3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Den fremforhandlede frihandelsavtalen vurderes som bra, sett fra et norsk ståsted. På temaer som berører handelen med varer har EFTA fått gjennomslag for sentrale krav. Gjennom avtalen er det oppnådd vesentlig forbedret markedsadgang for norske eksportprodukter, og dessuten oppnådd enighet om viktige bestemmelser om bl.a. kvantitative restriksjoner og importlisenser for fisk, tekniske handelshindre, sanitære og plantesanitære bestemmelser og handelstiltak. En har også ivaretatt de sensitive interessene på landbruksområdet.
EFTA har også fått gjennomslag for viktige krav i handelen med tjenester, især på det maritime, gjennom blant annet et eget vedlegg om maritim transport. Norge, Island og Liechtenstein fikk også, for første gang, gjennomslag for at et eget vedlegg om energirelaterte tjenester inntas i avtalen. Det er også oppnådd enkelte grunnleggende bestemmelser om konkurranse.
Kapitlene om investeringer og offentlige anskaffelser inneholder ikke substansielle elementer utover klausuler om senere forhandlinger. Forhandlingsresultatet på investeringer og offentlige anskaffelser reflekterer at Filippinene på disse områdene har konstitusjonelle begrensninger.
Nedenfor omtales de ulike delene av avtalen.
3.2 Avtalens fortale
I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.
3.3 Institusjonelle bestemmelser
Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 12. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.
Den blandende komiteen skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og fra Filippinene. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.
En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.
Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.
3.4 Industrivarer og fisk
Tolleliminering – industriprodukter
Forhandlingsresultatet vurderes som svært godt for norsk vareeksport og vil bidra til økt eksport fra Norge Det er kun for elleve produkter at filippinsk importtoll ikke vil kuttes etter avtalens ikrafttredelse, og disse unntakene har liten betydning for Norge.
Når avtalen trer i kraft skal filippinsk importtoll avvikles for 90,5% av alle industri- og fiskeprodukter. Importtoll på nesten alle gjenværende industriprodukter skal avvikles gradvis over en tiårsperiode. Så godt som all eksisterende og potensiell fremtidig norske eksport til Filippinene av industriprodukter er omfattet av disse to kategoriene.
I forhandlingene om markedsadgang for industrivarer prioriterte Filippinene overfor Norge markedsadgang for klær i lys av at det er kun for klesprodukter at Norge anvender toll. Frihandelsavtalen fjerner klestollen og vil innebære at filippinske klær blir mer konkurransedyktige på det norske markedet.
Tolleliminering – sjømat
For all eksisterende norsk eksport til Filippinene av fisk og sjømat innebærer avtalen tollfri markedsadgang fra avtalens ikrafttredelse. For andre fisk- og sjømatprodukter av potensiell fremtidig interesse for Norge innebærer avtalen tolleliminering med nedtrappingsperioder på opptil seks år. Avtalen unntar fra tollnedtrapping enkelte fiskeprodukter som er svært sensitive for Filippinene, men ingen av disse produseres av arter som fangstes i norske fiskerier.
Bestemmelser i kapittelet om handel med industrivarer og sjømat
Avtalens bestemmelser om varer speiler langt på vei EFTAs modelltekst, og er i så måte et godt resultat. EFTA fikk imidlertid ikke gjennomslag for et generelt forbud mot kvantitative handelsrestriksjoner. Avtalen innebærer imidlertid en rekke disipliner som slår inn ved innføring av kvantitative restriksjoner: plikt til å konsultere, plikt til å notifisere, og automatisk opphør av alle kvantitative restriksjoner tre år etter de innføres. EFTA fikk videre gjennomslag for ytterligere disipliner ved ikke-automatiske importlisenser. Disse disiplinene sikrer at formålet med slike lisenser skal være i samsvar med bestemmelsene i avtalen, for å unngå at slike lisenser benyttes for proteksjonistiske formål.
For handelen med fiskeprodukter fikk EFTA også gjennomslag for et separat vedlegg til avtalen som sikrer norsk fiskeeksport ytterligere markedsadgang og forutsigbarhet på det filippinske markedet. Det filippinske importregimet for fisk inkluderer krav om akkreditering og lisensiering. Vedlegget innebærer en forpliktelse for partene til å sikre at slike systemer administreres på en ikke-diskriminerende måte, inkludert rett til anke og notifikasjon til motparten i tilfelle avslag på søknad om importlisens eller importørakkreditering. Vedlegget innebærer dessuten særlige konsultasjonsmekanismer. Det er første gang EFTA har slike bestemmelser i en frihandelsavtale.
