Del 1
Innledning

1 Om klima- og miljøutfordringene

Klimautfordringene

Klimaendringene er en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten nasjonalt og for stabilitet i verden. Hyppigere og mer langvarige ekstreme hendelser, blant annet styrtregn og hetebølger, fører til tørke, flom og skogbranner. Det truer liv, helse og matsikkerhet, ødelegger kritisk infrastruktur, sender folk på flukt fra hjemmene sine og forsterker og forverrer underliggende årsaker til konflikter.

FNs klimapanel slo i 2023 fast at den globale menneskeskapte oppvarmingen har oversteget 1,1 grader over førindustrielt nivå (1850–1900). I en nyere oppdatering er den globale menneskeskapte oppvarmingen på 1,24 grader. 2024 var isolert sett det varmeste året som noensinne er målt. Atmosfæren hadde det høyeste innholdet av CO₂ på 2 millioner år, og den høyeste konsentrasjonen av metan på 800 000 år.

Hetebølger både på land og i havet har ført til massedød i skog, bleking og massedød av koraller og tap av tareskog. Allerede ved 1,5 graders global oppvarming, vil mellom tre og 14 pst. av artene på land sannsynligvis ha høy risiko for å bli utryddet.

De siste 50 årene har oppvarmingen i Arktis skjedd tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er ifølge FNs klimapanel så godt som sikkert at regionen vil fortsette å varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Nærheten til Arktis gjør at temperaturen i Norge øker raskere enn det globale gjennomsnittet. Svalbard er et av de stedene på jorda hvor oppvarmingen foregår raskest. Sommeren i fjor lå gjennomsnittstemperaturen der 2,6 grader over 1991-2020 normalen. I februar i år lå temperaturen hele 7,6 grader over normalen. Det fører til smelting av isbreer, innlandsis og sjøis og tining av permafrost, og har store konsekvenser for naturen og miljøet.

På grunn av havets og innlandsisens lange responstid på et varmere klima, gjør dagens klimagassutslipp at havnivåstigningen vil fortsette i flere hundre til tusener av år. Selv om bratt topografi ofte begrenser flom fra havet, gjør Norges lange og varierte kystlinje at forholdsvis store områder likevel kan være utsatt. Kystbyer og en betydelig mengde infrastruktur er i faresonen. Havnivåstigning vil også føre med seg en kraftig økning i flomfrekvens. En havnivåstigning på eksempelvis 0,1 m vil føre til en tredobling av flomrisikoen mange steder. Allerede nå ser vi at flommene i Norge har økt i hyppighet de siste 50 årene.

Selv om mange land har forsterket målene sine under Parisavtalen de siste årene, er det ikke nok. Hvert tonn med utslipp øker konsekvensene for jordas økosystemer. Derfor vil utslippskuttene som gjennomføres i dag, være helt avgjørende for klodens og menneskenes framtid.

Tap av natur og naturmangfold

Naturen gir oss et mangfold av økosystemtjenester, det vi ofte også kaller for naturgoder. Velfungerende økosystemer med et mangfold av arter og naturtyper er nødvendige for at naturen fortsatt skal gi oss disse tjenestene, samtidig som naturen fortsatt kan være et viktig grunnlag for samfunnet, videre utvikling og verdiskaping. Ifølge naturpanelet, IPBES, påvirker menneskelig aktivitet naturen og naturmangfoldet i stor grad. Naturpanelet anslår at tre fjerdedeler av landjorda i vesentlig grad er påvirket av mennesker, og tilstanden i flere av økosystemene er i stadig forverring. Uten tiltak vil vi se et fortsatt akselererende globalt tap av arter. Endringer vi forårsaker i dag, vil ha konsekvenser for fremtiden til dagens unge og kommende generasjoner. Potensialet for alvorlige konsekvenser er stort, fordi menneskets påvirkning på naturen fortsetter å øke.

I Norge er situasjonen for natur på flere områder mer positiv enn i mange andre land, men også her er det utfordringer. Arealendringer i form av nedbygging, fragmentering, intensiv bruk og gjengroing er de viktigste påvirkningene som forårsaker at naturtyper og arter står i fare for å forsvinne – også i Norge. Arealendringer påvirker ni av ti truede arter i Norge. Dette omfatter blant annet utbygging og skogbruk, men også opphør av landbruksdrift og jordbruk. Nedbyggingen kjennetegnes ved at den skjer bit-for-bit og er spredt over hele landet. Samlet sett reduserer dette naturens evne til å gi oss grunnleggende bidrag som eksempelvis rent vann, ren luft og stabil tilgang til mat.

Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede arter, klimaendringer, forurensning og overhøsting. Klimaendringene forsterker også truslene mot naturen både på land og til havs. Klimaendringene påvirker allerede økosystemene våre negativt, og vil få økende negativ betydning fremover.

Naturen tar også opp klimagasser, for eksempel i myr, skog og tareskog. Robuste økosystemer kan bidra til å dempe effekten av klimaendringene, for eksempel i form av flomdemping eller vern mot erosjon. Klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landareal viser til at landbaserte tiltak for å restaurere og bevare viktige økosystemer kan medvirke til både økt karbonbinding og klimatilpasning, samtidig som viktig natur kan bli ivaretatt. Den raske temperaturøkningen får konsekvenser for naturen på land og i havet. En konsekvens er svekkede økosystemtjenester, slik som å binde og lagre karbon, som fører enda mer CO₂ i atmosfæren.

I desember 2022 ble verdens land enige om Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold – naturavtalen. Formålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av naturmangfold på land og til havs gjennom etablering av felles mål og tilhørende tiltak, som må gjennomføres raskt for å sikre at naturen skal kunne gjenopprettes til beste for menneskene og planeten. Naturavtalen har fire langsiktige hovedmål for 2050 og 23 handlingsrettede mål for 2030, som beskriver spesifikke handlinger eller tilnærminger som må settes i gang og gjennomføres for å nå 2050-målene.

Naturavtalen inneholder også mekanismer som skal bidra til en effektiv gjennomføring, og legger opp til at alle land skal legge frem oppdaterte nasjonale handlingsplaner for natur. Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold er Norges oppdaterte handlingsplan for natur.

Forurensning

Konsekvensene av forurensning, klimaendringer og tap av natur påvirker og forsterker hverandre. For eksempel kan forurensning føre til havforsuring og reduksjon av ozonlaget og påvirke jordens evne til å reflektere sollys (albedo-effekten). Klimaendringer kan påvirke frigjøring og spredning av miljøgifter, mens reduksjoner i luftforurensning også kan gi oppvarmende eller nedkjølende klimaeffekt, avhengig av type utslipp.

Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, og dårlig avfallshåndtering av for eksempel elektrisk og elektronisk avfall. Miljøgiftene brytes sakte ned i naturen og hoper seg opp i næringskjedene, og de kan ha alvorlige langtidseffekter. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er derfor grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene. Mye norsk verdiskaping, produksjon og velferd er også avhengig av et rent miljø.

Utslipp fra norske kilder er gjennom mange års innsats redusert betydelig. Imidlertid spres forurensning over lange avstander via luft og vann, og ved at produkter med helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer omsettes i et globalt marked. Reduksjon av forurensning krever derfor felles handling og arbeid gjennom de regionale og globale miljøavtalene. Som grunnlag for ytterligere handling er det behov for felles kunnskapsgrunnlag, noe det nye FN-panelet som ble etablert i 2025 om forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall, og å forebygge forurensning skal bidra til. Panelets arbeid skal danne grunnlag for ny politikk og regelverk. Sammen med klimapanelet og naturpanelet har nå de tre globale miljøkrisene hvert sitt kunnskapspanel.

Plastforurensning er også et økende globalt miljøproblem. Plast er nyttig i bruk, blant annet fordi den er så holdbar. Samtidig er det viktig å stanse tilførslene av plastavfall til miljøet og redusere forbruket av plast. Produksjonen og håndtering av plast fører til klimagassutslipp fra utvinning og transport av olje og gass, raffinering og produksjon av råstoff og produkt og avfallshåndtering. Plastprodukter inneholder også en rekke kjemikalier. Det finnes plastavfall og mikroplast i miljøet over hele jorden. Marine arter kan skades når de spiser plast eller setter seg fast i plastavfall som tau og fiskegarn. Plasten kan også brytes ned til mikroplast, som gjenfinnes i mange typer levende organismer og er for eksempel påvist i blod og morsmelk hos mennesker. Mikroplasten kan også bidra til å spre miljøgifter og fungere som en vektor for spredning av fremmede arter som kan forårsake sykdom. Opprydding av plastavfall er viktig for å redusere nedbrytingen av plast til mikroplast.

Mengden plastforurensning vil øke betraktelig både i Norge og globalt dersom vi ikke iverksetter tiltak. Norge har lenge jobbet for sterkere internasjonale forpliktelser for å redusere plastforurensning. I 2022 ble det enighet om å få på plass en rettslig bindende global avtale om å stanse plastforurensning. Det skal utvikles bestemmelser i avtalen knyttet til målsettinger, tiltak for bærekraftig produksjon og forbruk, inkludert produktdesign og bærekraftig avfallshåndtering. Avtalen skulle etter planen være ferdigforhandlet i 2024, men landene har fremdeles ikke kommet til enighet, og prosessen fortsetter derfor videre.

Miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer i produkter hindrer trygg materialgjenvinning, og gir lavere kvalitet på sekundære råvarer. Ved å fjerne slike stoffer fra kretsløpet kan mer sekundært råmateriale erstatte nytt, og redusere behovet for utvinning av jomfruelig råvare. Den sirkulære økonomien må utvikles innenfor disse rammene.

Utfordringer med å ivareta kulturmiljø

Det er utfordrende å ivareta kulturmiljø når klimaendringene fører til akutte hendelser som flom og skred, og i tillegg bidrar til nedbrytning, forfall og ødeleggelser som følge av økt temperatur og mer nedbør. Stigende havnivå, økte stormflonivå og kraftigere kysterosjon har negativ påvirkning på kulturmiljø langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen. Klimaendringene øker også risikoen for kjemisk nedbrytning av stein og metaller, og mekanisk nedbrytning på grunn av hyppigere fryse- og tineprosesser. Det får negative følger for blant annet middelalderruiner og bergkunst.

I tillegg til klimaendringene, kan arealbruksendringer legge press på kulturmiljø. For eksempel gjennom utbygging og fortetting i bymiljø, eller fraflytting i distriktene. Både langs kysten og i landbruksområdene er dette tydelige utfordringer. Langs kysten registreres det et betydelig tap og forfall for et stort antall kulturminner. Landbruksområder som går ut av bruk eller bygges ned, er en felles utfordring for næringen selv og kulturmiljøforvaltningen. Kulturhistorisk viktige elementer i kulturlandskapet kan komme i konflikt med behovet for rasjonell drift. Automatisk fredete kulturminner i jorda blir utsatt for stadig større påkjenninger fra tyngre maskiner og tiltak i jord- og skogbruk, noe som fører til at mange kulturminner går tapt.

Forebyggende tiltak, som jevnlig vedlikehold og god skjøtsel, er det som ivaretar kulturmiljø best over tid. Noen ganger er det likevel nødvendig med større istandsettingstiltak. For eksempel har det falt ned glassruter i vernebygget over Hamar domkirkeruin på Domkirkeodden på Hamar. Vernebygget bidrar til at domkirkeruinen aktiviseres i lokalmiljøet, men det har vært nødvendig å stenge bygget for å kunne utrede årsaken til at glassplatene løsner og faller ned. Departementet avventer en nærmere vurdering av tilstanden til vernebygget.

Kulturarven er utsatt også i kriser og krig. Som uttrykk og representant for et samfunns identitet, blir kulturarven bevisst brukt som mål og virkemiddel i terror, krig og konflikt. Det er vesentlig at kulturarven ivaretas i beredskapssystemet, også av hensyn til sivil motstandskraft. Regjeringen har de senere årene styrket det tverrsektorielle samarbeidet for sikring og beredskap for kulturarven.

Økende press på havmiljøet

Økende befolkning og økonomisk vekst globalt skaper stadig større behov for transport, mat, energi og andre ressurser fra havet. Målet om raske reduksjoner i klimagassutslippene forsterker dette behovet, blant annet når det gjelder satsing på produksjon av fornybar energi til havs, produksjon av sjømat med lave klimagassutslipp, og lagring av CO₂ under havbunnen. Dette betyr samtidig at verdens havområder, fra kyst til dyphav, er under økende press fra menneskelig aktivitet, både gjennom fiskerier, forurensning, inngrep i kystsonen, spredning av fremmede arter, og storskala fysiske, kjemiske og økologiske endringer som følge av utslipp av klimagasser og global oppvarming. Disse storskala endringene betyr at miljøforholdene og artenes utbredelse i ulike deler av norske havområder vil være i kontinuerlig endring. Blant annet vil eksisterende arter forflytte seg og nye arter vil komme til, og mange arter og økosystemer vil bli mer sårbare, også for påvirkning fra aktivitet i havområdene. Dette skaper usikkerhet om framtidige miljøforhold og ny dynamikk i grunnlaget for høsting og annen bruk av havområdene.

