4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Filippinene består av 14 kapitler og 18 vedlegg (I – XVIII). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Filippinene ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde.

Artikkel 1.2 fastslår formålene med frihandelsavtalen. Disse er å oppnå liberalisering av handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.3 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

Artikkel 1.4 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom Filippinene og de enkelte EFTA-statene, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

Artikkel 1.5 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

Artikkel 1.6 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.7 fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.8 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak med generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold om fortrolig informasjon.

4.2 Handel med industrivarer inkludert fisk

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet dekker handel med industrivarer inkludert fisk, som beskrevet i vedlegg II.

Artikkel 2.2 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler reguleres i vedlegg I.

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av toll på import. Når avtalen trer i kraft skal EFTA-statene eliminere all toll for filippinske opprinnelsesvarer. Filippinene skal eliminere all toll for opprinnelsesvarer fra EFTA, med unntak av de produkter som er listet i vedlegg III. Videre skal ingen av partene kunne introdusere ny toll overfor hverandre.

Artikkel 2.4 omhandler eliminering av toll på eksport. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere toll på eksport av alle varer, med unntak av de som er listet i vedlegg IV. Videre skal partene ikke introdusere ny toll på eksport overfor hverandre.

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (beregning av tollverdi) og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.6 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (kvantitative restriksjoner) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Dersom en part iverksetter kvantitative handelsrestriksjoner i tråd med artikkel XI:2 i GATT 1994, skal det minst inngripende tiltaket velges og all relevant informasjon gjøres tilgjengelig for Den blandede komité under avtalen. Tiltak som iverksettes i medhold av artikkel XI:2 i GATT 1994 skal avskaffes etter maksimalt tre år.

Artikkel 2.7 fastslår at WTO-avtalen om importlisensiering innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Dersom en part benytter eller innfører ikke-automatiske importlisensprosedyrer, skal disse gjennomføres i overensstemmelse med avtalen og parten plikter å opplyse om formålet med prosedyrene.

Artikkel 2.8 viser til vedlegg V som inneholder bestemmelser om handel med fisk og andre marine produkter mellom partene, herunder administrasjon av importlisensieringsprosedyrer og notifikasjons- og konsultasjonsmekanismer.

Artikkel 2.9 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (gebyrer og formaliteter) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.10 fastslår at artikkel III i GATT 1994 (intern beskatning) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.11 fastslår at partene, med formål om å legge til rette for handel, skal forenkle prosedyrene for håndtering av varer og tjenester så langt det er mulig, og oppfordre til multilateralt samarbeid om handelsfasilitering, både under avtalen og ellers. Artikkelen viser ellers til ytterligere regler om handelsfasilitering i avtalens vedlegg VI.

Artikkel 2.12 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.

Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Filippinene eller i en EFTA-stat, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 60 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Dersom en part ber om det, skal konsultasjoner finne sted i Den blandede komité innen 20 dager etter at underrettelsen er mottatt.

Artikkel 2.13 fastslår at rettigheter og forpliktelser knyttet til antidumping skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser. Disse begrensningene innebærer notifiseringsplikt ved igangsetting av undersøkelse, forhåndskonsultasjoner innenfor en 60 dagers periode, forbud mot å innføre et nytt tiltak mot samme stat og vare før det er gått ett år, automatisk opphør av tiltak etter fem år, økt krav til støtte i næringen for tiltak, og plikt til å anvende kun den antidumpingavgift som er nødvendig for å hindre skade. Partene skal tilstrebe å ikke innføre antidumpingtiltak mot hverandre. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal Den blandede komité vurdere hvorvidt artikkelens innhold fortsatt er nødvendig.

Artikkel 2.14 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Tiltak skal ikke ramme import av opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat eller Filippinene dersom slike varer ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

Artikkel 2.15 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri i en overgangsperiode, i utgangspunktet definert som fem år fra avtalens ikrafttredelse, blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med to år, men da forutsatt kompensasjon av den part som tiltaket rammer. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Adgangen til å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak skal vurderes etter fem år. Hvis adgangen beholdes, skal den deretter vurderes annethvert år.

