Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 116 L (2019–2020)

Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19

Til innholdsfortegnelse

3 Departementets vurderinger og forslag

Ytelsen har betydelige praktiske svakheter. Dette gjelder særlig manglende muligheter til å kontrollere om det rapporterte inntektsbortfallet som kompenseres, er reelt. Ordningen vil være utsatt både for underrapportering og for utsatt fakturering, og det vil i praksis være vanskelig å kontrollere dette.

Disse uheldige sidene ved ordningen blir større jo lenger ordningen varer. Den økonomiske situasjonen vil trolig bedre seg fremover, og de mest restriktive smitteverntiltakene er lempet på.

3.1 Formål og virkningstidspunkt

Den nye ytelsen kompenserer for noe av inntektsbortfallet som selvstendig næringsdrivende og frilansere har som en følge av korona-utbruddet. Det er et vilkår at det samme inntektsbortfallet ikke kan dekkes av andre ordninger som gir ytelser til livsopphold. Dette er direkte regulert i forskriften, og foreslås videreført i loven. Ordningen er knyttet til tap av inntekt for personer, ikke til omsetningssvikt i virksomheter. Den skiller seg derfor også tydelig fra ordninger som skal gi utgiftskompensasjon i form av næringsstøtte eller en støtte til foretaket som sådan.

Det er lagt opp til at ordningen skal forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.

3.2 Målgruppe

Kompensasjonsytelsen til selvstendig næringsdrivende og frilansere kan gis til selvstendig næringsdrivende og frilansere som hadde aktiv virksomhet i Norge før 1. mars 2020, og som etter 12. mars – det vil si fra og med 13. mars – har mistet personinntekt som følge av utbrudd av covid-19. Ytelsen utbetales ikke for de første 16 dagene etter første gang ytelsen innvilges, men først fra og med dag 17 etter det dokumenterte inntektsbortfallet. De 16 ventedagene vil telles som løpende kalenderdager (inkludert lørdag og søndag), mens kompensasjonsytelsen utbetales for fem ukedager (ikke lørdag og søndag). De som hadde inntektsbortfall den 13. mars, vil dermed være ferdig med de 16 ventedagene søndag 29. mars. I og med at ytelsen kun utbetales mandag–fredag, vil første dag man kan få utbetaling for være mandag 30. mars, for de som hadde inntektsbortfall fra og med 13. mars.

Det legges ikke opp til å stille vilkår om medlemskap i folketrygden. Dette har sammenheng med forutsetningen om automatisert behandling, som vanskeliggjøres dersom det må gjøres en medlemskapskontroll. I praksis kan det legges til grunn at de aller fleste som skal omfattes av ordningen, antakelig vil fylle medlemskapsbetingelsene, fordi de forutsettes å ha etablert virksomheten og ha hatt inntekt fra denne før 1. mars 2020.

Utover det som fremgår av svalbardloven §§ 2 og 3, gjelder ikke norsk lovgivning automatisk for Svalbard. For å sikre at ytelsen også vil omfatte norsk nærings- og/eller frilansvirksomhet på Svalbard, legges det derfor opp til å presisere at ytelsen også skal kunne gis til næringsdrivende og frilansere som er medlem i folketrygden iht. reglene i folketrygdloven § 2-3.

Formålet med ordningen er å, opp til et visst nivå, kompensere for inntektsbortfall som ikke kan kompenseres gjennom andre ordninger. Noen næringsdrivende og frilansere som kombinerer virksomheten med lønnsarbeid vil fortsatt ha lønnsinntekt selv om de ikke kan drive som selvstendig eller frilanser, og andre kan ha rett på sykepenger, foreldrepenger, dagpenger, mv.

3.3 Utmåling og utbetaling av ytelsen

Stortingets intensjon er at ordningen skal kompensere for tap av inntekt som følge av krisen og omfatte personer som er aktive næringsdrivende eller frilansere nå. Ytelsen er ment å sikre privatpersoner midler til livsopphold, og det er ikke lagt opp til at ytelsen skal dekke kostnader eller tap knyttet til næringsvirksomheten eller frilansvirksomheten. Ytelsen fastsettes derfor på grunnlag av den næringsdrivendes/frilanserens personinntekt fra næring eller oppdrag, og er ikke knyttet til virksomhetens tap.

Ved å legge opplysninger om nylige inntekter til grunn, vil man kunne få en riktig størrelse på ytelsen og ivareta intensjonen med Stortingets vedtak. For å forebygge spekulasjon i tiltaket, er det i den midlertidige forskriften lagt opp til at ytelsen ikke gis til virksomheter som startet opp etter 1. mars 2020, eller som var registrert, men var uten inntekter før denne datoen. Dette foreslås videreført i loven.

Ved beregning av kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende foreslås det at det, på samme måte som i den midlertidige forskriften, tas utgangspunkt i pensjonsgivende årsinntekt fra næring fra 2019. For nyetablerte selskaper, med oppstart etter 1. januar 2020, kan inntekter frem til 1. mars 2020 inngå i grunnlaget.

