Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmare omtale av løyvingsforslaga mv.

Programområde 18 Energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Energidepartementet

Energidepartementet skal legge til rette for ein samordna og heilskapleg energipolitikk. Departementet er sektorforvaltar og har ansvar for styring av etatane Sokkeldirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Havindustritilsynet og eigaroppfølginga av Statnett SF, Gassnova SF og Gassco AS. Departementet har også ansvar for forvaltninga av Fond for CO₂-handtering.

I 2024 blei det utført 160 årsverk i Energidepartementet.

Departementet har ein energiråd ved Noregs delegasjon til EU i Brussel, ein energiråd ved ambassaden i Washington og ein energimedarbeidar ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets energipolitiske mål og oppgåver for 2026, og resultat frå 2024, er omtalte under dei ulike programkategoriane.

Kap. 1800 Energidepartementet

Om 2025

Ved vedtak i Stortinget 20. juni 2025 blei post 21 redusert med 2 millionar kroner og post 70 auka med 4 millionar kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår å løyve om lag 270 millionar kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter for Energidepartementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjer om lag 83 prosent.

Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med lønns- og prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under postane 50, 71 og 72

Departementet foreslår ei løyving på 44,6 millionar kroner og ei bestillingsfullmakt på 17 millionar kroner, jf. forslag til vedtak III. Løyvinga skal dekke utgifter til kjøp av eksterne tenester, oppdrag og prosjekt som er vesentlege for arbeidet i Energidepartementet, men som departementet ikkje har kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre sjølv. Dette omfattar mellom anna større utgreiingar, utval og analysar, avgjerdstøtte, uavhengige vurderingar og evalueringar og dessutan anna kunnskapsutvikling og formidling.

Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med høgare anslag for utgifter til kulturminneundersøkingar i regulerte vassdrag.

Kulturminneundersøkingar i regulerte vassdrag

Av den foreslåtte løyvinga er 20 millionar kroner knytte til kulturminneundersøkingar i regulerte vassdrag i regi av Riksantikvaren. Undersøkingane blir finansierte gjennom sektoravgift til kulturminnevern i regulerte vassdrag, som blir inntektsført under kap. 5582, post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag. Dei planlagde undersøkingane i 2026 omfattar vassdraga Altevatn, Auravassdraget, Flåmvassdraget, Holsvassdraget, Røssågavassdraget, Svelgenvassdraget, Tesse og Tokke-Vinjevassdraget.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorgan, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 1 million kroner til tilskotsordninga for kompetanseutvikling og formidling med relevans for energiområdet.

Resultat 2024

Universitetet i Oslo

I 2024 blei det utbetalt 1,5 millionar kroner til Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo for gjennomføring av ein nasjonal energikonferanse for realfagslærarar og lansering av kampanjen Årets energioppdrag. Konferansen gav lærarane oppdatert kunnskap om energibransjen og teknologiske innovasjonar.

Årets energioppdrag er retta mot elevar frå femte trinn til vidaregåande. Kampanjen skal styrke interessa for og læringsutbyttet i realfag og støtte lærarar i å konkretisere og implementere læreplanen LK20, særleg tverrfagleg undervisning. Ifølge rapportane gjennomførte 60 prosent av deltakarskolane tverrfaglege opplegg, og 67 prosent av lærarane ønskte meir samarbeid ved neste gjennomføring. Kampanjen fremmer utforskande arbeidsmåtar og praksisar frå relevante fagområde. Totalt deltok 18 skolar, og det kom inn 22 elevløysingar frå 10 av skolane.

Det blei også utbetalt om lag 650 000 kroner til Novemberkonferansen i Rio de Janeiro, som hadde som mål å vidareutvikle nettverket mellom norske og brasilianske FoU-aktørar og legge til rette for forskings- og teknologisamarbeid mellom Brasil og Noreg. Konferansen samla over 300 deltakarar frå Brasil og Noreg og hadde temaet «Research and Innovation for the Energy Transition: Need for Speed». Det blei gjennomført 15 sesjonar om mellom anna olje og gass, sol- og vindkraft, bioenergi, hydrogen, CO₂-handtering, mineral, berekraft, digitalisering og forskingsfinansiering.

Noregs forskingsråd

I 2024 blei det utbetalt 750 000 kroner til Noregs forskingsråd for å dekke utgifter til ekstern bistand i samband med samanslåinga av Energi21-strategien og OG21-strategien til ein samla nasjonal forskings- og innovasjonsstrategi for heile energiområdet (Energi2050). Prosjektet omfatta også planlegging av korleis det nye strategiorganet skal organiserast.

Post 60 Utsira kommune – havvindutvikling

Utsira Nord ligg utanfor kysten av Rogaland og blei opna for havvindproduksjon 12. juni 2020. Den 19. mai 2025 kunngjorde Energidepartementet konkurranse om prosjektområde for havvind i Utsira Nord.

Utsira kommune er direkte påverka av havvindutbygginga, og departementet foreslår nå årlege tilskot til kommunen. Ordninga er eit eingongstilfelle, grunngitt i den særeigne geografiske plasseringa og storleiken til kommunen. Tilskotet er ei særordning for Utsira kommune. Det enkeltståande tilskotet vil vere øyremerkt og legg til rette for at kommunen i større grad kan gripe moglegheiter knytte til havvind, og handtere konsekvensar av havvindnæringa i kommunen.

Departementet foreslår ei løyving på 3 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 6 millionar kroner som skal dekke årlege utbetalingar til og med 2028, når støttekonkurransen etter planen skal gjennomførast, jf. forslag til vedtak IV.

Tilskotet er avhengig av tildeling av prosjektområde og vidare utvikling av havvindprosjekta. Det blir utbetalt etter at prosjektområda er tildelte. Regjeringa vil komme tilbake til kor lenge tilskotet skal vare, når tidspunktet for igangsetting av produksjon av flytande havvind på Utsira Nord er nærmare avklart.

Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar mv.

Departementet foreslår å løyve 14,5 millionar kroner til ulike internasjonale organisasjonar. Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med oppdaterte anslag og føresetnader for valutakursar.

ACER

Innlemminga av forordning 714/2009 om grensekryssande krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrar norsk deltaking i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheiter på energiområdet (ACER). Noreg betaler ein årleg kontingent, basert på ei utrekning av EFTA-landa sin finansieringsdel i program og byrå som Noreg deltar i gjennom EØS-avtalen.

International Energy Forum

International Energy Forum er ein global arena for energidialog. Organisasjonen har som mål å fremme forståing for fellesinteresser blant medlemslanda, legge til rette for stabile energimarknader og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheita på tilbods- og etterspørselssida og utvikle prinsipp og retningslinjer for transparente og robuste energimarknader.

Å samle inn, analysere og formidle informasjon er ein sentral del av verksemda. Sekretariata til International Energy Agency (IEA) og OPEC bidrar med viktige fagressursar. Aktiviteten blir finansiert gjennom bidrag frå deltakarlanda.

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technologys (MIT) Joint Program on the Science and Policy of Global Change er eit forskingsprogram med ei tverrfagleg tilnærming til løysingar på globale klimautfordringar. Gjennom deltaking i programmet får departementet faglege innspel på relevante område, tilgang til eit breitt internasjonalt fagmiljø med høg kompetanse og styrkt teknisk kunnskap om globale problemstillingar knytte til energi, klima og samfunn.

The Oxford Institute for Energy Studies

The Oxford Institute for Energy Studies er eit anerkjent uavhengig energiforskingsinstitutt som driv tverrfagleg analyse av globale energispørsmål, med særleg vekt på olje-, gass- og elektrisitetsmarknader. Instituttet arrangerer mellom anna kurs og møteplassar for ekspertar på energimarknaden og publiserer forskingsrapportar og andre faglege publikasjonar. Gjennom å delta i olje- og gassprogramma ved instituttet får departementet større innsikt i sentrale problemstillingar knytte til desse marknadene og tilgang til eit breitt fagleg fagmiljø med høg kompetanse i globale energispørsmål.

International Energy Agency

Clean Energy Ministerial (CEM) er eit høgnivå globalt forum for politikkutvikling og program som fremmer teknologi, informasjonsdeling og erfaringsutveksling innanfor energiomstilling og rein energi. Forumet omfattar 27 medlemsland, EU-kommisjonen og ei rekke internasjonale organisasjonar. Desse aktørane bidrar til fagleg grunnlag for globalt samarbeid, mellom anna i G20 og under FNs klimatoppmøte (COP). IEAGHG, som er forskingsprogrammet til det internasjonale energibyrået (IEA), har rolla som sekretariatet for CEM. Aktiviteten blir finansiert gjennom bidrag frå deltakarlanda. Noregs økonomiske bidrag går til drift av sekretariatet og til initiativ som fremmer utvikling av CO₂-handtering og hydrogen.

Mission Innovation (MI) er eit internasjonalt samarbeid mellom 23 deltakande land pluss EU-kommisjonen som har som mål å auke utviklinga og bruken av nye klimavennlege energiteknologiar. Sekretariatet for MI er lagt til IEA og blir finansiert gjennom bidrag frå deltakarlanda.

International Centre for Hydropower

International Centre for Hydropower (ICH) har ei omfattande kursverksemd internasjonalt, der Noreg deler kompetanse og erfaring frå vasskraftutvikling. Dette er eit viktig bidrag til å fremme berekraftige vasskraftløysingar internasjonalt og til å synleggjere norsk vasskraftkompetanse i den globale marknaden. Arbeidet blir finansiert gjennom medlemsavgifter og oppdrag frå NORAD.

Post 71 Norsk Oljemuseum

Departementet foreslår å løyve 17,4 millionar kroner til Norsk Oljemuseum.

Museet er eit nasjonalt senter som formidlar informasjon og kunnskap om utviklinga av petroleumsverksemda og kva verksemda har hatt og har å seie for det norske samfunnet. Hovudoppgåva til museet er å dokumentere og formidle den norske oljehistoria ved å samle inn, omarbeide og lagre historisk kjeldemateriale og gjere dette tilgjengeleg gjennom utstillingar og publikasjonar.

Drifta blir finansiert gjennom offentlege tilskot frå stat, fylkeskommune og kommune, avkastning frå fondsmidlar, bidrag frå industrien og eigne inntekter.

Resultat 2024

Norsk Oljemuseum fekk i 2024 offentlege tilskot på om lag 21 millionar kroner til drift, der 16,2 millionar kroner kom frå Energidepartementet. I tillegg fekk museet tilsegn om 1,5 millionar kroner til ei ny utstilling om berekraftig energiframtid, der 0,75 millionar kroner blei utbetalt i 2024. Dei samla inntektene var om lag 46,8 millionar kroner. Med rundt 160 000 besøkande gav billettsalet høge inntekter.

Museumsbygget fylte 25 år, og jubileet blei markert med ei veke med arrangement, inkludert feiring med statsråden, ordføraren og andre inviterte. Det blei gjennomført omfattande vedlikehald og investeringar for framtida, med mål om å styrke opplevinga for gjestane.

Frå mars til november 2024 presenterte museet utstillinga «Det var en gang en reder…», som handla om historia til den norske riggnæringa. Reiarane kom frå ein skipsfartstradisjon og hadde risikovilje, kapital og maritim kompetanse som var avgjerande i satsinga på boreriggar.

Museet har eit skoletilbod tilpassa alle klassetrinn. Undervisningsopplegga er knytte til læreplanen og dekker tema som geologi, matematikk, energi, historie, samfunnsøkonomi og samfunnsfag. Ein grunnpilar i museet sitt skoletilbod er Energirommet der alle elevar i 9. trinn i Stavanger kommune deltek i undervisningsopplegg. I 2024 hadde museet om lag 8 500 skoleelevar på besøk gjennom ulike formidlingsopplegg og undervisningsdagar for lærarstudentar ved Universitetet i Stavanger.

Post 72 Tilskot til energiformål, kan overførast, kan nyttast under post 21

Departementet foreslår ei løyving på 18 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 10 millionar kroner, jf. forslag til vedtak IV. Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med tilskot til ei nasjonal kompetanseteneste for vindkraft på land.

Tilskotsordning for å styrke kompetansemiljø for havvind

Departementet foreslår å sette av 10 millionar kroner i tilskot til å styrke kompetansemiljø for havvind. Sørlandets Kompetansefond, som er ein nøytral og kompetent aktør, forvaltar tilskotsordninga, behandlar søknader og er ansvarleg for oppfølging og kontroll. Ordninga blir kunngjord på nettsidene til kompetansefondet og departementet.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til at mottakarar av tilskot, gjennom samarbeid og fellesfinansiering, støttar kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og formidling for industriutvikling og legg til rette for innovasjon og teknologiutvikling innanfor havvind. Tilskotet skal bidra til at regjeringa når det overordna målet for havvind i vegkartet for grønt industriløft.

Tildelingskriterium og oppfølging

Ved behandlinga av søknader om tilskot skal det leggast særleg vekt på

• korleis prosjekt eller tiltak underbygger kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og -formidling, som igjen skal bidra til industriutvikling og tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling innanfor havvind

• korleis tiltak eventuelt på annan måte støttar opp under formålet med ordninga, og kvifor støtta er utløysande for tiltaket

• om prosjekt, prosessar eller tiltak der forholda ligg godt til rette for å oppnå resultat eller etablere kunnskap, overfører eller formidlar kunnskap mv. for industriutvikling innanfor havvind gjennom samarbeid og fellesfinansiering

Resultat 2024

Sørlandets Kompetansefond fekk i oppdrag å forvalte 10 millionar kroner til tilskotsordninga for å styrke kompetansemiljøa for havvind i 2024. Kompetansefondet lyste ut tilskotet i tråd med regelverket. Fondet fekk inn éin søknad frå Nasjonalt kompetansesenter for havvind AS, som fekk tildelt tilskotet.

Nasjonalt kompetansesenter for havvind la i oktober fram rapporten Vindkomp I, som kartlegg kompetansebehov og tilgang på kvalifisert arbeidskraft i havvindnæringa. Arbeidet med Vindkomp II, som skal identifisere gap mellom behov og tilbod, starta opp. I tillegg sette kompetansesenteret i gang prosjektet HavnERGI, med mål om å kartlegge behovet for kapasitet og investeringar i hamner for å realisere havvindambisjonane.

Nettstaden havvind.no blei lansert i mai, og fungerer som ein plattform der kompetansesenteret samlar, utviklar og gjer tilgjengeleg relevant og uavhengig kunnskap om havvind.

Tilskot til nasjonal kompetanseteneste for vindkraft på land

Før sommaren 2025 lyste departementet ut inntil 7,5 millionar kroner i tilskot til etablering og drift av eit uavhengig tilbod om kapasitets- og kunnskapsoppbygging, og kompetanseoverføring til kommunar, i samband med planlegging og utbygging av vindkraft på land. Tilskotet var på 2,5 millionar kroner for oppstartsåret 2025 og har ein årleg ramme på 5 millionar kroner. Departementet fekk inn fire søknader, og eit tilskot på 7,5 millionar kroner blei tildelt til Nasjonalt kompetansesenter for landvind, som er eit konsortium beståande av Advokatfirmaet Lund & Co DA, Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) og THEMA Consulting Group AS. I tillegg er det etablert samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NBMU) ved fakultetet for miljøvitskap og naturforvaltning (MINA).

Departementet foreslår å sette av 5 millionar kroner i tilskot til kompetansetenesta for vindkraft på land i 2026. Kompetansetenesta skal vere ein sjølvstendig og uavhengig aktør som skal gi eit landsdekkande tilbod om rettleiing og bistand til kommunar ved planlegging og behandling av konsesjonspliktige vindkraftanlegg etter plan- og bygningslova.

Departementet er ansvarleg for oppfølging og kontroll. Ordninga blir kunngjord på nettsidene til departementet.

Mål og målgruppe

Tilskotet skal bidra til at kommunane får betre tilgang på kunnskap og fagleg rettleiing om planlegging av vindkraft i eigen kommune. Etter lovendringane i plan- og bygningslova og energilova som tredde i kraft 1. juli 2023, har kommunane fått ei viktigare rolle i behandlinga av vindkraft på land. Mellom anna kan ikkje Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi konsesjon til eit tiltak før dette er planavklart etter plan- og bygningslova.

Formålet med tilskotet er å etablere ei nasjonal kompetanseteneste som skal trygge kommunane i arbeidet med områderegulering og konsesjonsbehandling av vindkraft. Tenesta skal formidle og utvikle kunnskap. Vidare skal ho tilby råd og rettleiing om prosessen for områderegulering etter plan- og bygningslova og om forholdet til konsesjonsprosessen etter energilova, der NVE har ansvaret.

Kompetansetenesta skal vere eit supplement til kommunane og skal ikkje utføre oppgåver på vegner av dei. Ho skal heller ikkje gi råd om kommunen bør stille seg positiv eller negativ til konkrete utbyggingsprosjekt. Tilbodet skal primært rette seg mot kommunar, men kan også vere relevant for fylkeskommunar.

Tildelingskriterium og oppfølging

Ved behandlinga av søknader om tilskot skal det leggast særleg vekt på

• korleis tiltaka støttar utviklinga av ei nasjonal kompetanseteneste som skal rettleie og støtte kommunar i planlegginga og behandlinga av vindkraft på land, og slik bidra til lovmessig og effektiv kommunal behandling av vindkraftanlegg

• korleis tiltaka støttar formålet med ordninga elles, og om tiltaka er utløysande for gjennomføring

• om tiltaka legg godt til rette for å oppnå resultat eller etablere kunnskap om kommunale planleggingsprosessar og behandling av vindkraft på land

Tilskotsordning for kompetanseutvikling og formidling med relevans for energiområdet

Departementet foreslår å sette av 3 millionar kroner til kompetanseutvikling og formidling med relevans for energiområdet. Departementet har ansvar for oppfølging og kontroll. Ordninga blir kunngjord på nettsidene til departementet.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til å styrke kunnskapen om og arbeidet med energipolitikk i departementet. Dette omfattar forskings-, utviklings- og samarbeidstiltak som kan gi ny eller utvida kunnskap. Det kan også omfatte samhandlingstiltak innanfor sektoren som bidrar til meir effektiv måloppnåing, kostnadseffektive løysingar og kvalitetsforbetringar.

Tiltaka skal primært, men ikkje utelukkande, dekke relevante tema som ikkje er dekte av annan offentleg finansiert forskingsinnsats eller andre ordningar.

Dei som kan få tilskot gjennom denne tilskotsordninga, er universitet, høgskolar, frittståande forskingsinstitusjonar og andre organisasjonar som arbeider med forsking, formidling, forbetringstiltak og kompetanseutvikling innanfor energiområdet.

Tildelingskriterium og oppfølging

Ved behandlinga av søknader om tilskot innanfor ordninga skal det leggast særleg vekt på

• geografiske og tematiske område som er særleg relevante for norsk energipolitikk

• verdien av tiltaka og korleis dei bidrar i departementets arbeid med å utforme energipolitikken

• den allmenngyldige verdien av tiltak der erfaringar, formidling og metodar kan nyttast av andre

• samarbeid og fellesfinansiering med organisasjonar og andre der forholda ligg til rette for å oppnå resultat som gir ny eller utvida kunnskap, formidling og/eller kompetanseoverføring om viktige tema innanfor energiområdet

Resultat 2024

Standard Noreg

Det blei utbetalt 3 millionar kroner til eit treårig næringsprosjekt (2022–2024) innanfor petroleumsstandardisering med hovudvekt på berekraft, fornybar energi og digitalisering. Prosjektet har revidert og gjort NORSOK-standardar tilgjengelege i digitalt format og utvikla nasjonale og internasjonale standardar retta mot reduserte klimagassutslepp og fornybar energi offshore. Dette inkluderer havvind, hydrogen og CO₂-fangst og -lagring.

Å digitalisere standardar gir store gevinstar i form av innsparingar, høgare kvalitet og presisjon i leveransar og ved å betre sikkerheita og informasjonsforvaltinga. Standard Noreg har arbeidd med å overføre erfaringar frå petroleumsstandardisering til havvind. Mellom anna har dei fullført ein ISO-standard for offshore strukturar, med krav til både botnfaste og flytande havvindinstallasjonar.

NHO Byggenæringen

NHO Byggenæringen fekk tilsegn om eit tilskot på 1 million kroner. Av desse blei 800 000 kroner utbetalte i 2024. Tilskotet skal gå til å heve kompetansen om energieffektivisering i byggenæringa. Energieffektivisering i byggsektoren er sentralt for at regjeringa skal nå målet om å redusere straumforbruket med 10 TWh innan 2030, samanlikna med nivået i 2015. Gjennom prosjektet skal det formidlast kunnskap og utviklast kompetanse som gir handverkarar nødvendige verktøy til å foreslå og gjennomføre energieffektive løysingar.

International Energy Agency

I 2024 blei det utbetalt 540 000 kroner til eit initiativ under Clean Energy Ministerial (CEM) som fremmer utvikling av CO₂-handtering. Formålet er å styrke karbonfangst og -lagring som ein sentral teknologi i den globale energiomstillinga.

Arbeidet omfattar erfaringsutveksling, regulering og finansielle og tekniske spørsmål, og CEM samarbeider med mellom anna finanssektoren og sementindustrien. Initiativet fungerer som ei plattform for ei internasjonal satsing på CO₂-handtering.

Kielland-nettverket

I 2024 blei det utbetalt 50 000 kroner til Kielland-nettverket for gjennomføring av eit arrangement på Den Norske Opera for dei overlevande og etterlatne etter Kielland-ulykka.

Kap. 4800 Energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Energidepartementet har stilt ein garanti med ei samla ramme på inntil 1 milliard kroner for skadar og tap på mottaksterminalane på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlege handlingar hos leiande personell i Gassco AS, jf. garantifullmakt i Vedlegg 1. Garantiprovisjonen er sett til 70 prosent av forsikringspremien for den ordinære ansvarsforsikringa til Gassco.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

NVE krev inn sektoravgift som blir pålagd ved vilkårsrevisjonar og ved fornying av konsesjonar gitt før 1960 der det ikkje blei stilt krav om eller gjennomført arkeologiske undersøkingar før utbygging. Konsesjonæren betaler eit eingongsbeløp berekna ut frå produksjonskapasiteten i reguleringsmagasinet (GWh). NVE bereknar magasinkapasiteten for reguleringa og sender krav om innbetaling av sektoravgift til kvar enkelt konsesjonær etter vedtak om revisjon eller fornying.

I 2026 er det venta at NVE vil krevje inn sektoravgift for sakene Riksheim, Lundesokna og Holta, Vrenga/Gjuva/Høymyr, Bergsdalen/Dale, Fortun/Granfasta, Mørevassdraget og Uldalsvassdraget.

Sektoravgifta skal dekke kostnader til arkeologiske undersøkingar i vassdrag. Departementet stiller midlar frå innkrevjinga til disposisjon for Riksantikvaren, som har ansvar for oppfølging av kulturminneundersøkingar i regulerte vassdrag, jf. kap. 1800, post 21.

Programkategori 18.10 Petroleum m.m.

Denne programkategorien omfattar petroleumsverksemda og ressursforvaltninga knytt til CO₂-lagringskapasiteten og mineralførekomstane på norsk kontinentalsokkel.

Sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs er omtalt i programkategori 18.60.

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsverksemda er Noregs største næring målt i verdiskaping, statlege inntekter, investeringar og eksportverdi. Det har ho vore dei siste tiåra, og det vil ho truleg vere i mange år framover også. I 2024 stod petroleumsverksemda for rundt 22 prosent av all verdiskaping i landet og 48 prosent av eksportverdiane. Næringa sysselset, direkte og indirekte, over 210 000 personar.

Petroleumsressursane tilhøyrer fellesskapen, og verksemda er viktig for finansieringa av velferdsstaten. Den samla netto kontantstraumen til staten frå petroleumsverksemda i 2024 var på 702 milliardar kroner. I 2025 er det anslått at han vil vere på 664 milliardar kroner, medan anslaget for 2026 er 521 milliardar kroner. Ein betydeleg del av den samla olje- og gassformuen kan framleis ligge i bakken, men kor stor formue som er igjen, kjem an på framtidige prisar, kostnader og produksjon.

Petroleumssektoren i Noreg er ei eksportverksemd som bidrar til å dekke det grunnleggande behovet for energi i verda, ikkje minst i Europa. Noreg er den største produsenten og einaste betydelege nettoeksportøren av olje og gass i Europa.

Felta på norsk kontinentalsokkel dekker om lag 2–3 prosent av det globale forbruket av olje og gass. Noreg er den største enkeltkjelda til gass i Europa, og no som mesteparten av dei russiske gassleveransane gjennom røyrleidningar har falle bort, har norsk gass blitt enda viktigare for energiforsyninga i EU og Storbritannia. Noreg dekker i dag 30 prosent av den samla gassbruken i Europa. Etter at Europa innførte forbod mot import av russisk olje, går også det meste av den norske oljeeksporten til Europa. Norsk oljeproduksjon svarer til om lag 15 prosent av Europas forbruk. Produksjonen frå norske olje- og gassfelt er dermed avgjerande for europeisk energisikkerheit.

Det har aldri før blitt levert så mykje gass frå norsk kontinentalsokkel som i 2024. Totalt blei det produsert og selt om lag 124 milliardar standard kubikkmeter (Sm³) gass, ein auke på rundt 7 prosent frå 2023. Årsaka til auken var først og fremst stabil drift i alle delar av gasskjeda og noko auka kapasitet på sentrale anlegg. I 2025 er norsk gassproduksjon anslått til i underkant av 119 milliardar Sm³. Den anslåtte nedgangen frå 2024 kjem i hovudsak av planlagde revisjonsstansar på sentrale felt på grunn av prosjekt- og vedlikehaldsarbeid.

Ein stor del av gassen Europa importerer, kjem på skip (LNG), og gassprisen i Europa blir no i hovudsak bestemt av importprisen for LNG. Denne igjen avheng av den samla etterspørselen frå regionane som importerer LNG, særleg Europa og Asia, og av det globale LNG-tilbodet.

Den samla etterspørselen frå petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel mot fastlandsnæringane ligg på eit høgt nivå og bidrar til økonomisk aktivitet og sysselsetting over heile landet. I 2024 stod petroleumsverksemda for 22 prosent av dei totale investeringane i produksjonskapital i Noreg. Både utbygging og drift har store ringverknader på fastlandet. Menon Economics (2025) har berekna den totale sysselsettinga knytt til næringa i 2023. I overkant av 210 000 personar busette over heile landet var direkte eller indirekte tilknytte næringa.

Petroleumsnæringa er teknologisk avansert og høgproduktiv. Den høge produktiviteten underbygger den høge levestandarden i Noreg. Næringa stimulerer til positiv nærings- og teknologiutvikling i heile den norske økonomien og bidrar dermed på mange måtar til ei positiv samfunnsutvikling.

Det totale estimatet for påviste og ikkje-påviste utvinnbare ressursar er på 15,6 milliardar Sm³ oljeekvivalentar (o.e.). Ved utgangen av 2024 var 56 prosent av desse selde og leverte til marknaden. 19 prosent ligg i eksisterande felt, 3 prosent ligg i ikkje-utbygde funn, og 22 prosent er ikkje påviste enno. Estimatet for ikkje-påviste ressursar er særleg usikkert. Det inkluderer også ressursar i område som ikkje er opna for petroleumsverksemd.

I 2024 var leiteaktiviteten noko høgare enn i 2023. Det blei avslutta 42 leitebrønnar og gjort 16 olje- og gassfunn, med eit førebels samla ressursestimat på om lag 38 millionar Sm³ o.e. Funnsuksessen mellom 2010 og 2024 var på nær 50 prosent, noko som er høgt i internasjonal samanheng. Den samla samfunnsøkonomiske avkastninga frå leiting dei siste 20 åra har vore høg. I denne perioden har kvar krone investert i leiting gitt over 3 kroner tilbake1. I 2025 er det venta rundt 40 leitebrønnar, om lag like mange som 2024.

Ressursbasen på kontinentalsokkelen blir meir moden over tid ved at den akkumulerte produksjonen aukar og havområda blir meir og meir utforska. Auka modnad gjer at ressurstilveksten per leitebrønn er venta å minke gradvis, sjølv om historia har vist at det kan gjerast store overraskingsfunn i meir modne og utforska område også. Særleg Nordsjøen og Norskehavet har store område som er svært modne. Mange av funna som blir gjorde no, ligg nær eksisterande infrastruktur som dei kan fasast inn til, slik at dei kan utviklast kostnadseffektivt og dermed ha god lønnsemd. Funn som blir fasa inn til eksisterande infrastruktur, kan også bidra til å forlenge produksjonen frå eksisterande felt og levetida på infrastrukturen og gjere det lønnsamt å leite meir i nærområdet.

Dagens funnportefølje inneheld få funn med store utvinnbare ressursar som forsvarer sjølvstendige utbyggingar. Dette vil særleg kunne påverke tilgangen på nye oppdrag for den delen av leverandørindustrien som er retta mot slike utbyggingar. Utan nye, store og drivverdige funn blir det vanskeleg å halde oppe eller bremse ein framtidig nedgang i produksjon, sysselsetting, verdiskaping og statlege inntekter – og unngå ei unødig brå endring i næringsstrukturen langs kysten. Potensialet for store funn i opne område er størst i Barentshavet, som er det minst utforska havområdet på kontinentalsokkelen.

I 2024 blei det produsert totalt 241 millionar Sm³ o.e., noko som svarer til i overkant av 4 millionar fat o.e. per dag. Det er litt over gjennomsnittleg petroleumsproduksjon dei siste 30 åra. Dei viktige felta Troll og Johan Sverdrup er no begge på platå.

Med dagens planar og prosjekt er det venta at produksjonen på norsk kontinentalsokkel blir liggande på eit stabilt og høgt nivå dei nærmaste åra. Ut på 2030-talet reknar ein derimot med at han vil gå gradvis nedover. Produksjon frå nye investeringar vil ikkje vege opp for fallet i den eksisterande produksjonskapasiteten.

Produksjon frå gjennomførte investeringar og tiltak (reservar) er anslått å falle med over 60 prosent frå 2025 til 2034. For kontinentalsokkelen samla sett er det derfor behov for store investeringar både i lønnsame tiltak for å auke utvinninga på eksisterande felt og i utvikling av nye, lønnsame felt for å bremse det naturlege fallet i produksjonen frå eksisterande felt framover.

Dei totale petroleumsinvesteringane, inkludert leite- og fjerningskostnader, var i 2024 på rundt 253 milliardar kroner. Per 1. september er det i gang 13 nye utbyggingar og 4 prosjekt for vidareutvikling av felt i produksjon. Desse prosjekta er med og held investeringsnivået oppe. Det er viktig for å bremse fallet i produksjonen det neste tiåret.

Per 1. september 2025 var 96 felt i produksjon. Det blir kontinuerleg gjort investeringar i eksisterande felt, slik at utvinningsgraden og levetida aukar, samtidig som nye felt blir bygde ut. Dei fleste nye utbyggingar er havbotnutbyggingar som blir fasa inn til eksisterande infrastruktur. Slike utbyggingar er kvar for seg store industriprosjekt i eit nasjonalt perspektiv. I 2024 godkjende departementet plan for utbygging og drift (PUD) av felta Bestla og Eirin. Hittil i 2025 har departementet godkjent PUD for Fram Sør-prosjektet.

Oljemarknaden

Oljemarknaden har stabilisert seg etter fleire urolege år, først prega av pandemien og deretter av energikrisa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Oljebruken aukar frå år til år, men konfliktane i Midtausten har til tider skapt uvisse om forsyningane. Dei siste åra har etterspørselen auka mykje, godt støtta av innhentinga etter pandemien. Veksten i 2024 tydar på ei normalisering.

I 2025 har nye uvissemoment prega marknaden. Amerikanske handelstiltak har skapt uro om utviklinga i verdsøkonomien og dermed også oljeetterspørselen. I tillegg har OPEC+ avvikla delar av dei frivillige produksjonskutta sine. Det har bidratt til fall i oljeprisen utover året.

Oljeetterspørselen følger den globale økonomiske veksten, og oljebruken held fram med å vekse innanfor dei fleste segment og produktområde. Auka elektrifisering av bilflåten vil dempe etterspørselen frå privatbiltransport framover, men vekst innanfor petrokjemisk industri og luftfart vil truleg halde oppe den samla etterspørselen. Asiatiske land, særleg Kina og India, er venta å vere dei viktigaste vekstdrivarane, og med den raske veksten i indisk økonomi kan India ta over den leiarposisjonen Kina har i dag. Også andre regionar ventar aukande etterspørsel i åra framover, med unntak av Europa og Nord-Amerika.

Uvissa rundt utviklinga i etterspørselen på kort sikt er særleg knytt til verdsøkonomien. Konsekvensane av amerikanske handelstiltak er framleis svært usikre, men utgjer ein vesentleg risikofaktor for den globale økonomien og dermed også for oljeetterspørselen. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) kan handelskrig forlenge perioden med høg inflasjon, noko som kan bidra til å halde rentene høge over lengre tid.

På tilbodssida kjem veksten i hovudsak frå Atlanterhavsbassenget. Amerikansk oljeproduksjon held truleg fram med å vekse i år og neste år, men med avtakande veksttakt. Utover den er det kanadisk oljesandproduksjon og brasiliansk og guyansk offshoreproduksjon som er venta å stå for det meste av den globale produksjonsveksten, sett bort frå endringar i den ledige kapasiteten i OPEC+. Også norsk produksjon er venta å bidra noko, men kortvarig, til tilbodsveksten, særleg gjennom oppstarten av Johan Castberg og auka produksjon frå Balder-feltet.

Veksten i amerikansk skiferoljeproduksjon framover er prisavhengig. Skiferoljerevolusjonen i USA har det siste tiåret gjort at den globale oljeproduksjonen responderer raskare på prissignal no enn før. Som eit resultat av kostnadsinflasjon og at selskapa no stiller strengare krav til avkastning, har skiferoljeprodusentane blitt avhengige av høgare oljeprisar for å bore nye lønnsame brønnar. Vedvarande låge oljeprisar kan dermed dempe produksjonsveksten i USA.

Etter invasjonen av Ukraina har russisk oljeeksport vore underlagd vestlege sanksjonar. Russland har i stor grad oppretthalde eksporten, men denne går no til andre stader i verda enn Vesten. EU har nyleg vedtatt ein ny omfattande sanksjonspakke mot Russland. I tillegg har presidenten i USA varsla sekundære sanksjonar i form av høg importtoll mot dei som kjøper russisk olje. Det er usikkert om desse tiltaka blir sette i verk. Effekten på russisk produksjon over tid er også usikker.

Oljeeksporten frå Iran og Venezuela er underlagd omfattande amerikanske sanksjonar som påverkar både produksjonskapasiteten, investeringane og tilgangen til internasjonale marknader. Det bidrar til stor uvisse rundt dei framtidige eksportvoluma frå desse to landa.

Sidan pandemien har OPEC+ spelt ei sentral rolle i å stabilisere marknaden. Dei store produksjonskutta som blei vedtatt under pandemien, er no under avvikling. I april 2025 sette OPEC+ i gang med å tilføre marknaden store mengder olje gradvis over ein 18 månaders periode. Sidan da har gruppa fleire gonger framskunda produksjonsopptrappinga. Den faktiske produksjonsauken har likevel vore mindre enn annonsert, og det er framleis stor ledig kapasitet.

I 2024 var oljemarknaden prega av ein stram balanse mellom tilbod og etterspørsel, men forventningar om ein godt balansert marknad i 2025 dempa prisoppgangen. Utsiktene for 2025 har endra seg med den globale handelspolitikken og produksjonsopptrappinga frå OPEC+, noko som gir forventningar om ein overforsynt marknad i år og enda meir i 2026. Dette gir ikkje grunnlag for sterk prisvekst. Ein mogleg prisnedgang blir avgrensa av at låge prisar kan føre til redusert produksjon av amerikansk skiferolje, og at OPEC+ har signalisert vilje til å sette inn nye tiltak ved behov. Mange oljeproduserande land er dessutan avhengige av relativt høge oljeprisar for å balansere budsjetta sine.

Gassmarknaden

Før bestod gassmarknaden av fleire regionale marknader, men den kraftige veksten i gasstransport via skip (LNG) har gjort marknaden global. Dermed heng gassprisane i ulike delar av verda tettare saman.

Europa importerer no store mengder LNG for å dekke gassbehovet sitt. Norsk gass – som hovudsakleg blir eksportert via røyrleidningar – står for om lag 30 prosent av det samla gassforbruket i EU og Storbritannia. Det gjer Noreg til Europas største enkeltkjelde til gass. Etter 2022 har det komme mykje mindre russisk røyrgass til EU. Det vesle som kjem, går no via Tyrkia. LNG, særleg frå USA, men også frå Russland, har i stor grad erstatta den russiske røyrgassen. EU har i 2025 lagt fram ein plan for å fase ut all russisk fossil energi innan utgangen av 2027.

Avhengigheita av LNG-import gjer at europeiske gassprisar er sterkt styrte av den globale marknaden. Prisane er vesentleg lågare no enn under energikrisa i 2022. Europa konkurrerer særleg med Asia om LNG, og den globale etterspørselen framover blir i stor grad driven av den økonomiske utviklinga i Asia.

Etter ein vekst i den globale gassetterspørselen på nær tre prosent i 2024 har 2025 vist ei meir dempa utvikling. I første halvår dreiv Europa og Nord-Amerika fram ein auke i forbruket globalt, medan Asia opplevde ein nedgang. Makroøkonomisk uvisse, ein relativt stram global marknadsbalanse og høge prisar dempa forbruket, spesielt i prissensitive asiatiske marknader. Både Kina og India hadde nedgang i gassforbruket, i sterk kontrast til fjoråret.

I Europa auka forbruket av gass til industri, oppvarming, kraftforsyning m.m. i første halvår av 2025, særleg i første kvartal. Hovudårsakene var auka bruk av gasskraftverk for å kompensere for låg vind- og vasskraftproduksjon og eit behov for langt høgare gasslagerfylling enn året før.

Den auka europeiske etterspørselen har blitt dekt av LNG, og i første halvår steig importen til eit historisk høgt nivå. Konkurranse med andre importregionar om tilgjengelege LNG-laster og ein vedvarande stram marknad har pressa gassprisane godt over nivået i fjor.

I Asia har konkurransen om LNG-laster ført til nedgang i importen så langt i 2025. Kina har redusert LNG-importen sin mellom anna på grunn av høgare innanlandsk gasstilbod, svakare industriaktivitet og ein mild vinter. I India har nedgangen vore enda kraftigare, på grunn av redusert bruk i industrien og kraftsektoren og overgang til billigare brensel der det har vore mogleg. Fleire land i Sør- og Søraust-Asia, som Thailand og Malaysia, har også hatt lågare gassforbruk som følge av høge spotprisar.

Den globale LNG-produksjonen har auka i 2025, særleg takka vere nye anlegg i USA. Mindre russisk røyrgass og stort lagerfyllingsbehov i Europa har absorbert mykje av tilførselen. Marknaden er venta å bli relativt stram ut 2025.

I 2026 er det venta eit skifte der LNG-tilbodet aukar i det raskaste tempoet sidan 2019, drive av store prosjekt i USA, Canada og Qatar. Desse vil samla bidra vesentleg til den globale kapasiteten. Auka tilbod kan lette presset i marknaden og dempe prisane. Prissensitive marknader som India, Pakistan og Bangladesh er derfor venta å auke LNG-importen.

Anslag frå Det internasjonale energibyrået (IEA) tilseier at det samla globale gassforbruket når eit nytt toppnivå i 2026. Industrien og kraftsektoren er venta å stå for brorparten av veksten. IEA anslår at Asia aleine vil auke forbruket med over fire prosent og dermed stå for halvparten av den globale veksten. Samtidig ventar IEA at gassforbruket i Europa fell i 2026, drive av auka fornybar kraftproduksjon og prisar som held seg relativt høge. Europa vil framleis måtte importere mykje LNG, men konkurransen om lastene kan bli mindre intens enn i 2025 dersom LNG-tilbodet utviklar seg som venta.

Uvissemomenta for 2026 er om nye LNG-prosjekt leverer som planlagt, kor stor den asiatiske LNG-etterspørselen blir, og om vêr- og temperaturforholda skaper svingingar i etterspørselen og gir behov for ekstra lagerfylling i Europa også neste år. I tillegg kan handelskrig og andre geopolitiske konfliktar ramme nøkkelleverandørar eller kritiske transportruter. LNG-prisane, og dermed både europeiske og asiatiske gassprisar, stabiliserer seg truleg på eit noko lågare nivå enn i 2025.

Tilrettelegging for kommersiell CO₂-lagring

CO₂-handtering omfattar både fangst, transport, bruk og lagring av CO₂. Regjeringa arbeider breitt for å fremme CO₂-handtering som eit klimatiltak som kan bidra til at temperaturmålet i Parisavtalen blir nådd. I Prop. 97 S (2022–2023) omtalte regjeringa arbeidet myndigheitene gjer med tildeling av lagringsareal, og reguleringsregimet rundt dette. Departementets arbeid med CO₂-handtering er også omtalt under programkategori 18.30.

Storskala CO₂-lagring på kontinentalsokkelen er i oppstartsfasen. Det er eitt prosjekt i drift, Northern Lights, der lagring av volum frå Heidelberg Materials starta i august 2025. Langskip er nærmare omtalt under programkategori 18.30. Vidare har eigarane tatt investeringsavgjerd om å utvide Northern Lights betydeleg i 2025. Utvidinga aukar lagringskapasiteten frå 1,5 til minst 5 millionar tonn CO₂ per år.

Det er utlyst areal for storskala, kommersiell CO₂-lagring under lagringsforskrifta i totalt åtte omgangar. I alt er det tildelt 14 løyve – eitt utnyttingsløyve til Northern Lights og 13 leiteløyve. Tre av desse er tildelte i 2025.

Dei 13 prosjekta i leitefasen er i gang med å gjennomføre arbeidsprogrammet sitt, og to av dei har bora leitebrønnar i 2025. Fleire av rettshavargruppene har søkt om å få utsett milepælar i arbeidsprogrammet fordi dei manglar store kundar i Europa som vil forplikte seg langsiktig til lagring. Utan slike forpliktingar er det ikkje økonomisk mogleg for rettshavargruppene å utvikle lager.

