5 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2370 av 14. desember 2016 om endring av direktiv 2012/34/EU med hensyn til åpning av markedet for innenlands persontransport med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 91,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU4 oppretter et felles europeisk jernbaneområde med felles regler for styring av jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger, for finansiering av infrastruktur og innkreving av infrastrukturavgifter, for vilkårene for adgang til jernbaneinfrastruktur og -tjenester og for regelverksbasert tilsyn med jernbanemarkedet. Gjennomføringen av det felles europeiske jernbaneområde bør oppnås ved å utvide prinsippet om åpen adgang til innenlands jern banemarkeder og reformere styringen av infrastrukturforvaltningene med det mål å sikre lik adgang til infrastrukturen.

• 2) Veksten i persontransporten med jernbane har ikke holdt følge med utviklingen hos andre transportsystemer. Gjennomføringen av det felles europeiske jernbaneområde bør bidra til en ytterligere utvikling av jernbanetransporten som et troverdig alternativ til andre transportsystemer. I denne sammenheng er det av avgjørende betydning at lovgivningen om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde anvendes effektivt innenfor de fastsatte frist ene.

• 3) EU-markedene for godstransport med jernbane og internasjonal persontransport med jernbane ble åpnet for konkurranse i henholdsvis 2007 og 2010, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/51/EF5 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/58/EF6. Dessuten har noen medlemsstater også åpnet markedet for innenlands persontransport for konkurranse ved å innføre åpen adgangsrett, anbud på kontrakter om offentlig tjenesteyting, eller begge deler. En slik åpning av markedet bør ha en positiv virkning på det felles europeiske jernbaneområdes virkemåte og medføre bedre tjenester for brukerne.

• 4) Særlige unntak fra virkeområdet for direktiv 2012/34/EU bør gjøre det mulig for medlemsstatene å ta hensyn til særlige egenskaper ved strukturen og organiseringen av jernbanesystemet på deres territorium, samtidig som integriteten til det felles europeiske jernbaneområde sikres.

• 5) Driften av jernbaneinfrastrukturen på et jernbanenett omfatter styring, kontroll og signal. Så lenge en jernbanelinje er i drift, bør infrastrukturforvaltningen særlig sikre at infrastrukturen er egnet for den bruken den er tiltenkt.

• 6) For å avgjøre om et foretak bør anses som vertikalt integrert, bør begrepet kontroll i henhold til rådsforordning (EF) nr. 139/20047 få anvendelse. Dersom en infrastrukturforvaltning og et jernbaneforetak er helt uavhengig av hverandre, men begge kontrolleres direkte av staten uten noen mellomliggende enhet, bør de anses som separate. Et departement som utøver kontroll over både et jernbaneforetak og en infrastrukturforvaltning, bør ikke anses som en mellomliggende enhet.

• 7) Dette direktiv innfører ytterligere krav for å sikre infrastrukturforvaltningens uavhengighet. Medlemsstatene bør fritt kunne velge mellom forskjellige organisasjonsmodeller, fra full strukturell atskillelse til vertikal integrasjon, med forbehold for nødvendige beskyttelsestiltak for å sikre at infrastrukturforvaltningen er upartisk når det gjelder grunnleggende funksjoner, trafikkstyring og vedlikeholdsplanlegging. Medlemsstatene bør sikre at infrastrukturforvaltningen innenfor grensene for de fastsatte avgifts- og tildelingsrammene er uavhengig med hensyn til organisasjonsstruktur og beslutningstaking når det gjelder grunnleggende funksjoner.

• 8) Beskyttelsestiltakene bør få anvendelse i vertikalt integrerte foretak for å sikre at andre rettssubjekter i disse foretakene ikke har noen avgjørende innflytelse på ansettelser og oppsigelser av personer med ansvar for å treffe beslutninger om de grunnleggende funksjonene. I den forbindelse bør medlemsstatene sikre at det finnes klageadgang.

• 9) Medlemsstatene bør innføre en nasjonal ramme for vurdering av interessekonflikter. Innenfor denne rammen bør reguleringsorganet ta hensyn til alle personlige finansielle, økonomiske eller yrkesmessige interesser som på utilbørlig måte vil kunne påvirke infrastrukturforvaltningens upartiskhet. Dersom en infrastrukturforvaltning og et jernbaneforetak er uavhengige av hverandre, bør det faktum at de er direkte kontrollert av den samme myndigheten i en medlemsstat, ikke anses å medføre en interessekonflikt i henhold til dette direktiv.

• 10) Infrastrukturforvaltningenes beslutningstak ing med hensyn til tildeling av ruteleie og beslutningstaking med hensyn til innkreving av infrastrukturavgifter, er grunnleggende funksjoner som er avgjørende for å sikre rettferdig adgang til jernbaneinfrastruktur uten forskjellsbehandling. Strengere beskyttelsestiltak bør innføres for å unngå at det utøves utilbørlig påvirkning på beslutninger som treffes av infrastrukturforvaltningen i forbindelse med slike funksjoner. Disse beskyttelsestiltakene bør tilpasses for å ta hensyn til de forskjellige styringsstrukturene i jernbaneenhetene.

• 11) Det bør også treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at funksjonene trafikkstyring og ved like holdsplanlegging utøves på en upartisk måte for å unngå enhver form for konkurransevridning. Innenfor denne rammen bør infrastrukturforvaltningene sikre at jernbaneforetakene har tilgang til relevante opplysninger. Dersom infrastrukturforvaltningene i den forbindelse har gitt jernbaneforetak ytterligere adgang til trafikkstyringsprosessen, bør slik adgang gis på like vilkår til alle berørte jernbaneforetak.

• 12) Dersom de grunnleggende funksjonene utføres av et uavhengig innkrevings- og/eller til delingsorgan, bør infrastrukturforvaltningens upartiskhet med hensyn til trafikkstyring og vedlikehold sikres uten at det er nødvendig å overføre disse funksjonene til en uavhengig enhet.

• 13) Reguleringsorganene bør ha myndighet til å overvåke trafikkstyring, planlegging av fornyelser, samt planlagt eller ikke-planlagt vedlikehold for å sikre at dette ikke fører til forskjellsbehandling.

• 14) Medlemsstatene bør som hovedregel sikre at infrastrukturforvaltningen er ansvarlig for drift, vedlikehold og fornyelse av et jernbanenett og har ansvar for utviklingen av jernbaneinfrastrukturen på dette nettet. Dersom disse funksjonene er utkontraktert til forskjellige enheter, bør infrastrukturforvaltningen uansett beholde tilsynsmyndighet og ha det endelige ansvaret for utøvelsen av dem.

• 15) Infrastrukturforvaltninger som er del av et vertikalt integrert foretak, kan i dette foretaket utkontraktere andre funksjoner enn de grunnleggende funksjonene, med forbehold for vilkårene fastsatt i dette direktiv, forutsatt at dette ikke medfører interessekonflikter, og at det sikres fortrolig behandling av forretningsopplysninger. Grunnleggende funksjoner bør ikke utkontrakteres til en annen enhet i det vertikalt integrerte foretaket, med mindre en slik enhet utelukkende utfører grunnleggende funksjoner.

• 16) Dersom det er relevant, særlig av effektivitetshensyn, herunder ved offentlig-private partnerskap, kan infrastrukturforvaltningens funksjoner deles mellom forskjellige infrastrukturforvaltninger. Hver enkelt infrastrukturforvaltning bør ha det fulle ansvaret for de funksjonene den utøver.