Ved beregning av grunnlaget for frilansere tas utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag, og som er rapportert til a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For frilansere som har startet opp mellom 1. mars 2019 og 1. mars 2020, legges hele driftsperioden til grunn.

Det beregnede grunnlaget sammenlignes med inntekten den næringsdrivende eller frilansere har i den aktuelle måneden det er søkt stønad for. Det er ikke tidspunktet som oppdraget faller bort, men tidspunkt for utbetalingen, som har betydning. Dette kan innebære at en person som ikke har hatt noen oppdrag i april, men får utbetalt penger for tidligere utførte oppdrag i april, ikke vil anses å ha hatt et inntektstap i april. Den samme personen kan imidlertid på grunn av de oppdragene han eller hun har mistet i april, anses for å ha mistet inntekt og dermed få rett til kompensasjonsytelse i for eksempel mai, juni eller juli. Det gis en kompensasjon med 80 prosent av grunnlaget opp til et tak på 6 G omregnet til årlig beløp. Taket på beregningsgrunnlaget reduseres med annen inntekt fra arbeid, herunder arbeidsinntekten som ligger til grunn for ytelser som erstatter arbeidsinntekt. For personer som er både selvstendig næringsdrivende og frilanser og som søker støtte for den ene inntekten, behandles den andre inntekten på samme måte som annen arbeidsinntekt, og trekkes fra taket. Arbeidsinntekt beregnes som et gjennomsnitt over de siste 12 månedene. Inntekter som selvstendig næringsdrivende hhv. frilanser (den inntektstypen man søker kompensasjon for) i stønadsperioden (den aktuelle måneden) kommer til fradrag i ytelsen med 80 prosent. På denne måten gis det insentiv til å drive virksomheten i den grad det er mulig også i stønadsperioden.

Det er prinsipielt uheldig at kompensasjonsgraden i denne ordningen er høyere enn i dagpengeordningen. En selvstendig næringsdrivende kunne valgt å organisere seg som et aksjeselskap og være arbeidstaker i egen bedrift, og ville da fått alle rettigheter og plikter som følger, herunder rett til dagpenger ved arbeidsløshet, og plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Denne ytelsen vil premiere de som har valgt en organisasjonsform som innebærer mer risiko, men med en lavere innbetaling til folketrygden. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel i forskrift til å sette kompensasjonsgraden lavere enn 80 prosent. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av kompensasjonsgraden i forbindelse med tilleggsproposisjonen 29. mai 2020, i lys av Holden-utvalgets anbefalinger.

Den første mulige dag for utbetaling av ytelsen vil være 30. mars, se punkt 3.2. Det må søkes om ytelsen for en gitt kalendermåned, etterskuddsvis. Som når det gjelder en rekke andre ordninger, kan det av forvaltningsmessige hensyn være hensiktsmessig å sette en søknadsfrist. Dette er særlig viktig i en midlertidig ordning. Ytelsen beregnes per dag og den utbetales etterskuddsvis for den måneden det søkes om. Det kan søkes om ytelse flere ganger. Venteperioden på 16 dager inntrer bare fra første dato for inntektsbortfall. Ved innvilgelse av nye perioder utbetales derfor ytelsen uten at det telles ventedager på nytt. Dette gjelder selv om det er opphold mellom periodene.

Etter skatteloven § 5-1 vil alle fordeler vunnet ved arbeid, virksomhet eller kapital (alminnelig inntekt) være skattepliktige. For arbeidsinntekt (frilansere) følger det av skatteloven § 5-10 bokstav c at dette også gjelder «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt». For virksomhetsinntekt (næringsdrivende/enkeltpersonforetak) følger det samme av skatteloven § 5-30 tredje ledd, som viser tilbake til § 5-10. Kompensasjonsytelsen vil dermed regnes som personinntekt både for frilansere og for næringsdrivende/enkeltpersonforetak, jf. skatteloven §§ 12-2 bokstav a og 12-11 første ledd.

Etter dekningsloven § 2-7 andre ledd bokstav e, kan det tas utlegg i en skyldners krav på forfalt eller uforfalt pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende. Kompensasjonsytelsen vil regnes som en slik ytelse som kommer inn under reglene i dekningsloven § 2-7 andre ledd bokstav e.

3.4 Saksbehandlingsregler

Ordningen skal forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten og krav om kompensasjonsytelsen skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten på den måten Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Loven viser til enkelte av folketrygdlovens saksbehandlingsregler som anses relevante for denne ytelsen, herunder bestemmelser om innhenting av opplysninger og kontroll. Arbeids- og velferdsetaten får dermed adgang til å kontrollere i etterkant om noen har fått for stor ytelse og dersom det er tilfelle, kreve beløpet tilbake. Det legges også opp til at folketrygdlovens regler om opplysningsplikt mv. gjøres gjeldende tilsvarende for denne ytelsen.

Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser gjelder folketrygdloven​ § 22-15 tilsvarende. I og med at dette er en midlertidig ytelse, som ikke inngår i folketrygdloven, legges det – på samme måte som for ytelser som tildeles etter arbeidsmarkedsloven – opp til at de alminnelige klagereglene vil gjelde og at ytelsen ikke skal kunne ankes inn for Trygderetten.

For at det fortsatt skal kunne legges opp til en mest mulig automatisert saksbehandling, foreslår departementet at bestemmelsene i den midlertidige forskriften om behandling av personopplysninger, videreføres.

3.5 Forholdet til EØS-reglene

3.5.1 Forordning 883/2004 – trygdeforordningen

Det følger av forordning 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 2 nr. 1 at forordningen omfatter alle EØS-borgere, dvs. at også næringsdrivende og frilansere faller innenfor forordningens personkrets.

Artikkel 3 nr. 1 i trygdeforordningen definerer at følgende deler av trygdesystemet omfattes av forordningen:

  1. ytelser ved sykdom,

  2. ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og tilsvarende ytelser til far,

  3. ytelser ved uførhet,

  4. ytelser ved alder,

  5. ytelser til etterlatte,

  6. ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom,

  7. gravferdshjelp,

  8. ytelser ved arbeidsløshet,

  9. ytelser ved tidligpensjonering,

  10. familieytelser

For at en ytelse skal omfattes av trygdeforordningen, må den både anses å være en trygdeytelse, og den må omfattes av ett av de områdene som spesifikt er angitt i trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1. Slik den nye kompensasjonsytelsen er utformet, vil den iht. EU-domstolens praksis anses for å være en trygdeytelse, se bl.a. C-66/92.

Ved vurderingen av om en ytelse faller inn under en av de formål som er angitt i artikkel 3 nr. 1 har EU-domstolen lagt avgjørende vekt på ytelsens hovedformål, se bl.a. C-361/13 og C- 447/18. Departementet har vurdert om kompensasjonsytelsen kan anses som en ytelse ved sykdom (artikkel 3 nr. 1 bokstav a), ytelse ved uførhet (artikkel 3 nr. bokstav c) eller en ytelse ved arbeidsløshet (artikkel 3 nr. bokstav h).

Formålet med ytelsen til næringsdrivende og frilansere er å sikre at de får en kompensasjon for bortfall av personinntekt som følger av covid-19-pandemien. Det er ingen vilkår om at søkeren må være syk eller ufør. Stønaden er således ikke en ytelse ved sykdom eller uførhet. Stønaden kan videre gis til næringsdrivende og frilansere som fortsatt er i fullt arbeid, forutsatt at de som følge av covid-19-pandemien har mistet inntekten. Det er ikke noe krav om at stønadsmottaker må stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som arbeidssøker. Stønaden er altså ikke en arbeidsløshetsytelse, men en ren inntektssikringsordning, og er kun knyttet til covid-19-pandemien og ikke til et av de områdene som uttrykkelig er nevnt i artikkel 3 nr. 1.

Departementets vurdering er derfor at denne ytelsen faller utenfor det materielle virkeområdet til forordning 883/2004.

3.5.2 Statsstøtte

Departementet har vurdert om ytelsen kan anses som statsstøtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Etter denne bestemmelsen anses direkte eller indirekte støtteordninger som statsstøtte.

Følgende vilkår må være oppfylt for at et tiltak skal anses som offentlig støtte etter artikkel 61 (1):

  1. tiltaket innebærer en økonomisk fordel for mottakeren (fordelskriteriet)

  2. støtten må være gitt av det offentlige eller av offentlige midler i enhver form (statsmidler)

  3. støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetskriteriet)

  4. mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet)

  5. støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen (konkurransevridningskriteriet)

  6. støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene (samhandelskriteriet)

Dersom alle vilkårene er oppfylt, omfattes støtten av forbudet i artikkel 61 (1).

Den nye kompensasjonsytelsen til næringsdrivende og frilansere er ment å dekke bortfall av personinntekt. Ytelsen fastsettes på grunnlag av den næringsdrivendes personinntekt, og ikke virksomhetens tap. Ytelsen må dermed anses som en trygdeytelse som gis til privatpersoner, og ikke støtte til foretak/næringsstøtte.

Vilkåret om selektivitet forutsetter at støtten kun gis til visse foretak, eller er rettet mot utvalgte bransjer eller sektorer. Kompensasjonsytelsen er generell, og vil omfatte alle næringsdrivende og frilansere uavhengig av sektor eller bransje, og stønaden vil derfor heller ikke anses som selektiv.

Departementets vurdering er derfor at kompensasjonsytelsen til næringsdrivende og frilansere ikke vil anses som statsstøtte som omfattes av forbudet i artikkel 61 (1).

Til toppen
Til dokumentets forside