3 Gjennomføring av EuVECA- og EuSEF-forordningene med endringsforordning

3.1 Gjeldende rett

Norsk rett inneholder ingen særskilt regulering av europeiske venturekapitalfond eller europeiske fond for sosialt entreprenørskap. Både venturekapitalfond og fond for sosialt entreprenørskap er undertyper av alternative investeringsfond. Forvaltning av alternative investeringsfond er regulert i lov 20. juni 2014 nr. 877 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven).

3.2 EØS-rett

3.2.1 Forordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond

Et rammeverk for venturekapitalfond var en sentral del av EUs handlingsplan for små og mellomstore bedrifter fra 2011 (COM (2011) 870). Formålet med forordningen om venturekapitalfond er å bidra til å finansiere små foretak som er i startfasen, og som har vekst- og utviklingsmuligheter. Ved å tilby slike foretak finansiering, stimuleres det ifølge fortalen til forordningen til økonomisk vekst, nye arbeidsplasser, nyskapning og konkurranse.

Bruk av EuVECA-betegnelsen

Forordningen om venturekapitalfond inneholder krav til forvaltere av alternative investeringsfond som ønsker å bruke betegnelsen «EuVECA» til å markedsføre denne typen fond i EØS-området. Forordningen retter seg mot forvaltere av alternative investeringsfond som ikke er underlagt konsesjonsplikt, men som skal registreres etter AIFM-direktivet artikkel 3 nr. 2 bokstav d. Forordningen gir slike forvaltere rett til å markedsføre visse kvalifiserte venturekapitalfond grensekryssende i unionen uten å søke om konsesjon etter direktivet.

Forordningen inneholder krav til hvordan et fonds midler skal plasseres for at det skal kunne benytte betegnelsen «EuVECA». Fondet må ha til hensikt å investere minst 70 prosent av fondets forvaltningskapital i unoterte foretak som har færre enn 250 ansatte og enten har en årsomsetning på høyst 50 millioner euro eller en årsbalanse på høyst 43 millioner euro, se artikkel 3 bokstav b jf. bokstav d (i). Fondet skal investere i egenkapitalinstrumenter eller instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter, som er utstedt av foretak som nevnt. Fondet kan også yte lån til slike foretak, jf. artikkel 3 bokstav a punkt (ii). Forutsetningen er at fondet allerede har kvalifiserte investeringer i foretaket og at høyst 30 prosent av det samlede kapitalinnskuddet og kapitalen i fondet brukes til slike lån.

Forordningen krever at fondet må være etablert i EØS-området.

Krav til forvalteren av EuVECA-fond

Forordningen inneholder videre bestemmelser om markedsføring av andeler i venturekapitalfond. Det følger av forordningen artikkel 6 nr. 1 at forvalterne bare kan markedsføre fondsandelene overfor profesjonelle investorer, samt overfor andre investorer som investerer minimum 100 000 euro og som undertegner en erklæring om at de er klar over risikoen forbundet med investeringen.

Videre inneholder forordningen artikkel 7 en rekke krav til forvalternes atferd overfor investorene. Dette har sammenheng med at de registrerte AIF-forvalterne er unntatt fra de fleste kravene i AIFM-direktivet, herunder kravene til organisering, operasjonelle krav og informasjonsplikter. Etter bokstav a må forvalterne følge krav om god forretningsskikk. Forvalterne må behandle investorene rettferdig og håndtere interessekonflikter på en egnet måte. Det følger videre av bokstav b at forvalterne skal ha egnede retningslinjer og rutiner for å «hindre utilbørlig praksis som med rimelighet kan forventes å påvirke investorenes og de kvalifiserte porteføljeforetakenes interesser». Det følger i tillegg av bokstav d og e at forvalteren skal ha kunnskap om og vise tilstrekkelig aktsomhet ved valg av investeringer i porteføljen. Forvalteren skal også utøve forvaltningen på en måte som beskytter markedets integritet, jf. bokstav c.

Det stilles nærmere krav til forvalterens håndtering av interessekonflikter i artikkel 9. Det følger av artikkelen at forvalteren skal identifisere og unngå interessekonflikter. Når slike konflikter ikke kan unngås, skal disse håndteres og overvåkes, og det skal umiddelbart opplyses om disse interessekonfliktene for å hindre at de påvirker de kvalifiserte venturekapitalfondene og deres investorer negativt, og sikre at de kvalifiserte venturekapitalfondene som de forvalter, behandles rettferdig. Det følger av artikkel 9 nr. 2 at forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond særlig skal identifisere interessekonflikter som kan oppstå mellom:

• a) forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond, personer som faktisk leder forvalternes virksomhet, ansatte hos eller personer som direkte eller indirekte kontrollerer eller kontrolleres av disse forvalterne, og det kvalifiserte venturekapitalfondet som forvaltes av disse forvalterne, eller dets investorer,

• b) det kvalifiserte venturekapitalfondet eller dets investorer og et annet kvalifisert venturekapitalfond som forvaltes av den samme forvalteren, eller dets investorer,

• c) det kvalifiserte venturekapitalfondet eller dets investorer og en innretning for kollektiv investering eller et UCITS som forvaltes av den samme forvalteren, eller dets investorer.

Forordningen artikkel 13 stiller videre krav om at forvalteren av fondet skal gi en rekke opplysninger til investorer før investering. Blant annet skal investorene få informasjon om forvalteren, fondets investeringsstrategi, herunder hvilke foretak det vil investere i, fondets risikoprofil, fremgangsmåten for verdivurderinger, hvordan forvalterens godtgjørelse beregnes, en beskrivelse av alle relevante kostnader, fondets tidligere resultater med videre.

Forordningen artikkel 8 inneholder også bestemmelser om forvalteres adgang til å utkontraktere oppgaver. Utkontraktering påvirker ikke forvalterens ansvar overfor fondet og investorene. Utkontraktering skal heller ikke vanskeliggjøre et effektivt tilsyn.

Ifølge forordningen artikkel 11 skal fondets vedtekter eller stiftelsesdokumenter inneholde regler for verdsetting av eiendeler.