Kystområdene og havet utenfor er nært koblet sammen. De kystnære områdene spiller en viktig rolle for det marine miljøet i store deler av de norske havområdene. Arter vandrer i utstrakt grad mellom kyst og åpent hav. Mange fiskeslag har sine gyteområder i fjordene og langs kysten, mens beite- og oppvekstområdene er i åpne havområder. Tilsvarende vandrer mange sjøfugl og sjøpattedyr mellom åpent hav og kyst på næringssøk eller som del av en syklus der de utnytter ulike områder til ulike deler av året. Også når det gjelder påvirkning på miljøet fra menneskelig aktivitet er det tette sammenhenger mellom kyst og hav. Vannmassene er i kontinuerlig bevegelse og utveksles mellom fjorder, kystfarvann og åpne havområder. Det betyr at forurensning fra kilder på land kan tilføres og påvirke miljøet også i åpne havområder. Samtidig vil forurensning og avfall som fraktes med havstrømmene kunne havne i kystfarvann og fjorder. Det er behov for å styrke kunnskapen om sammenhengen mellom kyst og hav for å få en bedre forståelse av hvordan ulike arter og miljøtilstanden vil bli påvirket av menneskelig aktivitet i kombinasjon med klimaendringer.

Naturpanelets (IPBES) hovedrapport om naturens tilstand fra 2019 fremholder at arealendringer er den enkeltfaktoren som i størst grad medfører tap av naturmangfold globalt. Dette er ifølge Naturpanelet også en viktig påvirkningsfaktor i havområdene. Gjennom det globale Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold har landene også forpliktet seg til det globale målet om innen 2030 å: «Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og/eller effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres».

Miljøutfordringer i nord- og polarområdene

Raske klimaendringer og økt aktivitet gir økte miljøutfordringer og press på naturen i polarområdene. Klimaendringene er særlig raske langt nord, og i deler av Arktis skjer oppvarmingen 3-4 ganger raskere enn økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen. Oppvarmingen av Arktis fører allerede til mindre sjøis, smelting av snø og isbreer, tining av permafrost og endring i nedbørsmønstre. Dette har store og økende konsekvenser for arktiske arter og økosystemer, og påvirker også globale klima- og værmønstre. Nordområdene påvirkes i tillegg av havforsuring og forurensning, inkludert langtransporterte miljøgifter og marin forsøpling og mikroplast.

Antarktis spiller også en sentral rolle i de globale klimasystemene. Som i Arktis kan endringene påvirke værmønstre i resten av verden. Antarktis er særskilt viktig med tanke på smelting av innlandsisen, som kan føre til havnivåstigning av et omfang som kan få store globale konsekvenser. Også i Antarktis er det økende menneskelig aktivitet, og utfordringer knyttet til havforsuring, fiskerier og økende turisme.

På Svalbard er hovedutfordringen å sikre at Svalbards særegne villmarksnatur bevares i en tid hvor klimaendringene sammen med aktivitet og ferdsel legger press på villmarksområdene. For å nå miljømålene på Svalbard er det viktig å begrense påvirkningen også fra lokal aktivitet.

Klimaendringene kombinert med økt menneskelig aktivitet stiller de arktiske statene overfor store felles regionale utfordringer. Det grønne skiftet kan gi nye muligheter i nordområdene, men kan også føre til konflikter knyttet til bruk av natur og areal. For å håndtere disse utfordringene er det viktig med et solid felles kunnskapsgrunnlag og regionalt samarbeid for å finne gode tiltak og løsninger på klima- og miljøutfordringene.

For å håndtere utfordringene i nord- og polarområdene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer. Forskning, miljøovervåking og sammenstilling av kunnskap danner grunnlag for en god og kunnskapsbasert miljøforvaltning. Norsk polarforskning og miljøovervåking gir viktige bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget.

Omstilling til lavutslippssamfunnet

Det er et lovfestet mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det er nedfelt i klimaloven at klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 90–95 pst. sammenliknet med 1990. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer, og krever endringer i samfunnet. Konkurransekraft, trygghet, gode liv og trygge jobber i hele landet er viktig når Norge skal omstille seg til lavutslippssamfunnet.

Samtidig må vi bygge et samfunn som er robust mot klimaendringer. Det krever at vi tar vare på naturmangfoldet og styrker økosystemene. Klimatiltak, miljøhensyn og natur må sees i sammenheng – vekst og utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser.

Klimaomstillingen skjer i en kontekst der det totale ressursforbruket vårt allerede er høyt, noe som legger beslag på knappe ressurser som kraft, areal og biomasse. Det krever løsninger som reduserer bruken av disse ressursene. Det er behov for en overgang til en sirkulær økonomi hvor vi ikke sløser med ressurser og bruker energi mer effektivt. Regjeringen meldte derfor i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet at den vil prioritere løsninger som bygger opp under effektiv ressursbruk, fortsette å benytte rammeverket unngå, flytte, forbedre (UFF) i politikkutvikling og integrere sirkulær økonomi i tiltak og virkemidler. Bruk av UFF-rammeverket ved politikkutforming, i kombinasjon med det pågående arbeidet med sirkulær økonomi, vil samlet kunne bidra til å begrense ressursbruken og gi reduserte utslipp og mindre press på naturen.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever investeringer i fornybar energi, energieffektivisering, ny teknologi og sirkulære forretningsmodeller. Offentlige og private midler må styres mot løsninger som bidrar til et bærekraftig samfunn, og det må utvikles insentiver som fremmer grønne valg – både i næringslivet, offentlig sektor og hos forbrukerne.

Overgangen til et samfunn med minst mulig utslipp innebærer at gamle strukturer utfordres, og at nye løsninger må finnes. I en tid preget av geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet vil overgangen til et grønnere samfunn være krevende. Det vil koste i en overgangsperiode, og endringer kan også skape usikkerhet. Det er derfor viktig at omstillingen skjer på en rettferdig måte – der kostnadene fordeles og alle får mulighet til å bidra og finne sin plass i lavutslippssamfunnet. Klimaendringene er også i økende grad en selvstendig sikkerhetsutfordring og en trussel mot fred og stabilitet. I Europa er energiomstilling sikkerhetspolitikk. Å ta bedre vare på de ressursene vi allerede har, blant annet gjennom sirkulære løsninger, vil redusere utslipp, styrke forsyningssikkerheten og gjøre oss mindre avhengige av import i en urolig verden.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse de globale klima- og miljøutfordringene

Globalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringer. Klima- og miljødepartementet arbeider både bilateralt, regionalt i Europa og Norden, og globalt. Gjennom internasjonale forhandlinger bidrar Norge til at alle land setter seg felles mål for å redusere produksjonen og bruken av miljøgifter (Stockholm-konvensjonen og Minimata-konvensjonen), stanser og reverserer tapet av naturmangfold (Naturavtalen og FNs konvensjon om biologisk mangfold), håndterer klimaendringene og reduserer klimagassutslipp (Parisavtalen og klimakonvensjonen) og beskytter verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen). Internasjonale avtaler og rammeverk, slik som Parisavtalen og bærekraftsmålene, følges opp i Norge og bidrar til politikkutvikling nasjonalt. I 2025 skal landene melde inn nye nasjonalt fastsatte bidrag (utslippsmål) under Parisavtalen. Disse er mer ambisiøse enn tidligere, og skal samlet bidra til at Parisavtalens temperaturmål holdes innen rekkevidde. Norge har en ledende rolle i de pågående forhandlingene om en global plastavtale. I tillegg samarbeider Norge med utviklingsland for å kutte utslipp og fremme grønn omstilling gjennom Initiativet for globale utslippsreduksjoner (NIGU). I 2024 og 2025 har Norge også jobbet bredt med klima- og miljø i G20, hvor Norge har vært gjesteland.

Uten å redusere og reversere tap av verdens regnskoger, når vi verken målene i Parisavtalen, naturavtalen eller bærekraftsmålene. Skogene bidrar til et stabilt klima, til naturmangfold, og de utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker, spesielt urfolksgrupper. Det er krevende å gjennomføre en helhetlig arealpolitikk på tvers av sektorer og myndighetsnivåer som hindrer ødeleggelse av regnskogen. Utfordringen forsterkes av at globale markeder etterspør varer som fører til avskoging. Likevel har land som Brasil og Indonesia gjennom arealreformer, beskyttelse av skog og lovhåndhevelse redusert avskogingen betydelig. Klima- og skoginitiativet er Norges innsats for å bistå skoglandene, og for å redusere markedspresset på skogene.

De globale klima- og miljøutfordringene må også ses i sammenheng med internasjonal handel, investeringer og finanssektoren. Handel og investeringer kan øke presset på naturen og gi økte utslipp, men kan også bidra til å fremme mer bærekraftig produksjon og forbruk og sirkulære løsninger som reduserer ressursbruk. Handels- og investeringsavtaler setter, i likhet med klima- og miljøavtaler, rammer for nasjonal klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet arbeider derfor for at slike avtaler blir utformet slik at de fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn.

Europas grønne giv har satt grønn omstilling i sentrum for europeisk økonomi og politikkutvikling og ført til en betydelig skjerping av EUs klima- og miljøpolitikk. Norge er tett knyttet til EU på klima og miljø. En stor mengde nytt EU-regelverk vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring. Mye av dette er vesentlig mer ambisiøst og sektorovergripende enn regelverket som har vært innlemmet i EØS-avtalen så langt. Regelverket om karbongrensejustering av importerte varer (CBAM) er et av disse, og regjeringen har som mål at det skal innføres i Norge fra 2027.

Samtidig fortsetter politikkutviklingen i EU. Flere basisrettsakter følges nå opp med omfattende utfyllende regelverk, samtidig som det utvikles ny politikk innenfor rammen av den nye Europakommisjonens politiske program som kobler avkarbonisering og konkurransekraft og setter miljø i sammenheng med mål om økt samfunnsresiliens og reduserte sårbarheter. Kommisjonen la i februar 2025 frem en ren industriplan (Clean Industrial Deal), som skal styrke konkurranseevnen til europeisk industri samtidig som man akselererer omstillingen til lavutslippssamfunnet. Mye nytt regelverk er for tiden under utvikling innenfor rammene av planen, herunder ren industri, energi, sirkulær økonomi, kjemikalier, regelverksforenkling m.v. Videreutviklingen av EUs klimapolitikk for perioden etter 2030 står også på EUs dagsorden. Rask innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring av regelverk er viktig for Norges grønne omstilling.

I 2023 ble det etablert en grønn allianse mellom Norge og EU. Dette er et ikke-bindende rammeverk for forsterket samarbeid om den grønne omstillingen i Europa og internasjonalt, og utgjør et supplement til det forpliktende EØS-arbeidet.

2 Resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken

Klima- og miljøpolitikken er delt opp i seks resultatområder. Resultatområdene er etablert for å vise helheten i Klima- og miljødepartementets politikkområder.

På hvert resultatområde er det tilhørende nasjonale klima- og miljømål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på området, og indikatorer for hvert mål, som viser utviklingen over tid. Målene og utviklingen i indikatorene over tid er beskrevet på Miljøstatus.no.

Nedenfor følger en nærmere omtale av resultatområdene og de nasjonale målene.

2.1 Naturmangfold

Nasjonale mål:

• Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

• Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Naturen renser vann og luft, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonn, produserer mat, demper flommer, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og sørger for pollinering av planter. I tillegg medvirker naturen til opplevelser og verdiskaping. For at naturen skal fortsette å levere disse økosystemtjenestene, er det en forutsetning at tilstanden til økosystemene er god.

Fjell, skog, hav, elver og innsjøer, våtmark, kulturlandskap og åpent lavland er økosystemer i norsk natur. Tilstanden for fjell er ifølge Miljøstatus god, men utviklingen er negativ. I skog er tilstanden så vidt middels. Tilstanden i hav er god og har en positiv utvikling, men havområdene i Nordsjøen og Skagerrak er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, og situasjonen for livet i Oslofjorden er svært alvorlig og under sterkt press. Tilstanden for kyst er middels, med en stabil utvikling. Tilstanden for elver og innsjøer er middels med nøytral utvikling, mens våtmark samt kulturlandskap og åpent lavland begge har middels tilstand med negativ utvikling.