Havbotnmineral

Moglegheita for økonomisk lønnsam utvinning av havbotnmineral kan gi Noreg ei ny og viktig havnæring og bidra til å sikre framtidig tilgang på viktige metall. Behovet for utvinning av mineral aukar. Ein ny rapport frå IEA viser at etterspørselen etter viktige mineral som kopar og kobolt heldt fram med å vekse sterkt i 2024, i stor grad drive av energiapplikasjonar som elbilar, batterilagring, fornybar energi og nett.

Den kraftige veksten i etterspørselen skaper nye utfordringar og potensielle sårbarheiter når det gjeld å sikre framtidig forsyning av desse minerala. Diversifisering er avgjerande for energisikkerheita, men når det gjeld tilgangen på kritiske mineral, har utviklinga gått i motsett retning dei siste åra. Både produksjon og foredling av mineral er i dag konsentrert i nokre få land, og den geografiske konsentrasjonen aukar – særleg innanfor raffinering og foredling.

Sirkulærøkonomi er viktig, men ikkje tilstrekkeleg for å møte etterspørselen etter metall på ein berekraftig måte. Havbotnmineral kan derfor bli ei ny kjelde til å diversifisere tilgangen på metall som verda vil trenge framover.

Kartlegging dei seinare år har vist at det finst interessante mineralførekomstar på norsk kontinentalsokkel, men ein føresetnad for å vinne dei ut er at det kan skje på ein lønnsam, berekraftig og forsvarleg måte.

Energidepartementet følger no opp regjeringa sin forvaltningsstrategi for havbotnmineral, jf. Meld. St. 25 (2022–2023), som Stortinget slutta seg til med nokre justeringar i januar 2024, jf. Innst. 162 S (2023–2024).

Departementet har hatt den første konsesjonsrunden for havbotnmineral på høyring, i tråd med forvaltningsstrategien Stortinget har lagt. Høyringsfråsegnene som kom inn, er behandla, og neste trinn vil vere at departementet lyser ut konsesjonsrunden.

Departementet har også arbeidd med forskrifter under havbotnminerallova, og desse tredde i kraft 1. september 2025.

Departementet vil halde fram den statlege ressurs- og miljøkartlegginga i djuphavsområda og utviklinga av eit heilskapleg rammeverk.

Hovudmål

Petroleum

Hovudmålet for petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv. Ressursforvaltninga skal gi Noreg inntekter og bidra til å sikre sysselsetting og velferd for noverande og framtidige generasjonar.

Aktiviteten i petroleumsverksemda bidrar til vidareutvikling av norsk leverandørindustri, noko som gir store lokale, regionale og nasjonale ringverknader i den norske fastlandsøkonomien. Ein høgkompetent leverandørindustri legg også til rette for at norskbasert industri kan lykkast i å skape verdiar og arbeidsplassar i den globale energiomlegginga.

Vidareutviklinga av petroleumssektoren vil bidra til å styrke norsk næringsliv og den industrielle utviklinga i landet. I forvaltninga skal det takast nødvendige omsyn til det ytre miljøet, distriktspolitiske interesser og anna verksemd. Regjeringa vil derfor legge vekt på at petroleumsverksemda er basert på verdsleiande teknologi, som også tar tungtvegande omsyn til helse, miljø og sikkerheit, og at verksemda framleis skjer i sameksistens med andre næringar.

Regjeringa vil halde fram med å utvikle petroleumspolitikken og legge til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa og verda.

Norsk petroleumsnæring er ei høgkompetent og teknologitung næring. Regjeringa vil legge til rette for eit stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel med vekt på olje- og gassverksemd, men også med større innslag av andre havnæringar.

Regjeringa vil føre vidare konsesjonssystemet. Det skal framleis tildelast løyve til å leite etter olje og gass gjennom den årlege konsesjonsrunden i førehandsdefinerte område (TFO). Alle konsesjonsrundar i førehandsdefinerte område skal gjennomførast innanfor rammene i forvaltningsplanane for norske havområde.

Norsk petroleumsverksemd har i fleire tiår vore underlagd streng verkemiddelbruk for å drive effektivt og med låge utslepp. Norsk olje- og gassutvinning har allereie svært låge gjennomsnittlege utslepp i ein global samanheng. Dei samla utsleppa er på veg ned og var om lag 27 prosent lågare i 2024 enn i 2015. Regjeringa vil føre vidare økonomiske verkemiddel som hovudverkemiddel for å legge til rette for utsleppsreduksjonar i petroleumsverksemda. Dette gjer at selskapa kontinuerleg har økonomisk eigeninteresse av å redusere utsleppa sine. Regjeringa skal i samarbeid med næringa jobbe for at utsleppa frå olje- og gassproduksjonen går ytterlegare ned. Statusen for arbeidet med å redusere utsleppa frå petroleumsproduksjonen er omtalt i kapittel 6.3 Status for utsleppsutviklinga i petroleumsverksemda i del III av proposisjonen.

Hovudmålet til Sokkeldirektoratet er å bidra til størst moglege verdiar for samfunnet frå olje- og gassverksemda på norsk kontinentalsokkel. Dette skal gjerast gjennom ei effektiv og forsvarleg ressursforvaltning, der det blir tatt omsyn til helse, miljø, sikkerheit, utslepp av klimagassar og andre brukarar av havet.

Gassco AS skal som nøytral operatør for det norske gasstransportsystemet bidra til maksimal verdiskaping frå gassressursane på norsk kontinentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og heilskapleg utvikling av gassrøyrleidningssystemet på norsk kontinentalsokkel. Som særskild operatør har Gassco oppgåver knytte til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Som alminneleg operatør på vegne av eigarane har dei ansvar for styring av prosessanlegg, røyrleidningar, plattformer og gassterminalar i samsvar med lovgivinga.

Kommersiell CO₂-lagring

Hovudmålet for forvaltninga av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂ er å bidra til berekraftig energi- og industriproduksjon, ved å legge til rette for utnytting av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til miljøsikker lagring av CO₂ som eit tiltak for å motverke klimaendringar.

Regjeringa vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel gjennom å tildele lagringsareal til selskap med konkrete industrielle planar som gjer at dei har lagringsbehov.

Tildeling av areal som kan brukast til CO₂-lagring, er ein føresetnad for karbonfangst og -lagring. «Open dør»-politikken blir vidareført. Permanent CO₂-lagring er eit klimatiltak som kan bidra til at temperaturmålet i Parisavtalen blir nådd, ved at store utsleppspunkt blir fjerna globalt. Storskala CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel på kommersielle vilkår vil venteleg vere basert på utslepp som i dag skjer i andre europeiske land.

Sokkeldirektoratet har som del av sitt hovudmål å bidra vidare til forvaltninga av CO₂-lagringspotensialet på kontinentalsokkelen for å legge til rette for reduserte utslepp av klimagassar.

Forvaltning av havbotnmineralressursar

Hovudmålet for forvaltninga av norske havbotnmineralressursar er å legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige mål, slik at omsynet til verdiskaping, miljø, sikkerheit ved verksemda, anna næringsverksemd og andre interesser blir varetatt. Noreg vil ha ei stegvis, forsvarleg og kunnskapsbasert utvikling av mineralverksemda på norsk kontinentalsokkel. Det skal takast omsyn til miljø og sikkerheit i alle fasar av verksemda.

Det er eit aukande globalt behov for utvinning av mineral for å sikre tilgangen på nødvendige metall. Havbotnmineral kan bli ei ny kjelde til å diversifisere tilgangen på metall som verda vil trenge framover, og norske ressursar kan bli ei kjelde til ny utvinning av mineral i Vesten.

Sokkeldirektoratet har som del av sitt hovudmål å bidra vidare til forvaltninga av havbotnmineralressursar på norsk kontinentalsokkel.

Energidepartementets mål og oppgåver

Petroleum

Energidepartementet skal legge til rette for ein samordna og heilskapleg petroleumspolitikk, basert på fakta og kunnskap, slik at ein oppnår hovudmålet for politikken. Eit overordna mål er å sikre høg verdiskaping gjennom effektiv og forsvarleg forvaltning av ressursane på sokkelen. Norsk petroleumsindustri skal framleis vere leiande innanfor helse, miljø og sikkerheit.

Departementet skal vere ein ressursforvaltar med eit langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass, mellom anna gjennom føreseielege rammevilkår for næringa.

Det er oljeselskapa som har ansvaret for og utøver den operasjonelle aktiviteten innanfor leiting, utbygging og drift på norsk kontinentalsokkel. Sentralt for å nå måla i petroleumspolitikken er derfor rettshavarar som hentar ut alle lønnsame ressursar i porteføljen sin på ein sikker og effektiv måte. Departementet vil føre vidare arbeidet med å sikre eit effektivt og heilskapleg rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og som legg til rette for at avgjerdene til oljeselskapa også er gode for staten som ressurseigar.

Departementet arbeider med å vidareutvikle og oppretthalde ein heilskapleg og effektiv petroleumspolitikk, forankra i Stortinget. Verkemidla for å nå hovudmålet i politikken er å

• halde fram med å utvikle petroleumspolitikken for å legge til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa

• føre vidare konsesjonssystemet ved å gi løyve til å leite etter olje og gass i nye område og hovudsakleg tildele nye utvinningsløyve i førehandsdefinerte område for å sikre næringa føreseieleg tilgang på leiteareal

• legge til rette for eit stabilt aktivitetsnivå i olje- og gassverksemda på norsk kontinentalsokkel

Andre kostnadseffektive verkemiddel for å oppnå lønnsam produksjon med låge utslepp skal førast vidare. Målet er å sikre ei framtidsretta og konkurransedyktig petroleumsnæring og å vidareføre god samhandling med andre brukarar av havet. Denne petroleumspolitikken skal legge til rette for

• at potensialet i eksisterande felt og infrastruktur blir utnytta fullt ut

• at alle lønnsame funn blir bygde ut

For staten som ressurseigar er det viktig å ha best mogleg oversikt over naturressursane i landet. Departementet vil halde fram med å kartlegge petroleumsressursane på norsk kontinentalsokkel, også i område som ikkje er opna for petroleumsverksemd.

Tilgang på nye leiteområde er nødvendig for å gjere nye funn og halde oppe verdiskaping, sysselsetting og statlege inntekter på lang sikt. Departementet vil føre vidare dagens praksis med jamlege konsesjonsrundar, for å gi næringa tilgang på nye prospektive leiteareal. Dei årlege konsesjonsrundane i førehandsdefinerte område (TFO-ane) er berebjelken i leitepolitikken. Desse områda omfattar mesteparten av dei opne og tilgjengelege områda, og det er der det er størst leiteaktivitet i dag. Årets konsesjonsrunde i førehandsdefinerte område (TFO 2025) er i gang. I samband med TFO 2025 er TFO-arealet utvida med 76 blokker – 68 i Barentshavet og åtte i Norskehavet. Da søknadsfristen gjekk ut 2. september, hadde departementet fått inn søknader frå 20 selskap. I samsvar med etablert praksis tar ein sikte på tildeling i januar 2026.

Departementet har starta førebuingane til den 26. konsesjonsrunden ved at Sokkeldirektoratet gjennomfører ein nominasjonsprosess. Denne prosessen dannar grunnlaget for det vidare arbeidet med 26. konsesjonsrunde.

Departementet vil følge opp leiteaktiviteten til rettshavarane under dei tildelte utvinningsløyva.

Alle planar for utbygging, anlegg og drift og alle avslutningsplanar som rettshavarane legg fram, vil bli grundig behandla i departementet. Departementet har dialog med rettshavarane også i forkant av at dei leverer inn planane for utbygging og drift (PUD). I oppfølginga og behandlinga av desse vil departementet særleg vektlegge tidsriktig utbygging og innfasing av påviste ressursar. Departementet vil halde fram med å informere Stortinget om prosjekt under utbygging med godkjend PUD. Sjå nærmare omtale i kapittel 5 Prosjekt under utbygging på norsk kontinentalsokkel i del III av proposisjonen.

Departementet vil også følge opp drifta av felta, og mellom anna behandle relevante søknader, for å bidra til effektiv ressursutnytting. I tillegg vil departementet følge opp at infrastrukturen på norsk kontinentalsokkel, inkludert gasstransportsystemet og reguleringa av det, blir brukt effektivt og utvikla på ein heilskapleg måte, slik at han fremmer god ressursforvaltning.

Departementet vil følge opp at den endra eigarorganiseringa i den sentrale gassinfrastrukturen blir forvalta i tråd med intensjonane.

Departementet vil støtte opp under arbeidet næringa gjer med å auke verdiskapinga gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon.

Departementet vil føre vidare arbeidet med økonomiske analysar av norsk petroleumsverksemd og mellom anna bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og utsleppsframskrivingar.

Departementet vil halde fram med å følge og analysere sentrale utviklingstrekk i den globale energimarknaden, med vekt på marknadsutviklinga for olje og gass. Det skal sikre at departementet har god kompetanse om den samla energisituasjonen på kort, mellomlang og lang sikt.

Gjennom energidialogen som er etablert mellom Noreg og EU, følger departementet marknadsutviklinga og regelverksutforminga i EU tett. Departementet vil halde fram med å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen gjennom å delta i relevante ekspertgrupper og komitear, og vidareføre dialogen med EU-institusjonane om regelverk som er relevant for departementet.

Departementet vil også halde fram med å delta og bidra i internasjonale energiorganisasjonar og -forum, som International Energy Agency (IEA) og International Energy Forum (IEF), i tillegg til å oppretthalde dialog og bilaterale møte med ei rekke sentrale energinasjonar.

Gjennom styringsdialogen vil departementet følge opp korleis Sokkeldirektoratet arbeider for å sikre ei effektiv og forsvarleg ressursforvaltning.

Staten eig 100 prosent av aksjane i Gassco AS, som er operatør for gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er ein effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Departementet vil føre vidare arbeidet som sekretariat for Petroleumsprisrådet og for implementeringa av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) i Noreg.

Fullmakt for godkjenning av utbyggingsprosjekt på norsk kontinentalsokkel

Ein rettshavar som vedtar å bygge ut ein petroleumsførekomst, skal – i samsvar med petroleumslova – legge fram ein plan for utbygging og drift (PUD) som skal godkjennast av departementet. Da petroleumsnæringa var ung og det først og fremst var snakk om nye, store og sjølvstendige utbyggingar, blei slike planar lagde fram for Stortinget før departementet gjorde vedtak. Det blei gjort av to omsyn: 1) Utbyggingane hadde ei løyvingsmessig side gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i prosjekta. 2) Det var prinsipielle eller samfunnsøkonomisk viktige sider ved prosjekta.

Sidan St.prp. nr. 1 (1992–93) har Stortinget årleg samtykt til at Energidepartementet, under gitte føresetnader, som i all hovudsak har lege fast over tid, har fullmakt til å godkjenne utbyggingsprosjekt på norsk kontinentalsokkel utan framlegging for Stortinget. Bakgrunnen for at fullmakta blei etablert var at Stortinget året før hadde bedt regjeringa komme tilbake med forslag til å forenkle behandlinga av utbyggingsplanar. Grunngivinga for oppdraget frå Stortinget var at: «det framover vil bli fremmet et økende antall mindre utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, og at departementet vil arbeide med sikte på å effektivisere og forenkle myndighetenes behandling av utbyggingssaker», jf. St.prp. nr. 1 (1992–93). Vidare meinte Stortinget at konkrete saker myndigheitene hadde fått til behandling «illustrerer behovet for en forenklet saksbehandling for små og kurante utbyggingsprosjekter, særlig når sakene knyttes opp til utnyttelse av eksisterende infrastruktur». Stortinget gav Energidepartementet fullmakt til å godkjenne prosjekt (planar for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under desse føresetnadene:

1. «Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 milliarder kroner [i 1993].

3. Staten utøver full glideskala [iht. hva som er nedfelt i den enkelte utvinningstillatelse].

4. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

5. Det må være budsjettmessig dekning for bevilgningen under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.»

Ein av føresetnadene for at regjeringa kunne bruke fullmakta, var altså ei beløpsgrense for investeringane. Grensa på 5 milliardar kroner skulle bidra til å skape eit skilje mellom: «små og kurante utbyggingssaker på sokkelen, særlig når sakene knyttes opp til utnyttelse av eksisterende infrastruktur,» og nye, sjølvstendige utbyggingsprosjekt av særleg betydning. Samtidig blei det etablert ein sikkerheitsventil i tilfelle eit utbyggingsprosjekt med mindre investeringar skulle ha: «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning», eller dårleg forventa lønnsemd.

Sidan tidleg på 1990-talet har både rammeverket og omfanget av det direkte statlege engasjementet gjennom SDØE endra seg. Systemet med glideskala er avvikla, slik at denne delen av den første fullmakta (punkt 3 ovanfor) ikkje lenger er relevant. Frå 2006 blei punkt 5 skilt ut som del av ei eiga fullmakt. Over tid har det komme utbyggingar der SDØE ikkje er deltakar.

Fullmakta for 2025 inneheld framleis punkt 1 og 4 som har lege fast i over 30 år. Punkt 2 i fullmakta har derimot vore endra fleire gonger sidan 1993, hovudsakeleg for å ta omsyn til aukande (nominelle) utbyggingskostnader over tid. I statsbudsjettet for 2014 blei beløpsgrensa oppjustert frå 10 milliardar kroner til 20 milliardar kroner. Denne grensa stod fram til budsjettet for 2022, da ho blei justert ned til 15 milliardar kroner etter budsjettforhandlingar. Dette er den beløpsgrensa som gjeld i dag. Beløpet reflekterer ikkje det opphavlege formålet med fullmakta, nemleg at satellittutbyggingar som blir fasa inn mot eksisterande infrastruktur, ikkje bør leggast fram for Stortinget før departementet gjer vedtak.

Det er heller ikkje tydeleg at beløpsgrensa gjeld for kvart enkelt prosjekt. I dag er det stadig fleire utbyggingar som omfattar fleire små førekomstar for å redusere investeringskostnadene gjennom å utnytte skalaeffektar. Slik departementet oppfattar intensjonen i fullmakta, skal investeringane i ei slik utbygging vurderast førekomst for førekomst opp mot fullmakta, jf. behandlinga av Fram Sør-feltet som blei omtalt i Prop. 1 S (2024–2025).

For å oppretthalde etablert praksis for forenkla myndigheitsbehandling for petroleumsprosjekt på norsk kontinentalsokkel, der enkeltprosjekt som blir bygde ut mot eksisterande infrastruktur ikkje blir lagde fram for Stortinget, foreslår departementet å vidareføre fullmakta med ei grense for utbyggingskostnadene per enkeltprosjekt på 30 milliardar 2026-kroner, jf. forslag til vedtak V. Ei grense på 30 milliardar 2026-kroner er ei tilnærma prisregulering frå 20 milliardar 2014-kroner, og representerer skiljet mellom store, sjølvstendige utbyggingar og mindre utbyggingar som er avhengige av eksisterande infrastruktur.

Utbyggingskostnadene som blir vurderte opp mot fullmakta, skal omfatte investeringar som inngår i PUD/PAD, jf. petroleumslova §§4-2 og 4-3. Kostnader som er føresetnader for utbygginga, inkludert energiløysing og eventuelle anleggsbidrag, skal takast med i vurderinga. Departementet foreslår at fullmakta ikkje skal vere tidsavgrensa, og at beløpsgrensa framover skal prisregulerast av Energidepartementet, med utgangspunkt i SSBs prisindeks for petroleumsinvesteringar, for å vareta intensjonen med fullmakta, jf. forslag til vedtak V.2

Kommersiell CO₂-lagring

Energidepartementet skal legge til rette for ein samordna og heilskapleg politikk for storskala CO₂-lagring på kontinentalsokkelen som er basert på fakta og kunnskap, slik at ein når hovudmålet for politikken.

Departementet skal, gjennom å legge til rette for utnytting av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂, bidra til berekraftig energi- og industriproduksjon i inn- og utland. Miljøsikker lagring av CO₂ kan bli eit tiltak for å redusere utslepp og motverke klimaendringar.

Departementet vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel ved å behandle søknader frå industrielle aktørar om CO₂-lagring under lagringsforskrifta.

Industrielle aktørar arbeider med å utvikle transportrøyr for CO₂ frå Europa til Noreg. Departementet vil legge til rette for at slike prosjekt kan realiserast, ut frå omsynet til samfunnsøkonomisk lønnsam lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel.

Departementet vil følge opp aktiviteten til rettshavarane under tildelte utnyttingsløyve.

Departementet vil også følge opp aktiviteten til rettshavarane under tildelte leiteløyve.

Forvaltning av havbotnmineralressursar

Energidepartementet skal legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige mål, slik at ein varetar omsynet til verdiskaping, miljø og sikkerheit ved slik verksemd, anna næringsverksemd og andre interesser.

Departementet vil følge opp strategien for utvikling av ei havbotnmineralnæring, jf. Meld. St. 25 (2022–2023) og Innst. 162 S (2023–2024). Dette inkluderer å vidareføre statleg ressurs- og miljøkartlegging og å utvikle eit heilskapleg rammeverk for havbotnmineralverksemd. Departementet vil legge ei stegvis og kunnskapsbasert tilnærming til grunn for tildeling av utvinningsløyve. Neste steg er å lyse ut område som aktørane kan søke løyve for, i tråd med forvaltningsstrategien Stortinget har lagt.

Energidepartementets resultat for 2024

Petroleum

Departementet bidrog i 2024 til å legge til rette for ei heilskapleg forvaltning av petroleumsressursane i eit langsiktig perspektiv. I dette arbeidet har departementet samarbeidd tett med Havindustritilsynet, Sokkeldirektoratet og Gassco AS innanfor ansvarsområda til direktorata og selskapet.

Ein stor del av ressursbasen er enno ikkje påvist. Ein føresetnad for å realisere dei store verdiane i ressursbasen er derfor at næringa får tilgang til nytt attraktivt leiteareal. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidd med konsesjonsrundar i 2024. Under tildelinga i førehandsdefinerte område (TFO) 2023 blei det i februar 2024 tildelt 62 nye utvinningsløyve til 24 selskap. Staten beheldt andelar i dei nye utvinningsløyva i samsvar med etablert politikk. TFO 2024 blei kunngjord i mai 2024. Departementet behandla søknadene som kom inn i 2024, medan sjølve tildelingane blei gjennomførte i 2025.

Departementet har følgt opp leiteverksemda til selskapa i tråd med gjeldande petroleumspolitikk.

Ein del av ressursbasen ligg i påviste, ikkje-utbygde funn. Rettshavarar som vil bygge ut eit funn, må få godkjenning frå departementet. Departementet har, innanfor ansvarsområde sitt, følgt opp det tidlege arbeidet til selskapa knytt til moglege framtidige feltutbyggingar. I 2024 godkjende departementet planar for utbygging og drift for felta Eirin og Bestla.

Enno finst det store ressursar som venteleg vil bli produserte framover gjennom allereie godkjende utbyggingar. Departementet har følgt opp arbeidet i dei ulike rettshavargruppene med felt i drift, inkludert tiltak for auka utvinning frå desse, i nært samarbeid med Sokkeldirektoratet.

Departementet har gitt årlege produksjonsløyve for høvesvis gass og væske.

Eksisterande infrastruktur er eit viktig verkemiddel for å legge til rette for god samla ressursutnytting på kontinentalsokkelen. For å sikre effektiv bruk av infrastruktur regulerer departementet tilgangen til røyrleidningar, anlegg på land og feltinfrastruktur på norsk kontinentalsokkel. Departementet har i 2024 følgt opp arbeidet med å vidareføre ei effektiv infrastrukturregulering og vidareutvikle røyrtransportsystemet, i nært samarbeid med Gassco.

Sommaren 2024 sende departementet ut tilbod om å kjøpe dei private eigardelane i gasstransportinteressentskapa Gassled, Nyhamna og Polarled. Sju av ni selskap aksepterte tilbodet. Vidare aksepterte Equinor eit tilbod frå staten om å kjøpe delar av andelane til selskapet, slik at Equinor beheld ein mindre eigardel i Nyhamna og Polarled. Transaksjonane blei gjennomførte i desember 2024, jf. Prop. 27 S (2024–2025). Med dette auka staten eigarskapen sin i sentral gassinfrastruktur og oppnådde heilstatleg eigarskap i det store og viktige Gassled-systemet. Bakgrunnen for overtakinga er at staten er vurdert som den mest formålstenlege eigaren av denne infrastrukturen på vilkår som støttar opp under hovudmålet i petroleumspolitikken. For interessentskapa Nyhamna og Polarled, der eigarskapen framleis er delvis privat, tar staten sikte på å overta enten når konsesjonstida går ut, eller gjennom ein avtale før den tid.

Departementet har behandla ei rekke søknader om samtykke til overdraging av deltakarandelar mellom ulike selskap og om endringar i eigarskapen i ulike rettshavarar innanfor petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel.

I 2024 hadde departementet på høyring eit program for fagutgreiing av forbrenningsutslepp frå olje og gass utvunnen på norsk kontinentalsokkel. Departementet gjekk gjennom høyringsinnspela som kom inn, og programmet blei fastsett. I 2025 er sjølve fagutgreiinga send på høyring.

Departementet hadde også forslag til endringar i rettleiaren for PUD (plan for utbygging og drift) og PAD (plan for anlegg og drift) på høyring i 2024. Forslaga inneber at rettshavarane i konsekvensutgreiinga som ein del av PUD/PAD skal beskrive globale forbrenningsutslepp frå eventuell olje og gass som blir vunnen ut frå utbygginga, og eventuelle effektar av slike utslepp på miljøet i Noreg.

Saman med regjeringsadvokaten har departementet tatt hand om statens interesser i rettslege tvistar innanfor ansvarsområdet sitt. Det gjeld mellom anna saka der WWF saksøkte staten med påstand om at avgjerda om å opne område på norsk kontinentalsokkel for havbotnmineralverksemd var ugyldig. Vidare gjeld det søksmålet frå Greenpeace Norden og Natur og Ungdom om gyldigheita av vedtaket om å godkjenne planen for utbygging og drift av dei tre petroleumsfelta Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, og søksmålet frå Sametinget om gyldigheita av vedtaket om å godkjenne endra PUD og PAD knytt til elektrifiseringa av Hammerfest LNG på Melkøya. Departementet har også behandla rettssaker der rettshavarar har fremt krav om større deltakarandelar i petroleumsfelt.

Departementet har i 2024 ført vidare arbeidet med økonomiske analysar av norsk petroleumsverksemd, mellom anna anslag til nasjonalbudsjettet, og har gitt Stortinget informasjon om prosjekt under utbygging med godkjend PUD.

Vidare har departementet halde fram med å følge og analysere sentrale utviklingstrekk i den globale energimarknaden, som eit ledd i å oppretthalde kompetansen sin om den samla energisituasjonen på kort, mellomlang og lang sikt. Kontakt med andre land og internasjonale organisasjonar er sentralt i dette arbeidet, og departementet har deltatt i internasjonale energiorganisasjonar og -forum, som International Energy Agency (IEA), International Energy Forum (IEF) og Net-Zero Producers Forum (NPF). I tillegg har departementet hatt dialog og bilaterale møte med ei rekke sentrale energinasjonar.

Som sekretariat for Petroleumsprisrådet har departementet utarbeidd nødvendig avgjerdsgrunnlag for fastsetting av skattereferanseprisar (normprisar) for olje.

Departementet er ansvarleg for implementeringa av gjeldande standardar under Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og har arbeidd med rapportering og publisering i tråd med krava.

Departementet har følgt prosessane for regelverksutvikling i EU som påverkar marknaden for naturgass og norsk gasseksport, inkludert metanforordninga og Net Zero Industry Act. Arbeidet har inkludert møtedeltaking på både embetsnivå og politisk nivå, i tillegg til innspel og kommentarar til arbeid på gassområdet i Europakommisjonen.

Departementet har gjennomført etatsoppfølging av Sokkeldirektoratet og har følgt opp statens eigarinteresser i Gassco AS.

CO₂-lagring

Departementet har i 2024 bidratt til å legge til rette for storskala, kommersiell utnytting av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til miljøsikker lagring av CO₂, som eit tiltak for å motverke klimaendringar.

Gjennom 2024 har departementet arbeidd med å utvikle forskrifta om CO₂-lagring og -transport, tilpassa utviklinga i verksemda.

Departementet har vidareført «open dør»-politikken for tildeling av lagringsløyve. Departementet fekk søknader knytte til injeksjon og lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel på fleire område i 2024 og tildelte totalt seks leiteløyve til sju selskap.

Departementet følgde også opp Northern Lights’ arbeid med utbyggingsprosjektet etter at utbyggingsplanen for fase 1 blei godkjend i 2021. Injeksjon av CO₂ i lageret tok til i 2025. I tillegg følgde departementet opp arbeidet deira med å planlegge Northern Lights fase 2, som er eit prosjekt for å utvide kapasiteten i lageret. Prosjektet blei godkjent i 2025.

Vidare har departementet behandla søknader om samtykke til overdraging av deltakarandelar mellom ulike selskap og om endringar i eigarskapen i ulike rettshavarar innanfor lagringsverksemda på norsk kontinentalsokkel.

I 2024 sette Noreg i gang forhandlingar med Belgia om ein traktat for legging og drift av ein røyrleidning for transport av CO₂ til norsk kontinentalsokkel. Forhandlingane skal etter planen sluttførast i 2025.

Vurderingane av kva Net Zero Industry Act får å seie for norske interesser, og den moglege EØS-relevansen av dette regelverket, starta i 2024 og held fram i 2025.

Havbotnmineral

Departementet har i 2024 følgt opp forvaltningsstrategien for havbotnmineral på norsk kontinentalsokkel, som Stortinget har slutta seg til, jf. Meld. St. 25 (2022–2023) og Innst. 162 S (2023–2024).

Etter at areal på norsk kontinentalsokkel blei opna for mineralverksemd i april 2024, har departementet starta arbeidet med den første konsesjonsrunden og hatt forslag til areal på offentleg høyring.

Departementet gav i 2024 Sokkeldirektoratet i oppdrag å samle inn kunnskap om ressurspotensialet for havbotnmineral i opningsområdet.

I tillegg starta departementet arbeidet med tre forskrifter under havbotnminerallova i 2024. Dette arbeidet blei vidareført i 2025, mellom anna med offentleg høyring av forskriftene.

I 2024 har departementet følgt arbeidet med regelverk for utvinning av havbotnmineral i området utanfor nasjonal jurisdiksjon – det såkalla Området – i Den internasjonale havbotnmyndigheita, og har vore del av den norske delegasjonen under leiing av Utanriksdepartementet.

Departementet har i 2024 styrkt innsatsen for forsking og utvikling knytt til havbotnmineralverksemd, og har starta arbeidet med å etablere ein ny forskingsstrategi, Energi 2050, som også vil omfatte forsking på havbotnmineral. Sjå programkategori 18.30 for ein meir utfyllande omtale.

Sokkeldirektoratet

Sokkeldirektoratet har ei sentral rolle i forvaltninga av olje- og gassressursane på norsk kontinentalsokkel og er eit viktig rådgivande organ for Energidepartementet innanfor petroleumsverksemda. Direktoratet er også fagetat for forvaltninga av lagringspotensialet for CO₂ og havbotnmineralressursar og har hatt ei viktig fagleg rolle i opningsprosessen for utvinning av havbotnmineral.

Sokkeldirektoratet utøver forvaltningsmyndigheit i samband med leiting etter og utvinning av petroleumsførekomstar og gir faglege råd ved vurdering, undersøking og utbygging. Direktoratet gir også råd til departementet når det gjeld vidareutvikling av regelverk og rammevilkår, og kan på enkelte område fastsette forskrifter og gjere vedtak.

Direktoratet følger også opp at rettshavarane greier ut og vurderer tiltak for å redusere utslepp, og at rasjonelle tiltak blir gjennomførte innanfor gjeldande regelverk og etablert verkemiddelbruk for myndigheitene.

For lagring av CO₂ på norsk sokkel gir direktoratet faglege råd og kjem med innspel i samband med søknader om løyve etter CO₂-lagringsforskrifta og planar for utbygging og drift av undersjøiske reservoar.

Vidare har Sokkeldirektoratet ansvar for data frå kontinentalsokkelen og for å formidle analysar og kunnskapsgrunnlag for avgjerder. Direktoratet bidrar til god sameksistens mellom ulike brukarar av havet og er engasjert i forsking og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innanfor ansvarsområda sine.

Ei anna viktig oppgåve er å føre tilsyn med målingar av olje- og gassproduksjonen for å sikre nøyaktig grunnlag for berekning av skattar og avgifter til staten og inntekter til rettshavarane i petroleumsverksemda (fiskal kvantumsmåling).

Sokkeldirektoratet har hovudkontor i Stavanger og eit kontor i Harstad. I 2024 blei det utført 179 årsverk i direktoratet.

Mål

Hovudmålet til Sokkeldirektoratet er å bidra til størst moglege verdiar for samfunnet frå olje- og gassverksemda på norsk kontinentalsokkel. Dette skal dei gjere gjennom ei effektiv og forsvarleg ressursforvaltning som tar omsyn til helse, miljø, sikkerheit, utslepp av klimagassar og andre brukarar av havet.

Direktoratet skal vidare bidra til forvaltninga av CO₂-lagringspotensialet på kontinentalsokkelen for å legge til rette for reduserte utslepp av klimagassar og forvaltninga av norske havbotnmineralressursar.

Direktoratet har delt inn arbeidet for å nå hovudmålet i utvalde delmål.

Rasjonell og heilskapleg arealforvaltning, tildeling av attraktivt leiteareal og langsiktig ressurstilgang

Sokkeldirektoratet har ansvar for å ha oversikt over petroleumsressursane på norsk kontinentalsokkel. Direktoratet samlar inn og analyserer data sjølv, men får også data frå næringa.

Sokkeldirektoratet gir faglege råd til departementet ved førebuing og gjennomføring av konsesjonsrundar og bidrar til oppfølging av leiteaktiviteten i tildelte utvinningsløyve.

Vidare bidrar direktoratet til at areala på norsk kontinentalsokkel blir forvalta slik at den samla verdiskapinga blir høg, og at det blir sikra god sameksistens mellom etablerte og nye næringar i havområda.

Arbeid for samfunnsøkonomisk lønnsam utvinning av petroleum gjennom forsvarleg og effektiv leiting, utbygging og drift

Sokkeldirektoratet skal vere ein pådrivar for å sikre at moglegheiter for langsiktig verdiskaping blir vurderte innanfor leiting, utbygging og drift på norsk kontinentalsokkel. Direktoratet skal bidra til at aktørane som har ansvaret for leiting, utbygging, drift og disponering innanfor sektoren, arbeider aktivt for at det tildelte arealet blir utforska tidsriktig og effektivt, at funn blir bygde ut, og at tiltak for å auke utvinninga frå felt i drift blir identifiserte og gjennomførte.

Sokkeldirektoratet skal særleg følge opp auka utvinning, effektive områdeløysingar og realisering av tidskritiske ressursar.

Direktoratet gir råd til departementet når det gjeld ulike søknader frå selskapa, og følger opp løyve i samsvar med petroleumslova og konsesjonssystemet.

Effektivt innhente, forvalte, gjere tilgjengeleg og formidle data, analysar og kunnskap om norsk kontinentalsokkel

Sokkeldirektoratet er eit nasjonalt sokkelbibliotek og samlar inn, forvaltar og formidlar data og informasjon om petroleumsverksemda.

Direktoratet har ansvar for å innhente og formidle analysar og kunnskap om petroleumspotensialet, mineralressursar og lagringspotensialet for CO₂ på norsk kontinentalsokkel, med mål om å gjere sokkelen meir attraktiv og konkurransedyktig.

Legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen

Sokkeldirektoratet skal støtte og gi råd til departementet og legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen, mellom anna i samband med gjennomføring av konsesjonsrundar innanfor opningsområdet.

Legge til rette for sikker lagring av CO₂

Sokkeldirektoratet skal støtte og gi råd til departementet når det gjeld arbeid innanfor injeksjon og lagring av CO₂, mellom anna knytt til moglege utlysingar av areal og behandling av søknader om utnyttingsløyve.

Resultat 2024

Sokkeldirektoratet har følgt opp hovudmålet og delmåla slik dei er omtalte i Prop. 1 S (2023–2024) for Energidepartementet. For å nå hovudmålet har direktoratet gjennomført ulike aktivitetar og oppgåver under dei nærmare spesifiserte delmåla.

I 2024 har direktoratet prioritert å vidareutvikle ei systematisk oppfølging av aktiviteten i utvinningsløyve, med mål om å fremme utforsking, utvikling av funn og verdiskapande aktivitet på felt i drift. Direktoratet har også utarbeidd eit oppdatert fagleg grunnlag om potensialet for utsleppsreduksjonar frå petroleumsverksemda og vurdert moglege konsekvensar for ressursforvaltninga. I tillegg har direktoratet prioritert å utvikle digitale system og prosessar for å effektivisere og forbetre innsamling og deling av data mellom industri og offentlegheit.

Rasjonell og heilskapleg arealforvaltning, tildeling av attraktivt leiteareal og langsiktig ressurstilgang

Sokkeldirektoratet har i 2024 oppdatert estimata for uoppdaga petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel. Estimata viser at det framleis er eit betydeleg potensial for uoppdaga ressursar i alle havområda. Ressursane er synleggjorde mellom anna gjennom publisering i Ressursrapport 2024 og rapporten for ressursrekneskapen.

I oktober arrangerte direktoratet eit fagseminar om leiting i Barentshavet. Formålet var å belyse utfordringar og moglegheiter knytte til leiteaktivitet i området og å stimulere til meir leiting.

Direktoratet gjennomførte geologiske, tekniske og økonomiske vurderingar av alle søknadene om tildeling i førehandsdefinerte område (TFO) i 2024. Vurderingane danna grunnlag for tilrådingar til departementet om nye utvinningsløyve med tilhøyrande arbeidsforpliktingar.

Direktoratet deltok også på tre vitskaplege forskingsekspedisjonar i samarbeid med akademia.

Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsam utvinning av petroleum gjennom forsvarleg og effektiv leiting, utbygging og drift

Ved utgangen av 2024 var det over 520 aktive utvinningsløyve på norsk kontinentalsokkel. Dei blir forvalta av 26 rettshavarar i ulike samansetningar – i alle fasar frå leiting, via utbygging, til drift, avslutning og fjerning.

På same tidspunkt var det registrert 78 funn med eit samla utvinnbart volum på 472 millionar kubikkmeter oljeekvivalentar (Sm³ o.e.). Det er også fleire utviklingsprosjekt i gang på felt i drift.

Sokkeldirektoratet følger opp aktiviteten til rettshavarane i utvinningsløyva og legg særleg vekt på å gjere ein innsats på område der det kan førekomme marknadssvikt. Omfanget av oppfølginga blir tilpassa etter behov og kva direktoratet har kapasitet til.

Direktoratet følger opp aktiviteten i alle felt i drift, men innsatsen varierer etter ein prioriteringsprosess. Dei legg særleg vekt på å sikre at det blir arbeidd med tiltak for auka utvinning, at lønnsame tiltak blir vedtatt, og at dei blir gjennomførte i tråd med planlagd framdrift. I dialogen med rettshavarane kjem direktoratet med forventningar og etterspør tiltak.

For å kunne utfordre selskapa er det viktig at direktoratet har god kunnskap om førekomstane og om teknologi som kan nyttast for å maksimere lønnsemda og ressursuttaket. For å styrke denne kunnskapen har direktoratet tett kontakt med forskingsmiljø, leverandørindustri og rettshavarar.

I 2024 blei det gjort 16 nye funn på norsk sokkel. Dei samla utvinnbare voluma i funna er førebels estimerte til 38 millionar Sm³ o.e. Direktoratet følger med på framdrifta, særleg på funn med tidskritiske ressursar og funn og prosjekt der det skal takast milepælsavgjerder fram mot ei utbygging.

Direktoratet vurderte og gav tilbakemelding til 22 prosjekt i planleggingsfasen som passerte milepælane BOK (avgjerd om konkretisering) eller BOV (avgjerd om vidareføring), og hadde møte med ni prosjekt i gjennomføringsfasen i 2024. Direktoratet gav også råd til departementet i samband med godkjenningsprosessen for ein PUD, og andre saker under § 4-2 i petroleumslova.

Direktoratet har gitt petroleumsressursfaglege råd til departementet ved vurdering av søknader og oppfølging av løyve, mellom anna søknader om konsesjonstidsforlengingar, fristforlengingar, produksjonsløyve og vurdering av vilkårsoppfylling.

Direktoratet bidrar til oppdateringa av forvaltningsplanane for dei norske havområda gjennom å delta i Fagleg forum og Overvakingsgruppa. Målet med forvaltningsplanane er å legge til rette for verdiskaping, samtidig som ein tar vare på naturmangfaldet. Oppdatert forvaltningsplan blei lagd fram for Stortinget i april 2024.

Direktoratet har spelt ei aktiv rolle i å følge opp at rettshavarane i utvinningsløyva arbeider målretta med teknologiutvikling og -implementering. Dei har utfordra operatørselskap på konkrete teknologiar og tema som er løfta fram i direktoratet sin teknologistrategi. I 2024 har søkelyset vore retta mot potensialet i såkalla tette reservoar og korleis dette kan realiserast, og mot innsamling av dynamiske data.

I 2024 tildelte direktoratet prisen Improved Recovery Award til rettshavarane Aker BP og Pandion Energy for arbeidet deira med felta Valhall og Hod i Nordsjøen. Selskapa har ambisiøse planar om å ta i bruk ny teknologi, mellom anna for å auke produksjonen frå tette reservoarformasjonar. Ambisjonen er å produsere ytterlegare éin milliard fat oljeekvivalentar frå felta dei neste 40 åra.

Sokkeldirektoratet har også støtta Gassco i arbeidet med Future Gas Infrastructure (FGI). FGI skal legge til rette for ein framtidig konkurransedyktig infrastruktur på norsk sokkel.

Effektivt innhente, forvalte, gjere tilgjengeleg og formidle data, analysar og kunnskap om norsk kontinentalsokkel

Sokkeldirektoratet har over mange år vore ein sentral bidragsytar i utviklinga av petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel gjennom innsamling, forvaltning og deling av petroleumsrelaterte data. Direktoratet forvaltar ei av dei største samlingane av undergrunnsdata i verda. Denne datadelinga gir betydelege årlege gevinstar for rettshavarane og operatørane på sokkelen.

