Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige temaer

7 Omtale av særlige temaer

7.1 Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser eller feil samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Fagområdet er kjennetegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av beredskapen.

Departementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og Regjeringens representasjonsanlegg, jf. objektsikkerhetsforskriften. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Statens kartverk objekteieransvar for egne objekter. DSS har også innenfor sitt ansvarsområde objekteieransvar for egne særskilte objekter.

Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

Departementet har utover dette ikke ansvar for kritisk infrastruktur eller områder av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det blant annet krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov.

Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementet har ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utarbeide veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Departementet arbeider også med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med ti andre departementer og DSS.

Fylkesmannen har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette området rapporterer fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelsene. Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene til underliggende virksomheter og er gjenstand for rapportering. Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Delmål og tiltak for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår. For å bidra til dette har Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende delmål og tiltak:

Departementet skal styrke sin kompetanse og lederevne under kriser

Tiltak:

  • Styrke departementet og sektorens evne til krisehåndtering gjennom utvikling og vedlikehold av planverk, samt kompetanseheving og deltakelse i øvelser.

  • Styrke samhandlingen med andre departementer under krisehåndtering.

  • Være forberedt på å være lederdepartement i Kriserådet.

Rapport for 2015/2016:

Departementet vedlikeholder årlig sitt planverk på området, og har deltatt i øvelser. Ledelsen i departementet gjennomfører årlig flere samlinger med sikkerhet og beredskap som tema, herunder kompetanseheving for å kunne ivareta rollen som lederdepartement, i tråd med rutiner og maler fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren

Tiltak:

  • Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i departementet og sektoren.

  • Målrettet og systematisk arbeid med å synliggjøre risikoer og sårbarheter .

  • Målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko for og konsekvenser av uønskede hendelser.

Rapport for 2015/2016:

Departementet har gjennomført en komplett virksomhets-ROS. Kompetansen er hevet gjennom høgskoleutdanning og kurs for ansatte.

Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikkerhetstruende hendelser på IKT-området

Tiltak:

  • Gjøre DSS’ datasystem mer robust gjennom opprettelse av beredskapsordning for IKT i DSS.

  • Opprettelse, videreutvikling og drift av DSS-CERT for hendelseshåndtering innen IKT.

  • Deltakelse fra Kartverket i CERT-miljøer av relevans for deres virksomhet.

  • Videreutvikle kompetanse- og veiledningsmateriell i Difi knyttet til styrket informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Rapport for 2015/2016:

Beredskapsordning for IKT i DSS er opprettet fra 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etablert infoCert for sin sektor. Videreutvikling av kompetanse- og veiledningsmateriell knyttet til styrket informasjonssikkerhet er et løpende arbeid for departementet og Difi.

Departementet vil forbedre gjennomføringen av sikre, demokratiske valg

Tiltak:

  • Videreutvikle og drifte det valgadministrative systemet EVA. Oppgaven gjennomføres av Valgdirektoratet.

Rapport for 2015/2016:

Valgdirektoratet ble etablert fra 1. januar 2016.

Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige autentiseringsløsninger for digitale tjenester fra det offentlige

Tiltak:

  • Rutinemessig risikovurdere ID-porten for å gjøre tjenesten robust og tilpasset risikonivået.

Rapport for 2015/2016:

Det blir løpende gjort risikovurderinger knyttet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. I tillegg utfører Difi en oppdatert risikovurdering for den eksisterende tjenesten høsten 2016.

Departementet skal sikre departementsbygninger i tråd med krav i objektsikkerhetsforskriften og andre styrende dokumenter

Tiltak:

  • Sikring av departementsbygninger skal være basert på verdi- og skadevurderinger fra det enkelte departement, trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter og sårbarhetsvurderinger fra nasjonale kompetansemiljøer.

  • Departementsbygningene skal ha en grunnsikring som gir et risikobilde som er akseptabelt for departementsfellesskapet, og basert på et etablert konsept for risikohåndtering skal det være mulig å tilpasse sikringsnivået ved endringer i risikobildet.

  • Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte løsninger for å tilrettelegge for risikohåndtering og effektiv administrasjon og ressursutnyttelse, og være koordinert med andre samfunnsinteresser.

  • Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring av departementsbygg, etableres tiltak for å oppnå et akseptabelt sikkerhetsnivå mot kriminalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og terror.

