7 Unntak fra aktivitetskrav på grunn av manglende barnepass

7.1 Bakgrunn

Stønader til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15 skal gi midlertidig hjelp til selvhjelp slik at stønadsmottakeren kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For å ha rett til overgangsstønad må den enslige forelderen fylle vilkårene i folketrygdloven §§ 15-2 til 15-6.

Det følger av § 15-6 at det er et vilkår for å kunne motta overgangsstønad at den enslige moren eller faren er i yrkesrettet aktivitet, med mindre noen av unntakene fra dette kravet kommer til anvendelse. I § 15-6 femte ledd første punktum, er det gitt unntak fra kravet for en enslig mor eller far som mangler en tilfredsstillende tilsynsordning, og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det vil bare være i de tilfeller aleneforelderen har gjort det som er mulig for å skaffe en tilsynsordning, men uten å lykkes, at dette unntaket kommer til anvendelse.

Vurderingen er objektiv, og er ikke knyttet til hva aleneforelderen selv mener er en tilfredsstillende tilsynsordning. En plass i kommunal eller privat barnehage eller skolefritidsordninger regnes som tilfredsstillende, og det kreves som minimum at det er søkt om plass i aktuelle barnehager eller skolefritidsordninger.

Etter barnehageloven § 16 har barnet rett til en barnehageplass når det er mellom ett og to år, og etter opplæringsloven § 13-7 er alle kommuner pålagt å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for barn på 1.– 4. trinn. I tillegg er kommunene også pålagt å ha et tilbud for barn med særskilte behov på 1.– 7. trinn.

7.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet 24. mars 2023 foreslo departementet å innføre en tidsbegrensning på seks måneder for unntaket fra kravet om å være i yrkesrettet aktivitet for en enslig mor eller far som mangler en tilfredsstillende tilsynsordning, og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv.

7.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i forslaget om å ta inn en tydelig begrensning i loven for hvor lenge det kan gjøres unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet på grunn av manglende tilsynsordning, men peker på at forslaget kan innebære at aleneforeldre med barn født i desember og januar vil kunne få et opphold i perioden med overgangsstønad, om de ikke klarer å skaffe seg tilsynsordning før retten til barnehageplass inntrer.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er enig i at unntak fra aktivitetsplikten bør gjøres så begrenset som mulig, men peker på at manglende tilsynsordning kan skyldes forhold som ikke kan tilskrives aleneforelderen, og at en begrensning på seks måneder kan fremstå som for snever både for nasjonale forhold og situasjonen i andre EØS-stater.

7.4 Departementets vurdering og forslag

Selv om alle aleneforeldre med barn over ett år som hovedregel skal være i yrkesrettet aktivitet, kan det være et begrenset behov for et unntak for aleneforeldre som kommer inn på stønaden med eldre barn og som ikke har en tilsynsordning når stønadsperioden starter opp.

Det at en manglende tilsynsordning vil kunne skyldes forhold som ikke kan tilskrives aleneforelderen selv, er begrunnelsen for at det er gitt et unntak fra vilkåret om at den enslige moren eller faren må være i yrkesrettet aktivitet for å kunne få overgangsstønad. For å opprettholde hovedformålet med stønadene, som er at aleneforelderen etter en overgangsperiode skal forsørge seg selv ved eget arbeid, er det viktig at perioder uten yrkesrettet aktivitet holdes så korte som mulig.

Andre EØS-stater har ikke nødvendigvis samme type tilbud om, eller rett til tilsvarende barnetilsynsordninger som det som finnes i Norge. Stønadsmottakere som mottar overgangsstønad mens de bor eller midlertidig oppholder seg i en annen EØS-stat, vil derfor med dagens unntak kunne få perioder uten yrkesrettet aktivitet som er vesentlig lenger enn det som var forutsetningen for dette unntaket.

Arbeids- og velferdsetaten har ikke utstrakt kjennskap til hvilke tilbud om barnetilsyn som finnes i andre EØS-stater, og unntaksregelen slik den er utformet i dag vil derfor bli krevende å håndtere. Saksbehandlingen vil trolig i hovedsak måtte baseres på informasjon fra stønadsmottaker om muligheten til å skaffe seg barnepass.

Når man oppholder seg midlertidig i andre EØS-stater, får man heller ikke nødvendigvis den samme tilgangen på nasjonale barnetilsynsordninger som dem som er registrert som bosatt i den aktuelle staten. Dette betyr at en stønadsmottaker som er bosatt i Norge, gjennom å benytte seg av retten til å ta med disse stønadene midlertidig til andre EØS-stater etter trygdeforordningen artikkel 7, kan slippe unna plikten til å være i yrkesrettet aktivitet i hele stønadsperioden. Kravet til yrkesrettet aktivitet er et helt sentralt vilkår for overgangsstønaden, og en viktig forutsetning for å sikre at aleneforelderen blir i stand til å forsørge seg selv. Det er derfor viktig at unntaket fra aktivitetskravet kun gjelder en kort periode, og ikke hele stønadsperioden.

Norge har et godt tilbud for de eldste barna gjennom tilbud om skolefritidsordninger, og også god barnehagedekning for de yngste barna. Man må dermed kunne forvente at aleneforeldre som ønsker å motta overgangsstønad, bør kunne klare å få på plass en tilfredsstillende tilsynsordning i løpet av relativt kort tid. Den foreslåtte tidsbegrensningen på seks måneder for unntaket fra aktivitetsplikten, har ikke som formål å stramme inn på unntaket. Forslaget til tidsbegrensing er derfor basert på erfaringen med gjeldende unntak, som viser at de aller fleste i dag får en tilfredsstillende barnetilsynsordning før det har gått seks måneder.

Departementet mener at en periode på seks måneder vil være tilstrekkelig lang i nasjonale saker, og at dette også samsvarer med gjeldende praksis. En tidsbegrensning på seks måneder vil videre bidra til å sikre at stønadsmottakerne, i tråd med stønadens formål, gjennomfører nødvendig yrkesrettet aktivitet i stønadsperioden.

Departementet opprettholder derfor forslaget om å innføre en tidsbegrensning på seks måneder i unntaket i § 15-6 femte ledd.

Endringen i § 15-6 femte ledd får ikke virkning for de som har søkt om og fylte vilkårene for unntaket fra aktivitetskravet før endringen trådte i kraft. Den nærmere reguleringen kan gjøres i forskrift.