Direktoratet er i gang med eit prosjekt for å erstatte utdaterte IKT-løysingar og oppgradere eksisterande system. Utviklinga av ny digital arkitektur legg til rette for effektiv datautveksling og betra funksjonalitet. Direktoratet samarbeider tett med operatørar på norsk sokkel om prosjektet, som skal legge til rette for automatiserte løysingar for innsamling, behandling og kvalitetssikring av data.

Direktoratet har publisert Ressursrapport 2024, som viser at Noreg framleis har store olje- og gassressursar på sokkelen. Ressursane kan gi grunnlag for høg produksjon, eksport og verdiskaping for samfunnet i lang tid. Rapporten viser kva moglegheiter som ligg i vidare utvikling av sokkelen, og kva som må til for at ressursane skal kunne halde fram med å skape verdiar for samfunnet. I rapporten blir det presentert tre moglegheitsbilete for den totale produksjonen av olje og gass på norsk sokkel fram til 2050. Moglegheitsbileta illustrerer store forskjellar i framtidig produksjonsnivå, verdiskaping og statlege inntekter frå petroleumsverksemda.

Legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen

Sokkeldirektoratet har ei sentral rolle i å kartlegge potensialet for mineralførekomstar på havbotnen på norsk kontinentalsokkel. I 2024 gjennomførte direktoratet tre kartleggingstokt i Grønlandshavet og eitt tokt på Knipovitsjryggen. Kartlegginga blei utført i samarbeid med Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet og Universitetet i Bergen.

Direktoratet har gitt si faglege anbefaling om kva for område som er aktuelle for utlysing i den første konsesjonsrunden for havbotnmineral. Anbefalinga er basert på innspel frå industriaktørar og direktoratet sine eigne vurderingar.

I tillegg har direktoratet gitt innspel til Energidepartementet i arbeidet med forskrifta for havbotnmineralverksemd. Direktoratet har også utarbeidd utkast til ei eiga forskrift om datainnsamling og dokumentasjon for havbotnmineralverksemd.

Legge til rette for sikker lagring av CO₂

Interessa for CO₂-lagring og areal knytte til CO₂-lagring er framleis høg. Direktoratet følger opp nye og igangverande CO₂-lagringsprosjekt og gir faglege råd til departementet i samband med utlysing og tildeling av areal. I september blei det tildelt fire leiteløyve, og tilbod om ytterlegare to løyve blei sende ut i desember.

Andre oppgåver

Sokkeldirektoratet har bidratt i arbeidet med rapporten Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlaget 2024, som fungerer som fagleg grunnlag for mellom anna Klimastatus og -plan.

Direktoratet har også gjennomført og fullført grunnundersøkingar for havvindområdet Utsira Nord. Direktoratet har også bidratt i ei breitt samansett gruppe av direktorat som har ansvar for å utarbeide ei konsekvensutgreiing for område som kan vere teknisk eigna for havvind, og der interessekonfliktane er relativt låge. Gruppa har levert konsekvensutgreiing for tre slike område.

Sokkeldirektoratet har etablert eit system for å få oversikt over ressursbruk knytt til ulike aktivitetar og oppgåver.

Sokkeldirektoratet bidrar til internasjonal kompetanse- og kapasitetsbygging gjennom institusjonelt samarbeid med offentlege etatar i fleire land. I 2024 samarbeidde direktoratet med tre land, med hovudvekt på ressursforvaltning. Direktoratet var også engasjert i tre land gjennom programmet Energi for utvikling (Efu).

Direktoratet har vidare gitt faglege råd til departementet i samband med rettsprosessar der staten har vore part.

Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår å løyve 454,6 millionar kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter for Sokkeldirektoratet. Dei lønnsrelaterte utgiftene utgjer om lag 65 prosent av den totale løyvinga.

Forutan lønns- og prisjustering heng auken frå saldert budsjett saman med heilårsverknaden av sektoravgifta som blei innført med verknad frå 1. juli 2025, jf. omtale under kap. 5582, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 205 millionar kroner og ei bestillingsfullmakt på 50 millionar kroner, jf. forslag til vedtak III.

Løyvinga skal dekke utgifter til studiar, analysar og kartlegging av kontinentalsokkelen, mellom anna knytt til petroleumsressursar og mineral på havbotnen. Løyvinga skal også dekke ressurs- og miljøkartlegging i område som er opna for havbotnmineralverksemd.

Midlane vil bli nytta til å samle inn data for å føre vidare kartlegging av ressursar og miljø i opningsområdet for havbotnmineral, og til kartlegging av regionale og lokale straumforhold, jf. Meld. St. 25 (2022–2023). Det er behov for meir kunnskap om ressursane og natur- og miljøforholda i djuphavet i alle delar av norsk kontinentalsokkel, særleg i Norskehavet og Grønlandshavet.

Løyvinga skal også dekke etablering av ny digital arkitektur, og forbetring og vidareutvikling av prosessar og funksjonalitet i digitaliseringsprogrammet til direktoratet.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 50 millionar kroner og ei fullmakt til å overskride løyvinga mot ei tilsvarande meirinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Løyvinga skal dekke utgifter til samarbeidsprogramma Diskos og Force, som dreier seg om dataforvaltning og utvinningsteknologi. Løyvinga skal også dekke utgifter knytte til ein samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innanfor Energi for utvikling (Efu). Efu fokuserer på klimanøytrale energisystem og tilgang til rein energi for alle, i tråd med FNs berekraftsmål nummer 7.

Sokkeldirektoratet bidrar også til arbeidet med å redusere fakling og metanutslepp i program i Nigeria, Mosambik og Tanzania. I tillegg er direktoratet involvert i kontinentalsokkelinitiativet Hav for utvikling (Hfu) i Vest-Afrika.

Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfattar gebyrinntekter frå konsesjonssøknader, undersøkings- og utvinningsløyve, seismiske undersøkingar, registreringar i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfattar inntekter frå oppdrags- og samarbeidsverksemda, jf. kap. 1810, post 23.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet

Post 74 Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet

Departementet har fastsett forskrift om sektoravgift og refusjon av utgifter for tilsyn med ressursforvaltningen i petroleumsvirksomheten og virksomhet etter CO₂-lagringsforskriften (refusjonsforskrifta), som pålegg sektoravgift på alle aktive utvinningsløyve på norsk kontinentalsokkel frå 1. juli 2025.

Sektoravgifta blir kravd inn av Sokkeldirektoratet frå rettshavarar med deltakerandelar i utvinningsløyve på norsk kontinentalsokkel. Avgifta dekker delar av kostnadene Sokkeldirektoratet har til digitalisering og forvaltning av data frå petroleumsverksemda, inkludert tenesteleveransar til næringa. Avgifta dekker også delar av kostnadene ved fellestiltak som er retta mot heile petroleumsnæringa, og som bidrar til å forenkle og effektivisere arbeidsoppgåver i selskapa, jf. kap. 1810, post 01.

Sektoravgifta blir fastsett slik at ho ikkje overstig dei faktiske kostnadene Sokkeldirektoratet har til dei formåla avgifta skal dekke.

Programkategori 18.20 Energi og vassressursar

Utviklingstrekk

Sikker tilgang på kraft er viktig for verdiskaping og velferd, og nødvendig for dei fleste samfunnsfunksjonar. Tilgang på kraft og eit velfungerande kraftsystem er også ein føresetnad for å nå Noregs ambisjonar på energi- og klimaområdet.

Etter åra med ein ekstraordinær situasjon i dei europeiske energimarknadene, som også bidrog til svært høge kraftprisar i Sør-Noreg, har kraftprisane gått betydeleg ned. Den gjennomsnittlege kraftprisen i 2024 var lågare enn året før og nærmare nivåa vi hadde før 2021. Samtidig er kraftprisane langt meir volatile enn tidlegare.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen har dei siste åra blitt kraftig skjerpa. I januar 2025 la regjeringa fram Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig. I meldinga peikar regjeringa på at alle sivile sektorar må vere førebudde på situasjonar som ligg høgt i krisespekteret, inkludert væpna konflikt og i verste fall krig. Kraftforsyningsberedskap er omtalt i kapittel 8 Tilstanden i kraftforsyninga i del III av proposisjonen.

Det er behov for eit betre kunnskapsgrunnlag om kva ulike mål og utviklingstrekk vil krevje av kraftsystemet på kort og lang sikt. I 2024 publiserte Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), på oppdrag frå Energidepartementet, dei første analysane av den heilskaplege utviklinga i det norske kraftsystemet i lys av ulike utviklingstrekk og mål på klima-, nærings- og energiområdet. Departementet vil, i samarbeid med NVE, halde fram arbeidet med slike analysar, jf. omtale i kapittel 9 Status for kraftsituasjonen og perspektiva framover i del III av proposisjonen.

For å gi hushalda tryggleik og meir føreseielege straumkostnader i møte med tidvis høge og volatile kraftprisar har regjeringa ført vidare straumstønadsordninga for hushald og bustadselskap. Regjeringa har også lagt fram eit forslag til Noregspris for hushald som bruker straum og fjernvarme, som ei valfri og alternativ ordning til straumstønad. Stortinget vedtok forslaget til Noregspris i juni 2025, og ordninga tredde i kraft 1. oktober. Etter vedtaket frå Stortinget skal Noregspris gjelde til 31. desember 2029. Stortinget vedtok at straumstønadsordninga skal vidareførast til same dato, og at ordninga også skal gjelde for hushald som bruker fjernvarme.

Kraftsituasjonen

Krigen i Ukraina og bortfallet av russiske gassleveransar har prega kraftsituasjonen sterkt dei siste åra. Korleis energimarknadene vil utvikle seg framover, er framleis svært usikkert. Den norske kraftforsyninga er tett integrert med det europeiske kraftsystemet. Utviklinga i Europa påverkar kraftprisane i Noreg og har derfor mykje å seie for verdien av norske fornybarressursar.

Utbygginga av vindkraft og solkraft er stor i landa rundt oss, og fornybare energikjelder utgjer ein aukande del av kraftproduksjonen i stadig fleire europeiske land. Vind- og solkraft gir større variasjon i krafttilgangen. Samtidig aukar forbruket av elektrisitet som følge av folkeauke og økonomisk vekst, men også som følge av digitalisering, elektrifisering og bruk av nye teknologiar som krev elektrisitet. Gradvis meir bruk av elektrisitet, ein aukande andel sol- og vindkraft og ei tettare samankopling av kraftmarknadene gjer tilgangen på regulerbar og fleksibel kraftproduksjon stadig viktigare. Noreg har eit godt utgangspunkt med ein stor del regulerbar vasskraft i kraftforsyninga. Regulerbar vasskraft gjer det mogleg å produsere når behovet for kraft er størst, noko som blir stadig viktigare i og med omstillinga som no skjer i kraftmarknadene.

Å utveksle kraft med nabolanda våre har vore viktig for norsk forsyningssikkerheit i periodar med lågare vasskraftproduksjon enn normalt. I 2021 fekk Noreg ei sterkare kopling til utlandet gjennom nye kablar til Tyskland og Storbritannia. Desse kablane har ein samla kapasitet på 2 800 megawatt (MW). Tett tilknyting til utlandet gjer også at det norske kraftsystemet blir påverka av hendingar i energisystema rundt oss.

Ved inngangen til 2025 var magasinfyllinga høg i heile Noreg. I Søraust- og Vest-Noreg låg nivåa tett på maksimum for dei siste tjue åra, medan Sørvest-Noreg låg noko over medianen. Midt- og Nord-Noreg låg over maksimum for dei siste tjue åra.

Vinteren 2025 kom det mindre snø enn normalt i Sør-Noreg, og dermed blei det lågare tilsig under vårsmeltinga. I tillegg har sommaren vore varm og tørr, noko som har bidratt til redusert magasinfylling i dei sørlege prisområda utover året (per veke 33). I Nord-Noreg har den høge magasinfyllinga gitt eit stort kraftoverskot. Kombinert med god tilgang på vindkraft frå Nord-Sverige har det resultert i svært låge kraftprisar i regionen.

Dei siste somrane har det tidvis vore betydelege prisforskjellar mellom dei sørlege prisområda for straum i Noreg. I sommar (veke 25–33) har gjennomsnittsprisen i NO2 (Sør) vore 55 øre/kWh høgare enn i NO5 (Vest) og 24 øre/kWh høgare enn i NO1 (Aust). Kraftprisane i NO2 har dei siste fire åra i snitt lege på eit høgare nivå enn i NO1 og NO5, som følge av betre reguleringsevne i vassmagasina, flaskehalsar mellom prisområda og tettare tilknyting til kontinentet. Det er også prisforskjellar mellom dei nordlege og sørlege prisområda, med NO2 og NO4 som ytterpunkt. I 2024 var gjennomsnittsprisen 31 øre/kWh høgare i NO2 enn i NO4. Så langt i 2025 (per 25. september) har denne forskjellen vore på 69 øre/kWh.

NVE har berekna at det norske kraftoverskotet i eit år med normale vêrforhold er om lag 18 terawattimer (TWh). I åra framover er det venta at kraftforbruket vil auke, som følge av aukande elektrifisering av samfunnet, ny næringsverksemd med stort kraftbehov og vidare omlegging frå fossil energi til fornybar kraft.

I NVEs rapport om den langsiktige utviklinga i kraftmarknaden fram mot 2050, publisert i juni 2025, er hovudkonklusjonen at kraftbalansen framleis vil vere positiv dei neste åra. Om 2030 blir eit normalår, er det venta eit kraftoverskot på om lag 7 TWh det året. NVE peikar på at det er større uvisse knytt til veksten i kraftforbruket på kort sikt enn det er til kraftproduksjonen.

Utviklinga av kraftsystemet

Noreg har store energiressursar, god tilgang på fornybar energi og dermed låge utslepp av klimagassar. Elektrisitetsproduksjonen i Noreg er i hovudsak basert på vasskraft, men vindkraft har også ei viktig rolle. Noreg har ein stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i større grad enn i andre land nytta til oppvarming i bygg.

Dei siste åra har elektrisitet blitt tatt i bruk i nye sektorar og på nye område. I transportsektoren speler elektrisitet ei stadig viktigare rolle. Elektrifisering og utvikling av industri kan føre til rask etablering av stort, nytt forbruk i ulike delar av landet. Det er derfor viktig å legge til rette for ny kraftproduksjon, energieffektivisering og utvikling av nettet.

Utviklinga av kraftsystemet med ein større andel uregulerbar produksjon, vindkraft til havs, elektrifisering av fleire samfunnssektorar og ambisjonar om næringsutvikling basert på fornybar energi krev ei omfattande og effektiv utbygging av kraftnettet.

Nettutvikling

Våren 2023 la regjeringa fram ein handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet. Planen inneheld fleire viktige grep som skal bidra til raskare konsesjonsbehandling, meir effektive prosessar for tilknyting til straumnettet og betre utnytting av dagens nettkapasitet. Tiltaka som blei varsla i planen, er gjennomførte. Mellom anna er ressursane til behandling av konsesjonar og digitalisering i NVE vesentleg styrkte. Det er etablert eit hurtigspor for rask behandling av godt førebudde og lite konfliktfylte søknader om nett. I tillegg er grensa for meldeplikt for 132 kV-kraftlinjer utvida frå 15 til 50 kilometer.

I 2024 vedtok departementet ei forskriftsendring som inneber at nettselskapa skal vurdere om prosjekta er tilstrekkeleg modne før dei fordeler og tildeler nettkapasitet. Bruk av modnadskriterium skal sikre at det er prosjekta som faktisk blir gjennomførte, som får tildelt kapasitet.

Frå september 2025 er det innført endringar i myndigheitsfordelinga for konsesjonsbehandling av nye, store kraftleidningar. Frå no er det NVE som har ansvaret for å avgjere søknader om slike anlegg. Samtidig er kravet om ekstern kvalitetssikring og myndigheitsbehandling av konseptvalutgreiingar (KVU) for slike anlegg fjerna. Formålet med endringane er å forenkle og effektivisere konsesjonsbehandlinga.

Driftssikkerheita i kraftnettet i Noreg er god. Samtidig aukar krava til kraftsystemet når både Noreg og nabolanda våre fasar inn meir uregulerbar fornybar energi. Eit godt utbygd nett og ein velfungerande kraftmarknad er avgjerande for forsyningssikkerheita, men aktørar som er heilt avhengige av trygg straumforsyning, må også ta ansvar for å ha tilstrekkeleg eigenberedskap. Det er viktig for å vere førebudd ved bortfall av straum.

Straumnettet skal driftast og utviklast i tråd med samfunnsøkonomiske kriterium. Store delar av straumnettet er gammalt, og fleire anlegg nærmar seg slutten av den tekniske levetida si. I Systemutviklingsplan 2023 skriv Statnett at dei forventar investeringar på mellom 100 og 150 milliardar kroner i transmisjonsnettet og digitalisering dei neste ti åra. I tillegg kjem moglege investeringar i nett til havs. Også på lågare nettnivå er det behov for omfattande investeringar.

Nye teknologiske løysingar og bruk av smarte styringssystem kan bidra til å styrke forsyningssikkerheita i åra framover. Tiltak som alt er sette i verk, bidrar til å betre forsyningssikkerheita regionalt og nasjonalt. Samtidig legg dei til rette for nytt forbruk og ny produksjon av fornybar kraft.

Tiltaka i straumnettet inneber store investeringar og har verknader for natur og andre sam-funnsinteresser. Det er behov for å auke takten i utbygginga, men det er samtidig viktig at investeringane er riktige og blir gjennomførte på ein kostnadseffektiv måte.

Nye marknadsløysingar og ny teknologi kan bidra til meir effektiv utnytting av både straumnettet og fleksibiliteten i kraftsystemet. Investeringane i straumnettet blir i hovudsak finansierte gjennom nettleige og anleggsbidrag. Nettselskapa skal utforme desse slik at dei i størst mogleg grad gir signal om effektiv bruk og utvikling av nettet.

Ny kraftproduksjon

Noreg har framleis eit stort potensial for utbygging av fornybar kraft. Tilgangen til nett og avvegingar mellom verdien av ny kraftproduksjon, miljøomsyn og andre interesser vil påverke kor mykje ny kraftproduksjon som faktisk blir bygd.

I februar 2025 la departementet fram forslag til fleire endringar i energilova, mellom anna innføring av ein heimel for tidleg saksavslutning og henteplikt for områdekonsesjonærar. Endringane blei vedtatt av Stortinget våren 2025, og dei fleste tredde i kraft 1. juli 2025. Henteplikta for områdekonsesjonærar, som inneber at fleire småkraftverk og solkraftanlegg slepp å søke NVE om eigen nettkonsesjon, trer i kraft 1. januar 2026, etter at nødvendige forskriftsendringar er på plass.

Noreg har store vassressursar og ein verdifull vassdragsnatur, og vasskrafta er den viktigaste økonomiske utnyttinga av vassressursane våre. Ved utgangen av 2024 var produksjonen av vasskraft i eit år med normal nedbør berekna til 137,6 TWh per år.

Evna til å produsere når behovet er størst, skal vektleggast i konsesjonsbehandlinga av regulerbar vasskraft. I 2024 blei det sett i drift vasskraft med ein produksjonskapasitet på om lag 0,3 TWh. Ved utgangen av første kvartal 2025 var om lag 1 TWh ny vasskraftproduksjon under utbygging. I tillegg får NVE inn fleire søknader om effektoppgraderingar som vil betre kraftforsyninga i timane med topplast. Det har stor betydning for kraftsystemet at vasskrafta som er bygd ut blir halden oppe og utvikla vidare. Samtidig skal det leggast til rette for miljøforbetringar i vassdrag med eksisterande vasskraftutbyggingar, basert på avvegingar av samfunnsnytte og ulemper. Dei nærmaste åra vil det bli behandla fleire saker som gjeld revisjon av vilkår i eldre konsesjonar.

Sikkerheita ved norske vassdragsanlegg er generelt god, med få alvorlege hendingar dei siste åra. NVE fører tilsyn basert på risikovurderingar for å sjå til at eigarane oppfyller krava til sikkerheit i regelverket. NVE har avdekt enkelte avvik, men desse blir følgde opp. Samtidig fører klimaendringar til utfordringar i arbeidet med damsikkerheit.

Vindkraft har blitt ein viktig del av den norske energiforsyninga. Noreg har svært gode vindressursar, og vindkraft på land er blant dei teknologiane med lågast gjennomsnittleg utbyggingskostnad. Normalårsproduksjonen for norsk vindkraft ved utgangen av 2024 var i underkant av 16 TWh, noko som svarer til rundt 10 prosent av den samla norske produksjonen i eit normalår. Vi ser no ei aukande interesse for å utvikle vindkraft, og det er venta fleire prosjekt til konsesjonsbehandling. NVE prioriterer konsesjonsbehandling av nett og produksjon i Finnmark i tråd med regjeringa sitt kraft- og industriløft for landsdelen.

Regjeringa ønsker å legge til rette for meir utbygging av solkraft og lokal energiproduksjon. Departementet har mellom anna frå 1. juli 2025 innført ei effektgrense for konsesjonsplikt etter energilova for solkraftanlegg på 10 MW. Denne effektgrensa legg ansvaret for å behandle dei minste solkraftanlegga til kommunane. NVE skal framleis behandle konsesjonssøknader for solkraftanlegg med installert effekt på meir enn 10 MW. Regjeringa har også fastsett ei delingsordning for lokal fornybar energiproduksjon tilpassa næringsområde som vil gi aktørar større insentiv til å investere i fornybar kraft på utbygd areal. Ordninga trer i kraft 1. januar 2026.

Ved utbygging av nett og ny kraftproduksjon er regjeringa opptatt av å vareta interessene til reindrifta. Prosjekt for nett og kraft skal ikkje gå ut over urfolksrettane etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettar. Dette er eit heilt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlinga i område med reindrift.

Regjeringa har lagt til rette for at lokalsamfunn som stiller naturressursar til disposisjon for utbygging, skal få meir igjen ved at dei blir sikra ein del av verdiskapinga. Innføringa av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft frå 2024 gir føreseielege og trygge rammer for dei som vil investere i vindkraft, samtidig som fellesskapen og lokalsamfunnet sit igjen med ein større del av overskotet. I 2025 har avgifta på vindkraft auka frå 2,3 til 2,37 øre per kilowattime (kWh). I tillegg er det innført ei tilskotsordning der 0,2 øre per kWh vindkraftproduksjon blir sett av til lokale formål, som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte påverka av arealbruken.

Regjeringa si satsing på havvind er viktig for å auke produksjonen av fornybar kraft i Noreg. Prosjektområdet for første fase av Sørlege Nordsjø II blei tildelt våren 2024. Dette blir det første store havvindprosjektet på norsk sokkel. Prosjektet vil bli kopla til Fastlands-Noreg og gi meir fornybar kraft i Sør-Noreg. Det same vil Utsira Nord, det første storskala flytande havvindprosjektet i Noreg. Havvindarbeidet er nærmare omtalt under programkategori 18.30.

Regjeringa har sett ned eit ekspertutval som skal greie ut kjernekraft som mogleg energikjelde i Noreg. Formålet med utgreiinga er å få ein brei gjennomgang og ei vurdering av ulike sider ved ei eventuell framtidig etablering av kjernekraft i Noreg. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. april 2026.

Departementet har fått fleire meldingar frå Norsk Kjernekraft AS med forslag til eit utgreiingsprogram for etablering av kjernekraft ulike stader i landet.

Energibruk

Energieffektivisering er viktig for å redusere veksten i energiforbruket. Verknaden av energieffektivisering er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst og prisane er på sitt høgaste. Energieffektivisering, fleksibelt straumforbruk og meir bruk av fjernvarme og andre oppvarmingsløysingar som reduserer forbrukstoppane, kan over tid redusere behovet for nettinvesteringar og andre tiltak for å sikre effektbalansen. Regjeringa har styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg, og har lagt fram ein handlingsplan med fleire verkemiddel som bidrar til å utløyse meir energieffektivisering, inkludert særskilde krav og målretta informasjonstiltak. Dei fleste verkemidla i handlingsplanen er no gjennomførte eller blir følgde opp gjennom løpande oppgåver.

Utviklinga i energibruken blir påverka av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet, som samansetninga av og nivået på den økonomiske veksten, utvikling av meir energieffektiv teknologi, endra busettingsmønster, befolkningsutvikling og endringar i næringsstruktur. Prisnivå, skattar, avgifter og direkte reguleringar på energi-, miljø- og klimaområdet påverkar også energibruken. I tillegg svingar energibruken mellom år som følge av temperaturvariasjonar.

Elektrifisering av energibruken er ei utvikling som pregar dei fleste land, ettersom eit aukande velferdsnivå og teknologiutviklinga legg til rette for bruk av straum på nye område. Elektrisitet blir tatt i bruk i stadig større omfang både i hushald, i industrien og i anna næringsliv. I åra som kjem, vil fleire sektorar i norsk økonomi erstatte bruk av fossil energi med fornybar kraft. Dette aukar behovet for elektrisitet, men fører også til meir effektiv bruk av energi.

Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte vi om lag 215 TWh energi innanlands i 2024, noko som er ein reduksjon på 2 TWh frå 2023. Bruken av elektrisitet har auka, medan energibruk frå olje, oljeprodukt og naturgass har gått ned. Industri, transport, hushald og privat og offentleg tenesteyting stod for høvesvis 72, 53, 47 og 44 TWh. Sidan 1990 har det årlege energiforbruket innanlands auka med 17 prosent, og i perioden 2011–2022 låg det i snitt på om lag 217 TWh.

Noreg har eit mål om å forbetre energiintensiteten med 30 prosent innan 2030 samanlikna med nivået i 2015. Energiforbruket innanlands var omtrent på same nivå i 2024 som i 2015. I same periode har bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Noreg auka med 15,3 prosent, noko som har gitt ei forbetring i energiintensiteten på rundt 13 prosent sidan 2015.

Flaum og skred

Flaum- og skredhendingar fører til store kostnader i form av helseskadar, tap av liv og materielle skadar på eigedom, infrastruktur og miljø. Dei siste åra har Noreg opplevd fleire flaum- og skredhendingar med omfattande skadar. Farekartlegging har avdekt fleire fareområde og bidratt til større merksemd i samfunnet om risikoen slike hendingar utgjer. Aukande folketal og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet veks, og klimaendringar fører til meir ekstremvêr og fleire flaum- og skredhendingar.

I 2024 la regjeringa fram ei stortingsmelding om flaum og skred, Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, jf. Innst. 123 S (2024–2025). Meldinga legg vekt på styrkt førebygging for å auke sikkerheita for folk, med tiltak innanfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvaking og varsling.

NVE skal gi bistand til kommunane med å førebygge flaum- og skredskadar. I arealplanlegginga prioriterer NVE å uttale seg om overordna kommuneplanar og områdereguleringsplanar, men har inga rolle i byggesaksbehandling. NVE skal også bidra med kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og rettleiing om kommunal arealplanlegging for å redusere skadar frå overvatn. Bistanden blir prioritert etter samfunnsøkonomiske kriterium, slik at samfunnet får mest mogleg igjen i form av redusert risiko for skadar.

NVE bidrar til fysiske sikringstiltak for å redusere risikoen. Dei statlege bistandsordningane for flaum- og skredsikring er baserte på lokal medfinansiering (distriktsandel). Frå 2025 blei distriktsandelen for ordinære sikringstiltak redusert frå normalt 20 til 10 prosent. Samtidig blei den nedre grensa for å få tilskot heva til 1 million kroner, og grensa for å få bistand til tiltak i regi av NVE blei heva til 10 millionar kroner. Dette gjer at NVE kan konsentrere innsatsen om større og meir krevjande tiltak.

Utfordringane på flaum- og skredområdet er store, og det har vore eit mål at fleire aktørar skal utvikle kompetanse til å bygge sikringsanlegg. I dag er det hovudsakleg private entreprenørar som står for bygging av slike tiltak, enten det er i regi av NVE, kommunar eller andre.

Hovudmål

Dei overordna måla på energi- og vassressursområdet er å

• legge til rette for ei effektiv, sikker og miljøvennleg energiforsyning

• bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvalting av vassressursane

• sette samfunnet i betre stand til å handtere flaum- og skredrisiko i eit klima i endring

NVE har ansvar for å forvalte energi- og vassressursane, og støttar kommunane og andre aktørar i arbeidet med å førebygge flaum- og skredskadar.

I NVEs organisasjon inngår også Reguleringsmyndigheita for energi (RME). RME er reguleringsmyndigheit for kraft- og gassmarknadene i Noreg.

Statnett er operatør og eigar av transmisjonsnettet (TSO) og er det systemansvarlege nettselskapet i Noreg. Statnett har ansvar for samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Energidepartementets mål og oppgåver

Energidepartementet skal legge til rette for eit effektivt og velfungerande energisystem.

Departementet skal legge til rette for auka produksjon av fornybar energi frå vasskraft, havvind, vindkraft på land der det er gode vindforhold og lokal aksept, og i tillegg solkraft og lokal energiproduksjon. Vidare skal departementet arbeide for å forbetre og forenkle konsesjonsbehandlinga av produksjons- og nettanlegg, med mål om meir effektiv saksbehandling.

Departementet skal arbeide for raskare utbygging og betre utnytting av straumnettet.

Departementet skal sørge for god beredskap i kraftforsyninga. NVE har ansvar for sentrale beredskapsoppgåver på området.

Departementet skal følge opp relevant EU-regelverk på energiområdet og bidra til god tilpassing til det europeiske energisystemet. Det omfattar mellom anna oppfølging av Rein energi-pakken, inkludert innlemminga av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektivitetsdirektivet, og vurdering av konsekvensar og behov for tilpassing i norsk regelverk. Departementet skal arbeide vidare med sikte på å redusere det såkalla etterslepet i EØS-avtalen. EØS-relevant regelverk skal i utgangspunktet innlemmast i avtalen utan unødig opphald, men det er viktig å bruke tilstrekkeleg tid for å sikre norske interesser der det er nødvendig.

Departementet skal vareta heilskapen i energieffektiviseringspolitikken og legge til rette for energieffektivisering, fleksibel energibruk og lokal energiproduksjon.

Utan fjernvarme vil behovet for både straumnett og effektkapasitet auke, særleg i tettbygde område der effektbehovet allereie er høgt. Ein slik auke vil føre til høge kostnader for samfunnet. Departementet skal i 2026 vurdere endringar i prisreguleringa av fjernvarme, som varsla i Prop. 1 S (2024–2025). Målet er å sikre at reguleringa er tilpassa dagens varme- og straummarknad, og at ho fungerer som eit godt rammevilkår for fjernvarmebransjen. Eventuelle endringar i prisreguleringa skal gjennomførast på ein måte som varetar hushald som nyttar fjernvarme til oppvarming.

I tillegg til å redusere straumrekninga for folk og bedrifter vil regjeringa unngå at fjernvarme blir valt bort til fordel for straum. Regjeringa vil derfor vurdere om det er behov for tiltak for å oppretthalde samfunnsøkonomisk lønnsam fjernvarmeproduksjon, og Energidepartementet vil følge opp dette arbeidet.

Departementet skal følge opp forvaltninga av elsertifikatsystemet i tett dialog med Klimat- och näringslivsdepartementet i Sverige, for å sikre ei koordinert og effektiv gjennomføring av ordninga.

Departementet skal følge opp dei vedtatte endringane i energimerkeforskrifta, som gjer ordninga meir relevant for heile bygningsmassen og premierer oppvarmingsløysingar som samspeler godt med kraftsystemet. Departementet vil også jobbe for at ordninga kan støtte opp under andre verkemiddel i energipolitikken. Endringane trer i kraft 1. januar 2026.

Departementet skal følge opp NVE i arbeidet med å sette samfunnet i betre stand til å handtere flaum- og skredrisiko og med å sørge for at sikkerheita ved vassdragsanlegg er tilfredsstillande.

Departementet skal følge opp Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, som blei behandla av Stortinget i februar 2025, og bidra til at tiltaka i meldinga blir gjennomførte i tråd med målet om styrkt førebygging.

Departementet skal bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassressursane. Det inneber mellom anna å ta miljøomsyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbetring i allereie regulerte vassdrag, mellom anna for å følge opp godkjende forvaltningsplanar etter vassforskrifta. Departementet skal også arbeide med revisjon av konsesjonsvilkår for å oppfylle miljøkrava innanfor dei fristane som følger av planane.

Departementet skal sikre god forvaltning av dei innanlandske energi- og vassressursane gjennom styringsdialogen med NVE, og følge opp den statlege eigarskapen i Statnett for å sikre ansvarleg og målretta styring av selskapet.

Energidepartementets resultat for 2024

I 2024 bidrog departementet til ei effektiv og miljøvennleg forvaltning av energiressursane, ei sikker kraftforsyning og ein effektiv og velfungerande kraftmarknad. Departementet medverka også til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassressursane og ei forbetring av evna til å handtere flaum- og skredrisiko.

Departementet følgde kraftsituasjonen tett gjennom året og bidrog til å sikre forsyningssikkerheit og god marknadsfunksjon gjennom oppfølging av relevante verkemiddel og samarbeid med sentrale aktørar. Kraftsituasjonen var meir stabil enn dei føregåande åra, men prega av store svingingar i prisane. Sommaren hadde svært låge prisar som følge av høg produksjon frå sol- og vindkraft, medan vinteren hadde periodar med stram effektsituasjon og høge prisar, påverka av låg vindkraftproduksjon og høge gassprisar i Europa. Krigen i Ukraina bidrog til ein vedvarande usikker situasjon i den europeiske energimarknaden, noko som også påverka kraftsituasjonen i Noreg.

I 2024 blei det produsert 157,2 TWh elektrisk kraft i Noreg. Det er den høgaste årlege kraftproduksjonen som er registrert nokosinne. Til saman 140 TWh elektrisitet kom frå vasskraftverka og vindkraftproduksjonen bidrog med 14,5 TWh. Det norske kraftforbruket i 2024 enda på om lag 137 TWh, noko som gav ein positiv kraftbalanse. Samla eksport enda i 2024 på 33,1 TWh. Med ein samla import på 14,7 TWh blei nettoeksporten av straum på 18,4 TWh. Det er 0,7 TWh høgare enn i 2023.

Leveringskvaliteten på straum i Noreg er høg, og leveringspålitelegheita i 2024 var på 99,985 prosent. I snitt opplevde ein straumkunde 1,73 langvarige avbrot (over 3 minutt) og 1,55 kortvarige avbrot (under 3 minutt). Den gjennomsnittlege gjenopprettingstida for langvarige avbrot var 3 timar og 31 minutt. Tydelege krav til beredskapsarbeid og omfattande informasjonsverksemd frå NVE bidrar til at nettselskapa fokuserer meir på beredskap.

I desember 2024 blei det vedtatt at straumstønadsordninga skal vare ut heile 2025, jf. lovvedtak 28 (2024–2025). Departementet følger opp ordninga, som skal bidra til å skjerme hushald mot høge straumprisar.

For å styrke forbrukarvernet og gjere det enklare for forbrukarane å orientere seg i straummarknaden blei det innført nye reglar 1. juli 2024. Endringane i energilova og tilhøyrande forskrifter inneber mellom anna at det blir stilt strengare krav om å informere forbrukarane om brotgebyr, at straumsalselskapa kan miste moglegheita til å selje straum dersom dei ikkje følger forbrukarreglane, og at det blir innført ein nedkjølingsperiode på 24 timar ved sal av straumavtalar ved telefonsal, dørsal, standsal og butikksal.

I 2023 blei det fastsett eit krav i energilova om at aktørar som bygger eller oppgraderer anlegg med høgt energibehov, må gjennomføre ein kost-nytteanalyse av moglegheitene for å utnytte overskotsvarme. Energidepartementet konkretiserte reglane i forskrift i 2024, og kravet tredde i kraft 1. april 2025. Hausten 2024 blei det også innført eit krav om at føretak med stort energiforbruk må kartlegge energibruken sin og vurdere moglegheitene for energieffektivisering. Målet med krava er å legge til rette for meir effektiv energibruk hos føretak med stort energiforbruk.

Våren 2023 la departementet fram Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, og i 2024 har departementet følgt opp planen med fleire tiltak for å bidra til raskare konsesjonsbehandling av nettanlegg, meir effektive prosessar for nettilknyting og betre utnytting av kapasiteten i straumnettet. Departementet har vedtatt ei forskriftsendring som pålegg nettselskapa å vurdere om eit prosjekt er tilstrekkeleg modent, før dei tildeler nettkapasitet. Bruk av modnadskriterium skal bidra til at kapasitet blir tildelt prosjekt som faktisk blir gjennomførte.

Departementet fekk også ei tilråding frå RME om å gjere forskriftsendringar som tydeleggjer at nettselskap i regional- og transmisjonsnettet skal halde av kapasitet til «vanleg forbruk», som hushald, mindre næringar og nødvendige samfunnsfunksjonar.

I tillegg rådde RME departementet til å gjere forskriftsendringar om prinsippa for korleis nettselskapa vurderer kva som er driftsmessig forsvarleg, og moglegheita deira for å trekke tilbake kapasitet som ikkje er i bruk. Energidepartementet hadde i samråd med Klima- og miljødepartementet på høyring eit forslag om å endre konsekvensutgreiingsforskrifta slik at grensa for når ein tiltakshavar må førehandsmelde kraftleidningar på 132 kV, blir heva frå 15 til 50 km.

Departementet har i 2024 forvalta den statlege eigarskapen i Statnett, som er systemansvarleg i det norske kraftsystemet og eit viktig sektorpolitisk føretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eigar har departementet halde seg løpande orientert om mellom anna investeringsporteføljen, økonomien og drifta i føretaket.

Departementet har hatt eit forslag til endringar i energimerkeordninga for bygg på høyring. Målet med endringane er mellom anna å gjere ordninga meir relevant for eksisterande bygg og premiere oppvarmingsløysingar som avlastar kraftsystemet. Forskriftsendringane blei vedtatt 2. april 2025, og den reviderte ordninga trer i kraft 1. januar 2026.

Departementet har hatt det overordna ansvaret for gjennomføringa av EU-forordningar under økodesigndirektivet og energimerkeforordninga. I oppfølginga av forordningar under økodesigndirektivet har departementet samarbeidd med Klima- og miljødepartementet for å sikre koordinert og effektiv implementering.

Departementet har i 2024 samarbeidd med NVE og RME om å utforme forslag til regulering av forsyninga av elektrisk energi og varme i Longyearbyen.

Departementet har også følgt og analysert utviklinga i dei nordiske og nordeuropeiske kraftmarknadene. Departementet har deltatt i arbeidsgrupper på nordisk nivå for å føre vidare det nordiske energisamarbeidet, og har bidratt til felles forståing og koordinering av energipolitiske spørsmål.

Departementet har følgt prosessane for EUs regelverksutvikling på energiområdet tett gjennom 2024. Rein energi-pakken blei vedtatt i EU i 2018 og 2019, og departementet har i 2024 halde fram arbeidet med å vurdere innhaldet i dette og anna vedtatt regelverk.

I 2024 blei det ikkje behandla nokre klagesaker som gjaldt konsesjon til nye produksjonsanlegg etter energilova, men departementet behandla 19 søknader og klagesaker om kraftleidningar.

Departementet har i 2023 og 2024 medverka til å finne ei løysing i saka om Roan og Storheia vindkraftverk på Fosen. Saka blei løyst gjennom ein statleg initiert meklingsprosess mellom partane, der departementet hadde ei sentral rolle i koordineringa og oppfølginga. Meklingsprosessen førte til at kraftselskapa inngjekk avtalar med dei to driftsgruppene på Fosen, først med Sør-Fosen sijte i desember 2023 og så med Nord-Fosen siida i mars 2024. Staten har vidare tatt ansvar for å gjennomføre ein prosess med sikte på å skaffe eit tilleggsbeiteareal for reindrifta på Fosen. Denne prosessen er i gang, under leiing av Landbruks- og matdepartementet.

Ved kongeleg resolusjon blei det i 2024 gitt konsesjon til eit nytt vasskraftprosjekt med ein samla produksjon på om lag 110 GWh. Departementet gjorde endeleg vedtak i to saker om små vasskraftverk og sluttbehandla tre saker om fornying av reguleringskonsesjon etter vassdragsreguleringslova.

Departementet har følgt opp vassforvaltningsplanane etter vassforskrifta med sikte på at miljømåla blir nådde innan tidsfristane som er sette i planane. Departementet har også følgt opp NVEs arbeid med å førebygge flaum- og skredskadar.

Våren 2024 la regjeringa fram Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare samfunn – førebudd på flaum og skred, jf. Innst. 123 S (2024–2025). Regjeringa vil styrke arbeidet med førebygging for å auke sikkerheita for folk, både gjennom sikringstiltak og med tiltak knytte til kartlegging, arealplanlegging, overvaking og varsling.

Departementet har styrkt arbeidet med havvind, og tildelte det første prosjektområdet for havvind på norsk kontinentalsokkel i 2024. Dette markerer eit viktig steg i utviklinga av havvind i Noreg og er nærmare omtalt under programkategori 18.30 i Energidepartementets resultatrapport for 2024.

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte dei innanlandske energiressursane. Vidare har direktoratet ansvar for å forvalte Noregs vassressursar og vareta statlege forvaltningsoppgåver innanfor førebygging av flaum- og skredskadar. NVE er engasjert i forsking og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innanfor ansvarsområda sine. NVE skal bidra med kunnskap og analysar til departementet, til andre myndigheiter og sektorar, og til allmenta.

NVE har hovudkontor i Oslo og regionkontor i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. I tillegg har NVE kontor på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms. Det blei utført 665 årsverk i NVE i 2024.

Mål

NVE har fire hovudmål:

Bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga

NVE skal ha oversikt over hydrologi og vassressursar i Noreg, og korleis klimaendringar påverkar desse. Direktoratet skal sikre samfunnsmessig forsvarleg bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvatn. Når nye tiltak eller endringar i eksisterande tiltak blir behandla, skal dei vege miljøinteresser og brukarinteresser mot kvarandre. I tillegg skal dei sjå til at miljø- og sikkerheitskrav som blir stilte til nye og eksisterande vassdragsanlegg, blir oppfylte, og bidra til ei god forvaltning av vassdragsvernet.

