Del 3
Omtale av særlige tema

7 Klimaeffekten av fremlagt budsjett

Ifølge klimaloven § 7 skal regjeringen hvert år gjøre rede for klimaeffekten av fremlagt statsbudsjett. Et sentralt formål med klimaloven er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål og å styrke åpenhet og offentlig debatt gjennom at Stortinget regelmessig får informasjon om status og fremdrift i arbeidet med Norges klimamål. I det særskilte vedlegget til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S Regjeringens klimastatus og plan, presenteres den årlige rapporteringen på hvordan Norge ligger an til å nå de lovfestede klimamålene. Der beregnes effekten av en rekke klimavirkemidler gjennom framskrivingen for vedtatt politikk og effektberegningen av regjeringens planlagte politikk – inkludert eventuelle utslippseffekter av forslaget til statsbudsjett.

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 er en del av den planlagte politikken og inngår i vurderingen av måloppnåelse for 2030 og 2035. I dette kapitlet presenteres vurderingene knyttet til klimaeffekten av budsjettendringer som legges fram i forslaget til statsbudsjett for 2026. Rapporteringen har de siste årene vært et eget kapittel i Regjeringens klimastatus og -plan, men er i år inkludert her i Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

I årets rapportering gis det en oversikt og beskrivelse av innretningen av de ulike departementenes budsjetter i kapittel 7.1. Kapittel 7.2 redegjør for metoden som benyttes for kategorisering, videreutvikling av rapporteringen og oppfølging av anbefalingene fra TBU klima. Kapittel 7.3 presenterer departementenes vurdering av klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene, hvor budsjettpostene er sortert etter hovedkategori i statsbudsjettet. I kapittel 7.4 gis det en oppsummering av vurderingene av klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene og koblingen til måloppnåelse for 2030 og 2035.

7.1 Departementenes budsjetter

I dette kapittelet blir budsjettet til de enkelte departementene beskrevet. Det inkluderer en forklaring av hvordan departementets budsjett fordeler seg, og en overordnet forklaring av hvordan bevilgninger over departementets budsjett påvirker klima. Det er også en kort omtale av rapportering knyttet til klimagassutslipp fra departementenes miljørapport for 2023 i kapittel 7.1.2.

7.1.1 Beskrivelse av departementenes budsjett

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

Totalbudsjettet på utgiftssiden for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for 2026 er 738,7 mrd. kroner, som utgjør en økning på 5,1 pst. fra saldert budsjett 2025. Cirka 90 pst. av det samlede budsjettet går til ytelser fra folketrygden, hvor de største utgiftene er til alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Det resterende går til andre rammestyrte ordninger, integreringsfeltet, direktorater og andre underliggende forvaltningsorganer, tilskudd til Statens pensjonskasse og andre tilskuddsordninger. AIDs eget driftsbudsjett utgjør mindre enn 1 prosent. Det å anslå klimaeffekten av både AIDs egne budsjettposter og øvrige budsjettposter er krevende. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger. Budsjettpostene som for eksempel gjelder folketrygdens ytelser og lønnsutgifter i departementet og underliggende virksomheter vurderes i utgangspunktet som nøytrale.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i AIDs budsjett.

Barne- og familiedepartementet (BFD)

Totalbudsjettet for Barne- og familiedepartementet (BFD) for 2026 er på 82,1 mrd. kroner på utgiftssiden, en økning på 6,1 pst. fra 2025. Rundt 38 pst. av dette er støtteordninger ved fødsel og adopsjon, og rundt 41 pst. går til familie og oppvekst, hvor størsteparten er barnetrygd og kontantstøtte. Det resterende går til barnevernet, tilskudd til Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn og forvaltning av forbrukerpolitikken. Drift av BFD utgjør 0,3 prosent.

Det er krevende å beregne klimaeffekten av disse bevilgningene. På budsjettet til BFD er tilskuddene til arbeidet med miljømerking og arbeidet med å redusere matsvinn relevante for arbeidet med å redusere utslipp, i tillegg til tilskuddet til Høgskolen i Innlandet og Ungt entreprenørskap til forbrukerundervisning. Høsten 2022 ble det etablert et kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet i Forbrukerrådet, som til nå har presentert produkttester med vekt på bærekraft. I 2024 ble kontaktpunktet utvidet med et eget nettsted – Forbrukerrådets miljøveileder – som gir forbrukerne en enkel vei til troverdig miljøinformasjon og tips til bærekraftige forbruksvalg. Andre budsjettposter er vurdert som nøytrale, ettersom disse i hovedsak er ulike støtteordninger som barnetrygd og kontantstøtte og utgifter til lønn og drift av barnevern, familievernkontor og andre tjenester.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i BFDs budsjett.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)

Totalbudsjettet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) for 2026 er på 30,5 mrd. kroner. Om lag 39,5 pst. går til statlige byggeprosjekt og eiendomsforvaltning, om lag 23,8 pst. er knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, om lag 14 pst. benyttes til fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor, om lag 8,9 pst. går til forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk samt personvern og om lag 8,7 pst. går til statsforvalterne. Resterende går blant annet til Det kongelige hus, drift av departementet og drift og avsetninger tilknyttet statlig arbeidsgiverpolitikk. Det er vanskelig for departementet å anslå eventuelle klimaeffekter av delen av budsjettet som er lån, overføringer og tilskudd. Departementet har ikke anslag på klimaeffekten av den delen av budsjettet som går til drift av departementet eller underliggende og tilknyttede virksomheter.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i DFDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.3.

Energidepartementet (ED)

Totalbudsjettet for Energidepartementet (ED) for 2026 er på 20,5 mrd. kroner, en økning på 50 pst. fra 2025. Omtrent 56 pst. av dette går til strømstøtteordninger og Norgespris, rundt 13 pst. går til Norges vassdrags- og energidirektorat, 3 pst. går til Sokkeldirektoratet, og 2 pst. til Havindustritilsynet. Videre går rundt 8 pst. til energieffektivisering og energiomlegging, og 16 pst. til klima, industri og teknologi. Av dette går 57 pst. til Langskip – fangst og lagring av CO₂, mens resterende 43 pst. går til andre formål innenfor klima, industri og teknologi. Rundt 2 pst. av budsjettet går til EDs eget budsjett. Departementets egne utgifter blir ikke regnet å ha noe vesentlig påvirkning på utslipp av klimagasser.

Tildelingene under ED omfatter blant annet tilskudd, overføringer og andre utgifter som har som formål å bidra til reduserte utslipp av klimagasser. ED tildeler midler til FoU og ny teknologi i energi- og petroleumsvirksomhet gjennom Norges forskningsråd.

ED arbeider med CO₂-håndtering som skal medvirke til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensiale. Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Tiltaket omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon, i tillegg til internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering. Klimaeffektene av Langskip-prosjektet kommer både direkte gjennom utslippsreduksjoner i Norge og indirekte gjennom kostnadsreduksjonene demonstrasjon og utvikling av CO₂-håndtering vil gi, og at det blir etablert infrastruktur for prosjektene som kommer etter. De direkte nasjonale utslippsreduksjonene fra prosjektet er i første omgang rundt 400 000 tonn CO₂ per år ved Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik (tidligere Norcem). Hafslund Celsio får støtte til CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud, som er under bygging.

Teknologisenter Mongstad (TCM) fremmer utvikling og testing av løsninger for CO₂-fangst som et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Senteret bygger bro mellom teknologiutvikling, vitenskap og industriell anvendelse av CO₂-fangstteknologier. Den inneværende avtaleperioden varer ut 2025, og videre drift avhenger av forhandlinger mellom aktørene. Fortsatt statlig deltakelse forutsetter lavere statlige utgifter til teknologisenteret fra og med 2026.

ED tildeler havvindprosjekter, og i 2024 ble prosjektområdet Sørlige Nordsjø II tildelt. Utsira Nord omfatter tre prosjektområder for flytende havvind. ED planlegger å tildele områdene i løpet av 2026.

Gjennom overføringer til Klima- og energifondet blir det tildelt midler som skal forvaltes i samsvar med målene og føringene i styringsavtalen mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet. Videre blir det bevilget midler til en tilskuddsordning for energitiltak i kommunale bygg som er et sentralt virkemiddel i regjeringens satsing på energieffektivisering.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i EDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.1.

Finansdepartementet (FIN)

Over budsjettet til Finansdepartementet (FIN) (utenom bevilgninger til konstitusjonelle institusjoner) er det foreslått å bevilge 144,8 mrd. kroner for 2026. Dette er en økning på 0,7 pst. fra forrige års budsjett. Betjening av statsgjeld, renter og avdrag med mer utgjør rundt 56 pst., og kompensasjon for merverdiavgift og nettoordning for statlig betalt merverdiavgift utgjør rundt 33 pst. Drift av departementet, Finanstilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Tolletaten, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå utgjør cirka 11 pst.

DFØ har de siste årene fått tildelt midler for å utvikle bedre statistikk og analyse for å kunne ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Tiltaket innebærer å utvikle statistikk og styringsinformasjon om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, som er viktig blant annet som grunnlag for den overordnede politikkutformingen, for å måle om overordnede politiske mål blir nådd, og for å styre innkjøpsfunksjonen i den enkelte virksomhet. Det er vurdert at disse bevilgningene har en positiv klimaeffekt. Andre budsjettposter er vurdert som nøytrale ettersom disse går til betjening av gjeld mv., kompensasjon for merverdiavgift samt lønn og drift av offentlige virksomheter.

FIN har det overordnede ansvaret for måten særavgifter blir innrettet på i miljøpolitikken. Miljøavgifter gjør at markedsprisene i større grad inkluderer kostnadene for samfunnet ved miljøskadelige aktiviteter. Det bidrar til å redusere de miljøskadelige utslippene. Flere avgifter har som formål å redusere utslipp av klimagasser. Dette gjelder CO₂-avgiften på mineralske produkter, avgiften på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, avgiften på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK), SF₆ og avfallsforbrenning. Engangsavgiften på motorvogner inneholder også en CO₂-komponent. Den skal påvirke forbrukere til å ta mer klimavennlige valg ved bilkjøp.

I tillegg er det avgifter som ikke har som formål å redusere utslipp av klimagasser, men som likevel påvirker utslippene. Dette gjelder først og fremst veibruksavgiften, som foreslås økt i 2026 budsjettet. Det finnes også særskilte fritak fra generelle avgifter som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser, for eksempel mva.-fritaket for elbiler.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FINs budsjett, er presentert i kapittel 7.3.1.

Forsvarsdepartementet (FD)

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2026 er på om lag 179,8 mrd. kroner. Dette er en økning fra 2025 med 43,9 pst. Grovt sett går cirka 1,8 pst. til Forsvarsdepartementets (FD) eget budsjett, 27 pst. til Forsvaret, 21 pst. til Forsvarsmateriell, rundt 8 pst. til Forsvarsbygg, og samlet om lag 0,8 pst. til etatene Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarshistoriske museer og Statens graderte plattformtjenester. Om lag 37 pst. av forsvarsbudsjettet går til Nansenprogrammet for Ukraina, som er et militært og sivilt støtteprogram (kap. 1750, post 21 og 79).

Driften av departementet inkluderer tjenestereiser og kjøp av varer og tjenester. I 2024 ga tjenestereiser i FD et estimert utslipp på cirka 360 tonn CO₂-ekvivalenter, og innkjøp av varer og tjenester i FD ga et estimert utslipp på 33 059 tonn CO₂-ekvivalenter.

Innenfor forsvarsbudsjettet er en av de største utslippspostene knyttet til direkte utslipp fra materiell som virksomheten eier eller kontrollerer selv. For forsvarssektoren er dette blant annet utslipp fra drivstofforbruk fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. I tillegg kommer indirekte utslipp knyttet til forbruk av elektrisitet og fjernvarme fra eksterne leverandører i bygningene sektoren disponerer. Forsvarssektoren er samtidig en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og indirekte utslipp fra slike ble beregnet til å utgjøre om lag 82 pst. av de samlede utslippene til forsvarssektoren i 2024.

Forsvarssektoren skal til enhver tid sørge for å opprettholde den operative evnen, som avhenger av det materiellet man har investert i. Dette krever et aktivitetsnivå som fører til bruk av drivstoff til fly, fartøy og kjøretøy og dermed direkte klimagassutslipp fra disse. Klimaeffekten henger derfor sammen med blant annet Forsvarets aktivitetsnivå. Forsvarssektorens årlige miljø- og klimaregnskap dokumenterer effekten av forsvarets aktivitet på miljø og klima.

Forsvarsbudsjettene har blitt styrket over flere år. Gjennom behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036 ble det lagt til grunn en kraftig økning i budsjettene. Denne planen gir et historisk løft for Forsvaret. Den innebærer at regjeringen styrker alle forsvarsgrener. Aktiviteten i forsvarssektoren vil øke betydelig, og det skal bygges og anskaffes mye. De absolutte utslippene er derfor ventet å øke de kommende årene som følge av styrkingen av Forsvarets kapasitet. Styrkingen gir mer materiell i bruk (særlig fly og fartøy) og innebærer et mål om et økt aktivitetsnivå blant annet i form av seilingsdøgn og flytimer. Selv om et høyere aktivitetsnivå kan få konsekvenser for klima og miljø, er det en ambisjon å skape best mulig øvelsesutbytte og forsvarsevne samtidig som man jobber for å begrense klimagassutslipp og unngå store negative konsekvenser for miljøet.

Sektoren har allerede iverksatt flere initiativ for å redusere egen miljøpåvirkning og trapper opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på en bred front. Forsvaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til øvelse og trening. Dette reduserer forbruket av drivstoff og dermed klimagassutslipp sammenlignet med bare skarp trening. Regjeringen prioriterer en gjennomgående satsing på simulatorer som et tillegg til annen øvelse og trening. Simulatorer skal blant annet prioriteres som en del av anskaffelsen i alle større materiellprosjekter der bruk av simulator kan bidra til økt operativ evne og til å redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning. Det er blant annet investert i to simulatorsett til de nye stridsvognene, og det skal anskaffes en simulator til de nye P-8 maritime patruljeflyene på Evenes. Videre har Luftforsvaret i 2025 gjennomført et testprogram der F-35 skal kunne operere på drivstoff som består av 40 pst. bærekraftig flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel). Bruk av bærekraftig flydrivstoff kan bidra til å kutte utslipp og samtidig styrke forsyningssikkerheten til Forsvaret. Sektoren jobber også med å ta i bruk utslippsfrie byggeplasser, gjennomfører en rekke tiltak som reduserer energiforbruket og installerer mer lokal fornybar energiproduksjon innenfor sektorens baser og leirer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i FDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.2 og 7.3.3.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Totalbudsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for 2026 er på 305,3 mrd. kroner. Dette er fordelt med rundt 84 pst. på programområdet for helse- og omsorgstjenester og rundt 16 pst. på programområdet for helsetjenester over folketrygden. Samlet blir det foreslått en økning på om lag 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Det er krevende å anslå klimaeffekten av HODs budsjettposter. Flere av disse omfatter komplekse sammenhenger.

De regionale helseforetakene utarbeider årlig et klimaregnskap for spesialisthelsetjenesten, som utgjør den største delen av HODs budsjett. Klimaregnskapet for spesialisthelsetjenesten for 2024 viser at utslippene har blitt redusert med 11 pst. fra 2019.

Klimaregnskapet viser at spesialisthelsetjenestens totale klimagassutslipp i 2024 var 1 982 130 tonn CO₂-ekvivalenter (medregnet fratrekk for gjenvinningskraft). Scope 1 utgjorde 2 pst., scope 2 utgjorde 23 pst. og scope 3 utgjorde 75 pst.

Scope 1 hadde en reduksjon i utslipp på 23 pst. Kategoriene som inngår i scope 1 er kuldemedium, medisinske gasser, fossilt brensel og transport fra helseforetakenes egne kjøretøy. De største utslippskildene er bruk av fyringsolje og transport. Utslipp fra transport med helseforetakenes egne kjøretøy er halvert i perioden, og årsaken er at andelen fossilfrie kjøretøy øker gradvis fra år til år.

Scope 2 hadde en reduksjon i utslipp på 9 pst. i 2024. Scope 2 er knyttet til energiforbruket i helseforetakene. Det er en generell positiv utvikling med reduksjon i utslipp fra energiforbruk. Nye bygg, vedlikeholdstiltak samt energieffektivisering og optimalisering bidrar til redusert energibruk. Energiforbruk i helseforetakene er den største utslippskilden i spesialisthelsetjenestens klimaregnskap. I perioden 2019 til 2024 er den samlede utslippsreduksjonen i scope 2 i overkant av 45 000 tonn CO₂.

Scope 3 hadde en reduksjon i utslipp på 8 pst. 74 pst. av klimagassutslippene fra spesialisthelsetjenesten kommer fra kjøp av varer og tjenester, som er kategorisert som scope 3. Regnskapsdata benyttes for å beregne utslipp fra disse kjøpene. Det årlige forbruket i helseforetakene påvirker utslippene – økt aktivitet fører som regel til økte CO₂-utslipp. Kategoriene legemidler, IKT og medisinsk-teknisk utstyr gir de største utslippene for helseforetakene.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i HODs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.6.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

Totalbudsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet (JD) for 2026 er på 60,6 mrd. kroner fordelt på 19 virksomheter. Justissektoren er driftstung med mange virksomheter og ansatte og har betydelige utgifter til leie av lokaler. Hoveddelen av budsjettet er dermed knyttet til lønn og husleie. Justis- og beredskapssektoren er ikke en særlig utslippsintensiv sektor. Hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde, har vi ikke oversikt over.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i JDs budsjett.

Klima- og miljødepartementet (KLD)

Totalbudsjettet for Klima- og miljødepartementet (KLD) for 2026 er på 27,0 mrd. kroner, en prosentvis nedgang på 4,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2025. Rundt 53 pst. går til Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Polarinstituttet og de andre etatene under departementet. Videre går rundt 22 pst. til klima- og energifondet (Enova) og 16 pst. til internasjonalt klimaarbeid. Resterende del på rundt 9 pst. går til andre formål, som omfatter blant annet forskning, miljødata og bevilgninger til miljøinstituttene. Rundt 2,4 pst. av dette går til Klima- og miljødepartementets egne budsjett.

Utgiftene under KLD gir ikke et fullstendig bilde av regjeringens arbeid med å redusere klimagassutslippene. Viktige klimapolitiske satsinger ligger også under budsjettene for andre departementer. Klima- og miljøpolitikken blir i stor grad ført ved hjelp av skatter, avgifter, regulering og tilskudd/støtteordninger.

De postene på departementets budsjett som særlig kan gi en endring i utslippene, kan deles i tre kategorier: nasjonale støtteordninger, forskning og kunnskapsformidling og midler som påvirker utslipp internasjonalt. KLDs budsjett går også til en rekke andre formål, som drift og informasjonskampanjer, overvåkning og kartlegging, tilskudd til ulike miljø- og klimatiltak og støtte til frivillige organisasjoner.

Størsteparten av midlene til forskning blir kanalisert gjennom Forskningsrådet, hvor hovedvekten er lagt på forskning på klimaendringer og klimaomstilling. Disse postene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjoner av klimagassutslipp på sikt. Støtte til forskning driver utviklingen av neste generasjons klimaløsninger, som kan være sentrale for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KLDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.3, 7.3.4.1 og 7.3.4.3.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

Totalbudsjettet for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for 2026 er på 315 mrd. kroner, en prosentvis endring på cirka 5,4 pst. fra saldert budsjett 2025. Av den totale bevilgningen utgjør cirka 82 pst. rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner og cirka 9,9 pst. lån knyttet til boliger i Husbanken. De resterende cirka 8 prosentene går til øvrige ansvarsområder, med tilskudd til ressurskrevende tjenester og bostøtte som de største postene. Til departementets eget budsjett går det cirka 0,1 prosent. En stor del av budsjettet gjelder rammeoverføringer, lån og tilskudd der det er vanskelig for departementet å anslå om det er klimaeffekter da vi ikke fører kontroll over hvordan for eksempel kommuner og fylkeskommuner bruker bevilgningene.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i KDDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.1 og 7.3.4.6.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD)

Totalbudsjettet for Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) for 2026 er på 27,0 mrd. kroner. Cirka 90 pst. av bevilgningene på budsjettet til KUD er tilskudd. Mer enn halvparten av budsjettet er fordelt på ulike enkelttilskudd (navngitte tilskuddsmottakere), mens de andre tilskuddsbevilgningene er fordelt på ulike ordninger man kan søke på. Både enkelttilskudd og ordninger man kan søke på, blir i hovedsak forvaltet av underliggende virksomheter. 0,8 pst. av bevilgningen går til KUDs egne driftsutgifter.

Hoveddelen av oppgavene på KUDs ansvarsområde løses av ikke-statlige aktører. Virkemidlene staten har, inngår derfor som en del av en større sammenheng.

De er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i KUDs budsjett.

Kunnskapsdepartementet (KD)

Totalbudsjett for Kunnskapsdepartementet (KD) for 2026 er på 107,2 mrd. kroner eksklusive lånetransaksjoner, en økning på 5 pst. fra saldert budsjett for 2025. Cirka 45 pst. går til statlige og private universiteter og høyskoler, cirka 20 pst. til utdanningsstøtte, cirka 17 pst. til barnehage og grunnskole, cirka 6 pst. til Norges forskningsråd, cirka 5 pst. til internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning, og cirka 2 pst. til kompetansepolitikk og livslang læring. Det resterende går til diverse andre mindre tilskuddsordninger. Cirka 0,4 pst. går til Kunnskapsdepartementets eget budsjett. KD kan ikke anslå hvilken klimaeffekt som følger av hvert budsjettområde eller budsjettet som helhet.

I skolen er respekt for naturen og miljøbevissthet en del av Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I tillegg er bærekraftig utvikling prioritert som ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket. Opplæringen skal gi barn og ungdom innsikt i klima- og miljøfeltet, noe som på sikt kan ha positive klima- og miljøeffekter. Bærekraftig utvikling er også en del av rammeplanen i barnehagen.

Fagskolene er viktige leverandører av kompetent arbeidskraft, og de spiller en stadig større rolle i å ruste fagfolk med kompetanse for grønn omstilling, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Universitets- og høyskoleloven fastsetter at ett av de fire formålene med universiteter og høyskoler er å bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Universiteter og høyskoler driver klima- og miljøforskning og utvikler og tilbyr utdanning som bidrar til grønn omstilling innenfor rammetildelingen fra departementet. Bevilgninger gjennom Forskningsrådet finansierer også klima- og miljøforskning. Disse bevilgningene har ikke nødvendigvis en direkte klimaeffekt, men kan bidra indirekte til reduksjon av klimagassutslipp på sikt.

Det er ingen budsjettendringer som er vurdert å ha klimaeffekt i KDs budsjett.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

Totalbudsjettet for Landbruks- og matdepartementet (LMD) er på 34,8 mrd. kroner for 2026. Dette utgjør en økning på 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2025. I regjeringens forslag til budsjett på landbruks- og matområdet for 2026 utgjør næringsavtalene cirka 87 pst., mens de andre budsjettkapitlene (landbruks- og matforvaltningen, instituttene, forskning og tilskuddsordninger utenom jordbruksavtalen) utgjør cirka 13 pst. av budsjettrammen. En vesentlig endring i forslaget for 2026 sammenlignet med saldert budsjett 2025 er en økning på 1,16 mrd. kroner som følge av jordbruksavtalen. Driftsbudsjettet til departementet utgjør 0,5 pst. av det totale budsjettet under LMD. De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i LMDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.2.

Landbruks- og matpolitikk handler blant annet om beredskap, distrikt, miljø og klima, i tillegg til nærings- og handelspolitikk. Disse overordnede perspektivene ligger til grunn for regjeringens prioriteringer for landbruket i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Utgangspunktet for regjeringens klimaarbeid i jordbrukssektoren er intensjonsavtalen med organisasjonene i jordbruket om kutt i klimagassutslipp og økt opptak av CO₂. Målet i intensjonsavtalen er et kutt på 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter samlet for perioden fra 2021 til 2030.

Skogen kan bidra til å løse klimaproblemet gjennom økt opptak av CO₂ og lagring av karbon i trær og skogsjord, og ved at biomasse kan erstatte materialer med høyere klimagassutslipp. Biomasse kan også bidra til karbonnegative teknologier. Regjeringen vil videreføre klima- og miljøtiltakene i skog. Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser er ett av fire hovedmål for LMD.

Tabell 7.1 viser budsjettet til LMD fordelt på kapitler. Det viser saldert budsjett 2025 og budsjettforslag 2026 (i mrd. kroner).

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Totalbudsjettet for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for 2026 er på 26,0 mrd. kroner eksklusiv statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner. Av dette går rundt 35 pst. til underliggende direktorater og andre forvaltningsorganer, 11 pst. til Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler, 10 pst. til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, 9 pst. til Norges forskningsråd, 8 pst. til romvirksomhet og 6 pst. til drift av og opprydding etter de norske forskningsreaktorene. Resterende midler (22 pst.) går til mindre tilskuddsordninger og driften av NFD.

I styringssignalene til underliggende og tilknyttede virksomheter forventer NFD at disse bidrar aktivt til å nå klimamålene. Det finnes ingen samlet oversikt over klimaeffekten av bevilgningene på de enkelte budsjettområdene.

På departementets budsjett er det særlig bevilgninger til næringsrettede virkemidler, inkludert støtte til forskning og innovasjon i næringslivet, som kan påvirke utslippsendringer. Størsteparten av bevilgningene til forskning og innovasjon kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Disse aktørene forvalter både åpne konkurransearenaer og målrettede grønne ordninger for forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Begge typer virkemidler kan bidra til utslippsreduksjoner på sikt, men konkrete anslag for direkte og indirekte utslippseffekter er krevende å gi, blant annet på grunn av usikkerhet om resultater, markedsgjennomslag og spredningseffekter. NFDs budsjett omfatter også midler til forvaltningsrettet forskning og overvåking i regi av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, som gir kunnskap om konsekvenser av klimaendringer.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i NFDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.1.

Samferdselsdepartementet (SD)

Totalbudsjettet for Samferdselsdepartementet (SD) for 2026 er på 97,2 mrd. kroner på utgiftssiden, og ligger på omtrent samme nivå som i 2025. Av totalbudsjettet går rundt 52 pst. til veiformål og 32 pst. til jernbaneformål. De resterende 16 pst. er fordelt på utgifter til administrasjon m.m, luftfartsformål, posttjenester og særskilte transporttiltak. Særskilte transporttiltak er blant annet tilskudd til byområder og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.

Klimaeffekten av budsjettforslaget for SD er vanskelig å beregne. De foreslåtte budsjettendringene trekker i ulike retninger, og for flere av endringene er det usikkert i hvilken retning effekten går. For eksempel vil bevilgninger til bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur påvirke klimagassutslipp gjennom bruk av kjøretøy og maskiner som bruker fossile drivstoff. Ved overgang til nullutslippsløsninger eller bruk av biodrivstoff, vil disse bevilgningene få mindre effekt på utslipp. Bygging av infrastruktur vil også påvirke utslippene gjennom arealbruksendringer. Likeså kan bevilgninger som påvirker trafikkomfanget eller konkurranseforholdet mellom ulike transportformer, også påvirke klimagassutslippene. Eksempler kan være statlig bidrag til byvekstavtaler, som blant annet går til gang-, sykkel- og kollektivtiltak, og tilskudd til overføring av gods fra vei til jernbane.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i SDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.4.