Artene er byggesteinene i naturen, og ivaretagelse av et mangfold av arter er avgjørende for å opprettholde robuste og velfungerende økosystemer. Arter har også en egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for mennesket. Tilstanden for truede og nær truede arter og naturtyper er ifølge Miljøstatus sprikende, men generelt ikke god nok til å nå det nasjonale målet for arter og naturtyper. Ifølge Norsk rødliste for naturtyper (2018) er nesten halvparten av de vurderte naturtypene truet eller nær truet. Ny rødliste for naturtyper kommer i november 2025. Ifølge Norsk rødliste for arter (2021) er 18 pst. av de vurderte artene truet eller nær truet. 107 arter er klassifisert som regionalt utdødde, i tillegg til 40 arter som klassifiseres som «trolig utdødd»

Å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, innebærer å ta vare på områder som representerer variasjonsbredden i norsk natur. Dette er viktig for å opprettholde økosystemene på lang sikt. Tilstanden i naturen er avhengig av de ulike økosystemene, artene og deres samspill, og det er et mål at kommende generasjoner skal kunne oppleve denne rike variasjonsbredden og lære av den. De vernede naturområdene ivaretas blant annet gjennom ulike tiltak for å opprettholde eller bedre tilstanden til verneverdiene. Regjeringen er opptatt av å ivareta naturmangfoldet gjennom en bærekraftig forvaltning som inkluderer både fortsatt bærekraftig bruk og bevaring. Utviklingen er positiv, og målet om bevaring kan nås, men progresjonen for vern av skog, hav og kyst er fortsatt lav. I dag er omtrent 25,7 pst. av Norges landareal vernet, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Dette utgjør ca. 17,7 pst. av fastlandet og 69,1 pst. av landarealet på Svalbard og Jan Mayen. Det er stor variasjon i fordeling av vern mellom hovedøkosystemene på fastlandet. Omtrent 35 pst. av fjellarealene over 900 meter over havet er vernet, mens 5,4 pst. av skogen er vernet. Omtrent 4,2 pst. av havområdene under norsk jurisdiksjon er vernet, herunder om lag 4,6 pst. av hav og kystvann innenfor 12 nautiske mil (territorialfarvannet) ved fastlands-Norge.

2.2 Kulturmiljø

Nasjonale mål:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Kulturmiljø viser et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder og bidrar til å dokumentere og forstå den historiske utviklingen. Kulturmiljø er en samlebetegnelse som dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap», og brukes når feltet omtales som helhet. Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, og tydeliggjør tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken. Begrepet ble innført og tatt i bruk i forbindelse med Stortingets tilslutning til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, og nye nasjonale mål på kulturmiljøfeltet.

De nasjonale målene på kulturmiljøfeltet understreker betydningen av å legge til rette for engasjement, bærekraft og mangfold. Mange i Norge er opptatt av kulturmiljø, både gjennom generell interesse og aktivt engasjement. 47 prosent av befolkningen oppgir at de er svært eller ganske interessert i kulturminner og kulturmiljøer. Om lag 20 pst. deltar aktivt og engasjerer seg for å bevare kulturminner og kulturmiljøer på ulike måter. Dette er tall som viser en markant økning fra 2024.

Kulturmiljøarbeid i kommuner og fylkeskommuner bidrar til en bærekraftig utvikling og bruk av kulturmiljø, men ifølge Miljøstatus er pengebruken på kulturmiljøfeltet synkende i forhold til andre utgifter. Andelen kommuner som har tilknyttet seg kulturmiljøfaglig kompetanse har holdt seg stabil i flere år.

Kulturmiljø fra ulike tidsepoker og ulike deler av landet blir tatt vare på, og andelen kulturmiljø med god tilstand øker. Samtidig er det fortsatt behov for å bevare et større mangfold av kulturmiljø, særlig knyttet til etnisitet, sosial klasse og næring. Et rikt og variert historisk innhold er med på å gi områder særpreg og gjøre dem attraktive.

2.3 Friluftsliv

Nasjonale mål:

• Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

• Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Friluftsliv er en del av vår nasjonale identitet og en viktig del av livet til mange nordmenn. De nasjonale målene om friluftsliv er forankret i Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kjelde til helse og livskvalitet. Det er en lovfestet rett å kunne ferdes fritt og oppholde seg i naturen, og dette skal være gratis. Dette er forankret i friluftsloven av 1957 gjennom allemannsretten. Det er samtidig viktig å gi befolkningen kunnskap om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen.

Ifølge Miljøstatus er andelen som utøver friluftsliv høy, og utviklingen er stabil. Studier som NINA har gjennomført viser likevel en nedgang i barns lek og opphold i natur. Skal en stor del av befolkningen utøve friluftsliv jevnlig, er det avgjørende med attraktive naturområder i nærheten av der folk bor. Tilgangen til turterreng i nærmiljøet er fortsatt mangelfull. Ifølge Miljøstatus har knapt halvparten av innbyggerne i tettsteder i Norge trygg tilgang til nærturterreng. Tilgangen er lavest i byene og de store tettstedene. Trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal har hatt en svak positiv utvikling siden 2011, men om lag halvparten av skolene og barnehagene mangler trygg tilgang til nærturterreng. Tilgjengeligheten til strandsonen langs kysten varierer betydelig, men er dårligst rundt Oslofjorden. I Indre Oslofjord er under 30 prosent av strandsonen tilgjengelig for allmennheten.

2.4 Forurensning

Nasjonale mål:

• Forurensning skal ikke skade helse og miljø.

• Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

• Utviklingen av mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

• Materialgjenvinningen av avfall skal øke.

• Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.

• Å sikre trygg luft.

• Støyplager skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999. Antall personer som er utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, skal reduseres med 30 pst. innen 2020 sammenliknet med 2005.

Alle har rett til et miljø som trygger helse og velferd, og til en natur der mangfoldet og produksjonsevnene blir tatt vare på. Norge har ambisiøse mål om å redusere forurensning. Det overordnede målet innebærer at forurensning ikke skal skade helse og miljø. Det er også fastsatt mer spesifikke mål for områder som har særlig oppmerksomhet.

Mennesker og miljøet utsettes fortsatt for miljøgifter, hormonforstyrrende stoffer og andre farlige kjemikalier fra ulike kilder. Strenge krav har gjort at bruk av og utslipp fra produkter, landbasert industri og olje- og gassvirksomhet er kraftig redusert i Norge og nivåene i miljøet går ned. Miljøgifter som PCB, DDT, bromerte og klorerte flammehemmere og fluorstoffer (PFAS-er) finnes likevel fortsatt i norsk natur, i dyr langt opp i næringskjeden, i mennesker og i mat og drikkevann. Det samme gjelder flere stoffer som er ført opp på den norske prioritetslista i nyere tid, og som foreløpig ikke er tilstrekkelig regulert.

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn går fremover. I 2024 det blitt gjennomført undersøkelser, prosjektarbeid, tiltaksplanlegging, tiltak og etterovervåking av tiltak i forurenset sjøbunn og forurenset grunn.

Arbeidet med opprydding i forurenset grunn fortsetter også ved behov. Dette gjelder blant annet opprydding av PFAS-forurenset grunn ved norske flyplasser, som gjennomføres av Avinor og Forsvarsbygg etter pålegg fra miljøvernmyndighetene.

Utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen og organisk materiale kan føre til økt algeoppblomstring og overgjødsling, og dermed medføre dårlig vannkvalitet og at livet i vannet dør. I kystområdene er de største kildene til tilførsel av næringssalter avrenning fra jordbruk, utslipp fra kommunale avløp og fiskeoppdrett og gjennom naturlig avrenning, mens de største utslippskildene er jordbruk og kommunalt avløp langs Skagerrakkysten, og fiskeoppdrett langs de andre kyststrekningene.

For petroleumsvirksomheten er det et mål at utslipp til sjø av de mest miljøfarlige tilsatte kjemikaliene skal stanses, og at utslipp av prioriterte miljøgifter som finnes naturlig, skal stanses eller minimeres. For olje og andre stoffer, er målet ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan gi miljøskade. Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten er gjengitt i sin helhet i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet og gjelder for hele norsk sokkel.

For farlig avfall er det et mål at det behandles forsvarlig, for å hindre forurensning og spredning av farlige stoffer til miljøet. I dag blir nesten alt farlig avfall levert til godkjent behandling eller gjenvunnet.

Gjennom Montrealprotokollen forplikter medlemslandene seg til å fase ut bruken av gasser som er skadelige for ozonlaget. Bruken av stoffene er på verdensbasis redusert med over 98 pst., og overvåkingsresultater viser nå at ozonlaget er i ferd med å bli tykkere. Norge oppfyller forpliktelsene i Montrealprotokollen.

Internasjonale avtaler har redusert tilførslene av langtransportert luftforurensning siden 1980. Likevel vil vannforsuring fortsatt være et problem i store deler av Norge i flere tiår framover uten ytterligere utslippsreduksjoner. Nasjonalt har Norge redusert de samlede årlige utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksid, flyktige organiske forbindelser, ammoniakk og små helseskadelige partikler (PM_2,5) i tråd med de internasjonale forpliktelsene i Göteborgprotokollen.

Plastforurensning er et økende problem i Norge og verden, og vi får stadig mer kunnskap om hvilke alvorlige konsekvenser dette kan ha for mennesker, dyr og natur. I Norge arbeider vi med å øke kunnskapen om kilder til og spredningsveier for plastforurensning. Det iverksettes tiltak regionalt og nasjonalt for å redusere mengden plast som havner i naturen, for eksempel forbud mot enkelte engangsartikler i plast. Siden plastforsøpling og -forurensning spres på tvers av landegrenser, arbeider vi også med å få på plass en internasjonal avtale med tiltak i hele plastens livsløp.

De nasjonale miljømålene for avfall er at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at materialgjenvinningen av avfall skal øke. Fra 2014 var trenden at avfallsmengdene enten har vokst i takt med økonomien eller raskere fra år til år, med en foreløpig topp i 2019. Fra 2019 har trenden snudd. Brutto nasjonalproduktet økte med litt over 6,2 pst. fra 2019 til 2023, mens avfallsmengdene gikk ned med 9,3 pst. i samme tidsperiode. Fra 2019 til 2023 var det en svak økning i materialgjenvinning av ordinært avfall, som i 2023 lå på 45,7 pst. For husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet har EU/EØS bindende mål for materialgjenvinning og forberedelse til ombruk på hhv. 55 pst. i 2025, 60 pst. i 2030 og 65 pst. i 2035. Norge rapporterte for 2023 42,9 pst. (når tap i gjenvinningsprosessen er trukket fra).

Radioaktiv forurensning har et eget mål for å tydelig få fram bredden i arbeidet på området. Det er generelt lite radioaktiv forurensning i Norge. Fremdeles er nedfallet etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 en viktig kilde til radioaktiv forurensning i norsk natur.

Det nasjonale miljømålet for lokal luftkvalitet er i 2025 justert til «Å sikre trygg luft». Målet innebærer at nivåene av luftforurensning skal være så lave at helseskader unngås, og vegetasjon og økosystemer beskyttes. Luftforurensning, som nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀), kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare. Utslipp fra veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Selv om nivåene av luftforurensning har gått ned siden 1990 er det fortsatt problemer med for høye nivåer av luftforurensning noen steder og til enkelte tider.

Vi får stadig bedre kunnskap om helseeffektene av luftforurensning både ved eksponering over tid, og i kortere perioder. Luftkvalitetskriteriene som utgis av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, er basert på oppdatert kunnskap og viser hvilke nivåer av luftforurensning som blir vurdert som trygg for de fleste i befolkningen. I løpet av ett år anbefales det ikke at gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv (PM₁₀) overskrider 15 µg/m³, fint svevestøv (PM_2,5) overskrider 5 µg/m³ og nitrogendioksid (NO₂) overskrider 10 µg/m³. Lokale luftkvalitetsmålinger i 2024 viser at luftkvalitetskriteriene for svevestøv ble overskredet i 12 kommuner, fint svevestøv i 19 kommuner og nitrogendioksid i 18 kommuner.

Støy er forurensning etter forurensningsloven og er det forurensningsproblemet som rammer flest. Vi har over tid hatt nasjonale mål for reduksjon av støyplager, men i dag når ikke Norge de fastsatte målene. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet leverte i 2024 forslag til nye nasjonale mål og indikatorer for støy. Regjeringen jobber med oppfølgingen av rapporten. Forebyggende tiltak og god arealplanlegging er de viktigste verktøyene vi har. Oppdatert støyretningslinje T-1442/2021 og veiledning ble publisert i juni 2021. Denne oppdaterte retningslinja har mer fokus enn tidligere på å hindre plager og sikre god bokvalitet. I tillegg bidrar Miljødirektoratet med blant annet veiledning til både kommuner og myndigheter for å bidra til at retningslinjen blir tatt i bruk i større grad enn i dag.

2.5 Klima

Nasjonale mål:

• Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.

• Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 70-75 pst. i 2035 sammenlignet med nivået i 1990.

• Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

• Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030.

• Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling

• Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Resultatområdet klima omfatter arbeidet med å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser, internasjonal klimafinansiering og klimatilpasning.

Nedenfor finnes en kort omtale av de nasjonale målene. Nærmere omtale av mål og politikk for å nå de lovfestede klimamålene finnes i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Norges klimamål under Parisavtalen for 2030

Den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Regjeringen ratifiserte Parisavtalen i juni 2016, i tråd med Stortingets samtykke (Prop. 115 S (2015–2016)). Norge har meldt inn to klimamål under Parisavtalen for henholdsvis 2030 og 2035.

