2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Forslaget fra Forvaltningslovutvalget

2.1.1 Forslaget til § 36 andre ledd bokstav c – deling med andre forvaltningsorganer i avgiver- eller mottakerorganets interesse

Forvaltningslovutvalget, som ble opprettet ved kongelig resolusjon 23. oktober 2015, la 14. mars 2019 fram sin utredning, NOU 2019: 5, med forslag til en ny forvaltningslov.

Utvalget foreslår i lovforslaget § 36 andre ledd bokstav c at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at opplysninger deles med «personer i andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre de oppgaver som er lagt til avgiverorganet eller mottakerorganet».

Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og 2 har alle som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan, taushetsplikt for opplysninger om henholdsvis «noens personlige forhold» og «tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde». Se nærmere om dette i punkt 3.1 nedenfor. Forvaltningslovutvalget har i liten grad foreslått endringer i hvilke typer opplysninger som skal være taushetsbelagte, se §§ 33 og 34 i lovutkastet, som i det vesentlige viderefører det materielle innholdet i nåværende § 13 første ledd nr. 1 og 2.

Forslaget til § 36 andre ledd bokstav c dekker mange av de unntakstilfellene fra taushetsplikten som i dag omfattes av § 13 b første ledd nr. 2, 4 til 8 og til dels nr. 3. Det sentrale nye i forslaget er at taushetsbelagte opplysninger generelt skal kunne deles med andre organer når dette er nødvendig for å utføre oppgaver lagt til mottakerorganet. Dagens lov inneholder ingen alminnelig adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger når dette er i mottakerorganets interesse.

Det heter i merknadene til den foreslåtte bestemmelsen at deling etter bokstav c vil være aktuelt der avgiverorganet eller mottakerorganet har behov for å gi eller få tilgang til opplysningene som ledd i arbeidet med å forberede, fatte, gjennomføre eller håndheve vedtak eller andre avgjørelser, se NOU 2019: 5 side 596. Det er derimot ikke foreslått at delingsadgangen skal være begrenset til disse situasjonene. Også i andre tilfeller vil det kunne være adgang til å dele. Omtalen i punkt 19.12.6.2 og 19.12.6.3 viser at deling skal være aktuelt når avgiverorganet har et saklig behov for å dele opplysningene, eller mottakerorganet har et saklig behov for opplysningene i sin virksomhet.

Formålet med forslaget til utvidet delingsadgang er blant annet å tilpasse regelverket til organiseringen av forvaltningen i dag. Forvaltningslovutvalget viser til at de gjeldende taushetspliktreglene oppfattes som vanskelig tilgjengelige, samtidig som spesialisering og rendyrking av funksjoner har ført til at oppgaver som tidligere ble løst av ett forvaltningsorgan, nå kan være delt mellom to eller flere organer. Dette gjør reglene om informasjonsutveksling i forvaltningen enda viktigere enn tidligere. Uten en relativt vid adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger på tvers av organgrensene, vil taushetspliktsreglene kunne vanskeliggjøre en hensiktsmessig organisering av forvaltningsapparatet. Forslaget skal også bidra til at forvaltningsorganet får et bedre avgjørelsesgrunnlag enn det ellers ville hatt, til mer effektiv saksbehandling, særlig innenfor masseforvaltningen, og til å åpne for større grad av automatisert saksbehandling, se utredningen punkt 19.12.6.3.

Utvalget viser også til det såkalte «once only»-prinsippet i forbindelse med forslaget om utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger med andre forvaltningsorganer. Noe forenklet kan det sies at ut fra dette prinsippet bør det ikke være behov for å samle inn på nytt opplysninger som allerede har kommet inn til forvaltningen, og det bør derfor være en vid adgang til deling av opplysninger innad i forvaltningen. Dette vil være en fordel for den opplysningene gjelder, siden denne da slipper å sende inn opplysningene på nytt. Som det framgår av punkt 3.7 nedenfor, bygger imidlertid reglene i personvernforordningen på en annen tilnærming.

