6 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalene
6.1 Avtale mellom Den europeiske union, Island, Fyrstedømmet Liechtenstein og Kongeriket Norge om EØS-finansieringsordningen 2014–2021
Avtalen om en ny EØS-finansieringsordning legger opp til endring av EØS-avtalens artikkel 117 ved at det skal tilføyes en ny protokoll 38C om den nye EØS-finansieringsordningen 2014–2021. Avtalen består av en fortale, fire artikler og protokoll 38C med vedlegg.
Fortalen viser til de tidligere EØS-finansieringsordningene og konkluderer med at avtalepartene vil etablere en EØS-finansieringsordning for perioden 2014–2021, ettersom de anser at det fortsatt er behov for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
Avtalens fire artikler slår fast at EØS artikkel 117 skal endres slik at det også inntas en referanse til en ny protokoll, protokoll 38C, som er inntatt i vedlegget til avtalen. Videre slås fast at avtalen skal ratifiseres eller godkjennes av alle parter i tråd med deres interne prosedyrer, og at ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres i EUs Rådssekretariat. Avtalen skal tre i kraft på den første dag i den andre måneden etter at siste ratifikasjons- eller godkjenningsinstrument er deponert. Videre er det inntatt en bestemmelse om at avtalen skal midlertidig anvendes fra og med den første dag i den første måned etter at siste underretning om midlertidig anvendelse er deponert.
Vedlegget til avtalen omfatter den nye protokollen til EØS-avtalen (protokoll 38C), og består av elleve artikler.
Vedleggets artikkel 1 slår fast at Island, Liechtenstein og Norge, skal bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom finansielle tilskudd til de prioriterte sektorer nevnt i artikkel 3. Likeledes fastsetter artikkelen at alle programmer og aktiviteter som får støtte fra den nye finansieringsmekanismen skal basere seg på felles verdier som respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene inkludert rettigheter for personer som tilhører minoriteter.
Artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 1 548,1 millioner euro. Beløpet skal stilles til rådighet i årlige deler på 221,16 millioner euro i perioden fra 1. mai 2014 til 30. april 2021. Det totale beløp omfatter landspesifikke tildelinger spesifisert i artikkel 6 og et fond for regionalt samarbeid spesifisert i artikkel 7.
Artikkel 3 nr. 1 slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte sektorer:
Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse
Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi
Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter
Justis- og innenrikssaker
Programområder innenfor prioritetssektorene som nærmere fastsetter mål og områder for støtte, er nærmere angitt i eget vedlegg til protokollen.
Artikkel 3 nr. 2a slår fast at programområdene, innenfor den prosedyre det er referert til i artikkel 10 nr. 3, skal velges, konsentreres og tilpasses i forhold til de ulike behov i hver enkelt mottakerstat, i det det tas hensyn til både landets og bidragets størrelse.
Artikkel 3 nr. 2b slår fast at 10 % av tildeling til hver mottakerstat skal avsettes til et fond for sivilt samfunn, som skal bli stilt til rådighet i samsvar med fordelingsnøkkelen det er referert til i artikkel 6.
I henhold til artikkel 4 nr. 1 skal, for å sikre konsentrasjon om prioriterte sektorer og effektiv implementering i tråd med overordnet målsetting referert til i artikkel 1, EØS/EFTA-statene inngå en rammeavtale i tråd med artikkel 10 nr. 3 med hvert enkelt mottakerstat. I den forbindelse skal hensyn tas til Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst, inkludert fokus på sysselsetting, nasjonale prioriteringer, land-spesifikke anbefalinger og partnerskapsavtaler innenfor rammen av EUs utjevningspolitikk inngått med Den europeiske kommisjon.
Artikkel 4 nr. 2 fastsetter at konsultasjoner med Europakommisjonen skal finne sted på strategisk nivå og holdes under forhandlingene av de landspesifikke avtalene definert i artikkel 10 nr. 3, med sikte på å fremme komplementaritet og synergier med EUs samhørighetspolitikk, så vel som muligheten til å anvende finansielle instrument for å øke effekten av det finansielle bidraget.