• 17) Finansielle overføringer mellom infrastrukturforvaltningen og jernbaneforetakene, og i vertikalt integrerte foretak mellom infrastrukturforvaltningen og andre rettssubjekter i det integrerte foretaket, bør unngås dersom de vil kunne føre til konkurransevridning på markedet, særlig som følge av kryssubsidiering.

• 18) Infrastrukturforvaltningene kan bruke inntekter fra forvaltningen av infrastrukturnettet, som innebærer bruk av offentlige midler, til å finansiere egen forretningsvirksomhet eller til å betale utbytte til sine investorer, som avkastning på deres investeringer i jernbaneinfrastruktur. Slike investorer kan omfatte staten og alle private aksjeeiere, men kan ikke omfatte foretak som inngår i et vertikalt integrert foretak og som utøver kontroll over både et jernbaneforetak og denne infrastrukturforvaltningen. Utbytte fra virksomhet som ikke omfatter bruk av offentlige midler, eller inntekter fra avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur, kan også brukes av foretak som inngår i et vertikalt integrert foretak og som utøver kontroll over både et jernbaneforetak og denne infrastrukturforvaltningen.

• 19) Avgiftsprinsippene bør ikke utelukke muligheten for at inntektene fra infrastrukturavgifter passerer gjennom statsregnskapet.

• 20) Dersom infrastrukturforvaltningen ikke er et særlig rettssubjekt i et vertikalt integrert foretak og de grunnleggende funksjonene er utkontraktert ved at de er tildelt et uavhengig innkrevings- og/eller tildelingsorgan, bør de relevante bestemmelsene om økonomisk innsyn og infrastrukturforvaltningens uavhengighet få tilsvarende anvendelse på visse avdelinger i foretaket.

• 21) For å oppnå en effektiv forvaltning av jern banenettet og effektiv bruk av infrastrukturen, bør det sikres bedre samordning mellom infrastrukturforvaltningene og jernbaneforetak ene ved hjelp av egnede ordninger for samordning.

• 22) Med sikte på å gjøre det lettere å yte effektiv og formålstjenlig jernbanetransport i Unionen, bør det opprettes ett europeisk nettverk av infrastrukturforvaltninger som bygger på eksisterende plattformer. Når det gjelder deltaking i dette nettverket, bør medlemsstatene stå fritt til å bestemme hvilket eller hvilke organer som bør anses å være deres viktigste infrastrukturforvaltninger.

• 23) På bakgrunn av forskjellene mellom jernbanenettene med hensyn til størrelse og tetthet og mellom hvordan nasjonale, lokale og regionale myndigheter er organisert og hvilke erfaringer de har med åpning av markedet, bør medlemsstatene få tilstrekkelig fleksibilitet til å organisere sine jernbanenett på en måte som gjør det mulig å yte tjenester på grunnlag av åpen adgang og i henhold til kontrakter om offentlig tjenesteyting, for å sikre høy kvalitet på tjenestene og at disse er lett tilgjengelige for alle passasjerer.

• 24) Det å gi Unionens jernbaneforetak adgangsrett til jernbaneinfrastrukturen i alle medlemsstater for å drive innenlands persontransport, kan få konsekvenser for organiseringen og finansieringen av persontransport med jernbane i henhold til en kontrakt om offentlig tjenesteyting. Medlemsstatene bør ha mulighet til å begrense en slik adgangsrett dersom det vil kunne bringe den økonomiske likevekten i disse kontraktene om offentlig tjenesteyting i fare, på grunnlag av en beslutning truffet av vedkommende reguleringsorgan.

• 25) Jernbaneforetakenes rett til å få adgang til infrastrukturen påvirker ikke en vedkommende myndighets mulighet til å gi enerett i samsvar med artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/20078 eller til å tildele en kontrakt om offentlig tjenesteyting direkte i henhold til vilkårene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning. Forekomst av en slik kontrakt om offentlig tjenesteyting bør ikke gi en medlemsstat rett til å begrense andre jernbaneforetaks adgangsrett til den aktuelle jernbaneinfrastrukturen med hensyn til persontransport med jernbane, med mindre slik transport vil kunne bringe den økonomiske likevekten i kontrakten om offentlig tjenesteyting i fare.

• 26) Reguleringsorganene bør på grunnlag av en objektiv økonomisk analyse og på anmodning fra berørte parter, vurdere hvorvidt den økonomiske likevekten i eksisterende kontrakter om offentlig tjenesteyting vil kunne bli brakt i fare.

• 27) Vurderingsprosessen bør ta hensyn til behovet for å gi alle markedsdeltakere tilstrekkelig rettssikkerhet til å utvikle sin virksomhet. Framgangsmåten bør være så enkel, effektiv og så åpen som mulig, samt være i samsvar med prosessen for tildeling av infrastruktur kapasitet.

• 28) Forutsatt at det sikres adgang uten forskjellsbehandling, kan medlemsstatene knytte bestemte vilkår til adgangsretten til infrastrukturen for å gjøre det mulig å gjennomføre en integrert ruteplanordning for innenlands persontransport med jernbane.

• 29) Utvikling av jernbaneinfrastrukturen og forbedring av kvaliteten på persontransport med jernbane er viktige prioriteringer for å fremme bærekraftig transport og mobilitet i Europa. Særlig har utviklingen av et jernbanenett for høyhastighetstog potensial til å skape bedre og raskere forbindelser mellom Europas økonomiske og kulturelle sentre. Høyhastighetstog knytter sammen mennesker og markeder på en rask, pålitelig, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte og oppmuntrer flere reisende til å bruke jernbanen. Det er derfor særlig viktig å oppmuntre til både offentlige og private investeringer i infrastruktur for høyhastighetstog, for å skape gunstige vilkår for en positiv avkastning på investeringer og å utnytte de økonomiske og sosiale fordelene ved slike investeringer best mulig. Det bør fortsatt være mulig for medlemsstatene å kunne velge forskjellige måter å fremme investeringer i infrastruktur for høyhastighetstog og bruk av høyhastighetslinjer på.

• 30) Med sikte på å utvikle markedet for persontransport med høyhastighetstog, fremme best mulig bruk av tilgjengelig infrastruktur og stimulere konkurranseevnen til persontransport med høyhastighetstog, noe som gir gunstige virkninger for passasjerene, bør åpen adgang for persontransport med høyhastighetstog begrenses bare under særlige omstendigheter, og etter en objektiv økonomisk analyse fra reguleringsorganet.

• 31) For å gi passasjerene tilgang til opplysninger som er nødvendige for å planlegge reiser og bestille billetter i Unionen, bør felles informasjons- og gjennomgangsbillettsystemer som er utviklet av markedet, fremmes. Med tanke på betydningen av å fremme sammenhengende offentlige transportsystemer, bør jernbaneforetakene oppmuntres til å arbeide med å utvikle slike systemer, og dermed gjøre mobilitet med ulike transportsystemer på tvers av landegrensene og fra dør til dør mulig.

• 32) Gjennomgangsbillettsystemene bør ha samtrafikkevne og ikke innebære forskjellsbehandling. Jernbaneforetakene bør bidra til utviklingen av slike systemer ved å gjøre all relevant informasjon som er nødvendig for å planlegge reiser og bestille billetter, tilgjengelig uten forskjellsbehandling og i et format med samtrafikkevne. Medlemsstatene bør sikre at slike systemer ikke forskjellsbehandler jernbaneforetak, og at de tar hensyn til behovet for å sikre fortrolig behandling av forretningsopplysninger, vern av personopplysninger og at konkurransereglene overholdes. Kommisjonen bør overvåke og avgi rapport om utviklingen av slike systemer og eventuelt legge fram forslag til regelverk

• 33) Medlemsstatene bør sikre at yting av jernbanetransport gjenspeiler kravene knyttet til garantien om tilstrekkelig sosial trygghet, samtidig som det sikres en smidig utvikling mot gjennomføringen av det felles europeiske jernbaneområde. I den forbindelse bør forpliktelser som oppstår i samsvar med nasjonal rett fra bindende tariffavtaler eller avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet samt relevante sosiale standarder, overholdes. Disse forpliktelsene bør ikke berøre Unionens regelverk på området sosial- og arbeidsrett. Kommisjonen bør aktivt støtte det arbeidet som gjøres som ledd i sektordialogen om jernbaner mellom partene i arbeidslivet.

