for tvisteløysing og straffesaksbehandling, og stiller òg krav om at rettargangen skal vere rettvis. Openheit og integritet er grunnleggjande for arbeidet.

Dei alminnelege domstolane har ansvar for å vareta rettstryggleiken ved å avseie dommar og treffe avgjerder innan rimeleg tid og med høg kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolane. Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for både straffesaker, sivile saker (tvistesaker) og jordskiftesaker blir vedtekne årleg gjennom Stortinget si behandling av Prop. 1 S. I tillegg er det enkelte lovbestemte fristar.

Forliksråda er det lågaste leddet i rettssystemet for sivile saker. Jordskifterettane er særdomstolar. Kompetansen til jordskifterettane er i all hovudsak regulert av jordskiftelova.

Straffesaksområdet

Domstolane er det andre leddet i straffesakskjeda og tek imot saker frå påtalemakta. I straffesaker avgjer dei alminnelege domstolane om det er grunnlag for skuldinga til påtalemakta om brot på straffelovgivinga, og dei tek stilling til om det skal dømmast straff. Domstolane har ei sentral rolle for å få til ei meir effektiv straffesakskjede. Det er òg viktig for rettstryggleiken til den enkelte.

Sivile saker

Dei alminnelege domstolane behandlar òg sivile saker, som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker m.m. Forliksråda er eit rimeleg tvisteløysingsorgan som meklar mellom partar i sivile saker og kan avseie dom i enkelte saker. Ein stor del av sakene blir endeleg avgjorde i forliksrådet. Avgjerder frå forliksråda kan bringast inn for tingretten.

Jordskifterettane er særdomstolar som behandlar spørsmål om fast eigedom. Sakene gjeld krav om fastsetjing av og endring i eigedomsforhold og rettar som gjeld fast eigedom, fastsetjing av grenser og skjønn.

Finnmarkskommisjonen skal greie ut bruks- og eigarrettar til den grunnen som Finnmarkseigedommen overtok då Finnmarkslova tok til å gjelde 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark er ein særdomstol som behandlar tvistar som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har greidd ut rettsforholda i eit område.

Prioriteringar i 2026

Digitale domstolar

I statsbudsjettet for 2026 blir det foreslått å auke løyvinga til domstolane med 10 mill. kroner. Løyvinga er varig og skal gå til ytterlegare digitalisering av domstolane. Domstolane skal utvikle nye tenester og ny teknologi som skal effektivisere arbeidsprosessar og redusere saksbehandlingstida, mellom anna gjennom innføring av bruk av KI i domstolane, noko som på sikt vil gi reduserte kostnader for partar og samarbeidspartar. Nye plattformer og samhandlingstenester skal gi meir openheit og tilgjengeleggjering av data og dessutan betre datakvalitet.

Hurtigspor i straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år

Regjeringa foreslår 44,6 mill. kroner i 2026 til den særskilde innsatsen for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor, irekna om lag 10,4 mill. kroner til domstolane og 6,5 mill. kroner til å konsolidere arbeidet med hurtigspor slik at det blir mest mogleg lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga. Domstoladministrasjonen styrer bruken av løyvinga.

Tinghus i Bergen

Fleire av tinghusa er gamle og har behov for rehabilitering eller utskifting. Arbeidet med rehabilitering av Bergen tinghus blir ført videre i 2026. Sjå òg omtale under kap. 410 og i Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Tinghus i Stavanger

I revidert nasjonalbudsjett 2025 vart det vedteke å løyve 2 mill. kroner til vidare arbeid med nytt tinghus i Stavanger, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Samla utgifter til forprosjektet er berekna til om lag 15 mill. kroner fordelt over tre år. Det blir foreslått å løyve 8 mill. kroner til formålet i 2026.

Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen er den sentrale administrasjonen av domstolane og utfører ei rekkje felles administrative oppgåver for dei alminnelege domstolane, jordskifterettane, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Domstoladministrasjonen er ansvarleg for tildelinga av budsjettet til domstolane (med unntak av Høgsterett) og for utvikling og drift av felles saksbehandlingssystem og andre IT-funksjonar.

Domstoladministrasjonen har ansvar for å utvikle system for analyse og vurdering av måloppnåinga til domstolane. Den overordna arbeidsgivarfunksjonen ligg òg hos Domstoladministrasjonen.

Stortinget fastset rammer og mål for budsjett og lover for verksemda i domstolane. Nedanfor følgjer Justis- og beredskapsdepartementets forslag til generelle retningslinjer for verksemda til Domstoladministrasjonen for 2026. Etter forslag frå Domstoladministrasjonen er det gjort enkelte endringar i retningslinjene frå og med 2026.

Domstoladministrasjonen skal

• verne om og utvikle sjølvstendet til domstolane

• leggje til rette for brukarorientering og utvikling i domstolane, som gir reell tilgang til domstolane og riktige avgjerder

• sørge for høg kvalitet og effektiv ressursutnytting, mellom anna gjennom standardisering av arbeidsprosessar og normering av tidsbruk

• leggje til rette for systematisk kvalitetsutvikling

• leggje til rette for at domstolane kan oppfylle Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid og tidsfristane i lova

• prioritere sikre og stabile IT-løysingar som støttar opp under digitale arbeidsprosessar og bruk av kunstig intelligens

• fastsetje relevante krav og standardar for informasjonstryggleik og personvern i IT-løysingane til domstolane

• sikre at domstolane er ein attraktiv arbeidsplass som tiltrekkjer seg, utviklar og beheld kompetente medarbeidarar

• arbeide for at oppgåveløysinga i domstolane skjer innanfor forsvarleg trygge rammer

• sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringa og Stortinget

Styret i Domstoladministrasjonen og justis- og beredskapsministeren har årlege møte. Justis- og beredskapsdepartementet har fleire møte i året med Domstoladministrasjonen på administrativt nivå. Formålet med desse møta er bl.a. å få ei felles forståing av noverande og kommande økonomiske behov i domstolane. I møta blir det òg gjort greie for framdrifta til større investeringsprosjekt. Departementet får òg informasjon om saksavviklinga og saksbehandlingstidene i domstolane. Domstoladministrasjonen står fritt til å ta opp andre tema i møta med departementet.

Domstoladministrasjonens budsjettinnspel

Budsjettprosessen til domstolane er i dag i hovudsak lik prosessen for statlege verksemder, med unntak av at Domstoladministrasjonen allereie har kontakt med Stortinget som ein del av behandlinga av budsjettet. Etter Grunnlova § 75 bokstav d er Stortinget løyvande myndigheit. Samstundes skal «[d]ei statlege styresmaktene […] sikre ein uavhengig administrasjon av domstolane», jf. Grunnlova § 91. I arbeidet med statsbudsjettet får departementet skriftlege innspel frå Domstoladministrasjonen med forslag til nye satsingar i domstolane. Innspela og vurderingane frå Domstoladministrasjonen er viktige for arbeidet til departementet med dei årlege budsjetta.

I NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring tilrådde Domstolkommisjonen endringar i budsjettprosessen for domstolane, med formål om å «reflektere domstolenes særlige status i vårt konstitusjonelle system og heve terskelen for at bevilgningsmyndigheten brukes til å undergrave domstolenes uavhengige rolle». Som ein del av oppfølginga av tilrådingane til Domstolkommisjonen har regjeringa avgjort at Domstoladministrasjonen sitt innspel til statsbudsjettet for 2026 skal inngå som eit vedlegg til Prop. 1. S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet. Dette vil styrke Stortingets informasjons- og avgjerdsgrunnlag i budsjettbehandlinga, og med det byggje opp under sjølvstendet til domstolane.

Sjølvstende for domstolane

Høgt medvit om sjølvstendet til domstolane er av stor betyding for å ta vare på rettsstaten i ei tid der verdsbiletet er prega av auka internasjonal uvisse og uro. I Noreg har prinsippet om sjølvstendet til domstolane brei forankring i Grunnlova og alminneleg lov. Vernande lovgiving kan likevel i gitte situasjonar bli undergrave. Å leggje budsjettinnspelet til Domstoladministrasjonen som vedlegg til Prop. 1 S vil byggje opp under sjølvstendet til domstolane ved å styrke Stortinget sitt informasjons- og avgjerdsgrunnlag som ein del av behandlinga av statsbudsjettet.

Regelutvikling

Stortinget endra Grunnlova 21. mai 2024 for å styrke det konstitusjonelle vernet av domstolar og dommarar og sjølvstendet deira. Grunnlovsendringane bygde på forslag frå Domstolkommisjonen.i NOU 2020: 11. Utgreiinga inneheld også tilrådingar om ytterlegare endringar i regelverket som skal styrkje domstolane si uavhengigheit, som delvis er følgde opp og delvis er til oppfølging i departementet.

Regjeringa ønskjer gode reglar som bidrar til at saker blir avvikla effektivt og med høg kvalitet. Dei siste åra har det blitt gjort mange lovendringar for å bidra til raskare og meir konsentrert behandling av saker i domstolane. Det krevst ei kulturendring både i domstolane og hos aktørane for å få den fulle effekten av lovendringane. (Regelutviklinga er omtalt under del 1 òg.)

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt fram forslag til endringar i tvistelova og straffeprosesslova, jf. Prop. 110 L (2023–2024). Forslaga går ut på å syte for at ei sperra adresse ikkje blir avslørt som følgje av plikta etter tvistelova til å oppgi namn og andre personalia ved innleiinga til parts- og vitneavhøyr i sivile saker, og å innføre eit unntak frå fristen på ti år for å krevje gjenopning for sivile krav som er fremma i samband med ei straffesak.

Då juryordninga vart avvikla ved lov 16. juni 2017 nr. 58 om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen), vart det innført nye reglar for dommarsamansetjinga i lagmannsretten i straffesaker. I Prop. 70 L (2016–2017), punkt 3.6.2 uttalte departementet at ein ville vere lydhøyr for tilbakemeldingar om dei praktiske verknadene av ordninga. Dette vart følgt opp av justiskomiteen, som understreka at det er viktig å følgje situasjonen nøye for å sikre at utilsikta konsekvensar av endringane ikkje får feste seg, jf. Innst. 310 L (2016–2017), punkt 2. I tråd med føresetnadene frå justiskomiteen har Justis- og beredskapsdepartementet henta inn ei evaluering frå KPMG om den gjeldande ordninga for dommarsamansetjing i lagmannsretten, og vil no vurdere vidare oppfølging av dette.

Kap. 61 Høgsterett

Hovudoppgåva til Høgsterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høgsterett behandlar ankar over avgjerder som er tekne av lågare domstolar i både sivile saker og straffesaker, men tek ikkje stilling til skuldspørsmålet i straffesaker. I 2023 tok Høgsterett imot om lag 2 078 ankesaker til saman. I 2023 vart 9,3 pst. av ankane over dom i sivile saker og 8,4 pst. av ankane over dom i straffesaker fremma til behandling. Høgsterett behandla 51 sivile saker og 32 straffesaker etter munnleg behandling i avdeling.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 410, post 01

Løyvinga dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter som følgjer av verksemda til Høgsterett. Det var 21 dommarar og om lag 50 andre tilsette ved Høgsterett per 31. desember 2024.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 61, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på 145,4 mill. kroner på posten.

Kap. 410 Domstolane

Domstolane er uavhengige. Korkje Stortinget, regjeringa eller andre myndigheiter kan instruere eller påverke domstolane i den dømmande verksemda. Kompetansen til domstolane omfattar bl.a. å utøve kontroll med den lovgivande og den utøvande makta. Domstolane skal sikre at individ får rettane sine etter Grunnlova, lover og internasjonale konvensjonar som staten er bunden av. Domstolane skal avgjere dei sakene dei får til behandling, forsvarleg og til rett tid.

Mål for saksbehandlingstid

Måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i dei alminnelege domstolane, dvs. i tingrettane og lagmannsrettane, gjeld for både straffesaker og sivile saker (tvistesaker) og blir vedtekne årleg gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S. Måla gjeld for domstolane samla og for kvar enkelt domstol. Domstolane må dessutan oppfylle enkelte lovbestemte fristar.

Boks 2.1 viser kva sakstypar Stortinget har sett mål for saksbehandlingstida for.

Riksrevisjonen har undersøkt saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane, jf. Dokument 3:3 (2019–2020). Riksrevisjonen peika på fleire kritikkverdige forhold, bl.a. at det er svært alvorleg at ikkje fleire domstolar når måla Stortinget har sett for saksbehandlingstid i straffesaker. Departementet og Domstoladministrasjonen har iverksett ei rekkje tiltak for å auke effektiviteten og betre måloppnåinga. Riksrevisjonen peikar i oppfølginga si på at saksbehandlingstida er redusert i mange sakstypar, men at det framleis er tingrettar og lagmannsrettar som ikkje oppfyller Stortingets krav til saksbehandlingstid, jf. Dokument 3:1 (2023–2024). I dokument 3:1 (2024–2025) konkluderer Riksrevisjonen med at dei vil følgje opp saka på nytt i 2025 eller seinare.

Straffesaker i tingrettane og lagmannsrettane

Tingrettane behandla 60 847 einedommarsaker i 2024. Dei fleste sakene er avgjerder som er tekne under etterforskinga, medan ein mindre del er varetektsfengslingar, førarkortbeslag og tilståingssaker. Alle tingrettane nådde måla til Stortinget for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for einedommarsaker i 2024. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida var 0,3 md.

I 2024 kom det inn om lag 13 500 meddommarsaker til tingrettane. Tingrettane behandla om lag 13 700 saker. Ved utgangen av 2024 var det registrert om lag 3 400 restansar, ein reduksjon på 6 pst. frå året før. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida på nasjonalt nivå var på 3 md. i 2024, ein auke frå 2,7 md. i 2023. Åtte av totalt 23 tingrettar hadde ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på meir enn 3 md. i 2024, mot seks tingrettar i 2023.

Straffesaker som kjem til lagmannsrettane, blir først vurderte i ankeutvala. Kvar lagmannsrett har eit eige ankeutval. Ikkje alle ankar blir viste til ordinær ankebehandling. Viss anken ikkje blir vist til ordinær ankebehandling, vil tingrettsavgjerda vere den endelege avgjerda i saka.

I 2024 fekk lagmannsrettane inn nær 2 500 straffeankar til ankeprøving, og 40 pst. av dei vart viste til behandling. Den tilsvarande delen i 2023 var 38 pst. I 2024 behandla lagmannsrettane litt fleire saker enn dei som kom inn, og restansane minka dermed litt.

Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for straffesaker har sidan 1990 vore på 3 md. eller mindre. I dei 35 åra målet har stått uendra, har lagmannsrettane aldri nådd det. I fem av seks lagmannsrettar var saksbehandlingstida lengre i 2024. Berre Frostating lagmannsrett var innanfor målsetjingane på alle sakstypane. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for straffesaker som vart realitetsbehandla i lagmannsrettane i 2024, auka i alle sakstyper.

Domstoladministrasjonen ønskjer at målet for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for lagmannsrettane blir auka frå 3 til 5 md. Det er ein del forhold som tilseier at sakene i snitt tek lengre tid i lagmannsretten enn i tingretten. Til dømes er sakene i lagmannsretten gjenstand for ankesiling, og gjennomsnittleg saksbehandlingstid blir målt frå saka kjem inn, ikkje frå ho er vist til full ny munnleg behandling. I tillegg er det ofte dei meir kompliserte sakene som blir viste til munnleg behandling. Det er viktig at domstolane har noko å strekkje seg mot, men måla må samstundes vere realistiske. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å endre målet for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i straffesaker i lagmannsrettane frå 3 md. til 5 md. Endringa er ikkje meint for å senke ambisjonsnivået for den totale saksbehandlingstida. Departementet understrekar òg at tida som går med til ankeforhandling, ikkje bør vere lengre enn tida som går med til hovudforhandling i tingretten.

I tillegg til at Stortinget har fastsett mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid, har straffeprosesslova § 275 fristar for saksbehandlinga i straffesaker. I saker der den sikta var under 18 år på handlingstidspunktet eller er varetektsfengsla når det blir fastsett tid og stad for behandling av saka, gjeld særskilde fristar for når hovudforhandlinga skal starte opp. Fristane er ikkje absolutte. I mange tilfelle kan det vere relevante årsaker til at fristane blir overskridne. I tingrettane vart tidspunktet for hovudforhandlinga fastsett etter fristen i 12 pst. av straffesakene i 2024. Tingrettane sette i gang hovudforhandlinga etter fristen i 50 pst. av sakene der den sikta var i varetekt eller var under 18 år. I lagmannsrettane vart tidspunktet for ankeforhandlinga fastsett etter fristen i nesten 35 pst. av straffeankane. I saker der den sikta var i varetekt, vart ankeforhandlinga sett i gang etter fristen i 72 pst. av sakene i 2024. I saker der den sikta var under 18 år, vart ankeforhandlinga sett i gang etter fristen i 53 pst. av sakene.

Tvistesaker i tingrettane og lagmannsrettane

I 2024 kom det inn rundt 12 700 tvistesaker til tingrettane, litt fleire saker enn året før. Talet på avslutta saker var omtrent på nivå med talet på saker som kom inn. Ved utgangen av 2024 var det nesten 6 500 tvistesaker i restanse i tingrettane. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for tvistesaker var samla sett på 5,3 md. i 2024, likt som i 2023. Fem tingrettar nådde ikkje målet til Stortinget om ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på under 6 md. I 2024 kom det inn om lag 1 700 sivile ankar over dom til lagmannsrettane. Lagmannsrettane behandla om lag like mange saker. Talet på restansar auka frå 658 i 2023 til 690 i 2024. Samla for alle lagmannsrettane var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i 2024 på 4,6 md. Alle lagmannsrettane nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i sivile ankesaker.

Som tabellen ovanfor viser, er det relativt store og vedvarande skilnader i gjennomsnittleg saksbehandlingstid mellom ulike typar tvistesaker. Saksbehandlingstida i tingrettane for barnelovsaker er særleg lang. Det er fordi partane kan inngå ein mellombels avtale om samvær med barnet eller barna. Saksbehandlingstida i barnelovsaker er derfor ikkje nødvendigvis eit godt mål på kor lang tid domstolane bruker på å behandle saka. Viss ein ser bort frå saker etter barnelova, var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i tvistesaker i tingrettane i 2024 om lag 4,5 md.

Både talet på rettsmeklingsmøte og talet på saker som er forlikte som resultat av rettsmekling, har auka dei siste sju åra. I tingrettane vart det halde rettsmeklingsmøte i 2 186 tvistesaker i 2024. Av dei mekla sakene enda 1 639 med forlik etter rettsmekling. I lagmannsrettane vart 191 saker rettsmekla. Det vart inngått rettsforlik etter rettsmekling i 125 av dei mekla sakene.

Saksavvikling og saksbehandlingstid i jordskifterettane

I 2024 fekk jordskifterettane inn om lag 1 300 saker, ein auke frå 1 159 saker året før. Jordskifterettane avslutta om lag 1 275 saker, på nivå med 2023. Talet på restansar var om lag det same som i 2023.

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for avslutta saker var samla sett 15,4 md. i 2024. For rettsfastsetjande saker var saksbehandlingstida 14,2 md., medan ho var 18 md. for rettsendrande saker. Det er store skilnader i gjennomsnittleg saksbehandlingstid mellom dei enkelte jordskifterettane. Den lange saksbehandlingstida kan gjere jordskifterettane mindre relevante og attraktive som problemløysarar. Stortinget har fastsett eit mål om gjennomsnittleg saksbehandlingstid på 9 md. for rettsfastsetjande saker og 15 md. for rettsendrande saker frå og med 2024.

Digitalisering av domstolane

Domstolane i Noreg skal vere eit relevant og føretrekt tvisteløysingsorgan som alle skal ha tilgang til, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bustad. I dag er det å bringe saker inn for retten forbunde med økonomisk risiko for privatpersonar og føretak, noko som avgrensar den reelle moglegheita for lik tilgang til domstolsbehandling. Domstolane står òg overfor nye, hyppigare og meir alvorlege tryggleiksutfordringar. For å leggje til rette for forsvarleg, sikker og stabil drift vart løyvinga auka med 50 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. vedtaket som vart fatta av Stortinget ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024). Løyvinga vart gjort varig frå og med 2025. Midlane er i 2024 og 2025 nytta til mellom anna nødvendig oppgradering av infrastruktur og etablering av ny driftsplattform. I 2025 er det vidare nytta midlar til å etablere egen kompetanse og kapasitet framfor å fortsette å nytte konsulentar i sentrale nøkkelroller.

Det har dei siste åra blitt satt i gang fleire digitaliseringsprosjekt i domstolane. Prosjektet Digitale domstolar vart sett i gang i 2017 og strekte seg til 2022. Prosjektet gjorde det mogleg å halde papirlause rettsmøte og la til rette for digital samhandling mellom domstolane og advokatar. Totalt er det no mogleg å nytte videokonferanse i ca. 85 pst. av alle rettssalar, og knapt halvparten av alle rettssalane er rekna som heildigitale.

Digitale domstolar II var ei utviding av det opphavlege prosjektet, avgrensa til identitets- og tilgangsstyring, IT-sikkerheitsarkitektur og informasjonsforvaltning. Arbeidet omfatta alle domstolar og rettsstader, inklusiv jordskifterettane. Prosjektet strekte seg over fire år (2021–2024).

Det er nødvendig å sørge for vidare digitalisering og modernisering av teknologi og infrastruktur i domstolane. Viss domstolane ikkje held tritt med den teknologiske utviklinga i samfunnet, vil arbeidsprosessane i domstolane bli stadig mindre effektive. Det er òg ei forventning frå publikum at den offentlege forvaltninga leverer god digital sjølvbetening. Auka bruk av digitale verktøy gjer at kravet til effektivitet aukar. Vidare vil ambisjonar og krav om deling av data krevje at domstolane i framtida kan tilby opne og tilgjengelege data om domstolane og avgjerdene deira på ein tilfredsstillande måte. Effektiviserte prosessar og nye tenester vil òg redusere kostnadene knytte til behandling av saker i domstolane, noko som vil gjere domstolane meir tilgjengelege. I statsbudsjettet for 2026 blir det derfor foreslått å auke løyvinga til domstolane med 10 mill. kroner til digitalisering i domstolane for å utvikle nye tenester og ny teknologi som skal effektivisere arbeidsprosessar og redusere saksbehandlingstida, noko som vil gi reduserte kostnader for partar og samarbeidspartar. Nye plattformer og samhandlingstenester gir meir openheit og tilgjengeleggjering av data og dessutan betre datakvalitet. Videre digitalisering skal òg leggje til rette for bruk av KI i domstolane og andre framtidige tenester. Samla vil dette auke tilliten til domstolane, gjere dei meir relevante og styrke rettstryggleiken.

Prosjektet Elektronisk samhandling mellom aktørane i straffesakskjeda (ESAS) er ei av satsingane for å effektivisere straffesakskjeda, der ein vidareutviklar automatiseringa og digitaliseringa av den elektroniske informasjonsutvekslinga mellom aktørane i straffesakskjeda. Prosjektet ble igangsatt i 2022 og ferdigstilt i 2025. Det er gjennomført i tett samarbeid mellom Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet og Den høgare påtalemakta. Fleire verksemder er òg kopla på ei felles teknisk plattform som er utvikla, Justishub. Som følgje av mellom anna noko seinare leveransar og høgare kostnader knytt til leveransane enn planlagt, ble omfanget av prosjektet og antal leveranser redusert, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025). Prosjektet vil bidra til ei sikrare og meir effektiv straffesakskjede og auka rettstryggleik.

Domstoladministrasjonen hadde frå 2016 eit prøveprosjekt med lyd- og biletopptak av rettsforhandlingar i utvalde domstolar. Departementet fekk ein sluttrapport frå prosjektet i 2023. Prosjektet har gitt verdifull erfaring om korleis det tekniske utstyret fungerer i praksis, og kva regelverksendringar som må bli gjennomførte for at gevinstane ved å gjere opptak av rettsforhandlingar skal bli så store som mogleg.

I 2024 vart det sett i gang eit nytt prosjekt, som byggjer vidare på tidlegare utprøving av opptak frå rettsmøte. Målet med prosjektet er å finne fram til den best eigna tekniske løysinga for opptak, i tillegg til å vurdere strøyming, lagring, deling og gjenbruk av opptaka. Domstoladministrasjonen leverte i august 2024 forslag til nødvendige regelendringar, som er til oppfølging i departementet. Som ein del av rettstryggleiksløftet vart det i revidert nasjonalbudsjett for 2024 løyvd 6,5 mill. kroner til utstyr til lyd og bilete i domstolane, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024). Løyvinga vart vidareført og gjort varig frå og med 2025. Målet er at den tekniske løysinga gradvis skal rullast ut i domstolane, og at tingrettane skal vere i stand til å gjere opptak av rettsforhandlingar i minimum éin rettssal per rettsstad. Løyvinga skal nyttast til å kjøpe inn og utplassere utstyr i alle domstolar. Deretter skal midlane nyttast til å gjennomføre nødvendig drift, forvaltning og utskifting av dette utstyret etter kvart som det når si tekniske levetid. Regjeringa har i perioden frå 2022 til og med 2025 prioritert lyd- og bildeopptak i domstolane, og det er til saman løyva 38 mill. kroner til formålet i perioden.

Tiltaket vil bidra til å auke rettstryggleiken ved at det blir enklare å ettergå forklaringar som er gitt i tingretten. Det vil òg effektivisere saksbehandlinga i andre rettsinstans ved gjenbruk av opptaka og vitneforklaringar òg gjenbrukas slik at sårbare vitne kan skjermast ved ankesaker.

Prosjektet Oppgjer etter dødsfall er eitt av fleire tiltak i livshendinga Dødsfall og arv, som er ei av sju livshendingar i digitaliseringsstrategien for offentleg sektor 2019–2025. Prosjektet er eit tverrsektorielt prosjekt som er forankra i Digitaliseringsdirektoratet, og som skal resultere i samanhengande tenester for brukarane. For domstolane betyr arbeidet at store delar av skifteprosessen på sikt blir digitalisert. Ein første versjon av Altinn dødsbu blei lansert i juni 2025 og teken i bruk av to tingrettar før sommaren. Bruken planleggast utvida til å kunne nyttast i samhandlinga med alle domstolane i løpet av året. Samstundes med utviklinga av Altinn dødsbu og integrasjonen med Lovisa-plattforma blir saksbehandlingsløysinga til domstolane utvikla og modernisert for å nytte og forbetre dei interne prosessane som følgje av den nye løysinga. Altinn dødsbu og domstolane si eiga systemstøtte vil bli vidareutvikla noko i 2025 og 2026 for å auke bruken og verdien av løysinga. Digdir jobbar og saman med Bits for å auke talet på bank- og finansinstitusjonar som deler og nyttar data frå løysinga.

Domstollokale

Domstoladministrasjonen forvaltar om lag 100 leigeobjekt med i overkant av 400 rettssalar. Fleire domstolar har lokale som ikkje er formålstenlege. Dette påverkar både brukarar og tilsette og med det saksavviklinga i domstolane. Regjeringa meiner at det er viktig å ha tilgjengelege og funksjonelle rettslokale der folk bur. I dei neste åra er det behov for å inngå fleire nye avtalar for at rettslokala framleis skal kunne vere der dei er i dag. I perioden 2023 til 2025 flytta domstolane inn i nye lokale i Egersund, Drammen, Bodø, Halden, Mysen, Volda, Brønnøysund, Finnsnes, Tønsberg og Sandvika.

Rehabilitering av Bergen tinghus

Stortinget vedtok startløyving og kostnadsrammer i 2024 til rehabilitering av Bergen tinghus. Det er inngått avtale om leige av tilleggslokale i nabobygget og om leige av mellombelse lokale som tingretten flytta inn i våren 2024. Arbeidet med rehabilitering vidareførast i 2026. Tinghuset skal etter planen vere klart til innflytting i 2027. Det blir foreslått å løyve 118,6 mill. kroner samla til brukarutstyr og mellombelse lokale i 2026 under kap. 410, post 01.

Forprosjekt Stavanger tinghus

Stavanger tinghus er frå 1952 og er ikkje tilrettelagt for moderne drift av domstolane og tilfredsstiller ikkje i dag krav til tryggleik og funksjonalitet. Eit arbeid med planlegging av nytt tinghus i Stavanger er no i avklaringsfasen, som er venta ferdigstilt hausten 2025. Stortinget vedtok i samband med revidert nasjonalbudsjett 2025 å løyve 2,0 mill. kroner til vidare arbeid med nytt tinghus i Stavanger, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Det blir foreslått å løyve 8,0 mill. kroner til å vidareføre forprosjekt i 2026. Samla utgifter til forprosjektet vil være om lag 15 mill. kroner fordelt over tre år. Eit eventuelt nytt tinghus vil huse Sør-Rogaland tingrett, rettstad Stavanger, Gulating lagmannsrett og Sør-Rogaland jordskifterett.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 61, post 01

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for dei alminnelege domstolane (ikkje forliksråda), jordskiftedomstolane, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalet for dommarar og Innstillingsrådet for dommarar.

Løyvinga på posten dekker alle dei ordinære driftsutgiftene i domstolane (ikkje forliksråda), medrekna faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalla og ekstraordinære dommarar i tingrettane, jordskifterettane og lagmannsrettane. Løyvinga dekker vidare alle dei ordinære driftsutgiftene og investeringane knytte til dei enkelte domstolane og utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Løyvinga dekker alle dei ordinære driftsutgiftene ved Domstoladministrasjonen og til Tilsynsutvalet for dommarar og Innstillingsrådet for dommarar.

Per 31. desember 2024 utgjorde bemanninga ved tingrettane 528 dømmande årsverk og 643 andre årsverk. Bemanninga ved lagmannsrettane utgjorde 178 dommarårsverk og 124 andre årsverk. Bemanninga ved jordskifterettane utgjorde 98 dommarårsverk og 142 andre årsverk. Bemanninga i Domstoladministrasjonen utgjorde 168 årsverk.

Kap. 410 Domstolane vart i statsbudsjettet for 2023 delt i to kapittel, kap. 410 Domstolane og kap. 411 Domstoladministrasjonen. For styrkt administrativt sjølvstende for domstolane foreslår regjeringa å innlemme kap. 411 Domstoladministrasjonen i kap. 410 Domstolane frå og med statsbudsjettet for 2026. Løyvinga er auka med 91,8 mill. kroner som følgje av forslaget.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner til digitalisering i domstolane.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10,4 mill. kroner til hurtigspor for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år i Vest og Sør-Vest politidistrikt. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga med 6,5 mill. kroner til å konsolidere arbeidet for å få meir lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga. Domstoladministrasjonen styrer bruken av løyvinga. Sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Det blir foreslått å løyve 8 mill. kroner til forprosjekt til nytt tinghus i Stavanger.

Domstoladministrasjonen har inngått avtale med Utanriksdepartementet om rettsutvikling på Vest-Balkan. Utgiftene til dette blir belasta kap. 410, post 01. Det er samsvar mellom inntekter og utgifter. Det er derfor foreslått å auke løyvinga med 11,5 mill. kroner på kap. 410, post 01 mot tilsvarande auke på kap. 3410, post 03. Sjå òg omtale under kap. 3410, post 03.

Det blir foreslått å løyve 118,6 mill. kroner til brukarutstyr og mellombelse lokale knytt til rehabilitering av Bergen tinghus i 2026.

Det blir foreslått å redusere løyvinga til Elektronisk samhandling mellom aktørane i straffesakskjeda (ESAS) med 14,2 mill. kroner, jf. at prosjektet er ferdigstilt i 2025.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 under kap. 410, post 01 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til rehabiliteringa av Bergen tinghus. Samla forpliktingar og utbetalingar kan ikkje overskride kostnadsramma for brukarutstyr på 201,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 3 640 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlova er inkluderte i rettsgebyret, jf. kap. 3410, t.d. kunngjeringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretningar, registrering m.m. under offentleg bubehandling og forkynning som er nødvendig etter lova. I enkelte saker blir utgifter til meddommarar, vitne og rettsvitne m.m. dekte. Løyvinga dekker òg arbeidsgivaravgift av godtgjersle til meddommarar og tolkar i sivile saker der partane sjølve dekker godtgjersla.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 115,8 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstolar, kan overførast

Jordskiftedomstolane har heimel til å krevje inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i desse sakene. Utgiftene skal førast i eigne saksrekneskapar.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,5 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolane

Post 01 Rettsgebyr

Rettsgebyr (R) er eit grunngebyr som dannar utgangspunkt for utrekning av betaling for tenester i offentleg verksemd. Gebyret som blir betalt, er sett saman av grunngebyret R og ein multiplikator.

Det blir foreslått å auke rettsgebyret frå 1 314 kroner til 1 345 kroner med verknad frå 1. januar 2026.

Løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyrpliktige oppgåver i domstolane i samband med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforretningar m.m.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 211 mill. kroner.

Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolane

Løyvinga på posten omfattar inntekter ved at partane i saka betaler gebyr.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 24 mill. kroner.

Post 03 Diverse refusjonar

Posten dekker refusjonar som blir brutto inntektsførte ved domstolane i første instans og lagmannsrettane, bl.a. refusjonar etter avrekning av energiutgifter m.m.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 01, tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Posten dekker refusjonar som blir brutto inntektsførte ved Domstoladministrasjonen, bl.a. kantineinntekter til Domstoladministrasjonen m.m. På posten blir det òg ført inntekter frå oppdrag Domstoladministrasjonen ev. utfører for andre.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 11,5 mill. kroner som følgje av auka internasjonal aktivitet, jf. tilsvarande auke over kap. 410, post 01. Sjå òg omtale under kap. 410, post 01.

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 3411 Domstoladministrasjonen, post 03 i denne posten, jf. tilsvarande innlemming av kap. 411 Domstoladministrasjonen i kap. 410 Domstolane. Det blir foreslått å auke løyvinga med 337 000 kroner som følgje av dette.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 13,8 mill. kroner.

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolane

Løyvinga på posten samsvarer med tilsvarande utgifter over kap. 410, post 22.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande meirinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2,5 mill. kroner.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 411 Domstoladministrasjonen i kap. 410 Domstolane. Det blir derfor ikkje foreslått løyving på kapittelet i 2026. Sjå omtale under kap. 410.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 3411 Domstoladministrasjonen, post 03 i kap. 3410 Domstolane. Det blir derfor ikkje foreslått løyving på kapittelet i 2026. Sjå omtale under kap. 3410.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Forliksrådet er det lågaste leddet i rettssystemet for sivile saker og er ein meklingsinstitusjon med avgrensa makt til å fastsetje dom. Hovudoppgåva til forliksrådet er å leggje til rette for at partane ved mekling eller dom får løyst saka enkelt, hurtig og rimeleg. Alle kommunar har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som blir valde blant innbyggjarane i kommunen for fire år om gongen.

Forliksråda tok imot om lag 35 400 saker i 2024 og behandla om lag 37 800 saker. Talet på mottekne saker var nærmare 18 pst. lågare enn i 2023, medan talet på behandla saker gjekk ned med 17 pst. Årsaka til at talet på behandla saker går ned, er samansett. Blant anna har digitaliseringa ført til meir kontakt med partane. Forliksråda får fleire tilsvar, som igjen bidrar til færre fråværsdommar. Det er ei positiv og ønskt utvikling, men møter med partane krev også meir arbeid enn ein fråværsdom. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for forliksklagar i 2024 var 98 dagar. Til samanlikning var saksbehandlingstida 95 dagar i 2023. Saksbehandlingstida har altså auka litt på nasjonalt nivå, på grunn av restansar i flyklagesaker. Dei fleste forliksråda held seg rundt eller under målet på 90 dagars saksbehandlingstid.

Taket på erstatning for tapt arbeidsinntekt for forliksrådsmedlemmer er 827 kroner per dag frå og med 2026.

Det blir foreslått å auke salærsatsen med 60 kroner frå og med 1. januar 2026, til 1 375 kroner.

Stortinget har vedteke å be regjeringa greie ut forliksrådsordninga med sikte på å styrke og forbetre ho (oppmodingsvedtak nr. 445, 5. januar 2023). Politihøgskolen leverte ein rapport om forliksrådsordninga til departementet i januar 2025. Rapporten er til oppfølging i departementet.

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) fekk i november 2023 i oppdrag å utarbeide eit nytt system for opplæring av forliksrådsmedlemmer frå og med 2024, og skal i tillegg vurdere om ein bør tilby digitale e-læringskurs. SRF har prioritert arbeidet med grunnopplæring for nye forliksrådsmedlemmer, slik at dei fekk tilgang til opplæringsmateriale før dei tiltredde 1. januar 2025. SRF arbeider vidare med utvikling av opplæringssystem for forliksrådsmedlemmer i 2025.

Som ein kan sjå av figuren nedanfor, har det dei seinaste åra vore ein nedgang i talet på mottekne forliksklagar, noko som antakeleg kjem av åtgangen til å fremme uimotsagde fakturakrav direkte for namsmannen. I 2024 vart det avslutta ca. 2 400 fleire forlikssaker enn det kom inn, slik at restansane vart reduserte. Sjå òg omtale under programkategori 06.40.

Kjelde: Politidirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker godtgjersle og tapt arbeidsforteneste til meddommarar, enkelte sakkunnige, vitne, rettsvitne m.m. og reiseutgiftene deira. Vidare dekker løyvinga utgifter til tolkar i sivile saker der partane har krav på tolk. Løyvinga på posten dekker òg utgifter til vitne som møter hos eller på annan måte gir forklaring til kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, og utgifter til nødvendige blodprøver og DNA-testar i arbeidet til kommisjonen.

For 2026 blir det foreslått å redusere kompensasjonen til tolkar frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsats.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 384,2 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjersle og køyregodtgjersle til medlemmer av forliksråda og utgifter til nødvendige kompetansehevande tiltak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 42,86 mill. kroner.

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

Utgifter under programkategori 06.30 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvinga til kriminalomsorga, konfliktrådet og Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga KRUS. Det er særleg måla om låg kriminalitet, rettstryggleik og tryggleik i samfunnet som er sentrale for verksemdene i programkategorien.

Prioriteringar i 2026

I 2025 la regjeringa fram ei stortingsmelding om straffegjennomføring, Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge. Meldinga tek for seg dei sentrale utfordringane ved dagens straffegjennomføring og foreslår fleire tiltak for å møte desse. Kriminalomsorga har bl.a. over tid hatt bemanningsutfordringar, særleg i fengsla. God bemanning og høg kompetanse er avgjerande for ei forsvarleg og trygg straffegjennomføring, og for at kriminalomsorga skal kunne førebyggje vidare kriminalitet.

Styrkt bemanning og kompetanse i kriminalomsorga

Regjeringa har styrkt budsjetta til kriminalomsorga kvart år for å møte bemanningsutfordringa og den krevjande økonomiske situasjonen som har vore i etaten. Regjeringa held fram innsatsen for å styrke kriminalomsorga i 2026 og foreslår å auke løyvinga med 179 mill. kroner. Satsinga vil gi kriminalomsorga eit nødvendig løft og legg til rette for ein betydeleg opptrappingsplan for auka bemanning, bl.a. gjennom å utdanne fleire folk som kan arbeide i kriminalomsorga. Dette er ein føresetnad for styrkt grunnbemanning på sikt. Auka opptak ved KRUS inkluderer eit desentralisert studietilbod som inneber deltids tilsetjing ved eit fengsel. Midlar skal også nyttast til auka rekruttering til kriminalomsorga på kort sikt.

For å betre bemanningssituasjonen må vi også gjere dei tilsette rusta til å stå godt i arbeidet over tid. Arbeidet i kriminalomsorga er blitt meir utfordrande med høgare krav til dei tilsette, bl.a. fordi delen innsette med psykiske lidingar har auka. Utviklinga krev styrkt kompetanse. Dagens utdanning skal derfor vidareutviklast og utvidast med eit år, til ei ordinær bachelorutdanning.

Ei styrkt bemanning i kriminalomsorga vil og bidra til å sikre innsette eit meir forsvarleg minimum av tid utanfor fengselscella og menneskeleg kontakt, i tråd med eit nytt lovforslag, jf. Prop. 165 L (2024–2025) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel). Lovforslaget er eit viktig grep for å redusere isolasjon i fengsla og for å minske risikoen for brot på menneskerettane.

Arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet

Det har over tid vore ei viss auke i registrert kriminalitet gjort av barn og unge, særleg i gruppa under 15 år. Det er ei lita gruppe som gjer seg skuldig i gjenteken og alvorleg kriminalitet, og som står for mykje av auken for aldersgruppa. Dei siste to åra har det òg vore ein markant auke i talet på innsetjingar av mindreårige i fengsel. Regjeringa foreslår å løyve 21 mill. kroner til å auke kapasiteten ved Ungdomseining aust på Eidsvoll, irekna om lag 18 mill. kroner under kriminalomsorga. I 2025 vart det løyvd 438 mill. kroner til arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Innsatsen blir vidareført i 2026, og tiltaka er målretta mot område og miljø i Noreg med kriminalitetsutfordringar over tid. Sjå òg omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Lang ventetid frå lovbrot til reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Regjeringa foreslår å løyve 44,6 mill. kroner i 2026 til særskild innsats for raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo, Vest og Sør-Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor, irekna om lag 13,6 mill. kroner under konfliktrådet og kriminalomsorga.

Kap. 430 Kriminalomsorga

Kriminalomsorga skal sørge for at dei som domstolane dømmer til straff, gjennomfører straffa, og dei skal stille varetektsplassar til disposisjon for politiet. Straffegjennomføringa skal skje på ein måte som er tryggjande for samfunnet, og skal motverke nye straffbare handlingar. Dette krev både rett kapasitet og eit godt innhaldsarbeid.

Kriminalomsorga sørger for gjennomføring av straff i og utanfor fengsel. Straff utanfor fengsel blir gjennomført av friomsorgskontora, og gjeld straffegjennomføring med elektronisk kontroll, samfunnsstraff, bøteteneste, vilkårsdom med program mot ruspåverka køyring og narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Straffegjennomføring i institusjon eller på sjukehus (straffegjennomføringslova §§ 12 og 13) er aktuelt i dei tilfella der domfelte til fengsel har behov for heildøgnsopphald utanfor fengsel.

Mengda med saker som kjem til kriminalomsorga, avheng av omfanget av kriminalitet i Noreg, politiske avgjerder som kan endre rammene for straff, aktivitetane og prioriteringane til politiet og påtalemakta, og saksbehandlingstida og utfallet for dei sakene som domstolane behandlar. Til dømes vil auka løyvingar til meir aktivitet hos politiet mest sannsynleg føre til eit auka behov for plassar i kriminalomsorga.

Som det går fram av figur 2.2 har det gjennomsnittlege talet på innsette i fengsel vore relativt stabilt, medan omfanget av straffegjennomføring i samfunnet over tid har auka gradvis. Kapasitetsbehovet i kriminalomsorga har dermed hatt ei moderat auke og prognosar frå Kriminalomsorgsdirektoratet viser at behovet for straffegjennomføring vil auke framover.

Kjelde: Kriminalomsorgsdirektoratet (talet på innsette omfattar ikkje dei som sit i varetekt).

Styrkt bemanning og kompetanse i kriminalomsorga

Kriminalomsorga skal gjennomføre straff med eit meiningsfullt og forsvarleg innhald som verkar kriminalitetsførebyggjande. Dersom domfelte får eit godt innhald i straffegjennomføringa og god oppfølging, kan det bidra til at fleire domfelte fullfører opplæring eller utdanning, og kjem i arbeid etter at dei har gjennomført straffa si. Eit løft for innhaldet i straffegjennomføringa er derfor ein sentral del av tiltaka i regjeringa si Meld. St. 31 (2024–2025).

Som figur 2.3 viser, er talet på innsette med mindre enn åtte timar fellesskap høgt. Talet på innsette med mindre enn to timar fellesskap har gått ned dei siste åra, men i 2023 og 2024 har det vore ein auke igjen.

Tala er baserte på eit snitt av dagsmålingar per 1., 2. og 3. kvartal frå 2015 til 2024.

Kjelde: Kriminalomsorgsdirektoratet.

Førekomsten av isolasjon må ned for å redusere risikoen for helseskadar blant dei innsette. Det er òg eit mål å redusere omfanget av tvangsmiddelbruk i fengsla, og å auke tida dei innsette bruker på aktivitetar som førebyggjer kriminalitet. I 2024 var 79 pst. av dei innsette aktiviserte. Målet er 85 pst. For å oppnå målet er det bl.a. nødvendig å styrke bemanninga i kriminalomsorga.

Kriminalomsorga står overfor store utfordringar med bemanning. Mange nyutdanna sluttar kort tid etter utdanninga, samstundes som fleire er på veg inn i pensjonsalder. I ein pressa arbeidsmarknad er det krevjande å erstatte dei som sluttar, noko som aukar belastninga på dei tilsette. Dette blir forsterka av at fleire innsette er dømde for alvorleg kriminalitet og har psykiske lidingar.

I dag er det om lag 4 300 faste årsverk i etaten, der nær 80 prosent er knytte til fengsel og 10 prosent til friomsorga. På fire år har det vore ein nedgang på rundt 300 faste årsverk i fengsla, medan talet på innsette har vore stabilt. Også friomsorga har hatt ein nedgang i årsverk. Nedgangen i talet på faste tilsette heng i stor grad saman med høg turnover og rekrutteringsutfordringar. Dette har bl.a. ført til auka bruk av vikarar og meir overtid.

For å sikre tryggleik, kontroll og eit innhald i straffa som førebyggjer ny kriminalitet, er det nødvendig med ei styrkt bemanning og rett kompetanse. Regjeringa foreslår 179 mill. kroner i 2026 til auka bemanning og kompetanse. Midlane inngår i ein opptrappingsplan som skal gi ei sterkare grunnbemanning, betre arbeidsvilkår og redusert isolasjon. På kort sikt skal planen gi fleire tilsette, betre rekruttering, fleire aktiviseringsteam og tiltak for å halde på kompetent arbeidskraft. Eit sentralt tiltak er å utdanne fleire, sjå kap. 432.

Delar av midlane skal gå til aktiviseringsteam, som arbeider målretta mot isolerte innsette. Dette skal gi dei tilsette betre føresetnader for å gi dei innsette ei god straffegjennomføring som inkluderer relevante aktivitetar og fellesskap, og støttar opp under Justis- og beredskapsdepartementet sitt forslag til lovendringar som er lagt fram for Stortinget, jf. Prop. 165 L (2024–2025). Lovforslaga har som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsla og bidra til at innsette i fengsel får tilbod om meir tid utanfor fengselscella og meir menneskeleg kontakt. Lovforslaga omfattar bl.a. føresegner om tid utanfor fengselscella, tydelegare lovvilkår og auka kontroll med bruk av utelukking, tryggingscelle og tryggingsseng, og dessutan krav til oppfølging og helsemessig tilsyn. Det er også aktuelt med andre tiltak som kan bidra til å styrke innhaldet i straffegjennomføringa.

Regjeringa prioriterer betre bemanning og arbeidsforhold i kriminalomsorga, og som det går fram av Meld. St. 31 (2024–2025), vil regjeringa vurdere fleire tiltak for å styrke rekrutteringa til kriminalomsorga, og om det bør opnast for fleire vegar inn i yrket.

Rettstryggleik

Det har over tid vore ei utfordring å gi kvinnelege innsette soningsforhold som er likeverdige med forholda menn har. I 2024 utgjorde kvinnelege innsette om lag 5 pst. av alle innsette, men stod samstundes for dei fleste tilfella av sjølvskading og sjølvmordsforsøk i fengsel. Regjeringa har løyvd midlar til å betre tilhøva for kvinnelege innsette dei siste åra. Midlane er bl.a. brukte til eit forsterka team som skal gi kvinner med særskilde psykiske helseutfordringar tilstrekkeleg oppfølging, og til etablering av ei forsterka fellesskapsavdeling ved Telemark fengsel, Skien avdeling. Avdelinga skal stå klar i 2025. Ei tilsvarande avdeling er etablert for menn ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Regjeringa tok 17. mars 2025 imot NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg. Utvalet for strafferettslege reaksjonar og psykisk helse vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 20. juni 2023. Utvalet skulle evaluere ordningane med forvaring, tvunge psykisk helsevern og tvungen omsorg, og greie ut korleis sikta, domfelte og innsette med alvorlege psykiske lidingar eller utviklingshemming blir varetekne. Utvalet skulle òg sjå særskild på korleis kvinner og barn blir varetekne. Utgreiinga har vore på offentleg høyring, og vurderingane og tilrådingane frå utvalet er no til oppfølging i departementet.

På bakgrunn av lovendringar er det oppretta eit nytt, landsomfattande tilsynsråd for kriminalomsorga. Tilsynsrådet har fått ei fast leiing, eit klarare mandat enn dei tidlegare tilsynsråda, og eit sekretariat som kan leggje til rette for eit effektivt tilsyn. Det nye tilsynsrådet har vore i drift frå 1. januar 2025, og Sivilrettsforvaltninga har etablert eit sekretariat i Vardø.

Stortinget har i lov 20. juni 2025 nr. 82 gjort endringar i rettshjelpslova, jf. Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.). Endringane inneber ei utviding av kva sakstypar det blir gitt rettshjelp i etter rettshjelpslova, inkludert saker om heil utelukking og bruk av tryggingscelle og tryggingsseng etter straffegjennomføringslova. Endringane tredde i kraft 1. juli 2025, og regjeringa foreslår å løyve 6 mill. kroner til kriminalomsorga frå 2026 til oppfølginga av endringane.

Plan for framtidig fengselskapasitet

Prognosar frå Kriminalomsorgsdirektoratet peikar på mogleg auka behov for kapasitet innan straffegjennomføring framover. Kriminalomsorgsdirektoratet peikar òg på at fleire av dei som i dag gjennomfører straff i fengsel med høgt tryggleiksnivå, kan gjennomføre straff med lågare tryggleiksnivå, eller utanfor fengsel, samstundes som tryggleiken blir ivareteken. Dette inneber eit relativt større behov for kapasitet i kriminalomsorga med lågare tryggleiksnivå enn i dag. Mange fengsel har også eit stort behov for vedlikehald og oppgraderingar.

Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet har, på oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, kartlagt og vurdert den bygningsmessige tilstanden til fengsla og om dei er veleigna.1 Ein desentralisert fengselsstruktur skal haldast ved like og utviklast vidare. Sidan større byggje- og rehabiliteringsprosjekt tek tid og ressursar, må ein planleggje langsiktig. Samstundes er kapasiteten til utgreiing og prosjektavklaring avgrensa og det er derfor nødvendig med klare prioriteringar for å handtere dei største utfordringane fyst.

Fengsel som kan vidareførast i si noverande utforming

Åtte fengsel (av 57) er i såpass god stand at Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg foreslår at dei kan haldast ved like innanfor dagens rammer, sjå tabell 2.6. Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg må i samarbeid prioritere korleis midlane til vedlikehald kan brukast best mogleg. I tillegg er det fleire overgangsbustader som bl.a. leiges i den private marknaden. Fleire av desse vurderast å ha ein tilstrekkeleg teknisk tilstand. Overgangsbustader vil ikkje omtalast i det vidare.

Statsbygg forvaltar dei fleste fengselsbygga og har ansvaret for vedlikehaldet. Løyvinga til vedlikehald og bygging av nye fengsel skjer over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Sjå programkategori 13.30, kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S (2026–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. I perioden 2018–2024 vart det brukt om lag 1,4 mrd. kroner på å halde fengsla ved like. I tillegg finansierar og gjennomfører kriminalomsorga investeringsprosjekt for oppgraderingar og nybygg. Nordland fengsel, Bodø avdeling, og Trondheim fengsel og forvaringsanstalt er eksempel på nokre fengsel der slikt arbeid er i gang.

Behov for å utbetre fengsel

Det går fram av rapporten frå Statsbygg og KDI at 45 av 57 fengsel har behov for utbetringar eller ombyggingar. Anbefalingane i rapporten omfattar nybygg, utbetringar, eigne einingar for kvinner, einingar med lågare tryggingsnivå og nye overgangsbustader. Forslaga inneheld vesentlege investeringar som ikkje kan dekkast av dagens budsjettrammer for Statbygg eller kriminalomsorga. Konkrete tiltak må derfor behandlast i dei årlege budsjettprosessane.

Med bakgrunn i faglege tilrådingar frå Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg, meiner regjeringa at byggjeprosjekt og utgreiingar som har blitt sette i gang, må prioriterast i 2026. Sjå òg tabell 2.7. Særleg er det viktig å halde fram med arbeidet med erstatningskapasiteten for nytt Oslo fengsel. Stortinget vedtok startløyving i 2023 til utviding av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling med 76 plassar. Byggjeprosjektet har gått raskt og står ferdig tidlegare enn først føresett. Dei første innsette vil flytte frå Oslo fengsel til dei nye plassane på Ullersmo i november/desember 2025. Stortinget vedtok startløyving for utviding av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling med 130 plassar i revidert nasjonalbudsjett 2025. Sjå òg omtale i Prop. 1 S for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. I tillegg er det sett i gang eit arbeid med forprosjektering av nytt fengsel på dagens fengselstomt på Grønland.

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt stengde 1. mars 2024 etter ein brannteknisk gjennomgang. Det er viktig å få på plass ei langsiktig løysing for plassar for kvinner på Austlandet. Ei utgreiing gjennomført av Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet viser at den fagleg beste løysinga er å etablere eit nytt kvinnefengsel på dagens tomt på Bredtvet. Regjeringa har derfor gitt Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å greie ut eit nytt kvinnefengsel på Bredtvet. Utgreiinga skal gjennomførast i 2025.

I den vidare planlegginga av framtidig fengselskapasitet legg regjeringa opp til fleire større utgreiingar. Det er viktig å sikre tilstrekkeleg kapasitet ved ungdomseiningane i framtida. Regjeringa har derfor sett i gang ei utreiing av behovet for nye, permanente ungdomseiningar. Det blir i 2025 sett i gang arbeid med utgreiingar av nye fengsel i Mosjøen- og Ålesund-området, der både kapasitetsbehov og val av konsept skal vurderast. I tillegg er det i 2025 greidd ut mogleg utviding av Vadsø fengsel. Utgreiinga er til oppfølging i departementet. Desse prosjekta vil følgast opp i 2026.

I dei neste åra vil det òg vere behov for å greie ut ytterlegare behov for nye fengsel, inkludert nye, moderne einingar med lågare tryggleiksnivå ved fleire eksisterande fengsel, nye overgangsbustader og eigne einingar for kvinner. Etterslepet på vedlikehaldet av fengselsbygga er stort. Det er derfor òg behov for å prioritere arbeidet med å ta ned dette etterslepet. Regjeringa vil derfor arbeide vidare med å vurdere moglegheitene for å ta ned etterslepet, bl.a. ved å sjå nærmare på kordan innrettinga av husleigeordninga i større grad kan brukast til å finansiere det store behovet.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

I tillegg til bygningsmessige tiltak, kan det vere aktuelt å vurdere om det bør gjerast endringar i regelverket om innsetting i fengsel på ulike tryggleiksnivå.

Bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll har betyding for kapasiteten i kriminalomsorga, og vil kunne redusere behovet for fengselsbygg. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høyring eit forslag om å utvide dei rettslege rammene for bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i dagens straffegjennomføring. Dette gjeld bl.a. moglegheitene for å bruke digitale kontrolltiltak ved permisjonar, frigang og prøvelauslating. Formålet er å forbetre bruken av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak, styrke samfunnsvernet ved lauslating, redusere tilbakefall til kriminalitet og styrke ettervernet. Samstundes vil digitale løysingar kunne leggje til rette for meir effektiv bruk av ressursar i kriminalomsorga. Departementet følgjer no opp høyringa.

Føresegna i straffeprosesslova § 184 b opnar for gjennomføring av varetekt med elektronisk kontroll, jf. lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringar i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll). Lovendringa vart sett i kraft 15. august 2025. Stortinget har i 2024 og 2025 løyvd 45,5 mill. kroner til å setje i verk endringa. Iverksetjing av lovforslaget vil kunne bidra til å betre kapasiteten i kriminalomsorga.

Barn og unge vaksne som blir fengsla for kriminelle handlingar

Det er eit mål at barn ikkje skal sitje i fengsel saman med vaksne. Det har vore ein markant auke i talet på mindreårige som har blitt sette i fengsel dei siste åra. Auken inneber ein risiko for at det i periodar kan vere fleire mindreårige innsette enn det er plass til i ungdomseiningane. Riksrevisjonen har i rapporten sin om innsatsen til myndigheitene mot barne- og ungdomskriminalitet, gitt Justis- og beredskapsdepartementet sterk kritikk for at barn sit i fengsel saman ved vaksne. Regjeringa har over fleire år gjennomført tiltak for å auke kapasiteten i ungdomseiningane.

I 2024 hadde kriminalomsorga to landsdekkande ungdomseiningar for innsette mellom 15 og 18 år, med til saman ti plassar. Dette var ein auke frå åtte plassar i 2023. Regjeringa har sett i verk tiltak for å auke kapasiteten ytterlegare, til 27 plassar. I 2025 er ein ny ungdomseining på Evje opna, og innan utgangen av året vil eininga ha totalt elleve nye plassar. Ungdomseining aust på Eidsvoll har ein bygningsmasse som gjer det mogleg å etablere seks nye plassar ved eininga. Ungdomseiningane har ei tverrfagleg bemanning og eit team på tvers av etatar for å sikre deltaking frå ulike velferdstenester, og skal vere i tråd med barnekonvensjonen. Dei seks nye plassane vil ha ein årleg driftskostnad på 44,5 mill. kroner, der 35 mill. kroner er til kriminalomsorga. Tiltaket har økonomiske konsekvensar for Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet òg.

Regjeringa sette i 2024 ned ei ekspertgruppe som skulle finne nye tiltak for barn og unge som gjer seg skuldige i gjenteken eller alvorleg kriminalitet. Ekspertgruppa, leia av Knut Storberget, leverte utgreiinga si i mars 2025. Utgreiinga har vore på offentleg høyring, og vurderingane og tilrådingane frå utvalet er no til oppfølging i departementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tenester) i kriminalomsorga, i tillegg til fellestenester og utviklingsprosjekt for etaten. Posten dekker vidare utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige utgifter, husleige, programverksemd, aktiviseringstiltak og godtgjersler og kosthald til dei innsette.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 104,3 mill. kroner for å styrke kriminalomsorga og betre bemanningssituasjonen, noko som mellom anna skal bidra til eit meir forsvarleg minimum av tid utanfor fengselscella og menneskeleg kontakt for dei innsette. Tiltaket må sjåast i samanheng med ei styrking av kap. 432, post 01, til auka opptak ved KRUS.

• 35 mill. kroner til drift av seks nye plassar ved Ungdomseining aust (sjå også omtale under Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet)

• 33 mill. kroner til husleige og drift i samband med utvidinga av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

• 6 mill. kroner til prosjektgjennomføring i kriminalomsorga i samband med utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling

• 6 mill. kroner til rettshjelp til innsette

• 3,5 mill. kroner til kriminalomsorga sitt arbeid med omvend valdsalarm, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 01

• 3,3 mill. kroner til hurtigspor for raskare behandling av straffesaker i Sør-Vest og Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år

• 1,5 mill. kroner til vidareutvikling og forbetring av arbeidet med statistikk og analyse

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 5 mill. kroner som blir overført til Statsbygg, til arbeidet med forprosjektering av nytt kvinnefengsel

Kap. 430 vart frå statsbudsjettet for 2023 delt i to kapittel, kap. 430 Kriminalomsorga og kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet. For styrkt administrativt sjølvstende for kriminalomsorga foreslår regjeringa å innlemme kap. 431 i kap. 430 frå og med statsbudsjettet for 2026. Løyvinga på posten blir foreslått auka med 176,5 mill. kroner, mot at kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet blir avvikla som eige budsjettkapittel.

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6 524,7 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under kap. 430, post 01

Posten omfattar utgifter til arbeidsdrifta, medrekna utgifter til materiale, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kurs for tilsette som rettar seg spesifikt mot hjelpemiddel som blir brukte i arbeidsdrifta, og vedlikehald og drift av maskiner som blir brukte i arbeidsdrifta. I posten inngår òg arbeidspengar til dei innsette.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 430, post 21, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 130,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten omfattar større utstyrskjøp og vedlikehald. Posten omfattar òg midlar til IKT-løysingar, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdrifta, anna utstyr til fengsla og innkjøp av køyretøy.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 26,8 mill. kroner til utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling

Det blir foreslått å redusere løyvinga med

• 40 mill. kroner som vart løyvde i 2025 til utbygging av Ungdomseining aust

• 39,6 mill. kroner til utviding av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å skaffe brukarutstyr til investeringsprosjektet utviding av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling, sjå forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 61,7 mill. kroner.

Post 60 Refusjonar til kommunane, forvaringsdømde m.m., kan overførast

Løyvinga på posten dekker refusjonar til kommunale omsorgstiltak for prøvelauslating frå forvaring og varetektssurrogat. Ved prøvelauslating av forvaringsdømde kan retten setje vilkår om at den domfelte skal opphalde seg i institusjon eller kommunal bustad i meir enn eitt år.

Avgjerder om varetektssurrogat og prøvelauslating frå forvaring på dei nemnde vilkåra ligg til domstolane. Det er vanskeleg å føreseie utviklinga i omfanget av saker, og dette gjer løyvingsbehovet på posten usikkert.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 172,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Post 70 er ei tilskotsordning for frivillig verksemd under verkeområda til kriminalomsorga. Formålet med tilskotsordninga er å hindre tilbakefall til ny kriminalitet gjennom å reintegrere domfelte under og etter straffegjennomføring til auka deltaking i samfunnet og auka livsmeistring.

Samarbeidet mellom kriminalomsorga og dei frivillige organisasjonane bidrar bl. a. til å styrke innhaldsarbeidet for dei innsette. I 2024 vart det i alt fordelt over 43 mill. kroner til 41 frivillige og ideelle organisasjonar gjennom tilskotsordninga. WayBack, Kirkens bymisjon FRI, Frelsesarméen, Røde Kors Nettverk etter soning og Blå Kors steg for steg fekk dei største tilskota.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet sette i 2022 i gang eit pilotprosjekt med effektkontraktar som eit tiltak for å førebyggje tilbakefall til kriminalitet. Det vart sett i gang to prosjekt i 2022, eitt i Vestfold og Telemark og eitt i Trøndelag. Midlar vil først bli gitt når prosjekta er ferdige og resultata er vurderte å vere i samsvar med kontrakten. Sluttoppgjeret for prosjektet i Trøndelag vart føreteke i 2024, medan prosjektet i Vestfold og Telemark er forventa avslutta i 2025.

I 2026 foreslår departementet at løyvinga på posten blir fordelt av Kriminalomsorgsdirektoratet etter søknad frå organisasjonar. Midlane blir fordelte ut frå tydelege og faste kriterium, og i tråd med forskrifta «forskrift om tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen».

Det blir foreslått ei løyving på posten på 44,8 mill. kroner.

Kap. 3430 Kriminalomsorga

Post 02 Inntekter frå arbeidsdrifta

Posten omfattar inntekter frå sal av produksjonen frå arbeidsdrifta, i tillegg til inntekter frå drifts- og vedlikehaldsoppgåver som blir utførte på bestilling frå Statsbygg.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 21, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 130,5 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar bl.a. leigeinntekter for teneste- og leigebustader, refundert kost og husleige, klientavhengige driftstilskot til overgangsbustadene og tilskot frå andre offentlege verksemder til gjennomføring av prosjekt.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 28,2 mill. kroner.

Post 04 Tilskot

Posten omfattar tilskot til deltaking i internasjonalt fengselssamarbeid under EØS-finansieringsmekanismane. Posten omfattar òg inntekter frå prosjekt der kriminalomsorga får tilskot til å gjennomføre prosjekt i samarbeid med internasjonale organisasjonar eller andre land.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430, post 01 og kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 18 mill. kroner.

Kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet i kap. 430 Kriminalomsorga. Det blir derfor ikkje foreslått løyving på kapittelet i 2026. Sjå omtale under kap. 430.

Kap. 432 Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga

Eit forsvarleg innhald i straffegjennomføringa som førebyggjer kriminalitet, krev tilsette med rett og tilstrekkeleg kompetanse. For å møte ei estimert underdekning i fengselsbetjentar er det behov for å auke opptaket ved KRUS. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart det derfor løyvd midlar til 75 nye studieplassar ved KRUS. Av desse plassane inngår 50 i eit desentralisert deltidsstudium som inneber delvis arbeid ved eit fengsel. I 2026 skal 74,7 mill. kroner av regjeringa si satsing på 179 mill. kroner nyttast til å følgje opp utgifter på kap. 432, post 01 knytt til auka opptak og styrking av KRUS. Sjå også kap. 430 for nærare omtale av satsinga på 179 mill. kroner.

Regjeringa foreslår òg å gjere fengselsbetjentutdanninga om til ei ordinær bachelorutdanning i straffegjennomføring. Endringa skal gi betre kompetanse til å møte utfordringar som psykiske lidingar og rusmiddelproblem, og samtidig frigjere lønnsmidlar som kan styrke kriminalomsorga. Midlane som tidlegare har blitt nytta til aspirantlønn under utdanning, skal nyttast til å finansiere endringa og styrke kriminalomsorga, inkludert til tiltak for å gi dei tilsette betre arbeidsvilkår. På sikt vil dette utgjere om lag 180 mill. kroner. Etter at utdanninga er gjort om til ei ordinær bachelorutdanning, vil studentane søkje lån og stipend gjennom Lånekassen, som andre studentar. Som ein del av arbeidet med å auke kompetansen blant tilsette i kriminalomsorga foreslår også regjeringa å styrkje etter- og vidareutdanninga.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar lønns- og personalutgifter til tilsette og aspirantar ved KRUS, drifts- og leigeutgifter til lokale, reiser (medrekna aspirantar), fagmateriell, inventar og utstyr, lisensar, uniformseffektar m.m. Posten omfattar òg løyving til forsking og utvikling, etter- og vidareutdanning, verksbetjentutdanning og støttefunksjonar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 74,7 mill. kroner til auka opptak ved KRUS, inkludert eit desentralisert studium. Deler av midlane skal gå til å styrke KRUS for gjennomføring av auka opptak og grunna det auka kompetansebehovet i kriminalomsorga.

Det er òg mindre endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430, post 04 og kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 335,1 mill. kroner.

Kap. 3432 Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga

Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar bl.a. inntekter frå eigendelen som aspirantane betaler for skulebøker.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 829 000 mill. kroner.

Kap. 433 Konfliktrådet

Konfliktrådet meklar mellom partar i ein konflikt som følgje av ei straffbar handling (straffereaksjonen mekling i konfliktråd) eller mellom partar i sivile konfliktar. Meklinga baserer seg på metodikken for gjenopprettande prosess, som inneber at partane i fellesskap bestemmer korleis konflikten skal handterast. Konfliktrådet er òg ansvarleg for å gjennomføre straffereaksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som rettar seg mot ungdom som var mellom 15 og 18 år då lovbrotet fann stad, og som har eit oppfølgingsbehov. I tillegg har konfliktrådet ansvar for straffereaksjonen oppfølging i konfliktråd, som rettar seg mot personar over 18 år. Sekretariatet for konfliktråda står for den faglege og administrative leiinga av arbeidet.

Fleire faktorar påverkar talet på straffesaker konfliktrådet får til behandling. Slike faktorar er bl.a. omfanget av kriminalitet i Noreg, aktivitetane og prioriteringane til politiet og påtalemakta og politiske avgjerder som kan endre rammene for straff og kva som skal straffast.

Konfliktrådet arbeider for å auke kunnskapen om tenestene rådet tilbyr, og har bl.a. jobba opp mot politiet og påtalemakta for å få fleire eigna saker. Konfliktrådet tok imot 7 325 saker i 2024. Frå 2020 til 2023 var det ein gradvis vekst i talet på saker til konfliktrådet, men i 2024 gjekk talet noko ned. Dette skyldes ein reduksjon i talet på straffesaker og sivile bortlagde saker. Talet på saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging heldt fram å vekse i 2024.

Kjelde: Sekretariatet for konfliktrådet.

Raskare og betre reaksjonar for unge lovbrytarar

Lang ventetid mellom lovbrot og reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Det vil òg kunne vere ein risiko for at ungdommen gjer seg skuldig i nye lovbrot. Riksrevisjonen har i ein rapport om innsatsen til myndigheitene mot barne- og ungdomskriminalitet gitt Justis- og beredskapsdepartementet kritikk for at innsatsen ikkje har vore tilstrekkeleg til å gi ei effektiv straffesakskjede. Regjeringa har over fleire år gjennomført tiltak for raskare behandling av straffesaker og ei meir effektiv straffesakskjede.

Forslaga i Prop. 114 L (2023–2024) Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom) vart einstemmig vedtekne og er fastsette ved lov 29. november 2024 nr. 73. Lova vart sett i kraft 1. desember 2024, med unntak av endringane under del V. Endringane er knytte til dei strafferettslege reaksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og følgjer opp enkelte av vedtaka Stortinget fatta under behandlinga av Prop. 139 L (2022–2023) om strafferettslege reaksjonar for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll.

I 2025 er det løyvd midlar til å gjennomføre lovendringar og til ein særskild innsats for raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. I Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge varsla regjeringa at ei utviding av innsatsen til dei resterande politidistrikta skal vurderast. Regjeringa vil i den neste fireårsperioden rulle ut denne innsatsen. Sjå òg omtale i del I, oppmodingsvedtak nr. 480 (20. februar 2025). Regjeringa foreslår 44,6 mill. kroner i 2026 til den særskilde innsatsen for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor. Midlane skal gå til å utvide innsatsen til å gjelde Sør-Vest politidistrikt og til å vidareføre innsatsen og sikre tilstrekkeleg kapasitet til å prioritere arbeidet med raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt.

Ny funksjon for samordning av feltet for menneskehandel

I Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030) er eit av hovudgrepa å vidareutvikle ansvars- og samarbeidsstrukturar på feltet, bl.a. å utvikle eit formalisert myndigheitssamarbeid og etablere ein tverrsektoriell samarbeidsarena. Som ein del av implementeringa av tiltak i strategien vil Sekretariatet for konfliktråda frå 2026 samordne direktoratas arbeid mot menneskehandel og utvikle ein koordineringsmekanisme for bistands- og vernetiltak for personar ein antek er offer for menneskehandel. Sekretariatet skal frå og med 2027 òg ta over ansvaret for forvaltninga av tilskotsordninga for tiltak mot menneskehandel og prostitusjon.

Forvaltning av tilskot til innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme

Regjeringa har lagt fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme, som følgjer opp ekstremismekommisjonen sin rapport. Regjeringa opprettar eit nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme i Kristiansand, knytt til stiftelsen Arkivet. Senteret skal bl.a. støtte og rettleie kommunar, førstelinjetenester og andre som møter personar som står i fare for å bli radikaliserte. Regjeringa foreslår at midlar til senteret blir tildelt som eit tilskot forvalta av Sekretariatet for konfliktråda. Regjeringa foreslår 29,5 mill. kroner i tilskot i 2026, og 1 mill. kroner til konfliktrådet til forvaltning av tilskotet.

Ny funksjon for tiltak mot vald og overgrep i nære relasjonar

Sekretariatet for konfliktråda skal frå 2026 forvalte tilskot til Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til drift av senteret og drift av nettportal om vald i nære relasjonar og valdtekt (dinutvei.no). Konfliktrådet skal òg bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving på området, samt drifte samarbeidsforum om vald og overgrep i samiske samfunn.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal gå til drift av konfliktrådskontora og til Sekretariatet for konfliktråda.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 10,3 mill. kroner til hurtigspor for raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo, Sør-Vest og Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år

• 4,9 mill. kroner til ein ny funksjon for samordning av feltet for menneskehandel

• 4,3 mill. kroner til forvaltning av ei tilskotsordning for samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) og evaluering av SLT-modellen

• 3,6 mill. kroner til tiltak for å førebyggje vald i nære relasjonar, inkludert å bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving på området, og ivareta det overordna ansvaret for samarbeidsforumet om vald og overgrep i samiske samfunn, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 400, post 70.

• 1 mill. kroner til forvalting av tilskot til nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme

Det er òg mindre endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på 210,2 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til kommunar

Løyvinga skal gå til tilskotsordninga for samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) og til tilskotsordninga for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme, som Sekretariatet for konfliktråda forvaltar.

Samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT) er ein modell mellom politi og kommune for å samordne slike tiltak. Konfliktrådet har ansvar for fagleg støtte og rettleiing. Gjennom SLT-samarbeidet kan kommunen og politiet saman kartleggje utfordringsbiletet i lokalmiljøet og setje i verk tiltak. Tilskotet, som vart etablert i 2025, skal gå til kommunar/bydelar som har særlege utfordringar med kriminalitet, og til målretta tiltak som er bygde på kunnskap om kva som verkar. Ordninga har eit krav til medfinansiering frå kommunane.

Hovudmålet med tilskotsordninga for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme er å stimulere til kompetanseheving lokalt og utvikling av gode tiltak for å førebyggje og behandle utfordringar knytte til alle typar radikalisering og valdeleg ekstremisme. Tilskotsordninga svarer på eit stort behov hos kommunane for støtte til dette arbeidet. I 2024 vart det fordelt om lag 11,2 mill. kroner til totalt 54 kommunale prosjekt. Tilskot vart i hovudsak gitt til generelle førebyggande tiltak mot utanforskap og kan delast inn i tre hovudkategoriar: kompetansehevande tiltak og ressursnettverk, tiltak for å førebygge utanforskap blant barn og unge og tiltak for personar/involverte i ekstreme miljø. I tillegg til kriteria i regelverket for tilskotsordninga, vart det også gjort geografiske vurderingar, slik at fordelinga av midlane kom kommunar i heile landet til gode. Fleire nye søkarar vart prioriterte.

I 2026 foreslår departementet at løyvinga på posten blir fordelt av Sekretariatet for konfliktråda etter søknad.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 13,7 mill. kroner til tilskotsordning for samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT)

• 1 mill. kroner til tilskotsordning for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 351, post 21

Det blir foreslått ei løyving på 34,8 mill. kroner.

Post 70 Tilskot

Løyvinga skal gå til tilskot til arbeid mot vald i nære relasjonar og til tilskotsordninga for kriminalitetsførebyggjande tiltak, som Sekretariatet for konfliktråda forvaltar. Løyvinga skal også gå til tilskot til nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme og Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS).

Tilskotsordninga for kriminalitetsførebyggjande tiltak skal bidra til å førebyggje kriminalitet, særleg blant barn og unge. I 2024 vart det fordelt om lag 8,6 mill. kroner til 50 ulike organisasjonar. Det er gitt tilskot både til store, nasjonale organisasjonar og til mindre, lokale foreiningar. Tilskot vart i hovudsak gitt til tiltak for å hjelpe barn og unge i ein vanskeleg livssituasjon. Dette gjeld spesielt tiltak mot kriminalitet, rus, utanforskap, eller manglande jobb eller skoleplass.

Tilskotsordninga til å førebyggje og kjempe mot vald i nære relasjonar skal bidra til å motverke at barn og vaksne blir utsette for eller utøver vald i nære relasjonar. Organisasjonar som driv frivillig verksemd og krisesenter i kommunal regi, kan få tilskot. I 2024 vart det fordelt om lag 15 mill. kroner til 52 ulike tiltak. Tilskot vart i hovudsak gitt til tiltak som kan bidra til ny kunnskap på feltet og til å forsterke eksisterande tenestetilbod, inkludert å gi nødvendig hjelp til valdsutsette, og valdsutsette familiar. Kompetansehevande tiltak retta seg blant anna mot hjelpeapparatet, barn og unge, minoritetsmiljø og befolkninga generelt.

Det blir foreslått å auke løyvinga med

• 29,5 mill. kroner til tilskot til nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme

• 4,9 mill. kroner til NKVTS til drift av nettportal om vald i nære relasjonar og valdtekt (dinutvei.no), mot ein tilsvarande reduksjon i kap. 400 post 70

• 3,4 mill. kroner til driftstilskot til Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS), mot ein tilsvarande reduksjon i kap. 400 post 23

Departementet foreslår at resten av potten i 2026 blir fordelt av Sekretariatet for konfliktråda etter søknad frå organisasjonar. Det er ein føresetnad at midlane blir fordelte ut frå tydelege kriterium, bl.a. at ein legg vekt på omsynet til kontinuitet for organisasjonane over tid.

Det blir foreslått ei løyving på 60,3 mill. kroner.

Kap. 3433 Konfliktrådet

Post 02 Refusjonar

Inntektene på posten er refusjonar som skal dekke utgiftene konfliktråda har i samband med kurs og konferansar.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6 000 kroner.

Programkategori 06.40 Politi og påtale

Utgifter under programkategori 06.40 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.40 omfattar løyvinga til politiet, Politidirektoratet (POD), Politihøgskolen, Politiets tryggingsteneste (PST), Den høgare påtalemakta og Grensekommissæren.

Innanfor justissektoren er begge dei to overordna måla om rettstryggleik og tryggleik i samfunnet, i tillegg til målet om låg kriminalitet, sentrale for verksemdene i programkategorien. Politiet har òg oppgåver for å nå målet om kontrollert og berekraftig innvandring.

Verksemdene i programkategorien er ansvarlege for grunnleggjande funksjonar i samfunnet. Befolkninga skal kunne ha høg tillit til at desse oppgåvene blir tekne hand om på ein god måte. Oppgåvene skal løysast i eit samvirke med andre statlege og kommunale etatar, private aktørar, med det sivile samfunnet og med internasjonale partnarar.

Prioriteringar i 2026

Totalt er driftsbudsjettet til politiet auka med 5,4 mrd. kroner i perioden frå 2021 til 2025. Regjeringa ønskjer å halde fram satsinga på politiet i 2026 og foreslår å auke løyvinga til politiet og Spesialeininga for politisaker med til saman 200 mill. kroner, av dette foreslås 196 mill. kroner til politiet. Det er i tillegg satt i gang ein særskild innsats for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonane er under 18 år i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt. I 2026 foreslår regjeringa å utvide innsatsen til Sør-Vest politidistrikt. I budsjettet for 2025 fekk politiet 600 mill. kroner til å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjengar. Denne satsinga er vidareført.

Samstundes er det nødvendig å sjå nærmare på korleis politiet sine ressursar og budsjett kan gi mest mogleg politikraft for pengane. Regjeringa meiner derfor at politiet kan skape eit handlingsrom i sitt budsjett på 117 mill. kroner ved bl.a. å redusere reise- og møteverksemd og gjennom betre arbeidstidsplanlegging.

Forslaga om auka løyving og frigjering av midlar i budsjettet vil bidra til å støtte opp under dei tidlegare satsingane mot bl.a. kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet.

Handtere den alvorlege tryggingspolitiske situasjonen

Den nye nasjonale tryggingsstrategien, og gjennomføringa av tiltaka i totalberedskapsmeldinga, er viktige grunnlag for Justis- og beredskapsdepartementets vurderingar av politiets og PSTs prioriteringar i 2026.

Noreg står i den mest alvorlege tryggleikssituasjonen sidan andre verdskrigen. Etter tiår med fred er ei ny tid innleia for Noreg og Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina held fram, og konfliktnivået i Midtausten er framleis høgt. Dette påverkar det nasjonale trusselbiletet, og i særleg grad politiet og PST sitt arbeid og oppgåveløysing.

Den krevjande tryggleikspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga på budsjettet til PST med 100 mill. kroner.

Regjeringa foreslår òg å auke løyvinga til PST, Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) og politiet med til saman 10 mill. kroner i 2026 til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS). Sjå omtale i del 1 og under programkategori 06.50.

Kamp mot alvorleg kriminalitet

Den organiserte kriminaliteten utgjer ein alvorleg trussel mot den alminnelege tryggleiken i samfunnet. Den organiserte kriminaliteten omfattar bl.a. alvorleg narkotikakriminalitet, bedrageri, kvitvasking, datakriminalitet, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.

Regjeringa har møtt utviklinga i kriminalitetsbiletet med ei kraftfull satsing på politiet. I budsjettet for 2025 fekk politiet 600 mill. kroner i varig auke til å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjengar. Styrkinga bidrar til at politiet kan handtere trusselen frå organiserte kriminelle nettverk på ein meir treffsikker og effektiv måte. Innsatsen dei siste åra mot dei kriminelle nettverka har gitt resultat. Fleire drap er avverja, lange fengselsdommar er idømt og talet på rettskraftige inndragingar har auka med nærmare 40 prosent dei siste to åra. Regjeringa ønskjer å halde fram satsinga på politiet i 2026 og foreslår å auke løyvinga med 196 mill. kroner til å styrke grunnfinansieringa av politiet. Dette vil bidra til at politiet får mest mogleg effekt ut av tidlegare satsingar mot bl.a. kriminelle nettverk.