For hvert enkelt fond som forvaltes, skal forvalteren sørge for at det blir utarbeidet en årsrapport med revidert regnskap. Årsrapporten skal gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndigheten, og skal på forespørsel oversendes fondets investorer.

Registrering, tilsyn og reaksjoner

Forvaltere som vil bruke betegnelsen «EuVECA» i markedsføringen av fondet, skal underrette tilsynsmyndigheten i sin hjemstat, se forordningen artikkel 14. Underretningen skal blant annet inneholde informasjon om hvem som faktisk leder forvalterens virksomhet, opplysninger om fondet som skal markedsføres og en liste over hvilke EØS-stater fondet skal markedsføres i. Hvis tilsynsmyndigheten finner at vilkårene er oppfylt, skal forvalteren av venturekapitalfondet registres. Registreringen er gyldig i hele EØS-området, og gir forvalteren rett til å markedsføre fondet grensekryssende som «EuVECA» etter et meldesystem.

Tilsynsmyndigheten i forvalterens hjemstat skal føre tilsyn med at kravene i forordningen overholdes. Forordningen inneholder nærmere bestemmelser om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter.

Det fremgår videre av forordningen artikkel 19 at kompetent myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning skal ha all tilsyns- og granskningsmyndighet som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Ifølge artikkel 19 skal de særlig ha myndighet til å be om tilgang til ethvert dokument, kreve opplysninger fra forvalteren og enhver person som har tilknytning til forvalteren eller fondet, foreta stedlig tilsyn med eller uten forhåndsvarsel, treffe egnede tiltak for å sikre at en forvalter fortsatt overholder bestemmelser i forordningen og utstede et påbud for å sikre at en forvalter overholder bestemmelser i forordningen og avstår fra å gjenta adferd som kan utgjøre en overtredelse av forordningen.

Videre skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om administrative sanksjoner og andre tiltak som får anvendelse ved overtredelser av forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres, se artikkel 20. De administrative sanksjonene og de andre tiltakene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Ifølge forordningen artikkel 21 nr. 1 skal den kompetente myndigheten treffe egnede og forholdsmessige tiltak som nevnt i nr. 2 dersom forvalteren:

• a) i strid med artikkel 5 ikke oppfyller kravet til porteføljesammensetningen

• b) i strid med artikkel 6 markedsfører andeler i et kvalifisert venturekapitalfond overfor ikke-kvalifiserte investorer

• c) bruker betegnelsen «EuVECA» uten å være registrert i samsvar med artikkel 14

• d) bruker betegnelsen «EuVECA» for å markedsføre fond som ikke er etablert i samsvar med artikkel 3 bokstav b) iii)

• e) i strid med artikkel 14 har blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter

• f) i strid med artikkel 7 bokstav a) ikke handler ærlig, rettferdig eller med tilstrekkelig kompetanse, omhu og aktsomhet under utøvelsen av sin virksomhet

• g) i strid med artikkel 7 bokstav b) ikke anvender egnede retningslinjer og framgangsmåter for å hindre utilbørlig praksis

• h) gjentatte ganger unnlater å oppfylle kravene i artikkel 12 med hensyn til årsrapporten

• i) gjentatte ganger unnlater å oppfylle plikten til å opplyse investorene i samsvar med artikkel 13.

I artikkel 21 nr. 2 fremgår det at i tilfellene som oppregnet ovenfor, skal den kompetente myndigheten ved behov:

• a) treffe tiltak for å sikre at en forvalter av et kvalifisert venturekapitalfond overholder artikkel 5 og 6, artikkel 7 bokstav a) og b) og artikkel 12–14,

• b) forby anvendelse av betegnelsen «EuVECA» og fjerne forvalteren av et kvalifisert venturekapitalfond fra registeret.

Ifølge art. 21 nr. 3 skal den kompetente myndigheten i hjemstaten umiddelbart underrette de kompetente myndighetene i vertsstatene i samsvar med artikkel 14 nr. 1 bokstav d) og ESMA om at forvalteren av et kvalifisert venturekapitalfond er fjernet fra registeret nevnt i nr. 2 bokstav b) i denne artikkel.

Retten til å markedsføre et eller flere kvalifiserte venturekapitalfond under betegnelsen «EuVECA» opphører med umiddelbar virkning fra datoen for den kompetente myndighets beslutning etter artikkel 21 nr. 2 bokstav b) om å forby anvendelse av betegnelsen «EuVECA» og fjerne forvalteren av et kvalifisert venturekapitalfond fra registeret, jf. artikkel 21 nr. 4.

ESMA og EU-Kommisjonens rolle

Ifølge artikkel 22 skal kompetente myndigheter og ESMA samarbeide for å utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordning i samsvar med ESMA-forordningen (forordning (EU) nr. 1095/2010). De skal utveksle alle opplysninger og all dokumentasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordning i samsvar med ESMA-forordningen, særlig for å avdekke overtredelser.

Ifølge artikkel 23 er alle personer som arbeider eller har arbeidet for kompetente myndigheter eller for ESMA, samt revisorer eller sakkyndige som opptrer på vegne av kompetente myndigheter eller ESMA, underlagt taushetsplikt. Ingen fortrolige opplysninger som disse personene får i embets medfør, kan gis videre til noen annen person eller myndighet, unntatt i en oppsummert eller sammenfattet form som gjør det umulig å identifisere forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond og kvalifiserte venturekapitalfond enkeltvis, uten at det berører tilfeller som omfattes av strafferett og framgangsmåter i henhold til denne forordning. Videre er det fastsatt at medlemsstatenes kompetente myndigheter eller ESMA ikke skal hindres i å utveksle opplysninger i samsvar med denne forordning eller annet unionsregelverk som får anvendelse på forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond og på kvalifiserte venturekapitalfond. Dersom kompetente myndigheter eller ESMA mottar fortrolige opplysninger i henhold til artikkel 23 nr. 2, kan de anvende dem bare i embets medfør og i forbindelse med forvaltningssaker eller rettergang.