• 34) Innenfor rammen av den pågående gjennomgåelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF9, bør Kommisjonen vurdere om det er nødvendig med nye rettsakter om sertifisering av togpersonale.

• 35) Medlemsstatene bør stå fritt til å treffe beslutning om hensiktsmessige finansieringsstrategier for å framskynde innføringen av det europeiske togkontrollsystem (ETCS), særlig hvorvidt man skal anvende differensierte infrastrukturavgifter.

• 36) Infrastrukturforvaltningene bør samarbeide om hendelser eller ulykker som påvirker trafikken over landegrensene, med sikte på å utveksle alle relevante opplysninger som gjør det mulig hurtig å gjenopprette normal trafikk.

• 37) Med sikte på å nå målene for det felles europeiske jernbaneområde, bør reguleringsorganene samarbeide for å sikre adgang til jernbaneinfrastrukturen uten forskjellsbehandling.

• 38) Særlig er det viktig at reguleringsorganene samarbeide når saker som gjelder internasjonal jernbanetransport eller binasjonal jernbaneinfrastruktur, krever beslutninger fra to eller flere reguleringsorganer i den hensikt at deres beslutningstaking samordnes for å unngå rettslig usikkerhet og sikre en effektiv internasjonal jernbanetransport.

• 39) I forbindelse med at nasjonale jernbanemarkeder åpnes for konkurranse ved at alle jernbaneforetak gis adgang til jernbanenettene, bør medlemsstatene ha en overgangsperiode som er tilstrekkelig lang til å kunne tilpasse nasjonal rett og nasjonale organisasjonsstrukturer. Som en følge av dette bør medlemsstatene kunne beholde sine eksisterende nasjonale regler for markedsadgang fram til utgangen av overgangsperioden.

• 40) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter10 har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av ett eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene av de nasjonale innarbeidings dokumentene. Med hensyn til dette direktiv anser regelgiveren at oversendingen av slike dokumenter er berettiget —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 2012/34/EU gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 3 skal innledningen lyde:

    • «3. Medlemsstatene kan unnta følgende fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7b, 7c, 7d, 8 og 13 og kapittel IV:»

  • b) Nytt nummer 3a og 3b skal lyde:

    • «3a. Medlemsstatene kan unnta følgende fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7b, 7c, 7d og 8:

      Lokale jernbanelinjer med liten trafikk, med en lengde på høyst 100 km som brukes til godstrafikk mellom en hovedlinje og avsender- og bestemmelsessteder for forsendelser langs disse linjene, forutsatt at disse linjene forvaltes av andre enheter enn den største infrastrukturforvaltningen, og at enten a) disse jernbanelinjene brukes av én enkelt godstransportør

      eller b) de grunnleggende funksjonene i forbindelse med disse linjene utføres av et organ som ikke kontrolleres av noe jernbaneforetak. Dersom det bare finnes en enkelt godstransportør, kan medlemsstatene også unnta den fra anvendelsen av kapittel IV fram til en annen søker anmoder om kapasitet. Dette nummer kan også få anvendelse dersom jernbanelinjen i begrenset omfang også brukes til persontransport. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om at de har til hensikt å unnta slike linjer fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7b, 7c, 7d og 8.

    • 3b. Medlemsstatene kan unnta følgende fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7b, 7c og 7d:

      Regionale jernbanenett med liten trafikk som forvaltes av en annen enhet enn den største infrastrukturforvaltningen og brukes til drift av regional persontransport som ytes av et enkelt jernbaneforetak som ikke er det etablerte jernbaneforetaket i medlemsstaten, fram til det anmodes om kapasitet for persontransport på dette nettet, og forutsatt at foretaket er uavhengig av alle jernbaneforetak som driver godstransport. Dette nummer kan også få anvendelse dersom jernbanelinjen i begrenset omfang også brukes til godstransport. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om at de har til hensikt å unnta slike linjer fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7b, 7c og 7d.»

  • c) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Uten at det berører nr. 3, kan medlemsstatene unnta lokale og regionale jernbaneinfrastrukturer som ikke har noen strategisk betydning for jernbanemarkedets virkemåte, fra anvendelsen av artikkel 8 nr. 3, og lokale jernbaneinfrastrukturer som ikke har noen strategisk betydning for jernbanemarkedets virkemåte, fra anvendelsen av artikkel 7, 7a, 7c og kapittel IV. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om at de har til hensikt å unnta slike jernbaneinfrastrukturer. Kommisjonen skal vedta gjennom føringsrettsakter som fastsetter dens beslutning om hvorvidt en slik jernbaneinfrastruktur kan anses å mangle strategisk betydning. I den forbindelse skal Kommisjonen ta hensyn til lengden på de aktuelle jernbanelinjene, den faktiske utnyttelsen av dem samt det trafikkvolum som kan påvirkes. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med rådgivningsprosedyren nevnt i artikkel 62 nr. 2.»

  • d) Nytt nummer 8a skal lyde:

    • «8a. I et tidsrom på ti år etter 24. desember 2016 kan medlemsstatene unnta fra anvendelsen av kapittel II og IV i dette direktiv, med unntak av artikkel 10, 13 og 56, isolerte jernbanelinjer på mindre enn 500 km som har en annen sporvidde enn hovedjernbanenettet innenlands, som er tilknyttet en tredjestat der Unionens jernbaneregelverk ikke får anvendelse, og som forvaltes av en annen infrastrukturforvaltning enn den som forvalter hovedjernbanenettet innenlands. Jernbaneforetak som driver virksomhet utelukkende på slike jernbanelinjer, kan unntas fra anvendelsen av kapittel II.

      Slike unntak kan forlenges med høyst fem år. Senest tolv måneder før unntakets utløpsdato skal en medlemsstat som har til hensikt å forlenge et unntak, underrette Kommisjonen om sin hensikt. Kommisjonen skal undersøke om vilkårene for et unntak fastsatt i første ledd, fortsatt er oppfylt. Dersom dette ikke er tilfelle, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter dens beslutning om avslutning av unntaket. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med rådgivningsprose dyren nevnt i artikkel 62 nr. 2.»

  • e) Nytt nummer 12 og 13 skal lyde:

    • «12. Dersom det foreligger et eksisterende offentlig-privat partnerskap som er inngått før 16. juni 2015, og den private parten i dette partnerskapet også er et jernbaneforetak som yter persontransport på jernbane på infrastrukturen, kan medlemsstatene fortsette å unnta slike private parter fra anvendelsen av artikkel 7, 7a og 7d og begrense retten til å ta med og sette av passasjerer på ruter som drives av jernbaneforetak på samme infrastruktur som persontran sporten som drives av den private parten i det offentlig-private partnerskapet.

    • 13. Private infrastrukturforvaltninger som er part i et offentlig-privat partnerskap som er inngått før 24. desember 2016, og som ikke mottar offentlige midler, skal unntas fra anvendelsen av artikkel 7d, forutsatt at lån og finansielle garantier som infrastrukturforvaltningen yter eller mottar, ikke direkte eller indirekte kommer noe bestemt jern baneforetak til gode.»

