Del 3
Omtale av særskilde tema

5 Prosjekt under utbygging på norsk kontinentalsokkel

Før nye førekomstar eller anlegg på norsk kontinentalsokkel kan byggast ut, drivast eller nyttast til transport, må rettshavargruppene levere ein plan for utbygging og drift (PUD) eller ein plan for anlegg og drift (PAD) til godkjenning hos myndigheitene. Det krevjast også at rettshavargruppene sende inn ein endra PUD eller PAD dersom dei ønsker å gjere større endringar i ein allereie godkjend plan. Rettshavargruppene har ansvaret for å utarbeide planane og for å gjennomføre utbygginga i samsvar med dei godkjende planane.

I dette kapittelet følger ein omtale av utviklinga for dei prosjekta som har fått utbyggingsplanen godkjend av myndigheitene, men som framleis er under utbygging, og dei prosjekta som har komme i produksjon sidan rapporteringa til Stortinget i fjor.

Per 1. september 2025 var 17 utbyggingsprosjekt eller feltutbyggingar med ein godkjend utbyggingsplan i gang på norsk kontinentalsokkel. Åtte av prosjekta er i Nordsjøen, åtte i Norskehavet og eitt i Barentshavet. Sidan fjorårets rapportering har utbyggingsprosjektet Fram Sør blitt godkjent. Sju utbyggingsprosjekt er ferdigstilte og sette i produksjon etter 1. august 2024: Johan Castberg, Balder Future, Gina Krog – alternativ eksportløysing, Ormen Lange fase 3, Halten Øst, Tyrving og Maria fase 2. Departementet har henta inn oppdaterte opplysningar frå operatørselskapa for dei ulike prosjekta fram mot september 2025, som bakgrunn for omtala av prosjekta. For Fram Sør bruker vi tal frå PUD, ettersom utbyggingsplanen først blei innlevert i andre kvartal 2025.

Olje- og gassnæringa er ein syklisk og global industri. Utbyggingar er ofte store og komplekse prosjekt som omfattar fleire ulike aktivitetar. Desse aktivitetane involverer leveransar frå mange nasjonale og internasjonale aktørar. Sidan aktivitetane skjer på ulike stader, krevst det utstrekt kommunikasjon og godt samarbeid mellom dei involverte aktørane. For at resultatet skal bli vellykka, er det for eksempel avgjerande at aktørane ferdigstiller leveransane til rett tid. At næringa er syklisk, aukar kompleksiteten ved at det påverkar tilgangen på varer og tenester av god kvalitet. God planlegging og god styring av gjennomføringa er nødvendig for å lykkast, men eksterne marknadsforhold er svært krevjande å føreseie presist.

For utbyggingar der ein stor del av kostnadene er knytte til kontraktar, for eksempel i amerikanske dollar, vil større, uventa endringar i valutakursar ha stor innverknad på investeringskostnadene målte i kroner. Dei siste åra har den norske krona svekt seg vesentleg i forhold til amerikanske dollar og euro. Det har ført til høgare investeringar målte i norske kroner, sjølv om leveransane har skjedd til avtalt pris.

For mange av prosjekta utgjer valutaeffekten ein betydeleg auke i investeringsanslaga. Ein svekt kronekurs, samanlikna med føresetnadene i ein utbyggingsplan, bidrar såleis til høgare kostnader målte i norske kroner, ikkje berre som direkte følge av auka importkostnader, men også fordi indirekte innkjøpskostnader i leverandørkjeda kan ha auka i norske kroner. For eksempel hadde prosjekta for 2024 i snitt lagt til grunn ein dollarkurs på 8,50 kroner i utbyggingsplanane, medan den faktiske gjennomsnittskursen enda på 10,74 kroner, altså ein auke på meir enn 25 prosent. For prosjekt som framleis er under utbygging, er risikoen knytt til den framtidige valutakursen ein vesentleg usikkerheitsfaktor i kostnadsanslaga.1 Vedvarande endringar i kronekursen har elles også eit oppsidepotensial med tanke på inntektsstraumen frå prosjekta når dei blir sette i drift.

Utbyggingskostnadene blir i stor grad påverka av eksterne forhold, inklusive geopolitiske utviklingstrekk som endrar rammevilkåra for handel, investeringar og tilgang på innsatsfaktorar. Eit meir uføreseieleg globalt risikobilete påverkar leverandørkjeda – både kostnadsnivået og faren for forseinka leveransar. I fleire av prosjekta som er under utbygging, har kostnadene auka som følge av geopolitiske forhold. For eksempel har krig i Europa i periodar ført til høgare prisar på viktige innsatsfaktorar, som stål. Marknadsutviklinga i leverandørindustrien utgjer ei stor usikkerheit i investeringsanslaga framover også.

Blant prosjekta som er under utbygging, skil dei to sjølvstendige prosjekta Yggdrasil og Valhall-Fenris seg ut med ein betydeleg absolutt kostnadsauke. Operatøren for prosjekta opplyser om at kostnadsauken i hovudsak kan tilskrivast fire faktorar: 1) indirekte og direkte valutaeffektar, 2) endringar i prosjektet som gir auka verdi, 3) vekst og kapasitetsutvidingar og 4) marknadsforhold. Sidan prosjekta blei kostnadsestimerte, har den norske krona svekt seg betydeleg, og dette er noko rettshavarane ikkje kan påverke. Ettersom nesten all norsk olje og gass blir eksportert og omsett i utanlandsk valuta, vil også inntektene målte i norske kroner bli høgare, gitt at kronekursen held seg. Verdiaukande prosjektendringar inneber endringar som styrker verdipotensialet i prosjekta. Ei nærmare omtale av desse faktorane for Yggdrasil, Valhall-Fenris og Skarv satelittar (Alve Nord, Idun Nord og Ørn) følger nedanfor.

Sidan førre rapportering er som nemnt Johan Castberg og Balder Future sette i produksjon. Begge desse prosjekta har hatt ein stor kostnadsauke og forseinka oppstart, mellom anna på grunn av utfordringar som følge av koronapandemien.

Status for utbyggingsprosjekta

På investeringstidspunktet er det usikkert kor store kostnader og investeringar eit prosjekt faktisk vil medføre. Kostnadsanslaga i PUD/PAD har eit usikkerheitsspenn på +/– 20 prosent. Porteføljen av prosjekt inneheld både prosjekt med lågare investeringar enn anslått på investeringstidspunktet og prosjekt med betydeleg høgare investeringar. 16 av 24 prosjekt som er under utbygging eller har komme i produksjon sidan 1. august 2024, har kostnadsanslag som ligg innanfor usikkerheitsspennet i utbyggingsplanen. Seks av prosjekta som er under utbygging, har hatt ein kostnadsauke som ligg over usikkerheitsspennet som var oppgitt i PUD/PAD.

Operatøren for Snøhvit Future har innrapportert ei inflasjonsjustering av investeringsestimatet frå i fjor. Operatøren viser til at ein forlenga revisjonsstans på Hammerfest LNG og lågare framdrift indikerer at investeringskostnadene kjem til å auke ved rapporteringa neste år, men det er ikkje grunnlag for å oppdatere estimatet per medio september.

Eit høgare investeringsnivå enn anslått i utbyggingsplanen er ikkje nødvendigvis negativt for lønnsemda i eit prosjekt. Dersom dei auka investeringane gir høgare inntekter, kan det medverke til større verdiskaping frå prosjektet. Dette gjer seg spesielt gjeldande for Yggdrasil-utbygginga.

Tabell 5.1 og 5.2 gir oversikt over investeringsanslaga til operatørane målte i norske kroner på tidspunktet for innlevering av den aktuelle utbyggingsplanen, anslaga deira per september 2025, forskjellen mellom desse to anslaga og endringa i investeringsanslaga sidan fjorårets rapportering i Prop. 1 S (2024–2025) frå departementet.2

Samla sett har prosjekta som er under utbygging no anslåtte investeringar på om lag 416 milliardar 2025-kroner, mot om lag 330 milliardar 2025-kroner på PUD/PAD-tidspunktet. Dette utgjer ein auke på om lag 26 prosent.

Tilsvarande har prosjekta som er sette i produksjon det siste året, oppdaterte investeringar på om lag 178 milliardar 2025-kroner, mot om lag 122 milliardar 2025-kroner på PUD/PAD-tidspunktet. Dette utgjer ein auke på om lag 46 prosent.

Basert på innrapporteringa har departementet berekna verdien av å føre vidare prosjekta, og internrenta for den samla prosjektporteføljen. Det er departementet sine eigne prisanslag for olje og gass som ligg til grunn for berekningane.

Verdien av å føre vidare prosjektporteføljen er berekna ut frå noverdien av dei forventa framtidige kontantstraumane frå prosjekta. Historiske kontantstraumar er da ikkje tatt med, ettersom dei ikkje kan påverkast. Samla har prosjekta ein berekna noverdi framover på om lag 900 milliardar kroner med 7 prosent kalkulasjonsrente reelt før skatt, og om lag 1 100 milliardar kroner med 4 prosent kalkulasjonsrente.3

Internrenta er eit prosentmål på avkastninga for ei investering. Dei historiske kontantstraumane er kjende, medan dei framtidige er anslått basert på oppdaterte forventningar frå operatørane. Internrenta til den samla porteføljen av prosjekta under utbygging frå tidspunktet da utbyggingsplanane blei leverte, er berekna til om lag 18 prosent.

Nærmare omtale av enkelte prosjekt

Nedanfor følger ein nærmare omtale av dei prosjekta som no har eit investeringsanslag eller realiserte investeringar på meir enn +/– 20 prosent.

Prosjekt under utbygging

Yggdrasil

Yggdrasil-utbygginga er ei samordna utbygging som omfattar felta Hugin, Munin og Fulla. I 2025 skjer ei omfattande samanstilling av plattformmodular hos verft og leverandørar nasjonalt og internasjonalt. Installasjon av havbotninfrastruktur er også godt i gang. Boring av produksjonsbrønnar starta etter sommaren 2025.

Prosjektet inneber planar, og betinga avgjerder, om utbygging av påviste og ikkje-påviste ressursar i Yggdrasilområdet. I 2023 blei det påvist utvinnbare ressursar i Øst Frigg. Øst Frigg er ein del av Yggdrasil-prosjektet og skal byggast ut med ei havbotnramme som skal knytast til Hugin A-plattforma. Å bygge ut Øst Frigg aukar ressursgrunnlaget, men krev også ein auke i investeringsanslaget. Øst Frigg er venta å auke verdien av Yggdrasil-utbygginga vesentleg.

Investeringsanslaget har auka betydeleg sidan PUD. Auken kjem hovudsakleg av direkte og indirekte valutaeffektar som følge av kontraktar i amerikanske dollar og euro, og verdiaukande prosjektendringar, inkludert integreringa av Øst Frigg og brønnoptimalisering. Desse effektane aleine utgjer om lag 70 prosent av auken, som er på om lag 49 milliardar 2025-kroner i alt. Andre årsaker til auken er tiltak for å handtere ein stram leverandørmarknad og geopolitisk uro, saman med generell prisvekst utover det som var forventa i PUD.

Framdrifta følger planen, og produksjonen startar venteleg i 2027.

Valhall-Fenris

Prosjektet er ei samordna utbygging av Valhall PWP (produksjons- og brønnhovudplattform) og Fenrisfeltet. I 2025 skjer det ei omfattande bygging ved verft både nasjonalt og internasjonalt.

Understell og bru til Valhall PWP blei installert sommaren 2025, og boreoperasjonane er starta. Plattformdekk til Fenris og Valhall PWP blir klargjorde for installasjon i 2026.

Endringane i investeringsanslaget sidan PUD utgjer om lag 20 milliardar 2025-kroner. Auken i investeringsanslaget kjem hovudsakleg av valutaeffektar og verdiaukande prosjektendringar. Desse effektane utgjer om lag 55 prosent av auken. Resten av auken kjem frå marknadsforhold, prisvekst utover føresetnadene i PUD, kapasitetsutvidingar og tiltak for å handtere ein stram leverandørmarknad, inkludert bygging på fleire lokasjonar enn planlagt.

Framdrifta følger planen, og produksjonen startar venteleg i 2027.

Skarv satellittar (Alve Nord, Idun Nord, Ørn)

Utbygginga av dei tre felta Alve Nord, Idun Nord og Ørn er koordinert under eit felles prosjekt kalla Skarv satellittprosjekt. Felta blir knytte til eksisterande infrastruktur på Skarvfeltet.

Auken i investeringsanslaget sidan PUD for dei tre felta utgjer om lag 4,6 milliardar 2025-kroner. Auken kjem hovudsakleg av valutaeffektar og verdiaukande prosjektendringar, særleg tiltak som betrar den forventa utvinninga og mogleggjer tidlegare oppstart. Desse effektane utgjer om lag 65 prosent av auken. Andre årsaker er vekst som følge av høgare timevolum og justeringar i prosjektgjennomføringa, og marknadsforhold og prisvekst utover føresetnadene i PUD.

Framdrifta er i samsvar med planen, og produksjonen på dei tre felta startar venteleg i 2027.

Draugen og Njord kraft frå land

Prosjektet er ei samordna utbygging som inneber omlegging til delvis drift med kraft frå land på Draugen- og Njord-innretningane, og auka utvinning frå Draugenfeltet. Prosjektet bidrar til å redusere CO₂-utsleppa til havs og til auka gassal. Brann hos ein nøkkelleverandør i 2023 har medført forseinkingar i prosjektgjennomføringa. Prosjektet har blitt ytterlegare forseinka fordi modifikasjonsarbeid på Draugen-plattforma har tatt lengre tid enn planlagt. Sidan utbyggingsplanen blei levert, har investeringsanslaget auka med 2,2 milliardar 2025-kroner. Sidan innrapporteringa i fjor har investeringsanslaget auka med om lag 1 milliard 2025-kroner, som følge av marknadsutvikling, endringar og utvikling i modifikasjonsarbeid, og lengre prosjektperiode.

Planlagd igangsetting av prosjektet er i 2026 for Njord og 2027 for Draugen.

Oseberg OGP

Prosjektet inneber installasjon av ein ny kompressormodul på Oseberg feltsenter og omlegging til delvis drift med kraft frå land på Oseberg feltsenter og Oseberg Sør. Prosjektet bidrar til auka gassal og til å redusere CO₂-utsleppa frå produksjonen på feltet. Også dette prosjektet blei ramma av brann hos ein nøkkelleverandør i 2023 – den same hendinga som er omtalt for Draugen- og Njord-prosjektet. Det har medført forseinka leveranse og utskiping av nye transformatorar. Utskipinga av modulane er no gjennomført, om lag eitt år etter planen. Sidan utbyggingsplanen blei levert, har investeringsanslaget auka med om lag 2,5 milliardar 2025-kroner. Sidan innrapporteringa i fjor er investeringsanslaget redusert marginalt, som følge av endra inflasjonsføresetnader. Desse tala tar ikkje omsyn til ei eventuell erstatning i samband med brannen.

Planlagd oppstart er i 2027.

Prosjekt som er sette i drift

Johan Castberg

Johan Castberg-feltet i Barentshavet er bygd ut med eit havbotnanlegg knytt til eit flytande produksjonsskip (FPSO). Pandemien ramma spesielt bygginga av produksjonsskipet svært hardt, mellom anna på grunn av forseinka leveransar frå verft i Singapore og Noreg. I tillegg har prosjektet hatt utfordringar med kvalitetsavvik på sveising. Arbeidet har blitt mykje meir omfattande enn planlagt. Dette har gitt høgare kostnader.

Sidan utbyggingsplanen blei levert, har investeringsanslaget auka med 26,4 milliardar 2025-kroner, inkludert eit valutatap på 8,1 milliardar 2025-kroner. Sidan innrapporteringa i fjor har investeringsanslaget endra seg lite.

Produksjonen frå feltet starta ved utgangen av første kvartal 2025.

Balder Future

Balder Future-prosjektet inneber oppgradering og forlenging av levetida til produksjons- og lagerskipet Jotun FPSO, installasjon av undervassinfrastruktur og boring av 15 brønnar. Prosjektet inngår i ein større områdeutviklingsplan.

Med godkjenning i 2020 har gjennomføringa vore prega av koronapandemien. Pandemien har påverka både utstyrsleveransar og den tilgjengelege bemanninga på verftet, noko som igjen har påverka framdrifta. Det har også vore betydelege utfordringar knytte til auka arbeidsomfang og effektiv gjennomføring, særleg når det gjeld Jotun FPSO. Vidare har stramme marknader og forstyrringar i verdikjedene gitt kostnadsinflasjon for varer og tenester som har påverka prosjektet.

Sidan utbyggingsplanen blei levert, har investeringsanslaget auka med om lag 30,9 milliardar 2025-kroner, inkludert eit valutatap på 1,6 milliardar 2025-kroner. Sidan innrapporteringa i fjor har investeringsanslaget auka med 3,4 milliardar 2025-kroner. Auken kjem i hovudsak av utfordringar med framdrifta i arbeidet på det flytande produksjonsskipet.

Produksjonen frå feltet starta i andre kvartal 2025.

6 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa bygger på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å legge miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale klima- og miljømåla. Del III av fagproposisjonen frå Klima- og miljødepartementet inneheld ei oversikt over dei viktigaste klima- og miljøtiltaka til regjeringa.

6.1 Klima- og miljøutfordringar

Olje- og gassutvinning fører til utslepp til luft og til sjø. Utbygging av vasskraft, vindkraft, solkraft og kraftleidningar legg beslag på areal og fører med seg inngrep i natur- og kulturmiljø.

Utslepp til luft

Noreg skil seg frå andre land ved at størstedelen av det innanlandske stasjonære energiforbruket er dekt av elektrisitet, og den innanlandske elektrisitetsproduksjonen er basert på vasskraft og vindkraft. Elektrisitet frå fornybare kjelder gir låge luftutslepp frå den innanlandske stasjonære energibruken. Utsleppa frå innanlandsk energiforsyning (medrekna utslepp frå brenning av avfall der varmen blir utnytta til energiformål) og energi brukt til oppvarming i andre næringar og hushald var ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) på 1,7 millionar tonn CO₂-ekvivalentar i 2024. Produksjonen og bruken av elektrisk kraft kan variere mykje frå år til år som følge av variasjonar i tilsig og temperatur.

Stasjonær forbrenning, inklusiv olje- og gassutvinning, gir utslepp til luft av karbondioksid (CO₂), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiske sambindingar utan metan (nmVOC), metan (CH₄), svoveldioksid (SO₂), partiklar (PM) og polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH).

Petroleumsverksemda på kontinentalsokkelen står for om lag ein firedel av dei samla norske klimagassutsleppa. Produksjonsutsleppa er vesentleg reduserte det siste tiåret. Utsleppa i sektoren inngår i EUs kvotesystem (EU ETS), der det er omfanget av kvotar som bestemmer det totale utsleppsvolumet.

I 2024 sleppte petroleumsverksemda ut klimagassar (CO₂ og metan) tilsvarande 10,9 millionar tonn CO₂-ekvivalentar. Det er om lag 4,1 millionar tonn (27 prosent) mindre enn i 2015 og om lag 0,6 millionar tonn mindre enn i 2023. Auka drift med kraft frå land er den viktigaste årsaka til dei betydelege utsleppsreduksjonane på kontinentalsokkelen. Næringa jobbar også kontinuerleg med energieffektivisering, redusert fakling og andre tiltak for å minimere utsleppa sine.

Vidare sleppte petroleumsverksemda ut om lag 32 900 tonn NOx (nitrogenoksid) i 2024. Det er om lag 14 300 tonn NOx (30 prosent) mindre enn i 2015. Petroleumsverksemda står for noko over ein firedel av dei samla NOx-utsleppa i Noreg. Gassbruk i turbinar, fakling av gass for sikkerheitsformål og dieselbruk på innretningane på kontinentalsokkelen er sentrale utsleppskjelder for NOx.

Olje- og gassutvinninga står for om lag ein seksdel av dei samla norske nmVOC-utsleppa (flyktige organiske sambindingar utan metan), med utslepp i 2024 på om lag 21 500 tonn. Sidan starten av 2000-talet er desse utsleppa reduserte med om lag 91 prosent. Utsleppsreduksjonane er oppnådde som følge av at det er installert anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankarar.

Kjelde: Sokkeldirektoratet

Norske utslepp til luft er vesentleg lågare per produsert eining enn det som er gjennomsnittet for dei oljeproduserande landa, sjå figur 6.2 og 6.3. Utsleppa varierer mellom dei ulike felta, både i Noreg og internasjonalt. Det er tatt utgangspunkt i utslepp for leveransar til Europa der det aller meste av den norske olja og gassen blir levert. Utsleppstala inkluderer både CO₂ og metan og omfattar produksjon, prosessering og transport. For olje er utsleppa frå andre land per produsert eining i gjennomsnitt over dobbelt så store som frå Noreg. For gass er utsleppa knytt til LNG frå andre land, som står for forsyninga på marginen til Europa, meir enn 11 gonger høgare per produsert eining enn røyrgass frå Noreg.

Kjelde: Wood Mackenzie

Kjelde: Wood Mackenzie

Utslepp til sjø

Utsleppa til sjø frå petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel har låge miljøverknader, og desse er avgrensa til nærområdet rundt utsleppa. Hovudårsaka til det er krav til reinsegrad, kjemikaliebruk og teknologival.

Petroleumsverksemda har over tid investert i tiltak som har redusert utsleppa betydeleg, inkludert utvikling av ny teknologi. Oljeselskapa er pålagde å overvake miljøet for å følge med på verknaden av utslepp til sjø. Det er ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som følge av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda.

Utsleppa til sjø stammar i all hovudsak frå den regulære drifta og kjem frå produsert vatn, borekaks og restar av kjemikaliar og sement etter boring. Produsert vatn følger med oljen opp frå reservoaret og inneheld stoff som naturleg finst der, og restar av tilsette stoff. Produsert vatn blir reinsa før det blir sleppt ut til sjø eller injisert tilbake i undergrunnen. Borekaks som inneheld olje, og borevæske blir enten injiserte i eigne reservoar eller sende til land for vidare behandling. Ein sideeffekt av å injisere produsert vatn, borevæske og oljehaldig borekaks er høgare energibruk og dermed større utslepp til luft. Å sende borekaks og -væske til land aukar transportbehovet og omfanget av avfallshandteringa på land. Voluma av produsert vatn er venta å stige litt dei neste åra, før dei deretter er venta å avta.

Akutte utslepp til sjø

I dei rundt 50 åra med petroleumsverksemd på norsk kontinentalsokkel har det ikkje vore større akutte utslepp av olje som har nådd land eller ført til påviseleg miljøskade. Dei utsleppa som har vore, har i stor grad vore på under 1 m³.

Talet på akutte råoljeutslepp har alt i alt gått ned sidan 2005. I perioden 2005–2023 låg utsleppsmengda i 72 prosent av hendingane i den lågaste mengdekategorien (under 0,1 tonn). Sidan 2017 har talet på utslepp vore stabilt, med enkelte årlege variasjonar. Det er ingen samanheng mellom talet på hendingar og utsleppsmengda, sidan den årlege mengda i stor grad blir påverka av enkelthendingar.

Dei fleste akutte kjemikalieutsleppa er små, og i 99 prosent av tilfella blir det sleppt ut kjemikaliar som ikkje har nokon, eller berre har liten, miljøeffekt (klassifiserte som gule og grøne kjemikaliar). I perioden 2005–2023 var om lag 80 prosent av dei akutte kjemikalieutsleppa under 1 m³, og over 40 prosent i den lågaste mengdekategorien (under 0,05 m³). Talet på hendingar har auka sidan 2019. I 2024 blei det registrert fleire hendingar enn i 2023, men utsleppsmengda dette året var likevel låg samanlikna med enkelte tidlegare år. Havindustritilsynet publiserer tal for 2024 i den årlege rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet – akutte utslipp (RNNP-AU) som kjem i oktober.