Vedleggets artikkel 5 fastsetter at EØS/EFTA- statenes bidrag til programmer under de landspesifikke allokeringene som mottakerstatene selv har ansvaret for å implementere, ikke skal overstige 85 % av programkostnadene så sant annet ikke er besluttet av EØS/EFTA-statene. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes. Det slås også fast at EØS/EFTA- statenes prosjektansvar er begrenset til de tilførte midler i samsvar med den fastsatte planen, og at EØS/EFTA- statene ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Vedleggets artikkel 6 slår fast at de landspesifikke midlene skal stilles til rådighet for Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Midlene skal fordeles til mottakerstatene som angitt i tabellen i artikkel 6.
Vedleggets artikkel 7 nr. 1 fastslår at et globalt fond for regionalt samarbeid skal opprettes med et samlet støttebeløp på 55,25 millioner euro. Fondet skal bidra til å oppnå de målsettinger for EØS-finansieringsordningen som er definert i artikkel 1.
Artikkel 7 nr. 2 slår fast at 70 % av fondet skal brukes til å fremme arbeid for unge med særlig vekt på blant annet arbeid og mobilitet, læreprogrammer, lærlingeordninger og kunnskapsdeling, deling av erfaring og gjensidig læring mellom institusjoner som yter tjenester innenfor området arbeid for unge.
Denne delen av fondet skal stilles til rådighet for prosjekt som involverer mottakerstater og andre EU-medlemmer som har en ungdomsarbeidsledighetsrate på mer enn 25 % (referanseår 2013- Eurostat) og skal involvere minst to stater, inkludert minst en mottakerstat. EØS/EFTA-statene kan delta som partnere.
De gjenværende 30 % av fondet skal stilles til rådighet for regionalt samarbeid innenfor prioritetsområdene som er listet i artikkel 3, og da særlig kunnskapsdeling, politikkutveksling knyttet til best praksis og institusjonsbygging.
Denne delen av fondet skal brukes til prosjekter som involverer mottakerstater og tilgrensende tredjeland. Minimum tre stater må samarbeide, inkludert minst to mottakerstater. EØS/EFTA-statene kan delta som partnere.
Artikkel 8 slår fast at en gjennomgang med sikte på omfordeling av midler som ikke er øremerket, skal foretas av EØS/EFTA-statene innen 2020.
Artikkel 9 slår fast at bidraget i EØS-finansieringsordningen skal nøye samordnes med det bilaterale bidraget som stilles til rådighet gjennom den norske finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at søknads- og gjennomføringsprosedyrene i hovedsak er de samme.
Eventuelle endringer i EUs samhørighetspolitikk skal reflekteres på egnet måte.
Artikkel 10 slår fast mer detaljerte regler for gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen. Høy grad av transparens, ansvarlighet, og kostnadseffektivitet skal anvendes i alle faser så vel som prinsippene om godt styresett, partnerskap og flernivåstyring, bærekraftig utvikling, likestilling mellom kvinner og menn og ikke-diskriminering.
Gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og EØS/EFTA-statene.
EØS/EFTA-statene skal operere og ha gjennomføringsansvaret, inkludert kontroll og ledelse av fondet for regionalt samarbeid. Det samme gjelder for fondet for sivilt samfunn om ikke noe annet er avtalt i rammeavtalene.
EØS/EFTA-statene skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene om den enkelte landtildeling referert i artikkel 6 unntatt fondet referert til i punkt 2a. Disse avtalene skal fastsette et flerårig rammeprogram samt oppsett for forvaltning og kontroll.
På grunnlag av rammeavtalene skal hver enkelt mottakerstat fremsende forslag til spesifikke programmer for EØS/EFTA-statene, som skal gjennomgå og godkjenne forslagene og deretter slutte avtaler med mottakerstatene om hvert enkelt program. På spesifikk anmodning fra EØS/EFTA-statene eller angjeldende mottakerstat, skal EU- kommisjonen foreta gjennomgang av programforslag før dette godkjennes, for å sikre at forslaget er i overensstemmelse med EUs samhørighetspolitikk.