Lov om klimamål (klimaloven) lovfester klimamålene for 2030 og 2035, samt målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen rapporterer om arbeidet med å nå klimamålene for 2030, 2035 og 2050 i rapporteringen til Stortinget etter klimaloven, se det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus- og plan. Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen ble forsterket i november 2022. Regjeringen fremmet i april 2023 en proposisjon til Stortinget (Prop. 107 L (2022–2023)) for å oppdatere lovteksten i tråd med det økte målet for 2030, og lovteksten ble oppdatert i tråd med det forsterkede målet i desember 2023.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet kan oppfylles i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. EU meldte i desember 2020 inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. EUs forsterkede mål er å redusere netto utslipp med minst 55 pst. innen 2030. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og arbeider ut ifra at 2030-målet under Parisavtalen skal oppfylles i samarbeid med EU. Dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 prosent utslippsreduksjoner, kan klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EØS) brukes til å dekke det som mangler for å oppfylle klimamålet for 2030. Se også omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) i programkategori 12.70.

For å nå sitt forsterkede klimamål for 2030, har EU blant annet vedtatt endringer i klimakvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket. Endringene må gjøres gjeldende for Island og Norge dersom vi skal kunne bruke EU-regelverket til å sikre at vi når våre klimamål. Endringene for å forsterke klimakvotesystemet ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Island og Norge er fremdeles i dialog med EU om vilkårene for videre deltagelse i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket. Innlemmelse av endringene i EU-regelverket i EØS-avtalen forutsetter samtykke fra Stortinget. For nærmere omtale av regelverkene og status for måloppnåelse, se Regjeringens klimastatus og -plan.

Norges klimamål under Parisavtalen for 2035

I henhold til Parisavtalen skal alle land i 2025 melde inn nye klimamål for perioden etter 2030. Norge meldte inn sitt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen til FN i juni 2025. Norges klimamål for 2035 er å redusere utslippene av klimagasser med minst 70-75 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990.

Regjeringen fremmet i april 2025 en proposisjon til Stortinget (Prop. 129 L (2024–2025)) for å få tilslutning til Norges nye klimamål for 2035. I juni 2025 ble klimamålet vedtatt av Stortinget og lovteksten oppdatert i tråd med det nye målet for 2035. Stortinget fattet også to andre vedtak i behandlingen av nytt klimamål.

For det første, vedtok Stortinget følgende (vedtak 991): «Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.» Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen planlegger for at klimamålet for 2035 skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU, i tråd med Stortingets vedtak.

For det andre, vedtok Stortinget følgende (vedtak 992): «Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.» EUs nye klimamål under Parisavtalen er per oktober 2025 ikke klart. Regjeringen vil følge opp på egnet måte etter at EUs nye klimamål foreligger. EU-kommisjonen har foreslått at EUs klimalov oppdateres med et mål om å redusere netto utslipp i 2040 med 90 prosent sammenlignet med 1990. Det er ventet at EU vil melde inn et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen høsten 2025. EUs klimamål for 2040 og EUs nye klimamål under Parisavtalen er per oktober 2025 under behandling.

Norges lovfestede klimamål for 2050

Norge har også lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Formålet med å lovfeste målet om lavutslippssamfunnet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn der klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming. Videre er det lovfestet at utslippene skal reduseres med i størrelsesorden 90 til 95 pst. fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av om klimamålet for 2050 er nådd, skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Parisavtalen sier at alle land bør søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser, i lys av de langsiktige målsettingene i Parisavtalen. Norge la høsten 2019 fram en lavutslippsstrategi for 2050 (se Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon 2019–2020, vedlegg I). En oppfølging av lavutslippsstrategien var å sette ned et utvalg om veier til lavutslippssamfunnet i 2050, og i august 2021 ble det satt ned et slikt offentlig utvalg. Klimautvalget 2050 leverte utredningen sin 27. oktober 2023. I april 2025 la regjeringen fram Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Her legger regjeringen rammene for klimapolitikken mot 2035, på vei mot lavutslippssamfunnet. I meldingen omtales regjeringens politikk for å redusere klimagassutslipp i hele økonomien.

Norges mål om klimanøytralitet fra og med 2030

Stortinget har vedtatt at Norge fra og med 1. januar 2030 skal være klimanøytralt, jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen. Det innebærer at Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende årlig resterende norske utslipp fra 2030. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om klimanøytralitet.

Norge bidrar til globale utslippsreduksjoner gjennom samarbeid med andre land under Parisavtalens artikkel 6. Innsatsen skjer gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) og kommer i tillegg til bevilgninger til klima over det norske bistandsbudsjettet. Se også nærmere omtale av Initiativ for globale utslippsreduksjoner i programkategori 12.70.

Utslippsreduksjoner som Norge betaler for under Parisavtalens artikkel 6 kan bidra til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030. Stortingets mål om klimanøytralitet fra og med 2030 er ikke en del av Norges innmeldte bidrag til Parisavtalen, men vil bidra til at Parisavtalens temperaturmål kan nås. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan klimanøytralitetsmålet skal innrettes når vi har mer informasjon om utslippsutviklingen, hvordan markedet for artikkel 6-kvoter vil utvikle seg etter 2030 mv.Utslippsreduksjoner oppnådd gjennom artikkel 6-samarbeid kan også benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen, i en situasjon hvor EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjon.

Norges innsats for å bevare tropisk skog i utviklingsland

Norge bidrar til storskala utslippsreduksjoner gjennom innsatsen for å bevare tropisk skog i utviklingsland. Innsatsen skjer gjennom Klima- og skoginitiativet, som er en del av norsk offentlig bistand. Klima- og skoginitiativet er et resultat av klimaforliket i 2008, og ble opprettholdt i forliket i 2012. Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid ble det vedtatt at initiativet skal opprettholdes på et høyt nivå frem til 2030. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, ble det vedtatt at klima- og skoginitiativet forlenges til 2035. Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste internasjonale klima- og natursatsing. Det neste tiåret er kritisk for regnskogen. De tropiske skoglandene må gjennomføre politikk som håndterer presset på skogen, og Norge vil fortsette å være en strategisk og troverdig samarbeidspartner for å bevare regnskog. Klima- og skoginitiativet har som mål å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Initiativet har inngått partnerskap med en rekke sentrale skogland konsentrert rundt de tre store regnskogbassengene i verden: Amazonas, Kongobassenget/Sentral-Afrika og Indonesia.

Samarbeid under Klima- og skoginitiativet og annen internasjonal innsats er nærmere omtalt i del II, programkategori 12.70.

Klimatilpasning

Klimaet endrer seg allerede, og endringene påvirker både natur og samfunn. Både samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Regjeringen la i 2023 frem Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen inneholder tiltak i mange sektorer og følges opp i ulike sektorer og av ulike departementer. Blant annet la regjeringen fram Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred i 2024. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en klimasårbarhetsanalyse som skal gi bedre oversikt over risiko og sårbarhet for Norge. Regjeringen har også oppnevnt et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer.

Tiltak for klimatilpasning, utslippsreduksjoner og natur må sees i sammenheng. Robuste og sunne økosystemer kan for eksempel bidra til temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon. Regjeringen la i 2024 fram Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold for å følge opp den nye internasjonale naturavtalen. Klimatilpasning er blant de sentrale tema i naturmeldingen.

Kapittel 4 i Regjeringens klimastatus og -plan inneholder en mer utfyllende omtale av status på klimatilpasningsarbeidet.

Avgjørelser i klimasaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Rettsutvikling på menneskerettighetsfeltet har satt fokus på hvordan landene i Europa har innrettet sine klimastyringssystemer, og i hvilken grad disse systemene er forankret i nasjonal lovgivning. Rettsutviklingen ble i 2024 tydeliggjort i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sin dom av 9. april i klagesaken KlimaSeniorinnen med flere mot Sveits (heretter omtalt som «klimadommen»). EMD konstaterte i den saken at Sveits hadde brutt menneskerettighetene.

EMD slo fast at det utfra den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv kan utledes en plikt for nasjonale myndigheter til å beskytte borgerne mot alvorlige skadevirkninger som følge av global oppvarming. En hovedforpliktelse for nasjonale myndigheter i denne sammenhengen er å vedta, og effektivt anvende, et rettslig rammeverk med bindende mål og krav om å gjennomføre tiltak for vesentlig og progressiv reduksjon av klimagassutslipp med sikte på («with a view to») å «in principle» nå målet om klimanøytralitet innen de neste tre tiårene.

EMD kom til at Sveits ikke hadde overholdt plikten etter EMK artikkel 8, blant annet fordi Sveits ikke hadde etablert et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å hindre negative konsekvenser av klimaendringer.

Norge er forpliktet av EMK, og EMDs praksis er en sentral rettskilde ved tolkningen av konvensjonen. Derfor er føringene som gis i de sakene som gjelder andre stater, også relevante for Norge. Regjeringen har analysert EMDs avgjørelse i klimaklagesaken mot Sveits og eventuelle implikasjoner for Norge. Regjeringens vurdering er at den norske klimaloven danner et rettslig rammeverk med bindende mål og krav, som legger til rette for vesentlig og progressiv reduksjon av klimagassutslipp for å nå de lovfestede klimamålene. I klimameldingen (Meld. St. 25 (2024–2025)) ble det varslet at regjeringen likevel ønsker å videreutvikle og forsterke det norske klimarettslige rammeverket på enkelte områder i lys av den internasjonale rettsutviklingen på menneskerettighetsfeltet, som klimadommen er uttrykk for. Regjeringen har derfor sendt på høring et forslag om enkelte tillegg i klimaloven. Formålet er å tydeliggjøre at kravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 er fulgt opp og ivaretatt i den norske klimalovgivningen, med fokus på momentene som ble vektlagt av EMD i klimadommen.

2.6 Polarområdene

Nasjonale mål:

• Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal opprettholdes.

• Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet.

• De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

• Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres.

Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er en av de lange linjene i svalbardpolitikken, og har vært ett av de overordnete målene siden de første gang ble formulert i St.meld. nr. 40 (1985–86) Svalbard. Svalbard har et internasjonalt viktig og verdifullt natur- og kulturmiljø som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Dette er understreket i de fire siste stortingsmeldingene om Svalbard, og gjennom Stortingets behandling av disse meldingene. De spesifikke miljømålene for Svalbard fremgår av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Villmarksnaturen på Svalbard er godt bevart. Med unntak av områdene rundt lokalsamfunnene og gruveområdene, fremstår Svalbard som et stort sammenhengende villmarksområde. Aktivitet og ferdsel i og utenfor planområdene utfordrer de nasjonale målene, og fra 2025 gjelder nye bestemmelser i svalbardmiljøloven med forskrifter. Det er blant annet fastsatt bestemte ilandstigningslokaliteter for reiselivet i verneområdene utenfor Isfjorden, avstandskrav til isbjørn og forbud mot bruk av droner ved fuglefjell.

Fremmede arter er en trussel mot naturmangfoldet på Svalbard. Flere nye arter er observert, dels som følge av klimaendringer og dels som følge av introduksjon av fremmede arter.

Langtransporterte miljøgifter er fortsatt en utfordring i Arktis. På Svalbard er PFAS spesielt aktuelt, i tillegg til lokale kilder til forurensning.

Klimaendringene på Svalbard og slitasje som følge av økt ferdsel har store konsekvenser for kulturmiljø. Mange av kulturminnene ligger ved kysten. Mindre sjøis, mer erosjon, fuktigere klima og tinende permafrost innebærer at flere kulturminner står i fare for å gå tapt.

For å håndtere de regionale klima- og miljøutfordringene i nord er det avgjørende med et fungerende regionalt miljøsamarbeid i Arktis. Dette er spesielt viktig for å sikre et felles internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene, og forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser. Arktisk råds arbeid innen klima og miljø gir viktige bidrag til økt forståelse og innsats internasjonalt. Til møtet i Arktisk råd i mai 2025 ble det lansert flere nye rapporter, blant annet en rapport fra arbeidsgruppa Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) med oppdatert klimastatus for Arktis.

Et av de overordnete målene for norsk antarktispolitikk er at Norge skal være en pådriver for å verne om miljøet og sikre området som et referanseområde for forskning. Dette går fram av Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis. Norge bidrar aktivt i Antarktistraktatsamarbeidet for å oppfylle dette målet. Norges forskning i Antarktis har høy kvalitet og stor internasjonal verdi. Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er plattformen for norsk tilstedeværelse, forskning og miljøovervåking i Antarktis, i tillegg til FF Kronprins Haakon til sjøs. Norsk antarktisforskning bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling som er sentral i arbeidet med å løse globale utfordringer knyttet til klima og miljø. Den nåværende infrastrukturen ved Trollstasjonen nærmer seg slutten på sin levetid, og Statsbygg er i gang med å gjennomføre et forprosjekt for en omfattende oppgradering av stasjonen.

3 Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2026

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag har en utgiftsramme på 27 019,475 mill. kroner i 2026, mot 28 305,444 mill. kroner i 2025.

Utgiftene under Klima- og miljødepartementet alene gir ikke et fullstendig uttrykk for regjeringens samlede politiske prioriteringer av klima og miljø. Klimapolititikken er sektorovergripende. Viktige klimapolitiske satsinger ligger også under budsjettene til andre departementer. I tillegg blir mye av klima- og miljøpolitikken ført ved hjelp av skatter, avgifter, reguleringer og anskaffelser. Regjeringens klimastyringssystem skal systematisere arbeidet til regjeringen for å nå klimamålene og legge til rette for at disse kan bli nådd.