Forvaltningslovutvalget drøfter også enkelte innvendinger mot en utvidelse av delingsadgangen. Det pekes på at en vid delingsadgang kan lede til svekket vilje til å gi forvaltningen opplysninger, at delingsadgangen kan være vanskelig å forene med de hensynene annen lovgivning bygger på, og at man kan risikere at opplysninger som tidligere er innhentet fra parter eller andre, ikke lenger er dekkende dersom de senere brukes i en annen sammenheng. Etter utvalgets syn gir disse innvendingene likevel ikke grunn til å beholde dagens regulering. Det vises til at det ikke er tale om å gjøre opplysninger tilgjengelige for uvedkommende, men for tjenestepersoner i andre organer som har behov for dem i sin virksomhet, og som selv har taushetsplikt. Den enkeltes behov for konfidensialitet må her veies mot samfunnsmessige hensyn. Det framheves videre at deling også kan være i partens interesse. Når det gjelder faren for at opplysningene ikke lenger er dekkende, viser utvalget til at dette hensynet ivaretas i tilstrekkelig grad av andre regler, som plikten etter forvaltningsloven til å framlegge visse opplysninger for parten og informasjonspliktene etter personvernforordningen artikkel 13 og 14.

Når det ellers gjelder bakgrunnen og den nærmere begrunnelsen for forslaget fra Forvaltningslovutvalget, viser departementet til det som er sagt i NOU 2019: 5 punkt 19.12.

2.1.2 Forslaget til § 36 andre ledd bokstav d – deling for å unngå fare for liv eller helse eller for å unngå vesentlig tap eller skade

Etter § 36 andre ledd bokstav d i Forvaltningslovutvalgets lovutkast skal taushetsplikten ikke være til hinder for at opplysninger deles «så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse eller for å unngå vesentlig skade eller tap». Etter omtalen i punkt 19.12.7 og merknadene på side 596 i utredningen skal bestemmelsen blant annet omfatte situasjoner der det kan foreligge en rett til informasjon etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 om ytrings- og informasjonsfrihet og situasjoner som omfattes av straffeloven §§ 17 og 18 om nødrett og nødverge.

Utvalget har i liten grad konkretisert hvorfor de foreslåtte vilkårene er valgt for å dekke disse situasjonene. Det er heller ikke nærmere omtalt hva som skal til for at det foreligger «fare for liv eller helse» i bestemmelsens forstand, eller hva som nærmere ligger i å «unngå vesentlig skade eller tap». Omtalen i punkt 19.12.7 tilsier likevel at utvalget trolig har ment å forslå en nokså snever unntaksregel, som kun skal gi adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger i særlige tilfeller. Det framgår også at bestemmelsen skal supplere unntaket for opplysninger som det ikke er grunn til å holde hemmelige, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3.

2.1.3 Forholdsmessighetskravet i forslaget til § 36 tredje ledd

Etter utvalgets forslag til § 36 tredje ledd skal taushetsbelagte opplysninger om noens «personlige forhold» bare kunne deles «dersom det er nødvendig og ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningen gjelder». Bestemmelsen gjelder etter ordlyden for all deling av opplysninger om personlige forhold, og dette omfatter deling etter alle de alternative delingshjemlene i utvalgets forslag til § 36.

Vilkåret om at deling av opplysningene må være «nødvendig» knytter seg ifølge omtalen på side 597 i utredningen til innholdet i opplysningene, ikke til innhentingsmåten. Kravet skal anses oppfylt dersom det er tale om faktiske forhold som har betydning for den aktuelle saken.

