Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1

Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

263
Økonomisk politikk 264
Næringspolitikk 264
Infrastruktur 266
Velferd, oppvekst og miljø 267
Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms 268

1.2

Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2015

270

1.3

Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

271
Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene) 271
Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge) 271
Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge) 271
Distriktsrettet etablerertilskudd (Innovasjon Norge) 272
Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater) 273
Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd) 273
Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune) 274

1.4

Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, post 72

274
Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge) 274
Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge) 275
Designrådgivning (Innovasjon Norge) 275
Forskningsløft i nord (Forskningsrådet) 276
FRAM – Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge) 276
Global Entrepreneurship (Innovasjon Norge) 277
Inkubatorprogrammet (Siva) 277
Interreg – EUs territorielle samarbeid (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 278
Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge) 279
Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge) 279
Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge) 279
Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge) 280
Merkur-programmet (Mentor AS) 281
Merkur: Investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker, og investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS) 281
Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge) 282
Næringshageprogrammet (Siva) 283
Pilot for vekstkapital, Akseleratorprogrammet (Innovasjon Norge) 283
Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 284
Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringene (Innovasjon Norge) 284
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet) 285

1.5

Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2015

286

1.6

Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2014–2016

287

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak. Tiltakene er i hovedsak knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.

Mange landsdekkende ordninger er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

For 2017 foreslår Regjeringen at det bevilges 1 455,2 mill. kroner over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2017 beløper seg til om lag 40,8 mrd. kroner. Det er en økning på 0,3 pst. sammenlignet med tilsvarende tiltak for 2016.

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2017

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2017

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

  • Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdige tilbud.

  • Kategori B: Tiltak og ordninger med bevilgninger på over 10 mill. kroner som skal utjevne og kompensere mellom geografiske områder eller som er særlig viktige for verdiskaping, sysselsetting eller bosetting i distriktsområder.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk om lag 88 pst. av innsatsen, totalt 19,8 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 13,8 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at den største prosentvise veksten i 2017 vil komme innenfor Velferd, oppvekst og miljø.

Økonomisk politikk

Tabell 1.1 Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

Differensiert arbeidsgiveravgift i privat sektor

FIN

A

inntektstap

7 650 000

7 900 000

8 200 000

Differensiert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor

FIN

A

inntektstap

5 250 000

5 400 000

5 600 000

Næringsrettede midler til regional utvikling

KMD

A

551/61

360 700

225 302

50 000

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

Pristilskudd melk

LMD

A

1150/73

589 907

610 900

610 500

Distriktstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og potet

LMD

A

1150/73

89 100

86 400

87 100

Pristilskudd kjøtt

LMD

A

1150/73

806 200

1 072 600

1 410 100

Distriktstilskudd egg

LMD

A

1150/73

8 100

5 425

3 234

Driftstilskudd melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon

LMD

B

1150/74

1 335 300

1 312 600

1 373 400

Tilskudd til husdyr1

LMD

B

1150/74

2 585 210

2 351 110

2 182 010

Tilskudd til norsk ull

LMD

B

1150/73

126 400

124 500

132 720

Tilskudd til avløsning for ferie/fritid

LMD

B

1150/78

1 188 919

1 177 719

1 167 019

Tilskudd til areal og kulturlandskap

LMD

B

1150/74

3 149 200

3 137 200

3 025 900

Frakttilskudd

LMD

B

1150/73

329 500

346 855

345 681

Fradrag i positiv næringsinntekt for jordbruk

FIN

B

inntektstap

900 000

840 000

825 000

Reindriftsavtalen

LMD

B

1151

111 500

113 000

114 500

Fradrag i positiv næringsinntekt for reindrift

FIN

B

inntektstap

11 000

11 000

11 000

Virkning for næring av skattefritak for gevinst ved salg av landbrukseiendom i familien

FIN

B

inntektstap

140 000

140 000

140 000

Fritak for skatt på personinntekt fra gevinst ved salg av landbrukseiendom ut av familien

FIN

B

inntektstap

0

120 000

120 000

Miljøtiltak

LMD

B

1150/50

213 000

193 000

171 000

Tilskudd til dyreavl m.m.

LMD

B

1150/77

84 900

86 500

83 300

Tilskudd til pelsdyrfôrlag

LMD

B

1150/77

17 800

0

0

Tilskudd til regionale miljøprogram

LMD

B

1150/74

436 500

428 500

422 400

Bygdeutvikling

LMD

B

1150/50

605 000

614 000

622 500

Skattefritak for BU-støtte ved investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet

FIN

A

inntektstap

60 000

60 000

0

Skattefritak for distriktsrettet investeringsstøtte

FIN

A

inntektstap

30 000

30 000

0

Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg

FIN

B

inntektstap

40 000

40 000

40 000

Skogfondsordningen

FIN

B

inntektstap

120 000

120 000

120 000

Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer

FIN

B

inntektstap

20 000

20 000

20 000

Lav skogfaktor i formuesskatten

FIN

B

inntektstap

10 000

10 000

10 000

Rentestøtte

LMD

B

1150/50

62 300

60 000

30 000

Skogbruk og bioenergi

LMD

B

1150/50

274 000

281 000

281 000

Geologisk kartleggingsprogram i Nordland, Troms og Finnmark

NFD

B

905/01

20 000

0

0

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

NFD

B

2421/78

4 300

4 400

4 400

Føringstilskudd2

NFD

A

919/75

23 500

33 000

Garantilott2

NFD

B

919/75

3 200

1 350

Marint verdiskapingsprogram

NFD

B

2421/75

32 219

0

0

Visit Svalbard AS

NFD

A

900/74

2 200

2 200

2 200

Tilskudd til regional næringsutvikling (Arctic Race)

NFD

A

900/60

0

15 000

15 400

Særfradrag for fiskere

FIN

B

inntektstap

230 000

215 000

210 000

1 Reduksjonen under på kap. 1150, post 74 skyldes flytting av midler til pristilskudd kjøtt på kap. 1150, post 73.

2 Fordeling av bevilgning blir gjort av Nærings- og fiskeridepartementet etter at Stortinget har vedtatt bevilgningen.

Infrastruktur

Tabell 1.3 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følge av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Tabell 1.3 Infrastruktur

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

Kjøp av innenlandske flyruter

SD

B

1310/70

727 236

811 400

815 400

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

SD

B

1320/61

221 500

192 500

170 700

Skredsikring fylkesveger

SD

B

1320/62

597 966

671 000

687 800

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (sikrer daglig helårig transporttilbud)

SD

B

1330/70

756 090

731 500

681 900

Kjøp av post- og banktjenester

SD

B

1370/70

418 000

403 000

272 200

Tilskudd til bredbåndsutbygging

SD

B

1380/71

109 205

126 500

93 700

Fiskerihavner og farleier mv.

