6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Endringene i verdipapirfondloven knyttet til UCITS V

Endringene i verdipapirfondloven om depotmottakere, skjerper kravene til depotmottakers plikter og ansvar. Endringene innebærer blant annet at det stilles større krav til depotmottakeres administrative interne prosesser og tekniske systemer. Endringene antas å føre til økte kostnader for depotmottakerne, noe som kan føre til at forvaltningsselskapene må betale høyere priser for depotmottakertjenestene. Endringene vil samtidig kunne bidra til å øke investorenes tillit til verdipapirfondsmarkedet og til verdipapirfond som spareform.

Innføring av overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon vil antakelig føre til at noen flere overtredelser av verdipapirfondloven blir sanksjonert enn til nå. Overtredelsesgebyr antas særlig å bli benyttet i saker som også etter gjeldende forvaltningspraksis vil være gjenstand for undersøkelser hos Finanstilsynet, slik at merarbeidet for Finanstilsynet antas å bli begrenset. Erfaringsmessig vil noen saker bli påklaget til departementet. Dette vil føre til noe merarbeid. Videre vil overtredelsesgebyr få en direkte økonomisk betydning for dem som blir ilagt slike gebyrer. Endringene som gjelder overtredelsesgebyr, kan bidra til å øke tilliten til verdipapirfondsmarkedet. Videre kan det føre til en mindre grad av regelarbitrasje når reglene om tilsyn og sanksjoner blir harmonisert i større grad i EØS-området.

Endringene i verdipapirfondloven om godtgjørelsesordninger for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond antas å få beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser, siden forvaltningsselskapene allerede etter gjeldende norsk rett har plikt til å ha godtgjørelsesordninger som langt på vei er sammenfallende med kravene i UCITS V.

6.2 Endringene i lov om finansiell sikkerhetsstillelse – ny rettsvernsbestemmelse

Formålet med den nye rettsvernsbestemmelsen er å legge til rette for at det enkelt og hurtig kan etableres rettsvern for sikkerhet i bankers utlånsporteføljer i forbindelse med likviditetslån fra sentralbanken. På denne måten bedres sentralbankens muligheter for å yte S-lån til banker med midlertidige likviditetsproblemer, og forhindre finansiell ustabilitet. Lån fra sentralbanken vil tilføre friske og likvide midler, som vil kunne bedre også andre kreditorers stilling. Forslaget vil redusere bankenes og Norges Banks tidsbruk og kostnader knyttet til etablering av sikkerhet for lån i utlånsporteføljer. Bankenes lånekunder vil ikke bli påført kostnader eller ulemper som følge av lovforslaget.

Departementet antar at forslaget i all hovedsak vil ha positive økonomiske konsekvenser.

6.3 Endringene i verdipapirhandelloven – konsolidering

Forslaget til endringer i konsolideringsvilkårene innebærer et noe utvidet anvendelsesområde for reglene om store engasjementer på konsolidert nivå. Endringene antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for foretakene eller det offentlige.

6.4 Lovfesting av lenke til Finansportalen

Departementet antar at en plikt til å lenke til Finansportalen vil ha svært begrensede direkte økonomiske og administrative konsekvenser for verdipapirforetakene og forvaltningsselskapene for verdipapirfond. For staten forventes det ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Det er ventet at forslaget vil redusere søkekostnader for forbrukere, og at forslaget vil kunne øke konkurransen mellom tilbydere av fondsprodukter.