3.5 Bearbeidede landbruksvarer
Frihandelsavtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer slik det går fram av vedlegg IX. EFTA-statene og Filippinene gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget.
Etter avtalen plikter Norge å gi Filippinene de samme tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer som Norge har gitt til EU. Filippinene har fått tollreduksjoner for blant annet yoghurt, kaffe, te, sukkerholdige produkter, sjokolade, bakervarer, supper, sauser og drikkevarer.
Filippinene plikter å gi tollkonsesjoner til Norge for bl.a. sjokolade, bakervarer, supper og tilberedte næringsmidler. Norge viderefører dagens system med prisutjevning for bearbeidede landbruksvarer overfor Filippinene.
3.6 Ubearbeidede landbruksvarer
Bestemmelsene knyttet til handelen med ubearbeidede landbruksvarer går fram av kapittel 3.
Forhandlingsresultatet gir Filippinene bedre markedsadgang til Norge for blomster, grønnsaker, frukt, krydder, vegetabilske oljer, frø, fruktjuice, vin og tobakk. Norge har også tilbudt Filippinene nulltoll for fôrvarer til fisk.
Norges eksport av ubearbeidede landbruksvarer til Filippinene er liten. Norge har imidlertid fått forbedret markedsadgang for enkelte plussprodukter fra kjøttsektoren, sæd fra husdyr, vegetabilske oljer, vann og enkelte alkoholholdige produkter.
Norge aksepterte, etter krav fra Filippinene, at en ikke kan bruke eksportsubsidier for landbruksvarer som gis tollkonsesjoner. Det legges også opp til at det i fremtiden kan bli ytterligere drøftinger om videre liberalisering av handelen med landbruksvarer.
Ved avtalens iverksettelse opphører GSP-ordningen Norge har med Filippinene. Filippinene får imidlertid bedre adgang for jordbruksvarer gjennom frihandelsavtalen enn de hadde med GSP-ordningen (Generalized System of Preferences).
3.7 Tekniske handelshindre (TBT)
Kapitlet om tekniske handelshindre gjør WTOs TBT-avtale til en del av avtalen. I tillegg inneholder kapitlet andre elementer som er egnet til å lette handelen med varer som krever ulike typer teknisk godkjenning i partnerlandene. Kapitlet inneholder regler om notifikasjonsplikt og adgang til konsultasjoner når varer holdes igjen på grensen eller trekkes tilbake fra markedet. Videre inneholder kapitlet regler om at godkjenningsprosedyrer ikke skal være unødig handelshindrende. I tillegg inneholder kapitlet rammeverk for samarbeid om tekniske reguleringer, dersom det ønskes av partene.
Frihandelsavtalen med Filippinene er den første EFTA-avtalen som har et eget TBT-kapittel. Avtalen markerer en endring fra tidligere praksis med å omtale tekniske handelshindre i en bestemmelse i kapitlet om varer. Forhandlingene med Filippinene tok utgangspunkt i EFTAs modellkapittel på TBT, som har blitt utarbeidet av EFTA-statene i løpet av de siste to årene.
3.8 Sanitære og plantesanitære tiltak (SPS)
Kapitlet inneholder regler for som ivaretar hensynet til en åpen og forutsigbar prosess ved importkontroll av produkter av dyr og planter. Kapitlet stiller krav om grundige risikovurderinger og vitenskapelige begrunnelser som grunnlag for vedtak. I tillegg sikres klagerett. Fra norsk side det vært lagt særlig vekt på virkemidler som kan forhindre forringelse av «perishable goods»/ lett bedervelige varer – regler som i særlig grad vil berøre handelen med fersk fisk.
Kapitlet inneholder videre regler om importlandets adgang til å godkjenne anlegg og aktører i eksportørlandet. Norge foretrekker ordninger hvor det eksportørlandets system for matkontroll godkjennes som helhet, men måtte akseptere en viss adgang for importlandet til å inspisere anlegg i eksportørlandet.