Fremme samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVE skal prioritere å behandle konsesjonssøknader om nett og om produksjon som bidrar til betydeleg auka kraftproduksjon eller gir større fleksibilitet i kraftsystemet. Vidare skal direktoratet bidra i oppfølginga av regjeringa sitt kraft- og industriløft for Finnmark. NVE skal også bidra i arbeidet med å følge opp handlingsplanen for energieffektivisering, arbeide for eit effektivt og fleksibelt energisystem og støtte satsinga på vindkraft til havs. Direktoratet skal sjå til at krav til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi blir oppfylte. I tillegg skal NVE ha god oversikt over relevante utviklingstrekk i det europeiske energisystemet og regelverksutviklinga i EU, og korleis utviklinga påverkar Noreg.

Fremme ei sikker kraftforsyning

NVE skal overvake og analysere utviklinga i kraft- og effektbalansane på kort og lang sikt, ha god oversikt over kraftsituasjonen i dei ulike regionane og vere førebudd på situasjonar med anstrengde kraftsituasjonar. Direktoratet skal også sjå til at sikkerheita og beredskapen i kraftforsyninga er god, gitt risikoen som følger av klimaendringar, digitalisering og eit nytt sikkerheitspolitisk bilete, og at krava til sikkerheit og beredskap blir oppfylte.

Betre evna til å handtere flaum- og skredrisiko i eit klima i endring

Regjeringa sin politikk for å førebygge flaum- og skredskadar følger av Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, jf. Innst. 123 S (2024–2025). NVE skal støtte departementet i arbeidet med å følge opp meldinga og gi bistand til kommunane og samfunnet elles med å førebygge skadar frå flaum, skred og overvatn. NVE skal legge ei risikobasert tilnærming til grunn og prioritere innsats og tiltak ut frå kost-nytte-vurderingar.

Resultat 2024

Bidra til ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga

NVE overvaker vassressursane i Noreg ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjonar i elver og innsjøar. I tillegg blir det gjennomført målingar av markvatn, grunnvasstand, vasstemperaturar, brear, snø, is og sedimenttransport på utvalde stader. Dei hydrologiske målestasjonane gir god oversikt over vassressursane og er viktige for mellom anna flaum- og jordskredvarslinga.

Drifta av det hydrologiske stasjonsnettet blir prioritert høgt. I 2024 har det vore stor feltaktivitet for å sikre hydrologiske data av god kvalitet gjennom heile året. Instrumenteringa på store delar av stasjonsnettet nærmar seg teknisk levealder, og stasjonar må også oppgraderast fordi 2G-nettet skal fasast ut. 250 stasjonar blei oppgraderte i 2024.

Målestasjonar som vassdragsregulantane er pålagde å drive, er ein viktig del av det hydrologiske stasjonsnettet. I 2024 har NVE gitt tre varsel og åtte pålegg om hydrologiske målingar i vassdrag. Dei har også revidert retningslinjene for pålagde hydrologiske undersøkingar og oppdatert dei digitale systema for å gjere det enklare å få data frå vassdragsregulantar.

NVE har formidla informasjon om klimaendringar og klimatilpassing og vore involvert i ulike FoU-prosjekt, mellom anna knytte til samarbeidet i Norsk klimaservicesenter. I 2024 har direktoratet arbeidd med analysar og tekst til rapporten Klima i Norge 2100, som etter planen skal publiserast i 2025.

I konsesjonsbehandlinga av tiltak i vassdrag har NVE greidd ut påverknaden på miljø- og brukarinteresser og vurdert denne heilskapleg. Dei har prioritert framdrift i vilkårsrevisjonar innanfor vasskraft, i tillegg til innkallings- og omgjeringssaker i vassdrag som etter vassforskrifta skal oppnå høgare miljømål innan 2027. Ved utgangen av 2024 hadde NVE totalt 46 vilkårsrevisjonar til behandling. I tillegg gav dei konsesjon eller innstilling om nedlegging av fem vassdragsanlegg.

NVE har behandla søknader om uttak av vatn til akvakulturanlegg og andre inngrep i vassdrag. For å sikre at pålagde konsesjonsvilkår blir oppfylte i planlegging, bygging og drift av anlegg, har direktoratet gjort 156 vedtak om godkjenning av detaljplanar for miljø og landskap, inkludert planendringar.

Det er framleis høg aktivitet i bygginga av småkraftverk, mellom anna sidan mange kraftverk har fått forlengd byggefrist. NVE har prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg i byggefasen og har gjennomført 134 synfaringar før og etter byggestart. Dei har også hatt tilsyn med vassdragsanlegg i drift og fortløpande følgt opp innrapporterte hendingar. NVE har gjort eitt vedtak om retting og tre vedtak om gebyr for brot på vilkår i konsesjonen eller vilkår som følger direkte av vassressurslova.

For å bidra til forbetring informerer NVE breitt om krav, regelverk og erfaringar, mellom anna gjennom webinar og seminar. I 2024 etablerte dei også ei ny innmeldingsløysing for tips om uønskte hendingar på nettsidene sine. Løysinga vil gjere det enklare for allmenta å melde frå om moglege lovbrot til direktoratet.

Dammar har ein viktig funksjon for kraftforsyninga og kan ofte vere viktige for flaumdemping i vassdrag. Brot på dammar kan ha svært store konsekvensar for samfunnet. Dammar og vassvegar skal klassifiserast i éin av fem konsekvensklassar, slik at det blir stilt riktige krav til sikkerheita ved planlegging, bygging og drift. NVE prioriterer å følge opp anlegga der konsekvensane av brot er størst. I 2024 gjorde dei vedtak om konsekvensklasse i 113 saker. Å vedta konsekvensklassar har vore ei prioritert oppgåve ei stund, og talet på klassifiseringssaker har gått kraftig ned. Det står no igjen å klassifisere om lag 50 mindre anlegg.

Som eit ledd i arbeidet med god damsikkerheit blir det stilt krav om bruk av kvalifisert personell. For dameigarar gjeld dette leiar, vassdragsteknisk ansvarleg (VTA) og anna tilsynspersonell. I 2024 har NVE behandla 148 VTA-søknader, og 32 fagansvarleg-søknader.

Vassdragsvernet omfattar 390 objekt som er verna mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak i verna vassdrag har NVE lagt stor vekt på verneverdiar. Dei gir informasjon om verna vassdrag på nettsidene sine, vurderer potensielle konfliktar med vassdragsvern i høyringar av kommunale arealplanar og har motsegnskompetanse knytt til fagområda sine. I 2024 har NVE starta opp eit FoU-prosjekt om verna vassdrag. Norsk institutt for naturforsking (NINA) har fått i oppdrag å gjennomføre prosjektet, som mellom anna skal gi ei oppdatert oversikt over verneverdiane som ligg til grunn for vernevedtaka i verna vassdrag.

NVE har sektoransvaret for å gjennomføre vassforskrifta innanfor sine område. Direktoratet har gjennomført prioriterte vilkårsrevisjonar, innkallings- og omgjeringssaker og bidratt til miljøtiltak gjennom tilskots- og bistandsordningane. Vidare har direktoratet deltatt i alle vassregionutvala i 2024 og bidratt til oppdatering av datagrunnlaget. NVE har også deltatt i nasjonal koordinering, både i direktoratsgruppa for vassdirektivet og i nasjonale faggrupper. Tema i 2024 har mellom anna vore hydromorfologisk klassifisering av vassførekomstar og nasjonal handlingsplan for vassdragsrestaurering. I tillegg har NVE bidratt med førebuingar for rapportering av data til EFTAs overvakingsorgan, ESA.

Gjennom tilskot til Anno Norsk skogmuseum, Kraftmuseet, det freda kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie.

I 2023 starta NVE ei stor satsing på å digitalisere analogt arkivmateriale, mellom anna elektrisitets- og vassdragskonsesjonar og dokument frå damtilsynet. Arbeidet med dette har halde fram i 2024. Direktoratet har i tillegg arbeidd vidare med å revidere listeførte kulturminne i samarbeid med Riksantikvaren og den regionale kulturmiljøforvaltninga. Oversikta over og utvalet av kulturminne med nasjonal verdi gir eit betre grunnlag for å ta omsyn til kulturminna.

Departementet vurderer det slik at NVE har lagt til rette for ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga.

Fremme samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVE har gjort vedtak eller innstilling i totalt 109 vasskraftsaker om både mikro- og minikraftverk, småkraftverk og større kraftverk.

For vindkraft på land tilseier nye reglar at NVE kan samordne saksbehandlinga med kommunane, og NVE har derfor arbeidd med å utvikle gode rutinar for behandling av vindkraftsaker framover. I 2024 har dei fått inn fem meldingar om ny vindkraftproduksjon på land, i tillegg til 21 meldingar knytte til kraft- og industriløftet for Finnmark.

Interessa for bakkemontert solkraft auka mykje i 2024. Ved utgangen av året var totalt 26 konsesjonssaker for solkraftanlegg under behandling. NVE har gjennomført fleire høyringar, halde folkemøte og fastsett utgreiingsprogram for solkraftanlegg.

NVE har også gjort vedtak i 18 fjernvarmesaker i 2024. Dei fleste sakene gjeld endringar og utvidingar av eksisterande anlegg.

NVE har etablert kriterium for konsesjonsbehandlinga som sikrar prioritering av større prosjekt og prosjekt som er viktige for forsyningssikkerheita og effektbalansen.

Pågangen av søknader om nettkonsesjonar har vore stabilt høg i 2024 som tidlegare år. Som ei oppfølging av NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet har NVE utvikla og sett i verk ei rekke tiltak for raskare realisering av nettutbygging. Ei digital løysing for konsesjonsbehandling av nettanlegg, Min side, blei lansert i september 2024.

NVE har fått inn 279 søknader og gjort totalt 298 vedtak eller innstillingar gjennom året. Anlegg i Finnmark har vore prioriterte som følge av kraft- og industriløftet for dette fylket. I tråd med handlingsplanen for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet har NVE halde fram utviklinga av eit hurtigspor for konsesjonsbehandling av søknader som er godt førebudde og har små verknader for allmenne og private interesser. I 2024 har dei også vidareført arbeidet med å oppdatere rettleiarar for nettanlegg. I tillegg har dei publisert ein sektorrettleiar for samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak i samarbeid med fleire andre aktørar.

NVEs analysearbeid er viktig for å oppretthalde og vidareutvikle god kunnskap om utviklinga innanfor aktuelle energiteknologiar, kraftproduksjon og -forbruk, forsyningssikkerheit og ulike energiberarar. NVE har i 2024 oppdatert oversikta over potensial for norsk vasskraft og publisert kvartalsvise oversikter over kor mykje kraftproduksjon som blir bygd ut. Dei har også gjennomført ei omfattande oppdatering av kostnadstal for vass-, vind- og solkraft, og gass- og kjernekraft, og publisert kostnadstala i eit nytt, digitalt format som er tilgjengeleg på nettsidene deira. NVE har også utvida referansebanen i den langsiktige kraftmarknadsanalysen til 2050, publisert ein ny analyse av utviklinga i norsk og nordisk effektbalanse og den første scenarioanalysen for ein alternativ utviklingsbane til referansebanen. I 2024 har direktoratet modernisert og vidareutvikla analyseverktøy, mellom anna modelleringa av energibruk i bygningane i Noreg.

NVE har retta stor merksemd mot forsyningssikkerheita i kraftsystemet på kort sikt gjennom 2024. I etterkant av den ekstraordinære kraftsituasjonen i 2022 har dei utvikla modellar og metodar for å utarbeide prognosar for kraftsituasjonen kvar veke. I 2024 har dei vidareført den vekevise oppdateringa av kraftsituasjonen og supplert med kvartalsrapportar og ei oppdatert femårsframskriving av tilstanden i kraftsystemet.

For havvind har ein stor del av arbeidet i 2024 vore knytt til strategisk konsekvensutgreiing av dei 20 utgreiingsområda som blei identifiserte som eigna for havvind i 2023. NVE har hatt ei referansegruppe med fleire relevante direktorat som har gitt innspel. Gjennom året har dei også fått inn utgreiingar frå eksterne fagmiljø til den strategiske konsekvensutgreiinga. Mot slutten av året la NVE fram resultat og tilrådingar for dei tre første områda.

NVE bidrog i gruppa som evaluerte prekvalifiseringssøknadane for deltaking i auksjonen for Sørlege Nordsjø II. I 2024 behandla dei meldinga for utbygginga i Sørlege Nordsjø II og fastsette utgreiingsprogram for havvindanlegget og nettilknytinga.

Energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å bidra med vurderingar knytte til eit framtidig forvaltningsregime for havvind, og direktoratet leverte to rapportar i 2024. I rapporten om tilsynsroller for havvindanlegg kjem dei med ei rekke råd om korleis tilsynsrollene for utbygging og drift av havvindanlegg bør vere. I rapporten om varetaking av kraftforsyningssikkerheit til havs har dei vurdert eit forvaltningsregime for sikkerheit og beredskap.

Departementet har gitt NVE ei koordineringsrolle for arbeidet med naturkartlegging. Gjennom deltaking i programgruppene til Mareano og SEAPOP/SEATRACK for kartlegging av høvesvis botnforhold og sjøfugl har direktoratet følgt opp midlar som er tildelte frå Energidepartementet, slik at dei blir spissa mot innhenting av kunnskap om havvindområde som er aktuelle for utlysing i 2025. NVE har også følgt opp midlar som er tildelte Havforskingsinstituttet til kartlegging av fisk og sjøpattedyr.

Ei anna viktig oppgåve for NVE er å følge utviklinga i det europeiske energisystemet og sjå på korleis EUs politikk- og regelverksutvikling påverkar Noreg. I 2024 har NVE arbeidd med artikkelgjennomgang av to EU-direktiv på oppdrag frå Energidepartementet. Det gjeld fornybardirektivet (2023/2413) og energieffektivitetsdirektivet (2023/1791). Innanfor regelverksutviklinga i EU, på områda økodesign og energimerking, har NVE mellom anna arbeidd med fleire forskrifter og bidratt i forskriftsarbeidet til miljømyndigheitene for gjennomføring av ei ny økodesignforordning, publisert ei rekke nyheiter om produktregelverk og gjennomført statusmøte for aktørar.

Handlingsplanen for energieffektivisering, som regjeringa la fram hausten 2023, har vore ein viktig premissgivar for NVE sitt arbeid med energieffektivisering i 2024. Rolla deira innanfor energieffektivisering blei tydeleggjord i handlingsplanen, og planen lanserte fleire nye oppgåver for NVE. Mellom anna har direktoratet etablert ein kommunefordelt energirekneskap og eit kompetanseforum for kommunar og kartlagt arbeid med energieffektivisering i kommunane. NVE har også utarbeidd eit utkast til endring av energimerkeordninga for bygg.

NVE og RME har i løpet av 2024 støtta Energidepartementet i arbeidet med regelverksutvikling for energiforsyninga i Longyearbyen.

NVE lanserte den digitale plattforma PlanNett i august 2022, som da var frivillig å ta i bruk. Da ny forskrift om energiutgreiingar tok til å gjelde i første kvartal 2024, blei det obligatorisk for nettselskapa å melde inn tiltak i PlanNett. Forskrifta har gjort det mogleg å fase ut kraftsystemutgreiingane som nettselskapa tidlegare leverte i pdf-format annakvart år. PlanNett gjer det også lettare å få oversikt over dei samla planane til nettselskapa.

Gjennom tilsyn kontrollerer NVE at lovkrav, vilkår og føresetnader i energi- og vassdragslovgivinga og konsesjonar som er gitt, blir følgde opp ved planlegging, bygging og drift. Direktoratet har prioritert tilsyn og godkjenning av planar høgt i 2024, og har gjennomført både inspeksjonar og dokumentkontrollar. I enkelte tilfelle har dei gitt varsel om reaksjonar fordi ikkje alle konsesjonsvilkår har vore oppfylte. NVE har i 2024 hatt fleire saker knytte til ulovleg bygging av elektriske anlegg utan anleggskonsesjon. Dette er eit alvorleg brot på regelverket. I 2024 har NVE prioritert tilsyn og oppfølging av bakkemontert solkraft.

Departementet meiner at NVE gjennom arbeidet sitt har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme ei sikker kraftforsyning

Arbeidet med sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga er viktig for forsyningssikkerheita. NVE har lagt stor vekt på tiltak som sikrar kraftforsyninga mot uønskte hendingar, og på beredskap for å handtere slike hendingar og gjenopprette forsyninga ved utfall. Forsyningssikkerheita er god i Noreg, men auka digitalisering, endra trusselbilete og endra klima med meir uvêr og sterk skogvekst krev at NVE følger opp energibransjen framover også for å halde forsyningssikkerheita på eit høgt nivå.

NVE følger nøye med på både kraftsituasjonen og den sikkerheitspolitiske situasjonen. Den endra sikkerheitspolitiske situasjonen har prega prioriteringane og arbeidet med sikkerheit og beredskap i NVE i 2024. På grunn av kraftsituasjonen har direktoratet gjennomført prognosar med modellapparatet sitt kvar veke for å følge situasjonen særleg tett, og laga jamlege prognosar for utviklinga framover.

Den nye kraftrasjoneringsforskrifta tok til å gjelde 1. januar 2024, og NVE publiserte ein rettleiar til forskrifta i 2024. I samband med den nye forskrifta har direktoratet gjennomført to øvingar med temaet kraftrasjonering, med interne og eksterne aktørar. Vidare har dei halde fleire dialogmøte med nettselskap og hatt dialog med store sluttbrukarar som eit ledd i arbeidet med å utarbeide ein rasjoneringsplan etter den nye forskrifta. NVE har også samarbeidd tett med Forsvaret, Gassco og Bane Nor om utarbeiding av rasjoneringsplanar for deira sektorar.

Den 1. juli 2024 tredde fleire endringar i vassdragsreguleringslova og energilova i kraft. NVE har følgt opp lovendringane gjennom dialogmøte med konsesjonærar og ved å publisere ein rettleiar.

Kraftbransjen blir stadig meir digitalisert og dermed også meir sårbar for digitale angrep. Trusselbiletet er i endring, og risikoen for digitale angrep har auka. NVE har retta auka merksemd mot oppfølging av IKT-sikkerheit i sektoren og har arbeidd med rettleiing og gjennomført scenarioanalysar. NVE har rolla som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendingar i kraftforsyninga og har sett ut oppgåver som varsling og analyse til KraftCERT. I 2024 oppretta NVE ein eigen seksjon for digital sikkerheit i kraftforsyninga. Direktoratet har god dialog med bransjen og andre myndigheiter på området.

I mars 2021 leverte Riksrevisjonen ein forvaltningsrevisjon av NVEs arbeid med IKT-sikkerheit i kraftforsyninga. Riksrevisjonen konkluderte med at NVE ikkje i tilstrekkeleg grad har sett til at kraftselskap har god nok beredskap for å handtere IKT-angrep. NVE har følgt opp revisjonen med fleire tiltak og har vidareutvikla tilsynsmetodikken og gjennomført fleire tilsyn. I 2024 har Riksrevisjonen avslutta saka.

NVE har i 2024 gjennomført 39 tilsynsrevisjonar og éin dokumentkontroll innanfor kraftforsyningsberedskap. Tre av revisjonane var oppfølgingar etter alvorlege hendingar. IKT og driftskontroll, informasjonssikkerheit, sikringstiltak og reperasjonsberedskap har vore prioriterte tema. NVE har ikkje gjort nokon vedtak som del av tilsynsverksemda i 2024, berre varsla vedtak om retting.

NVE er beredskapsmyndigheit og leiar beredskapsorganisasjonen for kraftforsyninga (KBO). NVE har bidratt til å halde merksemda retta mot førebyggande sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga på eit høgt nivå, mellom anna gjennom informasjonsarbeid. Direktoratet har også bidratt til ulike tiltak for kompetanseheving, særleg innanfor IKT-sikkerheit. Vidare har dei arbeidd med å vidareutvikle risiko- og sårbarheitsanalysen for kraftforsyninga (KraftROS), som inneheld særleg alvorlege scenario for kraftforsyninga.

Samhandling mellom sektormyndigheiter har komme meir i fokus, og NVE har styrkt dialogen med Havindustritilsynet (Havtil), Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM). NVE har laga ei oppdatert oversikt over kraftforsyninga og kartlagt korleis KBO-einingane arbeider med risikovurderingar. NVE har også utarbeidd ein rapport om bruk av kunstig intelligens (KI) i kraftsektoren, og funna tyder at mange verksemder er umodne i bruken av KI. Mot slutten av 2024 publiserte NVE ei oppdatert rettleiing til kraftberedskapsforskrifta med dei nye krava når det gjeld kraftsensitiv informasjon.

NVE arbeider også med bistand til Ukraina. Den ukrainske kraftforsyninga er hardt ramma etter fleire angrep. KBO og andre norske verksemder har bidratt med aggregat og kraftforsyningsmateriell til Ukraina. Dette er materiell som ikkje inngår i den norske reparasjonsberedskapen.

NVE deltar i arbeidet med ei framtidig løysing for nød- og beredskapskommunikasjon i regi av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og Nkom. NVE har vidareført samarbeidet med Nkom om oppfølging av Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur.

Vidare har NVE deltatt i arbeidsgruppa for IKT-sikkerheit innanfor Nordisk beredskapssamarbeid (NordBER). Samarbeidet involverer beredskapsmyndigheiter og systemansvarlege nettselskap i dei nordiske landa og bidrar til ei felles forståing av utfordringar og moglegheiter i kraftforsyningsberedskapen.

NVE har ført vidare arbeidet med læring etter øvingar og hendingar ved systematisk å utvikle planverk og arrangere felles læringsarenaer.

Gjennom analysearbeid vurderer NVE utviklinga i kraft- og effektbalansen på lang sikt. I 2024 som i 2023 har NVE utarbeidd eit datasett for framskrivingar av produksjon og forbruk for Norden dei neste fem åra, for å overvake utviklinga i kraft- og effektbalansen. På grunn av nye krav er det oppretta eit program for betre kraftmarknadsmodellar. Programmet skal levere nye modellar og eit modellrammeverk som vil gjere analysearbeidet meir effektivt, slik at NVE kan levere fleire, betre og meir samansette analysar i åra som kjem. NVE har brukt modellrammeverket i analysen av utviklinga av kraftmarknaden fram mot 2050.

I tillegg har NVE, Statnett og Statkraft oppretta eit fagleg nettverk for kraftmodellering. Det har vore fleire samlingar i det nasjonale forumet for kraftmarknadsmodellar. Forumet bidrar til å styrke samarbeidet om kraftmarknadsmodellering i heile bransjen og sette brukarane av kraftmarknadsmodellar i førarsetet for utvikling av nye modellar. NVE skaffa i 2024 ein ny modell for nettanalysar, og arbeidde med å få på plass eit rammeverk for å køyre modellen, med bistand frå Statnett.

Departementet meiner at NVE gjennom arbeidet sitt og prioriteringane sine har bidratt til å vareta sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga i ein krevjande periode.

Betre evna til å handtere flaum- og skredrisiko i eit klima i endring

Flaum og skred kan føre til store skadar for samfunnet og ramme både liv, helse og verdiar, noko ekstremvêret Hans i august 2023 demonstrerte. Trass i vellykka varsling under Hans blei det identifisert fleire oppfølgingspunkt relaterte til rutinar, tekniske utfordringar og målestasjonar. NVE har også i 2024 planlagt og gjennomført sikringstiltak som oppfølging av Hans og gitt tilskot til sikringstiltak i regi av kommunane.

Det er eit langsiktig arbeid å sette samfunnet i betre stand til å handtere flaum- og skredrisiko i eit klima som endrar seg. I 2024 har NVE mellom anna bidratt i arbeidet med stortingsmeldinga om flaum og skred som blei lagd fram i mai 2024 (Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred) og i arbeidet med regelverksutvikling knytt til sikkerheit mot naturpåkjenningar i byggteknisk forskrift (TEK17).

Når det gjeld kartlegging av fare for flaum og skred, har NVE i 2024 prioritert mellom anna lausmassekartlegging i regi av Noregs geologiske undersøking (NGU) og tilgjengeleggjering av grunnlagsdata. Utgreiinga av kvikkleirefare i kommunane Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum har vore omfattande, og 98 soner er utgreidde og kvalitetssikra i dei tre kommunane. NVE har også utført grunnundersøkingar for kvikkleiresoner i Trøndelag og ferdigstilt ein ny generasjon aktsemdskart for kvikkleire i 2024.

Tilgang til laserdata for å lage detaljerte høgdemodellar er vesentleg for all farekartlegging. I 2024 blei NVE fullverdig medlem av Geovekst-samarbeidet. Geovekst er eit offentleg partssamarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehald og bruk av geografisk informasjon.

NVE har halde fram arbeidet med å samle inn og gjere tilgjengeleg fareutgreiingar, oversikter over faresoner og geotekniske grunnundersøkingar som andre aktørar har gjennomført. Det gjeld for både flaumfare, fare for skred i bratt terreng og fare for kvikkleireskred. NVE har arbeidd med å gjere ferdig nye IT-løysingar som implementerer innmeldingsplikta for naturfareutgreiingar.

NVE har arbeidd vidare med rettleiing og vidareutvikling av verktøy for arealplanlegging i 2024. Dette er viktig for at kommunar, konsulentar og utbyggarar kan ta omsyn til naturfare i planlegginga. Direktoratet er i gang med å revidere ein rettleiar om nasjonale og vesentlege regionale interesser innanfor saksområdet sitt i arealplanlegginga, og dei har arbeidd vidare med digitale løysingar for saksbehandling og rettleiing gjennom året. I tillegg har dei fått utført ei ekstern evaluering av arbeidet med arealplanlegging.

I 2024 har NVE prioritert opplæring og rettleiing av kommunar med store utfordringar særskilt. I plansaker har direktoratet prioritert å gi fråsegn der kommunen sjølv har bedt om bistand. I tillegg har dei prioritert kommunar med høg risiko for naturfare eller andre interesser innanfor NVEs ansvarsområde.

NVE har gitt 4 801 innspel og fråsegner til arealplan- og dispensasjonssaker i 2024. Direktoratet arbeider løpande med å vidareutvikle saksbehandlingsverktøy som skal forbetre og effektivisere arbeidet med fråsegner til arealplanar. Formidling, rettleiing og innspel frå NVE i samband med dei enkelte arealplanane har også i 2024 bidratt til at kommunane i aukande grad tar omsyn til flaum- og skredfare i arealplanlegginga.

Mange bustadområde i Noreg ligg utsett til for flaum- og skredhendingar. Når det gjeld beredskap og sikringstiltak, har NVE arbeidd både med oppfølging under og etter hendingar og med ordinære sikringstiltak i 2024. NVE gir faglege råd til kommunar, statsforvaltarar og nødetatar om tiltak som flytting, evakuering, innhenting av fagleg bistand, tekniske undersøkingar og eventuelle fysiske tiltak.

NVE kan gi bistand til sikringstiltak enten ved å gi eit økonomisk tilskot der kommunen eller private tar på seg ansvaret for å planlegge og gjennomføre sjølve tiltaka, eller ved å ta på seg dette ansvaret på vegner av kommunen. NVE arbeider kontinuerleg med å vidareutvikle verktøy i mellom anna saksbehandlinga for å effektivisere arbeidet og auke gjennomføringstakten for sikringstiltak.

I 2024 blei det sluttført 22 sikrings- og miljøtiltak mot flaum og skred, og til saman rundt 876 bueiningar og 163 bygg blei sikra. Fleire tiltak er under planlegging og gjennomføring. Nokre av tiltaka som blei ferdigstilte, var sikringstiltaka langs Vika kvikkleiresone i Drammen kommune, som del av eit større arbeid knytt til flaumsikring av Mjøndalen sentrum. Sikring mot flaum i Bismo er også ferdigstilt, og arbeidet med sikringstiltak på Svalbard er i stor grad sluttført. Det er i tillegg gitt og utbetalt mange tilskot til kommunar, særleg som oppfølging etter ekstremvêret Hans.

NVEs overvakings- og varslingstenester for flaum og skred har hatt høg prioritet, og tenestene blir kontinuerleg vidareutvikla. Nettstaden varsom.no med tilhøyrande abonnementsløysing har gitt viktig informasjon til kommunar, andre myndigheiter og allmenta.

I 2024 sende NVE ut 52 jordskredvarsel og 86 flaumvarsel, noko som er litt under gjennomsnittet for dei siste ti åra. I tillegg var det 36 dagar med varsel om styrtregn i løpet av sommaren.

Varslingstenesta med abonnementsløysing på SMS og e-post for varsling av flaum og skred omfattar også alle landbaserte naturfarevarsel frå Meteorologisk institutt. Bruken av tenesta auka med om lag 7 prosent i 2024, og tenesta hadde om lag 20 070 unike brukarar i starten av 2025.

NVE har halde fram arbeidet med å auke bevisstheita om snøskred. I 2024 blei det lansert nye brattleiks- og utløpskart for snøskredterreng i Noreg.

NVE samarbeider med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen om risiko- og konsekvensbasert varsling av farleg vêr, flaum og skred. Målet er å innrette varslingstenesta slik at dei i større grad enn i dag kan varsle konsekvensar av ekstremvêr og naturfare for bustader og infrastruktur. NVE leiar eitt prosjekt om risikobasert varsling av flaum, FlaumRisk, og eitt om risikobasert varsling av snøskred, SnøRisk.

Beredskap ved flaum- og skredhendingar har kravd ressursar av NVE også i 2024. Ved større hendingar, særleg slike som gjeld busetnad, har direktoratet gitt kommunar, politiet, redningstenesta og andre beredskapsmyndigheiter fagleg og praktisk bistand. Det gjeld mellom anna uvêret i Innlandet i september og ekstremvêret Jakob, som trefte Vestlandet i oktober.

NVE har hatt normal drift på overvakinga av høgrisikoobjekta for fjellskred. NVE kartlegg og følger opp fjellskredfare gjennom det statlege kartleggingsprogrammet for fjellskred, i samarbeid med Noregs geologiske undersøking (NGU). I 2024 har NVE og NGU arbeidd med å revidere metodikken for risikoklassifiseringa av ustabile fjellparti.

I 2024 har det vore kontinuerleg overvaking av ti ustabile fjellparti med høg risiko i Noreg. Det er tre objekt i Troms, tre i Møre og Romsdal, tre i Vestland og eitt i Innlandet. Det blei sett i gang periodisk overvaking av fleire nye objekt med middels risiko i 2024. Samla overvaker NVE no periodisk 23 objekt.

Saman med Norsk romsenter (no Direktoratet for romverksemd) og NGU har NVE etablert eit senter for nedlasting, handtering og analyse av radardata frå satellittmålingar som er blitt implementerte i fjellskredovervakinga. På oppdrag frå NVE har NGU utført ei kartlegging over ustabile fjellparti i heile landet.

Eit forprosjekt om drenering av det ustabile fjellpartiet Åknes i Stranda kommune blei ferdig i 2021. I 2024 har NVE halde fram med planlegging av prosjektet.

Gjennom ulike forum for samarbeid, og ved konkrete hendingar, har NVE bidratt til godt samarbeid og god koordinering mellom aktørar på flaum- og skredområdet, mellom anna gjennom Naturfareforum og Norsk klimaservicesenter.

NVE skal gi bistand til kommunane med å førebygge skadar frå overvatn gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og gi rettleiing til kommunal planlegging. Ønsket om fagleg rettleiing frå kommunane på dette området er stort. NVE har prioritert kompetanse- og kapasitetsbygging, slik at kommunane skal bli betre i stand til å handtere utfordringane knytte til overvatn.

Departementet meiner at NVE har bidratt til at samfunnet har blitt betre i stand til å handtere flaum- og skredrisiko.

Reguleringsmyndigheita for energi

Reguleringsmyndigheita for energi (RME) er reguleringsmyndigheit for kraft- og gassmarknadene i Noreg. Oppgåvene og ansvarsområda til RME følger av Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018), jf. Prop. 4 S (2017–2018), og tilhøyrande forskrifter til energilova og naturgasslova.

RME har ansvar for tilsyn med dei nasjonale marknadene for elektrisitet og naturgass, utvikling og oppfølging av regelverk for marknadene, og samarbeid med andre norske myndigheiter, reguleringsmyndigheitene i andre land og internasjonale organisasjonar. Dette skjer i tråd med EØS-rettslege forpliktingar.

RME er organisert som ei eiga og uavhengig eining innanfor NVEs organisasjon, og har eit eige budsjett som blir fastsett av Stortinget gjennom løyvingsvedtak, jf. kap. 1820, post 26 Reguleringsmyndigheita for energi.

Mål

RMEs hovudmål er å fremme ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit velfungerande kraftsystem. For å oppnå hovudmålet skal RME ha god oversikt over utviklingstrekka i det europeiske energisystemet, energipolitikken og energimarknadsregelverket i EU, og korleis dette påverkar den norske energimarknaden.

Gjennom å utvikle og handheve reguleringa skal RME ha tilsyn med elektrisitetsmarknadene og bidra til effektive marknader, bidra til effektiv drift, utnytting og utvikling av kraftnettet og følge opp Statnett som systemansvarleg.

RME skal også bidra til å sikre at innanlands distribusjonsnett for naturgass blir drifta på ein samfunnsmessig rasjonell måte.

Resultat 2024

Det norske kraftsystemet er tett integrert med Norden og Europa, og ein meir integrert kraftsektor i Norden og Europa gir behov for meir harmoniserte regelverk og metodar. I 2024 har RME arbeidd aktivt med å påverke utviklinga av regelverk for å vareta norske interesser. I denne samanhengen har dei deltatt aktivt i dei europeiske og regionale regulatorsamarbeida NordREG, CEER og ACER. I 2024 har RME prioritert spørsmål knytte til marknad og systemdrift.

RME har i 2024 arbeidd med implementering av kommisjonsforordningane med tilhøyrande vilkår og metodar (forordninga om kapasitetstildeling og handtering av flaskehalsar (CACM), forordninga om kapasitetsfastsetting (FCA), forordninga om systemdrift (SOGL) og forordninga om balansering av kraftsystemet (EB)). Arbeidet med forordningane inneber at systemansvarlege og kraftbørsar har utvikla rundt 75 metodeforslag som er relevante for Noreg. Ved utgangen av 2024 var 58 av desse godkjende. I tillegg har RME gjort eit omfattande arbeid med å utvikle nye og endre eksisterande vilkår og metodar knytte til system og marknad. Statnett og dei andre nordiske systemansvarlege har mellom anna også førebudd ein ny nordisk balanseringsmodell med automatisering, finare tidsoppløysing og nye marknader for balansekapasitet. I den samanhengen har RME samarbeidd tett med Statnett og dei andre nordiske reguleringsmyndigheitene.

I februar 2024 vedtok RME endringar i Statnetts konsesjon for kabelen North Sea Link (NSL), inkludert eit vilkår om å legge til rette for konkurranse mellom marknadsplassar i ei ny handelsløysing for NSL.

Alle selskap som produserer eller sel elektrisk energi, eller som eig og driftar overføringsnett, må ha ein omsetningskonsesjon. Ved utgangen av 2024 hadde 813 selskap gyldig omsetningskonsesjon. I august 2024 starta RME førebuinga av ein ny konsesjonsperiode frå 2025 til 2028.

Dei siste åra er det vedtatt fleire tiltak for å styrke reguleringa i sluttbrukarmarknaden. Ei viktig oppgåve for RME har vore å følge opp både nytt og eksisterande regelverk. I 2024 gjennomførte RME eit tematilsyn med alle kraftleverandørane som sel straum til hushaldskundar, og dei varsla brot på regelverket hos 68 av 69 leverandørar. Våren 2025 hadde alle kraftleverandørane retta opp i brota. RME prioriterte i 2024 også tilsyn med Elhub og teknisk kontroll av sikkerheita i AMS (avansert måle- og styringssystem – automatisk straummålar).

RME har i 2024 gitt tilrådingar til Energidepartementet om forskriftsendringar som kan bidra til meir effektiv utnytting av kapasiteten i straumnettet. Dei har tilrådd at nettselskapa skal bruke prosjektmodning som eit kriterium når dei vurderer førespurnader om ny eller auka nettkapasitet frå kundar. For mindre kundar (under 1 MW) har dei også tilrådd at nettselskapa må rapportere kor lang tid dei bruker på å knyte til kunden. Forskriftsendringane tredde i kraft 1. januar 2025.

RME har også endra delar av inntektsreguleringa for å gi sterkare insentiv til raskare tilknyting av kundar. Éi endring er at nettselskapa frå 2024 får dekt alle kostnader til tidleg utgreiing i regional- og transmisjonsnettet. Ei anna endring er at den tillatne inntekta aukar med 100 millionar kroner, som går til selskap som har knytt til nye kundar og levert auka kapasitet. Ordninga er mellombels og skal avviklast seinast med inntektsrammene for 2029.

Talet på avbrot blir årleg rapportert frå nettselskapa til RME. Tala viser at leveringskvaliteten har vore god – på 99,985 prosent. RME har ført tilsyn med nettselskapa for å undersøke korleis dei følger opp kundeklagar som gjeld leveringskvalitet og saksbehandling.

RME har i 2024 bygd opp kompetanse på kapasitetsberekning og nettmodellar for å følge opp den systemansvarlege og sikre effektiv marknadsovervaking. Hausten 2024 påla RME Statnett å implementere 15 minutts balanseavrekning innan 11. mars 2025, med varsel om tvangsmulkt. Implementeringa blei gjennomført 19. mars 2025. RME har også godkjent fleire oppdateringar i Statnetts retningslinjer for systemansvaret.

Sidan desember 2021 har RME forvalta straumstønadsordninga for hushalda. Etter straumstønadslova skal RME føre tilsyn med ordninga og kontrollere på overordna nivå at utbetalingane av straumstønad er korrekte. I 2024 har RME engasjert eit revisjonsselskap til å revidere utbetalingar av straumstønad frå nettselskapa til hushalda.

RME forvaltar og administrerer den mellombelse ordninga der Statnett overfører delar av flaskehalsinntektene til underliggande nettselskap. I 2024 vedtok RME at totalt 781 millionar kroner skal betalast frå Statnett til underliggande nettselskap.

RME har utført fleire oppdrag frå departementet gjennom 2024. Det har mellom anna vore oppdrag knytte til endringar i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) som eit ledd i oppfølginga av regjeringa sin handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet, oppdrag knytte til endringar i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet og oppdrag knytte til delingsordninga for næringsområde.

RME har også levert ein rapport til departementet med vurderingar av forvaltningsregimet til havs, kva rolle reguleringsmyndigheita bør ha, og kva problemstillingar som bør vurderast tidleg i utgreiinga og bygginga av havvind.

Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat

Om 2025

Ved vedtak i Stortinget 20. juni 2025 blei post 01 auka med 6 millionar kroner og post 26 med 7 millionar kroner. Vidare blei post 62 redusert med 38,1 millionar kroner og post 75 med 1 400 millionar kroner. I tillegg blei det løyvd 1 200 millionar kroner på post 77 og 65 millionar kroner på post 78, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Post 01 Driftsutgifter

Departementet foreslår å løyve 1 031,8 millionar kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter for NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjer om lag 75 prosent.

Auken frå saldert budsjett 2025, utover pris- og lønnsjustering, heng saman med fleire prioriterte satsingar:

• styrking av saksbehandlingskapasiteten og driftsutgifter til flaum- og skredførebygging, mellom anna overvakings- og varslingstenestene til NVE

• styrking av digitaliseringsarbeidet og vidareutvikling av digitale tenester og system i NVE, med vekt på automatisering, effektivisering av arbeidet med konsesjonsbehandling og detaljplanar, analyse og naturfarevurderingar, og forvaltning og drift av den digitale infrastrukturen, inkludert sentrale plattformer for GIS og dataanalyse

• styrking av saksbehandlingskapasiteten innanfor havvind og fornybar energiproduksjon, inkludert kraft- og industriløftet i Finnmark, behandling av detaljplanar for nett og kraftproduksjon, tekniske planar og tilsyn i byggefasen

• nye oppgåver som følge av innføringa av Noregspris og straumstønad for fjernvarme

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 110,5 millionar kroner og ei bestillingsfullmakt på 50 millionar kroner på posten, jf. forslag til vedtak III.

Løyvinga skal dekke utgifter til prosjekt som skal bidra til å auke forvaltningskompetansen og kvaliteten innanfor ansvarsområdet til direktoratet. Prosjekta omfattar mellom anna faglege utgreiingar som underlag for opningsprosessar for havvind. NVE samarbeider med ei rekke utdannings- og forskingsinstitusjonar, både nasjonalt og internasjonalt.

Vidare skal løyvinga dekke utgifter til NVEs digitaliseringsprogram, som omfattar oppgradering og vidareutvikling av IKT-systema. Dette inkluderer økt funksjonalitet, forbetringar og effektivisering av arbeidet med konsesjonsprosessar og detaljplanar m.m., digitalisering av innrapportering og andre arbeidsprosessar, analyse og naturfareområdet. Målet er mellom anna å sikre betre og meir effektiv koordinering av konsesjonsprosessen og nettutvikling m.m.

NVE har rolla som sektorvist responsmiljø (SRM) for IKT-hendingar i kraftforsyninga, og har sett ut oppgåver som varsling og analyse til KraftCERT. KraftCERT støttar kraftbransjen både i førebyggande arbeid og i handtering av digitale hendingar. Utgifter til dette blir dekte av løyvinga.

Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med behovet for å kjøpe eksterne tenester innanfor digitalisering og effektivisering av arbeidsprosessar, og utviklinga av varslingstenestene til NVE.

Post 22 Flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under postane 45 og 60

Departementet foreslår å løyve 383 millionar kroner til sikringstiltak og andre førebyggande tiltak mot flaum- og skredskadar som blir gjennomførte i regi av NVE. Vidare foreslår departementet ei bestillingsfullmakt på 330 millionar kroner, jf. forslag til vedtak III.

Auken frå saldert budsjett 2025 skal nyttast til å auke framdrifta i gjennomføring av sikringstiltak, kartlegging og fjellskredovervaking. Ordinære driftsutgifter blir dekte under post 01.

Sikrings- og miljøtiltak

Departementet foreslår å sette av 260 millionar kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som skal verne eksisterande busetnad mot skredmassar og flaumvatn, hindre erosjon eller redusere sannsynet for at det blir utløyst skred. NVE prioriterer dei tiltaka som gir størst samfunnsnytte i form av redusert risiko for flaum- og skredskadar, sett opp mot kostnaden. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere, blir vurderte samla med sikte på ei best mogleg nasjonal prioritering innanfor den tilgjengelege budsjettramma.

