7 Departementets vurderinger

7.1 Lovfesting av et krav til norskferdigheter for å kunne ansettes i barnehage

Undersøkelser viser at det kan være en utfordring at ikke alle som ansettes i barnehager behersker godt nok norsk til å kunne utføre de oppgavene som er tillagt barnehagen. De ansattes kompetanse i å støtte barnas språkutvikling gjennom lek, samspill og samtaler har stor betydning for hvilket barnehagetilbud barna får. For at barna skal utvikle norskferdighetene sine i barnehagen, er det avgjørende at de ansatte har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse. Dette er særlig viktig for minoritetsspråklige barn som ikke i like stor grad får erfaringer med å kommunisere på norsk hjemme.

Det er bred støtte i høringen for å innføre et krav til norskferdigheter for å kunne ansettes i barnehage. Av de 70 instansene som har kommet med innspill til forslaget, er det 56 instanser som støtter forslaget om å innføre et krav til norskferdigheter. Det er bare 9 instanser som ikke støtter forslaget.

Departementet har merket seg at noen av instansene som ikke støtter forslaget, mener at det er andre virkemidler som vil være mer hensiktsmessige for å heve de ansattes norskferdigheter. Det er også enkelte instanser som mener at det er andre kompetanser som er viktigere for å kunne gi barna et godt pedagogisk tilbud.

Departementet vil vise til at et lovfestet krav til norskferdigheter vil sikre at alle som ansettes i barnehage har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse til å kunne kommunisere godt med barn og foreldre. Dette vil bidra til at alle barn får et mer likeverdig pedagogisk tilbud og slik støtte i sin norskspråklige utvikling som barnehageloven og rammeplanen forutsetter. Selv om det lovfestes et krav til norskferdigheter for å kunne ansettes i barnehage, vil barnehageeier fortsatt ha ansvar for å påse at den som ansettes i barnehagen er i stand til å utføre oppgavene som er tillagt stillingen og er egnet til å jobbe med barn. Barnehageeier vil derfor fortsatt ha mulighet til å vektlegge andre kompetanser i tillegg til søkerens norskferdigheter.

I likhet med flertallet av høringsinstansene, mener departementet at det er avgjørende at de som ansettes i barnehage har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne utføre de oppgavene som er tillagt barnehagen. Departementet mener derfor at det bør lovfestes et krav til norskferdigheter for å kunne ansettes i barnehage. Den nærmere innretningen av kravet og hvilket nivå på norskferdigheter som kreves, omtales i punkt 7.2 og 7.3 under.

Departementet mener at kravet til norskferdigheter bør knytte seg til tidspunktet for ansettelsen. Personer som allerede er ansatt i barnehagen, vil dermed ikke være omfattet av kravet før de eventuelt blir ansatt i en ny stilling. Etter departementets vurdering bør kravet gjelde uavhengig av lengden på ansettelsesforholdet. Det betyr at kravet til norskferdigheter også vil gjelde for vikarer og andre på korttidsengasjement.

Departementet mener at kravet kun bør gjelde for stillinger som er avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Det betyr at kravet for eksempel ikke vil gjelde for renholdsstillinger eller vaktmesterstillinger. Kravet vil heller ikke gjelde for personer som oppholder seg i barnehagen i forbindelse med for eksempel arbeidstreningstiltak eller introduksjonsprogrammet. Disse personene skal ikke regnes med i barnehagens grunnbemanning og er heller ikke ansatt i barnehagen. For øvrig viser departementet til unntakene som foreslås i punkt 7.4 under.

7.2 Innretningen av kravet til norskferdigheter

I høringsnotatet foreslo departementet to alternative måter å innrette kravet til norskferdigheter på:

1. Krav om bestått norskprøve tilsvarende Europarådets nivåskala for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon og nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse.

2. Krav om at barnehageeier vurderer om søkeren har norskferdigheter tilsvarende Europarådets nivåskala for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon og nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse.

Departementet har merket seg at flertallet av høringsinstansene mener at kravet til norskferdigheter bør innrettes som et krav om norskprøve. Instansene begrunner dette blant annet i at et krav om norskprøve vil kunne bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom barnehager i større grad enn et krav om at barnehageeier skal vurdere søkerens norskferdigheter. Videre viser instansene blant annet til at et slikt krav vil sikre likebehandling av søkere og skape større forutsigbarhet for barnehageeier ved at barnehageeier ikke i like stor grad trenger å vurdere søkerens norskferdigheter.