• 2) I artikkel 3 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 2 skal lyde:

    • «2) «infrastrukturforvaltning» ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur på et jernbanenettet, og for å bidra til utviklingen av det i samsvar med reglene fastsatt av medlemsstaten innenfor rammen av dens generelle politikk for utvikling og finansiering av infrastruktur,»

  • b) Nytt nummer 2a)-2f) skal lyde:

    • «2a) «utvikling av jernbaneinfrastrukturen» planlegging av jernbanenettet, finansiell planlegging og investeringsplanlegging samt bygging og opprusting av infrastrukturen,

    • 2b) «drift av jernbaneinfrastruktur» tildeling av ruteleie, trafikkstyring og innkreving av infrastrukturavgifter,

    • 2c) «vedlikehold av jernbaneinfrastruktur» arbeid som har til hensikt å opprettholde den eksisterende infrastrukturens tilstand og kapasitet,

    • 2d) «fornyelse av infrastruktur» større utskiftningsarbeid på eksisterende infrastruktur som ikke endrer dens generelle yteevne,

    • 2e) «opprusting av infrastruktur» større utskiftningsarbeid på infrastrukturen som forbedrer dens generelle yteevne,

    • 2f) «grunnleggende funksjoner» i infrastrukturforvaltning beslutningstaking om togets ruteleie, herunder både definisjon og vurdering av tilgjengelighet og tildeling av individuelle ruteleier, og beslutningstaking om infrastrukturavgifter, herunder fastsettelse og innkreving av avgifter, i samsvar med avgiftsrammen og rammen for kapasitetstildeling fastsatt av medlemsstatene i henhold til artikkel 29 og 39.»

  • c) Nytt nummer 31-36 skal lyde:

    • «31) «vertikalt integrert foretak» et foretak der i henhold til rådsforordning (EF) nr. 139/200411:

      • a) en infrastrukturforvaltning kontrolleres av et foretak som samtidig kontrollerer ett eller flere jern baneforetak som driver jernbanetransport på infrastrukturforvaltningens jernbanenett,

      • b) en infrastrukturforvaltning kontrolleres av ett eller flere jernbaneforetak som driver jernbanetransport på infrastrukturforvaltningens jernbanenett, eller

      • c) ett eller flere jernbaneforetak som driver jernbanetransport på infrastrukturforvaltningens jernbanenett, kontrolleres av en infrastrukturforvaltning.

      Det menes også et foretak som består av to atskilte avdelinger, herunder en infrastrukturforvaltning og én eller flere avdelinger som tilbyr transporttjenester, som ikke er et særlig rettssubjekt.

      Dersom en infrastrukturforvaltning og et jernbaneforetak er helt uavhengig av hverandre, men begge kontrolleres direkte av en medlemsstat uten noen mellomliggende enhet, anses de ikke å utgjøre et vertikalt integrert foretak i henhold til dette direktiv.

    • 32) «offentlig-privat partnerskap» en bindende avtale mellom offentlige organer og ett eller flere andre foretak enn infrastrukturforvaltningen i en medlemsstat, som foretakene helt eller delvis bygger og/eller finansierer jernbaneinfrastruktur i henhold til, og/eller skaffer seg rett til å utøve en eller flere av de funksjonene som er oppført i nr. 2, i et forhåndsfastsatt tidsrom. Ordningen kan ha enhver hensiktsmessig rettslig bindende form fastsatt i nasjonal lovgivning.

    • 33) «styre» det øverste organet i et foretak som utfører ledelses- og administrasjonsfunksjoner, og som er ansvarlig for foretakets daglige ledelse,

    • 34) «tilsynsorgan» det øverste organet i et foretak som utfører tilsynsoppgaver, herunder utøver kontroll over styret og generelle strategiske beslutninger om foretaket,

    • 35) «gjennomgangsbillett» én eller flere billetter som utgjør en transportavtale for påfølgende jernbanereiser som utføres av ett eller flere jernbaneforetak,

    • 36) «persontransport med høyhastighetstog» persontransport med jernbane uten stopp underveis mellom to steder som ligger mer enn 200 km fra hverandre, på spesialbygde høyhastighetslinjer utstyrt for hastigheter på normalt minst 250 km/t, og der det i gjennomsnitt kjøres med slike hastigheter.

• 3) I artikkel 6 skal nr. 2 lyde:

  • «2. I henhold til denne artikkel skal de medlemsstatene som anvender artikkel 7a nr. 3, kreve at foretaket organiseres med klart atskilte avdelinger som ikke er særlige rettssubjekter i ett enkelt foretak.»

• 4) Artikkel 7 skal lyde:

  «Artikkel 7

  Infrastrukturforvaltningens uavhengighet

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at infrastrukturforvaltningen er ansvarlig for drift, vedlikehold og fornyelse av et jernbanenett og har ansvar for utviklingen av jernbaneinfrastrukturen på dette nettet i samsvar med nasjonal rett.

    Medlemsstatene skal sikre at ingen av de andre rettssubjektene i det vertikalt integrerte foretaket har avgjørende inn flytelse på beslutningene som treffes av infra strukturforvaltningen i forbindelse med de grunnleggende funksjonene.

    Medlemsstatene skal sikre at medlemmene av tilsynsorganet og av styret i infrastrukturforvaltningen samt ledelsen som rapporterer direkte til dem, handler på en måte som ikke innebærer forskjells behandling, og at deres upartiskhet ikke påvirkes av eventuelle interessekonflikter.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at infrastrukturforvaltningen er organisert som en enhet som er juridisk atskilt fra ethvert jernbaneforetak, og i vertikalt integrerte foretak, fra alle andre rettssubjekter i foretaket.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at de samme personene ikke samtidig kan være utnevnt eller ansatt:

    • a) som styremedlem i en infrastrukturforvaltning og styremedlem i et jern baneforetak,

    • b) som ansvarlig for å treffe beslutninger om de grunnleggende funksjonene og som styremedlem i et jernbaneforetak,

    • c) dersom det finnes et tilsynsorgan, som medlem av tilsynsorganet i en infrastrukturforvaltning og som medlem av tilsynsorganet i et jernbaneforetak,

    • d) som medlem av tilsynsorganet i et foretak som inngår i et vertikalt integrert foretak og utøver kontroll over både et jernbaneforetak og en infrastrukturforvaltning, og som styremedlem i den infrastrukturforvaltningen.

  • 4. I vertikalt integrerte foretak skal styremedlemmene i infrastrukturforvaltningen og de som er ansvarlige for å treffe beslutninger om de grunnleggende funksjonene, ikke motta resultatavhengige vederlag fra andre rettssubjekter i det vertikalt integrerte foretaket, eller motta bonusutbetalinger som hovedsakelig er knyttet til bestemte jernbaneforetaks økonomiske resultat. De kan imidlertid tilbys oppmuntring knyttet til det samlede resultatet for jernbanenettet.

  • 5. Dersom de forskjellige enhetene i et vertikalt integrert foretak har felles informasjonssystemer, skal tilgang til følsomme opplysninger som gjelder grunnleggende funksjoner, være begrenset til godkjent personale hos infrastrukturforvaltningen. Følsomme opplysninger skal ikke formidles til andre enheter i et vertikalt integrert foretak.

  • 6. Bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å treffe beslutninger når det gjelder utvikling og finansiering av jernbaneinfrastruktur og medlemsstatenes myndighet når det gjelder finansiering av infrastruktur og innkreving av avgifter samt kapasitets tildeling, som definert i artikkel 4 nr. 2 og artikkel 8, 29 og 39.»

