Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 12 Klima og miljø

Programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt samarbeid m.m.

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.10 kan føres tilbake til alle resultatområdene. Programkategorien omfatter bevilgninger til Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for å samordne og utvikle klima- og miljøpolitikken til regjeringen og arbeider for klima- og miljøvennlige løsninger i alle samfunnssektorer. Departementet skal være en tydelig etatsstyrer og sikre at etatene ivaretar forvaltningsoppgavene innenfor sektoren på en god måte. De ulike fagområdene er omtalt under de øvrige programkategoriene i proposisjonen.

Kategorien omfatter virksomhetene til Artsdatabanken og Meteorologisk institutt. Under programkategorien er det også budsjettmidler til arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget, som omfatter kartlegging, overvåkning, samt forskning på klima- og miljøområdet og annet arbeid knyttet til miljødata.

Deler av bevilgningen kan bli stilt til disposisjon for underliggende etater, når det er naturlig at etatene utfører oppgavene.

Kunnskapsbasert forvaltning

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for et helhetlig kunnskapsgrunnlag på klima- og miljøområdet. I 2025 la Klima- og miljødepartementet frem sin nye kunnskapsstrategi for 2025-2030. Kunnskapsbasert forvaltning forutsetter kontinuerlig innhenting av kunnskap. Kunnskapen er nødvendig for å sette mål for miljøpolitikken og vurdere i hvilken grad de nasjonale miljømålene blir nådd. Videre er kunnskapen om tilstanden og utviklingen til klima- og miljø grunnlaget for alle nasjonale råd og avgjørelser om klima og miljø.

Internasjonalt arbeid

Klima- og miljødepartementet deltar aktivt i en rekke internasjonale prosesser og benytter flere virkemidler for å påvirke den globale miljøtilstanden. Norges internasjonale arbeid med klima og miljø er omtalt under de ulike resultatområdene og de andre programkategoriene. Omtalen i dette kapittelet gjelder i stor grad arbeid som går på tvers av resultatområdene.

Multilateralt klima- og miljøsamarbeid

FN er under press og må tilpasse seg en verden i endring. FNs viktige rolle som arena for klima- og miljøsamarbeid, inkludert forhandlinger mellom medlemsland, må ivaretas. Norge er en vesentlig bidragsyter til FN-systemet, inkludert på bistandsområdet.

FNs miljøprogram (UNEP) er en partner for Norge i internasjonalt tverrgående klima- og miljøsamarbeid. Særlig viktig er internasjonal normutvikling og UNEP som kunnskapsleverandør på klima- og miljøområdet. UNEP har en pådriverrolle for gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser gjennom blant annet kapasitetsbygging til utviklingsland.

FNs miljøforsamling (UNEA) setter den globale dagsorden på miljø, og bidrar til å se klima- og miljøproblemstillinger i større sammenheng, herunder å fremme ivaretakelse av miljødimensjonen ved FNs bærekraftsmål. Plastforurensning ble satt på dagsorden av UNEA, som ga mandat til å forhandle frem en avtale. UNEA har også bidratt til å systematisere arbeidet med naturbaserte løsninger og sammenhengen mellom klima og tap av biomangfold. Norge er en betydelig donor til UNEP, og bidrar blant annet til den UNEP-baserte Koalisjonen for klima og ren luft og plastforhandlingene.

Det globale miljøfondet (GEF) skal medvirke til at utviklingsland og land med overgangsøkonomi kan nå målene i de globale miljøavtalene om klima, naturmangfold, forørkning og miljøgifter.

For samlet omtale av FNs bærekraftsmål, se del III Omtale av sektorovergripende klima- og miljøsaker. Regjereringen la frem Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene i juni 2025.

Se ellers omtale av Norges hovedinnsatsområder i det internasjonale klima- og miljøarbeidet under programkategori 12.20 og 12.70.

Medvirkning i EU-samarbeidet og effektiv gjennomføring av EØS-rettsakter

EU er en pådriver innenfor internasjonalt klima- og miljøsamarbeid og fører en helhetlig og ambisiøs klima- og miljøpolitikk i egen region. En stor del av klima- og miljøpolitikken til EU blir gjennomført i norsk regelverk som følge av EØS-avtalen. Sentralt for Klima- og miljødepartementet er områder som klima, forurensning, inkludert avløp og plastforurensning, kjemikalier, produkter og avfall i den sirkulære økonomien, og grønn finans. EUs strategi– og regelverksutvikling er stadig mer sektorovergripende og kompleks. Den grønne given følges nå opp samtidig som det utvikles nytt klima- og miljøregelverk innenfor rammen av et nytt politisk program som kobler avkarbonisering og konkurransekraft og setter miljø i sammenheng med mål om økt samfunnsresiliens og reduserte sårbarheter. Det er avgjørende med tidlig og tett samarbeid mellom departementer i EØS-arbeidet for ivaretakelse av norske interesser og for å lykkes med effektiv innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen. Økt bruk av sektorovergripende regelverk fra EU reiser utfordringer når det gjelder EØS-relevans og nødvendiggjør bredere vurderinger hvor også konsekvenser av å ikke innlemme i EØS-avtalen kommer klart frem.

Det løpende samarbeidet med EU skjer gjennom deltakelse i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer, og gjennom skriftlige innspill til Kommisjonens høringer. Det tas initiativ til bilaterale innspill og kontakter på ekspertnivå samt til politiske samtaler med EUs institusjoner og andre europeiske aktører der Norge har særskilte interesser. Klima- og miljødepartementet deltar i «vennegrupper» med andre land som jobber for ambisjon. Dette inkluderer REACH UP-gruppa på kjemikalieområdet, som nå også omfatter andre områder som plast, og Green Growth Group (GGG) på klimaområdet. Miljøforvaltningen har for tiden to nasjonale eksperter i Europakommisjonen.

Norge er medlem i Det europeiske miljøbyrået (EEA) og deltar i arbeidet i komiteene og ekspertgruppene i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Miljøbyråene er en viktig samarbeidspartner og informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk. Gjennom EØS-avtalen er Norge medlem av flere av EU-programmene som skal bidra til å nå målene i Europas grønne giv. Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027, der klima og miljø er et sentralt satsingsområde. Minst 35 pst. av totalbudsjettet til Horisont Europa skal gå til klimarelevante prosjekter. Norge deltar også i EUs romprogram 2021–2027, som inkluderer jordobservasjonssystemet Copernicus. Systemet etablerer omfattende satellittovervåkning av miljø globalt, regionalt og nasjonalt, ikke minst i havområdene og i Arktis. Gjennom norsk deltakelse i programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) blir det lagt til rette for investering og kapasitetsbygging for digital og grønn omstilling og for bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv.

Norge og EU har inngått en bredt anlagt avtale om en grønn allianse. Denne åpner for styrket samarbeid om klima- og miljøomstilling i Europa og internasjonalt, og omfatter flere sektormyndigheter i Norge og på EU-siden. Klima- og miljødepartementets oppfølging av den grønne alliansen omfatter styrket kontakt med EU om temaer knyttet til natur, avskoging og grønn skipsfart.

EØS-midlene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. En ny programperiode under EØS-midlene er under oppstart, med grønn omstilling og gjennomføring av European Green Deal som en overordnet prioritet. Klima- og miljødepartementet ser ordningen som et viktig bidrag til tverrgående satsing i mottakerlandene på grønn omstilling, i tillegg til at kulturmiljø forblir et sentralt innsatsområde.

Nordisk samarbeid er viktig for å følge med på og påvirke utviklingen av nytt europeisk regelverk og for å bidra til fremme av klima- og miljømål i internasjonale prosesser.

For å følge opp Nordisk ministerråds Visjon 2030 om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region, har det nordiske samarbeidet på klima- og miljøområdet blitt tilført vesentlig økte ressurser. Det har gitt et forsterket samarbeid mellom de nordiske landene innenfor sentrale områder som sirkulær økonomi, grønn skipsfart, plast og naturbaserte løsninger.

Klima og miljø i handelsavtaler

I dagens geopolitiske situasjon og med et multilateralt handelssystem under stadig sterkere press, blant annet av USAs endrede handelspolitikk, blir regionale handelsavtaler viktigere. Handelsavtaler påvirker både hva som blir produsert og eksportert og hvordan produksjonen foregår. De påvirker derfor klima- og miljøvirkninger av handel, og hvilke klima- og miljøtiltak som kan brukes. Til tross for økende geopolitiske, sikkerhetsmessige og konkurransemessige utfordringer legger flere land fortsatt stor vekt på klima og miljø i handelspolitikken. EU er blant de fremste med en handelspolitikk som er viktig i arbeidet med bærekraftig utvikling. Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk. I motsetning til EØS-avtalen inneholder ikke handelsavtaler felles regelverk for klima og miljø. De må derfor utformes slik at de bidrar til bærekraftig utvikling, blant annet gjennom å legge til rette for lavere utslipp i produksjon og transport. Klima- og miljødepartementet bidrar til at handelsavtaler blir mer bærekraftige, blant annet gjennom et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Departementet jobber for at avtalene skal senke toll på klima- og miljøvennlige varer og for at handel skal skje med mindre utslipp og bruk av ressurser gjennom reguleringer, støtte og avgifter. Departementet prioriterer å bidra i Norges frihandelsavtaleforhandlinger bilateralt eller gjennom den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA, blant annet i EFTAs avtale med MERCOSUR. Departementet følger også ulike diskusjoner om samspillet mellom handel og klima- og miljøutfordringene i multilaterale handelsfora.

Klimautvalget 2050 omtalte i sin rapport NOU 2023: 25 også berøringspunktene mellom klima og handelspolitikken, og anbefalte at handelspolitikken utvikles for å understøtte overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi, og kom med flere konkrete forslag. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet er samspillet mellom klima og handel nærmere omtalt.

Klima- og miljøsamarbeid med utviklingsland

Samarbeid med økonomier i framvekst og utviklingsland er også en viktig pilar i Norges internasjonale klima- og miljøarbeid. Det største internasjonale initiativet til regjeringen innen klima og miljø er Klima- og skoginitiativet. Gjennom arbeid med Initiativ for Globale utslippsreduksjoner jobber departementet også internasjonalt for å øke ambisjonene og tempoet på utslippsreduksjoner globalt. Se nærmere omtale av disse områdene under programkategori 12.70.

Klima og miljødepartementet har egne samarbeidsavtaler med miljømyndigheter i de store fremvoksende økonomiene Kina, India og Sør-Afrika. Disse landene har stor påvirkning på klima og miljø globalt, og er sentrale i utviklingen av globale miljøavtaler. Samarbeidene handler ofte om erfaringsdeling knyttet til forvaltning, men inneholder også dialog på policy-nivå. Tematisk er samarbeidene knyttet opp til de globale klima- og miljøkonvensjonene. Finansiering av faglige samarbeid skjer i hovedsak over budsjettet til Utenriksdepartementet. Miljødirektoratet og norske miljøinstitutt er viktige partnere fra norsk side.

Kina og Norge har tett samarbeid innen klima- og miljø. Miljødirektoratet har siden 2012 vært en sentral partner for å utvikle det nasjonale klimakvotemarkedet i Kina. Andre prosjektsamarbeid styrker Kinas arbeid innen plast og marin forsøpling, utslippskutt av metan, og naturrestaurering og økt biomangfold. Arbeidet støtter opp under Parisavtalen, Naturavtalen og arbeidet med en ny global avtale mot plastforurensning.

Norge gir også støtte til, og deltar med eksperter i høynivårådet China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). CCICED gir råd om klima og miljø og bærekraftig utvikling til den kinesiske toppledelsen.

India og Norge samarbeider også om en portefølje av klima- og miljørelaterte prosjekter. Porteføljen inkluderer flere plastprosjekter for å forhindre marin forsøpling og bedre integrert havforvaltning. Andre prosjekter dreier seg om teknologioverføring og erfaringsdeling om nedfasing av de farlige klimagassene HFK (hydrofluorkarboner) og gjenvinning av bygg- og anleggsavfall.

Norge er gjennom Miljødirektoratet i dialog med Sør-Afrika om forebygging og håndtering av plastavfall med sikte på å redusere marin forsøpling. Norge samarbeider også med Sør-Afrika om oppfølgningen av Cali-fondet om digital sekvensinformasjon under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Meteorologisk institutt (MET) er involvert i bistandsarbeid innenfor værvarsling og klimaanalyser i Afrika og Asia. MET leder for tiden et femårig Norad-finansiert prosjekt, SAREPTA («Institutional Support and Capacity Building for Weather and Climate Services»), med mulighet for femårig forlengelse. Prosjektet gjennomføres i Malawi, Etiopia, Mosambik, Tanzania, Bangladesh og Vietnam og bidrar til FNs bærekraftsmål, særlig innenfor klimatilpasning, bærekraftig utvikling og matsikkerhet.

SAREPTA fokuserer på kapasitetsbygging innen nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester for å styrke værvarsling, systemer for tidlig varsling, marine tjenester og klimainformasjon. MET benytter digitale verktøy som er gratis, åpne og tilgjengelige i samarbeidet.

Værdata er også viktig i arbeidet med å varsle ekstreme værhendelser og støtter opp under Early Warnings for All (EW4A)-initiativet fra FN. Norge og MET er en del av FN-programmet Systematic Observations Financíng Facilities (SOFF) for å bedre værobservasjoner fra lavinntektsland. MET bidrar som faglige rådgivere i Bangladesh, Malawi og Etiopia.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 14,7 mill. kroner til 367,2 mill. kroner. Økningen i 2026 skyldes i hovedsak anslått lønns- og prisjustering. Videre er 3,2 mill. kroner flyttet fra post 21 til post 01 til arbeidet med plastforurensning.

Midlene på posten er rettet mot alle resultatområdene. Foreslått bevilgning på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Utgifter til lønn utgjør to tredjedeler av bevilgningen på posten. Resterende del går til å dekke driftsutgifter som husleie, strøm, IKT-utgifter, utgifter til tjenestereiser, kurs- og konferanser og kompetanseutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 18,7 mill. kroner til 80,9 mill. kroner. Posten er prisjustert med 3,6 mill. kroner. Arbeidet med sirkulær økonomi foreslås styrket med 3,5 mill. kroner. Det foreslås også å flytte 3,2 mill. kroner fra kap. 1400 post 76 til arbeidet med sirkulær økonomi. Norges forskningsråd blir vertskapsinstitusjon for innsatsgruppen som har det daglige operative ansvaret for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. Det foreslås derfor å rammeoverføre 4,6 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21. Videre foreslås det å flytte 3,2 mill. kroner til post 01 til arbeidet med plastforurensning, og 12 mill. kroner til kap. 1420 post 21 herunder 10 mill. kroner for finansiering av permanente oppgaver knyttet til bekjempelse av skrantesyke og 2 mill. kroner til helhetlig havforvaltning. Det avsluttes tiltak på om lag 9,1 mill. kroner på posten og det rammeoverføres 0,2 mill. kroner til Havpanelet under Utenriksdepartementet. Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til kjøp av utredninger, utvalgsarbeid og annet kunnskapsarbeid innenfor prioriterte områder.

Rapport 2024

Bevilgningene ble brukt i tråd med formålet på postene 01 og 21.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene. Posten dekker internasjonale konvensjoner, kontingenter og obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjoner. Foreslått bevilgning for 2026 er på 103,1 mill. kroner, en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til 2025. Reduksjonen skyldes i all hovedsak endring i valutakurser.

Mål

Målsettingen for bevilgningen er å bidra til å finansiere drift av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Bevilgningen skal dekke obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat der Norge er aktiv deltaker. Dette er en direkte følge av at Norge har ratifisert avtaler med budsjettbindinger, eller regjeringen har vedtatt medlemskap. I tillegg gis det bidrag til FNs miljøprogram (UNEP). Ordningen er ikke åpen for søknad.

Disse internasjonale organisasjonene, avtalene, konvensjonene og sekretariatene får bidrag:

• Internasjonalt råd for bevaring av kulturmiljø (ICOMOS)

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• FNs miljøprogram (UNEP)

• Verdens naturvernunion (IUCN)

• Våtmarkskonvensjonen (The Ramsar Convention on Wetlands of International Importance)

• Konvensjonen om internasjonal handel med trua arter (CITES)

• Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr (CMS)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av afrikanske-eurasiatiske trekkende vannfugler (AEWA)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av albatrosser og petreller (ACAP)

• Bonnkonvensjonen: Avtale om vern av bestander av europeisk flaggermus (EUROBATS)

• Bonnkonvensjonen: Rovfuglavtalen (Raptors MoU))

• Den nordatlantiske laksevernorgansisasjonen (NASCO)

• FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD)

• Cartagena-protokollen om biosikkerhet

• Nagoya-protokollen om genressurser

• Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr

• Wien-konvensjonen for beskyttelsen av ozonlaget

• Montrealprotokollen, tilleggsprotokoll til Wien-konvensjonen

• FNs klimapanel (IPCC)

• FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

• Det europeiske miljøbyrået (EEA)

• Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

• OSPAR-konvensjonen (Oslo-Paris konvensjonen)

• Konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning (CLRTAP)

• Det europeiske overvåkningsprogrammet for langtransport av luftforurensning (EMEP)

• Baselkonvensjonen om kontroll med grenseoverskridende transport av farlig avfall

• Stockholmkonvensjonen om regulering av persistente organiske forbindelser

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og forhåndssamtykke ved eksport av kjemikalier

• Minamatakonvensjonen om kvikksølv

• Globalt rammeverk om kjemikalier og avfall (GFC)

• Århuskonvensjonen, tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltagelse i beslutningsprosesser, tilgang til rettsmidler på miljøområdet

• Espookonvensjonen, grenseoverskridende miljøkonsekvensutredninger

• Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv (Unesco)

• FN-panel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning

Oppfølging og kontroll

Kontroll og oppfølgning av organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariater skjer ved generell formaliakontroll av reviderte regnskaper og årsrapporter, deltakelse i partsmøte, generalforsamlinger, årsmøte og lignende.

Rapport 2024

Det ble utbetalt 111,3 mill. kroner i 2024. Midlene ble utbetalt i tråd med de øremerkede tildelingene i Prop. 1 S (2023–2024) korrigert for endret valutakurs og endringer i kontingenter.

Post 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres

Midlene på posten er rettet mot resultatområdet Polarområdene. Forslag til bevilgning er 12,3 mill. kroner, en økning på 6,4 mill. kroner. Økningen har sammenheng med rammeoverføring av 6,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, kap. 118 post 70. Bevilgningen over posten har tidligere kun gått til driften av AMAP-sekretariatet. AMAPs prosjektaktivitet har i tillegg fått prosjektmidler over Utenriksdepartementets støtteordning Arktis 2030, som overføres til Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2026. Midlene som blir rammeoverført skal gå til videreføring av AMAPs prosjekter innen arktisk miljøovervåking og utredningsarbeid, og skal bidra til å videreføre det langsiktige arbeidet under Arktisk råd for å fremskaffe kunnskap om tilstand og trender for klimaendringer og miljø i Arktis.

Mål

Målet med bevilgningen er å sikre kunnskap om miljøsituasjonen i Arktis gjennom programmet for arktisk miljøovervåking, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). AMAP er en arbeidsgruppe under Arktisk råd, og har som formål å kartlegge nivåer og trender for forurensning og klimaendringer i Arktis, og effekter på arktiske økosystemer og samfunn. Arbeidet omfatter overvåking, vurderinger og sammenstilling av informasjon om miljøtilstand og klimaendringer i Arktis. AMAPs prosjektarbeid er en sentral del av Arktisk råds langsiktige kjernevirksomhet, og utgjør et viktig bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer og miljø i Arktis. AMAPs sekretariat er samlokalisert med Arktisk råds sekretariat i Tromsø. Norge som vertsland for AMAP-sekretariatet har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for å sørge for driften av sekretariatet. Stiftelsen Sekretariatet til det internasjonale miljøovervåkings- og vurderingsprogrammet AMAP er opprettet av Klima- og miljødepartementet for dette formålet.

Oppfølging og kontroll

Klima- og miljødepartementet oppnevner styret i AMAP-stiftelsen og mottar årsrapporter og reviderte regnskaper.

Rapport 2024

Under det norske lederskapet for Arktisk råd i perioden 2023-2025 er det lagt ned en betydelig innsats for å videreføre prosjektaktiviteten i rådets arbeidsgrupper, inkludert AMAP. I 2024 har AMAPs arbeid omfattet ferdigstilling av vitenskapelige utredningsrapporter, videreføring av arktiske miljøovervåkingsprogram og innspill til internasjonale miljøkonvensjoner og FNs klimapanel. Aktiviteten har resultert i tre større vitenskapelige arbeiderarbeider: En rapport om radioaktivitet i Arktis, oppdatert status for trender og effekter av arktiske klimaendringer, og en rapport om effektene av plastforurensning på dyrelivet i Arktis.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Forslag til bevilgning er 96,5 mill. kroner, en reduksjon på 14,7 mill. kroner. Posten er prisjustert.

Investeringstilskudd på 5 mill. kroner til utvikling av og tilrettelegging for etablering av verdensarvsentre er flyttet til ny post 78 Tilskudd til besøkssentre for verdenarv under kap. 1429 Riksantikvaren. Øvrige endringer på posten skyldes flytting av midler til korrekt budsjettpost i samsvar med bevilgningsreglementet, samt en generell reduksjon i bevilgningen.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til nasjonale og internasjonale tiltak slik at Norge oppfyller våre nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene. Tiltakene skal også styrke arbeidet med miljøspørsmål som er viktige for Norge, slik at vi får gjennomslag for norske miljøpolitiske prioriteringer internasjonalt. Tilskuddsordningen er også rettet mot nasjonale tiltak som skal bidra til måloppnåelse innenfor alle resultatområdene og til tverrgående tiltak som bidrar til å nå flere klima- og miljømål og fremmer grønn omstilling.

Kriterier for måloppnåelse

Tiltakene er prioritert med utgangspunkt i nasjonale mål og prioriteringer innenfor alle resultatområdene og tverrgående områder. Midlene på posten blir gitt til øremerkede tiltak.

Oppfølging og kontroll

Årsrapporter og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekter danner grunnlaget for generell kontroll.

Tiltak på tvers av resultatområdene

I 2026 foreslås det å gi tilskudd til:

• One Planet (UNEP) (0,5 mill. kroner)

• Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) for klimasmarte og sirkulære offentlige anskaffelser (0,25 mill. kroner)

• GRID-Arendal (6,9 mill. kroner)

• OECD (0,5 mill. kroner)

Rapport 2024

GRID-Arendal mottok i 2024 6,4 mill. kroner i kjernestøtte. GRID-Arendal har som hovedformål å tilgjengeliggjøre miljøkunnskap gjennom utvikling av innovative, forskningsbaserte informasjonsprodukter samt kapasitetsbygging. GRID-Arendal har en egen samarbeidsavtale med UNEP og støtter opp under deres arbeid for å fremme miljødimensjonen av bærekraftsmålene.

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) mottok støtte på 0,5 mill. kroner i 2024. Midlene ble benyttet til å støtte OECDs arbeid med landgjennomganger av medlemslandenes klima- og miljøpolitikk. Dette arbeidet er del av arbeidsprogrammet til OECDs miljøkomité (EPOC) for 2024 – 2026.

Naturmangfold og friluftsliv

I 2026 foreslås det tilskudd til:

• Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) (0,3 mill. kroner)

• Foreningen Norges nasjonalparkkommuner (1,1 mill. kroner)

• Driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde (0,6 mill. kroner)

• Norsk villreinsenters rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til blant annet myndigheter (11,6 mill. kroner).

Rapport 2024

Det ble utbetalt tilskudd på 1 mill. kroner til foreningen Norges nasjonalparkkommuner. Tilskuddet blir brukt til drift av foreningen som består av medlemskommuner som har status som nasjonalparkkommune.

Det ble tildelt 0,5 mill. kroner i driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde, 0,3 mill. kroner til Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS), og 2 mill. kroner til Klimapark 2469 ved Galdhøpiggen.

Kulturmiljø

I 2026 blir det innenfor kulturmiljøområdet foreslått å gi tilskudd til:

• Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme (4,4 mill. kroner)

• Foreningen fredet (0,2 mill. kroner)

• Bygg og bevar (5,2 mill. kroner).

• Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet (0,6 mill. kroner)

• Kulturminnedagen (0,7 mill. kroner)

• Etter- og videreutdanning, NTNU (1,7 mill. kroner)

• Fortidsminneforeningen (5,6 mill. kroner)

• Overføring av staten sine eiendommer på Røros (6,2 mill. kroner)

• Norges Verdensarv (1,1 mill. kroner)

• Norges metallsøkerforening (0,3 mill. kroner)

Rapport 2024

Det er i 2024 gitt støtte til:

• Verdensarv/Unesco-World Heritage Leadership Programme. Som del av Norges internasjonale engasjement under verdensarvkonvensjonen er det etablerte samarbeidet mellom Klima- og miljødepartementet og Unescos rådgivende organ IUCN og ICCROM videreført. Arbeidet er organisert som et programsamarbeid for perioden 2023-2028 (Fase II) og bygger videre på det arbeidet som er gjort for å styrke kapasitetsbygging innenfor den internasjonale verdensarvforvaltningen.

• Foreningen fredet som er en landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av hus og eiendom fredet etter kulturminneloven.

• Bygg og bevar. Dette er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. I tillegg til å formidle kunnskap om fredete og verneverdige bygninger, skal Bygg og bevar koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting framfor å bygge nytt.

• Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid i Innlandet. Den globale oppvarmingen medfører at isen i høyfjellsområdene smelter. Formålet med denne bevilgningen er å trygge de kulturhistoriske verdiene som kan gå tapt ved at funn som kommer frem ved slik smelting blir utsatt for nedbryting. Fra 2011 har et brearkeologisk sikringsarbeid blitt ledet av Kulturarvavdelingen i Innlandet fylkeskommune.

• Kulturminnedagen. Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner som jobber for å bedre vilkårene for det frivillige kulturvernet. Norges Kulturvernforbund har koordineringsansvaret for den årlige markeringen av kulturminnedagen, og tilskuddet går til dette formålet.

• Etter- og videreutdanning (NTNU). Tilskuddet medvirker til å sikre tilgang på kvalifiserte håndverkere som kan bidra i å sette i stand den fredete bygningsmassen.

• Fortidsminneforeningen. Fortidsminneforeningen er den eldste kulturvernorganisasjonen i landet, stiftet i 1844, og har som mål å sikre verneverdig kulturmiljø. Foreningen er en stor eiendomsforvalter. Foreningen eier eiendommer rundt omkring i landet, blant annet åtte stavkirker, Steinvikholm festning, to middelalderloft, to gårder på Røros og lystgården Vøienvolden i Oslo. De fleste av eiendommene er åpne for publikum, og foreningen driver en form for museumsvirksomhet.

• Statens eiendommer på Røros. Forvaltningen av statens eiendommer, som ble kjøpt i 1980 etter kopperverket på Røros, ble fra 2018 overført til Statsbygg. Dette skal sikre at byggverkene blir forvaltet i samsvar med gitte krav, at staten etterlever forpliktelsene etter verdensarvkonvensjonen, og at videre bruk og bevaring av eiendommene er i tråd med fredningsformålet. Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet i Museene i Sør-Trøndelag as (MiST) skal utføre antikvarisk istandsetting og vedlikehold på eiendommene som ledd i forskningen, dokumentasjonen og formidlingen av virksomheten ved bergverket som museet driver. Tilskuddet dekker de årlige forvaltningskostnadene.

• Norges Verdensarv. Norges Verdensarv er en medlemsorganisasjon for alle som jobber med eller har interesse for de norske verdensarvområdene, og består av et nettverk av verdensarvområdene, blant annet kommuner, fylkeskommuner, institusjoner og organisasjoner.

• Norges metallsøkerforening. Som en oppfølging av ambisjonen til regjeringen om støtte til landsdekkende frivillige kulturvernorganisasjoner.

• Investeringstilskudd til etablering av verdensarvsenter på Ornes, tilknyttet Urnes stavkirke.

Forurensning

I 2026 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Matvett AS til arbeidet med reduksjon av matsvinn og for medvirkningen deres til oppfølgingen av avfallsstrategien (0,8 mill. kroner)

• Meteorologisk institutt til internasjonale oppgaver under EMEP (0,4 mill. kroner)

• Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) (0,3 mill. kroner)

• Sekretariat for Protection of Arctic Marine Environment (PAME) (0,3 mill. kroner)

• Sekretariat for avtalen om vern av isbjørn (0,3 mill. kroner)

• Tilskudd til internasjonale og nasjonale organisasjoner som arbeider med marin forsøpling globalt (8 mill. kroner)

• NILU og NIVAs arbeid under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (NILU 0,4 mill. kroner og NIVA 2,7 mill. kroner)

• Grunnstøtte til Foreningen Hold Norge Rent (2,4 mill. kroner)

• Til arbeid med sirkulær økonomi (4,7 mill. kroner), fordelt med 2 mill. kroner til Matvett AS for å styrke arbeidet mot matsvinn, og 2,7 mill. kroner til LOOP for å bidra med viktig arbeid for å øke utsortering av avfallsfraksjoner.

Rapport 2024

Det er gitt støtte til Matvett AS for arbeid med å kartlegge og redusere matsvinn som en oppfølging av avfallsstrategien, og betalt kontingent til NHO for at Klima- og miljødepartementet skal bidra til leverandørutviklingsprogrammet.

Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of Arctic Marine Environment (PAME) er Arktisk råds arbeidsgrupper for bevaring av arktisk naturmangfold og arktisk havmiljø. Klima- og miljødepartementet har gitt støtte til Norges andel av kostnadene til driften av de internasjonale sekretariatene for CAFF og PAME på Island og til sekretariatet for avtalen om vern av isbjørn.

Departementet har også gitt støtte til det Europeiske forum av dommere for miljø.

Det er gitt støtte til flere institutters arbeid under konvensjonen om grenseoverskridende langtransportert luftforurensning og Det europeiske samarbeidsprogrammet for overvåkning og måling av luftforurensning (EMEP). Meteorologisk institutt fikk støtte til arbeidet som internasjonalt meteorologisenter, og NIVA og NILU fikk støtte til det internasjonale og nasjonale arbeidet sitt med effekter av luftforurensning.

NILU fikk i tillegg støtte til deler av kostnadene de har ved arbeidet i temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA) og annet europeisk arbeid med luftkvalitet og luftforurensning.

Midlene til internasjonale tiltak på kjemikalieområdet ble i 2024 utbetalt til de internasjonale kjemikaliekonvensjonene og til forhandlingene om nytt globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning.

Det er gitt støtte til det globale arbeidet mot marin forsøpling, blant annet et tilskudd til GRID-Arendal.

Det er også gitt støtte til å følge opp strategien for sirkulær økonomi, blant annet med støtte til, LOOP, Eyde-klyngen og Matvett. og.

Det ble gitt tilskudd til NHO – Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) for arbeidet med å fremme klimasmarte offentlige anskaffelser.

I tillegg er det gitt tilskudd til Finnmarkseiendommen til opprydning av forurenset grunn i Bugøynes.

Klima

Nasjonalt

I 2026 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Reisestøtte i forbindelse med internasjonale klima- og miljømøter (0,6 mill. kroner)

• Arbeid i forbindelse med Klimapanelets sjuende hovedsyklus (IPCC, 5,7 mill. kroner) (Kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt).

• ForUM for Utvikling og Miljø (0,6 mill. kroner)

• Klimapartnerskap bygg – NHO (1,0 mill. kroner)

Rapport 2024

ForUM ble tildelt 578 000 kroner i driftsstøtte i 2024. ForUM lager koordinerte innspill fra norsk sivilsamfunn til regjeringen og Stortinget. De er bindeledd mellom sivilsamfunn og norske myndigheter i flere internasjonale prosesser. I 2024 lanserte de en fellesrapport med nordiske anbefalinger for en ambisiøs implementering av naturavtalen fra nordiske sivilsamfunn, og kom med innspill til forberedelsene til partsmøtet under naturavtalen, COP16-2 i februar 2025. De bidro også med innspill og deltok under FNs miljøforsamling februar 2024, samt til klimaforhandlingene på COP29 høsten 2024.

Det ble gitt tilskudd til drift av Grønt landtransportprogram (GLP) i 2024 på 1,6 mill. kroner. Midlene gikk blant annet til pilotprosjekter innen biogass, langdistansebusser og ladestasjoner. GLP lanserte en klimaanalyse av norsk landtransport, en rapport om skalering av biogasskorridorer for tunge lastebiler og en Power BI rapport som viser kart over tilgjengelige fossilfrie energistasjoner i Norge.

Det ble videre gitt tilskudd på 0,8 mill. kroner i reisestøtte til ulike norske ideelle organisasjoner for å kunne delta i internasjonale klima- og miljømøter.

Klimapanelet har gått fra sjette til sjuende hovedsyklus, med ny ledelse fra juli 2023. Norge opprettholder representasjon i byrået til FNs klimapanel. I 2024 ga Norge tilskudd til oppstarten av den sjuende hovedsyklus, inkludert til teknisk støtteenhet samt scopingmøte i Malaysia og vår byrådeltagelse.

Internasjonalt

I 2026 blir det foreslått å gi tilskudd til:

• Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) (5,5 mill. kroner) sitt fond under FNs miljøprogram UNEP. CCAC arbeider med å redusere utslipp som både har rask klimaeffekt og fører til luftforurensning.

• Internasjonalt klimaarbeid som støtter utvikling av forpliktende samarbeid under Parisavtalen (5,0 mill. kroner) (støtte til konferanser, møter, seminarer, tilskudd til internasjonale organisasjoner osv.)

• Klimasekretariatets arbeid med å støtte gjennomføring og utvikling av Parisavtalen (10,0 mill. kroner)

Rapport 2024

Klima og miljødepartementet ga i 2024 støtte på 8 mill. kroner til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med å redusere utslipp av de kortlevde klimaforurenserne metan, svart karbon, hydrofluorkarboner og bakkenært ozon. Koalisjonen jobber for å skape politisk momentum, fremme kunnskapsutvikling, mobilisere finansiering til utviklingsland og gi kapasitetsbygging på myndighetsnivå. I 2024 fortsatte CCAC arbeidet med å være sekretariat for det globale initiativet Global Methane Pledge og gjennomførte første året av en satsning på ren luft, Clean Air Flagship, som blant annet inkluderte lansering av Africa Clean Air Programme med kommisjonen for den afrikanske union, samt en digital plattform for luftkvalitetsarbeid.

Det ble gitt støtte til internasjonale prosesser for å styrke internasjonalt klimasamarbeid, inkludert frivillige bidrag på til sammen 11,8 mill. kroner til FNs klimasekretariat for å gjennomføre og utvikle Parisavtalen. Det ble også gitt støtte til prosesser for å styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet klimaarbeid under OECD, arbeid for å understøtte viktige innspill om klimafinansiering i forhandlingene samt utvikling av samarbeid under artikkel 6 under Parisavtalen.

Inntekter under programkategori 12.10 fordelt på kapitler

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Det er budsjettert med 36,5 mill. kroner i refusjon fra Utenriksdepartementet. Nedgangen fra 2025 skyldes valutakursendringer. Refusjonen gjelder utgifter til medlemskap i Den Internasjonale Naturvernunionen (IUCN), konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES), FNs klimasekretariat (IPCC), FNs rammekonvensjon om klimaaendringer (UNFCCC), protokoll om stoffer som reduserer ozonlaget og HFK-gasser (Montrealprotokollen), og FNs Miljøprogram (UNEP), som alle er utgiftsført over kap. 1400, post 71 Internasjonale organisasjoner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Bevilgningen under kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø består av midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av alle resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, grunnbevilgninger til miljøinstituttene, forskning finansiert gjennom Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøinstituttene. Arbeidet skal understøtte en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk og dekke kunnskapsbehov omtalt i Klima- og miljødepartementets nye kunnskapsstrategi som ble lagt frem i 2025. Den nye kunnskapsstrategien gjelder for 2025-2030, og har som hovedformål å strukturere og videreutvikle arbeidet med klima- og miljøkunnskap. Kunnskapsstrategien er også et viktig verktøy i arbeidet med å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for utformingen av klima- og miljøpolitikken. Regjeringens klimastatus og -plan trekker frem forskning og kompetanse som en forutsetning for at vi skal lykkes med klimaomstillingen.

Midler over kap. 1410 bidrar til Klima- og miljødepartementets oppfølging av Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, spesielt innenfor den tematiske prioriteringen Klima, miljø og energi, i tillegg til prioriteringene Hav og kyst, Helse, Muliggjørende og industrielle teknologier og Tillit og fellesskap. For mer informasjon om rapporteringen på Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, se Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet.

Post 21 Miljødata

Det er foreslått en bevilgning på 543,9 mill. kroner for 2026, en økning på 26,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Posten er prisjustert med 18,6 mill. kroner. Til posten er det fra kap. 1420, post 21 flyttet 2,6 mill. kroner for å finansiere overvåking av gytebestandstørrelser av sjøørret, og 2,6 mill. kroner for finansiering av miljøstatistikk. Videre er posten økt med 2 mill. kroner til overvåking og kartlegging av sjøfugl for å styrke kunnskapsgrunnlaget og grunnlaget for oppfølgingen av tiltak i handlingsplanen for sjøfugl.

Det er også foreslått å rammeoverføre 0,8 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 for å videreføre Miljødirektoratets langsiktige overvåking av luftforurensning i grenseområdene mot Russland ved Svanvik, som tidligere har blitt finansiert over Utenriksdepartementets budsjett.

Miljødata er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for klima- og miljøpolitikken. Posten dekker datainnhenting gjennom kartlegging og overvåking fra ulike kilder, utvikling og drift av statistikk, håndtering, analyse og formidling av miljødata, samt datainfrastruktur. Offisiell statistikk for å vurdere tilstand og utvikling over tid er en del av kunnskapsgrunnlaget. Posten dekker blant annet arbeidet med å utvikle statistikk under nasjonalt statistikkprogram, og indikatorer knyttet til klima og miljø.

Midlene på posten er rettet mot alle de seks resultatområdene naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene og tiltak på tvers av disse.

Midlene fordeles på kunnskapsarbeidet i de underliggende etatene Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Artsdatabanken, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Norsk Polarinstitutt. Miljødirektoratet er nasjonalt samordningsorgan for miljødata, og kartlegger og overvåker miljøtilstand og -utvikling i samarbeid med andre etater og kunnskapsmiljø. Norsk Polarinstitutt koordinerer overvåking i polare områder, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet koordinerer overvåking knyttet til radioaktivitet. Riksantikvaren koordinerer overvåkingen av kulturmiljø. Artsdatabanken drifter kartportalen for økologiske grunnkart.

Midlene vil i 2026 blant annet gå til Miljødirektoratets videre arbeid med økologiske grunnkart, utvikle og etablere naturregnskap, videreutvikle standardisert og anerkjent kartleggingsmetodikk til bruk i konsekvensutredninger, og utvikle heldekkende kart for Norge med naturinformasjon til nytte i arealplanprosesser. Midlene vil også gå til nødvendig utvikling av digitale løsninger og overvåkingsmetoder, eksempelvis fjernmåling og modellering. Regjeringens satsing på naturdata for naturregnskap skal bidra til at vi har nok naturdata til å lage gode og presise naturregnskap og en effektiv gjennomføring av tiltakene som blir presentert i regjeringens handlingsplan for naturmangfold.

Rapport 2024

Midlene på posten ble i 2024 brukt til miljøkartlegging av natur og flere langsiktige overvåkingsprogrammer.

Overvåkingsprogrammene dekker ulike miljøtema som naturmangfold, klima, forurensning og kulturmiljø. Miljødirektoratet koordinerer overvåkingen og resultatene blir rapportert til departementet. Midler fra posten har også gått til å utvikle og drifte tekniske verktøy. Det er tatt i bruk ny teknologi som bildegjenkjenning, DNA-strekkoding, fjernmåling og modellering. I 2024 ble naturtyper på land som er rødlistet eller har sentrale oppgaver i et økosystem, og artene i disse naturtypene, kartlagt. Det ble kartlagt 1 412 km² på oppdrag fra Miljødirektoratet, og om lag 815 km² på oppdrag fra andre, f.eks. i forbindelse med konsekvensutredninger. Områder som er utsatt for utbyggingspress ble prioritert. Statsforvalteren medvirket i å velge ut områder, varsle og følge opp grunneiere og kvalitetssikre data fra oppdrag om kartlegging. Resultatene fra kartleggingene på land er publisert på kart og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser. Miljødirektoratet startet i 2024 et fjernmålingsbasert prosjekt med sikte på heldekkende naturtypekartlegging av alt fjell i Norge. Fem delområder ble ferdigstilt i 2024 og to av områdene (Porsanger og Dovre) er levert.

Miljødata fra denne overvåkningen er grunnlag for indikatorsystemet for fastsetting av økologisk tilstand, for Naturindeks i Norge og for å vise måloppnåelse på det nasjonale målet om at økosystemene skal ha god tilstand og leverer økosystemtjenester.

I 2024 har midlene blitt benyttet til å opparbeide ny kunnskap som har mye å si for forvaltningen av norsk natur. På bakgrunn av overvåkningen i 2024 er det eksempelvis funnet ut følgende:

• Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 pst. på 30 år. Dette kommer av klimaendringer og økt utslipp.

• Overvåkingstall for trekkfugl er de svakeste siden oppstarten av overvåkingen i 1990. Nedgangen i insektbestandene blir pekt på som mulig årsak.

• Stadig bedre luftkvalitet forsterker den globale oppvarminga, viser nye data. Løsninga er å kutte utslipp av klimagasser enda raskere.

• 1,9 milliarder småkryp kom hit med planter i fjor.

• Ozonhullet over Antarktis utviklet seg uvanlig tidlig i 2023, og ble et av de lengst varige hullene som noen gang har vært observert.

• Ung spekkhogger døde med rekordhøye nivåer av miljøgifter.

På kulturmiljøfeltet er det i dag fem miljøovervåkingsprogrammer som dekker ulike tema og som er med på å gi forvaltningen kunnskap om tilstand og miljøpåvirkning på kulturmiljøet og sammenhengen mellom virkemiddelbruk og bevaring. I 2024 ble en femårig periode for miljøovervåkingsprogrammet Verneverdige bygninger i utvalgte kommuner avsluttet. Miljøovervåkingsprogrammet gir oversikt over tap, forfall og istandsetting for verneverdige kulturminner og eldre bygninger i 18 kommuner, og viser blant annet at 5,4 pst. av bygningene som er vernet gjennom plan- og bygningsloven er truet eller sterkt truet. Riksantikvaren har i 2024 fulgt opp arbeidet med å videreutvikle miljøovervåkingsprogrammene etter en evaluering som ble gjennomført i 2023. Flere effektiviseringstiltak er iverksatt. I 2024 er det også gjennomført en vurdering av bruken av data fra miljøovervåkingsprogrammene som indikatorer for nytt mål- og rapporteringssystem for bevaringsstrategiene.

Post 23 MAREANO, kan overføres

Midlene under posten dekker de fleste resultatområdene.

Det er foreslått en bevilgning på posten på 73,2 mill. kroner for 2026, en økning på 2,5 mill. kroner grunnet prisjustering.

Posten dekker Klima- og miljødepartementets del av utgiftene til Mareano-programmet. Mareano-programmet kartlegger havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av data om dybde og om geologi, landskap, naturmangfold og forurensning på havbunnen. Formålet med kartleggingen er å medvirke til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Mareano-programmet setter enn ny standard for kunnskap om havbunnen og har vekket internasjonal oppmerksomhet.

Rapport 2024

Fra starten i 2005 og til og med 2024 har Mareano-programmet dybdemålt totalt cirka 306 000 km², og det blir i tillegg benyttet dybdedata fra andre aktører. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljrike dybdekart over sjøbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen. Totalt 286 989 km² sjøbunn er kartlagt i felt med hensyn til geologi, biologi og kjemi. De høyoppløselige dybdekartene er et viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper og for å identifisere sannsynlige forekomster av korallrev på havbunnen. Det er gjennomført dybdekartlegging av til sammen 6 041 km² havbunn i 2024. Det ble kartlagt i Nordsjøen i særlige verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskerenna, og i to mulige havvindområder Vestavind F (ved Utsira Nord) og Sørvest F (ved Sørlige Nordsjø II). I tillegg er det gjenbrukt eksisterende data.

Det er gjennomført kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og kjemiske bunnforhold av til sammen 8 678 km² havbunn i 2024. Av kartlegging og undersøkelser gjennomført i 2024, var 3 673 km² utført på kontinentalsokkelen i Barentshavet og 5 005 km² ble feltkartlagt på kontinentalsokkelen i Nordsjøen.

Post 50 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Posten ble i 2025 lagt ned og midlene ble flyttet til kap. 1410, post 71, som følge av innføring av ny budsjettmodell for Norges forskningsråd.

Rapport 2024

Norges forskningsråd, som forvalter av ordningen, utbetalte 238,8 mill. kroner i grunnbevilgning til miljøinstituttene i 2024. Det er åtte miljøinstitutter som er inkludert i ordningen. Forskningsrådet rapporterer på bruken i Årsrapport 2024 for forskningsinstitutter omfattet av retningslinjer for statlig grunnbevilgning. I tillegg til utbetaling til miljøinstituttene, ble det utbetalt midler til PES-ordningen (prosjektetableringsstøtte) og bilateralt samarbeid.

Post 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Posten ble i 2025 lagt ned og midlene ble flyttet til kap. 1410, post 73, som følge av innføring av ny budsjettmodell for Norges forskningsråd.

Rapport 2024

I 2024 tildelte Klima- og miljødepartementet 408,9 mill. kroner til Norges forskningsråd over post 51. Forskning og forskningsinfrastruktur knyttet til klimasystemet fikk et stort løft i 2024. Det har vært høy retur i klynge 5 Climate, Energy and Mobility og klynge 6 Food, Bioeconomy, Natural Resources, Agriculture and Environment i Horisont Europa. Klima, hav og polar gjør det spesielt godt.

Forskningsrådets portefølje innenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområde preges av stor bredde, både med tanke på fagdisipliner, og verdikjeden fra grunnforskning til innovasjon. I tillegg er porteføljen preget av at forskningen skal løse tverrsektorielle problemstillinger. Naturmangfold og miljø er det største tema og er voksende, etterfulgt av lavutslippsteknologi og miljøvennlig energi som faller noe. Deretter følger klima og marin forskning som er i vekst. Matematikk og naturvitenskap dominerer som fag etterfulgt av teknologi. Andelen samfunnsvitenskap og humaniora har styrket seg relativt sett de siste årene. Energi er det største næringsområdet, etterfulgt av miljø og landbruk.

Forskningsrådets departementsvise årsrapport for Klima- og miljødepartementet gir mer detaljert rapportering om bruken av midlene.

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene

Det er foreslått en bevilgning på posten på 71,5 mill. kroner for 2026. Samlet har posten økt med 13,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2025, hvorav 2,1 mil. kroner er prisjustering. Til posten er det flyttet 5,4 mill. kroner fra kap. 1400, post 76 for støtte til deler av NILUs kostnader ved arbeidet i temasentre under det europeiske miljøbyrået (EEA) og annet europeisk arbeid med luftkvalitet og luftforurensning. Midlene er flyttet for å samle tilskudd til miljøinstituttene under samme post. Videre har posten økt med 6 mill. kroner til NILU for atmosfæreovervåking i polarområdene.

Midlene under posten er rettet mot alle resultatområdene for Klima- og miljødepartementet, se også kapittel 2 Resultatområder i del I. Midlene tildeles Stiftelsen NILU, Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning NINA, Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, Norsk institutt for vannforskning, CICERO Senter for klimaforskning, CIENS AS, NORCE Norwegian Research Centre AS (divisjon klima og miljø), Transportøkonomisk institutt – Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning og Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling.

Departementet er i prosess med å evaluere ordningen og vil komme tilbake til Stortinget i senere budsjettprosesser.

Mål

Målet med ordningen er at miljøinstituttenes miljøfaglige kompetanse blir tilgjengelig og formidlet til nytte for allmenheten, og at kompetansen blir tatt i bruk i nasjonalt og internasjonalt miljøsamarbeid.

Tildelingskriterier

Ordningen skal bidra til at mottakerne har ressurser til formidling, analyser og informasjons- og databasetjenester til nytte for allmenheten, samt til å delta i nasjonale og internasjonale organer der instituttene har særskilt relevant kompetanse. Midlene skal også brukes til vedlikehold av relevante databaser og drift av ulike forskningsstasjoner og -infrastrukturer.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert på bakgrunn av årlige rapporter der mottakerne gjør rede for hvordan tilskuddet er brukt.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren forvalter ordningen. Mottakerne skal rapportere og sende reviderte regnskapsoversikter for bevilgningene, og kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Rapport 2024

I 2024 ble bevilgningen brukt til blant annet deltakelse og faglig støtte for miljøforvaltningen i nasjonale og internasjonale organer, databasetjenester, opprettholde algesamling som nasjonal referansesamling, metodeutvikling og nasjonal beredskap for konservering av kulturhistorisk viktige gjenstander, driftsstøtte for målestasjonene på Zeppelinfjellet og Trollhaugen i polarområdene, referanselaboratorium for målinger av luftforurensning og atmosfærisk korrosjon og videreutvikling og drift av Miljøprøvebanken.

Post 71 Grunnbevilgninger til miljøinstituttene under Norges forskningsråd

Det er foreslått en bevilgning på posten på 257 mill. kroner for 2026. Prisjusteringen på 8,9 mill. kroner utgjør hele økningen fra saldert budsjett 2025.

Midlene tildeles i tråd med Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Grunnbevilgningen fordeles mellom miljøinstituttene Stiftelsen NILU, Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning NINA, Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, Norsk institutt for vannforskning, CICERO Senter for klimaforskning, NORCE Norwegian Research Centre AS (divisjon klima og miljø), Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning og Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling.

Norges forskningsråd har ansvaret for at fordelingen er i tråd med retningslinjene for statlige grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Én del av bevilgningen er fast (90 pst.), og én del er resultatbasert (10 pst.).

Mål

Formålet med grunnbevilgningen er å sikre at forskningsinstitutter kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging som er relevant for dagens og framtidens brukere.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet og departementets tildelingsbrev.

Oppfølging og kontroll

Miljøinstituttene sender årsrapporter og reviderte regnskaper for bevilgningene til Norges forskningsråd. Norges forskningsråd videresender rapportene til Klima- og miljødepartementet. Årsrapport for miljøinstituttene som Forskningsrådet setter sammen er grunnlaget for kontroll og oppfølging, i tillegg til dialog gjennom året.

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på posten på 498,5 mill. kroner for 2026. Samlet har bevilgningen på posten økt med 53,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Økningen er i hovedsak basert på anslag for utbetalinger i 2026 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2026. Økningen omfatter også en flytting av 0,6 mill. kroner fra Norsk Polarinstitutts kap. 1471, post 50. Midlene er rettet mot Arctic Field Grant og Norges forskningsråd saksbehandler og administrerer ordningen.

For 2026 er det foreslått en tilsagnsramme, dvs. ramme for ny aktivitet, på 741 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 1,56 mrd. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak VI.

Tildelingen over posten skal finansiere forskning som medvirker til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene. Klima- og miljødepartementet vil følge opp prioriteringene fra Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i sin styringsdialog med Forskningsrådet om statsbudsjettet for 2026. Klima- og miljødepartementets midler går i hovedsak til porteføljene Klima og miljø, Energi og transport, Mat og bioressurser, Forskningssystemet og Helse.

Forskning er en grunnleggende del av kunnskapsgrunnlaget for effektiv forvaltning og politikkutforming for klima og miljø som sikrer bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Forskning finansiert gjennom Forskningsrådet gir oss kunnskap om hva økosystemene våre tåler, hvilke konsekvenser klimaendringene og omstillingen vil få, og hvilke tiltak som vil bidra til å nå målene for klima- og miljøforvaltningen. Internasjonalt forskningssamarbeid stimulerer til økt kvalitet i forskningen både i Norge og hos samarbeidspartnerne, og bidrar til å hente hjem kunnskap som er relevant for miljøforvaltningen. Posten dekker også kontingent for medlemskap i Internasjonal Institute for Applied Systems Analysis (IIASA). IIASA er et internasjonalt forskningsinstitutt som blant annet produserer analyser, vurderinger, utvikler strategier og er rådgiver i EU-arbeidet med klima og luftforurensning.

Mål

Norges forskningsråd forvalter viktige virkemidler for å nå de forskningspolitiske målene i regjeringen. Forskningsrådet har fem mål:

• øke vitenskapelig kvalitet

• øke verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgivning

Disse målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse vurderes basert på årsrapporter fra Forskningsrådet, departementets tildelingsbrev og styringsmøtene.

Oppfølging og kontroll

Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for etatsstyringen av Forskningsrådet. Klima- og miljødepartementet har styringsmøte med Norges forskningsråd hvert halvår for å følge opp departementets tildeling og fremdrift innenfor sektorens forskningstema. I tillegg gjennomføres det sporadiske temamøter for oppfølging av enkelttema, oppdrag o.l.

Kap. 1411 Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge. Den viktigste oppgaven til Artsdatabanken er å gjøre oppdatert kunnskap om naturtyper, arter og populasjoner lett tilgjengelig for samfunnet. Artsdatabanken lager blant annet rødliste for arter og rødliste for naturtyper, de gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, utvikler type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge) og har viktige oppgaver i arbeidet med å drifte og videreutvikle det økologiske grunnkartet.

Artsdatabanken er en faglig uavhengig og bruttobudsjettert etat med eget styre. Den faglige selvstendigheten, ansvaret og oppgaver styret har, er nedfelt i mandatet til Artsdatabanken.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold.

Det foreslås en bevilgning på 48 mill. kroner, en økning på 1,5 mill. kroner. Av økningen skyldes 1,2 mill. kroner lønnsjustering, og 0,3 mill. kroner prisjustering.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene for Artsdatabanken slik som lønn, husleie, fornying av materiell, inventar og utstyr, drift og utvikling av IT-anlegget, reiseutgifter, kurs- og konferansevirksomhet og tiltak for kompetanseutvikling.

Rapport 2024

Om lag 68 pst. av bevilgningen ble benyttet til lønn. Det resterende ble brukt til de andre typer utgifter nevnt ovenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Det er foreslått en bevilgning på 28 mill. kroner, som utgjør en økning på 1 mill. kroner fra 2025 som skyldes prisjustering.

Posten dekker utgifter til blant annet Artsdatabankens kjøp av tjenester til risikovurderinger av Rødlista for arter, Rødlista for naturtyper, Fremmedartlista, Artsprosjektet, Artsobservasjoner, Artsorakelet, til kommunikasjon og til informasjonsteknologi-systemer. Til langsiktige kontrakter om tjenestekjøp er det behov for en bestillingsfullmakt på 17,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2024

I 2024 ble bevilgningen benyttet til kjøp av tjenester til arbeidet med ny Rødliste for naturtyper og oppstart av nye rødliste for arter, til videreutvikling av Artsobservasjoner og til arbeid med nytt CMS og nye nettsider. Midler har også blitt benyttet til arbeidet med DNA-strekkoding i NorBOL-nettverket, noe som har løftet kunnskapsgrunnlaget om norske arter vesentlig

Post 70 Tilskudd til å styrke kunnskap om og formidling av naturmangfoldet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker tilskudd til kunnskapsoppbygging om arter og naturtyper i Norge.

Det foreslås en bevilgning på 14,7 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner i prisjustering. Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 34,4 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om naturmangfold i Norge og formidlingen av denne kunnskapen til beste for offentligheten, forvaltning og forskning, slik at vi i framtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet.

Kriterium for måloppnåing

Det skal legges særlig vekt på å styrke kunnskapen om lite kjente artsgrupper i Artsprosjektet. Tilskuddsordningen kan også benyttes til å bygge kunnskap om naturvariasjon basert på Natur i Norge (NiN), styrke kompetansebygging innenfor naturmangfold og styrke formidling av arter og naturtyper i Norge. Tilskudd kan videre brukes til å fremme brukerstøtte og kvalitetssikring av artsfunn i Artsobservasjoner og til kartlegging.

Tildelingskriterium

Midlene til Artsprosjektet er særlig rettet mot vitenskapelige institusjoner. For andre formål kan institusjoner, stiftelser, foretak og frivillige organisasjoner også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Alle tilskuddsmottakere leverer rapporter som viser den kunnskapsproduksjonen som tilskuddet har finansiert, og reviderte regnskap fra gjennomførte prosjekt. Det blir stilt krav om åpen datadeling og bruk av åpne lisenser for datadeling og gjenbruk.

Rapport 2024

Størstedelen av midlene ble brukt som tilskudd til kartlegging og dokumentasjon av dårlig kjente arter og artsgrupper i Artsprosjektet. Også i 2024 har Artsprosjektet kommet med mye ny kunnskap om lite kjente arter. Fra 2009 til 2024 er det funnet ca. 5.300 nye arter for Norge.

I 2024 utførte Artsdatabanken en ekstern evaluering av Artsprosjektet. Evalueringen var gjort av Vista Analyse og NINA. Artsdatabanken har gått igjennom evalueringen i samråd med Klima- og miljødepartementet, annen offentlig forvaltning, sektorinteressenter og internt i Artsdatabanken. I etterkant har Artsdatabanken justert styringsstruktur og mandatet for Artsprosjektet.

Artsobservasjoner er fremdeles en stor suksess, blant annet som plattform for folkeforskning. Databasen har nå passert 32,5 mill. observasjoner og er den største enkeltdatabasen av arter i Norge.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt (MET) står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål i Norge. MET overvåker og varsler været, som er en kritisk samfunnsfunksjon. Instituttet har en viktig rolle i arbeidet med sikkerhet og beredskap.

Meteorologisk institutt har forsknings- og værvarslingsvirksomhet i Tromsø, Bergen og Oslo, værtjenestekontor i Bardufoss, Ørland og Longyearbyen og bemannede stasjoner på Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. MET er alene om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrer på denne måten norsk nærvær og støtte til søk og redning.

Observasjonsnettverket til MET dekker Norge, havområdene våre og Svalbard. Forskningsvirksomheten til MET har som formål å utvikle samfunnsnyttige tjenester. Forskningen blir raskt operasjonalisert, og tilbakemeldinger fra både interne og eksterne brukere skal drive forskningen fremover. Det er utbredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på forsknings- og utviklingsområdet.

Foreslått bevilgning på posten er på 446,4 mill. kroner.

Tilgang på tungregning er nødvendig for å utarbeide værvarsler. Innenfor bevilgningen på posten settes det av 20 mill. kroner i en engangsinvestering i 2026 til ny ressurs for tungregning, slik at MET kan forbedre og videreutvikle de tradisjonelle varslingsmodellene. Posten er videre foreslått økt med 9 mill. kroner for å styrke METs varslingskapasitet og sikre instituttets tjenesteleveranser. Midler til utvikling og vedlikehold av klimakverna er videreført på samme nivå som i 2025. Økningen i bevilgningen følger videre av prisjustering samt tilbakeføring for Radarsatavtalen på 0,3 mill. kroner.

Mål

Meteorologisk institutt overvåker og varsler og formidler informasjon om været og havet med høy kvalitet og regularitet og beregner klimaet i nåtid og framtid for at myndighetene, næringslivet, institusjoner og allmennheten kan sikre liv og verdier, planlegge og verne miljøet.

Meteorologisk institutt driver forskning og utvikling på alle fagområdene sine, slik at instituttet kan yte tjenester i verdensklasse.

Rapport 2024

Samlet sett er kvaliteten på varslene for temperatur, vind og nedbør stadig bedre. Varslingsmodellene til MET er svært gode, og tilgangen til observasjoner, regnekraft og god kompetanse gjør det mulig å gi svært lokale vær- og havvarsler av gjennomgående høy kvalitet.

Meteorologisk institutt har samarbeid med flere statlige etater, blant annet innenfor værvarsling, klima, luftkvalitet og beredskap. MET støtter beredskapsaktørene ved ekstreme værhendelser og andre naturfarer innenfor METs ansvarsområde. MET støtter også beredskapsaktørene med beregninger knyttet til søk og redning, spredning av radioaktive partikler, drift av skip og utslipp i havet.

Meteorologisk institutt er fast deltaker i Sentralt Totalforsvarsforum, et samarbeidsorgan i regi av Forsvarsstaben og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg til daglige varsler, er MET en sentral leverandør for Forsvaret i forbindelse med øvelser, kriser og krig.

Den norske klimamodellen NorESM (the Norwegian Earth System Model) er nå under oppgradering for å sikre at Norge kan bidra med aktualiserte og nye klimasimuleringer i 2026 til neste hovedrapport fra FNs klimapanel.

Norsk klimaservicesenter (KSS) utarbeider oppdaterte nasjonale klimaframskrivinger og vil lansere en oppdatert versjon av rapporten «Klima i Norge» og tilhørende datagrunnlag for klimatilpasning høsten 2025. I statsbudsjettet for 2023 ble det bevilget midler til den fireårige satsingen «Klimakverna», som skal ivareta og effektivisere verdikjeden fra globale og regionale klimaframskrivinger til kunnskap for lokal klimatilpasning. «Klimakverna» skal gjøre klimaframskrivinger lettere å bruke, lettere å finne og lettere å lage.

Tidlig 2024 ble 21-dagersvarsel lansert på Yr. Værportalen for offentlige brukere («Værio») ble tatt i bruk høsten 2024.

Gjennom Copernicusprogrammet deltar MET i prosjekter innen atmosfæretjenester, klimatjenester og havtjenester.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten går i hovedsak til å innfri de forpliktelsene Norge har til å betale kontingentutgifter i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 174,8 mill. kroner.

Mål

Målet med ordningen er å bidra til å dra nytte av utvikling og forbedring av meteorologiske tjenester gjennom internasjonalt samarbeid.

Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendig for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er at Norge innfrir forpliktelsene sine ved å delta i definerte internasjonale meteorologiske organisasjoner og samarbeidsprosjekter i samsvar med inngåtte avtaler. I tillegg skal deltakelse i organisasjonene og samarbeidsprosjektene bidra til utvikling og dra nytte av meteorologiske tjenester.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingenter for medlemskap i følgende internasjonale meteorologiorganisasjoner:

• Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT). Eventuelle overskudd av kontingentinnbetalinger til EUMETSAT blir overført til et fond, Working Capital FUND (WCF). Fondet er hjemlet i EUMETSATs statutter.

• Det europeiske senteret for mellomlange værvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom de meteorologiske instituttene. (EUMETNET er det største samarbeidsnettverket.)

• Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO)

• European Global Ocean Observing System (EuroGOOS)

• HIRLAM (High Resolution Limited Area Model)

Norge er medlem i EUMETSAT, ECMWF og WMO gjennom å ha sluttet seg til internasjonale konvensjoner. Budsjettvedtak i de styrende organene er dermed forpliktende for Norge. Det prosentvise bidraget fra et land er proporsjonalt med landes bruttonasjonalinntekt. For de øvrige internasjonale organisasjonene er det Meteorologisk institutt som er medlem.

Bevilgningen på posten er også avhengig av svingninger i valutakursene og aktivitetsnivået i de ulike organisasjonene. Mesteparten av utgiftene er knyttet til Den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT).

Oppfølging og kontroll

Meteorologisk institutt peker ut norske delegater til de styrende organene i organisasjonene. For WMO utnevner utenriksministeren norske delegater til styrende organ. Budsjettdokumenter, regnskaper, revisorbekreftelse, årsrapporter og andre rapporter fremlegges og vedtas i forbindelse med gjennomføring av organisasjonens/samarbeidsprosjektets virksomhet. Dette innebærer at Meteorologisk institutt utfører kontroll med at utført arbeid er i samsvar med organisasjonens/samarbeidsprosjektets vedtatte formål.

Rapport 2024

Samlet forbruk under kap. 1412, post 70, var på 139 millioner kroner i 2024 og dekket medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er oppført under «Tildelingskriterier» over.

Samarbeid med andre land om vær- og klimaovervåking gir Meteorologisk institutt et godt grunnlag for å bidra til å sikre liv og verdier. Medlemskap i internasjonale organisasjoner gir Norge tilgang til vær- og klimadata som er nødvendige for at den offentlige meteorologiske tjenesten skal være av høy kvalitet.

Medlemskap i det europeiske senteret for mellomlange værvarsler (ECMWF) sikrer Norge tilgang til værprognoser på mellomlang tidsskala (14 dager), måneds- og sesongvarsel. Disse globale prognosene er nødvendige for METs værprognoser med kortere prognoselengde. ECMWF er ledende i arbeidet med å ta i bruk kunstig intelligens (KI) for værvarsling. MET har et nært samarbeid med ECMWF på dette området og er nå ledende i arbeidet med KI-metodikk for regional værvarsling.

ECMWF har også ansvar for drift av tjenestene Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) og Copernicus Climate Change Service (C3S). Sammen med havtjenesten Copernicus Marine Service (CMEMS) er disse tjenestene nyttige for METs varslingstjenester for overvåking av klima og luftforurensning.

En betydelig del av bevilgningen på posten går til kontingentutgifter til den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter, EUMETSAT. Satellittdata er avgjørende for værvarsling og klimaovervåking, spesielt i Norge på grunn av vår lange kystlinje og interesser i å overvåke store hav- og landområder der det er få andre observasjoner. Satellittene utgjør kjernen i observasjonssystemet for vær og hav i Norge og norske interesseområder i Norskehavet og Nordområdene. Uten disse satellittene ville kvaliteten på varslingene vært langt dårligere enn den er i dag. Basert på nye teknologiske muligheter forbereder EUMETSAT en utvidelse av polarbane-satellittprogrammet European Polar System (EPS). Polarbane-satellittene gir god datadekning av atmosfæren i våre områder og i Arktis. De satellittene som nå er del av programmet bidrar vesentlig til kvaliteten av værvarslene.

Klimaendringer fører med seg risikoer på flere områder. Det er risiko knyttet til økt aktivitet i Arktis når sjøisen trekker seg tilbake, samt økt risiko i kystsonen som følge av høyere havnivå. Deltakelse i EUMETSAT, ECMWF og Copernicus bidrar til overvåking av dette og er viktig for vår klimatilpasning og risikohåndtering under fremtidig global oppvarming.

Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) er et FN-organ med 193 medlemsland/territorier. WMO har en viktig rolle i å samordne informasjon og aktivitet mellom ulike land og regioner slik at alle land kan få gode værvarsel.

Medlemskap i to andre organisasjoner blir også finansiert over denne posten. EUMETNET er et samarbeid mellom 33 meteorologiske institutter i Europa, og mesteparten av budsjettet går til aktiviteter der medlemslandene sammen bidrar til å forbedre observasjonsgrunnlaget for vær- og klimaovervåking.

MET er medlem i HIRLAM-samarbeidet, som fra 1.1.2026 erstattes av United Weather Centers (UWC), der 10 europeiske land deltar. Formålet med UWC er å vedlikeholde og drifte en felles værmodell. Medlemmene er en del av ACCORD-konsortiet, der totalt 26 land i Europa og Nord-Afrika er medlemmer. Disse landene samarbeider om forskning og utvikling av en felles værmodell. MET er medlem i EuroGOOS (European Global Ocean Observing System) som fremmer og koordinerer europeisk samarbeid, men uten egne programmer.

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

Hovedinnhold og prioriteringer

Reduksjon av klimagassutslipp er en av hovedprioriteringene til regjeringen. Omfanget på og alvoret i klimaendringene tilsier at vi er nødt til å tilpasse oss et endret klima, parallelt med at utslippene av klimagasser må reduseres kraftig. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet staker regjeringen ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Parismål i 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Meldingen er bredere og mer langsiktig enn tidligere klimameldinger. For å redusere utslippene, øke CO₂-opptaket og omstille Norge til et lavutslippssamfunn i tråd med klimaloven, forsterker regjeringen virkemiddelbruken, se nærmere omtale av klimastatus og virkemidler i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Bevaring av naturmangfold er en viktig prioritering, og avgjørende for å opprettholde økosystemer og viktige økosystemtjenester, også som grunnlag for menneskelig velferd og regionale bosetninger. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringens miljøpolitikk. Norges tre nasjonale mål for naturmangfold vil i 2026 i hovedsak følges opp med utgangspunkt i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen).

Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, og dårlig avfallshåndtering for eksempel av elektrisk og elektronisk avfall. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene.

Oslofjorden er sterkt påvirket av avrenning fra avløp og jordbruk, overfiske og utbygging i strandsonen. Regjeringen er i gang med et krafttak for fjorden i tråd med Helhetlig tiltaksplan og vil i 2026 legge frem en ny plan og økt budsjett for videre arbeid med å få en ren og rik fjord med et aktivt friluftsliv.

Regjeringen har som visjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i 2024 inneholder flere tiltak og virkemidler.

