Prop. 166 L (2020–2021)

Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Forvaltningsloven § 13 b

Forslaget til forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7 åpner for at et forvaltningsorgan kan dele taushetsbelagte opplysninger med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Bestemmelsen følger opp deler av forslaget i § 36 andre ledd bokstav d i Forvaltningslovutvalgets lovutkast, men åpner ikke for deling for å unngå «vesentlig skade eller tap». Forslaget innebærer til dels en lovfesting av den adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger som allerede følger av nødretten.

Etter bestemmelsen skal opplysningene kunne deles med «andre». Delingsadgangen er således ikke knyttet til bestemte mottakere. Det vil kunne være aktuelt å dele de taushetsbelagte opplysningene med enhver, også privatpersoner, som kan gripe inn eller medvirke på en måte som gjør at faren for liv eller helse unngås. Nødvendighetsvilkåret i forslaget medfører imidlertid at opplysningene ikke kan deles i større utstrekning enn det som er nødvendig for at faren for liv eller helse kan unngås. Dette gjelder både for hvilke og hvor mange opplysninger som deles, og for hvem de deles med.

En fare for liv eller helse i bestemmelsens forstand kan oppstå i en rekke ulike situasjoner og skyldes mange ulike forhold, som straffbare handlinger, naturkatastrofer og andre ulykker. Forslaget er imidlertid ment som en nokså snever unntaksregel, som bare skal åpne for deling i nødrettslignende tilfeller.

Anonymiserte opplysninger er ikke underlagt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 2. Fritaket fra taushetsplikt etter lovforslaget gjelder ikke hvis faren for liv og helse i tilstrekkelig grad kan unngås ved å dele anonymiserte opplysninger.

I den grad det er påkrevd etter personvernforordningen, vil bestemmelsen utgjøre et særskilt grunnlag for viderebehandling av personopplysninger etter forordningen artikkel 6 nr. 4.

Bestemmelsen pålegger ingen opplysningsplikt. Det kan derimot følge en opplysnings- eller handleplikt på andre grunnlag, for eksempel avvergingsplikten i straffeloven § 196 eller hjelpeplikten etter straffeloven § 287.

Som følge av den nye bestemmelsen, blir dagens § 13 b første ledd nr. 7 og 8 om adgang til henholdsvis å gi andre forvaltningsorganer opplysninger som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret, og å gi organer i andre EØS-stater opplysninger som forutsatt i tjenesteloven, nr. 8 og ny nr. 9.

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 5.3.

Forvaltningsloven § 13 g

Etter forslaget til ny § 13 g første punktum i forvaltningsloven innføres det en forskriftshjemmel som åpner for å gi forskrift om adgang for bestemte organer til å dele taushetsbelagte opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om annen behandling av opplysninger i forbindelse med slik deling. På områder der det foreligger et konkret behov for en utvidet delingsadgang for nærmere avgrensede formål, som der det er etablert et samarbeid mellom flere organer eller etater, bør det typisk vurderes å fastsette slike spesifikke delingshjemler i forskrift. Forskriftshjemmelen vil i utgangspunktet neppe være aktuell for organer som svært sjelden samarbeider, eller som ikke har behov for å dele taushetsbelagte opplysninger. Bestemmelsen åpner ikke for å gi forskrift som pålegger avgiver- eller mottakerorganet nye oppgaver, eller for å gi forskrift som fastsetter opplysningsplikt.

Etter forslaget kan Kongen for det første gi forskrift om at taushetsplikten etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte forvaltningsorganer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet. Dette innebærer til dels en videreføring av Forvaltningslovutvalgets forslag til § 36 andre ledd bokstav c, men bestemmelsen er begrenset til konkrete organer. Bestemmelsen forutsetter at det fastsettes i den enkelte forskriften hvilke organer som kan dele opplysninger, og hvilke av avgiver- eller mottakerorganets oppgaver som kan gi grunnlag for delingen.