• 5) Ny artikkel 7a-7f skal lyde:

  «Artikkel 7a

  Uavhengighet med hensyn til grunnleggende funksjoner

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at infrastrukturforvaltningen er uavhengig med hensyn til organisasjonsstruktur og beslutningstaking innenfor grensene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 og artikkel 29 og 39, når det gjelder grunnleggende funksjoner.

  • 2. Ved anvendelse av nr. 1 skal medlemsstatene særlig sikre at:

    • a) et jernbaneforetak eller et annet rettssubjekt ikke utøver noen avgjørende innflytelse på infrastrukturforvaltningen i forbindelse med grunnleggende funksjoner, med forbehold for medlemsstatenes rolle når det gjelder bestemmelse av avgiftsrammen og rammen for kapasitetstildeling og særlige avgiftsregler i samsvar med artikkel 29 og 39,

    • b) et jernbaneforetak eller et annet rettssubjekt i det vertikalt integrerte foretaket ikke har noen avgjørende innflytelse på ansettelser og oppsigelser av personer med ansvar for å treffe beslutninger om de grunnleggende funksjonene.

    • c) mobiliteten for personer med ansvar for de grunnleggende funksjonene, ikke skaper interessekonflikter.

  • 3. Medlemsstatene kan beslutte at innkreving av infrastrukturavgifter og tildeling av ruteleie skal utføres av et innkrevingsorgan og/eller et tildelingsorgan som er uavhengige av samtlige jernbaneforetak med hensyn til juridisk form, organisasjon og beslutningstaking. I så fall kan medlemsstatene beslutte ikke å anvende bestemmelsene i artikkel 7 nr. 2 og artikkel 7 nr. 3 bokstav c) og d).

    Artikkel 7 nr. 3 bokstav a) og artikkel 7 nr. 4 får tilsvarende anvendelse på ledere i avdelinger med ansvar for forvaltning av infrastrukturen og yting av jernbanetjenester.

  • 4. Bestemmelsene i dette direktiv som viser til de grunnleggende funksjonene til en infrastrukturforvaltning, får anvendelse på det uavhengige innkrevings- og/eller tildelingsorganet.

  Artikkel 7b

  Infrastrukturforvaltningens upartiskhet med hensyn til trafikkstyring og vedlikeholdsplanlegging

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at funksjonene trafikkstyring og vedlikeholdsplanlegging utøves på en åpen måte og uten forskjellsbehandling, og at personer med ansvar for å treffe beslutninger med hensyn til disse funksjonene, ikke påvirkes av interessekonflikter.

  • 2. Med hensyn til trafikkstyring skal medlemsstatene sikre at jernbaneforetakene ved forstyrrelser som berører dem, har full og rettidig tilgang til relevant informasjon. Dersom infrastrukturforvaltningen gir ytterligere tilgang til trafikkstyringsprosessen, skal den gjøre dette for de berørte jernbaneforetakene på en åpen måte uten forskjellsbehandling.

  • 3. Med hensyn til langsiktig planlegging av større vedlikeholdsarbeider og/eller fornyelse av jernbaneinfrastrukturen, skal infrastrukturforvaltningen rådføre seg med søkere og i størst mulig grad ta hensyn til problemer som påpekes.

    Planlegging av vedlikehold skal utføres av infrastrukturforvaltningen uten forskjellsbehandling.

  Artikkel 7c

  Utkontraktering og deling av infrastrukturforvaltningens funksjoner

  • 1. Forutsatt at det ikke oppstår interessekonflikter, og at det sikres fortrolig behandling av forretningsopplysninger, kan infrastrukturforvaltningen:

    • a) utkontraktere funksjoner til en annen enhet, forutsatt at denne ikke er et jernbaneforetak, ikke kontrollerer et jernbaneforetak, eller ikke kontrolleres av et jernbaneforetak. I et vertikalt integrert foretak skal grunnleggende funksjoner ikke utkontrakteres til en annen enhet i det vertikalt integrerte foretaket, med mindre en slik enhet er den eneste som utfører grunnleggende funksjoner,

    • b) utkontraktere utførelsen av arbeider og tilknyttede oppgaver innen utvikling, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur til jernbaneforetak eller selskaper som kontrollerer jernbaneforetaket, eller som kontrolleres av jernbaneforetaket.

    Infrastrukturforvaltningen skal beholde tilsynsmyndigheten over og ha overordnet ansvar for utøvelsen av funksjonene beskrevet i artikkel 3 nr. 2. Enhver enhet som utfører grunnleggende funksjoner, skal overholde artikkel 7, 7a, 7b og 7d.

  • 2. Som unntak fra artikkel 7 nr. 1 kan infrastrukturforvaltningens funksjoner utføres av forskjellige infrastrukturforvaltninger, herunder parter i offentlig-private partnerskap, forutsatt at alle oppfylle kravene i artikkel 7 nr. 2-6 og artikkel 7a, 7b og 7d, og påtar seg det fulle ansvar for utøvelsen av de aktuelle funksjonene.

  • 3. Dersom en energileverandør ikke er tildelt grunnleggende funksjoner, skal den unntas fra reglene som gjelder for infrastrukturforvaltninger, forutsatt at det er sikret samsvar med de relevante bestemmelsene om utvikling av jernbanenettet, særlig artikkel 8.

  • 4. Med forbehold for tilsyn av regulerings organet eller et annet uavhengig vedkommende organ fastsatt av medlemsstatene, kan en infrastrukturforvaltning inngå samarbeidsavtaler med ett eller flere jernbaneforetak på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling, og med sikte på å skape fordeler for kundene, for eksempel reduserte kostnader eller bedre ytelse på den delen av jernbanenettet som omfattes av avtalen.

    Dette organet skal føre tilsyn med gjennomføringen av slike avtaler, og kan, dersom det er berettiget, gi råd om at de bør heves.

  Artikkel 7d

  Økonomisk innsyn

  • 1. Samtidig som gjeldende nasjonale framgangsmåter i hver enkelt medlemsstat overholdes, kan inntekter fra forvaltning av infrastrukturnettet, herunder offentlige midler, brukes av infrastrukturforvaltningen bare til å finansiere egen forretningsvirksomhet, herunder betjening av egne lån. Infrastrukturforvaltningen kan også bruke slike inntekter til å betale utbytte til eierne av selskapet, som kan omfatte private aksjeeiere, men som ikke omfatter foretak som inngår i et vertikalt integrert foretak og som utøver kontroll over både et jernbaneforetak og denne infrastrukturforvaltningen.

  • 2. Infrastrukturforvaltninger skal ikke gi lån til jernbaneforetak, verken direkte eller indirekte.

  • 3. Jernbaneforetak skal ikke gi lån til infrastrukturforvaltninger, verken direkte eller indirekte.

  • 4. Lån mellom rettssubjekter i et vertikalt integrert foretak skal bare gis, utbetales og betjenes til markedsrente og til vilkår som gjenspeiler den individuelle risiko profilen til det berørte rettssubjektet.

  • 5. Lån mellom rettssubjekter i et vertikalt integrert foretak som er gitt før 24. desember 2016, skal løpe fram til forfall, forutsatt at låneavtalene var inngått til markedsrente og at de faktisk er utbetalt og betjenes.

  • 6. Alle tjenester som tilbys infrastrukturforvaltningen fra andre rettssubjekter i et vertikalt integrert foretak, skal gis på grunnlag av avtaler og betales til markedspris eller priser som gjenspeiler produksjonskostnaden pluss en rimelig fortjenestemargin.

