Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 61, 400–497 Inntektskapitler: 3400–3497

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

2 Nærmere om budsjettforslaget

Programområde 06 Justissektoren

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

444 460

531 845

513 390

-3,5

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

22 341

22 784

25 002

9,7

70–89

Overføringer til private

13 000

21 361

21 938

2,7

Sum kategori 06.10

479 801

575 990

560 330

-2,7

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

400

Justis- og beredskapsdepartementet

479 801

575 990

560 330

-2,7

Sum kategori 06.10

479 801

575 990

560 330

-2,7

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap, utlendingsforvaltningen, integrering av innvandrere m.m. Justis- og beredskapsdepartementet er samordningsdepartement for norsk politikk i polarområdene og for Svalbardbudsjettet.

Justis- og beredskapsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til et oversiktlig lovverk med sammenheng og god lovstruktur. Alle lovforslag, unntatt skattelover, skal forelegges Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Justis- og beredskapsdepartementet gir også råd til andre departementer i lovarbeid.

Klart lovspråk er viktig for demokratiet og for rettssikkerheten. Godt regelverk legger grunnlaget for effektivitet. Justis- og beredskapsdepartementet deltar i prosjektet «Klart lovspråk», sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektets mål er et mer systematisk opplegg for et klarere og bedre lovspråk som igjen vil gjøre lovene mer tilgjengelige for folk. Prosjektet har sett nærmere på adopsjonsloven, arveloven, opplæringsloven og lovene om forsvarets personell. Dette er lover som angår mange.

Den norske justissektoren har vært engasjert i EØS-finansieringsordning siden 2001. EØS-midlene er et sentralt virkemiddel i Europapolitikken og skaper møteplasser mellom justisinstitusjoner, EU-institusjoner og mottakerlandene. I tillegg til å bidra til økonomisk og sosial utjevning er styrkede bilaterale relasjoner mellom giver- og mottakerlandene en sentral målsetning. Justis og innenriks er, sammen med innovasjon og klima, de tre prioriterte satsningsområdene for regjeringen i EØS-finansieringsperioden (2014–2021). I tråd med politiske prioriteringer er det i justissektoren planlagt engasjement i prioriterte land som Romania, Polen, Litauen og Bulgaria.

Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

I Dokument 3:7 (2014–2015), Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, presenterte Riksrevisjonen funn og anbefalinger knyttet til Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsansvaret på samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. Etter behandlingen av Dokument 3:7 (2014–2015) i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Innst. 396 S (2014–2015), vedtok Stortinget blant annet at regjeringen skulle legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016.

Regjeringen la frem Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – samfunnssikkerhet i desember 2016 hvor flere av oppfølgingspunktene fra undersøkelsen ble adressert. Riksrevisjonen foretok en oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Dokument 3:8 (2016–2017), hvor målet var å belyse Justis- og beredskapsdepartementets og Direktoratet for samfunnssikkerhets (DSB) oppfølging av Riksrevisjonens forrige undersøkelse. Stortinget sluttet seg til Riksrevisjonens merknader 20. juni 2017.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

398 317

494 247

488 635

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

22 621

6 288

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

23 522

31 310

24 755

50

Norges forskningsråd

22 341

22 784

25 002

70

Overføringer til private

7 710

7 918

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

13 000

13 651

14 020

Sum kap. 0400

479 801

575 990

560 330

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og godtgjørelse til ansatte i departementet, samt lønns- og driftskostnader til råd og utvalg. Videre skal bevilgningen dekke driftsutgifter, i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Unntaksvis benyttes bevilgningen på posten til enkelte driftsutgifter i domstolene og ytre etat.

Antall årsverk lønnet under kap. 400, post 01 per 31. mars 2017 var 363,5 (ekskl. ansatte i permisjon uten lønn). Den 01. april 2016 fikk Justis- og beredskapsdepartementet overført 34,7 årsverk fra Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med at ansvaret for integreringspolitikken ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet.

I tillegg til stillingene under kap. 400 er 36 stillinger i departementet lønnet under andre budsjettkapitler under Justis- og beredskapsdepartementet. I 2017 er om lag 14 personer innbeordret til arbeid i departementet, eller hospiterer i departementet og lønnet over underliggende virksomheters driftsbudsjetter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner til drift av den høyteknologiske mobilkommunikasjonsløsningen.

Bevilgningen foreslås økt med 2,6 mill. kroner grunnet økt kantinevirksomhet, og på grunn av økte utgifter til arbeid knyttet til departementets rolle som programpartner i Financial Mechanism Office (FMO) i perioden 2017–2020. Departementet vil motta refusjoner fra FMO i perioden jf. kap. 3400, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 75 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post for innbyggere og næringsliv.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 473, post 01.

Bevilgningen på 5 mill. kroner til midlertidig økt bemanning i 2016 og 2017 foreslås tatt ut fra 2018.

Det vises til Revidert nasjonalbudsjett for 2017. Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra Statens pensjonskasse, foreslår Regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen. Bevilgningen under kap. 400, post 01 foreslås følgelig redusert med 2,2 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 950 000 kroner fra kap. 452, post 01 til kap. 400, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 488,6 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 mot merinntekter på kap. 3400, post 01, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Justis- og beredskapsdepartementet har bistått internasjonale organisasjoner og utvalgte land med rettsstatsutvikling ved å tilby ekspertise fra justissektoren (Styrkebrønnen).

Samarbeidet mellom Norge og Moldova gjennom «The Norwegian Mission of Rule of Law Advisers to Moldova» (NORLAM) ble avsluttet i 2017. Norske juridiske eksperter hadde da i en tiårsperiode gitt viktige bidrag til å styrke rettssikkerheten i Moldova. NORLAM gjennomførte en rekke prosjekter, blant annet med å etablere en ressursgruppe for sårbare grupper i justissektoren, gjennomføring av dommeravhør med unge som er vitner til eller ofre for kriminalitet, og etablering av samfunnsstraff med norske standarder som alternativ til fengsling for ungdomsforbrytere. Justis- og beredskapsdepartementet hadde det faglige ansvaret for NORLAM, og finansieringen har kommet fra Utenriksdepartementet. Norge støtter Europarådets nye handlingsplan for Moldova. Innenfor rammen av denne handlingsplanen vil et norsk engasjement for støtte til videre utvikling av justissektoren i Moldova bli videreført. Det foreligger ikke ytterligere prosjektplaner fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Det foreslås ingen bevilgning i 2018.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til forskning, oppfølging av stortingsmeldinger eller offentlige utredninger, samt evalueringer og annen kunnskapsinnhenting innenfor justis- og beredskapsfeltet. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet i 2015 en FoU-strategi for perioden 2015–2019, som bygger på regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Justis- og beredskapsdepartementets FoU-strategi prioriterer fire satsingsområder som alle faller inn under Langtidsplanens prioritering om Bedre og mer effektive offentlige tjenester; i) samfunnssikkerhet- og beredskap, ii) innvandring, iii) straffesakskjeden og forebygging av kriminalitet, og iv) regelverk og rettsvitenskapelig forskning. Strategien ligger til grunn for de årlige prioriteringene innenfor FoU. I 2016 ble det brukt 23,5 mill. kroner på posten, og det ble prioritert prosjekter innenfor de fire satsingsområdene. De største prosjektene innenfor Straffesakskjeden omhandler forskning på terrorisme, radikalisering og hatkriminalitet, samt vold i nære relasjoner. Innenfor Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden utgjør de største prosjektene forskning på IKT-sikkerhet og risiko. Dette inkluderer en årlig basisfinansiering på 5 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security ved NTNU, lokalisert på Gjøvik. Det har også blitt tildelt 3 mill. kroner til Norges Forskningsråd til programmet IKTPLUSS. Innenfor Migrasjonskjeden har de største prosjektene vært evalueringer av returordninger og tilskudd til kommuner med asylmottak.

3 mill. kroner foreslås omdisponert fra post 23 til post 50 Norges forskningsråd. Beløpet skal nyttes til programmet IKTPLUSS i regi av Norges Forskningsråd.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner til EU Kids undersøkelse.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 157 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24,8 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskningsråd. Målene er: i) økt vitenskapelig kvalitet, ii) økt verdiskaping i næringslivet, iii) møte store samfunnsutfordringer, iv) et velfungerende forskingssystem og v) god rådgiving. Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet, og Justis- og beredskapsdepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Styringssystemet og samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2016 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018.

Bevilgningen på post 50 benyttes til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor Justis- og beredskapsdepartementets sektorområder, der Norges forskningsråd er programstyrer. Bevilgningen skal særlig brukes til langsiktig kompetanseoppbygging på forskningssvake områder innenfor justis- og beredskapssektoren. I 2016 ble det gitt midler til følgende prosjekter i regi av Norges Forskningsråd.

Tabell 2.1 Tildelinger til Norges forskningsråd

Prosjekt

Beløp (1000 kr)

SAMRISK II

13 579

Europa i endring

1 000

Velferd, arbeid og migrasjon (VAM)

7 762

Justis- og beredskapssektoren har et bredt ansvarsområde og står overfor store samfunnsutfordringer. Forskningsprogrammene i regi av Norges forskningsråd (NFR) skal sikre langsiktig kompetansebygging på forskningssvake områder, samt bidra til en kunnskapsbase for politikk- og forvaltningsutvikling. Tildelingen til Norges forskningsråd skal bygge opp under departementets FoU-strategier og bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor følgende områder:

  • Samfunnssikkerhet og beredskap: Styrket læring, analyse og forskning om samfunnssikkerhet og beredskap, samt digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet

  • Migrasjon og integrering: Forskning som grunnlag for styring og kontroll med innvandringen, samt kunnskap om konsekvenser og effekter av innvandringen

  • Straffesakskjeden og forebygging av kriminalitet: Sikre en straffesakskjede som er basert på kunnskap, hele veien fra forebygging av kriminalitet, politioperativt arbeid, etterforskning og straffebehandling

  • Regelverk og rettsvitenskapelig forskning: Sikre kunnskap om hvordan regler skapes, forstås, anvendes og virker

Regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader, fra 2018. Regjeringen ønsker med dette å sikre mer overordnet og effektiv styring av de samlede kostnadene ved Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er rapporten fra ekspertgruppen for områdegjennomgangen av Forskningsrådet som foreslo en omlegging av finansieringssystemet for administrasjonskostnader (virksomhetskostnader) i Forskningsrådet. Ekspertgruppen anbefalte at alle bevilgninger til rådets drift, forvaltning og egne aktiviteter skulle budsjetteres på én post i Kunnskapsdepartementet og at Kunnskapsdepartementet fikk budsjett- og styringsansvar for denne posten.

Omleggingen innebærer at midler til drift av Forskningsrådets virksomhet som tidligere har vært en del av forskningsbevilgningene under det enkelte departement, permanent rammeoverføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2018. Rammeoverføringen er av teknisk karakter og innebærer i seg selv ingen endring i nivået på virksomhetskostnadene. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å overføre 1,3 mill. kroner fra kap. 400 post 50 til kap. 285 post 55 på Kunnskapsdepartementets budsjett. For nærmere omtale av den nye posten for virksomhetskostnader i Forskningsrådet, se Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, programkategori 07.70.

3 mill. kroner foreslås omdisponert fra post 23, jf. omtale under denne posten. Beløpet skal nyttes til programmet IKTPLUSS. Det foreslås å redusere bevilgningen med 114 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,0 mill. kroner.

Post 70 Overføringer til private

Det foreslås en bevilgning på 7,9 mill. kroner på posten, som skal dekke tilskudd til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSiS), som del av departementets arbeid med forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Bevilgningen skal dekke Norges tilskudd/kontingenter til internasjonale organisasjoner og samarbeid under Justis- og beredskapsdepartementets saksområder, i hovedsak følgende:

  • Den internasjonale domstolen i Haag

  • Haagkonferansen for internasjonal privatrett

  • World Intellectual Property Organization (WIPO)

  • Det internasjonale institutt i Roma for ensartet privatrett (UNIDROIT)

  • The group of States Against Corruption (GRECO)

  • Tilskudd til Rådssekretariatet og Fellesorganet i forbindelse med Schengen-samarbeidet

  • Interoperability Solutions for European Public Administration (ISA)

  • Østersjøområdet

  • Sikrere internett plus

  • Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

  • Finansielt bidrag til kommisjonen for deltakelse i Schengen-komiteene

  • The European Network and Information Security Agent (ENISA)

Det forslås en bevilgning på posten på 14,0 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Diverse inntekter

2 888

2 671

5 360

02

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

1 193

1 216

1 243

03

Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønnsarbeidet

22 381

5 099

Sum kap. 3400

26 462

8 986

6 603

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 benyttes til å føre inntekter fra departementets egen kantinedrift i Nydalen og diverse inntekter. Disse inntektene varierer årlig. Refusjoner fra Utenriksdepartementet for den ODA-godkjente andelen på tre prosent av bidraget til World Intellectual Property utgjør om lag 90 000 kroner av inntektene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner grunnet økt kantinedrift, og på grunn av økte inntekter til arbeid knyttet til departementets rolle som programpartner i FMO i perioden 2017–2020. Departementet vil motta refusjoner fra FMO i perioden, jf. også tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 400, post 01.

Det foreslås at merinntektene på kap. 3400, post 01 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,4 mill. kroner.

Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette inkluderer også administrasjon av bistand. Det foreslås at 1,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 400, post 01 Driftsutgifter blir rapportert inn som utviklingshjelp, og at dette inntektsføres på kap. 3400, post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,2 mill. kroner.

Post 03 Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønnsarbeidet

Det vises til omtale under kap. 400, post 21.

1. juli 2017 ble styrkebrønnsarbeidet avviklet for Justis- og beredskapsdepartementet. Det innebærer at det ikke vil være noen overføring fra Utenriksdepartementet til kap. 3400, post 03 i årene fremover.

Det foreslås ingen bevilgning på posten.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

2 624 449

2 871 193

2 895 353

0,8

Sum kategori 06.20

2 624 449

2 871 193

2 895 353

0,8

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

61

Høyesterett

101 332

108 462

109 967

1,4

410

Domstolene

2 188 983

2 409 565

2 518 145

4,5

411

Domstoladministrasjonen

81 532

84 425

-100,0

414

Forliksråd og andre domsutgifter

252 602

268 741

267 241

-0,6

Sum kategori 06.20

2 624 449

2 871 193

2 895 353

0,8

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Domstoladministrasjonen, Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, Oslo byfogdembete, jordskifterettene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

1.1 Straffesakskjeden

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og sivile saker (tvistesaker) vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S. I tillegg er det enkelte lovbestemte frister.

Målet for programkategori 06.20 Rettsvesen er:

  • En mer effektiv straffesakskjede.

1.2 Sivile saker

I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker, herunder tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, midlertidig sikring m.m.

Forliksrådene er et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan som mekler mellom parter i sivile saker og kan avsi dom i enkelte saker. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandling i forliksråd. Avgjørelser fra forliksråd kan bringes inn for tingretten.

Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom etter jordskifteloven. Jordskifteretten er førsteinstans og lagmannsretten er ankeinstans.

Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark er en særdomstol for behandling av tvister som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har utredet rettighetsforholdene i et område.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende budsjettmessige prioriteringer i 2018 innenfor programkategori 06.20:

  • 21 mill. kroner i økt bevilgning til kapasitet i domstolene, videre utredninger knyttet til pågående tinghusprosjekter og videreføring og eventuell utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten.

  • 9 mill. kroner i økt bevilgning til prosjektet Digitale domstoler, herunder fulldigitalisering av saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Det foreslås en bevilging til prosjektet på 37 mill. kroner i 2018. Totalt vil det da være bevilget 65 mill. kroner til prosjektet siden 2017.

  • Domstolenes gevinster fra Digitale domstoler er anslått til 12 mill. kroner i 2018. Det foreslås at domstolene beholder disse gevinstene. Om lag halvparten av gevinstene frigjøres til å styrke kapasiteten i domstolene ytterligere. Den andre halvparten vil dekke økte driftsutgifter (lagring, vedlikehold mv.) i forbindelse med realiseringen av prosjektet Digitale domstoler.

  • 6 mill. kroner i økt bevilgning til utgifter i forbindelse med forprosjektering av ny tinghusløsning i Bergen.

  • 3 mill. kroner i økt bevilgning i forbindelse med avviklingen av juryordningen. Innsparingen knyttet til avvikling av juryordningen er for 2018 anslått til 5 mill. kroner. 2 mill. kroner er på domstolenes budsjett. Det foreslås at de øvrige innsparingene på 3 mill. kroner overføres til domstolene for å dekke deler av utgiftene knyttet til ombygging av lagmannsrettenes jurysaler og tilpasninger i saksbehandlingssystemet Lovisa. Gevinstene vil øke fra 2019 (anslått helårsvirkning er på 19 mill. kroner). På sikt vil gevinstene bidra til bedre kapasitet og lavere saksbehandlingstid i lagmannsrettene.

  • Videreføring av prosjektet med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo med 3,6 mill. kroner til politi og 4,4 mill. kroner til domstolene.

  • 6,9 mill. kroner i økt bevilgning til etablering av en landsdekkende modell for norsk rettspsykiatri med utgangspunkt i pilotprosjektet på Brøset. Satsingen vil sikre domstolene, politiet og påtalemyndighet rask tilgang til sakkyndig kompetanse av høy kvalitet. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

  • 1,5 mill. kroner i økt bevilgning til domstolene i forbindelse med iverksetting av regler som gir utenlandsboende adgang til å søke gjeldsordning.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Domstolene er uavhengige. Hverken Stortinget, regjering eller andre myndigheter kan gripe inn i den dømmende myndighet. Domstoladministrasjonen har ansvar for å ivareta og støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet.

Lov- og budsjettmessige rammer og mål for domstolenes virksomhet fastsettes av Stortinget. Domstoladministrasjonen er administrativt overordnet domstolene, og skal arbeide for at domstolene til enhver tid møter samfunnets krav og forventninger. Ressursene til domstolene fordeles av Domstoladministrasjonen.

Nedenfor følger Justis- og beredskapsdepartementets forslag til generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2018.

Domstoladministrasjonen skal

  • sikre økt effektivitet i domstolene, herunder mer effektiv oppgaveløsning gjennom å digitalisere tjenester og arbeidsmåter i hele rettsprosessen

  • sikre at domstolene løser sine oppgaver innenfor gjeldende budsjettrammer

  • legge til rette for at domstolene oppfyller Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid

  • legge til rette for mer systematisk kvalitetsutvikling ved forbedring, forenkling og fornying

  • sikre systematisk og målrettet kompetanseheving for medarbeiderne i domstolene

  • tilrettelegge for rekruttering av de best kvalifiserte til dommerstillinger

  • samhandle med både nasjonale og relevante internasjonale aktører i rettspleien

  • sikre et godt beslutningsgrunnlag for Regjeringen og Stortinget

  • sikre at brukerperspektivet ivaretas i utviklingen av virksomheten

  • sikre at oppgaveløsingen i domstolene foregår i sikkerhetsmessig forsvarlige rammer.

4 Saksavvikling i de alminnelige domstolene

Tingrettenes og lagmannsrettenes mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og sivile saker (tvistesaker) vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S.

Tabell 2.2 Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid

Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid

Mål i måneder

Tingrettene

Lagmanns- rettene

Tvistesaker

6

6

Meddomsrettssaker (straff)

3

3

Enedommersaker (straff)

1

-

Boks 2.1 Stortinget har satt mål for domstolene i følgende sakstyper:

Tingrettene

Sivile saker:

  • Tvistesaker: Rettslig (sivil) tvist som normalt behandles etter reglene i tvisteloven.

Straffesaker:

  • Meddomsrettssaker: Ordinære straffesaker der både skyld og straff skal avgjøres. Retten settes med én fagdommer og to meddommere.

  • Enedommersaker: Avgjørelser i straffesaker (inkludert avgjørelser som fattes under etterforskningen) som avgjøres av én dommer.

Lagmannsrettene

Sivile saker:

  • Anke over dom i tvistesak: En sivil dom som ankes.

Straffesaker:

  • Lagrettesaker: Straffesaker ved anke over skyldspørsmålet i saker med strafferamme på over seks år. Retten settes med tre fagdommere og ti lagrettemedlemmer (jury1).

  • Meddomsrettssaker – bevisanke: Straffesaker ved anke over skyldspørsmålet i saker med strafferamme på inntil seks år. Retten settes med tre fagdommere og fire meddommere.

  • Meddomsrettssaker – begrenset anke: Straffesaker ved anke over straffutmålingen i saker med strafferamme på over seks år. Retten settes med tre fagdommere og fire meddommere.

  • Fagdommersaker: Straffesaker ved anke over straffeutmålingen i saker med strafferamme på inntil seks år samt straffesaker ved anke over lovanvendelse eller saksbehandling (uansett strafferamme). Retten settes med tre fagdommere.

1 Det er besluttet at juryordningen skal oppheves. Endringene ikraftsettes i 2018. Med lovendringen vil lagrettesaker avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere, og ikke av en jury slik som i dag.

4.1 Flere tingretter når Stortingets mål

Fra 2014 til 2017 er det bevilget nærmere 200 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene. I tillegg har domstolene siden 2014 fått tilført om lag 45 mill. kroner til økt bemanning.

Disse satsingene har styrket kapasiteten i domstolene og bidratt til at domstolene avgjør flere saker per år enn tidligere. Samlet sett er måloppnåelsen i domstolene noe forbedret i 2016, men økt saksinngang fortsetter å skape utfordringer for domstolene.

Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid gjelder både samlet for domstolene og for den enkelte domstol. I 2016 nådde tingrettene samlet sett Stortingets mål i alle sakstyper. Videre økte antallet tingretter som var innenfor målene i 2016. Trenden har også vært positiv for tvistesaker i lagmannsrettene de siste årene.

I 2016 nådde lagmannsrettene samlet sett Stortingets mål i tvistesaker for første gang siden 2010. Samtidig er måloppnåelsen for straffesaker i lagmannsrettene redusert, særlig i bevisanker, hvor saksbehandlingstiden er høy.

Figur 2.1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene 2012–2016

Figur 2.1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene 2012–2016

Figur 2.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i lagmannsrettene 2012–20161

Figur 2.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i lagmannsrettene 2012–20161

1Bevisanke i straffesaker omfatter lagrettesaker og meddomsrettssaker ved bevisanke. Begrenset anke i straffesaker omfatter fagdommersaker og meddomsrettssaker ved begrenset anke.

4.1.1 Straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har holdt seg stabil over tid i enedommersaker, selv om antall saker har økt de siste årene (se figur 2.1). De siste fem årene har antall enedommersaker økt med 14 pst. (se figur 2.3). Over de siste ti årene har økningen vært på 41 pst. Enedommersaker omfatter tilståelsessaker, varetektsfengslinger og oppnevninger m.m. Økningen i antall saker kan blant annet tilskrives økende antall oppnevnelser av forsvarere, bistandsadvokater og sakkyndige, som registreres som enedommersaker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt noe i meddomsrettsaker siden 2012, men utviklingen var positiv i 2016. Fra 2013 til 2015 økte gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2,9 til 3,2 md., mens den fra 2015 til 2016 ble redusert fra 3,2 til 3 md. Beholdningen i meddomsrettsaker har imidlertid økt i 2016 i likhet med i 2015 (se figur 2.4).

Som nevnt under punkt 4.1 nådde tingrettene i 2016 samlet sett Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker, både enedommersaker og meddomsrettsaker. Over halvparten av tingrettene er innenfor Stortingets mål i straffesaker. Andelen tingretter som når målene økte i 2016 (63 pst.) sammenlignet med 2015 (54 pst.), men er noe redusert siden 2013 (69 pst.).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker i lagmannsrettene gikk opp i 2016, etter en periode med nedgang mellom 2012 og 2015 (se figur 2.2). Dette gjelder særlig i bevisanker (bevisanke i meddomsrettsaker og lagrettesaker) hvor gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte fra 6,1 til 6,7 md. fra 2015 til 2016. Dette skyldes hovedsakelig en økning i antall bevisanker (økning på 11 pst. i løpet av 2015 – se figur 2.6), samt at en vesentlig andel av disse sakene har vært tidkrevende å gjennomføre. I straffesaker med begrenset anke har gjennomsnittlig saksbehandlingstid vært stabil de siste fire årene, på tross av en mindre økning i 2016 (fra 4,2 til 4,4 md.). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid lå dermed over Stortingets mål for straffesaker i lagmannsrettene (3 md.) i 2016. Ingen av lagmannsrettene nådde Stortingets mål (uendret fra 2013).

I tillegg til Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, angir straffeprosessloven § 275 frister for saksbehandlingen i straffesaker. I saker der den siktede er under 18 år på handlingstidspunktet eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. I 2016 ble 55 pst. av fristsakene i tingrettene og 22 pst. av fristsakene i lagmannsrettene påbegynt innen lovens frist, mot henholdsvis 62 pst. og 28 pst. i 2013.

Figur 2.3 Enedommersaker i tingrettene 2012–2016

Figur 2.3 Enedommersaker i tingrettene 2012–2016

Figur 2.4 Meddomsrettsaker i tingrettene 2012–2016

Figur 2.4 Meddomsrettsaker i tingrettene 2012–2016

Figur 2.5 Begrenset anke i straffesak – lagmannsrettene 2012–2016

Figur 2.5 Begrenset anke i straffesak – lagmannsrettene 2012–2016

Figur 2.6 Bevisanke i straffesak – lagmannsrettene 2012–2016

Figur 2.6 Bevisanke i straffesak – lagmannsrettene 2012–2016

Lagmannsrettene vurderer hvorvidt anker i straffesaker skal henvises til ankeforhandling eller nektes fremmet (siling). Antall straffesaker som ble henvist til behandling er stort sett uendret de siste fem årene (se tabell 2.3). Den prosentvise andelen saker som nektes fremmet har holdt seg stabil i denne perioden.

Tabell 2.3 Antall straffesaker som ble henvist til behandling og silingsprosent 2012–2016

Ankeprøving i straffesaker

2012

2013

2014

2015

2016

Behandlede ankeprøvingssaker

3 430

3 300

3 197

3 153

3 254

Silingsprosent – saker henvist

38 pst.

38 pst.

38 pst.

41 pst.

39 pst.

4.1.2 Tvistesaker i tingrettene og lagmannsrettene

Tingrettene holder seg samlet sett innenfor Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker (6 md.). Den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i tvistesaker har økt noe de siste fem årene (fra 5,1 til 5,3 md.), men fra 2015 til 2016 ble saksbehandlingstiden redusert fra 5,6 til 5,3 md. (se figur 2.1). Tingrettene behandlet flere saker enn det som kom inn både i 2015 og 2016, og beholdningen er redusert siden 2014 (se figur 2.7).

De fleste tingrettene når Stortingets mål i tvistesaker. Andelen som når målene er imidlertid noe redusert fra 79 pst. i 2013 til 75 pst. i 2016.

Figur 2.7 Tvistesaker i tingrettene 2012–2016

Figur 2.7 Tvistesaker i tingrettene 2012–2016

Antall anker over dom i tvistesaker har økt jevnt i lagmannsrettene (se figur 2.8). Styrkingen av kapasiteten i domstolene siden 2014 har medført at lagmannsrettene har behandlet et høyt antall sivile saker i 2014 og 2015 sammenlignet med tidligere år. Antall behandlede saker har økt med ni pst. fra 2013 til 2015, men gikk ned igjen med syv pst. i 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk imidlertid ned for tredje året på rad i 2016 (se figur 2.2). Fra 2013 til 2016 er den redusert fra 7,5 til 5,8 md. Den positive trenden er bl. a. resultat av et restanseprosjektet som pågikk i Borgarting lagmannsrett mellom 2014 og 2016.

Figur 2.8 Anke over dom i tvistesaker – lagmannsrettene 2011–2015

Figur 2.8 Anke over dom i tvistesaker – lagmannsrettene 2011–2015

4.1.3 Høyesterett

Antall saker i Høyesterett har økt de siste fem årene (mellom 2012 og 2016). Økningen har vært på ni pst. for tvistesaker og straffesaker samlet. Høyesterett har i tillegg rapportert om økt kompleksitet i sakene. Dette har skapt kapasitetsutfordringer for Høyesteretts dommere, som i enkelte perioder har behandlet et betydelig antall ankeutvalgssaker uten at sakene var forberedt av utredere.

Høyesterett er derfor varig styrket med om lag 5 mill. kroner til nye utrederstillinger siden 2013. I tillegg er det bevilget 1 mill. kroner for å øke antall oversettere i Høyesterett.

Figur 2.9 Straffesaker i Høyesterett 2012–2016

Figur 2.9 Straffesaker i Høyesterett 2012–2016

Figur 2.10 Tvistesaker i Høyesterett 2012–2016

Figur 2.10 Tvistesaker i Høyesterett 2012–2016

Flere og mer komplekse saker har medført at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Høyesterett har økt siden 2012. Fra 2012 til 2016 økte den fra 2,7 til 3,1 md. i straffesaker og fra 5,1 til 6,9 md. i sivile saker. Saksbehandlingstiden har økt i begge sakstyper over de siste fem årene (2012–2016). Beholdningen av saker i Høyesterett har økt noe, men den er fortsatt lav i både straffesaker og sivile saker sammenlignet med andre domstoler.

4.2 Økt press på kapasiteten i domstolene

Antall saker i domstolene har økt gradvis de siste årene. Dette gjelder særlig enedommersaker og til dels tvistesaker. Det er sannsynlig at økningen i antall saker vil fortsette i årene som kommer, som følge av befolkningsvekst og styrkingen av politiet og påtalemyndigheten.

Flere utredninger har vist sammenheng mellom folketall og antall saker i domstolene. Befolkningen har økt med om lag 12 pst. de ti siste årene. Statistisk sentralbyrå forventer at befolkningen vil øke til seks millioner innbyggere like etter 2030 – en befolkningsvekst på hele 20 pst. på under 20 år. Dette vil med stor sannsynlighet føre til saksvekst i domstolene. Befolkningsveksten vil trolig bli størst i storbyregionene.

Politiet og påtalemyndigheten er betydelig styrket de siste årene. Dette har trolig medført en økning i antall straffesaker ut over det befolkningsveksten skulle tilsi. Styrkingen av politiet og påtalemyndigheten kan gi store utslag på kort tid i enkelte domstolsregioner. Tingretter, som Haugaland og Nedre Romerike, hadde en kraftig økning i saksbehandlingstid i 2016. En rekke tingretter, deriblant Oslo, Bergen og Asker og Bærum, har hatt kraftig vekst i beholdningen av innkomne, men ikke avgjorte saker. Flere domstoler mener i tillegg at det har vært en økning i antall komplekse saker de siste årene.

Papirbasert saksbehandling skaper også utfordringer for domstolene. En stadig større andel av bevisbildet i hovedforhandlingene og de ulike aktørenes saksforberedelser har utgangspunkt i digitale kilder. Domstolene må holde følge med denne utviklingen.

Videre er dagens domstolstruktur en utfordring for å oppnå effektiv ressursutnyttelse i domstolene. En stor andel av landets tingretter har liten saksmengde og få ansatte. 24 av totalt 63 tingretter har mindre enn fire dommerårsverk. Dette begrenser Domstoladministrasjonens mulighet til å omfordele ressurser til domstoler med lang saksbehandlingstid eller til nye viktige tiltak.

4.3 Digitalisering og modernisering av domstolene

Regjeringen vil møte de ovennevnte utfordringene og redusere domstolenes saksbehandlingstid gjennom modernisering. Moderniseringen vil skje gjennom utvikling av nye digitale arbeidsmåter i domstolene og digital kommunikasjon med publikum og andre aktører i straffesakskjeden. Dette vil føre til en betydelig effektivisering av domstolene.

Prosjektene Digitale domstoler, Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS, tidligere kalt Stifinner II) og etablering av nye saksbehandlingssystemer i domstolene står sentralt i dette arbeidet.

Digitale domstoler og ESAS ble igangsatt i 2017. Etableringen av nye saksbehandlingssystemer fullføres i 2017. Prosjektene strekker seg over totalt åtte år (fra 2014 til 2022). Med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil det være bevilget 235 mill. kroner til disse prosjektene.

Dette vil føre til betydelig effektivisering og raskere saksavvikling. På sikt vil domstolene bli satt i stand til å nå Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Dette arbeidet er også viktig for å opprettholde høy kvalitet i domstolenes saksbehandling, noe som igjen er viktig for befolkningens tillit til domstolene.

4.3.1 Digitale domstoler

I 2017 ble det bevilget 28 mill. kroner til igangsetting av prosjektet Digitale domstoler. Satsingen foreslås videreført i 2018 med en bevilgning på 37 mill. kroner.

Prosjektet omfatter i første omgang de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg vil domstoler hvor det er fattet vedtak om å innføre permanent felles ledelse omfattes av satsingen; tilsvarende også for den nye sammenslåtte domstolen Sogn og Fjordane tingrett. På sikt er det naturlig at alle domstolene omfattes av prosjektet.

Domstolene som er omfattet av prosjektet skal få på plass en fulldigital (papirløs) rettsprosess innen seks år. Det vil si at sakene mottas digitalt, prosesskriv under saksforberedelsen utveksles digitalt, sakenes dokumenter behandles og fremvises digitalt i rettsmøtet, dommen sendes til og forkynnes for partene digitalt og alle sakenes digitale dokumenter arkiveres digitalt.

I deler av 2017 har en rekke forberedende aktiviteter blitt gjennomført, deriblant etableringen av en ny driftsavtale. Arbeidet med nytt felles saksbehandlingssystem, som nå er inne i sitt siste prosjektår (se omtale under punkt 4.3.2), er også viktig for gjennomføringen av Digitale domstoler. Domstoladministrasjonen har i tillegg utviklet nye arbeidsformer som støtter en heldigital rettsprosess og investert i utstyr for å kunne gjennomføre digitale rettsmøter. Dette arbeidet vil fortsette i 2018 og i årene fremover.

I 2017 har arbeidet med å forbedre den elektroniske samhandlingen i straffesakskjeden startet gjennom prosjektet ESAS (Elektronisk samhandling i straffesakskjeden). Dette er en viktig del av Digitale domstoler og skal legge til rette for elektronisk utveksling av informasjon mellom politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Det ble bevilget 26 mill. kroner til prosjektet i 2017. Gjennom ESAS skal det blant annet etableres sikker og stabil tilgang til elektronisk informasjon på tvers av virksomhetene i straffesakskjeden, og legge til rette for en gradvis overgang til heldigital informasjonsflyt. Arbeidet skal sluttføres i løpet av 2018. Det vises til omtale under programkategori 06.30 og 06.40.

Aktørportalen legger til rette for elektronisk utveksling av dokumenter mellom advokater og domstoler i sivile saker. Aktørportalen er nå tatt i bruk i de største domstolene og i domstoler hvor det er fattet vedtak om permanent felles ledelse. Departementet er i gang med regelverksendringer slik at det skal bli obligatorisk for bestemte brukergrupper å benytte Aktørportalen i de domstolene Aktørportalen er tilgjengelig. Det tas sikte på at regelverket skal være på plass tidlig i 2018. Regelverket vil redusere utfordringene med halvdigitale saker og bidra til gevinster av elektronisk samhandling. Videreutvikling av Aktørportalen er en prioritert oppgave i andre halvår 2017 og i 2018.

Domstoladministrasjonen har beregnet at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av Digitale domstoler, målt i netto nåverdi, er om lag 150 mill. kroner. Gevinstene antas å komme i 2018 og vil øke gradvis frem mot ferdigstillelse av prosjektet i 2022. Domstoladministrasjonen har anslått at gevinstene (brutto)blir på om lag 16 mill. kroner i 2018, hvorav om lag 12 mill. kroner er på domstolenes driftsbudsjett. Om lag halvparten av gevinstene vil gå med til å dekke økte driftsutgifter, mens de resterende gevinstene vil gi domstolene rom til å behandle flere saker. Digitale domstoler vil med dette gi et viktig bidrag til styrking av kapasiteten i domstolene allerede i 2018. På sikt er dette ett av de viktigste tiltakene for å løse kapasitetsutfordringene i domstolene.

Det vises i denne sammenheng til anmodningsvedtak nr. 360, 17. desember 2015 samt følgende representantforslag i Dok. 8 133 S (2016–2017): «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gjennomføres digitaliseringsprosjekt i samtlige tingretter i Norge.»

4.3.2 Nye saksbehandlingssystemer i domstolene

Gjennom prosjektet «Nye saksbehandlingssystemer» har alle domstolene fått et felles saksbehandlingssystem, Lovisa. Dette er en viktig grunnstein i arbeidet med å digitalisere arbeidet i rettsprosessen samt tilby digitale tjenester og kommunikasjon til parter og interessenter.

De siste fire årene har saksbehandlingssystemet blitt vesentlig modernisert og det er tilrettelagt for digitale arbeidsmåter. I tillegg er systemet videreutviklet for å kunne tas i bruk i jordskifterettene og i Høyesterett. Jordskifterettene tok i bruk systemet fra 1. januar 2016 og Høyesterett vil ta det i bruk i 2018. Felles saksbehandlingssystem legger til rette for å effektivisere saksbehandlingen både i straffesaker og i sivile saker.

4.3.3 Lyd- og bildeopptak i retten

Lyd- og bildeopptak under hovedforhandlingen vil øke etterprøvbarheten av rettsforhandlingene, og dermed styrke rettssikkerheten. Internasjonalt er Norge nokså alene om å ikke ta slike opptak. Lyd- og bildeopptak vil også gi grunnlag for å effektivisere rettsprosessen, særlig i ankeinstansen, og vil gi samfunnsøkonomiske besparelser utover rettsvesenet. Gjenbruk av lyd- og bildeopptak i ankebehandlingen vil kreve lovendringer dersom det skal innføres.

I 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner for å igangsette et prøveprosjekt med lyd- og bildeopptak i to domstoler (Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett). Formålet med prøveprosjektet er å finne frem til gode og rimelige tekniske løsninger som kan gjennomføres i alle rettsaler.

Regjeringen foreslår at prøveprosjektet videreføres og ev. utvides i 2018 innenfor rammen på 21 mill. kroner til økt kapasitet i domstolene, jf. omtale under punkt 2 Budsjettmessige prioriteringer og omtale under kap. 410, post 01. Regjeringen vil med utgangspunkt i erfaringene fra prøveprosjektet vurdere hvordan lyd- og bildeopptak eventuelt skal innrettes i domstolene.

4.3.4 Ny straffeprosesslov

En god straffeprosess skal bidra til kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i strafferettspleien, og skal åpne for rasjonell bruk av moderne informasjonsteknologi. Prosessordningen må være tilpasset det mangfold av saker som den teknologiske utviklingen, den sosiale mobilitet og samfunnsutviklingen i sin alminnelighet gir opphav til.

Straffeprosessloven av 1981 er ikke tilpasset dagens utfordringer. Straffeprosessloven har dessuten vært gjenstand for en rekke mer enkeltstående endringer de seneste årene, og det er behov for et samlet oversyn og en lovteknisk gjennomgåelse.

Regjeringen oppnevnte derfor 20. juni 2014 et offentlig utvalg som skulle utrede en ny straffeprosesslov, som er bedre tilpasset vår tid og som legger til rette for å avvikle straffesaker rettssikkert og effektivt. Utvalget leverte sin utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov 3. november 2016. Utredningen har vært på høring og er nå til oppfølging i departementet.

4.3.5 Endringer i juryordningen

Juryordningen har de siste årene være gjenstand for mye diskusjon, blant annet fordi det i lagrettesaker ikke gis noen begrunnelse fra lagretten for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Tingrettens begrunnede avgjørelse kan endres i lagmannsretten uten nærmere begrunnelse.

Regjeringen fremmet 31. mars 2017 Prop. 70 L (2016–2017) Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen). Der foreslås det at dagens ordning med lagrette i de alvorligste straffesakene for lagmannsretten oppheves, og at disse sakene skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere. Dette blir sammensetningen også ellers ved lagmannsrettens behandling av fullstendige anker og ved behandlingen av anke over avgjørelser om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Lovendringen vil medføre utgifter til ombygging av rettssaler og tilpasninger i domstolenes saksbehandlingssystem. Endringene vil imidlertid være ressursbesparende for lagmannsrettene på sikt. Helårsvirkningen av besparelsene er anslått til 19 mill. kroner. Dette er dermed et viktig bidrag til at saksbehandlingstiden i lagmannsrettene reduseres.

Det vises i denne forbindelse anmodningsvedtak nr. 621, 8. juni 2015.

4.4 Endringer i domstolstrukturen

4.4.1 Sammenslåinger av tingretter

Regjeringen ønsker et likeverdig domstoltilbud i hele landet. Regjeringen vil bedre ressursutnyttelsen i domstolene, styrke domstolenes mulighet til å videreutvikle egen kompetanse og kvalitet og gjøre domstolene bedre egnet til å tilpasse seg variasjoner i saksmengde og type.

Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett ble 1. juli 2016 slått sammen til én tingrett – Kongsberg og Eiker tingrett. Fra 1. januar 2017 ble Bergen tingrett og Nordhordland tingrett slått sammen.

På bakgrunn av lokalt initiativ og gjennomført høring i 2016 ble det besluttet sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett. Sogn og Fjordane tingrett ble etablert med virkning fra 1. juli 2017.

Høsten 2016 kom det et lokalt initiativ til sammenslåing av de fire tingrettene i Vestfold. Tidlig i 2017 ble den lokale enigheten mellom sorenskrivere, tillitsvalgte og øvrige ansatte synliggjort gjennom en intensjonsavtale om etablering av Vestfold tingrett. Forslaget om en sammenslått tingrett i Vestfold har vært på høring. 13 av høringssvarene var positive, mens ett av svarene var uten merknader. Det tas sikte på å slå sammen de fire tingrettene ved årsskiftet 2018/2019.

Domstoladministrasjonen og departementet vil fortsette samarbeidet med å følge opp lokale initiativ til endringer i domstolstrukturen. Det vises i denne sammenheng til følgende flertallsmerknad i Innst. 6 S (2015–2016):

«Dersom man lokalt ønsker endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåinger. I dette arbeidet er det viktig å sikre at både kommunene og ansatte i domstolene involveres på en god måte. Dersom man etter en slik prosess oppnår lokal enighet, har flertallet ingen motforestillinger mot en sammenslåing».

4.4.2 Felles ledelse

Fra 2015 har det vært gjennomført prøveordninger med felles ledelse for tingretter på Helgeland og i Gudbrandsdalen. Det har også vært prøveordninger med felles ledelse i flere jordskifteretter. Felles ledelse innebærer at en domstolleder leder mer enn én domstol.

En ekstern evaluering av felles ledelse utført av Trøndelag forskning og utvikling AS viser at felles ledelse gir redusert sårbarhet, potensiale for bedre ressursutnyttelse og mer effektiv saksavvikling. På bakgrunn av erfaringer fra prøveordningene, gjennomført evaluering samt dialog med de berørte domstolene, er det etablert fast felles ledelse i disse tingrettene fra våren 2017 og i ti jordskifteretter.

Ved ledighet i domstollederstillinger i tingretter og jordskifteretter vurderer Domstoladministrasjonen om felles ledelse kan være aktuelt.

4.4.3 Nedsettelse av utvalg som skal utrede fremtidig organisering av domstolene

Regjeringen har nedsatt et utvalg for å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet samt uavhengighet gjennom endrede samfunnsforhold.

Utvalget skal identifisere hvilke sentrale utfordringer domstolene står overfor i årene som kommer. Utredningen skal vurdere en organisering og oppgaveløsning som er fleksibel, sikrer åpenhet og tilgjengelighet og gjør domstolene i stand til å imøtekomme fremtidig teknologisk og samfunnsmessig endring. Domstolene må også sikres mulighet for god rekruttering samt faglig og organisatorisk utvikling. Utvalget skal undersøke hvordan disse hensynene er ivaretatt i dag. Videre skal utvalget, under hensyn til det særegne ved norske domstoler, se hen til hvordan domstolene er organisert i andre sammenliknbare land, herunder se på hvordan andre land har gjennomført tiltak for å effektivisere domstolsbehandlingen og bedre kostnadskontrollen.

Utvalget skal avgi sin utredning innen 11. august 2020.

4.5 Mer effektiv straffesaksbehandling når det er fare for unndragelse

Det er et tiltagende samfunnsproblem at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende. Flere politidistrikt, særlig Oslo, har de senere årene opplevd betydelig økning i kriminalitet begått av utenlandske statsborgere uten tilknytning til Norge. Det er blant annet en utfordring at lovbrytere uten fast bopel og arbeid unndrar seg straffeforfølgning og fullbyrdelse av dommer og forelegg. Regjeringen ønsker ikke en utvikling hvor Norge blir et fristed for lovbrytere som mangler tilknytning til landet, eller at norske borgere ikke møter til behandlingen av straffesaker. Samfunnet er tjent med at alle lovbrytere stilles til ansvar for straffbare handlinger.

Regjeringen har derfor gjennomført flere tiltak for å gjøre det lettere for domstolene å gjennomføre straffesaker av denne typen hurtigere, og forkynne straffedommene for domfelte umiddelbart etter domsavsigelse. Tiltakene vil medføre at flere dømmes og stilles til ansvar for straffbare handlinger, og sannsynligheten for nye straffbare forhold reduseres.

4.5.1 Hurtigbehandlingsprosjekt i Oslo tingrett

I september 2016 startet et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Departementet vil i første omgang forlenge prosjektet med et halvt år. Hurtigbehandlingen gjelder straffesaker med unndragelsesfare og et klart bevisbilde. Dette medfører at flere straffesaker kan gjennomføres uten utsettelser, og at flere straffbare handlinger blir straffeforfulgt. Sakene på-dømmes i Oslo tingrett kort tid etter pågripelse, og det avgjøres raskt om en eventuell anke skal tas til behandling i Borgarting lagmannsrett. Domfeltes straff utover det som anses utholdt ved varetektsfengsling sones umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt fattes raskt utvisningsvedtak med innreiseforbud, og det gjennomføres retur ut av landet. Dermed kommer utenlandske lovbrytere raskere ut av landet og hindres i å begå nye straffbare forhold i Norge.

En evalueringsrapport per 1. april 2017 viser at prosjektet er vellykket. Frem til 1. april 2017 fikk 155 personer straffesakene sine hurtigbehandlet. Alle varetektsfengslede fikk dom i tingretten i første fengslingsperiode, og nesten halvparten av dommene var rettskraftige allerede én måned etter pågripelsen. De fleste lovbruddene er saker om narkotika, vinning og brudd på utlendingsloven. Nærmere 90 pst. endte med ubetinget fengsel. Samhandlingen mellom aktørene har fungert godt, og også mange siktede er tilfredse med at sakene behandles raskt, siden det reduserer deres usikkerhet for fremtiden.

Prosjektet er beregnet til å koste totalt 8 mill. kroner i 2018, hvorav 4,4 mill. kroner er knyttet til økt ressursbehov i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. De resterende kostnadene på 3,6 mill. kroner er knyttet til merarbeid i politi- og påtalemyndighet. Det vises til omtale under programkategori 06.40. Restkapasitet i prosjektet kan brukes til rask behandling av saker hvor siktede må løslates før hovedforhandling, men forhåndsinnkalles til forkynnelse av straffedom, se punkt 4.5.2 nedenfor.

4.5.2 Forhåndsinnkalling til forkynnelse av straffedom

Stortinget vedtok i 2016, med virkning fra 1. januar 2017, et forslag fra regjeringen om at påtalemyndigheten skal kunne forhåndsinnkalle siktede til forkynnelse av straffedommer, jf. Prop. 117 L (2015–2016) og Innst. 78 L (2016–2017) Endringer i domstolloven og straffeprosessloven (forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom i straffesaker). Påtalemyndigheten kan nå fastsette tid og sted for forkynnelse av straffedom forut for hoved- eller ankeforhandling. Ankefristen skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede verken møter til domstolsbehandlingen av saken eller forkynnelse av dommen. Dette har medført at det er lettere å oppnå rettskraftig dom, og bidrar til en mer effektiv straffesaksavvikling.

4.6 Bedre oppfølging av barne- og familiesaker

Det har vært en markant økning i antall saker hvor barn er involvert i norske domstoler. Dette gjelder saker etter barneloven og saker etter barnevernloven. Samtidig er det gjennomført en rekke lovendringer som skal ivareta barns rettigheter. Det er viktig å ivareta Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Regjeringen vil sikre at prosessene og reglene for behandling av slike saker er effektive og ikke er til hinder for at domstolene fatter riktig beslutning. Regjeringen er også opptatt av at domstolene i lys av denne utviklingen opprettholder høy kvalitet i behandlingen av saker hvor barn er involvert.

4.6.1 Utredning av særdomstol for barne- og familiesaker

Regjeringen oppnevnte 7. mai 2015 et offentlig utvalg som blant annet skulle utrede opprettelse av særdomstoler for barne- og familiesaker. Utvalget har herunder vurdert om saker etter barneloven og barnevernloven bør behandles av ett organ, og hvilket organ det eventuelt bør være. I vurderingen har utvalget lagt vekt på hensynet til barnets og foreldrenes rettssikkerhet, saksbehandlingstid og tilgjengelighet. Utvalgets utredning ble lagt frem 9. mars 2017 og har høringsfrist 1. desember 2017.

Utvalget anbefaler at det ikke opprettes en særdomstol for barnelov- og barnevernssaker, men at barnevernssakene flyttes fra fylkesnemndene til noen utvalgte tingretter.

Utredningen er til oppfølging i departementet.

4.6.2 Barnesaker i domstolene

Regjeringen har tilrettelagt for at saker som behandles etter barneloven gis høy prioritet i norske domstoler. Domstoladministrasjonen gjennomfører flere tiltak for å sikre at Norges forpliktelser overfor FNs barnekonvensjon ivaretas og at saksbehandlingen gjennomgående er effektiv og holder høy kvalitet.

Saksforberedende møter mellom partene i barnelovsakene benyttes oftere. I 2017 kom partene frem til en minnelig løsning med bistand fra dommeren og eventuelt sakkyndig i 57,3 pst. av sakene.

Domstoladministrasjonen har også utviklet en rekke ulike kompetansetiltak for å oppfylle lovgivers intensjoner og folkerettslige forpliktelser. Det er blant annet utarbeidet en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister som har vært benyttet i kompetansearbeidet med domstolene. Flere domstoler samarbeider også med lokale familievernkontor, psykologer og advokater, og enkelte domstoler deltar i forskningsprosjekter på det barnefaglige området.

Det vises i denne sammenheng til omtale av anmodningsvedtak nr. 272, 16. desember 2016 i del III.

4.7 Rettspsykiatri og tilregnelighet

Straffesaken etter terrorangrepet 22. juli 2011 har reist en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. Regjeringen er opptatt av å bedre kvaliteten og effektiviteten i gjennomføringen av straffesaker der utilregnelighetsbegrepet og rettspsykiatriens rolle er sentralt.

4.7.1 Bedre kvalitet og mer effektiv organisering i rettspsykiatrien

Tilregnelighetsutvalget ble nedsatt i 2013 for å vurdere reglene om strafferettslig tilregnelighet, hvilken rolle psykiatrien bør ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør fare for medborgeres liv og helse. Utvalget ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken, etter anmodning fra Stortingets 22. juli-komite. Utvalget avga 28. oktober 2014 sin utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern.

Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) følger opp utvalgets utredning. Lovendringene skal gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som ikke bør straffes, de utilregnelige som ikke kan klandres for sine handlinger. Videre skal lovendringene styrke samfunnsvernet og øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid. I proposisjonen foreslås blant annet en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset. Pilotprosjektet ble initiert etter forslag fra en arbeidsgruppe (Mæland 2013), som ble nedsatt samtidig som tilregnelighetsutvalget. Prosjektet ble satt i gang i 2014 og er delfinansiert over Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementets budsjetter, med 1,5 mill. kroner fra hver, totalt 3 mill. kroner. Evalueringer viser at prosjektet har gode resultater og det anbefales at pilotprosjektet ved Brøset gjøres landsdekkende.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 6,9 mill. kroner for å gjøre modellen landsdekkende, i samsvar med forslaget i Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

5 Byggeprosjekter i domstolene

5.1 Utfordringer med dagens bygningsmasse

Enkelte domstoler har uhensiktsmessige lokaler. Dette påvirker både brukere og ansatte, og dermed saksavviklingen i domstolene. Økt saksmengde fører også til kapasitetsutfordringer i enkelte domstolbygg. Dette gjelder særlig tinghusene i Bergen, Stavanger og Drammen.

I 2015 og 2016 ble det bevilget midler til konseptvalgutredninger (KVU) for nye tinghusløsninger i Bergen og Stavanger.

KVU for Stavanger tinghus er utarbeidet og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1). KS1-rapporten ble ferdigstilt i september 2017 og er nå til behandling i departementet.

Regjeringen har besluttet at rehabilitering av Bergen tinghus og bruk av tilleggslokaler i tilstøtende bygning skal legges til grunn som konseptvalg for det videre arbeidet med ny tinghusløsning i Bergen. Regjeringen foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til igangsetting av forprosjekt i 2018.

I 2016 og 2017 er det også bevilget midler til utredning og forprosjektering av nytt tinghus i Drammen. Departementet vil i samarbeid med Domstoladministrasjonen videreføre arbeidet med ny tinghusløsning i Drammen i 2018.

Leiekontrakten for Molde tinghus utløper i løpet av 2018. Domstolsadministrasjonen har innledet en prosess med domstolene i Molde og representanter for utleier for å forbedre lokalsituasjonen for domstolene i det eksisterende leieforholdet. Det vises i den forbindelse til følgende flertallsmerknad fra Stortinget i Innst. 401 S (2016–2017): «Flertallet understreker at Tingretten i Molde skal videreføres og mener Domstoladministrasjonen må sørge for å stille formålstjenlige lokaler til rådighet snarest mulig.»

5.2 Sikkerhet i domstolene

Grunnsikring i domstolene har de siste årene vært et prioritert område. Grunnsikring omfatter bl.a. etablering av en indre sone hvor kun dommere og andre ansatte i domstolen kan bevege seg fritt samt overfallsalarmer og innsyn i rettsaler. Dette vil møte utfordringene forbundet med økt antall rettssaker med alvorlige forbrytelser og høyt konfliktnivå. Overfallsalarm og innsyn i rettssalene er langt på vei etablert i alle domstoler, men soneskille gjenstår i noen få lokaler. Arbeidet med å ferdigstille grunnsikringen i domstolene vil fortsette i 2018.

Fra 2014 har det vært permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesterett, som det første domstolbygget i landet. Våren 2017 ble dette også etablert i Oslo tinghus. Sikkerhets- og adgangskontroll vil sikre ansatte og brukere mot innføring av gjenstander som kan skade andre, f.eks. våpen, eksplosiver mv. Tiltaket bedrer sikkerhetssituasjon i domstolene, og skaper trygghet for gjennomføring av både straffesaker og sivile saker. Domstoladministrasjonen vurderer etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i flere store tinghus. Løsningene i Høyesterett og Oslo tinghus vil være viktige referanser.

Spørsmålet om sikkerhetstiltak i de nye tinghusløsningene i Bergen, Stavanger og Drammen blir ivaretatt gjennom utredningene omtalt under punkt 5.1.

Det vises også til anmodningsvedtak nr. 271, 16. desember 2016 i del III.

6 Rettsmekling

Rettsmekling bidrar til raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene får selv ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Antallet rettsmeklingsmøter har økt de siste årene. Det har også antall saker som er forlikt som resultat av rettsmekling. Saker som ender med forlik etter rettsmekling har de siste årene vært relativ stabil på rundt 64–65 pst. Av sakene som ble avgjort i 2016 ble det avholdt rettsmeklingsmøter i 20 pst. (2 037 saker) i førsteinstans og 8 pst. (161 saker) i andreinstans.

Tabell 2.4 Rettsmeklingsmøter 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Saker med rettsmeklingsmøter

1 905

1 858

1 908

2 031

2 198

Antall saker hevet ved forlik etter rettsmekling

1 185

1 226

1 237

1 330

1 416

Rettsmekling ble innført som en permanent ordning i ny jordskiftelov fra 1. januar 2016.

7 Forliksrådene

Forliksrådene mottok 79 298 saker og behandlet 81 837 saker i 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 63 dager i 2016. Figur 2.11 viser utviklingen i saksbehandlingen fra 2012 til 2016.

Utviklingen over år viser en nedgang i antall forliksklager.

Denne nedgangen er i tråd med ønsket utvikling, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004). Saker som tidligere ble behandlet som forliksklager behandles nå som utleggsforretninger med skriftstykke som tvangsgrunnlag.

Figur 2.11 Saksavvikling i forliksrådene 2012–2016

Figur 2.11 Saksavvikling i forliksrådene 2012–2016

8 Jordskiftedomstolene

8.1 Ny jordskiftelov

Ny jordskiftelov trådte i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt ble jordskifteoverrettene lagt ned og behandlingen av ankesaker ble anført til lagmannsrettene.

For å imøtekomme ikrafttredelse av ny jordskiftelov er det utviklet nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene. Saksbehandlingssystemet ble tatt i bruk samtidig som ikrafttreden av ny jordskiftelov, 1. januar 2016. Jordskiftedomstolene har fått et moderne saksbehandlingssystem på samme plattform som de øvrige domstolene. Det vises til videre omtale av nye saksbehandlingssystemer i domstolene under punkt 4.3.2.

8.2 Stabil saksinngang i jordskiftedomstolene

Jordskifterettene fikk inn 1 425 nye saker i 2016, mot 1 537 saker i 2015. Antallet avsluttede saker var 1 266, noe som medførte økning i beholdningen av saker. Jordskiftesaker varierer i kompleksitet og arbeidsmengde. Dette gir store variasjoner i saksbehandlingstid.

Tabell 2.5 Gjennomsnittlig alder på avsluttede saker i jordskiftedomstolene 2012–2016:

Jordskifterettene

2012

2013

20141

20142

20151

20152

20161

20162

Gjennomsnittsalder, avsluttede saker (år)

1,5

1,5

2,7

0,4

3,3

0,7

4,6

0,9

Antall saker

1 176

1 331

1 144

427

415

1 079

132

1134

1 og 2 En omlegging av statistikkføringen for jordskiftesaker fra 1. januar 2014 gjør at det i en overgangsperiode beregnes alder og saksbehandlingstid for to ulike sett av avsluttede saker: Saker innkommet før 1. januar 2014 (201N1) og saker innkommet etter 1. januar 2014 (201N2). I 2016 ble det avsluttet 132 saker innkommet før 1. januar 2014 med en gjennomsnittlig alder på 4,6 år, mens det ble avsluttet 1 134 saker innkommet etter 1. januar 2014 med en gjennomsnittsalder på 0,9 år.

9 Andre områder og tiltak i domstolene

9.1 Innstillingsrådet for dommere

I henhold til reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene bidra til kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

Tabell 2.6 Utnevning av dommere og domstolledere i de alminnelige domstolene:

2012

2013

2014

2015

2016

Antall utnevnte totalt

44

34

54

43

36

Gjennomsnittsalder

46

45

46

44

45

Kvinner

52 pst.

38 pst.

43 pst.

33 pst.

64 pst.

Menn

48 pst.

52 pst.

57 pst.

67 pst.

37 pst.

Tabell 2.7 Utnevning av dommere og domstolledere i jordskiftedomstolene:

2012

2013

2014

2015

2016

Antall utnevnte totalt

16

11

4

2

1

Gjennomsnittsalder

47

55

56

38

41

Kvinner

19 pst.

18 pst.

0 pst.

50 pst.

100 pst.

Menn

81 pst.

82 pst.

100 pst.

50 pst.

0 pst.

9.2 Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

Tabell 2.8 Antall saker i Tilsynsutvalget for dommere:

2012

2013

2014

2015

2016

Klagesaker

113

93

126

109

118

Saker behandlet av eget tiltak

0

1

0

0

0

I 2016 mottok Tilsynsutvalget 118 klagesaker. Av disse var elleve klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene.

Det ble truffet i alt 84 vedtak i 2016, hvorav

  • 51 vedtak ble truffet av utvalgets leder eller annet medlem etter delegering

  • 33 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.

28 klager ble realitetsbehandlet i 2016, hvorav

  • 9 klager gjaldt forhold i tjenesten

  • 26 klager gjaldt dommeratferd

  • 4 klager gjaldt sen saksbehandling

  • 3 klager gjaldt administrative forhold.

En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i to tilfeller, i form av kritikk. 12 saker har blitt avsluttet på andre måter.

Tilsynsutvalget gjennomførte seks ordinære møter og ett ekstraordinært møte i 2016.

Et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. En grunn til dette kan være at klageordningen har blitt bedre kjent hos parter, advokater og andre. Et annet utviklingstrekk er at utvalget i stadig flere saker avgir uttalelser om god dommerskikk, uten at det treffes vedtak om disiplinærtiltak. Dette er i samsvar med forarbeidenes forutsetning om at Tilsynsutvalget skal utvikle retningslinjer for hva som anses som «god dommerskikk». Det er også mottatt færre andel klager som gjelder dommeratferd i forbindelse med rettssaker.

9.3 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonens oppgave er å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Utmarksdomstolen for Finnmark behandler tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt.

Finnmarkskommisjonen har så langt utredet fem felt. Feltrapportene har generert 14 søksmål for Utmarksdomstolen for Finnmark. Tallet på søksmål har vært jevnt nedadgående for hver rapport som er avgitt. Den første rapporten genererte fem søksmål, den siste rapporten har generert to søksmål. Fire av de 14 innkomne søksmålene er avvist av ulike grunner. Av de ti øvrige søksmålene er tre avgjort ved at partene har inngått forlik, to ble avgjort ved dom i 2015, tre ble avgjort ved dom i 2016, en sak er trukket og en sak står til pådømmelse i 2018.

Forutsigbarheten for utmarksdomstolens driftssituasjon er blitt vesentlig forbedret i løpet av 2016, som følge av regelendringen som innebærer at domstolen ikke lenger skal dekke partenes nødvendige kostnader med saken over domstolens driftsbudsjett, jf. Prop 155 L (2015–2016). Regelendringen var et vesentlig bidrag til at utmarksdomstolen fikk sluttbehandlet alle tvister som var reist for domstolen med utgangspunkt i Finnmarkskommisjonens fire første avgitte rapporter. Søksmålet som står til avgjørelse i 2018 er reist som følge av den femte og så langt siste rapporten avgitt av Finnmarkskommisjonen.

Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende grunnlaget for bevilgning til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

9.4 Endringer i rettsgebyret

Rettsgebyr (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Gebyret som betales er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.

9.4.1 Prisjustering av rettsgebyret

Regjeringen foreslår å øke rettsgebyret (R) fra 1 049 kroner til 1 130 kroner med virkning fra 1. januar 2018. Dette innebærer en prisjustering med 5,9 pst. for perioden 2014–2016 og en prisjustering på 1,8 pst. i tråd med anslått prisvekst for 2018. R er tidligere prisjustert for perioden frem til 2014 og for 2017. Det tas sikte på å justere R årlig i tråd med alminnelig kostnadsutvikling.

9.4.2 Nytt gebyr for skifteattest m.m.

Domstolenes utstedelse av skifte- og uskifteattester og fullmakter ved bo av mindre verdi er myndighetshandlinger som mottakeren av attesten eller fullmakten ikke betaler for. Skifteattesten er det sentrale dokumentet ved privat skifte av dødsboer. Før arvinger kan disponere over et dødsbo, må de ha en attest som legitimerer dem som arving til boet. Det foreslås at det innføres et gebyr for domstolenes utstedelse av skifte- og uskifteattester og ved tingrettens utstedelse av fullmakter til å disponere over bo av mindre verdi.

Gebyret knyttes opp mot rettsgebyret og det foreslås et gebyr tilsvarende rettsgebyret. Gebyrnivået baserer seg på kostnadsberegninger foretatt av Domstoladministrasjonen og tilsvarer selvkost, jf. Finansdepartementets bestemmelser i rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Forslaget innebærer en lovendring som må på høring. Det tas sikte på at gebyret kan tre i kraft med virkning fra 1. juli 2018.

9.5 Vitnestøtteordningen

Hvert år møter over 70 000 vitner for norske domstoler. Mange av dem har ingen eller liten kunnskap om rettssystemet. Vitnestøttene gir vitner medmenneskelig støtte og praktisk informasjon og veiledning. Domstolene og Røde Kors samarbeider om vitnestøtteordningene lokalt. Domstoladministrasjonen forvalter hovedansvaret for ordningen.

Brukerundersøkelser viser at erfaringene med vitnestøtteordningen er positive og bidrar til trygge vitner. Ordningen utvides jevnlig til å omfatte flere domstoler og antall biståtte vitner øker jevnt. I 2016 fikk over 11 000 vitner bistand. 85 pst. av vitnene møter i domstoler som tilbyr vitnestøtte.

Vitnestøtte samhandler med andre for god ivaretakelse av vitner, for eksempel med det regjeringsoppnevnte Prosjekt November, som ivaretar voldsutsatte og voldsutøvere. Domstolene samarbeider i stadig større grad med de andre aktørene om å ivareta vitner og fornærmede.

9.6 Overføring av oppgaver fra domstolene til kommunene

Regjeringen la 5. april 2017 frem Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Lovendringen innebærer blant annet en overføring av oppgaver fra domstolene til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Vigsler, som i dag gjennomføres av domstolene, overføres fra 1. januar 2018 til kommunene. I tillegg skal kommunene kunne utføre enkle notarialforretninger, slik at denne oppgaven fremover kan utføres både i domstolene og av kommunene.

Som følge av dette foreslås det å overføre 3 mill. kroner fra kap. 410, post 01 til rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.

Kap. 61 Høyesterett

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

101 332

108 462

109 967

Sum kap. 0061

101 332

108 462

109 967

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste og variable lønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommerårsverk og 55 andre års-verk per 1. juli 2017. Bevilgningen skal videre dekke øvrige driftsutgifter som følger av Høyesteretts virksomhet.

Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner i henhold til lønnsøkningen for dommere i Høyesterett for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 og 0,2 mill. kroner for perioden 1. oktober 2015 til 31. desember 2016, jf. omtale i Prop. 129 S (2016–2017).

Bevilgningen foreslås redusert med 542 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 275 000 kroner som følge av omdisponeringer av utgifter til betaling av pensjonspremie.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 61, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 110 mill. kroner.

Kap. 410 Domstolene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

2 112 066

2 334 225

2 441 157

21

Spesielle driftsutgifter

72 167

68 890

70 397

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

4 750

6 450

6 591

Sum kap. 0410

2 188 983

2 409 565

2 518 145

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker alle ordinære driftsutgifter ved Domstoladministrasjonen. Bevilgningen dekker faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Bemanningen i Domstoladministrasjonen utgjorde 89 årsverk per 1. juli 2017. Bemanningen ved tingrettene utgjorde 375 dommerårsverk, 114 dommerfullmektigårsverk og 683 andre årsverk per 1. juli 2017. Bemanningen ved lagmannsrettene utgjorde 173 dommerårsverk og 118 andre årsverk per 1. juli 2017. Bemanningen ved jordskifterettene utgjorde 76 dommerårsverk og 132 andre årsverk per 1. juli 2017. Bevilgningen skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer knyttet til de enkelte domstolene. Bevilgningen dekker også utgifter til Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Bevilgningen foreslås økt med 23,2 mill. kroner som følge av lønnsøkningen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2018.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,7 mill. kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 36,8 mill. kroner som følge av at prosjektet med etablering av et felles saksbehandlingssystem i domstolene er fullført.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,8 mill. kroner i forbindelse med forprosjekt for nytt tinghus i Drammen, jf. omtale i Innst. 6 S (2016–2017).

Bevilgningen foreslås redusert med 487 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner i forbindelse med forprosjekt for rehabilitering av Bergen tinghus.

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner for å styrke satsingen på prosjektet Digitale domstolene. Dette innebærer en bevilgning til prosjektet på 37 mill. kroner i 2018.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 571, post 60 som følge av at myndigheten til å foreta vigsler overføres fra domstolene til kommunene fra 1. januar 2018. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner i forbindelse med økte utgifter som følge av iverksetting av regler som gir utenlandsboende adgang til å søke gjeldsordning. Det vises til omtale under programkategori 06.40 og Prop 1. S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner for å øke kapasiteten i domstolene. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 5 mill. kroner som følge av helårsvirkning av bevilgningen til økt kapasitet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. omtale i Innst. 401 S (2016–2017). Dette innebærer en økning på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2017. Samlet foreslås det at bevilgningen økes med 16 mill. kroner. Videre foreslås det at 5 mill. kroner av bevilgningen i 2017 til arbeidet med ny tinghusløsning i Drammen og prøveprosjekt med opptak i retten videreføres i 2018. Dette gir en totalramme på 21 mill. kroner. I tillegg til økt kapasitet i domstolene foreslås det at midlene går til videre arbeid med nye tinghusløsninger og videreføring og ev. utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten som ble igangsatt i 2016, jf. omtale i Innst. 6 S (2015–2016).

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på hhv. 2,5 mill. kroner på kap. 414, post 01 og 0,5 mill. kroner på kap. 466, post 01 som følge av besparelser etter avvikling av juryordningen. Det et anslått at ytterligere 2 mill. kroner i besparelser vil komme på kap. 410, post 01. Det foreslås at de samlede innsparingene på 5 mill. kroner i 2018 kommer domstolene til gode. Dette skal dekke deler av utgiftene til ombygging av lagmannsrettenes jurysaler og tilpasninger i saksbehandlingssystemet Lovisa.

Bevilgningen foreslås økt med 84,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 411, post 01 som følge av sammenslåingen av kap. 410, post 01 og kap. 411, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av omdisponeringer av utgifter til betaling av pensjonspremie.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2 441,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling og forkynnelse som er nødvendig etter loven. I enkelte saker dekkes utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner m.m. Bevilgningen dekker også arbeidsgiveravgift av godtgjøring til meddommere og tolker i sivile saker hvor partene selv dekker godtgjøringen.

Bevilgningen foreslås redusert med 344 000 kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 70,4 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

Jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Utgiftene skal føres i egne saksregnskap.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,6 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Rettsgebyr

301 625

341 364

385 993

02

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

17 816

21 472

23 243

03

Diverse refusjoner

3 630

1 782

1 821

04

Vernesaker jordskiftedomstolene

4 647

5 988

5 958

Sum kap. 3410

327 718

370 606

417 015

Post 01 Rettsgebyr

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforretninger, m.m.

Bevilgningen foreslås økt med 19,8 mill. kroner i forbindelse med innføring av nytt gebyr for skifteattest.

Bevilgningen foreslås økt med 20,1 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter. Det foreslås en bevilgning på posten på 386 mill. kroner.

Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

Bevilgningen på posten omfatter inntekter ved at partene i saken betaler gebyr.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3410, post 02, jf. forslag til vedtak.

Bevilgningen foreslås økt med 1,3 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Bevilgningen foreslås redusert med 107 000 kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 23,2 mill. kroner.

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjoner som brutto inntektsføres ved domstolene i første instans og lagmannsrettene, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til at merinntektene på kap. 3410, post 03 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,8 mill. kroner.

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene

Bevilgningen på posten samsvarer med tilsvarende utgifter på kap. 410, post 22.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6 mill. kroner.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 01

81 532

84 425

Sum kap. 0411

81 532

84 425

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

Bevilgningen dekket til og med 2017 alle ordinære driftsutgifter ved Domstoladministrasjonen. For å bidra til økt fleksibilitet i budsjettene til domstolene foreslås det å overføre bevilgningen på kap. 411 Domstoladministrasjonen til kap. 410 Domstolene.

Bevilgningen foreslås redusert med 422 000 kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 84,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 410, post 01 som følge av sammenslåingen av kap. 410, post 01 og kap. 411, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 0 kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

216 773

231 504

229 190

21

Spesielle driftsutgifter

35 829

37 237

38 051

Sum kap. 0414

252 602

268 741

267 241

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, enkelte sakkyndige, vitner, rettsvitner m.m. og deres reiseutgifter. Videre dekker bevilgningen utgifter til tolker i sivile saker der partene har krav på tolk. Bevilgningen på posten dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker samt nødvendige blodprøver og DNA-tester i kommisjonens arbeid. Bevilgningsbehovet er skjønnsmessig anslått.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 410, post 01 i forbindelse med besparelser etter avvikling av juryordningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 229,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige kompetansehevende tiltak.

Bevilgningen foreslås redusert med 186 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 38,1 mill. kroner.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

4 397 911

4 878 910

5 026 562

3,0

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

39 112

44 456

23 619

-46,9

60–69

Overføringer til kommuner

61 696

82 000

76 800

-6,3

70–89

Overføringer til private

22 290

22 701

13 044

-42,5

Sum kategori 06.30

4 521 009

5 028 067

5 140 025

2,2

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

430

Kriminalomsorgen

4 324 987

4 838 695

4 883 588

0,9

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

196 022

189 372

256 437

35,4

Sum kategori 06.30

4 521 009

5 028 067

5 140 025

2,2

1 Innledning

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg omfatter kap. 430 Kriminalomsorgen og kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Kategorien består av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), regionalt nivå med fem regionadministrasjoner, lokalt nivå med 40 fengsler og 16 friomsorgskontorer, to sentre for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). KDI har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i kjeden

Kriminalomsorgen er et av de siste leddene i straffesakskjeden, og skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kriminalomsorgens virksomhet og oppgavemengde avhenger av aktivitet og prioriteringer hos virksomhetene foran i kjeden: politi og påtalemyndighet (programkategori 06.40) og domstoler (programkategori 06.20). Økt oppklaring hos politiet og raskere behandling hos påtalemyndighet og domstoler vil gi behov for økt kapasitet hos kriminalomsorgen. På den annen side kan godt tilbakeføringsarbeid, en effektiv forebyggende innsats, og økt bruk av administrative sanksjoner, bidra til å redusere behovet for kapasitet i kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen gjennomfører straff både i fengsel og i samfunnet ellers. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.

Vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt straff uten at domfelte begår nye kriminelle handlinger, krever kvalifisert personell og tiltak tilpasset grupper med særlige behov. Redusert tilbakefall til ny kriminalitet er et felles ansvar på tvers av flere sektorer og forvaltningsnivåer. Kriminalomsorgen, samarbeidende etater og kommunene må samordne sine virkemidler og legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på, og at de kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. De sektorene som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, har også ansvaret under straffegjennomføring (importmodellen). Det sikrer kvalitet i tjenestene. Straffen skal gjennomføres på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker nye straffbare handlinger. Målene for programkategori 06.30 er:

  • En mer effektiv straffesakskjede

  • Styrke forebyggingen av kriminalitet

  • Redusere alvorlig kriminalitet

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende større satsinger og tiltak i 2018:

  • Nytt fengsel i Agder med avdelinger i Mandal og Froland – 732 mill. kroner.

  • Utdanning av flere fengselsbetjenter ved KRUS – 65,5 mill. kroner.

  • Videreføring av bevilgning til utvidelse av elektronisk kontroll (EK) – 40 mill. kroner.

  • Videreføring av leie av fengselskapasitet i Nederland – 302 mill. kroner.

3 En mer effektiv straffesakskjede

3.1 Økt kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

3.1.1 Kapasitetsøkninger i regjeringsperioden

Regjeringen er opptatt av å sikre en effektiv straffesakskjede med tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for gjennomføring av straff og varetekt, uten soningskø. Tiden fra pådømmelse til straffegjennomføring igangsettes skal være kortest mulig, og politiet skal sikres tilgang på varetektsplasser ved behov.

Rask straffegjennomføring etter pådømmelse er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Det er en ambisjon at straffegjennomføringen skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen.

For å sikre tilstrekkelig kapasitet til straffegjennomføring og varetekt, har Regjeringen i hele perioden sørget for å utvide kapasiteten. Kapasiteten er økt både med fengselsplasser på høy sikkerhet og på straffegjennomføring som gjennomføres i samfunnet. Totalt har Regjeringen økt kapasiteten til gjennomføring av fengselsstraff og varetekt med 571 plasser, herunder 255 plasser på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). Ytterligere 300 fengselsplasser vil stå ferdig i Agder i 2020. Når plassene i Agder er klare og leieavtalen med Nederland løper ut, vil Regjeringen totalt ha sørget for å øke kapasiteten for gjennomføring av fengselsstraff med 509 nye plasser.

Under følger en oversikt over kapasitetsutvidelser i regjeringsperioden:

  • 65 nye fengselsplasser og 50 dubleringsplasser.

  • 181 nye fengselsplasser ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg til erstatning for 172 plasser ved Oslo fengsel, avdeling A, som er lagt ned.

  • 300 nye plasser i Agder, som etter planen vil stå ferdig medio 2020. Ca. 120 plasser legges ned.

  • Leie av 242 fengselsplasser i Nederland.

  • 255 plasser på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (strgjfl. § 16 2. ledd).

  • Økt bruk av straffegjennomføring i institusjon (strgjfl. § 12). I 2016 utgjorde bruken av § 12 tilsvarende ca. 130 plasser.

  • Etablering av landsdekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

I tillegg har det etter forslag fra Regjeringen blitt bevilget 255 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengslene for å opprettholde kapasitet. Dette kommer i tillegg til det ordinære vedlikeholdet.

De iverksatte kapasitetsøkningene har gitt god effekt i form av markant nedgang i soningskøen og bedre kapasitet til varetektsplasser for politiet. Det har lenge vært en utfordring at fristen for overføring fra politiarrest til varetekt ikke overholdes, men regjeringens satsing på økt kapasitet har ført til at varetektsbehovet nå i all hovedsak er dekket. Se nærmere omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet. Den store reduksjonen i soningskøen inntraff sommeren 2015, og kan særlig knyttes til åpningen av Norgerhaven fengsel i september 2015. Per 1. september 2017 var det 227 ubetingede dommer i soningskø. Dette er en reduksjon på om lag 75 pst. fra da regjeringen overtok i 2013.

Figur 2.12 Utvikling soningskø ubetingede dommer 2012–2017

Figur 2.12 Utvikling soningskø ubetingede dommer 2012–2017

3.1.2 Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble gjort landsdekkende i 2014, og bidrar med ca. 8 pst. av den totale straffegjennomføringskapasiteten.

Etter forslag fra regjeringen bevilget Stortinget 10 mill. kroner til å øke kapasiteten fra 2017. Bevilgningen dekket en utvidelse tilsvarende om lag 40 plasser i 2017. I 2018 foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner (helårseffekt), som vil dekke en utvidelse tilsvarende om lag 150 plasser. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil da få en kapasitet på om lag 500 plasser.

Domfelte som gjennomfører siste del av straffen med elektronisk kontroll (delgjennomføring) utgjorde i 2016 11 pst. av alle iverksatte saker med elektronisk kontroll. Under 5 pst. (143 personer) ble overført til fengsel grunnet brudd på vilkårene.

Ordningen ble evaluert av Vista Analyse AS i mars 2016. Konklusjonen var at den treffer målgruppen godt, reduserer sannsynligheten for tilbakefall og er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel. Både domfelte, pårørende og samfunnet har nytte av tiltaket.

Kriminalomsorgens kontrollsentral for drift og oppfølging av straffegjennomføring med elektronisk kontroll har i tillegg ansvaret for å drifte ordningen med omvendt voldsalarm (OVA) for Politiet. Se omtale av OVA under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

3.1.3 Leie av fengselskapasitet i Nederland

For å løse det akutte behovet for plasser med høy sikkerhet, inngikk regjeringen i 2015 en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. Den ekstra kapasiteten i Nederland har bidratt til redusert soningskø, færre brudd på frister for overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel, og skapt grunnlag for å gjennomføre vedlikehold og rehabilitering av eldre og nedslitt bygningsmasse i Norge.

Siden åpningen av Norgerhaven fengsel 1. september 2015 har totalt 790 personer blitt overført. Av disse er 78 pst. utenlandske statsborgere. 64 pst. av de innsatte er overført frivillig. Innsatte som er under behandling i spesialisthelsetjenesten, innsatte som har krav på utdanning eller er i et utdanningsløp, og innsatte som har jevnlig besøk av barn under 18 år som de ellers har regelmessig omsorg for, skal ikke overføres til Norgerhaven fengsel. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for at kapasiteten skal benyttes fullt ut og følger dette tett opp mot Kriminalomsorgsdirektoratet.

Kriminalomsorgsdirektoratets erfaringer med driften av Norgerhaven fengsel er etter to år meget gode, og andelen frivillige overføringer har holdt seg høy. Innsattes rehabilitering ivaretas på en god måte, bl.a. gjennom en godt utbygget arbeidsdrift som gir innsatte mulighet for ulike former for arbeidstrening og gir tilbud om sysselsetting til samtlige innsatte. Det er et godt utbygd og bemannet bibliotek og gode treningsmuligheter. Norgerhaven fengsel har også et godt bemannet helsetilbud og livssynstilbud. Fra september 2017 er det også etablert et tilbud om rusmestring i fengselet.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Norgerhaven fengsel i september 2016. Sivilombudsmannen skriver i sin besøksrapport at det er forhold ved straffegjennomføringen i Nederland som innebærer en risiko for krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, og stiller spørsmål om enkelte av avtalens bestemmelser er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Dette gjelder bl.a. at nederlandsk straffelov gjelder ved straffbare forhold begått i fengselet, og at nederlandske myndigheter i gitte situasjoner kan benytte tvangsmidler mot norske innsatte. Justis- og beredskapsdepartementet viser, i sitt svar til Sivilombudsmannen 1. juni 2017, til at avtalen og gjennomføringen av denne er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser. Gjennom traktaten og samarbeidsavtalen (avtale mellom de to landenes direktorater) er det skapt en klar ansvarsfordeling mellom norske og nederlandske myndigheter, som sikrer at det i alle tilfeller er enten Nederland eller Norge (eller begge) som er ansvarlig for å ivareta innsattes vern etter torturkonvensjonen. Flere konkrete forhold som er tatt opp av Sivilombudsmannen er fulgt opp, bl.a. at bruken av tvangsmidler under transport skal skje etter en skriftlig konkret vurdering, og at flere personer er tilsatt i fengselet for å korte ned saksbehandlingstiden.

Leieavtalen utløper 31. august 2018. Avtalen kan forlenges med minst ett år av gangen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 89,2 mill. kroner i 2018 til å forlenge leieavtalen med Nederland til 1. september 2019. Samlet bevilgning til leie av Norgerhaven fengsel blir da 302 mill. kroner i 2018.

Regjeringen foreslår samtidig å bevilge midler til å etablere 300 fengselsplasser i Agder. Disse planlegges ferdigstilt medio 2020. Dersom kapasiteten i Norgerhaven fengsel avvikles før tilsvarende kapasitet er etablert i Norge, vil det medføre en økning i både soningskø og opphold i politiarrest utover lovbestemt frist.

3.2. Soningsoverføring

3.2.1 Omfang av soningsoverføringer i 2017

Regjeringen har prioritert arbeidet med å overføre utenlandske domfelte til videre soning i domfeltes hjemland. Dette har gitt gode resultater. 65 utenlandske domfelte ble overført til fortsatt soning i hjemlandet i 2016, noe som er det høyeste antallet som er oppnådd. Antallet var 38 i 2014 og 63 i 2015.

Tabell 2.9 Omfang av soningsoverføringer 2011–2016

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Antall soningsoverføringer

52

48

46

38

63

65

Antall sparte fengselsplasser

94

91

78

58

113

101

Flertallet av domfelte fra land utenfor Norden kan ikke soningsoverføres på grunn av for kort dom eller for kort gjenstående soningstid. Potensialet for overføringer til land utenfor Norden anslås å være om lag 80–100. Kriminalomsorgen anmoder hjemlandet om soningsoverføring i alle saker hvor det er realistisk å få i stand overføring.

Soningsoverføringene i 2016 innebærer en besparelse som tilsvarer drift av om lag 101 fengselsplasser med fullt belegg i ett år. Foreløpige resultater i 2017 tilsier et resultat på om lag samme nivå som i 2016.

3.2.2 Nye soningsoverføringsavtaler

Regjeringen fortsetter arbeidet med å inngå nye soningsoverføringsavtaler. Det pågår forhandlinger om en avtale med Serbia. Forhandlingene med Polen er i en innledende fase. Det er videre gjort en henvendelse til myndighetene i Kosovo.

3.3 Vedlikehold

Statsbygg eier de fleste fengselsbyggene og har ansvar for vedlikeholdet. Bevilgningen til vedlikehold og bygging av nye fengsler skjer over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises til omtale under programkategori 13.30 kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fengselseiendommene er gjennomgående svært nedslitte, med et stort behov for oppgradering og vedlikehold. Tilstandsanalyse utført av Statsbygg i 2013 anslo et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 3,3 til 4,4 mrd. kroner. En del av fengslene vil ikke være egnet for rehabilitering pga. det omfattende vedlikeholdsetterslepet, og plasser vil måtte erstattes med ny kapasitet, slik det nå gjøres på Østlandsområdet og i Agder. Det vil også være behov for å stenge ned hele eller deler av fengsler midlertidig for å utføre vedlikeholdsarbeid.