Resultatområder

Politikk for å nå de nasjonale målene for naturmangfold

Helhetlig forvaltning av økosystemer på land

En helhetlig forvaltning av økosystemene er grunnplanken i regjeringens politikk for å nå de nasjonale klima- og miljømålene for naturmangfold. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen) har regjeringen redegjort for hvordan en helhetlig og økosystembasert forvaltning skal gjennomføres for alle økosystemer på land.

Hvert fjerde år vil regjeringen legge frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold, gjennom blant annet å bygge på de etablerte prosessene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap. Dette skal bidra til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av norske naturressurser.

Regjeringen vil etablere «menyer av tiltak» for hoved-økosystemene fjell og kulturlandskap og åpent lavland, etter erfaringene fra arbeidet med «Meny av tiltak for skog».

Arbeidet med å etablere et naturregnskap for Norge fortsetter i 2026. Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) leder arbeidet og samarbeider med relevante fagmiljøer. Første versjon publiseres innen utgangen av 2026. I tillegg arbeider Miljødirektoratet med å styrke og tilgjengeliggjøre kunnskap om naturmangfold og hvordan det kan etableres og føres naturregnskap på regionalt og lokalt nivå.

Samfunnet har behov for å bruke arealer til blant annet bosetning, næringsutvikling og annen infrastruktur, og det er planlagt mye utbygging på naturareal i årene som kommer. Samtidig er naturarealer en begrenset ressurs og arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold, også i Norge. Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er derfor nødvendig for å nå ulike samfunnsmål og for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser.

Regjeringen har derfor i naturmeldingen fastsatt følgende målsetting: Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.

For å nå det nasjonale målet om å redusere tap av naturarealer, løfter regjeringen i naturmeldingen også frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover. I meldingen angis også prioriteringer knyttet til forskning på natur.

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å ta vare på og forbedre tilstanden i naturen. Regjeringen vil legge til rette for god arealplanlegging og tiltak som bedrer tilstanden i naturen. Kommunene kan søke om støtte til dette gjennom tilskuddsordningen for å ivareta naturmangfold i kommuneplanleggingen – Natursats. Kommunedelplaner for naturmangfold er et viktig verktøy for å synliggjøre naturmangfoldverdiene i kommunenes planarbeid, og sammen med planvask, lokale naturtiltak og de andre formålene i Natursats, gir de et godt grunnlag for å redusere nedbyggingen av naturarealene.

Restaurering er ett av mange virkemidler for å oppnå bedre tilstand i økosystemene. Regjeringen vil derfor se restaurering i sammenheng med menyer av tiltak for de ulike økosystemene og bestemme prioriteringer i restaureringsarbeidet i denne forbindelse. Regjeringen ønsker også å legge til rette for at kommunene deltar mer aktivt i arbeid med naturrestaurering.

Helhetlig vannforvaltning

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, gir oss et godt system for å forvalte Norges vannforekomster. Miljømålene i vannforskriften sier blant annet at alt vann i utgangspunktet skal ha god tilstand. De regionale vannforvaltningsplanene setter miljømål for alle elver og innsjøer, og alt kystvann og grunnvann i Norge. I de tilhørende tiltaksprogrammene foreslås det tiltak for å nå målene. Vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram er et viktig verktøy for å nå miljømålene for ferskvann, kystvann og grunnvann. Det er utfordringer med å tette gapet mellom tilstanden i dag og miljømålene etter vannforskriften, og det må gjennomføres en rekke tiltak for å nå målene. De gjeldende regionale vannforvaltningsplanene for 2022–2027 ble godkjent av regjeringen i 2022. Med disse oppdaterte planene er innsatsen for å nå miljømålene styrket. Alle ansvarlige sektormyndigheter må gjennomføre tiltak for å nå målene. Overvåkning av vannforekomster vil fortsette i 2026, og legger grunnlaget for blant annet tiltak og politiske beslutninger, samt tilstandsvurderinger av vannforekomstene.

Arbeidet med helhetlig og samordnet vannforvaltning fortsetter i 2026. Samtidig skal gjeldende planer med tilhørende tiltaksprogram oppdateres for planperioden 2028-2033. Alle ansvarlige myndigheter må bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget om påvirkninger og mulige miljøtiltak innen eget ansvarsområde. Klima- og miljødepartementet har i samarbeid med berørte departementer utarbeidet nye nasjonale føringer for arbeidet med oppdateringen. Alle berørte departementer står bak føringene, som skal bidra til å klargjøre nasjonalt ambisjonsnivå og avklare målkonflikter knyttet til tiltak mot de største påvirkningene. Vannforvaltningsplanene skal ha god forankring hos myndighetene lokalt, regionalt og sentralt, med et konstruktivt samspill mellom disse tre forvaltningsnivåene. De godkjente planene med tilhørende tiltaksprogram skal være alle statlige forvaltningsorganers og kommuners omforente dokumenter med felles miljømål og forslag til tiltak for å nå målene. Dette vil gi en effektiv og målrettet oppfølging for å tette gapet mellom dagens tilstand og miljømålene. De regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram for planperioden 2028–2033 legges ut for høring høsten 2026.

Helhetlig forvaltning av havområdene

Nåværende og fremtidig havbasert verdiskaping er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i norske hav- og kystområder. Gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene er det fastsatt rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av de marine økosystemene. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde strukturen, virkemåten, produktiviteten og naturmangfoldet til økosystemene.

Det arbeides nå med å følge opp Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Meldingen er en oppdatering av forvaltningsplanene for Barentshavet–Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen–Skagerrak. Samtidig arbeides det med et oppdatert faglig grunnlag for neste forvaltningsplanmelding i 2028. Arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene er organisert gjennom de rådgivende gruppene Overvåkingsgruppen og Faglig forum, ledet av henholdsvis Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet.

Miljøtilstanden i de norske havområdene er i mange henseender god, men blir i økende grad påvirket av klimaendringer. Denne påvirkningen er tydelig når vi ser på økosystemene i Nordsjøen og i Barentshavet. Den videre utviklingen av norsk havforvaltning må bygge på en forståelse av hvordan klimaendringer og andre storskala endringer påvirker og vil endre også norske havområder, og hva det betyr for hvordan vi forvalter og bruker havområdene i et langsiktig perspektiv. Det pågår arbeid med å styrke kunnskapsgrunnlaget om marine økosystemer og hvordan de blir endret som følge av økende menneskelig aktivitet, klimaendringer og forurensning.

I den siste meldingen om forvaltningsplanene ble resultatet av en ny identifisering av hva som er særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder presentert, basert på oppdatert kunnskap. Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) er områder med særlige miljøverdier som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor områdene selv. Det er nå identifisert 19 SVO-er i de norske havområdene. Dette er færre områder enn tidligere, men de omfatter et større samlet havareal. SVO gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer naturverdiene.

Kunnskap om havbunnen i hav- og kystområdene er en viktig del av grunnlaget for en bærekraftig havforvaltning. MAREANO-programmet kartlegger havbunnen og har gitt betydelig ny kunnskap om marin natur. Kartlegging av havbunn i norske hav- og kystområder gjennom MAREANO vil videreføres.

Situasjonen for norske sjøfugler er kritisk. Antall norske sjøfugler er redusert med 80 pst. de siste femti årene. Regjeringen vil følge opp tiltakene i Nasjonal handlingsplan for sjøfugl som ble lagt fram tidlig i 2025. Planen peker særlig på tiltak som fører til reduserte klimaendringer og som bidrar til marine økosystemer i god tilstand. Handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med relevante tiltak i stortingsmeldinger om klima, havforvaltningsplanene og naturmangfold. Kartleggings- og overvåkingsprogrammet for sjøfugl, SEAPOP med arealmodulen SEATRACK, har gitt mye ny kunnskap som er viktig for forvaltningen av sjøfugl. Arbeidet med sjøfugl vil bli styrket i 2026.

Det pågår arbeid med pilotprosjekter for gjenoppbygging av økosystemene i området Skagerrak–Oslofjorden. Regjeringen vil hente mer erfaring med bevaring og restaurering av økosystemer og kartlegge områder som er viktige for karbonlagring, jf. også Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene, som vektlegger bevaring og restaurering av marin vegetasjon og områder med karbonrike sedimenter i det videre arbeidet med marint vern.

Regjeringen arbeider også med vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak til havs, som en viktig del av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning, se nærmere omtale i eget avsnitt om dette.

Helhetlig plan for Oslofjorden

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp samt fiskeri er blant de største påvirkningene. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lagt frem i mars 2021 og er gjeldene frem til 2026. Planen tar tak i utfordringene for Oslofjorden og inneholder 63 tiltak og 19 punkter for kunnskapsinnhenting. Målet er å oppnå god miljøtilstand, ivareta naturmangfold, restaurere viktige naturverdier og fremme et aktivt friluftsliv. Regjeringen følger aktivt opp tiltaksplanen og er i gang med et krafttak for fjorden, med særlig oppmerksomhet mot de største utfordringene; avløp, jordbruk og fiskeri. Flere tiltak er allerede fullført etter 2021, og en ny plan for Oslofjorden vil bli lagt frem i 2026. Den nye planen vil inneholde både nye tiltak, og en videreføring av viktige tiltak fra 2021 som ikke er gjennomført. I tillegg vil regjeringen i 2026 øke satsingen på Oslofjorden ved en styrking på 85 mill. kroner under Klima- og miljødepartementets budsjett. Midlene er fordelt med 40 mill. kroner til naturrestaureringstiltak i Oslofjorden og i Oslofjordens nedbørsfelt på tilskuddsordningen for vannmiljøtiltak, inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk, og 18 mill. kroner til tilskuddsordningen for kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning – begge under kap. 1420, post 80. Til Skjærgårdstjenestens arbeid i Oslofjord-området er det lagt inn en økning på 2 mill. kroner under kap. 1420, post 78. Videre er det til statsforvalternes oppfølging av Oslofjorden lagt inn 12 mill. kroner på avløpsområdet og 8 mill. kroner til arbeid med kantvegetasjon, begge under kap. 1420, post 21. Midlene til kantvegetasjon skal også øke innsatsen på området ellers i landet. Til Miljødirektoratets videre oppfølging av arbeidet med Oslofjorden er det lagt inn 5 mill. kroner.

Ansvaret for å gjennomføre tiltakene i Oslofjordplanen ligger hos miljømyndighetene og hos de enkelte sektormyndighetene. Felles innsats på tvers av sektorer ligger til grunn for tiltaksplanen. I tillegg til flere departementer, er de berørte underliggende etatene, kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne sentrale aktører for å gjennomføre tiltakene. Oslofjordrådet ble etablert i august 2021 for å sikre framdrift i arbeidet med gjennomføring av tiltak. Rådet ledes av klima- og miljøministeren og består blant annet av ordførere, fylkesordførere og berørte departementer.

Sekretariatet for Oslofjordrådet legger årlig frem rapport om status for arbeidet med gjennomføring av tiltak. Årets statusrapport viser at arbeidet med å redusere belastningen på Oslofjorden er mer samordnet enn tidligere, og at om lag halvparten av tiltakene som ble iverksatt for å supplere kunnskapsgrunnlaget nå er gjennomført. På noen områder er arbeidet tydelig forsterket. På andre viktige områder er det startet en prosess, men arbeidet er ikke endelig avklart, og vil bli videreført i ny plan i 2026.

Tiltak mot fremmede arter

Tiltaksplan 2020–2025 om bekjempelse av fremmede skadelige organismer har en overordnet føring om at tidlig innsats er avgjørende for å hindre at fremmede arter etablerer seg i Norge og sprer seg. Tiltaksplanen setter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer. Tiltaksplanen evalueres i 2025 og danner grunnlag for oppdatering av tiltaksplanen i 2026. «Fremmedartslista 2023» er publisert av Artsdatabanken og gir en risikovurdering av fremmede arter. FNs naturpanel la i 2023 frem en rapport om fremmede arter. Rapporten slår blant annet fast at konsekvensene av fremmede arter øker raskt og er forventet å fortsette å øke i fremtiden, men at konsekvensene kan reduseres gjennom effektiv forvaltning. Klima- og miljødepartementet har igangsatt en prosess med å revidere forbudslista i forskrift om fremmede organismer, der Fremmedartslista fra Artsdatabanken er et sentralt kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foreslått endringer i forskrift om fremmede organismer på bakgrunn av en systematisk gjennomgang av ny kunnskap. Forslaget har vært på høring og det arbeides nå med en oppsummering og tilrådning av høringsinnspill.

Bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål er regulert i en egen forskrift. Forskriften fastsetter blant annet at utsetting av utenlandske treslag krever tillatelse. Departementet jobber nå med en revisjon av forskriften for å redusere negative konsekvenser av utenlandske treslag.

Regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

Som et ledd i oppfølgingen av NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid, fremmet Klima- og miljødepartementet den 28. mars 2025 Prop. 69 L (2024–2025) Endringer i genteknologiloven. Hovedhensikten med endringene er å stimulere til økt forskning og innovasjon, samt klargjøre og oppdatere loven på enkelte punkter. Stortinget har behandlet saken. Endringene innebærer blant annet at reglene for godkjenning av klinisk utprøving av legemidler som inneholder GMO til mennesker forenkles, og at vedtaksmyndigheten gis adgang til å bestemme at annen forsøksutsetting kan skje uten vurdering av kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk (BSE). Videre ble det vedtatt at kravene til utredning av helse- og miljørisiko kan lempes i noen tilfeller.

Naturrisiko

Naturrisikoutvalgets utredning, NOU 2024: 2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge ble lagt frem i februar 2024 og har vært på høring. I St. Meld. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, har regjeringen sagt at de vil vurdere naturrisikoutvalgets anbefalinger. I det følgende gis en omtale av utvalgets utredning, høringsinnspillene og regjeringens forslag til oppfølging.

Utvalget omtaler naturrisiko som «faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold». Begrepet vektlegger hvordan aktiviteter og aktører både er avhengige av og påvirker natur, omtalt som dobbel vesentlighet. Vurderinger av om tap av natur (fysisk risiko) eller endringer i rammevilkår (overgangsrisiko) utgjør en risiko for aktøren eller virksomheten er sentralt. Utvalget mener videre at Norge er eksponert for naturrisiko av betydning på nasjonalt nivå, og at primærnæringene (jordbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og reindrift), sammen med reiseliv, er særlig utsatt for fysisk naturrisiko. Som en liten åpen økonomi påvirkes Norge av økende risiko i internasjonale verdikjeder. Utvalget la frem anbefalinger rettet mot myndigheter på nasjonalt nivå, mot offentlig sektor for øvrig, og mot privat sektor.

I høringsrunden kom det inn 83 høringssvar, hvor de fleste høringsinstansene støtter utvalgets vurderinger og anbefalinger, og mener tilnærmingen kan bidra til bedre beslutninger. Mange peker på at økt kunnskap og kompetanse er viktig, både i offentlig og privat sektor. Det nevnes at det fortsatt er store kunnskapsbehov – både knyttet til å forstå naturrisiko og hvordan samfunnet skal håndtere slik risiko, og mangel på helhetlig og nasjonal dekkende kunnskap om naturmangfold. Flere stiller seg bak utvalgets vurdering om at naturrisiko som begrep kan bidra til å synliggjøre risiko for økonomiske tap for virksomheter som er avhengige av og/eller påvirker natur. Videre peker mange på viktigheten av å samarbeide på tvers av sektorer, samt utvikle god metodikk og systematisere og tilgjengeliggjøre miljødata. En felles veiledning for hvordan naturrisiko skal vurderes blir nevnt av flere som et viktig hjelpemiddel. Statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner etterspør en tydeligere rolle i arbeidet med naturrisiko. De ønsker klare retningslinjer, veiledning, samt oppfølging med nødvendige midler og ressurser. Flere peker også på at langsiktig og helhetlig politikk er viktig for å redusere overgangsrisikoen, dette gjelder både for kommuner og for næringene. Flere private aktører nevner at det er viktig med dialog mellom myndigheter og næring for å redusere overgangsrisikoen, og for at næringslivets interesser ivaretas. Andre tar opp behovet for å samordne og integrere naturrisiko i eksisterende systemer for utredning, planlegging og rapportering. Utvikling av scenarioer for natur trekkes frem som viktig verktøy og noe som bør tillegges større vekt på lik linje med klimascenarioer.

Regjeringen vurderer at utredningen gir et verdifullt kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle politikk og rammebetingelser, slik at beslutninger som berører natur kan tas på et bedre og mer systematisk grunnlag enn i dag. Naturrisikotilnærmingen handler om å analysere og håndtere faren for negative konsekvenser og risikoen som oppstår økonomisk eller på andre måter som følge av naturtap eller -endringer, og tiltak rettet mot dette tapet. Utvalgets femtrinnsmodell: identifisere hvor og hvordan aktører berører natur, analysere avhengighet og påvirkning, vurdere utsatthet, rapportere og anvende i beslutninger og veivalg, er en praktisk tilnærming som bør utvikles og tas i bruk. Det må tas høyde for at naturrisiko-begrepet er relativt nytt og trenger modning. Forståelsen av og håndtering av klimarisiko, naturrisiko og andre typer miljørisiko bør integreres bedre, og det er behov for veiledning, felles retningslinjer og god metodikk, noe Klima- og miljødepartementet vil jobbe videre med. I kunnskapsarbeidet er et mer systematisk arbeid med utvikling og bruk av scenarioer viktig for å utforske og illustrere mulige framtidige virkninger og usikkerhet knyttet til naturtap og samfunnets respons på utviklingen. Regjeringen tar sikte på å avdekke og vurdere naturrisiko regelmessig, og vil vurdere hvordan og hvor dette bør synliggjøres på nasjonalt nivå. Finansdepartementet omtaler regjeringens videre arbeid med naturrisiko på finansmarkedsområdet i Finansmarkedsmeldingen 2026. Klima- og miljødepartementet vurderer sammen med berørte departementer behovet for å integrere naturrisiko i beslutninger om arealbruk, hvor en føring for det videre arbeidet er at det ikke skal gi økt tidsbruk og kompleksitet. Regjeringen vil jobbe videre med å synliggjøre og integrere naturrisiko i arbeid i berørte sektorer, og hvordan berørte sektorer bør følge opp utvalgets anbefalinger.

Tiltak for å ta vare på truede arter og naturtyper

Oppfølgingsplan for truet natur

Regjeringens arbeid med truet natur skjer gjennom en oppfølgingsplan for truet natur som ble igangsatt på bakgrunn av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, og iverksatt i 2021. I planen er 23 truede arter og 16 naturtyper prioritert for oppfølging. Flere av naturtypene er viktige områder for mange truede arter. Planen beskriver hvilke tiltak og virkemidler forvaltningen bør bruke for å bedre situasjonen for disse artene og naturtypene. Ansvaret for å gjennomføre planen går på tvers av sektorer og følges opp av en direktoratsgruppe ledet av Miljødirektoratet. Som del av arbeidet har regjeringen høsten 2025 utpekt korallrev til utvalgt naturtype. I tillegg er det regjeringens politikk å beskytte et representativt utvalg av leveområder for truede arter og naturtyper gjennom områdevern etter naturmangfoldloven og andre effektive, arealbaserte virkemidler (OECMs). De viktigste verneprosessene for truet natur på land er skogvernet og vern av mindre områder med verdifull natur i lavlandet (supplerende vern).

Villrein

Regjeringen følger opp Stortingets behandling våren 2024 av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet vedtok de første tiltaksplanene høsten 2025.

Regjeringen har blant annet styrket villreinsenteret, utvidet tilskuddsordningen Natursats til å gjelde fylkeskommuner, vedtatt nye føringer for arealforvaltningen av villreinens leveområder gjennom statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet og i rundskrivet T-2/16. Regjeringen arbeider videre med oppfølging av meldingens tiltak for å forbedre tilstanden for villrein. En helt sentral oppfølging av meldingen er å utarbeide og vedta tiltaksplaner for Norges 24 villreinområder. En samlet komite sier blant annet følgende i Innst. 374 S (2023–2024) til Meld. St. 18 (2023–2024):

«Komiteen mener regjeringens villreinmelding utgjør et verdifullt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å forbedre tilstanden til villreinen. I meldingen foreslås også mange gode tiltak som regjeringen varsler at den vil utrede og vurdere. Meldingen kunne vært mer konkret på hvilke tiltak regjeringen vil gjennomføre i praksis. Det er derfor behov for at Stortinget gir regjeringen mandat til å iverksette tiltaksplaner som er tilstrekkelig ambisiøse til å snu den negative trenden for villreinen.»

For å gjennomføre tiltak i tiltaksplanene foreslår regjeringen en økning på 42 mill. kroner. Disse er fordelt med 22 mill. kroner under kap. 1420, post 21, herav 10 mill. kroner til reetablering av villreinstammen i Nordfjella og 7 mill. kroner til å ansette informasjonsmedarbeidere i verneområder med særlige utfordringer, spesielt villreinområder og områder med mye menneskelig ferdsel. De siste 5 mill. kroner er lagt inn til arbeid hos statsforvalterne til oppfølging av tiltak i tiltaksplanene. Det er videre lagt inn 13 mill. kroner under kap. 1420, post 31 og 7 mill. kroner til ny tilskuddsordning under kap. 1420, post 80. Midlene på de to postene skal – avhengig av utgiftens art – finansiere enkelttiltak som flytting av turisthytter, innskrenkning i turisthytters åpningssesong, fysisk stenging av veier, parkeringsplasser, rasteplasser o.l.

Skrantesyke (CWD) ble påvist på villrein i Nordfjella villreinområde, sone 1, i 2016. Hele bestanden i dette området ble tatt ut som ledd i kampen for å bekjempe sykdommen. Regjeringen avklarte i 2025 at arbeidet med å reetablere villrein i Nordfjella, sone 1, skal igangsettes, og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke risikoreduserende tiltak som er nødvendig før, under og etter overføring av dyr fra Nordfjella sone 2 til sone 1. Arbeidsgruppens rapport skal etter planen leveres i november 2025. Deretter skal regjeringen beslutte hvordan reetableringen konkret skal gjennomføres.

Forvaltning av anadrom laksefisk

Regjeringen prioriterer villaksen. Innsiget av villaks har gått kraftig tilbake de siste årene, og også i år har det vært strenge reguleringer av fisket. I forbindelse med godkjenningen av oppdaterte vannforvaltningsplaner i 2022, vedtok regjeringen flere tiltak som vil være med på å bedre tilstanden for vill laksefisk. Regjeringen har blant annet økt ambisjonsnivået for miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Departementet vil videreføre arbeidet med en forskrift om særlig beskyttelse av laksen i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.

Regjeringen har i 2025 startet opp behandling av Drammensregionen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro), som er et av de to siste gyro-infiserte laksevassdragene i Norge. Drammensregionen skal behandles med den nylig utviklede klor-metoden som bevarer livet i elva. Prosjektet strekker seg over fire år, fra 2025–2028.

Videre utgjør pukkellaksen en stor risiko for Atlanterhavslaksen. Fra 2017 har det vært en urovekkende trend med eksponentiell vekst i antall pukkellaks i norske elver i oddetallsår. Det ble i 2021, 2023 og 2025 iverksatt omfattende tiltak for å ta ut pukkellaks i norske elver, både gjennom målrettet fiske og egne pukkellaksfeller. Målet for arbeidet med pukkellaks er å begrense gytingen av pukkellaks i Norge mest mulig. Norges bekjempelsesstrategi har vært vellykket i de aller fleste elver i 2025. Regjeringen har hatt god dialog med sjølaksefiskerorganisasjonene i Finnmark og har invitert disse til å utarbeide prosjekter for å teste ut metoder eller redskaper som kan gi effektivt uttak av pukkellaks i sjøen, uten at fisket fører til mer dødelighet av annen anadrom laksefisk. Regjeringen styrket innsatsen med uttak i vassdrag i 2025, og vil i 2026 forberede innsatsen i 2027.

Rovvilt

Regjeringen vil videreføre den todelte målsetningen om både å ha levedyktige rovviltbestander og et aktivt beitebruk i tråd med Stortingets forlik, naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser. Bestandsmålene for alle rovviltartene skal nås og tapene av beitedyr til rovvilt skal være lavest mulig. Regjeringen arbeider med å øke kunnskapen om tap av beitedyr til rovvilt og å utvikle enda mer treffsikre tiltak, blant annet gjennom å følge opp rovviltdelen av tiltakspakken for reindrift og energi fra desember 2023.

Vern og andre bevaringstiltak

I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold gjennomgår regjeringen status og tiltak for å bidra til globalt mål 3 i naturavtalen om bevaring av land, ferskvann og hav.

Bevaring av marin natur

Bevaring av viktige områder for marin natur, er en viktig del av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene, jf. Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og nærmere omtale i eget avsnitt. Regjeringen vil bidra i gjennomføringen av det globale målet i naturavtalen om effektiv bevaring av minst 30 pst. av verdens havområder innen 2030, gjennom marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Oppfølging av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold står sentralt i arbeidet med å bevare viktig natur i havet.

Marint vern skal medvirke til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine naturtyper og naturverdier blir tatt vare på for fremtiden. I arbeidet med marin verneplan fra 2004, er 19 av de 36 områdene som ble foreslått som marine verneområder, vernet. Dette er hovedsakelig kystnære verneområder. Det pågår verneprosesser for de resterende områdene i marin verneplan fra 2004, med unntak av to områder som ligger utenfor 12 nautiske mil. Det vil bli arbeidet videre med å etablere nye marine verneområder i 2026.

En ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet – havvernloven – ble vedtatt i juni 2025 og trer i kraft 1. januar 2026. Loven gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske havområder utenfor territorialfarvannet, som strekker seg ut til 12 nautiske mil. Loven vil styrke systemet for bevaring av marin natur og blir et viktig verktøy i gjennomføringen av de globale målene i naturavtalen. Regjeringen vil identifisere nye kandidatområder for marint vern både innenfor og utenfor territorialgrensen.

Det pågår en prosess for å avklare hvilke områder til havs som er bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM). Dette kan typisk være viktige områder for naturen som vurderes å være effektivt bevart gjennom ett eller flere tiltak etter sektorlovgivningen. Regjeringen vil vurdere hvordan det skal fastsettes et mål om vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak for havarealene under norsk jurisdiksjon etter at denne prosessen er gjennomført. Regjeringen vil komme tilbake med en plan for hvordan et fremtidig mål kan oppnås på en måte som samtidig legger godt til rette for bærekraftig bruk av norske havområder.

Bevaring av natur på land

For å sikre langsiktig beskyttelse av naturmangfoldet og økosystemtjenestene fastslår regjeringen følgende målsetting som Norges bidrag til mål 3 på land og i ferskvann: Norge har gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak bevart minst 30 pst. av Norges landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen innen 2030. Tiltakene skal vise variasjonsbredden i norsk natur og Norge skal gjennom bevaringstiltakene bidra til at et globalt representativt utvalg av naturområder blir bevart.

Skogvern er viktig særlig fordi mange truede arter og naturtyper finnes i skog, og fordi skogvernet hittil ikke dekker et representativt utvalg av norsk skognatur. Stortinget besluttet under behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pst. av skogen skal vernes. Arbeidet for å nå dette målet pågår, og det er nå vernet ca. 5,4 pst. av skogen og 4,2 pst. av den produktive skogen. Fremdriften i skogvernarbeidet beror i hovedsak på tilgjengelige budsjettmidler og på erstatningsnivå. Erstatningsnivået er de senere år økt på grunn av høyere tømmerpriser som har steget mer enn vanlig prisvekst. Et treffsikkert skogvern er viktig for å sikre effektiv bruk av skogvernmidlene. Regjeringen legger vekt på at vern av privateid skog skal være frivillig vern.

Skogbrukets nøkkelbiotoper inngår ikke i målet om 10 pst. skogvern, men rapporteres til FNs biomangfoldkonvensjon som «OECM» (andre effektive arealbaserte bevaringstiltak). Omfanget av nøkkelbiotoper utenfor verneområder har fra 2023 til 2025 økt fra 1080 km² til ca. 1134 km², og tilsvarer ca. 0,9 pst. av skogarealet.

Regjeringen viderefører vedtatte verneprosesser for bevaring av verdifull natur, såkalt supplerende vern, for å sikre leveområder for truede arter og naturtyper og for å gjøre vernet mer representativt. Prosessene er forankret i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. Meldingen sier blant annet at man skal sikre et representativt utvalg av norsk natur for fremtiden, gjennom å verne naturtyper og økosystemer som i dag er mindre godt dekket av vern. Arbeidet med bevaring av verdifull natur er ytterligere forankret i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Verneprosessene vil sikre at variasjonsbredden i norsk natur er fanget opp i verneområdene, og at alle typer natur har en del lokaliteter som er vernet. Dette vernet vil omfatte inntil 600 km² og består av områder som Miljødirektoratet har identifisert som «aktuelle for vern av mindre områder med verdifull natur i lavlandet». De første områdene i denne kategorien ble vernet i august 2025, og det planlegges nye vernevedtak i årene som kommer.

Det pågår også prosesser med å vurdere utvidelse av nasjonalparker og landskapsvernområder og eventuelt opprette nye slike områder. Regjeringen vil vektlegge kommunal aksept ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Det er kommunal aksept for å utrede vern av Masfjordfjella i Masfjord kommune, Hornelen i Bremanger kommune og Ytter-Vikna i Nærøysund kommune. Det er også kommunal aksept for å utrede utvidelser av Jotunheimen nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark og Skarvan-Roltdalen nasjonalpark. Videre er det kommunal aksept for å endre verneform for Ålfotbreen landskapsvernområde til nasjonalpark. Det ble meldt formell oppstart av verneplanprosess for utvidelse av Jotunheimen i mai 2025. Det er ikke ventet vernevedtak i denne kategorien vern i 2026.

Miljødirektoratet har sammen med andre direktorater og Kommunal- og distriktsdepartementet vurdert behovet for justeringer slik at aktuelle bevaringstiltak på land vil kunne oppfylle kriteriene for andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, såkalte OECMs. Regjeringen vil følge opp denne leveransen høsten 2025 og i 2026.

Forvaltning av verneområder

I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, pekes det på at det er behov for å styrke forvaltningen av eksisterende verneområder, for å senke andelen av verneområder der verneverdiene er truet.

Norsk natur er utsatt for en rekke trusler, slik som fremmede arter, gjengroing, ulike effekter av klimaendringene, ferdsel og ulovligheter. Naturen i verneområdene utsettes stort sett for de samme truslene, og i de mest verdifulle naturområdene våre må vi sette inn tiltak for å bedre tilstanden til verneverdiene. Eksempler på slike tiltak kan være skjøtsel, ulike typer restaureringstiltak og kanalisering av ferdsel. Klimaendringene fører til at truslene mot verneverdiene både blir flere og større. Oppgavene knyttet til forvaltning av verneområder blir dermed stadig flere. Det er nødvendig med en tydelig prioritering og effektivisering av hva forvaltningsmyndigheten for verneområdene skal jobbe med, for å optimalisere innsatsen for å opprettholde verneverdiene på lang sikt. Miljødirektoratet har foreslått en rekke tiltak for å prioritere innsatsen mot langsiktig opprettholdelse av verneverdiene i Norge. Klima- og miljødepartementet har, basert på disse forslagene, laget en strategi for å opprettholde verneverdiene i verneområdene på lang sikt og vil følge opp ved å gjøre endringer der det er hensiktsmessig.

Norge har internasjonale forpliktelser knyttet til forvaltningen av verneområder. Det gjelder blant annet Emerald Network under Bernkonvensjonen, hvor det er behov for å oppdatere informasjon om arter, naturtyper og økologisk status for innmeldte verneområder, samt vurdere nye områder til nettverket. Videre er det, som ledd i oppfølging av naturavtalen, behov for en indikator på «protected area management effectiveness». En slik indikator må ses i sammenheng med verneområdenes tilstand og hvordan verneformålet ivaretas. Dette vil støtte opp under arbeidet med å bedre tilstanden i verneområdene.

Politikk for å nå de nasjonale målene for friluftsliv

Friluftsliv bidrar til god helse og livskvalitet, og det er et mål at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive er prioritert i den nasjonale friluftslivspolitikken. Det er derfor viktig at det er lett tilgang til attraktive naturområder og turterreng nær der folk bor. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder er prioritert i ordningen statlig sikring av friluftslivsområder, og det er over Klima- og miljødepartementets budsjett øremerket midler til utvikling av blågrønne områder i områdesatsingene i Oslo. Videre er friluftslivsaktivitet i nærmiljøet, som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelig for ulike brukergrupper, prioritert i tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet. På denne måten legges det til rette for at friluftsliv har en lav terskel for deltakelse.

God kunnskap om friluftslivsområdene, og hvilken bruk de har, er viktig for å ivareta områdene på en god måte. I 2026 vil Miljødirektoratet starte et nytt prosjekt innenfor regional kartlegging av friluftslivsområder, der friluftslivsområdene vurderes i et regionalt perspektiv og på tvers av kommunegrenser. Prosjektet vil også gi tilskudd til kommunal kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til kommunenes arbeid med planer for friluftslivets ferdselsårer.

2025 var Friluftslivets år. Regjeringen vil også i 2026 bidra med midler til Norsk Friluftslivs prosjektorganisasjon for året, som skal gå til etterarbeid og til å gjennomføre en ekstern evaluering av Friluftslivets år. Det er viktig å blant annet identifisere hvilke tiltak og arrangement som var mest vellykket, slik at kunnskap og erfaringer fra Friluftslivets år kan brukes i årene fremover for å få enda flere aktive i friluftsliv.

Tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet blir evaluert i 2025, og i 2026 vil det på bakgrunn av resultatene fra evalueringen bli vurdert om det er hensiktsmessig å gjøre endringer i denne tilskuddsordningen. Stolpejakten bidrar til at mange kommer seg ut i fysisk aktivitet og friluftsliv. Konseptet har en bred appell, og ikke minst bidrar stolpejakten til å aktivisere personer som tidligere var lite fysisk aktive. Regjeringen vil bidra og setter av 2 mill. kroner i driftsstøtte til Foreningen Stolpejakten.

Det ble våren 2024 etablert en ny tilskuddsordning som gir midler til natur- og friluftslivstiltak i områder berørt av landbaserte vindkraftverk. Ordningen vil bli utviklet videre i 2026, og en forskrift for ordningen vil være på plass for tildelingen for 2026.

For å styrke arbeidet med friluftsliv i Oslofjorden i tråd med Oslofjordplanen, vil regjeringen øke støtten til Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden med 2 mill. kroner.

Det er viktig at friluftsliv og naturbasert reiseliv ikke medfører vesentlig slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet. I tillegg er det viktig å ivareta sikkerheten for de besøkende i norsk natur. Arbeidet med å informere om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen vil fortsette og videreutvikles. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid for å fremme allemannsretten, som er en avgjørende forutsetning for friluftslivet i Norge. Tilskuddsordningen Nasjonale turiststier bidrar til redusert slitasje og forstyrrelser på naturmangfoldet, samt bedret sikkerhet på de mest brukte stiene.

Motorferdsel i utmark – ny motorferdsellov

Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen. Det er kommet en rekke høringsinnspill til utredningen og det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2026.

Politikk for å nå de nasjonale målene for forurensning

Miljømyndighetenes viktigste virkemidler i arbeidet med å nå målene for forurensning, er forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter under disse lovene. Forurensningsloven skal bidra til å verne det ytre miljøet mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og redusere avfallsmengdene og fremme bedre avfallshåndtering. Produktkontrollovens formål er å forebygge at produkter og forbrukertjenester fører til helseskade eller miljøskade.

I 2024 ble lov om bærekraftige produkter og verdikjeder vedtatt. Denne loven regulerer helt nye områder og målet er å redusere den samlede miljøbelastningen over produkters livsløp fra produksjon og design til avfallsbehandling, se nærmere omtale i kapitlet Politikk på tvers av resultatområdene – Sirkulær økonomi.

For å avdekke eventuelle brudd på regelverket fører miljømyndighetene risikobasert tilsyn. Områdene med størst påvirkning eller risiko for påvirkning på miljøet prioriteres. Ved brudd på reglene kan miljømyndighetene vedta sanksjoner, og kan blant annet ilegge et gebyr. For å styrke kontrollen med krav til økodesign og bærekraftkrav til produkter innen prioriterte verdikjeder, bygges det også et nytt system for grensekontroll med produkter og deres bærekraftsegenskaper i det indre markedet i EU/EØS. Parallelt skjerpes også kontrollen med internasjonal handel med avfall.

I tillegg til de ovennevnte lovene og forskrifter under disse, er annet regelverk, avgifter og tilskuddsordninger virkemidler som benyttes i forurensnings-, avfalls- og produktpolitikken. Det er også avgjørende for å nå målene at man har tilgang på god kunnskap og statistikk om utslipp, mengder, spredning og ikke minst konsekvenser av forurensning.

Forpliktende, internasjonale avtaler er også sentrale for å redusere forurensning.

Kjemikalier

Kjemikaliepolitikken skal redusere risiko for skade på helse og miljø knyttet til bruk og utslipp av miljøgifter og andre farlige stoffer, og er også nødvendig for å få til en sirkulær økonomi med giftfrie kretsløp. Føre-var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risiko for helse og miljø er usikker.

Bruk og utslipp reduseres gjennom stadig strengere kjemikalie- og produktregelverk, krav til industriutslipp og avfallshåndtering og tiltak for opprydding av forurensning. Miljøgifter transporteres over lange strekninger med luft- og havstrømmer, ved handel med produkter og gjennom avfallsstrømmer. Innsats både nasjonalt, og på europeisk og globalt nivå er derfor en forutsetning for å redusere risikoen for effekter på menneskers helse og miljøet.

Regjeringen arbeider for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter og andre stoffer som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø. Stoffene føres opp på den nasjonale prioritetslista som gir føringer for myndighetenes arbeid og signaler til virksomhetene om å finne andre stoffer eller metoder og unngå utslipp. Fem nye stoffer er nå vurdert å oppfylle kriteriene for prioritetslistestoffer, og blir inkludert i listen. Dette gjelder den lineære siloksanen 1,1,1,3,5,5,5-heptamethyl-3-[(trimethylsilyl)oxy]trisiloxane og PFAS-en perfluamin som begge er svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerende. Nye stoffer på listen er også organofosfothioaten TPPT som er lite nedbrytbar, bioakkumulerende og har alvorlige langtidsvirkninger, samt alkylfenolen TNPP og den fosfororganiske flammehemmeren TPP som begge forstyrrer hormonsystemene til organismer i miljøet. Stoffene har mange bruksområder som omfatter både forbrukerprodukter, produkter til profesjonell bruk og industriprosesser. Det inkluderer blant annet plastpolymere, smøremidler, legemidler, kroppspleieprodukter, parfyme og produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr.

Norge bidrar aktivt i arbeidet for å styrke det felleseuropeiske regelverket på kjemikalieområdet. Dette skal blant annet bidra til å få på plass regulering av flere helse- og miljøfarlige stoffer raskere. Revisjon av det omfattende europeiske regelverket for registrering, vurdering, autorisasjoner og restriksjoner av kjemikalier (REACH), vurderes som spesielt viktig. Arbeidet er svært forsinket. Norge har aktivt tatt til orde for at en slik revisjon må prioriteres. Norge skal fortsatt delta aktivt i arbeidet til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Det er blant annet avgjørende at Norge bidrar videre i arbeidet for et generelt forbud mot perfluorerte stoffer (PFAS-er) i Europa, som Norge har fremmet sammen med fire EU-land og at Norge deltar i det europeiske dugnadsarbeidet med vurdering av aktive stoffer og biocidprodukter.

Norge er en pådriver for tiltak under globale avtaler for å redusere forurensning og sikre mer forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall. Norge arbeider kontinuerlig for at flere stoffer skal omfattes av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske stoffer, og for bindende krav om å fase ut de farligste stoffene i plast i global plastavtale som er under etablering. Et nytt globalt rammeverk for kjemikalier og avfall ble vedtatt i 2023, med konkrete mål for 2030 og 2035 som må følges opp for å nå visjonen om en giftfri framtid.

I 2025 ble et FN-panel på forurensningsområdet etablert, Intergovernmental Sciece-Policy Panel on Chemicals, Waste and Pollution (ISP-CWP). Panelet skal stadfeste globalt kunnskapsgrunnlag, og blir viktig for det internasjonale arbeidet med kjemikalier og avfall framover og særlig for å bedre forholdene i utviklingsland. Med det nye panelet, FNs klimapanel og Naturpanelet, har de tre planetære miljøkrisene egne kunnskapspaneler.

Videreutvikling av kunnskap er nødvendig som underlag for å få på plass regulering av flere farlige kjemikalier. Forskning om effekter på mennesker og miljøet, og kartlegging og overvåking i produkter, avfall og utslipp, dyr, mennesker, miljøet, mat og drikkevann fortsetter.

Regjeringen la i 2025 fram handlingsplan for et giftfritt miljø. Handlingsplanen er en oppfølging av tidligere handlingsplaner og viser prioriteringene i kjemikaliearbeidet framover, inkludert særskilte satsningsområder for miljømyndighetene.

De siste årene har det skjedd en markant økning i importen av lavkostnadsvarer fra tredjeland som kjøpes via nett og fraktes direkte til forbrukere i Europa. Økningen i netthandel har medført flere utfordringer for forbrukere, næringsliv og miljø. Undersøkelser har vist at en større andel av produktene som importeres ikke overholder krav til miljø, helse og sikkerhet. Dette gjelder ikke minst innhold av forbudte kjemikalier. EU-kommisjonen la 5. februar 2025 fram en meddelelse som redegjør for ulike tiltak for å sikre trygg og bærekraftig netthandel. Regjeringen arbeider med å bedre samordningen og styrke innsatsen mot import av ulovlige produkter fra netthandel, både på nasjonalt og nordisk nivå, blant annet gjennom tilsyn.

Mål om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten

For operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten til havs varierer graden av måloppnåelse mellom havområdene. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet er begrenset og ikke av et omfang som forventes å ha bidratt til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Nivåene av forurensning i Norskehavet anses som lave sammenlignet med Nordsjøen, og det har ikke vært nevneverdige endringer i mengden av tilført olje og andre miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomhet i havområdet. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje og andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende stoffer over tid.

Det er fortsatt behov for tiltak for å nå nullutslippsmålet.

Gammel forurensning i grunn og sjøbunn

Gammel forurensning lagret i jord og sjøbunn kan føre til skade på helse og miljø, og være kilde til spredning av farlige kjemikalier. Årlig blir et stort antall lokaliteter undersøkt og registrert i databasen Grunnforurensning. 17 havne- og fjordområder er prioritert for oppfølging. Seks av områdene og flere delområder er nå ferdig ryddet. Opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er kostbart og tidkrevende, og i årene fremover blir flere områder klare for opprydding, noe som er den mest kostnadskrevende fasen i arbeidet. Prinsippet om forurenser betaler er hovedregelen. Statlige myndigheter medvirker likevel med finansiering i noen tilfeller, se omtale av tildelingskriterium for oppryddingspostene kap. 1420, post 39, 69 og 79.

Farlig avfall

Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Derfor er det avgjørende at farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig. I 2023 ble det ifølge SSB levert 1,68 millioner tonn farlig avfall i Norge til godkjent behandling. Dette er en nedgang fra året før. Farlig avfall oppstår i landbasert industri, i petroleumsindustri og bergverksdrift, i husholdningene og ved avfallsforbrenning. Det er i utgangspunktet industrien selv som har ansvar for å sikre forsvarlig behandling av avfallet sitt, også farlig avfall. Samtidig er det viktig at Norge opprettholder en tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere eget farlig avfall i samsvar med internasjonale forpliktelser som følger av blant annet Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om avfall. Klima- og miljødepartementet følger utviklingen med etablering av ny behandlingskapasitet for farlig avfall. Miljødirektoratet oppdaterer for tiden Nasjonal avfallsplan med program for avfallsforebygging, som vil gjelde seks år frem i tid. Planen vil også omhandle farlig avfall.

Sirkulær avfallshåndtering

Norsk avfallspolitikk gjennomføres i et samspill mellom en rekke ulike virkemidler: lov– og forskriftsregulering, avgifter, tilskudds- og panteordninger, bransjeavtaler og informasjonstiltak, samt kombinasjoner av disse. De viktigste grepene for å redusere avfallsmengdene er forebyggende tiltak tidligere i verdikjeden, slik som produktdesign for blant annet lenger levetid og mulighet for reparasjon og ombruk, og økt ombruk av produkter. Se omtale av produktpolitikken under overskriften Sirkulær økonomi. Miljødirektoratet oppdaterer for tiden Nasjonal avfallsplan med program for avfallsforebygging, som vil gjelde seks år frem i tid.

Økt materialgjenvinning er et nasjonalt mål, og gjennom felleseuropeisk regelverk har vi bindende tallfestede mål for dette. Spesielt er målet om 65 pst. forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen 2035 i EUs rammedirektiv om avfall svært ambisiøst, og utfordrende for Norge å nå. En forutsetning for økt materialgjenvinning er at større andeler av avfallet utsorteres. Fra 1. januar 2025 ble det obligatorisk med separat innsamling av bioavfall, plastavfall, samt utsortering og separat innsamling av papp- og papiravfall, glass og metallemballasje og tekstilavfall, fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.

EUs reviderte forordning for grensekryssende forsendelser av avfall skal blant annet gjøre det enklere å transportere avfall til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innad i EU/EØS, samt styrke kontroll av ulovlige avfallstransporter. Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel, og Norge arbeider med å gjennomføre den i norsk rett.

Videre arbeider EU med skjerpede krav til avfallsforebygging og økt utnyttelse av ressursene i avfallet innen prioriterte verdikjeder hvor det er identifisert et særlig potensial for økt sirkularitet: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

EU har vedtatt emballasjeforordningen som stiller nye og skjerpede miljøkrav til hele emballasjens livsløp. Dette gjelder for eksempel krav om mindre unødvendig bruk av emballasje, økt ombruk, samt at emballasjen skal være egnet for materialgjenvinning. Klima- og miljødepartementet vurderer hvordan forordningen best kan gjennomføres i Norge. Det bindende målet om 50 % forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av plastemballasje i 2025 er utfordrende for Norge å nå. I Norge har vi utvidet produsentansvar for emballasje. I juni 2025 vedtok Klima- og miljødepartementet endringer i avfallsforskriften som blant annet tydeliggjør ansvars- og kostnadsfordeling i produsentansvarsordningen.

Det pågår et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk og det arbeides med flere nye virkemidler og tiltak. Fra 2025 skal tekstilavfall fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall kildesorteres og sendes til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. EU har høsten 2025 vedtatt endringer i rammedirektivet om avfall med krav til utvidet produsentansvar for tekstiler. Departementet jobber for å få på plass utvidet produsentansvar for tekstiler så fort som mulig i Norge. Miljødirektoratet har i 2025 et oppdrag om å utarbeide et forslag til forskriftsregulering av et utvidet produsentansvar for tekstiler i Norge.

Det stilles skjerpede krav til utnyttelse av ressursene i batteriavfall gjennom EUs nye batteriforordning, som nå forberedes gjennomført i Norge gjennom en ny batteriforskrift. Videre har EU-kommisjonen foreslått nye EU/EØS-krav til kjøretøy, for å stimulere til økt ombruk og økt utnyttelse av ressursene i kasserte kjøretøy. Regelverket forhandles nå i EU. Dette omtales nærmere under overskriften Sirkulær økonomi.

EU har i revidert rammedirektiv om avfall vedtatt nye, forpliktende mål om reduksjon av matavfall. Målene er 10 prosent reduksjon i matindustri og 30 prosent reduksjon per innbygger samlet for dagligvare, serveringssteder og husholdninger innen 2030, sammenlignet med gjennomsnittet i 2021-2023. Nasjonale virkemidler for å redusere matsvinnet er avgjørende for å nå disse målene. Den nye loven om forebygging og reduksjon av matsvinn har som formål å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn som ble inngått i 2017 har mål om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 sammenlignet med 2015.

Plast- og plastforurensning

For å redusere plastforurensning er det behov for en rekke ulike tiltak og virkemidler på ulike stadier i livsløpet til plast både nasjonalt, regionalt og globalt. Dette fordi plastforurensning spres over landegrenser og det er omfattende handel med plastprodukter mellom land.

Norge har en ledende rolle i forhandlingene om en global avtale mot plastforurensning, blant annet som leder av en såkalt høyambisjonskoalisjon med 70 andre land og EU. Der jobber vi for å sikre en mest mulig ambisiøs global avtale med bindende regler for hele plastens livsløp. Norge jobber blant annet for globale forbud, særlig mot enkelte problematiske plastprodukter og mot miljøgifter og andre farlige kjemikalier brukt i plastproduksjon. Regjeringen ønsker også globale krav blant annet til mer bærekraftig design av plastprodukter, til mer ombruk og bruk av materialgjenvunnet plast og krav som sikrer tilstrekkelig innsamling av plastavfall. Forhandlingsprosessen fortsetter da det ikke ble enighet på det sjette forhandlingsmøtet i august 2025.

Norge jobber også aktivt under blant annet FNs sjøfartsorganisasjon IMO og den regionale OSPAR-konvensjonen for å redusere plastforurensning og marin forsøpling.

Regjeringen arbeider for å redusere bruken av engangsartikler av plast i Norge, blant annet ved å gjennomføre EUs direktiv om plastprodukter. Klima- og miljødepartementet signerte et plastpartnerskap med næringslivet våren 2024 for å redusere forbruket av engangs matbeholdere for ta-med-mat, samt drikkebegre med lokk. Norge har satt seg som mål å redusere forbruket av disse produktene med 50 prosent innen 2026. Det jobbes aktivt for å rekruttere både private og offentlige virksomheter til partnerskapet.

Forbruket av plastbæreposer i Norge går nedover og var i 2024 på 75 poser per person. EUs nye emballasjeforordning har innført et krav om å redusere forbruket av plastbæreposer til 40 poser per person per år, eller tilsvarende i vekt innen 31. desember 2025. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for nye virkemidler og tiltak på området og har dialog med bransjen om dette.

Regjeringen jobber også med å innføre utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast og for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast. For enkelte engangsprodukter av plast skal ordningen også omfatte et medansvar for forsøpling, som innebærer at produsentene blant annet skal dekke kommuners utgifter knyttet til opprydding, og dekke kostnader for holdningsskapende arbeid.

Under kjemikalieregelverket REACH er det vedtatt et bredt omsetningsforbud mot tilsatt mikroplast i produkter. Det omfatter blant annet kosmetikk og gummigranulat på kunstgressbaner. Forbudet trer i kraft på ulike tidspunkter for forskjellige produktgrupper. Det er også viktig å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast. Fordi utslipp av plastpellets til miljøet er en av de store kildene til mikroplastforurensning, har EU-kommisjonen fremmet forslag til en forordning som innebærer krav til aktører som håndterer og transporterer pellets. Forslaget ble ferdigforhandlet i EU før sommeren 2025, og planlegges formelt vedtatt i oktober 2025. Sammen med tiltak mot utslipp fra tilsiktet mikroplast skal dette totalt redusere mikroplastutslipp til miljøet med 30 % innen 2030.

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, i tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget 21. november 2023.

Overvåkning av plastforurensning er viktig framover. Miljødirektoratet har et overvåkningsprogram for mikroplast som dekker blant annet luft, kystvann, ferskvann og urbane områder. I tillegg overvåker Miljødirektoratet plastakkumulering på strender og plast i magesekken til strandede sjøfugl (havhest). Det pågår også et arbeid med å etablere annen overvåkning på makroplast sammensatt av både eksisterende og ny miljøovervåkning.

Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling videreføres.

Forurensning fra industri, jordbruk og avløp

Industri er en kilde til forurensning av både luft, vann og i grunnen, og er strengt regulert gjennom både forskrifter og enkelttillatelser som også gjennomfører krav i EUs forordninger og direktiver, som for eksempel avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet. EU har vedtatt et revidert industriutslippsdirektiv som blant annet stiller krav til redusert energibruk, ressurseffektivitet og gjenbruk av vann. Et av formålene er å bidra til mer bærekraftig drift i sektorene som et steg for å sikre en renere og mer sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet forbereder innlemmelse av revidert industriutslippsdirektiv i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Avrenning fra jordbruket påvirker vannforekomstene negativt, noe vi særlig ser i Oslofjorden. Regjeringen fastsatte i januar ny gjødselbrukforskrift, som blant annet stiller krav til redusert bruk av fosforholdig gjødsel, og strammere frister for når husdyrgjødsel kan spres. Over tid kan forskriftens innstramminger bidra til å bedre vannkvaliteten i områder som er utsatt for avrenning fra jordbruket.

Den samlede akvakulturproduksjonen av fisk gjør at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. Mesteparten av akvakultur av fisk foregår i åpne anlegg i sjø og per i dag er det ikke tilgjengelig teknologi som kan rense utslipp av næringssalter fra slike anlegg. Nytt regelverk for forurensning for akvakultur i sjø trådte i kraft i februar 2024 . Regjeringen jobber videre med å utvikle regelverket og kravsetting til forurensning fra oppdrettsnæringene, herunder vurdere behov og mulighetene for å stille standardiserte krav for forurensning også til landbasert akvakultur.

Avløp

God avløpsrensing er viktig av flere grunner; blant annet for å sikre helse og miljø og for å ta vare på naturen. Avløpsvann er en kilde til forurensning både lokalt og regionalt, og påvirker norske vannforekomster. Avløpsvann inneholder næringssalter som fosfor og nitrogen, og også organisk materiale og miljøgifter. Det meste av det sanitære avløpsvannet blir renset i avløpsrenseanlegg, og majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg.

Etterslepet i avløpssektoren i Norge er stort. Ledningsnettet er utilstrekkelig vedlikeholdt, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke dagens rensekrav. Det er behov for å redusere utslipp av urenset avløpsvann, som følge av manglende rensekapasitet, lekkasjer fra ledningsnett og overløpssituasjoner. Kommunene er ansvarlig for å sikre en tilgjengelig avløpsinfrastruktur som etterlever gjeldende krav. Regjeringen viser til at prinsippene om forurenser betaler og selvkost ligger til grunn, og at kommunene i tråd med dette kan fullfinansiere utgiftene til avløpsrensing. Selv om etterslepet er stort, er det flere kommuner som enten er i gang, eller ferdige med, å oppgradere renseanlegg slik at disse møter dagens krav. Kommunene som overholder dagens krav har jobbet godt, prioritert riktig og handlet i tråd med de plikter som kommunen har som forurenser på området.

Det legges ikke opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer. En statlig tilskuddsordning ville utfordret likebehandling av de kommunene som allerede har fulgt opp gjeldende krav i regelverket. På grunn av det alvorlige vedlikeholdsetterslepet i sektoren sendte Klima- og miljødepartementet sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet i juli 2025 et felles brev til alle landets kommuner, og til statsforvalterne som forurensningsmyndighet på området. I brevet ble det sendt et tydelig signal til kommunene om kommunenes ansvar for å sikre god rensing for å overholde gjeldende krav, og få fart på arbeidet med å oppgradere renseanleggene. Til statsforvalterne ble det i brevet sendt tydelig forventning om å skjerpe håndhevingen av kravene i forurensningsregelverket, og at brudd på kravene i forurensningsregelverket skal følges opp med nødvendige virkemidler. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med avløp hos statsforvalterne med totalt 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner til statsforvalterne for å styrke avløpsarbeidet rundt Oslofjorden og resterende 8 mill. kroner for å styrke avløpsarbeidet utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor fra avløpsvann er en av de største påvirkerne. Det er behov for å etablere bedre avløpsrensing, og redusere lekkasjer fra ledningsnett og overløpssituasjoner. Regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden, og har særlig fokus på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Derfor foreslår regjeringen å videreføre og styrke tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Regjeringen vil be Miljødirektoratet om å vurdere hvordan ordningen i større grad enn i dag kan tilrettelegge for teknologiutvikling. I 2026 vil den totale rammen for ordningen være på rundt 71 mill. kroner.

På avløpsområdet gjelder EUs avløpsdirektiv fra 1991, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i forurensningsforskriften. Formålet med avløpsdirektivet fra 1991 er primært å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til eutrofi (overgjødsling) av vannforekomster. For å sikre dette formålet er hovedregelen i direktivet at utslipp skal gjennomgå sekundærrensing (kjemisk/biologisk rensetrinn som reduserer organisk materiale). Da avløpsdirektivet skulle gjennomføres i norsk rett på begynnelsen av 2000-tallet, hadde Norge over tid gjort en betydelig innsats på avløpsområdet med mål om å redusere utslippene fra avløp, og mange nye avløpsanlegg var nylig bygget/oppgradert. Ved gjennomføringen i direktivet ble det derfor laget en overgangsordning der eksisterende anlegg gradvis skulle oppfylle kravene til sekundærrensing, fremfor å rive eller bygge om nye eller nylig oppgraderte renseanlegg. Nye anlegg skulle bygges med sekundærrensing. Hensikten var å sikre god nok rensning og miljøbeskyttelse. Overgangsordningen har imidlertid ikke fungert etter sin hensikt og mange kommuner har ikke oppgradert til sekundærrensning slik det ble forutsatt. Miljømyndighetene har siden 2019 prioritert strengere kravstilling og tettere oppfølging av kommunene for å sikre bedre etterlevelse av direktivet.

Utfordringene på avløpsfeltet i dag gjør det imidlertid naturlig å se på om gjennomføringen av direktivet fra 1991 har vært god nok. Det er viktig at Norge overholder EØS-rettslige forpliktelser, både når det gjelder gjennomføring og etterlevelse av krav. Med dette som bakteppe, har departementet startet en gjennomgang av den norske gjennomføringen av avløpsdirektivet fra 1991, og vil på bakgrunn av dette vurdere hvordan eventuelle mangler ved gjennomføringen best følges opp. Det er naturlig at dette sees i sammenheng med departementets arbeid med revidert avløpsdirektiv.

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025. Det reviderte direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. Direktivet er i tråd med EUs grønne giv, med mål om klimanøytralitet, nullforurensning innen 2050, sirkulær økonomi, og bevaring av biologisk mangfold. De to mest sentrale endringene i revidert direktiv er at virkeområdet for direktivet utvides slik at flere og mindre tettbebyggelser omfattes, og at det stilles strengere rensekrav. Det stilles også krav om at avløpsanleggene skal bli energinøytrale, samt krav til prøvetaking, overvåking og rapportering. Gjennomføring av det reviderte direktivet vil derfor være kostnadskrevende. Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, også uavhengig av revidert avløpsdirektiv. Miljømyndighetene har fulgt prosessene i EU tett og kommet med innspill i tråd med norske interesser. Direktivet er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene. Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Ved innføringen av avløpsdirektivet vil regjeringen vurdere handlingsrommet grundig, og jobbe for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte. Klima- og miljødepartementet har mottatt rapporten «Utredning av Norges handlingsrom i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse» som KS har fått utarbeidet fra Menon Economics mfl., og vil gjennomgå denne.

Overvann

Klimaendringene fører til mer, hyppigere og mer intens nedbør. Overvann kan føre til både direkte og indirekte skader. I 2015 foreslo Overvannsutvalget i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs, omfattende lov- og forskriftsendringer, knyttet til plan- og bygningsloven, vannressursloven, vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven. Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) og endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg) ble vedtatt i Stortinget 26. mai 2025. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026. Loven lovfester plikter og rettigheter for kommunen som eier av vann- og avløpsanleggene, og for abonnentene. I tillegg innføres det bestemmelser om sanksjonering og oppfølging av brudd på bestemmelsene i loven. Store deler av gjeldende vass- og avløpsanleggslov er videreført i den nye loven. I forurensningsloven gis det en tydeligere definisjon av avløpsanlegg og overvann, samt en ny bestemmelse som gir kommunen mulighet til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Bestemmelsen gir kommunen rett til å pålegge eier av eiendom som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg helt eller delvis å koble overvann fra det kommunale avløpsanlegget, så lenge det finnes andre forsvarlige måter å håndtere overvannet på. Videre kan kommunen pålegge eier av privat eiendom å sørge for tiltak som med rimelighet kan kreves for å håndtere overvann. Slike tiltak kan ikke være uforholdsmessig kostbare.

Som oppfølging av Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn har Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendt forslag om endringer i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften om etablering av overvannsgebyr på høring med frist 15. oktober 2025. Dagens avløpsgebyr gir kommunen mulighet til å finansiere tradisjonelle overvannsledninger for å løse utfordringene med overvann. Mer åpne tiltak kan være en tryggere og mer samfunnsøkonomisk lønnsom måte å løse utfordringene på sammenliknet med tradisjonelle ledninger. Det er derfor behov for å modernisere avløpsgebyret, og flytte overvannskostnadene over til et eget overvannsgebyr. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet også sendt forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til drift, tømming og vedlikehold av sandfang på høring med frist 7. november 2025. Miljødirektoratet har også fått oppdrag om å beskrive den nåværende rettstilstanden for ansvar for skader forårsaket av avløpsanlegg og gi en vurdering av om det finnes forhold ved den nåværende rettstilstanden som bør følges opp eller utredes nærmere.

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning kan skade miljøet og menneskers helse , og det stilles strenge krav til utslipp fra virksomheter og til håndtering av radioaktivt avfall. Mengden radioaktivt avfall i Norge, herunder fra dekommisjoneringen av atomanleggene i Halden og på Kjeller er forventet å øke fremover og avfallet må håndteres i tråd med nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser og i tråd med Strategi for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall i Norge. Strategien gjelder for alt radioaktivt avfall i Norge, inkludert brukt atombrensel.

En viktig oppgave for miljømyndighetene er å gi rammer for en trygg, sikker og miljømessig forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall fra virksomhetene, inkludert behandlings-, lagrings- og deponikapasitet. Oppfølging av dekommisjoneringen av atomanleggene er særlig høyt prioritert.

Radioaktiv forurensning blir overvåket regelmessig. Overvåking av radioaktivitet i miljøet er viktig for å kunne oppdage og vurdere omfanget ved nye utslipp. Truslene knyttet til den ustabile situasjonen i Ukraina er en påminnelse om at det er viktig å ivareta den nasjonale måleberedskapen og fagkompetansen.

Luftforurensning

Norge er netto mottaker av luftforurensning som blant annet bidrar til redusert lokal luftkvalitet som kan skade menneskers helse og sur nedbør som skader økosystemer. Derfor er det internasjonale arbeidet med å redusere langtransportert luftforurensning fremdeles viktig. Arbeidet skjer innenfor rammen av UNECEs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, hvor land har påtatt seg forpliktelser i Göteborgprotokollen om å redusere sine nasjonale utslipp av fem forskjellige luftforurensninger.

Norge har også hatt tilsvarende forpliktelser i EØS-avtalen fra 2009. Regjeringen arbeider nå med å innlemme Direktiv (EU) 2016/2284 om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft i EØS-avtalen. Det skal i den forbindelse fastsettes blant annet nye nasjonale utslippsforpliktelser for EØS/EFTA-landene som skal oppfylles fra 2030. De enkelte landene skal utarbeide og gjennomføre planer for å sikre at utslippene reduseres i tråd med forpliktelsene. Allmenheten skal konsulteres ved utarbeidelse av planene.

I 2023 ble partene enige om å revidere Göteborgprotokollen, hvor målet er å ytterligere redusere de skadelige effektene av luftforurensning på helse og miljø.

Norge har overholdt de gjeldende utslippsforpliktelsene for svoveldioksid, nitrogenoksid og små helseskadelige partikler i Göteborgprotokollen alle år siden 2020. Utslippsforpliktelsene for flyktige organiske forbindelser og ammoniakk har vi overholdt fra henholdsvis 2022 og 2023.

Norge benytter en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å redusere utslippene i tråd med de internasjonale forpliktelsene. Regjeringen har i 2025 revidert regelverket for lagring og bruk av gjødsel, som kan bidra til å redusere utslipp av ammoniakk fra jordbruket. Ved innlemmelse av Direktiv (EU) 2016/2284 i EØS-avtalen og utarbeidelse av program for å sikre at Norge overholder de nye utslippsforpliktelsene, vil regjeringen vurdere om noe av virkemiddelbruken bør justeres.

Norge har en pådriverrolle i arbeidet til FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) med å utvikle et mer effektivt regelverk for å redusere utslippene til luft fra skipsfarten.

Lokal luftkvalitet

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for å nå målet om «Å sikre trygg luft», og en koordinerende rolle mot andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan bedre den lokale luftkvaliteten. Målet er ikke nådd i dag, men nivåene av luftforurensning går nedover.

Ved fare for brudd på grenseverdiene i forurensningsforskriften kan kommunen, som forurensingsmyndighet for lokal luft, blant annet gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen. For å gjøre lokale og nasjonale myndigheter bedre i stand til å nå målet om trygg luft, skal Klima- og miljødepartmentet utrede innstramming av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for å varig redusere nivåene av luftforurensning i byer og tettsteder. Klima- og miljødepartmentet har utgitt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Denne retningslinjen er under revisjon. For å gjøre informasjon om den lokale luftkvaliteten lettere tilgjengelig for befolkningen og myndighetene tilbyr Luftsamarbeidet blant annet varslingstjenester, ulike verktøy og historisk data for lokal luftkvalitet.

Norge deltar aktivt i EU-prosesser for endringer og innstramninger i regelverk for lokal luftkvalitet. EU vedtok et nytt luftkvalitetsdirektiv i 2024, og prosessen med å vurdere innlemmelse i EØS-avtalen er igangsatt. Gjeldende luftkvalitetsdirektiver er innlemmet i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett.

Støy

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for støy og en koordinerende rolle overfor andre departementer og etater for å få gjennomført tiltak som kan redusere støyplager. De nasjonale målene for reduksjon av støyplager blir ikke nådd i dag. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet leverte i februar 2024 forslag til nye nasjonale mål og indikatorer for støy. Regjeringen jobber med oppfølgingen av rapporten.

Forurensningsforskriften stiller krav om støyreduserende tiltak, kartlegging av støy og utarbeiding av handlingsplaner for å redusere støy. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er også et viktig og kostnadseffektivt virkemiddel for å forebygge støyproblem og ivareta stillheten som grunnlag for friluftsliv og rekreasjon. Det er gitt felles retningslinjer (T-1442/2021) for behandling av støy i plansaker, med vekt på de største støykildene.

Politikk for å nå de nasjonale målene på klima

Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Regjeringen legger vekt på å styrke Norges konkurransekraft og skape grønn vekst, trygge og skape nye grønne arbeidsplasser. Det er nødvendig med en omstilling til et moderne, bærekraftig lavutslippssamfunn. Norge har høy kompetanse, teknologi og tilgang på kapital som gjør det mulig å medvirke sterkt til denne omstillingen.

Parisavtalen legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Informasjon om internasjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtalen, finnes i programkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid). Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål. For en bredere gjennomgang, se klimalovrapporteringen i særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan.

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Regjeringen er i dialog med EU om oppdatering av klimaavtalen slik at samarbeidet knyttes til det forsterkede målet om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030. Dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjoner, kan kvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EØS) brukes til å dekke det som mangler for å oppfylle klimamålet for 2030. Se nærmere omtale i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Regjeringen har fulgt opp Norges forpliktelser under Parisavtalen og fremmet et nytt og forsterket klimamål for 2035. Målet er å redusere utslippene med minst 70-75 pst. i 2035 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet er lovfestet i klimaloven og meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag for 2035 under Parisavtalen. Regjeringen planlegger for at 2035-målet skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU, i tråd med Stortingets vedtak.

Regjeringen la våren 2025 frem Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Klimameldingen staker ut kursen for klimapolitikken fram mot nytt Parismål i 2035, og videre mot lavutslippssamfunnet i 2050. Meldingen er bredere og mer langsiktig enn tidligere klimameldinger. Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 er lovfestet i klimaloven.

Regjeringen vil følge opp målet om at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030, og omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050 i tråd med klimaloven.

Det vil kreve betydelig styrket innsats å nå klimamålene for 2030, 2035 og 2050. For å lykkes med omstillingen av Norge, må vi tilpasse og videreutvikle politikken for å sikre utslippskutt og omstilling i møte med en verden i endring. Teknologiutviklingen og endringer i viktige markeder som energimarkedene vil ha mye å si for både effekten og kostnaden av klimapolitikken. Et viktig prinsipp i politikkutformingen er kostnadseffektivitet.

Klimapolitikk innebærer endringer i hvordan vi innretter samfunnet, som kan gi ulemper på kort sikt for enkeltmennesker og aktører, slik at mye større ulemper unngås for samfunn og folk i framtiden. Omstilling er krevende, nødvendig, og må være bredt forankret og rettferdig. Tillit til og oppslutning om klimapolitikken krever åpenhet, men også en politikk som er forutsigbar og rettferdig. Klimaomstillingen må gå hånd i hånd med Norges oppfølging av det nye globale rammeverket for natur («naturavtalen»).