Lang ventetid frå lovbrot til reaksjon kan vere ei stor belastning for både ungdommen, dei fornærma og dei pårørande. Regjeringa foreslår å løyve 44,6 mill. kroner i 2026 til særskild innsats for raskare behandling av straffesaker i Agder, Aust, Oslo, Vest og Sør-Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor, irekna 10,2 mill. kroner under politiet og 2 mill. kroner til påtalemakta i politiet. Sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep er alvorleg kriminalitet og blant dei lovbrota som skal prioriterast høgt i heile straffesakskjeda, frå førebygging til straffegjennomføring. I budsjettet for 2025 fekk politiet ei varig auke av løyvinga til bl.a. Statens barnehus og utrulling av ein tverrfagleg modell for å førebyggje vald i nære relasjonar i distrikta Sør-Aust, Sør-Vest og Nordland, etter modell frå avsnitt for risikoanalyse og kriminalitetsførebygging av vald i nære relasjonar (RISK) i Oslo politidistrikt. Politiet skal prioritere dette arbeidet i 2026 òg.

Digitalisering og bruk av teknologi

Eit sentralt funn i Riksrevisjonen si undersøking av digitaliseringa i politiet er at det digitale etterslepet i politiet er stort, og at mange av systema som er avgjerande for verksemda, er utdaterte. Etterslepet er opparbeidd over mange år, og avgrensar moglegheitene som den teknologiske utviklinga gir til å auke kvaliteten og effektiviteten i oppgåveløysinga. I tillegg fører det digitale etterslepet til auka driftskostnadar og svekt IT-sikkerheit. Arbeidet med digitalisering og drift av IT-systema er difor ei nødvendig og viktig prioritering i budsjettet til politiet. Ein del av den auka løyvinga til grunnfinansieringa av politiet dei seinare åra har bl.a. gått til å sikre sikker og stabil drift av IT-systema, som er eit av dei viktigaste verktøya i oppgåveløysinga til politiet.

Det trengst ei digital omstilling over tid. Dette er avgjerande både for å sikre god operativ evne, ein meir effektiv kamp mot kriminalitet og adekvat beredskap, og for å kunne yte betre tenester til innbyggjarane. Arbeidet med digitalisering i politiet er svært omfattande. Regjeringa har sørgt for ei konseptvalutgreiing for å vurdere korleis ein kan gjennomføre ei heilskapleg styrking av digitaliseringsarbeidet i politiet. Konseptvalutgreiinga er no gjennomgått av ein ekstern kvalitetssikrar. Regjeringa vil ta stilling til vegen vidare.

Meir langsiktig og heilskapleg styring og utvikling av politiet

Regjeringa er oppteken av at styrkinga av politiet skal gi oss den polititenesta som innbyggjarane og samfunnet har behov for. Politiet treng tilstrekkeleg handlingsrom og føreseielegheit. Politiet må kunne disponere sine eigne ressursar på den mest formålstenlege måten for å sørge for at vi får den beste polititenesta vi kan få, og som er i tråd med politiske ambisjonar og målsetjingar. Politiet skal derfor greie ut korleis politiet kan nytte sine ressursar best mogleg, og korleis dette kan bidra til å redusere underliggjande utgiftsvekst. Utredninga vil være eit viktig innspel til vidare politiske prioriteringar av retningsval for politiet.

Regjeringa har nedsett eit politirolleutval. Det er tette koplingar mellom politirolleutvalet og arbeidet med å sikre meir langsiktig og heilskapleg styring og utvikling av politiet. Utvalet skal bidra til å definere politirolla og gjere ho tydeleg, gjennom grundige prinsipielle vurderingar av sentrale dilemma og konkurrerande verdiar som følgjer av det breie samfunnsoppdraget til politiet.

Kap. 440 Politiet

Politiet skal gjennom førebyggjande, handhevande og hjelpande verksemd vere eit ledd i den samla innsatsen i samfunnet for å fremme og sikre tryggleiken, rettstryggleiken og den alminnelege velferda for borgarane, jf. politilova § 1. Politidirektoratet leier politiet og har ansvaret for fagleg leiing, styring, oppfølging og utvikling i heile etaten, med dei avgrensingane som følgjer av at riksadvokaten har det fagleg overordna ansvaret for all straffesaksbehandling, sjå nærmare omtale under kap. 445 Den høgare påtalemakta.

Politidirektoratet har 21 underliggjande einingar:

• tolv politidistrikt

• fem særorgan med nasjonale oppgåver: Kripos, Økokrim, Politiets utlendingseining, Utrykkingspolitiet og Politihøgskolen

• fire andre underliggjande einingar: Politiets fellestenester, Politiets IT-eining, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet.

Politidirektoratet arbeider med eit nytt direktoratkonsept som skal styrke direktoratet si evne til å leie og styre etaten på eit meir strategisk nivå og legge til rette for ei meir heilskapleg utvikling og styring av politiet. Dette skal bidra til at direktoratet kan levere betre tenester til etaten, departementet og samarbeidspartnarane.

31. desember 2024 var den totale bemanninga i politiet 18 372 årsverk.

Beredskap og krisehandtering

Politiet har mått tilpasse seg eit krevjande og komplekst trusselbilete med høgare krav til beredskap i lys av den varig endra tryggingspolitiske situasjonen i Europa og auken i talet på fordrivne frå Ukraina. Politiet løyser oppgåvene sine i breitt samvirke med andre aktørar, og politiet bruker betydelege ressursar på støtte til offentlege og private aktørar, territorialkontroll, innhenting og behandling av informasjon og førebyggjande tiltak mot ulike former for kriminalitet.

Eit av tre hovudmål i totalberedskapsmeldinga er eit sivilt samfunn som står imot samansette truslar. Politiet har ei viktig rolle i å byggje og oppretthalde motstandskraft i samfunnet og er ein viktig aktør i totalforsvaret. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til politiet med 2 mill. kroner i 2026 til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS).

Med eit krevjande trusselbilete og eit kriminalitetsbilete i endring er det viktig at politiet har tilgang på dei maktmidla og verkemidla som er nødvendige. Stortinget har i 2025 vedteke endringar i politilova som opnar for at Politidirektoratet kan avgjere at politiet skal bere våpen i dagleg teneste. På dette grunnlaget har Politidirektoratet bestemt at politiet skal bere våpen i dagleg teneste frå 1. juli 2025. Det blir arbeidd med eit lovforslag om innføring av permanent generell væpning av norsk politi.

Ei konseptvalutgreiing for ei langsiktig løysing for luftkapasitetane til politiet vart levert til Justis- og beredskapsdepartementet i desember 2023. Ho har vore gjennom ekstern kvalitetssikring. Konseptvalutgreiinga og den eksterne kvalitetssikringa har komme med tilrådd konsept for luftkapasitetane til politiet. Det må gjennomførast ein prosjektavklaringsfase for å redusere uvisse rundt konseptet. Når prosjektavklaringsfasen er gjennomført, vil regjeringa vurdere tilrådingane.

På oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet vart Politidirektoratet bede om å evaluere kva effekt Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) har hatt for den nasjonale beredskaps- og innsatsevna til politiet. Evalueringa vart levert departementet hausten 2024. Det vart konkludert med at etableringa av PNB har betra den nasjonale beredskapsevna til politiet og bidratt til at innsatspersonell i politidistrikta er betre i stand til å løyse oppdraga sine. Tilrådingane blir følgde opp av Politidirektoratet, bl.a. gjennom samhandling med politidistrikta og reviderte instruksar.

PNB har vore operativt sidan desember 2020. Politidirektoratet har i dag ansvar for forvaltning, drift og vedlikehald av senteret. For å sikre langsiktig verdibevarande vedlikehald av eigedomsmassen ved PNB er det bestemt at eigedomsmassen ved PNB blir ein del av staten si husleigeordning. Ein tek sikte på at overføringa frå politiet til Statsbygg skal skje frå og med 1. januar 2027.

Radikalisering og valdeleg ekstremisme

Terrorisme og valdeleg ekstremisme må møtast med tiltak frå tidleg førebygging til handtering av dei mest alvorlege trusselsituasjonane, i eit tett samarbeid mellom bl.a. helsetenesta, skulane, barnevernet, politiet, PST og kriminalomsorga.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring forslag til endring i lova om psykisk helsevern og politilova m.m. som utvidar helsepersonell si rett og plikt til å levere opplysningar til politiet og PST om personar med psykiske lidingar og anteken valdsrisiko.

Regjeringa har lagt fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme, som følgjer opp ekstremismekommisjonen sin rapport. Regjeringa opprettar eit nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme i Kristiansand, knytt til stiftelsen Arkivet. Senteret skal bl.a. støtte og rettleie kommunar, førstelinjetenester og andre som møter personar som står i fare for å bli radikaliserte.

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) har i samarbeid med Støttegruppa 25. juni gjennomført ein forskingsstudie om dei som vart ramma av terrorangrepet 25. juni 2022. Studien vart publisert 18. juni 2025 og har gitt kunnskap om samanhengen mellom samfunnsrespons, konsekvensar og samfunnstryggleik over tid etter terror. Tilrådingane i studien rettar seg særleg mot helsesektoren og justissektoren, og studien gir eit godt grunnlag for bl.a. oppfølging av personar som har blitt ramma av terror. Studien vil inngå i kunnskapsgrunnlaget til revisjonen av den nasjonale kontraterrorstrategien, som Justis- og beredskapsdepartementet leiar og koordinerer.

Om pengestraumar frå utlandet til religiøse organisasjonar og andre aktørar i Noreg

Det er ei vedvarande bekymring knytt til pengestraumar frå utlandet til religiøse organisasjonar og andre aktørar, og for at dette på sikt kan undergrave demokratiet. Per i dag er det likevel ingen i Noreg som har oversikt over, eller systematisk følgjer med på, slike pengestraumar og det er behov for meir kunnskap. Ei tverrdepartemental arbeidsgruppe har utgreia tiltak for å hindre verksemd som kan utgjere ein trussel mot demokrati og grunnleggande menneskerettar. Regjeringa følgjer opp dette arbeidet bl.a. ved at Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for at det gjennomførast tilstandsvurderingar for å følgje demokratisituasjonen i Noreg over år, og ved at Finansdepartementet har ansvar for at det vurderast om det kan leggast betre til rette for tilgangen for forskarar til opplysningar frå valutaregisteret.

Organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjengar

Trusselvurderingane til politiet dei siste åra peikar på at fleire kriminelle nettverk opererer i Noreg, og at kriminaliteten er prega av meir profesjonelle aktørar som utnyttar den teknologiske utviklinga og opererer på tvers av landegrenser. Kriminelle nettverk og gjengar er ei betydeleg utfordring, bl.a. ved at dei bruker vald og trugslar som ein del av den kriminelle verksemda, og gjennom rekruttering av unge personar til å utføre kriminalitet. Gjennom valdslovbrot eller trugslar og andre lovbrot skaper slike miljø utryggleik både i lokalsamfunnet og i befolkninga elles. Personar som gjer seg skuldige i alvorleg kriminalitet, skal møtast med kontant straffeforfølging. Utbytte frå kriminelle handlingar må bli inndratt i alle dei tilfella kor det er høve til det. I det førebyggjande sporet er det viktig med tidleg intervensjon og samarbeid med andre relevante aktørar som har eigna verkemiddel.

Innsatsen dei siste åra mot dei kriminelle nettverka har gitt resultat. Fleire drap er avverja, lange fengselsdommar er idømt og talet på rettskraftige inndragingar har auka med nærmare 40 prosent dei siste to åra. I budsjettet for 2025 fekk politiet 600 mill. kroner i varig auke til å styrke arbeidet mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjengar. Styrkinga gjer at politiet kan handtere trusselen frå organiserte kriminelle nettverk meir treffsikkert og effektivt. Riksadvokaten og Politidirektoratet har sett i verk ei forsterka nasjonal innsats som set politiet betre i stand til å få bukt med dei kriminelle nettverka som ein ser på som dei mest alvorlege trusselaktørane. Det er lagt til rette for ein varig innsats med koordinert oppgåveløysing mellom riksadvokaten, særorgana og politidistrikta, og arbeidet held fram i 2026. Det blir bygd opp ein permanent kapasitet som over tid vil gi resultat, bl.a. i form av domfellingar, beslag og inndragingar. Dette vil redusere trusselen frå dei kriminelle nettverka og gjere det vanskelegare å utøve kriminalitet i Noreg.

Menneskehandel er eit angrep på grunnleggjande menneskerettar og sentrale samfunnsinteresser, og blir utført både av organiserte kriminelle nettverk og av enkeltaktørar. Regjeringa la våren 2025 fram ein ny strategi mot menneskehandel. I strategien er det beskrive 18 tiltak for å styrke innsatsen innanfor førebygging, bistand og vern for ofre og straffeforfølging av gjerningspersonar. Gjennom koordinert innsats skal offentlege myndigheiter og ideelle organisasjonar samarbeide for å redusere handlingsrommet for menneskehandel.

Cyberrettet og cyberstøttet kriminalitet

Noreg er eit av dei mest digitaliserte samfunna i verda og det meste av verdiskapinga i Noreg er avhengig av bruken av datasystem og internett. Mengde data som stelast er større enn før. Trusselbiletet i det digitale rom viser at enkeltpersonar og verksemder blir utsette for datatjuveri, datainnbrot, løysepengevirus og digitale bedrageri, og potensielt tap av verdiar som oppstår gjennom skadeverk, svekket omdømme og betydelege økonomiske tap.

Kripos deler sin kunnskap om trusselbiletet med delar av akademia, private og offentlege verksemder, slik at dei blir betre i stand til å førebyggje mot cyberkriminalitet. Gjennom internasjonalt arbeid får politiet raskt tilgang til informasjon om pågåande cyberangrep, som har medverke til å hindre cyberangrep mot norske verksemder.

Misbruk av kunstig intelligens gjer det mogleg å automatisere prosessane til dei kriminelle, kor både førekomst og grad av alvorleg cyberkriminalitet kan auka svært raskt. Politiet skal førebu seg på bruk av kunstig intelligens i kampen mot dette. Politiets deltaking i det nasjonale KI-senteret «The Norwegian Centre for Trustworthy AI (TRUST)» skal bidra til at politiet tar i bruk kunstig intelligens på ein etisk og forsvarleg måte.

Politiet skal vidareutvikle evna til å avdekke, førebyggje og avverje cyberkriminalitet og straffeforfølgje kriminelle gjennom etterforsking og påtale. Som ledd i dette skal digitale spor sikrast og handterast. Politiet skal vidareføre samarbeid med private verksemder, andre land og akademia for å kjempe mot cyberkriminalitet.

Økonomisk kriminalitet

Gjennom økonomisk kriminalitet, irekna kvitvasking, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet og annan kriminalitet som gjeld dei felles verdiane våre, blir store beløp som kunne ha komme samfunnet til gode, unndratt frå skattlegging. I tillegg fører kriminaliteten til store økonomiske tap for enkeltindivid og næringsverksemder.

Både politiet og bankane har registrert ei markant auke i talet på bedrageri, og ein betydeleg del av dei melde bedrageria er digitale. Fleire sikta i norske bedragerisaker kan knytast til organiserte kriminelle nettverk som også er involverte i narkotika- og valdskriminalitet.

Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar, som handlar om førebygging og motverking av økonomisk kriminalitet, inneheld ei rekkje tiltak som legg grunnlaget for den vidare politikken på dette området. Tiltaka skal følgjast opp over ein periode på fire år. Arbeidet er godt i gang. I oktober 2024 vart det til dømes oppretta eit nasjonalt bedragerisenter under Økokrim som gjer det mogleg å sjå saker i samanheng. I budsjettet for 2025 fekk politiet 90 mill. kroner til å styrke arbeidet mot kvitvaskings- og korrupsjonskriminalitet, og det har bl.a. blitt tilsett spesialetterforskarar i Økokrim som skal støtte alle politidistrikta i landet. Det vil bli foreslått nye reglar om sivilrettsleg inndraging som skal gjere det lettare å ta utbytte frå dei kriminelle. Det er forventa ein auke i talet på saker der inndraging blir nytta.

Det krevst samordna innsats frå ei rekkje offentlege myndigheiter for å førebyggje og få bukt med arbeidslivskriminalitet. Det er organisert eit tverretatleg samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav – arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten og politiet. Det går fram av etatane sin felles årsrapport for 2024 at samarbeidet har resultert i ei rekke reaksjonar og sanksjonar mot aktørar som bryt regelverket. Totalt var det 94 saker som blei melde til politiet. Regjeringa ønskjer at den tverretatlege innsatsen mot arbeidslivskriminalitet skal vidareutviklast. Ein ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet blei utarbeidd i 2025 i samarbeid mellom fleire departement. Planen fører vidare innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i tidlegare handlingsplan frå 2022 og inneheld i tillegg nye tiltak for å styrkje det seriøse og organiserte arbeidslivet. Sjå Arbeids- og inkluderingsdepartementets fagproposisjon for nærmare omtale.

Vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar

Arbeidet for å førebyggje og kjempe mot vald og overgrep krev koordinert tverrdepartemental og tverrsektoriell innsats. Under leiing av Justis- og beredskapsdepartementet følgjer ni departement opp tiltak frå opptrappingsplanen til regjeringa mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som gjeld for perioden 2024–2028. Planen inneheld over 100 tiltak som skal bidra til betre førebygging og vern, avdekking av fleire saker og dessutan betre varetaking av personar som har vore utsette for vald og overgrep. Den førebyggjande verksemda, etterforskinga og straffeforfølginga til politiet står sentralt i planen.

Vald og overgrep i samiske samfunn er særskilt omtalt i planen. Eit eige barnehustilbod som er tilrettelagt for samiske barn, vart opna i Karasjok i august 2025. For barn som har vore utsette for eller vore vitne til vald og overgrep, er lang reiseveg ei stor tilleggsbelastning. Regjeringa vil derfor etablere to nye underavdelingar av Statens barnehus i høvesvis Harstad og Kristiansund i 2025.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget om vald i nære relasjonar har regjeringa etablert ein permanent partnardrapskommisjon. Kommisjonen er fagleg uavhengig, med medlemmer som blir oppnemnde for ein periode på inntil fire år, med moglegheit for éi forlenging. Statens sivilrettsforvaltning vil utøve sekretariatsfunksjonen. Lov om Statens kommisjon for partnardrap tredde i kraft 1. april 2025, og kommisjonen er godt i gang med arbeidet.

Cyberstøtta seksuallovbrudd, særleg mot barn og unge, er eit vedvarande og aukande problem. Omfanget av profittmotivert seksuell utpressing aukar i Noreg, særleg mot gutar og menn. Regjeringa arbeider for at kontakt med barn på internett for seksuelle formål skal avdekkast, stansast og etterforskast meir effektivt. Europakommisjonen har lagt fram eit forslag til forordning om at dei som tilbyr tenester på internett, skal rapportere ved mistanke om kriminelle handlingar mot barn. Forslaget inkluderer òg eit initiativ til eit europeisk senter som skal koordinere arbeidet. Reglane er merkte som EØS-relevante. Regjeringa vil sjå nærmare på reglane og på ei nasjonal løysing. Samarbeid med dei som tilbyr tenester på internett er viktig for å førebyggje internettrelaterte overgrep mot barn.

Barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringa har sett i verk ei rekkje tiltak og innsatsar for å førebyggje og kjempe mot barne- og ungdomskriminalitet. Det er satt i gang ein særskild innsats for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonane er under 18 år i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt. I 2026 foreslår regjeringa å utvide innsatsen til Sør-Vest politidistrikt, sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Barne- og ungdomskriminalitet må løysast på tvers av sektorar. Bydel Grorud i Oslo har hatt suksess med tett oppfølging av unge med risiko for å gjere kriminalitet slik at den enkelte kan få tilpassa oppfølging av bydelen og politiet. Regjeringa bygger vidare på denne modellen. Regjeringa har i 2025 prioritert å sette av 10 mill. kroner til politiet sin forebyggande innsats, slik at dei kan bidra til Oslo-modellen med tilstrekkeleg med ressursar. Arbeidet vidareførast i 2026.

Regjeringa har òg i fleire kommunar sørgt for «ein-til-ein-oppfølging» for ungdom som gjer seg skuldig i gjenteken kriminalitet, eller står i fare for å gjere det. Sjå òg omtale under Barne- og familiedepartementet.

Innføring av langsiktige plandokument for politiet

Regjeringa arbeider med å innføre langsiktige plandokument for politiet. Politiet er ei bemanningsintensiv og materielltung verksemd som løyser eit omfattande og komplekst samfunnsoppdrag i eit risiko- og utfordringsbilete i rask endring. Samstundes tek det år å byggje kapasitet, fagmiljø og kompetanse. Det har vore ein betydeleg underliggande utgiftsvekst i politiet over fleire år som har ført til utfordringar med å nå sentrale målsettingar, på tross av store aukar i budsjettet. Det er derfor nødvendig at ein har eit langsiktig perspektiv i vidareutviklinga av etaten.

Behovet for meir langsiktig styring av politiet har blitt påpeika i ei rekkje rapportar det siste tiåret, sist i områdegjennomgangen av økonomistyringa og budsjettsituasjonen i politiet i 2024. Forhold som blir framheva er at styringa og utviklinga av og i politiet har vore prega av manglande langtidsperspektiv og føreseielegheit. Vidare har politiet i for stor grad blitt detaljstyrt på konkrete innsatsfaktorar som krav til og føringar for bemanning og kompetanse, lokalisering og organisering av arbeidet. Merksemda må i større grad flyttast frå løyvingar og tal på tilsette til faktiske effektar for innbyggjarane og samfunnet.

Arbeidet med langsiktige plandokument er delt inn i to trinn. I det første trinnet vil regjeringa prioritere tiltak, etter faglege innspel frå politiet, for å redusere den underliggjande utgiftsveksten i samband med bl.a. eigedom, IT-system og internasjonale forpliktinga og for å få ei berekraftig utvikling av politiet. Effektiviseringstiltak for å sikre best mogleg fagleg utnytting av ressursar og for å redusere kostnadsveksten vil bli greidd ut. Dette vil kunne bidra til auka handlingsrom for politiet dei kommande åra og sikre at midlane i størst mogleg grad blir nytta til å sikre tryggheit i heile landet. Det planleggast for å sende politiet eit styringsdokument for trinn ein i løpet av 2025. I det andre trinnet vil styringsdokumentet vidareutviklast til eit heilskapleg langsiktig plandokument som også vil følgje opp den komande utgreiinga til Politirolleutvalet.

Det overordna samfunnsmålet med langsiktige planer for politiet er å setje politiet i stand til å utvikle seg slik at det sikrar tryggleiken og rettstryggleiken til innbyggjarane i møte med dagens og morgondagens utfordringar. For å sikre ei tydeleg retning i første del av planarbeidet er samfunnsmålet konkretisert i tre effektmål som vil vere førande for kva tiltak som må setjast i verk for å realisere samfunnsmålet. Effektmåla er høvesvis eit politi som utnyttar ressursane effektivt, eit politi som har føreseielege rammevilkår som gir handlingsrom til utvikling, og eit politi som har ein oppgåveportefølje som støttar opp under samfunnsoppdraget.

Det er sett i gang fleire aktivitetar som skal inngå i det første trinnet i planarbeidet, bl.a. blir det no gjennomført budsjett- og ressursanalysar i eit fleirårig perspektiv. Dette gir betre oversikt over økonomi og ressursar. Vidare blir det jobba med å betre styringsinformasjonen gjennom å utnytte moglegheitene i ein ny økonomimodell aktivt, og Politidirektoratet si rolle og ansvar som kunnskapsprodusent skal styrkast gjennom etatsstyringa. Analyse- og forskingsfunksjonen i direktoratet blir styrkt for å gi betre kunnskap om bl.a. effektar av tiltak og satsingar. Dette er sentrale tiltak, men dei er ikkje tilstrekkelege for å sikre eit berekraftig politi som kan møte framtidas utfordringar. I det andre trinnet er ambisjonen ei meir gjennomgripande endring i retning av ei meir kunnskapsbasert styring og utvikling av politisektoren.

Den kommande utgreiinga til politirolleutvalet vil vere eit sentralt bidrag, saman med anna relevant kunnskapsgrunnlag som blir utarbeidd. Politirolleutvalet vil behandle prinsipielle spørsmål om kva rolle politiet skal ha i samfunnet. Utgreiinga vil følgjeleg kunne leggje til rette for å behandle retningsval for politiet, som det vil vere naturleg å leggje fram for Stortinget, ettersom breie forlik om viktige utviklingsspørsmål kan bidra til større kontinuitet og føreseielegheit for politiet.

Det er tette koplingar mellom politirolleutvalet og arbeidet med å innføre langsiktige plandokument for politiet. Det førre politirolleutvalet såg det som hovudoppgåva si å trekkje opp prinsipielle retningslinjer for den framtidige utviklinga i politiet. Utvalet leverte to delutgreiingar i høvesvis 1981 og 1987, der det stilte opp ti grunnprinsipp som det meinte burde liggje til grunn for oppbygginga og verksemda til politiet. Desse prinsippa har vore eit sentralt referansepunkt som har hatt stor innverknad på utviklinga av politiet. Samfunnet har gått gjennom store endringar sidan utgreiingane til det førre politirolleutvalet. Det nye utvalet skal bidra til å definere og gjere tydeleg politirolla, gjennom grundige prinsipielle vurderingar av sentrale dilemma og konkurrerande verdiar som følgjer av det breie samfunnsoppdraget til politiet.

Politiets tryggingsteneste (PST) har, på lik linje med politiet, behov for langsiktig styring. PST treffest breitt av endringar i risiko- og trusselbiletet, der den forverra tryggleikspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklinga er sentrale element. Dette stiller store krav til styringa og utviklinga av verksemda. Regjeringa arbeider difor òg med å styrkje den langsiktige styringa og utviklinga av PST. Som ein del av oppfølginga av totalberedskapsmeldinga har politiet og PST fått i oppdrag å vurdere og komme med tilrådingar knytte til kva slags rolle politiet og PST skal ha i den øvre delen av krisespekteret. Oppdraget inneber å sjå nærmare på korleis ein skal prioritere oppgåver og ressursar, og på kva kompetanse-, ressurs- og regelverksbehov som kan oppstå.

Nærvær og tilgjengelegheit

Innbyggjarundersøkinga til politiet for 2024 viser at befolkninga i Noreg har høg tillit til politiet, og like høg som i 2023.

I samarbeid med svenske myndigheiter har regjeringa etablert ein felles norsk-svensk politistasjon på grensa mellom Noreg og Sverige ved Magnormoen i Innlandet politidistrikt. Eda-Eidskog politistasjon bidrar til å styrke og effektivisere det operative og strategiske samarbeidet mellom norsk og svensk politi i dette grenseområdet. Formålet er betre innsats mot grensekryssande kriminalitet. Det er òg sett i gang forprosjekt for nytt politihus i Bergen og for rehabilitering og nybygg ved Oslo politihus. Arbeidet med prosjektering av desse ordinære byggeprosjekta vil halde fram i 2026. Vidare har politiet etablert ei desentralisert samlingsbasert politiutdanning i Alta, som startar opp hausten 2025.

Operasjonssentralane til politiet (112) og 110-sentralane til brann- og redningsvesenet er samlokaliserte i politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Aust og Sør-Aust. Operasjonssentralane til politiet, 110-sentralane til brann- og redningsvesenet og AMK-sentralane til helsetenesta (113) er samlokaliserte i politidistrikta Nordland, Finnmark og Agder. Det er satt i gang utredningar av nye politihus kor samlokalisering er aktuelt. Samlokalisering av nødmeldingssentralane gir betre samvirke, noko som fører til raskare respons og tryggare hendingar for publikum. Nærleiken til kvarandre forbetrar situasjonsforståinga, byggjer tillit og legg til rette for felles øvingar og opplæring, noko som resulterer i høgare kvalitet i oppdragshandteringa, spesielt ved komplekse hendingar.

Departementet har avgjort at kommunane Bømlo, Fitjar og Stord ikkje skal overførast til Vest politidistrikt, men bli verande i Sør-Vest politidistrikt.

Straffesaksbehandling

Dei allmenne måla for behandling av straffesaker er høg kvalitet, høg oppklaringsprosent, kort behandlingstid og adekvat reaksjon.

Politiet har redusert restansane på straffesaksfeltet dei siste åra. Rask saksbehandling må likevel ikkje gå ut over krava til adekvat kvalitet på etterforskinga og påtalebehandlinga. Resultata på fleire områder er ikkje gode nok. Særleg gjeld dette låg og fallende oppklaringsprosent for fleire av dei kriminalitetstypane som er prioriterte i riksadvokaten sitt prioriteringsrundskriv og kvalitetsrundskriv, bl.a. vald og seksuallovbrot, mishandling og vald i nære relasjonar og grovt bedrageri. Det er òg til dels store variasjonar i oppklaringsprosent mellom politidistrikta for dei same kriminalitetstypane. Regjeringa har derfor dei siste åra satt i gang eit etterforskingsløft og styrking av påtalemakta. Målet er å heve kvaliteten og kapasiteten i etterforskinga av straffesaker. Auka løyvingar i budsjettet for 2024 og 2025 har bl.a. bidratt til betre etterforskingskapasitet og styrka kompetanse på etterforsking i politiet. Den høgare påtalemakta har fått auka løyving til styrka fagleg styring av påtalemakta for å bidra til høgare kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlinga i politiet.

Det er eit mål at oppklaringsprosenten for fleire av de prioriterte sakene skal bli betre enn i dag. På oppdrag frå departementet har politiet og Riksadvokaten utarbeidd ein plan om samhandling for betre måloppnåing i straffesakene, bl.a. betre resultatoppfølging av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og heving av kompetanse i påtalemyndigheita. Planen skal implementerast på alle nivåa i begge etatane og skal offentleggjerast.

Som omtalt i stortingsmeldinga om økonomisk kriminalitet er det viktig å snu den mangeårige nedgangen i talet på etterforska lovbrot som gjeld økonomisk kriminalitet. Inndraging av utbytte er eit sentralt verkemiddel mot alle former for profittmotivert kriminalitet.

Den kunnskapsbaserte førebyggjande innsatsen til politiet

Førebygging av kriminalitet er eit ansvar som ligg til mange aktørar i samfunnet. Gjennom førebyggjande innsats og samarbeid med andre skal politiet vere i forkant av kriminaliteten og bidra til å redusere førekomsten av kriminalitet. Kriminalitet som blir førebygd, sparer samfunnet for både økonomiske og menneskelege kostnader.

Det er viktig at den kriminalitetsførebyggjande innsatsen til politiet byggjer på fagleg anerkjende prinsipp, og at politiet baserer informasjon og verksemd på vitskapleg kunnskap, slik t.d. rolleforståingsutvalet tilrådde i rapporten sin frå januar 2023. Politihøgskolen jobbar med fleire ulike prosjekt som følgjer opp behovet for forsking på området.

Regjeringa sette ned ei ekspertgruppe i juni 2025 som har som mandat å greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsdeling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjoner. Ekspertgruppa skal foreslå tiltak som kan gi betre tverretatleg samarbeid og informasjonsdeling. Ho skal òg vurdere regelendringar som utvidar tilgangen til å dele teiepliktige opplysningar og behandle personopplysningar.

Forvaltningsoppgåver og sivil rettspleie

Forvaltningsoppgåvene til politiet skal sikre innbyggjarane effektive tenester av god kvalitet. Politiet behandlar bl.a. saker om våpen, førarrett, vaktverksemd og brukthandel og søknader om pass og ID-kort.

Regjeringa er oppteken av å gi innbyggjarane eit best mogleg tilbod om pass og ID-kort. Det blei derfor i 2024 bestemt at 14 nye passkontor skulle opnast. Dei nye kontora er lite besøkt og mottar få søknader. Regjeringa meiner at eit godt tilbod om pass og ID-kort kan gis både ved å ha passkontorer og passbussar. Det er viktig at politiet sine ressursar brukast på ein god måte. På bakgrunn av politifaglege tilrådingar planleggast det for å leggje ned desse 14 kontora og erstatte dei med eit tilbod om passbussar. Kontora skal ikkje stengast før tilsvarande eller betre tilbod gjennom passbusser er på plass.

Det blir foreslått å auke gebyret for pass og nasjonalt ID-kort for å sikre betre samsvar mellom inntekter og utgifter. Nytt gebyrnivå utgjer 840 kroner for pass og nasjonalt ID-kort til vaksne og 510 kroner for pass og nasjonalt ID-kort til barn. I tillegg blir det foreslått å auke gebyret for nødpass til 1320 kroner.

Justis- og beredskapsdepartementet har fastsett reglar som gir utanlandske statsborgarar som har norsk fødselsnummer og rett eller tillating til opphald her, rett til å søke om nasjonalt ID-kort. Med rett til nasjonalt ID-kort vil utlendingar som bur her kunne skaffe seg gyldig legitimasjon med det norske identitetsnummeret i folkeregisteret, og med det få enklare tilgang til bl.a. elektronisk identitet og banktenester. Frå 1. april 2025 kan utlendingar som er frå eit land innanfor EØS- eller EFTA-området søke om nasjonalt ID-kort utan reiserett ved politiet sitt publikumssenter i Ski. Politidirektoratet arbeider med å utvide ordninga til å omfatte statsborgarar frå andre land enn EØS- eller EFTA-området, og slik at ID-korta kan skrivast ut i heile landet.

Politiet har forvaltningsoppgåver på utlendingsfeltet òg. Søknader om asyl, opphald og statsborgarskap blir leverte til førstelinja i politiet. I tillegg har politiet ansvar for å transportere ut personar utan lovleg opphald. Krigen i Ukraina er forventa å påverke korleis politiet handterer innkomstar i 2026 òg. Regjeringa foreslår å løyve 17 mill. kroner for å leggje til rette for handtering av innkomstar og registrering av asylsøkarar frå Ukraina. For å unngå unødig bruk av venteinnkvartering og sikre ei effektiv handtering av innkomstar må politiet tilpasse kapasiteten til det reelle behovet, om nødvendig ved å omprioritere ressursar internt i etaten.

Gjennom prioritert saksgang for utlendingar som kan utgjere ein alvorleg trussel mot samfunnstryggleiken, samarbeider politiet med PST og utlendingsmyndigheitene om effektiv saksflyt og uttransport i slike saker. Dette er viktig for tryggleiken til Noreg og bidrar til å motarbeide kriminalitet.

Politiet har ansvaret for drifta av Trandum utlendingsinternat. Det har vore retta kritikk mot tilbodet til dei internerte. Som ein del av arbeidet med å betre tilbodet, skal forvaltningsansvaret for Trandum utlendingsinternat etter planen bli overført frå politiet til kriminalomsorga frå 1. januar 2027. Det vil vere behov for enkelte regelverksendringar før ei ev. overføring. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026.

Stortinget vedtok 26. november 2024 lovendringar som legg til rette for ei meir effektiv våpenforvaltning. Lovendringane inneber at politiet kan heilautomatisere avgjerder etter våpenlova. Dette vil gje eit betre tilbod til søkarane. Heilautomatisk behandling av digitale søknader om jaktvåpen vart sett i verk 11. juni 2025. Nokre søkarar kan no få saka si behandla same dag. Politiet arbeidar med å heilautomatisere fleire typar søknadar i våpenforvaltninga. Regjeringa foreslår at gebyra for våpenforvaltninga blir justerte til kostnadsdekkande nivå. Før gebyr for løyve og godkjenningar endrast, vil forslaga til endringar i våpenforskrifta sendast på høyring. Det vert lagt opp til at gebyrendringane skal tre i kraft frå 1. juli 2026. Justering av gebyra til kostnadsdekkande nivå vil frigjere 91 mill. kroner i politiets budsjett i 2026 som kan nyttas til andre høgt prioriterte formål. Regjeringa vil sjå på ytterlegere effektiviseringstiltak i våpenforvaltninga som bl.a. kan bidra til reduserte gebyr på sikt.

Sivil rettspleie omfattar bl.a. oppgåvene til namsmannen. Det var store restansar i utleggsforretningar, og det vart derfor sett i verk eit nasjonalt prosjekt med mellombelse stillingar ut 2026, der målet er å redusere restansane. Ved utløpet av 2024 var den akkumulerte saksbehandlingstida for utlegg på 139 dagar.

Gebyret for utleggsforretningar er redusert til sjølvkost etter at Stortinget løyva midlar i statsbudsjettet for 2025. I dag er gebyret på 0,69 gonger rettsgebyret (R). R vil bli fastsett til 1 345 kroner i 2026. Dermed blir utleggsgebyret 928 kroner.

Det har blitt arbeidd målretta for å redusere restansane i gjeldsordningssaker. Politiet har sett i verk eit prosjekt som går over tre år, for å ta unna restansane. Dei fleste politidistrikta hadde god kontroll på porteføljane sine ved utløpet av 2024. Ifølgje Politidirektoratet vil endringar i gjeldsordningslova kunne påverke saksbehandlingstida. I 2024 var den akkumulerte saksbehandlingstida på 109 dagar.

Det er foreslått å auke gebyrsatsane for forenkla førelegg i vegtrafikksaker tilsvarande den generelle prisauken for å oppretthalde den pønale effekten som satsane er meinte å ha. Dette medfører ein estimert inntektsauke på 31 mill. kroner i 2026 på kap. 4618 Skatteetaten, post 86 Bøter, inndragingar mv.

Schengen IT-systema i politiet

For å kjempe betre mot grensekryssande kriminalitet, terror og ulovleg migrasjon er det sett i gang eit omfattande utviklingsarbeid i Schengen-samarbeidet. Eit viktig tiltak er å utvikle og implementere fleire felleseuropeiske IT-system for styrkt grensekontroll, betre deling av informasjon og større tryggleik. Utviklinga i Noreg skjer primært i politiet og Utlendingsdirektoratet.

Nye EU-forordningar har gitt endringar i lov om Schengen informasjonssystem (SIS), som tredde i kraft våren 2023, og tilhøyrande endringar i IT-system og arbeidsprosessar. Desse endringane har bl.a. ført til raskare saksbehandling og styrkt kontroll på returområdet. I tillegg er det felles-europeiske inn- og utreisesystemet Entry/Exit System (EES) venta å bli innført gradvis frå hausten 2025, noko som vil bidra til betre grensekontroll på yttergrensa til Schengen-området. Fleire endringar i Schengen IT-systema er venta framover, og med det fleire vinstar.

Forseinkingar i EUs sentrale systemutvikling for Schengen IT-systema og endringar i EUs krav til enkelte av systema har påverka gjennomføringa i dei nasjonale prosjekta i politiet og Utlendingsdirektoratet. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart det vedteke ei endra felles kostnadsramme på 2 680 mill. kroner (2025-prisnivå inkl. mva.) for fire av utviklingsprosjekta i politiet og Utlendingsdirektoratet knytte til IT-systema Schengen Information System (SIS), Visa Information System (VIS), European Asylum Dactyloscopy (Eurodac) og Interoperabilitet, jf. Prop. 146 S (2024–2025). Samstundes vart det vedteke å etablere ei felles kostnadsramme på 880 mill. kroner (2025-prisnivå, inkl. mva.) til utviklingsprosjekta Entry/Exit System (EES) og European Travel Information and Authorization System (ETIAS) i politiet og Utlendingsdirektoratet.

Løyvinga til politiet som gjeld Schengen IT-systema, er nærmare omtalt under post 46 Investeringar i Schengen IT-system. Sjå òg omtale under post 48 Tildeling frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar og kap. 490 Utlendingsdirektoratet.

Migrasjonspakta i EU

EUs pakt for migrasjon og asyl skal bli implementert sommaren 2026. Regjeringa sette i gang arbeidet med implementeringa i 2025, og foreslår å løyve 200 mill. kroner til å halde fram dette arbeidet i 2026. Løyvinga vil dekke nødvendige tiltak i bl.a. politiet. Sjå meir informasjon om pakta under kap. 490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491 Utlendingsnemnda.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under og kap. 443, post 01

Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i Politidirektoratet, politiet og dei lokale einingane til Politiets tryggingsteneste (PST) i politidistrikta, med unntak av Politihøgskolen, jf. kap. 442 og påtalemakta i politiet, jf. kap. 443. Lønn til tilsette, våpen, køyretøy, verneutstyr, uniformer, IT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorar som er budsjetterte under posten. Justis- og beredskapsdepartementet held tilbake ein mindre del av løyvinga sentralt.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 196 mill. kroner til grunnfinansiering i politiet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2 mill. kroner til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS).