I 2016 ble det bevilget 115 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold, hvorav 65 mill. kroner som en del av tiltakspakken for økt sysselsetting. Samlet har regjeringen sørget for bevilgning på 255 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengslene i perioden 2013–2017. Dette kommer i tillegg til det ordinære vedlikeholdet. I perioden 2013–2017 er det utført vedlikehold av fengslene for samlet ca. 890 mill. kroner.

Bevilgning til ekstraordinært vedlikehold har i henhold til en omforent plan utarbeidet av KDI og Statsbygg blitt disponert etter følgende kriterier:

  1. Hindre svikt i sentrale bygningsdeler/-komponenter der slik svikt ville ha stor konsekvens,

  2. Utbedre mangler vedrørende brannsikkerhet,

  3. Sikre stabil forsyning til eiendommene (vann, varme, elektrisitet).

I 2016 har bevilgning til ekstraordinært vedlikehold bl.a. blitt benyttet til rehabilitering og brannsikkerhetstiltak ved Bergen fengsel, Ullersmo fengsel, Ila fengsel og forvaringsanstalt, Oslo fengsel og Trondheim fengsel. Det er også etablert toaletter og ventilasjon på celler ved Åna fengsel.

3.4 Gjennomføring av ubetinget fengselsstraff og varetekt – omfang

Ubetinget fengselsstraff gjennomføres i utgangspunktet i fengsel. I enkelte tilfeller kan kriminalomsorgen beslutte at ubetinget fengselsstraff skal gjennomføres utenfor fengsel. Dette gjelder for overføring fra fengsel til hjemmesoning (strgjfl. § 16 1. ledd), straffegjennomføring med elektronisk kontroll (strgjfl. § 16 2. ledd) og straffegjennomføring i institusjon (strgjfl. § 12).

I 2016 hadde kriminalomsorgen kapasitet på gjennomføring av ubetingede dommer, varetekt, forvaring og bøtesoning tilsvarende drift av om lag 4 600 fengselsplasser.

Fengslene hadde kapasitet på om lag 4 100 plasser. Elektronisk kontroll utgjorde om lag 350 plasser, mens straffegjennomføring i institusjon utgjorde om lag 130 plasser. I tillegg gjennomfører et relativt sett mindre antall straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16 første ledd.

3.4.1 Straffegjennomføring i fengsel

2/3 av fengselskapasiteten er plasser med høyt sikkerhetsnivå, og 1/3 er plasser med lavere sikkerhetsnivå. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy. I 2016 var samlet gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 95 pst. Det legges opp til en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse for å bidra til å holde soningskøen nede.

I perioden 2011–2016 har det vært en utvikling i retning av lengre gjennomføringstid for domssonere. Årsaken til dette er todelt. Innføring og utvidelse av elektronisk kontroll medfører at en stor andel av dommer under fire måneder sones utenfor fengsel. Samtidig er lengden på dommene kriminalomsorgen mottar økende, selv om det totale antallet dommer ikke nødvendigvis øker.

3.4.2 Straffegjennomføring i institusjon (straffegjennomføringsloven § 12)

Å styrke forebyggingen av kriminalitet er en viktig målsetting for regjeringen. Tiltak som bidrar til rehabilitering og forebygging av tilbakefall til ny kriminalitet har blitt prioritert. Regjeringen sørget derfor i 2014 for økt bevilgning på 10 mill. kroner til utvidet bruk av straffegjennomføring i institusjon.

Formålet med straffegjennomføring i institusjon er rehabilitering, men økt bruk frigjør også kapasitet i fengslene. I 2016 ble 675 personer overført til straffegjennomføring i institusjon. Dette tilsvarte om lag 130 plasser. Dette er en betydelig økning fra 2014 hvor 517 personer, tilsvarende om lag 101 plasser, ble overført.

3.4.3 Barn og unge – tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for straffegjennomføring som imøtekommer barns behov, når det som en siste utvei er nødvendig å fengsle barn og unge under 18 år.

Kriminalomsorgen har åtte tilrettelagte plasser for innsatte under 18 år. Fire plasser ved Ungdomsenhet vest ved Bjørgvin fengsel, og fire plasser ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. Enheten ved Eidsvoll ble åpnet i april 2016.

7. juli 2017 var det seks barn i fengsel, fem i varetekt og en på dom. I 2016 var det totalt 29 nyinnsettelser av barn under 18 år, 26 i varetekt og tre på dom. Til sammenligning var tallet nyinnsettelser av barn under 18 år hhv. 24 og 27 i 2014 og 2015.

Barn skal fortrinnsvis ikke gjennomføre straff i fengsel. Andre straffegjennomføringsformer skal benyttes så langt som mulig. I 2016 gjaldt 30 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Det vises også til omtale av ungdomsstraffen, under programkategori 06.70.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte ungdomsenheten på Eidsvoll i februar 2017. Av rapporten om Ungdomsenhet øst fremgår det at forholdene i enheten skiller seg fra forholdene i Ungdomsenhet vest. Bl.a. ved at forholdene ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset mindreårige.

Ungdomsenhet øst har allerede foretatt enkelte endringer i sine rutiner. Justis- og beredskapsdepartementet vil sørge for at funnene i rapporten følges opp.

3.4.4 Varetekt

I 2016 ble var det i gjennomsnitt 1 009 innsatte i varetekt. Dette utgjør 27 pst. av den totale fengselskapasiteten. Om lag 50 pst. av alle varetektsinnsatte til enhver tid er utenlandske statsborgere, jf. tabell under.

Tabell 2.10 Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte, andel utenlandske statsborgere i varetekt 2011–2016

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte

931

945

1 027

1 049

1 000

1 009

Andel utenlandske statsborgere i varetekt (nyinnsatt) (i pst.)

49

54

51

51

51

49

3.4.5 Utenlandske innsatte

I 2016 var om lag 34 pst. av alle fengselsplasser belagt med utenlandske statsborgere, fra 113 land. 29 pst. av alle nyinnsettelser i 2016 var personer med utenlandsk statsborgerskap.

Tabell 2.11 Andel utenlandske innsatte i fengsel (varetekt og dom) 2011–2016 (i pst.)

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Andel utenlandske innsatte i fengsel

32

33

33

33

33

34

Regjeringen har fulgt opp målsettingen om å etablere flere tilpassede fengselsplasser for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. En egen avdeling med om lag 20 plasser med høyt sikkerhetsnivå, forbeholdt utenlandske kvinner som skal utvises, ble opprettet ved Kongsvinger fengsel avdeling G i januar 2017. Formålet med å etablere tilpassede plasser til denne gruppen er å sikre bedre samarbeid mellom politiet, kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene, og å legge bedre til rette for uttransportering etter endt soning. Formålet er også å gi et bedre og mer tilpasset tilbud til denne målgruppen.

3.5 Straffereaksjoner i samfunnet

Samfunnsstraff, betinget dom med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og betinget dom med Program mot ruspåvirket kjøring er straffereaksjoner som idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen.

De siste årene har antallet iverksatte samfunnsstraffer vist en sterk nedgang. Fra 2 647 i 2010 er tallet jevnlig blitt redusert til 1 909 i 2016, en nedgang på 28 pst. Nedgangen i bruk av samfunnsstraff skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Antallet straffedommer generelt er redusert. I tillegg har det vært en nedgang i vinningskriminalitet og straffedommer overfor unge. Samfunnsstraffen blir ansett som en reaksjon som er spesielt egnet for mindre alvorlige typer lovbrudd, som vinningskriminalitet, og for unge lovbrytere. Første halvår 2017 viser imidlertid en økning på 56 iverksatte dommer sammenlignet med første halvår 2016. Hvis vi framskriver samme trend ut året, tilsier dette en økning på om lag seks pst. fra 2016 til 2017.

Siden 2010 har antall avsagte dommer på ND og Program mot ruspåvirket kjøring vært relativt stabilt. Etter at straffereaksjonen ND ble gjort permanent og landsdekkende i 2016, er det avsagt ND-dommer i alle fylker, og alle friomsorgskontor har nå aktive ND-dommer under gjennomføring. De to ND-sentrene i Bergen og Oslo er nå nasjonale kompetansesentre for ND. Disse har til sammen ansvar for gjennomføring av ND-dommer i Hordaland, Oslo og Akershus. For øvrig er det friomsorgen som er ansvarlig for gjennomføring av ND-dommer i sine fylker, i tett dialog med og veiledning fra ND-sentrene.

Tabell 2.12 Straffereaksjoner i samfunnet. Antall iverksatte oppdrag 2011–2016

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Samfunnsstraff

2 544

2 437

2 231

2 246

1 914

1909

Narkotikaprogram med domstolskontroll

26

29

23

27

29

35

Program mot ruspåvirket kjøring

574

523

565

497

556

463

3.6 Utfordringer

3.6.1 Sikre tilstrekkelig kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

Justis- og beredskapsdepartementet la i Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasiteten i kriminalomsorgen fram prognoser som viste et behov for økt kapasitet i kriminalomsorgen. Prognosene viser at fengselskapasiteten må økes med om lag 1 000 plasser innen 2040. Dette skyldes en stor underdekning på fengselsplasser samt befolkningsvekst som vil gi økt etterspørsel etter fengselsplasser. Korttidsprognosene for kapasitetsbehov revideres årlig. Prognosen for 2017–2022 viser at det er behov for å utvide fengselskapasiteten med tilsvarende 550 plasser allerede innen 2022. I tillegg er det anslått behov for at inntil 1 000 av dagens fengselsplasser erstattes med nye som følge av at deler av kriminalomsorgens bygningsmasse er i svært dårlig stand og lite tilpasningsdyktig til en framtidsrettet kriminalomsorg.

For å sikre tilstrekkelig kapasitet til straffegjennomføring og varetekt har regjeringen i hele perioden sørget for kapasitetsutvidelser ved å øke kapasiteten både med plasser på høyt sikkerhetsnivå og straffegjennomføring i samfunnet. Regjeringen har opprettet om lag 330 plasser, og ytterligere nye plasser er under etablering. Det vises til omtale foran. Regjeringen er i rute til å nå ambisjonen om 550 nye plasser innen 2022.

3.6.2 Uhensiktsmessig struktur

Departementet har både i Meld. St. 12 (2014–2015) og Prop. 122 S (2015–2016) beskrevet behovet for utvidelser og omstruktureringer i kriminalomsorgen. Det er viktig å ha en god balanse mellom fengselsplasser med ulikt sikkerhetsnivå (høy og lavere) og mellom fengselskapasitet og kapasitet for straff i samfunnet, bl.a. straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). Straffegjennomføring med EK vil ha en kapasitet på om lag 500 plasser i 2018. Den økte kapasiteten på EK fører til et redusert behov for fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå. I tillegg mottar kriminalomsorgen lengre dommer enn tidligere. Dette bidrar også til at det først og fremst er behov for å utvide fengselskapasitet med høy sikkerhet. Dette skaper en strukturell ubalanse som må hensyntas i den videre utviklingen av kapasitet.

Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter. Videre må fengsler lokaliseres der det er behov. Dette innebærer at enkelte fengsler legges ned samtidig som det etableres nye større fengsler og enkelte eksisterende fengsler utvides. Dette er viktig både for å gi et godt kvalitativt tilbud, for å sikre gode forhold for de tilsatte og for å bruke kriminalomsorgens ressurser effektivt.

3.6.3 Soningskø

En langvarig underdekning av fengselsplasser medførte at det var en soningskø på over 1 200 dommer da regjeringen tok over. Det var også et høyt antall personer i politiarrest som ikke ble overført til varetekt i fengsel innen fristen på 48 timer. Selv om soningskøen nå er på et historisk lavt nivå vil det fortsatt være behov for å opprettholde og videreutvikle kapasitet i kriminalomsorgen for å imøtekomme fremtidige behov slik at køen holdes på et lavt nivå.

Regjeringen har derfor utvidet kapasiteten til gjennomføring av straff og varetekt ved etablering av nye fengselsplasser, leie av fengselsplasser i Nederland, utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og bruk av dublering. Samtidig er flere innsatte overført til straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12, og antall overføringer til videre soning i hjemlandet er rekordhøyt. Summen av alle tiltakene, og særlig leieavtalen med Nederland, har bidratt til at soningskøen er kraftig redusert, og antall oversittere i politiarrest er vesentlig færre. Se omtale foran.

Høy kapasitetsutnyttelse i fengslene er et virkemiddel for å motvirke soningskø, men gjør det samtidig vanskelig å håndtere behovet for varetektsplasser. For å opprettholde fleksibilitet for å kunne ta inn nye varetektsinnsatte, vil det til enhver tid være noen plasser ledige. På sikt er det fortsatt en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og samtidig bedre mulighetene for å tilrettelegge innholdet i straffegjennomføringen for innsatte.

De siste årene har det vært en økning i bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Per mai 2017 var om lag 90 dommer i kø. Regjeringen har iverksatt tiltak for å bygge ned køen på straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og samtidig øke den totale straffegjennomføringskapasiteten. Kapasiteten ble utvidet i 2017, og vil i 2018 ha økt fra 350 til 500 plasser.

3.6.4 Kvinners soningsforhold

Regjeringen er opptatt av å styrke tilbudet til kvinner i fengsel. Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold både innholdsmessig og materielt under straffegjennomføring. Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Kriminalomsorgen har fire fengsler med bare kvinnelige innsatte, Bredtveit, Søndre Vestfold avdeling Sandefjord, Kragerø og Ravneberget fengsler. Det er også en egen avdeling for utenlandske kvinnelige innsatte ved Kongsvinger fengsel. I tillegg tar enkelte andre fengsler imot kvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder.

Det er få kvinner i fengsel sammenliknet med menn. Antall nyinnsatte kvinner i fengsel var 902 i 2016, noe som utgjorde om lag 9 pst. av alle innsettelser. Til sammenligning var antallet nyinnsatte kvinner 732 i 2015 (8 pst.), 773 i 2014 (8 pst.) og 872 i 2013 (9 pst.). Målinger viser at mange av kvinnene er dømt for svært alvorlig kriminalitet.

Soningsforholdene for kvinner ble kritisert i Sivilombudsmannens rapport «Kvinner i fengsel – en temarapport om kvinners soningsforhold i Norge» fra 2016, og i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i norske fengsler» fra 2017. Samsoning mellom kvinner og menn er særlig utfordrende i kriminalomsorgen, og skjer oftest ved varetektsfengsling eller når det mangler plasser på rene kvinneavdelinger. Når kvinner overføres til større sentrale enheter kommer gjerne overføringen i konflikt med nærhetsprinsippet.

Regjeringen har etablert 38 rene kvinneplasser i regjeringsperioden, for å sikre kvinner likeverdige soningsforhold med menn. Kragerø fengsel ble i 2016 omgjort til et fengsel forbeholdt kvinner, med 18 plasser fordelt på varetekt og dom. I tillegg er plassene som har vært brukt til kvinnelige innsatte ved Drammen fengsel overført til Kongsvinger fengsel, avdeling G.

Det er et økende antall kvinner i fengsel som ikke er norske statsborgere, og som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet etter løslatelse. Denne gruppen har behov for en annen oppfølging og innhold i straffegjennomføringen enn øvrige innsatte. En egen avdeling forbeholdt utenlandske kvinner som skal utvises ble derfor opprettet ved Kongsvinger fengsel avdeling G i januar 2017. Avdelingen har om lag 20 plasser med høyt sikkerhetsnivå, og mottar både domssonere og varetektsinnsatte. Dette vil gi et bedre tilbud til kvinnelige utenlandske innsatte. Avdelingen ved Kongsvinger er skjermet, og kan tilby et godt innhold tilpasset kvinnelige utenlandske innsatte.

På bakgrunn av rapporten «Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar», som ble avgitt i januar 2015 av en arbeidsgruppe fra kriminalomsorgen, har KDI laget en strategi for kvinner i varetekt og under straffegjennomføring. Strategien har fem delmål;

  1. Kvinner i fengsel skal være atskilt fra menn – organisering og infrastruktur;

  2. Synliggjøring av kvinner som gjennomfører straff;

  3. Tilrettelegging av innholdet;

  4. Sikkerhet og sårbarhet;

  5. Kompetanse om kvinnelige innsatte og domfelte.

Arbeidet med noen av tiltakene i strategien er allerede igangsatt. Bl.a. jobbes det med å sikre rusbehandlingstilbudet for kvinnelige innsatte.

Ved planlegging og etablering av nye fengsler vil behovet for tilrettelagte plasser for kvinner bli vektlagt.

3.7 Tiltak – økt straffegjennomføringskapasitet

3.7.1 Nytt fengsel i Agder

I tråd med behovene beskrevet i Meld St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen prioriterer Regjeringen etablering av flere fengselsplasser med høy sikkerhet. Etter forslag fra Regjeringen ble det besluttet oppstart av byggeprosjekt med nytt fengsel i Agder i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det skal etableres to avdelinger med 200 plasser i Froland og 100 plasser i Mandal. Administrasjon av fengselet legges til avdelingen i Mandal. Fengslene etableres med utgangspunkt i standard byggemetode for nye fengselsbygg (Modell 2015). Oppstart byggearbeider er planlagt første halvår 2018. Forventet ferdigstillelse er medio 2020.

Kostnadsramme for byggeprosjektet ble godkjent i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. I 2018 foreslås en bevilgning på 727 mill. kroner til byggeprosjektet under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. I perioden 2018–2020 vil det i tillegg påløpe kostnader knyttet til oppfølging og gjennomføring av prosjektet i kriminalomsorgen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 430, post 01 økt med 5 mill. kroner i 2018.

I tråd med anbefalinger i KS1 for straffegjennomføringskapasitet i Agder vil Justis- og beredskapsdepartementet legge ned om lag 120 fengselsplasser i Agder i forbindelse med etablering av nytt fengsel.

Regjeringen foreslår også å øke opptaket ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i 2018 for å dekke behovet for fengselsbetjenter ved fengslene i Mandal og Froland.

3.7.2 Utvidelse av Arendal fengsel, avd. Evje

For å ivareta behovet for varetektsplasser og for å bidra til å nå kriminalomsorgens ambisjon om at kvinner ikke skal sone sammen med menn, planlegges Arendal fengsel, avd. Evje omgjort til et kvinnefengsel og utvidet med 10 plasser med høy sikkerhet. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket i 2018.

3.7.3 Forlenge leieavtalen med Nederland

Avtalen om leie av Norgerhaven fengsel utløper 31. august 2018. En avvikling av disse plassene, uten at nye plasser etableres, vil føre til økt soningskø og flere brudd på frister for overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 89,2 mill. kroner i 2018 til å forlenge leieavtalen med Nederland til 1. september 2019. Samlet bevilgning til leieavtalen med Nederland blir da 302 mill. kroner i 2018.

3.7.4 KVU Østlandet

Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) med påfølgende kvalitetssikring (KS1) for fengselskapasitet på Østlandet. Utredningen omfatter fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold.

Fengselskapasiteten på Østlandet omfatter ca. 60 pst. av kapasiteten i Norge. Østlandet har om lag 2 400 plasser fordelt på 33 enheter. Mange enheter er små og har under 30 plasser. Prognoser viser behov for å øke kapasiteten på Østlandet. KS1 anbefaler å øke kapasiteten i området gjennom en kombinasjon av nybygg og påbygg, samtidig som mindre hensiktsmessige fengsler legges ned. Anbefalingen i KS1 innebærer en netto kapasitetsøkning på 500 nye plasser med høyt sikkerhetsnivå på Østlandet. Det er allerede etablert 181 nye fengselsplasser ved Ullersmo og Indre Østfold fengsel, avd. Eidsberg til erstatning for 172 plasser ved Oslo fengsel, avd. A.

Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av behov for endringer i straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet.

3.7.5 Foranalyse eiendomsbehov i Oslo-området

Flere av departementets virksomheter i Oslo-området har behov for nye lokaler. Behovet for nye lokaler kan innebære store investeringsbehov i årene fremover. Det er derfor satt i gang en felles foranalyse av eiendomsbehov i Oslo-området hvor behovene ses i sammenheng.

Fremtiden til Oslo fengsel avd. B og C og ev. utbygging av fengselskapasitet i Oslo-området vil vurderes i oppfølgingen av KS1-rapport for straffegjennomføringskapasitet på Østlandet og nevnte foranalyse.

3.7.6 Konseptvalgutredninger

Det er gjennomført kvalitetssikrede konseptvalgutredninger (KVU) for fengselskapasitet i Agder-fylkene og for straffegjennomføringskapasitet på Østlandet. Departementet ga 20. juni 2017 Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre en KVU for Vestlandet, som omfatter fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Når denne er kvalitetssikret, vil det gi et bedre grunnlag for hvilke tiltak som bør prioriteres i denne delen av landet.

Regjeringen vil vurdere og gjennomføre en KVU for å kartlegge behovet for rehabilitering og utbygging av kapasitet i Nord- og Midt-Norge når KVU for Vestlandet er ferdigstilt.

3.7.7 Evaluering av organiseringen av kriminalomsorgen

Ved behandlingen av Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.), jf. Innst. 80 L (2016–2017), 2. desember 2016, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av kriminalomsorgen ut fra de mål som er beskrevet i proposisjonen og de alternative modeller for organisering som har vært drøftet, samt en trenivåmodell. Samarbeidende instanser, frivillige organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner bør involveres i evalueringen.»

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har på oppdrag fra departementet gjennomført evalueringen. Arbeidet startet våren 2017 og evalueringsrapporten ble levert i september 2017.

Difi mener det er gode holdepunkter for å endre dagens organisering, og at en to-nivåmodell blant annet kan bidra til tydeligere og mer enhetlig etatsledelse og å sikre rettslikhet og likebehandling. Difi anbefaler at det lokale nivået styrkes og mener det er nødvendig med sterkere fagmiljøer som kan utføre oppgaver på en selvstendig måte. Videre anbefales det at dagens skille mellom fengsel og friomsorgskontor bør bygges ned. Difi påpeker også at spørsmålene om omorganisering og lokalisering ikke må blandes sammen. Funksjoner kan være organisatorisk samlet, men utøves på ulike fysiske lokasjoner. Dette gjelder på alle nivåer, uavhengig av struktur.

Rapporten er til behandling i departementet og Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

3.7.8 Analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen

Departementet følger opp hvordan regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) følges opp i kriminalomsorgen. I 2017 gjennomføres det en analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen med vekt på konsekvenser av reformen. Analysen gjennomføres av ekstern konsulent og forventes å foreligge ved årsskiftet 2017/2018.

3.7.9 Transport av varetektsinnsatte

Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt der kriminalomsorgen overtok ansvar for fremstilling og transport av varetektsfanger fra politiet i Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold. Prosjektet er senere utvidet flere ganger, sist med en ytterligere utvidelse i Oslo politidistrikt. Basert på behovet fra Oslo politidistrikt har Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) opprettet en base i Ravneberget fengsel. Basen ved Ravneberget fengsel, og oppdrag for Oslo politidistrikt, startet med ordinær drift fra månedsskiftet august/september 2017. Formålet med prosjektet er å frigjøre politiutdannet personell til politioperativt arbeid og å effektivisere transport av varetektsinnsatte.

Pilotprosjektet er evaluert av Vista Analyse. Evalueringen viser at Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) har levert god kvalitet på tjenestene, innenfor de krav og rammer som var satt for prosjektet. Konklusjonen er at det er frigjort et betydelig antall politiårsverk, men at det er ytterligere effektiviseringspotensial både når det gjelder pilotens omfang (derfor utvidelse i Oslo som beskrevet ovenfor) og i det praktiske samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet.

På bakgrunn av konklusjonen i rapporten er det besluttet å videreføre prosjektet ut 2018. Midler til prosjektet inngår i bevilgningsforslaget under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter.

Pilotprosjektet vil bli evaluert i løpet av 2018 knyttet til om ordningen skal etableres permanent.

4 Styrke forebyggingen av kriminalitet

4.1 Resultater i regjeringsperioden

Regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke forebyggingen av kriminalitet. I kriminalomsorgen er tiltak som bidrar til bedre rehabilitering og tilbakeføring av de domfelte prioritert. Regjeringen har iverksatt følgende tiltak for å styrke forebyggingen i kriminalomsorgen i perioden:

  • Tre nye stifinnerenheter for rusbehandling – 12 mill. kroner fra 2017.

  • Styrking av fengselshelsetjenesten – 10 mill. kroner fra 2017.

  • Permanent og landsdekkende Narkotikaprogram med domstolskontroll – 30 mill. kroner fra 2016.

  • Mentorordning for innsatte og domfelte som er i faresonen for radikalisering og voldelig ekstremisme – til sammen 6 mill. kroner i perioden medio 2015 til medio 2018.

  • Styrket kunnskap og opplæring om radikalisering og voldelig ekstremisme ved KRUS – 1 mill. kroner fra 2015.

  • Tilbud til psykisk syke ved Ila fengsel og forvaringsanstalt – 10 mill. kroner fra 2015.

Forebyggende arbeid bidrar til at vi nå ser en nedgang i den registrerte kriminaliteten, jf. omtale i del I.

4.2 God tilbakeføring

God tilbakeføring til samfunnet etter gjennomført straff forebygger utenforskap, fremmer deltakelse i arbeidslivet og hindrer ny kriminalitet. Færre lovbrudd gir færre kriminalitetsofre og store samfunnsøkonomiske gevinster.

Redusert tilbakefall til ny kriminalitet er et felles ansvar på tvers av flere sektorer og forvaltningsnivåer. Kriminalomsorgen, samarbeidende etater og kommunene må samordne sine virkemidler og legge til rette for at domfelte kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. En forutsetning for å lykkes med tilbakeføring til et kriminalitetsfritt liv er kontinuitet og god samordning mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningspartnere, fylkeskommuner og kommuner. Vellykket tilbakeføring krever også at kriminalomsorgen har kvalifisert personell og tiltak tilpasset grupper med særlige behov.

Økt bevilgning til utvidet bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll fra 2017 bidrar også til bedre tilbakeføring.

4.3 Soningsprogresjon

Et viktig element i tilbakeføringsarbeidet er soningsprogresjon. Dette innebærer en gradvis tilvenning til et liv i frihet ved at sikkerhetstiltakene blir mindre strenge jo nærmere en kommer tidspunktet for løslatelse. Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet, og er derfor et viktig ledd i arbeidet for å forhindre ny kriminalitet.

Regjeringen har økt kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK), slik at den samlede kapasiteten fra 2018 blir 500 plasser, bl.a. for at flere skal kunne gjennomføre siste del av fengselsstraffen med EK (delgjennomføring). I 2014 sørget regjeringen for en bevilgning på 10 mill. kroner til økt bruk av straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Både økt bruk av EK og økt bruk av straffegjennomføring i institusjon bidrar til bedre tilbakeføring av domfelte gjennom gradvis overgang fra fengsel til samfunnet. Det vises for øvrig til nærmere omtale foran.

4.4 Resultater

4.4.1 Fagutdannet personell

Kompetente fengselsbetjenter er en forutsetning for høy kvalitet i straffegjennomføringen. Regjeringen har sørget for at tilgangen på fagutdannet personell øker. Etablering av 300 plasser i nytt fengsel i Agder gir et økt behov for fengselsbetjenter. Etter forslag fra Regjeringen bevilget Stortinget 19,7 mill. kroner til økt klasseopptak ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Bevilgningen gir rom for opptak av tre ekstra klasser i 2017. I budsjettet for 2018 følger Regjeringen opp denne satsingen og foreslår å øke klasseopptaket ved KRUS med ytterligere to klasser. Tiltaket vil totalt koste 65,5 mill. kroner i 2018.

I 2016 gjennomførte 169 aspiranter utdanning ved KRUS. I 2016 startet 175 aspiranter utdanningen. Erfaring tilsier at noen aspiranter avslutter underveis i utdanningsløpet. Departementet legger derfor til grunn at KRUS tar opp flere aspiranter ved hvert opptak enn måltallet for ferdigeksaminerte aspiranter tilsier. I tabellen nedenfor fremkommer antall uteksaminerte fengselsbetjenter i perioden 2011–2016.

Tabell 2.13 Antall uteksaminerte fengselsbetjenter 2011–2016

År

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Antall uteksaminerte

170

201

146

164

167

169

4.5 Opptrappingsplanen for rusfeltet

4.5.1 Nye Stifinnerenheter

Rus og psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Som et ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), ble det i 2017 bevilget 12 mill. kroner til etablering av tre nye stifinnerenheter. Tilbudet er for innsatte som selv opplever at de har et problematisk forhold til rusmidler og som ønsker å starte en endringsprosess under soning. Tiltaket er et viktig bidrag til arbeidet for å styrke forebyggingen av ny kriminalitet, og mange innsatte fortsetter i døgnbehandling utenfor fengsel, mens andre mottar poliklinisk oppfølging og/eller hjelp til integrering i hjemkommunen. Enhetene er etablert i fengslene Bjørgvin, Trondheim og Indre Østfold avd. Eidsberg.

Enheten i Trondheim fengsel har 15 plasser med høyt sikkerhetsnivå. Spesialisthelsetjenesten ved St. Olavs hospital, Klinikk for rus- og avhengighet i Trondheim, bidrar med rusbehandling inne i fengselet, og kompetansen benyttes til utredning for videre rusbehandling. Enheten ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg har 12 plasser. Stifinnertiltaket ved Bjørgvin fengsel består av et team med personell fra kriminalomsorg, spesialisthelsetjeneste og en boligkoordinator, som skal gi tilbud til innsatte med rusproblemer i hele Bjørgvin fengsel. I Trondheim og Bjørgvin fengsel benyttes deler av bevilgningen til å gi kvinnelige innsatte med rusproblemer et rusfaglig tilbud.

4.5.2 Styrket fengselshelsetjeneste

Fengselshelsetjenesten ble styrket med 10 mill. kroner i 2017 som en del av Opptrappingsplanen for rusfeltet og skal bidra til at fengselshelsetjenesten kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte med rusproblemer og psykiske lidelser. Midlene ble lagt til den samlede rammen for tilskudd til kommuner for å tilby helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

4.5.3 Tiltak for å redusere overdoser

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel har vært et innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7». I 2016 ble fire tiltak prøvd ut i utvalgte fengsler. Dette var:

  • Innkomstsamtale med helsetjenesten i fengsel,

  • Informasjon om overdosefare og livredning,

  • Løslatelsessamtale,

  • «Time i hånden» som innebærer konkrete avtaler med helsetjenesten, NAV, kommune mv. i dagene etter løslatelse fra fengsel.

Prosjektet ble overført til KRUS i november 2016. I regi av KRUS implementeres tiltakene i seks nye pilotfengsler i 2017.

4.5 Utfordringer

4.5.1 Utfordringer i tilbakeføringsarbeidet

Statistisk Sentralbyrås undersøkelse fra 2014, viste at flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller flere områder. Kun 56 pst. av innsatte kan etter løslatelsen flytte inn i en bolig de eier eller leier. 34 pst. har jobb ved løslatelsen og 40 pst. oppgir at de ikke har tilstrekkelig med penger til å klare seg ved løslatelsen. I tillegg har hele 65 pst. av domfelte i fengsler rusproblemer. Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er også betydelig høyere enn i befolkningen ellers, jf. en undersøkelse gjennomført av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst (Cramerundersøkelsen fra 2014). Manglende bolig og arbeid ved løslatelsen, gjeldsutfordringer og rusproblemer og psykiske lidelser er alle utfordringer som øker risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet.

Vellykket tilbakeføring til samfunnet etter gjennomført straff forutsetter kontinuitet i tjenester og god samordning mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningspartnere, fylkeskommuner og kommuner.

Det er i dag utfordringer knyttet til samordningen av disse tjenestene. Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre bedre samordning mellom de ulike tjenesteyterne, tydelige ansvarsforhold og gode samarbeidsavtaler og godt regelverk.

4.6 Tiltak – styrke forebyggingen av kriminalitet

4.6.1 Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021

For å motvirke innsattes levekårsutfordringer, og bedre samordningen mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningssamarbeidspartnere og kommuner har Regjeringen lagt frem en Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021. Tiltakene i strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, og vil derfor være viktige bidrag til å skape større trygghet i hverdagen og et mer inkluderende samfunn.

Sentralt i strategien er arbeid med revidering av regelverk, avtaler og rutiner som avklarer ansvar og behov for informasjon om domfelte og innsatte, virkemidler for samordning mellom departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner, og tiltak for bedre tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, bolig, opplæring, arbeidsrettede og sosiale tjenester. Tiltakene i strategien skal bl.a. følges opp gjennom et fast tverrdepartementalt tilbakeføringsutvalg i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

4.6.2 Bolig for velferd

I 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Strategien styrker kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomfører strategien på statlig nivå gjennom en felles årlig tiltaksplan.

1. november 2016 lanserte direktoratene Veiviser Bolig for velferd (veiviseren.no). Veiviseren samler alt fagstoff om bolig og tjenester på ett sted og blir løpende oppdatert. Den formidler gode lokale eksempler, digitale kurs, steg-for-steg veiledning i arbeidsprosesser og gir tilgang til lover, regelverk, verktøy og maler.

Målsetningen i Bolig for velferd er at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig.

Å samle tilgjengelig kunnskap om årsakene til at enkelte innsatte står uten bolig etter endt straffegjennomføring, og i lys av denne vurdere mer målrettede tiltak, er et av tiltakene i Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021), jf. omtale over. Det skal også klargjøres hvilke rettigheter til bostøtte som gjelder for personer som gjennomfører straff eller sitter i varetekt. I tillegg skal informasjon som sendes til siktede, innsatte og domfelte gjennomgås for å sikre at krav og rettigheter som gjelder bolig fremkommer tydelig.

4.6.3 Vold og trusler rettet mot ansatte

Å styrke forebyggingen av vold og trusler mot ansatte er en prioritert oppgave for kriminalomsorgen. For perioden 2015–2016 er det registret en økende utvikling av vold og trusler rettet mot ansatte.

En partssammensatt gruppe i kriminalomsorgen skal sørge for at det jobbes bredt i etaten for å forebygge vold og trusler. Det arbeides bl.a. med en gjennomgang av tiltakene for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler mot ansatte. Gruppen skal foreslå forbedringer og nye tiltak. Det foretas en gjennomgang av kvaliteten på avviksmeldinger, avviksbehandling og avviksstatistikk.

Det arbeides også for å forbedre oppfølgingen av ansatte etter belastende hendelser, og det opprettes et ressursteam som ledere i kriminalomsorgen kan få bistand fra etter hendelser.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har utarbeidet nye rutiner for oppfølgning av anmeldelser om vold/trusler mot ansatte i kriminalomsorgen, og det er utarbeidet nye regler for bruk av verneutstyr i kriminalomsorgen.

KDI har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av direktoratet, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) som skal vurdere bruk av tjenestenummer i kriminalomsorgen. Det forventes at arbeidsgruppen kommer med sitt forslag i løpet av høsten 2017. Det vises til anmodningsvedtak nr. 889 13. juni 2017.

4.6.4 Varsling

I forbindelse med varslingsaker i Kriminalomsorgen region vest sommeren 2016, har advokatfirmaet Deloitte på bestilling fra KDI foretatt en gjennomgang. Rapport ble levert direktoratet sommeren 2017. Departementet vil motta rapport fra direktoratet når det er ferdigstilt en oppfølgingsplan. KDI jobber med å revidere varslingsrutiner og retningslinjer, bl.a. med utgangspunkt i å ha gode, oppdaterte og felles retningslinjer for hele etaten.

5 Redusere alvorlig kriminalitet – sikkerhet i fengsel

Formålet med fengselsstraffen er bl.a. å holde domfelte innelåst for å forhindre ny kriminalitet. Å sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå, tilpasset den domfeltes risiko, spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å redusere alvorlig kriminalitet.

Sikkerheten er vesentlig på alle nivåer og faser av straffegjennomføringen. Jo mer alvorlig dom, jo strengere vil sikkerheten være. Sikkerheten vil være strengere tidlig i straffegjennomføringen enn mot slutten. Sikkerhetsnivå tilpasset risikoen de enkelte domfelte utgjør, er avgjørende for å hindre rømning og at domfelte kan planlegge ny kriminalitet fra fengselet. Dette stiller strenge krav til bl.a. kommunikasjonskontroll, besøkskontroll, og vurdering av hvem som kan sone sammen. Det må videre gjøres grundige sikkerhetsvurderinger av om innsatte kan få permisjoner, og eventuelle vilkår knyttet til permisjon.

Infoflyt er et system for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen om sensitive opplysninger om særlig farlige innsatte og domfelte. Bruk av infoflyt sikrer god informasjonsflyt med politiet og forsvarlig håndtering av sensitive opplysninger i svært alvorlige saker. Dette sikrer at kriminalomsorgen har et forsvarlig grunnlag å vurdere sikkerhetstiltak i alvorlige saker, og at opplysningene ikke blir kjent for andre enn dem som trenger å kjenne til dem.

I de mest alvorlige sakene kan avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå brukes for å forhindre rømning og for å forhindre at innsatte kan ha kontakt med medhjelpere utenfor fengselet.

5.1 Radikalisering og voldelig ekstremisme

Kriminalomsorgen har mottatt et økende antall fremmedkrigere til gjennomføring av fengselsstraffer, og forventer å motta et stadig økende antall i tiden fremover. Disse personene utgjør en risiko for å påvirke andre innsatte i retning av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kriminalomsorgen prioriterer arbeidet med å identifisere innsatte og dømte som antas å utgjøre en fare for å radikalisere andre innsatte, og å identifisere innsatte som er sårbare for påvirkning som kan lede til voldelig ekstremisme. Kriminalomsorgens strategi for plassering av risikoinnsatte er å spre dem på forskjellige anstalter. Dette gjør det vanskeligere å knytte nye kontakter med likesinnede, og å planlegge nye straffbare handlinger. Videre kan adskillelse fra andre med samme holdninger gjøre det lettere for kriminalomsorgen å jobbe med dem med tanke på tilbakeføring til et liv uten kriminalitet. Kriminalomsorgsdirektoratet legger også vekt på at betjentene er i avdelingene og observerer atferd og samtaler, samt et nært og godt samarbeid med politiet og andre relevante instanser, som har særlig god kunnskap om enkeltpersoner og miljøer.

Et viktig tiltak for håndteringen av denne gruppen er opplæring og veiledning av ansatte. 11 personer er tillagt funksjoner som radikaliseringskoordinatorer. Disse har etablert et nett av kontaktpersoner i alle enheter. Dette for bedre å identifisere innsatte som er sårbare for slik ideologi, vurdere risiko og håndtere bekymringsmeldinger. Oppgavene deres består bl.a. i å bidra i forbindelse med sikkerhetsvurderinger av innsatte. De har bidratt til at alle ansatte innen utgangen av 2016 skal kjenne rutinene for rapportering av bekymring. Videre skal de bidra med generell veiledning av ansatte om temaet og bidra ved utarbeidelse av gjennomføringsplan ved løslatelse av risikoinnsatte.

Etter forslag fra Regjeringen ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 bevilget 1 mill. kroner til en mentorordning for unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år og vil deretter bli evaluert.

Stortinget bevilget samtidig 1 mill. kroner til ett nytt årsverk ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge dette.

Som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter, gir KRUS opplæring i flerkulturell forståelse, radikalisering og voldelig ekstremisme. KRUS legger vekt på kunnskap om hva som kan lede til radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff.

Tiltakene er en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det vises også til omtale av temaet under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

4 118 830

4 601 471

4 682 390

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 01

83 059

88 067

87 735

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

39 112

44 456

23 619

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres

61 696

82 000

76 800

70

Tilskudd

22 290

22 701

13 044

Sum kap. 0430

4 324 987

4 838 695

4 883 588

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) i kriminalomsorgen. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. mars 2017 utgjorde 4 833 ansatte1. Posten dekker videre utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige utgifter, husleie, programvirksomhet, aktiviseringstiltak samt godtgjørelser og kosthold for de innsatte. Posten dekker også utgifter til leie av fengselsplasser i Nederland.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner som følge av at prosjektering av nytt fengsel i Agder er ferdigstilt. Videre foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner til oppfølging og gjennomføring av prosjektet i Kriminalomsorgsdirektoratet. Dette kommer i tillegg til forslag om bevilgning til byggeprosjektet inkl. tomt under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Bevilgningen foreslås også økt med 5 mill. kroner i forbindelse med planlagt utvidelse av Arendal fengsel, avd. Evje. I tilknytning til utvidelsen foreslås videre samlet 1,1 mill. kroner rammeoverført til hhv. Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i 2018.

Bevilgningen foreslås også økt med 30 mill. kroner til utvidelse av ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). I 2017 ble det bevilget 10 mill. kroner til å øke kapasiteten fra 2017. I 2018 forslås dermed en samlet bevilgning på 40 mill. kroner som vil dekke en utvidelse tilsvarende omlag 150 plasser.

Bevilgningen foreslås økt med 10,3 mill. kroner til å dekke husleie i 2018 (helårseffekt) for nye fengselsavdelinger ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.

Leieavtalen med Nederland utløper 31. august 2018. Regjeringen foreslår å bevilge 89,2 mill. kroner i 2018 til å forlenge leieavtalen med Nederland til 1. september 2019. Samlet bevilgning til leie av Norgerhaven fengsel blir da 302 mill. kroner i 2018.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 23 mill. kroner ifbm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,55 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv. Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner knyttet til overføring av personalressurser innenfor justissektoren.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 4 682 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01

Posten omfatter arbeidsdriftens utgifter til materialer, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kursing av ansatte rettet spesifikt mot hjelpemidler brukt i arbeidsdriften samt vedlikehold og drift av maskinparken. I bevilgningen inngår også arbeidspenger til de innsatte.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 87,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Den omfatter også bevilgning til IKT-løsninger, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdriften, annet utstyr til fengslene og innkjøp av kjøretøy.

Bevilgningen foreslås redusert med 21,3 mill. kroner som følge av gjennomførte investeringer i utstyr og inventar i byggeprosjekter ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avd. Eidsberg.

Det foreslås en bevilgning under posten på 23,6 mill. kroner.

Post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv., kan overføres

Bevilgningen under posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatelse fra forvaring og varetektsurrogat. Ved prøveløslatelse av forvaringsdømte kan retten sette vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav g. Denne adgangen er hjemlet i straffeloven § 39 g. I forbindelse med etablering av refusjonsordningen var det en målsetting at de forvaringsdømte som har spesielle behov, skal ha mulighet til institusjonsopphold, ev. opphold i omsorgsbolig ved prøveløslatelse.

Det kreves særlige grunner for å sette vilkår om prøveløslatelse til kommunal omsorgsbolig/ institusjon. Særlige grunner foreligger når den domfelte ellers ikke vil kunne prøveløslates, og en prøveløslatelse på slike vilkår anses å være bedre for den domfelte enn fortsatt opphold i anstalt under kriminalomsorgen. Dette er særlig aktuelt når den forvaringsdømte er psykisk utviklingshemmet eller har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det er et vilkår for slik løslatelse at institusjonen eller kommunen har samtykket i oppholdet og at tiltakene er statlig finansiert. Beslutning om prøveløslatelse treffes av domstolene.

I 2016 ble det utbetalt refusjon etter ordningen på 61,7 mill. kroner. Beslutning om prøveløslatelse fra forvaring med vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen er tillagt domstolene. Det gjør bevilgningsbehovet under posten usikkert. Det er vanskelig å forutsi utviklingen i antall saker, dvs. både hvilke saker som vil falle bort, tilfang av nye saker og hvilke krav som vil følge av domstolenes beslutning og dermed hvor kostbare tiltakene det skal ytes kommunal refusjon for vil være.

Det foreslås en bevilgning under posten på 76,8 mill. kroner i 2018.

Post 70 Tilskudd

Post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet under kriminalomsorgens virkeområde, dvs. domfelte under straffegjennomføring. Posten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner hvor hoveddelen av organisasjonens aktiviteter finansieres fra andre kilder. Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger, og med spesiell vekt på tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner i 2018. I 2018 foreslås et tilskudd til Foreningen For Fangers Pårørende på 1,6 mill. kroner. Av dette forutsettes 0,8 mill. kroner øremerket til tiltak for fangers barn. Det foreslås videre et tilskudd på 2,9 mill. kroner til organisasjonen Wayback.

Den delen av tilskuddsmidlene som ikke er bundet opp ved øremerking, om lag 8,5 mill. kroner, vil bli kunngjort offentlig av Kriminalomsorgsdirektoratet.

Regjeringen foreslår videre at Justis- og beredskapsdepartementet får samtykke til å gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre forsøk med velferdsobligasjoner innenfor en ramme på inntil 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 13 mill. kroner.

Tabell 2.14 Fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i 2016 (1000 kr)

(Beløp i 1000 kr)

Tilskuddsmottakere1

Tilskudd 2016

Wayback

4 966

For fangers pårørende

2 671

Kirkens Sosialtjeneste

2 015

Miff – Musikkens studieforbund

1 328

Røde Kors Nettverk etter soning

1 300

Kirkens bymisjon Drammen FRI

1 097

Retretten

1 097

Vardeteatret AS

1 073

Frelsesarmeen fengselsarbeid

600

Røverhuset

558

Røde Kors Visitortjeneste

461

Frelsesarmeen Safe Way Home

412

Sjømannskirken Rotterdam NL

397

Auroraprosjektet i ALF

364

Kirkens bymisjon Rogaland «Nye vel hima»

350

Kirkens bymisjon Trondheim – videre

350

Ungdom mot vold

340

Blues Factory

267

Kirkens bymisjon Kristiansand – Enter fri

218

Øvrige mottakere

2 427

Totalt

22 290

1 Wayback, Foreningen for Fangers pårørende, Røde Kors Nettverk etter soning og Frelsesarmeens fengselsarbeid har fått hele tilskuddet som øremerket tilskudd, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016). Kirkens Sosialtjeneste, Musikk i fengsel og frihet, Vardeteateret AS og Retretten har fått deler av tilskuddet som øremerket tilskudd.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Arbeidsdriftens inntekter

87 657

89 660

88 308

03

Andre inntekter

24 702

23 937

24 460

04

Tilskudd

3 182

2 290

2 340

Sum kap. 3430

115 541

115 887

115 108

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon og drifts- og vedlikeholdsoppgaver som utføres på bestilling fra Statsbygg.

Videre foreslås bevilgningen under posten redusert med 0,4 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 88,3 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. leieinntekter for tjeneste- og leieboliger, refundert kost og husleie, klientavhengige driftstilskudd til overgangsboligene og tilskudd fra andre offentlige virksomheter til gjennomføring av prosjekter.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,1 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24,5 mill. kroner.

Post 04 Tilskudd

Posten omfatter tilskudd til deltakelse i internasjonalt fengselssamarbeid under EØS-finansieringsmekanismene. Posten omfatter også inntekter fra prosjekter der kriminalomsorgen mottar tilskudd til gjennomføring av prosjekter i samarbeid med internasjonale organisasjoner eller andre land.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,3 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

196 022

189 372

256 437

Sum kap. 0432

196 022

189 372

256 437

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Bemanningen ved KRUS var 64 ansatte per 1. mars 2017. Posten omfatter også bevilgning til inventar og utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenes reiser, opphold og uniformseffekter, samt ulike kurs til spesialstillinger innen kriminalomsorgen.

Bevilgningen for 2018 skal dekke uteksaminering av 300 fengselsbetjenter fra KRUS.

Bevilgningen foreslås økt med 65,5 mill. kroner til økt klasseopptak ved KRUS i forbindelse med etablering av nytt fengsel i Agder. Tre av klassene er tatt opp i 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017). Regjeringen foreslår opptak av ytterligere to klasser i 2018.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 256,4 mill. kroner.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

03

Andre inntekter

5 138

1 013

1 035

Sum kap. 3432

5 138

1 013

1 035

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. inntekter fra aspirantenes andel av skolebøker.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

16 838 346

18 846 430

19 061 402

1,1

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

660 000

60–69

Overføringer til kommuner

10 000

13 275

-100,0

70–89

Overføringer til private

258 617

271 054

249 388

-8,0

Sum kategori 06.40

17 106 963

19 130 759

19 970 790

4,4

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

15 460 604

17 396 557

18 214 483

4,7

442

Politihøgskolen

567 155

585 294

628 210

7,3

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

852 970

890 524

860 596

-3,4

445

Den høyere påtalemyndighet

212 297

244 538

253 242

3,6

446

Den militære påtalemyndighet

7 778

8 681

8 740

0,7

448

Grensekommissæren

6 159

5 165

5 519

6,9

Sum kategori 06.40

17 106 963

19 130 759

19 970 790

4,4

1 Innledning

Programkategori 06.40 omfatter politi- og lensmannsetaten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politihøgskolen (PHS), Den høyere påtalemyndighet, Den militære påtalemyndighet og Grensekommissæren. I kategorien inngår etater og virksomheter som er sentrale i kriminalitetsbekjempelsen, i forebygging og håndtering av anslag mot samfunnet, kriser og ulykker, samt i opprettholdelsen av den alminnelige ro og orden. Oppgaveløsningen skal skje i et samvirke med andre statlige og private aktører, kommunale etater og det sivile samfunn, samt internasjonale samarbeidsmyndigheter.

Kategorien omfatter videre en rekke sivile rettspleie- og forvaltningsoppgaver som politiet har ansvar for, bl.a. pass- og våpenforvaltning, saker om oppholdstillatelse, registrering av asylsøkere og uttransportering av personer uten lovlig opphold i landet.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

1.1.1 Straffesakskjeden

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. Oppgaveløsningen i disse leddene får konsekvenser for antallet saker i senere ledd i kjeden. En effektiv forebygging vil redusere kriminaliteten og antall anmeldelser, og bidrar slik til å redusere antallet saker i de alminnelige domstolene (programkategori 06.20) og kriminalomsorgen (programkategori 06.30). Effektiv etterforsking og økt oppklaring kan tilsvarende ha en kriminalitetsforebyggende effekt. Økt oppklaring kan da medføre flere saker til oppfølging i straffesakskjeden. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen, forberede og føre saker for retten. Økt bruk av administrative sanksjoner kan redusere antallet mindre alvorlige saker som behandles i straffesakskjeden.

Konfliktrådene er en del av straffesakskjeden, og har en viktig rolle i straffegjennomføringen med vekt på forebygging og gjenoppretting, jf. omtale under programkategori 06.70. Det er påtalemyndigheten som beslutter om en sak skal overføres til konfliktråd for behandling.

Kriminalomsorgen stiller soningsplasser og varetektsplasser til disposisjon for politiet, jf. omtale under programkategori 06.30.

1.1.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden, både gjennom sin døgnkontinuerlige beredskap for håndtering av ordinære politioppgaver og gjennom håndteringen av ekstraordinære hendelser. Politiets samvirke med andre aktører, herunder de andre nødetatene og Forsvaret, er vesentlig for beredskap og oppgaveløsning, jf. omtale under programkategori 06.50.

PST og politiet for øvrig har en rekke oppgaver knyttet til å beskytte rikets sikkerhet, bl.a. forebyggende arbeid rettet mot mulige angrepsmål og overfor potensielle utøvere. PST har dessuten viktige analyse- og rådgivningsfunksjoner. Virksomheten utarbeider beslutningsunderlag for Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen, både i det daglige og i krisesituasjoner.

1.1.3 Migrasjonskjeden

Politiets oppgaver knyttet til migrasjonskjeden er hovedsakelig å legge til rette for lovlig og ønsket innvandring, og tilsvarende forhindre irregulær innvandring. Oppgavene omfatter registrering av alle som søker om beskyttelse samt sikker og effektiv ID-kontroll av utenlandske borgere som møter hos politidistriktenes utlendingsforvaltning for å søke om opphold. Politiet utfører i tillegg territorialkontroller for å finne personer som ikke har lovlig opphold. Videre utfører politiet uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold, herunder personer som ikke reiser frivillig etter avslag på asyl. Dette arbeidet er viktig ut fra et kriminalitets- og samfunnssikkerhetsperspektiv. For å se helheten i migrasjonskjeden, se omtale under programkategori 06.90.

Organisering

1.2.1 Den sentrale politiledelsen

Departementet fastsetter mål, strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid. Departementet skal følge opp at mål nås, og at vedtatt politikk blir implementert.

Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. POD har ansvaret for administrativ og faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene, politiets særorganer og enkelte andre enheter i politi- og lensmannsetaten. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten. POD skal også gjennomføre regjeringens politikk i henhold til tildelingsbrev, oppdragsbrev og andre oppdrag gitt i styringsdialogen. POD skal bistå med faglige innspill til departementet og bidra til at departementet har et best mulig beslutningsgrunnlag for politikkutformingen.

1.2.2 Politidistriktene og særorganene

Som en del av nærpolitireformen er politiet fra 1. januar 2016 organisert i 12 politidistrikt, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015). Omorganiseringen i de 12 distriktene skjer fortløpende fra 2016, jf. omtale under pkt. 3 og del III.

Politimestrene i Sør-Vest og Nordland er faglig og administrativt ansvarlig for virksomheten ved hovedredningssentralene, samt leder av redningsledelsen ved sentralene som er lokalisert hhv. på Sola og i Bodø. Alle politimestrene leder i tillegg en lokal redningssentral i sitt distrikt.

Politiet har følgende særorgan:

  • Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

  • Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

  • Utrykningspolitiet (UP)

  • Politiets utlendingsenhet (PU)

  • Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt POD. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, som i sin påtalemessige virksomhet er underlagt riksadvokaten. Kripos er administrativt og faglig underlagt POD, unntatt i påtalearbeid, der enheten er underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). I tillegg er Nasjonalt ID-senter (NID) et ekspertorgan underlagt POD.

Namsfogden i Oslo er i kgl. res. av 26. august 2016 overført fra POD til Oslo politidistrikt som egen driftsenhet med virkning fra 1. januar 2017.

1.2.3 Politiets IKT-tjenester (PIT) og politiets fellestjenester

Politiets IKT-tjenester (PIT) er leverandør av IKT-tjenester og samband i politiet. Politiets fellestjenester (PFT) er politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter innenfor områdene materiell og logistikk, eiendom, bygg og anlegg (EBA), anskaffelser og juridisk rådgivning. Begge er underlagt POD.

1.2.4 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

PST er et eget politiorgan i henhold til politiloven, og er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. For etterforsking og påtalemessige forhold er PST underlagt Den høyere påtalemyndighet. PST har enheter i samtlige politidistrikt med unntak av Oslo, der Den sentrale enhet (DSE) har ansvar for tjenesteutførelsen, i tillegg til faglig styring av enhetene i de andre politidistriktene.

Den lokale politimester, med unntak av politimesteren i Oslo og Sysselmannen på Svalbard, er ansvarlig for PST-oppgavene i sitt distrikt. Politimestrene er administrativt ansvarlige og ansvarlige for oppgaveløsningen i politidistriktene, mens DSE har det overordnede fagansvaret.

PSTs hovedoppgave er forebygging og etterforsking. PST har ansvar for å identifisere, beskrive og vurdere trusler, samt iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for tilsiktede uønskede handlinger. PST utarbeider både generelle trusselvurderinger og trusselvurderinger knyttet til bestemte hendelser, arrangementer og besøk av myndighetspersoner. DSE utarbeider analyser til bruk som beslutningsunderlag for regjeringen.

1.2.5 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter og NAST. Økokrim er både et statsadvokatembete og en sentral politienhet. Riksadvokaten leder Den høyere påtalemyndighet og har det faglige overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i egen etat, samt i politiet, Spesialenheten for politisaker, Økokrim og PST. Administrativt rapporterer riksadvokaten til Justis- og beredskapsdepartementet. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av riksadvokatens verv, jf. straffeprosessloven § 56.

1.2.6 Generaladvokaten

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

1.2.7 Grensekommissæren

Grensekommissæren har ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt POD. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen ble det besluttet at Grensekommissariatets fremtidige organisering, oppgaver og tilhørighet skulle utredes av Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med bakgrunn i en utredning besluttet Regjeringen våren 2017 at gjeldende organisering av Grensekommissariatet videreføres.

1.3 Mål for kategorien

Målene for programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet er følgende:

Straffesakskjeden

En mer effektiv straffesakskjede

Styrke forebyggingen av kriminalitet

Redusere alvorlig kriminalitet

Samfunnssikkerhet og beredskap

Redusere sårbarhet i samfunnet

Styrket samhandling i forbindelse med beredskap og krisehåndtering

Kunnskapsbasert forebygging

Migrasjonskjeden

Raskere retur

Raskere avklaring av identitet

I tillegg er det et mål å oppnå bedre ledelse og styrket ledelseskultur, se nærmere omtale under punkt 3 Nærpolitireformen.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Det har vært gjennomført en betydelig satsing på politiet de senere årene. Samtidig opplever flere politidistrikter at handlingsrommet fremdeles er begrenset. Hovedårsaken er at satsingene har gått til særskilte formål, samtidig som etaten har hatt et stort investeringsetterslep og har måttet håndtere betydelig økte utgifter til drift/forvaltning, særlig på IKT-området. I tillegg har politiet fått økte krav om effektivisering. Politidistriktenes driftsbudsjetter ble særskilt økt med 295,7 mill. kroner i 2017 til økt kapasitet. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det i tillegg bevilget 100 mill. kroner til investeringer i kjøretøy og utstyr i politidistriktene. Regjeringen foreslår å videreføre økningen på 295,7 mill. kroner i 2018. I tillegg foreslås politiets driftsbudsjett økt med 100 mill. kroner i frie midler i 2018, der politidistriktene skal prioriteres. Også ekstrabevilgningene på 140 mill. kroner på IKT-området foreslås videreført i 2018 (100 mill. kroner til IKT-modernisering fra 2016 og ytterligere 40 mill. kroner til IKT-sikkerhet fra 2017).

Det er store forventninger og krav til politiet. Foruten gjennomføring av nærpolitireformen er det flere store utfordringer som må håndteres fremover, bl.a. investeringsetterslep i biler og utstyr, IKT-sikkerhet- og modernisering, objektsikring og nye internasjonale krav som må følges.

Dette er oppgaver som må løses målrettet over flere år. Det vil derfor også i 2018 være behov for stram styring og prioritering. Det er viktig at politiet og politimestrene gis handlingsrom til å bruke de samlede ressursene på en mest mulig effektiv måtte innenfor de rammebetingelser, mål- og resultatkrav som foreligger. Regjeringen vil derfor legge til rette for en mer overordnet, strategisk og langsiktig styring av politiet, med større vekt på mål, resultater og effekter og mindre på ressursinnsats, tiltak og aktiviteter. For å oppnå best mulig resultater, i hvert enkelt politidistrikt og -organ, bør beslutninger om prioriteringer mellom f.eks. ansettelser eller utstyr i større grad overlates til den enkelte politimester. Den enkelte leder bør i større grad måles på oppnådde resultater, ikke hvilke ressurser som er blitt brukt. Dette innebærer bl.a. at ikke alle som blir ferdig utdannet fra Politihøgskolen kan forvente å få jobb i politiet i 2018.

2.1 Satsinger 2014–2017

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med 3,1 mrd. kroner i denne regjeringsperioden, korrigert for pris- og lønnsvekst, pensjonsutgifter og mva.-reformen. Hovedprioriteringene i perioden 2014–2017 har vært økt politibemanning, IKT, nærpolitireformen, sikkerhet- og beredskap (inkl. PST) og returarbeid. Politidistriktenes driftsbudsjetter ble særskilt økt med 295,7 mill. kroner i 2017. I tillegg ble politibudsjettet tilført 100 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 til biler og utstyr for politidistriktene. I perioden fra 2013–2017 har det vært en økning i politibemanningen på i underkant av 1000 årsverk. Det er siden 2014 bevilget 100 mill. kroner for å tilsette flere i sivile stillinger for å frigjøre ressurser slik at politiutdannede kan bruke mer tid på politioperativt arbeid. Det er også bevilget midler til 50 nye jurister i politiet og 19 nye stillinger til Den høyere påtalemyndighet (herav 16 statsadvokatembetsstillinger). Det er videre bevilget om lag 575 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen på politibudsjettet, og om lag 70 mill. kroner til arbeidet med forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler på kap. 451, post 01.

Statens barnehus har fått en betydelig kapasitetsøkning, og IKT-moderniseringen av politiet er igangsatt. Det er bevilget om lag 460 mill. kroner ekstra knyttet til gjennomføring av uttransporteringer og ID-arbeid i politiet.

Bevilgningen til PST er økt med nærmere 300 mill. kroner i denne stortingsperioden, korrigert for lønns- og prisjustering, pensjon og mva.-reformen. Viktige satsinger i PST har vært livvakttjenesten, spanings- og innhentingskapasiteten, IKT og sikkerhet og arbeidet med fremmedkrigerproblematikken. Bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet er i denne stortingsperioden økt med om lag 60 mill. kroner for å bidra til større kapasitet og bedre kvalitet i etterforskingen og påtalebehandlingen av straffesaker.

2.2 Hovedprioriteringer i 2018

For 2018 foreslår Regjeringen å øke budsjettet til politi og påtalemyndighet med 818,9 mill. kroner. Av dette utgjør lønns- og prisstigning 259,5 mill. kroner.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2018 er:

  • Bevilge 660 mill. kroner for å starte etablering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser. Tiltaket vil bedre beredskapen i Norge gjennom å gi rask, effektiv og sikker innsats fra beredskapsressursene i tillegg til å ivareta krav til objektsikring.

  • Bevilge 102,8 mill. kroner til anskaffelse av tre nye politihelikoptre med transportstøtte, som vil gi en viktig forbedring av beredskapen for Norge.

  • Øke politiets driftsbudsjett med 100 mill. kroner i frie midler, og videreføre 295,7 mill. kroner fra 2017-budsjettet for å bidra til økt handlingsrom i politidistriktene.

  • Øke bevilgningen med 166,4 mill. kroner som følge av helårsvirkningen av om lag 350 nye politistillinger i 2017.

  • Øke bevilgningen med 42 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplan mot vold og overgrep, herunder 11 mill. kroner for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn, 11 mill. kroner til Statens barnehus og 20 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforsking i saker som gjelder vold og overgrep mot barn (helårsvirkning av de 10 mill. kronene som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017).

  • Videreføre 140 mill. kroner til IKT-tiltak som ble bevilget i 2016 og 2017.

  • Øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke politiets arbeid med IKT-kriminalitet.

  • Bevilge 98,5 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen, inkludert etablering av lønn- og regnskapssenter i Kristiansund.

  • Øke bevilgningen med 8 mill. kroner til Den høyere påtalemyndighet i forbindelse med organisasjonsendringer som følge av nærpolitireformen.

  • Øke bevilgningen med 104,3 mill. kroner for å ivareta endringene i grenseforordningen artikkel 8 om personkontroll ved inn- og utreise av Schengen.

  • Øke bevilgningen med 25,4 mill. kroner til ankomstsenterfunksjonen for i større grad å samlokalisere politiets og Utlendingsdirektoratets arbeid i den innledende asylsaksbehandling.

  • Øke bevilgningen med 30 mill. kroner til en styrket politiinnsats i Oslo Sør som skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer.

  • Øke bevilgningen midlertidig med 29,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet for å bygge ned restanser i familieinnvandringssaker som en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

  • Videreføre bevilgningsøkningen på 105 mill. kroner fra 2017 knyttet til returarbeid mv.

  • Bevilge 27 mill. kroner til PST for å videreføre stillingene som følge av asylankomstene i 2015, samt noe styrking av PSTs kapasitet.

Som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten, foreslås utgiftsbevilgningen under kategorien redusert med om lag 94,2 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen under kategorien redusert med 7,7 mill. kroner som følge av krav om innføring av digital post til innbyggerne og næringsliv, 4,4 mill. kroner i redusert bruk av konsulenter i politiet og 10 mill. kroner i kutt i tilskuddsmidler på kap. 440, post 70.

3 Nærpolitireformen

Regjeringens overordnede mål med reformen er å sikre et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) og intensjonene som følger av justiskomiteens innstilling 306 S og 307 L (2014–2015). Målsettingen er et kompetent og effektivt lokalt politi. I denne sammenheng skal det utvikles robuste fagmiljøer som kan møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Seks delmål skal bidra til at den overordnede målsettingen nås:

  • Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling

  • Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet

  • Et politi med mer målrettet innsats innen forebygging, etterforsking og beredskap

  • Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer

  • Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap

  • Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi

Det ble både i NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer reist kritikk mot etatens håndtering av alvorlige hendelser, ressurs-utnyttelse og kompetanse. Videre ble det påpekt store variasjoner i organiseringen av politiet og ulik kvalitet og effektivitet i hvordan oppgavene ble løst. Det ble slått fast at politiet har et stort potensiale for læring og kontinuerlig forbedring av virksomheten.

I Innst. 306 S og 307 L (2014–2015), som et stort flertall på Stortinget stilte seg bak, ble det understreket at endring i politiets organisering er en viktig forutsetning for å kunne gi innbyggerne bedre tjenester. Videre var det enighet om at samfunnsutviklingen vil være en konstant utfordring for politiet. Dette stiller nye krav til hva som vurderes som gode og tilfredsstillende polititjenester. Polititjenestene må derfor moderniseres slik at kvaliteten på arbeidet blir jevnere i hele landet.

Reformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet frem mot 2020. Reformen omfatter de fleste av politiets virksomhetsområder. Igangsetting av for mange utviklingstiltak utover det som er besluttet for gjennomføring av nærpolitireformen, øker risikoen for at reformen ikke kan gjennomføres i tråd med gjeldende planer. Kapasiteten i etaten vil være begrenset i omstillingsfasen, og det må prioriteres stramt for å sikre gjennomføringsevne. Balansen mellom gjennomføring av reformen, daglig drift og øvrige tiltak følges nøye.

Politiet har utarbeidet ny virksomhetsstrategi mot 2025 med strategiske mål for 2017–2020. Politiet har mot 2025 et fremtidsbilde med fire strategiske områder:

  • I forkant av kriminaliteten

  • Tilgjengelige polititjenester med høy kvalitet

  • Trygghet i det digitale rom

  • Et moderne og kompetent politi

De strategiske målene for perioden 2017–2020 skal bl.a. nås gjennom tiltakene i nærpolitireformen.

Digitaliseringsstrategien for politiet skal understøtte realisering av nærpolitireformen og virksomhetsstrategien, se nærmere i pkt. 8.1.

3.1 Resultat – Arbeidet med reformen er i henhold til plan

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverte Evaluering av nærpolitireformen – Statusrapport 20162 i februar 2017. Difi bekreftet at arbeidet med reformen er i henhold til plan. Som oppfølging av Difis råd og anbefalinger er følgende tiltak igangsatt:

  • Kommunikasjonsarbeidet er intensivert i etaten, direktoratet og i departementet. Det utarbeides delmål og entydige styringsparametere slik at veien mot måloppnåelse blir tydelig for alle involverte.

  • Samhandlingen med kommunene er vesentlig styrket gjennom etablering av politikontaktene.

  • Styring av reformen inngår i den ordinære etatsstyringen mellom departementet og direktoratet. Det er i tillegg avholdt ekstra styringsdialogmøter i 2016 og 2017 for å sikre at Stortingets ambisjon og intensjon ivaretas i gjennomføringen av reformen.

  • Politimestrenes ledergrupper kommer på plass i løpet av året og det gjennomføres lederutvikling av gruppene.

Difi anbefaler også at IKT prioriteres. Regjeringen har prioritert utvikling av IKT i politiet, men behovet og etterslepet er fremdeles stort og det må fortsatt prioriteres mellom mange nødvendige tiltak. I tillegg til finansiering må etatens gjennomføringsevne og endringskapasitet være styrende for hvor raskt etterslepet kan innhentes.

Strukturendringene

Endringer i organisasjonsstruktur er avgjørende for å kunne legge til rette for et politi rustet for å møte morgendagens utfordringer. Reduksjonen fra 27 til 12 politidistrikter i 2016 gir muligheter for å bygge sterkere fagmiljøer slik at en større andel av oppgavene kan løses lokalt.

Det er etablert en enhetlig overordnet organisering i alle politidistrikt. Det er innført seks standardfunksjoner som skal bidra til videre utvikling av et mer kompetent og kunnskapsstyrt politi.

De seks funksjonene er:

  • En etterretningsfunksjon med formål å gi økt kunnskap og forståelse, og dermed redusert usikkerhet ved valg av tiltak for bekjempelse av kriminalitet og uønskede ekstraordinære hendelser innenfor alle politiets virksomhetsområder.

  • Felles tjenesteplanlegging for arbeidet med tjenestelister for hele distriktet.

  • Politiråd og politikontakt i alle landets kommuner. Politikontaktene skal fungere som pådrivere og sørge for at planer blir fulgt opp i samarbeid med kommunene.

  • Nye og mer robuste operasjonssentraler med større kapasitet.

  • Politipatruljer som er utrustet med utstyr og nødvendig leder- og spesialiststøtte, slik at de kan ivareta et bredere spekter av politiets oppgaver, og ferdigstille mest mulig på stedet.

  • Felles straffesaksinntak med tilgjengelig etterforskingsledelse. Dette skal sikre riktig innsats fra start, herunder enhetlig og riktig prioritering og behandling i alle straffesaker. Felles straffesaksinntak vil, i samarbeid med operasjonssentralen, støtte politipatruljen slik at et bredere spekter av tjenester kan utføres på stedet med høy kvalitet.

Mer enhetlig organisering og standardiserte funksjoner skal bidra til bedre samarbeid på tvers av distrikter og til gjensidig læring. Dette er også en forutsetning for å få på plass felles metode- og verktøyutvikling.

Den nye tjenestestedsstrukturen ble endelig fastsatt i mai 2017. Sluttresultatet ble 225 tjenestesteder, hvilket betyr en samling av politiressurser på færre faste tjenestesteder. Stortingets krav om maksimum 45 minutter kjøretid til nærmeste tjenestested for minst 90 pst. av befolkningen er innfridd med god margin i samtlige distrikter.

Tabell 2.15 viser fordeling av tjenestesteder for hvert enkelt politidistrikt og prosentandel av befolkningen som kan nå nærmeste tjenestested i løpet av 45 minutters kjøretid.

Tabell 2.15 Kjøretid tjenestested

Antall tjenestesteder

Befolkning

Innenfor 45 min

Andel

Finnmark

17

75 403

73 063

96,9 %

Troms

10

163 694

150 535

92,0 %

Nordland

24

239 780

220 052

91,8 %

Trøndelag

20

449 824

439 330

97,7 %

Møre og Romsdal

18

264 476

261 454

98,9 %

Vest

32

580 704

570 416

98,2 %

Sør-Vest

19

513 880

510 509

99,3 %

Agder

15

296 282

295 984

99,9 %

Sør-Øst

28

698 512

695 740

99,6 %

Innlandet

21

377 087

372 743

98,8 %

Øst

14

690 813

690 776

100,0 %

Oslo

7

847 969

847 969

100,0 %

Totalt

225

5 198 424

5 128 571

98,7 %

Kilde: Politidirektoratet

Arbeidet med å gjennomføre endringene i den lokale strukturen skal ferdigstilles i hovedsak i løpet av 2018.

Etter endringer i politiloven § 17, som trådte i kraft 1. juni 2017, kan en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd utføre namsmannsoppgavene for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt.

Politiets senter for lønn og regnskap er etablert i Kristiansund. Det er besluttet at DFØ skal overta alle oppgaver på lønnsområdet som etter økonomiregelverket ikke må utføres av etaten selv. I tillegg er det besluttet at politiet skal ta i bruk fullservice-modell levert av DFØ på regnskapsområdet fra 1. januar 2019. Etter at oppgaver er overført til DFØ skal det fortsatt være om lag 50 arbeidsplasser ved senteret for å ivareta viktige lønns, - regnskaps- og økonomistyringsfunksjoner i etaten.

Kultur, holdninger og ledelse

Bedre ledelse og styrket ledelseskultur er et mål for politiet. Regjeringen ønsker et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

Arbeidsmetoder som «politiarbeid på stedet» og etterforskingsløftet forutsetter kulturendringer, herunder en annen måte å jobbe og lede på. De nye metodene bidrar bl.a. til økt samhandling mellom operativt politiarbeid og etterforsking. Avhør på åstedet, sporsikring, bilde- og videodokumentasjon umiddelbart etter hendelsen, vil gi politiet betydelig bedre resultater som f.eks. raskere saksbehandling og høyere oppklaringsprosent. Dette krever at tradisjonelle skott mellom operativt politiarbeid og etterforsking bygges ned.

Som en del av nærpolitireformen er det utarbeidet etiske retningslinjer for politiet. Retningslinjene skal bidra til å sikre høye etiske standarder knyttet til tjenesteyting, så vel som myndighets-utøvelse.

Et felles avviks- og hendelsessystem for politiet er under anskaffelse. Systemet skal bidra til en enhetlig håndtering av avvik og uønskede hendelser, for slik å legge til rette for korrigerende og forebyggende tiltak, læring og forbedringsarbeid.

Overordnet handlingsplan for bedre kjønnsbalanse i lederstillinger er utarbeidet. Planen skal bidra til å motivere og støtte flere kvinner til å kvalifisere seg til lederstillinger, sikre likestilt rekruttering og skape en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass.

Det er videre etablert et mentorprogram for ledere og ledertalenter i etaten. Mentorprogrammet skal understøtte og skape bevisste ledere som er gode kulturbærere. Det første kullet startet opp i april 2017.

Et program for førstelinjeledere er gjennomført for enkelte ansatte i to distrikter. Formålet med programmet er å sikre lederkompetanse i førstelinjens møte med publikum. Basiskunnskap i ledelse, trening i konkrete lederferdigheter og realisering av politiarbeid på stedet blir vektlagt. Etter evaluering og forbedring skal programmet gjennomføres i alle politidistrikter.

På bakgrunn av revisjon av lederutdanningene har PHS utarbeidet nye lederutdanninger som tilbys på flere nivåer.

Utredninger og andre leveranser

Påtaleanalyseutvalget la 2. mars 2017 frem NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden – Påtaleanalysen. Utvalget har bl.a. sett på om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse til å ivareta de mål som er satt. Utredningen er sendt på høring med frist 1. oktober 2017.

Utredning av særorganstrukturen og organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser, NOU 2017: 11 Bedre bistand. Bedre beredskap – Fremtidig organisering av politiets særorganer ble avgitt 18. mai 2017, og er sendt på høring med frist 1. desember 2017.

Det er gjennomført tiltak knyttet til anskaffelser og EBA som har bidratt til mer effektiv ressursbruk.

Nasjonale basisløsninger (BL) for politiets straffesaksbehandling ble satt i ordinær drift i mars 2017. Et nytt system for laboratoriestøtte (LIMS) gir politiet bedre forutsetning for å redusere saksbehandlingstiden for kriminaltekniske analyser av beslag. Systemet integreres mot BL slik at politidistriktene kan sende anmodninger elektronisk og motta analyserapporter på samme måte.

Kriminalitetsforebyggende nettpatrulje der publikum kan oppsøke politiet for å motta kriminalitetsforebyggende råd, veiledning i konkrete problemstillinger eller gå i dialog med politiet, er under planlegging. Nettpatruljen tar også imot informasjon eller tips om kriminalitet på internett.

Opprettelse av rednings- og beredskapsråd i hvert politidistrikt ferdigstilles våren 2018. Rådet skal styrke samarbeidet mellom aktørene som har oppgaver og forpliktelser innen beredskap, både innenfor og utenfor redningstjenesten. Rådet skal bidra til å skape god kontakt mellom politiet og aktuelle offentlige og private beredskapsaktører slik at de kjenner hverandres ansvar, rolle, kompetanse og kapasitet, for å skape de beste forutsetningene for samvirke.

Overføring av forvaltning av hittegods til kommunene har blitt vurdert. Oppgaven løses i dag som en integrert del av politiets øvrige tjenesteproduksjon og det er vurdert at en overføring ikke vil frigjøre politiressurser.

Utfordring – Opprettholde tjenesteproduksjon, gevinstrealisering, kultur, holdninger og ledelse

Nærpolitireformen er ambisiøs og omfattende og berører nesten alle politiets virksomhetsområder. Store omstruktureringer av en etat i døgnkontinuerlig drift er utfordrende. Etaten har imidlertid evnet å opprettholde tjenesteproduksjonen fra oppstartsåret 2016.

I 2017 og 2018 gjennomføres de største endringene med konsekvenser for de ansatte i politidistriktene. Dette kan innebære risiko for en svakere resultatoppnåelse, og følges derfor nøye opp. De viktigste gevinstene i reformen er kvalitative. I tillegg skal det frigjøres kvantitative gevinster som kan brukes til å øke kvaliteten på tjenestene politiet leverer. Departementet vil ha spesiell fokus på gevinstarbeidet i 2018.

Regjeringen ønsker et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap. Forliket på Stortinget om nærpolitireformen omfatter 14 konkrete tiltak som skal gjennomføres på dette området.

Strategi/tiltak – gjennomføring og realisering av gevinster

Realisering av identifiserte gevinster, både kvalitative og kvantitative, skal prioriteres. Det er i tillegg viktig at politiet samtidig opprettholder gode resultater uten vesentlige avvik.

Difi skal våren 2018 levere en «evaluering av nærpolitireformen – statusrapport 2017» for bl.a. å vurdere om reformen fortsatt er i henhold til plan.

Etter at nærpolitireformens strukturtiltak i hovedsak ferdigstilles i 2018, skal endringskapasiteten nå konsentreres om utvikling av tjenestetilbudet og kvalitet i alle ledd. Personalløpet i politidistriktene skal i hovedsak være gjennomført i løpet av første halvdel av 2018, og incentivordningen for å opprettholde dagens spredte bosetting av politifolk vil bli gjennomført ved aktiv bruk av omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten. I tillegg vil det bli vurdert flere andre mulige virkemidler i personalløpet for å sikre politikraft i distriktene. I løpet av 2018 vil de viktigste utviklingstiltakene være:

  • Lederutviklingsprosess i alle toppledergruppene

  • Alle politiets nye operasjonssentraler tas i bruk. I fem distrikter vil de være samlokalisert med brann- og redningsetatens sentraler . I tillegg er det foreslått å bevilge midler i 2018 til arbeidet med å samlokalisere sentralen i Tromsø, jf. omtale under programkategori 06.50.

  • Operasjonssentralene vil være utstyrt med nye kartløsninger

  • Flere oppgaver vil løses på stedet

  • Etterforskingsfeltet skal styrkes

  • Samling av forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie

Strategi/Tiltak – Kultur, holdninger og ledelse

Det skal arbeides videre med å utvikle kulturen og bedre ytringsklimaet i etaten.

Eksempler på tiltak er:

  • «Politiarbeid på stedet», gjennomføring av etterforskingsløftet og digitalisering av arbeidsprosesser

  • Ledergruppeutvikling, mentoringprogram og plan for kjønnsbalanse

  • Innføre nye etiske retningslinjer, varslingsrutiner og avvikssystem

Difi skal levere en foreløpig evaluering av arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i politiet høsten 2017. Evalueringen antas å gi læring for det videre arbeidet med dette sentrale området for utvikling av politiet. Stortinget vil bli orientert om evalueringen på egnet måte.

4 Straffesakskjeden

4.1 En mer effektiv straffesakskjede

I straffesakskjeden inngår forebygging av kriminalitet, etterforsking, påtale, domstolsbehandling, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet. Den samlede evnen til å forebygge lovbrudd påvirker omfanget av ressurser det er nødvendig å bruke i straffesakskjeden. Redusert kriminalitet er et overordnet mål for en effektiv straffesakskjede.

En effektiv straffesakskjede med høy kvalitet og god rettssikkerhet er en forutsetning for innbyggernes tillit til rettssystemet og deres opplevelse av trygghet. Forebyggende innsats har også stor betydning for samfunnssikkerheten, bl.a. gjennom forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kapasiteten i straffesakskjeden påvirkes både av type kriminalitet og omfanget av kriminalitet som anmeldes og avdekkes. Lovbrudd som ikke anmeldes eller avdekkes omtales som mørketall. Kapasiteten påvirkes også av politi- og påtalemyndighetens samlede ressurser til å forebygge og etterforske. Utvikling og gjennomføring av tiltak i straffesakskjeden må derfor støttes av kunnskap og etterretningsbasert informasjon som bidrar til at de alvorligste utfordringene identifiseres og følges opp. Påtalemyndighetens og domstolenes kapasitet til å behandle saker, tilgang på varetektsplasser og soningsplasser har også betydning.

4.1.1 Resultat – fortsatt nedgang i den registrerte kriminaliteten

Det har over flere år vært nedgang i registrert kriminalitet. I 2016 ble det anmeldt i underkant av 336 500 lovbrudd. Dette er 4,3 pst. færre enn året før, og 9,6 pst. færre enn i 2014. De senere års nedgang har særlig skjedd innenfor anmeldt eiendomstyveri. Samtidig har det vært en økning innenfor flere typer av alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, bl.a. mishandling i nære relasjoner og voldtekt, samt innenfor alvorlig profittmotivert kriminalitet. Dette er saker som ofte er krevende å etterforske og iretteføre. Den totale nedgangen i kriminaliteten har, pga. en økning i andelen krevende saker, derfor ikke bidratt til mindre arbeidsbelastning i straffesakskjeden.

Tabell 2.16 Anmeldte lovbrudd 2012–2016, etter kriminalitetstype1

2012

2013

2014

2015

2016

Eiendomstyveri

156 184

146 831

132 989

115 643

105 144

Annet vinningslovbrudd

26 837

26 791

26 285

28 583

31 064

Eiendomsskade

18 317

18 448

17 639

17 217

17 293

Vold og mishandling

34 674

35 147

34 111

35 003

34 969

Seksuallovbrudd

4 719

4 823

4 780

5 709

7 079

Rusmiddellovbrudd

56 090

59 436

58 450

55 237

50 293

Ordens- og integritetskrenkelse

39 990

41 748

41 744

40 134

36 646

Trafikkovertredelse

51 932

50 383

51 102

48 915

49 032

Annet lovbrudd

4 931

4 899

5 007

5 018

4 893

Totalt alle lovbrudd

393 674

388 506

372 107

351 459

336 413

1 Statistikken over anmeldte lovbrudd er lagt om etter innføringen av ny straffelov fra 1. oktober 2015. Lovbruddene i tidsserien som vises i tabellen har derfor en annen inndeling sammenliknet med tidligere års budsjettproposisjoner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

I 2016 ble det anmeldt 64,5 lovbrudd per 1000 innbyggere. Sett i forhold til befolkningsstørrelsen er nivået av anmeldte lovbrudd det laveste i løpet av de siste 24 årene (som er perioden SSB har hatt tilsvarende statistikk). Tabellen nedenfor viser at det har vært en sammenhengende reduksjon siden tusenårsskiftet.

Tabell 2.17 Anmeldte lovbrudd. Absolutte tall, per 1000 innbyggere og endring i prosent

2016

Endring i prosent

2015–2016

2011–2016

2006–2016

2001–2016

Lovbrudd anmeldt

336 413

-4,3

-11,5

-16,0

-19,4

Lovbrudd anmeldt per 1000 innbyggere

64,5

-5,1

-16,5

-25,3

-30,3

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Kriminalitetsbildet påvirkes av en rekke samfunnsmessige faktorer, bl.a. befolkningsvekst, urbanisering og migrasjon. Den registrerte kriminaliteten påvirkes også av anmeldelsestilbøyeligheten og aktiviteten til politiet. Årsakene til nedgangen i registrert kriminalitet er sammensatt. Politiets forebyggende innsats er en medvirkende faktor. Samtidig har teknologiutviklingen skapt nye mulighetsrom for lovbrudd, både ved at nye typer lovbrudd oppstår og ved at allerede kjente lovbruddstyper gjennomføres på nye måter, bl.a. gjennom bruk av internett. Det antas at dette bidrar til å øke mørketallene. Omfanget av IKT-relatert kriminalitet kan ikke leses ut av den offisielle kriminalstatistikken. Politiet beskriver imidlertid at svært mange lovbrudd har et IKT-element.

Levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen av befolkningen som utsettes for ulike typer av kriminalitet over tid har gått ned. Undersøkelsene støtter opp under antakelsen om at det er en reell nedgang i antall lovbrudd.

4.1.2 Resultat – stabil saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, samt nedgang i restanser

Tabell 2.18 Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent 2012–20161

2012

2013

2014

2015

2016

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte lovbrudd totalt (dager)

92

97

102

95

94

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) – fristsaker vold (oppklarte saker)

99

100

104

97

106

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) – unge lovbrytere (oppklarte forhold)

33

35

36

33

39

Oppklaringsprosent for lovbrudd totalt

49,8

50,4

52,1

53,8

53,4

1 Innføringen av ny straffelov 1. oktober 2015 medførte at skillet mellom forbrytelser og forseelser opphørte. Statistikk over saksbehandlingstid og oppklaringsprosent var tidligere oppgitt for forbrytelser, men er etter innføringen av ny straffelov oppgitt for lovbrudd totalt. Saksbehandlingstid måles fra anmeldelse til påtaleavgjørelse i en sak.

Kilde: Politiets driftsstatistikk (STRASAK).

Resultatene innenfor oppklaring, saksbehandlingstid og restanser er positive tatt i betraktning den omfattende reformen politiet gjennomgår. For prioriterte voldssaker lå saksbehandlingstiden noe over målkravet på 90 dager. For saker hvor mistenkte var under 18 år var resultatet innenfor målkravet på 42 dager.