En særlig problemstilling knyttet seg til prosedyrer for godkjennelse av sertifikater, på bakgrunn av at enkelte norske eksportører av sjømat har rapportert om kompliserte og omfattende byråkratiske prosedyrer for slik godkjenning. Partene ble enige om regler som innebærer at importlandet ikke kan sette spesielle vilkår om legalisering eller autentisering av SPS-sertifikater, eller andre prosedyrer og/eller kostnader knyttet til slike, så lenge sertifikatene er utstedt på engelsk og utformet i tråd med internasjonale standarder. Dette innebærer at Mattilsynets helsesertifikater etter avtalen anses å være autentiske.
SPS-kapitlet med Filippinene er basert på EFTAs nye modellkapittel for SPS som tar utgangspunkt i de konkrete problemene norsk fisk har opplevd på enkelte utenlandske markeder, hvorav enkelte i Asia.
3.9 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid
Artikkel 2.2 og vedlegg I til avtalen, inneholder bestemmelser om opprinnelsesregler, bestemmelser om tollsamarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv., og bestemmelser om transport av varer mellom avtalepartene.
Avtalens opprinnelsesregler avgrenser de fordeler som frihandelsavtalen gir til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer derfor kravene om lokalt innhold som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).
Etter avtalen kan gjelder følgende alternative vilkår for at en vare oppnår opprinnelsesstatus:
1) at produktet anses som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til vedleggets artikkel 3;
2) at produktet tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart;
3) at produktet, i samsvar med bestemmelsen i de spesifikke listereglene nevnt i tillegg 2 til vedlegg I, anses for tilstrekkelig bearbeidet.
Det er også i vedleggets artikkel 5 tatt inn en bestemmelse om hvilke enkle former for bearbeiding, eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer, som ikke er tilstrekkelig til at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.
Bestemmelsene om transport av varer mellom avtalepartene er gjort mer fleksibel enn i tidligere avtaler ved at man i avtalen med Filippinene tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt manipulert med.
I motsetning til det som har vært mest vanlig for EFTAs frihandelsavtaler, inneholder avtalen mellom EFTA-statene og Filippinene ikke bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon. Med tollrestitusjon menes tilbakebetaling av innbetalt toll for tidligere fortollede innsatsmaterialer som er brukt til fremstilling/produksjon av produktene som utføres. Som tollrestitusjon anses også ordninger med tilsvarende virkning, for eksempel tollfri innførsel av en vare når tollfriheten er betinget av at varen skal gjenutføres. Det vil heller ikke være mulighet for å benytte såkalt «utenlands bearbeiding» ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under denne avtalen.
Vedlegget inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter, som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis.
Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til opprinnelsesbevis EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæring som opprinnelsesdokumentasjon.
3.10 Handelstiltak
EFTA-landene anvender ikke handelstiltak, og ønsket i avtalen forbud mot å benytte antidumpingtiltak. På grunn av filippinsk lovgivning, samt interne politiske forhold på Filippinene, var det ikke mulig å enes om et slikt forbud. De relevante artiklene i varekapitlet inntar derfor i avtalen WTOs avtaler om henholdsvis subsidier, antidumping og sikkerhetstiltak, men supplerer disse med bestemmelser som inneholder ulike disiplinerende elementer. Resultatet ses på som godt sett med norske øyne.
Det er avtalt at partene unntar hverandre ved innføring av globale sikkerhetstiltak, og at partene har en notifikasjonsplikt med etterfølgende konsultasjoner ved innføring av bilaterale sikkerhetstiltak, samt i forkant av subsidie- og antidumpingundersøkelser. Ved innføring av bilaterale sikkerhetstiltak er det avtalt at tiltaket i særlige tilfeller kan videreføres fra ett til tre års varighet forutsatt kompensasjon.
EFTA fikk gjennomslag for flere disiplinerende regler ved bruk av antidumpingtiltak som går ut over antidumpingavtalen. Dette inkluderer automatisk avvikling av tiltak (sunset) etter fem år, krav til ett års pause før en ny antidumpingundersøkelse av samme produkt kan iverksettes (grace period), samt at anvendt antidumpingavgift ikke skal være høyere enn hva som er nødvendig for å fjerne den påførte skaden (lesser duty rule). Videre inneholder avtalen enkelte tekniske regler som ytterligere disiplinerer bruken av antidumping, så som høyere krav til andel av industrien som må støtte et tiltak (standing), og hvilke utregninger av dumpingmargin som skal tas i betraktning (forbud mot zeroing).