Bestemmelsen åpner bare for å gi forskrift som sier at taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 ikke skal være til hinder for å dele opplysninger. Dersom et organ er underlagt taushetsplikt etter annen lov, kan det ikke gis forskrift etter § 13 g første punktum om at dette organet kan dele taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder for eksempel Tolletaten og Skatteetaten, som har egne taushetspliktregler, og ikke er underlagt forvaltningslovens regler. Slike organer må eventuelt dele på grunnlag av egne delingshjemler. Derimot vil forskriftshjemmelen åpne for å gi forskrift om at organer som har taushetsplikt etter forvaltningsloven, kan dele taushetsbelagte opplysninger også med organer som ikke er underlagt forvaltningsloven. Det er altså ikke noe krav om at mottakerorganet skal være underlagt forvaltningslovens regler.

Det foreslås også at det kan gis forskrift om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen. Begrepet «behandling» skal her forstås på samme måte som i personvernforordningen artikkel 4 nr. 2, og det omfatter blant annet videre deling, lagring, bruk, sammenstilling og sletting av opplysninger.

Forslaget bygger på at det er en forbindelse mellom delingen og den behandlingen av opplysninger som ellers reguleres i forskriften. En slik forskrift må følgelig gjelde behandling av opplysninger i tilknytning til utførelsen av den eller de av avgiver- eller mottakerorganets oppgaver som gir grunnlag for delingen, og som er angitt i forskriften.

Denne delen av forskriftshjemmelen skal etter forslaget gjelde uavhengig av om organet som har fått opplysningene, har taushetsplikt etter forvaltningsloven eller ikke. Dersom det er gitt en forskrift som åpner for å dele bestemte opplysninger med Skatteetaten, Tolletaten eller andre organer som ikke er underlagt forvaltningsloven, kan det også gis forskrift om hvilken annen behandling av opplysningene disse organene kan foreta.

Forskrifter gitt i medhold av § 13 g første punktum vil kunne utgjøre et særskilt grunnlag for viderebehandling ved deling og videre bruk av taushetsbelagte personopplysninger for nye og uforenlige formål, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 4. Slike forskrifter vil også kunne gi grunnlag for behandling av særlige kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 2, se nærmere om dette i punkt 3.7.4.

Det foreslås at hjemmelen begrenses til å omfatte deling som ikke vil være uforholdsmessig overfor den opplysningene gjelder. Spørsmålet om delingen vil være uforholdsmessig må vurderes konkret i forbindelse med forskriftfesting av den aktuelle delingensadgangen. Vilkåret om forholdsmessighet må derfor fastsettes og eventuelt presiseres nærmere i den enkelte forskriften.

Bestemmelsen åpner blant annet for at det i forskriften fastsettes materielle og prosessuelle vilkår for både delingen og den etterfølgende behandlingen av opplysningene. Det kan også gis regler om for eksempel behandlingsansvar, sammenstilling av de delte opplysningene og andre opplysninger som behandles for å utføre den aktuelle oppgaven, lagring og sletting av opplysningene og tiltak for å ivareta informasjonssikkerheten.

Etter § 13 g andre punktum kan forskrifter etter første punktum også gjelde opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13, men som etter annen lov er underlagt særlige begrensninger i adgangen til å dele opplysninger etter § 13 b første ledd. Dette vil bare være aktuelt når det foreligger et etablert samarbeid mellom organer, og de organene som skal dele og motta opplysningene, inngår i dette samarbeidet. Bakgrunnen er at delingsadgangen etter forskrifter gitt etter første punktum ellers vil kunne bli begrenset på en uheldig måte. Flere bestemmelser i spesiallovgivningen begrenser delingsadgangen etter forvaltningsloven § 13 b første ledd, som for eksempel de omtalte bestemmelsene i barnevernloven § 6-7, krisesenterlova § 5, NAV-loven § 7 og sosialtjenesteloven § 44. Uten en særskilt hjemmel til å fravike disse delingsbegrensingene i forskrift, er det uklart om det vil kunne gis forskrift som oppstiller en videre delingsadgang enn det som følger av begrensningene. Dersom for eksempel Arbeids- og velferdsetaten eller barnevernet inngår i et samarbeid mellom flere organer, ville man risikere at begrensningene i delingsadgangen etter forvaltningsloven § 13 b første ledd som følger av spesiallovgivningen, fører til at Arbeids- og velferdsetaten eller barnevernet heller ikke i forbindelse med dette samarbeidet kan dele taushetsbelagte opplysninger med de andre organene i nødvendig omfang. Noe slikt ville være svært uheldig for muligheten til et godt og effektivt samarbeid, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet (a-krim). Sentrale organer ville da ikke eller bare i begrenset grad kunne delta i viktige samarbeid i forvaltningen.