Miljøtiltak skal mildne verknadene av fysiske inngrep i vassdrag, som kanalisering og forbyggingar. Eksempel på slike tiltak er å opne stengde sideløp og meandersvingar, etablere vegetasjon, legge ut store steinar for å skape variasjon i elva og tilføre gytegrus.

Bistand kan bli gitt ved at NVE utfører arbeidet på vegner av kommunen, eller ved at kommunen får tilskot og sjølv står for utgreiing, planlegging og gjennomføring, jf. kap. 1820, post 60. Det blir normalt ikkje gitt bistand til å gjennomføre sikringstiltak som kostar mindre enn 10 millionar kroner. NVE kan normalt dekke inntil 90 prosent av kostnadene ved gjennomføring av sikringstiltak, medan kommunen er ansvarleg for dei resterande 10 prosentane, jf. kap. 4820, post 40.

NVEs eiga anleggsdrift har vore gjennom ei omstilling og nedskalering over tid. Det er no i all hovudsak private entreprenørar som bygger sikringstiltak, enten det er i regi av NVE, kommunar eller andre. NVE vurderer det ikkje lenger som formålstenleg å ha eiga anleggsdrift, og det blir lagt opp til ei styrt avvikling over ein femårsperiode basert på naturleg avgang. Departementet meiner at dette ikkje vil svekke NVEs evne til å gi bistand til kommunane eller samfunnet elles på flaum- og skredområdet.

Kartlegging av flaum- og skredfare

Departementet foreslår å sette av 100 millionar kroner til kartlegging av flaum- og skredfare. Løyvinga dekker mellom anna utgifter til samarbeid om geografisk informasjon.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om kva område som er utsette, og kva konsekvensar flaum og skred kan ha. Slik kunnskap er ein føresetnad for ei systematisk og effektiv handtering av flaum- og skredrisiko.

NVE er ansvarleg for den statlege delen av farekartlegginga når det gjeld flaum og skred. Denne tar utgangspunkt i område med eksisterande busetnad der dei naturgitte forholda fører til størst risiko. Effektar av klimaendringar vil inngå i vurderingane av risiko. Kommunane vil framleis drive farekartlegging av både nyare og eldre busetnad som ein del av det ansvaret dei har for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlege infrastruktureigarar har som eigarar og utbyggarar eit sjølvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknyting til anlegga sine.

Bistand kan bli gitt enten ved at NVE tar på seg dette arbeidet på vegner av kommunen, eller ved at kommunen får tilskot og sjølv tar på seg å greie ut, planlegge og gjennomføre arbeidet, jf. kap. 1820, post 60.

Systematisk førebyggande arbeid inneber å kartlegge farane, identifisere områda med størst risiko og gjennomføre dei tiltaka som har størst nytte i forhold til kostnaden. Gode farekart som avklarer kva område som er utsette, legg fundamentet for resten av arbeidet med førebygging.

Fjellskredovervaking

Departementet foreslår å sette av 23 millionar kroner til drift, utvikling og vedlikehald av anlegg for fjellskredovervaking.

NVE overvaker og har varslingsrutinar for ustabile fjellparti basert på ei systematisk kartlegging av prioriterte område. Overvaking er eit effektivt risikoreduserande tiltak. Måledata blir overførte til NVEs overvakingssenter på Stranda i Møre og Romsdal eller i Kåfjord i Troms. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndigheitene i god tid, slik at befolkninga kan evakuerast før det går eit fjellskred.

Per i dag er det kontinuerleg overvaking på ti ustabile fjellparti med høg risiko:

• Møre og Romsdal: Åknes, Hegguraksla og Mannen

• Troms: Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni 3

• Vestland: Joasetbergi, Tussafoten og Stiksmoen

• Innlandet: Skutshorn

I tillegg overvaker NVE 23 ustabile fjellparti periodisk.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 60 millionar kroner og ei fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Løyvinga skal dekke utgifter til hydrologisk oppdragsverksemd og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjonar for regulantar og andre kundar, og oppdragsforsking og rådgiving i Noreg og utlandet. Vidare skal løyvinga dekke utgifter til ein samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innanfor vassdrags- og energisektoren, der NVE skal bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalde samarbeidsland, med særleg vekt på fornybar energi og berekraftig forvaltning av naturressursar.

Post 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, kan overførast, kan nyttast under post 61

Departementet foreslår ei løyving på 150 millionar kroner og ei bestillingsfullmakt på 350 millionar kroner på posten, jf. forslag til vedtak III.

Av forslag til løyvinga gjeld 100 millionar kroner andel av bestillingsfullmakta som er nytta i 2025, medan 50 millionar kroner er sett av til utgifter til nye krise- og hastetiltak som følge av eventuelle nye flaum- og skredhendingar i 2026.

Av bestillingsfullmakta er 300 millionar kroner knytt til hastetiltak i Nesbyen sentrum etter ekstremvêret Hans. Sikringsarbeidet er venta å halde fram til 2029. Dei resterande 50 millionar kroner er sett av til nye krise- og hastetiltak i samband med eventuelle andre flaum- og skredhendingar.

Løyvinga dekker utgifter til

• krisetiltak som NVE gjennomfører på vegner av kommunar, og som er nødvendige for å hindre overhengande fare like før, under og rett etter ei flaum- eller skredhending. Det blir ikkje stilt krav om distriktsandel for krisetiltak.

• hastetiltak som må gjennomførast raskt for å hindre eller redusere ytterlegare skadeutvikling, men der det er tid til planlegging og saksbehandling. Distriktsandelen for hastetiltak er normalt 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Løyvinga og bestillingsfullmakta under posten dekker også utbetaling av tilskot til krise- og hastetiltak som NVE gir tilsegn om, og som blir utgiftsført under kap. 1820, post 61 Tilskot til krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, jf. stikkordet «kan nyttast under post 61».

Post 26 Reguleringsmyndigheita for energi

Departementet foreslår å løyve 96,3 millionar kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter for RME i 2026. Auken frå saldert budsjett 2025 heng samen med lønns- og prisjustering, og nye oppgåver som følge av at RME skal forvalte Noregspris for straum. Lønnsrelaterte utgifter utgjer om lag 90 prosent.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 22

Departementet foreslår å løyve 39 millionar kroner og ei fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4820, post 03 Sal av utstyr mv., jf. forslag til vedtak II.

Løyvinga skal dekke utgifter til større investeringar i instrumentering og utstyr til fjellskredovervaking, oppgraderingar og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet, urbanhydrologiske målestasjonar og målestasjonar for jord- og snøskredvarsling.

Auken frå saldert budsjett 2025 skal nyttast til auka investeringar i fjellskredovervaking.

Post 60 Tilskot til flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under post 22

Departementet foreslår å løyve 210 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 350 millionar kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Auken frå saldert budsjett 2025 skal nyttast til naturfaretilskot til kartlegging og gjennomføring av tiltak for flaum- og skredførebygging i regi av kommunar.

Forskrift om naturfaretilskot er heimla i Stortingets årlege løyvingsvedtak under posten.

Mål

Ordninga skal bidra til å

• redusere faren for tap av menneskeliv og førebygge store skadar på miljø og eigedom som følge av flaum og skred

• betre kunnskapsgrunnlaget om flaum- og skredfare

Målgruppe, tildelingskriterium og oppfølging

Kommunar og Longyearbyen lokalstyre kan søke om tilskot til

• utgreiing, planlegging, prosjektering og gjennomføring av fysiske tiltak for å redusere faren for skadar frå flaum og skred på eksisterande busetnad

• andre typar risikoreduserande tiltak, slik som overvaking og varsling, der fysiske sikringstiltak ikkje har late seg gjennomføre av praktiske eller økonomiske årsaker

• kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag, faresonekartlegging av flaum, faresonekartlegging av skred i bratt terreng og detaljutgreiing av kvikkleiresoner

• riving og flytting av fareutsette bueiningar med personopphald i heilt spesielle tilfelle

Søknader skal prioriterast etter samfunnsøkonomiske kriterium, slik at samfunnet får mest mogleg igjen i form av redusert risiko for flaum- og skredskadar. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere, skal vurderast samla, med sikte på ei best mogleg nasjonal prioritering innanfor den samla tilgjengelege budsjettramma.

Ved prioritering av søknader skal det leggast vekt på om kommunen har gjort det som blir vurdert som rimeleg for å ta omsyn til kjende farar for flaum og skred, i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dersom det ikkje er tatt tilstrekkeleg omsyn til kjende farar, kan søknader bli avslått eller kravet om eigenandel aukast. Det same gjeld dersom flaum- eller skredfaren er ei følge av inngrep i terrenget eller andre tiltak som kommunen eller ein annan part har ansvaret for.

Det blir normalt ikkje gitt tilskot til tiltak som kostar mindre enn 1 million kroner. NVE kan normalt gi tilskot på inntil 90 prosent av kostnadene ved eit tiltak. Kommunen er ansvarleg for å dekke dei resterande minimum 10 prosentane.

NVE er ansvarleg for oppfølging og kontroll av ordninga. Direktoratet kunngjer ordninga på nettsidene sine

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt om lag 33,8 millionar kroner i tilskot til kommunar til flaum- og skredførebygging, miljøtiltak og kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag.

Dei største utbetalingane gjekk til flaum- og skredsikring i kommunane Grue, Steinkjer, Tvedestrand og Birkenes. Uteståande forpliktingar ved utgangen av 2024 var om lag 235 millionar kroner.

Post 61 Tilskot til krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, kan nyttast under post 25

Departementet foreslår inga løyving under posten. Tilskot blir dekte av løyvinga under kap. 1820, post 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar, jf. stikkordet «kan nyttast under post 61».

Forskrift om naturfaretilskot er heimla i Stortingets årlege løyvingsvedtak under posten.

Mål

Ordninga skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv og førebygge store skadar på miljø og eigedom som følge av flaum og skred.

Målgruppe, tildelingskriterium og oppfølging

Kommunar og Longyearbyen lokalstyre kan søke om tilskot for å dekke utgifter til

• krisetiltak som er nødvendige for å hindre overhengande fare for eksisterande busetnad rett før, under og etter ei flaum- eller skredhending. Det blir ikkje stilt krav om distriktsandel for krisetiltak.

• hastetiltak som må gjennomførast raskt for å hindre eller redusere ytterlegare skadeutvikling for eksisterande busetnad. Hastetiltak skal planleggast og saksbehandlast som sikringstiltak. Distriktsandelen for hastetiltak er normalt 10 prosent.

Søknader skal prioriterast etter kva samfunnsøkonomisk nytteverdi dei har i forhold til kostnadene, med mål om å redusere risikoen for liv, helse og vesentlege verdiar for samfunnet etter flaum- og skredhendingar.

Tiltak som staten bidrar til å realisere, skal vurderast med sikte på ei best mogleg nasjonal prioritering innanfor den samla tilgjengelege budsjettramma for krise- og hastetiltak. Dersom flaum- eller skredhendingar kjem som følge av inngrep i terrenget eller andre tiltak som kommunen eller ein annan part har ansvar for, kan søknader bli avslått eller kravet om distriktsandel aukast.

NVE er ansvarleg for oppfølging og kontroll av ordninga.

Resultat 2024

I 2024 har NVE utbetalt tilskot på om lag 108 millionar kroner til krise- og hastetiltak. Tilskota er i hovudsak knytte til tiltak etter ekstremvêret Hans i 2023. Uteståande forpliktingar ved utgangen av 2024 var om lag 91 millionar kroner.

Post 62 Fordeling av inntekt frå avgift på vindkraft

Departementet foreslår å løyve 360 millionar kroner til fordeling av inntekter frå avgift på landbasert vindkraft til vertskommunane.

For 2025 er avgiftssatsen 2,37 øre per kWh. Skatteetaten står for innkrevjinga av avgifta frå konsesjonærane. Året etter fordeler NVE inntektene frå fjorårets avgift til vertskommunane. Beløpet som blir fordelt, svarer til løyvinga på denne posten etter at ho er justert i samband med revidert budsjett på bakgrunn av faktisk innbetalt avgift for førre budsjettår.

Kriterium for fordeling av avgift og oppfølging

Avgiftsinntektene skal fordelast til vertskommunane året etter at avgifta er kravd inn, i tråd med ein fordelingsnøkkel utarbeidd av NVE. Fordelingsnøkkelen viser kor stor andel av den avgiftspliktige vindkraftproduksjonen som kan tilskrivast kvar enkelt kommune.

Fordelingsnøkkelen er basert på produksjonsdata for vindkraftverk i den enkelte kommunen, slik dei blir rapporterte i Elhub. Dersom eit vindkraftverk har turbinar i fleire kommunar, vil produksjonen bli fordelt etter ein prosentvis andel av den installerte effekten i dei respektive kommunane, slik det står i den godkjende detaljplanen. Det er ikkje høve til å klage på korleis inntektene frå vindkraftavgifta blir fordelte til vertskommunane.

Resultat 2024

Produksjonsavgifta i 2023 var 2 øre per kWh. Inntektene frå avgifta i 2023 blei førte tilbake gjennom utbetalingar frå NVE til vertskommunane i 2024. I 2024 utbetalte NVE 278,6 millionar kroner til vertskommunane.

Post 72 Tilskot til flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under postane 22 og 60

Tilskot til snøskredforsking ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) inngår frå og med 2025 i løyvinga under Forskingsrådet, jf. kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd. Frå 2025 gir NVE ikkje lenger tilskot til private eigarar av busetnader til planlegging og gjennomføring av flaum- og skredførebygging eller miljøtiltak langs vassdrag.

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt om lag 8,7 millionar kroner til tilskot til flaum- og skredførebygging. Av dette beløpet gjekk 4 millionar kroner til NGI som tilskot til drift av den nasjonale forskingsinfrastrukturen på testområdet på Strynefjellet. Dette området er eitt av berre to fullskala testområde for snøskred i verda, og speler ei viktig rolle i forsking og utvikling innanfor skredsikring.

Dei resterande 4,7 millionar kronene blei nytta til flaum- og skredsikringstiltak i kommunane Kvam, Ålesund, Stryn og Bjørnafjorden. Tiltaka bidrar til å styrke sikkerheita og redusere risikoen for naturskadar i utsette område.

Post 73 Tilskot til utjamning av overføringstariffar

Departementet foreslår at tilskotsordninga for utjamning av overføringstariffar blir avvikla frå og med 2026.

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt 18 millionar kroner i tilskot til utjamning av overføringstariffar. Tilskotet blei fordelt på tre nettselskap med lokalt distribusjonsnett med meir enn 300 kundar i Noreg ved utgangen av 2024: Sandøy Nett AS, Telemark Nett AS og DE Nett AS.

Ordninga bidrog til at 20 120 kundar fekk redusert nettleiga med mellom 3,65 og 15,77 øre per kWh. Den høgaste nettkostnaden som ikkje førte til tilskot, var 107,63 øre per kWh.

Post 74 Tilskot til museums- og kulturminnetiltak, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 9,1 millionar kroner i tilskot til museums- og kulturminnetiltak. Midlane skal bidra til å sikre og formidle kulturarv knytt til vassdrag, energi og tekniske kulturminne.

Telemarkskanalen

Departementet foreslår eit tilskot på 5 millionar kroner til rehabilitering og vedlikehald av dei vassdragstekniske anlegga i Telemarkskanalen. Tilskotet skal sikre at anlegga er i samsvar med NVEs retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg, forskrift om sikkerheit ved vassdragsanlegg og vassressurslova.

Resultat 2024

Det blei utbetalt 3 millionar kroner til rehabilitering og vedlikehald av dei vassdragstekniske anlegga.

Kraftmuseet

Departementet foreslår eit tilskot på 2,3 millionar kroner til Kraftmuseet i Ullensvang kommune. Tilskotet skal dekke lønns- og prosjektkostnader til eitt årsverk ved museet og kostnader til vedlikehald av det freda kraftanlegget Tysso I. Det skal bidra til å formidle og dokumentere historier om vatn og energi med hovudvekt på vasskraft, kraftoverføring, flaum, konsekvensar av inngrep og dessutan miljøtiltak og vern av vassdrag. Midlane skal også nyttast til drift og vidareutvikling av nettstaden kraftlandet.no, ein felles nettstad for museumssamarbeidet som dokumenterer og formidlar vassdrags- og energihistoria. I tillegg skal det utviklast og arrangerast ulike aktivitetar for undervisningssektoren.

Resultat 2024

Det blei utbetalt 2,3 millionar kroner til dokumentasjon og formidling ved Kraftmuseet, inkludert 0,5 millionar kroner til vedlikehald av det freda kraftanlegget Tysso I. Museet har også i 2024 bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie.

Anno Norsk skogmuseum

Departementet foreslår eit tilskot på 1,8 millionar kroner til Anno Norsk skogmuseum i Elverum kommune. Tilskotet skal dekke lønns- og prosjektkostnader til eitt årsverk ved museet og bidra til formidling og dokumentasjon av historier om vatn og energi med hovudvekt på vasskraft, kraftoverføring, flaum, konsekvensar av inngrep og i tillegg miljøtiltak og vern av vassdrag. Midlane skal også nyttast til drift og vidareutvikling av nettstaden kraftlandet.no og til utvikling og gjennomføring av aktivitetar for undervisningssektoren.

Resultat 2024

Det blei utbetalt 1,8 millionar kroner til dokumentasjon og formidling ved Anno Norsk skogmuseum. Museet har også i 2024 bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie.

Post 75 Straumstønadsordning, overslagsløyving

Departementet foreslår å løyve 1 900 millionar kroner til straumstønadsordninga og at terskelverdien blir prisjustert frå 75 til 77 øre per kWh frå og med 1. januar 2026. Løyvinga er basert på straumprisar frå terminmarknaden i slutten av juli 2025 og skal dekke utbetaling av straumstønad i perioden frå desember 2025 til november 2026. Stønad for straumforbruk i desember 2026 blir utbetalt i januar 2027.

Det er stor uvisse knytt til kostnadsanslaget for straumstønadsordninga. Statens utgifter vil avhenge av kor mange som beheld straumstønadsordninga, og utviklinga i straumprisar og straumforbruk. I kostnadsanslaget for 2026 er det, på usikkert grunnlag, lagt til grunn at 30 prosent av bustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) beheld straumstønadsordninga og at alle i Midt- og Nord-Noreg (NO3 og NO4) vil bli omfatta av straumstønadsordninga.

Dersom alle hushalda i Noreg hadde fått straumstønad, og Noregspris ikkje var innført, er det anslått at det ville kosta staten om lag 5,6 milliardar kroner i 2026.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til å redusere utgiftene til straumforbruk i den månadlege straumrekninga for private hushald, dersom straumprisen overstig ein fastsett terskelverdi. Ordninga omfattar også fellesmålt hushaldsforbruk i bustadselskap som burettslag, bustadsameige og bustadaksjeselskap, og hushald med fritidsbustad som fast bustad og hushald som er knytte til gards- og grendeverk med private straumnett. Ordninga gjeld ikkje fritidsbustader som ikkje er fast bustad, og heller ikkje næringsverksemd.

Det blir ikkje kravd søknad frå hushalda. Stønaden blir utbetalt gjennom eit fråtrekk på nettleiga.

Tildelingskriterium og oppfølging

Stønadsordninga er basert på straumprisen time for time i det prisområdet hushaldet høyrer til. Stønaden trer inn dersom spotprisen i det aktuelle prisområdet overstig ein fastsett terskelverdi. Frå og med 1. januar 2026 er terskelverdien sett til 77 øre per kWh. Stønadsgraden over terskelverdien er 90 prosent, og det blir gitt stønad for dei timane der straumprisen overstig terskelverdien.

Det blir ikkje gitt stønad til forbruk over 5 000 kWh per månad per målepunkt.

For fellesmålt hushaldsforbruk i bustadselskap blir det ikkje gitt stønad til forbruk som overstig 5 000 kWh per månad per bueining. Bustadselskapa skal rapportere overskriding av forbrukstaket til nettselskapet sitt. Dersom eit bustadselskap har eit visst innslag av anna forbruk enn hushaldsforbruk, skal det rapportere dette også.

I juni 2025 vedtok Stortinget at straumstønadsordninga skal vare ut 2029. RME forvaltar ordninga og har ansvar for tildeling av stønad via det enkelte nettselskapet, og for oppfølging og tilsyn med ordninga, inkludert opplegg for kontroll.

Stønadssatsen blir berekna automatisk i systema til nettselskapa time for time. Nettselskapa bereknar stønaden for kvar enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatsen og timesforbruket. RME skal også berekne og offentleggjere stønadssatsane for kvar enkelt time, slik at forbrukarane skal kunne rekne på stønadsbeløpet dei har fått utbetalt.

Stønaden blir utbetalt som frådrag på fakturaen for nettleiga. Dersom stønadsbeløpet overstig nettleiga, blir det overskytande beløpet utbetalt til kundar som ikkje har gjennomfakturering (felles faktura for nettleige og straum). For kundar med gjennomfakturering blir stønaden trekt frå det samla beløpet på fakturaen frå straumleverandøren. Dette skjer ved at straumleverandøren blir kompensert av nettselskapet gjennom ein etablert og automatisert oppgjersmetode.

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt om lag 3,7 milliardar kroner i straumstønad til hushalda. Den gjennomsnittlege stønaden per hushald var størst i februar 2024, da kvart hushald i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) i snitt fekk om lag 600 kroner i stønad. Hushald i Sørvest-Noreg (NO2) fekk mest stønad i snitt gjennom året, med om lag 1 800 kroner per hushald.

Straumstønaden bidrog til å redusere den gjennomsnittlege straumprisen, inkludert meirverdiavgift, for hushald i Sør-Noreg med om lag 12 prosent, frå 73,93 til 64,76 øre per kWh.

Som følge av prisforskjellane mellom nord og sør gjennom 2024, med høgare prisar i Sør-Noreg enn i Midt- og Nord-Noreg, var det hushalda i dei tre sørlege prisområda NO1, NO2 og NO5 som fekk mest i straumstønad.

Post 76 Straumstønad for nærvarme, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 4,5 millionar kroner i tilskot til stønad til hushaldskundar av nærvarmeanlegg som baserer seg på straum. Løyvinga skal dekke både utbetaling av stønad og administrative kostnader til drift av ordninga.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til å redusere utgiftene til varmeforbruk for private hushald knytte til nærvarmeanlegg som baserer seg på straum, dersom straumprisen overstig ein fastsett terskelverdi. Ordninga omfattar også hushaldsforbruk i bustadselskap, som burettslag, bustadsameige og bustadaksjeselskap. Ho gjeld ikkje fritidsbustader som ikkje er fast bustad, og heller ikkje næringsverksemd.

Ordninga er søknadsbasert, og nærvarmekundar må søke NVE om stønad. Dersom eit nærvarmeselskap vel å delta i dei nye ordningane for Noregspris og straumstønad, jf. omtale under post 78 Noregspris for fjernvarme og 79 Straumstønad for fjernvarme, vil kundane til selskapet miste retten til stønad under denne særskilde ordninga. I lys av innføringa av dei nye ordningane for straumstønad og Noregspris for fjernvarme vil departementet vurdere om det er behov for å vidareføre den særskilde ordninga for nærvarme.

Tildelingskriterium og oppfølging

Stønadsordninga er basert på straumprisen i det prisområdet hushalda høyrer til. Stønaden trer inn dersom straumprisen i det aktuelle prisområdet overstig ein fastsett terskelverdi. Departementet forslår å prisjustere terskelverdien til 77 øre per kWh frå og med 1. januar 2026. Med straumpris meiner vi her spotprisen i det prisområdet hushaldet høyrer til.

Nærvarmestøtta blir berekna ut frå den månadlege gjennomsnittsprisen på straum. Departementet legg til grunn ein stønadsgrad på 90 prosent i heile perioden.

For å unngå at ordninga dekker eit usedvanleg høgt forbruk, blir det ikkje gitt stønad til forbruk som overstig 5 000 kWh per månad i straumforbruk. For fellesmålt hushaldsforbruk i bustadselskap blir det ikkje gitt stønad til forbruk som overstig 5 000 kWh per månad per bueining. Bustadselskapa skal rapportere overskridingar av forbrukstaket til NVE. Bustadselskap med eit visst innslag av anna forbruk enn hushaldsforbruk skal også rapportere dette til NVE.

NVE forvaltar stønadsordninga og har ansvar for tildeling av støtta, tilsyn med ordninga og opplegg for oppfølging og kontroll.

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt totalt om lag 3,8 millionar kroner i stønad til hushaldskundar av nærvarmeanlegg baserte på straum. Til saman fekk 3 014 nærvarmekundar stønad gjennom ordninga. Stønadsordninga har bidratt til å redusere energikostnadene for desse hushalda. Kostnadene til administrasjon av ordninga utgjorde 139 000 kroner hos Enova.

Stønaden er avhengig av at straumprisen overstig terskelverdien for straumstønad. I 2024 var straumprisen høg i starten av året, men i store delar av resten av året låg han under terskelverdien.

Post 77 Noregspris for straum, overslagsløyving

Departementet foreslår å løyve 9 100 millionar kroner til ein Noregspris på 40 øre per kWh eksklusiv meirverdiavgift i 2026 (referanseprisen). Løyvinga skal dekke netto utbetaling av prissikringsbeløp i perioden frå desember 2025 til november 2026. Prissikringsbeløpa vil netto bli avrekna mellom staten og kundane per månad. På månadsbasis er det totalt rekna med utbetalingar på om lag 9 250 millionar kroner og innbetalingar på om lag 150 millionar kroner i brutto prissikring. Som følge av dette blir det foreslått ei fullmakt til å nettoføre ut- og innbetalingar av prissikringsbeløp som følger av månadleg avrekning på budsjettposten, jf. forslag til vedtak VI. Fullmakta skal sikre at månadlege avrekningar mellom staten og kundane kan førast netto i statsrekneskapen i tråd med oppgjersordninga som er fastsett av departementet.

Det er stor uvisse knytt til kostnadsanslaget for Noregspris for straum. Statens utgifter og inntekter vil avhenge av kor mange som vel Noregspris, og utviklinga i straumprisar og straumforbruk. Basert på straumprisar frå terminmarknaden i slutten av juli 2025, er det meir sannsynleg at hushald i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) vil velje Noregspris. Dette påverkar anslaga for kor stor andel av hushalda som vil ta i bruk ordninga. I kostnadsanslaget for 2026 er det, på usikkert grunnlag, lagt til grunn at 70 prosent av bustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) inngår avtale om Noregspris for straum. For fritidsbustader er det føresett at 90 prosent av fritidsbustadene i Sør-Noreg inngår avtale om Noregspris. For Midt- og Nord-Noreg (NO3 og NO4) er det føresett at ingen bustader eller fritidsbustader vil velje Noregspris.

Det er anslått at Noregspris for straum vil gi ein netto auka løyvingsbehov på post 75 Straumstønadsordning og post 77 Noregspris for straum på til saman om lag 5 400 millionar kroner i 2026, samanlikna med berre vidareføring av straumstønadsordning med terskelverdi på 77 øre per kWh.

Mål og målgruppe

Ordninga skal gi norske hushald føreseielege straumutgifter i ei tid med volatile og tidvis svært høge prisar. Noregspris er ei valfri, statleg finansiert ordning der hushalda blir avrekna mot ein fast referansepris per kilowattime.

Ordninga omfattar både bustader og fritidsbustader og gjeld også fellesmålt hushalds- og fritidsbustadsforbruk i bustadselskap som burettslag, bustadsameige og bustadaksjeselskap. I tillegg omfattar ordninga bustader og fritidsbustader som er knytte til gards- og grendeverk med private straumnett. Ordninga gjeld ikkje næringsverksemd.

Tildelingskriterium og oppfølging

Hushalda kan bestille Noregspris for bustadene og fritidsbustadene sine. Hushald som ikkje vel Noregspris for bustaden sin, er omfatta av straumstønadsordninga.

Når spotprisen i prisområdet til hushaldet er høgare enn referanseprisen, får hushaldet ein stønad frå staten tilsvarande differansen mellom spotpris og referansepris. Når spotprisen er lågare enn referanseprisen, må hushaldet betale differansen mellom spotpris og referansepris. Berekningane skjer time for time og blir multiplisert med forbruket i den enkelte timen. Summen av dette kan innebere både ut- og innbetalingar mellom staten og hushaldet. Beløpet blir omtalt som eit prissikringsbeløp.

Prissikringsbeløpet blir utbetalt eller innbetalt månadleg. Desse transaksjonane skjer etterskotsvis, basert på forbruket den føregåande månaden. Nettselskapet bereknar beløpet, som enten blir trekt frå eller lagt til på nettleiga til hushaldet. Dersom prissikringsbeløpet overstig nettleiga, blir det overskytande beløpet utbetalt til kundar som ikkje har gjennomfakturering, det vil seie felles faktura for nettleige og straum. For kundar med gjennomfakturering blir prissikringsbeløpet trekt frå det samla beløpet på fakturaen frå straumleverandøren.

Etter avrekning vil hushaldet stå overfor ein fast pris per kilowattime. Nettleige, avgifter og påslag frå kraftleverandøren kjem i tillegg.

Noregspris omfattar dei første 5 000 kWh med straumforbruk per månad per målepunkt for bustader og tilsvarande dei første 1 000 kWh for fritidsbustader. For straumforbruk som er registrert på målepunktet for eit bustadselskap, gjeld Noregspris for inntil 5 000 kWh per månad per bueining og inntil 1 000 kWh per månad per fritidsbustad.

Hushalda kan bestille Noregspris for bustadene og/eller fritidsbustadene sine for inntil eitt kalenderår om gongen. Når eit målepunkt er knytt til Noregspris, blir det bunde til ordninga ut kalenderåret. Dersom bestillinga skjer mellom 1. oktober og 31. desember 2025, blir målepunktet bunde til Noregspris ut 2026.

RME forvaltar ordninga og er ansvarleg for inn- og utbetaling av prissikringsbeløp via det enkelte nettselskapet og for tilsyn og kontroll med ordninga.

Post 78 Noregspris for fjernvarme, overslagsløyving

Departementet foreslår å løyve 500 millionar kroner til ein Noregspris for fjernvarme med ein referansepris på 40 øre per kWh før avgifter i 2026. Løyvinga skal dekke netto utbetaling av prissikringsbeløp i perioden frå desember 2025 til november 2026. Prissikringsbeløpa vil bli netto avrekna mellom staten og kundane per månad. På månadsbasis er det totalt rekna med utbetalingar på om lag 510 millionar kroner og innbetalingar på om lag 10 millionar kroner i brutto prissikring. Som følge av dette blir det foreslått ei fullmakt til å nettoføre ut- og innbetalingar av prissikringsbeløp som følger av månadleg avrekning på budsjettposten, jf. forslag til vedtak VI. Fullmakta skal sikre at månadlege avrekningar mellom staten og kundane kan førast netto i statsrekneskapen i tråd med oppgjersordninga som er fastsett av departementet.

Det er stor uvisse knytt til kostnadsanslaget for Noregspris for fjernvarme. Statens utgifter og inntekter vil avhenge av kor mange som vel Noregspris, og utviklinga i straumprisar og fjernvarmeforbruk. Basert på straumprisar frå terminmarknaden i slutten av juli 2025, er det meir sannsynleg at hushald i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) vil velje Noregspris for fjernvarme. Dette påverkar anslaga for kor stor andel av hushalda som vil ta i bruk ordninga. I kostnadsanslaget for 2026 er det, på usikkert grunnlag, lagt til grunn at 80 prosent av bustadene og fritidsbustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) inngår avtale om Noregspris for fjernvarme. For Midt- og Nord-Noreg (NO3 og NO4) er det føresett at ingen bustader eller fritidsbustader vil velje Noregspris.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til å gi føreseielege og reduserte utgifter til oppvarming for hushaldskundar av fjernvarmeanlegg. Noregspris for fjernvarme har om lag same innretning som Noregspris for straum, jf. post 77 Noregspris for straum. Det er ei valfri, statleg finansiert ordning der hushalda blir avrekna mot ein fast referansepris per kilowattime. Ordninga omfattar bustader og fritidsbustader og gjeld også fellesmålt hushalds- og fritidsbustadsforbruk i bustadselskap som burettslag, bustadsameige og bustadaksjeselskap. Noregspris for fjernvarme gjeld ikkje for næringsverksemd. Fjernvarmeselskapet reknar ut prissikringsbeløpet og betaler det, eller krev det inn, gjennom fakturaen for levert fjernvarme.

Hushaldskundar av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energilova har rett til Noregspris. Fjernvarmeanlegg utan konsesjon, såkalla nærvarmeselskap, kan tilby Noregspris til kundane sine dersom dei registrerer seg hos NVE.

Når dei har registrert seg, kan nærvarmeselskapa vidareformidle prissikringsbeløp til fjernvarmekundane sine på lik linje med fjernvarmeselskap med konsesjon. Kundar av eit nærvarmeselskap mistar retten til støtte under den eksisterande mellombelse nærvarmeordninga, jf. post 76 Straumstønad for nærvarme, dersom nærvarmeselskapet vel å delta i dei nye ordningane for Noregspris eller straumstønad for fjernvarme.

Tildelingskriterium og oppfølging

Hushald kan bestille Noregspris for fjernvarme for bustadene og fritidsbustadene sine. Hushald som ikkje vel Noregspris for bustaden sin, er omfatta av straumstønadsordninga for fjernvarme, jf. post 79 Straumstønad for fjernvarme.

Når den uvekta gjennomsnittlege månadlege spotprisen i prisområdet til hushaldet er høgare enn referanseprisen, får hushaldet ein stønad frå staten tilsvarande differansen mellom spotpris og referansepris. Når den gjennomsnittlege månadlege spotprisen er lågare enn referanseprisen, må hushaldet betale inn differansen mellom referansepris og spotpris. Denne spotprisen blir berekna månadleg og blir multiplisert med forbruket den aktuelle månaden. Det kan innebere både ut- og innbetalingar mellom staten og hushaldet. Beløpet blir omtalt som eit prissikringsbeløp.

Prissikringsbeløpet blir utbetalt eller skal innbetalast månadleg. Fjernvarmeselskapet bereknar og betaler ut, eller krev inn, prissikringsbeløp gjennom fakturaen for levert fjernvarme. Inn- og utbetalingar til og frå hushalda skjer etterskotsvis, basert på forbruket den føregåande månaden. Enova betaler ut eller krev inn prissikringsbeløpet frå fjernvarmeselskapa. Prissikringsbeløpet vil variere med forbruket og utviklinga i spotprisen.

Prisen frå fjernvarmeselskapet til kundane skal dekke kostnader knytte til både varmelevering og distribusjon (røyrnett). Dette skil seg frå levering av straum, der nettleiga dekker distribusjonen.

Noregspris omfattar opptil 4 500 kWh fjernvarmeforbruk per månad per energimålar for bustader og tilsvarande opptil 1 000 kWh for fritidsbustader. For fjernvarmeforbruk registrert på energimålaren til eit bustadselskap, gjeld Noregspris opptil 4 500 kWh per månad per bueining og opptil 1 000 kWh per månad per fritidsbustad i bustadselskapet. Bustadselskapa skal rapportere overskriding av forbrukstaket til fjernvarmeselskapet sitt. Dersom dei har eit visst innslag av anna forbruk enn hushaldsforbruk, skal dei rapportere dette også.

Hushalda kan bestille Noregspris for bustadene og/eller fritidsbustadene sine for inntil eitt kalenderår om gongen. Når ein energimålar er knytt til Noregspris, blir han bunden til ordninga ut kalenderåret. Dersom bestillinga skjer mellom 1. oktober og 31. desember 2025, blir energimålaren bunden til Noregspris ut 2026.

Enova er ansvarleg for inn- og utbetaling av prissikringsbeløp via det enkelte fjernvarmeselskapet. NVE har ansvar for tilsyn og kontroll med ordninga.

Post 79 Straumstønad for fjernvarme, overslagsløyving

Departementet foreslår å løyve 35 millionar kroner i stønad til fjernvarmekundar, og at terskelverdien blir prisjustert frå 75 til 77 øre per kWh frå og med 1. januar 2026. Løyvinga er basert på straumprisar frå terminmarknaden i slutten av juli 2025 og skal dekke utbetaling av straumstønad til fjernvarme i perioden frå desember 2025 til november 2026. Stønad for fjernvarmeforbruk i desember 2026 blir utbetalt i januar 2027.

Det er stor uvisse knytt til kostnadsanslaget for ordninga. Statens utgifter vil avhenge av kor mange som beheld straumstønad for fjernvarme, og utviklinga i straumprisar og fjernvarmeforbruk. I kostnadsanslaget for 2026 er det, på usikkert grunnlag, lagt til grunn at 20 prosent av bustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) beheld straumstønadsordninga og at alle i Midt- og Nord-Noreg (NO3 og NO4) blir omfatta av straumstønad for fjernvarme.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til å redusere utgiftene til fjernvarmeforbruk på den månadlege fjernvarmerekninga for private hushald dersom straumprisen overstig ein fastsett terskelverdi. Straumstønad for fjernvarme har om lag same innretninga som straumstønad for straum, jf. post 75 Straumstønadsordning. Ordninga omfattar også fellesmålt hushaldsforbruk i bustadselskap som burettslag, bustadsameige og bustadaksjeselskap, og hushald som nyttar fritidsbustad som fast bustad. Ordninga gjeld ikkje fritidsbustader som ikkje er fast bustad, og heller ikkje næringsverksemd.

Det blir ikkje kravd søknad frå hushalda. Stønaden blir utbetalt gjennom eit fråtrekk på fjernvarmerekninga.

Hushaldskundar av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energilova har rett til stønad etter ordninga. Fjernvarmeanlegg utan konsesjon, såkalla nærvarmeselskap, kan tilby straumstønad til kundane sine dersom dei registrerer seg hos NVE. Når dei har registrert seg, kan nærvarmeselskap vidareformidle straumstønad til fjernvarmekundane sine på lik linje med fjernvarmeselskap med konsesjon. Kundar av nærvarmeselskap mistar retten til støtte under den eksisterande mellombelse nærvarmeordninga, jf. post 76 Straumstønad for nærvarme, dersom nærvarmeselskapet vel å delta i dei nye ordningane for Noregspris eller straumstønad for fjernvarme.

Tildelingskriterium og oppfølging

Stønadsordninga er basert på uvekta månadleg gjennomsnittleg straumpris i det prisområdet hushaldet høyrer til. Stønaden trer inn dersom denne prisen overstig ein fastsett terskelverdi. Frå og med 1. januar 2026 er terskelverdien sett til 77 øre per kWh. Stønadsgraden over terskelverdien er 90 prosent.

Det blir ikkje gitt stønad til forbruk over 4 500 kWh per månad per energimålar. For fellesmålt hushaldsforbruk i bustadselskap blir det ikkje gitt stønad til forbruk som overstig 4 500 kWh per månad per bueining. Bustadselskapa skal rapportere overskriding av forbrukstaket til fjernvarmeselskapet sitt. Dersom dei har eit visst innslag av anna forbruk enn hushaldsforbruk, skal dei rapportere dette også.

I juni 2025 vedtok Stortinget at straumstønadsordninga for fjernvarme skal vare ut 2029.

Enova er ansvarleg for utbetaling av stønad via det enkelte fjernvarmeselskapet, medan NVE fører tilsyn og kontroll med ordninga.

Fjernvarmeselskapa bereknar stønaden til kvar enkelt kunde med rett til stønad basert på månadleg forbruk og gjeldande stønadssats. NVE skal rekne ut og offentleggjere stønadsgrunnlaget og stønadssatsane kvar månad, slik at forbrukarane kan kontrollere stønadsbeløpet. Stønaden blir trekt frå det samla beløpet på fakturaen for fjernvarme.

Prisen frå fjernvarmeselskapet til kundane skal dekke kostnader knytte til både varmelevering og distribusjon (røyrnett). Dette skil seg frå straumprisen, som berre dekker sjølve straumleveringa, medan nettleiga dekker distribusjonen.

Kap. 4820 Noregs vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfattar gebyrinntekter frå innhenting og kontroll av hydrologiske målingar og tilsyn med utanlandskonsesjonar.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfattar inntekter frå oppdrags- og samarbeidsverksemda, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flaum- og skredførebygging

Posten omfattar innbetalingar frå kommunar for gjennomføring av sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE, jf. omtale under kap. 1820, post 22 og 25. Kommunane betaler ein distriktsandel som normalt utgjer 10 prosent for både ordinære sikringstiltak og hastetiltak. For krisetiltak blir det ikkje kravd distriktsandel. Det er fastsett ei øvre grense for distriktsandelen på 40 millionar kroner per tiltak.

Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 14 millionar kroner til NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken for å følge opp regjeringa si satsing på energieffektivisering i alle delar av norsk økonomi.

NVE har ansvar for oppgåver knytte til regelverksutvikling, informasjons- og kompetanseheving, styrking av datagrunnlag og rapportering om energieffektivisering. DiBK har ansvar for regelverksutvikling og kompetanse i byggsektoren. Løyvinga skal også dekke utgifter Husbanken har til å forvalte tilskotsordninga for energitilskot i kommunale bygg.

Post 50 Klima- og energifondet

Departementet foreslår ei samla løyving til Klima- og energifondet på 1 300 millionar kroner, inkludert inntekter frå påslaget på nettariffen på anslagsvis 690 millionar kroner, og ei fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekter under kap. 5582, post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet, jf. forslag til vedtak II.

Midlane skal forvaltast i samsvar med måla og føringane i styringsavtalen mellom Enova SF og Klima- og miljødepartementet. Sjå nærmare omtale av styringsavtalen, tildelings- og oppfølgingskriterium under kap. 1428 Enova SF, post 50 Overføring til Klima- og energifondet i Klima- og miljødepartementets budsjett.

Av den samla løyvinga skal om lag 600 millionar kroner øyremerkast til stønad til energieffektvisering i hushaldssektoren. Stønaden skal bidra til å auke merksemda rundt energibruk og styrke handlingskompetansen i hushalda, slik at dei kan gjere gode val. Stønaden kan nyttast til kjøp av tilgjengelege og velprøvde teknologiar og løysingar, og det blir derfor ikkje stilt krav om at stønaden skal bidra til varige marknadsendringar gjennom teknologi- og marknadsutvikling. Løyvinga inngår som ein sentral del av regjeringa si satsing på energieffektivisering.

