Prop. 143 L (2019–2020)

Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen, bruk av pust- og bevegelsessensor i fengselsceller mv.)

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

11.1 Endring i straffeprosessloven

Til § 455

Forslaget er omtalt i kapittel 5.11. I første ledd fjerde punktum er «regionalt nivå i» fjernet. Endringen innebærer at for dom som beslutter å fullbyrde subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller § 52 c første ledd bokstav a, reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd og fengselsstraff etter straffeloven § 39 annet ledd, treffes vedtak om fullbyrding heretter av kriminalomsorgen.

11.2 Endringer i straffegjennomføringsloven

Til § 5

Forslaget er omtalt i kapittel 5.2. Bestemmelsen fastsetter at Kriminalomsorgsdirektoratet og lokalt nivå er myndighetsnivåene i kriminalomsorgen, at Kriminalomsorgsdirektoratet er kriminalomsorgens øverste faglige og administrative ledelse og at lederen utnevnes av Kongen. Hele innholdet i § 5 samles i ett ledd.

Til § 6

Forslaget er omtalt i kapittel 5.3. Etter omorganisering til en tonivåmodell vil det i utgangspunktet være lokalt nivå som treffer avgjørelser om innsatte etter straffegjennomføringsloven. I saker der domfelte er under 18 år, skal lokalt nivå sende kopi av avgjørelsene til Kriminalomsorgsdirektoratet.

Til § 7, § 7 a, § 29, § 44 og § 58

Forslaget er omtalt i kapittel 5. Endringene i § 7 bokstav g, § 7 a tredje ledd, § 29 tredje ledd fjerde punktum, § 44 annet ledd første punktum, § 44 tredje ledd tredje punktum, § 58 annet ledd første punktum og § 58 tredje ledd tredje punktum er tilpasset en tonivåmodell uten regioner. Endringen medfører at noen av sakene etter omorganiseringen behandles av Kriminalomsorgsdirektoratet, andre av kriminalomsorgen, mens forhåndssamtykke etter § 29 tredje ledd siste punktum opphører.

Til § 14 sjette ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 6. Bestemmelsen innebærer at domfelte som skal transporteres ut av landet og som sitter i et fengsel i noe avstand fra stedet hvor uttransporten skal starte, uavhengig av egne ønsker kan flyttes til et fengsel i nærheten av slikt sted, typisk en flyplass. Bestemmelsen gjelder både domfelte som skal utvises og domfelte som skal overføres til soning i hjemlandet. Den omfatter også personer som skal utleveres eller overleveres til utenlandske myndigheter. Oppholdet i transittfengselet skal bare vare så lenge praktiske forhold knyttet til flytting og uttransport tilsier det, og for øvrig så kort som mulig.

Til § 27 femte ledd

Forslaget er omtalt i kapittel 7. Bestemmelsen gir kriminalomsorgen hjemmel til å kreve utlevert opplysninger fra politiet om besøkende i fengsel, før det gis tillatelse til at innsatte får besøk. Bestemmelsen innebærer i stor grad en kodifisering av gjeldende praksis, da det rutinemessig innhentes opplysninger fra politiet om besøkendes vandel også i dag. Hensynet til sikkerhet og til forebygging og bekjempelse av kriminalitet tilsier at kriminalomsorgen kan undersøke om personer som ønsker å besøke en innsatt, er straffet, under etterforskning for straffbare forhold eller kjent av politiet på andre måter som kan ha betydning for hvordan et eventuelt besøk bør avvikles. Bestemmelsen er i tråd med politiregisterlovens utforming og innhold.

Til § 29

Dagens tredje ledd fjerde punktum foreslås opphevet. Det vises til kapittel 5.6.

Til § 29 a

Forslaget er omtalt i kapittel 8. Bestemmelsen gir kriminalomsorgen hjemmel til å installere teknisk utstyr som kan avdekke en livstruende tilstand. Hjemmelen er begrenset til å gjelde utstyr som måler og varsler om pust og bevegelse, og den omfatter ikke installasjon av annet teknisk utstyr som angir andre forhold. Hjemmelens virkeområde er dessuten begrenset til et bestemt formål. Måling og varsling kan bare benyttes for å avverge fare for liv og helse, noe som fremgår både av overskriften og ordlyden i bestemmelsen. Bruk av slikt teknisk hjelpemiddel skal komme i tillegg til, ikke til erstatning for, alminnelig menneskelig tilsyn.

