Del 3
Særlege tema

3 FNs berekraftsmål – rapportering

2030-agendaen for berekraftig utvikling er vår felles handlingsplan for å løyse dei mest presserande utfordringane verda står overfor. Agenda 2030 med FNs berekraftsmål vart vedteken av FN i 2015. Det er til saman 17 hovudmål og 169 delmål. Måla handlar om vekst og velstand, helse og utdanning, miljø og klima, fred, tryggleik og samarbeid. Alle land har eit ansvar for å oppfylle berekraftsmåla innan 2030. Måla er universelle, dvs. at alle land har ansvar for å følgje opp måla nasjonalt. Måla skal fungere som ei felles global retning for statar, næringsliv og sivilsamfunn.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av berekraftsmåla. Ei ny stortingsmelding om berekraftsarbeidet i Noreg vart lagd fram i juni 2025 (Meld. St. 35 (2024–2025). Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for hovudmål 16, som er å fremme fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå. Justis- og beredskapsdepartementet har òg ansvar for å følgje opp tiltak innanfor delmål under høvesvis hovudmål 10, som er å redusere ulikskap i og mellom land, og hovudmål 5, som er å oppnå likestilling og styrke stillinga for jenter og kvinner i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer nedanfor på relevante delmål.

10. Redusere ulikskap i og mellom land

Delmål 10.7: Leggje til rette for migrasjon og mobilitet i ordna, trygge, regelbundne og ansvarlege former, mellom anna ved å føre ein planmessig og godt forvalta migrasjonspolitikk

Noreg har ei velfungerande migrasjonsforvaltning som fortløpande arbeider for ein tilpassa respons på utfordringar på migrasjonsfeltet.

Pakta for migrasjon og asyl utgjer ei omfattande og samla reform av EUs asyl- og migrasjonsregelverk. Sentrale formål med dei nye reglane er å balansere ansvaret til medlemsstatane og den gjensidige solidariteten for behandling av asylsøknader, og å sikre effektivisering og styrking av yttergrensekontrollen. Delar av regelverkspakka vil vere bindande for Noreg gjennom tilknytingsavtalane våre med EU.

Regjeringa vil halde fram med samarbeidet med EU og europeiske land om handtering av migrasjon. Blant anna bidrar Noreg gjennom EØS-midlane til å styrke asyl- og migrasjonsforvaltninga i land som Hellas, Romania og Bulgaria. I tillegg bidrar Noreg ved å sende ut ekspertar gjennom asylbyrået EUAA og grense- og kystvaktbyrået Frontex. Sjå òg omtalen av EØS-midlane i Prop. 1 S (2025–2026) Utanriksdepartementet.

5. Oppnå likestilling og styrke stillinga for jenter og kvinner i samfunnet

Delmål 5.2: Avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner, både i offentleg og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting

Kvinner blir i større grad enn menn utsette for alvorleg fysisk vald i nære relasjonar, seksuell trakassering, valdtekt, negativ sosial kontroll, kjønnslemlesting og tvangsekteskap. Utgreiinga til valdtektsutvalet (NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem) vart overlevert i mars 2024 og har vore på brei offentleg høyring. Tilrådingane frå utvalet blir no følgde opp av departementet.

I desember 2023 la regjeringa fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar. Gjennom tiltak i planen blir det lagt til rette for å styrke den førebyggjande innsatsen, avdekke fleire saker, følgje opp valdsutsette på ein betre måte og styrke samarbeidet mellom tenestene. Planen inneheld ein eigen samisk del. For å styrke det førebyggjande arbeidet mot partnardrap og alvorleg vald i nære relasjonar har regjeringa etablert ein partnardrapskommisjon.

I 2024 la regjeringa fram ei melding til Stortinget om seksuell trakassering (Meld. St. 7 (2024–2025)), som gir retning for innsatsen mot seksuell trakassering framover. Meldinga gir ei samla oversikt over omfanget av seksuell trakassering på tvers av samfunnsområde. Ho beskriv òg relevant regelverk, aktørar og verkemiddel i det førebyggjande arbeidet.

16. Fremme fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå

Delmål 16.1: Vesentleg redusere vald i alle former og dødsfall som skriv seg frå vald, i heile verda

Drapsraten i Noreg ligg stabilt på rundt 0,5 drap per 100 000 innbyggjarar. Talet på drap som er utførte av noverande eller tidlegare partnar eller kjæraste, utgjer i gjennomsnitt mellom 25 og 30 pst. av alle drapa som blir utførte i Noreg årleg. Ni kvinner vart drepne av den dåverande eller tidlegare partnaren eller kjærasten sin i 2024. Av dei totalt 37 ofra for drap i Noreg i 2024 vart 65 pst. drepne av ein person i nær relasjon. I tillegg til partnar/kjæraste omfattar dette barn, foreldre eller annan familierelasjon. Kvinner utgjorde 57 pst. av alle drepne i 2024, medan snittet dei ti føregåande åra var 48 pst. I utgreiinga NOU 2020: 17 Varslede drap? fremma partnardrapsutvalet ei rekkje tilrådingar som regjeringa følgjer opp. Ein permanent kommisjon vart sett ned i 2024. Formålet med kommisjonen er å redusere førekomsten av alvorlege partnarvaldssaker, avdekke systemsvikt, lære av feil og vidareutvikle arbeidet med å førebyggje alvorleg partnarvald og partnardrap. I Noreg har vi sett ein generell nedgang i den registrerte kriminaliteten over fleire år. Innbyggjarane opplever òg at det er trygt å bu i Noreg. Fleire kvinner enn menn er urolege for vald eller truslar på bustaden. Vald og seksuallovbrot held fram med å vere ei betydeleg utfordring.

Delmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vald og tortur mot barn

Stortinget vedtok Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) i mai 2024. Arbeidet med å følgje opp tiltaka i planen blir ført vidare i 2026.

Regjeringa har i 2025 etablert ei undersøkingsordning i Statens helsetilsyn om drap, vald, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Ein lovproposisjon vart fremma våren 2025 med forslag til regulering av ordninga, jf. Prop. 141 L (2024–2025) Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven). Undersøkingsordninga vil vere i full drift frå 2026. Formålet med ordninga er å bidra til å avdekke systemsvikt, og til læring og forbetring i verksemder gjennom undersøking av alvorlege saker og handlingar mot barn. Undersøkingane skal bidra til risikoreduserande tiltak for å førebyggje at slike alvorlege handlingar skjer i framtida.

Innsatsen mot internettrelaterte overgrep er koordinert av Justis- og beredskapsdepartementet. Opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar omhandlar òg internettrelaterte overgrep på nett. Store delar av kvardagen til barn og unge er digital. Regjeringa fremma Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn for Stortinget i juni 2025.

Regjeringa lanserte i mai 2025 ein nasjonal strategi mot menneskehandel. Formålet med strategien er å oppnå betre samordning og koordinering på strategisk nivå og å gi meir føreseieleg bistand til offer for utnytting. Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar ei tilskotsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet.

Noreg støttar det internasjonale arbeidet mot vald og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs spesialrepresentant for vald mot barn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje og oppklåra straffesaker om seksualrelatert kriminalitet mot barn og unge styrkt med ei politiutsending ved ambassaden i Manila. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, spesielt vald mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i den humanitære strategien til Noreg.

16.3: Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likskap for lova, rettstryggleik og rettsvern for alle

Nasjonalt gir rettshjelpslova med forskrifter reglar for offentleg stønad til rettshjelp for dei som har behov for rettshjelp. I nokre sakstypar har søkaren krav på rettshjelp utan omsyn til inntekt og formue. I andre sakstypar er det berre søkarar med inntekt og formue opp til eit visst nivå som kan få stønad til rettshjelp. I tillegg er tilskotsordninga for frivillige rettshjelpstiltak ei ordning som er retta mot utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon, og som kan oppleve at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp er høg.

Inntektsgrensene for behovsprøvd rettshjelp vart oppjusterte i både 2022 og 2023. Grensene for formue vart òg oppjusterte i 2023. Lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelpsloven (ny modell for økonomisk behovsprøving) vart vedteken av Stortinget i desember 2023. Departementet tek sikte på at den nye modellen for behovsprøvd rettshjelp vil tre i kraft i løpet av 2025. Den nye modellen inneber bl.a. nye kriterium for behovsprøvinga når det blir innvilga rettshjelp. I staden for separate krav til inntekt og formue skal ein ta utgangspunkt i den samla betalingsevna til søkaren. Det blir vidare innført prosentvise eigendelar som blir fastsette på bakgrunn av betalingsevna til søkaren, og som aukar med betalingsevna. Eigendelen blir betalt ut frå dei samla advokatutgiftene i saka. Den nye modellen vil gi vesentleg fleire personar rett til behovsprøvd rettshjelp. Lov 10. juni 2025 nr. 114 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.), vart vedteken av Stortinget i juni 2025. Lovendringane inneber at retten til rettshjelp blir utvida til å omfatte fleire sakstypar.

Internasjonalt samarbeider Noreg med aktørar i sivilt samfunn, som International Commission of Jurists, som fremmar rettstryggleik for menneskerettsforsvararar.

Regjeringa la hausten 2023 fram Noregs femte nasjonale handlingsplan om kvinner, fred og tryggleik. Handlingsplanen gjeld for 2023–2030 og følgjer opp FNs tryggingsrådsresolusjon 1325 og andre resolusjonar om kvinner, fred og tryggleik, og dessutan den breiare dagsordenen for kvinner, fred og tryggleik. Norsk politi har i løpet av 2024 og 2025 bidratt i oppfølginga av tryggingsrådsresolusjon 1325. Norsk politi representerte Noreg på eit arrangement i Slovenia som markerte at det er 25 år sidan resolusjonen blei vedteken. Politiet har òg delt erfaringane sine frå både INTOPS (internasjonale operasjonar) og arbeidet med å førebyggje og stoppe alvorleg og gjentakande mishandling i nære relasjonar, inkl. seksuallovbrot, i andre høve.

