12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Verdipapirhandelloven

Til endring av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel

Til endringen i § 2-4 syvende og åttende ledd

I syvende ledd om definisjonen av derivater endres henvisningen fra finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 29 til finansielle instrumenter som nevnt verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd nr. 3 og § 2-2 første ledd nr. 4 til 10. Dette medfører ikke materielle endringer, men gjør innholdet i definisjonen mer tilgjengelig. Bakgrunnen er at definisjonen av derivater i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 29 viser til finansielle instrumenter som nevnt i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 44 bokstav c) og i vedlegg I avsnitt C nr. 4–10. Disse bestemmelsene i MiFID II er gjennomført i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd nr. 3 og § 2-2 første ledd nr. 4 til 10.

I åttende ledd om definisjonen av varederivater endres henvisningen fra verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 30 til finansielle instrumenter som nevnt i § 2-4 første ledd nr. 3 som er knyttet til en vare eller underliggende instrument som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 10, eller finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 5, 6, 7 og 10. Dette medfører ikke materielle endringer, men gjør innholdet i definisjonen mer tilgjengelig. Bakgrunnen er at definisjonen av varederivater i verdipapirmarkedsforordningen artikkel 2 nr. 1 punkt 30 viser til finansielle instrumenter som nevnt i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 44 bokstav c) som er knyttet til en vare eller et underliggende instrument som nevnt i vedlegg I avsnitt C nr. 10, eller i MiFID II vedlegg I avsnitt C nr. 5, 6, 7 og 10.

Til endringen i § 3-1 første ledd

Det foreslås at inkorporasjonsbestemmelsen for markedsmisbruksforordningen utvides for å informere om at markedsmisbruksforordningen endres ved referanseverdiforordningen artikkel 56 som gjennomført i referanseverdiloven. Se nærmere omtale i Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 6.1.

Departementet bemerker at lovforslaget her bygger på at forslagene i Prop. 96 LS (2018–2019), med bl.a. ny § 3-1, er vedtatt.

Til endringen i § 19-11 åttende ledd tredje punktum

Endringene innebærer en justering av begrepsbruk uten materiell betydning.

Departementet bemerker at lovforslaget her bygger på at forslagene i Prop. 96 LS (2018–2019), med bl.a. ny § 19-11, er vedtatt.

12.2 Referanseverdiloven

Til ny § 1 Referanseverdiforordningen

Bestemmelsen inkorporerer forordning (EU) 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser brukt som referanseverdier i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle resultatet i investeringsfond (referanseverdiforordningen) i norsk rett som lov.

I annet leddførste punktum er departementet gitt hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til inkorporasjonsbestemmelsen, samt gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd, til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette gjør det mulig å gjennomføre ufyllende kommisjonsforordninger i norsk rett ved forskrift, samt gjennomføre særskilte, mindre endringer av forordningen i forskrift uten lovendring.

I annet ledd annet punktum foreslås det en særskilt forskriftshjemmel for å gjennomføre de delene av endringsforordningen omtalt i kapittel 8 i norsk rett som ikke kan gjennomføres med hjemmel i første punktum.

Tredje ledd bestemmer at referanser til referanseverdiforordningen gjelder slik den til enhver tid er gjennomført og endret i norsk rett.

I fjerde ledd gis det forskriftshjemmel for å ivareta hensynet til finansiell stabilitet og sikre og velfungerende markeder, eller Norges utenrikspolitiske interesser. Bestemmelsen skal bare benyttes i særlige tilfeller der det er behov for å beskytte disse formålene.

Til ny § 2 Tillatelse til eller godkjenning av administratorer

Det følger av bestemmelsen at Finsanstilsynet avgjør spørsmål om tillatelse og godkjenning av registrering av administratorer av referanseverdier som er omfattet av referanseverdiforordningen. Det er presisert at Finanstilsynet også har myndighet til å tilbakekalle tillatelse eller suspendere godkjenning i samsvar med forordningen artikkel 35.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.1.4.

Til ny § 3 Tilsyn mv.

Det følger av bestemmelsens første ledd at Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, og at finanstilsynsloven i utgangspunktet gjelder. I annet ledd er det bestemt at bidragsytere til en referanseverdi omfattet av referanseverdiforordningen (jf. § 1) kan pålegges opplysningsplikt og retting etter reglene i finanstilsynsloven for den delen av virksomheten som er omfattet av loven her. For øvrig gjelder reglene i finanstilsynsloven § 10 annet ledd uten nærmere henvisning ved manglende etterlevelse av Finanstilsynets pålegg.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.3.4.

Til ny § 4 Særskilt opplysningsplikt for bidragsytere til en varereferanseverdi

Bestemmelsen pålegger bidragsytere omfattet av referanseverdiforordningen artikkel 3 nr. 1 punkt 23 opplysningsplikt til Finanstilsynet etter forespørsel. Opplysningsplikten gjelder transaksjoner, herunder direkte tilgang til handelssystemer. Bestemmelsen supplerer opplysningsplikten etter finanstilsynsloven, som bidragsyterne underlegges etter § 3.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.3.4.