Det slås fast at det er mottakerstatenes ansvar å gjennomføre avtalte program og sørge for at nødvendig system for ledelse og kontroll er på plass for å sikre forsvarlig gjennomføring og forvaltning.
EØS/EFTA-statene kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon. Det slås også fast at EØS/EFTA-statene kan suspendere finansieringen og kreve tilbakebetalt midler i tilfelle uregelmessigheter.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer, samt privat sektor, det sivile samfunnet og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og EØS/EFTA-statene.
Ethvert prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og i EØS/EFTA-statene.
EØS/EFTA-statenes forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2 nr. 1 og skal spesifiseres i det avledete regelverk som det er referert til i artikkel 10. EØS/EFTA-statene skal nedsette et utvalg som skal styre finansieringsordningen. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av finansieringsordningen i EØS vil bli utferdiget av EØS/EFTA-statene etter samråd med mottakerstatene, eventuelt assistert av Europakommisjonen. EØS/EFTA-statene skal søke å utferdige disse bestemmelsene før rammeavtalene undertegnes.
EØS/EFTA-statene skal på passende måte rapportere om bidragets oppfyllelse i forhold til målsettingene for ordningene og eventuelt i forhold til de elleve tematiske målsettinger i EUs Struktur og Investeringsfond for 2014–2020.
Vedleggets artikkel 11 slår fast at avtalepartene, ved utløpet av syvårsperioden og med forbehold for partenes rettigheter og plikter etter EØS-avtalen, skal vurdere på nytt behovet for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
6.2 Avtale mellom Norge og Den europeiske union om en ny norsk finansieringsordning for perioden 2014–2021
Avtalen om en ny bilateral norsk finansieringsordning består av tolv artikler.
Artikkel 1 slår fast at Norge, forplikter seg til å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS, og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom en egen norsk finansieringsordning innen de prioriterte sektorene nevnt i artikkel 3. Likeledes fastsetter artikkelen at alle programmer og aktiviteter som får støtte fra den nye finansieringsmekanismen skal basere seg på felles verdier som respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, inkludert rettigheter for personer som tilhører minoriteter.
Artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 1 253,7 millioner euro. Dette beløpet skal stilles til rådighet i årlige andeler på 179,1 millioner euro i perioden fra 1. mai 2014 til 30. april 2021.
Det totale beløp omfatter landspesifikke tildelinger spesifisert i artikkel 6 og et fond for regionalt samarbeid spesifisert i artikkel 7.
Artikkel 3 slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte sektorer:
Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
Sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse
Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi
Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter og friheter
Justis- og innenrikssaker
Programområder innenfor prioritetssektorene som nærmere fastsetter mål og områder for støtte, er nærmere angitt i eget vedlegg til avtalen.
Artikkelen slår likedes fast at programområdene skal velges, konsentreres og tilpasses i forhold til de ulike behov i hver enkelt mottakerstat, i det det tas hensyn til både statens og bidragets størrelse. Videre skal 1 % av de landvise tildelingene settes til side i et fond som skal fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Samarbeid med det sivile samfunn, grensekryssende samarbeid og samarbeid med tilgrensende tredjeland, skal søkes fremmet.
I henhold til artikkel 4 skal det for å sikre konsentrasjon om prioriterte sektorer og effektiv implementering i tråd med overordnet målsetting referert til i artikkel 1, skal Norge inngå en rammeavtale i tråd med artikkel 10 nr. 3 med hver enkelt mottakerstat. I den forbindelse skal hensyn tas til Europa – 2020 strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst, inkludert fokus på sysselsetting, nasjonale prioriteringer, land-spesifikke anbefalinger og partnerskapsavtaler inngått med Europakommisjon.
Artikkel 4 fastsetter likeledes at konsultasjoner med Den europeiske kommisjon skal finne sted på strategisk nivå og holdes under forhandlingene om de landspesifikke avtalene definert i artikkel 10 nr. 3, med sikte på å fremme komplementaritet og synergier med EUs samhørighetspolitikk, så vel som muligheten til å anvende finansielle instrument for å øke effekten av det finansielle bidraget.