Klimapolitikken blir blant annet utviklet i meldinger til Stortinget og Regjeringens årlige klimastatus og -plan («Grønn bok»). I Grønn bok legger regjeringen fram status for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og hvilke planer regjeringen har for å nå målene. Rapporteringen og framdriften i klimapolitikken blir på denne måten godt tilgjengelig for allmennheten.

Regjeringen har som visjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2024 inneholder flere tiltak og virkemidler, se nærmere omtale i del II, programkategori 12.20.

Ekspertgruppen som skulle se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi, leverte sin rapport med 79 anbefalinger i mai 2025. Rapporten har vært på høring høsten 2025, og regjeringen vil vurdere anbefalingene og høringsinnspill i den videre satsingen på sirkulær økonomi. Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi er etablert med hovedmål: I 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser og starter opp høsten 2025.

Det er også nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringer. Ekspertutvalget skal skaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Det skal også finne områder hvor potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, sammenlignet med kostnadene ved tiltakene. Ekspertutvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.

Europas sektorovergripende grønne giv er den mest ambisiøse grønne vekststrategien gjennom tidene. Det er vesentlig for Norges grønne omstilling at relevante deler av EUs skjerpede klima- og miljøregelverk innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Det er i Norges interesse å begrense EØS-etterslepet. Samtidig videreutvikles EUs klima- og miljøpolitikk innenfor rammen av den nye Europakommisjonens overordnede prioriteringer knyttet til innovasjon, avkarbonisering og konkurransekraft, og begrensing av Europas avhengigheter og styrket sikkerhet.

Neste syklus med kunnskapsrapporter fra FNs klimapanel skal etter planen legges fram i 2028. For at Norge skal bidra med simuleringer til FNs klimapanel og nedskalere globale modeller til lokale forhold i neste rapporteringssyklus, må en norsk klimamodell oppgraderes og videreutvikles slik at den er i stand til å inkludere nye beregningsmetoder basert på oppdatert klimakunnskap.

Enova er et viktig klima- og energivirkemiddel. Gjennom å støtte opp om utvikling og utbredelse av nye klima- og energiløsninger bidrar Enova til utslippsreduksjoner og en effektiv energiomstilling. Regjeringen har inngått en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028. Enovas formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Styringsavtalen legger særlig til rette for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen frem mot 2030. Videre skal Enova bidra til en effektiv energiomstilling som støtter opp om mål og satsinger i klima- og energipolitikken, og til innovasjon innenfor klima- og energiløsninger.

Regjeringen har utviklet klimapartnerskap som en arena for samarbeid og dialog, med formål om å øke farten på utslippskutt og omstilling i næringslivet. Med utgangspunkt i intensjonsavtalen om klimapartnerskap som regjeringen inngikk med partene i arbeidslivet i januar 2023, har regjeringen inngått klimapartnerskap med tre prioriterte næringer: maritim sektor, bygg, anlegg og eiendom (BAE) og prosessindustrien.

Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtprogrammet, for å få en raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband. I 2026 forslås det at tilskuddordningen får en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke satsene for tilskuddsordningen for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter med 8 mill. kroner, som tilsvarer en økning på rundt 13 prosent. Tilskuddsordningen ble innført i 2017, men satsene har ikke blitt justert siden. Økte satser vil gjelde for kommuner/interkommunale avfallsselskap og private avfallsaktører. Flere mottaks- og behandlingsanlegg har meldt om utfordringer knyttet til lønnsomheten ved å ta imot fritidsbåter. Økningen i satsene for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter er derfor et viktig bidrag for å sikre at kasserte fritidsbåter ikke havner på avveie og blir et miljøproblem.

Klima- og skoginitiativet er regjeringens viktigste internasjonale klima- og natursatsing. Sentrale skogland som Brasil, Indonesia og Colombia har de siste årene gjennom ulike reformer redusert avskoging betydelig. Norge har vært en viktig støttespiller i dette arbeidet. I tråd med føringene fra Regjeringen og Stortinget er det inngått partnerskapsavtaler med en rekke skogland som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, og samtidig støtter bevaring av naturmangfold og bærekraftig utvikling. I 2026 legger regjeringen opp til at Norge betaler for utslippsreduksjoner i bilaterale partnerskap så vel som gjennom LEAF-koalisjonen, der Norge legger til rette for privat finansiering fra det frivillige karbonmarkedet.

Gjennom Initiativet for globale utslippsreduksjoner (NIGU) bidrar Norge til utslippskutt og grønn omstilling i utviklingsland. Arbeidet skjer gjennom Parisavtalens artikkel 6 som legger til rette for at land kan samarbeide for å oppfylle klimamål. Norge støtter utslippskutt både på prosjektnivå, for eksempel gjennom støtte til en solcellepark, og på sektor- eller politikknivå, for eksempel gjennom innføring av en karbonpris. Utslippene som kuttes gjennom finansiering fra NIGU kan omsettes i form av klimakvoter som kan bidra til å gjøre Norge klimanøytralt fra og med 2030 (jf. Innst. 407 S (2015–2016)) og oppfyllelse av Norges klimamål under Parisavtalen. Initiativet er en del av Norges internasjonale innsats for den grønne omstillingen globalt og skal bidra til varige utslippsreduksjoner i utviklingsland. Behovet for utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 for å oppfylle Norges 2030-mål er usikkert. Regjeringen foreslår derfor i Klima- og miljødepartements Prop. 1S (2025-2026), som et risikoreduserende tiltak, at Klima- og miljødepartementet arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsreduksjoner fram til 2030 utenfor EU/EØS. Det er stor usikkerhet om det endelige behovet, som både kan bli lavere og høyere enn dette. Dette innebærer et behov for å øke eksisterende fullmakt til 15 milliarder kroner.Etter oppgjøret av Kyotoprotokollen har Norge om lag 30 millioner klimakvoter som fortsatt står i vårt nasjonale EU-register. Regjeringen har besluttet at disse klimakvotene skal slettes og bidra til overoppfyllelse av Norges forpliktelse under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013–2020) med åtte pst. Med dette har Norge bidratt til å utløse viktige investeringer i grønn omstilling og utslippsreduksjoner i utviklingsland.

For å følge opp naturavtalen i Norge la regjeringen høsten 2024 fram Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen). Her viser regjeringen hva vi allerede gjør for naturen, og hvordan vi skal bidra til å nå de globale målene i naturavtalen, blant annet gjennom 23 nasjonale bidrag. I tråd med naturavtalens gjennomføringsmekanisme, skal Norge levere nasjonal rapport til FNs konvensjon om biologisk mangfold om fremgangen mot de globale målene i 2026.

Handlingsplanen ligger til grunn for arbeidet med å ta vare på norsk natur. I handlingsplanen legger regjeringen fram viktige grep for en mer kraftfull naturpolitikk. En helhetlig forvaltning av økosystemene er det viktigste prinsippet i forvaltningen av norsk natur, og er nødvendig for å nå ulike samfunnsmål og for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. Fremover vil regjeringen hvert fjerde år legge frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold, gjennom blant annet å bygge på de etablerte prosessene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap.

En bærekraftig arealforvaltning er nødvendig for å nå klima- og miljømålene. I handlingsplanen fastsatte regjeringen et mål om å redusere nedbygging av særlig viktige naturarealer i Norge, og løftet frem prinsipper som skal bidra til en mer bærekraftig arealforvaltning på land fremover. Regjeringen vil i 2026 fortsette arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet for å ta bedre vare på natur, blant annet gjennom tilskuddsordningen «Natursats» og tilrettelegging for bruk av lokale naturregnskap. Første versjon av det nasjonale naturregnskapet legges frem siste kvartal 2026.

I handlingsplanen for naturmangfold ble det lagt frem en «Meny av tiltak for skog», med mål og tiltak for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Denne vil bli fulgt opp videre i 2026. Regjeringen vil også bruke disse erfaringene til å etablere tilsvarende menyer av tiltak for hovedøkosystemene fjell og kulturlandskap og åpent lavland.

Regjeringen vil i 2026 videreføre vedtatte verneprosesser blant annet for å sikre leveområder for truede arter og naturtyper og for å gjøre vernet mer representativt.

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling våren 2024 av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). En viktig oppfølging er utarbeidelse og vedtakelse av tiltaksplaner for Norges 24 villreinområder. De første tiltaksplanene ble vedtatt høsten 2025, og regjeringen prioriterer bevilgning til tiltak for å gjennomføre planene. Regjeringen foreslår å øke budsjettet med 42 mill. kroner til gjennomføring av tiltak for villrein. Midlene skal gå til reetablering av villreinstammen i Nordfjella, til å ansette informasjonsmedarbeidere i verneområder med særlige utfordringer, til enkelttiltak som flytting av turisthytter og tilskudd til innskrenkning i turisthytters åpningssesong, fysisk stenging av veier, parkeringsplasser, rasteplasser o.l. Statsforvalternes arbeid på området blir også styrket.

Regjeringen prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i 2026. Regjeringen er i gang med behandling av Drammensregionen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene.

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Påvirkningsbildet er komplekst, og de største påvirkningsfaktorene inkluderer utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk og fiskeri. I 2021 ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv lagt frem. Regjeringen følger aktivt opp planen, og er i gang med et krafttak med et særlig fokus på de største påvirkningene. En rekke tiltak er alt innført innen avløp og jordbruk, og regjeringen sendte i januar 2025 nye fiskeritiltak i Oslofjorden på høring. Etter en grundig prosess med vurdering av over 250 innkomne høringssvar, har regjeringen innført nullfiskeområder og en rekke andre fiskeritiltak for å styrke fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden. Fiskeritiltakene, som redskapsbegrensninger, gjelder fra 1. oktober 2025 for fritidsfiskere og fra 1. januar 2026 for yrkesfiskere. Fra 1. januar innføres også tre store nullfiskeområder, ett i Indre fjord, innenfor Moss-Horten, samt ett i hver av de marine nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Regjeringen prioriterer fortsatt satsingen på å oppnå en ren og rik Oslofjord høyt. Regjeringen vil i 2026 øke midlene til Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, og har lagt inn en styrking på 85 mill. kroner under Klima- og miljødepartementets budsjett til dette.

Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner til oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for sjøfugl. Handlingsplanen fremmer tiltak som skal bedre situasjonen for sjøfugl.

Regjeringen ønsker at alle skal kunne ta del i friluftsliv, og få oppleve friluftsliv og fysisk aktivitet som kilde til helse og livskvalitet. Regjeringen vil derfor støtte opp under et enkelt friluftsliv i nærmiljøet og foreslår et driftstilskudd på 2 mill. kroner til Foreningen Stolpejakten, slik at foreningen kan videreføre og videreutvikle konseptet stolpejakten.

Regjeringen vil satse på forskningsinfrastruktur i polarområdene, og styrke norsk forskningsledelse på Svalbard. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi understreker betydningen av sivil tilstedeværelse, kunnskap og evne til å forstå utviklingen i polarområdene. Regjeringens nordområdestrategi fremhever videre at Norge fortsatt skal være ledende innen kunnskapsbasert arktispolitikk, og styrke vår posisjon som polarnasjon. Her er Norsk Polarinstitutt en bærebjelke som kunnskapsleverandør, rådgiver og ansvarlig for polar forskningsinfrastruktur, som er en forutsetning for stabilt nærvær i polarområdene. Store kostnadsøkninger til drift og bruk av polar infrastruktur, spesielt forskningsfartøyet Kronprins Haakon og transport av forsyninger og materiell til Trollstasjonen i Dronning Maud Land, har medført at det er behov for en betydelig økning av bevilgningen til dette formålet.

På kulturmiljøfeltet iverksetter regjeringen bevaringsstrategier for bygder og byers kulturmiljø og næringer og industriers kulturmiljø. Bevaringsstrategiene skal i hovedsak bidra til at et mangfold av kulturmiljø tas vare på gjennom bedre samordning av virkemidler på tvers av sektorer. Kulturmiljølovutvalget overleverte NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov 24. mars 2025. Med utgangspunkt i utvalgets utredning og anbefaling vil regjeringen utarbeide forslag til en ny kulturmiljølov. Forpliktelser som følge av Unescos verdensarvkonvensjon er lagt stor vekt på gjennom regjeringens målsetting om at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning. Regjeringen styrker derfor arbeidet med å ivareta verdensarven på Rjukan-Notodden. Videre gjenstår det å autorisere to verdensarvsentre for å nå ambisjonen om verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene.

4 Oversiktstabeller

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Klima- og miljødepartementet på 27 019,475 mill. kroner på utgiftssiden og 2 127,266 mill. kroner på inntektssiden.

Utgifter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Klima- og miljødepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak underKlima- og miljødepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024-2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i lnnst. 216 S (2024-2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Tabell 5.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer.

5.1 Stortingssesjon 2024–2025

Kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner

Vedtak nr. 27 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, jf. Innst. 30 S (2024–2025).