Delmål 16.4: Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon av ulovlege finans- og våpenstraumar, gjere det enklare å spore opp og returnere stolne eigedelar og motarbeide alle former for organisert kriminalitet, og delmål 16.5: Vesentleg redusere korrupsjon og bestikkingar i alle former

Nasjonalt har det dei siste åra blitt lagt meir vekt på å hindre og kjempe mot ulovlege pengestraumar. Ny teknologi og nye betalingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slik kriminalitet.

Siste nasjonale risikovurdering (NRA) om kvitvasking og terrorfinansiering vart publisert i 2022. Ei ny NRA er under utarbeiding og skal vere ferdig medio 2026. Regjeringa la i mars 2024 fram ei stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Meldinga og Stortinget si behandling av meldinga legg grunnlaget for ein styrkt innsats når det gjeld førebygging og motverking av økonomisk kriminalitet. Tiltaka i meldinga er under oppfølging.

Internasjonale evalueringar viser at sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg, har det ikkje vore eit stort samfunnsproblem. Integriteten til institusjonar er verna ved offentleglova, forvaltningslova og spesiallover for dei enkelte institusjonane. Bevisstgjering, transparens, nulltoleranse og straffetrussel kombinert med aktive tilsynsmyndigheiter og effektiv rettshandheving er viktige føresetnader for førebygging og kamp mot korrupsjon i Noreg.

Internasjonalt arbeider Noreg for å styrke internasjonale normer, standardar og operative tiltak for å førebyggje og nedkjempe korrupsjon, medrekna internasjonale bestikkingar, skatteunndraging, kvitvasking og ulovleg kapitalflyt, gjennom deltaking i UNODC (FNs kontor mot narkotika og kriminalitet), generalforsamlinga i FN, det økonomiske og sosiale rådet til FN (ECOSOC), Financial Action Task Force (FATF), utviklingsbankane, OECD, Europarådets anti-korrupsjonsorgan (GRECO) og andre forum.

Noreg deltek for tida i forhandlingar i Europarådet om ein ny tilleggsprotokoll til Warszawa-konvensjonen om inndraging av utbytte frå kriminalitet m.m. Støtta til fagleg samarbeid for å nedkjempe korrupsjon og fremme godt styresett har auka.

Dei siste åra har Finanstilsynet styrkt tilsynsinnsatsen sin knytt til kvitvaskingsregelverket. Samstundes syner erfaringar frå tilsyn at etterlevinga framleis er mangelfull i mange tilfelle. Etterleving av kvitvaskingsregelverket er blant Finanstilsynets særleg prioriterte tilsynsområde i strategiperioden 2023–2026.

Etter forslag i Prop. 74 LS (2023–2024) er verkeområdet til kvitvaskingslova blitt utvida til òg å gjelde kunsthandlarar og dei som tilbyr særlege tenester for oppbevaring av kunst. Desse lovendringane trådde i kraft 1. januar 2025.

Noreg er pådrivar i arbeidet med godt styresett og integritetsbygging bl.a. innanfor NATO-samarbeidet og i oppfølginga av det nye strategiske konseptet til alliansen. Desse verdiane står sentralt i ei rekkje bilaterale prosjekt, og er integrerte i Nansen-programmet for Ukraina òg.

Delmål 16.a: Styrkje relevante nasjonale institusjonar, mellom anna gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å byggje kapasitet på alle nivå, særleg i utviklingsland, for å førebyggje vald og motarbeide terrorisme og kriminalitet

Den reviderte nasjonale kontraterrorstrategien frå 2022 er under oppfølging. Strategien rammar inn det nasjonale arbeidet med å førebyggje, verne mot, avverje og handtere terror i Noreg. Strategien har fem prioriterte tiltak. Blant anna skal det leggjast betre til rette for samhandling på tvers av sektorar i saker der psykiske lidingar og ekstremisme er eller kan vere relevant. Utviklinga på kontraterrorfeltet går raskt. Det skal vurderast om den nasjonale strategien skal gjennomgå ein ny revisjon.

Dei aller fleste tiltaka i den reviderte handlingsplanen mot radikalisering og valdeleg ekstremisme frå 2020 er no følgde opp. Handlingsplanen inneheld bl.a. tiltak for å styrke arbeidet til førstelinja feltet. Eventuelle endringar i innretninga av den førebyggjande innsatsen mot radikalisering og ekstremisme i Noreg vil bli vurderte i arbeidet med den kommande stortingsmeldinga om førebygging av ekstremisme.

I 2025 la regjeringa fram ei melding til Stortinget om førebygging av ekstremisme (Meld. St. 13 (2024–2025)). Meldinga var ei oppfølging av rapporten som ekstremismekommisjonen la fram for regjeringa i mars 2024.

Internasjonalt deltek norsk politi og anna personell frå justissektoren i internasjonale fredsoperasjonar i land som har behov for støtte til å opprette ein normal samfunnsstruktur att etter krig og konflikt. Norsk politi deltek for tida i FNs fredsoperasjonar og politiske oppdrag i Sør-Sudan og Colombia. Der bidrar dei til å byggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politi og dessutan til å verne sivile. Norsk politi bidrar vidare med kurs og instruktørstøtte. Overordna prioriteringar for innsatsen er å bidra til å styrke kvinnedelen i politiet, kvinner sine rettar og likestillinga, støtte utviklinga av arbeidsmetodane til FN-politiet og samarbeide med andre land som bidrar. Det er avgjort at Noreg skal rekruttere personell til to nye misjonar i 2025/26. Det er to EU-misjonar som er godt etablerte, der det er inngått avtalar med EU om at Noreg som tredjeland kan sende kvalifisert personell til definerte stillingar.