Utenriksdepartementet (UD)

Totalbudsjettet for Utenriksdepartementet (UD) for 2026 er 59,1 mrd. kroner (utgifter med lånetransaksjoner), en reduksjon på rundt 0,25 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Rundt 89 pst. går til internasjonal bistand, og rundt 11 pst. går til utenriksforvaltning. To av de underliggende etatene til UD, Norad og Norec, forvalter deler av bistanden. Norfund er et viktig instrument i norsk utviklingspolitikk. Deler av bistanden blir også forvaltet på utvalgte utenriksstasjoner og av statlige etater i Norge. Bevilgninger til EØS-avtalen utgjør omtrent 3 pst. av departementets budsjett. Flere av budsjettpostene, spesielt de som går til drift, vil blant annet kunne finansiere transport med fly, båt og bil og dermed bidra til direkte utslipp av klimagasser.

De budsjettendringene som er vurdert å ha klimaeffekt i UDs budsjett er presentert i kapittel 7.3.4.3.

7.1.2 Departementenes miljørapport

Departementsfelleskapet har flere felles miljømål, og det blir utarbeidet årlige miljørapporter for departementenes virksomhet.1 I disse rapportene rapporteres det blant annet på klimagassutslipp fra flyreiser gjennomført av embetsverket.

Departementsfelleskapets kjernevirksomhet handler blant annet om å løse store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, ressursmangel og overgangen til en mer sirkulær økonomi. Utfordringene krever globale og nasjonale tiltak. Samtidig må vi i departementsfellesskapet se på våre egne arbeidsprosesser og hvordan vi kan jobbe mer miljøvennlig. For å sikre at vår egen drift har et lavest mulig klima- og miljøavtrykk, samarbeider departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon i et felles miljøledelsessystem i henhold til EUs EMAS forordning.

Miljørapporten for 2023 viser at departementsfellesskapet har hatt en reduksjon i antall flyreiser i 2023 sammenlignet med 2022. På tross av reduksjonen i antall flyreiser har det vært en økning på 24 pst. i CO₂-utslipp fra gjennomførte flyreiser i 2023. Fra 2019 til 2023 er derimot CO₂-utslippet fra flyreiser redusert med 38 pst.

7.2 Metodebruk og videreutvikling av rapporteringen

Departementene har gjennom mange år rapportert på klimaeffekten av statsbudsjettet. Da Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) ble nedsatt, var metoder for å beregne klimaeffekten av statsbudsjettet en del av utvalgets mandat. Utvalget jobbet med tematikken gjennom hele sin periode og oppsummerte sine vurderinger og endelige anbefalinger i temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet2 som ble overlevert Klima- og miljødepartementet i januar 2024.

Utvalget pekte på at det er vanskelig å se for seg en fullstendig vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet og anbefalte å arbeide videre med en stegvis tilnærming og gradvis uttesting av metodeendringer. TBU klimas vurdering var at rapporteringen hadde blitt videreutviklet i riktig retning allerede, men at det var rom for forbedringer og mer systematisk arbeid med å identifisere og redegjøre for effekten på utslipp. De pekte også på at det er klare koblinger mellom arbeidet med klimaeffekt av statsbudsjettet og andre anbefalinger utvalget kom med knyttet til framskrivinger av klimagassutslipp, vurdering av metoder for virkemiddelanalyser og organisering av forvaltningens arbeid med klimaanalyser.

7.2.1 Stegvis tilnærming og oppfølging av anbefalinger fra TBU klima

Arbeidet med å vurdere og følge opp utvalgets anbefalinger ble startet i fjorårets rapportering. Metoden for å vurdere klimaeffekten av endringene i statsbudsjettet er fortsatt under utvikling. I årets rapportering har det blitt gjort flere forbedringer for å gi en mer utfyllende rapportering.

Arbeidet følger i dag tre steg slik TBU klima beskrev, se omtale i boks 7.1. Det første steget er kategorisering av postene, det andre steget er kvantifisering av de postene der dette er mulig, og det tredje steget er vurdering av bidrag til måloppnåelse. Der det ikke er grunnlag for kvantifisering er de kvalitative vurderingene av klimaeffekten beskrevet.

Boks 7.1 Anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalg for klima

I 2018 ble teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) nedsatt for å bidra til ny kunnskap og nye metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. Å gi råd om metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet var en sentral del av utvalgets mandat, og utvalget jobbet med tematikken gjennom hele sin periode.

Utvalgets arbeid og uttestinger av ulike metoder viste at både kunnskapsmangel og metodiske utfordringer påvirker i hvilke grad og hvor godt det er mulig å vurdere klimaeffekten av statsbudsjettet. Utvalget anbefalte derfor forvaltningen å fortsette med en stegvis tilnærming, noe som også er i tråd med den utviklingen som skjer internasjonalt og EUs rammeverk for grønn budsjettering.

Utvalget oppsummerte en stegvis tilnærming slik:

• Kategorisering av budsjettposter: Sortering og utvelgelse av relevante poster.

• Kvantifisering av budsjettposter: Systematisk bruk av ordinære utredninger med informasjon om klimaeffekt, og andre kilder til informasjon på postnivå eller for grupper av poster.

• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2030: Kvantifisert effekt av statsbudsjettet som delmengde av all planlagt politikk for måloppnåelse, som kan suppleres med en kvalitativ vurdering av klimaeffekten av hovedkategorier av poster.

• Statsbudsjettets bidrag til måloppnåelse i 2050: Samlet vurdering av om bevilgninger er i tråd med lavutslippssamfunnet, videreutvikling for kvantifisering på sikt.

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for klima

Kategorisering av budsjettposter

Kategoriseringen av budsjettpostene handler om å identifisere bevilgningsendringer med klimaeffekt. Alle departementene gjennomfører denne utvelgelsen av budsjettposter for eget budsjett. Hovedformålet med kategoriseringen er å identifisere budsjettposter som påvirker klimagassutslipp i Norge.

TBU klima hadde en rekke anbefalinger knyttet til dette første steget. En sentral anbefaling fra utvalget var å omstrukturere rapporteringen slik at like poster beskrives samlet og ses mer i sammenheng. En generell utfordring som ble identifisert gjennom uttesting av kategoriseringsmetoden var å sikre konsistens mellom poster og lik tolkning av retningslinjer på tvers av alle departementer. Utvalget mente at ved å se postene samlet under hovedkategorier, kan det bli enklere å fange opp inkonsistens og gjøre vurderingene likere på tvers av poster. Denne strukturendringen ble gjort i fjor og videreføres i rapporteringen fremover.

Utvalget hadde også flere anbefalinger knyttet til å gjøre rapporteringen mer informativ. Generelt mente utvalget at det burde oppgis mer informasjon for mange av postene, og at det bør skilles mellom hva som forventes av direkte og indirekte effekter, i tillegg til om klimavirkningene som beskrives er forventet å komme på kort eller lang sikt. Utvalget pekte på at for mange av postene ble klimaeffekten oppgitt som usikker, og at det burde gjøres bedre rede for hva slags usikkerhet, og om usikkerheten trekker i positiv eller negativ retning.

Oppfølgingen av disse anbefalingene ble begynt i fjor, blant annet gjennom å utvide tabellene i rapporteringen. Det ble lagt til kolonner i tabellen som viste om effekten var vurdert til å være på kort og/eller lang sikt, og vurderingen av klimaeffekten ble delt i egne kolonner for direkte og indirekte effekter. Sortering av effekten i de oppsummerende tabellene er begrenset til «økte utslipp», «reduserte utslipp» eller «både økte og reduserte utslipp» for å synliggjøre hvilken retning det er forventet at effekten går. For skog og arealbrukssektoren er det også vurdert hvordan ulike tiltak påvirker CO₂-opptaket. Kategorien «usikker» er unngått i tabellen, men usikkerheten blir forklart nærmere i postomtalene.

Utvalget anbefalte også å teste ut å inkludere informasjon om hvorvidt utslippsendringene vil gjelde for kvotepliktige utslipp, innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), skog- og arealbruk eller i utlandet. Informasjon om dette er relevant for måloppnåelse i 2030 da Norge har et klimasamarbeid med EU. Det er derfor i postomtalene lagt inn en vurdering av hvilken av disse kategoriene som berøres der det er mulig. I de tilfellene hvor endringene gjelder utslipp i utlandet, er det oppgitt at utslippene ikke inngår i det norske utslippsregnskapet.

I fjor ble det også testet ut å inkludere informasjon om hvilken kategori i utslippsregnskapet som vil berøres av økning eller reduksjon i utslippene.3 Erfaringen fra fjorårets rapportering var at mange av endringene i statsbudsjettet påvirker utslippene i flere kategorier i utslippsregnskapet, men i ulik grad. Det var også i mange tilfeller vanskelig å identifisere hvilken kategori(er) som var korrekt, og i fjor ble det løst med å synliggjøre kun de kategoriene hvor det var forventet vesentlig effekt. Fordi denne vurderingen er krevende og det ikke nødvendigvis er kategorien i utslippsregnskapet som er avgjørende for å vurdere måloppnåelsen, er denne informasjonen ikke med i år. For vurderinger knyttet til måloppnåelsen er det viktigst hvorvidt utslippsendringene vil påvirke kvotepliktige utslipp, utslipp i innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig) eller skog- og arealbruksektoren. Det er derfor i år fokusert på å gjøre denne vurderingen for så mange poster som mulig.

I fjorårets rapportering var det to tabeller for hver hovedkategori. Disse er i år slått sammen til en tabell. Å samle informasjonen i en tabell gjør det enklere å se helheten for de enkelte postene og hovedkategori. Den eneste kolonnen som ikke videreføres i årets rapportering er «Kategori (kilde i utslippsregnskapet» som omtalt over.

Metoden som benyttes for kategoriseringen er nærmere beskrevet i kapittel 7.2.2.

Kvantifisering av budsjettposter eller grupper av enkeltposter

Det andre steget i prosessen er å vurdere om det er mulig å kvantifisere utslippseffekten av noen av endringene foreslått på budsjettpostene, eller om det kun er grunnlag for kvalitative vurderinger. TBU klima anbefalte å legge strategier for hvordan informasjonen om klimaeffekter kan forbedres for poster eller grupper av poster som identifiseres som viktige. Utvalget pekte på at hvilke poster som er viktige bør vurderes ut fra forholdsmessighet og betydning, og at poster eller grupper av poster som kan bidra til bedre anslag på måloppnåelse bør prioriteres. En annen anbefaling fra utvalget var mer systematisk bruk av ordinære utredninger. Departementene vil arbeide videre med dette steget i kommende rapporteringer.

Omstruktureringen etter hovedkategori og bedre beskrivelser av postene gir et bedre grunnlag for å gjøre vurderinger av klimaeffekten av budsjettposter eller grupper av enkeltposter. Der hvor kvantifisering ikke er mulig beskrives de kvalitative vurderingene.

For hovedkategorien avgifter har det de siste årene blitt oppgitt kvantifiserte effekter av foreslåtte endringer for flere avgifter. I årets rapportering oppgis det antatt tallfestet effekt for veibruksavgiften, CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiften på avfallsforbrenning.

For hovedkategorien driftsutgifter pekte TBU klima på at det ikke fremstår hensiktsmessig eller realistisk å fokusere på å anslå effekten av alle bevilgningsendringer da det vil kreve mye detaljert informasjon, samtidig som den direkte klimavirkningen av driftsposter normalt vil være liten. Det er også grunnleggende krevende å anslå klimaeffekten av en bevilgning når det ikke er nøyaktig angitt hvilke aktiviteter og tiltak pengene skal finansiere. For disse postene har hovedfokus vært på å redegjøre for koblingen mellom bevilgning, aktivitet og utslipp i den grad det er mulig i postomtalen. For de virksomhetene som har etablert klimagassregnskap vil det etter noen år gi noe informasjon om historisk sammenheng mellom endringer i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt. Det gjelder i dag blant annet Forsvaret.

For 2024 og 2025 besluttet regjeringen en fellesføring for tildelingsbrevene som systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Både departementene og underliggende virksomheter skal følge opp dette. Arbeidet kan gi virksomhetene bedre oversikt over klimagassutslipp fra egen drift, og dermed informasjon til rapporteringen på klimaeffekten av budsjett. Som varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet vil regjeringen evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter. TBU klima pekte på at føringer knyttet til klimagassregnskap, og mål for utslippsreduksjoner for egen drift, kan gjøre at det settes en retning for å redusere disse utslippene over tid, noe som kan redusere behovet for en detaljert rapportering på postnivå.

Hovedkategorien statens investeringer består av poster knyttet til statlige byggeprosjekter, investeringer i forsvar og samferdsel, utstyrsanskaffelser og midler til vern og restaurering av natur. Byggeprosjekter og eiendomsforvaltning gir klimagassutslipp fra blant annet materialbruk, transport, arealendringer, arbeid på byggeplass og energibruk i drift. Det er stor oppmerksomhet om å redusere de negative virkningene av utslippene, og Statsbygg gjennomfører en rekke klima- og miljøtiltak. Statsbygg arbeider med å redusere behovet for nye bygg, blant annet gjennom arealeffektivisering og optimalisering av løsninger i eksisterende bygningsmasse. Et verdibevarende vedlikehold av eiendommene er også viktig for å redusere behovet for å bygge nytt. Statsbygg vurderer bruk av eksisterende bygningsmasse i alle utredningsoppdrag. I byggeprosjektene er lokalisering, materialvalg og ombruk viktige tema; Statsbygg gir råd til oppdragsdepartementet om klimavennlige løsninger.

Statsbygg måler sine klimagassutslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen), inkludert Scope 1, 2 og 3. Dette gjør at det kan være krevende å skille utslipp i Norge og i utlandet fra hverandre. Det er også slik at deler av endringene i bevilgningene på postene et år kan komme av endringer i likviditetsbehov som ikke behøver å bety at størrelsen på byggeprosjektene endrer seg for byggetiden under ett, men slike utslag vil jevne seg ut over tid. Klimaeffekten av investert beløp vil ikke opptre som en lineær funksjon av kronebeløpene, og den vil også endre seg over tid. DFD vil, basert på forslag fra Statsbygg, utvikle en metodikk for å måle den samlede klima- og miljøpåvirkningen fra bygg og eiendom i statlig sivil sektor. For mer informasjon om Statsbygg sitt arbeid med klima- og miljøbelastning, vises det til Statsbyggs bærekraftsrapport for 2024.

Hovedkategorien overføringer til andre består av en rekke ulike poster. Det pågår metodearbeid knyttet til klimaeffektene av forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling, landbruk, internasjonal bistand og samferdselsprosjekter.

Overføringene til forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling går til ulike ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet. I hvilken grad det er mulig å anslå utslippseffekten av ulike støtteordninger avhenger av i hvilken grad prosjektene bidrar til direkte utslippskutt eller indirekte utslippskutt. Generelt er det også mer utfordrende å anslå utslippseffekt jo tidligere stadier av teknologiutviklingen ordningen støtter. TBU klima pekte på at gode rapporteringsrutiner for de ulike ordningene vil gi grunnlag for å systematisk benytte denne informasjonen i sammenheng med å vurdere klimaeffekten av bevilgningsendringer. De næringsrettede virkemiddelaktørene ble i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. I mai 2024 leverte virkemiddelaktørene et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet», og har fra 1. januar 2025 iverksatt klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot. Det vises til Prop. 1 S (2025–2026) for Nærings- og fiskeridepartementet for nærmere omtale.

Enova skal rapportere forventet og observert effekt fra virkemidlene deres, og markedsendringene de bidrar til gjennom sine virkemidler. Enova har utviklet en metodikk for å få mer kunnskap om hvordan og hvor mye Enova bidrar til langsiktig og varig omstilling. For 2024 er dette omtalt og rapportert på i årsrapporten deres.4 Metodikken er fortsatt under utvikling.

Jordbruksoppgjøret er en stor, årlig bevilgning. TBU klima pekte på at fordi beslutningstidspunktet for jordbruksavtalen i realiteten er på våren når partene forhandler og Stortinget behandler resultatet av jordbruksoppgjøret gjennom en egen proposisjon i juni, bør det prioriteres å utarbeide underlag som viser klimavirkningen til denne prosessen. Partene i jordbruksforhandlingene ble i år enige om at klimaeffekten, så langt som mulig, skal beregnes eller beskrives ved vesentlige endringer i ordningene over jordbruksavtalen. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har utviklet metoder for å beregne klimaeffekten av endringer i et utvalg klima- og miljørelevante ordninger. Vedlegg 4 i årets Klimastatus og -plan reflekterer etatenes beregninger og gir en kvantitativ vurdering av klimaeffekten av resterende ordninger over jordbruksavtalen.

Det har tidligere vært gjennomført en kartlegging av metoder brukt til beregning og opplegg for rapportering av utslippsreduksjoner for hele utviklingsporteføljen i internasjonal bistand. Utenriksdepartementet har gitt Norad i oppdrag å gjennomgå og vurdere metodikk og rutiner som blir brukt for å estimere oppnådde utslippsreduksjoner gjennom norskfinansierte utviklingstiltak.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 fremgår det at: «Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre analytiske metoder for å sikre at neste melding om Nasjonal transportplan i enda større grad utformes med sikte på at Norge skal redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og bidra til at vi ivaretar våre internasjonale forpliktelser knyttet til klima og natur, og når målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050». Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt et omfattende felles oppdrag til transportvirksomhetene: «Oppdrag om forbedring av det faglige grunnlaget for å vurdere fremtidig transportetterspørsel og måloppnåelse». Arbeidet omfatter både videreutvikling av fremskrivingsmodeller gitt blant annet usikkerhet om fremtiden og utvikling av backcasting/tilbakeskriving for å nå klimamålene, herunder vurdering av konsekvenser for andre mål. Dette skal kunne inngå som underlag for lønnsomhetsberegninger av tiltak og ressursbruk i transportsektoren og slik bidra til bedre beslutningsgrunnlag, blant annet om utvikling i klimagassutslipp fra sektoren gitt endringer i transportetterspørselen og valg av ulike typer tiltak.

Vurdering av bidraget til måloppnåelse

Det tredje steget knytter vurderingene av klimaeffekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statsbudsjettet til måloppnåelse i 2030, 2035 og 2050.

Som TBU klima viste gjennom temarapporten Klimaeffekt av statsbudsjettet5 er det rom for å videre forbedre rapporteringen og vurderingene framover. Samtidig var utvalget tydelig på at videreutviklingen bør være koblet mot det videre arbeidet med framskriving med planlagt politikk, det vil si effektberegningene som presenteres i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan. Regjeringens klimaplan for utslippskutt er presentert i kapittel 2 i Klimastatus og -plan, mens kapittel 3 viser hvordan politikken bidrar til å oppfylle de ulike klimamålene.

I denne rapporteringen på klimaeffekten av statsbudsjettet gis det avslutningsvis i kapittel 7.4 en oppsummering av vurderingene knyttet til klimaeffekten av de foreslåtte bevilgningsendringene i statsbudsjettet for 2026. Der redegjøres det også for hvilke av de foreslåtte budsjettendringene for 2026 som er en del av de beregningene som gjennomføres for å vurdere måloppnåelse i 2030 og 2035. I år gjelder det utslippseffekt av opptrappingsplanen for klimaavgiftene, avgift på mineralgjødsel, endring i avgift på avfallsforbrenning, økt veibruksavgift og bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet.

Klima- og miljødepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle metoder for beregning av klimaeffekten av tiltak og virkemidler. Miljødirektoratets arbeid med å beregne klimaeffekt av mulige tiltak og virkemidler har mye til felles med arbeidet med å beregne effekt av tiltak og virkemidler som regjeringen planlegger for i Klimastatus og -plan. For å se disse to arbeidene mer i sammenheng og effektivisere og øke kvaliteten i beregningene, har Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utviklet et dataverktøy som benyttes til klimaeffektberegninger av planlagte virkemidler.

7.2.2 Kategoriseringsmetoden: Sortering og utvelgelse av budsjettposter

Ved utvelgelse av budsjettpostene har alle departementene valgt ut budsjettposter ut ifra en vurdering av om endringene i 2026-budsjettet kan ha en påvirkning på klimagassutslipp eller -opptak. Fjorårets statsbudsjett er benyttet som sammenligningsgrunnlag. Klimaeffekten er definert som effekten på utslipp av klimagasser av endring i tildelinger, skatter og avgifter fra foregående år. Dette er fordi behandlingen av statsbudsjettet i praksis er en behandling av endringer i budsjettet, og at det er klimaeffekten av disse endringene som er beslutningsrelevant. Videre er det relevant å sammenligne med budsjettpostene fra foregående år for å si noe om utviklingen i klimaeffekt, og det relevante sammenligningsgrunnlaget er derfor foregående budsjett. Det er effekt på klimagassutslipp som inngår i utslippsregnskapet til Norge som er vektlagt, med noen få unntak for tiltak der klimaeffekt i andre land er formålet med bevilgningen.

Budsjettpostene som har effekt på klima, er sortert etter hovedkategorier (avgifter, statlige driftsutgifter, statlige investeringer, overføringer til andre og utlån, statsgjeld mv.).

Poster som departementene mener har nøytral virkning på klimautslipp, er hovedsakelig holdt utenom. Driftsmidler, brede overføringer til privatpersoner eller skatter med brede skattegrunnlag er eksempler på bevilgninger over statsbudsjettet som kan bli regnet som nøytrale. Driftsutgifter som er knyttet til poster med klimaeffekt er inkludert i rapporteringen. Det gjelder for eksempel utgifter til drift og vedlikehold av veier, kjøp av klimakvoter, innhenting av kunnskap om klima, miljøvennlig skipsfart med mer. Budsjettendringer som bare følger av ordinær prisjustering, blir ikke tatt med. De budsjettpostene som er tatt med, blir ført som nominell endring fra saldert budsjett 2025.

Metoden har gjort det mulig å benytte et generelt verktøy som er sammenlignbart på tvers av departementene. Metoden for kategorisering legger grunnlaget for en mer konsistent tilnærming til å vurdere klimaeffekt av budsjettposter. Samtidig gir kategoriseringen ikke informasjon om den helhetlige klimaeffekten av statsbudsjettet.

De budsjettendringene som departementene identifiserer ved hjelp av kategoriseringsmetoden blir vurdert nærmere for å konkretisere hvilken type klimaeffekt det har. Det blir vurdert om posten har:

• effekt på kort og/eller lang sikt

• indirekte og/eller direkte effekt

• effekt som fører til økte utslipp, reduserte utslipp eller både økte og reduserte utslipp. For skog og arealbrukssektoren er det også vurdert hvordan ulike tiltak påvirker CO₂-opptaket

Vurderingene av klimaeffekten av hver enkelt budsjettendring er presentert i kapittel 7.3.

Tidshorisont

For alle budsjettendringene som presenteres i denne rapporteringen vurderes tidshorisonten for klimaeffekten. I noen tilfeller vil det oppstå en umiddelbar effekt, mens i andre tilfeller vil det føre til effekter litt lengre frem i tid. Eksempelvis har prisinsentiver umiddelbare effekter, men endring i avgifter vil også over lengre tid kunne påvirke forventning og medføre investeringer i kapitalutstyr. I praksis er det ikke mulig å lage klare skillelinjer mellom kort og lang sikt, og mellom hvilke poster som påvirker kun på kort og kun på lang sikt. I denne rapporteringen er det gjort et forsøk på å skille mellom poster som hovedsakelig har kortsiktige eller langsiktige effekter.

I rapporteringen har følgende definisjon av kort og lang sikt blitt benyttet:

• Poster med hovedsakelig kortsiktige klimaeffekter (kort sikt): Endringen i posten vil enten ha umiddelbare effekter på utslipp eller opptak av klimagasser, eller effekter de neste årene frem mot 2030. Klimaeffekten reverseres i stor grad dersom budsjettposten reverseres året etter. Eksempler er CO₂-avgiften og tilskudd til reduserte bomtakster.

• Poster med hovedsakelig langsiktige klimaeffekter (lang sikt): Endringen i posten vil ikke ha umiddelbare effekter, men effekter som oppstår over lengre tid, potensielt helt til 2050. Eksempler er forskning og investeringer i infrastruktur. I skog og arealbrukssektoren er tiltak ofte langsiktige og vil ha effekter som strekker seg over et 100-års perspektiv (skog).

• Poster med både kort- og langsiktige klimaeffekter (kort og lang sikt): Som nevnt ovenfor gjelder dette de fleste, men her inngår poster som det er vanskelige å vurdere om har hovedsakelig kort- eller langsiktige effekter.

Direkte og indirekte klimaeffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes hvilke direkte og indirekte klimaeffekter som følger av budsjettendringene. For noen budsjettendringer kan den indirekte effekten være det motsatte av de direkte effektene. For eksempel kan bevilgning til bygging av sykkelvei kunne føre til økte utslipp som direkte effekt og kunne føre til reduserte utslipp som indirekte effekt. Anleggsperioden vil gi økte utslipp fra byggingen, og dette er den direkte effekten. Det kan også være utslippsendringer som følger av hvordan sykkelveien blir brukt, for eksempel kan sykkelveien føre til at det blir kjørt mindre bil og dermed føre til reduserte utslipp.

Menon Economics og CICERO har på vegne av TBU klima foreslått en metode for kategorisering av statsbudsjettets endringer, og kategorisering i direkte og indirekte klimaeffekter i denne rapporteringen har blitt gjort med utgangspunkt i deres forslag.6

I rapporteringen har følgende definisjon av direkte og indirekte klimaeffekter blitt benyttet:

• Direkte klimaeffekter: En endring i en budsjettpost vil i første omgang påvirke de aktivitetene og de aktørene den er rettet mot. De utslippsendringene som følger av disse atferdsendringene blir kategorisert som direkte klimaeffekter.

• Indirekte klimaeffekter: En endring i en budsjettpost kan i andre omgang påvirke andre aktiviteter gjennom endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet og andre rammevilkår. Endringer i klimagassutslipp som følger av dette er kategorisert som indirekte klimaeffekter.

Vurdering av klimaeffekter

For alle budsjettpostene som presenteres i denne rapporteringen vurderes det hvilken klimaeffekt som det er forventet at budsjettendringen vil skape, og disse vurderingene viser hvilken retning det er forventet at effekten går. Det er usikkerhet knyttet til vurderingene. Effektene er sortert inn i følgende kategorier:

• Økte utslipp

• Reduserte utslipp

• Både økte og reduserte utslipp – motstridende effekter og det er uklart hvilken effekt som er størst

• Endret opptak (Skog- og arealbrukssektoren)

7.3 Rapportering på klimaeffektene av endringene i fremlagt budsjett

Basert på metodikken beskrevet i kapittel 7.2.2 har alle departementene rapportert på klimaeffekten av de foreslåtte budsjettendringene i statsbudsjettet som etter deres vurdering kan ha en klimaeffekt. Rapporteringen gjennomføres som en sammenligning opp imot fjorårets salderte7 budsjett. Totalt har departementene rapportert inn 61 budsjettendringer på statsbudsjettet som er kategorisert til å ha en effekt på utslipp/opptak av klimagasser.

Rapporteringen er strukturert etter hovedkategorier i Statens kontoplan. Tabell 7.2 viser inndelingen etter postnummer for utgifter og inntekter.

Resten av kapittelet er strukturert slik at det først rapporteres på inntekter i kapittel 7.3.1, og så på de neste tre kategoriene med utgifter i kapittel 7.3.2–7.3.4. Det er ikke rapportert noen posteringer under «Utlån, statsgjeld mv.»

7.3.1 Klimaeffekten av endringer i inntekter, herunder avgifter og andre overføringer

Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert 9 poster under hovedkategorien overføringer fra andre (postene 50–89). 8 poster av disse er knyttet til avgifter, og 1 post er inntekter ifb. med tapsavsetning. Tabell 7.3 viser hvilke poster som gjelder avgifter og tabell 7.4 viser posten knyttet til tapsavsetning. Tabellene inkluderer den foreslåtte endringen i mill. kroner og vurdering av klimaeffekten.