En effektiv omstilling krever kombinasjoner av virkemidler. Prising av utslipp ligger i bunnen som et vedvarende insentiv til reduserte utslipp. Om lag 85 pst. av de samlede norske utslippene er ilagt enten klimaavgift, kvoteplikt eller begge deler. I tillegg til prising er mange andre virkemidler også svært viktige for å øke CO₂-opptaket og redusere klimagassutslippene, blant annet direkte regulering, standarder, avtaler og tilskudd til utslippsreduserende tiltak.

Gjennom den nye styringsavtalen med Enova gjeldende for 2025-2028 sørger regjeringen for at Enova er et sterkt virkemiddel for å bidra til å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Enovas formål for denne avtaleperioden er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Enova skal først og fremst prioritere utslippskutt under innsatsfordelingsforordningen og oppnåelse av Norges klimaforpliktelser, men skal fortsatt ha mulighet til å støtte prosjekter i kvotepliktig sektor med stort potensial for innovasjon, energi- og klimaomstilling. Energi har også fått en mer sentral rolle i den nye styringsavtalen.

Med ambisiøse klimamål er treffsikker politikk viktig. En god plan for hvordan vi gjennomfører politikken kan bidra til dette. I det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan viser vi hva vi har gjort til nå for å kutte utslipp, hva vi planlegger for i kommende budsjettår og videre i årene fremover for å nå klimamålene vi har satt oss. Nærmere detaljer om CO₂-avgiften står i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 fra Finansdepartementet.

Politikk på tvers av resultatområdene

Sirkulær økonomi

Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) ble lagt frem i 2024. Som del av handlingsplanen ble det etablert en ekspertgruppe som leverte sin rapport om virkemidler for sirkulær økonomi i mai 2025. Rapporten inneholder 79 anbefalinger og ble sendt på høringen med frist i september 2025. Regjeringen vurderer anbefalingene og høringsinnspill i den videre satsingen på sirkulær økonomi.

Et handlingspunkt i planen var å utrede et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Målrettede samfunnsoppdrag er en styrings- og samhandlingsmodell for å oppnå bredt samarbeid og involvering av ulike aktører for å løse store samfunnsutfordringer. Regjeringen har besluttet å etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi med hovedmål: I 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser. Der et også satt følgende delmål for samfunnsoppdraget: 1. Det er etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor. 2. Det er etablert gode delingsløsninger som medfører at det deles mer og forbrukes mindre i norske lokalsamfunn. 3. Bedrifter deler i større grad knappe ressurser som råvarer, energi og areal. Et nasjonalt partnerskap for sirkulær økonomi opprettes som styringsgruppe for samfunnsoppdraget. Representanter fra næringsliv, offentlig sektor, sivilsamfunn, partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører inviteres til å delta. Det blir etablert en innsatsgruppe for samfunnsoppdraget som har det daglige operative ansvaret. Forskningsrådet blir vertskapsinstitusjon for innsatsgruppen. Det skal jobbes videre med måltall og indikatorer for delmålene.

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder trådte i kraft 1. juli 2024. Loven gir hjemmel for å stille krav til bærekraft i hele verdikjeden på prioriterte produktområder som er ansett som særlig viktige økonomisk og miljømessig for grønn omstilling. Loven gir videre hjemmel for å kreve at produkter skal være laget for å passe inn i en sirkulær økonomi, gjennom å stille krav til økodesign.

Bakgrunnen for lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er EØS-regelverk med mål om å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk av produkter over hele livsløpet deres. Samtidig skal regelverket styrke Europas konkurransekraft og strategiske økonomi inkludert tilgang på ressurser som er kritiske for det grønne skiftet.

Regjeringen vil så snart som mulig legge frem et forslag om å endre loven slik at den gir hjemmel for å gjennomføre EUs økodesignforordning. Forordningen omfatter alle produkter som omsettes i EUs indre marked, med noen få unntak som mat og medisiner til mennesker og dyr. Med hjemmel i forordningen skal det fortløpende utvikles krav på utvalgte produktområder.

Gjennomføring i norsk rett av EUs forsterkede produktrammeverk innebærer nye forvaltnings- og kontrolloppgaver for miljømyndighetene. Gjennomføring av og tilsyn med dette omfattende rammeverket vil være en hovedprioritet framover. Regelverket innfører digitale produktpass som vil gjøre det lettere for aktørene langs hele produktets verdikjede og for forbrukerne å ta mer informerte valg, samtidig som arbeidet for tilsynsmyndigheter forenkles. Deler av informasjonen knyttet til det digitale produktpasset skal lastes opp i et sentralt register. Det bygges opp et nytt system for grensekontroll med produkter, og informasjonen i produktpassregisteret skal blant annet benyttes av tollmyndighetene på grensen.

For å sikre et helhetlig arbeid med produkt- og avfallspolitikken, er det vesentlig å arbeide med hele verdikjeder. Klima- og miljødepartementet jobber med noen prioriterte verdikjeder: emballasje, tekstiler, batterier, elektriske og elektroniske produkter, plast og kjøretøy.

Det pågår blant annet et bredt arbeid i EU og i Norge for å få på plass nye virkemidler for hele verdikjeden for tekstiler med mål om at den skal bli mer bærekraftig. Tekstiler vil reguleres i flere regelverk. Særlig viktig er de kommende økodesignkravene til tekstiler gjennom underliggende regelverk til økodesignforordningen. I økodesignforordningen er det også vedtatt et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og fottøy. I første omgang vil dette bli innført for de største markedsaktørene.

Kommisjonen la våren 2025 frem en arbeidsplan med en liste over hvilke produktgrupper som det først vil bli utarbeidet mer detaljerte økodesignkrav til. På denne listen står tekstiler, madrasser, dekk, møbler, jern, stål og aluminium. Det planlegges også å stille krav til materialgjenvinnbarhet og materialgjenvunnet innhold for elektriske og elektroniske produkter, og krav til reparerbarhet for elektriske produkter i salg til forbrukere. Se avsnitt om sirkulær avfallshåndtering for regelverksendringer for avfallsfasen til tekstiler.

Batteriforordningen inneholder en rekke tiltak fra og med uttak av mineraler til og med avfallsstadiet med vekt på økodesignkrav og å maksimere ressurseffektiviteten i denne verdikjeden. Den legger grunnlaget for en konkurransedyktig europeisk batteriindustri basert på høye bærekraftstandarder, og skal styrke tilgangen på bærekraftig utvunnede ressurser til batteriproduksjon i EU/EØS. Gjennomføring av forordningen vil skje gjennom en egen forskrift med hjemmel i lov om bærekraftige produkter. Forskriften har vært på høring. Den er en viktig forutsetning for regjeringens batteristrategi.

EU-kommisjonen har foreslått en ny forordning om krav til sirkulær design av kjøretøy og håndtering av kasserte kjøretøy, som nå forhandles i EU. Forslaget støtter kjøretøysektorens overgang til en sirkulær økonomi og det foreslås også strengere krav til eksport av kjøretøy. Klima- og miljødepartementet følger med på utviklingen i kjøretøyforordningen.

EU har også vedtatt en forordning om kritiske råmaterialer som etablerer et rammeverk som skal sikre EUs tilgang til sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Forordningen setter blant annet krav til saksbehandlingstid og at medlemsstatene må utarbeide nasjonale programmer for ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. Klima- og miljødepartementet vurderer sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og andre berørte departementer, eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Klimatilpasning

Klima- og miljødepartementet har ansvar for å legge til rette for det helhetlige arbeidet med klimatilpasning i regjeringen. Miljødirektoratet har siden 2014 vært den fagetaten som støtter Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet, og koordinerer det helhetlige klimatilpasningsarbeidet.

Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn ble behandlet av Stortinget i januar 2024, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Meldingen inneholder tiltak i mange sektorer, blant annet samfunnssikkerhet, landbruk, helse, samferdsel, bistand med mer, og følges opp i ulike sektorer og av ulike departementer. Miljødirektoratet gjennomfører en klimasårbarhetsanalyse som skal være ferdig innen utgangen av 2026, og deretter gjennomføres hvert 4. år. Analysen blir viktig for å prioritere innsats og tiltak i klimatilpasningsarbeidet. Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal fremskaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge, samt identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak. Utvalget leverer sin rapport sommeren 2026.

Klimautvalget 2050

I oktober 2023 leverte Klimautvalget 2050 sin rapport, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Klima- og miljødepartementet sendte Klimautvalget 2050 sin rapport på høring med frist 28. februar 2024. Det kom inn om lag 260 høringssvar. Regjeringen arbeider med å vurdere utvalgets anbefalinger og høringssvarene. Rapporten til Klimautvalget 2050 og høringssvarene var nyttig underlag for arbeidet med Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, og regjeringen fulgte opp flere av anbefalingene gjennom denne stortingsmeldingen. Videre oppfølging av utvalgets anbefalinger vil også vurderes i forbindelse med relevante prosesser framover.

EUs avskogingsforordning

Avskogingsforordningen ble vedtatt i EU i 2023. Forordningen erstatter tømmerforordningen, som er gjennomført i norsk rett, der Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for innenlands produksjon og omsetning av tømmer, og Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for import. Målet med avskogingsforordningen er å minske EU sitt globale fotavtrykk som følge av avskoging og skogforringelse. Forordningen skal sikre at produkter som omsettes i EU eller eksporteres til land utenfor, ikke bidrar til avskoging og skogforringelse. Regjeringen har bestemt at Norge skal gå inn for at forordningen blir delvis innlemmet i EØS-avtalen, det vil si de delene av forordningen som faller innenfor EØS-avtalen. Miljødirektoratets budsjett blir styrket i 2026 for å forberede gjennomføring av forordningen.

Miljøkriminalitet

Regjeringen vil fortsette å følge opp Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet, som ble behandlet av Stortinget høsten 2020. Tiltak for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet omfatter nasjonalt informasjons- og holdningsskapende arbeid, tilsyn/kontroll, sanksjoner, administrativ håndheving, økt bruk av teknologi og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, Tolletaten og politi. Det pågår også et arbeid med å vurdere forslag til økte strafferammer for miljøkriminalitet.

Internasjonalt er det viktig å øke bevisstheten om at miljøkriminalitet i bredt, blant annet skogkriminalitet, avfalls- og forurensningskriminalitet, flora- og faunakriminalitet, ulovlig mineralutvinning og kulturminnekriminalitet, er en grenseoverskridende og alvorlig form for organisert kriminalitet. Tiltakene omfatter utvikling av internasjonal politikk og rettsutvikling, utviklingspolitiske virkemiddel, arbeid i internasjonale organisasjoner og med sivilsamfunn, bruk av teknologi, verdikjedesporing, handelsavtaler og motvirkning av ulovlig netthandel.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.20 fordelt på kapitler

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Miljødirektoratets rolle og oppgaver

Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturmangfold, forurensning, friluftsliv og polarområdene. Hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, ta vare på naturmangfoldet og sikre den naturlige produksjonsevnen, hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Dette innebærer blant annet å legge til rette for å ta vare på naturen, bærekraftig bruk og verdiskaping.

Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling og de nasjonale klima- og miljømålene gir hovedrammen for arbeidet i Miljødirektoratet. Funksjonen til etaten er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve forvaltningsmyndighet, styre og rettlede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid. Direktoratet har et sektorovergripende ansvar i alle funksjonene.

Arbeidet som Miljødirektoratet utfører, er en forutsetning for å få gjennomført nasjonal klima- og miljøpolitikk og å få iverksatt konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.

Europas grønne giv innebærer en omfattende politikk- og regelverksutvikling på flere områder som Miljødirektoratet har ansvaret for, og utgjør dermed en viktig ramme for Miljødirektoratets arbeid i tiden framover.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å legge til rette for det helhetlige arbeidet til regjeringen med klimagassreduksjoner og klimatilpasning, og Miljødirektoratet er departementets fagetat på dette området. Direktoratet arbeider blant annet med tiltaksanalyser for reduksjon i klimagassutslipp, utvikling og rapportering av klimagassregnskapet til FN, utvikling og produksjon av klimagassregnskapet for kommuner, utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner og fylkeskommuner, overvåking av klimaendringer og virkninger av klimaendringer på naturmangfoldet. Direktoratet deltar i de internasjonale forhandlingene under klimakonvensjonen, særlig med spørsmål knyttet til utslippsrapportering, kvoteregisteret, forskning og overvåking. Videre er direktoratet Norges nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel (IPCC) og koordinerer alle prosesser knyttet til arbeidet klimapanelet gjør. Miljødirektoratet er også nasjonalt kontaktpunkt for FNs internasjonale ressurspanel (IRP). Miljødirektoratet lager blant annet rapporter om hvordan en mer bærekraftig forvaltning av naturressurser kan bidra til å redusere klimagassutslipp og forurensning og ta vare på natur.

På naturforvaltningsområdet arbeider Miljødirektoratet blant annet med å sikre en kunnskapsbasert forvaltning der økosystemene har god tilstand og leverer økosystemtjenester, etablering og forvaltning av verneområder, naturrestaurering og forvaltning av truede arter og naturtyper, under dette forvaltning av prioriterte arter og utvalgte naturtyper og å følge opp oppfølgingsplanen for truet natur og tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Andre viktige oppgaver er forvaltning av rovvilt, vannforvaltning, helhetlig havforvaltning, marin naturforvaltning og forvaltning av anadrom laksefisk, innlandsfisk og villrein. På Svalbard har Miljødirektoratet en viktig rolle for å sikre at kunnskapsgrunnlag, natur- og artsforvaltning er tilpasset effekter av klimaendringer. På samme måten som på klimaområdet deltar etaten i de internasjonale forhandlingene under konvensjonen om biologisk mangfold. Direktoratet er Norges nasjonale kontaktpunkt for Det internasjonale naturpanelet (IPBES) og koordinerer alle prosesser knyttet til Naturpanelets arbeid. Naturpanelets ekspertgrupper støttes av såkalte tekniske støtteenheter, plassert i ulike institusjoner verden over. Den tekniske støtteenheten for kapasitetsbygging er plassert i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim og ble videreført i 2023 for en fire-års periode.

Etaten medvirker videre til at det blir tatt hensyn til langsiktig disponering av naturressursene i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Statens naturoppsyn er en del av Miljødirektoratet og har med hjemmel i lov om statlig naturoppsyn ansvar for å føre tilsyn med naturtilstanden, ha oppsyn med at reglene i miljølovgivningen blir fulgt, og avdekke og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn er også kompetansemiljø for gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i verneområdene.

Tilrettelegging for friluftsliv, motivering av befolkningen til å drive med friluftsliv og sikring og forvaltning av friluftslivsområder, er også viktige oppgaver for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet samordner det sektorovergripende arbeidet på forurensningsområdet og samarbeider med sektorene om faktagrunnlag, analyser og videreutvikling av tiltak og virkemiddel. Viktige oppgaver på forurensningsområdet er arbeidet med å redusere plastforurensning, redusere og forebygge bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, rense opp i forurenset sjøbunn og forurenset grunn, hindre forurensning i vassdrag og langs kysten, forebygge og hindre oljeforurensning, redusere luftforurensninger og sikre bærekraftige, sirkulære produkt og verdikjeder og økt ressursutnytting og redusere miljøproblem fra avfall. Direktoratet er aktivt involvert i internasjonalt samarbeid på disse områdene. Etaten har videre ansvar for å gjennomføre risikobaserte tilsyn.

Miljødirektoratet har rollen som nasjonalt samordningsorgan for miljødata. Miljødirektoratet har bred oversikt over naturtilstanden og forurensning i Norge og formidler dette til resten av miljøforvaltningen, andre sektorer og allmennheten gjennom blant annet nettstedet Miljøstatus.no.

Etaten har også faglig instruksjonsmyndighet overfor miljøvernavdelingene hos statsforvalterne og hos Sysselmesteren på Svalbard.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv, Forurensning og Klima.

Posten dekker lønns- og driftsutgifter til virksomheten ved Miljødirektoratets hovedkontor i Trondheim, kontorene i Oslo og Svolvær, og Statens naturoppsyn sine kontorer i hele landet. Mer spesifikt dekker posten lønn til faste og midlertidige ansatte, husleie, reiser, IKT-utgifter, informasjon, formidling og drift av miljøinformasjonssystem og ulike nettsteder. For en grundigere gjennomgang om hva slags formål bevilgningen går til, viser vi til omtalen under «Miljødirektoratets rolle og oppgaver» ovenfor.

Utgifter knyttet til felles administrative tjenester i miljøforvaltningen og oppdrag som Statens naturoppsyn utfører for andre, blant annet Statskog, er dekket av posten. Inntektene for disse er ført under kap. 4420, post 01. Utgifter finansierte av overføringer til ulike formål fra andre blir også ført på posten.

Posten er samlet økt med 57,8 mill. kroner til 991,9 mill. kroner. Det er lagt inn 24,8 mill. kroner til å dekke kostnadene ved lønnsoppgjøret i staten i 2025 og i tillegg en prisjustering på 5,4 mill. kroner.

Posten er økt med 7 mill. kroner til gjennomføring og håndheving av EUs avskogingsforordning. Avskogingsforordningen ble vedtatt i EU i 2023, og vil bli delvis gjeldende for Norge. Miljødirektoratet har behov for økte ressurser for å følge opp forpliktelsene i forordningen, knyttet til blant annet håndhevelse og tilsyn.

Bevilgningen er økt med 6,5 mill. kroner som følge av økt inntektsbevilgning under kap. 4420, post 85, jf. omtale under denne. Bevilgningen er videre økt med 4 mill. kroner til kostnader for Norges deltakelse i EUs klimakvoteregister. Midlene skal blant annet benyttes til økt sikkerhetsnivå i registeret.

Fra kap. 1420 post 31 er det flyttet 3,2 mill. kroner til stillinger i Statens naturoppsyn til arbeidet med naturrestaurering, og fra kap. 1420 post 60 er det flyttet 2,4 mill. kroner for å styrke saksbehandlingskapasitet knyttet til tilskuddsordningen «natursats».

Det er lagt inn 3 mill. kroner til styrket digital sikkerhet i direktoratet.

Det er rammeoverført 2 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 for videreføring av miljøprosjekter i nord som tidligere har fått midler fra Utenriksdepartementets budsjett. Midlene skal legge til rette for aktiv norsk deltakelse i Arktisk råd på prosjekt- og ekspertnivå, videreføring av miljøovervåking og samarbeid om internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klima og miljø i Arktis og Barentsregionen.

0,4 mill. kroner er rammeoverført til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, herav 0,3 mill. kroner for å dekke utgifter ved ny regnskapsstandard og tilgang til lønnsforhandlingsmodul, og 0,1 mill. kroner til styrking av Statens innkjøpssenter.

0,2 mill. kroner er omdisponert til kap. 1429 post 01 fordi Riksantikvaren overtar administrasjon av besøkssenter-ordningen for verdensarvsentre som flyttes fra kap. 1420, post 85 til kap. 1429, post 78.

Av bevilgningen er 1,2 mill. kroner finansiert av fiskeravgifter som blir inntektsført i Statens fiskefond. Fondet overfører midler til inntektssiden av statsbudsjettet over kap. 5578, post 72. Midlene dekker Miljødirektoratets utgifter knyttet til forvaltning av fondet og saksbehandling og forvaltning av tilskuddsordninger for fisketiltak under kap. 1425, post 70.

Bevilgingen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 01, 50 og 85, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

Av regnskapsførte utgifter i 2024 ble om lag 71 pst. benyttet til lønn og andre personalkostnader. Resten gikk til andre driftskostnader som husleie, energi, drift og vedlikehold av IKT, reiseutgifter og kompetanse- og organisasjonsutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på denne posten dekker utgifter til nødvendige tjenestekjøp, utredninger, planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter innen alle resultatområdene. Posten dekker også kostnader til digitalisering og drift av operative digitale løsninger og andre utgifter som ikke blir dekt over post 01. Videre dekker posten drift av- og deltakelse i ulike styrer, nemnder og utvalg i tillegg til langsiktige avtaler Miljødirektoratet har med andre statlige instanser. I posten inngår også midler som statsforvalterne benytter til ulike oppgaver innenfor Miljødirektoratets ansvarsområde. Lønn til ansatte i direktoratet som er knyttet til tidsavgrensede faglige prosjekter, kan også føres på posten.

Posten dekker hele ansvarsområdet til Miljødirektoratet. En mer utførlig redegjørelse om de formål bevilgningen dekker, står lenger ned i teksten.

Posten er samlet sett økt med 90,9 mill. kroner, og foreslått bevilgning er 830,7 mill. kroner. Av økningen utgjør prisjustering 27 mill. kroner.

I sammenheng med satsingen på Oslofjorden, er det lagt inn 12 mill. kroner til styrking av statsforvalternes arbeid på avløpsområdet. Det er videre lagt inn 8 mill. kroner til statsforvalterne for håndheving av kravet til kantvegetasjon langs vassdrag, som også vil styrke innsatsen på landsbasis. Naturlig, flersjiktet kantvegetasjon med stedegne trær og busker har stor betydning for økosystemet i og langs vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har inntil nå hatt ansvaret for håndhevingen iht. vannressursloven § 11. For å sikre bedre oppfølging og kontroll vil regjeringen delegere ansvaret til statsforvalterne. For øvrig er det på posten videreført 5 mill. kroner til Miljødirektoratet for oppfølging av helhetlig plan for Oslofjorden, herunder håndtere økt mengde tilskuddssøknader som resultat av økte midler til tilskuddsordningen for vannmiljøtiltak, inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk.

Det er videre lagt inn 8 mill. kroner til statsforvalternes arbeid med å følge opp kommunene på avløpsområdet på nasjonalt nivå, og kommer i tillegg til de nye midlene til statsforvalternes arbeid med avløp i Oslofjordens nedbørsfelt.

For å gjennomføre tiltak i tiltaksplanene for villrein, er det lagt inn en økning på 22 mill. kroner under posten. Av disse er 10 mill. kroner flyttet fra kap. 1420, post 73, i første omgang til arbeidet med reetablering av villreinstammen i Nordfjella. Til styrking av statsforvalternes arbeid med tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein er det lagt inn 5 mill. kroner. Det er lagt inn 7 mill. kroner til informasjonsmedarbeidere i verneområder med særlige utfordringer, spesielt villreinområder og områder med mye menneskelig ferdsel.

Posten er økt med 10 mill. kroner til behandling av vassdragene i Drammens-regionen for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Prosjektet strekker seg over fire år, og startet i 2025 med en nedskalert prøvebehandling. I 2026 vil det foregå fullskala prøvebehandling og i 2027 og 2028 fullskala ordinær behandling. I 2025-budsjettet ble det lagt inn 50 mill. kroner til beskyttelsestiltak for villaksen, herav 22 mill. kroner til gyrobehandling av Drammensregionen og 28 mill. kroner til tiltak mot pukkellaks. Siden det i 2026 ikke er ventet et stort innsig av pukkellaks, vil alle disse 50 mill. kroner i 2026 bli brukt til gyrobehandlingen i Drammensregionen sammen med økningen på 10 mill. kroner.

Fra kap. 1400, post 21 flyttes 10 mill. kroner til å bekjempe skrantesyke, og fra samme post flyttes 2 mill. kroner til arbeidet med helhetlig havforvaltning.

Det er lagt inn 1 mill. kroner til Miljødirektoratets arbeid med oppfølging av handlingsplanen for sjøfugl, jfr. økning på 2 mill. kroner lagt inn til kartlegging og overvåking av sjøfugl under kap. 1410, post 21.

Til kap. 1410, post 21 er det flyttet 2,6 mill. kroner for finansiering av miljøstatistikk og ytterligere 2,6 mill. kroner til overvåking av gytebestandsstørrelser av sjøørret.

Fra posten er det tatt ut 2 mill. kroner til arbeid med oppfølging av miljøkriminalitetsmeldingen (Meld. St. 19 (2019–2020)), handlingsplanen for helse- og miljøfarlige stoffer, og tilsyn med internettbasert produkthandel, samt 2 mill. kroner til arbeid med økosystemutredninger.

Omtale av noen formål som posten dekker (ikke uttømmende)

Posten finansierer oppgaver innenfor resultatområdene Naturmangfold, Kulturminner og kulturmiljø, Friluftsliv, Forurensning, Klima og Polarområdene.

Innen klima dekker posten for eksempel arbeid knyttet til utvikling og drift av utslippsregnskap for klimagasser og langtransportert luftforurensning, utredninger for å støtte etaten i arbeidet med tiltak for økt klimagassopptak, reduserte klimagassutslipp og kortlivede klimadrivere, for å møte norske forpliktelser, utvikling av verktøy for lokal klima- og energiplanlegging og utvikling av tjenester for bedre lokal luftkvalitet. Posten dekker også finansiering av ulike oppgaver innen klimatilpasning, blant annet støtte til Klimaservicesenteret og andre tiltak for økt kunnskap og kompetanse.

Posten dekker kostnader med prosess og utredninger for gjennomføring av vern som Stortinget har sluttet seg til, inkludert deler av utgiftene hos aktuelle statsforvaltere. I tillegg dekker posten kostnader til nasjonalparkstyrer og tilsynsutvalg, utarbeidelse av forvaltningsplaner inkludert besøksstrategier, planarbeid ved restaurering av naturtyper inkludert myr og annen våtmark, ved uttak av fremmede treslag i verneområder og innføring av merkevaren Norges nasjonalparker.

En del av tjenestekjøp av oppsynsoppgaver som Statens naturoppsyn gjør hos fjellstyrene og Statskog fjelltjenesten, blir dekt over posten. Posten dekker også forsterket motorferdselsoppsyn, diverse utgifter knyttet til nasjonal koordinering av Skjærgårdstjenesten og utgifter knyttet til arbeidet med prosjektet innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og friluftslivets ferdselsårer.

I forbindelse med forvaltning av rovvilt dekker posten drift av de regionale rovviltnemndene og sekretariatene. Posten dekker også midler til tjenestekjøp i regi av direktoratet og rovviltnemndene. Videre dekker posten oppfølging og drift av kvalitetsnormen for villrein og arbeidet med utvikling av tiltaksplaner for villreinområdene som ikke har god nok kvalitet.

Innen Naturmangfold dekker posten utarbeidelse og oppfølging av beslutningsgrunnlag og handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Midlene blir også benyttet til tjenestekjøp knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak i statlig regi for å ta vare på truede arter og naturtyper. Slike tiltak kan for eksempel være aktiv skjøtsel, biotopforbedrende tiltak og fjerning av fremmede skadelige organismer. Posten dekker videre utgifter knyttet til utvikling og drift av fagsystem for økologisk tilstand, samt tilstandsvurderinger som blir gjort i landøkosystemene og i havet, og naturregnskap. Den dekker også kostnader forbundet med Naturindeks for Norge.

På fremmede arter-området dekker posten oppdatering av regjeringens tiltaksplan fra 2020, Bekjempelse av fremmede skadelige organismer (2020–2025). Posten dekker også tiltak mot fremmede arter utenfor verneområder som utføres av statsforvalteren. Videre dekker posten ulike vannmiljøtiltak, for eksempel tiltak som er omtalt i revidert handlingsplan for kalking for perioden 2022–2026, inkludert kalking i laksevassdrag, innsjøer og bekker. Midlene dekker tiltak, forskning og utvikling knyttet til forvaltning av viltlevende anadrom laksefisk, inkludert tiltak mot Gyrodactylus salaris og pukkellaks og til bevaring i genbank. I tillegg dekker midlene arbeid med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften og annet arbeid med generell vannforvaltning, blant annet utvikling av klassifiseringssystem, midler til vannregionmyndighetene og arbeid i vannområdene. Her ligger også oppfølging av Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030, arbeid med å hindre avrenning til vassdrag fra jordbruket, arbeidet med å redusere utslipp fra kommunalt avløp til Oslofjorden og oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Fagsystem for nasjonal styring og rapportering, driftsutgiftene til direktoratet i oppfølging av internasjonale konvensjoner og arbeid knyttet til det internasjonale naturpanelet (IPBES), FNs klimapanel (IPCC) og det globale kunnskapspanelet på forurensningsområdet (ISP-CWP) blir dekt av posten. Avtalen med Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikovurderinger knyttet til fremmede organismer, genmodifiserte organismer, internasjonal handel med truede arter og mikroorganismer blir også dekt over posten.

Posten dekker utgifter til kjøp av spisskompetanse for å vurdere helse- og miljøfare ved stoff som Norge foreslår for reguleringer i EU og globalt. Posten blir også brukt til å få fram bedre kunnskap om ulike kilder til spredning av miljøgifter som et ledd i å nå de nasjonale målene på miljøgiftområdet. Midler fra posten går også til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for å følge opp arbeidet med plast i havet.

På avfallsområdet dekker posten utgifter til utredninger og utgifter direktoratet eventuelt får ved å måtte fjerne eierløst farlig avfall, farlig avfall fra konkursbo, farlig avfall som eieren ikke klarer å ta hand om på en forsvarlig måte, eller andre typer avfall som må fjernes raskt, for eksempel som følge av luktproblem, jf. forurensningsloven §§ 74 og 76.

Rapport 2024

Midlene på posten ble benyttet til tiltak knyttet til utredninger og forvaltningstiltak innenfor alle resultatområdene som Miljødirektoratet har ansvar for. I tillegg ble det benyttet midler til utvikling av digitale løsninger, IT-sikkerhet og til drift av ulike styrer og nemnder. Se utfyllende omtale av hvilke områder posten dekker i postomtalen. Under følger en beskrivelse av noe av det posten ble benyttet til i 2024.

I 2024 ble det gjennomført supplerende behandling av Driva-vassdraget mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det brukes fortsatt betydelige midler på drift av genbanker som følge av at mange ulike laksebestander blir tatt vare på, og er under reetablering i vassdragene etter ferdige bekjempelsestiltak mot Gyrodactylus salaris. I tillegg er det utført kalking av forsurede laksevassdrag, innsjøer og bekker i tråd med handlingsplanen for kalking av vassdrag.

Utviklingen av et klassifiseringssystem etter vannforskriften har fortsatt og det er brukt en god del midler på arbeid i vannområdene i regi av vannregionmyndighetene. Arbeidet med restaurering av vassdrag var en satsingsoppgave også i 2024, og det er brukt midler på arbeidet med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv

Kunnskapen om overgjødsling har økt, og arbeidet med å minske forurensning fra jordbruket fortsatte i 2024. I tråd med prioriteringen Forurensningskilder som skaper eutrofiering/overgjødsling er godt regulert, er det bla. brukt midler for å styrke kapasiteten på avløpsområdet i Miljødirektoratet og statsforvalteren for å raskere få innført nitrogenfjerningskrav for aktuelle avløpsrenseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden. I tillegg er det satt ut flere utredninger knyttet til akvakultur og avløp inkludert kunnskapsstatus for Hardangerfjorden og følsomhet for eutrofi for aktuelle vannforekomster som mottar utslipp av avløpsvann.

Det er brukt midler til kunnskapsinnhenting på flere områder under arbeidet med havforvaltning, marin restaurering og marint vern. Blant annet gjelder dette en kunnskapssyntese om virkninger av marine verneområder. Det er også brukt ressurser på digitalisering av faggrunnlaget for havforvaltningsplanene. Videre er det brukt ressurser for å bidra til kunnskapsoppbygging på menneskelig påvirkning gjennom utregninger på samlet påvirkning, marin støy, og bunnpåvirkning i deler av Oslofjorden.

Arbeidet med satsingsområdene naturregnskap, naturrestaurering og marint vern fortsatte i 2024. Det er også brukt betydelige midler på skogvern i 2024. På friluftslivsområdet er det benyttet midler til blant annet ferdselsåreprosjektet, kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og friluftslivsstatistikk. Satsningen om mer sirkulær økonomi og arbeidet med marin forsøpling fortsatte i 2024. Det er i 2024 også benyttet midler til blant annet arbeidet med Klar for 55-pakken, nasjonal klimasårbarhetsanalyse og ulike tiltaksanalyser.

På avfall, kjemikalie og tilsynsområdet er midlene først og fremst brukt til bistand og faglig rådgiving. En tredjedel av midlene går til en rammeavtale for sirkulær økonomi og avfall. Deler av midlene er også brukt til å innhente kunnskap og faktagrunnlag i forbindelse med oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennom tildelingsbrevet som for eksempel oppdrag om småbåthavner. Risiko for forurensning er redusert ved blant annet å oppdatere sigevannsveilederen. Videre er midlene brukt til å videreutvikle kunnskapsgrunnlag for blant annet arbeid rundt plastforurensning, plastforhandlingene og den europeiske PFAS-restriksjonen mm. På klimaområdet har midlene blant annet gått til oppdatert kunnskapsunderlag inn mot arbeidet med Klimatiltak i Norge, bistand i forbindelse med kvotearbeidet (blant annet for å få opp nytt system på klimakvoteregister) og videreutvikling av arbeid med utslippsstatistikken både nasjonalt og lokalt.

Utviklingen av et nytt IT-system for luftmåledata har vært inne i en kritisk sluttfase, og større deler av midlene har gått til dette digitaliseringsarbeidet.

Under tiltaksplanen mot fremmede arter dekket posten utredningen Fremmede skadelige karplanter i jordbruksarealer ute av drift som Miljødirektoratet bestilte i samarbeid med Landbruksdirektoratet. Posten dekket i 2024 også en rekke tiltak mot fremmede skadelige arter utenfor verneområdene i regi av statsforvalteren, herunder tiltak mot fremmede planter, utenlandske treslag, stillehavsøsters, havnespy, villsvin og mink. Det er også brukt midler på tiltak mot fremmede fiskearter, herunder forberedelse av tiltak mot pukkellaks i 2025.

Midlene er brukt til nødvendig styrking av kapasitet i Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB), for å kunne nå målet om etablering av et nasjonalt naturregnskap fra og med 2026, samt bidra til at det lages lokale og prosjektspesifikke naturregnskap. Betydelige midler er også tildelt statsforvalterne til arbeidet med rovvilt, skogvern, bevaring av verdifull natur, marint vern, restaurering av natur og truet natur, som har bidratt til økt kapasitet og vært avgjørende for dette arbeidet. Det er også brukt midler til forvalting av fjellrev og oppfølging av kvalitetsnormen for villrein, og til prosjektet Bjørn og Tamrein i Idre sameby som er avsluttet våren 2025. Videre er statsforvalterne tildelt midler for å kunne utføre rovvilttiltak i egen regi.

I 2024 er arbeidet med et fagsystem for økologisk tilstand videreført, og midlene er brukt til videreutvikling av indikatorer for å vurdere tilstand for økosystemene på land som vi mangler mest kunnskap om (våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa), samt til utvikling av datainfrastruktur som skal kunne ta imot tilstandsvurderinger.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet ansvar for å oppdatere og presentere Naturindeks for Norge hvert femte år. Midlene er brukt til å starte opp arbeidet med oppdatering av Naturindeks. I 2024 omfattet dette arbeidet utvikling av indikatorer som ferdigstilles i 2025.

Posten har også finansiert driften av Naturpanelets tekniske støtteenhet for kapasitetsbygging, som ligger hos Miljødirektoratet i sin tredje periode.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet

Bevilgningen er knyttet til utgifter som direktoratet har ved sin gebyrfinansierte virksomhet, og til utgifter ved oppdrag finansiert fra andre instanser. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima.

Posten er samlet sett økt med 22,1 mill. kroner til 271,7 mill. kroner.

Med hjemmel i flere forskrifter utfører direktoratet oppgaver som er gebyrfinansierte i samsvar med prinsippet om at forurenser betaler. Inntektene fra disse gebyrene er ført under kap. 4420, post 04 som har en forventet økning i inntektene i 2026 på 16,39 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å øke utgiftene under kap. 1420, post 23.

På samme måte utfører statsforvalterne oppgaver i forbindelse med konsesjonsbehandling og kontroll etter forurensningsloven. Gebyrinntekter fra dette arbeidet blir ført på Miljødirektoratets post 06 under kap. 4420 som forventes å øke i 2026 med 7,65 mill. kroner. Økningen gir grunnlag for å øke kap. 1420, post 23 som blir tilbakeført til statsforvalterne ved tildeling, slik at disse får dekket sine utgifter til nevnte oppgaver.

Økningen under kap. 1420 post 23 knyttet til gebyrene er i sum 29,74 mill. kroner. Dette er noe lavere enn inntektsøkningene under kap. 4420, postene 04 og 06, og skyldes at merverdiavgift-andelen av utgiftene for noen av ordningene føres i statsregnskapet på egen post under Finansdepartementet. Det skjer ikke for inntektssiden.

Til utgiftene ved godkjenning av overvåkingsplaner og kontroll av klimagassutslipp til operatører omfattet av klimakvotesystemet, er det i samsvar med EU-reglene knyttet gebyr, som er ført under kap. 4420, post 07.

Posten dekker også utgifter ved internasjonale oppdrag som direktoratet får refundert over kap. 4420, post 09, hovedsakelig fra andre statsinstanser. Som følge av redusert internasjonal aktivitet, forventes disse utgiftene redusert med 7,65 mill. kroner i 2026.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4420, postene 04, 06 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

Posten ble benyttet til lønns- og driftskostnader knyttet til gebyrordningene som er nevnt over. Omtrent 52,7 mill. kroner av midlene ble i 2024 benyttet av statsforvaltere, knyttet til gebyrfinansierte tiltak på forurensningsområdet. Posten ble også belastet med lønn og direkte kostnader knyttet til oppdragsfinansiert internasjonal aktivitet.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Midlene på posten er rettet mot resultatområdet Friluftsliv. Midlene blir benyttet til å utvikle og etablere nye friluftslivsområder, enten ved offentlig erverv eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale med grunneier). Foreslått bevilgning er 23,1 mill. kroner, det samme som i 2025.

Kommunene og de interkommunale friluftsrådene kan søke Miljødirektoratet om midler. Miljødirektoratet kan også i samarbeid med kommunene overta friluftslivsareal fra andre statlige etater som ikke lenger har behov for disse i sin virksomhet. I tillegg kan eksisterende kommunale friluftslivsområder vederlagsfritt gjøres om til statlig sikrede friluftslivsområder.

Midlene på posten kan også benyttes til grunnleggende istandsettingstiltak i forbindelse med at nye områder blir sikret. Midlene på posten kan benyttes til istandsetting av bygninger på de sikrede områdene som er i statlig eie, inkludert utarbeidelse av forvaltningsplaner og istandsetting av fredede og vernede bygninger på sikrede områder.

For friluftslivsområder med nasjonal og regional bruk kan staten medvirke med inntil 100 pst. av kostnadene, og for områder med i hovedsak lokal bruk kan staten medvirke med inntil 50 pst. av kostnadene. Friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder, landfaste områder i kystsonen som har lite tilgjengelig strandsone og stort press på arealene, og sentrale områder ved innlandsvassdrag, er prioriterte.

Bevilgningen kan normalt ikke brukes til å kjøpe bygninger. Unntak fra dette er bygninger som enten skal rives eller brukes i friluftslivssammenheng i området.

Midlene på posten kan også dekke utgifter knyttet til de sikrede områdene i form av grenseoppganger, fradelinger og tinglysninger. Investeringsmidlene blir utbetalt når Miljødirektoratet har mottatt formell dokumentasjon på at hjemmel eller bruksrett er overført, og at vilkårene til staten er oppfylt.

Fordi prosessen frem til ferdigstillelse av sikringsprosessene vanligvis tar mer enn ett budsjett-/kalenderår, er det behov for en tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av eiendom og innløsing av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder under kap. 4420, post 40, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

Det kom 32 sikringssøknader i 2024 fra kommuner og friluftsråd i åtte ulike fylker, med en samlet søknadssum på 39,6 mill. kroner. Beløpet omfattet både sikringskostnader og kostnader til tilretteleggingstiltak. Ikke all tilrettelegging i søknadene oppfylte kriteriene til grunnleggende istandsetting, som denne posten kan støtte.

Det ble gitt tilsagn om 20,1 mill. kroner totalt. To søknader på til sammen 14 mill. kroner ble avslått.

Prosessen med statlig sikring og istandsetting til bruk for allmennheten ble ferdigstilt i 2024 for 17 nye friluftslivsområder, som har fått tilsagn tidligere år. Det ble til sammen utbetalt 15,9 mill. kroner til disse. Et flertall av de nye friluftslivsområdene som ble sikret er nærmiljøområder. Videre ligger et flertall i strandsonen på kysten eller ved innlandsvassdrag. Dette er i tråd med prioriteringene på budsjettposten.

Eksempler på sikringssaker i 2024 er overtakelsen av en tidligere forsvarseiendom på ca. 400 daa ved Oslofjorden, Djupeklov i Fredrikstad, og prosjektet Vigeland hovedgård fiskeplass i Vennesla, med universelt utformet tilrettelegging på en god fiskeplass ved elva Otra.

Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, friluftsliv og Klima. Postens formål er tredelt: Den skal for det første dekke statlige investeringsutgifter i verneområder og nærområder til verneområdene. For det andre dekker den statlige naturrestaureringstiltak med investeringsmessig preg. For det tredje dekker posten gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein. Det siste formålet er nytt på posten som egen kategori.

Foreslått bevilgning er 173,5 mill. kroner, en reduksjon på 7,7 mill. kroner. Posten er redusert med 17,5 mill. kroner på naturrestaurering som et innsparingstiltak. Posten er økt med 13 mill. kroner til tiltaksplaner for villrein. Til kap. 1420 post 01 er det flyttet 3,2 mill. kroner til stillinger i Statens naturoppsyn til arbeidet med naturrestaurering.

Posten blir også benyttet til båtinvesteringer for Statens naturoppsyn. På grunn av alder og slitasje har Statens naturoppsyn behov for utskifting og fornyelse av båter for å tilfredsstille krav til egen trygghet og stabil drift.

Til materiellbestillinger (hovedsakelig båtkjøp) er det behov for en bestillingsfullmakt på 12 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Tiltak i verneområder

Til å dekke utgifter i verneområder og nærområder til verneområdene er det anslagsvis satt av 101,5 mill. kroner, det samme som i 2025.

Midlene til verneområder og nærområder til verneområdene går til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak og andre tiltak som er nødvendige for å ta vare på verneverdiene, til informasjonstiltak og til utredninger som er nødvendige før tiltak. Skjøtselstiltak blir utført for å bedre naturtilstanden og for å sikre at viktige naturtyper og arter ikke går tapt.

Tilretteleggingstiltak omfatter blant annet opparbeidelse av stier, klopping og merking for å bedre tilgjengeligheten i verneområdene og samtidig styre ferdselen i og rundt sårbar natur. Informasjonstiltak i alle typer av verneområder blir utarbeidet i tråd med merkevaren for Norges nasjonalparker.

Alle tiltak i verneområder skal prioriteres i tråd med Miljødirektoratets Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder (2026–2030) og skal i utgangspunktet være forankret i godkjent forvaltningsplan, skjøtselsplan, besøksstrategi eller tilsvarende plan for arbeidet.

Naturrestaurering

Til restaureringstiltak i natur er det satt av 59,1 mill. kroner, en reduksjon på 20,7 mill. kroner, jfr. omtale ovenfor.

Posten skal videre brukes til å restaurere natur som har blitt forringet, i økosystem som våtmark, skog, fjell, kulturlandskap, åpent lavland, elver, innsjøer og marine naturtyper langs kysten, også utenfor verneområdene. Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å forbedre eller gjenopprette tilstanden i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Målet er å ha velfungerende økosystemer som leverer viktige økosystemtjenester. Det betyr likevel ikke at ethvert tiltak som kan bidra til positiv utvikling i et økosystem kan sies å være naturrestaurering. Tiltakene må være av en viss vesentlighet og være egnet til å gi varig virkning. Midlene skal brukes til å gjennomføre konkrete restaureringstiltak, og til nødvendige utredninger i forkant av disse, på bakgrunn av etterspørsel fra statsforvalterne eller verneområde- og nasjonalparkstyrene. Kostnadseffektive tiltak skal prioriteres.

Tiltak for villrein

Til tiltak i tiltaksplaner for villrein er posten økt med 13 mill. kroner for å dekke statlige utgifter til dette i villreinområder og nærområder til villreinområder.

Midlene til gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein skal dekke kjøp av hytter med tilhørende tomt, og utgifter til flytting eller sanering av slike. Posten kan også dekke kostnader til kjøp og sanering av veier og parkeringsplasser.

Utgifter som staten som grunneier får i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert prosess-, taksering- og skjønnskostnader, dekkes fra posten. Midlene kan også dekke utgifter til å restaurere natur i de tilfeller der hytter, turruter eller lignende blir fjernet.

Alle tiltak i villreinområder skal prioriteres i tråd med Klima- og miljødepartementets tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein. Midlene må ses i sammenheng med nyopprettet tilskuddsordning for villreinvennlig menneskelig ferdsel under kap. 1420, post 80.

Rapport 2024

Midlene er brukt til tiltak og investeringer for å ta vare på og forbedre verneverdiene i verneområder over hele landet. Fremmede arter er en av de største truslene mot verneverdiene, og det blir gjort en stor innsats mot en rekke slike arter for å forhindre at disse tar over for stedegen natur. Tiltak i verneområder der verneverdien for området er truet, blir prioritert.

Erfaringene fra Statens naturoppsyn sitt arbeid med minkbekjempelsene viser at utryddelse av mink har medført økt overlevelse og hekkesuksess hos flere bakkehekkende sjøfugler. Hovedinnsatsen ble som tidligere år lagt til områder hvor det er mulig å utrydde minken permanent og samtidig hindre ny innvandring/rekolonisering.

Patruljebåten Tjelden, som skal benyttes langs kysten i Vestland, ble i 2024 ferdigstilt og levert. Bygging av en ny mellomklasse patruljebåt for bruk i Troms fylke ble igangsatt for levering i 2025.

Mange tilretteleggings- og informasjonstiltak ble gjennomført i 2024, blant annet opparbeidelse av stier, klopping og merking for å bedre tilgjengeligheten i verneområdene og samtidig styre ferdselen i og rundt sårbar natur. Mange nasjonalparker og andre verneområder har nå utarbeidet besøksstrategier. Dette er et krav for å ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker med felles maler for skilt, informasjonstavler og innfallsporter samt besøksinformasjon på nettstedet norgesnasjonalparker.no. Merkevaren blir derfor nå benyttet i stadig økende grad.

Det ble i 2024 meldt inn behov for i overkant av 70 mill. kroner til naturrestaurering i regi av forvaltningsmyndigheten for verneområder. Om lag 60 mill. kroner ble tildelt til tiltak innenfor postformålet, og av disse ble ca. 54 mill. kroner rapportert brukt. Av disse ble 25,5 mill. kroner rapportert brukt til restaurering av myr. Dreneringsgrøfter ble tettet, og vannstanden følgelig hevet slik at myrene kan reetableres. Torvmoser, insekter og fugl vendte tilbake, og den negative trenden med netto utslipp av klimagasser vil etter hvert snu.

Andre naturtyper ble også restaurert, blant annet åpen grunnlendt kalkmark og sanddynemark. Det ble i 2024 brukt om lag 18 mill. kroner til uttak av fremmede treslag i verneområder. I flere fylker er trusselen fra fremmede treslag mot verneverdiene nå kraftig redusert, og stedegen natur får muligheten til å komme tilbake.

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet naturmangfold og dekker utgifter til fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, den tidligere nasjonalparkplanen, skogvern og marint vern. Formålet med de ulike vernekategoriene som posten dekker, blir redegjort for i egne omtaler nedenfor.

Posten blir foreslått med en bevilging på 380,2 mill. kroner, en reduksjon på 200 mill. kroner sammenlignet med 2025. Det skyldes at de 200 mill. kroner som ble lagt inn til skogvern i Stortingets forlik om 2025-budsjettet, ikke er videreført.

Felles for alle vernekategoriene er at bevilgningen skal dekke utgifter til å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettighetshavere har ved vernetiltak etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene. Erstatninger blir fastsatt ved minnelige avtaler eller ved rettslige skjønn. Posten kan også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven, og utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, inkludert utgifter til gjennomføring av makeskifte knyttet til nytt vern.

Posten kan også dekke andre kostnader som er direkte knyttet til etablering av de konkrete verneområdene, inkludert registrering og vurdering av verneverdiene samt grensemerking og utarbeiding av forvaltningsplaner når dette er nødvendig for å fastsette skjønnsforutsetningene.

Posten dekker også vederlagsordningen for frivillig skogvernområder som er i verneprosess. For marine områder dekker midlene utgifter til konsekvensutredninger i verneprosesser.

Fordi det tar mer enn ett budsjett-/kalenderår fra økonomiske forpliktelser om å verne et område blir inngått til verneprosessen er gjennomført og alle utbetalinger foretatt, er det behov for en samlet bestillingsfullmakt på 332,8 mill. kroner jf. forslag til vedtak V.

Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter knyttet til salg av makeskifte- og annen eiendom i forbindelse med vernesaker under kap. 4420, post 41, jf. forslag til vedtak II.

Fylkesvise verneplaner

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av planen for fylkesvise tematiske verneplaner, slik den er fastsatt gjennom St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur, med tillegg av enkelte tilleggsområder.

Verneprosessene er avsluttet for alle aktuelle områder, og fylkesvise verneplaner har derfor ikke behov for bestillingsfullmakt. For noen verneplaner og enkeltområder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av de som er vernet, gjenstår det å sluttføre erstatningsoppgjør for noen få. Dette er forventet å skje i 2025, dog med noe usikkerhet. Siden det ikke er forventet utbetalinger i 2026 er det ikke avsatt et konkret budsjett.

Nytt landbasert vern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av alt nytt landbasert vern utover skogvern og utover vern som er oppfølging av de eldre verneplanene St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsk natur og St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. omtale om bevaring av verdifull natur (omtalt som supplerende vern i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold).

Til nytt landbasert vern er det satt av 16,1 mill. kroner for å dekke forventede utbetalinger i 2026. Til formålet er det behov for en bestillingsfullmakt på 0,5 mill. kroner, som inngår i framlegget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Nasjonalparker iht. St.meld. nr. 62 (1991–92)

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av nasjonalparkplanen som ble fastlagt i St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, og enkelte tilleggsområder. Nytt nasjonalparkvern som ikke er nevnt i denne meldingen, blir finansiert under kategorien «Nytt landbasert vern».

Verneprosesser er avsluttet for alle aktuelle områder i planen. For noen områder er vern ikke gjennomført etter avveiing mot andre interesser. Av dem som er vernet, gjenstår sluttføring av erstatningsoppgjør for noen få områder. Dette er forventet å skje i 2025, dog med noe usikkerhet.

Siden det ikke er ventet utbetalinger i 2026, er det ikke avsatt hverken budsjett eller bestillingsfullmakt til den tidligere nasjonalparkplanen.

Skogvern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til skogvern i henhold til Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Midlene til formålet dekker utgifter ved skogvern etter naturmangfoldloven og markaloven, jf. erstatningsreglene i lovene.

Til skogvern er det satt av 356,6 mill. kroner for 2026.

Foreslåtte midler til skogvern i 2026 forventes i hovedsak å bli benyttet til erstatningsutbetalinger til Statskog SF for tidligere skogvern, og for tidligere vern av skog i Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde, samt faste løpende utgifter til skogvernprosesser.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om vern av skog på Statskog SFs areal og sikre framdrift i skogvernet, er det behov for en bestillingsfullmakt på 331,5 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Marint vern

Midlene til formålet skal dekke utgifter til gjennomføring av marint vern som omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Det pågår verneprosesser for 15 av de resterende kandidatområdene for marint vern i marin verneplan fra 2004. Innenfor formålet er det satt av 7,5 mill. kroner til forventede utbetalinger i 2026.

Til formålet er det behov for en bestillingsfullmakt på 0,8 mill. kroner, som inngår i forslaget til samlet bestillingsfullmakt for posten.

Rapport 2024

Gjennom arbeidet med ulike verneplaner bevares viktige naturområder for fremtidige generasjoner, og det bidrar til at tap av natur reduseres.

Fylkesvise verneplaner

I 2024 ble det for noen grunneiere utbetalt erstatning og renter, samt saksomkostninger, for vern av området Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Det gjenstår fremdeles avklaring for resten av grunneierne og for en del av verneområdet som ikke er skog. I tillegg gjenstår erstatningsforhandlinger for Maridalen landskapsvernområde. Erstatningsutbetaling for disse områdene er forventet i løpet av 2025.

Nytt landbasert vern

Det ble igangsatt verneplanprosesser for flere områder som ledd i arbeidet med bevaring av verdifull natur, både for deltema «supplerende vern» og «nasjonalpark». Utbetalingene var i hovedsak knyttet til kartlegginger og utredninger for å øke kunnskapen om aktuelle kandidatområder for et fremtidig vern for å bedre representativiteten i vernet, bedre ivaretakelse av truet natur og for å bidra til å redusere negative effekter av klimaendringene.

Nasjonalparker

I 2024 ble erstatning behandlet for Rondane nasjonalpark gjennom rettslig skjønn, men pådømmelsen ble utsatt i påvente av avklaring fra Høyesterett om kapitaliseringsrente. Det er utbetalt saksomkostninger og en del av erstatningen. Sluttutbetaling for Rondane forventes gjennomført i 2025.

Skogvern

Skogvernet i 2024 har bidratt til et mer representativt skogvern ved økt vern i landsdeler og i klimasoner som fra før har lav vernedekning. Det ble i 2024 vernet 92 skogvernområder, med et totalt areal på 180 km² og et produktivt skogareal på 106 km².

Marint vern

Stad marine verneområde ble opprettet i 2024. Det pågikk verneprosesser for 16 områder. Utbetalingene var i hovedsak knyttet til konsekvensutredning og registrering og vurdering av verneverdier i områdene Sognefjorden, Griphølen og Remman og Froan – Sularevet, samt kartlegging i Raet nasjonalpark som grunnlag for forvaltning.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 69 og 79.

Posten blir benyttet til å dekke utgifter til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer. Bevilgningen går i hovedsak til arbeid i tilknytning til opprydding i forurenset sjøbunn og til arbeidet med å rydde opp i forurenset jord. Opprydding i forurenset sjøbunn gjelder i hovedsak oppfølging av prioriterte områder. Post 39 kan også brukes til å dekke utgifter til undersøkelser i områder med nedlagte kisgruver som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer som del av en prosess for å gjøre tiltak i disse.

Foreslått bevilgning er 8,6 mill. kroner, det samme som i 2025.

Posten kan også benyttes til kartlegging, oppfølging og tiltaksrettet overvåkning av forurensningssituasjonen, til undersøkelser og utredninger for å legge til rette for målrettet og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og til annen kunnskapsbygging.

Prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for arbeidet med oppryddingen og for postene 39, 69 og 79. Så langt det er rimelig, vil pålegg etter forurensningsloven benyttes som virkemiddel for å sikre opprydding. Det vil likevel være ulike situasjoner der det er aktuelt at miljøforvaltningen dekker hele eller deler av utgiftene til undersøkelser, opprydding eller andre tiltak, for eksempel

• der staten ved miljøforvaltningen er den ansvarlige for forurensningen

• der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig eller av andre grunner ikke kan stå for en god opprydding

• der det av miljøgrunner haster å få ryddet opp, staten kan forskuttere opprydningskostnadene for å komme raskt i gang og kreve kostnadene refundert fra den ansvarlige i etterkant

• der miljøforvaltningen vil skaffe grunnlag for å tilrettelegge for kunnskapsinnhenting og formidling

• der det er nødvendig for å medvirke til en samlet opprydding eller annen tiltaksgjennomføring i et område

• der det av andre grunner er urimelig at den ansvarlige skal dekke alle kostnadene.

I 2026 er det ikke planlagt oppstart av nye prosjekter. Ut ifra behovet blir det fremmet forslag om fullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Rapport 2024

Det blir her rapportert samlet for oppryddingsarbeidet finansiert fra postene 39, 69 og 79.

I 2024 mottok Miljødirektoratet 30 søknader over ordningen med samlet omsøkt beløp på ca. 76,3 mill. kroner. 27 søknader ble innvilget helt eller delvis med samlet tildelt beløp på ca. 28,8 mill. kroner. 3 søknader ble avslått med samlet avslått beløp på ca. 4,4 mill. kroner. Tildelingene er gitt til undersøkelser, prosjektarbeid, tiltaksplanlegging, tiltak og etterovervåking av tiltak i forurenset sjøbunn og forurenset grunn. En stor andel av tildelingene er gitt til kommuner for å dekke deler av kostnader de har til arbeid med forurenset sjøbunn knyttet til gjennomføring av handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn.

I tillegg til mottatte søknader og tildelinger over ordningen i 2024 er deler av budsjettet brukt til å følge opp og utbetale midler over postene knyttet til søknader og inngåtte avtaler fra tidligere år. Dette gjelder blant annet delområdet Store Lungegårdsvann i Bergen, der Bergen kommune fikk ferdigstilt oppryddingen i den forurensede sjøbunnen våren 2024.

Post 54 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, klima- og energieffektivi- seringstiltak, kan nyttes under post 74

Fra og med 1. januar 2025 er det krav om at virksomheter som mottar kompensasjon, skal bruke minst 40 pst. av den samlede kompensasjonen de får utbetalt for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. forskrift om CO₂-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030. Tiltakene skal gjennomføres i Norge og pengene må brukes innen 2034.

For å skille CO₂-kompensasjon til industrien som skal benyttes til klima- og energieffektiviseringstiltak fra øvrig CO₂-kompensasjon, foreslås det at midler til klima- og energieffektiviseringstiltak bevilges på ny post 54. Foreslått bevilgning på posten er 2,9 mrd. kroner. Midlene er flyttet fra post 74 CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Se kap 1420, post 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien for omtale av ordningen som helhet.

Mål

Målet med bevilgningen rettet mot klima- og energieffektiviseringstiltak er å bidra til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i bedriftene som mottar CO₂-kompensasjon.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at midlene brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, med formål om enten (a) reduksjon i direkte utslipp av klimagasser per produsert enhet, (b) reduksjon av behovet for kraft eller (c) gjenvinning av energi til egen virksomhet, til andre virksomheter eller til kraftproduksjon. Kompensasjonen kan også brukes på forsknings- og utviklingsarbeid som skal fremme tiltak som nevnt i bokstav a) til c).

Tildelingskriterier

Virksomheter som mottar kompensasjon skal utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Tiltaksplanen skal som minimum beskrive alle planlagte tiltak, estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og en vurdering av tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Fristen for å levere tiltaksplanen til Miljødirektoratet var 1. mars 2025. Miljødirektoratet skal godkjenne tiltaksplanen så langt kravene i forskriften for ordningen er oppfylt. Dersom virksomheten vil legge til nye tiltak eller endre tiltakene i planen, skal planen revideres og legges frem for Miljødirektoratet for ny godkjenning.

Oppfølging og kontroll

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars hvert år fra og med 2026 til og med 2034.

I årsrapporten skal virksomhetene redegjøre for hvordan kompensasjonen er brukt på tiltak i henhold til tiltaksplanen, eventuelle endringer i estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal også legge frem sluttrapport til Miljødirektoratet om oppfyllelse av forpliktelsen om gjennomføring av klima-/energieffektiviseringstiltak.

Post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene, kan overføres

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområdet Naturmangfold.

Posten er opprettet som følge av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, der det går fram at man vil legge til rette for at kommunene bedrer kompetansen om naturmangfold. Midlene skal gi støtte til kommuner i arbeidet med å ivareta naturmangfoldet i sin arealplanlegging samt gjennomføring av tiltak som bedrer ivaretakelsen av naturmangfoldet i kommuner. Med kommuner menes her også fylkeskommuner og Longyearbyen Lokalstyre.

Foreslått bevilgning er 114,8 mill. kroner, en reduksjon på 3,4 mill. kroner. Fra posten er det flyttet 2,4 mill. kroner til kap. 1420 post 01 for å styrke saksbehandlingskapasiteten på området. Posten er videre redusert med 1 mill. kroner etter en tidsavgrenset styrking i tidligere år mens bevilgningen var mye lavere.

Det foreslås samtidig en tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som ikke blir utbetalte i 2026, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke den kommunale naturforvaltningen. Det er ønskelig at kommunene har større bevissthet om egne naturverdier, slik at de kan gjøre politiske valg på et bedre kunnskapsgrunnlag tidlig i planprosessene. Dette kan gi mer effektive planprosesser og kompetanseløft i kommunene, i tillegg vil det skape et lokalt engasjement for naturen og bedre ivaretakelse av naturmangfold. Videre er det ønskelig at kommunene gjennomfører tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om midlene bidrar til en styrking av naturforvaltningen i kommunene, både ved at naturmangfold blir integrert i kommuneplanleggingen og at tiltak bedrer tilstanden i naturen.

Tildelingskriterier

Kommuner kan søke om midler til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, til revisjon av tidligere vedtatt kommunedelplan eller til å gå gjennom eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene. Kommunene kan også søke om midler til ulike lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen, og andre tiltak i kommuner som ønsker å bli arealnøytrale.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om hvordan midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2024

Miljødirektoratet fikk til sammen 309 søknader om tilskudd over tilskuddsposten «Natursats». Disse søknadene var fordelt på søknad om å lage en kommunedelplan for naturmangfold (50 søknader hvorav 45 fikk tilskudd), søknad om å revidere eksisterende kommunedelplan for naturmangfold (12 søknader hvorav 3 fikk tilskudd), søknader om revisjon av eldre arealplaner, «planvask» av hensyn til naturmangfoldet (83 søknader hvorav 65 fikk tilskudd) samt søknader om gjennomføring av lokale naturmangfoldtiltak (164 søknader hvorav 69 fikk tilskudd). Til sammen ble det innvilget tilskudd til 182 søknader og 127 søknader ble avslått. Det ble til sammen tildelt tilskudd for 60,19 mill. kroner i 2024.

De ulike ordningene er innrettet noe ulikt ved at det bare for to av ordningene (lokale tiltak og planvask) søkes om et beløp for gjennomføring. For de øvrige to ordningene søker ikke kommunene et konkret beløp, men kvalifiserte søknader mottar en fast sum.

Tilskuddsordningen bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag og økt politisk bevissthet om natur i kommunene, både blant kommunens administrasjon, dens innbyggere, næringsliv og politisk ledelse. Dette er positivt for å ivareta naturmangfoldet i det videre arealplanarbeidet til kommunen. Tilskuddsordningen bidrar også til at det blir gjennomført konkrete tiltak som direkte bidrar til å ivareta eller fremme tilstanden til naturen i kommunene.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområdet Klima.

Posten omfatter de to ordningene tilskudd til klimatiltak (Klimasats) og tilskudd til klimatilpasningstiltak i kommunene.

Foreslått bevilgning for de to ordningene er 250,7 mill. kroner. Av dette er 239,3 mill. kroner til forventede utbetalinger av tidligere gitte tilsagn for Klimasats og 11,4 mill. kroner til klimatilpasning. Tilskuddsordningen for klimatilpasning er styrket med 5 mill. kroner. Posten er samlet redusert med 22,6 mill. kroner som følge av endrede anslag for utbetalinger for Klimasats. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 448,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI. I 2026 foreslås det at tilskuddsordningen Klimasats får en ramme for nye tilsagn på 108,1 mill. kroner.

Klimasats

Klimasats er en tilskuddsordning der kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre kan søke om støtte for å dekke deler av kostnaden til ulike klimaprosjekter.

Mål

Formålet med Klimasats er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Delmålet med tilskuddsordningen er å bidra til at:

• kommunen, fylkeskommunen og Longyearbyen lokalstyre integrerer klimahensyn i sine aktiviteter

• kommunen, fylkeskommunen og Longyearbyen lokalstyre styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver som tilrettelegger for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriet for måloppnåelse er om ordningen medvirker til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet, blant annet gjennom reduksjon i utslipp fra kommunens egen drift, mer klimavennlig arealplanlegging og annen myndighetsutøvelse, og utslippsreduksjon i samspill med andre aktører og virkemidler.

Tildelingskriterier

• a. Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler

• b. Søknaden skal være politisk forankret i kommunen

• c. Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres

• d. Kommunen må bidra med egeninnsats

Årlige satsningsområder kunngjøres i utlysningene.

Ved prioritering av prosjekter legges det vekt på følgende:

• å øke andelen prosjekter som gir kvantifiserbare utslippskutt eller tydelige bidrag til omstilling i Norge. Det stilles tydelige krav til måloppnåelse.

• prosjekter med kort gjennomføringsperiode prioriteres i de situasjonene der det er forventet god effekt av prosjektet.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging av prosjektene og resultatkontroll skjer på bakgrunn av tilskuddsmottakerens innleverte sluttrapport med resultater, dokumentasjon og stadfestet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og frister, slik at Miljødirektoratet mottar relevant rapportering. Skjer det endringer i prosjektene, skal dette meldes inn underveis. For flerårige prosjekter er det krav om årlig delrapport. Tilskuddet utbetales når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av rapport og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 mottok Miljødirektoratet 407 søknader, og omsøkt beløp var på 712 mill. kroner. Direktoratet tildelte 281,7 mill. kroner til 236 ulike prosjekter. 164 søknader ble avslått og omsøkt beløp for disse var på 323,3 mill. kroner. Ni søknader ble vurdert å være utenfor ordningen.

Tildelingene av midler i 2024 gikk blant annet til 88 byggprosjekter som inkluderer utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, klimavennlige byggematerialer og gjenbruk av materialer samt forprosjekter for å kunne bygge klimavennlige bygg. 35 prosjekter innebar å styrke klimahensynet i arealplanlegging, som også inkluderer transportplanlegging. Støtte ble også gitt til 15 prosjekter for forbedret behandling av avfall og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra deponier. En fullstendig oversikt over alle prosjekter finnes på Miljødirektoratets nettside, se Klimasats-prosjekter – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Klimasatsprosjektene har ulik gjennomføringsperiode, og mange varer i mer enn ett år. I det videre gis en oppsummering av forventet effekt av klimasatsprosjektene som fikk tilsagn om tilskudd i 2024. Miljødirektoratet har vurdert at det med rimelig sikkerhet er mulig å tallfeste forventede utslippskuttet for 68 av prosjektene som fikk støtte i 2024. Disse prosjektene utgjør 66 pst. av tildelingssummen. Det er forventet at prosjektene vil bidra til klimagassreduksjon på minst 47 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram til og med 2030. Eksempler på prosjekter det er mulig å tallfeste effekten av er utslippsfrie byggeplasser og tiltak for redusert matsvinn.

I tillegg kommer de ikke-kvantifiserte utslippsreduksjonene fra de øvrige 168 prosjektene som fikk støtte i 2024, men som ikke lar seg tallfeste. Dette er for eksempel klimavennlig arealplanlegging, forprosjekter, tidlig kartlegging for å kunne bygge klimavennlige bygg, og sirkulære prosjekter. Nærmest alle prosjekter bidrar i middels eller stor grad til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Generelt bør prosjektenes bidrag til kvantifiserte utslippskutt benyttes med forsiktighet, da det er flere faktorer som gjør det vanskelig å isolere klimaeffekten. Disse faktorene kan være at:

• flere virkemidler og samfunnsprosesser medvirker til utslippskuttet

• klimaeffekten kan være avhengig av at flere aktører enn kommunen handler

• noen fysiske tiltak vil kunne skape nye utslipp, som i liten grad blir kvantifisert og fratrukket klimaeffekten av tiltaket

• virketiden kan variere mellom ulike tiltak og det må gjøres skjønnsmessig vurdering av hvor lenge det er rimelig å telle klimaeffekten av et tiltak

• støtte til bruk av klimavennlige materialer gir indirekte utslippsreduksjoner i kommunen, og direkte utslippskutt fra produksjonen.

Klimatilpasning

Mål

Tilskuddsordningen for klimatilpasning skal fremme arbeidet med klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer dem, og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene. Dette omfatter kunnskap om hvordan klimaendringene kan påvirke kommunenes og fylkeskommunenes ansvarsområder, og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene må brukes på tiltak som gjør samfunnet bedre rustet mot klimaendringene.

Tildelingskriterier

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og til utredning av konkrete tilpasningstiltak. Midlene kan ikke brukes til å gjennomføre fysiske klimatilpasningstiltak.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging av tilskudd til klimatilpasning skjer ved at det blir fulgt opp at tilskuddsmottakerne benytter midlene som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontroll av bruken av midler skjer også blant annet gjennom dokumentasjon i en sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2024

I 2024 fikk Miljødirektoratet 56 søknader for til sammen 28,8 mill. kroner på ordningen tilskudd til klimatilpasning. Av disse fikk 13 prosjekter til sammen 6,4 mill. kroner i støtte. Dette vil si at det er 43 søknader for til sammen 22,4 mill. som har fått avslag.