SD

B

1360/30

539 339

553 200

408 800

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

SD

B

1360/60

53 796

60 500

60 500

Tilskudd til havnesamarbeid

SD

B

1360/71

2 328

10 300

10 300

Tilskudd til utjevning av overføringstariff

OED

B

1820/73

40 000

10 000

0

Flom- og skredforebygging

OED

B

1820/22

268 352

369 484

254 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

OED

B

1820/45

5 484

4 900

17 000

Tilskudd til flom- og skredforebygging

OED

B

1820/60

53 904

14 000

70 000

Tilskudd til flom- og skredforebygging

OED

B

1820/72

4 523

2 000

5 000

Tilskudd til skoginfrastruktur

LMD

B

1149/71

47 721

66 175

79 570

Velferd, oppvekst og miljø

For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet.

Generelle landsdekkende velferdsordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

Tilskudd til apotek1

HOD

B

0751/70

3 500

2 800

Rekruttering og faglig utvikling i allmennlegetjenesten

HOD

B

0762/70

6 250

6 250

6 250

Forsøks- og utviklingstiltak innen tannhelsetjenesten

HOD

B

0770/70

70 000

90 000

95 000

Fraktrefusjonsordning for legemiddel1

HOD

B

0751/70

18 000

20 000

Sykestuefinansiering, Finnmark

HOD

A

0732/70

9 100

9 300

9 500

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

KUD

A

323/60

19 959

20 338

20 690

Det nasjonale museumsnettverket

KUD

B

328/70

1 087 052

1 173 881

1 462 990

Riksteateret 2

KUD

B

323/01

72 761

72 222

79 748

Riksteateret – turnevirksomhet3

KUD

B

323/21

60 594

60 207

61 128

Kulturtanken (tidl. Rikskonsertene)4

KUD

B

325/01

162 609

163 445

108 923

Region-/landsdelsinstitusjoner (musikk og scenekunst) 5

KUD

B

323/71

240 026

244 587

756 680

Region-/landsdelsinstitusjoner (scenekunst) 5

KUD

B

324/71

482 658

498 328

0

Regionale filmsentre og tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge

KUD

A

334/73

58 827

70 471

75 720

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt

KLD

B

1420/72

113 737

144 837

148 892

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

KLD

B

1420/73

66 488

70 051

70 051

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1420/22

211 420

277 943

288 753

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1420/70

25 861

33 255

24 755

Verdiskaping på kulturminneområdet

KLD

B

1429/77

8 242

5 000

5 000

Skogplanting6

KLD

B

1420/37

15 000

14 375

Restaurering av myr

KLD

B

1420/31

3 000

13 000

13 325

1420/38

Tilskudd til klimatiltak- og klimatilpasning i kommunene

KLD

B

1420/61

1 920

104 058

106 920

Midler til nye studieplasser til desentralisert høyere utdanning (ingeniørutdanning i Florø i regi av HiB)

KD

B

260/50

804

2 484

4 140

Midler til Norgesuniversitetet til fleksibel og desentralisert høyere utdanning (drifts- og prosjektmidler)

KD

B

280/51

26 100

25 300

25 400

Midler til UNINETT for utvikling av eCampus

KD

B

281/70

15 000

9 500

0

1 Beløpet for 2017 avklares i tildelingsbrev.

2 Bevilgingen til Riksteateret er foreslått flyttet fra kap. 324, post 01 til kap. 323, post 01. Regnskap 2015 og Budsjett 2016 gjelder kap. 324, post 01.

3 Bevilgingen til Riksteaterets turnévirksomhet er foreslått flyttet fra kap. 324, post 21 til kap. 323, post 21. Regnskap 2015 og Budsjett 2016 gjelder kap. 324, post 21.

4 Bevilgingen til Kulturtanken (tidl. Rikskonsertene) er foreslått flyttet fra kap 323, post 01 til kap. 325, post 01. Regnskap 2015 og Budsjett 2016 gjelder Rikskonsertene (kap. 323, post 01).

5 Kap.323 og 324 er foreslått slått sammen til kap. 323 Musikk og scenekunst. Bevilgningen til Region-/landsdelsinstitusjoner innen scenekunst er derfor foreslått flyttet fra kap. 324, post 71 til kap. 323, post 71.

6 I 2015 ble midlene bevilget over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.5 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er likevel fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

Tabell 1.5 Særskilte tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr)

Politikkområde

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

Økonomisk politikk

Lavere skatt på alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

590 000

605 000

635 000

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

240 000

225 000

215 000

Lavere sats trinn 3 i trinnskatt

FIN

A

inntektstap

40 000

40 000

40 000

Lav sats og fritak for el-avgift i tiltakssonen

FIN

A

Inntektstap 5541/70

240 000

280 000

285 000

Fradrag i positiv næringsinntekt for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

Inntektstap

2 000

2 000

2 000

Næringspolitikk

Omstillingstiltak i indre Finnmark

LMD

B

1147/71

9 834

9 519

4 400

Utdanning og forskning

Ettergivelse av utdanningslån

KD

A

2410/73

117 569

119 200

124 700

Levekår, miljøvern og offentlige tjenester

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

KUD

A

335/77

2 048

2 048

2 090

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken for Nord-Norge, i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, kompensasjonsordninger for økt arbeidsgiveravgift i samferdselssektoren og rammetilskudd i kommuneøkonomien. Postene under kap. 571 og kap. 572 er nærmere omtalt under programkategori 13.70.

Tabell 1.6 Tiltak som prioriterer Nord-Norge og rammetilskudd til kommunene

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Forslag 2017

0-sats for merverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi fra andre fornybare energikilder i Nord-Norge

FIN

A

Inntektstap

865 000

995 000

975 000

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

SD

A

1320/34

103 566

339 900

277 900

SD

A

1352/75

12 823

31 000

66 600

SD

A

1360/34

33 997

49 300

88 500

Rammetilskudd til kommunene, småkommunetilskuddet (tidligere regionaltilskudd)

KMD

A

571/63

963 501

963 501

0

Rammetilskudd til kommunene, distriktstilskudd Sør-Norge

KMD

A

571/61

396 917

408 811

845 390

Rammetilskudd til kommunene i Nord-Norge og Namdal og fylkeskommunene i Nord-Norge

KMD

A

571/62

1 560 813

1 611 747

2 129 275

572/62

622 092

642 399

652 285

1.2 Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2015

Under punkt 1.2–1.4 gis en oversikt over tiltak som er finansiert over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tiltak og programmer over kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, ble i hovedsak finansiert og forvaltet av fylkeskommunene og Innovasjon Norge, og betegnes som regionale midler.