Noreg bidrar i den internasjonale innsatsen for førebygging av og kamp mot valdeleg ekstremisme. Internasjonalt samarbeid er sentralt i det førebyggjande arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Norske styresmakter deltek aktivt i nordiske, europeiske og globale fora, og vidarefører innsatsen mot valdeleg ekstremisme og terrorisme.

I 2015 vart det etablert eit nordisk nettverk mot ekstremisme, med ein formell samarbeidsavtale mellom relevante departement. Nettverket styrkjer kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innan forsking, metodeutvikling og praktisk førebygging, inkludert samarbeid med sivilsamfunn og lokale aktørar.

EU lanserte i 2024 samarbeidsmodellen EU Knowledge Hub, der Noreg deltek som prioritert tredjeland. Noreg er òg med i EU Internet Forum, der fjerning av ekstremistisk innhald på nett er eitt av to hovudtema.

Global Counter Terrorism Forum (GCTF), initiert av USA i 2011, fungerer som ein plattform for strategisk og fagleg samarbeid. Noreg er ikkje medlem, men har sidan 2021 vore co-lead saman med USA i eit initiativ mot valdeleg høgreekstremisme. Dette har resultert i ein handlingsplan og ei verktøykasse, lansert under FNs høgnivåveke i 2022. I 2024 arrangerte Noreg og USA eit seminar i Oslo og på Utøya for å fremje implementeringa av tiltaka.

Noreg deltek i Europarådets kontraterrorkomité (CDCT). Komiteen arbeider bl.a. med utvikling og oppfølging av kontraterrorstrategien til Europarådet, og han arrangerer fagseminar som er relevante for nasjonal politikkutvikling òg.

4 Likestilling og ikkje-diskriminering

4.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikta viser at kvinnedelen i departementet er stabil og er på 66 pst. i 2025 (65 pst. i 2024). Delen kvinner på mellomleiarnivå har gått noko ned. På det høgaste leiarnivået er kvinner framleis underrepresenterte, med 3 kvinner mot 7 menn. I stillingar som fagdirektør er kvinnedelen 66 pst., som er ein auke på 5 pst. frå 2024.

Departementet har fleire kvinner enn menn i saksbehandlarstillingar som seniorrådgivar og rådgivar. Hos dei som har stillingskoden utgreiingsleiar, er det framleis stor overvekt av kvinner – 78 pst. Blant seniorrådgivarar er delen kvinner 61 pst. i 2025 og har sokke noko frå 2024 (64 pst.). Delen kvinnelege rådgivarar er 69 pst. i 2025, ein auke på 6 pst. frå 2024.

Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon grad knytte til tyngda til stillinga, dvs. ansvar, omfang og kompleksitet, jf. leiarlønnssystemet.

Justis- og beredskapsdepartementet er oppteke av å ha best mogleg kjønnsbalanse i alle stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar.

Det er berre éin mann som arbeider deltid, og seks kvinner. Bruk av deltid er i stor grad knytt til omsorgspermisjonar. Det legemelde sjukefråværet er 2,9 pst. samla for kvinner og menn.

Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éin kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn, éin med nedsett funksjonsevne eller éin med hol i CV-en kallast inn til intervju. Dette skal omtalast i innstillinga.

Sjølv om inkluderingsdugnaden ikkje gjeld lenger, held arbeidet med å byggje ein organisasjonskultur som fremmar og anerkjenner mangfald, fram.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med representantane til dei tilsette i det løpande arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering i departementet. Det er fastsett i lønnspolitikken til departementet at ein ikkje skal ha ugrunna skilnader i lønn. Ein skal ta omsyn til likestillingsperspektivet både ved tilsetjingane og ved forhandlingane om lønn, og alle tilsette skal ha lik moglegheit for utvikling i lønn. Når det blir forhandla om lønn, kartlegg departementet lønn bl.a. fordelt etter kjønn. Likestilling er vidare omtalt i tilpassingsavtalen til Hovudavtalen i staten. Departementet gjennomfører jamleg ROS-analysar på likestillings- og diskrimineringsfeltet i samarbeid med representantane til dei tilsette, inkludert arbeidsmiljøutvalet. På bakgrunn av analysen blir det fastsett konkrete tiltak i samarbeid med representantane.

Departementet gjennomfører årlege ROS-analysar på HMS-området for å undersøke det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet i verksemda, medrekna risikoen for mobbing og trakassering. Medarbeidarundersøkingar der slike spørsmål òg blir tekne opp, blir gjennomførte jamleg.

4.2 Domstoladministrasjonen

Per 31. desember 2024 var det 2 015 tilsette i domstolane. Dette svarte til 1 974,4 årsverk. Det er ei overvekt av kvinnelege tilsette i Domstoladministrasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsak av at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, som utgjer om lag halvparten av stillingane i domstolane. Utskiftinga i administrative stillingar i domstolane er relativt låg. Domstolane prioriterer balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikken. Bruken av deltidsstillingar er stabil og følgjer hovudsakleg av ønska til dei tilsette om redusert stilling i ein periode.