Det blir foreslått å auke løyvinga med 153,4 mill. kroner til implementering av asyl- og migrasjonspakta.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 90,8 mill. kroner som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for våpenforvaltninga til kostnadsdekkande nivå.

Det er venta ein reduksjon i etterspurnaden etter pass og ID-kort. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 125 mill. kroner.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 58 mill. kroner bl.a. som følgje av færre innkomstar frå Ukraina. Det blir foreslått 17 mill. kroner til handtering av innkomstar frå Ukraina i 2026.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,4 mill. kroner som følgje av at tal på overføringsflyktningar er redusert frå 500 til 100.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 30,1 mill. kroner for å omprioritere midlar til andre områder.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,9 mill. kroner til politiet i samband med nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10,2 mill. kroner til hurtigspor for raskare behandling av straffesaker i Vest og Sør-Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. Sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Kap. 440 vart i statsbudsjettet for 2023 delt i tre kapittel, kap. 440 Politiet, kap. 441 Politidirektoratet og kap. 443 Påtalemakta i politiet. For styrkt administrativt sjølvstende for politiet foreslår regjeringa å innlemme kap. 441 i kap. 440 frå og med statsbudsjettet for 2026. Løyvinga er foreslått auka med 383,1 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 441, som følgje av forslaget.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 7,1 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på Utanriksdepartementets kap. 100 Utanriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter til finansiering av spesialutsendingar til Ukraina og Ghana.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 15 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 440, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter – Forsking og utvikling.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 6,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på kap. 400, post 01 og kap. 433, post 01 til samordning av arbeidet mot menneskehandel.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar òg, som ikkje blir omtalte nærmare.

Samla blir det foreslått ei løyving på 25 385,5 mill. kroner i 2026.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01 på 250 mill. kroner i 2026, jf. forslag til vedtak. Det blir foreslått ei nettobudsjetteringsfullmakt under posten, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Forsking og utvikling, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til å støtte oppgåveløysing i politiet gjennom å finansiere forsking som bidrar til ny kunnskap som er relevant for oppgåveløysinga og samfunnsoppdraget til politiet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 15 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 01.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 400, post 23 til Tryggleiksundersøkinga.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 750 000 kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 400, post 70 til evalueringar i politiet.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 19,3 mill. kroner.

Post 22 Søk etter personar ein antek har omkomme, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til søk etter personar ein antek har omkomme på havet, i innsjøar, i vassdrag og på land. Posten dekker òg enkelte personellutgifter og ev. utgifter til å betre søkemetodane.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 mill. kroner.

Post 23 Sideutgifter i samband med sivile gjeremål

Løyvinga på posten skal dekke sideutgifter i samband med sivile gjeremål. Dette gjeld i hovudsak sideutgifter i samband med tvangsforretningar og utgifter i samband med gjeldsordningssaker.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 30,2 mill. kroner.

Post 25 Variable utgifter ved innkomst, mottak og retur i utlendingsforvaltninga til politiet

På posten fører ein dei variable utgiftene til innkomst og mottak i utlendingsforvaltninga til politiet, bl.a. tolking og forpleiing. I tillegg blir dei variable utgiftene til retur av personar med avslag på søknad om vern (asyl), bortviste og utviste personar og personar som skal forlate Noreg i tråd med Dublin-regelverket, førte her. Dublin-regelverket slår fast kva land som har ansvaret for å behandle ein søknad om vern (asyl). Når eit anna land har ansvaret for å behandle søknaden frå ein person som er i Noreg, kan personen returnerast til dette landet. For slike returar gjeld det særskilde fristar. Om retur ikkje skjer innan fristen, må saka behandlast i Noreg.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner til implementering av asyl- og migrasjonspakta.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 4 mill. kroner som følgje av færre innkomstar frå Ukraina samanlikna med 2025.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 900 000 kroner som følgje av at talet på overføringsflyktningar er redusert frå 500 til 100.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar òg, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 202,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill. kroner i samband med det nye regjeringskvartalet.

Samla blir det foreslått ei løyving på posten på 37,3 mill. kroner.

Post 46 Investeringar i Schengen-IT-system, kan overførast

Posten omfattar prosjektutgiftene politiet har til utvikling og implementering av nye felles-europeiske IT-system for styrkt grensekontroll, betre informasjonsdeling og auka tryggleik.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 45,5 mill. kroner til arbeid med EES/ETIAS, i hovudsak på grunn av forseinkingar i EU.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 140,0 mill. kroner til politiet sitt arbeid med IT-systema SIS, VIS, Eurodac og Interoperabilitet.

Arbeidet med Kystvaktas tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS) og Småbåtregisterets utveksling av informasjon med SIS er forseinka. Det blir foreslått å redusere løyvinga for 2026 med 6,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke seinare budsjettår.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 179,9 mill. kroner. Sjå òg omtale under kap. 440 og kap. 490.

Post 48 Tildeling frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar, kan overførast

Som Schengen-land tek Noreg del i EUs grense- og visumordning under finansieringsordninga Financial support for border management and visa (BMVI). BMVI er ein del av migrasjons- og grenseforvaltninga til EU og skal særleg bidra til kontroll av yttergrensa. Ordninga skal òg bidra til å vidareutvikle den felles visumpolitikken, implementere den heilskaplege grenseforvaltningsstrategien hos medlemslanda og støtte arbeidet mot irregulær migrasjon.

Noreg får støtte frå EU for å gjennomføre prosjekt innanfor grense- og visumsamarbeidet som bidrar til å oppfylle måla i ordninga. Dei årlege tildelingane frå EU baserer seg på dokumentert forbruk frå støttemottakarar. Midlane blir forskoterte over statsbudsjettet, før stønaden frå EU seinare blir refundert og løyva under kap. 3440, post 08. Dei samla refusjonane frå EU under kap. 3440, post 08 skal svare om lag til dei samla tildelingane under kap. 440, post 48 over heile fondsperioden.

Løyvingane til prosjekt under BMVI blir løyvde samla over kap. 440, post 48, og i 2026 vil Justis- og beredskapsdepartementet, Utanriksdepartementet, politiet og Utlendingsdirektoratet gjennomføre prosjekt med midlar frå fondet.

Det er planlagt å bruke bl.a. 51,9 mill. kroner totalt til politiet sitt Schengen-IT-prosjekt for interoperabilitet, 81 mill. kroner til tiltak for å auke tryggleiken langs grensa mot Russland og 10,2 mill. kroner til politiet sitt prosjekt for innkjøp av nye e-gates ved Oslo lufthamn. I Utlendingsdirektoratet er det planlagt å bruke bl.a. 80,6 mill. kroner til prosjekt for ny saksbehandlingsløysing for visumsaker.

Departementet gjer merksam på at løyving på posten til politiet sitt prosjekt for interoperabilitet og Utlendingsdirektoratet sitt prosjekt for ny saksbehandlingsløysing for visumsaker inngår i felles kostnadsramme for høvesvis Schengen IT-prosjekta SIS, VIS, IO og Eurodac i politiet og Utlendingsdirektoratet, jf. forslag til romartalsvedtak VIII, og kostnadsramme for ModUlf-programmet i utlendingsforvaltinga, jf. forslag til romartalsvedtak XI.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 282,1 mill. kroner. Sjå òg omtale under kap. 440, post 46 og under kap. 490, post 45.

Post 70 Tilskot

Posten inneheld tilskot til tiltak mot menneskehandel og prostitusjon, medrekna hjelpetiltaket ROSA for koordinering av butilbod og drift av ein hjelpetelefon, og til tryggingstiltak ved trus- og livssynssamfunn.

Tiltak mot menneskehandel og prostitusjon

Formålet med tilskotsordninga er å motverke at barn og vaksne blir utsette for menneskehandel, å hjelpe menneske ut av prostitusjon og å redusere etterspurnaden etter prostitusjon.

Organisasjonar som driv frivillig verksemd, kan få tilskot. Dersom frivillige organisasjonar ikkje tilbyr tilfredsstillande aktivitetar og tiltak, kan kommunar få tilskot for å gjere det. Justis- og beredskapsdepartementet tildeler tilskot etter ei skjønnsmessig vurdering av i kor stor grad dei aktuelle prosjekta kan bidra til å oppfylle formålet med tilskotsordninga. Departementet går gjennom rapporteringa frå mottakarane. Tilskota i 2025 førte bl.a. til at offer for menneskehandel fekk trygg oppfølging på eigna institusjonar. Det planleggast for at forvaltninga av ordninga blir flytta til Konfliktrådet i 2027.

Tryggingstiltak ved trus- og livssynssamfunn

Formålet med tilskotsordninga er å bidra til at trus- og livssynssamfunn kan gjennomføre fysiske tryggingstiltak for å vareta ansvaret sitt for å sikre personane som oppheld seg i lokala deira. Trus- og livssynssamfunn og paraply- og dialogorganisasjonar for trus- og livssynssamfunn som har organisasjonsnummer i Einingsregisteret, kan få tilskot. Ordninga blir forvalta av Politiets fellestenester. Politiets fellestenester gjennomgår rapporteringa frå mottakarane. Tilskot har bl.a. gått til utstyr for kameraovervaking og betre sikring av dører og vindauge.

Politiforeiningar

Regjeringa foreslår å avvikle tilskotsordninga for politiforeiningar. Tiltaket fell utanfor kjerneoppgåvene til politiet. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5 mill. kroner.

ROSA-prosjektet støttar personar som er utsette for menneskehandel, slik at dei får utløyst rettane sine i Noreg, og løftar erfaringane og utfordringane deira for å betre vilkåra deira.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 49,9 mill. kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktingar m.m., kan overførast

Løyvinga under posten dekker utgifter knytte til internasjonale forpliktingar, medrekna bl.a. utbetalingar til EUs grense- og visumfinansieringsordningar, Det europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for fridom, tryggleik og rettferd (eu-LISA) og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex). Gjennom Schengen-medlemskapet er Noreg forplikta til å vere med og finansiere aktivitet i dei relevante EU-byråa og til å vere med på innbetalingar til EUs grense- og visumfinansieringsordningar.

Kontingentane blir betalte i euro, og storleiken blir fastsett ut frå dei gjeldande budsjetta i EU-verksemdene.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 864,7 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 01 Gebyr – pass og ID-kort

Løyvinga på posten dekker inntekter frå behandlingsgebyr for pass og ID-kort.

Det blir foreslått å auke gebyra for pass, nødpass og nasjonalt ID-kort for å sikre betre samsvar mellom inntekter og utgifter. Det er òg venta ein reduksjon i etterspurnaden etter pass og ID-kort. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 85,6 mill. kroner.

Det er endringar som følgje av tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 832,7 mill. kroner.

Post 02 Refusjonar m.m.

Politiet får refundert utgifter for politioppdrag som er utførte for organisasjonar, lag, entreprenørar og offentlege etatar i samsvar med særskild heimel. Omfanget av slike oppdrag varierer frå år til år, og inntektsestimatet er derfor usikkert.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01 og kap. 443, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 281,4 mill. kroner.

Post 03 Salsinntekter

Inntekter frå innbyte og sal av utskifta køyretøy m.m. blir rekneskapsførte på posten. I tillegg blir inntekter frå sal av spesialutstyr til politidistrikta, kriminalomsorga, tolletaten m.m. førte på posten.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 45,8 mill. kroner.

Post 04 Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen

Løyvinga på posten omfattar eingongsgebyr til å dekke utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmar der politi- og lensmannsetaten rykkjer ut, og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 3,8 mill. kroner.

Post 05 Gebyr – våpenforvaltning

Løyvinga på posten omfattar inntekter frå gebyr frå våpenforvaltning.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 90,8 mill. kroner som følgje av at det blir foreslått å justere gebyra for våpenforvaltning til kostnadsdekkande nivå med verknad frå 1. juli 2026.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 136,7 mill. kroner.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Løyvinga på posten dekker gebyr i samband med søknad om opphald på anna grunnlag enn vern, statsborgarskap, visum, reisebevis og utlendingspass. Løyvingsforslaget tek utgangspunkt i talet på utlendingssaker som politiet er venta å få inn.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 11,6 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2025 bl.a. fordi det er venta ei auke søknader innanfor visse sakstypar i 2026.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 34 mill. kroner som følgje av innføring av gebyr for barn, tilsvarande halvparten av satsen for vaksne, i samband med søknad om opphald. I tillegg blir det foreslått å auke gebyret for barn mellom 16 og 18 år i samband med søknad om erstatning av reisebevis som er mista eller øydelagt.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 367,4 mill. kroner.

Post 07 Gebyr – sivile gjeremål

Løyvinga på posten skal dekke gebyrinntekter i samband med den sivile rettspleia på grunnplanet, dvs. gebyr for tvangsforretningar og forliksrådsbehandling.

Det er tekniske endringar på posten som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 620,5 mill. kroner.

Post 08 Refusjonar frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar

Posten dekker refusjonar frå EU knytte til dei nasjonale prosjekta som får tildelingar frå EUs grense- og visumfinansieringsordningar, medrekna BMVI. Refusjonsutbetalingane frå EU vil variere frå år til år og baserer seg på dokumentert forbruk frå støttemottakarar. Midlane blir derfor forskoterte over statsbudsjettet, jf. omtalen under kap. 440, post 48.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 237,2 mill. kroner.

Kap. 441 Politidirektoratet

Regjeringa foreslår å innlemme kap. 441 Politidirektoratet i kap. 440 Politiet. Det blir derfor ikkje foreslått løyving på kapittelet i 2026. Sjå omtale under kap. 440.

Kap. 442 Politihøgskolen

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politiet i Noreg og har som hovudoppgåve å drive utdanning, forsking og formidling. Høgskolen skal vere ein profesjonsretta utdanningsinstitusjon som held eit høgt nivå, og som utviklar og formidlar dei kunnskapane, ferdigheitene og haldningane som politiet må ha for å bidra til å sikre tryggleik, lovlydnad og orden.

Bemanninga per 31. desember 2024 utgjorde 359 årsverk.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeida ein plan for å styrke påtalemakta og etterforsking av kriminalitet. Planen inneheld ei oversikt over regjeringa sine tiltak på dette feltet. Eit av tiltaka dreier seg om utdanning for etterforskarar. For å avdekke og oppklare straffbare forhold er det nødvendig at tilsette i politiet har høg etterforskingskompetanse, og det er behov for tilsette med både politiutdanning og annan fagbakgrunn. Det skal derfor opprettast eit etterforskarstudium ved Politihøgskolen frå hausten 2026 for personar utan politiutdanning.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved Politihøgskolen.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 746,5 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene til Politihøgskolen kjem frå kursverksemd, utleige, kantinesal og boksal, i tillegg til moglege inntekter frå oppdragsverksemd.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 24,9 mill. kroner.

Post 03 Eksterne forskingsmidlar

Inntekter frå eksterne forskingsmidlar blir førte på posten.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,1 mill. kroner.

Kap. 443 Påtalemakta i politiet

Påtalejuristane i politiet leier og har ansvaret for etterforskinga i politiet. Dei er ved utøvelse av etterforskings- og påtalefunksjoner underlagde statsadvokatane i enkeltsaker. I Noreg er det første nivået i påtalemakta integrert i politidistrikta og blir leidd av politimeistrane, ein såkalla integrert og framskoten påtalefunksjon.

Bemanninga i påtalemakta i politiet utgjorde 1005 årsverk per 31. desember 2024.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 01

Løyvinga på posten omfattar ordinære driftsutgifter knytte til påtalejuristane i politiet, irekna lønnsutgifter og andre indirekte utgifter.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2 mill. kroner til hurtigspor for raskare behandling av straffesaker i Vest og Sør-Vest politidistrikt der gjerningspersonen er under 18 år. Sjå òg omtale under programkategori 06.30.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 443, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 738,4 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets tryggingsteneste (PST)

Det primære ansvaret til Politiets tryggingsteneste (PST) er å førebyggje, avdekke, etterforske, føre for retten og handtere dei mest alvorlege truslane mot tryggleiken i riket og mot grunnleggjande nasjonale interesser. PST er både ei etterretningsteneste, ei tryggingsteneste og ei polititeneste.

Ei sentral oppgåve for PST er å utarbeide analysar og trusselvurderingar til støtte for avgjerdene til myndigheitene og andre aktørar. I tillegg har PST ei viktig rolle som rådgivar. PST samarbeider i stor grad med både nasjonale og internasjonale aktørar under gjennomføringa av samfunnsoppdraget.

Sjefen for PST leier Den sentrale eininga (DSE) som er lokalisert i Oslo, og har dessutan det faglege ansvaret for dei lokale PST-einingane i politidistrikta utanfor Oslo.

Noreg står i ein krevjande tryggleikssituasjon som grip inn i alle ansvarsområda under PST. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til PST med 100 mill. kroner.

PST skal utføre samfunnsoppdraget sitt innanfor dei budsjettmessige, juridiske og politiske rammene som Stortinget og regjeringa har bestemt. Risikoen for alvorlege hendingar som kan true nasjonal tryggleik vil alltid vere til stede. PST arbeidar aktivt med å førebyggje og etterforske aktivitet og hendingar som truar tryggleiken til nasjonen. Dette bidrar til å redusere risikoen for at Noreg blir utsett for slike hendingar i framtida.

Samarbeid og regelverk

For å møte trusselen frå framand etterretning og terrorisme er det nødvendig med tett samarbeid med ei rekkje aktørar i og utanfor Noreg. I Noreg vert samarbeid med EOS-tenestene og politiet særleg vektlagd.

Regjeringa er opptatt av å styrkje kunnskapen og kompetansen om samansette truslar, og foreslår derfor å auke løyvinga til PST med 4 mill. kroner i 2026. Løyvinga skal nyttast til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom Nasjonalt etterretnings- og tryggingssenter (NESS).

Tryggleikssituasjonen har endra seg vesentleg dei siste åra. Ei betydeleg teknologisk utvikling har også ført til at framandstatlege aktørar nyttar nye framgangsmåtar for å få tilgang til opplysningar. Regjeringas totalberedskapsmelding fastslår viktigheita av å ha eit regelverk som varetar vår evne til å avdekke og motverke tryggleikstruande aktivitet frå framande statar i Noreg, både i fredstid og i meir krevjande tryggleikspolitiske situasjonar. For å sørgje for at lovverket er tilpassa den nye tryggleikssituasjonen, har regjeringa satt i gang eit arbeid med å utgreie behov for endringar i straffeloven og politiloven. Justis- og beredskapsdepartementet vil bl.a. sjå på kva for utfordringar som gjer seg gjeldande med dagens føresegner om etterretningsverksemd mot statshemmelegheiter og anna ulovleg etterretningsverksemd. Departementet ser òg nærmare på heimlane til PST for bruk av tvangsmiddel i førebyggjande saker.

Vidare følgjer departementet opp høyringa av eit forslag til endringar i straffeprosesslova som omhandlar skjult kameraovervaking ved bruk av mobile kamera, slik som dronar.

Ulovleg etterretningsverksemd

PST har ei viktig rolle i å førebyggje og motverke ulovleg etterretningsverksemd i Noreg. Framande statar bruker ein kombinasjon av ulike verkemiddel, sivile og militære, opne og fordekte, i det fysiske så vel som i det digitale rommet, for å oppnå strategiske mål. Dette gjer trusselbiletet meir utfordrande og samansett. Døme på verkemiddel som er særleg krevjande å oppdage og førebyggje, er økonomiske verkemiddel i form av oppkjøp og investeringar og påverknadsaktivitet, særleg når det tek form av falske nyheiter og desinformasjon.

Samansett verkemiddelbruk utfordrar òg evna myndigheitene har til å fange opp trusselaktørar, til å følgje truslane over tid og til å vurdere det samla trusselbiletet frå framande statar mot norske interesser. Det er viktig at dei nasjonale tryggingsmyndigheitene har tilstrekkeleg heimelsgrunnlag, kompetanse og tilstrekkelege ressursar til å avdekke, motverke og handtere den breie verkemiddelbruken som framande statar rettar mot Noreg.

Transnasjonal undertrykking

Transnasjonal undertrykking er ei alvorleg utfordring som krev bevisstgjering. PST omtalar i si opne trusselvurdering for 2025 korleis framande statar nyttar verkemiddel mot personar i Noreg som blir sett på som trugsmål mot eigne regime. Målet er å nøytralisere politisk opposisjon og kritikk. Politiet følgjer opp arrangement og utsette borgarar, og sørger bl.a. for å oppretthalde ro og orden, samstundes som retten til å ytre seg blir ivaretatt. PST har ansvar for å førebyggje og etterforske framand etterretningsverksemd mot utlendingar i Noreg. Utlendingsdirektoratet har transnasjonal undertrykking som fokus i alle porteføljar.

Det må jobbast bredt for å motverke slik aktivitet retta mot innbyggjarar i Noreg, også fordi aktørane i fleire tilfelle opererer frå utlandet. Fleire tiltak er difor sette i verk òg utanfor justissektoren, bl.a. oppfølging av statsforvaltarane med omsyn til deira ansvar som tilskots- og tilsynsmyndigheit etter trussamfunnslova. Trus- og livssynssamfunn som krenkjer rettar og fridommar, kan nektast tilskot. I rettleiaren til trussamfunnslova, som Barne- og familiedepartementet lanserte i mars 2025, blir transnasjonal undertrykking nemnt som døme på alvorleg krenking. Press og undertrykking er også eit tema i rettleiaren om ansvarleg internasjonalt kunnskapssamarbeid som Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse og Forskingsrådet har gitt ut.

Terror og annan politisk motivert vald

Samfunnsoppdraget til PST omfattar òg å førebyggje og etterforske alvorleg kriminalitet mot den nasjonale tryggleiken, som terror og valdeleg ekstremisme. Terrortrusselnivået i Noreg har dei siste åra vore på moderat nivå. PST vurderer i 2025 at terrortrusselen mot Noreg er reell.

Eit komplekst utfordringsbilete som òg er i stadig endring, krev samarbeid på tvers av sektorar, tenester og landegrenser. Det må vere eit kontinuerleg arbeid med førebygging og tryggingstiltak. Regjeringa har lagt fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme, som følgjer opp arbeidet til ekstremismekommisjonen. Det er viktig at innsatsen er samla på tvers av sektorar for å motverke radikalisering og hindre terror.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med dei departementa det vedkjem, gjennomgå den nasjonale kontraterrorstrategien for å sikre at prioriteringane på feltet er riktige, bl.a. sett opp mot utfordrings- og trusselbiletet.

Truslar mot myndigheitspersonar

PST bidrar til tryggleik for myndigheitspersonar, bl.a. med livvakttenesta for sentrale myndigheitspersonar (medlemmer av kongehuset, regjeringa og Høgsterett og stortingsrepresentantar), utarbeiding av trusselvurderingar, rådgiving og ulike førebyggjande tiltak.

Norske myndigheitspersonar blir utsette for hatefulle, sjikanerande og truande handlingar, ikkje minst i det digitale rommet. Påtalemakta har ei rolle når handlingane blir vurderte som straffbare. Det er ei sentral oppgåve for PST å vareta tryggleiken til myndigheitspersonar. Undersøkingar tyder på at fleire politikarar vurderer å slutte som følgje av hets og truslar. Det kan vere ein trussel mot demokratiet. PST vidareutviklar derfor samarbeidet med politiet slik at dei saman kan bidra til at politikarar, særskild dei unge, vil halde fram med å stå i det politiske arbeidet sitt. Regjeringa har teke grep for å sikre at svingingar i arbeidet med tryggleik for myndigheitspersonar ikkje går ut over andre delar av samfunnsoppdraget til PST, bl.a. gjennom forslag om auka løyvingar til PST i dei årlege budsjettrevisjonane dei seinare åra.

Eksportkontroll og arbeidet mot ulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen

PST jobbar med eksportkontroll i Noreg for å førebyggje, avdekke og etterforske brot på lovverket. PST samarbeider med nasjonale partnarar som Direktoratet for eksportkontroll og sanksjonar (DEKSA) i den førebyggjande fasen.

Ei anna viktig oppgåve er å hindre ulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen. Dette arbeidet blir stadig meir komplekst og må sjåast i samanheng med ulovleg etterretning frå framande statar. Arbeidet skjer i samarbeid med bl.a. Utanriksdepartementet, Tolletaten og Etterretningstenesta. PST har dei siste åra styrkt dette arbeidet gjennom ei rekkje tiltak, bl.a. styrkt dialog med private aktørar.

Formidling

For at dei enkelte etatane og verksemdene skal kunne ta kunnskapsbaserte avgjerder for å sikre verdiane og interessene sine, må informasjon og medvit om truslar og sårbarheiter nå alle i dei relevante målgruppene. Dette er òg vektlagd i den nasjonale tryggingsstrategien. Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer derfor, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, å vidareutvikle formidlinga av trussel- og risikovurderingane frå etterretnings-, overvakings- og tryggingstenestene.

Dei seinare åra har PST vidareutvikla og målretta arbeidet sitt med trusselformidling og kommunikasjon. PST offentleggjer fleire trusselvurderingar og arbeider vidare med å tydeleggjere kommunikasjonen, både til publikum generelt og til trusselutsette grupper.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker driftsutgifter for Den sentrale eininga (DSE) i PST i tillegg til enkelte utgifter til drift av dei lokale PST-einingane i politidistrikta.

Den krevjande tryggleikspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 70 mill. kroner.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner til å auke situasjonsforståinga når det gjeld samansette truslar gjennom NESS.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 444, post 01 på 50 mill. kroner i 2026, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det er òg endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1882,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald i PST.

Den krevjande tryggleikspolitiske situasjonen grip inn i alle ansvarsområda under PST. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 30 mill. kroner.

Det er endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ei bestillingsfullmakt under kap. 444, post 45 på 50 mill. kroner i 2026, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 82,3 mill. kroner.

Kap. 3444 Politiets tryggingsteneste (PST)

Post 02 Refusjonar

På posten blir det ført rekneskap over inntekter som PST får refundert for enkeltoppdrag, og særskild bistand til Utanriksdepartementet.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 17,4 mill. kroner.

Kap. 445 Den høgare påtalemakta

Riksadvokaten leier Den høgare påtalemakta både fagleg og administrativt og har den overordna faglege leiinga av heile straffesaksbehandlinga i sin eigen etat og i politiet. Det er lovfesta i straffeprosesslova § 55 at påtalemakta er uavhengig ved behandlinga av den enkelte straffesaka. Ingen utanfor påtalemakta kan instruere i enkeltsaker eller gjere om eit påtalevedtak.

Den høgare påtalemakta består for tida av ti regionale statsadvokatembete, Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Riksadvokatembetet. Økokrim er både eit statsadvokatembete og ei sentral politieining. Riksadvokaten har det faglege ansvaret for behandlinga av straffesaker ved Økokrim. Politidirektoratet har det overordna ansvaret for anna verksemd ved Økokrim og for administrative saker. Statsadvokatembeta i regionane har den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta i sin region. Det nasjonale statsadvokatembetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker som Kripos tek sjølv, og har òg den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga ved Kripos. Det nasjonale statsadvokatembetet har òg påtaleansvaret på statsadvokatnivå for straffesaksbehandlinga ved Politiets tryggingsteneste.

Bemanninga per 31. desember 2024 utgjorde 198 årsverk.

Omorganisering av Den høgare påtalemakta

Regjeringa har avgjort at talet på statsadvokatregionar skal reduserast frå ti til fire. Formålet er å styrke det strategiske nivået på leiinga, sikre meir effektiv utnytting av ressursane og styrke fagleiinga av straffesaksbehandlinga i politiet. Riksadvokaten tek sikte på at endringane kan tre i kraft frå 1. januar 2026.

Dei fire regionane blir Nord (Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark), Vest (Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal), Sør (Vestfold, Telemark og Buskerud, Agder, Hedmark og Oppland) og Aust (Oslo). Alle kontorstadene blir oppretthaldne.

Den høgare påtalemakta si fagleiing av politiet

Kvaliteten på straffesaksbehandlinga i politiet er av sentral betyding for å sikre at straffesaksbehandlinga i sin heilskap er effektiv og held høg kvalitet.

Den høgare påtalemakta har dei siste åra fått auka løyving til styrkt fagleg styring av straffesaksbehandlinga i politiet. Fagleiinga av politiet skal bli meir målretta, systematisk og tilpassa dei lokale behova og kriminalitetsutfordringane til politiet.

Dei auka løyvingane har blitt nytta til å byggje kapasitet og funksjonar ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembeta slik at dei på ein betre måte kan vurdere om krava til straffesaksbehandlinga blir følgde opp, for å sikre kvalitet, effektivitet og rettstryggleik i straffesaksbehandlinga i politiet i alle politidistrikta. Tilsynsverksemda, resultatoppfølginga og etatsstyringsfunksjonane har òg blitt styrkte og vidareutvikla. Arbeidet med å gjennomføre satsinga i tråd med føringane og å vidareutvikle innsatsen skal ha prioritet, og samhandling med Politidirektoratet for betre måloppnåing i straffesakene skal prioriterast. På oppdrag frå departementet har etatane utarbeidd ein plan om samhandling for betre måloppnåing i straffesakene. Planen skal implementerast på alle nivå i begge etatane og offentleggjerast.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker i hovudsak driftsutgifter for Den høgare påtalemakta.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 406,6 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren

Post 01 Driftsutgifter

Bemanninga ved Grensekommissariatet per 31. desember 2024 utgjorde 4,0 årsverk. Løyvinga på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessutan dekke utgifter til grensemerking mellom Noreg og Russland og utgifter i samband med møte med finske og russiske grensemyndigheiter.

Det er endringar på posten som følgje av tekniske endringar, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 7,6 mill. kroner.

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap omfattar Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), Sivil klareringsmyndigheit (SKM), Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), redningshelikoptertenesta, redningstenesta og sentral krisehandtering. Hovudredningssentralen (HRS) leier og koordinerer redningsaksjonar og har ansvaret for forvaltninga av redningshelikoptertenesta.

Verksemdene i programkategori 06.50 har alle ei sentral rolle i arbeidet med nasjonal tryggleik og samfunnstryggleik. Verksemdene skal sikre tryggleiken til innbyggjarane ved at samfunnet blir i stand til å førebyggje, motverke og unngå uønskte hendingar og vareta tryggleiken i samfunnet.

Prioriteringar i 2026

Oppfølgjing av totalberedskapsmeldinga

Dei tre hovudmåla i totalberedskapsmeldinga utgjer prioriteringane når det gjeld nasjonal tryggleik og samfunnstryggleik. Dette er måla: eit sivilt samfunn som er førebudd på krise og krig, eit sivilt samfunn som motstår samansette truslar, og eit sivilt samfunn som støttar opp under militær innsats. Måla skal styrke den sivile motstandskrafta og gjere Noreg betre rusta til å møte både naturkatastrofar, digitale truslar og tryggleikspolitiske utfordringar. Les meir i om meldinga i del I under målet «Tryggleik i samfunnet».

Nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark

Regjeringa har lagt fram ein ny nordområdestrategi, der retninga for vidare nordområdepolitikk blir peika ut og det blir gjort prioriteringar for å vareta Noregs kjerneinteresser i nord. I strategien kjem det mellom anna fram at regjeringa, med utgangspunkt i NATOs grunnleggjande forventningar til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjonar, vil utvikle ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark. Etablering av tiltakssona vil innebere at det over tid må gjennomførast fleire tiltak der styrking av beredskap og reduksjon av sårbarheit er målet. Regjeringa har derfor bede alle departement om å vurdere eventuelle relevante tiltak og prioriteringar som kan støtte opp under formålet innan ansvarsområda sine. Relevante tiltak for å støtte opp under tiltakssona og som svarer på konkrete utfordringar er bl.a. å opprette ein statleg samlingsstad («Hub») i Kirkenes for ulike statlege sektorars arbeid med sivil motstandskraft og sivil-militært samarbeid i nordområda, inkludert auka totalforsvarssamarbeid med Finland og Sverige, styrkje kommunane i Aust-Finnmark sitt beredskapsarbeid og styrkje Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap sitt arbeid med totalforsvar og oppfølging av totalberedskapsmeldinga. Sjå nærare omtale av desse tiltaka under kap. 451 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap.

Rapport om Nasjonal tryggingsorgan– oppgåver og myndigheit

Den tryggingspolitiske situasjonen krev at verksemdene styrker oppgåvene knytte til nasjonal tryggleik, samfunnstryggleik og digital tryggleik. I rapport om Nasjonal tryggingsorgan- oppgåver og myndigheit (Gjedrem II), som kom 9. april 2025, går det fram at kjerneoppgåvene til NSM bør vere dei som følgjer av tryggingslova. Utvalet meiner òg at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) bør få ei styrkt og meir strategisk rolle i arbeidet med digital tryggleik på sivil side. Rapporten peikar òg på at grensesnittet mot DSB må bli klarare. Regjeringa følgjer opp arbeidet. Det har òg blitt greidd ut i ein eigen rapport, Utredning om klareringsordninga, om korleis klareringsordninga kan organiserast. I rapporten blir det tilrådd å etablere ei ny nasjonal klareringsmyndigheit som skal overta ansvaret for klareringssakene frå Sivil klareringsmyndigheit (SKM) og Forsvarets tryggleiksavdeling (FSA). Utgreiinga vil inngå som ein del av grunnlaget for det vidare arbeidet med å utvikle eit meir effektivt og heilskapleg klareringssystem.

Nasjonal skyteneste

Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å etablere ei nasjonal skyteneste. Formålet er å sikre auka nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, viktige samfunnsfunksjonar og digitale verdiar. Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) skal følgje opp forprosjekt som gjeld nasjonal skyteneste. Forprosjektet skal avklare gjenståande problemstillingar og vidareutvikle og detaljere konseptet som er valt. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til Nasjonalt tryggingsorgan med 30 mill. kroner i 2026.

Regulatoriske endringar innan samfunnstryggleiksområdet

Den digitale utviklinga gir store moglegheiter for verdiskaping og nye løysingar på problema som samfunnet står overfor. Samtidig gir digitaliseringa nye sårbarheiter. For å motverke dette, vil bl.a. lova om digital tryggleik bidra til å sikre grunnleggjande krav til digital tryggleik i verksemder med særleg betyding for samfunnet. Det er eit mål å førebyggje, avdekke og motverke uønskte hendingar i nettverks- og informasjonssystem som blir brukte for å levere samfunnsviktige tenester og digitale tenester. Lova gjeld for tilbydarar av samfunnsviktige tenester i sektorane energi, transport, helse, forsyning av vatn, bank, finansmarknadsinfrastruktur og digital infrastruktur, samt tilbydarar av digitale tenester. Lova er vedteken av Stortinget og trådde i kraft 1. oktober 2025. Saman med forskrifter vil lova gjennomføre NIS1-direktivet og gjennomføringsforordning 2018/151 i norsk rett. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Nasjonal tryggingsorgan med 15 mill. kroner, så dei kan ivareta nye myndigheitsoppgåver dei har fått etter digitaltryggleikslova med forskrift.

I EU er NIS1-direktivet erstatta med NIS2-direktivet. Direktivet fastset tiltak for å sikre eit høgt nivå av digital tryggleik i heile EU. NIS2-direktivet byggjer vidare på NIS1-direktivet og utvidar bl.a. verkeområdet til å gjelde fleire sektorar. NIS2-direktivet må sjåast i samanheng med CER-direktivet, som har som mål å sikre levering av kritiske tenester i EUs indre marknad. Sjølv om direktiva ikkje er tekne inn i EØS-avtalen enno, førebur regjeringa gjennomføringa av desse direktiva i norsk rett. Direktiva stiller bl.a. grunnleggjande krav til digital og fysisk tryggleik, varsling og rutinar for samfunnsviktige verksemder og gjelder fleire sektorar og verksemder enn dei som i dag er underlagt tilsvarande tryggleikskrav. Det vil truleg bli behov for fleire tilsette til å jobbe med digital sikring, og nye digitale verktøy for å oppfylle krava i regelverket.

I ein tryggingspolitisk krise eller krig vil det vere stort behov for sivil arbeidskraft for å understøtte Forsvaret og oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar. Regjeringa har derfor arbeida med å oppdatere lovverket som regulerer mobilisering av sivil arbeidskraft i krise og krig. Justis- og beredskapsdepartementet fremma 15. november 2024 Prop. 11 L (2024–2025) Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap). Stortinget vedtok ei endringslov 16. juni 2025 og den trådde i kraft 1. juli 2025. Lova gir heimlar til å gi forskrifter som regulerer sivile arbeids- og tenesteforhold, inkludert sivil arbeidsplikt, når riket er i krig, krig truar eller sjølvstendet til riket er i fare. I ein slik situasjon vil det vere behov for sivil arbeidskraft til å støtte forsvaret av landet, verne sivilbefolkninga og sørgje for samfunnets grunnleggjande funksjonalitet. Tiltak etter lova skal vere tilpassa dei behova som slike unntakssituasjonar utløyser og vere nødvendige og proporsjonale.

Redningshelikoptertenesta

Justis- og beredskapsdepartementet inngjekk i desember 2013 kontrakt for levering av 16 nye redningshelikopter til erstatning for Sea King-maskiner. Anskaffinga er no gjennomført, og nye SAR Queen-helikopter er sette i drift på alle dei seks redningsbasane. I tillegg til dei nye redningshelikoptera omfattar kostnadsramma utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpassingar ved redningshelikopterbasane og tilpassing av landingsmoglegheitene ved enkelte sjukehus. Regjeringa foreslår å løyve om lag 750 mill. kroner til dette arbeidet i 2026.

Stortinget har bede om at det blir gjort nødvendige førebuingar for at Forsvaret kan overta som operatør ved redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut, jf. oppmodingsvedtak nr. 983 av 25. mai 2021. Justis- og beredskapsdepartementet har motteke ei utgreiing om konsekvensar og kostnader knytte til operatørskifte, som no er til behandling i departementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka på eit høveleg tidspunkt.

Bodø lufthamn skal flyttast, og det skal som følgje av dette byggjast ein ny redningshelikopterbase. Gjeldande kostnadsramme for prosjektet er på 609 millionar kroner (i 2025-verdi). I revidert nasjonalbudsjett for 2025 melde Justis- og beredskapsdepartementet i frå om nye foreløpige kostnadsanslag for bygginga, som viste betydelege økte kostnadar. Dei auka kostnadane skyldast bl.a. tilpassingar til hovudprosjektet for flyttinga av lufthamna i Bodø, tilpassingar på tomta der basen skal byggjast og justeringar i sjølve byggeprosjektet. Kostnadsanslaga til revidert nasjonalbudsjett var usikre, og er sidan blitt revidert. Det er iverksett kutt og forenklingar i prosjektet, bl.a. er det gjort justeringar i byggets plassering og utforming. I tillegg er det iverksett tiltak som legg til rette for effektivt samspel mellom prosjekt ny lufthamn Bodø og prosjekt for ny redningshelikopterbase, som vil gi meir kostnadseffektiv gjennomføring av prosjekta sett under eit. Det er fortfarande mykje usikkerheit i prosjektet. Det blir føreslått å auke kostnadsramma til 802,7 mill. kroner (2026-kroner) som følgje av tilpassingar til hovudprosjektet ny lufthamn Bodø, samt endringar i helikopterbasen, jf. forslag til romartalsvedtak XII.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er fag- og tilsynsorgan for sivil samfunnstryggleik, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret, DSBs kurssenter og Brann- og redningsskulen er underlagde DSB. DSB er ansvarleg for nød- og beredskapskommunikasjon og staten sin eigarskap til Nødnett, og er nasjonal myndigheit for brann- og eltryggleik. I tillegg har direktoratet ansvar for embetsstyringa av statsforvaltarane når det gjeld samfunnstryggleik, og er fagmyndigheit for tryggleik ved handtering og transport av farlege stoff og eksplosiv, og for tryggleik ved produkter og forbrukartenester.

DSB som sivil samordningsmyndigheit

DSB er sivil samordningsmyndigheit på etatsnivå for samfunnstryggleik og beredskap i fred, krise og krig. Som samordningsmyndigheit utarbeidar DSB til dømes analysar av krisescenario, samfunnsplanlegging, beredskapsplanverk, øvingar og evalueringsarbeid. På nasjonalt nivå gjennomfører DSB bl.a. samordningskonferansar mellom sentrale nasjonale aktørar og statsforvaltarane for å bidra til nasjonal koordinering når det er nødvendig.