Av de som mener at kravet bør innrettes som et krav om at barnehageeier skal vurdere søkerens norskferdigheter, er det noen høringsinstanser som viser til at et krav om norskprøve vil kunne vanskeliggjøre rekrutteringen av nye ansatte. Det er også enkelte instanser som viser til at barnehageeier uansett må foreta en helhetsvurdering av søkerens kvalifikasjoner, og at det derfor er barnehageeier som står nærmest til å vurdere om søkerens norskferdigheter er tilstrekkelige.

Departementet vil bemerke at et krav om norskprøve ikke vil frita barnehageeier fra å foreta en helhetsvurdering av søkerens kvalifikasjoner. Selv om barnehageeier ikke i like stor grad vil være nødt til å vurdere om søkerens norskferdigheter er tilfredsstillende, vil barnehageeier uansett ha ansvar for å sikre at den som ansettes i barnehagen er i stand til å utføre de oppgavene som er tillagt stillingen og er egnet til å jobbe med barn.

Departementet vurderer det som vanskelig å gi konkrete anslag på hvilke konsekvenser et krav om norskprøve vil kunne få for rekrutteringen av nye ansatte. Det er grunn til å tro at dette til dels er konjunkturbestemt og avhengig av geografi. I noen områder vil det være god tilgang på søkere som oppfyller kravet til norskferdigheter og det vil være forholdsvis enkelt å få gjennomført norskprøven. Departementet viser til høringssvaret fra Bergen kommune, som uttaler at prøvekapasiteten i Bergen er god. Videre peker Trondheim kommune på at mange søkere som vil være omfattet av et krav om norskprøve, allerede vil ha gjennomført norskprøven gjennom introduksjonsprogrammet. Departementet har også merket seg høringssvaret fra Kompetanse Norge, som uttaler at antall prøveavviklinger vil øke fra 2018 og at prøvekapasiteten derfor vil bli bedre på sikt.

Et krav om norskprøve vil innebære at vurderingen av søkerens norskferdigheter foretas av kvalifiserte fagpersoner. Det er ingen formelle utdanningskrav for å kunne ansettes i barnehage, med mindre det dreier seg om en stilling som styrer eller pedagogisk leder. Ved å formalisere kravet til norskferdigheter vil det være enklere for søkeren å forutse hvor gode norskferdigheter som kreves, og det vil være enklere for barnehageeier å skille mellom søkere. Et krav om avlagt norskprøve vil dermed kunne bidra til å sikre likebehandling av søkere og gjøre det enklere for tilsynsmyndigheten å påse at barnehageeier vurderer søkernes norskferdigheter i forbindelse med ansettelser. Som flere av høringsinstansene påpeker, vil dette kunne bidra til å utjevne forskjeller mellom barnehager.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at et krav om avlagt norskprøve best vil kunne sikre at de som ansettes i barnehage har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne utføre de oppgavene som er tillagt barnehagen. Departementet mener derfor at kravet til norskferdigheter bør innrettes som et krav om avlagt norskprøve.

Departementet vil følge med på om kravet får konsekvenser for rekrutteringen av nye ansatte, og vil understreke at dette ikke er intensjonen med forslaget.

7.3 Nivået på norskferdigheter

I høringsnotatet foreslo departementet at norskprøven skal tilsvare Europarådets nivåskala for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon og nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse. Det felles europeiske rammeverket for språk nivå A2 i skriftlig kommunikasjon innebærer at personen kan skrive korte, enkle beskjeder og meldinger knyttet til hverdags- og arbeidsliv og at personen kan gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger. Nivå B1 i muntlig kommunikasjon, leseforståelse og lytteforståelse innebærer at personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.