Midlene for 2024 ble fordelt mellom små og store kommuner i hele landet, og det er stor tematisk bredde i søknadene som får støtte. Blant annet fikk både Troms og Finnmark fylkeskommuner støtte for å lage klimasårbarhetsanalyser for sine områder. Miljødirektoratet ga også støtte til flere søknader som omhandler flom, overvann og naturbaserte løsninger. For eksempel skal Kristiansand kommune legge en plan for åpning av lukka bekker.

Ordningen bidrar til at kommunene får økt mulighet til å utvikle sin kunnskap og kompetanse om hvordan klimaendringene berører kommunen og hva de må gjøre for å møte de utfordringene dette medfører. Tilskuddet vil i mange tilfeller være utløsende for aktivitet – spesielt i små og mellomstore kommuner.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Posten er knyttet til resultatområde Klima og gjelder Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2026, og en tilsagnsfullmakt på 663,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Fullmakten innebærer en ramme for nye tilsagn i 2026 på 246,7 mill. kroner. Posten er redusert med 14 mill. kroner som følge endrede anslag for utbetalingsår til hurtigbåtsamband med lave utslipp.

Mål

Ordningen har som formål å øke bruken av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at tilskuddsordningen bidrar til reduserte utslipp fra hurtigbåter, utvikling av løsninger som kan bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, eller til begge deler.

Tildelingskriterier

Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som oppfyller disse tildelingskriteriene:

• Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Søknaden skal være politisk forankret i fylkeskommunen/kommunen.

• Tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket blir gjennomført.

• Søkeren må bidra med egeninnsats.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapport med resultat, dokumentasjon og bekreftet regnskap. De ulike prosjektene har individuelle rapporteringskrav og frister, slik at en får formålstjenlig rapportering. Endringer i prosjektet blir meldt inn underveis. Flerårige prosjekter har krav om årlig delrapport. Tilskudd kommer som regel til utbetaling når prosjektet er gjennomført eller igangsatt, og på grunnlag av sluttrapporten og regnskapet deres.

Rapport 2024

I 2024 fikk Miljødirektoratet én søknad på 50 mill. kroner på Hurtigbåtprogrammet i Klimasats, og søknaden ble innvilget. Midlene ble tildelt prosjektet «Fremtidens hurtigbåt» i regi av Trøndelag fylkeskommune. I 2024 ble det utbetalt til sammen 33,7 mill. kroner til tidligere gitte tilsagn, herunder til Trøndelag fylkeskommune (Nullutslipp-metro til sjøs og Fremtidens hurtigbåt), Rogaland fylkeskommune (ombygging av hurtigbåt til batterielektrisk drift), Vestland fylkeskommune (elektriske lokalbåtsamband) og Akershus fylkeskommune (utslippsfrie hurtigbåter i Indre Oslofjord)

Disse prosjektene har i 2024 rapportert at de vil gi en årlig utslippsreduksjon på om lag 4000 – 6000 tonn CO₂. I tillegg er det beskrevet fremtidige kutt i både utslipp og energibruk som ikke er kvantifisert, som følge av at flere av prosjektene ikke er avsluttet eller dreier som konseptutvikling og kartlegging. Videre rapporterer prosjektene i 2024 at de har bidratt til innovasjon og læring i mange segmenter i norsk industri innen energikilder, regelverk for batterier i fartøy, fremdriftssystemer, design og skipsbygging, samt gevinster fra økt samarbeid i leverandørindustrien og i fylkeskommuner.

Post 63 Tilskudd til returordning for kasserte fritidsbåter, kan overføres

Posten gir tilskudd til kommunale anlegg for behandling av kasserte fritidsbåter. Tilskudd til private behandlingsanlegg og til kommunale og interkommunale virksomheter som er organiserte som selvstendige rettssubjekter, blir utbetalt fra post 75. Ordningen retter seg mot resultatområdet Forurensning.

De siste årene har det vært få eller ingen utbetalinger på posten da det er få kommunale anlegg som faller inn under ordningen og/eller søker. De fleste behandlingsanlegg som søker, for eksempel interkommunale avfallsselskap (IKS), regnes som egne rettssubjekt og faller derfor inn under ordningen på post 75. Det er her så godt som alle utbetalingene gjøres.

Post 63 foreslås derfor avviklet og bevilgningen flyttet til post 75.

Rapport 2024

Tilskuddsordningen er viktig for å sikre et tilgjengelig tilbud med mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter, noe som har sikret høy innlevering, utnyttelse av ressursene i båtene i en sirkulær økonomi og redusert forsøpling og annen forurensning. I 2024 ble det levert totalt om lag 11 740 kasserte fritidsbåter, jf. post 63 og post 75. Det var ingen utbetalinger på post 63 i 2024.

Post 64 Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt

Posten er i 2026-budsjettet rammeoverført til Landbruks- og matdepartementet, kap. 1142, post 61. Her gjengis følgelig kun rapport for utbetalinger fra posten i 2024.

Rapport 2024

Rapportering av fallvilt følger jaktåret (1. april–31. mars), og for jaktåret 2023–2024 søkte 153 kommuner og fikk tilskudd for 2 515 prøver til en samlet sum på 1,283 mill. kroner. Beløpet inkluderer tilskudd til kommuner som leverer kjever i regi av kartleggingsprogrammet. Både antall prøver det er søkt om tilskudd for, og antall kommuner som søkte, er stabilt sammenlignet med fjoråret. Dette tyder på at på at ordningen er godt kjent og blir mye brukt av kommunene. Det er likevel fremdeles mye fallvilt det ikke blir søkt om tilskudd for. Det blir arbeidet fortløpende for å få inn flere prøver fra fallvilt.

Post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

Tilskuddsordningen er knyttet til resultatområde Friluftsliv. Foreslått bevilgning på posten er 3,2 mill. kroner, det samme som i 2025. Posten finansierer en tilskuddsordning som gir midler til kommunene langs Oslofjorden til juridiske avklaringer i arbeidet med å klargjøre grensene mellom innmark og utmark langs strandsonen og arbeidet med fjerning av ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen.

Primært skal midlene gå til juridiske avklaringer knyttet til konkrete saker, men kan også brukes til avklaring av prinsipielle spørsmål knyttet til forvaltning av strandsonen og til kompetanseheving i kommunene langs Oslofjorden innenfor temaet, for eksempel i form av seminarer.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bedre tilgangen for allmennheten til ferdsel og opphold langs Oslofjorden, gjennom å gi midler til juridisk bistand til kommunene i deres arbeid med å fjerne ulovlige stengsler og hindringer til og langs Oslofjorden og arbeidet med klargjøring av grensene mellom innmark og utmark.

Kriterier for måloppnåelse

Bedre muligheter for allmennheten til å utøve friluftsliv langs Oslofjorden i form av at areal der allmennhetens rett til ferdsel og opphold er hindret av ulovlige tiltak og stengsler, blir tilgjengelige for friluftsliv.

Tildelingskriterier

Oslo kommune og kommuner i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark med grense til Oslofjorden kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

Alle kommuner som får tilskudd, må rapportere til Miljødirektoratet om resultatet.

Rapport 2024

Tilskuddsordningen er opprinnelig et tiltak i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, under innsatsområde 6. Friluftsliv – 6.1. Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen.

Det ble bevilget ekstra midler på denne posten i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Dette ga mulighet for en ekstraordinær satsing på kompetansehevingstiltak i 2024, og alle kommunene langs Oslofjorden fikk tilbud om støtte til egne kurs om juss i strandsonen. Så godt som alle kommunene søkte om kurs, og kursene hadde høy oppslutning med god deltakelse, inkludert lokalpolitikere i mange av kommunene.

Stort behov for juridiske avklaringer i forbindelse med etablering av kyststier er felles for mange av Oslofjordkommunene, og i 2024 ble det innvilget tilskudd gjennom denne ordningen til utarbeiding av en kyststiveileder som alle kommunene vil få nytte av. Den ble publisert i 2025 og blir fulgt opp med webinarer om temaet.

Det ble i 2024 innvilget tilskudd til seks søknader der kommunene hadde behov for juridisk bistand med sikte på å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen i konkrete saker. Det var ingen avslag på ordningen i 2024.

Samlet ble det gitt tilskudd på totalt 4,4 mill. kroner på denne tilskuddsordningen i 2024.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 79

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 79.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne og ansvarliggjøre forurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene, 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført.

Ellers vil den samlede bevilgningen av postene 39, 69 og 79 gå til å videreføre og gjennomføre allerede vedtatte oppryddingstiltak, inkludert tiltak der det er gitt finansieringstilsagn fra miljøstyresmaktene, og til en rekke mindre tiltak, særlig innenfor forurenset sjøbunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 10,4 mill. kroner, til 30,2 mill. kroner. For de tre oppryddingspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunene har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses».

Tildelingskriterier

I de prioriterte tiltaksplanområdene for forurenset sjøbunn vil kommunen ofte stå for forberedelse og gjennomføring av oppryddingstiltak. Posten skal benyttes til delfinansiering av oppryddingsprosjekt i kommunal regi og der flere aktører er med på å finansiere tiltaket. Kommunen må normalt også selv medvirke med midler. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 79.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midler skjer blant annet gjennom dokumentasjon av fremdrift og sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2024

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2024 er samlet under post 39.

Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Forurensning og består av en tilskuddsordning for tiltak mot marin forsøpling.

Foreslått bevilgning på posten er 27,4 mill. kroner, det samme som i 2025. Det er i tillegg behov for en tilsagnsfullmakt på 15 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Fishing for Litter-ordningen (FFL) ble i 2016 innført som prøveprosjekt for å gi insentiver til fartøy for å levere oppfisket avfall til havn. I 2023 ble EUs reviderte skipsavfallsdirektiv gjennomført i norsk rett. Direktivet innfører blant annet et generelt avfallsgebyr som alle fartøy skal betale ved anløp til havn uansett om de leverer inn avfall eller ikke. At enkelte havner får finansiering til tiltak som alle havner er forpliktet til å iverksette etter forurensningsforskriftens kapittel 20, kan virke konkurransevridende. Det økonomiske insentivet FFL tidligere ga for å levere inn avfall, er nå ivaretatt gjennom et mer helhetlig system i forurensningsforskriften og sikrer like konkurransevilkår for fiskerihavner. Ordningen videreføres derfor ikke.

Mål

Tilskuddsordningen skal gå til tiltak for å redusere marin forsøpling gjennom å dekke utgifter knyttet til opprydding av marint avfall og til forebyggende arbeid. Stor oppmerksomhet skal rettes mot strandsonen og rydding av marint avfall på sjøbunnen. Opprydding av avfall langs elver, vann og innsjøer er også omfattet av ordningen. Prinsippet om at forurenseren betaler, skal ligge til grunn for arbeidet. Opprydding der det finnes en ansvarlig for avfallet, er ikke omfattet av ordningen. I slike tilfeller kan forurensningsmyndigheten gi pålegg om opprydding, og den ansvarlige forurenseren skal dekke utgiftene.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at midlene er knyttet til de nasjonale målene om at forurensning ikke skal skade helse og miljø.

Tildelingskriterier

Disse tiltakene kan støttes i henhold til forskriften for ordningen:

• opprydding av marin forsøpling og koordinering av slike prosjekter

• prosjekter med hensikt å forebygge marin forsøpling.

Tiltaket skal videre oppfylle følgende tildelingskriterier:

• a. Tiltaket skal bidra til å redusere marin forsøpling,

• b. Tiltaket skal skje i norske områder, inkludert Svalbard,

• c. Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn,

• d. Søker og deltakere i prosjektet skal bidra med egeninnsats og

• e. Søker må ha tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre tiltaket.

Årlige satsingsområder og prioriteringer for tilskuddordningen kunngjøres i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midlene skjer blant annet gjennom sluttrapport innsendt av tilskuddsmottakeren. I tillegg kan Miljødirektoratet og Riksrevisjonen uten forvarsel føre kontroll med at tilskuddet er eller blir brukt etter forutsetningene.

Rapport 2024

Miljødirektoratet mottok 62 søknader innen fristen. Det totale beløpet som ble omsøkt var 80,4 mill. kroner. 28 prosjekt fikk innvilget tilskudd for totalt 34,0 mill. kroner.

34 søknader ble avslått. Det samlede omsøkte beløpet som ble avslått utgjorde 46,4 mill. kroner.

Rapportene fra prosjektene viser at midlene bidro til å rydde mange tonn med marin forsøpling og til å opprettholde og styrke det frivillige engasjementet for en ren kyst. Plastforsøpling skader natur og dyreliv, blant annet ved at dyr spiser plast eller blir fanget i avfall, og plasten kan lekke miljøgifter som påvirker både økosystemer og menneskers helse. Opprydding kan bidra til å redusere disse negative effektene og beskytte sårbare naturområder.

Post 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten omfatter erstatninger for husdyr og tamrein som er drept eller skadd av rovvilt. Erstatningene kan variere fra år til år, blant annet på grunn av naturgitte forhold. Bevilgningsbehovet er slik sett vanskelig å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsbevilgning.

Bevilgningen er foreslått til 163,9 mill. kroner, en økning på 15 mill. kroner som følge av økte utbetalinger for tamrein-tap i 2024.

Mål

Ordningen skal sikre full erstatning for rovviltskader på husdyr og tamrein som er dokumenterte og sannsynlige, slik dette er nedfelt i naturmangfoldloven.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen sikrer den lovfestede retten dyreeieren har til full erstatning i tilfeller der rovvilt er årsaken til tap av dyr.

Tildelingskriterier

Erstatninger blir utbetalt i samsvar med forskrift om erstatning for tap av husdyr og forskrift om erstatning for tap av tamrein.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkårene for erstatning er oppfylte. Dokumentasjon av rovviltskadene blir gjennomført av Statens naturoppsyn, og er et viktig grunnlag for erstatning. Bestandsregistreringen for rovvilt er omfattende, holder høy kvalitet og gir mulighet for publikum og dyreeier til å melde inn rovviltobservasjoner.

Rapport 2024

Erstatningsoppgjøret for husdyr og tamrein er gjennomført i medhold av gjeldende regler og det er utbetalt 162,7 mill. kroner. Totalt er det behandlet 1173 søknader om erstatning for bufe tapt til rovvilt i 2024, og det er utbetalt totalt 52,9 mill. kroner i erstatning. For tamrein er det behandlet 527 søknader om erstatning for tap av tamrein, og det er utbetalt erstatning for 109,8 mill. kroner. Det er fremdeles stor variasjon i tapsutviklingen i ulike områder, men på nasjonalt nivå over år er det god sammenheng mellom økt innsats på forebyggende tiltak og reduksjon i sauetapene. For reinnæringa ser man ikke noen tilsvarende sammenheng. For denne næringen er det vanskeligere å finne egnede tiltak, og tapsforholdene varierer i større grad med naturgitte forhold knyttet til klima, beiteforhold og annet.

Post 73 Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Posten dekker utgifter til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, inkludert godtgjøring til lokale fellingslag. Bevilgningen på posten kan også benyttes til tilskudd for å øke kunnskapsgrunnlaget som kommer målsettingen til gode. Foreslått bevilgning er 51,7 mill. kroner, en reduksjon på 20 mill. kroner.

Posten er redusert med 10 mill. kroner som i 2025-budsjettet var satt av til skadefelling av rovdyr gjennomført av kommunale og interkommunale skadefellingslag.

Til kap. 1420, post 21 er det flyttet 10 mill. kroner for å finansiere tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein.

Av bevilgningen er 0,5 mill. kroner satt av i tilskudd til en fagstilling i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som skal arbeide med løpende rovviltrelaterte oppgaver og problemstillinger, og legge til rette for at reindriften kan delta aktivt i prosesser innenfor dette området. Landbruks- og matdepartementet bidrar med et organisasjonstilskudd til NRL over Reindriftsavtalen 2025/2026 på 10,5 mill. kroner, som inkluderer midler til fagstillingen for arbeidet med løpende rovviltrelaterte problemstillinger.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å forebygge rovviltskader i husdyrhold og tamreindrift gjennom å medvirke til å finansiere forebyggende tiltak. Videre skal midlene benyttes til godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt og medvirke til å dempe konflikter og øke verdiskapingen knyttet til forekomster av rovdyr i lokalsamfunn. Innretningen av tilskuddene gjøres med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget våren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S (2010–2011)).

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene til forebyggende og konfliktdempende tiltak bidrar til å stimulere til mindre tap og konflikter knyttet til forekomster av rovvilt i de ulike rovviltregionene.

Tildelingskriterier

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak blir fordelt etter gjeldende forskrifter. I tråd med føringene i rovviltpolitikken vil en hoveddel av midlene bli kanalisert gjennom de åtte regionale rovviltnemndene. Midlene skal benyttes til forebyggende tiltak i husdyrhold og tamreindrift og til konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn. I hver region har den regionale rovviltnemnda utarbeidet en forvaltningsplan som skal sikre at det over tid blir lagt til rette for tilpasninger som gir et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt. De regionale rovviltnemndene har hovedansvaret for at tildelingene over posten skjer i tråd med egen forvaltningsplan i den enkelte regionen. Det er utarbeidet nasjonale standarder for noen av de ulike forebyggende tiltakene. Disse standardene skal følges ved iverksetting av tiltakene.

Oppfølging og kontroll

Det blir utført en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter fra tilskuddsmottakerne om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For å sikre effektiv bruk av midlene er det lagt vekt på kontroll med at tilskudd gitt til forebyggende tiltak, følger nasjonale standarder der slike er utarbeidet.

Rapport 2024

I 2024 ble det innvilget 897 søknader og utbetalt om lag 73,1 mill. kroner til rovvilttiltak, herav 39,2 mill. kroner til forebyggende tiltak, 2,5 mill. kroner til akutte tiltak, 18,7 mill. kroner til konfliktdempende tiltak, og om lag 7,5 mill. kroner til tilrettelegging for framtidige skadefellingsoppdrag. Av de 73,1 mill. kroner ble også 5,3 mill. kroner utbetalt til kommuner ved refusjon av utgifter i forbindelse med skadefellingsforsøk på rovvilt som er vedtatt av statsforvalteren, og der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnte fellingslag.

Fram til 2025 har Elektronisk søknadssenter (ESS) ikke vært tilpasset å hente ut alle rapporteringstall for ordningen, og rapport for 2024 viser derfor ikke fullstendig oversikt over antall avslåtte søknader.

Tilskuddsforskriften ble revidert i 2024, og ny forskrift trådte i kraft 1. januar 2025. Formålet med revisjonen var å forbedre effekten av tiltakene, gjøre forskriften mer forutsigbar og tilpasset gjeldende lovmessige krav, samt sikre en mer kunnskapsbasert og effektiv forvaltning av midlene på posten. ESS er oppdatert for å reflektere endringene, og er nå mer brukervennlig for søker og saksbehandler. ESS er i 2025 også tilrettelagt for bedre rapportering og synliggjøring av bruk og erfaringer med tiltakene, som i neste års budsjettproposisjon vil gi mer presis oversikt over blant annet avslåtte søknader.

Det er vanskelig å gi en klar vurdering av effekten av igangsatte tiltak i 2024 finansiert av midler fra ordningen. Tap av sau og tamrein til rovvilt er avhengig av mange faktorer. Tilskudd til forebygging har trolig effekt for skade på og tap av sau. For tamrein er det vanskelig å finne egnede forebyggende tiltak.

Post 74 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, kan nyttes under post 54

Posten er knyttet til resultatområde Klima. For 2026 er det foreslått en bevilgning på 4,4 mrd. kroner på posten, som er en nedgang på 2,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2025. Nedgangen skyldes flytting av 2,9 mrd. kroner til ny post 54 CO₂-kompensasjonsordning for industrien, klima- og energieffektiviseringstiltak, ref. omtale under denne posten.

Totalt for postene 54 og 74 foreslås det en bevilgning til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien på 7,3 mrd. kroner, inkludert en prisjustering på 252 mill. kroner.

Bevilgningen tilsvarer det årlige bevilgningstaket for ordningen på 7 mrd. kroner, prisjustert. CO₂-kompensasjonen utbetales etterskuddsvis. Bevilgningen for 2026 gjelder derfor støtteåret 2025.

Kvoteprisen som skal brukes til å beregne CO₂-kompensasjon for støtteåret 2025 er 800,8 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Utbetalingene til bedriftene avkortes forholdsmessig, slik at total utbetaling ligger innenfor foreslått bevilgning på post 54 og 74.

Mål

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer norsk industri for økende kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for klimagassutslipp. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje fra Europa til land med mindre streng klimapolitikk. Ordningen er basert på EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sine retningslinjer for CO₂-kompensasjon, som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er ansett som særlig utsatt for karbonlekkasje. ESAs retningslinjer tilsvarer EUs retningslinjer.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er at kompensasjonsordningen reduserer faren for karbonlekkasje.

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter industrivirksomheter i 14 utvalgte sektorer og undersektorer som i henhold til EUs regelverk er ansett for særlig utsatt for karbonlekkasje. Disse sektorene inkluderer blant annet aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling. I tillegg arbeider regjeringen for å kunne inkludere to sektorer til i den norske ordningen, nemlig produksjon av andre organiske kjemiske råvarer og produksjon av gjødsel, nitrogensammenbindinger og vekstjord. Regjeringen er i dialog med ESA om dette.

Ordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030. EU-kommisjonen og ESA kan endre retningslinjene for CO₂-kompensasjon når de ser det som nødvendig. En endring i retningslinjene betyr at den norske forskriften må justeres tilsvarende.

Oppfølging og kontroll

Ordningen blir administrert av Miljødirektoratet, som i behandlingen av søknadene kontrollerer om de enkelte virksomhetene oppfyller vilkårene for utbetaling av CO₂-kompensasjon. Det blir årlig rapportert om bruken av midler til ESA og til Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Rapport 2024

I 2024 mottok Miljødirektoratet 55 søknader om CO₂-kompensasjon for støtteåret 2023. Alle søkerne fikk utbetalt kompensasjon. Totalt ble det utbetalt 6,1 mrd. kroner. Søkeren som fikk mest utbetalt i 2024 var Hydro Aluminium Sunndal som mottok over 1,2 mrd. kroner, mens søkeren som fikk minst utbetalt var Stord Hydrogen som mottok 110 700 kroner.

Den totale utbetalingen på 6,1 mrd. kroner inkluderer en ekstrabevilgning på 500 mill. kroner som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett vedtatt 21. juni 2024, etter enighet om CO₂-kompensasjonsordningen 15. mars 2024. Ekstrabevilgningen ble fordelt forholdsmessig på alle støttemottakerne.

I tillegg til de 6,1 mrd. kronene som ble betalt ut i 2024 for støtteåret 2023, ble det betalt ut ca. 80 mill. kroner for støtteårene 2021 og 2022 som følge av avgjørelser i klagesaker. Det betyr at totalt ble det betalt ut 6,2 mrd. kroner gjennom CO₂-kompensasjonordningen i 2024.

Post 75 Vrakpant og tilskudd til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy, overslagsbevilgning

Ordningene retter seg mot resultatområdet Forurensning. Posten omfatter fire tilskuddsordninger: Vrakpant for kjøretøy, tilskudd til behandling av kasserte kjøretøy, tilskudd for levering av fritidsbåter («vrakpant») og tilskudd for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter.

Posten dekker utbetaling av vrakpant og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileieren, tilskudd til behandlingsanlegg for kjøretøy og tilskuddsordninger for levering av fritidsbåter («vrakpant»), og for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter. Foreslått bevilgning på posten er 413,2 mill. kroner, en reduksjon på 22,1 mill. kroner sammenlignet med 2025 grunnet redusert anslag for antall kasserte kjøretøy og fritidsbåter. Det er forventet en økning av utbetalinger til mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter, i tråd med regulering av satsene. Tilskudd til kommunale anlegg for behandling av kasserte fritidsbåter lå tidligere under post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter. Midlene, 0,2 mill. kroner, er flyttet til post 75.

Mål

Målet med vrakpantordningen for kasserte kjøretøy er å stimulere bileiere til å levere utrangerte kjøretøy til godkjent biloppsamlingsplass, slik at bilvraket kan tas hånd om på en forsvarlig måte uten å forurense miljøet, og slik at materialene fra det kan materialgjenvinnes. Videre skal tilskuddsordningen kompensere biloppsamlere for behandling for å sikre miljømessig riktig behandling.

Målet med tilskuddsordningen for kassering av fritidsbåter er å stimulere eiere av fritidsbåter til å levere utrangerte fritidsbåter til godkjent mottaksanlegg, slik at båtene kan tas hånd om på en forsvarlig måte uten å forurense miljøet, og slik at materialene fra dem kan materialgjenvinnes og få forsvarlig behandling. Det ene målet med ordningen er å unngå at gamle fritidsbåter blir etterlatt i naturen eller senket ulovlig, noe som bidrar til forsøpling og lokal forurensning. Det andre målet er å unngå at plasten fra kasserte båter over tid blir brutt ned til mikroplast i havet.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskuddsordningen skal bidra til økt innlevering av kjøretøy og fritidsbåter som skal kasseres, slik at de kan tas hånd om på en forsvarlig måte.

Tildelingskriterier

For enkelte kjøretøygrupper som mopeder, lette og tunge motorsykler, lastebiler, bobiler og campingvogner blir det betalt tilskudd både til behandlingsanlegget som miljøsanerer vraket og til eier av det kasserte kjøretøyet som leveres til vraking hos godkjent biloppsamler.

Vrakpanten for kjøretøy utbetales mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. Utbetaling gjøres av Skatteetaten på vegne av Miljødirektoratet. Ordinær vrakpant for 2025 er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Vrakpant til de nye kjøretøygrupper og tilskudd til behandlingsanlegg for disse gruppene utbetales også av Skatteetaten.

Tilskuddsordningen for levering av fritidsbåter innebærer at det utbetales et beløp på 1 000 kroner per innlevert båt til båteieren. Samtidig utbetales et tilskudd til virksomheter som mottar og behandler båtene. Dette beløpet er et tilskudd per kilo båt som blir håndtert.

Tilskudd til båteier og tilskudd til mottaks- og behandlingsanleggutbetales av Miljødirektoratet.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at det kasserte kjøretøyet har rett til vrakpant eller tilskudd, blir vrakmeldingen for kjøretøyet kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. For varebiler og fritidsbåter blir dokumentasjon fra behandlingsanlegget sjekket av Miljødirektoratet. Kontrollen skjer ellers ved kontroll av lager på oppsamlingsplassene og regnskap med vedlegg.

Rapport 2024

I 2024 ble det samlet inn i overkant av 107 000 kjøretøyvrak, som er en nedgang fra året før. Tallet på vrak svinger fra år til år, men har minket de siste årene. Det ble blant annet samlet inn 997 lastebiler i klasse N2 og N3, 4 327 mopeder og motorsykler, 2 459 campingvogner og 235 bobiler.

Vrakpantordningen for kjøretøy bidrar sammen med produsentansvarsordningen for kjøretøy til at målet om 95 pst. gjenvinning av de utrangerte kjøretøyene nås. Om lag 77,7 pst. av de kasserte kjøretøyene blir materialgjenvunnet og 10,2 pst. går til ombruk. Ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi og farlig avfall håndtert miljømessig forsvarlig.

Det ble utbetalt tilskudd til 97 søknader. Ingen søknader ble avslått. Ved feil eller mangler ved søknadene ble det gitt veiledning som medførte at alle ble innvilget. Totalt ble det det betalt ut 63,6 mill. kroner til mottak og behandling av båtvrak.

Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter har vært effektiv for å sikre innlevering av fritidsbåter, noe som sørger for at ressursene blir utnyttet i en sirkulær økonomi, og redusert forsøpling og forurensning. Evalueringen av ordningen fra 2019 peker på at mangelen på et register over fritidsbåtene gjør det vanskelig å føre kontroll med at det faktisk er båteieren som leverer båten. Det har vært flere eksempler på misbruk. Miljødirektoratet vurderer nå å digitalisere søknadsprosessen for å få bedre kontroll.

Det ble utbetalt vrakpant for om lag 11 740 båter i 2024. I 2023 ble det utbetalt vrakpant for om lag 10 470 båter. Det er ved utgangen av 2024 etablert 250 behandlingsanlegg for små kasserte fritidsbåter, samtidig som det er 77 behandlingsanlegg for større kasserte fritidsbåter over 15 fot. Det er utbetalt om lag 63,6 mill. kroner til behandling av kasserte fritidsbåter i 2024, sammenlignet med 52,0 mill. kroner i 2023.

Post 76 Refusjon ved innlevering av klima- og miljøskadelige stoffer, overslagsbevilgning

Refusjonsordningen for spillolje ble avviklet 1. januar 2025. En evaluering i 2023 viste at ordningens effekt på mengden spillolje ble samlet inn var liten.

Foreslått bevilgning til ordningen for refusjon av avgift på klimagassene hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK for 2026 er 220,0 mill. kroner, som vil være på samme nivå som i 2025.

Refusjonsordningen for spillolje

Rapport 2024

Spillolje er brukt smøreolje og transformatorolje og er klassifisert som farlig avfall. Innsamlingsgraden for spillolje (med og uten rett til refusjon) er beregnet til i overkant av 90 pst. i snitt over de siste årene. I 2024 ble det omsøkt refusjon for 22 164 m³ olje (inkl. vann) fordelt på 315 anmodninger og 16 783 deklarasjoner. I 2024 var refusjonssatsen 2,88 kroner per liter, og det ble utbetalt omtrent 63,8 mill. I 2024 ble tre søknader om refusjonsanmodninger avslått, i tillegg til noen enkeltdeklarasjoner. Samlet avslått omsøkt beløp var 886 938 kroner.

Det ble utbetalt refusjon for de fleste typene brukt smøreolje og andre brukte oljer (transformatoroljer og annet) med tilsvarende egenskaper, med unntak av blant annet spillolje som kommer fra større skip (større enn 76 meter / 250 fot) i internasjonal sjøfart. Refusjonen ble utbetalt til større mottaksanlegg (tankanlegg) med forhåndstilsagn fra Miljødirektoratet.

Refusjonsordningen ble evaluert i 2023 på oppdrag fra Miljødirektoratet, og konklusjonen var at ordningen har utspilt sin rolle (ref. rapport M2679|2023). Siden ordningen ble innført i 1994, har kunnskapen om miljøgifter og utslipp økt, og det er større bevissthet og bedre rutiner knyttet til håndtering av farlig avfall.

Avvikling av ordningen øker kostnadene for håndtering av spillolje for virksomhetene, men økningen forventes å være begrenset sammenlignet med de samlede driftskostnadene for virksomhetene. Det forventes at innsamlingsgraden av spillolje forblir høy selv om ordningen er avviklet. Det er i dag høy innsamlingsgrad også for andre typer farlig avfall, som ikke mottar statlig refusjon.

Refusjon av avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Mål

Ordningen retter seg mot resultatområdet Klima. Refusjonsordningen er hjemlet i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 8. Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) blir i første rekke benyttet i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjonering.

Formålet med ordningen er å redusere utslipp til luft av HFK og PFK. Gassene er klimagasser, og reguleringa av disse er en del av strategien for å redusere utslippene av klimagasser i samsvar med Parisavtalen. Ordningen med avgift og refusjon skal medvirke til mindre bruk av de HFK- og PFK-gassene som har høyest klimapåvirkning (globalt oppvarmingspotensial), stimulere til produktutvikling, styrke arbeidet med å hindre lekkasjer og stimulere til innsamling og forsvarlig behandling av brukt gass. Målgruppen for refusjonsordningen er aktører som har avfallsgass eller kassert utstyr som inneholder HFK- eller PFK-gass.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er totalt innsamlede mengde HFK og PFK målt i tonn CO₂-ekvivalenter.

Tildelingskriterier

Forskriften innebærer at kuldebransjen og andre som leverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsanlegg, kan kreve refusjon av avgift på HFK og PFK. Forutsetningen er dokumentasjon som viser hvilken mengde og typer av HFK og PFK som er levert og forsvarlig destruert.

Det blir utbetalt refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent anlegg for destruksjon. Refusjonssatsen fra 01.01.2026 fryses på et nivå tilsvarende avgiften i 2025, det vil si 1 405 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter som innleveres til destruksjon. Regjeringen vil komme tilbake med en helhetlig vurdering av innretningen av refusjonsordningen.

Oppfølging og kontroll

Miljødirektoratet fører tilsyn med refusjonsordningen, jf. avfallsforskriften § 17-3. Mengden HFK og PFK som blir samlet inn og sendt til destruksjon, varierer mye fra år til år. Årsaken er at gassen blir innsamlet på store tanker hos den største aktøren som benytter ordningen. Når en tank er full, blir den sendt til forsvarlig destruksjon. Avhengig av sammensetningen av gassene i tankene, vil hver tank som blir sendt til destruksjon utløse ca. 35 mill. kroner i refusjon med avgiftssatsen vi har i dag.

Rapport 2024

I 2024 ble totalt ni søknader om refusjon mottatt med et samlet omsøkt beløp på 191,3 mill. kroner som følge av at syv tanker med gass ble levert til destruksjon, og noe mindre volum av HFK-gass fra husholdningskjølemøbler som ble tappet av på samme anlegget som gassen ble destruert.

Innholdet i tankene er i all hovedsak ulike blandinger av HFK-gasser, siden PFK-gasser er svært lite brukt i Norge. Det ble destruert gass tilsvarende ca. 160 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Seks søknader ble behandlet innen årets slutt og innvilget til omsøkt beløp. Disse seks søknadene utgjorde et samlet refusjonsbeløp på 152,5 mill. kroner, som ble utbetalt i 2024. Utbetaling for de tre gjenværende søknadene blir utført i 2025.

Utbetaling av refusjoner har holdt seg på et høyt nivå de siste årene som følge av at avgiftssatsen har økt, og dermed også refusjonssatsene, noe som har gitt insentiv til å samle inn og levere brukt gass til destruksjon. Samtidig har mengende innsamlet gass, målt i tonn CO₂-ekvivalenter, gått noe ned til 160 000 tonn CO₂-ekvivalenter, etter å ha holdt seg stabilt rundt 180 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2022 og 2023. Grunnen til nedgangen er at HFK og PFK som er satt i omløp, og som etter hvert leveres til destruksjon, har lavere og lavere GWP-verdi som følge av strengere regelverk og teknologiutvikling på området.

Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner

Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Friluftsliv, Forurensning og Klima. Bevilgningen er redusert med 5,8 mill. kroner til 10 mill. kroner. Det er foretatt endringer i tilskuddsordningen. Fra 2026 omfatter ordningen kun grunnstøtte til navngitte miljøorganisasjoner med individuelle person-medlemskap. Tilskudd til stiftelsene Standard Norge og Stiftelsen miljømerking innenfor ordningen «Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon» videreføres derfor ikke fra 2026. Samtidig er tilskudd til LOOP og Hold Norge Rent flyttet til kap. 1400 post 76, og tilskudd til norsk ekspertdeltakelse i Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN flyttet til kap. 1420 post 84.

Tilskudd til organisasjonen «La Humla Suse» er tatt inn på ordningen for «Naturfaglige organisasjoner» etter å ha blitt vurdert å være sammenlignbar med andre organisasjoner som får støtte fra ordningen.

Gjenværende tilskuddsmottakere under posten har fått prisjustering.

Det er en forutsetning at organisasjonene som er nevnt som tilskuddsmottakere sender inn søknad om tilskudd. Det blir fortløpende vurdert om organisasjonene og stiftelsene tilfredsstiller kriteriene for å få støtte.

Det pågår et arbeid med å vurdere om ordningen skal gjøres søkbar, men dette involverer mange andre tilskuddsposter under Klima- og miljødepartementet, og er et større arbeid.

Fagspesifikke miljøorganisasjoner innenfor forurensningsområdet

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med arbeid mot forurensning som formål for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkning i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement for arbeidet mot forurensning, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra blant annet en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, økonomien deres og alternative kilder til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Ordningen omfatter tilskudd til

• Norsk vannforening (455 000 kroner)

• Norsk forening mot støy (1,412 mill. kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere bli fulgt opp for å kontrollere at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomførte. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer.

Rapport 2024

Midlene er brukt til grunnstøtte til drift, opplæringstiltak og informasjonstiltak og forebyggende arbeid generelt i de ulike organisasjonene.

Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon

Siden midlene til Stiftelsen Miljømerking og Standard Norge er tatt ut av tilskuddsordningen, omtales her kun utbetalinger for ordningen i 2024.

Rapport 2024

Midlene til Stiftelsen Miljømerking er brukt til å utvikle miljømerkingskrav for nye produktområde, skjerpede krav for eksisterende produktområder og til å øke kunnskapen om-, kjennskapen til- og aksepten for miljømerkingen. Midlene til Standard Norge er brukt til arbeid knyttet til europeiske og internasjonale standarder som er særlig relevante for klima- og miljøhensyn i produkter og tjenester.

Fagspesifikke miljøorganisasjoner innenfor naturområdet

Mål

Ordningen skal medvirke til å holde i gang et utvalg av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner innenfor naturområdet for å sikre frivillig engasjement og styrke bevisstheten i miljøspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på faglig innsikt.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert utfra om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper frivillig engasjement innenfor naturområdet, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt blant annet ut fra en vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonene nasjonalt og lokalt, deres økonomi og alternative muligheter til finansiering, sammen med medlemstallet i organisasjonene.

Det er beregnet tilskudd til

• Foreningen Våre Rovdyr (432 000 kroner)

• Norsk Biologforening (350 000 kroner)

• Norsk Botanisk Forening (350 000 kroner)

• Norsk entomologisk forening (340 000 kroner)

• BirdLife Norge (2,695 mill. kroner)

• Norges sopp- og nyttevekstforbund (3,366 mill. kroner, inkludert 2,683 mill. kroner til soppkontroll)

• Norsk Zoologisk Forening (309 000 kroner)

• La Humla suse (340 000 kroner)

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Oppfølging og kontroll foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporteringer. I tillegg kommer faglig kontakt med de enkelte tilskuddsmottakerne.

Rapport 2024

Midlene ble benyttet til grunnstøtte til drift, informasjonsvirksomhet og prosjekter i de ulike organisasjonene.

Post 78 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres

Posten er rettet mot resultatområde Friluftsliv.

Foreslått bevilgning er på 227 mill. kroner, en reduksjon på 17,6 mill. kroner fra 2025.

Tilskuddsordningen friluftslivsaktivitet ble økt med 25 mill. kroner i Stortingsforliket om 2025-budsjettet. Midlene ble i 2025 brukt til Friluftslivets år 2025. 15 mill. kroner av disse er tatt ut for å prioritere andre satsinger i statsbudsjettet.

Videre er bevilgningen til Norsk Friluftsliv sitt arbeid med organisering og gjennomføring av Friluftslivets år redusert med 10 mill. kroner. Det er lagt inn 2 mill. kroner i driftsstøtte til Foreningen Stolpejakten. Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden er styrket med 2 mill. kroner, for å forsterke arbeidet med friluftsliv langs Oslofjorden.

Til posten ligger det flere tilskuddsordninger som er omtalt under.

I prisjustering er det lagt inn 3,4 mill. kroner.

Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner knyttet til tilskudd til kjøp og reparasjoner av båter i Skjærgårdstjenesten, siden slike prosesser kan strekke seg over mer enn ett budsjettår fra tilsagn, kontrakt mellom tilskuddsmottaker og leverandør, og til ferdigstillelse, jf. forslag til vedtak VI.

Friluftslivsaktivitet

Tilskudd til friluftslivsaktivitet har en ramme på 74,3 mill. kroner, etter reduksjonen omtalt innledningsvis på 15 mill. kroner som i 2025 ble benyttet til Friluftslivets år.

Mål

Målet med ordningen er å medvirke til økt deltakelse i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioritert i ordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tildelte tilskudd medvirker til økt deltakelse i friluftsliv for alle grupper i befolkningen, med vekt på de gruppene som er særskilt prioriterte.

Tildelingskriterier

Frivillige medlemsorganisasjoner som er registrerte i Enhetsregisteret, og som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv, interkommunale friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund kan søke om midler fra ordningen. Det blir primært gitt tilskudd til friluftslivsaktivitet, men også andre tiltak som bidrar til friluftsaktivitet kan få støtte fra ordningen. Det gis ikke tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak.

Det gis primært tilskudd til organisert aktivitet og andre tiltak som stimulerer direkte til friluftsaktivitet, som for eksempel organiserte turer, friluftsleire, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Mindre deler av tilskuddet kan brukes til innkjøp av materiell og utstyr når dette medvirker til å fremme den friluftslivsaktiviteten det blir søkt om tilskudd til. Det kan også bli gitt tilskudd til informasjonstiltak om retter og plikter etter allemannsretten og informasjonstiltak som medvirker til å fremme friluftslivsaktivitet, inkludert utvikling av digitale konsepter. Det blir ikke gitt midler til kostnadskrevende utstyr, utstyrssentraler eller supplering av utstyrslager.

Disse typene aktiviteter blir prioriterte:

• aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper

• tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder

• tiltak som medvirker til økt deltakelse i friluftsliv over tid

Aktiviteter og tiltak som er rettet mot personer som er lite fysisk aktive, barn, unge og barnefamilier, personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne, er prioriterte.

Miljødirektoratet tildeler midler til nasjonale aktivitetstiltak i regi av nasjonale organisasjoner, mens fylkeskommunene tildeler midler til lokale og regionale tiltak i regi av regionale og lokale organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2024

Totalt ble det i 2024 gitt 64,3 mill. kroner i tilskudd til lag og organisasjoner som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv. Av dette fikk landsomfattende friluftslivsorganisasjoner 39,8 mill. kroner direkte fra Miljødirektoratet, mens lokale og regionale lag og organisasjoner fikk 24,5 mill. kroner fra fylkeskommunene. Totalt kom det inn 648 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på 145 mill. kroner. Midlene ble i all hovedsak brukt til å støtte tiltak for barn, unge og barnefamilier, og tiltak som stimulerer nye grupper til å delta i friluftslivsaktiviteter, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn. Eksempel på tiltak som fikk tilskudd fra Miljødirektoratet er Friluftsrådenes Landsforbunds prosjekt «Læring i friluft», «Friluftsliv og folkehelse» og Norsk Friluftslivs prosjekt «Friluftslivets uke». Det ble også gitt tilskudd til Wild X sitt aktivitetsprogram, til Norsk Botanisk Forenings arrangement «Villblomstenes dag», til Norges Naturvernforbunds prosjekt «Naturglede for alle» og til Mental Helse Ungdoms tiltak «Frisk Pust og Mestring». 15,8 mill. kroner ble tildelt Norsk Friluftsliv, som fordelte dette videre til sine egne medlemsorganisasjoner.

Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjoner

Ordningen har en ramme på 50,6 mill. kroner, en økning på 4,4 mill. kroner fra 2025.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke interessen i allmennheten for deltakelse i friluftsliv gjennom det arbeidet som skjer i de store friluftslivsorganisasjonene og de lokale lagene og foreningene.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjonen for de interkommunale friluftsrådene. Det er for tiden 29 interkommunale friluftsråd. Det er satt av 19,9 mill. kroner i driftsstøtte til FL og de interkommunale friluftsrådene. Det er et mål at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Interkommunale friluftsråd som får statlig driftsstøtte må ha en faglig selvstendig stilling og være selvstendige enheter, med egne styrende organ, vedtekter, budsjett, årsmelding og regnskap.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjon for 19 friluftslivsorganisasjoner med til sammen over 950 000 medlemmer. Det er satt av 9,3 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Friluftsliv.

FL, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) har etablert fylkesvise samarbeidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF – Forum for natur og friluftsliv). Til FNF er det satt av 16 mill. kroner i driftsstøtte.

Organisasjonen Wild X tilbyr friluftslivsaktiviteter med personer med innvandrerbakgrunn i alderen 12–25 år som hovedmålgruppe. Det er satt av 1,7 mill. kroner i driftsstøtte til Wild X.

Tjukkasgjengen driver med lavterskeltilbud innenfor friluftsliv og fysisk aktivitet, og hovedmålgruppen er personer som er lite fysisk aktive. Det er satt av 1,7 mill. kroner i driftsstøtte til Tjukkasgjengen.

Foreningen Stolpejakten er en allmennyttig forening som koordinerer det nasjonale arbeidet med stolpejakten. Formålet med foreningen er å bidra til økt utøvelse av friluftsliv og fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet gjennom drift og utvikling av konseptet stolpejakten. Det er satt av 2 mill. kroner i driftsstøtte til foreningen.

Kriterier for måloppnåelse

Vurderingen av måloppnåelse til organisasjonene skjer gjennom rapporteringen og i de årlige kontaktmøtene Miljødirektoratet har med disse organisasjonene.

Tildelingskriterier

Det tildeles driftstilskudd til et utvalg organisasjoner som har motivering til friluftslivsaktivitet og/eller fysisk tilrettelegging for friluftsliv som hovedformål.

Det tildeles også tilskudd til Forum for natur og friluftsliv, da disse i sin helhet jobber med ivaretakelse av arealer for friluftsliv og arealer med viktig naturmangfold.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp for å sikre på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og gjennom et årlig kontaktmøte med hver organisasjon.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler skjer i årlige kontaktmøter med FL, Norsk Friluftsliv, FNF, Wild X, Tjukkasgjengen og Foreningen Stolpejakten.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 46,19 mill. kroner i statlig driftsstøtte til fem utvalgte friluftsorganisasjoner.

Totalt ble det tildelt 19 mill. kroner til Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og interkommunale friluftsrådene i 2024. Midlene ble benyttet til drift, til å styrke arbeidet i FL, til å utvide FL sitt engasjement geografisk og til å gi FL og friluftsrådene et bidrag til drift. Det er stor interesse for interkommunalt samarbeid om friluftsråd, og i 2024 var det 29 interkommunale friluftsråd med 246 medlemskommuner. I hele landet er nå 82,5 pst. av befolkningen omfattet av et friluftsråd.

FL og friluftsrådene har også i 2024 hatt stor aktivitet. Friluftsrådene har fortsatt sitt arbeid innen sikring av friluftslivsområder og etablering av turmål, ferdselsårer og mange forskjellige anlegg som p-plasser, toaletter, gapahuker, dagsturhytter, brygger og bruer. Aktivitetene varierer mellom ulike friluftsråd. Noen friluftsråd fokuserer på aktiviteter i nærnatur rettet mot prioriterte grupper, mens andre friluftsråd drifter skjærgårdstjeneste og friluftslivsområder. På overnattingshytter og kystledhytter har friluftsrådene hatt 42 280 overnattingsdøgn, og det er bygget 250 km sti- og skiløyper fordelt på 113 prosjekter. Søppelrydding har vært en viktig aktivitet, og 25 042 ryddere har plukket nesten 525 tonn søppel. Friluftsrådene har holdt kurs for 7 834 lærere, SFO-ansatte og barnehageansatte på 468 arrangementer. Friluftsrådene har hatt aktiviteter for 29 718 barnehage- og skolebarn. Det er arrangert friluftslivsaktivitet for 24 852 personer med minoritetsbakgrunn, 5511 med nedsatt funksjonsevne og 5 771 eldre. Det er gjennomført 183 Friluftsskoler med 3 378 deltakere. Turregistrering er et prioritert folkehelsetiltak i mange områder, og det er registrert 6 388 turmål med 99 696 deltakere som har gått 2 037 362 turer. Friluftsrådene har ansvar for nærmere 900 friluftslivsområder, og forvalter nærmere 3 800 km turstier, turveier og skiløyper.

Norsk Friluftsliv ble tildelt 8,79 mill. kroner i driftsstøtte. Norsk Friluftsliv fikk også aktivitets- og prosjektmidler fra Miljødirektoratet for videre tildeling til sentralleddene i Norsk Friluftslivs medlemsorganisasjoner. Norsk Friluftslivs arbeid omfatter blant annet påvirknings- og informasjonsarbeid overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner, med sikte på å skape best mulig vilkår for friluftslivet.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) ble i 2024 tildelt 15 mill. kroner i driftsstøtte. FNF hadde ved utgangen av 2024 15 regionale FNF, med i alt 17 fulltidsstillinger som koordinatorer og en stilling sentralt som daglig leder. FNF-koordinatorene gjør et stort og viktig arbeid for natur- og friluftsinteressene i de enkelte fylkene. FNF i fylkene har sendt til sammen 317 registrerte fellesuttalelser i 2024.

Wild X fikk i 2024 utbetalt 1,7 mill. kroner i driftsstøtte. I 2024 har Wild X registrert 2 191 deltakelser i aktiviteter, 50 døgn på tur og 140 aktivitetsdager. Organisasjonen er under stadig utvikling, og arbeider for å etablere flere lokallag. I 2024 markerte Wild X 20 års jubileum.

Tjukkasgjengen fikk i 2024 utbetalt 1,7 mill. kroner i driftsstøtte. Organisasjonen arbeider med å skape aktivitet, særlig gjennom å motivere og støtte lokale avdelinger. Tjukkasgjengen er en lavterskelgruppe med 33 000 medlemmer fordelt på 333 lokale avdelinger (chaptere).

Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven

Ordningen har en ramme på 36,1 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Målet med ordningen er å fremme friluftslivsaktivitet i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven, gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel, slik at områdene blir lett tilgjengelige og attraktive.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tildelt tilskudd bidrar til tilrettelegging og skjøtsel i samsvar med godkjente forvaltningsplaner i de statlig sikrede friluftslivsområdene og områder vernet som friluftslivsområde etter markaloven.

Tildelingskriterier

Kommuner og interkommunale friluftsråd med forvaltningsansvar for statlig sikrede friluftslivsområder og forvaltningsansvarlig for friluftslivsområder vernet etter markaloven kan søke om tilskudd fra ordningen.

Det blir tildelt tilskudd til tilrettelegging som har ett eller flere av disse målene:

• minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle

• ta vare på opplevelseskvalitetene og legge til rette for gode naturopplevelser

• hindre at friluftsliv fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrrelser av plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljø

Tilskudd kan bare bli gitt der tiltaket inngår i en gjeldende og godkjent forvaltningsplan knyttet til tilrettelegging av sikrede friluftslivsområder. For områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven er det et vilkår at tiltakene er i tråd med markaloven, verneforskrift og eventuell forvaltningsplan for området.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll i fylkeskommunene av innsendte rapporter.

Rapport 2024

Budsjettet for 2024 var 36,1 mill. kroner, som ble tildelt fylkeskommunene for videre tildeling til kommuner og interkommunale friluftsråd. Fordelingen ble utført på grunnlag av omfanget av sikrede friluftslivsområder og om det forelå forvaltningsplaner for friluftslivsområdene som dokumenterte behov for tiltaksmidler. I gjennomsnitt ble fylkene i 2024 tildelt 2,4 mill. kroner. Ett fylke fikk tildelt 10,4 mill. kroner, mens ett fylke ikke fikk tildelt midler.

Totalt fikk fylkeskommunene 283 søknader fra kommuner og interkommunale friluftsråd, og totalt søknadsbeløp var 78 mill. kroner. Tiltakene var kostnadsberegnet til 103,2 mill. kroner, noe som viser at mange søkere medvirker selv med egne midler og dugnadsinnsats. Det ble i 2024 gitt tilskudd til 231 søknader.

En stor del av tiltakene omfatter universell tilrettelegging slik at flere grupper av befolkningen får anledning til å benytte områdene. De fleste tilretteleggingstiltakene stimulerer til aktivitet, for eksempel etablering og merking av turveier og stier. Gjennom en rekke nye toalett på friluftslivsområdene, skilt- og informasjonstavler, gapahuker, parkeringsplasser, opparbeidingstiltak, baderamper, bord og benker, bålplasser, skjøtselstiltak med mer, har tilskuddene bidratt til en oppgradering av mange områder.

Skjærgårdstjenesten

Ordningen har en ramme på 40,7 mill. kroner, en økning på 2,9 mill. kroner fra 2025.

Mål

Ordningen gir statlige budsjettmidler til drift av Skjærgårdstjenesten, inkludert kjøp og større reparasjoner av båter knyttet til tjenesten og Skjærgårdstjenestens arbeid med tiltak mot marin forsøpling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert blant annet ut fra antall friluftslivsområder som er driftet i de enkelte driftsområdene, hvor mange dagsverk de enkelte driftsområdene har brukt til fjerning av marin forsøpling, og hvor mange dager de enkelte driftsområdene har brukt til å bistå Statens naturoppsyn.

Tildelingskriterier

Fordelingen til de ulike driftsområdene står i tabellen under. Midlene blir fordelt til fylkeskommunene.

Miljødirektoratet kan i forbindelse med overføring konkretisere vilkår og forutsetninger knyttet til de statlige driftstilskuddene.

I tillegg til fordelingen over er 2 mill. kroner øremerket Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden, for å styrke deres arbeid med å tilrettelegge for friluftsliv langs fjorden i tråd med Oslofjordplanen.

5 mill. kroner av bevilgningen er øremerket til arbeidet med fjerning av marint søppel. Midlene til dette blir fordelt til de enhetene i Skjærgårdstjenesten som søker om å få øremerkede midler til fjerning av marint søppel. Tildelingen blir samordnet med de ordinære tilskuddsmidlene til tiltak mot marin forsøpling.

Resterende midler under Skjærgårdstjenesten, 1,6 mill. kroner, er øremerket tilskudd til båtinvesteringer og kostnadskrevende reparasjoner og motorbytter. Det er kun de 26 kommunene og friluftsrådene som er definert som driftsenheter i Skjærgårdstjenesten som kan søke om tilskudd. Tilskudd gis etter rammesatser fastsatt av Miljødirektoratet. For reparasjoner og motorbytter dekker staten inntil 50 pst. av netto kostnad. Midlene til båtinvesteringer blir tildelt i tråd med Skjærgårdstjenestens vedtatte investeringsplan, godkjent av Miljødirektoratet. Båtene må være over åtte meter lange, og det er krav om lokal delfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapporter sendt til fylkeskommunene.

Rapportering om bruk av tilskuddsmidler blir også tatt opp i møte mellom Miljødirektoratet/fylkeskommunen og Skjærgårdstjenesten i de tre regionområdene, og det skal rapporteres i forbindelse med søknader om tilskudd kommende år.

Rapport 2024

Det ble innvilget tilskudd til de åtte driftsområdene iht. øremerket beløp i postomtalen for 2024, totalt 29,69 mill. kroner. Skjærgårdstjenesten hadde i 2024 god drift og gode resultater i alle driftsenheter. Skjærgårdstjenesten har også i 2024 gjennomført tiltak for å utvikle tjenesten videre, og bidrar til at de sjønære friluftslivsområdene blir holdt i hevd. Det ble gjennomført tiltak for oppfølging av nye forskrifter for bygging av mindre lasteskip, og tiltak for å styrke styrings- og rapporteringsrutinene. Det er gjennomført kompetanseheving på ulike drifts- og vedlikeholdsutfordringer, som er felles for alle driftsenheter. Det har også vært oppfølging av fylkeskommunene som har den regionale styringen av Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten er også med i Felles Ressurs Register i regi av BarentsWatch.

Det ble søkt om tilskudd til én ny Skjærgårdstjenestebåt i 2024 og det ble gitt tilskudd på 2 mill. kroner til denne. Båten ble tatt i bruk i 2024. Videre ble det søkt om tilskudd til reparasjon av to båter, ett motorbytte og tre kranbytter iht. vedtatt investeringsplan. Det ble innvilget tilskudd til alle søknadene og utbetalt totalt 2,1 mill. kroner. To av kranene vil ferdigstilles i 2025.

Det ble gjort en betydelig innsats for rydding av marin forsøpling i 2024. Driftsområdene bruker sin kompetanse til å koordinere og samordne aksjoner med andre ryddeaktører (frivillige og profesjonelle). I tillegg benyttes Skjærgårdstjenesten til aksjoner som vanskelig kan nås av andre aktører. 18 driftsenheter søkte om midler til ekstraordinære tiltak mot marin forsøpling i 2024. Samtlige søknader fikk tilsagn, men på lavere beløp enn omsøkt. Rammen for tilskudd var 5,3 mill. kroner, men det ble søkt om tilskudd på totalt 6,6 mill. kroner. I 2024 ble det testet ut registrering av Skjærgårdstjenestens ryddeaksjoner i Rent hav, og krav om registrering i Rent hav ble innført i 2025.

Nasjonale turiststier

Ordningen har en ramme på 10,8 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Tilskuddordningen skal bidra til å ivareta opplevelses- og naturverdier, allemannsretten, forebyggende beredskapsarbeid og trygghet, lokal verdiskaping og god besøksforvaltning på stier med stor attraksjonsverdi og svært høye besøkstall, der internasjonale turister utgjør en stor del av de besøkende.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet medvirker til redusert slitasje og forsøpling, om det blir færre ulykker og utrykkinger fra hjelpepersonell i forbindelse med ferdsel på stiene, og om tilskuddet medvirker til å ta vare på natur- og miljøverdier på og i tilknytning til stiene. I tillegg vil det bli lagt vekt på om ordningen medvirker til lokal verdiskaping.

Tildelingskriterier

Destinasjonsselskap, kommuner, fylkeskommuner, kommunale eller interkommunale foretak, stiftelser, frivillige organisasjoner, regionråd og nasjonalpark- og verneområdestyrer kan søke på ordningen. Søknader med vekt på helhetlig planlegging og samarbeidsrelasjoner mellom reiseliv, frivillige, kommune og forvaltning blir prioritert. Det skal foreligge en prosjektbeskrivelse for stien og området som det blir søkt om tilskudd til.

Stier som er autoriserte som Nasjonal turiststi blir prioritert ved tildeling av midler fra ordningen, og får i tillegg et årlig grunntilskudd. Det er imidlertid ikke noe krav å være autorisert som Nasjonal turiststi for å få midler fra tilskuddsordningen. Alle fysiske tiltak som får tilskudd, skal i utgangspunktet være åpne for allmennheten. Det skal ikke legges til rette for mer utbygging og tiltak enn det som er nødvendig, og alle bygge- og anleggstiltak skal være tilpasset landskapet og natur- og opplevelseskvalitetene i området.

Tildelte midler skal i utgangspunktet brukes til tiltak på og i tilknytning til stiene. Det blir ikke gitt tilskudd til drift knyttet til sti-områdene.

Det blir kun gitt tilskudd til søkere som medvirker med minst 25 pst. egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats som kan dokumenteres).

Det kan gis tilskudd til:

• prosjektledelse og planlegging knyttet til besøksforvaltning

• tilrettelegging, utbedring og merking av sti

• sikringsbuer og andre beredskapstiltak

• tilrettelegging av adkomstsoner

• etablering av toalett/sanitæranlegg

• etablering av søppelhåndtering

• informasjonstiltak, herunder også fjellvakttjeneste, stipatruljer og vertskap ved for eksempel startområdet/parkeringsplass for stien

Autorisering av Nasjonale turiststier

Det kan autoriseres inntil 15 Nasjonale turiststier. Miljødirektoratet fatter beslutning om autorisering etter søknad, på bakgrunn av et fastsatt kriteriesett. Stier som er aktuelle for autorisering må ha svært stort besøk, og internasjonale turister må utgjøre en stor del av de besøkende. Videre må nåværende situasjon og framtidige planer i nærområdet til stiene ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv, sikkerhet og landskapskvaliteter for at stiene skal kunne bli autoriserte. De autoriserte stiene skal ha stor opplevelsesverdi og attraksjonsverdi, og skal gjennom helhetlig besøksforvaltning tåle mange besøkende uten at naturverdier blir forringet. Videre må sikkerheten være godt ivaretatt på disse stiene. God lokal forankring av arbeidet og helhetlig og langsiktig planlegging gjennom god besøksforvaltning med en besøksstrategi, er et krav for å kunne bli autorisert som Nasjonal turiststi.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2024

Det kom inn 18 søknader i 2024, med et samlet omsøkt beløp på 16,3 mill. kroner. Av disse 18 søknadene ble 15 delvis innvilget og samlet utbetaling var på 13,2 mill. kroner. For flere stier jobbes det med besøksforvaltning, brukerundersøkelser og sårbarhetsanalyser samt arbeid med besøksstrategier. Flere stier er utbedret for å tåle det store antall besøkende. Ulike sikrings- og beredskapstiltak, herunder stipatrulje og fjellvaktordning, er finansiert gjennom ordningen. Viktige informasjonstiltak ble gjennomført, og enkelte nye startpunkt ble tilrettelagt.

Tilskudd til kartlegging og verdsetting av friluftsområder og utarbeidelse av planer for friluftslivets ferdselsårer

Det vil i 2026 bli etablert et nytt prosjekt innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til arbeidet med kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer. Det er utarbeidet et eget regelverk for tilskuddsordningen, som har en ramme på 6 mill. kroner.

Tilskuddsordningen gir midler til fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd til arbeid med regional og kommunal kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder og til utarbeidelse av kommunale planer for friluftslivets ferdselsårer.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om friluftslivsområder, og bidra til enhetlig og planmessig forvaltning av friluftslivsområdene. Tilskuddsordningen skal videre bidra til utvikling og planmessig og enhetlig forvaltning av friluftslivets ferdselsårer.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra antall kommuner og fylkeskommuner som har kartlagt friluftslivsområder i tråd med gjeldende metodikk fra Miljødirektoratet, om økt kunnskap bidrar til mer enhetlig forvaltning av regionale friluftslivsområder og om det generelt tas sterkere hensyn til friluftslivsområder i arealforvaltningen.

Videre blir måloppnåelse vurdert ut fra antall kommuner som har oppdaterte planer for friluftslivets ferdselsårer og om ordningen bidrar til å ivareta og utvikle friluftslivets ferdselsårer.

Tildelingskriterier

Alle fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke om midler.

Oppfølging og kontroll

Alle tilskuddsmottakere må rapportere til Miljødirektoratet om hvordan midlene er brukt, og om resultatet.

Rapport 2024

Da ordningen er ny i 2026 er det ingen rapportering for 2024.

Andre friluftslivstilskudd

Det er avsatt 5 mill. kroner til utvikling av blågrønn infrastruktur i områdesatsingene i Oslo.

Det er avsatt 3,5 mill. kroner til Norsk Friluftslivs arbeid med prosjektledelse av Friluftslivets år 2025, som skal gå til etterarbeid og til å gjennomføre en ekstern evaluering av året. Evalueringen skal blant annet vurdere hvilke erfaringer fra Friluftslivets år som friluftslivsorganisasjonene og friluftslivsforvaltningen kan ta med seg i årene fremover, herunder hvilke tiltak og arrangement som ga mest deltakelse, og om organiseringen av året var hensiktsmessig, Den eksterne evalueringen skal gjennomføres i samråd med Klima- og miljødepartementet.

Rapport 2024

Til ferdselsåreprosjektet kom det 10 søknader fra fylkeskommunene i 2024, med et omsøkt beløp på 5,6 mill. kroner, som alle ble innvilget. Fylkeskommunene stimulerer kommunene til å utarbeide egne planer for friluftslivets ferdselsårer. Så langt har 270 kommuner startet arbeidet, og 73 kommuner har vedtatt en plan for ferdselsårene i sin kommune.

Norsk Friluftsliv fikk et tilskudd på 5,5 mill. kroner til planlegging av Friluftslivets år 2025.

Det ble gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til Oslo kommune til arbeidet med områdesatsingene i Oslo, som er Groruddalssatsingen, Oslo indre øst-satsingen og Oslo sør-satsingen. Dette har bidratt til utvikling av en rekke grøntområder for friluftsliv i de aktuelle bydelene. Områdesatsingene er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten.

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan benyttes under postene 39 og 69

Posten er tilknyttet resultatområdet Forurensning. Utgiftene må ses i sammenheng med midler til det samme formålet under postene 39 og 69.

I de fleste områdene som får støtte, stammer forurensningen fra langt tilbake i tid, og det er vanskelig å finne den ansvarlige forurenseren. Midlene staten bevilger over de tre postene 39, 69 og 79, er derfor nødvendige for at oppryddingen av forurensningen skal bli gjennomført. For de tre opprydningspostene er det behov for en fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år på til sammen 10. mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Foreslått bevilgning er 0,5 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Posten skal benyttes til å dekke utgifter som kommunale og interkommunale selskap og virksomheter, private virksomheter og privatpersoner har til å undersøke og gjennomføre oppryddingstiltak i grunnen på land og i bunnen i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer.

Kriterier for måloppnåelse

Både for forurenset sjøbunn og forurenset grunn er bruken av midlene knyttet til det nasjonale målet «forurensning skal ikke skade helse og miljø» og målet «utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses».

Tildelingskriterier

Posten skal benyttes til delfinansiering av oppryddingsprosjekt. Prinsippet om at forurenseren betaler, ligger til grunn for vurderingen av om det skal gis tilskudd. Se også omtalen under kap. 1420, postene 39 og 69.

Oppfølging og kontroll

Kontroll av bruken av midler skjer blant annet gjennom dokumentasjon av fremdrift og sluttrapporter innsendt av tilskuddsmottakeren.

Rapport 2024

Rapportering på resultat fra ressursbruken i oppryddingsarbeidet for 2024 er samlet under post 39.

Post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur, kan overføres

Tilskuddsordningene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold og Forurensning. Foreslått bevilgning er 276,4 mill. kroner, en økning på 61,5 mill. kroner. Posten er økt med 58 mill. kroner til styrket satsing på Oslofjorden og 7 mill. kroner til ny tilskuddsordning for villrein. Posten er redusert med 3,5 mill. kroner som et generelt innsparingstiltak.

Posten omfatter seks tilskuddsordninger: Tilskudd til vannmiljøtiltak inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk, tilskudd til kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder, tilskudd til tiltak for å ivareta natur, tilskudd til naturrestaurering og tilskudd til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker, den siste ny av året.

Det er behov for en tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner knyttet til restaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt, siden slike prosesser kan strekke seg over mer enn ett budsjettår fra tilsagn til ferdigstillelse, jf. forslag til vedtak VI.

Tilskudd til vannmiljøtiltak, inkludert restaureringstiltak for Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk

Ordningen har en budsjettramme på 102,2 mill. kroner, en økning på 36,5 mill. kroner. Ordningen er økt med 40 mill. kroner fra de nye 58 mill. kroner til Oslofjorden som er lagt inn på posten, jfr. omtale innledningsvis. Samtidig er innsparingstiltaket på 3,5 mill. kroner tatt på denne ordningen, også jfr. omtale ovenfor.

Som følge av Stortingets forlik om 2025-budsjettet ble ordningen styrket med 25 mill. kroner til tiltak for Oslofjorden. Midlene videreføres i 2026-budsjettet, slik at midler øremerket restaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt i 2026-budsjettet er på totalt 65 mill. kroner. I tillegg kommer nevnte tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner. Prosjekter som i størst grad bidrar til å bedre Oslofjordens tilstand skal prioriteres.

Regjeringen oppfordrer fiskere som blir berørt av de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden til å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan bidra med sin kompetanse og sitt utstyr i arbeidet for å bedre fjordens tilstand. Andre kan også søke om tilskudd.

Det er satt av 4,2 mill. kroner i mulig tilskudd til den delen av driften av Tanavassdragets fiskeforvaltning som ikke kan finansieres gjennom salg av fiskekort grunnet restriksjoner på fisket i dette grensevassdraget med Finland. I tillegg skal 0,5 mill. kroner lyses ut til tiltak for å videreføre tradisjonell kunnskap om laksefiske i Tanavassdraget, særlig rettet mot barn og unge.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften, målene for Oslofjorden, redusere de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag og tilrettelegge for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert ut fra tilskuddets medvirkning til å oppnå god tilstand i vannforekomstene, målene for Oslofjorden, avbøte de negative effektene av sur nedbør på naturmangfoldet, og oppnå målene for viltlevende anadrome laksefisk.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til

• miljøforbedrende tiltak

• tilrettelegging og organisering av arbeidet i vannområder og vannregioner

• informasjon og veiledning om vannforvaltning, kalking, villaks, sjøørret og sjørøye

• utredninger og anvendt FoU-virksomhet

• forvaltningstiltak for villaks, sjøørret og sjørøye

• overvåking som grunnlag for blant annet lokal forvaltning av lakse- og sjøørretbestander

• kjøp, transport og spredning av kalk

• reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.

Tilskudd kan bli gitt til kommuner, interkommunale organ, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter, private virksomheter, fiskerettshavere og fiskere. Det gis ikke tilskudd til en ansvarlig tiltakshaver som ut fra prinsippet om at forurenser betaler og naturmangfoldloven § 11 selv bør bære kostnadene ved miljøforringelsen.

Det kan bare gis tilskudd til kalkingstiltak i områder der tålegrensen for forsuring er overskredet, og hvor skader på naturmangfoldet skyldes menneskeskapt forsuring. Det gis ikke tilskudd til kalkingstiltak i naturlig sure vassdrag. Det gis ikke tilskudd til tiltak for anadrom laksefisk med formål om å legge til rette for fiske etter anadrome laksefisk. Disse kan søke tilskudd fra ordning beskrevet under kap. 1425, post 70.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår ved generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølging gjennom undersøkelser av vannkvalitet og biologiske forhold i vassdragene.