Tiltak og programmer over kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling ble forvaltet av Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, Mentor AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og betegnes som nasjonale midler. Regionale og nasjonale midler presenteres hver for seg, og tiltakene listes så opp i alfabetisk rekkefølge.

Tiltakene beskrives kort ut fra finansiering, aktiviteter, nedslagsfelt (geografi) og resultater basert på rapporteringen for 2015 fra forvalterne, samt evalueringer. Kvinneandelen oppgis for enkelte tiltak. Under finansiering oppgis tilsagnsbeløp over programkategori 13.50. Tilsagnsbeløpene som oppgis er i hovedsak beløp som gis til tilskuddsmottakere. Administrasjons- og gjennomføringskostnader er ikke inkludert i beløpet. Der hvor en tilskuddsordning i hovedsak består av administrasjons- og gjennomføringskostnader er dette beløpet oppgitt. Ved samfinansiering med andre departementer oppgis i tillegg totalt tilsagnsbeløp. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det derimot ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder, da det er vanskelig å isolere resultatene ut fra finansieringskilde.

Tiltak med en tildeling på 1 mill. kroner eller mindre på kap. 552, post 72 er ikke omtalt i dette vedlegget.

Målene for programkategori 13.50 er endret fra Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tabell 1.7 nedenfor viser målene for programkategorien fra Prop. 1 S (2015–2016) for budsjettåret 2015. Det er disse målene det er referert til under rapporteringen i dette vedlegget.

Tabell 1.7 Mål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk 2015

Hovedmål

Delmål

1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

  • 1.1. Styrke konkurransekraften for etablerte bedrifter

  • 1.2. Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer

  • 1.3. Øke antall lønnsomme etableringer

2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

  • 2.1. Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene

  • 2.2. Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

3. Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv

  • 3.1. Styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

  • 3.2. Gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

1.3 Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Fra og med 2015 har Samferdselsdepartementet finansiert tilskuddsordningen som er etablert i regi av Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Fylkeskommunene har medfinansiert noen av tiltakene.

Finansiering:

Det ble gitt 144,2 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.2. Det er gitt tilsagn i 11 fylker, men hvor 87 pst. av midlene er gått til prosjekter i Troms.

I tillegg forvaltet Nkom 110 mill. kroner finansiert over Samferdselsdepartementets budsjett.

Aktiviteter:

Tilskuddene fra fylkeskommunene gikk til 50 prosjekter med utbygging av aksess- og mobilnett, nedgravning av trekkrør for bredbånd og utbygging av nødvendig stamnett.

Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge)

Målet med ordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Finansiering:

Tapsfondsavsetninger ble kalkulert til 77,7 mill. kroner. Samlede bokførte tap på distriktsrettede risikolån og garantier i 2015 var 15,1 mill. kroner, noe som vurderes som lavt.

Aktiviteter:

I 2015 ble det gitt nye tilsagn på 369,7 mill. kroner i distriktsrettede risikolån og 5,3 mill. kroner i garantier. Totalt ble det gitt 129 lånetilsagn og 7 tilsagn til garantier. Antall tilsagn økte i 2015.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 16 pst. av innvilget lånebeløp ble definert som kvinnerettet. Totalt gikk 41 pst. av tilsagnsbeløpet på lån til gründere.

Resultater:

Resultater fra Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem viser at antall ansatte i bedrifter som har mottatt risikolån vokser i snitt 5 prosentpoeng mer enn i sammenlignbare bedrifter. Menon evaluerte ordningene høsten 2013. Evalueringen konkluderer med at låneordningen retter seg mot et marked med betydelige former for markedssvikt, og det er påvist at det er behov for ordningen. Låneordningen framstår som samfunnsøkonomisk lønnsom.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene kan gis til ulike former for bedriftsutvikling (myke investeringer) og til finansiering av fysiske investeringer. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Finansiering:

Det ble gitt totalt 441,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1, 1.2 og 1.3. Tilsagnene fordelte seg mellom investeringstilskudd (144,3 mill. kroner), bedriftsutviklingstilskudd (235,5 mill. kroner), og tilskudd fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift (RDA) (61,8 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble gitt totalt 915 tilsagn, fordelt på 609 bedriftsutviklingstilskudd og 179 investeringstilskudd og 127 RDA-tilskudd.

Nedslagsfelt:

Geografi: 92 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tallene inkluderer noen etablerertilskudd som også kan gis i sone 1 og 2.

Prioriterte grupper: 25 pst. av innvilget beløp ble definert som kvinnerettet, en nedgang fra 36 pst. i 2014.

Resultater:

Resultater fra Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem viser at antall ansatte i bedrifter som har mottatt investeringstilskudd vokser i snitt 4 prosentpoeng mer enn sammenlignbare bedrifter. I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2016, som undersøkte tilskudd gitt i 2015, svarte 95 pst. at tiltaket/prosjektet bidro til økt kompetanse. 98 pst. svarte at innsatsen bidro til økt innovasjon, og 72 pst. svarte at det bedret bedriftens konkurranseevne.

Distriktsrettet etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og som har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2015 innvilget tilskudd på totalt 274,9 mill. kroner.

Finansiering:

Det ble gitt 123,9 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3.

Aktiviteter:

Det ble gitt 560 tilsagn i 2015. Tilsagn blir også gitt til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel etablererveiledning og arrangementer.

Nedslagsfelt:

Geografi: 52 pst. av midlene gikk til etablerere i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 27 pst. av innvilget beløp ble definert som kvinnerettet. En nedgang fra 35 pst. i 2014.

Resultater:

Tall fra Innovasjon Norges mål- og resultatsystem viser at det distriktsrettede etablerertilskuddet gir god effekt på omsetning og produktivitet. Bedrifter som har fått etablerertilskudd har en vekst i antall ansatte som er 6,4 prosentpoeng raskere enn hos sammenlignbare bedrifter. I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2016, som undersøkte tilskudd gitt i 2015, svarte 77 pst. av bedriftene at prosjektet i stor grad hadde bedret konkurranseevnen. 96 pst. av bedriftene svarer at innsatsen har bidratt til økt kompetanse.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

  • fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

  • fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

  • fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge har deltatt i fire grenseregionale Interreg-programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak).