Av statistikken ser det ut til at bruken av mellombelse stillingar samla sett minka noko i 2024.

Det legemelde sjukefråværet er stabilt og lågt, men auka noko i 2024. Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn må sjåast i samanheng med at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, og at menn er overrepresenterte i dommarstillingar, som er vesentleg høgare lønte.

4.3 Kriminalomsorga

Talet på tilsette omfattar òg aspirantar ved Høgskolen og utdanningssenteret til kriminalomsorga KRUS. I tala for lønn, deltid og mellombelse stillingar er aspirantar haldne utanfor.

Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalomsorga i 2024 var 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Delen kvinner har auka med 1 prosentpoeng sidan 2023. Det er fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Dei deltidstilsette utgjer om lag 6 pst. av dei tilsette, same tal som i 2023. Delen tilsette i mellombelse stillingar auka i åra fram til 2015, men har gått ned dei siste åra. Den gjennomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer om lag 99 pst. av lønna til menn.

Kjønnsfordelinga blant aspirantar ved KRUS ved oppstart hausten 2024 var tilnærma 50 pst kvinner og menn. I 2024 hadde om lag 14 pst. av aspirantane ved KRUS ein annan kultur- og språkkompetanse enn norsk og engelsk.

Kriminalomsorga har som mål at minst 2 pst. av tilsetjingane i etaten skal gjelde personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Det er teke omsyn til kriminalomsorga si særlegheit, der om lag halvparten av stillingane krev fengselsbetjentutdanning og spesifikke krav til helse- og politiattest. I tillegg har fleire einingar utfordringar med eldre bygningsmasse som ikkje er universelt utforma. I 2024 er delen tilsetjingar av personar i målgruppa på 1,23 pst. Det har vore ei positiv utvikling samanlikna med gjennomsnittet for 2020 og 2021, då delen tilsetjingar av personar i målgruppa i snitt låg på 1,08 pst.

Kriminalomsorga arbeider for likestilling og mot diskriminering i tråd med likestillings- og diskrimineringslova. Arbeidet er forankra i HR-strategi og handlingsplan for likestilling og mangfald 2023–2026, med vekt på kjønnsbalanse, brei rekruttering og like løns- og arbeidsvilkår.

Sjukefråværet i kriminalomsorga har over tid hatt ei negativ utvikling, men etaten arbeider med å snu utviklinga. I 2024 var det samla sjukefråværet på 8,67 pst., mot 8,89 pst. i 2023. Nedgangen skriv seg i hovudsak frå korttidsfråværet. Langtidsfråværet utgjorde framleis om lag 70 pst. av det totale sjukefråværet i 2024. Det vart iverksett ei rekkje tiltak gjennom 2024 for å redusere sjukefråværet, samt rekruttere og behalde personell.

4.4 Konfliktrådet

Per 31. desember 2024 utgjorde bemanninga i konfliktrådet 142 årsverk. I leiargruppa til Sfk er det ein mann og tre kvinner. Av elleve konfliktrådsleiarar var åtte kvinner og tre menn ved årsskiftet. Sfk har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga med tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane til verksemda. For å fremme likestilling mellom kjønna har menn blitt oppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar, då kvinner er overrepresenterte blant dei tilsette.

Konfliktrådet er oppteke av mangfald og inkludering, og nedsette i 2023 ei arbeidsgruppe med representantar frå Sfk og dei tillitsvalde. Arbeidsgruppa identifiserte rekruttering og kompetanse om likestilling som sentrale satsingsområde for å realisere måla. I januar 2024 blei handlingsplanen til konfliktrådet for likestilling og mangfald avgjorde. Planen inneheld forslag til hovudmål, fokusområde og tiltak og er forpliktande og retningsgivande for heile verksemda.

4.5 Politiet

Kvinner ligg noko under menn i gjennomsnittleg lønn. I tala for perioden 2022–2024 er faste tillegg inkluderte, og tala er derfor ikkje samanliknbare med tidlegare år. Lønnsskilnaden mellom menn og kvinner i politiet forklarast ut frå variablar som bl.a. godtgjeringar, ansiennitet, turnover og at det framleis er fleire menn i leiarstillingar. Menn og kvinner er representerte ulikt på fleire fagområde, der ein hypotese er ei overvekt av kvinner som jobbar på områder med lågare lønn som til dømes etterforsking og ei overvekt av menn i operative stillingar som er høgare lønna.

Kvinnedelen i politiet har auka gradvis gjennom fleire år. Spesielt gjeld dette politistillingar, noko som heng saman med ein aukande del kvinnelege studentar på Politihøgskolen. Sidan 2012 har delen lege på over 40 pst. og sidan 2019 på over 50 pst. I 2024 var 54 pst. av studentane kvinner.