Inngrep ved utbygging av fornybar energi og nett

Utbygging av fornybar energiproduksjon som vasskraft, vindkraft og solkraft legg beslag på areal og fører ofte med seg inngrep i natur- og kulturmiljø. Ved utnytting av fornybare energikjelder og ved bygging av kraftleidningar må samfunnet gjere viktige avvegingar. Vegar, kraftleidningar og andre installasjonar knytte til produksjonsanlegg vil kunne påverke økosystem, naturverdiar og naturopplevingar. Når det skal byggast ut ny produksjon og nye kraftoverføringar, er det viktig å finne dei beste løysingane ut frå ei heilskapleg avveging av miljøomsyn og andre samfunnsomsyn.

6.2 Verkemiddel som har ein klima- og miljøeffekt

CO₂-handtering

Regjeringa vil halde fram med å fremme CO₂-handtering som eit viktig bidrag til å kutte utslepp, både i Noreg og internasjonalt. CO₂-handtering kan bli sentralt i omstillinga til eit lågutsleppssamfunn innan 2050. Ifølge Miljødirektoratet er CO₂-handtering det enkelttiltaket som kan redusere utsleppa frå landbasert industri og avfallssektoren i Noreg mest. I rapporten Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2025 anslår direktoratet eit teknisk reduksjonspotensial på 5,6 millionar tonn CO₂-ekvivalentar i 2035 ved bruk av CCS på industrianlegg og avfallsforbrenningsanlegg og ved fangst og lagring av CO₂ frå lufta (DAC).

Regjeringa sitt arbeid med CO₂-handtering omfattar eit breitt spekter av aktivitetar, inkludert støtte til forsking, teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid.

Langskip kom i drift hausten 2025. I august blei dei første voluma med CO₂ frå fangstprosjektet til Heidelberg Materials i Brevik injisert i Northern Lights sitt lager under havbotnen på norsk sokkel.

I 2022 sikra regjeringa, saman med Hafslund Celsio, finansiering av eit CO₂-fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo. For å redusere kostnadene sette Hafslund Celsio prosjektet på vent i 2023, men det starta opp igjen i januar 2025. Anlegget skal etter planen vere operativt i tredje kvartal 2029 og vil fange om lag 350 000 tonn CO₂ årleg.

I juni 2025 godkjende Energidepartementet utbyggingsplanen for fase 2 av Northern Lights, som inneber ei betydeleg utviding av CO₂-lagringskapasiteten på norsk sokkel. Kapasiteten aukar frå 1,5 til minst 5 millionar tonn CO₂ per år. Investeringa er på 7,5 milliardar kroner og blir gjennomført på kommersielt grunnlag, med støtte frå EU.

Satsing på forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon står sentralt og omfattar mellom anna Teknologisenter Mongstad (TCM). Her samarbeider staten, gjennom Gassnova SF, med industrielle partnarar for å skape ein arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Målet er å redusere kostnadene og risikoen ved fullskala CO₂-handtering.

CLIMIT-programmet for forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-handtering og forskingssenteret for miljøvennleg energi, FME GigaCCS (2024–2032), er også viktige verkemiddel. I tillegg deltar Noreg og norske aktørar aktivt på fleire internasjonale samarbeidsarenaer for forsking og teknologiutvikling innanfor CO₂-handtering, som EUs Horisont Europa, Clean Energy Transition Partnership (CETP), Nordisk Energiforsking og Mission Innovation.

I 2024 fekk Gassnova i oppdrag frå Energidepartementet å utarbeide eit vegkart for korleis CO₂-handtering kan bidra til å redusere utsleppa frå landbasert industri og avfallsforbrenningsanlegg fram mot 2050. Gassnova planlegg å ferdigstille vegkartet hausten 2025.

Energidepartementet følger opp arbeidet med å fremme CO₂-handtering internasjonalt for å skape større aksept for fangst og lagring av CO₂ som eit viktig klimatiltak, auke forståinga av potensialet for utsleppsreduksjonar og medverke til at teknologien blir tatt i bruk i fleire land, gjennom internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling. Noreg deltar i fleire regionale og internasjonale initiativ, som North Sea Basin Task Force, Carbon Capture Utilisation and Storage Initiative under Clean Energy Ministerial og myndigheitsgruppa i EUs Zero Emission Platforms. Noreg samarbeider også tett med EU og deltar i relevante arbeidsgrupper, også gjennom nordiske samarbeidsarenaer.

Energidepartementet har vidare inngått bilaterale intensjonsavtalar med Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige som gjer det mogleg å frakte CO₂ mellom landa for permanent lagring. Dette er viktig for å legge til rette for grensekryssande CCS-prosjekt med sikte på lagring på norsk sokkel i tråd med krava i Protokoll av 1996 til Overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale av 1972 (Londonprotokollen). Departementet er i dialog med myndigheiter i andre europeiske land om å inngå tilsvarande avtalar og held fram arbeidet for å legge til rette for å regulere import av CO₂ for geologisk lagring i Noreg. Noreg har også inngått ein bilateral avtale med Sveits om fangst, bruk og lagring av CO₂ og CO₂-fjerning som etablerer eit juridisk rammeverk for grensekryssande transport og permanent lagring av CO₂, og for overføring av utsleppsreduksjonar mellom dei to landa.

Energidepartementet tar sikte på å legge fram eit forslag til ei ordning for negative utslepp i statsbudsjettet for 2027. Ordninga gir rett til eit fast tilskot per tonn CO₂ som blir fanga og lagra frå biogene kjelder eller direkte frå lufta (DAC). Dette blir ofte omtalt som ei «omvend avgift» og skal bidra til like rammevilkår for alle utsleppstypar og fremme kostnadseffektive løysingar. Ordninga vil bli tilpassa EUs kvotesystem dersom dette på sikt inkluderer negative utslepp, og departementet vil gå i dialog med ESA for å avklare eventuelle statsstøtterettslege spørsmål.

Energi og vassressursar

Energiomlegging og satsing på energi- og klimateknologi

Kvotesystemet, CO₂-avgift og fleire andre verkemiddel er med og bygger opp under ei miljøvennleg energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. Miljøavgifter og særavgifter knytte til energi påverkar også energibruken.

Energieffektivisering er viktig for å redusere veksten i energiforbruket. Verknaden er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst og prisane er på sitt høgaste. Energieffektivisering og fleksibelt elektrisitetsforbruk som reduserer forbrukstoppane, kan over tid redusere behovet for nettinvesteringar og andre tiltak for å sikre effektbalansen delar av året.

Stadig fleire produkt blir omfatta av økodesignregelverk, som mellom anna stiller minimumskrav til energibruk i produkt og krav om energimerking gjennom energimerkeordninga. Det er også innført forskrifter som regulerer energibehovet i nye bygg og ved større rehabiliteringar, og krav om energimerking ved sal, utleige og oppføring av bygningar. Vidare finst det fleire støtteordningar for energieffektivisering, mellom anna gjennom Enova og Husbanken.

Regjeringa har generelt styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg dei siste åra, og la hausten 2023 fram ein handlingsplan som set retninga for korleis myndigheiter og andre skal jobbe med energieffektivisering. Verkemidla i handlingsplanen er i all hovudsak gjennomførte, og departementet følger opp dei langsiktige tiltaka.

Regjeringa har inngått ein ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028. Energi er igjen ein del av målstrukturen Enova skal arbeide etter, og i all verkemiddelbruk skal Enova legge vekt på å avgrense belastninga på kraftsystemet.

Ifølge byggteknisk forskrift er varmeinstallasjonar for fossilt brensel ikkje tillatne i nybygg og ved store ombyggingar. Sidan 1. januar 2020 har det vore forbode å bruke mineralolje til oppvarming av bygg, og 1. januar 2022 blei forbodet utvida til å gjelde bruk av fossil olje til mellombels oppvarming og tørking av bygg under oppføring og rehabilitering.

Som ein del av oppfølginga av Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet har Energidepartementet gjennomført forskriftsendringar for å legge til rette for meir effektiv utnytting av kapasiteten i straumnettet. For eksempel er det no eit krav at prosjekt som ønsker ny eller auka kapasitet i nettet, må vere tilstrekkeleg modne før dei får reservere kapasitet, og dei får ikkje reservere meir kapasitet enn dei treng. Betre utnytting av straumnettet kan redusere eller utsette behovet for nettutbygging og tilhøyrande naturinngrep.

Miljøomsyn ved vassdrags- og energiverksemd

Miljøomsyn i samband med fornybar kraftproduksjon og nettutvikling er varetatt gjennom sektorlovgivinga, plan- og bygningslova, forureiningslova, naturmangfaldslova og vassforskrifta.

Konsesjonsbehandling av fornybar kraftproduksjon og nett har hatt høg prioritet hos Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) dei siste åra. For å finne dei beste løysingane samla sett legg direktoratet vekt på å samordne behandlinga av prosjekt i same område og sjå på nett- og produksjonsprosjekt i samanheng. Miljøtilsynet i NVE kontrollerer at krav som er fastsette i konsesjonar, blir oppfylte i både anleggs- og driftsfasen. Ei viktig oppgåve er også å godkjenne og følge opp detaljplanar for vassdrags- og energianlegg.

Kunnskap om og systematisk oversikt over viktige område for trua artar og naturtypar er ein føresetnad for å stanse tapet av naturmangfald. Her speler Artsdatabanken ei viktig rolle. Formålet med Artsdatabanken er å tette hòl i kunnskapen og medverke til at data om naturmangfald blir samla i nasjonale databasar.

Omlegginga av energibruken og veksten i nye næringar er venta å auke behovet for kraft i åra framover. Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon må vere lønnsam og skje i eit tempo og omfang som ikkje får uakseptable verknader for lokalsamfunn og viktige miljø- og samfunnsinteresser. Utbygginga skal vere balansert og basert på grundige avvegingar av fordelar og ulemper for samfunnet. For å sikre dette betre på vindkraftområdet stadfesta Stortinget fleire tiltak for å stramme inn konsesjonsbehandlinga i samband med behandlinga av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Tiltaka inneber mellom anna å legge meir vekt på verknader for landskap og miljø, samfunn og naboar og å styrke rolla til kommunane gjennom krav om områderegulering for vindkraftverk etter plan- og bygningslova.

Verneplanen for vassdrag er viktig for å sikre representative delar av vassdragsnaturen i landet. Vernet gjeld først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiane skal også takast omsyn til ved andre inngrep. Gjennomføringa av EUs vassdirektiv med tilhøyrande forvaltningsplanar skal fremme ei heilskapleg forvaltning av vassressursane.

Klimatilpassing

Eit endra klima med meir nedbør og ekstremvêr krev tilpassingar, ikkje minst i energi- og vassdragsforvaltninga. NVE tar omsyn til behovet for klimatilpassing i arbeidet med flaum og skred, damsikkerheit, vassdragskonsesjonar, energikonsesjonar, miljøtilsyn, kraftforsyning og energietterspørsel.

NVEs oppgåver knytte til flaum og skred er delte inn i desse områda: kartlegging, arealplanlegging, sikring, varsling og overvaking, og skred- og flaumfagleg bistand ved alvorlege beredskaps- og krisesituasjonar. For å førebygge skade på liv, helse og verdiar tar NVE høgde for eit endra framtidig klima når dei utarbeider naturfarekart. Desse karta og fagleg rådgiving om klimaendringar er eit viktig grunnlag for arealplanarbeidet i kommunane og medverkar til at nye utbyggingar skjer i trygge område. I arealplanarbeid etter plan- og bygningslova er NVE høyringspart og kan fremme motsegn mot planar der direktoratet har eit forvaltningsansvar.

Bistand til sikring av eksisterande busetting står også sentralt i NVEs arbeid med klimatilpassing. Mellom anna formidlar dei kunnskap om flaum- og skredfare og klimatilpassing på fagsamlingar dei arrangerer for kommunar, konsulentar og andre. Innanfor arbeidet med flaum og skred har dei utvikla eit godt samarbeid med andre statlege etatar, som Meteorologisk institutt, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, Direktoratet for byggkvalitet, Statens vegvesen og Bane NOR.

I 2019 fekk NVE også i oppdrag å hjelpe kommunane med å førebygge skadar frå overvatn gjennom å formidle kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og rettleie i arealplanlegginga.

Gjennom datainnsamling og analysar av lange tidsseriar overvaker og vurderer NVE hydrologiske effektar av klimaendringar. Direktoratet driv også med modellering av korleis klimaendringar påverkar og vil påverke hydrologien i Noreg. Her studerer dei effekten på flaum, tørke, snømengder og utbreiinga av isbrear. Resultata gir grunnlag for klimatilpassing i fleire sektorar. Dette arbeidet skjer i regi av Norsk klimaservicesenter, der NVE er ein av samarbeidspartnarane.

Petroleumsverksemda

I samsvar med dei overordna prinsippa for klimapolitikken er petroleumssektoren underlagd sterke økonomiske verkemiddel. Selskapa som opererer på norsk kontinentalsokkel skal – på lik linje med andre verksemder i Noreg og EU – bidra til å nå klimamåla ved å redusere kvotepliktige utslepp fram mot 2030 gjennom deltaking i EU ETS.

Regjeringa vil halde fram med å bruke økonomiske verkemiddel som hovudverkemiddel i klimapolitikken på norsk kontinentalsokkel. Kombinasjonen av kvotesystemet EU ETS og ei høg CO₂-avgift – ofte omtalt som dobbel verkemiddelbruk – gjer at utsleppskostnaden i petroleumsverksemda i 2026 er forventa å ligge på om lag 1 800 kroner per tonn CO₂.

Høge utsleppskostnader har ført til ei rekke vedtak om omlegging til, og bruk av, kraft frå land i petroleumsproduksjonen på kontinentalsokkelen. Dei eksisterande innretningane som kan vere eigna for heil eller delvis drift med kraft frå land har no anten ei slik løysing, er under utbygging eller, for tre prosjekt, i planleggingsfasen for eventuell omlegging. Høg karbonpris som følge av dobbel verkemiddelbruk (CO₂-avgift og kvotepris) kan mellom anna føre til at felt og innretningar blir stengde ned tidlegare enn dei elles ville ha blitt. Departementet vil sette i gang ei ekstern utgreiing av kva effekt den doble verkemiddelbruken kan få for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveransar av olje og gass og produksjonsutsleppa på kontinentalsokkelen.

Kraft frå land er den einaste løysinga som kan redusere utsleppa på kontinentalsokkelen monaleg innan 2030. Ei løysing med kraft frå land skal vurderast av rettshavarane i alle planar for utbygging og drift. Ei løysing med kraft frå land krev normalt løyve etter både energilova og petroleumslova. Vurdering frå sak til sak sikrar at alle relevante omsyn, også omsynet til kraftsystemet, blir varetatt når det er aktuelt å velje ei slik løysing. Kraft frå land krev store investeringar og er som regel berre realistisk ved enkelte større sjølvstendige utbyggingar eller større ombyggingar av store felt. Omlegging til drift med kraft frå land på eksisterande innretningar er generelt svært kostbart. Gitt variasjonen i konsekvensar er det avgjerande å ta stilling til spørsmålet om bruk av kraft frå land ved behandlinga av kvar enkelt utbygging. Kraft frå land prosjekt vil derfor bli vurderte frå sak til sak.

For utslepp av NOx, som ikkje er ein klimagass, må selskapa betale avgift eller slutte seg til miljøavtalen mellom den norske staten og næringsorganisasjonane. Avtalen er no ført vidare til 2027. Sjå nærmare omtale av NOx-avgifta i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.

Noreg har slutta seg til Gøteborgprotokollen og dermed forplikta seg til å redusere dei samla utsleppa av nmVOC med 40 prosent frå 2020 samanlikna med utsleppa i 2005. Utsleppa frå petroleumssektoren er direkte regulerte gjennom krav om bruk av beste tilgjengelege teknologiar (BAT) og ved at det er fastsett spesifikke utsleppsgrenser i utsleppsløyva.

Omsynet til miljø er ein integrert del av forvaltninga av dei norske petroleumsressursane. Miljøreguleringar gjeld i alle fasar av verksemda – frå vurderinga av om eit område skal opnast for petroleumsverksemd, via leiting, planlegging og utbygging av felt, til drift med spesifikke løyve og årlege oppdateringar av desse, og endeleg til avslutning av produksjonen og disponering av innretningane. Dette sikrar eit heilskapleg system der alle relevante myndigheiter er med.

Utsleppa frå petroleumsverksemda i Noreg er regulerte gjennom fleire lover, mellom anna petroleumslova, CO₂-avgiftslova, særavgiftslova, klimakvotelova og forureiningslova. Oppdateringar av forvaltningsplanar og nye konsekvensutgreiingar med oppdatert kunnskap gjer at avgjerder kan takast på eit best mogleg faktagrunnlag. Høyringsrundar gir alle aktørar høve til å bli høyrde. I tillegg kan myndigheitene gjere enkeltvedtak, for eksempel ved godkjenning av utbyggingsplanar.

Å brenne overskotsgass har aldri vore lov på norsk sokkel. Brenning av petroleum er berre tillate når det er nødvendig av sikkerheitsgrunner under normal drift, og elles berre dersom departementet godkjenner det.

Å utnytte stordriftsfordelar har alltid vore viktig for aktiviteten på sokkelen og legg også til rette for energieffektiv drift.

Nye utbyggingar baserer seg på den beste tilgjengelege teknologien.

Når det gjeld maritime operasjonar i tilknyting til petroleumsverksemda, har det i mange år blitt sett inn tiltak for å redusere utslepp. Fleire operatørselskap stiller for eksempel krav om batterihybride skip, landstraum og energieffektivisering ved nye langtidskontraktar. Miljødirektoratet har dessutan sendt på høyring ei forskrift som vil pålegge selskapa på norsk sokkel å redusere klimagassintensiteten frå skip dei nyttar i petroleumsverksemda.

Fleire av rettshavarane på kontinentalsokkelen er også involverte i CO₂-lagringsprosjekt i Noreg. Selskapa har som mål å tilby aktørar med CO₂-utslepp i Europa lagring av fanga CO₂ på kommersielle vilkår. Departementet har tildelt fleire løyve til å vurdere potensialet for å bruke undersjøiske reservoar til lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel.

Forsking og utvikling

Regjeringa si satsing på forsking og utvikling i energi- og petroleumsverksemda er avgjerande for at Noreg skal halde fram med å vere ein føregangsnasjon innanfor miljøvennleg energiproduksjon og -bruk. Satsinga bidrar til at nye teknologiar og løysingar blir utvikla og tatt i bruk, og til effektiv og berekraftig utnytting av dei norske energi- og petroleumsressursane. Samtidig skal satsinga sette næringsliv og kompetansemiljø i Noreg i betre stand til å konkurrere i dei internasjonale marknadene for miljø- og klimavennlege energiløysingar.

Energidepartementet er den største bidragsytaren til finansiering av miljø- og klimarelevant forsking og utvikling gjennom Noregs forskingsråd, med ei samla tilsegnsramme på over 1,3 milliard kroner i 2026. Departementet har vedtatt å utvikle ein samla FoU-strategi for heile energiområdet som dekker både energi, petroleum, CO₂-handtering og havbotnmineralutvinning. Eit strategistyre blei etablert i starten av 2025, med mandat frå departementet, for å utvikle ein strategi som skal erstatte Energi21 og OG21. Fram til den nye felles strategien er overrekt til energiministeren, skal tilrådingane og prioriteringane i Energi21 og OG21 gjelde.

Energiforsking

Offentleg støtte til energiforsking skal medverke til ei effektiv og berekraftig utnytting av nasjonale energiressursar og til ei effektiv, robust og miljøvennleg kraft- og energiforsyning i Noreg. Støtta skal bidra til at det blir utvikla miljøvennlege produkt, tenester og prosessar, mellom anna nye teknologiar for fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-handtering. Den offentlege satsinga på energiforsking skal også medverke til næringsutvikling og til å bygge opp kunnskap av samfunnsfagleg karakter, for eksempel om effektar av klimaendringar på energiområdet og effekten av energiutbygging på omgivnadene.

Energi21 er myndigheitene og næringa sin strategi for forsking, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny, klimavennleg energiteknologi. Energi21 gir myndigheitene og energibransjen råd om korleis dei bør innrette satsinga på forsking og utvikling av teknologiar for fornybar energi, energisystemet, energieffektivisering, CO₂-handtering og energi til transportformål. Energi21-strategien frå 2022 tilrår å prioritere energiteknologisatsinga på desse åtte områda, med særleg vekt på dei to første: integrerte og effektive energisystem, energimarknader og regulering, hydrogen, vasskraft, batteri, solenergi, havvind og CO₂-handtering.

Etter at åtte forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) blei avslutta i 2024 og åtte nye blei starta opp, er det no elleve teknologisk retta FME-ar for CO₂-handtering, distribusjonsnett, smarte energisystem, vasskraft, maritim transport, klimanøytral metallurgisk industri, solceller, batteri, vindkraft og hydrogen (for hydrogen er det to senter). Det er også to samfunnsvitskaplege FME-ar: NTRANS, som skal forske på energisystemet si rolle i avkarbonisering av sektorar som energi, transport, industri, bygg og hushald, og INCLUDE, som skal skaffe fram kunnskap om korleis vi kan realisere eit sosialt rettferdig lågutsleppssamfunn. FME-ordninga, som ligg under Noregs forskingsråd, er ein av dei viktigaste berebjelkane for norsk satsing på forsking, utvikling og innovasjon for berekraftige energisystem i framtida. I 2025 blei det også utlyst eit nytt senter for berekraftig areal- og naturbruk, samfinansiert av Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet med tildeling i 2026.

Noregs forskingsråd har ei stor og målretta satsing på energiområdet og forsking på reduserte utslepp. Forskingsrådet finansierer forsking og innovasjon for ei berekraftig utvikling av energisystemet. Dette omfattar alt frå utvikling av energisystemet og fornybar energiteknologi til effektiv bruk av energi i bygg, industri og transport. Målet er å medverke til omstillinga til lågutsleppssamfunnet og å fremme eit konkurransedyktig norsk næringsliv. CLIMIT gir støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologiar og løysingar for CO₂-handtering og er administrert av Gassnova saman med Forskingsrådet. CLIMIT skal gi økonomisk støtte til prosjekt som utviklar kunnskap, kompetanse, teknologi og løysingar som kan bidra til kostnadsreduksjonar og stor internasjonal utbreiing av CO₂-handtering.

Med opning av område for havbotnmineralverksemd følger også eit auka behov for forsking og utvikling av kunnskap om det biologiske mangfaldet på havbotnen og kva konsekvensar eventuell utvinning av minerala kan ha for havmiljøet. Det er viktig å få på plass eit godt kunnskaps- og kompetansegrunnlag for verksemda, jf. «regjeringa vil»-punkta i Meld. St. 25 (2022–2023), kapittel 3.5 Vidare kunnskapsinnhenting og -oppbygging og 3.6 Behov for forsking og utvikling.

Petroleumsforsking

Offentleg støtte til forsking, utvikling og kompetansebygging i petroleumsverksemda er viktig for å sikre effektiv og miljøvennleg utnytting av petroleumsressursane og medverke til å vidareutvikle den norske petroleumsnæringa som den fremste høgteknologiske kunnskapsindustrien vår. Slik støtte legg til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, samtidig som ho bidrar til å bygge opp kunnskap og utvikle nye, meir miljøvennlege teknologiar og løysingar.