Vedleggets artikkel 5 fastsetter at Norges bidrag til programmer under de landspesifikke allokeringene som mottakerstatene selv har ansvaret for å implementere, ikke skal overstige 85 % av programkostnadene så sant annet ikke er besluttet av Norge. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes. Det slås også fast at Norges prosjektansvar er begrenset til de tilførte midler i samsvar med den fastsatte planen, og at Norge ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Vedleggets artikkel 6 slår fast at de landspesifikke midlene skal stilles til rådighet for Bulgaria, Estland, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovenia, Slovakia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Midlene skal fordeles til mottakerstatene som angitt i den etterfølgende tabellen.
Vedleggets artikkel 7 nr. 1 fastslår at et globalt fond for regionalt samarbeid skal opprettes med et samlet støttebeløp på 44,75 millioner euro. Fondet skal bidra til å oppnå de målsettinger for den norske finansieringsordningen som er definert i artikkel 1.
Artikkel 7 nr. 2 slår fast at 60 % av fondet skal brukes til å fremme arbeid for unge med særlig vekt på blant annet arbeid og mobilitet, læreprogrammer, lærlingeordninger og kunnskapsdeling, deling av erfaring og gjensidig læring mellom institusjoner som yter tjenester innenfor området arbeid for unge.
Denne delen av fondet skal stilles til rådighet for prosjekt som involverer mottakerstater og andre EU-medlemmer som har en ungdomsarbeidsledighetsrate på mer enn 25 % (referanseår 2013- Eurostat) og skal involvere minst to land, inkludert minst en mottakerstat. Norske aktører kan delta som partnere.
De gjenværende 40 % av fondet skal stilles til rådighet for regionalt samarbeid innenfor prioritetsområdene som er listet i artikkel 3, og da særlig kunnskapsdeling, politikkutveksling knyttet til best praksis og institusjonsbygging.
Denne delen av fondet skal brukes til prosjekter som involverer mottakerstater og tilgrensende tredjeland. Minimum tre stater må delta i prosjektene, inkludert minst to mottakerstater. Norske aktører kan delta som partnere.
Artikkel 8 slår fast at en gjennomgang med sikte på omfordeling av midler som ikke er øremerket, skal foretas av Norge innen 2020.
Artikkel 9 slår fast at bidraget skal nøye samordnes med det bidraget som stilles til rådighet gjennom EØS- finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at søknads- og gjennomføringsprosedyrene i hovedsak er de samme. Eventuelle endringer i EUs samhørighetspolitikk skal reflekteres på egnet måte.
Artikkel 10 slår fast mer detaljerte regler for gjennomføringen av den norske bilaterale finansieringsordningen. Høy grad av transparens, ansvarlighet og kostnadseffektivitet skal anvendes i alle faser så vel som prinsippene om godt styresett, partnerskap og flernivåstyring, bærekraftig utvikling, likestilling mellom kvinner og menn og ikke-diskriminering.
Gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og Norge.
Norge skal operere og ha gjennomføringsansvaret, inkludert kontroll og ledelse av fondet for regionalt samarbeid og fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid.
Norge skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene om den enkelte landtildeling referert i artikkel 6 unntatt fondene nevnt i punkt 2. Disse avtalene skal fastsette et flerårig rammeprogram samt oppsett for forvaltning og kontroll.
På grunnlag av rammeavtalene skal hver enkelt mottakerstat legge fram forslag til spesifikke programmer for Norge, som skal gjennomgå og godkjenne forslagene og deretter slutte avtaler med mottakerstatene om hvert enkelt program. På spesifikk anmodning fra Norge eller angjeldende mottakerstat, skal Europakommisjonen foreta gjennomgang av programforslag før dette godkjennes, for å sikre at forslaget er i overensstemmelse med EUs samhørighetspolitikk.
Det slås fast at det er mottakerstatenes ansvar å gjennomføre avtalte program og sørge for at nødvendig system for ledelse og kontroll er på plass for å sikre forsvarlig gjennomføring og forvaltning.