Oppklaringsprosenten for lovbrudd totalt var 53,4 pst. i 2016, hvilket er 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2015, men 3 prosentpoeng bedre enn i 2013. Det er grunn til å peke på at det har vært en satsing på etterforskingsfunksjonen, samtidig som påtalefunksjonen både i politiet og Den høyere påtalemyndighet er styrket.

Tabell 2.19 Restanser eldre enn tre mnd. 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Ikke påtaleavgjorte saker

41 311

45 031

40 780

37 415

35 504

Påtaleavgjorte – ikke rettskraftige saker

69 651

71 499

73 399

75 335

70 711

Ikke rettskraftige saker totalt

110 962

116 530

114 179

112 750

106 215

Kilde: Politiets driftsstatistikk (STRASAK)

Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre mnd. lå per utløpet av 2016 på 35 504 saker, mens antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 mnd. lå på 7 076 saker. Målkravet for 2016 var at antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre mnd. ikke skulle overstige 30 000 og antallet saker eldre enn 12 mnd. ikke skulle overstige 6 000.

Det har i 2016 vært en klar nedgang i antall restanser av påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker, eldre enn tre mnd. Nedgangen antas å ha sammenheng med styrkingen av påtalefunksjonen gjennom regjeringsperioden.

Personer som er pågrepet for straffbare forhold, og som settes i politiarrest, skal overføres til varetektscelle innen to døgn, med mindre dette ikke er mulig av praktiske årsaker. Det har lenge vært en utfordring at fristen ikke holdes, men antall fristbrudd er den senere tid betydelig redusert. I 2014 var det 3 465 fristbrudd, mens det i 2015 og 2016 var henholdsvis 2 160 og 945 registrerte tilfeller av brudd på fristen for overføring til varetekt. Se nærmere omtale under programkategori 06.30.

Tabell 2.20 Saksavgjørelser ved statsadvokatembetene 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Påtalesaker

57 828

61 207

65 430

74 646

71 588

Klagesaker

2 397

2 591

2 586

2 609

2 550

Sum

60 235

63 787

68 016

77 505

74 138

Statsadvokatene treffer avgjørelser i sakene de får oversendt fra politiet. Mens antall anmeldelser til politiet har sunket siden 2012, har antall saksavgjørelser ved statsadvokatembetene steget med 18,6 pst. fra 2012 til 2015. I 2016 sank imidlertid antallet avgjørelser med 4,3 pst. Per 1. halvår 2017 har antallet saksavgjørelser fortsatt å synke. Overgang til nasjonal basisløsning (BL) for politiets straffesaksbehandling i mars 2017 medførte noen utfordringer med å få korrekt statistikk om bl.a. arbeidsmengden ved statsadvokatembetene. Det foreligger derfor ikke helt nøyaktige tall per 30. juni 2017, men riksadvokaten anslår at det er en nedgang på ca. 10 pst. sammenliknet med samme tidsrom i 2016. Nedgangen kan ha sammenheng med et betydelig antall nytilsatte påtalejurister i politiet, som etter hvert har fått delegert påtalekompetanse, og kan avgjøre flere saker uten å måtte forelegge disse for statsadvokatene. De senere årene har det vært en betydelig økning i påtalejuriststillinger. Særlig stor var økningen fra 2014 til 2015, der nye stillinger medførte at antallet gikk opp fra 604 til 661, jf. NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden (Påtaleanalysen), pkt. 7.1.1.

Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene er fortsatt god. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 i påtalesakene ti dager og for klagesakene 17 dager. Målet om andelen saker avgjort innen 30 dager ble nådd i 2016, med 96 pst. i påtalesakene og 92 pst. i klagesakene.

Samtlige statsadvokatembeter hadde i 2016 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor 30 dager i påtalesaker, og med ett unntak også i klagesaker. I 2016 ble 94,2 pst. av sakene der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstidspunktet behandlet innen 15 dager, mot 92 pst. i 2015.

4.1.3 Utfordring – effektivitet og kompetanse

Straffesaksbehandlingen i Norge holder generelt et høyt nivå. Både påtalemyndigheten og politiets arbeid nyter høy tillit hos borgerne. Samtidig er det påvist områder med svakheter, bl.a. knyttet til behovet for et mer forpliktende system for opplæring, trening, evaluering og tilbakemelding innen etterforskingsfaget.

På enkelte saksområder har kvaliteten, prioriteringen og måloppnåelsen ikke vært god nok. Det er derfor viktig at politiet har riktig kompetanse til å håndtere den økende kompleksiteten i straffesakene. Spesialkompetanse utover det politiet per i dag har, innen bl.a. IKT og økonomi, vil være nødvendig. Digitale løsninger vil også bidra til effektivisering av saksflyt og informasjonsutveksling.

Det er en særlig utfordring å sikre kortere saksbehandlingstid i alvorlige volds- og seksuallovbrudd, samtidig som kravet til høy kvalitet i etterforskingen skal ivaretas.

Det er fortsatt en utfordring å sikre at sakene blir påtaleavgjort innen rimelig tid. Til tross for en nedgang i restansene i 2016, er ikke de nasjonale målene nådd.

4.1.4 Strategi/Tiltak – prioritering, kompetanse og digitale løsninger

Politiet må sørge for nødvendig balanse mellom etterforsking og påtalearbeid og øvrige oppgaver. Straffesaksbehandlingen skal gis den nødvendige oppmerksomhet og være godt forankret i politidistriktets ledelse. Politimestrene har ansvar for at alle straffesaker som faller inn under riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser.

Arbeidet med å følge opp tiltakene i «Handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet» skal videreføres. Gjennom oppfølging og iverksettelse av tiltakene i planen skal Politidirektoratet, i nært samarbeid med Riksadvokatembetet, styrke etterforskingsfagets status og utvikling, styrke etterforskingsledelse og øke kvaliteten innen etterforsking og påtalearbeid.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) av tiltak for å evaluere avsluttede og pågående straffesaker, jf. Innst. 306 S (2014–2015). Som et ledd i arbeidet med å heve kvaliteten i politiets etterforsking og oppfølging av straffesaker, vil Politidirektoratet i samråd med riksadvokaten etablere rammer for systematisk evaluering av avsluttede straffesaker i løpet av 2017, som innføres nasjonalt i 2018. For så vidt gjelder løpende evaluering og tilbakemeldinger underveis i straffesakene, pågår det en utvikling av statsadvokatenes fagledelse som skal lede til et mer forpliktende system for evaluering og læring. Utvikling av relevante standarder for løpende evalueringsarbeid, vil inngå som del av det videre arbeidet.

Basert på de gode erfaringene med papirløs iretteføring vil arbeidet med elektronisk oversendelse av saker fortsette i 2018. Prosjekter som Lagring av digitale medier og Digitale aktorater vil bidra til å digitalisere samhandlingen mellom politiet og andre aktører i straffesakskjeden. Det vises også til omtale under programkategori 06.20.

Arbeidet med å unngå fristbrudd knyttet til politiarrest videreføres. Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring forslag til regelverksendringer for å redusere oppholdstid i politiarrest og hindre isolasjonsvirkninger.

4.2 Styrke forebyggingen av kriminalitet

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for betydelige menneskelige lidelser og store økonomiske kostnader. Effektiv forebygging vil bidra til å redusere kriminaliteten og samfunnets totale ressursbruk. Derfor er politiets og øvrige samfunnsaktørers evne til å forebygge lovbrudd helt sentral. Forebygging skal være en primærstrategi. Det innebærer at den forebyggende innsatsen skal være førende for hele politiets virksomhet, innenfor samtlige kriminalitetsområder.

4.2.1 Helhetlig, systematisk og målrettet innsats mot kriminalitet

Resultat – styrket samarbeid og bedre kunnskapsgrunnlag

Kriminaliteten i Norge har i flere år vist en nedadgående tendens. Det er mange faktorer som påvirker trenden, men det forebyggende arbeidet som utføres av politi i samarbeid med øvrige samfunnsaktører er en medvirkende faktor.

Arbeidet med å utvikle den kriminalitetsforebyggende innsatsen er videreført siden etableringen av departementsutvalget for kriminalitetsforebygging og opprettelsen av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging i 2015. Senteret skal særlig bidra til innhenting og formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap om forebygging. En særlig viktig oppgave er å ivareta rådgivning og kompetanseutvikling mot lokalt nivå.

Det er etablert fast politikontakt i samtlige kommuner. Politikontakten skal bidra til at det forebyggende arbeidet prioriteres og følges opp i dialog med kommunen. Politikontakten skal bl.a. bistå i politirådsarbeidet i den enkelte kommune, og fungere som et kontaktpunkt i det forebyggende arbeidet. Politikontaktens rolle skal styrke politiets innsats i det kriminalitetsforebyggende samarbeidet. Kommunen har en særlig viktig rolle i det forebyggende arbeidet pga. det sett av virkemidler som lokale aktører rår over innenfor barnevern, skole og oppvekst, arbeid, helsetjeneste, boligsosiale tiltak, planprosesser mv. De ulike aktørenes roller og fullmakter fremkommer av det lovverk som styrer virksomheten til den enkelte aktør. Eventuelle behov for avklaringer mht. roller og ansvar i det kriminalitetsforebyggende samarbeidet bør tas opp i det enkelte politiråd.

Politidirektoratet har i 2017 iverksatt et pilotprosjekt for styrket samhandling mellom politi og lokalsamfunn (kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv) i Agder politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt. Prosjektet er en del av gjennomføringen av nærpolitireformen. Målet er å skape enda tryggere lokalsamfunn gjennom et bredt samarbeid om lokale forebyggende tiltak.

Det pågår et tverrsektorielt arbeid med å utvikle en nettbasert veiviser for kriminalitetsforebyggende arbeid. Arbeidet er en del av gjennomføringen av nærpolitireformen, og ferdigstilles i løpet av 2017. Arbeidet koordineres av Sekretariatet for konfliktrådene/Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

Utfordring – sikre prioritet, kunnskapsbasert innsats og nært samvirke med andre aktører

Det er behov for å utvikle mer effektiv forebygging innenfor alle virksomhetsområder i politiet. Det er videre en rekke kriminalitetsområder hvor det har vært for lite fokus på forebyggende innsats. Dette gjelder bl.a. mengdekriminalitet som f.eks. tyveri, og mer alvorlig kriminalitet som arbeidslivskriminalitet og IKT-kriminalitet. Det er også en utfordring å sikre at den forebyggende innsatsen i tilstrekkelig grad er kunnskapsbasert og målrettet.

Det er et potensial for videreutvikling av det kriminalitetsforebyggende samarbeidet på tvers av sektorer, både for å sikre et bredt nok kunnskapsgrunnlag og for å få tilgang på flere typer virkemidler i det forebyggende arbeidet.

Strategi/Tiltak – mer samordnet og kunnskapsbasert forebygging – nasjonalt og lokalt

Kriminalitetsforebygging som primærstrategi skal videreutvikles med utgangspunkt i handlingsplanen som Politidirektoratet utarbeider i løpet av 2017. Politiet skal frem mot 2020 utvikle stadig bedre forebyggende politiinnsats. Utover de forebyggende enhetene som kommer på plass i løpet av 2017, skal det utvikles lokale fagstrategier, sørges for kompetanseløft knyttet til forebygging samt utvikles og sikres nok ressurser til at politiets forebyggende arbeid skjer i nært samvirke med andre relevante aktører. God kvalitet i det forebyggende arbeidet forutsetter gode samarbeidsstrukturer med solid, lokal forankring. For å nå målet om redusert kriminalitet er det avgjørende at politiet baserer innsatsen på kunnskap om kriminalitetsbildet. Etterretning og kunnskapsdeling er viktig for å oppnå dette.

Justis- og beredskapsdepartementet har initiert en forskningsbasert kunnskapsstatus på det kriminalitetsforebyggende feltet med mål å synliggjøre hva som er de viktige utfordringene, peke på områder hvor innsatsen er mangelfull og hvor det er kunnskapshull. Arbeidet utføres ved Politihøgskolen, og skal ferdigstilles innen 1. mars 2018.

Det skal igangsettes et forskningsprosjekt om hvordan arbeidet med kriminalitetsforebygging utvikles gjennom nærpolitireformen. Arbeidet skal utføres ved Politihøgskolen i 2018.

4.2.2 Tidlig forebyggende innsats

Resultat – mindre ungdomskriminalitet

Forebygging av kriminalitet blant barn og unge har vært et særskilt prioritert område for politiet og viser positive resultater. Politiets nasjonale analyser viser at den registrerte kriminaliteten blant barn og unge gjennom flere år har gått ned. Denne trenden bekreftes av selvrapporteringsundersøkelser.

Straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er tatt i bruk i alle politidistrikt. Sekretariatet for konfliktrådene rapporterer at konfliktrådene (som er straffegjennomfører) i 2016 mottok 52 saker med ungdomsstraff og 303 saker med ungdomsoppfølging, mot henholdsvis 34 og 260 året før. Det er igangsatt en følgeevaluering av implementeringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Denne vil kunne si noe om effekten av tiltakene. Se omtale under programkategori 06.70.

En analyse av tilbakefall blant de som har gjennomført ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, viser at 55 pst. av ungdommene som hadde fullført straffegjennomføringen per 31. desember 2015 var uten nye registrerte lovbrudd ved utgangen av 2016. Resultatet vurderes som tilfredsstillende med tanke på at målgruppen er unge som ofte er i en vanskelig livssituasjon, og hvor det foreligger risikofaktorer for ny kriminalitet.

Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet finansierer et forskningsprosjekt som ser på bruk av alternative strafferettslige reaksjoner overfor unge i mindre alvorlige narkotikasaker. Prosjektet er lagt til Folkehelseinstituttet, og skal ferdigstilles i 2019.

Det ble i 2017 igangsatt en særskilt satsing på Grønland i Oslo for å forebygge kriminalitet og fremme bedre levekår for beboerne i området. Satsingen er et samarbeid mellom IMDi, POD, Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Se omtale under programkategori 06.95.

Utfordring – forebygge videre kriminalitet blant unge gjengangere

Det er en utfordring at det blant de barn og unge som begår aller mest lovbrudd, er få som slutter med kriminalitet. Det er behov for å videreutvikle strategier og tiltak for å forebygge videre kriminalitet i denne gruppen.

Videre er det viktig å sikre trygge bo-områder og sette inn tiltak rettet mot utsatte områder med levekårsutfordringer og kriminalitet. Politiets kriminalitetsforebyggende innsats i aktuelle områder må sees i sammenheng med integreringsfremmende tiltak.

Det er et stort behov for mer kunnskap om kriminalitet som barn og unge utfører eller utsettes for på internett.

Strategi/Tiltak – tidlig intervensjon og tett oppfølging

Politiet skal sikre en tett oppfølging av barn og unge som tidlig utvikler en gjengangerproblematikk. Reaksjoner overfor unge som begår gjentatte lovbrudd bør i størst mulig grad innrettes slik at nye lovbrudd forhindres i fremtiden. For å forebygge og bekjempe kriminalitet blant barn og unge, skal andre reaksjoner enn ubetinget fengsel tas i bruk så langt det er mulig, eksempelvis ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene skal i 2018 utarbeide en analyse av tilbakefall blant de som har gjennomført ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Det er viktig å se sammenhengen mellom rusforebygging og kriminalitetsforebygging. Politiet skal samarbeide på tvers av sektorer for å sikre et bedre rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, bl.a. gjennom politirådene og SLT. På narkotikaområdet er det viktig å hindre rekruttering, særlig blant unge.

Den særskilte satsingen på Grønland i Oslo knyttet til kriminalitetsforebyggende og integreringsfremmende tiltak videreføres i 2018. Bevilgningen er på totalt 17 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner er øremerket kriminalitetsforebyggende innsats fra politiet, og 10 mill. kroner til integreringsfremmende tiltak. Se omtale under programkategori 06.95.

Det foreslås i tillegg å bevilge 30 mill. kroner i 2018 til en styrket politiinnsats i Oslo Sør. Innsatsen skal bidra til å forebygge kriminalitet, med særlig vekt på oppfølging av unge i risikosonen og forhindre rekruttering til miljøer som begår kriminalitet. Innsatsen skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer. Se omtale under programkategori 06.95.

4.2.3 Trafikkriminalitet

Resultat – økt trafikksikkerhet

Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering ble lagt frem i 2016.

Politiet har økt oppmerksomhet på kunnskapsstyrt polititjeneste på veiene. Tallene viser at en målrettet tilnærming gir resultater. 1,3 mill. førere ble kontrollert av politiet i 2016, noe som utgjorde omlag 100 000 færre enn i 2015, men treffprosenten på de fleste områdene har gått opp med mellom 5 og 10 pst. Totalt ble ca. 90 000 tatt i fartskontroll av politiet. I tillegg mottok omtrent like mange reaksjon på bakgrunn av automatisk trafikkontroll (ATK).

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 135 personer omkom i trafikkulykker i 2016, mens 656 personer ble hardt skadet. På tross av at antall drepte var noe høyere enn året før, peker utviklingen i riktig retning. Snittet for antall drepte de siste fem år er 146 og for hardt skadde 685. Siden 1970 er risikoen for å bli drept per kjørte kilometer redusert med 95 pst.

Utfordring – ytterligere reduksjon av antall drepte og skadde

Målet er at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra et gjennomsnitt i perioden 2008–2011 på om lag 1 000 i året til 500 eller færre innen 2024. Norge har allerede forholdsmessig det laveste antall drepte og hardt skadde i Europa. Hovedutfordringen er bl.a. rus, utilpasset fart, aggressiv kjøreadferd, bilbeltebruk og uoppmerksomhet, herunder bruk av mobiltelefon og tretthet. Dette vil kreve enda større og mer målrettet innsats, utstrakt samarbeid mellom myndigheter og videreutvikling av fag og metoder, samt anskaffelse av tidsriktig kontrollutstyr. Tallmaterialet viser at det er for mange førere som har en lav terskel for å kjøre i ruspåvirket tilstand.

Utviklingen av intelligente sikkerhetssystemer og selvkjørende kjøretøy må følges nøye for å ivareta utfordringene etatene vil møte i fremtiden.

Strategi/tiltak – målrettet kontroll og effektiv etterforsking

Forebygging og bekjempelse av trafikkriminalitet er viktige oppgaver for politiet. Målet er å redusere antall ulykker med drepte og hardt skadde. Arbeidet bygger bl.a. på Nasjonal transportplan 2018–2029 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021. Målrettet kontroll og effektiv etterforsking skal bidra til at færre kjører i ruspåvirket tilstand og med høy hastighet. I henhold til Politidirektoratets strategiplan for polititjeneste på veg 2016–2019 skal politidistriktene utarbeide en årlig plan for trafikksikkerhetsarbeidet. Oppmerksomheten skal rettes mot førergrupper med høy risikovillighet, vurdering av utsatte veg-strekninger og det skal drives ulykkesforebyggende og holdningsskapende arbeid.

Det foreslås å øke gebyrsatsene for forenklede forelegg i vegtrafikksaker tilsvarende den generelle prisveksten for å opprettholde den pønale effekten som satsene er ment å ha. Dette medfører en estimert inntektsøkning på 17,7 mill. kroner på kap. 4618 Skatteetaten, post 86 Bøter, inndragninger mv.

4.3 Redusere alvorlig kriminalitet

4.3.1 Alvorlig integritetskrenkende kriminalitet

Alvorlig integritetskrenkende kriminalitet gir store belastinger for ofrene, deres familier og nettverk. Denne kriminaliteten har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Dette er saker som skal ha høy prioritet og som krever mye av aktørene i straffesakskjeden og av hjelpeapparatet.

Vold, mishandling og seksuelle overgrep

Resultat – flere anmeldte tilfeller av mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Vold, mishandling og seksuelle overgrep er alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Det å leve et liv uten vold og overgrep er en grunnleggende menneskerettighet. Regjeringens arbeid er organisert gjennom flere tverrdepartementale handlingsplaner for å dekke alle former for vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, overgrep mot barn samt vold og overgrep i parforhold.

Vold og overgrep utgjør et alvorlig folkehelseproblem, jf. Regjeringens folkehelsemelding – Meld. St. 19 (2014–2015). Følgene er alvorlige både for den som utsettes direkte, og for eventuelle barn som lever i en tilværelse preget av vold og overgrep.

Det ble i 2016 registrert nærmere 35 000 anmeldelser for vold og mishandling, om lag tilsvarende som i 2015. Det ble anmeldt nærmere 3 450 tilfeller av mishandling i nære relasjoner i 2016, en økning på 3,5 pst. fra 2015.

Det ble registrert 25 drapssaker med 27 ofre og 31 gjerningspersoner i 2016 (mot 22 drapssaker med 23 ofre og 24 gjerningspersoner i 2015). Syv av ofrene i 2016 var partner eller ekspartner til gjerningspersonen. I ytterligere seks saker i 2016 var det en annen familiær tilknytning mellom offer og gjerningsperson.

Det ble anmeldt nærmere 7 100 seksuallovbrudd i 2016, en økning på 24 pst. fra året før. Av disse var i overkant av 2 200 voldtekter. Antallet voldtekter inkluderer, etter innføringen av ny straffelov, også seksuell omgang med barn under 14 år. Antall anmeldte voldtekter totalt, og voldtekt av barn, har økt sammenliknet med 2015.

Økt oppmerksomhet fra samfunnets side, prioritert innsats fra politi og påtalemyndighet, og øvrige hjelpeinstanser samt større åpenhet om vold, mishandling og seksuelle overgrep er medvirkende årsaker til at flere anmelder.

Statsadvokatene har i 2016 på oppdrag fra Riksadvokaten undersøkt kvaliteten på etterforskingen og påtalearbeidet i saker om mishandling i nære relasjoner og voldtekt. Undersøkelsen har særlig søkelys på kvalitet og resultat og gir grunnlag for en rekke læringspunkter. Politiet kan bl.a. bli bedre til å sikre bevis i initialfasen av etterforskingen, særlig knyttet til sporsikring. Det påpekes også manglende bruk av skjulte metoder som kommunikasjonskontroll.

For å sikre god kunnskap på dette feltet, ble det i 2014 igangsatt et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører programmet.

Politihøgskolen publiserte i 2017 en evaluering av bruken av straffelovens § 219 om mishandling i familieforhold (jf. strl. 1902).

For å få mer kunnskap om utfallet av anmeldte saker gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) en analyse fra anmeldelse til eventuell dom i saker om vold i nære relasjoner og saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Analysen ferdigstilles i løpet av 2017.

Hensynet til ofre skal vektlegges i hele straffesakskjeden. For å styrke offeromsorgen skal det innen utgangen av 2017 være etablert tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene. Dette gjennomføres etter modell fra Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Det første kontoret ble åpnet 21. august 2017 i Oslo. Offeromsorgskontorene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden og skal lose brukerne til profesjonell hjelp – både i kommunalt og statlig tjenesteapparat. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) overføres til politiet i løpet av 2017. Totalbevilgningen til de nye offeromsorgskontorene i 2017 er 28 mill. kroner, inkludert 9. mill. kroner overført fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.

Det er igangsatt et pilotprosjekt i Oslo politidistrikt (Prosjekt November) som skal bidra til at tjenestene er mer tilgjengelige og gir bedre oppfølging og sikkerhet for den utsatte. Prosjektet løper ut 2018 og følgeevalueres.

Omvendt voldsalarm bidrar til økt beskyttelse av utsatte for vold i nære relasjoner, og er et viktig skritt i retning av å flytte belastningen fra voldsutsatt til voldsutøver. Siden innføringen har det vært nedlagt påstand om elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) i 16 saker. Per 1. juli 2017 er 9 dommer rettskraftige. Terskelen for bruk av omvendt voldsalarm kan synes høy og det er identifisert både tekniske utfordringer og utfordringer knyttet til planlegging og iverksetting av dette beskyttelsestiltaket. Klarere retningslinjer for samarbeid mellom politiet og øvrig tjenesteapparat og utredning av spørsmålet om en utvidelse av ordningen til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud, vil kunne bidra til å senke terskelen for bruk av omvendt voldsalarm.

Det er i tilknytning til det allerede eksisterende risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment) utviklet et verktøy for risikovurdering av barns situasjon i partnervoldsaker. Dette skal prøves ut i Sør-Øst politidistrikt i 2017.

Utfordring – kvalitet i etterforsking og ivaretakelse av ofre

Det er store mørketall innenfor vold, mishandling og seksuallovbrudd. Det kan være vanskeligere å anmelde en nærstående, og den utsatte kan velge ikke å fortelle om overgrepene. Dette gjør at det er utfordrende for både politiet, påtalemyndighet og hjelpeapparatet å avdekke og stanse slike overgrep og hjelpe den som er utsatt. Det er derfor behov for fortsatt oppmerksomhet om disse samfunnsutfordringene, og mer innsats fra politi og samarbeidende aktører.

Det er en utfordring å sikre nødvendig kvalitet og effektivitet i politiets og påtalemyndighetens arbeid med vold, mishandling og seksuallovbrudd.

Videre er det en utfordring at rus er en sentral faktor i mange av voldtektene, spesielt blant unge. Dette skaper utfordringer knyttet til bevissituasjonen i etterforsking av sakene, og vanskeliggjør mulighetene for oppklaring.

Det er behov for mer kunnskap om seksuallovbrudd som skjer via kontakt på internett, samt strategier og tiltak for å forebygge og bekjempe dette.

Strategi/tiltak – bedre kvalitet i etterforskingen

Vold, mishandling og seksuallovbrudd er kriminalitet som skal gis høy prioritet. Kvalitet og effektivitet i politiets og påtalemyndighetens arbeid med disse sakene, fra etterforskingens initialfase fram til påtalebeslutning, er avgjørende. Innenfor rammene av nærpolitireformen skal det etableres egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innen vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter. Satsingen på politiarbeid på stedet vil bl.a. bidra til bedre bevisinnhenting i initialfasen. Det foreligger en undersøkelse fra 2017, på oppdrag fra riksadvokaten, om kvaliteten i etterforskingen og påtalearbeidet i saker om mishandling i nære relasjoner og voldtekt. Denne skal følges opp.

Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for å styrke arbeidet mot voldtekt. Viktige satsingsområder vil være forebyggende tiltak, styrket offeroppfølging og tiltak for å bedre kvaliteten på etterforskingen og påtalearbeidet.

Det skal nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til partnerdrap. Utvalget skal utrede forhold som antas å ha betydning for å forebygge disse drapene bedre, bl.a. ved å kartlegge om offentlige myndigheter kunne gjort mer, herunder identifisering av risikofaktorer og håndtering av disse.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å etablere et nasjonalt register over drap og annen vold med dødelig utgang. Formålet er å etablere et datagrunnlag for å kunne vurdere forebyggende tiltak mot drap og voldelige handlinger som kan resultere i drap. Forslag til ny lov om registeret er på høring med frist for innspill 10. januar 2018.

Risikovurderinger av fare for gjentakelse ved mishandling i nære relasjoner skal gjennomføres, og tiltak for å beskytte offeret skal iverksettes.

Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn skal sikres høy prioritet i straffesakskjeden. Kripos er i 2017 blitt styrket med 25 mill. kroner til arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn og unge, og 5 mill. kroner til arbeidet mot menneskehandel, jf. Innst. 6 S (2016–2017). Midlene brukes hovedsakelig til stillinger, men det har også blitt satt av midler til tekniske løsninger som understøtter håndtering av internettrelaterte overgrepssaker. Arbeidet med å utvikle tekniske løsninger vil fortsette i 2018.

Resultat – videreutvikling av barnehusene

Opptrappingsplan mot vold og overgrep ble behandlet av Stortinget 25. april 2017.

Erfaringene med bruk av barnehus er gode, og antall avhør som gjennomføres er økende. Det ble gjennomført til sammen 5 895 tilrettelagte avhør i 2016, mot 4 878 i 2015 og 3665 i 2014. Det forventes ytterligere en økning i 2017. Samtidig som antall avhør har økt, har også andelen førstegangsavhør som er gjennomført innenfor frist, økt. Fra januar til juli 2017 var andel avhør innenfor frist 53 pst. mot 47 pst. i samme periode i 2016. De samlede tallene for ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør indikerer også en positiv utvikling.

Nedenfor følger oversikt over utvikling i gjennomsnittlig ventetid.

Utvikling i gjennomsnittlig ventetid i barnehusene, i antall dager*

2013

2014

2015 Des.

2016

Des.

2017

Juli

Seksuelle overgrep

42

43

19,7

18

17

Alle avhør

50

18,2

16

18

Saker omhandlende vold

60

* Det tas forbehold om at tallmaterialet fra 2013 til 2015 er beheftet med noe usikkerhet jf. svakheter i statistikkgrunnlaget. For 2015 og utover rapporteres det pr. måned fra Politidirektoratet.

Det har vært en markant økning i antallet avhør av barn og særlig sårbare. I perioden 2013 til 2016 var det økningen på 122 prosent i antall gjennomførte avhør ved barnehusene.

Antall avhør i perioden

År

2013

2014

2015

2016

Antall avhør

2 652

3 655

4 895

5 895

Det er utarbeidet felles retningslinjer for driften av Statens barnehus. Retningslinjene ble oversendt barnehusene og politidistriktene i desember 2016, og skal revideres innen utgangen av 2017.

For å øke kapasiteten og sørge for at flere tilrettelagte avhør gjennomføres innenfor lovpålagt frist, ble det høsten 2016 etablert et nytt barnehus i Moss. Opprettelse av en underavdeling av Statens barnehus i Tromsø, lokalisert i Kirkenes, samt pilotprosjekt for en underavdeling av Statens barnehus i Bodø, lokalisert i Mosjøen, vil styrke tilbudet til barn som bor i disse områdene.

Fra 1. september 2017, ble det innført en ny betalingsordning for finansiering av medisinske undersøkelser i barnehus. Dette innebærer at de regionale helseforetakene har et sørge for ansvar for gjennomføring av medisinske undersøkelser i barnehus. Alle barn som avhøres ved Statens barnehus skal få et tilbud om medisinske undersøkelser. I de sakene der politiet ber om en rapport som skal inngå som bevis i en straffesak, skal denne betales av politiet.

Det ble i november 2015 satt ned et utvalg for å gjennomgå saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Formålet var å avdekke hvorvidt, ev. i hvilken grad- og på hvilken måte, det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene. Utvalget har også gitt anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres. Barnevoldsutvalgets utredning ble avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 22. juni 2017 og ble sendt på høring 11. august, med frist 30. november 2017.

Utfordring – kapasitet ved barnehusene samt økning i internettrelaterte overgrep

Manglende måloppnåelse og for lang ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør har over tid vært en utfordring. Analyser viser at årsaker er kapasitetsutfordringer både ved barnehusene og i politiet, samt interne rutiner og prosesser i politiet. Det er også forhold utenfor politiets kontroll som kan bidra til å forsinke gjennomføringen av førstegangsavhør, f.eks. skoleferie eller sykdom hos barn.

Fortsatt stor volumøkning, og større enkeltstående saker med mange barn, er en utfordring både for det enkelte politidistrikt og barnehusene. Det er viktig å sikre fremdrift i sakene etter avhør.

Omfanget av anmeldte internettrelaterte overgrep er økende, og det antas at mørketallene er store. Mange saker er omfattende med mange ofre i inn- og utland. Utviklingen i bruk av ny teknologi har gitt utfordringer knyttet til politiets behov for kompetanse, tilpassede tiltak, effektive verktøy og arbeidsmetoder.

Strategi/tiltak – gjennomføring av opptrappingsplan og styrket innsats mot internettrelaterte overgrep

I oktober 2016 la Regjeringen fram Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for overgrep. Planen dekker en rekke innsatsområder og inneholder bl.a. tiltak for å bedre behandlingstilbudet til overgripere, styrke Statens barnehus og etterforsking av vold og overgrep mot barn, forskning, kompetanseheving i alle berørte sektorer og tiltak rettet særlig mot beboere i asylmottak. Tiltakene i planen skal gjennomføres i perioden 2017 til 2021.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 42 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, herunder 11 mill. kroner til å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn, 11 mill. kroner til Statens barnehus og 20 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforsking i saker som gjelder vold og overgrep mot barn (helårsvirkning av de 10 mill. kronene som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsett for 2017).

Politiet skal ha kompetanse og ressurser til tidlig å identifisere barn og forhindre gjentatte overgrep, samt hindre spredning av overgrepsmateriale via internett. Politiet skal samarbeide internasjonalt både for å sikre offeridentifisering, og begrense distribusjon av overgrepsmaterialet.

I henhold til Stortingets beslutning er Regjeringen i gang med arbeidet med å utvikle en strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy i politiet. Arbeidet involverer flere departementer og direktorater og vil legge til rette for innspill fra en rekke aktører. For å styrke kunnskapen på feltet, vil det iverksettes forskning om norske barns håndtering av risiko på internett og forebyggende tiltak rettet mot unge overgripere. Norge deltar også i den internasjonale undersøkelsen EUKids Online som kartlegger barn og unges internettbruk. Datainnsamlingen i Norge gjennomføres i løpet av 2017. Undersøkelsen er finansiert av midler bevilget gjennom opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Strategiarbeidet vil også knyttes til Norges deltakelse i det internasjonale initiativet WePROTECT Global Alliance to End Child Sexual Exploitation Online, bl.a. for å hindre distribusjon av overgrepsmateriale samt utvikle politisamarbeidet mellom landene. Se for øvrig anmodningsvedtak nr. 605.

Hatkriminalitet

Resultat – strategier for å løfte arbeidet på feltet

Det ble i 2016 registrert 466 anmeldelser med et hatmotiv. Dette er en økning fra tidligere år. I 2015 ble det registrert 347 anmeldelser med slikt motiv, mens det tilsvarende tallet for 2014 var 223 anmeldelser.

Regjeringen la i 2016 fram en strategi mot hatefulle ytringer, en handlingsplan mot diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samt en handlingsplan mot antisemittisme. Disse inneholder tiltak mot hatkriminalitet, som skal bidra til å styrke innsatsen på dette området.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder for politiets registrering og håndtering av hatkriminalitet. Veilederen skal ferdigstilles innen utgangen av 2017.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Institutt for samfunnsforskning (ISF) utarbeidet rapporten Hatefulle ytringer på internett – omfang, forebygging og juridiske grenser. Rapporten ble lansert i november 2016. Formålet har vært å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett, avklare forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og foreslå forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer på nettet.

Utfordring – avdekke mørketall og sikre god kompetanse i politidistriktene

Det er betydelige mørketall når det gjelder hatkriminalitet. Politiets innbyggerundersøkelse for 2016 viser at kun 21 pst. av alle utsatt for hatkriminalitet valgte å anmelde hendelsen.

Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig kompetanse i politidistriktene til å fange opp aktuelle saker, samt styrke kvaliteten i håndteringen av disse sakene.

Strategi/Tiltak – sikre prioritering av saker

Bekjempelse og forebygging av hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt. Hatkriminalitet er gitt prioritet i riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet.

Tiltakene i strategi mot hatefulle ytringer, handlingsplan mot diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samt handlingsplan mot antisemittisme skal følges opp i perioden fram mot 2020.

4.3.2 Alvorlig profittmotivert kriminalitet

Alvorlig profittmotivert kriminalitet representerer en stor trussel for både næringslivet, velferdsstaten og samfunnssikkerheten. Dette er kriminalitet som svært ofte utføres av organiserte kriminelle på tvers av landegrenser. Hva som defineres som organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og gjenger er flytende. Det er en tendens til at gjengmedlemmer også inngår i løse og uidentifiserte nettverk.

De kriminelle nettverkene samarbeider og engasjerer seg på stadig flere kriminalitetsområder, også i virksomheter som er tilsynelatende legale. Bruk av IKT inngår som en vesentlig del av den kriminelle aktiviteten. Sakene er ofte komplekse, krever god etterforskingsledelse og spesialkompetanse (f.eks. innen IKT og økonomi). Avdekking, etterforsking og iretteføring er krevende. Bekjempelse av denne type kriminalitet krever kunnskap om endring og trender.

Arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet

Resultat – økt samarbeid og kompetanse

Kampen mot arbeidslivskriminalitet har vært et høyt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet fra 2015 ble revidert i februar 2017. Strategien følger to hovedretninger for innsatsen: et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet, og en bedre koordinering mellom de offentlige etatene slik at deres felles innsats blir så slagkraftig som mulig. Den reviderte strategien inneholder 25 tiltak, som på ulike måter skal styrke innsatsen mot slik kriminalitet. Strategien er utarbeidet i dialog med partene i arbeidslivet.

Siden 2015 er det opprettet til sammen syv tverretatlige, samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet for å styrke arbeidet på feltet. I løpet av det siste året er det opprettet nye sentre i Tønsberg og Bodø. Politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten har gjennom en felles årsrapport for 2016 vist til høy tverretatlig aktivitet og forbedring av arbeidsprosesser knyttet til forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Innsatsen er gjennom disse samlokaliserte enhetene blitt mer målrettet, og tverretatlig. Gevinsten er særlig knyttet til økt kunnskap og målrettet bruk av de ulike etatenes avdekkings- og sanksjonsmuligheter.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble etablert i Oslo i 2016. Senteret skal bidra i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. NTAES utarbeidet i 2017 en situasjonsbeskrivelse om arbeidslivskriminalitet i Norge. Denne rapporten gir viktig kunnskap som politiet og kontrolletatene skal bruke i det videre arbeidet med å bekjempe og forebygge arbeidslivskriminalitet. Senteret har også utarbeidet en trusselvurdering knyttet til manglende sporbarhet ved nyere betalingstjenester (f.eks. virtuell valuta og forhåndsbetalte kort).

PHS har fra høsten 2017 etablert felles opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene og politiet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Formålet er å gjøre kontrolletatene og politiet bedre kvalifisert til å bekjempe økonomisk kriminalitet gjennom økt kompetanse og styrket samarbeid.

Det skal innen utgangen av 2017 være etablert bo-koordinatorer i samtlige politidistrikt. Dette skal bidra til en raskere oppfølging fra politiet av saker hvor det er mistanke om konkurskriminalitet. Tverrfaglig samarbeid og en god oppfølging fra politiet er vesentlig for evnen til å behandle grove konkurssaker på en tilfredsstillende måte.

Næringslivskontakter er i 2017 etablert i samtlige politidistrikt, og skal sørge for et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringsliv, sikkerhets-myndigheter, relevante organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunnet. Næringslivskontaktene skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og kriminalitet rettet mot næringslivet, og de skal bidra til å formidle trusselbildet slik at næringslivet og andre kan lage gode risikovurderinger og iverksette tiltak for å beskytte sine verdier.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2017 lagt frem en strategi mot hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Utfordring – komplekse og krevende saker

Mye av kriminaliteten som genererer stort utbytte i Norge, er rettet mot landets næringsstrukturer. Det er en økende trend at kriminelle utnytter legale næringsstrukturer som en del av sin kriminelle virksomhet, eller utnytter disse for å maksimere profitt. Bruk av falsk identitet er i seg selv en kriminell handling, og er ofte tilknyttet annen form for kriminalitet som f.eks. arbeidslivskriminalitet. Falske identiteter benyttes til å utnytte næringsliv og velferdsordninger, og metodene for ID-misbruk og forfalskning blir stadig mer avanserte. Betydelige beløp unndras det offentlige, og kriminelle aktører fortrenger lovlydige næringsdrivende. Utbyttet er ofte knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser, og grov korrupsjon begått av norske bedrifter som opererer i utlandet. Trusselen knyttet til bedrageri både mot private og bedrifter øker.

Saksbehandlingstiden er lang i mange straffesaker, bl.a. pga. høy kompleksitet, krav til spesialkompetanse, stort omfang og forgreninger til utlandet. Kapasitet til å håndtere sakene er en utfordring for politi og påtalemyndighet. En konsekvens av dette, kan være at kontrolletatene og næringslivet ikke anmelder saker fordi de ikke har tiltro til at politiet følger opp. Det er fortsatt utfordringer knyttet til informasjonsflyt mellom etatene, bl.a. grunnet ulikt regelverk for informasjonsdeling.

En særlig utfordring er myndighetenes evne og mulighet til å inndra utbytte fra straffbare handlinger. Det er et stort potensial for økt inndragning av verdier.

Strategi/Tiltak – videreutvikling av samarbeidet

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal følges opp i 2018. Sentrale innsatsområder vil være mer effektiv sanksjonering av lovbrudd, bekjempe misbruk av – og opprettelse av falske identiteter samt utvikle samarbeidet med private aktører. Det skal i 2018 arbeides videre med å styrke muligheten til informasjonsutveksling mellom politi og kontrolletatene for å sikre en mer effektiv saksbehandling, samtidig som den enkeltes rettssikkerhet ivaretas.

Informasjonsdeling er viktig for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid mellom de ulike kontrolletatene og politiet, både på strategisk og operativt nivå. Arbeidet følges nå opp i flere prosesser. Justis- og beredskapsdepartementet sendte i mai 2017 på høring et nytt kapittel i politiregisterforskriften om behandling av opplysninger ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Når det gjelder deling av informasjon i det operative samarbeidet mellom etatene i a-krimsentrene, er det igangsatt arbeid opp mot lovgivningen for Skatteetaten, Tolletaten og NAV. Politiregisterloven dekker allerede politiets adgang til å gi opplysninger.

Videre er Forvaltningslovutvalget bedt om å vurdere forvaltningslovens regler om taushetsplikt opp mot etatens behov for informasjon fra andre myndigheter for å bekjempe kriminalitet. Forvaltningslovens innstilling skal komme november 2018.

Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ga i juni 2017 et felles oppdragsbrev til etatene som deltar i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. I oppdragsbrevet bes de etatene som ikke allerede har igangsatt et slikt arbeid, vurdere om det er regelverkstiltak som kan bidra til å styrke deres muligheter for å dele informasjon, og sikre en mer ensartet praktisering av dagens regelverk.

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring forslag til lovregler om sivilrettslig inndragning, som skal gjøre det lettere å inndra verdier som stammer fra kriminell virksomhet. Departementet arbeider med oppfølging av høringen.

Politiet forbereder i 2017 etableringen av et system for gjensidige søk i DNA- og fingeravtrykkregistre og i motorkjøretøyregistrene i EU-landene og Island (PRÜM) og et system for gjensidig søk med USA om fingeravtrykk (PCSC). Politiets evne til å arbeide systematisk og analytisk med internasjonale saker effektiviseres og styrkes gjennom utrulling av ny saksbehandlingsløsning. Gjensidig søk i fingeravtrykk etter PCSC-avtalen skal etter planen tre i kraft innen utgangen av 2017.

Narkotikakriminalitet

Resultat – anmeldelser og beslag er et resultat av kontrollvirksomheten

De grove narkotikaovertredelsene etter strl. § 232 utgjorde 1 059 anmeldelser i 2016 mot 1 112 i 2015. I 2014 og 2013 var antallet henholdsvis 1246 og 1171 anmeldelser. Nesten halvparten av beslagene av narkotika i Norge er cannabisprodukter som hasj og marihuana. Statistikk over anmeldte narkotikalovbrudd og beslag reflekterer i all hovedsak kontrollvirksomheten til politiet og Tolletaten, og er ingen indikator på det reelle omfanget av narkotika i samfunnet.

Utfordring – nye stoffer og distribusjonskanaler

Det er særlig grunn til bekymring knyttet til økt tilgjengelighet av nye psykoaktive stoffer hvor innholdsstoffene og styrken er ukjente for brukerne og virkningen kan være fatal.

Det er en utfordring at kjøp og salg av narkotika og dopingmidler foregår på internett, også via kryptert og anonymisert nett (det mørke nettet). Distribusjonen er vanskelig å fange opp fordi den ofte skjer i mindre kvanta gjennom ordinær postgang.

Det er fortsatt et stort potensial for økt inndragning av utbytte relatert til narkotikakriminalitet.

Strategi/tiltak – avdekke bakmenn

Politiets innsats skal særlig rettes mot å avdekke bakmenn, samt inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. For å avdekke bakmenn er internasjonalt samarbeid, særlig nordisk og europeisk, helt avgjørende. Politiet skal i samarbeid med Tolletaten og andre lands myndigheter rette oppmerksomhet mot illegal handel med narkotiske stoffer via internett.

IKT-kriminalitet

Resultat – bedre metoder

Erfaringer og en rekke større sakskomplekser i løpet av 2016 og 2017 har vist at norsk politi har mye god kompetanse på IKT-kriminalitet, bl.a. er flere større saker med utgangspunkt i krypterte nettverk blitt avdekket. Styrkede bevilgninger til politiet har bidratt til å utvikle politiets innsats mot IKT-kriminalitet, f.eks. ressurser til Kripos for å bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn. Politiet har fått utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved alvorlige lovbrudd. Det nye tvangsmiddelet dataavlesing kan gi politiet økt mulighet til å møte utfordringer knyttet til kryptert informasjon.

I sammenheng med flere av tiltakene i Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet (2015) pågår betydelig kunnskaps- og utviklingsarbeid. Kripos har bl.a. utarbeidet en trusselvurdering i 2017. Strategien har også et tiltak knyttet til opprettelse av et pilotprosjekt i Oslo politidistrikt. Prosjektet har siden opprettelsen i 2015 arbeidet med å identifisere, iverksette og anbefale tiltak for å utvikle digitalt politiarbeid. Det arbeides bl.a. med kompetansebehov i politiet, organisering, samhandlingsformer, behov for ulike verktøy mv. Det er også arbeidet med erfaringsoverføring til de øvrige politidistriktene. Endelig rapport fra prosjektet vil foreligge i løpet av 2017.

Etter initiativ fra Kripos er det etablert et Fagråd for digitalt politiarbeid som arbeider for felles kompetanse-, fag-, og metodeutvikling og nasjonal kapasitetsbygging. Rådet skal videre bidra i etableringen av funksjonene «Digitalt politiarbeid», samt avklare roller og forventninger mellom slike funksjoner i politidistriktene, Kripos og øvrige aktører.

For å bidra til den samlede nasjonale evnen til å håndtere alvorlige digitale hendelser har Regjeringen besluttet at Kripos skal delta i det nyopprettede Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). FCKS ble opprettet 31. mars 2017 som et permanent, samlokalisert fagmiljø med representanter fra hver av EOS-tjenestene.

Digitalt politiarbeid ble fra høsten 2016 en del av fagplanen for bachelorutdanningen på Politihøgskolen, bl.a. med opplæring i sikring av digitale bevis.

Utfordring – mørketall, kompetanse og ressurser

Politiets innsats mot dataangrep, datainnbrudd og annen alvorlig IKT-kriminalitet utfordres av økning i både omfang og kompleksitet. Bruk av ny teknologi og nye tjenester påvirker muligheten til å utføre og skjule kriminalitet. Elektroniske spor blir stadig viktigere i etterforskingen av alle typer kriminalitet. Anonymiseringstjenester, kryptering, skylagring og transaksjoner med bruk av kryptert valuta er eksempler på forhold som bidrar til å vanskeliggjøre etterforskingen.

En rekke undersøkelser viser at det er høye mørketall innenfor ulike former for IKT-kriminalitet. Det kan være flere årsaker til dette, bl.a. fordi kriminaliteten kan være vanskelig å avdekke og at saker ikke anmeldes pga. manglende tillit til at politiet evner å følge opp sakene.

Den løpende teknologiske utviklingen stiller politiet overfor store utfordringer, både når det gjelder kompetanse og ressurser. Det er behov for å videreutvikle politiets samarbeid med andre myndighetsorganer og private aktører for å kunne håndtere de sammensatte utfordringene.

Strategi/Tiltak – oppfølging av strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke politiets arbeid med IKT-kriminalitet.

Politiets evne til å forebygge og etterforske IKT-kriminalitet skal videreutvikles. Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet skal revideres i henhold til et oppdatert utfordringsbilde. Det er viktig at både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om IKT-kriminalitet utvikles.

Mål- og prioriteringsskrivet fra riksadvokaten gir sentrale føringer om prioritering av alvorlig IKT-kriminalitet. Som en del av nærpolitireformen etableres det en egen funksjon i politidistriktene for digitalt politiarbeid, som skal ivareta effektiv og hensiktsmessig bruk av digital informasjon og spor. Arbeidet med å utvikle politiets tilstedeværelse på internett skal videreføres. Se nærmere omtale under nærpolitreformen pkt. 3.

Menneskesmugling

Resultat – styrket etterretning og internasjonalt samarbeid

Det ble som en følge av migrasjonssituasjonen 2015/2016 iverksatt flere tiltak. Etterretningsarbeidet ble styrket for å oppdatere kunnskap og informasjon over migrasjonssituasjonen i Norge. Dette strukturerte analysearbeidet har gitt nødvendig kunnskap om fenomenet organisert, profittbasert menneskesmugling. Det er også gitt utvidet adgang til å bruke tvangsmidler bl.a. i saker om grov menneskesmugling, slik at det er mulig å benytte kommunikasjonskontroll og dataavlesing i denne type saker.

Norge har gjennom 2016 og 2017 deltatt i operasjon Triton i Middelhavet for å drive grensekontroll, bekjempe menneskesmugling, samt redde mennesker i nød på havet.

Utfordring – en organisert virksomhet

Den store tilstrømningen av migranter til Europa blir muliggjort gjennom utstrakt bruk av menneskesmuglere som organiserer og til dels styrer gjennomføringen av reisene. Både i form av logistikk i forbindelse med transportene, og i noen grad gjennom salg av falske reisedokumenter, legger menneskesmuglere til rette for tilstrømningen av migranter. Dette er en svært inntektsbringende virksomhet, og utgjør i dag både en alvorlig internasjonal kriminalitetsutfordring, og en sikkerhetsmessig utfordring.

Strategi/Tiltak – internasjonalt politisamarbeid og kunnskapsutvikling

Det er internasjonalt en økende oppmerksomhet rettet mot å bekjempe menneskesmugling. Særlig har EU engasjert seg, og det er iverksatt flere operative tiltak gjennom politiorganisasjonen Europol, hvor Norge også deltar. Grensekontrollbyrået Frontex deltar også i arbeidet rettet mot de som utøver denne kriminaliteten.

Menneskehandel

Resultat – ny handlingsplan mot menneskehandel

Regjeringen la i desember 2016 frem en handlingsplan mot menneskehandel. Planen inneholder 26 tiltak for å forebygge og bekjempe menneskehandel og bistå ofre.

Det ble i 2016 tildelt over 23 mill. kroner fra tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet til prosjekter, som bl.a. sikrer bo- og oppfølgingstilbud til ofre for menneskehandel. Tilskuddsordningen er i stortingsperioden økt med 7 mill. kroner.

Utfordring – mer effektiv politiinnsats og bedre bistand til ofre

Ofre for menneskehandel i Norge er i hovedsak utenlandske statsborgere som utnyttes i prostitusjon. Politiet har også avdekket menneskehandel i ulike arbeidsforhold. Vold og trusler brukes for å få mennesker til å utføre arbeid ubetalt eller til ekstremt lav betaling. Mange ofre nøler med å søke hjelp, eller samarbeid med politiet eller hjelpeapparatet, og dette gir store utfordringer. Identifiserte ofre har behov for omfattende bistand fra ulike etater. Det er behov for å organisere bistanden til ofre på en bedre måte.

Strategi/Tiltak – dedikerte funksjoner for forebygging og etterforsking av menneskehandel i politidistriktene

Som en del av reformen, vil det i alle politidistrikt bli etablert dedikerte funksjoner, enheter eller personell som skal forebygge og etterforske menneskehandel.

Tiltakene i handlingsplanen mot menneskehandel skal følges løpende opp i 2018. Det er et særskilt fokus på å utvikle kompetanse innenfor helse, politi, barnevern, arbeidstilsyn, arbeids- og velferdsetaten, utlendingsmyndighetene samt andre som kan komme i kontakt med ofre for menneskehandel.

Det er iverksatt et prosjekt i samarbeid med Difi for å finne mer effektive måter å bistå ofre for menneskehandel. Prosjektet inngår i Regjeringens strategi om å sette bruker i sentrum i utviklingen av offentlige tjenester.

Miljøkriminalitet

Resultat – styrket samarbeid og mer kunnskap

Politiet bekjemper miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet, etterforsking med høy kvalitet og adekvat reaksjon. ØKOKRIM har en særlig nasjonal rolle i bekjempelsen av miljøkriminalitet, både gjennom etterforsking og iretteføring i særlig alvorlige prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene.

I forbindelse med etablering av nye politidistrikter er det etablert en egen funksjon som skal ha ansvar for spesialisert etterforsking av straffesaker innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Kontroll- og tilsynsmyndigheter har blitt styrket de siste årene. Dette har ført til flere administrative sanksjoner, bl.a. for mindre alvorlige brudd på miljølovgivningen. De alvorligste forholdene skal som hovedregel etterforskes av det enkelte politidistrikt, i noen tilfeller av ØKOKRIM. Politiet og kontrolletatene har sammenfallende overordnede mål for sitt arbeid. Etatene kan dele informasjon, etablere et felles trusselbilde og samordne kontrollaktivitetene, slik at offentlige ressurser blir brukt best mulig. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger bl.a. til rette for dette.

Det er etablert pilotprosjekter mot dyrevelferdskriminalitet i Trøndelag og Rogaland i et samarbeid mellom politiet og Mattilsynet.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet deltatt i utarbeidelse av Europarådets nye konvensjon om ulovlig handel med kulturelle gjenstander.

Justis- og beredskapsdepartementet har bidratt med midler til et forskningsprosjekt om ulovlig jakt på store rovdyr. Prosjektet utføres ved Politihøgskolen og Norsk institutt for naturforskning.

Utfordring – samhandling med andre myndigheter

Etterforsking og iretteføring av miljøkriminalitet krever et nært og godt samarbeid med andre forvaltningsorganer og tilsynsmyndigheter, da sakene ofte krever en kompetanse politiet ikke selv besitter. Det er fortsatt behov for å styrke samarbeidet, samt sikre at flere saker følges opp.

Strategi/tiltak – styrket samarbeid mot miljøkriminalitet og utvidelse av innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet

Samarbeidsrutinene mellom politiet og ulike oppsyns- og tilsynsmyndigheter skal videreutvikles og styrkes.

Pilotprosjektene mot dyrevelferdskriminalitet i Trøndelag og Rogaland videreføres og justeres løpende etter hvert som man gjør seg erfaringer med denne type saker. Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 bevilget 2 mill. kroner til å utvide ordningen og opprette et prosjektet også i Østfold. Prosjektet skal ha oppstart november 2017 og ha en varighet på tre år.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet skal yte befolkningen hjelp og bistand i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at hjelp og bistand er påkrevet og naturlig. Samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner.

5.1 Redusere sårbarhet i samfunnet

Politiet bidrar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet gjennom forebygging, avdekking, håndtering av hendelser, arbeid med gjenoppretting av normaltilstand og deltakelse i læringsprosesser med formål å sikre bedre tjenesteutøvelse. Dette krever kapasitet, kompetanse, teknologi, samhandling og god ledelse.

Beredskap innebærer i hovedsak å redusere sårbarheten i samfunnet gjennom risikoanalyser og vurderinger som gir grunnlag for risikoreduserende tiltak, samarbeid med kommuner, næringsliv, frivillige og andre offentlige aktører gjennom fora som politiråd, rednings- og beredskapsråd, SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) og lokal redningssentral (LRS).

Regjeringen vil gjennom nærpolitireformen legge til rette for at politiet videreutvikles slik at befolkningen får en bedre polititjeneste der de bor og oppholder seg. Grunnlaget for en bedre polititjeneste er primært lagt gjennom nye politidistrikter med større operasjonssentraler, bedret innsatsevne og sterkere kompetansemiljøer.

5.1.1 Resultat

Responstiden på nasjonalt nivå for akutte hendelser hvor det er fare for liv eller helse er uendret eller noe forbedret fra 2015 til 2016. Tabellen under viser krav og resultater for de tre tettstedskategorier i 2016.

Tabell 2.21 Nasjonale resultater for politiets responstid, akutte oppdrag, 2016

Under 2000 innbyggere og øvrige områder

2000–19 999 innbyggere

20 000 innbyggere eller mer

Antall med målt responstid

3 340

1 747

5 571

Krav median (minutter)

22

15

10

Resultat median (minutter)

16

10

7

Kilde: Politidirektoratet

Innsatspersonell i norsk politi er delt inn i kategorier etter kompetanse. Kategori 1 består av tjenestepersoner i beredskapstroppen som har gjennomført en særskilt grunnutdanning. Beredskapstroppen trener minimum 900 timer årlig. Siden 2013 har beredskapstroppen hatt en bemanningsøkning på over 50 pst. Kategori 2 består av tjenestepersoner som har livvakttjeneste som hovedoppgave. Disse gjennomfører mellom 200-400 timer trening årlig ut fra behov og funksjon. I kategori 3 inngår tjenestepersoner i politiets utrykningsenheter. Innsatspersonell i kategori 3 gjennomfører årlig 103 timer med trening. I november 2012 var det 647 tjenestepersoner i kategori 3. Per 1. september 2017 har antallet økt til 1066 tjenestepersoner. Kategori 4 består av tjenestepersoner godkjent for politioperativ tjeneste. Disse trener årlig 48 timer. Antall tjenestepersoner i kategori 4 per 1. september 2017 er 5369 personer.

Tabell 2.22 Utvikling av IP3-personell

Nov. 2012

Des. 2014

Des. 2015

Des. 2016

Sept. 2017

647

906

956

1 026

1 066

Kilde: Politidirektoratet

Gjennom nærpolitireformen har operasjonssentralene i alle politidistrikter fått økt antall operatørplasser. Dette legger til rette for at det til enhver tid kan være flere operatører på vakt, og det står også operatørplasser til disposisjon dersom en hendelse krever ekstra operatørkapasitet. I tillegg er antall operatørplasser ved to av politiets operasjonssentraler økt, slik at disse får tilleggskapasitet til drift av et annet distrikts operasjonssentral dersom en sentral skulle bli satt ut av drift eller ha behov for bistand.

Politireserven er politiets nasjonale forsterkningsressurs. POD har utredet bruk av Politireserven, herunder dimensjonering, krav til opplæring, behov for utstyr, samt spørsmålet om kompetanse til å beslutte at Politireserven skal settes i innsats. Utredningen er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet.

POD har i løpet av 2017 videreført arbeidet med å utvikle Felles ressursregister (FRR) i samarbeid med Barents Watch og andre relevante samvirkeaktører og organisasjoner med ansvar for liv, helse, miljø og materielle verdier. FRR kan være et støtteverktøy i pågående operasjoner for å skape et felles situasjonsbilde for politi og HRS. POD har utpekt Troms, Nordland og Sør-Vest politidistrikt som skal utprøve en pilot av FRR i ett år med oppstart høsten 2017. Politiet vil i løpet av pilotens varighet kunne skaffe seg et grunnlag for å vurdere hvordan politiet i fremtiden vil kunne nyttiggjøre FRR på permanent basis, særlig innenfor redningsaksjoner.

Ved lov 16. juni 2017 nr. 59 ble det gjort endringer i politiloven og straffeprosessloven slik at PST kan utlevere opplysninger innhentet ved skjulte tvangsmidler til E-tjenesten når det er nødvendig av forebyggings- eller sikkerhetsmessige hensyn. Endringene trådte i kraft straks.

Regjeringen fremmet 1. september 2017 Prop. 165 L (2016–2017) Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) og Prop. 166 S (2016–2017) der det bes om Stortingets samtykke til at Norge slutter seg til EUs reviderte våpendirektiv (direktiv EU 2017/853 om kontroll av erverv og innehav av våpen). Ny våpenlov vil gi de nødvendige lovhjemler til å kunne gjennomføre endringsdirektivet i norsk rett. Ny våpenlov viderefører i hovedsak gjeldende rett, men lovfester sentrale regler som i dag er regulert i forskrift. Det foreslås et forbud mot halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale, men med unntak på strenge vilkår for våpensamlere, enkelte sportsskyttere og andre med særskilt behov. Forbudet skal også gjelde for allerede tildelte våpentillatelser, men med overgangsregler. Videre foreslås bl.a. krav om tillatelse for å kunne låne skytevåpen og registreringsplikt for skytevåpen som er gjort varig ubrukbare (deaktiverte). Ved lov 21. april 2017 nr. 16 ble det gjort endringer i passloven som gjør det enklere å nekte eller tilbakekalle pass til personer som mistenkes for å planlegge reiser til konfliktområder for å delta i væpnet konflikt, eller for å begå terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Endringen trådte i kraft 1. juni 2017.

Regjeringen fremmet 28. april 2017 Prop. 125 L (2016–2017) som vil gi departementet hjemmel til å gi generelle instrukser om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven i sikkerhetssaker. Det foreslås dessuten en hjemmel til forskriftsregulering av bestemt oppholdssted og meldeplikt. Lovendringen vil styrke myndighetenes evne til å forebygge radikalisering gjennom å bryte opp miljøer og hindre påvirkning fra radikalisatorer.

PSTs nye operasjonssenter ble åpnet i januar 2017. Senteret gir et oppdatert situasjonsbilde til enhver tid, og er et nasjonalt knutepunkt for all operativ aktivitet i PST.

Sentralisert etterforsking av fremmedkrigere har vært et vellykket tiltak i PSTs kontraterrorarbeid, noe som har bidratt til å gjøre Norge blant de mest offensive landene i Europa når det gjelder etterforsking av fremmedkrigere. Dette har hatt en positiv effekt på den nasjonale radikaliseringssituasjonen. PST har hatt ansvar for etterforsking av fremmedkrigere til bl.a. Irak og Syria de siste to årene. Etter oppstarten i oktober 2015 er åtte personer domfelt. For seks av de domfelte foreligger det rettskraftige avgjørelser. Det er i tillegg berammet flere hovedforhandlinger høsten 2017. Ytterligere åtte personer er etterlyst internasjonalt. Dette antallet forventes å øke i tiden fremover. Flere av personene som er fengslet eller soner dom, har vært sentrale personer fra det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet. Personer som antas å være sentrale når det gjelder rekruttering til terrororganisasjonen har sittet fengslet over lengere tid. Nedgang i antall nye, radikaliserte personer kan bl.a. skyldes at flere sentrale personer fra det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet, straffeforfølges. I tillegg er flere personer blitt drept i Syria. Nedgangen omfatter både radikalisering og rekruttering av sympatisører som blir i Norge og sympatisører som reiser for å slutte seg til terrororganisasjoner.

PST har utviklet en metode for å identifisere hvilke virksomheter og hvilken informasjon i Norge det er størst grunn til å frykte etterretningsvirksomhet eller angrep mot. På bakgrunn av vurderingene har PST kontaktet en rekke virksomheter for å gi råd og bistand om vurderinger av verdier, sårbarheter og relevante forebyggende tiltak. Arbeidsformen har vært nyttig for både PST og virksomhetene, og vil bli fulgt opp og videreutviklet.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt C-REX – Senter for ekstremismeforskning i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet «Tiltak for håndtering, oppfølging og ivaretakelse av fremmedkrigere som returnerer til Norge». Sluttrapport forventes ferdigstilt innen utløpet av 2017. Departementet vil, bl.a. på bakgrunn av funnene i rapporten, vurdere behov for utvikling av nye tiltak for å håndtere returnerte fremmedkrigere.

Gjennom prosjekt «Utvei» har PST og det øvrige politi samarbeidet om i økt grad å anvende utlendingslovens alminnelige bestemmelser for å få sendt kriminelle personer tilbake til hjemlandet. Formålet har vært å forebygge alvorlig kriminalitet og redusere trusselnivået knyttet til grunnleggende nasjonale interesser. Prosjektperioden er avsluttet, men arbeidsformen fra prosjektet er videreført.

Aktiv bruk av politiets innhentingskapasiteter i forbindelse med asyltilstrømningen i 2015 bidro til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak mot terror. Etterretningssamarbeidet mellom politiet og PST fra denne perioden er videreført.

PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og Kripos har, gjennom etableringen av Felles Cyberkoordineringssenter (FCKS), videreutviklet samarbeidet med formål å forebygge og avdekke angrep i det digitale rom. FCKS skal videre analysere hendelser, samt gi råd til involverte aktører og beslutningsstøtte til myndighetene.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, utarbeidet et rammeverk for håndtering av uønskede hendelser i det digitale rom. Rammeverket skal gi støtte til involverte aktører i deres håndtering av konkrete hendelser.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) ble opprettet 1. februar 2014 for å legge bedre til rette for koordinering og samhandling mellom PST og E-tjenesten på kontraterrorområdet. FKTS utgir felles analyser og trusselvurderinger til bruk i det forebyggende arbeidet og som beslutningsunderlag for regjeringen og andre samfunnsaktører.

For å øke beredskapstroppens maritime kapasiteter er det besluttet å anskaffe nye aksjonsbåter. De første båtene vil bli levert i 2018.

Regjeringen oppnevnte i mai 2016 et utvalg med oppdrag å evaluere praksisen med et ubevæpnet politi, om denne bør endres, herunder utrede behovet for generell bevæpning av politiet og anbefale en fremtidig bevæpningsmodell. Utvalgets utredning, NOU 2017: 9 Politi og bevæpning. (Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet, ble overlevert 29. mars 2017, og sendt på høring med frist 1. november 2017.

Som oppfølging av Stortingets anmodning om en helhetlig dronestrategi er det nedsatt en arbeidsgruppe hvor Justis- og beredskapsdepartementet deltar. Strategien skal skissere hovedproblemstillinger og anbefale noen veivalg fremover, bl.a. knyttet til regelverksutvikling.

POD ga i brev av 26. mai 2016 politidistriktene pålegg om etterlevelse av Instruks for sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker i politi og Forsvar. Politidistriktene har kartlagt viktige objekter, forhåndsutpekt objekter som politiet vil kunne be om bistand fra Forsvaret til å sikre, utarbeidet objektplaner og utarbeidet oversikter til POD om øvelser som er avholdt i samarbeid med Forsvaret. Etterlevelse av instruksen krever kontinuerlig arbeid og oppdatering av det til enhver tid gjeldende planverk. POD har utviklet et system for kontinuerlig oppfølging og vedlikehold av objektplanverkene fremover, samt øvelsesvirksomhet i denne forbindelse.

5.1.2 Utfordring – et komplekst trusselbilde

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret, og fremmede lands etterretningstjenester har vist at de både har evne og vilje til å bruke tilgjengelige midler mot sine naboland for å fremme egne interesser. Virkemidlene de benytter spenner over et bredt spekter, fra etterretning, datanettverks- og informasjonsoperasjoner til bruk av folkerettsstridige voldelige midler gjennom kriminelle, paramilitære og militære aktører.

PST vurderer kontinuerlig om Norge og norske interesser utsettes for fremmed etterretningsvirksomhet. Aktiviteten rettes bl.a. mot mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor, politiske beslutningsprosesser og kritisk infrastruktur. Fremmede tjenester bruker både avanserte datanettverksoperasjoner og tradisjonelle metoder mot norske mål.

Ekstreme islamister representerer fortsatt den største terrortrusselen mot Norge, samtidig som antallet nye personer som radikaliseres til ekstrem islamisme vurderes som lavere nå enn i perioden 2010–2014.

Deler av det høyreekstreme miljøet i Norge har de siste årene fått økt tilvekst, bedre organisering og et forhøyet aktivitetsnivå. PST forventer at det norske miljøet vil forsøke å styrke kontakten med høyreekstreme miljøer i andre europeiske land.

De senere årene har sosiale medier endret den offentlige diskusjon og måten befolkningen får tilgang til informasjon. Dette har som konsekvens at konspirasjonsteorier knyttet til særlig høyreekstremisme og ekstrem islamisme enkelt kan spres til nye grupper.

Håndtering av returnerte fremmedkrigere og deres barn er en sentral problemstilling i arbeidet mot voldelig ekstremisme, også internasjonalt. Ifølge PST oppholder det seg mer enn ti barn av Norges-tilknyttede fremmedkrigere i konfliktområdet Syria og Irak. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange fremmedkrigere som faktisk kan eller vil returnere til Norge.

På lengere sikt vil fengselsradikalisering sannsynligvis få økt betydning i Norge. Flere personer sitter i dag fengslet som følge av den sentraliserte etterforsking av fremmedkrigere, og flere vil i 2017 bli straffeforfulgt for brudd på terrorbestemmelsene. Dette innebærer at det over tid vil være stadig flere personer i norske fengsler som har spilt en rolle i det ekstreme islamistiske miljøet i Norge og som i tillegg har en operativ erfaring fra utlandet. Det er sannsynlig at ekstreme islamister vil opprettholde sin overbevisning i fengsel og forsøke å radikalisere andre.

For informasjon om tiltak innen forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen, vises til omtale under kategoriomtale 06.30.

PST i distriktene må ha tilstrekkelig informasjonstilgang og et samarbeid med andre aktører lokalt til både å kunne holde oversikt over og gjennomføre forebyggende arbeid i hele distriktet. God samhandling med politiet når det gjelder informasjonsutveksling og kompetanseheving er særlig viktig i dette arbeidet.

Økt ikke-regulert bruk av droner medfører en trussel både mot luftfart og i terror- og etterretningssammenheng. Spesielt i forbindelse med ulykker og alvorlige hendelser kan ukjente droner utgjøre en trussel mot helikoptre som deltar i krisehåndteringen.

5.1.3 Strategi/Tiltak – forebygging, informasjonsutveksling og beredskap

Håndteringen av dagens sikkerhetspolitiske utfordringer krever en styrking av arbeidet mot utenlandsk etterretning. Digital spionasje og sabotasje utgjør i dag den mest alvorlige langsiktige trusselen innenfor PSTs ansvarsområde. PST styrker derfor egen kapasitet til å avdekke og forebygge operasjoner i det digitale rom.

Den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep skal økes gjennom videreutvikling av Felles cyberkoordineringssenter. Dette vil styrke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom Etterretningstjenesten, NSM, PST og Kripos.

PSTs nye analysesystem vil gjøre PST bedre i stand til å gjennomføre kontraterrorarbeid og gi beslutningsstøtte til regjering, politi og Forsvar. Systemet vil i tillegg legge til rette for en vesentlig enklere og mer effektiv informasjonsdeling med samarbeidende tjenester, nasjonalt og internasjonalt. Implementeringen starter første kvartal 2018, og vil gradvis gi økt effekt frem til fullstendig drift i 2020.

PST vil styrke sin utadrettede virksomhet. Dette innebærer bl.a. å formidle relevant informasjon til samvirkeaktører slik at disse settes i stand til å iverksette effektive forebyggende tiltak.

For å sikre enhetlig tilnærming til oppgaveløsningen skal PST i distriktene speile tjenestens sentrale organisering og arbeidsprosesser. POD og PST skal samarbeide tett for å sikre at PSTs samfunnsoppdrag løses med god lokal forankring.

En effektiv grensekontroll er viktig for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger. Flere av den senere tids terrorhandlinger i Europa er utført av borgere fra land i EU/Schengen-området. For bedre å kunne forebygge og bekjempe denne utviklingen har EU vedtatt nye og skjerpede regler for kontroll av EU/EØS-borgere og borgere fra Sveits ved inn- og utreise over Schengen-områdets ytre grenser. Reglene er en del av Schengen-regelverket og gjelder derfor også i Norge. De trådte i kraft 1. mai 2017, og implementeres fortløpende ved Norges ytre grenseoverganger.

Justis- og beredskapsdepartementet har, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, kartlagt hvilke eksisterende strukturer og tiltak som kan benyttes ved en eventuell retur av barn av fremmedkrigere. Justis- og beredskapsdepartementet vil, i nær dialog med relevante sektorer og i samarbeid med andre land, løpende vurdere behovet for å utvikle egne tiltak for denne gruppen.

Alle virksomheter plikter å ha oversikt over egne sårbarheter, samt å sette inn tiltak for å redusere disse. POD har utarbeidet en oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes for at politiets skjermingsverdige objekter skal sikres i henhold til de krav som sikkerhetsloven og objektsikringsforskriften pålegger. POD har også laget en plan for sikringsarbeidet.

Gjennom etableringen av de nye politidistriktene, nye operasjonssentraler og utvikling av kapasitet, legges det grunnlag for å redusere responstiden. Kravene til politiets responstid skal gradvis skjerpes frem mot 2020 i tråd med nærpolitireformens intensjoner.

Som oppfølging av Stortingets anmodning om en helhetlig dronestrategi er det nedsatt en arbeidsgruppe hvor Justis- og beredskapsdepartementet deltar. Strategien skal skissere hovedproblemstillinger og anbefale noen veivalg fremover, bl.a. knyttet til regelverksutvikling. POD har i 2017 opprettet to nye stillinger for utvikling i bruk av drone- og anti-droneteknologi i politiet.

De nasjonale beredskapsressursene fortsetter å øke sin kapasitet. Det ble i august 2017 inngått avtale med leverandør om anskaffelse av tre nye politihelikoptre med transportkapasitet. Helikoptrene vil gi politiet større rekkevidde, samt kapasitet til å forflytte personell raskt. De nye helikoptrene vil kunne dekke de største byområdene i Norge fra Trondheim og sørover uten mellomlanding. Helikoptertjenesten vil i løpet av 2018 starte rekruttering og utdanning av mannskaper til innføringen av politiets nye helikoptre i 2019. Dette vil innebære en viktig forbedring av beredskapen i Norge, og også bidra til å styrke det ordinære politiarbeidet (spaning mv). Helikoptrene vil være stasjonert på Gardermoen frem til nytt nasjonalt beredskapssenter er ferdigstilt. Det foreslås å bevilge 102,8 mill. kroner i 2018 knyttet til anskaffelse av de tre nye politihelikoptre.

Nytt beredskapssenter

Beredskapssenteret skal samle beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og politihelikoptertjenesten på ett sted, og dekke behov for nødvendige treningsfasiliteter. Det er i tillegg tilrettelagt for at annet politi og andre samarbeidspartnere skal kunne benytte anlegget til trening, og at senteret på den måten skal bidra til bedre fagutvikling og samtrening også utover de nasjonale beredskapsressursene. Konseptet og prosjektet vil styrke evnen til å forebygge, avverge, håndtere og normalisere ekstraordinære hendelser og kriser. Etablering av et nasjonalt beredskapssenter er også et viktig tiltak for å ivareta objektsikring av de nasjonale beredskapsressursene.

Forprosjekteringen av politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud ble sluttført sommeren 2017. Den statlige reguleringsplanen ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. august 2017, og tar hensyn til omgivelsene så langt som mulig uten at det går på bekostning av beredskapssenterets funksjonalitet. Nærmeste bebyggelse er meget godt ivaretatt. Alle boliger, skoler, barnehager og institusjoner ligger utenfor – og for skyting langt utenfor – gul sone i henhold til de nasjonale retningslinjer for håndtering av støy i arealplanlegging. For skytestøy har prosjektet også klart å imøtekomme de kommunale kravene fra høringsrunden. Departementet har som del av prosjektbudsjettet satt av 7–8 mill. kroner til kompenserende tiltak knyttet til barn og unges bruk av marka på dagtid.

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS2). Kvalitetssikrer anbefaler en kostnadsramme på 2,62 mrd. kroner (2017-kroner). Departementet vil styre prosjektet etter prinsippene for «design to cost» innenfor denne kostnadsrammen. Årlige merutgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) er foreløpig anslått til om lag 30 mill. kroner.

Sammenlignet med beredskapssenteret som var planlagt på Alna innebærer beredskapssenteret på Taraldrud en samling av vesentlig mer treningsaktivitet. Dette skyldes særlig anlegg for strid i bebygget område (SIBO) og utendørs skytebaner. Betydningen av å få samlet mer trening ett sted er at det blir mulig å planlegge for at personell i trening er en reell beredskapsressurs, og at 90 pst. av personell i tjeneste til enhver tid er operative på kort tid. Dette gir betydelig raskere og bedre respons når det er påkrevd, og gir bedre muligheter for å håndtere flere samtidige hendelser. I kombinasjon med at politiet også får egne helikoptre med transportkapasitet, og bruk av senteret som et kompetansesenter for IP3-personell, gir dette den nasjonale beredskapen et stort løft.

For å etablere beredskapssenteret må det erverves flere eiendommer. For å sikre nødvendig fremdrift har departementet fattet vedtak om ekspropriasjon etter oreigningslova for hovedeiendommene. Justis- og beredskapsdepartementet har som siktemål å komme til enighet med berørte parter, men vektlegger samtidig å følge statens generelle policy for erverv av eiendom.

Departementet har lagt opp til at prosjektet gjennomføres med tidlig entreprenørinvolvering. Dette innebærer at entreprenør allerede er i gang og tilgjengelig, og at det i etterkant av forprosjektet arbeides videre mot rask realisering. Avtalen med entreprenør er delt inn i to faser, hvor fase to bl.a. forutsetter Stortingets godkjenning av prosjektet. Det tas sikte på byggestart første kvartal 2018, og ferdigstilt anlegg i løpet av 2020. For å sikre denne fremdriften foreslås det å bevilge 660 mill. kroner i 2018 til nytt beredskapssenter under kap. 440, ny post 45, jf. forslag til vedtak.

5.2 Styrket samhandling i forbindelse med beredskap og krisehåndtering

Samhandling, både internt i politiet og mellom politiet og ulike aktører, er viktig for beredskap og krisehåndtering. En betydelig andel av politiets akutte oppdrag er knyttet til brann og trafikk, hendelser som ofte krever samhandling med de andre nødetatene.

5.2.1 Resultat – samhandling

For å styrke samarbeidet mellom lokale aktører i rednings- og beredskapssammenheng skal det opprettes rednings- og beredskapsråd i alle politidistrikt. Det vises til omtale under punkt 3.1.

Tettere samarbeid med statlige og private aktører er viktig for å sikre politiet oversikt over og tilgang til nødvendig materiell i tidskritiske situasjoner. POD har iverksatt en pilot for å utrede hvordan politiet på best mulig måte kan benytte Felles ressursregister. Systemet skal raskt gi politiet oversikt over offentlige og private ressurser som er tilgjengelig i distriktene. Dette vil gjelde både båter, helikoptre, kjøretøy, frivillige og andre relevante ressurser.

Det ble gjennomført to kontraterrorøvelser i 2016 hvor politiet og Forsvaret deltok. Det er besluttet gjennomføring av ny årlig nasjonal kontraterrorøvelse fra 2017. Øvelsen vil bli avholdt første gang i uke 44 i Oslo og Agder politidistrikt.

POD har utarbeidet et nasjonalt planverk for politiet for å stå bedre rustet dersom en ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere og migranter tilsvarende årsskiftet 2015/2016 skulle inntreffe. Planverket skal også bidra til at politiet iverksetter forebyggende tiltak for å hindre, ev. begrense, negative konsekvenser.

Ny instruks som regulerer Forsvarets bistand til politiet trådte i kraft 1. september 2017.

5.2.2 Utfordring – informasjonsutveksling og samhandling

Ved større hendelser er det en utfordring å sikre en samordnet nasjonal krisehåndtering. Erfaring viser at god krisehåndtering på tvers av etatsgrenser krever felles informasjonsgrunnlag, kjennskap til hverandres roller og oppgaver, og enkel tilgang til systemer som sikrer god dialog.

Ulik struktur og organisering mellom nødetatene medfører utfordringer knyttet til samhandling, herunder responstid. God informasjonsflyt og et godt samarbeid mellom nødetatene er nødvendig for å sikre befolkningen best mulig tjeneste.

5.2.3 Strategi/Tiltak – informasjonsutveksling og samhandling

Øvelser skal prioriteres. Øvelser internt og sammen med andre er viktig for å sikre relevant kompetanse og læring. Et komplekst trusselbilde betyr at politiet må settes i stand til å håndtere utfordringer gjennom tilpassede og realistiske øvelser.

Stortinget har besluttet at nødmeldetjenestene for politiet og brann skal samlokaliseres og det skal legges til rette for at helsetjenestens AMK sentraler kan lokaliseres samme sted som politiets operasjonssentraler og nødmeldingssentralene for brann- og redningstjenesten. Samlokalisering vil legge til rette for informasjonsutveksling og felles aktiviteter og gi en omforent forståelse av hverandres roller og ansvar.

Erfaringer viser at det er store gevinster ved samlokalisering, spesielt ved store og alvorlige hendelser der alle nødetatene er involvert. Samlokalisering øker nødetatenes evne til å utveksle kompetanse, dele erfaringer og til å videreutvikle samvirke på operativt nivå.

I 2017 blir tre samlokaliserte operasjonssentraler for politi og brann- og redning satt i drift. Ytterligere to samlokaliserte operasjonssentraler forventes være i drift i løpet av første halvår 2018, samt én i løpet av siste halvår. Planleggingsarbeidet for de øvrige operasjonssentralene pågår. Det må i dette arbeidet bl.a. gjøres vurderinger knyttet til eksisterende leieavtaler og nye arealbehov.

5.3 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvaret for det nasjonale koordineringsarbeidet i oppfølgingen og videreutviklingen av Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. PST skal forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet.

Forebyggende tiltak skal ha prioritet i tråd med intensjonen i nærpolitireformen, hvor samarbeid mellom politi, frivillige organisasjoner, kommune og næringsliv står sentralt. For å oppnå høy kvalitet og ønsket effekt av forebygging, må tiltak baseres på god kunnskap om det til enhver tid gjeldende trusselbildet. Slik kunnskap skal være basert på sammenstilling og analyse av forskning, politiets etterretning og lokalkunnskap. Se nærmere omtale i pkt. 4.2.1.

5.3.1 Resultat – nye tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Høsten og vinteren 2016 ble det gjennomført et omfattende arbeid med videreutvikling av tiltak i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommuner, forskere og representanter fra frivillige organisasjoner og tros- og livssynsamfunn var involvert i prosessen. I mars 2017 lanserte Regjeringen flere nye tiltak i handlingsplanen.

Kriminalomsorgen har etablert flere kompetansehevingstiltak for sine ansatte med formål å hindre radikalisering av innsatte. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, kommunene, politiet og PST er ytterligere styrket for å sikre en god oppfølging ved løslatelse av individer det er knyttet en bekymring til, for nærmere omtale se programkategori 06.30.

Samtlige politidistrikt skal i løpet av 2017 ha etablert gode samarbeidsstrukturer mellom asylmottak, kommuner og politi for å legge til rette for informasjonsutveksling og bevisstgjøringsarbeid i forebygging av radikalisering.

Forskningsrapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle? ble utarbeidet av Institutt for Samfunnsforskning på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rapporten ble lansert i desember 2016. Den belyser hvilke utfordringer som oppleves lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn kan gjøre for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Justis- og beredskapskapsdepartementet har tildelt Politihøgskolen FoU-midler til prosjektet «Definisjon av begrepet parallellsamfunn». Formålet er å komme frem til en felles forståelse som kan legges til grunn når myndighetene benytter begrepet. Dette vil danne grunnlag for konstruktive diskusjoner om problemkomplekset. Det vil også være et nyttig bidrag i arbeidet med å lage gode strategier og tidlig forebyggende tiltak. Rapporten skal leveres departementet innen utgangen av 2017.

5.3.2 Utfordring – kunnskap, samarbeid og sårbarhet.

Kunnskap om verdier, risiko og sårbarhet er avgjørende for å kunne redusere sårbarhet og forebygge terroranslag. Dette gjelder ikke bare politiets egne verdier, som er nødvendige for å sikre at politiet til enhver tid er i stand til å løse egne oppgaver, men også de verdier politiet skal beskytte.

Kunnskap legger grunnlaget for effektive tiltak. Ansatte i tjenesteapparatet som arbeider med forebygging av voldelig ekstremisme har fortsatt et behov for oppdatert kunnskap som kan legge til rette for effektive tiltak i deres arbeid.

Særlig enslige mindreårige asylsøkere og barn av fremmedkrigere som returnerer fra Syria eller andre konfliktområder, setter regelverket på prøve når det gjelder informasjonsutveksling i det forebyggende arbeidet. Informasjonsutveksling mellom aktører i det forebyggende arbeidet er avgjørende, men kan gi utfordringer knyttet til personvern.

I påtaleanalysen (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden) pekes det på at dagens systemer for tilgjengelighet til gjeldende regelverk, rutiner og beste praksis når det gjelder muligheter for avdekking, forebygging, etterforsking og påtale av straffbare handlinger ikke oppfyller dagens behov. De samme utfordringene gjelder på samfunnssikkerhetsområdet.

5.3.3 Strategi/Tiltak – risiko- og sårbarhetsanalyser og kompetanseheving av førstelinjen

Politidistriktene skal utarbeide analyser, f.eks. ROS-analyser, om radikalisering og voldelig ekstremisme i samarbeid med relevante aktører. Analysene skal danne grunnlag for risikovurdering og tiltak.

Politidistriktene skal, i samarbeid med lokalt PST, videreutvikle og utvide bruken av etterretning som grunnlag for iverksettelse av forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil gi et felles oppdrag til Helsedirektoratet og PST om å utarbeide veiledninger/retningslinjer om mulighetene for informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og PST innenfor dagens regelverk, med sikte på lik praksis i alle helseregioner og politidistrikt.

