Prop. 110 L (2022–2023)

Midlertidige endringer i integreringsloven (utveksling av kompetanseopplysninger)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsinstansenes syn

Akademikerne, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region øst, Datatilsynet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Karmøy kommune, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Mattilsynet, Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern, Troms og Finnmark fylkeskommune og Utlendingsdirektoratet (UDI) støtter lovforslaget om en midlertidig hjemmel i integreringsloven for behandling av opplysninger om personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 og deres kompetanse, når det er nødvendig for å sysselsette personene i det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet til fordrevne fra Ukraina.

Mattilsynet mener de har et behov som bør omfattes av hjemmelen. Mattilsynet oppfatter at de har tilstrekkelig behandlingsgrunnlag gjennom integreringsloven § 41 b for å blant annet gi personer med utdanning gjennomført i Ukraina informasjon om hvordan de kan tilegne seg tilleggskvalifikasjoner slik at de kan oppnå autorisasjon for å kunne utføre tilsvarende arbeid i Norge.

Mattilsynet ber om å bli omfattet av hjemmelen for å kunne behandle aktuelle personopplysninger med tanke på tilsynets eget behov. Tilsynet regner det som svært sannsynlig at det fortsatt vil komme mange med kjæledyr og at noen av de fordrevne sannsynligvis vil ha kompetanse som kan benyttes, for eksempel veterinærfaglig- eller språkkompetanse. Mattilsynet viser til at det kan få betydning for deres arbeid, særlig med å håndtere flyktningsituasjonen, dersom tilsynet har mulighet til å holde oversikt over hvem som har denne typen kompetanse.

Bufetat region øst mener at det er utydelig slik ordlyden i forslaget til § 37 f er foreslått formulert om behandlingen av personopplysninger eventuelt er begrenset til å avhjelpe kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon eller om det inkluderer annet arbeid i mottak som er en del av driftsoperatørenes ansvar. Dersom formålet med behandlingen av personopplysninger også kan begrunnes i sistnevnte, mener Bufetat region øst at hjemmelen bør utvides til å omfatte omsorgssentrene for enslige mindreårige. Dersom behandlingsgrunnlaget er ment begrenset til de tilfellene hvor det er nødvendig for å hjelpe det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet mener direktoratet at det ikke er nødvendig med en henvisning til mottakene i bestemmelsen. Bufetat region øst løfter også opp problemstillingen med å kunne innhente reelle politiattester for fordrevne fra Ukraina, som de mener er en forutsetning for sysselsetting av personer til arbeid der det stilles krav om politiattest.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til formuleringen «kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon som har behov for å bli avhjulpet av ressurser blant personer med midlertidig kollektiv beskyttelse» og uttaler at dersom behovet også skulle eksistere hos private aktører som driver innenfor skole, barnehage, helse osv., bør det vurderes om det vil være nødvendig å dele opplysninger med disse.

Med hensyn til behandling av personopplysninger mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at det vil være en fordel om lovgiver vurderer hvilke konsekvenser behandling av personopplysninger med grunnlag i den foreslåtte hjemmelen vil få for personvernet til de registrerte slik at de utøvende organene kan legge til grunn personvernforordningen artikkel 35 punkt 10. Videre mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at det kan vurderes om type personopplysninger som kan behandles etter hjemmelen bør spesifiseres ytterligere. Begrepet «kompetanseopplysninger» kan romme mye og kan inneholde særlige kategorier personopplysninger. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener også at det er noe uklart om integreringsloven § 42 om deling av opplysninger kan anvendes for organene nevnt i lovforslaget, eller om dette kan legges til rette for i ettertid gjennom den foreslåtte forskriftshjemmelen.

Datatilsynet fremhever retten til informasjon etter personvernforordningen artikkel 13 og 14, og plikten til å kommunisere på en forståelig og lett tilgjengelig måte etter artikkel 12 som spesielt viktige rettigheter som må ivaretas. Datatilsynet merker seg at det foreslås en forskriftshjemmel og at det skal utredes nærmere hvordan innhenting av opplysninger skal gjøres.

LO forutsetter at personvernforordningen følges og at de fordrevne personlige ønsker og interesser også hensyntas.

Akademikerne er enig i at den foreslåtte videreformidlingen av personopplysninger ikke er forenelig med formålet personopplysningene ble samlet inn for, og at det er behov for en egen hjemmel. Akademikerne mener at det er nødvendig at denne adgangen både har en særskilt hjemmel og at hjemmelen er tydelig tidsmessig avgrenset. Akademikerne mener dette er nødvendig både av hensyn til individets personvern og for å unngå en generell utglidning i offentlige myndigheters behandling og videreformidling av personopplysninger

IMDi understreker at en midlertidig hjemmel ikke nødvendigvis vil være nødvendig, eller om den tas i bruk tilstrekkelig, i en situasjon med mobilisering. Hvilke praktiske, tekniske og juridiske tilrettelegginger som må gjennomføres for å kunne mobilisere personer til nødvendige tjenester må utredes og planlegges før eventuell iverksetting. Dersom det blir aktuelt å ta den foreslåtte hjemmelen i ny § 37 f i bruk, påpeker IMDi at dette vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for dem. Det vil være tekniske begrensninger ut fra dagens løsninger for innsamling av kompetanseopplysninger og tilgjengeliggjøring av disse for andre aktører.

Karmøy kommune stiller seg positive til forslaget, men forutsetter at de økonomiske konsekvensene av endringene blir kompensert av staten.

Troms og Finnmark fylkeskommune støtter utvidelsen av å kartlegge opplysninger om språkferdigheter og førerkort for å sikre mer treffsikker bosetting av flyktninger.

UDI kan ikke se at forslaget innebærer noen endringer for deres oppgaveløsning.