For flere av postene oppgis det anslag på klimaeffekten av de foreslåtte endringene. Beregningene er gjort med Finansdepartementets modell for å anslå klimaeffekter av endringer i avgifter (KAJA). Modellen benytter langsiktige priselastisiteter, og tar utgangspunkt i priselastisiteter fra forskningslitteraturen. De tallfestede klimaeffektene vil derfor være den beregnede effekten av 2026-forslaget etter at aktørene i økonomien har fått tid til å tilpasse seg endringene. Klimaeffekten vil med andre ord komme gradvis, og full effekt kan ikke påregnes før etter tidligst seks til sju år. Anslagene i tabell 7.3 gir dermed et bilde av hvor store utslippseffekter 2026-forslaget kan ha i 2032–2033, men vil ikke gi presise anslag for utslippsendringer som vil skje i 2026.

Utslippsutviklingen fremover vil også påvirkes av en rekke andre faktorer enn avgiftsnivået, slik som utviklingen i drivstoffprisene (utover avgifter), aktiviteten i økonomien og eventuelle teknologiske endringer. Klimaeffekten kan derfor ikke forstås som et anslag over hvor mye utslippene vil endre seg fra ett år til et annet, men må forstås som et anslag over hvor mye utslippene kan endre seg sammenlignet med en situasjon hvor man ikke gjennomførte avgiftsendringen. Anslagene over klimaeffekten av avgiftsendringer er svært usikre. Det er blant annet stor usikkerhet knyttet til nivået på priselastisiteten og om den kan endre seg over tid. En mer detaljert beskrivelse av KAJA finnes i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2025.8

For budsjettposter der KAJA er benyttet for å anslå utslippseffekten, vil den tallfestede virkningen både fange opp direkte og indirekte effekter av forslaget. For de øvrige budsjettpostene er det stor usikkerhet knyttet til både fortegn og størrelse på eventuelle indirekte effekter.

FIN: Kap. 5521 post 70 Merverdiavgift (5 000 mill. kroner)

Omsetning og leasing av elbiler er fritatt for merverdiavgift for kjøpsbeløpet inntil 500 000 kroner. Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i fritaket til 300 000 kroner. Forslaget innebærer at elbiler som koster mer enn 500 000 kroner vil bli ilagt 50 000 kroner mer i avgift. Avgiftsøkningen er mindre for elbiler under 500 000 kroner. Elbiler med pris under 300 000 kroner kan fortsatt omsettes fri for merverdiavgift. Økt merverdiavgift for elbiler trekker isolert sett i retning av tregere innfasing av elbiler, og økte utslipp under innsatsfordelingen. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om endringer i engangsavgiften. Elbiler utgjør nå over 90 pst. av nybilsalget. Regjeringen anser derfor salgsmålet om at alle nye personbiler i 2025 skal være nullutslipp som oppnådd. Regjeringen vil følge med på at andelen nye fossile biler forblir lav, og vurdere justeringer i virkemiddelbruken ved behov.

FIN: Kap. 5536 Avgift på motorvogn, post 70 Engangsavgift (200 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å forenkle engangsavgiften på personbiler, varebiler og minibusser med forbrenningsmotor ved å redusere antall avgiftsgrunnlag, innslagspunkt og avgiftssatser. Forslaget innebærer at de fleste personbiler med forbrenningsmotor vil få en avgiftsøkning på 20 000 til 30 000 kroner, de fleste varebiler med forbrenningsmotor vil få en avgiftsøkning på 8 000 til 16 000 kroner og minibusser klasse 2 med forbrenningsmotor vil i gjennomsnitt øke med 5 000 kroner. Forslaget vil derfor isolert sett trekke i retning av raskere innfasing av elektriske kjøretøy, og dermed til reduserte utslipp under innsatsfordelingen. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om endringer i merverdiavgiften.

FIN: Kap 5536 post 72 Avgift på trafikkforsikring (60 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å innføre et fritak for lette elektriske varebiler i trafikkforsikringsavgiften. Forslaget innebærer at eiere av lette elektriske varebiler får en årlig avgiftslettelse på vel 3 000 kroner. Det trekker isolert sett i retning av flere lette elektriske varebiler og noe lavere utslipp under innsatsfordelingen. Markedet for lette varebiler er imidlertid lite og forslaget antas å ikke ha utslippsvirkninger av betydning.

FIN: Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff, post 71 Veibruksavgift på autodiesel (mineralolje og biodiesel)(500 mill. kroner)

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse. Ved å prise disse eksterne kostnadene skal veibruksavgiften gi brukere av kjøretøy et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre. Veibruksavgiften har ikke klimapolitisk begrunnelse, men påvirker utslippene. For at veibruksavgiften bedre skal prise de eksterne kostnadene ved veitrafikk, og for at avgiftsforskjellene mellom ulike drivstoff skal reduseres, foreslås det i 2026-budsjettet at veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisjustering. Dette kan isolert sett gi en reduksjon i utslipp på rundt 35 000 tonn CO₂-ekvivalenter under innsatsfordelingen. Det er stor usikkerhet i beregningen.

FIN: Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv., post 70 CO₂-avgift på mineralske produkter, Kap. 5548 post 70 Avgift på HFK/PFK og Kap. 5548 post 71 Avgift på SF6 (1 730 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å øke det generelle nivået på klimaavgiftene på utslipp av klimagasser under innsatsfordelingen med 14 pst. i 2026, herunder CO₂-avgiften på mineralske produkter, avgiftene på HFK/PFK og SF₆. Dette er i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2 400 2025-kroner i 2030 (se kapittel 13 i Prop. 1 LS (2025–2026 Skatter og avgifter 2026) for nærmere forklaring av avgiften).

CO₂-avgiften på mineralske produkter består av en rekke avgiftssatser, hvor satsen avhenger av bruken av de mineralske produktene, herunder hvilken sektor produktet brukes i og om bruken er omfattet av EUs kvotesystem (EU-ETS). I 2026-budsjettet foreslås det flere endringer i satsstrukturen. Disse gjennomgås under.

Utslipp fra fiske og fangst i fjerne farvann har frem til 2025 vært fritatt for CO₂-avgift på mineralske produkter. Med fjerne farvann menes områder 250 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Regjeringen har tidligere varslet at dette fritaket oppheves gradvis fra 2025 til 2028. Det ble derfor innført en redusert avgiftssats tilsvarende 25 pst. av den generelle satsen for utslipp under innsatsfordelingen i 2025. Hensynet til karbonlekkasje gjør at avgiften på fiske i fjerne farvann ikke trappes opp som tidligere lagt til grunn, men holdes på 25 pst. av det generelle nivået. Det innebærer at satsen trappes opp med 14 pst. utover prisstigning i 2026.

I 2026-budsjettet foreslås det å innføre en ny sats i CO₂-avgiften på mineralske produkter for de som fisker både i nære og fjerne farvann (>250 nautiske mil). Det er foreslått at den nye satsen settes midt mellom den lave satsen for fiske i fjerne farvann (1,09 kr/liter) og den generelle avgiftssatsen (4,36 kr/l). Et vilkår for å benytte den lave satsen for fjerne farvann, er at det utelukkende fiskes i fjerne farvann. Dersom det fiskes innenfor 250-nautiske-milsgrensen, bortfaller retten til redusert sats – selv ved kortvarig/lite fiske. Forslaget om innføring av en redusert sats vil gjøre det mer attraktivt å bunkre i Norge for de som fisker både i nære og fjerne farvann. Det vil redusere risikoen for karbonlekkasje ved at fiskefartøyene går til utenlandsk havn for å bunkre drivstoff der. Virkning på klimagassutslipp er usikker, men antas å være begrenset, avhengig av om bunkring med den nye satsen erstatter bunkring med generell/lav sats i Norge, eller bunkring i utlandet.

Innenriks kvotepliktig sjøfart er både en del av innsatsfordelingsforordningen og innlemmet i kvotesystemet. Kvoteplikten innføres gradvis slik at det skal leveres kvoter tilsvarende 40 pst. av utslippene i 2024, 70 pst. i 2025 og 100 pst. i 2026. Da det ble vedtatt en redusert avgiftssats for innenriks kvotepliktig sjøfart i budsjettet for 2024, ble det lagt til grunn at kvotepris og avgift i sum skulle tilsvare det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen. I 2026 vil andelen av utslippene som det skal svares kvoter for, øke fra 70 til 100 prosent. Gitt at den samlede karbonprisen for innenriks kvotepliktig sjøfart skal være om lag lik som øvrige utslipp i innsatsfordelingen, må avgiften økes. Satsen for innenriks kvotepliktig sjøfart økes fra 733 til 799 kroner per tonn CO₂ i 2026-budsjettet. Forslaget er anslått å redusere utslippene under innsatsfordelingen noe.

I 2022 ble fritaket for CO₂-avgift på mineralske produkter for naturgass og LPG til veksthusnæringen opphevet og erstattet av en redusert avgiftssats som utgjorde 10 pst. av den generelle CO₂-avgiftssatsen. I 2026-budsjettet foreslås det at CO₂-avgiften for veksthusnæringen trappes opp gradvis fra dagens nivå på 15 pst. av det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen til generelt nivå frem mot 2028. Det innebærer at satsen foreslås økt til 43,3 pst. av den generelle avgiftssatsen i 2026. Forslaget er anslått å redusere utslippene under innsatsfordelingen noe.

I 2026-budsjettet foreslås det å innføre et generelt fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen. Forslaget innebærer å frita kvotepliktig innenriks luftfart og kvotepliktig fastlandsindustri for CO₂-avgiften på mineralske produkter.9 I dag er kvotepliktig innenriks luftfart ilagt en redusert CO₂-avgift på 694 kroner per tonn CO₂, mens kvotepliktig industri betaler CO₂-avgift på nivå med minstesatsene i energiskattedirektivet, herunder 94 kroner per tonn for mineralolje og 33 kroner per tonn for naturgass. Forslaget om et generelt fritak for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen vil gjøre CO₂-avgiften mer logisk og konsekvent utformet. Det vil øke sannsynligheten for gjennomslag i pågående og fremtidige statsstøttesaker om CO₂-avgiften på mineralske produkter. Forslaget om et generelt fritak er anslått å øke de kvotepliktige utslippene utenfor innsatsfordelingen noe.

Samlet anslås det at de ovennevnte endringene i CO₂-avgiften på mineralske produkter vil redusere utslippene med 150 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er anslått en reduksjon i utslippene under innsatsfordelingen på om lag 170 000 tonn og en økning i de kvotepliktige utslippene utenfor innsatsfordelingen på om lag 20 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen.

FIN: Kap. 5546 post 70 Avgift på avfallsforbrenning

Avgiften på forbrenning av avfall er differensiert mellom ikke-kvotepliktig og kvotepliktig utslipp. Fra 1. januar 2025 var satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter 908 kroner per tonn CO₂, mens satsen for kvotepliktige virksomheter var 182 kroner per tonn CO₂. Det tilsvarer henholdsvis 64 og 13 pst. av det generelle avgiftsnivået for utslipp omfattet av innsatsfordelingen. I Klimastatus og -plan for 2024 ble det lagt til grunn at avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp fra avfallsforbrenning skulle trappes opp til generelt nivå for utslipp omfattet av innsatsfordelingen i 2025, og deretter følge en lineær opptrapping mot 2 400 2025-kroner per tonn CO₂ i 2030. Som følge av at flere aktører i avfallsforbrennings- og fjernvarmebransjen over tid har stått i en krevende økonomisk situasjon, ble det i 2025-budsjettet besluttet at avgiftssatsene ikke skulle økes utover prisstigning. I Revidert nasjonalbudsjett 2025 ble satsen for ikke-kvotepliktige utslipp redusert fra 908 til 830 kroner per tonn CO₂, som om lag tilsvarer kvoteprisen i EU-ETS. Av hensyn til kraftsystemet foreslås det i 2026-budsjettet ingen endringer i satsene i avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering. Reduksjonen i satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i Revidert nasjonalbudsjett 2025 er anslått å øke utslippene under innsatsfordelingen med om lag 10 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen.

NFD: Kap. 5325 Innovasjon Norge, post 54 Tilbakeføring av tapsavsetning for Grønn industrifinansiering (+300 mill. kroner)

Innovasjon Norges ordning Grønn industrifinansiering skal bidra til å realisere nyskapende grønne industriprosjekter med miljø- og klimaeffekt.

Dette er en inntektspost for tilbakeføring av deler av en tidligere bevilgning til tapsavsetning for Grønn industrifinansiering. Den foreslåtte bevilgningsendringen medfører en reduksjon i tapsavsetningen til ordningen fra 1,75 mrd. kroner til 1,45 mrd. kroner. Reduksjonen vil påvirke Innovasjon Norges evne til å støtte nyskaping i næringslivet, og kan gjøre at det tar lengre tid før nye klima- og miljøvennlige løsninger tas opp i markedet eller at løsningene ikke finner veien til markedet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten, men en bevilgningsreduksjon kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

Oppsummering – endringer i inntekter, herunder avgifter og andre overføringer

Effekten av de foreslåtte avgiftsendringene er oppsummert i tabell 7.3. Veibruksavgiften, CO₂-avgiften på mineralske produkter og avgiften på avfallsforbrenning oppgis med antatt tallfestet effekt. Avgiften på HFK/PFK, avgiften på SF₆, merverdiavgiften og engangsavgiften oppgis kun med retning på antatt effekt.

Samlet bidrar forslagene til endringer i særavgifter til reduserte utslipp. Som det framgår av tabellen, vil den foreslåtte økningen i det generelle nivået på klimaavgiftene og økningen i veibruksavgiften føre til reduserte utslipp. Reduksjonen i avgiften på avfallsforbrenning i revidert nasjonalbudsjett for 2025 og innføring av et generelt fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen vil isolert sett gi noe høyere utslipp. De samlede virkningene av endringer i kjøpsavgiftene på bil, herunder økt engangsavgift og reduksjonen i taket på merverdiavgiftsfritaket for elbiler, antas å ha begrenset virkning på tempoet i innfasingen av elektriske kjøretøy. Det anslås derfor at utslippsvirkningene av endringene i kjøpsavgiftene på bil er om lag nøytrale.

Den tallfestede utslippseffekten av avgiftsendringene som vises i tabell 7.3, skiller seg fra hvordan utslippseffekten av økt avgiftsnivå rapporteres i kapittel 3 i Klimastatus og -plan. I tabell 7.3 vises anslått utslippseffekt av budsjettendringen i 2026, og ikke effekten av den gradvise opptrappingen i avgiftsnivå frem mot 2030 og 2035. Videre brukes det to ulike beregningsmodeller, henholdsvis KAJA og SNOW, for å estimere henholdsvis utslippseffekten av budsjettendringer og effektene av virkemidlene i regjeringens klimaplan. Til slutt rapporteres utslippseffektene av klimaplanen som akkumulerte utslippsreduksjoner over perioden 2026–2030 når det rapporteres på måloppnåelsen av 2030-målet. Når det gjelder budsjettendringer, rapporteres derimot endringer i utslippsnivå for ett enkelt år.

I tillegg til avgiftene, er det også en inntektspost som er knyttet til tapsavsetning for Grønn industrifinansiering. Denne posten inkluderer en redusert tapsavsetning på 300 mill. kroner, og betyr økte inntekter. Redusert tapsavsetning for Grønn industrifinansiering vil kunne føre til negativ effekt på den langsiktige omstillingen.

7.3.2 Klimaeffekten av endringer i statens driftsutgifter

Kategorien statens driftsutgifter gjelder utgiftspostene 01–29. Denne kategorien inneholder departementenes egne driftsutgifter og overføringer til underliggende organer. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 5 poster i denne kategorien.

Tabell 7.5 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i mill. kroner og en vurdering av klimaeffekten.

NFD kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging, post 21 Spesielle driftsutgifter – Mareano-programmet10 og post 22 Spesielle driftsutgifter – kystkartlegging

I statsbudsjettet for 2026 foreslås det å starte et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystområdene, med en bevilgning på 32 mill. kroner. Dette dekkes delvis inn ved omdisponering av 22 mill. kroner fra Mareano-programmet.

Begge programmene omfatter datainnhenting gjennom tokt med egnede fartøyer. Den samlede bevilgningen til kartlegging øker med 10 mill. kroner, noe som vil gi økt drivstofforbruk og dermed høyere utslipp. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

NFD: Kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking (47,6 mill. kroner), og kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking (24,4 mill. kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap. Bevilgningen på posten finansierer ulike aktiviteter som bidrar til disse formålene. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å øke bevilgningen med 47,6 mill. kroner i 2026 på kap. 923 post 22 og 24,4 mill. kroner på kap. 917 post 22. Dette vil føre til økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og dermed høyere drivstofforbruk. Høyere drivstofforbruk vil føre til høyere utslipp av klimagasser. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Bevilgningen bidrar imidlertid også til bedre kunnskap om fiskebestandene, og kan med dette bidra til en mer bærekraftig og klimatilpasset fiskeriforvaltning.

FD: Kap. 1720 Forsvaret, post 01 Driftsutgifter (+2 626,8 mill. kroner)

Posten dekker tildeling til drift av Forsvaret. Forsvaret har over en periode økt bemanningen, økt materiellmengden i forsvarsstrukturen og økt trenings- og øvelsesaktivitetene sine for å bedre den nasjonale forsvarsevnen. De direkte klimagassutslippene fra forsvarssektoren er i stor grad relatert til forbruk av drivstoff fra fartøy, luftfartøy og kjøretøy i Forsvaret. En styrking av Forsvarets driftsbudsjett gir økt aktivitet og mer bruk av slikt materiell. Det øker forbruket av drivstoff og dermed også utslippene av klimagasser. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Dette inkluderer at sektoren nå har faset inn F-35 kampfly og legger opp til mer aktivitet på disse. I tillegg innebærer økningen satsinger innenfor områder som økt bemanning og oppbygging av beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell. Det forventes derfor en økning i de direkte klimagassutslippene fra forsvarssektoren fremover.

Forsvarssektoren har siden 1998 hatt en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir hvert år ut en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet for 2024 er utgitt i FFI-rapport 25/025. Rapportene gir oversikt over resultater og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid. Dette er for eksempel næringsavfall, energibruk, drivstoffbruk, ammunisjonsbruk og kjemikalier. I tillegg blir klimagassutslippene fra forsvarsektoren oppsummert i et klimaregnskap. Selv om dette ikke kan benyttes direkte til å anslå effekten av den foreslåtte bevilgningsendringen for 2026, er det likevel relevant her med en omtale av hovedtrekkene i 2024 for den faktiske bruken av energi, drivstoff og tilhørende klimaregnskap. Regnskapet gir en viss historisk sammenheng mellom økninger i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt.

Forbruk av drivstoff knyttet til kjøretøy, luftfartøy og fartøy i 2024 var 97 708 m3. Dette er en økning på rundt 7,8 pst. sammenlignet med 2023. Forbruk på fartøy og luftfartøy står for rundt 92 pst. av det samlede forbruket av drivstoff i sektoren i 2024. Forbruket kan ses i sammenheng med klimaregnskapet.

Klimaregnskapet blir kalkulert ut fra innrapportert forbruk av drivstoff og energi ved hjelp av utslippsfaktorer knyttet til de ulike materielltypene og energivarene. I 2024 ble det kalkulert et utslipp av 259 816 tonn CO₂-ekvivalenter (scope 1 og scope 2) og 1 441 932 tonn CO₂-ekvivalenter når de indirekte utslippene (scope 3) ble inkludert. De direkte utslippene i 2024 har økt med om lag 6 pst. sammenlignet med 2023. Utslipp fra fartøy og luftfartøy utgjør henholdsvis omtrent 51 pst. og 35 pst. og til sammen 86 pst. av utslippene innenfor scope 1 og 2.

Det er nær sammenheng mellom krav og forutsetninger for aktivitetsmønstret som stilles til sektoren, og den samlede miljøpåvirkningen. Det blir derfor relevant å vurdere miljøpåvirkningen i lys av de oppgavene forsvarssektoren skal løse innenfor dynamiske forsvarspolitiske rammer, og den ønskelige operative evnen. Klimaregnskapet gir dermed et godt bilde av klimaeffektene fra forsvarssektorens virksomhet.

Det er forventet at den foreslåtte bevilgningen vil kunne øke de direkte utslippene som følge av økt aktivitetsnivå og dermed økt drivstofforbruk. Det faktiske aktivitetsnivået som følger av foreslått bevilgning i 2026 vil imidlertid først være mulig å kartlegge i etterkant av 2026. Økningen i klimagassutslipp fra 2023 til 2024 nevnt ovenfor kan indikere en viss sammenheng med de økte bevilgningene for budsjettåret 2024. For å sammenligne utslipp over år, kan det likevel være nyttig å kontrollere for variasjonen i sektorens størrelse, målt i parametere som budsjett, antall årsverk, eller andre variabler som kan indikere aktivitetsnivået samlet sett. FFI har i den forbindelse beregnet at utslippene per krone i indeksregulert forsvarsbudsjett i 2024 lå om lagt 19 pst. under nivået i 2020.

Oppsummering – endringer i statens driftsutgifter

Det er generelt krevende å anslå effekten av driftsposter da de typisk inneholder bevilgninger til mange ulike aktiviteter. Mange av postene er også overføringer til underliggende organer, noe som betyr at den faktiske allokeringen av midlene er delegert til andre.

Samtidig har flere virksomheter i dag klimagassregnskap. Forsvarssektoren har gjennom mange år jobbet systematisk med en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere på hvordan etatene påvirker miljøet. Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) utgir hvert år en rapport med et årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet gir en viss historisk sammenheng mellom økninger i budsjett mellom år og de beregnede klimagassutslippene på kort sikt, selv om tallene ikke kan benyttes direkte til å anslå effekten av den foreslåtte bevilgningsendringen for 2026.

De budsjettendringene knyttet til statens driftsutgifter som er vurdert å ha klimaeffekt er primært knyttet til økt aktivitet, noe som vil kunne føre til økt drivstofforbruk og dermed økte klimagassutslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig). Det gjelder både for NFDs poster som er knyttet til økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og FDs post som innebærer økt aktivitet i Forsvaret.

7.3.3 Klimaeffekten av endringer i statens investeringer

Kategorien statens investeringer gjelder utgiftspostene 30–49. Denne kategorien inneholder blant annet statlige byggeprosjekter, investeringer i forsvar og samferdsel, utstyrsanskaffelser og midler til vern og restaurering av natur. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 8 poster i denne kategorien.

Tabell 7.6 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i mill. kroner og en vurdering av klimaeffekten.

NFD: Kap. 906. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, post 32 Miljøtiltak Folldal (+36,9 mill. kroner)

Nærings- og fiskeridepartementet har et miljøpålegg om å gjennomføre tiltak for å redusere forurensing fra gruveområdene i Folldal. Miljøpålegget følges opp av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) på vegne av departementet. I statsbudsjettet for 2026 foreslås det en bevilgning på totalt 65 mill. kroner til dette arbeidet, som innebærer en økning på 36,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Hensikten med tiltakene er å redusere forurensingen etter den tidligere gruvedriften i området. Planen for opprydding innebærer i hovedsak tre tiltak:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Forslaget om økt bevilgning i 2026 er i hovedsak knyttet til tiltaket om utbedring av grøftesystem og survannsnett, noe som blant annet innebærer anleggs- og gravearbeid som kan medføre økte klimagassutslipp på kort sikt. På lang sikt vil tiltakene bidra til redusert forurensning av tungmetaller fra den tidligere gruvedriften.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering (-7,7 mill. kroner)

Posten er til sammen foreslått redusert med 7,7 mill. kroner. Dette er summen av et kutt på 17,5 mill. kroner til naturrestaurering som et innsparingstiltak og en økning med 13 mill. kroner til tiltaksplaner for villrein.

Restaurering av natur som binder karbon bidrar til reduserte utslipp. Kuttet i midler til naturrestaurering kan føre til mindre restaurering av myr og andre våtmarker, og andre typer natur i Norge. Dersom restaureringen hadde blitt gjennomført ville den ha kunnet kutte klimagassutslipp fra drenerte myrer og bygge opp karbonlagre fra annen forringet natur. Å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, er fundamentalt for en klimarobust utvikling, og restaurering bidrar til dette. En reduksjon i bevilgningen vil dermed kunne føre til økte utslipp både på kort og lang sikt, sammenlignet med fjorårets budsjett.

Økt bruk av midler på posten til tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein kan dekke kjøp av hytter med tilhørende tomt og utgifter til flytting eller sanering av slike, samt kjøp og sanering av veier og parkeringsplasser. Sanering og flytting vil sannsynligvis føre til økte klimagassutslipp på kort sikt, fordi det medfører transport og arbeid med anleggsmaskiner som går på fossilt drivstoff. På lang sikt vil arealene utvikle seg tilbake mot fjellnatur og ta opp noen klimagasser i vegetasjonen og jordsmonnet. Dermed vil det kunne føre til reduserte utslipp på lang sikt.

Budsjettendringen fører dermed til økte utslipp på kort sikt, og både økte og reduserte utslipp på lang sikt.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 32 Statlig erverv, vern av naturområder (-200 mill. kroner)

Posten er foreslått redusert med 200 mill. kroner til skogvern, i forhold til saldert budsjett 2025. Det er de 200 mill. kronene som ble lagt inn til skogvern i Stortingets forlik om 2025-budsjettet, som ikke er videreført.

Posten skal dekke kjøp av skogområder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturmangfoldloven og markaloven, utgifter staten som grunneier har i forbindelse med overtakelse av innkjøpte eiendommer, erstatningsordning for områder som er under vurdering for vern, og utgifter til gjennomføring av bytte av eiendom (makeskifteløsninger) knyttet til nytt vern.

Klimaeffekten vil avhenge av hva som skjer med skogen uten vern. Ved nedbygging blir karbonlaget fjernet mer eller mindre permanent. Ved avvirking blir karbonlageret tappet midlertidig, men det vil etter en del år øke gradvis igjen etter som skogen vokser opp.

Det er vanskelig å tallfeste hvordan reduksjonen i tilgjengelige midler til skogvern vil påvirke utslipp og opptak av karbon på kort og lang sikt, men det er mulig å estimere hvor stort karbonlageret er i aktuelle skogarealer. Det meste av skogen som blir vernet i arbeidet med økt skogvern, er gammel barskog, som ifølge rapporten Skogvern som klimatiltak (NINA rapport 752) har de største karbonlagrene per arealenhet i levende biomasse. Ifølge figur 1 i den samme rapporten kan den gjennomsnittlige karbonmengden i levende biomasse i skog som blir vernet, estimeres til å være cirka 70 tonn karbon per hektar. Det tilsvarer 7 000 tonn karbon per km² (kvadratkilometer) skog. Budsjettreduksjonen vil trolig føre til at man i 2026 ventelig kan verne cirka 50 km² mindre skog enn uten en reduksjon. Dette arealet vil da tilsvare et karbonlager i levende biomasse på ca. 0,35 millioner tonn karbon. Omregnet til CO₂ blir dette rundt 1,3 millioner tonn CO₂. Regner man med karbon som er lagret i jordsmonn og i død biomasse, blir det samlede karbonlageret i de aktuelle skogarealene atskillig større. Med vern ville det aktuelle arealet vært effektivt beskyttet mot tiltak og inngrep som gir tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Uten vern har arealet og karbonlageret ikke den samme beskyttelsen. Klimaeffekten av kuttet er derfor vurdert å være en indirekte effekt med økte utslipp på lang sikt.

