6 Fastsettelsen av verdigrensene

6.1 Gjeldende rett

Verdigrensene i tvisteloven for obligatorisk forlikrådsbehandling, behandling etter småkravprosess og ankesummen ble ved vedtakelsen av tvisteloven fastsatt ved et kronebeløp, og ikke ut fra grunnbeløpet. Tvistemålsutvalget foreslo i sin tid at grensene skulle knyttes til grunnbeløpet. Departementet uttalte følgende i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 198 punkt 15.5.3:

«[D]epartementet mener at beløpsgrensene ikke bør uttrykkes ved hjelp av folketrygdens grunnbeløp, som i praksis er et lite rundt og årlig skiftende tall. Grunnbeløpet fastsettes til dels ut fra andre hensyn, blant annet pensjonisters inntektsutvikling, enn dem som bør være avgjørende i forhold til tvisteloven. Det er Stortinget som fastsetter grunnbeløpet, og det er ingen fast dato for kunngjøring. Det er viktig at et grensebeløp etter tvisteloven er lett tilgjengelig. Det vil ikke bare ha betydning for småkravprosessens virkeområde, men også for forliksrådets kompetanse, retten til å bringe en sak direkte inn for tingretten, og retten til å få en anke fremmet uten samtykke fra lagmannsretten […]. Disse beløpsgrensene er viktige, og det er naturlig at lovgiver med noen års mellomrom vurderer hvordan disse reglene virker.»

6.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet side 56 ble det vist til at departementet tradisjonelt har sett det som hensiktsmessig at ankesummen angis som et kronebeløp, og til begrunnelsen for dette i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) punkt 23.4.4.2, jf. punkt 15.5.3. Denne fremgangsmåten ble lagt til grunn for de konkrete endringsforslagene i høringsnotatet, både for beløpsgrensen for småkravprosess i § 10-1 annet ledd, obligatorisk forliksrådsbehandling i § 6-2 annet ledd og forliksrådets kompetanse til å avsi dom i § 6-10 annet ledd og for ankesummen. I tilknytning til forslagene i de respektive punktene i høringsnotatet ble det bedt om høringsinstansenes innspill til om beløpsgrensen bør fastsettes ved en henvisning til grunnbeløpet.

6.3 Høringsinstansenes syn

En del høringsinstanser har uttalt seg direkte om spørsmålet om beløpsgrensene i tvisteloven bør være knyttet til grunnbeløpet. Blant annet støtter Finans Norge, forliksrådene i Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Ryfylkeøyane og Trondheim, Frostating lagmannsrett, jordskifterettene i Indre Sogn, Nordfjord, Sunnfjord og Ytre Sogn, Norges politilederlag Parat, Sør-Vest politidistrikt, tingrettene i Kristiansand og Sør-Trøndelag, Virke Inkasso og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) en slik endring.

Finans Norge uttaler seg i tilknytning til ankesummen, og mener at det beste vil være om denne grensen angis ut fra grunnbeløpet, for å unngå gjentatte lovendringer.

Frostating lagmannsrett uttaler seg i tilknytning til høringsnotatets forslag om en beløpsgrense for sakskostnader i allmennprosessen:

«Dersom det først innføres en slik beløpsgrense, så bør denne knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp, og ikke et bestemt kronebeløp. Dette vil sikre at grensen flyttes i takt med økningen av grunnbeløpet og fjerne behovet for lovendringer for å endre beløpets størrelse. Folketrygdens grunnbeløp er en kjent størrelse som benyttes i mange sammenhenger, blant annet av forsikringsselskaper.»

Flere av høringsinstansene ønsker å beholde beløpsgrensen angitt ved et konkret kronebeløp, blant annet Advokatforeningen, Den norske Dommerforening, Forbrukerrådet, Hovedorganisasjonen Virke, Hålogaland lagmannsrett, Jussformidlingen, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nærlingslivets Hovedorganisasjon (NHO), Felles enhet for sivil rettspleie i Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Øst politidistrikt.

Blant annet uttaler Dommerforeningen følgende når det gjelder beløpsgrensen for ankesummen:

«Proporsjonalitetshensynet, som grunnleggende hensyn bak tvistelovsreformen, tilsier at kravet til ankesum bør være løsrevet fra det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet. […] En utvikling i grunnbeløpet vil ikke nødvendigvis ta opp i seg endringene i advokatsalærene og kostnadene ved rettergang. […] Ved en angivelse av ankesummen i kronebeløp i tvisteloven, bør det derfor være en regelmessig vurdering (eksempelvis hvert femte år) av om kravet til ankegjenstandens verdi står i forhold til påregnelige sakskostnader, med påfølgende justering som følge av utviklinger i den ene eller andre retningen.»