Samtidig ser departementet det som svært viktig at de fastsatte begrensningene i delingsadgangen etter forvaltningsloven § 13 b første ledd som følger av særlovgivningen, ikke kan settes til side i alle sammenhenger, og ikke uten en nærmere vurdering av om dette er nødvendig. Dette skal i første rekke ivaretas gjennom vilkåret om at de organene som skal kunne dele og motta opplysningene, på tross av de begrensningene som ellers gjelder for slik deling, skal inngå i et etablert samarbeid mellom organer. Det kan dermed ikke gis forskrifter som åpner for at et organ generelt skal kunne dele bestemte opplysninger med at annet.

En forskrift som åpner for slik deling, må også være gitt i tilknytning til et etablert samarbeid der begge organene inngår. Det skal altså heller ikke være adgang til å gi forskrifter som åpner for at et organ som inngår i et etablert samarbeid, på tross av begrensninger i delingsadgangen etter særlovgivning kan dele taushetsbelagte opplysninger med andre organer som ikke er en del av det etablerte samarbeidet.

Når det gjelder hva som skal regnes som «et etablert samarbeid», kan dette bygge på praksis over noe tid, eller på at samarbeidet bygger på et formelt grunnlag som lov, forskrift eller avtale. Det kreves ikke at samarbeidet skal ha pågått over svært lang tid, men samarbeidets varighet vil være ett av flere momenter. Et samarbeid som kun har vart en måned eller kortere, og som ikke bygger på et formelt grunnlag, vil for eksempel ikke kunne regnes som etablert. Selv om et samarbeid ikke har eksistert særlig lenge, vil det for øvrig kunne regnes som etablert dersom det er svært tett og omfattende kontakt mellom organene, samarbeidet omfatter et stort og viktig fagfelt, eller det foreligger andre særlige forhold. Den nærmere vurderingen her må skje konkret.

Dersom det gis en forskrift om slik deling uten at det foreligger et etablert samarbeid, vil forskriften i utgangspunktet være ugyldig, og dersom det gis ut taushetsbelagte opplysninger på grunnlag av en slik forskrift, vil dette kunne være ulovlig og straffbart.

Videre foreslår departementet at det presiseres i § 13 g andre punktum at det bare kan gis forskrift om deling av opplysninger der det er «nødvendig» dersom det er snakk om opplysninger som etter annen lov er underlagt en mer begrenset delingsadgang enn det som ellers følger av forvaltningsloven § 13 b første ledd. Et slikt krav til nødvendighet følger riktignok allerede av de generelle kravene som gjelder for deling av personopplysninger etter første punktum, og de kravene som kan utledes av Grunnloven og EMK, og det er ikke ment å innføre et vilkår med et annet innhold enn det som allerede følger av disse bestemmelsene. Departementet mener likevel det er hensiktsmessig å presisere nødvendighetskravet i lovteksten. Dette synliggjør at det må gjøres en nærmere vurdering av rekkevidden av forskrifter som åpner for deling på områder der det er gitt en særskilt regulering i særlovgivningen. Som en del av denne vurderingen, må en se på de hensynene som kan ha begrunnet den avvikende reguleringen i særlovgivningen og vurdere om det likevel er grunnlag for å åpne for en større delingsadgang. Departementet antar at det nettopp i tilfeller med et etablert samarbeid, som beskrevet ovenfor, ofte vil være nødvendig og forholdsmessig med en slik større delingsadgang.