I tillegg til at delingen er nødvendig, kreves det at den ikke skal utgjøre et «uforholdsmessig inngrep» overfor den opplysningene gjelder. Kravet til forholdsmessighet skal anses oppfylt der mottakerorganets behov for at opplysningene deles, veier opp for den byrden delingen utgjør for den opplysningene gjelder. I vurderingen skal det ha betydning om opplysningene i første omgang ble gitt under forutsetningen av at de bare skulle anvendes til bestemte forhold, og om delingen av dem bryter med forutsetninger som annen lovgivning bygger på. Som eksempel på det sistnevnte, viser Forvaltningslovutvalget for det første til situasjoner der lovgivningen gir forvaltningen adgang til å innhente opplysninger fordi tungtveiende hensyn taler for det. I slike tilfeller vil det kunne utgjøre et uforholdsmessig inngrep om loven åpner for å dele opplysninger i saker hvor det ikke gjør seg gjeldende tilsvarende tungtveiende hensyn. For det andre vises det til situasjoner der annen lovgivning begrenser mottakerorganets adgang til selv å innhente opplysningene, se side 597 i utredningen.

Utvalget påpeker at ved deling av personopplysninger til behandlingsformål som etter personvernforordningen vil anses som uforenlige med det opprinnelige innsamlingsformålet, skal både nødvendighetskravet og kravet om at delingen ikke må utgjøre et uforholdsmessig inngrep tolkes i lys av kravene i personvernforordningen artikkel 6 nr. 4.

2.1.4 Forslaget til § 39 første ledd – forskriftshjemmel

Etter § 39 første ledd i Forvaltningslovutvalgets lovutkast kan Kongen gi forskrift «om hvilke opplysninger som skal være undergitt taushetsplikt, og om deling og oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt». Forvaltningslovutvalget uttaler i merknadene til bestemmelsen at paragrafen gir hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter på flere områder enn hva som følger av forskriftshjemmelen i dagens lov § 13 andre ledd.

2.2 Høring av Forvaltningslovutvalgets utredning – innspill knyttet til forslagene om økt adgang til informasjonsdeling

NOU 2019: 5 var på høring fra juni til desember 2019, og det kom også en del høringsinnspill etter dette.

En rekke høringsinstanser hadde innspill knyttet til forslagene i utredningen om økt adgang til informasjonsdeling. Her gis det bare en skjematisk oversikt over de innspillene som direkte går inn på de forslagene som er beskrevet ovenfor.

Mange høringsinstanser har på ulikt vis uttrykt støtte til forslaget om større adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder instanser som Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Arbeidstilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Forbrukertilsynet, Justervesenet, Kriminalomsorgen region nord, Kriminalomsorgen region øst, Kriminalomsorgsdirektoratet, Landbruksdirektoratet, Medietilsynet, Miljødirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Sivil klareringsmyndighet, Statens helsetilsyn, Statens jernbanetilsyn, Statens lånekasse for utdanning, Statens vegvesen, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Sivilombudsmannen, Kristiansand kommune, Oslo kommune, Stavanger kommune, Forskerforbundet og LO.

Mange av disse organene har kommet med særmerknader, ofte knyttet til egen eller sektorens virksomhet. Disse omtales ikke nærmere her.

Enkelte instanser stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget, men gir også uttrykk for noe skepsis eller enkelte innvendinger. Dette gjelder organer som Nærings- og fiskeridepartementet, Barneombudet, Brønnøysundregistrene, Konkurransetilsynet, Oljedirektoratet, Akademikerne og Norges Bondelag.

For eksempel uttaler Barneombudet at i saker der barn er involvert, må hensynet til barnets beste være en del av vurderingen av om vilkårene for å dele opplysningene er til stede. Konkurransetilsynet er opptatt av at de som varsler overfor tilsynet, må ha et sterkt vern. Tilsynet mener derfor at opplysninger som kan røpe varslernes identitet, ikke bør omfattes av delingsadgangen.

Diskrimineringsnemnda er generelt negativ til å åpne for en større adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer.

Instanser som Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet, Bærum kommune, Innovasjon Norge og Norsk Presseforbund har ellers kommet med ulike innspill til forslaget. Flere av disse innspillene gjelder den konkrete utformingen.