Artikkel 24 inneholder regler om kompetente myndigheters adgang til å henvise saker til ESMA. Ved uenighet mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene på et område der forordningen krever samarbeid eller samordning mellom kompetente myndigheter fra mer enn én medlemsstat, kan kompetente myndigheter henvise saken til ESMA, som kan handle i samsvar med den myndighet den er gitt i henhold til artikkel 19 i ESMA-forordningen, med mindre uenigheten gjelder artikkel 3 bokstav b) iii) eller bokstav d) iv) i EuVECA-forordningen.

Artikkel 25 inneholder bestemmelser om prosedyrene når EU-kommisjonen vedtar delegerte rettsakter til EuVECA-forordningen art. 9 nr. 5.

Artikkel 26 og 27 inneholder regler om EU-kommisjonens evaluering av forordningen.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 593/2014

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 593/2014 av 3. juni 2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet for meldingen i henhold til artikkel 16 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond, er også tatt i med i EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 som innlemmer EuVECA-forordningen i EØS-avtalen. Gjennomføringsforordningen inneholder skjemaet den kompetente myndigheten skal bruke ved meddelelser etter EuVECA-forordningen artikkel 16 nr. 1 og artikkel 21 nr. 3.

3.2.2 Forordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap

Fond for sosialt entreprenørskap er en underkategori av alternative investeringsfond.

Forordningen om sosiale entreprenørskapsfond har sin bakgrunn i EU-kommisjonens «Social Business Initiative» fra 2011 (COM (2011) 682). Et viktig formål med reguleringen er å lette tilgangen til kapital for fond med samfunnsnyttige formål.

Bruk av EuSEF-betegnelsen

EuSEF-forordningen inneholder krav til forvaltere av alternative investeringsfond som ønsker å benytte betegnelsen «EuSEF» til å markedsføre denne typen fond i EØS-området. Forordningen gjelder forvaltere av alternative investeringsfond som ikke overstiger terskelverdiene i AIFM-direktivet (direktiv 2011/61/EU) artikkel 3 nr. 2 bokstav b). Forordningen gjelder registrerte AIF-forvaltere, og ikke forvaltere med konsesjon etter AIFM-direktivet. Gjennom EuSEF-forordningen får disse forvalterne adgang til å markedsføre fond for sosialt entreprenørskap grensekryssende i EØS-området uten konsesjon etter direktivet om forvaltere av alternative investeringsfond, men slik at de mindre omfattende kravene etter EuSEF-forordningen må være oppfylt.

For å kunne markedsføre et fond som «EuSEF», stiller forordningen krav til hvordan fondets midler kan plasseres, se artikkel 2 nr. 1 bokstav d jf. artikkel 3 nr. 1 bokstav b og d. Minst 70 prosent av fondets forvaltningskapital må investeres i unoterte foretak som har som hovedmål å skape målbare og positive sosiale virkninger, ved at foretaket:

• leverer tjenester eller varer til sårbare, marginaliserte, vanskeligstilte eller sosialt utestengte personer,

• bruker en metode for produksjon av varer eller tjenester som er i samsvar med dets sosiale mål, eller

• yter finansiering bare til foretak med et sosialt formål som definert i de to første strekpunktene.

Det er også krav om at foretakene det investeres i, må bruke overskuddet sitt først og fremst til å nå sitt viktigste sosiale mål, og for øvrig forvaltes på en ansvarlig og gjennomsiktig måte, jf. artikkel 3 nr. 1 bokstav d punkt iii) og iv). Fondet kan investere i egenkapitalinstrumenter eller instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter, som er utstedt av foretak som nevnt. Fondet kan også investere i verdipapiriserte og ikke-verdipapiriserte gjeldsinstrumenter utstedt av foretak som nevnt. Fondet kan dessuten yte lån til, eller inneha enhver annen form for kapitalinteresse i, foretak som nevnt.

Fondet må være etablert i EØS-området.

Krav til forvalteren av EuSEF

Forordningen inneholder videre bestemmelser om markedsføring av andeler i fond for sosialt entreprenørskap, jf. artikkel 6. Forvalterne kan bare markedsføre fondsandelene overfor profesjonelle kunder samt overfor andre investorer som investerer minimum 100 000 euro og som undertegner en erklæring om at de er klar over risikoen forbundet med investeringen.

Videre inneholder forordningen artikkel 7 en rekke krav til forvalternes atferd overfor investorene. Etter artikkel 7 bokstav a må forvalterne følge krav om god forretningsskikk. Forvalterne må behandle investorene rettferdig og håndtere interessekonflikter på en egnet måte. Det følger videre av bokstav b at forvalterne skal ha passende retningslinjer og rutiner for å «hindre utilbørlig praksis som med rimelighet kan forventes å påvirke investorenes og de kvalifiserte porteføljeforetakenes interesser». Det følger i tillegg av bokstav d og e at forvalteren skal ha kunnskap om og vise tilstrekkelig aktsomhet ved valg av investeringer i porteføljen. Forvalteren skal også utøve forvaltningen på en måte som beskytter markedets integritet, jf. bokstav c.

Det stilles nærmere krav til forvalterens arbeid med interessekonflikter i artikkel 9. Det følger av artikkelen at forvalteren skal identifisere og unngå interessekonflikter. Når slike konflikter ikke kan unngås, skal disse håndteres og overvåkes og det skal umiddelbart opplyses om disse interessekonfliktene for å hindre at de påvirker fondene og deres investorer negativt, og sikre at fondene som de forvalter, behandles rettferdig. Det følger av artikkel 9 nr. 2 at forvaltere av EuVECA-fondsærlig skal identifisere interessekonflikter som kan oppstå mellom:

• a) forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap, personer som faktisk leder forvalternes virksomhet, ansatte hos eller personer som direkte eller indirekte kontrollerer eller kontrolleres av disse forvalterne, og det kvalifiserte fondet for sosialt entreprenørskap som forvaltes av disse forvalterne, eller dets investorer,

• b) et kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap eller dets investorer og et annet kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap som forvaltes av den samme forvalteren, eller dets investorer,

• c) det kvalifiserte fondet for sosialt entreprenørskap eller dets investorer og en innretning for kollektiv investering eller et UCITS som forvaltes av den samme forvalteren, eller dets investorer.