God kjønnsbalanse på Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i etaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satse på leiing er det viktig med gode rollemodellar. Delen kvinnelege toppleiarar i distrikta per 31. desember 2024 var ca. 45 pst. I den overordna planen for kjønnsbalanse i leiarstillingar var det sett mål om 30 pst. kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 pst. kvinnelege leiarar totalt innan 2022. I 2024 var delen kvinnelege leiarar i politistillingar 28 pst, medan kvinnedelen i leiarstillingar totalt var 40 pst. Innan 2027 er målet 40 pst. kvinner i politileiarstillingar.

Politiet er ei stor og variert verksemd og jobbar med mangfald og likestilling innanfor mange ulike fagfelt, både for å levere betre tenester til innbyggjarane og for å ta vare på dei tilsette.

Mangfold, dialog og tillit: Handlingsplan for arbeidet til politiet (2022–2025) er ei tydeleg satsing på mangfaldsfeltet i politiet. Planen dekker både det interne arbeidet som er retta mot politiet som organisasjon, og det eksterne arbeidet som handlar om korleis politiet løyser oppgåvene sine og møter innbyggjarane på ulike arenaer. Det er sett i gang ei rekkje tiltak og aktivitetar nasjonalt, bl.a. for å leggje betre til rette for informasjon på ulike språk, auke kompetansen og kunnskapen om samisk språk og kultur, få betre kunnskap om nasjonale minoritetar i Noreg generelt, heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfald (LHBT+), styrke kompetansen om hatkriminalitet og forbetre dialogen, kommunikasjonen og konflikthandteringa i møte med etniske og religiøse minoritetar.

4.6 Den høgare påtalemakta

Stillingskategoriane i Den høgare påtalemakta er embetspersonar og administrativt tilsette. Lønna til embetspersonar er høgare enn lønna til dei administrativt tilsette. Vidare er dei fleste av dei administrativt tilsette kvinner, noko som gjer at lønna til kvinner i prosent av lønna til menn verkar låg når begge stillingskategoriane blir slått saman.

Stillingskategorien embetsperson omfattar riksadvokaten, assisterande riksadvokat, førstestatsadvokatar og statsadvokatar. Blant statsadvokatane er det 50,7 pst. kvinner og 49,38 pst. menn. Det blir praktisert likelønn i denne stillingskategorien, og lønna til kvinner er 98,2 pst. av lønna til menn. Det er framleis flest menn som er førstestatsadvokatar/embetsleiarar. Trenden er likevel ei utjamning i kjønnsbalansen. Av dei statsadvokatane som no går av med pensjon, er det flest menn, og nye tilsetjingar er meir balanserte med omsyn til kjønn. Frå 2018 til 2023 har talet på kvinnelege embetsleiarar auka frå éin til fem. I denne stillingskategorien utgjer lønna til kvinner 99 pst. av lønna til menn. Ved Riksadvokatembetet er 40 pst. av leiarane kvinner, og ti av elleve kontorsjefar ved statsadvokatembeta er kvinner.

4.7 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)

Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) i 2024 utgjer kvinner totalt 40 pst., mot 36 pst. i 2023. Det er i dag stor skilnad innanfor dei ulike leiarnivåa, med 67 pst. kvinnedel på direktørnivå, mot 36 pst. kvinnedel i mellomleiarsjiktet. I mellomleiarsjiktet finn vi bl.a. dei tradisjonelt mannsdominerte delane av verksemda med sivilforsvarsdistrikt og regionskontor innanfor eltryggleik. Her er berre 4 av 25 leiarar kvinner, og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak av menn. DSB jobbar for likestilling og ei balansert kjønnssamansetjing gjennom rekrutteringsprosessar, og direktoratet legg særleg vekt på at kunngjeringstekstane skal formast ut slik at verksemda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstundes stimulere til betre mangfald i verksemda. DSB arbeider for likelønn mellom kjønna og for å redusere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette og tilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSB sitt lønnspolitiske dokument.

4.8 Sivil klareringsmyndigheit (SKM)

Sivil klareringsmyndigheit (SKM) har i åra fram til 2022 redusert lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, men frå 2022 til 2024 har det endra seg frå 97,1 % til 95,7 %. Det har skjedd endringar innanfor ulike stillingskategoriar, men det er ikkje avdekka usaklege lønnsforskjellar mellom kjønna.

Gjennom året har SKM halde oppe kjønnsbalansen i leiargruppa med to kvinner og to menn.

SKM er framleis ein til dels liten verksemd når det gjeld tal på tilsette, og ei endring i tilsetjingsforhold eller sjukefråvær for ein eller få tilsette vil kunne gje utslag på statistikken, som vist.

I kunngjeringstekstane har verksemda alltid med ei mangfaldserklæring, men SKM har ikkje aktivt oppfordra kandidatar av eit bestemt kjønn om å søke. Kjønnsbalanse har likevel vore eitt av fleire element som har vore vurdert i rekrutteringsprosessane.

I lønnspolitikken til verksemda er det eit mål at tilsette skal få lik lønn for arbeid av lik verdi, og at kvinner og menn skal ha lik lønnsutvikling. Lønns- og personalpolitikken skal medverke til at alle arbeidstakarar har moglegheit for utvikling i sin karriere, uavhengig av kjønn. Samstundes skal lønn og stillingskode spegle innhald, ansvar, kompleksitet og krav til kompetanse og resultat i stillinga.