Det er et samfunnsansvar å forebygge alle former for kriminalitet, herunder voldelig ekstremisme. Det er fortsatt behov for kompetanseheving, særlig for ansatte i førstelinjen. PST vil legge til rette for at relevant kunnskap fra virksomhetens analyser og rapporter, så langt det er mulig, distribueres til aktører som kan dra nytte av kunnskapen i sitt forebyggende arbeid.

Påtaleanalysen (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden) følges opp i Justis- og beredskapsdepartementet.

6 Migrasjonskjeden

Regjeringen arbeider for å redusere ankomster av asylsøkere uten beskyttelsesbehov og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom rask saksbehandling og avklaring av identitet etter ankomst, og effektiv retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Denne delen av migrasjonskjeden omhandler politiets arbeid på utlendingsfeltet. Politiets viktigste oppgaver er å registrere alle som søker om beskyttelse, undersøke identitetsopplysninger der det er nødvendig, samt å uttransportere de som ikke får innvilget opphold i Norge, og som ikke etterkommer plikten om å forlate Norge på egen hånd. Dette arbeidet er viktig både i et samfunnssikkerhetsperspektiv, underbygger asylinstituttets legitimitet, og bekjemper og forebygger ulike former for kriminalitet. Politiet har i tillegg viktige oppgaver innen førstelinjen i utlendingsforvaltningen forøvrig, samt som ansvarlig myndighet for grensekontroll. Dette inngår i det helhetlige arbeidet på migrasjonsfeltet og er sentrale deler av politiets ansvarsområde i kjeden. Helheten i migrasjonskjeden er omtalt under programkategori 06.90 beskyttelse og innvandring, og programkategori 06.95 integrering og mangfold.

6.1 Raskere retur

En regulert innvandring forutsetter at så få personer som mulig oppholder seg ulovlig i landet. Politiet skal prioritere returene som gir effektiv ressursutnyttelse, viktige signaleffekter og god måloppnåelse i hele migrasjonskjeden.

Personer som får avslag på sin søknad om opphold i Norge får vanligvis inntil 30 dager på seg til å forlate landet, enten ved en egenorganisert reise eller ved å søke program for assistert retur, jf. omtale under programkategori 06.90. Hvis de ikke etterkommer plikten til å reise, får politiet oppgaven med å uttransporteringen.

Rask retur kan gjennom signaleffekt bidra til å redusere asylankomstene ved at færre personer uten et reelt beskyttelsesbehov reiser til Norge. Forvaltningens utgifter blir videre redusert gjennom behov for både færre mottaksplasser og mindre ressurser til å behandle omgjøringsanmodninger. Mange som politiet returnerer er i tillegg ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Raskere retur av kriminelle, samt personer uten lovlig opphold, er kriminalitetsforebyggende og bidrar til redusert ressursbruk i straffesakskjeden.

6.1.1 Resultat – høyt antall uttransporterte

Politiet returnerte 8 077 personer i 2016. Dette er det høyeste antallet uttransporter politiet har gjennomført noen sinne. Resultatet er noe lavere enn måltallet på 9000, men måloppnåelsen må vurderes i lys av de forutsetningene som til enhver tid er til stede. Dette kan være sammensetning av asylporteføljen, hvor mange som får utreisefrist og hvor mange som skal returneres etter Dublin-konvensjonen. Asylankomstene i 2016 var rekordlave, noe som også spiller inn.

Som et resultat av målrettet innsats over flere år påtreffer politiet færre utlendinger uten lovlig opphold. Dette er en positiv og ønsket utvikling på samfunnsnivå. Utviklingen innebærer imidlertid at det kan bli færre uttransporter, og dermed lavere måloppnåelse, i kategorien bort- og utviste.

Politiets tvangsreturer deles inn i tre kategorier, avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlaget i Norge. Kategorien asylsøkere med avslag består av personer som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Kategorien Dublin er personer som, med bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal uttransporteres til annet europeisk land hvor de tidligere har søkt asyl, passert grensen ulovlig eller fått utstedt visum til. Bort- og utviste er utlendinger som av ulike grunner har blitt bort- eller utvist fra Norge.

Tabell 2.23 Utviklingen i returer i perioden 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Per 31.7.2017

Asylsøkere med avslag

1 397

1 275

1 804

1 565

1 385

590

Dublin

1 114

1 408

1 680

1 143

1 346

277

Utvisning/bortvisning

2 391

3 283

3 775

5 160

5 346

2 421

Totalt

4 902

5 966

7 259

7 868

8 077

3 288

Politiet gjennomførte i 2016 flest returer til Italia (1 058), Sverige (713), Albania (478), Romania (458) og Polen (454).

I perioden 2012–2016 var det en kraftig økning i antall uttransporterte i kategorien bort- og utviste. Dette har bl.a. sammenheng med en bevisst satsing på retur som kriminalitetsforebyggende tiltak i politiet, og bevisstgjøring av utlendingsfeltet som en integrert del av politiarbeidet i politidistriktene. POD har i 2017 disponert over 60 mill. kroner av bevilgningsøkningen på kap. 440, post 01 på 82 mill. kroner til returarbeid mv til styrket innsats i distriktene. Det er i tillegg etablert returkoordinatorer i samtlige distrikt med særlig ansvar for distriktets samlede måloppnåelse på returfeltet. Det er flest straffedømte i kategorien bort- og utviste, noe som vil gi god effekt på politiet samlede innsats på kriminalitetsforebygging- og bekjempelse

Selv om måltallet på 9000 ikke ble nådd i 2016, må måloppnåelsen likevel anses for å være et godt resultat gitt de stadig vanskeligere returforutsetningene.

Per 31. juli 2017 er det gjennomført 3288 tvangsreturer og det er sannsynlig at måltallet på 9 000 tvangsreturer ikke vil bli nådd i 2017. Dette har bl.a. sammenheng med de lave asylankomstene, og få Dublinsaker. Dette medfører at porteføljen nå i hovedsak består av tyngre og mer kompliserte saker. Personer med lang, ulovlig oppholdstid i Norge er som regel vanskeligere å få uttransportert. Politiet har i tillegg rapportert at det er mer utfordrende å avdekke personer uten lovlig opphold i distriktene.

Flere instanser har kritisert Politiets utlendingsinternat på Trandum for ikke å være et egnet oppholdssted for barn. Justis- og beredskapsdepartementet mener at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig å internere barnefamilier for å sikre retur. Mens det i dag er en tilrettelagt familieavdeling på Trandum, har departementet gitt POD i oppdrag å opprette en egen familieenhet utenfor Trandum. Etableringen av familieenheten er forsinket bl.a. fordi det har vært vanskelig å finne egnet tomt, og at anskaffelsen av boenheter og innhenting av nødvendige kommunale tillatelser har tatt mer tid enn forventet. Politiet vil allikevel fortsette å ivareta barnefamiliene på en god måte.

For å styrke den barnefaglige kompetansen i politiet, ble POD tildelt om lag 8 mill. kroner i 2017. Bevilgningen er foreslått videreført til formålet i 2018.

Tabell 2.24 Returnerte i lagt straffereaksjon for perioden 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

per 31.7.2017

Asylsøkere med avslag

201

238

331

238

170

87

Dublin

121

178

289

96

57

18

Utvisning/bortvisning

1 037

1 808

2 188

2 233

2041

1124

Straffedømte – samlet

1 359

2 224

2 808

2 567

2268

1229

Kilde: Politidirektoratet

28 pst. av de uttransporterte i 2016 var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Borgere av Romania (18 pst.), Polen (14 pst.), Litauen (11 pst.) og Nigeria (9 pst.) utgjorde over halvparten av de uttransporterte med straffereaksjon.

Den store økningen i antall returer de siste årene har medført press på politiets kapasitet til å gjennomføre uttransporter. For å kunne gjennomføre flere returer, ble det i 2015 bevilget 18,4 mill. kroner til drift av nytt utreisesenter på Oslo Lufthavn Gardermoen i midlertidige lokaler. Det arbeides fortsatt med å finne en permanent lokalløsning for utreisesenteret.

6.1.2 Utfordring – vanskelige returforutsetninger for mange med utreiseplikt

Det er krevende å få til retur av større grupper med utreiseplikt og lang oppholdstid i landet. Selv om alle land er folkerettslig forpliktet til å akseptere egne borgere i retur, kommer mange personer med utreiseplikt fra land det er vanskelig å gjennomføre returer til. Dette skyldes i hovedsak at landene ikke samarbeider om å ta imot egne borgere, ikke bistår med å verifisere identitet eller på annen måte trenerer returarbeidet.

En prioritering av returfeltet har over flere år gitt gode resultater, men har også ført til en dreining mot flere tyngre saker som krever mer ressurser per sak enn for noen år tilbake. I tillegg er det få asylankomster, noe som gir et lavt sakstilfang for returer i kategorien asyl. Videre er det mange som unndrar seg uttransport og som finner nye måter å leve og arbeide i skjul på. Dette stiller større krav til hvordan politiet arbeider med sakene. Identitetsavklaringsarbeidet er utfordrende og langvarig i mange saker, da mange har hatt lang oppholdstid i landet. Samlet sett medfører dette at returarbeidet blir mer ressurs- og kostnadskrevende. Se for øvrig omtale under kat. 06.90.

6.1.3 Strategi/Tiltak – Fortsatt fokus på retur av personer med ulovlig opphold

Den intensiverte innsatsen på retur av personer uten lovlig opphold og avdekking av saker hvor personer har fått innvilget oppholdstillatelse på uriktig grunnlag opprettholdes

Samtidig foreslås måltallet for returer av personer uten lovlig opphold nedjustert til 7500. Dette er en mer realistisk ambisjon gitt dagens forutsetninger, med lave asylankomster og relativt høy innvilgelsesprosent på de som kommer. Dersom returforutsetningene endrer seg i løpet av 2018, vil Regjeringen vurdere dette på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er viktig at politiet prioriterer returer som gir best mulig samlet effekt og måloppnåelse. Politiet skal vektlegge kriminalitetsbekjempelse, samfunnssikkerhetsperspektivet og strategiske forhold, som f.eks. returer som gir signaleffekt og kan ha innvirkning på tilstrømningen fremover.

Det skal etableres en spesialutsendingsstilling med Nord- og Vest-Afrika som ansvarsområde.

6.2 Raskere og sikrere identitetsfastsettelse

Å kjenne identiteten til personer som oppholder seg i Norge er viktig, enten vedkommende er innvilget en tillatelse før ankomst, skal innvilges en oppholdstillatelse i Norge eller skal forlate landet. At utlendingsmyndighetene i størst mulig grad registrerer korrekt identitet på en person, gir økt trygghet også for annen offentlig forvaltning. Utlendinger med ukjent bakgrunn og identitet som oppholder seg i landet, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og kriminalitetsutfordring. Gode ID-vurderinger er derfor et viktig samfunnsansvar for utlendingsforvaltningen. Avklart identitet er dessuten avgjørende for et godt og målrettet integreringsarbeid.

Politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger skjer ved grensekontroll, generell utlendingskontroll på territoriet, i forbindelse med saksbehandling av ulike typer saker etter utlendingsloven, ved uttransportering og ved etterforsking av straffesaker.

6.2.1 Resultat

Det er iverksatt en rekke tiltak som bidrar til måloppnåelse når det gjelder avklaring av identitet. Nytt grense- og territorialkontrollsystem (GTK) ble satt i drift i november 2016. Systemet støtter kontrollørene med optisk, maskinell og elektronisk dokumentkontroll, og søk i nasjonale og internasjonale systemer og databaser skjer raskt. GTK sikrer grensekontrollører bedre systemstøtte, og bidrar til økt kontroll og effektivitet på grensene.

Politiet har gjennom 2016 og 2017 arbeidet med rutiner og systematikk for å kunne måle arbeidet med raskere avklaring av ID i asylsaker. I 2016 avklarte PU identiteten til 54 pst. av ankomne asylsøkere. Det er etablert et «tidlig ID»-team, som skal arbeide med ID-avklaringer i utvalgte saker rett etter at asylregistreringen er ferdig, for å redusere andelen av asylsøkere uten avklart identitet.

Registrering av asylsøkere ble i 2017 endret slik at rekvirering av ID-nummer fra Folkeregisteret skjer på bakgrunn av registrering i utlendingsregisteret. Dette sikrer at en asylsøker ikke kan opptre med flere ID-nummer fra Folkeregisteret.

6.2.2 Utfordring – ulegitimerte ankomster og varierende kvalitet på identitetsdokumenter

Ulegitimerte ankomster

De fleste som søker om beskyttelse i Norge fremlegger ikke identitetsdokumenter som kan bekrefte oppgitt identitet. Mange skjuler i tillegg bevisst sin identitet, bl.a. for å vanskeliggjøre retur. Etterforsking av saker der det er mistanke om at tillatelse er gitt på bakgrunn av feil identitet er også krevende.

Politiet erfarer at flere land ikke ønsker å samarbeide om å utstede reisedokument til egne borgere, eller at utlendinger med utreiseplikt ikke samtykker i at det utstedes reisedokumenter i den tro at lengre oppholdstid i Norge øker sannsynligheten for å få innvilget opphold. Det vises til programkategori 06.90 for omtale av samarbeid med opprinnelses- og transittland.

6.2.3 Strategi/Tiltak – styrke identitetsarbeidet ytterligere og bedre kontroll på grensen

Som følge av den intensiverte innsatsen på returområdet over flere år, har politiets portefølje blitt mer krevende og det er flere komplekse identitetssaker. Det er derfor behov for å styrke ID-kompetansen i både i politiets første- og andrelinje, og hos operative mannskaper. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalt ID-senter med 4,2 mill. kroner for å utdanne flere ID-granskere mv.

Erfaringene fra 2015 viste at det er viktig å ha god kontroll i den innledende asylfasen for å etablere et godt grunnlag for sakshåndteringsløpet. For at politiet og utlendingsforvaltningen skal kunne ivareta sine kjerneoppgaver, må søkerne registreres riktig, og det må gjennomføres nødvendig ID- og sikkerhetskontroll. Politiet og UDI har utredet ulike alternativer for å effektivisere og sikre kvalitet i ankomstfasen, og ett av de foreslåtte tiltakene er å samlokalisere politiets og Utlendingsdirektoratets innledende arbeidsprosesser på et ankomstsenter. Regjeringen foreslår å styrke ankomstsenterfunksjonen i 2018 gjennom større grad av samlokalisering. Dette vil gi økt beredskapskapasitet dersom ankomstene vil øke i fremtiden. Det vil i tillegg gi gevinster i form av bedre samarbeid og kommunikasjon, og legger til rette for et differensiert saksbehandlingsløp.

For legitimerte ankomster skal politiet og utenriksstasjonene i større grad ta opp fingeravtrykk og ansiktsfoto ved registrering i utlendingsregisteret. Dette ble besluttet i 2016, jf. Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016). Systemene for å håndtere dette vil være på plass i 2018. For å sikre samsvar mellom Folkeregisteret og Utlendingsregisteret utredes en eventuell knytning mellom registrene. Videre skal det leveres mobile enheter for personkontroll med GTK som applikasjon som tilrettelegger for personkontroll på stedet. Utstyret vil muliggjøre ID-kontroll med biometrisøk. Politiet får et verktøy til å foreta ID-kontroll basert på biometri utenfor faste kontrollpunkter.

Det elektroniske inn- og utreisesystemet i Schengen (Entry/Exity System) forventes vedtatt i løpet av høsten 2017. Systemet skal lagre personinformasjon og biometriske kjennetegn fra alle tredjelandsborgere som reiser inn på Schengen-territoriet for et korttidsopphold. Tidspunkt for inn- og utreise lagres for å kunne avdekke personer som ikke forlater Schengen-området innen utløpet av oppholdstiden. Systemet er planlagt å være i drift fra 2020, og vil bidra til en mer effektiv og sikker yttergrensekontroll.

Man har i dag ulik grad av forhåndskjennskap til tredjelandsborgere som ankommer yttergrensen. EU-kommisjonen har derfor lagt frem forslag om et European Travel Information and Authorisation System (ETIAS), som innebærer at visumfrie tredjestatsborgere må søke om tillatelse for å kunne reise frem til Schengen yttergrense. Formålet er å forhåndskontrollere om personer som ønsker å reise til Schengen-området utgjør en migrasjons- eller sikkerhetsrisiko. Norge deltar i forhandlingene om systemet, og systemet planlegges å være operativt fra 2021.

Kryssreferanse til punkt 5.1.3 hvor endringer i grenseforordningen art 8 omtales.

7 Politiets forvaltningsoppgaver og den sivile rettspleie

Politiet er tillagt en rekke forvaltnings- og sivile rettspleieoppgaver, bl.a. utstedelse av pass og politiattester, våpenforvaltning, utlendingsforvaltning, kontroll av vaktvirksomhet, namsmannsfunksjonen mm. At politiet har oppgaver som retter seg mot bredden i befolkningen, er ett av elementene i prinsippet om at politiet skal ha et sivilt preg. Forvaltningsoppgavene og de sivile rettspleieoppgavene har betydning for befolkningens tillit til politiet ved at politiet leverer gode tjenester og tilfredsstillende publikumsservice.

Forvaltningshjemlene gir også politiet muligheter for å forebygge kriminalitet og dermed skape økt trygghet. Forebygging gjennom forvaltning tilrettelegger for samhandling og målrettet anvendelse av lovhjemler på områdene våpen, førerkort, tillatelser til vakthold, brukthandel, mm.

7.1 Ny grenselov

Regjeringen har i Prop. 161 L (2016–2017) fremmet forslag til ny lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven). Lovens formål er å sikre at grensetilsyn og grensekontroll av personer utføres i samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder tydeliggjøre ansvar og styring og fremme samarbeid mellom berørte myndigheter. Loven skal også legge til rette for lovlig bevegelse over grensene, og bidra til å bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring.

7.2 ID-verifikasjon og utstedelse av Pass og ID-kort med eID

Helhetlig ID-forvaltning er viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Etablering av falsk identiteter og misbruk av andres ID er en alvorlig kriminalitetsform, som videre benyttes til andre kriminalitetsformer som arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, økonomi- og vinningskriminalitet. Videre er Norge internasjonalt forpliktet til å bidra til bekjempelse av terror ved å sikre at egne systemer, rutiner og lokaler for utstedelse av pass tilfredsstiller krav fra ICAO.

En sikker verifikasjon av ID ved utstedelse av pass og andre ID-dokumenter bidrar til å forebygge kriminalitet. Pass-samarbeidet med andre land gjør grensepasseringen sikrere og mer effektiv, forebygger ulovlig innvandring og er terrorbekjempende.

7.2.1Utfordring – sikkerhet i passutstedelsen og manglende ID-dokumenter til utlendinger

Utstedelse av pass må være basert på tilstrekkelig sikre rutiner, systemer og lokaler. Riksrevisjonen har påpekt dette i Dokument 1 (2015–2016). Norske borgere har kun pass som gyldig ID-dokument utstedt av offentlige myndigheter. Et stort antall utenlandske borgere, som har lovlig opphold og en tilknytning til riket, kan i dag ikke legitimere seg med et ID-dokument med tildelt fødsels- eller d-nummer. Manglende ID-dokumenter svekker næringslivet og offentlige myndigheters mulighet til å utføre tilstrekkelig god ID-kontroll.

Effektiv og sikker ID-kontroll ved grensepassering og på territoriet forutsetter utveksling av sikkerhetselementer i pass som benyttes i kontroll av andre lands ID-dokumenter, og kontrollsystemer for grensepassering.

7.2.2 Strategi/Tiltak – ID-verifikasjon og utstedelse av pass og ID-kort med eID

Ved behandlingen av representantforslag 35 S (2016–2017), jf. Dokument 8:35 (2016–2017), ba Stortinget regjeringen på egnet måte komme tilbake med en plan for utstedelse av våpenkort og pass etter at endringen i tjenestestrukturen var gjennomført, jf. anmodningsvedtak 519. Planen skal sikre en god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet. Vedtaket er til behandling og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte høsten 2017.

Det er de siste to årene gjennomført viktige tiltak for å rette opp de svakhetene som Riksrevisjonen pekte på. Det er gjennomført flere tiltak for å styrke kompetansen og opplæringen av saksbehandlere, instruks for passregisteret er revidert, og Politidirektoratet har økt tilsyn med politidistriktenes arbeid på området. De mest omfattende og langsiktige tiltakene er under arbeid i Politidirektoratet og politidistriktene. Dette gjelder bl.a. sikring av lokaler, ta i bruk nye systemer og nye instrukser og rutiner for saksbehandling. Først når dette er gjennomført, vil alle avvikene som Riksrevisjonen har påpekt være lukket. Norge vil da tilfredsstille internasjonale krav til pass-sikkerhet. Det tas sikte på at produksjon av nye pass og nasjonale ID-kort med eID vil starte ved årsskiftet 2018/2019.

For å gjøre det mulig for næringsliv og offentlige myndigheter å kontrollere ID-dokumenter, skal det etableres en taps- og verifikasjonstjeneste i 2018. Dette vil være et betydelig tiltak i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet, vinning og annen økonomisk kriminalitet, se omtale i pkt. 4.3.2.

7.3 Den sivile rettspleien på grunnplanet

Tabell 2.25 Utviklingen i sivile gjøremål 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Utleggsforretninger

256 646

276 357

302 223

335 235

355 892

Andre tvangsforretninger

29 924

30 051

29 848

30 193

30 740

Forliksklager

107 206

105 638

111 199

93 872

79 298

Gjeldsordningssaker

5 009

4 743

4 402

4 388

4 422

Andre sivile gjøremål

72 541

76 369

77 093

75 132

75 396

Sivile gjøremål totalt

472 036

493 158

524 145

538 820

545 748

Kilde: Politidirektoratet

Fra 2012 til 2016 har det totale antall saker økt fra 472 036 til 545 748, en økning på 16 pst. Utleggsforretninger utgjør det største saksområdet, og har i perioden fra 2012 til 2016 økt med 39 pst. Politiet har også betydelige oppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.

Saksbehandlingstiden er i samme tidsrom redusert, og etaten oppfyller i stor grad de målene som er satt for saksbehandlingstid.

2012

2013

2014

2015

2016

Utleggsforretninger

67

63

61

64

63

Gjeldsordningssaker

86

80

73

72

81

Kilde: Politidirektoratet

Ved lov 11. mai 2017 nr. 26 ble det gjort endringer i organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet. Politiets oppgaver med å gjennomføre «lensmannsskjønn» ble i hovedsak overført til jordskifterettene, og endringer i politiloven åpner opp for at de sivile rettspleieoppgavene i politiet kan organiseres i større enheter. Endringene i politiloven trådte i kraft 1. juni 2017, mens overføringen av skjønnsoppgavene til jordskifterettene trer i kraft 1. januar 2018. Det vises til omtale under pkt. 3.1.

Ved lov 14. mai 2014 nr. 17 ble det gjort endringer som gir utenlandsboende adgang til å søke gjeldsordning. Endringene i gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. oktober 2017.

8 Forenklingsarbeid, modernisering og gjennomføringskraft

8.1 Politiets digitaliseringsstrategi

Politiet utnytter ikke mulighetene som ligger i moderne teknologi på en god nok måte, og etaten har i tillegg et stort etterslep på IKT-området. Samtidig er de kriminelle innovative, tilpasningsdyktige og tar tidlig i bruk nye løsninger. Digital utvikling blir slik både et verktøy og en arena for tradisjonell kriminalitet, samtidig som det skaper nye kriminalitetsformer. Når kriminaliteten endrer seg må politiet også endre kompetanse, arbeidsmetoder og strategiske tenkning. Manglende digitalisering hemmer politiets oppgaveløsning i dag, og vil kunne gjøre det i enda større grad framover. Etaten trenger derfor nye og bedre arbeidsverktøy for å arbeide smartere og mer effektivt.

Nærpolitireformen skal over de neste årene bidra til et bedre og mer moderne politi, som er rustet for å møte både dagens og morgendagens kriminalitet. Innbyggerne skal oppleve at politiet er mer tilstede. Det skal være enkelt å samhandle med politiet både fysisk og digitalt. Politiets medarbeidere skal oppleve at de får tilgang til relevant informasjon når og der de trenger den, og politiet som virksomhet skal bli mer effektiv og tilpasningsdyktig. Digitalisering av politiet er avgjørende for å lykkes med dette.

Digitaliseringsstrategien vil være veikartet som viser hvordan politiet må utvikle seg for å løse sitt samfunnsoppdrag best mulig i en digital tidsalder. Strategien skal gi både innbyggere, politiets medarbeidere og samarbeidspartnere et tydelig bilde av hvilke ambisjoner og mål politiet har for digitaliseringen, samt hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målene. På flere områder er arbeidet godt i gang.

I en digital tidsalder må politiet forebygge og bekjempe nye former for kriminalitet, samhandle på nye måter, og ivareta samfunnets trygghet under endrede forutsetninger.

8.2 Bemanning

Det er et mål å heve grunnbemanningen i politi- og lensmannsetaten. Regjeringens ambisjon er to polititjenestemenn/-kvinner per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå i løpet av 2020. Det vil være variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene utfra kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt.

Bemanningen i politi- og lensmannsetaten (inklusive PST) har i perioden 2013 – 2017 økt med om lag 1 900 årsverk. I underkant av 1 000 av disse er polititjenestemenn og -kvinner. I 2016 økte bemanningen med 300 årsverk. Per 30. juni 2017 var politidekningen 1,83 per 1 000 innbyggere, inkludert PST. Tabellen viser økningen i antall årsverk i politi- og lensmannsetaten (inklusive PST).

Tabell 2.26 Årsverk totalt for etaten fordelt på de ulike stillingsgruppene, inkl. PST

År

Politiutdannet personell

Jurister

Sivile stillinger

SUM

2012

8397

729

5190

14316

2013

8716

737

5317

14770

2014

9152

781

5562

15495

2015

9542

831

5741

16114

2016

9551

856

6007

16414

Per 31.07.17

9700

869

6084

16652

Kilde: Politidirektoratet

Tall fra POD viser at per 31. juli 2017 hadde henholdsvis 92,5 pst. og 95 pst. av studentene som hadde bestått alle eksamenene fra kullene våren 2016 og 2015, jobb i politiet. På samme tidspunkt hadde 55 pst. av de som hadde bestått alle eksamenene fra 2017-kullet, jobb i politiet. Tallet inkluderer sommervikariater. Utover høsten vil politidistriktene foreta ansettelser slik at flere får jobbtilbud.

8.3 Lokalsaker

Politihøgskolen

Det skal foretas en utredning av eventuell omlokalisering av Politihøgskolens virksomhet i tråd med retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Politihøgskolens langsiktige lokalbehov må vurderes i nær sammenheng med etatens langsiktige kapasitets- og kompetansebehov. Departementet har derfor gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede dette innen 01.01.2018, i samarbeid med relevante forskningsmiljøer. Regjeringen vil i løpet av stortingssesjonen på egnet måte legge fram en plan for opptak og dimensjonering av Politihøgskolen, slik at opptaket kan tilpasses samfunnets behov.

Politihus i Bergen

Det er utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) om politihus i Bergen, som anbefaler en løsning med et samlet nybygg i Bergen sentrum (Nygårdstangen). Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS1, trinn 1), som støtter en slik anbefaling samtidig som det bør jobbes videre med å øke arealeffektiviteten. Regjeringen har på denne bakgrunn konkludert med at samlet nybygg i Bergen sentrum skal legges til grunn som konseptvalg for det videre arbeidet med politihus i Bergen. I det videre arbeidet skal rammer, strategier og føringer for forprosjektfasen utredes nærmere og kvalitetssikres, før det tas stilling til evt. forprosjektering.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

14 763 556

16 710 504

16 894 739

21

Spesielle driftsutgifter

304 203

144 432

150 906

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

3 770

10 700

8 996

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

20 808

26 971

27 561

25

Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning

99 650

219 621

222 893

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

660 000

60

Tilskudd til kommunene

10 000

13 275

70

Tilskudd

73 079

82 080

60 280

71

Tilskudd Norsk rettsmuseum

4 839

4 974

5 108

73

Tilskudd til EUs grense- og visumfond

180 699

184 000

184 000

Sum kap. 0440

15 460 604

17 396 557

18 214 483

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen i POD, politidistriktene og særorganene, men uten PST sentralt, utgjorde 15 876 årsverk per 31. august 2017 (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven, de lokale PST-enhetene i politidistriktene og politiets særorgan, med unntak av PHS, jf. kap. 442 og PST, jf. kap. 444. Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.

Justis- og beredskapsdepartementet holder tilbake en mindre del av bevilgningen sentralt for å dekke utgifter til oppfølging av handlingsplaner m.m.

Regjeringen foreslår å øke politiets driftsbudsjett med 100 mill. kroner i frie midler, og videreføre 295,7 mill. kroner fra 2017-budsjettet for å bidra til økt handlingsrom i politidistriktene.

Samtidig foreslås det å øke bevilgningen med 166,4 mill. kroner til dekning av helårsvirkning for nye årsverk knyttet til de politihøgskolestudentene som ble ferdig utdannet sommeren 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner for å styrke politiets arbeid mot IKT- kriminalitet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 42 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplan mot vold og overgrep, herunder 11 mill. kroner for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn, 11 mill. kroner til Statens barnehus og 20 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforsking i saker som gjelder vold og overgrep mot barn (helårsvirkning av de 10 mill. kronene som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017). I regjeringens forslag legges det til grunn at Statens barnehus samlet har til disposisjon i overkant av 240 mill. kroner til drift av virksomheten.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner til en styrket politiinnsats i Oslo Sør som skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 102,8 mill. kroner til anskaffelse av tre nye politihelikoptre.

Det foreslås å øke bevilgningen med 104,3 mill. kroner for å ivareta endringene i grenseforordningen artikkel 8 om personkontroll ved inn- og utreise av Schengen. Samtidig foreslås posten redusert med 26,7 mill. kroner knyttet til engangsbevilgning i 2017 til utstyr til bruk i grensekontrollen på flyplasser.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,75 mill. kroner for å dekke deler av politiets utgifter som følge av iverksetting av regler som gir utenlandsboende adgang til å søke gjeldsordning.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 22,4 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie til omfordeling på andre poster under politiet siden midlene for 2017 ble budsjettert på kap. 440, post 01. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen med 26,3 mill. kroner som kompensasjon for pensjonsutgifter til nye stillinger som ikke var medregnet i saldert budsjett 2017.

Som følge av strukturendringene i nærpolitireformen skal PST-enheten i tidligere Asker og Bærum politidistrikt overføres til den sentrale enheten i PST. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilgningen redusert med 3,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 444, post 01. Det foreslås å redusere posten med 5,13 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 444, post 01 som følge av helårsvirkningen av tiltaket.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 474, post 01 knyttet til administrasjon og forvaltning av tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, jf. omtale under kap. 474 post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 100, post 01 knyttet til utgifter i forbindelse med en spesialutsending i Warszawa og en spesialutsending for retur i Nord- og Vest- Afrika.

Det foreslås å nedjustere posten med 61 mill. kroner til forprosjektering av nasjonalt beredskapssenter for politiet. Det vises til omtale av saken på ny post 45 Politiets nasjonale beredskapssenter under kap. 440.

I saldert budsjett for 2017 ble det bevilget om lag 160 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen, bl.a. til omstillingsmidler, midler til ombygging av politiets eksisterende operasjonssentraler og lønn- og regnskapstjenester i Kristiansund. I 2018- budsjettet er behovet anslått til 98,5 mill. kroner til disse tiltakene. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 61,5 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 24 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 Driftsutgifter som følge av at oppgaver knyttet til lønnsområdet overføres dit. Se også omtale av samlokalisering av nødmeldingstjenesten for politi og brann under programkategori 06.50.

Det ble i 2017 bevilget 40,9 mill. kroner midlertidig til politiet som en videreføring av ekstrabevilgninger som ble gitt i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016), for å håndtere økte asylankomster. Antall asylsøkere er redusert betydelig, og Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen på posten med 40,9 mill. kroner. Asyltilstrømningen i 2015 har samtidig generert flere oppgaver for politiets førstelinje i utlendingsforvaltningen, særlig knyttet til intervju i familieinnvandringssaker. Bevilgningen til formålet ble økt med 9,6 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2017 til midlertidig økt bemanning for å redusere antall restanser og ventetid i slike saker. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 29,5 mill. kroner til videreføring av stillingene ut 2018. I tillegg foreslås det å bevilge om lag 7 mill. kroner til videreføring av stillinger som ble opprettet i de lokale PST-leddene i politidistriktene, jf. Prop.1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016). Det foreslås også å øke bevilgningen til Nasjonalt ID-senter med 4,2 mill. kroner for bl.a. å utdanne flere ID-granskere.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,75 mill. kroner til å styrke barnefaglig kompetanse i asylkjeden, se postomtale under kap. 490, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 22 mill. kroner til ankomstsenterfunksjonen for i større grad å samlokalisere politiets og Utlendingsdirektoratets arbeid i den innledende asylsaksbehandling.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 23,5 mill. kroner som følge av engangsinvestering i håndholdte enheter for personkontroll i politiet, med 16,5 mill. kroner knyttet til engangsinvesteringer til tiltak for økt ID-kontroll (tap- og verifikasjonstjeneste og nasjonalt ID-kort for utenlandske borgere), med 11,3 mill. kroner som følge av avsetning av norsk deltakelse i EUs relokaliseringsprogram og med 22,2 mill. kroner som følge av politiets arbeid med uttak av syriske flykninger.

Det foreslås å avvikle det særskilte norske bidraget til Frontex fellesoperasjon Triton i Middelhavet etter utgangen av 2017, og som følge av dette å redusere bevilgningen på posten med 55,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 02.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer i 2017 til kamerasystem som gjenkjenner skiltnumre i politiet, og med 26 mill. kroner som følge av engangsinvestering til digitalisering av straffesakskjeden.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4,8 mill. kroner i forbindelse med at utgifter til Sivil klareringsmyndighet skal fordeles mellom berørte virksomheter og departement, jf. omtale under kap. 453, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 83,6 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, med 4,4 mill. kroner i redusert bruk av konsulenter og med 7,7 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post for innbyggere og næringsliv.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 171 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3440, post 02 og kap. 3440, post 03, som følge av redusert bruk av intern fakturering mellom virksomheter i politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 3440, post 02 og kap. 3440, post 03.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5,42 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 3440, post 05 som følge av at personalbarnehagen tilknyttet Oslo politidistrikt ble avviklet sommeren 2017.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får en bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01 på 100 mill. kroner i 2018, jf. forslag til vedtak.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, postene 02, 03, 04 og 05, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 16 894,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker, herunder utgifter til uttransportering i asylsaker og andre utlendingssaker.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner til ankomstsenterfunksjonen for i større grad å samlokalisere politiets og Utlendingsdirektoratets arbeid i den innledende asylsaksbehandling.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 150,9 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten dekker også noen personellutgifter og eventuelle utgifter til å bedre søkemetodene. Basert på regnskapstall de senere årene og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,9 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 9 mill. kroner.

Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke sideutgifter i forbindelse med de sivile gjøremålene. Dette gjelder i hovedsak sideutgifter i forbindelse med tvangsforretninger og utgifter i forbindelse med gjeldsordningssaker.

Det foreslås en bevilgning på posten på 27,6 mill. kroner.

Post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning

Formålet med posten er å tilrettelegge for at politiet hurtig kan øke antallet uttransporteringer dersom behovet og muligheten oppstår. På posten føres de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og Dublinere. Dublin-sakene er underlagt særlige frister, og om disse ikke etterleves, må saken realitetsbehandles i Norge.

Det foreslås en bevilgning på posten på 222,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Regjeringen foreslår å bevilge 660 mill. kroner i 2018 til nytt beredskapssenter under kap. 440, ny post 45, jf. forslag til vedtak.

Beredskapssenteret skal samle beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og politihelikoptertjenesten på ett sted, og dekke behov for nødvendige treningsfasiliteter.

Departementet har lagt opp til at prosjektet gjennomføres med tidlig entreprenørinvolvering. Dette innebærer at entreprenør allerede er i gang og tilgjengelig, og at det i etterkant av forprosjektet arbeides videre mot rask realisering. Avtalen med entreprenør er delt inn i to faser, hvor fase to bl.a. forutsetter Stortingets godkjenning av prosjektet. Det tas sikte på byggestart første kvartal 2018, og ferdigstilt anlegg i løpet av 2020. Kvalitetssikrer anbefaler en kostnadsramme på 2,62 mrd. kroner (2017-kroner). Innenfor denne kostnadsrammen vil Regjeringen styre prosjektet etter prinsippene for Design to cost.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45 Politiets nasjonale beredskapssenter, kan overføres, innenfor en kostnadsramme på 2 620 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Bevilgningen på posten har de siste årene dekket tilskuddsordning til kommunene for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Fra og med 2017 er ordningen slått sammen med en tilsvarende tilskuddsordning som retter seg mot kommuner i samarbeid med frivillige organisasjoner. Om lag 13,3 mill. kroner til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme er lyst ut og tildelt i 2017. Tilskuddsordningen forvaltes fra og med 2017 av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Det foreslås derfor å redusere kap. 440, post 60 med 13,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 474, post 60. Det foreslås med dette ingen bevilgning på posten.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten har de siste årene dekket tilskuddsordninger innenfor hovedområdene generelle kriminalitetsforebyggende tiltak, tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon og støtte til ofre for menneskehandel, vold i nære relasjoner, humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, samt øremerkede tilskudd. Bevilgningen på posten foreslås samlet redusert med 21,8 mill. kroner. 11,8 mill. kroner er knyttet til vold i nære relasjoner som foreslås omdisponert til kap. 474, post 70. 1,7 mill. kroner er knyttet til Det mosaiske trossamfunn som var en engangsbevilgning i 2017 og 8,3 mill. kroner er knyttet til tilskudd for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere. Sistnevnte reduksjon vil føre til at tildelingskriteriene må endres slik at rådgivningstiltak og matutdeling faller bort, og at det bare er overnattingstilbudet som gis støtte.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 60,3 mill. kroner.

Tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak

Formålet med tilskuddsordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak er å stimulere til og utvikle kriminalitetsforebyggende tiltak og prosjekter. Om lag 7,4 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak er lyst ut og tildelt i 2017. Tiltak særlig rettet mot barn og ungdom er prioritert, og vil også bli prioritert i 2018. Tilskuddsordningen forvaltes av POD.

Tilskuddsordning for arbeid mot vold i nære relasjoner

Tilskuddsordningen ble etablert i 2014 og skal ses i sammenheng med øvrige tilskuddsordninger på området. Om lag 11,8 mill. kroner er lyst ut og fordelt i 2017. Tiltaket rettet særlig mot forebygging, samarbeid og samordning er prioritert. Det foreslås å bevilge tilsvarende beløp til formålet i 2018. Tilskuddsordningen forvaltes fra og med 2017 av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Det foreslås derfor å redusere kap. 440, post 70 med 11,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 474, post 70.

Tilskuddsordning for tiltak for å komme ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel

Formålet med tilskuddsordningen er å hjelpe mennesker ut av prostitusjon og støtte ofre utsatt for menneskehandel. Om lag 23,1 mill. kroner er lyst ut og tildelt i 2017. Om lag samme beløp vil bli lyst ut i 2018.

(Beløp i 1 000 kroner)

Tilskuddsmottakere

Tilskudd 2017

Krisesentersekretariatet

3 280

Kirkens Bymisjon Stavanger

500

Kirkens Bymisjon Oslo

7 480

Alf AS

400

Stiftelsen Oslo Krisesenter

150

Soroptimist International Bergen

15

Pro senteret

1 430

Stiftelsen Shalam

400

Norges Røde Kors

1 100

Frelsesarmeen

4 200

Reform – Ressurssenter for menn

400

Maritastiftelsen

1 600

PION

300

Norges Kristne Råd

45

Freethem

50

Kirkens Bymisjon Bergen

700

Røde Kors Bergen

350

Sex og samfunn

550

Stavanger Røde Kors

150

Totalt

23 100

Tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

De siste årene har det vært en egen tilskuddsordning hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til humanitære tiltak for tiggere. Om lag 21,2 mill. kroner er lyst ut og fordelt i 2017. Det foreslås å bevilge 12,9 mill. kroner til formålet i 2018.

(Beløp i 1 000 kroner)

Tilskuddsmottakere

Tilskudd 2017

Kirkens Bymisjon Tromsø

450

Caritas Bergen

400

Kirkens Bymisjon Haugalandet

1 800

Tønsberg Røde Kors

250

Caritas Norge

300

Trondheim Røde Kors

2 700

Trondheim Kommune

400

Kirkens Bymisjon Drammen

1 000

Frelsesarmeens Rusomsorg

1 500

Kirkens Bymisjon Tøyenkirken

500

Kirkens Bymisjon Bergen

2 300

Kirkens Bymisjon Oslo

3 300

Evangeliesenteret

500

Kristiansand Kommune

350

Kirkens Bymisjon Trondheim

450

Norges Røde Kors

3 300

Robin Hood Huset

600

Caritas Trondheim

300

Røde Kors Vest-Agder/Kristiansand

195

Frelsesarmeen Vest-Agder/Kristiansand

195

Øvrige mottakere

410

Totalt

21 200

Øremerkede tilskudd

(Beløp i 1 000 kroner)

Tilskuddsmottaker

2016

2017

Forslag

2018

POD (Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund

4 400

4 500

4 500

Krisesentersekretariatet (Rosa-prosjektet)

2 800

2 900

2 900

NKVTS drift

3 000

3 100

3 100

NKVTS forskning

3 000

5 400

5 400

Samarbeidsprosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter

650

700

700

Årlig konferanse om politi og barnevernsvakter

250

260

260

I 2016 og 2017 ble det tildelt øremerkede tilskudd på henholdsvis 4,4 mill. kroner og 4,5 mill. kroner til POD til støtte til Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp øremerkes til dette formålet i 2018.

I 2016 og 2017 ble det tildelt tilskudd på henholdsvis 2,8 mill. kroner og 2,9 mill. kroner til ROSA-prosjektet i Krisesentersekretariatet og tilskudd på henholdsvis 3 mill. kroner og 3,1 mill. kroner i driftsstøtte til NKVTS. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp tildeles ROSA-prosjektet og NKVTS til samme formål i 2018. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag 5,4 mill. kroner tildeles NKVTS i 2018 til forskningsprosjektet rettet mot vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å øremerke om lag 700 000 kroner til samarbeidsprosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter og om lag 260 000 kroner til den årlige konferansen om politi og barnevernsvakter som forvaltes av POD. Justis- og beredskapsdepartementet ser det som viktig å videreføre samarbeidet med disse aktørene også i 2018.

Post 71 Tilskudd til Norsk rettsmuseum

Bevilgningen på posten dekker driftstilskudd til Justismuseet – nasjonalt museum for politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Justismuseet er en stiftelse lokalisert i Trondheim. Det foreslås en bevilgning på posten på 5,1 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond

Gjennom tilknytningsavtalen av 1999 om gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen) deltar Norge i EUs arbeid, bl.a. med yttergrensekontroll. Norge har de senere årene bidratt til EUs yttergrensefond. Fondet samfinansierer prosjekter på Schengen-området, det vil si innenfor grensekontroll og visumsamarbeid. Det foreslås en bevilgning på posten på 184 mill. kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Gebyr – pass og våpen

297 946

260 169

258 868

02

Refusjoner mv.

431 505

339 604

272 715

03

Salgsinntekter

168 050

192 999

75 875

04

Gebyr – vaktselskap

1 972

1 814

2 000

05

Personalbarnehage

5 447

5 447

06

Gebyr – utlendingssaker

203 671

200 377

268 685

07

Gebyr – sivile gjøremål

769 998

776 541

833 207

08

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

21 258

21 258

Sum kap. 3440

1 878 589

1 798 209

1 732 608

Kapitlet består hovedsakelig av inntekter fra gebyr for tvangssaker, forliksrådssaker, passutstedelser og våpentillatelser.

Post 01 Gebyr – pass og våpen

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass og våpentillatelser.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 258,9 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner mv.

Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. Refusjonene gjelder i all hovedsak utgifter til overtid og reiser i forbindelse med ledsagelse av tunge og brede transporter, asfaltering, rivning, ekstraordinært politioppsyn under konserter og festivaler mv. Omfanget av slike oppdrag varierer fra år til år, og inntektsanslaget er derfor høyst usikkert.

Posten omfatter også diverse andre refusjoner, f.eks. husleieinntekter ved fremleie av lokaler og PHS sine refusjoner i forbindelse med kjøp av instruktørbistand fra politidistriktene. En del av inntektene er også knyttet til refusjon av utgifter internt i etaten.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3440, post 02 med 51 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01 som følge av redusert bruk av intern fakturering mellom virksomheter innenfor politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Det foreslås å avvikle det særskilte norske bidraget til Frontex fellesoperasjon Triton i Middelhavet etter utgangen av 2017, og som følge av dette å redusere bevilgningen på posten med 24,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 272,7 mill. kroner.

Post 03 Salgsinntekter

På posten regnskapsføres inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. I tillegg føres inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, Tolletaten mv. på posten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01 som følge av redusert bruk av fakturering mellom virksomheter innenfor politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 75,9 mill. kroner.

Post 04 Gebyr – vaktselskap

Bevilgningen på posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut.

Det foreslås å øke posten med 0,2 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,0 mill. kroner.

Post 05 Personalbarnehage

Som følge av at personalbarnehagen tilknyttet Oslo politidistrikt ble avviklet sommeren 2017, foreslås det å redusere bevilgningen med 5,42 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01. Det foreslås med dette ingen bevilgning på posten.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Bevilgningen på posten dekker gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Bevilgningsforslaget tar utgangspunkt i antall utlendingssaker til politiet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås å justere gebyrene i oppholdssaker for å sikre bedre samsvar mellom gebyrene og de gjennomsnittlige utgiftene knyttet til å behandle sakene, jf. omtale under programkategori 06.90. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 59,4 mill. kroner. På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 9,9 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på posten blir 268,7 mill. kroner.

Post 07 Gebyr – sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke gebyrinntekter i forbindelse med den sivile rettspleie på grunnplanet, det vil si gebyr for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling.

Det foreslås å øke bevilgningen med 45,8 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 833,2 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

Posten dekker inntektene fra EUs indre sikkerhetsfond. Over fondsperioden forventes Norge å motta om lag 14,3 mill. euro i refusjoner fra fondet. Refusjonsutbetalingene vil variere fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

567 155

585 294

628 210

Sum kap. 0442

567 155

585 294

628 210

PHS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge, og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved PHS per 31. august 2017 utgjorde 429 årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Bevilgningen på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved PHS.

Som en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 36,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, postene 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 628,2 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

24 638

15 939

16 287

03

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

19 993

17 721

18 110

Sum kap. 3442

44 631

33 660

34 397

Post 02 Diverse inntekter

PHS sine inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker, samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 16,3 mill. kroner.

Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

Inntekter fra driften av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern føres på posten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 18,1 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

852 970

890 524

860 596

Sum kap. 0444

852 970

890 524

860 596

Instruksen til PST er forskriftsfestet med hjemmel i politiloven § 29. PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforsking og andre operative tiltak samt rådgivning.

PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. Dette er regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og dommere i Høyesterett og tilsvarende representanter fra andre land og ambassadene til andre land i Norge. Livvaktene følger også enkelte norske myndighetspersoner på reiser i utlandet. Livvakttjenesten utføres i nært samarbeid med politidistriktene. Kongehuset har egen livvakttjeneste i Den kongelige politieskorte, som ligger under Oslo politidistrikt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter for Den sentrale enhet (DSE) i PST, samt enkelte utgifter knyttet til driften av de lokale PST-enhetene i politidistriktene. Bemanningen ved DSE utgjorde 609 årsverk per 31. august 2017 (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen med 10,2 mill. kroner som følge av ekstrabevilgninger til å håndtere økte asylankomster i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016). I tillegg foreslår Regjeringen å øke PSTs budsjett med 9,66 mill. kroner til økt kapasitet i tjenesten.

Som en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Som følge av strukturendringene i nærpolitireformen skal PST-enheten i tidligere Asker og Bærum politidistrikt overføres til den sentrale enheten i PST. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilgningen derfor økt med 3,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01. Det foreslås å øke posten med 5,13 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01 som følge av helårsvirkningen av tiltaket, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Bevilgningen på posten er de senere årene økt til gjennomføring av ulike investeringer og midlertidige tiltak, bl.a. innføring av nytt analysesystem i PST. Bevilgningsbehovet reduseres i 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 43,8 mill. kroner knyttet til IKT-satsinger, med 5,1 mill. kroner knyttet til større infrastrukturtiltak og med 7,1 mill. kroner knyttet til utgifter PST har hatt med uttak av syriske flyktninger.

Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke posten med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3444, post 02.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02.

Det foreslås en bevilgning på posten på 860,6 mill. kroner.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Refusjoner

13 078

12 697

14 500

Sum kap. 3444

13 078

12 697

14 500

Post 02 Refusjoner

På posten regnskapsførers inntekter som PST får refundert for enkeltoppdrag og særskilt bistand til Utenriksdepartementet.

Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke posten med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 444, post 01.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 14,5 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

212 297

244 538

253 242

Sum kap. 0445

212 297

244 538

253 242

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak driftsutgifter for Den høyere påtalemyndighet. Bemanningen per 31. august 2017 utgjorde 174 årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Som en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 270 000 kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer i utstyr i 2017.

I forbindelse med omstilling til nærpolitireformen foreslås det å øke posten med 8 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 253,2 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

7 778

8 681

8 740

Sum kap. 0446

7 778

8 681

8 740

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten er underlagt riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten, og har ansvaret for militære straffesaker. De har i tillegg som oppgave å bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsen og avgi uttalelser i klagesaker og visse andre disiplinærsaker. I tillegg til de løpende oppgavene har generaladvokaten ansvaret for å forberede rettergang i krigstid. Embetet har også oppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde. Videre vil embetet fortsatt legge vekt på å inneha kompetanse på militær folkerett og iretteføring av krigsforbrytelser, da dette er noe norske styrker direkte eller indirekte kan komme i berøring med. Den militære påtalemyndighets organisatoriske tilknytning har vært vurdert, og Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med ikke å gå videre med dette spørsmålet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker alle driftsutgifter for Generaladvokatembetet, herunder krigsadvokatene for Sør- og Nord-Norge. Bemanningen ved embetet utgjorde 7,1 årsverk per 31. august 2017 (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,7 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

6 159

5 165

5 519

Sum kap. 0448

6 159

5 165

5 519

Norges grensekommissær for den norsk-russiske grense leder Grensekommissariatet. Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger er stedfortredende grensekommissær.

Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense har følgende hovedoppgaver:

  • Å føre tilsyn med at Grenseavtalen, samt andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer forholdene på grensen, blir overholdt av begge parter

  • Å føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse og forebygge eventuelle konflikter. I samarbeid med politiet samt Forsvaret forebygge og avgrense omfanget av hendelser som er i strid med inngåtte avtaler.

Stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling for tre år, med mulighet for tre års forlengelse.

Garnisonen i Sør-Varanger er av de militære myndigheter pålagt å støtte Grensekommissariatet i oppgaven med å overholde Grenseavtalen. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med landegrensen mellom Norge og Russland og støtter det årlige grensevedlikeholdet. Grensekrenkelser rapporteres til Grensekommissariatet og politiet.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde 5 årsverk per 31. august 2017 (tall fra politiets lønns- og personalsystem). Bevilgningen på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerking mellom Norge og Russland, og utgifter i forbindelse med møter med finske og russiske grensemyndigheter.

Som en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 300 000 kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,5 mill. kroner.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

2 138 381

2 258 219

2 219 536

-1,7

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

915 119

2 507 816

2 556 277

1,9

70–89

Overføringer til private

160 919

159 393

163 697

2,7

Sum kategori 06.50

3 214 419

4 925 428

4 939 510

0,3

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

739 713

759 763

773 131

1,8

452

Sentral krisehåndtering

25 778

26 651

25 889

-2,9

453

Sivil klareringsmyndighet

8 900

31 740

256,6

454

Redningshelikoptertjenesten

1 141 256

2 866 865

3 202 549

11,7

455

Redningstjenesten

277 545

293 387

297 691

1,5

456

Nød- og beredskapskommunikasjon

1 030 127

969 862

608 510

-37,3

Sum kategori 06.50

3 214 419

4 925 428

4 939 510

0,3

1 Innledning

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sentral krisehåndtering, redningshelikoptertjenesten, redningstjenesten og Sivil klareringsmyndighet.

2 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Samfunnssikkerhetskjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av arbeidet med samfunnssikkerhet. Ansvaret er fordelt mellom en rekke departementer og virksomheter. Ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene på samfunnssikkerhetsområdet fremgår av tabell 1.6 i del I. Aktørene i kjeden har et samlet ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser.

Programkategori 06.50 omfatter virksomheter som er sentrale i samfunnssikkerhetskjeden. Virksomhetene og etatene skal sammen med departementet, bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet best mulig settes i stand til å unngå uønskede hendelser. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bidrar med kapasitet og kompetanse for å redusere sårbarhet i samfunnet, jf. også omtale under programkategori 06.40.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhetsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole er underlagt DSB. DSB er i tillegg nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet. Fra 1. mars 2017 overtok DSB ansvar for nød- og beredskapskommunikasjon og statens eierskap til Nødnett. Ansvaret er overført fra Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), som er avviklet som eget direktorat.

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten, som omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. Hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner, enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord-Norge eller fra Hovedredningssentralen Sør-Norge, eller ved oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Landredningsaksjoner ledes og koordineres normalt av de lokale redningssentralene (LRS) som er lokalisert i politidistriktene og hos Sysselmannen på Svalbard.

Sivil klareringsmyndighet er et nytt direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Primæroppgaven til virksomheten vil være å vurdere saker om sikkerhetsklarering i den sivile sektoren, og driften starter opp i løpet av 2018.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) koordinerer forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollerer sikkerhetstilstanden i henhold til sikkerhetsloven. NSM er det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, og NSM NorCERT skal koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskapsdepartementet.

Målene for programkategori 06.50 er:

  • Kunnskapsbasert forebygging

  • Redusere sårbarhet i samfunnet

  • Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

  • Bedre ledelse og styrket ledelseskultur.

3 Budsjettmessige prioriteringer

  • Regjeringen foreslår å bevilge 26,7 mill. kroner for å fortsette etableringen av en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann og redningspersonell .

  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til forsterket sikring av skjermingsverdige objekter i Nødnett.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 17,2 mill. kroner til å samlokalisere ytterligere en 110-og 112-sentral i 2018 .

  • Regjeringen foreslår å bevilge 9,4 mill. kroner til ny godtgjøringsordning for Sivilforsvaret

  • Regjeringen foreslår å bevilge 13,3 mill. kroner til utstyr til Sivilforsvaret .

  • Regjeringen foreslår å bevilge 31,7 mill. kroner til oppstart av Sivil klareringsmyndighet i løpet av 2018 .

  • Øke bevilgningen til DSB med 10 mill. kroner som en videreføring av økningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

  • Gjennomføre anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige midler til drift, vedlikehold og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt om lag 3,2 mrd. kroner til disse tiltakene.

  • Regjeringen foreslår at det avsettes til sammen ca. 608,5 mill. kroner til Nødnett i 2018.

  • Regjeringen vil legge til rette for god informasjonsdeling gjennom etablering og videreutvikling av nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering.

  • Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede rettslig regulering på IKT-sikkerhetsområdet og organisering av tverrsektorielt ansvar.

  • Regjeringen vil utarbeide en ny strategi for IKT-sikkerhet og handlingsplan med konkrete tiltak. Strategien vil ha en bred tilnærming til utfordringene.

  • Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig oppbygging av IKT-sikkerhetskompetanse gjennom å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet.

  • Regjeringen vil videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, gjennom et helhetlig program for videreutvikling av totalforsvaret og arbeidet med NATOs sju grunnleggende forventninger. Programmet skal ferdigstilles innen utgangen av 2020.

  • Regjeringen vil være vertsnasjon for NATO-øvelsene Trident Javelin 2017 (TRJE 17) og Trident Juncture 2018 (TRJN 18). Parallelt gjennomføres nasjonale øvelser (POLARIS/GRAM), som er en god mulighet til å teste og øve totalforsvaret.

  • Regjeringen vil, på nasjonalt nivå, gjennomføre flere tverrsektorielle øvelser som gir mulighet for bred deltagelse på departements- og direktoratsnivå. Dette inkluderer NATOs årlige øvelse Crisis Management Exercise (CMX) og den nasjonale kontraterrorøvelsen Nordlys, som er øvelser for sivil og militær side.

4 Samfunnssikkerhetskjeden

4.1 Kunnskapsbasert forebygging

4.1.1 Forskning og kunnskapsutvikling

Forskning er et sentralt virkemiddel for Justis- og beredskapsdepartementet i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Resultater

SAMRISK II (2013–2018) er et program i regi av Norges forskningsråd.

Programmet finansierer forskning innenfor følgende områder:

  • Sosiale strukturer, verdier og tillit

  • Samarbeid, ledelse og organisering

  • Trusler og risiko i endring

Programmet har til nå gjennomført fire utlysninger på totalt ca. 140 mill. kroner til bl.a. organisasjon og ledelse av samfunnssikkerhet, forebygging av ekstremisme, risikokommunikasjon og sosiale medier, naturhendelser og analyse av sårbarhet i komplekse infrastrukturer. De pågående forskningsprosjekter har siste prosjektslutt i 2019.

SAMRISK har også bidratt med finansiering i det nordiske forskningssamarbeidet på samfunnssikkerhetsområdet og til samarbeid mellom NordForsk og det britiske og nederlandske forskningsråd om samfunn, integritet og IKT-sikkerhet.

NordForsk lyste ut 25 mill. kroner våren 2017 under «The Nordic Societal Security Programme». Prioriterte tema i utlysningen er sammenhenger mellom samfunnssikkerhet og kjennetegn ved de nordiske samfunnene, som f.eks. lavt konfliktnivå og høy tillit.

SAMRISK deltok i 2016 i fellesutlysningen «BYFORSK – Byer som løsningsarena for omstilling til bærekraftige samfunn/forskning på framtidens byer». Prosjektene i serien «Beskyttelse av samfunnet» (BAS) har vært gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) siden 1994, i samarbeid med en rekke aktører innenfor sivil beredskap og samfunnssikkerhet. BAS8-prosjektet startet opp i 2015 for en periode på fire år og Justis- og beredskapsdepartementet vil bidra til finansieringen av dette med 1 mill. kroner i 2018. Hovedtema er sivil-militært samarbeid innen totalforsvaret, bedre metoder for å forstå risiko og sårbarhet og gjensidige avhengigheter i kritiske infrastrukturer og bedre utnyttelse av kriseøvelser samt et moderne beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen. Justis- og beredskapsdepartementet deltar også i et prosjekt ved FFI om krigsetterlatenskaper.

Litt over halvveis i EUs forskningsprogram Horisont 2020 er det delt ut ca. 120 mill. norske kroner til prosjekter innen samfunnssikkerhet med norsk deltakelse. Målet for norsk deltagelse i Horisont 2020 er at 2 pst. av midlene i programmet skal gå til norske forskningsmiljøer. Den norske sikkerhetsforskningen oppnådde også i 2016 gode resultater.

DSB deltok i 2017 i to EU-forskningsprosjekter om interoperabilitet mellom europeiske nød- og beredskapsnett (ISITEP – EUs 7 rammeprogram) og fremtidens mobile bredbånd for nød- og beredskapsbrukere (BroadMap – Horisont 2020).

Justis- og beredskapsdepartementet bidrar til forskning om fysisk sikring i bygg gjennom finansiering av en stilling innen samfunnssikkerhet ved SFI-sentret CASA ved NTNU, jf. punkt 4.2.2. Gjennom et samarbeid med Institutt for samfunnsforskning har det vært forsket på deltakelse av frivillige organisasjoner i den offentlig organiserte redningstjenesten.

Utfordringer

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert politikkutforming. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutforming. Sentrale kunnskapsbehov innen samfunnssikkerhetsområdet er bl.a. faktorer som styrker samfunnets motstandskraft, sårbarhet i komplekse kritiske samfunnsfunksjoner, styring og ledelse av samfunnssikkerhetsarbeidet, risikoforståelse og erkjennelse, operativ samhandling og forebygging av terrorisme.

Videre er det stort behov for mer kunnskap om effekt av offentlig virkemiddelbruk på området, slik som reguleringer, tilsyn, øvelser, veiledning mv. Som følge av ansvars- og rollefordelingen innen samfunnssikkerhet er kunnskapsgrunnlaget fordelt på mange aktører. I NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (produktivitetsutvalget) påpekes et potensial for å se data i sammenheng og mer innovativ bruk av data til mer forutseende analysevirksomhet.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en FoU-strategi for samfunnssikkerhet for perioden 2015–2019. En visjon for arbeidet med FoU innen samfunnssikkerhet er at forskningen skal ha høy kvalitet og bidra til økt robusthet og trygghet i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet bidrar til å gjennomføre Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og er aktivt deltakende i relevante programmer i regi av Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram Horisont 2020. Justis- og beredskapsdepartementet vil utvide dialogen med FoU-miljøer og underliggende virksomheter for å styrke det faglige samfunnssikkerhetsarbeidet. Det er etablert en referansegruppe der ulike forskningsinstanser, myndigheter og brukermiljøer deltar for å få mer informasjon om EU-forskningen, bidra med innspill og se muligheter til å være partnere i forskningen.

Det er også viktig å systematisere og bruke eksisterende kunnskapsgrunnlag. Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom DSB fått tildelt midler fra medfinansieringsordningen for digitalisering3 for å digitalisere data innen samfunnssikkerhet slik at disse blir tilgjengelig for kommuner, fylkesmenn og andre relevante samfunnssikkerhetsaktører.

4.1.2 Felles planleggingsgrunnlag

Resultater

For å sikre et helhetlig og fremtidsrettet samfunnssikkerhetsarbeid har Regjeringen utarbeidet to tverrsektorielle stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet. Den 9. desember 2016 fremmet Regjeringen Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. også Innst. 326 S (2016–2017). Meldingen redegjør for Regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet og er Regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv. Regjeringen fremmet også Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar 9. juni 2017. I meldingen gis en oversikt over status på oppfølgingen av anbefalingene fra Det digitale sårbarhetsutvalgets rapport NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn og Regjeringens prioriteringer på IKT-sikkerhetsområdet.

DSB utarbeider årlig analyser av krisescenarioer som et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene. Til nå er det utarbeidet 24 slike analyser. I 2016 utga DSB rapporter som analyserte et scenario med flom etter styrtregn i et byområde («Regnflom i by») og en revidert analyse av et fjellskred i Åknes i Møre og Romsdal («Varslet fjellskred i Åknes»). Analyseserien har tidligere vært kalt Nasjonalt risikobilde (NRB), men skiftet i 2016 navn til «Krisescenarioer – analyser av alvorlige hendelser som kan ramme Norge».

Scenarioanalysene presenterer store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Sektormyndigheter, fylker og kommuner bruker scenarioanalysene for å kartlegge alvorlige hendelser som krever forebygging og beredskap og som utgangspunkt for aktørenes egne risiko- og sårbarhetsanalyser. Scenarioanalysene benyttes også som grunnlag for øvelser og beredskapsplanlegging på det operative nivået.

DSB utga i 2016 rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner- hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid?». Rapporten inneholder en veiledende utdypning og konkretisering av oversikten over 14 kritiske samfunnsfunksjoner, jf. tabell 1.6 i del I. Hensikten med å definere noen samfunnsfunksjoner som kritiske, er å legge til rette for et målrettet og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid. De funksjonene som beskrives i rapporten, er slike som er viktig for at samfunnet skal kunne fungere. Dette må sees i sammenheng med Totalforsvarsprogrammet, jf. omtale under punkt. 4.2.6, der et av målene er å styrke sikkerheten i funksjoner som er av kritisk betydning for samfunnet og for forsvaret av landet.

Ved kgl. res. av 10. mars 2017 ble ansvaret for samfunnssikkerhet i sivil sektor på nasjonalt nivå fastsatt, herunder Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet. Ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) ble fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017 og trådte ikraft fra samme tidspunkt. Samfunnssikkerhetsinstruksen erstatter den tidligere instruksen fra 2012 som ble opphevet ved kgl. res. 1. september 2017. Instruksen tydeliggjør og konkretiserer departementenes oppgaver, fastsetter nærmere krav til de hovedansvarlige departementene jf. tabell 1.6 og Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle. I tillegg instruksfestes ny tilsynsordning, jf. punkt 4.3.2, og nye krav til oppfølging av funn fra hendelser og øvelser, jf. punkt 4.3.1.

Utfordringer

Ansvaret for samfunnssikkerheten er fordelt på alle sektorer, og så vel statlige som kommunale og private virksomheter har viktige roller. Justis- og beredskapsdepartementet har et samordningsansvar. Denne rollen er under kontinuerlig utvikling, og målet er en målrettet og systematisk styrking av samfunnssikkerheten på tvers av sektorgrensene.

Samordning kan være utfordrende, og en viktig forutsetning for å lykkes er at aktørene har en felles situasjons- og risikoforståelse, og et felles bilde av hva som er særlig viktig å prioritere. På grunnlag av kunnskap om trusler og risikoer må det vurderes hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvilken effekt de vil kunne ha for å redusere risiko og sårbarheter i samfunnet. Når tiltak er gjennomført må det vurderes om risikoen er redusert til et akseptabelt nivå eller om ytterligere tiltak er nødvendig. Oversikt over hvilke funksjoner som er kritiske i et samfunnsperspektiv og avhengighetene mellom disse, er en forutsetning for godt samfunnssikkerhetsarbeid, og det må arbeides for oppdaterte og gode planleggingsgrunnlag.

Tiltak

DSBs krisescenarioer, sammen med de trussel- og sårbarhetsvurderinger som utarbeides av bl.a. Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, gir et viktig felles grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Departementet legger til grunn at scenarioene og trussel- og risikovurderingene skal være en del av grunnlaget for arbeidet med å styrke sikkerhet og beredskap i alle departementer og etater.

DSBs analyser av krisescenarioer bidrar til et mer samordnet samfunnssikkerhetsarbeid ved at de ulike aktørene har et felles planleggingsgrunnlag som bidrar til å styrke aktørenes samhandling i forebygging og beredskapsplanlegging og ved krisehåndtering.

I 2017 vil DSB etter planen presentere to nye analyser av krisescenarioer. For det første en analyse av en såkalt hybrid trussel, en hendelse der sivile funksjoner settes ut av spill av en uidentifisert aktør, og dette skjer i kombinasjon med informasjonsoperasjoner som kan ha som formål å svekke tilliten til norske myndigheter. For det andre en analyse av en situasjon med sykdomsutbrudd som følge av spredning av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen.

DSB planlegger å utgi en sammenstilling av alle 26 analyserte krisescenarioene i 2018. Som medlem av EUs ordning for sivil beredskap er Norge forpliktet til å levere et sammendrag av nasjonale risikovurderinger hvert tredje år, med leveringsfrist innen desember dette året. Det skal også i 2018 leveres en vurdering av nasjonal risikostyringsevne, også dette hvert tredje år.

I tillegg til vern om liv og helse, er sikring av kritiske samfunnsfunksjoner en sentral del av samfunnssikkerhetsarbeidet. Gjennom det utredningsarbeidet som er gjort i Justis- og beredskapsdepartementet og DSB de siste årene, er det etablert et godt grunnlag for å gjøre dette arbeidet mer systematisk og målrettet. Rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner- hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid?» gir en veiledning for prioriteringer innenfor den enkelte sektor, og er et utgangspunkt for arbeidet med status-/tilstandsvurderinger.

Regjeringen har etablert et system for utarbeidelse av status-/tilstandsvurderinger for de 14 samfunnskritiske funksjonene, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn og tabell 1.6. Det skal rapporteres for samtlige 14 funksjoner i løpet av fire år. De hovedansvarlige departementene for samfunnsfunksjonene Styring og kriseledelse, Helse og omsorg og Kraftforsyning presenterer sine status-/tilstandsvurderinger i årets budsjettproposisjoner for Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Olje- og energidepartementet. For Justis- og beredskapsdepartementet er dette inntatt i del III i denne budsjettproposisjonen.

4.1.3 Regulering og kontroll med kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer

Resultater

Høsten 2016 ble det fastsatt en Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (kjemiske stoffer, biologisk agens4, radioaktiv stoffer, nukleært materiale og eksplosiver). Strategien er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap og gjelder for perioden 2016–2020.

Det er etablert et samvirkeområdet for kjemikalie- og eksplosivberedskap som er ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB), og som understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle på området.

Samarbeidet mellom DSB, Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet (POD) og tollmyndighetene for å avdekke mistenkelige transaksjoner med utgangsstoffer for eksplosiver, som kan brukes til hjemmelagde bomber er styrket og mistenkelige transaksjoner er avdekket.

DSB har sammen med FFI og representanter fra eksplosivindustrien igangsatt et forskningsprosjekt for å se på hvilke mekanismer som fører til eksplosjon i ammoniumnitrat under en brann, og hva som kan være effektive forebyggende sikkerhetstiltak.

Utfordringer

Større hendelser med kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer og nukleært materiale og eksplosiver (CBRNE-hendelser) skjer ikke ofte i Norge, men dersom de inntreffer kan det medføre alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og viktige samfunnsfunksjoner. Hendelser av en slik art vil være krevende å håndtere og kan medføre et behov for både lokal, regional, sentral og internasjonal bistand og koordinering.

På bakgrunn av den teknologiske utviklingen brukes kjemikalier og eksplosiver i nye produkter, arbeidsprosesser og bruksområder. Eksplosiver og kjemikalier er benyttet i terrorhandlinger internasjonalt. Det er en utfordring for forvaltningen å være i forkant å vurdere risikofaktorer både knyttet til den lovlige og ulovlige håndteringen av kjemikalier.

Strategier og tiltak

Den nasjonale strategien fastsetter mål, hovedprioriteringer og tiltak på de områdene innen CBRNE hvor de største utfordringene er identifisert og hvor det er behov for utvikling og tiltak. Norge skal i fred, krise, væpnet konflikt og krig ha et velfungerende system for å forebygge, håndtere og lære av CBRNE-hendelser. Strategien vektlegger mål og tiltak som gjelder tydelig ansvarsplassering og koordinering, god faglig rådgivning, kommunikasjon, kapasiteter, øvelser, sivilt-militært samarbeid og internasjonalt samarbeid.

Kunnskapsbasert beredskap og nødvendig bistand fra kompetansemiljøer vil ofte være nødvendig for en god situasjonsforståelse og rett håndtering av en hendelse med kjemikalier og eksplosiver. Det vil derfor bli utviklet faglig ekspertise og et beredskapsnettverk for rådgivning til ansvarlige beredskapsaktører i håndterings- og normaliseringsfasen.

4.1.4 Nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre

Resultater

Våren 2015 mottok Justis- og beredskapsdepartementet rapporten Mulighetsstudien – vurdering av regionale øvings- og kompetansesentre. Siden Mulighetsstudien ikke inneholdt mange alternative løsninger for hvordan man kan imøtekomme fremtidige behov for felles øvinger og kompetanseutvikling, ba Justis- og beredskapsdepartementet høringsinstansene om å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger i en bredere sammenheng og gi innspill til alternative løsninger. Justis- og beredskapsdepartementet etablerte våren 2016 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle gjennomgå høringsuttalelsene og gi en tilrådning om hvordan oppnå tilstrekkelig samvirke gjennom kompetanseutvikling og øvingsvirksomhet mellom beredskapsaktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen (Samvirkekompetansegruppen) leverte sin tilrådning i desember 2016.

Utfordringer

Det har vært behov for å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanseutvikling blant beredskapsaktørene, og om det bør opprettes ett eller flere sentre for dette formålet.

Ved håndtering av store hendelser kan det være en utfordring å utnytte potensialet for samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Det er viktig at disse aktørene trener både på egen rolle og samarbeid. Det er i dag virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges brannskole i Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene. I rapporten foreslår arbeidsgruppen å styrke justissektorens kompetansesentre, fremfor å bygge nye for utvikling av samvirke. Den mener også det er vanskelig å forsvare økonomisk (investerings- og driftskostnader) å bygge samvirkekompetanse på nye sentre, løsrevet fra nød- og beredskapsetatenes daglige og operative virksomhet.

Tiltak

Rapporten fra Samvirkekompetansegruppen» er sendt på høring våren 2017 til berørte offentlige og private aktører. Ett av forslagene innebærer bl.a. flere arenaer for øvelser og utvikling av samvirke i hvert politidistrikt. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere videre oppfølging av Samvirkekompetansegruppens rapport etter at høringsuttalelsene er mottatt høsten 2017.

4.2 Redusere sårbarhet i samfunnet

4.2.1 Samarbeid mellom offentlige og private aktører

En stor del av samfunnets kritiske funksjoner, som f.eks. finansielle produkter og tjenester, matforsyning og transport, eies og drives av næringslivet. Mange virksomheter som tidligere var heleid av offentlig sektor er i dag overtatt helt eller delvis av private aktører. Ikke minst gjelder dette virksomheter i kraftbransjen og innen elektronisk kommunikasjon. Dagens infrastruktur for kommunikasjon er f.eks. desentralisert og drives av et stort antall selvstendige nettoperatører. Arbeidet med å styrke samfunnssikkerheten krever tett samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører. Offentlige og private aktører har ulike kapasiteter, kunnskaper og kompetanse som bedre kan utfylle hverandre, til tross for ulike virksomhetsmål. Samarbeidet mellom myndigheter og private aktører vil kunne bidra til bedre situasjonsforståelse, bedre beslutninger og bedre tilgang til ressurser og kompetanse.

Det er særlig behov for et godt samarbeid mellom offentlige og private for å avdekke og håndtere alvorlige digitale angrep, og for å styrke den generelle IKT-sikkerheten i samfunnet. Regjeringen vil bl.a. opprette et eget forum for samarbeid mellom offentlige og private for å støtte opp under det nasjonale arbeidet med IKT-sikkerhet. Deltakerne i forumet vil være relevante representanter fra myndigheter, næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner. Forumet skal kunne foreslå tiltak og gi råd til myndighetene. Regjeringen er også opptatt av bred involvering fra private aktører i arbeidet med en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet som nå skal igangsettes.

4.2.2 Forebyggende sikkerhet etter sikkerhetsloven

Personellsikkerhet

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har som følge av endringer i sikkerhetsloven startet etableringen av Sivil klareringsmyndighet. Virksomheten skal være den sentrale klareringsmyndigheten for den sivile sektor, og Regjeringen har som ledd i lokaliseringspolitikken besluttet at den nye virksomheten etableres i Moss.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skrev i Sikkerhetsfaglig råd (2015) at prosessen med innhenting av informasjon om personell som skal sikkerhetsklareres til dels er manuell og tidkrevende. Når klareringsmyndigheten har behov for tilleggsopplysninger vil innhentingen skje manuelt, gjerne med bruk av rekommandert post. NSM og Politidirektoratet har derfor i 2017 på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet effektivisert utleveringen av kilder fra politiets registre.

Utfordringer

Det forventes at kompleksiteten i personellsikkerhetssakene vil øke ytterligere fremover. Antallet anmodninger om klarering av personer med tilknytning til andre land har økt kraftig etter endring av sikkerhetsloven i 2006. Saker med tilknytning til andre land er krevende å vurdere. NSM ser også en økning av klareringssaker der privatøkonomi, psykisk helse og tilknytning til organiserte kriminelle miljøer er sentrale vurderingstemaer. Et utviklingstrekk er at det ikke er ett forhold alene, men at personellet som skal klareres i større grad har flere forhold innen ulike vurderingskriterier. Dette medfører at klareringsmyndighetene må ha stor bredde i tilgjengelig kompetanse for å behandle sakene med tilstrekkelig kvalitet og effektivitet. NSM som fagmyndighet må utvikle fagfeltet i tillegg til å sørge for at klareringsmyndighetene har effektive verktøy til utførelse av oppgavene.

Motvirkning av innsidetrusselen krever, i tillegg til kompetente klareringsmyndigheter, målrettet og systematisk innsats i den enkelte virksomhet. Mange virksomheter mangler i dag kompetanse og gode systemer som kan implementeres.

Strategier og tiltak

Reduksjon i antall klareringsmyndigheter, med opprettelse av i hovedsak en klareringsmyndighet for forsvarssektoren og en for den sivile sektoren, er et viktig tiltak for å møte utfordringene med økt kompleksitet i sakene som omhandler sikkerhetsklarering. Endringen vil styrke kvaliteten, rettssikkerheten og likebehandlingen i saksbehandlingen av personell som skal sikkerhetsklareres for tilgang til bl.a. skjermingsverdig informasjon og objekt. Dette er viktig, både av hensyn til den som søker klarering, og av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2017 igangsatt arbeidet med å etablere den nye sivile klareringsmyndigheten i Moss. Den nye myndigheten settes i drift i 2018 med overføring av klareringsoppgaver fra berørte klareringsmyndigheter.

Objektsikkerhet

Resultater

Det er også i 2017 gjennomført tiltak for å sikre skjermingsverdige objekter i sivil sektor, herunder implementering av sikringstiltak, råd og veiledning og økt tilsynsaktivitet fra NSM. I 2016 ble et av politiets større infrastrukturobjekter flyttet for å bedre sikkerheten. I 2017 startet et tilsvarende omfattende arbeid med et annet av politiets objekter. I politiet har også enkelte andre mindre objekter blitt bedre sikret i 2017 gjennom at objektene er flyttet til andre lokaler. Samlet sett har aktiviteten ført til at objektene er bedre sikret i 2017 enn i 2016, selv om det fortsatt gjenstår et betydelig arbeid.

Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI CASA) ved NTNU har gjennom 25 år bygget opp en internasjonalt ledende kompetanse innen oppførsel til materialer og konstruksjoner utsatt for støt- og kollisjonslaster og har en rekke private og offentlige partnere. Justis- og beredskapsdepartementet vil finansiere en stilling ved senteret innen samfunnssikkerhet, med fokus på fysisk sikkerhet. Stillingen opprettes for å bidra til økt kompetanse innen fagområdet fysisk sikkerhet i konstruksjoner, og vil drive undervisning og forskning innenfor fysisk sikkerhet, særlig for sivile bygningskonstruksjoner og fysisk sikring av kritisk infrastruktur.

Det er en økende bekymring for at droner kan benyttes til ulovlige formål. NSM etablerte derfor høsten 2016 et nasjonalt antidrone-forum med representanter fra etatene innen samferdsel, justis- og forsvarssektoren. Hensikten er å etablere en arena for å utveksle kunnskap om temaet.

Utfordringer

Arbeidet med sikring av skjermingsverdige objekter er krevende av flere årsaker. Flere objekter er etablert før regelverket trådte i kraft, og i en del tilfeller medfører sikringstiltakene vesentlige investeringer, f.eks. ved at IKT-infrastruktur som understøtter kritiske kommando- og kontrollfunksjoner må flyttes. Investeringene skal i utgangspunktet selv dekkes av objekteier, og ved innføringen av regelverket ble det lagt til grunn at endringene ikke ville medføre vesentlige investeringsbehov. I ettertid er erfaringen at objektene som klassifiseres er betydelig mer IKT-infrastruktur relatert enn antatt ved utarbeidelse av regelverket. Slik infrastruktur er krevende og svært kostbar å relokalisere. Det gjenstår derfor fortsatt et betydelig arbeid før alle objektene er sikret i samsvar med angitt sikringsnivå i sikkerhetsloven. En annen utfordring med sikring av IKT-objekter er balansen mellom fysiske og logiske sikringstiltak. Flere av objektene har en funksjon som fordrer at de er tilgjengelige gjennom internett, noe som gjør den logiske sikringen utfordrende.

Strategier og tiltak

Arbeidet med objektsikkerhet er en kontinuerlig prosess, og må prioriteres av virksomhetene. Virksomhetene er avhengig av å få gode råd og veiledning fra fagmyndighetene, samtidig som virksomhetene selv må øke sin egen kompetanse. Regjeringen vil jobbe for en bedre avstemming mellom fysisk og logisk sikring av IKT-objekter. Sektordepartement skal følge opp arbeidet i egen sektor og NSM skal fortsatt følge opp sitt sektorovergripende arbeid. Det er viktig at sikkerhet implementeres så tidlig som mulig i nye prosjekter, og gode analyser og vurderinger må ligge til grunn før man ser på funksjonalitet og design.

For å bedre sikkerheten knyttet til Nødnett foreslår Regjeringen å bevilge 25 mill. kroner.

Informasjonssikkerhet

Resultater

Regjeringen har innført Nasjonalt begrenset nett (NBN) i alle departementene, og systemet utvides stadig til nye virksomheter. Det er også en økning i antall brukere av datasystem som tillater kommunikasjon og behandling av høygradert informasjon mellom sentralt og regionalt nivå. Utstyr tilpasset for lavgradert tale over telefon er anskaffet og benyttes aktivt gjennom hendelseshåndtering og øvelser. Ny løsning for høygradert mobiltelefoni er anskaffet, etter et utviklingsarbeid, og satt i drift i 2017. Løsningen erstatter den aldrende NSK 200 løsningen som har vært driftet vesentlig lengre enn den opprinnelige tekniske levetiden.

Utfordringer

Arbeidet med informasjonssikkerhet blir stadig mer komplekst. Informasjon deles i større grad enn tidligere bl.a. som følge av økte muligheter til elektronisk distribusjon. Deling på tvers av ulike plattformer så vel som kombinasjoner av manuell og elektronisk håndtering gir nye utfordringer som må håndteres. En konsekvens av den økte elektroniske håndteringen på tvers av plattformer er bl.a. at brukerfeil kan få mye større konsekvenser enn tidligere. Økt implementering av elektroniske løsninger skaper også større forventninger til tilgjengelighet samtidig som konfidensialitet og integritet må ivaretas.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil fortsette arbeidet med utvidelse av graderte kommunikasjonsløsninger. Regjeringen vil også prioritere arbeidet med forskrifter til forslaget til ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), jf. Prop. 153 L (2016–2017) som Regjeringen fremmet 16. juni 2017. Dette arbeidet vil være sentralt i arbeidet med informasjonssikkerhet. Arbeidet må også ses i sammenheng med utvalget Regjeringen har nedsatt for å utrede rettslig regulering på IKT-sikkerhetsområdet, jf. punkt 4.2.4 om nasjonal IKT-sikkerhet.

Sikkerhetsstyring

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2013 innhentet rapportering om sikkerhetstilstanden i sivil sektor, der departementene har blitt bedt om å foreta en evaluering av egen sektors arbeid med forebyggende sikkerhet. Egenevalueringen bidrar til å bevisstgjøre virksomhetene i arbeidet med forebyggende sikkerhet og gir et datagrunnlag til NSMs risikorapporter. Justis- og beredskapsdepartementet vil sørge for at det rapporteres årlig. Rapporteringen skal gi et bedre grunnlag for utvikling av sikkerhetstiltak.

Utfordringer

Virksomhetens arbeid med sikkerhetsstyring etter sikkerhetsloven bør integreres i den øvrige virksomhetsstyringen. Dette er krevende for virksomhetene. NSMs tilsyn, så vel som egenevalueringen, viser at sikkerhetsstyring etter sikkerhetsloven er utfordrende for virksomhetene. Mye av dokumentasjonen av arbeidet med sikkerhetsstyring vil være sikkerhetsgradert og flere virksomheter mangler gode verktøy som understøtter arbeidet. Dette innebærer at det er mange manuelle oppgaver som må utføres for å overholde regelverkets krav til dokumentasjon. Arbeidet med å integrere sikkerhetsstyring etter sikkerhetsloven med øvrig virksomhetsstyring, krever betydelig kompetanse og erfaring.

Strategier og tiltak

Arbeidet med utvikling av kompetansetiltak og gode digitale verktøy for virksomhetene må videreføres. Krav i regelverket som medfører manuelle tidkrevende oppgaver uten at de gir tilsvarende økt sikkerhetsnivå, må søkes endret.

4.2.3 Brannsikkerhet

Resultater

Styrket brannsikkerhet

Figur 2.13 Antall omkomne i brann siste 10 år

Figur 2.13 Antall omkomne i brann siste 10 år

Kilde: DSB.

De siste ti årene har i gjennomsnitt 56 personer omkommet i brann hvert år. De siste fem årene har det i gjennomsnitt omkommet 46 personer i brann hvert år. Første halvår 2017 omkom 16 personer i brann. Det er det laveste tallet på omkomne som er registrert noen gang i første halvår, siden registrering av omkomne startet i 1979. Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere er spesielt utsatt. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Gjennom Stortingets behandling av nærpolitireformen, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), har Regjeringen fått tilslutning til at brann- og redningsvesenets nødalarmeringssentraler skal samlokaliseres vegg-i-vegg med politiets operasjonssentraler. Videre skal 110-regionenes geografiske grenser tilpasses de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt.

Den første samlokaliserte nødmeldingssentralen ble åpnet av justis- og beredskapsministeren i distrikt Innlandet på Hamar 30. mars 2017, etterfulgt av Bodø 6. juni 2017. Den samlokaliserte sentralen i Ålesund vil åpne i løpet av 2017, mens Ski og Tønsberg åpner i 2018.