I forordningen artikkel 14 fremgår det at forvalteren av fondet skal gi en rekke opplysninger til investorer før investering. Blant annet skal investorene få informasjon om forvalteren, fondets investeringsstrategi, herunder hvilke typer foretak det vil investere i, eventuelle investeringsbegrensninger, den positive sosiale virkningen som er målet for investeringsstrategien og eventuelle prognoser for slike resultater, fondets risikoprofil, fremgangsmåten for verdivurderinger, hvordan forvalterens godtgjørelse beregnes, en beskrivelse av alle relevante kostnader, fondets tidligere resultater med videre.

Forordningen inneholder også bestemmelser om forvalteres adgang til å utkontraktere oppgaver. Utkontraktering påvirker ikke forvalterens ansvar overfor fondet og investorene. Utkontraktering skal heller ikke vanskeliggjøre et effektivt tilsyn.

For hvert fond for sosialt entreprenørskap som forvaltes, skal forvalteren ha fremgangsmåter for å måle i hvilket omfang foretakene fondet har investert i, oppnår den positive virkningen som de har forpliktet seg til, jf. artikkel 10.

Videre skal fondets vedtekter eller stiftelsesdokumenter inneholde regler for verdsetting av eiendeler, jf. artikkel 12.

For hvert enkelt fond som forvaltes, skal forvalteren sørge for at det blir utarbeidet en årsrapport med revidert regnskap, jf. artikkel 13. Årsrapporten skal gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndigheten, og skal på forespørsel oversendes fondets investorer.

Registrering, tilsyn og reaksjoner

Forvaltere som vil bruke betegnelsen «EuSEF» i markedsføringen av fondet, skal underrette tilsynsmyndigheten i sin hjemstat, se forordningen artikkel 15. Underretningen skal blant annet inneholde informasjon om hvem som faktisk leder forvalterens virksomhet, opplysninger om fondet som skal markedsføres og deres investeringsstrategier og en liste over hvilke EØS-stater fondet skal markedsføres i. Hvis tilsynsmyndigheten finner at vilkårene er oppfylt, skal forvalteren av fondet registres. Registreringen er gyldig i hele EØS-området, og gir forvalteren rett til å markedsføre fondet grensekryssende som «EuSEF» ved bruk av meldesystemet.

Dersom en forvalter ønsker å markedsføre et nytt fond, skal forvalteren underrette den kompetente myndighet i hjemstaten, jf. artikkel 16. Det samme gjelder dersom forvalteren ønsker å markedsføre et fond i en EØS-stat som ikke er ført opp på listen som tidligere er oversendt kompetent myndighet.

Den kompetente myndighet i forvalterens hjemstat skal etter artikkel 19 føre tilsyn med at kravene i forordningen overholdes. Forordningen inneholder dessuten bestemmelser om samarbeid og informasjonsutveksling mellom nasjonale tilsynsmyndigheter imellom og med ESMA, se blant annet artikkel 19 og 23.

Det fremgår videre av forordningen art. 20 at tilsynsmyndigheten i samsvar med nasjonal lovgivning skal ha all tilsyns- og granskningsmyndighet som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver, herunder kunne be om ethvert dokument, kreve opplysninger fra forvalteren og enhver person som har tilknytning til forvalteren eller fondet, foreta stedlig tilsyn med videre.

Videre skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om administrative sanksjoner og andre tiltak som får anvendelse ved overtredelser av forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres, se artikkel 21. De administrative sanksjonene og de andre tiltakene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Ifølge forordningen artikkel 22 nr. 1 skal den kompetente myndigheten treffe egnede og forholdsmessige tiltak som nevnt i nr. 2 dersom forvalteren:

• a) i strid med artikkel 5 ikke oppfyller kravene til porteføljesammensetningen,

• b) i strid med artikkel 6 markedsfører andeler og aksjer i et kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap overfor ikke-kvalifiserte investorer,

• c) bruker betegnelsen «EuSEF» uten å være registrert i samsvar med artikkel 15,

• d) bruker betegnelsen «EuSEF» for å markedsføre fond som ikke er etablert i samsvar med artikkel 3 nr. 1 bokstav b) iii),

• e) i strid med artikkel 15 har blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

• f) i strid med artikkel 7 bokstav a) ikke handler ærlig, rettferdig eller med behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet under utøvelsen av sin virksomhet,

• g) i strid med artikkel 7 bokstav b) ikke anvender egnede retningslinjer og framgangsmåter for å hindre utilbørlig praksis,

• h) gjentatte ganger unnlater å oppfylle kravene i artikkel 13 med hensyn til årsrapporten,

• i) gjentatte ganger unnlater å oppfylle plikten til å opplyse investorene i samsvar med artikkel 14.

I artikkel 21 nr. 2 fremgår det at i tilfellene som oppregnet ovenfor, skal den kompetente myndigheten ved behov:

• a) treffe tiltak for å sikre at en forvalter av et kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap overholder artikkel 5 og 6, artikkel 7 bokstav a) og b) og artikkel 12–14,

• b) forby anvendelse av betegnelsen «EuSEF» og fjerne forvalteren av et kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap fra registeret.

ESMA og EU-Kommisjonens rolle

Ifølge artikkel 23 skal kompetente myndigheter og ESMA samarbeide for å utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordning i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010. De skal utveksle alle opplysninger og all dokumentasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine respektive oppgaver i henhold til denne forordning i samsvar med ESMA-forordningen (forordning (EU) nr. 1095/2010), særlig for å påvise overtredelser.

Ifølge artikkel 24 er alle personer som arbeider eller har arbeidet for kompetente myndigheter eller for ESMA, samt revisorer eller sakkyndige som opptrer på vegne av kompetente myndigheter eller ESMA, underlagt taushetsplikt. Ingen fortrolige opplysninger som disse personene får i embets medfør, kan gis videre til noen annen person eller myndighet, unntatt i en oppsummert eller sammenfattet form som gjør det umulig å identifisere forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap og kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap enkeltvis, uten at det berører tilfeller som omfattes av strafferett og framgangsmåter i henhold til denne forordning. Videre er det fastsatt at medlemsstatenes kompetente myndigheter eller ESMA ikke skal hindres i å utveksle opplysninger i samsvar med denne forordning eller annet unionsregelverk som får anvendelse på forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap og på kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap. Dersom kompetente myndigheter eller ESMA mottar fortrolige opplysninger i henhold til nr. 2, kan de bare anvende dem i embets medfør og i forbindelse med forvaltningssaker eller rettergang.