Departementet vurderer fortsatt at det nivået på norskferdigheter som ble foreslått i høringsnotatet, vil sikre at de som skal ansettes i barnehage har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne kommunisere med barn, foreldre og andre ansatte. Departementet har merket seg at Norges Døveforbund i sin uttalelse mener at det foreslåtte nivået på norskferdigheter også vil ivareta behovet for muntlige og skriftlige norskferdigheter i barnehager hvor det er døve eller hørselshemmede barn. Samtidig vurderer departementet at det foreslåtte nivået på norskferdigheter ikke er unødvendig strengt og dermed heller ikke vil medføre at motiverte søkere holdes utenfor arbeidslivet.

Enkelte instanser, blant andre Kompetanse Norge, har kommet med innspill til departementets forslag til ordlyd og hvordan nivåene på norskprøven bør formuleres. Departementet har på bakgrunn av innspillene endret ordlyden, men vil presisere at dette ikke innebærer en endring av kravet til de norskspråklige ferdighetene.

7.4 Unntak fra kravet

7.4.1 Unntak for stillinger som styrer eller pedagogisk leder

Departementet mener at kravet om å ha avlagt norskprøve ikke skal gjelde for stillinger som styrer eller pedagogisk leder. Med stilling som pedagogisk leder menes stillinger som inngår i beregningen av normen for pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 1. Det bemerkes at søkere med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som ønsker å arbeide som styrer eller pedagogisk leder i Norge, må få yrkeskvalifikasjonene godkjent av Utdanningsdirektoratet. En forutsetning for godkjenning er at søkeren har «tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og innsikt i norsk språk og i norske samfunnsforhold og barnehageforhold», jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat § 10. Utdanningsdirektoratet har i praktiseringen av dette språkkravet lagt til grunn at søkeren må dokumentere norskkunnskaper på minst nivå B2 etter det europeiske rammeverket. Det foreligger dermed allerede et indirekte krav til norskferdigheter på et høyere nivå for å kunne ansettes i en stilling som styrer eller pedagogisk leder.

Stortinget har vedtatt en ny yrkeskvalifikasjonslov som skal gjelde på tvers av alle godkjenningsordninger, jf. Stortingets lovvedtak 55 (2016–2017), jf. Innst. 190 L (2016–2017). Loven er hovedsakelig en fullmaktslov, og de detaljerte bestemmelsene skal reguleres i en horisontal forskrift. Den nye loven og forskriften vil fra 1. januar 2018 erstatte gjeldende regulering i forskriften om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder for borgere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjonene i en EØS-stat eller Sveits. Den nye loven har et generelt krav til språkkunnskaper i § 15 om at yrkesutøver skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendige for å utøve det lovregulerte yrket. I forskriften er det regler for når språkkontroll kan utføres.

Departementet er av den oppfatning at også språkkravet for styrere og pedagogiske ledere bør knyttes til ansettelsen i barnehagen, og ikke til godkjenningen av yrkeskvalifikasjonene. Videre anser departementet det som naturlig at også språkkravet for styrere og pedagogiske ledere framgår direkte av barnehageloven. Departementet tar sikte på å sende forslag til ny regulering for styrere og pedagogiske ledere i løpet av 2017.

Departementet er etter dette av den oppfatning at det fortsatt bør gjøres unntak for stillinger som styrer eller pedagogisk leder, i tråd med forslaget i høringsnotatet.

7.4.2 Unntak for stillinger i barnehager som gir et tilbud på et annet språk enn norsk

Departementet har merket seg at Trondheim kommune uttaler at barnehageloven ikke åpner for å gi et barnehagetilbud på et annet språk enn norsk, og at det derfor er unødvendig å unnta stillinger i slike barnehager fra kravet om norskprøve. Til dette vil departementet bemerke at barnehageloven ikke inneholder noe eksplisitt krav om at norsk skal være hovedspråk i barnehagen. Dersom barnehagen gir et tilbud på et annet språk enn norsk, vil dette imidlertid være noe som har betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, og som dermed skal framgå av barnehagens vedtekter.