2.3 Behovet for lovendring – departementets forslag i høringsnotatet

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 2. september 2020 et høringsnotat om forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. på høring. Forslaget inneholdt bestemmelser om utvidet adgang til informasjonsdeling og var delvis en oppfølging av utredningen til Forvaltningslovutvalget.

I høringsnotatet ble det gitt følgende redegjørelse om det generelle behovet for informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer og utfordringene med adgangen til deling etter gjeldende rett:

«Mange opplysninger er ikke egnet for offentlig spredning eller for å bli formidlet til større grupper personer. Bakgrunnen for dette er typisk at opplysningene er av sensitiv karakter, slik at spredning av dem vil skade andre sentrale hensyn og interesser. Departementet viser her til det som er sagt om gjeldende rett ovenfor.

I mange tilfeller er det likevel behov for å kunne dele opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikt.

Innenfor forvaltningen vil offentlige organer ha behov for å kunne samarbeide på tvers av sektorer for å løse oppgaver. En rekke sakstyper og problemstillinger involverer ulike deler av forvaltningen, og det kan være avgjørende for at samarbeidet skal fungere at alle involverte instanser har tilstrekkelig tilgang til informasjon. Dette er aktuelt både i forbindelse med konkrete saker og når det gjelder mer langvarige prosjekter. Se nærmere om dette i punkt 2.9.3 til 2.9.5 nedenfor.

De eksisterende hjemlene i forvaltningsloven § 13 b første ledd vil ofte åpne for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer. Mange aktører gir imidlertid uttrykk for at de opplever at taushetsplikten oppfattes slik at den står i veien for informasjonsdeling også i mange tilfeller der dagens regler åpner for slik deling. Ofte skyldes nok dette at mange tolker reglene om taushetsplikt strengere og mer absolutt enn det er grunnlag for. Mange kjenner trolig heller ikke godt nok til adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre, noe som henger sammen med at reglene kan være vanskelige, og det i noen tilfeller lett kan misforstås hva de åpner for. Det er for eksempel ikke alltid opplagt hva som ligger i begreper som «etaten», «en persons forbindelse med organet», «allmenne omsyn» og andre uttrykk som er brukt i forvaltningsloven § 13 b første ledd.

Det er nok også en relativt utbredt oppfatning at taushetsplikten er ment å være nærmest absolutt, og at det derfor skal svært mye til for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger. Dette vil lett påvirke forståelsen av reglene på området.

Det generelle straffansvaret etter straffeloven § 209 for brudd på taushetsplikten medvirker trolig også til å gjøre mange skeptiske til å dele taushetsbelagte opplysninger, særlig når de ikke føler seg sikre på at det foreligger en tilstrekkelig hjemmel for deling.

Departementet mener ut fra dette at det er behov for en utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger.»

Videre ble det redegjort for enkelte områder hvor det er et behov for å dele opplysninger mellom forvaltningsorganer. Dette gjelder for det første ved formaliserte samarbeid der ulike offentlige myndigheter samarbeider for å løse bestemte oppgaver. Et eksempel på dette er samarbeidet som er opprettet for å bekjempe og forebygge arbeidslivsrelatert kriminalitet (a-krim). En rekke organer deltar her, og samarbeidet skjer i stor grad gjennom de såkalte a-krimsentrene. I høringsnotatet la departementet til grunn at en større adgang til informasjonsdelen vil kunne styrke og forenkle det viktige samarbeidet som skjer i tilknytning til a-krimsentrene. Videre ble det pekt på at det er behov for større adgang til informasjonsdeling på forebyggingsfeltet, knyttet til både rus, kriminell virksomhet og ekstreme miljøer og ideer. Det samme gjelder i forbindelse med arbeid knyttet til barn og ungdom med sammensatte behov og arbeid knyttet til forslaget om koordineringsgrupper ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

For å legge til rette for mer informasjonsdeling innad i forvaltningen der det foreligger et behov for det, ble det foreslått å ta inn enkelte nye bestemmelser i forvaltningsloven.

