4 Økonomiske og administrative konsekvenser
For myndighetene vil det i forbindelse med kravet om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme påløpe kostnader knyttet til blant annet utarbeiding av metodikk for kost-nytteanalyser, rapporteringsmal og løsninger for mottak og validering av analyser. Det må forventes noen kommunikasjonsrelaterte kostnader ved gjennomføringen av forslaget. På usikkert grunnlag anslår departementet at det totalt kan komme mellom 3 og 30 kost-nytteanalyser til godkjenning i året.
Det forventes ikke kost-nytteanalyser for kraftproduksjonsanlegg, og det er i praksis sjelden at nye industrianlegg med over 20 MW tilført varme og/eller elektrisk effekt bygges, eller eventuelt vesentlig oppgraderes. Nye, eller vesentlig oppgraderte varmesentraler i fjernvarmeanlegg, kan forekomme. Det kan heller ikke utelukkes at det kan bli etablert nye fjernvarmeanlegg. Hvor mange nye datasentre som vil bli etablert i Norge er usikkert. Datasenterbransjen er global og ved etablering av datasentre vurderes ikke bare ulike plasseringer innad i et land, men også ulike land. Basert på NVEs anslag på kraftforbruket til datasentre, kan elektrisk effektbehov bli mellom 350 og 1300 MW i 2040, gitt at sentrene er i drift hele året. Om det forutsettes et gjennomsnittlig elektrisk effektbehov på 2 MW i datasentrene, kan det forventes at det årlig vil komme mellom 6 og 30 kost-nytteanalyser til godkjenning. Ved et gjennomsnittlig effektbehov på 8 MW blir antall analyser 2 til 8. Antall søknader per år kan variere.
Det vil også påløpe kostnader knyttet til tilsyn og for å sikre at informasjon fra kost-nytteanalysen tas inn i NVEs varmekart. Samlet vurderer departementet at det vil påløpe 0,5 årsverk hos NVE for aktiviteter tilknyttet etableringen av godkjenningsprosessen for kost-nytteanalysene, deretter ett til halvannet årsverk årlig hos NVE. Dette dekkes innenfor gjeldende budsjett.
Gjennomføring av kost- nytteanalysen vil kunne gjøres internt i foretaket, eller ved hjelp av konsulenter. Dette vil medføre noen kostnader. Samtidig kan foretakene ha fordeler av å identifisere muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme. Analysene kan også bringe prosjektutviklere i kontakt med aktuelle avtakere av overskuddsvarmen, og dermed ha en positiv effekt.
Ved omfattende oppgradering av anlegg vil trolig flere virksomheter falle inn under kategorien stort foretak, og krav om å gjennomføre energikartlegging. Departementet legger til grunn at deler av analysen og vurderingene som gjøres i energikartleggingen vil kunne gjenbrukes i kost-nytteanalysen for å vurdere utnyttelse av overskuddsvarme. Dette gjelder både ved omfattende oppgradering og ved etablering av liknende typer anlegg.
Som illustrasjon anslo Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet i 2014, da Danmark fremmet tilsvarende lovforslag, at utarbeidelsen av en kost-nytteanalyse koster mellom 200 000 og 300 000 DKK. Beløpet avhenger i stor grad av om foretaket allerede har gjennomført lignende analyser. Det er rimelig å anta at de fleste aktører som planlegger å drifte den type anlegg som er omtalt i det foreliggende lovforslaget har utarbeidet gode finansielle analyser tidlig i planleggingsfasen, men at detaljkunnskapen om mulige avtakere for overskuddsvarme rundt anlegget kan være mer begrenset i en tidlig fase.
Det kan forventes at kostnaden ved lovforslaget blir lavere for aktører som drifter eller planlegger å drifte termiske kraftverk, fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, og energiproduserende enheter i eksisterende fjernvarme- og fjernkjøleanlegg. For disse har utnyttelse av overskuddsvarme allerede ofte vært et vurderingstema. Samtidig vil nytten av en pålagt kost-nytteanalyse være mindre ettersom disse aktørene allerede har som praksis å vurdere utnyttelse av overskuddsvarme.
Lovforslaget forventes å trekke i retning av bedre utnyttelse av energiressursene, ved at anvendbar overskuddsvarme ikke går tapt, og på marginen redusere behovet for og lønnsomheten av ny energiproduksjon. Energieffektivisering ved gjenbruk av overskuddsvarme vil kunne bidra til å begrense naturinngrep som følge av nettutbygging og energiproduksjon. Nytten vil imidlertid avhenge av at kost-nytteanalysen avdekker lønnsomme prosjekter og at de gjennomføres.