FD: Kap. 1710 Forsvarsbygg, post 47 Nybygg og nyanlegg (+168,4 mill. kroner)

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Posten inkluderer flere ulike prosjekter som Forsvarsbygg gjennomfører og foreslås økt med 168 mill. kroner i 2026. Investeringer i bygningsmasse og infrastruktur fører til et visst energiforbruk og noe økt klimagassutslipp knyttet til bygging, materialbruk, drift og oppvarming. Satsingen på slike enkeltprosjekter vil likevel ikke gi en omfattende økning i utslipp av klimagasser. Forsvarssektoren stiller blant annet krav og premierer tiltak som reduserer klima- og miljøpåvirkningen i anskaffelser. Eksempelvis er klima og miljø brukt som kriterium for å premiere bruk av klimavennlig kjøretøy, massetransport, maskinbruk, grad av gjenvinning og mer klimavennlige materialer i ulike byggeprosjekter. Det har over flere år vært arbeidet med energiøkonomiserende tiltak i bygningene til forsvarssektoren. Sektoren benytter erfaringene fra dette arbeidet i nye prosjekter.

Deler av denne budsjettposten er samtidig bevilgninger til klima- og miljøtiltak i Forsvarsbygg. Det vil dermed gjennomføres en rekke tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg som vil redusere klimagassutslipp og energibruk og som øker lokal fornybar energiproduksjon. Klima- og miljøtiltak skal være en integrert del av styring, investeringsprosesser, budsjetter og planer i forsvarssektoren. Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell vant også Svaneprisen i 2024 for sitt arbeid med å ta miljøhensyn i anskaffelsene sine. Budsjettendringen vil således kunne gi en svak økning på utslipp av klimagassutslipp under oppføringsperioden som kan gi effekt på kort sikt.

FD: Kap. 1760 Forsvarsmateriell, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-181,1 mill. kroner)

Posten omfatter utgifter til materiellinvesteringer i forsvarssektoren. Dette inkluderer blant annet utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, artilleriammunisjon og sjømålsmissiler. Posten er foreslått redusert med 181 mill. kroner.

Innkjøp av varer og tjenester kan ha en indirekte effekt på klimagassutslipp når man tar i betraktning alle ledd av verdikjeden, fra råmaterialer via bearbeiding og produksjon til transport. Fra og med 2022 ble innkjøpte varer og tjenester lagt til i klimaregnskapet til forsvarssektoren. Innkjøpte varer og tjenester utgjorde om lag 82 pst. av de samlede utslippene i 2024. Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimaeffekten, men ettersom posten er foreslått redusert kan denne reduksjonen potensielt føre til noe lavere klimagassutslipp sammenlignet med foregående år.

DFD: Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (+262,7 mill. kroner)

Posten omfatter prosjektering og anskaffelse av brukerutstyr. Det foreslås en bevilgningsøkning på 262,7 mill. kroner til anskaffelser av brukerutstyr. Utstyrsanskaffelser bidrar indirekte til utslipp gjennom økt etterspørsel og produksjon i andre sektorer som følge av materialforbruket. Disse utslippene kan være både i Norge og i andre land. Det er likevel noe usikkerhet om effekten av bevilgningsendringene, ettersom prisen på og klimakonsekvenser av utstyrsanskaffelser ikke er direkte knyttet til hverandre. Den foreslåtte økningen vil trolig bidra til økte utslipp sammenlignet med foregående år.

DFD: Kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (+40,5 mill. kroner)

Posten omfatter utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eiendommer utenfor husleieordningen. Det foreslås en bevilgningsøkning på 40,5 mill. kroner til Nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet. Utstyrsanskaffelser bidrar til både direkte utslipp på byggeplass fra anleggsmaskiner som påvirker utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig), og indirekte utslipp gjennom eksempelvis materialbruk som kan være utslipp både i Norge og i andre land. Bevilgningsendringen vil trolig bidra til økte utslipp sammenlignet med foregående år.

DFD: Kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av byggeprosjekter (+810 mill. kroner)

Bevilgningen gjelder videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å sette i gang. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fikk byggeprosjektene nytt Griegakademi og utvidelse av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling igangsettingsbevilgning, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Det foreslås en bevilgningsøkning på 810 mill. kroner i 2026 til videreføring av disse byggeprosjektene. Griegakademiet har et beregnet utslipp på 4320 tonn CO₂-ekvivalenter11. Utvidelse av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling har et beregnet utslipp på 9290 tonn CO₂-ekvivalenter¹¹. Per kvm gir dette et årlig utslipp på henholdsvis 8 og 12,3 kg CO₂-ekvivalenter per år i 60 år (standard levetid)12. Utslippene gjelder blant annet bygge- og anleggsmaskiner, og det vil påvirke utslippene under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig). Disse tallene kan inkludere utslipp både i Norge og i utlandet.

Oppsummering – endringer i statens investeringer

Bevilgningsendringen som er oppgitt på kap. 2445, post 33 omfatter nye byggeprosjekter som er kommet til etter saldert budsjett for 2025. Økt bevilgning til nye byggeprosjekter vil gi økt utslipp av klimagasser. Investeringene vil bidra til økt etterspørsel etter materialer til oppføring av bygninger og til teknisk utstyr som skal inngå i bygningsmassen. Utslippene fra byggeprosjektene er i stor grad indirekte, for eksempel til materialproduksjon og transport. I 2024 var de indirekte utslippene fra byggematerialer i 21 pågående prosjekter målt i CO₂-ekvivalenter per kvm per år 8,75 kg13. Produksjonen av byggevarer kan gi klimagassutslipp både i kvotepliktig sektor og i innsatsfordelingen. De største utslippsbidragene for mange byggevarer vil være innenfor kvotepliktig sektor gjennom produksjon av de sentrale råvarene som sement, jern, stål og aluminium. Andre, men mindre utslippsintensive råvarer, som trevarer, gir primært utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Byggeprosjekter krever dessuten maskiner og utstyr på byggeplassene, og bruken av dem gir klimagassutslipp inntil byggeplassdriften eventuelt blir helt utslippsfri. I tillegg kan byggeprosjekter medføre uønskede arealbruksendringer som nedbygging av natur-, grønt- og matproduksjonsarealer.

Utstyrsanskaffelser bidrar indirekte til utslipp gjennom økt etterspørsel og produksjon i andre sektorer. Det foreslås økt bevilgning over DFDs budsjett til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2026 på kap. 1530, post 45 og kap. 1533, post 45. Vedlikehold av statlig bygg og eiendom i sivil sektor gir indirekte klimaeffekter gjennom materialproduksjon og direkte klimaeffekter gjennom energibruk i vedlikeholdsarbeidet på eiendommene. Vedlikeholdet reduserer samtidig negative klimaeffekter, ved å utsette og begrense behovet for nye byggeprosjekter gjennom lengre teknisk og funksjonell levetid for lokaler. Det er derfor noen motstridende effekter ved bevilgningsøkninger på 45-postene på kap. 1530 og kap. 1533.

De foreslåtte endringene i budsjettpostene knyttet til vern og restaurering av natur vil samlet innebære økte utslipp på kort sikt fordi mindre karbonlager vil bli sikret, selv om noen av endringene kanskje oppveier hverandre. Tiltak for Oslofjorden og villrein kan binde karbon på sikt mens kutt i andre restaureringstiltak og skogvern sannsynligvis vil øke utslippene på sikt.

7.3.4 Klimaeffekten av endringer i overføringer til andre

Kategorien overføringer til andre gjelder utgiftspostene 50–89. Denne kategorien inneholder overføringer til andre organer og til privatpersoner, inkludert kommuner, organisasjoner og nettobudsjetterte offentlige virksomheter som for eksempel universiteter. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert totalt 39 poster i denne kategorien.

Fordi kategorien inneholder mange poster, er de gruppert i de seks underkategoriene forskning, teknologiutvikling og innovasjon (kapittel 7.3.4.1), landbruk (kapittel 7.3.4.2), internasjonal bistand (kapittel 7.3.4.3), samferdselsprosjekter (kapittel 7.3.4.4), kompensasjonsordninger (kapittel 7.3.4.5) og andre overføringer og tilskudd (kapittel 7.3.4.6).

7.3.4.1 Forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling

Postene i tabell 7.7 gjelder overføringer til virkemiddelapparatet som skal bidra til forsking, teknologiutvikling og innovasjon. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 14 poster knyttet til forskning, teknologiutvikling, innovasjon og markedsutvikling som har klimaeffekt.

KDD: Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling (-22,6 mill. kroner)

Posten foreslås redusert med 22,6 mill. kroner i 2026 sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Bevilgningen finansierer virkemidler hos Innovasjon Norge og Siva for gründere, små og mellomstore virksomheter og næringslivet i distriktene. Ordningen har mål om å bidra til grønn omstilling av næringslivet, gjennom investeringstilskudd, lån, rådgiving og samarbeid. Det foreligger ikke utslippsregnskap for posten, men Innovasjon Norge rapporterte at andelen miljøpositive prosjekter var 63 pst. i 2024. Miljøpositive effekter inkluderer reduserte klimagassutslipp. Redusert bevilgning kan dermed ha negativ innvirkning på den langsiktige omstillingen.

KDD: Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 71 Innvesteringstilskudd for store grønne investeringer (-100 mill. kroner)

Ordningen foreslås avviklet. Grønt investeringstilskudd tildelte tilskudd til bærekraftige investeringer i industrien, og var forbeholdt prosjekter med positiv miljøeffekt (klassifisert av Innovasjon Norge). Miljøpositive effekter inkluderer reduserte klimagassutslipp. Avvikling av ordningen vil kunne ha negativ innvirkning på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

NFD: Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 76 Tilskudd til fiskeriforskning (+1,5 mill. kroner)

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. Bevilgningen på posten gis blant annet som tilskudd til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner i 2026. Dette vil kunne føre til økt bruk av fartøy til ressursforskning og dermed høyere drivstofforbruk. Høyere drivstofforbruk vil føre til høyere utslipp av klimagasser. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). Bevilgningen bidrar imidlertid også til bedre kunnskap om fiskebestandene, og kan med dette bidra til en mer bærekraftig og klimatilpasset fiskeriforvaltning. Deler av tilskuddet har de siste årene også blitt gitt til energieffektiviseringstiltak og utvikling av skånsomme redskaper, som kan bidra til å redusere fiskeflåtens utslipp.

NFD: Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger (-59,3 mill. kroner)

Innovasjon Norges virkemidler rettet mot gründere og vekstkraftige bedrifter finansieres over kap. 2421, post 50. Bevilgningen foreslås redusert med 59,3 mill. kroner i 2026. Virkemidlene er stort sett åpne for alle næringer, og omfatter oppstartsfinansiering, tilskudd til innovasjonskontrakter, garantier og risikolån, inkludert grønne vekstlån. Innovasjon Norges rapportering fra tidligere år tyder på at en stor andel av tildelingene gjennom disse ordningene går til prosjekter med potensial for positive klima- og miljøbidrag.

En reduksjon i bevilgningen på posten vil påvirke Innovasjon Norges evne til å støtte nyskaping i næringslivet, og kan gjøre at det tar lengre tid før nye klima- og miljøvennlige løsninger tas opp i markedet eller at løsningene ikke finner veien til markedet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten, men en bevilgningsreduksjon kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

NFD: Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Låneordning for lav- og nullutslippsskip (-175 mill. kroner)

Risikolån for lav- og nullutslippsskip er øremerket lån til kjøp av null- og lavutslippsfartøyer eller til investeringer i et brukt fartøy som bygges om for å gi lavere klima- og miljøutslipp. Ordningen ble etablert 2020 og ble i 2023 utvidet til flere skipstyper. Ordningens tapsavsetning bevilges av Stortinget, og det er totalt bevilget 420 mill. kroner til tapsavsetning siden oppstart av ordningen. Ved tilsagn om lån bindes ordningens tapsavsetning med 50 pst. av lånebeløpet. Ikke-bundet tapsavsetning utgjør 175,7 mill. kroner pr august 2025. Ordningen er lite brukt.

Det foreslås å stanse ytterligere utlån under ordningen fra 2026, og at ikke-bundet tapsavsetning ved årsskiftet tilbakeføres til statskassen. Forslaget kan ha en indirekte, negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet

NFD: Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 76 Miljøteknologi (-72,3 mill. kroner)

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er rettet mot pilot- og demonstrasjonsprosjekter for løsninger som er bedre for miljøet enn dagens løsninger.

Den foreslåtte reduksjonen på 72,3 mill. kroner i bevilgningen til ordningen vil påvirke Innovasjon Norges evne til å støtte nyskaping i næringslivet, og kan gjøre at det tar lengre tid før nye klima- og miljøvennlige løsninger tas opp i markedet eller at løsningene ikke finner veien til markedet. Det er svært krevende å anslå utslippseffekten, men en bevilgningsreduksjon kan ha en indirekte negativ effekt på den langsiktige omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

LMD: Kap. 1137 Forskning og innovasjon, post 54 Næringsrettet matforskning mv. (5,0 mill. kroner)

Posten finansierer Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). FFL dekker mange fagområder som samlet sett skal bidra til at de landbruks- og matpolitiske målene blir nådd. Viktige fagområder er blant annet klima, miljø og bærekraft. Deler av bevilgningen skal gå til matforskningsinstituttet Nofima AS, som er et næringsrettet institutt innenfor utvikling av land- og havbasert mat og næringsmiddelproduksjon. Bevilgningen motsvares av inntekter fra forskningsavgiften på landbruksprodukter, jf. kapittel 5576, post 70 Forskningsavgift på landbruksprodukter. Den foreslåtte økningen i bevilgningen kan føre til ny kunnskap som på sikt kan bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn, men blant annet fordi tildelingene også gjøres etter andre kriterier enn bare klimagassutslipp er det uklart hvor mye det vil bidra. Posten vil påvirke utslippene under innsatsfordelingen.

LMD: Kap. 1137 Forskning og innovasjon, post 71 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd ( -6,1 mill. kroner)

Posten skal bidra til at de fire landbruks- og matpolitiske hovedmålene blir nådd; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Bevilgningen på posten angir estimerte utbetalinger til kontraktsfestede forskningsprosjekter. Det er knyttet en tilsagnsfullmakt til posten som reflekterer forskningsaktiviteten. For 2026 innebærer dette at Forskningsrådet kan lyse ut om lag 260 mill. kroner til nye forskningsprosjekter (tilsagnsrammen). Endringen i bevilgning for 2026 vil ikke påvirke den pågående forskningsinnsatsen på reduserte klimagassutslipp.

Bevilgningen blir tildelt Norges forskningsråd og i hovedsak fordelt til porteføljen for mat og bioressurser, som har ansvar for innsats rettet mot bærekraftig verdiskaping og forvaltning i norsk landbruk, skogbruk, fiskeri, havbruk og matindustri, langs hele verdikjeden. I tillegg går noe midler til forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk under porteføljen for klima og miljø. Samlet følger bevilgningen på posten opp ulike prioriterte områder innenfor klima og miljø, og vil påvirke utslippene under innsatsfordelingen og LULUCF. Å fremskaffe og ta i bruk ny kunnskap har over tid bidratt til å opprettholde matproduksjonen med lavere utslipp. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettslaks og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Arbeidet med samfunnsoppdraget vil fortsette i 2026.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning (-22,6 mill. kroner)

Posten gjelder Klimasats, som er en søknadsbasert tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyens lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Budsjettforslaget for 2026 innebærer at Klimasats videreføres med 108,1 mill. kroner til nye tilsagn, som er samme nivå som saldert budsjett for 2025. Posten har en tilsagnsfullmakt, som er foreslått økt fra 437,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2025 til 448,7 mill. kroner i budsjettforslaget for 2026. Tilsagnsfullmakten skal dekke juridiske forpliktelser for gitte tilsagn der prosjektene ikke er fullført. Tidspunktet for bevilgninger over statsbudsjettet vil variere etter hvilke utbetalingsplaner som gjelder for hvert enkelt prosjekt, og prosjektene kan vare over flere år. Når prosjektene er gjennomført og tilsagnene skal utbetales veksles fullmakten inn som en bevilgning for utbetaling av allerede gitte tilsagn.

Klimasatsordningen ble justert fra 2025, for at prosjektene skal gi mer kvantifiserbare utslippsreduksjoner i Norge. Frigitte midler som blir avlyst eller billigere enn antatt knyttet til tidligere tildelingskriterier, er i 2025 ikke retildelt til nye prosjekter. Klimasats videreføres til 2030.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 62 Tilskudd til grønn skipsfart (-14 mill. kroner)

Posten gjelder Hurtigbåtprogrammet. Hurtigbåtprogrammet er en søknadsbasert tilskuddsordning som administreres av Miljødirektoratet. Programmet skal bidra til raskere innfasing av null- og lavutslippsløsninger for fylkeskommunale hurtigbåtsamband. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner i tråd med ventede utbetalinger i 2026. Til sammenligning ble det over statsbudsjettet for 2025 bevilget 34 mill. kroner til samme formål, og posten er derfor foreslått redusert med 14 mill. kroner. Isolert sett vil redusert bevilgning til utbetaling til hurtigbåtprosjekter i 2026 tilsi lavere utslippsreduksjoner.

Etablering av hurtigbåtsamband med null- eller lavutslippsløsninger er imidlertid flerårige prosjekter med individuelt tilpassede utbetalingsplaner basert på tilsagn fra opptil flere år tilbake. Fra budsjettet for 2024 til 2025 økte rammen for nye tilskudd gjennom Hurtigbåtprogrammet fra 40 mill. kroner til 240 mill. kroner. Rammen på 246,7 mill. kroner for nye tilskudd i 2026 innebærer en tilnærmet videreføring av fjorårets nivå. Det vil ta flere år før satsingen på Hurtigbåtprogrammet medfører utslippsreduksjoner, fordi planlegging og realisering av hurtigbåtprosjekter er flerårige prosjekter. Dette gjenspeiles i nivået for de budsjetterte bevilgningene for 2026. Regjeringen forventer at bevilgningene vil øke over tid i tråd med de økte rammene for nye tilskudd.

Klimaeffekten av bevilgninger gjennom Hurtigbåtprogrammet som bidrag til måloppnåelse i 2030 og 2035 vurderes derfor med utgangspunkt i tall fra flere år sammenstilt, og i sammenheng med den til enhver tid gjeldende økonomiske rammen for Miljødirektoratets tilsagnsfullmakt for ordningen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 en tilsagnsfullmakt til Miljødirektoratet på 663,2 mill. kroner og en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner i 2026. Den totale rammen for tilsagnsfullmakten på 663,2 mill. kroner inkluderer tidligere gitt tilsagn som ikke skal utbetales i 2026, inkludert rammen for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner. Klimaeffekten av rammen for nye tilskudd avhenger av hvilke prosjekter som får tilsagn. Forslaget om å tilkjenne Miljødirektoratet ramme for nye tilskudd på 246,7 mill. kroner i 2026 vil kunne bidra med reduserte klimagassutslipp over tid, i overkant av 5 000 tonn CO₂-ekvivalenter årlig fra 2029 under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige). Bevilgninger til Hurtigbåtprogrammet har i tillegg til de direkte virkningene i form av utslippsreduksjoner indirekte effekt i form av teknologiutvikling. Reduserte bevilgninger vil ha redusert stimulerende effekt på teknologiutviklingen, både på kort og lang sikt.

KLD: Kap. 1420 Miljødirektoratet, post 80 Tilskudd for å ta vare på natur (+61,5 mill. kroner)

Posten er foreslått økt med 61,5 mill. kroner, og det fører til en total bevilgning på 276,4 mill. kroner. Økningen innebærer 58 mill. kroner til styrket satsing på Oslofjorden og 7 mill. kroner til ny tilskuddsordning for villrein. I tillegg er posten redusert med 3,5 mill. kroner som et generelt innsparingstiltak.

Den styrkede satsingen på Oslofjorden skal gå til naturrestaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt. Relevante restaureringstiltak er å rydde tapte fiskeredskaper, etablere marine nyttehager, plante flersjiktet kantvegetasjon langs elver og vassdrag og reetablere naturtyper som ålegrasenger. Restaurering av natur binder karbon, bidrar til å redusere utslipp og å bygge opp karbonlagre på sikt. Å bevare økosystemer, både i omfang og i best mulig tilstand, er fundamentalt for en klimarobust utvikling, og restaurering bidrar til dette. I tillegg økes tilskuddsordningen som er rettet mot resultatområde forurensning og skal bidra til å redusere utslipp av nitrogen fra kommunalt avløp innenfor Oslofjordens nedbørsfelt ved å gi tilskudd til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved renseanlegg. Det er vanskelig å anslå den konkrete klimaeffekten av gjennomføring av tiltakene. Klimaeffekten og klimagassutslipp vil avhenge av hvem som søker om tilskudd og hvilke tiltak som blir iverksatt. Tiltakene er viktige for at Oslofjorden skal oppnå god miljøtilstand og dette kan på sikt føre til en bedre økologisk tilstand som bidrar til å rense fjorden og å øke karbonopptak. Budsjettendringen samlet kan dermed medføre noe økte midlertidige klimagassutslipp ved gjennomføring av tiltak, som å plante ålegrasenger, bygge marine nyttehager, eller prosjektering for nye renseanlegg, men på sikt kan tiltakene bidra til reduserte klimagassutslipp.

KLD: Kap. 1428 Enova SF, post 50 Overføringer til klima- og energifondet (-1 776,8 mill. kroner)

Regjeringen foreslår en bevilgning på 5,9 mrd. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med ca. 1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Av den foreslåtte reduksjonen er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor. Resten er en generell reduksjon i bevilgningen.

Reduksjonen av de øremerkede midlene til kvotepliktig sektor på 1 mrd. kroner innebærer redusert innsats særlig mot store utslippspunkt i industrien. Dette vil først og fremst kunne ha effekt på lang sikt ettersom dette er utslippskutt som krever betydelig teknologiutvikling før utslippskuttene kan reduseres.

Reduksjonen i generell bevilgning vil gi redusert aktivitet fra Enova, noe som isolert sett vil kunne gi høyere utslipp på kort og lang sikt. Samtidig er beregningene av klimaeffekten av Enova i statsbudsjettet basert på samspillet mellom Enova og øvrige virkemidler, og ikke enkeltvirkemidlet Enova alene. Utslippseffekten av den reduserte bevilgningen til Enova er dermed usikker, og avhenger også av hvordan Enova operasjonaliserer den reduserte bevilgningen i sine budsjetter. Den nye styringsavtalen for perioden 2025–2028 legger dessuten til grunn at Enova først og fremst skal prioritere utslippskutt under innstasfordelingen. Samtidig vil alle aspekter ved Enovas aktivitet ha betydning for omstilling og utslippskutt. Utslippseffektene for Kap. 1428 post 50 som er oppgitt i tabell 1.6 gjelder de isolerte effektene av redusert bevilgning til Enova.

Enovas støtte bidrar både til direkte og indirekte effekter. Den direkte effekten kommer fra eventuelle direkte resultater fra prosjektene som støttes. Den indirekte effekten kommer når prosjektene Enova har støttet bidrar til fremskyndet utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger gjennom varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

ED: Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging, post 50 Klima- og energifondet (-77 mill. kroner)

Det er en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene som må til i omstillingen. Et godt utviklet energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Det er foreslått å redusere bevilgningen over denne posten med 77 mill. kroner til Klima- og energifondet. Reduksjonen i bevilgningen vil kunne gi en marginalt saktere og mindre effektiv omstilling og dermed noe høyere klimagassutslipp på lang sikt.

ED: Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging, post 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg (-150 mill. kroner)

Det er en tett kobling mellom energisystemet og utslippsreduksjonene som må til i omstillingen. Et godt utviklet energisystem er viktig for å gjøre det mulig med raske og effektive utslippskutt. Det er foreslått å redusere bevilgningen over denne posten med 150 mill. kroner til Husbanken for tilskudd til energitiltak i kommunale bygg. Reduksjonen i bevilgningen vil kunne gi en marginalt saktere og mindre effektiv omstilling og dermed noe høyere klimagassutslipp på lang sikt.

Oppsummering – endring i bevilgning til forskning, teknologiutvikling og innovasjon

De foreslåtte endringene gjelder både tilskudd som er rettet mot konkrete klimatiltak og andre tilskudd som er vurdert å ha en klimaeffekt. Det er identifisert endringer i 5 poster som gjelder ordninger som er vurdert å ha en direkte effekt på utslippene på kort og lang sikt. Det gjelder Enova, Hurtigbåtprogrammet og Klimasats, samt tilskudd for å ta vare på Oslofjorden og tilskudd til fiskeriforskning.

Bevilgningen til Enova er foreslått redusert med ca. 1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Det er en reduksjon i både øremerkede og generelle midler. Det er lagt til grunn at den reduserte bevilgningen ikke vil påvirke status for oppnåelse av Norges klimamål, som omtalt i kapittel 3 i Regjeringens klimastatus og -plan (særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartements Prop. 1S (2024–2025)).

Den forslåtte reduksjonen til Hurtigbåtprogrammet vil isolert sett tilsi lavere utslippsreduksjoner. Etablering av hurtigbåtsamband med null- eller lavutslippsløsninger er imidlertid flerårige prosjekter med individuelt tilpassede utbetalingsplaner basert på tilsagn fra opptil flere år tilbake. Klimaeffekten av bevilgninger gjennom Hurtigbåtprogrammet bør derfor vurderes med utgangspunkt i tall fra flere år sammenstilt og i sammenheng med den til enhver tid gjeldende økonomiske rammen for Miljødirektoratets tilsagnsfullmakt for ordningen.

På bakgrunn av forsinkelser og/eller avlysninger av prosjekter som tidligere har fått tilsagn om støtte foreslås bevilgningen til Klimasats redusert med 22,6 mill. kroner.

Det er foreslått en bevilgning til styrket satsing på Oslofjorden. Det er vanskelig å anslå den konkrete klimaeffekten av gjennomføring av tiltakene. Klimaeffekten og klimagassutslipp vil avhenge av hvem som søker om tilskudd og hvilke tiltak som blir iverksatt. Gjennomføring av tiltak kan medføre noe økte midlertidige klimagassutslipp, men er samtidig viktige for at Oslofjorden skal oppnå god miljøtilstand. På sikt kan tiltakene bidra til reduserte klimagassutslipp.

Det foreslås også økt bevilgning til tilskudd til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Dette vil kunne føre til økt bruk av fartøy til ressursforskning og dermed høyere drivstofforbruk.

I tillegg er det ni poster til forskning, teknologiutvikling og innovasjon hvor de foreslåtte bevilgningsendringene er vurdert å ha en indirekte effekt på lang sikt. Forslagene til reduserte bevilgninger til ordningene over ED, KDD og NFDs budsjett er vurdert til å kunne føre til økte utslipp på lang sikt, mens økningen til ordninger under LMD er vurdert å kunne redusere utslippene på lang sikt. Det er generelt krevende å vurdere indirekte effekter langt fram i tid.