Artikkel 25 inneholder regler om kompetente myndigheters adgang til å henvise saker til ESMA. Ved uenighet mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene på et område der forordningen krever samarbeid eller samordning mellom kompetente myndigheter fra mer enn én medlemsstat, kan kompetente myndigheter henvise saken til ESMA, som kan handle i samsvar med den myndighet den er gitt i henhold til artikkel 19 i ESMA-forordningen, med mindre uenigheten gjelder artikkel 3 bokstav b) iii) eller bokstav d) iv) i EuSEF-forordningen.

Artikkel. 26 inneholder bestemmelser som prosedyrene når EU-kommisjonen vedtar delegerte rettsakter til EuSEF-forordningen art. 3 nr. 2, artikkel 9 nr. 5, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 14 nr. 4.

Artikkel 27 og 28 inneholder regler om EU-kommisjonens gjennomgang av forordningen.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 594/2014

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 594/2014 av 3. juni 2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet for meldingen i henhold til artikkel 17 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap, er også tatt i med i EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 som innlemmer EuSEF-forordningen i EØS-avtalen. Gjennomføringsforordningen inneholder skjemaet den kompetente myndigheten skal bruke ved meddelelser etter EuSEF-forordningen artikkel 17 nr. 1 og artikkel 22 nr. 3.

3.2.3 Forordning (EU) nr. 2017/1991 om endring av forordningene om europeiske venturekapitalfond (EuVECA) og sosiale entreprenørskapsfond (EuSEF)

Forordning (EU) nr. 2017/1991 (endringsforordningen) inneholder flere endringer i forordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond (EuVECA-forordningen) og forordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske sosiale entreprenørskapsfond (EuSEF-forordningen).

Endringer i EuVECA-forordningen

Endringsforordningen endrer EuVECA-forordningen (forordning (EU) nr. 345/2013) på en rekke punkter.

Endringsforordningen innebærer at også forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon etter AIFM-direktivet artikkel 6 kan ta i bruk EuVECA-betegnelsen og markedsføre disse fondene grensekryssende i EØS til en utvidet krets investorer. Det følger av endringen i artikkel 2 (2) at EuVECA-forordningen artikkel 3 til 6, artikkel 12, artikkel 13 (1) bokstav c og i, artikkel 14a til 19, artikkel 20 nr. 3 andre avsnitt, artikkel 21 og 21a kommer til anvendelse for disse forvalterne.

Det følger videre av ny artikkel 14a at forvaltere med konsesjon etter AIFM-direktivet artikkel 6 skal søke kompetent myndighet for å bruke betegnelsen «EuVECA» på sine kvalifiserte venturekapital-fond. Etter artikkel 14a nr. 2 skal søknad om å bruke betegnelsen «EuVECA» inneholde vedtekter eller stiftelsesdokumenter for fondet, informasjon om depotmottaker, informasjonen som det vises til i artikkel 14 nr. 1 og en liste over i hvilke EØS-stater forvalteren har etablert eller har intensjoner om å etablere kvalifiserte venturekapitalfond.

Det følger videre av artikkel 14a nr. 3 at i de tilfellene der den kompetente myndigheten for det kvalifiserte venturekapital-fondet og hjemstatens kompetente myndighet er forskjellige, skal disse kommunisere om søknaden i henhold til bestemmelsene i nr. 3.

Videre følger det av artikkel 14a nr. 4 at forvaltere av alternative investeringsfond i henhold til AIFM-direktivet artikkel 6 ikke skal trenge å sende inn dokumenter som allerede er sendt inn til den kompetente myndigheten i forbindelse med søknad om konsesjon som forvalter i henhold til AIFM-direktivet.

Den kompetente myndigheten skal behandle søknaden om registrering innen to måneder etter at all nødvendig dokumentasjon etter artikkel 14 nr. 2 er overlevert myndigheten, jf. artikkel 14a nr. 5.

Registreringen av «EuVECA»-betegnelsen etter artikkel 14a er gyldig i hele EØS, og innebærer at fondet i medhold av artikkel 14a nr. 7 kan markedsføre fondet som «EuVECA» i hele EØS.

Videre utvides kriteriene for hva et EuVECA-fond kan investere i, slik at investeringsuniverset blir større, jf. endringen av definisjonen av «kvalifisert porteføljeforetak» i artikkel 3 første avsnitt bokstav d (i). I andre strekpunkt endres definisjonen av små- og mellomstore foretak, slik at denne etter endringen viser til definisjonen som følger av direktiv 2014/65/EU.

Endringene i EuVECA-forordningen artikkel 10 innebærer mer detaljerte kapitalkrav for forvaltning av EuVECA-fond. Ifølge endringen i artikkel 10 nr. 2 skal forvaltere av EuVECA-fond ha minimum 50 000 euro i startkapital.

Videre legges det til ytterligere kapital- og likviditetskrav i artikkel 10 nr. 3 til 6. Etter nr. 3 skal den ansvarlige kapitalen til enhver tid utgjøre minimum en åttendedel av foregående års faste kostnader. Hvis forvalteren av fondet ennå ikke har fullført ett års drift, skal kravet beregnes ut fra hva som kan forventes etter forretningsplanen. Kompetent myndighet kan justere kapitalkravet etter denne bestemmelsen hvor det har skjedd endringer i forvalterens virksomhet siden det foregående året.

Det følger videre av artikkel 10 nr. 4 at dersom verdien av fondene som blir forvaltet overstiger 250 millioner euro, skal forvalteren øke den ansvarlige kapitalen med 0,02 prosent av verdien utover denne summen.