Artikkel 2.16 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (statlige handelsvirksomheter) og avtalen om tolkningen av artikkel XVII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.17 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 2.18 fastslår artikkel XXI i GATT 1994 (nasjonal sikkerhet) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.19 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalanse-bestemmelsene i GATT 1994, iverksetter begrensende tiltak med hensyn til kapitalflyt. Parten som dette gjelder, skal informere de andre partene om dette umiddelbart.

Artikkel 2.20 fastslår at dersom en part får uforutsette vanskeligheter knyttet til gjennomføring av tollreduksjoner under avtalen, kan denne parten etter avtale med øvrige berørte parter redusere eller trekke tilbake tollreduksjonsforpliktelser. I forhandlingene om en slik avtale om modifiserte tollreduksjonsforpliktelser skal den part som ønsker å modifisere sine tollreduksjonsforpliktelser tilby berørte parter tollreduksjoner for andre produkter som er ikke mindre fordelaktige for disse.

Artikkel 2.21 fastslår at partene kan be om konsultasjoner om alle spørsmål under kapitlet, og at partene skal besvare slike forespørsler og etterstrebe å finne løsninger som er tilfredsstillende for alle parter.

Artikkel 2.22 fastslår at partene skal utveksle kontaktpersoner for varekapitlet for å tilrettelegge for kommunikasjon og utveksling av informasjon.

Artikkel 2.23 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer, med et mandat som følger av vedlegg VII.

Artikkel 2.24 fastslår at partene innen fem år skal møtes i Den blandede komité for å vurdere raskere tollnedtrapping enn hva avtaleteksten legger opp til. En part kan ensidig akselerere egen tollnedtrapping, og skal da informere om dette i forkant.

4.3 Handel med landbruksprodukter

Artikkel 3.1 stadfester at kapitlet omhandler handel med landbruksprodukter og viser til at produktdekningen tilsvarer alle produkter som ikke er listet i vedlegg II.

Artikkel 3.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre for landbruksprodukter er beskrevet i vedlegg VIII, IX og X.

Artikkel 3.3 stadfester at en part ikke kan benytte seg av eksportsubsidier for landbruksprodukter dersom en benytter den tollnedsettelse som er blitt innrømmet under avtalen.

Artikkel 3.4 stadfester at artiklene fra avtalens kapittel 2 om opprinnelsesregler, eksportavgifter, beregning av tollverdi, kvantitative restriksjoner, importlisensiering, gebyrer og formaliteter, intern beskatning, handelsfasilitering, antidumping, globale beskyttelsestiltak, bilaterale beskyttelsestiltak, statlige handelsvirksomheter, generelle unntak, sikkerhetsunntak, betalingsbalanse, modifisering av tollreduksjoner, konsultasjoner og underkomité for varer gjøres gjeldende for kapitlet.

Artikkelen slår videre fast at partenes rettigheter og plikter mht. subsidier og utjevningstiltak reguleres av relevante WTO-avtaler.

Når det gjelder artikkelen om opprinnelsesregler, skal det for landbruksprodukter kun tillates bilateral kumulasjon mellom EFTA-statene og Filippinene.

Artikkel 3.5 inneholder en klausul hvor partene påtar seg, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, å søke å oppnå ytterligere fremtidige tollreduksjoner for handelen med landbruksprodukter.

4.4 Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 4.1 fastslår at formålet med kapitlet er å styrke samarbeidet på området veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) ved å legge til rette for problemløsning gjennom utveksling av informasjon og økt gjensidig forståelse av hverandres SPS-regelverk.

Artikkel 4.2 fastslår at kapitlet gjelder SPS-tiltak som berører handelen mellom partene.

Artikkel 4.3 fastslår at når ikke annet fremgår gjelder WTOs SPS-avtale, som innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 4.4 angir definisjoner for en rekke relevante ord og begreper.

Artikkel 4.5 fastslår at partenes inspeksjon av hverandres SPS-kontrollsystemer skal skje på grunnlag av internasjonale standarder, og primært ved kontroll av partens SPS-kontrollregime. Resultatet av inspeksjonen skal fremlegges i en rapport senest 60 dager etter inspeksjonen. Kommentarer fra den inspiserte part til resultatet mottatt innen 45 etterfølgende dager, skal inkluderes i rapporten.