Noen barnehager er opprettet med sikte på å gi et tilbud på et annet språk enn norsk. I dag er det for eksempel flere barnehager som har vedtektsfestet at de skal bygge på tysk, fransk eller britisk språk. Selv om også slike barnehager skal drives i tråd med barnehageloven og rammeplanen, vil det pedagogiske arbeidet og kommunikasjonen med barna og foreldrene foregå på et annet språk enn norsk. Barn som går i slike barnehager, skal ofte begynne på en skole i utlandet eller på en skole i Norge som ikke bruker norsk som hovedspråk. Barna har av den grunn ikke behov for å lære seg norsk på samme måte som barn som skal starte på norsk grunnskole. Etter departementets vurdering er det dermed ikke nødvendig at de ansatte behersker norsk språk på samme måte som i norskspråklige barnehager. Departementet mener derfor at kravet om norskprøve ikke skal gjelde for stillinger i barnehager som har vedtektsfestet at tilbudet skal gis på et annet språk enn norsk.

7.4.3 Unntak for personer som har norsk, samisk, svensk eller dansk som førstespråk

I høringsnotatet foreslo departementet at kravet ikke skal gjelde søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk eller færøysk som morsmål. Det er noen høringsinstanser som mener at kravet til norskferdigheter også bør gjelde søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål, da disse søkerne ikke nødvendigvis har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne kommunisere godt med barna. Departementet er enig med disse høringsinstansene i at søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål, ikke nødvendigvis vil ha tilstrekkelige norskferdigheter. Departementet mener derfor at det kan framstå som vilkårlig at søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål, skal være unntatt fra kravet. Etter departementets vurdering bør kravet derfor også gjelde søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål.

Det bemerkes at gjeldende språkkrav for å få yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder godkjent i Norge, ikke gjelder søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål. Departementet jobber med å endre reguleringen av språkkravet for styrere og pedagogiske ledere. I forbindelse med dette vil departementet ta en ny vurdering av om språkkravet for styrere og pedagogiske ledere også bør gjelde søkere som har islandsk eller færøysk som morsmål.

I høringsnotatet brukte departementet betegnelsen «morsmål» i forslaget til ny bestemmelse. Departementet vurderer det som hensiktsmessig å bruke betegnelsen «førstespråk» framfor betegnelsen «morsmål» i bestemmelsen. I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk – Mangfold og fellesskap er «morsmål» definert som det språket som snakkes enten av begge foreldrene eller av den ene forelderen. «Førstespråk» er definert som en persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Departementet mener derfor at «førstespråk» er en mer presis betegnelse i denne sammenhengen.

7.4.4 Unntak for personer som har gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått bestått karakter i faget

I høringsnotatet foreslo departementet å gjøre unntak for personer som har gjennomført ordinær opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått karakter i faget.

Enkelte høringsinstanser viser til at søkere som har gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen ikke nødvendigvis har tilfredsstillende norskferdigheter, da alle som gjennomfører grunnskolen får godkjent vitnemål.

Departementet legger til grunn at de aller fleste som har gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått bestått karakter i faget har tilegnet seg tilfredsstillende norskferdigheter. Etter departementets vurdering er det derfor ikke nødvendig at disse personene skal være omfattet av kravet om norskprøve. Det bemerkes at barnehageeier uansett har et ansvar for å påse at den totale bemanningen har tilstrekkelige norskferdigheter til at barnehagen kan drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen.

Departementet vil vise til at unntaket ikke innebærer at man må ha gått alle årene på grunnskolen eller videregående skole, og at man også er omfattet av unntaket dersom man har tatt norskfaget som privatist på videregående nivå. Det kreves at man har fått bestått karakter i faget. Med bestått karakter menes at man må ha vurdering med karakter i norskfaget fra grunnskolen eller ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i norskfaget fra videregående skole, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4.

7.4.5 Unntak for personer som har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole

I høringsnotatet foreslo departementet at personer som har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norsk barnehage eller skole ikke skal være omfattet av kravet om norskprøve. Departementet forutsatte at disse søkerne har tilegnet seg tilfredsstillende norskferdigheter gjennom dette arbeidet.

Enkelte høringsinstanser, blant andre Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Ski kommune, viser til at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antall år med relevant arbeidserfaring og hvor gode norskferdigheter man har. Disse høringsinstansene mener derfor at også søkere med fem års relevant arbeidserfaring fra en norsk barnehage eller skole bør være omfattet av kravet om norskprøve.