Til § 37

Forslaget er omtalt i kapittel 5.7. Ved endringer i femte, sjette, åttende og tiende ledd tilpasses myndighetsangivelsen og rapporteringsrutinene til organiseringen av kriminalomsorgen i to nivåer, uten regioner. Siden beslutninger om å utelukke innsatte fra fellesskapet kan ha stor betydning for den innsatte, videreføres den ekstra kontrollen som ligger i at Kriminalomsorgsdirektoratet skal ha melding i det enkelte tilfelle når utelukkelsen varer over tid eller gjelder en innsatt under 18 år. Departementet understreker at angivelse av konkrete tidsfrister for nye vurderinger og meldinger ikke reduserer kriminalomsorgens ansvar for å begrense inngrep og fortløpende vurdere om et inngrep er nødvendig.

Til § 38

Det vil fortsatt være tillatt å bruke alle typer tvangsmidler som er godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet i alvorlige situasjoner som beskrevet i § 38 første ledd, innenfor de rammer som ligger i dagens annet og tredje ledd. Forslaget til et nytt annet ledd er omtalt i kapittel 9. Forslaget innebærer en hjemmel til å benytte visse typer «lettere» tvangsmidler også i situasjoner som ikke er så alvorlige at de faller inn under første ledd. Spytting og kasting av ekskrementer er eksempler på slik atferd som vil kunne omfattes av forslaget til annet ledd. Bruk av mindre inngripende tvangsmidler, som spyttbeskytter, håndjern, transportjern eller bodycuff, kan være nødvendig for eksempel når utagerende innsatte skal fremstilles eller flyttes fra et sted til et annet i fengselet.

Kriminalomsorgens adgang til å benytte spyttbeskytter mv. skal etter forslaget være begrenset til situasjoner der dette er nødvendig for å avverge fysiske angrep på en person, og angrepet vil være egnet til å skape frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. Vanlig utidig oppførsel skal ikke gi grunnlag for bruk av tvangsmidler. I tillegg vil det være en forutsetning at mindre inngripende tiltak ikke er nok til å avhjelpe situasjonen, og at tvangsmidlene brukes med varsomhet. Bruk av spyttbeskytter forutsetter dessuten tilsyn med innsatte, jf. annet ledd. Dette innebærer at minst en ansatt skal være i umiddelbar nærhet til den innsatte som bruker spyttbeskytter og ha kontinuerlig tilsyn med at spyttbeskytter ikke medfører fare for fysisk eller psykisk skade.

De øvrige rammer for tvangsmiddelbruk i § 38 vil gjelde både tvangsmidler beskrevet i første og nytt annet ledd.

Forslaget til endringer i det som blir § 38 femte og sjette ledd er tilpasset en tonivåmodell uten regioner, og er omtalt i kapittel 5.8. Blant annet skal bruk av sikkerhetsseng vurderes på ny etter hvert påløpt døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng vurderes fortløpende. Videre skal bruk av sikkerhetscelle vurderes på nytt etter tre døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle vurderes på nytt etter 24 timer. Departementet understreker at angivelse av konkrete tidsfrister for nye vurderinger og meldinger ikke reduserer kriminalomsorgens ansvar for å begrense inngrep og fortløpende vurdere om et inngrep er nødvendig.

11.3 Endringer i konfliktrådsloven

Forslaget er omtalt i kapittel 5.12. Endringen i § 31 tredje ledd er tilpasset en tonivåmodell uten regioner ved at «kriminalomsorgen» erstatter «kriminalomsorgens regionale nivå» i første og annet punktum. Endringen i første punktum innebærer at ungdomskoordinatoren kan overføre sak om brudd under gjennomføring av ungdomsstraff til kriminalomsorgen, og ikke til kriminalomsorgens regionale nivå som i dag. Når ungdomskoordinatoren har overført saken til kriminalomsorgen med innstilling om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.

Til forsiden