7 Overgangsordninger

7.1 Forordningen

Forordningen artikkel 51 omhandler overgangsordninger. Artikkel 51 nr. 1 sier at administrator for en referanseverdi som eksisterte 30. juni 2016, har frist 1. januar 2020 for å søke om godkjenning eller registrering. Artikkel 51 nr. 4 åpner for at tilsynsmyndigheten kan tillate bruk av en referanseverdi som ikke tilfredsstiller forordningens krav, dersom et forbud mot denne bruken eller tilpasning til forordningen vil innebære en force majeure-begivenhet etter vilkårene i en finansiell kontrakt, et finansielt instrument eller vedtektene i et investeringsfond. Det samme gjelder dersom et slikt forbud eller en slik tilpasning vil vanskeliggjøre oppfyllelsen av, eller på annen måte bryte med, vilkårene i en finansiell kontrakt, et finansielt instrument eller vedtektene i et investeringsfond. Det er ikke fastsatt noen utløpsdato for dette unntaket, men nye kontrakter, finansielle instrumenter eller investeringsfond kan ikke bruke slike referanseverdier etter 1. januar 2020.

7.2 Finanstilsynets vurdering og forslag

Finanstilsynet anser at adgangen til å bestemme overgangsordninger etter artikkel 51 er dekket av gjeldende lovs § 7 andre ledd, som gir Finansdepartementet mulighet til å fastsette overgangsregler. Bestemmelsen foreslås videreført uendret.

7.3 Høringsinstansenes syn

Finans Norge skriver i sitt høringssvar at de legger til grunn at overgangs- og innfasingsbestemmelsene i forordningen skal gjelde i norsk rett slik de er formulert i forordningen. Dette er ifølge Finans Norge bestemmelser som er viktige for at også de som er ansvarlige for de norske referanseverdier som eksisterte før forordningen ble vedtatt, skal kunne forholde seg til fristen 1. januar 2020 for å søke om godkjenning av sitt rammeverk.

Norske Finansielle Referanser (NoRe) vurderer det som svært viktig at overgangsregelen om søknadsfrist 1. januar 2020 for administratorer for referanseverdier som eksisterte da forordningen ble vedtatt, også gjøres gjeldende i Norge. NoRe viser i sitt høringssvar til at ESMA i et spørsmål-og-svar-dokument (Q&A) publisert 5. juli 2017, legger til grunn at skjæringstidspunktet (30. juni 2016) er knyttet til om referanseverdien eksisterte, ikke hvem som på dette tidspunktet var administrator. For å unngå at det skal bli en periode uten reguleringskrav, mener NoRe at dagens referanserenteforskrift kan videreføres og virke parallelt med EU-reglene i en tilstrekkelig lang periode etter at EU-forordningen er gjennomført i norsk rett.

7.4 Departementets vurdering

Departementet deler Finanstilsynets vurdering om at adgangen til å bestemme overgangsordninger er dekket av referanserenteloven § 7 annet ledd. Departementet foreslår å videreføre gjeldende § 7 som ny § 14. Forordningen, herunder overgangs- og innfasingsbestemmelsene, skal gjelde i norsk rett slik den er. Norske administratorer av referanseverdier vil derfor kunne forholde seg til fristene i forordningen artikkel 51.