Etter artikkel 10 nr. 5 kan kompetent myndighet nedsette kravet til økt ansvarlig kapital etter nr. 4 med 50 prosent dersom forvalteren har garanti fra en kreditt- eller forsikringsinstitusjon med registrering i EØS, eller et tredjeland som den ansvarlige myndigheten anser for å ha ekvivalent regelverk med det som finnes i EU.

Det følger videre av ny artikkel 10 nr. 6 at den ansvarlige kapitalen skal være investert i likvide eiendeler eller eiendeler som på kort tid kan gjøres om til kontantinnskudd. Den ansvarlige egenkapitalen skal heller ikke være investert i spekulative posisjoner.

Når det gjelder ESMAs og EU-kommisjonens oppgaver, innebærer endringsforordningen at kommisjonen på flere områder gis kompetanse til å gi utfyllende regelverk etter forslag fra ESMA.

Etter artikkel 14 nr. 7 og nr. 8 og 14a nr. 8 og nr. 9, er ESMA gitt myndighet til å utforme utkast til tekniske retningslinjer for den informasjonen som forvalteren må gi den kompetente myndigheten ved registrering. ESMA er videre gitt myndighet til å gi retningslinjer om skjemaer og prosedyrer for søknadsprosessen.

Det følger av endringsforordningen ny artikkel 16a at den kompetente myndigheten skal gjøre tilgjengelig informasjon om grunnlaget for registrering i medhold av forordningen for ESMA. ESMA skal bruke informasjon til vurderingene som skal foretas etter artikkel 14 nr. 9 og 14a nr. 10. ESMA kan i medhold av artikkel 16a nr. 2 utforme regulatoriske retningslinjer om hva slags informasjon som skal gjøres tilgjengelig for ESMA. Kommisjonen kan vedta slike retningslinjer som nivå-2 regelverk til EuVECA-forordningen. Videre kan det etter samme fremgangsmåte vedtas gjennomføringsregler til EuVECA-forordningen.

Endringsforordningen pålegger videre ESMA nye plikter i en ny artikkel 17. Det følger bl.a. av artikkel 17 nr. 1 at ESMAs offentlige database over fond som bruker EuVECA-betegnelsen, også skal omfatte de fondene som i henhold til endringsforordningen nå kan bruke betegnelsen.

I tillegg er det gitt en bestemmelse om at ESMA kan gi anbefalinger til den kompetente myndigheten i medhold av ESMA-forordningen (forordning (EU) 1095/2010) artikkel 17 om eventuelle tilsynsreaksjoner etter EuVECA-forordningen artikkel 22 nr. 2.

Endringer i EuSEF-forordningen

Endringsforordningen endrer EuSEF-forordningen (forordning (EU) nr. 346/2013) på en rekke punkter.

Endringsforordningen innebærer at også forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon etter AIFM-direktivet artikkel 6 kan ta i bruk EuSEF-betegnelsen og markedsføre disse fondene grensekryssende i EØS til en utvidet krets investorer. Det følger av endringen i artikkel 2 nr. 2 at EuSEF-forordningen artikkel 3 til 6, artikkel 10 og 13, artikkel 14 nr. 1 bokstav d, e og f, artikkel 15a til 20, artikkel 21 nr. 3 andre avsnitt, artikkel 22 og 22a kommer til anvendelse for disse forvalterne.

Det følger av endringen i artikkel 15 nr. 5 at registrering etter EuSEF-forordningen artikkel 15 også skal utgjøre registrering etter AIFM-direktivet artikkel 3 nr. 3.

Det følger videre av ny artikkel 15a at forvaltere med konsesjon etter AIFM-direktivet artikkel 6 skal søke om registering for å bruke betegnelsen «EuSEF» på fond som har til hensikt å bruke denne betegnelsen. Etter artikkel 15a nr. 2 skal søknad om å bruke betegnelsen «EuSEF» inneholde vedtektene eller stiftelsesdokument for fondet, informasjon om depotmottaker, informasjonen som det vises til i artikkel 15 nr. 1 og en liste over hvilke EØS-stater forvalteren har etablert eller intensjoner om å etablere kvalifiserte EuSEF.

Det følger videre av artikkel 15a nr. 3 at dersom den kompetente myndigheten for det kvalifiserte EuSEF-et og hjemstatens kompetente myndighet er forskjellige, skal disse kommunisere om søknaden i henhold til bestemmelsene i nr. 3.

Videre følger det av artikkel 15a nr. 4 at forvaltere av alternative investeringsfond i henhold til AIFM-direktivet artikkel 6 ikke skal trenge å sende inn dokumenter som allerede er sendt inn til den kompetente myndigheten i forbindelse med søknad om konsesjon som forvalter i henhold til AIFM-direktivet.

Den kompetente myndigheten skal behandle søknaden om registrering innen to måneder etter at all nødvendig dokumentasjon etter artikkel 15 nr. 2 er overlevert myndigheten, jf. artikkel 15a nr. 5 og nr. 6.

Registreringen av «EuSEF»-betegnelsen er gyldig i hele EØS og innebærer at forvalteren i medhold av artikkel 14a nr. 8 kan markedsføre fondet som EuSEF i hele EØS i henhold til notifikasjonsprosedyrene.

Det følger videre av artikkel 15 nr. 6 første avsnitt at forvalteren av et EuSEF i henhold til artikkel 14 skal informere den kompetente myndigheten i hjemstaten om enhver materiell endring i forhold som er relevant for registreringen av fondet, før disse endringene iverksettes.

Videre utvides kriteriene for hva et EuSEF kan investere i, slik at investeringsuniverset blir større, jf. endringen av definisjonen i artikkel 3 nr. 1 bokstav d punkt (ii). Etter endringen kan fondet investere i foretak som «provides services or goods which generate a social return», «employs a method of production of goods or services that embodies its social objective» eller «provides financial support exclusively to social undertakings as defined in the first two indents». Definisjonen er dermed blitt endret slik at fondet kan investere i foretak som tilbyr varer eller tjenester som gir «social return», fremfor bare å kunne investere i foretak som tilbyr varer eller tjenester til «vulnerable or marginalised, disadvantaged or excluded persons».

