10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
10.1 Til endringene i verdipapirhandelloven
Til § 9-30 fjerde ledd første punktum
Henvisningen i § 9-30 fjerde ledd første punktum til verdipapirhandelloven §§ 3-2 og 5-2 endres, som en konsekvens av lov 21. juni 2019 nr. 41 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner). Ved denne endringsloven ble forordning (EU) nr. 596/2014 om markedsmisbruk (markedsmisbruksforordningen) gjennomført i nasjonal rett og §§ 3-2 og 5-2 henholdsvis endret og opphevet. Direktiv 2014/65/EU (MiFID II) artikkel 32, som § 9-30 gjennomfører, henviser til markedsmisbruksforordningen artikkel 7 og 17. Henvisningen i § 9-30 endres tilsvarende.
Til § 12-3 fjerde ledd første punktum
Henvisningen i fjerde ledd til verdipapirhandelloven §§ 3-2 og 5-2 endres, som en konsekvens av lov 21. juni 2019 nr. 41 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner). Det vises til merknadene til endringen i § 9-30 fjerde ledd.
MiFID II artikkel 52, som § 12-3 gjennomfører, henviser til markedsmisbruksforordningen artikkel 7 og 17. Henvisningen i § 12-3 endres tilsvarende.
10.2 Til endringene i verdipapirfondloven
Til § 1-7 Gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen
Bestemmelsen gjennomfører pengemarkedsfondsforordningen i norsk rett.
Etter første ledd gjennomføres forordningen ved henvisning til den relevante delen av EØS-avtalens vedlegg.
Andre ledd inneholder en legaldefinisjon av forordningen, slik at andre henvisninger i loven til forordningen også inkluderer gjennomførte endringsforordninger til denne.
Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel. Etter hjemmelen kan det blant annet gjennomføres utfyllende regelverk fra EU-kommisjonen, og for øvrig gjennomføres mindre endringer som normalt ville vært gjennomført i forskrift i norsk rett.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.5.
Til § 11-6 Overtredelsesgebyr
Bestemmelsens første ledd angir hvilke overtredelser som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Leddet er i forslaget delt opp i to nummer for å gjøre teksten lettere tilgjengelig. Første nummer er en videreføring av overtredelser som kan sanksjoneres etter gjeldende første ledd. Andre nummer angir hvilke overtredelser av pengemarkedsfondsforordningen som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.
Ordlyden i første punktum er noe justert sammenlignet med gjeldende rett, slik at bestemmelsens ordlyd er utformet i tråd med andre hjemler for overtredelsesgebyr på finansmarkedsområdet.
Andre ledd fastsetter at det også kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket har fått tillatelse ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Bestemmelsen var tidligere plassert i første ledd andre punktum. Henvisningen til verdipapirfondloven § 2-1 er tatt ut, slik at bestemmelsen generelt gjelder tillatelser etter loven, herunder tillatelse gitt i medhold av pengemarkedsfondsforordningen.
Etter tredje ledd kan medvirkning til overtredelse av bestemmelsene nevnt i første og andre ledd sanksjoneres på samme måte. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.
Det følger av fjerde ledd at fysiske personer bare kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige og uaktsomme overtredelser. Bestemmelsen innebærer en utvidelse av personkretsen som kan ilegges overtredelsesgebyr sammenlignet med gjeldende rett.
Femte ledd gjelder ileggelse av overtredelsesgebyrer overfor juridiske personer. Bestemmelsen presiserer at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har overtrådt bestemmelsene nevnt i første eller andre ledd. Endringen er av pedagogisk art for å samordne med tilsvarende bestemmelse i AIF-loven, og den medfører derfor ingen realitetsendring. For foretak vil også forvaltningsloven § 46 komme til anvendelse.
Nytt sjette ledd angir øvre grense for overtredelsesgebyrer som kan ilegges foretak. Etter sjette leddførste punktum legges føringene for den øvre grensen for overtredelsesgebyrer som kan ilegges foretak. Et overtredelsesgebyr kan maksimalt beløpe seg til 42 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen i siste godkjente årsregnskap. I sjette ledd andre punktum angis slik beregning for mor- og datterforetak.
Etter nytt syvende ledd kan fysiske personer ikke ilegges et overtredelsesgebyr som overstiger 42 millioner kroner.
Etter nytt åttende ledd kan overtredelsesgebyret overstige grensene fastsatt i sjette og syvende ledd ved at det kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av den aktuelle overtredelsen.
Bestemmelsens niende ledd endrer någjeldende femte ledd ved at foreldelsesfristen utvides fra to til fem år. Utvidelsen er begrunnet i at det ofte tar lang tid fra en overtredelse finner sted til den materialiserer seg, og dermed også oppdages. Det må være praktisk mulig å skaffe tilstrekkelig grunnlag for en sak, og dette krever ofte omfattende og tidkrevende undersøkelser.
Bestemmelsens tiende ledd endrer gjeldende fjerde ledd og medfører at departementet kan fastsette forskrift om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.
Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 6.3.5.