Artikkel 4.6 fastslår at partene skal minimere antall SPS-sertifikater. Ved krav til SPS-sertifikater skal disse følge internasjonale standarder, anses autentiske, og ikke ledsages av kostnader. Artikkelen angir nærmere vilkår for innføring og endring av SPS-sertifikatkrav.

Artikkel 4.7 fastslår at partene skal styrke samarbeidet på SPS gjennom bestemte typer institusjonelt samarbeid, plikt til å utveksle bestemte typer informasjon, bl.a. ved innføring av nye SPS-tiltak.

Artikkel 4.8 fastslår at varer som oppfyller en parts relevante SPS-krav fritt kan forflyttes på denne partens territorium.

Artikkel 4.9 fastslår at partenes kontroll av varer importert fra en part skal være effektiv, ikke-diskriminerende risiko-basert. Artikkelen fastslår videre hvilke krav som stilles til personell som gjennomfører importkontrollen, til hvordan kontrollerte varer håndteres, og til hvordan eksportlandet skal orienteres dersom varer holdes tilbake. Ved tilbakeholdelse av varer skal eksportlandet straks orienteres skriftlig om grunnlaget for tilbakeholdelsen, inkludert det vitenskapelige grunnlaget, og det skal gis mulighet for å anke avgjørelsen.

Artikkel 4.10 fastslår partenes plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager og tidligere hvis varens holdbarhet tilsier det.

Artikkel 4.11 fastslår at partene senest innen to år etter avtalens ikrafttredelse, og deretter når en part ber om det, skal gjennomgå kapitlet om SPS med sikte på å utvide de bedre vilkår som en part har gitt en tredjepart, til partene til avtalen.

Artikkel 4.12 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om SPS-relaterte spørsmål.

4.5 Tekniske handelshindre

Artikkel 5.1 fastslår at formålet med kapitlet er å legge til rette for varehandel mellom partene gjennom å utveksle informasjon om tekniske reguleringer, standarder, og systemer for produktgodkjenning. Artikkelen fastslår videre at formålet med kapitlet er å fjerne og redusere tekniske handelshindre og å oppfordre til forenkling og god reguleringspraksis, samt å løse handelsproblemer mellom partene.

Artikkel 5.2 fastslår at kapitlet gjelder forberedelse, vedtak og anvendelse av standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer som innvirker på handelen mellom partene, unntatt SPS-relaterte krav og krav stilt i forbindelse med offentlige anskaffelser.

Artikkel 5.3 fastslår at når ikke annet fremgår gjelder reglene i WTOs TBT-avtale, som innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 5.4 fastslår at standarder avgitt av en rekke navngitte internasjonale standardsettende organisasjoner skal anses relevante ved tolkningen av TBT-avtalens artikkel 2.4.

Artikkel 5.5 fastslår at varer som oppfyller en parts relevante tekniske reguleringer fritt kan forflyttes på denne partens territorium. Artikkelen slår videre fast en parts plikt til straks å varsle den eksporterende part om årsaken dersom varer holdes igjen ved grensen eller fjernes fra markedet.

Artikkel 5.6 fastslår at partene anerkjenner en rekke navngitte mekanismer for aksept av resultatet av hverandres prosedyrer for samsvarsvurdering. Artikkelen fastslår videre partenes plikt til ikke å innføre eller anvende prosedyrer for samsvarsvurdering som skaper unødige handelshindre. Ved krav om positiv forsikring om samsvar, skal partene oppfordre til godkjenning av produsentgitt samsvarserklæring basert på internasjonale standarder.

Artikkel 5.7 fastslår partenes plikt til å samarbeide, blant annet i flere navngitte fora og gjennom utveksling av ulike typer informasjon, for å øke forståelsen av hverandres systemer og legge til rette for adgang til hverandres markeder.

Artikkel 5.8 fastslår partenes plikt til å konsultere om tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker eller vil innvirke på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 40 dager etter at skriftlig anmodning om slik konsultasjon er mottatt.