I tillegg har Norge deltatt i et grenseregionalt samarbeidsprogram med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ ENI (Kolarctic).

Finansiering:

I 2015 var det statlige bidraget på 71,3 mill. kroner fra kap. 551, post 60. Ordningen bidrar til samtlige delmål.

Aktiviteter:

Prosjektaktivitet i de grenseregionale Interregprogrammene for programperioden 2014–2020 startet i 2015. Det var 37 prosjekter med norsk partner ved utgangen av 2015.

ENI Kolarctic ble godkjent av Kommisjonen i desember 2015. Finansieringsavtalen med Russland forventes å bli undertegnet i løpet av høsten 2016 og de første prosjektene vil bli innvilget 1. halvår 2017.

Nedslagsfelt:

Vest-Agder, Aust-Agder, Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Nordland. Det er ikke egne nasjonale krav til å rapportere på det distriktspolitiske virkeområdet, da det er det enkelte program som fastsetter rapporteringskravene for alle deltakende land.

Resultater:

Evalueringer i EU-regi viser at deltakelse bidrar til å trygge jobber, etablere bedrifter og gjør at bedrifter tar i bruk ny teknologi. Supplerende evalueringer i norsk regi viser at fylkeskommunene og andre involverte aktører får økt kompetanse og utvikler nye tjenestetilbud og kunnskap som danner bakgrunnen for politiske veivalg.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, tiltak for å fremme utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 203,4 mill. kroner i tilsagn (under alle delmål) fra kommuner og regionråd.

Geografi: 93 pst. av midlene ble bevilget til prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter:

Midlene har i hovedsak gått til direkte bedriftsstøtte (34 pst.), næringsrettet infrastruktur (26 pst.), annen infrastruktur (20 pst.), profileringstiltak (9 pst.) og stedsutvikling (8 pst.).

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Fjellområdene har særegne utfordringer knyttet til næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Målet med ordningen er å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene, gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. I programmet prioriteres større og regionalt rettede tiltak. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene. Temaet for utlysningen i 2015 var «Fjellet som fritidsarena».

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt tilsagn om 20,0 mill. kroner.

Geografi: 88 pst. av midlene ble bevilget til prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Østlandsforskning har definert 77 kommuner som fjellområdene. Alle tilsagn ble gitt til prosjekter med nedslagsfelt i fjellområdene.

Aktiviteter og resultater:

11 prosjekter fikk tilsagn i 2015. Midlene har gått til prosjekter som jobber med nettverk (46 pst.), entreprenørskap (27 pst.), forskning (15 pst.) og kompetanseutvikling (11 pst.).

1.4 Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, post 72

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter i hele landet til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 25,1 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 43,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Aktiviteter:

Det har vært en betydelig økning i etterspørselen etter Bedriftsnettverk i 2015, som igjen har økt aktivitetsnivået. I 2015 ble det mobilisert og finansiert over 100 nye forprosjekter. Det er i alt 73 aktive hovedprosjekter, en økning på 38 pst. fra 2014.

Nedslagsfelt:

Geografi: 68 pst. av bedriftene som deltar i bedriftsnettverksprosjektene er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Bedriftsnettverk inkluderes i SSBs løpende effektanalyse i 2016. En programevaluering (DAMVAD 2014) og en egen spørreundersøkelse høsten 2014, tyder på vesentlig flere samarbeid mellom bedrifter og bidrar til økt innovasjon og økonomiske effekter hos bedriftene. Det er stor interesse og økende etterspørsel i næringslivet etter finansiell og faglig støtte til bedriftsnettverk.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Målet med programmet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 20,9 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3. Totalt ble det gitt 39,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Aktiviteter:

Det ble gitt 18 tilsagn i 2015. 92 pst. av prosjektene har et høyt internasjonalt innovasjonsnivå. Prosjektet Bioøkonomi Mobilisering ble opprettet hvor målet er bevisstgjøring og mobilisering i næringene.

Nedslagsfelt:

Geografi: 44 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Innovasjon Norge rapporterer at programmets mobiliseringsarbeid har bidratt til å øke næringslivets interesse for forretningsområdet og har stimulert til omstilling. Prosjektporteføljen utvikler seg som ønsket. I 2015 har det vært et økende tilfang av mer modne prosjekter knyttet til oppskalering av nye produksjonsprosesser.

Designrådgivning (Innovasjon Norge)

Designrådgivning skal hjelpe bedrifter til å forstå hvordan de kan ta en tydelig strategisk posisjon, bygge en sterk merkevare og ta i bruk design for å utvikle konkurransefortrinn. Programmet hjelper bedriftene med å identifisere designbehov, utarbeide oppdragsbeskrivelse og finne egnet profesjonell designkompetanse til aktuelle prosjekter. Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Finansiering og nedslagsfelt:

Hoveddelen av programfinansieringen skjer gjennom dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader knyttet til designrådgiving. I 2015 var det budsjettert med en samlet ramme på 10,1 mill. kroner over kap. 552, post 72 til denne tjenesten. NFDs bidrag var budsjettert til 9,9 mill. kroner.

Det ble gitt 2,7 mill. kroner i tilsagn fra kap. 552, post 72 til konkrete designprosjekter i bedrifter under delmål 1.1 og 1.3.

Totalt ble det gitt 5,6 mill. kroner i tilsagn til designprosjekter i bedrifter fra departementene som finansierer ordningen.

Geografi: 97 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

124 designprosjekter ble igangsatt, hvorav 37 ble finansiert over kap. 552, post 72. De aller fleste designprosjekter finansieres gjennom andre ordninger og som en strategisk aktivitet i kundens innovasjonsprosjekt.

Kundeeffektundersøkelsen fra 2016, som undersøker innsats i 2015, viser at tilskudd til strategisk bruk av design i bedriften er et av Innovasjon Norges virkemidler som gis høyest utløsende effekt.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord (FiN) er en strategisk satsing på næringslivsrelevant kunnskapsinfrastruktur, og inngår i Regjeringens Nordområdesatsing. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge, gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og ble forlenget med tre nye år i perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Finansiering:

Det ble gitt 37,4 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.1.

Aktiviteter:

Følgende prosjekter gjennomføres: opplevelser i nord, jordobservasjon, sensorteknologi, avfallshåndtering, kaldt klima-teknologi og teknologioverføring, teknologibasert entreprenørskap og innovasjon i Nord-Norge.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Prioriterte grupper: 42 pst. av doktorgradsstipendiatene og 30 pst. av postdoktorstipendiatene i programmet var kvinner.