Innføring av Nødnett har medført en betydelig styrking av nød- og beredskapsnivået i Norge, også innenfor brann- og redningsvesenet.

Skogbrannberedskap

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra 15. april til 15. august. Skogbrannhelikopteret er normalt plassert på Torp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfaren er høy i andre deler av landet kan skogbrannhelikopteret være stasjonert på andre baser. I perioder med stor skogbrannfare og skogbrannaktivitet setter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) flere helikoptre i beredskap om det er behov for dette. Aktuelle baser bestemmes da ut i fra lokale og regionale behov. Hovedredningssentralen Sør-Norge koordinerer bruken av skogbrannhelikopter. Helikopteret settes inn ved branner der spredningsfare av ulike årsaker er omfattende. Det er DSB som administrerer ordningen med skogbrannhelikopteret.

Dagens konsept med tungløfthelikoptre er basert på gjeldende avtale mellom DSB og en privat aktør. DSB har informert Justis- og beredskapsdepartementet om at den private aktøren ikke lengre kan tilby helikopter med samme tungløftkapasitet som tidligere og at det høsten 2017 vil bli igangsatt en ny anbudskonkurranse. I etterkant av denne konkurransen skal DSB legge fram en oppdatert plan for ivaretakelse av beredskap med skogbrannhelikopter i 2018.

Det store brannløftet – gave fra Gjensidigestiftelsen

Gjensidige hadde 200-årsjubileum i 2016 og markerte jubileet med å gi en gave til det norske samfunnet på 350 mill. kroner gjennom prosjektet «Det store brannløftet», som skal vare ut 2017. Prosjektet er delt inn i fire hovedsatsingsområder: materiell, brannforebyggende tiltak, kompetanseheving og forskning og utvikling.

Som en del av satsingsområdet «Materiell», ble 12 brannbiler, 23 fremskutte enheter og en vanndykkerbil overlevert til 36 brann- og redningsvesen høsten 2016. Gjensidigestiftelsen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har inngått en samarbeidsavtale verdt inntil 31 mill. kroner til styrking av brannforebyggende- og beredskapstiltak for kommuner. Avtalen vil omhandle tiltak som skal forsterke arbeidet som DSB og brann- og redningsvesen allerede har som sine oppgaver.

Utfordringer

Det er gjennomført flere utredninger som peker på behov for endringer innen brannsikkerhetsområdet, inkludert Brannstudien (rapport 2013), NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer og NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper.

Utvalget i NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer anbefalte at det etableres en offentlig godkjent to-årig fagskole. Dagens etatsmodell gir store kompetanseforskjeller i kommunene og det er behov for å øke kompetansen til hel- og deltidspersonellet.

Strategier og tiltak

Regjeringen har besluttet å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen lokaliseres til nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune. DSB har i 2017 igangsatt etablering av ny fagskole.

Ved etablering av en ny fagskole vil brann- og redningsvesenet få økt operativ håndteringsevne, høyere kvalitet på forebyggende arbeid og kommunene vil få tilført viktig kompetanse innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet.

Regjeringen vil legge til rette for at kommunene skal ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen, med god evne til å håndtere større og krevende hendelser. Brann- og redningsvesenets styrke er lokal tilstedeværelse. Det vurderes nå tiltak som skal sikre et enda bedre brann- og redningsvesen enn det vi har i dag, og som legger til rette for større brannsamarbeid. DSB har fått i oppdrag å legge frem et forslag til ny dimensjoneringsforskrift, som er tilpasset større brannsamarbeid og ny utdanningsmodell. Forslaget skal leveres til Justis- og beredskapsdepartementet innen 1. november 2017.

DSB og Helsedirektoratet publiserte i juli 2017 veilederen «Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet overfor risikoutsatte grupper». Veilederen skal være et hjelpemiddel i kommunenes arbeid med å sørge for god brannsikkerhet hos personer i risikoutsatte grupper, slik som eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere.

En reduksjon av antallet 110-sentraler, gjennom å samlokalisere dem med politiets operasjonssentraler, vil sikre at operatørene får styrket sin kompetanse gjennom håndtering av flere hendelser. Erfaringer fra den samlokaliserte nødmeldingssentralen i Drammen tilsier også at samlokalisering gir bedre tjenester for publikum, spesielt ved større hendelser som involverer flere nødetater. Regjeringen ønsker å styrke dette arbeidet ytterligere i 2018 ved å foreslå en bevilgningsøkning på 17,2 mill. kroner slik at 110-sentralen i Tromsø blir samlokalisert vegg-i-vegg med Troms politidistrikt sin operasjonssentral. Midlene vil også bidra til å gjennomføre andre samlokaliseringsaktiviteter som eksempelvis omprogrammering av brannvesenets terminaler.

Regjeringen vil, slik Stortinget har anmodet, utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned som følge av ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015).

4.2.4 Nasjonal IKT-sikkerhet

Resultater

Som følge av Stortingets anmodning juni 2015 fremmet Regjeringen Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, i desember 2016. Meldingen viser til at samfunnssikkerheten påvirkes både av utviklingen i vårt eget samfunn og globale utviklingstrekk. Med digitaliseringen henger verden stadig tettere sammen. Digitaliseringen av samfunnet skaper nye løsninger, men også avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser. Ingen sektorer, og få land, kan i dag kontrollere sin egen sårbarhet alene. Stortingsmeldingen ble behandlet i Stortinget 29. mai 2017, jf. Innst. 326 S (2016–2017).

NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn (Lysneutvalget) kartla samfunnets digitale sårbarhet. Med utgangspunkt i oppfølgingen av Lysneutvalgets vurderinger, nye utviklingstrekk og utfordringer av betydning for nasjonal IKT-sikkerhet, fremmet Regjeringen Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, den første stortingsmeldingen dedikert til IKT-sikkerhet. Regjeringen foreslår i meldingen utvalgte områder for å bedre vår nasjonale IKT-sikkerhet, og gir en oversikt av prioriteringer i det videre oppfølgingsarbeidet.

Stortinget styrket i 2016 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin evne til deteksjon av falske basestasjoner. Deler av kapasitetene i form av utstyr og personell har vært i virksomhet i tilknytning til noen sentrale objekter i noe tid, uten at det per september 2017 er registrert ulovlig bruk av falske basestasjoner.

NSM etablerte i 2016 en kvalitetsordning for leverandører som tilbyr tjenester for håndtering av digitale angrep. Ordningen er et pilotprosjekt og den første leverandøren, som etter søknad tilfredsstiller NSMs krav, er godkjent. Nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering blir ferdigstilt i 2017 og beskriver den nasjonale strukturen for hvordan Norge organiserer seg for å håndtere digitale hendelser. Det vil bidra til at relevante aktører effektivt kan utøve sitt ansvar i en koordinert nasjonal respons ved et digitalt angrep. Rammeverket skal også beskrive rutiner for varsling og informasjonsdeling, og etablere et helhetlig begrepsapparat. Rett informasjon til rett tid er avgjørende for at virksomheter skal kunne forebygge, avdekke og håndtere digitale hendelser, og for at de har et riktig situasjonsbilde. Deling av informasjon mellom virksomheter, responsmiljøer, departementene og NorCERT er avgjørende for dette.

Regjeringen gjennomførte en nasjonal IKT-øvelse i 2016. Et utkast til nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering ble utviklet og brukt i den forbindelse. Formålet med øvelsen var å sette Norge i bedre stand til å håndtere et større digitalt angrep som rammer på tvers av sektorer. Foreløpige funn fra øvelsen viser at nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering danner grunnlag for en god håndtering og koordinert respons. Øvelsen viste behov for forventningsavklaringer mellom virksomheter knyttet til informasjonsdeling og situasjonsbilde.

NSM har etablert grunnprinsipper for IKT-sikkerhet, et sett med prinsipper for hvordan IKT-systemer bør sikres for å beskytte verdier og leveranser. Med disse grunnprinsippene beskrives hva en virksomhet bør gjøre for å sikre et IKT-system.

Difi og FFI har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert tilsynene DSB utfører på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Innenfor IKT-sikkerhetsområdet viser evalueringen at mer enn halvparten av departementene ønsker inntrengingstesting som del av eller alternativ til tilsynet. Bruk av inntrengingstesting er et effektivt virkemiddel for å avdekke sårbarheter i et IKT-system. Det er viktig at bruk av inntrengingstesting bør komme i tillegg til, og ikke som erstatning for systematisk arbeid med IKT-sikkerhet i virksomhetene.

Basert på Etterretningstjenestens, PSTs og NSMs initiativ, ga Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet disse tjenestene i oppdrag å etablere Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). FCKS ble opprettet 31. mars 2017. Senteret er en videreutvikling av samarbeidet mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste i Cyberkoordineringsgruppen. Senteret skal øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep og understøtte strategisk analyseproduksjon og vedlikeholde et helhetlig trussel- og risikobilde for det digitale rom. Kripos inngår som fast deltaker i senteret.

Lysneutvalget og andre har fastslått at det ikke er tilstrekkelig IKT-sikkerhetskompetanse i Norge, og det er nødvendig å iverksette både langsiktige og kortsiktige tiltak. Regjeringen har i tilknytning til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn besluttet at det skal utarbeides en nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet, jf. også Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om utarbeidelse av strategien. Målet er å legge til rette for at kompetansebehovene i samfunnet og næringslivet blir ivaretatt. Strategien skal omhandle tiltak for å styrke den nasjonale kapasiteten innen forskning og utdanning, samt bevisstgjøringstiltak rettet mot befolkningen og virksomheter. Justis- og beredskapsdepartementet har, som ledd i strategiarbeidet, gitt i oppdrag til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) å kartlegge fremtidens behov for IKT-sikkerhetskompetanse i arbeidslivet, sett i forhold til tilgangen på slik kompetanse, på minimum bachelornivå. En konklusjon er at den betydelige veksten i studenter og uteksaminerte kandidater til tross, er gapet mellom tilgang og behov økende. Foreløpige anslag fra NIFU viser at det vil være 4 100 ubesatte IKT-sikkerhetsstillinger i 2030.

Regjeringen har de siste årene fulgt opp utfordringene rundt kompetansemangelen gjennom flere øremerkede studieplasser til IKT og IKT-sikkerhet. Flere utdanningsinstitusjoner legger IKT-sikkerhet inn som del av IKT-utdanningen.

Digitaliseringen medfører en betydelig avhengighet og sammenknytning i og mellom samfunnssektorer. Raske endringer i trussel- og sårbarhetsbildet, samtidig med utviklingen av et stadig mer komplekst samfunn, skaper utfordringer. Regjeringen har nedsatt et utvalg for å utrede rettslig regulering på IKT-sikkerhetsområdet og organisering av tverrsektorielt ansvar.

NSM har etablert en tjeneste som kontinuerlig kartlegger sårbarheter på Internett. Tjenesten Allvis NOR leter gjennom tilknyttede virksomheters internetteksponerte IKT-grensesnitt for å avdekke sårbare eller feil konfigurerte tjenester og utstyr. Tjenesten er samtykkebasert. Tjenesten er ment å oppdage sårbarheter som bl.a. «WannaCry-viruset» benyttet seg av. Tjenesten utgjør et supplement og erstatter ikke helhetlige sikkerhetsundersøkelser eller inntrengingstester.

For omtale av IKT-kriminalitet, se programkategori 06.40.

Utfordringer

Det er høye forventninger til at digitale tjenester tilbys og er tilgjengelige hele tiden, og at de skal være robuste og motstå trusler og farer. Svikt eller sikkerhetsbrudd kan inntreffe i en kombinasjon av flere forhold. Det kan være tilsiktede handlinger og forsøk på misbruk, så vel som menneskelig svikt, feil i utstyr eller uklar organisering. Sentralt for å håndtere krevende og sammensatte hendelser er kompetanse. Etterspørselen etter IKT-sikkerhetskompetanse har økt.

Mange utfordringer knyttet til IKT-sikkerhet utvikler seg raskere enn offentlige og private virksomheter klarer å respondere. I årene som kommer, vil vi møte stadig større og mer komplekse sikkerhetsutfordringer. IKT-infrastruktur og –systemer blir mer globale, omfattende og integrerte. Flere enheter kobles til internett. Skyløsninger brer om seg både i det private og i jobbsammenheng. Behovet for å redusere kostnader og tilgang til kompetanse, gjør at flere IKT-funksjoner settes ut til tredjepart, særlig i lavkostland. Utviklingen skaper avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser.

Trusselvurderinger forteller at fremmede stater er villige til å bruke en rekke virkemidler for å få tilgang til sensitiv og skjermingsverdig informasjon og for å påvirke politiske, økonomiske og forvaltningsmessige prosesser og beslutninger. De samme virkemidlene benyttes også av nasjonale og internasjonale kriminelle aktører. Det digitale rommet, i kombinasjon med informasjonstilfanget, skaper også muligheter for påvirkningsoperasjoner i et omfang og med en effekt som vi kanskje aldri før har sett.

IKT-sikkerhet innebærer å være bevisst hele spekteret av digitale sårbarheter. IKT-sikkerhet omfatter både tekniske og administrative sikringstiltak, og innebærer beskyttelse av både IKT-systemer og informasjonen i disse. IKT-sikkerhet handler derfor om beskyttelse av «alt» som er sårbart fordi det er koblet til, eller på annen måte avhengig av, informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Strategier og tiltak

Samfunnets avhengighet av IKT gjør det nødvendig med et godt samarbeid mellom private og offentlige virksomheter, på tvers av landegrenser og mellom sivile og militære myndigheter. Regjeringen vil utarbeide en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet, inkludert en handlingsplan. Regjeringen vil videreutvikle Nettverk for informasjonssikkerhet for å sikre at strategiske spørsmål knyttet til IKT-sikkerhet i Norge og internasjonalt blir drøftet og koordinert.

Ingen deler av samfunnet kan møte utfordringene i det digitale rommet alene. Til tross for ulike virksomhetsmål, har offentlig og privat sektor ulike kapasiteter, kunnskaper og kompetanse som kan utfylle hverandre. Regjeringen vil opprette et eget forum for offentlig-privat samarbeid for å støtte opp under det nasjonale arbeidet med IKT-sikkerhet. Forumet skal kunne foreslå tiltak og gi råd til myndighetene, og vil delta i arbeidet med den kommende nasjonale IKT-strategien.

I Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, legger Regjeringen vekt på fire tverrsektorielle områder av særlig betydning for nasjonal IKT-sikkerhet:

Forebyggende IKT-sikkerhet – virksomheters egenevne

Virksomheter er avhengige av komplekse digitale verdikjeder, og andres sårbarhet blir til egen sårbarhet. Det er nødvendig at virksomhetene har tilstrekkelig oversikt over sårbarheter. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at virksomhetene kan øke egenevnen til å forebygge uønskede digitale hendelser. Dette kan skje gjennom økte ressurser eller styrking av kapasitet, så vel som gjennom et hensiktsmessige regelverk og hensiktsmessig organisering av IKT-sikkerhetsarbeidet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil søke å legge bedre til rette for at virksomheter kan vurdere og prioritere tiltak innenfor IKT-sikkerhet gjennom systematisering og utvikling av anbefalinger og krav. Grunnprinsippene for IKT-sikkerhet skal videreutvikles til å reflektere endringer i teknologi og risiko, der formålet er å etablere de viktigste tiltakene for sikring av samfunnsviktige IKT-løsninger. Sammen med rammeverket for digital hendelseshåndtering vil dette gi en helhet i arbeidet med IKT-sikkerhet i Norge.

Avdekke og håndtere digitale angrep

I tråd med Langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 S (2016–2017) og Prop. 151 S (2015–2016), foreslås en styrking av bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for bl.a. å forbedre evnen til å til å analysere og koordinere alvorlige digitale angrep.

Det nasjonale rammeverket for digital hendelseshåndtering skal videreutvikles basert på de erfaringer som gjøres.

Det er iverksatt et informasjonsdelingsarbeid for å bedre samarbeidet mellom offentlige og private virksomheter ved digitale angrep, og det skal etableres tekniske løsninger for deling av informasjon mellom aktørene. NSM leder arbeidet.

Regjeringen mener det er behov for å styrke Norges evne til å beskytte seg mot ytre trusler i og ved bruk av det digitale rommet, og at det er behov for å etablere en form for digitalt grenseforsvar. Forsvarsdepartementet utreder derfor hvordan et digitalt grenseforsvar kan etableres, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Forsvarsdepartementet.

IKT-sikkerhetskompetanse

Regjeringen vil utarbeide en nasjonal kompetansestrategi innenfor IKT-sikkerhet. Målet er å legge til rette for langsiktig oppbygging av kompetanse. Strategien vil omhandle tiltak for å styrke den nasjonale kapasiteten innenfor forskning og utdanning, samt bevisstgjøringstiltak rettet mot befolkningen og virksomheter.

For å forbedre IKT-sikkerheten og kvaliteten på IKT-sikkerhetselementet i tilsyn som gjennomføres i de ulike sektorene, vil Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet utrede og etablere en felles arena for de ulike sektorenes mest sentrale tilsynsmyndigheter.

Kritisk IKT-infrastruktur

I Norge er det i dag bare Telenor som leverer et nasjonalt kjernenett utelukkende basert på egen infrastruktur. Andre tilbydere av transmisjon er avhengige av Telenor eller partnere for å klare å levere et nett med tilsvarende kapasitet, dekning, robusthet og uavhengighet. Denne avhengigheten representerer en sårbarhet som Regjeringen ønsker å gjøre noe med. Regjeringen foreslår derfor 40 mill. kroner i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet.

4.2.5 Samarbeid innen NATO, EU og Norden

Resultater

Kollektivt forsvar, styrket forsvarsevne og økt evne til hurtig å reagere på kriser er nøkkelelementer for samarbeidet i NATO. Dette innebærer et sterkere samarbeid blant de allierte nasjonene og deres sivile beredskapsmyndigheter. Norges totalforsvarskonsept har i denne sammenheng høy aktualitet, og våre sivile planverk er nylig oppdaterte for å være i stand til å bidra sammen med våre NATO- allierte i et koordinert samarbeid.

NATO vil styrke nasjonenes motstandsevne, bidra til robuste samfunnsstrukturer og opprettholde en god styringsevne for nasjonenes myndigheter. På denne bakgrunn har alliansen utarbeidet sju grunnleggende forventninger for det sivile beredskapsarbeidet. Se utdypende tekst under punkt 4.2.6. Totalforsvarsprogrammet.

Mesteparten av transport- eller kommunikasjonstjenester for militære blir gjennomført ved bruk av sivile ressurser eller ved bruk av det åpne kommersielle markedet. Også innen såkalt Host Nation Support (Vertsnasjonstøtte) er det sivile aktører som bidrar mest. Norge har lang erfaring med denne type støtte for allierte operasjoner og vil fremme og videreutvikle vår kompetanse på området.

EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap sikrer Norge bistand fra andre land ved kriser der vår egen kapasitet enten ikke strekker til, eller over tid blir uttømt. Innenfor dette samarbeidet er det også høy oppmerksomhet på det forebyggende arbeidet, herunder utvikling av et europeisk og deretter regionale risikobilder for å identifisere felleseuropeiske risikoer og kartlegge eventuelle avvik knyttet til ressurser. Ut fra disse scenarioene vil de deltagende landene i det sivile beredskapsarbeidet sammen med Kommisjonen, diskutere måter å tette gapene på.

Det nordiske samarbeidet innen samfunnssikkerhet er preget av tett dialog om hele bredden av spørsmål knyttet til nordisk sikkerhet, Nordens nærområder og europeiske og globale problemstillinger. Omfanget og kompleksiteten i vår tids utfordringer har synliggjort de nordiske lands verdi- og interessefellesskap. Landene deler ofte vurderinger av disse utfordringene og hvordan de bør håndteres. De nordiske land har et felles ønske om å bidra i NATO, EU, FN og våre nærområder. Et stadig tettere og mer omfattende arbeid innenfor EUs ordning for sivil beredskap legger til rette for å styrke det nordiske samarbeidet ved å dra veksel på EUs støtte- og finansieringsordninger.

DSB har et tett samarbeid med Myndigheten för samhällsskydd og beredskap (MSB) i Sverige om nødkommunikasjon over landegrensene. Nødnett og det svenske nødnettet Rakel ble koblet sammen i 2016, og funksjonaliteten som muliggjør grenseoverskridende kommunikasjon, ble tilgjengelig som tjeneste i Nødnett i mars 2017. Det norsk-svenske samarbeidet er en av pilarene i EU-prosjektet ISITEP (Inter System Interoperability for Tetra and TetraPol Networks), jf. omtale under punkt 4.1.1.

Utfordringer

Betydningen av en endret sikkerhetspolitisk situasjon krever en aktiv NATO-politikk og konkrete bidrag til alliansen. For Justis- og beredskapsdepartementet vil det være viktig å følge opp de initiativer som følger av den nye situasjonen, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets samordningsansvar.

Siden høsten 2015 har Samordningsmekanismen også hatt en sentral rolle i den europeiske koordineringen av migrasjons- og flyktningsituasjonen i Europa. Gjennom sitt engasjement i EUs Civil Protection Committee og dens underkomiteer, påvirker Norge tematikk og finansieringsordninger på dette feltet. Dette gjøres enten ved at Norge tilbyr relevant ekspertise til arbeidsgrupper og komiteer og/eller ved felles nordisk engasjement. Norge gjennom DSB stiller også en nasjonal ekspert til rådighet for EU-Kommisjonen.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger også vekt på at Norge bidrar til å videreutvikle og styrke vårt gode samarbeid med partnerlandene i Norden innenfor samarbeidet med NATO.

Det viser også til omtale av Totalforsvarsprogrammet under punkt 4.2.6.

Regjeringen vil videreføre Norges deltagelse i EUs samordningsmekanisme. Dette innebærer å understøtte EUs forebyggende engasjement, jobbe for et tettere samarbeid mellom EU, FN, OECD og andre internasjonale organisasjoner. Samordningsmekanismen benyttes også for å bistå tredjeland som rammes av ulike naturkatastrofer og kriser.

Regjeringen vil fortsette det gode samarbeidet vi har med våre nordiske myndigheter.

4.2.6 Totalforsvarsprogrammet

Resultater

Regjeringen har etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner. Programmet eies av Justis- og beredskapsdepartementet og ledes av en styringsgruppe. Styringsgruppen ledes av Justis- og beredskapsdepartementet og består i tillegg av deltakere fra Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Sekretariatsansvaret er lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. Siden den kalde krigens slutt har oppmerksomheten og behovet vært rettet mot Forsvarets muligheter til å bistå det sivile samfunnet i kriser. Nå er det imidlertid behov for å fornye og styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret. Dette er både som følge av sikkerhetspolitiske endringer, og fordi dette i lang tid ikke har vært prioritert høyt nok.

NATO setter også i større grad enn tidligere sivilt beredskapsarbeid og sivilt-militært samarbeid på dagsorden. Årsaken er at sivil beredskap, krisehåndtering og robuste kritiske samfunnsfunksjoner er en forutsetning for det enkelte lands, og dermed alliansens, samlede beredskap og forsvar. Konkret vedtok NATO på Warszawa-toppmøtet i juli 2016 forventninger om at allierte nasjoner bygger opp en økt robusthet innenfor en rekke sektorspesifikke områder. NATO stiller sju grunnleggende forventninger til medlemslandenes motstandsdyktighet. Disse samt prosjektansvarlig departement fremgår av tabellen under.

Tabell 2.27 NATOs grunnleggende forventninger og prosjektansvarlig departement

NATOs grunnleggende forventninger

Prosjektansvarlig departement

Sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester

JD

Robust energiforsyning

OED (kraft og gass)

NFD (drivstoff)

Evne til å håndtere ukontrollerte forflytninger av mennesker

JD

Robust mat- og vannforsyning

NFD (næringsmidler)

HOD (vannforsyning)

Evne til å håndtere masseskader

HOD

Robuste kommunikasjonssystemer

SD

Robuste transportsystemer

SD

Kilde: NATO.

Utfordringer

Endringer i trussel- og sårbarhetsbildet de senere årene utfordrer både den sivile og militære beredskapen og krisehåndteringsevnen. Dette gjør det nødvendig å tilpasse totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner.

Bakgrunnen for at NATO i dag setter det sivile samfunns sikkerhet og funksjonsevne høyt på dagsorden, er at hendelser i Ukraina og i andre land i Øst-Europa har tydeliggjort at sivile funksjoner kan være mål for operasjoner som bl.a. har som hensikt å destabilisere myndigheter og samfunn. Utviklingen har medført et fornyet behov for å se Forsvaret og det sivile samfunnets sikkerhet under ett. Forsvaret er i dag vesentlig mer avhengig av sivile funksjoner enn tidligere.

Det kan være krevende å avdekke om en hendelse som rammer en kritisk samfunnsfunksjon er en planlagt handling som ledd i en militær operasjon, en kriminell handling eller en systemfeil. Dette innebærer at de som skal sikre samfunnet og ha tilstrekkelig beredskap for å møte det endrede trusselbildet, må gis nødvendige virkemidler og forutsetninger for å løse oppdraget.

Strategier og tiltak

Programmets overordnede mål er:

  1. å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger;

  2. å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner innenfor rammene av NATOs grunnleggende forventninger.

Innenfor rammene av programmets målsettinger er det etablert et prosjekt for å videreutvikle sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret. Prosjektet innbefatter sivil bistand til Forsvarets planarbeid, samt etablering av planer for sivil støtte til Forsvaret. Samarbeids- og beredskapsorganer skal tilpasses utfordringer i forbindelse med sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt. Programmet er planlagt ferdigstilt i 2020.

Sivil støtte til Forsvaret skal i større grad integreres i øvingsvirksomhet og tas inn i sivile og militære øvingsprogrammer. DSB koordinerer planleggingen av sivil deltakelse i NATO-øvelsene Trident Javelin 2017 og Trident Juncture 2018, som gir god anledning til å teste og øve totalforsvaret.

For å oppnå målsettingen om et videreutviklet og modernisert totalforsvar, vil det være behov for å identifisere avvik mellom Forsvarets behov og det sivile samfunns kapasitet. Prosjektet skal videre løfte problemstillinger forbundet med uklarheter mellom sektorene på sivil side, og sikre en omforent forståelse for ansvar, roller og kapasiteter.

Videre består programmet av ytterligere ni prosjekter som skal styrke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner og imøtekomme NATOs syv grunnleggende forventninger. Prosjektene ledes av det departement eller den sektoren som anses å være mest berørt, jf. tabell 1.1.

Det pågår allerede mye arbeid i sektorene for å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner, og programmet skal ses i sammenheng med pågående og relevant arbeid i departementene og sektorene.

4.3 Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

4.3.1 Øvelser og planverk

Gode øvelser er et viktig virkemiddel for å øke samfunnets evne til å håndtere kriser og styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Øvelser kan benyttes til å teste og videreutvikle systemer, funksjoner og kompetanse, eller påvise effekt av gjennomførte tiltak og endringer. Læringen som finner sted under planlegging og gjennomføring av øvelser er også vesentlig.

Godt utbytte av en øvelse avhenger av god og målrettet planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging. Kompetanse på øvingsplanlegging og erkjennelse av at oppfølgingspunkter etter en evaluering er nødvendig, er stadig økende.

Øvingsforum

Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum gjennomfører flere møter i året med deltagelse fra regionale og sentrale beredskapsaktører. Forumet har til hensikt å legge til rette for deling av beste praksis vedrørende hvordan øvelser og evalueringer kan bidra til forbedring og læring, samt koordinering av planlagt øvingsvirksomhet. I 2017 har forumet rettet økt oppmerksomhet mot samordning og ambisjoner for øvelsesaktiviteten, samt tiltak som kan øke metode- og analysekompetansen hos aktørene. Målsetningen er at arbeidet skal gi aktørene økt utbytte av sin øvingsaktivitet.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt til rette for et Øvingsforum for departementene hvor formålet er å samkjøre og utnytte øvingsaktiviteten i departementene og deres sektor. Dette har gitt en økt grad av forutsigbarhet for departementene og deres behov for øvelser. DSB deltar i dette forumet for å sikre sammenheng med nevnte nasjonale øvings- og evalueringsforum.

Crisis Management Exercise (CMX)

NATO planlegger og gjennomfører en årlig øvelse for sivil og militær side i medlemslandene. Øvelsen er en prosedyreøvelse hvor nasjonens bidrag til, og samarbeid i NATO, er hovedformålet. Øvelsen utfordrer deltagerne på sikkerhetspolitiske situasjoner, kombinert med varierende hybride trusler. Nasjonens graderte beredskapsplanverk og egnede graderte kommunikasjonsplattformer blir benyttet som del av håndteringen under øvelsene. Deltagelse fra flere sektorer og forvaltningsnivåer avhenger av formulerte formål og mål med øvelsen, noe som varierer fra år til år.

Øvelsene Trident Javelin 2017 og Trident Juncture 2018

Norge er vertsnasjon for NATO-øvelsene Trident Javelin 2017 (TRJN 17) og Trident Juncture 2018 (TRJE 18). Disse blir planlagt og gjennomført av NATO, men skal gjennomføres parallelt med nasjonale øvelser (POLARIS/GRAM). Øvelsene skaper økt oppmerksomhet om NATOs evne til kollektivt forsvar og er en god mulighet til å teste og øve totalforsvaret. Et godt og nært samarbeid med sivile aktører er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne sikre en vellykket gjennomføring av disse. Begge øvelsene, særlig fullskalaøvelsen i 2018, vil i stor grad involvere det sivile samfunn og sivile aktører i offentlig og privat sektor. DSB koordinerer den sivile deltakelsen i planleggingsprosessen og gjennomføringen. Øvingsmomenter for sivil sektor er primært problemstillinger knyttet til understøttelse av nasjonale og allierte militære styrker, men det er også en målsetting at øvelsene kan bidra til å gi det sivile beredskapsarbeidet et betydelig løft i tillegg til å gi egen nytteverdi for sektorene.

Nasjonalt beredskapssystem (NBS)

Planverk må være oppdatert og godt kjent i organisasjonene som skal benytte verktøyet. Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) utgjør vårt nasjonale beredskapssystem (NBS). Dette er et nasjonalt beredskapssystem og er bygget opp etter samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem og er i nødvendig grad koordinert med dette. Det nasjonale beredskapssystemet er gjenstand for årlige revisjoner, kombinert med kompetansehevende tiltak for å sikre en effektiv bruk av planverket under hendelser.

Beredskapssystemet er bygget opp slik at det må utarbeides underliggende planverk som i større grad beskriver handlinger basert på intensjonen i beredskapssystemet. Etter flere omfattende revisjoner av beredskapssystemet, er arbeidet med det underliggende planverket godt i gang. For noen organisasjoner skjer dette i form av revisjon av eksisterende planverk, mens det for andre dreier seg om utvikling av nytt planverk.

Resultater

Det er over flere år vært en høy øvingstakt både i justissektoren og i andre sektorer. Både Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er aktører som leder årlige øvelser. Det gjennomføres gode planleggingsprosesser hvor det legges til rette for fagseminarer, planverksutvikling og oppklarende diskusjoner.

Evaluering og oppfølging av øvelser er vesentlig styrket de senere år. Det er gode fagmiljøer ved Politihøgskolen og DSB som samarbeider om utvikling av metoder og prosesser. Deltagende organisasjoner må i økende grad redegjøre for hvordan tiltaksplaner er fulgt opp i etterkant av evalueringene.

Store øvelser er ressurskrevende, både for planleggere og organisasjoner som skal delta. Samproduksjon av øvelser er gjennomført med stort utbytte. Beredskapsansvarlige i departementer, direktorater og fylkesmannsembeter har opparbeidet seg god erfaring gjennom å samkjøre øvingsprosesser. Dette har resultert i styrkede relasjoner og kjennskap til sektorenes ansvar, roller og planverk, og gir effekt i reell krisehåndtering hvor partene samarbeider.

Tverrsektorielle forbedringspunkter har prioritet både i Justis- og beredskapsdepartementet og DSB. Anbefalte tiltak i evalueringene blir fulgt opp. Som en del av evalueringen av den tverrsektorielle fullskalaøvelsen HarbourEx15, ble det utarbeidet en tiltaksplan med ni tiltak som er gjennomført og implementert av ulike samarbeidende aktører. Tiltakene omhandlet forbedringsområder innenfor samarbeidsformer, rutiner og informasjonsdeling. Samtlige tiltak er kvittert ut, og det ble gjennomført et erfaringsseminar i regi av Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum høsten 2017. Her ble sentrale aktører invitert til å gi en foreløpig vurdering av tiltakenes effekt.

Ved håndtering av flere hendelser vil sivilt-militært samarbeid og offentlig-privat samarbeid være helt nødvendig. Dette har i økende grad blitt naturlige momenter å bringe inn i øvelsene. Det samme gjelder øvelser hvor internasjonale aktører deltar i planlegging og gjennomføring. De senere år er det arbeidet godt med flere øvelser nasjonalt, hvor internasjonale ressurser er benyttet for mest mulig effektiv håndtering. Vertsnasjonsstøtte er et konsept som er utviklet og testet gjennom målrettet øvingsvirksomhet.

Øvelser har i større grad enn tidligere blitt forankret i organisasjonenes ledelse. Dette er viktig for at læringspunktene skal forankres og implementeres. Departementet ser også at det i økende grad er deltagelse fra ledelsen i øvelsene.

DSB utga i september 2016 en veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Veilederen har bidratt til støtte i hele øvingsprosessen, og den legger til rette for at flere beredskapsaktører selv kan ta initiativ til å gjennomføre egne tilpassede øvelser. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som del av sin kursportefølje tilrettelagt for nye og forbedrede kurs, med bakgrunn i ny veileder og deres deltagelse i Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum.

Oppsummering fra årets kartlegging av departementenes øvingsvirksomhet viser at det gjennomføres mange øvelser i flere sektorer. Det er også stor deltagelse og interesse for de sivile nasjonale øvelsene og ledelsen i organisasjonene er i økende grad deltager i øvelsene. Ved siden av økt øvingsaktivitet, ser Justis- og beredskapsdepartementet at departementene over tid har fått økt bevissthet rundt viktigheten av hvilke utfordringer og momenter det øves på.

Utfordringer

Alle øvelser må ha et formål og ønsket effekt. I arbeidet med formål bør det foreligge en vurdering som baseres på bl.a. evalueringer fra tidligere øvelser og hendelser, ROS-analyser, tjenestenes vurderinger og tilsynsdokumenter. Denne sammenhengen er ved flere tilfeller ikke tydelig og det er behov for økt bevissthet omkring dette.

Oppfølging av tverrsektorielle læringspunkter etter hendelser og øvelser, hvor eierskap til tiltakene vanskelig kan plasseres hos én spesifikk aktør, er det viktig å ha bevissthet omkring. Tydelige oppfølgingsplaner med beskrivelse av ansvarlig virksomhet(er) for oppfølging er viktig for å sikre god og tidsriktig oppfølging.

Departementene har prioritert revisjon og utvikling av Sivilt beredskapssystem, med underliggende planverk, de senere år. Parallelt med dette er det gjennomført kompetansehevende tiltak, og tiltak for implementering av planverket i organisasjonene. Det vil være viktig at også direktoratsnivå og regionalt nivå, herunder kommunene, følger opp arbeidet med å oppdatere eget planverk. Kompetansehevende tiltak og deling av beste praksis er iverksatt med god effekt og dette er arbeid som må opprettholdes for å kunne videreutvikle planverket, og for å kunne ta det i bruk om nødvendig.

Tiltak

Regjeringens overordnede mål for øvingsaktiviteten er å sikre best mulig krisehåndteringsevne.

Læring etter øvelser og hendelser er ett av de åtte sentrale områdene som er presentert i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. Regjeringen innfører nye krav innenfor samfunnssikkerhetsområdet i sivil sektor i den statlige forvaltningen. Ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), som ble fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017 fastsetter kravene til departementene. I instruksen fremkommer det at:

  • Hendelser og øvelser skal evalueres.

  • Funn og læringspunkter skal følges opp gjennom en ledelsesforankret vurdering og tiltaksplan.

  • Oppfølgingen skal ikke anses som avsluttet før alle punktene i tiltaksplanen er fulgt opp tilfredsstillende.

DSB utarbeider relevant veiledningsmateriell for å bidra til at kravene gjennomføres på en hensiktsmessig måte og at de følges opp.

For å bidra til at samtlige aktører skal ha god fremdrift i revisjons- og utviklingsarbeid med planverk, legges det vekt på utstrakt deling av beste praksis og fagseminarer. Evalueringer gjennomført etter årlige fagseminarer tilrettelagt for alle sektorer og forvaltningsnivåer, viser stort utbytte for videre arbeid med planverket.

4.3.2 Tilsyn med departementene

Resultater

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen, og har bidratt til å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet over tid. Tilsynene gjennomføres av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. En slik ordning der det føres et eget tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid er en særnorsk ordning.

Det nye tilsynsregimet ble innført i 2014. Oppfølgingen av tilsynene er styrket. Regjeringen orienteres om resultat og oppfølging av hvert enkelt tilsyn. Alle tilsynsrapporter er offentlige ved innsyn og tilsynene avsluttes først når alle brudd på krav og vesentlige forbedringspunkter er lukket.

Det er ført tilsyn med alle departement i tredje tilsynsrunde, og med unntak av tre departementer er alle tilsyn avsluttet. De siste gjennomførte tilsynene viser at det foreligger færre brudd på krav og i den avsluttende delen av tilsynsrunden hadde i alt tre departementer ingen slike brudd på krav.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har evaluert tredje tilsynsrunde. Bakgrunnen for evalueringen var å gi Justis- og beredskapsdepartementet et godt grunnlag for å videreutvikle tilsynene som virkemiddel, og å evaluere tilsynsrunde tre slik den har vært gjennomført, vurdere alternative virkemidler for tilsyn, samt eventuelle behov for endring av kongelig resolusjon av 15. juni 2012.

Evalueringen viser at de viktigste effektene av tilsynet er knyttet til sterkere lederforankring og økt oppmerksomhet, samt mer systematisk, målrettet og kvalitativt bedre samfunnssikkerhetsarbeid i departementene. Difi og FFI er imidlertid usikre på om effektene av tilsynene står i et rimelig forhold til ressursbruken, og peker på at tilsynene bør bli mer risikobasert. De mener også at tilsynene har et forbedringspotensial med hensyn til å identifisere tverrsektorielle problemstillinger. Kravgrunnlaget for tilsynene oppfattes også som uklart og bør tydeliggjøres. Dette er for øvrig også en påpekning Riksrevisjonen har gjort. Departementene etterspør også mer råd, veiledning og kompetansebygging på området.

Som oppfølging av Riksrevisjonens rapport og evalueringsrapporten fra Difi og FFI er det vedtatt en ny instruks av 1. september 2017 for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen).

Utfordringer

Selv om de fleste departementene har forbedret sitt samfunnssikkerhetsarbeid, viser hovedfunn fra tredje tilsynsrunde at systematikken i arbeidet, lederforankring og oversikt over risiko og sårbarhet i flere departementer fortsatt bør styrkes. Det samme gjelder departementenes arbeid med planverk og øvelser. Beskrevet kriseorganisering i departementene praktiseres ikke alltid ved alvorlige hendelser og kriser. Planer og tiltakskort for departementenes rolle som lederdepartement bør videreutvikles og gjøres bedre kjent.

Tiltak

Regjeringen vil foreta en målrettet oppfølging av funn fra de resterende tre tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet.

Det vil bli igangsatt en ny tilsynsrunde med departementene basert på en endret tilsynsordning. Den endrede tilsynsordningen innebærer mer spissede og avgrensede tilsyn basert på risiko og vesentlighet. Det kan føres tilsyn med utgangspunkt i ett eller fåtall av de krav som stilles i ny instruks til departementene og ikke nødvendigvis tilsyn med samtlige krav som tidligere. Fokuset på tverrsektorielle utfordringer vil bli styrket. Hjemmelen til bredt anlagte tilsyn er likevel beholdt og kan benyttes ved behov. Praksisen med «brudd på krav» er beholdt og instruksfestet. Kravgrunnlaget er for øvrig tydeliggjort ved fastsettelse av den nye samfunnssikkerhetsinstruksen med ikrafttredelse 1. september 2017.

4.3.3 Redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og budsjettansvar for den offentlige redningshelikoptertjenesten. Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King redningshelikoptre. Arbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De nye redningshelikoptrene er planlagt innfaset i løpet av 2020. Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene.

Resultater

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101. Avtalen innbefatter tilhørende reservedeler og utstyr, samt opplæring og treningshjelpemidler. Stortinget vedtok i juni 2015 en redusert kostnadsramme for anskaffelsen, jf. Prop. 101 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv.) og Innst. 267 S (2014–2015).

Forsinkelser i utvikling og testing av nye systemer har medført at de første helikoptrene planlegges levert i fjerde kvartal 2017. I Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 var tidspunktet for dette anslått til sommeren i år. Helikoptrene skal igjennom et innfasingsprogram i Forsvaret før de første helikoptrene settes i drift i løpet av 2018. Helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. De nye redningshelikoptrene vil gi mer trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder over hele landet.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomført en anskaffelse av midlertidig sivil redningshelikopterkapasitet på Florø-basen med tjenesteoppstart i 2017 for at Forsvaret skal kunne frigjøre ressurser til å kunne håndtere innfasingsprogrammet. Forsvaret skal være operatør på Florø-basen når nye redningshelikoptre er innfaset der.

Det er iverksatt et eget vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-helikopterflåte for å sikre forsvarlig beredskap og drift i årene frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Utfordringer, strategier og tiltak

Nye redningshelikoptre medfører behov for bygningsmessige tilpasninger på redningshelikopterbasene og utbedringer av landingsplassene ved de sykehus som benyttes av dagens redningshelikoptre, jf. Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020 og Innst. 82 S (2011–2012). Arbeid med dette pågår.

Leverandøren av de nye redningshelikoptrene ble i 2010 satt i forbindelse med en mulig korrupsjonssak knyttet til leveranse av helikoptre til indiske myndigheter. Saken er nå til behandling i det italienske rettssystemet. Justis- og beredskapsdepartementet følger saken nøye. Departementet følger videre opp leverandørens arbeid knyttet til etikk og antikorrupsjon, og tar opp dette jevnlig i møter som avholdes med leverandøren.

Sea King-maskinenes høye alder fører til behov for mer vedlikehold og en utfordrende driftsituasjon. Sea King utgjør likevel fremdeles en god redningshelikopterberedskap og det legges opp til at denne fortsatt skal utgjøre hovedkapasiteten frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

4.3.4 Sivilforsvaret

Sivilforsvarets primæroppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig. Sivilforsvaret er beskyttet etter Genevekonvensjonen. Etaten er også statens forsterkningsressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetatene i hele krisespekteret. Sivilforsvaret driver landsomfattende varslingstjeneste, inngår i atomulykkeberedskapen og bidrar også ved katastrofer internasjonalt. Sivilforsvaret er organisert i 20 distrikter og har et kompetansesenter i Oppland.

Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Tjenestetiden i Sivilforsvaret skal årlig bekreftes i Prop. 1 S. Justis- og beredskapsdepartementet viderefører i 2018 dagens nivå5. Dette innebærer årlig utdanning av inntil fem ukers varighet, hvorav maksimalt tre uker sammenhengende tjenestetid. Årlig øvingstid er på maksimalt fem dager. Samlet tjenestetid for et mannskap kan utgjøre totalt 19 md.

Figur 2.14 Sivilforsvarets innsatser fordelt etter hendelser (per august 2017).

Figur 2.14 Sivilforsvarets innsatser fordelt etter hendelser (per august 2017).

Kilde: DSB

Resultater

Per august 2017 er det gitt bistand ved totalt 120 hendelser. Sivilforsvaret har hatt totalt 2 316 personer i innsats i til sammen 18 971 timer, det vil si en økning fra samme periode i 2016. I 2016 ble det gitt bistand i 163 hendelser, totalt var 3 495 personer i innsats i til sammen 29 968 timer. Dette er en nedgang i forhold til rekordårene 2014 og 2015 (67 480 og 56 906 innsatstimer), men flere enn i 2012 og 2013 (23 100 og 24 033 innsatstimer). Sivilforsvarets innsatsnivå varierer etter de hendelser som inntreffer og anmodninger som kommer som en konsekvens av hendelsene. Derfor varierer antall innsatser slik som illustrert i grafen. Sivilforsvaret bistår ved mange ulike hendelser i tillegg til forebyggende beredskap etter anmodning fra bl.a. fylkesmannen ved f.eks. varslet storm og uvær.

Figur 2.15 Sivilforsvarets innsatser fordelt etter bistandsanmodere.

Figur 2.15 Sivilforsvarets innsatser fordelt etter bistandsanmodere.

Kilde: DSB.

Sivilforsvaret inngår i landets atomberedskap og utfører rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling på flere hundre målepunkter over hele landet. Sivilforsvaret bidrar i beredskapen innenfor flyktningeområdet, og har etter avtale med Utenriksdepartementet sørget for lagring av et større antall senger og madrasser, telt og annet materiell.

Målet om 8.000 tjenestepliktige ble nådd i 2017. Økningen av styrken skyldes et særlig fokus på rekruttering.

DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en konseptutredning om Sivilforsvaret, «Sivilforsvar 2016». Dette er en omfattende gjennomgang av Sivilforsvaret som skal gi nødvendig grunnlag for vurdering av hvilket sivilforsvar og hvilke sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden.

Sivilforsvaret har 1 239 operative varslingsanlegg. Det antas at disse i dag kan nå ca. 50 pst. av befolkningen, dvs. de som bor i byer og tettbygde strøk der slike anlegg er utplassert. Sivilforsvaret gjennomfører to varslingsprøver i året og ved varslingsprøven i januar 2017 var 87 pst. av anleggene operative, mens resultatet for juni var 90 pst. For å sikre fortsatt varsling ved Sivilforsvarets tyfonanlegg etter utfasingen av FM-nettet, er alle landets varslingsanlegg i løpet av 2017 oppgradert med nødnettstyring.

Sivilforsvaret har som beredskapsressurs og samvirkepart et ansvar for å bidra til økt samvirke. Samvirke er et av grunnprinsippene i norsk samfunnssikkerhetsarbeid. Kompetansesenteret har utviklet et nært samarbeid med nødetatene og det gjennomføres årlig flere «Samvirke på skadested»-kurs og andre kompetanse- og opplæringstiltak for nødetatene, sivilforsvarsmannskap, kommuner og frivillige organisasjoner.

Sivilforsvarsdistriktene gjennomfører øvelser og tverrfaglig samvirketrening med nødetatene, frivillige organisasjoner og Forsvaret. Samarbeid og samvirke på tvers av etatsgrenser er nødvendig for at hendelser håndteres på en god måte. Etablering av faglige nettverk gir utvidet kjennskap til hverandres roller, og ansvar og i etterkant bedre beredskap og håndtering av hendelser.

Utfordringer

Erfaringene har vist at samfunnet har behov for en operativ ressurs som med organiserte, godt utrustede og trente avdelinger som kan bistå ved et bredt spekter av hendelser. Nødetatene, særlig politiet, fylkesmenn og kommuner ber i økende grad om bistand fra Sivilforsvaret. Sivilforsvarets kapasiteter og leveranser innen forsterkning, samvirke og internasjonal bistand er relevante og etterspurte. Etter skredet i Longyearbyen 19. desember 2015 reiste Sysselmannen spørsmål om muligheten for å kunne tilkalle og bruke Sivilforsvaret som ressurs også på Svalbard.

Sivilforsvaret har over lang tid opparbeidet et betydelig materielletterslep og utstyret er preget av høy alder og stor slitasje. Sivilforsvaret har heller ikke et tilstrekkelig antall befal i sine avdelinger.

Tjenesteplikt er fundamentet for Sivilforsvarets virksomhet, og de tjenestepliktige har krav på økonomisk godtgjørelse for den tjenesteinnsatsen de gjør. Dagens godtgjøringsordning tilfredsstiller ikke grunnleggende prinsipper som en fremtidsrettet godtgjøringsordning for tjenestepliktige bør inneha.

Tiltak

Regjeringen foreslår at bevilgningen til Sivilforsvaret økes med 13,3 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr.

Regjeringen foreslår videre at bevilgningen økes med 9,4 mill. kroner til en ny godtgjøringsordning som sikrer at sivilforsvarstjeneste i form av opplæring, øvelser og innsatser ikke blir en betydelig økonomisk belastning for den enkelte. Ordningen er beregnet å gi en merutgift på 9,4 millioner kroner per år.

Konseptutredningen «Sivilforsvar 2016» ble sendt på bred høring med frist 9. juni 2017. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvar for sammenstilling av høringssvarene, som sammen med en tilrådning skal oversendes departementet innen 1. desember 2017.

DSB er i gang med å se på tiltak for å sikre nødvendig rekruttering og kontinuerlig lederutvikling, for å avhjelpe befalsmangel i avdelingene.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer løpende samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak. En utredning av sivile beskyttelsestiltak er gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i juni 2016. I rapporten utredes behovet og hensiktsmessigheten ved tiltakene befolkningsvarsling, evakuering og tilfluktsrom i lys av nytt dimensjonerende trussel- og risikobilde. Rapporten beskriver dagens beskyttelseskonsept i Norge og drøfter hvorvidt dagens konsept dekker behovet Norges moderne samfunn har Rapporten har en scenariobasert tilnærming, og vurderer de sivile beskyttelsestiltakene i ulike krisesituasjoner. Det er lagt mest vekt på bruken under væpnet konflikt, ettersom det er formålet tiltakene primært ble opprettet for.

FFIs hovedkonklusjon er at befolkningsvarsling, evakuering og tilfluktsrom er relevante og nødvendige sivile beskyttelsestiltak under en væpnet konflikt.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å gjennomføre en konsekvensanalyse av anbefalingene i FFIs rapport om sivile beskyttelsestiltak, og anbefale et ambisjonsnivå for tilfluktsrom som en del av arbeidet med Totalforsvarsprogrammet.

DSB har utredet muligheten for å kunne tilkalle og bruke Sivilforsvaret som ressurs også på Svalbard. Utredningen er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

Sivilforsvaret foretar i 2017 en kartlegging av tjenestepliktiges kompetanse på enkeltmannsnivå innenfor utvalgte sivilforsvarsferdigheter. Kartleggingen gjennomføres i form av både teoretiske og praktiske prøver. Resultatene vil danne grunnlag for nødvendige kompetansetiltak og prioriteringer innenfor øvingsområdet.

DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet etablert en pilot for Emergency Medical Team (EMT) i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, regionale helseforetak, Utenriksdepartementet, og Forsvarsdepartementet. Piloten ble etablert i januar 2017, og skal evalueres etter to år. Helsedirektoratet og Sivilforsvaret vil stå for hoveddelen av utviklingsarbeidet i prosjektet og piloten skal baseres på Sivilforsvarets Internasjonale humanitære bistandsordning, Norwegian Support Team (NST).

Etablering av mobile forsterkningsenheter (MFE) sluttføres i 2018 med etablering i Bodø. Per 2017 er det etablert MFE i Trondheim, Tromsø, Oppland, Bergen og Kristiansand. Som en del av videreutviklingen av Sivilforsvarets operative evne gjennomføres det på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet et pilotprosjekt for bruk av amfibiekjøretøy. Sluttrapport med evaluering og anbefaling skal leveres innen 31. desember 2018.

4.3.5 Nød- og beredskapskommunikasjon – Nødnett

Nødnett er det landsdekkende nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Norge. Nettet gir nød- og beredskapsaktører mulighet for avlytningssikret og effektiv kommunikasjon i grupper.

Resultater

Nødnett ble bygd ut og tatt i bruk i hele landet i 2015 i henhold til plan, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Staten, ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), eier og forvalter infrastrukturen i Nødnett. Nødetatene og frivillige organisasjoner har fått dekket førstegangsinvestering i brukerutstyr (kommunikasjonssentralløsninger og radioterminaler) gjennom Nødnettprosjektet. Eierskap til nødetatenes brukerutstyr anskaffet gjennom Nødnettprosjektet, ivaretas av henholdsvis Helses driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO HF), Politidirektoratet (POD) og DSB.

Tabell 2.28 Nøkkeltall – Nødnett

Nøkkeltall

Mai 2013

Juni 2014

Juni 2015

Juni 2016

Juni 2017

Antall basestasjoner i drift1

255

817

1 933

2 192

2 205

Antall radioer aktivert for bruk

9 277

21 057

45 574

51 263

53 660

Nødnett tilgjengelig

99,98 pst.

99,96 pst.

99,99 pst.

99,86 pst.

99,92 pst.

Antall samtaler i Nødnett

560 425

707 011

1 316 785

1 498 000

1 491 621

1 Det kan være flere basestasjoner på hver installasjon, f.eks. inkluderer tallet basestasjoner spesielt for lufttransport.

Kilde: DNK, DSB

Nødnett har en beregnet dekningsgrad på 86 pst. av landarealet og nær 100 pst. befolkningsdekning. Dette er i tråd med Stortingets forventning, jf. Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge og Innst. 371 S (2010–2011).

De tre nødetatene er kjernebrukere i Nødnett, men Stortinget har forutsatt at Nødnett også skal brukes av andre nød- og beredskapsaktører, jf. Innst. 371 S (2010–2011). De siste årene har antall brukere økt. Ved utgangen av 2016 hadde 829 ulike nød- og beredskapsaktører inngått kundeavtaler for bruk av Nødnett. En bred utnyttelse av Nødnett gir økt samfunnssikkerhet og beredskap i hele landet gjennom økt samvirke.

Høsten 2016 ble Nødnett og Sveriges nødnett Rakel koblet sammen. Dette gir bl.a. nødetatene muligheter til å kommunisere bedre på tvers av landegrensene når man bistår hverandre i håndteringen av ulykker og hendelser. Norge og Sverige er de to første landene i verden som har koblet sine nasjonale nødnett sammen.

Gjennom samarbeid med flere el-selskaper blir utvalgte Nødnett-basestasjoner oppgradert for å kunne få større nødstrømkapasitet. Samarbeidet kommer både eksisterende og nye brukere til gode gjennom økt robusthet i Nødnett.

Utfordringer

Nødnett er en av bærebjelkene i Norges beredskap. De som bruker Nødnett redder liv, verner verdier og gjør samfunnet tryggere. De er avhengig av at Nødnett virker i det daglige og ved kriser. Det er DSBs oppgave å sørge for at de har et godt kommunikasjonssystem og følge opp at leverandøren leverer drift og vedlikehold av infrastrukturen i nettets levetid. Utfordringsbildet som tegnes i NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn med gjensidige avhengigheter og digitale sårbarheter treffer også Nødnett.

Klimaendringer kan medføre at kravene til robusthet i systemene vil måtte øke hvis tilgjengeligheten skal kunne holdes på samme nivå. Økte nedbørsmengder vil øke farene for flom og skred. Det kan heller ikke sees bort fra at det oppstår hyppigere og lengre perioder med svikt i kraftforsyningen. Disse forholdene kan utløse behov for å styrke robustheten i systemene.

Det vil kunne oppstå behov for forbedring og justering av dekning i Nødnett basert på kartlegging og tilbakemeldinger fra brukerne, selv om dekningen i Nødnett generelt sett er god. Det vises til at erfaringsmessig vil dekningen oppleves som mangelfull i enkelte områder og at dette gjerne oppdages etter noe tids bruk. Behov vil også endre seg i takt med endrede forutsetninger for brukerne og i samfunnet generelt. Utbyggingsprosjektet er ferdig, og midler til dekningsforvaltning og forbedringer utover kontrakten må ev. vurderes i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Det følger av Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. 371 (2010–2011), at brukerne skal betale for drift av infrastruktur gjennom en abonnementsordning og utgifter knyttet til brukerutstyr, herunder reanskaffelser.

Samvirkegrupper og samvirkefunksjonen er en av de største gevinstene fra bruk av Nødnett. Betydningen av å ha en koordinert tilnærming til felles kommunikasjonsløsninger også i det videre er sentralt for å videreutvikle samvirket mellom aktørene.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og trusselbildet er i stadig endring. Utviklingen tilsier at behovet for sikre mobile kommunikasjonsløsninger for nød- og beredskapsaktører vil øke i årene som kommer – både når det gjelder tale og data. TETRA-teknologien Nødnett bygger på, vil i årene framover være det primære verktøyet for kritisk talekommunikasjon, både i Norge og mange andre land i Europa. Datakapasiteten i Nødnett er imidlertid begrenset, så samspill mellom Nødnett og kommersielle nett for å dekke aktørenes behov for økt bruk av data i årene fremover, er viktig. Dette er også omtalt i Ekomplanen som Regjeringen la frem i 2016, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge og Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. DSB har i samråd med Helsedirektoratet og Politidirektoratet besluttet å avvikle datatjenesten TEDS som en generell tjeneste i Nødnett fordi den ikke fremstår fremtidsrettet nok. Det arbeides for at radiosendere som i dag benyttes for TEDS, omkonfigureres og at frigjort kapasitet omdisponeres til alternativ bruk, eks. økt talekapasitet.

Både teknologiutvikling og utvikling i trusselbildet peker i retning av at nød- og beredskapsetater i fremtiden får behov for mobile bredbåndsløsninger med høy grad av sikkerhet og robusthet. Uansett om det velges å realisere behovene over de kommersielle mobilnettene eller gjennom et dedikert nett slik som dagens Nødnett, vil det kreves involvering, ressurser og kompetanse fra statlig side, jf. Meld. St. 10 (2016–2017).

Strategier og tiltak

Det er viktig å opprettholde en god forvaltning av investeringen som er gjort i Nødnett i tråd med kontrakt slik at infrastruktur, utstyr, kompetanse og muligheter for ytterligere samhandling og koordinering, ikke forvitrer. Tilførsel av teknisk kompetanse fra DNK til DSB gjennom virksomhetsoverdragelsen legger til rette for en mer strategisk tilnærming til nød- og beredskapskommunikasjon og til IKT-utvikling på samfunnssikkerhetsfeltet. Det å samle ansvar i DSB anses positivt for bruk, utbredelse og videreutvikling av Nødnett. DSB vil gjennom sin koordinerende rolle på samfunnssikkerhetsfeltet arbeide for at de samvirke- og effektivitetsgevinstene som er oppnådd gjennom innføringen av Nødnett videreutvikles. Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på rett bruk av Nødnett gjennom opplæring, rutiner, øvelser og læring. Riktig bruk vil sørge for at kapasiteten i Nødnett utnyttes på best mulig vis og at samhandlingen ivaretas og videreutvikles. DSB jobber målrettet for å få inn flere samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører som brukere i Nødnett, og på den måten legge til rette for økt beredskap i hele landet. Flere brukere vil også bidra til høyere inntekter.

For å forsterke sikringen av skjermingsverdige objekter i Nødnett, foreslår Regjeringen at det bevilges 25 mill. kroner i 2018.

Nød- og beredskapsaktørers behov for kommunikasjonsverktøy som de kan stole på i enhver sammenheng, også for data, vil kunne fordre nye løsninger. Det arbeides med langsiktige planer for nød- og beredskapskommunikasjon som inkluderer både tale og data. Det vurderes hvordan datatjenester i kommersielle nett kan utnyttes som et supplement til tjenestene i Nødnett. Videre vurderes ulike muligheter for å kunne realisere sikre og robuste mobile bredbåndstjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. IKT-sikkerhetshensyn som integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet og særskilt funksjonalitet er viktig i de vurderingene som gjøres.

DSB skal ivareta en fellesfunksjon for forvaltning av utstyr på kommunikasjonssentralene og radioterminaler som er knyttet til Nødnett. Målet med denne funksjonen er å sikre og videreutvikle de samvirke- og effektivitetsgevinstene som allerede er oppnådd gjennom innføringen av Nødnett.

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN) ble etablert i 2015 for å være en pådriver for det tverrsektorielle forbedringsarbeidet på tvers av nødetatene. For å styrke DSBs koordineringsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og spesielt det forebyggende arbeid innenfor samfunnskritisk virksomhet, ble ansvaret for oppfølging av programmet overført til DSB fra 1. april 2017. PFN skal fortsatt prioritere tiltak som gir raske gevinster innen nødmeldingstjenesten i form av bedre koordinering, effektivitet, brukerretting og kvalitet.

4.3.6 Redningstjeneste

Redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og beredskapsdepartementet. Hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner, enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord-Norge eller fra Hovedredningssentralen Sør-Norge. Luft- og sjøredning organiseres, ledes og koordineres i hovedsak av HRS, mens ledelse og koordinering av landredningsaksjoner som hovedregel delegeres til lokal redningssentral (LRS). LRS finnes i hvert politidistrikt og hos Sysselmannen på Svalbard.

Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, registreres, organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er derfor organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører, og det er dette samvirket som er grunnlaget for og bærebjelken i vår redningstjeneste.

Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter.

Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeid og under redningsaksjoner.

Frivillige

De frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av redningstjenesten i Norge og har bidratt over mange år. Deres medvirkning i denne samfunnsviktige tjenesten er av avgjørende betydning. Organisasjonene viser i praksis at det å redde menneskeliv er en svært meningsfull oppgave. En stor og betydningsfull arbeidsinnsats utføres hvert år med nærmere 20 000 årsverk. Statistikken har de senere årene vist at de frivillige benyttes i økende grad. De frivillige organisasjonene må, i tillegg til det rene redningsarbeidet, også nedlegge betydelig innsats i å skaffe økonomiske midler til sin virksomhet. I tillegg til personell, bidrar de til sammen med en rekke ressurser som redningsskøyter, mindre fly, terrenggående transportmidler, redningshunder mv.

Den frivillige innsatsen er viktig for å nå Regjeringens mål om å sørge for en trygg og pålitelig beredskap for den enkelte i samfunnet. Det er et ønske om å opprettholde den gode dugnadsånden som rår blant de frivillige. I den sammenheng søkes det derfor å motivere for videre rekruttering og samtidig beholde den gode kompetansen som allerede eksisterer blant de frivillige organisasjonene. For å tydeliggjøre ønsket om et godt redningsarbeid, tilrettelegger staten for de frivillige organisasjonenes innsats gjennom årlige økonomiske tilskudd og dekning av faktiske utgifter under søk- eller redningsaksjoner.

HRS og LRS gir uttrykk for at samarbeidet med de frivillige er godt, og at oppdrag utføres på en profesjonell og tilfredsstillende måte. Det er viktig at dette arbeidet videreføres og utvikles. De frivillige organisasjonenes innsats bidrar til at redningstjenesten i Norge fortsatt kan medvirke til å skape den trygghet vårt samfunn bygger på.

Fordi de frivillige har en så viktig rolle innenfor redningstjenesten, har det vært helt sentralt å få de frivillige organisasjonene inn i Nødnett. De har fått tilført om lag 5 900 terminaler. De kan nå kommunisere effektivt med alle nødetatene og andre beredskapsaktører. Staten har dekket kostnadene til førstegangs innkjøp av terminaler og abonnementsavgiften.

I april 2016 publiserte Institutt for samfunnsforskning en studie om bruk av frivillige i søk og redning. Studien som var støttet av Justis- og beredskapsdepartementet, vurderte særlig samarbeidet mellom politiet og de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

Studien ble fulgt opp i 2017 med en rapport som belyser de frivillige organisasjonenes innsats i søk- og redningsaksjoner til lands.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at denne type forskning er svært viktig for Justis- og beredskapsdepartementet og ikke minst for de frivillige organisasjonene selv, bl.a. i deres rekrutteringsarbeid. Norsk redningstjeneste er helt avhengig av de frivillige. Derfor er det viktig å ha mest mulig kunnskap om de frivilliges innsats.

Resultater

Antall hendelser er mer enn doblet de siste ti årene. Per 31. juli 2017 har HRS registrert i alt 5258 hendelser mot 5357 hendelser på samme tid i 2016. Totalt i 2016 bisto hovedredningssentralene i 8 881 hendelser.

Figur 2.16 Månedlig fordeling og utvikling av antall hendelser registrert ved HRS i perioden 2012-juli 2017.

Figur 2.16 Månedlig fordeling og utvikling av antall hendelser registrert ved HRS i perioden 2012-juli 2017.

Kilde: HRS.

Norsk redningstjeneste ved HRS er også en betydelig aktør i internasjonal redningstjeneste. Sentralene bidrar i flere hundre internasjonale hendelser per år, i tillegg til at de aktiv deltar i internasjonale samarbeidsfora innen søk- og redning.

Figur 2.17  Hendelser registret hos HRS fra 1. januar -23. august 2017.

Figur 2.17 Hendelser registret hos HRS fra 1. januar -23. august 2017.

Kilde: HRS.

Tilsyn er en viktig prioritert oppgave for HRS. 2016 har vært et unntaksår i forhold til normal tilsynsvirksomhet pga. etablering av nye politidistrikter og derav nye lokale redningssentraler (LRS). HRS gjennomførte derfor erfaringsmøter med de lokale redningssentralene som skal sammenslås, i stedet for tilsyn. Møtene har imidlertid hatt det samme fokus som ved tilsyn; samvirke, planverk og øvelser i tillegg til fokus på prosessen mot nye lokale redningssentraler.

Tiltak

Ved kgl.res. Organisasjonsplan for redningstjenesten ble hovedredningssentralenes pådriverrolle for videreutvikling av samvirket i redningstjenesten tydeliggjort. Ett konkret tiltak i denne sammenheng er at HRS i mars 2016 fikk i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å lede en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til etablering, gjennomføring og eventuell drift av kommende nasjonale redningskonferanser. Rapporten ble levert i desember 2016, og følges nå opp i departementet. Formålet er å samle flest mulig aktører innen redningstjenesten i en felles konferanse med mål om å videreutvikle samhandling og kvalitet i redningstjenesten.

HRS skal også lede en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en håndbok for redningstjenesten. Arbeidsgruppen skal levere utkast til håndbok til departementet i løpet av desember 2017.

I mars 2017 tok HRS i bruk Felles ressursregister (FRR). Felles ressursregister er utviklet av Kystverket ved Barents Watch. Visjonen for FRR er at registeret skal sørge for at operative etater med ansvar for liv, helse, miljø og materielle verdier hurtig finner de rette ressursene. Registeret effektiviserer den operasjonelle innsatsen for etater med ansvar for søk og redning. Informasjonen fra FRR er avgjørende og kan bidra til å redde liv når det står om minutter i redningsaksjoner til sjøs og på land. I dag er over 5 000 ressurser (personell- og materiellressurser) som kan tas i bruk i redningsaksjoner, registrert i registeret.

Telenor ASA meddelte Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2015 at de så behov for å foreta investeringer for å opprettholde deres forpliktelser knyttet til kystradiotjenesten (Telenor Kystradio). Det var etter deres vurdering et behov for investeringer knyttet til oppgradering av teknisk infrastruktur for å håndtere økt driftsrisiko for tjenesten. Telenor ASA startet derfor i 2016 et arbeid med oppgradering og modernisering av infrastruktur langs kysten. Dette arbeidet medfører at kystradiostasjonene i Florø, Tjøme og Vardø blir lagt ned og at de to resterende kystradiostasjonene på Sola og i Bodø styrkes med flere ansatte og samlokaliseres med de to hovedredningssentralene. Omorganiseringen vil legge til rette for et tettere operativt samarbeid med HRS og vil medføre en mer robust, fleksibel og effektiv drift av tjenesten.

4.4 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Styrket ledelse, holdninger og kultur innen samfunnssikkerhetsarbeidet må ses i sammenheng med det generelle forvaltnings- og ledelsesutviklingsarbeidet i staten. Program for bedre styring og ledelse i staten ble etablert i 2014 og er en del av Regjeringens arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Ledere i staten, fortrinnsvis toppledere, er hovedmålgruppen for programmet. Se Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsdepartementet for nærmere omtale.

4.4.1 Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet

I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn er holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet trukket frem som et av åtte sentrale områder.

Ledelsesoppmerksomhet og samordning på alle nivå i forvaltningen

Et kontinuerlig arbeid med samfunnssikkerhet og god samhandling i samfunnssikkerhetsarbeidet er høyt prioritert av Regjeringen. Utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet skal sikres nødvendig oppmerksomhet, gjennom aktiv bruk av samarbeidsarenaer på alle nivå i forvaltningen. Regjeringen har regelmessig egne beredskapskonferanser som er dedikert til samfunnssikkerhetsspørsmål. Regjeringens sikkerhetsutvalg behandler graderte saker og har hyppige møter. Til sammen sikrer dette at Regjeringen har vedvarende oppmerksomhet på sikkerhetsspørsmål og framdrift i prioriterte saker. Dedikerte arenaer for samfunnssikkerhet har også gitt Regjeringen større anledning til å se sårbarheter og behov for tiltak på tvers av statsrådenes ansvarsområder.

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer; Kriserådet, lederdepartementet og Krisestøtteenheten (KSE). Kriserådet har fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Rådet kan ved behov utvides med alle de øvrige departementene, og representanter for underliggende virksomheter og særskilte kompetansemiljøer.

Kriserådet har som hovedfunksjon å bidra til sentral krisehåndtering, gjennom bl.a. å sikre koordinering av tiltak som iverksettes av ulike sektorer og påse at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for departementenes politiske ledelse eller regjeringen, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet.

Det gjennomføres både faste, periodiske møter i Kriserådet, og møter ved kriser eller store hendelser. Kriserådet er et viktig samordningsorgan, som skal bidra til god og koordinert saksfremstilling til regjeringen, og sørger for at aktuelle beredskapssaker får den nødvendige oppmerksomhet og blir håndtert.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser vil ha en sentral rolle.

KSE skal støtte lederdepartementet og Kriserådet i deres koordineringsfunksjoner og er permanent sekretariat for Kriserådet. KSE er forankret organisatorisk i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE understøtter også Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet og er fast kontaktpunkt for informasjon til og fra departementet ved ekstraordinære hendelser og kriser. KSE har ansvar for departementets sivile situasjonssenter som er døgnbemannet som del av Regjeringens satsing på styrket samfunnssikkerhet. Det er lagt opp til rutinemessig tett dialog med Forsvarets situasjonssenter og Utenriksdepartementets operative senter. Situasjonssenteret bidrar til at tidskritisk varsling og rapportering blir utført til enhver tid.

Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet er et forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene i arbeidet med samfunnssikkerhet, redningstjeneste og sivilt-militært samarbeid. Samordningsrådet består av representanter fra samtlige departementer og Statsministerens kontor.

Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet samt ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser. Fylkesmannen gir også veiledning til kommunene om samfunnssikkerhet, og fører tilsyn med kommunenes etterlevelse av den kommunale beredskapsplikten.

God ledelse og aktivt medarbeiderskap står sentralt i arbeidet for å utvikle et politi som skaper bedre resultater, i en kultur preget av åpenhet og tillit, jf. programkategori 06.40.

En god sikkerhetskultur er en forutsetning for godt forebyggende arbeid. Den digitale utviklingen er det tydeligste eksempelet på at det ikke lenger er intuitivt hva som skaper god sikkerhet og hva som ikke gjør det. Systemene som skal sikres er ofte komplekse, avhengighetene til andre systemer mange og det krever ofte høy kompetanse å forstå systemene og deres sårbarheter. Dette kan skape en dårligere sikkerhetskultur, fordi mange vil oppleve seg som fremmedgjorte i forhold til sikkerhet og hvordan det skapes. Regjeringen arbeider for en bedre sikkerhetskultur i virksomheter og samfunnet generelt, bl.a. gjennom ulike kompetansehevende tiltak. Se også punkt 4.2.4 om IKT-sikkerhet og tiltak for økt IKT-sikkerhetskompetanse.

Resultater

Det er stor bevissthet i Regjeringen om viktigheten av å arbeide systematisk og ikke la uenigheter stoppe prosesser. Justis- og beredskapsministeren tar en aktiv rolle i samordning og koordinering av viktige saker, og det er økt legitimitet innad i forvaltningen knyttet til rollen som samordningsminister i samfunnssikkerhetsspørsmål. Et høyt ambisjonsnivå gjenspeiles i ny Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), som ble fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017. Her er det inntatt krav til de hovedansvarlige departementene for de 14 kritiske samfunnsfunksjonene, noe som vil styrke koordinering og samordning. Videre er Justis- og beredskapsdepartementets generelle samordningsrolle skjerpet. Det er bl.a. fastsatt at hvis det oppstår uenighetssaker mellom departementene, plikter departementene å konsultere Justis- og beredskapsdepartementet, som skal forelegge saken innen rimelig tid for regjeringen eller Kongen i statsråd.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å sikre god ledelse på ulike nivåer i forvaltningen, hvor god rolleforståelse, rutiner og ansvar er avklart og forstått, både mellom nivåer og mellom involverte aktører og sektorer. God ledelse under hendelser er også en prioritert oppgave i departementet. Det organiseres derfor interne kurs i stabsledelse og kurs i krisestab. Også øvelser er et viktig virkemiddel som benyttes aktivt, jf. punkt 4.3.1.

Fylkesmannen fikk i 2016 en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til å styrke sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Fra 2017 er denne bevilgningen lagt inn i de ordinære budsjettrammene for fylkesmennene (kap. 525). Bevilgningen er viktig for å støtte fylkesmannens arbeid med oppfølging av kommunal beredskapsplikt. DSBs kommuneundersøkelse for 2017 viser en bedring i kommunenes systematiske samfunnssikkerhetsarbeid. 96 pst. av kommunene har gjennomført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, og det har vært en klar økning av de kommunene som oppfyller minimumskravene til analysen, fra 48 pst. i 2016 til 67 pst. i 2017. Flere av analysene er nye, eller revidert de senere år. 98 pst. av kommunene har en overordnet beredskapsplan. 53 pst. av kommunene oppfyller minimumskravene til denne i 2017, mot 41 pst. i 2016. Bedringen i kommunenes arbeid er resultat av en målrettet innsats mot fylkesmenn og kommuner knyttet til ivaretakelsen av deres samordningsrolle innen samfunnssikkerhet, herunder økt bevilging og utvikling og formidling av nye veiledere.

Sikre og robuste kommunikasjonsløsninger er viktig i krisehåndteringen. Det pågår et arbeid for å øke utbredelsen av graderte kommunikasjonsløsninger, se punkt 4.2.2 for nærmere omtale.

Hovedredningssentralene igangsatte i 2016 flere konkrete tiltak for å legge til rette for økt grad av operativ ledelse og samordning mellom de to hovedredningssentralene. Et viktig tiltak er utdanning av nye redningsledere. Utdanningen har vært koordinert mellom de to sentralene og undervisningen har i større grad enn tidligere blitt gjennomført i felleskap. Dette har etter HRS sin vurdering ført til mer kompetente redningsledere. Hovedredningssentralenes innføring av Nødnett i operasjonsrommet gjør det mulig med mer samordning av konkrete hendelser mellom de to sentralene. Videre er hovedredningssentralene gitt et spesielt pådriveransvar når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av samvirke innen redningstjenesten, jf. kongelig resolusjon av 19. juni 2015.

Utfordringer og tiltak

Arbeidet med holdninger, kultur og ledelse kan aldri anses som ferdig og må hele tiden fornyes og utvikles i alle organisasjoner. Et viktig arbeid for Regjeringen er å utvikle egnede rammebetingelser for forvaltningen som understøtter gode kultur og ledelse, som leverer ønskede resultater ikke minst i en krisesituasjon. Nærpolitireformen, ny brannutdanning, felles nødmeldesentraler for politi og brann og omfattende øvelsesvirksomhet, også tverrsektorielt, er eksempler på tiltak som vil bidra til bedre samordning og mer effektive leveranser av tjenester.

Kommuneundersøkelsen og fylkesmannens tilsyn med kommunene viser at flere kommuner jobber godt med samfunnssikkerhet, men at det fortsatt er et stykke igjen til alle oppfyller krav i lov og forskrift. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å veilede og følge opp kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er svært viktig at regionalt og lokalt nivå involveres i arbeidet med videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnet. Forventningene til håndtering i regioner og kommuner ved en hendelse som medfører behov for totalforsvaret vil være komplekse og krevende. Derfor er fylkesmannens og kommunenes rolle som samordningsetater sentral i dette arbeidet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert to nye veiledere om samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven våren 2017. Fylkesmannen har viktige oppgaver i å følge opp kommunenes planlegging, og har innsigelsesmyndighet i plansaker på vegne av DSB. De nye veilederne følges opp med informasjons- og kompetansebyggende tiltak hos fylkesmannen.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456, post 01

719 016

746 332

759 374

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 032

7 093

7 248

70

Overføringer til private

13 665

6 338

6 509

Sum kap. 0451

739 713

759 763

773 131

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456, post 01

Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for DSB med underliggende driftsenheter, herunder Sivilforsvaret, skoler og regionkontorer. Drift av avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon dekkes over kap. 456, post 01. Bemanningen utgjorde 547 årsverk per 31. august 2017 (DFØs definisjon for beregning av gjennomsnittlige årsverk). Dette inkluderer overføring av 16 årsverk fra tidligere DNK, jf. omtale under. Antall årsverk inkluderer ikke Sivilforsvarets tjenestepliktige styrker. Større nyanskaffelser m.v. betraktes som driftsrelaterte kostnader og dekkes under posten.

DSB skal også dekke kostnadene knyttet til økt ambisjonsnivå i EUs samordningsmekanisme, jf. Prop. 93 S (2013–2014) innenfor foreslått bevilgning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,7 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Bevilgningen foreslås økt med 7,8 mill. kroner til etableringen av fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges Brannskole i Tjeldsund kommune, Nordland. Samlet bevilgning for 2018 utgjør 26,7 mill. kroner

Videre foreslås det at bevilgningen reduseres med 7,5 mill. kroner som i 2017 var bevilget til beredskapstiltak fra Sivilforsvaret i forbindelse med antatt økte asylankomster til Norge. Dette dreide seg i hovedsak om kostnader knyttet til vedlikehold, nedrigging eller etablering av ankomstsenter og mottak. Da Ankomstsenter Østfold videreføres i 2018 vil det kun være behov for en bevilgning på 0,2 mill. kroner som skal dekke kostnader knyttet til lagring av telt, senger og annet materiell.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv.

I forbindelse med Stortingets behandling av Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017) ble det bevilget 12,2 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp som følge av at dette var engangsutgifter i 2017. Bevilgningen foreslås økt med 13,3 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret.

Videre foreslås det at bevilgningen økes med 9,4 mill. kroner til et nytt godtgjøringssystem som sikrer at sivilforsvarstjeneste i form av opplæring, øvelser og innsatser ikke blir en betydelig økonomisk belastning for den enkelte.

I forbindelse med Stortingets behandling av Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017) ble det bevilget 49 mill. kroner til samlokaliseringer av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp som følge av at dette var engangsutgifter i 2017. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 17,2 mill. kroner til samlokalisering av en nødmeldingssentral samt tilhørende samlokaliseringsaktiviteter.

Fra 1. mars 2017 ble Direktoratet for nødkommunikasjons (DNK) ansvarsområder og funksjoner overført til DSB, og DNK ble avviklet som eget direktorat. Det foreslås i tilknytning til dette å øke bevilgningen med 16 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 456, post 01 som følge av at enkelte ansatte i tidligere DNK er organisatorisk overført til andre avdelinger i DSB, jf. omtale under kap. 456, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 451, post 01 med 2,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 455, post 01. Omposteringen gjelder helårsvirkningen av overføring av to stillinger knyttet til Program for forbedring av nødmeldetjenesten fra Redningstjenesten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner som en generell styrking av DSBs arbeid med samfunnssikkerhet. Dette er helårsvirkning av økningen på 5 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03 og post 06, jf. forslag til vedtak. Det foreslås videre at posten kan overskrides med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 759,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

DSB administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge. Bevilgningen på posten dekker kostnadene knyttet til flytimer. Faste utgifter i denne beredskapen inngår som en del av bevilgningen under kap. 451, post 01. Videre dekker posten forskningsaktiviteter avtalt mellom DSB og SP Fire Research AS. Det foreslås en bevilgning på posten på 7,2 mill. kroner.

Post 70 Overføringer til private

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til standardiseringsarbeidet på el-området i Norge, som ivaretas av Norsk Elektroteknisk Komité. Videre dekker posten tilskudd til Norges Sivilforsvarsforbund, og Norsk brannvernforenings forebyggende arbeid rettet mot brann i bolig.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,5 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Gebyr

147 494

144 104

147 254

03

Diverse inntekter

30 253

25 617

26 177

06

Refusjoner

19 879

2 116

2 173

40

Salg av eiendom

6 987

Sum kap. 3451

204 613

171 837

175 604

Post 01 Gebyr

DSB krever inn avgift til dekning av utgifter for tilsyn rettet mot risikofylt virksomhet. Avgift kreves for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukter og løsningsmidler, for ilandføring av petroleumsprodukter i rørledning fra sjøområder samt for førsteleddsomsetning av sprengstoff og krutt. Inntektene er avhengig av foregående års omsetnings- og/eller produksjonsnivå. Det kreves videre inn avgift for tilsyn med elektriske anlegg på land, i skip og på flyttbare offshoreinstallasjoner samt for tilsyn med elektromedisinsk utstyr i somatiske sykehus.

Det foreslås en bevilgning på posten på 147,3 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten består av inntekter i forbindelse med kursvirksomhet ved Norges brannskole, utleie av Sivilforsvarets anlegg, salg og bortleie av kursplasser og læremateriell mv. ved skolene. Deler av inntektene kommer fra utnyttelse av ledig kapasitet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og anlegg.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 26,2 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Bevilgningen på posten består av variable inntekter og refusjoner fra andre virksomheter m.v. Det budsjetteres ikke med noe beløp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3451, post 06, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,2 mill. kroner.

Post 40 Salg av eiendom

Etter omorganisering i Sivilforsvaret har det pågått et kontinuerlig arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringene viser at det er vanskelig å avhende en del av disse anleggene i det åpne markedet. Det foreslås derfor at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt, eller til underpris når særlige grunner foreligger, jf. forslag til vedtak.

I forbindelse med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg, foreslås det videre at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved ev. salg i 2018, ønsker departementet å nettobudsjettere salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer. Det kan være tilfeller der kostnader til rydding og sikring er større enn salgsinntekter og det vil være en nettokostnad å avhende anlegget. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før overskytende beløp inntektsføres under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

25 778

26 651

25 889

Sum kap. 0452

25 778

26 651

25 889

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved KSE, herunder husleie og videreutvikling og vedlikeholdskostnader for teknisk infrastruktur. Bevilgningen på posten skal i tillegg dekke enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering, herunder situasjons- og mediemonitorering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet. Bevilgningen skal dekke driften av sivilt situasjonssenter 24/7 samt driften av beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på gradert plattform. KSE-CIM er det hovedverktøyet departementet benytter seg av ved krisehåndtering. Alle nødvendige plandokumenter, tiltakskort, varslingslister og rutiner samt instruksverk holdes oppdatert og er elektronisk tilgjengelig i systemet.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 452, post 01 med 950 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400, post 01, knyttet til overføring av en stilling.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,9 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

8 900

31 740

Sum kap. 0453

8 900

31 740

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten, herunder bl.a. lønn og andre personalkostnader til en bemanning tilpasset dagens saksmengde, samt kostnader til leie av lokaler i Moss og drift av IKT-løsninger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 22,7 mill. kroner knyttet til driften av den nyopprettede virksomheten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 31,7 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

721 137

726 704

689 341

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

420 119

2 140 161

2 513 208

Sum kap. 0454

1 141 256

2 866 865

3 202 549

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre samt ressurser knyttet til oppfølging av prosjektet. Bevilgningen inkluderer videre en tiltaksplan for dagens Sea King-redningshelikopterflåte, som skal bidra til å opprettholde drift og god beredskap frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,1 mill. kroner i forbindelse med å øke antall besetninger i redningshelikoptertjenesten med to fra og med andre halvår 2018, jf. Innst. 82 S (2011–2012) Innstilling fra justiskomiteen om anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2012–2020.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner knyttet til prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre på bakgrunn av et forventet lavere aktivitetsnivå.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14,5 mill. kroner i forbindelse med at 330-skvadronen ikke skal ha personell på Florø-basen i perioden med midlertidig sivil redningshelikopterkapasitet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,9 mill. kroner i tråd med gjeldende plan for vedlikeholds-, oppgraderings- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikoptre. Det er foreslått en samlet ramme på 75 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsprogrammet i 2018. Det er videre foreslått en bestillingsfullmakt for udekket beløp for tiltakene ved utgangen av 2018 på 112 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 689,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker investeringer til den offentlige redningshelikoptertjenesten og investeringer knyttet til anskaffelsen av nye redningshelikoptre.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 72,2 mill. kroner i tråd med gjeldende plan for vedlikeholds-, oppgraderings- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikoptre.

