3 Forslagene som var ment fremmet i Prop. 124 L (2020–2021)
3.1 Ytterligere krav for innvilgelse av undersøkelsesrett
I Prop. 124 L (2020–2021) foreslo departementet å flytte bestemmelsen i første ledd andre punktum, om mulighet til å avslå på grunnlag av brudd på minerallovens bestemmelser, til et nytt tredje ledd. Det ble også foreslått å endre ordlyden fra:
«Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov»
til
«Søknaden kan avslås dersom søkeren tidligere har begått grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.»
Bakgrunnen for forslaget var at det er uklart hva som menes med «vesentlige bestemmelser». Avslagsgrunnen er i forslaget koblet opp mot overtredelsens alvorlighet, slik det er gjort i lovens sanksjonsbestemmelser, for eksempel § 65. Departementet vurderte at dette gir en bedre sammenheng i loven, og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet for mineralforvaltning) kan i sin vurdering se hen til eventuelle tidligere overtredelsesvedtak som gjelder søker.
På grunn av en inkurie i lovforslaget ble imidlertid første ledd andre punktum stående. Departementet foreslår at dette nå korrigeres og viser til lovforslaget under.
3.2 Justert grense for konsesjonsplikt for naturstein
I Prop. 124 L (2020–2021) foreslo departementet å endre § 43 første ledd ved å fjerne den absolutte konsesjonsplikten for naturstein. Dette innebar at andre punktum, som lyder «Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon», skulle oppheves.
Departementet kunne ikke se at kravet til faglighet ved uttak av naturstein er større enn ved øvrige uttak av mineralske ressurser av forskjellig karakter, som ikke er konsesjonspliktig under 10 000 m3. Det vises også til at kravene til lagring og håndtering av vrakstein reguleres delvis av annet lovverk (plan- og bygningsloven). Når det gjelder volumgrensen for krav om driftskonsesjon for naturstein, er både formålet med og konsekvensen av slike uttak i stor grad sammenfallende med uttak av mineraler innenfor andre mineralkategorier. I alle tilfeller gjøres et naturinngrep. Fotavtrykket fra selve uttaket er først og fremst avhengig av det totale volumet som tas ut, og hvordan området avsluttes.
Direktoratet for mineralforvaltning viste til at deres erfaring er at næringen tenker nytt med hensyn til vrakstein. Det fokuseres for eksempel på å benytte disse massene til byggeråstoff, og direktoratet ser eksempler på samarbeid mellom natursteinsbedrifter og bedrifter som tar ut og selger pukk, slik at andelen vrakstein minimeres. Helt små uttak som skal dekke lokale forhold, vil etter forslaget til endring komme under volumgrensen for plikt til å søke konsesjon, men dette er også formålstjenlig med tanke på eksistensen av lokale, håndverksbaserte uttak.
Departementet vurderte det også som positivt med en tydeliggjøring av regelverket ved at dette blir mer forståelig og forutsigbart, og man reduserer muligheten for misforståelser, som for eksempel at all stein er «naturstein» og dermed konsesjonspliktig. En nedre volumgrense også for naturstein ivaretar lokale natursteinsprodusenter i større grad enn regelverket legger opp til i dag. Dette fører i sin tur til lokal næringsutvikling, og det legger bedre til rette for likebehandling. I tillegg vil tiltaket ivareta miljøhensyn, ved at naturstein i større grad kan leveres lokalt.
På grunn av en inkurie ble bestemmelsen om konsesjonsplikt for uttak av naturstein stående. Departementet foreslår at dette nå korrigeres og viser til lovforslaget under.