3.11 Tjenester
Reglene om handel med tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 6. Både avtalestruktur og bestemmelsene om handel med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Det er i kapittelet inntatt separate vedlegg med regler om henholdsvis finansielle tjenester, telekommunikasjon, midlertidige personbevegelser, maritim transport og energirelaterte tjenester. Som i GATS er forpliktelsene om markedsadgang ført inn i egne lister over spesifikke forpliktelser. Listene følger som vedlegg 11 til avtalen.
Ettersom partenes WTO-forpliktelser ble fastsatt på 1990-tallet, var det en målsetting i forhandlingene å reflektere regelutviklingen i Filippinene frem til i dag. Det ble oppnådd forbedringer på flere områder, samtidig som partene ikke forpliktet seg på områder som anses som sensitive, for Norges del eksempelvis på kultursektoren.
Filippinene har i avtalen bundet en rekke sektorer som ikke er omfattet av deres eksisterende GATS-forpliktelser og de har også gjort forbedringer på sektorer omfattet av GATS, blant annet for midlertidige personbevegelser, forretningstjenester, distribusjonstjenester, konstruksjonstjenester, miljøtjenester, bank- og forsikringstjenester, samt maritime transporttjenester.
Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, gitt de lovmessige begrensningene på en rekke sektorer av kommersiell interesse for Norge, eksempelvis for telekommunikasjon der eierskapsbegrensninger for utenlandske investeringer er fastsatt i grunnloven.
Norge prioriterte i forhandlingene å oppnå bedre markedsadgangsvilkår innen telekommunikasjonstjenester, energirelaterte tjenester, sjø- og energiforsikring samt maritim transport. For enkelte sektorer ble det oppnådd flere viktige forbedringer, eksempelvis innen maritim transport, der Norge og Filippinene allerede har betydelig samarbeid. Filippinene har blant annet tatt fulle forpliktelser for internasjonal transport, fjernet eksisterende restriksjoner knyttet til myndighetslast, forpliktet seg fra å avstå fra lastedelingsavtaler og tatt forpliktelser som innebærer at de tillater innenlandsk transport av tomme kontainere samt feedertjenester. Norge har også sterke eksportinteresser innen energirelaterte tjenester, og avtalen sikrer blant annet muligheten til å levere ingeniørtjenester, testing- og analysetjenester og konsultasjonstjenester.
3.12 Investeringer
Formålet med kapittel 7 om investeringer er å legge til rette for økte investeringer mellom EFTA-statene og Filippinene. Partene viser her til betydningen av å fremme investeringer for å bidra til økonomisk vekst og utvikling, og til at utveksling av informasjon om investeringsmuligheter og investeringsregelverk, samt en investeringsvennlig lovgivning, er eksempler på midler for å oppnå dette.
Konkret forplikter kapitlet partene til å etterstrebe stabile, ikke-diskriminerende og oversiktlige forhold for investorer fra en annen part som foretar eller ønsker å foreta investeringer. Partene skal tillate investeringer fra en annen parts investorer i tråd med nasjonal regulering, og ikke stimulere til investeringer ved å senke standarder knyttet til helse, miljø og sikkerhet.
Senest innen fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene på nytt gjennomgå forhold knyttet til investeringer, inkludert retten for investorer fra en part til å etablere seg på en annen parts territorium. Gjennomgangen skal gjøres i lys av eventuelle forpliktelser en part har gitt en tredjepart i medhold av andre avtaler om handel eller økonomisk integrasjon som er inngått i mellomtiden.
3.13 Beskyttelse av immaterielle rettigheter
Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 8 og reguleres av avtalens vedlegg XVIII og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i artikkel 8 sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i avtalens vedlegg XVIII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter.
Forhandlingene om immaterialrettigheter skal sikre effektivt vern av norske aktørers immaterielle rettigheter. Samtidig ble det klart at man i forhandlingene med Filippinene ikke ville oppnå et vern som går særlig utover minimumsnivået i TRIPS-avtalen. Når det gjelder patenter, innebærer forhandlingsresultatet at import likestilles med lokal fremstilling som utnyttelse av patent. Bestemmelsen om patenter i vedlegget artikkel 6 bygger Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Avtalen har ingen bestemmelser om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter (SPC). Når det gjelder beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler og plantevernmidler, inneholder vedlegget i artikkel 8 en bestemmelse tilpasset filippinsk rett, som beskytter informasjonen mot «unfair commercial use», uten å angi noen konkret varighet for vernet. Da Filippinene ikke er UPOV-medlem, er det er inntatt en egen bestemmelse i vedlegget artikkel 7 om beskyttelse av plantesorter, som bygger på filippinsk rett.