7.3.4.2 Landbruk

Postene i tabell 7.8 gjelder landbruk, og inkluderer blant annet poster knyttet til jordbruksoppgjøret. Det ble inngått avtale mellom regjeringen og Norges Bondelag 16. mai 2025 og en proposisjon basert på avtalen ble oversendt Stortinget. Prop. 149 S (2024–2025) ble behandlet av Stortinget 18. juni 2025. Jordbruksavtalen for 2026 har en samlet ramme på 29 674 mill. kroner, der bevilgningene over statsbudsjettet økes med 747 mill. kroner. På ordinær måte er det gjort kvantums- og volumjusteringer av beløpet i ettertid, og foreslått økning i finansiering fra statsbudsjettet er justert til 1 158 mill. kroner. En viktig prioritering fra regjeringen i årets avtale var økt selvforsyning og styrket nasjonal beredskap. Årets avtale med Norges Bondelag bidrar sammen med de tidligere jordbruksoppgjørene i denne regjeringsperioden til at jordbruket skal ha inntektsmuligheter på nivå med sammenligningsgruppen i 2026. Partene var videre enige om å styrke korn, grønt og økonomien i saueholdet og i spesialisert storfekjøttproduksjon. Det er lagt vekt på å bidra til å videreføre markedsbalanse i denne delen av kjøttsektoren og å utnytte beiteressursene. Det ble enighet om en betydelig satsing på landbruket i Nord-Norge. Jordbruksoppgjøret innebar også i år et vesentlig bidrag til å styrke miljø- og klimaarbeidet i jordbruket. Oppfølgingen av klimaavtalen med jordbruket prioriteres, med mål om å redusere utslipp av metan og lystgass. Blant annet tas det sikte på å innføre krav til bruk av metanreduserende fôrvarer i innefôringsperioden i melkekubesetninger fra 2027. Årets avtale legger også til rette for fortsatt satsing på å følge opp Helhetlig plan for Oslofjorden. Videre prioriteres tiltak for å legge til rette for god oppfølging av det nylig fastsatte gjødselregelverket. I avtalen ligger også en kraftfull satsing på setring for å bidra til å ivareta Norges forpliktelser til UNESCO, økt bruk av utmarksbeite og å bygge opp under verdiskaping innen lokalmat og reiseliv.

Avsetningen som har klima- og miljøvirkning, ble økt med 310 mill. kroner fra 2025 til 2026, og totalt er 10 856,9 mill. kroner satt av til disse ordningene over jordbruksavtalen for 2026.

Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 10 poster som har klimaeffekt. I oppsummeringen i tabell 7.8 er hele bevilgningsendringen for aktuelle poster tatt med. For noen av disse postene er bare deler av bevilgningen identifisert å ha klimaeffekt, hvorav aktuelle underposter og bevilgningsendring fremgår av påfølgende tekstomtale.

LMD: Kap. 1149 Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket, post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket ( -15,7 mill. kroner)

Bevilgningen omfatter midler til infrastruktur i skogbruket, herunder bygging/ombygging av tømmerkaier og skogsveier. Deler av tilskuddsmidlene går til nybygging av skogsveier, noe som kan føre til avskoging og gi en effekt i utslippsregnskapet. Samtidig er infrastruktur en viktig forutsetning for et bærekraftig skogbruk med forynging, skjøtsel og drift av skog, noe som gir økt skogproduksjon og økte langsiktige CO₂-opptak. Nye veier og tømmerkaier gir bedre tilgang til fornybart råstoff som kan fortrenge fossile utslipp. Disse effektene må vurderes opp mot hverandre, og det blir lagt til grunn at naturhensyn ivaretas i byggingen av nye skogsveier og tømmerkaier. En stor del av midlene blir benyttet til ombygging av skogsveier i eksisterende veitrasé og bidrar ikke til avskoging.

Det er forslått en reduksjon på 15,7 mill. kroner, dette tilsvarer 30 prosent, og vil kunne gi en effekt på klima. En konsekvens av endringen kan være at terrengtransport øker. Da vil endringen gi økte utslipp i andre sektorer (transport). Blir konsekvensen mindre uttak av fornybar biomasse vil det også påvirke bruken av biobrensel, og muligheten til substitusjon av utslipp fra andre sektorer. Denne posten kan også påvirke utslippsregnskapet i LULUCF, både på kort og lang sikt. På kort sikt vil redusert uttak av tømmer gi redusert utslipp i LULUCF. På lengre sikt vil opptaket styrkes. Dersom redusert bevilgning ikke endrer hogstkvantum, men bare gir økt terrengtransport, vil endringen gi økte indirekte utslipp i transportsektoren.

LMD: Kap. 1149 Verdiskapnings- og utviklingstiltak i landbruket, post 73 Tilskudd til skog- klima- og energitiltak (+0,2 mill. kroner)

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til økt opptak av CO₂ i skog, redusere klimagassutslipp og legge til rette for bærekraftig ressursutnyttelse. Midlene skal stimulere til tiltak som styrker skogens rolle som karbonlager, forbedrer klimatilpasningen i skogbruket og fremmer bruk av fornybare råstoff. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak som planting, ungskogpleie, gjødsling og skogplanteforedling, med både kortsiktige og langsiktige klimaeffekter. Ordningen er en viktig del av regjeringens klimaplan for å nå nasjonale og internasjonale klimamål.

Det er foreslått en liten økning i bevilgningen i 2026. Dette vil ikke ha betydning på klimaeffekten på kort sikt, men kan føre til økt opptak av CO₂ på lang sikt.

LMD: Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m, post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) (+91,7mill. kroner)

Landbrukets utviklingsfond (LUF) er et fond hvor formålet er å støtte tiltak som fremmer landbruksnæringen i samsvar med formålsparagrafen i jordloven og skogbruksloven. Rammene for tildeling blir fastsatt i jordbruksavtalen og statsbudsjettet. Det er foreslått en økt bevilgning på 92 mill. kroner til fondet for 2026, av dette utgjør den økte tilskuddsrammen 72 mill. kroner. Bevilgningen til fondet øker da med 20 mill. kroner mer enn tilskuddsrammen ut av fondet. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret var også enige om en ekstra økning av tilskuddsrammen for 2025 med 166,8 mill. kroner. Av økningen til LUF i 2025 går 101,5 til en styrking av ordningene MetanHub, Biogass Drenering og Klimasmart landbruk, evaluering av Stiftelsen Norsk Mat sitt arbeid med forbrukerrettet informasjon om økologiske varer, og til infrastruktur for planteforedling som skal bidra til å realisere Graminors «Speed breeding»-plattform og en mindre del til investeringer ved Overhalla klonavlssenter.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF er i 2026 avsatt til ordninger som skal stimulere til næringsutvikling, investering og bedriftsutvikling i landbruket, samt rekruttering og kompetanseheving. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Posten omfatter også satsning for å avlaste foretakene for konsekvensene av strammere krav i forbindelse med nytt gjødselregelverk. Avtalepartene prioriterer investeringstilskudd for å imøtekomme løsdriftskravet for små og mellomstore melkebruk og virkemidler for økt seteraktivitet. Tiltak rettet mot Nord-Norge og ordninger med klima- og miljøinnretning har fortsatt prioritet. Det gis for eksempel tilskudd til bygging og utbedring av gjødsellager, drenering, kunnskapsutvikling, mer miljøvennlige energiløsninger, skogbrukstiltak m.m.

En rekke ordninger som har klima og miljøformål er foreslått styrket for 2026. Ordningene Drenering, Spesielle miljøtiltak i landbruket, Klimasmart landbruk, tiltak i beiteområder, Biogass og MetanHub fikk alle økt avsetning for 2026, i tillegg til at flere av ordningen med klima og miljøformål ble ytterligere styrket for 2025, jf. omtale over. Totalt for disse ordningene økter bevilgningen med 47,5 mill. kroner for 2026. Flere av ordningene under LUF vil også bygge opp under landbrukets konkurransekraft noe som isolert sett kan medføre økt aktivitetsnivå. Samlet vil derfor den foreslåtte økningen til fondet kunne medføre både økte og reduserte klimagassutslipp, samt økt opptak av CO₂ i skog. Flere elementer vil trekke i retning reduserte utslipp og økt opptak under innsatsfordelingen og LULUCF.

LMD: Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m, post 70 Markedstiltak (-93 mill. kroner)

Posten dekker markedstiltak i grøntsektoren, tilskudd til råvareprisordningen og tilskudd til avrensordningen for potet. Budsjettet for 2026 er redusert sammenliknet med 2025, hovedsakelig på grunn av prognoser om reduserte verdensmarkedspriser, som påvirker tilskudd til råvareprisordningen. Dersom midlene til markedstiltak bidrar til økt inntak av frukt og grønt og samtidig redusert forbruk og produksjon av kjøtt, vil det bidra til å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Avrensordningen for potet er styrket med 7 mill. kroner, og bidrar til å utnytte en ressurs som ellers ville råtnet på jordet, og bidrar i retning reduserte klimagassutslipp. Råvareprisutjevningsordningen (RÅK) bidrar til en høyere del norsk produksjon og gjennom det lokal foredling og mindre transport av mat. Vareomfanget er utvidet med to varegrupper som bidrar til å øke tilskuddene med 8,5 mill. kroner, og som kan gi økte klimagassutslipp som følge av økt innenlands produksjon. Bevilgningen er redusert på grunn av reduserte prisforskjeller mellom norske og importerte varer, og bidrar til samlet redusert bevilgning på post 70. Pris- og satsjusteringene har ingen klimaeffekt.

LMD: Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m, post 73 Pristilskudd (+697,4 mill. kroner)

Posten inneholder både pristilskudd per produsert enhet og frakttilskudd. På kort sikt vil økte pristilskudd øke produksjonsstimulansen, og økte utslipp hvis det er marked for økt produksjonsvolum. Økte pristilskudd vil dreie insentivene i retning av mer intensiv/mindre ekstensiv drift. Da vil den samme produksjonen skje med færre dyr, og utslippene vil gå ned på lengre sikt. Frakttilskudd bidrar til mer spredt produksjon i sentrum/periferidimensjonen. Det bidrar til å opprettholde jordbruksarealer i distriktene, og mer frakt, og dermed utslipp i forbindelse med frakten, enn uten frakttilskuddene. Bevilgningsøkning gjennomføres pga. økte fraktkostnader og gir ikke økt fraktomfang, men reduserer sentralisering av produksjonen. For å vurdere samlet insentivstruktur, bør posten vurderes sammen med post 74.

LMD: Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., post 74 Direkte tilskudd (+320,1 mill. kroner)

Posten omfatter tilskudd for matproduksjon på dyr og arealer i Norge, inkludert tilskudd for beiting og regionale miljøtiltak som redusert jordarbeiding og seterdrift. Alternativet er gjengroing og import. Posten omfatter både tilskudd til husdyrproduksjon, beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til regionale miljøprogrammer og tilskudd til økologisk jordbruk. Styrkingen av regionale miljøprogrammer skal blant annet gå til miljøvenning spredning av husdyrgjødsel, som kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Isolert sett kan støtte til husdyrproduksjon, ev. også ekstensivering av husdyrproduksjon, bidra til videreføring av eksisterende, eventuelt økte, utslipp, men bevilgningene øker også for store ordninger som bidrar til miljø- og klimavennlig produksjon og reduserte utslipp per produsert enhet. Klimaeffekten av den foreslåtte økningen på post 74 samlet, er usikker, men økt bevilgning vil antagelig bidra til noe økte utslipp. Posten legger i tillegg til rette for at vi produserer den maten som blir etterspurt i Norge, og reduserer risikoen for karbonlekkasje. Posten vil påvirke utslipp under innsatsfordelingen.

LMD: Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., post 77 Utviklingstiltak (+55,4 mill. kroner)

Posten går til dyreavl og -velferd, planteforedling, kvalitets- og salgsfremmende tiltak innen planteproduksjon, tilskudd til fellespakkeri og til rådgivning. Alt dette bidrar i større eller mindre grad til mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet og til klimatilpasning. Den foreslåtte økningen i bevilgningen er begrenset, men er ventet å kunne gi noe reduserte utslipp og påvirke utslipp under innsatsfordelingen.

LMD: Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond (+7,9 mill. kroner)

Posten gjelder Reindriftens utviklingsfond (RUF). Over Reindriftens utviklingsfond blir det gitt tilskudd til ulike tiltak som bidrar til en bærekraftig reindrift. Tiltakene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimagassutslipp per produsert enhet. Det er fastsatt et øvre reintall for alle reinbeitedistrikter. Dersom dette ikke overholdes følges det opp etter reindriftslovens bestemmelser. Under forutsetning av at det øvre reintallet overholdes, vil økt bevilgning kunne føre til reduserte utslipp, men effekten er usikker. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen.

LMD: Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd (+14,9 mill. kroner)

Posten gjelder direkte tilskudd til siidaandeler og reinlag og tilskudd til reinbeitedistrikter. De direkte tilskuddene omfatter blant annet produksjonspremie, kalveslaktetilskudd og tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift for bensin for ikke-veigående kjøretøy. I tillegg omfatter posten noen mindre ordninger for å legge til rette for rekruttering og likestilling. De direkte og kostnadssenkende tilskuddene bidrar til mer effektiv matproduksjon med lavere klimautslipp per produsert enhet. Det er fastsatt et øvre reintall for alle reinbeitedistrikter. Dersom dette ikke overholdes følges det opp etter reindriftslovens bestemmelser. Under forutsetning av at det øvre reintallet overholdes, vil økt bevilgning kunne føre til reduserte utslipp, men effekten er usikker. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen.

LMD: Kap. 1152 Bionova, post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket, Bionova (+11,8 mill. kroner)

Regjeringen har fulgt opp ambisjonene i Hurdalsplattformen og opprettet Bionova i 2023 som en enhet under Innovasjon Norge. Bionova er et verktøy for å nå Norges klimamål for 2030, og målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, ved å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak og -lagring. Bionova gir primært støtte til investeringer i fornybar energi i landbruket, men yter også støtte til og bidrar til informasjons- og kompetansehevende aktiviteter mot målgruppene, som kan frembringe flere investeringsprosjekter innen både energi og teknologi. Bionova skal også bidra til økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra hav og land. Denne posten påvirker utslipp under innsatsfordelingen. For 2026 er det foreslått en bevilgning på 185,0 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 309 mill. kroner på Bionova kap. 1152, post 70. Bevilgningen på posten foreslås økt for å dekke tidligere inngåtte forpliktelser som kommer til utbetaling i 2026. Det er ikke satt av nye midler til investeringsprosjekter. Den økte bevilgningen gir dermed ikke økt handlingsrom for nye tiltak.

I tillegg til bevilgning på denne posten forvalter også Bionova midler over Jordbruksavtalen og Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150, post 50), gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. På denne posten er det foreslått en bevilgning på 228 mill. kroner i 2026, en reduksjon på 9 mill. kroner fra 2025. Den reduserte bevilgningen til Bionova over jordbruksavtalen, kombinert med at den foreslåtte økningen under Kap. 1152, post 70 skal dekke tidligere inngåtte forpliktelser, innebærer at de samlede endringene vurderes som nøytrale i effekt.

Oppsummering – endring i bevilgning til landbruk

Næringsavtalene, særlig jordbruks- og reindriftsavtalene, utgjør en vesentlig del av budsjettet på landbruks- og matområdet. Disse avtalene består av en samling ordninger, hvor noen har direkte klimaformål, mens andre primært retter seg mot produksjon og næringsutvikling. Utslippene fra jordbrukssektoren påvirkes av flere faktorer: hvor mye mat som etterspørres og produseres, hva slags mat det er snakk om, og hvordan produksjonen gjennomføres.

De største endringene i budsjettet over jordbruksavtalen gjelder økte bevilgninger til pristilskudd og direkte tilskudd gjennom jordbruksavtalen, samt en styrking av Landbrukets utviklingsfond. Klimaeffekten av disse endringene er sammensatt. Økte pristilskudd vil på kort sikt kunne stimulere til økt produksjon, noe som gir høyere utslipp. På lengre sikt kan insentivene bidra til en dreining mot mer effektiv produksjon med færre dyr, som igjen kan redusere utslippene. Når det gjelder direkte tilskudd, er klimaeffekten mer usikker. Økt støtte kan bidra til å opprettholde eller øke utslippene, særlig dersom midlene går til husdyrproduksjon. Samtidig finnes det ordninger under denne budsjettposten som kan fremme mer klimavennlig produksjon og redusere utslippene per produsert enhet.

Bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond kan ha både positive og negative klimaeffekter, avhengig av hvordan midlene brukes. Fondet støtter tiltak som gir reduserte utslipp og økt CO₂-opptak i skog, men støtter også tiltak som bidrar til økt aktivitet som igjen gir høyere utslipp.

7.3.4.3 Internasjonal bistand

Postene i tabell 7.9 gjelder internasjonal bistand. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 2 poster som har klimaeffekt i utlandet.

Det er en rekke klimatiltak i utviklingsland som får støtte over bistandsbudsjettet. For tilskudd med mål om reduserte klimautslipp og fornybar energi bes det om informasjon om oppnådde eller forventede utslippsreduksjoner. Norsk støtte til tiltak i utviklingsland som går over Utenriksdepartementets budsjett og er rettet mot reduksjon av klimagasser, kan i hovedsak deles i to: Den første halvdelen er støtte til produksjon eller forbruk av ren energi, utslippsreduserende tiltak eller karbonlagring. Den andre vil ha utslippsreduksjon som en indirekte virkning eller sekundær konsekvens. Slike innsatser inkluderer kapasitetsbygging, opplæring, støtte til utvikling av regelverk og finansieringsmekanismer. Gjennom Klima- og skoginitiativet og et stort engasjement for fornybar energi har Norge vist vei og er en viktig aktør i arbeidet for globale utslippsreduksjoner.

Norfund har forvaltningsansvaret for Klimainvesteringsfondet, som ble opprettet i 2022. Fondets formål er å redusere eller unngå klimagassutslipp fra kullkraft og annen fossil energiproduksjon. Dette gjøres ved å investere i fornybar energi og muliggjørende teknologier i framvoksende markeder hvor utslippene er store eller forventes å øke betydelig. Fondet skal bidra til å utløse investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført. Totalt vil fondet investere 10 mrd. kroner over fem år. Hittil har fondet investert over 5 mrd. kroner i prosjekter i Indonesia, India, Sri Lanka og Sør-Afrika.

Det er likevel et mål innenfor Parisavtalen at støtten skal være balansert mellom utslippsreduserende tiltak på den ene siden og tilpasning og forebygging på den andre. Regjeringen har mål om å minst tredoble støtten til klimatilpasning, innenfor målet om å doble klimafinansieringen i løpet av 2026. Strategien for å styrke støtten til klimatilpasning, forebygging og kampen mot sult styrer innretningen av klimainnsatsen vår. I tillegg til effektene av tiltak over bistandsbudsjettet rettet mot reduksjon av klimagasser har resten av bistandsbudsjettet effekter – positive eller negative – for klimagassutslipp og klimatilpasning i mottakerlandene. Eksempler på dette er støtte til infrastrukturtiltak, helse og annet. Slike effekter er krevende å måle, og de er ikke inkludert i denne oversikten.

UD: Kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima (-300 mill. kroner)

Bevilgningen dekker tiltak for å beskytte miljøet, begrense utslipp av klimagasser og styrke klimatilpasning i utviklingsland. Det foreslåtte kuttet på 300 mill. kroner vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak innen blant annet klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og utslippsreduksjoner i utviklingsland. Reduksjonen vil dermed kunne føre til økte utslipp på lang sikt. Bevilgningen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

KLD: Kap. 1482 post 73 Klima- og skoginitiativet (- 166 mill. kroner)

Gjennom Klima- og skoginitiativet bidrar Norge til storskala utslippsreduksjoner gjennom innsats for å bevare tropisk skog i utviklingsland. Bevilgningen dekker tiltak for å bidra til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland, og til redusert press på tropiske skogarealer fra globale markeder. Den foreslåtte reduksjonen på 166 mill. kroner vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak. Reduksjonen vil dermed kunne føre til økte utslipp på lang sikt og mindre klimatilpasning. Bevilgningen er ikke forventet å ha innvirkning på Norges utslipp.

Rapportering av utslippsreduksjoner fra tiltak finansiert over bistandsbudsjettet

Det finnes ikke en fullstendig og transparent oversikt over den samlede utslippsreduserende effekten av klimabistanden. Sektorene med mest systematisk rapportering er energi og skog. Tabell 7.10 viser oversikt over rapportering for anslåtte utslippsreduksjoner for 2024, basert på tilgjengelig data. Kildene er oppgitt i fotnotene til tabellen.

Utenriksdepartementet har gitt Norad i oppdrag å gjennomgå og vurdere metodikk og rutiner som blir brukt for å estimere oppnådde utslippsreduksjoner gjennom norskfinansierte utviklingstiltak. Det er gjort en kartlegging av metoder brukt til beregning og opplegg for rapportering av utslippsreduksjoner for hele utviklingsporteføljen og også en vurdering av styrker og svakheter ved de ulike metodene. Det blir enda arbeidet med prioriteringer og føringer for veien videre for arbeidet med utslippsreduksjoner og unngåtte utslipp i Norad.

Oppsummering – endring i bevilgning til internasjonal bistand

De foreslåtte reduksjonene på postene kan ha effekt på utslipp på kort og lang sikt. Ingen av effektene vil påvirke det norske utslippsregnskapet.

7.3.4.4 Samferdselsprosjekter

Postene i tabell 7.11 gjelder overføringer til statlige selskaper og dermed også infrastrukturtiltak som gjennomføres av Samferdselsdepartementets selskaper og finansieres over tilskuddsposter. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 8 poster som har klimaeffekt.

SD: Kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter (+2 138 mill. kroner)

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er samarbeid mellom offentlige og private aktører. Statens vegvesen er byggherre, og det private OPS-selskapet er byggherres representant. OPS-selskapene har totalansvar for arbeidet med veistrekningen i 15–30 år. Dette omfatter både investeringer og drift og vedlikehold av veien. Bevilgningen på posten innebærer i hovedsak bygging og drift av ny vei. På kort og mellomlang sikt vil byggefasen føre til økte utslipp som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Klimaeffekten når ny vei er ferdig kan variere. Økt trafikk vil føre til økte klimagassutslipp, men forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand kan redusere utslippene. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp). På lang sikt kan dermed budsjettendringen føre til både økte og reduserte utslipp. I 2026 pågår det utbygging på prosjektene rv. 555 Sotrasambandet i Vestland og E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms, der Stortinget har vedtatt de økonomiske rammene for OPS-kontraktene. I utbyggingsfasen betales midler i hovedsak ut når milepæler nås i prosjektene. Bevilgningsøkningen fra 2025 skyldes i hovedsak at det nås milepæler i prosjektene Stortinget allerede har vedtatt rammer for.

SD: Kap. 1320, post 30 Riksveiinvesteringer (-1 741mill. kroner)

På post 30 er det prioritert rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter. Det vil også bli bevilget mindre penger til mindre investeringstiltak som er prosjekter med kostnader under 1 milliard. Dette omfatter utbedringer, tunnelutbedringer, skredsikring og trafikksikkerhetstiltak, og mindre investeringer i byområder. Prioritering av allerede igangsatte store prosjekt vil med foreslått budsjett isolert sett innebære færre mindre investeringstiltak, men er nødvendig for å sikre rasjonell fremdrift og effektiv ressursbruk. Dette vil derfor føre til større utslipp på mellom- og lang sikt, fordi det blir mindre av opprustning og fornying som forlenger levertiden til infrastrukturen. Samtidig vil mindre bygging føre til reduserte utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og materialbruk. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Mindre investeringer omfatter også midler til forsterket innsats for lading og til utbygging av døgnhvile- og rasteplasser. Gjennomføring av regjeringens ladestrategi er sentralt for å nå Norges klima- og miljømål, og målet om 80 raste- og døgnhvileplasser innen 2030 ligger fast. Redusert bevilgning vil ikke påvirke framdriften i arbeidet med regjeringens ladestrategi.

Post 30 omfatter både bygging av ny infrastruktur som vil føre til økte utslipp, mindre investeringstiltak som typisk vil være opprustning og fornying av riksveinettet som forlenger levetiden til infrastrukturen. Denne budsjettendringen vil kunne både føre til økte og reduserte utslipp. Den totale vurderingen av redusert bevilgning er derfor usikker.

SD: Kap. 1320, post 32 Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle (+1 150 mill. kroner)

I 2026 foreslås det bevilget 1 150 mill. kroner. Det er anslått at utgiftene fordeler seg likt mellom riksvei og jernbane i 2026.

Prosjektet omfatter ny jernbane og riksvei på en om lag 30 km lang strekning mellom Arna og Stanghelle i Vestland. I 2026 legges det opp til anleggsstart på den første av de store entreprisene, som omfatter bygging av tre anleggstunneler fra Sørfjorden til de fremtidige vei- og jernbanetunnelene. På generelt grunnlag vil økte bevilgninger til bygging av ny infrastruktur føre til økte utslipp. På kort og mellomlang sikt vil utslipp øke ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Klimaeffekten når ny vei er ferdig kan variere. Økt trafikk vil føre til økte klimagassutslipp, men forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand kan redusere utslippene. Samtidig kan behovet for drift og vedlikehold av infrastrukturen bidra til økte utslipp på lang sikt. Effekten av bevilgningen er derfor usikker. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1320, post 67 Militær mobilitet på fylkesvei (+52 mill. kroner)

Formålet med tilskuddsordningen er å sette fem fylkeskommuner i stand til å gjennomføre tiltak på 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet som er kritiske for militær mobilitet. Aktuelle tiltak som kan få tilskudd, kan omfatte både utbedrings- og forsterkningstiltak eller bygging av nye brukonstruksjoner på de aktuelle bruene, og skal gi tilstrekkelig fremkommelighet for militære kjøretøy.

Bevilgningen innebærer både bygging av nye bruer og vedlikehold av eksisterende bruer. Der det er nødvendig å bygge nye bruer, vil det gi økte utslipp. På kort sikt vil klimagassutslippene øke ifm. byggefasen som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. På lang sikt kan prosjektet føre til mer trafikk og behov for drift og vedlikehold. Der det er tilstrekkelig med utbedringstiltak vil det være noe økte utslipp under byggeperioden, men det vil potensielt bidra til å redusere utslippene på siktsiden bruene får lengre levetid. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1352, post 71 Jernbanedirektoratet/ Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold (+912 mill. kroner) og kap. 1352, post 72 Jernbanedirektoratet/ Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer (+409 mill. kroner)

I 2026 er det foreslått å øke bevilgningen med til sammen 1 321 mill. kroner på postene 71 og 72 sammenlignet med saldert budsjett 2025. Rundt 912 mill. kroner går til drift og vedlikehold (post 71) og rundt 409 mill. kroner går til økt fornying av infrastruktur (post 72). Av økningen til drift og vedlikehold er 300 mill. kroner en teknisk endring som følge av endringer i infrastrukturavgifter. Arbeidet med vedlikehold og fornying kan føre til økning i utslippene som følge av utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og materialforbruk. Samtidig vil bedre driftsstabilitet på jernbanen gi et mer attraktivt togtilbud som kan føre til at flere velger toget fremfor bil eller fly. Bedre driftsstabilitet kan også føre til mindre behov for buss for tog. Slike busser er i hovedsak dieseldrevne, og en reduksjon her vil gi utslippsbesparelser. Denne endringen vil dermed føre til økte utslipp på kort sikt, og potensielt reduserte utslippene på lang sikt som en indirekte effekt. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1352, post 73 Jernbanedirektoratet/ Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (-2 365 mill. kroner)

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i jernbane. I 2026 er det foreslått å redusere bevilgningen på posten med 2 365 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Bevilgningsforslaget legger til rette for rasjonell fremdrift i alle pågående investeringsprosjekter på jernbanen. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det samlet legges opp til lavere aktivitet i investeringsprosjektene i 2026 enn i 2025. Utbygging av jernbane kan føre til utslipp som følge av utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner og materialforbruk. Redusert aktivitet i jernbaneutbyggingen forventes derfor å redusere utslippene på kort sikt Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

SD: Kap. 1352, post 75 Jernbanedirektoratet/ Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane (+34,9 mill. kroner)

Tilskuddsordningen skal legge til rette for å overføre gods fra vei til jernbane. Forslaget om økt bevilgning legger til rette for å videreføre de økte støttesatsene til godsoverføring fra vei til bane i 2026 som er innført i 2025, jf. revidert nasjonalbudsjett 2025. Tilskudd utbetales basert på netto tonnkilometer gods kjørt på bane. Godstransport på jernbane er sikker, arealeffektiv og energieffektiv, særlig ved transport av store volumer over lange avstander. Økt godstransport på jernbane kan redusere de negative eksterne effektene av veitransport, som blant annet klimagassutslipp. Bevilgningen kan dermed føre til reduserte utslipp på kort sikt. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

Oppsummering – endring i bevilgninger til samferdselsprosjekter

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet, som har en klimaeffekt på kort og/eller lang sikt, er knyttet til drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen, drift og vedlikehold av riksveinettet, rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter og anleggsstart i noen nye investeringsprosjekter. Med budsjettforslaget er det en økt bevilgning til store igangsatte investeringsprosjekter på riksvei samt en reduksjon til mindre investeringstiltak på riksvei, økt bevilgning til vedlikehold av jernbane og redusert bevilgning til investering i jernbane. På kort sikt vil byggearbeid knyttet til både nye og eksisterende vei og jernbane føre til økte klimagassutslipp som følge av bruk av anleggskjøretøy som bruker fossile drivstoff. Dette er utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig). Bygging krever også bruk av materialer som også vil kunne føre til økte utslipp fra produksjonen, enten i Norge eller i utlandet. Dette kan være utslipp både under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktig) og kvotepliktig sektor. Bygging av særlig ny infrastruktur vil også påvirke utslippene gjennom arealbruksendringer. Dette er utslipp under skog- og arealbrukssektoren. På lengre sikt kan bevilgninger knyttet til utbygging og utbedring av vei og bane påvirke trafikkomfanget eller konkurranseforholdet mellom ulike transportformer. Økt biltrafikk vil isolert sett føre til økte klimagassutslipp, der nivået blant annet vil avhenge av elektrifisering av den norske bilparken. Forbedret veistandard, mindre stigninger og redusert reiseavstand vil redusere utslippene. Bedre jernbanetilbud og bedre driftsstabilitet på jernbanen kan gi et mer attraktivt togtilbud som kan føre til at flere velger toget fremfor bil eller fly.