Det ble for det første foreslått en bestemmelse som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet (høringsforslaget § 13 b første ledd nr. 7, § 13 b andre og tredje ledd og § 13 g). For det andre omfattet forslaget en bestemmelse om deling av taushetsbelagte opplysninger så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse (høringsforslaget § 13 b første ledd nr. 8).

Videre ble det foreslått en forskriftshjemmel som åpner for å gi forskrift om adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger for å utføre bestemte oppgaver, forutsatt at en slik deling ikke er uforholdsmessig overfor den opplysningene gjelder (høringsforslaget § 13 h).

Det ble også foreslått eller lansert mulige endringer i vegtrafikkloven, barnelova, ekteskapsloven, familiekontorloven, jernbaneundersøkelsesloven, forsvarsundersøkelsesloven, taubaneloven, tivoliloven, barnevernloven, krisesenterlova, sosialtjenesteloven, NAV-loven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Flere av disse endringsforslagene var knyttet til forslaget til forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7.

Høringsfristen var 1. desember 2020. Det kom også noen høringssvar etter dette.

2.4 Høringen

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Statsministerens kontor

• Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

• Arkivverket

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

• Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for byggkvalitet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Disiplinærnemnda for advokater

• Diskrimineringsnemnda

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Finnmarkskommisjonen

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerklageutvalget

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Forbruksforskningsintituttet (SIFO)

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Forsvaret

• Forsvarsbygg

• Fredskorpset

• Fylkesmennene (nå statsforvalterne)

• Garantiinstituttet for eksportkreditt

• Havforskningsinstituttet

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Innstillingsrådet for dommere

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Justervesenet

• Kartverket

• Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

• Kompetanse Norge

• KORO – Kunst i offentlege rom

• Konkurransetilsynet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kulturrådet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Landinfo

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Nasjonalbiblioteket

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

• NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

• Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid

• Norges forskingsråd

• Norges geologiske undersøkelser

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Norsk akkreditering

• Norsk Filminstitutt

• Norsk institutt for bioøkonomi

• Norsk pasientskadeerstatning

• Norsk Polarinstitutt

• Norsk Romsenter

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

• Oljedirektoratet

• Pasient- og brukerombudene

• Patentstyret

• Petroleumstilsynet

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksantikvaren

• Rikslønnsnemnda

• Rådet for taushetsplikt og forskning

• Samordna opptak

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Senter for IKT i utdanningen

• Senter for internasjonalisering av utdanning

• Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Sivil klareringsmyndighet

• Sjøfartsdirektoratet

• Skatteetaten

• Språkrådet

• STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens havarikommisjon

• Statens helsetilsyn

• Statens innkrevingssentral

• Statens jernbanetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens lånekasse for utdanning

• Statens pensjonskasse

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens strålevern

• Statens vegvesen – Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsbygg

• Sysselmannen på Svalbard

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Tilsynsutvalget for dommere

• Tolletaten

• Trygderetten

• UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsking

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Valgdirektoratet

• Nord universitetet

• Norges miljø- og biovitskaplige universitet (NBMU)

• Norges Teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)

• Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet

• Statlige høgskoler

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø

• Arbeidsretten

• Høyesterett

• Jordskifterettene

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Utmarksdomstolen for Finnmark

• Den norske kirke

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudsmannen

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Ambita AS

• Avinor

• Bane Nor SF

• Enova SF

• Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat)

• Gassnova SF

• Innovasjon Norge

• Norges bank

• NRK AS

• Siva SF

• Statnett SF

• Statskog SF

• Vygruppen AS

• Amedia

• Fagpressen

• Institutt for journalistikk

• Kommunal rapport

• Landslaget for lokalaviser

• Mediebedriftenes Landsforening

• Norsk journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Schibsted

• TV2

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Delta

• Den norske advokatforening

• Den norske legeforening

• Den norske revisorforening

• Den norske tannlegeforening

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Finansforbundet

• Finans Norge

• Forskerforbundet

• Hovedorganisasjonen Virke

• Juristforbundet

• KS – kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• NITO

• Norsk Psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Pensjonistforbundet