  • 7. Gjeld som tilskrives infrastrukturforvaltningen, skal være klart atskilt fra gjeld som tilskrives andre rettssubjekter i vertikalt integrerte foretak. Slik gjeld skal betjenes atskilt. Dette er ikke til hinder for at siste utbetaling av gjeld blir gjort gjennom et foretak som inngår i et vertikalt integrert foretak og som utøver kontroll over både et jernbaneforetak og en infrastrukturforvaltning, eller gjennom en annen enhet i foretaket.

  • 8. Regnskapene til infrastrukturforvaltningen og andre rettssubjekter i et vertikalt integrert foretak skal oppbevares på en måte som sikrer at kravene i denne artikkel oppfylles og gjør det mulig med atskilt regnskap og åpne økonomiske kretsløp i foretaket.

  • 9. I vertikalt integrerte foretak skal infrastrukturforvaltningen føre detaljert fortegnelse over alle kommersielle og finansielle forbindelser med andre rettssubjekter i foretaket.

  • 10. Dersom grunnleggende funksjoner utføres av et uavhengig innkrevings- og/eller tildelingsorgan i samsvar med artikkel 7a nr. 3 og medlemsstatene ikke anvender artikkel 7 nr. 2, får bestemmelsene i denne artikkel tilsvarende anvendelse. Henvisninger til infrastrukturforvaltning, jern baneforetak og andre rettssubjekter i et vertikalt integrert foretak i denne artikkel skal forstås som henvisninger til de respektive avdelingene i foretaket. Oppfyllelse av kravene i denne artikkel skal dokumenteres i de atskilte regnskapene for de respektive avdelingene i foretaket.

  Artikkel 7e

  Ordninger for samordning

  Medlemsstatene skal sikre at det innføres hensiktsmessige ordninger for å sikre samordning mellom de største infrastrukturforvaltningene og alle berørte jernbaneforetak, samt søkere nevnt i artikkel 8 nr. 3. Dersom det er relevant, skal representanter for brukerne av gods- og persontransporttjenestene og nasjonale, lokale eller regionale myndigheter inviteres til å delta. Reguleringsmyndigheten kan delta som observatør. Samordningen skal blant annet omfatte:

  • a) søkernes behov knyttet til vedlikehold og utvikling av infrastrukturkapasitet,

  • b) innholdet i de brukerorienterte ytelsesmålene i avtalene nevnt i artikkel 30 og i stimuleringstiltakene nevnt i artikkel 30 nr. 1, og gjennomføringen av dem,

  • c) innholdet i og gjennomføringen av netterk læringen nevnt i artikkel 27,

  • d) spørsmål om intermodalitet og samtrafikk evne,

  • e) ethvert annet spørsmål knyttet til adgangsvilkårene, bruken av infrastrukturen og kvaliteten på de tjenestene som ytes av infrastrukturforvaltningen.

    Infrastrukturforvaltningen skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for samordning, i samråd med berørte parter. Samordningen skal finne sted minst én gang per år, og infrastrukturforvaltningen skal på sitt nettsted offentliggjøre en oversikt over virksomhet som gjennomføres i henhold til denne artikkel.

    Samordningen i henhold til denne artikkel skal ikke berøre søkernes rett til å klage til reguleringsorganet og reguleringsorganets myndighet som fastsatt i artikkel 56.

  Artikkel 7f

  Europeisk nettverk av infrastrukturforvaltninger

  • 1. Med sikte på å gjøre det lettere å yte effektiv og formålstjenlig jernbanetransport i Unionen, skal medlemsstatene sikre at de største infrastrukturforvaltningene deltar og samarbeider i et nettverk som møtes med jevne mellomrom for å:

    • a) utvikle jernbaneinfrastrukturen i Unionen,

    • b) sikre rettidig og effektiv gjennom føring av det felles europeiske jern bane område,

    • c) utveksle beste praksis,

    • d) overvåke og sammenligne ytelse,

    • e) bidra til markedsovervåkingen nevnt i artikkel 15,

    • f) håndtere flaskehalser over landegrensene,

    • g) drøfte anvendelsen av artikkel 37 og 40.

    Med henblikk på bokstav d) skal nettverket identifisere felles prinsipper og praksis for overvåking og sammenligning av ytelse på en ensartet måte.

    Samordningen i henhold til dette nummer skal ikke berøre søkernes rett til å klage til reguleringsorganet og regu leringsorganets myndighet som fastsatt i artikkel 56.

  • 2. Kommisjonen skal være medlem av nettverket. Den skal støtte og lette samordningen.»

• 6) I artikkel 10 gjøres følgende endringer:

  • a) Nytt nummer 1a skal lyde:

    • «1a. Uten at det berører Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser, kan medlemsstater som grenser til en tredjestat, begrense adgangsretten fastsatt i denne artikkel, når det gjelder transport til og fra den aktuelle tredjestaten på et jernbanenett hvis sporvidde er forskjellig fra hovedjernbanenettet i Unionen, dersom det oppstår konkurransevridning i jernbanetransport over landegrensene mellom medlemsstater og den aktuelle tredje staten. Slik konkurransevridning kan blant annet oppstå som følge av forskjellsbehandling med hensyn til adgang til jernbaneinfrastruktur og tilknyttede tjenester i den berørte tredje staten.

      Dersom en medlemsstat i samsvar med dette nummer har til hensikt å vedta en beslutning om å begrense adgangsretten, skal den sende utkastet til beslutning til Kommisjonen og rådføre seg med de øvrige medlems statene.

      Dersom det innen en frist på tre måneder etter framlegging av utkastet til beslutning, ikke er kommet innvending fra verken Kommisjonen eller en annen medlemsstat, kan medlemsstaten vedta beslutningen.

      Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for den framgangsmåten som skal følges for anvendelsen av dette nummer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 62 nr. 3.»

  • b) Nr. 2 skal lyde:

    • «2. Med forbehold for forordning (EF) nr. 1370/2007, skal jernbaneforetakene på rettferdige og åpne vilkår uten forskjellsbehandling gis adgangsrett til jernbaneinfrastruktur i alle medlemsstater med sikte på drift av persontransport med jernbane. Jernbaneforetakene skal ha rett til å ta med passasjerer fra enhver stasjon og til å sette dem av ved en annen stasjon. Denne retten skal omfatte adgang til infrastruktur som knytter sammen serviceanlegg nevnt i nr. 2 i vedlegg II til dette direktiv.»

  • c) Nr. 3 og 4 oppheves.

• 7) I artikkel 11 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Medlemsstatene kan begrense ad gangs retten fastsatt i artikkel 10 nr. 2, til persontransport med jernbane mellom et avgangs- og bestemmelsessted når én eller flere kontrakter om offentlig tjenesteyting omfatter samme rute eller en alternativ rute dersom utøvelsen av denne retten vil kunne bringe i fare den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlig tjenesteyting.»

  • b) I nr. 2 skal første ledd lyde:

    • «2. For at vedkommende regulerings organ(er) nevnt i artikkel 55 skal kunne fastslå om den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlig tjenesteyting vil kunne bringes i fare, skal de foreta en objektiv økonomisk analyse og basere sin beslutning på forhåndsfastsatte kriterier. De skal fastsette dette på anmodning fra en av følgende, framlagt innen én måned etter mottak av opplysningene om den planlagte persontransportruten nevnt i artikkel 38 nr. 4:

      • a) den eller de vedkommende myndigheter som tildelte kontrakten om offentlig tjenesteyting,

      • b) enhver annen berørt vedkommende myndighet med rett til å begrense adgangen i henhold til denne artikkel,

      • c) infrastrukturforvaltningen,

      • d) jernbaneforetaket som gjennom fører kontrakten om offentlig tjen este yting.»