I Regjeringens forslag til budsjett for 2018 er det satt av 2 513,2 mill. kroner til utbetalinger knyttet til investeringer ved kjøp av nye redningshelikoptre og nødvendige tiltak for tilrettelegging av infrastruktur.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2 513,2 mill. kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Refusjoner

24 511

25 197

25 877

Sum kap. 3454

24 511

25 197

25 877

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen på posten dekker refusjoner fra Helse- og omsorgsdepartementet som kjøper ambulansetimer i redningshelikoptertjenesten fra Justis- og beredskapsdepartementet. Refusjonen føres på kap. 3454, post 01 Refusjoner. Det foreslås at det gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,9 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

98 758

104 778

104 187

21

Spesielle driftsutgifter

22 616

27 008

27 599

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 917

8 546

8 717

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

52 801

46 399

47 652

72

Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

94 453

106 656

109 536

Sum kap. 0455

277 545

293 387

297 691

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader ved sentrale elementer ved redningstjenesten, herunder HRS. Bemanningen ved HRS utgjorde 48 årsverk per 31. august 2017.

Bevilgningen på posten inkluderer utgifter forbundet med det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og til Justis- og beredskapsdepartementets nasjonale og internasjonale forpliktelser og engasjement innen redningstjenesten.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 455, post 01 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 451, post 01. Omposteringen gjelder helårsvirkningen av overføring av to stillinger knyttet til Program for forbedring av nødmeldetjenesten fra Redningstjenesten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, som en videreføring av bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 104,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper, f.eks. helikopterselskaper, og frivillige redningsorganisasjoner i det enkelte redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell mv. Forbruket på posten er vanskelig å anslå, da utgiftene varierer med antall og omfang av redningsaksjoner. Foruten en generell økning i antall hendelser, har hendelsenes karakter krevd større bruk av sivile helikopter- og flyressurser enn tidligere. Refusjoner til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten har også økt utover ordinær prisutvikling.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 27,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker diverse investeringer til HRS for anskaffelse og vedlikehold av utsyr til hovedredningssentralene.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,7 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) og frivillige organisasjoner i redningstjenesten som representeres av paraplyorganisasjonen FORF. Bevilgningen kan også dekke tilskudd til andre særs relevante frivillige organisasjoner innen redningstjenesten. Målsettingen er å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige området gjennom tilskudd til kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene mv. Midlene gis til hovedorganisasjoner, som vil være ansvarlig for fordelingen til lokale lag og foreninger innen egen organisasjon som har betydning for redningstjenesten. Posten inkluderer også premie til forsikringsordning for frivillige i redningstjenesten og ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen til Nasjonalt redningsfaglig råd. Sistnevnte ivaretas av FORF.

Bevilgningen inkluderer også tilskudd til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten tilsvarer abonnementsordningen for alle brukere av Nødnett.

Videre dekkes utgifter til dykkeropplæring til frivillige som deltar i redningsdykkerberedskap, og som må ha redningsdykkersertifisering.

Det foreslås en bevilgning på posten på 47,7 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten

Bevilgningen på posten skal bl.a. dekke tilskudd til Telenor for den samfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelse med Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste, samt bidrag til opprettholdelse av 24-timers tårntjeneste på Svalbard lufthavn.

Det foreslås en bevilgning på posten på 109,5 mill. kroner.

Kap. 3455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Refusjoner

2 864

Sum kap. 3455

2 864

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen dekker refusjoner gjennom ulike aktiviteter i redningstjenesten. Det budsjetteres ikke med noe beløp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot en tilsvarende merinntekt under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 456 Nød- og beredskapskommunikasjon, kan nyttes under kap. 451, post 01

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 451, post 01

544 044

211 578

121 526

21

Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett

335 522

357 672

22

Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

63 653

94 960

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

486 083

359 109

34 352

Sum kap. 0456

1 030 127

969 862

608 510

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader forbundet med drift av DSBs avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon (NBK), inkludert DSBs driftsorganisasjon for support og drift av brann og andre brukeres kommunikasjonssentraler og radioterminaler (BTS/BDO). Bemanningen utgjorde 82 årsverk per 31. august 2017 (DFØs definisjon for beregning av gjennomsnittlige årsverk). Videre dekker bevilgningen utgifter til en fellesfunksjon for å forvalte utstyret som er knyttet til Nødnett.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 74 mill. kroner i forbindelse med at avsluttende aktiviteter og investeringer knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett etter planen skal ferdigstilles i 2017.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 451, post 01 som følge av at enkelte ansatte i tidligere DNK er organisatorisk overført til andre avdelinger i DSB jf. omtale under kap. 451.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, som en videreføring av bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 121,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av sentral infrastruktur i Nødnett. Det inkluderer kostnader til leie av datalinjer og innplassering av nytt utstyr i eksisterende basestasjoner i tillegg til betaling av leverandør for drift og vedlikehold av basestasjoner, kjernenett og andre sentrale nettverkskomponenter som brukere i Nødnett kan ha nytte av. Abonnementsavgiften faktureres kundene i Nødnett, og inntektene føres på kap. 3456, post 01 Abonnementsinntekter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,7 mill. kroner i forbindelse med at investeringer som er gjennomført i 2017 knyttet til landsdekkende utbygging medfører økte driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,7 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 357,7 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

Bevilgningen dekker driftsutgifter for tjenester og produkter som tilbys brukerne gjennom DSBs avtaler med leverandører i Nødnett. Dette omfatter linjeleie til og drift av kommunikasjonssentralutstyr. Disse utgiftene betales av brukerne i form av refusjoner til DSB. Bevilgningen dekker videre drift og vedlikehold av nettverkskomponenter som bestilles og betales av den enkelte bruker. Investerings- og anskaffelseskostnaden føres på kap. 456, post 45 og refunderes på kap. 3456, post 04.

Det foreslås å øke bevilgningen med 28,8 mill. kroner bl.a. som følge av økte kostnader for Nødnettjenester og produkter i forbindelse med trinn 1 og trinn 2, herunder økte supportkostnader for kontrollrommene.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 95 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til avsluttende aktiviteter og investeringer knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett. Bevilgningen dekker videre kostnader for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet som bestilles av Nødnettbrukere og anskaffes gjennom DNKs avtaler med leverandører av Nødnett. Disse kostnadene dekkes inn av refusjoner på kap. 3456, post 04. Bevilgningen dekker også merverdiavgift i forbindelse med overføring av eierskap for utstyr i Nødnett fra DNK til brukermiljøer i etatene.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 211 mill. kroner i forbindelse med ferdigstillelse av avsluttende aktiviteter og investeringer knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett.

Eierskap for utstyr i Nødnett er overført fra DSB til brukermiljøer i etatene. Det foreslås å redusere bevilgningen med 147,2 mill. kroner i forbindelse med at merverdiavgiften påløper i 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,7 mill. kroner som følge av økt omfang av tilleggskjøp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til forsterket sikring av skjermingsverdige objekter i Nødnett.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 34,4 mill. kroner.

Kap. 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Abonnementsinntekter

299 591

316 318

339 329

02

Refusjoner driftsutgifter

99 954

40 253

42 204

03

Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

55 680

63 756

94 969

04

Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

445

9 352

Sum kap. 3456

455 225

420 772

485 854

Post 01 Abonnementsinntekter

Bevilgningen omfatter DSBs inntekter fra abonnementsordningen i Nødnett. Stortinget har i Innst. S. nr. 4 (2004–2005), Innst. S. nr. 104 (2006–2007) og Innst. 371 S (2010–2011) sluttet seg til at brukerne skal dekke driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Forventet brukerbetaling er basert på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011) samt at flere tar nettet i bruk.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner som følge av en forventet økning i antall abonnenter i Nødnett.

Det foreslås en bevilgning på posten på 339,3 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner driftsutgifter

Bevilgningen omfatter refusjoner til DSB for enkelte driftskostnader til direktoratet som skal finansieres av brukerbetalingsordninger. Eksempler på dette er tilskudd gjennom deltakelse i EU-programmer, deltakeravgift i forbindelse med arrangementer mv. Bevilgningen omfatter videre betaling til DSBs driftsorganisasjon (BTS/BDO) for support og drift av kommunikasjonssentraler og radioterminaler til brukerne. I tillegg inkluderer bevilgningen betaling fra nødetatene for fellesfunksjonen som skal forvalte utstyr på kommunikasjonssentralene og radioterminaler som er knyttet til Nødnett. De frivillige organisasjonene i redningstjenesten som er brukere av Nødnett er ikke omfattet av dette. Deres andel finansieres over direktoratets driftsbevilgning.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 42,2 mill. kroner.

Post 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

Bevilgningen omfatter refusjoner for tjenester og produkter som tilbys kunder av Nødnett utover abonnementsordningen i Nødnett. Det innebærer refusjoner for linjeleie til og drift av kommunikasjonssentralutstyr samt refusjoner for drift og vedlikehold av nettverkskomponenter som bestilles og betales av den enkelte bruker. Videre vil det i forbindelse med utbyggingen kunne påløpe utgifter for DNK som skal refunderes av leverandøren. Omfanget av disse refusjonene er uforutsigbare.

Det foreslås å øke bevilgningen med 28,7 mill. kroner bl.a. som følge av økte supportkostnader for kontrollrommene og økte driftsutgifter for tilleggsutstyr som bestilles av kunder.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 95 mill. kroner.

Post 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen omfatter refusjoner fra brukere for investeringer og anskaffelser som bestilles av brukerne gjennom DSBs avtaler med leverandører av Nødnett. Utgiftene føres på kap. 456, post 45 og DSB fakturerer kundene for dette.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,7 mill. kroner som følge av økt omfang av tilleggskjøp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 9,4 mill. kroner.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

1 571 440

1 525 012

1 644 154

7,8

Sum kategori 06.60

1 571 440

1 525 012

1 644 154

7,8

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

460

Spesialenheten for politisaker

40 204

46 125

46 445

0,7

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1 109 612

1 087 943

1 171 116

7,6

467

Norsk Lovtidend

4 171

4 221

4 284

1,5

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

15 584

16 718

16 835

0,7

469

Vergemålsordningen

401 869

370 005

405 474

9,6

Sum kategori 06.60

1 571 440

1 525 012

1 644 154

7,8

1 Innledning

Programkategori 06.60 omfatter Spesialenheten for politisaker, særskilte straffesaksutgifter m.m. (herunder blant annet utgifter til advokater, tolk og sakkyndig i straffesaker), Den rettsmedisinske kommisjon, Norsk Lovtidend, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og vergemålsordningen.

1.1 Programkategoriens innplassering i straffesakskjeden

Programkategori 06.60 omfattes først og fremst av målet om en mer effektiv straffesakskjede. Målet om en mer effektiv straffesakskjede ivaretas gjennom kontrollfunksjonene som er lagt til Den rettsmedisinske kommisjon, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og gjennom dekning av særskilte straffesaksutgifter. En god rettsprosess er avhengig av at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand. Dekning av utgifter til forsvarer og bistandsadvokat, samt dekning av utgifter til tolk og sakkyndig er derfor sentralt for å sikre en effektiv straffesakskjede. Spesialenheten for politisaker bidrar også til å forebygge og redusere straffbare handlinger i politiet og påtalemyndigheten.

Målene for programkategori 06.60 Andre virksomheter er:

  • Redusere alvorlig kriminalitet

  • Styrke forebyggingen av kriminalitet

  • En mer effektiv straffesakskjede

1.2 Mål for vergemålsordningen

Departementet har hatt følgende virksomhetsspesifikke mål:

  • Økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende.

Departementet vurderer å endre målformuleringen i forbindelse med tildelingsbrevet for 2018. Vergemålsområdet er fremdeles et prioritert område som Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmannsembetene vil bli målt på i 2018.

Vergemålsmyndighetene skal bidra til økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende gjennom deres arbeid med å ivareta rettighetene og interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på egen hånd.

1.3 Norsk Lovtidend

Programkategorien omfatter også Norsk Lovtidend som publiserer kunngjøringer om endringer av lover, forskrifter og andre vedtak. Lovtidend bidrar til at regelverk er lett tilgjengelig og at regelverksendringer offentliggjøres raskt. Lov- og forskriftsendringer kunngjøres elektronisk på Lovdatas hjemmesider. Den trykte utgaven ble avviklet i 2017.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å:

  • øke bevilgningen på kap. 469 Vergemålsordningen, post 01 med 43 mill. kroner for å bedre kapasiteten i vergemålsforvaltningen og bidra til at målene med reformen fra 2013 oppfylles.

3 Straffesakskjeden

3.1 Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)

Den rettsmedisinske kommisjons primære oppgave er å kvalitetssikre rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker.

3.1.1 Saksavvikling

I 2016 mottok kommisjonen 8 782 erklæringer. Dette tilsvarer en økning på mer enn 500 erklæringer fra året før. Dette er et historisk høyt antall og setter kommisjonen under press. Det er særlig innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin økningen har kommet, og innkomne erklæringer på dette feltet utgjorde i 2016 nesten 50 pst. av innkomne saker. I samme periode har det også vært en svak, men konsistent økning i antallet rettspsykiatriske erklæringer. Den generelle økningen i saksinngangen skyldes antakelig mer kunnskap om innsendelsesplikten til kommisjonen, men også sterkere fokus på oppfølging og oppklaring av volds- og seksualforbrytelser. Innkomne erklæringer i volds- og sedelighetssaker har økt med henholdsvis 40 og 20 pst. siden 2015.

Figur 2.18 Saksavvikling i DRK 2012–2016

Figur 2.18 Saksavvikling i DRK 2012–2016

3.1.2 Tiltak: Styrket kapasitet

Justis- og beredskapsdepartementet innførte i 2014 ny modell for rekruttering og oppnevning av medlemmer til Den rettsmedisinske kommisjon. Formålet med omleggingen var å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag samt en åpen og transparent rekrutterings- og oppnevningsprosess. Modellen ble første gang benyttet i 2015. På bakgrunn av erfaringene har departementet gjort enkelte endringer i retningslinjene for rekruttering og oppnevning av medlemmer.

Den rettsmedisinske kommisjon opplever kapasitetsutfordringer som følge av økt saksinngang. Dette til tross for at kommisjonen ble utvidet med fem medlemmer i 2015. Arbeid med å finne gode løsninger prioriteres i 2017.

Regjeringen foreslår å styrke sekretariatet for Den rettsmedisinske kommisjon med 1 mill. kroner i 2018, jf. omtale under programkategori 06.70. Målet er å avlaste kommisjonen.

3.2 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av saken i retten.

I 2016 mottok Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 161 begjæringer om gjenåpning, mot 152 i 2015. Det ble avsluttet til sammen 162 saker, hvorav 140 saker er realitetsvurdert. 11 saker ble gjenåpnet, noe som tilsvarer åtte pst. av de realitetsvurderte begjæringene. Dette er et noe lavere forholdstall enn for perioden 2004–2016 som helhet, der 15 pst. av de realitetsvurderte sakene ble gjenåpnet.

Figur 2.19 Saksavvikling i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 2012–2016

Figur 2.19 Saksavvikling i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 2012–2016

3.3 Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten for politisaker etterforsker, påtaleavgjør og irettefører saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten for politisaker iverksetter også etterforskning dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse, selv om det ikke er mistanke om straffbar handling.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden hos Spesialenheten for politisaker ble redusert med 19 dager fra 2015 til 2016, fra hhv. 204 til 183 dager. Den positive utviklingen kan bl.a. tilskrives økt bruk av telefonavhør. I tillegg var færre ressurser bundet opp i korrupsjonssaken mot en tjenestemann ved Oslo politidistrikt.

Figur 2.20 Saksavvikling i Spesialenheten for politisaker 2012–2016

Figur 2.20 Saksavvikling i Spesialenheten for politisaker 2012–2016

3.4 Advokatbistand

3.4.1 Advokatsalæret

Salær til offentlig oppnevnt forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker reguleres gjennom «Forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv.» (salærforskriften). Salærsatsen foreslås videreført med 1 020 kroner timen i 2018.

Godtgjørelse ved reisefravær til advokater, tolker og sakkyndige ble halvert fra 1. januar 2017. Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 276, 16. desember 2016 bedt Regjeringen evaluere endringen av salærforskriften når det gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Saken er til behandling i departementet.

3.4.2 Advokatlovutvalget

Advokatlovutvalget overleverte sin utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet til Justis- og beredskapsdepartementet 19. mars 2015. Utvalget har gjennomgått regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp.

Utredningen har vært på høring og saken er til behandling i departementet.

4 Vergemål

4.1 Resultater og utfordringer for vergemålsforvaltningen

Vergemålsforvaltningen skal ivareta rettighetene og interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Et sentralt mål med vergemålsreformen er at vergemålet i større grad tilpasses den enkelte vergetrengendes hjelpebehov og ønsker. Loven dannet grunnlag for omfattende organisatoriske endringer ved at overformynderiene i kommunene ble avviklet og ansvar og oppgaver ble overført til fylkesmannsembetene. Fylkesmannsembetene er lokal vergemålsmyndighet og følger opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere. Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet og klage- og tilsynsorgan.

Gjennomføring av vergemålsreformen har vært mer utfordrende enn forutsatt. Dette skyldes blant annet forsinkelser i utviklingen av nytt IKT-system for digital saksbehandling, betydelig økning i antall vergemål og kapital til forvaltning samt økning i asylsøknader fra enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015. Dette har medført kapasitetsutfordringer i embetene og påvirket graden av måloppnåelse. Enkelte oppgaver som blant annet tilsyn med verger, tilgjengelighet overfor brukerne og individtilpasning av vergemål er nedprioritert for å ivareta grunnleggende oppgaver som opprettelse av vergemål, utbetaling av godtgjøring og utgiftsdekning til verger og representanter samt opplæring av verger og representanter.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble det bevilget øremerkede midler til å bedre datakvaliteten i saksbehandlingssystemet (VERA). Fylkesmannsembetene har gjort et betydelig arbeid med å bedre datakvaliteten. Mangelfull datakvalitet gjør det vanskelig å måle økningen i antall saker fra år til år, da tallene ikke er direkte sammenlignbare. Ved utgangen av 2016 var det registrert om lag 64 000 vergemål på landsbasis, sammenlignet med 50 000 ved reformstart. I tillegg var det registrert ca. 3 800 representantoppdrag for enslige, mindreårige asylsøkere.

Statens sivilrettsforvaltning mottok 671 klagesaker i 2016 mot 492 klagesaker i 2015. Restansene er likevel vesentlig redusert fra 2015 og antall behandlede klagesaker har økt fra 617 i 2015 til 733 i 2016. Gjennom klagesakene er viktige problemstillinger av betydning for utviklingen av vergemålsfeltet behandlet og prinsipielle vedtak er publisert på Lovdata. I tillegg informerer Statens sivilrettsforvaltning embetene om uttalelser fra Sivilombudsmannen, enkeltdommer og annen relevant informasjon for å sikre lik praksis i embetene.

Selv om vergemålsforvaltningen har hatt utfordringer etter ikrafttredelse av reformen, er økningen i antall vergemål et tegn på at rettssikkerheten er bedre ivaretatt sammenlignet med tidligere ordning, ved at flere som har behov for verge får det.

Det er behov for å styrke vergemålsordningen. Befolkningen og velstanden i Norge har økt mer enn det som ble lagt til grunn før reformen. Antall vergemål har økt med om lag 25 pst. Tilsvarende har antall kapitalkontoer og kapital til forvaltning økt med 50 pst., fra 13 mrd. kroner i 2013 til over 20 mrd. kroner i 2017. Ifølge SSB vil befolkningsveksten fortsette og gjennomsnittlig levealder øke. Befolkningsutviklingen tilsier at antall vergemål vil fortsette å øke de neste årene.

4.2 Tiltak – Bedre kapasitet i vergemålsforvaltningen

Fylkesmannsembetene ble styrket med 21,5 mill. kroner til økt bemanning i 2014 (jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)). Målet var å sette embetene i stand til å håndtere utfordringene knyttet til gjennomføring av vergemålsreformen. Dette gjaldt særlig forsinkelser i innføring av nytt saksbehandlingssystem. I 2015 og 2016 ble henholdsvis 7 og 6 mill. kroner av den midlertidige bevilgningsøkningen videreført. Målet var å bygge ned restanser. Som følge av økningen i asylsøknader høsten 2015, bevilget Stortinget 46,1 mill. kroner til midlertidig styrking av representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere i 2016. 8,7 mill. kroner av tilleggsbevilgningen ble videreført i 2017 for å bygge ned restanser. I tillegg ble vergemålsforvaltningen styrket med 6 mill. kroner i 2017.

Fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til vergemål som helt eller delvis kan erstatte et ordinært vergemål. Økt bruk av fremtidsfullmakt kan på sikt redusere presset på vergemålsforvaltningen og økningen i antall vergemål.

Videreutvikling av saksbehandlingssystemet vil på sikt frigjøre saksbehandlingskapasitet i embetene, og er nødvendig for at vergemålsmyndighetene skal kommunisere digitalt med brukere og andre offentlige etater.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 43 mill. kroner i 2018. Målet er å sette vergemålsmyndighetene i bedre stand til å nå målene med reformen.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere behovet for regelverksendringer for å effektivisere og forenkle vergemålsordningen.

Boks 2.2 Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere den som gir fullmakten, etter at han/hun på grunn av sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Fullmaktsgiver har stor grad av frihet til å bestemme hva fremtidsfullmakten skal omfatte. Fremtidsfullmakten kan omhandle økonomiske og personlige interesser, eller begrenses til nærmere angitte forhold. Enhver som har fylt 18 år og har evnen til å forstå hva en slik fullmakt innebærer, kan opprette fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten skal være skriftlig og undertegnet av to vitner. Når fremtidsfullmakten trer i kraft, kan fullmektigen be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen. Fremtidsfullmakt er definert og regulert i vergemålsloven kapittel 10.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

40 204

46 125

46 445

Sum kap. 0460

40 204

46 125

46 445

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialenheten for politisaker som lønn, godtgjørelser, husleie og andre administrative utgifter. Spesialenheten for politisaker hadde 35,2 årsverk per 1. juli 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 231 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 46,4 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 109 612

1 087 943

1 171 116

Sum kap. 0466

1 109 612

1 087 943

1 171 116

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker hovedsakelig utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9 a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte.

Bevilgningen på posten dekker utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige oppnevnt av retten eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Den dekker også tapt arbeidsfortjeneste til ikke-salærberettigede tolker og sakkyndige i straffesaker. Bevilgningen dekker videre enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon som honorar/godtgjørelse og reise- og kursutgifter. Bevilgningen dekker også salær og reise- og oppholdsutgifter til aktor i militære straffesaker og utgifter til Justis- og beredskapsdepartementet til oversettelse av rettsanmodninger og i utleveringssaker.

De totale utgiftene på posten avhenger hovedsakelig av antall straffesaker med oppnevnte forsvarere eller bistandsadvokater, omfanget av disse sakene, bruken av tolker og sakkyndige i den enkelte sak og størrelsen på den offentlige salærsatsen.

Bevilgningen foreslås økt med 86 mill. kroner med utgangspunkt i regnskapstall og forventet utvikling.

Bevilgningen foreslås redusert med 500 000 kroner som følge av avvikling av juryordningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 171,1 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

4 171

4 221

4 284

Sum kap. 0467

4 171

4 221

4 284

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.

På grunn av blant annet tilpasning til EØS-regelverk har regelverksproduksjonen vært høy de senere årene.

Det foreslås en bevilgning på posten på 4,3 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

15 584

16 718

16 835

Sum kap. 0468

15 584

16 718

16 835

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse til kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatets medarbeidere samt andre driftsutgifter knyttet til kommisjonen og dens sekretariat. Sekretariatet hadde 10,9 årsverk per 1. juli 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 83 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 16,8 mill. kroner.

Kap. 469 Vergemålsordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

226 335

195 963

249 896

21

Spesielle driftsutgifter

175 534

174 042

155 578

Sum kap. 0469

401 869

370 005

405 474

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter til fylkesmannsembetene og Statens sivilrettsforvaltning, som lønn og andre administrative utgifter. I tillegg skal bevilgningen dekke investeringer, nødvendig konsulentbistand, utstyr og prosjektkostnader.

Bevilgningen foreslås redusert med 8,7 mill. kroner som følge av reduksjon i antall enslige, mindreårige asylsøkere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 18,1 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, som videreføring av bevilgningsendringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. omtale under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 980 000 kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås økt med 43 mill. kroner for å sette vergemålsmyndighetene i stand til å nå målene med vergemålsreformen.

Det foreslås en bevilgning på posten på 249,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjøring og utgiftsdekning til verger, jf. vergemålsloven § 30. Posten dekker også godtgjøring og utgiftsdekning til representanter for enslige mindreårige asylsøkere samt nødvendige utgifter til tolk, jf. utlendingsloven § 98 f.

Bevilgningen foreslås redusert med 22 mill. kroner med utgangspunkt i regnskapstall og forventet utvikling, herunder blant annet som følge av reduksjon i antall enslige, mindreårige asylsøkere.

Bevilgningen foreslås redusert med 870 000 kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 155,6 mill. kroner.

Kap. 3469 Vergemålsordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter

51 939

9 177

9 378

Sum kap. 3469

51 939

9 177

9 378

Post 01 Vergemåls-/representantordningen, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Det foreslås en bevilgning på posten på 9,4 mill. kroner.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

957 654

959 636

977 509

1,9

60–69

Overføringer til kommuner

5 661

5 817

19 268

231,2

70–89

Overføringer til private

648 267

606 478

599 832

-1,1

Sum kategori 06.70

1 611 582

1 571 931

1 596 609

1,6

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

470

Fri rettshjelp

728 168

736 278

723 263

-1,8

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

192 243

192 437

197 633

2,7

472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

441 268

390 013

-100,0

473

Statens sivilrettsforvaltning

42 545

46 568

428 145

819,4

474

Konfliktråd

111 993

122 833

149 735

21,9

475

Bobehandling

95 365

83 802

97 833

16,7

Sum kategori 06.70

1 611 582

1 571 931

1 596 609

1,6

1 Innledning

Programkategori 06.70 omfatter utgifter knyttet til voldsoffererstatningsordningen, konfliktrådsordningen, offentlig støttet rettshjelp (fri rettshjelp), statens erstatningsansvar, Stortingets rettferdsvederlagsordning, erstatning i anledning strafforfølgning, garantiordningen for konkursbobehandling, Statens sivilrettsforvaltning og spesielle rettshjelptiltak.

1.1 Kategoriens målstruktur og innplassering i straffesakskjeden

Regjeringens mål for straffesakskjeden i justissektoren er:

  • Redusere alvorlig kriminalitet

  • Styrke forebyggingen av kriminalitet

  • En mer effektiv straffesakskjede

I programkategori 06.70 er det først og fremst konfliktrådenes virksomhet som omfattes av målene om å redusere alvorlig kriminalitet og å styrke forebyggingen av kriminalitet. Konfliktrådene behandler både sivile saker og straffesaker, og har ansvar for å gjennomføre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Reaksjonene retter seg mot unge lovbrytere som har begått alvorlig kriminalitet og skal bidra til å få disse ut av en kriminell løpebane, og med det forebygge og redusere kriminalitet. Konfliktrådene administreres av Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk). Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging er også underlagt Sfk. Kompetansesenteret skal bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging, både nasjonalt og lokalt, gjennom innhenting og formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Senteret skal også formidle gode eksempler på samordning og samarbeid mellom aktører på ulike samfunnsnivåer.

Målet om en mer effektiv straffesakskjede retter seg mot alle virksomheter som håndterer kriminalitet i de ulike ledd; fra politiets etterforskning til tilbakeføring til samfunnet etter fullført straff, og utbetaling av erstatning i forbindelse med den straffbare handlingen eller straffesaken. Målet om en mer effektiv straffesakskjede skal bidra til at berørte i en straffesak opplever å bli godt ivaretatt og så raskt som mulig kan gå videre i livet. Behandling av straffesaker i konfliktrådet, behandling og eventuell utbetaling av voldsoffererstatning og erstatning i anledning strafforfølgning må fungere effektivt for nå dette målet. Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) gjennomgår alle sakkyndiges erklæringer som blir benyttet i straffesaker og er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Se nærmere omtale av DRK under programkategori 06.60.

1.2 Rettssikkerhet og sivil rettspleie

Programkategori 06.70 omfatter også oppgaver av sivilrettslig karakter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) fatter vedtak på flere sivilrettslige områder, herunder erstatning i anledning strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og stadfestelse av testamenter, i tillegg til at de forvalter garantiordningen til gransking av konkursbo og tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. Videre er SRF tillagt rollen som sentral vergemålsmyndighet, jf. omtale under programkategori 06.60. Virksomheten utøver også sekretariatsfunksjon for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet. Fra 1. juli 2017 fikk Statens sivilrettsforvaltning sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll og delegert oppgaven å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning.

Av sivilrettslige gjøremål som omfattes av programkategorien inngår også konfliktrådsmekling i sivile saker. Programkategori 06.70 omfatter videre utbetalinger knyttet til statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende budsjettmessige prioriteringer i 2018 innenfor programkategori 06.70:

  • Videreføre utvidelsen av adgang til fri rettshjelp (uten behovsprøving og egenandel) til pasienter i tvungent psykisk helsevern ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke (tvangsmedisinering mv.) med 2,5 mill. kroner.

  • Styrke Statens sivilrettsforvaltning som sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon med 1 mill. kroner for å sette kommisjonen i stand til å håndtere den økende inngangen av erklæringer, jf. omtale under programkategori 06.60.

3 Straffesakskjeden

3.1 Voldsoffererstatning

3.1.1 Saksavvikling og erstatningsutbetaling

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) behandler søknader om voldsoffererstatning fra personer som er påført personskade som følge av en straffbar voldshandling. I 2016 opplevde Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) en økning på 12 pst. i saksinngangen. Det ble behandlet flere saker enn året før og saksbehandlingstiden ble redusert. Den positive utviklingen skyldes mer effektive rutiner og digitalisering. Beholdningen av ubehandlede saker (restanser) økte likevel noe, jf. figur 2.21. Andelen ubehandlede saker som er klare til vedtak, som hovedsakelig er den delen av restansebeholdningen KFV kan påvirke, holdt seg imidlertid stabil. Øvrige restanser knytter seg bl.a. til straffesaker som må ferdigbehandles hos politiet og påtalemyndighetene før vedtak om voldsoffererstatning kan fattes.

Figur 2.21 Saksbehandlingstid og beholdning av ubehandlede saker (restanse). Prosenttallet viser saker klare til vedtak som andel av total restanse.

Figur 2.21 Saksbehandlingstid og beholdning av ubehandlede saker (restanse). Prosenttallet viser saker klare til vedtak som andel av total restanse.

Det ble utbetalt om lag 410 mill. kroner i voldsoffererstatning i 2016, en økning på syv pst. fra året før. Økningen kan tilskrives økt antall saker og at gjennomsnittlig erstatningsbeløp har økt.

Figur 2.22 Innkomne og behandlede søknader og erstatningsutbetaling

Figur 2.22 Innkomne og behandlede søknader og erstatningsutbetaling

KFV fatter også vedtak om tilbakebetalingskrav fra skadevolder (regress). Dette har vært ett av flere prioriterte områder etter 2011. Saken sendes etter endelig vedtak til Statens innkrevingssentral (SI). Dette gjøres nå løpende etter hvert som vedtak om voldsoffererstatning er fattet. I 2016 ble det fattet 1 714 vedtak om regress og oversendt innbetalingskrav til SI på 125 mill. kroner. Dette er tilnærmet stabilt fra året før. Det ble innbetalt om lag 58 mill. kroner fra skadevoldere til SI.

Figur 2.23 viser utestående krav om regress og innbetalt fra skadevolder per 31. desember i årene 2013–2016. Innbetalingene til SI skjer over tid slik at innbetalinger gjort i ett år stammer fra krav om regress som er fattet tidligere år.

Figur 2.23 Utestående krav og innbetalinger per 31. januar

Figur 2.23 Utestående krav og innbetalinger per 31. januar

* Summen er inkludert 310 mill. kroner knyttet til 22. juli-terroren

Den store nedgangen i antall vedtak om regress fra 2014 til 2015 skyldes at KFV i løpet av 2014 kom à jour med disse sakene.

3.1.2 Klagebehandling

Erstatningsnemnda for voldsofre (ENV) behandler klager på vedtak om voldsoffererstatning. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sekretariat for ENV, med delegert myndighet til å fatte vedtak i visse klagesaker. I 2016 fattet SRF vedtak i om lag 67 pst. av klagesakene. Saksbehandlingstiden i SRF har ligget stabil på to md. de siste årene, mens saksbehandlingstiden i nemda ble redusert fra seks til fem md. i 2016.

Antall innkomne klagesaker på voldsoffererstatningsfeltet holdt seg stabilt i 2016, til tross for økt antall behandlede saker ved Kontoret for voldsoffererstatning. Andelen som fikk medhold i klagesaker falt fra 24 til 20 pst. Dette indikerer at vurderingene gjort i førsteinstans i større grad samsvarer med de vurderinger som gjøres i anneninstans. Utviklingen kommer som følge av økt fokus på samhandling og ensartet praksis mellom voldsoffererstatningsmyndighetene.

3.1.3 Kontoret for voldsoffererstatning i straffesakskjeden

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) skal jobbe for en mer effektiv straffesakskjede ved å behandle søknader om voldsoffererstatning rettidig og med god kvalitet, slik at alle berørte i en straffesak skal oppleve å bli ivaretatt. Ordningen har også et sivilrettslig element i seg, ved at det også i henlagte saker kan tilkjennes voldsoffererstatning.

KFV oppfyller resultatkrav om saksbehandlingstid. De organisatoriske endringene som er foretatt i saksbehandlingslinjen samt den målbevisste utviklingen innen bruk av IKT og teknologi, har medført redusert saksbehandlingstid de siste årene, jf. Figur 2.21. Restansene økte noe i 2016, noe som må ses i sammenheng med økt saksinngang. Andelen saker klare til vedtak holder seg stabil, noe som innebærer at restansebeholdningen anses som akseptabel.

3.1.4 Effektivisering

KFV fikk tilsagn om midler fra Direktoratet for forvaltning og IKTs medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt i 2016. Midlene skal brukes til å tilrettelegge for at alle arbeidsprosesser blir så effektive og brukervennlige som mulig.

Det er i 2017 etablert en ny og styrket offeromsorg i tilknytning til politiet, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim, jf. omtale under programkategori 06.40. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, som tidligere lå under KFV, er innlemmet i den nye modellen. Det første kontoret åpnet i august 2017 på Majorstua (midlertidig lokalitet) i Oslo.

Voldsoffererstatningsutvalget, nedsatt av Regjeringen i 2015, leverte 23. juni 2016 sin utredning NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Utredningen var på høring med høringsfrist 1. mars 2017. Det kom 28 høringssvar. Saken er til behandling i departementet.

For å bedre beslutningsgrunnlaget i arbeidet med oppfølging av NOU 2016: 9, ble det lyst ut en kartlegging av voldsoffererstatningsordningen våren 2017. Prosjektet hadde oppstart i august 2017 og skal ferdigstilles i mars 2018. I tillegg til en strukturert fremstilling av ordningen og praksis på området, med særlig fokus på kostnadsdriverne, skal prosjektet resultere i en prognosemodell som skal hjelpe departementet og andre berørte aktører i arbeidet med fremtidige anslag.

4.1 Konfliktrådene

Som en viktig del av rettspleien tilbyr konfliktrådene mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikt, som følge av straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig art. Når det gjelder håndtering av straffesaker er konfliktrådenes overordnede mål å bidra til å redusere alvorlig kriminalitet og styrke forebygging av kriminalitet gjennom bruk av gjenopprettende prosess. Gjenopprettende prosess kjennetegnes ved at gjerningsperson, fornærmede og andre berørte møtes, og gjennom dialog kan komme frem til gode løsninger som kan bidra til at både fornærmede og gjerningsperson kan gå videre i livet. Gjenopprettende prosess kan benyttes i straffesakskjeden som egen strafferettslig reaksjon på påtalestadiet og domstadiet, som deldom, eller som ledd i en straffegjennomføring.

4.1.1 Saksutvikling

Konfliktrådene mottok i alt 7 434 saker i 2016, hvorav var 3 944 straffesaker og 3 490 sivile saker. Antall saker til konfliktrådene har i perioden 2012 til 2016 vært relativt stabilt.

Figur 2.24 Antall saker i konfliktrådene 2012–2016

Figur 2.24 Antall saker i konfliktrådene 2012–2016

Antall enkle saker, som naskeri, skadeverk og tyveri av kjøretøy, er i de senere år redusert. Antall komplekse saker har fra 2014 derimot økt, selv som det i 2016 var en svak nedgang også i disse sakene. Komplekse saker er saker om vold, trusler, krenkelser, seksuallovbrudd og ran. Disse sakene er mer krevende å forberede og gjennomføre. Det gjennomsnittlige antall timer meklerne bruker per sak har derfor økt fra 4,5 timer i 2011 til 5,1 timer i 2016.

Figur 2.25 Antall saker i konfliktrådene 2012–2016, fordelt på hhv. komplekse saker, saker med ungdomsstraff/ungdomsoppfølging og enkle saker. (Pga. overgang til nytt saksbehandlingssystem er det ikke tilgjengelig tall for 2013)

Figur 2.25 Antall saker i konfliktrådene 2012–2016, fordelt på hhv. komplekse saker, saker med ungdomsstraff/ungdomsoppfølging og enkle saker. (Pga. overgang til nytt saksbehandlingssystem er det ikke tilgjengelig tall for 2013)

4.1.2 Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

I 2014 fikk konfliktrådene ansvar for gjennomføring av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det vises til konfliktrådsloven kap. IV. Begge reaksjonene retter seg mot ungdom mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Ungdomsstraff erstatter fengselsstraff og øvre sjikt av samfunnsstraff for den aktuelle gruppen. Ungdomsoppfølging retter seg mot ungdom som har begått mindre alvorlig kriminalitet. I likhet med håndtering av andre saker i konfliktrådene bygger reaksjonene på bruk av gjenopprettende prosess med involvering av de berørte. Det som kjennetegner ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er at den enkelte ungdom følges tett opp av et tverrfaglig team etter en individuell tilpasset ungdomsplan. Reaksjonene krever mye forarbeid før straffegjennomføringen kan starte, og forutsetter tett samarbeid med både profesjonelle aktører og de berørtes nettverk.

I 2016 mottok konfliktrådene 355 saker om ungdomsstraff (52) og ungdomsoppfølging (303), noe som innebærer en økning på 21 pst. sammenlignet med året før. Det er fortsatt store variasjoner mellom konfliktrådene når det gjelder hvor mange saker de mottar. Mens enkelte konfliktråd har kapasitetsutfordringer som følge av stort sakstilfang, har andre konfliktråd få saker om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Andelen fullførte straffereaksjoner varierer mellom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. 83 pst. av sakene med ungdomsoppfølging ble fullført og tilsvarende ble 64 pst. av sakene med ungdomsstraff fullført. Differansen må ses i lys av at ungdom som idømmes ungdomsstraff har begått flere og mer alvorlige lovbrudd enn ungdom med ungdomsoppfølging. De idømmes også en straff av lengre varighet. Når ungdom ikke fullfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, er det som følge av brudd på ungdomsplanen og/eller nye straffbare forhold. Avhengig av om det er brudd på ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging går saken til kriminalomsorgen og/eller påtalemyndigheten for videre behandling og vurdering av ytterligere strafforfølgning.

Et forskningsinstitutt gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en følgeevaluering av de nye straffereaksjonene. Studien skal gjennomføres over fire år og avsluttes i løpet av 2018. Følgeevalueringen skal blant annet gi oppdragsgiver og gjennomføringsaktørene fortløpende kunnskap om den faktiske gjennomføringsprosessen, slik at det er mulig å foreta justeringer av praksis underveis. Underveisrapporten fra 2017 viser at mange av ungdommene får god hjelp gjennom de nye straffereaksjonene, men at det også er utfordringer. Bl.a. er det en utfordring at det tar tid fra et lovbrudd begås til oppfølgingen av ungdommen starter, og at det enkelte steder er vanskelig å få i stand egnede tiltak for ungdommene. Rapporten følges opp av Sekretariatet for konfliktrådene og departementet.

5 Fri rettshjelp

5.1 Den alminnelige rettshjelpsordningen

Rettshjelpsordningen er regulert i rettshjelploven og gir fri rettshjelp i en del typer sivile saker. Gjennom ordningen bidrar staten til å ivareta enkelte grunnleggende rettigheter uavhengig av økonomi. Ordningen er viktig, også fordi mange i dag er avhengig av offentlige velferdsordninger. Fri rettshjelp i sivile saker gis som fritt rettsråd eller som fri sakførsel. Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang, mens fri sakførsel innebærer fri advokatbistand i saker for domstolene og visse forvaltningsorganer.

Adgangen til fri rettshjelp er i mange tilfeller betinget av at søker ikke overskrider fastsatte grenser for inntekt og formue. Inntektsgrensene for rettshjelpsordningen er for enslige 246 000 kroner, og for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi 369 000 kroner. Formuesgrensen er 100 000 kroner. Omfanget av rettshjelpen beror på sakstype. Fritt rettsråd er i stor grad regulert ved regler om standard betaling per sak (stykkpris). Nærmere regulering av ordningen er gitt i forskrifter til rettshjelploven.

Den samlede offentlige finansieringen av rettshjelp er omfattende. Finansieringen av rettshjelpsordningen dekkes dels gjennom bruk av egenandel, men inntektene fra egenandel er små sammenlignet med utgiftene til ordningen.

Utgiftene til rettshjelpsordningen bevilges over kap. 470 Fri rettshjelp. Juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til slik bistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9a bevilges over kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter. I tillegg bevilges det midler til spesielle rettshjelptiltak, se punkt 4.2.

Norge er ett av de landene i Europa som bruker mest offentlige midler på rettshjelp per innbygger og utgiftene er stadig økende. I 2016 var utgiftene på 682 mill. kroner, jf. figur 2.26.

Figur 2.26 Utgifter til fri rettshjelp1

Figur 2.26 Utgifter til fri rettshjelp1

1 Figuren viser regnskap uten mva. Nøytral merverdiavgift ble innført fra 2015. Beløpene for 2013 og 2014 er justert for merverdiavgift (anslag).

Regjeringen er opptatt av at ordningene og tiltakene innen rettshjelpsområdet forvaltes på en måte som gir god rettssikkerhet mest mulig kostnadseffektivt. Det er med virkning fra 2017 gjennomført flere lovendringer for å forbedre regelverket. Taket for egenandelen ved fri sakførsel er hevet. Egenandelen er fortsatt 25 pst. av utgiftene, men taket er hevet fra fem til åtte ganger den offentlige salærsatsen. I tillegg er saker om felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør etter husstandsfellesskapsloven ikke lenger en prioritert sakstype for fri sakførsel. Inntekts- og formuesgrensene har vært uendret fra 2009, og det har vært ført en restriktiv praksis for dispensasjon fra inntektsgrensene. Praksis for dispensasjon fra inntektsgrensene er myket noe opp, primært overfor personer som forsørger barn.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 101, 2. desember 2016 bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv. Saken er til behandling i departementet. Anmodningsvedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 874, 12. juni 2017 hvor Stortinget har bedt Regjeringen utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet.

I forbindelse med økt antall asylankomster i 2015 og økte utgifter til fri rettshjelp som følge av dette, fikk Statens sivilrettsforvaltning i 2016 en midlertidig tilleggsbevilgning. Denne ble redusert i 2017 som følge av reduksjon i antall asylsøkere. Stortinget har i Innst. 6 S (2016–2017) følgende merknad: «Flertallet forventer at man følger situasjonen nøye og vurderer behov for økte midler til dette rettshjelpsarbeidet dersom situasjonen skulle endre seg». Den midlertidige tilleggsbevilgningen videreføres ikke i 2018.

5.2 Spesielle rettshjelptiltak

Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Ordningen forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning (SRF) og er øremerket. Formålet med tilskuddsordningen er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbud til utsatte grupper og mennesker som er i en særlig vanskelig situasjon, og som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Tilskuddordningen ble bl.a. styrket med to mill. kroner i 2015 i forbindelse med asyltilstrømningen. Videre ble ordningen styrket med ti mill. kroner i 2016 og i 2017 ble det bevilget 1,5 mill. kroner ekstra til Gatejuristnettverket. Mottakerne av tilskuddene skal rapportere på oppnådde mål, erfaringer med tiltaket og bruken av ressursene. Ordningen ble evaluert i 2015 på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Konklusjonen var at tiltakene på et overordnet nivå oppnådde det som var hensikten med tilskuddene, selv om det var en del variasjon med tanke på i hvilken grad de oppfylte kravene i ordningens formålsbeskrivelse. Regjeringen er opptatt av at ordningen skal benyttes til formålet, og SRF har derfor fulgt opp evalueringen ved å stille strengere krav til måloppnåelse.

Tiltakene som hadde høyest måloppnåelse i 2015 ble styrket i 2016. Fordelingen av midlene for 2016 ble basert på en vurdering av hvor godt tiltaket traff målgruppen, hvordan tiltaket var organisert og hvor kostnadseffektiv rettshjelpen var.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner. Tilskuddsordningen er ved den foreslåtte reduksjonen tilbake på nivå med bevilgningen i 2015.

Stortinget ba Regjeringen i anmodningsvedtak nr. 1001, 17. juni 2016 åpne for at midlene som gis gjennom tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak (kap. 470 post 72) også skal kunne benyttes til rettspolitisk arbeid, ettersom rettspolitisk arbeid er en naturlig del av rettssikkerhetsarbeidet som de frivillige organisasjonene bedriver. Regelverket ble i 2017 revidert slik at det også åpnes for at tilskuddsmidlene kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Vedtaket anses som fulgt opp.

6 Øvrige erstatningsordninger og sivile gjøremål

6.1 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Statens Sivilrettsforvaltning er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør søknader om rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid, kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon. Ordningen er basert på sedvane. Ordningen tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap, men er ment som en kompensasjon for urett som er påført. Forholdet det søkes rettferdsvederlag for må være foreldet og ikke omfattet av andre erstatnings- eller kompensasjonsordninger. Avgjørelsene kan ikke påklages.

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 250 000 kroner i den enkelte sak og inntil 300 000 kroner etter særordninger.

Det har vært en marginal økning i innkomne saker de siste par årene. I 2016 kom det inn 532 saker. Det ble utbetalt om lag 25,8 mill. kroner. Det er noe lavere enn i 2015 og markant lavere enn toppåret 2011. Nedgangen har sammenheng med at brukergruppene for særordningene som ble vedtatt av Stortinget i 2005 i stor grad har fått søknadene behandlet. Særordningene utgjør nå om lag 20 pst. av sakene.

Figur 2.27 Saksinngang, saksbehandlingstid og beholdning av ubehandlede saker (restanse), Stortingets rettferdsvederlagsordning.

Figur 2.27 Saksinngang, saksbehandlingstid og beholdning av ubehandlede saker (restanse), Stortingets rettferdsvederlagsordning.

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden gikk ned fra 17 til 14 md. i 2016. Ved årsskiftet 2015–2016 hadde SRF totalt 577 saker i restanse. Det er en nedgang på ti saker fra året før.

6.2 Erstatning i anledning strafforfølgning

En person som har vært siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling kan ha rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisning dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgingen mot vedkommende blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Erstatningen følger faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art.

I 2016 var politiets saksbehandlingstid i disse sakene på om lag fem md., mens saksbehandlingstiden i Statens sivilrettsforvaltning ble redusert fra to til én md. Det har vært en moderat økning i antall innkomne saker de siste fem årene, men restansene er bygget ned.

Utbetalingene økte markant fra 2015 til 2016, da det ble utbetalt 57,6 mill. kroner i erstatning i anledning strafforfølgning, jf. figur 2.28. Økningen skyldes i hovedsak større utbetalinger i to saker. Særlig saker om økonomisk kriminalitet kan generere store erstatningsutbetalinger, og tendensen er at det blir flere av disse. Justis- og beredskapsdepartementet engasjerte høsten 2016 et eksternt konsulentselskap til å gjennomføre en kartlegging av ordningen for å øke kunnskapen om den. Rapporten ble levert i mai 2017 og viser bl.a. at hovedandelen krav (>70 pst.) har bakgrunn i at saken er henlagt hos politiet. Det er strafforfølgning i forbindelse med narkotikakriminalitet og annen vinningskriminalitet som genererer flest saker.

Videre viser rapporten at det er flest krav som fremmes på bakgrunn av straffeprosessloven § 447 – Oppreisning etter pågripelse eller varetekt, men at det er krav på bakgrunn av straffeprosessloven § 444 – Erstatning for økonomisk tap som generer de høyeste utbetalingene. Gjennomsnittlig beløp til utbetaling var om lag 35 000 kroner i 2016, medianbeløpet var 10 000 kroner. Dette bekrefter at det er enkelte store utbetalinger som står for økningen.

Figur 2.28 Utbetalinger, erstatning etter strafforfølgning. Mill. kroner.

Figur 2.28 Utbetalinger, erstatning etter strafforfølgning. Mill. kroner.

Kap. 470 Fri rettshjelp

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

682 260

687 740

688 414

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

45 908

48 538

34 849

Sum kap. 0470

728 168

736 278

723 263

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til advokat, sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte forvaltningsorganer som fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til advokat og rettshjelp i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivning i saker som ikke er til behandling i domstolene eller et annet organ hvor det kan gis fri sakførsel.

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner som følge av videreføring av utvidet adgang til fri rettshjelp til pasienter i tvungent psykisk helsevern ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke (tvangsmedisinering mv.)

Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 688,4 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Bevilgningen på posten dekker primært tilskudd for å sikre rettssikkerhetsarbeid, tilskudd til rettshjelpsvirksomhet og rettspolitisk arbeid.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 34,8 mill. kroner.

Tabell 2.29 Forslag til fordeling av tilskudd til spesielle rettshjelptiltak i 2018 avrundet til nærmeste 1 000.

Tiltak

Forslag 2018

Gatejuristen Stavanger

1 050 000

Gatejuristen Tromsø

1 033 000

JURK

2 360 000

Jushjelpa i Midt-Norge

675 000

JUSS BUSS

3 791 000

Jussformidlingen i Bergen

2 050 000

Jusshjelpa i Nord-Norge

1 740 000

Kirkens Bymisjon Bergen – Gatejuristen

1 078 000

Kirkens Bymisjon Kristiansand – Gatejuristen

1 229 000

Kirkens Bymisjon Oslo – Gatejuristen

5 620 000

Kirkens Bymisjon Trondheim – Gatejuristen

1 231 000

Kirkens sosialtj. – Gatejurist Innlandet

991 000

Krisesentrene

1 281 000

Norsk forbund for utviklingshemmede

246 000

Norsk organisasjon for asylsøkere

2 570 000

Oslo Kommune Fri Rettshjelp

6 870 000

Pro Sentret i Oslo

61 000

Prostituertes interesseorganisasjon

221 000

Stine Sofies stiftelse

694 000

Støttesenteret mot incest – Oslo

59 000

Sum

34 850 000

Kap. 3470 Fri rettshjelp

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Tilkjente saksomkostninger m.m.

3 999

3 844

3 948

Sum kap. 3470

3 999

3 844

3 948

Post 01 Tilkjente saksomkostninger m.m.

Saksomkostninger tilkjent staten i saker hvor en eller begge parter får fri sakførsel (benefiserte saker) føres under denne posten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 3,9 mill. kroner.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

71

Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

64 761

103 742

106 543

72

Erstatning i anledning strafforfølgning, overslagsbevilgning

101 657

58 132

59 702

73

Stortingets rettferdsvederlagsordning

25 825

30 563

31 388

Sum kap. 0471

192 243

192 437

197 633

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

Kap. 471, post 71 belastes når staten blir dømt til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning fordi staten er ansvarlig etter ulovfestede eller lovfestede erstatningsrettslige regler. Den belastes også når staten utbetaler erstatning uten at det har oppstått uenighet rundt erstatningsansvaret i disse sakene. Posten benyttes videre til dekning av en motparts sakskostnader og til å dekke forsinkelsesrenter som påløper frem til en måned etter at en dom ble rettskraftig. Utbetaling av erstatning i kontraktsforhold kan ikke belastes posten. Finnes det andre budsjettposter som er ment å dekke de aktuelle utgiftene, skal erstatningsutbetalingene ikke belastes kap. 471, post 71. Se for øvrig rundskriv G-01/2017.

Bevilgningen på posten er regelstyrt og bevilgningsforslaget er et overslag.

Det foreslås en bevilgning på posten på 106,5 mill. kroner.

Post 72 Erstatning i anledning strafforfølgning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på kap. 471, post 72 belastes ved dekning av erstatning i anledning strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 og ved dekning av motpartens sakskostnader i anledning straffeprosessloven § 438. Det er Statens sivilrettsforvaltning som avgjør krav om erstatning i anledning strafforfølgning og utbetaler erstatning, jf. straffeprosessloven § 449 og delegasjonsvedtak av 9. desember 2003. Når staten blir dømt til å betale motpartens sakskostnader etter straffeprosessloven § 438 belastes utbetalingen post 72. Utbetalingen gjøres av politidistriktet eller påtalemyndigheten som utøver statens partsstilling i saken, ikke av domstolen. Forsinkelsesrenter av sakskostnadene som påløper frem til en måned etter at dommen ble rettskraftig kan belastes kap. 471, post 72. Forsinkelsesrenter som er påløpt etter dette tidspunktet belastes virksomhetens driftsbudsjett. Bevilgningen på posten er regelstyrt og bevilgningsforslaget er et overslag.

Det foreslås en bevilgning på posten på 59,7 mill. kroner.

Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Posten dekker utbetalinger av rettferdsvederlag.

Det foreslås en bevilgning på posten på 31,4 mill. kroner.

Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

31 152

24 510

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

410 116

365 503

Sum kap. 0472

441 268

390 013

Post 01 Driftsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Bemanningen ved KFV utgjorde 47 årsverk per 1. juli 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 4,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 123 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 123 000 kroner som følge av omdisponeringer av utgifter til betaling av pensjonspremie.

Bevilgningen foreslås redusert med 86 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv.

Bevilgningen foreslås redusert med 19,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 473, post 01 som følge av at oppgaven å etatsstyre KFV er delegert til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), jf. omtale under kap. 473. Kap. 472, post 01 avvikles.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Posten er en regelstyrt overslagsbevilgning og skal gå til erstatning i saker etter voldsoffererstatningsloven.

Bevilgningen foreslås redusert med 58,3 mill. kroner som følge av at det er forventet færre behandlede søknader om voldsoffererstatning.

Bevilgningen foreslås redusert med 355,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 473, ny post 70 som følge av at oppgaven å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning er delegert til Statens sivilrettsforvaltning, jf. omtale under kap. 473. Kap. 472, post 70 avvikles.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

42 545

46 568

72 595

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, overslagsbevilgning

355 550

Sum kap. 0473

42 545

46 568

428 145

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter til Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Dette inkluderer godtgjørelser, reise- og kursutgifter til medlemmer av utvalgene for rettferdsvederlag og Erstatningsnemnda for voldsofre. Bevilgningen dekker i tillegg de ordinære driftsutgiftene til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), herunder kommisjonens sekretariat, driftsutgiftene til sekretariatet for Konkursrådet samt øvrige utgifter knyttet til Konkursrådet, herunder godtgjørelser og reiseutgifter til medlemmene av rådet. Videre dekker bevilgning driftsutgifter til sekretariatet til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, herunder godtgjøring og reiseutgifter til utvalgets medlemmer. Bemanningen i SRF utgjorde 60 årsverk per 1. juli 2017.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner som følge av nedgang i antall asylsøknader.

Bevilgningen foreslås økt med 19,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 472, post 01 som følge av at oppgaven å etatsstyre KFV er delegert til SRF, jf. omtale under kap. 472.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til styrking av sekretariatet for DRK, jf. omtale under programkategori 06.60.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400, post 01 i forbindelse med at SRF fra 1. juli 2017 overtok sekretariatsfunksjonen for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

Bevilgningen foreslås redusert med 232 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at kap. 473, post 01 reduseres med 25 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under kap. 400.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 473, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.

Videre foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på kap. 473, post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 72,6 mill. kroner.

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning (ny)

I forbindelse med at oppgaven å etatsstyre KFV er delegert til SRF med virkning fra 1. juli 2017 foreslås det å opprette en ny post 70, Erstatning til voldsofre.

Det foreslås en bevilgning på posten på 355,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 472, post 70, jf. omtale under kap. 472.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Diverse inntekter

261

5

5

Sum kap. 3473

261

5

5

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene på posten er refusjoner som skal dekke utgifter som Den rettsmedisinske kommisjon har i forbindelse med kurs og eventuelle andre inntekter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 473, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5 000 kroner.

Kap. 474 Konfliktråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

106 332

117 016

118 667

60

Tilskudd til kommuner, kan overføres

5 661

5 817

19 268

70

Tilskudd

11 800

Sum kap. 0474

111 993

122 833

149 735

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal gå til drift av 22 konfliktråd og til drift av Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk). Samlet utgjorde bemanningen ved Sfk 121,4 årsverk per 1. juli 2017.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 474, post 01 økes med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01. Midlene tilsvarer ett årsverk knyttet til administrasjon og forvaltning av tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner som Sfk har forvaltet siden 1. januar 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 585 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 121 000 kroner som følge av omdisponeringer av utgifter til betaling av pensjonspremie.

Bevilgningen foreslås redusert med 145 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under kap. 400.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 474, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3474, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 118,7 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres

Bevilgningen skal gå til tilskudd til kommuner til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og til tilskuddsordningen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som Sfk har forvaltet siden 1. januar 2017.

Det foreslås at bevilgningen økes med 13,3 mill. kroner til tilskuddsordningen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 60, jf. omtale under kap. 440.

Det foreslås en bevilgning på posten på 19,3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å opprette en ny post 70, Tilskudd. Bevilgningen skal gå til tilskudd for arbeid mot vold i nære relasjoner som Sfk har forvaltet siden 1. januar 2017.

Det foreslås en bevilgning på posten på 11,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 70, jf. omtale under kap. 440.

Kap. 3474 Konfliktråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Refusjoner

519

663

681

Sum kap. 3474

519

663

681

Post 02 Refusjoner

Inntektene på posten er refusjoner som skal dekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse med kurs og konferanser.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 474, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3474, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 681 000 kroner.

Kap. 475 Bobehandling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

90 853

76 505

90 376

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 512

7 297

7 457

Sum kap. 0475

95 365

83 802

97 833

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kapitlet dekker statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boet eller den som begjærer konkurs (rekvirenten) ikke dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkursloven § 73.

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner med bakgrunn i regnskapstall og forventet utvikling.

Bevilgningen foreslås redusert med 382 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 90,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til Justis- og beredskapsdepartementets særskilte garantiordning.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet under garantiordningen får fullmakt til å kunne pådra seg forpliktelser med inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 475, post 21 slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Videre foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 får fullmakt til å nettoføre som utgiftsreduksjon på kap. 475, post 21 tilbakebetalte inntekter under garantiordningen, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetaling skjer når boet får inn penger etter at tingretten har betalt ut garantibeløp til bostyrer.

Bevilgningen foreslås redusert med 36 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 7,5 mill. kroner.

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

276 138

320 938

238 370

-25,7

Sum kategori 06.80

276 138

320 938

238 370

-25,7

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

480

Svalbardbudsjettet

276 138

320 938

238 370

-25,7

Sum kategori 06.80

276 138

320 938

238 370

-25,7

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet; Prop. 1 S (2016–2017) Svalbardbudsjettet.

Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For 2018 er det foreslått 467 mill. kroner i utgifter og 229 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 238 mill. kroner mellom utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet danner grunnlaget for tilskuddet på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480.

Underskuddet på svalbardbudsjettet er 25,7 pst. lavere i 2018 enn 2017. Det skyldes forventning om økte skatteinntekter, hovedsakelig pga. et engangssalg av en eiendom på Svalbard. For 2019 ventes derfor underskuddet på Svalbardbudsjettet, med påfølgende bevilgningsbehov, å være om lag på nivå for 2017.

Svalbardbudsjettet blir bevilget på Justisdepartementets kap. 480, post 50. I tillegg blir det bevilget statlige midler til forskjellige formål på Svalbard på ulike kapitler hos fagdepartementene på statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 475 000 kroner pga. helårsvirkning knyttet til en ny politistilling hos Sysselmannen fra høsten 2017.

Hovedmålene for svalbardpolitikken

Regjeringen la frem Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard den 11. mai 2016. Regjeringen bekreftet gjennom meldingen at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast:

  • en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten

  • korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd

  • bevaring av ro og stabilitet i området

  • bevaring av områdets særegne villmarksnatur

  • opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Behandlingen av Meld. St. 32 (2015–2016), viste at et samlet Storting stilte seg bak de overordnede målene, jf. Innst. 88 S (2016–2017). Svalbardpolitikken skal fortsatt være preget av kontinuitet og forutsigbarhet. En forutsigbar forvaltning av Svalbard i tråd med målene bidrar både til trygghet for befolkningen og til stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Boligbygging og skredsikring

19. desember 2015 ble Longyearbyen utsatt for snøras. To personer omkom og flere personer ble skadd. Mange hus ble ødelagt og vil ikke kunne gjenoppbygges i det området de sto i før raset. 21. februar 2017 ble Longyearbyen rammet av et nytt skred. Raset førte ikke til personskader, men to boligkomplekser ble totalskadet. Som følge av skredene er det mangel på boliger i Longyearbyen.

Regjeringen har satt i verk tiltak for å bedre boligsituasjonen i Longyearbyen. Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 å bevilge 10 mill. kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen, jf. Prop. 122 S (2015–2016). Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 400 S (2015–2016). Om lag 450 000 kroner av bevilgningen er benyttet til grunnundersøkelser. Resten av bevilgningen er ubrukt pr. 30. august 2017. Longyearbyen lokalstyre tar sikte på å bruke resten av bevilgningen til grunnundersøkelser og utbygging av infrastruktur (vei, klokk og vann).

Regjeringen foreslo videre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 å bevilge 28 mill. kroner til Statsbygg til grunnundersøkelse av aktuelle tomter og prosjektering av boliger i Longyearbyen Stortinget sluttet seg til forslaget. jf. Innst. 401 S (2016–2017). Statsbygg har derfor fått i oppdrag å planlegge bygging av opptil 100 boliger i Longyearbyen. Statsbygg tar sikte på at de første 40–50 boenhetene skal være innflyttingsklare i løpet av 2018.

Regjeringen foreslo og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2017 å øke bevilgningen på Olje- og energidepartementets kap. 1820 Post 22 Flom- og skredforebygging med 20 mill. kroner for å fremskynde arbeidet med skredsikringstiltak i Longyearbyen. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Sikringstiltakene vil bli sluttført i 2018.

For å gi Longyearbyens innbyggere økt trygghet for vinteren 2017/2018, planlegger NVE å videreføre snøskredvarslinga på Svalbard i hovedtrekk slik den ble etablert i januar 2016. Regjeringen foreslår derfor å videreføre bevilgningen på 1 mill. kroner på NVE sitt budsjett til dette formålet. Longyearbyen lokalstyre skal etter planen overta denne lokale varslingen på sikt.

Longyearbyen lokalstyre

Regjeringen foreslår å bevilge 150,2 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyre i 2018. Bevilgningen er i hovedsak en prisjustert videreføring av 2017-bevilgningen og skal dekke utgiftene til drift av og investeringer i lokalstyrets virksomhet. I henhold til vedlikeholdsplan og statlig finansieringsplan er bevilgningen redusert med 5 mill. kroner som statens andel av kostnadene i forbindelse med rehabilitering av energiverket. Videre er bevilgingen redusert med 2 mill. kroner for bortfall av engangsbevilgning til tiltak for omstilling i 2017 og redusert med 150 000 kroner pga. endringer i regelverket for kontantstøtte og makspris i barnehager. Bevilgningen foreslås økt med 150 000 kroner gjennom innlemming fra svalbardbudsjettets kap. 0007 av midler som tidligere ble gitt lokalstyret til en årlig analyse av samfunns- og næringsutvikling.

Energiforsyning

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard ba Stortinget Regjeringen om å sette i gang en bred utredning av mulighetene for fremtidig energiforsyning på Svalbard, basert på bærekraftige og fornybare løsninger. Regjeringen legger til grunn at den fremtidige energiforsyningen må gi en forsvarlig forsyningssikkerhet. Energiløsningen som blir valgt for området bør videre være bærekraftig og kostnadseffektiv.

Olje- og energidepartementet vil sette i gang en ekstern utredning av fremtidig energiforsyning for Svalbard. Longyearbyen lokalstyre vil bli involvert i det videre arbeidet. For ytterligere omtale av utredningen, se Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Longyearbyen lokalstyre er som eier av Longyearbyen energiverk ansvarlig for leveranse av varme og energi i lokalsamfunnet. Daværende Klima- og forurensingsdirektoratet påla Longyearbyen lokalstyre et rensekrav fra juli 2012. Tidspunktet ble senere forlenget til utgangen av 2015. I 2012–2014 ble det til sammen bevilget 114 mill. kroner over svalbardbudsjettet til å bygge renseanlegget. Renseanlegget ble satt i drift i 2016.

Utslipp av SO2 og støv fra kraftverket er etter oppgraderingen nesten borte. Kullkraftverket i Longyearbyen har fortsatt høye utslipp av CO2 i forhold til den mengden energi kraftverket produserer. Lokalstyret har utarbeidet en ny og oppdatert vedlikeholdsplan som går fram til 2038. Planen viser fortsatt høye vedlikeholdskostnader med spesielt store kostnader til vedlikehold i enkelte år.

Longyearbyen Lokalstyre disponerer et reservekraftverk. Etter skredkartleggingen som ble gjennomført høsten 2016, ligger deler av dagens reservekraftverk innenfor 100-års faresone for skred. Dagens reservekraftstasjon klarer ikke å dekke lokalsamfunnets behov for elektrisitet dersom det ordinære kraftverket ikke er i drift. Lokalstyret har fått utarbeidet en tilstandsvurdering av reservekraftverket. Anlegget er i en slik stand at utbedringer er påkrevd. Samtidig kan videre vedlikehold bli dyrere enn å bygge nytt reservekraftverk. Longyearbyen lokalstyre har kontinuerlig oppmerksomhet på vedlikeholdsarbeidet i forbindelse med energiforsyningen.

Veterinærtjenester på Svalbard

Utenriks- og forsvarskomiteen skrev i Innst. 88 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard:

«Komiteen viser til at Den norske veterinærforeningen i høringen påpekte behovet for å styrke dyrevelferden på Svalbard. Foreningen viste til at hovedutfordringen i dag er mangel på en stabil og forutsigbar tilgang på veterinærtjenester. Komiteen ber regjeringen vurdere om man kan finne en løsning på utfordringene knyttet til dyrevelferd og personalsituasjonen.»

Etter dyrehelsepersonelloven er det kommunene som skal sørge for tilfredsstillende tjenester fra dyrehelsepersonell. Svalbard er derimot ikke omfattet av dyrehelsepersonelloven.

Landbruksdirektoratet forvalter tilskudd til kommunale veterinærtjenester på kap. 1142, post 60. Etter søknad fra Svalbard Vet AS ble selskapet i 2016 tildelt 220 000 kroner. Landbruks- og matdepartementet legger opp til å videreføre denne ordningen for Svalbard, innenfor eksisterende rammer.

Forskrift om alkoholordningen for Svalbard

Utenriks- og forsvarskomiteen ba i forbindelse med behandling av Meld. St. 32 (2015–2016) regjeringen å gå gjennom regelverket for salg av øl på Svalbard, jf. Innst. 88 S (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet har hatt forslag om endringer i forskrift om alkoholordningen for Svalbard på høring. Høringsfristen var 31. august 2017. Det foreslås at forbudet på Svalbard mot salg og skjenking av øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol oppheves.

Styrket helseberedskap

I etterkant av skredulykken i 2015 og snøscooterulykken i 2017, har UNN og Helse Nord RHF gjort vurderinger for å styrke beredskapen på Svalbard. Løsningen blir å etablere vaktordning for anestesilege i tilknytning til Sysselmannens helikopter, kombinert med å plassere mer medisinteknisk utstyr i Longyearbyen. Kostnadene ved å etablere vaktordningen med anestesilege er beregnet til 16 millioner kroner årlig. Engangsutgiftene til utplassering av utstyr er beregnet til 1,6 millioner kroner. Beredskapen vil ventelig være etablert ved årsskiftet 2017/2018.

Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK)

Utenriks- og forsvarskomiteen skrev i Innst. 88 S (2016–2017) at:

«Komiteen mener det er viktig med en avklaring av selskapets retning og strategi fremover, både når det gjelder gruvedrift, boligutvikling, infrastruktur og eventuelle nye forretningsområder. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om SNSK og der ta stilling til ev. endret formål og kategorisering av eierskapet.»

Saken kvitteres formelt ut i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen legger opp til at Store Norske Spitsbergen Kullkompanis fremtidige hovedvirksomhet skal være drift av Gruve 7, at annen virksomhet som logistikkvirksomhet og turistvirksomhet kan videreføres dersom det kan gjøres på forretningsmessig grunnlag og er i tråd med svalbardpolitiske hensyn, og at aktiviteten ut over gruvedriften ikke utvides. Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere nærmere framtidig utvikling av boligvirksomheten til selskapet. Se nærmere omtale i svalbardproposisjonen pkt. 4.2 og i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartetmentet.

Gruvedrift Svea/Lunckefjell

Regjeringen foreslår videre, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, at gruvevirksomheten i Svea/Lunckefjell blir avviklet og at opprydding blir satt i gang. Infrastrukturen i Svea skaleres ned til et minimum og det er ikke aktuelt å legge til rette for annen aktivitet i Svea når oppryddingen er gjennomført. Dette utelukker ikke at enkelte gjenværende «kalde bygg» kan stilles til disposisjon for reiseliv eller forskning på linje med forlatte bygg andre steder på øygruppen.

Tabell 2.30 Utviklingen i svalbardbudsjettets utgiftsside og tilskudd (mill. kroner)

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Tilskudd kap. 480

121

146

323

284

276

321

238

Svalbardbudsjettet utgifter

294

317

456

418

445

463

467

I tillegg til tilskuddet på kap. 480, har staten årlig bevilging og tildelinger, bl.a. til støtte til forskning på Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og universitet i Longyearbyen. Utgiftene til disse formålene bevilges i det ordinære statsbudsjettet på de enkelte fagdepartementers kapitler. En oversikt over og omtale av bevilgninger til svalbardformål over de andre fagdepartementers budsjetter er gitt i Prop. 1 S (2017–2018) Svalbardbudsjettet, punkt 4 og vedlegg 1.

Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring

Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

6 663 363

3 783 428

2 385 669

-36,9

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

117 000

117 170

0,1

60–69

Overføringer til kommuner

596 651

230 469

208 053

-9,7

70–89

Overføringer til private

906 659

477 133

292 844

-38,6

Sum kategori 06.90

8 166 673

4 608 030

3 003 736

-34,8

Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

490

Utlendingsdirektoratet

7 879 427

4 279 096

2 686 991

-37,2

491

Utlendingsnemnda

287 246

328 934

316 745

-3,7

Sum kategori 06.90

8 166 673

4 608 030

3 003 736

-34,8

1 Innledning

Programkategori 06.90 omfatter bl.a. utvikling og forvaltning av utlendingslovgivningen, drift av asylmottak, assistert retur og drift av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Oppgaver som sorterer under politiets ansvarsområde er beskrevet under programkategori 06.40. Integrering og bosetting av flyktninger omtales under programkategori 06.95.

Politikkområdet reguleres primært av utlendingsloven og utlendingsforskriften, rundskriv og instrukser.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i migrasjonskjeden

Migrasjonskjeden omfatter registrering og innkvartering av asylsøkere, behandling av søknader om beskyttelse, bosetting og integrering av flyktninger i det norske samfunnet, samt retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov og kriminelle utlendinger. Migrasjonskjeden omfatter også utenlandske statsborgeres søknad om besøksvisum og om opphold i Norge på grunnlag av arbeid, studier og familie, samt søknader om permanent opphold og statsborgerskap.

Virkemidler tilknyttet migrasjonskjeden ligger primært til Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, som har både et sektoransvar og et samordningsansvar for innvandrings- og integreringspolitikken. Oversikt over hvilket ansvar andre departementer har i migrasjonskjeden, fremkommer i tabell 1.5 i del I. I tillegg til departementene har vertskommuner for asylmottak viktige oppgaver overfor beboere i mottak, bl.a. innenfor primærhelsetjenesten, det lokale barnevernet og grunnopplæringen.

Det vises til omtale av hovedutfordringer og hovedmål for migrasjonskjeden under del 1. Følgende hovedmål er særskilt knyttet til programkategori 06.90:

  1. Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

  2. Raskere retur.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår bl.a. følgende budsjettmessige prioriteringer i 2018 innenfor programkategori 06.90:

  • Videreføre og videreutvikle ankomstsenterfunksjonen med formål om å ivareta behovet for ankomstberedskap og øke effektiviteten og kontrollen i håndteringen av asylsøkeres første tid i Norge.

  • Bevilge 86,7 mill. kroner til å fortsette moderniseringen av utlendingsforvaltningens IT-systemer.

  • Bevilge 30,5 mill. kroner til investeringer for å utvide registrering, lagring og bruk av biometri, med sikte på å fullføre det igangsatte arbeidet i 2018.

  • Opprette en ny spesialutsending for Nord- og Vest-Afrika med formål om forbedrede returforutsetninger til området.

Til grunn for forslag til bevilgninger er bl.a. følgende forutsetninger lagt til grunn for 2018:

Antall

Asylsøkere til Norge

6 000

Totalt innkomne oppholdssaker til UDI

91 810

Herunder følgende sakstyper:

Arbeid

12 350

Familieinnvandring

21 300

Utdanning

8 570

Permanent opphold

6 250

Statsborgerskap

18 300

Utvisning

9 900

Andre sakstyper

15 140

Gjennomsnittlig antall personer i mottak (ekskl. omsorgssentre)

5 460

3 Migrasjonskjeden – beskyttelse og innvandring

3.1 Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov

Et stort antall asylsøkere medfører høye offentlige utgifter på utlendingsfeltet og setter det norske asylsystemet og velferdsmodellen under press. En betydelig del av utgiftene til mottak av asylsøkere dekkes innenfor bistandsrammen, da visse utgifter knyttet til asylsøkere og flyktningers opphold det første året i Norge og tilbakevending til hjemlandet klassifiseres som offisiell utviklingshjelp etter OECD-DACs6 retningslinjer. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det at 716 mill. kroner av innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger inngår som en del av bistandsbudsjettet. Dette er en nedgang på 3,9 mrd. kroner fra 2016, da nærmere 4,6 mrd. kroner av mottaksutgiftene ble ført over bistandsbudsjettet. Personer som ikke har et reelt behov for beskyttelse medfører merutgifter for den norske stat, og beslaglegger ressurser som kunne vært brukt på mennesker i nød. Det er derfor et mål at så få som mulig skal komme som asylsøkere til Norge uten et reelt beskyttelsesbehov.

3.1.1 Resultater – sterk nedgang i antall asylsøkere og nedbygging av asylrestanser

Utvikling i antallet søknader om beskyttelse

Norge opplevde, i likhet med en rekke andre europeiske land, en stor økning i antallet asylsøkere andre halvår 2015. I 2016 var imidlertid situasjonen en helt annen. Fra 31 150 registrerte asylsøkere i 2015, ble det bare registrert 3 460 asylsøkere i 2016. Ankomsttallene så langt i 2017 tyder isolert sett ikke på noen større endringer i situasjonen. Per 31. august var det registrert 2 865 asylsøkere (inkl. relokaliserte), hvorav 149 enslige mindreårige. Det vises for øvrig til særskilt omtale av enslige mindreårige asylsøkere under pkt. 3.5.

Figur 2.29 Antall registrerte asylsøkere til Norge (inkl. relokaliserte), 2012–31. august 2017

Figur 2.29 Antall registrerte asylsøkere til Norge (inkl. relokaliserte), 2012–31. august 2017

Kilde: UDI

Tabell 2.31 Norges andel av asylsøkere til EU og EFTA, 2012–2016

2012

2013

2014

2015

2016

Antall asylsøkere til Norge

9 785

11 983

11 480

31 350

3 460

Norges andel av asylsøkerne til EU/EFTA

2,6 pst.

2,6 pst.

1,7 pst.

2,2 pst.

0,3 pst.

Kilde: UDI/Eurostat

Årsaken til at det i 2016 og 2017 har kommet et lavt antall asylsøkere er sammensatt. Tiltak utenfor Norge, som EUs samarbeid med Tyrkia og landene på Vest-Balkan om migrasjonskontroll, bedre registrering av ankomne over yttergrensene og gjeninnføring av den indre grensekontrollen mellom enkelte Schengenland, har bidratt til klart færre irregulære ankomster til Schengenområdet og til færre sekundærbevegelser innenfor dette området. I tillegg er det nasjonalt foretatt flere innstramninger i utlendingsregelverket, jf. omtale under pkt. 3.1.3 under programkategori 06.90 i statsbudsjettet for 2017, Prop. 1 S (2016–2017). Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i antall asylsøkere til Europa på om lag 7 pst. Norge hadde en nedgang på om lag 90 pst. og var det landet i Europa med størst prosentvis nedgang i antall asylsøkere.7 Det antas at signaleffektene som følge av endringer i den norske innvandringspolitikken kan ha bidratt til denne nedgangen.

I desember 2015 vedtok Stortinget å delta frivillig i EUs relokaliseringsordning ved å relokalisere 1 500 asylsøkere over to år, 2016–2017, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Asylsøkere som har vært en del av EUs relokaliseringsmekanisme har stått for en betydelig andel av det totale antall asylsøkere som har kommet til Norge de to siste årene, spesielt i 2017. Per utgangen av august hadde om lag 44 pst. av alle asylsøkerne så langt i 2017 kommet gjennom relokaliseringsmekanismen. Norge har mottatt totalt 1 509 asylsøkere gjennom denne ordningen, 816 fra Italia og 693 fra Hellas. De aller fleste asylsøkerne som har kommet til Norge har vært eritreiske eller syriske borgere. Det norske bidraget lå per utgangen av august an til å utgjøre om lag 5 pst. av det totale antall relokaliserte i EU. Til sammenligning utgjør den norske befolkningen om lag 1 pst. av Europas befolkning.

Utgangspunktet for ordningen var at 160 000 asylsøkere skulle fordeles. Behovet for relokaliseringsplasser ble imidlertid etter hvert lavere enn først antatt. For å kvalifisere for relokalisering måtte asylsøkeren være av en nasjonalitet som hadde en innvilgelsesprosent i Europa på 75 pst. eller høyere. Reduserte ankomsttall til Europa, endringer i sammensetningen av dem som kom og begrenset vilje til å bli relokalisert påvirket antallet reelle kandidater til ordningen. Europakommisjonen anslo 26. juli 2017 at det samlede behovet var om lag 27 000 asylsøkere fra Hellas. I Italia har det vært mer uklart ettersom ikke alle søkere som sannsynligvis oppfylte kravene ble registrert som relokaliseringskandidater. Per 26. juli hadde Italia registrert omtrent 10 000 kandidater. Per 21. august 2017 var det, ifølge Europakommisjonen, relokalisert 8 197 asylsøkere fra Italia og 18 098 fra Hellas.

Norges bilaterale enighet med Italia og Hellas opphørte samme dag som rådsbeslutning 2015/1601 løp ut, 26. september 2017, og EUs relokaliseringsmekanisme er nå formelt avsluttet.

Behandling av søknader om beskyttelse

Ankomsttallene i 2015 medførte et høyt antall ubehandlede asylsaker i UDI. Ved inngangen til 2016 hadde UDI om lag 24 000 asylsaker til behandling. Bevilgningen til UDI ble økt betraktelig i 2016 og 2017 for å redusere antall ubehandlede saker og den samlede saksbehandlingstiden. I 2016 behandlet UDI om lag 22 800 asylsaker. Per 31. august 2017 har UDI behandlet over 6 000 asylsaker. Gitt gjeldende prognoser for innkomne saker, anslås det at UDI i løpet av inneværende år vil bygge ned antallet ubehandlede asylsaker til det som vurderes som et effektivt nivå.

Som følge av utviklingen i ankomstene av asylsøkere har den største andelen av saker som UDI behandlet i 2016 og starten av 2017 vært saker innkommet i 2015. I en periode der et stort antall eldre saker behandles, vil den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øke midlertidig. Samtidig legges det til rette for at saksbehandlingstiden på sikt reduseres.

Tabell 2.32 Behandlede og ubehandlede asylsaker, UDI, 2012–31. august 2017

2012

2013

2014

2015

2016

Per 31.8.2017

Antall behandlede saker

11 441

12 139

9 672

11 660

22 776

6 009

Antall ubehandlede saker per 31. desember

2 916

2 770

4 491

23 990

4 673

2 270

Kilde: UDI

Figur 2.30 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid realitetsbehandlede asylsaker i måneder, UDI, 2012– 31. august 2017

Figur 2.30 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid realitetsbehandlede asylsaker i måneder, UDI, 2012– 31. august 2017

Saksbehandlingstid i realitetsbehandlet asylsaker fra saken er mottatt i utlendingsforvaltningen til første vedtak i UDI

Kilde: UDI

Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans for vedtak fattet av UDI. UNE mottok om lag 9 300 asylsaker (klager og omgjøringsanmodninger) i 2016, og antallet ubehandlede asylsaker økte med om lag 1 600. I Saldert budsjett for 2017 er det lagt til grunn økte saksbehandlingsressurser i UNE for å håndtere effekten av det store antallet asylsøkere i 2015. Saksbehandlingstiden de siste årene har blitt redusert betraktelig, fra 11 måneder i 2012 til 2 ½ måneder i 2016. Også i UNE vil nedbygging av restanser kunne gi en midlertidig økning i saksbehandlingstiden.

Tabell 2.33 Behandlede og ubehandlede asylsaker, UNE, 2012–31. august 2017

2012

2013

2014

2015

2016

Per 31.8.2017

Antall behandlede saker

10 116

12 512

10 312

7 575

7 703

4 609

Antall ubehandlede saker per 31. desember

6 437

3 583

2 765

1 328

2 915

2 142

Kilde: UNE

Figur 2.31 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker, beskyttelse i måneder, UNE, 2012–31. august 2017

Figur 2.31 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker, beskyttelse i måneder, UNE, 2012–31. august 2017

Kilde: UNE

Andelen innvilgelser etter realitetsbehandling av asylsøknad i UDI har de siste årene vært på et relativt høyt nivå sammenlignet med foregående år. Dette kan tyde på at en større andel asylsøkere faktisk har et beskyttelsesbehov. Samtidig er det viktig at misbruk og forsøk på misbruk av asylinstituttet avdekkes, slik at vedtakene blir fattet på rette premisser. Andelen personer som legger frem gyldige identifikasjonspapirer ved søknad om beskyttelse er lav, noe som vanskeliggjør saksbehandlingen. Det vises til omtale av programkategori 06.40 for nærmere omtale av resultater, utfordringer og tiltak knyttet til avklaring av identitet.

Figur 2.32 Innvilgelsesprosent, realitetsbehandlede asylsaker, UDI, 2012–31. august 2017

Figur 2.32 Innvilgelsesprosent, realitetsbehandlede asylsaker, UDI, 2012–31. august 2017

Kilde: UDI

Det kan også være grunnlag for å revurdere oppholdsgrunnlaget til personer som har fått beskyttelse i Norge. En oppholdstillatelse kan være gitt på bakgrunn av ukorrekte opplysninger, eller beskyttelsesbehovet kan være falt bort. Arbeidet med å avdekke saker som gir grunnlag for tilbakekall av oppholdstillatelser er ressurskrevende. Dette er imidlertid nødvendig arbeid for å hindre at personer har oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag. UDI har styrket sitt arbeid med tilbakekall av tillatelser, og antallet vedtak og tilbakekall har økt i 2016 og 2017. Dette er et arbeid som vil bli prioritert videre.

3.1.2 Utfordringer – usikkerhet om antallet asylsøkere

Migrasjonssituasjonen i Europa har vært forholdsvis stabil og kontrollert det siste året. Dette har hatt sammenheng med iverksatte tiltak og samarbeid med naboland inngått tidlig i 2016. Imidlertid vedvarer migrasjonspresset mot Europa, og en videreføring av samarbeidet er utfordrende. Mens den irregulære migrasjonen over Egeerhavet og gjennom Vest-Balkan ble kraftig redusert i 2016, økte de irregulære ankomstene over det sentrale Middelhavet. Fraværet av en sterk, sentral regjeringsmakt i Libya og tilstedeværelsen av nettverk av menneskesmuglere har gjort det vanskelig å demme opp for den irregulære migrasjonen derfra. EUs stats- og regjeringssjefer ble på sitt uformelle møte på Malta i februar 2017 enige om en forsterket innsats for grensekontroll i Libya (Malta-erklæringen). Gjennomføringen av erklæringens tiltak har vært utfordrende, men sommeren 2017 viste de resultater i form av reduserte ankomster. Samtidig er UNHCR og IOM involvert for å bedre standarden i tilbudet som blir gitt migrantene i Libya og nabolandene i Afrika. Reduserte ankomster over det sentrale Middelhavet kan gi forskyvninger til andre irregulære migrasjonsruter. Ankomstene over det vestlige Middelhavet har allerede økt, og det er tegn på at Svartehavet mellom Tyrkia og Romania kan etableres som en ny rute.