Kulturmiljølovutvalget avga sin NOU 24. mars 2025. NOUen har vært på høring, og arbeidet med Prop. L for ny kulturmiljølov som skal erstatte kulturminneloven har startet opp. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket vil bli en del av lovarbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av kasserte elbilbatterier

Vedtak nr. 75 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet i Norge for gjenbruk av kasserte elbilbatterier samt økonomiske insentiver for at bedrifter eller husholdninger kan ta slike batterier i bruk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:153 S (2023–2024) representantforslag om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet, jf. Innst. 69 S (2024–2025).

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag «å utrede potensialet og vurdere og eventuelt anbefale virkemidler for ombruk av elbilbatterier» med frist 31. desember 2025. Regjeringen vil basert på dette vurdere videre oppfølging av utredningen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Emballasjeforordningen og det norske pantesystemet

Vedtak nr. 76 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Miljødirektoratet vurderer hvordan emballasjeforordningen best mulig kan gjennomføres i Norge, gjennom sitt arbeid med å lage forslag til høringsnotat og forslag til en ny forskrift. Direktoratet vil etter planen levere sitt forslag høsten 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Materialgjenvinning av isolerglassruter

Vedtak nr. 77 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringa greie ut verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025), tilråding romertall II i innstillingen.

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere og anbefale virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter. Arbeidet skal inkludere en vurdering av å utvide dagens produsentansvarsordning til å gjelde andre isolerglassruter enn PCB-holdige ruter, og oppdraget har frist 31. desember 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utslippskutt og strømsparing – Enova

Vedtak nr. 93, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Staten har inngått en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025-2028, og et tillegg til avtalen som følger opp Stortingets vedtak for Statsbudsjettet 2025. Regjeringen vil gjennom statsbudsjettet og sin årlige redegjørelse for Stortinget jf. klimaloven §7, som følges opp i regjeringens Klimastatus og -plan, rapportere på effekten av helhetlige virkemiddelpakker hvor Enova inngår. Styringsavtalen legger føringer om at Enova skal tilstrebe å begrense belastningen på kraftsystemet og understøtte målet om en styrket kraft- og effektbalanse. Enova har også fått et særskilt oppdrag om å gi støtte til energitiltak i husholdningene, som ble lansert i august. Føringene i styringsavtalen og det særskilte oppdraget vil understøtte 10 TWh-målet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utredning av en tekstilavgift

Vedtak nr. 94, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gi ekspertgruppen for sirkulære aktiviteter et tilleggsoppdrag om å utrede en tekstilavgift. Utredingen skal leveres innen april 2025.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringen satte i mars 2024 ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen fikk i oppgave å gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk.

Ekspertgruppen avsluttet sitt arbeid 11. april 2025 og overleverte sin rapport «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren 26. mai 2025. Utredning av en tekstilavgift inngår i kapittel 12 i rapporten. Ekspertgruppen anbefaler at det innføres en særavgift på tekstiler. Videre anbefaler de at en slik avgift bør omfatte klær, sko og husholdningstekstiler, og beregnes både ut fra vekt og antall.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Reguleringer for cruisenæringen

Vedtak nr. 96, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 utrede forslag til reguleringer for cruisenæringen, herunder forslag til konsesjonssystem, basert på tåleevne for natur og kystsamfunn. Utredningen skal inkludere krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai, samt krav til kjøp av lokale varer og tjenester i anløpshavnene.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Nullutslippskrav for cruiseskip i verdensarvfjordene er fastsatt med virkning fra 1. januar 2026 for skip under 10 000 bruttotonn og fra 2032 for større skip. Regjeringen har også bevilget 100 millioner kroner til Enova for å finansiere landstrømanlegget i Flåm. Videre vil regjeringen utrede mulige innretninger, kostnader og andre konsekvenser ved et nasjonalt krav om bruk av landstrøm i skipsfarten med sikte på innføring i løpet av 2027. Fra 1. mars 2026 blir Norskehavet nord for 62. breddegrad lavutslippsområde for NO_x og SO_x. Nordsjøen sør for 62. breddegrad er allerede et lavutslippsområde. Regjeringen viser også til at Stortinget har vedtatt besøksbidragsloven som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Blyforbud i kjemikalieregelverket REACH, skytebaner

Vedtak nr. 659 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen i den videre behandlingen av blyforbudet i REACH – EUs kjemikalieforordning – støtte EU-kommisjonens forslag om at det etableres et unntak fra blyforbudet på private skytebaner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:64 S (2024–2025) representantforslag om tilpasning i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner, jf. Innst. 220 S (2024–2025). Norge har ikke hatt innvendinger til EU-kommisjonens forslag om å unnta bruken av blykuler på skytebaner fra det foreslåtte forbudet i kjemikalieregelverket REACH.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere hvordan myndighetene kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål

Vedtak nr. 674 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegge og vurdere rammevilkår for import og eksport av biogass

Vedtak nr. 675 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og vurdere de juridiske rammevilkårene for import og eksport av biogass, med mål om å sikre konkurransekraft for norsk biogass i møte med importert biogass med innblanding av naturgass.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753 om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogassproduksjon i Norden. Støtten fra Enova til biogassprosjekter har vært økende de siste årene. I 2024 ble det tildelt 550 millioner kroner i støtte til ny biogassproduksjon, noe som tilsier at biogassmarkedet er under utvikling og at prosjekter er lønnsomme gitt dagens rammevilkår og konkurranse. I tiden fremover vil departementet følge med på om alle prosjektene realiseres. Videre følger regjeringen med på utviklingen av EU-regelverk og vurderer løpende konsekvensene for norske næringer og behovet for tilpasninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tilrettelegge for årlig økning i biogassproduksjon

Vedtak nr. 676 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 677 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753. om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden. På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt for Norge å harmonisere rammevilkårene for produksjon av biogass med Danmark og Sverige. Videre har støtten fra Enova til biogassprosjekter vært økende de siste årene. I 2024 ble det tildelt 550 millioner kroner i støtte til ny biogassproduksjon, noe som tilsier at biogassmarkedet er under utvikling og at prosjekter er lønnsomme gitt dagens rammevilkår og konkurranse.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Uttak av jerv

Vedtak nr. 726 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:137 S (2024–2025) representantforslag om ekstraordinære og effektive uttak av jerv for å sikre beitesesongen, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

Departementet har i brev av 2. juli 2025 bedt Miljødirektoratet om å følge opp anmodningsvedtaket i den videre forvaltingen av jerv gjennom å rapportere om antall vedtak om ekstraordinære uttak av jerv, antall vedtak som faktisk blir effektuert, bestandsmål og bestandsstatus for jerv før og etter hiuttak og en oversikt over dokumenterte tap av beitedyr og antall erstattede beitedyr til jerv sammenlignet med snittet for de fem siste årene i Miljødirektoratet sin årsrapport for perioden 2025 til 2027. Departementet bad om at alle tallene rapporteres for både nasjonalt nivå og per forvaltningsregion.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Verneprosesser under ny havvernlov

Vedtak nr. 727 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 72 L (2024–2025) Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven), jf. Innst. 283 L (2024–2025).

Regjeringen har startet arbeid med sikte på vern etter den nye havvernloven, jf. også omtale av vedtak nr. 35.20, 2 desember 2021 om 10 pst. vern av kyst- og havområder, og ser dette arbeidet også i forbindelse med arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Rammevilkår for avfallsforbrenning

Vedtak nr. 854 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:1644 S (2024–2025) representantforslag om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

I Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 19 ble det presentert en vurdering av rammevilkår for fjernvarme og virkninger av avgiften på avfallsforbrenning (oppfølging av anmodningsvedtak nr. 514 (2023–2024)). Siden den vurderingen ble lagt fram har det skjedd flere endringer som påvirker avfallsforbrennings- og fjernvarmeaktørene. Satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning er redusert til om lag samme nivå som kvoteprisen fra 1. august 2025, som oppfølging av vedtak 3. fra Stortinget i Innst. 387 S (2024–2025). Alle avfallsforbrenningsanlegg i Sverige og Danmark er underlagt kvoteplikt.

Videre har regjeringen innført strømstønad og Norgespris for husholdningskunder som bruker fjernvarme med virkning fra 1. oktober 2025, og samtidig fjernet kravet om at prisreguleringen av fjernvarme skal hensynta strømstønad. Dette medfører at fjernvarmeselskapene vil kunne ta en høyere pris fra husholdningskundene i perioder der strømprisen overstiger terskelverdien i strømstønadsordningen. Dette vil igjen kunne føre til økte inntekter for fjernvarmeselskapene. Regjeringen har vedtatt endringer i energimerkeforskriften for bygninger som gjør at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, herunder fjernvarme, kommer bedre ut. Endringene trer i kraft 1. januar 2026.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det vedtatt å redusere elavgiften med virkning fra 1. oktober 2025. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å redusere elavgiften ytterligere, og sette ned avgiftssatsen til 4,18 øre per kWh for hele året. I tillegg til å redusere strømregningen for folk og bedrifter vil regjeringen unngå at fjernvarme blir valgt bort til fordel for strøm. Regjeringen vil derfor vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon, og Energidepartementet vil følge opp dette arbeidet. Fjernvarmeprisen har nær sammenheng med prisen på elektrisk oppvarming som følge av konkurranseforholdene i varmemarkedet, og prisreguleringen på fjernvarme, og endringen i elavgiften har derfor betydning for fjernvarmeaktørene.

Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak 855 og 856 fra 3. juni 2025 som omhandler fjernvarme. Energidepartementet vil i den sammenheng gjennomføre en utredning. Det er forventet at utredningsarbeidet blir ferdigstilt i løpet av 2026. En vurdering av rammevilkårene for avfallsforbrenning og konkvensene for fjernvarme bør sees i sammenheng med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legge til rette for at utviklingen mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter

Vedtak nr. 979 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp, og ordninger som premierer lavest mulig CO₂-avtrykk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) at den tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt. Et krav om nullutslipp vil medføre betydelige merkostnader for fylkeskommunene tilsvarende behov for statlig økonomisk støtte. For å bidra til teknologiutvikling, utslippskutt og reduksjon av kostnadene ved nullutslippsteknologi, vil regjeringen satse ytterligere på støtteordningen Hurtigbåtprogrammet. Programmet forvaltes av Miljødirektoratet og har så langt støttet 21 ulike forprosjekter, utviklings- og samarbeidsprosjekter og dekning av merkostnader i anbud med lav- eller nullutslippsløsninger med om lag 300 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2025 ble Hurtigbåtprogrammet tilkjent en tilsagnsramme på 240 millioner kroner. Regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt på 663,2 mill. kroner og en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner i 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan og mål for karbonlagring i skog

Vedtak nr. 980 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av overskuddsmasse

Vedtak nr. 982 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har innhentet en rapport fra Asplan Viak AS (2025) som inneholder forslag til hvordan staten kan legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser ulike steder i landet. På kort sikt vurderer KDD, i samarbeid med andre relevante departement, å opprette et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser. Samarbeidsforumet skal blant annet bidra til erfaringsutveksling mellom regioner om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser. Delen av vedtaket som omhandler beregning av klimaeffekt er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Felles klima- og energimelding

Vedtak nr. 985, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimasamarbeid med EU

Vedtak nr. 986, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål

Vedtak nr. 987, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet

Vedtak nr. 989 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Det gjøres omfattende arbeid både for å forebygge forsøpling og for å rydde opp i eksisterende forsøpling. Regjeringen arbeider blant annet med en rekke regelverksendringer. Det er for eksempel innført et forbud mot enkelte engangsprodukter av plast, og det stilles krav til design av slike produkter. Det arbeides også med innføring av utvidet produsentansvar for hhv. enkelte engangsprodukter av plast og utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast. Det finnes også flere tilskuddsordninger som har som formål å forebygge og redusere forsøpling, som for levering og behandling av kasserte fritidsbåter, og tilskudd til tiltak mot marin forsøpling.

Norge har en aktiv og ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global miljøavtale for å stanse plastforurensning, og en rekke andre internasjonale prosesser som for eksempel Basel-konvensjonen, OSPAR og IMO. Gjennom Norads bistandsprogram bidrar Norge også med støtte til tiltak i utviklingsland.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU

Vedtak nr. 991, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere konsekvensene av EUs klimamål

Vedtak nr. 992, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Per trykkedato for budsjettdokumentene er EUs nye klimamål under Parisavtalen ikke vedtatt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Hjemmel i ny motorferdsellov for de med undersøkelsesrett etter mineralloven

Vedtak nr. 1059, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Innst. 521 L (2024–2025). Oppfølgingen av anmodningsvedtaket vil bli en del av arbeidet med ny motorferdsellov, og det vises for øvrig til omtale av oppfølgning av vedtak nr. 1098 av 16. juni 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre at 98-oktan bensin forblir etanolfri i fremtiden

Vedtak nr. 1062, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag som sikrer at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri, ved at 98-oktan bensin skjermes fra insentivene til å blande inn etanol.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:118 S (2024–2025) Representantforslag om tilgang på etanlofri bensin, jf. Innst. 449 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke forskning på plast og plastkjemikalier

Vedtak nr. 1065, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny motorferdsellov som oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 973 25. mai 2025

Vedtak nr. 1098, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven, jf. Dok. 8:246 S (2024-2025) og Innst. 431 S (2024-2025). På bakgrunn av blant annet Stortingets vedtak nr. 973 den 25. mai 2021, opprettet Kongen i statsråd 3. september 2021 et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen. Det er kommet en rekke høringsinnspill til utredningen og departementet trenger tid på å gjennomføre en helhetlig vurdering. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget 2026. Oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1098 vil bli en del av arbeidet med ny motorferdsellov.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restaureringsprosjekt for Oslofjorden

Vedtak 1109, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandling av Prop. 142 S Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (2024-2025), jf. Innst. 534 S (2024-2025).