  • c) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. Reguleringsorganet skal begrunne sin beslutning og på hvilke vilkår en av følgende innen én måned etter at den er meddelt dem, kan be om en ny vurdering av beslutningen:

      • a) den eller de berørte vedkommende myndigheter,

      • b) infrastrukturforvaltningen,

      • c) jernbaneforetaket som gjennomfører kontrakten om offentlig tjenesteyting,

      • d) jernbaneforetaket som søker om adgang.

        Dersom reguleringsorganet beslutter at den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlige tjenesteyting vil kunne bringes i fare av den planlagte persontransportruten nevnt i artikkel 38 nr. 4, skal den angi mulige endringer i den ruten som vil sikre at vilkårene for å gi adgangsretten fastsatt i artikkel 10 nr. 2, er oppfylt.»

  • d) I nr. 4 skal nytt ledd lyde:

    På grunnlag av reguleringsorganenes, vedkommende myndigheters og jernbaneforetakenes erfaring og på grunnlag av arbeidet i jernbanenettet nevnt i artikkel 57 nr. 1, skal Kommisjonen innen 16. desember 2018 vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere bestemmelser om framgangsmåten og kriteriene som skal følges for anvendelsen av nr. 1, 2 og 3 i denne artikkel med hensyn til innenlands persontransport. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 62 nr. 3.»

  • e) Nr. 5 skal lyde:

    • «5. Medlemsstatene kan også begrense adgangsretten til jernbaneinfrastruktur for å drive innenlands persontransport mellom et bestemt avgangssted og et bestemt bestemmelsessted i samme medlemsstat dersom:

      • a) det er gitt enerett til å transportere passasjerer mellom disse stasjonene i henhold til en kontrakt om offentlig tjenesteyting som er tildelt før 16. juni 2015, eller

      • b) en ytterligere rettighet/tillatelse til å drive kommersiell persontransport i konkurranse med en annen operatør mellom disse stasjonene, er tildelt senest 25. desember 2018 på grunnlag av en rettferdig anbudsprosedyre,

        og dersom disse operatørene ikke mottar noen godtgjøring for å drive denne transporten.

        Denne begrensningen kan gjelde for kontraktens eller tillatelsens opprinnelige varighet eller til 25. desember 2026, idet det korteste tidsrommet gjelder.»

• 8) Ny artikler skal lyde:

  «Artikkel 11a

  Persontransport med høyhastighetstog

  • 1. Med sikte på å utvikle markedet for persontransport med høyhastighetstog, fremme best mulig bruk av tilgjengelig infrastruktur og stimulere konkurranseevnen for persontransport med høyhastighetstog, noe som gir gunstige virkninger for passasjerene, kan med forbehold for artikkel 11 nr. 5, utøvelsen av adgangsretten fastsatt i artikkel 10 med hensyn til persontransport med høyhastighetstog, bare være underlagt kravene fastsatt av reguleringsorganet i samsvar med denne artikkel.

  • 2. Dersom reguleringsorganet etter ana lysen fastsatt i artikkel 11 nr. 2, 3 og 4, fastslår at den planlagte persontransportruten med høyhastighetstog mellom et bestemt avgangssted og et bestemt bestemmelsessted bringer den økonomiske likevekten i en kontrakt om offentlig tjenesteyting som omfatter samme rute eller en alternativ rute, i fare, skal det angi mulige end ringer i den ruten som vil sikre at vilkårene for å gi adgangsretten fastsatt i artikkel 10 nr. 2, er oppfylt. Slike endringer kan omfatte en endring av den planlagte ruten.»

  «Artikkel 13a

  Felles informasjons- og gjennomgangs billettsystem

  • 1. Uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/200712 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU13 kan medlemsstatene kreve at jernbaneforetak som driver innenlands persontransport, skal delta i en ordning med felles informasjonssystemer og integrerte billettsystemer for utstedelse av billetter, gjennomgangsbilletter og reservasjoner eller gi vedkommende myndigheter myndighet til å fastsette en slik ordning. Dersom en slik ordning er etablert, skal medlemsstatene sikre at den ikke skaper markedsvridning eller forskjells behandling mellom jernbaneforetak, og at den forvaltes av et offentlig- eller privatrettslig rettssubjekt eller en sammenslutning av alle jernbaneforetak som driver persontransport.

  • 2. Kommisjonen skal overvåke utviklingen i jernbanemarkedet med hensyn til inn føring og bruk av felles informasjons- og gjennomgangsbillettsystemer, og skal vurdere behovet for tiltak på unionsplan, idet det tas hensyn til markedsinitiativer. Den skal særlig vurdere jernbanepassasjerenes adgang uten forskjellsbehandling til data som er nødvendige for å planlegge reiser og bestille billetter. Innen 31. desember 2022 skal den avgi en rapport for Europaparlamentet og Rådet om tilgjengeligheten til slike felles informasjons- og gjennomgangsbillettsystemer, og den skal eventuelt ledsages av forslag til regelverk.

  • 3. Medlemsstatene skal kreve at jernbaneforetak som driver persontransport med jernbane, innfører beredskapsplaner, og skal sikre at disse beredskapsplanene blir samordnet på en hensiktsmessig måte for å bistå passasjerer i henhold til artikkel 18 i forordning (EF) nr. 1371/2007 ved større driftsforstyrrelser.

• 9) I artikkel 19 skal ny bokstav e) lyde:

  • «e) ikke er blitt dømt for alvorlige forhold som følge av forpliktelser som i samsvar med nasjonal rett følger av bindende tariffavtaler, dersom det er relevant.»

• 10) I artikkel 32 skal nr. 4 lyde:

  • «4. De infrastrukturavgiftene for bruk av jernbanekorridorer som er angitt i kommisjonsforordning (EU) 2016/91914, kan differensieres for å stimulere til å utstyre togene med ETCS som oppfyller kravene i den versjonen som ble vedtatt ved kommisjonsvedtak 2008/386/EF15 og senere versjoner. En slik differensiering skal ikke føre til at det samlet sett blir noen økning i infrastrukturforvaltningens inntekter.

    Medlemsstatene kan beslutte at denne differensieringen av infrastrukturavgifter ikke skal gjelde for jernbanelinjer angitt i forordning (EU) 2016/919 der bare tog utstyrt med ETCS kjører.

    Medlemsstatene kan beslutte å utvide denne differensieringen til å omfatte jernbanelinjer som ikke er angitt i forordning (EU) 2016/919.

• 11) I artikkel 38 skal nr. 4 lyde:

  • «4. Når en søker akter å anmode om infrastrukturkapasitet med sikte på å drive persontransport i en medlemsstat der adgangsretten til jernbaneinfrastruktur er begrenset i samsvar med artikkel 11, skal den underrette de berørte infrastrukturforvaltningene og reguleringsorganene senest 18 måneder før ikrafttredelsen av ruteplanen som anmodningen om kapasitet gjelder. For at de berørte reguleringsorganene skal kunne vurdere den potensielle økonomiske virkningen på eksisterende kontrakter om offentlig tjenesteyting, skal de sikre at vedkommende myndigheter som har tildelt kontrakter om persontransport med jernbane på denne ruten i henhold til kontrakter om offentlig tjenesteyting, enhver annen berørt vedkommende myndighet som har rett til å begrense adgangen i henhold til artikkel 11, og alle jernbaneforetak som oppfyller kontrakten om offentlig tjenesteyting på denne persontransportruten, blir underrettet uten unødig opphold og senest innen ti dager.»