Rapport 2024

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk hadde hver sin tilskuddsordning i 2024, og resultatene fra disse er omtalt nedenfor.

Kalking

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny, felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

Miljødirektoratet fikk i 2024 38 søknader med et totalt omsøkt beløp på 5,3 mill. kroner. 3,4 mill. kroner ble tildelt 34 prosjekter og 4 prosjekter ble avslått med et samlet beløp på 1,9 mill. kroner. Det meste av midlene under ordningen ble i 2024 brukt til kalking av innsjøer og bekker, hovedsakelig i Agder, Oslo og Viken. Det ble også gitt tilskudd til Voss klekkeri og informasjonstiltak, blant annet til bladet pH-status. Samlet sett har tilskuddene bidratt til reduksjon i skader på naturmangfoldet som skyldes menneskeskapt forsuring.

Anadrom laksefisk

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny, felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 fikk Miljødirektoratet 71 søknader, og det ble søkt om totalt 38,8 mill. kroner. Det ble helt eller delvis innvilget 13 søknader og utbetalt 7,1 mill. kroner i tilskudd. I tillegg ble det utbetalt 8 mill. kroner til fisketrapper i Beiarelva som det tidligere er gitt tilsagn om. Totalt ble det utbetalt 15,1 mill. kroner i 2024. Det ble avslått 58 søknader som til sammen har søkt om 31,5 mill. kroner. I 2024 er det gitt tilskudd til Tanavassdragets fiskeforvaltning til den delen av driften som ikke kan finansieres gjennom salg av fiskekort på grunn av restriksjoner på fiske. Det er gitt tilskudd til bygging av fisketrapper i Beiarelva og til drift og utvikling av Reisa villakssenter. Videre er det gitt tilskudd til kunnskapsinnhenting, overvåking av bestandssituasjonen for laks og sjøørret og til forskning og utvikling. Samlet har dette bidratt til bedre forvaltning og styrket kunnskapsgrunnlag for anadrom laksefisk.

Generell vannforvaltning

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk, omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 fikk Miljødirektoratet 178 søknader, og det ble søkt om 78 mill. kroner. 59 søknader ble innvilget, og det ble utbetalt 15 mill. kroner. 119 søknader ble avslått med et samlet beløp på 63 mill. kroner. Midlene ble i 2024 brukt til tiltak i regi av kommuner, interkommunale vannområder og organisasjoner for å bedre tilstanden for fisk og annet liv i elver, innsjøer og kystvann. Restaurering har hatt hovedprioritet. Totalt sett har dette bidratt til satsing på restaurering av vann og vassdrag samt bedring av vannmiljøet lokalt.

I tillegg ble det gitt støtte til organisasjoner som medvirker til vannforvaltningsarbeidet.

Tilskudd til kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning

Ordningen har en budsjettramme på 71,4 mill. kroner, en økning på 18 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdet Forurensning og skal bidra til å redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp innenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er å bidra til å nå målene om å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp til fjorden.

Tildelingskriterier

Miljødirektoratet kan etter søknad gi tilskudd til kommuner, kommunalt eide selskaper og interesseorganisasjoner som søker på vegne av kommuner og selskap. Tilskudd kan gis til planlegging og/eller prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg, vurdering av egnet teknologi for nitrogenfjerning og kompetansehevingstiltak knyttet til nitrogenfjerning. Det er krav om at kommunen eller det interkommunale selskapet skal bidra med egeninnsats, at prosjektet skal bidra i arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden og at prosjektet skal ha hensikt til å bidra til en raskere avgjørelse om eller innføring av nitrogenfjerning. Årlige satsingsområder og prioriteringer for tilskuddsordningen blir kunngjort i utlysningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltak blir gjennomført. Kontrollen overfor tilskuddsmottaker foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2024

Den tilgjengelige budsjettrammen for tilskuddsordningen var 52 mill. kroner i 2024. Midlene ble tildelt i to omganger på grunn av ekstra bevilgninger fra Stortinget. Til sammen mottok Miljødirektoratet 57 søknader for en samlet søknadssum på 101 mill. kroner. Totalt fikk 35 prosjekter delvis eller helt innvilget sine søknader. I alt 22 prosjekter ble avslått.

Første tildelingsrunde:

I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 32 mill. kroner til tilskuddsordningen. Miljødirektoratet mottok 33 søknader med en samlet søknadssum på 51 mill. kroner. 20 prosjekter ble innvilget og 13 prosjekter ble avslått. I denne runden fikk 43 kommuner og interkommunale selskaper tildelt midler.

Andre tildelingsrunde

I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget ytterligere 20 mill. kroner til tilskuddsordningen og Miljødirektoratet åpnet for nye søknader i juni 2024. Miljødirektoratet mottok til sammen 25 søknader med en samlet søknadssum på 50 mill. kroner. I alt 15 prosjekter fikk tildelt midler i denne runden, og til sammen 36 kommuner og interkommunale selskaper fikk nytte av midlene. Flere kommuner ble tildelt midler i begge tildelingsrundene.

Tilskuddsordningen har bidratt til at mange kommuner og interkommunale selskaper har startet med planlegging av nitrogenfjerning. Midlene bidrar til at kommunene får gjort grundigere vurderinger og utarbeidet sikrere beslutningsgrunnlag for å få på plass nitrogenfjerning innenfor Oslofjordens nedbørfelt. Mange prosjekter omhandler utredning av samarbeid mellom kommuner, som i mange tilfeller vil føre til bedre renseanlegg til lavere kostnad. Enkelte prosjekter har fått støtte til å teste ut teknologi for å optimalisere nitrogenfjerningen ved sine anlegg. Dette vil føre til høyere rensegrad og mindre utslipp av nitrogen til Oslofjorden.

Tiltak for å ta vare på natur i verdensarvområder

Til formålet er det satt av 10,6 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Målet med tilskudd til tiltak i norske verdensarvområder med viktige naturverdier er å sikre at naturverdiene som lå til grunn for innskriving av Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan Verdensarv på Unescos liste, blir bevarte og overførte til kommende generasjoner.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilstanden til naturverdiene er i tråd med kriteriene for tildeling av verdensarvstatus og forvaltningsplanene for områdene.

Tildelingskriterier

Mottakere er stiftelsene Vegaøyan Verdensarv, Geirangerfjorden Verdsarv og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Posten dekker også tilskudd til Foreningen Norges verdensarv til gjennomføring av arrangementet Verdensarvforum. Tilskuddet skal gå til konkrete naturtiltak i verdensarvområder og til prosesser som fører fram til slike tiltak.

Midlene må sees i sammenheng med midler til verdensarvområdene i Norge under kap. 1429, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, post 79 Tilskudd til verdensarven, og med investeringstilskudd til verdensarvsenter under kap. 1400, post 76 samt midler til autoriserte verdensarvsenter i Geiranger og Vega under kap. 1420, post 85.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at mottakerne av tilskudd blir fulgt opp av Miljødirektoratet for å se til at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakerne foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2024

I 2024 fikk vi fire søknader på ordningen fra de fire kvalifiserte søkerne. Det ble søkt om 11,2 mill. kroner og 10,9 mill. kroner ble tildelt til de fire søkerne. I 2024 bidro midlene til gjennomføring av tiltak og aktiviteter som støttet opp om bevaring av verdensarven i Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Skjøtsel av kultur- og naturlandskap, kunnskapsinnhenting, arbeid mot barn og unge, formidling, skilting, besøksforvaltning og bidrag i lokalt og regionalt planarbeid, er eksempel på tiltak som har bidratt til bevaring av natur i verdensarvområder. Samarbeid og samfinansiering av tiltak med andre sentrale aktører er vektlagt. Et tilskudd til Foreningen Norges verdensarv delfinansierte konferansen Verdensarvforum 2023 som ble avholdt i Oslo. Videre ble 2 mill. kroner tildelt til statsforvalteren i Vestland og statsforvalteren i Møre og Romsdal for videre tildeling av tilskudd under ordningen «Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder». Midlene ble benyttet i sin helhet til søknader knyttet til verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Viser til rapport

Tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Ordningen ble i 2025-budsjettet flyttet inn under kap. 1429 Riksantikvaren, post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 var det samlede budsjettet til arbeidet med utvalgte kulturlandskap på 31,8 mill. kroner (herav 15,5 mill. kroner gjennom jordbruksoppgjøret over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet, og 16,3 mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljødepartementet).

Det kom inn 993 søknader med et samlet omsøkt beløp på 68,2 mill. kroner.

Midlene til utvalgte kulturlandskap blir fordelt på tiltak innenfor planlegging og prosess, skjøtsel og andre typer tiltak for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø, biologisk mangfold og landskapsverdier, overvåking og dokumentasjon, formidling, tilrettelegging og tiltak som holder oppe landbruksdrift i områdene (næringsutvikling, seterdrift mm). I 2024 gikk 23 pst. av midlene til kulturminner- og kulturmiljøtiltak, 34 pst. til landskapsskjøtsel, 10 pst. til målretta tiltak for å ta vare på biologisk mangfold og 7 pst. til andre næringsrettede tiltak. Resten av midlene ble benyttet til tiltak knyttet til ferdsel og friluftsliv, planlegging, kartlegging, dokumentasjon og formidling. Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren har utarbeidet en særskilt årsrapport for ordningen. Den gir nærmere oversikt over fordeling av midlene på ulike formål og informasjon om viktige utviklingstrekk i områdene.

Tilskudd til tiltak for å ivareta natur

Til formålet er det satt av 55,2 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til bevaring av truede arter og naturtyper, utvalgte naturtyper, ville pollinerende insekter, verdifulle kulturlandskap og hindre negativ påvirkning fra fremmede arter.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen blir vurdert ut fra om tilskuddene bidrar til å opprettholde eller bedre tilstanden til natur i tråd med nasjonalt regelverk og nasjonale mål.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan blant annet bli gitt til:

• vedlikehold, skjøtsel og restaurering

• tilpasset jordbruksdrift som gjennomføres slik at det biologiske mangfoldet i og i tilknytning til arealer ivaretas eller forbedres

• innkjøp og montering av utstyr til skjøtselstiltak

• konkrete tiltak for enkeltarter, for eksempel bevaringsutsetting og innsamling av frø

• etablere leveområder for ville pollinerende insekter

• bekjempelse av fremmede arter

• kartlegging og overvåking i forbindelse med gjennomføring av tiltak

• utarbeidelse av tiltaks- og skjøtselsplaner

• informasjonsarbeid

Det kan også gis tilskudd til andre, lignende tiltak innenfor ordningens formål enn de som er nevnt over.

I årlige utlysning av tilskudd gjøres prioriteringer innenfor og imellom ovenfor nevnte tiltak kjent. Alle, herunder privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke om tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakerne blir fulgt opp med tanke på at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskuddsmottakere skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter.

Rapport 2024

Tilskudd til tiltak i kulturlandskapsområder registrert som verdifulle kulturlandskap, Tilskudd til tiltak for ville pollinerende insekter, Tilskudd til truede arter, Tilskudd til truede naturtyper og Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, hadde hver sin tilskuddsordning i 2024, og resultatene fra dem er omtalt nedenfor.

Tiltak i kulturlandskapsområder registrerte som verdifulle kulturlandskap

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024 omtalt.

Rapport 2024

I 2024 kom det inn 36 søknader på ordningen. Av disse ble 28 søknader innvilget eller delvis innvilget. Tre søknader ble avslått. Øvrige søknader var utenfor ordningen eller ble overført til tilskuddsordningen for truede naturtyper. Totalt omsøkt beløp var om lag 3,7 mill. kroner. I alt 1,2 mill. kroner ble fordelt gjennom statsforvalterne. De innvilgede søknadene omhandlet hovedsakelig skjøtsel i biologisk viktige areal, til tiltak for å hindre gjengroing, til restaurering og til andre tiltak for å ta vare på naturverdier knyttet til verdifulle kulturlandskap. Tilskuddsordningen bidrar til å sikre og ta vare på naturmangfoldet i kulturlandskap med store naturverdier. Ordningen gjør det mulig å gjennomføre skjøtselstiltak og restaurering der en ser de ulike naturtypene i kulturlandskapet i sammenheng, oftest i forankra i en skjøtselsplan.

Tiltak for ville pollinerende insekter

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 kom det 127 søknader på ordningen. I alt 78 søknader ble innvilget som omsøkt eller delvis innvilget, mens de øvrige ble avslått. Bakgrunn for avslag er enten at omsøkt tiltak faller utenfor formålet med ordningen eller at tiltaket ikke kan prioriteres framfor andre omsøkte tiltak. Alle tiltak som er innvilget støtte over ordningen er prioriterte tiltak i tråd med Tiltaksplan for ville pollinerende insekter. I 2024 kom samlet omsøkt beløp på nær 8,7 mill. kroner, mens budsjettrammen for ordningen var som tidligere år på 3 mill. kroner. Hoveddelen av rammen ble fordelt via statsforvaltere til regionale og lokale tiltak, i all hovedsak feltbaserte tiltak som å skjøtte eksisterende eller etablere nye leveområder for artsgruppa. Tilskudd fra Miljødirektoratet gikk til følgende tre tiltak av nasjonal karakter: Gjennomføring av aktiviteter innenfor tiltak 1.5 i tiltaksplanen for ville pollinerende insekter i form av folkeforskningskampanjen Den ville pollinatortellingen 2024 i regi av den frivillige organisasjonen La humla suse, tilrettelegging av artsregistreringer for skoleelever i regi av Fee Norge og videreutvikling av veiledningstjenesten for blomstereng utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, inkludert mer innhold på nettressursen www.blomstereng.no. Rammen for tilskuddsordningen er liten, men tilskudd over denne ordningen bidrar til å skjøtte noen mindre leveområder som ellers ikke ville blitt tatt vare på. Ordningen gjør det også mulig å spre kunnskap og bevissthet blant folk om pollinerende insekter og betydningen av å ta vare på gode leveområder for artsgruppa.

Truede arter

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 kom det inn 340 søknader på denne ordningen. Søknadssummen var om lag 36,5 mill. kroner, mens tilgjengelig ramme var omtrent 14,6 mill. kroner. I alt 218 søknader ble helt eller delvis innvilget, og samlet tildelt beløp var ca. 14,6 mill. kroner. 122 søknader ble avslått, og samlet avslått beløp var 15,5 mill. kroner. Tiltakene gjelder blant annet skjøtsel og tiltak som bedrer biotopen for arten (for eksempel hindre gjengroing og graving/restaurering av dammer), tiltak for hubro på linjenett og bevaringsutsettinger. Det ble også satt i verk flere gode informasjonstiltak knyttet til truede arter. Samlet sett gjør tilskuddsordningen til at viktige, og i noen tilfeller avgjørende, tiltak kan gjennomføres for flere av våre mest truede arter. Ordningen bidrar derfor til at truede arter får styrket sine bestander, og også til å hindre at arter dør ut fra Norge.

Truede naturtyper

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 ble det søkt om 58 mill. kroner fordelt på 981 søknader for 19 ulike naturtyper. Antallet søknader var fremdeles størst innenfor de utvalgte naturtypene slåttemark (630 søknader), kystlynghei (146 søknader) og hule eiker (78 søknader). Om lag 910 søknader omfattet skjøtsel og vedlikehold. I tillegg kom det inn søknader om tilskudd til gjerding, informasjonstiltak, kartlegging og overvåking knyttet til tiltak, tilpasset drift på areal som inngår i drift av landbruksforetak, og innkjøp av nødvendig utstyr til skjøtsel. Det ble også i 2024 gitt høyest prioritet til tiltak for de utvalgte naturtypene etter naturmangfoldloven (jf. § 53 annet ledd), og til tiltak som er forankret i skjøtselsplaner og skjøtselsavtaler. 100 søknader som hadde samlet søknadssum på 9,4 mill. kroner ble avslått. 881 søknader ble delvis innvilget (431 stk.) eller innvilget som omsøkt (450 stk.). Den tilgjengelige budsjettrammen på 32,4 mill. kroner ble tildelt statsforvaltere for videre tildeling til disse søknadene. Tilskuddsordningen er miljøforvaltningens viktigste virkemiddel for å få gjennomført nødvendige tiltak for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Den bidrar til at mange forekomster av disse naturtypene får opprettholdt eller bedret tilstand, og til å hindre at naturtyper dør ut fra Norge. Den bidrar også til at det blir gjort viktige tiltak for noen andre truede naturtyper.

Tiltak mot fremmede arter

Ordningen ble i 2025-budsjettet lagt inn under ny felles tilskuddsordning for Tilskudd til tiltak for å ivareta natur omtalt ovenfor. Her følger kun rapport for utbetalinger i 2024.

Rapport 2024

I 2024 kom det inn 46 søknader til ordningen på til sammen 18,4 mill. kroner. Det ble tildelt midler til 5 prosjekt til en samlet sum på 4,4 mill. kroner. En stor del av prosjektene som ble gjennomført handlet om å bekjempe høyt prioriterte fremmede skadelige arter som sitkagran og havnespy (japansjøpung). I tillegg ble det gitt støtte til informasjonstiltak for å spre informasjon og bidra til kunnskapsoppbygging gjennom kursing og kartlegging.

Tilskudd til naturrestaurering

Til formålet er det avsatt 30 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å restaurere natur som har blitt forringet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om tiltakene som får støtte fra posten, medvirker til å restaurere natur som har blitt forringet, slik at den økologiske tilstanden blir bedre, som del av den norske satsingen i FNs tiår for restaurering av økosystemene 2021–2030.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til tiltak for å restaurere natur som har blitt forringet, blant annet i økosystem som skog, fjell, kulturlandskap og åpent lavland, og våtmark inkludert gruntvannsområder, tidevannsenger og -sumper og ålegressenger langs kysten. Tilskudd kan også gå til naturbaserte løsninger som forbedrer forholdene for naturmangfoldet og samtidig bidrar til klimatilpasning eller til å sikre karbonlager. Videre kan tilskudd bli tildelt for å planlegge og følge opp restaureringstiltakene.

Ordningen er for kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Ordningen supplerer den statlig organiserte naturrestaureringen som blir finansiert over kap. 1420, post 31.

Tilskudd til restaurering vil særlig bli prioritert til planlegging og gjennomføring av konkrete naturrestaureringstiltak i kommuner som har vedtatt kommunedelplaner for naturmangfold, slik at tiltakene bidrar til å følge opp disse planene. Det kan også være aktuelt med tilskudd til andre restaureringstiltak i kommunal regi. Det stilles krav om langsiktige avtaler for bevaring av arealene. Det kan bli vurdert krav om en viss andel egenfinansiering.

Tiltak som er kostnadseffektive, og som kan gjennomføres med god faglig kompetanse på naturrestaurering, vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne rapporterer hvordan midlene blir benyttet, og om gjennomførte tiltak og resultater. Kontrollen foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter fra tilskuddsmottakere.

Rapport 2024

Miljødirektoratet mottok i 2024 35 kvalifiserte søknader med samlet søknadsbeløp på 14,5 mill. kroner. Samtlige av disse søknadene ble helt eller delvis innvilget med et samlet tilskuddsbeløp på 9,7 mill. kroner. Tilskuddordningen har bidratt til økt aktivitet med planlegging og gjennomføring av naturrestaureringstiltak i regi av kommuner, organisasjoner og private grunneiere fra Porsanger kommune i nord til Grimstad kommune i sør. Tiltakene som mottok støtte bidrar til gradvis oppbygging av viktig kompetanse og kapasitet, noe som er av stor betydning for videre utvikling av innsatsområdet. Ordningen har i 2024 bidratt til gjennomføring av tiltak med mål å forbedre den økologiske tilstanden i ulike typer forringa natur. Fra vassdrag, våtmark, kyst, skog og fjell til kulturlandskap med slåtteeng og kystlynghei.

Tilskudd til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker

Tilskuddsordningen er ny, og til formålet er det avsatt 7 mill. kroner. Disse kommer som en del av økningen på 42 mill. kroner i 2026-budsjettet for å ta vare på villrein.

Midler til gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein, er knyttet til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 785 (2023–2024) der Stortinget ber regjeringen sikre gode avbøtende tiltak for frivillig sektor i de tilfeller merkede stier eller turisthytter må legges ned eller flyttes.

Tilskuddsordningen supplerer statlige tiltak for villrein som finansieres over kap. 1420, post 31.

Mål for ordningen

Tilskuddsordningen skal bidra til tiltak for villreinvennlig ferdsel av mennesker for å redusere forstyrrelser i villreinens leveområder.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om tiltakene som får støtte fra posten, medvirker til villreinvennlig ferdsel av mennesker i villreinfjellet som del av tiltakene for å nå målsetningen om at den negative utviklingen i villreinområdene skal stoppes og på sikt oppnår god kvalitet.

Tildelingskriterier

Foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) og andre frivillige foreninger med tilsvarende formål, samt eiere eller drivere av private turisthytter, kan søke om tilskudd. I tillegg kan veieiere eller rettighetshavere til slike veier, samt veilag søke om tilskudd knyttet til nedlegging og stenging av veier og parkeringsplasser.

Tilskudd kan bli tildelt tiltak som fremmer villreinvennlig ferdsel av mennesker i viktige trekkområder for villrein. Omsøkte tilskudd skal primært være beskrevet som tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein.

Det kan gis tilskudd til å dekke:

• kostnader ved nedlegging og sanering av turisthytter og tilbakeføring til natur, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket der eierskap eller rettighetsforhold ikke overføres til staten

• kostnader ved flytting av turisthytte eller etablering av erstatningshytte, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket

• økonomisk tap ved nedlegging av virksomhet eller reduksjon av åpningstider ved turisthytter

• fjerning og omlegging av stier og turruter, samt tilretteleggingstiltak som merking, bruer, gangbaner, klopper o.l.

• økonomisk tap ved redusert åpningstid, stenging eller nedlegging av veier og parkeringsplasser

• økonomisk tap ved offentligrettslig regulering av motorisert ferdsel til turisthytter

• kostnader ved fjerning av veier og parkeringsplasser og tilbakeføring til natur, inkludert prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til tiltaket der eierskap eller rettighetsforhold ikke overføres til staten

• informasjonstiltak knyttet til ovennevnte punkter

Det kan bli vurdert krav om en viss andel egenfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne rapporterer hvordan midlene blir benyttet, og om gjennomførte tiltak og resultater. Kontrollen foregår gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter fra tilskuddsmottakere.

Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven, kan overføres

Midlene under posten er rettet mot resultatområdet Naturmangfold. Foreslått bevilgning er 13,2 mill. kroner, det samme som i 2025.

Posten har to tilskuddsordninger. Den ene er Verdiskaping basert på naturarven og den andre Villreinfjellene som verdiskaper.

Verdiskaping naturarv

Til formålet er det avsatt av 4,2 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Målet med ordningen er å medvirke til at verneverdiene i verneområdene og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping som har en langsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn og næringsutvikling.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet stimulerer til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir del av en bred verdiskaping der natur, lokalsamfunn og næringsutvikling har en langsiktig positiv effekt av tiltakene.

Tildelingskriterier

Kommuner, regionråd, frivillige organisasjoner, virksomheter, grunneiere, naturinformasjonssenter, tilsynsutvalg og verneområdestyrer kan få tilskudd til tiltak for å kanalisere ferdsel, tiltak for å utvikle besøksforvaltning av nasjonalparker, naturfaglig kompetanseheving i reiselivsvirksomheter, tiltak for å bedre samarbeidet mellom naturforvaltning, næring og lokalsamfunn og til ulike typer av informasjon og ledelse av prosjekt som kommer inn under disse tiltakene.

Tilskudd kan også gis til implementering av merkevare- og kommunikasjonsstrategien for nasjonalparker i regi av nasjonalparkkommuner godkjent etter nye kriterium, nasjonalparklandsbyer og nasjonalparksenter. Det er krav om minst 50 pst. egeninnsats (økonomiske midler eller arbeidsinnsats).

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av fortløpende kontakt mellom Miljødirektoratet og prosjektene som får tilskudd. Kontrollen utføres hovedsakelig gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter, årsmeldinger og revisorstadbekreftede årsregnskap.

Rapport 2024

Tilskudd gjennom denne ordningen har bidratt til forbedret besøksforvaltning i tilknytning til verneområder og andre naturområder, og til at flere besøkende har fått en god opplevelse i møtet med disse områdene uten skade på naturen. Det kom inn 37 søknader i 2024. 18 fikk søknadene helt eller delvis innvilget. Omsøkt beløp var 9,2 mill. kroner og det ble tildelt 4,4 mill. kroner, hvorav 0,2 mill. kroner av dette var omfordelte midler fra 2023.13 søknader ble avslått med en samlet søknadssum på 2,2 mill. kroner. Det ble gitt tilskudd til ulike informasjons- og formidlingstiltak, samt tilrettelegging av turstier, utkikkspunkter og andre attraksjoner for å fremme naturopplevelser og øke verdiskapingen i nasjonalparkkommuner, nasjonalparklandsbyer og andre områder.

Villreinfjellet som verdiskaper

Til formålet er det avsatt 9 mill. kroner, det samme som i 2025.

Mål

Målet er å stimulere til bred verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Ordningen skal medvirke til god gjennomføring av de regionale planene for villreinområdene og til å utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut fra om tilskuddet stimulerer til at de nasjonale villreinområdene blir del av en bred verdiskaping der villrein, lokalsamfunn og næringsutvikling har en langsiktig positiv effekt av tiltakene.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan bli tildelt til prosjekt i samsvar med den fastsatte programplanen. Prosjektene skal inkludere flere ulike tiltak og må være knytte til et geografisk område eller et tema innenfor de kommunene som er omfattet av de nasjonale villreinområdene. Det er utviklet et eget sett med søknadskriterium der det blant annet blir lagt vekt på god sammenheng med handlingsprogrammene knyttet til de regionale planene. Det blir også lagt vekt på at prosjektene skal ha geografisk spredning og dekke ulike tema og problemstillinger knyttet til de ulike nasjonale villreinområdene. Prosjektene skal omfatte både miljømessig-, sosial-, kulturell- og økonomisk verdiskaping. Det er krav om minst 50 pst. egeninnsats i form av arbeid eller andre økonomiske midler.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av jevnlig kontakt mellom Miljødirektoratet og de prosjektene som får tilskudd, og ved at statsforvalterne deltar i de styrende organene for prosjektene. Kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadbekreftede årsregnskap. Norsk villreinsenter har en viktig rolle i faglig oppfølging og rådgiving for prosjektene og arrangerer også årlige nettverkssamlinger for alle prosjektene i samarbeid med Miljødirektoratet.

Rapport 2024

Det kom inn 24 søknader til ordningen, med et samlet omsøkt beløp på 11,4 mill. kroner. Av disse ble 20 søknader helt eller delvis innvilget, og samlet tilskuddsbeløp som ble utbetalt va 9,8 mill. kroner. Fire søknader ble avslått, samlet omsøkt beløp som ble avslått er 1,3 mill. kroner. Alle prosjektene er knyttet til- eller har relevans for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og har stimulert til samarbeid mellom ulike aktører lokalt og regionalt. Flere av prosjektene adresserer informasjon og veiledningsbehov som ledd i besøksforvaltning, og kobler dette mot besøksstrategier for verneområdene. Temasider for verdiskapingsprogrammet ligger på nettstedet til Norsk villreinsenter, villrein.no.

Post 84 Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Tilskuddsordningen er primært knyttet til resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima, men også til Friluftsliv og Polarområdene. Foreslått bevilgning er 9,7 mill. kroner, en økning på nær 0,6 mill. kroner. Det er lagt inn 0,3 mill. kroner i prisjustering. Fra kap. 1420 post 77 er det flyttet 0,2 mill. kroner for tilskudd til norsk eksperters deltakelse i Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Mål

Målet for tilskuddsordningen er å støtte organisasjonene som er nevnt nedenfor i det internasjonale arbeidet innenfor naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene, og å sette Miljødirektoratet og andre deler av miljøforvaltningen i stand til å delta i det faglige internasjonale nettverket disse organisasjonene utgjør.

Kriterium for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om Norge gjennom støtte til de internasjonale organisasjonene i rimelig grad medvirker til at de kan utføre oppgavene sine, og at Miljødirektoratet og annen miljøforvaltning får tilgang til arbeidet som skjer.

Tildelingskriterier

Posten skal dekke utgifter til kontingent i forbindelse med medlemskap i relevante internasjonale organisasjoner, herunder

• Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES)

• Federation of Nature and National Parks of Europe (EUROPARC)

• International Union for Conservation of Nature (IUCN) (Government Agency member)

• Wetlands International (WI)

• Nordisk kollegium for viltforskning (NKV)

• Den europeiske organisasjonen for bevaring av geologiarven (ProGEO)

• Konvensjon om langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen), kjerneoppgaver som ikke blir omfattet av bidraget til EMEP-protokollen

• Common Forum on Contaminated Land

• Enforcement of Environmental Law (IMPEL)

• Organization of Economic Co-operation and Development (OECD)

• Det internasjonale ressurspanelet (The International Resource Panel)

• European Centre for River Restoration

Organisasjonenes målsetninger, samt deres forhold til sentrale konvensjoner og avtaler og Miljødirektoratets nytte av medlemskap, vurderes kontinuerlig.

Posten skal også dekke utgifter til relevante oppfølgingsprosjekter i tilknytning til ovennevnte mottakere eller som er nevnt som tilskuddsmottakere under kap. 1400, post 71.

Videre skal posten dekke norsk deltakelse i ekspertgrupper under FNs miljøprogram og Naturpanelet, og norske eksperters deltakelse i Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) for arbeid med å lage en ny standard for måling av utslipp fra vedovner.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovedsakelig i form av deltakelse i og bidrag til møter i de styrende organene i organisasjonene, der det blir tatt avgjørelser om blant annet arbeidsprogram, budsjett, kontingenter og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekter skjer gjennom deltakelse i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovedsak gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte prosjektrapporter og årsmeldinger og av revisorstadfestede årsregnskap fra organisasjonene. I tillegg deltar Miljødirektoratet på møte i styrende organ i organisasjonene der det blir tatt avgjørelser om blant annet budsjett, kontingenter og økonomisk styring.

Rapport 2024

Midlene dekket i 2024 medlemskontingenten i de internasjonale organisasjonene som er listet opp under «Tildelingskriterium» over, i tillegg til et avgrenset antall oppfølgingsprosjekter. Det ble for eksempel gitt støtte til Wienkonvensjonens fond for forskning og overvåking og vi tildelte prosjektmidler til Ramsarkonvensjonen til utvikling av veiledningsmateriale for kartlegging av våtmark.

I 2024 ble det tildelt støtte til 13 norske eksperter, som alle hadde ulike forfatterroller i Naturpanelets rapporter. Tilskuddsmidlene er viktig for å gjøre det mulig for ekspertene å delta i arbeidet, og tilskuddene dekker reiser til forfattermøter og deler av arbeidstiden. Potten i 2024 var på 2,3 mill. kroner, som dekket omtrentlig to tredjedeler av ekspertenes totale kostnader.

Det ble også tildelt støtte til en norsk ekspert for sitt arbeid i teknisk underkomite tilhørende Montrealprotokollen.

Post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur, kan overføres

Midlene er i hovedsak rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv. Foreslått bevilgning er 88,5 mill. kroner, en reduksjon på 15,4 mill. kroner. I økning har posten fått prisjustering på 3,7 mill. kroner. Samtidig er besøkssenterordningen for verdensarv flyttet til Riksantikvaren kap. 1429, ny post 78, og det er omdisponert 19,1 mill. kroner til denne, inkludert andel prisjustering på 0,7 mill. kroner. Rapport 2024 for besøkssentre for verdensarv omtales her under kap. 1420, post 85.

Miljødirektoratet er i gang med å utarbeide en ny strategi for besøkssentre for natur som skal gjelde fram til 2035, der hovedmålet er at sentrene skal øke befolkningens kunnskap om natur og samtidig bidra til lokal verdiskaping.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til drift og utvikling av autoriserte besøkssentre for natur som formidler kunnskap på en attraktiv måte, samarbeider lokalt, bidrar til lokal verdiskaping og utfyller miljøforvaltningens øvrige virkemidler.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen måles etter om tilskuddet øker kunnskapen om naturen, særlig hos barn og unge.

Tildelingskriterier

Autoriserte besøkssentre for natur kan søke om årlig grunntilskudd, utviklingstilskudd og tilskudd til naturveiledning.

Autorisasjonsprosessen skal sikre at sentrene oppfyller kravene i tilskuddsordningen. Autorisasjonen gjelder for fem år, forutsatt at vilkårene følges og med forbehold om Stortingets bevilgningsvedtak i perioden.

Grunntilskuddet skal bidra til drift og administrasjon av sentrene, herunder ordinær naturinformasjon og naturveiledning, slik at besøkssentrene er attraktive formidlere, samarbeider lokalt, bidrar til lokal verdiskaping og utfyller miljøforvaltningens øvrige virkemidler.

Grunntilskuddet for 2026 er 1,315 mill. kroner per besøkssenter for nasjonalpark, våtmark, rovdyr, skog, villrein, villaks og Oslofjorden. I sum går 51,3 mill. kroner av bevilgningen til grunntilskudd for de 39 besøkssentrene for natur.

I utviklingstilskudd er det satt av 28,5 mill. kroner til ytterligere publikumstiltak, kompetanseheving og andre informasjonstiltak. Av disse blir 21,48 mill. kroner likt fordelt mellom de 22 sentrene for nasjonalpark og de fire på villaks. De fire rovdyrsentrene kan søke om til sammen 5,23 mill. kroner. De resterende utviklingsmidlene fordeles mellom våtmarkssentrene (seks sentre), som kan søke om til sammen 1,12 mill. kroner, Oslofjorden (ett senter) 509 825 kroner, og skog (ett senter) 156 684 kroner. Norsk villreinsenter får eget tilskudd over kap. 1400, post 76 for sin rolle som kompetansesenter for fagsaker og rådgivning til blant annet myndigheter.

Til særskilt naturveiledning er det satt av 8,7 mill. kroner. Tilskuddet går til naturveiledning ved sentrene for å gi publikum direkte opplevelser ute i naturen, og samtidig økt naturkunnskap og miljøengasjement.

De som kan søke om tilskudd til naturveiledning, er Norsk villreinsenter, besøkssenter rovdyr Flå og Namsskogan, besøkssenter nasjonalpark Nordland, besøkssenter Færder nasjonalpark, besøkssenter Hardangervidda nasjonalpark – Skinnarbu, og besøkssenter våtmark Ilene og Nordre Øyeren.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging av om sentrene har oppfylt autorisasjonskravene skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer årsmelding, revidert regnskap, budsjettforslag, plan for virksomheten og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Sentrene rapporterer om antall besøkende, aktiviteter og naturveiledning, salg av logoprodukter, resultater fra brukerundersøkelser og eventuelle evalueringer av innhold og aktivitet ved senteret og om andre forhold som var sentrale for å få tildelt tilskuddet. Det blir utført en generell formalia- og sannhetskontroll av rapportene og regnskapene. Det blir foretatt stikkprøvekontroll, blant annet ved gjennomsyn av utstillinger og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Ved autorisasjon og reautorisasjon av sentrene blir det gjennomført besøk med kontroll og gjennomgang av autorisasjonskravene.

Rapport 2024

Det ble gitt grunntilskudd til følgende autoriserte besøkssentre: 20 for nasjonalpark, 4 for rovdyr, 6 for våtmark, 7 for verdensarv, i tillegg til et besøkssenter for Oslofjorden og et besøkssenter for skog. Det ble også gitt tilskudd til Norsk villreinsenter med to lokasjoner på Hjerkinn og Skinnarbu, som har en utvidet rolle som informasjons- og kompetansesenter, samt besøkssenter villrein på Hjerkinn. I tillegg ble det gitt driftstilskudd til Runde Miljøsenter og Norsk villakssenter.

I 2024 ble det utlyst fire autorisasjoner for besøkssenter villaks. Det var 9 søkere og Lærdal, Mandal, Støren og Tana ble autorisert. Et nytt besøkssenter for Forollhogna nasjonalpark i Vingelen, Tolga kommune ble også autorisert og fikk driftstilskudd. Besøkssentrene Jostedalsbreen nasjonalpark på Oppstryn, og besøkssenter nasjonalpark Stabbursdalen, besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark, og besøkssenter våtmark Lista ble reautorisert.

Det ble gitt utviklingstilskudd på totalt 24,9 mill. kroner til 63 prosjekter til besøkssentre for nasjonalpark, rovdyr, verdensarv våtmark, skog og Oslofjorden, og naturveiledningstilskudd til 8 øremerkede sentre innen kategoriene nasjonalpark, våtmark, rovdyr og villrein. Totalt antall søknader var 75 med et samlet beløp på 32,8 mill. kroner. Utviklingsmidler for besøkssenter nasjonalpark ble fordelt likt mellom de autoriserte sentrene.

Post 86 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser

Tilskuddsordningen er forskriftsfestet, og midlene fordeles med bakgrunn i objektive kriterier. Det er foreslått en bevilgning på 61,7 mill. kroner på posten. Sammenlignet med 2025 er dette en økning på 2,1 mill. kroner som følge av prisjustering.

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å skape engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskuddet kan gis til frivillige organisasjoner, stiftelser og paraplyorganisasjoner som jobber med nasjonalt fokus, og med hovedformål innenfor miljøforvaltningens ansvarsområder.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert med bakgrunn i om tilskuddet bidrar til at organisasjonene skaper bredt engasjement for klima- og miljøsaker, og stimulerer til miljøaktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen er søkbar som gir grunntilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser. Ordningen er hjemlet i forskrift og er bygd opp med både objektive og faglig skjønnsmessige kriterier. Det blir årlig gjennomført en søknadsrunde hvor nye søkere kan kvalifisere seg inn på ordningen. Fordeling av tilskudd til den enkelte tilskuddsmottaker bli fastsett etter at Stortinget har foretatt budsjettvedtak.

Oppfølging og kontroll

Bruken av tilskuddsmidlene blir fulgt opp gjennom kontroll av årsrapport og årsregnskap. Miljødirektoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottaker oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige og at organisasjonen drives i henhold til sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt tilskudd til klima- og miljøorganisasjoner og -stiftelser slik det framgår av tabellen.

Post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk

Foreslått bevilgning på posten er 22,7 mill. kroner.

I forbindelse med innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble det i statsbudsjettet for 2024 bestemt at et beløp tilsvarende 0,2 øre per kWh vindkraftproduksjon skal avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelle andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Hensikten er å sikre at interesser som berøres negativt av vindkraftproduksjon får en andel av verdiskapningen.

Midlene under post 87 dekker tilskudd til natur og friluftsliv i kommuner berørt av landbaserte vindkraftverk, mens tilskuddsmidlene til reindriften finansieres over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.

Norges vassdrags- og energidirektorat har ut fra faktisk vindkraftproduksjon i 2024 beregnet at andelen som tilfaller tilskuddsordningen for natur og friluftsliv utgjør 22,7 mill. kroner, som blir bevilgningsforslaget for 2026.

Sammenlignet med 2025-bevilgningen på 32,2 mill. kroner, er det tatt ut 10 mill. kroner som ble lagt inn i 2025 som et engangsbeløp. Dette skyldes at ved etablering av ordningen i revidert nasjonalbudsjett 2024, ble bevilgningen satt til 15 mill. kroner, som var 10 mill. kroner lavere enn produksjonstallene for 2022 tilsa (25 mill. kroner). Årsaken var at ordningen ble opprettet midt i året, og man antok at ikke flere prosjekter ville bli ferdigstilt for utbetaling innen årsskiftet.

Det er i tillegg behov for en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner for å kunne gi tilsagn til prosjekter som tar mer enn ett år å gjennomføre, jf. forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å kompensere negative konsekvenser for natur og friluftsliv i områder berørt av vindkraftverk på land. Ordningen skal bidra til at natur blir reetablert eller får bedre betingelser, og at friluftslivsmuligheter bedres i disse kommunene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen vurderes primært ut fra om naturmangfold som er direkte berørt av landbaserte vindkraftverk blir reetablert eller får bedre betingelser et annet sted i kommunen, og om friluftslivsmuligheter som blir borte eller forringet som følge av landbaserte vindkraftverk blir etablert eller forbedret et annet sted i kommunen.

I tillegg vurderes måloppnåelsen ut fra om tilskuddsordningen har bidratt til å fremme natur og friluftsliv i de aktuelle kommuner, selv om tiltakene ikke kompenserer konkrete negative virkninger av vindkraftanlegget.

Tildelingskriterier

Kommuner, kommunale eller interkommunale foretak, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd.

Tilskudd kan gå til tiltak i kommuner som har landbaserte vindkraftverk, samt til tiltak i kommuner der natur eller friluftsinteresser blir negativt påvirket av landbaserte vindkraftverk som er plassert i nabokommunen.

Tiltak som kan få støtte kan være å legge til rette for naturmangfold eller friluftsliv tilsvarende det som er påvirket av vindkraftverk et annet sted i kommunen.

Tilskuddsordningen kan også støtte tiltak som fremmer natur og friluftsliv som ikke er direkte påvirket av vindkraftverk. Innenfor natur er i slike tilfeller naturmangfold av nasjonal og vesentlige regional interesse prioritert.

Oppfølging og kontroll

Bruken av midler blir fulgt opp blant annet ved å kontrollere søknad med årsrapport og årsregnskap som tilskuddsmottakerne sender inn. Direktoratet kan føre tilsyn med at tilskuddsmottakerne oppfyller kravene i forskriften, at opplysningene i søknaden er riktige, og at organisasjonene blir drevet i samsvar med sine vedtekter. Riksrevisjonen kan også gjennomføre slik kontroll.

Rapport 2024

Miljødirektoratet fikk 34 søknader fra kommuner og lag og foreninger i 10 fylker. Til sammen ble det søkt om 35,9 mill. kroner, og totalt ble det tildelt 18,3 mill. kroner. Totalt ble 26 søknader helt og delvis innvilget støtte, hvorav 21 prosjekter primært var rettet mot friluftsliv og 5 prosjekter primært var rettet mot natur. 8 søknader ble avslått. Miljødirektoratet mottok søknader fra totalt 17 vindkraftkommuner, og flest søknader fra Trøndelag og Nordland.

Eksempler på prosjekter som mottok støtte er etablering av fiskeplasser, parkering, besøkshytter, etablering og utbedring av eksisterende stier og turveier, informasjonstiltak, restaurering av vassdrag og tiltak for å hindre gjengroing av slåttemark. Det ble også gitt støtte til universell utforming av områder som sikrer at alle brukergrupper kan få tilgang til friluftsliv.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 01 Oppdrag og andre diverse inntekter

På posten er det budsjettert med ulike oppdragsinntekter og salg av tjenester knyttet til felles administrative funksjoner i miljøforvaltningen. Oppdragsinntektene er hovedsakelig knyttet til tjenester som Statens naturoppsyn utfører for andre. På posten blir det også ført diverse inntekter, blant annet diverse leieinntekter fra eiendommer Miljødirektoratet eier, inntekter fra salg av rapporter utarbeidet av Miljødirektoratet og enkelte andre produkt. Posten er grunnet prisjustering økt med 0,3 mill. kroner til 7,2 mill. kroner.

Det er merke- og registreringsplikt for dødt vilt som tilkommer Viltfondet, se vedlegg (artsliste) til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om håndtering av dødt vilt. De som vil overta merkepliktig vilt fra Viltfondet, skal betale et gebyr. Gebyret blir videreført på samme nivå som i tidligere år, det vil si 450 kroner. Innbetalte gebyr blir benyttet til drift og vedlikehold av en sentral database for å ta vare på informasjon om individene.

Miljødirektoratet krever dessuten refusjon for utgifter det har knyttet til kontroll av naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner. Gebyret er hjemlet i vassdragsreguleringsloven § 12 punkt 19, i vassressursloven §§ 57–58 og i den enkelte konsesjonen.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 04 Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet

I samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale, er det innført gebyr på ulike områder innenfor forurensningsområdet. Foreslått bevilgning på posten er 107,56 mill. kroner, en økning på 18,51 mill. kroner sammenlignet med 2025. Økningen skyldes i hovedsak økte gebyrsatser, indeksregulering og en ny gebyrordning knyttet til omsetning av drivstoff.

Posten omfatter Miljødirektoratets inntekter fra følgende ordninger:

• gebyr fra dem som får utstedt sertifikat under en sertifiseringsordning for virksomheter og personell som håndterer fluorerte klimagasser (produktforskriften kapittel 6 a). Ordningen er en del av EØS-avtalen som regulerer de fluorerte klimagassene HFK, PFK og SF₆ gjennom krav til blant annet dokumenterte kvalifikasjoner for teknisk personell og bedrifter som utfører arbeid på utstyr med noen av disse gassene. Den praktiske gjennomføringen av sertifiseringsordningen blir i dag utført av Isovator AS (HFK i kuldeanlegg o.a.) og Incert AB (SF₆ i høyspentbrytere).

• gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll i medhold av forurensningsforskriften

• gebyr for tilsyn og kontroll med importører og produsenter av kjemiske stoffer og stoffblandinger, i medhold av deklareringsforskriften, inkludert vedlikehold og videreutvikling av Produktregisteret som verktøy for effektiv kjemikaliekontroll

• årsgebyr for godkjente biocidprodukter og gebyr for behandling av søknader om godkjenning av biocidaktive stoffer og biocidprodukter, i medhold av biocidforskriften. Gebyret skal dekke alle kostnader til søknadsbehandling og kjemikalietilsyn, samt nødvendige kostnader for drift og utvikling av tilhørende systemer.

• gebyr for produkttilsyn i medhold av produktgebyrforskriften som sørger for dekning av kostnader for varetilsynsområder som ikke tidligere var dekket av gebyr.

• gebyr for deklarasjon av farlig avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som leverer farlig avfall, skal fylle ut et deklarasjonsskjema med opplysninger om opphavet til, innholdet i og egenskapene til avfallet. Det er fastsatt et gebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skal dekke Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av systemet, inkludert kjøp av tjenester.

• gebyrer knyttet til ordninger for utvidet produsentansvar i medhold av avfallsforskriften. Dette gjelder 1) gebyr for å dekke Miljødirektoratets saksbehandling ved ny eller endret godkjenning av returselskap/-system, 2) årsgebyr som dekker Miljødirektoratets saksbehandling ved kontrolltiltak som direktoratet har knyttet til gjennomgang av og tilbakemelding på rapportering fra godkjente returselskap/-systemer og 3) gebyr for å dekke Miljødirektoratets arbeid med datasystemer som er nødvendig for å sikre overholdelse av krav i avfallsforskriften for produsentansvarsordningene. Dette gjelder i dag utvikling og drift av databasen Produsentansvar.no som brukes til rapportering og saksbehandling av produsentansvarsordningene for elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), batterier, kjøretøy og etter hvert emballasje. Disse tre gebyrene gjelder for EE-produkter, kjøretøy, dekk, drikkevareemballasje, emballasje og PCB-holdige isolerglassruter. Det er også foreslått tilsvarende gebyrer for kommende produsentansvarsordninger for enkelte engangs plastprodukter og utstyr i plast til fiskeri og akvakultur.

• gebyr for eksport og import av avfall, i medhold av avfallsforskriften. Virksomheter som importerer eller eksporterer meldepliktig avfall, må innhente samtykke til dette. Gebyret skal dekke kostnader knyttet til behandling av søknader om eksport og import av avfall, Miljødirektoratets kostnader ved drift og utvikling av saksbehandlingssystemer, inkludert kjøp av tjenester.

• gebyr for rapportering på omsetning av biodrivstoff, i medhold av produktforskriften. Virksomheter som omsetter drivstoff er gjennom omsetningskravet for biodrivstoff i produktforskriften pålagt å omsette en viss andel biodrivstoff hvert år, og dokumentere at det oppfyller visse bærekrafts-kriterier. Virksomhetene skal betale gebyr for kontrolltiltak ved rapportering på omsetningskrav og behandling av unntakssøknader, som skal dekke Miljødirektoratets saksbehandling ved kontrolltiltak som direktoratet har knyttet til gjennomgang av og tilbakemelding på rapporteringen og unntakssøknader.

I tillegg vil det på denne posten kunne komme inntekter fra andre ordninger. Gjennom EUs regelverksutvikling knyttet til sirkulær økonomi vil nye krav og ordninger forutsette nye områder der det er relevant å ta gebyr, eller endring av det nåværende gebyret, for utvikling og drift av systemer, kostnader knyttet til godkjenninger, endring av godkjenning, kontrolloppgaver, rapportering og tilsyn.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 06 Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene

Posten omfatter inntekter til statsforvalteren fra gebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og tilsyn med delegert industri. Gebyrplikten gjelder forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelse etter forurensingslovens §§ 11 og 18 og for vedtak gitt i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensingsloven som krever tillatelse. Gebyrplikten omfatter også arbeid med kontroll av virksomheter med og uten tillatelse.

Bevilgningen er økt med 13,4 mill. kroner til 66,9 mill. kroner.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 07 Gebyrer, kvotesystemet

Miljødirektoratet forvalter klimakvoteforskriften. Miljødirektoratets kostnader knyttet til forvaltningen, som omfatter godkjenning av overvåkingsplaner og kontroll av klimagassutslipp til operatører omfattet av kvotesystemet, samt forvaltning av klimakvoteregisteret, skal i samsvar med EU-reglene finansieres av gebyrer. Dette er i tråd med forutsetningene i kap. 39 i forurensningsforskriften om at Miljødirektoratets kostnader ved utarbeidelse av tillatelse til kvotepliktige utslipp finansieres av gebyr. Videre gjelder denne forutsetningen også kap. 9 i klimakvoteforskriften hvor Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandling og kontroll skal finansieres av gebyr. Miljødirektoratet har også ansvaret for å drifte det elektroniske kvoteregisteret.

Bevilgningen på posten er på 49,3 mill. kroner, en økning på 1,7 mill. kroner som skyldes priskompensasjon.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten kommer fra andre statsinstanser og fra internasjonale organisasjoner, og de skal finansiere Miljødirektoratets utgifter under kap. 1420, post 23, til internasjonalt miljøsamarbeid og bistandsarbeid, for eksempel institusjonsbygging i samarbeidsland.

Bevilgningen er redusert med 7,6 mill. kroner til 33,4 mill. kroner som følge av flere avsluttede prosjekter og at prosjektaktiviteten innenfor Arktisk råd er lavere som følge av Russlands krig i Ukraina.

Kap. 1420, post 23 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 40 Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

Miljødirektoratet eier en del områder gjennom statlig sikring av friluftslivsområder. På en del av disse har det fra tidligere tider eksistert festeforhold. Det vil bli mulig for en del av festerne å løse inn festetomtene sine, jf. krav i tomtefesteloven. I tillegg vil det i få tilfeller være aktuelt å selge eiendommer. Eventuelle inntekter fra dette blir ført under denne posten som for 2025 blir foreslått uten konkret bevilgning.

Siden inntektsgrunnlaget er usikkert, er posten foreslått uten bevilgning. Kap. 1420, post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overskrides tilsvarende eventuelle inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 41 Salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifte eiendommer og innløsning av festetomter

Miljødirektoratet har føringer på at makeskifte skal benyttes i den grad det er mulig ved vern på privat grunn. Tiltaket skal virke konfliktdempende i de tilfellene en privat grunneier ønsker erstatning oppgjort i areal i stedet for å få utbetalt et kronebeløp. Dette innebærer at staten kjøper areal fra Statskog SF eller fra andre aktører som inngår i en makeskifteløsning. Det hender likevel at restareal og bygninger ikke blir benyttet til makeskifte blant anna på grunn av manglende interesse fra skogeiere. Disse områdene eller bygningene blir da lagt ut for salg.

Det forekommer også en sjelden gang innløsing av festetomter, etter tomtefesteloven kapittel 6, på statlig eid grunn som er innkjøpt for verneformål. Eventuelle inntekter fra dette blir ført under denne posten som blir foreslått uten konkret bevilgning.

Siden inntektsgrunnlaget er usikkert, er posten foreslått uten bevilgning. Ved inntekter til posten kan utgiftene under kap. 1420, post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, overskrides med tilsvarende beløp, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Overføringer fra andre statlige regnskaper

På posten føres inntekter i form av overføringer fra andre statlige regnskap til tidsavgrensede prosjekt i Miljødirektoratet. Overføringene vil variere noe fra år til år. Siden inntektsgrunnlaget er usikkert, er posten foreslått uten bevilgning.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 85 Overføringer fra andre

På posten føres inntekter fra overføringer fra andre, ikke-statlige, regnskap til tidsavgrensede prosjekter i Miljødirektoratet.

Overføringene vil variere noe fra år til år, og det blir for 2026 foreslått en bevilgning på 6,5 mill. kroner. Dette er konkret knyttet til Miljødirektoratet sin rolle som teknisk støtteenhet for Naturpanelet og er overføringer fra United Nations for å dekke reiser, opphold og kostpenger for deltakere fra støtteberettigede land for å delta på IPBES kapasitetsbyggingsaktiviteter, i tillegg til utvikling av opplæringsmateriell og møtekostnader. Disse overføringene har tidligere vært ført under kap. 4420 post 09. Drift av støtteenheten finansieres for øvrig over Miljødirektoratet sitt driftsbudsjett.

Kap. 1420, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Bruk av mer klima- og miljøvennlig drivstoff og energieffektive skip er nøkkelfaktorer for å redusere utslippene fra skipsfarten. Norge er i dag ledende i utviklingen og bruken av lav- og nullutslippsløsninger for skip – et fortrinn som kan utnyttes og utvikles videre.

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgaver

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet i saker som gjelder forurensning og vern om det marine miljøet, og utfører viktig arbeid innenfor dette området. Arbeidet inkluderer blant annet utredningsoppgaver, arbeid med krav og regelverk, utstedelse av sertifikater, flaggstatskontroller og havnestatskontroller. Sjøfartsdirektoratet utfører oppgaver knyttet til internasjonalt miljøsamarbeid under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU, Nordsjøsamarbeidet og det arktiske samarbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslag til bevilgning er 9,7 mill. kroner. Posten er økt med priskompensasjon på 0,3 mill. kroner. Midlene er rettet mot resultatområdene Naturmangfold, Forurensning og Klima. Det er lagt inn en priskompensasjon på posten. Posten medvirker til å dekke lønn til fast og midlertidig ansatte og driftsutgifter for Sjøfartsdirektoratets arbeid med miljøvennlig skipsfart. Reduksjoner i utslipp av SO₂, NO_X og klimagasser fra skipsfarten står sentralt i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres tiltak for å redusere faren for utilsiktet introduksjon og spredning av fremmede arter i ballastvann og gjennom begroing på skipsskrog. Posten dekker også midler til utredning, informasjon og formidling, og internasjonalt arbeid med miljøspørsmål.

Rapport 2024

Midlene til Sjøfartsdirektoratet har i hovedsak blitt brukt til nasjonalt og internasjonalt arbeid for å redusere klimagassutslepp, redusere eller hindre forurensning til luft og sjø, forebygge introduksjon og spredning av fremmede arter, mer miljøvennlig opphugging av skip og arbeid med de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene.

Post 70 Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

Foreslått samlet bevilgning på posten er på 38,9 mill. kroner. Posten er økt med priskompensasjon på 1,4 mill. kroner. Om lag 8,3 mill. kroner er bevilget til det statlige bidraget til det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram. Videre er det foreslått å bevilge 29,2 mill. kroner til videreføring av Grønt Skipsfartsprograms tjeneste Servicekontoret for grønn flåtefornyelse. Servicekontoret for grønn flåtefornyelse er en del av Grønt Skipsfartsprogram sine tjenester for rederier, vareeiere og innkjøpere av transport.

Mål

Tilskudd til Grønt skipsfartsprogram skal bidra til å kutte utslipp og etablere grønn konkurransekraft i maritim næring

Rapport 2024

Midlene har gått til statens bidrag inn i Grønt Skipsfartsprogram (GSP), og programmets arbeid med å realisere grønn flåtefornyelse.

Piloter for grønn skipsfart er fortsatt bærebjelken i GSP sitt arbeid. 19 piloter har nå fått status som realisert/under realisering. Det er igangsatt nye piloter med tema grønn korridorhavn, kraftberedskaped bruk av skip som mobile kraftverk i en krisesituasjon og bærekraftige standardiserte forsvarskip med Forsvarsmateriell som piloteier. Det pågår også piloter som ser på infrastruktur for bunkring ammoniakk og metanol som viktige barrierer for bruk av nullutslippsdrivstoff i skipsfarten. Midler er også brukt til programmets arbeid med å spre kunnskap gjennom debatter, seminarer, nyhetsbrev og medieoppslag.

Servicekontoret for grønn flåtefornyelse hadde i 2024 med totalt 47 prosjekter med potensielle grønne skip. Endelig investeringsbeslutning er tatt for 3 skip i Servicekontorets prosjektportefølje i 2024. Det er levert Enova-søker for 25 skip i Servicekontorets prosjekter i 2024, der det er blitt gitt støttetilsagn til 19 skip. Det er også levert søknader til NO_x-fondet for 10 skip i Servicekontorets prosjekter i 2024. Ett skip fikk støttetilsagn fra NO_x-fondet i 2024.

Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ansvar og roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet og ikke-spredning, radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall. DSA utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartement, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet og forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, og har beredskapsansvar for radioaktiv forurensning. Direktoratets hovedoppgave er å sikre helhetlig forvaltning på området, fremskaffe informasjon og kunnskap, og å gi faglige råd. DSA er forvaltningsmyndighet for en rekke ulike virksomheter som sykehus, forskningsvirksomhet, petroleumsvirksomhet, mineral- og prosessindustri, deponier samt bygg- og anleggsvirksomhet. Dette omfatter også atomanleggene i Halden, på Kjeller og KLDRA Himdalen. DSA overvåker radioaktiv forurensing i miljøet.

Post 01 Driftsutgifter

Midlene under denne posten er rettet mot resultatområdet Forurensning. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4423, post 01. Bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under denne posten, jf. forslag til vedtak II. Posten dekker utgifter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har til lønn og godtgjørelse for fast og midlertidig ansatte. Videre dekker posten utgifter knyttet til oppdragsvirksomhet, ordinære driftsutgifter og utgifter knyttet til den samlede utrednings- og rådgivningsvirksomheten etaten gjennomfører på området radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. Foreslått bevilgning i 2026 er på 58, 2 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke kapasiteten i DSA i forbindelse med dekommisjonering av de norske atomanleggene. I tillegg er posten økt med prisjustering og lønnskompensasjon for 2026.

Avviklingen og oppryddingen etter atomvirksomhet i Norge medfører store oppgaver for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal i 2026 fortsette oppfølgingen og veiledningen av NND og IFE som ansvarlige operatører for atomanleggene. Det er et stort behov for å etablere nye løsninger for behandling, lager og deponi for radioaktivt avfall, og oppfølgingen av dette er høyt prioritert. Dette gjelder for radioaktivt avfall etter atomvirksomheten, men også for radioaktivt avfall som oppstår i andre virksomheter, med både naturlig forekommende nuklider og kunstig fremstilte nuklider.

DSA skal være godt koordinert med andre nasjonale forurensningsmyndigheter i relevante saker, og samarbeide med disse om bruk av forurensningsloven.

DSA har ansvar for å ivareta Norges forpliktelser etter Felleskonvensjonen om radioaktivt avfall under IAEA og for å sikre etterlevelse i norsk regelverk og forvaltningspraksis. DSA deltar også i annet relevant internasjonalt samarbeid om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, inkludert under OSPAR-konvensjonen.

DSA koordinerer nasjonal overvåkning av radioaktivitet og stråling i det ytre miljøet, både i det marine miljøet og på land. Overvåkningen dokumenterer nivåene og følger utviklingen av radioaktiv forurensning fra kjente kilder, samtidig som den gjør at nye kilder kan oppdages. Overvåkningen bidrar også til å opprettholde kompetanse og nødvendig målekapasitet for å kunne håndtere en eventuell ny atomhendelse.

Endringer i den geopolitiske situasjonen i verden, økt risiko knyttet til krigen i Ukraina, flere reaktordrevne fartøy i norske farvann og endringer av forurensningsmønstre som følge av klimaendringene, har aktualisert behovet for overvåkning. DSA samarbeider med andre institusjoner og fagmiljøer og rapporterer funnene til internasjonale konvensjoner som bla. OSPAR.

DSA følger fortløpende utviklingen ved kjernekraftverkene i Ukraina og beregner mulige konsekvenser av radioaktiv forurensning fra Ukraina. DSA har også ansvaret for å støtte og gi råd i oppfølgingen av departementets beredskapsansvar.

Rapport 2024

DSA har veiledet både IFE og NND knyttet til oppryddingen etter norsk atomvirksomhet og håndtering av brukt brensel. I 2024 ga DSA 25 tillatelser og gjennomførte åtte tilsyn etter forurensingsloven. To av disse var uanmeldte tilsyn ved IFE.

I desember 2024 ga DSA innstilling til konsesjon for NNDs søknad om å eie og drive atomanlegget i Halden. DSA har også gitt faglige råd til departementet, og bidratt til arbeidet med Strategi for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall i Norge, lagt frem i juli 2024. DSA har også styrket kunnskapsgrunnlaget med en rapport om avfallsprognoser frem mot 2100 for alle fraksjoner av radioaktivt avfall og en rapport om utslipp og avfall fra virksomhet knyttet til radiofarmasi.

DSA har i 2024 videreutviklet planverket for akutt radioaktiv forurensning og gjennomført en internasjonal øvelse om bla. opprydning og avfallshåndtering etter en hendelse.

DSA har rapportert tall fra miljøovervåkningen i norske havområder til OSPAR og har bidratt til arbeidet med gjennomføringen av OSPARs strategi for å redusere forurensningen i Nordøst-Atlanteren frem mot 2030.

De nasjonale miljøovervåkningsprogrammene Radioaktivitet i marint miljø og Radioaktiv forurensning i norske landområder og ferskvannssystemer ble i 2024 gjennomført som planlagt i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Oslo.

Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Post 01 Gebyrer, radioaktiv forurensning

Posten dekker inntekter som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har i forbindelse med gebyr forankret i forurensningsloven § 52 a, forskrift om avgrensede utslipp kapittel 39. Kap. 1423, post 01, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1425 Fisketiltak

Kap. 1425 Fisketiltak omfatter utgifter til fisketiltak knyttet til anadrome laksefisk finansiert ved fiskeravgifter innbetalt til Statens fiskefond. Midlene under kap. 1425 er primært rettet mot resultatområdet Naturmangfold, men involverer også resultatområdet Friluftsliv gjennom tilrettelegging for fiske.

Utgiftene over kap. 1425 korresponderer – sammen med utgifter til forvaltning av ordningen under kap. 1420, post 01 – med inntektsbevilgningen over kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet, post 72 Fiskeravgifter.

For nærmere beskrivelse om avgiftene og forholdet mellom kap. 1425, 1420, 5578 og inntektene til fondet, viser vi til omtale under kap. 5578.

Lønn og godtgjøringer til fast ansatte innen det statlige virksomhetsområdet blir ikke dekket over kap. 1425, men over kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1520 Statsforvalterne.

Bruken av fondsmidlene blir drøftet med representanter for brukerinteressene. Dette må ses i sammenheng med at arbeidet er basert på driftsplaner, og at de sentrale leddene i frivillige organisasjoner skal arbeide for å oppnå den samme målsettingen.

Samlet sett er bevilgningen under kap. 1425 i 2026-budsjettet redusert med 1,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025 som følge av reduserte inntekter fra fiskeravgiftene til Statens fiskefond.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlene under posten er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv.

Posten dekker utgifter til drift av betalingstjenesten for fiskeravgiftene. Bevilgningen er 0,3 mill. kroner, det samme som i 2025.

Rapport 2024

Bevilgningen er benyttet til drift av betalingstjenesten for fiskeravgift.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Tilskuddsordningen er rettet mot resultatområdene Naturmangfold og Friluftsliv. Bevilgningen er redusert med 1,9 mill. kroner til 15,6 mill. kroner som følge av nedgangen i inntekter nevnt ovenfor. Bevilgningen skal gå til å dekke både lokale og sentrale tiltak.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre og utvikle bestander av vill anadrom laksefisk og legge til rette for og motivere til fiske etter anadrom laksefisk.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterium for måloppnåelse er om ordningen medvirker til å nå målsettingene for anadrom laksefisk. Den faktiske effekten av tilskuddene kan ikke måles fra år til år, men må vurderes i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med andre virkemiddel og årsaksforhold.

Tildelingskriterier

Tiltak som kan få tilskudd, er tiltak knyttet til informasjon om og forvaltning av villaks, sjøørret og sjørøye, under dette kultiveringstiltak, driftsplanlegging, bruksrettet forskning og overvåkning. Det kan videre bli gitt tilskudd til tiltak som bedrer tilgangen på og høvet til fiske for allmennheten, og tiltak rettet mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapporter og regnskap og eventuelt framdriftsrapporter med regnskap. Det blir gjort en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene.

Rapport 2024

I 2024 fikk Miljødirektoratet og statsforvalterne til sammen 290 søknader, og det ble søkt om totalt 39,6 mill. kroner. Det ble helt eller delvis innvilget 161 søknader og utbetalt 16,3 mill. kroner i tilskudd. Det ble avslått 129 søknader som til sammen har søkt om 15 mill. kroner. I 2024 er det gitt tilskudd til tiltak i regi av landsdekkende organisasjoner, herunder informasjon og forvaltning av anadrom laksefisk og tiltak rettet mot rekruttering og stimulering til fiske. Videre er det gitt tilskudd til tiltak som kunnskapsinnhenting om bestandene som grunnlag for lokal forvaltning og habitatforbedrende tiltak. Samlet har dette medvirket til bedre forvaltning av laks, sjøørret og sjørøye og en mer bærekraftig høsting av disse fiskeressursene. Tilskuddene har også medvirket til å styrke kunnskapsgrunnlaget, til informasjon og formidling av tilstand og utfordringer knyttet til anadrom laksefisk, og de har medvirket til å øke interessen for friluftsliv og fiske, særlig blant barn og unge.

Kap. 1428 Enova SF

Statsforetaket Enova forvalter midlene fra Klima- og energifondet og er et viktig virkemiddel for å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Enova er lokalisert i Trondheim og hadde om lag 102 årsverk i 2024.

Statens styring av Enova skjer gjennom fireårige styringsavtaler mellom Klima- og miljødepartementet og Enova om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Utgangspunktet for Enova som virkemiddel er effektiv bruk av midlene stilt til rådighet. Faglig frihet og overordnet styring innebærer lite øremerking av midler eller aktiviteter. Øremerking gjør Enova mindre fleksibelt og vil bidra til mindre effektiv måloppnåelse.

Regjeringen og Enova har inngått en ny styringsavtale for årene 2025–2028. Avtalen bygger på de gode erfaringene fra tidligere avtaler og drar nytte av Enovas faglige kompetanse og erfaring med virkemiddelutforming. Enova og Klima- og energifondets formål er nå å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet.

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Bevilgningen omfatter overføringer til Klima- og energifondet fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er foreslått en bevilgning på 5,9 mrd. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 400 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Bevilgningen inkluderer priskompensasjon. Bevilgningen er redusert med ca. 1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor, noe som ikke påvirker oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser for 2030. Resten er en generell reduksjon i bevilgningen. Over Energidepartementets budsjett er det foreslått en bevilgning på 1,3 mrd. kroner. Samlet sett gir det en foreslått bevilgning til Klima- og energifondet på 7,2 mrd. kroner. Regjeringen satser med det fortsatt sterkt på Enova, og i et historisk perspektiv er bevilgningen høy. Overføringene til Klima- og energifondet har økt betydelig de siste årene, fra 3,3 mrd. kroner i 2021-budsjettet, til den foreslåtte bevilgningen for 2026 på 7,2 mrd. kroner. Styringsavtalen som er inngått for 2025-2028 og den foreslåtte bevilgningen for 2026 gjør Enova til et kraftfullt virkemiddel for klima- og energiomstilling for årene fremover. Regjeringens forslag til bevilgning til Klima- og energifondet medfører behov for justering av styringsavtalen for 2025–2028.

