3 Luftfartsformål

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innanlandske flyruter

I 2026 er det løyvd 2 498,8 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 35,5 mill. kr.

Avtalane om kjøp av regionale flyruter opnar for reforhandling ved vesentlege endringar i skattar og avgifter. Widerøe har fremja krav om reforhandling på grunn av auka offentlege avgifter i 2024 og 2025. Avgiftsendringane har ført til dokumenterte meirkostnader for selskapet som det ikkje var tatt høgd for i tilboda. Etter fråtrekk i vederlaget knytt til regularitet utgjer grunnlaget for utbetaling 56,2 mill. kr. Delar av kravet blir dekt innanfor disponibel løyving på posten.

Kap. 1315 Avinor

Post 71 Tilskot til pålagde oppgåver

I 2026 er det løyvd 2 221,5 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga med 32,5 mill. kr.

Utgiftene både til bygginga av den nye lufthamna ved Mo i Rana og i Bodø har auka. For den nye lufthamna ved Mo i Rana kjem det i hovudsak av høgare prisvekst enn tidlegare lagt til grunn, medan det oppdaterte behovet til flyttinga av Bodø lufthamn kjem av ei oppdatert avrekning og prisregulering av det statlege tilskotet til prosjektet.

Ny tilsegnsfullmakt

Den nye lufthamna ved Mo i Rana er planlagd med satellittbaserte innflygingsprosedyrar. Denne løysinga oppfyller dei gjeldande tryggleikskrava for luftfarten. Utviklinga med auka fare for forstyrringar i satellittbaserte navigasjonssystem har likevel aktualisert behovet for ei reserveløysing. Eit instrumentlandingssystem (ILS) vil gi meir robust navigasjonsinfrastruktur. Det kan òg betre den vêrmessige tilgangen til lufthamna.

Eit instrumentlandingssystem inngår ikkje i det opphavelege prosjektet, og det er derfor ikkje omfatta av styrings- og kostnadsramma for bygginga av lufthamna. Avinor anslår kostnaden for å etablere instrumentlandingssystemet til 125 mill. kr. Anslaget er øvre kostnadsramme tilsvarande P85-estimat.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen ei tilsegnsfullmakt på 125 mill. kr til å etablere instrumentlandingssystem på den nye lufthamna ved Mo i Rana, jf. forslag til romartalsvedtak. Tilsegn blir gitt med atterhald om at det er i samsvar med og innanfor rammene av reglane om offentleg støtte, inkludert vilkåra i det alminnelege gruppeunntaket (GBER).

Post 72 Tilskot til null- og lågutsleppsluftfart

I statsbudsjettet for 2026 er det løyvd 40 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 20 mill. kr.

Å legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling er hefta med betydeleg uvisse for tidsplanar og budsjettering. Det var planlagd to demonstrasjonsprogram av luftfartøy i 2026. Eit av desse blei ikkje vidareført fordi det aktuelle luftfartøyet ikkje ville vere tilgjengeleg i den planlagde testperioden. Det var då ikkje nødvendig å gjennomføre større investeringar i infrastruktur.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Post 01 Gebyrinntekter

I 2026 er det lagt til grunn inntekter på 175,3 mill. kr på posten. Samferdselsdepartementet foreslår å redusere løyvinga med 7,5 mill. kr.

Aktivitetsnivået blir i 2026 lågare enn føresett, noko som gir lågare gebyrinntekter. Dette gjeld særleg godkjenning av Part-IS-søknader og securitygodkjenningar av transportørar og tryggingspersonell. Part-IS er eit nytt regelverk som skal verne flysikkerheita i luftfarten mot digitale truslar. I tillegg har konkursar ved fleire flyskular ført til lågare inntekter. Dette påverkar igjen inntektene frå teoriprøver på sertifikatområdet.

Oppmodingsvedtak om hindringar for personar som har funksjonsnedsetting frå å reise med fly

Ved behandlinga av Dokument 8:288 S (2025–2026) og Innst. 460 S (2025–2026) gjorde Stortinget 17. juni 2026 vedtak nr. 1039:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører og organisasjoner, gjennomgå, identifisere og foreslå forbedringer knyttet til forhold som hindrer personer med funksjonsnedsettelse fra å reise med fly, og melde tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.»

I Prop. 1 S (2026–2027) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bedt Luftfartstilsynet vurdere og foreslå ev. forbetringar innan 1. november 2026 og ville komme tilbake til saken på eigna måte.

Luftfartstilsynet har i sitt arbeid involvert fleire organisasjonar som representerer personar med funksjonsnedsetting og redusert mobilitet. Vidare har flyselskap, Avinor AS, Sandefjord Lufthavn AS, og Avarn Security AS og Aviator AS (assistanse- og bakketenester) vore involvert i arbeidet.

Luftfartstilsynets svar til departementet verker å stadfeste inntrykket frå stortingsbehandlinga av Dokument 8:288 S (2025–2026) og Innst. 460 S (2025–2026) om at dei største gevinstane på kort sikt vil bli nådd gjennom tiltak som forbetrar etterleving, kompetanse, informasjonsflyt og samhandling innanfor ramma av dagens regelverk. Samtidig meiner tilsynet at enkelte identifiserte problemstillingar bør følgast opp i det vidare arbeidet med utvikling og harmonisering av regelverk, slik at personar med funksjonsnedsetting og redusert mobilitet i størst mogleg grad kan gjennomføre flyreiser på lik line med andre reisande.

Tilbakemeldinga frå Luftfartstilsynet inneheld mange opplysningar om kva syn organisasjonane, flyselskapa og lufthavnselskapa har på dei konkrete problemstillingane departementet tok opp i oppdragsbrevet. I tillegg har Luftfartstilsynet vurdert fleire andre problemstillingar. Brevet gjer at det allereie finst eit grunnlag for å konkretisere oppfølginga av tilrådingane.

Luftfartstilsynet har tilrådd desse konkrete prioriteringane

  1. utarbeide nasjonal rettleiing og tolkingsavklaringar på område der aktørane opplever uvisse

  2. styrke kompetanse og meir systematisk oppfølging av opplæringskrav

  3. betre system for registrering og utveksling av informasjon om assistansebehov gjennom heile reisekjeda

  4. tiltak som styrker samhandling og rolleforståing mellom flyselskap, lufthamner, assistanseleverandørar og andre relevante aktørar

  5. styrke kunnskapsgrunnlag gjennom betre registrering av avvik, klager og skader på mobilitetshjelpemiddel

  6. vidare dialog med nasjonale og europeiske aktørar om utfordringar som krev regelverksutvikling eller harmonisering på tvers av landegrensene

Samferdselsdepartementet vurderer forslaga til tiltak som gode og vil i dialog med Luftfartstilsynet arbeide med å konkretisere korleis dei bør følgast opp. Ansvaret for dette har enten Luftfartstilsynet sjølv, Avinor og andre flyplassar og/eller flyselskapa.

Samferdselsdepartementet reknar med dette oppmodingsvedtaket som følgt opp.