Norge er blant flere land som har opprettholdt den midlertidige indre grensekontrollen som ble gjeninnført 26. november 2015. Den indre grensekontrollen ble gjeninnført under henvisning til at det sterke og uforutsigbare migrasjonspresset medførte en risiko for negativ påvirkning på offentlig ro, orden og indre sikkerhet, jf. omtale under programkategori 06.40. Hjemmelsgrunnlaget for dagens grensekontroll utløper 11. november 2017. Behovet for fortsatt kontroll på indre grense vil bli vurdert utfra den sikkerhets- og trusselsituasjonen som da foreligger. Det kan ikke utelukkes at en avslutning av ordningen med midlertidig indre grensekontroll vil ha betydning for migrasjonstilstrømningen.

På bakgrunn av bl.a. disse forholdene, sett sammen med de store variasjonene i antallet asylsøkere til Norge de siste par årene, vurderes usikkerheten knyttet til antall asylsøkere fortsatt som stor. Det er svært vanskelig å forutse antallet asylsøkere som vil komme til Norge. Store, uforutsette svingninger i antallet asylsøkere kan skape utfordringer i planleggingen og tilpasningen av forvaltningen. Derfor har det etter den kraftige asyltilstrømningen høsten 2015 blitt gjennomført tiltak som gjør utlendingsforvaltningen bedre i stand til å håndtere en eventuelt ny økning. Se for øvrig omtale av utfordringer og tiltak knyttet til endringer i behovet for mottaksplasser under pkt. 3.3.

3.1.3 Tiltak – videreføring av innstramninger og internasjonalt samarbeid

Videreføring av innstramninger i utlendingsloven

For å forebygge nye kraftige økninger i antallet asylsøkere og for å oppnå målet om færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov, fremmet Justis- og beredskapsdepartementet 16. juni 2017 forslag om å videreføre de midlertidige endringene i utlendingsloven som ble vedtatt på bakgrunn av Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger), og som trådte i kraft 20. november 2015. Det vises til Prop. 149 L (2016–2017) og til punkt 3.1.3 i Prop. 1 S (2016–2017) Justis- og beredskapsdepartementet. Se også omtale av anmodningsvedtak nr. 31 fra 16. november 2015.

Internasjonalt samarbeid

De fleste asylsøkerne kommer til Norge gjennom andre europeiske land. Regjeringen støtter europeiske løsninger på asylfeltet, basert på enkle, forutsigbare og effektive rettsregler, og en reform av EUs rettsakter som søker å forebygge ukontrollerte sekundærbevegelser og sikre en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa. Dublin-samarbeidet er her sentralt.

Dublin-forordningen fastslår hvilket land som har ansvaret for å behandle en søknad om beskyttelse. Alle EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge deltar i samarbeidet. 4. mai 2016 la Europakommisjonen frem forslag til endringer i både Dublin-forordningen og Eurodac-forordningen, som ledd i en større reform av det felleseuropeiske asylsystemet (CEAS). Kommisjonen pekte i sine lovforslag på at noen få land har blitt sittende med ansvaret for en betydelig andel av de asylsøkerne som ankommer Europa. Forslaget til ny Dublin-forordning inneholdt en varig mekanisme for fordeling av asylsøkere, noe som førte til utfordringer i behandlingen av lovforslaget. Regjeringen er positiv til norsk deltakelse i et fremtidig Dublin-samarbeid og er i utgangspunktet positiv til en obligatorisk fordelingsnøkkel.

Forslaget til ny Eurodac-forordning legger til rette for å bekjempe sekundære bevegelser mellom europeiske land gjennom økt opptak og lagring av biometri. For å bøte på utfordringer knyttet til opptak av fingeravtrykk, skal også ansiktsfoto lagres i databasen. Aldersgrensen for opptak og lagring av biometri senkes til seks år, og lagringstiden for dataene økes. Det er også ønskelig at medlemslandene opptar og lagrer fingeravtrykk av irregulære migranter som ikke søker asyl eller blir påtruffet ved yttergrensen, med sikte på retur til hjemlandet. Det åpnes for at informasjon om identitet kan deles med tredjeland i returøyemed.

Kommisjonen la i 2016 frem et forslag om endringer i byrået European Asylum Support Office (EASO), der Norge deltar. Formålet er å styrke byråets evne til å tilrettelegge for gjennomføringen av det felleseuropeiske asylsystemet og bidra til at asylsystemet fungerer bedre. Det er usikkert når det reviderte regelverket vil bli vedtatt.

I kjølvannet av migrasjonskrisen i 2015 vedtok Stortinget asylforliket hvor de bl.a. ba regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner med sikte på å gjøre det internasjonale samfunnet og Norge bedre egnet til å løse vår tids flyktning- og migrasjonssituasjon. Regjeringen har i denne sammenheng foretatt en intern gjennomgang av relevante internasjonale konvensjoner for å identifisere statens folkerettslige handlingsrom når det gjelder håndtering av store migrasjonsstrømmer. Det vises til det som er skrevet om anmodningsvedtak 68.18 (2015–2016) i Del III.

Mer effektiv ankomstfase

Ankomstsenter Østfold ble opprettet i forbindelse med de økte asylankomstene i 2015. Erfaringene fra 2015 tilsier at det er viktig å ha kontroll med søkerne i den innledende asylfasen, slik at bl.a. søkerne registreres tilstrekkelig, at det gjennomføres nødvendig ID-kontroll, at nødvendige helseundersøkelser gjennomføres, og at det etableres et godt grunnlag for det videre sakshåndteringsløpet. Det er derfor viktig å sikre tilstrekkelig ankomstberedskap, da det er mer krevende raskt å bygge opp kapasitet for den innledende fasen enn ordinære mottaksplasser. Regjeringen foreslår derfor å fortsatt ha ankomstsenterfunksjonen, selv om dagens nivå på antall asylsøkere innebærer at et slikt senter vil drives med et til tider betydelig antall ubrukte plasser. Situasjonen i 2015 viser at asylankomstene raskt kan øke. Når antallet mottak reduseres på grunn av lave ankomster, vil det ordinære systemet i liten grad kunne absorbere større økninger i asylankomstene. Dette tilsier at det er nødvendig med en slik beredskap av mottaksplasser. Samtidig ønsker regjeringen å utnytte mulighetene et ankomstsenter gir også i en situasjon med lave ankomster, slik at tiltaket ikke kun blir et beredskapstiltak. Det foreslås derfor å videreutvikle ankomstfunksjonen ved å legge til rette for en samlokalisering av UDI og politiet i den innledende asylfasen, jf. også omtale under programkategori 06.40. Tilstedeværelse av begge etatene og forbedring av saksflyten i den innledende asylsøkerfasen kan gi store gevinster knyttet til bl.a. reduserte mottaksutgifter, bedre kvalitet i asylsaksbehandlingen, raskere retur og raskere bosetting.

3.2 Overføringsflyktninger

3.2.1 Resultater – stort uttak av syriske overføringsflyktninger

Norge har et årlig uttak av overføringsflyktninger i tråd med Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. tabell 2.35. Formålet er hovedsakelig å møte beskyttelsesbehovet til særlig utsatte flyktninger, tilby en varig løsning for flyktninger uten utsikt til andre løsninger og tilby avlastning for særlig belastete vertsland. Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter, i samråd med Utenriksdepartementet, hvilke flyktninggrupper som skal overføres til Norge. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og norske frivillige organisasjoner gis også mulighet til å komme med innspill. UDI fatter vedtak om uttak av enkeltflyktninger i samsvar med den fastsatte fordelingen, normalt i samarbeid med UNHCR.

Kvoten blir vurdert fleksibelt i treårsperioder. Plasser som ikke blir benyttet ett år, kan overføres til andre år innenfor perioden, og plasser på etterfølgende års kvote kan forskutteres dersom det anses å være behov for det. 2018 er det siste året i gjeldende treårsperiode for fleksibel anvendelse av kvoteplassene.

Stortinget vedtok 19. juni 2015 at Norge skulle ta imot 8 000 syriske flyktninger i perioden 2015–2017, jf. Dokument 8:135 S (2014–2015) og Innst. 398 S (2014–2015). Fordelingen ble 2 000 for 2015 og 3 000 for hvert av årene 2016 og 2017. Per utgangen av august 2017 er det sannsynlig at måltallet blir oppfylt.

Globalt fremmet UNHCR i 2016 saker for om lag 162 600 flyktninger. Dette var rundt 28 000 flere enn i 2015 og en fordobling fra 2012. Over 125 800 flyktninger ble overført til et nytt land i samarbeid med UNHCR i 2016. Dette var en økning fra 81 900 flyktninger i 2015 og 72 000 i 2014. UNHCR estimerte at 1 190 000 flyktninger hadde behov for gjenbosetting i 2017. Dette tallet er økt til om lag 1,2 millioner for 2018.

Tabell 2.34 Overføringsflyktninger, uttak, 2012–31. august 2017

År

2012

2013

2014

2015

2016

Per 31.08 2017

Personer

1 055

1 078

1 659

2 544

3 170

2 190

Kilde: UDI

3.2.2 Utfordringer – usikre framtidsutsikter for mange

Syriakrisen har vært av en slik størrelse og karakter at de fleste gjenbosettingslandene har vridd sine kvoter for å avhjelpe denne krisen. Andre store flyktningsituasjoner får ikke samme oppmerksomhet og har i stor grad mistet tilgang på kvoteplasser. Dette gjelder både situasjoner i Afrika og i Asia. Bruken av gjenbosettingsordninger diskuteres også som en del av løsningen i forbindelse med store migrasjonsstrømmer til Europa, eksempelvis som en del av EU-Tyrkia-erklæringen og i forbindelse med det økte samarbeidet med nord- og sentralafrikanske land som følge av ankomster over det sentrale Middelhavet.

Sett fra gjenbosettingslandenes side er det en utfordring at en del syriske flyktninger trekker seg fra gjenbosettingsordningen. Dette skjer på ulike stadier i prosessen og av ulike grunner. Som en konsekvens må UNHCR fremme flere saker, og flere søkere må intervjues enn tidligere. Noen årsaker til at flyktninger trekker seg er at de ønsker å være nær hjemlandet i tilfelle det blir fred, at det kommer til nye familiemedlemmer fra hjemlandet som de ikke ønsker å reise fra (UNHCR har eksempelvis ikke hatt tillatelse til å registrere nye syriske flyktninger i Libanon siden tidlig i 2015) og at de er redde for overgangen til et nytt hjemland. Det finnes bl.a. ulike myter om forholdene i ulike gjenbosettingsland. UNHCR og gjenbosettingslandene prøver å nå ut med informasjon til søkerne på et tidligere tidspunkt enn det som har vært vanlig slik at søkerne skal kunne ha mer informasjon om det potensielt nye hjemlandet og være bedre i stand til å ta informerte valg.

3.2.3 Tiltak – tilbake til en normal kvote for overføringsflyktninger

Regjeringen foreslår å gå tilbake til opprinnelig kvotestørrelse på 1 120 plasser i 2018, jf. omtale av bevilgningsforslagene under kap. 490, post 01, post 73 og post 75, samt programkategori 06.40 og 06.95. Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen har gjennomført Stortingets vedtak om overføring av 8 000 syriske flyktninger for perioden 2015–2017. Ved å ta imot 8 000 syriske flyktninger i perioden 2015–2017 har Norge vært blant landene i Europa som har bidratt mest, både i forhold til folketallet og i antall kvoteflyktninger. Europakommisjonen oppmuntrer, gjennom en økonomisk støtteordning, medlemsland som hittil i mindre grad har bidratt, til økt gjenbosettingsinnsats. For Norges del er det nå viktig å sikre at så vel flyktningene som er overført og asylsøkere som får opphold blir godt integrert i arbeidslivet og det sosiale liv. Dette er et langsiktig arbeid som krever stor innsats fra mange. Det vises for øvrig til omtale av anmodningsvedtak nr. 108, pkt. 30, av 5. desember 2016 i del III.

3.3 Asylmottak

Personer som har søkt beskyttelse i Norge gis tilbud om innkvartering til bosetting eller retur gjennomføres. Nyankomne asylsøkere tilbys plass i transittmottak etter at de har registrert sin asylsøknad. Deretter får asylsøkerne tilbud om plass i ordinære mottak. De ordinære mottakene skal være et mest mulig normalt sted å bo for personer i en unormal livssituasjon. Mottakene skal ivareta beboernes trygghet og sikkerhet, og de skal ha et særlig fokus på barn og ungdoms rettigheter og behov. UDI stiller krav til driftsoperatørene for asylmottak om at alle barn fra to år til grunnskolealder skal ha et tilrettelagt aktivitetstilbud på hverdager. Beboere i asylmottak mottar lovpålagte tjenester fra kommunen der mottaket ligger. Vertskommunene for asylmottak kompenseres for kommunenes utgifter knyttet til asylmottak. Beboere i mottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold og andre nødvendige ytelser. UDI forvalter også en tilskuddsordning til aktivitetstilbud for barn i mottak, jf. omtale under kap. 490, post 71. Ved enkelte mottak er det tilrettelagte avdelinger, som er et botilbud tilpasset asylsøkere med fysiske eller psykiske hjelpebehov.

UDI tilbyr enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år et tilpasset botilbud i egne avdelinger og mottak for enslige mindreårige. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år blir tilbudt plass i omsorgssentre i regi av Barne- og likestillingsdepartementet ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I omtalen av antall beboere i mottak i denne proposisjonen er antall beboere i omsorgssentre holdt utenfor. Det vises til særskilt omtale av enslige mindreårige asylsøkere i mottak under pkt. 3.5.

3.3.1 Resultater – Innkvartering av asylsøkere

Antall beboere i asylmottak har variert fra rekordmange ved utgangen av 2015 til svært få i 2017. Fra januar 2016 til august 2017 har det kommet få asylsøkere samtidig som mange har flyttet ut av mottak i samme periode. Det har vært utfordrende for UDI å tilpasse mottakskapasiteten til behovet i 2017. Antallet mottak har blitt redusert med nærmere halvparten fra utgangen av 2017 til 31. august 2017, og antall beboere har i samme periode gått ned fra om lag 13 500 til om lag 7 600.

Tabell 2.35 Nøkkeltall om asylmottak

Beboere i mottak

Herav mindreårige

Antall mottak

Antall vertskommuner

31. desember 2012

15 645

3 685

104

100

31. desember 2013

16 326

3 491

116

112

31. desember 2014

14 388

2 754

109

101

31. desember 2015

30 199

9 217

264

174

31. desember 2016

13 451

4 205

138

116

31. august 2017

7 584

2 446

72

65

Kilde: UDI

Ved utgangen av august 2017 bodde det om lag 1 641 personer i mottak med endelig avslag på søknad om beskyttelse. Dette er personer som har plikt til å forlate Norge. Antallet i denne gruppen har sunket de siste årene, noe Regjeringens satsing på retur har bidratt til, jf. omtale under pkt 3.4 og programkategori 06.40. Etter en økning fra 2015 har også antall og andel beboere som hadde en sak til behandling og antallet som venter på bosetting blitt redusert betydelig i løpet av 2017, jf. omtale under programkategori 06.95.

Figur 2.33  Antall personer i asylmottak med utreiseplikt og personer som skal bosettes, 2012– 31.august 2017

Figur 2.33 Antall personer i asylmottak med utreiseplikt og personer som skal bosettes, 2012– 31.august 2017

Kilde: UDI

Mottakstilbudet er differensiert etter utlendingsforvaltningens og beboernes behov. Regjeringen ønsker å bruke mottakssystemet til å fremme integrering for personer som har fått oppholdstillatelse og til å stimulere til retur for personer med utreiseplikt. Regjeringen har derfor etablert fem integreringsmottak. Ordningen foreslås videreført i 2018, og skal evalueres. Formålet med integreringsmottak er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Målgruppen er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget opphold, samt personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Se nærmere omtale under programkategori 06.95.

3.3.2 Utfordringer – tilpassing av mottakskapasitet ved svingninger i behovet

Behovet for innkvartering bestemmes av antall asylsøkere og hvor lenge asylsøkere blir boende i asylmottakene. Høsten 2015 økte både antall personer i mottak og mottakskapasiteten betydelig. I 2016 og 2017 har ankomstene vært lave, og også betydelig lavere enn prognosene tidlig på året. UDI må til enhver tid veie behovet for en mest mulig kostnadseffektiv innkvartering opp mot hensynet til å kunne håndtere visse svingninger i antall asylsøkere (inkl. relokaliserte). I starten av 2017 var gjeldende prognose på 8 250 asylsøkere. I juni 2017 ble prognosen nedjustert til 4 250 for inneværende år. Lavere ankomster enn tidligere lagt til grunn har ført til at det er nødvendig å bygge ned mottakskapasitet relativt raskt, noe som har gjort det krevende å holde en høy kapasitetsutnyttelse ved mottakene.

Nedlegging av mottak har store konsekvenser for mottaksbeboere, vertskommuner og driftsoperatører for mottak. Avvikling av asylmottak kan føre til neddimensjonering av kommunale tjenester og hyppige flyttinger av mottaksbeboere.

Det er krevende å tilpasse mottakskapasiteten til store og raske svingninger i mottaksbefolkningen. Nedskaleringen av mottakskapasiteten medfører en redusert kapasitet til å takle raske økninger i asylankomstene. Det har derfor blitt et økende behov for beredskapsløsninger.

De store svingningene i asylankomster 2015–16 har også hatt en betydelig innvirkning på sammensetningen av beboere i mottak. I 2016 var det en relativt stor andel beboere med kort botid og en uavklart asylsak. I 2017 har botiden til beboerne i mottak økt betydelig samtidig som det er en høyere andel med en avklart asylsøknad som enten skal bosettes eller returneres. Dersom bosettingstakten holder seg på dagens nivå, og ankomsttallene holder seg lave, er det sannsynlig at en høy andel av mottaksbeboerne ved utløpet av 2017 vil være personer med avslag på asylsøknaden.

Regjeringen vurderer det som svært viktig og ønskelig å redusere botiden i asylmottak, jf. omtale av retur under pkt. 3.4 og omtale av bosetting under programkategori 06.95. Lave ankomster av nye asylsøkere øker muligheten for å redusere botiden i mottak.

3.3.3 Tiltak – modernisering for bedre utnyttelse av mottaksplasser og beredskap

Regjeringen vil prioritere tiltak som kan effektivisere mottaksdriften. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til modernisering av IT-løsningene i UDI, jf. omtale under kap. 490, post 45. UDI planlegger bl.a. å videreutvikle/erstatte støttesystemene som mottakene og UDI benytter til administrasjon av beboere og mottak, mottaksøkonomi, ytelser til beboere, samt vurdere digitale grensesnitt for beboere for bedre brukerorientering. Løsningen vil gi forbedrede muligheter for å optimalisere plassering basert på nåværende og fremtidig kapasitet samt gi bedre muligheter for plassering som støtter arbeidet med integrering og retur. Løsningen vil også sikre en bedre økonomioppfølgning knyttet til mottaksdrift og ytelser.

Det er tatt grep for å være bedre forberedt på en eventuell ny økning i asylankomstene, og samtidig unngå at utgiftene til alternativ innkvartering blir like høye som i 2015. UDI har inngått flere rammeavtaler for både akuttinnkvartering og for andre former for innkvartering, og jobber kontinuerlig videre med sine beredskapsplaner for en ekstraordinær økning i antall asylsøkere.

Regjeringen foreslår at ankomstsenterfunksjonen blir videre utviklet i 2018 gjennom større grad av samlokalisering av politiets og Utlendingsdirektoratets arbeid i den innledende asylsaksbehandling, jf. omtale under pkt. 3.1 og programkategori 06.40. Dette vil gi god beredskap dersom ankomstene øker. Løsningen vil også gi en bedre utnyttelse av ankomstsenterfunksjonen i en situasjon med lavere ankomster, selv om mange plasser da vil stå tomme.

UDI er i ferd med å utarbeide en mottaksstrategi, hvor identifisering av utfordringer, mål og tiltak for å oppnå et mest mulig effektivt mottakssystem vil være sentrale elementer. Som et ledd i arbeidet med mottaksstrategien utvikles og implementeres det nye konkurransegrunnlag og kontrakter som nyttiggjør det økte handlingsrommet i nytt regelverk for offentlige anskaffelser som trådte i kraft ved årsskiftet. Kontraktene vil innrettes mot å gi størst mulig innholds- og kapasitetsmessig fleksibilitet i mottakssystemet, samt tilrettelegge for kontraktsoppfølging og god økonomisk kontroll. UDI gjennomfører videre et internkontrollprosjekt som skal styrke UDIs systemer og rutiner for effektiv og forsvarlig oppfølging og kontroll av asylmottak.

3.4 Raskere retur

Utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge, plikter å forlate landet. Det operative ansvaret for retur er delt mellom politiet, som har ansvar for tvangsretur, og UDI, som har ansvar for assistert retur. Arbeidet med tvangsretur omtales under programkategori 06.40.

Utlendingen gis en frist til å forlate landet ved endelig negativt vedtak, normalt om lag tre uker. Returplikten kan overholdes ved å returnere til hjemlandet selvorganisert eller ved assistert retur (med assistanse fra norske myndigheter) innen denne fristen. Dersom utlendingen ikke benytter seg av selvorganisert eller assistert retur i denne perioden, kan politiet foreta tvangsretur.

Rask retur er viktig for å bevare tiltroen til asylinstituttet, bekjempe kriminalitet og redusere offentlige utgifter. For eksempel bidrar retur til redusert botid i mottak. Retur er også viktig av hensyn til den enkelte utreisepliktige som oppholder seg ulovlig i Norge. Utreisepliktige lever på siden av det norske samfunnet, og er derfor mer utsatt for utnyttelse og involvering i kriminalitet. Et liv uten lovlig opphold er belastende helsemessig og sosialt, særlig for barn.

Retur har vært høyt prioritert de siste årene. En overordnet returstrategi for utlendingsforvaltningen har vært gjeldende fra 2011 frem til 2016. I løpet av strategiperioden har returarbeidet blitt styrket både på strategisk og operativt nivå, og bidratt til en samling om felles mål. Utlendingsforvaltningens felles innsats har ført til gode resultater, men mange av utfordringene på feltet er fortsatt gjeldende samtidig som ambisjonene er justert opp og nye utfordringer aktuelle. Departementet har derfor besluttet en videreføring av en ny returstrategi for perioden 2017–2022 for å møte mer ambisiøse mål. Videre har Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet et tett samarbeid for å fremme retur, og har i fellesskap utarbeidet strategier for retur til sentrale opprinnelsesland.

3.4.1 Resultater – fortsatt økning i antall returer

De siste årene har antall utreisepliktige i mottak blitt vesentlig redusert. Regjeringens satsing på retur har bidratt til nedgangen.

I 2016 reiste 1 456 personer med assistert retur. Per 31. august 2017 har 408 reist med assistert retur. Dette er en nedgang på over 60 pst. sammenlignet med samme periode i 2016. Det registreres ikke hvor mange som reiser selvorganisert fra Norge.

Målgruppen for retur har blitt mindre og mer krevende, noe som særlig må ses i sammenheng med den senere tids nedgang i asylankomster, og det høye antallet returer de siste årene. Samtidig er det ikke bare antallet som reiser, men også hvem som returnerer, som er av betydning. UDI og PU har økt innsatsen for å få til returer av utreisepliktige personer som medfører store kostnader for samfunnet. I 2016 returnerte 19 personer, assistert eller med tvang, fra spesielt ressurskrevende særskilte botilbud og tilrettelagte avdelinger. Til sammenligning var antallet fire året før. Av de 19 som returnerte i 2016 var seks personer fra såkalte SÆRBOL-plasser, det vil si særskilte bo- og omsorgstilbud for personer som kan være en risiko for andre. Dette er plasser som i snitt har en pris på om lag 2,8 mill. kroner i året.

Figur 2.34 Antall returer, 2012–2016

Figur 2.34 Antall returer, 2012–2016

1 Inkluderer asylsøkere med avslag, Dublin-returer og utviste/bortviste.

Kilde: UDI

Virkemidler for å motivere til selvorganisert eller assistert retur er bl.a. vedtakssamtaler, informasjons- og motivasjonstiltak, stønad til retur og reintegrering og tvangsretur. Justis- og beredskapsdepartementet og UDI gjennomførte en rekke informasjonstiltak i 2016. Dette inkluderer å videreføre utplassering av returrådgivere ved asylmottakene for å veilede om returplikten og assistanse som tilbys fra norske myndigheter og publisering av filmer om assistert retur på Facebook. UDI gjennomførte videre en tidsbegrenset returinnsats med økt returstønad, og informasjon rettet mot lengeværende barnefamilier som har hatt endelig avslag i mer enn to år. Oppslutningen var marginal, men dette er en gruppe det erfaringsmessig er vanskelig å motivere til retur.

Stønaden til retur og reintegrering er differensiert i reisestønad og reintegreringsstønad. Reintegreringsstønad gis både som kontantstønad og i form av tjenester, såkalt inkindstønad. Inkindstønad gis kun i tilknytning til særskilte landprogrammer. Det vises til UDIs nettsider for regelverk for de ulike stønadsordningene og returprogrammene. Det vises til omtale av kap. 490, post 72 for en oversikt over de ulike programmene for assistert retur i 2016.

Justis- og beredskapsdepartementet kan gi støtte til internasjonale organisasjoner, land som inngår returavtaler med Norge og land Norge har innledet migrasjonssamarbeid med for å få til en bedre styring av migrasjonsstrømmene. I 2016 tildelte Justis- og beredskapsdepartementet mer enn 40 mill. kroner i tilskudd, over kap. 490, post 72, til prosjekter i regi av ulike internasjonale organisasjoner. Tilskudd ble gitt til prosjekter i Sudan, Somalia, Afghanistan, Pakistan, Djibouti, Tyrkia, Nigeria og Eritrea med hovedvekt på tiltak for å fremme samarbeid om retur og å forebygge migrasjon av personer uten beskyttelsesbehov, jf. omtale under kap. 490, post 72.

Per september 2017 har Norge 13 spesialutsendinger for utlendingssaker i viktige transitt- og opprinnelsesland. Formålet med disse stillingene er å løse utfordringer knyttet til identitet og retur.

3.4.2 Utfordringer – krevende å motivere til assistert retur

Personer som oppholder seg ulovlig i Norge har ikke overholdt plikten til å forlate landet. Personer med utreiseplikt kan ha investert mye penger og tatt høy risiko for å komme til Norge, og vil nødig gi opp håpet om å få en oppholdstillatelse. Det er bl.a. derfor en utfordring å motivere personer til å reise selvorganisert eller med assistert retur.

En rekke faktorer har betydning for valget om å returnere: situasjonen i Norge og i hjemlandet, oppholdstid i Norge, familiesituasjonen og utsikter for å bli tvangsreturnert. Som følge av bl.a. lavere ankomster av asylsøkere og det økte antallet returer de siste årene, har målgruppen for retur blitt mindre og mer krevende.

Erfaring og forskning tilsier at tidsdimensjonen i returarbeidet er sentral. Tilbøyeligheten til å velge assistert retur reduseres med økt botid i Norge. Over to tredjedeler av utreisepliktige i mottak har en bodtid på over to år. Om lag 900 personer med utreiseplikt har per 31. august 2017 vært i mottak i mer enn fire år. Det har også vært en økning i antall forsvinninger fra mottak. Flere forsvinninger fører til at en økende andel utreisepliktige befinner seg utenfor mottakssystemet. Det er utfordrende å nå denne gruppen med effektive returtiltak sammenlignet med utreisepliktige som bor i mottak.

Utsiktene til tvangsretur kan motivere utreisepliktige til å velge assistert retur. Regjeringens satsing på tvangsretur har redusert antall personer uten lovlig opphold i landet vesentlig. Uavklart identitet er imidlertid et omfattende problem når retur skal gjennomføres, både når det gjelder assistert retur og med tvang. Et fåtall asylsøkere fremlegger identitetsdokumenter ved ankomst til Norge. For nærmere omtale av utfordringer og tiltak knyttet til identitetsavklaring se programkategori 06.40.

Norge, i likhet med mange europeiske land, har utfordringer hva gjelder samarbeid med opprinnelsesland om verifisering av identitet og retur. Om lag tre fjerdedel av utreisepliktige som befinner seg i mottak kommer fra land som i liten grad samarbeider om verifisering av identitet og tilbaketakelse av egne borgere. Utfordringene skyldes flere forhold. Bl.a. er pengeoverføringer fra personer fra opprinnelseslandet, som lever i Norge, en viktig inntektskilde for flere av disse landene. En annen viktig gruppe som gradvis vil bli utreisepliktige, og som reiser særskilte utfordringer knyttet til retur, er enslige mindreårige som har fått tidsbegrenset oppholdstillatelse til fylte 18 år.

3.4.3 Tiltak – videreføring av regjeringens satsing på retur

Styrke returarbeidet i mottak

Som beskrevet ovenfor reduseres sjansene for retur med økt oppholdstid i Norge. Det er derfor viktig å sette i gang motivasjons- og informasjonsarbeidet om assistert retur raskt for å forhindre lang oppholdstid i landet.

Ved inngangen til 2017 var det en stor gruppe enslige mindreårige i mottak som ventet på vedtak i saken sin, og mange vil i løpet av 2017 få avslag eller tidsbegrenset tillatelse frem til fylte 18 år, jf. omtale under pkt. 3.5.1. Per utgangen av august 2017 er det 324 enslige mindreårige med avslag eller tidsbegrenset tillatelse i mottak. De utgjør en betydelig målgruppe for retur, også inn i 2018. Derfor ble returarbeidet i mottak styrket i 2017 ved at det ble tilsatt flere returrådgivere i mottak for enslige mindreårige. Videre ble det besluttet at UDI, PU og andre relevante etater skulle opprette et særskilt returprogram tilrettelagt denne målgruppen. 1. juni 2017 ble derfor returprogrammet «myndighetsarrrangert retur» for enslige mindreårige med utreiseplikt eller tidsbegrenset tillatelse iverksatt. Ordningen inkluderer tett oppfølging av den enkelte med fokus på oppsporing av omsorgspersoner, samtaler om hjemlandet, returstønad og tilrettelagte aktiviteter. Også i 2018 vil det være et særskilt arbeid knyttet til retur av denne gruppen.

Samarbeid med opprinnelsesland om retur

Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har et tett samarbeid for å styrke samarbeidet om retur med viktige opprinnelsesland. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet. Et sentralt virkemiddel er å gjøre bruk av Norges posisjon for å få på plass flere returavtaler, samt arbeide for en helhetlig tilnærming til migrasjonsutfordringene gjennom dialog og tiltak overfor sentrale transitt- og opprinnelsesland. Våren 2016 utviklet Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet felles landstrategier for retur til særlig utfordrende opprinnelsesland. Resultatet av landstrategiene er at det er gjort vesentlige fremskritt med hensyn til å integrere retur i Norges øvrige bilaterale landrelasjoner. Retur og migrasjon inngår nå som en integrert og sentral del av det utenrikspolitiske og bistandsmessige landforholdet og tas opp under bilaterale konsultasjoner med viktige opprinnelsesland. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre en slik helhetlig tilnærming til migrasjon og retur, herunder videreføre landstrategier for retur og økt samarbeid med viktige opprinnelsesland. Regjeringen arbeider med å legge til rette for retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov til opprinnelsesland, herunder vurdere alternative omsorgsløsninger dersom oppsporing av familie ikke er mulig. Det arbeides i første rekke med et tilbud i Afghanistan. Innsatsen på dette området videreføres.

Regjeringen foreslår videre å opprette en ny spesialutsendingstilling til Nord- og Vest-Afrika som skal bidra til bedre returforutsetninger til dette området, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.

3.5 Enslige mindreårige asylsøkere

Asylsøkerne som kommer til Norge og oppgir å være under 18 år og uten følge av foreldre eller andre personer med foreldreansvar faller inn under flere egne ordninger. Barn og unge under 18 år antas å være i en særskilt sårbar situasjon.

UDI har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse tilbys plass i egne mottak eller avdelinger tilpasset dem. Kostnadene for plasser i mottak for enslige mindreårige asylsøkere er betydelig høyere enn kostnadene for ordinære mottaksplasser, bl.a. på grunn av høyere bemanning.

Tilbudet til enslige mindreårige under 15 år omtales i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likstillingsdepartementet.

Enslige mindreårige asylsøkere har rett til fri advokatbistand. Gjennom vergemålsordningens representantordning for enslige mindreårige asylsøkere oppnevnes representanter for enslige mindreårige asylsøkere. Se programkategori 06.60 for generell omtale av vergemålsordningen og programkategori 06.70 for generell omtale av fri rettshjelp.

IMDi har ansvaret for å skaffe plasser i kommunene for samtlige enslige mindreårige som skal bosettes. Det vises til omtale under programkategori 06.95.

3.5.1 Resultater – færre ankomster

I 2016 oppga 320 av dem som søkte beskyttelse i Norge å være under 18 år og uten følge av en voksen. De fleste kom fra Afghanistan, Eritrea og Syria. Dette var en kraftig reduksjon sammenlignet med året før, da 5 480 oppga å være enslige mindreårige asylsøkere. Per 31. august 2017 har 149 enslige mindreårige asylsøkere ankommet Norge.

Figur 2.35 Antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge (inkl. relokaliserte), januar 2012 – august 2017

Figur 2.35 Antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge (inkl. relokaliserte), januar 2012 – august 2017

Kilde: UDI

UDI realitetsbehandlet i 2016 nærmere 2 100 søknader om beskyttelse fra personer som oppga å være enslige mindreårige på søknadstidspunktet, og som var under 18 år på vedtakstidspunktet. Innvilgelsesprosenten for denne gruppen er høyere enn for asylsøkere generelt. I 2016 endte om lag 65 pst. av de realitetsbehandlede asylsøknadene for denne gruppen med en oppholdstillatelse uten begrensninger. 13 pst. fikk begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet, og om lag 15 pst. fikk en tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til fylte 18 år, jf. omtale nedenfor. Om lag 7 pst. fikk avslag etter realitetsbehandling.

Dersom enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg ved retur, kan de gis en begrenset tillatelse til de fyller 18 år etter lovens § 38 om sterke menneskelige hensyn, jf. forskriftens § 8-8. Som vist over endte om lag 15 pst. (316 personer) av de realitetsbehandlede sakene for enslige mindreårige med en slik tillatelse i 2016. Til sammenligning fikk 15 enslige mindreårige en slik tillatelse i 2015, en andel på i overkant av 1 pst. Per 31. august 2017 er antallet 360, en andel på 45 pst. Økningen i antallet begrensede tillatelser skyldes bl.a. at Stortinget opphevet «rimelighetskriteriet» ved internflukt i juni 2016, jf. Prop. 90 L (2015–2016) og Innst. 391 L (2015–2016). Denne lovendringen får betydning for alle asylsøkere, også enslige mindreårige. Videre gjennomførte UDI våren 2016 endringer i praksis mht. hva som ble ansett som trygge/utrygge områder i Afghanistan, hvilket medførte at det i større grad enn tidligere ble foretatt en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Dette, i kombinasjon med det høye antallet asylsøkere som har fått sin sak behandlet i 2016, har ført til at flere enslige mindreårige ble vurdert til ikke å ha behov for beskyttelse.

De fleste enslige mindreårige som kommer til Norge mangler dokumentasjon på sin identitet og sin alder. Det er da svært viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at ikke voksne feilvurderes som barn. Bruk av medisinske aldersundersøkelser er derfor et nødvendig verktøy for utlendingsforvaltningen der det er tvil om en asylsøkers alder. Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus har siden januar 2016 jobbet med en systematisk kartlegging av det vitenskapelige grunnlaget for de metodene som benyttes til de medisinske aldersvurderingene. På bakgrunn av kunnskapsinnhentingen la de i juni 2017 frem en ny beregningsmodell, BioAlder, som UDI kan ta i bruk i saksbehandlingen sin.

3.5.2 Utfordringer – risikofylte reiser og økt uro i mottak

Det er ikke en ønsket situasjon at barn alene legger ut på en lang og risikofylt reise til Europa. Barn er særlig sårbare og spesielt utsatt for bl.a. menneskehandel og andre overgrep. Som andre asylsøkere, har enslige mindreårige ulik bakgrunn, og årsakene til reisen er forskjellig. Noen har behov for beskyttelse, mens andre søker en bedre framtid. Barn som ikke vil møte vilkårene for opphold i Norge og andre europeiske land, bør ikke utsettes for de farer en reise til slike områder kan innebære. Det er derfor viktig å opprettholde et regelverk som begrenser muligheten for varig opphold for enslige mindreårige uten behov for beskyttelse, jf. avsnittet over.

Enslige mindreårige som kommer til Norge som asylsøkere skal ivaretas på en forsvarlig måte som er tilpasset deres spesielle situasjon. Dette vil også gjøre dem bedre rustet til å møte fremtiden, enten den innebærer opphold og integrering i Norge eller retur til hjemlandet. Som beskrevet ovenfor har det vært en økning i antallet midlertidige tidsbegrensede tillatelser, og som følge av bl.a. dette økte også botiden i mottak for enslige mindreårige frem til sommeren 2017. Dette botilbudet er i utgangspunktet ikke tilpasset langvarig opphold. Lave asylankomster den senere tid har ført til at flere mottak for enslige mindreårige har blitt nedlagt, og at flere enslige mindreårige har måttet flytte. Kombinasjonen av disse faktorene kan ha en negativ innvirkning på personene det gjelder. I mottak for enslige mindreårige har det vært en økning i antall forsvinninger og andre uønskede hendelser. Det er viktig at mottakene er rustet for å gi et godt og trygt innkvarteringstilbud til enslige mindreårige.

I 2018 anslås det at det vil være betydelig færre enslige mindreårige i mottak sammenliknet med situasjonen i 2016 og 2017. Årsakene til dette er bl.a. at mange har blitt bosatt, herunder som følge av regjeringens beslutning om bosetting av enslige mindreårige med midlertidig tillatelse i påvente av dokumentert identitet, og at mange av de gjenværende mottaksbeboerne ikke lenger er mindreårige. Til tross for dette er det nødvendig å følge utviklingen i situasjonen for denne gruppen tett også i tiden fremover. Sammensetningen av gruppen i mottak vil kunne bli mer krevende å håndtere etter at alle de som skal bosettes har flyttet ut, da dette vil medføre at en større andel av de gjenværende har utreiseplikt eller tidsbegrensede tillatelser.

3.5.3 Tiltak – prioritering i alle ledd

Enslige mindreårige prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen, både ved registrering, innkvartering, saksbehandling, retur og bosetting. Regjeringen har igangsatt tiltak for å møte utfordringene som har blitt rapport om bl.a. fra forvaltningen selv og asylmottakene.

Første halvår 2017 besluttet Regjeringen å bosette enslige mindreårige med begrensede tillatelser i påvente av dokumentert identitet etter førstegangsvedtak, jf. omtale under programkategori 06.95. Dette antas å føre til en vesentlig reduksjon av antall enslige mindreårige i mottak med slike begrensede tillatelser. Når antallet enslige mindreårige i mottak reduseres, vil utlendingsforvaltningen og andre tjenesteytere til denne gruppen kunne konsentrere innsatsen.

Det ble samtidig gitt en tilleggsbevilgning for å utsette nedleggelsen av flere mottak for enslige mindreårige for å unngå at mange enslige mindreårige måtte bytte mottak og skole midt i et skoleår, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Det har vært behov for hyppige nedleggelser av mottak for enslige mindreårige grunnet reduksjonen i mottaksbefolkningen, noe som har ført til at flere enslige mindreårige har måttet flytte til nye mottak. Hyppige flyttinger kan skape utfordrende situasjoner for personene som flytter, for mottakene og kommunene som tilbyr tjenester til mottaksbeboere. Omfanget av flyttinger antas å bli redusert i 2018.

Det ble bevilget om lag 50 mill. kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år i 2016 og 2017. I Regjeringens budsjettforslag er det lagt til grunn at denne bevilgningen videreføres i 2018 til tross for lavere ankomster. Det hadde per utgangen av august kommet 149 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2017. I 2018 anslås det å være i snitt om lag 400 enslige mindreårige i mottak (ikke inkludert omsorgssenter). Gjennomsnittlig antall enslige mindreårige i mottak i 2016 var over 3 000.

Det er viktig med tiltak som forhindrer at enslige mindreårige uten rett til opphold i Norge blir værende i landet. Rask retur av dem som ikke har et beskyttelsesbehov er også et sentralt virkemiddel for å forhindre at barn drar eller blir sendt ut på en farlig reise. Det er derfor opprettet et eget returløp for denne gruppen. Arbeidet med etablering av omsorgstilbud i enslige mindreåriges opprinnelsesland videreføres også. Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Utenriksdepartementet, arbeider med å etablere et omsorgstilbud i Afghanistan som skal tilby de unge trygge rammer og utviklingsmuligheter.

3.6 Oppholdssaker

«Oppholdssaker» er andre saker enn asylsaker, herunder studie- og arbeidstillatelse, familieinnvandring, statsborgerskap, tilbakekall og utvisningssaker. Tilbakekall av oppholdstillatelser finner sted der vilkårene for den gitte tillatelsen ikke lenger er oppfylt, jf. også omtale under pkt. 3.1.1. Utvisningssaker opprettes bl.a. som følge av at en utlending har overtrådt regler i utlendingsloven eller er ilagt straff for straffbare forhold.

3.6.1 Resultater – nedbygging av ubehandlede saker

I 2016 behandlet UDI om lag 91 000 oppholdssaker, en økning fra om lag 85 000 saker i 2015. UDI hadde ved årsskiftet om lag 32 500 ubehandlede oppholdssaker, som er en liten økning fra året før.

UDI prioriterte i 2016 utvisningssaker og familiesaker, og har for disse porteføljene redusert restansene. For familieinnvandringssaker er den negative utviklingen fra 2015, med flere ubehandlede saker og lengre saksbehandlingstider, snudd. Fra og med høsten 2015 har restanser og saksbehandlingstid blitt redusert. I 2016 fikk om lag 66 pst. av brukerne behandlet saken sin innen 6 md., mot 55 pst. året før. Andelen har per 31. august 2017 økt til 80 pst. som følge av et lavere antall innkomne asylsaker enn tidligere lagt til grunn, har UDI også benyttet sine saksbehandlingsressurser til å bistå politiet og utenrikstjenesten i behandlingen av oppholdssaker. Det er viktig at saker ikke blir liggende lenge i disse virksomhetene i påvente av innhenting av ytterligere informasjon, DNA-testing eller intervju, dersom den samlede saksbehandlingstiden skal reduseres. Samtidig er innsatsen på tilbakekall økt, både knyttet til saker om beskyttelse og oppholdssaker, jf. omtale under pkt. 3.1.1.

Andelen arbeidssaker som ble behandlet i løpet av 30 dager økte fra 76 pst. i 2015 til 88. pst. i 2016. Samtidig har UDI arbeidet for at saksbehandlingstiden skal bli mer forutsigbar, og UDI har i større grad håndtert sesongvariasjoner uten at det har fått større utslag i saksbehandlingstiden.

Antall ubehandlede søknader om statsborgerskap økte med om lag 27 pst. i 2016. Statsborgerskapssaker er ikke en prioritert sakstype. UDI har imidlertid økt ressursbruken i disse sakstypene fra andre halvår 2016 for å unngå en ytterligere oppbygging av saker. Så langt i 2017 har antallet saker blitt redusert, fra om lag 12 400 ved årets inngang til om lag 9 300 per 31. august 2017.

Figur 2.36 Antall ubehandlede oppholdsaker fordelt på sakstype, per 31. desember, UDI, 2012–31. august 2017

Figur 2.36 Antall ubehandlede oppholdsaker fordelt på sakstype, per 31. desember, UDI, 2012–31. august 2017

Arbeid inkluderer EØS-saker. Andre inkluderer visum, permanent opphold, reisedokumenter mv.

Kilde: UDI

UNE mottok i 2016 om lag 7 800 oppholdssaker (klager og omgjøringsanmodninger). Dette var det høyeste antallet innkomne oppholdssaker siden 2012, noe som førte til et noe høyere antall oppholdssaker per 31. desember 2016 enn de tre foregående årene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for opphold- og utvisningssaker i UNE har de siste tre årene vært på mellom tre og tre og en halv måneder.

Figur 2.37 Antall ubehandlede oppholdssaker fordelt på sakstype, per 31. desember, UNE, 2012–31. august 2017

Figur 2.37 Antall ubehandlede oppholdssaker fordelt på sakstype, per 31. desember, UNE, 2012–31. august 2017

Kilde: UNE

3.6.2 Utfordringer – fortsatt for lang saksbehandlingstid for enkelte sakstyper

Selv om restansene i UDI er i ferd med å reduseres, er saksbehandlingstiden fortsatt for lang i enkelte sakstyper. Lang saksbehandlingstid er en belastning for dem det gjelder, og medfører merarbeid for forvaltningen som følge av flere brukerhenvendelser. I saker der det er behov for å innhente ytterligere informasjon før behandlingen kan fullføres, blir saksbehandlingstiden særlig lang. Ytterligere opplysninger vil normalt bety intervju eller DNA-test eller eventuelt verifisering av dokumenter eller opplysninger.

Et høyt antall asylsøkere kan føre til høy sekundærinnvandring, særlig gjennom familieinnvandringsinstituttet. Et stort omfang av flyktninger og deres familiemedlemmer kan skape større utfordringer for det offentlige velferdssystemet. På sikt kan det høye antallet asylsøkere i 2015 føre til økt familieinnvandring. Antallet familieinnvandrere har økt i 2016 og så langt i 2017, sammenlignet med tidligere år. Det er særlig en økning i andelen der referansepersonen har fluktbakgrunn.

Tabell 2.36 Innvilgede familieinnvandringstillatelser fordelt på innvandringsgrunn til relasjon i Norge. 2015–31. august 2017

Innvandringsgrunnen til relasjon i Norge

2015

2016

2017 (jan-aug)

Norsk/Nordisk

25 %

24 %

19 %

Flukt

34 %

40 %

45 %

Familie

11 %

12 %

9 %

Arbeid

19 %

15 %

17 %

Utdanning

7 %

6 %

6 %

Andre

4 %

3 %

3 %

Total

100 %

100 %

100 %

Antall

12 592

15 580

9 838

Kilde: UDI

3.6.3 Tiltak – effektivt restansenivå i UDI og økte ressurser i politiet

Gitt gjeldende prognoser anslås det at UDI vil være på et effektivt restansenivå ved utgangen av 2017. Som beskrevet ovenfor er saksbehandlingstiden i enkelte saker avhengig av innhenting av informasjon fra politi og utenrikstjenesten. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble bevilgningen til politiet økt for å legge til rette for økt kapasitet til behandling av familiesaker. UDI bisto videre politiet og utenrikstjenesten med behandling av saker i førstelinjen i 2017. Det foreslås å øke bevilgningen til politiet i 2018 til saksbehandlingskapasitet for å redusere restansene i familieinnvandringssaker, som en videreføring av bevilgningsøkningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. omtale under programkategori 06.40. Det forventes på denne bakgrunn en nedgang i saksbehandlingstiden i familiesaker.

Departementet har for øvrig gjort endringer i utlendingsforskriften som innebærer en kortere søknadsfrist for å kunne få unntak fra underholdskravet ved familiegjenforening med flyktning, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 859 av 10. juni 2016.

Behandling av søknader om oppholdstillatelse er som hovedregel en gebyrbelagt tjeneste. Dette gjelder med unntak av for eksempel barn. For å sikre bedre samsvar mellom de faktiske utgiftene ved å behandle oppholdssaker og gebyrene, foreslås det justeringer i gebyrsatsene som vist i tabell 1.8.

Tabell 2.37 Gjeldende gebyr og forslag til nytt gebyr f.o.m. 1. januar 2018

Sakstype

Gjeldende gebyr

Forslag til nytt gebyr

Arbeid

3 700

5 400

Familieinnvandring, fornyelser

2 200

2 600

Familieinnvandring, førstegangs

8 000

10 500

Utdanning

3 200

5 300

Permanent oppholdstillatelse

2 100

3 100

Statsborgerskap

4 200

3 700

Dette anslås, gitt gjeldende prognoser for innkomne saker, å gi merinntekter for staten på samlet om lag 90,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 06 og Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2017–2018).

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 183 748

1 187 762

988 485

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

5 109 375

2 200 405

1 044 024

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

79 996

62 006

32 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

2 998

4 321

4 415

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

117 000

117 170

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

596 651

230 469

208 053

70

Stønader til beboere i asylmottak

676 986

308 350

147 739

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

60 404

31 046

24 415

72

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning

132 555

101 117

103 847

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 496 post 60

20 400

20 997

8 049

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

16 314

15 623

8 794

Sum kap. 0490

7 879 427

4 279 096

2 686 991

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per 31. august 2017 tilsvarende 1 080 årsverk.

På grunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015, ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016. Selv om antall asylsøkere i 2016 og 2017 har vært på et vesentlig lavere nivå enn 2015, ble deler av den økte bemanningen beholdt i 2017 for å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker i UDI. Samtidig er innsatsen på tilbakekall økt betraktelig. For 2018 foreslås bevilgningen redusert med 137,7 mill. kroner som følge av redusert behov for saksbehandlingskapasitet i asylsaker i UDI. Norge tok i 2016 og 2017 imot til sammen 1 500 personer gjennom EUs relokaliseringsprogram. Som følge av bortfall av aktiviteter knyttet til denne ordningen foreslås bevilgningen på posten redusert med 17,1 mill. kroner til saksbehandling i UDI og 9,2 mill. kroner til internasjonalt arbeid. Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 20,5 mill. kroner som følge av redusert uttak av overføringsflyktninger sammenlignet med 2017, jf. omtale under kap. 490, post 73. Samlet innebærer dette en betydelig nedbemanning i UDI i 2018 sammenlignet med 2017.

Det foreslås at ankomstsenterfunksjonen skal videreutvikles, jf. omtale under pkt. 3.1.3 og 3.3.3. Dette vil innebære at førstelinjen i asylsaksbehandlingen i UDI og PU samlokaliseres.

Jf. Innst. 16 S (2016–2017) ble det i 2017 bevilget 20 mill. kroner på posten til barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden. Denne bevilgningsøkningen skulle omfatte både UDI, UNE og PU, og i 2017 er dette håndtert gjennom å gi belastningsfullmakt til UNE og POD. For 2018 foreslås det at bevilgningen på kap. 491, post 01 økes med 2,5 mill. kroner og bevilgningen på kap. 440, post 01 med om lag 8,8 mill. kroner knyttet til barnefaglig kompetanse, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 490, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner som følge av forventet økning i kontingenten til European Asylum Support Office (EASO).

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 490, post 71 til tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak til au pairer, jf. omtale under kap. 490, post 71.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital postkasse for innbyggere og næringsliv.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, som en videreføring av bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Bevilgningen foreslås redusert med 5,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter. Som en del av i Regjeringens helhetlige budsjettopplegg foreslås bevilgningen redusert med ytterligere 15 mill. kroner.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 01 kan rapporteres som ODA-godkjente utgifter og inntektsføres på kap. 3490, post 01 og 04 jf. nærmere omtale under kap 3490, post 01 og 04. Bevilgningen på kap. 490, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap 3490, post 05.

Det foreslås en bevilgning på posten på 988,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter knyttet til drift av asylmottak, jf. også omtale under pkt. 3.3.

Foruten losji, skal tilbudet om innkvartering omfatte visse sosial- og omsorgstjenester, bl.a. nødvendige sosiale tjenester som mat, klær, transport mv. og omsorgstjenester for beboere med særskilte behov. Bevilgningen dekker kontraktsfestede utgifter til driftsoperatører for asylmottak, nødvendig helsehjelp for asylsøkere ved ankomst, utgifter knyttet til flytting av beboere mellom mottak og ut av mottak i forbindelse med bosetting, utgifter til opplæringstiltak for mottaksansatte, utgifter til returfremmende tiltak for beboere i mottak, utgifter til informasjon til beboere, inkludert utarbeiding av informasjonsmateriell, utgifter til samtaler med nyankomne asylsøkere samt øvrige utgifter til aktiviteter i mottakene, inkludert dagtilbud for barn i mottak. Videre dekker posten utgifter til bl.a. særskilte tiltak som vakthold, tilrettelegging av boforhold og plassering utenfor mottak for personer med særskilte behov, aldersundersøkelser av asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige, reise og kost for asylsøkere i forbindelse med asylintervju, samt transport for asylsøkere til og fra opplæringssted for norskopplæring. Også andre reiser som asylsøkere foretar som er pålagt og initiert av norske myndigheter med formål om ID-avklaring, vil kunne dekkes av denne posten. I tillegg kan posten benyttes til utgifter i forbindelse med drift og vedlikehold av mottak som UDI disponerer og andre utgifter som er direkte relatert til de enkelte mottak. Posten omfatter også midler til ankomstsentrene, jf. omtale under pkt. 3.3.

Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall beboere i mottak. Antall beboere i mottak avhenger av antall asylsøkere og botid i mottak. Gjennomsnittlig belegg i 2016 i ordinære mottak, inkludert ordinære mottak, transittmottak, tilrettelagte plasser og integreringsmottak, var 20 364. Mottak for enslige mindreårige hadde i 2016 et gjennomsnittlig belegg på 3 123 beboere. Ved årsskiftet 2016/2017 var det fem transittmottak og 98 ordinære mottak i drift. I tillegg var det fire transittmottak for enslige mindreårige og 55 ordinære mottak for enslige mindreårige.

Bevilgningsforslaget for 2018 er basert på en prognose på 6 000 asylsøkere i 2018, og et anslag om gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 5 400 personer, hvorav om lag 350 personer i mottak for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. UDI vil vurdere prognosen basert på faktiske ankomster gjennom året og eventuell ny informasjon som vil tilsi en endring i prognosen. Basert på dette vil UDI også vurdere behov for endringer i mottakskapasitet, basert på oppdaterte vurderinger av antall asylsøkere i 2018. Faktisk kapasitet gjennom året kan derfor fravike antall plasser som en prognose på 6 000 antall asylsøkere ville tilsi. Se også forslag til vedtak om fullmakt om midlertidig drift av asylmottak.

Det foreslås at det videreføres 5,1 mill. kroner til innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak, se nærmere omtale under post 70, samt 3,4 mill. kroner til videreføring av koordinatorstillinger i forbindelse med integreringsmottak.

Det foreslås å beholde og videreutvikle ankomstsenterfunksjonen, jf. omtale under pkt. 3.1.3, pkt. 3.3.3 og kap. 490, post 01. Det legges til grunn at dette reduserer behovet for øvrig transittkapasitet.

Det foreslås å avvikle prøveordningen med frivillighetskoordinatorer i mottak. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 13,0 mill. kroner.

Som følge av færre beboere i mottak foreslås det å redusere bevilgningen til dialoggrupper mot vold i mottak med 5,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,0 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Det foreslås å bevilge 0,4 mill. kroner til reiseutgifter i forbindelse med innføring av gratis kjernetid for 2- og 3-åringer i mottak, jf. omtale under kap. 490, post 60.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 21 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 04, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 04.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 044,0 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelser samt formidling av vedtak. Videre dekker bevilgningen utgifter til nødvendig oversettelse av originaldokumenter.

Bevilgningen foreslås redusert med 310 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Som følge av lavere prognose for antall asylsøkere, og at det er anslått at det vil være behov for at UDI behandler et lavere antall asylsøknader i 2018, foreslås bevilgningen redusert med 30,8 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 32,0 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Bevilgningen skal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsning gjennom kunnskapsutvikling om innvandring.

I 2016 har UDI publisert fem FoU-rapporter:

  • komparativ studie av retur- og reintegreringsprogrammer

  • videreutvikling av aldersundersøkelser

  • evaluering av pilotprosjekt om saksflyt og retur

  • assistert retur til Nigeria

  • juridisk studie knyttet til direktiv 2004/38 om fri personbevegelighet

Det foreslås en bevilgning på posten på 4,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter til bl.a. systemutvikling, implementering og utrulling, samt utstyrsanskaffelser og bruk av interne ressurspersoner i involverte etater i forbindelse med større investeringer i utlendingsforvaltningens systemløsninger.

Det er i 2017 igangsatt modernisering av UDIs IT-systemer. Tiltaket skal bidra til økt effektivitet og bedre kontroll og styring i hele asylkjeden. I 2017 er endringene i hovedsak knyttet til utvikling av nye løsninger for den innledende asylfasen, herunder ankomstregistrering og asylsakslogistikk, samt en løsning for registrering av representanter til enslige mindreårige asylsøkere. Det utvikles også en løsning som gjør det mulig å lagre lydopptak av asylintervjuer i utlendingsforvaltningens dokumentarkiv. Det er videre levert en løsning som lar utlendingsmyndighetene automatisk rekvirere D-nummer fra folkeregisteret til alle asylsøkere. Parallelt med utviklingsarbeidet er det utarbeidet prinsipper for modernisering, som sikrer at nye løsninger utvikles på en måte som underbygger fleksibilitet, gir bedre datakvalitet samt reduserte vedlikeholds- og utviklingskostnader. I 2018 vil UDI etter planene utvikle nye løsninger for mottaksområdet som vil legge til rette for en mer effektiv bruk av mottaksplassene, bedre kontroll med utbetalinger til mottak og søkere samt understøtte arbeidet med integrering og retur. UDI vil i samarbeid med skatteetaten utvikle rekvirering av fødselsnummer til alle som får oppholdstillatelse i Norge. Det vil parallelt jobbes med en gradvis modernisering av utlendingsdatabasen og med en bedre deling av informasjon mellom etatene i utlendingsforvaltningen. Det foreslås å bevilge 86,7 mill. kroner til modernisering av IT-løsningene i 2018.

Endringer i utlendingsloven som hjemler utvidet opptak, lagring og bruk av biometri i utlendingssaker ble vedtatt i Stortinget 10. juni 2016. Det er nødvendig med investeringer i UDI, politiet og ved utenriksstasjonene for at endringene skal kunne gjennomføres. Investeringene inkluderer også en felles løsning for kort- og ID-håndtering for politiet og UDI, slik at registreringer og kontroll med dokumentene blir av bedre kvalitet. Det foreslås å bevilge 30,5 mill. kroner til dette i 2018, med sikte på å fullføre investeringene i 2018.

Det foreslås en bevilgning på posten på 117,2 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssentre i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som har inngått avtale med UDI om alternativ mottaksplassering av asylsøkere. Tilskuddsordningen forvaltes av UDI og utbetales kvartalvis av UDI når det foreligger kontrakt med driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd.

Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og omsorgssentre, og antall plasser. Bevilgningsbehovet på posten vil derfor kunne endre seg i løpet av budsjettåret.

For 2018 vil satsene være:

  • grunnsats per kommuner: 640 791 kroner

  • sats per ordinære mottaksplass: 9 835 kroner

  • sats per plass for enslige mindreårige asylsøkere: 15 146 kroner

  • sats per tilrettelagt plass: 139 243 kroner.

  • sats per plass i omsorgssenter: 37 357 kroner

Vertskommuner for omsorgssentre mottar ikke grunntilskudd. Alternativ mottaksplassering (AMOT) innebærer at UDI inngår en skriftlig og gjensidig forpliktende avtale med en kommune om å gi en person uten oppholdstillatelse eller flyktning et botilbud i kommunen i stedet for opphold i asylmottak. Kommunen skal da ivareta de oppfølgingsbehov personen måtte ha i avtaleperioden. Ordningen kan også benyttes for personer med tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Satsen for AMOT vil for 2018 være 14 349 per plass per måned.

Egne satser gjelder for å bidra til å dekke særlig høye barnevernsutgifter knyttet til omsorgsovertakelse etter barnevernsloven kap. 4, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. For 2018 vil satsene være:

  • særtilskudd medfølgende barn: 27 309 kroner per måned

  • særtilskudd for enslige mindreårige: 13 654 kroner per måned

Det gis også tilskudd for plass i barnehage for barn i alderen fire og fem år (til skolestart) med en sats på 12 053 kroner per plass per måned (11 måneder i året). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det innført tilskudd for å legge til rette for at barn i alderen to og tre år med innvilget oppholdstillatelse kan få tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under posten med 4,4 mill. kroner for å legge til rette for at alle barn i alderen to og tre år i asylmottak kan få tilbud om gratis kjernetid i barnehage, uavhengig av oppholdsstatus, jf. omtale av anmodningsvedtak 436.2 av 12. januar 2016 i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018). Satsen for 2-åringer er 115 941 kroner per plass og satsen for 3-åringer er 64 512 kroner per plass.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på kap. 490, post 71 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 490, post 60 til SFO for barn i integreringsmottak, jf. omtale under kap. 490, post 71.

I tillegg er det satt av 3,6 mill. kroner til barnehageplasser i forbindelse med prøveordningen med integreringsmottak.

På grunn av redusert behov for øvrig transittkapasitet som følge av videreutvikling av ankomstsenterfunksjonen foreslås bevilgningen redusert med 3,9 mill. kroner.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 60 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 04, jf. Nærmere omtale under kap. 3490, post 04.

I 2016 var det totalt 204 kommuner som mottok tilskudd for deler eller hele året.

Den store nedgangen i antallet asylsøkere har medført at det etter 2015 har vært større ledig kapasitet i mottak enn det som normalt legges til grunn. Kommunene har fått utbetalt vertskommunetilskudd også for plasser som ikke er i bruk.

Når det gjelder kommunenes kostnader til asylsøkere i den perioden de har opphold i asylmottak – er gjennomført en kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere i 2015, jf. rapport fra Beregningsutvalget av desember 2016. Det vises til omtale i del 8, vedtak nr. 436, vedtakspunkt 1, 12. januar 2016.

Det foreslås en bevilgning på posten på 208,1 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordning om økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Økonomiske ytelser for beboere i asylmottak utbetales av driftsoperatører av asylmottak og blir refundert av UDI.

Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall beboere i mottak og sammensetningen av beboergruppen.

I gjennomsnitt for 2016 mottok om lag 22 500 personer (i ordinære mottak og transittmottak, og ordinære mottak og transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere) utbetaling av ytelser etter pengereglementet. I tillegg ble det utbetalt om lag 67,2 mill. kroner til klær/sengetøy/kjøkkenutstyr og hygieneartikler, 6,6 mill. kroner til tilleggsytelser etter søknad og om lag 29,5 mill. kroner til direkte refunderbare ytelser.

I Prop. 1 S (2016–2017) ble det meddelt at: «Det tas sikte på innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle beboere i mottak i løpet av 1. halvår 2017». Det ble bevilget 5 mill. kroner på post 21 til tiltaket.

Arbeidet med å etablere en elektronisk betalingsordning i mottak har vist seg å være mer omfattende enn antatt, og er ennå ikke innført. Det har bl.a. vært behov for en avklaring om hvorvidt UDI kan etablere en rammeavtale for finansielle tjenester eller ikke og om UDI har tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å innføre ordningen. Sistnevnte forhold er nå avklart. Når den tekniske løsningen er på plass, vil UDI iverksette tiltaket. Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å anslå nøyaktig når tiltaket vil være fullt ut iverksatt.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 70 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 04, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 04.

Det foreslås en bevilgning på posten på 147,7 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til en tilskuddsordning for aktivitetstilbud for barn i mottak. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Tilskuddsordningen skal bidra til fysisk aktivitet, tilegning av ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter og økt mestringsfølelse for barna. Tilskuddsordningen lyses ut og forvaltes av UDI, i henhold til regelverk som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Tiltakene har bidratt til at barn i mottak har fått flere muligheter til å være med på sportslige og kulturelle aktiviteter. Se UDIs nettsider for utdypende opplysninger om tilskuddsmottakerne.

Posten omfatter også tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak til au pairer. Ordningen var i drift i 2016, men ble ikke videreført i Saldert budsjettet for 2017. Stortinget bevilget imidlertid midler til tiltaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 3,1 mill. kroner på kap. 490, post 01 mot en tilsvarende økning på kap. 490, post 71 til videre drift av en informasjons- og veiledningstjeneste for au pairer.

Bevilgningen på posten ble økt i forbindelse med de økte asylankomstene i 2015. Antallet barn i mottak anslås nå å bli redusert betydelig i 2018. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilningen med 10 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner til SFO for barn i integreringsmottak mot en tilsvarende økning på kap. 490, post 60, jf. omtale under kap. 490, post 60.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 71 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 04, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 04.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24,4 mill. kroner.

Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning

Formålet med posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse og øvrige personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, samt å legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Posten forvaltes i hovedsak av UDI. Søknadsskjema og informasjon om ordningene er å finne på nettsidene til UDI og International Organization of Migration (IOM). Følgende stønadsordninger finansieres over denne posten, jf. pkt. 3.5:

  • reisestønad

  • gradert reintegreringsstønad (kontantstønad) ved assistert retur for personer som ikke er omfattet av særskilte landprogram

  • reintegreringsstønad ved assistert retur til enkelte land. Per 31. august 2017 gjelder dette Afghanistan og Somalia

  • reintegreringsstønad ved assistert retur for sårbare grupper

  • reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til Afghanistan

  • tilleggsstønad for å levere gyldig reisedokument

  • tilleggsstønad ved assistert retur for medfølgende barn under 18 år

  • tilbakevendingsstønad

Følgende tilskuddsordning finansieres over posten:

  • tilskudd til retur- og tilbakevendingstiltak

Innenfor postens ramme kan departementet endre stønads- og tilskuddsordningene. Tilskudds- og stønadsordningene forvaltes og utlyses av UDI. UDI kan gi stønad til personer med lovlig opphold som ønsker å vende tilbake til sitt opprinnelsesland.

I tillegg kan posten benyttes til å gi støtte til land som inngår returavtale med Norge. Posten kan også brukes til prosjekter som støtter opp om dialog og forhandlinger med viktige opprinnelses- og transittland om retursamarbeid, herunder retur- og tilbaketakelsesavtaler. Det kan videre gis støtte til land Norge har innledet migrasjonspartnerskap med, internasjonale organisasjoner Norge er medlem av og internasjonale frivillige organisasjoner med sikte på å få til en bedre styring av migrasjonsstrømmene, og å redusere irregulær migrasjon fra enkelte land/regioner. Støtte kan i slike tilfeller gis direkte fra departementet uten utlysning.

Posten kan også benyttes til informasjon- og motiveringsarbeid som skal bidra til assisterte returer eller tilbakevending.

I 2016 ble det gjennomført 1 456 assisterte returer, og fire personer benyttet seg av tilbakevendingsordningen.

Tabellen under viser antall returer per program, samt hvor mye midler som ble benyttet til de ulike programmene i 2016. En retur kan inngå i flere programmer.

Regnskap 2016

Antall returer

Reintegreringstøtte - FSR

38 228

1 138

Asssitert returprogram, reisestønad - VARP

10 303

1 456

Landprogram, assistert retur, Irak - IRRINI

-3 397

-

Landprogram, assistert retur, Etiopia - ETHRETUR

0

37

Landprogram, assistert retur, Somaia - SOMP

3 952

7

Landprogram, assistert retur, Afghanistan - IRRANA

0

21

Midlertidig program for retur til Afghanistan - TRASS

14 812

5801

Retur med PU til Afghanistan -PRAN

0

12

Reintegreringstøtte, assistert av PU - PUHUMR

1 764

88

Retur av sårbare migranter - VGP

11 473

72

Returfremmende prosjekter i mottak

5 188

-

Returtiltak utenfor mottak - OUTREARCH

1 483

-

Tilbakevending prosjektstøtte

60

4

Informasjonstiltak mv.

4 575

-

Totalt

88 441

1 Inkluderer både assisterte returer og tvangsreturer.

I budsjettforslaget er det tatt utgangspunkt i 1 600 assisterte returer i 2018. Antallet inkluderer personer under dublinforordningen som returnerer til hjemlandet.

I 2016 tildelte Justis- og beredskapsdepartementet i overkant av 40 mill. kroner i tilskudd over kap. 490, post 72, til prosjekter i regi av ulike internasjonale organisasjoner og stater. Tilskudd ble gitt til prosjekter med hovedvekt på tiltak for å fremme samarbeid om retur og å forebygge migrasjon av personer uten beskyttelsesbehov. Tilskudd for å fremme retur omfatter tiltak som skal legge til rette for et godt samarbeid med aktuelle land. Dette er et langsiktig arbeid, og kan derfor ikke måles i antall returer på kort sikt. En sentral del av forebyggende innsats er informasjon om risiko ved irregulær migrasjon, som alternativ til urealistisk og falsk informasjon fra smuglernettverkene. Det er derfor inngått avtaler med relevante internasjonale organisasjoner for dette formålet. Rapporteringene for flere av prosjektene viser at informasjonen når frem til målgruppen, og oppfattes som nyttig. En del prosjekter kom først i gang mot slutten av 2016, slik at resultater vil fremkomme etter avsluttet prosjekt. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over prosjektene og målsettingene for disse.

Prosjekt

Tildeling

(mill. kroner)

Målsetting

UNICEF: Afghanistan

5,0

Informasjonstiltak for å forebygge migrasjon av enslige mindreårige fra Afghanistan. Prosjektet tilbyr også støtte til tvangsreturnerte enslige mindreårige fra Iran (samfinansieres med UD).

UNODC: Migrasjonssenter for ofre for menneskehandel og menneskesmugling i Djibouti

5,0

Kapasitetsbygging for å forebygge, etterforske og straffeforfølge menneskehandel og menneskesmugling. Bygging av migrasjonssenter for mottak av sårbare ofre for menneskehandel og menneskesmugling.

UNDP: Yrkesopplæring for unge i Eritrea

5,1

Motvirke migrasjon. 350 personer gis yrkesopplæring.

210 personer gis startpakke for opprettelse av virksomhet. Renovering av senter som tilbyr yrkesutdanning.

UNDP Eritrea: Sekondering for oppfølging av ungdomsprogram

3,2

Implementering av ungdomsprosjektet omtalt over.

UNDP Eritrea:

TOKTEN

5,0

Kompetansebygging gjennom engasjement av 10 diasporaekspertert (12 md. engasjement).

Nigerianske immigrasjons-myndigheter Lagos

0,2

Stønad til innkjøp av utstyr for å sikre bedre mottak av returnerte i Lagos.

UNODC: Migrasjonssenter grensen mellom Pakistan og Iran

4,6

Avdekke menneskesmugling. Gi assistanse til ofre for menneskehandel og menneskesmugling. Gi informasjon om farer ved irregulær migrasjon.

IOM: Styrke somaliske immigrasjons-myndigheter

4,0

Økt kapasitet hos immigrasjonsmyndighetene gjennom ansettelse av MIDA ekspert og 14 traineer.

Kompetansebygging mottak av nasjonale og internasjonale reisende og returnerte. Forhindre ulovlig migrasjon gjennom å bygge og utstyre grensestasjon på grensen mellom Somalia og Kenya.

IOM: Migrasjonssenter Sudan

4,0

Migrasjonssenter i Khartoum som gir informasjon om risiko ved irregulær migrasjon, tilbyr assistert retur og henviser til lokale hjelpetjenester.

Tyrkia: Kapasitetsbygging – tyrkiske barnevernsmyndigheter

1,4

Legge til rette for at enslige mindreårige migranter i transitt nås med hjelpetiltak og informasjon om risiko ved irregulær migrasjon.

Regional Development and Protection Programme (RDPP) – Afrikas horn

3,0

Internasjonale samarbeidstiltak for mellom europeiske land for beskyttelse i nærområdene, herunder informasjonstiltak og kapasitetsbygging.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 72 kan rapporteres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 103,8 mill. kroner.

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 496, post 60

Formålet med posten er å finansiere støtte til UNHCRs, og eventuelt andre organisasjoners, arbeid med gjenbosetting av flyktninger. Dersom midler på posten ikke blir benyttet til slik støtte, vil de bli benyttet til å overføre flyktninger til Norge. Midlene vil bli benyttet i nært samarbeid med UNHCR. Utplassering av personell bidrar til å øke UNHCRs kapasitet til å fremme saker til land med kvote for overføringsflyktninger. Ved å styrke dette arbeidet bidrar Norge til bedre ivaretakelse av flyktningene og til at land som vurderer å ta imot flyktningene, får nødvendig informasjon. Tilskudd gis direkte fra departementet uten utlysning.

I 2016 ble det regnskapsført om lag 20,4 mill. kroner på posten. Av dette ble 12,8 mill. kroner bevilget til UNHCRs arbeid med Syria-saker. De resterende 7,6 mill. kronene ble anvendt til opplæringstiltak i intervjuteknikk for saksbehandlere i UNHCR for å sikre bedre kvalitet i intervjuene, samt å søke i og bruke åpne kilder. Videre ble det gitt midler for å styrke kapasiteten i Afrika til å foreta vurderinger av «barnets beste» i gjenbosettingssaker. Dette er en videreføring av tiltak Norge også tidligere har støttet.

Bevilgningen på denne posten har variert med størrelsen på den norske kvoten for overføringsflyktninger. Bevilgningen på posten ble økt i forbindelse med Stortingets vedtak om overføring av 8 000 syriske flyktninger for perioden 2015–2017, jf. omtale under pkt. 3.2. Som følge av at dette vedtaket nå er gjennomført, foreslås bevilgningen redusert med 13,2 mill. kroner.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 73 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 06, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 06.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,0 mill. kr.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Bevilgningen dekker reiseutgifter for overføringsflyktninger og reiseutgifter for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Bevilgningen dekker også utgifter i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger.

Bevilgningen er foreslått nedjustert med 7 mill. kroner, der hovedårsaken er et lavere antall overføringsflyktninger, jf. omtale under pkt. 3.2.

Deler av utgiftene på kap. 490, post 75 kan utgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres på kap. 3490, post 03, jf. nærmere omtale under kap. 3490, post 03.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,8 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

133 872

111 258

115 510

02

Gebyr for nødvisum

58

03

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

19 370

17 562

9 849

04

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

4 572 219

1 374 310

716 358

05

Refusjonsinntekter

26 198

8 486

8 672

06

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

20 236

20 997

8 049

Sum kap. 3490

4 771 953

1 532 613

858 438

Post 01 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet og utgifter til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at 115,5 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 72 og 01, knyttet til administrative utgifter i forbindelse med assistert retur, blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse foreslås det å inntektsføre 115,5 mill. kroner på kap. 3490, post 01 i 2018.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at 9,8 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 01 og post 75, knyttet til administrative utgifter i forbindelse med flyktningers reise, blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse foreslås det å inntektsføre 9,8 mill. kroner på kap. 3490, post 03 i 2018.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at 716,4 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 21, 60, 70 og 71 blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse foreslås det å inntektsføre 716,4 mill. kroner på kap. 3490, post 04 i 2018.

Post 05 Refusjonsinntekter

Posten består av refusjon for andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF, samt andre mindre refusjoner. På bakgrunn av erfaringstall foreslås det en bevilgning på 8,7 mill. kroner i 2018. De foreslås at bevilgningen på kap. 490, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Post 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger kan i henhold til OECD/ DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at utgiftene på kap. 490, post 73 blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse foreslås det å inntektsføre 8,0 mill. kroner på kap. 3490, post 06 i 2018.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

280 949

320 187

310 507

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

6 297

8 747

6 238

Sum kap. 0491

287 ‘246

328 934

316 745

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 491, post 21

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av UNE, herunder saksbehandlingsutgifter, eksklusive utgiftene til nemndmøter.

Antall årsverk i UNE var per 31. august 2017 292. UNE har de senere år nedarbeidet antallet ubehandlede saker og redusert saksbehandlingstidene, se nærmere omtale under punkt 3.1.1 og 3.5.1. Bevilgningen har også gitt rom for enkelte utviklingstiltak med sikte på å effektivisere og modernisere UNE.

På grunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015, ble det som et midlertidig tiltak bevilget midler til høyere saksbehandlingskapasitet i UNE i 2017. På bakgrunn av lavere prognoser for saksinngang, foreslås det år redusere posten med 15,7 mill. kroner i 2018. Posten er videre foreslått redusert med 7,3 mill. kroner som følge av regjeringens helhetlige budsjettopplegg. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med om lag 0,4 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, som en videreføring av bevilgningsendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

I 2017 ble det bevilget 20 mill. kroner til barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden. Denne bevilgningsøkningen omfatter UDI, UNE og PU. For 2018 foreslås det at bevilgningen på posten økes med 2,5 mill. kroner knyttet til barnefaglig kompetanse mot en tilsvarende reduksjon på kap. 490, post 01.

Posten er videre økt med 9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 21 Spesielle driftsutgifter, som følge av det opprettes en prosedyreenhet i UNE. Enheten skal føre et antall utlendingssaker for retten som tidligere har blitt belastet regjeringsadvokatens post 21.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,6 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 310,5 mill. kroner. Gitt gjeldende prognoser og sammensetning av saker, legger bevilgningsforslaget til rette for å videreføre situasjonen med korte saksbehandlingstider.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under kap. 491, post 01

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til nemndmøter. Det er den enkelte nemndleder som, ut fra regelverket, avgjør hvorvidt det skal settes nemnd i den enkelte sak. Nemndutgiftene omfatter bl.a. godtgjørelse for reise og opphold for nemndmedlemmer og tolker, samt reise- og oppholdsutgifter for advokater og klagere. Posten skal også dekke saksomkostningene til klager i henhold til forvaltningsloven § 36, samt reise- og oppholdsutgifter for sakfører i forbindelse med tvungent verneting for utlendingssaker. Som følge av anslag for lavere utgifter til nemndmøter i 2018, foreslås posten redusert med 2,7 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 6,2 mill. kroner.

Programkategori 06.95 Integrering og mangfold

Utgifter under programkategori 06.95 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–25

Driftsutgifter

334 102

376 442

353 131

-6,2

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

44 713

50 000

51 000

2,0

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

6 939

7 076

6 871

-2,9

60–69

Overføringer til kommuner

12 712 954

18 385 818

16 674 102

-9,3

70–89

Overføringer til private

97 100

105 248

79 483

-24,5

Sum kategori 06.95

13 195 808

18 924 584

17 164 587

-9,3

Utgifter under programkategori 06.95 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

495

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

244 840

262 727

231 540

-11,9

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

10 739 269

16 288 843

14 864 419

-8,7

497

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

2 211 699

2 373 014

2 068 628

-12,8

Sum kategori 06.95

13 195 808

18 924 584

17 164 587

-9,3

1 Innledning

Programkategori 06.95 omfatter utforming og iverksetting av integreringspolitikken som Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for. I kategori 06.95 omtales oppgavene med bosetting og kvalifisering av flyktninger med oppholdstillatelse. Videre omtales blant annet frivillige organisasjoners integreringsarbeid og innvandreres deltakelse i samfunnsliv.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Migrasjonskjeden

Migrasjonskjeden omfatter behandling av søknader om beskyttelse, bosetting og integrering av flyktninger i det norske samfunnet, samt retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov og kriminelle utlendinger. Migrasjonskjeden omfatter også utenlandske statsborgeres søknad om opphold i Norge på grunnlag av arbeid, studier og familie, samt søknader om permanent opphold og statsborgerskap.

Virkemidler tilknyttet migrasjonskjeden ligger primært under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, som både har et sektoransvar og et samordningsansvar for innvandrings- og integreringspolitikken. Oversikt over hvilket ansvar andre departementer har i migrasjonskjeden fremkommer i tabell x i del I. Kommunene er den viktigste aktøren for iverksetting av integreringspolitikken.

I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk har regjeringen angitt retning for integreringsarbeidet. Hovedmålene for politikken er rask bosetting av flyktninger, og at innvandrere og barna deres skal få bruke ressursene sine og bidra til felleskapet. Innvandrere som bor og lever i Norge skal jobbe, bli skattebetalere, lære norsk og ellers delta i samfunnslivet.

Regjeringens integreringspolitikk bygger på at den enkelte innvandrer skal møtes med krav om å bidra og delta, og en forventning om stor egeninnsats. Integrering er et samspill mellom mange parter – stat, kommuner, frivilligheten, arbeidsgivere og næringsliv. Alle må bidra, og den enkelte innvandrer er den viktigste bidragsyter.

1.2 Målstruktur

På integreringsfeltet er det fastsatt følgende hovedmål for 2018:

  • Raskere bosetting av flyktninger

  • Høyere deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv

2. Budsjettmessige prioriteringer

Hovedprioritering i budsjettforslaget for 2018 er:

  • 2 mill. kroner til mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap

  • 6,7 mill. kroner til innføring av plikt til opplæring i norsk språk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak

  • 2,9 mill. kroner til kompetanseheving av lærere i norskopplæring

  • 2 mill. kroner til å utvikle en offentlig norskprøve på C1-nivå. I tillegg settes det av til sammen 4 mill. kroner på Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Det foreslås videre å bevilge 30 mill. kroner til en styrket politiinnsats i Oslo Sør. Innsatsen skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer. Satsingen må ses i sammenheng med annen innsats i området. Se omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

3. Nærmere om migrasjonskjeden – bosetting og integreringsarbeid

1 Raskere bosetting av flyktninger

Personer som har søkt beskyttelse og fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting, får tilbud om offentlig bistand til å bli bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til at flyktninger kommer i gang med kvalifisering, lærer norsk og deltar i arbeids- og samfunnsliv. Enslige mindreårige og barnefamilier i mottak og omsorgssentre skal bosettes innen tre måneder, og andre voksne innen seks måneder, etter innvilget oppholdstillatelse. Overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter at innreisetillatelse er gitt.

Regjeringen og kommunesektorens organisasjon, KS, har en samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentra er oppnevnt for perioden 2014–2017. Utvalget har like mange representanter fra staten og kommunesektoren. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder kommunene om å bosette flyktninger i tråd med bosettingsbehovet som er fastsatt av Nasjonalt utvalg for bosetting mv. Antallet den enkelte kommune anmodes om å bosette, er basert på prognoser for bosettingsbehov som utarbeides av UDI. Kommunene vedtar selv hvor mange flyktninger de skal bosette. IMDi har ansvar for bosetting av flyktninger, herunder enslige mindreårige fra mottak. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for bosetting av enslige mindreårige fra omsorgssentre.

3.1.1 Resultater 2016 – Rekordhøy bosetting og redusert ventetid

Det har vært en positiv utvikling på bosettingsområdet. Kommunene har de siste årene gjort en svært god innsats med bosetting av flyktninger. Flyktninger bosettes raskere til tross for stort volum. I 2016 bosatte 411 kommuner nærmere 15 300 flyktninger, herunder om lag 1 600 enslige mindreårige. Det er både et høyere bosettingstall og et større antall kommuner enn noen gang tidligere. Per 30. juni 2017 er det bosatt over 6 000 flyktninger, hvorav 320 enslige mindreårige.

Samtidig er gjennomsnittlig ventetid fra innvilget oppholdstillatelse til bosetting redusert, og en større andel er bosatt innen tidsmålene. I 2014 var andel flyktninger som ble bosatt innen seks måneder etter innvilget oppholdstillatelse på 49 pst. I 2016 var 81 pst. bosatt innen seks måneder.

Figur 2.38 Historisk oversikt over antall bosatte 2006 – 2016

Figur 2.38 Historisk oversikt over antall bosatte 2006 – 2016

Tabell 2.38 Bosatte flyktninger i kommuner og familiegjenforente med disse

2011

2012

2013

2014

2015

2016

30.06.2017

Flyktninger bosatt fra mottak/selvbosatte

4 196

4 461

5 492

6 455

8 903

11 965

4 895

Bosatte overføringsflyktninger

1 265

1 236

958

1 264

2 365

3 275

1 090

Totalt*

5 486

5 742

6 551

7 784

11 342

15 291

6 015

I tillegg kommer personer med familieinnvandringstillatelser**

1 517

1 749

1 555

1 567

1 931

2 871

675

1 Inkluderer personer med skjermet identitet

2 Tallet inkluderer kun personer som kommunene mottar integreringstilskudd for

Tabell 2.39 Gjennomsnittlig ventetid for bosetting fra mottak i måneder

31.12.2013

31.12.2014

31.12.2015

31.12.2016

30.06.2017

Fra vedtak om opphold til bosetting

8,0

8,6

9,4

5

4,8

Fra saksoppretting til bosetting

19,9

19,6

19,4

14,9

18,2

De viktigste tiltakene for raskere bosetting har vært å effektivisere IMDis bosettingsarbeid, styrke tilskuddsordningene, jf. postomtale post 60, informasjonsutveksling og samordning mellom statlige og kommunale aktører. Det har også vært satset på kompetanseheving for kommuner om bosetting og kvalifisering av flyktninger.

I 2016 lanserte IMDi nye nettsider for å gjøre informasjon om bosetting og integrering mer brukervennlig for kommunene. Første halvår 2017 har IMDi lansert et nytt saksbehandlingssystem for bosettingsarbeidet. IMDi har samtidig endret organisering og effektivisert rutinene i bosettingsarbeidet. Målet er effektiv prioritering og likebehandling av bosettingsklare flyktninger i mottak.