Resultater:

Det er utviklet utdanningstilbud, blant annet kurs for etter- og videreutdanning rettet mot næringslivet. Programmet har gitt omfattende aktivitet i de involverte fagmiljøene, både når det gjelder forskningsproduksjon og publiseringsmengde.

Oxford Research evaluerte FiN i 2015. Evalueringen viser at FiN har stimulert til mer aktivitet også utenfor programmet, herunder flere supplerende prosjekter og søknader til andre forskningsprogrammer.

Forskerutdanning og rekruttering er et vesentlig suksesskriterium for programmet. 42 doktorgrads- og postdoktorstipendiater er finansiert gjennom programmet. Programmet har nådd sine mål om produksjon av stipendiater.

FRAM – Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

FRAM er et tilbud til små og mellomstore bedrifter med mål om å styrke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne.

Programmet tilbyr tre ulike tjenester, som kan kombineres etter bedriftenes behov; strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene.

Finansiering:

Det ble gitt 3,2 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3.

Totalt ble det gitt om lag 9,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene og fylkeskommunene.

Aktiviteter:

I 2015 deltok 500 bedrifter med til sammen over 1 000 deltakere (inkl. bedrifter som var på vei inn i en FRAM-prosess). 23 prosjekter med til sammen 226 bedrifter avsluttet sin FRAM-prosess i 2015.

Nedslagsfelt:

Geografi: Av bedriftene som avsluttet FRAM i 2015, var 67 pst. lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Andelen kvinnelige deltakere var om lag 40 pst.

Resultater:

I Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse fra 2016, som undersøker innsatsen i 2015, svarer 92 pst. at deltakelsen har bidratt til økt innovasjon.

FRAM ble evaluert våren 2014 av DAMVAD. Bedriftene som har deltatt er svært fornøyde og oppgir betydelig kunnskapsheving. Det er imidlertid vanskelig å spore en konkret økonomisk effekt i regnskapene til bedriftene. Til tross for dette mener 81 pst. av bedriftene at programmet samlet sett har gitt positiv effekt, og 80 pst. ville deltatt igjen om de fikk mulighet.

Global Entrepreneurship (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en portefølje av globale kompetanseprogrammer for å bidra til at flere oppstartsbedrifter med vekstpotensial tenker stort og setter høye ambisjoner. Programmene gir mulighet for læring og trening i internasjonale markeder. Oppstartsbedriftene skal lære internasjonal forretningsutvikling av de beste miljøene i Norge og internasjonalt på innovasjon og entreprenørskap.

Programmene som inngår er: Business bootcamp i byer i Norge, Tech Incubator i Silicon Valley og Singapore, Global Entrepreneurship Training ved Babson College i Boston, Entrepreneurship Marketing i New York, Entreprenueurship Emerging Markets i India og Tech City Executive Accelerator i London. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 4 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3. Totalt ble det gitt 9,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter og resultater:

I 2015 deltok 202 personer fra 158 selskaper på programmene, en økning på 49 pst. fra 2014. Det har vært en særlig økning på Business Bootcamp i Norge, fra 26 bedrifter i 2014 til 78 bedrifter i 2015.

En evaluering av Global Entrepreneurship viser at det er god sammenheng mellom innsats, aktiviteter og resultater. Ifølge Oxford Research (2016) gir programmene viktig kompetanse og ferdigheter for vekst og internasjonalisering

Inkubatorprogrammet (Siva)

Satsingens hovedmål er økt nasjonal verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med en husleie som er tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer deler av programmet.

Finansiering:

Det ble gitt 28,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 88,0 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Ved utgangen av 2015 var 38 vertsmiljø tatt inn i programmet. I 2015 har det vært en økning i antall nye inntak. 422 av de 1 100 bedriftene som var aktive i inkubatorprogrammet i 2015 hadde avtalestart dette året.

Nedslagsfelt:

Geografi: 62 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 21 pst. av nye bedrifter eller prosjekter hadde en kvinne i ledende stilling.

Resultater:

Om lag 60 pst. av målbedriftene hadde en positiv utvikling i verdiskaping.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norge deltar i tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi og Arktis) og fire interregionale programmer (ESPON, INTERACT, Interreg Europe og URBACT III). De fleste programmene hadde oppstart i 2015. Programperioden er 2014–2020.

Finansiering:

Det årlige bidraget fra staten i 2015 fra kap. 552, post 72 var 24,6 mill. kroner til de transnasjonale programmene og om lag 6 mill. kroner til de interregionale programmer.

Aktiviteter:

Prosjektaktiviteten for programperiode 2014–2020 startet for Nordlig Periferi og Arktis, Nordsjøprogrammet og Østersjøprogrammet i 2015. Antall prosjekter med norsk partner i de tre programmene i 2015 er hhv. 19, 5 og 9. I de interregionale programmene vil de første prosjektene bli vedtatt i 2016. De transnasjonale programmene bidrar til å løse utfordringer hvor flere land må samarbeide for felles løsninger. Dette gjelder spesielt innen forskning og innovasjon, økt konkurransekraft hos små og mellomstore bedrifter, miljø og klima, transport- og kommunikasjon

Nedslagsfelt:

Alle fylkeskommunene deltar i transnasjonale og interregionale Interreg-program. Det er ikke egne nasjonale krav til å rapportere på det distriktspolitiske virkeområdet, da det er det enkelte program som fastsetter rapporteringskravene for alle deltakende land.

Resultater:

Samarbeidsprogrammene tilfører en europeisk dimensjon til den regionale utviklingen. Dette gjør det også mulig med koordinert, strategisk og felles investering og videre utviklingsaktivitet. De interregionale programmene er viktige instrumenter for kunnskapsutvikling, nettverksbygging og erfaringsoverføringer. Se interreg.no for mer detaljer.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Målet er å bidra til å styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale næringsmiljøer i hele landet. Blant annet skal høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner få hjelp til å levere kompetent arbeidskraft til næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag.

Midlene skal brukes på kompetanseutvikling i fagskole, høyere utdanning og/eller videreutdanningstilbud som er praksisnære, næringsrettede og tilpasset kompetansebehovet i næringslivet. Det forutsettes medfinansiering fra næringsliv og andre relevante regionale aktører. Utdanningsinstitusjonene og bedriftene må selv finansiere drift av studietilbudene.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 31,4 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3.