Rapport for 2015/2016:

Alle departementer som ble rammet av terrorhendelsen i 2011 er nå etablert i erstatningslokaler som er gitt et grunnsikringsnivå som fyller kravene i sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet. Det gjenstår noe arbeid med å erstatte midlertidige sikringstiltak rundt byggene med permanente løsninger. Dette arbeidet gjennomføres koordinert med Oslo kommunes utbygginger i Oslo sentrum, som for eksempel utvikling av ny kollektivtrase i Prinsensgate.

Departementsbyggene i regjeringskvartalet er etablert med grunnsikring i tråd med nivåer fastsatt i perioden 2005–2010. Senere risikoanalyser knyttet til gjeldende trusselbilde, har medført at det er identifisert et behov for å gjennomføre forsterkningstiltak i grunnsikringen i enkelte bygg.

I 2016 er enkelte avgrensede tiltak blitt gjennomført, og Statsbygg er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til forsterkning av grunnsikringsnivået i byggene. Dette har vist seg å være et omfattende arbeid, som blant annet innebærer utviklingsvirksomhet for å finne gode løsninger.

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets grunnsikringskonsept inngår også en betydelig andel aktive sikkerhetstiltak. Dette dreier seg om tjenester som leveres av DSS, og omfatter resepsjonstjenester, vakthold, alarmovervåkning, varslingstiltak og øvelser. Departementet har en tett dialog med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om reaksjonskapasitet og andre politioppgaver som forsterkende og kompenserende tiltak. Sammen med de bygningsmessige tiltakene bidrar dette til grunnsikkerhetsnivået.

Det jobbes fortløpende med å videreutvikle et system for sikkerhetsstyring knyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar for objektsikkerhet.

7.2 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av Regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Med utgangspunkt i plan- og bygningsloven viderefører Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt arbeid knyttet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og byutvikling. Fortetting og utbygging ved kollektivknutepunkter er gode og framtidsrettede løsninger. Departementet har ansvar for å legge til rette for at lovens virkemidler brukes aktivt i klimaarbeidet, gjennom både veiledning av gjeldende regelverk og utvikling av lov og forskrifter. Departementet behandler også konkrete saker, der hensynet til klima må avveies i forhold til andre interesser i en helhetlig vurdering.

I de nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, vektlegges planlegging for klimatilpasning og for å redusere klimagassutslipp. Det stilles konkrete forventninger til kunnskapsgrunnlag og risiko- og sårbarhetsanalyser, og konkrete forventninger knyttet til klimagassreduksjon, energiomlegging og energieffektivisering. Det stilles også konkrete forventninger knyttet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Forventningene skal legges til grunn for fylkeskommunene og kommunenes planlegging, og for statens deltakelse i planleggingen.

Det vises også til Regjeringens arbeid med helhetlige bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Byutviklingsavtalene vil følge opp arealforpliktelsene i bymiljøavtalene med de fire største byområdene ved å konkretisere hvordan statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal samarbeide om å følge opp de regionale eller interkommunale areal- og transportplanene. Departementet har startet opp dialog med de relevante aktørene i de fire aktuelle avtaleområdene om å utarbeide utkast til byutviklingsavtaler.

Arbeidet med nasjonal høydemodell fortsetter i 2017, og flere kommuner bidrar med ekstra midler til arbeidet for å få en mer detaljert kartlegging av områder som er viktige for dem. En bedre terreng- og høydemodell gir et viktig grunnlag blant annet for arbeidet med klimatilpasning og skog- og naturressursforvaltning.

Programmet Plansatsing mot store byer (2013–2017) skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. I en slik helhetlig satsing vil både hensynet til klima og andre miljøutfordringer være viktige premisser. Fylkeskommuner og kommuner vil motta tilskudd fra programmet i 2017.

Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer. Effekten av klimaendring vil få betydning for det bygde miljø, både når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima.

Det er varslet i klimameldingen en ambisjon om at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Nye energikrav til bygg på passivhusnivå er innført fra 1. januar 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å definere hva som skal ligge i nesten nullenerginivå. Beslutninger om kravsnivå skal gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser samt kompetansen i byggenæringen.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sin rolle som nasjonalt kompetansesenter innenfor byggkvalitet skal styrkes. Husbankens fagansvar for miljø og energi overføres til DiBK fra og med 2017. Styrkingen skal legge til rette for en mer miljøvennlig byggsektor.

Miljøstrategien til Statsbygg legger vekt på å jobbe for en klimanøytral eiendomsportefølje, kunne levere nullutslippsbygg, bidra til redusert miljøfotavtrykk for staten og at den interne virksomheten skal være et godt eksempel. Statsbygg har flere forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner under prosjektering eller bygging.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT- utvikling, slik at offentlig sektor kan samhandle elektronisk og levere brukervennlige og sikre tjenester med god kvalitet. Digital postkasse til innbyggerne innebærer at det offentlige skal kunne sende post digitalt til innbyggerne i stedet for papir. Samtidig får det offentlige reduserte kostnader knyttet til utsending av brev.