Forbrukerrådet uttaler:

«[…] beløpsbegrensning i kroner er det beste for å sikre forutberegnelighet og enkelhet i lovverket. Vi ser at en henvisning til grunnløpet er mer fleksibelt og hensyntar generell kroneutvikling, og at dette kan være hensiktsmessig i visse tilfeller. Likevel er det i tvisteloven snakk om beløpsgrenser som angir adgangen til domstolsbehandling av rettstvister som er av stor betydning. Ettersom det er snakk om så viktige terskler, kan det også dukke opp tvister vedrørende tidspunktet for når kravet oppsto- hvilken pengeverdi man hadde på dette tidspunktet, og hva pengeverdien er på klage/stevnings-tidspunktet mv.»

Felles enhet for sivil rettspleie i Oslo politidistrikt, som er sekretariat for forliksrådene i Oslo, Bærum og Asker, anser det ikke hensiktsmessig å fastsette beløpet ut fra grunnbeløpet, med henvisning til at regler med et klart oppgitt beløp er langt enklere å forholde seg til for både parter og forliksråd, og at man unngår tvil rundt størrelsen på grunnbeløpet, skjæringstidspunkter ved årlige endringer av grunnbeløpet mv. Høringsinstansen viser til at hensynet til enkelhet for disse aktørene må veie tyngre enn hensynet til å redusere behovet for fremtidige justeringer ved lovendring.

Øst politidistrikt mener også at det er hensiktsmessig å videreføre en fast beløpsgrense angitt ved et kronebeløp. Høringsinstansen viser til at dette er innarbeidet etter dagens system og fører til at det ikke er tvil om hva som er grensen. En verdigrense knyttet til grunnbeløpet kan skape tvil og usikkerhet om hvilken grense som til enhver tid er gjeldende. Grunnbeløpet endres årlig og en slik hyppig endring vil kunne føre til at klager som inngis med kort mellomrom, men som tas til behandling samtidig, vil måtte behandles etter ulike grenser.

6.4 Departementets vurdering

Departementet ser at det er gode grunner for å fastsette verdigrensene i tvisteloven som gjelder småkravprosess, forliksrådsbehandling og ankesum, til grunnbeløpet. Dette vil ha den samfunnsøkonomiske fordel at beløpet oppjusteres årlig i tråd med årlig lønnsvekst, og det vil legge til rette for at beløpet kan følge pris- og velstandsutviklingen i Norge. Ved en fastsettelse av verdigrensene i grunnbeløpet vil det nivået som vedtas ved behandlingen av denne proposisjonen, over tid forbli styrende for prosessform, plikt til forliksbehandling og for adgangen til overprøving i ankeinstansen.

Samtidig er ordningen med verdigrensene i form av et fast kronebeløp godt innarbeidet, noe som er forutsigbart og enkelt å forholde seg til for alle aktører. Departementet viser til at det er flere sentrale høringsinstanser, herunder Advokatforeningen og Dommerforeningen, som ikke ønsker en lovendring. Basert på høringen er departementet av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelige tungtveiende hensyn som taler for å endre et system som fungerer godt. I høringsrunden er det fremholdt at hensynet til forutsigbarhet, effektivitet og tradisjon tilsier at verdigrensene bør settes til et fast kronebeløp. Dette er særlig viktig på domstolsområdet, da en rettssak normalt vil være av stor betydning for den part den gjelder. Det er uansett naturlig at slike verdigrenser vurderes med jevne mellomrom, for å holde tritt med annen utvikling. Dette fordrer jevnlig pleie av tvisteloven. Den grunnleggende målsetningen om proporsjonalitet mellom tvisten og tvisteløsningen som ligger til grunn for verdigrensene, kan etter departementets oppfatning ivaretas på en tilfredsstillende måte ved at grensene vurderes fra tid til annen.

Det skal også legges til at en forventet fremtidig utvikling av pengeverdien sammenholdt med at det trolig vil gå noen år før verdigrensene tas opp til vurdering igjen, er med på å begrunne at det nå er ønskelig at beløpene, særlig for småkravprosessen og ankesummen, oppjusteres godt utover hva en ren utvikling i pengeverdien ville tilsi.