Samlet sett finner departementet at denne løsningen skaper en god balanse mellom hensynet til å kunne ha et godt og effektivt samarbeid mellom sentrale organer og hensynet til å ivareta hensynene som ligger bak bestemmelsene om taushetsplikt. En slik begrenset adgang til deling innenfor en etablert samarbeid vil etter departementets vurdering ikke være til vesentlig skade for den tilliten som for eksempel sosialtjenesten og NAV er avhengig av i sin virksomhet, jf. det som er sagt ovenfor om dette.

Departementet understreker for øvrig også her at forskriftshjemmelen i § 13 g første punktum ikke åpner for å fastsette noen opplysningsplikt. Også innenfor et etablert samarbeid vil det derfor være opp til organet som har opplysningene, i hvilken grad de skal deles med de andre organene som inngår i samarbeidet.

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 4.3.

Spesialisthelsetjenesteloven § 6-1

Spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 første ledd første punktum foreslås endret for å presisere at den nye forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gjelder for de som er underlagt spesialisthelsetjenesteloven. Det vises her til merknadene til henvisningsendringene nedenfor. For øvrig tas ordet «en» inn foran «helseinstitusjon».

Tredje ledd foreslås opphevet slik at forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og nr. 6 gjelder fullt ut for de som utfører arbeid eller tjenester for en helseinstitusjon som omfattes av loven, jf. første ledd første punktum. Forslaget innebærer en utvidet adgang for helse- og omsorgstjenesten til å dele med andre forvaltningsorganer «opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet» etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5. Videre vil helse- og omsorgstjenesten kunne dele opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten​ eller vedkommende kontrollmyndighet «når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver», og ikke bare der det er nødvendig for å bidra til løsninger av oppgaver etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Det vil følge av forslaget til ny § 13 b første ledd nr. 7 at taushetsbelagte opplysninger kan deles med enhver «så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse», jf. forslaget til ny § 13 b første ledd nr. 7 i forvaltningsloven. I likhet med den gjeldende bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 tredje ledd, som foreslås opphevet, vil forslaget til ny § 13 b første ledd nr. 7 kun gi hjemmel til å dele opplysninger som er taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13. Er opplysninger taushetsbelagt etter annen lov, for eksempel helsepersonelloven § 21, vil adgangen til å dele opplysningene måtte følge av annet grunnlag enn forvaltningsloven.

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.1.3.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1

Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 første ledd foreslås endret for å presisere at den nye forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gjelder for de som er underlagt helse- og omsorgstjenesteloven. Det vises her til merknadene til henvisningsendringene nedenfor.

Tredje ledd foreslås opphevet. Det vises her til merknadene til spesialisthelsetjenesteloven § 6-1.

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.1.3.

Sosialtjenesteloven § 44

Sosialtjenesteloven § 44 første ledd første punktum foreslås endret for å presisere at den nye forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gjelder for de som er underlagt sosialtjenesteloven. Det vises her til merknadene til henvisningsendringene nedenfor.

Tredje ledd foreslås endret slik at forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 gjelder fullt ut for de som utfører arbeid eller tjeneste for sosialtjenesten. Forslaget innebærer en utvidet adgang for sosialtjenesten til å dele med andre forvaltningsorganer «opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet» etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.

Det vil fortsatt være en begrenset adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6. Den som utfører arbeid eller tjeneste for sosialtjenesten, kan fortsatt bare gi opplysninger til påtalemyndigheten eller kontrollmyndigheter i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 når dette er «nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver».

Det foreslås å ta ut alternativet «for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse» i tredje ledd, ettersom denne bestemmelsen blir overflødig dersom forslaget til ny forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7 vedtas. Det følger av dette forslaget at sosialtjenesten kan dele taushetsbelagte opplysninger med enhver, også påtalemyndigheten og kontrollmyndigheter, «så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse».

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.2.3.

NAV-loven § 7

NAV-loven § 7 første ledd første punktum foreslås endret for å presisere at den nye forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gjelder for de som er underlagt NAV-loven. Det vises her til merknadene til henvisningsendringene nedenfor.

Første ledd tredje punktum foreslås opphevet slik at forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 gjelder fullt ut for de som utfører arbeid eller tjenester for NAV. Forslaget innebærer en utvidet adgang for NAV til å dele med andre forvaltningsorganer «opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet» etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.