Offentlige anskaffelser er et sentralt virksomhetsområde for Difi. Økt bruk av e-handel i offentlig sektor vil bidra til en digitalisert markedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan effektivisere anskaffelsesprosessen gjennom mindre papirbruk samt større oversikt over miljøvennlige varer og tjenester. Difi har et særskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser. I dette ligger rådgivning og veiledning, hvor Difi tilbyr fagsider og verktøy, primært gjennom anskaffelser.no.

7.3 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en fast årslønn på 2,895 mill. kroner, en offentlig tjenestepensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Banken har avviklet ordningen med alderspensjon for lønn over 12G fra 1. november 2015. Administrerende direktør hadde en avtalefestet innskuddsordning på 30 pst. for den delen av lønnen som oversteg 12G, og fikk en engangsutbetaling av oppspart kapital til og med 31. oktober 2015. Engangsutbetalingen ble gitt som lønn i november 2015. Samtidig ble avviklingen kompensert for fremtidige perioder med et fastlønnstillegg på 20 pst. på den delen som oversteg 12G fra 1. november 2015. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd.

7.4 Orientering om likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger. Det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Samlet sett er kvinners andel av menns lønn 91 pst. Det skyldes at det fortsatt er en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene.

Likelønn i staten

I Hovedtariffavtalen i staten (1. mai 2016–30. april 2018) fremgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at kvinner ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Frem til og med 2014 er tallene i tabellene nedenfor beregnet med utgangspunkt i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Fra og med 2015 baserer tallene seg på opplysninger innhentet fra a-ordningen. Tallmaterialet tar fortsatt utgangspunkt i innrapporterte tall per 1. oktober, men noen av opplysningene fremkommer, eller beregnes, på andre måter enn tidligere. En viktig endring gjelder forholdet mellom tellingene av ansettelsesforhold og beregning av årsverk. Tidligere ble en ansatt talt som to ansatte dersom vedkommende for eksempel hadde to jobber i en virksomhet. Fra og med 2015 telles vedkommende i slike tilfeller som én ansatt. Årsverkene summeres imidlertid som tidligere, uavhengig av antallet ansettelsesforhold. Antall ledere i SST ble beregnet ut fra et utvalg av stillingskodene i statens lønnssystem, jf. lønnsplanen slik den framgår av Hovedtariffavtalen i staten. Uttrekket av lederstillinger for 2015 er gjort med utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering, fastsatt av SSB og en vurdering av relevante yrkeskoder. Begge måter å beregne lederstillinger på har noen potensielle feilkilder, herunder hvordan den enkelte virksomhet selv definerer hva som er en lederstilling i sin virksomhet og på forståelsen av yrkeskodene.

Tabell 7.1 Årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste 2014 og 2015

Kjønnsbalanse

Lønn

År

Menn

Kvinner

Totalt tilsatte

Menn

Kvinner

Kvinners lønn som andel av menns lønn

Ansatte omfattet av Hovedtariffavtalen

2015

51 %

49 %

152 969

48 100

43 617

91 %

2014

51 %

49 %

153 357

46 802

41 561

91 %

Ledere omfattet av Hovedtariffavtalen1

2015

49 %

51 %

14 321

57 725

53 231

92 %

2014

54 %

46 %

10 700

59 770

57 240

96 %

Ledere omfattet av Lederlønnsordningen

2015

68 %

32 %

265

103 197

103 522

100 %

2014

68 %

32 %

297

86 930

85 150

98 %

1 Økningen i antall ledere kan forklares med endringen i datagrunnlaget og at flere ledere blir omfattet gjennom det utvalget av yrkeskoder som er lagt til grunn.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

Tabell 7.2 Deltid, midlertidig ansatt, foreldrepermisjon og sykefravær i 2014 og 2015

Deltid

Midlertidig

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

20151

8 %

14 %

2014

10 %

18 %

17 %

16 %

25 %

75 %

2,7 %

5,9 %

Deltid: Andel av hvert kjønn som arbeider deltid

Midlertidig: Andel av hvert kjønn som arbeider midlertidig

Foreldrepermisjon: Andel kvinner og menn i foreldrepermisjon av totalantall i foreldrepermisjon

Sykefravær: Sykefraværstall 4. kvartal for arbeidstakere i staten i prosent

1 Det er ikke tilgjengelige tall knyttet til midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær for 2015.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