• SMB Norge

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Amnesty International Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• IKT-Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens bymisjon

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• MIRA-senteret

• Norges handikapforbund

• Norges Røde Kors

• Norsk Pasientforening

• Private barnehagers landsforbund

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Voksne for barn

• Alliansen

• Arbeiderpartiet

• Demokratene

• Folkeaksjonen nei til mer bompenger

• Fremskrittspartiet

• Helsepartiet

• Høyre

• Kristelig Folkeparti

• Kystpartiet

• Liberalistene

• Miljøpartiet De Grønne

• Norges Kkommunistiske parti

• Partiet de Kristne

• Pensjonistpartiet

• Piratpartiet

• Rødt

• Senterpartiet

• SV – Sosialistisk Venstreparti

• Venstre

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende innspill.

Departementet mottok høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:

• Finansdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samferdselsdepartementet

• A-krimsenteret Oslo

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Arbeidstilsynet

• Arkivverket

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• DSS – Departementenes service- og sikkerhetsorganisasjon

• Finanstilsynet

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Foreldreutvalget for barnehager

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Fylkesmannen i Agder

• Fylkesmannen i Oslo og Viken

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Vestland

• Helsedirektoratet

• Høyesterett

• Innlandet politidistrikt

• Jernbanedirektoratet

• Konkurransetilsynet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kripos

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Mattilsynet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Nasjonalt ID-senter

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norges forskningsråd

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Oslo politidistrikt

• Politidirektoratet

• Politiets utlendingsenhet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Riksadvokaten

• Rådet for taushetsplikt og forskning

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Sjøfartsdirektoratet

• Skate

• Skatteetaten

• Statens havarikommisjon

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Sør-Vest politidistrikt

• Sør-Øst politidistrikt

• Tolletaten

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Økokrim

• Øst politidistrikt

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Bærum kommune

• Eidsvoll kommune

• Innlandet fylkeskommune

• Larvik kommune

• Pro Sentret – Velferdsetaten Oslo kommune

• Oppvekstombudet i Agder

• Oslo kommune

• Ringerike kommune

• Rogaland fylkeskommune

• Sarpsborg kommune

• Stavanger kommune

• Ulstein kommune

• Vestfold og Telemark fylkeskommune

• Øvre Eiker kommune

• Helse Bergen HF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Innovasjon Norge

• Norges Bank

• Oslo universitetssykehus HF

• Statnett SF

• Advokatfirmaet Dehn DA

• Akademikerne

• Anonym privatperson

• Byggenæringens Landsforening

• Den norske advokatforening

• Den norske legeforening

• Foreningen Lykkelige Barn

• Juristforbundet

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norsk Arkivråd

• Norsk Øko-Forum

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Revisorforeningen

• Sjømat Norge

• Unio

• Utdanningsforbundet

Fylkesmannsembetene endret fra og med 1. januar 2021 navn fra «Fylkesmannen» til «Statsforvalteren». Videre i proposisjonen vil tittelen statsforvalter bli brukt.

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Utenriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Kompetanse Norge

• Kystverket

• Oljedirektoratet

• Petroleumstilsynet

• Statens kartverk

• Statens legemiddelverk

• Tilsynsutvalget for dommere

• Fagforbundet (viser til LO)

Mange høringsinstanser har uttalt at de støtter eller stiller seg positive til hovedtrekkene i forslaget. Dette gjelder Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Innlandet politidistrikt, Justervesenet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Oslo politidistrikt, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politiets utlendingsenhet, Sivil klareringsmyndighet, Sjøfartsdirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statistisk sentralbyrå, Tolletaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Larvik kommune, Ringerike kommune, Stavanger kommune, Ulstein kommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Øvre Eiker kommune, Akademikerne, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Revisorforeningen og Unio.