Artikkel 5.9 fastslår at partene senest innen fire år etter avtalens ikrafttredelse, og deretter når en part ber om det, skal gjennomgå kapitlet om TBT med sikte på å utvide de bedre vilkår som en part har gitt en tredjepart, til partene til avtalen. Artikkelen slår videre fast at partene til avtalen kan fremforhandle vedlegg og sideavtaler for å forhindre, eliminere eller redusere unødvendige handelshindre i bestemte sektorer.

Artikkel 5.10 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om tekniske reguleringer.

4.6 Handel med tjenester

Artikkel 6.1 fastslår at kapitlet gjelder tiltak innført eller opprettholdt av partene som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale myndigheter og autoriteter, samt organisasjoner som utfører oppgaver på vegne av de forestående. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i vedlegget om lufttransporttjenester til WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS), samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast at artiklene om bestevilkårsbehandling, markedsadgang og nasjonal behandling ikke får virkning for lovgivning som regulerer det offentliges kjøp av tjenester som ikke benyttes i kommersiell virksomhet.

Artikkel 6.2 spesifiserer hvordan visse begreper i GATS skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, og definerer også en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 6.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg XII, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra stater som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V (økonomisk integrasjon) eller artikkel V bis (arbeidsmarkedsintegrasjonsavtaler). Men ved inngåelse av en ny slik avtale med en tredjepart, skal den part som har inngått slik ny avtale orientere den annen part, og på oppfordring inngå i forhandlinger om å inkorporere tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår videre at partenes plikter og rettigheter når det gjelder fordeler som gis til naboland, reguleres av avsnitt 3 av artikkel II i GATT 1994, og innlemmer og gjør denne til en del av avtalen.

Artikkel 6.4 fastslår at GATS artikkel XVI (markedsadgang) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.5 fastslår at GATS artikkel XVII (likebehandling) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.6 fastslår at GATS artikkel XVIII (tilleggsforpliktelser) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester i sektorer hvor det etter avtalen er gitt forpliktelser, skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

Artikkel 6.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII avsnitt 3.

Artikkel 6.9 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Artikkel 6.10 fastslår at avsnitt 1 og 2 av GATS artikkel III samt GATS artikkel III bis (åpenhet) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen. Dette innebærer at partene pålegges å publisere alle relevante generelle tiltak som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

Artikkel 6.11 fastslår at partenes avsnitt 1, 2 og 5 i artikkel VIII i GATS (monopoler og eksklusive tjenestetilbydere) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.12 fastslår at artikkel IX i GATS (forretningsskikk) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.13 fastslår at artikkel XI (om overføringer og betalinger) i GATS innlemmes i og gjøres til en del av avtalen.

Artikkel 6.14 pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at GATS artikkel XII (restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen. Øvrige parter skal notifiseres ved enhver restriksjon innført i medhold av avtalen.

Artikkel 6.15 fastslår at GATS artikkel XIV og avsnitt 1 av GATS artikkel XIV bis (unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen. Dette innebærer generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse samt sikkerhetstiltak.

Artikkel 6.16 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 6.4 (markedsadgang), 6.5 (likebehandling) og 6.6 (tilleggsforpliktelser) fremgår av vedlegg XI (bindingslister).

Artikkel 6.17 fastslår at partene på en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endring eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i samme parts bindingsliste med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 12.1 (Den blandede komité) og 14.2 (endringer) får anvendelse på endring av bindingslister, og at slike endringer kan gjennomføres først etter at avtalen har vært i kraft i minimum tre år.

Artikkel 6.18 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling med sikte på å eliminere diskriminering i handel med tjenester mellom partene.

Artikkel 6.19 fastslår at vedleggene XI (bindingslister), XII (unntak fra bestevilkårsbehandling), XIII (finansielle tjenester), XIV (telekommunikasjonstjenester), XV (midlertidige personbevegelser), XVI (maritime transporttjenester og relaterte tjenester) og XVII (energirelaterte tjenester) utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.7 Investeringer

Artikkel 7.1 fastslår at partene plikter å etterstrebe stabile, ikke-diskriminerende og oversiktlige forhold for investorer fra en annen part som foretar eller ønsker å foreta investeringer. Partene skal tillate investeringer fra en annen parts investorer i tråd med nasjonal regulering, og ikke stimulere til investeringer ved å senke standarder knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Artikkel 7.2 fastslår at partene anerkjenner betydningen av å fremme investeringer for å bidra til økonomisk vekst og utvikling, og at utveksling av informasjon om investeringsmuligheter og investeringsregelverk, samt en investeringsvennlig lovgivning, er eksempler på midler for å oppnå dette.