Geografi: 57 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Ti nye prosjekter ble igangsatt i 2015, og det er nå totalt 21 prosjekter i programmet. Det er utviklet 15 nye studietilbud, og 15 nye er i utvikling.

Programmet følgeevalueres av Oxford Research, med levering av midtveisrapport august 2015 og sluttrapport 2016. Midtveisrapporten påpeker at det ser ut til at programmet treffer bedriftenes behov. Prosjektene ser ut til å lykkes med å identifisere det aktuelle næringsmiljøets kompetansebehov. På grunnlag av det identifiserte behovet utvikles det kompetansetilbud med næringsrelevans.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at de blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Tiltaket retter seg mot kommunenes førstelinjetjenester for næringsrådgiving. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Innovasjon Norge tilbyr kurs for førstelinjetjenester i kommunene der hovedtema er veilederrolle og forretningsplanlegging. Det tilbys også kontordager og møteplasser ute i kommunene. Både kommunalt ansatte og ansatte i utviklingsselskap kan delta. Midlene brukes over hele landet, men med størst vekt på distriktsfylker. I 2015 ble det brukt 1,8 mill. kroner på dette tiltaket.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet – som gründere, i ledelse og i styrer. Ordningen omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing). Programmet finansierer også noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Totalt ble det i 2015 brukt 8,0 mill. kroner til særskilte tiltak innenfor programmet Kvinner i næringslivet finansiert av departementene.

Aktiviteter:

En del av midlene er benyttet til profilering og mobilisering til entreprenørskap blant kvinner. I 2015 ble det i tillegg gjennomført aktiviteter som Ledermentor-programmet, drift av Styrekandidatbasen, Female Future i regi av NHO og KAN-programmet (Kvinner Ambisjon Nettverk) i regi av Ungt Entreprenørskap.

Nedslagsfelt:

For Ledermentor var 13 pst. av deltakerne lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Innovasjon Norge jobber for at andelen av virkemidler som når fram til kvinner skal øke. I 2015 ble det bevilget 1,86 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter som tilsvarer en andel på 27 pst. Dette er en klar oppgang fra 19 pst. i 2007, men en nedgang fra 32 pst. i 2014.

Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge)

Mentortjenesten for gründere er en rådgivingstjeneste rettet mot gründerbedrifter i tidlig fase. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom tjenesten får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Mentortjenesten er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet. Tjenesten inkluderer en-til-en-samtaler med en mentor over en periode på 3–12 måneder, og regionale nettverkssamlinger der gründere og ressurspersoner møtes for erfaringsutveksling. Mentortjenesten benyttes også av noen bedrifter som har mottatt landsdekkende etablerertilskudd under Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 17,8 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2015 fikk 223 gründere tilbud om å være med i mentortjenesten fra departementets ramme. Ytterligere 65 deltok i tjenesten finansiert fra andre kilder (Kultursatsingen, Etablerertilskudd og Miljøteknologiordningen).

Nedslagsfelt:

Geografi: 60 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 46 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

Tjenesten ble evaluert av Oxford Research i 2014. Evalueringen tyder på at Mentortjenesten for gründere bidrar godt til å skape flere gode gründere. Addisjonaliteten er høy, og utbytte av rådgivingen oppgis å være høy. Halvparten av mentorene har et profesjonelt forhold til gründerne etter at oppdraget er avsluttet. Det tyder på at rådgivingen oppleves som nyttig. Overordnet måloppnåelse kan forbedres ytterligere gjennom analyse og forbedringstiltak for fellessamlingene.

Merkur-programmet (Mentor AS)

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Gjennom programmet skal dagligvarebutikkene kunne få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning. Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet. Under kompetansedelen av Merkur-programmet går midlene i hovedsak til kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Finansiering:

Det ble gitt 11 mill. kroner i tilsagn under delmål 3.1.

Aktiviteter og resultater:

Totalt 68 butikker deltar i hovedprogrammene. Mange distriktsbutikker benytter seg av de andre tilbudene Merkur-programmet tilbyr, som for eksempel veiledning fra konsulentapparatet, omstillingsarbeid i butikkene, deltakelse på regionale konferanser, søking til investeringsstøtteordningene med mer.

Det utarbeides løpende statistikk over lønnsomhetsutvikling og omsetningsutvikling for butikker som er med i Merkur-programmet, sammenlignet med distriktsbutikker og dagligvarehandelen generelt. Statistikken viser at Merkur-butikkene har en bedre utvikling enn andre dagligvarebutikker i distriktene.

Den butikkfaglige kompetansen og driften styrkes gjennom deltakelse i Merkur- programmet. Det er en sterk sammenheng mellom utvikling av flere tilleggstjenester og butikkenes omsetningsvekst.

Merkur: Investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker, og investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS)

Investeringsstøtten er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer. Utviklingsstøtten går i hovedsak til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Målet med Investeringsstøtte til drivstoffanlegg er å styrke drivstofftilgangen i distriktene gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker. Ordningene er søknadsbaserte tilskuddsordninger som forvaltes av Mentor AS.

Finansiering:

Det ble gitt 43,2 mill. kroner i tilsagn under delmål 3.1.

Aktiviteter:

I 2015 fikk 222 butikker investeringstilskudd til kjøl og frys, nye dataløsninger eller til bygningsmessige investeringer. Disse fikk til sammen 35,1 mill. kroner fordelt på de 222 butikkene. 1,4 mill. kroner i utviklingstilskudd ble fordelt på 45 butikker. Det ble gitt støtte til 26 drivstoffanlegg. Disse fikk til sammen 6,6 mill. kroner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 91 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Analyser fra Institutt for bransjeanalyser (2015) viser at Merkur-butikker har en høyere gjennomsnittlig prosentvis omsetningsvekst enn andre distriktsbutikker i alle år etter 2008, selv om Merkur-butikkene bare er halvparten så store. Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 1,7 pst. i 2015 sammenlignet med 2014, som er like mye som de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene. Landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2015 med 3 pst.

Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters skal forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer, gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. I 2014 ble Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE), en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Programmet viderefører i hovedsak tilbudene fra de gamle programmene. Programmet har tre nivåer:

  • Arena omfatter klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ.

  • Norwegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter.

  • Global Centres of Expertise (GCE) skal bidra til økt verdiskaping og forsterket attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder gjennom strategiske samarbeidsprosjekter.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet og er landsdekkende. Finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke aktiviteter som utløser verdiskapingspotensialet i det distriktspolitiske virkeområdet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 67,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 132,1 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen til programmets kunder.

