12 Merknader til lovforslaget

Til endringer i § 2-7 femte ledd

Det foreslås en tilpasning i § 2-7 femte ledd nummer 2 for å klargjøre forholdet mellom sletteplikten i § 2-7 femte ledd og lagringsplikten i § 2-8 a.

Til ny § 2-8 a

Første ledd pålegger tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og tilbyder av slik tjeneste, å lagre opplysninger som er nødvendige for å identifisere abonnenter som er gitt tilgang til ekomtjenester. Formålet med bestemmelsen er at de lagrede opplysningene skal kunne brukes til å identifisere personer ved etterforsking av alvorlig kriminalitet.

Plikten påhviler tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og tilbyder av slik tjeneste. Dette omfatter store og små bedrifter som tilbyr andre tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonsnett eller tjenester som helt eller i det vesentlige består av fremføring eller dirigering av signaler i et elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt tilbys mot vederlag, jf. § 1-5.

Rekkevidden av lagringsplikten er presisert ved at det er angitt i bestemmelsen hvilke opplysninger abonnenten skal kunne identifiseres ut ifra. Med dette siktes det til opplysninger som fremlegges for tilbyder ved en forespørsel om identifisering av en abonnent. Dersom en IP-adresse ikke deles mellom flere, skal tilbyder lagre de opplysninger som er nødvendige for å identifisere abonnenten ut ifra offentlig IP-adresse og et tidspunkt for kommunikasjon, jf. bokstav a. Dette vil omfatte opplysninger om hvilke IP-adresser abonnentene har disponert, og i hvilket tidsrom. Dersom samme IP-adresse tildeles flere abonnenter samtidig, skal tilbyder i tillegg lagre de opplysninger som er nødvendige for å identifisere en enkelt abonnent med utgangspunkt i portnummer, jf. bokstav b.

Kravet om nødvendighet innebærer at det ikke skal lagres flere opplysninger enn det formålet krever. Det er presisert i bestemmelsen at formålet med lagringen er etterforsking av alvorlig kriminalitet. Etter første ledd siste punktum går det klart frem at lagringsplikten ikke omfatter destinasjonsinformasjon. Med destinasjonsinformasjon menes informasjon om offentlig IP-adresse og portnummer tilhørende abonnentens kommunikasjonsmotpart, dvs. informasjon om hvem det kommuniseres med. Kravet legger kun føringer på hva som ikke skal lagres, og ikke føringer på de tekniske løsningene som benyttes. Dette betyr blant annet at dersom det anvendes NAT-løsninger som også differensierer mellom ulike abonnenter ved hjelp av kommunikasjonsmotpartens IP-adresse og portnummer, skal slikt informasjon ikke lagres. Konsekvensen av en eventuell bruk av NAT-løsninger som også anvender informasjon om kommunikasjonsmotparten for å skape en entydig binding, er at man ikke kan identifisere en enkelt abonnent, men kun flere abonnenter som har delt samme IP-adresse og portnummer på abonnementssiden på samme tidspunkt.

Det skal heller ikke lagres opplysninger om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon. Departementet viser for øvrig til kapittel 4.1.

Det følger av andre ledd at opplysningene skal lagres i tolv måneder fra den dagen kommunikasjonen avsluttes. Opplysningene skal lagres uavhengig av om abonnentens kundeforhold avsluttes før utløpet av lagringstiden.

Tredje ledd regulerer kostnadsfordelingsmodellen. Tilbyder må selv dekke investerings- og driftskostnader som påløper for å oppfylle lagringsplikten. Staten dekker kostnadene for utlevering av informasjon etter § 2-8 b første ledd. Investeringskostnader er normalt merkostnader til anskaffelse og oppgradering av maskinvare og programvare for å kunne oppfylle lagringsplikten. Faste driftskostnader omfatter drift, vedlikehold, testing, avskriving av investeringer, lisens- og supportkostnader, leiekostnader og tilhørende personellkostnader. Kostnader for utlevering av informasjon omfatter kostnader knyttet til selve uthentingen av data, og inkluderer blant annet personell- og administrasjonskostnaden for behandling av utleveringsbegjæringer.

Fjerde ledd gir hjemmel for ytterligere regulering i forskrift om lagringsplikten og om kostnader for tilbyderne. Det kan blant annet gis bestemmelser som presiserer nærmere hvilke opplysninger som er omfattet av lagringsplikten og nærmere om fordelingen av merkostnader ved IP-lagringen. I tillegg kan det gis forskrift om revisorbekreftede regnskaper for kostnader som staten skal dekke dersom det viser seg å bli nødvendig. Det kan også gjøres unntak fra lagringsplikten ved enkeltvedtak eller forskrift dersom lagringsplikten ikke er hensiktsmessig, for eksempel for tilbydere som ikke tilbyr tjenester til sluttbruker, jf. § 1-5 nummer 14.

Til ny § 2-8 b

Bestemmelsens første ledd gir regler om utlevering av opplysninger lagret etter § 2-8 a. Bestemmelsen åpner kun for utlevering til politi og påtalemyndighet. Opplysninger kan utleveres både med utgangspunkt i IP-adresser mv. og abonnenter. Det vil si at det både kan innhentes opplysninger om hvilken abonnent som var tildelt en gitt IP-adresse på et gitt tidspunkt, og om hvilke IP-adresser en gitt abonnent var tildelt i en tidsperiode og eventuelt om benyttede portnumre i perioden.