• 12) I artikkel 53 nr. 3 skal nytt ledd lyde:

  «Reguleringsorganet kan kreve at infrastrukturforvaltningen gjør slike opplysninger tilgjengelige for det, dersom det anser at det er nødvendig.»

• 13) I artikkel 54 skal nr. 1 lyde:

  • «1. Dersom det oppstår forstyrrelser i togtrafikken på grunn av tekniske feil eller ulykker, skal infrastrukturforvaltningen treffe alle nødvendige tiltak for å normalisere situasjonen. For dette formål skal den utarbeide en beredskapsplan med en liste over hvilke organer som skal underrettes ved alvorlige ulykker eller alvorlige forstyrrelser av togtrafikken. Ved forstyrrelse som kan virke inn på trafikken over landegrensene, skal infrastrukturforvaltningen dele alle relevante opplysninger med andre infrastrukturforvaltninger hvis jernbanenett og trafikk kan bli berørt av denne forstyrrelsen. De berørte infrastrukturforvaltningene skal samarbeide for å normalisere trafikken over landegrensene.»

• 14) I artikkel 56 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal ny bokstav h), i) og j) lyde:

    • «h) trafikkstyring,

    • i) planlegging av fornyelser og planlagt eller ikke-planlagt vedlikehold,

    • j) oppfyllelse av kravene, herunder med hensyn til håndtering av interessekonflikter, fastsatt i artikkel 2 nr. 13, artikkel 7, 7a, 7b, 7c og 7d.»

  • b) Nr. 2 skal lyde:

    • «2. Med forbehold for de nasjonale konkurransemyndighetenes myndighet til å sikre konkurransen på markedene for jernbanetransport, skal reguleringsorganet ha myndighet til å overvåke konkurransesituasjonen på markedene for jernbanetransport, herunder særlig markedet for persontransport med høyhastighetstog, og infrastrukturforvaltningenes virksomhet nevnt i nr. 1 bokstav a)-j). Særlig skal reguleringsorganet kontrollere samsvar med nr. 1 bokstav a)-j) på eget initiativ med henblikk på å unngå forskjellsbehandling av søkerne. Det skal særlig kontrollere om netterklæringen inneholder bestemmelser som innebærer forskjellsbehandling eller gir infrastrukturforvaltningen skjønnsmyndighet som kan anvendes til å forskjells behandle søkere.»

  • c) I nr. 9 skal første ledd lyde:

    • «9. Reguleringsorganet skal vurdere eventuelle klager og ved behov be om ytterligere opplysninger og innlede samråd med alle berørte parter innen én måned etter å ha mottatt klagen. Det skal treffe beslutninger i klagesaker, treffe tiltak for å avhjelpe situasjonen og meddele de berørte partene sin begrunnede beslutning innen en forhåndsfastsatt rimelig frist, og under alle omstendigheter innen seks uker etter å ha mottatt alle relevante opplysninger. Med forbehold for de nasjonale konkurransemyndighetenes myndighet til å sikre konkurransen på markedene for jernbanetransport, skal regulerings organet på eget initiativ ved behov treffe beslutning om hensiktsmessige tiltak for å motvirke forskjellsbehandling av søkere, markedsvridning og alle andre former for uønsket utvikling på disse markedene, særlig med henvisning til nr. 1 bokstav a)-j).»

  • d) Nr. 12 skal lyde:

    • «12. For å kontrollere at bestemmelsene om atskilte regnskaper fastsatt i artikkel 6 og bestemmelsene om økonomisk innsyn i artikkel 7d overholdes, skal reguleringsorganet ha myndighet til å utføre revisjoner eller iverksette eksterne revisjoner hos infrastrukturforvaltninger, operatører av service anlegg og eventuelt jernbaneforetak. Når det gjelder vertikalt integrerte foretak, skal denne myndigheten omfatte alle rettssubjekter. Reguleringsorganet skal ha rett til å be om alle relevante opplysninger. Reguleringsorganet skal særlig ha myndighet til å kreve at infrastrukturforvaltningen, operatører av serviceanlegg og alle foretak eller andre enheter som utfører eller tar del i forskjellige typer jernbanetransport eller infrastrukturforvaltning som nevnt i artikkel 6 nr. 1 og 2 og artikkel 13, legger fram alle eller deler av de regnskapsopplysningene som er oppført i vedlegg VIII, med det detaljnivået som anses som nødvendig og forholdsmessig.

      Uten at det berører myndigheten til de nasjonale myndighetene med ansvar for statsstøttespørsmål, kan reguleringsorganet også trekke konklusjoner fra regnskapene vedrørende spørsmål om statsstøtte som det skal rapportere til nevnte myndigheter.

      Kapitalstrømmer nevnt i artikkel 7d nr. 1, lån nevnt i artikkel 7d nr. 4 og 5, og gjeld nevnt i artikkel 7d nr. 7, skal overvåkes av reguleringsorganet.

      Dersom en medlemsstat har utpekt reguleringsorganet som det uavhengige vedkommende organ nevnt i artikkel 7c nr. 4, skal reguleringsorganet vurdere samarbeidsavtalene nevnt i nevnte artikkel.»

• 15) I artikkel 57 gjøres følgende endringer:

  • a) Nytt nummer 3a skal lyde:

    • «3a. Dersom spørsmål om en internasjonal rute krever beslutninger fra to eller flere reguleringsorganer, skal de berørte reguleringsorganene samarbeide om å utarbeide sine respektive beslutninger for å løse spørsmålet. For dette formål skal de berørte reguleringsorganene utføre sine oppgaver i samsvar med artikkel 56.»

  • b) Nr. 8 skal lyde:

    • «8. Reguleringsorganene skal utarbeide felles prinsipper og felles praksis for de beslutningene som de i henhold til dette direktiv har myndighet til å treffe. Slike felles prinsipper og slik felles praksis skal omfatte ordninger for løsning av tvister som oppstår innenfor rammen av nr. 3a. På grunnlag av reguleringsorganenes erfaring og arbeidet i jernbanenettet nevnt i nr. 1, og dersom det er nødvendig for å sikre effektivt samarbeid mellom reguleringsorganene, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter slike felles prinsipper og slik felles praksis. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 62 nr. 3.»

  • c) Nytt nummer 10 skal lyde:

    • «10. Når det gjelder beslutninger som gjelder en binasjonal infrastruktur, kan begge berørte medlemsstater når som helst etter 24. desember 2016 avtale å kreve samordning mellom de berørte reguleringsorganene for å tilpasse virkningene av deres beslutninger.»

• 16) I artikkel 63 skal nr. 1 lyde:

  • «1. Kommisjonen skal innen 31. desember 2024 vurdere dette direktivs virkning på jernbanesektoren og skal framlegge for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen en rapport om gjennomføringen av det.

    Rapporten skal særlig vurdere utviklingen av jernbanetransport med høyhastighetstog og om det forekommer forskjellsbehandling når det gjelder adgang til høyhastighetslinjer. Kommisjonen skal vurdere om det er nødvendig å framlegge forslag til regelverk.

    Innen samme dato skal Kommisjonen vurdere om det forekommer forskjellsbehandling eller andre former for konkurransevridning i forhold til infrastrukturforvaltninger som inngår i et vertikalt integrert foretak. Kommisjonen skal eventuelt framlegge forslag til regelverk.»

Artikkel 2

• 1. Uten hensyn til artikkel 3 nr. 2 skal medlemsstatene innen 25. desember 2018 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene.

  Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

• 2 Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 3

• 1. Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

• 2. Artikkel 1 nr. 6 og 8 får anvendelse fra 1. januar 2019, før ruteplanen som begynner 14. desember 2020.

Artikkel 4

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg 14. desember 2016.