7.3.4.5 Kompensasjonsordninger

Postene i tabell 7.12 er kompensasjonsordninger. Gjennom kategoriseringen har det i årets budsjettforslag blitt identifisert 1 bevilgningsendring som er vurdert til å ha klimaeffekt.

NFD: Kap. 919, post 73 Diverse fiskeriformål, Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift (+140 mill. kroner)

Kompensasjonsordningen ble innført for å redusere de negative konsekvensene av CO₂-avgiften på fiskeripolitiske målsetninger, motvirke karbonlekkasje, og samtidig gi insentiver til energieffektivisering og grønn omstilling i flåten. Kompensasjonen er ikke knyttet direkte til drivstoffkjøp, men til det enkelte fartøyets andel av førstehåndsverdien i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører. Siden hvert fartøy betaler inn CO2-avgift basert på drivstofforbruket, men får kompensasjon basert på fangstverdi, opprettholdes insentivene for å øke fangstverdien og samtidig redusere bruken av fossilt drivstoff. Tilskuddet utbetales på etterskudd, og den foreslåtte bevilgningen for 2026 vil derfor kompensere for CO₂-avgift som er betalt i 2025.

Det generelle nivået for klimaavgiftene på utslipp under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp) er økt i 2025, og fiske og fangst i fjerne farvann ilegges en sats som utgjør 25 pst. av det generelle avgiftsnivået. Økningen i bevilgningen til tilskudd til kompensasjonsordningen bidrar til å kompensere for næringens økte utgifter til CO2-avgift. Siden det generelle avgiftsnivået er økt, vil bevilgningsøkningen innebære at kompensasjonsgraden i 2025 forblir om lag på nivå med kompensasjonsgraden i 2024.

Selv om kompensasjonsordningens innretning gir insentiver for å redusere bruken av fossilt drivstoff, er det likevel sannsynlig at kompensasjonsordningen demper klimaeffekten av økt CO₂-avgift. Samtidig har avgiftstilpasninger i flåten som forårsaker karbonlekkasje og økt drivstofforbruk økt kraftig i næringen etter hvert som avgiften trappes opp. Kompensasjonsordningen bidrar til å motvirke dette gjennom å gjøre det mer lønnsomt å bunkre i Norge med avgift fremfor i utlandet eller til havs utenfor grunnlinjen. Dette kan redusere flåtens samlede utslipp, men også bidra til en utslippsøkning i det norske klimaregnskapet. Økt bevilgning til kompensasjonsordningen innebærer dermed sannsynligvis både økte og reduserte utslipp.

7.3.4.6 Andre overføringer og tilskudd

Øvrige poster som gjelder overføringer og tilskuddsordninger er samlet her. Tabell 7.13 viser hvilke poster det gjelder, den foreslåtte endringen i mill. kroner og vurdering av klimaeffekten av endringen Gjennom kategoriseringen har det blitt identifisert 4 poster i årets budsjettforslag.

KDD: Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd (+80,7 mill. kroner)

Fylkeskommunene kompenseres ytterligere med 80,7 mill. kroner over statsbudsjettet for 2026, etter innføring av krav om nullutslipp for ferger og fergetjenester i nye offentlige anbud fra 1. januar 2025. Det er ventet at behovet for kompensasjon vil øke etter hvert som fylkeskommunene gjennomfører nye anbudsprosesser. Kompensasjonen må ses i sammenheng med virkningen av nullutslippskravet over tid for at man skal kunne snakke om en klimaeffekt. Ifølge beregninger fra Klima- og miljødepartementet er nullutslippskravet for ferger og fergetjenester i offentlig anbud ventet å kunne gi utslippskutt tilsvarende 151 000 tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2025–2030, med forbehold om at enkelte samband vil omfattes av unntak fra nullutslippskravet på nærmere bestemte vilkår.

HOD: Kap. 732 Regionale helseforetak, post 82 Investeringslån (+572,3 mill. kroner)

Det er foreslått en økning i posten som går til lån til de regionale helseforetakene til nybygg og opprustning av sykehusprosjekter. Bygging av sykehus vil på kort og mellomlang sikt føre til økte utslipp som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Denne økningen i bevilgningen er vurdert å føre til økte utslipp på kort sikt. Utslippene vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

HOD: Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester, post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser (+336,5 mill. kroner)

Det blir foreslått en tilsagnsramme på 3 365 mill. kroner i 2026 til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, der første års utbetaling utgjør 336,5 mill. kroner i 2026. Investeringstilskuddet har som formål å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser/institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kommunene kan få tilskudd til både å fremskaffe flere heldøgns omsorgsplasser, og til å erstatte eksisterende plasser enten ved å rehabilitere eksisterende bygningsmasse eller i form av nye bygg. Det statlige tilskuddet dekker kun deler av kostnadene, opptil 55 pst. for sykehjem og opptil 45 pst. for omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og bygging av nye bygg vil på kort og mellomlang sikt føre til økte utslipp som følge av arealnedbygging, materialbruk, transport, bygge- og anleggsmaskiner og energibruk. Samtidig kan nybygg og modernisering av bygg gi bedre driftsløsninger, for eksempel mer energieffektive bygg. Som følge av utslipp fra byggefasen er det vurdert at økt bevilgning vil føre til økte utslipp på kort sikt. Utslippene fra bygge- og anleggsmaskiner vil være innenfor innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp).

NFD: Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 77 Tilskudd til kystrekeflåten (-23,2 mill. kroner)

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å avvikle den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten. Uten tilskuddet vil lønnsomheten i kystrekeflåten falle, og det forventes redusert aktivitet og påfølgende redusert drivstofforbruk som følge av dette. Lavere drivstofforbruk vil føre til reduserte utslipp av klimagasser på kort sikt.

Oppsummering – endringer i bevilgning til andre overføringer og tilskudd

Alle de fire postene er vurdert til å ha en direkte effekt på utslippene. Det er to endringer som trekker i retning av reduserte utslipp. Det er den foreslåtte økningen i kompensasjonen til fylkeskommunene etter innføring av krav om nullutslipp for ferger og fergetjenester i nye offentlige anbud fra 1. januar 2025, og forslaget om å avvikle den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten.

De foreslåtte bevilgningsøkningene til nybygg og opprustning av sykehusprosjekter og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser er vurdert å føre til økte utslipp på kort sikt.

7.4 Vurdering av klimaeffekten av budsjettendringene og kobling til måloppnåelse

Budsjettforslaget skal bidra til at Norge oppfyller sine klimamål. Dette kapittelet oppsummerer hovedpunktene fra rapporteringen i kapittel 7.3, etter hvorvidt effektene er vurdert til å skje under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), kvotepliktig sektor eller skog- og arealbrukssektoren. I tillegg redegjøres det kort for koblingen til vurderingene av måloppnåelse. For en fullstendig rapportering på måloppnåelse se kapittel 3 i Regjeringens klimastatus og -plan.

Mange av budsjettendringene kan gi både direkte og indirekte utslippseffekter, og utslippseffekt både på kort og lang sikt. En del budsjettposter kan trekke i retning av både økte og reduserte utslipp, og det er ofte ikke mulig å kvantifisere hvilken effekt som er størst. I de tilfellene kan man ikke anslå den samlede effekten posten har på utslippene. Det er derfor vanskelig å si hvorvidt og i hvilken grad budsjettet samlet sett bidrar til å redusere eller å øke klimagassutslippene.

7.4.1 Oppsummering av klimaeffektvurderinger av budsjettendringene

En del av vurderingen av klimaeffekt er hvorvidt effektene er forventet å komme under innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp), kvotepliktig sektor og skog- og arealbrukssektoren. Noen av postene kan gi effekt på flere av disse pilarene. Det gis her en overordnet vurdering av de viktigste postene. For mer informasjon om de ulike pilarene se kapittel 3.2 i Regjeringens klimastatus og -plan.

Basert på de kvantifiserte effektene i årets rapportering synes budsjettforslaget å redusere utslipp under innsatsfordelingen, men det er flere budsjettendringer med kvalitative vurdering hvor vurderingen er at budsjettendringene fører til økte utslipp. Den samlede effekten av de foreslåtte bevilgningsendringene på utslipp under innsatsfordelingen er derfor usikker. Vurderingene av de foreslåtte budsjettendringene som har effekt på utslipp i kvotepliktig sektor og utslipp utenfor Norge tilsier at utslippene vil øke.

Innsatsfordelingen (ikke-kvotepliktige utslipp)

Klimaavgiftene er et sentralt virkemiddel i regjeringens plan for å redusere utslippene under innsatsfordelingen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 at avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen trappes videre opp i tråd med en lineær bane til 2 400 2025-kroner i 2030 (tilsvarer 2 000 2020-kroner). Generelt avgiftsnivå for 2026 blir da 1 639 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter, som tilsvarer 14 pst. økning utover prisstigning. Det er anslått at en 14 pst. økning i det generelle avgiftsnivået vil gi om lag 170 000 tonn CO₂-ekvivalenter i reduserte utslipp.

Det foreslås også justeringer i bilavgiftene. Engangsavgiften for personbiler, varebiler og minibusser (avgiftsklasse a, b og j) forenkles og forbedres. Det innebærer en avgiftsøkning for fossile kjøretøy i de nevnte avgiftsklassene. Veibruksavgiften på diesel (mineralolje og biodiesel) økes med 0,25 kroner per liter utover prisjustering.

Bevilgninger til Enova, Hurtigbåtprogrammet og Klimasats kan bidra til utslippskutt under innsatsfordelingen. Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtprogrammet, for å få en raskere innfasing av nullutslippsløsninger for utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtsamband. I 2026 forslås det at tilskuddordningen får en ramme for nye tilsagn i 2026 på 246,7 mill. kroner. Samtidig foreslås det at bevilgningen for utbetaling i 2026 reduseres noe, sammenlignet med nivået i 2025. Det er basert på hva som er forventet utbetalt i 2026. Fordi planlegging og realisering av hurtigbåtprosjekter er flerårige prosjekter vurderes det årlig hvor mye som forventes utbetalt påfølgende år. Regjeringen forventer at de årlige bevilgningene vil øke over tid i tråd med den økte rammen for nye tilskudd.

Fordi midler fra Klimasats til prosjekter som blir avlyst eller blir billigere enn antatt ikke retildeles til nye prosjekter, kan redusert bevilgning føre til at det blir gjennomført færre prosjekter i kommunene. Det kan føre til mindre reduksjon av klimagassutslipp. Klimasats kan i prinsippet gi tilskudd til prosjekter som kan ha effekt under flere av pilarene, men der hvor utslippseffekten av prosjekter har blitt kvantifisert tidligere har effekten i hovedsak kommet under innsatsfordelingen.

Bevilgningen til Enova er foreslått redusert med ca. 1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025. Av dette er 1 mrd. kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor. Resten er en generell reduksjon i bevilgningen. Den samlede bevilgningen har økt fra 3,3 mrd. kroner i 2021-budsjettet, til en foreslått bevilgning for 2026 på 7,2 mrd. kroner. Reduksjonen i 2026-budsjettet vil innebære redusert innsats, men bare delen som er en generell reduksjon vil kunne påvirke prosjekter under innsatsfordelingen. Isolert sett vil redusert aktivitet fra Enova kunne gi høyere utslipp både på kort og lang sikt, men samtidig er beregningene av klimaeffekten av Enova i statsbudsjettet basert på samspillet mellom Enova og øvrige virkemidler, og ikke enkeltvirkemidlet Enova alene. Utslippseffekten av den reduserte bevilgningen til Enova avhenger også av hvordan Enova operasjonaliserer den reduserte bevilgningen i sine budsjetter. Den nye styringsavtalen for perioden 2025–2028 legger dessuten til grunn at Enova først og fremst skal prioritere utslippskutt under innsatsfordelingen. Det er derfor lagt til grunn at den reduserte bevilgningen ikke direkte vil påvirke status for oppnåelse av innsatsfordelingen som omtalt i kapittel 3 i Regjeringens klimastatus og -plan. Se omtale under kvotepliktige utslipp for nærmere vurdering av effekten for kvotepliktige utslipp av redusert bevilgning til Enova.

En vesentlig del av budsjettet på landbruks- og matområdet utgjøres av næringsavtalene, særlig jordbruks- og reindriftsavtalene. Klimaeffekten av endringene i bevilgningene i disse avtalene er sammensatt. Økt støtte til husdyrproduksjon kan for eksempel bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt gi økte utslipp, mens andre store ordninger kan bidra til miljø- og klimavennlig produksjon og reduserte utslipp per produsert enhet.

Økte bevilgninger til bygge- og samferdselsprosjekter kan gi økt utslipp fra bygge- og anleggsmaskiner.

De budsjettendringene knyttet til statens driftsutgifter som er vurdert å ha klimaeffekt er primært knyttet til økt aktivitet som følge av økt bruk av fartøy til tokt og andre aktiviteter, og økt aktivitet i Forsvaret. Det vil kunne føre til økt drivstofforbruk og dermed økte klimagassutslipp under innsatsfordelingen.

Kvotepliktige utslipp

Forslaget om å innføre et generelt fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen innebærer å frita kvotepliktig innenriks luftfart og kvotepliktig fastlandsindustri for CO₂-avgiften på mineralske produkter. Forslaget er anslått å øke de kvotepliktige utslippene utenfor innsatsfordelingen med i overkant av 20 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Av den reduserte bevilgningen til Enova på 1,8 mrd. kroner er 1 mrd. kroner midler som Stortinget øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor. Denne reduksjonen kan dermed påvirke Enovas aktivitet innen kvotepliktig sektor, særlig teknologiprosjekter innen industrien. Dette kan bidra til redusert omstillingstakt i industrien, og dermed økte utslipp på lengre sikt. Samtidig vil Enovas handlingsrom for videre satsing på utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor ikke kun avhenge av egen bevilgning, men også tilgangen på nødvendig teknologi, generell investeringsvilje og øvrige rammebetingelser. Videre er fullskala energi- og klimainvesteringer, eksempelvis innenfor CCS og utslippsfrie kjerneprosesser, av en betydelig størrelse som i dag langt overgår størrelsen og tidshorisonten på Enovas bevilgning. Det er heller ikke en forutsetning med øremerket bevilgning til kvotepliktig sektor for at Enova skal ha en innsats innenfor dette segmentet, da de kan videreføre en slik satsing så lenge de har tilstrekkelig generell bevilgning, rom i sitt mandat, og identifiserer gode prosjekter å støtte.

Økte bevilgninger til bygge- og samferdselsprosjekter vil påvirke etterspørsel etter byggematerialer, som kan påvirke utslippene i kvotepliktig sektor.

Skog- og arealbruk

Økte bevilgninger til byggeprosjekter og samferdselsprosjekter som fører til nedbygging av areal vil bidra til økte utslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Forslaget om økt bevilgning til tilskudd til skog- klima- og energitiltak over jordbruksavtalen vil kunne føre til noe økt opptak av CO₂ på lang sikt.

Utslipp i utlandet

Redusert bevilgning til klima og miljø gjennom bistandsbudsjettet og til Klima- og skoginitiativet vil kunne føre til økte utslipp på lang sikt i utviklingsland. Samtidig er Klima- og skoginitiativet besluttet forlenget til 2035. Dette viser at Norge er en forutsigbar og langsiktig partner i arbeidet for å stanse tap av tropisk skog.

Økte bevilgninger til utstyrsanskaffelser og bygge- og samferdselsprosjekter kan påvirke etterspørselen etter materialer fra utlandet, og dermed føre til økte utslipp i utlandet.

7.4.2 Koblingen til måloppnåelse

I Klimastatus og -plan rapporteres det på hvordan Norge ligger an til å nå de lovfestede klimamålene for 2030, 2035 og 2050. Der redegjøres det for framskrivingen for vedtatt politikk og det beregnes utslippseffekt av regjeringens planlagte politikk – inkludert eventuelle utslippseffekter av forslaget til statsbudsjett som er mulig å beregne utslippseffekten av.

For å vurdere klimaeffekten av framlagt budsjett må endringene for 2026 presentert i kapittel 7.3 sees i sammenheng med den planlagte politikken regjeringen presenterer i Klimastatus og -plan for 2026 for å nå de lovfestede klimamålene. I tråd med anbefalingene fra TBU klima rapporteres det i år derfor ikke bare på effekten av de foreslåtte budsjettendringene, men det redegjøres også her kort for de vurderingene som er gjort for måloppnåelse i 2030 og 2035.

Av årets foreslåtte budsjettendringer er det i Klimastatus og -plan beregnet og oppgitt en kvantifisert utslippseffekt av opptrappingsplanen for klimaavgiftene, avgift på mineralgjødsel, endring i avgift på avfallsforbrenning og fiske og fangst i fjerne farvann, økt veibruksavgift og bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet.

Samlet sett bidrar avgiftene med 2,3 millioner tonn reduksjon totalt i årene fram mot 2030 og 1,1 millioner tonn i 2035. Det er inkludert effekten av en videre opptrapping av klimaavgiftene. I Klimastatus og -plan foreslår regjeringen å fortsette opptrappingen av CO₂-avgiften til 3 400 kroner (2025-kroner) i 2035. Forslaget innebærer en videre lineær opptrapping i årene etter 2030.

For Hurtigbåtprogrammet anslås en effekt av den foreslåtte tilskuddsrammen for 2026 på 246,7 mill. kroner. Dersom det bevilges midler for hele tilskuddsrammen, vil bevilgningene kunne bidra til å redusere utslippene med om lag 11 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030 og om lag 40 000 tonn fram mot 2035. Det er da lagt til grunn at det får effekt fra 2029. Prosjekter som får tilsagn fra Hurtigbåtprogrammet får normalt utbetalt midler flere år etter at tilsagnet er gitt, fordi det tar tid før prosjektene er planlagt og realiseres. Utslippsreduksjonseffekten av bevilgningene gjennom Hurtigbåtprogrammet beregnes under disse forutsetningene.

Som det fremgår av vurderingene for måloppnåelse for 2030 i Klimastatus og -plan har Norge i dag et utslippsgap under innsatsfordelingen. Behovet for kjøp av klimakvoter fra utenfor EU/EØS (under Parisavtalens artikkel 6) for å oppfylle Norges 2030-mål er usikkert. Som et risikoreduserende tiltak for oppnåelse av Norges 2030-mål foreslår regjeringen å arbeide for å sikre utslippsreduksjoner tilsvarende opptil 15 millioner tonn CO₂ gjennom kjøp av artikkel 6-kvoter utenfor EU. Arbeidet innebærer et behov for å øke eksisterende fullmakt til 15 mrd. kroner. Det foreslås ingen endringer i bevilgningen i 2026, men økningen som foreslås i fullmakten er beskrevet i del II, kapittel 12.70.

8 Omtale av sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

8.1 Endringer i omtale av sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Omtalen om sektorovergripende klima og miljøpolitikk er endret fra fjorårets proposisjon. Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet har endret navn til regjeringens satsinger på klima- og miljø. Tidligere har alle departementene rapportert på hvordan de arbeider med klima og miljø i sine sektorer. Etter at regjeringens klimastatus og -plan ble et særskilt vedlegg til klima- og miljødepartementets proposisjon, har det blitt en til dels overlappende rapportering særlig på klimapolitikken. Derfor utgår rapporteringen fra andre departementer på klima og miljøpolitikk i del III fra og med i år. Departementene skal fremdeles rapportere på arbeid i sine fagproposisjoner, der dette er formålstjenlig. Klima- og miljødepartementet vil arbeide med hvordan sektorovergripende klima og miljøpolitikk kan presenteres i del III i 2027-proposisjonen på en hensiktsmessig måte.

8.2 Regjeringens satsninger på klima- og miljø i statsbudsjettet

For å nå de nasjonale klima- og miljømålene, må alle sektorer i samfunnet bidra. Regjeringen fører en bred klima- og miljøpolitikk som inkluderer virkemidler nevnt i kapittel 2 og virkemidler som ligger under ansvarsområdet til andre departementer.

Regjeringens satsninger på klima og miljø i statsbudsjettet omfatter satsninger på hele klima- og miljøområdet, det vil si innsats for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljø, medvirke til økt deltakelse i friluftsliv, redusere forurensning og klimagassutslipp og hindre negative virkninger av klimaendringene.

Det er viktig å påpeke at klima- og miljøpolitikk ikke bare er bevilgning og budsjettposter, men andre tiltak som reguleringer, skatter og avgifter. Det er ikke enkelt å avgrense utgifter til slike tiltak på en god måte. Mange tiltak kan begrunnes på flere måter og skal medvirke til å nå ulike mål. Tiltakene er og svært ulike: Noen tiltak er langsiktige, slik som forskning, mens andre har mer direkte virkning. Tabellen og beløpene under er derfor ikke nødvendigvis uttømmende. For en nærmere omtale av regjeringens klimapolitikk på områder utover budsjettbevilginger se også Regjeringens klimastatus og -plan.

Tiltak for Oslofjorden

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til tiltak for Oslofjorden for å bedre den økologiske tilstanden, med 85 mill. kroner under Klima- og miljødepartementets budsjett og 15 mill. kroner under Nærings- og fiskeridepartementet. Tiltakene vil omfatte naturrestaurering i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Regjeringen foreslår i tillegg styrking av statsforvalterne til avløpsarbeidet i Oslofjordens nedbørsfelt og økte midler til tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning.

Bedret tilstand for villrein

Den norske villreinbestanden er i en kritisk situasjon, og i Europa finnes villrein nesten bare i Norge. Vi har et særskilt ansvar, og regjeringen foreslår økt satsing og flere tiltak for å bedre tilstanden for villrein for å ta vare på arten og dens leveområder. Noen av tiltakene i 2026 er reetablering av villreinstammen i Nordfjella, nye informasjonsmedarbeidere i villreinområder med mye menneskelig ferdsel samt flytting av turisthytter. Regjeringen foreslår også å styrke ressursene hos statsforvalterne til å følge opp tiltaksplanene.

Verdensarvsentrene

Bevilgningen til verdensarv foreslås økt med 10 mill. kroner til styrking av arbeidet med å følge opp norske forpliktelser etter Unescos verdenarvkonvensjon. For 2026 er styrkingen på budsjettet øremerket Rjukan – Notodden industriarv.

Miljøtiltak Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet har et miljøpålegg om å gjennomføre tiltak for å redusere forurensing fra gruveområdene i Folldal. I statsbudsjettet for 2026 foreslås det en bevilgning på totalt 65 mill. kroner til dette arbeidet, som innebærer en økning på 36,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2025. Hensikten med tiltakene er å redusere forurensingen etter den tidligere gruvedriften i området.

Havbunns- og kystkartlegging

I statsbudsjettet for 2026 foreslås det å starte et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart). Programmet vil gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet, og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet både i havbruk, fiske og nye marine næringer. Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner til programmet. I 2026 prioriteres kartlegging av Varangerfjorden.

Sanerings- og oppryddingstiltak i Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, et heleid selskap under Nærings- og fiskeridepartementet, har kommet til enighet om en avtale om å overføre Svalbard Energi AS fra førstnevnte til sistnevnte. Som vilkår i avtalen om overføring vil staten dekke kostnader til oppryddings- og saneringstiltak etter det nedlagte kullkraftverket og tilhørende avfallsdeponi.

For å legge til rette for at overføringen kan gjennomføres på hensiktsmessig vis, foreslår regjeringen at staten v/Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret til sanerings- og opprydningstiltak ved kullkraftverket i Longyearbyen, under kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 tilskudd. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overstige kostnadsrammen på 134 mill. 2026-kroner.

Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 25 mill. kroner i øremerket tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for å håndtere kostnader knyttet til opprydding og sanering etter avfallsdeponiet i Adventdalen. Til sammen vil regjeringens forslag til bevilgninger og fullmakter bidra til vesentlige oppryddings- og saneringsarbeider etter forurensende aktivitet mv. på Svalbard over år

Overføring av gods fra vei til bane

Det største bidraget fra jernbanen for å redusere klimagassutslippene og å nå dagens klimamål kommer fra overføring av gods- og persontrafikk fra vei til bane. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til godsoverføring fra veg til bane i 2026 for å videreføre de økte støttesatsene som ble innført i 2025.

8.3 Klima- og miljøforskning i departementene

Klima, miljø og energi er en tematisk prioritering i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Prioriteringen blir i stor grad fulgt opp av alle departementer gjennom deres bevilgninger og oppfølging av Norges forskningsråd. Forskningsrådet har utarbeidet en oversikt over regjeringens samlede forskningsmidler gjennom Forskningsrådet innenfor ulike klima- og miljørelevante tema.

8.4 FNs bærekraftsmål

Norge undertegnet Agenda 2030 med universelle bærekraftsmål i 2015 og har med dette forpliktet seg til å gjennomføre og implementere målene. I 2016 la Norge fram den første frivillige nasjonale rapporten til FN om framdriften og rapporterte for andre gang i 2021. Rapportene viser at politikk og regelverk i Norge i stort er i samsvar med målene, men at det også er mål som utfordrer oss til å gjøre mer. Norges modell for oppfølging av bærekraftsmålene bruker det årlige arbeidet med statsbudsjettet for nasjonal rapportering.

Behovet for en mer integrert tilnærming til økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn i politikkutformingen går klart fram av Agenda 2030. Regjeringen ser at bærekraftsmålene kan fremme et bredere samfunnsansvar hos alle aktører, engasjere fagmiljøer på nye måter og bedre samarbeidet mellom dem. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 ble behandlet i Stortinget våren 2022 (Innst. 218 S (2021–2022)).

Bærekraftsmålene fremhever miljø og klima både som egne mål og prioriterte felt og som tverrgående hensyn. Hovedinnsatsen til Klima- og miljødepartementet under de ulike målene er omtalt her. Mer omtale finnes i proposisjonene til andre departementer. En samlet rapport følger som et digitalt vedlegg til Prop. 1 S fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Status for bærekraftsindikatorene finnes på SSBs nettsider.