Den nasjonale teknologistrategien for petroleumsverksemda, OG21, peikar på åtte teknologiområde der forsking, teknologiutvikling og innovasjon er spesielt viktig. Områda inkluderer mellom anna forbetra undergrunnsforståing, kostnadseffektiv boring og nedstenging av brønnar, energieffektivitet og kostnadseffektiv elektrifisering, CO₂-handtering, digitalisering og sikkerheit og arbeidsmiljø. Strategien rettar betydeleg merksemd mot å bidra til energiomstilling og nullutsleppssamfunnet, der dei sentrale elementa er avkarbonisering av produksjonen i industrien, avkarbonisering av verdikjeder for petroleum og deltaking i og overføring av kompetanse og løysingar til nye lågutsleppsindustriar.

Forskingsrådet driv forsking og utvikling retta mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslepp knytte til olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Innsatsen skal bidra til å utvikle sektoren i retning lågutslepp samtidig som det blir sett inn nødvendige tiltak for ei kostnadseffektiv utnytting av ressursane. Målet er ein utsleppsfri petroleumssektor i 2050 og, i takt med at særleg oljeproduksjonen blir redusert, å minimere det direkte og indirekte inntektstapet til staten ved den økonomiske omstillinga av Noreg. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) er ein integrert del av programma, og dei same tiltaka som kan bidra til å førebygge skader og ulykker, kan ofte også bidra til å hindre forureining.

I 2022 blei det utført ein ny analyse av petroleumsporteføljen med tanke på effektar som bidrar til klimamåla. Analysen omfatta nye prosjekt i perioden 2018–2021 og viste at heile 137 av dei vil gi positive effektar for miljøet. Resultata frå prosjekta vil bidra til reduserte utslepp av klimagassar, enten direkte ved at det blir produsert færre tonn CO₂, eller indirekte ved at prosessar blir meir energieffektive. 68 prosent av prosjekta i analysen stadfestar at dei har potensial for energieffektivisering eller mindre utslepp til luft.

Det blir løyvd midlar til tre forskingssenter som mellom anna skal utvikle klima- og miljøvennlege løysingar for norsk petroleumsverksemd. Forskingssenteret for lågutsleppsteknologi for petroleumsverksemda på norsk sokkel skal utvikle lågutsleppsløysingar som gjer at utbygging og drift av petroleumsførekomstar i framtida kan skje med lågast moglege utslepp av klimagassar. Senteret skal også utvikle teknologi som kan medverke til ein betydeleg reduksjon av utsleppa frå eksisterande installasjonar. Dei to andre sentera konsentrerer seg om høvesvis berekraftig utnytting av petroleumsressursane og betre undergrunns- og reservoarforståing. Begge sentera skal bidra med kunnskap og løysingar når det gjeld å nå måla om nullutslepp.

Naturkartlegging

Departementet har sett i gang feltundersøkingar for å auke kunnskapen om naturmangfald og miljø i områda som er lyste ut for havvind. Undersøkingane dekker naturmangfald over vatn, på sjøbotnen og i havkolonnen. Kunnskapsinnhentinga er ein del av regjeringa sin heilskaplege plan for naturkartlegging og inkluderer mellom anna overvaking og undersøkingar av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Departementet har gitt NVE ei koordineringsrolle for arbeidet med naturkartlegging. Resultata av naturkartlegginga er nærmare omtalte under overskrifta Energidepartementets resultat for 2024 i programkategori 18.30 Klima, industri og teknologi.

6.3 Status for utsleppsutviklinga i petroleumsverksemda

Framskrivingane for utslepp frå petroleumsverksemda reflekterer planane til selskapa, som igjen baserer seg på forventningane deira til framtidig klimapolitikk, mellom anna økonomiske verkemiddel. Utsleppsframskrivingane kombinerer vedtatte, planlagde og umodne tiltak og tar utgangspunkt i føresetnader for levetida til innretningar. Dei tar også høgde for at energieffektiviseringa vil bli gradvis betre, og at faklinga vil bli ytterlegare redusert. Som med alle framskrivingar er det usikkerheit knytt til utviklinga fram mot og etter 2030.

Departementet gir årleg ei oppdatering av utsleppsutviklinga frå petroleumsproduksjonen, jf. Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping frå norske energiressurser, kapittel 5.3.2.

Fleire godkjende prosjekt for omlegging til heil eller delvis drift med kraft frå land er i gjennomføringsfasen. I tillegg jobbar rettshavarane med tre prosjekt til havs for mogleg omlegging til heil eller delvis drift med kraft frå land. Desse prosjekta er Haltenbanken, Tampen-området og Balder/Grane. Prosjekta har reservert kapasitet i kraftnettet på land, men dei er krevjande for rettshavarane å vedta og er framleis i planleggingsfasen.

Det siste året har rettshavarane vedtatt å skalere ned prosjekta på Haltenbanken og i Tampen-området ved å ta enkelte innretningar ut av prosjekta. Framdriftsplanane for prosjekta er også endra. Rettshavarane planlegg no å avgjere seint hausten 2025 om prosjekta skal vidareførast. Ei eventuell investeringsavgjerd følger deretter i fjerde kvartal 2026. Utsettinga inneber at det ikkje er mogleg å starte i 2030, sjølv om investeringsavgjerda blir tatt i 2026.

Kårstø gassbehandlingsanlegg jobbar med fleire prosjekt for å redusere utsleppa frå anlegget. Dei vurderer framleis løysingar for CO₂-fangst og lagring, men har endra framdriftsplanen for å sikre samordning med feltutviklingsplanar.

Sidan 2015 har klimagassutsleppa frå petroleumsproduksjon gått ned med 27 prosent. Det er usikkert kor raskt utsleppsreduksjonen vil gå framover. Dei siste anslaga frå Sokkeldirektoratet viser eit liknande bilete som i 2024, jf. figur 6.4 – det vil seie ein nedadgåande trend. Direktoratet ventar likevel noko høgare utslepp tidleg på 2030-talet enn anslått i fjor. Årsaka er oppdaterte tal som viser at fleire utsleppsreduserande tiltak, mellom anna kraft-frå-land-prosjekta som er i planleggingsfasen, blir meir krevjande å gjennomføre.

Sokkeldirektoratet anslår at utsleppa frå petroleumssektoren vil vere om lag 35 prosent lågare i 2030 enn dei var i 2005. I perioden fram til 2030 er det ikkje realistisk at nye tiltak kan bidra til store reduksjonar, og dei tre kraft-frå-land-prosjekta i planleggingsfasen vil – om dei blir vedtatt – ikkje komme i drift før etter 2030.

Ein reduksjon på 50 prosent er venta å bli oppnådd mot midten av 2030-talet. Regjeringa tar til etterretning at utsleppa frå petroleumsproduksjonen vil reduserast med mindre enn 50 prosent i 2030, slik framskrivingane viser.

Kjelde: Sokkeldirektoratet

Utsleppa framover går også ned ved at felt blir tømde ut og innretningar dermed går tomme for føde, slik at vidare produksjon blir ulønnsam. Nedstenging av produksjonsinnretningar må vurderast i eit heilskapleg perspektiv. Om ikkje kan det som er lønnsam produksjonskapasitet eller framtidig fleksibilitet for samfunnet, bli avvikla for tidleg. Det kan bli dyre «utsleppsreduserande tiltak» i eit heilskapleg, nasjonalt sokkelperspektiv.

I samband med behandlinga av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), gjorde Stortinget oppmodingsvedtak 910 om energipartnarskap med olje- og gassnæringa. Hausten 2024 rapporterte departementet om korleis dette oppmodingsvedtaket var følgt opp, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Stortinget bad om vidare rapportering på vedtaket, jf. Meld. St. 4 (2024–2025) og Innst. 216 S (2024–2025).

Departementet har sidan hausten 2024 ført vidare dialogen med petroleumsnæringa gjennom KonKraft om problemstillingar knytte til kraft frå land. KonKraft er ein samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbunda Fellesforbundet og Forbundet Styrke.

Hausten 2024 gav departementet Sokkeldirektoratet, i samarbeid med NVE, i oppdrag å utarbeide eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om eventuelle framtidige kraft-frå-land-prosjekt på eksisterande felt og innretningar. Sokkeldirektoratet arbeider no med ein rapport som skal leverast til departementet hausten 2025. Ei førebels tilbakemelding frå direktoratet er at ingen selskap melde om nye kraft-frå-land-prosjekt i samband med den årlege innrapporteringa til Sokkeldirektoratet hausten 2024. Det er altså berre dei tre ombyggingsprosjekta næringa no jobbar med som kan gi monalege utsleppsreduksjonar tidleg på 2030-talet utan at innretningar med lønnsam produksjon blir stengde ned.

Departementet vil, mellom anna basert på dette arbeidet frå Sokkeldirektoratet, halde fram dialogen med næringa gjennom KonKraft med sikte på å finne løysingar for å utvikle norsk kontinentalsokkel vidare og redusere utsleppa frå verksemda.

6.4 Oppfølging av FNs berekraftsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 hovudmål med 169 tilhøyrande delmål for berekraftig utvikling fram mot 2030. Berekraftsmåla utgjer FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. For å følge med på utviklinga for delmåla under kvart hovudmål har FN vedtatt 231 globale indikatorar. Ein samla omtale av statusen finst i Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre. Måla er universelle, det vil seie at alle land har ansvar for å følge dei opp nasjonalt. Måla skal fungere som ei felles global retning for statar, næringsliv og sivilsamfunn.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer arbeidet med den nasjonale oppfølginga av berekraftsmåla. Energidepartementet har ansvaret for oppfølginga av hovudmål 7, som handlar om å sikre rein energi til alle. I tillegg har departementet ansvar for å følge opp tiltak innanfor delmål under fleire av hovudmåla.

Mål 6: Sikre berekraftig vassforvaltning og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

Energidepartementet har ansvar for å forvalte vass- og energiressursane i landet. Departementet skal sikre ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremme ei effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystem. Departementet bidrar til å sikre ei berekraftig vassforvaltning gjennom å legge vekt på omsynet til vassdragsmiljø ved vedtak om og oppfølging av konsesjonar til vassdragsanlegg, i vilkårsrevisjonar og ved nye flaum- og skredsikringstiltak og miljøtiltak. Departementet gjer faglege vurderingar og stiller krav om avbøtande tiltak for i størst mogleg grad å bøte på dei negative konsekvensane for vassdragsmiljøet når vi gir løyve til nye inngrep. Omsynet til ei heilskapleg og integrert vassforvaltning blir varetatt gjennom dei norske vassforvaltningsplanane som følger av EUs vassdirektiv.

Delmål 6.5) Innan 2030 innføre integrert forvaltning av vassressursar på alle nivå, mellom anna gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

NVE bidrar til å sikre ei berekraftig vassforvaltning. Mål om betre vassdragsmiljø må vegast mot omsynet til kraftproduksjon, reguleringsevne og forsyningssikkerheit. Eit viktig verkemiddel for å nå mange av miljømåla i vassdraga er å revidere eldre vassdragskonsesjonar, men også å kalle tilbake og gjere om eldre konsesjonar. NVE har prioritert å behandle saker som gjeld miljømål etter vassforskrifta med frist i 2027. Vidare har direktoratet prioritert miljøtilsyn med anlegg under bygging for å sikre at nødvendige omsyn i vassdraga er tatt, og bidra til rask realisering av tiltak som er sette i gang. Målingane NVE gjer av hydrologi og kryosfære (snø, bre og is), dannar grunnlag for berekningar av vassressursane i Noreg, for varslinga av flaum, skred og is og for forvaltning og forsking generelt. Gjennom målingar, innsamling og kvalitetssikring av data til den nasjonale hydrologiske databasen og gjennom bruk av ny teknologi som satellittdata og dronar til overvaking og kartlegging får NVE god oversikt over hydrologien og vassressursane i Noreg. Deling og bruk av desse målingane bidrar dermed til ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga.

Delmål 6.6) Innan 2020 verne og bygge opp igjen vassrelaterte økosystem, inkludert fjell, skogar, våtmarker, elver, vassførande bergartar og innsjøar

NVE bidrar til å verne og restaurere vassrelaterte økosystem ved å ta omsyn til miljø og vern i behandlinga av arealplansaker i og langs vassdrag og gjennom arbeid knytt til NVEs bistandsordning for sikrings- og miljøtiltak.

Mål 7: Sikre tilgang til påliteleg, berekraftig og moderne energi til ein overkommeleg pris for alle

Energidepartementet har ansvaret for å koordinere energipolitikken til regjeringa.

Verdas befolkning og næringsliv er avhengige av tilgang til energi. Energibruk og velstandsnivå heng nært saman. Veksten i energibruk er nært knytt til befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Rikeleg og kontinuerleg tilgang på påliteleg, berekraftig og moderne energi til ein overkommeleg pris er ein føresetnad for berekraftig økonomisk framgang og velstandsutvikling.

Behovet for store og raske utsleppskutt i tråd med måla i Parisavtalen krev ei stor endring av energiforsyninga i verda, noko som inneber effektivisering av energibruken, meir utbygging av fornybar energi og utvikling av nye lågutsleppsløysingar som for eksempel CO₂-handtering. Dette er krevjande mellom anna fordi energisystemet i verda er stort og komplekst. Systemet er avhengig av omfattande infrastruktur til produksjon, distribusjon og bruk. I mange land er det arealkonfliktar og annan type motstand mot etablering av ny energiproduksjon og tilhøyrande infrastruktur. Kostnader knytte til energileveransar påverkar levestandarden og kostnadsnivået til innbyggarane og dermed konkurransekrafta til næringslivet. Fordi stabil tilgang på energi til ein overkommeleg pris er viktig for hushald og næringsliv, er omsynet til energisikkerheit noko alle land prioriterer.

Delmål 7.1) Innan 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelege og moderne energitenester til ein overkommeleg pris

I Noreg er praktisk talt alle sikra tilgang til energi. Det norske energisystemet består av to hovuddelar. Kraftproduksjonen og tilhøyrande nett dekker innanlands etterspørsel etter kraft, medan petroleumsverksemda er eksportorientert og bidrar til å dekke behovet for energi i verda elles, særleg i Europa. SSBs tal for 2024 viser at det blei produsert 2 601 TWh primærenergi i Noreg dette året, medan forbruket var på 215 TWh. Vasskrafta står i dag for nesten 90 prosent av den norske kraftforsyninga. Totalt er om lag 98 prosent av kraftproduksjonen i Noreg fornybar. Den samla kraftproduksjonen i 2024 var ifølge NVE 157,2 TWh. Nettoeksporten av energi kjem i hovudsak frå petroleumsverksemda. I 2024 blei det produsert olje og gass tilsvarande over 2 400 TWh på norsk kontinentalsokkel. Nesten alt dette blir eksportert. Noreg er den største produsenten og den einaste nettoeksportøren av olje og gass i Vest-Europa.

Innanlands energiforsyning

Med ein høg elektrifiseringsgrad er tilgangen på kraft avgjerande for det norske samfunnet. Noreg har overskot av kraft i eit normalår og god forsyningssikkerheit. I åra framover er det forventa at kraftbehovet vil auke i takt med ei aukande elektrifisering av samfunnet, ny næringsverksemd med stort kraftbehov og vidare omlegging frå fossil energi til fornybar kraft. I NVEs langsiktige marknadsanalyse frå juni 2025 er hovudkonklusjonen at kraftoverskotet i Noreg held seg fram mot 2050. NVE peikar likevel på at auke i forbruket saman med svak vekst i produksjonen vil redusere kraftoverskotet noko fram mot 2030. Etter 2035 vil det betre seg igjen på grunn av ny produksjon, som havvind.

Den globale verknaden av petroleumsverksemda

Petroleumssektoren bidrar til å dekke det globale behovet for stabile energileveransar, inkludert tilgangen på føreseieleg kraftproduksjon. Norsk petroleumsverksemd skjer med vesentleg lågare klimagassutslepp per produsert eining enn det som er gjennomsnittet for dei olje- og gassproduserande landa, og utsleppa er i tillegg omfatta av det europeiske kvotesystemet. Produksjonen frå norske olje- og gassfelt er viktig for energisikkerheita og stabiliteten hos Noregs allierte. Sjølv om Storbritannia og EU har ambisjonar om å redusere gassforbruket, vil importbehovet i Europa venteleg vere høgt i lang tid framover. Gass er også svært viktig i den europeiske energiforsyninga for å balansere marknaden og på den måten gjere det mogleg å erstatte tradisjonell grunnlast med meir uregulerbar kraftproduksjon. Norsk gass legg dessutan til rette for utsleppsreduksjonar i Europa ved å erstatte kol. Globalt er det venta behov for betydelege nye investeringar også i tradisjonelle energikjelder framover. Det gjeld sjølv om etterspørselen etter olje og gass sluttar å vekse eller går ned. Dersom investeringane blir lågare enn det er behov for, vil resultatet vere høgare prisar og dårlegare energitilgang, særleg for dei fattige i verda. Regjeringa vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel framleis skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass produsert med låge utslepp til Europa og resten av verda.

Delmål 7.2) Innan 2030 auke prosentdelen fornybar energi i det samla energiforbruket i verda vesentleg

Vasskrafta står i dag for nesten 90 prosent av den norske kraftforsyninga, og potensialet for ny vasskraft er avgrensa. Totalt er om lag 98 prosent av kraftproduksjonen i Noreg fornybar. Sjølv om det største potensialet av vasskraft er realisert, vil vasskrafta framleis stå for størsteparten av den norske kraftforsyninga i tida framover.

Verneplanen for vassdrag ligg i hovudsak fast. I samband med behandling av Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred vedtok Stortinget at det skal opnast for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i verna vassdrag der «samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable».

I 2024 utgjorde vindkraft om lag 9 prosent av den samla kraftproduksjonen, og vi ser ein auke i solkraftproduksjon. Ny utbygging må skje slik at ho ikkje gir uakseptable verknader for lokalsamfunn og viktige miljø- og samfunnsinteresser. Nye prosjekt blir behandla i tråd med vindkraftmeldinga, jf. Meld. St. 28 (2019–2020) og Innst. 101 S (2020–2021), og stortingsbehandlinga av denne. I juni 2023 slutta Stortinget seg til regjeringa sitt forslag om endringar i energilova og plan- og bygningslova knytte til vindkraft på land, jf. Prop. 111 L (2022–2023) og Innst. 101 S (2022–2023). Etter dei nye reglane må nye vindkraftanlegg vere planavklarte etter plan- og bygningslova gjennom ei overordna kommunal områderegulering før det kan givast konsesjon til vindkraftanlegg etter energilova. Kravet om områderegulering skal gi betre lokal forankring og styrke kommunane si rolle i prosessen når det gjeld vindkraft på land. Regjeringa vil legge til rette for at lokalsamfunn som stiller naturressursane sine til disposisjon for vindkraftutbygging, får meir igjen for det og blir sikra ein rettmessig del av verdiskapinga.

Regjeringa vil også legge til rette for meir utbygging av solkraft og lokal energiproduksjon. Frå 1. juli 2025 er det ikkje lenger krav om konsesjon etter energilova for solkraftanlegg med ein installert effekt på inntil 10 MW.

Regjeringa har ein ambisjon om å tildele areal tilsvarande 30 GW havvind innan 2040. Det svarer til om lag 75 prosent av kapasiteten i det norske kraftsystemet i dag. I 2024 blei den første auksjonen for prosjektområde for havvind på norsk kontinentalsokkel gjennomført. Prosjektområdet i Sørlege Nordsjø II blei tildelt Ventyr SN II AS. I 2025 lyste Energidepartementet ut ein konkurranse om prosjektområde for havvind i Utsira Nord. Utsira Nord består av tre prosjektområde på 500 MW kvar. Områda eignar seg for flytande havvind. Søknadsfrist var 15. september 2025. Departementet fekk inn to søknader. NVE har, saman med ei direktoratsgruppe, identifisert 20 område som kan eigne seg for havvind. NVE har gjennomført ei strategisk konsekvensutgreiing av dei eigna områda. Utgreiinga blei levert i juni 2025 og er send på høyring. Med utgangspunkt i den utgreiinga og høyringa vil regjeringa utarbeide ein plan for vegen vidare for havvind.

Delmål 7.3) Innan 2030 få forbetringa av energieffektivitet på verdsbasis til å gå dobbelt så fort

I åra framover er bruken av elektrisitet i Noreg venta å auke i fleire sektorar og på nye område, særleg på grunn av elektrifisering av industri og transport og etablering av ny kraftkrevjande næringsverksemd. Energieffektivisering blir viktig for å redusere veksten i energiforbruket. Verknaden av energieffektivisering er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst og prisane er på sitt høgaste. Energieffektivisering og fleksibelt forbruk som reduserer forbrukstoppane, kan over tid redusere behovet for nettinvesteringar og andre tiltak for å sikre effektbalansen delar av året.

Regjeringa har styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg og la hausten 2023 fram ein handlingsplan som set retninga for korleis myndigheiter og andre skal jobbe med energieffektivisering. Verkemidla i handlingsplanen er i all hovudsak gjennomførte, og departementet følger opp dei langsiktige tiltaka.

Delmål 7.a) Innan 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forsking og teknologi på området rein energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og reinare teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringar i energiinfrastruktur og teknologi for rein energi

For at verda skal kunne nå klima- og berekraftsmåla, må den globale innsatsen styrkast og investeringane minst firedoblast fram mot 2030. Regjeringa støttar internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging, auka tilgang til energi og utfasing av kolkraft i utviklingsland. Noreg er partnar i større internasjonale program leia av G7-landa for rettferdig omstilling av energisektoren og utfasing av kolkraftverk i Indonesia og Vietnam. Statsministeren leiar alliansen Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP), som bidrar til å mobilisere privat og offentleg kapital til investeringar i fornybar energi i utviklingsland. Gjennom støtte til Verdsbanken og den afrikanske utviklingsbanken støttar Noreg opp om målet til bankane om å sikre 300 millionar menneske i Afrika tilgang til elektrisitet innan 2030.

Regjeringa vidareførte i 2024 støtta til garantiinstrument gjennom internasjonale organisasjonar (MIGA – Multilateral Investment Guarantee Agency og ATI – African Trade Insurance Agency), men utbetalingstakten har vore noko lågare enn forventa. Det er vedtatt å etablere ei ny statleg garantiordning for fornybar energi i utviklingsland med ein femårig pilotperiode frå 2025. I 2024 starta forhandlingar med multilaterale utviklingsbankar om transaksjonar, og ei open utlysing for private aktørar blei lagd ut. Kunnskapsprogrammet Energi for utvikling har i løpet av 2023–2024 kartlagt moglegheitene for institusjonssamarbeid i sju partnarland: Malawi, Mosambik, Nigeria, Somalia, Tanzania, Uganda og Nepal. Løyvinga til fornybar energi dekker tiltak som forbetrar investeringsklimaet, betrar energiforvaltninga i samarbeidslanda, bygger ut straumnettet, støttar lokale straumløysingar og bidrar til meir bruk av reine kokeomnar, energieffektivisering og utfasing av kol. Innsatsen er særleg retta mot partnarland i Afrika.

Gjennom EØS-midlane bidrar Noreg til å støtte målet om rein energi til EØS-landa. Støtta er primært retta mot fornybar energi, energieffektivisering og energisikkerheit.

Noreg deltar i ei rekke internasjonale samarbeidsforum for energiforsking og -innovasjon, for å utvikle og fremme bruken av nye og meir effektive klima- og miljøvennlege energiteknologiar. Samarbeidet på EU-arenaen er det klart viktigaste for norske forskingsaktørar og norsk næringsliv, men dei seinare åra har også Mission Innovation fått auka merksemd. Mission Innovation er eit globalt initiativ med 22 deltakande land pluss EU-kommisjonen som har som mål å få fart på offentleg og privat innovasjon innanfor rein energi, for å møte klimaendringar, gjere rein energi rimeleg for forbrukarar og skape grøne arbeidsplassar og kommersielle moglegheiter. Noreg ved Energidepartementet deltar i dei årlege ministermøta, medan Forskingsrådet og Gassnova bidrar aktivt i arbeidet innanfor dei prioriterte områda reint hydrogen, utsleppsfri maritim transport og karbonfjerning.

