8 Om EØS-komiteens beslutninger med tilpasninger
8.1 EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 345/2013 om venturekapitalfond og forordning (EU) 346/2013 om fond for sosialt entreprenørskap mv.
8.1.1 Vurdering
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 345/2013 om venturekapitalfond (EuVECA-forordningen) og forordning 346/2013 om fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forordningen) i norsk rett, vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Beslutning nr. 64/2018 innlemmer også kommisjonens gjennomføringsforordninger (EU) nr. 593/214 og nr. 594/2014. Disse to gjennomføringsforordningene krever ikke lovendring for å bli gjennomført i norsk rett. Innholdet i forordningene er omtalt i punkt 3.2.
EØS-komiteen vedtok 23. mars 2018 (beslutning nr. 64/2018) å innlemme EuVECA- og EuSEF-forordningene i EØS-avtalen. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komitebeslutningen om å innlemme EuVECA- og EuSEF-forordningene i EØS-avtalen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i offisiell norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder offisielle norske oversettelser av de to forordningene.
Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av EuVECA- og EuSEF-forordningene i EØS-avtalen i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.
8.1.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018
EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 om innlemmelse av EuVECA- og EuSEF-forordningene i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Det følger av EØS-komitebeslutningen artikkel 1 at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at EuVECA- og EuSEF-forordningene tas inn i det aktuelle vedlegget, i tillegg til gjennomføringsforordningene nr. 593/214 og nr. 594/2014 gitt av EU-kommisjonen.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 inneholder flere EØS-tilpasninger. Etter tilpasningene i EuVECA-forordningen bokstav a skal betydningen av ordene «medlemsstat» og «vedkommende myndigheter» også omfatte EFTA-statene og deres vedkommende myndigheter. Videre følger det av tilpasningen i bokstav b at i forordningen artikkel 22 og 23 skal «ordene ‘eller, dersom det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan’ tilføyes etter ordet ‘ESMA’». Etter tilpasningen i bokstav c skal ordet «unionsretten» erstattes med ordene «bestemmelsene i EØS-avtalen» i forordningen artikkel 23 nr. 2. Til slutt følger av tilpasningen i bokstav d at i forordningen artikkel 24 skal ordene «ESMA, som» erstattes med ordene «ESMA. ESMA, eller dersom det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan».
Tilpasningene innebærer at EFTAs overvåkingsorgan får tilsvarende rolle etter de nevnte bestemmelsene som det ESMA har, og i tillegg at det norske finanstilsyn regnes som en kompetent myndighet etter forordningen i EØS.
Det er gjort tilsvarende tilpasninger i EuSEF-forordningen.
EØS-komitebeslutningen artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 3 trer beslutningen i kraft 24. mars 2018, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 4 skal beslutningen kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
8.1.3 Konklusjon
Forordningene er EØS-relevante og Finansdepartementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningene med tilpasningstekst i EØS-avtalen.
8.2 EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/760 om europeiske langsiktige investeringsfond mv.
8.2.1 Vurdering
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/760 om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-forordningen) i norsk rett, vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Beslutning nr. 19/2020 innlemmer også delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/480 av 4. desember 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/760 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for finansielle derivater som utelukkende tjener sikringsformål, tilstrekkelig lang levetid for europeiske langsiktige investeringsfond, kriterier for vurdering av markedet for potensielle kjøpere og for verdsetting av eiendeler som skal avhendes og typer av og egenskaper ved fasiliteter som er tilgjengelige for ikke-profesjonelle investorer. Den delegerte kommisjonsforordningen krever ikke lovendring for å bli gjennomført i norsk rett. Innholdet i forordningene er omtalt i punkt 4.2.
EØS-komiteen vedtok 7. februar 2020 (beslutning nr. 19/2020) å innlemme ELTIF-forordningen i EØS-avtalen. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komitebeslutningen om å innlemme ELTIF-forordningen i EØS-avtalen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse. Vedlagt er også offisielle norske oversettelser av ELTIF-forordningen og den delegerte kommisjonforordningen.
Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av ELTIF-forordningene i EØS-avtalen i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.
8.2.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020
EØS-komiteens beslutning nr. 19/2020 om innlemmelse av ELTIF-forordningen i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Det følger av EØS-komitebeslutningen artikkel 1 at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at ELTIF-forordningen tas inn i det aktuelle vedlegget, i tillegg til en gjennomføringsforordning gitt av EU-Kommisjonen. Etter tilpasningene i ELTIF-forordningen bokstav a skal betydningen av ordene «medlemsstat» og «vedkommende myndigheter» også omfatte EFTA-statene og deres vedkommende myndigheter. Videre følger det av tilpasningen i bokstav b at ELTIF-forordningen artikkel 35 nr. 3 og 4 skal ordene «eller, dersom det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan» tilføyes etter ordet «ESMA». Tilpasningene innebærer at EFTAs overvåkingsorgan får tilsvarende rolle etter artikkel 35 nr. 3 og 4 som det ESMA har hvor det er relevant, og i tillegg at det norske Finanstilsynet regnes som en kompetent myndighet etter forordningen i EØS.
EØS-komitebeslutningen artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 3 trer beslutningen i kraft 8. februar 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 4 skal beslutningen kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
8.2.3 Konklusjon
Forordningene er EØS-relevante og Finansdepartementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningene med tilpasningstekst i EØS-avtalen.