Saman med Forsvarsstaben leier DSB Sentralt totalforsvarsforum (STF). Forumet blir i hovudsak nytta for å få oversikt og ei felles situasjonsforståing når situasjonar og kriser har konsekvensar på tvers av sektorar og nivå. Eit viktig tiltak er DSBs arbeid saman med Forsvaret å leie planlegginga og gjennomføringa av Totalforsvarsåret 2026 og koordinering av arbeidet med NATOs nye vertslandsstøttekonsept.

Direktoratet har ansvar for å samordne sivil sides krigsførebuande tiltak og det er auka forventningar til direktoratets leveransar som følgje av hovudmåla i totalberedskapsmeldinga og den nye nordområdestrategien. I strategien vil regjeringa bl.a. utvikle ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med utgangspunkt i NATOs grunnleggjande forventningar til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjonar. I samband med dette har regjeringa gitt DSB oppdrag om å prioritere tiltakssona og Aust-Finnmark særskilt i det krigsførebyggjande arbeidet sitt og i oppfølginga av totalberedskapsmeldinga. Regjeringa foreslår å styrkje DSB med 10 mill. kroner.

Auka statleg nærvær i Kirkenes og styrkt kommunal beredskap i Aust-Finnmark

Eit viktig tiltak er å utvikle ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, og å opprette ein statleg samlingsstad («Hub») for ulike statlege sektorars arbeid med sivil motstandskraft og sivil-militært samarbeid i nordområda, inkludert auka totalforsvarssamarbeid med Finland og Sverige. Nordområda, og særleg Aust-Finnmark, står overfor store tryggleiks- og beredskapsutfordringar. Det er behov for å styrke arbeidet med beredskap og tryggleik på tvers av sektorar og forvaltningsnivå og arbeidet må samordnast betre. Det er vidare behov for å styrkje samarbeidet over landegrensene, i tillegg til å styrkje beredskapsarbeidet på lokalt nivå.

Regjeringa foreslår å løyve 5 mill. kroner for etablering, drift og forvaltning av den statlege samlingsstaden i Kirkenes. Ansvaret for å drifte samlingsstaden blir lagt til DSB med støtte frå statsforvaltaren i Troms og Finnmark. Fordelinga av dei 5 mill. kronene er høvesvis 3,5 mill. kroner til DSB for etablering, drift, forvaltning og nærvær i samlingsstaden og 1,5 mill. kroner til statsforvaltaren for etablering og fast nærvær med beredskapsressursar i samlingsstaden.

Kommunane i Aust-Finnmark har avgrensa ressursar til å vareta det systematiske arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Det er utfordrande å oppfylle lovpålagde krav. Denne utfordringa har ei større nasjonal tryggingspolitisk betydning i Aust-Finnmark enn i dei fleste andre delar av landet. Regjeringa foreslår å styrkje beredskapsarbeidet i kommunane i Aust-Finnmark med 6 mill. kroner. Styrkinga skal bidra til betre beredskap i kvar enkelt kommune, til betre samarbeid på tvers av kommunane, betre samordning av beredskapsarbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og bidra til auka samarbeid på relevante område med Finland og Sverige om beredskap i nordområda. Midlane blir foreslått løyvde som prosjektmidlar hos Statsforvaltaren i Troms og Finnmark, der det blir føresett at dette er faste midlar som skal dekke inntil 0,5 årsverk hos statsforvaltaren med beredskapsarbeid i kommunane i Aust-Finnmark. Det blir føresett at statsforvaltaren i nært samarbeid med kommunane styrer disponeringa av midlane innan angitt formål. Samarbeid mellom kommunar skal vurderast og bli vektlagt ved tildeling av midlar.

DSBs internasjonale arbeid og European Civil Protection Pool (ECPP)

DSBs internasjonale arbeid omfattar mellom anna humanitær bistand ved katastrofar og å ivareta norske interesser i internasjonale samarbeidsorgan som FN, EU og NATO. Det europeiske samarbeidet om samfunnstryggleik har blitt styrkt etter at Russland angreip Ukraina. Om nasjonale ressursar ikkje skulle strekkje til, er det viktig å kunne søke hjelp frå naboland utan at formalitetar skaper unødig forsinking. Sveriges og Finlands medlemskap i NATO har gjort nordisk samarbeid om felles planverk særleg aktuelt.

Det går føre seg eit arbeid med å implementere NATOs nye konsept for vertslandstøtte og utvikling av minstekrav til operasjonell kapasitet for sivil side sin bistand til forsvaret av Noreg. Arbeidet er viktig for at vi raskt skal kunne ta imot og vere vertskap for allierte styrkar. DSB koordinerer arbeidet på etatsnivå i nært samarbeid med Forsvaret og andre relevante aktørar. Det er eit mål at delar av konseptet kan øvast i samband med totalforsvarsåret 2026.

Den norske deltakinga i det europeiske beredskapssamarbeidet skjer i stor grad gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Formålet med UCPM er å styrkje samarbeidet mellom medlemmane om sivil beredskap, og forbetre arbeidet med førebyggjing og katastrofehandtering. UCPM har vore den føretrekte kanalen for sivile direktedonasjonar av materiellbistand til Ukraina gjennom krigen og det har blitt tilført betydelege midlar til samarbeidet i UCPM i perioden 2021-2027.

Ei fornying og oppgradering av dei innmelde frivillige nasjonale kapasitetane i den frivillige beredskapsreserven European Civil Protection Pool (ECPP) har pågått over lengre tid. Vidare har etableringa av den forsterka europeiske beredskapsreserven rescEU i 2020 ført til auka medvit blant europeiske land om verdien av rask tilgang til kritiske ressursar ved alvorlege grensekryssande kriser.

Noreg står innmeldt med éin kapasitet i ECPP – det medisinske teamet NOR EMT. Noreg er også vertskap for ein luftambulanse under rescEU (NOJAHIP) ut 2026. Regjeringa vil undersøke moglegheita for, og eventuell nasjonal nytteverdi av, å melde inn fleire nasjonale kapasitetar i ECPP dersom dette kan bidra til å styrkje europeisk så vel som nasjonal beredskap. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap oppdrag om å vurdere moglegheita for å etablere fleire beredskapskapasitetar som kan meldast inn til ECPP i samarbeid med relevante etatar. Dette omfattar òg ei vurdering av korleis slike kapasitetar eventuelt kan bidra til å styrkje den nasjonale beredskapen.

Brannvern

Brann- og redningsvesenet er ein viktig del av totalforsvaret. DSB arbeider med ein nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse der ein kartlegg oppgåvene til brann- og redningsvesenet som bl.a. kan knytast til å beskytte sivilbefolkninga i krise og krig.

Handtering av skogbrann er eit kommunalt ansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterke dette arbeidet er Sivilforsvaret og dei statlege skogbrannhelikoptera.

Operasjonssentralane til politiet (112) og 110-sentralane til brann- og redningsvesenet er samlokaliserte i politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Aust og Søraust. Operasjonssentralane til politiet, 110-sentralane til brann- og redningsvesenet og AMK-sentralane til helsetenesta (113) er samlokaliserte i politidistrikta Nordland, Finnmark og Agder. Det er satt i gang utredningar av nye politihus kor samlokalisering er aktuelt. Samlokalisering av nødmeldingssentralane gir betre samvirke, noko som fører til raskare respons og tryggare hendingar for publikum. Nærleiken til kvarandre forbetrar situasjonsforståinga, byggjer tillit og legg til rette for felles øvingar og opplæring, noko som resulterer i høgare kvalitet i oppdragshandteringa, spesielt ved komplekse hendingar.

Risiko og sårbarheit i kommunane

Resultata frå kommuneundersøkinga til DSB for 2025 viser at kommunane arbeider godt med beredskap. Sjølv om dei fleste kommunane no har ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse, er det framleis mange (22 pst.) som ikkje har oppdaterte analysar. 99 pst. av kommunane oppgir at dei har ein overordna beredskapsplan, men 24 pst., har ein beredskapsplan som er revidert før 2023. Det kan dermed sjå ut til at mange kommunar ikkje er medvetne om at beredskapsplanen alltid skal vere oppdatert. Statsforvaltaren fører tilsyn med kommunane etter forskrift om kommunal beredskapsplikt. Tilsyna med kommunane bidrar til auka merksemd på beredskapsarbeidet. Tilsvarande resultat frå tilsyn med den kommunale beredskapsplikta i 2024 viser at fleire avvik gjeld manglande revisjon av den overordna beredskapsplanen. Planen er anten utdatert eller har ikkje blitt endra i tråd med evalueringar som er gjorde etter hendingar. DSB er no beden om å utarbeide ein tverrsektoriell rettleiar for kommunane si rolle og ansvar i det øvste krisespekteret. Rettleiaren kjem i 2026.

Statsforvaltaren skal samordne samfunnstryggingsarbeidet i fylket, være pådrivar og rettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik og dessutan ta ansvar for krisehandtering ved hendingar. Sjå nærmare omtale av oppgåvene til statsforvaltaren i Prop. 1 S (2025–2026) under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er statens sivile beredskapsressurs og gir bl.a. støtte til nød- og beredskapsetatane i heile krisespekteret. Sivilforsvaret har ein styrke på 8 000 tenestepliktige fordelte på lokale, operative avdelingar.

Stortinget fastset kor lang tenestetida for tenestepliktige i Sivilforsvaret skal vere. Det blir foreslått å vidareføre dagens nivå i 2026. Dette inneber årleg utdanning på inntil fem veker, med maksimalt tre veker samanhengande tenestetid. Den årlege øvingstida er på maksimalt fem dagar, og i tillegg kjem nødvendige kortare kurs og samlingar. Den samla tenestetida for ein tenestepliktig kan utgjere totalt 19 mnd. Sivilforsvaret har øvd opp tenestepliktige og befal og utdanna nytt mannskap.

Det blir arbeidd med å gjeninnføre plikta til å etablere tilfluktsrom i nye bygg, inkludert dekningsrom. Klartid og andre krav til tilfluktsrom blir vurderte særskilt med omsyn til moglegheita for fredstidsbruk, og behovet for nyetablering av tilfluktsrom er ein del av vurderinga. Sivilforsvaret vil intensivere oppfølginga av eksisterande tilfluktsrom med tanke på vedlikehald, opplæring og tilsyn.

Nød- og beredskapskommunikasjon

Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nødnett gir brukarane eit særs viktig verktøy for kommunikasjon og samhandling i dagleg virke, under øvingar og ved større hendingar. Ved hjelp av Nødnett kan dei finne kvarandre og etablere ei felles situasjonsforståing. På denne måten har Nødnett ein sentral samvirkeeffekt, og ressursane samhandlar betre. Ei sentral oppgåve for DSB er å følgje opp at leverandøren driftar infrastrukturen og held han ved like i tråd med kontrakten. Staten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til og med 2031.

DSB har leia arbeidet med konseptvalutgreiing og forprosjektet for nytt nødnett. Den nye løysinga skal etablerast i dei kommersielle mobilnetta. Regjeringa har avgjort at det videre arbeidet med å utgreie nytt nødnett skal baserast på den til enhver tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig tryggleik, per nå 5G-teknologi. Dei kommersielle mobilnetta er innanfor digitaliserings- og forvaltningsministerens ansvarsområde. Fagkompetanse og forvaltning av e-komregelverket knytta til mobilnetta ligger hos Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Ansvaret for nytt nødnett er difor overført frå Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet skal i samråd med bl.a. Helse- og omsorgsdepartementet, ha ansvar for å identifisere, kravstille og forvalte brukarbehov for de ulike brukargruppene av nytt nødnett.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter for DSB med underliggjande driftseiningar, medrekna Nødnett, Sivilforsvaret, skular og regionkontor.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner. Auken skal bidra til å styrkje DSBs arbeid med totalforsvar og oppfølging av totalberedskapsmeldinga for å følgje opp dei auka forventningane som er til direktoratet på dette området, særleg i tiltakssona og for at direktoratet betre skal kunna følgja opp dei oppdraga som regjeringa har gitt DSB om å særleg prioritere vidareutvikling av totalforsvaret og styrkt sivil motstandskraft i Troms og Finnmark.

Regjeringa foreslår å auka løyvinga med 3,5 mill. kroner til etablering, drift og forvaltning av ein statleg samlingsstad («Hub») i Kirkenes for ulike statlege sektorars arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid i nordområda, inkludert auka totalforsvarssamarbeid med Finland og Sverige.

Regjeringa foreslår og å styrkje Statsforvaltaren i Troms og Finnmark med 1,5 mill. kroner for etablering, tilstadeverande og regionalt beredskapsarbeid med utgangspunkt i samlingsstaden. Det vises til omtale om dette under kap.1520, post 01 hos Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 11,4 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon i rammetilskotet til kommunane. Grunnen til endringa er at staten har fått eit større økonomisk ansvar for opplæringa av brann- og redningspersonell enn tidlegare, bl.a. gjennomføring av praksisperiode hos eit brann- og redningsvesen.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med til saman 8,3 mill. kroner knytta til Brann- og redningsskulen. Løyvinga reduserast som følgje av at anskaffinga av brukarutstyr til hyblane ved Brann- og redningsskulen er ferdig i 2025. Vidare aukar husleigekompensasjonen som følgje av at siste byggjetrinn er ferdig. Frå januar 2026 er fagskuleutdanninga ved Brann- og redningsskulen i full drift med to årskull, dermed aukar driftsbudsjettet. Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 02, 03 og 06, jf. forslag til vedtak. Det blir vidare foreslått at posten kan overskridast med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei samla løyving på posten på 1 633,8 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

DSB administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Noreg. Løyvinga på posten dekker utgiftene til flytimar og ekstra beredskap. Faste utgifter i denne beredskapen inngår som ein del av løyvinga under kap. 451, post 01. Løyvinga kan òg dekke utgifter til flytimar og ekstra beredskap ved ekstraordinære hendingar som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, kritiske samfunnsfunksjonar eller kritisk infrastruktur, når nasjonale helikopterressursar ikkje strekker til. Vidare dekker posten forskingsaktivitetar som er avtalte mellom DSB og RISE Fire Research AS.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 28,5 mill. kroner.

Post 22 Særskilde driftsutgifter knytte til Nødnett, kan overførast

Løyvinga på posten dekker utgifter til drift og vedlikehald og mindre utgifter til utvikling og investering i Nødnett og tilhøyrande tenester. Abonnementsavgifta blir fakturert kundane i Nødnett, og inntektene blir førte på kap. 3451, post 05 Abonnementsinntekter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 20 mill. kroner på grunn av periodisering av utgifter til nødvendige utskiftingar av komponentar i den sentrale infrastrukturen til Nødnett.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 624,4 mill. kroner.

Post 23 Variable utgifter EUs ordning for sivil beredskap

Løyvinga på posten skal dekke alle utlegg DSB har i samanheng med ekstraordinære oppdrag gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), som lønn, reiser, frakt og andre driftsutgifter. Utgiftsnivået på posten er styrt av hendingar og vil variere over tid. Kontingenten for ordninga blir belasta over post 01. Refusjonar frå EU blir førte på kap. 3451, post 07.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 53,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgiftene for større investeringar i Nødnett og for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet på vegne av brukarane. Utgifter på vegne av brukarane blir dekte inn av refusjonar på kap. 3451, post 04.

Vidare dekker løyvinga utgifter til større utstyrsanskaffingar til Sivilforsvaret.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 45, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 145,6 mill. kroner.

Post 70 Overføringar til private

Løyvinga på posten skal dekke overføringar til Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som behandlar standardiseringsarbeidet på elområdet i Noreg. Vidare dekker posten overføring til det brannførebyggjande arbeidet til Norsk brannvernforening.

NEK er ein aktiv, sjølvstendig og nøytral medlemsorganisasjon som har ansvaret for norsk standardiseringsarbeid innanfor el og e-kom. Medlemmene kan vere offentlege og private organisasjonar, institusjonar, etatar og bedrifter.

NEK prioriterer forhold som er spesielle for Noreg, og som normalt ikkje blir fanga opp av internasjonal standardisering. Spesielt gjeld dette tekniske krav til det norske IT-nettet, tilpassingar som følgje av at energiforbruket i Noreg i stor grad er basert på elektrisitet, krevjande klimatiske (arktiske) forhold og dessutan norsk byggjeskikk. Noreg er eit av dei mest elektrifiserte og digitaliserte landa i verda og derfor avhengig av at standardiseringa på området fungerer. NEK er viktig for at Noreg får gjennomslag internasjonalt i spørsmål som er viktige for Noreg og for eltryggleiken.

Norsk brannvernforening er ei uavhengig stifting som arbeider for å unngå tap av liv, helse og verdiar i brann. Foreininga er organisert som ei privat stifting som arbeider for eit ideelt formål. Alle inntekter går til brannførebyggjande arbeid og vidareutvikling av organisasjonen. Brannvernforeininga vart etablert i 1923 på initiativ frå forsikringsnæringa og myndigheitene.

Gjennom informasjon, opplæring, sertifisering og rådgiving arbeider foreininga for at menneske, bedrifter og organisasjonar skal ta ansvar for brannvern.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 8,3 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

Post 01 Gebyr

DSB krev inn avgifter til å dekke utgifter til forvaltningsoppgåver etter brann- og eksplosjonsvernlova og el-tilsynslova. Avgiftene skal bl.a. dekke utgifter til arbeid med regelverk, informasjon og rettleiing og tilsyn med at krava som er sette opp i eller i medhald av lovene, blir følgde.

Det blir kravd inn avgift for førsteleddsomsetnad av petroleumsprodukt, for ilandføring av olje og gass i røyrleidning frå sjøområde og dessutan for førsteleddsomsetnad av sprengstoff. Avgiftsinntektene er avhengige av omsetnads- og/eller produksjonsnivået frå dei føregåande åra og DSB har dermed ikkje nokon innverknad på storleiken på inntektene.

DSB krev vidare inn ei avgift for å dekke utgifter til forvaltninga av el-tilsynslova. Avgifta blir kravd inn og fakturert etter gjennomførte tilsyn med landbaserte elektriske anlegg og maritime elektriske anlegg.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 134,9 mill. kroner.

Post 02 Refusjonar driftsutgifter knytte til Nødnett

Løyvinga dekker refusjonar til DSB for enkelte av driftskostnadene til direktoratet, som skal finansierast av ei brukarbetalingsordning.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 02, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 40,2 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Løyvinga på posten består av inntekter frå kursverksemd ved Brann- og redningsskulen, kurssenteret til DSB og utdannings- og kompetansesentera til Sivilforsvaret. Vidare består posten av utleige av anlegga til Sivilforsvaret og sal av læremateriell m.m. ved skulane. Løyvinga består òg av inntekter i samband med søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjonane til utanlandske arbeidstakarar innanfor elektrofag.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 42,0 mill. kroner.

Post 04 Refusjonar større utstyrskjøp og vedlikehald knytte til Nødnett

Løyvinga omfattar refusjonar frå brukarar av Nødnett for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet som er bestilt av DSB gjennom avtalane deira. Utgiftene blir førte på kap. 451, post 45, og DSB fakturerer kundane for dette.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 45, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 88,6 mill. kroner.

Post 05 Abonnementsinntekter og refusjonar knytte til Nødnett

Løyvinga omfattar inntektene DSB får frå abonnementsordninga i Nødnett. Vidare dekker løyvinga refusjonar for tenester og produkt som kundar i Nødnett har skaffa seg utover abonnementsordninga i Nødnett. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 577,3 mill. kroner.

Post 06 Refusjonar

Løyvinga på posten består av variable inntekter og refusjonar frå andre verksemder, irekna refusjonar for administrative tenester frå Valdirektoratet. Vidare består posten av variable overføringar og tilskot frå EU og EØS.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 06, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 18,7 mill. kroner.

Post 07 Refusjonar frå EU i samband med variable utgifter knytte til EUs ordning for sivil beredskap

Løyvinga på posten består av refusjonar frå EU for utgifter DSB har hatt under post 23, og som er knytte til ekstraordinære oppdrag DSB har hatt gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 53,8 mill. kroner.

Post 40 Sal av eigedom m.m.

DSB har gjennomført eit omfattande arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringane viser at det i det vesentlege dreier seg om tilbakeføring av eigedommar til kommunar og grunneigarar, og at det er eit fåtal anlegg som blir selde til takst i den opne marknaden. Tilbakeføringa krev semje mellom grunneigaren og staten om salssummen, noko det kan vere utfordrande å einast om. Det blir derfor foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overdra sivilforsvarsanlegg til ein verdi av inntil 500 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når det er særlege grunnar til det, jf. forslag til vedtak.

I samband med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg blir det vidare foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01 med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved eventuelle sal i 2026 ønskjer departementet å nettobudsjettere salsutgiftene på post 40 ved sal av faste eigedommar. Det kan vere tilfelle der utgiftene til rydding og trygging er større enn salsinntektene og det slik vil vere ei nettoutgift å avhende anlegget.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til nettoføring ved å trekkje salsutgifter ved sal av faste eigedommar frå salsinntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehandtering

Krisestøtteeininga (KSE) har i tråd med Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet av 1. september 2017 eit todelt oppdrag. KSE skal støtte opp under leiardepartementet og Kriserådet, og dessutan støtte opp under samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg har KSE ei rolle i den interne hendingshandteringa i Justis- og beredskapsdepartementet. Ein viktig del av KSE er Sivilt situasjonssenter, som er det faste kontaktpunktet til Justis- og beredskapsdepartementet ved hendingar og kriser. Situasjonssenteret er døgnkontinuerleg bemanna og hjelper til med å styrke tverrsektoriell informasjonsflyt ved hendingar og kriser.

Arbeidet til KSE omfattar bl.a. støtte til analysar, utarbeiding og formidling av overordna situasjonsrapportar og dessutan etablering av ei felles situasjonsforståing som grunnlag for strategiske avgjerder. KSE skal òg gi råd og fagleg bistand til leiardepartementet med omsyn til samordning og heilskapleg sentral krisehandtering. Vidare arbeider KSE med øvingar og utvikling og vedlikehald av nasjonale planverk.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved KSE, medrekna husleige, vidareutvikling og vedlikehaldskostnader for tekniske løysningar. Løyvinga på posten skal i tillegg dekke utgiftene eininga har i samband med sentral krisehandtering, medrekna døgnkontinuerleg situasjons- og medieovervaking. Løyvinga skal òg dekke utgiftene KSE har som sekretariat for Kriserådet, og drifta av Sivilt situasjonssenter.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 30,4 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndigheit

Sivil klareringsmyndigheit (SKM) skal vere den sentrale verksemda for klarering i sivil sektor. Samfunnsoppdraget til SKM er å beskytte nasjonale verdiar ved å redusere risikoen for innsidarar. Dette arbeidet er ein viktig del av hovudmåla i justis- og beredskapssektoren, som er rettstryggleik og tryggleik i samfunnet.

Endringane i den nasjonale tryggingssituasjonen etter at Russland angreip Ukraina 24. februar 2022, har ført til at fleire verksemder enn tidlegare har behov for å kunne ta imot tryggingsgradert informasjon for å sikre eiga kjerneverksemd og gjennom dette vareta samfunnsviktige funksjonar. SKM får derfor fleire oppmodingar om tryggingsklarering enn tidlegare. I tillegg opplever SKM at det er eit auka behov for rådgiving og bidrag til kompetansebygging på personelltryggleiksområdet på alle forvaltningsnivå. Auka fokus på tryggleik og alvorlege trusselvurderingar har bidratt til å skape større merksemd om viktigheita av å ha gode førebyggande personelltryggleikstiltak òg.

SKM har behandla det nye tryggingstiltaket tilgangsklarering sidan 2022. Talet på nye oppmodingar om tilgangsklarering har ikkje auka like mykje som nye oppmodingar om vanleg tryggingsklarering, og det held seg så langt stabilt på mellom 400 og 500 per tertial.

Samla sett får SKM rundt 10 000 saker til behandling årleg, fordelte på dei to sakstypane tryggingsklarering og tilgangsklarering. For å styrke arbeidet med effektiv saksbehandling på saksområdet har SKM overteke oppgåver frå NSM frå 1. januar 2025, bl.a. oppgåver knytte til rådgiving, rettleiing og kurs innanfor tryggingsklareringsfaget.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av Sivil klareringsmyndigheit, medrekna bl.a. lønnskostnader og andre personalkostnader, i tillegg til kostnader til leige av lokale og til drift av IKT-løysingar. I posten inngår bl.a. utgifter til gjennomføring av tryggingssamtalar.

Det er fleire mindre endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 453, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3453, post 01.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 70,7 mill. kroner.

Kap. 3453 Sivil klareringsmyndigheit

Post 01 Diverse inntekter

Løyvinga på posten dekker inntekter frå kurs- og konferanseaktivitet.

Det blir foreslått å gi fullmakt i 2026 til å overskride løyvinga under kap. 453, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3453, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 0,8 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertenesta

Justis- og beredskapsdepartementet inngjekk i desember 2013 kontrakt for levering av 16 nye redningshelikopter til erstatning for Sea King-maskiner. Anskaffinga er no gjennomført og nye SAR Queen-helikopter er sette i drift på alle dei seks redningsbasane. I tillegg til dei nye redningshelikoptera omfattar kostnadsramma utgifter til bl.a. bygningsmessige tilpassingar ved redningshelikopterbasane og tilpassing av landingsmoglegheitene ved enkelte sjukehus.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av den offentlege redningshelikoptertenesta og prosjektet for kjøp av nye redningshelikopter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5,7 mill. kroner i samband med prosjektet for kjøp av nye redningshelikopter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,7 mill. kroner i samband med Tromsø-basen.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,6 mill. kroner mot ei tilsvarande auke på kap. 480 Svalbardbudsjettet for å føre vidare flyvêrtenesta på Bjørnøya.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,8 mill. kroner mot ei tilsvarande reduksjon på kap. 455, post 72 for tårntenester på Svalbard.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 246,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten dekker investeringar i samband med kjøp av nye redningshelikopter og bygging av ny redningshelikopterbase i Bodø.

I forslaget frå regjeringa til budsjett for 2026 er det sett av om lag 533,6 mill. kroner til investeringar ved kjøp av nye redningshelikopter og tiltak for tilrettelegging av infrastruktur. Gjeldande kostnadsramme for prosjektet er på 17 905,5 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Bodø lufthamn skal flyttast, og det skal som følgje av dette byggjast ein ny redningshelikopterbase. Det blir foreslått å setje av 235,4 mill. kroner til dette. Det forslåast ei ny kostnadsramma for prosjektet på 802,7 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 769,0 mill. kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertenesta

Post 01 Refusjonar

Løyvinga på posten dekker refusjonar frå Helse- og omsorgsdepartementet, som kjøper ambulansetimar i redningshelikoptertenesta frå Justis- og beredskapsdepartementet. Refusjonen blir ført på kap. 3454, post 01 Refusjonar. Det blir foreslått å gi fullmakt i 2026 til å overskride løyvinga under kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 33,6 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstenesta

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstenesta, som omfattar land-, sjø- og luftredningsteneste. Regjeringa har fastsett organisering, roller og ansvar for redningstenesta i Noreg i Organisasjonsplan for redningstjenesten, jf. kgl.res. av 6. desember 2019. Hovudredningssentralen (HRS) leier og koordinerer alle typar redningsaksjonar, direkte frå anten avdelinga i Nord-Noreg eller frå avdelinga i Sør-Noreg. Leiinga og samordninga av landredningsaksjonar blir som regel delegert frå HRS til den lokale redningssentralen (LRS). LRS-ane er lokaliserte i alle politidistrikta og hos Sysselmeisteren på Svalbard.

Verksemdsoverføring av radiooperatørar frå Telenor Kystradio

Telenor har på vegne av staten hatt ansvaret for eit kommunikasjonssystem som tek imot nød- og assistansemeldingar frå sjøfarande. Når avtalen med Telenor går ut 31. desember 2025, vil staten overta eigarskap og forvaltning av kystradiotenesta. Verksemdoverføringa vil innebere at radiooperatørane vert overførte til Hovudredningssentralen, den tekniske radionettinfrastrukturen og det tekniske senteret vert overført til Kystverket, og lisenshandsaming, sertifikatutferding, drift av skipsradioregisteret, fagansvar for ulike kurs og andre relevante oppgåver vert overførte til Sjøfartsdirektoratet. Når staten no overtek eigarskap og forvaltning av kystradiotenesta, opnar det for betre samordning og styrkt samarbeid mellom kystberedskapen og redningstenesta. Sjå òg omtale av saka i Prop. 1 S (2025–2026) under Nærings- og fiskeridepartementet.

Dei frivillige organisasjonane er ein viktig del av redningstenesta i Noreg, med omkring 10 000 operative mannskap over heile landet. Dei trener og utrustar lokale ressursar som kan stille på kort varsel. Dei frivillige er ein ressurs som alltid har vore viktig for redningstenesta.

Nødnett skal etter vedtak frå Stortinget vere gratis for dei frivillige organisasjonane i redningstenesta, jf. Innst. 448 S (2012–2013) og Prop. 77 (2012–2013), ved at staten dekker brukarutstyr, kostnader knytte til drift av løysingane og abonnementsavgifta. Dette blir i dag dekt over kap. 455, post 71, som òg inneheld det ordinære driftstilskotet til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker kostnader ved sentrale element ved redningstenesta, medrekna Hovudredningssentralen.

Løyvinga på posten omfattar utgifter i samband med det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og utgifter til Justis- og beredskapsdepartementets nasjonale og internasjonale forpliktingar og engasjement innanfor redningstenesta.

Løyvinga på posten foreslås auka med 87,5 mill. kroner mot ei tilsvarande reduksjon på kap. 455, post 72 som følgje av at staten overtar eigarskap og forvaltninga av kystradiotenesta.

Det er òg mindre endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 290,0 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten omfattar utgifter til engasjement av private selskap, t.d. helikopterselskap og frivillige redningsorganisasjonar i konkrete redningstilfelle, til refusjon til frivillige hjelparar for innsats i redningstenesta, til forbruk og erstatning av materiell m.m. Forbruket på posten er vanskeleg å berekne sidan utgiftene varierer med talet på redningsaksjonar og omfanget av aksjonane.

Utgifter på posten har auka over tid som følgje av ei generell auke i talet på hendingar og ei auke i bruken av innleidde sivile helikopter til bruk i maritim søk og redning. Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner for at budsjettet i større grad skal samanfalle med historisk forbruk.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 44,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten dekker diverse investeringar til kjøp og vedlikehald av utstyr til Hovudredningssentralen.

Løyvinga på posten foreslås auka med 5 mill. kroner mot ei tilsvarande reduksjon på kap. 455, post 72, følgje av at staten overtar eigarskap og forvaltninga av kystradiotenesta.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 16,3 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til frivillige organisasjonar i redningstenesta

Løyvinga på posten dekker tilskot til Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og til frivillige organisasjonar i redningstenesta som er representerte av FORF. Løyvinga kan òg dekke tilskot til andre særs relevante frivillige organisasjonar innanfor redningstenesta.

Tilskota skal fremme kvaliteten i redningstenesta. Frivillige organisasjonar skal setjast betre i stand til å delta i redningsaksjonar når menneske har behov for direkte hjelp ved fare for død eller skade som følgje av akutte hendingar. Tilskotsmottakarane skal gjere greie for at tilskotet er nytta til redningsfaglege tiltak, og at dei har bidratt i redningsarbeid.

Tilskotsmottakarane skal innan 1. april året etter det året tilskotet gjeld for, rapportere til Hovudredningssentralen om korleis tilskotet har bidratt til at organisasjonen har blitt sett betre i stand til å delta i redningsaksjonar. Hovudredningssentralen tildeler tilskot for eitt år av gongen etter ei vurdering av i kva grad formålet som det blir søkt om tilskot til, bidrar til å oppfylle formålet med tilskotsordninga.

Resultata for 2024 er i tråd med formålet med tildelinga.

Posten omfattar òg premie til forsikringsordning for frivillige i redningstenesta og midlar til sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt redningsfagleg råd, som blir vareteken av FORF.

Løyvinga omfattar òg tilskot som dekker Nødnett-abonnementsavgifta for dei frivillige organisasjonane i redningstenesta som er brukarar.

Løyvinga på posten dekker òg utgifter til dykkaropplæring av frivillige som deltek i redningsdykkarberedskap, og som må ha redningsdykkarsertifisering.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 89,5 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til Redningsselskapet

Tilskotet skal bidra til å oppretthalde innsatsen til Redningsselskapet i redningstenesta og i arbeidet med å førebyggje ulukker. Det dekker ein del av driftsutgiftene selskapet har til søk- og redningsberedskap.

Redningsselskapet er ein landsdekkande og frivillig humanitær organisasjon. Det primære formålet er å redde liv og berge verdiar på sjøen. Organisasjonen er ein viktig beredskapsressurs og utfører søke-, rednings- og hjelpeteneste langs kysten av Noreg og i tilgrensande havområde.

Redningsselskapet skal òg drive opplysningsarbeid og førebyggjande arbeid for å betre tryggleiken for sjøfarande. Redningsskøytene utfører oppgåver på utkalling av Hovudredningssentralen, AMK, Kystverket, politiet og andre.

Tilskotet dekker ein del av driftskostnadene selskapet har til søk- og redningsaksjonar, og dessutan ein del av kostnadene til beredskap. For alle endringar i stasjonering og disponering av redningsskøytene er det ein føresetnad at det er gjort i samarbeid med Hovudredningssentralen. Tilskotet kan brukast til opplysningsarbeid og førebyggjande sjøtryggleiksarbeid, med særskild vekt på barn og unge. Tilskotet kan òg brukast til å styrke deltakinga i beredskapen mot akutt forureining.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 150,7 mill. kroner.

Kap. 3455 Redningstenesta

Post 01 Refusjonar

Løyvinga dekker refusjonar til ulike aktivitetar i redningstenesta. Det blir ikkje budsjettert med noko beløp.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 457 Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) høyrer administrativt inn under Justis- og beredskapsdepartementet, som også har fagansvaret for NSM i saker som høyrer inn under justis- og beredskapsministeren. Forsvarsdepartementet kan instruere NSM i saker innanfor ansvarsområdet sitt. Direktoratet er såleis ein del av forsvarssektoren òg. Løyvinga til tiltak som blir sette i verk som ledd i oppfølginga av langtidsplanen for forsvarssektoren, gjeld derfor òg NSM, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, og Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet.

Lova om digital tryggleik er vedteken av Stortinget og trådde i kraft 1. oktober 2025. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Nasjonalt tryggingsorgan så dei kan ivareta nye myndigheitsoppgåver dei har fått etter den nye lova.

For å sikre auka nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur, viktige samfunnsfunksjonar og digitale verdiar, er Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) gitt i oppdrag å følgje opp forprosjektet som gjeld nasjonal skyteneste.

Regjeringa foreslår norsk deltaking i EUs program for sikker og motstandsdyktig global satellittbasert kommunikasjon for styresmakter. NSM vil ha ei rolle i oppfølginga av deltakinga.

Utvalet som skulle vurdere oppgåvene til NSM, leverte rapporten sin i april 2025. Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med oppfølginga av rapporten saman med relevante departement.

NSM får òg løyving frå Forsvarsdepartementet sitt kap. 1760 til FOU-aktivitetar som skal rettast mot utvikling av tryggingstiltak for å betre sikkerheitstilstanden i samfunnet. Sjå nærmare omtale i Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringar for NSM.

NSM har i 2024 og 2025 oppretta tilstrekkeleg intern styring og kontroll. Verksemda har i 2025 ført vidare kostnadsreduserande tiltak for å få forbruket i samsvar med budsjettet. Tiltaka ga ikkje store nok innsparingar til å bringe 2025-budsjettet i balanse, derfor ble det gitt ei midlertidig løyving på 25 mill. kroner i 2025. Løyvinga på posten foreslås redusert tilsvarande for 2026.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 30 mill. kroner til forprosjekt for nasjonal skyteneste. Prosjektet skal gå over to år.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 15 mill. kroner til ivaretaking av oppgåver NSM har fått etter lova om digital tryggleik.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 4 mill. kroner som ein styrking av dei sivile partane i Nasjonalt etterretning- og sikkerheitssenter.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 440, post 01. Midlane skal brukast til vidareutvikling av Slettmeg.no for etablering av eit hjelpetilbod for fjerning av bilete på nett på vegner av barn og unge.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 3 mill. kroner til vidare utbygging av NSMs kapasitetar som ein kompetent PRS-myndigheit (Sikker tilgang til offentleg regulerte tenester) innanfor EUs romprogram Secure Connectivity.

Løyvinga på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner som følgje av at utgreiing om korleis samfunnets samla sikkerheitskompetanse kan nyttast som forsterkingsressurs ved nasjonale digitale hendingar blir ferdig i 2025.

Løyvinga på posten foreslås auka med 10 mill. kroner mot ei tilsvarande auke på kap. 3457, post 01. Midlane skal nyttast til samhandlingsavtale mellom Nasjonal tryggingsorgan og Cyberforsvaret knytt til drift og vedlikehald av varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).

Løyvinga på posten foreslås auka med 3,4 mill. kroner mot ei reduksjon på 2 mill. kroner på kap. 457, post 45, som følgje av at nasjonal portal for digital sikkerheit skal være ferdig utvikla i 2025, og at portalen skal gå over i drift frå og med 2026.

Løyvinga på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1313, post 01. Midlane skal nyttast til ei tilsynsordning for luftredningstenesta.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 574,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, medrekna bl.a. teknisk utstyr til varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI).

Løyvinga på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot ei auke på 3,4 mill. kroner på kap. 457, post 01. Sjå omtale under kap. 457, post 01.

Det er òg endringar som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar på posten, som ikkje blir omtalte nærmare. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 12,4 mill. kroner.

Kap. 3457 Nasjonalt tryggingsorgan

Post 01 Inntekter

Inntektene til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er i hovudsak samansette av medlemsavgifter frå næringslivet til varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukarbetaling ved tryggleiksgodkjenning av informasjonssystem.

Løyvinga på posten foreslås auka med 10 mill. kroner mot ei tilsvarande auke på kap. 3457, post 01. Sjå omtale under kap. 457, post 01.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3457, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 49,2 mill. kroner.

Programkategori 06.60 Andre verksemder

Utgifter under programkategori 06.60 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.60 omfattar Spesialeininga for politisaker, særskilde straffesaksutgifter m.m. (medrekna bl.a. utgifter til advokat, tolk og sakkunnig i straffesaker), Den rettsmedisinske kommisjonen, Norsk Lovtidend og Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker.

Målet for programkategori 06.60 Andre verksemder er rettstryggleik. Alle verksemder og ordningar som ligg under denne programkategorien, bidrar til betre rettstryggleik for ulike grupper menneske i ulike delar av samfunnet.

Prioriteringar i 2026

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til politiet og Spesialeininga for politisaker med til saman 200 mill. kroner. Spesialeininga for politisaker har i fleire år hatt behov for å styrke grunnbemanninga og auke kapasiteten. Dei siste åra har sakene blitt meir komplekse òg. På denne bakgrunnen blir det foreslått å auke løyvinga til Spesialeininga for politisaker med 4 mill. kroner i 2026, som ei varig styrking av grunnfinansieringa.

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker har hatt ei rekkje krevjande saker til behandling dei siste åra, og det har komme inn vesentleg fleire saker enn tidlegare år. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart det løyvd 3,5 mill. kroner til kommisjonen som ei mellombels styrking til eit prosjekt for å arbeide ned restansar og redusere saksbehandlingstida. Det mellombelse prosjektet skal gå for seg i perioden 2024–2026 og bidra til at saker blir behandla innan rimeleg tid, og at rettstryggleiken til individet blir vareteken. Løyvinga vart auka med 6,0 mill. kroner i 2025, og det blir foreslått å vidareføre auken i 2026.

Regjeringa har forskriftsfesta i salærforskrifta at salærsatsen skal prisjusterast årleg. Det blir foreslått ein salærsats på 1 375 kroner i 2026, som er ein auke på 60 kroner frå 2025.

For 2026 blir det foreslått å redusere kompensasjonen til tolkar frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsats.

Regjeringa varsla i juli 2024 at departementet ville setje i gang ei utgreiing av salærordninga og regelverket som er knytt til ordninga. Departementet sett 20. juni 2025 ned eit breitt samansett utval som har fått i oppdrag å sjå nærmare på utfordringar ved dagens salærsystem. Målet med utgreiinga er å få eit godt kunnskapsgrunnlag. Overordna skal utvalet vurdere korleis aktørane i straffesaker og saker etter rettshjelpslova skal godtgjerast, og korleis ordninga bør bli regulert og korleis den bør bli organisert og forvalta. Utvalet skal levere ein rapport innan 31. desember 2026. Det blir foreslått å løyve 4 mill. kroner til utvalsarbeidet i 2026 på kap. 400, post 21.