Løyvinga dekker også utgifter til administrasjon av støtteordningar for energieffektivisering i hushaldssektoren. I tillegg skal løyvinga dekke Enovas oppgåver knytte til inn- og utbetaling av straumstønad og prissikringsbeløp under ordningane straumstønad og Noregspris for fjernvarme, jf. kap. 1820, post 78 Noregspris for fjernvarme og post 79 Straumstønad for fjernvarme.

Resultat 2024

I 2024 blei det totalt overført 1 130 millionar kroner til Klima- og energifondet som var øyremerkte satsinga på energieffektivisering. Midlane bidrog til å styrke Enovas innsats for energitiltak i bygg og var ein del av regjeringa sin handlingsplan for energieffektivisering. Enova nytta midlane i støtteprogram for energitiltak i yrkesbygg og bustadselskap, og til å støtte energikartlegging i slike bygg. Gjennom programma har bygg fått støtte til etterisolering, utskifting av vindauge, installasjon av solcelleanlegg og andre tiltak som har bidratt til å redusere behovet for levert energi. Midlane har ifølge Enova bidratt til 250 GWh i kontraktsfesta energiresultat.

Post 60 Tilskot til energitiltak i kommunale bygg, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 300 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 150 millionar kroner, jf. forslag til vedtak IV, til tilskotsordninga for energitiltak i kommunale bygg. Tilskot til energitiltak i kommunale bygg inneber ofte aktivitetar som det tar tid å fullføre, og ofte må mottakaren oppfylle visse vilkår og rapportere før tilskotet blir utbetalt. Det kan i sin tur føre til at utbetalingane ikkje kjem før i eit seinare budsjettår. Tilsegnsfullmakta er nødvendig for at Husbanken kan gi tilsegn om å forplikte staten til framtidige utbetalingar og som eit supplement for å avgrense uvissa om utbetalingstakten og redusere overføringane mellom budsjettår.

Løyvinga er eit sentralt verkemiddel i regjeringa si satsing på energieffektivisering.

Mål og målgruppe

Ordninga skal bidra til energioppgradering av kommunalt eigde utleigebustader, omsorgsbustader og sjukeheimar. Tilskotsordninga er søknadsbasert og blir administrert av Husbanken. Kommunar og kommunale føretak kan søke om tilskot.

Tildelingskriterium og oppfølging

Tilskotet kan gå til energieffektiviseringstiltak i kommunalt eigde utleigebustader, omsorgsbustader og sjukeheimar. Søknader knytte til kommunalt eigde utleigebustader skal prioriterast. Husbanken behandlar søknadene og gjer vedtak om tildeling. Tilskotet kan utgjere inntil 50 prosent av dei faktiske kostnadene. Det blir ikkje utbetalt tilskot før tiltaka er gjennomførte og dokumenterte. Kommunar som har fått tilskot til energitiltak, skal rapportere om gjennomføringa av tiltaka, talet på bustader og institusjonar det er sett i verk tiltak for, og forventa redusert energibehov.

Resultat 2024

Husbanken har gitt tilsegn om tilskot på 377 millionar kroner til energitiltak i kommunale bygg. Tilsegna omfatta nær 6 000 bustader i kommunalt eigde utleigebustader, sjukeheimar og omsorgsbustader.

Forskrift om tilskudd til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem var på høyring i 2024. Endringane i forskrifta inneber at utbetalt tilskot per prosjekt ikkje kan overstige 50 prosent av dei faktiske kostnadene. Fristen for å søke om tilskot blei utsett i 2024. Den utsette søknadsfristen har ført til låge utbetalingar frå Husbanken i 2024 – om lag 23,5 millionar kroner. Av dei utbetalte beløpa gjekk om lag 55 prosent til energitiltak i kommunalt eide utleigebustader, 31 prosent til energitiltak i omsorgsbustader og om lag 14 prosent til energitiltak i sjukeheimar.

Ifølge Husbanken har støtteordninga bidratt til at meir enn 100 kommunar har gjennomført energitiltak. I 2024 var det over 50 prosent fleire kommunar som søkte om tilskot enn året før.

Dei mest populære tiltaka i dei kommunale utleigebustadene var etterisolering av vegger og tak og utskifting av vindauge. For sjukeheimar var etablering av solceller, etterisolering av tak og vegger og energieffektive vindauge dei mest brukte tiltaka. Det blei også gjennomført fleire prosjekt med varmepumper.

Den samla energisparinga frå tiltaka det er gitt tilsegn til i 2024, er berekna til 16,6 GWh per år.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet

Post 71 Konsesjonsavgifter frå vasskraftutbygging

Ved konsesjonar gitt etter vassdragsreguleringslova eller industrikonsesjonslova pliktar eigarane av kraftverka å betale ei årleg avgift til staten og til vertskommunen. Konsesjonsavgifta til staten skal bidra til å finansiere forsking, utvikling, opplæring og informasjon på energi- og vassdragsområdet. I særskilde tilfelle kan avgifta også nyttast til å førebygge, erstatte og bøte på skadar som følge av eller i samband med kraftutbyggingar eller reguleringar.

Anslaget for inntekter frå konsesjonsavgiftene for vasskraft er basert på eksisterande avgiftspliktige konsesjonar. Avgiftssatsane blir indeksjusterte kvart femte år, med utgangspunkt i konsesjonsdatoen. Nye konsesjonar vil i tillegg utløyse konsesjonsavgift. NVE har ansvar for å krevje inn konsesjonsavgifter frå vasskraftutbygging.

Post 72 Sektoravgifter under Noregs vassdrags- og energidirektorat

NVE dekker kostnader knytte til tilsyn og kontroll av vassdrag, energianlegg og fjernvarme gjennom sektoravgifter. Heimlar for å krevje inn avgiftene er gitt i forskrift om sektoravgift for dekning av kostnader til NVEs tilsyns- og kontrollarbeid, kraftberedskapsforskrifta § 8-7 og damsikkerheitsforskrifta § 8-3.

Sektoravgiftsordningane omfattar kraftberedskapstilsyn, damsikkerheitstilsyn, miljøtilsyn med vassdragstiltak, miljøtilsyn med energianlegg, fjernvarmetilsyn og driftstilsyn av elektriske anlegg. Sektoravgiftene blir fastsette slik at dei ikkje overstig dei faktiske kostnadene NVE har til dei formåla avgiftene skal dekke.

Post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Omsetningskonsesjonærar, det vil seie nettselskapa som tarifferer for uttak av elektrisk energi, skal i samband med fakturering legge eit påslag på tariffen til alle sluttbrukarar, uavhengig av nettnivå. For hushaldsbruk skal dette påslaget utgjere 1 øre per kWh, medan det for andre sluttbrukarar enn hushald skal utgjere 800 kroner per år per målepunkt-ID.

Det beløpet omsetningskonsesjonærane skal betale til Klima- og energifondet, skal svare til 1 øre per kWh multiplisert med den energimengda som er fakturert hushaldsbruk, og summen av påslag per målepunkt-ID som er fakturert andre sluttbrukarar enn hushald, i den aktuelle terminen. Påslaget blir betalt direkte til Klima- og energifondet. Enova har ansvaret for å følge opp og krevje inn påslaget frå nettselskapa.

Departementet foreslår ei fullmakt til å gjere unntak frå kontantprinsippet ved bruttoføring av inntektene frå påslaget og overføring av tilsvarande utgifter til Klima- og energifondet, jf. forslag til vedtak VII. Fullmakta inneber at inntektene frå påslaget og overføringa til fondet kan førast brutto i statsrekneskapen, sjølv om innbetalingane skjer direkte til Klima- og energifondet.

Statnett SF

Statnett er det systemansvarlege nettselskapet i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikehalde transmisjonsnettet på ein samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Statnett har monopol på å eige og drive transmisjonsnettet i Noreg og skal sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Noreg til kvar tid.

Inntektene til Statnett blir regulerte av RME, som årleg fastset ei tillaten inntekt. Denne inntekta skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehald av nettet og samtidig gi ei rimeleg avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnytting og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Om 2025

Ved vedtak i Stortinget 20. juni 2025 blei post 85 redusert med 1 051 millionar kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Utbyttet som blei vedtatt for Statnett i føretaksmøtet for 2025, var 609 millionar kroner.

Post 85 Utbytte

Det er lagt til grunn ein utbyttepolitikk der inntil 50 prosent av årsresultatet etter skatt, justert for endringar i meir-/mindreinntekt, kan delast ut som utbytte.

For rekneskapsåret 2025 er resultatanslaget sett til null, og det er dermed ikkje grunnlag for å budsjettere med utbetaling av utbytte i 2026. Endeleg vedtak om utbyttet for 2025 blir gjort på føretaksmøte våren 2026, basert på det faktiske årsresultat.

Endringa i det underliggande resultatet heng i hovudsak saman med ein oppjustert prognose for systemdriftskostnader. Auken er særleg driven av behov for større innkjøp av reservar til å balansere kraftsystemet, høgare kraftprisar og auka kapasitet for kraftutveksling.

Programkategori 18.30 Klima, industri og teknologi

Utviklingstrekk

Globale utviklingstrekk fører til at energimarknadene er i endring. Kampen mot klimaendringane og behovet for energisikkerheit aukar etterspørselen etter fornybare energiressursar og lågutsleppsløysingar. Europa står i ei energiomstilling og skal nå ambisiøse mål for 2030, 2040 og 2050, samtidig som ein skal sikre stabil og trygg energiforsyning utan unødvendig høge kostnader. Den geopolitiske situasjonen i verda påverkar energinæringane i stor grad, og energi får aukande strategisk og sikkerheitspolitisk betydning.

Energi har lenge vore sentralt for norsk verdiskaping – som grunnlag for kraftkrevjande industri og utviklinga av ein petroleumsindustri på sokkelen, med store ringverknader på land. Desse næringane speler ei sentral rolle i overgangen til lågutsleppssamfunnet. Næringane bidrar til utbygging av fornybar energi, utsleppskutt i petroleumssektoren og utvikling av nye teknologiar og lågkarbonløysingar som er nødvendige for å nå klimamåla. Noreg og norske aktørar har gode føresetnader for å lykkast, takka vere industriell, teknologisk og vitskapleg kompetanse, store fornybare ressursar, ein godt utbygd infrastruktur og erfaring frå produksjon og foredling av energi.

Regjeringa fører ein ambisiøs politikk for utsleppskutt, grøn vekst og verdiskaping. Overgangen til eit lågutsleppssamfunn krev forsking og teknologiutvikling, effektiv ressursbruk, tilgang på kapital og andre sentrale innsatsfaktorar, og føreseielege rammevilkår.

Internasjonale marknader og godt fungerande verdikjeder for sentrale innsatsfaktorar er ein føresetnad for å lykkast med grøn omstilling globalt og for å nå målet om å auke norsk eksport utanom olje og gass. Gjennom samarbeid med andre myndigheiter og deltaking i forum og forhandlingsutval varetar vi norske interesser. Noreg har dei siste åra styrkt samarbeidet med andre land og EU og inngått fleire samarbeidsavtalar internasjonalt.

Eit velfungerande og sikkert kraftsystem er grunnleggande for å møte overgangen frå fossil energi til elektrisitet i mellom anna industri og transport. Meir bruk av elektrisk kraft til fleire formål er eit sentralt tiltak i klimapolitikken. Regjeringa sine ambisjonar om å auke kraftproduksjonen, kapasiteten og fleksibiliteten i straumnettet, og satsinga på energieffektiviseringstiltak, er viktige for å legge til rette for overgangen til lågutsleppssamfunnet.

Havvindsatsinga til regjeringa er ein viktig del av innsatsen for å auke den fornybare kraftproduksjonen i Noreg. Tiltak for å integrere meir ikkje-regulerbar kraftproduksjon vil også vere avgjerande for å sikre effektbalansen.

Med større press på kraftsystemet, større konkurranse om arbeidskrafta og mindre handlingsrom i offentlege budsjett er det enda viktigare å ha gode rammer for korleis innsatsfaktorane våre skal brukast.

Det er gjennom industridrivne prosessar dei beste prosjekta veks fram, og det er bedriftene som har ansvaret for å utnytte marknadsmoglegheitene som følger av behovet for omstilling. Men den grøne omstillinga av næringslivet er eit langsiktig arbeid der staten og næringslivet må spele saman. Eit av dei viktigaste tiltaka frå regjeringa si side vil vere å legge til rette for stabile og føreseielege rammevilkår som banar veg for private investeringar og vidare vekst. Staten bidrar også betydeleg for å legge til rette for nye, lønnsame næringar – gjennom direktestøtte til mange store og små prosjekt og eit breitt verkemiddelapparat som bidrar med lån, garantiar og eigenkapital, støtte til forsking og teknologiutvikling og dessutan næringsfremming og internasjonalisering.

Regjeringa er godt i gang med å følge opp havvindambisjonane sine. Sørlege Nordsjø II blei tildelt Ventyr SN II AS i 2024, og Utsira Nord blei lyst ut i 2025.

I 2024 blei det installert 2,6 GW ny havvindkapasitet i Europa, ein nedgang på 32 prosent frå året før. Totalt var det omtrent 37 GW installert kapasitet i drift i Europa ved utgangen av 2024, medan det globalt var omtrent 80 GW i drift. Ambisjonane for havvind i Europa framover er betydelege, og landa rundt Nordsjøen har samla ambisjonar om 300 GW frå havvind i Nordsjøen innan 2050. Det meste av dagens havvindkapasitet i Europa ligg i Nordsjøen, og Nordsjøen vil også stå for hovuddelen av den nye kapasiteten fram mot 2050.

Dei siste tiåra har kostnadene for havvind gått ned. Dei siste åra, derimot, har kostnadene auka, mellom anna som følge av forstyrringar og press i leverandørkjeder, høgare råvareprisar, inflasjon og auka renter. Det har medført at fleire havvindprosjekt har blitt kansellerte, og det er gjennomført havvindauksjonar utan at det har komme bod. Dette reflekterer utfordringane i bransjen. Det er brei konsensus i analysemiljøa om at utviklinga vil snu, men det er svært usikkert når det vil skje. Ei samla europeisk havvindnæring meiner det er behov for eit nytt auksjonsdesign og forbetra støttemekanismar for at havvindprosjekt skal vere moglege å gjennomføre frå eit bedriftsøkonomisk synspunkt. Myndigheitene i europeiske land arbeider med å utvikle nye løysingar for å støtte vidare vekst i havvindsektoren.

I 2024 leverte NVE, saman med ei direktoratsgruppe, ei strategisk konsekvensutgreiing av områda Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F. Dei 17 resterande områda som kan eigne seg for havvind, blei greidde ut i løpet av første halvår 2025, og NVE leverte den strategiske konsekvensutgreiinga av desse områda i juni 2025. Utgreiinga blei send på offentleg høyring, og departementet vil, mellom anna basert på utgreiinga og innspela frå høyringa, lage ein plan for utviklinga av havvind framover. Regjeringa legg vidare opp til jamlege utlysingar av areal og støttekonkurransar. Statsstøtte vil bli vurdert og tatt stilling til i samband med utlysingsrundane.

Regjeringa sine tiltak for å fremme CO₂-handtering omfattar eit breitt spekter av aktivitetar, inkludert forsking, utvikling og demonstrasjon, i tillegg til internasjonalt arbeid. CLIMIT-programmet for forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-handtering, og ordninga med forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) er særleg sentrale verkemiddel.

Noreg har ein leiande posisjon internasjonalt innanfor CO₂-handtering. Med Langskip i drift demonstrerer Noreg ei komplett verdikjede frå fangst via transport til lagring. Prosjektet inneber etablering av ein operativ CO₂-lagerinfrastruktur, som allereie er tilgjengeleg for industriverksemder i både Noreg og Europa. I juni 2025 godkjende Energidepartementet utbyggingsplanen for fase 2 av Northern Lights. Denne fasen inneber ei betydeleg utviding av lagringskapasiteten for CO₂ på norsk sokkel – frå 1,5 til minst 5 millionar tonn per år. Dette markerer eit viktig steg i utviklinga av CO₂-lagring som ei ny norsk havnæring. Investeringa på 7,5 milliardar kroner blir gjennomført på kommersielt grunnlag, med støtte frå EU. Langskip demonstrerer at CO₂-handtering er både teknisk mogleg og trygt, og det legg grunnlaget for vidare læring, erfaringsdeling og gradvise kostnadsreduksjonar som kan komme framtidige prosjekt til gode. Utbygging av fleire anlegg i Europa og globalt vil vere avgjerande for at CO₂-handtering skal utvikle seg til eit effektivt og konkurransedyktig klimatiltak.

Fleire europeiske land anerkjenner no at CO₂-handtering er ein avgjerande teknologi for å redusere utslepp frå tungindustri og andre sektorar, der tiltak som elektrifisering eller endring av råvarer ikkje kan gi tilstrekkelege kutt. For å nå målet om å redusere utsleppa med minst 55 prosent innan 2030 samanlikna med 1990-nivå har EU gitt CO₂-handtering ein stadig meir sentral plass i den overordna klimapolitikken. Denne utviklinga er også eit resultat av at næringslivet i aukande grad ser CO₂-handtering som ein føresetnad for å kunne halde oppe produksjonen i Europa og samtidig redusere utslepp. Større aktørar i sement-, stål- og kjemikalieindustrien inngår no partnarskap for å dele infrastruktur og kostnader, noko som bidrar til å senke terskelen for å ta teknologien i bruk. Samtidig gir EU økonomisk prosjektstøtte til innovative lågutsleppsteknologiar og til utvikling av grensekryssande infrastruktur for energiløysingar gjennom Innovasjonsfondet og Connecting Europe Facility (CEF). Kombinasjonen av nasjonale initiativ som Langskip og ei aukande europeisk satsing gjer at CO₂-handtering er i ferd med å utvikle seg frå eit pilotkonsept til ein viktig klimateknologi. Samtidig krev CO₂-handteringsprosjekt store investeringar, og dei er ofte prega av høg teknologisk og økonomisk risiko. Kostnadene er høge, og dagens CO₂-prisar er ikkje tilstrekkelege til å utløyse slike prosjekt utan betydeleg offentleg støtte. I tillegg tar utviklinga tid, og usikkerheit om framtidige rammevilkår og inntektsstraumar gjer det krevjande å ta investeringsavgjerder.

Hydrogen produsert utan eller med låge utslepp kan få ned utsleppa i sektorar der mellom anna direkte elektrifisering ikkje er eit alternativ. Regjeringa har som mål å medverke til samanhengande verdikjeder for hydrogen produsert utan eller med låge utslepp, og bidrar med ei rekke verkemiddel for å støtte opp under dette målet. Verkemidla omfattar støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon, og marknadsintroduksjon. I perioden 2021–2024 blei det løyvd meir enn 7,5 milliardar kroner til hydrogenformål gjennom Enova, Noregs forskingsråd og Innovasjon Noreg.

I Noreg er det særleg den maritime sektoren som er venta å ta i bruk hydrogen tidleg. Enova gav tilsegn om støtte til etablering av hydrogenknutepunkt langs kysten i 2024, og vil følge opp med ei eiga støtteordning for ammoniakkbunkringsanlegg. Enova har også støtta meir enn 30 fartøy som vil kunne drivast med hydrogen eller ammoniakk. Eitt av selskapa som har fått støtte, er GreenH, som mellom anna skal levere hydrogen til Noregs lengste ferjesamband, mellom Bodø og Lofoten. Om få år vil Torghatten Nord drifte sambandet med hydrogendrivne ferjer, som skal byggast på Myklebust Verft utanfor Ålesund. Våren 2025 blei den andre auksjonsrunden til EUs hydrogenbank offentleggjort. Tre norske prosjekt – i Rjukan, Mosjøen og Hammerfest – fekk tilsegn om støtte i sterk europeisk konkurranse. Alle prosjekta rettar seg primært mot maritim sektor.

Trass i dette har utviklinga på hydrogenområdet gått seinare enn mange hadde venta. Bruk og produksjon av hydrogen utan eller med låge utslepp er svært kostbart og inneber vesentlege energitap. I tillegg er det stor uvisse om den framtidige marknaden. Sjølv med betydeleg offentleg støtte og merksemd både i EU og andre delar av verda har mange prosjekt hatt utfordringar med investeringsavgjerder og gjennomføring.

Å utvikle ny kunnskap, ny teknologi og nye løysingar for å auke verdiskapinga og redusere klimagassutsleppa frå energi- og petroleumsverksemda er sentralt for at Noreg skal ha eit godt velferdsnivå og eit sikkert energisystem og nå målet om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. Denne satsinga er, og må vere, langsiktig. Historisk har satsinga ført til at Noreg er verdsleiande innanfor anlegg for produksjon av olje og gass under vatn og innanfor teknologi og løysingar for havvind og CO₂-handtering. Forskinga som blir finansiert over budsjettet til departementet, skal mellom anna bidra til å auke fornybar energiproduksjon, effektivisere energisystemet, sørge for sikker energiforsyning og erstatte fossil energi med fornybare energikjelder og energiberarar som hydrogen produsert utan eller med låge utslepp. Forskinga skal også bidra til å redusere klimagassutsleppa frå produksjon og bruk av fossile energikjelder.

Den langsiktige og omfattande satsinga på forsking og utvikling innanfor energi og petroleum har resultert i internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og forskings- og teknologimiljø i Noreg. Satsinga på energiforsking samsvarer godt med satsinga i EU og elles i verda. Norske universitet, institutt og bedrifter gjer det svært godt i klima-, energi- og mobilitetsdelen av det europeiske forskingsprogrammet Horisont Europa. I 2024 blei det signert 62 kontraktar, og norske miljø har samla tatt imot 525,5 millionar euro (om lag 6,2 milliardar kroner) til prosjekt på energiområda i perioden frå januar 2021 til hausten 2024.

Leverandørindustrien i den norske fornybarnæringa har auka omsetninga over tid, og dei internasjonale marknadene har stått for ein stor del av auken. Ifølge rapporten Utredning av de norske energinæringene i 2023, utarbeidd av Multiconsult, gjeld dette særleg for havvind og solkraft. I 2023 hadde leverandørnæringa innanfor havvind ein auke i omsetninga på nær 30 prosent samanlikna med 2022. Det er den internasjonale omsetninga til havbasert vindkraft som er den største drivaren til omsetningsveksten i den norsk fornybarnæringa. Fleirtalet av leverandørane innanfor havvind kjem frå oljeserviceindustrien. Mange av dei har ein strategi for å omstille seg gradvis frå oljeservice til vekst innanfor havvind og fornybar energi, og er på ulike stadium i denne omstillinga.

Den petroleumsretta delen av leverandørindustrien er framleis størst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting, og har ein sterk posisjon internasjonalt. Rapporten viser ei positiv utvikling i norske energinæringar, der den petroleumsretta industrien beheld styrken sin, medan fornybarnæringa ekspanderer.

Havvindprosjekt under utvikling

Sørlege Nordsjø II

Prosjektområdet i Sørlege Nordsjø II, første fase, blei tildelt Ventyr SN II AS etter ein auksjon i 2024. Ventyr har starta arbeidet med konsekvensutgreiingane og planlegg å levere konsesjonssøknad i mars 2026. Investeringsavgjerd er venta i 2028, og selskapet har mål om at prosjektet skal vere i drift innan utgangen av 2031.

Dei overordna utbyggingsplanane for prosjektet omfattar ein storskala havvindpark med mellom 81 og 100 turbinar og ein samla installert effekt på 1 500 MW. Prosjektet inkluderer ein omformarstasjon til havs, interne kablar i vindparken, sjøkabel for transport av kraft til land, jordkabel og/eller mikrotunnel på land, ein ny omformarstasjon på land og kraftleidning. Tilkopling til sentralnettet skal skje ved Statnetts eksisterande transformatorstasjon i Kvinesdal.

Staten har inngått ein differansekontrakt med Ventyr, med ei øvre kostnadsramme på 23 milliardar 2023-kroner, jf. fullmakt i Vedlegg 1. Det er utbyggaren som skal bygge, eige, drifte og vedlikehalde havvindparken. Når parken startar kraftproduksjon, vil staten betale utbyggaren differansen mellom kontraktsprisen (115 øre per kWh, 2023-kroner) og ein referansepris. Dersom referanseprisen overstig kontraktsprisen, skal utbyggaren betale differansen tilbake til staten.

Departementet legg til grunn at teknikken i rammeverket for OPS-prosjekt (offentleg-privat samarbeid) skal nyttast ved løyvingane av støtte til havvindprosjekta. Det inneber at løyvingane skal komme om lag i takt med aktiviteten i prosjekta, som i hovudsak skjer i utbyggingsfasen. Ein del av løyvingane, om lag tilsvarande dei anslåtte kostnadene til drift, vedlikehald, fjerning og opprydding, foreslår departementet likevel å utsette til driftsfasen. For Sørlege Nordsjø II er denne delen anslått til 20 prosent av dei samla utgiftene for staten. Basert på denne løyvingstakten, og med ein føresett utbyggingsstart i 2028, er det anslått at den første løyvinga vil komme same år og utgjere 6,9 milliardar 2026-kroner.

Utsira Nord

Utsira Nord omfattar tre prosjektområde for flytande havvind, kvar med ein kapasitet på 500 MW. Tildelinga av områda skal skje gjennom ein kvalitativ konkurranse på objektive og ikkje-diskriminerande vilkår. Søknadsfrist var 15. september 2025. Departementet fekk inn to søknader.

Aktørar som får tildelt prosjektområde, får høve til å vidareutvikle prosjektet sitt gjennom ein modningsfase før dei kan delta i ein konkurranse om statsstøtte. Konkurransen blir gjennomført dersom minst to aktørar har levert ein konsesjonssøknad som oppfyller alle krav i, eller i medhald av, energilova og havenergilova.

I samsvar med havenergilovforskrifta § 7 har rettshavar to år på seg til å sende inn konsesjonssøknad med prosjektspesifikk konsekvensutgreiing. Støttekonkurransen blir i utgangspunktet gjennomført så snart som mogleg etter dette. Vinnaren er den aktøren som treng minst støtte per MW. Statsstøtta blir gitt som investeringsstøtte, der 10 prosent blir utbetalt etter at investeringsavgjerda er tatt. Resten av støtta blir utbetalt når anlegget er ferdigstilt.

Investeringsstøtta kan ikkje overstige ei kostnadsramme på 35 milliardar 2025-kroner, jf. fullmakt i Vedlegg 1. Departementet legg til grunn at teknikken i rammeverket for OPS-prosjekt skal nyttast for å løyve støtte også til Utsira Nord. Basert på den informasjonen departementet har om framdrifta i prosjekta i dag, er det venta at første løyving til Utsira Nord kjem i 2030. Storleiken på løyvinga vil avhenge av resultatet i støttekonkurransen.

Hovudmål

Regjeringa legg til rette for utbygging av havvind og etablering av CO₂-handtering som ein del av det å omstille økonomien til eit lågutsleppssamfunn. Regjeringa vil også legge til rette for at Noreg skal bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillinga som er nødvendig for at verda og Noreg skal nå klimamåla.

Eit hovudprinsipp for ei grøn dreiing av det næringsretta verkemiddelapparatet er at prosjekt som får støtte, skal ha ein plass på vegen mot å oppfylle Noregs forpliktingar under Parisavtalen og bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. Prinsippet omfattar både prosjekt med nøytral effekt og prosjekt med positiv effekt på den grøne omstillinga, og er for eksempel ikkje til hinder for å støtte gode prosjekt i petroleumsnæringa.

Havvind

Regjeringa har som mål at satsinga på havvind skal fremme industriutvikling, legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling, og bidra til meir utsleppsfri kraftproduksjon i Noreg. Ambisjonen er å tildele areal med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innan 2040.

CO₂-handtering

Noreg har ein leiande posisjon innanfor CO₂-handtering i Europa, og regjeringa vil halde fram med å fremme CO₂-handtering, med mål om at det skal bli eit kostnadseffektivt klimatiltak. Satsinga på Langskip er hovudsatsinga på området, og legg grunnlaget for ein ny grøn industri både i Noreg og i Europa. Prosjektet viser at det er mogleg å kombinere industriell utvikling med ambisiøse klimamål.

Hydrogen

Regjeringa vil bidra til å utvikle ei samanhengande verdikjede for hydrogen produsert utan eller med låge utslepp, der produksjon, distribusjon og bruk blir utvikla parallelt. Innsatsen omfattar deltaking i europeiske samarbeidsforum og -program, regelverksutforming innanfor EØS, forskingssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og utvikling av ein nasjonal marknad for hydrogen.

Energi – eksport, forsking og utvikling

Forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon innanfor energiområdet skal bidra til langsiktig verdiskaping og ei sikker, kostnadseffektiv og berekraftig utnytting av energi- og petroleumsressursane i eit lågutsleppssamfunn.

Satsinga på energi- og petroleumsforsking er avgjerande for å nå måla om energiomstilling, nye grøne næringar og reduserte klimagassutslepp i Noreg, og for å auke eksportinntektene. Forskinga skal også bidra til å vidareutvikle energinæringane og sikre at dei er lønnsame i framtida. Forsking og utvikling skal dessutan bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om sikkerheit, sikring, arbeidsmiljø, arbeidshelse og risikoforhold i petroleumsnæringa.

Forskings- og utviklingsinnsatsen har følgande delmål:

• bidra til langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling for eit sikkert, robust og fleksibelt energisystem

• fremme konkurranseevne og auka verdiskaping i energi- og petroleumsnæringane i Noreg

• bidra til ei kunnskapsbasert energiomstilling fram mot lågutsleppssamfunnet innan 2050

• bidra med ny kompetanse, teknologi og innovasjon som forbetrar HMS-tilstanden i havindustrinæringane og sikringa i petroleums- og energinæringa

Forskingsinnsatsen og teknologiutviklinga skal ha føreseielege rammevilkår, vere langsiktige og samtidig kunne tilpasse seg nye behov og endringar i samfunnet. Offentleg støtte skal forsterke og utløyse FoU-aktivitet i næringane sjølve. Midlane skal gå til prosjekt med samfunnsøkonomisk nytte som ikkje ville blitt realiserte, eller som ville fått mindre omfang, utan støtte.

Som ein del av eksportløftet «Hele Norge eksporterer» har regjeringa sett i verk tiltak som kan bidra til at Noreg når målet om å auke eksporten utanom olje og gass. Havvind er den største sektorsatsinga, og Innovasjon Noreg og Norwegian Energy Partners (NORWEP) er sentrale verkemiddel i denne satsinga.

For å oppnå best mogleg effekt av dei samla ressursane er det nødvendig med godt samarbeid på tvers av verkemiddelaktørane. Det er også viktig at næringslivet held fram med å bidra, både finansielt og med faglege ressursar, slik at innsatsen blir styrt av dei samla marknadsprioriteringane i næringa.

Energidepartementets mål og oppgåver

Energidepartementet har ansvar for å følge opp regjeringa sin politikk for klima, industri og teknologi innanfor ansvarsområda sine. Dette arbeidet er forankra i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Satsingane på havvind, hydrogen og CO₂-handtering står sentralt i denne samanhengen.

Havvind

Departementet vil i 2026 arbeide for at satsinga på havvind bidrar til industriutvikling, legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling og støtte opp under målet om meir utsleppsfri kraftproduksjon i Noreg. Som del av dette arbeidet planlegg departementet å tildele prosjektområde for Utsira Nord, som blei lyste ut i 2025, og etter tildelinga følge opp den vidare prosjektutviklinga for dei tildelte områda. Departementet vil også følge opp Ventyr, som er i gang med den prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga av Sørlege Nordsjø II-prosjektet.

Departementet vil i 2026 utarbeide ein plan for den framtidige utviklinga av havvind i Noreg. Planen skal, mellom anna bygge på NVEs strategiske konsekvensutgreiing av område som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs, og høyringa av utgreiinga. Målet er å etablere eit godt grunnlag for vidare områdeutpeiking og utlysingar.

I utvikling av havvind vil departementet halde fram med å samarbeide med andre land. Departementet vil delta aktivt i Nordsjøsamarbeidet (NSEC), som er ein sentral arena for samarbeid om utvikling av havvind i Nordsjøbassenget. Departementet vil også vidareføre dialogen med myndigheitene i andre land og EU om utviklinga av havvind og regelverk for havvind.

Departementet vil, i samarbeid med NORWEP og andre delar av verkemiddelapparatet, arbeide for å realisere vekstpotensialet innanfor internasjonal omsetning og eksport av norske havvindløysingar.

CO₂-handtering

Energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og geologisk lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslepp av klimagassar og bidrar til utbreiing av CO₂-handtering internasjonalt.

Departementet skal – i samarbeid med utanrikstenesta, andre departement, Noregs forskingsråd og Gassnova – arbeide for å fremme fangst og lagring av CO₂ som klimatiltak internasjonalt. Vidare skal departementet arbeide tett med EU og delta i internasjonalt samarbeid for å dele kunnskap om CO₂-handtering og bidra til utviklinga av rammer og regelverk for fangst og lagring av CO₂.

I 2026 vil departementet halde fram med å følge opp Langskip og arbeidet med å realisere gevinstar frå prosjektet. I august 2025 blei dei første CO₂-voluma frå fangstprosjektet til Heidelberg Materials i Brevik injiserte i Northern Lights sitt lager under havbotnen på norsk sokkel. Hafslund Celsio gjorde ei ny investeringsavgjerd for CO₂-fangstprosjektet på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo i januar 2025 og planlegg å starte fangst av CO₂ i 2029.

I statsbudsjettet for 2027 tar regjeringa sikte på å legge fram eit forslag om ei ordning som gir rett til eit fast tilskot per tonn CO₂ for negative utslepp. Negative utslepp omfattar fangst av biogene utslepp eller fangst av CO₂ direkte frå atmosfæren. Ei slik ordning, ofte kalla «omvend avgift», inneber at kvalifiserte aktørar får eit fast beløp per tonn biogent CO₂ som dei fangar og lagrar, tilsvarande for eksempel CO₂-avgift eller kvotepris. Negative utslepp står i dag ikkje overfor ein CO₂-pris, slik fossile utslepp gjer. Ei ordning for negative utslepp har derfor som mål å gi insentiv til å redusere også biogene utslepp. Ei slik ordning kan dessutan vere administrativt effektiv, for både staten og for støttemottakarane. Ordninga skal gi føreseieleg støtte og legge til rette for eit normalt prosjektmodningsløp. Ei slik ordning vil kunne utløyse samfunnsøkonomisk effektive prosjekt. Ordninga vil bli tilpassa EUs kvotesystem dersom dette på sikt opnar for å inkludere negative utslepp. Departementet vil gå i dialog med ESA for å avklare spørsmål om statsstøtte. Det blir elles vist til omtale under kapittel 3 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak i del I av proposisjonen.

Teknologisenter Mongstad (TCM) er verdas største og mest fleksible testsenter for CO₂-fangstteknologi. Avtalen for drift av teknologisenteret går ut 31. desember 2025. Gassnova samarbeider med industriaktørar for å etablere ein berekraftig forretningsmodell og langsiktig avtale for vidare drift. Vidare statleg eigarskap og deltaking føreset auka brukarbetaling, reduserte utgifter for staten eller andre kommersielle løysingar som reduserer staten sine utgifter på lang sikt. Dersom partane ikkje blir einige om ei løysing, kan senteret bli avvikla. Det vil innebere kostnader til selskapsavvikling, demobilisering og fjerning av infrastruktur. Departementet følger opp Gassnova og arbeidet med å planlegge vegen vidare for teknologisenteret.

Hydrogen

Energidepartementet følger opp hydrogenpolitikken gjennom tett samarbeid med eit breitt verkemiddelapparat og fleire departement, for å sikre ein heilskapleg og effektiv innsats. Hydrogen, dersom det blir produsert utan eller med låge utslepp, er ein utsleppsfri energiberar som kan redusere utslepp der elektrifisering ikkje er mogleg, og som ein innsatsfaktor i industriprosessar.

Samtidig er det enno ikkje etablert ein moden marknad for hydrogen, og utviklinga går seinare enn mange venta. Produksjon av hydrogen utan eller med låge utslepp krev store ressursar, mellom anna kraft eller naturgass, kompetent arbeidskraft, CO₂-lager og eigna areal som også er etterspurde av andre næringar. Utviklinga av hydrogenverdikjeder skjer i konkurranse med anna industri- og næringsverksemd i Noreg. Departementet er opptatt av at behov og prioriteringar på hydrogenområdet derfor må vegast opp mot andre samfunnsinteresser og annan ressursbruk, for å sikre at innsatsen er målretta og balansert i lys av nasjonale behov og moglegheiter.

Departementet følger utviklinga på hydrogenområdet både nasjonalt og internasjonalt, med særleg vekt på Europa. Deltakinga i relevante internasjonale samarbeidsforum vil bli ført vidare i 2026, mellom anna i Nordisk ministerråd, EU og Mission Innovation. Det same vil bilateralt samarbeid med land som Tyskland, Nederland og Storbritannia. Departementet vil også bidra aktivt til utviklinga av regelverk og rammevilkår i EU.

Forsking og teknologiutvikling

I forvaltninga av løyvingar til Forskingsrådet vil departementet følge opp Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2023–2032.

Departementet vil føre vidare den etablerte forvaltninga av FoU-løyvingane til Forskingsrådet og Gassnova gjennom tildelings- og oppdragsbrev og ordinære styringsmøte og som observatør i porteføljestyret for energi og transport. I 2026 vil departementet også følge opp oppstarten av strategiorganet Energi2050 og utviklinga av ein ny forskingsstrategi. Saman med Gassnova og Forskingsrådet vil departementet sørge for vidareføring av CLIMIT-programmet.

Departementet vil følge med på aktiviteten ved forskingssentera for miljøvennleg energi (FME) og forskingssentera for petroleum (PETROSENTER). Dette er konsentrerte og langsiktige satsingar på nye energi- og petroleumsteknologiar, der forsking og teknologiutvikling skjer i eit tett samarbeid mellom forskingsmiljø, næringsliv og forvaltning.

I 2026 vil departementet rette særleg merksemd mot Forskingsrådets utlysing av nye forskingssenter for petroleum, tildelinga av eit nytt senter for berekraftig areal og naturbruk og arbeidet med ei utlysing for nye samfunnsfaglege senter med søkelys på energiomstilling og konsekvensar for samfunn, klima og natur.

I arbeidet med utgreiinga av kjernekraft som ei mogleg energikjelde i Noreg vil kunnskap, forsking og teknologiutvikling stå sentralt. Utgreiinga skal vere ferdig innan 1. april 2026.

Departementet vil føre vidare FoU-innsatsen innanfor helse, miljø, sikkerheit og sikring i petroleumsnæringa. Innsatsen skal bidra til grunnleggande og anvend forsking med sikte på ny kompetanse, teknologi og innovasjon som bidrar til å forhindre storulykker og forbetre HMS-tilstanden og sikringa i næringa. Eit mest mogleg relevant kunnskapsgrunnlag er avgjerande for å halde oppe det høge nivået på HMS og sikring.

Departementet er engasjert i ei rekke internasjonale samarbeidsforum retta mot energi- og petroleumsforsking. Departementet er opptatt av at norske energiaktørar skal lykkast med deltaking i EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027), og at det skal vere gode moglegheiter for norske energiaktørar til å delta i det kommande rammeprogrammet, FP10 (2028–2034). Departementet legg til rette for dette gjennom å delta i relevante komitear og møteplassar nasjonalt og i EU, inkludert styringsgruppa for SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan). Det finansierer verkemiddel i Forskingsrådet som skal styrke deltakinga i og påverke innretninga av EUs forskings- og innovasjonssatsing i tråd med norske interesser.

Departementet er også med på andre internasjonale samarbeidsarenaer for FoU, som Det internasjonale energibyrået (IEA), Mission Innovation og Nordisk Energiforsking. Dessutan følger departementet opp ulike bilaterale FoU-samarbeid, mellom anna med USA og Brasil.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Departementets arbeid med næringsutvikling og internasjonalisering skal støtte opp under utviklinga av konkurransekraft for energiindustrien, både i Noreg og i internasjonale marknader. Norske selskap innanfor alle delane av energinæringane har gode føresetnader for å delta i globale marknader for lågutsleppsløysingar. Teknologioverføringar mellom næringane, høg grad av digitalisering og næringsretta forsking og eit fleksibelt næringsliv med høg kompetanse er alle viktige faktorar for å halde oppe konkurransekrafta.

Å støtte norske selskap internasjonalt er viktig for sysselsetting og verdiskaping over heile landet. Å bidra til at næringa lykkast i internasjonale marknader, gjer at norsk eksport kan auke også innanfor nye næringar. Energidepartementet følger derfor opp energinæringane i dette arbeidet og deltar i eksportsatsinga til regjeringa saman med andre verkemiddelaktørar.

Departementet arbeider for eit høgt nivå på verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energinæringane. Departementet skal halde fram med å bidra til konkurransekrafta i energinæringane både i Noreg og i globale marknader. Dette blir gjort mellom anna ved hjelp av eit fagleg sterkt og relevant verkemiddelapparat og ei næringsretta energiforsking. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for omstilling og kompetanseoverføring gjennom eit tett samspel mellom petroleumsnæringa, fornybarnæringa og maritime næringar. Målet er å auke konkurransekrafta internasjonalt og med det også å auke eksporten frå næringane.

Det er nødvendig at norske myndigheiter målrettar bruken av dei samla ressursane i det norske verkemiddelapparatet. Dette blir gjort i nært samarbeid med aktørar innanfor Team Norway og med Nasjonalt eksportråd.

Energidepartementets resultat for 2024

Havvind

Departementet styrkte arbeidet med havvind i 2024, mellom anna gjennom fleire nye stillingar. I mars 2024 gjennomførte departementet den første auksjonen for prosjektområde for havvind på norsk kontinentalsokkel. I forkant av auksjonen vurderte departementet fleire søknader om deltaking. Vinnaren blei Ventyr SN II AS med ein bodpris på 115 øre per kWh. Ventyr inngjekk ein differansekontrakt med staten, fekk tildelt prosjektområdet og sende inn melding med forslag til eit prosjektspesifikt utgreiingsprogram som var på høyring. Utgreiingsprogrammet blei fastsett av NVE i oktober 2024.

