5 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse for å kunne ansettes i barnehage. Departementet foreslo at kravet skal gjelde personer med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk. Det ble foreslått to alternative måter å innrette kravet på:

1. Krav om bestått norskprøve tilsvarende Europarådets nivåskala for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon og nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse.

2. Krav om at barnehageeier vurderer om søkeren har norskferdigheter tilsvarende Europarådets nivåskala for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon og nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse.

Departementet vurderte at disse nivåene på skriftlig og muntlig kommunikasjon ville sikre at de som skal ansettes i barnehage har tilstrekkelige norskferdigheter. Samtidig vurderte departementet at disse kravene ikke er unødvendig strenge og dermed heller ikke vil medføre at motiverte søkere holdes utenfor arbeidslivet. Departementet oppfordret høringsinstansene til særlig å gi innspill til om språkkravet bør innrettes som et krav om bestått norskprøve, eller om det bør være opp til barnehageeier å vurdere om søkeren har norskferdigheter som tilsvarer nivå A2 og B1.

Departementet foreslo at kravet ikke skal gjelde for ansettelser i stillinger som styrer eller pedagogisk leder. For å kunne søke på en stilling som styrer eller pedagogisk leder, må personen oppfylle de formelle kompetansekravene til styrere eller pedagogiske ledere. For å få yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder godkjent i Norge, er praksis at søkeren må dokumentere norskkunnskaper på minst nivå B2 etter Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR). Departementet viste til at det dermed allerede foreligger et krav om norskspråklig kompetanse på et høyere nivå for alle med utenlandsk fagbakgrunn som søker på en stilling som styrer eller pedagogisk leder.

Departementet foreslo at kravet ikke skal gjelde personer som har gjennomført ordinær opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått karakter i faget, eller har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norsk barnehage eller skole. Departementet forutsatte at disse søkerne har tilegnet seg tilfredsstillende norskferdigheter gjennom skolegangen eller arbeidet.

Departementet foreslo videre at barnehageeier kan ansette søkere uten tilfredsstillende norskferdigheter dersom det er «pedagogisk forsvarlig». I vurderingen av om det er pedagogisk forsvarlig å ansette en søker uten tilfredsstillende norskferdigheter, viste departementet til at barnehageeier blant annet må vurdere det norskspråklige nivået til de som allerede er ansatt i barnehagen og barnegruppens behov.

Departementet viste til at det for tiden er et press på prøvekapasiteten. Dersom det innføres et krav om bestått norskprøve for å kunne ansettes i barnehage, vil dette kunne medføre et ytterligere press på prøvekapasiteten. Hvis ingen av søkerne har eller får gjennomført norskprøven, vil barnehageeier kunne få utfordringer med å rekruttere nok ansatte. Departementet viste til at det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser forslaget eventuelt vil kunne få for rekruttering, da det er grunn til å tro at dette til dels er konjekturbestemt og avhengig av geografi.

Departementet påpekte at barnehageeier allerede har ansvar for å sikre at bemanningen har tilstrekkelige kvalifikasjoner til at barnehagen kan drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Departementet vurderte at forslaget derfor ikke vil innebære en vesentlig ny plikt for barnehageeier.