Kap. 460 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker skal sikre lik og rettvis behandling av saker som gjeld spørsmålet om tilsette i politiet eller påtalemakta har gjort straffbare handlingar i tenesta. Ved å behandle alle saker mot politiet eller påtalemakta med det same alvoret og like grundig som saker der andre blir utsette for straffeforfølging, bidrar Spesialeininga for politisaker til rettstryggleik. Spesialeininga for politisaker etterforskar og avgjer påtale i desse sakene og fører dei for domstolane. Eininga skal sikre rettstryggleik både for dei som melder, og for dei som blir melde. Spesialeininga for politisaker set òg i verk etterforsking dersom nokon døyr eller blir alvorleg skada som følgje av tenestutøvinga til politiet eller påtalemakta, sjølv om det ikkje er mistanke om ei straffbar handling. Spesialeininga er ikkje ein del av politiet, men er administrativt underlagd Justis- og beredskapsdepartementet og fagleg underlagd Riksadvokaten.

Spesialeininga har mykje erfaring med overføringsverdi, og det er derfor viktig at politiet og påtalemakta bruker årsrapportane og vedtaka frå Spesialeininga til utvikling og læring. Eininga får mykje kunnskap om politiet gjennom sakene.

Kjelde: Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker har behov for auka kapasitet. Saksbehandlingstida har vore lang, men ho vart betra i 2022 og 2023. I 2024 auka saksbehandlingstida igjen, som følgje av at eininga har hatt fleire større saker til behandling. Saman med Riksadvokaten har spesialeininga fastsett eit konkret resultatkrav om at den gjennomsnittlege saksbehandlingstida skal vere mindre enn 150 dagar. I 2024 var den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for avgjorde saker 155 dagar, mot 137 dagar i 2023. Talet på saker var omtrent det same i 2024 som året før.

Saksbehandlingstid er viktig for tilliten til spesialeininga. Sakene må behandlast effektivt og innanfor rimelege fristar. Sakene er ofte alvorlege (sjå boks 2.2), og det er avgjerande at det finst ressursar tilgjengeleg slik at desse sakene ikkje blir liggjande for lenge.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialeininga for politisaker som lønn, godtgjersle til advokatar på verv, husleige og andre administrative utgifter. Spesialeininga for politisaker hadde 43 tilsette per 31. desember 2024.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,0 mill. kroner som ei varig styrking av eininga.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 79,1 mill. kroner.

Kap. 461 Advokattilsynet

Advokattilsynet fører tilsyn med bl.a. advokatar, advokatfullmektigar, personar med utanlandsk advokatløyve og advokatføretak, jf. advokatlova § 45 og kvitvaskingslova § 43. Tilsynet har andre offentlegrettslege oppgåver òg, bl.a. skal det gi advokatløyve og avgjere om ein person med utdanning frå utlandet har rett til å bruke juristtittelen.

Av advokatlova § 43 første ledd går følgjande fram: «Advokattilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet». I særmerknaden til advokatlova § 43 i Prop. 214 L (2020–2021), side 265, står det at sjølvstendet inneber at Advokattilsynet ikkje kan bli instruert om behandlinga av enkeltsaker eller om den faglege verksemda elles. Omsynet til det faglege sjølvstendet til Advokattilsynet har vore førande for organiseringa av tilsynet.

Verksemda til tilsynet blir fullt ut finansiert av praktiserande advokatar og juristar, hovudsakleg gjennom årlege bidrag, jf. advokatlova §§ 60 og 68, men frå og med 2025 blir desse inntektene og utgiftene løyvde av Stortinget. Dette er den same ordninga som for Finanstilsynet, kor bidraga frå tilsynseiningane òg kjem fram av Prop. 1 S frå Finansdepartementet.

Medlemane i justiskomiteen har stilt spørsmål ved behovet for at Advokattilsynet skal vere ein eigen post på statsbudsjettet, jf. Innst. 6 S (2024–2025), side 29 og 30. Det vart bl.a. vist til at det kan svekke det formelle og reelle sjølvstendet til tilsynet og gjere det utsett for politisk press.

Departementet er opptatt av at rammene rundt Advokattilsynet sitt faglege sjølvstende skal ivaretakast. Departementet er i gang med å sjå nærmare på dette. Dette må utgreiast grundig, og det vil mellom anna vera naturleg å sjå hen til løysingane for fleire andre uavhengige statlege verksemder, som Domstoladministrasjonen, Den høgare påtalemakta, Gjenopptakingskommisjonen, Spesialeininga for politisaker og Finanstilsynet. Sjølvstendet til desse verksemdene er heimla i lov, slik det òg er for Advokattilsynet.

Departementet har i samråd med Advokattilsynet fastsett at driftsutgiftene skal vere på 56,9 mill. kroner i 2026, slik at løyvingsforslaget på kap. 461, post 01 er på 56,9 mill. kroner. Advokattilsynet skal bli finansiert av advokatar og juristar, som er registrert i Advokattilsynets juristregister. Bidraget for 2026 er 5 500 kroner for advokatar og 800 kroner for juristar registrert i juristregisteret. Inntektene frå bidraga gebyr frå advokatar og juristar, refusjonskrav frå bokettersyn og refusjonskrav frå forvaltarordninga er ut frå dette estimerte til 57,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til Advokattilsynet som lønn, husleige og andre administrative kostnader knytte til drifta av Advokattilsynet.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 461, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3461, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 56,9 mill. kroner.

Kap. 3461 Advokattilsynet

Advokattilsynet blir finansiert av bransjen gjennom årlege bidrag frå advokatane og juristane som er registrert i Advokattilsynets juristregister, jf. advokatlova § 60. I 2026 er bidraget 5 500 kroner og bidraget juristane skal betale er 800 kroner. Vidare blir gebyr for forseinka betaling i medhald av advokatlova § 60 andre ledd førte på post 01 Bidrag frå advokatar og forvaltarordninga.

Post 01 Bidrag frå advokatar og forvaltarordninga

Årlege bidrag frå advokatane og juristane til drift av Advokattilsynet blir førte på denne posten. I tillegg blir gebyr for forseinka betaling i medhald av advokatlova § 60 andre ledd og § 68 andre ledd førte på posten.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 57,2 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Likviditetsbehaldninga til Advokattilsynet blir ført på denne posten.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Advokattilsynet kan gi gebyr for brot inntil ti gonger grunnbeløpet i folketrygda dersom ein advokat, eit advokatforetak eller ein organisasjon eller eining med organisasjonsadvokatar vesentleg eller gjentatte gonger har trådd over føresegn i advokatloven §§ 20, 21, 22, 24, 25 eller 36, jf. advokatloven § 17 første ledd (kravtype 643).

Kap. 466 Særskilde straffesaksutgifter m.m.

Juridisk hjelp i straffesaker bidrar til god rettstryggleik for den enkelte ved å sikre at ein får kvalifisert hjelp anten ein er sikta, tiltalt, fornærma eller pårørande. På denne måten kan ei rettssak gå meir rettvist for seg.

Lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatlova) vart vedteken av Stortinget 3. mai 2022 og sanksjonert av Kongen i statsråd 12. mai 2022. Lova inneber ei heilskapleg regulering av verksemda til advokatane og av høvet til å yte rettsleg hjelp for andre enn advokatar. Eit lettare tilgjengeleg regelverk er viktig både for advokatar og for det rettssøkande publikummet. Overgangsreglar og mindre lovendringar i advokatlova og andre lover vart vedtekne av Stortinget 11. juni 2024 og sanksjonerte av Kongen i statsråd 21. juni 2024. Advokatlova tredde i kraft 1. januar 2025.

Salær til offentleg oppnemnde forsvararar, bistandsadvokatar, sakkunnige og tolkar er regulerte gjennom salærforskrifta og stykkprisforskrifta. Departementet og Advokatforeningen inngjekk i juni 2022 ein avtale om å opprette eit uavhengig salærråd. Salærrådet kommer kvart år med ei tilråding om nivået på salærsatsen. Rådet kom med ei tilråding i november 2024 og ei tilleggsfråsegn i juni 2025. Rådet tok utgangspunkt i tilrådinga si for 2023, justert for prisvekst, og tilrådde ein sats på 1 508 kroner for 2025. Det blir foreslått ein salærsats på 1 375 kroner i 2026, som er ein auke på 60 kroner frå 2025.

Det blir foreslått å redusere kompensasjonen til tolkar frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsatsen frå 2026. Sjølv med reduksjonen som blir føreslått vil domstolane godtgjere tolkar relativt godt samanlikna med andre verksemder i offentleg sektor. Regjeringa har vidare satt ned eit utval som skal vurdere korleis aktørane i straffesaker og saker etter rettshjelpslova skal godtgjerast, inkl. tolkar i offentlege oppdrag.

Den rettsmedisinske kommisjonen

Hovudoppgåva til Den rettsmedisinske kommisjonen (DRK) er å kvalitetssikre rettsmedisinske erklæringar og utsegner som sakkunnige gir i straffesaker, noko som er viktig for å sikre rettstryggleiken til den enkelte.

Talet på sakkunnige erklæringar som blir sende til DRK for kvalitetssikring, har vore jamt aukande over mange år og har sidan 2019 lege på rundt 10 000 erklæringar per år. I 2024 tok kommisjonen imot 9 873 erklæringar og behandla 10 629 erklæringar. Om lag 47 pst. av dei innkomne erklæringane var innanfor fagområdet rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Dei andre fagområda er toksikologi, genetikk og psykiatri.

Kommisjonen har over fleire år arbeidd med alternative tiltak og arbeidsformer for å effektivisere drifta ved DRK.

Kjelde: Den rettsmedisinske kommisjonen

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker tapt arbeidsforteneste for tolkar utan salærrett og sakkunnige i straffesaker, enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjonen, som honorar og/eller godtgjersle og reise- og kursutgifter, og dessutan salær og reise- og opphaldsutgifter til aktorar i militære straffesaker.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 30 mill. kroner.

Post 70 Juridisk bistand

Det blir foreslått å opprette kap. 466, post 70 frå og med statsbudsjettet for 2026. Hovuddelen av løyvinga på kap. 466, post 01 blir foreslått flytta til kap. 466, post 70.

Løyvinga på posten dekker i hovudsak utgifter til juridisk hjelp i straffesaker til personar som har rett til advokathjelp i medhald av straffeprosesslova kap. 9 og 9a. Dette er personar som har status som sikta eller tiltalte, fornærma, pårørande til fornærma eller etterlatne etter fornærma i ei straffesak. Løyvinga dekker utgifter til salær og reise- og kostgodtgjersle til forsvararar, bistandsadvokatar, tolkar og sakkunnige som er oppnemnde av retten eller av Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker. Løyvinga dekker òg godtgjersle til særskild advokat i saker om førehandskontroll av tilrettelagd innhenting.

Dei totale utgiftene på posten er i hovudsak avhengige av mengda straffesaker og omfanget av sakene, talet på oppnemnde forsvararar eller bistandsadvokatar, bruken av tolkar og sakkunnige og nivået på den offentlege salærsatsen.

For 2026 blir det foreslått å redusere kompensasjonen til tolkar frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsatsen. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 9,1 mill. kroner

Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 829 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Norsk Lovtidend sørger for at lover og reglar er tilgjengelege for allmenta, og at regelverksendringar blir kunngjorde raskt, noko som er eit viktig prinsipp for rettstryggleiken. Norsk Lovtidend blir publisert av stiftinga Lovdata på vegner av Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er venta at talet på kunngjeringar held seg på same nivå som i 2025. Arbeidet som Lovdata utfører i 2025, blir avrekna på slutten av året og fakturert i 2026.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter til tilrettelegging av manuskript og arbeidet med den elektroniske utgåva av Norsk Lovtidend.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 14,3 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker er eit uavhengig forvaltningsorgan som skal behandle krav om gjenopptaking av straffesaker som er rettskraftig avgjorde i domstolane. Kommisjonen skal rettleie, greie ut og avgjere sakene. Gjennom å opne for at den domfelte kan få saka si prøvd på nytt i rettssystemet, bidrar Gjenopptakingskommisjonen til å sikre rettstryggleiken til den domfelte.

Gjenopptakingskommisjonen skal ta stilling til om ein domfelt med rettskraftig straffedom skal få ny behandling av saka si i retten. Kommisjonen har hatt ei rekkje krevjande saker til behandling dei siste åra. Det har dessutan komme inn vesentleg fleire saker til behandling enn tidlegare år, mange av dei krevjande og omfattande. I 2019 tok kommisjonen imot 153 saker, og i 2024 var talet 300. Det har kravd store ressursar og medført at saksbehandlingstida har auka. Kommisjonen avslutta 263 saker i 2024, mot 210 saker i 2023. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart løyvinga til Gjenopptakingskommisjonen auka med 3,5 mill. kroner, som ei mellombels styrking til eit prosjekt for å arbeide ned restansar og redusere saksbehandlingstida. Det mellombelse prosjektet skal gå for seg i perioden 2024–2026 og bidra til at saker blir behandla innan rimeleg tid, og at rettstryggleiken til individet blir vareteken.

Gjennom åra har saker som reiser tvil ved om den domfelte var strafferettsleg tilrekneleg, utgjort ein relativt stor del av dei sakene kommisjonen har opna. Utilreknelegreglane vart endra i 2020, slik at ein større grad av skjønn kan bli avgjerande. Departementet har tidlegare vist til at det er mogleg at dette kan generere fleire saker for Gjenopptakingskommisjonen. Av dei totalt 217 realitetsvurderte sakene i 2024 vart 84 opna att, mot 61 året før. 61 av dei 84 sakene som vart opna att i 2024, vart det som følgje av tvil om den domfelte var strafferettsleg tilrekneleg. Til samanlikning vart 27 saker opna att på same grunnlag i 2023.

Kommisjonen har jamleg fått større mengder med saker knytte til eit særskilt saksområde. I 2024, som i 2022 og 2023, har det vore ei rekkje saker knytte til kroppsvisitasjonar. Av sakene som vart ferdigbehandla i 2024, vart straffeutmålinga opna att i 13 av 25 saker.

Baneheia-utvalet vart oppnemnt 10. februar 2023 for å granske alle sider av straffesaka mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saka, frå det tidspunkt politiet starta etterforsking til Borgarting lagmannsrett avsa frifinnande dom 15. desember 2022. Utvalet skulle òg gjennomgå arbeidet i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker, bl.a. i tråd med representantforslaget i Dokument 8:30 S (2022–2023). Baneheia-utvalet leverte ei delutgreiing om gjenopptakingssystemet for straffesaker i desember 2024. Utgreiinga inneheld forslag til forbetringar av det gjeldande gjenopptakingssystemet når det gjeld både organiseringa av kommisjonen, saksbehandlinga og kompetansereglane. Utgreiinga er til oppfølging i departementet. Straffeforfølginga av Viggo Kristiansen i Baneheia-saka blir drøfta i ei separat utgreiing som vil bli levert når straffesaka mot Jan Helge Andersen er rettskraftig avgjord.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til medlemmene av Gjenopptakingskommisjonen, lønn til tilsette i sekretariatet og andre driftsutgifter for kommisjonen og sekretariatet. Sekretariatet hadde om lag 17 årsverk i 2024. Løyvinga vart auka med 6,0 mill. kroner i 2025 til eit mellombels prosjekt ut 2026 for å arbeide ned restansar og redusere saksbehandlingstida i kommisjonen. Det blir foreslått å vidareføre auken i 2026.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 31,7 mill. kroner.

Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordningar m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.70 omfattar utgifter til fri rettshjelp, tilskotsordninga for spesielle rettshjelpstiltak, erstatningsansvaret til staten, erstatning i samband med straffeforfølging, rettferdsvederlagsordninga, Statens sivilrettsforvaltning (SRF), valdserstatningsordninga og garantiordninga for bubehandling.

Målet for programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, fri rettshjelp, erstatningsordningar m.m. er rettstryggleik.

Felles for dei ulike ordningane i denne programkategorien er at dei varetek rettstryggleiken til den enkelte gjennom hjelp og støtte til rettshjelp eller gjennom erstatning frå staten i visse tilfelle.

Prioriteringar i 2026

Regjeringa la i 2023 fram Prop. 124 L (2022–2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) for Stortinget, jf. oppmodingsvedtak nr. 35.49, 2. desember 2021. Endringane vart vedtekne av Stortinget 15. desember 2023 og sanksjonerte i statsråd 20. desember 2023. Den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp er planlagt å tre i kraft 15. oktober 2025. Med den nye modellen vil fleire personar bli omfatta av ordninga. Det er anslått at dekningsgraden til ordninga, altså delen av hushald som fell inn under ordninga, vil auke frå om lag 16 til 33 pst. samla sett. Den nye modellen inneber bl.a. nye kriterium for behovsprøvinga når det blir innvilga rettshjelp. I staden for å ha separate krav til inntekt og formue skal ein ta utgangspunkt i den samla betalingsevna til søkaren. Søkarar med forsørgjaransvar skal ha frådrag. I staden for at grensa for rettshjelp er fastsett til eit bestemt kronebeløp, blir grensa sett til fem gonger grunnbeløpet i folketrygda. Grensa vil då bli justert årleg, slik at ordninga ikkje blir svekt over tid. Det er vidare innført prosentvise eigendelar som blir fastsette på bakgrunn av betalingsevna til søkaren, og som aukar med betalingsevna. Eigendelen blir betalt ut frå dei samla advokatutgiftene i saka. Inntektene som det offentlege får i samband med innkreving av eigendelar, vil bli førte på kap. 4618 Skatteetaten, post 86 Bøter, inndragingar m.m.

Stortinget har i lov 20. juni nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) gjort endringar i rettshjelpslova, jf. Prop. 103 L (2024–2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.). Dette er den andre deloppfølginga av utgreiinga til rettshjelpsutvalet, NOU 2020: 5 Likhet for loven. Endringane inneber ei utviding av kva sakstypar det blir gitt rettshjelp i etter rettshjelpslova. Den eine utvidinga gjeld saker om inndriving av lønn. Den andre utvidinga gjeld saker om heil utelukking og bruk av tryggingscelle og tryggingsseng etter straffegjennomføringslova. I tillegg inneber endringane utvidingar knytte til trygdesakene og utlendingssakene, og endringar i unntaksføresegna i lova. Endringane har berre delvis tredd i kraft. I revidert nasjonalbudsjett 2025 vart det løyvd midlar til utvidinga knytt til saker om heil utelukking og bruk av tryggingscelle og tryggingsseng etter straffegjennomføringslova frå og med 1. juli 2025.

Ny modell for godtgjersle til verjer tredde i kraft 1. januar 2025. Den nye modellen inneber ei oppheving av skiljet mellom verjeoppdrag som omhandlar høvesvis økonomiske og personlege forhold, og ei heving av dei faste satsane for økonomisk godtgjersle til verjer. Modellen skil mellom godtgjersle til høvesvis alminnelege og faste verjer, og dessutan mellom ordinære og særleg krevjande oppdrag.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Rettshjelpslova med forskrifter gir reglar om offentleg stønad til rettshjelp for dei som har behov for rettshjelp, men som ikkje har økonomi til å dekke utgiftene sjølv. Etter lova kan stønaden bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel inneber at den som har behov for rettshjelp, får hjelp frå ein advokat eller rettshjelpar. Tenesta blir heilt eller delvis betalt av det offentlege på grunnlag av salærsatsen. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans for vedtak som er gjorde av statsforvaltarane, barneverns- og helsenemnda og kontrollkommisjonane for psykisk helsevern. SRF etatsstyrer statsforvaltarane på rettshjelpsområdet og skal bidra til styrkt kompetanse blant statsforvaltarembeta og sikre einsarta praksis.

Fri rettshjelp blir gitt både med og utan behovsprøving. Fri rettshjelp utan behovsprøving inneber fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue, og det blir gitt på dei saksområda som har særleg mykje å seie personleg eller velferdsmessig, som t.d. barnevernssaker. I andre typar saker er ordninga med fri rettshjelp behovsprøvd. Med den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp skal det takast utgangspunkt i den samla betalingsevna til søkaren, i staden for separate krav til inntekt og formue. Det vil vidare bli innført prosentvise eigendelar som blir fastsette på bakgrunn av betalingsevna til søkaren.

Utgiftene til fri rettshjelp har vore avtakande i perioden 2016–2022, både nominelt og reelt. Den reelle nedgangen i rettshjelpsutgifter frå 2016 til 2022 var på 12,5 pst. Årsaka til dette er samansett. Ein grunn er at dei økonomiske grensene har blitt vidareførte nominelt kvart år i perioden. Over tid har dette ført til at ein stadig mindre del av befolkninga har hatt krav på behovsprøvd rettshjelp. Men tre fjerdedelar av den totale reduksjonen i rettshjelpsutgifter kjem frå saksområde der det blir innvilga fri rettshjelp uavhengig av inntekta og formuen til søkaren. Dette kjem i hovudsak av ein betydeleg nedgang i talet på barnevernssaker og utlendingssaker i perioden.

I 2023 var det derimot ein auke i utgiftene til fri rettshjelp, jf. figuren nedanfor. Det er eit resultat av fleire forhold, bl.a. innføring av ny barnevernslov frå 1. januar 2023, i tillegg til ein auke i satsen for reisefråvær og nye grenser for formue og inntekt for å få behovsprøvd rettshjelp. I 2024 heldt utgiftene seg på omtrent same nivå som året før, jf. figuren nedanfor.

Kjelde: Statsrekneskapen

Justis- og beredskapsdepartementet etablerte i 2019 eit særleg rettshjelpstiltak utan økonomisk behovsprøving for personar som er omfatta av den feilaktige praktiseringa av trygderegelverket til Nav, med heimel i rettshjelpslova § 7 tredje ledd. Ordninga omfattar personar som feilaktig har fått vedtak om stans i, avslag på og/eller tilbakebetaling av sjukepengar, arbeidsavklaringspengar (rehabiliteringspengar/attføringspengar) og pleiepengar fordi dei frå og med 1994 har opphalde seg mellombels i eit anna EØS-land. Ordninga gjeld saker der det nye vedtaket ikkje endar med full omgjering til gunst for den det gjeld. Statsforvaltarane fekk 13 søknader gjennom ordninga i 2024, mot 19 søknader i 2023 og 52 søknader 2022. SRF, som behandlar ev. klagar, fekk ikkje saker til behandling i perioden 2022–2024. Mange søkarar får medhald i saka si hos Nav, noko som kan forklare at det ikkje har komme inn fleire saker gjennom ordninga. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2025–2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet programkategori 09.10, kap. 605.

Post 70 Juridisk bistand

Kap. 470, post 01 Driftsutgifter blir foreslått avvikla frå og med budsjettet for 2026. Løyvinga på posten blir derfor foreslått flytta til kap. 470, post 70 Juridisk bistand.

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til advokat, sakkunnige, meddommarar m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel etter reglane i rettshjelpslova. Fri sakførsel blir gitt i saker for domstolane og for særskilde forvaltningsorgan som barneverns- og helsenemnda, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. I tillegg dekker løyvinga utgifter til advokat eller rettshjelpar i saker der det heilt eller delvis er løyvd fritt rettsråd etter reglane i rettshjelpslova. Fritt rettsråd er juridisk rådgiving i saker som ikkje er til behandling i domstolane eller eit anna organ der det kan bli gitt fri sakførsel. Posten er regelstyrt.

Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med 10 mill. kroner, som følgje av utvidinga av prioriterte saker i rettshjelpslova til å omfatte saker om heil utelukking og bruk av tryggingscelle og tryggingsseng etter straffegjennomføringslova.

Det blir foreslått ein salærsats på 1 375 kroner i 2026, som er ein auke på 60 kroner frå 2025.

For 2026 blir det foreslått å redusere kompensasjonen til tolkar frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsatsen. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 11,4 mill. kroner.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 921,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak

Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskot til spesielle rettshjelpstiltak. Løyvinga på posten dekker tilskot for å sikre rettstryggleiksarbeid, rettshjelpsverksemd og rettspolitisk arbeid. Formålet med tilskotsordninga er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbod til utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon, og som kan oppleve at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp er høg. Ordninga blir forvalta av SRF som fordeler heile posten etter søknad frå dei ulike tilskotsmottakarane.

Ordninga er ein viktig del av det totale tilbodet innanfor rettshjelp. Tilskotsmottakarane skal rapportere om måla dei oppnår, erfaringane med tiltaka og bruken av ressursane. Måloppnåinga til tilskotsmottakarane har over år vore gjennomgåande god. Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samtidig som det nå er vedteke endringar i rettshjelpslova som vil gjere at fleire personar blir omfatta av ordninga for behovsprøvd rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten noko utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 20 mill. kroner.

Tidlegare har enkelte organisasjonar blitt namngitt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sin budsjettproposisjon, som mottakarar av tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Som varsla i budsjettet for 2025 vil regjeringa frå 2026 at desse tilskota blir tildelte gjennom ei søkbar ordning. Regjeringa er opptatt av å gi rettshjelpstilbod til utsette grupper og foreslår at Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) skal bli vidareført som mottakar av namngitt enkelttilskot i budsjettet for 2026. Regjeringa foreslår derfor å rammeoverføre 3,4 mill. kroner frå ordninga til nasjonale ressurssenter over kap. 671. post 71 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til kap. 470, post 72, som skal tildelast NOAS.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 66 mill. kroner.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Post 01 Tilkjende sakskostnader m.m.

Sakskostnader som blir tilkjende staten i saker der éin eller begge partar får fri sakførsel (benefiserte saker), blir førte over til denne posten.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5,1 mill. kroner.

Post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til fri rettshjelp til asylsøkarar som har fått avslag på søknad om vern, kan godkjennast som utviklingshjelp (ODA). Dette er i tråd med OECD/DAC sine presiseringar til ODA-regelverket. Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i Prop. 1 S (2024–2025) for Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 6,1 mill. kroner.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving

Posten blir nytta når staten blir dømd til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning fordi staten er ansvarleg etter ulovfesta eller lovfesta erstatningsrettslege reglar. Posten blir òg belasta når staten betaler ut erstatning utan at det har oppstått usemje om erstatningsansvaret i desse sakene. Posten blir vidare brukt til å dekke sakskostnadane til ein motpart og til å dekke forseinkingsrenter som har komme til fram til éin månad etter at ein dom vart rettskraftig. Utbetaling av erstatning i kontraktsforhold kan ikkje belastast posten. Finst det andre budsjettpostar som dekker dei aktuelle utgiftene, skal ikkje erstatningsutbetalingane bli belasta denne posten. Sjå elles rundskriv G-01/2017. Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 141,5 mill. kroner.

Post 72 Erstatning i samband med straffeforfølging, overslagsløyving

Løyvinga på posten blir belasta ved utbetaling av erstatning i samband med straffeforfølging etter straffeprosesslova kap. 31 og ved dekking av sakskostnadene til motparten etter straffeprosesslova § 438. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) avgjer krav om erstatning i samband med straffeforfølging og betaler ut ev. erstatning. Posten blir også nytta når staten blir dømd til å betale sakskostnadene til motparten etter straffeprosesslova § 438. Det er politidistriktet eller påtalemakta som utøver partsstillinga på vegner av staten, som betaler ut, ikkje domstolen. Forseinkingsrenter på sakskostnadene som har komme til fram til éin månad etter at ein dom vart rettskraftig, kan belastast posten. Forseinkingsrenter som har komme til etter dette tidspunktet, skal belastast driftsbudsjettet til verksemda.

Ein person som har vore sikta, tiltalt eller dømd for ei straffbar handling, kan ha rett til erstatning for økonomisk tap og oppreising dersom vedkommande blir frifunnen, dersom forfølginga mot vedkommande blir innstilt, eller dersom vedkommande har vore pågripen eller fengsla i strid med sentrale menneskerettskonvensjonar. Oppreising for fridomsrøving følgjer faste satsar. SRF behandlar og avgjer krav om erstatning etter straffeforfølging.

Justis- og beredskapsdepartementet sende i juli 2025 på høyring eit forslag om å innføre ei øvre beløpsgrense for dekning av inntektstap ved erstatning etter strafforfølging, endringar i satsane for varetektsfengsling mv. Høyringsfristen var 4. oktober 2025 og saka er til oppfølging i departementet.

Saksinngangen auka med 24 pst. i 2024, samanlikna med 2023. SRF fekk inn om lag 1 599 nye krav om erstatning. Den vedvarande høge saksinngangen dei seinare åra har ført til større restansar og lengre saksbehandlingstid. Auken i talet på saker dei tre siste åra botnar i fleire faktorar. I 2024 skriv auken seg i hovudsak frå bøtesoningssakene, som utgjer om lag 20 pst. av dei innkomne sakene.

SRF behandla om lag 1 000 saker i 2024, omtrent like mange som året før. Restansane har auka monnaleg, frå om lag 620 saker i 2022 til nærmare 1 600 saker i 2024. SRF opplyser at det er knytt uvisse til restansetala for 2022 og 2023 pga. overgang til nytt saksbehandlingssystem i 2022. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida auka med 6,3 md. i 2024 samanlikna med 2022. Delen som fekk tilkjend erstatning i 2024, var 54 pst.

Utgiftene til erstatning i samband med straffeforfølging varierer frå år til år. Utbetalingane er først og fremst avhengige av kva type saker som er til behandling. I 2024 vart det gjennomført to større erstatningsutbetalingar som hadde stor påverknad på den totale summen som vart utbetalt etter ordninga. Av dei 79,4 mill. kronene som vart utbetalte, utgjorde Baneheia-saka åleine 45,5 mill. kroner. SRF har i perioden 2022 til 2024 fått fleire høge erstatningskrav som vil bli behandla i 2025 og 2026.

Krav om erstatning etter gjenopning av domfellingar etter uriktig praktisering av EØS-regelverket har hatt høg prioritet dei siste åra. I 2024 behandla SRF tre saker knytte til uriktig praktisering av EØS-regelverket.

Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 124,3 mill. kroner.

Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Posten dekker utbetalingar av rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordninga er Stortinget si eiga ordning der enkeltpersonar som har komme særleg uheldig ut i møte med det offentlege i forhold til andre på same tid, kan søke om kompensasjon etter skjønn. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sekretariat for Stortingets utval for rettferdsvederlag.

Talet på innkomne saker per år auka med 37 pst. frå 2020 til 2022, til 510 saker. I 2023 auka talet på innkomne saker med ytterlegare 15 pst. samanlikna med året før. I 2024 har derimot talet på nye søknader blitt redusert med 13 pst. frå 2023. Talet på innkomne søknader ser ut til å ha stabilisert seg på eit høgt nivå. Det har truleg samanheng med at SRF har sett i verk fleire tiltak for å følgje opp Stortingets oppmodingsvedtak nr. 111, 26. november 2020, om å gjere rettferdsvederlagsordninga betre kjend.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 38,3 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) forvaltar statlege ordningar på tvers av sivil- og strafferetten som skal sikre rettane til individet, rettslikskap og bidra til god rettspleie. SRF har kompetanse til å treffe vedtak i saker som gjeld bl.a. verjemål, fri rettshjelp, erstatning i samband med straffeforfølging og valdserstatning. SRF etatsstyrer statsforvaltarane på områda verjemål og rettshjelp og har dessutan som oppgåve å etatsstyre Kontoret for valdsoffererstatning. SRF er den sentrale myndigheita for rettsoppmodingar om forkynning og bevisopptak etter Haag-konvensjonane av 1965 og 1970. I tillegg utøver SRF sekretariatsfunksjon for Den rettsmedisinske kommisjonen, barnesakkunnig kommisjon, barnevernets tvisteløysingsnemnd, Konkursrådet, kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll, Stortingets utval for rettferdsvederlag, klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskadar som følgje av deltaking i internasjonale operasjonar, tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternatet, Partnardrapskommisjonen, varslingsombodet for politiet, tilsynsrådet for kriminalomsorga og Personvernnemnda.

Sjå òg omtale under programkategori 06.40 og 06.60.

Valdserstatning – Kontoret for valdsoffererstatning

Frå ny valdserstatningslov tredde i kraft 1. januar 2023, behandlar Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) krav om utbetaling av valdserstatning som er tilkjend ved dom, og søknader om valdserstatning i saker der straffesaka er avslutta utan dom. Kontoret behandla i 2024 òg saker etter den tidlegare valdsoffererstatningslova, medrekna saker om regress mot skadevaldaren. SRF behandlar no klagar på vedtak om valdserstatning som er gjorde i første instans, og er likeins klageorgan i saker som skal ferdigbehandlast etter gammal lov.

Saker behandla etter ny valdserstatningslov

Etter ny valdserstatningslov skal valdserstatningskrav som hovudregel behandlast av domstolane som ein del av straffesaka. Valdserstatninga staten betaler ut, skal svare til det beløpet skadevaldaren er halden ansvarleg for i straffesaka. Erstatninga skal utbetalast nærmast direkte etter rettskraftig dom og utan søknadsprosess. I 2024 kom det inn 1 610 krav til KFV etter ny lov, og KFV ferdigbehandla 1 557 krav etter ny lov. KFV hadde ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på krav på 25 dagar i 2024, ein auke frå 19 dagar i 2023.

Dersom det ikkje finst dom i saka, t.d. fordi politiet har lagt vekk saka, kan den valdsutsette søke KFV om erstatning. Talet på søknader etter ny lov var 2 105 i 2024, ein auke frå 1 856 søknader i 2023. I tildelingsbrevet for 2025 står det at saker etter ny lov skal prioriterast. KFV behandla ferdig 1 534 søknader etter ny lov i 2024. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for søknader etter ny lov er på 105 dagar, ein auke frå 79 dagar i 2023.

Ny lov vert for tida evaluert i samsvar med Stortingsvedtak 6. juni 2024. Den endelege rapporten frå evaluator Lund og Co skal føreligge i juni 2026.

Saker behandla etter gammal lov

Talet på nye søknader etter gammal lov i 2024 var 232, mot 664 nye søknader i 2023. Ny lov tredde i kraft 1. januar 2023, og søknadene gjaldt derfor berre saker om tilleggserstatning eller der det var gitt fristutsetjing. Det forklarer den store nedgangen frå åra før 2023. I tildelingsbrevet for 2025 står det at alle søknader som kjem inn til KFV skal behandlast innan rimeleg tid. KFV behandla 1 239 saker i førsteinstans i 2024, mot 1 716 saker i 2023. Restansane etter gammal lov er framleis for høge, og den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i vedtaksklare saker etter gamal lov var 675 dagar i 2024 mot 303 dagar i 2023. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 vart det løyvd midlar til eit mellombels prosjekt ut 2025 for å arbeide ned restansar etter gammal lov, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024).

¹ Tala for 2023 og 2024 omfattar berre saker etter gammal lov.

Kjelde: Kontoret for valdsoffererstatning

Behandlingstida ved KFV for saker etter gammal lov gjekk opp i 2024. Årsaka til auken i saksbehandlingstida og til at KFV behandla færre saker etter gammal lov i 2024, er at KFV har prioritert behandling av saker etter den nye lova. Saksbehandling etter gammal lov har derfor hatt lågare prioritet. Dei gjenståande sakene etter gammal lov er i stor grad saker som politiet har lagt bort, som er meir tidkrevjande å behandle. Dette kan òg bidra til lengre saksbehandlingstid.

I 2024 vart 433 vedtak etter gammal lov klaga på, ein nedgang frå 805 i 2023. Delen vedtak som blir klaga på, vart redusert frå 47 pst. i 2023 til 35 pst. i 2024.

Utbetalingar og regress

Det vart utbetalt om lag 520 mill. kroner i valdserstatning i 2024, samla for ny og gammal lov, jf. figuren nedanfor. Det er på nivå med 2023. Etter gammal lov vart det utbetalt 317 mill. kroner og etter ny lov om lag 203 mill. kroner. Det er forventa at det vil bli utbetalt meir etter ny lov, ettersom fleire saker blir behandla etter den nye lova. Delen søkarar som fekk innvilga erstatning, vart redusert frå 54,5 pst. i 2023 til 43,5 pst. i 2024.

I saker etter ny lov blir det ikkje fatta eige vedtak om regress mot skadevaldar. Der erstatning er utbetalt på grunnlag av rettskraftig dom, blir sakene fortløpande sende til Statens innkrevjingssentral for innkrevjing. I 2024 gjorde KFV 316 vedtak om regress mot skadevaldar i samband med søknader etter gammal lov, ein betydeleg reduksjon frå 2023, då det vart gjort 974 slike vedtak. Det vart betalt inn om lag 88 mill. kroner frå skadevaldarar i 2024, ein nedgang frå om lag 123 mill. kroner året før.

¹ Tal for utbetalt erstatning i 2023 og 2024 omfattar både ny og gammal lov.

Kjelde: Kontoret for valdsoffererstatning

Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll

Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK-utvalet) er eit uavhengig organ som skal kontrollere at politiet sin bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innanfor ramma av lover og instruksar. Utvalet skal òg kontrollere sletting og bruk av overskotsinformasjon og vurdere meldingar og rapportar som politimeistrane sender til Riksadvokatembetet. SRF utøver sekretariatsfunksjonen for utvalet.

Verjemålsordninga

Verjemålsforvaltninga sørger for rettstryggleiken til personar som treng hjelp til å handtere dei økonomiske og personlege forholda sine. Førstelinja i verjemålsforvaltninga er statsforvaltaren. SRF er sentral verjemålsmyndigheit og er bl.a. ansvarleg for klagebehandling og tilsyn med statsforvaltarane. Ordinære verjemål er eit frivillig velferdsgode som byggjer på sjølvråderett. Retten kan unntaksvis fastsetje verjemål og avgrense den rettslege handleevna til personen utan at personen vil, dersom strenge vilkår er oppfylte. Det er viktig at kvart enkelt verjemål er tilpassa ønska og behova til personen, og at verjemålet ikkje blir meir omfattande enn nødvendig. Barn kan få oppnemnd verje dersom dei er utan ei fungerande verje. Statsforvaltaren har òg til oppgåve å utnemne representantar til mindreårige som kjem til Noreg utan foreldre eller andre med foreldreansvar, og som søker vern (asyl), jf. utlendingslova § 98 a. Som førstelinje i verjemålsforvaltninga har statsforvaltaren ansvar for rekruttering, opplæring, rettleiing og tilsyn med verjene og representantane.

Per 31. desember 2024 var det registrert om lag 63 600 verjemål. Om lag 43 300 av verjemåla var for vaksne personar, og i drygt 350 av desse hadde retten fastsett avgrensingar i rettsleg handleevne. På same tidspunkt var det registrert om lag 13 000 verjemål for mindreårige.

Av om lag 26 700 verjer for vaksne personar var om lag 91 pst. verje for berre éin person, i hovudsak ein nærståande person. Nærståande verjer får som hovudregel ikkje godtgjersle. Ved avslutninga av 2024 forvalta statsforvaltaren om lag 24,6 mrd. kroner på vegner av personar med verje.

Stortinget vedtok våren 2023 endringar i verjemålslova, som tek sikte på å presisere kva sjølvråderetten betyr, og kor vidt han rekk, bl.a. i lys av dei menneskerettslege pliktene til Noreg. Formålet med endringane er først og fremst å tydeleggjere at alminneleg verjemål er eit frivillig støttetiltak. Endringane tok til å gjelde frå 1. april 2023. Statsforvaltarane rapporterte at dei i hovudsak prioriterte individtilpassing og medråderett høgt ved oppretting av verjemål i 2024.

Departementet held fram arbeidet med ein heilskapleg gjennomgang av verjemålsordninga, sjå omtale av oppmodingsvedtak nr. 848 (2020–2021). Medråderett har òg stått sentralt i opplæringa av verjer, og det har vore ei positiv utvikling i talet på verjer som gjennomfører grunnleggjande opplæring og nyttar seg av e-læringsplattforma til verjemålsforvaltninga. Bruken av e-læringskurs har auka monnaleg frå 2023 til 2024. Det er grunn til å rekne med at meir bruk av e-læringskurs har bidratt til å sikre betre og likare kompetanse hos verjene.