Forsvarsdepartementet, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Arbeidstilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Barneombudet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet, Skatteetaten, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Rogaland, Statsforvalteren i Vestland, Oslo kommune og Norges forskningsråd er generelt positive til en utvidelse av adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer.

Utover de innspillene som gjelder de enkelte høringsforslagene omtalt i punkt 4, 5 og 6, har enkelte høringsinstanser uttalt seg om behovet for utvidet adgang til informasjonsdeling på konkrete områder. Flere høringsinstanser har blant annet fremhevet behovet for informasjonsdeling innenfor det tverrfaglige samarbeidet mot arbeidskriminalitet (a-krimsamarbeidet). Dette gjelder instanser som Finansdepartementet, A-krimsenteret Oslo, Arbeidstilsynet, Forbrukertilsynet,Skatteetaten, Økokrim, Oslo kommune, LO og NHO.

Eidsvoll kommune går mot høringsforslagene. Pro Sentret – Velferdsetaten Oslo kommune, Den Norske Advokatforening, Foreldreutvalget for barnehager, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og en anonym privatperson er også generelt kritiske til forslagene i høringsnotatet.

Høringsinstansenes synspunkter knyttet til de forslagene som følges opp i proposisjonen her, er nærmere omtalt under de punktene der forslagene omtales.

2.5 Forslagene som følges opp i proposisjonen

Departementet har vurdert høringsuttalelsene og fastholder vurderingen i høringsnotatet om at dagens regelverk ikke dekker behovet for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer.

Forslagene om å ta inn en ny bestemmelse i forvaltningsloven som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse (høringsforslaget § 13 b første ledd nr. 8), og å fastsette en forskriftshjemmel som åpner for deling mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet (høringsforslaget § 13 h) videreføres som forslag til henholdsvis § 13 b første ledd nr. 7 og § 13 g.

Forslaget om en ny forskriftshjemmel er praktisk svært viktig for å kunne oppnå en tilstrekkelig delingsadgang innenfor a-krimsamarbeidet og andre etablerte samarbeider innenfor forvaltningen. Ved å få på plass denne hjemmelen, vil det kunne gis regler som er tilpasset de aktuelle samarbeidene og organene. Se nærmere i departementets vurderinger nedenfor.

Når det gjelder forslaget til forvaltningsloven § 13 b første ledd om en bestemmelse som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som er lagt til mottakerorganet (høringsforslaget § 13 b første ledd nr. 7), har det kommet mange høringsinnspill, og det er til dels sterk uenighet mellom høringsinstansene. Noen støtter forslaget, men ønsker nærmere presiseringer, andre går imot deler av forslaget eller ønsker unntak for bestemte sektorer eller organer, og atter andre er generelt negative. Mange har pekt på at de foreslåtte reglene kan være vanskelige å praktisere. Det er til dels svært ulike oppfatninger mellom både statlige organer, statlige selskaper og lignende, kommuner og private. Mange og til dels omfattende innspill må derfor følges opp. Ut fra dette går departementet inn for at dette forslaget ikke følges opp på det nåværende tidspunktet, men at det gjøres nærmere utredninger, og at man kommer tilbake til forslaget senere. Som en følge av dette, følger departementet heller ikke opp forslaget til § 13 b andre og tredje ledd og § 13 g i høringen, eller de forslagene til endringer i andre lover som var knyttet til forslaget til § 13 b første ledd nr. 7.

Departementet følger derimot opp forslagene om endringer i sosialtjenesteloven, NAV-loven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det vises her til departementets vurderinger i punkt 6.1.3, 6.2.3 og 6.3.3. Forslagene om tilsvarende endringer i barnevernloven og krisesenterlova følges ikke opp i proposisjonen her. Det vises her til punkt 6.4.3 og 6.5.3.

De foreslåtte endringene gjør det også nødvendig med henvisningsendringer i en rekke andre lover. Det vises her til punkt 6.6.3.