Basert på erfaringar frå den første utlysinga og evalueringa av den arbeidde departementet i 2024 med å førebu utlysinga av Utsira Nord i 2025. Departementet fekk den strategiske konsekvensutgreiinga frå NVE for områda Vestavind F, Vestavind B og Sørvest F i november 2024 og sende denne på høyring i desember.

Departementet har over tid arbeidd med ein modell for tildeling av areal og statsstøtte til flytande havvind og har mellom anna hatt dialog med ESA om notifisering av støtteordninga. Innretninga av støtteprogrammet var på offentleg høyring sommaren 2024. Stortinget har gitt Energidepartementet fullmakt til å inngå forpliktingar om støtte til flytande havvind i Vestavind F og Vestavind B, innanfor ei samla kostnadsramme på 35 milliardar 2025-kroner. Departementet har fått fullmakt til å prisjustere kostnadsramma, jf. fullmakt i Vedlegg 1.

Som ein del av opningsprosessen og førebuinga til havvindutlysinga i 2025 har departementet sett i gang ei omfattande naturkartlegging av dei aktuelle havvindområda. Kartlegginga kjem i tillegg til den strategiske og prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga og omfattar feltundersøkingar av sjøfugl gjennom SEAPOP og SEATRACK, Mareano-kartlegging, overvaking av fisk og sjøpattedyr ved Havforskingsinstituttet og auka radardekning som gir betre havvarslingstenester i Nordsjøen.

Departementet har gitt NVE ei koordineringsrolle for arbeidet med naturkartlegging. Som del av denne satsinga fekk Havforskingsinstituttet, Kartverket, Noregs geologiske undersøking (NGU) og Meteorologisk institutt i 2024 tildelt til saman 113 millionar kroner til arbeid med kunnskapsinnhenting i havvindområda som var aktuelle for utlysing i 2025.

På oppdrag frå departementet blei det i 2024 gjennomført to tokt under Mareano-programmet som dekte havvindområda Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F. Målet med tokta var å kartlegge havdjupna i dei områda i Sørvest F og Vestavind F der denne mangla, og gjere geologi-, biologi- og kjemitokt (GKB) og kvalitetssikring og behandling av data. Kartverket ferdigstilte kartlegginga av havdjupna i felt, medan Havforskingsinstituttet og NGU gjennomførte GKB-kartlegging i ein del av områda. Arbeidet blei ikkje fullført som planlagt på grunn av dårleg vêr og tekniske utfordringar.

På oppdrag frå departementet har Havforskingsinstituttet starta eit kartleggings- og overvakingsprogram for fisk og sjøpattedyr og sett i gang innkjøpsprosessar for mellom anna observasjonsplattformer, kystglidarar og akustiske mottakarar for telemetri og hydrofonar. Leveringsutfordringar førte til at noko utstyr ikkje kom på plass som planlagt i 2024, og innkjøpsprosessane held derfor fram i 2025.

Som del av satsinga på kunnskapsinnhenting for havvind fekk Meteorologisk institutt tilskot til innkjøp av to nye høgfrekvensradarar (HF-radarar). Desse blei bestilte hausten 2024, og radarinstallasjonane er forventa å bli klare i løpet av 2025. Dei nye HF-radarane vil gi kunnskap om havstraumar og om kva miljøeffektar havvind kan ha på økosystemnivå.

Resultata frå SEAPOP/SEATRACK er omtalte under kap. 1850, post 73.

Departementet har arbeidd vidare med korleis konsesjonsprosessen og myndigheitsbehandlinga kan organiserast og effektiviserast. NVE og RME har levert fire rapporter med innspel til forvaltningsregimet for havvind, inkludert ansvars- og oppgåvefordelinga mellom departementet, NVE og RME for både energiproduksjonen og nettanlegg.

Departementet har i 2024 deltatt aktivt i Nordsjøsamarbeidet (NSEC), ein viktig arena for mellom anna utvikling av nettinfrastruktur. Gjennom deltakinga har departementet fremt norske interesser og styrkt samarbeidet med nabolanda, mellom anna gjennom bilateral dialog med landa rundt Nordsjøen.

CO₂-handtering

Energidepartementet har i 2024 bidratt til utbreiing av CO₂-handtering, mellom anna gjennom finansiering av Langskip, støtte til teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid. Departementet har hatt eigaroppfølging av Gassnova og har saman med dei følgt opp Langskip og eigarinteressene i Teknologisenter Mongstad. Departementet har også følgt opp arbeidet med å realisere gevinstar frå Langskip, og ein ser no resultat av dette arbeidet.

I 2024 blei det etablert eit kunnskapsgrunnlag om nye verkemiddel som kan legge til rette for CO₂-handtering i Noreg. På oppdrag frå departementet leverte Oslo Economics og Sintef Energi ei utgreiing om verkemiddel for CO₂-handtering ved avfallsforbrenning og i industrien. Utgreiinga omfattar heile CO₂-handteringskjeda og vurderer eit breitt sett med tiltak, som utgangspunkt for ei vidare satsing på CO₂-handtering.

Energidepartementet arbeider saman med andre departement og utanriksapparatet om å fremme CO₂-handtering internasjonalt. Noreg har signert bilaterale intensjonsavtalar med Belgia, Danmark, Nederland, Sverige, Frankrike og Finland om grensekryssande transport og lagring av CO₂. Intensjonsavtalane gjer det mogleg å importere CO₂ for lagring på norsk sokkel. Noreg har også hatt eit nært samarbeid med EU om CO₂-handtering i Europa.

Hydrogen

I 2024 blei det løyvd om lag 3,1 milliardar kroner til hydrogenformål gjennom Enova, Forskingsrådet og Innovasjon Noreg. Størsteparten av midlane gjekk til Enova sine program for hydrogen og ammoniakk i den maritime sektoren. Enova gav i løpet av året mellom anna støtte til 24 fartøy som skal nytte hydrogen eller ammoniakk som drivstoff – 11 hydrogenfartøy og 13 ammoniakkfartøy. I tillegg gav Enova i november tilsegn om støtte til fem nye knutepunkt for hydrogenproduksjon til maritim transport langs kysten, frå Kristiansand i sør til Bodø i nord.

Departementet har i 2024 følgt opp det etablerte internasjonale samarbeidet på hydrogenområdet. Dette omfattar mellom anna samarbeid på nordisk nivå og bilateralt samarbeid med Storbritannia og Tyskland. Samarbeidet med Tyskland har vore særleg prioritert og har blitt følgt opp gjennom ei felles arbeidsgruppe (task force) for norske og tyske myndigheiter, etablert hausten 2023. Frå norsk side har arbeidet vore leia av Energidepartementet i samarbeid med Utanriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Arbeidsgruppa har mellom anna kartlagt regulatoriske barrierar for storskala eksport av hydrogen frå Noreg til Tyskland. Departementet har lagt vekt på ei stegvis tilnærming, der det har vore viktig at ein eventuell hydrogeneksport er driven fram av industrien. Hausten 2024 blei dei industrielle prosjekta for produksjon av lågkarbonhydrogen basert på naturgass med CO₂-fangst og etablering av ei hydrogenrøyrleidning til Tyskland avslutta. Viktige årsaker var manglande etterspørsel frå europeisk industri. Departementet og tyske myndigheiter er einige om å vidareføre ein myndigheitsdialog på energiområdet.

Forsking og teknologiutvikling

Energidepartementet har i 2024 følgt opp FoU-løyvingane til Forskingsrådet og Gassnova i tråd med etablert praksis. Det inneber å delta som observatør i programstyret for CLIMIT og i porteføljestyret for energi og transport til Forskingsrådet og å ha dialog med Forskingsrådet og Gassnova i oppfølginga av løyvingane, mellom anna gjennom dei årlege styremøta. Departementet har også følgt opp arbeidet i FoU-strategiane OG21 og Energi21, mellom anna gjennom observatørrolla i dei departementsoppnemnde strategistyra.

Utover den ordinære forvaltningspraksisen har departementet hatt fleire strategiske oppgåver i 2024. Departementet har samarbeidd med Forskingsrådet om å slå saman dei to strategiane Energi21 og OG21 til strategien Energi2050, og har fått på plass eit interimsstyre som har komme med forslag til mandat for eit endeleg styre med oppstart i 2025.

Departementet har også bedt Forskingsrådet om å gjennomføre ein studie av effektane av energiforskinga, inkludert dei åtte FME-ane som blei avslutta i 2024/2025. Studien blei ferdigstilt i mai 2025. I 2024 blei det gjennomført ei markering rundt lanseringa av dei åtte nye FME-ane, som får til saman omkring 1,28 milliardar kroner over ein åtteårsperiode.

Departementet har vidare vore i dialog med Gassnova og Forskingsrådet om den framtidige organiseringa av CLIMIT-programmet. Det er foreslått ein ny struktur der programstyret blir avvikla og CLIMIT-FoU blir forvalta av Forskingsrådets porteføljestyre for energi og transport, medan CLIMIT-Demo blir forvalta av Gassnova.

Departementet har, i samarbeid med Forskingsrådet, deltatt i internasjonale forum for FoU-samarbeid på energi- og petroleumsområdet, hovudsakleg gjennom EU-samarbeidet, IEA og Nordisk Energiforsking. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet med EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), først og fremst gjennom å delta i styringsgruppa og den underliggande arbeidsgruppa for CO₂-handtering, som Noreg leiar saman med Nederland. Departementet har også deltatt i arbeid knytt til programkomiteen for klima, energi og mobilitet i EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027).

Innanfor IEA-samarbeidet har departementet mellom anna vore engasjert i den teknologiretta styringsgruppa CERT (Committee on Energy Research and Technology) og har saman med Forskingsrådet deltatt i oppfølginga av Nordisk Energiforsking og Mission Innovation (MI), eit globalt initiativ for å få fart på utbreiinga av nye energiteknologiar.

Departementet har ført vidare det bilaterale forskings- og teknologisamarbeidet med Brasil innanfor petroleum og fornybar energi, mellom anna gjennom arbeid med ei felles utlysing av midlar til forskingsprosjekt. Norsk industri og norske universitet og forskingsinstitutt har deltatt i dette samarbeidet.

I 2024 har departementet hatt dialog med Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo om oppfølginga av tilskot til gjennomføringa av Energikonferansen og Energioppdraget. Begge initiativa er resultat av eit samarbeid mellom Offshore Norge, Fornybar Norge, Universitet i Oslo og Energidepartementet.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Departementet har i 2024 arbeidd aktivt for å styrke kunnskapsgrunnlaget for næringsutvikling og eksport innanfor energinæringane, mellom anna gjennom ei rekke møte med aktørar i energinæringane, inkludert bedrifter, relevante interesseorganisasjonar, NORWEP, andre verkemiddelaktørar og forskingsinstitutt. Det har vore ein omfattande kontakt med utanlandske aktørar, inkludert relevante myndigheiter, både ved besøk til Noreg og ved norske delegasjonar til utlandet.

Departementet har fått gjennomført ein studie av internasjonal omsetning og sysselsetting innanfor energinæringane, CO₂-handtering og hydrogen. Studien har gitt viktig kunnskap for arbeidet med eksport og bidratt med innsikt i utviklingstrekk framover og i korleis næringane blir påverka av marknadssituasjonen nasjonalt og internasjonalt.

Departementet har også deltatt aktivt i Team Norway-samarbeidet, saman med andre relevante departement og verkemiddelaktørar, og medverka i eksportsatsinga til regjeringa gjennom Nasjonalt eksportråd.

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Om 2025

Ved vedtak i Stortinget 20. juni 2025 blei post 73 redusert med 12 millionar kroner, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 70 millionar kroner til arbeid med havvind, der midlane mellom anna nyttast til å hente inn kunnskap om effektane havvind kan ha på natur og miljø i dei utlyste havvindområda. Kunnskapsinnhentinga inngår i regjeringa sin heilskaplege plan for naturkartlegging og omfattar mellom anna overvaking av fisk og sjøpattedyr.

Tilrettelegging for havvind krev omfattande undersøkingar, fagutgreiingar og anna utgreiing med ulike typar ekstern bistand. Dette inkluderer også utvikling av det regulatoriske rammeverket for havvind, arbeid med auksjonsmodellar, evaluering og førebuing av framtidige utlysingar.

Som ein del av oppfølginga av dei strategiske konsekvensutgreiingane NVE har gjennomført, vil tilsegnsramma til Forskingsrådet i 2026 dekke utlysing av midlar for å tette kunnskapshòl knytte til havvind og påverknaden på natur og miljø, jf. nærmare omtale under kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd. Vidare vil undersøkingar av sjøfugl bli gjennomførte gjennom programma SEAPOP og SEATRACK, finansierte med eit øyremerkt tilskot på 30 millionar kroner under Forskingsrådet, jf. nærmare omtale under kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd.

Post 50 Fond for CO₂-handtering

Departementet foreslår å overføre 80 millionar kroner til Fond for CO₂-handtering.

Fondet skal vere ei føreseieleg og langsiktig finansieringskjelde for utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-handtering. Fondet finansierer CLIMIT-Demo og vidareutvikling av Teknologisenter Mongstad. Gassnova er ansvarleg for å forvalte midlane i fondet.

CLIMIT-Demo

CLIMIT er ei ordning for forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-handtering. Ordninga er delt i to delprogram:

• CLIMIT-FoU, som blir forvalta av Forskingsrådet og støttar langsiktig teknologiutvikling, sjå omtale under kap. 1850, post 73 Noregs forskingsråd.

• CLIMIT-Demo, som blir forvalta av Gassnova og støttar meir marknadsnær teknologiutvikling, og som er omtalt i dette kapitelet.

Mål og målgruppe

Hovudmålet med CLIMIT er å bidra til å utvikle teknologi og løysingar for CO₂-handtering. Delprogrammet CLIMIT-Demo skal gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologiar for CO₂-handtering som bidrar til

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løysingar som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjonar og stor internasjonal utbreiing av CO₂-handtering

• utnytting av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tenestekonsept med kommersielt og internasjonalt potensial

Bedrifter, forskingsinstitusjonar, universitet og høgskular kan søke om støtte til prosjekt som utviklar teknologi for CO₂-handtering.

Tildelingskriterium og oppfølging

CLIMIT-Demo skal støtte utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løysingar for

• CO₂-fangst

• kompresjon eller anna handtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som fører til langtidslagring

CLIMIT-Demo kan gi økonomisk støtte til

1. teknisk-økonomiske moglegheitsstudiar der ein ny teknologi blir vurdert enkeltvis eller i ei verdikjede med tanke på å belyse det tekniske og kommersielle potensialet til teknologien

2. utprøving av teknologi i pilotskala

3. demonstrasjonsanlegg: forsøk med testing og drift av anlegg i teknisk eller halvindustriell skala der formålet er å få fram data som kan belyse ytinga til teknologien, driftsoptimaliseringa og kor tilgjengeleg og påliteleg teknologien er

4. utvikling av tenestekonsept eller metodeverk som kan kommersialiserast, som er direkte relaterte til CO₂-handtering, og som er nødvendige for å realisere fullskala CO₂-fangst og -lagring

5. fagleg nettverksbygging og kompetansespreiing der dette har ei klar fagleg og internasjonal forankring i internasjonale prosjekt der aktiviteten er delfinansiert av EU-program og/eller nasjonale program med tilsvarande formål som CLIMIT i andre land

6. prosjekt som bidrar til gevinstrealisering for Langskip

Gassnova er ansvarleg for oppfølging og kontroll. Ordninga blir kunngjord på nettsida climit.no.

Resultat 2024

I 2024 blei det utbetalt 81 millionar kroner frå Fond for CO₂-handtering til prosjekt som er i gang. Vidare blei det tildelt 74,3 millionar kroner til 29 nye prosjekt, mellom anna 37,2 millionar kroner til lagring, 24,3 millionar kroner til fangst og 8,2 millionar kroner til transport.

Kjelde: Gassnova

Porteføljen i 2024 bestod av 81 aktive prosjekt med ei samla kontraktfesta støtte på 775 millionar kroner over prosjektperiodane. Av dette utgjorde 349 millionar kroner støtte frå CLIMIT-Demo, medan prosjekteigarar og partnarar bidrar med 426 millionar kroner.

Prosjekta fordelte seg på 14 fangstprosjekt, 21 undergrunnsprosjekt, 12 transportprosjekt og 34 heilkjedeprosjekt. Av desse blei 22 avslutta i løpet av året.

Prosjekta i CLIMIT-Demo bidrar til gevinstrealisering av Langskip, mellom anna gjennom deltaking frå industripartnarane i Northern Lights. Dei fremmer teknologioverføring og kompetansebygging og støttar innovasjon og kostnadsreduksjonar på tvers av heile verdikjeda. Prosjekta er relevante for norske CCS-initiativ.

Gassnova har gjennomført fleire tiltak for å forbetre kvaliteten og effektiviteten i drifta av CLIMIT, mellom anna gjennom etablering av eit system for registrering av potensiell risiko, utvikling av nøkkelindikatorar for søknadsbehandling og kartlegging av ressursbruk i administrasjonen, inkludert prosjektoppfølging.

Post 70 Gassnova SF

Departementet foreslår ei løyving på 105 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 20 millionar kroner, jf. forslag til vedtak IV, til administrasjon av statsføretaket Gassnova.

Gassnova har ansvar for å ta hand om statens interesser knytte til CO₂-handtering (fangst, transport og geologisk lagring av CO₂). TCM Assets AS er eit heileigd dotterselskap av Gassnova SF, og har som formål å eige og leige ut testanlegga på Mongstad.

Gassnova held til i Porsgrunn. I 2024 blei det utført om lag 31 årsverk i statsføretaket.

Mål og oppgåver

Hovudmålet til Gassnova er å fremme teknologiutvikling og kompetansebygging for kostnadseffektive og framtidsretta løysingar for CO₂-handtering. Gassnova følger opp Langskip, demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet og Teknologisenter Mongstad, og legg til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling i Noreg og utlandet.

Gassnova skal

• koordinere og følge opp tilskotsavtalane og korleis industriaktørane styrer prosjekta i Langskip

• identifisere læringspunkt, koordinere arbeidet med gevinstrealisering frå Langskip og legge til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling i Noreg og utlandet som kan nyttast i vidare teknologiutvikling

• vareta statens interesser i Teknologisenter Mongstad og forvaltning av demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet

• kartlegge moglegheiter og verkemiddel for CO₂-handtering i Noreg

• bidra til å knyte saman fagmiljø innanfor forsking, industri og offentlege verksemd på området CO₂-handtering

Resultat 2024

Gassnova hadde eit positivt årsresultat på om lag 6,3 millionar kroner. Ved utgangen av året hadde føretaket ein eigenkapital på om lag 101 millionar kroner, inkludert innskotskapital.

Gevinstrealisering, kunnskapsdeling og læring

I 2024 har Gassnova koordinert arbeidet med gevinstrealisering frå Langskip. Gassnova har bidratt med fagleg innsikt innanfor CO₂-handtering og delt erfaringar frå Langskip i tråd med gevinstrealiseringsplanen.

Gjennom året har Gassnova delt erfaringar frå Langskip med ei rekke aktørar som planlegg nye CO₂-handteringsprosjekt, både i Europa og globalt, inkludert delegasjonar frå Thailand, Singapore, Japan og Colombia, i regi av programmet Energi for utvikling. Erfaring frå modning og planlegging av Langskip er også delt med Enova, Gassco og andre statlege aktørar. Gassnova har dessutan presentert erfaringar frå Langskip og førebuingar til driftsfasen i relevante forum, mellom anna hos EU-kommisjonen.

Hausten 2024 starta Gassnova eit arbeid med å identifisere moglegheiter for kostnadsreduksjonar, systemforenklingar og optimalisering av CCS-kjeda, basert på innsikt frå Langskip.

Varetaking av interessene til staten i Teknologisenter Mongstad

I 2024 har Gassnova representert staten som eigar i Teknologisenter Mongstad (TCM) og bidratt aktivt i strategiske vurderingar og styrearbeid. Statens eigardel på 34 prosent blir følgd opp gjennom Gassnova, medan dei industrielle eigarane Equinor ASA (Equinor), A/S Norske Shell (Shell) og TotalEnergies har eigarandelar på 22 prosent kvar.

Oppfølging og koordinering av støtteavtalane i Langskip

Langskip hadde god framdrift i 2024. Gassnova har halde fram i rolla som koordinator og lagt til rette for prosjektet med vekt på å sikre effektiv gjennomføring og riktig bruk av statlege midlar.

I 2024 har Gassnova oppretta ein kvalitetsplan og prosedyre for utbetaling av statsstøtte. Gjennom månadlege møte og rapporteringar følger Gassnova opp prosjektstyringa til aktørane og utviklinga i kostnader og framdrift. Under oppfølginga har Gassnova vurdert risikoar i prosjektet, slik at moglege utfordringar kan identifiserast tidleg i rapporteringa til departementet.

Gassnova har retta særleg merksemd mot kostnadene for staten i støtteavtalane og har arbeidd for at mekanismane for deling av kostnader blir tolka korrekt.

Post 71 Teknologisenter Mongstad

Departementet foreslår å løyve 69 millionar kroner til statens andel av utgiftene til Teknologisenter Mongstad (TCM). Statens andel av investeringar og vidareutvikling ved TCM blir dekt frå Fond for CO₂-handtering, jf. kap. 1850, post 50 Fond for CO₂-handtering.

TCM skal fremme CO₂-fangst som eit verkemiddel for ei reinare og grønare framtid, ved å bygge bru mellom teknologiutviklarar, vitskap og industriell bruk av fangstteknologi. Den viktigaste oppgåva til teknologisenteret er å teste, verifisere og demonstrere forskjellige teknologiar for kostnadseffektiv og industriell CO₂-fangst i full skala. Målet er å legge til rette for utbreiing av CO₂-fangstteknologi i ulike bransjar og industrisektorar.

TCM DA er eigd av den norske staten gjennom Gassnova saman med industrielle partnarar (Equinor, Shell og TotalEnergies) i inneverande avtaleperiode. Equinor er operatør for anlegget. TCM er inne i den fjerde driftsperioden sidan oppstarten i 2012. Den inneverande avtaleperioden varer ut 2025, og vidare drift avheng av forhandlingar mellom aktørane som er i gang no. For at staten skal delta vidare og framleis vere eigar i TCM, må dei statlege utgiftene til teknologisenteret reduserast frå og med 2026. Dersom partane ikkje blir einige om ei løysing, kan senteret bli avvikla. Det vil innebere kostnader til selskapsavvikling, demobilisering og fjerning av infrastruktur. Det kan også bli behov for å innhente fullmakt frå Stortinget på eit seinare tidspunkt for å dekke utgifter til avvikling m.m. som kjem etter 2026.

TCM Assets AS, som eig anlegga ved teknologisenteret og betaler den kommunale eigedomsskatten, er eit dotterselskap av Gassnova.

Resultat 2024

I 2024 var det stor interesse for å gjennomføre testkampanjar på TCM. Senteret blei nytta til å teste, verifisere og demonstrere ulike teknologiar for CO₂-fangst. Testaktiviteten bidrar til å modne både teknologi og leverandørar, noko som kan føre til auka konkurranse og lågare kostnader i marknaden. Teknologisenteret blei også brukt av leverandørar som skal levere teknologi til konkrete industriprosjekt, og bidrar til å redusere risiko ved oppstart av nye anlegg.

Gjennom året blei det formidla kunnskap om teknologi for CO₂-fangst på fleire måtar. Resultat frå testaktiviteten blei publiserte i vitskaplege artiklar og presenterte på konferansar. Delegasjonar frå ei rekke land har besøkt testfasilitetane på Mongstad i 2024. Senteret tilbydde også rådgivingstenester retta mot prosjekteigarar og utviklarar, for å gjere kundane betre rusta til å møte utfordringar knytte til CO₂-handtering.

I 2024 blei moglegheitsrommet for teknologisenteret kartlagt, med mål om å etablere ein berekraftig forretningsmodell. Dei siste åra har TCM arbeidd systematisk for å redusere driftskostnadene. Testaktørane betaler no meir for å bruke anlegget, men betalingsviljen er framleis ikkje høg nok til å dekke alle driftskostnadene. Eigarane ved TCM må derfor dekke delar av kostnadene for vidare drift. Det er gjennomført ein omfattande analyse av ulike alternativ for å auke inntektene og modne fram ei berekraftig løysing.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 1 900 millionar kroner til Langskip. Prosjektet består av CO₂-fangst ved sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik og ved avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Celsio på Klemetsrud. I tillegg består det av transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen gjennom Northern Lights – eit samarbeid mellom Equinor, TotalEnergies og Shell.

Bygging og ti års drift av lager og dei to fangstanlegga i Langskip har ei pris- og valutajustert styringsramme (P50) på om lag 35 milliardar 2025-kroner. Det statlege bidraget (P50) er anslått til om lag 23 milliardar 2025-kroner. Kostnadsramma er i samsvar med statens prosjektstyringsmodell sett til P85, som inneber eit kostnadsestimat med 85 prosent sannsyn for ikkje å bli overskride.

Mål og aktivitetar

Samfunnsmålet for Langskip er at demonstrasjon av CO₂-handtering skal gi den nødvendige utviklinga av CO₂-handtering, slik at ein kan nå dei langsiktige klimamåla i Noreg og EU til lågast mogleg kostnad.

Effektmåla for Langskip er å

• gi kunnskap som viser at det er mogleg og trygt å gjennomføre fullskala CO₂-handtering

• bidra til produktivitetsgevinstar i kommande prosjekt gjennom lærings- og skalaeffektar

• gi læring knytt til regulering og intensivering av CO₂-handteringsaktivitetar

• legge til rette for næringsutvikling

Langskip skal demonstrere at CO₂-handtering er trygt og mogleg, og legge til rette for læring og kostnadsreduksjonar i framtidige prosjekt. Prosjektet vil berre lykkast dersom seinare prosjekt nyttar infrastrukturen og/eller læringa frå Langskip, og dersom Europa og verda følger etter det norske demonstrasjonsprosjektet. Lagerinfrastrukturen blir derfor bygd ut med kapasitet som kan nyttast av fangstprosjekt i andre land. Nye anlegg i Europa og globalt er ein føresetnad for at CO₂-handtering skal kunne bli eit effektivt og konkurransedyktig klimatiltak.

Det er ei klar forventning om at Europa følger etter, og at restkapasiteten i lageret skal kunne nyttast av tredjepartar som ikkje får direkte støtte frå den norske staten. Selskapa bak fangst-, transport- og lagerprosjekta skal eige og drive sine respektive delar av prosjektet. Tilskotsavtalane regulerer kostnads- og risikodelinga mellom selskapa og staten. Staten ber ein vesentleg del av kostnadene og risikoen, mellom anna risikoen i grensesnittet mellom fangst, transport og lager.

Resultat 2024

I 2024 har Langskip bidratt til vesentlege framsteg innanfor CO₂-handtering i Noreg. Tilskotet har støtta tre hovudaktørar: Northern Lights, Heidelberg Materials og Hafslund Celsio.

Northern Lights

Ved utgangen av 2024 stod Northern Lights sitt landanlegg i Øygarden klart for mottak, transport og lagring av CO₂. Anlegget består av ein mottaksterminal for CO₂-skip, eit mellomlageranlegg og eit pumpesystem for injeksjon. Det er lagt eit CO₂-injeksjonsrøyr frå Øygarden og 110 kilometer ut Hjeltefjorden og vest til Aurora-feltet, der to lagringsbrønnar er bora. Skipa Northern Pioneer og Northern Pathfinder blei ferdigstilte frå produsenten og overleverte til Northern Lights.

Opninga av anlegget blei markert 26. september 2024, og prosjektet gjekk ved årsskiftet over i driftsfasen med første CO₂-leveranse førebudd for injeksjon i 2025.

Heidelberg Materials

Fangstprosjektet til Heidelberg Materials i Brevik har gjort store framsteg i 2024. Ved utgangen av året hadde prosjektet oppnådd mekanisk ferdigstilling, noko som inneber at alle større komponentar er installerte og anlegget er klart til å testast og settast i drift. Framdrifta gjennom året har vore god, med viktige milepælar som løfting av kompressor og kompressormotor i mai og montering av absorber og absorberstabel i august.

Ved utgangen av 2024 var anlegget klart for å gå inn i testfasen. Brevik CCS er det første fullskala karbonfangstanlegget i sementindustrien internasjonalt. Når det er i drift, vil det fange om lag 400 000 tonn CO₂ årleg, tilsvarande rundt halvparten av utsleppa frå fabrikken.

Hafslund Celsio

Hafslund Celsio har i 2024 modna CO₂-fangstprosjektet sitt ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fram mot ei investeringsavgjerd. Etter at prosjektet blei sett på pause våren 2023 på grunn av kostnadsoverskridingar, la selskapet fram eit nytt prosjektgrunnlag i august 2024. Ei investeringsavgjerd blei tatt tidleg i 2025. Anlegget skal etter planen stå klart til drift i 2029 og vil ha kapasitet til å fange om lag 350 000 tonn CO₂ årleg, fordelte mellom fossile og biogene utslepp.

Post 73 Noregs forskingsråd, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 1 085 millionar kroner og ei tilsegnsfullmakt på 4 155 millionar kroner til Forskingsrådet i 2026, jf. forslag til vedtak V.

Hovuddelen av aktiviteten til Forskingsrådet er knytt til finansiering av fleirårige forskingsprosjekt. Midlane skal nyttast til å vidareføre og styrke forskinga og utviklinga innanfor energi, petroleum, CO₂-handtering og havbotnmineralutvinning, i tråd med ein samla FoU-strategi for energiområdet.

Forslag til løyving og tilsegnsfullmakt inneber ei samla tilsegnsramme på 1 340 millionar kroner til nye utlysingar og øyremerkte tilskot i 2026. Ved inngangen til budsjettåret er det tilsegnsramma som avgjer kor mykje ny aktivitet Forskingsrådet kan sette i gang, det vil seie omfanget av nye forpliktingar, jf. boks 4.2. Auken i tilsegnsramma frå saldert budsjett 2025 kjem av fleire forhold:

• Det er lagt opp til ei ny og auka ramme for utlysing av forskingssentera for petroleum.

• Det er lagt opp til ei brei senterutlysing knytt til berekraftig areal- og naturbruk, finansiert frå fleire departement, inkludert Energidepartementet.

• Øyremerkte tilskot på totalt 50 millionar kroner til Nordisk Energiforsking, The International Ocean Discovery Program, sjøfuglprogramma SEAPOP og SEATRACK, og snøskredforsking ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) inngår frå og med 2026 i den årlege tilsegnsramma, jf. tabell 4.6.

Midlar til drift av verksemda til Forskingsrådet blir løyvde over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Noregs forskingsråd, post 55 Verksemdskostnader.

Prioriteringar for 2026

Løyvinga og tilsegnsfullmakta skal nyttast til å vidareføre og styrke forsking og utvikling innanfor energi, petroleum, CO₂-handtering og havbotnmineralutvinning gjennom Forskingsrådet. Midlane skal støtte både langsiktig strategisk forsking, anvend forsking, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekt og samfunnsfagleg forsking, og inngå i ein samla FoU-strategi for energiområdet. Konkurranseutsetting av forskingsmidlane i samarbeid med andre aktørar i innovasjonskjeda legg til rette for høg kvalitet og relevans.

Forskingsrådet skal i 2026 prioritere tildelinga til sentera for berekraftig areal og naturbruk, som er eit samarbeid mellom Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet. Forskingsrådet skal også førebu ei utlysing av inntil tre nye forskingssenter for miljøvennleg energi (FME Samfunn), med planlagd tildeling i andre halvår 2027. Desse sentera skal fokusere på energiomstilling og konsekvensar for samfunn, klima og natur.

Innanfor petroleumsforsking skal midlane bidra til betre ressursutnytting og reduserte utslepp frå norsk sokkel, og samtidig sikre inntekter, verdiskaping og arbeidsplassar. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) skal vere ein integrert del av forskingsaktivitetane. I 2026 skal Forskingsrådet prioritere å lyse ut midlar til nye petrosenter, som skal erstatte det eksisterande petrosenteret LowEmission.

Det skal også prioriterast midlar til innhenting av meir kunnskap om naturmangfald og miljø, særleg når det gjeld effektar av havvind på natur og miljø. Dei strategiske konsekvensutgreiingane for havvind blei ferdigstilte sommaren 2025, men behovet for vidare kunnskapsinnhenting er allereie tydeleg. Det er derfor øyremerkt midlar til sjøfuglprogramma SEAPOP og SEATRACK, som skal bidra til vidare kartlegging av sjøfugl i Nordsjøen og førebu undersøkingar i dei andre havvindområda.

Opninga av område for utvinning av havbotnmineral medfører eit behov for forsking på biologisk mangfald og miljøkonsekvensar ved eventuell utvinning. I 2026 skal Forskingsrådet prioritere oppfølging av den etablerte satsinga på forsking og innovasjon knytt til havbotnmineral, som rådet forvaltar på oppdrag frå departementet. I januar 2025 publiserte Forskingsrådet ei utlysing av kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) med ei totalramme på 50 millionar kroner, og tildeling er planlagd i desember 2025. I 2026 skal det leggast til rette for å gjennomføre dei utvalde prosjekta, med mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget om naturverdiar og miljøpåverknad ved eventuell mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel.

Energidepartementet har vedtatt å utvikle ein samla strategi for forsking og utvikling på energiområdet som omfattar både energi, petroleum, CO₂-handtering og havbotnmineralutvinning. Strategien skal erstatte dei tidlegare separate strategiane Energi21 og OG21. Eit strategistyre med mandat frå departementet blei etablert i starten av 2025 for å leie dette arbeidet. Fram til den nye strategien er overrekt til energiministeren, skal Forskingsrådet legge tilrådingane og prioriteringane frå Energi21 og OG21 til grunn for verksemda si. Forskingsrådet vil bruke den nye strategien til å oppdatere prioriteringane sine og til å utforme kommande utlysingar.

Figur 4.2 viser dei mest sentrale verkemidla i den nye strategien og illustrerer korleis Forskingsrådets rolle inngår i heilskapen av offentlege verkemiddel for forsking, utvikling og innovasjon på energiområdet.

Kjelde: Energidepartementet

Energi på veg mot eit lågutsleppssamfunn

Energi21 er Noregs nasjonale strategi for forsking og innovasjon innanfor ny klimavennleg energiteknologi, med mandat frå Energidepartementet. Strategien skal støtte opp under det overordna målet for departementet om å bidra til større verdiskaping og ei sikker, kostnadseffektiv og berekraftig utnytting av energiressursane. Dette omfattar både langsiktig kunnskapsutvikling, utvikling av nye klimavennlege teknologiar og løysingar og fremming av konkurranseevne i energinæringa.

Strategien er næringsdriven og gir råd til departementet om innretning og prioritering av forskings- og utviklingsinnsatsen retta mot klimavennleg energiteknologi og løysingar for heile energisektoren, inkludert stasjonære formål og transport.

Energi21 peikar på åtte prioriterte satsingsområde: havvind, hydrogen, solenergi, CO₂-handtering, batteri, vasskraft og dei tverrgåande områda «integrerte og effektive energisystem» og «energimarknader og regulering».

Utviklinga av energisystemet og auka sektorkopling gjer at det er behov for finansiering og verkemiddel frå fleire departement på energiområdet. Dette blir følgt opp i Forskingsrådets porteføljestyre for energi og transport og gjennom samarbeid med relevante departement.

Petroleum på veg mot eit lågutsleppssamfunn

OG21 er den nasjonale teknologistrategien for petroleumssektoren og har mandat frå Energidepartementet. Formålet med strategien er å fremme effektiv, sikker og miljøvennleg verdiskaping frå norske olje- og gassressursar gjennom eit samordna engasjement i petroleumsklynga innanfor forsking og innovasjon. Strategien skal inspirere til utvikling og bruk av ny og betre kompetanse og teknologi, tilpassa eit energisystem i endring og målet om reduserte klimagassutslepp.

OG21-strategien peikar på åtte teknologiområde der forsking, teknologiutvikling og innovasjon er spesielt viktig: forbetra undergrunnsforståing, kostnadseffektiv boring og nedstenging av brønnar, energieffektivitet og kostnadseffektiv elektrifisering, CO₂-handtering, digitalisering og sikkerheit og arbeidsmiljø. Strategien løftar også fram teknologiområde der kompetansen frå petroleumsverksemda kan nyttast i nye næringar, som hydrogen og hydrogenberarar, flytande havvind og utvinning av mineral frå havbotnen.

Forskingsrådet forvaltar verkemiddel som skal bidra til at OG21-strategien blir følgd opp og realisert. I 2026 skal innsatsen rettast mot å utvikle petroleumssektoren i retning lågutslepp, samtidig som det blir lagt til rette for kostnadseffektiv utnytting av ressursane. Målet er ein utsleppsfri petroleumssektor i 2050. Samtidig skal forskinga bidra til å redusere det direkte og indirekte inntektstapet for staten ved den økonomiske omstillinga av Noreg.

Petroleumsforskinga som blir finansiert gjennom Forskingsrådet, er særleg retta mot leverandørindustrien, instituttsektoren og universiteta. Løyvingane utløyser ein betydeleg eigeninnsats og medfinansiering frå både forskingsmiljø og næringsliv.

Havbotnmineralutvinning

Den globale energiomstillinga har auka merksemda om sikker tilgang på kritiske råmateriale med høg forsyningsrisiko som er nødvendige for å utvikle lågutsleppsteknologi. I april 2024 blei det opna opp for mineralverksemd på delar av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Grønlandshavet, jf. programkategori 18.10.

Hovudmålet for forvaltninga av norske havbotnmineralressursar er å legge til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmåla, og slik at omsynet til verdiskaping, miljø, sikkerheit ved verksemda, anna næringsverksemd og andre interesser blir varetatt. Noreg skal utvikle havbotnmineralressursar på norsk kontinentalsokkel stegvis, forsvarleg og kunnskapsbasert, og miljø og sikkerheit skal varetakast i alle fasar av verksemda.

På norsk sokkel er det påvist førekomstar av mineral som inneheld metall med aukande global etterspørsel. Desse minerala er viktige byggesteinar i teknologiar som mogleggjer det grøne skiftet, og mineralutvinning på havbotnen kan bli ei ny og viktig havnæring for Noreg.

I Meld. St. 25 (2022–2023) har regjeringa varsla ei målretta og heilskapleg satsing på forsking og innovasjon for å styrke kunnskapen om miljø- og naturverdiar i djuphavet og føresetnadene for berekraftig utvinning. Satsinga skal også omfatte berekraftige teknologiar og løysingar, med mogleg overføring av kunnskap og teknologi frå olje- og gassektoren.

Det er behov for meir forsking i heile verdikjeda, frå geologiske undersøkingar til effektiv og berekraftig utvinning, og det må forskast meir på påverknader på det ytre miljøet og økosystemet. Departementet foreslår derfor å vidareføre satsinga på forsking og utvikling knytt til utvinning av havbotnmineral som blei starta i 2025. Det er lyst ut tilskot til samarbeidsprosjekt som skal møte utfordringar i samfunn og næringsliv. Godkjende forskingsorganisasjonar kan søke i samarbeid med næringsliv eller andre brukarar av forsking. Prosjekta kan etter planen starte våren 2026.

Satsinga skal bidra til å auke kunnskapen om det biologiske mangfaldet på havbotnen der minerala finst, og om kva konsekvensar eventuell utvinning kan ha for havmiljøet. Ho skal også bidra til utvikling av berekraftige utvinningsmetodar.

Internasjonalt forskings- og teknologisamarbeid

Deltaking i internasjonalt forskings- og teknologisamarbeid på energi- og petroleumsområdet har høg prioritet og er eit viktig supplement til den nasjonale FoU-satsinga. Noreg deltar i samarbeidsaktivitetar gjennom EU, Det internasjonale energibyrået (IEA) og Nordisk Energiforsking og i bilateralt samarbeid med fleire land. I tillegg er Noreg aktiv i store fleirnasjonale samarbeidsforum som Mission Innovation.

Internasjonalt samarbeid er avgjerande for å halde eit høgt fagleg nivå i norske forskingsmiljø og for å etablere strategiske kontaktar og alliansar med andre land. Å delta i internasjonale prosjekt bygger kompetanse og gir både fagleg og økonomisk meirverdi. Samarbeidet fungerer også som eit utstillingsvindauge for norske teknologi- og kunnskapsmiljø og kan opne dører til nye marknader.

Forskingsrådet skal stimulere til internasjonalt forskingssamarbeid gjennom målretta aktivitetar innanfor energi- og petroleumsforskinga. Dette omfattar deltaking i EU-program, fleirnasjonale initiativ og bilateralt samarbeid med prioriterte samarbeidsland som USA, Brasil og Canada. Forskingssentera er viktige kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid, både generelt og i bilaterale relasjonar.

Samarbeid på EU-arenaen er særleg viktig for norske forskingsaktørar og norsk næringsliv. Noreg har i fleire år hatt høg deltaking og god utteljing i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa. Per mai 2025 har norske deltakarar fått 357 millionar euro i prosjektstøtte innanfor energi-, klima- og transportdelen av programmet. Om lag 30 prosent av alle søknader med norsk deltaking har blitt innstilte for finansiering. Energiprosjekt står for den største andelen og norske aktørar har særleg utmerkt seg innanfor fornybar energiteknologi, materiale til batteri og energilagring, kraftnett, berekraftig brensel, hydrogen og elektrolyse.

Departementet har som mål at norske forskingsinstitusjonar og norsk næringsliv skal halde fram med å, og i enda større grad, utnytte moglegheitene Horisont Europa gir på energiområdet. Neste rammeprogramperiode går frå 2028 til 2034, og Noreg vil halde fram med å fremme synspunkt på struktur og innhald i programmet. Vidare norsk deltaking vil vere avgjerande for å løyse store utfordringar på energi- og transportområda i samarbeid med dei fremste forskings- og industrimiljøa i Europa.

Resultat 2024

I 2024 har Forskingsrådet finansiert totalt 474 aktive prosjekt med utbetalingar på til saman 737 millionar kroner og vedtatt tildeling av støtte på til saman 833 millionar kroner til 85 nye prosjekt innanfor petroleum, miljøvennleg energi og CO₂-handtering. Forskingsrådet fekk tildelt 913,2 millionar kroner frå Energidepartementet og hadde eit disponibelt budsjett på omkring 1,2 milliardar kroner i 2024, inkludert overførte midlar frå tidlegare budsjettår.