Mål 1 Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Klima- og miljødepartementet medvirker til å nå delmål 1.5 om fattigdom og sårbarhet for klimarelaterte ekstremhendelser. Regjeringen trapper opp støtten til klimatilpasning og følger opp strategien «Klima, sult og sårbarhet». Ringvirkningene av krigen i Ukraina, flere konflikter i verden og økte konsekvenser av miljø- og klimaendringene gjør det krevende å oppnå like stor fattigdomsreduksjon som tidligere.

Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Klima- og miljødepartementet medvirker til flere delmål under bærekraftsmål 2. Delmål 2.4 handler om å sikre bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder for økt produktivitet og produksjon, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer og andre katastrofer, og gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet. Naturmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er under tosidig press fra på ene siden en intensivering av jordbruksdrift med økt bruk av innsatsmidler som gjødsel og plantevernmidler; og på andre siden opphør av tradisjonell drift med gjengroing og økt etablering av fremmende arter. Siden 1990 har klimagassutslippene fra jordbruket gått ned med 10,5 pst. Framskrivninger av utslipp viser derimot at dersom dagens politikk videreføres, ventes utslippene i sektoren å øke frem mot 2030. Det er flere initiativer som bidrar til bærekraftig jordbruk i Norge for å nå delmål 2.4 om bærekraftige systemer for matproduksjon. Jordbruksavtalen blir gjennom de årlige forhandlingene dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning. Regjeringen og organisasjonene i jordbruket inngikk i 2019 en intensjonsavtale om å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i sektoren innen 2030. Tiltaksplaner for pollinerende insekter og fremmede arter med målrettet tilskudd skal bedre leveområdene for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Ordningen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er mer enn doblet siden 2016 til 51 områder over hele landet. Skjøtsel i form av beite og slått av truede naturtyper som kystlynghei og slåttemark tar vare på artsrike arealer som også bruker norske fôrressurser og kulturlandskapsverdier. Kulturminner og kulturmiljø blir skjøttet og satt i stand og ivaretar kulturarven fra landbruket.

Det norske Klima- og skoginitiativet har som hovedmål å medvirke til et stabilt klima, mer naturmangfold og en bærekraftig utvikling. Se nærmere omtale av dette initiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid. Klima- og skoginitiativet jobber for at råvaremarkeder og de globale finansmarkedene skal stimulere til avskogingsfri råvareproduksjon, og medvirker slik til flere delmål under mål 2. Et viktig verktøy for delmål 2.5 er Nagoya-protokollen, se nærmere omtale under delmål 15.6. Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen) inneholder en rekke mål knyttet til bærekraftig matproduksjon.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 3.9 om å «innan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg». Mennesker kan utsettes for miljøgifter via produkter vi omgir oss med, drikkevann og mat eller fra byluft, støv og inneluft. Forurensning og farlige kjemikalier kan forårsake og forverre sykdom som kreft og hjerte-og karsykdom, og gi reproduksjonsskader. Gjennom arbeidet med nye forbud og andre reguleringer mot bruk og utslipp reduseres risikoen for slike skader. Akutte dødsfall fra kjemikalier og forurensning forekommer relativt sjelden i Norge, men særlig utendørs luftforurensing utgjør fremdeles en helserisiko. Luftforurensningsstoffer som nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀) kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare for luftforurensning. Selv om den lokale luftforurensningen er redusert de siste årene, er dette fremdeles en utfordring enkelt steder, spesielt i byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier. Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av luftforurensning, likevel er det beregnet at 347 personer døde for tidlig i 2022 på grunn av eksponering av høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon anbefaler.14 I europeisk sammenheng er Norge en sentral aktør i arbeidet for å hindre helseskadelig forurensning av luft, vann og jord og eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. Se nærmere omtale under delmål 11.6 og 12.4. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med strategier, planer og kunnskap for å styrke kontrollen med forurensning i land som får midler i Sentral-Europa. Norske forskningsmiljøer (NILU, NIVA og Meteorologisk institutt) har viktige roller i kunnskapsarbeidet under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLTRAP), i tillegg leder NILU et av det europeiske miljøbyråets (EEA) temasentre for luftkvalitet.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.1–6.4 om trygt drikkevann, tilstrekkelige sanitærforhold, bedre vannkvalitet og bedre utnyttelse av vann i alle sektorer. Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO-/UNECE-protokollen for vann og helse. For å møte utfordringene på vann- og avløpsområdet på en helhetlig måte, lanserte regjeringen nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan i februar 2024. Et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp med deltakelse på departementsrådsnivå fra Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet følger blant annet opp de nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan fra februar 2024.

Utslipp av kjemikalier og materiale som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet er strengt regulerte. Majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale renseanlegg. Andelen tilknyttet større avløpsanlegg økte fra 82 til 88 pst. i perioden 2001 til 2023. For 2023 betyr det en tilknytning på over 4,9 millioner mennesker. Den øvrige delen av befolkningen er tilknyttet de om lag 320 000 mindre avløpsanleggene. Dette utgjør stort sett separate renseanlegg. Rundt 65 pst. av befolkningen er tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk.15

En stor del av det kommunale ledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette fører til utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann og er en utfordring for måloppnåelsen til Norge. For langsom fornyelse av både drikkevann- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannettet, og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Norge har gjennomført EUs avløpsdirektiv fra 1991. I 2022 la Kommisjonen frem et forslag til revidert avløpsdirektiv, og dette trådte i kraft i EU 1. januar i år. Direktivet skal beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Samtidig skal det skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren. Direktivet skal bidra til å nå målene i den grønne given, oppnå klimanøytralitet og nullforurensning i 2050 og overgang til en sirkulær økonomi, samt støtte arbeid med folkehelse og bærekraftsmål 6. Dette gjør forslaget til revidert direktiv betydelig mer ambisiøst enn avløpsdirektivet fra 1991. Forslaget foreslår blant annet nye rensekrav for å redusere utslipp av mikroforurensning som bakterier og virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter som kan transporteres med havstrømmene. Klima- og miljødepartementet vurderer hva det reviderte direktivet vil bety for Norge og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger. Regjeringen jobber for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.

Forslag til endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann trådte i kraft 1. januar 2024. Ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) og endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg) ble vedtatt i Stortinget 26. mai 2025. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2026. Ny vass- og avløpsanleggslov lovfester plikter og rettigheter for kommunen som eier av vann- og avløpsanleggene, og for abonnentene. I tillegg innføres det bestemmelser om sanksjonering og oppfølging av brudd på bestemmelsene i loven. Store deler av gjeldende vass- og avløpsanleggslov er videreført i den nye loven. I forurensningsloven gis det en tydeligere definisjon av avløpsanlegg og overvann. Det gis også en ny bestemmelse som gir kommunen mulighet til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Bestemmelsen gir kommunen rett til å pålegge eier av eiendom som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg helt eller delvis å koble overvann fra det kommunale avløpsanlegget, så lenge det finnes andre forsvarlige måter å håndtere overvannet på. Videre kan kommunen pålegge eier av privat eiendom å sørge for tiltak som med rimelighet kan kreves for å håndtere overvann. Slike tiltak kan ikke være uforholdsmessig kostbare.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.5 om integrert forvaltning av vannressurser på alle nivå. Norge forvalter nasjonale og grenseoverskridende vannressurser, og verner og restaurerer vannrelaterte økosystem på en god måte. Vanndirektivet til EU er gjennomført gjennom nasjonal lovgiving. I tråd med vannforvaltningsplanene blir det iverksatt tiltak for å oppnå målene for vannforekomster. Planene skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år for å sikre en mer målrettet og bedre prioritering av innsatsen. Måloppnåelsen er forventet å øke ytterligere som et resultat av tiltakene som er gjennomførte i den forrige og den nåværende planperioden. Det er et godt samarbeid med nabolandene om grenseoverskridende vassdrag. Norge har inngått en rekke bilaterale avtaler med Finland, Russland og Sverige. Enkelte av disse avtalene er knyttet til oppnåelse av kravene i vanndirektivet, mens andre regulerer konkret bruk av vassdraget til vasskraft eller fiske.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.6 om å innen 2020 verne og gjenoppbygge vannrelaterte økosystem, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer. Av Norges naturlige vannforekomster i elv, innsjø og kyst er nær 75% i god eller svært god økologisk tilstand. For at mer av vannet skal nå målet, er det behov for miljøforbedrende tiltak. Innenfor jordbrukssektoren blir det blant annet arbeidet med strengere krav til lagring og bruk av gjødsel. For vannkraft blir revisjon av miljøvilkårene i konsesjoner benyttet i større grad.

Den økologiske tilstanden i våtmark er middels. Naturstrategi for våtmark fra 2021 har som mål å bremse nedbyggingstakten vi ser i dag, og bedre den økologiske tilstanden i våtmark. Flere av tiltakene i strategien er godt i gang. I nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, forventer regjeringen at omdisponering og nedbygging av karbonrike areal, inkludert myr, tidevann-sump og andre typer våtmark og skog blir unngått så langt som mulig i kommunale og regionale planer. Restaurering av våtmark fortsetter blant annet etter Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for trua natur. I 2024 ble det brukt 25,5 mill. kroner på restaurering av myr og annen våtmark og gitt 15 mill. kroner i tilskudd til 59 vannmiljøprosjekter i vassdrag.

Miljødirektoratet har i samråd med relevante etater i Direktoratsgruppen for vannforvaltning utarbeidet en strategi for restaurering av vassdrag i Norge. Målet for strategien er å restaurere minst 15 pst. av vassdrag i Norge som har blitt forverret, i perioden 2021–2030 og reversere den negative trenden slik at vi i 2030 restaurerer vassdrag i en høyere takt enn vassdragene taper seg. Det blir arbeidet med en oppfølgende handlingsplan som skal inkludere konkrete forslag om prioritering av enkelte vassdrag for helhetlig restaurering. Planen skal ferdigstilles i løpet av 2025.

Under bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir det arbeidet for å redusere utslipp av plastavfall til vassdrag i utviklingsland.

Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Delmål 8.4 handler om å bryte koplingen mellom økonomisk vekst og miljøskader. De norske CO₂-utslippene er lavere enn for 30 år siden, til tross for sterk vekst i BNP. Målt i utslipp per innbygger ligger vi likevel høyt over det globale gjennomsnittet. Det er fremdeles et stort potensial for å frikople veksten i økonomien fra veksten i klimagassutslippene. Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 8.4. I klimapolitikken er prising av utslipp gjennom klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS) et hovedvirkemiddel. Mot andre typer av forurensning, og i forvaltning og vern av naturmangfoldet, bruker Norge i hovedsak direkte reguleringer. Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) ble lagt frem i 2024. Det vises ellers til relevant omtale under mål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk, mål 13 om klima og mål 15 om natur.

Mål 9 Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Klima- og miljødepartementet bidrag til å nå delmål 9.4 om å innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser. Dette blir blant annet gjort gjennom Enova som støtter klima- og energiløsninger, med mål om å oppnå varig markedsendring.

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.4 om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden. Norge har et velfungerende forvaltningssystem for å ta vare på natur- og kulturarven. Endringer i arealbruk og klimaendringer legger imidlertid press på disse ressursene. Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 og 12.30 i del II.

Norge er statspart til Konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Klima- og miljødepartementet har stor oppmerksomhet på å sikre de universelle verdiene til kultur- og naturarven. Norge bidrar med finansiering av World Heritage Leadership Programme. Programmet skal bidra til globale kompetansehevingstiltak på verdensarvområdet. Programsamarbeidsavtalen mellom Norge, ICCROM og IUCN ble i 2023 forlenget for en ny seksårsperiode. I tillegg har Norge over flere år gitt betydelig med midler til sikring av afrikansk verdensarv, med vekt på naturarv.

Norske myndigheter har over tid styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte verdensarvområdene i Norge. Verdensarvområdene skal være fyrtårn for den beste praksisen innenfor kultur- og naturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Klima- og miljødepartementet har opprettet et forum bestående av berørte departementer som skal legge til rette for samordning om forvaltningen av de norske verdensarvområdene.

Norge har 40 nasjonalparker på fastlandet og 7 på Svalbard. Siden 2013 er det opprettet 656 nye naturreservat i skog. Det er nå i alt verna et areal på om lag 62 000 km² på fastlandet i Norge. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en handlingsplan for å styrke forvaltningen og ta vare på naturverdiene i nasjonalparkene og andre store verneområder.

Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 11.6 om å redusere den negative påvirkningen på miljøet fra byene og lokalsamfunnet, knyttet til avfall og forurensning.

I internasjonal sammenheng er det lite luftforurensning i norske byer og tettsteder, og den lokale luftforurensning er redusert de siste årene. Likeveler det fremdeles utfordringer med høye forurensningsnivåer enkelte steder i byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet i saker om lokal luftkvalitet, og som blant annet kan gi pålegg om tiltak etter forurensningsforskriften kapittel 7. For å gjøre regionale og lokale myndigheter i stand til å sikre renere luft er det etablert en fagbrukertjeneste og en varslingstjeneste for luftkvalitet. God arealplanlegging er et viktig verktøy for å motvirke og begrense effekten av luftforurensning, særlig i byene. Regjeringen har igangsatt en revisjon av retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).

Kommunene har også en viktig rolle i avfallshåndteringen og skal sikre forsvarlig håndtering av det avfallet som oppstår i norske husholdninger. I Norge blir om lag 45 pst. av det kommunale avfallet materialgjenvunnet, resten blir hovedsakelig energiutnyttet. Det kommer stadig strengere krav til materialgjenvinning, som skal sikre at mer av ressursene kommer inn i kretsløpet igjen. Se mål 12 for nærmere omtale av dette.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.7 om gode og tilgjengelige grøntområder for alle. Bevaring av natur i byer og tettsteder er viktig, siden det har mye å si for både økosystem og trivsel. Årlig bidrar Klima- og miljødepartementet til at mellom 20 og 30 natur- og friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder blir varig sikret gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivsområder. Klima- og miljødepartementet utvikler og oppdaterer metodikk innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Dette bidrar til økt kunnskap om friluftslivsområder i kommunene og bidrar til at disse ikke blir bygd ned på grunn av mangel på kunnskap om områdenes kvaliteter og bruk. Klima- og miljødepartementet har også et eget ferdselsåreprosjekt, som bidrar til at kommunene planlegger og legger til rette for et nettverk av ferdselsårer for friluftsliv. Også gjennom veiledning og kompetansebygging bidrar regjeringen til at kommuner sikrer og utvikler grøntområder i nærmiljøet. Områdesatsingene, der staten og en rekke kommuner samarbeider om å bedre sosialt og fysisk miljø i levekårsutsatte byområder, bidrar også til å utvikle grønne områder i nærmiljøet. Data fra Statens kartverk tyder på at 40 pst. av turveiene er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsetting. Tilgang til bostedsnære trygge og attraktive tur-, gange- og aktivitetsområder for alle uavhengig av alder, sosial bakgrunn og funksjonsnivå er viktig for folks daglige fysiske aktivitet og for helse og livskvalitet. Dette er vektlagt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 – Sammen om aktive liv.

Mål 12 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk. Norske myndigheter bruker økonomiske og rettslige virkemidler for å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser. Enkelte virkemidler er rettet inn mot grønne forbruksvalg og styrking av forbrukernes stilling, som rett til miljøinformasjon, merke- og sertifiseringsordninger for miljø og rett til reparasjon i forbrukerkjøp. Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi16 (2024–2025) ble lagt fram i 2024. Handlingsplanen omtaler hvordan en omlegging til en mer sirkulær økonomi i Norge kan bidra til at man når klima- og miljømålene, og til mer grønn verdiskapning i Norge. Arbeidet med miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer er beskrevet i Handlingsplan for et giftfritt miljø, som er en oppfølging av tidligere handlingsplaner og viser prioriteringene i kjemikaliearbeidet framover, inkludert særskilte satsningsområder for miljømyndighetene. Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon (2021–2030) revideres i 2025.

Regjeringen satte i mars 2024 ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen fikk i oppgave å gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk. Ekspertgruppen overleverte sin rapport «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren i mai 2025. Rapporten har vært på høring høsten 2025.

I 2025 etablerte regjeringen et nytt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Hovedmålet er at Norge skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser i 2035. Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi er omtalt i del II under programkategori 12.20.

EU-kommisjonen publiserte mai 2023 et nytt oppfølgningsrammeverk for den sirkulære økonomien med indikatorer for blant annet miljøfotavtrykket fra forbruk (consumption footprint), materialbruk (material footprint) og materialavhengighet. Rammeverket inkluderer også indikatorer for å måle avfallsforebygging, klimagassutslipp fra produksjon, materialimportavhengighet og grad av EUs selvforsyning av kritiske råvarer. Utviklingsarbeidet for statistikk som er særlig viktig for å måle utviklingen i sirkulær økonomi styrkes. SSB og Miljødirektoratet har særlig ansvar for dette arbeidet.

Som del av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi utvikler EU-kommisjonen nå et forsterket produktrammeverk med krav om at produkt blir designet for å være bærekraftige (ny økodesignforordning), og spesifikke regler for syv utvalgte produktverdikjeder: emballasje, plast, mat, tekstil, batteri og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkt og byggevarer. Regelverkene vil stille krav til blant annet holdbarhet, innhold av materialgjenvunnet råvare og reparerbarhet for produkt, og skal fremme miljømessig og sosial bærekraft, økt ressurseffektivitet, økt konkurransekraft og tilgang til kritiske råvarer for det grønne, sirkulære skiftet. Den nye økodesignforordningen vil gi hjemmel for bærekraftskrav til alle produkt på markedet, og det vil over tid bli utviklet forordninger med spesifikke krav på en rekke produktområder. Forordningen inneholder også hjemmel for krav til offentlige anskaffelser og et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og sko. Ifølge regelverket skal store virksomheter offentlig informere om destruksjon (ødelegging, kasting/kassering etc.) av usolgte forbrukerprodukt, og EU-kommisjonen kan senere vedta underliggende regelverk om forbud mot destruksjon også av andre typer usolgte forbrukerprodukt.

Regjeringen la våren 2024 frem et forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder for Stortinget, som ble vedtatt. Loven trådte i kraft 1. juli, og har til formål å hjemle dette nye og forsterkede produktrammeverket for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU. Regjeringen vil fremme forslag om at den ovennevnte økodesignforordningen gjennomføres i den nye loven når denne er innlemmet i EØS-avtalen.

Det er et nasjonalt mål å øke materialgjenvinningen av avfall. Videre er det et mål å koble veksten i mengden avfall fra veksten i økonomien. Regjeringen vedtok i 2022 endringer i avfallsregelverket som stiller krav til utsortering og materialgjenvinning av plastavfall og biologisk avfall. I mai 2024 ble det fastsatt krav til utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av glass- og metallemballasje, papp, papir og tekstiler fra husholdning og næringer som genererer husholdningslignende avfall. Forskriftsendringene trådte ikraft 1. januar 2025. EU har høsten 2025 vedtatt revidert rammedirektiv om avfall, som inneholder krav om at alle EU/EØS-land skal innføre utvidet produsentansvar for tekstiler, og rettslig bindende mål for reduksjon av matavfall.

I Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er målet å halvere matsvinnet innen 2030. Regjeringen fremmet våren 2025 en matsvinnlov som skal sikre bedre ressursutnyttelse av mat gjennom å forebygge og redusere matsvinn. Loven ble vedtatt i juni 2025. Det gjøres nå utredningsarbeid for å få på plass utfyllende forskrifter til loven.

Internasjonalt arbeider Norge for en ambisiøs global avtale om plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling. Komiteens arbeid skulle etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2024, men landene har fremdeles ikke kommet til enighet, og prosessen fortsetter derfor videre. Norge leder en høyambisjonskoalisjon med 75 medlemsland sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge fremmer blant annet forslag om rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livsløp og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig. Regjeringen har vedtatt å videreføre bistandsprogrammet mot marin forsøpling i perioden 2025-28. Innrettingen på programmet skal vurderes i lys av erfaringer fra den første perioden.

Norge er pådriver for å fase ut miljøgifter og for sterkere internasjonale regler for kontroll av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å sikre god, felles kunnskap som grunnlag for tiltak for å motvirke den tredje store miljøtrusselen, forurensning, ble det i 2025 etablert et nytt globalt mellomstatlig panel for kjemikalier, avfall og å forebygge forurensning. For perioden 2022-2025 har medlemslandene i FN sluttet seg til at FNs miljøprogram skal prioritere bærekraftig produksjon og forbruk på tvers av alle sektorer og miljøproblemer.

Mål 13 Handle omgående for å motarbeide klimaendringene og konsekvensene av disse

Oppfølging av Parisavtalen er grunnlaget for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. Informasjon om internasjonalt klimaarbeid, inkludert Parisavtalen, finnes i programkategori 12.70 (Internasjonalt klimaarbeid). Se proposisjonens kapittel 2.5 Klima for nærmere omtale av Norges klimamål. For en kort omtale av hvordan Norge skal nå klimamålene, inkludert klimatilpasning, se programkategori 12.20. For en bredere gjennomgang, se klimalovrapporteringen i særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan. Se også resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I.

Norge har meldt inn to klimamål under Parisavtalen for henholdsvis 2030 og 2035. Målene er også lovfestet i klimaloven.

Norges klimamål for 2030 er å kutte utslippene med minst 55 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990. Målet kan oppfylles i samarbeid med EU. Dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjoner, kan kvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EØS) brukes til å dekke det som mangler for å oppfylle klimamålet for 2030.

Norges klimamål for 2035 er å kutte utslippene med minst 70-75 pst. sammenlignet med hva de norske utslippene var i 1990. Regjeringen planlegger for at klimamålet for 2035 skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU, i tråd med Stortingets vedtak.

Norge har i tillegg lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Målet er å redusere klimagassutslippene med 90–95 pst. innen 2050 sammenliknet med utslippsnivået i 1990.

De norske klimagassutslippene er på vei ned. De samlede norske utslippene av klimagasser i 2024 var 45 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge foreløpige tall. Det er 20 pst. under toppnivået i 2007 og en reduksjon på 6,3 millioner tonn siden 1990. Se miljøstatus.no for nærmere oversikt over nasjonale klimamål og indikatorer.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektorovergripende virkemiddel i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidler og dekker om lag 85 pst. av klimagassutslippene i Norge. Norske klimaavgifter er svært høye i internasjonal sammenheng, både i utbredelse og nivå. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp og bidrar dermed til at produksjon og forbruk blir vridd i mer klimavennlig retning. I tillegg til kvoter og avgifter blir direkte regulering, standarder, avtaler, informasjon og subsidier til utslippsreduserende tiltak brukt som virkemiddel i klimapolitikken, inkludert støtte til forskning og teknologiutvikling.

Regjeringen legger årlig fram Regjeringens klimastatus og -plan som et særskilt vedlegg til forslaget til statsbudsjett. Klimastatus og -plan viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og presenterer et styringssystem og regjeringens plan for å oppfylle målene og er også regjeringens rapportering etter klimaloven. Blant tiltakene som skal bidra til å nå målene er en gradvis økning i avgiften på klimagassutslipp til 2 400 kroner per tonn CO₂ innen 2030, regnet i 2025-priser. I budsjettene for 2022, 2023, 2024 og 2025 er CO₂-avgiften økt i tråd med en opptrapping til 2 400 (2025-kroner) i 2030. I år foreslår regjeringen å trappe avgiften videre opp til 3 400 kroner i 2035. Klimaplanen viser også hvordan det vil bli lagt til rette for reduksjon i utslipp og økt CO₂-opptak i skog og andre areal, og dessuten virkemiddel for å stimulere lav- og nullutslippsløsninger i kvotepliktig industri. I planen vurderes også klimaeffekten av forslag til budsjettendringer.

I april 2025 la regjeringen fram Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Her legger regjeringen rammene for klimapolitikken mot 2035, på vei mot lavutslippssamfunnet. I meldingen omtales regjeringens politikk for å redusere klimagassutslipp i hele økonomien.

Norske myndigheter arbeider for å gjøre samfunnet mindre sårbart for klimaendringer. Nettstedet Klimatilpasning.no bidrar til å spre kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning. Hensynet til klimatilpasning er innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energi. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i kommunenes arealplanlegging og virksomhet.

Et godt naturvitenskaplig kunnskapsgrunnlag er sentralt i arbeidet med klimatilpasning. Norsk klimaservicesenter (KSS) skaffer, legger til rette og formidler klima- og hydrologiske data for bruk i arbeidet til forvaltningen med klimatilpasning, og gir råd om bruk av data. Det er bevilget midler til KSS til arbeidet med å utvikle en nasjonal dataplattform, kalt «Klimakverna». Klimakverna skal sørge for at det blir enklere å ta i bruk klima- og hydrologiske framskrivinger, for eksempel i planverket til kommunene.

Flere nasjonale strategier for reduksjon av katastroferisiko i tråd med Sendai-rammeverket er på plass. Regjeringen arbeider med å videreutvikle risiko- og sårbarhetsanalysene i fylkene (fylkesRos) for aktivt bruk i arbeidet med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal klimasårbarhetsanalyse som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for videre politikkutvikling om klimatilpasning. Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg om klimatilpasning.

For å styrke klimaberedskapen la regjeringen i 2023 fram Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028. Meldingen bidrar til et rammeverk for økt tilpasningsinnsats i og på tvers av sektorer og samfunnsområder og et bedre styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet.

Internasjonalt skal norsk klimafinansiering til utviklingsland innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen. Norge har et mål om en dobling av norsk klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner senest i 2026. Tallene fra 2024 viser at norsk klimafinansiering utgjorde 18,7 mrd. kroner. Dette er tredje år på rad at Norge når nivået for målet om å doble klimafinansieringen.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet i Norge. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning. Se omtale av Klima- og skoginitiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Norges utstrakte bruk av havet og ressursene i havet fører med seg et ansvar for å forvalte havområdene på en langsiktig og ansvarlig måte. Norge baserer bruken av havet på bærekraft og økosystembaserte tilnærminger. Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene. Se også omtale under resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad av menneskeskapte klimaendringer og økt havtemperatur. Havklimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene som følge av menneskeskapte klimaendringer. Dette gjør seg gjeldende gjennom forhold som økt temperatur, minkende havis i Barentshavet, og formørking av vannet i Nordsjøen og Skagerrak. Økte utslipp av CO₂ fører også til at havet blir surere. Disse endringene har videre medført endringer i den økologiske tilstanden i økosystemene. I Nordsjøen og Skagerrak er økosystemet betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter.

Norge er avhengig av et rent og rikt hav for å høste og produsere ren mat. Verdiskaping i havnæringene er avhengig av bærekraftig forvaltning av marine ressurser, god miljøtilstand og rikt naturmangfold i de norske kyst- og havområdene. Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak – er oppdatert og lagt frem i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene med rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene. Planene legger til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og bidrar til å opprettholde miljøverdiene. Regjeringen vil legge frem neste melding til Stortinget om forvaltningsplanene for norske havområder i 2028.

I forbindelse med vedtaket om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under partsmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2022 har Norge sluttet seg til et globalt mål om å bevare minst 30 pst. av verdens havområder gjennom et nettverk av marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Regjeringen vil bidra i gjennomføringen av det internasjonale målet, jf. også nærmere omtale under. Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder, inkludert utslipp av mikroplast og tilførsel av næringssalter. Som en del av arbeidet med truet natur har regjeringen høsten 2025 utpekt korallrev som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven

God forvaltning og utnyttelse av ressursene i havet krever kunnskap. Bunnkartleggingen av norske havområder (Mareano-programmet) har dybdemålt om lag 306 000 km² av norske havområder. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljerte dybdekart over sjøbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen. De årlige økosystemtoktene til Havforskingsinstituttet bidrar til kunnskap om miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig havforvaltning.