Geografi: Om lag 26 pst. av bedriftene i klyngene er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Effektanalysen (SSB) viser at bedriftene i klyngene har en mer positiv utvikling enn sammenlignbare bedrifter. Bedriftene i klyngene etablerer nye samarbeidsrelasjoner både i klyngen, regionen for øvrig, i andre deler av landet og internasjonalt. Det viser at klyngene har en betydning for utviklingen av næringslivet i et større regionalt omland.

En pilotstudie av ringvirkningseffekter viser at 4 av 5 regioner har hatt en positiv utvikling i den totale regionale konkurranseevnen etter etablering av klyngen, sammenlignet med referanseperioden.

Næringshageprogrammet (Siva)

Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distriktene. Næringshageprogrammet skal være et virkemiddel for fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Finansiering:

Det ble gitt 36,7 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2.

Aktiviteter:

I 2015 deltok 47 næringshager. 1 677 bedrifter hadde tilknytning til næringshagene, og det er en liten nedgang fra 1 681 bedrifter i 2014. I 2015 har det vært en økning i antall nye inntak av målbedrifter. 406 av de 1 677 bedriftene som var aktive i Næringshageprogrammet i 2015 hadde avtalestart dette året.

Nedslagsfelt:

Geografi: 36 av 46 næringshager ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 86 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 32,6 pst. av bedriftene som deltok i programmet i 2015 hadde kvinner i ledende stillinger.

Resultater:

Siva har i 2015 hatt et tett samarbeid med fylkeskommunene for å utvikle næringshagemiljøene.

I 2015 hadde hver målbedrift i snitt 22,4 mill. kroner i omsetning, mens medianen var 3,5 mill. kroner. Dette indikerer at et fåtall av målbedriftene har svært høy omsetning. Vi ser også at målbedriftene i Næringshageprogrammet har vesentlig høyere omsetning enn målbedriftene i Inkubatorprogrammet.

Pilot for vekstkapital, Akseleratorprogrammet (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge Troms har gjennomført et 1-årig pilotprogram for et utvalg av gründerbedrifter i kommersialiseringsfasen med stort vekstpotensial. Pilotprosjektet gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere, og for å utløse mer privat kapital. Bedriftene har vært del av et innovasjons-/gründermiljø, og hatt med seg en privat investor som har tilført bedriften kapital tilsvarende minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet fra Innovasjon Norge. Bedriftene har hatt tett oppfølging fra innovasjons-/gründermiljøet og Innovasjon Norge gjennom pilotprogrammet.

Målbar effekt av piloten er det foreløpig for tidlig å si noe om. Tilbakemeldingene fra gründere, bedrifter og investorer er positive, og tilsier at programmet er egnet til å utløse mer privat kapital til gründerbedrifter. I 2015 ble det gitt tilsagn om 10,6 mill. kroner til bedrifter.

Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Programmet ble startet opp med fase 1 våren 2014, og videreført i fase 2 våren 2015. 2017 er siste bevilgningsår, men aktiviteten i fase 2 forventes å strekke seg inn i første halvår 2018.

Byregionene som deltar i programmet utarbeider og iverksetter lokalt forankrede strategier og tiltak for å fremme økonomisk vekst i regionen, med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. Byregionene må også delta i et nasjonalt nettverk under ledelse av Distriktssenteret.

Finansiering:

Det ble gitt 31,2 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.1.

Aktivitet:

33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltok i fase 1 av programmet. Basert på søknader fikk 37 byregioner med til sammen over 220 kommuner sommeren 2015 tilsagn for å delta i fase 2 av programmet. Deler av 2015 ble brukt til søknadsperiode for deltakelse i fase 2. I september 2015 ble det avholdt oppstartskonferanse for fase 2.

Nedslagsfelt:

Geografi: 72 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Alle byregionene som deltar, har gjennomført lokalt forankrede politiske prosesser og valgt samfunnsområde for utarbeidelse av strategier og gjennomføring av tiltak i programperioden.

Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringene (Innovasjon Norge)

Programmet skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og næringsmiljø innen kulturnæringene. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 4,9 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1, 1.2 og 1.3.

Totalt ble det gitt 14,7 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

I 2015 det er gjennomført 10 Bygg Bedrift programmer med 133 bedrifter. Det er en økning fra 3 programmer med 34 bedrifter i 2014. Det har også vært stor etterspørsel fra kulturbedrifter etter mentortilskudd, men de håndteres i økende grad av den ordinære bevilgningen til Mentortjenesten.

Nedslagsfelt:

Geografi: 68 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Oslo Economics gjennomførte en evaluering i 2015, som viser at satsingen er innrettet slik at den ser ut til å nå målene. Satsingen bidrar til profesjonalisering gjennom økt kompetanse og atferdsendringer knyttet til forretningsmessige forhold som valg av strategi, bedre organisering av arbeidsoppgaver og mer samarbeid.

Videre bidrar satsingen positivt til økt innovasjon, noe som gjerne har en sammenheng med økt kunnskap og samarbeid med andre bedrifter og aktører. For en stor andel av deltakerne har satsingen bidratt til forbedring og utvikling av nye produkter og tjenester som er bedre tilpasset markedet og en bærekraftig forretningsmodell.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er lagt inn i bevilgningen til VRI. Ordningen samfinansieres med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 44,3 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2.

Totalt ble det gitt 71,8 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket. De regionale VRI-satsingene mottar i tillegg midler fra kap. 551, postene 60 og 61.

Aktiviteter:

1 337 enkeltbedrifter og 57 bedriftsnettverk er involvert i VRI. Det er 15 regionale VRI-satsinger med 15 samhandlingsprosjekter og 6 innovasjonsfaglige forskningsprosjekter. I tillegg er det tverrgående aktiviteter som læringsarenaer og forskerskolen NORSI (Norwegian Research School in Innovation). 17 høyskoler er med i VRI. Det er kun 7 vitenskapelige høyskoler som ikke er involvert. Dette inkluderer for eksempel Politihøgskolen og Norges musikkhøgskole, som er mindre relevante. Alle universitetene er med, samt alle FOKUS-instituttene.

Nedslagsfelt:

Geografi: 40 pst. av involverte enkeltbedrifter var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 40 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Prioriterte grupper: Kvinneandelen i samhandlingsprosjektene og forskerprosjektene var 43 pst.

Resultater:

Det ble igangsatt 137 nye bedriftsprosjekter, som innebærer konkret samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter. Det ble publisert 57 populærvitenskapelige artikler og 19 artikler i vitenskapelige artikkelsamlinger (antologier).