Departementet er enig i at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antall år med relevant arbeidserfaring og nivået på norskferdigheter. Det er likevel naturlig å anta at de aller fleste som har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole, vil ha tilegnet seg tilfredsstillende norskferdigheter gjennom dette arbeidet. Departementet vil påpeke at barnehageeier uansett har et ansvar for å påse at den samlede bemanningen har tilstrekkelige norskferdigheter til at barnehagen kan drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Samlet sett vurderer departementet derfor at det er unødvendig at personer med minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole skal være omfattet av kravet om norskprøve.

Med relevant arbeidserfaring menes at søkeren må ha erfaring med å arbeide direkte med barn eller elever. Det er uten betydning om den relevante arbeidserfaringen er fra en grunnskole eller videregående skole. Arbeidserfaringen må være fra en barnehage eller skole som har norsk som hovedspråk. Også erfaring fra arbeid på en norskspråklig barnehage eller skole i utlandet vil derfor være omfattet av unntaket.

7.4.6 Unntak hvis det er pedagogisk forsvarlig

I høringsnotatet la departementet til grunn at det er vanskelig å forutse om, og eventuelt i hvilken grad, et krav om norskprøve vil kunne vanskeliggjøre rekrutteringen av nye ansatte. Departementet viste til at det kan tenkes tilfeller hvor det kun melder seg søkere uten avlagt norskprøve. For at lovendringen ikke skal få utilsiktede konsekvenser, vurderte departementet det som nødvendig å innføre en unntaksordning som innebærer at barnehageeier kan ansette personer uten norskprøve hvis det er «pedagogisk forsvarlig».

Departementet har merket seg at noen høringsinstanser mener at denne unntaksordningen er så skjønnsmessig at den vil kunne undergrave formålet med kravet. Samtidig er det andre instanser som mener at det er viktig at regelverket ikke blir for rigid og at det er viktig at barnehageeier har mulighet til å ansette søkere som ikke oppfyller kravet, men som har andre nyttige kompetanser.

Departementet vurderer det fortsatt som viktig at barnehageeier har anledning til å ansette søkere uten norskprøve i noen tilfeller. Dette kan enten være i situasjoner der det ikke har meldt seg søkere som oppfyller kravet, eller i situasjoner der barnehagen har mer behov for andre kompetanser enn norskspråklig kompetanse for å kunne gi barna et godt barnehagetilbud. I høringsnotatet har departementet vist til noen momenter som vil være relevante i forsvarlighetsvurderingen. Barnehageeier må blant annet vurdere det norskspråklige nivået til de som allerede er ansatt i barnehagen, og barnegruppens behov for ansatte med gode norskferdigheter. Dersom store deler av personalgruppen behersker norsk på et høyt nivå, og store deler av barnegruppen har god norskspråklig utvikling, tilsier dette at det vil kunne være pedagogisk forsvarlig å ansette en søker uten norskprøve. Det vil også kunne være pedagogisk forsvarlig å ansette en søker uten norskprøve dersom søkeren deltar på tiltak eller barnehageeier selv setter i gang tiltak som innen rimelig tid vil heve søkerens norskferdigheter.

Fylkesmannen i Vestfold og Bergen kommune viser i sine uttalelser til at barnegruppen og personalgruppen i barnehagen vil kunne endre seg over tid, og at det norskspråklige nivået blant barna og de øvrige ansatte derfor ikke bør være momenter i forsvarlighetsvurderingen. Til dette vil departementet bemerke at barnehageeier uansett har ansvar for å påse at den totale bemanningen har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse til at barnehagen kan drives i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Hvis forholdene i barnehagen endrer seg slik at unntaket fra kravet om norskprøve ikke lenger er pedagogisk forsvarlig, forutsetter departementet at barnehageeier setter i gang tiltak for å avhjelpe dette.

Siden det kan tenkes situasjoner der barnehageeier har behov for å ansette søkere uten norskprøve, vurderer departementet fortsatt at det bør innføres en unntaksordning som innebærer at barnehageeier kan ansette personer uten norskprøve hvis det er «pedagogisk forsvarlig». Etter departementets vurdering vil en slik unntaksordning bidra til å avhjelpe eventuelle utilsiktede konsekvenser av forslaget.

7.5 Forholdet til EØS-regelverket

Fri bevegelse av arbeidskraft er et viktig og bærende prinsipp i EØS-avtalen og fremgår av artikkel 28.