Delmål 7.b) Innan 2030 bygge ut infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og berekraftige energitenester til alle innbyggarar i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa, små utviklingsøystatar og kystlause utviklingsland, i samsvar med dei respektive støtteprogramma i landa

Bistandsbudsjettet bidrar til auka utbygging av fornybar energi og betre tilgang til elektrisitet og reinare kokeløysingar. Om lag 666 millionar menneske manglar tilgang til elektrisitet, og 2,1 milliardar har ikkje tilgang til reine kokeløysingar. Utfordringane er størst i Afrika, der 565 millionar menneske manglar tilgang til elektrisitet. Mindre enn éin prosent av dei globale energiinvesteringane skjer i dei minst utvikla landa.

Norfund, som er Noregs hovudinstrument for utbygging av fornybar energi i utviklingsland, investerer stort i fornybar energi, både gjennom utviklingsmandatet og gjennom Klimainvesteringsfondet (KIF). KIF blei oppretta i 2022 og skal tilførast ein kapital på 10 milliardar kroner over fem år. Den årlege kapitaltilførselen er på 1 milliard kroner frå statsbudsjettet og 1 milliard kroner frå Norfund. Ved utgangen av 2024 hadde fondet bidratt til å finansiere 7,9 GW fornybar kapasitet, hovudsakeleg i Sør-Afrika og India. Dette vil årleg kunne redusere utsleppa med 17,6 millionar tonn CO₂, tilsvarande svarer om lag 40 prosent av dei årlege utsleppa frå Noreg. I 2024 utgjorde Norfunds samla klimafinansiering (frå utviklingsmandatet og KIF) om lag 8,3 milliardar kroner – 2,4 milliardar kroner i investeringar og 5,9 milliardar kroner i mobilisert privat kapital.

Mål 9: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderande og berekraftig industrialisering og innovasjon

Delmål 9.1 Utvikle påliteleg, berekraftig og solid infrastruktur av høg kvalitet, inkludert regional og grensekryssande infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommeleg pris og likeverdig tilgang for alle

Tilgang til straum er ein viktig faktor i næringsutvikling. Både nettselskapa og energimyndigheitene opplever stor pågang frå aktørar som ønsker å bli knytte til straumnettet. I dag er det mange aktørar som må vente i kø. Våren 2023 la regjeringa fram ein handlingsplan for raskare nettutbygging og meir effektiv utnytting av straumnettet. Regjeringa har gjennomført og sett i gang fleire viktige tiltak som skal bidra til raskare konsesjonsbehandling, meir effektiv tilknyting til straumnettet og betre utnytting av nettkapasiteten. Mellom anna er NVEs ressursar til å behandle konsesjonssøknader og digitalisere konsesjonsprosessane vesentleg styrkte, og det er etablert eit hurtigspor for rask behandling av godt førebudde og lite konfliktfylte søknader om nettanlegg. Den 1. januar 2025 kom det krav om at nettselskapa må vurdere om prosjekt som ønsker ny eller auka kapasitet i straumnettet, er tilstrekkeleg modne, før dei får reservere kapasitet. Bruk av modnadskriterium skal sikre at prosjekta som får nettkapasitet, er dei som blir gjennomførte. I mai 2025 vedtok Stortinget regjeringa sitt forslag om endringar i energilova for å effektivisere og modernisere konsesjonsbehandlinga, jf. Prop. 43 L (2024–2025) og Innst. 232 L (2024–2025). Endringane, som mellom anna omfattar tidleg saksavslutning og plikt for områdekonsesjonærar til å knyte til produksjon i nett opp til og med 22 kV, skal forenkle prosessen med å etablere ny fornybar kraftproduksjon og redusere presset på konsesjonsbehandlinga i NVE.

Gasstransportsystemet på norsk sokkel sørger for kostnadseffektiv og påliteleg transport av norsk gass til marknadene i Europa, med låge utslepp. Gasseksporten bidrar til å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet både i Noreg og i importlanda. Framtidig utnytting og utvikling av eksisterande gassinfrastruktur vil ha samfunnsøkonomisk og miljømessig effekt. Gassco AS har eit mandat til å koordinere drift og vidareutvikling av gasstransportsystemet med mål om å oppnå heilskaplege løysingar. I rolla som systemoperatør bidrar dei også til å utvikle ein sikker, påliteleg og berekraftig infrastruktur av høg kvalitet.

Regjeringa si satsing på CO₂-handtering gjennom mellom anna Langskip har bidratt til å bygge opp ei verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ for norske og utanlandske aktørar. Infrastruktur som transport, mellomlagring og permanent lagring av CO₂ er nødvendig for å avkarbonisere industri i sektorar der det er spesielt krevjande å redusere utslepp. I tråd med mandatet til regjeringa har Energidepartementet, i samråd med Klima- og miljødepartementet, jobba med å forhandle fram avtalar om eksport og import av CO₂ for permanent lagring. Energidepartementet har signert intensjonsavtalar med Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. Desse er dei første av sitt slag i Europa og vil mogleggjere grensekryssande CO₂-handteringsprosjekt som kan fremme berekraftige løysingar for industrien.

Mål 11: Gjere byar og lokalsamfunn inkluderande, trygge, robuste og berekraftige

Delmål 11.3) Innan 2030 styrke inkluderande og berekraftig urbanisering og moglegheitene for ei deltakande, integrert og berekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning

NVE bidrar til å gjere byar og lokalsamfunn trygge, robuste og berekraftige gjennom å førebygge mot skadar frå flaum, skred og overvatn. I Noreg er det blitt bygd i område der det er fare for flaum og skred, i ei tid da det ikkje blei stilt strenge krav til sikkerheit ved nybygging. NVE bidrar til at målet om berekraftige byar og lokalsamfunn blir nådd, gjennom arbeidet med kartlegging, sikring, arealplanbehandling og overvaking og varsling av naturfare. Klimaet er i endring, og meir ekstremvêr kan føre til meir overvatn og fleire og større flaum- og skredhendingar. Eit auka press på areal for utbygging vil auke behovet for kunnskap, rettleiing, overvaking og sikring.

Mål 12: Sikre berekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Delmål 12.2) Innan 2030 oppnå berekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursar

Auka og meir effektiv bruk av fornybare ressursar innanfor berekraftige rammer er sentralt for grøn omstilling. Noreg har rikeleg tilgang på fornybare ressursar og ein industri- og kompetansebase som er godt eigna til å utnytte dette potensialet. Ein berekraftig bruk av norske naturressursar er avgjerande for å legge til rette for framtidig verdiskaping, arbeidsplassar og busetnad over heile landet. Samtidig som det trengst areal for å dekke etterspørselen etter fornybar kraft, er endra arealbruk den faktoren som har størst negativ påverknad på naturen i Noreg i dag. Vi må sjå klima og natur i samanheng, slik at vi ikkje lèt viktige natur- og økosystem gå tapt for å nå klimamål. Jordvernet må også sikrast. Å oppretthalde natur kan vere eit viktig klimatiltak som gjer oss meir robuste mot klimaendringar. Avgjerder om endra arealbruk må ta omsyn til konsekvensar for miljø og lokalsamfunn og basere seg på heilskaplege avvegingar som sikrar at fornybar energi blir bygd ut på ein berekraftig måte.

Mål 13: Stoppe klimaendringane

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa bygger på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å legge miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale klima- og miljømåla. Fagproposisjonen frå Klima- og miljødepartementet inneheld ein samla omtale av klima- og miljørelevante saker.

Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er ein integrert del av den norske petroleumsverksemda og kraftproduksjonen. Regjeringa vil at Noreg skal vere ein føregangsnasjon innanfor miljøvennleg energibruk og produksjon av fornybar energi. Regjeringa vil fremme ein effektiv, klima- og miljøvennleg og sikker energiproduksjon og sikre ei berekraftig forvaltning av naturen.

Delmål 13.1) Styrke evna til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farar og naturkatastrofar i alle land

Departementet har gått gjennom rammene for å førebygge flaum- og skredskadar i samband med at regjeringa la fram for Stortinget ei melding om flaum og skred våren 2024.

Nasjonalt bidrar NVE til å styrke evna til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farar og naturkatastrofar gjennom arbeidet med kunnskapsbygging, kartlegging, sikring, arealplanbehandling og overvaking av naturfare. Eit av hovudmåla til NVE er å betre evna til å handtere flaum og skred.

NVE bidrar til å skaffe fram ny kunnskap om klimasystemet og effektar av klimaendringar på hydrologi, kryosfære (snø, brear og is) og naturfare gjennom nasjonale og internasjonale FoU-prosjekt.

Heile verksemda til Statnett er knytt til overføring og distribusjon av elektrisitet og oppfyller taksonomikrava for å redusere og førebygge klimagassutslepp og tilpasse seg klimaendringar. Statnett har kartlagt fysisk klimarisiko og sett i verk tiltak der dei har funne vesentlege risikoar. Mellom anna tar Statnett høgde for scenario med ekstreme vêrsituasjonar i utforminga av nye anlegg.

Delmål 13.2) Innarbeide tiltak mot klimaendringar i politikk, strategiar og planlegging på nasjonalt nivå

CO₂-handtering

Regjeringa si satsing på fangst, transport og lagring av CO₂ er eit klimatiltak som vil redusere klimagassutslepp og utvikle teknologi for CO₂-handtering.

Regjeringa har sett i gang Langskip, eit prosjekt for å fange, transportere og lagre CO₂. Gjennom Langskip bidrar Noreg til å utvikle CO₂-handtering som eit effektivt klimatiltak og til teknologiutvikling i eit internasjonalt perspektiv.

På vegner av staten fremmer Gassnova teknologiutvikling, kompetansebygging og kostnadseffektive løysingar for CO₂-handtering – nasjonalt og internasjonalt.

SF6 i kraftbransjen

Ei stor klimautfordring i kraftbransjen er bruken av den potente klimagassen SF6, som blir brukt som isolasjons- og sløkkemiddel i kapslande anlegg (GIS-anlegg) og i andre komponentar, for eksempel effektbrytarar. Statnett er opptatt av å redusere lekkasje av SF6-gass frå anlegga sine og har sett i verk fleire tiltak. Tiltaka dreier seg både om å forbetre vedlikehaldsrutinar og om å bruke alternative gassar. Statnett har som mål å redusere bruken og utsleppa av SF6 for å bli heilt SF6-frie innan 2050. I 2024 var Statnetts utslepp av SF6-gass 12 455 tonn CO₂-ekvivalentar, opp frå 5 922 tonn CO₂-ekvivalentar i 2023. Mykje av auken skriv seg frå betre rapportering og kontroll på SF6-behaldninga. Høgare alder og vedlikehaldsbehov på nettanlegg bidrar også noko.

Mål 15: Verne, tilbakeføre og fremme berekraftig bruk av økosystem, sikre berekraftig skogforvaltning, motverke ørkenspreiing, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfald

Delmål 15.1) Innan 2020 bevare og gjenopprette berekraftig bruk av ferskvassbaserte økosystem og tenester som nyttar seg av desse økosystema, på land og i innlandsområde, særleg skogar, våtmarker, fjell og tørre område

I dei regionale vassforvaltningsplanane legg regjeringa til rette for å verne om og bruke elver, innsjøar, grunnvatn og kystvatn på ein berekraftig måte. Samordninga mellom ulike sektormyndigheiter og myndigheitsnivå i vassplanarbeidet sikrar ei felles forståing av tilstanden til og påverknaden på vassmiljøet og av rammer for miljømål, prioriteringar og tiltaksbehov. Planane bevarer evna vassmiljøet har til å levere økosystemtenester som reint drikkevatn, god kvalitet på badevatn, trygg sjømat, fiske, rekreasjon og turisme, samtidig som ein sikrar det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og næringsutvikling. Robuste vassøkosystem kan også dempe effekten av klimaendringane, for eksempel i form av flaumdemping, overvasshandtering og vassreinsing. Regjeringa arbeider med å styrke norsk vassforvaltning gjennom ein samordna innsats mellom involverte sektorar for å følge opp tiltak i vassforvaltningsplanane.

Delmål 15.5) Sette i verk omgåande og omfattande tiltak for å redusere øydelegginga av habitat, stanse tap av biologisk mangfald og innan 2020 verne trua artar og hindre at dei døyr ut

Arealendringar er den største trusselen mot naturmangfaldet. Utbygging og drift av produksjonsanlegg med tilhøyrande infrastruktur påverkar det biologiske mangfaldet gjennom fragmentering og degradering av leveområdet til artane. I konsesjonsprosessane gjer ein aktive arealval for å unngå dei mest sårbare naturområda. Konsesjonane som blir gitt i dag, inneheld krav om fleire avbøtande tiltak for miljøet, for eksempel slepp av minstevassføring for vasskraftanlegg. I tillegg er behandlinga av detaljplanar for anlegg viktig for å sikre at det blir tatt omsyn til miljø og landskap i bygge- og driftsfasen. Vidare får eksisterande vasskraftanlegg oppjusterte miljøvilkår i tråd med ny kunnskap. I tillegg jobbar regjeringa aktivt med å forbetre kunnskapsgrunnlaget for konsesjonsbehandlinga.

Statnett har vedtatt å legge tiltakshierarkiet til grunn for arbeidet med å ta naturomsyn, og alle framtidige prosjekt skal dokumentere at dei har brukt dette hierarkiet når dei har tatt avgjerder. Tiltakshierarkiet inneber at Statnett i første instans skal arbeide for å unngå negativ påverknad på spesielt sårbare og verdifulle naturområde og unngå oppsplitting av store samanhengande naturområde. I andre instans skal Statnett avgrense og redusere areal- og materialbruk og negativ påverknad på naturen. Der det ikkje er mogleg å unngå å påverke naturmangfaldet, skal Statnett restaurere og kompensere påverknaden på natur og habitattap frå prosjekt og drift.

Departementet har sett i gang feltundersøkingar for å auke kunnskapen om naturmangfald og miljø i områda som er lyste ut for havvind. Kartlegginga kjem i tillegg til den strategiske og prosjektspesifikke konsekvensutgreiinga og omfattar feltundersøkingar av sjøfugl gjennom SEAPOP og SEATRACK, Mareano-kartlegging, overvaking av fisk og sjøpattedyr ved Havforskingsinstituttet og auka radardekning for å forbetre havvarslingstenestene i Nordsjøen.

7 Sikkerheits- og beredskapsarbeid

Energidepartementet har det overordna ansvaret for den kritiske samfunnsfunksjonen kraftforsyning. I tillegg har departementet oppgåver knytte til å førebygge skade som følge av dambrot, flaum og skred.

Vidare har departementet ansvar for beredskap og sikring etter petroleumslova og ansvar når det gjeld transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen. Departementet har også forvaltningsansvar for sikkerheit og beredskap etter havenergilova og havbotnminerallova.

Gjennom eit godt beredskapsplanverk, god organisering og hyppige og relevante øvingar skal departementet vere førebudd på å møte ulike typar kriser, både slike som gjeld departementet sjølv, og kriser i eigen sektor.

Departementet har identifisert desse grunnleggande nasjonale funksjonane (GNF) innanfor sitt sektoransvar:

• GNF 1: den nasjonale kraftforsyninga, ein samla nasjonal funksjon som omfattar kraftsystemet på nasjonalt nivå

• GNF 2: verksemda, handlefridommen og avgjerdsevna til departementet, både i rolla som fagleg sekretariat for den politiske leiinga og i myndigheitsutøvinga og styringa av underliggande verksemder

• GNF 3: kontroll med utvinning av petroleum på norsk sokkel

• GNF 4: transport av gass i røyr til Europa

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er peika ut som sektortilsyn for kraftsektoren etter sikkerheitslova. Havindustritilsynet (Havtil) er peika ut som sektortilsyn for petroleumsverksemda etter sikkerheitslova.

7.1 Ei sikker kraftforsyning

Det er ei prioritert oppgåve for regjeringa å vareta samfunnssikkerheit og nasjonal sikkerheit. Kraftforsyninga er ein sentral del av den kritiske infrastrukturen i Noreg, og tilgang på elektrisk kraft er avgjerande for å oppretthalde normal samfunnsaktivitet. Stabil og sikker elektrisitetsforsyning er også viktig for å sikre kritiske samfunnsfunksjonar i krisesituasjonar og for å oppretthalde forsvarsevna i beredskap og krig. Eit overordna mål for energi- og vassressursområdet er å legge til rette for ei effektiv, sikker og miljøvennleg energiforsyning. Målet om ei sikker kraftforsyning handlar om å oppretthalde og styrke forsyningssikkerheita, redusere konsekvensane av avbrot og sikre rask gjenoppretting av forsyninga.

Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til NVE, som er beredskapsmyndigheit etter energilova kapittel 9. NVE leiar beredskapsorganisasjon for kraftforsyninga (KBO), der einingane i kraftforsyninga deltar. Grunnivået for fysisk sikring, vern av IKT-sikring (passord, brannmurar m.m.) og digital systemsikring i kraftforsyninga er fastsett i kraftbereskapsforskrifta. NVE fører tilsyn, gir rettleiing og utviklar regelverk. Dette er viktige verkemiddel for å førebygge og handtere uønskte hendingar. NVE kan også, med heimel i sektorregelverket, pålegge KBO å sette inn ytterlegare tiltak gjennom enkeltvedtak for å beskytte kraftforsyninga.

På oppdrag frå departementet har NVE utvikla statistikk og indikatorar som gir innsikt i tilstanden i kraftforsyninga over tid. Avbrotsstatistikken viser at ein gjennomsnittleg sluttbrukar i Noreg dei siste ti åra har opplevd straumavbrot på om lag 1,5 timar årleg. Feilstatistikken peikar på vêrrelaterte hendingar som trefall, vind, snø og is som dei viktigaste årsakene til avbrot. KBO-einingane rapporterer årleg om uønskte hendingar. Dei vanlegaste gjeld informasjonssikkerheit, ekstremvêr, innbrot og teknisk svikt. Talet på hendingar innanfor informasjonssikkerheit har auka dei siste åra og omfattar både digitale og papirbaserte system.

Både den sikkerheitspolitiske situasjonen og klimaendringane krev at arbeidet med sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga prioriterast høgt. Meir elektrifisering, ikkje-regulerbar produksjon og auka bruk av digital teknologi bidrar til å auke sårbarheita. I 2025 reviderte NVE risiko- og sårbarheitsanalysen for kraftforsyninga (KraftROS), som inneheld særleg alvorlege scenario for kraftforsyninga. Saman med anna rapportering om samfunnssikkerheit gir KraftROS energimyndigheitene grunnlag for å vurdere behovet for nye tiltak.

Som følge av den sikkerheitspolitiske situasjonen har NVE vore på beredskapsnivået «auka aktsemd» sidan 2022. NVE har oppdatert oversikta over kva kraftforsyningsobjekt det er viktigast å verne, og innført tiltak med heimel i sektorregelverket for å betre evna til å oppdage mistenkeleg aktivitet, både fysiske truslar og uønskt aktivitet retta mot IKT-system. For å styrke sikkerheitsperspektivet i sektorregelverket har NVE fått i oppdrag frå departementet å vurdere korleis kraftberedskapsforskrifta kan vidareutviklast og tilpassast.

Ein kan aldri garantere at det ikkje vil førekomme straumavbrot, og dette må ein ta høgde for i samfunnsplanlegginga. Aktørar som er heilt avhengige av ei straumforsyning utan avbrot, må sjølve sørge for beredskap gjennom naudstraumaggregat eller andre løysingar. Det gjeld særleg verksemder som er underlagde sikkerheitslova, og som er kritisk avhengige av straum.

Sjå meir informasjon om tilstanden i kraftforsyninga i kapittel 8 «Tilstanden i kraftforsyninga» i del III av proposisjonen.

7.2 Skred og vassdrag

Gjennomføringa av statlege oppgåver med å førebygge skade som følge av dambrot, flaum og skred er delegert til NVE.

NVE har ansvar for å sjå til at tiltakshavarar planlegg, bygger og driv vassdragsanlegg slik at sikkerheita for menneske, miljø og eigedom blir varetatt, og at tiltakshavarar utarbeider beredskapsplanar for å handtere større hendingar. NVE kan gi pålegg til eigarar av vassdragsanlegg om å gjennomføre tiltak for å avgrense skadar. NVE kan også sjølv sette i verk tiltak når det er særskild fare for alvorleg skade.

NVE hjelper og rettleiar kommunane i å førebygge skadar frå flaum og skred. Dette omfattar kartlegging og informasjon om fareområde, faglege råd og retningslinjer for kommunal arealplanlegging, og fagleg og økonomisk støtte til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak. NVE overvaker og varslar om flaum- og skredfare og kan gi kommunar, politi, redningstenesta og andre beredskapsmyndigheiter fagleg og praktisk bistand ved større og alvorlege krisehendingar, særleg når desse rammar busetnad.

7.3 Petroleumsverksemda

Det er ei prioritert oppgåve for regjeringa å vareta samfunnssikkerheit og nasjonal sikkerheit på kontinentalsokkelen. Samarbeidet mellom næringa og relevante myndigheiter har blitt sterkare dei siste åra, og det er lagt til rette for betre samhandling mellom myndigheiter nasjonalt. Noreg har også styrkt samarbeidet med andre land.

Det er aktørane i næringa som er ansvarlege for at verksemda er forsvarleg og i tråd med regelverket. Rettshavarar og andre som deltar i petroleumsverksemda, skal til kvar tid oppretthalde ein effektiv beredskap med sikte på å handtere fare- og ulykkessituasjonar som kan føre til tap av menneskeliv, personskade, forureining eller stor materiell skade. Rettshavarane skal også sette i verk og oppretthalde sikringstiltak for å førebygge bevisste anslag mot innretningar og ha beredskapsplanar for slike hendingar.

Havtil har ansvaret for å følge opp og vareta samfunnssikkerheit, sikring og beredskap innanfor sitt myndigheitsområde. Havtil fører mellom anna tilsyn med at aktørane i petroleumsverksemda tar ansvar for å førebygge og handtere risiko og sikkerheitskritiske forhold som påverkar sikkerheit, storulykkerisiko og sikring i petroleumsverksemda på norsk sokkel og ved dei tilknytte landanlegga. Tilsynet gir aktørane rettleiing og informasjon og fører tilsyn med at dei tar ansvar i tråd med regelverket.

Petroleumsregelverket stiller strenge krav til innsatsen hos dei enkelte selskapa. Styring av storulykkerisiko skal vere ein integrert del av aktiviteten til selskapa. Petroleumslova pålegg rettshavarane og operatørane i petroleumsverksemda eit sjølvstendig ansvar for beredskap mot fare- og ulykkessituasjonar. Dette inneber også ansvar for å sjå til at underleverandørar oppfyller krava til beredskaps- og sikkerheitstiltak. Operatøren har også ansvar for å rapportere om uønskte hendingar til Havtil og andre involverte etatar. Havtil har ei døgnkontinuerleg beredskapsvaktordning for mottak, vidarevarsling og oppfølging av fare- og ulykkeshendingar. Om nødvendig kan Havtil nytte tilsynsverkemidla sine også ved beredskapshendingar, og tilsynet har fått delegert myndigheit til å opprette mellombelse utestengings- og fareområde dersom det er påkravd for å hindre eller redusere skadeverknadene. Havtil varslar vidare til og har dialog med andre myndigheiter, og sikrar koordinert og effektiv oppfølging av eige ansvarsområde i krisesituasjonar.