Endringene i EuSEF-forordningen artikkel 11 innebærer mer detaljerte kapital- og likviditetskrav for forvaltere av EuSEF. Ifølge endringen i artikkel 11 nr. 2 skal forvaltere av EuSEF ha minimum 50 000 euro i startkapital. Videre legges det til ytterligere kapital- og likviditetskrav i artikkel 11 nr. 3 til 6.

Etter artikkel 11 nr. 3 skal den ansvarlige kapitalen til enhver tid utgjøre minimum en åttendedel av foregående års faste kostnader. Hvis forvalteren av fondet ennå ikke har fullført ett års drift skal kravet beregnes ut fra hva som kan forventes etter forretningsplanen. Kompetent myndighet kan justere kapitalkravet etter denne bestemmelsen hvor det har skjedd endringer i forvalterens virksomhet siden det foregående året.

Det følger videre av artikkel 11 nr. 4 at dersom verdien av fondene som blir forvaltet overstiger 250 millioner euro, skal forvalteren øke den ansvarlige kapitalen med 0,02 prosent av verdien utover denne summen.

Det følger videre av ny artikkel 11 nr. 6 at den ansvarlige kapitalen skal være investert i likvide eiendeler eller eiendeler som på kort tid kan gjøres om til kontantinnskudd. Den ansvarlige egenkapitalen skal ikke være investert i spekulative posisjoner.

Endringsforordningen gjør også endringer i EuSEF-forordningen artikkel 13 om forvalterens årsrapport og revisjon. Endringen i artikkel 13 bokstav e innebærer at forvalteren også skal rapportere om type, verdi og formål for andre investeringer enn i de kvalifiserte investeringene. Videre legges det til en bokstav f som innebærer at forvalteren også må rapportere om miljø- og klimarelaterte risikoer i forvaltningen av fondet.

Når det gjelder ESMAs og EU-kommisjonens oppgaver, innebærer endringsforordningen at kommisjonen på flere områder gis kompetanse til å gi utfyllende regelverk etter forslag fra ESMA. Etter artikkel 15 nr. 7 og nr. 8 og 15a nr. 8 og nr. 9 er ESMA gitt myndighet til å utforme utkast til tekniske retningslinjer for den informasjonen som forvalteren må gi den kompetente myndigheten ved registrering. ESMA er videre gitt myndighet til å gi retningslinjer om skjemaer og prosedyrer for søknadsprosessen.

Det følger av endringsforordningen ny artikkel 17a at den kompetente myndigheten skal gjøre tilgjengelig informasjon om grunnlaget for registrering i medhold av forordningen for ESMA. ESMA skal bruke informasjon til vurderingene som skal foretas etter artikkel 15 nr. 9 og 15a nr. 10. ESMA kan i medhold av artikkel 17a nr. 2 utforme regulatoriske retningslinjer om hva slags informasjon som skal gjøres tilgjengelig for ESMA. Kommisjonen kan vedta slike retningslinjer som nivå-2 regelverk til EuSEF-forordningen. Videre kan det etter samme fremgangsmåte vedtas implementeringsregelverk til EuSEF-forordningen.

Det følger videre av ny artikkel 18 at ESMA skal ha et offentlig register tilgjengelig på internett over forvaltere av kvalifiserte fond som kan bruke «EuSEF»-betegnelsen, over EuSEF-er og hvilke land disse markedsføres i.

I tillegg er det gitt en bestemmelse om at ESMA kan gi anbefalinger til den kompetente myndigheten i medhold av ESMA-forordningen (forordning (EU) 1095/2010) artikkel 17 om eventuelle tilsynsreaksjoner etter EuSEF-forordningen artikkel 22 nr. 2.

3.3 Finanstilsynets høringsnotater

Høringsnotat om gjennomføring av EuVECA/EuSEF

Finanstilsynet har foreslått at EuVECA- og EuSEF-forordningene kan gjennomføres i norsk rett som forskriftsbestemmelse med hjemmel i AIF-loven § 1-5 andre ledd. Finanstilsynet påpeker at det i så fall bør fremgå av forskriften at forordningene ved motstrid går foran de bestemmelser som følger av AIF-loven og forskriften for øvrig.

Høringsnotat om gjennomføring av forordning (EU) 2017/1991 (endringsforordningen)

Finanstilsynet viser til at de sentrale endringene i endringsforordningen er at det åpnes for at også forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon kan forvalte og markedsføre EuVECA- fond og EuSEF. Videre peker Finanstilsynet på at investeringsområdet utvides for begge fondstypene. Blant annet utvides grensen på antall ansatte i virksomheter et EuVECA-fond kan investere i fra 250 til 499 ansatte, og spekteret av støtteberettigede virksomheter EuSEF kan investere i, utvides også.

Når det gjelder gjennomføring i norsk rett, viser Finanstilsynet til at dette avhenger av hvordan hovedforordningene gjennomføres og at endringsforordningen bør gjennomføres på tilsvarende måte.

3.4 Høringsmerknader

Til høringsnotatet om gjennomføring av EuVECA- og EuSEF-forordningene

Finans Norge bemerker at forsinkelser i oversettelsen til norsk av EØS-rettsakter skaper problemer for norske finansforetak som skal forholde seg til forordninger og til Finanstilsynet som skal informere om forordningene. De mener det bør foreligge en norsk oversettelse før reglene trer i kraft.

Finans Norge peker også på høringsnotatets punkt 5 hvor det vises til at det kan reises spørsmål om fondenes adgang til å gi lån og forholdet til finansieringsvirksomhetsloven. For å unngå tvil mener Finans Norge at det er hensiktsmessig å opplyse i regelverket at forskriftens bestemmelser går foran finansieringslovens bestemmelser om kredittgivning ved tvil.

Finans Norge viser videre til at spørsmålet om gjennomføringsteknikk er en del av verdipapirlovutvalgets mandat, og at det er hensiktsmessig å følge den lovteknikk verdipapirlovutvalget har valgt for gjennomføring av forordninger på finansmarkedsområdet.

Norsk Venturekapitalforening påpeker at de er positive til at EuVECA-forordningen gjennomføres i norsk rett, og påpeker at de antar forordningen kan ha stor betydning for kapitalinnhenting i Norge. Det er ønskelig at EuVECA-forordningen inkorporeres i norsk rett så raskt som mulig.