Kunnskapsbaserte tiltak og forskningsinnsats er viktig for å sette i verk gode tiltak i havforvaltningen. Norge er kjent for å sørge for omfattende forskning som grunnlag for forvaltning av økosystem og ressurser i hav- og kystområdene. Prioriteringer innen kunnskapsoppbygging om hav og kyst er blant annet omtalt i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032) og i forvaltningsplanene for havområdene.

Regjeringen har som mål at et representativt utvalg av natur i havområdene skal bevares. Det er til nå etablert 18 marine verneområder for å verne særlige naturverdier og stor biologisk produksjon, og fire nasjonalparker med stor del marine arealer. En ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet – havvernloven – ble vedtatt i juni 2025. Havvernloven gjør at det nå er mulig å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon. Loven blir dermed et viktig verktøy for å nå nasjonale og internasjonale mål om å bevare viktige områder for marin natur.

I tillegg brukes andre arealbaserte virkemidler i havområdene. Det pågår en prosess for å avklare hvilke områder til havs som er effektivt bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med et nasjonalt mål for bevaring av norske havområder når denne prosessen er fullført.

Arbeidet med å bevare viktige områder for marin natur er nærmere omtalt i blant annet Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Internasjonalt er Norge en pådriver for å løfte havspørsmål på den internasjonale dagsorden, og prioriterer aktiv deltagelse i internasjonal regelutvikling for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av havet. Havspørsmål er viktige samarbeidsområder i en rekke av de bilaterale relasjonene til Norge.

Norge arbeider aktivt for å sørge for at bærekraftig skipsfart, inkludert utfasing av klimagassutslipp og ivaretagelse av biologisk mangfold, er sikret i utvikling av skipsfartens regelverk under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

Norge er en pådriver for at alle kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning blant annet gjennom den norske innsatsen i det internasjonale Havpanelet. Statsminister Støre leder sammen med Palaus president panelet, som i dag består av 18 stats- og regjeringssjefer. Landene har forpliktet seg til blant annet å etablere en planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette støtter opp under bærekraftsmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser.

I Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) blir det forhandlet et regelverk for utvinning av mineralressurser i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Det har også blitt forhandlet en avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen ble vedtatt i 2023 og undertegnet av Norges statsminister samme år. Norge ratifiserte avtalen 4. juni 2025 og har vedtatt en ny lov for å gjennomføre avtalen i norsk rett.

Norge arbeider for en ambisiøs global avtale mot plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling, og under bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir det arbeidet for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland. Se mål 12 for nærmere omtale.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med livet i havet i seks land i EØS-området. Støtten er primært rettet mot miljøvern og økosystemer.

Mål 15 Verne, tilbakeføre og fremme bærekraftig bruk av økosystem, sikre bærekraftig skogforvaltning, motvirke ørkenspredning, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfold

Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

I Norge er mye gjort for å ivareta økosystemene gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Regjeringen la høsten 2024 frem Meld. St. 35 Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen). I stortingsmeldingen presenteres hovedgrepene i regjeringens naturpolitikk.

Om lag 17,7 pst. av fastlandsarealet i Norge er vernet etter naturmangfoldloven – 25,7 pst. av landarealet når vernet på Svalbard og Jan Mayen også blir regnet med. Regjeringen mener at det ikke er behov for et omfattende nytt vern, men at skogvernet skal økes i tråd med målet fra Stortinget om 10 pst. vern av skogen. I resten av økosystemene er det behov for et begrenset vern av enkelte naturtyper som i dag ikke er godt nok sikret i de eksisterende verneområdene. Dette vernearbeidet pågår nå og de første områdene av denne typen ble vernet i august 2025. Om lag 75 pst. av elver og innsjøer har god eller svært god tilstand i samsvar med klassifiseringen etter vannforskriften.

Tilstanden for fjell er ifølge Miljøstatus god, men utviklingen er negativ. I skog er tilstanden så vidt middels. Tilstanden for kyst er middels, med en stabil utvikling. Tilstanden for elver og innsjøer er middels med nøytral utvikling, mens våtmark samt kulturlandskap og åpent lavland begge har middels tilstand med negativ utvikling.

Nedbygging og andre arealendringer fjerner og splitter opp leveområder for arter og påvirker naturmangfold, jordvern og klima. For å sikre bærekraftig forvaltning av verdifull natur, karbonrike arealer og matjord må myndighetene planlegge helhetlig og kunnskapsbasert. Regjeringen vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. Miljødirektoratet og SSB utvikler naturregnskap for Norge. Første versjon publiseres i 2026. Forurensning, fremmede arter og klimaendringer, som er en stadig økende påvirkningsfaktor, påvirker også naturmangfoldet negativt.

Arealendringer er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter, i Norge og globalt. Artsdatabanken ga i november 2021 ut Norsk rødliste for arter. I overkant av 2 700 arter har fått status som truet. Ekspertene vurderer at om lag 85 pst. av de truede artene er i nedgang. Nær halvparten av de truede artene lever i skog, mens om lag en tredjedel av de truede artene lever i kulturlandskapet.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med å redde truede arter og naturtyper og ta vare på bier og andre pollinerende insekter. Det ble i 2021 laget en oppfølgingsplan for den mest truede naturen, og relevante direktorater samarbeider om å følge opp planen. En tverrsektoriell tiltaksplan fra 2021 for pollinerende insekter inneholder en rekke tiltak for å ta vare på leveområder, bygge opp kunnskap og formidle kunnskapen om insekter. Et nasjonalt overvåkingssystem for insekter bidrar også til å hente inn ny kunnskap.

Som et ledd i å bedre tilstanden for naturen, restaureres forringet natur. Det gjøres en rekke tiltak på tvers av sektorer for å restaurere forringet natur, med mål om velfungerende økosystemer. Tiltakene må være av en viss vesentlighet og egnet til å gi varig virkning. Det arbeides fortsatt med klargjøring av omfang av areal i Norge som er forringede økosystemer, og det pågår arbeid med naturrestaurering i flere områder. Til grunn for arbeidet med restaurering ligger blant annet Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for truet natur. Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. I havet og sjøområdene jobbes det med restaurering av marine økosystemer, blant annet Skagerrak-Oslofjorden. Videre var restaurering av leveområdene til villreinen et av fem strategiske områder regjeringen fremmet i Meld. St. 18 (2023–2024) En forbedret tilstand for villrein, og som Stortinget sluttet seg til.

Om lag 40 pst. av landarealet i Norge er dekket av skog. Det er et krav at det skal legges til rette for at det kommer opp ny skog etter hogst, slik at produksjonsevnen til skogarealet kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. Skogen er også viktig for å binde karbon. Kommunene kontrollerer foryngingsinnsatsen til skogeierne årlig. Det blir gjennomført miljøregistreringer for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag om livsmiljø for arter og andre miljøverdier. Samtidig er skogen leveområde for et stort naturmangfold. Regjeringen har satt i gang arbeid med å etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, i første omgang er systemet utviklet for økosystem skog der et mål for økologisk tilstand ble fastsatt i Naturmeldingen høsten 2024. Målet lyder: I Skog som er vernet etter naturmangfoldloven er i økologisk tilstand nær naturtilstand i 2050. I øvrig skog er økologisk tilstand, målt med direktoratenes indikatorer, forbedret innen 2050, samtidig som det er et aktivt bærekraftig skogbruk på drivverdige arealer og skognæringens konkurransekraft er ivaretatt.

Tilgang til norske genetiske ressurser blir regulert av naturmangfoldloven og forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser. Norge gir årlige bidrag til fondet til plantetraktaten for fordelsdeling og gir tilgang til plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i tråd med forskriftene til traktaten. På COP 16 i Cali, Colombia, ble det vedtatt et globalt multilateralt system for deling av fordeler fra bruk av digital sekvensinformasjon, og Cali-fondet tar nå imot bidrag fra næringslivet verden over. Norge vil i forbindelse med oppfølgingen av vedtaket vurdere hvordan norske selskaper som bruker digital sekvensinformasjon kan bidra til Cali-fondet.

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet med tiltak og virkemidler for å redusere den negative påvirkningen som miljøkriminalitet har på klima og miljø. I 2020 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villrein, og i 2022 og 2023 ble det gjennomført klassifiseringer av de 24 villreinområdene etter kvalitetsnormen. Klassifiseringene viser at seks av de ti nasjonale områdene har dårlig kvalitet, fire har middels kvalitet, mens ingen har god tilstand. Av de 14 andre villreinområdene har seks dårlig kvalitet, syv middels kvalitet og ett god kvalitet. Til sammen vil det si at 12 av 24 villreinområder i Norge har dårlig kvalitet, 11 har middels kvalitet og en har god kvalitet. Våren 2024 la regjeringen fram en stortingsmelding om villrein (Meld. St. 18 (2023–2024)) med mål om å forbedre tilstanden for villrein for Stortinget. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. Villreinmeldingen og Stortingets behandling av den (Innst. S 374 (2023–2024)) følges opp av regjeringen, og er et overordnet rammeverk for arbeidet med å forbedre tilstanden for villrein i Norge fremover. Det mest sentrale tiltaket i oppfølgingen av meldingen er arbeidet med å vedta tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for de enkelte villreinområdene, i første omgang for de nasjonale villreinområdene.

Internasjonalt er den norske innsatsen rettet mot naturmangfold, stans og reversering av tap av regnskog, bærekraftig arealforvaltning, og miljøkriminalitet. I 2022 ble det vedtatt et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under Konvensjonen om biologisk mangfold (naturavtalen). Naturavtalens oppdrag er å handle raskt for å stanse og reversere tap av naturmangfold slik at naturen kan gjenopprettes. Regjeringen la høsten 2024 fram en stortingsmelding med ny norsk handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge skal bidra til å nå de globale målene.

Norge bidrar gjennom utviklingspolitikken og aktiv deltakelse i mellomstatlig samarbeid, inkludert i FN-organisasjonen for mat og landbruk (FAO) og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Omtrent to tredjedeler av landjordas naturmangfold finnes i skog. Klima- og skoginitiativet har bilaterale samarbeid med de store regnskoglandene, som Brasil, Indonesia, DR Kongo, Colombia og Peru. Disse landene er såkalte megadiversitetsland, som betyr svært mange og stedegne arter. Den norske støtten bidrar blant annet til å kartlegge, overvåke og verne spesielt naturrike områder, og til bærekraftig forvaltning i samarbeid med urfolk, og lokalbefolkningen. Den norske støtten bidrar også til å bekjempe miljøkriminalitet i regnskogen. Norge samarbeider tett med andre offentlige og private givere med å ta vare på de tropiske skogene.

Mål 16 Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå

Klima- og miljødepartementet bidrar internasjonalt gjennom Klima- og skoginitiativet til å oppnå delmål 16.4 om å motarbeide organisert kriminalitet ved å styrke evnen nasjonale styresmakter har til å nedkjempe ulovlig avskoging og ulovlig gruvedrift i tropiske skogland. Klima- og skoginitiativet støtter også sivilsamfunnsaktører, slik som uavhengige journalister, i arbeidet deres med å avdekke de som profitterer på de ulovlige handlingene. Videre arbeider Klima- og miljødepartementet med å følge opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet, blant annet gjennom FN-konvensjonene om korrupsjon og grenseoverskridende organisert kriminalitet og andre internasjonale forum. Klima- og miljødepartementet har også tatt initiativ til å etablere en global allianse mot naturkriminalitet sammen med likesinnede partnere fra myndigheter og sivilt samfunn. Naturkrimalliansen ble lansert i 2023. Dette arbeidet støtter opp om delmål 15.7 og 16.4. Gjennom bidrag til World Heritage Leadership Programme har Norge medvirket til å nå delmål 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivå gjennom kapasitetsbygging for global oppfølging av verdenssarvkonvensjonen.

Mål 17 Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Klima- og miljøministeren har fast plass i Topplederforum for bærekraftsmålene som ledes av digitaliserings- og forvaltningsministeren. Topplederforum skal gi innsikt fra kommunesektoren, næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner og statlige virksomheter og er et viktig tiltak under mål 17. Klima- og miljødepartementet har en interdepartemental dialogarena for klima- og miljøkunnskap. Arenaen skal bidra til et systematisk interdepartementalt samarbeid om overordnede tema på tvers av sektorene i tråd med strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025). Miljødirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å utvikle nasjonale målepunkter for bærekraftsmålene.

9 Samfunnssikkerhet og beredskap

9.1 Ansvarsområde

Klima- og miljødepartementet skal bidra til å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser i klima- og miljøsektoren. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, overordnet risikobilde for sektoren, beredskapsplanverk og øvelser er prioriterte oppgaver. Etatene i miljøforvaltningen medvirker i dette arbeidet ved blant annet å gjennomføre egne analyser av risiko og sårbarhet innenfor sitt område.

Meteorologiske tjenester

Meteorologisk institutt (MET) har en viktig rolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. MET overvåker, varsler og formidler været og beregner klimaet i nåtid og fremtid for at samfunnet skal kunne sikre liv og verdier og verne miljøet. MET forvalter kritisk infrastruktur, og meteorologiske tjenester er en kapabilitet i den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø. Etaten er en del av totalforsvaret ved at de leverer utvidet meteorologisk støtte etter avtale med de aktuelle enhetene i Forsvaret ved krise og krig og under større militære øvelser.

Tjenestene til MET er forskningsbaserte. De operative tjenestene tar i bruk resultat fra ny forskning, og instituttet driver forskning og utvikling på alle sine fagområder. Se omtale av MET i del II og i kap. 9.4 Den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø.

Beredskap mot akutt forurensning og radioaktiv forurensning

Klima- og miljødepartementet har ansvar etter forurensningsloven dersom et uhell eller en ulykke fører til radioaktive utslipp og avfall. Det operative ansvaret ligger hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Direktoratet gjør også tiltak for utslipps- og avfallshåndtering og bidrar med utvikling av planverk for akutt radioaktiv forurensning. DSA gjennomfører også målinger av radioaktivitet og kan gi råd om konsekvenser som nedfall kan ha for det ytre miljøet. Miljødirektoratet kan bistå med kunnskap om naturverdier som kan bli berørt ved en eventuell hendelse. Norsk Polarinstitutt kan bistå med kunnskapsgrunnlag som spredningsmodellering og kunnskap om Arktis, blant annet iskart.

Ved atomulykker har Helse- og omsorgsdepartementet det overordnede beredskapsansvaret, mens DSA er fag- og forvaltningsmyndighet. Den nasjonale atomberedskapen er organisert gjennom Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av DSA.

Ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning er lagt til Nærings- og fiskeridepartementet med Kystverket som utøvende etat. Ved en statlig aksjon mot akutt forurensning har miljøforvaltningen en rådgiverrolle og ansvar for informasjon om miljøverdier og miljøkonsekvenser. Miljødirektoratet har ansvar for å stille krav til beredskapen private virksomheter har mot akutt forurensning, og for å kontrollere at kravene blir overholdt. Norsk polarinstitutt stiller krav om beredskap mot akutt forurensning og tiltak for å ivareta tryggheten for liv og helse ved gjennomføring av aktiviteter i Antarktis.

Klimatilpasning

Klimaendringene er en av de aller største utfordringene i vår tid. Alle departementene har ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer innenfor egen sektor. Klima- og miljødepartementet har et spesielt ansvar for å samordne regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn presenterte regjeringen et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Systemet skal bidra til at hensynet til et klima i endring blir vurdert og implementert systematisk i alle sektorer, og til at klimatilpasningsarbeidet blir mer helhetlig og bedre samordnet. Styringssystemet skal også bidra til at vi får mer kunnskap om utviklingen i risiko og sårbarhet for Norge.

Miljødirektoratet støtter departementene i arbeidet med klimatilpasning.

Se særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan for ytterligere omtale av klimatilpasning.

Beredskap mot skader på kulturmiljø

Klima- og miljødepartementet har det overordnete ansvaret for forvaltning av kulturmiljø i Norge. Riksantikvaren samarbeider med andre myndigheter om beredskap og sikring av kulturmiljø. Økt forekomst av ekstremværhendelser som flom, skred, storm og kraftige nedbørmengder må tas hensyn til i arealplanleggingen fremover. Riksantikvaren bidrar med kunnskap og veiledning om hvordan hensyn til kulturmiljø kan tas inn i arbeidet med arealplanlegging og beredskap i fylkeskommuner, Sametinget og kommunene.

Regjeringen la i januar 2025 frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig. Her omtales kulturarvens betydning for sivil motstandskraft og fremhever at kulturarven må ivaretas i beredskapssystemet. Riksantikvaren er nasjonal koordinator for implementeringen av Haag-konvensjonen om ivaretakelse av kulturverdier i væpnet konflikt. Sektoransvaret legges til grunn for oppfølging av forpliktelsene etter konvensjonen. Det er etablert et tett samarbeid mellom Riksantikvaren og berørte etater og institusjoner om oppfølgingen, Kulturdirektoratet, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsbygg og Kulturhistorisk museum.

Beredskap mot utslipp av GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensettingen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Klima- og miljødepartementet behandler søknader om omsetning og utsetting av levende GMO i naturen etter genteknologiloven. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for innesluttet bruk av GMO, hvor det benyttes fysiske inneslutningstiltak for å begrense GMO-ens kontakt med mennesker og miljø. Tilsynsmyndigheten er delt mellom helse-, miljø- og matmyndighetene, hvor Helsedirektoratet er tilsynsmyndighet for innesluttet bruk av GMO. Miljødirektoratet er tilsynsmyndighet for GMO som ikke er til mat og fôr, og Mattilsynet er tilsynsmyndighet for GMO til mat og fôr. Søknader som gjelder GMO-legemiddel til mennesker, blir behandlet av Direktoratet for medisinske produkter.

Berørte virksomheter skal sørge for nødvendig forebyggende sikkerhet for å hindre helse- og miljømessige skadevirkninger av genmodifiserte organismer, se genteknologiloven § 21. Dersom utslipp skjer, skal forurenser straks iverksette tiltak for å begrense skadevirkningene. Tilsynsmyndighetene kan pålegge virksomheten å gjennomføre oppsamling eller andre tiltak mot organismene.

9.2 Informasjonssikkerhet i miljøforvaltningen

I «Nasjonal strategi for digital sikkerhet» og tilhørende handlingsplan er det slått fast at fagdepartementene har et overordnet ansvar for å ivareta sikkerheten i IKT-infrastrukturen i sin sektor. Det er etablert responsmiljø for IKT-sikkerhetshendelser i miljøforvaltningen (MiljøCERT). I tillegg har Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren etablert styringssystem for informasjonssikkerhet og er nå sertifisert etter ISO-27001-standarden. Norsk kulturminnefond og Artsdatabanken har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet som er tilpasset størrelsen og egenarten til virksomhetene.

9.3 Forebyggende sikkerhetstjeneste

De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. GNF-prosessen vil være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder å identifisere funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som blir krevd for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Klima- og miljødepartementet har identifisert en grunnleggende nasjonal funksjon i egen sektor. KLD GNF 1: Klima- og miljødepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet omfatter rollen departementet har som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

Departementet arbeider fortløpende med å kartlegge virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF, og å identifisere, vurdere og rapportere mulige avhengigheter. Identifisert GNF er innmeldt til sikkerhetsorganet.

9.4 Den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø

Arbeidet med å sikre samfunnet mot alvorlige hendelser er et ansvar som ligger til mange sektorer. I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet blir det redegjort for hvilke funksjoner som til enhver tid må opprettholdes for å sikre samfunnet, og hvilket departement som har ansvar for å koordinere og samordne funksjonene. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø. Rollen som hovedansvarlig departement innebærer blant annet å sikre nødvendig koordinering og samordning mellom aktuelle departement.

Bakgrunnen for den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø er behovet for vern av naturen mot påvirkning fra menneskelig aktivitet i form av akutt forurensning (forurensningsberedskap) og vern av befolkningen mot naturfare (meteorologitjenester og flom- og skredvarsling). Det er definert tre tiltaksområder: forurensningsberedskap, meteorologitjenester og overvåkning av flom- og skredfare.

I forurensningsberedskap inngår privat, kommunal/interkommunal og statlig beredskap mot akutt forurensning til lands og i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel.

I meteorologitjenester inngår METs tjenester:

• innsamling, behandling og tilgjengeliggjøring av meteorologiske data

• utarbeidelse og distribusjon av varsel av betydning for liv og trygghet

• utarbeidelse av spesielle meteorologiske beregninger og tjenester i anledning søk og redningsoperasjoner, kritiske operasjoner og sikkerhetstruende hendelser

• utarbeidelse og distribusjon av flymeteorologisk informasjon for sivil og militær luftfart

I Norge er MET gitt særskilte oppgaver tilknyttet meteorologiske tjenester. I vedtektene til MET heter det: «Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål. Meteorologisk institutt skal overvåke, varsle og formidle informasjon om været og havet med høy kvalitet og regularitet og beregne klimaet i nåtid og framtid. Instituttet skal arbeide for at myndighetene, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan vareta sine interesser for sikring av liv og verdier, for planlegging og for vern av miljøet.» MET utvikler og leverer en lang rekke nyttige tjenester og sørger blant annet for at beredskapsetatene er forberedt på ekstremvær og annet farlig vær.

Overvåkning av flom- og skredfare omfatter de etablerte systemene for overvåkning og varsling av flom i større og mindre vassdrag og av flomskred og snø-, sørpe-, jord- og fjellskred. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for den nasjonale flom- og skredvarslingstjenesten og har også en døgnkontinuerlig beredskapstelefon for flom- og skredsituasjoner. NVE utarbeider i tillegg vannføringsprognoser for hele landet. Nedbørsvarsler fra MET er en viktig del av grunnlaget for overvåkning og varsling av flom og skredfare.

10 Arbeid med likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

10.1 Rapport om likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

Virksomhetene i miljøforvaltningen arbeider aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Departementet foretar rutinemessig gjennomgang av omtalen av likestilling og mangfold i etatenes årsrapporter og gir tilbakemelding i styringsdialogen. For rapportering fra etatene viser vi til deres årsrapporter.

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementets HR-strategi for perioden 2023-2026 er et virkemiddel i arbeidet med å skape og bevare et bærekraftig arbeidsmiljø preget av trivsel, samarbeid og et lærende fellesskap. Departementet jobber målrettet med utarbeidelse av HR-statistikk og analyser som identifiserer utviklingstrekk og utfordringer departementet står overfor. Her inngår blant annet likestillingsoversikter som presenteres for toppledergruppen, arbeidsmiljøutvalg og tillitsvalgte. Likestilling og inkludering er i tillegg årlig tema i møte med tillitsvalgte.

Departementet har hatt en utvikling hvor andelen kvinner har økt, og gjennomsnittsalderen har sunket. Dette er en følge av blant annet pensjoneringer og at en stor andel yngre kvinner i 20- og 30-årene har blitt rekruttert de siste fem årene. Ansettelse av kvinner henger sammen med at det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til saksbehandlerstillinger. I rekrutteringssammenheng påses det at minst én kvalifisert søker i hver av kategoriene nedsatt funksjonsevne, hull i CV eller innvandrerbakgrunn innkalles til intervju.

Per 1. mars 2025 er årslønn totalt for kvinner 97,8 pst. av totallønn til menn (ekskludert lederlønnskontrakter). I Klima- og miljødepartementet er kvinneandelen 66 pst., og det er flere yngre kvinner ansatt i stillingskodene førstekonsulent og rådgiver. Trekkes disse to stillingskodene ut av totaloversikten, endres årslønnsgjennomsnittet for kvinner til 98,1 pst. av menns snittlønn. Innad i den enkelte stillingskode er det små lønnsforskjeller og ingen indikasjon på ubegrunnede skjevheter.

Andelen deltidsansatte har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det er ingen indikasjoner på at det er ufrivillig deltid i departementet. Hovedårsak til midlertidige ansettelser i 2024 var knyttet til sekretariater for utvalg. I 2024 var den samlede sykefraværsprosenten 4,5 pst., som er på nivå med sykefraværet i årene etter pandemien. Tidligere år har sykefraværsprosenten tendert å øke i takt med alder, men i 2023 og 2024 hadde aldersgruppen 20-39 år høyere fravær enn aldersgruppen 40–59 år. Kvinner har høyere legemeldt sykefravær enn menn. I 2024 tok flest kvinner foreldrepermisjon, noe som kan henge sammen med kjønns- og alderssammensetningen i departementet.

I 2025 har vi opprettet dialog med tillitsvalgte og ledere i departementet om verdien av mangfold for å løse samfunnsoppdraget. Sammen med tillitsvalgte, og i dialog med øvrige departementer, arbeider vi med en intern aktivitetsplan for konkrete og målrettede tiltak som kan fremme inkludering og hindre diskriminering.

Likestilling og mangfold på kulturmiljøfeltet

De nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken understreker at et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Bevaringsstrategiene (nærmere beskrevet i del II) er et viktig tiltak for å nå målet om mangfold, og skal favne geografisk, sosial, etnisk og næringsmessig bredde. Riksantikvarens fredningsstrategi skal bidra til at et større mangfold av kulturmiljø blir fredet. Fredning av kulturminner og kulturmiljøer som synliggjør kjønnsrollene i familie og samfunn gjennom tidene sikrer også verdifulle kilder til informasjon om arbeidet som kvinner har gjort. De sektorvise landsverneplanene medvirker til å redusere tapet av kulturmiljø i statlig sektor. Bevaring av kulturmiljø i statlig sektor er en viktig kilde til kunnskap om likestilling i Norge, for eksempel anlegg med tilknytning til kvinners innsats og profesjonalisering innenfor helse- og omsorgssektoren.

Likestilling og klima

Kjønnsperspektivet er et gjennomgående tema i det norske internasjonale samarbeidet, inkludert internasjonalt samarbeid om klima og miljø. Dette er blant annet for å følge opp FNs bærekraftsmål nr. 5 og Norges handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling.

Videre arbeider Norge aktivt med å fremme kvinners rettigheter og meningsfylte deltakelse i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Vi er også opptatt av å fremme kjønnsbalanse og mangfold i nasjonale klimadelegasjoner. Som eksempel har den norske forhandlingsdelegasjonen to ungdomsrepresentanter, en representant for Sametinget og en representant for miljøorganisasjonene.

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn fremgår det at regjeringen vil fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke likestilling innenfor ulike sektorer i Norge. Dette gjøres i forbindelse med arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse, som Miljødirektoratet er i gang med. Likestillingsperspektivet er et av flere tverrgående tema som belyses i klimasårbarhetanalysen.

10.2 Tilsettingsvilkår for ledere i heleide statlige foretak under klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad hadde en fastlønn på 2 588 591 kroner i 2024. I tillegg fikk han 18 485 kroner i annen godtgjørelse. Kostnadsførte pensjonsforpliktelser var 422 830 kroner.

Pensjonsordningen til administrerende direktør er basert på Statens pensjonskasses til enhver tid gjeldene regler for pensjonsalder og aldersgrense. Samlet kompensasjonsgrad skal ikke overstige 66 pst. av lønnen avgrenset til 12 G.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Han har ingen avtale om etterlønn.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Hege Walør Fagertun tiltrådte som administrerende direktør for Kings Bay AS og Bjørnøen AS 1. juli 2025. Hun overtok for Lars-Ole Saugnes som var administrerende direktør i perioden 2020-2025. Administrerende direktør fikk 1 685 619 kroner i fastlønn for 2024. I tillegg fikk han 173 906 kroner i annen godtgjørelse. Selskapet har avtale om innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte ut fra minimumskravet i lov om obligatorisk tjenestepensjon.