Til § 11-6 a Momenter ved ileggelse av overtredelsesgebyr
Paragrafen angir nærmere hvilke momenter Finanstilsynet skal legge vekt på ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av størrelsen på overtredelsesgebyret.
Paragrafen er nærmere omtalt i punkt 6.3.5.4.
Til § 11-9 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon
Bestemmelsen er ny i verdipapirfondloven.
Etter første ledd kan det treffes vedtak om at styremedlemmer, oppdragstakere eller andre ansatte ikke kan ha ledelsesfunksjon dersom de har overtrådt eller medvirket til overtredelse på fondsområdet som medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon. Dette kan være overtredelse av bestemmelser i loven her eller av bestemmelser i AIF-loven. Forbudet mot å utøve ledelsesfunksjoner vil gjelde ethvert foretak med tillatelse til å drive virksomhet etter verdipapirfondloven eller AIF-loven.
Vurderingen av om en person er uskikket til å inneha en slik funksjon vil bero på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen kan det blant annet legges vekt på den aktuelle lovovertredelsens omfang og varighet, overtrederens grad av skyld og andre forhold ved overtrederen som er egnet til å kaste lys over personens skikkethet, for eksempel tidligere brudd på relevant regelverk. Det avgjørende etter bestemmelsen er dermed om personen må anses uskikket til å inneha en ledelsesfunksjon. Et slikt forbud er derfor ingen straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon og dermed heller ikke en administrativ sanksjon, jf. forvaltningsloven § 43 andre ledd.
I andre ledd fastsettes det at vedtak om ledelseskarantene kan gis med virkning i inntil fem år. Forhold som ble ansett som relevante ved ileggelse av ledelseskarantenen, vil samtidig kunne være relevante ved en senere vurdering av ledelsens egnethet.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.
Se nærmere omtale av bestemmelsen i punkt 6.4.5.
10.3 Til endringene i AIF-loven
Til § 1 a-1 Gjennomføring av EuVECA-forordningen
Bestemmelsen gjennomfører EuVECA-forordningen med endringsforordning i norsk rett.
Etter første ledd gjennomføres forordningen ved henvisning til den relevante delen av EØS-avtalens vedlegg.
Andre ledd inneholder en legaldefinisjon av forordningen, slik at andre henvisninger i loven til forordningen også inkluderer gjennomførte endringsforordninger til denne.
Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel. Etter hjemmelen kan det blant annet gjennomføres utfyllende regelverk fra EU-kommisjonen, og for øvrig gjennomføres mindre endringer som normalt ville vært gjennomført i forskrift i norsk rett.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.5.
Til § 1 a-2 Gjennomføring av EuSEF-forordningen
Bestemmelsen gjennomfører EuSEF-forordningen med endringsforordning i norsk rett.
Etter første ledd gjennomføres forordningen ved henvisning til den relevante delen av EØS-avtalens vedlegg.
Andre ledd inneholder en legaldefinisjon av forordningen, slik at andre henvisninger i loven til forordningen også inkluderer gjennomførte endringsforordninger til denne.
Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel. Etter hjemmelen kan det blant annet gjennomføres utfyllende regelverk fra EU-kommisjonen, og for øvrig gjennomføres mindre endringer som normalt ville vært gjennomført i forskrift i norsk rett.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.5.
Til § 1 a-3 Gjennomføring av ELTIF-forordningen
Bestemmelsen gjennomfører ELTIF-forordningen i norsk rett.
Etter første ledd gjennomføres forordningen ved henvisning til den relevante delen av EØS-avtalens vedlegg.
Andre ledd inneholder en legaldefinisjon av forordningen, slik at andre henvisninger i loven til forordningen også inkluderer gjennomførte endringsforordninger til denne.
Tredje ledd inneholder en forskriftshjemmel. Etter hjemmelen kan det blant annet gjennomføres utfyllende regelverk fra EU-kommisjonen, og for øvrig gjennomføres mindre endringer som normalt ville vært gjennomført i forskrift i norsk rett.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.5.
Til § 1 a-4 Pengemarkedsfondsforordningen:
Pengemarkedsfondsforordningen er gjennomført ved henvisning i verdipapirfondloven § 1-7. Pengemarkedsfond kan organiseres som UCITS-fond eller alternative investeringsfond. Bestemmelsen markerer at forordningen gjelder på tilsvarende måte for fond som faller inn under pengemarkedsfondsforordningens anvendelsesområde og er organisert som alternativt investeringsfond.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.5.
Til endringen i § 2-4 fjerde ledd:
I § 2-4 fjerde ledd foreslås et nytt tredje punktum. Formålet med endringen er å presisere at Finanstilsynet har hjemmel til å kunne kreve fremleggelse av politiattest av eiere med betydelig eierandel i en AIF-forvalter. Departementet legger til grunn at politiattest også skal kunne kreves i forbindelse med senere erverv av betydelig eierandel. Politiattest kan gi viktig informasjon i egnethetsvurderingen som skal gjøres etter bestemmelsen.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.5.