Regjeringen har bevilget 40 mill. kroner til restaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt. Med midler videreført fra 2025-budsjettet, vil tilskuddsordningen for 2026 bli på totalt 65 mill. kroner. Midlene er en del av regjeringens krafttak for Oslofjorden. Regjeringen følger aktivt opp Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv fra 2021. Planen gjelder frem mot 2026. Det er imidlertid et klart behov for å videreføre og styrke innsatsen også etter 2026. Regjeringen vil i løpet av 2026 utarbeide en ny Oslofjordplan, som i tillegg til tiltak for å øke innsatsen på restaurering, vil inneholde nye tiltak for å redusere tilførsler fra nitrogen og andre miljøforbedrende tiltak for å nå målet om god tilstand. Arbeidet for Oslofjorden er et storskala restaureringsprosjekt. På sikt vil arbeidet for Oslofjorden bidra til å forbedre og gjenopprette tilstanden i et økosystem som er blitt forringet. Den nye Oslofjordplanen vil utgjøre regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen vil kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Returordning for landbruksplast

Vedtak nr. 1118, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå returordningene for landbruksplast og innføre tiltak som sikrer at all landbruksplast resirkuleres.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Produsenter som setter plastemballasje som brukes i landbruket på markedet, skal ta ansvar for at denne emballasjen samles inn separat og går til materialgjenvinning når det blir avfall, gjennom å være medlem av et produsentansvarsselskap. Landbruksplast som ikke er emballasje, slik som rundballeplast, er del av en frivillig ordning som er regulert av privatrettslige avtaler. I tillegg plikter alle virksomheter som bruker landbruksplast, å sortere og sørge for separat innsamling og materialgjenvinning av denne. Miljødirektoratet konkluderte nylig med at dagens innsamlingssystem for landbruksplast fungerer tilfredsstillende, med en innsamlingsandel på over 90 prosent for 2023 og 2024. Direktoratet vurderte at det ikke er behov for å iverksette umiddelbare tiltak.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltaksplan for Oslofjorden

Vedtak nr. 1122, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Klima- og miljødepartementet, i samråd med Miljødirektoratet og andre berørte myndigheter, arbeider med en ny tiltaksplan for Oslofjorden som bygger på tiltaksplanen vedtatt i 2021. Det tas sikte på at regjeringen kommer med en ny tiltaksplan i første halvdel av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbod mot fossil fyring

Vedtak nr. 1125, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å utrede konsekvenser og innretninger av et slikt forbud, som et supplement til konsekvensutredningen om forbud mot fossil fyring i industrien, som direktoratet utarbeidet i 2023. Den oppdaterte utredningen skal gi et informasjonsgrunnlag for arbeidet med et forbud, som er basert på oppdaterte anslag og informasjon. Herunder oppdatert informasjon om konsekvenser av et forbud for kraftforsyningen. Miljødirektoratet er også bedt om å utarbeide et forslag til forskrift, som kan sendes på høring i løpet av 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kart over grått areal i Norge

Vedtak nr. 1216, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp

Vedtak nr. 1227, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet. Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å bistå i utredningen. Utredningen sees i sammenheng med eksisterende arbeid, herunder estimater for forbruksbaserte utslipp publisert av Miljødirektoratet og det bredere arbeidet med sirkulær økonomi.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klagesak forurensningstillatelse – Billerud Viken AS

Vedtak nr. 1235, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Billerud Viken AS mottok avslag fra Miljødirektoratet på søknad om tillatelse til ny treforedlingsvirksomhet etter forurensningsloven § 11. Departementet fikk oversendt klagen fra Miljødirektoratet 13. juni. Regjeringen prioriterer klagesaken, og vil raskt avgjøre klagen på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viden AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler

Vedtak nr. 1237, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Det pågår et bredt arbeid på tekstilområdet. Blant annet utvikles det flere regelverk som skal bidra til å gjøre verdikjeden for tekstiler mer bærekraftig. Våre forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO-regelverket gjør det vanskelig for Norge å innføre krav til merking av produkter alene. Det pågår for tiden et arbeid i EU for å gjøre tekstilmerkingen mer tydelig for forbrukere. Ekspertgruppen som har vurdert sirkulære virkemidler leverte sin rapport 26. mai 2025. Rapporten inkluderer en utredning av en tekstilavgift og en rekke anbefalinger på tekstilområdet. Regjeringen vil med bakgrunn i ekspertgruppens anbefalinger vurdere oppfølging av Stortingets vedtak.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nytt salgsmål elvarebiler.

Vedtak nr. 1238, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 sette et nytt mål for når alle nye varebiler skal være nullutslipp. Målet skal innebære en styrking av dagens ambisjonsnivå.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen har satt et nytt salgsmål for varebiler, som er «alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029». Det nye målet er omtalt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2026.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.2 Stortingssesjon 2023–2024

Forurensningsfri fotballglede

Vedtak nr. 40, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om forurensningsfri fotballglede, jf. Dok. 8:265 S (2022–2023) og Innst. 44 S (2023–2024).

I 2025 er tilskuddssatsene til idrettsanlegg økt. Tilskudd til ulike tiltak på kunstgressbaner og fotballhaller for å møte det kommende omsetningsforbudet av plastholdig fyll til kunstgressbaner er økt med om lag 100 millioner kroner. Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022–2023) og Innst. 74 S (2023–2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. Ihht. rolledelingen mellom eier og styret/ledelse i selskapslovgivningen hører forvaltningen av selskapet, herunder oppfølging av statens forventninger, til styret.

For 2024 og 2025 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet skriver regjeringen at den vil evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av denne evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede forbud mot fossil gass til oppvarming

Vedtak nr. 406, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, jf. Innst. 9 S (2023–2024). Miljødirektoratet leverte 21. mars 2025 en utredning av et forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming av bygninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket følges opp i sammenheng med vedtak nr. 459. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk. Evalueringen skal inneholde en vurdering av hvordan nettverk kan bidra til å styrke de ansattes fagkompetanse.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk, og anbefale om, og eventuelt hvordan, slike nettverk kan etableres i hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppgave å vurdere behovet for følgeforskning for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden og anbefale mulig innretning på dette.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avbøtende tiltak for frivillig sektor

Vedtak nr. 785, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Regjeringen foreslår som oppfølging av vedtaket en statlig investeringspost (kap. 1420 post 31) for gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Klima- og miljødepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke risikoreduserende tiltak som må på plass før, under og etter reetableringen. Arbeidsgruppens rapport skal etter planen leveres i november 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot torvuttak

Vedtak nr. 914, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Miljødirektoratet sendte et forslag til ny bestemmelse i naturmangfoldloven med forbud mot nye torvuttak på høring 19.desember 2024. Regjeringen legger frem et forslag til endring i naturmangfoldloven med forbud mot nye torvuttak for Stortinget høsten 2025.

Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

5.3 Stortingssesjon 2022–2023

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet har på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt på høring forslag til klimakrav rettet mot offshorefartøy i bruk innen petroleumsvirksomhet. Kravet gjelder operatører på norsk sokkel og omfatter fartøy som benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Klimagassintensiteten (g CO₂-ekvivalenter/MJ) skal reduseres i fire trinn i forhold til en referanseverdi: 10 % (2029–2031), 15 % (2032–2034), 20 % (2035–2037) og 40 % (2038–2040). Høringsfristen er 3. oktober 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har utredet et forbud mot nedbygging av myr, med forslag til ny lovtekst og forskrift. Miljødirektoratets forslag ble levert 1. desember 2023. Et forslag ble sendt på offentlig høring 2. juli med frist 1. november.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme

Vedtak nr. 113, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet sendte et forslag til forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme på høring i mai 2024. Etter høringen var gjennomført bestemte regjeringen å innføre forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme fra 1. juli 2025. I høringen trakk byggenæringen fram herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming som arbeid der det er særlig krevende å finne gode alternativer til fossil gass på kort sikt. For å gi byggenæringen tid til omstilling gis det derfor unntak for herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming til 1. juli 2027.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Siden vedtaket ble fattet i 2023 har regjeringen gjennomført flere endringer som påvirker biodrivstoffprodusenter. Bevilgningene til Enova og Bionova har økt, CO₂-avgiften har økt, omsetningskravene for biodrivstoff i hele transportsektoren har økt, og det er signalisert at omsetningskravene vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg blir det innført delkrav til avansert biodrivstoff basert på A-råstoff, som flere av biodrivstoffprosjektene i Norge planlegger å bruke som råstoff. Nytt er også at gjennomføring av RefuelEU Aviation i norsk rett medfører å innføre delkrav til e-drivstoff (RFNBO) i 2030, og dette kan gi et hjemmemarked for mulige norske produsenter av slikt drivstoff.

Virkemidlene for biodrivstoff vurderes helhetlig i kontrollpunktene for biodrivstoff annethvert år. Utviklingen i produksjon av biodrivstoff i Norge er en del av denne helhetlige vurderingen. Vurderingene ble lagt frem i Klimastatus og -plan for 2025, og vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Klimastatus og -plan for 2027, som legges frem høsten 2026. Norge har allerede flere virkemidler som legger til rette for produksjon av biodrivstoff. Samtidig må investeringsbeslutninger skje på markedsmessige vilkår. Hvorvidt norske selskaper får en ledende posisjon på det globale markedet eller ikke, bør være opp til markedet. Å fremme særlige næringer leder til en mindre effektiv allokering av samfunnets ressurser.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å oppheve anmodningsvedtak nr. 632 om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, jf. forslag til romertallsvedtak XVI.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Rundt en prosent av biodrivstoffet som omsettes i Norge er laget av norske råstoff. Flere anlegg planlegger oppstart av storskala biodrivstoffproduksjon.

Norge har flere virkemidler som legger til rette for produksjon av biodrivstoff. Siden vedtak nr. 633 ble fattet i 2023 har regjeringen gjennomført flere endringer som påvirker biodrivstoffprodusenter. Bevilgningene til Enova og Bionova har økt, CO₂-avgiften har økt, omsetningskravene for biodrivstoff i hele transportsektoren har økt, og det er signalisert at omsetningskravene vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg blir det innført delkrav til avansert biodrivstoff basert på A-råstoff, som flere av biodrivstoffprosjektene i Norge planlegger å bruke som råstoff. Nytt er også at gjennomføring av RefuelEU Aviation i norsk rett medfører å innføre delkrav til e-drivstoff (RFNBO) i 2030, og dette kan gi et hjemmemarked for mulige norske produsenter av slikt drivstoff. Selv om det er innført mange virkemidler for å fremme bruk og produksjon av biodrivstoff og e-drivstoff, har ingen store prosjekter fattet investeringsbeslutning. Aktørene peker på kostnadsbarrierer og manglende tilgang på kraft og nett som viktige barrierer.

Norges produksjon av biodrivstoff har blitt omtalt i både klimamelding 2035 og i kontrollpunktet som ble lagt frem i klimastatus og -plan for 2025. I kontrollpunktet presenteres blant annet Norges produksjon av biodrivstoff og virkemiddelbruken vurderes. I klimastatus og -plan for 2027 og 2029 vil nye kontrollpunkter for biodrivstoffpolitikken bli lagt frem. I kommende kontrollpunkt er det naturlig at også e-drivstoff blir inkludert i vurderingen. Vi mener derfor at norsk produksjon av biodrivstoff og e-drivstoff følges opp tett i andre løp og at det ikke er behov for å utarbeide en plan for Stortinget i tillegg.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å oppheve anmodningsvedtak nr. 633 om å komme tilbake til Stortinget med en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak XVI.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner

Vedtak nr. 917, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetningskrav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I Regjeringens klimastatus og -plan for 2024 ble det signalisert en økning i omsetningskravene for veitrafikk, andre formål og sjøfart til 33, 28 og 18 prosent i 2030. Dette ble gjentatt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2025. Et forslag om å øke omsetningskravene for 2026 og 2027 har vært på offentlig høring våren 2025. I høringen ble det presentert en høy og en lav bane for opptrapping av omsetningskravene for årene 2026 og 2027. Fra 1. januar 2026 må drivstoffleverandørene blande inn mer biodrivstoff i bensin og diesel i tråd med en lav opptrappingsbane for 2026 og 2027. Dette innebærer at omsetningskravet for andre formål (ikke-veigående maskiner) økes til hhv. 11 prosent i 2026 og 12 prosent i 2027. Samtidig innfører regjeringen krav om at økningen skal oppfylles med avansert biodrivstoff.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart

Vedtak nr. 918, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen høsten 2023 sende på høring et forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart. Det sendes på høring forslag om økning til 8 pst., 10 pst. og 12 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I Regjeringens klimastatus og -plan for 2024 ble det signalisert en økning i omsetningskravene for veitrafikk, andre formål og sjøfart til 33, 28 og 18 prosent i 2030. Dette ble gjentatt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2025. Et forslag om å øke omsetningskravene for 2026 og 2027 har vært på offentlig høring våren 2025. I høringen ble det presentert en høy og en lav bane for opptrapping av omsetningskravene for årene 2026 og 2027. Fra 1. januar 2026 må drivstoffleverandørene blande inn mer biodrivstoff i bensin og diesel i tråd med en lav opptrappingsbane for 2026 og 2027. Dette innebærer at omsetningskravet for sjøfart økes til hhv. 7 prosent i 2026 og 8 prosent i 2027. Samtidig innfører regjeringen krav om at økningen skal oppfylles med avansert biodrivstoff.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Rett prising av negative utslipp

Vedtak nr. 919, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO ₂ -avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO ₂ -fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I 2024 fikk Gassnova SF i oppdrag fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet å utrede virkemidler for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering i Norge. I arbeidet skulle Enova, Miljødirektoratet og andre relevante statlige aktører involveres. Det ble våren 2025 presisert at utredningen skal prioritere fangst og lagring av negative utslipp, det vil si fjerning av biogent CO₂ eller CO₂ fra lufta (DACCS). Negative utslipp er i dag ikke omfattet av reguleringer som reflekterer samfunnsnytten ved å fjerne CO₂ fra karbonkretsløpet, selv om klimaeffekten er den samme som ved fossile utslepp. Manglende prising av negative utslipp utgjør derfor en markedssvikt.