Årsaka til det låge forbruket i 2024 er i hovudsak omlegginga av budsjettmodellen for Forskingsrådet, som 1. januar 2025 gjekk frå å vere nettobudsjettert til å bli bruttobudsjettert. Denne omlegginga medførte endra periodisering av budsjettet. Rekneskapen for 2024 blei avslutta 12. desember; før har han blitt avslutta 20. januar i det påfølgande kalenderåret.

Samla resultat og framdrift:

• Langskip, som omfattar CO₂-fangst ved industriverksemder og transport og lagring gjennom Northern Lights, er ved utgangen av 2024 Europas første fullskala verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂. Langsiktig forsking, innovasjon og demonstrasjonar gjennom 20 år med finansiering frå CLIMIT-programmet og FME-ane har vore avgjerande for utviklinga av CO₂-handtering i Noreg.

• Forskingsrådet har i 2024 vidareført arbeidet med havbotnmineral og lansert si første utlysing om temaet, med frist i juni 2025.

• Midtvegsevalueringa av dei samfunnsvitskaplege FME-ane (INCLUDE og NTRANS) er gjennomført og viser svært gode resultat.

• Dei utgåande sentera innanfor FME Teknologi er avslutta, og åtte nye senter har fått løyving.

• Forskingsrådet bidrog i 2024 til arbeidet med effektstudien for energiforsking, som blei publisert i mai 2025. Studien er utført av Menon Economics og Multiconsult i samarbeid med FME-ane.

• ONS Innovation Park 2024 blei gjennomført i Stavanger med Forskingsrådet som sentral aktør. Arrangementet hadde god deltaking og synleggjorde innovasjon i energisektoren.

• Internasjonalt samarbeid, både bilateralt og multilateralt, har vore høgt prioritert, med særleg vekt på oppdrag frå Energidepartementet.

• Det er lagt ned store ressursar i strategisk arbeid knytt til Noregs rolle i den fornya SET-planen og i EUs kommande rammeprogram for forsking og innovasjon (FP10).

• Etter nedbemanning og omorganisering i Forskingsrådet i 2023 har aktivitetsnivået stabilisert seg i 2024. Tilskotsforvaltninga blir framleis gjennomført med høg kvalitet.

Ny miljøvennleg energiteknologi

Den målretta satsinga til Forskingsrådet innanfor ny, miljøvennleg energiteknologi omfatta i 2024 prosjektfinansiering innanfor miljøvennleg energi, forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) og CO₂-handtering. Av løyvingane frå Energidepartementet gjekk til saman 641 millionar kroner til klima- og miljøvennleg teknologi.

Ved utgangen av 2024 var det totalt 328 aktive prosjekt, fordelte på ulike tematikkområde som vist i figur 4.3. Det har vore ein auke i talet på prosjekt innanfor energiomstilling (10,7 prosent), batteri og elektrifisering i transport (10 prosent) og hydrogen og biodrivstoff (19,8 prosent). Samtidig har talet på prosjekt innanfor CO₂-handtering (13,7 prosent), fornybar energi (18,9 prosent), industriprosessar (4,6 prosent), bygg og utbygde område (8,5 prosent) og energidistribusjon (13,7 prosent) gått ned.

At det har blitt færre prosjekt innanfor fornybar energi, kjem mellom anna av at fleire prosjekt har blitt avslutta før planlagd sluttdato, av kommersielle årsaker.

Prosjekteigarane fordelte seg med om lag 16 prosent frå universitets- og høgskulesektoren (UH), 35 prosent frå næringslivet og 49 prosent frå instituttsektoren. Delen frå UH-sektoren har gått ned dei siste åra, som følge av reduserte tildelingar til forskingsprosjekt, til fordel for samarbeidsprosjekt med næringslivet.

Kjelde: Forskingsrådet

I løpet av 2024 fekk totalt 62 nye prosjekt tildelt 586,7 millionar kroner gjennom Forskingsrådet. Søknadstilfanget har auka, medan den økonomiske ramma har vore stabil, noko som har ført til sterkare konkurranse. Dette kjem til uttrykk gjennom høge karakterar på evaluering av søknadene til dei ulike prosjekttypane.

I 2024 ble det løyvd 1,28 milliardar kroner til åtte nye teknologiske forskingssenter for miljøvennleg energi. Desse sentera vil erstatte delar av FME-sentera som blir avslutta i 2024/2025, og markerer ei vidareføring av satsinga på langsiktig, tverrfagleg energiforsking.

Forskingsrådet samarbeider med andre verkemiddelaktørar gjennom ordningar som CLIMIT, Grønn vekst, HEILO, Grønn Plattform og PILOT-E. I 2024 blei det kunngjort midlar til PILOT-E i samarbeid med Innovasjon Noreg og Enova. Den samla tildelinga var på 80 millionar kroner, og 29 millionar kroner kom frå Forskingsrådet.

Samarbeid mellom porteføljar med finansiering frå ulike departement skjer også gjennom fellesutlysingar under tverrgåande tema som «Areal under press» og «Samfunnstryggleik og beredskap». Tildelingane gjennom «Areal under press» har vore på totalt 700 millionar kroner i perioden 2020–2024.

Internasjonalt samarbeid står sentralt i aktivitetane i porteføljen, med til saman 300 registrerte samarbeidsrelasjonar i aktive prosjekt i 2024. Dei fleste relasjonane er med forskingsmiljø i Tyskland og Sverige, etterfølgde av Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Nederland og Frankrike. Forskingsrådet har også hatt samarbeid på myndigheitsnivå med mellom anna USA, Brasil, Japan og Sør-Korea, og deltok i 2024 i planlegginga av ei ny utlysing til Nordisk Energiforsking for 2025.

Norske forskingsmiljø markerer seg sterkt innanfor fornybar energiproduksjon og kraftnett i det europeiske rammeprogrammet for forsking og innovasjon, Horisont Europa. I 2024 blei det signert 62 kontraktar på desse områda. Frå januar 2021 til hausten 2024 har norske aktørar samla fått 525,5 millionar euro (om lag 6,2 milliardar kroner) til energiprosjekt. I den europeiske partnarskapen for rein energiteknologi, CETP, fekk 62 nye prosjekt innvilga støtte i august 2024, med ei samla tildeling på 100 millionar euro. Ti av prosjekta inkluderte norske partnarar, som til saman får 75 millionar kroner i støtte.

Petroleum på veg mot eit lågutsleppssamfunn

Forskingsrådets satsing på petroleum omfattar aktivitetar frå grunnforsking og kompetansebygging til innovasjon og demonstrasjon av ny teknologi. Energidepartementet har finansiert hovuddelen av aktivitetane, med ei samla løyving på om lag 230 millionar kroner. Forskinga og teknologiutviklinga gir stor samfunnsnytte gjennom å bidra til kompetansebygging i sektoren, auka verdiskaping, lågare klimagassutslepp på norsk sokkel og styrkt energisikkerheit for Europa.

Ved utgangen av 2024 var det totalt 146 aktive prosjekt innanfor petroleum, fordelte på ulike temaområde som vist i figur 4.4. Utviklinga sidan 2020 viser ein samla nedgang i prosjektmengda på om lag 30 prosent. Prosjekteigarane fordelte seg med om lag 20 prosent frå universitets- og høgskolesektoren, 47 prosent frå næringslivet og 33 prosent frå instituttsektoren. I 2024 tildelte Forskingsrådet 246 millionar kroner til 22 nye prosjekt innanfor petroleum. Søknadene heldt jamt høg kvalitet, men søknadstilfanget innanfor FoU-prosjekt retta mot reduksjon av klimagassar var svakt. Porteføljen av aktive prosjekt er likevel tilfredsstillande.

Petroleumsporteføljen har avgrensa moglegheiter i EUs rammeprogram, men Forskingsrådet har i 2024 stimulert til internasjonalt samarbeid gjennom fellesutlysingar med tilsvarande organisasjonar i andre land. I 2024 var den norsk-brasilianske fellesutlysinga med FINEP eit viktig bidrag. Utlysinga har stimulert til auka samarbeid mellom norske og brasilianske bedrifter for utvikling av nye teknologiar og tenester innanfor miljøvennleg energi og offshore petroleumsverksemd. Totalt fekk fem prosjekt støtte. Gjennom JPI Oceans finansierte Forskingsrådet to prosjekt som undersøkte økologiske effektar av støy i havet. Prosjekta har relevans for både petroleum og havvind.

Kjelde: Forskingsrådet

Havbotnmineralutvinning

Arbeidet med havbotnmineralutvinning i 2024 har i hovudsak vore knytt til deltaking i den internasjonale JPI Oceans-utlysinga. Aktiviteten har bidratt til å styrke det faglege grunnlaget og samarbeidet som skal vidareførast i 2025. Innsatsen har lagt til rette for ei målretta og heilskapleg satsing på forsking og innovasjon, i tråd med Meld. St. 25 (2022–2023) om mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel.

I 2024 har Forskingsrådet arbeidd med fagleg og strategisk førebuing av ei ny satsing på havbotnmineralutvinning. Dette inkluderer planlegging av ei utlysing i 2025 for samarbeidsprosjekt som skal styrke kunnskapen om miljø- og naturverdiar i djuphavet og føresetnadene for berekraftig utvinning av havbotnmineral – inkludert berekraftige teknologiar og løysingar. Sentrale tema vil vere livssyklusen til geologiske ressursar, samspelet med økosystemet, miljørisiko og teknologi.

Kartlegging av sjøfugl

I 2024 blei det utbetalt 22 millionar kroner til sjøfuglprogramma SEAPOP og SEATRACK, som blir organiserte og utførte av Norsk institutt for naturforsking (NINA) og Norsk polarinstitutt. Arbeidet på dei nye lokalitetane rundt Nordsjøen (Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Noreg) blei ført vidare og styrkt i 2024. Å kartlegge og spore sjøfugl for å vurdere konsekvensar av havvindutbygging var høgt prioritert.

Frå dei innsamla datasetta er det utvikla dedikerte kartprodukt som har blitt nytta i dei strategiske konsekvensutgreiingane for havvind. Utvidinga av SEAPOP med nye lokalitetar og artar vil gi betre grunnlagsdata for å vurdere konsekvensen av havvindutbyggingar i Nordsjøen og andre havområde.

Internasjonalt forskings- og teknologisamarbeid

Energidepartementet støttar det internasjonale sekretariatet for energiforsking, noko som inneber at departementet også deltar i Mission Innovation, IEA og SET-planen. I 2024 deltok Noreg i 19 av dei 38 teknologi- og samarbeidsprogramma (TCP-ane) i IEA. Det blei arrangert ei delegatsamling for alle norske TCP-representantar og vararepresentantar i november 2024.

I Mission Innovation har departementet prioritert arbeidet med Carbon Dioxide Removal Mission (karbonfjerning) og Hydrogen Mission. I tillegg har departementet støtta Klima- og miljødepartementets arbeid med Zero Emission Shipping Mission, som har nytteverdi for arbeidet med grøn skipsfart.

I tillegg er det etablert ein samarbeidsavtale og pilotprosjekt med Brasil. I denne samanhengen har Forskingsrådet engasjert DNV til å utarbeide ein moglegheitsstudie for ein grøn skipskorridor mellom Noreg og Brasil.

Post 75 Norwegian Energy Partners

Departementet foreslår å løyve 45 millionar kroner til stiftinga Norwegian Energy Partners (NORWEP). Tilskotet skal bidra til å fremme internasjonal eksportretta verksemd for norske selskap i energisektoren og til at informasjon om moglegheiter i internasjonale marknader blir delt. Dette skjer mellom anna ved at det blir halde seminar og lagt til rette for møteplassar som er opne for alle verksemder som ønsker å delta.

Auken frå saldert budsjett 2025 skal dekke den generelle lønns- og prisveksten dei seinaste åra og negative valutaeffektar som følge av driftsutgifter i utanlandsk valuta, og gjere NORWEP i stand til å halde oppe aktivitetsnivået. I tillegg skal auken styrke arbeidet med nye satsingar.

Mål og aktivitetar

NORWEP har som mål å styrke grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i norskbaserte energiverksemder ved å legge til rette for internasjonal satsing. Dette gjer dei mellom anna gjennom å fremme samarbeid og dialog mellom norsk industri og internasjonale selskap og myndigheiter.

Arbeidet med å fremme eksport omfattar både å styrke posisjonen til norsk leverandørindustri innanfor fornybar energi og å halde oppe den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har i olje- og gassnæringa. NORWEP har også ei viktig rolle i å følge opp regjeringa sin ambisjon om auka eksport.

I 2026 vil NORWEP starte fire nye satsingar i tillegg til oppgåvene dei alt er i gang med. Dei vil styrke kapasiteten sin nasjonalt og internasjonalt innanfor energisystem, karbonfangst og -lagring (CCUS) og hydrogen, og dei vil arbeide vidare med å auke eksporten av norske løysingar for lågare utslepp.

Vidareføring av satsinga på havvind blir viktig i 2026. I den internasjonale marknaden for fornybar energi er det innanfor havvind vekstmoglegheitene er størst og det er mogleg å auke den norske marknadsandelen. Innsatsen elles innanfor fornybar energi har hovudvekt på vasskraft og såkalla mogleggjerande teknologiar, det vil seie system og teknologiar som høyrer til produksjon av fornybar energi. NORWEP ønsker også å støtte opp under nye initiativ som kan bidra til å bygge opp igjen energiinfrastrukturen i Ukraina.

Som ledd i den digitale transformasjonen skal NORWEP investere i løysingar for kunstig intelligens og digitale plattformer, noko som vil bidra til eit betre og meir effektivt samarbeid på tvers av selskap, organisasjonar og andre delar av verkemiddelapparatet.

For små selskap er det krevjande å nå fram i internasjonale marknader. Ved å opptre samla får særleg små og mellomstore bedrifter lettare tilgang til myndigheiter og kundar i utlandet.

Framover vil NORWEP konsentrere seg om teknologiområde der kompetanse frå både fornybarnæringa og petroleumsnæringa kan utnyttast for å auke eksporten av norske varer og tenester. Innanfor CO₂-handtering og hydrogen vil NORWEP støtte norskbaserte selskap i konkurransen på den internasjonale marknaden.

NORWEP er til stades på alle relevante teknologiområde og har eit internasjonalt apparat med lokale rådgivarar i om lag 25 marknader utanfor Noreg. Dei internasjonale rådgivarane skal dekke heile energifeltet.

Resultat 2024

NORWEP hadde driftsinntekter på om lag 79 millionar kroner i 2024. Av desse utgjorde 28,9 millionar kroner tilskot frå Energidepartementet, medan 10 millionar kroner kom frå Nærings- og fiskeridepartementet og var øyremerkte havvindsatsinga. Andre inntekter kom frå partnarbidrag og in-kind-bidrag frå industrien. Ved utgangen av året hadde NORWEP ein eigenkapital på om lag 20 millionar kroner, inkludert stiftingskapitalen.

Talet på partnarar var 342 per 31. desember 2024, ein auke på fem frå året før.

I 2024 sette NORWEP kundane i fokus og la vekt på B2B-møteplassar (business to business). Over 2 000 slike møteplassar arrangerte dei i løpet av året. B2B-møte blir i aukande grad ein integrert del av arrangementa til NORWEP.

NORWEP gjennomførte 98 arrangement i 2024, og over 60 prosent av dei handla om fornybare løysingar og lågutsleppsløysingar, for eksempel karbonfangst og -lagring (CCS) og hydrogen.

Under ONS i Stavanger i august arrangerte NORWEP International Market Days, som blei ein viktig arena for å samle kundar, partnarar og industrien elles. NORWEP samla over 1 000 deltakarar, inkludert meir enn 250 internasjonale delegatar. Det var totalt 1 000 deltakarar på dei ulike teknologi- og marknadssesjonane, og i samband med desse blei det gjennomført meir enn 500 forretningsmøte (B2B).

NORWEP brukte i 2024 ein del ressursar på strategiutvikling og tredjeparts omdømmevurdering. Den nye strategien, NORWEP 2.0: Closer to contract, inneber at NORWEP vil prioritere kontraktsnære forretningsmøte framfor delegasjonsreiser til store internasjonale messer framover.

Programkategori 18.60 Sikkerheit og arbeidsmiljø i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs

Utviklingstrekk

Petroleumsverksemda har over tid utvikla eit høgt nivå innanfor helse, miljø og sikkerheit (HMS). Myndigheitene legg til rette for dette gjennom utvikling og forvaltning av regelverk, kunnskapsutvikling og oppfølging av at næringa tar ansvar i samsvar med gjeldande krav. Eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø og sikker drift i næringa blir sikra over tid ved at det blir lagt til rette for medverknad, systematisk risikovurdering, førebyggande tiltak og kontinuerleg forbetring og læring.

Prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsverksemd (RNNP) har overvaka utviklinga i risikonivået i petroleumsverksemda sidan år 2000. Prosjektet er organisert som eit samarbeid mellom Havindustritilsynet (Havtil), partane i næringa og relevante forskingsmiljø. RNNP omfattar fire årlege rapportar: Hovudrapporten, landrapporten og samandragsrapporten blir publiserte i april, medan rapporten om akutte utslepp kjem i oktober. Sjå omtale i kapittel 6 Omtale av klima- og miljøpolitikk i del III av proposisjonen. Datagrunnlaget for RNNP bygger mellom anna på innrapportering frå næringa. Annakvart år blir det gjennomført ei spørjeundersøking blant tilsette i petroleumsverksemda om HMS-tilstand, arbeidsmiljø og vurdering av eiga helse. Det er utvikla eigne storulykkeindikatorar for arbeidet med RNNP, og selskapa rapporterer inn data for 21 definerte fare- og ulykkeshendingar (DFU-ar). I tillegg blir utviklinga på andre risikorelaterte område målt, mellom anna ved hjelp av data frå testar av sikkerheitskritiske barrierar og informasjon om utført og uteståande vedlikehald.

RNNP viser at HMS-nivået i petroleumsverksemda over tid har utvikla seg i ei positiv retning, og myndigheitene og partane er einige om at HMS-nivået i norsk petroleumsverksemd er høgt. Totalindikatoren for storulykker, som reflekterer både talet på alvorlege hendingar og potensialet for tap av liv som følge av hendingane, viser ei langsiktig positiv utvikling på sokkelen. Dei fleste indikatorane som inngår i RNNP for sokkelen, inkludert alvorlege personskadar, har lege stabilt på eit lågt nivå siste åra. Resultata for landanlegga viser at talet på hendingar med storulykkepotensial har gått ned frå 2023 til 2024, og indikatorane elles er stabile. Samtidig viser RNNP 2024 at talet på timar med identifisert korrigerande vedlikehald som ikkje er utført, samla for sokkelen og landanlegga har auka med om lag 8,5 prosent frå 2023.

Arbeidsmiljøet i petroleumsverksemda har i hovudsak hatt ei positiv utvikling over tid, men næringa har framleis nokre utfordringar. Tal frå RNNP 2024 viser at det på norsk sokkel blei meldt 223 rapporteringspliktige personskadar til Havtil, mot 185 i 2023. Talet på alvorlege personskadar på sokkelen viser samtidig ein svak nedgang i 2024, da det blei registrert 21 slike hendingar, mot 25 i 2023. Sidan 2010 har det vore to dødsulykker i norsk petroleumsverksemd, mot seks i tiårsperioden før. Spørjeundersøkinga i samband med RNNP viser for 2024 ei positiv utvikling knytt til fleire arbeidsmiljøforhold og sikkerheitsfaktorar for tilsette på sokkelen. På landanlegga har utviklinga vore stabil sidan siste måling i 2021.

Trusselbiletet for norsk petroleumsverksemd er varig endra som følge av Russlands krig mot Ukraina. Europa har eit stort behov for at Noreg framleis er ein sikker leverandør av gass. Dette har medført auka beredskap og merksemd rundt sikkerheit og sikring både på sokkelen og ved landanlegga. Samtidig er aktivitetsnivået i næringa høgt, med ei rekke feltutbyggingar og modifikasjonsprosjekt som går føre seg på same tid. Bransjen står også midt i eit generasjonsskifte, noko som samla sett legg press på både kapasitet og kompetanse. I tillegg har pandemien og den låge kronekursen gjort det særleg utfordrande for verft og landanlegg å erstatte tidlegare utanlandske fagarbeidarar med erfarne fagarbeidarar frå norske verksemder.

Både myndigheitene og næringa følger med på utviklinga i risiko- og trusselbiletet. Myndigheitene forventar at næringa følger opp i tråd med regelverket. Sidan 2013 har Havtil sett ei tydeleg positiv utvikling i korleis næringa arbeider med sikring, og frå 2022 har både selskapa og myndigheitene retta enda meir merksemd mot dette og intensivert oppfølginga av tiltak. Arbeid med sikkerheit og beredskap innanfor petroleumsverksemda er omtalt i kapittel 7 Sikkerheit- og beredskapsarbeid i del III av proposisjonen.

Klimautfordringane påverkar utviklinga i petroleumsverksemda. Næringa utviklar og tar i bruk meir ressurseffektive og miljøvennlege løysingar, og omstiller seg for også å bidra innanfor nye energiformer. Endringsprosessane er ofte komplekse, og det kan vere utfordrande å gjennomføre heilskaplege vurderingar av kva konsekvensar endringane kan få for sikkerheit og arbeidsmiljø. Myndigheitene følger utviklinga tett, mellom anna gjennom dialog med relevante partar og samarbeid mellom aktuelle myndigheiter.

Ny teknologi, som kunstig intelligens, kan bidra til å redusere risiko, men dette føreset rett bruk. Ei heilskapleg risikoforståing og god barrierestyring er grunnlaget for sikkerheit, også når ein tar i bruk ny teknologi. Det er derfor viktig å både forstå og handtere dei spesifikke risikoane som er knytte til teknologien, og dei risikoane som oppstår når teknologien blir brukt i eit domene som har stort storulykkepotensial og er avgjerande for energisikkerheita.

Hovudmål

Regjeringa har som ambisjon at norsk petroleumsverksemd skal vere verdsleiande på HMS. Det gjeld også for dei nye industrinæringane på sokkelen. Ambisjonen skal bidra til sikker drift, og sikkerheit for arbeidstakarane på sokkelen.

Eit høgt HMS-nivå er ikkje noko ein kan ta for gitt. På enkelte område er det framleis behov for betre førebyggande arbeid og tilpassa oppfølging av risiko. Regjeringa legg til grunn at det etablerte HMS-regimet, med godt partssamarbeid og ei tydeleg tilsynsmyndigheit, framleis vil vere avgjerande for ei kontinuerleg forbetring av HMS-nivået på sokkelen.

Både ansvaret for og nøkkelen til kontinuerleg forbetring av HMS-nivået og effektiv drift ligg hos næringa sjølv. Oppfølginga frå myndigheitene kjem i tillegg til, ikkje som erstatning for, oppfølging frå selskapa sjølve. Dette ansvaret inneber også oppfølging av kontrollplikta, både operatøren si oppfølging av leverandørar nedover i kjeda og rettshavaren si oppfølging av operatøren. Myndigheitene forventar at næringa er i stand til å styre og tilpasse seg endringar og samtidig ta ansvar for å vidareutvikle og styrke sikkerheita og arbeidsmiljøet.

Kunnskapen og teknologien utviklar seg raskt i petroleumsverksemda og i ny industriverksemd til havs. Teknologiutvikling fører i hovudsak til betre sikkerheit og effektivitet, men kan også føre med seg nye utfordringar som verksemdene må handtere. Det er forventa at aktørane utviklar og tar i bruk ny teknologi som bidrar til auka effektivitet og sikkerheit, og til kontinuerleg forbetring av HMS-nivået.

Det er nødvendig med kontinuerleg kunnskapsutvikling og god dokumentasjon av HMS, ikkje minst som følge av den teknologiske utviklinga. I petroleumsverksemda er den løpande utviklinga og oppfølginga av RNNP eit viktig tiltak i denne samanhengen.

Det er behov for å satse vidare på forsking og innovasjon innanfor HMS i sektoren. Grunnleggande og anvend forsking, mellom anna finansiert gjennom midlar til Forskingsrådet, bidrar til ny kompetanse, teknologi og innovasjon som kan forhindre storulykker og forbetre helsa, arbeidsmiljøet, sikkerheita og sikringa i sektoren jf. omtale under programkategori 18.30.

Energidepartementets mål og oppgåver

Energidepartementet har ansvar for etatsstyringa av Havtil og forvaltningsansvaret for arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring etter petroleumslova, havenergilova og havbotnminerallova og dessutan for arbeidsmiljølova når det gjeld verksemd på tilsynsområdet til Havtil. Departementet har også fått delegert myndigheit etter lov om andre undersjøiske naturførekomstar når det gjeld transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen.

Departementet har det overordna ansvaret for forvaltninga av arbeidsmiljøet og for sikkerheit og beredskap i petroleumsverksemda og anna industriverksemd til havs. Departementet skal sørge for ei samordna og heilskapleg forvaltning av regelverk som gjeld krav til og tilsyn med arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring.

Gjennom styringsdialogen skal departementet følge opp korleis Havtil arbeider med arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring i tilknyting til sitt myndigheitsansvar.

Gjennom etatsstyringa skal departementet arbeide for at Havtil følger opp myndigheitsutøvinga i verksemdene aktivt. Departementet legg vekt på at Havtil er tydeleg i bruken av verkemiddel og reaksjonar.

Ved gjennomføringa av konsesjonsrundar og godkjenning av utbyggingsplanar skal departementet sjå til at aktørane på norsk sokkel er seriøse og kompetente, og slik bidra til å oppretthalde eit høgt nivå for helse, miljø og sikkerheit på norsk sokkel.

Den norske modellen, med eit velfungerande to- og trepartssamarbeid, er ein vesentleg føresetnad og ein viktig arena for HMS-regimet på sokkelen. Eit godt samarbeid føreset god og open kommunikasjon, gjensidig anerkjenning av roller og ansvar, og reell medverknad frå arbeidstakarane. Departementet vil legge vekt på at Havtil, i samarbeid med partane, held fram med å legge til rette for eit godt partssamarbeid.

Energidepartementets resultat for 2024

Energidepartementet har som nemnt ansvaret for etatsstyringa av Havtil og forvaltningsansvaret for arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring etter petroleumslova, havenergilova, havbotnminerallova og lov om andre undersjøiske naturførekomstar, og i tillegg etter arbeidsmiljølova for verksemd innanfor tilsynsområdet til Havtil.

I 2024 har departementet følgt opp Havtil gjennom styringsdialogen og arbeidd for å sikre ei heilskapleg og koordinert forvaltning på dei nemnde områda.

Departementet har også følgt opp arbeidet Havtil gjer med ei ny forskrift om sikkerheit og arbeidsmiljø ved fornybar energiproduksjon til havs, og arbeidd med å utvide arbeidsmiljølova slik at ho gjeld for denne typen verksemd.

Vidare har departementet følgt opp Havtil sitt arbeid med å utvikle ei sikkerheitsforskrift for havbotnmineralverksemd.

Departementet har elles i 2024 følgt med på risikobiletet i petroleumsverksemda og på relevant forskings- og utviklingsarbeid knytt til arbeidsmiljø, sikkerheit, beredskap og sikring.

Havindustritilsynet

Havindustritilsynet (Havtil) skal legge premissar for og følge opp at aktørane innanfor myndigheitsområdet deira held eit høgt nivå når det gjeld sikkerheit, helse, arbeidsmiljø og sikring.

Myndigheitsansvaret til Havtil omfattar petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel i tillegg til enkelte nærmare angitte petroleumsanlegg på land. Havtil har også ansvar for å følge opp sikringstiltaka til aktørane og beredskapen deira mot bevisste anslag.

Havtil er sektortilsyn etter sikkerheitslova for petroleumsverksemda, og følger opp at verksemdene tar ansvar for sikkerheit og sikring i tråd med sektorregelverket og sikkerheitsregelverket.

Havtil har også tilsynsansvar for arbeidsmiljø, sikkerheit og beredskap for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjonar på kontinentalsokkelen. Havtil har vidare ansvar knytt til havenergilova § 5-1 om beredskap, sikkerheit og arbeidsmiljø og havbotnminerallova kapittel 6 og § 9-1 om sikkerheit og beredskap.

Havtil skal, på eit fagleg og sjølvstendig grunnlag, følge opp at aktørane følger opp ansvaret dei har etter petroleumslovgivinga, arbeidsmiljølovgivinga og anna relevant regelverk som ligg til myndigheita til Havtil.

Havtil har kontor i Stavanger. Det blei utført 168 årsverk i 2024.

Mål

Havtil skal bidra til å nå følgande hovudmål innanfor sitt ansvarsområde:

• at risikoen for storulykker i petroleumsverksemda blir redusert

• at verksemdene har eit systematisk førebyggande arbeid med helse, arbeidsmiljø og sikkerheit, og at arbeidsforholda er forsvarlege

• at verksemdene har nødvendige sikringstiltak som bidrar til å hindre uønskte hendingar, og at dei sørger for beredskap tilpassa det til kvar tid gjeldande risikobiletet

Havtil følger opp verksemdene gjennom tilsyn, rettleiing og informasjon. I denne oppfølginga legg dei vekt på å vere ei sterk og tydeleg tilsynsmyndigheit med nødvendig tillit og legitimitet.

Det er verksemdene sjølve som har ansvaret for HMS-nivået på eigne anlegg og innretningar. Havtil fører tilsyn med at aktørane følger opp dette ansvaret gjennom alle fasar av verksemda.

I petroleumsverksemda er det potensial for storulykker. Verksemdene er derfor ansvarlege for å førebygge, ha beredskap for og sette i verk risikoreduserande tiltak i tråd med gjeldande regelverk.

Ein føresetnad for å sikre trygg drift og eit forsvarleg arbeidsmiljø i tråd med regelverket er at verksemdene på kvar arbeidsplass legg til rette for eit godt fungerande topartssamarbeid, gjer systematiske risikovurderingar og set i verk risikoreduserande tiltak for kontinuerleg læring og forbetring.

Resultat 2024

Redusere risikoen for storulykker i petroleumsverksemda

Havtil nyttar resultat frå RNNP, saman med informasjon frå tilsynsaktivitetar og oppdatert kunnskap, som grunnlag for å sikre ei målretta og risikobasert tilsynsoppfølging.

Ved alvorlege hendingar kan Havtil gjennomføre granskingar. Talet på slike granskingar varierer frå år til år, avhengig av kor mange alvorlege hendingar det er i næringa. I 2024 blei det starta seks granskingar, noko som er på nivå med dei tre føregåande åra.

Havtil publiserer granskings- og tilsynsrapportane sine for å fremme erfaringsdeling og styrke læringa på tvers av sektoren.

Brønnkontroll

Brønnkontrollhendingar kan innebere fare for ei storulykke og har høg prioritet. I 2024 har etaten retta merksemda mot årsakene til slike hendingar, særleg utfordringar knytte til estimering av pore- og oppsprekkingstrykk.

Etaten har også bidratt til utviklinga av ei ny internasjonal retningslinje i regi av International Association of Oil & Gas Producers. Retningslinja vil vere viktig i arbeidet med å utvikle metodar og ny teknologi innanfor brønnkontroll.

Havtil har gjennomført tilsyn med planlegging og utføring av bore- og brønnintervensjonsoperasjonar og vurdering av brønnkontrollkompetanse hos entreprenørane. Gjennom kunnskapsformidling har etaten også vore ein pådrivar for ytterlegare reduksjon av risiko på området.

Hydrokarbonlekkasjar

Hydrokarbonlekkasjar kan resultere i brann eller eksplosjon og dermed tap av menneskeliv, akutte utslepp av hydrokarbon til luft og sjø og tap av store materielle verdiar. Totalt sett har talet på hydrokarbonlekkasjar på sokkelen gått markant ned i perioden 2005–2023, med nokre svingingar dei siste åra. På landanlegga var det færre hydrokarbonlekkasjar i 2024 enn tidlegare år. Tilsyn og rettleiing frå Havtil skjer gjennom oppfølging av hendingar og av system og arbeidsprosessar som skal hindre lekkasjar. Havtil prioriterer å følge opp dei innretningane og anlegga der utfordringane og risikoen er størst.

Elsikkerheit

Feil i elektrisk utsyr kan vere tennkjelde og føre til personskadar. Havtil har gjennomført fleire tilsyn med elsikkerheit for å styrke forståinga av kor viktig god barrierestyring er for forsvarleg drift. Samla gir tilsynserfaringar og data frå RNNP eit bilete av ei næring som stadig blir betre til å styre sikkerheitskritiske barrierar.

Vedlikehald

Manglande vedlikehald er ofte ein medverkande faktor ved konstruksjonshendingar. Tilsyn viser at selskapa prioriterer vedlikehald av sikkerheitskritisk utstyr, men at det framleis er rom for forbetring. RNNP 2024 viser at vedlikehaldsetterslepet har auka både på sokkelen og ved landanlegga. Etaten har følgt opp gjennom revisjonar, studiar og deltaking i bransjeforum.

Konstruksjonsintegritet

Havtil har gjennomført ei rekke tilsyn og studiar av korleis selskapa handterer integriteten til konstruksjonar, med mål om å bidra til betre sikkerheit.

Oppfølginga har særleg vore retta mot korrosjon under isolasjon i prosessanlegg, marine system og røyrleidningar for transport av olje og gass.

Gjennom kunnskapsformidling bidrar Havtil til å løfte vedlikehald som tema og auke bevisstheita rundt god vedlikehaldsstyring som verkemiddel for å redusere risikoen for storulykker.

Førebyggande helse-, arbeidsmiljø- og sikkerheitsarbeid

Havtil har også i 2024 prioritert oppfølging av førebyggande helse-, arbeidsmiljø- og sikkerheitsarbeid, med særleg vekt på korleis selskapa handterer det fysiske og kjemiske arbeidsmiljøet, det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet og ergonomi. Dette kjem i tillegg til den kontinuerlege oppfølginga av tiltak for å redusere arbeidsmiljørisiko, hindre akutte personskadar og sikre seriøse og anstendige arbeidsvilkår.

Etaten har lagt særleg vekt på risiko knytt til eksponering for kreftframkallande kjemikaliar som benzen, dieseleksos, asbest, formaldehyd og alfa-kvarts. Desse stoffa blir nytta i ulike delar av petroleumsverksemda, som boring og brønn, vedlikehald, prosess og produksjon. I samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt har Havtil utvikla betre datagrunnlag for eksponering, særleg for dieseleksos og formaldehyd. Oppfølginga skjer både gjennom tilsyn med enkeltselskap og gjennom informasjonsinnhenting og kunnskapsutvikling.

I løpet av året har Havtil også retta merksemd mot førebygging av personskadar ved løfteoperasjonar, som ofte er knytte til operasjonelle forhold på innretningar og anlegg. Psykososiale og organisatoriske faktorar som kan føre til muskel- og skjelettplager er inkluderte i risikovurderingane, og Havtil har vore opptatt av at selskapa balanserer førebyggande og reaktive tiltak.

I juni 2025 vedtok Stortinget endringar i arbeidsmiljøloven § 4-3 som tydeleggjer krava til det psykososiale arbeidsmiljøet. Målet er å gi betre rettleiing og styrke bevisstheita om kva verksemdene skal arbeide med for å sikre eit forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø. Havtil ser ei positiv utvikling i bransjen med auka merksemd på dette området.

Medverknad frå arbeidstakarane har vore eit sentralt tema i tilsyn og oppfølging av selskapa og i dialogen med partane i næringa. Det varierer framleis korleis selskapa legg til rette for medverknad, men oppfølginga har bidratt til at det har fått høgare prioritet.

Rammevilkår har også vore eit høgt prioritert tema, og Havtil har følgt opp moglege negative HMS-konsekvensar gjennom tilsyn og møte med aktørar i heile leverandørkjeda. Resultata viser at det framleis må rettast merksemd mot dette området.

Ny industriverksemd til havs

Når det gjeld ny industriverksemd til havs, blei det i 2024 gjennomført høyring av forslag til forskrift om sikkerheit og arbeidsmiljø for fornybar energiproduksjon til havs. Vidare arbeid med å ferdigstille forskrifta og nødvendige lovendringar blir følgt opp av Havtil og Energidepartementet.

Etaten har også prioritert utvikling av kunnskapsgrunnlag og risikobilete knytte til havbotnmineralverksemd. Høyringa av forskriftsforslaget hadde frist 15. mai 2025 og blir no følgt opp vidare.

Sikker CO₂-handtering er eit viktig tiltak for å redusere dei globale utsleppa av klimagassar. Havtil regulerer og fører tilsyn med transport og injeksjon av CO₂ på norsk sokkel og har utarbeidd eit arbeidsmiljø- og sikkerheitsregelverk på området. Etaten følger med på utviklinga i næringa og tilpassar oppfølginga i takt med denne.

Petroleumsnæringa arbeider aktivt for å redusere klimaavtrykket ved produksjon av olje og gass, mellom anna gjennom elektrifisering og fangst, transport og lagring av CO₂. Havtil har i 2024 følgt utviklinga for å identifisere område med høg HMS-risiko og har arbeidd med kunnskapsinnhenting og regelverksutvikling.

Sikring og beredskap for å bidra til å hindre uønskte hendingar

Både sikring og samfunnssikkerheit har vore i fokus i petroleumsverksemda dei siste åra, noko som heng saman med den krevjande sikkerheitssituasjonen i Europa. Både myndigheitene og næringa følger med på utviklinga i risiko- og trusselbiletet. Myndigheitene forventar at næringa, i tråd med regelverket, følger opp og tilpassar sikringstiltak og beredskap til det risikobiletet som gjeld til kvar tid.

Havtil har bidratt til å forbetre sikringstilstanden gjennom tilsynsaktivitet, dialog og møte med aktørane i næringa og gjennom samhandling og dialog med andre myndigheiter. Etaten har også bidratt til den nasjonale beredskaps- og krisehandteringa ved å dele kunnskapen om situasjonsbiletet i petroleumsverksemda. Ei felles situasjonsforståing og eit klarare og meir presist situasjonsbilete er viktig for at myndigheitene skal kunne få eit betre avgjerdsgrunnlag for handtering av situasjonen, god samhandling om iverksetting av tiltak og tilpassa oppfølging av aktørane.

Petroleumsnæringa har over lengre tid vore opptatt av å styrke motstandskrafta mot tilsikta handlingar. Tilstrekkeleg grunnsikring og god reparasjonskapasitet er viktige tema som både næringa og myndigheitene har lagt vekt på. Samtidig utviklar trusselaktørane stadig verktøya og metodane sine. Selskapa må derfor følge med heile tida, og ved behov utvikle sikringstiltaka sine og tilpasse beredskapen. Havtil har i 2024 følgt opp at selskapa held oppe forbetringstakten og integrerer sikring enda betre i den daglege drifta. Etaten har dei seinare åra også styrkt innsatsen knytt til arbeid med hybride truslar, cyberhendingar, IKT-sikkerheit og sikring av industrielle IKT-system, mellom anna gjennom tilsyn, kunnskapsutvikling og formidling.

Havtil har erfart at det framleis er behov for øving og samhandling med leverandørar på dette området. I 2024 har etaten ferdigstilt eit sett med øvingsrettleiarar til bruk i næringa. I tillegg har dei retta merksemd mot kunstig intelligens, som i aukande grad blir tatt i bruk på innretningar og anlegg i petroleumsverksemda. Havtil er mellom anna opptatt av risikostyring og forsvarleg bruk. På oppdrag frå Havtil har DNV i 2024 utarbeidd rapporten Kunnskapsoversikt knyttet til forsvarlig bruk av kunstig intelligens i petroleumssektoren. Det har bidratt til auka kunnskap og bevisstheit i næringa, og til at selskapa legg meir vekt på risikostyring ved bruk av kunstig intelligens.

I 2024 har Havtil gjennomført fleire revisjonar knytte til sikring etter petroleumslova, både til havs og ved landanlegg. Revisjonane har vore retta mot handtering av sikringsrisiko, forståing av verdiar og truslar, sikringstiltak, kompetanse og interne verifikasjonssystem i selskapa. Gjennom revisjonane har Havtil merka seg at sikring må integrerast betre i den daglege drifta. Dei har også observert at trusselbileta som sikkerheitsmyndigheitene teiknar opp, kan bli oppfatta ulikt både internt i selskapa og på tvers av sektoren.

Kap. 1860 Havindustritilsynet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 21

Departementet foreslår å løyve 385,3 millionar kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter for Havindustritilsynet. Lønnsrelaterte utgifter utgjer om lag 75 prosent. Vidare foreslår departementet å gi fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4860, post 10 Refusjonar, jf. forslag til vedtak II.

Auken frå saldert budsjett 2025 heng saman med lønns- og prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Departementet foreslår å løyve 26 millionar kroner til tilsyn med petroleumsaktivitetar som Havindustritilsynet utfører på eiga hand eller med bistand frå andre.

Utgiftene blir finansierte gjennom gebyrinntekter eller sektoravgifter frå operatørselskap og kontraktørar. Inntektene blir førte under kap. 4860, post 01 Gebyrinntekter, eller kap. 5582, post 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet.

Post 23 Oppdrag- og samarbeidsverksemd, kan overførast

Departementet foreslår ei løyving på 4 millionar kroner og ei fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4860, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Løyvinga skal dekke utgifter knytte til samarbeidsavtalar om rådgiving til utviklingsland innanfor områda sikkerheit og arbeidsmiljø, jf. tilsvarande inntektsløyving under kap. 4860, post 02.

Kap. 4860 Havindustritilsynet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfattar gebyrinntekter frå tilsyn med helse, miljø og sikkerheit i petroleumssektoren, retta mot enkeltselskap.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfattar inntekter frå oppdrags- og samarbeidsverksemda, jf. kap. 1860, post 23.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet

Post 75 Sektoravgifter under Havindustritilsynet

Havindustritilsynet finansierer tiltak retta mot heile eller delar av petroleumsnæringa gjennom sektoravgifter, med heimel i forskrift om gebyrinnkrevjing ved petroleumstilsyn.

Sektoravgiftene blir fastsette slik at dei ikkje overstig dei faktiske kostnadene Havindustritilsynet har til dei formåla avgiftene skal dekke.