Prop. 167 L (2020–2021)

Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen foreslår at det skal innføres en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) til å lagre IP-adresser (unik adresse som tildeles en enhet som er tilkoblet internett) mv., slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land og ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett. Samfunnet har aldri vært mer avhengig av digital infrastruktur. Bedrifter og forvaltning over hele landet blir stadig mer digitalisert, og ny digital teknologi benyttes til nye funksjoner av folk i alle aldersgrupper. Den teknologiske og markedsmessige utviklingen fortsetter og forventes å akselerere ved innføring av neste generasjons mobilnett (5G). Den digitale utviklingen fører til at stadig mer av aktiviteten til bedrifter og den enkelte foregår via elektroniske kommunikasjonsnett, og at vi i de fleste av våre gjøremål etterlater oss stadig flere elektroniske spor. Retten til privatliv og vern av kommunikasjon er grunnleggende forutsetninger for et demokratisk samfunn, som staten har et ansvar for å sikre. Den digitale utviklingen i samfunnet medfører at tiltak som ivaretar personvern og kommunikasjonsvern blir viktigere.

Den teknologiske utviklingen gjenspeiles samtidig i kriminalitetsbildet. Utviklingen har gitt kriminelle nye muligheter både til å utføre kriminalitet og til å unndra seg straffeforfølging. Det er en generell trend at kommunikasjon i økende grad blir internettbasert, for eksempel ved at nettbaserte anrops- og meldingstjenester (slik som Skype eller iMessage) tar over for telefonoppringninger og SMS. Ettersom kommunikasjon over internett skjer ved hjelp av IP-adresser, vil det ofte være av stor betydning for politi og påtalemyndighet å finne frem til hvilken abonnent som har benyttet en gitt IP-adresse. En plikt til å lagre IP-adresser vil blant annet kunne bidra til å oppklare nettkriminalitet. Det vil også være et viktig virkemiddel for å oppnå FNs bærekraftsmål 16.2 om å stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn.

Departementet ser at det kan være utfordrende å finne en riktig balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og behovet for kommunikasjonsvern og personvern. Det er av betydning for vurderingen av inngrepet i kommunikasjonsvernet at informasjon om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt, ikke i seg selv avslører noe om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon eller om hvem abonnenten har kommunisert med. Opplysninger om at en IP-adresse kan knyttes til straffbare forhold, må politi eller påtalemyndighet få fra annet hold. Dette kan for eksempel være fra digitale beslag, eller tips fra utlandet om at en norsk IP-adresse er benyttet for eksempel ved deling av overgrepsmateriale. IP-lagringen vil da bidra til å avdekke hvem som står bak aktiviteten.

En plikt til å lagre IP-adresser som gir abonnementsopplysninger/brukerdata, er langt mindre inngripende for kommunikasjonsvernet enn en lagringsplikt for alle trafikkdata, som gir langt mer informasjon. Uthenting av abonnementsopplysninger knyttet til en IP-adresse vil like fullt være et svært viktig verktøy i arbeidet mot kriminalitet, ettersom det ofte vil være en forutsetning for at IP-adresser som innhentes på bakgrunn av andre hjemler, har verdi for etterforskingen.

Når det i denne proposisjonen refereres til «lagring av IP-adresser» mv., siktes det til internettilbyderes lagring av opplysninger om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt og på hvilke tidspunkter. Det siktes ikke til lagring av IP-adresser som foretas av andre, for eksempel nettsteders logging av hvilke IP-adresser som har besøkt nettstedet.

For at tiltaket skal bli effektivt og målrettet også når en tilbyder tildeler samme IP-adresse til flere abonnenter samtidig, foreslås det at tilbyder i slike tilfeller også skal lagre informasjon om hvilke portnumre på abonnentsiden som er benyttet ved kommunikasjonen.

Departementet foreslår at lagringstiden for IP-dataene skal være tolv måneder. Etter departementets vurdering vil dette være nødvendig for at politiet og påtalemyndigheten skal kunne nyttiggjøre seg opplysningene på en tilstrekkelig effektiv måte i kriminalitetsbekjempelsen. Samtidig vil lagringstiden ikke være lenger enn strengt nødvendig, slik at kommunikasjonsvernet ivaretas på en god måte.

Departementet foreslår at opplysningene bare skal kunne utleveres til politiet for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Nærmere bestemt foreslår departementet at opplysningene som lagres etter lovforslaget, bare skal kunne utleveres til politiet eller påtalemyndigheten når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i tre år eller mer, eller som rammes av nærmere bestemte straffebud, herunder seksuallovbrudd mot barn eller saker hvor tilgang til IP-adresser vil være av særlig betydning for oppklaring av saken.

Det foreslås å ta inn en egen bestemmelse i ekomloven som avskjærer utlevering av IP-adresser lagret etter den nye bestemmelsen til andre formål enn etterforsking av alvorlig kriminalitet. For IP-data som ekomtilbyderne har lagret for eget formål i henhold til ekomloven § 2-7 femte ledd nummer 1, gjøres det ingen endringer i gjeldende rett.

For å sikre person- og kommunikasjonsvernet foreslår departementet også at det fastsettes nærmere krav som legger til rette for tilsyn og kontroll med utlevering av IP-adresser.

Departementet foreslår at kostnadene ved ordningen deles mellom tilbyderne av ekomtjenester og staten ved at staten dekker uthentingskostnadene og at tilbyderne dekker investeringskostnader og faste driftskostnader.

Proposisjonen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 944, 15. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Til dokumentets forside