Ny styringsavtale gjeldende fra 2025

Enova skal i avtaleperioden 2025–2028 fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som a) særlig reduserer klimagassutslipp under innsatsfordelingsforordningen mot 2030, b) bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft- og effektbalansen, og c) gjennom økt innovasjon muliggjør en effektiv klima- og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet. Enovas aktivitet skal innrettes med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at klima- og energiløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Aktiviteten skal understøtte innovasjon i form av både utvikling av nye løsninger gjennom senfase teknologiutvikling og utbredelse av løsninger i markeder, gjennom varige markedsendringer. Innovasjon omfatter ikke kun ny teknologi, men også nye prosesser og ny praksis, herunder utvikling av helhetlige verdikjeder, forretningsmodeller og infrastruktur.

Enovas innsats rettet mot senfase teknologiutvikling skal omfatte den delen av innovasjonsprosessen hvor den viktigste forskningsaktiviteten er avsluttet og løsningene er modne for å utprøves i større skala. Enovas innsats rettet mot markedsutvikling skal innebære støtte til klima- og energiløsninger som er tilgjengelige i markedet, men hvor utbredelsen er lav fordi det fortsatt skjer teknologiutvikling, oppskalering, optimalisering og læring som gir reduserte kostnader og/eller økte nytteeffekter for løsningen og dens verdikjede. Det vil si at Enova kan støtte aktivitet der teknologien er moden, men markedet umodent. Det er kort tid til 2030, og Enova bør derfor i større grad enn tidligere støtte moden teknologi.

Innsatsen skal prioriteres der den gir størst måloppnåelse og mulighet for å påvirke utviklingen. Enova skal bidra til investeringer og aktivitet som er kompatible med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Virkemidlene skal utformes med sikte på addisjonalitet og utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, eller fremskynde prosjekter som hadde blitt realisert langsommere og/eller i mindre omfang.

Aktivitet til Enova skal støtte opp under satsinger og bidra til måloppnåelse i klima- og energipolitikken. I sin utarbeidelse av virkemidler skal Enova se hen til vedtatt og planlagt politikk, herunder statsbudsjettet og regjeringens årlige redegjørelse for Stortinget jf. Klimaloven § 6. Etter at Enova har bidratt til utvikling og utbredelse av en løsning, benyttes virkemidler som prising av utslipp og regulering for å fremme videre utbredelse av løsningene i markedet.

Enova skal gjennom rapportering redegjøre for arbeidet med å oppfylle avtalens formål, mål for avtaleperioden og øvrige føringer. Rapporteringen skal bestå av en kombinasjon av tradisjonelt rapporteringsformat og løpende oppdatert digital visualisering.

Avtalen inneholder også tre målindikatorer som sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering gir en indikasjon på måloppnåelsen til Enova underveis i avtaleperioden, og utgjør en del av grunnlaget for styringsdialogen mellom departementet og Enova. Over avtaleperioden gjelder følgende indikatorer for å måle kontraktsfestede resultater innen klima, energi og utløst innovasjonskapital i prosjektene som mottar støtte fra Enova:

• Utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen tilsvarende minst 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i prosjektene Enova finansierer direkte. Dersom teknologiske og markedsmessige muligheter øker, vil sterkere uttelling på indikatoren forventes.

• Energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4 500 GWh i prosjektene Enova finansierer direkte.

• Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på minst 16 mrd. kroner i prosjektene Enova finansierer direkte.

Tildelings- og oppfølgingskriterium

Enova har fullmakt til å utforme virkemidler i samsvar med rammene i styringsavtalen med departementet, oppdragsbrev, forskrifter og statlige regelverk. Midlene fra Klima- og energifondet skal forvaltes på en slik måte at målene blir nådd og pålagte oppgaver blir utført mest mulig kostnadseffektivt.

Enovas tildeling av midler fra Klima- og energifondet bør skje etter objektive og transparente kriterium. Kriteriene for hvert av virkemidlene eller ordningene skal publiseres.

Tilsagn om tilskudd må holdes innenfor disponibel ramme og fullmakter for Klima- og energifondet.

Resultatrapport 2024

I Enovas årsrapport, tilgjengelig på 2024.enova.no, finnes en utdypende rapportering fra virksomheten i 2024. Årsrapporten inneholder blant annet «Markedsutvikling med Enova» der det redegjøres for status i enkeltsektorer og hvordan Enova arbeider med disse sektorene for å realisere utslippskutt og omstilling gjennom varig markedsendring på kort og lang sikt.

I 2024 regnskapsførte Enova et administrasjonstilskudd på 218,5 mill. kroner. Enova SF hadde et overskudd på 9,8 mill. kroner. Annen egenkapital var om lag 51,3 mill. kroner per 31. desember 2024.

Enova skal være en liten og fleksibel organisasjon som forvalter offentlige ressurser på en mest mulig effektiv måte. Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser som gi en mer effektiv saksbehandling og det nødvendige handlingsrommet til å behandle et økende antall søknader.

Enova ga i 2024 tilsagn om støtte på om lag 11,6 mrd. kroner til mer enn 4 500 store og små enkeltprosjekter innen offentlige og private virksomheter og over 21 000 tiltak i norske bosteder. Disse prosjektene er forventet å utløse kapital i størrelsesorden 36 mrd. kroner fra markedet. Dette vil i sum gi en samlet investering på om lag 48 mrd. kroner som følge av prosjekter vedtatt i 2024.

Transportsektoren

I 2024 ga Enova støtte på om lag 4,7 mrd. kroner til 1 424 prosjekter innen transportsektoren. Av de totale midlene utgjorde dette om lag 41 pst. av fondets disponeringer. Transportprosjektene utgjør omtrent 48 pst. av de totale utslippsresultatene i 2024 og omtrent 12 pst. av de totale innovasjonsresultatene.

Innen landtransport er en stor andel av prosjektene innen investering i tunge nullutslippskjøretøy, bedriftslading og offentlig lading for tunge kjøretøy. Teknologien, både for kjøretøy og ladestasjoner, er alt kommersielt tilgjengelig. Med støtten til markedsintroduksjon, ønsker Enova å få til en enda raskere omstilling. I 2024 har flere aktører investert i kjøretøy, og det er ladere tilgjengelig for bruk i et større geografisk område.

I maritim transport har Enova hatt en betydelig satsing i 2024. Over 25 pst. av de totale tildelingene gikk til denne sektoren. Særlig innen hydrogen og ammoniakk i fartøy har det blitt gitt mye støtte. Til sammen 24 slike skip ble støttet med til sammen om lag 2,2 mrd. kroner i 2024. Disse prosjektene har nå ett år på seg fra tilsagnet ble gitt til det må tas en investeringsbeslutning. I tillegg til disse tildelingene, ble det tildelt 777 mill. kroner til fem produksjonsanlegg for hydrogen til maritim sektor. Formålet med satsingen er å etablere de første fungerende verdikjedene for ammoniakk og hydrogen.

Også innen batterielektrifisering av fartøy er det gitt betydelig støtte. Dette har resultert i 129 elektrifiserte fartøy med en total støtte på 670 mill. kroner. I løpet av de siste årene har det skjedd et taktskifte, særlig innen havbruk. Ifølge Enova er batteriløsninger det foretrukne valget, og det er etablert verdikjeder som sikrer utvikling. Et av prosjektene som ble støttet i 2024, var Berge Rederis fullelektriske bulkskip. Det 130 meter lange skipet vil bli verdens største bulkskip på ren batteridrift. Det kan seile 230 nautiske mil ved hjelp av batteri og vind. Skipet vil få installert to 24 meter høye rotorseil.

Det har også vært støttet 139 prosjekter innen infrastruktur til strøm for havneopphold og lading ble mange prosjekter støttet.

Industri

Det ble bevilget 2,4 mrd. kroner i støtte til 164 industriprosjekter i 2024, noe som utgjorde om lag 21 pst. av den totale støtten. Nesten 90 pst. av utslippsresultatet fra denne sektoren på 249 000 tonn CO₂-ekvivalenter er fra støtte til produksjon av biogass. Industriprosjektene som er støttet i 2024, bidrar også godt på målindikatoren for utløst innovasjonskapital med 3,2 mrd. kroner. Rundt halvparten av støtten gikk til utvikling av ny teknologi for å redusere utslipp innen 2050, men den andre halvparten gikk til et stort antall prosjekter som tar i bruk mer moden teknologi. Støtteprogrammet Industri 2050 er rettet mot utslipp som ikke kan fjernes med dagens teknologi. I tillegg har Enova en satsing på modning av industrielle karbonfangstprosjekter gjennom utlysningen Forstudie karbonfangst 2030. I 2024 støttet Enova Hydro Havrand med 83,3 mill. kroner for utprøving av grønt hydrogen som energibærer i én smelteovn ved resirkuleringsanlegget for aluminium i Høyanger. Prosjektet skal blant annet gi innsikt i hvordan det er å bytte energibærer i etablerte produksjonsprosesser, samt hvilken innvirkning det har på kvaliteten til det resirkulerte metallet. I tillegg vil prosjektet gi verdifull erfaring med infrastrukturen som er nødvendig for å kunne bruke grønt hydrogen i industriell produksjon.

Det ble gitt 171 mill. kroner i støtte til 90 prosjekter for markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Dette er prosjekter som blant annet bidrar til energieffektivisering, til reduserte utslipp eller til avlastning av energisystemet.

Bak transportsektoren er det industrien som bidrar mest i 2023 til at Enova når målene sine for reduserte klimautslipp.

Energisystem

Det er forventet en sterk vekst i etterspørselen etter elektrisitet i årene fremover. For å få til utslippsreduksjoner og gjøre overgangen til lavutslippssamfunnet enklere, støtter Enova prosjekter som bidrar til et mer effektivt energisystem.

I 2024 ble det gitt støtte på 2,7 mrd. kroner til 235 prosjekter som bidrar til videreutvikling av energisystemet. Dette utgjorde omtrent 23 pst. av totalt disponerte midler. Støtten til GoliatVIND på 2 mrd. kroner trekker særlig opp dette tallet. Flere innovative teknologier vil bli benyttet i prosjektet, og disse har et stort potensial til å redusere kostnader for flytende havvind. I tillegg til støtten til GoliatVIND har Enova også støttet Georgine Wind som skal bygge en av verdens kraftigste vindturbiner.

56 prosjekter innen fleksibilitetsløsninger i energisystemet er støttet med til sammen 150 mill. kroner. Slike løsninger kan være en mer lønnsom og effektiv måte å håndtere effekttoppene i strømnettet på enn å bygge nytt strømnett.

Også innen fjernvarme og vamesentraler har det blitt gitt mye støtte. Slike programmer bidrar også til effektavlasting i strømnettet i perioder med et høyt oppvarmingsbehov.

Tjenesteyting og sluttbruk

Innen Tjenesteyting og sluttbruk, inkludert bygg og anlegg har Enova støttet over 23 000 prosjekter med 1,7 mrd. kroner, som utgjorde 15 pst. av Klima- og energifondets disponeringer i 2024. Dette inkluderer mer enn 21 000 tiltak støttet med nærmere 270 mill. kroner over Enova-tilskuddet, som er et viktig virkemiddel rettet mot boligeiere. Videre har 480 mill. kroner gått til kartleggingsstøtte og tiltak i borettslag og sameier, mens 800 mill. kroner har gått til yrkesbygg. Utover dette har 140 mill. kroner gått til mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner. Også enkelte prosjekter innen ombruk i byggsektoren er støttet.

Målindikatorer for 2021-2024

I tillegg til andre rammer i avtalen er det utarbeidet to målindikatorer som underveis i avtaleperioden skal gi indikasjon på Enovas måloppnåelse og utgjøre ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova. For avtaleperioden 2021 til 2024 er det lagt til grunn at følgende nivå indikerer god måloppnåelse:

• klimaresultat tilsvarende 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor

• innovasjonsresultat tilsvarende utløst innovasjonskapital på 12 mrd. kroner

I 2024 ga Enova tilsagn til prosjekt med klimaresultat på 0,54 millioner tonn CO₂-ekvivalenter og innovasjonsresultat på 8,3 mrd. kroner i privat innovasjonskapital. I 2021-2024 har Enovas støtte til sammen hatt et klimaresultat på 1,49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, noe som er litt under det avtalefestede nivået på målindikatoren. Opprinnelig resultat var 1,96 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, men resultatet trekkes ned til 1,49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter som følge av kansellerte prosjekter. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til kanselleringsrate og andre faktorer som påvirker resultatene på målindikatorene. En viss andel kanselleringer er både forventet og ønskelig om Enova skal ta en viss risiko, men ikke overkompensere prosjektet. Da er det noen prosjekter som naturlig ikke kommer til å bli realisert. For innovasjonsindikatoren har prosjektene Enova har støttet til sammen i 2021-2024 resultert i totalt 17,15 mrd. kroner utløst innovasjonskapital. Her er altså målindikatoren overoppfylt.

Resultatene på målindikatorene er det forventede årlige resultatet fra summen av enkeltprosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtten blir utbetalt etter hvert som støttemottakeren kan dokumentere fremdrift i prosjektet.

Post 52 Tilskudd til landstrøm

I 2025 ble det gitt en engangsbevilgning på 100 mill. kroner på posten for å finansiere landstrømanlegget i Flåm. Dette ble gjort som følge av regjeringens beslutning om å innføre krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 1. januar 2026, jf. oppfølging av anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021.

Enova fikk et særskilt oppdrag knyttet til å administrere finansieringen av landstrømanlegget, hvilket innebar å vurdere kostnadsgrunnlaget, sikre at midlene administreres i tråd med statsstøtteregelverket samt følge opp rapportering av tiltaket.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

Fiskeravgiftene som blir innbetalt til Statens fiskefond, blir inntektsført i statsbudsjettet på denne posten.

I 2026 er det budsjettert med en inntekt på 17,1 mill. kroner, en reduksjon på 1,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025 basert på erfaring fra de siste årene om at færre løser fiskeravgift fordi det er mindre laksefisk i elvene i kombinasjon med at det er innført restriksjoner på laksefiske i flere elver.

Nærmere om Statens fiskefond

Fiskeravgift til staten skal betales for fiske i vassdrag med anadrom laksefisk. Det skal også betales avgift for fiske med faststående redskap i sjøen. Det er innført visse unntak, blant annet for fiske i medhold av reindriftslovgivningen, til undervisnings- eller behandlingsformål og til tidsavgrensede arrangement for rekruttering.

Bruken av midlene blir fastsatt gjennom statsbudsjettet.

Inntekter og avgiftssatser

Inntektene til Statens fiskefond kommer fra fiskeravgift på fiske etter anadrom laksefisk. Ordningen med Statens fiskefond synliggjør at tilretteleggingstiltak, og deler av fiskeforvaltningen rettet inn mot anadrome fiskearter, for en stor del er basert på brukerfinansiering.

Årsavgiftene for fiske etter anadrom laksefisk gjelder fra og med 1. januar til og med 31. desember. For 2026 foreslår regjeringen å endre avgiftene i tråd med prisøkningen det siste året. Årsavgiften for fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag i 2026 blir da 347 kroner for enkeltpersoner, mens familieavgiften blir 554 kroner. Familieavgiften er aktuell for ektefeller/samboere med eventuelle barn mellom 18 og 20 år. Barn opptil 18 år er fritatt fra å betale avgift til staten for fiske etter anadrom laksefisk.

Personavgiften for fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli blir på 865 kroner, mens satsen for de som har fiskestart etter 1. juli, blir 526 kroner.

Inntektene fra avgiftene gjør at det er budsjettert med en kapitalstrøm i Statens fiskefond som vist i tabellen nedenfor.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvaltet av Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til de inntektene man venter at fondet vil ha samme året. Eventuelle overskytende inntekter skal overføres og blir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578, post 72, finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (post 21 og 70) og kap. 1420 (post 01).

Spesielt om lokale tiltak

I fordelingen av fondsmidlene, fraregnet nødvendige driftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av midlene går til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er ment å gi effekt for et avgrenset område, et bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktører deltar i stor grad, blir regnet som lokale tiltak selv om de er initierte og administrerte av offentlig forvaltning, organisasjoner eller institusjoner på sentralt nivå.

Post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Fra og med 1. januar 2025 ble ansvaret for forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Klima- og energifondet overført fra Klima- og miljødepartementet til Energidepartementet. Se mer utfyllende omtale av påslaget på nettariffen i Energidepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Programkategori 12.30 Kulturmiljø

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.30 hører i hovedsak inn under resultatområdet Kulturmiljø. Bevilgningene omfatter virksomheten til Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet).

Budsjettforslaget på området bygger opp under de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken og prioriteringene i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. De tre nasjonale målene (se tabell 6.9) legger vekt på hvordan kulturmiljø kan bidra til å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er utarbeidet indikatorer som måler utviklingen for de nasjonale målene over tid. For å bidra til måloppnåelsen, har regjeringen også iverksatt flere bevaringsstrategier.

Ivaretakelse og bruk av kulturmiljø kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Å «styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden» er et delmål under FNs bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Videreføring av den internasjonale innsatsen på kulturmiljøfeltet er viktig for å styrke arbeidet for en bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt.

Resultatområde

Politikk for å nå de nasjonale målene for kulturmiljø

Engasjement

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle skal kunne engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø. Tilgjengelig kunnskap, tilskuddsordninger og rådgivningstjenester er noen av de sentrale virkemidlene som skal bidra til dette.

Riksantikvaren og Kulturminnefondet har ulike tilskuddsordninger rettet mot private eiere, frivillige og andre aktører som gjør en uvurderlig innsats for å ta vare på kulturmiljø. Tilskuddsordningene er effektive virkemidler for både å ta vare på et mangfold av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, og for å gi private eiere og frivillige organisasjoner bedre muligheter til å engasjere seg og ta ansvar.

Bygningsvernsentre, fartøyvernsentre og andre rådgivningstjenester bidrar med kunnskap og kompetanse innen tradisjonshåndverk og materialbruk. Rådgivningstjenestene medvirker til å holde ved lag nødvendig kunnskap og kompetanse for å ta vare på kulturmiljø.

Bygg og bevar er et samarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepartementet og NHO Byggenæringen. Gjeldende avtaleperiode er 2025-28. I tillegg til å formidle kunnskap om fredete og verneverdige bygninger, skal Bygg og bevar koble kulturmiljøforvaltningen og byggenæringen tettere sammen, og styrke kompetansen i byggenæringen om rehabilitering og istandsetting framfor å bygge nytt.

Bærekraft

Kulturmiljø er en ressurs for å utvikle bærekraftige byer og steder det er godt å leve og oppholde seg i. Kulturmiljøverdiene må ivaretas gjennom samfunns- og arealplanlegging, og dette er nærmere omtalt i regjeringens nylig fremlagte Arkitekturstrategi. Transformasjon og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan både bidra til å ivareta kulturmiljøverdier, bruk av historiske byområder og redusere klimautslipp. Arkitektur, historiske bygninger og bymiljø kan medvirke til stedstilhørighet. Riksantikvarens bystrategi, klimastrategi og veilederen Næring i kulturmiljø, og andre veiledere og eksempelsamlinger, gir råd for forvaltning av kulturmiljø i by- og stedsutvikling og hvordan bruk av kulturmiljø kan bidra til verdiskaping, klimagassreduksjon og klimatilpasning.

Kulturmiljø er en viktig attraksjon i utvikling av bærekraftige opplevelsesprodukter i reiselivet og i andre næringer. Samtidig vet vi at kulturmiljø, kunnskapen de representerer og historien har mye å si for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Riksantikvaren samarbeider med Sametinget og fylkeskommunene om tiltak for å synliggjøre kulturmiljø i de lokale og regionale utviklingsprosessene.

Mangfold

I Norge er det spor etter menneskelig liv og virke over en periode på mer enn 12 000 år. Disse sporene viser et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder og bidrar til å dokumentere og forstå den historiske utviklingen. Riksantikvarens fredningsstrategi bidrar til bevaring av et større mangfold av kulturmiljø, effektive fredningsprosesser og god involvering av eiere.

Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet samarbeider om en felles satsing – Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), og 51 områder inngår i ordningen. UKL bidrar til et stort lokalt og regionalt engasjement om kulturlandskap i tillegg til oppfølging av Naturavtalen og nasjonale mål om naturmangfold.

Ordningen statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) er et eksempel på hvordan sektoransvaret medvirker til at departementer og underliggende etater og virksomheter tar ansvar for å nå miljømål innenfor egne ansvarsområder. Per 2025 har alle departementene en eller flere landsverneplaner der over 2 500 kulturminner og kulturmiljøer er fredet etter kulturminneloven. For å bidra til bedre oversikt over tilstand og utfordringer, har regjeringen besluttet at departementene skal sørge for jevnlig rapportering om fredete eiendommer i egen sektor.

Ny kulturmiljølov

Kulturminneloven fra 1978 er blant de eldste forvaltningslovene i Norge. Det er behov for en grunnleggende revisjon av reglene i kulturminneloven basert på erfaringene med nåværende lov og samfunnsutviklingen for øvrig.

Kulturmiljølovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 22. juni 2022. NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov ble overlevert til klima- og miljøministeren 24. mars 2025. Basert på utvalgets utredning og anbefaling vil regjeringen utarbeide forslag til en ny kulturmiljølov.

Bevaringsstrategier

I arbeidet med bevaring av kulturmiljø skal betydningen for samfunnet vektlegges. Regjeringen har utarbeidet bevaringsstrategier som skal bidra til å strukturere, samordne og organisere innsatsen for å nå de tre nasjonale målene i kulturmiljøpolitikken. Strategiene skal legge til rette for samarbeid og koordinert virkemiddelbruk.

Bevaringsstrategier for temaene Landbrukets kulturmiljø og Kystens kulturmiljø ble iverksatt i 2025. I 2026 vil regjeringen iverksette bevaringsstrategier for Bygder og byers kulturmiljø og Næringer og industriers kulturmiljø.

Innenfor hver bevaringsstrategi er det beskrevet et utfordringsbilde og valgt ut noen deltema. På den måten skal bevaringsstrategiene fungere som et strategisk verktøy for prioritering av virkemidler og tiltak der behovet er størst. Det er også formulert forventet effekt innenfor fire innsatsområder: bevaring og bruk, kunnskap og kompetanse, opplevelse og engasjement og urfolk og nasjonale minoriteter.

Målstrukturen til bevaringsstrategiene legger opp til at Riksantikvaren skal dokumentere og rapportere på samfunnsbidraget i kulturmiljøpolitikken. Det er et felles ansvar å bidra til at de nasjonale kulturmiljømålene nås og rapporteringen skal derfor også vise andre sektorers bidrag til kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren gjennomførte en nullpunktsmåling i 2025, som legger grunnlag for videre rapportering de kommende årene. Dette vil gi mulighet til å følge utviklingen over tid. Sammen med Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som ligger under Barne- og familiedepartementet, er det til sammen utviklet fem tematiske bevaringsstrategier. Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg følges opp gjennom en forskriftsfestet tilskuddsordning, som Riksantikvaren er gitt forvaltningsansvar for. For nærmere omtale av prioriteringer og foreslåtte bevilgninger for Kirkebevaringsfondet vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartement.

Bevaringsprogrammer

Bevaringsprogrammene var knyttet til de tidligere nasjonale målene, som ble avløst av nye nasjonale mål i 2020. Samtlige bevaringsprogram, med unntak av Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner (TIK), ble avsluttet fra og med 2025. Fra 2026 avsluttes også TIK-programmet.

De forskriftsfestete tilskuddsordningene på kulturmiljøområdet opprettholdes inntil videre. Tilskuddsordningene skal på sikt justeres og skal ses i sammenheng med utviklingen av bevaringsstrategiene.

Kunnskap og forskning

Kulturmiljødata og digital dokumentasjon av kulturmiljø er en viktig forutsetning for en faktabasert politikkutforming og forvaltning. Riksantikvaren forvalter og videreutvikler flere miljøovervåkingsprogrammer, digitale systemer og tjenester for hele kulturmiljøfeltet. Et viktig pågående arbeid er å forbedre kvaliteten på kulturmiljødata og legge grunnlaget for enklere forvaltning og deling av data. Kulturmiljøregisteret Askeladden er sentralt i dette arbeidet, og arbeidet med en ny informasjonsmodell for kulturmiljødata og en ny datamodell for registeret startet opp høsten 2025. Denne skal danne grunnlag for en ny versjon av Askeladden, inkludert et forbedret brukergrensesnitt.

Samarbeid mellom europeiske land om forskningsprogram gjennom Joint Programming Initiatives (JPI) har fra 2010 bidratt til å samordne offentlig finansiert forskning i Europa innenfor ti områder. Fellesprogrammet Kulturarv og globale endringer er ett av disse. Norges deltakelse er med på å styrke det norske forskningssystemet og mobilisere nye forskningsmiljøer og brukergrupper på kulturmiljøfeltet. I EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027 er Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn ett av seks tematiske satsingsområder. I strategisk plan for perioden 2025-2027 er det fremmet forslag om å etablere et partnerskap om kulturarvforskning – Resilient Cultural Heritage. Partnerskapet, der Norge kommer til å delta, vil bidra til å samordne og styrke forskning på dette området i Europa. EU-kommisjonen vil ventelig ta en endelig beslutning vedrørende oppstart av partnerskapet høsten 2025 og partnerskapet vil etter planen ha sin første utlysning i 2026.

Håndverkskompetanse

Kunnskap om tradisjonshåndverk og materialkunnskap er avgjørende for å ta vare på og vedlikeholde fredete og verneverdige bygninger, anlegg, fartøy og annen materiell kulturarv. Det er stort behov for flere håndverkere med relevant kompetanse.

Utdanningstilbudene innen tradisjonshåndverk, restaurering og rehabilitering ved fagskolene og i tradisjonelt bygghåndverk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er eksempler på tiltak for å bidra til økt håndverkskompetanse. Bygningsvernsentre, fartøyvernsentre og bransjeprogrammet Bygg og bevar er også viktige aktører for å fremme tradisjonshåndverksfagene.

Verdensarv (Unesco)

Som part til verdensarvkonvensjonen forplikter Norge seg til å bidra til å beskytte kultur- og naturarv av fremragende universell verdi. Hovedprioriteringene for Norges innsats i oppfølgingen av konvensjonen er å sikre verdensarvverdiene og å styrke institusjoner, eksperter og lokalsamfunn slik at de kan ta vare på verdensarven, både nasjonalt og internasjonalt. Klima- og miljødepartementet arbeider for en mer representativ verdensarvliste, og oppføringen av det samiske og arktiske kulturlandskapet Várjjat Siida på tentativ liste følger opp dette. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen. Samtidig kreves innsats på tvers av sektorer.

Kapasitetsbygging under verdensarvkonvensjonen er et viktig innsatsområde. Norge har bidratt finansielt i kapasitetsbyggingsprogrammet World Heritage Leadership fra oppstart i 2016, og er nå inne i andre fase som går frem til 2028.

Norge bidrar også til å styrke verdensarvarbeidet i Afrika over Utenriksdepartementets budsjett. Gjennom en rettighetsbasert tilnærming og lokal involvering bidrar norsk støtte med 25 mill. kroner i året til Unescos verdensarvfond til ivaretakelse av kultur- og naturverdier, med særlig vekt på utsatte naturområder. Norge gir også årlig grunnstøtte til det afrikanske verdensarvfondet African World Heritage Fund med formål å bidra til styrket forvaltning.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene

Norge har som mål at de åtte norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis for natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formelt vern. Riksantikvaren og Miljødirektoratet arbeider sammen for å sikre god forvaltning av verdensarvområdene, blant annet gjennom forvaltningsplaner, bedre lokal organisering, kompetanse- og kapasitetsbygging og formidling.

Over flere år har det vært arbeidet for å etablere verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvområdene. Prioritetsplanen for dette arbeidet ble revidert i 2025, for å bidra til bedre forutsigbarhet i utvikling av sentrene. Det gjenstår å autorisere to sentre for å nå ambisjonen om verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene. Det legges opp til autorisering av verdensarvsenter for Bryggen i Bergen og Nærøyfjorden (Aurland, sørområdet av Vestnorsk fjordlandskap) i kommende år.

Hovedregelen er at etablering av verdensarvsentre skal skje ved samlokalisering med eksisterende relevante institusjoner. Erfaringen har vist at dette ikke lar seg gjøre i alle verdensarvområdene. I 2024 ble det opprett en tilskuddspost på 5 mill. kroner som investeringsmidler for verdensarvsentre. Formålet er å støtte ulike tiltak for etablering og utvikling av verdensarvsentre. Store byggeprosjekter er avhengig av andre hovedfinansieringskilder, og eventuell statlige finansieringsbidrag må dekkes via andre eksisterende, relevante tilskuddsordninger. Fra 2026 er tilskuddsmidlene overført til kap. 1429, Riksantikvaren, ny post 78 Tilskudd til besøkssentre for verdensarv som søkbare midler. Fra 2026 overføres autorisasjonsordningen for verdensarvsentre og søknadsbehandling av tilskuddsmidler til verdensarvsentre fra Miljødirektoratet til Riksantikvaren, og inngår i samme budsjettpost.

Forvaltningen av de norske verdensarvområdene innebærer forpliktelser for alle sektorer, og Klima- og miljødepartementet finansierer i fellesskap med Landbruks- og matdepartementet tilskudd til tiltak i verdensarvområdene. God forvaltning av verdensarvområdene avhenger også av bedre samordning mellom de sektorene som påvirker utviklingen i områdene. Det er etablert et tverrdepartementalt verdensarvforum med dette som formål, der de aktuelle departementene deltar.

Europeisk og nordisk samarbeid

De siste årene har kulturarvfeltet fått stadig større oppmerksomhet i EU. For å styrke samarbeidet, dialogen og erfaringsutvekslingen på dette området, er det blant annet etablert en ekspertgruppe – Commission Expert Group on Cultural Heritage – der Riksantikvaren representerer Norge.

Gjennom kultur- og kulturarvprogrammene under EØS-midlene deltar norske aktører i internasjonalt samarbeid om ivaretakelse av kulturmiljø. Dette gir norske kulturmiljøaktører ny kunnskap og et utvidet nettverk.

Gjennom standardsetting for å verne om og fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper bidrar Europarådet blant annet til at kulturarv forstås og forvaltes på en slik måte at det fremmer mangfold, dialog og gjensidig forståelse. Norge deltar i Europarådets mellomstatlige komité for kultur, kulturarv og landskap (CDCPP), der Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Regjeringen legger særlig vekt på at kulturarv, menneskerettigheter, demokrati og bærekraftsmålene skal ses i sammenheng.

Nordisk ministerråd arbeider for felles nordiske løsninger. Ministerrådet har vedtatt en deklarasjon om at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden fram mot år 2030, og har i tillegg oppfordret ulike sektorer til å integrere kultur og kulturarv som et viktig premiss for arbeidet med FNs bærekraftsmål. I tråd med dette utarbeides nye samarbeidsprogram som beskriver politiske prioriteringer og målsettinger for kommende visjonsperiode (2025–2030). Kulturmiljø inngår så langt i samarbeidsprogrammet for miljø og klima. Regjeringen vil følge opp programmene som er vedtatt.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.30 fordelt på kapitler

Kap. 1429 Riksantikvaren

Rolle og oppgaver for Riksantikvaren

Riksantikvaren, direktoratet for kulturmiljøforvaltning, er faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet og skal sette i verk regjeringens kulturmiljøpolitikk og gi faglige råd i departementets arbeid med politikkutvikling.

Riksantikvaren er frednings-, innsigelses- og klageinstans og har ansvar for den nasjonale fordelingen av tilskuddsmidler mellom fylkeskommunene og Sametinget. Riksantikvaren har et faglig veiledningsansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmesteren på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren har også ansvar for å føre kontroll med at regionalforvaltningen og Sametingets dispensasjons- og tilskuddsforvaltning følger forskrifter om tildeling, og reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten.

Riksantikvaren er også dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven for de fire store middelalderbyene og for enkelte bygninger og anlegg som følger av myndighetsforskriften til kulturminneloven. Riksantikvaren har inntil videre forvaltningsansvaret for fredete og listeførte kirkebygg.

Riksantikvaren sitter også i programstyret for Kirkebevaringsfondet sammen med Den norske kirke ved Kirkerådet, preses og Hovedorganisasjonen KA. Preses i Den norske kirke leder programstyret.

Riksantikvaren har videre et ansvar for utvikling av veiledningsmateriell, digitale tjenester med mer som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning. De skal også forvalte sentrale data om kulturmiljø i offentlig forvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 172,7 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert. Posten er økt med 4,8 mill. kroner til styrket kapasitet i kirkeseksjonen. Det rammeoverføres 0,1 mill. kroner til DFØ kap. 1605, post 01 for årlige drifts- og forvaltningskostnader. Posten er også økt med 0,2 mill. kroner som følge av at ansvaret for tilskuddsordningen for besøkssenter for verdensarv er flyttet fra Miljødirektoratet.

Hoveddelen av bevilgningen dekker lønn og godtgjørelser til ansatte, husleie og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekker i tillegg kjøp av tjenester til faglige prosjekter og utredninger, under dette kostnader knyttet til Riksantikvarens drift og oppfølging av elektronisk bildearkiv for miljøforvaltningen. Inntekter knyttet til dette føres under kap. 4429, postene 02 og 09.

For å håndtere økt saksmengde etter etableringen av Kirkebevaringsfondet, styrkes Riksantikvarens kirkeseksjon med tre stillinger for å saksbehandle saker etter Kirkebyggforskriften.Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4429, post 02 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 167,6 mill. kroner fra posten.

Størsteparten av midlene er lønnskostnader, som utgjør om lag 76 pst. av de samlede driftsutgiftene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 34,2 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Post 21 dekker prosjektmidler til faglig samarbeid med andre land i samsvar med norske prioriteringer, medlemsutgifter og utgifter knyttet til samarbeidsavtaler og utredningsarbeid, og utgifter knyttet til forvaltning og videreutvikling av digitale tjenester som kulturmiljøregisteret Askeladden og Kulturminnesøk.

Riksantikvaren skal utarbeide en ny informasjonsmodell, basert på den nye begrepsmodellen som har blitt utarbeidet i samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget. Modellen planlegges implementert i Askeladden. Dette er et viktig initiativ som bidrar til å sikre tilgjengelige kulturmiljødata av høy kvalitet for fremtiden. Midlene blir ellers brukt til kjøp av vedlikeholds- og istandsettingstjenester for bygninger som Riksantikvaren selv har et eier-/forvaltningsansvar for.

Riksantikvaren kan også lyse ut forsknings- og utviklingsmidler innenfor denne bevilgningen og bestille utredninger, blant annet på klima- og energifeltet.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 33,3 mill. kroner på posten.

Post 22 Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 34,6 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Bevilgningen på posten går til flerårige nasjonale bevaringsoppgaver der Riksantikvaren er prosjekteier. Dette gjelder for eksempel nasjonal oppfølging av verdensarven og drift, vedlikehold og brannsikring av stavkirker.

Bevilgningen gjelder også større digitaliseringsprosjekt som utvikler nasjonale digitale tjenester for kulturmiljøforvaltningen, som er planlagte å gå over flere år. Riksantikvaren har igangsatt to digitaliseringsprosjekt, Spor, en tjeneste for søk i Riksantikvarens arkiv- og fotomateriale, og Digisak, kulturmiljøforvaltningens søknads- og saksbehandlingstjeneste for tilskudd og dispensasjoner etter kulturminneloven.

Riksantikvaren kjøper også tjenester knyttet til verdensarvutstillingen Vår verdensarv. Det er en ambisjon at alle de norske verdensarvområdene skal tilbys og ha installert en verdensarvutstilling. Vår verdensarv ble installert i Geiranger, i Alta og på Vega i 2023. I 2025 er utstillingen installert for verdensarvstedene Røros og Urnes. For 2026 planlegges utstillingen installert for Struves meridianbue og Nærøyfjorden, og i 2027 for Rjukan-Notodden.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 33,4 mill. kroner fra posten.

Det har vært tilfredsstillende drift og vedlikehold av den tekniske og organisatoriske brannsikringen av stavkirkene i 2024. Det ble utbetalt 12,4 mill. kroner til kjøp av tjenester. Midlene har gått til service og vedlikehold, til rådgivere for prosjektering og til vakttelefonordning for tilsynshavere. Digital tjenesteutvikling utgjør om lag 30 pst. av forbruket på posten.

Verdensarvutstillingene for Urnes stavkirke og Røros & Circumferensen ble satt i produksjon, og det ble planlagt for utstilling for installering på Rjukan-Notodden industriarv.

Post 60 Kulturmiljøkompetanse i kommunene

Fra og med 2026 utgår posten. Midler til tiltak for økt kulturmiljøkompetanse i kommunene bevilges over post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet, jf. omtale under denne posten.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 14,4 mill. kroner fra posten.

Det ble gjennomført fire Kulturmiljø i kommunene-samlinger (KIK) i hhv. Buskerud, Finnmark, Nordland og Rogaland fylkeskommuner. Samlingene var et samarbeid mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren. Rundt 100 kommuner deltok på samlingene.

24 kommuner fikk støtte til å utarbeide kommunale kulturmiljøplaner, og ved utgangen av 2024 hadde over 96 pst. av landets kommuner ferdigstilt eller kommet godt i gang med å utarbeide en kulturmiljøplan.

Vega kommune mottok 5 mill. kroner over denne posten i 2024. Midlene var øremerket alternativ bærekraftig næringsutvikling i Vega kommune, i forbindelse med avgjørelsen om i å ikke tillate akvakultur i verdensarvområdet.

Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 42 mill. kroner på posten.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til forvaltning, sikring, restaurering, skjøtsel, tilrettelegging, formidling og dokumentasjon av automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å bevare og forvalte automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Deler av tilskuddet kan gis til formål som tidligere var omfattet av Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) og Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK).

Innenfor det samlete bevilgningsforslaget blir det lagt opp til at inntil omtrent halvparten blir benyttet til de lovpålagte oppgavene på området etter kulturminneloven §§ 8, 9 og 10 (refusjon av utgifter knyttet til mindre, private tiltak og særlige grunner). Ved særlige tilfeller kan det bli aktuelt å avvike fra denne fordelingen av bevilgningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 42,6 mill. kroner fra posten.

Midlene har gått til å dekke utgifter i forbindelse med arkeologiske undersøkelser, til bevaringsprogrammene BARK og BERG, tilskudd til myndighetsoppgaver ved forvaltningsinstitusjoner med ansvar for arkeologiske kulturminner, sikringstiltak for arkeologiske kulturminner, samt finnerlønn.

Det ble utbetalt 24,4 mill. kroner til å dekke utgifter til arkeologiske undersøkelser i 57 ulike saker knyttet til ordningene der staten dekker slike utgifter. Det gjelder for mindre, private tiltak og i saker der det foreligger særlige grunner, som for eksempel urimelig tyngende utgifter for tiltakshaver. Av den samlete statlige utgiftsdekningen gikk 16,5 mill. kroner til arkeologiske undersøkelser ved ulike landbrukstiltak og har blant annet bidratt til sikring av arkeologisk kildemateriale i sammenheng med nødvendige dreneringstiltak i landbruket, nydyrking, etablering av landbruksvei og nye driftsbygninger.

Innenfor de tidligere bevaringsprogrammene for bergkunst (BERG) og utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) er det utført dokumentasjon, sikring og skjøtsel av arkeologiske kulturminner, samt tilrettelegging for publikum og ulike nettverkstiltak. Fra BERG ble det utbetalt 5,7 mill. kroner til 54 prosjekter, fordelt på ni fylkeskommuner og fem arkeologiske forvaltningsmuseer. Tilsvarende ble det utbetalt 2 mill. kroner fra BARK via Sametinget og 12 fylkeskommuner, til 30 prosjekter i 26 kommuner. Midlene har utløst prosjektsamarbeid og samfinansiering regionalt og lokalt, og bidratt til frivillig innsats og engasjement for kulturmiljø. Samisk språk og kulturarv er vektlagt gjennom Sametingets BARK-prosjekter.

Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 152,7 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er redusert med 0,8 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til bevaring av fredet kulturmiljø i privat eie. Ordningen skal bidra til at kulturmiljø blir bevart i tråd med antikvariske retningslinjer, slik at deres egenverdi og verdi som kilde til kunnskap, identitet og opplevelse blir sikret. Ordningen skal også bidra til å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til private eiere av fredet kulturmiljø, bidrar til at disse kan bevares etter antikvariske retningslinjer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fredete kulturminner i privat eie regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikrings-, istandsettings-, vedlikeholds- eller skjøtselstiltak. Ved krav om utførelse som fordyrer arbeidet sammenliknet med arbeid på ikke-fredete bygninger, skal tilskudd kunne dekke slike antikvariske merkostnader helt eller delvis. Tilskudd kan gis til både enkeltobjekter og til kulturmiljøer. Fredet kulturmiljø eid av privatpersoner skal prioriteres ved tildeling.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 152,5 mill. kroner til 305 eiere fra posten.

Behovet for tilskudd til vedlikehold og istandsetting av fredete kulturminner og kulturmiljøer i privat eie er stort over hele landet. Fylkeskommunene og Sametinget mottok 510 søknader om tilskudd fra eiere av fredete kulturminner og kulturmiljøer, på til sammen 362 mill. kroner. Over 400 av søknadene ble innvilget.

Fylkeskommunene og Sametinget oppgir at teknisk tilstand, særlig tyngende vedlikeholds- og istandsettingsoppgaver for eier, samt fare for tap av særlig store kulturmiljøverdier, er det som vektlegges tyngst ved fordeling av tilskudd. Midlene bidrar til å forbedre tilstandsgraden til fredete kulturminner og høyne attraksjon- og opplevelsesverdien i regionene.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 62,8 mill. kroner på posten.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sette i stand og holde ved like tekniske og industrielle kulturminner (TIK) for å bidra til kunnskap, opplevelser, bruk og verdiskaping.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner, bidrar til at disse settes i stand og holdes ved like.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner til sikring, istandsetting, vedlikehold, kulturminne- og tilstandsregistrering, dokumentasjon, mulighetsstudier, og lønn til stillinger som er direkte knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Tilskudd til FDV av de 15 anleggene som inngikk i det nå avsluttede Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Samtidig skal behovet vurderes opp mot de andre prioriteringene i forskriften for å stimulere til økt bruk av, interesse for og kunnskap om et mangfold av tekniske og industrielle kulturminner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 62,3 mill. kroner fra posten.

Elleve fylkeskommuner mottok 78 søknader på til sammen 168 mill. kroner. Søknadssummen fra de 15 prioriterte tekniske og industrielle anleggene utgjorde 66 pst. av søknadssummen. Søknadsbeløpet fra tekniske og industrielle kulturminner utenom de 15 prioriterte gikk noe ned fra 2023 til 2024. Antallet er likevel høyt og bidrar til postens mål om å øke kunnskapen om mangfoldet av tekniske og industrielle kulturminner.

Riksantikvaren fordelte tilskudd til alle fylkeskommunene som søkte om det, og fortsatt prioritering av de 15 anleggene i bevaringsprogrammet ga betydelig utslag i fordelingen. Tilskuddsmidlene bidrar til at kulturmiljø settes i stand og tas i bruk, samt økt bevissthet rundt mangfoldet av tekniske og industrielle kulturmiljø lokalt og regionalt. I enkelte prosjekter utløser tilskuddene også midler fra andre tilskuddsgivere.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 50,8 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er redusert med 2,1 mill. kroner.

Tilskuddsposten omfatter ulike ordninger. Riksantikvaren er ansvarlig for fordelingen av midler mellom de ulike ordningene. Vurderingene skal gjøres uavhengig av vedtak gjort av Kirkebevaringsfondet.

Mål

Tilskuddsordningene skal bidra til å sikre bevaring, istandsetting og konservering av stavkirker, kirkekunst og bygg, anlegg og ruiner fra middelalderen som unike kilder til bygnings- og kunsthistorien i Norge. Tilskuddsordningene skal også bidra til brannsikring av tette trehusmiljø. Tilskuddsordningene skal sikre kildematerialet og bidra til bærekraftig bruk av kulturmiljø og formidling av historien.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til eiere av stavkirker, kirkekunst og bygg, anlegg og ruiner fra middelalderen, bidrar til ivaretaking, sikring av kildemateriale, bærekraftig bruk og formidling, og til brannsikring av tette trehusmiljøer.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til stavkirker, bygg og anlegg fra middelalderen, konservering og brannsikring regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Eiere kan få hel eller delvis dekning av kostnader til vedlikehold, konservering, dokumentasjon og sikring av stavkirker, konservering av ruiner fra middelalderen, istandsettelse av fredete middelalderhus fra før 1537, brannsikring av tette trehusområder av kulturhistorisk verdi og middelalderkirker i stein, og konservering av kunst og interiør i kirker.

Ved tildelinger skal det legges vekt på tiltak som utvikler og formidler kunnskap, blant annet om tradisjonshåndverk og materialkvalitet, for å bidra til å sikre kompetanse og materialtilgang til istandsetting og vedlikehold.

Ved tilskudd til brannsikring av tette trehusområdet skal det prioriteres tilskudd til utarbeiding av brannsikringsplaner for de områdene som mangler eller ikke har oppdaterte planer.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 57,1 mill. kroner fra posten.

Riksantikvaren utbetalte tilskudd til de enkelte ordningene som følger:

Middelalderruiner

Ni fylkeskommuner mottok søknader på i underkant av 25 mill. kroner. Riksantikvaren mottok søknader fra de store middelalderbyene Bergen, Oslo og Trondheim. Det ble utbetalt til sammen 12,5 mill. kroner i tilskudd til konservering av ruiner fra middelalderen, fra fylkeskommunene og Riksantikvaren. Midlene har bidratt til konservering og sikring, formidling og tilrettelegging av viktige kulturminner, samt økt kompetanse og bredere erfaringsgrunnlag for håndverkere og forvaltningen.

Brannsikring av tette trehusområder

Antallet søknader økte fra 38 til 45 fra 2023 til 2024, og den totale søknadssummen var på 39 mill. kroner, mot 23 mill. kroner i 2023. Søknadene omhandlet utarbeidelse av ny eller oppdatering av brannsikringsplaner eldre enn fem år, tiltak basert på eksisterende brannsikringsplaner, tiltak på enkeltobjekter og prosjekter med formål å drive metodeutvikling. Riksantikvaren utbetalte 15 mill. kroner til fylkeskommunene som hadde mottatt søknader om tilskudd. Tilskuddsmidlene dekket 48 pst. av søknadssummen inn til fylkeskommunene.

Ikke-kirkelige middelalderbygninger

Fem fylkeskommuner fikk inn 14 søknader med en samlet søknadssum på 7,3 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 2023, da antallet søknader var 17 og samlet søknadssum 15,3 mill. kroner. Tilskuddsmidlene dekket 82 pst. av søknadssummen inn til fylkeskommunene. Fylkeskommunene rapporterer at tilskuddsmidlene bidrar til sikring av viktige middelalderbygninger, videreutvikling av nødvendig håndverkskompetanse, økt kunnskap om middelalderens byggeskikk, verktøy- og materialbruk, samt verdiskaping og engasjement.

Brannsikring og istandsetting av stavkirkene

Ved fordelingen av tilskudd ble det lagt vekt på å opprettholde normal drift av samtlige installasjoner, planlegging av vedlikeholdstiltak og oppgraderinger. I 2024 har tilskudd til sikring gått til både større oppgraderinger for enkelte sikringsanlegg, til utskifting av gamle brannslangeposter ved de fleste stavkirkene, og til mindre nødvendige enkelttiltak for å opprettholde forsvarlig sikringsnivå.

Stavkirkeprogrammet har forbedret tilstanden for stavkirkene vesentlig, men det er fortsatt behov for enkelte istandsettingstiltak. Jevnlig vedlikehold med milebrent tjære er sentralt i ivaretakelsen av stavkirkene. På dette feltet er det stort behov for kunnskapsutvikling. Ved fordelingen av tilskudd i 2024 ble det fordelt midler både til tjærebreing og til kunnskapsbyggende prosjekter knyttet til produksjon og påføring av tjære. Tilskudd ble også tildelt enkelte dokumentasjons- og dateringsprosjekter, og det har resultert i viktig ny kunnskap og forståelse på feltet.

Konservering av kirkekunst

Det kom inn 31 søknader om tilskudd til konservering av kunst og inventar i kirker. Den samlete søknadssummen var på 12,3 mill. kroner, som er nesten 4 mill. kroner mer enn i 2023. 21 søknader ble innvilget, på til sammen 6,5 mill. kroner i tilskudd for 2024 og 2 mill. kroner i tilsagn for 2025. Prosjektene omfattet konservering av blant annet kalkmalerier, middelaldergjenstander, malerier, altertavler, prekestol, kirkeskip, samt forprosjekter og tilstandsvurderinger.

Kirkekunstens alder, kulturhistoriske verdier og tilstand var førende for tildelingen, og det ble prioritert prosjekter hvor behovet for konservering var størst. Samtidig er behovet for konservatortjenester innen kirkekunst voksende, og fagmiljøene få, så det ble også prioritert å sikre en geografisk fordeling av oppdrag på ulike aktører, for å bidra og stimulere til vekst av kompetansemiljøer over hele landet.

Sikring av steinkirker

I 2024 ble det prioritert å ferdigstille igangsatte prosjekter. Riksantikvaren utbetalte 1,3 mill. kroner til sikring av steinkirker fra middelalderen.

Post 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 76,5 mill. kroner på posten.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at vernete og fredete fartøy kan bli holdt ved like og satt i stand etter antikvariske retningslinjer og bli benyttet som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling. Ordningen skal også medvirke til å stimulere kompetansen og innsatsen fra frivillige i verdiskaping lokalt og regionalt, og til å opprettholde kunnskapen om eldre håndverk og teknikker i tilknytning til tre- og stålfartøy, og fagmiljøer med slik kunnskap.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til at vernete og fredete fartøy blir holdt ved like og satt i stand, og til tiltak som bidrar til stimulering av kompetanse og innsats lokalt og regionalt.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fartøyvern regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til sikring, vedlikehold, istandsetting og restaurering av fredete fartøy. Eiere og forvaltere av fartøy som er fredet eller vernet kan få tilskudd. Det samme gjelder organisasjoner, foreninger og prosjekter som opererer innenfor formålet med tilskuddsordningen.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 75,0 mill. kroner fra posten.

Fylkeskommunene og Sametinget fikk inn 149 søknader på til sammen 250 mill. kroner og ga tilskudd til 118 av søkerne.

72,5 mill. kroner ble fordelt til fylkeskommunene og Sametinget. Av disse ble 11,5 mill. kroner tildelt fylkeskommuner og kommuner gjennom SAVOS-ordningen. SAVOS er en samarbeidsordning der offentlige aktører som kommuner, fylkeskommuner og Sametinget bevilger egne midler til vernete og fredete fartøy, og kan søke Riksantikvaren om tilsvarende beløp. På den måten kan de utløse det dobbelte av det de bidrar med selv.

Tilskuddsmidlene bidrar til forbedret tilstandsgrad for vernete og fredete fartøy, at fartøyene kan brukes i drift og formidling, samt styrker fartøyvernet generelt. Videre bidrar tilskuddsmidlene til å bygge og opprettholde lokal og regional håndverkskompetanse, og tilrettelegge for den store frivillige innsatsen fra de som eier og er engasjert i fartøyvernet.

2,5 mill. kroner ble gitt som grunntilskudd til Norsk Forening for Fartøyvern.

Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 17,6 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten er redusert med 1,3 mill. kroner.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å ivareta og videreføre kunnskap om håndverk knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av fredete og vernete fartøy. Ordningen skal også medvirke til å skape solide fagmiljø gjennom å stimulere til samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å ivareta kunnskap om håndverk knyttet til bevaring av fredete og vernete fartøy.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til fagutvikling i fartøyvernet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører med relevant kompetanse.

Det gis tilskudd til kjerneaktivitet hos fartøyvernsentrene, og for øvrig til fagutviklingsprosjekter. Tilskudd til fagutviklingsprosjekt skal bidra til økt kunnskap om fartøy, håndverk og teknikker nødvendige for vedlikehold og ivaretaking av fredete og vernete fartøy. Bevilgningen skal bidra til å øke den antikvariske kvaliteten på istandsettings- og restaureringsarbeid. Tilskudd skal prioriteres til fagutviklingsprosjekt som foregår i samarbeid mellom de nasjonale fartøyvernsentrene og andre aktører. Prosjektene kan både være akademisk og praktisk rettet og bør som hovedregel være flerårige. Tilskuddsmidlene er ikke støtte til ordinær drift.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet og i samarbeidsforum med blant annet de tre fartøyvernsentrene er viktig. De tre nasjonale fartøyvernsentrene skal sende inn revidert årsregnskap og årsmelding.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 16,1 mill. kroner fra posten.

14,6 mill. kroner ble utbetalt som kjernetilskudd til de tre nasjonale fartøyvernsentrene; Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum i Gratangen, Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. 1,4 mill. kroner ble utbetalt til fagutviklingsprosjekter i regi av de tre nasjonale fartøyvernsentrene og seks andre aktører.

Fagutviklingsprosjektene som mottok tilskudd i 2024 bidro til å sette fartøyvernet inn i en større sammenheng, blant annet ved at flere fagmiljøer og aktører bidro til og fikk nytte av resultatene. Prosjektene bidro også til sikring og gjenvinning av viktig kunnskap for store deler av verneflåten gjennom blant annet dokumentasjon av håndverkstradisjoner, og som direkte svar på satsningen på små og åpne båter. De tre nasjonale fartøyvernsentrene søkte om til sammen om lag 18 mill. kroner i tilskudd til kjerneaktiviteter. De tre nasjonale fartøyvernsentrene og ni andre aktører søkte om til sammen 11,2 mill. kroner i tilskudd til fagutviklingsprosjekter. Tilskuddsposten dekket om lag 61 pst. av den samlete søknadssummen for 2024.

Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner på posten.

Ordningen er todelt. Det gis tilskudd til oppfølging av ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er en felles nasjonal satsing fra landbruks- og miljøforvaltningen. Ordningen omfatter 51 områder fordelt over hele Norge. Det gis videre tilskudd til å følge opp tiltaksplan for kulturlandskap i Vestnorsk fjordlandskap. 2,3 mill. kroner av tilskuddsposten er øremerket til dette formålet.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Tilskuddsordningen skal også styrke landbruket i verdensarvområdene.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelsen blir vurdert ut ifra om tilskudd som gis til tiltak som bidrar til at tilstanden til de verdiene som omfattes av formålet med de to ordningene, ivaretas.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder regulerer hva det kan gis tilskudd til fra posten.

Kommunen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen og målsettinger i eventuelle planer for de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Eksempler på tiltak som mottar tilskudd kan være restaurering, istandsetting og skjøtsel av areal, bygninger og andre kulturminner, tilrettelegging for ferdsel, formidling, planlegging og kartlegging og dokumentasjon av landskap-, natur- og kulturmiljøverdier. I vurderingen av hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres skal kommunene legge vekt på i hvilken grad kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt, og om tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen.

Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelle berørte rettighetshavere.

Oppfølging og kontroll

Landbruksdirektoratet fastsetter krav til rapportering om måloppnåelse og bruk av tilskuddet. Rapporteringen skal skje til kommunen innen fristen fastsatt i vedtaksbrevet. Kommunen fører kontroll med at vilkår for utbetaling av tilskudd er oppfylt gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter. Kommunen kan foreta stedlig kontroll.

Statsforvalteren kontrollerer og rapporterer til nasjonale myndigheter gjennom landbruksforvaltningen sitt forvaltningssystem for tilskudd (Agros). Den fylkesvise rapportering utgjør grunnlaget for årlig rapport for ordningen fra Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren.

Ved kontroll med kommunens forvaltning av tilskuddsordningen kan Landbruksdirektoratet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon.

Rapport 2024

Tilskuddet for 2024 ble bevilget på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur. Se rapport for 2024 under denne posten.

Det er et betydelig potensial for å styrke forvaltningen av disse områdene fremover, og Klima- og miljødepartementet vil fremover vurdere tiltak for å oppnå dette.

Post 77 Tilskudd til verdiskaping og kompetansetiltak på kulturmiljøområdet, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 20,4 mill. kroner på posten.

Posten foreslås økt med 8,4 mill. kroner, som følge av at midlene fra post 60 fra og med 2026 flyttes til post 77. Økningen skal ses i sammenheng med bevaringsstrategiene og behov for kulturmiljøkompetanse lokalt og regionalt.

Mål

Tilskuddsordningen skal bidra til at kulturmiljø blir tatt i bruk som en ressurs, og til at kulturmiljøfeltet får en tydeligere plass i lokal og regional samfunnsutvikling. Ordningen skal også bidra til økt og bedre kulturmiljøkompetanse hos offentlige og andre forvaltere av kulturmiljø.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til prosjekter som bidrar til å fremme samfunnsmål om utvikling av lokalsamfunn, næring og økonomiske ringvirkninger, omstilling mv. Prosjektene skal samtidig bidra til å nå de nasjonale målene og bygge opp under en varig og bærekraftig forvaltning av kulturmiljø.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet regulerer hvem som er tilskuddsmottaker av verdiskapingsmidler og hva det kan gis tilskudd til. I tillegg til det som reguleres av forskriften, kan forvaltere av kulturmiljø motta tilskudd til kompetansetiltak og utviklingsarbeid.

Tilskudd kan gis til prosjekter om formidling og tilrettelegging for bærekraftig bevaring og bruk av kulturmiljø; kompetanseutvikling, nettverk og samarbeid, næring-, steds- og lokal samfunnsutvikling. Verdiskaping inngår som en del av arbeidet med oppfølging av bevaringsstrategiene. Søknader som har relevans for og bygger opp under målene for bevaringsstrategiene vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 10,1 mill. kroner fra posten.

I 2024 var det aktivitet i 73 prosjekter med tilskudd fra posten. Verdiskapingsprosjektene kombinerer bevaring gjennom kulturmiljøarbeid med andre lokale og regionale utviklingsmål slik som attraktivitetsbygging, distriktsutvikling, livskraftige lokalsamfunn, reiseliv og folkehelse. Prosjektsamarbeidet utløser virkemidler og innsats fra kommuner, fylkeskommuner, sektorer, næring og frivillige. Dette bidrar til bærekraftig distriktsutvikling.

Verdiskapingsarbeidet og tilskuddsforvaltningen over post 77 er et viktig verktøy for oppfølging av bevaringsstrategiene fra 2025. Flere av prosjektene med tilskudd i 2024 har allerede innrettet seg mot strategiene for henholdsvis kystens og landbrukets kulturmiljø. Sjøhus og sjøhusmiljøer er vektlagt i prosjektene på Kvitsøy, Sunnhordland, Eigersund og Vibrandsøy. Skogens kulturmiljø og kvalitetsvirke er tema i prosjektet INNOTRAD i regi av Innlandet fylkeskommune.

Foruten bevaring av kulturmiljø rapporterer prosjektene om resultater knyttet til miljø og klima, lokalsamfunnskvaliteter og økonomisk utvikling. En tydelig effekt er at prosjektene mobiliserer bredt og utløser stort engasjement fra frivillige, andre private aktører og offentlige myndigheter. Prosjektene gir også gode erfaringer knyttet til ivaretakelse av landskapskvaliteter, ombruk og kulturmiljøbasert næringsutvikling.

Post 78 Tilskudd til besøkssentre for verdensarv, kan overføres

Posten opprettes fra og med 2026. Det foreslås en bevilgning på 24,1 mill. kroner på posten.

Tilskudd til drift og utvikling av besøkssenter verdensarv (verdensarvsentre) overføres fra kap. 1420 Miljødirektoratet, post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv. Investeringstilskudd til verdensarvsentre overføres fra kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak.

Tilskuddsordningen er todelt, hvor 19,1 mill. kroner er øremerket tilskudd til drift og utvikling av autoriserte verdensarvsentre og 5 mill. kroner er øremerket investeringstilskudd til utvikling av og tilrettelegging for etablering av verdensarvsentre.

Mål

Ordningen skal bidra til etablering, drift og utvikling av verdensarvsentre. Sentrene skal formidle kunnskap om verdensarv til befolkningen og tilreisende, slik at kultur- og naturarvverdiene blir ivaretatt. Barn og unge er særlig prioritert. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til kunnskap om verdensarv i befolkningen, og da særlig barn og unge. I tillegg legges det vekt på lokal forankring og verdiskapning. Måloppnåelsen blir for autoriserte sentre vurdert på bakgrunn av årlige rapporter der sentrene viser hvordan de oppfyller autorisasjonskravene satt av Miljødirektoratet.

Tildelingskriterier

Tilskudd til drift og utvikling av verdensarvsentrene reguleres av Forskrift om tilskudd til besøkssentre for verdensarv og bestemmer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til autoriserte verdensarvsentre. Det kan gis et grunntilskudd til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak og veiledning. Det kan også gis tilskudd til utvikling som for eksempel ekstra publikumstiltak, kompetanseheving, utstillinger og informasjonstiltak. Det er krav til 40 pst. medfinansiering for å utløse grunntilskudd.

Riksantikvaren kan gi tilskudd til investeringstiltak for verdensarvsentre. Tilskudd gis til utvikling av og tilrettelegging for etablering av verdensarvsentre. Tilskudd kan i enkelte tilfeller gis som mindre, særskilte avgrensete tilskudd til større byggeprosjekter. Det vektlegges, der forholdene ligger til rette for det, at tilskuddet ses i sammenheng med andre relevante statlige tilskuddsordninger. Etablering av nye verdensarvsentre skal som hovedregel skje som samlokalisering med eksisterende relevante institusjoner.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Rapport 2024

Tilskuddet til drift og utvikling for 2024 ble bevilget på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdensarv. Se rapport for 2024 under denne posten. Tilskuddet til investeringstiltak for 2024 ble bevilget på kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 76. Se rapport for 2024 under denne posten.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 66,8 mill. kroner på posten.

Bevilgningen på posten er økt med 10 mill. kroner til styrking av arbeidet med å følge opp norske forpliktelser etter Unescos verdenarvkonvensjon. For budsjettåret 2026 er styrkingen på budsjettet øremerket Rjukan – Notodden industriarv.

Mål

Tilskuddsordningen skal medvirke til å oppfylle forpliktelser Norge har etter Unescos verdensarvkonvensjon. Ordningen skal medvirke til at verdensarvområdene blir utviklet som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse blir vurdert ut ifra om tilskudd gis til tiltak som bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser etter Unescos verdensarvkonvensjon.

Tildelingskriterier

Forskrift om tilskudd til verdensarv regulerer hvem som er tilskuddsmottaker og hva det kan gis tilskudd til fra posten. Tilskudd kan gis til fylkeskommuner, kommuner, museum, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Tilskudd kan gis til prosjekt og tiltak som er knyttet til områdene i Norge som er innskrevet på Unescos verdensarvliste, med tilhørende buffersoner. Kriterier for å motta tilskudd er blant annet om tiltakene er knyttet til arbeidet med forvaltningsplan for verdensarvområdet, om tiltakene bidrar til å bevare de fremragende universelle verdiene, styrker forvaltningen av verdensarven, stimulerer lokalt engasjement og eierskap mv. I særlige tilfeller kan det gis tilskudd til prosjekter og tiltak i områder som er oppført på Norges tentative liste.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottakere blir fulgt opp med kontroll av at midlene blir benyttet som forutsatt, og at tiltakene blir gjennomført. Kontrollen av tilskuddsbruken foregår gjennom møter og generell formalia- og sannsynlighetskontroll av innsendte rapporter og regnskap.

Oppfølging på stedet kan være særlig aktuelt og viktig for å sikre at arbeidet blir utført i samsvar med målene for verdensarv i Norge, retningslinjer og vilkår. Regional kulturmiljøforvaltning rapporterer til Riksantikvaren.

Rapport 2024

I 2024 ble det utbetalt 57,9 mill. kroner fra posten, fordelt på de åtte norske verdensarvområdene og foreningen Norges verdensarv.

Foreningen Norges Verdensarv mottar tilskudd for arbeidet med det årlige arrangementet Verdensarvforum. Verdensarvområdene rapporterer om et betydelig og økende behov for tiltak og oppfølging for å ivareta målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Tildelte tilskudd dekker i stadig mindre grad omsøkte behov i de norske verdensarvområdene.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Post 02 Refusjoner og diverse inntekter

Posten gjelder refusjoner og innbetalte midler fra oppdragsvirksomhet for andre institusjoner m.m., jf. omtale under kap. 1429, post 01. Under posten er det budsjettert inntekter ved salg av Riksantikvarens rapporter og andre produkter, samt driftsvederlag fra Kongsvoll fjellstue. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene på posten motsvares av tilsvarende utgiftene til internasjonale oppdrag. Merinntekter under posten gir grunnlag for merutgifter under kap. 1429, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Det foreslås en bevilgning på 142,2 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert.

Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Kulturminnefondet behandler søknader om tilskudd til private eiere til istandsetting av verneverdig kulturmiljø. Frivillige lag og organisasjoner kan også søke om støtte fra Kulturminnefondet.

Mål

Kulturminnefondet skal gi tilskudd til tiltak innenfor hele kulturmiljøfeltet og arbeide for å oppnå de nasjonale målene.

Kulturminnefondet skal utvikles som et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdig kulturmiljø.

Kriterier for måloppnåelse

Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdig kulturmiljø, og at et mangfold av kulturmiljø kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Tilskudd fra Kulturminnefondet skal bidra til at kulturmiljø kan benyttes som ressurser i en sirkulær økonomi.

Tildelingskriterier

Tilskudd blir gitt på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av den kulturmiljøfaglige verdien til objektet og virkningen tiltaket har på denne.

Det kan som hovedregel ikke gis tilskudd til tiltak som er sluttførte på vedtakstidspunktet. Dersom det foreligger særlige grunner, kan det likevel gis tilskudd til sluttførte tiltak. Tilskudd fra Kulturminnefondet forutsetter minimum 30 pst. privat medfinansiering i det enkelte prosjektet. Det bør tilstrebes at finansieringsandelen til Kulturminnefondet i gjennomsnitt ikke overstiger 50 pst. av de samlete prosjektkostnadene.

For særskilte prioriteringer som departementet har fastsatt innenfor formålet, kan styret fravike kravet om privat medfinansiering. Kulturminnefondets andel i slike saker kan være maksimalt 70 pst. Det samme gjelder i saker som gjelder kulturmiljø i kommunalt eie, som overveiende kommer allmennheten til gode. I slike saker bør det settes vilkår om at kommunen inngår langsiktig avtale med private om samarbeid om drift, og at det for eksempel vedtas arealplan for bevaring av kulturminnet.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer overfor tilskuddsmottakerne gjennom generell formalia- og sannsynlighetskontroll av regnskap og sluttrapporter fra tilskuddsmottakerne. I noen tilfeller er det aktuelt med kontroll på stedet for å sikre at tiltakene er gjennomførte i tråd med retningslinjer og andre forutsetninger for tilskuddet.

Rapport 2024

Samlet bevilgning i 2024 var 127,3 mill. kroner, hvorav driftskostnadene utgjorde 26,6 mill. kroner. Det ble innvilget 802 tilskudd på til sammen 129,2 mill. kroner. Kulturminnefondet behandlet 1688 søknader på til sammen om lag 515 mill. kroner. Det totale søknadsbeløpet er rundt 4 ganger høyere enn det totale tilskuddsbeløpet.

Kulturminnefondet har et bredt geografisk nedslagsfelt. I 2024 ble det gitt tilskudd til tiltak i alle fylker. Tilskuddsmottakerne er i hovedsak private eiere (591 tilskudd), men det ble også gitt tilskudd til selskap og foretak (94 tilskudd), foreninger (87 tilskudd) og stiftelser (30 tilskudd).

Fordelingen av tilskuddene på de seks søknadsordningene viser at 79 pst. av tilskuddene gikk til faste kulturminner. Det ble også gitt tilskudd til båter og fartøy (6 pst.), sikringstiltak (7 pst.) og rullende og bevegelige kulturminner (2 pst.). Tilskuddene fra Kulturminnefondet bidro også til kompetanseheving gjennom støtte til fagseminar (3 pst.) og formidlingstiltak (2 pst.).

Hovedvekten av tilskudd i 2024 gikk til kulturmiljø i byer- og tettsteder (255 tilskudd) og i landbruket (354 tilskudd). Det ble gitt 160 tilskudd til tiltak definert som kystmiljø.

For å tallfeste samfunnsnytten av tilskuddene begynte Kulturminnefondet fra 2024 å kategorisere søknader og tilskudd etter deres verdiskapingseffekter og klima- og miljøeffekter. Verdiskapingseffekter er kategorisert i miljømessig, kulturell eller sosial, økonomisk og ingen særskilt verdiskaping. Klima- og miljøeffekter kategoriseres i energieffektivisering, gjenbruk, ny bruk og klimatilpasning. Prosjekter i enkeltkategorien ingen særskilt verdiskapingseffekt har imidlertid miljømessige verdiskapingseffekter ved at bygninger fortsatt kan brukes etter istandsetting og reparasjon. Totalt har over halvparten av alle omsøkte prosjekt en eller flere tydelige verdiskapingseffekter, og 69 pst. av prosjekt som ble innvilget tilskudd.