Norge kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon. Det slås også fast at Norge kan suspendere finansieringen og kreve tilbakebetalt midler i tilfelle uregelmessigheter.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer, samt privat sektor, det sivile samfunnet og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og Norge.
Prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og i Norge.
Norges forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2 nr. 1 og skal spesifiseres i det avledete regelverk som skal utarbeides. Norge, eller en enhet som Norge utpeker, skal ha ansvaret for den generelle administreringen av den norske ordningen. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av den norske finansieringsordningen vil bli utferdiget av Norge etter samråd med mottakerstatene, eventuelt assistert av EU- kommisjonen. Norge skal søke å utferdige disse bestemmelsene før rammeavtalene undertegnes.
Norge skal på passende måte rapportere om bidragets oppfyllelse i forhold til målsettingene for ordningene og eventuelt i forhold til de elleve tematiske målsettinger i EUs Struktur og Investeringsfond for 2014–2020.
Artikkel 11 slår fast at avtalepartene skal ratifisere avtalen i henhold til egne prosedyrer, og at avtalen trer i kraft den første dag i den andre måned eller at det siste ratifikasjons- eller godkjeningsdokumentet ble deponert. Videre slås det fast at avtalen skal midlertidig anvendes fra og med den første dag i den første måned etter at den siste underretning om midlertidig anvendelse er deponert.
Artikkel 12 omhandler språk som avtalen er utferdiget i og regler for deponering av godkjent avtale.
6.3 Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk
Den bilaterale avtalen mellom EU og Norge om handel med fisk er utformet som en tilleggsprotokoll til den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap av 14. mai 1973.
Artikkel 1 slår fast at bestemmelsene som gjelder for innførsel til EU av visse fiskeslag og fiskevarer med opprinnelse i Norge, er fastsatt i protokollen, og at de årlige tollfrie kvotene, som skal gjelde fra 1. mai 2014 til 30. april 2021, er fastsatt i protokollens vedlegg. Videre slås det fast at størrelsen på kvotene skal vurderes på nytt ved utgangen syvårsperioden, idet det tas hensyn til alle relevante interesser.
Artikkel 2 slår fast at tollkvotene skal åpnes den dagen tilleggsprotokollen trer midlertidig i kraft. Den første tollkvoten skal være tilgjengelig fra dagen for midlertidig ikrafttredelse og frem til 30. april 2017. Fra 1. mai 2017 skal påfølgende tollkvoter tildeles på årlig basis fra 1. mai til 30. april hvert år fram til utløp av perioden som det er referert til i artikkel 1 i protokollen. Tollkvotene som skulle ha vært gjort tilgjengelig fra 1. mai 2014 og frem til midlertidig ikrafttredelse av protokollen, skal deles i like deler og tildeles på årsbasis i den gjenværende delen av protokollens virketid.
Artikkel 3 slår fast at Norge skal videreføre ordningen som tillater fri transitt av fisk og fiskevarer gjennom Norge fra fartøy som fører flagg tilhørende en EU-stat. Med henvisning til perioden når EU fartøy ikke kunne lande fisk for transitt, fra 1. mai 2014 til midlertidig ikrafttredelse, gis ordningen varighet for en periode på totalt syv år fra midlertidig ikrafttredelse av denne protokollen.
Artikkel 4 slår fast at opprinnelsesreglene som skal gjelde, er fastsatt i protokoll 3 til frihandelsavtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Norge.
Artikkel 5 slår fast at protokollen skal ratifiseres eller godkjennes av avtalepartene i tråd med deres respektive prosedyrer, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres i EUs Rådssekretariat. Protokollen trer i kraft den første dag i den andre måned etter at det siste ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentet er deponert. Videre fastslås at inntil protokollen trer i kraft, skal den anvendes midlertidig fra den første dag i den tredje måned etter siste underretning om midlertidig anvendelse er foretatt.
Artikkel 6 slår fast at protokollen, som er utarbeidet på alle avtaleparters offisielle språk, med samme gyldighet for hver av tekstene, skal deponeres av EUs Rådssekretariat, som skal sende en bekreftet kopi til hver avtalepart.
Protokollens vedlegg inneholder tabellen med de avtalte tollkvotene.