Energidepartementet har identifisert kontroll med utvinning av petroleum på norsk sokkel og transport av gass i røyr til Europa som GNF-ar i petroleumssektoren. Departementet har identifisert verksemder som er avgjerande for GNF-ane, og underlagt dei sikkerheitslova. Verksemdene som er underlagde sikkerheitslova, har gjennomført omfattande skadevurderingar for verksemda si. På bakgrunn av desse vurderingane har departementet peika ut og klassifisert skjermingsverdige objekt og infrastruktur i tråd med sikkerheitslova. GNF-prosessen vil skje kontinuerleg, for at formålet med sikkerheitslova skal vere oppfylt, og departementet arbeider vidare med å implementere lova i sektoren.

Som del av oppfølginga etter at Noreg i april 2024 underteikna felleserklæringa om samarbeid for å beskytte undersjøisk infrastruktur, fekk Havtil i juni 2024 i oppdrag å forvalte rolla som nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av informasjon om hendingar knytte til undersjøisk infrastruktur i Nordsjøen. Noreg kan med dette utveksle relevant informasjon med Belgia, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Noreg hadde formannskapen i samarbeidet første halvår 2025. Havtil samarbeider med NVE og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) når det gjeld oppfølginga av kraft- og fiberkablar, og har kontakt med andre nasjonale myndigheiter etter behov.

8 Tilstanden i kraftforsyninga

8.1 Innleiing

Energidepartementet er hovudansvarleg departement for kraftforsyninga. Ei sikker kraftforsyning er viktig for samfunnssikkerheita og handlar både om god forsyningssikkerheit og om å minimere konsekvensane av avbrot.

Verda står i dag overfor eit krevjande trussel- og risikobilete, som har endra seg dramatisk dei seinare åra.

I januar 2025 la regjeringa fram Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig. Bakgrunnen for meldinga er den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa sidan andre verdskrigen. I meldinga set regjeringa retninga for ei omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskrafta. Regjeringa peikar i meldinga på at alle sivile sektorar, inkludert kraftsektoren, som er ein viktig del av totalforsvaret, må vere førebudd på situasjonar som ligg høgt i krisespekteret, inklusiv væpna konflikt og i verste fall krig.

Den 8. mai 2025 la regjeringa fram den første nasjonale sikkerheitsstrategien. Her peikar regjeringa på tre strategiske hovudprioriteringar: Forsvarsevna skal styrkast raskt, samfunnet må gjerast meir motstandsdyktig, og den økonomiske sikkerheita vår må styrkast.

Noregs rolle som energileverandør, og det at nordområda er strategisk viktige, gjer Noreg særleg utsett for etterretnings- og sabotasjeverksemd og annan uønskt aktivitet. Det kjem fram i trussel- og risikovurderingane som Etterretningstenesta, Politiets tryggingsteneste (PST), Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) gjer i sine krisescenario, jf. Prop. 1 S (2024–2025) frå Justis- og beredskapsdepartement.

Kraftforsyninga er éin av 14 samfunnskritiske funksjonar som er definerte i Prop. 1 S (2020–2021) frå Justis- og beredskapsdepartementet. Departementa har utarbeidd ei liste som skal bidra til å tydeleggjere kva slags verksemder som er sentrale for å oppretthalde drifta av kritiske samfunnsfunksjonar. Å dele inn i 14 kritiske samfunnsfunksjonar og plassere ansvaret hos eit hovudansvarleg departement er eit sentralt verkemiddel for å styrke den tverrsektorielle samordninga i arbeidet med samfunnssikkerheit.

Gjennom samfunnssikkerheitsinstruksen er det etablert eit system for å utarbeide tilstandsvurderingar for dei 14 samfunnskritiske funksjonane. Det hovudansvarlege departementet skal ha oversikt over tilstanden knytt til sårbarheiter for dei områda departementet har ansvar for, og utarbeide status- og tilstandsvurderingar. Tilstandsvurderingane skal vurdere evna til å oppretthalde funksjonane dersom dei blir utsette for ulike påkjenningar. Den førre tilstandsvurderinga for kraftforsyninga blei publisert i Prop. 1 S (2020–2021) frå Olje- og energidepartementet.

Den samfunnskritiske funksjonen kraftforsyning omfattar dei systema og leveransane som er nødvendige for å dekke behovet for elektrisk energi til oppvarming, hushald, produksjon, transport m.m. og for fjernvarme der fjernvarmeanlegg er utbygde. Sikker straumforsyning er avgjerande for eit moderne samfunn. Nesten alle viktige samfunnsoppgåver og -funksjonar er avhengige av eit velfungerande kraftsystem med påliteleg straumforsyning.

Forsyningssikkerheita i Noreg er høg, og tilstanden i kraftforsyninga er god. Eit solid sektorregelverk som jamleg blir oppdatert, tilsyn og rettleiing, ei effektiv krisehandtering og vektlegging av IKT-sikkerheit, læring, evaluering og øvingar m.m. bidrar til det. Nye tiltak for å oppretthalde og forbetre kraftforsyninga er noko Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer fortløpande i arbeidet med beredskap i kraftforsyninga. Beredskapsorganisasjonen for kraftforsyninga (KBO) er heilt sentral i beredskapsarbeidet.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen har endra seg kraftig dei siste åra, og situasjonen set preg på beredskapsarbeidet i departementet, NVE og ute i sektoren. NVE går no mellom anna gjennom sektorregelverket i lys av den nye situasjonen. Dei har òg sett i gang eit prosjekt for å vurdere målretta tiltak for å betre den fysiske sikkerheita ved sentrale norske kraftanlegg. I tillegg kartlegg dei den nasjonale reparasjonsberedskapen og vurderer rolla og ansvaret til distriktssjefane i kraftforsyninga (KDS).

For å vurdere tilstanden i kraftforsyninga bruker departementet informasjon frå tilsynsrapportar, avbrotsstatistikk m.m., i tillegg til element frå departementet sin eigen risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for kraftsektoren. Denne informasjonen gir eit bilete av evna til å sikre sluttbrukarane tilgang til elektrisk energi eller fjernvarme. Departementet vil samtidig understreke at ei avbrotsfri straumforsyning ikkje kan garanterast. Det er derfor viktig at alle sektorar og brukarar som er kritisk avhengige av straum, gjer eit grundig arbeid for å sjå på sin eigen beredskap for bortfall av straum. Dette gjeld særskilt verksemder som er underlagde sikkerheitslova.

8.2 Vurdering av tilstanden

Departementet meiner at indikatorane som gås gjennom i kapittelet dannar eit godt grunnlag for å slå fast at tilstanden i kraftforsyninga er god. Samtidig gjer den skjerpa sikkerheitspolitiske situasjonen det nødvendig at både myndigheiter og verksemder styrker arbeidet med sikkerheit og beredskap.

Statistikken er stabil og viser få avbrot og påliteleg levering. Gjennomsnittsverdiar på eit slikt nivå er ein tilfredsstillande situasjon. Målet er derfor å oppretthalde dette nivået, men samtidig heile tida arbeide for å styrke kraftforsyningsberedskapen for å kunne handtere eventuelle hendingar som kan true forsyningssikkerheita.

Kraftsituasjonen i Noreg er god, og vi har eit robust straumnett med krafttransformatorar i god stand. Det er ikkje samfunnsmessig rasjonelt å garantere ei avbrotsfri kraftforsyning. Det ville blitt svært kostbart for samfunnet, ført til store miljøinngrep og knapt vore teknisk mogleg å oppnå.

Arbeidet med sikkerheit og beredskap er eit kontinuerleg arbeid og eit område med høg prioritet.

Departementet vurderer at tilstanden i fjernvarmeforsyninga er god. Høg forsyningssikkerheit innanfor fjernvarme vil vere prioritert framover også.

8.3 Samfunnsfunksjonen kraftforsyning

I rapporten Samfunnets kritiske funksjoner frå 2016 viser DSB til to kapabilitetar, eller funksjonsevner, under samfunnsfunksjonen kraftforsyning: kraftforsyning og fjernvarme. Funksjonsevna er definert som evna til å sikre sluttbrukarane tilgang til tilstrekkeleg elektrisk energi, eller fjernvarme der det er utbygd. Å oppretthalde funksjonsevna inkluderer arbeid for å redusere konsekvensar av bortfall og tiltak for rask oppretting etter eventuelle straumbrot. Dette omfattar også eigenberedskap for bortfall av straum hos andre sektorar og aktørar. Funksjonsevne betyr dermed ikkje at kraftforsyninga skal evne å levere straum i absolutt alle situasjonar.

Kraftforsyninga er definert som kritisk infrastruktur. Alle anlegga er ikkje like viktige, og det er stor grad av redundans i straumforsyninga, slik at bortfall av eitt anlegg lett kan avhjelpast ved at drifta blir endra.

Det er lang tradisjon for å tenke beredskap i kraftforsyninga, og det blir øvd mykje i sektoren. Uvêr er vanleg, noko selskapa er godt førebudde på, men det er ikkje til å unngå at ekstremvêr påverkar kraftforsyninga.

Statnett SF er systemansvarleg for det norske kraftsystemet og har ansvaret for drifta og for at det til kvar tid er balanse mellom produksjon og forbruk av kraft. Kraftmarknaden har også ei viktig rolle i å sikre balanse. Energidepartementet eig Statnett. Statnett eig og driv transmisjonsnettet, som er hovudvegen i kraftsystemet. Lokale nettselskap har ansvaret for distribusjonsnettet, der krafta blir fordelt til sluttbrukarane. Det er 85 nettselskap og om lag 362 000 km med leidning fordelte på dei tre nettnivåa. Størstedelen er i distribusjonsnettet. Produksjonen er i hovudsak basert på vasskraft, med 1 791 små og store vasskraftverk over heile landet, i tillegg til 65 vindkraftverk.

Elektrisitet utgjer den desidert største delen av norsk energiforsyning. I 2024 kom om lag 88 prosent av elektrisitetsproduksjonen frå vasskraft. Om lag 10 prosent av produksjonskapasiteten kom frå vindkraft. Samla normalårsproduksjon var på om lag 157 TWh. Det blei sett ny produksjonsrekord i 2024, med ein samla kraftproduksjon på 157,2 TWh. Årsaka var høg vindkraftproduksjon og mykje tilsig til vasskraftmagasina. Bruttoforbruket av kraft var i 2024 på 138,7 TWh, noko som er ein liten auke frå 2023.

Fjernvarme er eit distribusjonssystem for oppvarma vatn som blir brukt til å transportere varme til sluttbrukarane. Ei sikker fjernvarmeforsyning er viktig for eit velfungerande samfunn. Det er bygd ut fjernvarme i byar og tettstader, og mange er avhengige av fjernvarme som ei sikker varmekjelde.

8.4 Mål, lovverk og ansvar

Eit overordna mål for energi- og vassressursområdet er å legge til rette for ei effektiv, sikker og miljøvennleg energiforsyning. Energipolitikken skal medverke til å vareta forsyningssikkerheita og stabiliteten i kraftleveransane i Noreg. Målet om ei sikker kraftforsyning dreier seg om å oppretthalde og betre forsyningssikkerheita, minimere konsekvensane av avbrot og gjenopprette forsyninga på ein effektiv måte.

Energilova med forskrifter regulerer både tilsikta og ikkje tilsikta hendingar, og det er lagt vekt på å oppretthalde forsyninga eller gjenopprette ho så raskt som mogleg, uavhengig av årsaka til avbrotet. For å sikre høg kvalitet, effektiv drift av kraftsystemet og kraftmarknaden og god beredskap i ekstraordinære situasjonar er kraftforsyninga underlagd både direkte krav og insentivreguleringar.

Energidepartementet sitt ansvar for kraftforsyninga inkluderer ansvaret for forsyningssikkerheita.

Forsyningssikkerheita er evna kraftsystemet har til kontinuerleg å levere straum av ein gitt kvalitet til sluttbrukarane. Justis- og beredskapsdepartementet og DSB har ansvar for elsikkerheitsregelverket gjennom eltilsynslova med forskrifter. Elsikkerheit inneber at elektriske anlegg og komponentar skal byggast, drivast og haldast ved like slik at dei ikkje utgjer fare for liv, helse eller materielle verdiar. DSB sitt arbeid med elsikkerheit har ein positiv effekt på forsyningssikkerheita. Eitt eksempel på det er krav til skogrydding rundt luftlinjer.

Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen har departementet delegert til NVE. NVE organiserer beredskapsorganisasjonen for kraftforsyninga (KBO), som består av NVE, Statnett og større kraftprodusentar, nettselskap, kraftbørsar og fjernvarmeselskap. NVE peikar ut distriktssjefane (KDS), som er regionale representantar for kraftforsyninga. KDS deltar i statsforvaltarens beredskapsråd.

Det er nettselskapa som har ansvaret for den daglege drifta av overføringsnettet. Dei er også ansvarlege for ha gode beredskapsplanar og vere førebudde på å handtere eventuelle hendingar, uavhengig av årsaka. NVE følger opp selskapa med tilsyn, øvingar, rettleiing, evaluering etter hendingar m.m.

8.4.1 Direkteregulering

Energilova skal sikre at produksjon, overføring og bruk av energi skjer på ein samfunnsmessig rasjonell måte der det blir tatt omsyn til både allmenne og private interesser. Det er utarbeidd ei rekke forskrifter under energilova. Her er eit utval:

• Energilovforskrifta gir plikter ved konsesjon for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg.

• Kraftberedskapsforskrifta gir plikter som skal sikre at energiforsyninga blir halden ved lag, og at normal forsyning blir gjenoppretta på ein effektiv og sikker måte i og etter ekstraordinære situasjonar, for å redusere dei samfunnsmessige konsekvensane.

• Systemansvarsforskrifta legg til rette for ein effektivt kraftmarknad og ein tilfredsstillande leveringskvalitet i kraftsystemet og sikrar at systemansvaret blir utøvd på ein samfunnsmessig rasjonell måte.

• Leveringskvalitetsforskrifta sikrar ein tilfredsstillande leveringskvalitet i det norske kraftsystemet og stiller krav om oppretting av forsyninga utan ugrunna opphald.

• Kraftrasjoneringsforskrifta sikrar at kraftrasjonering blir gjennomført på ein samfunnsmessig rasjonell måte, slik at energien blir best mogleg utnytta ut frå omsynet til allmenne og private interesser.

• Omsetningskonsesjonærforskrifta legg grunnlag for ein effektiv kraftmarknad og kontroll av nettverksemd som eit naturleg monopol.

• Nettinntektsforskrifta legg grunnlag for ein effektiv kraftmarknad og kontroll av nettverksemd som eit naturleg monopol.

Sektorregelverket i kraftforsyninga legg eit stort ansvar på selskapa, og dei må vere førebudde på ekstraordinære hendingar. Dei er pålagde å gjennomføre ROS-analysar og skal gjenopprette forsyninga utan ugrunna opphald dersom det skjer avbrot. Regelverket og beredskapsarbeidet til selskapa tar heile tida sikte på å forbetre beredskapstilstanden, redusere risikoen for avbrot i forsyninga og sikre rask gjenoppretting.

Kraftberedskapsforskrifta gjeld for alle einingane i KBO. I 2024 kom NVE med ein ny rettleier til forskrifta som er meir brukarvennleg og gjer det lettare å forstå kva som skal til for å overhalde regelverket og dermed bidra til ein betre tilstand i kraftforsyninga.

Den 1. januar 2025 endra NVE også forskriftsdefinisjonen av kva som er kraftsensitiv informasjon. Dei oppdaterte rettleiaren i tråd med endringa.

I tillegg kjem sikkerheitslova, som skal førebygge, avdekke og motverke verksemd som truar den nasjonale sikkerheita. Energidepartementet har definert nasjonal kraftforsyning som ein grunnleggande nasjonal funksjon (GNF) etter sikkerheitslova og vedtatt at NVE skal vere tilsynsmyndigheit i kraftforsyninga. Statnett blei underlagd sikkerheitslova i 2019.

8.4.2 Insentivregulering

I tillegg til direkteregulering i form av lover og reglar blir det brukt indirekte regulering i sektoren. Nettverksemd er eit naturleg monopol, og insentivreguleringa, som er heimla i nettinntektsforskrifta, inneheld verkemiddel som bidrar til at nettet blir utnytta og bygd ut på ein sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Eksempel frå insentivreguleringa er KILE-ordninga (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikkje-levert energi), som gir nettselskapa insentiv til å minimere talet på og lengda på avbrot, ved at den tillatne inntekta deira blir redusert som følge av avbrot. KILE-kostnadene skal reflektere kostnadene samfunnet har ved avbrot. USLA-ordninga (utbetaling for svært langvarige avbrot) gir nettselskapa insentiv til å unngå avbrot på over tolv timar, ved å gi sluttbrukarane rett til å krevje ei bestemt utbetaling frå nettselskapet dersom dei opplever avbrot på over tolv timar.

8.5 Internasjonalt samarbeid

Å utveksle kraft med utlandet er viktig både for å sikre forsyningssikkerheit og god utnytting av ressursar og for å auke verdiskapinga. Norden er tett integrert i ein felles kraftmarknad. Gjennom kablar er Norden også integrert med den europeiske kraftmarknaden. Noreg har utvekslingskapasitet mot utlandet gjennom kablar til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Finland og England. Noreg er nettoeksportør av kraft. Gjennom EØS-avtalen er Noreg omfatta av fleire rettsakter på energiområdet.

Kraft er også eit tema i NATO. På NATO-toppmøtet i juli 2016 forplikta medlemslanda seg til å styrke den nasjonale sivile beredskapen og oppfylle sju grunnleggande forventningar til samfunnskritiske funksjonar. Éi av desse grunnleggande forventningane er ei robust energiforsyning. Dei sju grunnleggande forventningane blei førebels reviderte i 2020, til dels på bakgrunn av erfaringar frå koronapandemien. Sjå omtale av dette i Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. I lys av den mest krevjande sikkerheitspolitiske situasjonen verda har opplevd sidan andre verdskrigen, blei NATO-landa, på toppmøtet i 2025, einige om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar og sikkerheit innan 2035. 1,5 prosent skal gå til formål som støttar opp under den militære evna og motstandskrafta, noko som omfattar kraftforsyninga.

Russlands invasjon av Ukraina har ført til at NATO har dreidd merksemda frå internasjonale operasjonar til kollektivt forsvar i Europa. Det aukar krava til medlemslanda når det gjeld evna til å ta imot og støtte allierte styrkar på eige territorium. NATO har utvikla eit nytt vertslandsstøttekonsept, Host Nation Support (HNS), som del av NATO Defence Planning Process (NDPP). Det nye konseptet fremmer ei tilnærming som involverer nasjonale myndigheiter, samfunn og internasjonale aktørar og inneber ei koordinert utnytting av dei samla ressursane i samfunnet. Med Sverige og Finland i NATO har Noreg fått ei enda viktigare rolle som mottakstransittland, noko som krev at kraftforsyninga må kunne støtte Forsvaret betre enn før.

8.6 Avhengigheit og eigenberedskap

Ekom og kraft er gjensidig avhengige av kvarandre. Samarbeid om beredskap mellom kraftsektoren og ekomsektoren er derfor viktig. Som del av oppfølginga av ein rapport om styrkt samarbeid om beredskap mellom ekom- og kraftsektoren frå 2022 har det mellom anna blitt arrangert fagdagar for dei to sektorane. I tillegg blei det gjennomført EkomKraft-øvingar i både 2024 og 2025. Her var mellom anna informasjonsdeling mellom sektorane tema. Det er også gjennomført eit pilotprosjekt om standardiserte statusvarslingar ved straumbrot. Fleire anbefalte tiltak i rapporten vil bli følgde opp framover.

Kraftforsyninga har eigne samband dei kan bruke til kommunikasjon internt, for eksempel ved gjenoppretting etter feil. Ved hjelp av dei kan nettselskapa kommunisere med kvarandre sjølv om for eksempel mobilnettet er ute av drift. Ved lengre ekomavbrot blir det likevel vanskelegare å varsle personell og verksemder utanfor sektoren, kommunisere med kundar og ha dialog med kommunane.

Når straumforsyninga skal gjenopprettast, skal nettselskapa prioritere verksemder som er kritiske for liv og helse og sentrale samfunnsfunksjonar. Det same skal dei ved straumrasjonering. For å få til det må nettselskapa ha oversikt over kven desse verksemdene er. Departementet oppfordrar derfor både nettselskapa og dei aktuelle verksemdene om å styrke dialogen, slik at nødvendig informasjon blir delt.

Forsyningssikkerheita i Noreg er høg. Samtidig er dei fleste avhengige av straum, og samfunnet er derfor sårbart for avbrot i forsyninga. Det vil ikkje vere mogleg å oppnå ei avbrotsfri kraftforsyning Det er difor avgjerande at viktige samfunnsfunksjonar og infrastrukturar er klar over kor avhengige dei er av straum, og sjølve vurderer korleis dei kan handtere avhengigheita, for eksempel ved å gjere seg mindre avhengige. Sluttbrukarar som er kritisk avhengige av ei kontinuerleg straumforsyning, må sjølve sørge for nødstraum eller annan eigenberedskap.

I 2018 lanserte DSB ein kampanje for eigenberedskap for å hjelpe befolkninga med å førebu seg på kriser som kan ramme kritisk infrastruktur. DSB oppfordrar folk til å sørge for beredskap heime hos seg sjølve ved mellom anna å ha tilgang til ved, mat, vatn, stearinlys og kontantar. På den måten kan samfunnet vere betre førebudd om straumen skulle bli borte. I 2024 blei den anbefalte varigheita på eigenberedskapen utvida frå tre dagar til éi veke.

8.7 Status basert på ulike tilstandsindikatorar

Det er fleire mål som kan gi oss ein indikasjon på korleis tilstanden i kraftforsyninga er. Departementet har identifisert ulike indikatorar som saman kan danne eit oversiktleg bilete. Nokre indikatorar baserer seg på statistikk og data, andre på resultat frå analysar, tilsyn og andre erfaringar.

8.7.1 Avbrot, driftsforstyrringar og uønskte hendingar

Ein indikator på forsyningssikkerheita er kor mange avbrot kvar sluttbrukar opplever, og kor mange minutt dei er utan elektrisitet i løpet av eit år. For nettselskapa er det obligatorisk å rapportere avbrot og driftsforstyrringar i elektrisitetsforsyninga på alle spenningsnivå. Det gir oss ein god avbrotsstatistikk. NVE publiserer statistikken årleg.

Avbrot i elektrisitetsforsyninga oppstår ved utfall eller utkopling av kraftleidningar. Det er mellom anna vanleg å måle avbrotsmengda i talet på avbrot per sluttbrukar, i tillegg til lengda på avbrota. Sluttbrukarane i Noreg har i snitt dei siste ti åra opplevd 1,7 avbrot i året og ei årleg avbrotslengde på 1 time og 53 minutt. I tillegg har dei opplevd 1,8 kortvarige avbrot (under 3 minutt). Tala frå 2024 ligg på same nivå som tala for dei siste åra.

Leveringspålitelegheita er målt som forholdstalet mellom faktisk levert energi og totalt forventa levert energi.

Kjelde: Reguleringsmyndigheita for energi (RME), 2025

Kor påliteleg leveringa av straum er, eller kva evne kraftsystemet har til å levere elektrisk energi til sluttbrukarane, blir målt som forholdstalet mellom faktisk levert energi og totalt forventa levert energi og er knytt til kor hyppige og langvarige avbrota er. Gjennomsnittet for heile landet har dei siste ti åra variert mellom 99,97 og 99,99 prosent. I 2024 var talet nasjonalt 99,985 prosent, noko som er over gjennomsnittet for perioden frå 2014. Som figur 8.1 viser, var leveringspålitelegheita lågare enn vanleg i 2023. Det heng saman med eit større avbrot hos Svabo Industrinett som gav redusert forsyning til Mo Industripark. Særleg ekstremvêr med mykje vind påverkar kor påliteleg leveringa er. Ei enkelthending som påverka leveringspålitelegheita i 2024, var ekstremvêret Ingunn i månadsskiftet januar/februar.