8.3 EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond mv.
8.3.1 Vurdering
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2017/1131 om pengemarkedsfond (pengemarkedsfondsforordningen) i norsk rett, vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Beslutning nr. 22/2020 innlemmer også en gjennomføringsforordning og en delegert kommisjonsforordning. Den første er kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/708 av 17. april 2018 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til den malen forvaltere av pengemarkedsfond skal bruke ved rapportering til vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131. Den andre er delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/990 av 10. april 2018 om endring og utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 med hensyn til enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer (STS-verdipapiriseringer) og sertifikater med sikkerhet i eiendeler (ABCP), krav til eiendeler mottatt som del av omvendte gjenkjøpsavtaler og kredittkvalitetsvurderingsmetoder. Disse to forordningene krever ikke lovendring for å bli gjennomført i norsk rett. Innholdet i forordningene er omtalt i punkt 5.2.
EØS-komiteen vedtok 7. februar 2020 (beslutning nr. 22/2020) å innlemme pengemarkedsfondsforordningen i EØS-avtalen. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komitebeslutningen om å innlemme pengemarkedsfondsforordningen i EØS-avtalen, følger som trykt vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder offisiell norsk oversettelse av forordningene.
Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av pengemarkedsfondsforordningen i EØS-avtalen i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.
8.3.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020
EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 om innlemmelse av pengemarkedsfondsforordningen i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Det følger av EØS-komitebeslutningen artikkel 1 at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at pengemarkedsfondsforordningen tas inn i det aktuelle vedlegget, i tillegg til en gjennomføringsforordning gitt av EU-Kommisjonen. Etter tilpasningene i pengemarkedsfondsforordningen bokstav a skal betydningen av ordene «medlemsstat» og «vedkommende myndigheter» også omfatte EFTA-statene og deres vedkommende myndigheter. Det følger videre av tilpasningen i bokstav b at ordet «unionsretten» i forordningen artikkel 12 bokstav c skal erstattes med ordene «bestemmelsene i EØS-avtalen». Videre fastsetter tilpasningen i bokstav c at ordene «eller, der det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan» skal tilføyes etter ordet «ESMA» i forordningen artikkel 43 nr. 2 og 43 nr. 3. Til slutt følger det av tilpasningen i bokstav d at «Innen 21. januar 2019» i EØS-statene skal forstås som «Innen seks måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 22/2020 av 7. februar 2020».
Tilpasningene innebærer at EFTAs overvåkingsorgan får tilsvarende rolle etter artikkel 43 nr. 2 og nr. 3 som det ESMA har hvor det er relevant, og i tillegg at det norske finanstilsyn regnes som en kompetent myndighet etter forordningen i EØS.
EØS-komitebeslutningen artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 3 trer beslutningen i kraft 8. februar 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 4 skal beslutningen kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
8.3.3 Konklusjon
Forordningen er EØS-relevante og Finansdepartementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningene med tilpasningstekst i EØS-avtalen.
8.4 EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1991 om endring av forordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond og forordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap
8.4.1 Vurdering
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1991 om endring av forordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond og forordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap i norsk rett, vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
EØS-komiteen vedtok 11. desember 2020 (beslutning nr. 214/2020) å innlemme forordning (EU) 2017/1991 i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komitebeslutningen om å innlemme forordning (EU) 2017/1991 i EØS-avtalen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder uoffisiell norsk oversettelse av forordningen.
Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordning (EU) 2017/1991 i EØS-avtalen i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.
8.4.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020
EØS-komiteens beslutning nr. 214/2020 om innlemmelse av forordning (EU) 2017/1991 i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Det følger av EØS-komitebeslutningen artikkel 1 at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at forordning (EU) 2017/1991 tas inn i det aktuelle vedlegget, i tillegg til en gjennomføringsforordning gitt av EU-Kommisjonen.
Videre følger det av tilpasningen til endringen av forordning (EU) nr. 345/2013 om europeiske venturekapitalfond, at forordningen skal gjelde i EØS med følgende tilpasning:
«Artikkel 10 nr. 2–6 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b) får ikke anvendelse på eksisterende forvaltere i forbindelse med eksisterende kvalifiserte venturekapitalfond i disse fondenes løpetid per ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 214/ 2020 av 11. desember 2020. Disse forvalterne skal sørge for at de til enhver tid kan vise at de har tilstrekkelig ansvarlig kapital til å opprettholde virksomheten.»
I tillegg følger det av tilpasningen til endringen av forordning (EU) nr. 346/2013 om europeiske fond for sosialt entreprenørskap at forordningen skal gjelde i EØS med følgende tilpasning:
«Artikkel 11 nr. 2–6 og artikkel 14 nr. 1 bokstav b) får ikke anvendelse på eksisterende forvaltere i forbindelse med eksisterende kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap i disse fondenes løpetid per ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 214/ 2020 av 11. desember 2020. Disse forvalterne skal sørge for at de til enhver tid kan vise at de har tilstrekkelig ansvarlig kapital til å opprettholde virksomheten.»
EØS-komitebeslutningen artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 3 trer beslutningen i kraft 12. desember 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt, eller på ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning nr. 64/2018 av 23. mars 2018, alt etter hva som inntreffer sist.
Etter EØS-komitebeslutningen artikkel 4 skal beslutningen kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
8.4.3 Konklusjon
Forordningene er EØS-relevante og Finansdepartementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningen med tilpasningstekst i EØS-avtalen.