Artikkel 7.3 fastslår at partene senest innen fem år etter avtalens ikrafttredelse skal gjennomgå forhold knyttet til investeringer, inkludert retten for investorer fra en part til å etablere seg på en annen parts territorium. Gjennomgangen skal gjøres i lys av eventuelle forpliktelser en part har gitt en tredjepart i medhold av andre avtaler om handel eller økonomisk integrasjon som er inngått i mellomtiden.

4.8 Vern av immaterielle rettigheter

Artikkel 8 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XVIII og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i vedlegg XVIII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Avtalen innebærer forpliktelser ut over TRIPS.

Artikkelen slår videre fast at dersom en part inngår en handelsavtale med en tredjepart som inneholder regler om vern av immaterielle rettigheter, skal de øvrige partene notifiseres om dette. På oppfordring fra en part skal det forhandles om en revisjon av forpliktelsen knyttet til vern av immaterielle rettigheter slik at forpliktelsesnivået etter denne avtalen ikke blir dårligere enn etter den andre avtalen.

4.9 Offentlige anskaffelser

Artikkel 9.1 fastslår at partene skal arbeide for å liberalisere sine markeder for offentlige anskaffelser, basert på ikke-diskriminering og gjensidighet. Partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte lovverk, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak med generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke markeder for offentlige anskaffelser. Forespørsler fra en part med konkrete spørsmål eller ønske om informasjon skal besvares med en gang.

Artikkel 9.2 slår fast at dersom en part, etter at denne avtalen trer i kraft, tilbyr en tredjepart bedre adgang til markedet for offentlige anskaffelser enn under denne avtalen, skal øvrige parter til avtalen straks notifiseres, og det skal forhandles med sikte på tilsvarende forbedringer, på gjensidig basis.

Artikkel 9.3 fastslår partenes plikt til i Den blandede komité, og innen tre år fra avtalens ikrafttredelse, å vurdere dette kapitlet og undersøke mulighetene for å forpliktelser knyttet til offentlige anskaffelser.

4.10 Konkurranse

Artikkel 10.1 definerer konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtale som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Med foretak regnes også offentlige virksomheter og foretak som av staten er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer deres utførelse av offentlige oppgaver som de er tillagt i lov eller forskrift.

Artikkel 10.2 fastslår at partenes nasjonale konkurransemyndigheter, innenfor de grenser som følger av nasjonal rett, skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med avtalen, med mål om å bringe slik adferd eller de uheldige virkningene denne har for handelen mellom partene til opphør. Partene oppfordres til å utveksle informasjon om håndheving av konkurransereglene som kan ha en effekt på den andre partens interesser.

Artikkel 10.3 fastslår at en part kan be om konsultasjoner i Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet.

Artikkel 10.4 unntar dette kapitlet fra avtalens tvisteløsningsmekanisme.

4.11 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 11.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling, uten at dette benyttes for proteksjonistiske formål.

Artikkel 11.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål. Referansen til arbeid i kapitlet inkluderer temaer berørt i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin agenda for anstendig arbeid.

Artikkel 11.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv i tråd med egen lovgivning. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 11.5 og 11.6, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer dem imellom.

Artikkel 11.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse med det formål å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

Artikkel 11.5 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å gjennomføre og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd med grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn.

Artikkel 11.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er part i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 11.1.

Artikkel 11.7 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

Artikkel 11.8 fastslår at partene skal fremme bærekraftig forvaltning av skogressurser for å bidra til å redusere klimagassutslipp som er resultat av avskoging og skogforringelse. Artikkelen peker på at slike utslipp kan være forårsaket av aktiviteter også utenfor skogsektoren. Partene skal samarbeide i relevante internasjonale fora og eventuelt eksisterende bilateralt samarbeid for å bedre skoglovgivning og håndheving, samt fremme handel med lovlige og bærekraftige skogbaserte produkter, jordbruksprodukter og produkter fra gruvevirksomhet.