Kraftig uvêr i enkelte regionar kan gi utslag på kor påliteleg struamleveringa er på landsbasis. Tala varierer mellom ulike geografiske område i Noreg. For eksempel blir område med mykje skog og mange luftlinjer hardast ramma av avbrot når det er kraftig vind og vindkast. NVE får innrapportert avbrotsdata på fylkesnivå og utarbeider kvart år statistikk over talet på og lengda på avbrot for dei enkelte fylka.

Statistikk over årsakene til avbrota gir verdifull informasjon for beredskapsarbeidet, og erfaringar frå ekstremvêr dannar ein naturleg bakgrunn for kontinuerlege forbetringar i rutinar og handtering. Ei driftsforstyrring er ei automatisk, påtvinga eller utilsikta utkopling på grunn av éin eller fleire feil. Storparten av feila har opphav i eksterne årsaker. Det kan mellom anna vere naturgitte årsaker, feil utførte av ein tredjeperson eller andre ytre påkjenningar. Selskapa i sektoren er vane med å handtere uvêr og ekstremvêr, snøfall, ising, lyn og liknande. Om lag ein tredel av feila har opphav i interne årsaker aleine. Det kan for eksempel vere feil på teknisk utstyr og delar av anlegg eller personfeil.

Regional- og transmisjonsnettet blir som regel drifta i ein maska nettstruktur med tosidig forsyning eller automatiske omkoplingsmoglegheiter. Det gjer at driftsforstyrringar ikkje nødvendigvis fører til utfall av forsyninga. Distribusjonsnettet blir i all hovudsak drive radielt, slik at eitt punkt i nettet berre er forsynt gjennom éin leidning. Det gjer at nesten 100 prosent av driftsforstyrringane i distribusjonsnettet fører til utfall (99,7 prosent i 2024).

Selskapa i KBO er pålagde å rapportere til NVE om uønskte hendingar. På den måten sikrar myndigheitene seg ei betre oversikt over hendingane som kan redusere forsyningssikkerheita, og betre kjennskap til truslar og påkjenningar dei må ta omsyn til. NVE har også høve til å be om rapportering av andre tilfelle ved behov. Ved større avbrot går NVE i beredskap og etablerer rapportering til departementet.

Basert på innrapporterte data utarbeider NVE årlege oppsummeringar. Figur 8.2 viser talet på uønskte hendingar per år frå 2018 til april 2024. Kategoriseringa er ei forenkla framstilling av årsakssamanhengane. Dei fleste uønskte hendingane oppstår på grunn av eit samspel mellom fleire faktorar, som kan vere menneskelege, tekniske eller organisatoriske, i tillegg til naturgitte forhold, som vêret.

Kjelde: NVE, 2025

8.7.2 Tilstanden for krafttransformatorar i Noreg

Kraftransformatorar er viktige komponentar i kraftsystemet. Levetida til transformatorane er avhengig av graden av overbelastning. Ved eit eventuelt havari er reparasjonstida lang, opp mot eit år. Leveringstida for nye krafttransformatorar er for tida tre til fem år, mellom anna som følge av pandemien, krigen i Ukraina og utbygging av fornybar energi i Europa.

Informasjon om alderen på transformatorane og aldersfordelinga i transformatorparken kan seie noko om tilstanden i kraftsystemet. Sidan 2021 er ein del av transformatorane frå 1960-talet erstatta av nye, men enno er transformatorar heilt frå 1950-talet i drift. For å sikre myndigheitene ei betre oversikt over tilstanden vedtok NVE i 2011 at det skulle opprettast ein tilstandsdatabase med oversikt over krafttransformatorane i det norske nettet. Alle med anleggskonsesjon skulle heretter rapportere inn eigar- og anleggsdata, tekniske data og olje- og gassanalysar. I 2017 hadde alle konsesjonærane rapportert og kvalitetssikra dataa sine. Dette gjer at det no er mogleg å sette inn tiltak tidlegare og dermed forlenge levetida til krafttransformatorane.

I 2025 har NVE auka tilsynet med reparasjonsberedskapen ytterlegare. NVE meiner at beredskapen generelt er god på verksemdsnivå, men at det likevel ikkje er opplagt at den samla reperasjonsberedskapen på regionalt eller nasjonalt nivå er god nok.

8.7.3 Kraftforsyninga tilpassar seg klimavariasjonar

Kraftsektoren er spesielt utsett for vêr, og klimaendringar gjer at sikkerheits- og beredskapsutfordringane for kraftanlegga blir større. Naturfenomen som mellom anna nedbør, trefall, storm, skred, lyn og ising forårsakar i dag feil og avbrot i kraftforsyninga. Det er forventa at frekvensen og styrken på slike naturfenomen vil auke i åra framover, som følge av klimaendringar.

NVE kartlegg jamleg statusen for klimabevisstheita og klimatilpassinga til KBO-einingane og rapporterer om dette. Formålet er å undersøke i kva grad dei set klimatilpassing på dagsordenen, og å kartlegge kva utfordringar dei møter i arbeidet med klimatilpassing. NVE har utarbeidd kartleggingsrapportar i 2009, 2013, 2016 og 2021. Dei viser ein jamn auke i klimabevisstheita blant KBO-einingane. Rapporten frå 2021 konkluderer mellom anna med at ni av ti KBO-einingar reknar med at klimaendringar vil føre til større sikkerheits- og beredskapsutfordringar i åra fram mot 2050. Til samanlikning var det seks av ti som meinte det same i 2009. Arbeidet med den femte kartlegginga er i gang.

8.7.4 Energi- og driftssikkerheit

Energisikkerheit handlar om evna kraftsystemet har til å dekke energibruken, og heng dermed tett saman med tilgang på vatn, vind og utvekslingskapasitet. Det norske kraftsystemet er dominert av vasskraft, og energisikkerheita er knytt til korleis tilsiget til vassdraga og fyllingsgraden i vassmagasina utviklar seg. I tillegg speler utviklinga i vindressursar ei stadig større rolle for energisikkerheita vår, ettersom vindkraft er blitt ein større del av produksjonsmiksen både i Noreg og i land som det norske kraftsystemet er knytt til. NVE rapporterer om kraftsituasjonen kvar veke.

Driftssikkerheit handlar om evna kraftsystemet har til å takle forstyrringar i drifta utan at det blir straumbrot eller avvik i frekvens eller spenning. Sjå nærmare omtale av driftsforstyrringar under punkt 8.7.1. Driftssikkerheit gjeld altså den kontinuerlege drifta av kraftsystemet heilt ned på minutt- og sekundnivå. Mellom anna feil på komponentar som linjer, transformatorar og styringssystem kan føre til avbrot i forsyninga eller avvik i frekvens eller spenning. Eit av verkemidla for å sørge for god driftssikkerheit er å planlegge nettanlegg og drifte dei etter det såkalla N-1-prinsippet. Det inneber at feil på éin komponent ikkje skal gi avbrot for sluttbrukarar. Kriteriet blir berre brukt til å planlegge investeringar og er ikkje eit krav. Leveringspålitelegheita i Noreg er likevel generelt god.

Eit straumnett med tilstrekkeleg overføringskapasitet er ein føresetnad for god forsyningssikkerheit, men overføringsnettet både kan og bør utnyttast effektivt, slik at nettinvesteringane ikkje blir større enn nødvendig. Ved hjelp av mekanismar som kan jamne ut forbruket eller endre lokaliseringa av nytt forbruk, kan kapasiteten utnyttast betre. Nye teknologiske og marknadsmessige løysingar kan legge grunnlag for eit meir effektivt og fleksibelt system.

Innføringa av avanserte måle- og styringssystem (AMS) og lanseringa av Elhub, ei sentral løysing for datalagring, har vore viktige for moderniseringa av kraftsystemet i Noreg. AMS gir nettselskapa mellom anna meir nøyaktig informasjon om tilstanden i nettet. Nettselskapa får data om forbruk, last, straummålingar og spenningsmålingar som gir dei betre oversikt over når ulike delar av nettet er hardt belasta, og korleis lasta fordeler seg. Informasjonen kan brukast til å drifte og dimensjonere nettet meir effektivt. Spenningsmålingane sørger for at nettselskapa raskt får beskjed om avbrot og raskare kan oppdage og rette feil.

NVE forventar at Noreg framleis vil ha ein positiv kraftbalanse i eit normalår fram mot 2029. Forventa forbruksvekst er justert ned som følge av at fleire av planane for batterifabrikkar og hydrogenproduksjon har blitt utsette, reduserte eller avlyste. NVE anslår ein positiv kraftbalanse på 11 TWh i 2029, 7 TWh lågare enn i dag. Forbruksutviklinga er svært usikker, og kraftsituasjonen kan variere mykje frå år til år.

I 2022 utgjorde vind- og solkraft for første gong meir enn 50 prosent av energimiksen i det nordiske kraftsystemet i løpet av éin time. Vind- og solkraft bidrar ikkje i seg sjølv med inerti og systemstyrke, slik generatorar i eksempelvis vasskraftproduksjon gjer. Dette kan skape stabilitetsproblem og utfordrar driftssikkerheita utan tilstrekkelege tiltak. NVE meiner risikoen for omfattande utfall på grunn av manglande frekvensstabilitet og spenningskvalitet er svært liten, men sikring av tilstrekkeleg stabilitet er noko som følgast tett i utviklinga av det framtidige kraftsystemet.

8.8 Tilsyn og øvingar

NVE kontrollerer om KBO-einingane har gode rutinar og tiltak for å overhalde krava som kraftberedskapsforskrifta, rasjoneringsforskrifta og energilovforskrifta stiller. Tilsyn er ein viktig del av myndigheitsutøvinga til NVE. Kontrollane deira har mange ulike tema, og dei bruker fleire kontrollmetodar i tilsyna sine. Kontroll av kraftforsyningsberedskap gjennomfører dei som revisjon, noko som inneber eit fysisk møte med verksemda, eventuelt kombinert med synfaring av anlegget eller ei spørjeundersøking. NVE gjennomførte 38 revisjonar i 2023 og 39 i 2024. På grunn av smitteverntiltak var det færre revisjonar i 2020 og 2021. I 2024 inkluderte revisjonane oppfølging etter tre uønskte hendingar, tre prøvetilsyn etter den nye kraftrasjoneringsforskrifta og eitt prøvetilsyn med solkraft. Sidan 2023 har NVE også utført tilsyn etter sikkerheitslova.

Data frå 2023 til april 2025

Kjelde: NVE, 2025

Revisjonane gir ei oversikt over tilstanden hos verksemdene og sjekkar rutinar og system innanfor vedlikehald, risikovurderingar, beredskapsplanar, internkontroll, reparasjonsberedskap, fysisk sikring av anlegg, informasjonssikkerheit, vern av driftssentralar og rasjoneringsplanar. Talet på avvik og merknader etter tilsyna viser at det er nødvendig å følge opp kraftforsyningsberedskapen vidare.

Figur 8.3 viser fleire avvik innanfor risikovurderingar, beredskapsplanar, øvingar og evaluering. Figuren viser også at det er fleire avvik innanfor fysisk sikring og klassifiserte anlegg og innanfor informasjonssikkerheit og sikring av driftskontrollsystema til verksemdene. Avvika dreier seg i stor grad om mangelfull dokumentasjon og mangelfulle prosedyrar, for eksempel for merking av kraftsensitiv informasjon eller ekstern kopling og tilgangsstyring. Innanfor digital sikkerheit finn NVE ein del avvik knytte til brukartilgangar og krav til sikring av digitale system.

Avvik innanfor risikostyring dreier seg som oftast om risikovurderingar, beredskapsplanar og internkontrollsystem, i tillegg til øvingar og evalueringar. NVE meiner det trengst ein meir heilskapleg beredskapstankegang, og etter fleire år med avvik når det gjeld risikovurderingar, ser dei at verksemdene treng betre rettleiing om risikostyring.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen og straummangelen i Europa i 2022 gjorde det aktuelt å kontrollere om rasjoneringsordningane hos KBO oppfyller krava i kraftrasjoneringsforskrifta. Revisjonane etter kraftrasjoneringsforskrifta i 2024 blei gjennomførte som prøvetilsyn, og det blei derfor ikkje gitt avvik. Det varierer kor langt verksemdene har komme i utarbeidinga av rasjoneringsplanar.

Som beredskapsmyndigheit har NVE deltatt i fleire øvingar i regi av andre myndigheiter dei siste åra, og i tverrsektorielle øvingar, deriblant Cyber Europe 2024 og EkomKraft-øvingar etter initiativ frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) i 2024 og 2025. I 2025 arrangerte NVE sjølv Øvelse Varde, der 70 KBO-einingar var påmelde og øvingsscenarioet var ei digital sikkerheitshending. NVE har også arrangert to nasjonale beredskapsøvingar på oppdrag av departementet – éi i 2023 og éi i juni 2025.

Det er mykje øvingsaktivitet i KBO-einingane, og NVE følger opp at øvingane tilfredsstiller krava i kraftberedskapsforskrifta, for at KBO-einingane skal vere førebudde på aktuelle ekstraordinære situasjonar. Fram mot totalberedskapsåret 2026 kjem NVE til å vidareutvikle beredskapsplanverket sitt for øvingar. Her kan det også bli aktuelt å involvere KBO-einingane.

8.9 IKT-sikkerheit i kraftforsyninga

IKT-sikkerheit er ein stadig viktigare del av arbeidet med sikkerheit og beredskap i kraftforsyninga. I takt med den digitale utviklinga har det blitt retta større merksemd mot kor viktig dette arbeidet er for forsyningssikkerheita. Kraftforsyninga bruker IT-system til mellom anna administrasjon, økonomistyring og leiing og drift av forretningsverksemda. I tillegg bruker nettselskapa driftskontrollsystem for drift og vedlikehald av nett, medan kraftprodusentar bruker slike system for å optimalisere produksjon og inntekt. Administrative IT- og driftskontrollsystem er komplekse system som er utsette for utilsikta feil i maskinvare og programvare, menneskelege feil og målretta kriminalitet og sabotasje. Lange leverandørkjeder og stor kompleksitet gjer det utfordrande å beskytte gjennom førebyggande tiltak. Førebygging mot og beredskap for handtering av uønskte hendingar er derfor viktig.

I 2024 oppretta NVE ein eigen seksjon for digital sikkerheit i kraftforsyninga, som del av ein langvarig strategi for å styrke arbeidet med digital sikkerheit. Seksjonen har sju årsverk per april 2025. Merksemda om bruk av kunstig intelligens (KI) i kraftforsyninga er aukande. I 2024 gjennomførte NVE eit utgreiingsprosjekt for å få betre oversikt over bruken av KI i sektoren. I prosjektrapporten konkluderer dei med at det er stort potensial for å bruke KI i kraftforsyninga, men at det trengst meir kompetanse, rettleiing og regulering.

NVE er eit sektorvis responsmiljø og tar imot varsel om ekstraordinære situasjonar og rapportar om uønskte hendingar. Nokre av oppgåvene er delegerte til KraftCERT, som har ei meir operativ rolle. I perioden 2018–2024 var 33 uønskte hendingar knytte til informasjonssikkerheit i kraftsektoren.

I Riksrevisjonens undersøkelse av NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen (Dokument 3:7 (2020–2021)) konkluderte Riksrevisjonen med at NVE ikkje i tilstrekkeleg grad har sett til at det er god beredskap for å handtere IKT-angrep i kraftforsyninga, og at Energidepartementet ikkje sikrar seg god nok styringsinformasjon om tilstanden for IKT-sikkerheit i kraftforsyninga eller resultata av NVE sitt arbeid med IKT-sikkerheit. Departementet og NVE har auka beredskapen knytt til IKT-sikkerheit, og Riksrevisjonen avslutta si oppfølging av saka i 2024.

Kraftberedskapsforskrifta stiller krav til sikring av digitale system i kraftsektoren. Desse krava bygger på Nasjonalt tryggingsorgans grunnprinsipp for IKT-sikkerheit. Grunnprinsippa overlappar i stor grad med anerkjende internasjonale standardar for sikkerheit. NVE greier no ut om det er nødvendig å endre krava til digital sikkerheit i kraftberedskapsforskrifta.

8.10 Risiko- og sårbarheitsanalyse

Både tilsikta og utilsikta uønskte hendingar kan skje. Regelverket i kraftsektoren pålegg selskapa å ha ROS-analysar knytte til ekstraordinære forhold. Selskapa må vere førebudde på alle typar hendingar, som naturhendingar, teknisk svikt og bevisst skadeverk. Sektorregelverket dekker dermed både tilsikta og utilsikta hendingar.

Fleire av krisescenarioa til DSB er relevante for kraftsektoren, eller omhandlar sektoren. Langvarig bortfall av straum kan raskt få store konsekvensar for samfunnet. Det er stor forskjell på naturhendingar og tilsikta hendingar når det gjeld kor sannsynlege dei er. For naturhendingar finst det ofte statistikk som gjer det mogleg å seie noko om det forventa returintervallet, medan det for tilsikta hendingar er vanskeleg å seie noko om sannsynet. Mellom anna skriv PST i trusselvurderingane sine at etterretninga i framande statar kan samle inn sensitiv informasjon om alt frå strategiar til teknologisk innovasjon, og at verksemder innanfor energi er særleg utsette. Noreg har naturressursar som er av betydning for energiforsyninga til andre statar. Dette omtaler PST som ein maktfaktor som gjer at andre land kan ønske innsikt i den norske energisektoren. System innanfor kraftsektoren og elektroniske kommunikasjonstenester er rekna som kritisk infrastruktur som er spesielt etterretningsutsett. I trusselvurderinga for 2025 skriv PST at det er auka sannsyn for at den russiske etterretningstenesta vil prøve å utføre sabotasjeaksjonar i Noreg.

Barrierar er tiltak som reduserer sannsynet for eller konsekvensane av ei hending. Konsekvensane for samfunnet er i stor grad avhengige av konsekvensreduserande barrierar som for eksempel krav til rask gjenoppretting ved avbrot eller at aktørar som mistar straumen, har tilgang til nødstraum eller annan eigenberedskap, og sannsynsreduserande barrierar som god skogrydding. Andre eksempel frå sektorregelverket på sannsynsreduserande barrierar er fysiske sikringstiltak, informasjonssikkerheit og vern av driftskontrollsystem. Eksempel på konsekvensreduserande barrierar er redundans, reparasjonsberedskap (materiell, personell), samband og moglegheit for manuell drift av anlegg. Sjå eigen omtale av tiltak i kapittel 8.11.

Annakvart år gjennomfører NVE ein risiko- og sårbarheitsanalyse for kraftforsyninga på oppdrag frå departementet. Analysen beskriv eit utval av sjeldne og alvorlege scenario som, dersom dei skulle inntreffe, vil ramme kraftforsyninga. Vidare inneheld analysen ei oppstilling av førebyggande tiltak. Den førre risiko- og sårbarheitsanalysen blei gjennomført i 2025.

8.11 Tiltak for å redusere risiko og sårbarheit

Det er mange tiltak som er relevante for arbeidet med å redusere risiko (sannsyn og konsekvens) og sårbarheit i sektoren. Tiltaka støttar opp om målet om ei sikker kraftforsyning. Ettersom det meste av ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til NVE, er det også NVE som set i verk tiltaka.

NVE følger opp samfunnssikkerheitsarbeidet i sektoren gjennom regelverksutvikling, tilsyn og rettleiing, handtering av IKT-sikkerheit, planverk og øvingar, evaluering og læring etter hendingar, og gjennom KBO. NVE informerer gjennom å publisere statistikkar, rapportar og rettleiarar. NVE har også beredskapsoppgåver knytte til varsling og rapportering under ekstraordinære situasjonar og evaluering i etterkant. Desse oppgåvene og tiltaka er viktige for ei sikker kraftforsyning og for redusert risiko og sårbarheit.

Eigenberedskap: For aktørar som utfører viktige samfunnsfunksjonar, er behovet for eigenberedskap stort, ettersom kraftforsyninga er ein føresetnad for dei fleste former for tenesteyting.

Regelverksutvikling: Kraftberedskapsforskrifta tredde i kraft 1. januar 2019. NVE oppdaterer no forskrifta med krav til sikkerheit og beredskap for havvind, vindkraft på land og solkraft. Rettleiaren til forskrifta kom i ny versjon i 2024 og har blitt ein meir dynamisk rettleiar i elektronisk format som blir oppdatert oftare.

Tilsyn: Tilsyn er eit sentralt verkemiddel for å sikre kraftforsyninga og avdekke avvik. Tilsyn gir informasjon som er viktig for det vidare arbeidet og verkemiddelbruken på område som krev høg beredskap. Kontrollar av rutinane og systema verksemdene har innanfor vedlikehald, risikostyring (risikovurderingar, beredskapsplanar, internkontroll), reparasjonsberedskap, fysisk sikring av anlegg, informasjonssikkerheit, vern av driftssentralar og rasjoneringsplanar, gir oversikt over tilstanden. Resultata av tilsyna viser at verksemdene har utfordringar innanfor risikostyring og treng betre rettleiing på dette området.

Oppfølging og rettleiing: NVE følger opp dei viktigaste komponentane, for eksempel transformatorar, i kraftsystemet. Mange av komponentane er gamle, og det er viktig å sikre at dei fungerer optimalt. Godt vedlikehald er ein føresetnad for god sikkerheit. NVE er derfor involvert i ulike utviklingsprosjekt med mål om å sikre at komponentane er i god stand.

I energiforsyninga kan det oppstå ein del ekstraordinære hendingar, og NVE arbeider mykje med å følge dei opp. Den største trusselen mot kraftsystemet er naturgitte hendingar. Tiltak som kan minimere konsekvensane av framtidige hendingar, for eksempel skogrydding, er derfor viktige.

Reparasjonsberedskap: Det er lang leveringstid på mange komponentar. For å unngå at reparasjonar tar for lang tid, må verksemdene i kraftsektoren gjere seg mindre avhengige av leverandørane, slik at dei oppfyller kravet om å sørge for rask og sikker tilgang til materiell og kompetanse. REN AS har organisert fleire sameige som har kjøpt inn kritiske komponentar som sjøkablar, gassisolerte koplingsanlegg og krafttransformatorar. I framtida skal REN AS organisere tilsvarande sameige for jordkabel- og luftnettkomponentar. NVE er i gang med å kartlegge den nasjonale reparasjonsberedskapen i kraftforsyninga.

Øvingar og evaluering: Øvingar er viktige for å sikre at kompetanse blir utvikla og halden ved like, slik at ein er godt førebudd på å handtere ekstraordinære situasjonar. Evalueringar og læring etter øvingar og hendingar dannar eit godt grunnlag for revidering og oppdatering av planverk. NVE har både deltatt i og sjølv arrangert øvingar dei siste åra, og dei har konkrete øvingsplanar for 2025 og 2026. Det er mykje øvingsaktivitet blant verksemdene i kraftsektoren også. Når NVE kontrollerer øvingsplanar på tilsyn, legg dei vekt på om det er variasjon i øvingsprogrammet, og om planane er fleirårige.

Driftssikkerheit: Det blir stadig sett i verk tiltak for å sørge for tilfredsstillande driftssikkerheit, for eksempel oppgradering av nett og vidareutvikling av reservemarknadene. Statnett fører også oversikt over timar der nettet ikkje har redundant kraftforsyning (timar utan N-1 forsyning), i utvalde område i transmisjonsnettet, mellom anna for å synleggjere sårbarheit i kraftnettet.