Når det gjelder klima og miljøeffekter er det flest søknader som er sortert i kategorien for prosjekt med ingen særskilte klima eller miljøeffekter. Prosjekter med tydelige klima- og miljøeffekter er likevel i høyere grad prioritert og rundt 47 pst. av slike prosjekt mottar tilskudd.

Programkategori 12.60 Nord- og polarområdene

Hovedinnhold og prioriteringer

Bevilgningene under programkategori 12.60 hører i hovedsak inn under resultatområdet Polarområdene. Bevilgningene omfatter virksomhetene til Norsk Polarinstitutt, Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS, Bjørnøen AS og FRAM – nordområdesenter for klima- og miljøforskning (Framsenteret).

Bevilgningene går til forvaltningen av miljøet på Svalbard, miljøforvaltningen i Antarktis, miljøsamarbeid i Arktis og Antarktis, forskning og miljøovervåking i nord- og polarområdene og til forskning og drift av polare forskningsinfrastrukturer i nord og sør.

De raske klimaendringene i polarområdene øker behovet for oppdatert miljøkunnskap som grunnlag for forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging. Norsk polarforskning fremskaffer dette kunnskapsgrunnlaget. Stabil norsk forskningsfaglig tilstedeværelse ivaretar samtidig viktige nasjonale interesser i polarområdene i nord og i sør. Norsk Polarinstitutt har et særlig ansvar her. Regjeringen vil øke bevilgningen til Norsk Polarinstitutt for å opprettholde instituttets solide forskningsfaglige aktivitet i polarområdene. Økningen omfatter bruk og drift av det avanserte isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon (FF Kronprins Haakon), sikker sjøtransport av forsyninger og materiell til Trollstasjonen i Dronning Maud Land og styrket norsk forskningsledelse på Svalbard.

Resultatområdet

Politikk for å nå de nasjonale målene for polarområdene

Miljø på Svalbard

Det er en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard og videreføre dagens restriktive praksis for tillatelse til større naturinngrep utenfor planområdene.

Arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene og arbeidet med retningslinjer for ilandstigningslokaliterer prioriteres og videreføres. Det foreslås også at behovet for en ferdselsveileder for Isfjorden-området vurderes. Departementet vil vurdere en revisjon av motorferdselforskriften i lys av endrete naturforhold, ferdselsmønstre og ferdselsformer.

På forurensningsområdet er det en prioritert oppgave for miljøforvaltningen å kartlegge og vurdere tiltak i lokaliteter med forurensning i grunnen.

På kulturmiljøområdet vil det i 2026 bli arbeidet videre med en oppdatering av det nasjonale målet for kulturmiljø på Svalbard. Når det nasjonale målet er oppdatert, vil det bli en prioritert oppgave å utarbeide en ny kulturmiljøplan.

Antarktis

Bred forskning av høy kvalitet og tilgang på førstehåndskunnskap om Dronning Maud Land og havområdene utenfor gir grunnlag for en solid og kunnskapsbasert antarktispolitikk og gjør Norge til en relevant samarbeidspartner i samarbeid under Antarktistraktaten. Norges forskning og overvåking gir viktige bidrag til kunnskapsbasert forvaltning av Antarktis, både i Dronning Maud Land og Sørishavet.

Prioriterte oppgaver for miljøforvaltningen i Antarktis er å sørge for et oppdatert nasjonalt miljøregelverk, bidra til økt forskning og miljøovervåking og bidra i det internasjonale samarbeidet om utvikling av et klart rammeverk for turisme og annen ikke-statlig aktivitet.

Norge deltar aktivt i arbeidet med nye marine verneområder i Antarktis og har ledet arbeidet med forslag til et marint verneområde i Kong Haakon VII Hav utenfor Dronning Maud Land.

Miljøutfordringene krever samarbeid mellom partslandene og et godt kunnskapsgrunnlag. Gjennom arbeidet under Antarktistraktaten (ATCM) og i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) bidrar Norge til internasjonalt samarbeid for bevaring av det sårbare miljøet i Antarktis. Dette arbeidet videreføres i 2026.

Forskning og forskningsinfrastruktur i polarområdene

God og oppdatert kunnskap om miljøtilstanden i polarområdene er avgjørende for effektiv miljøforvaltning. Klimaendringene skjer spesielt raskt i polarområdene. Oppvarmingen i Arktis skjer 3-4 ganger raskere enn økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen, og områdene som er dekket av snø og is minker. Forvaltningsrettet forskning, kartlegging og langsiktig miljøovervåking gjør det mulig å følge med på og forstå de raske endringene i polarområdene, og vurdere behov for tiltak og nye virkemidler. Her har Norsk Polarinstitutt en nøkkelrolle.

De viktigste infrastrukturene for norsk polarforskning er forskningsstasjonene Troll i Antarktis og Ny-Ålesund på Svalbard, og FF Kronprins Haakon. Til sammen gir dette Norge unike muligheter for å drive polarforskning. Drift og vedlikehold av infrastruktur under ekstreme polare forhold byr likevel på særlige utfordringer.

Forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land er plattformen for norsk tilstedeværelse, forskning og miljøovervåking i Antarktis. Den nåværende infrastrukturen ved stasjonen nærmer seg slutten på sin levetid. En omfattende oppgradering av Trollstasjonen er derfor nødvendig for å opprettholde en driftssikker helårsstasjon og legge til rette for norsk antarktisforskning. Prosjektet er i forprosjektfasen, og Statsbygg skal være ferdig med forprosjektet ved årsskiftet 2026/2027. Arbeidet er basert på et konsept som innebærer et helt nytt bygg, dimensjonert for 65 brukere i sommersesongen og ti overvintrere. Et eventuelt nybygg kan tidligst stå klart i 2032.

Transport av materiell i et utsatt område legger store premisser for prosjektets fremdrift, og før prosjektet kan gjennomføres må logistikkløsningene være testet og på plass. Regjeringen foreslår derfor å gjennomføre innkjøp av nødvendig materiell for transport over innlandsisen, jf. bestillingsfullmakt i 2025.

Regjeringen har besluttet å styrke arbeidet for en tydelig og sterk norsk forskningsledelse på Svalbard, som beskrevet i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Svalbard må betraktes som en begrenset ressurs, også som forskningsarena. Det er etablert en rekke virkemidler og plattformer for samarbeid og deling, noe som skal bidra til å redusere belastning på naturen og sikre at forskningsfasilitetene benyttes bedre. For å få en tydeligere norsk forskningsledelse og enda bedre oversikt over utviklingen av forskningen på Svalbard, skal Svalbard forskningskontor (SFK) opprettes i 2026 med ressurser fra Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd. Den norske forskningsstasjonen Ny-Ålesund er også viktig for norsk forskningsledelse på Svalbard. Norsk Polarinstitutt er leder av Ny-Ålesund forskningsstasjon. Norske myndigheter skal fortsatt legge til rette for internasjonalt naturvitenskapelig forskningssamarbeid i Ny-Ålesund. Kings Bay AS skal fortsette arbeidet med å prioritere vedlikehold og investeringer i tråd med fastsatte planer, i tillegg til å tilrettelegge for bruk av bygninger og infrastruktur til forskningen i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt har en viktig lederrolle gjennom aktiv forskningsledelse og forskningsnærvær i Ny-Ålesund. På denne bakgrunn vil regjeringen styrke Norsk Polarinstitutts forskningsledelse på Svalbard, ved Svalbard forskningskontor og i Ny-Ålesund.

Polhavet endres raskt som følge av stigende temperaturer og minkende isdekke, og det er behov for oppdatert kunnskap knyttet til et mer isfritt Polhav. Etter at FF Kronprins Haakon ble tatt i bruk har Norsk Polarinstitutt hatt flere forskningstokt i Polhavet, ved en anledning helt inn til polpunktet. FF Kronprins Haakon var på sitt første tokt i Antarktis i 2019, og ambisjonen er å gjennomføre slike tokt med 5-6 års mellomrom. Økt kunnskap om marine ressurser og kartlegging av verneverdier i havet utenfor Dronning Maud Land er viktig som grunnlag for en kunnskapsbasert norsk forvaltning av disse områdene. Fartøyet er nødvendig for Norsk Polarinstitutts forskningsaktivitet i de polare havområdene, og en forutsetning for det nye store polarforskningsprogrammet Polhavet 2050. Regjeringen ser det som svært viktig å videreføre Polarinstituttets solide forskningstilstedeværelse i polarområdene gjennom forskning og langsiktig miljøovervåking med FF Kronprins Haakon i isfylte farvann. Derfor foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til drift og bruk av FF Kronprins Haakon.

FRAM – nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø er et tverrfaglig forvaltningsrelevant forskningssamarbeid som skal bidra til god forvaltning av miljøet og naturressursene i nordområdene. Forskningssamarbeidet frembringer viktig forvaltningsrelevant kunnskap om klima- og miljø i nord.

Miljøsamarbeid i nord

Klima- og miljøutfordringene i nord krever internasjonalt samarbeid for å komme fram til tiltak og løsninger. Regjeringen støtter opp om aktiviteter som bidrar til å opprettholde samarbeidsstrukturer i Arktis og Barentsregionen, som understøtter Norges posisjon i Arktis og bidrar til kunnskap om utviklingen i nord.

Arktisk råd er det viktigste samarbeidsforumet for arktiske spørsmål. Norge har hatt lederskapet for Arktisk råd fra mai 2023 til mai 2025, i en krevende periode i rådets historie. Norge vil fortsatt arbeide for å videreføre det langsiktige samarbeidet om arktisk klima og miljø under Arktisk råd og i rådets arbeidsgrupper, med vekt på klima, naturmangfold, miljøgifter og havmiljø.

Norge har ledet Arktisk råds arbeid med svart karbon og metan i perioden 2023-2025. Arktisk råd har et frivillig, kollektivt reduksjonsmål for svart karbon på 25-33 prosent sammenliknet med 2013-nivå innen 2025. Foreløpige data viser at landene er nær ved å nå målet. Norge har arbeidet for å oppdatere målet, men ikke lyktes grunnet en krevende geopolitisk situasjon. Det norske lederskapet har levert en sammendragsrapport over medlemslandenes utslipp av svart karbon og metan, policyanbefalinger og anbefaling om å fortsette diskusjoner om et oppdatert mål på svart karbon, innen 2029.

Norge samarbeider med Sverige og Finland om forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser i våre nordligste fylker. Kartlegging og langsiktig miljøovervåking for å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i Barentsområdet er høyt prioritert, også i 2026.

For å legge til rette for langsiktig videreføring av miljøsamarbeidet i nord foreslås en rammeoverføring av nordområdemidler som tidligere er stilt til rådighet i form av belastningsfullmakt fra Utenriksdepartementet. Midlene skal legge til rette for aktiv norsk deltakelse i Arktisk råd på prosjekt- og ekspertnivå, videreføring av langsiktig miljøovervåking i nordområdene og samarbeid om internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klima og miljø i Arktis og Barentsregionen.

Nærmere om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.60 fordelt på kapitler

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Roller og oppgaver for Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Instituttet er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt har et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap som skal bidra til å oppnå de nasjonale målene knyttet til klima og miljø i polarområdene. Norsk Polarinstitutt leverer vitenskapelig kunnskap og råd til norske myndigheter, og er faglig og strategisk rådgiver for norske myndigheter i polarspørsmål. Instituttet skal utøve myndighet i Antarktis, og bidra til relevante internasjonale prosesser. Norsk Polarinstitutt ivaretar infrastruktur og strukturer for forskningssamarbeid i nord- og polarområdene. Dette omfatter å drive forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, forvalte statens eierskap av FF Kronprins Haakon og lede forskningsstasjonen i Ny-Ålesund.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 211,6 mill. kroner på posten. Posten er lønns- og prisjustert. Bevilgningen på posten er justert som følge av ny poststruktur under kap. 1471, jf. omtale under postene 21, 22 og 23.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner for å styrke norsk forskningsledelse og forskningsnærvær på Svalbard.

Det rammeoverføres 18 mill. kroner fra Utenriksdepartementets kap. 118, post 21. Av dette skal 11 mill. kroner ivareta Norsk Polarinstitutts arbeid knyttet til internasjonale prosesser i Arktis og Antarktis. Resterende 7 mill. kroner skal sikre videreføring av miljøprosjekter i nord gjennom å legge til rette for aktiv norsk deltakelse i Arktisk råd på prosjekt- og ekspertnivå, og videreføre langsiktig miljøovervåking og samarbeid om internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klima og miljø i Arktis og Barentsregionen. Dette er videreføring av oppgaver som tidligere har vært finansiert over årlige belastningsfullmakter fra Utenriksdepartementet.

Det rammeoverføres 0,6 mill. kroner til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 922, post 71 for forlengelse av Radarsatavtalen. Videre rammeoverføres kr 36 000 til Finansdepartementets kap. 1605, post 01 for Statens innkjøpssenter.

Posten dekker utgifter til lønn og godtgjørelser for faste og midlertidige ansatte, med unntak av utgifter knyttet til drift av Trollstasjonen. Posten dekker også ordinære driftsutgifter i Tromsø, Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Posten dekker ellers utgifter knyttet til salgsvirksomhet, og administrative kostnader ved eksternfinansierte prosjekter. De tilhørende inntektene er ført under kap. 4471, post 01. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides dersom det er tilsvarende merinntekt under kap. 4471, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

Polarinstituttet brukte i 2024 om lag 31 pst. av bevilgningen til lønns- og driftsutgifter knyttet til administrasjon, kommunikasjon, drift til bygninger på Svalbard og i Tromsø og andre felleskostnader. Om lag 10 pst. er knyttet til drift av FF Kronprins Haakon. Resterende 59 pst. er lønn og andre utgifter knyttet til forskningsavdelingen, programområde Polhavet, programområde Ny-Ålesund, programområde Antarktis, programområde Svalbard og miljø- og kartavdelingen.

Av forbruket på denne posten korresponderer om lag 166,3 mill. kroner med inntekter på kap. 4471. Dette er i all hovedsak knyttet til ekstern finansiering av forskingsaktivitet fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Norsk Polarinstitutt har videreført sitt arbeid med vitenskapelig og forvaltningsmessig produksjon og rådgivning på polarfeltet i 2024. Kunnskap om hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker naturtilstanden i Arktis og Antarktis står sentralt. Dette inkluderer effekter på plante- og dyrebestander, sjøisen i nord og sør, isbreer på Svalbard, innlandsis og isbremmer i Antarktis og global havnivåstigning. I 2024 fortsatte arbeidet med å overvåke effekter av menneskelig aktivitet på naturmiljøet på Svalbard, inkludert ferdsel og skipstrafikk. Instituttet har hatt økende oppmerksomhet på marin forsøpling, mikroplast og undervannsstøy.

Feltarbeid, datainnsamling og bruk og drift av infrastrukturer for polarforskning er en sentral del av instituttets virksomhet. Atmosfæreobservatoriet på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund fikk en omfattende oppgradering i 2024, med vekt på el- og brannsikkerhet. Norsk Polarinstitutts lagerhall i Longyearbyen måtte repareres på grunn av setningsskader som følge av tining av permafrost.

Drift av forskningsinfrastruktur under ekstreme polare forhold er spesielt krevende, og kostnadene har økt vesentlig de senere årene. Dette gjelder spesielt FF Kronprins Haakon. I 2024 har dette fått merkbare konsekvenser for den ordinære driften av Norsk Polarinstitutt. Instituttet iverksatte en rekke avbøtende tiltak, inkludert ansettelsesstopp og redusert toktaktivitet.

Norsk Polarinstitutt har likevel videreført sin langsiktige overvåking av og forskning på klima- og miljøendringene i de nordlige havområdene i 2024. Instituttet gjennomførte to lengre tokt med FF Kronprins Haakon, ett i Polhavet og ett i Framstredet.

Norsk Polarinstitutt har også videreført sin produksjon av kart og geodata. Et topografisk oversiktskart over Arktis ble publisert, og instituttets 3D-kart over Ny-Ålesund fikk prisen for beste kart i Norge i 2024. En flyfotografering av nordlige Spitsbergen ble gjennomført sommeren 2024, som grunnlag for nøyaktige og oppdaterte kart over Svalbard.

Norsk Polarinstitutt produserte 99 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner i 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 139,5 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert. Bevilgningen på posten er justert som følge av endringer i poststrukturen under kap. 1471.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 9,3 mill. kroner på grunn av merkostnader til innleie av et større forsyningsfartøy som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet ved transport og logistikk under de krevende forholdene i Dronning Maud Land. Posten er økt med 12,7 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for inntekter under kap. 4471, post 21.

Posten dekker utgifter til drift av forskningsstasjonen Troll i Antarktis og det internasjonale Dronning Maud Land Air Network (DROMLAN). Utgifter knyttet til forskning og faglig aktivitet i Antarktis er flyttet til kap. 1471, post 01 fra og med 2026.

Posten dekker utgifter knyttet til drift av satellittstasjonen TrollSat og andre logistikktjenester i Antarktis. De tilsvarende inntektene er ført under kap. 4471, post 21.

Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2024

Av midlene på posten i 2024 var om lag 91 pst. brukt til lønn for de som arbeider på Trollstasjonen, drift av bygninger i Antarktis, fartøyleie, helikopterleie og andre logistikkutgifter. Resterende del av bevilgningen gikk til forskning. Av forbruket på denne posten korresponderer 49,6 mill. kroner med inntekter på kap. 4471.

Aktiviteten ved Trollstasjonen i 2024 omfatter forskningsarbeid, logistikkoppgaver og vedlikehold. Et overvintringsteam på seks personer drifter stasjonen gjennom vintersesongen. Arbeidet med etableringen av observatoriene i det nasjonale forskningsinfrastrukturprosjektet Troll Observing Network (TONe) ble videreført i 2024.

I 2023 valgte regjeringen konsept for det videre arbeidet med å vurdere oppgradering av Trollstasjonen; et nybygg dimensjonert for 65 brukere. Norsk Polarinstitutt har en sentral rolle i planleggingen av nybygget. Avklaringsfasen for byggeprosjektet ble avsluttet i 2024, og forprosjektet startet opp mot slutten av året. Norsk Polarinstitutt driver samtidig nødvendig løpende vedlikehold og oppgradering av dagens stasjon og infrastruktur, for å opprettholde en trygg og driftssikker forskningsstasjon på Troll fram til et nytt bygg kan være på plass.

Norsk Polarinstitutt har fortsatt å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima og miljø i Antarktis, og har prioritert kunnskap om prosesser som er relevante for global klimautvikling og effektene av globale klimaendringer. Instituttet bidrar også med støtte til norske myndigheter i det internasjonale antarktissamarbeidet. I 2024 har Norsk Polarinstitutt bistått med faglig grunnlag for forslaget om å etablere et marint verneområde i den østlige delen av Weddelhavet og Kong Håkon VII Hav i Antarktis.

Post 22 Drift av forskningsinfrastruktur, kan overføres

Posten opprettes fra og med 2026. Det foreslås en bevilgning på 79,3 mill. kroner på posten. Eksisterende bevilgning til formålet på 45,6 mill. kroner flyttes fra kap. 1471, post 01.

Drift av forskningsinfrastruktur under ekstreme polare forhold er spesielt krevende, og kostnadene har økt vesentlig de senere årene. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 33,7 mill. kroner for å muliggjøre solid og stabil norsk forskningstilstedeværelse i polarområdene, inkludert regelmessige forskningstokt med FF Kronprins Haakon i Arktis og Antarktis. Posten skal dekke utgifter til Norsk Polarinstitutts bruk og drift av FF Kronprins Haakon, Ny-Ålesund forskningsstasjon (inkludert Zeppelinobservatoriet der), feltstøtteutstyr og øvrig forskningsinfrastruktur.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 22, jf. forslag til vedtak II.

Post 23 Eksterne prosjekter, kan overføres

Posten opprettes fra og med 2026. Det foreslås en bevilgning på 113 mill. kroner.

Posten skal dekke utgifter som dekkes av eksternfinansierte prosjekter, inkludert lønn til ansatte som dekkes av ekstern finansiering. De tilsvarende inntektene er ført under kap. 4471, post 23.

Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt ført under kap. 4471, post 23, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten opprettes fra og med 2026. Det foreslås en bevilgning på posten på 227 mill. kroner, jf. bestillingsfullmakt på 227 mill. kroner i 2025.

Bevilgningen skal brukes til kjøp av spesialkjøretøy og materiell som har lang bestillingstid. Transportmateriellet planlegges benyttet til frakt av byggemateriell over innlandsisen i Antarktis i forbindelse med den planlagte oppgraderingen av Troll forskningsstasjon.

Post 50 Stipend

Posten legges ned fra og med 2026. Bevilgningen til formålet flyttes til kap. 1410, post 73 Norges forskningsråd.

Rapport 2024

Stipendmidlene skal øke rekruttering til og kompetansen innenfor norsk polarforskning ved å dekke ekstrautgifter ved opphold i felt. Det blir i hovedsak gitt støtte til norske master- og doktorgradsstudenter. Norges forskningsråd saksbehandler og administrerer stipendordningen på vegne av Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt bidro med 0,6 mill. kroner til Arctic Field Grants tildelinger i 2024.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kroner. Inntektene gjelder salg av kart, flybilder og publikasjoner, samt inntekter fra administrasjonsgebyr og overhead fra prosjekter med ekstern finansiering.

Kap. 1471, post 01, kan overskrives tilsvarende eventuelle merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Post 03 Inntekter fra diverse tjenesteyting

Posten legges ned fra og med 2026, se omtale under kap. 1471, post 23.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner. Bevilgningen er økt med 13,3 mill. kroner som følge av nye anslag for inntekter. Posten gjelder refusjon av utgifter Norsk Polarinstitutt har for andre virksomheter, salg av logistikktjenester i Antarktis og inntekter fra andre land i forbindelse med antarktissamarbeidet. I hovedsak gjelder dette refusjon av driftsutgiftene ved TrollSat etter avtale med Kongsberg Satellite Services, og inntekter fra flygninger knyttet til DROMLAN-samarbeidet i Antarktis.

Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 21, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Inntekter fra forskningsinfrastruktur

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner. Inntektene gjelder utleie og refusjoner fra luftmålingsobservatoriet Zeppelin i Ny-Ålesund og FF Kronprins Haakon, samt utleie av feltutstyr og transportmidler.

Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 22, jf. forslag til vedtak II.

Post 23 Inntekter fra eksterne prosjekter

Det foreslås en bevilgning på 113 mill. kroner. Oppdragsinntektene gjelder inntekter fra prosjekter med ekstern finansiering. I hovedsak gjelder dette konkurranseutsatt bidragsforskning finansiert gjennom Norges forskningsråd og EU, samt oppgaver for andre offentlige etater. Enkelte forskningsprosjekter har også langsiktig finansiering fra private aktører. Posten erstatter tidligere post 03, som legges ned fra 2026. Merinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1471, post 23, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Svalbards miljøvernfond gir tilskudd til tiltak som har til formål å beskytte miljøet på Svalbard, i samsvar med svalbardmiljøloven, forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond, fondets vedtekter og det årlige tildelingsbrevet. Fondet får i hovedsak inntekter fra en miljøavgift på 150 kroner for reisende til Svalbard, jf. forskrift om miljøavgift til tilreisende til Svalbard. Sysselmesteren ivaretar funksjonen som sekretariat for fondet. Vedtak om tildelinger fattes av et styre oppnevnt av Klima- og miljødepartementet. Fondskapitalen og avkastningen blir i samsvar med svalbardmiljøloven § 98 brukt til undersøkelser og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker til miljøpåvirkning og miljøvirkning av virksomhet, til gjenoppretting av miljøtilstanden, til tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning av kulturminner, og til informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak. Fondet skal ikke brukes til å dekke mottakernes ordinære administrative utgifter, oppgaver eller drift.

Post 50 Overføringer til Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner på posten, en økning på 0,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5578, post 70.

Posten skal bare brukes til overføring av inntektene fra kap. 5578, post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond.

Rapport for 2024

I 2024 delte Svalbards miljøvernfond ut 19,2 mill. kroner til 45 ulike prosjekter. Fondet støtter både prosjekter med kortsiktige resultater og prosjekter med langsiktige effekter. Det er flest søknader innenfor kategorien «forskning og undersøkelser», fulgt av «informasjon, opplæring og tilrettelegging» og kulturminner. Informasjon om fondet, og prosjekter tildelt midler finnes på fondets nettside miljovernfondet.no.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner på posten, en økning på 0,7 mill. kroner som skyldes økt antall tilreisende til Svalbard. Posten brukes til avgifter som skal overføres til Svalbards miljøvernfond i samsvar med svalbardmiljøloven.

Merinntekter under kap. 5578, post 70, gir grunnlag for tilsvarende merutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Kings Bay AS er et heleid statlig aksjeselskap med hovedkontor i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier infrastrukturen, grunnen og de fleste byggene i Ny-Ålesund, og har ansvaret for drift og utvikling i Ny-Ålesund. Kings Bay AS leier ut 13 bygg til forskningsinstitusjoner fra 10 ulike nasjoner. Rundt 20 forskningsinstitusjoner har hvert år forskningsprosjekter i Ny-Ålesund. Kings Bay AS eier og vedlikeholder Svalbards største samling av automatisk fredete bygninger på Svalbard. Selskapet er avhengig av statlige tilskudd for å dekke underskudd i driften og for å kunne gjøre investeringer i bygningsmassen, infrastrukturen og forskningsfasilitetene i Ny-Ålesund.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 85,1 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Tilskuddet skal gå til administrasjon av Kings Bay AS, til driften av og investeringer i selskapets bygninger, infrastruktur og kulturminner i Ny-Ålesund.

Tilskuddet skal sikre effektiv drift, planmessig vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse, og sikre god ivaretagelse av fredete kulturminner og det uberørte naturmiljøet i Ny-Ålesund.

Tilskuddet skal også dekke nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

Rapport 2024

Kings Bay AS fortsatte i 2024 arbeidet med å vurdere tilstanden til bygningsmassen, og arbeidet med en langtidsplan for nødvendige tiltak. Samtidig gjennomførte selskapet prioriterte vedlikeholds- og istandsettingsprosjekter på grunnlag av tilstandsvurderinger. Sikring av bygninger grunnet klimaendringer med tining av permafrost pågår, og i 2024 ble ytterligere to bygg refundamentert.

For å kunne opprettholde en kontinuerlig leveranse av fjernvarme, ble det i 2024 igangsatt oppføring av et reservekraftverk som i første fase skal gi en redundant produksjon av fjernvarme.

Arbeidet med rullering av arealplan for Ny-Ålesund og feltarbeid knyttet til forvaltningsplan for fredete bygninger, ble sluttført.

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Bevilgningene under kapittelet skal gå til å skaffe fremragende ny kunnskap om klima og miljø og om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. Kunnskapen skal bidra til å forvalte hav- og landområdene våre i nord og de ressursene som finnes der, på en enda bedre måte og sikre at ny næringsvirksomhet skjer innenfor forsvarlige rammer for miljøet. Forskning, miljøovervåking og sammenstilling av kunnskap danner grunnlag for tiltak for å begrense negative konsekvenser for miljø og samfunn i nordområdene. Bedre kunnskap om klima og miljø er avgjørende for ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Den faglige aktiviteten skjer innenfor fire forskningsområder med varighet på fem år (2022–2026):

• Forskning for god forvaltning av Polhavet

• Den samlede effekten av flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene

• Sammenhengen mellom terrestriske, ferskvanns-, kyst- og marine økosystemer

• Bærekraftig matproduksjon langs kysten i nord.

I tillegg samarbeides det om treårige prosjekter, et toårig forprosjekt på Grønt skifte i nord og insentiver for å videreutvikle forskningssamarbeidet.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70

Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner på posten.

Posten dekker godtgjørelse og reiseutgifter til lederen av styringsgruppen for Framsenteret.

Post 50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

Det foreslås en bevilgning på 28,6 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Mål

Midlene skal gå til de statlige partnerne i Framsenteret med mål om gjennomføring av forvaltningsrelevant klima- og miljøforskning av høy kvalitet i nasjonale og internasjonale nettverk og til å delta i og videreutvikle nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Midlene skal også gå til aktiv formidling av forskningsresultater fra klima- og miljøforskning i nord til næringsliv, skoler, forvaltningen og et bredt publikum. Prosjektene må ligge innenfor de vedtatte faglige satsningsområdene, være tverrfaglige og forvaltningsrelevante for nordområdene og innebære samarbeid mellom medlemmene i senteret.

Kriterier for måloppnåelse

Midlene på posten skal bidra til å:

• fremskaffe og publisere ny kunnskap av fremragende kvalitet

• medvirke til etablering av forsker- og mastergradutdannelse gjennom samarbeid med relevante institusjoner innen høyere utdannelse innenfor klima og miljø

• etablere faglig forskningssamarbeid mellom relevante nasjonale institusjoner, fylle kunnskapshull og gi nasjonal merverdi

• etablere gode forskingsretta nettverk nasjonalt og internasjonalt og samarbeide med de andre FoU-miljøene i landsdelen

• flerfaglige og tverrfaglige samarbeidsprosjekt mellom institusjonene og forskere med naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse

• formidle forskningsresultater til brukere, for eksempel forvaltning, næringsliv, skoleverk, andre relevante brukere og et bredt publikum.

Tildelingskriterier

Tilskudd kan gis til statlige medlemmer i Framsenteret.

Oppfølging og kontroll

Det rapporteres årlig om bruken av tilskuddet, oppnådde resultater og forskningsaktivitet som er satt i gang.

Rapport 2024

Det rapporteres samlet for post 50 og post 70.

I 2024 hadde senteret fire store integrerte forskningsprogrammer og fire forskningsprosjekter som bidrar til ny kunnskap om isdekke og miljøpåvirkning i Polhavet, nordnorsk kyst og interaksjoner mellom ferskvann og saltvann, kulturmiljø på Svalbard og utvikling av genetiske metoder for overvåkning av dyrebestander i nord. Programmene og prosjektene er alle tverrfaglige med fokus på brukermedvirkning og forvaltningsrelevans. Det ble også gitt støtte til ni mindre ettårige aktiviteter i 2024 som siktet mot videre ekstern finansiering, blant annet innenfor modellering av forurensning, effekter av snødumping i havet fra større byer og samarbeid mellom forskning, befolkning og beredskap. Programmene har som mål å kommunisere med brukere og forvaltning. Forskningssamarbeidet i Framsenteret har bidratt med foredrag og presentasjoner samt populærvitenskapelig innhold i ulike medier, radio og aviser, egne nettsider og relevante konferanser og arrangementer. 2024-utgaven av magasinet Fram Forum ble publisert på engelsk i trykt og digital versjon med global distribusjon.

Post 70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

Det foreslås en bevilgning på 33,2 mill. kroner på posten. Posten er prisjustert.

Midlene skal gå til de ikke-statlige partnerne i Framsenteret. Formål, kriterier for måloppnåelse og oppfølging og kontroll er tilsvarende som for post 50.

Se rapportering under post 50.

Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid

Hovedinnhold og prioriteringer

Utgiftene under programkategori 12.70 gjelder resultatområdet klima. Kategorien omfatter Klima- og miljødepartementets salg av klimakvoter, Norges Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU), og departementets arbeid med Klima- og skoginitiativet.

Klimautfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale klima- og natursatsing. Sammen med kjøp av klimakvoter, under Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU), er det Klima- og miljødepartementets viktigste bidrag til å redusere utslipp i utviklingsland. Kategorien omhandler også samarbeid med EU-land om utslippsreduksjoner. Andre viktige innsatsområder i det internasjonale klimaarbeidet – Parisavtalen, klimafinansiering, prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensler, kortlevde klimaforurensere og utslipp fra internasjonal transport – er også omtalt i dette kapitlet.

Budsjettmidler til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm. Klimabistand som er omtalt i dette kapitlet, er med unntak av Klima- og Skoginitiativet, finansiert over budsjettet til Utenriksdepartementet.

Parisavtalen

Parisavtalen representerer, sammen med klimakonvensjonen, et solid rammeverk for global klimainnsats. Det overordnede formålet med Parisavtalen er å styrke den globale innsatsen mot klimaendringene. Målet er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Dessuten skal evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene styrkes i landene. Det er også et mål at finansstrømmer skal bli mer i samsvar med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn sine mest ambisiøse nasjonalt fastsatte klimamål. Det skal sendes inn et nytt mål hvert femte år som skal utgjøre en progresjon fra forrige mål. I 2025 skal alle land melde inn klimamål for perioden etter 2030 med en anbefalt tidsramme til 2035. Norge har meldt inn sitt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen. Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål.

Klimafinansiering

Internasjonal støtte til klimatiltak i utviklingsland og støtte til å gjennomføre de nasjonalt fastsatte klimamålene og nasjonale tilpasningsplaner er svært viktig for en effektiv gjennomføring av Parisavtalen. På FNs klimakonferanse i Baku i november 2024 (COP29) ble det vedtatt et nytt globalt mål for klimafinansiering til utviklingsland. Målet innebærer en tredobling fra dagens mål på 100 milliarder USD årlig innen 2025 til minst 300 milliarder USD innen 2035. Beslutningen innebærer at industriland og alle land som er invitert til å bidra vurderer en opptrapping av sin klimafinansiering. Dette er derfor en viktig føring for norsk klimafinansiering framover. Det er videre bestemt at norsk bistand i hovedsak skal være i samsvar med Parisavtalen.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsingen under norsk klimafinansiering. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning.

Norsk støtte til klimatiltak i utviklingsland, utover Klima- og skoginitiativet, finansieres over budsjettet til Utenriksdepartementet, og det vises til deres Prop. 1 S (2025–2026). For å gi en samlet fremstilling av klimapolitikken, omtales likevel klimafinansiering kort her.

Norge har et mål om å doble klimafinansieringen til utviklingsland fra 7 mrd. kroner i 2020 til minst 14 mrd. kroner senest i 2026. Nivået for målet har blitt nådd tre år på rad, og i fjor var norsk klimafinansiering på 18,7 mrd. kroner. Støtten består av øremerkede midler til klima, og støtte til internasjonale organisasjoner som arbeider med klima i utviklingsland. Eksempelvis er Det grønne klimafondet (GCF) en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering, med et bidrag på 3,2 mrd. kroner i perioden 2024-2027. Private klimarelevante investeringer utløst av Klimainvesteringsfondet og Norfunds offentlige investeringer inkluderes også i måltallet for norsk klimafinansiering. Regjeringen har etablert en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på 5 mrd. kroner. Denne ordningen kom i drift i 2025 og har nå mottatt de første søknadene om garantier. Økt støtte til klimatilpasning og forebygging av katastrofer står sentralt i utviklingssamarbeidet. Slik støtte er ikke bare en investering i motstandskraft mot klimaendringer, men også et viktig bidrag til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Norsk klimafinansiering blir rapportert til OECD og klimakonvensjonen basert på årlige tilskudd markert med Rio-markørene klimatilpasning eller utslippsreduksjoner. Disse rapportene blir laget først etter at tilskuddene er utbetalt. Derfor kan ikke totaltallet for norsk klimafinansiering leses direkte ut av budsjettforslaget.

Regjeringen har startet et arbeid med å vurdere hvordan norsk klimafinansiering kan innrettes og økes fram mot 2035, etter at dagens doblingsmål går ut i 2026.

Prising av utslipp og utfasing av subsidier til fossile brensel

I tillegg til klimafinansiering er det å sette en pris på utslipp som forurenser betaler, en effektiv måte å redusere utslipp på og som øker lands inntekter. Det skaper insentiver for grønn omstilling, og bidrar til å realisere målet i Parisavtalen. Prising av utslipp er mer effektivt jo flere land som innfører det, og Norge er en pådriver i dette arbeidet. I dag dekkes kun 28 pst. av de globale klimagassutslippene av karbonpris.1 I tillegg er prisene ofte for lave til at næringslivet omstiller seg til lavutslippsløsninger. En mer ambisiøs klimapolitikk globalt krever både høyere priser på utslipp og i flere land. Det er mange land som har satt, eller vurderer å sette en pris på utslipp av klimagasser i sine nasjonale fastsatte bidrag (NDCer) til FNs klimakonvensjon.

Norge støtter Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI) med 7 mill. USD fra og med 2022 til og med 2027 over KLDs budsjett. PMI har landprogram i 17 land, hvor de bistår med å utvikle, utforme og implementere karbonprising. Deler av infrastrukturen for å prise utslipp, er også nødvendig for at land skal kunne handle med utslippsreduksjoner under artikkel 6 av Parisavtalen, jf. omtale under Initiativ for globale utslippsreduksjoner. Tiltaket finansieres derfor under KLDs budsjett.

Globalt går store summer til å subsidiere produksjon og forbruk av fossilt brensel. Utfasing av fossile subsidier er viktig for å bidra til at utslippene av klimagasser går ned, og regjeringen arbeider internasjonalt for dette. Flere land har satt i gang reformarbeid for å fase ut fossile subsidier. Norge støtter reform av fossile subsidier på landnivå blant annet gjennom Verdensbanken og gjennom Vennegruppen for reform av fossile subsidier for at flere land skal fase ut slike subsidier.

Initiativ for globale utslippsreduksjoner

Summen av landenes innmeldte utslippsmål under Parisavtalen, og offentlige bidrag til klimafinansiering, er ikke nok for å nå Parisavtalens temperaturmål. Det må gjøres mer. Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner som kan overføres mellom land for bruk mot utslippsmål, kjent som handel med klimakvoter. Slikt samarbeid åpner for at både vertslandet og kjøperland kan sette seg mer ambisiøse mål om utslippsreduksjoner, og gjennomføre flere klimatiltak enn de ellers ville gjort. Dette kan øke farten og omfanget på den globale omstillingen, og kan øke private investeringer til grønne løsninger. Ved overføring justeres bokføringen av utslipp til land og/eller private selskaper, slik at utslippsreduksjonene kun telles ett sted, og ikke dobbelt. Det stilles strenge krav til måling, rapportering og verifisering av utslippsreduksjonene. Regelverket under Parisavtalens artikkel 6 ble ferdigstilt i 2024. En rekke land er nå i prosess med å sette opp systemene som kreves for å delta i slike samarbeid.

Gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) skal Norge bidra til å utløse varige utslippsreduksjoner i utviklingsland, gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Initiativet omfatter kapasitetsbygging, programutvikling og kjøp av utslippsreduksjoner fra partnerland. NIGU finansierer utslippsreduksjoner som kan krediteres på prosjekt-, program-, sektor-, og politikknivå. Arbeidet bygger på det tidligere norske kvotekjøpsprogrammet under Kyotoprotokollen. Innsatsen under initiativet støtter opp under utviklingen av Parisavtalens krediteringsmekanisme for samarbeid mellom land (artikkel 6.4) og vektlegger muligheten for å utløse private grønne investeringer i utviklingsland.

Initiativ for globale utslippsreduksjoners (NIGU) bidrag til norske klimamål

Det langsiktige målet for NIGU er å bidra til å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen i tråd med en bærekraftig utvikling. Innsatsen kan bidra til dette gjennom oppfyllelsen av klimanøytralitetsmålet og Norges klimamål under Parisavtalen. Gjennom NIGU øker regjeringen innsatsen for samarbeid om utslippsreduksjoner frem mot 2030 og for perioden etter 2030.

Norge har mål om å sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, kjent som klimanøytralitetsmålet (jf. Innst. 407 S (2015–2016)). Regjeringen vil følge opp dette vedtaket. Klimanøytralitetsmålet er ikke en del av Norges innmeldte bidrag til Parisavtalen, men kan bidra til at Parisavtalens temperaturmål kan nås og er en del av Norges internasjonale innsats for den grønne omstillingen globalt. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan klimanøytralitetsmålet skal innrettes når vi har mer informasjon om utslippsutviklingen, hvordan markedet for artikkel 6-kvoter vil utvikle seg etter 2030 mv.

Utslippsreduksjoner oppnådd gjennom NIGU kan også benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen, i en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjon. Det er stor usikkerhet om nasjonale utslippsreduksjoner og klimasamarbeidet med EU vil være tilstrekkelig for måloppnåelse. Se nærmere omtale i kap. 3 i klimastatus og -plan.

Behovet for utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 for å oppfylle Norges 2030-mål kan bli betydelig. Regjeringen foreslår derfor at Klima- og miljødepartementet som et risikoreduserende tiltak arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende 15 mill. tonn CO₂e i utslippsreduksjoner fram til 2030. Det er stor usikkerhet om det endelige behovet, som både kan bli lavere og høyere enn dette.

Den foreslåtte økte fullmakten for kvotekjøp under Parisavtalens artikkel 6 kan benyttes til både å skaffe kvoter til å oppfylle klimanøytralitetsmålet og Norges klimamål under Parisavtalen. Klimakvoter som kjøpes under Parisavtalen skal representere reelle og langsiktige utslippsreduksjoner.

Det er foreløpig ikke etablert en «markedsplass» hvor land kan kjøpe ferdig godkjente utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6, og tilgangen til kvoter er derfor lav. NIGU bidrar derfor aktivt til kapasitetsbygging og utvikling av nye programmer og samarbeid som kan resultere i utslippsreduksjoner som Norge kan kjøpe i form av klimakvoter. Det er imidlertid betydelig usikkerhet om hvor mange kjøpsavtaler KLD faktisk vil kunne inngå og hvor store utslippsreduksjoner disse vil kunne levere fram mot 2030.

Arbeidet med å sikre utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 tar tid å forberede. Det tar i dag gjerne to-tre år å få på plass nye samarbeid, og kvotene vil så bli levert over en tidsperiode på opptil ti år. Siden det inngås 10-årige kontrakter, vil kontrakter som inngås for klimamålet for 2030, gi levering av utslippsreduksjoner utover 2030-tallet. Utslippsreduksjoner levert etter 2030 kan benyttes mot klimanøytralitetsmålet eller til å oppfylle Norges klimamål for 2035, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan det kan planlegges for å sikre at klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.

Se Klimastatus og -plan for mer informasjon om klimamålene, EU-samarbeidet og årsaker til usikkerhet knyttet til måloppnåelse.

Prioriteringer for samarbeid

For å sikre god miljøintegritet utvikles NIGUs samarbeid i tråd med regelverket under Parisavtalens artikkel 6. Følgende prioriteringer legges til grunn:

• Addisjonalitet: Utslippsreduksjonene som skjer gjennom et samarbeid skal være addisjonelle, enten politisk eller finansielt addisjonelt. Det vil si at for nye programmer skal det være den norske involveringen og betalingen for klimakvoter som utløser utslippsreduksjonene det betales for.

• Attribusjon: Utslippsreduksjonene Norge kjøper, skal være et resultat av norsk finansiering og samarbeid. Dette er viktig fordi Norge må unngå å krediteres for utslippsreduksjoner som andre finansieringskilder (eksempelvis klimabistand) kan ha utløst direkte.

• Styresett: Styresett og institusjoner i samarbeidsland må gjøre det mulig for programmer å levere de ønskede resultatene. Det bør derfor gjøres nødvendige tilpasninger til landkonteksten for å sikre ansvarlig gjennomføring av programmet.

• Korrupsjon og menneskerettigheter: Det er nulltoleranse for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. Det samarbeides derfor med fondsforvaltere som har gode sikringsmekanismer.

• Varige utslippsreduksjoner: Norsk samarbeid bør utformes slik at utslippene ikke øker igjen etter at programperioden og norsk finansiering av klimakvoter er avsluttet. Dette må sikres i programutformingen gjennom en tydelig utfasingsstrategi for finansiering fra salg av klimakvoter.

• Sektorer: Behovet for finansiering av grønn omstilling er svært høyt i stort sett alle sektorer. NIGU er åpen for samarbeid innenfor alle sektorer, med unntak av skog og annet arealbruk, samt utelukkelse av enkelte typer tiltak som kan gi uheldige innlåsingseffekter for fossil kraftproduksjon. Utover at Norge søker samarbeid med utviklingsland er det ingen geografiske begrensninger for samarbeid.

Risiko

Det er flere risikoområder i NIGUs arbeid, og departementet jobber målrettet med å redusere disse i eksisterende og nye samarbeid.

• Leveringsrisiko innebærer at det leveres færre utslippsreduksjoner fra inngåtte samarbeid enn anslått og kontraktsfestet. Erfaringsmessig er dette krevende å unngå. For å redusere leveringsrisikoen har departementet inngått avtaler med flere forvaltningsaktører og vertsland. Departementet samarbeider på ulike krediteringsnivåer, som prosjekt- og programnivå, men også programmer på sektor-, jurisdiksjon-, og politikknivå, som bidrar til å spre risiko. Det planlegges også for å overkontraktere, altså inngå flere og større kontrakter for klimakvoter enn behovet skulle tilsi.

• God miljømessig integritet i utslippsreduksjonene som kjøpes er en risiko. Departementet stiller strenge krav til blant annet addisjonalitet og attribusjon i alle nye samarbeid. Det er likevel krevende å sikre alle elementene som må på plass i alle etablerte samarbeid.

• Regulatorisk, juridisk og myndighetsrisiko innebærer manglende styringsstrukturer og kompetanse i vertsland. Denne risikoen søkes redusert ved målrettet kapasitetsbygging i samarbeidsland for å kunne delta i samarbeid i tråd med regelverket under Parisavtalens artikkel 6.

• Korrupsjon og mislighold av midler er en risiko som søkes redusert ved at det praktiseres resultatbasert finansiering for utslippsreduksjonene. Det innebærer at det først betales for klimakvoter når utslippsreduksjonene er gjennomført, verifisert og levert til Norge. Gjennom samarbeid med forvaltningsaktører som multilaterale banker og internasjonale organisasjoner er kontraktene underlagt deres respektive sikkerhetsmekanismer for korrupsjon, samt sosiale- og miljømessige forhold.

Kortlevde klimaforurensere/superforurensere

Norge har i flere år prioritert internasjonalt engasjement for å redusere utslipp som gir klimaeffekt på kort sikt. Arbeidet er rettet mot å redusere utslipp av metan, svart karbon (sot), hydrofluorkarboner (HFK) og bakkenært ozon. Disse er såkalte superforurensere som er ansvarlige for over en halv grad av dagens temperaturøkning, og fører også til luftforurensning, redusert folkehelse, matproduksjon og forringede økosystemer. Sammenliknet med CO₂ har de kort levetid i atmosfæren. Utslippsreduksjoner kan derfor gi rask klimaeffekt og bremse oppvarmingshastigheten. Dette er essensielt for å nå Parisavtalens temperaturmål og reduserer risikoen for å krysse irreversible klimavippepunkter i Arktis, som vil ha store globale konsekvenser.

Norge jobber med tematikken i Arktisk råd, og har hatt lederskap for arbeid med svart karbon og metan fram til mai 2025. Svart karbon har en særlig oppvarmende effekt når det slippes ut i nærheten av arktiske områder, siden partiklene legger seg på is og snø og hindrer at solstrålene reflekteres tilbake til atmosfæren. Vi viser til nærmere omtale under programkategori 12.60 Nord- og polarområdene.

Norge er og styremedlem i den UNEP-baserte Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) og gir 5,5 mill. kroner i støtte i 2026. Koalisjonen jobber for å redusere utslipp av superforurensere globalt. CCAC har en viktig rolle som sekretariat for Global Methane Pledge, et globalt initiativ for å redusere verdens kollektive metanutslipp med 30 pst. fra 2020-nivå innen 2030, samt å se tiltak mot klima og luftforurensning i sammenheng.

Miljødirektoratet bidrar i tillegg i arbeid for internasjonal kunnskapsutvikling med å utvikle en metodologirapport for kortlevde klimadrivere under IPCC. Arbeid med HFKer dekkes hovedsakelig under Montrealprotokollen, da disse brukes som erstatning for flere av de ozonreduserende gassene.

Reduserte utslipp fra internasjonal transport

For å redusere utslipp fra internasjonal transport arbeider Norge innenfor FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) med å utvikle og gjennomføre regelverk for å redusere klimagassutslippene. IMO ble i 2023 enige om å kutte skipsfartens utslipp til netto-null i 2050. I april 2025 godkjente IMOs et juridisk bindende rammeverk med krav som skal sørge for at utslippsmålene nås. Endelig fastsettelse av de nye klimakravene skal skje på et møte i miljøkomiteen i midten av oktober i år. Dersom vil bli fastsatt, vi de kravene tre i kraft 1. mars 2027. Kravene inneholder både en mekanisme for gradvis reduksjon av klimagassutslippet knyttet til drivstoffet som skip benytter, og et element av karbonprising. ICAO har innført et markedsbasert virkemiddel for å medvirke til at videre vekst i internasjonal luftfart etter 2020 ikke øker netto karbonutslipp; «Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation» (CORSIA). CORSIA omfatter om lag 1 pst. av globale utslipp av drivhusgasser. ICAO har også vedtatt et mål om at sektoren skal ha netto null karbonutslipp i 2050. Fra og med 2024 skal utslipp utover 85 pst. av 2019-nivået (før pandemien) kompenseres med utslippsreduksjoner, eller kvoter, fra andre sektorer. Kvotene må være fra reduserte utslipp etter 2020. Norge har deltatt frivillig fra start og regulerer tre luftfartøyoperatører gjennom klimakvoteloven. Fra og med 2024 er 126 land med i CORSIA. Andre fase, som er obligatorisk for de fleste landene, er fra 2027 til 2035.

Klima- og skoginitiativet

Å redusere og reversere tap av verdens tropiske skoger er avgjørende for å nå målene både i Parisavtalen, Naturavtalen og FNs bærekraftsmål. Skogen bidrar til et stabilt klima, til naturmangfold, og den utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker, spesielt urfolksgrupper. Den gir grunnleggende økosystemtjenester, også utover de knyttet direkte til klima og naturmangfold. Blant annet er regnskog avgjørende for vanntilgang, og dermed for verdens matproduksjon.

Hovedmålet til Klima- og skoginitiativet er å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Hovedmålet er delt inn i to delmål:

• (i) å bidra til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland og

• (ii) å bidra til redusert press på tropiske skogarealer fra globale markeder.

Videre angir Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk åtte strategiske tverrgående områder som innsatsen rettes inn mot:

• Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater

• Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland

• Effektive internasjonale insentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland

• Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering

• Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland

• Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland

• Redusert skogkriminalitet

• Global oppslutning om bevaring av tropisk skog

Innsats som mest effektivt bidrar til kostnadseffektive og målbare utslippsreduksjoner prioriteres.

Det vil kreve en omfattende mobilisering lokalt og globalt for å nå målet som over 140 land sluttet seg til på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 om å stanse globalt skogtap innen 2030, og som i 2023 ble referert i hovedbeslutningen på klimatoppmøtet i Dubai. Strategien til Klima- og skoginitiativet er basert på anerkjennelsen av at det først og fremst er bedre og mer helhetlig arealpolitikk i skoglandene som må til for å redusere avskoging. Klima- og skoginitiativet har bilaterale samarbeidsavtaler med viktige skogland der det er politisk vilje til å bevare skogen, og potensial for store utslippskutt. Bærekraftig arealpolitikk legger også til rette for styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn.

Det internasjonale samfunnet kan støtte opp om bedre arealpolitikk i skoglandene gjennom å skape effektive internasjonale insentiver for redusert avskoging, blant annet gjennom karbonmarkeder og annen internasjonal finansiering. Etterspørselen etter råvarer som storfekjøtt, soya, palmeolje, tømmer, papirmasse og kakao har økt, drevet av en verdensbefolkning som blir stadig større og rikere. Økt etterspørsel etter mat og andre råvarer kan i stor grad møtes med mer effektiv arealbruk, og uten å føre til avskoging. Dette krever en god arealpolitikk. I tillegg må alle ledd i global råvarehandel og forbrukere etterspørre bærekraftige produkter, og investorer og banker må i større grad inkorporere avskogingsrisiko i rammeverkene og beslutningene sine. Klima- og skoginitiativet støtter rammeverk, data, koalisjonsbygging og investeringer i bærekraftig produksjon for å legge til rette for bærekraftige råvaremarkeder.

Gode data om skogen og avskogingens årsaker er viktig for myndigheter i skogland som planlegger arealpolitikken eller driver lovhåndhevelse, for urfolk og lokalsamfunn som hevder sine rettigheter, og for selskaper og investorer som vil sikre at sine råvarer eller eierandeler har lav avskogingsrisiko. Derfor investerer Klima- og skoginitiativet i initiativer som forbedrer tilgangen til data om skogen.

Mye av avskogingen som skjer er ulovlig, og handel med ulovlige råvarer øker presset på skogen. En sentral del av innsatsen til Klima- og skoginitiativet retter seg derfor mot samarbeid mot skogkriminalitet. Det er økt interesse for slikt samarbeid.

Prioriteringer

De bilaterale partnerskapene vil fortsatt være en høy prioritet for Klima- og skoginitiativet. Gjennom disse støtter Norge opp om politikk som leverer store resultater. Gjennom bidrag til Amazonasfondet og andre tiltak vil Klima- og skoginitiativet fortsette å støtte Brasil i å nå sine ambisiøse mål, både for omlegging av landbruksproduksjonen uten avskoging, bekjempelse av ulovlig avskoging, samt for urfolks rettigheter. Norge vil også støtte opp om arbeidet med å redusere avskogingen i savanneskogen Cerrado. I 2025 er det dessuten høyt prioritert å støtte Brasils rolle som vertskap for FNs klimatoppmøte, for å løfte fram både oppnådde resultater og nye muligheter som støtter arbeidet med å stanse tropisk avskoging og sikre bærekraftig arealbruk. I Indonesia vil Norge prioritere å styrke samarbeidet med ny regjering, for å bidra til det ambisiøse målet om netto negative utslipp fra skog- og arealsektoren innen 2030.

I Colombia vil synergiene mellom Norges engasjement knyttet til skog og fred styrkes ytterligere, gitt den tette koblingen mellom avskoging og konflikt. Colombia har i perioder redusert avskogingen betraktelig, men situasjonen er sårbar og nært tilknyttet konflikten med væpnede grupper. Det har ikke vært mulig med resultatbaserte betalinger under partnerskapet fordi Colombia ønsker å utarbeide reguleringer for karbonmarkedet. Norge prioriterer å sikre gode rammer for det videre samarbeidet med Colombia, i tett samarbeid med Tyskland og Storbritannia. I Peru bidrar Norge til fortsatt gjennomføring av milepælene i intensjonsavtalen i samarbeid med andre givere, og å legge til rette for resultatbaserte utbetalinger. Norge vil sammen med Tyskland og Storbritannia gå i dialog med Peru om forutsetningene for videre samarbeid etter 2025.

I Etiopia vil støtte til den nasjonale strategien mot avskoging og for skogrestaurering fortsatt prioriteres, i tillegg til styrking av landets skogovervåkningssystem. Tilrettelegging for at Etiopia kan utstede verifiserte utslippsreduksjoner, og gå i dialog med mulige kjøpere av disse, vil også prioriteres. I 2026 vil Klima- og skoginitiativet sammen med andre toneangivende givere arbeide videre med et tilleggsinstrument til dagens Central Africa Forest Initiative (CAFI) som muliggjør mobilisering av privat finansiering av ulike tiltak som fremmer bærekraftig økonomi i landene i Kongobassenget.

Mobilisering av økt finansiering til skogbevaring vil prioriteres i 2026. Et viktig område er innsatsen rundt karbonmarkeder for utslippsreduksjoner av høy kvalitet fra redusert avskoging. Gjennom LEAF-koalisjonen samarbeider Norge med Storbritannia, USA og en rekke av verdens største selskaper om dette. Det er stor interesse fra skoglandene. Norge vil også fortsette å bidra til at skoglandene får den tekniske støtten de trenger for å dokumentere resultater og involvere urfolk og andre i arbeidet, og til at de får juridisk støtte til å inngå kontrakter med LEAF-koalisjonen. Det er økt forståelse i markedet for at REDD+ bør gjøres på nasjonalt eller jurisdiksjonelt nivå, snarere enn gjennom enkeltprosjekter. Støtte til ART-standarden og LEAF-koalisjonen har bidratt til dette. Samtidig skaper utkast til reguleringer og til normer i det frivillige markedet usikkerhet om hvordan selskapene kan bruke frivillige karbonkreditter som del av sin overordnede omstilling. En prioritet framover vil være å legge til rette for etterspørsel etter skogkreditter av høy kvalitet, i tillegg til at selskaper kutter egne utslipp. Videre vil arbeidet med å bidra inn i utformingen og vurderingen av Tropical Forest Finance Facility (TFFF) ha høy prioritet fremover. TFFF er et initiativ fra Brasil knyttet til betaling for stående skog.

På klimatoppmøtet i Glasgow i desember 2021 lovet ti av verdens største råvaregrossister som driver avskoging at de skulle oppnå bærekraftige forsyningskjeder, og ledende investorer lovet at investeringsporteføljene deres skulle bli avskogingsfrie. Gjennom blant annet Tropical Forest Alliance har Norge bidratt til å legge til rette for økte ambisjoner fra de store råvareselskapene, og flere av dem strammet inn sine mål i 2023. Å legge til rette for denne omstillingen blir en viktig prioritet framover. Som del av dette vil det vurderes økt støtte til omlegging av kveg- og soyasektoren i Latin-Amerika. Å støtte opp om lands innsats for å møte kravene i EUs forbud mot import, eksport og omsetting av syv råvarer og tilknyttede produkter som fører til avskoging og skogforringelse blir en viktig del av arbeidet med verdikjeder. Norge er sammen med ni andre europeiske land med i Amsterdampartnerskapet for avskogingsfrie forsyningskjeder, og leder partnerskapet i siste halvdel av 2025.

Gode data er avgjørende for å kunne gjennomføre både frivillige forpliktelser og reguleringer mot avskoging i råvaremarkeder. Tilgang til data om skogen, som hvor og hvorfor den ødelegges, er en forutsetning for at skoglandene skal kunne målrette innsatsen sin. Store deler av den globale avskogingen er ulovlig, og økt transparens kan endre den politiske viljen til å ta tak i dette. Klima- og skoginitiativet har vært ledende i å etablere en infrastruktur for offentlig tilgjengelig data om skogen. Skogland, organisasjoner og privat næringsliv får støtte og verktøy for å bruke dataene. Klima- og skoginitiativet har startet en anbudsprosess for å kunne tilby et liknende produkt også fremover. Denne prosessen har dessverre tatt mer tid enn forutsett.

Regnskog forventes å være høyt på agendaen under klimatoppmøtet i Belém i brasiliansk Amazonas i 2025, og blir en viktig milepæl for verdens innsats mot avskoging. Norge vil fortsette å innta en ledende rolle for samarbeid om høye ambisjoner. Norge deltar i styringskomiteen av Forest and Climate Leaders Partnership (FCLP), etablert for å følge opp ambisjonene om å stanse og reversere globalt skogtap innen 2030, og å bidra til samarbeid, løsninger og finansiering for å kunne nå dette målet. Sentralt i arbeidet fram mot klimatoppmøtet blir et løfte om å styrke urfolks og lokalsamfunns landrettigheter i tropiske skogland. Norge samarbeider også tett med andre land og filantropiske stiftelser i mobiliseringen av finansiering til urfolk og lokalsamfunns rettighetsbaserte skogforvaltning.

Høsten 2022 fikk verden en ny naturavtale under det 15. partsmøtet for FNs konvensjon for biologisk mangfold. Naturavtalen har globale mål på områder som vil gi direkte bidrag til skogsatsingen, og omvendt, inkludert mål om vern av natur (30 pst. innen 2030), restaurering av forringede områder, bærekraftig arealpolitikk, støtte til urfolks rettigheter, mobilisering av finansiering til natur, og utfasing av subsidier som er skadelige for biologisk mangfold. Det er stort sammenfall mellom drivere av tropisk avskoging og tap av biomangfold: ekspansjon av jordbruksvirksomhet, illegal virksomhet og ineffektiv arealbruk. Den nasjonale oppfølgingen av naturavtalen i skoglandene vil derfor bidra til redusert avskoging og skogforringelse, på samme måte som redusert avskoging og skogforringelse vil bidra til å oppnå mål i naturavtalen. Det er god overlapp mellom Klima- og skoginitiativets strategi og delmålene i naturavtalen. Klima- og skoginitiativet vil prioritere innsats i bilaterale partnerskap og globale strategier som bidrar til både klima- og naturmål.

Støtte til sivilsamfunnsaktører er en sentral del av innsatsen til Klima- og skoginitiativet. Sivilsamfunnsorganisasjoner fungerer som kunnskapsprodusenter og -formidlere, og de bidrar til økt forankring på tvers av politiske skillelinjer og regjeringer. Prioriterte innsatsområder er avskogingsfrie forsyningskjeder og finansmarkeder, urfolk og lokalsamfunn, innsats mot skogkriminalitet og for økt transparens, i tillegg til global oppslutning om høyere klimaambisjoner og bærekraftig arealpolitikk. Klima- og skoginitiativet gjennomførte i 2025 en utlysning av sivilsamfunnsstøtte innenfor de prioriterte innsatsområdene for en ny periode, med sikte på å inngå avtaler som vil gjelde fra 2026 og framover.

Regjeringen har besluttet at det skal gjennomføres en ekstern, uavhengig følgeevaluering av Klima- og skoginitiativet i årene 2026-2028. Formålet med evalueringen er å gi læring, kunnskap og anbefalinger til fornyet strategi for initiativet fram mot 2035. Avdeling for evaluering av norsk utviklingssamarbeid i Norec vil ha ansvar for å gjennomføre evalueringen.

Risiko

Skogbevaring er helt sentralt for å redusere risikoen for klimaendringer med alvorlige konsekvenser for menneskeheten. Skog, både restaurering og bevaring, spiller også en svært viktig rolle i å øke motstandsdyktigheten mot- og tilpasning til klimaendringer. Risiko knyttet til skogbevaring er størst ved å ikke gjøre noe. Risikoen som ligger i selve innsatsen, har i stor grad vært kjent gjennom hele Klima- og skoginitiativets levetid. Slik risiko inkluderer for eksempel lav kapasitet og skiftende politisk vilje i skogland, korrupsjon, sterke økonomiske særinteresser i industrier som driver avskoging, markedssvikt og fattigdom. Politiske skifter vil også fremover kunne føre til forsinkelser og/eller endret strategi for- og innretning av samarbeidene. Globalt er markedskreftene som driver avskoging betydelige. Å stoppe tropisk avskoging vil kreve en betydelig endring i det globale matsystemet. Organiserte kriminelle grupper, inkludert narkotikakarteller, kontrollerer viktige skogområder og ulike former for ulovlig avskoging er en del av virksomheten. Selv om skoglandene skulle lykkes med å forbedre arealforvaltningen, er presset på skogen sterkt.

Alle skoglandene som Klima- og skoginitiativet samarbeider med, har utfordringer knyttet til styresett. Flere av satsningene innebærer også betydelig risiko for økonomisk mislighold. Risikovurderinger og risikohåndtering er derfor en sentral del av initiativets innsats. Grundig kvalitetssikring før inngåelse av tilskuddsavtaler er sentralt i dette arbeidet. Som for alle bistandsprosjekter er nulltoleranseprinsippet lagt til grunn for økonomisk mislighold, se nærmere i omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Utenriksdepartementet.

Krigen i Ukraina har fått store konsekvenser for markeder for mat, råvarer, energi m.m., og dette vil fortsette også i tiden fremover. Svingninger i råvarepriser kan påvirke avskogingen. I stadig høyrere grad kan det også oppstå målkonflikter mellom energiomstilling og skogbevaring, gjennom blant annet økt etterspørsel etter mineraler og landarealer til energiproduksjon. Økte handelsbarrierer og usikkerhet kan få stor betydning for råvarehandel som påvirker avskoging.

Reduksjoner av andre lands bistandsbudsjetter representerer også en risiko for Klima- og skoginitiativets måloppnåelse, fordi viktige programmer som støtter opp om formålet kan miste støtte fra andre givere. Reduksjonen i bistand for bevaring av skog påvirker initiativets arbeid både direkte og indirekte. I tillegg kan endring i normer og svakere vektlegging av klima og natur i flere toneangivende land være av betydning for initiativets arbeid.

Nærmere om budsjettforslaget

Budsjettmidler knyttet til Parisavtalen og kortlevde klimaforurensere er omtalt under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid mm.

Utgifter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 12.70 fordelt på kapitler

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til drift av Initiativ for globale utslippsreduksjoner. Dette innebærer blant annet kjøp av eksterne tjenester, som for eksempel juridisk rådgivning, og andre driftsutgifter i forbindelse med kjøp og ev. salg av klimakvoter. Det foreslås å bevilge 2,9 mill. kroner under posten.

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Posten dekker utgifter under Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU), herunder til kapasitetsbygging, programutvikling og kostnader relatert til kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Se også nærmere omtale i Hovedinnhold og prioriteringer under Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

Utgiftene kan ikke telles som bistand (klimafinansiering). Klimakvotekjøp i årene fremover vil bidra til å fremskynde den grønne omstillingen i utviklingsland.

Under NIGU arbeider Klima- og miljødepartementet gjennom Norges eget karbonfond Norwegian Article 6 Action (NACA) Fund under Global Green Growth Institute (GGGI), samt de multilaterale karbonfondene Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) under Verdensbanken, og Climate Action Catalyst Fund (CACF) under Asiabanken. I tillegg finansieres kapasitetsbygging gjennom Verdensbankens Partnership for Market Implementation (PMI) og GGGIs Readiness Facility. For 2026 foreslås det å videreføre bevilgningen på posten på 300 mill. kroner. Departementet er i en fase med stor aktivitet med programutvikling i flere land og gjennom flere implementeringspartnere. Kostnader til både utvikling og forvaltning føres også på posten.

Norge har, sammen med blant annet Sverige, Storbritannia og Sveits, finansiert pilotering av programmer på politikk- og sektornivå gjennom Verdensbankens Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) siden 2015. Norge er inne med totalt opptil 80 mill. USD. Årlige utbetalinger til fondet dekkes under posten fram til 2031. Fondet utvikler pilotprogrammer under artikkel 6 av Parisavtalen som skal resultere i klimakvoter Norge kan kjøpe. Formålet med samarbeidene er å bidra til varig omstilling i utviklingsland. Programmene i TCAF krediteres på politikknivå. Dette er nybrottsarbeid og utviklingen av metodikk og programmene er krevende og tar tid. NIGU har foreløpig én aktiv kjøpsavtale for utslippsreduksjoner. Den gjelder energireform og utfasing av fossile subsidier i Usbekistan. Det forventes at klimakvoter fra Usbekistan blir levert i starten av 2026, og det er bevilget penger til nødvendige utbetalinger.

Departementet arbeider gjennom GGGI for å utvikle programmer for kjøp av klimakvoter både på prosjekt- og sektornivå. Under GGGIs fasilitet, Carbon Transaction Facility (CTF), har Klima -og miljødepartementet opprettet et eget karbonfond Norwegian Article 6 Action (NACA) Fund på inntil 100 mill. USD over flere år. Fondet skal utvikle kjøpsprogrammer, forvalte kjøpsavtaler som etter hvert inngås på vegne av departementet og betale for utslippsreduksjoner som Norge kjøper som klimakvoter. Fondet kan oppkapitaliseres etter hvert som det utvikles flere programmer i flere land, og det inngås flere kjøpsavtaler. Det arbeides foreløpig med programutvikling i hhv. Benin, Indonesia, Jordan, Marokko, Senegal og Zambia. Enkelte av programmene er større programmer på sektornivå, og skal styrke insentivene til privat sektor for å øke investeringene i fornybar energi. Andre samarbeid gjelder enkeltstående fornybarprosjekter. Mer fornybar energi gir grunnlag for utslippsreduksjoner i form av klimakvoter som Norge kan kjøpe. Det tas sikte på at de første kjøpskontraktene under NACA blir signert i 2025/2026 og at prosjektene/programmene gjennom fondet kan levere klimakvoter fra 2027.

Alle bidragsytere med karbonfond under GGGI må også bidra inn i GGGIs kapasitetsbyggingsfond, Readiness Facility. Målet med fasiliteten er at flere utviklingsland kan delta i samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Departementet vil derfor bidra med 5 mill. USD til kapasitetsbyggingsfondet i perioden 2025-2030. Kapasitetsbyggingsfondet skal både bygge kapasitet hos myndigheter i vertsland, og utvikle nye programideer for samarbeid under artikkel 6 som kan tas inn i de ulike karbonfondene, som NACA-fondet, for videreutvikling og gjennomføring.

Det gis også kjernestøtte til GGGI på 8 mill. kroner årlig under posten i perioden 2024-2026. Det er viktig for at GGGI skal kunne opprettholde kompetansen og kapasiteten i arbeidet med internasjonale karbonmarkeder.