Artikkel 11.9 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

Artikkel 11.10 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at bestemmelsen om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

Artikkel 11.11 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere områder der ytterligere tiltak kan fremme kapitlets målsettinger.

4.12 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 12 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Komiteen kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Den kan vedta endringer som nærmere angitt i avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

4.13 Tvisteløsning

Artikkel 13.1 fastslår at formålet med kapitlet er å sørge for en effektiv og åpen mekanisme for å unngå og å løse tvister som oppstår under avtalen.

Artikkel 13.2 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen, og som gjelder samme sak, skal tvisteløsning under WTO-avtalen vurderes. Dog kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

Artikkel 13.3 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

Artikkel 13.4 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan anmode om konsultasjoner om enhver sak den anser for å være uforenlig med avtalen. Konsultasjonsanmodningen skal være skriftlig og angi bakgrunnen for denne, inkludert en identifikasjon av tiltaket det gjelder. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal avholdes i Den blandede komité med mindre partene blir enige om det motsatte. Konsultasjonene skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Artikkel 13.5 fastslår at dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager eller dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene, kan den part som anmodet om konsultasjoner be om opprettelsen av et voldgiftspanel. Den klagende part kan også be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker.

Anmodningen om voldgift skal identifisere tiltaket det gjelder samt rettslig og faktisk grunnlag for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i tvisten.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre panellister, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Den gir også en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

Artikkel 13.6 fastslår prosedyren for voldgiftspanelet. Med mindre noe annet er bestemt i avtalen eller partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, skal voldgiftspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med nødvendige endringer. Voldgiftspanelet skal legge til rette for minst en høring der partene i tvisten kan legge frem sin sak for voldgiftspanelet. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet, eller voldgiftspanelet bestemmer seg for å lukke høringen under diskusjonen av konfidensiell informasjon.

Artikkel 13.7 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter at den endelige rapporten er oversendt partene i tvisten kan partene i tvisten gjøre denne rapporten offentlig tilgjengelig, med unntak for informasjon som er fremlagt av en part som denne parten har erklært konfidensiell.

Artikkel 13.8 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 13.9 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 13.10 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom slik enighet ikke oppnås kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

Artikkel 13.11 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 13.9. og 13.10 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.14 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 14.1 fastslår at vedleggene til avtalen og deres vedlegg og tillegg er en integrert del av avtalen.

Artikkel 14.2 fastslår at partene kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité, som kommer med anbefaling av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringene trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Filippinene og minst én av EFTA-statene har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument.

Artikkel 14.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen, forutsatt at Den blandede komité godtar statens tiltredelse.

Artikkel 14.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Filippinene sier opp avtalen.

Artikkel 14.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Filippinene og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For EFTA-stater trer avtalen uansett ikke i kraft før den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen.

Artikkel 14.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.15 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 18 vedlegg (vedlegg I – XVIII) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg II lister de produktene som omfattes av kapittel 2 (industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter).

Vedlegg III inneholder lister over Filippinenes tollnedtrapping for industrielle varer, inkludert fisk og andre marine produkter.

Vedlegg IV inneholder bestemmelser om eksportavgifter.

Vedlegg V inneholder bestemmelser om fisk og marine produkter.

Vedlegg VI omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VII omhandler mandatet til underkomitéen for varer.

Vedlegg VIII inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Island og Filippinene.

Vedlegg IX inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Norge og Filippinene.

Vedlegg X inneholder konsesjonslistene for landbruksvarer mellom Liechtenstein/Sveits og Filippinene.

Vedlegg XI inneholder konsesjonslister tjenester.

Vedlegg XII inneholder unntak fra MFN-forpliktelser på tjenester.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XIV inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

Vedlegg XV inneholder bestemmelser om personbevegelser i tjenestesektoren.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om maritime transporttjenester.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om energirelaterte tjenester.

Vedlegg XVIII inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.