Skogrydding: Tre som står nær kraftleidningar, utgjer ein risiko for forsyningssikkerheita. NVE har utarbeidd ein rettleiar for skogrydding i krafttrasear. Skogrydding er eit viktig tiltak for å redusere avbrot som følge av trefall.

Kabling i distribusjonsnettet: I motsetning til luftlinjer er ikkje jordkablar utsette for feil på grunn av trefall. NVE arbeider med målretta informasjon og rettleiing for å auke bruken av kablar i distribusjonsnettet.

Handtering av IKT-sikkerheit: Utviklinga innanfor IKT gir moglegheiter og legg til rette for effektiv og sikker drift av kraftforsyninga. Samtidig er det eit område som er i stadig endring, og auken i digitale truslar krev god handtering av den digitale risikoen. FoU på dette området er viktig for å forstå korleis digitalisering påverkar risiko, og kva tiltak som er relevante for forsyningssikkerheita.

8.12 Tilstanden i fjernvarmeforsyninga

Forsyningssikkerheita innanfor fjernvarme omfattar evna anlegga har til kontinuerleg å forsyne alle kundar med tilstrekkeleg varme til ein fastsett kvalitet. På stader der fjernvarme er utbygd, er mange avhengige av den som ei sikker varmekjelde. Det gjeld både helseinstitusjonar, offentlege verksemder, næringsliv og hushald. Ei sikker fjernvarmeforsyning er viktig.

Fjernvarmeanlegg er avhengige av sikker tilgang på brensel. Statistikk frå Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2024 blei produsert 7,6 TWh fjernvarme, og at 6,8 TWh blei leverte til sluttbrukarar. Fjernvarmeproduksjonen fordelte seg på varme frå avfallsforbrenning (38 prosent), bioenergi (31 prosent), elkjelar og varmepumper (22 prosent), spillvarme frå industri (4 prosent), fossil gass (2 prosent) og fossil olje (2 prosent). Elkjelar og varmepumper bruker elektrisitet i produksjonen, og i tillegg treng alle fjernvarmeanlegg straum til å frakte fjernvarmen rundt til kundane. Lange straumbrot kan derfor vere kritiske for fjernvarmeproduksjon og -distribusjon. NVEs statistikk for straumbrot frå 2024 viser at varmesentralane som er knytte til det elektriske distribusjonsnettet, i snitt opplevde straumbrot på 51 minutt i løpet av året. For varmesentralar utan nødstraumaggregat kan straumbrot få følger for kundane. Kor store følger eit straumbrot får, heng saman med temperaturane utandørs. Produsentar og distributørar av fjernvarme må utføre risikovurderingar av behovet for elektrisitet og sette i verk tiltak for å sørge for nødstraum.

Fjernvarmeanlegg som yter over 10 MW, er konsesjonspliktige etter energilovforskrifta, og fjernvarmesentralar med ei samla yting over 50 MW er klassifiserte i kraftberedskapsforskrifta. Verksemder som eig eller har ansvaret for drift av klassifiserte varmesentralar, er KBO-einingar og må oppfylle krava i kraftberedskapsforskrifta. Verksemder som har fleire varmesentralar under 50 MW, men der summen av alle sentralane er over 100 MW, blir rekna som KBO-einingar og skal oppfylle krava i kraftberedskapsforskrifta sjølv om dei ikkje er klassifiserte sentralar. I tillegg til automatisk klassifisering basert på yting kan NVE gjere enkeltvedtak om at fjernvarmeverksemder med ei lågare yting også skal vere einingar i KBO.

NVE har ansvar for tilsyn med konsesjonspliktig fjernvarme, enten fjernvarmeverksemda er ei eining i KBO eller ikkje. Tema for tilsyna er gitt av energilovforskrifta (drift og vedlikehald), og for KBO-einingar i tillegg av kraftberedskapsforskrifta (risikovurderingar, beredskapsplanar, varsling og rapportering, øvingar, informasjonsberedskap, evaluering, internkontrollsystem, reparasjonsberedskap, kompetanse og personell, drift i ekstraordinære situasjonar, materiell og utstyr, informasjonssikkerheit og driftskontrollsystem).

Sidan 2025 har NVE fokusert meir på IKT-sikkerheit i revisjonane sine. Dei kontrollerer basert på grunnprinsippa til NSM. Erfaringane viser at IKT-sikkerheita stort sett er bra, med noko rom for forbetring. I tillegg til dei planlagde revisjonane utfører NVE tilsyn som oppfølging etter hendingar. I perioden 2012–2020 har dei gjennomført revisjon av alle dei 10 KBO-verksemdene og dei fleste av dei 32 verksemdene som ikkje er i KBO. I 2024 gjennomførte NVE ein revisjon ved eit fjernvarmeanlegg etter to uønskte hendingar. Totalt blei det utført ein ny runde med tilsyn ved sju fjernvarmeverksemder i perioden frå 2023 til april 2025. Dei gjennomførte revisjonane viste at fleire fjernvarmeverksemder har eit forum der dei utvekslar erfaringar og samarbeider ved krisesituasjonar. Generelt er dei fleste varmesentralar utstyrte med redundans for store komponentar som kjelar og pumper. I tillegg har dei ei lagerbehaldning av nødvendige røyr, ventilar og elektroniske komponentar. Også aggregat er tilgjengelege. Andre delar er stort sett tilgjengelege hos leverandøren.

9 Status for kraftsituasjonen og perspektiva framover

9.1 Status og perspektiv for den norske kraftsituasjonen

Endringane i produksjonen og forbruket av kraft i Noreg og landa rundt oss skjer fort og kan krevje meir av kraftsystemet i åra framover. Derfor treng vi kunnskap både om tilstanden i kraftsystemet på kort sikt og om den langsiktige utviklinga. Energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å utføre faste analysar av kraftsystemet. I 2025 har NVE utført tre analysar: ein om tilstanden i kraftsystemet og kortsiktige perspektiv på utviklinga, ein langsiktig marknadsanalyse av kraftmarknaden i Noreg, Norden og Europa fram til 2050, og scenarioanalysar av kraftsystemet, som skal belyse korleis andre utviklingstrekk og mål på klima-, nærings- og energiområdet kan påverke kraftsystemet framover.

9.1.1 Kraftsituasjonen i 2024 og 2025

Det norske kraftsystemet har i dag god forsyningssikkerheit, og Noreg har eit berekna kraftoverskot på om lag 18 TWh i eit år med normale vêrforhold. Kraftbalansen er ulik i ulike delar av landet. Noreg har normalt eit overskot på effekt. Det gjer oss godt rusta til å handtere situasjonar der kraftforbruket er særleg høgt, for eksempel på kalde vinterdagar.

Dei siste åra har kraftprisane vore prega av uvisse og store variasjonar. Mangel på gass i Europa som følge av Russlands angrep på Ukraina, redusert tilgang på kjernekraft på kontinentet og eit større innslag av vêravhengig kraftproduksjon bidrog til ein svært krevjande situasjon i dei europeiske energimarknadene under energikrisa som toppa seg i 2022. Denne situasjonen påverka også norske kraftprisar. Prisane blei pressa opp til nivå vi ikkje hadde sett før, noko som gav stor uvisse om utviklinga framover.

I åra etter energikrisa har kraftprisane gått betydeleg ned, og i 2024 låg dei nærmare nivåa før 2021–2022, med eit gjennomsnitt på 43 øre per kWh for heile Noreg. Gjennomsnittsprisen var dermed lågare enn i 2023, men prissvingingane var store, både mellom dagar og innanfor same dag. I første halvår av 2025 har det vore forskjellar mellom prisområda i sør og nord. Nord-Noreg har hatt rekordlåge prisar, med eit gjennomsnitt på 7 øre per kWh – mot 73 øre per kWh i Sørvest-Noreg.

Det har vore ei betydeleg utbygging av fornybare energikjelder i Europa. I 2024 fekk EU-landa nesten halvparten av kraftproduksjonen sin frå slike kjelder. Meir uregulerbar kraft, som sol- og vindkraft, gir større svingingar i produksjonen, noko som også påverkar norske kraftprisar. Dei siste åra har vi hatt fleire timar med null- og minusprisar. I 2024 gjaldt det til saman over 1 000 timar i dei norske prisområda. Vi hadde likevel færre timar med svært låge eller svært høge straumprisar enn landa rundt oss, takka vere tilgangen vår på fleksibel vasskraft. I første halvår av 2025 hadde Noreg totalt 125 timar med negative prisar for alle dei norske prisområda, medan Tyskland hadde 342. Den lågaste timeprisen i første halvår av 2025 var i Nord-Noreg med -28 øre per kWh. Nord-Noreg har så langt i år hatt eit svært høgt nivå på magasinfyllinga, samtidig som det har vore ein høg vindkraftproduksjon nord i Norden. I Sør-Noreg har kraftprisane vore betydeleg høgare enn i Midt- og Nord-Noreg, men også her har prisane i periodar vore svært lave. Overskot av sol- og vindkraft på kontinentet er hovudårsaka til låge timeprisar på dagtid i sør. Fleire timar med negative eller svært låge prisar kan ha konsekvensar for lønnsemda i kraftproduksjon og utbygging.

Kjelde: NVE

Overskot av sol- og vindkraft på kontinentet gjer det mogleg å importere billig kraft. Samtidig kan det medverke til høgare prisar i Noreg i timar med effektmangel i Europa, noko som typisk førekjem på kalde vinterdagar med lite sol og vind.

9.1.2 Kortsiktig utvikling i kraftsystemet

I analysen av tilstanden i kraftsystemet for 2025 vurderer NVE korleis systemet vil utvikle seg fram mot 2029. Dei forventar at kraftforbruket vil auke frå 141 TWh i 2025 til om lag 151 TWh i 2029. Samtidig bereknar dei at produksjonen vil auke frå 159 TWh til om lag 163 TWh. Dermed vil det framleis vere eit kraftoverskot i Noreg i 2029 med normale vêrforhold.

NVE viser til at forseinkingar og uvisse knytt til utvikling av batteri- og hydrogenprosjekt har medført ein lågare prognose for veksten i kraftforbruket samanlikna med tidlegare analysar. Dei forventar også at straumforbruket i bygg vil gå ned med om lag 2 TWh frå 2024 til 2029. På produksjonssida ventar dei ein auke på 3 TWh for vasskraft og 1 TWh for solkraft dei neste åra, til saman ein auke på 4 TWh fram mot 2029.

NVE understrekar at regionale ubalansar kan legge press på nettet dei neste fem åra, og viser til prognosar4 om auka investeringar i transmisjons- og distribusjonsnettet, frå om lag 20 milliardar kroner i 2024 til nær 30 milliardar kroner i 2029. Nytt forbruk og ny produksjon krev nettilknyting og tilstrekkeleg kapasitet. Opprusting av kraftnettet er derfor ein føresetnad for å legge til rette for industrietablering og fornybar energi.

9.1.3 Langsiktig utvikling i kraftbalanse, produksjons- og forbruksvekst

Den førre langsiktige kraftmarknadsanalysen til NVE (LA23) er frå 2023, og sidan da har både kraftsystema og utsiktene framover endra seg. I den langsiktige kraftmarknadsanalysen for 2025 (LA25)5 legg dei fram ei oppdatert framskriving av utviklinga i Noreg, Norden og Europa. Dei har også utvida analyseperioden til 2050.

NVE legg til grunn ein moderat forbruksvekst i Noreg fram til 2030 og har justert ned forventningane til forbruket frå den langsiktige kraftmarknadsanalysen i 20236. Det heng hovudsakleg saman med uvisse rundt veksten i ny industri og hydrogenproduksjon. NVE anslår at kraftforbruket aukar frå 134 TWh i 2023 til 190 TWh i 2050, og at kraftproduksjonen aukar frå 156 TWh til 205 TWh i same periode. Ein slik produksjonsauke utgjer ein årleg vekst på 1,0 prosent.

Tala for produksjon er baserte på normalårsproduksjon, og forbruket er temperaturkorrigert.

Kjelde: NVE

Den langsiktige veksten i forbruket kjem mellom anna av elektrifisering i transportsektoren og etablering av ny kraftintensiv industri og datasenter. Samtidig er det venta noko reduksjon i kraftbruken i bygg. Auken i produksjonen fram mot 2050 består i analysen til NVE av 17 TWh havvind, 17 TWh landbasert vindkraft, 10 TWh solkraft og auka vasskraftproduksjon gjennom opprusting, utviding og større tilsig som til saman utgjer 10 TWh. I eit normalår gir dette Noreg ein positiv kraftbalanse på rundt 7 TWh i 2030, 20 TWh i 2040 og 15 TWh i 2050. Utviklinga i kraftbalansen varierer mellom dei ulike prisområda, sjå figur 9.3.

Kjelde: NVE

I Norden forventar NVE at produksjonen aukar med 241 TWh og forbruket med 243 TWh. Det gir ein positiv kraftbalanse på rundt 46 TWh i 2050 for dei nordiske landa samla sett. NVE beskriv eit Europa med stort behov for regulerbar kapasitet, som gasskraft, for å handtere periodar med låg sol- og vindkraftproduksjon, og eit aukande innslag av batteri for å dempe døgnvariasjon.

Gjennomsnittlege norske kraftprisar7 i basisbanen er anslått til om lag 67 øre per kWh i 2030 og om lag 58 øre per kWh i 2050, med prisforskjellar mellom nord og sør som gradvis minkar fram mot 2030 og 2040. I basisbanen er det venta at dei gjennomsnittlege kraftprisane i alle dei norske prisområda er lågare enn i Danmark, Tyskland og Storbritannia gjennom heile perioden. Sensitivitetsanalysane til NVE viser samtidig at variasjonar i vêret kan gi årlege gjennomsnittsprisar i Noreg som varierer mellom 40 og 100 øre per kWh i 2030.

Framtidige prisar er modellerte og figuren viser gjennomsnittleg straumpris over eitt år basert på 30 ulike vêrår. Alle prisar er i 2023-kroner.

Kjelde: NVE

For Europa som heilskap ventar NVE at andelen fornybar kraft aukar frå 45 prosent i 2023 til 73 prosent i 2050, medan den utsleppsfrie produksjonen aukar frå 66 til 89 prosent. Det europeiske prisnivået anslår dei til å ligge noko over 80 øre per kWh i 2030 og rett under 80 øre per kWh i 2050.8

9.1.4 NVEs scenarioanalysar av kraftsystemet

Dei første forenkla analysane frå NVE av alternative scenario til utviklinga i basisbanen i den langsiktige kraftmarknadsanalysen kom hausten 2024. I år oppdaterer og utvidar NVE analysane med nye scenario. Hovudvekta i scenarioanalysane i år ligg på korleis klimatiltak i Noreg og dei nordiske landa kan påverke kraftforbruk, kraftbalanse og kraftprisar. Samanlikningsgrunnlaget for analysane til NVE er basisbanen som blei presentert i Langsiktig kraftmarknadsanalyse 2025. I basisbanen er allereie vedtatt politikk inkludert, og fleire av tiltaka frå Miljødirektoratets rapport er derfor allereie reflekterte i forbrukanslaga i basisbanen.

Korleis ulike mål for utsleppsreduksjonar vil verke inn på kraftsystemet, avheng både av ambisjonsnivået og av korleis måla skal oppfyllast. I år har NVE analysert tre scenario: Klimaplan, Klimatiltak og Klimaplan Norden.

I scenarioet Klimaplan vurderer NVE korleis planlagd og vedtatt verkemiddelbruk frå Klimastatus og -plan 2026 (KSP) vil kunne påverke kraftsystemet.9 Det er først og fremst verknaden på sektorar med utslepp som går under innsatsfordelingsforordninga (ESR) som er talfesta. Dermed er det berre forventa auke i kraftforbruket i sektorar10 som for eksempel transport og andre næringar, utover det som alt ligg i basisbanen. Det er berre kraftforbruket i Noreg som endrar seg i scenarioet.

I scenarioet Klimaplan bereknar NVE at planlagd klimapolitikk aukar kraftforbruket med om lag 3 TWh i 2030 og med 4 TWh i 2035 samanlikna med basisbanen. Årsaka til den moderate forbruksauken, er at det i utgangspunktet er venta mange klimatiltak i basisbanen grunna allereie vedtatt politikk. Med denne forbruksutviklinga bereknar NVE kraftbalansen i Noreg i eit normalår11 til om lag 5 TWh i 2030 og 16 TWh i 2035. Nettoeksporten går ned for å dekke meir av forbruket innanlands, og importen frå Sverige aukar. Auken i kraftpris er moderat samanlikna med basisbanen for 2030, men prisverknaden grunna forbruksauken vil variere mellom ulike delar av landet, avhengig av kraftsituasjonen i det aktuelle området. Prisverknaden vil også variere frå år til år, avhengig av vêrforhold. Kraftprisane held seg lågare enn prisnivået på kontinentet.

Scenarioet Klimatiltak12 baserer seg på Miljødirektoratets tiltaksrapport Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2025. Rapporten greier ut ei rekke tiltak som er retta mot norske klimagassutslepp i alle delar av den norske økonomien. Dersom alle tiltaka i rapporten frå Miljødirektoratet blir gjennomførte og norske utslepp elles følger referansebanen frå tiltaksrapporten, vil norske utslepp vere 64 prosent lågare i 2035 enn dei var i 1990. I følge Miljødirektoratet vil alle tiltaka som er greidd ut, inkludert kraftbehov som allereie ligg inne i framskrivinga, auke kraftbehovet med 32,5 TWh i 2035 samanlikna med 2023. Scenarioet frå NVE legg til grunn at tiltaka i rapporten blir gjennomførte.

I scenarioet Klimatiltak blir kraftforbruket i Noreg om lag 8 og 17 TWh høgare enn basisbanen i 2030 og 2035, med størst forbruksauke i industrien. NVE bereknar at den forsterka gjennomføringa av tiltaka vil kunne gi ein kraftbalanse i eit normalår på -1 TWh i 2030 og 3 TWh i 2035 gitt at utviklinga elles følger basisbanen. Om tiltaka i rapporten frå Miljødirektoratet blir gjennomførte, aukar kraftprisen i alle prisområda i eit normalår samanlikna med basisscenarioet til NVE. Prisverknaden varierer mellom ulike vêrår og delar av landet.

Kraftbalansen har blitt betydeleg betre sidan fjorårets Elektrifisering-scenario, der han var berekna til -14 TWh i 2030 og -15 TWh i 2035. Dette er både fordi NVE har styrkt kraftbalansen i LA25 samanlikna med LA23, og at Miljødirektoratet og NVE begge har justert ned forventningane om forbruket. Dette påverkar utganspunktet for scenarioanalysane.

I scenarioet Klimaplan Norden ser NVE på korleis kraftsystemet i Norden tilpassar seg når kraftforbruket aukar som følge av at landa kuttar klimagassutslepp i tråd med eksisterande og planlagde verkemiddel.13 Deretter utforskar dei moglege tilpassinga som kan skje i den nordiske marknaden når aktørar på både tilbods- og etterspørselssida tilpassar seg endra kraftprisar. NVE legg til grunn tre ulike føresetnader om tilpassingar: at høgare kraftprisar enn nabolanda fører til at ny industri etablerer seg andre stader, at prisauke gir meir lønnsam kraftproduksjon, og at alminneleg forbruk tilpassar seg høgare prisar på lang sikt gjennom energieffektivisering og åtferdsendringar.

Dersom klimatiltak som fører til auka kraftforbruk blir gjennomførte utan at marknaden tilpassar seg, vil kraftoverskotet i Norden falle betydeleg samanlikna med basisbanen. Kraftforbruket vil auke med i underkant av 60 TWh samla for dei nordiske landa, og overskotet blir redusert frå 45 TWh til rundt 7 TWh i basisbanen for 2035. Med mindre kraftoverskot vil dei nordiske kraftprisane ligge på nivå med, eller høgare enn prisane på kontinentet.

Med føresetnad om at kraftmarknaden vil tilpasse seg høgare kraftprisar, ventar NVE noko mindre industrivekst, og redusert alminneleg forbruk, i tillegg til auka kraftproduksjon. Høgare kraftprisar gjer fornybar kraftproduksjon meir lønnsam. NVE legg til grunn at meir utbygging vil gi i underkant av 50 TWh høgare nordisk kraftproduksjon frå sol- og vindkraft enn i basisbanen. Etter marknadstilpassingane bereknar NVE ein nordisk kraftbalanse på om lag 40 TWh, berre 5 TWh lågare enn i basisbanen. Scenarioet til NVE illustrerer at sjølv om sterk forbruksvekst kan påverke prisar og kraftbalanse, kan marknadstilpassingar dempe verknadene over tid. Samtidig understrekar NVE at det er svært usikkert korleis aktørane i samfunnet vil tilpasse seg endringane, og at Klimaplan Norden berre viser ei av mange moglege tilpassingar.

NVE legg fram ein fullstendig rapport med årets scenarioanalyse i løpet av oktober.

10 Arbeid for meir effektiv energibruk

All produksjon og overføring av energi medfører kostnader og påverkar miljøet, og det er viktig å bruke energi effektivt. Departementet følger nøye med på utviklinga i energibruken i heile økonomien og har dei siste åra styrkt ei rekke verkemiddel som fremmer energieffektivisering. Energibruk i bygg, industri og offentleg sektor er noko departementet har retta særleg merksemd mot i arbeidet med energieffektivisering.

Bygg står for over halvparten av straumforbruket i Noreg, og straum utgjer nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Tiltak som bidrar til å redusere straumforbruket i bygg, kan vere med på å dempe behovet for meir kraft- og nettutbygging, legge til rette for raskare omstilling til eit lågutsleppssamfunn og skape rom for etablering av ny industri. Hovuddelen av straumforbruket i bygg går til oppvarming. I tillegg til dei tradisjonelle tiltaka som bidrar til energieffektivisering i bygg, kan auka bruk av andre oppvarmingsteknologiar enn elektrisitet – for eksempel omgivnadsvarme og fjernvarme –bidra til å redusere straumforbruket i bygg.

I industrien og transportsektoren vil elektrifisering i seg sjølv bidra til betydeleg energieffektivisering, sidan transport og maskiner baserte på elektrisitet ofte er mykje meir effektivt enn fossile løysingar. Klimapolitikken bidrar også til elektrifisering i desse sektorane.

Gjennom behandlinga av Prop. 126 S (2024–2025) og Prop. 136 S (2024–2025) har Stortinget samtykt til å innlemme bygningsenergidirektivet frå 2018 og energieffektiviseringsdirektivet frå 2012 og 2018 i EØS-avtalen.

Noreg har to nasjonale mål for energieffektivisering – 10 TWh redusert energibruk i eksisterande bygg og 30 prosent betring i energiintensiteten i fastlandsøkonomien innan 2030 samanlikna med 2015. Hausten 2023 la regjeringa fram ein handlingsplan for energieffektivisering som peikar ut retninga for korleis myndigheitene og andre aktørar skal arbeide med energieffektivisering. Dei fleste verkemidla i handlingsplanen er no gjennomførte eller blir følgde opp gjennom løpande oppgåver. Under følger ei orientering om departementet sitt arbeid med energieffektivisering. Departementet viser også til orienteringa som blei gitt i Prop. 1 S (2024–2025).

10.1 Verkemiddel retta mot energibruk i bygg

I inneverande stortingsperiode har straumforbruket i den totale bygningsmassen gått ned med 3 TWh (statistikk for 2021–2024). Noko av nedgangen kjem truleg av at folk har blitt meir bevisste på straumbruken sin, som følge av dei høge straumprisane i kjølvatnet av Russlands militære angrep på Ukraina vinteren 2022. I tillegg har regjeringa styrkt arbeidet med energieffektivisering betydeleg.