Likestilling vil vere eit sentralt tema i utviklinga av livsfasepolitikken til SKM.

4.9 Hovudredningssentralen (HRS)

I 2024 vart det oppretta nye seniorstillingar innanfor redningsfag, HR, økonomi og flyfag. Ved nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning og arbeids- og livserfaring alltid oppmoda til å søke stillinga, men det blir ikkje praktisert nokon form for kvotering. HRS er i ein god posisjon, ettersom verksemda mottar godt kvalifiserte søkjarar av begge kjønn. Det blei i perioden tilsett tre menn og tre kvinner i dei ledige stillingane.

4.10 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)

NSM hadde hausten 2024 styrt reduksjon i årsverk, og dette påverka antal tilsette i verksemda ved utgangen av året, noko som også har resultert i ein reduksjon i mellombelse stillingar. Ved utgangen av 2024 var 37,9 pst. av dei tilsette i NSM kvinner. I leiargruppa (direktør, assisterande direktør og avdelingsdirektørar) var det 44 pst. kvinner og 56 pst. menn ved utgangen av året. Av alle leiarar i NSM var 36 pst. kvinner og 64 pst. menn.

NSM har som målsetting å vere ein attraktiv arbeidsgivar for alle tilsette. NSM legg i rekrutteringsprosessane alltid kvalifikasjonsprinsippet til grunn og jobbar systematisk for å oppnå ei jamnare kjønnssamansetting i den enkelte avdeling, seksjon og eining. NSM er spesielt merksam på dette ved utlysing av tekniske stillingar, meir spesifikt for stillingar innanfor IKT-tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamansettinga jamn, og i enkelte miljø er kvinneandelen høg. NSM ser på inkludering og mangfald som ein styrke, og ønsker medarbeidarar med ulike kompetansar, fagkombinasjonar, livserfaring og perspektiv for å bidra enda betre til oppgåveløysinga vår.

NSM jobbar for likelønn mellom kjønna og dette er eit spesifikt mål i det årlege lønnsoppgjeret. Ein av grunnane til at menn tener meir enn kvinner i NSM, er at menn dominerer i enkelte tekniske fagmiljø. Det har vist seg at det kan vere vanskeleg å rekruttere og behalde tilsette i desse miljøa, noko som medfører at lønningane er høgare der enn i andre delar av verksemda. Dette gir utslag på lønnsstatistikken.

4.11 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker hadde 45 faste stillingar per 31. desember 2024. Det er fleire kvinnelege enn mannlege tilsette i eininga, og fordelinga mellom kjønna har vore stabil opp gjennom åra. I tillegg til dei fast tilsette har eininga oppnemnt fem advokatar på verv (to kvinner og tre menn). Leiinga består av tre menn (50 pst.) og tre kvinner (50 pst.). Personell blir likt lønt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig av kjønn. Årsaka til at statistikken viser noko lågare lønn for kvinner, er at dei lågast lønte stillingane i verksemda (administrasjon) i stor grad har kvinnelege tilsette.

4.12 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker hadde 22 tilsette per 31. desember 2023. Dette utgjorde 16,8 årsverk. I 2024 var kjønnsfordelinga i sekretariatet 72,7 pst. kvinner og 27,3 pst. menn. Det er kvinner i alle leiarstillingane i organisasjonen. Målsetjinga til staten om å oppnå ein kvinnedel i leiarstillingane på 40 pst. er dermed oppfylt for sekretariatet sin del.

4.13 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning hadde 88 tilsette per 31. desember 2024. Dette svarer til om lag 75,3 årsverk. Delen kvinner og menn var høvesvis 68,2 og 31,8 pst. På leiarnivå (direktør og avdelingsdirektør) var kvinnedelen 82 pst.

Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse forholda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane i verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar kontinuerleg med å auke delen menn i samband med rekruttering.

4.14 Kontoret for valdsoffererstatning

Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) hadde 33 tilsette per 31. desember 2024. KFV har alltid hatt ein stor del kvinnelege tilsette, men har hatt ei positiv utvikling med å tilsette fleire menn, og i 2024 var kjønnsbalansen betre. Gjennomsnittslønna til kvinner er no høgare enn gjennomsnittslønna til menn, noko som kjem av at det er tilsett fleire kvinner i leiarstillingar.

Det var ein nedgang i sjukefråværet ved KFV i 2024. Nedgangen er størst for langtidssjukemelde.

4.15 Utlendingsdirektoratet (UDI)

UDI har ei arbeidsgruppe som består av representantar frå arbeidstakarorganisasjonane og frå HR og organisasjon. Gruppa arbeider etter systematikken i likestillings- og diskrimineringslova § 26 andre ledd. Resultatet av arbeidet blir summert opp i ei årleg utgreiing om likestilling. Utgreiinga er tilgjengeleg på www.udi.no.

I 2024 hadde UDI ei positiv utvikling i talet på tilsetjingar av personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Tilsetjingane i målgruppa utgjorde 10 pst., mot 4,9 pst. i gjennomsnitt i 2020 og 2021.