For å korrigere for denne markedssvikten tar regjeringen sikte på å legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2027 til en ordning som gir rett på et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp. En slik ordning sørger for at det også blir insentiv for reduksjon av biogene utslipp. Ordningen vil bli tilpasset EU sitt kvotesystem dersom dette på sikt åpner for å inkludere negative utslipp. Departementet vil gå i dialog med ESA for å avklare spørsmål om statsstøtte.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.4 Stortingssesjon 2021–2022

Krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud

Vedtak nr. 35.10, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsbransjen. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. I rapporten er offentlige anbud et av flere virkemiddel som kan bidra til å redusere barrierer for omstillingen av bygge- og anleggsnæringen. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede krav i offentlige anskaffelser. I del 1 av oppdraget gir Miljødirektoratet en vurdering av mulig innretning av et slikt krav, overordnet vurdering av mulige effekter og samspill mellom et krav i offentlige anskaffelser og andre eksisterende og foreslåtte virkemidler. I del 2 av oppdraget foreslår Miljødirektoratet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring en forskriftstekst med tilhørende konsekvensutredning og høringsnotat. Oppdraget ble oversendt Klima- og miljødepartementet 12. mai 2025. I april 2025 fikk kommunene hjemmel i forskrift etter forurensningsloven til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser innen kommunegrensen. Oslo kommune har på høring et forslag til innretning av slike krav. Før regjeringen sender et ev. forslag til minimumskrav ved offentlige bygge- og anleggsplasser på høring, vil regjeringen vurdere erfaringer fra kommuner som innfører lignende klimakrav til bygg- og anleggsplasser, herunder konsekvenser for aktiviteten i næringen og utbyggingskostnader. Dersom regjeringen velger å innføre minimumskravene vil det, avhengig av tidspunktet for innføring, kunne gi en reduksjon i utslippene på opptil 0,6 millioner tonn over perioden til 2030.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser

Vedtak nr. 35.11, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsvirksomhet. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. Fordelene og ulempene ved å varsle et forbud mot fossile brensler langt fram i tid er et virkemiddel som må utredes nærmere. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et forbud mot fossile brensler på byggeplasser. Departementet mottok rapporten «Utredning av virkemidler for en omstilling til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser – del 1» 27. juni 2025. Direktoratet vurderer at et forbud mot fossile brensler på bygge- og anleggsplasser er et lite egnet virkemiddel for å nå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Årsaken er at et slikt forbud åpner opp for bruk av biodrivstoff. For å oppnå en omstilling til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, mener direktoratet at det er mest hensiktsmessig å innføre et krav til utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser. Det er imidlertid for tidlig å forskriftsfeste et krav om tilnærmet 100 prosent utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser i dag. Basert på behovet for videre markedsutvikling og at aktørene vil måtte begynne å tilpasse seg flere år før et slikt krav trer i kraft, mener direktoratet at innføring av et krav om tilnærmet 100 prosent utslippsfritt kan være aktuelt å innføre nærmere 2040 eller litt senere. Det vil i forkant av dette være behov for en nærmere utredning. Direktoratet anbefaler å følge opp andre virkemidler for innfasing av nullutslippsteknologi på bygge- og anleggsplasser blant annet minimumskrav i offentlige anskaffelser. Dette virkemiddelet vil bli vurdert nærmere, etter å ha høstet erfaring fra kommuner som velger å innføre lignende krav.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Hittil er ca. 4,2 prosent av norske havområder vernet. Dette inkluderer verneområder ved fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya. 19 av 36 områder langs kysten av fastlands-Norge som ble identifisert som kandidatområder for vern i den marine verneplanen fra 2004, er vernet. Lov 10. juni 2025 nr. 33 om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon utenfor territorialfarvannet og blir et viktig virkemiddel for å gjennomføre vedtaket. Det er videre satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern, inkludert utenfor territorialfarvannet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt

Vedtak nr. 713, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO ₂ -avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I 2024 fikk Gassnova SF i oppdrag fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet å utrede virkemidler for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering i Norge. I arbeidet skulle Enova, Miljødirektoratet og andre relevante statlige aktører involveres. Det ble våren 2025 presisert at utredningen skal prioritere fangst og lagring av negative utslipp, det vil si fjerning av biogent CO₂ eller CO₂ fra lufta (DACCS). Negative utslipp er i dag ikke omfattet av reguleringer som reflekterer samfunnsnytten ved å fjerne CO₂ fra karbonkretsløpet, selv om klimaeffekten er den samme som ved fossile utslipp. Manglende prising av negative utslipp utgjør derfor en markedssvikt.

For å korrigere for denne markedssvikten tar regjeringen sikte på å legge frem et forslag til en ordning som gir rett på et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp i statsbudsjettet for 2027. En slik ordning sørger for at det også blir insentiv for reduksjon av biogene utslipp.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden

Vedtak nr. 753, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk gassproduksjon.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Alle landene har virkemidler for produksjon og bruk av biogass, men virkemidlene treffer ulike deler av verdikjeden og har ulik størrelse. Landene har i tillegg strukturelle forskjeller som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler på tvers av landene.

Miljødirektoratet kom ikke med tilrådninger om å endre rammevilkårene i Norge. Den norske modellen med blant annet investeringsstøtte gjennom Enova og fritak fra CO₂-avgiften er basert på å prise ulike eksterne effekter fra bruk av biogass, og kjennetegnes med å være effektive virkemidler i klimapolitikken. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke aktuelt for Norge å harmonisere rammevilkårene med Danmark og Sverige.

I 2024 bidro Enova til historisk høy støtte til biogassproduksjon. Økt støtte fra Enova til flere biogassprosjekter tilsier at markedet for biogass er under utvikling. Fremover vil departementet følge opp om prosjektene realiseres. På bakgrunn av dette, vurderer departementet at det ikke er behov for å utarbeide en egen plan for biogassproduksjon.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.5 Stortingssesjon 2020–2021

Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet som regjeringen la fram våren 2025. I meldingens kapittel 6.9.2 er regjeringens plan for tilgjengeliggjøring av klimavennlig drivstoff i skipsfarten beskrevet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forslag om revidering av motorferdselloven

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

Departementet anser at anmodningsvedtaket er erstattet av vedtak nr. 1098 som ble fattet 16. juni 2025 og det vises til omtale under dette vedtaket. I tråd med det nyeste vedtaket, tar departementet sikte på å fremme en proposisjon med forslag til ny motorferdsellov for Stortinget 2026.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753. om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogassproduksjon i Norden. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.6 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt, har departementet arbeidet en god stund med å vurdere endringer i samarbeid med aktuelle parter. Arbeidet har av ulike årsaker stoppet opp, men det er nå enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund, jf. oppfølgingen av tiltakspakken for reindrift og energi, om å gå videre med å vurdere endringsbehov. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av husdyr til rovvilt, er departementet sin vurdering at det kan være behov for enkelte justeringer i ordningen, men at det blant annet av ressursmessige hensyn er tjent at videre vurderinger avventer arbeidet med erstatningsordningen for tamrein. For ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen), er endringer vedtatt i 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

5.7 Stortingssesjon 2017–2018

Utrede strengere krav til svartvann- og gråvannutslipp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Sjøfartsdirektoratet har utredet forslag til endring i regelverket for innføring av strengere krav til utslipp av kloakk fra skip langs kysten. En kartlegging fra Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i havnene inngår i faggrunnlaget. Sjøfartsdirektoratet har i tildelingsbrevet for 2025 fått i oppdrag å jobbe videre med skjerpede utslippskrav for kloakk langs norskekysten.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

I 2019 ble det innført strengere utslippskrav til skip generelt i verdensarvfjordene. I april 2025 fastsatte Sjøfartsdirektoratet, på vegne av Klima- og miljødepartementet, krav om nullutslipp fra turistskip og ferger i verdensarvfjordene. Dette innebærer krav om nullutslipp fra 1. januar 2026 for alle passasjerskip under 10 000 bruttotonn. For større passasjerskip vil kravene gjelde fra 1. januar 2032. Det er nødvendig med ulik innfasing siden teknologien ikke er moden for de største skipene og for å sikre verdensarvfjordene som anløpshavn også etter 2026 i tråd med anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.8 Stortingssesjon 2016–2017

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017).

Overvannsutvalget foreslo en pakke av virkemidler som må sees i sammenheng, og som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bosetning, infrastruktur, helse og miljø. Endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann trådte i kraft 1. januar 2024. Ny vass- og avløpsanleggslov med endringer i forurensningsloven trer i kraft 1. januar 2026, og ivaretar langt på vei de hensynene som begrunner et ønske om en slik sektorlov. Lovendringene skal bidra til mer effektiv drift av anleggene, og forebygge forurensning og skader fra styrtregn og økte vannmengder. Blant annet tilrettelegger lovendringene for at overvann kan kobles fra avløpsanleggene når det er forsvarlig.

Som oppfølging av NOU 2015: 16 og Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, har Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendt forslag til endringer i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften om etablering av overvannsgebyr på høring med frist 15. oktober 2025. I mai 2025 fikk Miljødirektoratet også i oppdrag å sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til drift, tømming og vedlikehold av sandfang på høring. Miljødirektoratet fikk dessuten et oppdrag i juni 2025 om å beskrive den nåværende rettstilstanden for ansvar for skader forårsaket av avløpsanlegg, samt gjøre en vurdering av om det finnes forhold ved den nåværende rettstilstanden som bør følges opp eller utredes nærmere.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

5.9 Stortingssesjon 2015–2016

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket ble gjort ved stortingsbehandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016).

Antallet norske sjøfugler har gått tilbake med 80 prosent fra 1970 til 2020, og nesten halvparten av artene er nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Regjeringen la i januar 2025 frem en handlingsplan for sjøfugl. Handlingsplanen har som mål at de negative påvirkningene på sjøfugl er redusert innen 2035. Gjennom planen fastsettes det nærmere mål, og det fremmes tiltak innenfor fire strategiske områder som skal bidra til å redusere den negative påvirkningen på sjøfugl. De fire strategiske områdene er a) Avbøtende tiltak ved utøvelse av marine næringer, b) Internasjonalt samarbeid, c) Økt kunnskap om årsaker og d) Redusert menneskeskapt dødelighet på sjøfugl. Viser til kapitel 4. i handlingsplanen for konkrete tiltak.

De viktigste bidragene for å nå målet for sjøfugl vil likevel være tiltak som fører til reduserte klimaendringer og marine økosystemer i god tilstand. Handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med relevante tiltak i stortingsmeldinger om klima, naturmangfold og havforvaltning.

Det er i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen vurdert om noen sjøfuglarter bør få status som prioritert art. For prioriterte arter skal et eventuelt økologisk funksjonsområde være et begrenset område på land og kan ifølge naturmangfoldloven § 24 b om prioritert art ikke strekke seg ut over sjø. I tillegg gjelder ikke de aktuelle bestemmelsene i naturmangfoldloven, som forskrifter om prioriterte arter er hjemlet i, utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil. Fordi mange sjøfuglarter bruker enorme areal både i og utenfor hekkeperioden, og i stor grad oppholder seg til havs, er det vurdert at virkemiddelet ikke er egnet for de norske sjøfuglartene, og at det finnes andre mer hensiktsmessige virkemidler for å ivareta sjøfugl. Det blir derfor ikke fremmet nye forslag til prioriterte arter i forbindelse med denne handlingsplanen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.