Statistisk sentralbyrå vurderer det slik at forordningene ikke vil ha store konsekvenser for statistikkproduksjonen.

Til høringsnotatet om gjennomføring av endringsforordningen til EuVECA- og EuSEF-forordningene (forordning (EU) 2017/1991)

Norsk Kapitalforvalterforening uttaler at de er opptatt av at norske kapitalforvaltere skal ha samme rammevilkår som aktører i EU for øvrig. De viser til at EuVECA- og EuSEF-forordningene, med de endringer som følger av endringsforordningen, er trådt i kraft i EU. Etter deres syn betyr dette at forvaltere i EU-stater har andre muligheter på disse områdene enn norske kapitalforvaltere, og at tilbudet til norske investorer er mindre enn det ellers kunne ha vært. De mener dette er uheldig.

Verdipapirfondenes forening viser til at høringsdokumentene er snaue og ikke sier så mye om innholdet i forordningene. De etterlyser en grundigere gjennomgang av forordningene, med vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. De påpeker også at det er ønskelig med mer veiledning om hva forordningene går ut på.

3.5 Departements vurdering

Det er etter departementets vurdering ønskelig at EuVECA- og EuSEF-forordningene med endringsforordningen tas inn i norsk rett.

Departementet viser til at det er en høy grad av europeisk integrasjon på finansmarkedsområdet, og at det derfor generelt er uheldig om det gjelder et annet regelverk i Norge enn det som følger av EU-regelverket. Norsk Kapitalforvalterforening viser i høringen til de uheldige sidene ved ulikt regelverk mellom Norge og EU på dette området. Ulikt regelverk kan påføre markedsaktører i Norge eller markedsaktører som driver grensekryssende virksomhet, unødvendige kostnader.

Departementet legger til grunn at det finnes markedsaktører i Norge som vil ønske å ta i bruk betegnelsene «EuVECA». Dette kan ikke skje før EuVECA-forordningen er tatt inn i norsk rett. Formålet med forordningen er å lette kapitaltilgangen til små og mellomstore virksomheter i vekst, såkalt risikokapital. Endringsforordningen innebærer både at gruppen av fond som kan ta i bruk betegnelsen EuVECA blir større, og at fondene kan investere i en større gruppe av virksomheter, noe som skal bidra til å realisere formålet med forordningen. Departementet tilrår derfor at EuVECA-forordningen med endringene som følger av endringsforordningen, gjennomføres i norsk rett.

Departementet legger også til grunn at det finnes markedsaktører i Norge som vil ønske å ta i bruk betegnelsene «EuSEF». Dette kan ikke skje før EuSEF-forordningen er tatt inn i norsk rett. Formålet med forordningen er å lette kapitaltilgangen til fond som vil investere i virksomheter med samfunnsnyttige formål. Endringsforordningen innebærer både at gruppen av fond som kan ta i bruk betegnelsen EuSEF blir større, og at fondene kan investere i en større gruppe av virksomheter, noe som skal bidra til å realisere formålet med forordningen. Departementet tilrår derfor at EuSEF-forordningen med endringene som følger av endringsforordningen, gjennomføres i norsk rett.

Når det gjelder valg av løsning for hvordan forordningene skal gjennomføres i norsk rett, legger departementet vekt på at det er ønskelig med en helhetlig og konsekvent gjennomføring av forordninger på fondsområdet. Departementet legger vekt på at forordninger som kan inneholde unntak fra norsk lov, som et utgangspunkt bør gjennomføres i lovs form. EuVECA- og EuSEF-forordningene bør derfor etter departementets vurdering inkorporeres i lov. Departementet mener forordningene bør gjennomføres med henvisning til rettsakten, slik som er vanlig på finansmarkedsområdet, og at gjennomføringshjemlene bør følge av AIF-loven.

Når det gjelder forordningenes nærmere innhold, viser departementet til omtalen av forordningene ovenfor.

Når en forordning som er gjennomført ved inkorporasjon i lov blir endret, skal i utgangspunktet også endringsforordningen gjennomføres i lov. Ved senere, mindre endringer i forordningen, som etter sin natur ville vært gjennomført ved forskrift i norsk rett, kan det være behov for en forskriftshjemmel som tillater at mindre endringer i forordningen kan gjennomføres i norsk rett i forskrifts form.

I tillegg er det behov for at utfyllende rettsakter fra EU, særlig kommisjonsforordninger, som fastsetter regler av mer teknisk art, kan gjennomføres i norsk rett i forskrifts form. Departementet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i inkorporasjonsbestemmelsen. Formålet er å kunne gjennomføre enkelte mindre endringer i forordningen i forskrifts form. Departementet viser for øvrig til departementets tidligere uttalelser om tilsvarende hjemmel i verdipapirhandelloven, jf. Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 3.2. Ved å innta en slik hjemmel i loven, vil det kunne legges til rette for en hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av mindre endringsforordninger, selv om hovedforordningen er inkorporert i lovs form.

Departementet viser til lovforslaget § 1 a-1 og § 1 a-2 for gjennomføringsbestemmelse til henholdsvis EuVECA- og EuSEF-forordningene med endringsforordning.

Når det gjelder Finans Norges høringsmerknad om oversettelse av forordningene, viser departementet til at hovedforordningene nå har publiserte offisielle oversettelser, og at endringsforordningen også er tilgjengelig i norsk uoffisiell versjon.

Reglene i EuVECA- og EuSEF-forordningene artikkel 3 bokstav e åpner for at fondene kan gi lån til foretak som ligger innenfor investeringsområdet til fondet. Finans Norge har også påpekt dette i sitt høringsutkast. Etter departementets syn bør ordlyden i finansforetaksloven § 2-1 justeres for å reflektere dette. Departementet mener det er ønskelig med en presisering ut fra hensynet til klare regler på dette området.

Departementet viser til endringen i finansforetaksloven § 2-1 første ledd.

Både EuVECA- og EuSEF-forordningene stiller krav om at nasjonal rett har hjemler for tilsyn og administrative sanksjoner ved brudd på reglene. Departementet vurderer spørsmålene knyttet til dette under kapittel 6.