Ettersom første ledd tredje punktum oppheves, foreslås tredje ledd endret for å videreføre den begrensede delingsadgangen etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 for de som utfører arbeid eller tjeneste for NAV. Dette forslaget viderefører at den som utfører arbeid eller tjeneste for NAV, bare kan gi opplysninger til påtalemyndigheten eller kontrollmyndigheter i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 når det er nødvendig for å fremme NAVs oppgaver, eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.

Det foreslås å ta ut alternativet «for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse» i tredje ledd, ettersom denne bestemmelsen blir overflødig dersom forslaget til ny § 13 b første ledd nr. 7 i forvaltningsloven vedtas. Det følger av dette forslaget at NAV kan dele taushetsbelagte opplysninger med enhver, også påtalemyndigheten og kontrollmyndigheter, «så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse».

Fjerde ledd foreslås opphevet. Forslaget innebærer at en hjemmel for større adgang til å dele opplysninger for å løse mottakerorganets oppgaver enn hva som følger av NAV-loven § 7 og forvaltningsloven § 13 b, må fastsettes i forskrift med hjemmel i nye forvaltningsloven § 13 g, NAV-loven eller særlovgivningen til mottakerorganet.

Femte ledd foreslås også opphevet. Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret følger av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 7 (etter forslaget her ny nr. 8). At NAV kan dele taushetsbelagte opplysninger med andre forvaltningsorganer som har hjemmel til å få dem utlevert uten hinder av taushetsplikt, vil følge av den aktuelle hjemmelen i særlovgivningen.

Ettersom fjerde og femte ledd foreslås opphevet, blir nåværende sjette ledd til fjerde ledd. Henvisningen i første ledd tredje punktum foreslås derfor endret slik at «sjette ledd» erstattes med «fjerde ledd».

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.3.3.

Folketrygdloven § 21-11 a

Som følge av at NAV-loven fjerde og femte ledd foreslås opphevet, er det også nødvendig å endre henvisningene til NAV-loven i folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd. Det vises her til spesialmerknadene til NAV-loven § 7 og de generelle merknadene i punkt 6.3.3. Tredje ledd første punktum om at NAV-loven § 6 og § 7 første, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter folketrygdloven kapittel 5 foreslås endret slik at henvisningen til NAV-loven § 7 femte ledd tas ut. Andre punktum om at NAV-loven § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende for utlevering av opplysninger fra Helsedirektoratet til offentlig myndighet i saker etter folketrygdloven kapittel 5 foreslås opphevet.

Endringer i andre lover

Departementet viser til omtalen i punkt 3.3.7 av lovbestemmelser som sier at forvaltningsloven §§ 13 til 13 e eller forvaltningsloven §§ 13 til 13 f gjelder eller gjelder delvis, og hvor det kan være relevant å fastsette at § 13 b første ledd nr. 7 og § 13 g skal gjelde.

Det foreslås at henvisningen til forvaltningslovens taushetspliktregler i de aktuelle lovbestemmelsene endres til å inkludere § 13 g, slik at den foreslåtte forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g gis anvendelse etter disse lovbestemmelsene.

Lovforslaget § 13 b første ledd nr. 7 vil også gjelde etter lovbestemmelsene omtalt i punkt 3.3.7 og andre lovbestemmelser som innebærer at forvaltningsloven § 13 b får anvendelse.

Videre viser departementet til omtalen i punkt 3.3.8 av lovbestemmelser som sier at forvaltningsloven §§ 13 til 13 f eller §§ 13 til 13 e ikke gjelder eller delvis ikke gjelder.

Det foreslås at henvisningene til forvaltningslovens taushetspliktregler i de aktuelle lovbestemmelsene endres til å inkludere § 13 g, slik at den foreslåtte forskriftshjemmelen i forvaltningsloven § 13 g ikke gjelder etter disse lovbestemmelsene.

Lovforslaget § 13 b første ledd nr. 7 vil heller ikke gjelde etter lovbestemmelsene omtalt i punkt 3.3.8 og andre lovbestemmelser som innebærer at forvaltningsloven § 13 b ikke får anvendelse

Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.6.3.

Til forsiden