Medråderetten til personen som har verje, og verja si rolle i å støtte opp under retten er godt innarbeidd i verjemålsforvaltninga. Lovendringa i april 2023 tydeleggjer føresetnaden om at vedtak om verjemål skal treffast på grunnlag av ein samtale med personen saka gjeld. Delen saker der det blir gjennomført samtalar, gjekk opp til 63 pst. i 2024, frå 59 pst. i 2023 og 46 pst. i 2022. Det er store variasjonar mellom statsforvaltarane, og alle embeta rapporterer at kapasitetsutfordringar påverkar prioriteringa av samtalar. For å møte desse utfordringane og auke delen samtalar har embeta satt i verk ulike tiltak, som betre organisering, alternative kommunikasjonsmetodar og digitale løysingar.

Digitalisering er sentralt for å nå målet om betre og meir effektive tenester til brukarane. For å vurdere korleis dei framtidige behova for dei ulike aktørane i verjemålsforvaltninga best kan varetakast i framtida, har SRF starta ein gjennomgang av verjemålsapplikasjonen. Gjennomgangen omfattar både brukarretta funksjonalitet, teknisk arkitektur, sikkerheit og personvern, samt IT-organisering og styringsmodell. Formålet er få eit godt grunnlag for å vurdere vidare utvikling og drift av applikasjonen. Det er òg iverksett tiltak for å styrke informasjonssikkerheita.

Prosjektet DIVE (Digitalt verjerekneskap) har som formål å digitalisere kontrollen av økonomiforvaltninga til verjene. Digital innhenting av opplysningar frå Skatteetaten og finansnæringa vil gjere det mogleg å kontrollere alle verjerekneskapane. Då kan ein avdekke avvik meir effektivt. Programmet Digital Samhandling Offentleg Privat (DSOP) har godkjent utgreiingsarbeidet, og avtalen mellom SRF og Bits (bank- og finansnæringa sitt infrastrukturselskap) vart underteikna i desember 2024. I løpet av 2025 vil SRF sjå på moglegheita for å bruke data som er innhenta elektronisk frå bankane, til å plukke ut risikosaker for nærmare gjennomgang hos statsforvaltaren. Verjene treng ikkje lenger å sende inn kopi til statsforvaltaren av skattemeldinga til personen han eller ho er verje for.

Arbeidet til verjemålsforvaltninga med å informere meir om privatrettslege alternativ til verjemål, som framtidsfullmakter, legalfullmakter og private fullmakter, har hatt positiv effekt. Det har vore ein vesentleg auke i talet på stadfesta framtidsfullmakter som har tredd i kraft, frå om lag 1 000 i 2020 til om lag 3 600 i 2023 og 4 600 i 2024. Auken frå 2023 til 2024 utgjer om lag 29 pst. Meir bruk av framtidsfullmakter sikrar at fleire tek kontroll over eiga framtid og bidrar til å redusere belastninga på verjemålsforvaltninga. Samstundes opplever verjemålsmyndigheita ein betydeleg pågang frå publikum som etterspør rettleiing og tolking av framtidsfullmakter.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker dei ordinære driftsutgiftene til Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Driftsutgiftene omfattar òg godtgjersle og reise- og kursutgifter til medlemmer av Stortingets utval for rettferdsvederlag, kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK-utvalet), Tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternatet, Statens kommisjon for partnardrap og Tilsynsrådet for kriminalomsorga. Løyvinga dekker i tillegg dei ordinære driftsutgiftene til Kontoret for valdsoffererstatning (KFV), driftsutgiftene til Den rettsmedisinske kommisjonen (DRK), medrekna sekretariatet til kommisjonen, driftsutgiftene til sekretariatet til KK-utvalet og driftsutgiftene til sekretariatet for Konkursrådet og andre utgifter til Konkursrådet, medrekna godtgjersle og reiseutgifter til medlemmene av rådet. I tillegg dekker løyvinga driftsutgiftene til sekretariatet for tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternat, sekretariatet for partnardrapskommisjonen og sekretariatet for tilsynsrådet for kriminalomsorga.

Bemanninga i SRF utgjorde om lag 75 årsverk per 31. desember 2024, og KFV hadde om lag 30 årsverk.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,7 mill. kroner i 2026 for å auke kapasiteten til tilsynsrådet for kriminalomsorga.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,27 mill. kroner i 2026 som følgje av endringar i rettshjelpslova.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 473, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på kap. 473, post 01 inntektene frå kurs og konferansar som blir haldne i regi av Konkursrådet, og dessutan inntekter frå anna verksemd som rådet driv, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 168,2 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker godtgjersle og utgiftsdekking til verjer, jf. verjemålslova § 30, og til representantar for einslege mindreårige asylsøkarar, i tillegg til nødvendige utgifter til tolk, jf. utlendingslova § 98 f.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 118 mill. kroner.

Post 70 Erstatning til valdsoffer, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker erstatning i saker etter valdserstatningslova og valdsoffererstatningslova. Løyvinga på posten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 500 mill. kroner.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene på posten er inntekter frå kursavgifter, som skal dekke utgifter Den rettsmedisinske kommisjonen har i samband med kurs, og ev. andre inntekter.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 000 kroner.

Post 02 Verjemåls-/representantordninga, ODA-godkjende utgifter

Visse innanlandske utgifter for mottak av asylsøkarar og flyktningar kan etter statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell utviklingshjelp det første året asylsøkarar og flyktningar er i mottakarlandet. Tiltaka må følgje internasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbistand (ODA) om dei skal kunne reknast som bistand.

Det blir foreslått ei løyving på posten på om lag 7 mill. kroner.

Kap. 475 Bubehandling

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker staten sitt ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfelle der buet eller den som ber om konkurs (rekvirenten), ikkje dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkurslova § 73. Det blir foreslått ei løyving på posten på 173,3 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til den særskilde garantiordninga til Justis- og beredskapsdepartementet.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet under garantiordninga får fullmakt til å pådra staten forpliktingar med inntil 10 mill. kroner utover løyvinga som er gitt over kap. 475, post 21, men slik at den totale ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig 33 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon over kap. 475, post 21 inntekter under garantiordninga som er betalte tilbake, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetaling skjer når buet får inn pengar etter at tingretten har betalt ut garantibeløp til bustyraren.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 9,6 mill. kroner.

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m.

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet (kap. 480) og løyvinga til Samfunnet Jan Mayen (kap. 481). Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for koordineringa av norsk politikk i polarområda.

Det er lang tradisjon for brei politisk semje om hovudlinjene i svalbardpolitikken. Dei fem overordna måla for svalbardpolitikken vart første gong formulerte i samband med Stortinget si behandling av meldinga til Stortinget om Svalbard frå 1985, og har lege fast sidan då. Dei fem måla er:

• ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten

• å overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd

• bevaring av ro og stabilitet i området

• bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området

• å halde oppe norske samfunn på øygruppa.

Utover måla som er fastsette av Stortinget, har Justis- og beredskapsdepartementet eit eige mål for politikken i Arktis og Antarktis: godt forvalta polarområde. Godt forvalta polarområde inneber at polarområda skal forvaltast slik at samordning og styring byggjer opp under dei overordna måla for Svalbard og andre polare strøk.

Om forvaltninga av polarområda

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lov om Svalbard (Svalbardlova), lov om Jan Mayen, og lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandslova).

Justis- og beredskapsdepartementet har starta arbeidet med å revidere bilandsregelverket. Formålet med arbeidet er å rydde opp i og ajourføre regelverk og administrative forhold og dessutan å vurdere den statsrettslege stillinga til Bouvetøya. Justis- og beredskapsdepartementet har ingen løyvingar knytte til områda i og ved Antarktis. Aktiviteten på forskingsstasjonen Troll er omtalt i Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet.

Forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er den viktigaste plattforma for norsk forsking i Antarktis. Stasjonen nærmar seg slutten av levetida si og treng oppgradering. Regjeringa har vedteke konsept for det vidare arbeidet med oppgradering av Troll-stasjonen. Konseptet er eit heilt nytt bygg med plass til 65 brukarar. Prosjektet er i forprosjektfasen. Våren 2025 underteikna Statsbygg kontrakt med entreprenør for totalentreprise med samspel for nye Troll forskingsstasjon. Sjå Prop. 1 S (2025–2026) Klima og miljødepartementet for utfyllande informasjon om oppgradering av Troll-stasjonen.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon, Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet, samstundes med statsbudsjettet. Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet til å dekke underskotet på svalbardbudsjettet. For 2026 er det foreslått 804 mill. kroner i utgifter og 234,5 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 569,6 mill. kroner dannar grunnlaget for tilskotet på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480, post 50.

Forslaga til løyvingar for 2026 er omtalte nærmare i til Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet med vedlegg.

Prioriteringar i 2026

Oppfølging av melding til Stortinget om Svalbard

Regjeringa la 31. mai 2024 fram ei melding til Stortinget om Svalbard, Meld. St. 26 (2023–2024). Stortinget behandla meldinga og voterte over ho 21. november 2024. Meldinga inneheld to gjennomgåande tema, som eit einstemmig Storting har slutta seg til: sterkare statleg styring og nasjonal kontroll på Svalbard, og styrking av Longyearbyen for å halde oppe det norske familiesamfunnet. I 2026 og framover vil regjeringa prioritere å følgje opp tiltak som bl.a. er omtalte i meldinga til Stortinget om Svalbard, mellom anna innføring av besøksbidrag, etablering av Svalbard forskingskontor og vurderingar av behov for investeringar i kritisk infrastruktur i Longyearbyen.

Energiforsyning i Longyearbyen

I svalbardmeldinga viser regjeringa til at ein har som intensjon at staten skal ta eit større ansvar for energiforsyninga i Longyearbyen, til dømes gjennom Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske), og at ansvaret skal avklarast så snart som mogleg. Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fekk i februar 2025 ei konseptvalutgreiing av ulike alternativ for framtidig energiforsyning i Longyearbyen og ei tilstandsvurdering av eksisterande infrastruktur frå Store Norske. Dokumenta har danna grunnlaget for vurderingar om framtidig ansvar for energiforsyninga i Longyearbyen.

Store Norske og Longyearbyen lokalstyre har inngått ein avtale om overføring av Svalbard Energi AS (SEAS) frå lokalstyret til Store Norske. Føresett at Stortinget sluttar seg til vilkåra for overføring, overtar Store Norske eigarskapen til og ansvaret for SEAS, og med det ansvaret for energiforsyninga i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre blir samstundes friteke for dette ansvaret, som ein har hatt etter Svalbardlova sidan 2002. Store Norske er eit heileigd selskap under Nærings- og fiskeridepartementet, og overføringa av SEAS vil gje auka nasjonal kontroll med kritisk infrastruktur på Svalbard.

Etter at kolkraftverket er nedlagt er det nødvendig å rydde opp og sanere området. Då energiverket i Longyearbyen vart omdanna til eit eige AS frå 1. januar 2023, vart pliktene knytta til opprydding og sanering etter kolkraftverket og tilhøyrande avfallsdeponi liggjande i lokalstyret, i hovudsak som følgje av selskapstekniske vurderingar. Som del av avtalen mellom Longyearbyen lokalstyre og Store Norske, skal pliktene Longyearbyen lokalstyre har til sanering og opprydding etter kolkraftverket og tilhøyrande deponi overførast til SEAS, på vilkår av at pliktene blir finansierte av staten. Regjeringa foreslår ei fullmakt slik at Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktingar utover budsjettåret til sanerings- og oppryddingstiltak ved kolkraftverket i Longyearbyen. Samla forpliktingar og utbetalingar skal ikkje overstige kostnadsramma på 134 mill. 2026-kroner. Sjå forslag til romartalsvedtak XIV.

Overføringa av SEAS frå Longyearbyen lokalstyre til Store Norske skjer på vilkår av at Stortinget løyver nødvendige midlar til at transaksjonenkan finne stad i medhald av avtalen. Som ein del av transaksjonen vil gjelda som selskapet har til Longyearbyen lokalstyre, bli innløyst av staten. Det er ikkje klart kor mykje gjelda vil vere ved utgangen av 2025, men ho er rekna til 312,2 mill. kroner. Då det er usikkert kva lånegjelda vil vere ved utgangen av 2025, vil regjeringa kome tilbake til saka i samband med nysalderinga av 2025-budsjettet.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 orienterte regjeringa Stortinget om at Store Norske har identifisert fleire forhold ved dagens energisystem som tilseier at det er behov for å iverksette tiltak for å etablere ein oppgradert, forsvarleg og sikker energiforsyning i Longyearbyen. Ein opplyste òg at det er eit vesentleg vedlikehaldsetterslep på distribusjonsnettet for straum og fjernvarme. Stortinget løyva difor midlar til Store Norske for arbeid med prosjektering og regulering, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Store Norske vil dele oppgraderinga av energiforsyninga inn i to fasar, der dei mest tidskritiske tiltaka blir gjennomførte først. Sjå høvesvis Prop. 1 S (2025–2026) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet for nærmare omtale av overføringa av Svalbard Energi AS, og oppgraderinga av energiforsyninga i Longyearbyen. Regjeringa foreslår òg å løyve 25 mill. kroner til å dekke kostnadene Longyearbyen lokalstyre vil ha i 2026 til sanering og opprydding etter avfallsdeponiet i Adventdalen er avslutta.

I samband med innføring av Norgespris for straum på fastlandet frå 1. oktober 2025 foreslo regjeringa å leggje til rette for reduserte straumprisar for hushalda på Svalbard òg, jf. Prop. 146 S (2024–2025). Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Løyvinga til Longyearbyen lokalstyre vart auka med 4,7 mill. kroner som vart øyremerkte til dette formålet. Heilårseffekten av tiltaket er 18,8 mill. kroner. Regjeringa foreslår å løyve til saman 118,8 mill. kroner i 2026 for å bidra til reduserte energiprisar i Longyearbyen.

Energilova med tilhøyrande forskrifter er ikkje gjort gjeldande på Svalbard, og i dag blir det ikkje stilt sektorspesifikke krav til energiforsyninga i Longyearbyen. Energidepartementet arbeider saman med Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med eit forslag til regulering av energiforsyninga i Longyearbyen. Forslaget vil bli sendt på høyring.

Longyearbyen – eit norsk lokalsamfunn

I Meld. St. 26 (2023–2024) varslar regjeringa at ein vil styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen er, og skal vere, eit livskraftig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det er samstundes ikkje ønskjeleg at samfunnet i Longyearbyen skal vekse utover dagens nivå, og ein skal ikkje leggje til rette for utvikling som utløyser behov for større investeringar i infrastruktur eller utviding av velferds- og tenestetilbodet.

Det er eit mål framover at Longyearbyen skal vere ein attraktiv stad for norske familiar, og at ein slik kan bidra til å oppfylle målet om norske samfunn på øygruppa. Regjeringa foreslår bl.a. av den grunn å auke løyvinga til Longyearbyen lokalstyre med 23,1 mill. kroner.

Beredskap på Svalbard

Sysselmeisteren på Svalbard er den øvste representanten for regjeringa på Svalbard og tek vare på dei statlege interessene der. Kjerneoppgåvene til Sysselmeisteren er ansvaret for rednings- og beredskapsarbeidet, for politi- og påtalemakta og for miljøforvaltninga. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Sysselmeisteren med 8,1 mill. kroner, bl.a. for å styrkje Sysselmeisteren si evne til å utføre oppgåvene sine, og for å tilføre Sysselmeisteren ressursar på beredskapsområdet.

Sysselmeisteren disponerer monnalege transportressursar, bl.a. tenestefartøyet MS Polarsyssel og to AWSAR Super Puma redningshelikopter. Helikoptera til Sysselmeisteren blir nytta til søk og redning på Svalbard og i nærliggjande område. Svalbard-basen er ein felles operasjon med den sivile redningshelikopterbasen i Tromsø. Frå 1.1.2026 tek ny kontrakt for fartøyet til å gjelde. Kontrakten gjeld i perioden 2026–2030, med opsjon på inntil fire år.

Det vart innført både personkontroll og kontroll med vareførselen til og frå øygruppa i 2022, bl.a. for å styrke moglegheita og evna myndigheitene har til å føre kontroll på Svalbard. Regjeringa vil prioritere å følgje opp personkontroll og vareførselskontroll på Svalbard i 2026. Eit forslag til ny forskrift om tryggleik i felt på Svalbard vart vedteke 6 juni 2025 og tar til å gjelde 1. januar 2026.

Arbeidet med skredsikring av sentrumsområdet i Longyearbyen vart avslutta i 2025. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått gjennomført sikringstiltaka under Sukkertoppen og i Vannledningsdalen. Området Nybyen i Longyearbyen vil ikkje bli prioritert for skredsikring. Det har blitt løyvd til saman 170 mill. kroner til sikring under fjellet Sukkertoppen. Sikringstiltaka består av støtteforbyggingar i fjellsida og ein fangvoll nedanfor fjellsida. Arbeidet starta opp i 2019 og vart avslutta i 2023. Sikringstiltak mot sørpeskred frå Vannledningsdalen utgjorde det avsluttande leddet i sikringsarbeidet for sentrum av Longyearbyen. Desse sikringstiltaka vart sette i gang i 2022 og ferdigstilte i 2025, til ein kostnad av 105 mill. kroner.

Sidan 2016 har NVE gjennomført regional snøskredvarsling for regionen Nordenskiöld Land. NVE hadde òg ansvar for ei lokal varslingsteneste for Longyearbyen i perioden fram til dei permanente sikringstiltaka var fullførte. Det er framleis behov for den lokale varslingstenesta på grunn av restrisiko, og Longyearbyen lokalstyre har teke over ansvaret for tenesta frå vintersesongen 2024/25.

Regjeringa foreslo i Prop. 47 S (2024–2025) å etablere eit nytt sjøfibersamband mellom Svalbard, Jan Mayen og fastlandet. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 174 S (2024–2025). Nytt sjøfibersamband har ei kostnadsramme på 2,8 mrd. kroner og skal etter planen vere operativt i 2028. Arbeidet med den nye kabelen har starta opp.

Post 50 Tilskot

Løyvinga skal nyttast til å dekke underskotet på svalbardbudsjettet for å sikre at inntektene på svalbardbudsjettet er like store som utgiftene. Bortsett frå tilskotet er skattar og avgifter på Svalbard den største inntektsposten.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 569,6 mill. kroner.

Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer drifta av, og har budsjettansvaret for, Samfunnet Jan Mayen. Norsk nærvær på Jan Mayen blir halde ved lag.

Øya Jan Mayen i Norskehavet er ein del av Kongeriket Noreg, jf. lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for lova.

Aktivitet og aktørar på Jan Mayen

Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen blir drifta av Cyberforsvaret, som er ei avdeling i Forsvaret. Ansvaret for drift av infrastruktur på øya, medrekna flystripa, er lagt til Samfunnet Jan Mayen. Statsforvaltaren i Nordland er statsforvaltar for Jan Mayen.

I tillegg har fleire statlege verksemder overordna ansvar for, eller ansvar på, Jan Mayen. Desse er

• politimeisteren i Nordland

• Miljødirektoratet

• Norsk Polarinstitutt

• Riksantikvaren

• Forsvarsbygg

• Meteorologisk institutt

Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) har òg verksemd på øya.

Verksemda på Jan Mayen medverkar til norsk nordområdepolitikk på fleire område, bl.a. innanfor meteorologi- og kommunikasjonstenester. Plasseringa gjer øya godt eigna for referansestasjonar for satellittbaserte navigasjonssystem. Delar av verksemda på Jan Mayen er direkte knytte til oppfølging av internasjonale plikter, som drift av bakkestasjonar for satellittnavigasjonsprogramma til EU og ein seismisk målestasjon for overvaking av avtalen om prøvestans.

Nytt hovudbygg på Jan Mayen

Regjeringa foreslo i samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 (Prop. 104 S (2023–2024)) ei investeringsfullmakt for å starte opp og gjennomføre prosjekt for nytt hovudbygg på Jan Mayen med ei kostnadsramme på 1 641 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Prisnivået er oppgitt i 2024-kroner. I same proposisjonen foreslo regjeringa å auke løyvinga på kap. 1710, post 47 med 80 mill. kroner, knytt til oppstart av prosjektet. Arbeidet starta opp våren 2025, med bygging av ny nødforlegging. Nødforlegginga vil bli nytta som innkvartering for arbeidarar som er involverte i bygginga. Ein ventar at prosjektet med nytt hovudbygg blir fullført i 2028. Forsvarsdepartementet er ansvarleg for prosjektet med nytt hovudbygg. Stortinget slutta seg til forslaga, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Sjå elles Prop. 1 S (2025–2026) for Forsvarsdepartementet.

Ein vurderer at det ikkje er formålstenleg å bruke midlar utover det ein treng til trygging av bygningsmassen, inntil ny stasjonsbygning er på plass.

Post 01 Driftsutgifter

Samfunnet Jan Mayen omfattar all felles infrastruktur på øya og personellet som driv infrastrukturen. Samfunnet Jan Mayen yter i dag tenester til Meteorologisk institutt, noko som omfattar bakkestasjonane for EGNOS og Galileo, Telenor Kystradio og seismiske stasjonar. Justis- og beredskapsdepartementet har avtalar med dei ansvarlege institusjonane. Avtalane omfattar bl.a. arbeidsoppgåver som skal utførast av personellet på øya, og dekning av fellesutgifter. Løyvinga skal dekke utgiftene til drifta av fellesfunksjonane på Jan Mayen.

Forsvaret har til kvar tid 15 tilsette på øya. Kvar kontingent er på Jan Mayen i seks månader, med rotasjon av personell i mars og september. Stasjonen på Jan Mayen blir leidd av ein militær stasjonssjef som òg er den offisielle representanten for norske myndigheiter på øya.

Løyvinga på posten dekker vidare lønn til fem administrativt tilsette på fastlandet. Meteorologisk institutt lønner over budsjettet sitt to tilsette som inngår i den samla besetninga på stasjonen.

Regjeringa foreslår ei løyving på 64,6 mill. kroner på posten.

Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen

Post 01 Refusjonar og andre inntekter

Inntektsposten omfattar refusjonar for delar av fellesutgiftene for Samfunnet Jan Mayen. Desse blir betalte av Meteorologisk institutt, Kongsberg Satellite Services AS, Telenor Kystradio og andre som kjøper tenester på Jan Mayen. Inntekter frå kioskdrifta på Jan Mayen blir òg førte på denne posten.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 481, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3481, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei inntektsløyving på kap. 3481, post 01 Refusjonar og andre inntekter på 7,7 mill. kroner.

Programkategori 06.90 Vern og innvandring

Utgifter under programkategori 06.90 fordelte på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.90 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvinga til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Desse verksemdene er ansvarlege for iverksetjing av innvandringspolitikken, ved å behandle søknader og klager om opphald i Noreg m.m. i samarbeid med politiet og utanrikstenesta (sjå omtale av politiet under programkategori 06.40 og utanrikstenesta under Prop. 1 S (2025–2026) for Utanriksdepartementet). Verksemdene i programkategorien har i hovudsak oppgåver som gjeld målet om kontrollert og berekraftig innvandring og målet om rettstryggleik.

Prioriteringar i 2026

Migrasjonspakta i EU

For å møte dei store migrasjonsutfordringane i Europa har EU vedteke ei samla regelverkspakke kalla pakta for migrasjon og asyl (pakta). Pakta inneber ei omfattande og heilskapleg reform av EUs regelverk for migrasjon og asyl. Noreg er bunde av nokre av rettsaktene, som bl.a. skal sikre betre kontroll og ei meir effektiv saksbehandling for irregulære migrantar og asylsøkarar. Tiltaka skal på lengre sikt bidra til ei meir koordinert og effektiv handtering av asylsøknader, meir effektiv retur og redusert sekundærflytting av asylsøkarar mellom land, og dessutan styrkt tryggleik gjennom betre grensekontroll ved EUs yttergrenser.

For å nå måla med pakta er det viktig at Noreg overheld forpliktingane sine og sikrar gjennomføring i tråd med EUs mål og norske interesser. Blant reglane er ei ny screeningforordning med felleseuropeiske reglar for innhenting av opplysningar og innleiande kontroll av irregulære migrantar og asylsøkarar ved Schengens yttergrense eller på territoriet. Formålet med forordninga er å sikre rask og sikker identifisering av personar som kjem til Schengen-området irregulært, og samstundes sikre at personar som kan ha behov for internasjonalt vern, raskt blir innlemma i prosedyrane for dette. Vidare innfører asyl- og migrasjonshandteringsforordninga (AMMR) tydelegare reglar for kva land som har ansvaret for asylsøknader, og gir moglegheit for overføring av asylsøkarar mellom land (såkalla Dublin-saker). Krise- og force majeure-forordninga gir moglegheit for mellombelse tiltak ved krisesituasjonar innanfor migrasjon og asyl. Forordninga om fingeravtrykksregisteret Eurodac vidareutviklar evna dette systemet har til å avdekke uriktig identitet og bidrar til å kjempe mot irregulær migrasjon.

Fristen for å gjennomføre dei nye forordningane er sommaren 2026. For å få tiltaka på plass innan fristen er det behov for investeringar i POD, UDI og UNE til bl.a. tilpassingar i IT-infrastruktur, bygningsmessige tilpassingar ved innkomstsenteret og utgreiingskapasitet i etatane. I samanheng med revidert nasjonalbudsjett vart det løyvd totalt 137,7 mill. kroner til implementeringa i 2025. Det er behov for investeringar fram mot fristen sommaren 2026, i tillegg til varig kapasitetsauke for å handtere dei nye reglane. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga med 200 mill. kroner til dette formålet i 2026. Sjå meir informasjon om pakta under kap. 440 Politiet, 490 Utlendingsdirektoratet og 491 Utlendingsnemnda.

Fordrivne frå Ukraina

Fullskalainvasjonen av Ukraina har ført til at millionar av menneske er fordrivne frå heimlandet, og fleire har kome til Noreg. Frå februar 2022 til 15. september 2025 har om lag 98 300 ukrainarar søkt om vern i Noreg, og det er no over 93 200 ukrainarar som har fått innvilga mellombels kollektiv vern i landet. I 2024 var det framleis høge innkomsttal frå Ukraina, sjølv om talet på ukrainarar som kom til Noreg nær halverte seg samanlikna med dei to føregåande åra. Talet ukrainarar som kjem til Noreg har fortset å gå ned og per 15. september har det komme om lag 7 200 ukrainarar i 2025. Ifølgje prognosane som ligg til grunn for budsjettet, er det forventa at det vil komme om lag 10 000 fordrivne frå Ukraina i 2026, i tillegg til 4 000 ordinære asylsøkarar. Regjeringa foreslår ei løyving til innkvartering i asylmottak på 2,3 mrd. kroner, i tråd med prognosane. Det er framleis stor uvisse om korleis tala på fordrivne og asylsøkarar vil utvikle seg. Regjeringa foreslår derfor å vidareføre ei overskridingsfullmakt på 3 mrd. kroner som gjeld innkvartering av utlendingar som søker om vern, jf. forslag til vedtak XX. Regjeringa foreslår òg ei mellombels løyving på 83 mill. kroner til administrativ kapasitet i UDI i 2026. Løyvinga er mellombels for å sikre fleksibilitet til å handtere den uvisse innkomstsituasjonen som følgje av krigen i Ukraina. Samanlikna med 2025 er løyvinga for 2026 redusert med i overkant av 70 mill. kroner. Reduksjonen heng saman med færre innkomstar og ei forventa ytterlegare nedgang i 2026. Samstundes er det mange ukrainarar som treng forlenging av mellombels kollektivt vern, og det er framleis behov for å følgje opp kapasiteten i mottak og handsaminga av nye søknader frå Ukraina. Den reduserte løyvinga gjer det naudsynt med stram prioritering i UDI. Dette vil føre til redusert bemanning og vil påverke måloppnåinga på andre område.

Sjå òg omtale av handteringa av fordrivne frå Ukraina under programkategori 06.40 og i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Sjølv om innkomstane frå Ukraina har gått ned dei siste par åra, er talet på innkomstar framleis høgt. Samla sett har dei høge innkomstane sidan 2022 lagt eit press på tenesteapparatet til kommunane. Regjeringa foreslår derfor å redusere kvoten for overføringsflyktningar m.m., frå 500 plassar i 2025 til 100 plassar i 2026. Dette gjer at behovet for løyving til formålet i programkategori 06.90 blir redusert med 13,8 mill. kroner.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Innleiing

UDI har ansvar for å behandle søknader etter utlendingslova og statsborgarlova, administrere innkvartering for asylsøkarar, leggje til rette for retur av personar utan lovleg opphald og tilbakevending for personar med fluktbakgrunn, og ta ut overføringsflyktningar og handtere ev. anna myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt til Noreg. UDI har fagleg instruksjonsmynde overfor politiet og utanrikstenesta i oppgåvene deira som førstelinje i utlendingsforvaltninga. UDI har òg ansvar for å drifte og forvalte fellesløysingar for IT. UDI skal jobbe for å sikre ei effektiv, rettssikker og brukarvennleg utlendingsforvaltning og gi faglege bidrag til utviklinga av lovverket og politikken på innvandringsfeltet.

Behandling av saker

Saker om vern (asyl)

Asylsøkarar som kjem til Noreg, blir registrerte av politiet og får søknaden sin behandla av UDI. Utgangspunktet er at asylsøkarar blir innkvarterte på Nasjonalt ankomstsenter i den første fasen.

Dei som får innvilga vern får eit mellombels løyve som gir grunnlag for å søke om permanent opphald etter fem år. Deretter kan dei søke om statsborgarskap. For fordrivne frå Ukraina er det ei eiga ordning med mellombels kollektivt vern. Mellombels kollektivt vern gir ein berre for eitt år av gongen, og løyvet gir ikkje dei same rettane som ordinært vern, sjå nærmare omtale i tekstboks.

Noreg har teke imot mange ukrainarar, over 93 200 har fått kollektivt vern per 15. september 2025. Dette er høgare tal enn i andre samanliknbare land, som Sverige, Danmark og Finland. Regjeringa har derfor gjort fleire justeringar i ordninga med mellombels kollektivt vern dei siste to åra. Blant anna skal det, som i alle andre saker om vern, vurderast om det er grunnlag for å kalle tilbake opphaldsløyvet som er gitt, dersom søkaren reiser til Ukraina i strid med føresetnaden for løyvet. Det er òg klargjort at ukrainarar med dobbelt statsborgarskap ikkje skal omfattast av ordninga dersom det andre statsborgarskapet er frå eit land som inngår i UDIs hurtigprosedyre for søknader som ein antek er grunnlause.

Frå hausten 2024 vart ordninga med mellombels kollektivt vern for fordrivne frå Ukraina stramma inn. Fleire område vest og sentralt i Ukraina er no vurderte som trygge i asylrettsleg forstand, slik at personar frå desse områda ikkje på generelt grunnlag har behov for internasjonalt vern.

Innstrammingane har truleg påverka innkomsttala frå Ukraina, og det har vore ein klar nedgang i talet på ukrainarar som har komme til Noreg etter at innstrammingane tredde i kraft. Innstrammingane inneber òg at UDI må behandle ein større del av søknadene individuelt, som følgje av at fleire søkarar ikkje lenger er omfatta av ordninga med kollektivt vern.

Då Assad-regimet i Syria fall i byrjinga av desember 2024, sette UDI søknader frå syriske asylsøkarar på vent. Det same gjorde utlendingsmyndigheitene i ei rekkje andre land. Utviklinga i Syria tyder på at det kan vere utsikter til betring i situasjonen i landet. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor vedteke å setje behandlinga av søknader om vern (asyl) frå syriske statsborgarar og statslause frå Syria i bero fram til 24. desember 2025. Utlendingsmyndigheitene har førebels ikkje tilstrekkeleg informasjon om tryggleikssituasjonen i landet til å kunne fatte rette vedtak. Avhengig av den vidare utviklinga i Syria, kan departementet vedta å ta opp att saksbehandlinga på eit tidlegare tidspunkt, altså før 24. desember 2025. Utanom ukrainarar utgjorde syrarar den største gruppa som søkte om vern i Noreg i 2024, og dei utgjer òg ein betydeleg del av asylmottaksbefolkninga. Dette har bl.a. påverka ventetidene og butida i mottak for søkarane. Nær 2 500 asylsøknader frå Syria er per no sett på vent. Talet asylsøkarar frå Syria er betydeleg redusert i første halvår 2025, men dei er framleis den største søkargruppa etter ukrainarane.

Om situasjonen i landet held fram med å utvikle seg i positiv retning, kan det føre til at færre personar frå Syria har krav på vern i Noreg, og dermed får avslag på asylsøknaden samstundes som at fleire syrarar med opphaldsløyve ønsker å vende tilbake til heimlandet. I motsetnad til tidlegare år ser UDI ei auke både i talet på søknader og faktiske assisterte returar og tilbakevending til Syria.

Figur 2.10 viser dei store svingingane i innkomne og behandla saker om vern frå 2015 til 30. juni 2025. I tillegg til nye asylsøknader må UDI behandle ei stor mengd søknader om forlengingar. Frå 2022 til 30. juni 2025 har UDI innvilga 113 000 første-, andre- og tredjegongsforlengingar av kollektiv beskyttelse.

Kjelde: UDI

I budsjettet for 2026 er det lagt til grunn at det vil komme om lag 14 000 asylsøkarar, omlag 10 000 av desse frå Ukraina. Det er stor uvisse om talet på asylsøkarar framover.

Saker om opphald og statsborgarskap

Søknader om visum og opphald på anna grunnlag enn vern (arbeid, utdanning, familieinnvandring m.m.) blir leverte til politiet, ein utanriksstasjon eller Sysselmeisteren på Svalbard. Søkarar med innvilga sak får eit førstegongsløyve som er mellombels og må fornyast. Fleire av løyva gir grunnlag for å søke om permanent opphald og seinare statsborgarskap. Visum blir gitt for inntil 90 dagar og kan ikkje fornyast. UDI kan gjere vedtak i alle typar saker, men politiet og utanriksstasjonane, og i somme tilfelle Sysselmeisteren på Svalbard, har mynde til å gjere førstegongsvedtak i enkelte saker. Talet på innkomne saker til UDI avheng av talet på nye søknader og av kapasiteten i førstelinja i politiet og utanrikstenesta. Figur 2.11 viser utviklinga i talet på innkomne saker og behandla saker i UDI frå 2018 til 30. juni 2025.

Som det går fram av figuren, greidde UDI i 2023, 2024 og første halvår 2025 å behandle fleire saker enn det kom inn. Talet på ubehandla saker er likevel framleis høgt, som følgje av eit høgt tal på innkomne saker over tid.

Kjelde: UDI

I 2026 er det samla forventa om lag 344 000 søknader om visum, opphald og statsborgarskap til førstelinja i politiet og utanrikstenesta, og det blir forventa at UDI vil få om lag 99 000 saker.

Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med å greie ut og vurdere fleire forenklingar i regelverket, som skal leggje til rette for meir effektiv saksbehandling. Våren 2024 vart det gjennomført fleire endringar i utlendingsforskrifta for å forenkle regelverket og gjere det meir digitaliseringsvennleg. Endringane er knytte til bl.a. kravet om underhald ved familieinnvandring og permanent opphaldsløyve, og vil få full effekt frå 2025.

Våren 2025 vedtok Stortinget forslaget frå Justis- og beredskapsdepartementet om endringar i reglane som gir foreldre og søsken rett til familiesameining med barn under 18 år som har fått vern (asyl eller kollektivt vern) i Noreg, jf. Prop. 113 L 2024–2025 Endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.). Endringane skal bl.a. forhindre bigami ved at retten til familiesameining fell bort dersom det fører til at ein av foreldra blir sameint med fleire ektefellar i Noreg. I tillegg vart det vedteke endringar som inneber at dei alminnelege reglane for sikra underhald no også gjeld saker om familiesameining med barn under 18 år som har fått vern i Noreg, når barnet allereie har ein av sine foreldre her. Lovendringa er integreringsfremjande ved at den herbuande forelderen får eit insentiv til å skaffe seg eiga inntekt med påfølgjande moglegheit til å forsørge den andre forelderen. Vidare vart det gjort endringar i vilkåra for rett til permanent opphaldsløyve når det gjeld krava knytte til ferdigheiter i norsk og samfunnskunnskap og tidspunktet for når vilkåra for permanent opphaldsløyve må være oppfylte.

Saker om tilbakekall og utvising

Regjeringa er oppteken av å oppretthalde tilliten til asylordninga gjennom eit effektivt returarbeid. Politiet og UDI opprettar saker om utvising og tilbakekall av løyve. Det blir oppretta sak om utvising dersom ein utlending bryt norsk lov, og sak om tilbakekall når det er mistanke om at ein søkar har fått løyve basert på urette opplysningar, har halde tilbake vesentleg informasjon, eller at grunnlaget for løyvet har falle bort. Utlendingsforvaltninga skal særleg prioritere utvisingssaker for dei som har gjort seg skuldige i alvorleg og gjenteken kriminalitet, til dømes narkotikakriminalitet. Det er òg viktig å arbeide førebyggjande for å avdekke saker tidleg i saksgangen, gjerne før utlendingen kjem til Noreg, slik at ein unngår ei ressurskrevjande utvisingssak på eit seinare tidspunkt. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2025 vart derfor løyvinga til UDI auka med 30 mill. kroner for 2025 til behandling av utvisingssaker.

UDI behandla i 2024 i underkant av 5 800 saker om utvising og klagar på utvisingsvedtak. I 2024 vart 3 302 personar utviste frå Noreg. Om lag 75 pst. av utvisingane er grunna i brot på utlendingslova. I ein mindre del av desse sakene får det følgjer for barn. Dei fleste sakene der det blir spørsmål om utvising av foreldre med barn i Noreg, endar med at det ikkje blir fatta vedtak om utvising.

Betre ID-arbeid har ført til at utlendingsmyndigheitene har avdekt at fleire personar har opphaldsløyve basert på feil identitet eller på andre urette opplysningar. Rundt 830 personar fekk løyve trekte tilbake av UDI i 2024. UDI har prioritert dei alvorlegaste sakene, der det er viktigast å reagere med tilbakekall.

Innføring av gebyr for barn

Behandling av søknader om opphaldsløyve er som hovudregel ei gebyrbelagt teneste. Til no har det vore eit unntak for barn. For å bidra til å dekkje kostnadene ved behandling av søknader frå barn, skal det innførast eit gebyr for barn som søker om opphaldsløyve i Noreg. Gebyret skal vere 50 pst. av gebyret som vaksne betaler for tilsvarande søknader, noko som vil sikre at det framleis er ei subsidiering av søknader frå barn. Døme på nye gebyr for barn finn du i tabellen nedanfor. Sjå òg omtale under kap. 3440, post 06.

Utvikling i talet på ubehandla saker og restansar

Det er i dag mange som ventar på at UDI skal behandle saka deira, og ventetida er lang. Per 30. juni venta om lag 53 000 på svar i saka si, og dei hadde i gjennomsnitt venta i om lag 340 dagar. Fram til 2022 auka talet på ubehandla saker og klagar i UDI betydeleg. Det hadde samanheng med at talet på saker og klagar som kom inn til UDI, auka frå om lag 92 000 i 2019 til om lag 166 000 i 2022. Auken var i hovudsak driven av søknader om statsborgarskap og søknader om vern frå ukrainarar. Frå 2023 vart saksinngangen redusert, og i 2024 var han på om lag 122 000. Restansane har blitt noko reduserte som følgje av færre innkomne saker totalt sett, sjå figuren nedanfor.

Kjelde: UDI

Særleg om omsyn til barn

Noreg skal vere ein pådrivar for at rettane til barn på flukt blir varetekne. UDI skal sørge for at omsynet til det beste for barnet er eit grunnleggjande omsyn i saker som gjeld barn, og i nokre saker kan ein gi opphaldsløyve sjølv om vilkåra for vern ikkje er oppfylte. Saker som gjeld einslege, mindreårige asylsøkarar, skal prioriterast.

I saker der forvaltninga vurderer utvising av ein forelder som har barn i Noreg, har departementet dei seinaste åra gjort fleire tiltak for å styrke rettstryggleiken til barna.

I juni 2024 sende departementet på høyring eit forslag som bl.a. skal hindre at det blir gitt familiesameining med einslege, mindreårige barn i Noreg når dette ikkje er til det beste for barnet. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer no høyringsinnspela.

Asylmottak

Alle utlendingar som søker om vern, har rett til innkvartering i asylmottak. Det blir gitt tilbod om plass i mottak fram til retur eller busetjing. Mottakstilbodet er tilpassa behova til utlendingsforvaltninga og mottaksbebuarane, med bl.a. Nasjonalt ankomstsenter, transittmottak, ordinære mottak, mottak for einslege mindreårige over 15 år og mottak for bebuarar med særskilde behov.