Forslaget om krav til norskspråklig kompetanse for å bli ansatt i barnehage vil etter EU-domstolens rettspraksis utgjøre en restriksjon for fri bevegelighet for arbeidstakere. Etter forordning (EU) nr. 492/2011 om fri rørsle for arbeidstakarar innanfor Unionen artikkel 3 nr. 1 andre ledd kan språkkrav likevel oppstilles når dette er nødvendig «på grunn av arten av det arbeidet som den ledige stillinga inneber». EU-domstolen uttaler følgende om vurderingstemaet i sak C-317/14 Kommisjonen mot Belgia, avsnitt 25:

«Retten til at stille krav om et bestemt sprogfærdighedsniveau under hensyn til stillingens særlige karakter kan dog ikke gribe ind i arbejdskraftens frie bevægelighed. De foranstaltninger, der træffes til gennemførelse, må derfor ikke stå i misforhold til det tilstræbte formål, og foranstaltningerne må ikke anvendes således, at statsborgere fra andre medlemsstater diskrimineres.»

Tilsvarende uttalelser følger også av domstolens avgjørelse i sak 379/87 Groener, avsnitt 19.

Departementet vil vise til at det er nødvendig at de ansatte i barnehagen kan kommunisere med barn, foreldre og andre ansatte av både praktiske og pedagogiske årsaker. I barnehager som har norsk som hovedspråk, er det viktig at de ansatte har norskspråklig kompetanse for å kunne kommunisere med barn, foreldre og andre ansatte. Norskspråklig kompetanse er også viktig for at man skal kunne bidra i barnehagens arbeid med språk. Barnehageloven §§ 1 og 2 krever at barnehagen skal utvikle barnas grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og at barnehagen skal ta hensyn til barnas språk. Rammeplanen inneholder også flere prosessmål for barnehagens arbeid med språk. Det er derfor avgjørende at ansatte har norskferdigheter for å kunne støtte barns språkutvikling som forutsatt i regelverket. Som ansatt i barnehagen, har man tett kontakt med barna hver dag og arbeider med å oppfylle kravene i barnehageloven.

Det foreslåtte nivået på norskferdigheter vil kunne sikre at de som skal ansettes i barnehage, har tilstrekkelige norskferdigheter til å utføre arbeidet som er lagt til stillingen, samtidig som det ikke er unødvendig strengt. En nærmere omtale av nivået på norskferdighetene som kreves, står i punkt 7.3. Departementet mener derfor at det foreslåtte kravet ikke står i misforhold til formålet med forslaget.

Språkkrav for ansettelse i barnehage kan etter dette anses nødvendig «på grunn av arten av det arbeidet som den ledige stillinga inneber», jf. forordning (EU) nr. 492/2011 om fri rørsle for arbeidstakarar innanfor Unionen artikkel 3 nr. 1 andre ledd.

Det foreslåtte kravet til norskferdigheter vurderes derfor å være i samsvar med EØS-regelverket.

7.6 Veiledning og tilsyn

Kravet om at personer med et annet førstespråk enn norsk og samisk må ha avlagt norskprøve for å bli ansatt i barnehage, vil innebære en ny plikt for barnehageeier. Gjennom veiledning og tilsyn vil kommunen, som lokal barnehagemyndighet, dermed få i oppgave å påse at barnehageeier oppfyller denne plikten, jf. barnehageloven § 8 første ledd og § 16 første ledd. Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet, og kan i særlige tilfeller føre tilsyn med den enkelte barnehage, jf. barnehageloven § 9 første og andre ledd.

Hvis det er pedagogisk forsvarlig, foreslår departementet at barnehageeier kan ansette søkere uten norskprøve. Ved eventuelle tilsyn med barnehageeiers praktisering av denne unntaksregelen, skal det kontrolleres at unntaket fra kravet ikke har medført at det norskspråklige nivået blant de ansatte er lavere enn det som er nødvendig for å oppfylle minimumskravene til innhold og kvalitet i barnehageloven §§ 1, 2, 3 og 4 og rammeplanen. Dersom søkeren som er unntatt fra kravet, deltar på tiltak eller eier selv setter i gang tiltak som innen rimelig tid vil heve søkerens norskferdigheter, skal det legges stor vekt på dette.