1.5 Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2015

Tabell 1.8 Bruk av midler i 2015 fordelt på mål, post, sentralitet og forvalter (mill. kroner)

Post

Sentralitet

Aktør

Kap. 551.60

Kap. 551.61

Kap. 552.72

Hovedstads-region

Øvrige storby-regioner

Mellomstore byregioner

Småby-regioner

Småsenter regioner

Spredtbygde områder

Ufordelt

FK/KoR

NMVA

KMD

Annen*

Andel innenfor DPV

Totalt

Hovedmål 1

1 010,2

127,9

297,6

28,6

143,5

367,1

395,5

289,6

182,0

29,4

500,0

935,0

0,6

75 %

1 435,6

Delmål 1.1 Etablerte bedrifter

311,4

48,9

42,2

1,0

23,4

92,4

121,1

99,9

60,5

4,3

47,8

354,9

91 %

402,5

Delmål 1.2 Næringsmiljø

273,7

44,4

233,0

19,6

67,8

171,3

157,2

80,3

38,3

16,6

288,3

262,1

0,6

62 %

551,1

Delmål 1.3 Entreprenørskap

386,4

26,9

22,3

8,0

48,4

92,3

100,6

99,2

78,9

8,4

117,7

318,1

76 %

435,7

Andre verdiskapingstiltak

38,7

7,6

0,1

4,1

11,1

16,7

10,2

4,2

46,4

86 %

46,3

Hovedmål 2

100,0

202,2

68,8

3,5

8,1

174,6

97,5

38,3

48,8

0,3

297,4

37,4

31,5

4,8

94 %

371,1

Delmål 2.1 Kompetanse

31,0

10,2

68,8

1,4

3,9

28,2

39,8

20,5

15,9

0,3

41,2

37,4

31,5

85 %

110,0

Delmål 2.2 Infrastruktur

69,0

192,0

2,1

4,2

146,4

57,7

17,8

32,9

256,2

4,8

97 %

261,1

Hovedmål 3

170,5

121,9

54,2

0,7

11,2

137,8

77,2

68,1

40,6

11,0

274,0

2,0

54,2

16,4

89 %

346,6

Delmål 3.1 Tjenester

1,9

54,2

0,4

3,9

5,3

10,6

14,5

10,5

11,0

1,9

54,2

73 %

56,1

Delmål 3.2 Stedsutvikling og profilering

160,5

121,6

0,3

7,2

131,4

65,4

50,9

26,8

263,7

2,0

16,4

92 %

282,1

Andre tiltak for økt attraktivitet

8,1

0,3

0,1

1,2

1,2

2,6

3,3

8,5

89 %

8,4

Andre tiltak

30,7

7,4

32,5

0,4

4,1

7,8

6,8

8,2

6,5

37,0

27,2

11,5

31,9

38 %

70,7

Totalt

1 311,4

459,5

453,1

33,1

166,9

687,3

577,1

404,1

277,8

77,6

1 098,6

986,0

118,1

21,2

79 %

2 224,0

Prosentandel av totalbeløp

59 %

21 %

20 %

1 %

8 %

31 %

26 %

18 %

12 %

3 %

49 %

44 %

5 %

1 %

Forkortelser: FK=fylkeskommuner, KoR=kommuner og regionråd, NVMA=nasjonale virkemiddelaktører (Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet), DPV=distriktspolitisk virkeområde

1.6 Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2014–2016

Tabell 1.9 og 1.10 viser fordelingen av bevilgningen mellom fylkeskommunene i årene 2014–2016 på kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellene inkluderer eventuelle tilleggsbevilgninger.

Tabell 1.9 Fordeling av kap. 551, post 60 mellom fylkeskommuner

(i 1 000 kr)

2014

2015

2016

Østfold

22 009

22 014

22 360

Akershus

15 440

15 440

15 060

Oslo

9 500

9 500

8 500

Hedmark

66 624

67 546

81 710

Oppland1

75 346

77 049

69 800

Buskerud

29 213

28 756

28 100

Vestfold

9 500

9 500

8 500

Telemark

45 949

47 060

54 590

Aust-Agder

26 325

26 648

23 500

Vest-Agder

29 857

29 380

27 890

Rogaland

22 557

22 059

19 780

Hordaland

60 732

56 784

49 750

Sogn og Fjordane

74 434

73 695

73 930

Møre og Romsdal

86 776

84 436

77 500

Sør-Trøndelag

60 945

56 574

59 430

Nord-Trøndelag

80 412

79 410

74 340

Nordland

187 568

189 280

182 050

Troms

121 218

116 380

109 470

Finnmark

89 402

85 088

79 730

Omstilling Lierne (Nord-Trøndelag)2

15 000

Omstilling petroleumsnæringen (Hordaland)3

20 000

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene

10 000

Innovasjon Norge4

52 500

48 000

46 000

Totalt

1 166 306

1 144 599

1 156 990

1 I perioden 2013–2015 inkluderer beløpet til Oppland fylkeskommune 10 mill. kroner til forvaltningen av Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. I 2016 er dette skilt ut som egen satsing.

2 Ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

3 Omstillingsmidler til fylkene på Sør- og Vestlandet som følge av endringene i petroleumsnæringen. Hordaland fylkeskommune forvalter midlene på vegne av de andre fylkeskommunene.

4 Gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge overføres direkte fra departementet. Dette inkluderte i 2015 2 mill. kroner i forbindelse med omlegging til nye arbeidsformer ved distriktskontorene.

Tabell 1.10 Fordeling av kap. 551, post 61 mellom fylkeskommunene

(i 1 000 kr)

2014

2015

2016

Kompensasjon

Kompensasjon

Kompensasjon

Østfold

Hedmark

10 500

Oppland

5 900

1 700

1 100

Buskerud

2 400

1 100

500

Telemark

3 900

Aust-Agder

2 200

300

102

Vest-Agder

3 600

3 400

1 900

Rogaland

22 300

15 000

8 100

Hordaland

45 400

28 700

14 700

Sogn og Fjordane

43 000

41 200

22 200

Møre og Romsdal

78 200

61 900

35 500

Sør-Trøndelag

15 400

10 500

5 000

Nord-Trøndelag

1 100

700

500

Nordland

86 400

73 000

39 300

Troms

127 200

111 200

58 400

Finnmark

Totalt

447 500

348 700

187 302

I 2014 ble restbeløpet på 57,8 mill. kroner overført til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Til forsiden