De administrative kostnadene for myndighetene i forbindelse med energikartlegging i store foretak er knyttet til utarbeidelse av forskrifter og senere forvaltning av ordningen, først og fremst tilsyn. Dette er oppgaver som dekkes under eksisterende budsjetter. Departementet vil søke å utforme ordningen og tilsynet slik at det blir minst mulig byrdefullt både for virksomhetene og myndighetene.
Departementet legger opp til at NVE skal være tilsynsmyndighet for energikartleggingsordningen. Denne oppgaven vil dekkes under eksisterende budsjett.
Enova har i dag en landsdekkende rådgivningstjeneste og arbeider med en ny nett-tjeneste for rådgivning mot bedrifter. Veiledning og rapportering om energikartleggingsplikten vil kunne gjøres som en utvidelse av denne tjenesten og vil dekkes under eksisterende budsjett.
Departementet legger til grunn at de fleste store norske foretak har et godt grunnlag å bygge på for å oppfylle plikten til energikartlegging. Mange foretak har allerede gjennomført den første kartleggingen helt eller delvis gjennom frivillige ordninger, slik som innføring av energiledelse og kartlegging av bygningsmassen, blant annet gjennom støtteprogram fra Enova. En god del foretak vil nok likevel få en tilleggskostnad. Departementet vil i arbeidet med forskrift vurdere ulike fritak fra den første energikartleggingen for foretak som allerede har gjennomført alternative kartlegginger. Det antas at kostnaden for den første energikartleggingen vil være høyere enn kostnaden for senere oppdateringer.
Det er vanskelig å nøyaktig anslå de økonomiske konsekvensene for pliktige foretak. Erfaringer fra andre land i Europa viser at kostnadene for energikartleggingen varierer betydelig, og er avhengig av flere faktorer, slik som sektor, type aktivitet, størrelse på foretaket og grad av egeninnsats.
Enova ga tidligere støtte til innføring i energiledelse, hvor kostnaden til konsulentbistand utgjorde ca. 30-50 % av de totale prosjektkostnadene, ved siden av egeninnsats og energioppfølgingssystem. Enova har opplyst at konsulentkostnaden har variert fra 90 000 NOK til 400 000 NOK, avhengig av størrelsen på foretaket, og energibruken i det aktuelle foretaket. Departementets vurdering er at en energikartlegging som tilfredsstiller minimumskrav vil være mindre omfattende enn innføring av energiledelse som Enova har gitt støtte til.
I Danmark har gjennomsnittskostnaden ved energikartlegging utført av ekstern konsulent vært 176 000 DKK ifølge en evaluering av energikartleggingsordningen i 2017. I produksjonsbedrifter var den gjennomsnittlige kostnaden 205 000 DKK, mens foretak i handel og service hadde en gjennomsnittskostnad på 135 000 DKK. En evaluering fra Kommisjonen i 2015 viser at Sverige hadde lignende kostnadsnivå.
En energikartlegging kan avdekke lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Både NVE og Enova har opplyst at mange foretak, etter deres erfaring, relativt enkelt kan innføre tiltak med meget lav tilbakebetalingstid og redusere energikostnadene betydelig. I tillegg kan foretaket få en bedre miljøprofil og derav styrket konkurranseevne.
Industriforetak som søker om CO2 kompensasjon i perioden 2021-2030 vil allerede være pliktige til å gjennomføre en energikartlegging etter bestemmelsene i forskrift 11. november 2022 nr. 1964.
Riktig måling av forbruk av energi er en forutsetning for gode energieffektiviseringsløsninger. Samtidig har måling en kostnadsside. For myndighetene vil det være administrative kostnader i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter og senere forvaltning av regelverket, først og fremst tilsyn. For fjernvarmebransjen vil ikke forslaget føre til betydelige kostnader, ettersom det allerede er etablert praksis at fjernvarme måles ved levering til kunde.
For forbrukerne vil kostnadene avhenge av kravene som stilles i forskrift. Det vil være betydelige kostnader dersom det stilles krav om individuell måling og fakturering i bruksenheter med felles oppvarming. Samtidig vil individuell måling og fakturering kunne utløse betydelige energibesparelser. Tekniske muligheter og kostnadseffektivitet ved innføring av måling av varme og kjøling for ulike kategorier av bygg må vurderes nærmere i forbindelse med utformingen av en forskrift. Departementet legger vekt på at kostnadene skal være rimelige og stå i forhold til de potensielle besparelsene. Krav om individuell måling bør ikke stilles med mindre det er kostnadseffektivt.
Alle aktiviteter i det offentlige som følger av lovforslaget vil dekkes innenfor gjeldende rammer.