Til ny § 5 Opplysningsplikt for enhver ved mistanke om overtredelse

Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for enhver når Finanstilsynet har mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.3.4.

Til ny § 6 Bevissikring

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å foreta bevissikring og bygger på tilsvarende regler i verdipapirhandelloven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.4.4.

Til ny § 7 Pålegg om retting

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge stans av ulovlig atferd for bidragsytere som ikke ellers er underlagt tilsyn av Finanstilsynet, og dermed hjemmelen i finanstilsynsloven om bl.a. å innrette virksomheten på en viss måte.

For øvrig gjelder reglene i finanstilsynsloven § 10 annet ledd uten nærmere henvisning ved manglende etterlevelse av Finanstilsynets pålegg.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.5.4.

Til ny § 8 Pålegg om publisering

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge en administrator eller andre som har publisert en referanseverdi, å publisere en rettelse til referanseverdien. Bestemmelsen gjennomfører kravet i referanseverdiforordningen artikkel 41 nr. 1 bokstav j.

For øvrig gjelder reglene i finanstilsynsloven § 10 annet ledd uten nærmere henvisning ved manglende etterlevelse av Finanstilsynets pålegg.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.4.

Til ny § 9 Tvangsmulkt

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av pålegg gitt med hjemmel i §§ 7 og 8 om henholdsvis å rette ulovlige forhold og publisering av rettelse til referanseverdi.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.4.

Til ny § 10 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å fatte vedtak om å ilegge personer forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner i administrator som nevnt i § 2 eller bidragsytere under tilsyn. Avgjørende er om personen som følge av overtredelser eller medvirkning til overtredelser må anses uskikket til å inneha en slik ledelsesfunksjon.

I annet ledd foreslår departementet at det kan gis utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.6.4.

Til ny § 11 Administrativ inndragning

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å beslutte at vinning skal inndras. Bestemmelsen bygger på tilsvarende forslag i Prop. 96 LS (2018–2019) om endringer i verdipapirhandelloven, som igjen bygger på gjeldende regler i verdipapirhandelloven med enkelte justeringer.

En beslutning om administrativ inndragning er ikke en forvaltningssanksjon, og krever ikke skyld, noe som er i samsvar med anbefalingene i Prop. 62 L (2015–2016) punkt 11.6.

Første ledd angir hvilke potensielt utbyttegenererende overtredelser som kan føre til administrativ inndragning.

Annet ledd bestemmer at inndragningen kan foretas overfor den utbyttet er tilfalt, uavhengig av om det er lovovertrederen.

Tredje ledd bestemmer at inndragningssummen kan fastsettes skjønnsmessig dersom størrelsen ikke kan godtgjøres.

Fjerde ledd gir regler om inndragning fra konsernselskaper.

Femte leddtil syvende ledd, samt tiende ledd, gir regler om saksbehandlingen ved beslutninger om administrativ inndragning.

Åttende ledd gir regler om fradrag og tilbakeføring av inndratt utbytte i tilfeller der det er betalt erstatning eller foretatt nødvendig tilbakebetaling, og der det i senere dom blir bestemt at erstatning skal betales.

Niende ledd gjelder foreldelse av adgangen til å beslutte administrativ inndragning.

Ellevte ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om administrativ inndragning i forskrift.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.6.4.

Til ny § 12 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved nærmere angitte overtredelser av referanseverdiforordningen, herunder forskrifter til relevante bestemmelser, og ved overtredelse av pålegg gitt i tilknytning til de samme bestemmelsene. Overtredelsesgebyr skal også kunne ilegges ved brudd på vilkår gitt i tillatelse eller godkjenning etter § 2, samt ved manglende etterlevelse av pålegg om opplysningsplikt.

Ved ileggelse av overtredelsesgebyr til foretak er det ikke krav om at noen enkeltperson har utvist skyld, jf. forvaltningsloven § 46 første ledd. For øvrig presiserer departementet at foretaksbegrepet er det samme som i forvaltningsloven § 46 første ledd annet punktum.

For øvrig bestemmer annet ledd at fysiske personer bare kan ilegges overtredelsesgebyr ved utvist forsett eller uaktsomhet.

I tredje til femte ledd er det gitt beløpsmessige rammer for utmålingen av overtredelsesgebyr.

Sjette ledd gir regler om foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om betaling av renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr samt om å stille strengere krav til skyld for å kunne ilegge overtredelsesgebyr. For øvrig fremgår generelle regler om overtredelsesgebyrets oppfyllelsesfrist av forvaltningsloven § 44.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.4.

Til ny § 13 Momenter ved ileggelse av overtredelsesgebyr

Bestemmelsen angir momenter som kan vektlegges ved avgjørelsen om å ilegge overtredelsesgebyr samt ved utmålingen av overtredelsesgebyr. Bestemmelsen suppleres av momentene som fremgår av forvaltningsloven § 46, der det er relevant.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.8.4.