Fylkesmannsforsøkene i Hordaland og Østfold (2014–2016) er avsluttet. I forsøket skulle fylkesmennene i Hordaland og Østfold bidra til økt og raskere bosetting i sine fylker. Begge fylkene kan vise til bedre bosettingsresultater. Følgeevalueringen fra Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser også at forsøket bidro til bedre samordning av bosettings- og kvalifiseringsarbeidet i kommunene, hos fylkesmannsembetene og hos regional stat i de to fylkene. Erfaringer fra Hordaland og Østfold skal deles med andre fylker og bidra til mer enhetlig samarbeid mellom IMDi og fylkesmennene.

Enslige mindreårige skal prioriteres i bosettingsarbeidet. Andel enslige mindreårige som bosettes innen tre måneder fra innvilget oppholdstillatelse er økt fra 43 pst. i 2016 til 58 pst. per 30. juni 2017.

I februar 2017 besluttet regjeringen at enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet, kunne bosettes etter førstegangsfornyelse av oppholdstillatelsen, jf. anmodningsvedtak 255. I Revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen at denne gruppen kunne bosettes etter førstegangsvedtak om opphold for å sikre raskere bosetting Endringen trådte i kraft i slutten av juni 2017. I løpet av første halvår 2017 er det bosatt 51 enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet. Av de totalt 391 bosettingsklare enslige mindreårige i mottak og omsorgssentre per 30. juni 2017, har 252 en begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet.

3.1.2 Utfordringer 2018 – Store svingninger i bosettingsbehov

Usikre prognoser og store svingninger i bosettingsbehov er utfordrende for planlegging av bosettings- og integreringsarbeidet. Dette krever stor fleksibilitet og tilpasningsevne fra alle aktører, særlig fra den enkelte kommune. De siste årene har prognosen for bosettingsbehov variert mellom om lag 6 000 personer i 2012 og 16 500 personer i 2016. Det er både tid- og kostnadskrevende for kommuner å justere sitt apparat ved endringer i bosettingsbehovet. Dette gjelder særlig for enslige mindreårige, som må bosettes i egnede bo- og omsorgstiltak. Selv om kommuner har stilt tilstrekkelige plasser til rådighet og bosettingen går raskere, er ventetid fra innvilget opphold til bosetting lang for enkelte grupper. Dette gjelder særlig enslige mindreårige, og voksne med store hjelpebehov. Noen kommuner er også usikre på om de vil bosette enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet da disse ikke har rett og plikt i henhold til introduksjonsloven.

Prognosen for 2018 viser at det er behov for å bosette 4 400 flyktninger, inkludert 210 enslige mindreårige. Dette er under halvparten av bosettingsbehovet for 2017, og under en tredjedel av antall bosatte i 2016. At bosettingsbehovet ser ut til å bli betraktelig redusert i 2018, gir både muligheter og utfordringer. Det kan føre til at flere kommuner som har bygget opp et tiltaksapparat, ikke vil få flyktninger å bosette og må avvikle tiltak. Det kan også bidra til en mer arbeidsrettet bosetting, slik at utdannings- og kvalifiseringstilbud og arbeidsmarked vurderes i større grad i bosettingsarbeidet. Samtidig er prognosen usikker, og bosettingsbehovet i 2018 kan endres. Store omstillinger kan også gå utover hvor raskt ulike grupper bosettes. Samtidig er det fremdeles rom for å korte ned ventetiden fra vedtak om oppholdstillatelse til bosetting i en kommune. Det blir derfor viktig å legge til rette for raskere bosetting også i 2018.

Mange kommuner har i 2016 og 2017 bosatt flyktninger og enslige mindreårige for første gang. Andre har tatt imot langt flere enn tidligere, og har bygget opp kapasiteten i det kommunale tjenesteapparatet. I tillegg forventes det at antall familiegjenforente med tilknytning til en flyktning fortsatt vil øke. Disse kommunene har behov for oppfølging fra IMDi også i 2018. Se omtale under kap. 3.2.

Tiltak 2018

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd for hver bosatte person, jf. postomtale kap. 496, post 60 Integreringstilskudd. Gjennom Husbanken kan kommunene få lån og tilskudd til å etablere utleieboliger. Kommunene mottar også tilskudd for å legge til rette for raskere bosetting av enslige mindreårige og personer med nedsatt funksjonsevne.

Bosetting av enslige mindreårige skal fortsatt gis prioritet, og det skal ses nærmere på kommunenes bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige. IMDi skal legge til rette for kompetanse- og erfaringsutveksling mellom bosettingskommuner, både generelt og om bo- og omsorgstiltak for utsatte grupper spesielt.

Store svingninger i bosettingsbehovet fordrer at det utarbeides en helhetlig strategi for opp- og nedbygging av bosettingskapasiteten. IMDi skal, i samarbeid med relevante statlige og kommunale aktører, gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningene til kommunene med henblikk på svingningene i bosettingsbehovet.

Mottak, bosetting, kvalifisering, arbeids- og samfunnsdeltakelse henger sammen. Regjeringen vil legge til rette for en helhetlig analyse av samordningsbehov i hele tiltakskjeden. Et viktig verktøy er samarbeidsavtalen med KS om mottak og bosetting. Regjeringene vil inngå en ny samarbeidsavtale med KS, da eksisterende avtale utgår i desember 2017. Videreutvikling av integreringsmottak og tidlig kvalifisering skal fortsatt være en prioritert oppgave, jf. kap. 3.2.1. Det bosettingsforberedende arbeidet i mottak og omsorgssentre skal gjennomgås for å sikre at dette arbeidet bidrar til raskere bosetting og høyere arbeids- og samfunnsdeltakelse.

IMDi skal videreutvikle det digitale saksbehandlingssystemet for bosetting, samt utvikle og forbedre digitale løsninger for utbetaling av tilskudd.

3.2 Høyere deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv

3.2.1. Resultater 2016 – Effektiv kvalifisering i mottaksperioden.

Tiltak som bidrar til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet, skal starte så tidlig som mulig i mottaksfasen. Noen tiltak er relevante for alle beboere, mens andre tiltak kun vil gjelde asylsøkere med høy sannsynlighet for å få eller som har fått innvilget oppholdstillatelse.

Opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak

Gode norskferdigheter og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er ofte en forutsetning for å kunne komme raskt i arbeid og utdanning. Asylsøkere i mottak kan få inntil 175 timer norskopplæring.

I 2016 mottok 10 685 asylsøkere opplæring. Dette utgjør 58 pst. av asylsøkere i ordinære mottak, sammenlignet med 31 pst. i 2015.

Alle som bor i Norge, skal ha grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet. Som oppfølging av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk har regjeringen innført 50 timer opplæring om norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. De 50 timene skal gi asylsøkere i mottak en tidlig introduksjon til norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Samtidig kan tilbudet være viktig for å motvirke passivitet i perioden i asylmottak. Læringsressursene er utviklet av Kompetanse Norge og opplæringen skal gis på et språk asylsøkerne forstår. Per juni 2017 var det 29 vertskommuner for asylmottak som tilbød ordningen.

Disse ordningene kommer i tillegg til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap til gruppen som får innvilget opphold.

Integreringsmottak

Tiden i mottak skal brukes effektivt. Oppholdstiden og kvaliteten på mottakene har betydning for beboernes videre liv i Norge. Regjeringen opprettet vinteren 2016/2017 integreringsmottak i fem kommuner: Oslo, Larvik, Steinkjer, Bodø og Kristiansand. Disse mottakene har om lag 500 plasser til sammen. Det stilles høye krav til motivasjon og egeninnsats for beboere i integreringsmottakene. Beboere som er over 18 år skal delta i et kvalifiseringsprogram på fulltid, som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet inneholder norskopplæring, opplæring i norsk kultur og norske verdier, kompetansekartlegging, karriereveiledning og arbeids- og utdanningsrettede aktiviteter. Arbeids- og utdanningsrettede aktiviteter kan være tilbud i regi av mottaket, det offentlige tjenesteapparatet, frivilligheten og næringsliv i kommunen.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottak

Kompetanse Norge fikk i 2016 i oppgave å utvikle en selvregistreringsløsning for kompetansekartlegging av beboere i asylmottak, både asylsøkere som har stor sannsynlighet for å få oppholdstillatelse, og de som har fått innvilget oppholdstillatelse. Utprøvingsperioden av selvregistreringsløsningen varte fra september 2016 til 1. juli 2017. Fra dette tidspunktet tok IMDi over driftsansvaret. Selvregistrering er nå tatt i bruk i integreringsmottakene og ett ordinært mottak. I perioden september 2016 til mai 2017, har 587 personer gjennomført kompetansekartlegging.

Regjeringen har besluttet at kompetansekartlegging skal følges opp med karriereveiledning. Kompetanse Norge har hatt ansvar for utprøving av karriereveiledning i mottak. Evalueringen av denne utprøvingen viser at karriereveiledningen, tross noen påviste utfordringer, fungerer etter hensikten. Flyktningene kommer raskere i gang med målrettede aktiviteter mot utdanning og arbeid enn de ville gjort uten dette tilbudet.

3.2.2 Utfordringer 2018 – Effektiv kvalifisering i mottaksperioden

Lav sysselsetting i enkelte innvandrergrupper

Statistikk fra SSB viser at nærmere 392 566 innvandrere (60,2 pst.) var sysselsatte i 4. kvartal 2016, mens det i 4. kvartal 2015 var 380 000 sysselsatte innvandrere (60,3 pst.). I befolkningen for øvrig (15–74) er andelen sysselsatte 66,7 pst. Mellom innvandrergruppene er det store variasjoner. Mens sysselsettingsnivået blant innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden var 67,2 pst. lå innvandrere fra Asia og Afrika på henholdsvis 51,9 og 42,3 pst. Blant de sistnevnte innvandrergruppene har mange fluktbakgrunn.

Norskopplæring i mottak

Målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å oppnå en høy grad av sysselsetting og for å dekke et framtidig behov for arbeidskraft. For å få til dette, er det særlig viktig å sørge for rask oppstart av norskopplæring.

Det er svært få asylsøkere som fullfører norskopplæringen i mottak, selv om det er en høy andel som deltar. Hovedårsaken til den lave gjennomføringen er at mange får behandlet asylsøknaden før det maksimale antallet timer er fullført. For at asylsøkere skal få gjennomført 175 timer opplæring er rask oppstart avgjørende. Norskopplæringen må gjennomføres med en viss intensitet for å øke asylsøkernes muligheter til å lære norsk og for en effektiv bruk av midlene til opplæringen.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Løsningen for selvregistrering av kompetanse har vist seg å ha noen utfordringer. En evaluering av løsningen har blant annet vist at behovet for assistanse ved registrering er større enn først antatt og at det er behov for å justere en del av spørsmålene i registreringsskjemaet. Flere av utfordringene er håndtert, men det er likevel behov for en trinnvis innføring. Løsningen er derfor ikke satt i full ordinær drift per 1. juli 2017 som var planlagt. Også utprøving av karriereveiledning som oppfølging av kompetansekartleggingen er evaluert, og det er påvist utfordringer. Det er blant annet behov for å heve kompetansen til karriereveilederne.

3.2.3 Tiltak 2018 – Effektiv kvalifisering i mottaksperioden

Opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier

Regjeringen har i et lovforslag, som ble sendt på høring 14. juli 2017, foreslått å innføre en plikt for kommunen til å sørge for opplæring til asylsøkere i mottak, og en plikt for den enkelte asylsøker til å delta. En plikt for kommunen signaliserer at opplæring for asylsøkere er en viktig oppgave å legge til rette for. I tillegg får den enkelte asylsøker forutsigbarhet om at opplæring finnes. Plikten til å delta gir en tydelig forventning om at asylsøkere skal delta i opplæring kort tid etter at de har kommet til landet og tilegne seg språklige ferdigheter.

Evaluering av integreringsmottakene

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2017 igangsatt en evaluering som skal se nærmere på integreringsmottakene. Dette er gjort for å kunne vurdere om formålet med integreringsmottak nås. Undersøkelsen skal bestå i to deler: En evaluering av implementeringen av integreringsmottak og en studie av virkninger av tiltak som utgjør kjernen av tilbudet i integreringsmottakene, blant annet kompetansekartlegging og karriereveiledning. Evalueringen vil levere årlige delrapporter og en avsluttende rapport høsten 2019.

Kartlegging av kompetanse og karriereveiledning

Løsningen for selvregistrering av kompetanse skal videreutvikles og justeres på bakgrunn av funn fra evalueringen av utprøvingen. Det tas sikte på ordinær drift fra 1. januar 2018, i alle kommuner med integreringsmottak og/eller ordinære mottak. Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning i integreringsmottakene og i ett ordinært mottak. Karriereveiledning skal etter planen gradvis etableres som et tilbud i flere ordinære mottak. Kompetanse Norge justerer tilbudet i henhold til funn i evalueringen av utprøvingsfasen.

3.2.1. Resultater 2016 – Effektiv kvalifisering for innvandrere i kommunen

Ordningene i introduksjonsloven – introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn lærer norsk, kommer inn i, og forblir en del av, arbeidslivet.

Boks 2.3 Om introduksjonsloven

Formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven omfatter to ulike ordninger, introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ordningene har ulike målgrupper. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er de som får innvilget asyl, er overføringsflyktninger, får opphold av beskyttelseslignende grunner etter søknad om asyl, eller er familiegjenforente med disse gruppene. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap har en videre målgruppe enn introduksjonsprogrammet, og omfatter blant annet arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS og familiegjenforente med norske eller nordiske borgere. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en selvstendig ordning, men inngår også som en viktig del av introduksjonsprogrammet.

Kommunene har plikt til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som er i målgruppen. Dette kan tilbys av kommunen selv, i samarbeid med andre kommuner eller i samarbeid med private aktører. Tilbudene om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal være individuelt tilrettelagt og utformet på bakgrunn av den enkeltes bakgrunn og opplæringsbehov. Kommunen skal i samråd med den enkelte utarbeide en individuell plan. Denne skal revideres jevnlig.

Introduksjonsordningen – variasjoner i resultatene

Innvandrere med fluktbakgrunn har rett og plikt til introduksjonsprogram. Hovedelementene i programmet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid. Se faktaboks 2.3.

I 2016 deltok i underkant av 24 000 personer i ordningen, en økning på 34 pst. fra 2015. Regjeringens mål er at minst 70 pst. skal være i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram. Målet er ikke nådd de senere år, og kvinner har lavere overgang til arbeid eller utdanning enn menn. Det er også store variasjoner mellom ulike kommuner i hvor mange deltakere som går over i arbeid eller utdanning. Fra og med 2015 baseres data om sysselsatte delvis på et nytt datagrunnlag, og sammenligning med tall fra tidligere år er derfor vanskelig.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap – god måloppnåelse på gjennomførte prøver i norsk

Innvandrere med fluktbakgrunn og familiegjenforente med norske og nordiske borgere har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS har plikt til å delta i opplæringen. Obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap ble innført 1. september 2013. Samtidig ble det utviklet nye prøver, og systemet ble endret slik at prøver gjennomføres i alle landets kommuner.

Ifølge SSB deltok ca. 42 000 personer i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i 2016. Menn og kvinner deltok i omtrent like stor grad.

Norskopplæringen for voksne innvandrere skal avsluttes med en norskprøve. Prøve i norsk består av delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i skriftlig framstilling og delprøve i muntlig kommunikasjon. Norskprøven bygger på det felles europeiske rammeverket for språk og måler nivåene A1, A2, B1 og B2.

Boks 2.4 Beskrivelse av språknivåene

  • Nivå A1: Kandidaten har et basisnivå. Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn.

  • Nivå A2: Kandidaten er fremdeles basisbrukere av norsk, men kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold.

  • Nivå B1 og B2: Kandidaten er selvstendige bruker av språket og har et flytende språk.

Målet er at 70 pst. av kandidatene som har rett og plikt til opplæring skal oppnå nivå A2 eller bedre på skriftlig prøve, og 90 pst. skal oppnå nivå A2 eller bedre på muntlig prøve. Målet ble nådd i 2016. Noen studier på universitet og høgskole i Norge krever oppnådd nivå C1. Dette nivået kan ikke oppnås på prøven som avslutter norskopplæringen etter introduksjonsloven. For å oppnå nivå C1 må kandidater i dag ta en test utenfor den offentlig finansierte prøveordningen.

Opplæringen i samfunnskunnskap avsluttes også med en prøve. I 2016 ble det avlagt 12 491 prøver i samfunnskunnskap, på 28 ulike språk. Dette er nesten en dobling fra 2015. Målet er at 90 pst. skal bestå prøven. I 2016 besto 79 pst. av kandidatene prøven og målet ble dermed ikke nådd. I 2015 og 2014 var imidlertid andelen bestått på henholdsvis 78 og 75 pst., og resultatene fra 2016 er derfor en forbedring. Andelen bestått varierer mellom de ulike språkene, og dette ser ut til å henge sammen med utdanningsnivået i opprinnelseslandet.

For å øke kvaliteten i opplæringen, tilbyr Kompetanse Norge etterutdanningskurs for lærere og ledere i norskopplæringen for voksne. Om lag 2 300 lærere fra norskopplæringen deltok på kursene i 2016. Kompetanse Norge har samarbeidet med fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og Voksenopplæringsforbundet (VOFO) for å gjennomføre etterutdanningskursene. Videre har regjeringen i 2016 bevilget midler til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser for norskopplæring og til å øke bruken av slike verktøy. De gratis tilgjengelige nettressursene LearnNoW og CALST har hittil vært rettet inn mot arbeidsinnvandrere. Kompetanse Norge har videreutviklet ressursene slik at flyktninger også er en målgruppe. Se øvrig omtale under kap. 497, post 21.

3.2.2 Utfordringer 2018 – Effektiv kvalifisering for innvandrere i kommunen

Introduksjonsprogram – store variasjoner i tilbud og resultater mellom kommuner

Det er en utfordring at det er store variasjoner i kommunens tilbud om introduksjonsprogram og at det er store variasjoner i resultater mellom kommuner og grupper av deltakere. Særlig har kvinner lavere overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram enn menn.

Det har vist seg å være utfordrende for kommunene å arbeids- og utdanningsrette programmet, etablere heldagstilbud, å gi individuell tilpasning og å sikre tilstrekkelig tilgang på gode og relevante tiltak. Fylkesmannen har gjennomført pilottilsyn med nytt tema individuell plan. Tilsynet har avdekket at kommunene har utfordringer med å utarbeide individuelle planer i samsvar med kravene i introduksjonsloven.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap – utfordrende å gi fleksibel og tilrettelagt opplæring

Det er nær sammenheng mellom deltakernes utbytte og lærernes kompetanse. Det er derfor en utfordring for kvaliteten i opplæringen at under halvparten av lærerne som underviser i norsk, har faglig fordypning i relevante fag. Det er behov for å utdanne flere lærere med relevant kompetanse.

Det er videre stor variasjon i kommunenes tilbud når det gjelder hvor intensiv og fleksibel opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er. Opplæringen kombineres i for liten grad med praksis eller arbeid og det er for liten grad av individuell tilrettelegging.

Flere kommuner har utfordringer med samordning av innsatsen, for eksempel når det gjelder opplæring etter opplæringsloven og opplæring etter introduksjonsloven. Det fører til at mange innvandrere som trenger formell utdanning, ikke tar utdanning eller bruker uforholdsmessig lang tid på å gjennomføre den.

Det er utfordringer knyttet til kapasitet og kvalitet i kommunenes avvikling av prøvene.

Bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse

For å bidra til økt andel innvandrere som kommer inn i og blir værende i arbeidslivet, er det behov for innsats etter avsluttet introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Det er blant annet utfordringer med å få tatt i bruk innvandrernes medbrakte kompetanse på en god måte. Mange innvandrere som bosetter seg i Norge har utdanning og arbeidserfaring og denne kompetansen må tas i bruk. Systemet for kartlegging av kompetanse har ikke fungert tilfredsstillende fram til nå.

Det er videre flere utfordringer i systemet for å få godkjent kompetanse flyktninger har tilegnet seg før de kommer til Norge.

Samarbeidet med private og offentlige arbeidsgivere må styrkes for å sikre god bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Gjennom slikt samarbeid kan kommunene innrette både opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen til det lokale behovet for arbeidskraft og kompetanse. Manglende kjennskap til lovverk, norsk bedriftskultur og mangel på nettverk er blant utfordringene innvandrere står overfor når de skal etablere bedrifter.

Bedre informasjon om resultater og måloppnåelse for tilskuddsordninger

Tilskuddsordningene er et av de viktigste virkemidlene i integreringspolitikken og det eksisterer mange tilskuddsordninger på integreringsområdet. Det er viktig at innretningen av og kvaliteten på ordningene vurderes kontinuerlig. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene, bl.a. for å bedre informasjon om resultater, måloppnåelse og forenklingsmuligheter innenfor tilskuddsordningene. Som en del av denne gjennomgangen gjennomføres det i 2017 evalueringer av flere av tilskuddsordningene på integreringsområdet.

3.2.3 Tiltak 2018 – Effektiv kvalifisering for innvandrere i kommunen

Tiltak for økt kvalitet og bedre resultater i introduksjonsprogrammet

For å gjøre kvalifiseringsarbeidet for innvandrere mer effektivt har regjeringen 14. juli 2017 sendt på høring et forslag om endringer i introduksjonsloven. Det foreslås blant annet å tydeliggjøre at kommunen skal bygge på kvalifiseringsarbeid som er gjennomført i mottak ved utformingen av introduksjonsprogrammet. Dette sikrer kontinuitet og planmessighet i kvalifiseringen og forhindrer at deltakerne opplever gjentakelser eller avbrudd i kvalifiseringen.

Regjeringen har videre foreslått at kommunen alltid skal vurdere bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak for den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Slike tiltak kan være arbeidsmarkedstiltak, arbeidsrettet norskopplæring, yrkesprøving eller ordinært arbeid og skal alltid inngå i programmet hvis det vil styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i samfunnet.

Det foreslås også å presisere i introduksjonsloven at kommunene kan velge å forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år i de tilfellene et forlenget program vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen. På sikt kan dette øke andelen som gjennomfører introduksjonsprogrammet og går over i arbeid eller utdanning.

Departementene arbeider med oppfølging av ytterligere tiltak i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse, samt NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit, som kan bidra til å øke kvaliteten og resultatene i introduksjonsprogrammet.

Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet har undertegnet en samarbeidserklæring om raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet Partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å bidra, blant annet ved å stille tiltaksplasser til disposisjon.

Tiltak for økt kvalitet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Regjeringens lovforslag som ble sendt på høring 14. juli 2017 innebærer også at det ved opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal bygges videre på arbeid som er gjennomført i mottak.

Kompetanse Norge har i 2017 fått i oppdrag å utrede dagens ordning med avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for å øke kapasiteten og kvaliteten i prøveavviklingen. De har levert en rapport med tilrådinger som departementet vurderer hvordan kan følges opp. Kompetanse Norge har også fått i oppdrag å forberede flere tidspunkt for avvikling av avsluttende prøver i norsk, slik at kapasiteten øker.

Kompetanse Norge har utredet særskilt tilrettelegging av norskopplæringen for personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet jobber med oppfølging av tilrådingene fra utredningen. Det er igangsatt forsøk med forberedende opplæring for voksne på grunnskolenivå. Formålet med forsøket er å gi særskilt opplæring tilpasset voksne slik at det gir kompetanse som oppfyller inntakskravene for videregående opplæring. Forsøket innebærer unntak fra opplæringsloven og introduksjonsloven.

Mangelen på relevant kompetanse hos lærere er en risikofaktor for kvaliteten i opplæringen i norsk for voksne innvandrere. I 2018 foreslås det å sette av midler til kompetanseheving av lærere i norskopplæringen. Kommuner med integreringsmottak og kommuner i tilknytting til disse prioriteres.

Det har vært utfordringer med dagens finansiering av norskprøve på høyere nivå C1, tilbudt av Studieforbundet Folkeuniversitetet (FU). Regjeringen har derfor satt av midler til å utvide norskprøven knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til nivå C1. Formålet er å bidra til at høyt kvalifiserte innvandrere raskere kommer i arbeid i tråd med deres kompetanse.

Øvrige tiltak for å styrke innvandreres kompetanse

Det er igangsatt evalueringer av tilskuddsordningene for Jobbsjansen, Kommunale utviklingsmidler (KUM), og etablereropplæring for innvandrere. For mer om disse ordningene, se omtale under kap. 496, post 62 Kommunale innvandrertiltak. Evalueringene gjennomføres for å få mer kunnskap om blant annet ordningenes grad av måloppnåelse og om de er effektive i ressursbruk og organisering. Resultatet fra evalueringene vil inngå i departementets gjennomgang av tilskuddsordningene på integreringsområdet.

Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en nasjonal kompetansepolitisk strategi som ble lansert i februar 2017. Målet med strategien er å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet og mulighet for selvforsørgelse for alle voksne, er et sentralt mål i så vel integrerings- som kompetansepolitikken. Dette reflekteres i strategien som iverksettes i 2017 og varer til 2021, se også Prop. 1 S (2016–2017) fra Kunnskapsdepartementet.

Deltakelse i samfunnsliv

3.2.4. Resultater 2016 – Deltakelse blant innvandrere

Frivillig innsats på integreringsfeltet – viktige bidrag

Frivillige organisasjoner bidrar til å skape gode og trygge lokalsamfunn, og legger til rette for møteplasser i nærmiljøet. Frivillighetens evne og vilje til å bidra i integreringsarbeidet kom tydelig frem i forbindelse med det økte antallet asylsøkere i 2015. Frivillige organisasjoner er limet i mange lokalsamfunn, og er avgjørende for å få til god integrering lokalt.

Regjeringen gir tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet på integreringsfeltet, fordelt på seks tilskuddsordninger, se kap. 496, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.

For å styrke dialogen med innvandrere, arrangerer regjeringen årlig en nasjonal integreringskonferanse. Representanter fra lokale innvandrerorganisasjoner og innvandrerråd utgjør over halvparten av deltakerne. I tillegg deltar politikere, representanter fra andre frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning. I 2016 deltok mer enn 200 personer.

Regjeringen har støttet forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017. Programmet bidrar blant annet til forskning om innvandreres deltakelse i frivillig arbeid. Som en del av forskningsprogrammet utarbeidet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kunnskapsoversikten «Minoritetsbefolkningenes deltakelse i frivillige organisasjoner: Hva vet vi?» (2016). Kunnskapsoversikten viser at lav inntekt og sysselsetting har negativ effekt på innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner. Unge personer med innvandrerbakgrunn, med høy utdannelse og lang botid i Norge er derimot over gjennomsnittet aktive i frivilligheten. Generelt sett har unge vokst opp i Norge likere deltakelsesmønster enn eldre som har vokst opp i et annet land.

Områderettet innsats virker

Staten og Oslo kommune har hatt avtale om innsats i Groruddalen fra 2007–2016, Oslo Sør 2008 – 2017 og Indre Oslo Øst 2014 – 2018. En ny tiårig avtale fra 2017 er inngått for Groruddalsatsingen. En evaluering av denne satsingen viser at den har vært vellykket når det gjelder igangsetting av tiltak og prosjekter for å engasjere unge og frivillige. Satsingen har også resultert i flere nyetablerte ideelle organisasjoner, og økt frivillig aktivitet i bydelene. Se Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) for mer informasjon om avtalene med Oslo kommune.

Evalueringer viser at de ulike områdesatsingene har ført til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage og foreldrene har fått økt tillit til barnehagene. De har også ført til bedre prestasjoner ved skolestart og økt deltakelse i skolefritidsordninger.

I 2017 ble det igangsatt en særskilt satsing på Grønland i Oslo gjennom et samarbeid mellom staten og Oslo kommune. Det er blant annet bevilget midler til et utvidet sommer- og helgeåpent tilbud for barn og ungdom i bydelens aktivitetshus K1 og et juniortilbud (etter skoletid) for barn 5.-7. klasse på Vaterland og Grønland. Videre er pilotprosjekt, Unlimited UNG, for ungdom fra 15 år med fokus på forebygging av utenforskap og kriminalitet starter opp og det gis kveldsundervisning for unge voksne fra 18–26 år med mål om å forebygge utenforskap, kriminalitet og styrke overgang til utdanning/fullføring av utdanning.

Tolking i offentlig sektor – flere tolker får tilbud om utdanning

Offentlige tjenester skal være tilpasset hele befolkningen. Hver sektormyndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alle innbyggere innenfor sitt område.

For å sikre god tilgang på kvalifiserte tolker er flere tiltak iverksatt. Et bachelorstudium i tolking er opprettet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), det er utviklet en ny ordning for språktesting av potensielle tolker ved HiOA, og flere tolker har fått tilbud om grunnutdanning, testing og kurs. HiOA har også utarbeidet et dagskurs for offentlige ansatte i kommunikasjon via tolk.

Nasjonalt tolkeregister gir en oversikt over tolker med dokumenterte kvalifikasjoner. I 2016 var det en markant økning i antall tolker i Nasjonalt tolkeregister sammenliknet med tidligere år. Antall kommuner som har retningslinjer for bruk og bestilling av tolker, der Nasjonalt tolkeregister inngår, har også økt.

Et forbud i forvaltningsloven mot bruk av barn som tolk trådde i kraft 1. juli 2016.

Arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Regjeringen la i 2017 frem handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv, Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). Denne handlingsplanen ses i sammenheng med Opptrappingsplan mot vold og overgrep.

I 2016 veiledet 23 minoritetsrådgivere tilknyttet ulike skoler i 261 nye enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre inngrep i unges frihet. Det er imidlertid registrert en dobling i henvendelser som gjelder ekstrem kontroll. Integreringsrådgiverne ved fire utenriksstasjoner veiledet i 202 enkeltsaker i 2016.

Det nasjonale tverretatlige Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse veiledet i 597 enkeltsaker i 2016. Dette er en økning på 50 pst. sammenlignet med 2015. Antall saker der Kompetanseteamet veiledet, gjenspeiler ikke omfanget i Norge. Tallene sier noe om i hvilken grad tjenestene har hatt behov for veiledning i enkeltsaker. Det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år, som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold har 22 plasser i fem ulike kommuner.

Resultat fra følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) viser at kunnskapen og beredskapen i hjelpeapparatet har blitt bedre, men at det fortsatt er behov for å øke kompetansen i det ordinære tjenestetilbudet.

3.2.5 Utfordringer 2018 – Deltakelse blant innvandrere

Frivillighet – lavere deltakelse

Det er lavere deltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn enn i resten av befolkningen i tradisjonelle frivillige organisasjoner og ved valg. Særlig jenter med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad enn andre jenter i de tradisjonelle fritidsaktivitetene. Personer med innvandrerbakgrunn deltar likevel i andre typer fritidsaktiviteter, og de kan, sammen med innvandrerorganisasjoner, ha et uutnyttet potensiale i det lokale integreringsarbeidet. Det varierer hvor stor rolle frivilligheten har i ulike kommuner. Det er behov for å skape flere møteplasser og nettverk for frivillige, private og kommunale aktører på integreringsområdet.

Behov for innsats i utsatte storbyområder

Regjeringen vil unngå at større grupper av innbyggere lever på utsiden av samfunnet. Det finnes eksempler på særlig utsatte områder med store levekårsutfordringer i byer i Europa, hvor mange står utenfor arbeidslivet og ikke deltar i storsamfunnet. I noen av disse områdene er det lav tillit blant innbyggerne til storsamfunnet og til offentlige institusjoner. Dersom deler av innvandrerbefolkningen i Norge opplever liten tilhørighet, kan det også her utvikle seg tendenser til parallellsamfunn og polarisering mellom grupper. Regjeringen mener det er grunn til å være i forkant og å sette inn tiltak tidlig når det er antydninger til en slik negativ utvikling i Norge.

Tolking i offentlig sektor – fragmentert og utydelig regelverk

Lovverket som gjelder bruk av tolk, er fragmentert og utydelig, og det oppfattes ulikt. Det er ikke nok kvalifiserte tolker til å dekke samfunnets behov. Rundt 60–70 pst. av tolkene som tar oppdrag som tolk i offentlig sektor, er uten tolkefaglige kvalifikasjoner. Kapasiteten i tolkeutdanningen, statsautorisasjon, testing og kurs må økes. Skjermtolking er fortsatt lite utbredt, og må tas i bruk i større grad enn i dag hvis tolkebehovet skal kunne bli dekket i alle deler av landet.

Videre er det stort behov for opplæring i kommunikasjon via tolk for offentlige tjenesteytere.

God tilgang på kvalifiserte tolker handler ikke bare om et stort nok volum av tolker. Kommuner og statlige etater må organisere sine tolketjenester bedre, herunder kartlegge og planlegge for sine tolkebehov samt innføre rutiner og systemer for bestilling og bruk av tolker. Samtidig som tolkebrukere har problemer med å skaffe kvalifisert tolk, kommer det frem i en kartlegging at over 60 pst. av tolkene i Nasjonalt tolkeregister har kapasitet til å jobbe mer. Det er en utfordring at eksisterende tolkeressurser ikke utnyttes bedre.

Arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll

Over flere år er det blitt systematisk rapportert om henvendelser til de særskilte tilbudene for de som er utsatt for tvangsekteskap mv. Antall henvendelser om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse holder seg stabilt, og viser at de som søker hjelp både er nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn og ungdommer som er født og oppvokst i Norge. Det har derimot vært en sterk økning i henvendelser om negativ sosial kontroll. Det er vanskelig å anslå omfanget av tvangsekteskap i Norge, og man må regne med at det er mørketall. Selv om det blir rapportert om få tilfeller av kjønnslemlestelse av jenter i Norge, vil det fortsatt komme kvinner og jenter til Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Helse- og omsorgstjenesten, politiet, barnevernet og andre tjenester må ha kompetanse til å bistå dem. Evalueringsrapporter viser et behov for videreføring av innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse med justeringer. Med et økende antall flyktninger til Norge vil behovet for tilbud knyttet til sterk sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse vedvare.

3.2.6 Tiltak 2018 – Deltakelse blant innvandrere

Frivillighet – sikre at tilskuddsordninger til frivillighet treffer fremtidens behov

Regjeringen har i 2017 bestilt en helhetlig gjennomgang av tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, jf. tiltak 48 i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Hensikten er å få kunnskap om frivillige organisasjoners arbeid og kunnskap som kan bidra til god måloppnåelse for tilskuddsmidlene på integreringsfeltet og treffer fremtidens behov. Resultatet fra evalueringen vil inngå i departementets gjennomgang av tilskuddsordningene på integreringsområdet.

Innsats i utsatte byområder

Det foreslås en styrket politiinnsats i Oslo Sør som skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer. Satsingen skal sees i sammenheng med annen innsats i området. Se omtale under kap. 440, post 01.

Regjeringen viderefører samarbeid med Oslo kommune om Groruddalssatsingen og Indre Oslo Øst-satsingen.

Den særskilte satsingen på Grønland i Oslo som ble starter opp i 2017 videreføres i 2018. Satsingen innebærer et samarbeid mellom staten ved IMDi, politiet og Oslo kommune. Formålet med satsingen er å redusere kriminaliteten, samt bedre levekårene for beboere i området.

Tolking i offentlig sektor

Som en oppfølging av NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd har regjeringen satt i gang arbeid med en lov om tolking i offentlig sektor. Lovforslaget, som sendes på høring, vil innebære en plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifiserte tolker i enkelte tilfeller.

Testing, utdanning og autorisering av tolker er nå samlet ved HiOA. Dette legger grunnlag for et mer helhetlig og effektivt kvalifiseringsløp.

IMDi har satt i gang et arbeid med å utvikle et mer brukervennlig og effektivt tolkeregister. Det nye registeret vil kunne kobles til etaters og formidleres fagsystemer, og vil ha en forbedret søkefunksjon. Det vil også bli vurdert om registeret skal gi en oversikt over tolkenes tilgjengelighet. Det nye registeret skal gjøre det lettere å få tak i kvalifiserte tolker og gi bedre utnyttelse av tolkenes kapasitet. Innføring av ID-kort for tolker oppført i registeret inngår i dette utviklingsarbeidet.

Arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll

De som rammes av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse lever med langvarige belastninger. Dette begrenser også mulighetene deres til å delta i samfunnet gjennom arbeid, utdanning og frivillig engasjement. Deltakelse er viktig også for å bygge tilhørighet og tillit i samfunnet. Kampen mot ulike former for vold og overgrep er derfor også en viktig innsats for å forhindre utenforskap. Regjeringen har i 2017 lansert en ny fireårig handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å styrke dette arbeidet.

Personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap, kan ha behov for å bryte med sin familie eller nettverk, og noen lever med sikkerhetstiltak på hemmelig adresse. En av hovedutfordringene for utsatte som bryter med nettverk er ensomhet. For å gjøre det enklere for utsatte å komme i kontakt med personer som kan være støtte og mentor, skal det innføres en mentorordning.

3.2.7 Resultater – Statsborgerskap – nye vilkår i statsborgerloven

I 2016 fikk 13 700 personer norsk statsborgerskap. Den største gruppen av nye norske borgere hadde bakgrunn fra Eritrea. Den nest største gruppen var tidligere somaliske borgere, mens tidligere afghanske borgere utgjorde den tredje største gruppen. Det er klare mønstre i hvem som velger å søke om norsk statsborgerskap, avhengig av hvilket land de kommer fra og hvorfor de innvandret til Norge. Søkere fra Asia og Afrika har i mer enn ti år toppet statistikken, og de fleste kom til Norge som flyktninger eller på grunn av familieinnvandring.

UDI avslo ca. 1 300 søknader om statsborgerskap i 2016. Den vanligste avslagsgrunnen var at søkeren ikke oppfylte vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven. Mer en 320 søknader ble avslått på dette grunnlaget. I alt 65 personer fikk sitt statsborgerskap tilbakekalt på grunnlag av at innvilgelse av norsk statsborgerskap bygget på uriktige opplysninger.

Den 1. januar 2017 ble personkretsen som må gjennomføre 300 timer godkjent norskopplæring utvidet fra å gjelde personer mellom 18 og 55 år til å gjelde personer mellom 18 og 67 år. Personer som er omfattet av introduksjonsloven og er mellom 18 og 67 år må gjennomføre den opplæringen de har plikt eller rett til etter introduksjonsloven for å få norsk statsborgerskap. For personer mellom 55 og 67 år er dette et nytt krav.

Samtidig ble det innført nye vilkår i statsborgerloven, slik at det nå er krav om norskkunnskaper og en bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk for å få statsborgerskap. Formålet er å sikre at de som blir statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. De nye kravene gjelder søkere mellom 18 og 67 år. Kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap dokumenteres enten med den nye statsborgerprøven, som er utviklet av Kompetanse Norge, eller med avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk etter introduksjonsloven. Per juni 2017 hadde 1 864 personer avlagt den nye statsborgerprøven.

3.2.8 Utfordringer 2018 – Statsborgerskap – behov for endringer

Regjeringen ønsker at norsk statsborgerskap skal henge høyt. Statsborgerskap er et bånd mellom stat og borger, som innebærer rettigheter og plikter for begge parter, og er tuftet på tillit og lojalitet. Dette tilsier skjerpet botidskrav og at det skal ta lenger tid før man får norsk statsborgerskap etter å ha begått straffbare handlinger. Dessuten er det en svakhet ved statsborgerloven at den mangler bestemmelser om tap av norsk statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller på bakgrunn av straffbare handlinger. Regjeringen ønsker å hindre radikalisering og voldelig ekstremisme, og ønsker ikke at personer som skader eller truer norske interesser skal få beholde norsk statsborgerskap.

Barn av en norsk statsborger blir automatisk norsk. Regjeringen mener det er for enkelt å misbruke denne bestemmelsen. UD har meldt fra om tilfeller hvor det er mistanke om at norske statsborgere påtar seg farskap til barn de trolig ikke er biologisk far til, hvor motivasjonen antakelig er at barnet skal bli norsk statsborger. At barnet da blir ansett som norsk statsborger, kan igjen gi grunnlag for familiegjenforening med barnet.

3.2.9 Tiltak 2018 – Statsborgerskap

Regjeringen foreslår å heve kravet til botid for å få norsk statsborgerskap fra syv til ti år. Personer som blir norske statsborgere, bør ha langvarig tilknytning til Norge. For flyktninger er forslaget at kravet til botid heves fra syv til ni år. For personer som er gift med norsk eller nordisk borger, er forslaget at minste krav til botid heves fra tre til fem år og at botid og ekteskapstid til sammen må utgjøre minst ti år. Regjeringen foreslår også at kravet til botid for søkere som ankom Norge før fylte 18 år, heves med to år, slik at det stilles krav om syv års botid. For statsløse foreslår departementet at kravet til botid heves fra tre til fem år.

Regjeringen har også sendt på høring et forslag om å øke karenstiden for statsborgerskap ved ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Regjeringen foreslår videre at personer som er dømt for handlinger i strid med grunnleggende nasjonale interesser, ikke skal ha rett til å bli norske borgere. I dag gir straff for slike handlinger karenstid på lik linje med annen type straff.

Regjeringen har fremmet Prop. 146 L (2016–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) for Stortinget. Regjeringen foreslår at det innføres en hjemmel i statsborgerloven for tap av statsborgerskap ved overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 med strafferamme på inntil seks år eller mer. Det foreslås at tap av statsborgerskap for overtredelse av straffeloven blir å regne som et rettighetstap som kan ilegges av domstolene som en del av straffeutmålingen. Regjeringen foreslår videre at det innføres en hjemmel i statsborgerloven for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Forslaget er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om å innføre DNA-testing som dokumentasjon på farskap til barn født i utlandet. Etter gjeldende rett kan menn erklære farskap for barn, også når de er født i utlandet. Barn født i utlandet vil noen ganger helt mangle dokumenter, ha dokumenter med manglende ekthet, eller ha ellers ekte dokumenter som inneholder helt eller delvis uriktige opplysninger. Målet er å motvirke at det gis uriktige opplysninger for å få avledet rett til statsborgerskap. Regjeringen arbeider med oppfølging av høringen.

Regjeringen vil høsten 2017 sende på høring et forslag om å endre statsborgerlovens prinsipp om ett statsborgerskap.

Kap. 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

244 840

262 727

231 540

Sum kap. 0495

244 840

262 727

231 540

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er Justis- og beredskapsdepartementets utøvende organ for integreringspolitikken, og er en premissleverandør for utviklingen av politikken på feltet, og kompetansesenter for blant annet kommunene. IMDi er organisert med kontor i Oslo, Gjøvik, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Narvik.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi. Innenfor rammen ligger oppgaver knyttet til arbeidet med uttak og bosetting av overføringsflyktninger, blant annet til kulturorienteringsprogram og til informasjonsvirksomhet om flyktninger. Norges Røde Kors vil få tilskudd over posten for arrangementet Til topps.

I 2016 ble IMDis driftsbevilgning styrket med 32 mill. kroner, 20 mill. kroner ble videreført i 2017. Antall flyktninger i norskopplæring og introduksjonsprogram vil være høyt også i 2018.

I 2016 ble IMDis driftsbevilgning styrket som følge av avtalen om at Norge skulle ta imot flere overføringsflyktninger fra Syria. Bevilgningen ble videreført til 2017. Som følge av at uttaket av overføringsflyktninger går ned i 2018 reduseres bevilgning til dette med 19,8 mill. kroner. Det foreslås at deler av styrkingen av IMDis driftspost videreføres i 2018 og at bevilgningen på posten reduseres med 29,3 mill. kroner i 2018.

I 2017 ble IMDis driftspost økt med 3,6 mill. kroner til forvaltning av særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og tilpasninger i IKT-systemet som følge av omleggingen av refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak. Det videreføres 1,8 mill. kroner av disse midlene til forvaltning av tilskuddsordningen.

For å sikre korrekt kapittel- og postbruk, økes bevilgningen med 1,2 mill. kroner på kap. 496, post 72, Statsautorisasjonsordningen for tolker mm. mot en tilsvarende reduksjon på kap. 495, post 01. Eventuelt merbehov til Tospråktesten og Kurs i tolkens ansvarsområde dekkes fra post 01.

Posten reduseres med om lag 1,3 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen i statlige virksomheter. Posten reduseres i tillegg med om lag 0,2 mill. kroner til reduksjon av beregning av pensjonskostnader.

Det foreslås en bevilgning på posten på 231,5 mill. kroner.

Kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

38 467

43 704

44 659

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 713

50 000

51 000

50

Norges Forskningsråd

6 939

7 076

6 871

60

Integreringstilskudd, kan overføres

9 670 262

12 134 571

11 173 478

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

687 757

3 768 338

3 329 422

62

Kommunale innvandrertiltak

194 031

179 906

179 506

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 047

2 104

2 161

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

84 025

85 460

67 960

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

2 577

2 649

3 921

73

Tilskudd

8 451

15 035

5 441

Sum kap. 0496

10 739 269

16 288 843

14 864 419

Post 21 Spesielle driftsutgifter – kunnskapsutvikling, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til faste prosjekter og evalueringer. Bevilgningen blir også benyttet til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon, kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, utviklingsarbeid og formidling av kunnskap.

Posten reduseres med om lag 0,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 44,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til å utvikle gode verktøy som skal forenkle arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning. I 2016 har IMDi utviklet en ny saksbehandlingsløsning for å bosette flyktninger.

Det foreslås en bevilgning på posten på 51 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten skal benyttes til programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under Norges forskningsråd.

Regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 Norges forskningsråd post 55. Omleggingen innebærer at midler til drift av Forskningsrådets virksomhet som tidligere har vært en del av forskningsbevilgningene under det enkelte departement, permanent rammeoverføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2018.

Det foreslås å redusere kap. 496, post 50 med om lag 0,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 285, post 55. For nærmere omtale av den nye posten for virksomhetskostnader i Forskningsrådet, se Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, programkategori 07.70.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,9 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting, og gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene.

Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet.

Tilskuddet skal også medvirke til rask bosetting av eldre og personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker.

Integreringstilskudd

Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av personer, som får innvilget opphold på bakgrunn av søknad om asyl og familiegjenforente til disse.

Regjeringen foreslår å ta ut 1 120 overføringsflyktninger i 2018, se også omtale under programkategori 06.90, pkt. 3.4. Det blir utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av overføringsflyktninger. I tillegg blir det bevilget midler til tiltak for gjenbosetting av flyktninger på kap. 495, post 01 og kap. 490, post 01, post 73 og post 75. Se egen omtale under postene. Midlene på kap. 490, post 73 kan benyttes under kap. 496, post 60.

Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere tilskudd for enslige voksne enn for andre voksne. Satsene er vist i tabellen under. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilket behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

Tabell 2.40 Satser for integreringstilskudd

Bosettingsår

Satser 2014

Satser 2015

Satser 2016

Satser 2017

Satser 2018

År 1 (enslige voksne)

225 000

232 000

234 000

235 000

237 000

År 1 (andre voksne)

177 000

182 000

184 000

185 000

187 000

År 1 (enslige mindreårige)

177 000

182 000

184 000

185 000

187 000

År 1 (barn)

177 000

182 000

184 000

185 000

187 000

År 2

200 000

210 000

220 000

230 000

239 000

År 3

142 600

152 000

160 000

167 000

171 000

År 4

80 000

82 200

83 400

84 000

85 500

År 5

70 000

70 000

70 000

70 500

71 600

Sum (enslige voksne)

716 600

746 200

767 400

786 500

804 100

Sum (andre voksne)

669 600

696 200

717 400

736 500

754 100

Sum (enslige mindreårige)

669 600

696 200

717 400

736 500

754 100

Sum (barn)

669 600

696 200

717 400

736 500

754 100

Særskilte tilskudd i integreringstilskuddsordningen

Ved bosetting av barn i barnehagealder (0–5 år) får kommunene et engangstilskudd til særskilt tilrettelegging for barn av nyankomne flyktninger, for eksempel med tospråklige assistenter. Satsen for 2018 blir foreslått til 25 800 kroner.

Ved bosetting av personer som har fylt 60 år, får kommunen et ekstra engangstilskudd. Satsen for 2018 er foreslått til 167 600 kroner.

Ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker, kan kommunene få ekstra tilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Ordningen har to deler. Personer som kommunene søker tilskudd for, kan utløse enten tilskudd 1 eller tilskudd 2. Departementet foreslår å sette satsen for tilskudd 1 til 190 800 kroner (engangstilskudd) for 2018. Departementet foreslår å sette satsen for tilskudd 2 til 1 235 000 kroner. Tilskudd 2 kan utbetales for inntil fem år, det vil si for samme periode som for integreringstilskuddet. Enslige mindreårige kan utløse tilskuddet til og med det året de fyller 20 år, selv om integreringstilskuddsperioden er utløpt.

Resultater

Integreringstilskuddet har de siste årene dekket om lag 90 pst. av kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. Fra 2015 til og med 2017 har det blitt utbetalt ekstratilskudd for å øke bosettingen. IMDi melder om at styrkingen av de økonomiske virkemidlene har bidratt til økt og raskere bosetting. Antall bosettingskommuner har økt, fra 340 kommuner i 2014 til 375 i 2015, og til 411 kommuner i 2016.

Tabell 2.41 Nøkkeltall for bosetting 2014 – juni 2017

År

2014

2015

2016

Per 30. juni 2017

Bosatte totalt

7 784

11 342

15 291

6 015

Bosette enslige mindreårige

536

691

1 599

320

- hvorav IMDi

453

571

1 138

191

- hvor av Bufetat

83

120

461

129

Bosatte barn i familie

1 981

2 683

3 930

1 626

Bosatte enslige voksne

3 145

5 148

5 907

2 292

År

2014

2015

2016

Per 30. juni 2017

Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting

- totalt

8,3

8,4

4,8

4,6

- enslige mindreårige

2,9

4,9

4,1

3,8

- familier

6,0

5,6

4,1

4,5

- enslige voksne

11,0

10,8

5,6

4,9

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge frem et særskilt regnskap for integreringstilskuddet. Beregningsutvalget kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstøtte, barne- og ungdomsverntjenester, innvandrer- og flyktningkontortjenester, tolketjenester, omsorg for personer med rusproblemer, støttekontakt, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, integreringstiltak i grunnskolen, kultur- og ungdomstiltak, barnehager, utgifter til den kommunale helsetjenesten og felleskostnader, blir regnet som integreringstiltak.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås en bevilgning på posten på 11 173,5 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, overslagsbevilgning

Kommunene mottar særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige som får innvilget opphold på bakgrunn av søknad om asyl.

Tilskuddet skal bidra til at enslige mindreårige kan bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset det enkelte barn og lokale forhold.

Det utbetales en høyere sats til og med det året barnet fyller 16 år og en lavere sats fra og med det året barnet fyller 17 år. Tilskuddet blir differensiert ut fra den måneden vedkommende blir bosatt, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Satsene for 2018 foreslås til 1 229 100 kroner til og med det året barnet fyller 16 år og 769 500 kroner fra og med det året barnet fyller 17 år.

Resultater

Bosetting av enslige mindreårige var rekordhøy i 2016, og gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting gikk ned. Det ble bosatt mer enn dobbelt så mange enslige mindreårige i 2016 sammenliknet med 2015, som var forrige rekordår. Se tabell 2.43 Nøkkeltall for bosetting 2014–juni 2017.

Samtidig ble flere enslige mindreårige bosatt innen tidsmålet på tre måneder. I 2016 ble 43 pst. bosatt innen tidsmålet på tre måneder, sammenliknet med kun 24 pst. i 2015. Per 30. juni 2017 var andel enslige mindreårige bosatt innen tre måneder på 58 pst. IMDi melder om at styrkingen av de økonomiske virkemidlene har bidratt til økt og raskere bosetting.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås en bevilgning på posten på 3 329,4 mill. kroner.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene.

Jobbsjansen

I Meld St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv, en effektiv integreringspolitikk varslet regjeringen at innretningen av Jobbsjansen vil bli endret. I 2017 ble det lyst ut fire delordninger under Jobbsjansen.

Del A: Jobbsjansen for hjemmeværende kvinner.

Formålet med denne delen er å kvalifisere hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke har tilknytning til ordinær utdanning eller arbeidslivet, etter modell av introduksjonsordningen. Hovedmålet er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet og som har behov for grunnleggende kvalifisering.

Del B: Tilskudd til fylkeskommuner for etablering av et ekstra år med grunnskoleopplæring for innvandrerungdom som trenger mer opplæring.

Hovedmålet med denne ordningen er å bidra til bedre gjennomføring i videregående opplæring. Ordningen skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, skal kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Det er fylkeskommunene som har kunnet søke om midler.

Del C: Forsøk med lenger programtid for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Hovedmålet med denne delen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet gjennom forlenget kvalifiseringsløp med ett ekstra år (år 4), etter deltakelse i et treårig Introduksjonsprogram. Tilskuddsordningen skal bidra til å prøve ut tiltak som kan bidra til å gjøre rammene for introduksjonsprogrammet mer fleksible for kommunene.

Del D: Utfasing av ungdomsprosjekter som var i drift i 2016.

Hovedmålet med denne delordningen er å sikre en overgangsfase i 2017 for de ungdomsprosjektene som var i drift i 2016 i henhold til rundskriv 5-2016. Tilskuddet skal bidra til at flere deltakere kommer i arbeid eller ordinær utdanning.

Det ble i 2017 avsatt 100 mill. kroner til Jobbsjansen. En del av bevilgningen skal benyttes til evaluering og metodedokumentasjon. 57,2 mill. kroner ble tildelt Jobbsjansens del A, og 36 prosjekter har fått innvilget midler. Prosjektene har som mål å ha ca. 750 deltakere. Til del B ble det tildelt 26,3 mill. kroner, og 20 prosjekter har fått støtte. Alle fylkeskommuner søkte om midler, noen til flere prosjekter. Tilskuddet er fordelt til fylkeskommuner i tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Til sammen har prosjektene som mål å ha 953 deltakere. Til del C ble det tildelt 10,8 mill. kroner og 12 prosjekter har fått innvilget midler. Til sammen har prosjektene som mål å ha 127 deltakere. Ordningen er i etableringsfasen og IMDi erfarer at mange av de kommunene som faktisk tilbyr et tredje år i introduksjonsprogrammet ofte ikke gir tilbudet for året fullt ut. Målgruppen, er per nå derfor noe begrenset. Til del D ble det tildelt 1,1 mill. kroner. IMDi mottok 4 søknader og alle søknadene ble innvilget. I 2016 var det 53 Jobbsjanseprosjekt fordelt på 40 kommuner. Disse prosjektene hadde til sammen 1 777 deltagere, hvorav 923 avsluttet i 2016. Det har vært et mål at minst 60 pst. av deltakerne i Jobbsjansen skal gå over i arbeid eller utdanning etter endt program.

Blant de deltakerne som avsluttet Jobbsjansen på ordinært vis i 2016 gikk 52 pst. til lønnet arbeid og 16 pst. til utdanning, til sammen 68 pst. Tilsvarende andel var på 64 pst. i 2015. Hjemmeværende kvinner, ungdom og familiegjenforente hadde høyest måloppnåelse, med henholdsvis 73, 72 og 69 pst. For deltagere i målgruppene sosialhjelpsmottaker og mottakere av overgangsstønad, var måloppnåelsen på henholdsvis 59 og 56 pst. 43 pst. av deltagerne med overgang til lønnet arbeid gikk over i ordinære heltidsstillinger (fast eller midlertidig). På grunn av omleggingen av Jobbsjansen fra 1.1 2017 ble 143 deltagere faset ut av Jobbsjansen høsten 2016. For å sikre et stabilt sammenligningsgrunnlag med tidligere års resultater er disse personene ikke medregnet i grunnlaget for måloppnåelse.

I 2017 fikk IMDi i oppdrag å evaluere Jobbsjansen. Evalueringen skal bl.a. vurdere hvordan tilskuddsordningen som helhet fungerer opp mot regjeringens integreringspolitiske mål og de konkrete målene som er formulert for tilskuddsordningen. Evalueringen skal belyse og besvare i hvilken grad Jobbsjansen er en egnet ordning for å få innvandrere i arbeid og utdanning. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere justeringer og eventuelle endringer av ordningen.

Kommunale utviklingsmidler

Kommunale utviklingsmidler (KUM) ble innført i 2013 og formålet med ordningen er å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid, med vekt på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. I 2017 ble 78 prosjekter i 59 kommuner finansiert av tilskuddsordningen. KUM-prosjektene har særlig vektlagt utvikling og utprøving av arbeids- og utdanningsrettede tiltak. Nytt i 2017 er at det også spesielt er etterspurt prosjektsøknader som utprøver løp for flyktninger med høyere utdanning slik at de raskt kan komme ut i jobb.

For å vurdere om formålet med ordningen blir nådd, har departementet satt i gang evaluering av ordningen. Departementet ønsker å få en vurdering av tilskuddsordningens grad av måloppnåelse og om tilskuddsordningen er effektiv i ressursbruk og organisering. Evalueringen skal, sammen med andre evalueringer, danne grunnlag for vurdering av fremtidig innretning og finansiering av arbeidet med å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid.

Områderettet innsats – Grønland i Oslo

I 2017 ble det igangsatt en særskilt satsing på Grønland i Oslo gjennom et samarbeid mellom staten og Oslo kommune, se nærmere omtale under 3.2.4.

Tilskuddsordningen for etablereropplæring

Det ble i 2016 avsatt 6,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for etablereropplæring som forvaltes av IMDi. IMDi mottok 10 søknader om tilskudd på til sammen 9,9 mill. kroner.

Det ble i 2016 bevilget 3,5 mill. kroner til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Buskerud fylkeskommune som har som formål å videreutvikle et nasjonalt senter for etablereropplæring av innvandrere. Den resterende bevilgingen på 2,7 mill. kroner ble fordelt på seks prosjekter.

Formålet med ordningen er å legge til rette for etablereropplæring for innvandrere, styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring og dermed skape økt sysselsetting og vekst i kommuner og fylkeskommuner. Analysen av prosjektrapporteringene for 2015 og 2016 viser en positiv utvikling i resultatene for ordningen ved at tilbudet for ordningen har økt betraktelig. Prosjekter hadde ved utgangen av 2016 bistått over 936 gründere med opprinnelse i 106 land, med kurs og veiledning. De har bistått i etableringen av 203 bedrifter, hvorav 41 pst. er etablert av kvinner. En viktig del av prosjektenes arbeid er også å veilede til bedre beslutninger. Bedriftsetableringer er derfor kun en del av vurderingen av måloppnåelse.

Av de om lag 1000 gründerne som har mottatt tilbud er:

  • 78 pst. av deltakere fra ikke-vestlige land.

  • 65 pst. av deltakerne med høyere utdanning

  • 68 pst. av deltakerne var uten fast arbeid ved første kontakt

Tre av prosjektene utviklet i 2016 et digitalt læringsforum for entreprenørskap. For å vise hvordan fylkeskommuner og kommuner kan bruke dette verktøyet i sitt kvalifiseringsarbeid, planlegger IMDi en nasjonal lansering av dette verktøyet i 2017. I IMDis kommuneundersøkelse for 2016 svarer 223 av 311 kommuner som ble spurt at de bistår med informasjon eller rådgiving til innvandrere som ønsker å etablere bedrift.

Tilskuddsordning for kvalifisering for beboere på integreringsmottak

Formålet med tilskuddet er rask arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Kommuner som har etablert integreringsmottak etter avtale med IMDi kan søke om tilskuddet.

Tilskuddet skal brukes til tiltak og aktiviteter som skal inngå i et fulltidsprogram for beboere i integreringsmottak. Tilskuddet skal også brukes til å prøve ut incentiv- og bonusordninger for å motivere beboere til å oppnå resultater.

IMDi forvalter tilskuddsordningen og kunngjør regelverket i eget rundskriv på sine nettsider.

Budsjettforslag 2018

Det er innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for 3–5-åringer i lavinntektsfamilier. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til gratis kjernetid i barnehage på posten med 8,2 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet har ansvar for den nasjonale ordningen.

Forsøket med gratis deltidsplass i SFO i Søndre Nordstrand var en del av områdesatsingen i Oslo sør. Forsøket avsluttes høsten 2017. Det foreslås at posten reduseres med 2,2 mill. kroner.

For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 496, post 73.

Det foreslås en bevilgning på posten på 179,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås fordelt slik:

  • 10 mill. kroner til områdesatsing på Grønland i Oslo

  • 1,85 mill. kroner til områdesatsing i indre Oslo øst i samarbeid med Oslo kommune

  • 100 mill. kroner til Jobbsjansen. En del av bevilgningen kan benyttes til evaluering og metodedokumentasjon

  • 35,2 mill. kroner til utviklingsmidler til kommunene

  • 16 mill. kroner til nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold

  • 6,37 mill. kroner tilskuddsordning til regionale etablerersentre for innvandrere, jf. handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse

  • 10 mill. kroner til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet KS gjør på flyktningefeltet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,2 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til innvandrer-organisasjoner og annen frivillig virksomhet

Bevilgningen på posten er delt i følgende tilskuddsordninger:

Lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn

Tilskuddsordningen forvaltes av 20 utvalgte kommuner som har mange innbyggere med innvandrerbakgrunn. Ordningen er todelt og gjelder støtte til a) drift av lokale innvandrerorganisasjoner og b) frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Deler av ordningen er øremerket til organisasjoner og aktiviteter i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo, som en del av områdesatsingene.

Målet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å medvirke til og styrke deltakelsen i organisasjonslivet og i sosiale nettverk for denne delen av befolkningen. Målet med tilskuddet til frivillig virksomhet er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Tiltakene skal være knyttet til integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Begge tilskuddene skal medvirke til å skape økt tillit til, og tilhørighet i, det norske samfunnet.

Resultater

I 2016 fikk 128 innvandrerorganisasjoner driftsstøtte på til sammen 2,6 mill. kroner. Til sammen var det ca. 11 000 medlemmer som ble omfattet av denne driftsstøtten. Totalt ble det innvilget 381 søknader til aktivitets- og tiltaksstøtte på til sammen 7,9 mill. kroner. Innvandrerorganisasjoner mottok rundt 40 pst. av aktivitetsstøtten. Totalt deltok rundt 123 000 personer på disse tiltakene. I tillegg fikk 149 søknader i Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo øremerkede midler til aktiviteter og tiltak. Innvandrerorganisasjoner sto for ca. 50 pst. av tiltakene. Kommunene som forvalter ordningen melder om behovet for, og viktigheten av, felles møteplasser på tvers av befolkningen. De vurderer også tilskuddsordningen for å være et viktig bidrag for å styrke innvandrerbefolkningens tillit og tilhørighet i det norske samfunnet. Kommunene rapporterer også at tilskuddsmidlene har spilt en viktig rolle når det gjelder å styrke innvandrerbefolkningens deltakelse i organisasjonslivet, skape gode møteplasser i lokalsamfunnet og å medvirke til økt tillit til det norske samfunnet. Flere kommuner har gitt støtte til tiltak som inkluderer norsktrening og leksehjelp. Flyktninger og innvandrere bosettes i de fleste kommuner i Norge. Støtteordningen har stor betydning for å støtte opp om lokalt frivillig integreringsarbeid og å bidra til lokale møteplasser. Et eksempel er et prosjekt i Skien som stimulerer til bedriftsetableringer for innvandrerkvinner i Skien. Prosjektet hjelper innvandrerkvinner til å starte opp egne bedrifter og delta mer aktivt i norske nettverk og samfunn.

Nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet

Målet med tilskuddet til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet er å medvirke til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og barna deres. Tilskuddet skal sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Tilskuddet skal medvirke til å gi alle de samme pliktene, rettighetene og mulighetene når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

De nasjonale ressursmiljøene har en viktig rolle i å følge innvandrings- og integreringsfeltet. De skal blant annet være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres. Miljøene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på erfaring, en bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljøer.

Resultater

I 2016 fikk 16 organisasjoner 22,3 millioner kroner over denne ordningen. Innrapporteringer fra organisasjonene viser at flere av organisasjonene bidrar med å formidle erfaringer og synspunkt fra et bredt spekter av personer med innvandrerbakgrunn. Et eksempel er Minotenk sin Selma aspirantkurs. Prosjektet engasjerer unge voksne mellom 18 og 25 år som er interessert i menneskerettighetsspørsmål, forebygging av ekstremisme og fredsfremmende engasjement. De tilbyr deltagerne å styrke sine personlige og faglige egenskaper, og danne nettverk med andre unge som jobber mot samme mål.

Departementet foreslår at det i 2018 blir gitt øremerkede tilskudd til nasjonale ressursmiljø, slik det fremgår av tabellen under. Departementet vurderer at disse organisasjonene, stiftelsene og sentrene vil gi den nødvendige balansen mellom bredde, fornyelse og kontinuitet, jf. formålet med ordningen.

Tabell 2.42 Tilskudd til nasjonale ressursmiljø

Organisasjon

Tilskudd 2016

Tilskudd 2017

Tilskudd 2018

Antirasistisk senter (ARS)

2 175 000

2 175 000

2 175 000

Human rights service (HRS)

1 835 000

1 835 000

1 835 000

Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)

600 000

600 000

600 000

Kristent interkulturelt arbeid (KIA)

1 265 000

1 265 000

1 265 000

Minotenk – minoritetspolitisk tenketank

750 000

2 000 000

2 000 000

MiRA – ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

2 050 000

2 050 000

2 050 000

Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk

500 000

500 000

500 000

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

2 630 000

2 630 000

2 630 000

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

1 440 000

1 440 000

1 440 000

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

1 850 000

2 350 000

2 350 000

LIM – likestilling, integrering, mangfold

700 000

700 000

700 000

Utrop

500 000

500 000

500 000

Caritas Norge

2 000 000

2 000 000

2 000 000

Samora

500 000

1 500 000

1 500 000

Just Unity

1 500 000

500 000

500 000

Stiftelsen Fargespill

2 000 000

2 000 000

2 000 000

SUM

22 295 000

24 045 000

24 045 000

Frivillige organisasjoner sitt holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep i unges frihet

Målet med ordningen er å stimulere frivillige organisasjoner til å forebygge tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep i unges frihet gjennom å arbeide for endring i holdninger og praksis i aktuelle miljøer. Gjennom dette vil en øke sjansene for at de unge kan ta selvstendige valg når det gjelder ektefelle, og hindre kjønnslemlestelse av barn i Norge. Det blir gitt støtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid, inkludert informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og foreldrene deres.

Resultater

Tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, skal bidra til arbeid for endring av holdninger og praksis i aktuelle miljøer. I 2016 har 20 prosjekter fått støtte over ordningen på til sammen 9,4 mill. kroner. Eksempler på tiltak er samtalegrupper for jenter og kvinner, gutter og menn, hjemmebesøk, dialog- og debattmøter for unge og voksne, foredrag, workshops, empowermentkurs og filmproduksjon.

Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innandrere

Ordningen er todelt og gjelder støtte til a) informasjon om det norske samfunnet rettet mot arbeidsinnvandrere og personer som ikke er omfattet av introduksjonsordningen, og b) aktiviteter knyttet til intensjonsavtaler mellom IMDi og frivillig organisasjoner. Ordningen blir forvaltet av IMDi.

Nyankomne innvandrere trenger kunnskap om det norske samfunnet. Ordningen skal bidra til å styrke frivillige organisasjoners arbeid med informasjon og veiledning til nyankomne innvandrere i lokalsamfunnet.

Resultater

I 2016 fikk 12 prosjekter (11 organisasjoner) innvilget støtte på om lag 4,1 millioner kroner. Arbeidsinnvandrere og deres ektefeller/familier var målgrupper for flertallet av prosjektene (8) med tiltak rettet både mot arbeidsinnvandrere fra EØS/EU-land og utenfor Europa. Norsk folkehjelp fikk støtte til prosjektet «Arbeidsmarkedsorientering til arbeidsinnvandrere». Prosjektet orienterer arbeidsinnvandrere om arbeidsmarkedssituasjonen i Norge, gir dem informasjon om praktiske forhold knyttet til helse, hjelpetilbud, mestringsstrategier, arbeidsforhold, arbeidskultur, skatteregler, veiledning i offentlig byråkrati, arbeidstilsynet osv. Prosjektet gjennomførte 35 arbeidsmarkedsorienteringssesjoner i 2016, hvor til sammen ca. 700 personer deltok. I tillegg ble det gitt personlig veiledning til ca. 300 personer, og veiledning per telefon til ca. 35 personer per uke.

Fra denne ordningen ble det også gitt støtte til aktiviteter knyttet til intensjonsavtaler mellom IMDi og åtte store frivillige organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt en større satsning i 2017 for å nå nye medlemmer, bygge opp kompetanse på integrering og for økt inkludering av innvandrerkvinner i organisasjonen, bl.a. gjennom den nye basisaktiviteten «Språkvenn».

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner

Målet med tilskuddsordningen er å utnytte ventetiden i asylmottak best mulig og å forberede flyktninger på bosetting i kommunene. Tilskuddet skal stimulere til aktiviteter som bidrar til at beboere i mottak får en meningsfull hverdag og bedre muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning. Målgruppen for ordningen er beboere i asylmottak, primært de over 18 år.

Resultater

Regjeringen har i 2016 bevilget 29 millioner kroner til frivillige organisasjoner for aktiviteter som bidrar til at beboere i asylmottak får en meningsfull hverdag og bedre muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning. 104 tiltak fikk støtte fra ordningen. Det ble i tillegg gitt 600 000 kroner til vertskommunene for Integreringsmottakene i Bodø Kristiansand, Larvik, Oslo og Steinkjer. Midlene gikk til tiltak i regi av frivillige organisasjoner i de nyetablerte integreringsmottakene. Flere av prosjektene har kombinert norsktrening, arbeidsrettede tiltak og kunnskap om det norske samfunnet med idretts- og friluftsaktiviteter. Totalt nådde tiltakene ut til rundt 27 200 beboere på mottak. Det har blitt gjennomført aktiviteter for beboere på rundt 80 mottak spredt rundt i alle landets fylker. Flere beboere har deltatt på flere av tiltakene. 37 pst. av organisasjonene oppgir å ha samarbeid med kommunen i gjennomføringen av prosjektet.

Tilskudd til særlig utsatte innvandrergrupper

Formålet med tilskuddsordningen er å skape arenaer for direkte kontakt med ulike innvandrergrupper. Det blir gitt støtte til ulike tiltak som bidrar til myndiggjøring og integrering av utsatte innvandrergrupper, bygd på samarbeid med ressurspersoner og brobyggere i ulike minoritetsmiljøer. Tiltak for særlig utsatte innvandrergrupper er en del av regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

Resultater

I 2016 ble midlene fordelt mellom organisasjonene Kirkens Bymisjon ved Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA-senteret. I 2016 fikk PMV 1, 3 mill. kroner til individuell veiledning og ulike gruppeaktiviteter hovedsakelig for innvandrerkvinner, og tar opp blant annet temaer som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Hiv/Aids, tillit mellom barnevernet og minoritetsfamilier, ekstremisme og radikalisering i religiøse miljøer. MiRA – Senteret fikk 700 000 kroner til prosjektet «Mødre som veiledere». Gjennom tiltaket har innvandrerkvinner deltatt på kurs om blant annet barns rettigheter, barneoppdragelse, kommunikasjon mellom foreldre og barn, forebygging av vold i nære relasjoner, helse og kosthold, arbeidsliv og entreprenørskap. MiRA-Senteret har i 2016 arrangert 20 kurs med i gjennomsnitt 15 deltagere.

Budsjettforslag 2018

Tilskuddet til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner ble innført etter de økte asylankomstene i 2015. Antall personer i mottak anslås å bli betydelig redusert i 2018. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen med 19,5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 68 mill. kroner. Bevilgningen foreslås fordelt slik:

  • 13,4 mill. kroner til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, av dette 2,3 mill. kroner til organisasjoner og aktivitet i Groruddalen og Søndre Nordstrand

  • 24,0 mill. kroner til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet

  • 9,5 mill. kroner til frivillige organisasjoner sitt holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep i unges frihet

  • 7,5 mill. kroner til informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere

  • 9,5 mill. kroner til tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner

  • 2 mill. kroner til innsats for særlig utsatte innvandrergrupper. 1 mill. kroner til Kirkens Bymisjon ved Primærmedisinsk verksted, 0,5 mill. kroner til MiRA-senteret og 0,5 mill. kroner til Refugee Alliance

  • 2 mill. kroner til mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap

Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker mm.

Bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker og Tospråktesten. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som arrangerer selve autorisasjonsprøven i tolking, mens IMDi tildeler bevilling til tolkene etter at prøven er gjennomført og bestått. Fra 2017 er det også HiOA som arrangerer Tospråktesten i tolking, tidligere Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT). Midlene på posten skal videre benyttes til vedlikehold og oppgradering av Nasjonalt tolkeregister innføringskurs i ansvarsområdet til tolken, (TAO), systematisk vurdering av språkbehov og produksjon av ID-kort for tolkene som er oppført i registeret.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner til Tospråktesten med tilsvarende reduksjon av kap. 495, post 01, for å sikre korrekt kapittel- og postbruk.

Det foreslås en bevilgning på posten på 3,9 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd

Bevilgningen blir benyttet til tilskudd til deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsforum og til en tilskuddsordning for mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn.

Formålet med tilskuddsordningen for mentor- og traineeordninger er at flere personer med innvandrerbakgrunn skal få innpass i arbeidslivet, karriereutvikling og bedre bruk av egen kompetanse, og dessuten styrke nettverkene sine og få innsikt i nye arbeidsområder og virksomheter. Det ble avsatt 3,7 mill. kroner til tilskuddordningen i 2016. IMDi mottok totalt 21 søknader fra 19 forskjellige søkere over hele landet med samlet søknadssum på 11 mill. kroner. Syv mentorprogrammer fikk støtte i 2016. IMDi vurderer at programmene som mottok støtte i 2016 samlet sett har oppnådd positive resultater både kvantitativt og kvalitativt. Flere personer i hovedmålgruppen har kommet i arbeid, herunder arbeid tilpasset egne kvalifikasjoner. Flere har styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet gjennom nettverksbygging og ved videre skolegang eller kvalifisering.

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås det at midlene skal benyttes til deltakelse i Transatlantic Council on Migration og Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet. Det settes av 4,7 mill. kroner til tilskuddsordningen for mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn.

For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak, mot en tilsvarende økning på kap. 496, post 62.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,4 mill. kroner.

Kap. 3496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

315 800

251 326

150 400

02

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

57 112

154 723

113 874

03

Tilskudd til integreringsmottak, ODA-godkjente utgifter

9 900

10 167

Sum kap. 3496

372 912

415 949

274 441

Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Noen innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger i kommunene kan, i samsvar med statistikkdirektivet til OECD/ DAC (Development Assistance Centre), godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Departementet foreslår at 150,4 mill. kroner av utgiftene på kap. 496, post 60 blir rapportert inn som utviklingshjelp. Tilsvarende beløp blir ført som inntekt på kap. 3496, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 150,4 mill. kroner.

Post 02 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA godkjente utgifter

Noen innenlandske utgifter knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunene kan, i samsvar med statistikkdirektivet til OECD/ DAC (Development Assistance Centre), godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Departementet foreslår at 113,9 mill. kroner av utgiftene på kap. 496, post 61 blir rapportert inn som utviklingshjelp. Tilsvarende beløp blir ført som inntekt på kap. 3496, post 02.

Det foreslås en bevilgning på posten på 113,9 mill. kroner.

Post 03 Tilskudd til integreringsmottak, ODA-godkjente utgifter

Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak av sylsøkere og flyktninger i Norge kan, i samsvar med statistikkdirektivet til OECD/DAC (Development Assistance Centre), godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Departementet foreslår at 10,2 mill. kroner av utgiftene til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak på kap. 496, post 62 blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Det foreslås en bevilgning på posten på 10,2 mill. kroner.

Kap. 497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, , kan overføres

36 782

40 816

44 607

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

14 013

29 195

32 325

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

2 160 904

2 303 003

1 991 696

Sum kap. 0497

2 211 699

2 373 014

2 068 628

Post 21 Spesielle driftsutgifter – opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til å utvikle kompetanse, metoder, lærebøker og andre læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bevilgningen skal også benyttes til å dekke lønn og driftsutgifter i Kompetanse Norge som tar hånd om dette arbeidet.

Bevilgningen skal blant annet benyttes til å videreføre arbeidet med etter- og videreutdanning og til å utvikle norskprøver opp til et høyere språknivå.

Bevilgingen skal videre benyttes til nettbaserte læringsressurser for norskopplæring og til å øke bruken av slike verktøy.

Bevilgningen skal også benyttes til kompetansekartlegging og karriereveiledning.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås å øke posten med 2,9 mill. kroner til kompetanseheving av lærere og undervisere.

Posten reduseres med om lag 0,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 44,6 mill. kroner.

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen skal brukes til å dekke utgifter til utvikling og vedlikehold av prøver, oppmelding, informasjon om og gjennomføring av prøver, til sensur og tilbakemelding til opplæringsstedene om resultatene på prøvene. I dette inngår arbeidet med økt antall prøveavviklinger i året.

For at flere innvandrere skal komme i arbeid og bli selvforsørgende, foreslås det å øke kvaliteten i kvalifiseringsarbeidet og sikre finansiering av språktest på høyt språknivå.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner for at norskprøven knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utvides til et høyere språknivå, C1.

Det foreslås en bevilgning på posten på 32,3 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Tilskudd til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak

Formålet med opplæring i norsk for asylsøkere i mottak er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkel norsk i mottak og i lokalmiljøet. Opplæringen skal også bidra til at oppholdet i mottak får et positivt innhold og den skal støtte opp om integreringen av de som senere får oppholdstillatelse i landet. Asylsøkere kan få inntil 175 timer opplæring i norsk. Målgruppen er asylsøkere over 16 år som ikke har fått endelig vedtak om opphold og som bor i ordinære mottak, integreringsmottak eller i et tilpasset botilbud i en kommune etter avtale med UDI (såkalt alternativ mottaksplassering). Kommunene som tilbyr opplæring får tilskudd per person, og satsen for 2018 er 13 300 kroner.

Regjeringen har fra 1. januar 2017 innført opplæring i norsk kultur og norske verdier som en del av opplæringen for asylsøkere i mottak. Formålet er at asylsøkere får kjennskap til norsk kultur og norske verdier. Formålet er også å gi en tidlig introduksjon til norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Opplæringen skal bygge bro og bidra til større innsikt i og bedre forståelse for norske samfunnsforhold gjennom kunnskapsbasert dialog og refleksjon. Asylsøkere kan få inntil 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Satsen er fastsatt med utgangspunkt i satsen for norskopplæring for asylsøkere og er 3 800 kroner per person i 2018.

For kommunene er det frivillig å tilby opplæring til asylsøkere i mottak, og det er frivillig for asylsøkere å delta. Som oppfølging av tiltak i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk har regjeringen sendt på høring et forslag om å innføre en plikt for kommunen til å sørge for slik opplæring, og en plikt for den enkelte til å delta.

I 2016 har 10 685 asylsøkere mottatt norskopplæring i mottak, dette er dobbelt så mange som året før. Både antall kommuner og andel asylsøkere har økt. Andelen som deltok i slik opplæring økte fra 31 pst. i 2015 til 58 pst. i 2016. Det er langt flere mannlige enn kvinnelige asylsøkere, menn utgjorde 80 pst. av alle asylsøkere i 2016. Menn deltar også i opplæring i større grad enn kvinner. I 2016 deltok 8 631 menn og 2 054 kvinner i norskopplæring for asylsøkere. Mange deltar og flertallet kommer raskt i gang, men det er svært få asylsøkere som gjennomfører norskopplæringen i asylmottak. IMDi antar at årsaken til den lave graden av gjennomføring er at mange får behandlet sin søknad om asyl før det maksimale antallet timer er gjennomført.

For å få mer kunnskap om ordningen utarbeidet Uni Research rapporten Norskopplæring for asylsøkere i asylmottak (2016) på oppdrag fra IMDi. Rapporten peker på at manglende deltakelse som regel handler om svakheter ved tilbudet og mangel på tilrettelegging for deltakelse framfor den enkeltes vilje til å delta. Uni Research konkluderer med at ordningen bør omgjøres fra en frivillig til en pålagt del av kommunens ansvar som vertskommune for et asylmottak. De mener dette kan bidra til at asylsøkere får et mer likeverdig tilbud mens de er i mottak.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap – introduksjonsloven

Målet med tilskuddsordningen er at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de lærer tilstrekkelig norsk til å kunne fungere i yrkes- og samfunnsliv. Opplæringen skal skje i samsvar med introduksjonsloven med forskrifter. Tilskuddet går også til gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap.

Tilskuddet skal stimulere til effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Vertskommuner for asylmottak skal sørge for opplæring til beboere i mottak med oppholdstillatelse, mens bosettingskommunen skal sørge for opplæring etter bosetting.

Persontilskudd – kommunene får tilskudd for hver person i målgruppen som har rett og plikt eller rett til opplæring etter introduksjonsloven. Tilskuddet har to satser. En sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (bortsett fra Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom- Amerika og en sats for personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Bakgrunnen for to tilskuddssatser er at personer som har et morsmål som ligger nærmere norsk, og som mestrer det latinske alfabetet, vil lære norsk raskere enn andre.

Tabell 2.43 Satser for persontilskudd

Satser 2016

Satser 2017

Satser 2018

Tilskuddsår

Lav sats

Høy sats

Lav sats

Høy sats

Lav sats

Høy sats

År 1

13 100

31 900

13 600

31 900

13 600

31 900

År 2

22 600

58 200

23 300

60 100

24 100

62 300

År 3

13 300

39 500

13 900

41 600

15 000

43 350

Sum

49 000

129 600

50 800

133 600

52 700

137 550

Grunntilskudd – for å forbedre de økonomiske rammevilkårene for små og mellomstore kommuner mottar kommuner mellom 1–3 personer i målgruppen for opplæring et grunntilskudd på om lag 185 000 kroner. Kommuner som har mellom 4–150 personer i målgruppen mottar et grunntilskudd på 575 000 kroner. Tallet på personer i målgruppen som er registrert i NIR per 15. januar vil ligge til grunn for endelig fastsettelse av satsene og utbetaling til kommunene i 2017.

Ifølge SSB deltok ca. 42 026 personer i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i 2016. De fleste som deltar har rett og plikt til norskopplæring, de utgjorde 95 pst. av alle deltakerne. Menn og kvinner deltar i omtrent like stor grad.

Norskopplæringen for voksne innvandrere skal avsluttes med en norskprøve. Prøve i norsk består av delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i skriftlig framstilling og delprøve i muntlig kommunikasjon. Den skriftlige prøven er digital og består av tre delprøver som måler leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Prøven i muntlig kommunikasjon inneholder både individuelle oppgaver og samtaleoppgaver. Norskprøven bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk og måler nivåene A1, A2, B1 og B2. Det er et mål at 70 pst. av kandidatene med rett og plikt til opplæring skal oppnå nivå A2 eller bedre på skriftlig prøve, og 90 pst. skal oppnå nivå A2 eller bedre på muntlig prøve. Målet ble nådd i 2016.

Oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene

Kommunene skal ikke legge frem særskilt regnskap for tilskuddene på kap. 497, post 60. Gjennom den årlige kartleggingen fra Beregningsutvalget gis det en oversikt over om det er et rimelig samsvar mellom tilskuddet og kommunene sine utgifter til opplæring. Dersom kommunene gjennomfører opplæring til en lavere kostnad enn det tilskuddet det har mottatt kan kommunene beholde tilskuddene uavkortet.

Kommunene er ikke forpliktet gjennom lov til å tilby opplæring i norsk og kultur- og samfunnskunnskap til asylsøkere i mottak, men dersom kommunen mottar tilskudd må den gi opplæring i samsvar med retningslinjene for tilskuddet. Dersom opplæring for asylsøkere i mottak ikke er gjennomført i tråd med retningslinjene, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås å øke posten med 6,7 mill. kroner til innføring av plikt til opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak fra 2018.

I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av midler til å starte arbeidet med økt antall prøveavviklinger i året. Det foreslås å øke posten med 7,7 mill. kroner til kommunene for økt antall prøveavviklinger.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 991,7 mill. kroner.

Kap. 3497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

217 919

85 198

50 505

Sum kap. 3497

217 919

85 198

50 505

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Etter OECD/DACs (Development Assistance Committee) retningslinjer kan visse utgifter knyttet mottak av asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Det foreslås at 50,5 mill. kroner av utgiftene knyttet til opplæring i norsk og kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere blir rapportert inn som utviklingshjelp. Det tilsvarende beløpet blir ført som inntekt på kap. 3497, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 50,5 mill. kroner.

Fotnoter

1.

Kilde: KDI. Tidligere rapporteringer er basert på tall fra SST.

2.

Difi rapport 2017:2, issn 1890-6583

3.

Ordningen forvaltes av Direktoratet for forvaltning og IKT.

4.

Biologiske agens omfatter levende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp) og giftstoffer (toksiner) som kan forårsake sykdom eller død hos mennesker, dyr og planter.

5.

jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 7 fjerde ledd

6.

Development Assistance Committee.

7.

Kilde: Eurostat
Til forsiden