Utvikling i perioden fra 2010 til 2015

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2010 til 1. oktober 2014 og tall innhentet fra a-ordningen via SSB for 1. oktober 2015 viser:

Tabell 7.3 Antall årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste per årsverk 2010–2015

Antall årsverk

Prosent økning 2010–2015

Gjennomsnittlig mnd.fortjeneste per årsverk

Prosent økning 2010–2015

2010

2015

2010

2015

Ansatte omfattet av Hovedtariffavtalen

135 014

144 185

7 %

38 175

45 801

20 %

Kvinner

63 668

69 702

9 %

36 161

43 617

21 %

Menn

71 346

74 484

4 %

39 971

48 100

20 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

Det har siden 2001 vært en økning av antall kvinner i lederstillinger i staten. Per oktober 2015 er andelen kvinner i lederroller beregnet til om lag 51 pst. og for ledere omfattet av lederlønnsordningen 32 pst.

Tabell 7.4 Prosentdelen kvinner og menn i alle lederstillinger og topplederstillinger i statlig sektor 2010–2015

Ledergrupper

Kjønn

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Alle ledere i staten

Kvinner

43 %

44 %

45 %

46 %

46 %

51 %

Menn

57 %

56 %

55 %

54 %

54 %

49 %

Ledere omfattet av lederlønnsordningen

Kvinner

31 %

35 %

36 %

35 %

32 %

32 %

Menn

69 %

65 %

64 %

65 %

68 %

68 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

7.5 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og underliggende virksomheter. I denne rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett.

Det er god kjønnsbalanse i departementet, med 59 pst. kvinner og 41 pst. menn, og departementet nærmer seg lik lønn mellom kjønnene. Både menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden.

For nærmere beskrivelse av underliggende virksomheter vises det til deres årsrapporter.

Tabell 7.5 Tilstandsrapportering – kjønn

Kjønnsbalanse

Kvinners lønn i % av menn

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

M%

K%

Total

(kr/%)

M%

K%

M%

K%

M%

K%

M%

K%

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2015

41

59

427

94

3,4

8,8

13

10,8

22

78

1,8

4,0

2014

43

57

416

94

4

15

12

8

29

71

2,9

3,9

Datatilsynet

2015

46

54

46

88

4,8

4

6,8

4

30

70

0,0

0,6

2014

46

54

41

81

4,8

5

0

0

9

91

0,0

0,6

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2015

58

42

849

98

6

2

14

11

4

5

8,6

5,2

2014

57

43

791

96

2

10

11

12

31

69

4,6

6,8

Direktoratet for byggkvalitet

2015

59

41

83

97

11

15

1

1

42

58

2

4

2014

51

49

72

91

6

9

3

0

27

73

3,0

5,0

Direktoratet for forvaltning og IKT

2015

47

53

267

93

2

4

10

7

43

0

100

0,5

2014

47

53

259

93

2

11

9

11

43

57

0,2

0,3

Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling

2015

50

50

24

92

0

0

4

0

0

100

0,2

-

2014

52

48

25

94

0

0

4

4

50

50

0,0

1,3

Fylkesmannsembetene1

2015

36

64

2759

92

13

14

10

10

16

84

-

-

2014

36

64

2670

92

11

19

8,3

11,6

20

80

-

-

Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter2

2015

17

83

6

2014

20

80

5

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Husbanken

2015

36

64

335

90

0,8

10,3

2,5

2,3

50

50

0,9

4,2

2014

37

63

351

91

1,5

9

0,8

4,5

56

44

1,0

4,0

Husleietvistutvalget

2015

38

62

24

79

25

20

13

6

50

50

2,0

1,05

2014

33

67

24

74

4

4

0

25

14

86

0,4

3,6

Internasjonalt reindriftssenter2

2015

60

40

6

-

-

-

-

-

-

-

-

-

2014

60

40

7

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Kartverket

2015

46

54

837

85,6

8,6

20,5

4,7

6,0

35,5

64,5

1,7

5

2014

46

54

846

85

9,4

21

4,3

7,9

33

67

1,8

5,8

Statsbygg

2015

66

34

909

111

4,5

8,5

1,7

3,9

36

64

3,1

5,7

2014

67

33

877

111

5

10

2

5

10

90

3,0

5,4

1 Det foreligger ikke sammenlignbare tall for kjønnsdelt sykefravær for 2014/2015.

2 På grunn av få ansatte ved Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter og Internasjonalt reindriftssenter inneholder statistikken kun hovedtall.

Til dokumentets forside