UDI starta arbeidet med å kartleggje diskriminering, likestilling og mangfald i tenestene i 2023. I 2024 publiserte UDI si første likestillingsframstilling for tenestene, der det blir skildra korleis UDI arbeider med likestilling og mot diskriminering. I framstillinga blir det peika på nokre område der det er særleg risiko for diskriminering av brukarane, og korleis ein kan unngå det. Det handlar om å tilby likeverdige tenester, skrive på eit språk brukarane forstår, nå ut til brukarar som ikkje er digitalt inkluderte, og å identifisere og følgje opp sårbare grupper.

4.16 Utlendingsnemnda (UNE)

Per 31. desember 2024 hadde UNE 257 fast tilsette og ein lærling. Av desse var 70 pst. kvinner. På leiarnivå var det 11 kvinner og 9 menn.

UNE varetek omsynet til likestilling på alle nivå i verksemda. Det er utarbeidd ein handlingsplan for mangfald og inkludering som blir utvikla og oppdatert kontinuerleg. Likestilling og mangfald er tema i dei jamlege medarbeidarundersøkingane til UNE òg.

UNE legg vekt på å fremme likestillings- og mangfaldsperspektivet i alle rekrutteringsprosessar for å trekkje til seg søkarar uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og seksuell orientering, og uavhengig av om dei har hol i CV-en eller nedsett funksjonsevne. Inkludering og mangfald var i fokus i alle rekrutteringsprosessane, men det var få søkarar som opplyste at dei hadde funksjonsnedsetjing og/eller hol i CV-en. Ingen av søkarane som gjorde det, var kvalifiserte, og dei vart dermed ikkje innkalla til intervju.

5 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale klima- og miljømåla. Sjå fagproposisjonen til Klima- og miljødepartementet for ein samla omtale av dei klima- og miljørelevante sakene til regjeringa.

5.1 Politiet

Dei viktigaste oppgåvene for politiet innanfor miljøvern er å kjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyggjande verksemd, etterforsking med høg kvalitet og adekvat reaksjon. Førebygging på miljøområdet inneber særleg gjensidig informasjonsdeling med relevante samarbeidsaktørar, slik at alle kan setjast i stand til å utføre nødvendige tiltak på sitt eige ansvarsområde. Samarbeidspartnarane til politiet i miljøforvaltninga må derfor involverast både lokalt og sentralt.

Regjeringa vil styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet. Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet inneheld fleire tiltak som er særleg retta mot fiskerikriminalitet, og mange av tiltaka i meldinga er relevante for både miljøkriminalitet og fiskerikriminalitet. Tiltaka i meldinga blir no følgde opp gjennom tverrdepartemental samordning, og det skal rapporterast årleg på gjennomføring av tiltaka.

5.2 Svalbard – Sysselmeisteren og Longyearbyen lokalstyre

Klima- og miljødepartementet har det overordna ansvaret for miljøforvaltninga på Svalbard, med Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren som ytre etatar og Sysselmeisteren på Svalbard som regionalt apparat.

Justis- og beredskapsdepartementet har etatsstyringsansvar for Sysselmeisteren på Svalbard og er kontaktpunkt for Longyearbyen lokalstyre.

Ein generell omtale av klima- og miljøpolitikken på Svalbard finst i Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet.

6 Enkeltståande tilskot

Tilskotsmidlar skal normalt lysast ut og fordelast på grunnlag av opne søknadsprosessar og kjende tildelingskriterium, slik at fleire får moglegheit til å søke tilskot, og slik at alternative tilnærmingar for å oppnå mål og samfunnseffektar kan vurderast opp mot kvarandre. Tilskot der mottakaren er namngitt i budsjettproposisjonen, er unntak frå føresegnene i økonomiregelverket. Slike unntak kan vere tenlege i enkelte tilfelle, t.d. viss det gjeld viktige formål utan alternative tilbydarar, men namngitte mottakarar kan òg føre til mindre effektiv måloppnåing fordi mottakaren ikkje må gjennom konkurranse og prioritering.

7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord «kan overførast»

Kap. 411 Domstoladministrasjonen, post 01 Driftsutgifter blir innlemma i kap. 410 Domstolane, post 01 Driftsutgifter. Kap. 3411 Domstoladministrasjonen, post 03 blir innlemma i kap. 3410, post 03.

Kap. 431 Kriminalomsorgsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter blir innlemma i kap. 430 Kriminalomsorga, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 441 Politidirektoratet, post 01 Driftsutgifter blir innlemma i kap. 440 Politiet, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 440, post 21 endrar namn til Post 21 Særskilde driftsutgifter – forsking og utvikling

Kap. 455 Redningstenesta, post 72 Tilskot til naud- og sikkerheitstenester blir avvikla.

På kap. 461 Advokattilsynet blir det oppretta ein ny post 86 Lovbrotsgebyr.

På kap. 466 Særskilde straffesaksutgifter blir det oppretta ein ny post 70 Juridisk bistand.

På kap. 470 Fri rettshjelp blir det oppretta ein ny post 70 Juridisk bistand.

Nemninga på kap. 490, post 71 blir endra til Tilskot til aktivitetstilbod for barn i asylmottak.

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49