Når vilkårene for utlevering er oppfylt, plikter tilbyder å utlevere opplysningene etter skriftlig anmodning fra politiet eller påtalemyndigheten, uten hensyn til taushetsplikt etter § 2-9. Det ligger til politiet eller påtalemyndigheten å ta stilling til om vilkårene for utlevering er oppfylt i det enkelte tilfellet, herunder kravet til nødvendighet. Tilbyder skal derfor ikke foreta noen selvstendig vurdering av vilkårene i bestemmelsen.

Bestemmelsens første ledd oppstiller et generelt nødvendighetskrav, og angir uttømmende hvilke formål opplysningene kan utleveres til. Kravet om nødvendighet innebærer at det ikke kan innhentes flere opplysninger enn det som trengs for formålet i det enkelte tilfellet. Vilkåret skal ikke tolkes så strengt at utlevering av opplysningene må være den eneste løsningen. På den annen side vil det ikke være tilstrekkelig at opplysningene bare vil kunne lette arbeidet. Det må foretas en konkret vurdering av behovet for opplysningene, som må veies mot hensynet til kommunikasjonsvernet. Dette kan innebære at vurderingen kan falle forskjellig ut avhengig av inngrepet i kommunikasjonsvernet i den enkelte sak.

Opplysningene skal utleveres når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i tre år eller mer. Strafferammekravet innebærer at saken må inkludere minst én handling som alene kan medføre denne straffen. Bestemmelsen omfatter straffebud som åpner for fengsel «inntil» tre år. Forhøyelse av strafferammen som følge av gjentakelse, jf. straffeloven § 79 første ledd bokstav b, kommer ikke i betraktning. Forhøyelse av strafferammen som følge av at samme handling bryter flere straffebud (idealkonkurrens), vil derimot komme i betraktning, jf. straffeloven § 79 første ledd bokstav a. Det samme gjelder dersom handlingen er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. bokstav c.

I tillegg åpnes det for at opplysninger kan utleveres for å etterforske nærmere angitte straffebud med lavere strafferamme enn fengsel i tre år. De angitte straffebudene er lovbrudd der IP-data er av særlig stor betydning for etterforskingen. Opplistingen av straffebud med lavere strafferamme er uttømmende.

Det understrekes at abonnementsinformasjon kan være nødvendig i en etterforsking for andre formål enn å identifisere ukjente gjerningspersoner. Informasjonen kan også være nødvendig blant annet for å identifisere eventuelle fornærmede og vitner, for analyse og annen bearbeiding av innhentet kommunikasjonsdata eller for å muliggjøre innhenting av ytterligere materiale, for eksempel gjennom beslag og utleveringspålegg.

Bestemmelsens andre ledd oppstiller krav til anmodningen. Anmodninger om utlevering av opplysninger skal være skriftlige, og skal så vidt mulig opplyse om hva saken gjelder, formålet med anmodningen og hva den omfatter. Begrensningen «så vidt mulig» tar høyde for at det i enkelte tilfeller ikke vil kunne gis fullstendige opplysninger, for eksempel av etterforskingshensyn eller fordi opplysningene er graderte. Vurderingen av hvilke opplysninger som kan gis ved den enkelte anmodningen ligger til politiet og påtalemyndigheten. Det skal fremgå av anmodningen at kravet om nødvendighet etter første ledd er vurdert. Dette kravet gjelder ubetinget. Kravene til anmodningen gjør at det kan etableres et enhetlig system for utforming av anmodningene, og at det går klart frem at vilkårene for utlevering er tilstrekkelig vurdert i forkant av anmodningen. Både politiet og påtalemyndigheten kan anmode om utlevering av opplysninger etter bestemmelsen.

Det følger av tredje ledd at politiet og påtalemyndigheten skal sende en årlig rapport om uthentingen av IP-data til myndigheten. Det kan gis nærmere regler i forskrift om rapporteringen, herunder for eksempel om hensiktsmessig nivå og format på rapporteringen, jf. femte ledd.

Fjerde ledd presiserer at opplysninger fra IP-lageret etter § 2-8 a ikke skal utleveres til andre enn politi og påtalemyndighet til formål som er angitt i første ledd. Dette utgjør et unntak fra muligheten til bevisføring av IP-adresser i tvisteloven § 22-3 andre og tredje ledd og åndsverkloven § 87. Unntaket i fjerde ledd medfører at det ikke skal uthentes IP-data fra det nye lageret i medhold av disse lovene. Fjerde ledd presiserer også at det heller ikke kan utgis data fra det nye lageret i medhold av andre lover eller i andre tilfeller enn det som er angitt i første ledd. Dette innebærer at kravene for utlevering til politi- og påtalemyndighet i § 2-8 b første ledd, må være oppfylt for utlevering av IP-data lagret i medhold av § 2-8 a. Bakgrunnen for dette er at det nye lageret av IP-adresser etableres kun for å bekjempe kriminalitet som angitt i bestemmelsen her.

Det følger av femte ledd at myndigheten kan gi forskrift om utlevering av data etter § 2-8 b. Forskriftshjemmelen kan blant annet benyttes for å presisere rekkevidden av utleveringsplikten eller til å fastsette nærmere bestemmelser om hvordan utlevering skal skje.