Til endringen i § 2-5 første ledd:
I § 2-5 første ledd foreslås et nytt tredje punktum. Formålet med endringen er å presisere at Finanstilsynet har hjemmel til å kreve innhentet politiattest. Politiattest kan gi viktig informasjon i egnethetsvurderingen som skal gjøres etter bestemmelsen.
Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.5.
Til § 9-5 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon
Bestemmelsen er ny i AIF-loven.
Etter første ledd kan det treffes vedtak om at styremedlemmer, oppdragstakere eller andre ansatte ikke kan ha ledelsesfunksjon dersom de har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser på fondsområdet som medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon. Dette kan være overtredelse av loven her eller verdipapirfondloven. Forbudet mot å utøve ledelsesfunksjoner vil gjelde ethvert foretak med tillatelse til å drive virksomhet etter AIF-loven eller verdipapirfondloven.
Vurderingen av om en person er uskikket til å inneha en slik funksjon, vil bero på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen kan det blant annet legges vekt den aktuelle lovovertredelsens omfang og på varighet, overtrederens grad av skyld og andre forhold ved overtrederen som er egnet til å kaste lys over personens skikkethet, for eksempel tidligere brudd på relevant regelverk. Det avgjørende etter bestemmelsen er dermed om personen må anses uskikket til å inneha en ledelsesfunksjon. Et slikt forbud er derfor ingen straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon og dermed heller ikke en administrativ sanksjon, jf. forvaltningsloven § 43 andre ledd.
I andre ledd fastsettes det at vedtak om ledelseskarantene kan gis med virkning i inntil fem år. Forhold som ble ansett som relevante ved ileggelse av ledelseskarantenen vil samtidig kunne være relevante ved en senere vurdering av ledelsens egnethet.
Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.
Se nærmere omtale av bestemmelsen i punkt 6.4.5.
Til § 9-6 Overtredelsesgebyr
Bestemmelsen er ny i AIF-loven.
Bestemmelsen gjennomfører krav om å kunne ilegge administrative sanksjoner etter EuVECA- og EuSEF-forordningene, se punkt 6.5.3.2.
Første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på sentrale bestemmelser i AIF-loven og de forordningene som er gjennomført med hjemmel i loven.
I første ledd bokstav b og c er det presisert at det også kan ilegges overtredelsesgebyr hvor det er markedsført et fond med en EuVECA- eller EuSEF-betegnelse, selv om fondet ikke er etablert etter definisjonen som følger av artikkel 3 bokstav b (iii) i henholdsvis EuVECA- og EuSEF-forordningene.
Det følger av andre ledd at Finanstilsynet også kan ilegge overtredelsesgebyr hvor et foretak har fått tillatelse eller blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Etter tredje ledd kan medvirkning til overtredelse av bestemmelsene nevnt i første og andre ledd sanksjoneres på samme måte. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.
Det følger av fjerde ledd første punktum at fysiske personer bare kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige og uaktsomme overtredelser.
Femte ledd gjelder ileggelse av overtredelsesgebyrer overfor juridiske personer. Femte ledd presiserer at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har overtrådt bestemmelsene nevnt i første eller andre ledd. For foretak vil også forvaltningsloven § 46 komme til anvendelse.
I sjette leddførste punktum legges føringene for den øvre grensen for overtredelsesgebyrer som kan ilegges foretak. Et overtredelsesgebyr kan maksimalt beløpe seg til 42 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen i siste godkjente årsregnskap. I sjette ledd andre punktum angis slik beregning for mor- og datterforetak.
Etter syvende ledd kan fysiske personer ikke ilegges et overtredelsesgebyr som overstiger 42 millioner kroner.
Etter åttende ledd kan overtredelsesgebyret overstige grensene fastsatt i syvende og åttende ledd ved at det kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av den aktuelle overtredelsen.
Det følger av niende ledd at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter fem år. Varsel om vedtak eller vedtak fra Finanstilsynet virker fristavbrytende.
I tiende ledd gis departementet hjemmel til å fastsette forskrift om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.5.
Til § 9-7 Momenter ved ileggelse av overtredelsesgebyr
Paragrafen angir nærmere hvilke momenter Finanstilsynet skal legge vekt på ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av størrelsen på overtredelsesgebyret.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.5.4.
Til § 9-8 Taushetsplikt mv.
Paragrafen er flyttet fra § 9-5. Flyttingen har en lovteknisk begrunnelse. Departementet mener de lovtekniske fordelene ved å ha bestemmelsen til slutt i kapittelet slik at rekkefølgen av paragrafene i kapittelet bevares, er større enn ulempene en flytting medfører. Etter departementets vurdering bør paragrafen derfor komme til slutt i kapittelet. Det er ikke gjort andre endringer i bestemmelsen.
10.4 Til endringene i finansforetaksloven
Til endringen § 2-1 første ledd
Endringen er en oppdatering av henvisningene til annet regelverk i finansforetaksloven § 2-1 første ledd og innebærer at loven nå også viser til forvaltere av alternative investeringsfond som kan yte lån. Dette skyldes våre EØS-rettslige forpliktelser. Departementet viser til EuVECA- og EuSEF-forordningen artikkel 3 bokstav e og ELTIF-forordningene artikkel 10 bokstav c.