Filippinene krevde at vedlegget om immaterialrett skulle inneholde bestemmelser om forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Norges holdning er at slike ønsker skal støttes så langt de ligger innenfor rammen av gjeldende norsk rett. Det ble forhandlet frem en bestemmelse i vedlegget artikkel 10, som anerkjenner viktigheten av biologisk mangfold og verdien av urfolk og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Videre oppstilles krav om at det i patentsøknader skal gis opplysninger om kilden eller opprinnelsen for genetisk materiale og tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale. Det kan også kreves informasjon om hvorvidt eventuelle krav til samtykke er oppfylt. På grunn av ulike regulering av dette i EFTA-statene, er det tatt inn forbehold om forholdet til nasjonal lov i bestemmelsen om opplysningsplikt. I norsk rett finnes slike bestemmelser i patentloven § 8 b. Bestemmelsen i vedlegget gir også en henvisning til forpliktelsene etter Nagoyaprotokollen om tilgang til genetisk materiale og tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale, herunder om krav til samtykke og avtaler om deling av utbytte.
Like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving, blant annet bestemmelser i artikkel 13 om grensekontroll for å holde tilbake varer fra import eller eksport der varen er en piratkopi eller varemerkeforfalskning. I vedlegget artikkel 19 er det inntatt en egen bestemmelse om utvidet samarbeid mellom partene på immaterialrettsområdet.
Det ble i avtalens artikkel 8 tatt inn en særskilt bestemmelse for det tilfelle at Filippinene inngår fremtidige handelsavtaler med bestemmelser om immaterialrettigheter med et høyere beskyttelsesnivå enn det som ble oppnådd i avtalen. Bestemmelsen sikrer at det skal gis melding om slike avtaler, bestevilkårsbehandling og mulighet for reforhandling av avtalen med sikte på å inkludere tilsvarende bestemmelser.
3.14 Offentlige anskaffelser
Forhandlingene om offentlige anskaffelser var krevende. Offentlige anskaffelser er et svært sensitivt område for Filippinene, og det var ikke mulig å komme til enighet om å inkludere et kapittel på offentlige anskaffelser med gjensidig markedsadgang som var EFTAs mål. Partene ble isteden enige om å fremme gjensidig forståelse av hverandres anskaffelsesregler med det formål å liberalisere sine markeder for offentlige anskaffelser i fremtiden. Partene skal derfor blant annet svare på spørsmål og gi opplysninger om hverandres anskaffelsessystemer, og gjøre tilgjengelig relevante lover, forskrifter, rettsavgjørelser m.m. Videre skal Den blandete komité gjennomgå kapitlet på offentlige anskaffelser for å vurdere mulighetene for å utvikle partenes forpliktelser innen tre år etter at avtalen trådte i kraft.
For å sikre at leverandører fra EFTA i fremtiden får like god markedsadgang til offentlige anskaffelser på Filippinene som leverandører fra andre nasjoner foreslo EFTA også en bestemmelse om reforhandlinger som ble akseptert av Filippinene. Denne bestemmelsen pålegger partene å straks notifisere de øvrige partene, dersom de tilbyr en tredjepart bedre markedsadgang på offentlige anskaffelser. På forespørsel fra en av de andre partene skal det da påbegynnes forhandlinger med sikte på tilsvarende forbedringer i avtalen mellom EFTA og Filippinene.
Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i kapittel 9.
3.15 Konkurranse
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 10. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, i tillegg til samarbeids- og konsultasjonsmekanismer. Filippinene aksepterte ikke sanksjonsmekanismene i EFTAs opprinnelige forslag, men godtok forslaget om at partene kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité. Etter forslag fra Filippinene er kapitlet ikke gjort gjenstand for avtalens generelle bestemmelser om voldgift.
3.16 Tvisteløsning
Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.
3.17 Handel og bærekraftig utvikling
Kapittel 11 omhandler handel og bærekraftig utvikling bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
I tråd med modellkapittelet, inneholder kapittelet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet inneholder informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis også anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene, kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. I likhet med EFTAs modellkapittel, er kapittelet ikke underlagt voldgift.