UDI har omsorgsansvaret for einslege mindreårige som bur i asylmottak. For å sikre at rettane til barna blir varetekne, vart det i 2022 innført ei uavhengig tilsynsordning, der statsforvaltaren skal føre tilsyn med omsorga for einslege mindreårige som bur i asylmottak. Omsorgsansvaret for einslege mindreårige under 15 år ligg under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (sjå omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet).

Talet på bebuarar i asylmottak er i hovudsak avhengig av talet på asylsøkarar, men òg av saksbehandlingstid, kapasitet til å busetje og moglegheiter for retur. Talet på bebuarar i mottak har auka vesentleg som følgje av krigen i Ukraina. Det har likevel gått litt nedover det siste året, og per 30. juni 2025 var det om lag 8 000 bebuarar i asylmottak. Fordrivne frå Ukraina som raskt får behandla saka si som følgje av føresegna om mellombels kollektivt vern og raskt blir busette, har kort butid i asylmottak. Som omtalt ovanfor har asylsaker frå Syria blitt sette på vent som følgje av situasjonen i Syria etter regimeendringa i desember 2024. Det har ført til at fleire må bu lenger i mottak i påvente av at saka deira skal behandlast. Ved utgangen av juni 2025 utgjorde syrarar over ein firedel av mottaksbebuarar og hadde i snitt budd i mottak i rett over eitt år.

Kjelde: UDI

UDI må løpande arbeide for å tilpasse mottakskapasiteten for å unngå høge kostnader. Samstundes gir få ledige mottaksplassar redusert kapasitet til å handtere ein uventa auke i talet på asylsøkarar. Endringar i kor mange mottak UDI treng, kan skje raskt. I åra etter 2015 og fram til tilstrøyminga av fordrivne frå Ukraina starta i 2022, reduserte UDI mottakskapasiteten til færre bebuarar. Ved utgangen av 2021 var til saman 31 ulike avdelingar i asylmottak i drift. Som følgje av dei fordrivne frå Ukraina vart det i 2022 raskt oppretta fleire nye asylmottak, og ved utgangen av 2024 var 104 avdelingar (ekskl. Nasjonalt ankomstsenter) i asylmottak i drift, med ein samla kapasitet på 14 000 plassar. Som følgje av ein nedgang i asyltilstrøyminga den siste tida har talet plassar blitt redusert. Per 30. juni 2025 var det totalt 12 000 plassar.

Det er alltid uvisse om asyltilstrøyminga til Noreg, og det gjer det utfordrande å planleggje mottakskapasiteten. No er det særleg stor uvisse knytt til kor mange fordrivne som vil komme frå Ukraina. Ei rekkje land i EU har stor tilstrøyming av asylsøkarar frå andre land enn Ukraina òg.

Integreringsmottak

Integreringsmottak vart etablert som ei prøveordning i 2016 og vidareført i 2020 som eit tilbod for bebuarar som har fått eller med stort sannsyn vil få opphald. Integreringsmottaka har skild seg frå andre mottak ved at alle bebuarane over 18 år deltar i eit fulltidsprogram med opplæring i norsk, kultur- og samfunnskunnskap, utdannings- og arbeidsretta aktivitetar i tillegg til kompetansekartlegging og karriererettleiing.

I 2024 var det to integreringsmottak i Noreg, i Steinkjer og i Kristiansand. Begge desse mottaka er no lagt ned, og den særskilde ordninga med integreringsmottak er avvikla. Grunnen til dette er bl.a. fordi det er berre ein liten del av asylsøkarane i målgruppa som har stort sannsyn for å få innvilga opphald i dag. Det har òg vore utfordringar knytt til fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Samstundes har fleire element frå integreringsmottaka no blitt obligatoriske for bebuarar i alle asylmottak. Mellom anna er det innført plikt til deltaking i opplæring i 175 timer norsk og 25 timer samfunnskunnskap for alle bebuarar i mottak over 18 år, og det har blitt lovfesta kompetansekartlegging før busetting. Sjå meir informasjon i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Nominell vidareføring av stønader til bebuarar i asylmottak

Utgiftene til innkvartering av asylsøkarar bør ikkje blir for høge, og ytingsnivået i asylmottak i Noreg bør ikkje vere så høgt at det blir uforholdsmessig attraktivt å søke vern i Noreg. Ytingane i mottaka vidareførast derfor utan prisjustering i 2026.

Overføringsflyktningar og anna myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt

Noreg tek imot overføringsflyktningar innanfor ein årleg kvote. Kvoten for overføringsflyktningar omfattar flyktningar som får søknadene sine fremja av FNs høgkommissær for flyktningar, andre mellomstatlege organisasjonar, norsk utanriksstasjon, internasjonale straffedomstolar og norske frivillige organisasjonar og fagforeiningar, under visse føresetnader. Plassane på kvoten kan òg nyttast til andre typar myndigheitsstyrt overføring av personar på flukt. Formålet er både å gi vern til flyktningar og å avlaste vertsland.

Justis- og beredskapsdepartementet fastset i samråd med Utanriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet kven som skal prioriterast på kvoten, basert på tilrådingar frå UDI, IMDi, UNHCR og innspel frå norske frivillige organisasjonar. UDI har ansvar for å gjennomføre uttak av overføringsflyktningar i samarbeid med politiet og IMDi. Når overføringsflyktningane kjem til Noreg, skal dei som hovudregel bli busette direkte i ein kommune, sjå omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I 2024 var kvoten fastsett til 1 000 plassar. Regjeringa nyttar kvoten med ein viss fleksibilitet. Det kan vere tilfelle då plassar må overførast frå eitt år til eit anna, og det er ikkje alle som blir tekne ut på kvoten, som kjem til Noreg same året. Sidan det var plassar til gode frå 2023, kom det samla 1 468 overføringsflyktningar i 2024. Kvoten for 2025 er fastsett til 500 plassar, i tillegg til at det sto att 97 plassar på 2024-kvoten som vart overført til 2025.

Gjennom EUs ordning for sivil beredskap har Noreg òg bidratt med medisinsk evakuering av pasientar og pårørande frå Gaza i 2025. Desse inngjekk i kvoteordninga. Det var sett av 100 plassar til dette i 2025.

Sett i lys av dei høge tala på asylsøkarar som har vore, og som er forventa, foreslår regjeringa å redusere kvoten til 100 plassar i 2026. Dette inneber at Noreg vil ta i mot færre flyktningar som har vore prioriterte på kvoten dei seinaste åra, til dømes flyktningar frå Syria, Afghanistan og evakuerte frå Libya.

I 2022 fastsette regjeringa òg eigne kvotar for medisinsk evakuering av ukrainarar frå Polen (550 pasientar og i tillegg pårørande) gjennom EU-ordninga for sivil beredskap, og for fordrivne frå Ukraina som oppheld seg i Moldova (500). Arbeidet skjer i samarbeid med EU og andre land. Per første halvår 2025 er det overført totalt 485 fordrivne ukrainarar frå Moldova sidan 2022, og 466 pasientar er evakuerte gjennom Medevac (over 700 personar medrekna pårørande). Personane blir innkvarterte i asylmottak og får behandla sak om mellombels kollektivt vern.

Retur av personar utan lovleg opphald i Noreg

Personar som får endeleg avslag på ein søknad om vern eller anna opphald, har plikt til å forlate landet innan ein bestemt utreisefrist. Dei skal returnere til heimlandet innan fristen, anten på eiga hand eller ved å søke om assistert retur med hjelp frå norske myndigheiter. Dersom dette ikkje blir gjort, kan dei bli transporterte ut av politiet, sjå nærmare omtale under programkategori 06.40.

Saman med Utanriksdepartementet har Justis- og beredskapsdepartementet ein returstrategi for perioden 2025–2030. Regjeringa legg opp til at returar skal gjennomførast effektivt og med god rettstryggleik, og at returarbeidet nasjonalt skal vere samordna med alle relevante aktørar. Noregs returarbeid byggjer òg på samarbeid med sentrale opphavsland og på europeisk samarbeid. Eit nytt EU/Schengen-regelverk som skal gjere returarbeidet meir effektivt, er no under forhandling.

Regjeringa meiner det er viktig å leggje til rette for at retur kan bli utfallet gjennom heile asylprosessen, bl.a. ved å avklare identiteten til asylsøkarar tidleg. Våren 2025 vart det vedteke endringar i utlendingslova som betre skal sikre at utlendingar med ulovleg opphald i Norge effektivt forlet Noreg og resten av Schengen- og EU-området, og om nødvendig bli hindra i å reise tilbake igjen, jf. lov om endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av nye SIS-forordninger mv.).

Målgruppa for retur har blitt gradvis mindre sidan 2016, hovudsakleg fordi nye asylsøkarar som kjem til Noreg, i større grad har fått innvilga opphald. Det er òg grunn til å tru at ein konsekvent returpolitikk har gitt resultat, og at færre oppheld seg utan lovleg opphald i Noreg.

Samanlikna med 2023 var det ein auke i talet på assisterte returar i 2024. Det var 179 som nytta ordninga, mot 156 i 2023. Per 30. juni 2025 har 84 personar reist heim assistert i 2025.

Tilbakevending

Noreg skal leggje til rette for at dei som ønskjer det, også personar med fluktbakgrunn og lovleg opphald i Noreg, skal få hjelp til å vende tilbake til heimlandet sitt. Dette er eit val den enkelte tek sjølv, og som ikkje direkte påverkar opphaldsløyvet i Noreg.

UDI gir tilskot til personar som vender heim, over kap. 490, post 72. Eventuell tildeling av tilbakevendingsstøtte medfører inga endring i opphaldsløyvet i Noreg, som gjeld ut gyldigheitstida. Tildelt støtte skal, med visse unntak, betalast tilbake dersom mottakaren gjeninnvandrar til Noreg innan to år.

Tilbakevendingsordninga var lite brukt før det vart mogleg for ukrainarar å søke på ordninga frå september 2022. I 2025 har det vore ein kraftig auke i talet på ukrainarar som ønskjer å vende tilbake til heimlandet sitt. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2025 vart prognosen for tilbakevendingar oppjustert frå 1 000 tilbakevendingar til 4 450. Løyvinga på post 72 vart bl.a. som følgje av dette auka med 61,6 mill. kroner for 2025.

Tilbakevendingsordninga er i tråd med regjeringa sin politikk for ukrainarar. Frå 2022 til første halvår 2025 har over 7 000 ukrainarar søkt om tilbakevendingsstøtte, medan nærmare 3 100 har reist. Det er stor uvisse i prognosane framover, og løyvingsbehovet er avhengig av utviklinga i Ukraina. For 2026 er det lagt til grunn ein prognose på 4 800 tilbakevendingar.

Nokre nordiske land har tilsvarande ordningar. Danmark og Sverige har omfattande ordningar for tilbakevending. Ukrainarar er førebels ikkje omfatta av desse ordningane.

Ein auke i talet på dei som reiser tilbake til heimlandet, vil kunne føre til reduserte utgifter til innkvartering i asylmottak og/eller reduserte utgifter til integrering og opplæring over Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine budsjettpostar.

Gjennomføring av europeiske tiltak for betre migrasjonskontroll

Eit stadig tettare europeisk samarbeid er under utvikling på asyl- og migrasjonsfeltet, i form av både meir utveksling og deling av informasjon, fleire felles prosedyrar, meir samarbeid om handtering av yttergrensene, og tiltak for å redusere sekundærmigrasjon innanfor Schengen-området. Dette kjem særleg til uttrykk gjennom regelverka i den europeiske pakta for migrasjon og asyl, som er omtala under prioriteringar. I tillegg til betra grensekontroll skal det nye regelverket bidra til jamnare byrdedeling og solidaritet mellom landa. Noreg har starta samtaler med EU-kommisjonen om korleis eit rammeverk for norske bidrag til dette kan sjå ut. Tiltak som bidrar til at personar utan lovleg opphald returnerer, står høgt på den europeiske agendaen. Ei rekkje ulike verkemiddel blir vurderte av EU, også kalla nye og innovative løysingar for asyl- og migrasjonshandtering. Ein del av desse diskusjonane er forhandlingane om ei ny returforordning. Vidare skal ei rekkje IT-system utviklast. Endringane i dei ulike regelverka og IT-systema vil krevje nye saksprosedyrar, tilpassingar ved Nasjonalt ankomstsenter og IT-utvikling. Ein del av pakta er ei ny forordning for Det europeiske asylbyrået (EUAA), og Noreg forhandlar no om ei revidert tilknytningsavtale til dette. Implementeringa av pakta for migrasjon og asyl er nærmare omtalt under prioriteringar for 2026. Sjå avsnittet under for ytterlegare omtale av utviklinga av IT-systema.

Forvaltning og vidareutvikling av IT-systema for utlendingsforvaltninga

UDI driftar og forvaltar databasane og saksbehandlingssystema for heile utlendingsforvaltninga. Systema har førstehandsbrukarar i utanrikstenesta, politiet og UNE forutan UDI, i tillegg til at etatar som Nav og Skatteetaten med fleire regelmessig nyttar opplysningar frå systema. IT-infrastrukturen er utdatert og til hinder for effektiv saksavvikling og er derfor moden for utskifting. Systema inneheld data om fleire millionar søkarar, der god datakontroll er avgjerande for den enkelte sitt rettsvern, men òg for samfunnstryggleiken og målet om kontrollert innvandring. IT-porteføljen til utlendingsforvaltninga skal moderniserast gjennom eit seksårsprogram (ModUlf). Dei sentrale grunnsystema skal skiftast ut og erstattast med nye, tryggare og meir stabile løysingar, som òg skal gi betre effektivitet og meir samhandling med andre relevante aktørar i framtida.

Programmet vil krevje mykje av heile utlendingsforvaltninga i åra framover, men gi store gevinstar på sikt. ModUlf skal støtte opp under eit heilskapleg og effektivt migrasjonsløp, gjennom moderne digital infrastruktur og samhandlingstenester. Programmet starta opp i 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Justis- og beredskapsdepartementet. Sjå òg omtale under postomtalen (kap. 490, post 45).

Budsjett for 2026

Det blir foreslått å setje utgiftsramma for UDI til 5,1 mrd. kroner. Dette er ein reduksjon på 9,3 pst. frå saldert budsjett 2025. Løyvinga skal nyttast i samsvar med dei måla og prioriteringane som er omtalte ovanfor. Løyvinga blir fordelt på postane nedanfor.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av UDI. Det inkluderer lønn til tilsette, IT-system, utstyr, kontorlokale m.m. Løyvinga skal òg dekke anskaffingar, med unntak av asylmottak og større investeringar, jf. kap. 490, post 21 og 45. Bemanninga i UDI utgjorde 993 årsverk i 2024, mot 1 033 utførte årsverk i 2023.

Det blir i sum foreslått å redusere løyvinga på posten med 8,8 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2025. Forslaga til endringar er som følgjer:

• 20,3 mill. kroner til drift og bemanning i UDI til implementering av pakta for migrasjon og asyl, sjå omtale under overskrifta «Hovudprioriteringar i 2026»

• 83 mill. kroner i ei mellombels løyving til å handtere Ukraina-saker. Midlane skal dekke saksbehandling og oppfølging av asylmottak, i tillegg til enkelte støttetenester og IT-drift. Løyvinga er ei reduksjon på over 70 mill. kroner samanlikna med løyvinga til dette formålet i 2025.

• Regjeringa foreslår vidare å redusere den ordinære kvoten for overføringsflyktningar og anna myndigheitsassistert overføring av personar på flukt, frå 500 plassar i 2025 til 100 plassar i 2026. Løyvinga på posten blir foreslått redusert med 7,3 mill. kroner som følgje av dette, sjå òg omtale av kutt under kap. 490, post 73 og 75, og kap. 3490, post 03 og 06.

Det er òg endringar på posten som følgje av tidlegare budsjettvedtak og tekniske endringar som ikkje blir omtalte nærmare.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 01 blir rapporterte som bistandsutgifter, i tråd med retningslinjene til OECD om Official Development Aid (ODA), og blir førte som inntekter på kap. 3490, post 01 og post 03, jf. nærmare omtale under postane.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 490, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 1 419,3 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av asylmottak, inkludert Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Forutan losji skal tilbodet om innkvartering omfatte opplærings- og informasjonstiltak og nødvendige sosial -og omsorgstenester, bl.a. mat, klede og omsorgstenester for bebuarar med særskilde behov. Vidare dekker løyvinga utgifter til bl.a. vakthald, tilrettelegging av buforhold og plassering utanfor mottak for personar med særskilde behov, aldersundersøkingar, reise og kost for asylsøkarar i samband med asylintervju og transportutgifter. Ekstra utgifter til lovpålagde kommunale tenester for vertskommunar for innkomstsenter kan òg dekkast over posten.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,8 mill. kroner til auka bemanning på Nasjonalt ankomstsenter på Råde og Trandum til arbeidet med implementering av pakta for migrasjon og asyl.

Den totale løyvinga det er behov for på posten, avheng av talet på mottaksplassar, kor mange bebuarar det er i mottaka, butid i mottak og samansetjinga av bebuarane og behova deira. Det er venta ein reduksjon i bebuarar i mottak i 2026, og det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 665,5 mill. kroner.

Det er usikkert kor mange asylsøkarar som faktisk vil komme i løpet av året, og det er spesielt stor uvisse om behovet for innkvartering av fordrivne frå Ukraina. Behovet for innkvartering heng vidare saman med registreringskapasiteten til politiet, sjå omtale under kap. 440. Den faktiske kapasiteten gjennom året kan avvike frå det som blir lagt til grunn ved inngangen til året. Ved endringar i bebuarsamansetjinga kan det òg bli behov for å utløyse fleire plassar. Sjå forslag til romartalsvedtak om fullmakt om mellombels drift av asylmottak.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 21 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 2 284,3 mill. kroner.

Post 22 Særskilde driftsutgifter, tolk og omsetjing

Posten skal dekke tolking og omsetjing i kommunikasjonen mellom søkarar og UDI under behandlinga av asylsaker. Løyvinga skal òg dekke kvalitetssikringsarbeid i samband med intervju og omsetjingar, utgifter til nødvendig omsetjing av originaldokument og tolkeutgifter i samband med vedtakssamtale etter avslag på søknad. Løyvinga kan òg dekke tolking og omsetjing for overføringsflyktningar som blir valde ut frå land der det er vanskeleg å finne tilstrekkeleg med tolkar. Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med om lag 12,2 mill. kroner som følgje av at det er venta færre asylsøkarar neste år.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 22 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 07, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 07.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 21,7 mill. kroner.

Post 23 Særskilde driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Løyvinga skal brukast til å støtte oppgåveløysinga i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. UDI publiserer studiar som blir utarbeidd med løyving frå denne posten på sine nettsider, sjå nærmare informasjon på www.udi.no.

I 2026 skal løyvinga bl.a. nyttast til ei større undersøking om retur og tilbakevending til Ukraina. Løyvinga dekker òg utgifter til arbeid i UDI med å utvikle kunnskap i samarbeid med European Migration Network (EMN), og opplæring av migrasjonsmyndigheiter i aktuelle samarbeidsland (Partnerskap for migrasjon).

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 7,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til programmet for å erstatte og modernisere IT-systema i utlendingsforvaltninga (Modulf). Kostnadsramma P85 er 2 231 mill. kroner (2025-kroner) for prosjektperioden 2025-2031, og styringsramma P50 er 1 863 mill. kroner (2025-kroner).

I 2025 har utviklingsarbeidet med løysing for statsborgarskapsaker starta. Dette vil fortsette inn i 2026, der leveransane for visum, permanent opphald- og arbeidssaker også vil starte. Vidare er verksemdene i gong med arbeidet med tilgangsstyring på tvers av utlendingsforvaltninga, og den underliggjande tenesteplattforma som utgjer grunnmuren i den digitale infrastrukturen.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 170,9 mill. kroner.

Den samla løyvinga til investeringsaktiviteten for moderniseringsprosjektet er på totalt 251,5 mill. kroner i 2026, som er ei auke på 159 mill. kroner frå 2025. 80,6 mill. kroner av den samla løyvinga blir foreslått fordelt til politiet, sjå omtalen under kap. 440, post 48. Utgiftane til det nye systemet for handsaminga av visumsaker vil delvis kunne bli refunderte frå BMVI-fondet i EU.

Post 46 Investeringar i Schengen IT-system, kan overførast

Posten omfattar prosjektutgiftene UDI har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrkt grense- og migrasjonskontroll og betre informasjonsdeling og tryggleik.

Framdrifta er i stor grad styrt gjennom det internasjonale Schengen-samarbeidet, og har vore sterkt forseinka. Framdriftsplanen no går fram til 2028. Entry-Exit systemet (EES) vil etter planen innførast i fleire fasar frå oktober 2025. Eurodac-recast-forordninga, ein sentral del av pakta, planleggast innført før sommaren 2026. ETIAS skal etter revidert plan òg leverast i 2026. Styringsramma for tiltaka under kap. 490, post 46, er etter siste revisjon våren 2025, fastsett til om lag 480 mill. kroner i 2025-kroner for programmet fram til og med 2028. Av dette har om lag 170 mill. kroner blitt nytta fram til og med 2024.

Regjeringa foreslår ei samla løyving på posten på 92,1 mill. kroner for 2026.

Post 60 Tilskot til vertskommunar for asylmottak

Vertskommunetilskotet skal dekke gjennomsnittlege utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i samband med drift av mottak og omsorgssenter i kommunane. Ordninga omfattar òg eit særtilskot ved omsorgsplassering, tilskot til kommunar som tek imot og følgjer opp personar med alternativ mottaksplassering (AMOT), og tilskot til å dekke utgiftene til barnehageplass. UDI forvaltar tilskotsordninga og betaler ut tilskot kvartalsvis når det er inngått kontrakt med ein driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunane treng ikkje å søke om tilskot.

For 2026 vil desse satsane gjelde:

• grunnsats per kommune: 851 007 kroner per år

• sats per ordinære mottaksplass og plass ved Nasjonalt ankomstsenter: 13 061 kroner per år

• sats per plass for einslege mindreårige asylsøkarar: 20 115 kroner per år

• sats per tilrettelagd plass: 184 922 kroner per år

• sats per plass i omsorgssenter: 49 611 kroner per år

Vertskommunar for omsorgssenter tek ikkje imot grunntilskot. Ei ordning for alternativ mottaksplassering (AMOT) inneber at UDI gir tilskot til ein kommune mot at kommunen gir ein person utan opphaldsløyve eller ein flyktning eit tilbod om bustad i kommunen i staden for opphald i asylmottak. I tilskotsbrevet blir det stilt krav til korleis kommunen skal bruke tilskotsmidlane. Kommunen skal vurdere individuelt kva for oppfølging personen i AMOT har bruk for. I 2026 vil satsen for AMOT vere 19 057 kroner per plass per månad.

Kommunen kan i visse tilfelle få eit større ansvar for ein mindreårig asylsøkar, jf. barnevernlova. Det er fastsett eigne satsar for å bidra til å dekke desse utgiftene til barnevern. For 2026 vil desse satsane gjelde:

• særtilskot for barn som har komme til Noreg i følgje med føresette: 36 268 kroner per månad

• særtilskot for einslege mindreårige: 18 133 kroner per månad

Regjeringa foreslår å vidareføre tilbod om gratis barnehageplass for alle barn i asylmottak frå dei er eitt år og fram til skulestart. Alle kommunar som tilbyr plass, får tilskot til å dekke utgiftene til barnehageplass for barn i mottak.

Satsane for barnehageplass i 2026 er som følgjer:

• 1–2-åringar, heildagsplass: 388 597 kroner per år

• 3–5-åringar, heildagsplass: 215 897 kroner per år

Behovet for løyving på posten er avhengig av talet på mottak og omsorgssenter, talet på vertskommunar og talet på plassar. Behovet vil derfor kunne endre seg i løpet av budsjettåret.

I 2024 var det totalt 207 kommunar som fekk vertskommunetilskot for delar av eller heile året. Per 31. juli 2025 har 127 kommunar fått vertskommunetilskot for delar av eller heile året. Det er lagt til grunn at 61 kommunar vil få tilskot med heilårseffekt for 2026.

Løyvingsforslaget er redusert med 72,7 mill. kroner som følgje av at det blir planlagt for færre vertskommunar enn det som vart lagt til grunn for 2025.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 60 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 352,3 mill. kroner.

Post 70 Stønadar til bebuarar i asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til faste økonomiske ytingar til livsopphald for bebuarar i asylmottak som ikkje kan dekke dette sjølv, og ev. tilleggsytingar. Driftsoperatøren for asylmottaket betaler ut ytingar til bebuarane og får dei refunderte av UDI. Dei nærmare krava til stønadsordninga er gitt i forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Stønadsordninga blir følgd opp ved UDIs kontrollar av asylmottak eller ved søknad til UDI i dei tilfella der ytingar ikkje dekker nødvendig livsopphald for bebuarar i mottak.

Behovet for løyving på posten er avhengig av talet på bebuarar i mottak og samansetjinga av bebuargruppa. Løyvingsforslaget for 2026 er basert på ein prognose på i underkant av 9 000 bebuarar i mottak.

Regjeringa foreslår å nominelt vidareføre nivået på stønadene til bebuarar i mottak i 2026.

Samla blir det foreslått å redusere løyvinga med 114,1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2025.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 70 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 502,2 mill. kroner.

Post 71 Tilskot til aktivitetstilbod for barn i asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til ei tilskotsordning til aktivitetstilbod for barn i mottak. Formålet med tilskot til aktivitetstilbod er å bidra til at barna får ein meiningsfull kvardag, gjennom eit aktivitetstilbod tilpassa alderen til barna og dei utviklingsmessige behova og interessene deira. UDI lyser ut og forvaltar tilskotsordninga. Tilskot kan bli gitt til enkeltpersonar, frivillige organisasjonar og andre ikkje-fortenestebaserte verksemder som organiserer aktivitetar for barn. Dei nærmare krava til tilskotsordninga er gitt i forskrift om tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak. Sjå nettsidene til UDI for utdjupande opplysningar om tilskotsmottakarane.

Det vart utbetalt 9,2 mill. kroner i tilskot til aktivitetar for barn i asylmottak i 2024. For 2025 er løyvinga på denne posten på 16,4 mill. kroner.

Delar av utgiftene til tilskot til aktivitetstilbod på kap. 490, post 71 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 04.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 17,0 mill. kroner.

Post 72 Assistert retur og reintegrering i heimlandet, kan overførast

Formålet med posten er å bidra til at personar med endeleg avslag på søknad om vern og andre personar utan lovleg opphald i Noreg returnerer til heimlandet, og til at flyktningar kan vende tilbake til heimlandet når det er trygt. Posten finansierer to tilskotsordningar til enkeltpersonar – tilskot til assistert retur og tvangsretur og tilbakevendingstilskot for personar med opphaldsløyve.

Dei nærmare krava til tilskotsordninga til retur er gitt i forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur. Tilbakevendingsordninga er regulert i rundskriv. Tilnærma alle som fekk tilbakevendingstilskot i 2024 var frå Ukraina.

Tabellen nedanfor viser talet på returar innanfor kvar ordning og summen som vart brukt til desse ordningane i 2024. Éin retur kan ha fått tilskot frå fleire ordningar.

Løyvinga skal òg dekke utgifter til ei tilskotsordning til organisasjonar for at dei skal bidra med informasjons- og motiveringsarbeid som kan få personar som er busette utanfor mottak, til å returnere til heimlandet. UDI forvaltar tilskotsordninga. UDI inngår hovudsakleg fleirårige avtalar med ulike organisasjonar. Tabellen nedanfor viser organisasjonar UDI har fleirårige avtalar med og gav tilskot til i 2024. I tillegg vart det i 2024 gitt til saman 1 mill. kroner i tilskot til Norsom News, Clap Along AS og Internasjonal velferdsforening.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 72 kan førast som ODA-godkjende utgifter og førast som inntekter på kap. 3490, post 01 og 08, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 01 og 08.

Løyvingsforslaget er auka med 64,9 mill. kroner i hovudsak pga. ein høgare prognose for talet på personar som får tilbakevendingstilskot. I forslaget er det teke utgangspunkt i at 4 800 personar vil få tilbakevendingstilskot (i all hovudsak tilbakevending til Ukraina).

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 110,1 mill. kroner.

Post 73 Vern til flyktningar utanfor Noreg m.m., støttetiltak

Tilskotet skal bidra til å oppretthalde innsatsen til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) i arbeidet med overføring av flyktningar, inkludert operative oppgåver i uttakslanda knytte til uttaka til Noreg. Tilskotet kan bl.a. brukast til å styrke kapasiteten til å overføre flyktningar og til uttak av barn og unge til Noreg. Tilskot skal dekke noko av driftsutgiftane UNHCR har til dette.

I saldert budsjett for 2024 vart det løyvd 14,3 mill. kroner på posten. Av løyvinga gjekk 5 mill. kroner til operativ støtte utbetalt til UNHCR. I 2025 vart det løyvd 11,8 mill. kroner på posten.

Regjeringa foreslår ein kvote for uttak av overføringsflyktningar på totalt 100 plassar i 2026, noko som reduserer behovet for operativt arbeid i UNHCR med norske uttak. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,7 mill. kroner samanlikna med 2025.

Utgiftene på kap. 490, post 73 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 06, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 06.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 10,5 mill. kroner, som skal tildelast UNHCR. Sjå òg kapittel 4 om enkeltståande tilskot.

Post 74 Internasjonale forpliktingar, kontingentar m.m., kan overførast

Løyvinga under posten dekker utgifter til Noregs internasjonale forpliktingar på migrasjonsområdet, medrekna bidrag til EUs asylstøttekontor (European Union Agency for Asylum, EUAA), som Noreg er knytt til gjennom ein eigen avtale. Vidare dekker posten relevante delar av Noregs utgifter til Det europeiske byrået for operativ forvaltning av store IT-system på området for fridom, tryggleik og rettferd (eu-LISA), som Noreg er forplikta til gjennom Schengen-medlemskapet og Dublin-samarbeidet. Noregs innbetalingar blir fastsette etter fordelingsnøklar.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 93,6 mill. kroner.

Post 75 Reiseutgifter for flyktningar frå utlandet, kan overførast

Tilskotet skal bidra til å oppretthalde innsatsen til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i arbeidet med overføring av flyktningar til Noreg. Det dekker ein del av driftsutgiftene IOM har til dette.

IOM er ein mellomstatleg organisasjon som Noreg er medlem i. Det primære formålet er handtering av migrasjon globalt, bl.a. bidra til å fremme internasjonalt samarbeid og yte assistanse til migrantar i nød.

Løyvinga dekker reiseutgifter for overføringsflyktningar som skal til Noreg, og ev. anna myndigheitsstyrt overføring til Noreg av personar på flukt i samband med byrdedeling. Løyvinga dekker òg utgifter i samband med mottak av overføringsflyktningar når dei kjem til Noreg.

Løyvinga på posten varierer med talet på personar som kjem som overføringsflyktningar, og ev. anna byrdedeling. Sidan kvoten for overføringsflyktningar er redusert frå 500 til 100, foreslår regjeringa å redusere løyvinga på posten med 4,7 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2025.

Utgiftar på kap. 490, post 75 kan førast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 03, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 03.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 4,5 mill. kroner, som skal tildelast IOM. Sjå òg kapittel 4 om enkeltståande tilskot.

Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overførast

Formålet med posten er å bidra til at migrasjon går for seg på ein velordna, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregulær migrasjon frå enkelte land og regionar.

Posten skal brukast til tilskot til prosjekt som støttar opp om dialog og forhandlingar med viktige opphavs- og transittland om retur og om velordna, trygg migrasjon. Det kan mellom anna bli gitt prosjekttilskot til tiltak som styrker retursamarbeid generelt eller migrasjonsforvaltninga i land Noreg prioriterer for retur- og reintegreringsprogram. Det vart tildelt 17 mill. kroner i tilskot til slike prosjekt i 2024. Det vart bl.a. gitt tilskot til styrking av migrasjonsforvaltninga i Somalia og Tyrkia, til prosjekt i Iran og i Irak og til retur- og reintegreringsprogram i Afghanistan og Marokko. Tilskot vart gitt i tråd med forskrift om internasjonalt migrasjonsarbeid.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 76 kan førast som ODA-godkjende utgifter og førast som inntekter på kap. 3490, post 08, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 08.

Samla blir det foreslått å løyve 28,2 mill. kroner på posten.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Innleiing

Visse utgifter under kap. 490 Utlendingsdirektoratet (UDI) kan godkjennast som offisiell bistand (Official Development Assistance, (ODA)) og inntektsførast under kap. 3490. Desse utgiftene blir altså rekna som ein del av bistandsbudsjettet til Noreg. Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike postane og delane av verksemda til UDI som kan reknast som offisiell bistand, i tillegg til ein omtale av post 05, som består av refusjonsinntekter til UDI.

Etter retningslinjene til OECD/DAC (Development Assistance Committee) kan visse utgifter for flyktningar og asylsøkarar, knytte til både opphald i Noreg og tilbakevending til heimlandet, klassifiserast som offisiell bistand (ODA). Kva utgifter som skal reknast som bistand, er regulert i retningslinjene til OECD.

Budsjett for 2026

Post 01 Assistert retur frå Noreg for asylsøkarar med avslag, ODA-godkjende utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlandet, og for at personar med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at delar av utgiftene på kap. 490, post 01 og 72 blir rapporterte inn som bistand.

I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 8,2 mill. kroner på posten.

Post 03 Reiseutgifter for flyktningar frå utlandet, ODA-godkjende utgifter

Reiseutgifter til og frå utlandet for flyktningar kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at relevante utgifter på kap. 490, post 01 og alle utgiftene på post 75 som gjeld reiser og administrative tenester i samband med at flyktningar reiser, blir rapporterte som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 6,8 mill. kroner på posten.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjende utgifter

Visse innanlandske utgifter for mottak av asylsøkarar og flyktningar kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at delar av utgiftene på kap. 490, post 21, 60, 70 og 71 blir rapporterte som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 1 828,4 mill. kroner på posten.

Post 05 Refusjonsinntekter

Posten består av refusjon for deltaking i europeiske samarbeidsprosjekt og andre refusjonar. På bakgrunn av erfaringstal blir det foreslått å løyve 1,1 mill. kroner på posten. Det blir foreslått at løyvinga på kap. 490, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Post 06 Vern til flyktningar utanfor Noreg m.m., ODA-godkjende utgifter

Utgifter for overføring av flyktningar kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand (ODA). Regjeringa foreslår at utgifter på kap. 490, post 73 blir rapporterte inn som bistand. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 10,5 mill. kroner på posten.

Post 07 Tolk og omsetjing, ODA-godkjende utgifter

Utgifter til tolk, omsetjing og informasjon i samband med asylsøkarprosessen kan ifølgje statistikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som offisiell bistand. Det blir foreslått at utgiftene på kap. 490, post 22 blir rapporterte som bistand. I samband med dette blir det foreslått å inntektsføre 20,4 mill. kroner på posten.

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i heimlandet, ODA-godkjende utgifter

Utgifter for reintegrering av personar som blir returnerte til opphavslandet eller til eit tredjeland, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur, returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvaltninga i opphavs- og/eller transittland og velordna migrasjon, kan godkjennast som offisiell bistand (ODA) ifølgje statistikkdirektiva til OECD/DAC. Regjeringa foreslår at relevante utgifter under kap. 490, post 72 og 76 blir rapporterte inn. I samband med dette foreslår regjeringa å inntektsføre 113,5 mill. kroner på posten.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Innleiing

Som klageinstans har Utlendingsnemnda (UNE) til hovudoppgåve å etterprøve vedtak som er gjorde i første instans av Utlendingsdirektoratet (UDI), og som blir klaga på. UNE fungerer som eit uavhengig forvaltningsorgan når dei gjer vedtak i klagesaker. UNE vurderer både saker om vern og andre saker om opphald etter utlendingslova, i tillegg til saker om statsborgarskap. UNE saksbehandlar òg krav om omgjering av eigne vedtak.

UNE skal vareta rettstryggleiken på utlendingsfeltet. Saker med tvilsspørsmål som er utslagsgivande for utfallet, blir avgjorde i nemndmøte, som oftast med frammøte av klagaren. Nemndleiarar og nemndmedlemmer har sjølvstendig avgjerdsmakt i klagesakene, slik som dommarar i domstolane. UNE skal jobbe for å sikre ei rask og effektiv saksbehandling som varetek rettstryggleiken og unngår å setje livet til barn og unge på vent. Det beste for barnet er eit grunnleggjande omsyn i behandlinga av alle asylsaker som gjeld barn, og UNE skal prioritere einslege, mindreårige asylsøkarar i alle ledd i saksbehandlinga.

Innkomne saker og saksbehandlingstid

Talet på innkomne saker hos UNE vil variere både med talet på asylsøkarar og søknader om ulike løyve, og med utfalla i vedtaka hos UDI. UNE fekk inn totalt 7 457 saker i 2024, over 7 pst. fleire enn i 2023 og det høgaste talet på saker sidan 2018. Per utgangen av juni 2025 hadde det komme inn 4 070 saker til UNE, og om lag 14 pst. av dei var oppmodingar om omgjering. Til samanlikning kom det inn 3 465 saker til UNE i første halvdel av 2024.

UNE behandla til saman 6 779 saker i 2024, som var om lag 19 pst. fleire enn året før. Samla gjennomsnittleg saksbehandlingstid i 2024 var 183 dagar. Tilsvarande tal for 2023 var 153 dagar. Familieinnvandring og tilbakekall var dei to saksgruppene med lengst gjennomsnittleg behandlingstid, medan statsborgarskap og asyl var dei saksgruppene med lågast gjennomsnittleg behandlingstid.

Per 30. juni 2025 har UNE behandla 3 357 saker, med ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid for alle sakstypar på 182 dagar. Saksbehandlingstida heng saman med bl.a. talet på innkomne saker og samansetjinga av porteføljen.

UNE fekk i 2024 inn 1 775 asylsaker, som er ein auke frå om lag 1 000 asylsaker i 2023. Den gjennomsnittlege behandlingstida i asylsakene gjekk ned i 2023 og 2024. Nedgangen heng saman med at delen saker behandla etter Dublin-regelverket har auka. Desse sakane har mykje kortare behandlingstid, sidan sjølve asylsøknaden ikkje skal vurderast, men kun kva land som skal ha ansvaret. Talet på innkomne saker om opphald og statsborgarskap var om lag det same i 2024 som i 2023, men behandlingstida har auka. Sjå figurane nedanfor.

Kjelde: UNE

Kjelde: UNE

Rettssaker og tidsbruk i retten

Når UNE stadfestar eit avslag frå UDI, er dette eit endeleg avslag. Det er då mogleg å saksøke staten ved UNE med påstand om at domstolen skal kjenne vedtaket frå UNE ugyldig. UNE var 164 dagar i retten i 2024, mot 150 dagar i 2023. Det har vore ein vesentleg reduksjon i talet på hovudforhandlingar og tidsbruk i retten dei seinare åra, sjølv om det var ein liten auke frå 2023 til 2024. Dette kjem i første rekkje av ei utvikling med nedgang i talet på innkomne saker til UNE sidan 2017. UNE tok imot 32 rettskraftige dommar i 2024. Staten fekk medhald i 28 av sakene, noko som utgjer 87,5 pst. Tilsvarande del i 2023 var 66 pst.

Budsjett for 2026

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 491, post 21

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av UNE. I 2024 var det i gjennomsnitt 220 utførte årsverk i UNE.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 491, post 01, mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3491, post 01, jf. forslag til vedtak.

Løyvinga blir auka med 3,5 mill. kroner til gjennomføring av pakta for migrasjon og asyl, sjå omtale under «prioriteringar i 2026».

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 299,7 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, nemndbehandling m.m., kan nyttast under kap. 491, post 01

Løyvinga på posten skal i første rekkje dekke utgifter i samband med avvikling av nemndmøte. Det er den enkelte nemndleiaren som, ut frå regelverket, avgjer om det skal setjast nemnd i den enkelte saka. Nemndutgiftene omfattar bl.a. godtgjersle for reise og opphald for nemndmedlemmer og tolkar, opplæring av nye nemndmedlemmer og reise- og opphaldsutgifter for advokatar og klagarar.

Posten skal òg dekke sakskostnadene til klagarane ut frå forvaltningslova § 36 og i tillegg reise- og opphaldsutgifter for sakføraren i samband med tvunge verneting for utlendingssaker.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 7,9 mill. kroner.