Energibruk i bygg var eit tema regjeringa retta mykje merksemd mot i handlingsplanen for energieffektivisering. Regjeringa har styrkt innsatsen gjennom Enova og etablert ei eiga tilskotsordning for kommunale bustader gjennom Husbanken. I 2025 blei det øyremerkt 1,1 milliardar kroner til energieffektivisering i bustader gjennom Husbanken og Enova, og i 2026 foreslår regjeringa å øyremerke 900 millionar kroner til det same formålet. I førre stortingsperiode løyvde regjeringa 4,4 milliardar kroner til energitiltak gjennom Enova og Husbanken. I tillegg kjem energitilskotsordninga for bedrifter, som fekk 2,8 milliardar kroner. Husbanken gir også gunstige lån til oppgradering av bustader, og Kommunalbanken gir grøne lån med rabattert rente til mellom anna rehabilitering av bygg, nybygg eller tiltak som bidrar til energieffektivisering, reduserte klimagassutslepp eller klimatilpassing.

Klima- og miljødepartementet har inngått ein ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028. Energidepartementet vil, saman med Klima- og miljødepartementet, ha ei sentral rolle i oppfølginga av avtalen. Energi er eit gjennomgåande omsyn i avtalen og inngår også i målstrukturen Enova skal arbeide etter. Enova skal støtte opp under målet om styrkt kraft- og effektbalanse og streve etter å avgrense belastninga på kraftsystemet i all verkemiddelbruk. I den nye styringsavtalen har Enova fått i særskilt oppdrag å gi støtte til energitiltak i hushalda. Støtta kan gå til investering i kjende og velprøvde teknologiar og løysingar, utan krav om varig marknadsendring.

Regjeringa har forbetra energimerkeordninga for bygningar og vedtok endringar i energimerkeforskrifta 1. juli 2025. Endringane trer i kraft 1. januar 2026 og gjer ordninga meir relevant for eksisterande bygg, der potensialet for energieffektivisering er størst. Ordninga vil i større grad premiere oppvarmingsløysingar som samspeler godt med kraftsystemet. Endringane vil bidra til at energimerkeordninga kan støtte betre opp under andre verkemiddel, for eksempel støtteordningane til Enova og taksonomiregelverket til EU.

Regjeringa vil legge til rette for at fjernvarme får ei styrkt rolle i energisystemet. Endringane i energimerkeordninga, og inkluderinga av fjernvarme i både Noregspris og straumstønadsordninga, bidrar til det. Stortinget vedtok 3. juni 2025 tre oppmodingsvedtak som ber regjeringa greie ut spørsmål knytte til rammevilkår for avfallsforbrenning, auka bruk av fjernvarme og korleis fjernvarme kan bidra til å avlaste kraftsystemet. Desse spørsmåla vedkjem fleire departement, og Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet følger opp vedtaka i samarbeid med Finansdepartementet.

Handlingsplanen for energieffektivisering har vore ein viktig premissgivar for arbeidet til NVE. Handlingsplanen tydeleggjorde NVEs rolle innanfor energieffektivisering og lanserte fleire nye oppgåver for NVE. NVE har mellom anna ansvar for regelverksutvikling, informasjons- og kompetanseheving, styrking av datagrunnlag og rapportering om energieffektivisering.

Informasjonsarbeidet retta mot energieffektivisering er vidareutvikla og styrkt dei siste åra. Enova og Husbanken informerer om aktuelle tiltak på nettsidene sine, og hushalda kan også finne informasjon på sidene til NVE, på sparenergi.no, gjennom Smartere oppussing hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og gjennom tenesta Enova svarer. I tillegg bidrar energimerking av produkt til at forbrukarar kan ta informerte val, og EUs økodesignregelverk bidrar til at dei minst energieffektive produkta blir gradvis fasa ut.

Hausten 2023 utvida regjeringa plusskundeordninga slik at nettkundar innanfor same eigedom kan dele eigenproduksjon av fornybar kraft. Den 1. juli 2025 vedtok regjeringa ei ordning for deling av eigenprodusert fornybar kraft tilpassa næringsområde. Ein tar sikte på at ordninga trer i kraft 1. januar 2026. Bruk av eigenprodusert kraft reduserer behovet for kraft frå nettet.

Regjeringa vurderer også nye energikrav i byggteknisk forskrift som skal legge til rette for auka energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterande bygg. Som eit steg i dette arbeidet sende DiBK forslag til krav om solenergi på yrkesbygg på høyring 26. juni 2025, med høyringsfrist 26. september. Samtidig som ein arbeider med nye krav, er regjeringa opptatt av at byggekostnadene blir haldne nede.

Som del av gjennomføringa av bygningsenergidirektivet vil regjeringa utarbeide ein langsiktig strategi for renovering av bygningar. Strategien skal innehalde ei oversikt over bygningsmassen og kostnadseffektive energitiltak i bygg, ei samanfatting av politikk og verkemiddel som bidrar til energieffektivisering i private og offentlege bygg, og eit estimat over dei venta energiinnsparingane.

10.2 Verkemiddel retta mot industri, næringsliv og det offentlege

Regjeringa arbeider for meir effektiv bruk av energi i industri og næringsliv, men også for at det offentlege skal gå føre i arbeidet med energieffektivisering. I handlingsplanen for energieffektivisering peika regjeringa på ei rekke tiltak som kan bidra til meir effektiv bruk av energi i industri og næringsliv, og energimyndigheitene følger utviklinga i energiforbruket i desse sektorane tett.

Regjeringa har gjort fleire grep for å fremme auka utnytting av overskotsvarme og har dei siste to åra fastsett fleire nye føresegner i norsk regelverk. Overskotsvarme er eit restprodukt frå energikrevjande produksjon eller drift. I dag går store mengder overskotsvarme tapt. Å utnytte overskotsvarme kan bidra til å dempe veksten i energibruken og kan i nokre tilfelle frigjere energi til andre formål. Det gir høgare energieffektivitet og kan bidra til forbetra energiintensitet.

I 2023 kom det inn krav i energilova om gjennomføring av kost-nytteanalyse av moglegheitene for å utnytte overskotsvarme, sjå energilova §§ 7-2 til 7-4. Energidepartementet har konkretisert reglane i ei forskrift som tredde i kraft 1. april 2025. Vidare stiller forskrift om energikartlegging, som tredde i kraft 1. oktober 2024, krav om at alle føretak i Noreg med ein årleg gjennomsnittleg energibruk på minst 2,5 GWh dei siste tre åra skal gjennomføre regelmessige energikartleggingar. Første kartlegging må gjennomførast innan 1. oktober 2026. NVE har publisert ei rettleiing til forskrifta, og Enova har utarbeidd ei rapporteringsløysing.

I handlingsplanen for energieffektivisering varsla regjeringa at ho ville greie ut strengare krav til utnytting av overskotsvarme. Oppdraget blei gitt til NVE, som leverte utgreiinga si i juni 2024. Etter å ha vurdert utgreiinga sende Energidepartementet eit forslag om endringar i energilova på høyring i september 2025. Forslaget inneber at ulike energikjelder blir meir likestilte enn dei er i dag, at fleire anlegg, mellom anna datasenter, fell inn under krava om utnytting av overskotsvarme, og at innhaldet i analysane blir utvida.

Departementet foreslår at tiltakshavarar som hovudregel ikkje kan bygge eller oppgradere anlegg utan at overskotsvarmen blir utnytta, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelane er større enn kostnadene (positiv kost-nytte). Ein slik regel kan føre til at spørsmålet om korleis overskotsvarme kan utnyttast, blir ein viktig premiss tidleg i planlegginga. Departementet foreslår også at plikta til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved oppgradering blir utvida til å omfatte alle typar anlegg, og å senke terskelverdiane for kva anlegg som blir omfatta av plikta. Departementet foreslår også at kost-nytteanalysen skal inkludere ei vurdering av fordelar og kostnader ved å dekke eige varmebehov med overskotsvarme frå eiga verksemd og frå nærliggande anlegg og datasenter.

Enova har fleire satsingar retta mot industrien. Satsingane bidrar til å utvikle og introdusere løysingar for meir effektiv og fleksibel energibruk. Enova støttar utnytting av overskotsvarme, varmegjenvinning og utfasing av fossile brensel.

Regjeringa har slått fast at staten skal gå føre i arbeidet med energieffektivisering. For eksempel har regjeringa vedtatt at nye statlege byggeprosjekt skal planleggast og gjennomførast med energistandard som minst held passivhusstandard. Når det er lønnsamt over levetida til investeringa, skal byggeprosjekt i statleg sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskotsvarme. Regjeringa innførte i 2024 ei føring for departement og underliggande verksemder om at dei skal gjere systematiske vurderingar av eigen energibruk, ta i bruk lønnsame energieffektive løysingar og auke energifleksibiliteten der dette er relevant.

Det offentlege kjøper varer og tenester for rundt 740 milliardar kroner i året, og offentleg sektor utgjer dermed ein stor og viktig marknad for næringslivet. Energieffektivisering i offentleg sektor vil kunne redusere energiutgiftene, bidra til marknader for energieffektiviseringsløysingar og sende eit viktig signal til verksemder og allmenta. Regjeringa arbeider for at det offentlege skal gå føre i arbeidet med energieffektivisering, og i offentlege innkjøp blir det stilt strenge krav til klima og miljø som sikrar at energieffektivitet er eit sentralt omsyn. Regjeringa har også fastsett ein instruks om energieffektive innkjøp i sentralforvaltninga og forsvarssektoren. Instruksen stiller krav om at sentralforvaltninga og forsvarssektoren skal skaffe energieffektive varer og tenester der det finst energimerkte produkt.

Regjeringa arbeider med fleire verkemiddel som set kommunar og fylkeskommunar betre i stand til å følge opp utviklinga i energibruken innanfor sine ansvarsområde. Regjeringa har revidert dei statlege planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing (SPR klima og energi). I dei reviderte retningslinjene er energibruksdimensjonen konkretisert og styrkt.

Som varsla i handlingsplanen for energieffektivisering har NVE etablert eit kompetanseforum for erfaringsutveksling mellom kommunar på oppdrag frå departementet. NVE samarbeider med KS – kommunesektorens organisasjon og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) om kompetanseforumet. Forumet er ein møteplass for kommunane som skal bidra til å auke kompetansen og kunnskapen deira om energieffektivisering, fleksibel energibruk, bruk av fjernvarme og andre oppvarmingsløysingar som avlastar kraftsystemet. Forumet er også ein arena der NVE og andre fagmiljø kan rettleie kommunane.

Vidare har NVE etablert ein kommunal energirekneskap som så langt inkluderer forbruk av straum og produksjon av fjernvarme. Rekneskapen skal bidra til at kommunane får betre oversikt over energibruken sin, og vil mellom anna vere nyttig i rolla deira som planmyndigheit og byggherre.

10.3 Status for energieffektiviseringsmåla

10.3.1 Mål om 10 TWh redusert straumforbruk i den totale bygningsmassen

Noreg har eit nasjonalt mål om å redusere straumforbruket i den totale bygningsmassen med 10 TWh innan 2030 samanlikna med 2015. NVE anslår at straumforbruket i den totale bygningsmassen var på 64,6 TWh i 2015. Utrekninga av straumforbruk i bygg tar omsyn til at lokal kraftproduksjon og fjernvarme reduserer behovet for kraft frå nettet. I perioden 2015–2024 har straumforbruket vore relativt stabilt, og NVE anslår at det i 2024 var på 64,3 TWh. Vidare anslår NVE at straumforbruket i den totale bygningsmassen vil vere om lag 4,4 TWh lågare i 2030 enn i 2015.

Den norske bygningsmassen er samansett, og mange faktorar påverkar utviklinga av straumforbruket i bygg. NVE peikar på at folkeauke er blant dei mest sentrale drivkreftene bak arealutviklinga i bygningsmassen. Auka folketal påverkar behovet for småhus og leilegheiter, men også behovet for yrkesbygg, skolar, barnehagar med meir. Vidare trekker NVE fram at det blir færre personar per bustad, og at det blir bygd fleire hytter, noko som også fører til auka straumforbruk i den totale bygningsmassen. Isolert sett anslår NVE at desse faktorane vil bidra til å auke straumbehovet med 2,8 TWh fram mot 2030.

På den andre sida viser analysane til NVE at det også skjer mykje som dempar straumbehovet i bygningsmassen. NVE peikar på at energieffektivisering av bygg, lokal energiproduksjon, meir effektive lysanlegg og elektriske apparat, overgang til fjernvarme og meir effektive oppvarmingsløysingar vil bidra til å redusere straumbehovet med 5,8 TWh fram mot 2030.

Ei rekke verkemiddel for energieffektivisering er nyleg styrkte, og departementet vil jobbe systematisk med energieffektivisering i bygg framover.

10.3.2 Mål om 30 prosent forbetring i energiintensiteten

Noreg har eit nasjonalt mål om å forbetre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent frå 2015 til 2030. Energiintensitet er ein indikator på kor mykje energi som blir brukt i forhold til verdiskaping, og blir målt ved netto innanlands energiforbruk dividert på bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Noreg. Utviklinga i energibruken er først og fremst avhengig av dei generelle utviklingstrekka i samfunnet, som folkeauke, økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Ein veksande økonomi krev energi. Vi må utnytte energien meir effektivt, slik at vi kan legge til rette for økonomisk vekst samtidig som klimagassutsleppa går ned.

Det er fleire faktorar som påverkar energiintensiteten i den norske økonomien. Auka energieffektivitet bidrar til å redusere energiintensiteten. Når ein bruker mindre energi til den same økonomiske aktiviteten, eller den same mengda energi til auka økonomisk aktivitet, går energiintensiteten ned. Energiintensiteten blir også påverka av strukturelle endringar i økonomien, der nokre næringar veks eller krympar relativt til andre.

Ifølge berekningar frå NVE har energiintensiteten i Fastlands-Noreg gått ned med 13 prosent frå 2015 til 2024. Energibruken i 2024 låg på om lag same nivået som i 2015. BNP har derimot auka betydeleg sidan 2015. I 2024 var BNP for Fastlands-Noreg 15,3 prosent høgare enn i 2015. Ei viktig årsak til forbetringa i energiintensiteten er at verdiskapinga innanfor tenesteytande næringar har auka betydeleg utan at energibruken i denne sektoren har auka tilsvarande. Ein aukande del tenesteytande næringar i norsk økonomi bidrar også til å redusere energiintensiteten, ettersom desse næringane bruker mindre energi per produsert eining samanlikna med andre næringar, for eksempel kraftkrevjande industri.

Sidan 2021 har elektrifisering av transport og redusert aktivitet i kraftintensiv industri ført til ein nedgang i innanlandsk sluttbruk av energi. Energibruken i 2021 var på 227 TWh. Sidan har han gått ned til 215 TWh i 2024. NVEs framskriving av energibruk viser ein svak nedgang frå 2024 til 2030, og NVE forventar at den totale energibruken vil gå ned med om lag 3 TWh. NVE peikar på at dette hovudsakleg vil skje på grunn av elektrifisering av transport og maskinar.

I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 forventar Finansdepartementet ein vekst i BNP. Basert på Finansdepartementet sine framskrivingar av BNP og NVE sine framskrivingar av energibruk vil energiintensiteten forbetrast med 21 prosent frå 2015 til 2030.

11 Likestilling og mangfald

Etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering er arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (aktivitets- og meldeplikta). Energidepartementet gjer her greie for tilstanden i departementet.

Omtale av arbeid med likestilling og mangfald i Sokkeldirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Havindustritilsynet finst i årsrapportane frå verksemdene.

11.1 Likestilling i Energidepartementet

Likestillingsperspektivet er forankra i personalpolitikken, lønnspolitikken og tilpassingsavtalen. Likestillingsarbeid er ein integrert del av verksemda, og departementet arbeider systematisk for å fremme dette.

• Kvar enkelt leiar skal sikre at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgåver og same høve til fagleg og personleg utvikling.

• Kompetansegivande oppgåver og tiltak skal fordelast slik at dei bidrar til likestilling mellom kjønna.

• Departementet skal føre ein lønnspolitikk som motverkar og fjernar eventuelle kjønnsrelaterte lønnsforskjellar på alle nivå.

• Omsynet til likestilling skal leggast til grunn ved rekruttering til ledige leiarstillingar.

• Den årlege personalstatistikken skal gi ei oversikt over relevante likestillingsspørsmål i departementet.

• Den likestillingstillitsvalde skal medverke til at intensjonane og føresegnene i hovudavtalen, tilpassingsavtalen og likestillingslova blir følgde opp.

Departementet har ikkje ufrivillig deltid. Det samla sjukefråværet i departementet var på 3,12 prosent i 2024 mot 4,1 prosent i 2023.

11.2 Arbeidet med å oppfylle aktivitetsplikta

11.2.1 Rekruttering

Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i samfunnet. Energidepartementet inkluderer mangfaldserklæringa i utlysingstekststar ved annonsering av ledige stillingar.

Departementet har som mål å oppretthalde ein jamn kjønnsbalanse, også på leiarnivå. Det er framleis ei overvekt av menn i leiarstillingar, men utviklinga går i positiv retning. Kvinner blir oppfordra til å søke leiarstillingar, og departementet følger opp at kvalifiserte kvinner blir vurderte på lik linje med kvalifiserte menn.

Den likestillingstillitsvalde får uttale seg om utlysingstekstar for leiarstillingar. Departementet utarbeider statistikk som viser kjønnsfordelinga blant søkarane og dei som blir tilsette.

Energidepartementet ønsker å rekruttere fleire tilsette med innvandrarbakgrunn, nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en, men det er utfordrande å finne kvalifiserte søkarar i desse målgruppene.

11.2.2 Tilrettelegging

Departementet legg til rette for medarbeidarar med konkrete behov. Tilrettelegging er del av dei interne retningslinjene for personalpolitikken og blir formidla i dialog mellom leiarar og medarbeidarar.

11.2.3 Balanse mellom jobb og fritid

Departementet oppmodar seksjonar og avdelingar til å gå gjennom oppgåvefordelinga for å bidra til at medarbeidarar og leiarar får ei tilfredsstillande arbeidsbelastning. Arbeidsbelastning har vore tema i møte i Arbeidsmiljøutvalet, og overtidsbruk blir gjennomgått jamleg.

11.2.4 Lønns- og arbeidsvilkår

Målet er å sikre kjønnsnøytral og lik lønn for same arbeid eller arbeid av lik verdi.

Lønnsstatistikken viser at menn samla sett har høgare gjennomsnittsløn enn kvinner. Årsakene er samansette, men alderssamansetning og ansiennitet er noko av forklaringa. Tiltak for å sikre likelønn er forankra i personalpolitikken, lønnspolitikken og tilpassingsavtalen.

Før dei årlege lokale lønnsforhandlingane blir det gjennomført likelønnsvurderingar baserte på kjønnsdelt lønnsstatistikk. For å sikre objektive vurderingar i forhandlingane nyttar departementet vurderingskriterium som er nedfelte i den lokale lønnspolitikken.

11.2.5 Forfremming og utvikling

Målet er å sikre fagleg og personleg utvikling for alle tilsette. Kvar enkelt leiar har hovudansvaret for at medarbeidarane får nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte. I prosjekt der saksbehandlarar får leiaransvar, skal det leggast særleg vekt på å gi kvinner høve til leiareksponering.

11.2.6 Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøundersøkingar og medarbeidarsamtalar skal gi informasjon om arbeidsmiljøet i departementet og mellom anna bidra til å avdekke eventuelle tilfelle av trakassering. Departementet har eigne varslingsrutinar i tråd med arbeidsmiljølova og held månadlege møte med dei lokale partane. Departementet følger opp i samsvar med lov- og avtaleverket knytt til verneombod, bedriftshelseteneste og andre relevante ordningar.

12 Tilsettingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak og aksjeselskap under Energidepartementet

12.1 Gassnova SF

Tidlegare administrerande direktør Morten Henriksen hadde ei lønn på 2 351 542 kroner i 2024. I tillegg fekk han 158 531 kroner i anna godtgjering. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar var på 271 348 kroner. Dei samla ytingane til den administrerande direktøren i 2024 var dermed 2 781 421 kroner. Frå 1. mai 2025 er Thomas Skadal ny administrerande direktør.

Føretaket er medlem i Statens pensjonskasse. Pensjonsordninga er sikra gjennom denne medlemskapen og er lik for alle tilsette. Samla kompensasjonsgrad skal ikkje overstige 66 prosent av lønna, avgrensa oppover til 12 gonger grunnbeløpet i folketrygda (12 G).

Den gjensidige oppseiingstida er 6 månader. Dersom styret bestemmer at administrerande direktør skal fråtre, har direktøren rett på 6 månaders etterlønn – i tillegg til lønn og andre avtalte ytingar i oppseiingsperioden. Etterlønna blir redusert forholdsmessig dersom direktøren blir tilsett i ny stilling før etterlønnsperioden er over.

12.2 Statnett SF

Hilde Tonne var konsernsjef i Statnett fram til 31. mai 2024. I perioden frå 1. januar hadde ho ei lønn på 2 458 787 kroner. I tillegg fekk ho 76 573 i anna godtgjering. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar utgjorde 87 829 kroner. Samla ytingar til Hilde Tonne i perioden hennar som konsernsjef i 2024 var dermed 2 623 189 kroner.

Elisabeth Vike Vardheim var konserndirektør for Nett i Statnett fram til ho blei konstituert som konsernsjef 1. juni og formelt tilsett som konsernsjef 1. november 2024. I perioden frå 1. juni til 31. desember 2024 hadde ho ei lønn på 2 835 862 kroner. I tillegg fekk ho 127 866 kroner i anna godtgjering. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar utgjorde 615 302 kroner. Samla ytingar til Elisabeth Vike Vardheim i 2024 var dermed 3 579 030 kroner.

Konsernsjefen i Statnett deltar i den kollektive innskotspensjonsordninga i føretaket etter dei vilkåra som til kvar tid gjeld. I tillegg har Elisabeth Virke Vardheim, gjennom den tidlegare arbeidsavtalen sin, ein privat pensjonsavtale som sikrar henne pensjon gjennom ein opparbeidd sparesaldo med renter. Statnett skal kvart år – fram til ho går av med pensjon eller eventuelt fråtrer – betale inn inntil 30 prosent av differansen mellom ordinær lønn og 12 gonger grunnbeløpet i folketrygda (12 G) til denne pensjonsspareordninga. Innbetalinga er knytt til stillinga og lønna Vike Vardheim hadde som konserndirektør for Nett, med årleg regulering av grunnbeløpet.

Vike Vardheim har også rett til pensjon frå den kollektive ytingsordninga i føretaket frå ho fyller 67 år.

Den gjensidige oppseiingstida er seks månader. Dersom føretaket seier opp avtalen, har konsernsjefen rett til etterlønn i tolv månader, inkludert oppseiingstida. Ved anna inntekt, lønna verv eller næringsinntekt før etterlønnsperioden er over skal etterlønna avkortast krone mot krone.

12.3 Gassco AS

Administrerande direktør Frode Leversund hadde ei lønn på 4 219 000 kroner i 2024. I tillegg fekk han 377 000 kroner i bonus og 51 000 kroner i anna godtgjering. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar var på 387 000 kroner. Samla ytingar til administrerande direktør i 2024 var 5 033 000 kroner.

Administrerande direktør deltar, på linje med andre tilsette, i ei kollektiv bonusordning som kan gi inntil 10 prosent av fastlønna i bonus dersom selskapet oppnår avtalte mål. Leversund har ei ytingsbasert pensjonsordning, men tener ikkje opp pensjon for lønn over 12 gonger grunnbeløpet i folketrygda (12 G).

Den gjensidige oppseiingstida er seks månader. Dersom selskapet seier opp avtalen, har administrerande direktør rett til etterlønn i seks månader frå oppseiingstida er over. Etterlønna blir redusert forholdsmessig dersom direktøren blir tilsett i ei ny fast stilling før etterlønnsperioden er over.