Klima- og miljødepartementet har gått inn i Asiabankens karbonfond, Climate Action Catalyst Fund (CACF) med inntil 50 mill. USD over flere år, jf. Prop. 142 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Fondet skal jobbe for utslippsreduksjoner i Asia og Stillehavsregionen under Parisavtalens artikkel 6, og utstede klimakvoter som Norge kan kjøpe.

Bevilgningen på posten benyttes også til Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation (PMI). PMI arbeider med kapasitetsbygging på myndighetsnivå og har landprogrammer i 17 land for å etablere karbonprising og tilrettelegge for deltakelse i karbonmarkeder under Parisavtalens artikkel 6.

Langsiktige avtaler om programutvikling og kostnader relatert til kjøp av utslippsreduksjoner (klimakvoter) vil bli inngått i samsvar med fullmakten IV Kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6. Kostnader relatert til kjøp kan for eksempel gjelde implementeringskostnad, tredjepartsvurderinger, avgifter, bidrag til klimatilpasning og dokumentasjon. Fullmakten dekker framtidige utbetalinger for flerårige avtaler med Verdensbanken, GGGI og Asiabanken. Fullmakten åpner også for at Klima- og miljødepartementet kan inngå nye avtaler om kvotekjøp, med eksisterende eller nye implementeringspartnere. Grunnet betydelig usikkerhet om hvor mange kvoter Norge ev. vil behøve til 2030-målet, i en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss til 55% utslippsreduksjon, foreslås det at Klima- og miljødepartementet som et risikoreduserende tiltak arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende 15 mill. tonn CO₂e i utslippsreduksjoner fram til 2030. Dette innebærer et behov for å øke eksisterende fullmakt til 15 mrd. kroner.

Avtaler om utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 har varighet over ti år. Inngåelse av avtaler som risikoreduserende tiltak for oppfyllelse av 2030-forpliktelsen vil dermed levere klimakvoter utover 2030, dvs. for årene fram til 2039. Fullmakten må dekke framtidige utbetalinger for hele denne perioden. I tillegg er det høy risiko for at programmene ikke leverer utslippsreduksjoner som forventet, jf. omtale om leveringsrisiko. Hensyntatt ovennevnte forventes det at klimakvoter tilsvarende 15 mill. tonn CO₂e. innen 2030 vil ha en samlet kostnad på 10 mrd. kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner anslås utbetalt i perioden 2028-2030 og 5,5 mrd. kroner vil utbetales i budsjettene 2031-2039. I tillegg kommer utgifter til å utvikle programmer som vil levere klimakvoter, anslått til 200-300 mill. kroner frem til 2030.

For å arbeide mot at Norge kjøper utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 på opptil 15 millioner tonn med høy miljøintegritet vurderes samarbeid om nye programmer og land fortløpende. En eventuell utvidelse av samarbeid kan enten skje gjennom eksisterende fond, eller med nye implementeringspartnere. Utvidelse av samarbeidet under NIGU skal skje i tråd med Klima- og miljødepartementets prioriteringer for arbeid under Parisavtalens artikkel 6 og innenfor rammen av fullmakten.

I samsvar med praksis for tidligere år foreslår regjeringen også en fullmakt til å selge klimakvoter og bruke salgsinntektene for salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 01 Salgsinntekter, til å betale for klimakvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak III Fullmakt til overskridelse.

Rapport 2024

I 2024 fortsatte arbeidet med kapasitetsbygging og programutvikling gjennom Verdensbanken og GGGI. På COP29 i Baku ble Initiativ for globale utslippsreduksjoner (NIGU) lansert som en ny ramme rundt departementets arbeid med utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6. Det ble i den forbindelse også etablert et nytt, norsk karbonfond under GGGI, Norwegian Article 6 Action (NACA) Fund.

Det ble ikke signert flere kvotekjøpskontrakter gjennom TCAF i 2024, men fondet har utviklet flere nye programforslag til piloter, i samarbeid med myndigheter i utviklingsland. Det er krevende å utvikle gode programmer hvor krav om addisjonalitet og konservative referansebaner ivaretas på en god måte.

Klima- og miljødepartementet signerte høsten 2024 bilaterale avtaler med Benin og Zambia. Avtalene rammer inn arbeidet for samarbeid under artikkel 6 i tråd med regelverket. For begge land er det mest aktuelt å samarbeide om programmer og prosjekter om installering av ny fornybar energi, men andre sektorer kan også bli aktuelt. Programmene følges opp av GGGI. I tillegg har programdesignet for sektorprogrammene i Indonesia, Marokko og Senegal blitt videreutviklet. Disse programmene skal bidra til å styrke insentivene til privat sektor for å investere mer i fornybar energi.

Post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU

Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. I innmeldingen av målet til Parisavtalen kommuniserte Norge et ønske om å fortsette det eksisterende klimasamarbeidet med EU, og at målet skal kunne oppfylles i samarbeid med EU. Norge deltar dermed i EUs klimakvotemarked, innsatsfordelingsforordning og skog- og arealbruksregelverk, på lik linje med EU-land.

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å videreføre fullmakten fra Prop. 1 S (2024–2025). I forslag til fullmakt XIV for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter, ber departementet om fullmakt til å inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner under posten.

Miljødirektoratet analyserte i desember 2024 EU-landene, Norge og Islands utslippsbudsjetter, utslipp og framskrivinger under innsatsfordelingen for perioden 2021-2030. Se Klimastatus- og plan for mer informasjon om disse framskrivningene. Tilgangen til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter avgjøres av EU-landenes evne til å redusere utslippene under innsatsfordelingen og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren. Det er stor usikkerhet om den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter, og prisen er også usikker. Det har ikke vært gjennomført kjøp i inneværende periode og det finnes derfor ingen prisreferanser i markedet. Gitt denne usikkerheten er også størrelsen på fullmakt XIV anslått på høyst usikkert grunnlag.

Under innsatsfordelingen vil regjeringen fortsette arbeidet med å forsterke virkemidler rettet mot nasjonale utslipp, men det vil også være behov for å kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU/EØS. Regjeringen vil derfor fortsette innsatsen for å kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU/EØS. Utover overføring av kvoter fra EU ETS er det som nevnt over usikkerhet om tilgang på og pris for utslippsenheter fra EU-land.

For første periode av EUs skog- og arealbruksregelverk (2021–2025) ligger Norge an til et underskudd på om lag 36,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Anslaget er usikkert. I september 2025 ble det inngått en intensjonsavtale med Danmark om samarbeid under skog- og arealbruksregelverket. Avtalen åpner for at Norge og Danmark kan samarbeide for å oppfylle forpliktelsene under EUs skogregelverk i perioden 2021-2030. Det innebærer at landene kan overføre skogkreditter seg imellom med formål om at begge land kan oppfylle sine respektive forpliktelser. De endelige tallene for opptak og utslipp i perioden 2021-2025 under EU-regelverket vil ikke være klare før nærmere 2027. Norge og Danmark vil derfor komme tilbake til betingelsene for eventuell overføring av skogkreditter når oppgjøret nærmer seg.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem (EU ETS) siden 2008 gjennom EØS-avtalen. Reglene i klimakvotedirektivet er harmoniserte på EU-nivå. EU ETS utgjør ett felles kvotesystem med et begrenset antall kvoter. Gjennom kvotesystemet settes det et gradvis synkende tak på utslippene fra blant annet industri, petroleumsutvinning, luftfart og skipsfart i hele EØS-området. Utslippsreduksjonene som utløses gjennom kvotesystemet bidrar til å sikre at EU, Island, Norge og Liechtenstein oppfyller sine respektive klimamål under Parisavtalen.

Kvotene i kvotesystemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige. Kvoter som ikke blir tildelt gratis, skal selges til høystbydende gjennom auksjoner. Inntektene fra auksjonene fordeles til flere formål. Mesteparten av inntektene går til medlemsstatene, men det auksjoneres også kvoter til inntekt for Innovasjonsfondet, Moderniseringsfondet og til RePowerEU. Norge bidrar også til finansieringen av de to fondene. Dette skjer ved at Norge får auksjonere færre kvoter til inntekt for statskassen. Norge bidrar imidlertid ikke til finansieringen av den EU-interne ordningen RePowerEU.

Inntektene til medlemsstatene fordeles etter en bestemt fordelingsnøkkel. Norges andel av totalt salgsvolum er om lag 0,87 pst. Norge har valgt å avstå fra auksjonering av en del av salgsvolumet som er satt av til Norge. Om lag 5,8 millioner kvoter som ellers ville ha blitt auksjonert til inntekt for Norge, slettes over perioden 2021-2030. Slettingen er fordelt over perioden (1/10 hvert år) og bidrar til å redusere Norges auksjonsinntekter. Til gjengjeld får Norge anledning til å bruke et tilsvarende antall utslippsenheter til å oppfylle staten sin forpliktelse under EUs innsatsfordelingsforordning. Ordningen innebærer med andre ord til at utslippene i klimakvotesystemet blir lavere enn de ellers ville ha blitt, mens Norges utslipp under innsatsfordelingen kan bli høyere enn vår forpliktelse under innsatsfordelingen i utgangspunktet tilsier.

Det er også etablert en sentralisert markedsstabiliseringsreserve i EUs kvotesystem. Denne reserven har vært operativ siden 2019 og går ut på at overskudd i klimakvotemarkedet tas ut av sirkulasjon og settes inn på en egen konto i klimakvoteregisteret. I alle år siden 2008 har det vært overskudd i kvotesystemet. Utslippene har av ulike grunner blitt redusert raskere enn den årlige reduksjonen av kvoter i kvotemarkedet. Det har derfor blitt gjort store innskudd på reserven siden 2019. Innskuddene i den markedsstabiliserende reserven tas fra landenes auksjonsinntekter. Norges andel av innskuddene i reserven er om lag 0,9 prosent. Norge har over tid mistet betydelige auksjonsinntekter som følge av innskuddene i reserven. I utgangspunktet var tanken at innskuddene på reserven skulle være midlertidige, og at landene skulle få auksjonere sine andeler av beholdningen på reserven når overskuddet av kvoter er borte. I 2018 ble det besluttet å innføre en slettemekanisme i den markedsstabiliserende reserven. Slettemekanismen er operativ fra 2023 og innebærer at den delen av beholdningen på reserven som overstiger 400 millioner kvoter skal tas permanent ut av sirkulasjon. Til sammen for årene 2023, 2024 og 2025 er mer enn 3 milliarder kvoter tatt permanent ut av sirkulasjon gjennom denne mekanismen. Slettingen av kvoter øker ambisjonsnivået i kvotesystemet (større samlet utslippskutt), men medfører også at landenes inntekter fra auksjonering av klimakvoter reduseres.

Fra 2013 auksjoneres klimakvotene gjennom en felleseuropeisk auksjonsplattform. For tiden er dette energibørsen European Energy Exchange (EEX) i Leipzig.

Basert på kvoteprisen i markedet sommeren 2025 er inntektene fra salg av klimakvotene for 2026 beregnet til om lag 1,6 mrd. kroner. Prisene kan svinge sterkt i kvotemarkedet. Overslaget er derfor usikkert. Under fullmakt III foreslås det også at inntekter under posten kan benyttes til å overskride bevilgningen utover gitt bevilgning under kap. 1481, post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 01 Driftsutgifter

For 2026 er det foreslått en bevilgning på 81,9 mill. kroner, en økning på 2,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Økningen skyldes pris- og lønnsjustering.

Midlene på posten dekker driftsutgifter knyttet til Klima- og skoginitiativet i Klima- og miljødepartementet og Norad. Posten dekker utgifter til lønn, reisevirksomhet, internasjonale møter, seminarer, informasjonsvirksomhet m.m.

I tillegg dekker Utenriksdepartementets kap. 140, post 01 kostnader knyttet til spesialutsendinger for klima og skog på seks ambassader.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 01 er godkjent som utviklingshjelp.

Rapport 2024

En stor del av personalressursene har blitt brukt til å følge opp de bilaterale samarbeidene og internasjonale prosesser som bidrar til å nå målene for Klima- og skoginitiativet. Klima- og skoginitiativet samarbeider med en rekke partnerland og organisasjoner internasjonalt. Dette innebærer å delta på og arrangere internasjonale møter og konferanser, og å bidra i prosesser for å etablere internasjonale samarbeid, ofte med flere aktører. Midler på posten har blitt brukt til å dekke utgifter knyttet til konsensusbygging, utvikling av analyser og løsninger m.m. Det har også blitt brukt midler til å innhente eksterne vurderinger av framdrifts- og utslippsrapporter fra partnerland, og til evalueringer av tilskuddet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 73

For 2026 er det foreslått en bevilgning på 62,2 mill. kroner på posten. Økningen på 2,2 mill. kroner fra saldert budsjett 2025 skyldes prisjustering.

Midlene på posten vil dekke anskaffelser av høyoppløselige satellittbilder og verifisering av utslippsreduksjoner knyttet til bevaring av tropisk skog. Videre vil midlene gå til kjøp av eksterne faglige tjenester for å gjennomføre studier, utredninger, faglig rådgivning, program- og prosjektvurderinger, revisjoner og andre forvaltningsfaglige tjenester.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 21 er godkjent som utviklingshjelp.

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2026 er det foreslått en bevilgning på 3,9 mrd. kroner på posten, en reduksjon på 166 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Reduksjonen skyldes økt sivil støtte til Ukraina under Nansen-programmet og et lavere BNI-anslag for 2026, se nærmere omtale av bistandsbudsjettet i Prop. 1S (2025–2026) for Utenriksdepartementet.

Midlene på posten er i hovedsak rettet mot resultatområdet klima, se kapittel 2 i del I.

Tilskudd fra posten utbetales til en rekke samarbeidsland og partnerskap, der hovedvekten av bevilgningen settes av til å betale for oppnådde resultater, fortrinnsvis verifiserte utslippsreduksjoner fra skog.

I henhold til OECD/DAC-direktivet kan visse utgifter godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Hele bevilgningen på kap. 1482, post 73 er godkjent som utviklingshjelp.

Det er fremmet forslag om en tilsagnsfullmakt på 1 440 mill. kroner på posten, se romertallsvedtak VI. Fullmakten dekker de juridiske forpliktelsene Klima- og skoginitiativet har til betalingsmekanismen Emergent for utslippsreduksjoner fra skog, avtaler med organisasjoner som innebærer utbetalingsforpliktelser over flere år, og innkjøp av høyoppløselige satellittbilder som innebærer en økonomisk forpliktelse i flere år.

Mål

Hovedmålet for tilskuddet er at det skal bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling. Under hovedmålet er det to delmål:

• 1. å bidra til bærekraftig arealforvaltning av tropisk skog i utviklingsland

• 2. å bidra til redusert press på skogen fra globale markeder

Disse målene skal være styrende for ressursbruk, prioriteringer og for vedtak om støtte fra posten.

Kriterier for måloppnåelse

Måloppnåelse for ordningen samlet skal vurderes opp mot Klima- og skoginitiativets mål, og skal beskrives med utgangspunkt i det strategiske rammeverket for Klima- og skoginitiativet. Resultatene fra tiltak støttet under ordningen skal bidra til å sannsynliggjøre at norsk støtte har hatt samfunnseffekt (effekt for hovedmål og delmål).

Resultatmålene er:

• Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater

• Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland

• Effektive internasjonale insentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland

• Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering

• Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland

• Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland

• Redusert skogkriminalitet

• Global oppslutning om bevaring av tropisk skog

Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt tiltak som støttes skal tilpasses de tre ulike fasene av FNs godkjente ordning for å betale for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, REDD+. For tiltak i tråd med Klima- og skoginitiativets ordningsregelverk om tilskudd etter søknad skal tydelige mål defineres og avtalefestes for hvert enkelt tiltak, med grunnlagsdata og klare indikatorer.

Tildelingskriterier

Tilskuddet dekker tre kategorier av tiltak: i) betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, ii) finansiering av program- og prosjektporteføljer og iii) fondsoppbygging. Se nærmere beskrivelse av de ulike kategoriene Prop. 1 S (2023–2024) for Klima- og miljødepartementet.

Oppfølging og kontroll

Før hver utbetaling skal tilskuddsmottaker ha rapportert på framgang og oppnådde resultater i henhold til inngåtte avtaler. Tilskuddsmottaker skal ha retningslinjer for å bekjempe og motvirke seksuell trakassering og diskriminering og sørge for at disse gjennomføres i praksis. Tilskuddsmottaker skal også ha sikringsmekanismer mot korrupsjon, negative effekter på kvinners rettigheter og likestilling, menneskerettigheter, og klima og miljø.

Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner skjer etterskuddsvis. Utbetalinger gjøres til fond, der fondsforvalteren er tilskuddsmottaker. På visse vilkår kan utbetalinger gjøres til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, se under. I visse tilfeller kan en andel betales videre fra et fond på forskudd, blant annet ved deltakelse i fond under Verdensbanken. Ved delegert samarbeid om betaling for verifiserte utslippsreduksjoner kan forvaltningen delegeres til en annen donor. Klima- og miljødepartementets oppfølging av midlene blir da ivaretatt gjennom avtalen mellom Norge og den forvaltningen er delegert til. For tilskudd til FN-organisasjoner skal regelverket i den enkelte organisasjonen legges til grunn for oppfølgings- og kontrolltiltak.

Avtaler om utbetalinger til fond skal som hovedregel gi mulighet til kontroll og tilbakebetaling av tilskuddet innenfor et rimelig tidsrom dersom det ikke er forvaltet i tråd med intensjonen. Ved utbetalinger til fond, og til nasjonale eller subnasjonale myndigheter, må det avtales at fondet bare kan bruke norske midler på tiltak som er godkjent som offisiell bistand (ODA). I tillegg skal avtalene slå fast at tilskuddsmottakere skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser i de videre utbetalingene til ODA-godkjente aktiviteter, og at det blir rapportert eller offentliggjort informasjon om oppnådde resultater. Avtalene skal bidra til det overordnede målet til Klima- og skoginitiativet.

Det kan vurderes å gjøre etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner direkte til nasjonale eller subnasjonale myndigheter i tilfeller der regelverket, systemet og kapasiteten landet har for håndtering og rapportering av mottatte midler er tilstrekkelig solide til å sikre god forvaltning, og det er åpenhet om hvordan pengene blir brukt. I de tilfellene myndighetene i et land blir vurdert å kunne sikre god forvaltning, vil myndighetene kunne rapportere på utbetalingene basert på den finansforvaltningen og den budsjett- og regnskapsrapporteringen landet selv har. Kriteriene for når denne modellen kan benyttes er fastsatt i ordningsregelverket for tilskuddsposten. Regelverket skal blant annet stille krav til at landene følger opp og sanksjonerer økonomisk mislighold.

Rapport 2024

Klima- og skoginitiativet utviklet i 2019 et strategisk rammeverk som viser sammenhengen mellom målene som styrer innsatsen til initiativet, se figur 6.1.

Rapporten for Klima- og skoginitiativet for 2024 er strukturert etter rammeverket:

• Rapportdel 1: Resultater under det overordnede målet om redusert og reversert tap av tropisk skog

• Rapportdel 2: Resultater under resultatmålene, det nederste nivået i det strategiske rammeverket

• Rapportdel 3: Resultater i samarbeidsland

Rapport 2024

Rapportdel 1: Overordnet mål om redusert og reversert tap av skog

Tropisk skog lagrer store mengder karbon og er svært viktig for naturmangfold. I tillegg gir skogen rent vann, genererer og stabiliserer nedbør, den gir frisk luft og næring til jorda, og har viktige kulturelle verdier. Å ta vare på tropisk skog er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen og Naturavtalen. Det er et stort sammenfall mellom drivere bak avskoging og tap av naturmangfold, slik som ekspansjon av jordbruksarealer, illegal virksomhet og ineffektiv arealbruk. Tiltak for å stanse tap av natur, blant annet som følge av forpliktelser under Naturavtalen, vil derfor også bidra til å redusere utslipp av klimagasser.

Ifølge analysene til den uavhengige sivilsamfunnsorganisasjonen Global Forest Watch var globalt tap av tropisk primærskog på sitt høyeste noensinne i 2024. Skogtapet samlet sett var betydelig over nivået sammenlignet med de siste 4-5 årene. Dette skyldes en stor økning av skogbranner, særlig i Latin-Amerika. En stor del av brannene var påsatte. Klimaendringer bidrar til tørke i skogen, og dermed til økt utbredelse og intensitet i brannene. I viktige samarbeidsland for Klima- og skoginitiativet økte tapet av skog betydelig i 2024 ifølge Global Forest Watch. Brasil opplevde en betydelig økning i tap av primærskog i 2024, i stor grad drevet av en av de verste brannsesongene som er registrert i landet. I Colombia var skogtapet 48,5 pst. høyere i 2024 enn i 2023, men allikevel et av de laveste nivåene siden 2015. I Indonesia har tapet av skog holdt seg på omtrent samme nivå de siste fire årene, og er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med hva det har vært historisk. Tapet av skog i Den Demokratiske Republikken Kongo (DRK) er vedvarende høy. Se rapportdel 3 for ytterligere beskrivelse.

Rapportdel 2: Rapportering på resultatmålnivå

Klima- og skoginitiativet har definert åtte resultatmål som bestemmer innsatsområdene for initiativet, se figur 6.1. Mer informasjon om de enkelte resultatmålene er å finne på www.nicfi.no.

Styrkede rettigheter og levekår for urfolk og lokalsamfunn

Urfolks tradisjonelle kunnskap og forvaltning av natur forstås i økende grad som en sentral del av løsningen på klima- og naturkrisene. Derfor gikk en rekke land og filantropiske givere i 2021 sammen om å love å bruke 1,7 mrd. USD innen 2025 på urfolks landrettigheter og skogforvaltning, som en del av Glasgowerklæringene om skog. Ved utgangen av 2023 var 1,34 mrd. USD, nær 80 pst. av den totale forpliktelsen, utbetalt. 2024-tall offentliggjøres i løpet av FNs generalforsamling i september 2025. Gjennom Forest Tenure Funders Group samarbeider Norge tett med andre givere og urfolksorganisasjoner om oppfølgingen av disse løftene. Ikke minst deltar Norge sammen med andre land i høyambisjonskoalisjonen Forest and Climate Leaders Partnership for at tropiske skogland skal påta seg tallfestede forpliktelser for anerkjennelse av urfolks landrettigheter.

Urfolk deltar i både klima- og naturkonvensjonene, og i 2024 ble et nytt, permanent organ for urfolk og tradisjonell kunnskap opprettet i Konvensjonen for biologisk mangfold. I takt med økt anerkjennelse av sin rolle, krever urfolk i økende grad direkte støtte til tiltakene de gjennomfører for å ivareta intakt natur og bremse klimaendringene. Klima- og skoginitiativet støtter denne ambisjonen. For eksempel ble Urfolksprogrammet i Brasil i 2024 forlenget med tre år. Langvarig kapasitetsbygging av urfolks egne organisasjoner har gjort det mulig at 90 pst. av støtten nå går direkte til dem. Den landsdekkende organisasjonen for urfolk i Indonesia, AMAN, støttes også direkte fra Norge.

Av hensyn til skala og forvaltningskapasitet inngår Norge partnerskap med større sivilsamfunnsorganisasjoner som International Forest and Land Tenure Facility eller Regnskogfondet i arbeidet med å anerkjenne og sikre urfolk og lokalsamfunns rettigheter. Førstnevnte har siden oppstarten i 2017 sikret at skogområder på størrelse med Norge nå er under urfolks forvaltning.

Norge støtter en rekke frivillige organisasjoner som arbeider i tett partnerskap med urfolks egne organisasjoner både globalt og i skoglandene. Ett eksempel er Gaia Amazonas i Colombia, som støtter urfolk med å oppnå kommunestatus og å forvalte egne budsjetter. I 2024 ble urfolk i Colombia anerkjent som lokale forvaltningsorganer for miljøsaker. Gjennomføring av denne politikken skal piloteres i områder med sterkest urfolksselvstyre, derunder urfolksområder som støttes av Gaia Amazonas.

Et annet eksempel er sivilsamfunnsorganisasjonen Amigos da Terra som i 2024 bistod 22 quilombola-samfunn (afro-brasilianske etterkommere av rømte slaver) med å få identifisert over 3 000 territorier som samlet dekker et område på 40 000 km² (på størrelse med Sveits) i Brasil.

I Peru klarte urfolkskvinner i løpet av 2024 å oppnå status som rettssubjekt for en elv i Amazonas sterkt forurenset av kvikksølv og olje, med krav til opprydding. Videre ble det i Peru opphevet 72 hogsttillatelser i 3 000 km² uberørt regnskog som omfatter flere isolerte urfolk i 2024. I tillegg ble et nytt verneområde (Sierra del Divisor Occidental) på over 5 000 km² opprettet. Det omfatter urørt regnskog og flere isolerte urfolk.

I tillegg til midler som utbetales direkte fra Klima- og skoginitiativet til programmer og prosjekter relatert til styrkede rettigheter og levekår for urfolk, bruker flere partnerland selv betydelige midler på å støtte urfolk med midler de har mottatt fra Norge som betaling for resultater.

I 2024 ble det utbetalt til sammen ca. 300 mill. kroner til tiltak i samarbeidslandene for styrkede rettigheter og levekår for urfolk. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Effektive internasjonale insentivstrukturer

Et sentralt mål for Klima- og skoginitiativet er å etablere en effektiv finansiell insentivstruktur for skoglandenes innsats. Initiativet har blant annet støttet multilaterale fond i Verdensbanken siden 2008. Midler har gått både til fond som har støttet skogland med kapasitetsbygging, og til fond for resultatbaserte utbetalinger, slik som Verdensbankens Karbonfond (FCPF) og Biokarbonfond (BioCF). Innen utgangen av 2024 hadde Karbonfondet totalt utbetalt 164,5 mill. USD i resultatbaserte midler, 111,3 mill. USD av disse ble utbetalt i regnskapsåret 2023/2024. Innen utgangen av 2024 hadde Biokarbonfondet signert bindende kjøpsavtaler med Etiopia og Zambia for salg av karbonkreditter fra skog og annen arealbruk. Gjennom disse fondene har Norge også vært med på å teste ut en mekanisme for at land kan få ytterligere finansiering fra privat sektor gjennom karbonmarkeder for skog.

For at karbonmarkeder effektivt skal kunne bidra til å redusere avskoging, må utslippsreduksjonene ha høy miljømessig og sosial integritet. Norge har derfor vært med å utvikle en standard, Architecture for REDD+ Transactions (ART), for skogkreditter av høy kvalitet. For å skape et marked for slike kreditter, var Norge med å lansere Lowering Emissions by Accelerating Forest Finance (LEAF)-koalisjonen i 2021. Koalisjonen samler offentlige og private kjøpere av ART-kreditter. I 2019 ble Emergent Forest Finance Accelerator (Emergent) opprettet som et juridisk bindeledd mellom de som ønsker å kjøpe, og skogland/delstater som ønsker å selge ART-tonn. Ved utgangen av 2024 hadde LEAF-koalisjonen signert totalt fire juridisk bindende kjøpsavtaler, med Ghana, Costa Rica, Ecuador og den brasilianske delstaten Para.

I løpet av 2024 sendte fem nye land og delstater inn konseptnotater til ART, som er det første steget for å kunne registrere seg som leverandør av ART-kreditter. Totalt var 25 konseptnotater registrert i ART-registeret og tre land var i prosess med tredjepartsverifisering av resultatene sine. Guyana gjennomførte sin tredje verifisering, og ble i februar 2024 det første landet som fikk utstedt kreditter som kvalifiserer for bruk under første fase av CORSIA, et initiativ under FN som lar flyselskaper kompensere for sine CO₂-utslipp ved å kjøpe godkjente karbonkreditter.

Norge støttet også i 2024 UN REDD-programmet, et samarbeid mellom FAO, UNDP og UNEP som bistår skogland med å opparbeide kompetanse på måling, overvåkning og rapportering av utslipp fra skog, og overholdelse av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer. Dette inkluderer oppsett for å kunne møte krav og føringer i Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, ART-standarden, og å utarbeide søknader til LEAF-koalisjonen.

På tross av økt anerkjennelse og tilslutning blant skogland som har gjort framgang i å levere og dokumentere resultater for REDD+ på nasjonalt/ jurisdiksjonalt nivå i løpet av 2024, har det vært krevende å mobilisere og oppskalere et marked for REDD+ karbonkreditter av høy integritet. En sentral årsak er at det ofte tar lang tid før land får tilgang til finansiering for resultatene de har oppnådd, samtidig som selskaper avventer tydelige retningslinjer for hvorvidt karbonkreditter kan brukes som del av en troverdig lavutslippsstrategi. I LEAF-koalisjonen er det en forventning om at private kjøpere betaler for skogkreditter i tillegg til å kutte i egne utslipp.

I 2024 ble det utbetalt litt under 800 mill. kroner til tiltak for effektive internasjonale insentivstrukturer. Av disse ble rett i underkant av 400 mill. kroner utbetalt til Emergent for fremtidige betalinger for utslippsreduksjoner.

Økt transparens

Tilgang til informasjon om hvor, når og hvorfor avskoging skjer, og hvem som står bak, er en forutsetning for Klima- og skoginitiativets måloppnåelse.

Klima- og skoginitiativet støtter samarbeidsland i utviklingen av nasjonale målesystemer. Gjennom støtte til FAO har Klima- og skoginitiativet bidratt til å utvikle analyseverktøyet SEPAL, som skogland kan benytte for å få informasjon om endringer i skogen. Den norske støtten går både til utvikling av analyseverktøyet og til kapasitetsbygging for at skogland skal kunne bruke det. Verktøyet har ved utgangen av 2024 mer enn 17 000 brukere, fra 300 organisasjoner og 186 land.

Kapasitetsbygging har over tid gjort skogland bedre stand til å utarbeide, implementere og måle effekten av politikk mot avskoging. Gjennom Global Forest Observation Initiative (GFOI), et forum for å koordinere teknisk bistand til skogland, har Norge i 2024 fortsatt å bidra til å legge til rette for at den støtten skogland mottar skal være god og samordnet. GFOI koordinerer blant annet arbeid med å utvikle metoder for å få fram data om skog, og kapasitetsbygging av tropiske skoglands institusjoner for skogovervåkning.

I 2020 inngikk Klima- og skoginitiativet en avtale med Kongsberg Satellite Services (KSAT) om et omfattende satellittdataprogram, NICFI Satellite Data Program. Programmet har gitt gratis tilgang til høyoppløselige satellittbilder over all tropisk skog. I desember 2024 var det flere enn 30 000 registrerte brukere av satellittdataprogrammet fra 159 ulike land. I tillegg til å gi gratis lisensierte rådata til et utvalg strategisk viktige grupper, har bildene vært fritt tilgjengelig via offentlige dataplattformer, som Google Earth Engine og Global Forest Watch. Gjennom disse plattformene har programmet nådd ut til en bred og variert brukergruppe, og det reelle tallet på brukere av dataene har vært betydelig høyere enn de registrerte brukerne. Satellittbildene har blitt brukt av myndigheter for å måle avskoging og effekten av politikk, av private selskaper og investorer for å måle og håndtere avskogingsrisiko i sine verdikjeder og porteføljer, og av sivilt samfunn, urfolk og media for å påpeke lovbrudd og ivareta rettigheter.

Avtalen med KSAT var tidsbegrenset, fra september 2020 til januar 2025. Våren 2024 gjorde Klima- og miljødepartementet derfor en utlysning for en ny anskaffelse, med den hensikt å videreføre satellittdataprogrammet i en ny fase. Per desember 2024 var denne anskaffelsesprosessen ikke ferdigstilt.

Klima- og skoginitiativet fortsatte i 2024 å støtte den uavhengige overvåkingstjenesten Global Forest Watch, som gir viktig supplerende informasjon til nasjonale skogtall, med årlige trender for avskoging. Global Forest Watch har også tilgjengeliggjort data fra satellittdataprogrammet gjennom GFW-plattformen.

I tillegg til data om skogen har Klima- og skoginitiativet fortsatt å medvirke til at data om handel med råvarer som driver avskoging er offentlig tilgjengelig. Transparensinitiativet Trase gir informasjon om 70 pst. av global handel med de råvarene som er mest knyttet til avskoging i verden, det vil si storfekjøtt, soya, palmeolje, kakao, kaffe og tremasse.

I 2024 ble det utbetalt til sammen 120 mill. kroner til tiltak for økt transparens.

Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Produksjon av landbruksvarer er den største driveren bak avskoging og konvertering av økosystemer, spesielt i tropene og subtropene. Dette er først og fremst knyttet til globalt omsatte produkter som kjøtt, skinn, soya, palmeolje, kakao, kaffe, gummi og tømmer. Ulovlig gullgraving er også et utbredt problem i flere skogland. Konvertering av økosystemer, slik som regnskog, for å få tilgang til mineraler til det grønne skiftet er dessuten økende. Å redusere etterspørselen etter råvarer dyrket på nylig avskoget land, og å øke etterspørselen etter de samme råvarene dyrket på bærekraftig vis, er sentralt i Klima- og skoginitiativets strategi.

Organisasjoner som Mighty Earth og Reporter Brasil har gjennom 2024 fortsatt å kartlegge og eksponere enkeltselskapers bidrag til avskoging. Aktører som Accountability Framework Initiative (AFI), Carbon Disclosure Project (CDP), Trase og Global Canopy’s Forest 500 har gjort data og rapportering tilgjengelig, og synliggjort ambisjon og innsats på tvers av selskaper. I 2024 bidro transparensinitiativet Trase til økt bruk av en app som gir forbrukere i Brasil muligheten til å spore kjøttprodukter fra supermarkedet tilbake til slaktehus i Brasil, samt se produktets avskogingsrisiko. Organisasjonen The Nature Conservancy bidrar til at bønder i Amazonas får opplæring og støtte til å drive bærekraftig kvegdrift i tråd med gjeldende miljølovgivning. Fondet &Green har gjennom året fortsatt å bidra til at private bedrifter i tropiske skogland forbedrer sin praksis knyttet til råvarer som kjøtt, palmeolje, kakao, etanol og soya fra områder med stor avskoging. I 2024 inngikk fondet en ny avtale som skal bidra til bærekraftig kaffeproduksjon i Vietnam.

Asia, og særlig Kina, står for en økende andel import av landbruksvarer fra skogland. Flere aktører, blant andre WWF, har i 2024 fortsatt å bidra til at kinesiske selskaper som importerer palmeolje, soya og kjøtt påser at egne verdikjeder blir avskogingsfrie. Tropical Forest Alliance (TFA) jobbet i 2024 for at flere aktører fra privat sektor deltar i arbeidet med å utvikle en strategi for grønne verdikjeder gjennom The Taskforce on Green Value Chains for China.

I 2024 ble det utbetalt ca. 121 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie råvaremarkeder. Av disse ble ca. 70 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon

Globale og regionale finansmarkeder bidrar til råvaredrevet avskoging i tropiske skogland gjennom sine investeringsporteføljer. Klima- og skoginitiativet støtter flere aktører som bidrar til å utvikle standarder og verktøy finanssektoren kan benytte for å redusere avskogingsrisikoen i sine porteføljer.

Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) er et markedsdrevet initiativ for bedrifter og investorer som ønsker å rapportere på hvordan deres virksomhet påvirker og påvirkes av naturtap. Målet er å stimulere til et skifte i globale pengestrømmer fra naturødeleggende til naturpositiv aktivitet. TNFD er nå gjort tilgjengelig for markedsaktører, og det har i 2024 blitt utført pilotprosjekter som gir innsikt og læring til videre oppskalering av TNFD for framtiden. Science Based Targets for Land (SBTN) har i 2024 videreutviklet metodikk for vitenskapsbaserte mål for selskapers påvirkning av natur, areal og biodiversitet. Metodikken utvikles etter etterspørsel fra selskaper som er i gang med å identifisere tilsvarende mål på klimaområdet.

I 2024 bidro samarbeidspartnere som Institutional Investors Group on Climate Change og Tropical Forest Alliance til at andelen finansinstitusjoner som signerte the Finance Sector Deforestation Action Initiative (FSDA), og som selv har innført avskogingspolicyer, økte til 86 pst. Signaler fra investorer kan være et viktig element for å bidra til at selskaper reduserer avskogingsrisiko, som et supplement til økt ambisjonsnivå hos selskapene selv og ikke minst bærekraftig arealpolitikk i produksjonslandene.

Organisasjonen Ceres jobber med finanssektoren gjennom å kartlegge finansinstitusjoners avskogingsrisiko, koordinere grupper av investorer som stiller krav til enkeltselskaper, fremme resolusjoner og å støtte investorers dialog med selskaper. I 2024 bidro Ceres til at initiativet Nature Action 100 lanserte sin første benchmark-rapport. Rapporten viser en nåtidsanalyse og vil være viktig for å måle hvordan bedrifter evner å rapportere på sin egen naturpåvirkning i årene framover.

Transparensinitiativet Trase har i 2024 integrert sine data om finanssektorens eksponering mot avskogingsrisiko i plattformen Forest IQ, drevet av Global Canopy. Forest IQ samler data om avskogingsrisiko i 2000 store selskaper fra ulike plattformer, aktører og initiativer som Trase, Carbon Disclosure Project (CDP), Forest 500, Deforestation Action Tracker, Zoological Society of London (ZSL) sitt Sustainability Policy Transparency Toolkit (SPOTT) Initiative, Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

I 2024 ble det utbetalt i overkant av 30 mill. kroner til tiltak for avskogingsfrie finansmarkeder. Disse ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Redusert skogkriminalitet

Skogkriminalitet er en viktig årsak til avskoging i de fleste av samarbeidslandene til Klima- og skoginitiativet, og globalt. Deler av den norske støtten til redusert skogkriminalitet kanaliseres gjennom bilaterale avtaler og til tiltak som skoglandene selv bestemmer. For eksempel har Brasil brukt deler av den norske støtten til å finansiere miljøpolitiet Ibama, som har vært helt sentral i å redusere avskogingen. I Indonesia støtter Norge blant annet myndighetene med tilgang til høyoppløselige satellittbilder som brukes i overvåkingssenteret for skogkriminalitet.

Klima- og skoginitiativet støtter konkrete prosjekter og programmer som bidrar til myndigheters etterforskning og operasjoner mot organisert skogkriminalitet. Et av disse er LEAP-programmet, som er et samarbeid mellom Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Prosjektet støtter politi, påtalemyndigheter, toll og etterforskningsenheter, samt politisamarbeid på tvers av land. I 2024 ble det gjennomført flere operasjoner, arrestasjoner og beslag av store verdier knyttet til organisert skogkriminalitet. Interpol har lagt til rette for økt samarbeid og informasjonsdeling på tvers av land. UNODC mottar også direkte støtte til arbeidet deres i Colombia.

Gjennom Klima- og skoginitiativets sivilsamfunnsportefølje ble det i 2024 avdekket og fremmet en rekke saker knyttet til organisert kriminalitet i regnskogen. For eksempel har den indonesiske sivilsamfunnsorganisasjonen Walhi bidratt til å styrke påtalemyndigheters og domstolers evne til å håndtere saker knyttet til skogkriminalitet.

Klima- og skoginitiativet jobber også aktivt for å styrke det internasjonale samarbeidet mot organisert kriminalitet som skader tropisk skog, inkludert gjennom forhandlinger i ulike FN-fora.

I 2024 ble det utbetalt ca. 144 mill. kroner til innsats for redusert skogkriminalitet. Av disse ble ca. 76 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Tverrgåande innsats: Global oppslutning om skogbevaring

For å oppnå Klima- og skoginitiativets mål er det nødvendig at flere forstår regnskogens betydning, hvorfor den ødelegges, hva som kan gjøres med det, og hvordan det å ta vare på regnskogen kommer alle til gode. Dette jobber initiativet med gjennom flere ulike innsatser, som Forest and Climate Leaders’ Partnership (FCLP), Interfaith Rainforest Initiative (IRI), Pulitzer Center, Mongabay og The Food and Land Use Coalition (FOLU).

I juni 2024 arrangerte Norge for syvende gang Oslo Tropical Forest Forum (OTFF), en global konferanse som samler ministre, politiske beslutningstakere, multilaterale institusjoner, sivilsamfunn, urfolk og privat sektor for å fremme tiltak for å beskytte tropisk skog. Over 400 deltakere fra 49 land deltok. Parallelt med OTFF var Klima- og miljødepartementet vertskap for en ministerdialog om natur, som et forberedende møte til toppmøtet for biologisk mangfold i Colombia senere samme år. Ti land deltok i denne dialogen på politisk nivå.

Norge sitter i styret til Forest and Climate Leaders’ Partnership, et partnerskap bestående av 33 land og EU som har forpliktet seg til å stanse og reversere skogtap og landforringelse innen 2030. Partnerskapet skal bidra til at skogbevaring forblir høyt på den internasjonale klima- og naturagendaen.

Det var gjennom hele 2024 høy aktivitet i partnerskapet gjennom ulike handlingsspor. Høynivåmøter ble avholdt under New York Climate Week, FNs toppmøte for biologisk mangfold og FNs toppmøte for klima. Norge leder handlingssporet til støtte for urfolk- og lokalsamfunn sammen med Peru, og under møtet i FNs klimakonvensjon i 2024 ble en viktig milepæl oppnådd da 12 land sluttet seg til et mål om å arbeide for å fremme et internasjonalt landrettighetsløfte for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland frem mot klimakonvensjonens toppmøte i 2025. 15 land, inkludert Norge, sluttet seg til en ministererklæring om viktigheten av resultatbasert finansiering og karbonmarkeder til støtte for tropisk skog, hvor prinsipper om høy miljømessig og sosial integritet ble vektlagt.

Interfaith Rainforest Initiative (IRI) er en global satsing for å skape økt oppmerksomhet og engasjement for tropisk regnskog blant verdens religiøse ledere og trossamfunn. Initiativet ble lansert på Nobelsenteret i Oslo i 2017 og er i dag en sentral plattform for religiøst engasjement for regnskogen i Indonesia, Brasil, Peru, Colombia og DR Kongo. IRI videreførte innsatsen i de fem viktige regnskoglandene i 2024, og var gjennom året representert på flere internasjonale og nasjonale arenaer for å bidra til økt oppslutning om regnskogsaken og Klima- og skoginitiativets målsetninger.

The Food and Land Use Coalition er en sammenslutning som arbeider med å sikre at verdens matproduksjon foregår innenfor planetens tålegrenser og ikke fører til avskoging. Koalisjonen jobber med å endre verdens matsystemer i mer bærekraftig retning, øke den globale matsikkerheten, redusere matsvinn og å bidra til avskogingsfrie verdikjeder for sentrale jordbruksprodukter som kjøtt, lær, soya og hvete. I 2024 ble det inngått en tilleggsavtale med koalisjonen som særlig bidrar til å øke innsatsen i Brasil, Etiopia, Kina, Kenya, Indonesia, India og Colombia, i samarbeid med landenes myndigheter.

Klima- og skoginitiativets støtte til uavhengig journalistikk om tropisk skog har bidratt til å løfte skog på agendaen nasjonalt og internasjonalt. I 2024 videreførte Norge støtten til to uavhengige fond for journalister gjennom Pulitzer Center. De siste årene har journalister jobbet fulltid med å rapportere fra regnskogen i New York Times, Bloomberg, NBC, Associated Press, Le Monde og El Pais, samt i en rekke toneangivende medier i Sørøst-Asia, Sentral-Afrika og Sør-Amerika. I 2024 nådde Pulitzer-senterets journalistikk over 63 millioner mennesker via nett, radio og arrangementer. Dette har medvirket til alt ifra lovendringer og politiske protester, til fengslinger og tilbakeføring av naturressurser. Blant annet ble det avslørt korrupsjon i karbonmarkedene og ulovlig gruvedrift i regnskogsområder som var ment for bevaring. I tillegg har Pulitzer Center et informasjonsprogram rettet mot skoler, universiteter og sivilt samfunn.

Den uavhengige ideelle nyhetsorganisasjonen Mongabay mottar også støtte fra Klima- og skoginitiativet, og dekker alle initiativets prioriterte land. Mongabay har en egen urfolksredaksjon som systematisk løfter fram urfolkssaker i offentligheten.

I 2024 ble det utbetalt til sammen 255 mill. kroner til innsats for økt global oppslutning om skogbevaring. Av disse ble 114 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner og for konferansen OTFF gjennom avtaler forvaltet av Norad. Midlene omtales også under rapportering om landpartnerskapene.

Rapportdel 3: Innsats i Klima- og skoginitiativets partnerland

De bilaterale partnerskapene utgjør den viktigste delen av porteføljen til Klima- og skoginitiativet, både strategisk, politisk og finansielt. I flere av de bilaterale partnerskapene samarbeider Norge tett med andre store givere, som Tyskland og Storbritannia.

Indonesia

Indonesia har hatt en vedvarende og betydelig nedgang i avskoging siden 2015. I tråd med samarbeidsavtalen støtter Norge Indonesias nasjonale klimaplan for skog og arealbrukssektoren, FOLU Net Sink 2030, gjennom resultatbaserte bidrag for deler av Indonesias oppnådde og verifiserte utslippsreduksjoner.

I 2024 ble det gjennomført uavhengig verifisering av resultater fra skogåret 2019-2020, som viste over 133 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp. I desember ble det utbetalt 336,4 mill. kroner i resultatbasert støtte til Indonesias miljøfond for 6 millioner av disse tonnene. I 2024 ble det i tillegg utbetalt 518 mill. kroner for 10 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp som ble verifisert i 2023. Midlene går til blant annet styrket lovhåndhevelse, bevaring og restaurering av torvmyr og mangrover, arbeid med lokalsamfunns landrettigheter og bekjempelse av skogbranner.

Norge støtter kapasitetsbygging av Indonesias miljøfond gjennom et prosjekt med Verdensbanken. Prosjektet gjør fondet bedre rustet til å forvalte midler fra Norge og andre internasjonale kilder på en effektiv måte.

I 2024 bidro Norge til flere tiltak for å fremme avskogingsfrie landbruksprodukter og redusert avskogingsrisiko ved palmeoljeproduksjon i Indonesia. Norge bidro også til å styrke Indonesias kapasitet til å motvirke skogkriminalitet, til styrkede landrettigheter for urfolk og lokalsamfunn, og til å mobilisere støtte til redusert avskoging.

Det ble utbetalt til sammen 961 mill. kroner til innsatsen i Indonesia i 2024. Av disse ble i overkant av 85 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Brasil

I løpet av samarbeidsperioden 2008 til 2018 reduserte Brasil utslippene fra avskoging med mer enn 4,3 milliarder tonn CO₂. Norge har betalt for 252 millioner av disse tonnene.

Offisielle avskogingstall for Amazonas for skogåret 2024 (august 2023-juli 2024) viste nedgang på 28 pst. fra året før. Avskogingen i den svært viktige Cerrado-savannen gikk også ned med 26 pst., etter flere år med økning. Avskogingen i skogåret 2024 var den 5. laveste i Amazonas siden målingene startet i 1988, og den laveste siden 2015. Under G20-toppmøte i Rio de Janeiro i november 2024 annonserte Norge en ny utbetaling til Amazonasfondet på inntil 700 mill. kroner, som utbetales når tallene for skogåret 2024 er verifisert.

Reduksjonen i avskoging tilskrives i hovedsak økt lovhåndhevelse, men også at insentivmekanismer for bærekraftig utvikling, som Amazonasfondet, igjen er fullt ut operative. Det har også hatt positiv effekt at banker nå bruker avskogingsdata for å nekte landbrukslån til produsenter som avskoger ulovlig.

Til tross for de gode avskogingstallene, opplevde hele landet i 2024 rekordmange skogbranner, og den mest alvorlige tørken siden 1950. Dette skyldes en kombinasjon av naturlige årsaker, og menneskeskapte faktorer som klimaendringer, avskoging, ulovlig brannstiftelse og endringer i arealbruken.

Den brasilianske regjeringen prioriterte i 2024 fremdeles mål om nullavskoging i Amazonas innen 2030, bekjempelse av ulovligheter, sosioøkonomisk utvikling i Amazonas, støtte til urfolk og deres rettigheter, inkludert nulltoleranse for invasjon av urfolksterritorier og beskyttede områder.

Amazonasfondet er et strategisk virkemiddel for gjennomføring av brasiliansk klima- og miljøpolitikk. I 2024 inngikk Amazonasfondet avtaler med 12 nye prosjekter til en verdi av ca. 1,757 mrd. kroner.

Klima- og skoginitiativet har også i 2024 støttet strategiske initiativer i Brasil utover Amazonasfondet. Dette gjelder spesielt innen avskogingsfrie forsyningskjeder, se omtale i rapportdel 2 for Klima- og skoginitiativet.

Den norske støtten gjennom urfolksprogrammet Norwegian Indigenous Peoples Program – NIPP finansierer store deler av Brasils urfolksbevegelse, og bidrar til å styrke urfolks rettigheter og deres mulighet til å forvalte egne territorier. Programmet startet i 2024 arbeidet med en ny strategi som skal gjennomføres fra 2025. Den nye strategien innebærer mer direkte støtte til urfolksledede organisasjoner, institusjonell styrking av urfolksforeninger, samt etablering av nye finansieringsmekanismer.

Det ble utbetalt til sammen 874 mill. kroner til innsatsen i Brasil i 2024. Av disse ble 535 mill. kroner utbetalt til Amazonasfondet. I overkant av 51 mill. kroner ble utbetalt til urfolksprogrammet, og 87 mill. kroner ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Colombia

Klima- og skogsamarbeidet med Colombia ble etablert i 2015 og løper ut 2025. Siden 2015 har landet gjennomført viktige reformer for å få ned avskogingen og oppnådd store utslippsreduksjoner. Til tross for historisk lav avskoging i 2022 og 2023, ønsket ikke Colombia å gå over til resultatbasert finansiering i 2024, blant annet på bakgrunn av behovet for styrket regulering av landets karbonmarked. I stedet hadde Colombia behov for målrettet støtte til bekjempelse av skogkriminalitet, styrking av urfolks rettigheter og koblingene mellom skogbevaring og fredsmekling.

I 2024 økte avskogingen til rundt 1 000 km², som allikevel var et av de laveste nivåene på ti år. Årsakene til avskogingen i Colombia er sammensatte. Ulike væpnede grupper kontroller store landområder. Colombia har utfordringer med skogkriminalitet og ulovlige pengestrømmer, manglende landrettigheter og fattigdom for urfolk og lokalsamfunn, og ekspansjon av kvegdrift inn i regnskogen.

Hovedvekten av Colombias avskoging foregår i de mest konfliktutsatte områdene i Amazonas, og påvirkes av resultatene fra den pågående fredsprosessen. Fredsforhandlingene har en sterk miljøkomponent, ettersom de omhandler områder med høy økologisk verdi og spørsmål om landrettigheter og livsvilkår for lokalsamfunn. Norge bidrar til at miljøperspektivet innlemmes i fredsarbeidet, og i 2024 har arbeidet for å styrke koblingene mellom klima- og skogsamarbeidet og Norges freds- og menneskerettighetsinnsats fortsatt.

Under partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold som fant sted i Colombia i 2024, annonserte Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet støtte på 130 mill. kroner over tre år til UNDP sitt arbeid som tilrettelegger av fredsprosessen i Colombia. Norge annonserte også støtte på 189 mill. kroner til videreføring av pågående prosjekter for bekjempelse av miljøkriminalitet, styrket innsats for bærekraftig skogforvaltning, samt støtte til etablering og utvikling av urfolks forvaltning av egne territorier.

Det ble utbetalt til sammen ca. 176 mill. kroner til klima- og skoginnsatsen i Colombia i 2024. Av disse ble omtrent 20 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Ecuador

Ecuador har lenge vært et pionerland for betaling for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+) og var blant de første landene globalt som oppnådde verifiserte utslippsreduksjoner fra redusert avskoging. Sikkerhetssituasjonen i Ecuador har forverret seg de siste årene og illegale aktiviteter er økende. Dette får konsekvenser for skogen, da ulovlig hogst og gruvedrift er blant hovedårsakene til avskogingen i Ecuador. I 2024 økte avskogingen sammenliknet med året før. Nivået på avskogingen er imidlertid fortsatt lavt, rundt 210 km².

Mot slutten av 2024 underskrev Ecuador en avtale med LEAF-koalisjonen om betaling for redusert avskoging i perioden 2017-2021. Norge har tidligere forpliktet inntil 200 mill. kroner til betaling for redusert avskoging i perioden 2020-2021. Landets miljødepartement innledet konsultasjoner med urfolk og sivilsamfunn om utforming av en plan for hvordan disse midlene skal fordeles.

Ecuador har i 2024 videreført viktige programmer for urfolk og skogvern, som SocioBosque og REDD Early Movers (REM) programmet støttet av Norge og Tyskland. I 2024 ble REM-programmets første fase avsluttet.

Norsk støtte til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner har i løpet av 2024 fortsatt å bidra til overvåkning i sanntid av avskogingen i Ecuador. Gjennom UN-REDD har Norge bidratt til fortsatt styrking av avskogingsfri råvareproduksjon i landet.

Det ble utbetalt i underkant av 10 mill. kroner til innsatsen i Ecuador i 2024. Midlene ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Guyana

Guyana har lykkes med å holde avskogingen lav siden Norge og Guyana inngikk et bilateralt klima- og skogpartnerskap i 2009. Norge har oppfylt betalingsforpliktelsene under avtalen, og har utbetalt 1,3 mrd. kroner for til sammen ca. 35 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp. I overkant av 200 mill. kroner er utbetalt til investeringer i reformer og tiltak mot avskoging.

Hovedandelen av de norske resultatutbetalingene er plassert i Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF), som forvaltes av Verdensbanken. Pengene har så langt blitt investert i prosjekter som skal styrke Guyanas klimatilpasning, digitalisering, sikring av landrettigheter for urfolk og deres økonomiske utvikling. I desember 2024 gjenstod det overkant av 5 mill. USD i GRIF.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) forvalter også en andel av resultatutbetalingene fra Norge, som skal finansiere et solenergiprosjekt. Dette prosjektet vil øke andelen fornybar energi i Guyanas energimiks betraktelig. I 2023 ble det lyst ut anbud for bygging av åtte anlegg fordelt på de tre regionene Linden, Essequibo og Berbice. Midler er tildelt for bygging i to av regionene, og bygging er i 2024 påbegynt.

I 2022 lyktes Guyana med å mobilisere storskala privat finansiering på opptil 750 mill. USD fra det internasjonale karbonmarkedet, med kreditter utstedt av ART-standarden. Guyanas myndigheter gjennomførte konsultasjoner rundt landets lavkarbonstrategi, der karbonmarkedsstrategien er beskrevet, i forkant av dette. Urfolksorganisasjonen Amerindian People’s Association bestrider imidlertid at urfolkenes rett til fritt, forhåndsinformert samtykke ble respektert i løpet av den åtte måneder lange konsultasjonsprosessen, og leverte derfor en klage til ART-standarden, som senere ble avvist. Arbeidet med å distribuere en andel av karboninntektene til Guyanas urfolk og lokalsamfunn ble videreført i 2024.

Selv om Guyana tradisjonelt har holdt avskogingen lav, økte avskogingen i landet i 2024 til 1 070 km², mot 280 km² i 2023.

Det ble utbetalt i underkant av 53 mill. kroner til innsatsen i Guyana i 2024. Midlene ble utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Peru

Klima- og skogsamarbeidet med Peru ble etablert i 2014 og løper ut 2025. Under avtalen har Norge støttet implementeringen av politiske tiltak og reformer, derunder utvidelse av flere store nasjonalparker og anerkjennelse av urfolks landrettigheter. Norge har også forpliktet inntil 375 mill. kroner årlig som betaling for utslippsreduksjoner som møter ART-standarden.

Peru har ikke publisert offisielle tall for avskoging for årene 2022, 2023 og 2024. Ifølge Global Forest Watch lå Perus skogtap på rundt 1 500 km² årlig mellom 2021-2022, og økte til rett under 1 900 km² i 2024.

Direkte drivere av avskoging inkluderer konvertering av skog til småskala landbruk, ulovlig hogst, infrastrukturutbygging og storskala agroindustri. Det er økende bekymring for miljøkriminalitet som avskogingsdriver, herunder ulovlig gruvedrift. Perus kongress har i løpet av 2024 vedtatt lovendringer som svekker viktige miljøreguleringer, blant annet knyttet til konvertering av skog til jordbruksland og illegal gruvedrift.

Til tross for en politisk utfordrende kontekst, har det tekniske arbeidet som gjennomføres via Perus finansieringsmekanisme for REDD+ gitt resultater. Mer enn 45 000 km² skog er omfattet av tiltak for bærekraftig forvaltning. Dette inkluderer konsesjoner for skogsjordbruk, skogkonsesjoner for urfolk og lokalsamfunn og forvaltning av vernede områder og reservater. Tre store urfolksorganisasjoner hadde direkteansvar for implementeringen av én femtedel av finansieringsmekanismens budsjett for 2024.

Norge har bidratt til at Peru i 2024 ferdigstilte sitt nasjonale utslippsregister RENAMI, som samler informasjon om utslipp og opptak av klimagasser. Norge har også støttet flere urfolk- og sivilsamfunnsorganisasjoner i Peru som har jobbet for opprettelsen av verneområdet Sierra Del Divisor Occidental, som skjedde i 2024. Perus kongress har i 2024 fremmet en lov som vil kunne innsnevre sivilsamfunnets handlingsrom.

Det ble utbetalt til sammen ca. 31 mill. kroner til innsatsen i Peru i 2024. Av disse ble i overkant av 26 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.

Sentral-Afrika – Central African Forest Initiative (CAFI)

Sentral-Afrika huser verdens nest største regnskog. Ca. 60 pst. av denne ligger i DR Kongo (DRK). I Sentral-Afrika arbeider Klima- og skoginitiativet gjennom det regionale flergiverinitiativet Central African Forest Initiative (CAFI) etablert i 2015 av fem giverland etter forslag fra Norge. CAFI samarbeider med de seks skoglandene DR Kongo, Republikken Kongo, Gabon, Kamerun, Den sentralafrikanske republikken og Ekvatorial-Guinea.

Norske bidrag representerte ca. 95 pst. av samlede bidrag til CAFI i perioden 2015-2019. I dag er 11 giverland tilsluttet CAFI, og i perioden 2020-2024 har Tyskland vært største giver med 45 pst. av samlede bidrag, og norsk andel er redusert til 34 pst. Resterende 21 pst. er fordelt på Storbritannia, Nederland, Frankrike, Belgia, EU, Sverige, Danmark og Republikken Korea. I 2024 sluttet Danmark seg til CAFI. Totalt er 809 mill. USD overført til fondet.

DR Kongo

Tapet av primærskog i DR Kongo (DRK) var anslått til 5 900 km² i 2024, ca. 12 pst. høyere enn i 2023, ifølge Global Forest Watch. Det meste av avskogingen skyldes småskala svedjejordbruk og trekullproduksjon rundt byene. Den viktigste underliggende årsaken er fattigdom og høy befolkningsvekst.

Konflikten i Øst-Kongo, som eskalerte i 2024, påvirker både pågående prosjekter og myndighetenes kapasitet til å bekjempe den økende avskogingen. Kampene fører til omfattende fordrivelse av lokalsamfunn og mer ukontrollert avskoging.

I avtalen mellom CAFI og DRK inngått i november 2021 forplikter myndighetene seg til politiske reformer innen åtte ulike sektorer: jordbruk, energi, skog, arealplanlegging, eiendomsretter, styresett, demografi og skogvennlig mineral- og oljeutvinning. Giverlandene forplikter seg til å delfinansiere disse reformene og til tiltak for å redusere avskoging. Myndighetene har som målsetting å gradvis redusere avskogingen.

Ved utgangen av 2024 var halvparten av de 90 politiske milepælene i intensjonsavtalen med DRK oppnådd eller hadde god fremgang. Nye resultater i 2024 inkluderer godkjenning av sektorpolitiske retningslinjer for bærekraftig landbruk, arealplanlegging og energi, offentliggjøringen av gruve- og oljekontrakter gjennom Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og vedtak av en strategisk plan for familieplanlegging.

Innen utgangen av 2024 var det etablert 14 nye skogområder forvaltet av urfolk og lokalsamfunn, med samlet areal på 2 538 km². Arbeidet med arealplanlegging på desentralisert nivå har de senere årene hatt betydelig fremgang. Ved utgangen av 2024 var 68 lokale arealplaner godkjent. Disse dekker 104 landsbyer og 5 848 km² landareal. Både utvikling og håndheving av arealplanene skjer gjennom deltakende prosesser i samarbeid med involverte lokalsamfunn, og det forventes at dette vil gi økt beskyttelse av skogen. I tillegg er det i 2024 etablert 372 km² med avskogingsfri jordbruksproduksjon på savanne og forringet areal.

Støtte fra CAFI til DRK blir kanalisert gjennom det nasjonale REDD+-fondet FONAREDD. I 2024 har FONAREDD og CAFI godkjent prosjekter med et samlet budsjett på ca. 57 mill. USD. Prosjektene skal blant annet bidra til å utvikle familielandbruk uten avskoging i Sentral-Kongo, oppnå de viktigste milepælene i den første fasen 2021-2026 av det fornyede partnerskapet mellom CAFI og DRK, styrke kvinners helse som en del av den nasjonale familieplanleggingen, og gi kongolesiske husholdninger bedre kokeovner.

I 2023 lanserte CAFI en utlysing for støtte til privat sektor i Sentral-Afrika med et budsjett på 100 mill. USD. Finansiering fra CAFI vil være i form av investeringstilskudd som innebærer offentlig-private finansieringsløsninger eller lån med lavere rente enn markedsrente. Ved utgangen av 2024 hadde CAFI godkjent flere mulighetsstudier for løsninger innen renere matlagingsovner, landbruk, økoturisme og andre innovative tilnærminger til skogbevaring. I DRK ble det f.eks. gitt støtte til mulighetsstudier for industriell lavutslippsproduksjon av trekull, og bærekraftig produksjon av maniok for å forsyne storbyene Kinshasa og Lubumbashi.

I 2024 etablerte CAFI et nytt privat sektor-initiativ kalt Canopy Trust. Canopy Trust tar sikte på å risikoavlaste private investeringer i avskogingsfrie verdikjeder. Initiativet er driftet av den sveitsiske stiftelsen Catalytic Finance og vil motta 10 mill. USD i støtte fra CAFI. I tillegg ga Norge 10 mill. USD i direktestøtte til Canopy Trust gjennom Catalytic Finance i 2024.

Det ble utbetalt 288 mill. kroner fra Norge til CAFI i 2024. Utbetalingen går hovedsakelig til DRK. I tillegg ble det utbetalt 111 mill. kroner til Catalytic Finance. Det ble også utbetalt ca. 20 mill. kroner til DRK gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Gabon

Gabon er et av landene i verden med høyest skogdekke. Omtrent 88 pst. av landarealet er dekket av skog. Tap av primærskog var i 2024 på 155 km², en oppgang fra 2023, ifølge Global Forest Watch. Det er likevel et lavt nivå sammenlignet med andre tropiske skogland.

Norge tok initiativ til at CAFI med norsk finansiering undertegnet en samarbeidsavtale med Gabon i 2017, revidert i 2019 og 2021. Under denne avtalen har Gabon satt seg som mål å ta vare på 98 pst. av skogen. Den største delen av avtalen er resultatbasert med betaling for utslippsreduksjoner og bevaring av skog etter ART-standarden. Under denne avtalen fikk Gabon i 2021, som første afrikanske land, en resultatutbetaling på ca. 148 mill. kroner, for 3,4 tonn CO₂. I 2024 har Gabon lagt fram ny resultatrapport for 2018–2020, men resultatene har ennå ikke gjennomgått uavhengig verifisering.

Etter militærkuppet i august 2023 har Norge ikke hatt formelle møter på politisk nivå med myndighetene i landet. CAFI-giverne er enige om at godkjente programmer går som planlagt, mens nye avtaler er satt på vent. Gabon har utarbeidet et veikart for overgang til sivilt styre, og myndighetene har bekreftet at Gabon står ved sine forpliktelser knyttet til klima og skog.

Det ble utbetalt 3,5 mill. kroner til Gabon i 2024 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Republikken Kongo

Tap av primærskog i Republikken Kongo var i 2024 på 620 km², mer enn en fordobling siden 2023, ifølge Global Forest Watch.

I 2019 inngikk CAFI en intensjonsavtale med Republikken Kongo med en ramme på 65 mill. USD. Av dette har Norge bidratt med 200 mill. kroner. I intensjonsavtalen har Republikken Kongo satt seg som mål å verne om skogen og de store torvmyrområdene i landet.

Det ble utbetalt i overkant av 4 mill. kroner til Republikken Kongo i 2024 gjennom avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner forvaltet av Norad.

Kamerun

CAFI og Kamerun undertegnet en intensjonsavtale i oktober 2024. Avtalen inneholder en finansieringsforpliktelse fra CAFI på 60 mill. USD i en oppstartsfase frem til 2027. Det legges så opp til en felles innsats for å mobilisere ytterligere 2.5 mrd. USD frem mot 2035 for å fremme grønn vekst, særlig avskogingsfritt landbruk. Avtalen har som mål å stabilisere avskogingen på 1 100 km² per år innen 2026, og deretter redusere den frem mot 2029.

Norge har så langt ikke forpliktet seg til finansiering under denne avtalen med Kamerun.

Etiopia

Statsminister Abiy Ahmed og etiopiske myndigheter fortsatte i 2024 å holde en høy fane for å skape et grønnere Etiopia. I 2024 godkjente det etiopiske parlamentet et forslag om å sette av inntil 1 pst. av statsbudsjettet til å restaurere skog og annen natur. Dette er et viktig bidrag til å sikre langsiktig finansiering.

Mye skog har gått tapt i Etiopia de siste 50-100 årene. I tillegg til å måtte vike for behovet for mer matjord til en raskt voksende befolkning, har skogen blitt beitet ned av kveg eller brukt til å produsere trekull. Etiopia har over flere år arbeidet etter en modell som gir lokalsamfunn ansvaret for å forvalte den statseide skogen. De får opplæring i å produsere mat og skape inntekter uten at skogen hogges ned. Samtidig settes det opp gjerder for å hindre at de mange millionene kyr i Etiopia beiter ned småtrær, men heller får tilgang til gress gjennom at bøndene selv høster det inn.

I 2024 ble det bilaterale klima- og skogpartnerskap med Etiopia forlenget til 2030, med hovedvekt på resultatbaserte utbetalinger. De siste årene har norske midler hovedsakelig gått til å støtte reformer og tiltak gjennom myndighetenes eget skogprogram, REDD+ Investment Programme (RIP). Programmets hovedfokus er å beskytte den gjenværende skogen, restaurere forringede skogområder, og å etablere plantasjer og bufferskog for å redusere presset på naturskogene. Den norske støtten bidrar til å beskytte skogen samtidig som Etiopia kan produsere mat. I 2024 ble nesten 2 700 km² tidligere skog restaurert, samtidig som litt over 250 km² med ny skog ble plantet. Flere tusen familier har fått hjelp til å finne inntektskilder som ikke innebærer å hugge ned skogen. Dette er også viktige bidrag for å forberede Etiopia til et klima som endrer seg. I 2024 besluttet Danmark å sette av 116 mill. danske kroner til å finansiere myndighetenes skogprogram sammen med Norge frem til 2026.

Norge ønsker på sikt å betale Etiopia for utslippsreduksjoner fra skog. I den oppdaterte partnerskapsavtalen fra 2024 har Norge satt av inntil 750 mill. kroner til betaling for reduserte klimagassutslipp fra skog på nasjonalt nivå frem til 2030. Et norskstøttet pilotprogram i regi av Verdensbanken i den største skogregionen i Etiopia, Oromia, viser redusert avskoging tilsvarende 15 millioner tonn reduserte CO₂-utslipp i løpet av de første to årene. Dersom tallene bekreftes i 2025, kan det skape store inntekter fra det internasjonale karbonmarkedet.

For å kunne dokumentere at avskogingen går ned, trenger Etiopia et bedre system for å måle og rapportere eget skogdekke. I Etiopia støtter Norge dette arbeidet gjennom FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO. Dette arbeidet ble imidlertid forsinket i 2024, blant annet grunnet vansker med å gjennomføre nødvendig feltarbeid gitt sikkerhetssituasjonen i flere skogområder i Etiopia.

Utover støtte til RIP, fortsatte Klima- og skoginitiativet i 2024 å støtte en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som på ulike vis støtter opp om myndighetenes egne planer.

Det ble utbetalt i overkant av 166 mill. kroner til innsatsen i Etiopia i 2024. Av disse ble i underkant av 16 mill. kroner utbetalt til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom avtaler forvaltet av Norad.